Ingvar Ambjrnsen

Dden p Oslo S Pelle og Proffen2 1829 CAPPELEN J.W.Cappelens Forlag AS, 2005 Utgitt frste gang i 1988 Omslag: Motorfinger Trykk og innbinding: ScandBook AB, Sverige 2008 4. opplag www.cappelen.no Det m ikke kopieres fra denne bok i strid med ndsverkloven eller avtaler om kopiering inngtt med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til ndaverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medfre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bter eller fengsel.

Innhold: EN GAMBLER MTER VEGGEN BLUE JEANS, BLUE FEELING FILLA I FRITT FALL ET SKIP AV STEIN P SPORET AV VIRKELIGHETEN

BLTT STL SKJULT SKRIFT EN KK FOR SEG SJL! LENA HETT SPOR I KALD SN OMRISSET AV EN TVILSOM PLAN BANGE ANELSER LEFFY BEVISET NR SISTE TOG ER GTT OPPGJR I FREDENSBORGVEIEN I ENDEN AV TUNELLEN ER DET ALLTID LYS

EN GAMBLER MTER VEGGEN Da jeg var fem r gammal, lurte fatter meg med paa et slag ludo. Han visste ikke hva han gjorde. For helt siden dengang har jeg vaert fortapt i spill av alle slag. Jeg spiller alt mulig. Monopol, Scrabble, Scotland Yard, domino og sjakk. I sjakk faa jeg forresten alltid grundig juling av kompisen min, Proffen, som bor i etasjen under meg. en som du sikkert skjoenner av klengenavnet hans, saa er jo han proff paa de fleste omraader. Racer paa skolen og sputnik i fritida. Men akkurat denne dagen var Proffen langt unna, og jeg hadde nettopp spilt bort femogsoetti spenn paa flipperspill paa en bule nede i Oslo sentrum. Jeg hadde rett og slett mista hue, som man sier. Det hoeres kanskje ikke saa jaevla farlig ut. Men de femogsoetti kronene var akkurat noeyaktig halvparten av de penga som mutter hadde sendt med meg for at jeg skulle kjoepe meg ei ny dongeribukse som akkurat da var paa salg i en butikk i Lille Grensen! Og bare for gjre en ting helt klart med det samme jeg er i farta: Familien min har ikke egen pengepresse i kjeller`n! Vi har rett og slett drlig rd. Mutter sitter i billetluka p et teater i byen, og fatter flyr rundt med hret nedp rva og trur han er kunstner. Blakk som ei kjerkerotte nesten bestandig. Derfor var dette litt krise for si det mildt. Drlig samvittighet hadde jeg selvsgt ogs. Visste fordmt godt at mutter hadde jobba og slitt (, , ) for disse stlene. Solgt billetter til gretne folk som ville ha seg en titt p Ibsen og det kjret der. Hun hadde til og med prioritert meg framfor lille My, sstra mi, denne mneden. Ment at det var viktigere med ny skolebukse til meg enn at My fikk en ny bobledress delegge i barnehagen. Jeg skal hilse og si jeg flte meg som litt av en helt der jeg sto og glodde p den forbannade stlkula der den sneik seg forbi ei mala puppedama og forsvant ned i hlet sitt.

Vret var heller ikke stort skryte () av den dagen. Det var slutten av november, og akkurat den mneden er like fl () i Oslo som alle andre steder i landet. Klokka var fem om ettermiddagen , og inn fra fjorden kom sluddet ( ) vannrett (), mens himmelen over Postgirobygget og Oslo S var full av truende (true - ) skyer, svarte som koksbinger. Det var som om det l en ond nd og lurte over byen. En ond nd som nr som helst kunne finne p slippe seg ned i gatene og rasere () alt med jvelskapen sin. Og idet jeg fikk ansiktet fullt av nypiska sn, tenkte jeg at kanskje den nden allerede hadde landa, at det var klrne dens som svei s jvlig og klorte meg helt innunder skjerfet. Neida. Jeg er ikke overtroisk. Men jeg mtte virkelig se f tenkt meg om, og det grundig. Finne p en forklaring til mutter. Og Pelle Pettersen, det er det jeg heter, tenker aller best nr han sitte p en snackbar med en cola og en hamburger foran seg. Derfor dreide jeg inn p en Burger King helt nederst p Karl Johan.

Det var en hel masse ( ; en masse [anmas:]- ) mennesker der inne. Flere enn jeg som var blitt jaga () i hus av drlig samvittighet og onde nder. Jeg bestilte akkurat det som jeg nettopp nevnte, og fant meg en plass ved et bord som ikke var helt overfylt (). To pakistanske typer p min egen alder drakk kaffe og snakka rasende fort med hverandre p urdu, og ei jente som hadde enda flere kviser i trynet enn det jeg har, drakk cola og glodde rett ut i lufta. Det var et selskap som passa meg bra. Men situasjonen var selvsagt ikke hakket bedre fordi om folka ved bordet ikke var av det masete slaget. Hva i granskauen (-, , , , !..) skulle jeg si til mutter? At jeg var blitt rana? Den var liksom litt syltynn. Jeg mener, femtenringer er ikke s ettertrakta vilt for folk som driver med denslags. Sjelden vi flyr rundt med lommene fulle av gryn. Det beste ville vel kanskje vre si det akkurat som det var, og s legge til at det var fatter og det fordmte ludobrettet hans som hadde skylda. Men jeg likte ikke den lsninga noe srlig ( ) heller. Jeg er vel ikke noe bedre enn de fleste, kan jeg tenke meg ( ), men det vrengte seg liksom i meg nr jeg tenkte p hvordan Den Grusomme Sannheten ville sre henne. Dessuten ville det jo tross alt ( , -, , ) vre litt for kjipt () dra fatter med seg i dragsuget (). Etter at han fikk sparken fra en lagerjobb ( ) noen ukker tidligere fordi han ikke kom seg opp om morran, hadde nakken hans vrt litt byd. Jeg var inne p tanken om ringe Proffen for hre om han kunne lne meg noen grunker, men det var en hpls tanke som jeg bare kunne sl frameg med det samme. Han hadde forskt bomme meg for en tier ( ) da vi gikk hjem fra skolen samme dag. Situasjonen var med andre ord svart som pipa! Midtveis i colaen fikk jeg ye p Lena for frste gang. Akkurat da hadde jeg ikke peiling p atden langbeina jenta som kom inn av dra het Lena, men det spilte jo heller ingen rolle. Hovedsaken var at hjertet mit satte opp farta ( ) et par hakk, for si det snn. Flott var hun! Dritflott! Allerede p lang avstand kunne jeg se at hun hadde bl yne av det skr slaget som liksom virker litt kinesiske, og det blanke mrke hret hennes rant over kragen () p dynejakka. Jeg tenkte meg at hun kunne vre like gammal som jeg, kanskje litt eldre, og begynte selvsagt fable om (, ) henne allerede fr hun hadde ndd fram til disken. Tanta til Proffen er kristen. Hun tror p undre og denslags. Merkelige greier som bare skjer, liksom (, -). Veit ikke helt hva jeg skal tru om snt. Men det er ihverfall sikkert at jeg personlig ikke har vrt nrmere et under noen gang enn akkurat p Burger King den dagen. For som i en nskedrm reiste jenta med alle kvisene seg og skygga banen (, ). Og ikke fr var han borte, s sklei alts denne flotte dama ned p plassen hennes uten sprre verken de pakistanske gutta eller meg. Jeg prvde si til meg sjl at det ikke var noen grunn til bli innbilsk (), for denne plassen var faktisk den eneste ledige i hele snack'en for yeblikket, men det er kanskje snn undre gr for seg (). Og apropos kviser: Jeg hadde ftt en solid en i lpet av natta. En av det slaget som liksom aldri kommer seg helt opp og ut, men som isteden ligger og presser og truer ()

under nesehuden, rd og jvlig. Men, men. Det var vel for mye vente at dette underet skulle fjerne (, , , ) kvisa mi i samme slengen (, , ). Jeg er s teit (, ) overfor damer. Har lest i et ukeblad at det der har noe med alderen gjre, men jeg veit ikke helt hva jeg skal tru om det. Helt sikkert er det ihverfall at den ukebladartikkelen ikke kunne hjelpe meg noe srlig akkurat da. Hadde det vrt noe tak i meg, hadde jeg selvsagt noe smart n. Et eller annet som bde var morsomt og litt dypt samtidig. Men hjernen min var like tomt som lommeboka til fetter. Kunne jo ikke bare buse ut med hva jeg syntes om'a heller - det ville liksom vre hakket for dryt ( ). Ei jent med det utseendet hadde dessuten helt sikkert hrt den leksa der s ofte at hun var blitt mkk lei () den. Hun langa i seg chips og drakk cola, og virka absolutt ikke interessert i smiger () verken fra meg eller noen andre. Men da hun var ferdig, fant hun fram en sigarett og s p meg de kinesiske fiolene sine p en mte som gjorde meg helt svimmel. - Har du fyr? For en idiot jeg er, tenkte jeg. For en idiot jeg er som ikke gr rundt med en lighter i lomma selv om jeg ikke ryker! Mye en kan bruke en lighter til, ikke sant? Tenne opp bl () i skauen, selv om veden () er litt fuktig. Sette fyr p noe papirdritt som ligger og flyter i bakgrden. Eller rett og slett gi flotte jenter fyr p ryken! - Sorry, sa jeg. - Ryker ikke. Det derre ( ; ) "sorry" fikk jeg litt klem p, det flte jeg. "Sorry" er liksom et snd ord som sklir dovent ut () av venstre munnvik ( ). Men akkurat da angra () jeg flt p at jeg ikke hadde begynt ryke snn som enkelte av de andre gutta i klassen. Det fikk vre s usunt ( ) det bare ville. Jeg hadde en ekkel (, , ) flelse av at hun s p meg som den barnerompa. En av pakistanerne ga henne fyr med en rd Bic. Gliste til henne med noen ufordragelig hvite tenner. Ikke antydning () til ei jvla kvise i det trynet! Jeg syntes disse karene fikk se komme seg ut snart, helst med en gang. Det var evigheter siden de hadde tmt kaffekoppene sine. - Fy faen for et drittvr! glapp det ut av meg. Hadde vel et slags underbevissst () nske om forhindre at det kom til kontakt i den retningen. Joda. Hun var enig i det der med vret. - Var p Mallorca i fjor p denne tida. Det var andre greier, sa hun henslengt (). Jss, tenkte jeg. Det er i gang, Pelle! Men som den ikke-rykende tullingen jeg er, hadde jeg selvsagt ikke vrt p Mallorca heller. En kjapp tur med ferga () til

Danmark - der har du Pelle Pettersens utenlandserfaring i et ntteskall ( ). - Hrt det skal vre fint der nede, sa jeg. - Sjl var jeg p Beri rett oppunder jul. - P Beri? Det var kommet et snev (, , ) av nysgjerrighet i stemmen hennes n. Jeg nikka. - Beri ja. - Har jeg aldri hrt om. Hvor er det'a? Ja hvor pokker kunne vel Beri vre? Inntil for et par sekunder siden hadde jeg aldri hrt om Beri jeg heller. - Indiske hav, fikk jeg pressa fram, mens jeg kryssa fingrene for at hun ikke mtte vre klassens ener i geografi. - Flott lita y. Kilometervis med strender. Det kjempediskoteket! - Jss, sa hun. - P den andre sida av jorda jo! - Jepp, sa jeg. Skulle jeg ljuge videre? Fortelle henne om de ville stammene som skjulte seg i regnskogen p den innerste av ya, og om haien () som t opp () fire smrollinger () som hadde forvilla seg ut p dypt vann? Om havskilpaddene som akkurat p Beri kan bli tusen r gamle og store som folkevogner, og om Pelle Pettersen som egenhendig fiska en CORRAS (!?) p nesten femten kilo opp av den blgrnne laguna? Nei. Noe sa meg at det var om gjre ( ) ta det pent n. Jeg kom til tenke p dagboka til Trine i klassen. Den dagboka som yvind hadde rappa i et frikvarter, og som han var s jvlig lese hyt fra ute i skolegrden. Det er vel ikke tvil om at denslags er bnnkjipt gjort, men jeg kunne alts ikke unng hre en del av det. Og etterp mente jeg at jeg hadde lrt iallfall noe om jenter. - "Jeg elsker Frank," hadde yvind lest fra boka til Trine. "Fordi han er s annerledes. S rlig. Frank sier ting akkurat som det er, liksom." Trine grein og Frank banna (). Jeg hadde aldri trudd at jeg skulle komme til f bruk for akkurat de orda der p snackbar i Oslo sentrum noen gang. Jeg stupte uti det ( ). Det kunne jo ikke g verre enn at hun lo av meg. Da var det jo bare pigge av (, ). - Fy faen, sa jeg. - Jeg har vissst driti meg skikkelig ut i dag. - Driti deg ut? ssen da?

- Fikk spenn av mora mi til ny bukse. Ogs spella jeg bort hele dritten p flipper'n borti gata her. Hun begynte le. Jss som den jenta kunne le! Men jeg stakk () ikke likevel. - Alt sammen? - Nei, ikke alt. har vel seksti spenn igjen, tenker jeg. Noe snt. Problemet er bare at vi har s forbanna drlig rd. Mutter kommer til klappe dnn sammen ( ) er jeg redd. Hun var ferdig med det verste latteranfallet ( ). - Mente ikke le av det, alts. Hvis hun er lreit, mener jeg. - Spr (), men lreit. Jeg fortalte henne at mutter hadde det med ( ) dynke seg med indisk parfyme og fly rundt i crazy kjoler fulle av drager og pfugler i a lle slags farger. Hippigreier, avslutta jeg. Hun beit seg i leppa ( ) og s tankefullt p meg. - Veit du hva, det kan hende jeg kan hjelpe deg! - ssen da? Sy ei dongeribukse p en halvtime for seksti spenn? Hun rista p hue. - Gi meg spenna og vent her. Skal preike med en type jeg kjenner. Hun s p klokka. - Halvtime eller s. Allerede mens jeg krafsa rundt i lomma etter grunkene, tenkte jeg at Pelle Pettersen sannsynligvis mtte vre en av verdens strste idioter. Jeg mener, jeg er jo ikke oppvokst p Beri eller deromkring (- ). I Oslo er jeg vokst opp. P Torshov til og med. Og her i by'n er det bare premieidioter som driver og sender seksti spenn med et menneske du aldri har sett trynet p fr - selv om det trynet er aldri s pent. Men jeg gjorde det likevel. Ga henne alt jeg eide og hadde. - Fint! sa hun og stakk penga til mutter i lomma uten telle dem. - ssen ml har du, da? Hva heter du forresten? - Pelle. Det der med ml har jeg ikke peiling p. M alltid prve. - S reis deg opp, da! F se p deg! Jeg reiste meg og heiste p dynejakka. Hun nikka. - Samma som meg, tenker jeg. - Litt here kanskje? prvde jeg meg.

- Ikke lenger i beina ihvertfall, sa hun kontant (, ), og det hadde hun faenmeg rett i. Da hun var gtt, ble jeg sittende og gruble (, ). Var jo ikke helt grnn (, ) heller. Skjnte opplegget (, , ). Enten s jeg ikke en dritt mer til verken jenta eller gtunkene, eller s ville jeg kunne dra p meg ei handstjlen bukse om en halvtime. M se f kontroll over den spillegalskapen fr jeg havner (, ) helt utp skrplanet ( ), tenkte jeg.

BLUE JEANS, BLUE FEELING Halv time hadde jenta sagt. Det gikk en time. Jeg ga meg sjl ei solid kule kjeft ( ) og reiste meg for g. Jeg hadde spilt to forskjellige spill denne ettermiddagen, og jeg hadde tapt begge. N mtte jeg snike p trikken ( ) hjem, og komme hjem til kald middag og mutters gloheite (, ) fortvilelse (). Det var som faen. S sto hun der. Ja, det virka p meg som om hun rett og slett hadde skutt opp (skyte opp - , , )av golvet. Tenna hennes var kritthvite () der hun sto og smilte til meg. - Beklager! Hun pusta tungt. - Tok litt lenger tid enn beregna. Fant ikke han typen med det samme. Jeg sa at det ikke gjorde noe. Skulle bare mangle (, ). Jeg kunne ha venta i ti timer p et snt smil hvis det var det om gjre. Men noen bukse hadde hun ikke med seg. Bare den lille skulderveska som antakelig ikke kunne romme mer enn litt sminkegreier ( ) og en kam (). Ogs sigarettene hennes da. Prinse mild. Men der bomma (, )jeg totalt igjen, skulle det vise seg ( ). Hun trkte meg ned i stolen og stakk handa inn under dynejakka. - Stikk ut p dass ( , ) og prv denne! Dongeribukse. Jeg mener skikkelig dongeribukse, ikke en av de etterlikningene () som mutter hadde sett p salg. - Herregud, sa jeg. - Har du rappa den sjl , eller? - Drit n i det da, hva? Stikk ut og prv den, ikke sant? Jeg gjorde det. Lste bsen () ettertrykkelig () etter meg, og dro av meg den slitte cordflyelsbuksa (; ). Den nye satt som et skudd ( ). Som et skudd! Ikke for trang og ikke for vid. Litt lang p beina, men det fiksa jeg med en oppbrett (). Jeg fikk meg ikke til ta den av meg igjen. Rulla sammen cordflyelen og tok den under armen. Hun venta p meg, og hadde kjpt to nye cola. Nesten for mye av det gode - det burde ha vrt meg som reiv i p henne n. - Nmmen se! Hun lo. - Helt ny type jo! Der traff hun spiker'n p hue ( )! Jeg flte meg som en helt ny type. - Takk! sa jeg. - Hvis jeg skal vre helt rlig, s trudde jeg du satt p flyet til Beri ista! - Fr ikke noen flybillett til Beri for seksti spenn da veit du, teiten (, ..)!

Vi begynte le samtidig. Jeg var s letta at jeg kunne ha hoppa opp p bordet og sunget julesanger for alle som gadd hre p ( ). Vi ble sittende og preike. Jeg ga jamt blaffen ( , ) i de kalde kjttkakene, eller hva det n var som sto p kjkkenbordet og venta p meg. Hun het Lena. Hun kom fra Grorud. Faren henne var dd, og mora hennes jobba p et supermarked p Bler. Kjipt med faren, naturligvis, men hun sa at det ikke gjorde noe. Hadde ikke sett stort ham mens han levde. Han hadde vrt sjmann, og da han falt overbord, var hun tre r gammal. Kjente bare trynet hans fra noen slitte fotos. Jeg forskte forestille meg at jeg sjl bare kjente fatter fra noen skrukkete bilder, men fikk det ikke til. Vi satt og sludra ( ) litt videre om noen filmer vi hadde sett. S s hun p klokka, og drakk (=drikke) ut av pappbegeret ( ). - Nei, jeg m stikke n, jeg! - Jeg ogs, sa jeg. Det var jo ikke helt sant det da. Jeg burde ha vrt hjemme for flere timer siden, men jeg ville ha sittet her sammen med henne til jorda gikk under (). S var det bare vanskeligste igjen. Si hadet p noenlunde (- , -) streit (=straight; , ) mte. Problemet var bare at jeg s veldig gjerne ville se Lena igjen! Det mtte da vre muli? Hun hadde vel likt meg litt ihverfall, siden hun allerede hadde kasta bort flere timer p meg? Frank og rligheten hans tok overhand igjen. - Kan vi ikke... Jeg mener, du har vel ei adresse... Telefonnummer kanskje? Hun ble plutselig s stille og rar. - Veit ikke helt, Pelle... Mora mi... Hun er liksom s jvla nervs. Det er ikke s lreit at du ringer meg. Hun smilte. - Men jeg gr ofte hit! - lreit, sa jeg. - Men se her. Jeg fant fram en kulepenn og skreiv opp adressa mi p Prince-pakka hennes. Og telefonnummeret. - Ring meg, eller stikk oppom (=stikk innom; ) hvis du gidder ( , ). Folka mine er lreite. Spr, men lreite. - Ok, Pelle! Hun reiste seg, og jeg reiste meg visst jeg ogs. Fikk det blte kysset p kinnet - og s var hun borte. Kan ikke huske ssen jeg kom meg hjem.

Jeg hadde p flelsen at mutter skjnte at ey eller annet var p gang. Mdre er skjerpa (, ) snn. Hele tida mens jeg heiv (hive - , ) i meg de halvlunkne () kjttkakene (), (det var virkelig kjttkaker) syntes jeg liksom at hun vurderte (, ) meg fra yekroken mens hun sto og vaska opp.

Da jeg var ferdig og rakte henne den tomme tallerkenen, sa hun: - Ja, det var litt av ei bukse til den prisen! - Det gjelder ha flaks, sa jeg. Jeg tenkte p spill igjen. Levet, hele greia, er jo i grunnen et spill det ogs. - Du har leppestift p kinnet, sa hun og snudde seg mot oppvaskkummen igjen. - Og du har spist hele middagen med kniv og skje! Hun lo hjertelig . - Ja, Pelle Pettersen har visst hatt skikkelig flaks i dag, hva? - Ikke drit deg ut da! sa jeg. - Det var bare sstra ril en kompis jeg traff som ville kdde ( ) litt. Jeg kom meg inn i stua, vekk fra den teite knisinga () til mutter. Fatter og lille My l p divanen og sov middag. Det vil si, lille My l opp magen til fatter, og holdt seg godt fast med begge de sm henda sine i det lange ragget hans. Jeg ble stende og se p dem, mens jeg gnei (, ) kinnet mitt febrilsk () med spytt. Det ene yelokket til fatter pna seg dovent. Et bltt () ye stirra rett p meg. - Venstre, sa han. - Det venstre kinnet. Andre sida. Jeg snudde p hla og lp inn p rommet mitt. Smelte dra i etter meg med et brak, mens jeg brlte s hyt jeg kunne: - Jeg blir gern av dere, skjnner dere det? JEG BLIR GERN AV DERE ( )! Lille My smklynka i sovne.

Jeg slengte meg p senga og prvde f med meg handlinga i et Fantomer, men det ble bare surre av alt sammen. S ikke forkjell p nden som gr og Guran engang. Jas, tenkte jeg. S det er snn det er vre skikkelig forelska! Jeg slengte bladet i veggen, og lukka ynene. Kunne ikke skjnne hvorfor det hadde blit sagt og skrevet s mye kult om den feelinga der opp gjennom ra. Trblete var det! Ved sjutida banka det p dra. Jeg rikka meg ikke. Ga ikke fra meg et ord. Dra ble pna p gltt, og det runde hue til Proffen stakk inn. - Hei! Har du hrt det, eller? - Hrt? Jeg har vel ikke hrt ikke noe. - Jas. Dritthumr? - Kom inn. Og lukk dra etter deg.

- Str i bladet, sa han. Dagbladet kom flaksende gjennom rommet og traff mef i panna. - Side seksten. Jeg bladde meg fram til side seksten. Gikk ut fra at Proffen ville ha min mening om en eller annen artikkel som broren hans hadde skrevet. Eldste broren til Proffen hetter Gran og jobber den blekka der. lreit fyr, selv om jeg ikke akkurat kan si at jeg interesserer meg s mye for snne fagforeningsgreier som han hadde ftt som spesialomrde i det siste. Men jeg tok dnn feil. Dette hadde ikke noe gjore med broren til Proffen og fagforeningsgreier hans. For p side seksten var det et digert bilde av et kjkken, ellet noen som engang hadde vrt et kjkken. N var det et rom fullt av splintra bord og stoler, knuste glass og tallerkener, en velta komfyr, og et kjleskap som det s ur som om noen hadde prvd seg p med slegge. Overskriften ld: GUTTEHJEM RASERT! VANDALENE SPORLST FORSVNNET! Jeg fikk en vond klump i magen. Fossa gjennom artikkelen. Guttehjemmet "Hpet" borte i Ekebergsen hadde ftt seg en trkk i trynet. Og to av beboerne hadde stikki av uten legge igjen annen beskjed enn det bilde viste. - Jeg gr ut fra at jeg ikke behver gortelle deg hvem den ene av de to er, sa Proffen og fant fram en saltpastill. - Gode gamle Filla, sa jeg. - Denne gangen sitter han virkelig i klisteret!

FILLA I FRITT FALL Historia om Filla var vond. Fillas historie hadde alltid vrt ille (ta det ikke ille opp! - !). Men i de siste par mnedene hadde den rett og slett blitt helt forjvlig. Og med den nyheten som Proffen kom med n, var det helt klart at bnn i btta var ndd. Tidligere hadde Fila, som egentlig het Gunnar, vrt en slags fiende () av Proffen og meg. Ikke bare av oss forresten. Filla hadde vrt en fiende av de aller fleste. Han hadde gtt et trinn (, , , ) over oss p skolen, og han hadde det med plage ( ) dem han kunne klare () plage. Far hans hadde flippa ut ( ) p sprit allerede fr Filla ble stuerein, og Filla hadde vokst opp aleine sammen med mora si. Han var blitt en bitter sring () som sparka (, ) folk i rva for moro skyld. Og s hadde det plutselig skjedd helt spr () ting i hue hans! Han hadde rota seg inn i (, )en gjeng (, , , ) med nynazister uten helt skjnne hva han dreiv med; en gjeng Proffen og jeg kom p sporet av ved en tilfeldighet, og som vi faktisk klarte avslre (, ) og delegge. Og sannheten er at vi faktisk ikke ville ha klart det hvis ikke Filla hadde skifta side ( , ) i siste yeblikk og redda oss ut av ( ) ei heller svart knipe ( ). Ja, for si det rett ut: Filla redda live vre den gangen. Og ettersom vi alts ble utropt til () helter () alle tre, begynte vi henge sammen. Filla fikk det med ringe p hos meg, akkurat som Proffen bestandig hadde gjort, og jeg fant ut at fyren hadde en hel masse bra i seg. Men det var sejvsagt ikke s helt enkelt likevel. For jeg fant fort ut at... Ja, hva var det egentlig jeg fant ut? Det var som om livet til Filla, historia hans, hadde en hel masse hl. Digre svarte hl, som han liksom ikke klarte fylle opp med noe som helst.Faren hans var et snn hl. Skolen var et snn hl. Noen ganger kunne han sitte p rommet mitt og bare glo ut i lufta, og selv om Proffen eller jeg dro ei god historie, var det umulig n fram til han. Og s skjedde katastrofen: Mora hans hadde vrt p Hot-House nede i byen for hre p ei jazzgruppe som var p besk i Oslo, og p hjemveien fikk hun Sinsen-trikken i hue. Ja, hun daua () ikke, men det var visst ikke s mange hele bein jgjen i henne etterp. Det bar (bre) rett p en eller annen spesialklinikk hvor de visstnok (riktignok - ) dreiv p og lrte hene alle mulige ting om igjen. Trbbelt med hue hadde hun ogs, selv om hun ikke var blitt helt grnnsak. Filla klappa dnn (, ) sammen (, ). De frste dagene etter ulykka bodde han p sofaen hos oss, men det gikk ikke lang tid fr det dukka opp alvorlige folk fra barnevernet med skjemaer og papirer og dritt og mkk. Og selv om faren min drakk mot til seg og skjelte dem huden full, og lille My beit et av kvinnefolka i finger`n, var det ikke bnn ( ): Neste stopp for Filla ble guttehjemmet "Hpet". Og n var alts () dette hpet gtt ettertrykkelig (, ) i knas (, , ).

Vi ble sittende lenge uten si noe. Alt vi hrte var surret fra fjernsynet ute i stua, den glade latteren til lille My som enn ikke hadde skjnt stort av verdens elendighet, og bilene som kjrte forbi nede i gata. Proffen grov seg i nesa, og studerte resultater. - Vi blir ndt til stille opp (, , - ) p en eller annen mte. - Ja, sa jeg. - Men hvordan? Vi veit jo ikke engang hvor han er! - Stemmer. Men vi har jo lekt detektiver fr. - ssen (, ) fikk du greie p det var han? - Brutter`n selvflgelig. De trykker ikke alt de veit. Den andre kisen heter forresten Stein Hansen. - Kjenner jeg ikke. - Ikke jeg heller. Ny pause. Det var Proffen som begynte spreike igjen. - Vi m prve finne ut hvorfor de knuste det jvla kjkennet! Jeg mener, man gjr ikke snt bare fordi biffen er for lite stekt. - Sansynligvis ikke, sa jeg. - Det er viktig at vi finner ut hvorfor, fortsatte Proffen. - For denne greia her kommer til ende i en rettssal. Og for purken er saken lst s fort de fr sltt kloa i Filla og denne kompisen hans. Og Filla er jo i grunnen ikke verdensmester nr det gjelder forklare noe som helst. - Jeg har vond i hue, sa jeg. - Trur jeg gr og legger meg. - lreit, vi ses i morra! Han reiste seg og bretta sammen avisa. - Vi fr prve pnske ut et eller annet hver for oss s lenge. - Natting! sa jeg. - Har du informert de gamle, forresten? - Nei. Ikke gjr det du heller. - Enig. Vi venter litt med det.

Det var ikke godt f sove den natta. Tankene kom som tornadoer i tohundreogtjue km i timen. Det er jo merkelig ssen det er: En dag opplever man liksom ingeting, bortsett fra g p skolenog ete middag nr man kom hjem. Og s dukker det plutselig opp dager da alt skjer p en gang. Flipperspil og tap. Lena. LENA! Og s n til slutt, denne dritten med Filla og det knuste kjkkenet. Denne novemberdagen hadde vrt som

kjre berg og dalbane ( ). Hy fart, og langt mellom toppen og bnn. Til slutt sklei jeg inn i en helt spr drm der Filla spankulerte rundt i ei splitter ( - ) ny dongeribukse mens han banna og steika over () at kjttkakene til mor mi smakte verre enn dritt. Og Lena og jeg sto og s p, mens vi heiv pengesendler opp i lufta. Verken Lena eller jeg hadde p oss noen ny dongeribukse. Vi hadde ikke p oss noe som helst.

ET SKIP AV STEIN Vret dagen etter passa fullstendig til humret mitt. Storm fra nord, sludd og regn. Vinden slo mot rutene s jeg trudde de ville gi etter, at glasset nr som helst kunne sprute innover frokostbordet. - Det var ikke riktig av meg le av deg i gr, sa mutter, der hun tusla rundt i morrakpe med kaffekjelen i handa. - Hvis du har ftt deg ei venninne, s er ikke det min sak. Jeg skar hardt av osten. Lille My nistirra (, ) p meg fra den andre sida av bordet. Anstrenge seg tydeligvis bienhardt for skjnne noe av det som foregikk p denne planeten. - Litt av et drittvr, sa jeg. - Hvor er fatter forresten? Mutter satte seg og begynte skjre opp mer brd. - Hvor han er? I senga selvflgelig! - Trudde han skulle prve p en jobb i dag. Hun dro handa gjennom hret. Det gnistra (, ) i rdt. - Jobb! Han skal hjelpe Leffy med kjre et flyttelass (, ) til Gjvik. De drar ikke fr i tolvtida. - Hper de har kjettingene ( ) i orden, sa jeg. - Speilglatt ute i dag, hvis jeg tar ikke mye feil. - Hvis ikke han snart fr seg noe fast, blir vi ndt til ete speilegg () i tida framover! sa mutter.- Til middag, alts! Jeg holdt kjeft n. Aldri lurt mikse seg opp i gamle folks konomiske kriger, det er n min erfarihg. Lille My s fremdeles ( , -) p meg med konsetrert blikk. Venninne, sa hun plutselig anklagende (). - Du er en diger dritt! Mutter satte gjeitostskiva i halsen, og jeg mtte banke henne i riggen av alt kraft for f maten i revers.

Det bli tidlig mrkt den dagen. Det vil si, det ble ikke skikkelig lyst i det hele tatt. Det var mrkt da vi gikk p skolen, og det var mrkt da vi gikk hjem. Et glimt av grtt ( ) i storefri, det var alt som kunne minne om dag. Etter middag pakka Proffen og jeg oss inn i grensere og dynejakker, og begynte g stover. Det tok oss nrmere tre kvartaler n mlet vrt, og da vi omsider kom fram, var vi gjennomkalde, s bnnfrosne at jeg for min del begynte hpe p en ordentlig forkjlelse med hoste og snrr og alt som hrer med - en snn forkjlelse som gjr at du bare m holde deg borte fra skolen i minst ei uke, helst litt lenge ( ).

- Der! sa Proffen og pekte . - Herregud! - Er du sikker? - Selvsagt er jeg sikker! Ja, selvsagt var Proffen sikker. Proffen er nesten bestandig sikker. Vi sto midt oppi den uendelige bakken som slynga seg videre opp mot Ekebergsletta, og et stykke ( ) under oss l et monstrum av et hus inne mellom sntynga trr og busker. Det mtte vre bygget for evigheter siden, for jeg tror ikke folk bygger p den mten lenger. Digre gr steinblokker var stabla p hverandre, og vinduene l dypt innfelt i veggene. Taket var belagt med svart skifer, som uvret hadde gjort hvitflekka av klissvt sn. Men det pussige (, ) med huset var formen. Fra der vi sto,virka det som om den sydvende veggen var skeiv (skjev , ). Den likna p baugen ( ) av et skip, ja hele huset virka som et skip som sleit seg gjennom dnninger (, ) av sn og is og pretrr og ripsbusker (), eller hva pokker som skjulte seg under det hvite dekket der nede. Jeg sa det. - Et skip. Det ser faenmeg ut som et skip. - Ja, sa Proffen. - Et skip av grstein. Vrient () manvrere denslags, hvis jeg ikke tar mye feil. Vi ble stende og se p dette merkelige huset i noen sekunder. Guttehjemmet "Hpet". Skipet som var laga av stein. Langt der nede under sen ( ) glitra lysa fra Oslo, med veier ()som sankthansormer () p bnn av havet. Skipet av stein seilte over alt dette, over alle lysa, over alle menneskene som vrimla (, , ) rundt der nede og handla () julepresanger og hamburgere og nye dongeribukser. Og jeg tenkte p Lena. Satt hun p snackbaren akkurat n? Kanskje. Jeg rista bildet av henne vekk. Tvang meg til det (; ). Det var Filla som sto p programmet n. Og skipet av stein var ikke noe skip i det hele tatt, det var bare et gammalt hus, og det sto stille, dnn stille. Fra vinduene strmma hvit lys ut i kvelden, et kaldt lys som en eller annen grunn fikk meg til tenke p det lyset som trengte seg ut gjennom vinduene p skolen vr. En ting var ihvertfall sikker: Dette var ikke lyset fra et hjem! Og likevel hadde dette huset vrt hjemmet til Filla i det siste ukene. - Det ser jo helt forjvlig ut, sa jeg. Proffen tok av seg topplua og rista den fri for sn, mens han nikka p hue. - Pussig at de ikke knuste mer enn kjkkenet. Men for f til det, mtte de vel ha hatt noen kilo dynamitt! Veien ned mot huset snodde seg gjennom en heller pjuskete (, ) alle'. Svarte greier klotre mot himmelen, her og der mangla ( ) det et tre i rekka, og de som var p plass virka sjuke (), kanskje dde. Og etterhvert som vi kom

nrmere, var det som om huset este ut, som om det vokste foran ynene vre. Det var skremmende. Jeg likte meg ike i det hele tatt. Trappa var sopa rein for sn, og gjennom ei glassrute i dra kunne vi se inn i en blmalt korridor. Til hyre for trappa var en nyrydda parkeringsplass, der fire biler sto som utstoppa kjempeskilpadder fra Beri. En grnn rover. Ei svart merce. Ei lysebl folkevogn og en rd mini. Tre av bilene hadde stt der lenge, dey kunne jeg se p snlaget p vinduer og tak, men den grnne roveren mtte ha kommet nylig. Bare noen f snfjon hadde lagt seg p den blanke lakken. Hyre bakskjermen mtte ha vrt bulka nylig, for eieren hadde grunna den med hvitt, den var klar for nylakkering. - Hva n? sa jeg. - Vi fr se, sa Proffen. - Ikke noe spionering ihvertfall. La meg ta meg av pninga. Han gikk resolutt fram til ringeklokka og pressa inn knappen. Vi kunne hre en skarp ringetone innefra huset, men det var ikke en kjeft se. Vi venta. Ringte igjen, og venta. S kom plytselig en skikkelse smlpende nedover korridoren. Han kunne vre midt i tjuera, og var kledd i dongeribukse og strikkejakke. Langt hr, som ikke var p langt nr s langt som fatterns, og et skjegg som var noks glissent. Han reiv opp dra. - Ja? - Hei! sa Proffen. - Vi kommer for beske Filla. Gunnar alts. Geniale Proffen. Det var selvsagt en super lgn late som at vi ikke hadde peiling p hva som hadde foregtt. P den mten kunne vi kanskje f en ny versjon av det hele, finne nye innfallsvinkler. Den langhra kisen, jeg gjetta p at han var sivilarbeider, granska oss i flere sekunder. S trakk han litt oppgitt p skuldrene og sukka. - Kom inn! Kompiser av Filla, hva? - Stemmer, sa jeg. Vi gikk inn. - Og dere har ikke hrt om hva har foregtt her? - Har det skjedd noe? sa Proffen, med et uskyldig blikk. - Med Filla? - Det kommer til skje noe med Filla nr purken fr tak i ham, sa typen. Og s kom hele regla om det delagte kjkkenet, akkurat som vi hadde lest i avisa. Vi lot som om vi var helt lamsltte. Sivilarbeideren kldde seg i hue samtidig som han rista ktaftig p det. - Jvlige greier! Skjnner ikke hvorfor det sprakk for dem ( ). Faen ogs, jeg likte bde Stein og Filla godt, men etter dette her m det jo bli oppvask ( ), ikke sant. Gr jo ikke an ( ) oppfre seg som bulldosere heller!

- Nei, ikke p kjkkenet iallfall, sa Proffen og gliste. - Jeg tror kanskje bestyreren vil ha en prat med dere, fortsatte typen. - Jeg mener, vi vet liksom s lite om Filla. Bortsett fra den jvlige histirien om mora da, selvflgelig. Jeg heter forresten Petter. Gidder (, ; , ?) dere? - Klart det, sa jeg. Jeg hadde bestemt mef for like Petter. Og forresten var jeg innstilt p () g med p det aller meste bare jeg kunne f en titt (, ) p dette huset fra innsida. Korridoren endte i ei dobbelt klappdr, og bak den l et sirkelrundt rom med noen stoler og to sm bord. P borda l etpar aviser og noen tegneseriehefter. Dette rommet var ogs malt i den samme blfargen som ute i korridoren, og fire grnne drer frte inn mot tilsttende (, ) rom. P ei av de drene var det skrudd fast et emalert skilt. BESTYRER (, ) sto det p det skiltet. - Sett dere s lenge, s skal jeg se om han er ledig! Petter banka kort p dra, og forsvant inn p kontoret uten vente p svar. Proffen og jeg satte oss. Etter noen minutter gikk dra opp, og Petter kom ut. Etter ham fulgte en type som rygga mot oss, han snakka med en eller annen som tydeligvis befant seg der inne. - Ja, men da fr du det s bra s lenge, Terje, og s sees vi til uka, ikke sant? Han snudde seg mot oss, og vinka lystig () bak seg med handa da han gikk. Oss ga han et nikk og et smil, og vi nikka tilbake. Han virka ok. Slutten av frtira, tenker jeg. Mrk bl frakk, strkent ( ) utseende ( , ). Svakt grnrnde hr som var gredd bakover, og to gr yne som var ramma inn av et par moderne briller. Petter fikk et kameratslig klapp p skuldra, og s slo dra bak den fremmede. Lyden av spenstige (, , ) skritt fra korridoren. Kontoret til bestyreren s omtrenet ut som jeg hadde venta meg. Mapper og permer ( , ) pent ordna i hyllene. Et ryddig skrivebord med et stort krystallaskebeger som s ut som om det aldri hadde tatt imot en sneip. Bak skrivebordet satt en diger mann og smilte til oss. Han virka hyggelig, for si det kort. Som en diger teddybjrn. Grtt hr og buskete () bakkenbarter. Han hadde p seg en dress som ihvertfall po ermene var altfor kort. - Hei, kom inn gutter! Han reiste seg, og ble med ett veldig diger! Proffen og jeg tok imot handa hans etter tur, den var svr som en spade, og trykket kunne tyde p at han hadde jobba en god del med andre ting enn permer og papir i sitt liv. - Terje Sknseth, buldra han. Sett dere. Vi sa hva vi het, og satte oss. - Petter har fortalt at dere er venner av Filla? - Det stemmer, sa Proffen. - Vi viste ikke noe om dette her. - Nei, det er en srgelig sak. Men som dere sikkert skjnner, s er det ikke mulig for oss

bare dysse ned dette. Nr skadene (, ) kommer opp i hundre tusen og mer, og budsjettet er stramt () nok fra fr (, , , ), da... - Klart vi skjnner det, sa jeg. - Men hvorfor i allverden har Filla og denne kompisen hans finni p noe s sprtt? Sknseth kldde seg p det ene kinnet, og jeg ble oppmerksom p et stort plaster som var klistra rett under ret. - Hvis jeg bare visste det! Hvis jeg bare kunne forst det! Sannsynligvis kunne vi ha prata om problemet. Men nr det bare smeller... - Nr skjedde det egentlig? ville Proffen vite. - For tre dager siden. P ettermiddagen. Jeg var alene her, for Petter og den andre sivilarbeideren som hadde vakt ( vekke - , ) var i byen med tre av gutta for kjpe klr. Jeg hrte et forferdelig brak fra kjkkenet i annen etasje, og lp opp. Men dra var lst fra innsida (), og spetakkelet bare fortsatte, Ikke stort jeg kunne gjre med det. Jeg er en sterk mann, det ser dere nok, men selv ikke jeg kan sprenge (, , ) de gamle eikedrene ( ) i dette huset. - Men jss! sa jeg. - ssen kom de seg unna? - Gjennom vinduet. Fra kjkkenvinduet er det ikke mer enn en meter ned til taket p garasjen, og derfra er det en smal sak ta seg videre. Jeg tenkte ikke p det da. Ble isteden stende og forske godsnakke med dem, men de var selvsagt over alle hauger ( ) fr jeg skjnte hvordan det l an (, , ). Da jeg omsider fikk brutt opp dra... Ja, jeg kan love dere at det var litt av et syn ( ) som mtte meg. - Men da veit man jo ikke om det var Filla og han derre Stein som gjorde det! sa Proffen ivrig. - Nr ingen s dem, mener jeg? Sknseth smilte. - Neida, du har rett i det. Og ingen skal dmmes for noe ( ) fr tilstelsen () ligger p bordet. Men det bor tjue gutter her p huset, og alle de andre var p plass klokka elleve da utgangsdra ble lst. Han snudde ansiktet mot den mrke ruta som snslapset ( , ) n piska () imot med enda strre stryke. - Og dere m vel i grunnen ( , , , ) innrmme () at det ikke virker srlig fristende ( , ) sove ute i derre vret? Det var vi enig i. - Jeg er bekymra () for dem, fortsatte Sknseth. - Denne saken skal vi nok saktens (, ) ordne opp i, selv om den alts mtte havne hos politiet. Men jeg er redd for at noe skal tilstte ( , - ) dem. Det er derfor jeg gjerne ville ha en prat med dere.

Og s mtte vi besvare en hel masse sprsml om hvor vi kunne tenke oss at Filla hadde tatt veien. Hvor han pleide g, hvor han hadde venne osv. Vi svarte at svidt vi visste hadde han ingen andre kompiser enn oss, og at vi ikke hadde peiling p hvor han hadde tatt veien. - Vel, vel, sa han. - Det var jo forsket verdt ( ). Han notrrte noe p en lapp, og ga den over til Proffen. - Her er telefonnummeret hit. Ring oss dersom dere dumper over ( -) noe, hva? - Selvflgelig! ly Proffen og jeg i kor. Etter at Petter hadde fulget oss ut, ble vi stende litt p trappa for venne oss til "herligheten" ( ). Vret var n blitt helt vanvittig (, , ), og jeg tenkte p det bestyreren hadde sagt om at det ikke akkurat virka srlig fristende sove ute for tida (). Ikke at jeg trudde at Filla sov ute, men det kunne ikke vre srlig behagelig overnatte i et eller annet rivningshus ( ) heller. Proffen fant fram ei av de evinnelige dropspakkene sine, og stappa et sitrondrops i kjeften (, , ). Jeg ville ikke ha. - Rover`n er vekk, sa han og pekte mot den tomme plassen mellom de andre bilene. - Kompisen til Sknseth, sa han. - Det er bare idioter som oss som er ute og gr i dette vret. - Nr vi kommer ned i Gamlebyen, s sniker () vi p bussen! sa Proffen. - Jeg for min del ( , , ) orker ikke mer av dette polarvret! Vi hadde nesten kommet helt opp til hovedveien da vi s en mrk skygge komme mot oss gjenom sndrevet ( ). Skikkelsen gikk foroverbyd ( ) som oss, og frys antakelig (, , , ) like jvlig. Jeg synes det virka skummelt (, , ) alt virka liksom skummelt i dette vret. Og helt uten planlegge det, trkka jeg nrmere Proffen. Da vi kom helt innp, viste det seg at det var en gutt p vr egen alder. Han hadde svart dyffelcoat ( ) p seg, og hetta var snrt ( ) igjen s vi bare svid kunne se det hvite ansiktet. Proffen gikk ut i veien og stoppa ham. - Bor du her, eller? Proffen lot tommelen ( ) fare () i en kjapp bevegelse i retninng steinskipet. - ssen det? s mistenksomt () p oss. Virka ikke srlig interessert i st her og preike i stormen. Jeg forsto ham i grunnen godt.

- Vi er kompiser av Filla, sa jeg. - Var akkurat nedom ( -) for beske ham. Fikk hre at han hadde laga en voldsom omelett p kjkkenet. Fyren begynte le. Det var en latter som var like iskald som vinden som fyk (, , ) rundt rene vre. - Jeg driter i Filla, sa han. - Og jeg driter i Stein! Jeg driter i hele suppa, ikke sant? Han gikk helt inntil meg, og virka alt annet enn vennlig. Tok tak i jakka mi og heiste meg opp nrmere ansiktet sitt. Han lukta tabakk, og plse med lk. - Men hvis du ser Filla, s kan du godt hilse fra oss gutta p "Hpet" og si at den som gir Bjrnen en p kjeften er en kompis av oss. Ingen har gjort det fr ham! Ingen! - Bjrnen? glapp det ut av meg. - Mener du bestyrer`n, eller? Han ga meg en dytt (, , ) s jeg vakla (, ) bakover og hold p ( ) falle. S fortsatte han nedover allen. -HAN ER EN DRITT! hylte han mot stormen. - HAN EDR DRITT! Proffen plystra. - Det var ikke drlig, Pelle! N veit vi i det minste at den digre typen der nede ikke tar det ttende bud (, , , ) s alvorlig! Jeg ordna p jakka mi. - Jeg husker ikke s mye fra bibelhistoria. - Du skal ikke lyve, sa Proffen. - ttende bud i den kristne grunnloven! La du forresten merke til plasterlappen han hadde under ret? - Selvflgelig. - Jeg har en mistanke om at det var avskjedsbrevet ( ) fra Filla! Vi gikk ned i Gamlebyen uten si noe. Det var s si ikke mulig snakke p grunn av vinden og sluddet. Dessuten foregikk det s mye i hue p bde Proffen og meg akkurat da, vi ville vre aleine med spekulasjonene vre til vi hadde noe fornuftig komme med. For mitt vedkommende ( , ) flte jeg at det kunne komme til bli en stund til. Hvorfor hadde bestyreren ljugi oss rett opp i trynet? Eller var det denne gutten i dyffelen som hadde blffa (, )? Jeg viste ikke. Vi orka ikke st og vente p en buss, s vi fortsatte like godt forbi Politihuset og videre bortover Grnland. Ved et lyskryss ble vi stende og vente p grnt. Traffiken flyt langosmt forbi oss i retninng sentrum. Jeg fulgte bilene med ynene hele tida. nska meg inn i ei av de kjerrene (, , ), inn i en bil der varmeapparetet sto p full gull. Plutselig greip jeg Proffen i armen. - Se der! Ei svart merce sklei forbi oss i srpa ( , , ). Jeg hadde ikke lrt meg nummeret helt utenat, men det var selvsagt Proffen. - Stemmer! sa han. - Der har vi bestyrer`n p vei hjem! Pugga () nummeret fr vi gikk!

- Og du har ikke lang merke til noe mer i samme slengen (, , )? sa jeg. Flte meg litt kjekk (, , , ) n. Ikke s ofte at jeg kan overg Proffen nr det glelder vre skarp og smart. - Mer? Hva da? Jeg pekte. Den svarte merca fjerna seg langsomt bort fra oss. - Bakskjermen ( ), Proffen, bakskjermen! Den er grunna hvit! - Ja, den skal vel omlakkeres da? - Akkurat. Det skal den hyre bakskjermen p bilen til kompisen hans ogs!

P SPORET AV VIRKELIHETEN Dagen etter var lrdag. Noen synes kanskje jeg er en gris, men jeg bader bare en dag i uka. Den henger sammen (, ) med fortida mi, det. Oppheng () fra dengang jeg bare var valpen () og bodde sammen med mutter og fatter nede p Tyen i en aldgammal kk (, ) der vinden kom inn gjennom vinduskarmene ( ), sikrigene gikk ( ) hver fjerde time, og et felles (, ) bad nederst i en lang, mrk gang mtte fyres opp med ved fr det kom varmt vann ut av krana. Hres middelalders ut, men snn var det. Og etter at fatter hadde fyrt ( ) som en gal i en time eller to, ga den gamle tanken svidt fra seg nok varmt vann til fylle det nedslitte badakaret halv opp to ganger. Mutter og jeg bada frst, s fatter. Lille My var ute og svevde i kosmos p den tida. Og selv etter at vi flytta inn i denne helt strkne kken i Bentsebrugata, sitter den gamle rytmen liksom fast i meg og fatter. Mutter derimot har gtt inn i "den nye tid" som en riktig bade- og dusj-lve. S fort hun har en halvtime ledig, bruser det fra kranene p badet. Hun synes vi gutta er noen griser, og mener at hele greia er "kjnnbestemt" ( ) - hva hun n mener med det. Jeg har en annet srhet () ogs. Like godt innrmme det med det samme, selv om det hres temmelig barnsli ut: Jeg klarer ikke slappe helt av i badekaret uten flodhesten () min. En plastflodhest med et jvla glis rundt kjeften, som sitter i en plastbt og ror som en gal nr den er trukket opp. Han ror selvsagt helt hytt og pine (, ), men gliset sitter klistra p ham konstant. Fatter har sagt at det gr an () lre et par ting av den flofhesten ( -), men jeg veit ikke helt hva jeg skal tru om det. Vel, jeg l alts der i badekaret og tenkte nye igjennom (j,levfk nofntkmyj) et par ting, mens flodhesten kjempa seg smilende gjennom en diger skummdott ( ). For det frste: Hva l bak hrverket (, ) p guttehjemmet "Hpet"? Og hvis det hadde vrt et basketak () mellom bestyreren og de to gutta - hvorfor holdt da denne bestyreren tett () om det? Det hadde ikke sttt ett ord om noe slikt i avisene heller. P meg hadde denne fyren virka ok. Kunne det tenkes at han rett og slett hadde valgt holde kjeft om en eventuell slsskamp, for ikke gjre hele suppa verre for Filla og kompisen hans? Kanskje. Men hvis det ikke v ar grunnen? Da kunne det bety at han hadde et eller annet skjule (, ), noe som hadde med grunnen til harverket gjre. Det er klart at jeg ikke helt uten videre ( , ?????) stolte p det den fremmede gutten hadde sagt om at Filla hadde gitt bestyreren en p kjeften. Men p en annen side kunne jeg ikke skjnne hva han skulle ha vinne p den blffen (. blffa). En tredje mulighet var at Filla kunne ha gitt denne Sknseth en p kjeften fr massakren () p kjkkenet. Den teorien pna ogs for flere muligheter. Sett at de to hadde kommet i tottene p hverandre ( ), og at det hadde sprukket (, ) for Filla. Kunne det tenkes at bestyreren hadde diska opp med (, ) en litt for jvlig hevn ()? Ja, det var absolutt en mulighet. Filla

var lett antennelig (, ), det visste jeg. Og helt ekstremt kjrt p rettferdighet () kunne han ogs vre. Hvis han p en eller annen mte hadde flt seg trkka p ( ), urettferdig behandla ( -), ville han uten tvil kunne ha oppfrt seg som vist i avisa. Men den andre, denne Stein Hansen? De mtte ha hatt noe p gang sammen. Ikke ndvendigvis , forresten. For Fillas rettferdighetssans ville ogs uten tvil kunne fre til at han ga noen en p kjeften p vegne av ( ) en annen som var blitt trkka p. Real snn, Filla. Men mest av alt tenkte jeg rett og slett p Fillas situasjon akkurat n. P hvor han var, hva han dreiv med. Og jeg hadde en vond flelse i magen det jeg l, for jeg trudde jeg visste svaret p ihvertfall det siste sprsmlet. For Filla hadde aldri vrt srlig sterk. Hvis han syntes virkeligheten ble noe jvlig, hadde han lett for stikke av (, ) fra hele greia. For noen r tilbake hadde han kjrt seg temmelig hard p sniffing, det var derfor han hadde ftt tilnavnet Filla. Og selv om det var lange siden, s hadde han hatt det s beinhardt i det siste at jeg ikke syntes det var srlig rart om han hadde ramla () utp igjen. Det skremte meg. Nedover p Grunerlkka og i sentrum gikk folk p min egen alder rundt i gatene og s ut som gjenferder (, ). Jeg syntes ikke Filla fortjente () stryke med (, ) fr han fylte tjue. Ingen andre heller forresten. Jeg trakk opp flodhesten en gang til. Den gikk ls p ( ) en helt umulig skumdott med den samme energien, det samme pklistra gliset. Etter at jeg hadde trka meg og ftt p meg reine klr, gikk jeg ned til Proffen og sa at det var p tide foreta seg noe annet enn glo Toppop.

Folk som bor p en helt annen kant av landet enn Proffen og jeg, og som aldri har sett den nye Sentralbanestasjonen i Oslo, har virkelig blitt spart for () en ekkel (, ) opplevelse (, ). Den ser nemlig helt nitrist ( , ) ut. Hele det enorme bygget er satt opp i rdbrun stein, alt er firkanta () og jvlig. Og nr det er vinter og kaldt, fryser man likesom ( , ) litt ekstra nr man kommer ned p Jernbanetoget og ser dette helvetes byggverket (, ). Guttehjemet "Hpet" blir reine barhytta () i forhold. Og ved sida av Sentralbanestasjonen ligger et enda jvligere bygg, Postgirobygget, den eneste virkelige skyskraperen i Oslo. Dnn firkanta og fantasils den ogs. Joda, p Jernbanetorget kan det vre kaldt p mer enn en mte! Inne i hallen var det et yrende () folkeliv. Foran kioskene sto lange ker med folk som ville handle aviser og ryk, og grnne epler og hva veit jeg. Rundt en snackbar kokte det formelig (, ) av hamburgere og plser, varm kaffe og halve kyllinger (). Og overalt: Hastende mennesker med ryggsekker og koffeter, breposer og mapper (). P de bl tavlene over hver utgang veksla togavgangene etter som minuttene tikka forbi, alt sammen akkompagnert av en utydelig hyttalerstemme. Tog til Hamar klokka det og det, tog til Kbenhavn, tog til

Stogholm og Bergen. Ta plass og lukk drene! Men vi hadde ikke kommet hit for se p togene. Det var lenge siden denslags hadde frista (, ) oss. Og vi hadde ikke kommet hit for se p alle folka som var p vei hjem heller. Vi var her for ta en titt p skyggene. De skyggene som sklei stille rundt blant alle de vellukka folka. Skyggene som hadde ikke noe hjem. De folka som frys mest enten det var vinter eller sommer. - Vel, sa Proffen. - Hvor skal vi begynne? - Begynne? Trudde vi var i gang for lenge sia (siden), jeg? - lreit da. Jeg mener bare at det eneste jeg skal se, er ddsstraite folk overalt! - Det varer () sikkert ikke lenge, sa jeg. - Hvis vi bruker ynene skikkelig! Vi brukte ynene skikkelig. Og det varte ikke lenge fr det idylliske bildet sprakk. Borte ved en av dassene sto ei jente og hang (, ) med en brepose i handa. Hun var kledd i siste skrik, men svikten ( ) i knea og hue som liksom ikke satt helt fast p halsen, det dingla hit og dit, sa sitt om at hun ikke akkurat kom rett fra jazzballeten. Heroin, tenkte jeg. Eller noe pille-greier. Hun var eldre enn Proffen og Jeg. Ikke s veldig mye eldre, men eldre. Kanskje det bare var kjret () som hadde gjort henne eldre. Dag ut og dag inn i kalde bygater of trappeoppganger. Dag ut og dag inn p harde stoffer. Vi hadde ikke peiling p hvem hum var, og fortsatte videre. Liten sjans for at to straitinger ( , ) som Proffen og jeg ville f noe ut av ei jente som ikke kjente oss, og som dessuten noks sikkert hata hele verden. - Vi m se etter noen fra Lkka eller Torshov, sa Proffen. - Eller kanskje Sagene. Noen som ihvertfall kjenner trynet vrt. Jeg nikka. Litt lenger borte sto to typer og lekesloss ( ) om ei colaflaske. De var dopa som bare juling, men mye eldre enn oss, og de kunne sikkert bli ddsfarlige hvis vi spurte om f leke med dem. S vi satte oss p en benk sammen med ei gammal dame som s ut som om hun hadde fullstendig noia, og lot tida g. Det var kaldt, men jeg hadde dratt p meg stillongs ( ) fr jeg gikk hjemfra, og den sure () vinden holdt seg tross alt ( ) p utsida. Det gikk et kvarter. Det gikk en halv time. Da kom Roy Rogers og et par jenter. Stilte seg opp ved en fotoautomat ikke s langt gra oss, og lot ei flaske Gold g p rundgang. Jeg sa til Proffen at Rogers sannsynligvis var mannen vr, og Proffen var enig. Rogers s helt crazy ut. Rdt og bltt i det strittende hret. Lrjakke, og ei

dongeribukse som var s mkkete at den sikkert kunne st av seg sjl. Rogers var en snn type som kunne f folk som dama ved sida av oss til pisse p seg av redsel, mens han i virkeligheten var omtrent like farlig som en hamster. Jeg trur ikke noen hadde sett Rogers forbanna noen gang. Ikke sikkelig. Proffen og jeg kjente ham fra skolen, men det var lenge siden han hadde hatt noe der gjre for si det snn. Sist jeg hadde hrt noe om Rogers, hadde barnevernet, eller hvem det var, sendt ham til et eller annet kllektiv p Toten hvor han skulle lre bli edru og lese og skrive. At han var her n, kunne tyde p at han ikke hadde likt seg noe srlig der oppe. De to jentene som sto sammen med ham kjente jeg ikke. Kanskje de ikke hadde likt seg p kollektivet de heller. Proffen og jeg reiste oss og gikk bort til dem. Rogers gliste, og det var lett se at han var noks skeiv. De to jentene s en annen vei. Syntes sikkert ikke at det var noen vits i kaste bort blikk p to nyktre typer som oss. - Jss! Pelle og Proffen jo! Str te'? - lreit, sa Proffen. - Og med deg? Rogers heiste p skuldrene, men beholdt smilet. Sa ikke noe. - Vi ser etter Filla, sa jeg fr det begynte bli pinlig. - Sett noe te'n? - Hrte han hadde endt opp p "Hppet", sa Rogers. - Drittsted. Var innom der jeg ogs. Ble et jvla kort opphold! - Han har stikki av, sa Proffen. - Knust kjkkenet, gitt sjefen en p kjeften, og stikki av. Rogers begynte skoggerle, men latteren varte bare i noen sekunder fr den gikk over i en temmelig jvlig hoste. Han hadde sikkert ikke kunne pakke ei dundyne rundt seg om nettene i det siste. - Er det meninga at vi skal st her og preike med to ddstrtte kiser, eller ssen er det? sa den ene av jentene. Hun s fremdeles ikke p oss, men klarte likevel spytte tyggegummien hrfint forbi der hyre ret til Proffen. - Var det derfor vi taxa bort hit fra Grnland, eller? - Trur'ke det akkurat, sa den andre. - Men det kan jo hende at vi misforsto Rogers ista. Rogers tok det som vanlig helt rolig. - Nei, jeg har ikke peiling, folkens! Men hvis snuten er i hla p'n, s str'n sikkert ikke her nede og henger. Snakker om sola forresten! Vi snudde oss, og s i den retningen Rogers s. Jentene ogs. De var plutselig blitt litt mer interesserte. De to typene i uniform hadde kommet helt plutselig p oss, s det var liksom ingen vits lage noe krll. Ikke for det: Proffen og jeg hadde jo ikke noe skjule. Men det kunne godt hende at noen av de andre hadde det. Mten ei av ejntene vrei seg p kuune gi visse signaler om noe snt.

Rogers beholdt fremdeles gliset. Kjente tydeligvis disse gutta. - Jss! Lie, jo! Og Hermansen! Ja, jeg har iike noe til dere i dag jeg, alts! Den ene snuten ga den andre et dytt i sida. - Hrte du det, Jon? Vi blir huska av selveste Roy Rogers! Og jeg som var s redd for' at han hadde glemt oss helt! Triste greier at han ikke har noe til oss i dag, hva? Spydige typer. De ble stende og flire. - Og dere da, smjenter? sa den andre. - Ute og gr p by'n? Jentene svarte ikke. Han som het Jon dro til seg breposen til ene av jentene med et rkk. - Handla har dere visst ogs? - Gi faen! sa hun. - Har ftt spenn av mora mi, ikke sant? - Fine greier! sa purken. - Fine greier med spenn fra mamma. Vi fr vel ta en titt. Han dro opp et par plagg. Ei snn ddsmoderne jakke for damer, to splitter nye bluser og en genser. - Er vel ikke akkurat strrelsen din dette her, hva? - Gi faen, har jeg sagt! Har handla til sstra mi, ikke sant! - Samhold i familien, skjnner jeg. Mora di deler ut kronene og du gr og handler. For sstra di. Nesten ikke til tro! Jenta hadde mista den tffe maska si n. Holdt p begynne grine. Alle som der skjnte sikkert at det ikke var p grunn av klrne, som n helt sikkert kom til bli tatt med til politivakta. Det var frst da ordet "familie" var blitt nevnt at jenta ble spak. - Drittsekk! sa Rogers lavt. Men hyt nok tilat han ble hrt. Den andre snuten vrei armen hans bakp ryggen og trkte ham opp mot veggen. - N tar vi det rolig, gutten min! Helt rolig! Jeg kunne se at Rogers beit tenne sammen for ikke skrike, mens purken hold ham i et jerngrep og gikk gjennom lommene hans med den andre handla. Opp kom ei pakke rullings og noen papirlapper, ellers ingeting. Noen flere folk kom til. Mest nysgjerrige reisende, men ogs jenta vi hadde sett borte ved dassen, og de to eldre gutta. Alle tre virka mer nyktre n av en eller annen grunn. Jss, sa den ene typen. - Trudde ikke du lekte med smgutter, Hermansen? At det var stilen din, mener jeg? - Bare ta det rolig! sa purken. - Deres tur kommer snart! Han gjorde seg ferdig med ransakinga av Rogers og dytta ham fra seg. - Noen som har sett noe til Filla her nede? Det stkk i meg. N visste vi at purken var p jakt etter ham. Filla? Ingen visste hvem Filla var engang.

Akkurat da flte jeg en varme bre seg gjennom meg. Purken ble stende og smpreike litt til, men de overs Proffen og meg fullstendig. Likevel hadde jeg en bestemt flelse av at de merka seg oss. Kom vi hit ned en gang til, kunne det bli vre lommer som ble vrengt. - La oss komme oss vekk! sa Proffen lavt. - Her har vi ikke noe hente. Jeh trur jeg har en ide'! Vi rygga ut av hele suppa. S snudde vi oss raskt, men ikke altfor raskt mot utgagngsdra. Hele tida hadde jeg flelsen av at dongeribuksa mi brant.

P utsida hadde det begynt sn igjen. Digre flak som lava ned. Vi ble stende en stund uten si noen. Var liksom ikke s mye si. Uten avtale noe som helst, begynte vi g bortover mot Karl Johansgate. Jeg hadde et problem n. Ett til. Kunne jo ikke bare skli rett forbi snackbaren uten ta en titt etter Lena. Samtidig syntes jeg liksom ikke at Proffen hadde noe med den saken gjore. For frste gang p det jeg kunne huske nska jeg Proffen pokkerivold, ihvertfall for en time eller to. - Hva er det for slags ide du har? spurte jef. Proffen heiv innp sitrondrops. - Ei viss rnne p Grnerlkka. Vi blir ndt til sjekke der oppe ogs. Det var klart. Nede i Thorvald Meyers gate sto et falleferdig murhus som skulle rivers av kommunen. Alle i strket visste at den ble bedodd av folk som gikk p dnk. "Dnk" er et slang-uttrykk for alle snne stoffer som kan sniffes. Lynol og denslags. Snne stoffer som gjr at hjernen din ser ut som en dass etter ganske f r. Ingen vei tilbake nr hjerne og lever og nyrer er skada nok. Da er det bare dden som str igjen. Jeg visste at Proffen hadde rett i at den bula mtte sjekkes. Men bare tanken p det fikk det til vrenge seg i meg. Jeg var redd for en del av de folka som holdt til der. Drittredd. - Ja, ja, sa jeg. - Det er vel ingen vei utenom. - Ikke hvis vi skal ta dette her p alvor. - lret. La oss ta der p alvor. Utafor snack'en sa jeg til Proffen: - Du, jeg skal bare innom her en tur! - Fint, sa Proffen distre. - Kan tenke meg ei plse eller noe sjl. - Jeg sa at jeg skal innom her en tur! sa jeg litt irritert. - Er snart tilbake! Proffen ser ur som om han hadde ramla ned fra mnen. - Hva er det du mener? - Kan du ikke bare gi faen i det, da? sa jeg. Temmelig hard i stemmen gr jeg ut fra, for

jeg kunne se at Proffen ble like sur som det sitrindropet han hadde i kjeften. Og da var det selvsagt bare angre seg og sette p reversen. - Ikke ta det snn, Proffen, jeg sier at jeg bare skal se etter noen! - lreit, lreit! Men jeg trudde vi skulle se etter noen sammen! Jeg bestemte meg for legge korta p bordet. - Det er ikke Filla jeg mener. Det er ei jente. - Ei jente!? N var det min tur til bli litt sur. - Hres det helt umulig ut, eller? - Neida, men... Ja, jeg visste jo ikke... - Er tilbake om et minutt! sa jeg og lp. Snackbaren var full av folk, men ingen av dem var Lena. Det var ungdommer og oldinger der, det var kontoristtyper og halvgamle husmdre - men ingen som likna p hun jeg s etter. Jeg venta litt i tilfelle hun skulle vre p dass, men det var bare bye seg, hun var ikke her. S jeg gikk ut i det piskinde vret igjen. Proffen kom opp p sida av meg, og vi fortsatte et stykke uten si noe. - Fiasko? Vi skrdde over Stortorget mot GGlasmagasinet. - Yes. - lreit dame, eller? - Jvlig lreit. Heter Lena. Fatter hennes var en sjmann som ramla overbort midt ute i Atlanter'n. Du br ikke sprre mer, for det er omtrent alt jeg veit. - Drlig sikring til sjs, mumla Proffen. - Jvla drlig sikring til sjs!

BLTT STL Vi missa p trikken og mtte g hele veien oppover til Lkka. Hver gang en av de bl boksene kom skranglende, befant vi oss midt mellom to stopp. Jeg begynte bli gjennomfrossen p tross av stillongsen. Men jeg ga blaffen n. Det gjorde liksom ikke noe. Ikke nr jeg tenkte p alle de folja som ikke var p vei noe sted. Alle de som ikke hadde noe sted g. Som mtte overnatte der det falt seg. I containere nede p bryggene, eller i en eller annen tilfeldig trappeoppgang. Eller i et visst hus p Grnerlkka... En gang ikke s altfor lenge siden hadde dette huset vrt helt vanlig og strkent. Et hus med lukt av kjttkaker i trappeoppgangene, et hus fult av latter og krangling, unger og voksner som levde liva sine bak de lysebl murveggene. Helt til en smart type p et kontor nede i byen hadde ftt den lyse ideen at huset mtte rives for og gi plass til et eller annet viktig. N sto det der som et ddt skall, et slags kjempeneglehus, og venta p gravemaskinene. Og jeg tenkte p en film jeg hadde sett p tv. En film om et merkelig dyr som heter eremittkreps. Eremittkrepsen er blt som ei plomme og lever p bnn av havet. Snn som nateren har skapt den er den helt ubeskytta overfor steinbit og torsk og alle mulige andre typer som svmmer rundt der nede og er kronisk sultne. S for reddelivet, er den helt avhengig av finne et tomt sneglehus som den kan bo i. Snn var det i grunnen med snifferne og de narkomane p Grnerlkka ogs. Forholdene i Norge var snn at disse folka ikke hadde tak over hue, og de var avhengige av finne tomme kker som de kunne brute seg inn i for holde den verste kulda p avstand. Steinbiten - den sultne norske vinteren. Vi gikk rundt huset. Ikke lys se i noen vinduer. Strmmen var naturligvis tatt for lenge siden. Vannet ogs, sannsynligvis. P denne siden var husveggen overspryta med graffiti. Ikke av det mest fantasifulle slaget. "Purken er noen rasshl" og den stilen der. Forstelig. Man blir sikkert ikke s jvla fantasifull nr man fryser vettet av seg. Ei dr sto p vidt gap. Ei svart katte kom snikende ut, s seg til hyre og venstre fr den pilte ut i mrket. Verken Proffen eller jeg var srlig kjekk n. Vi gikk nlende fram til drpningen og ble stlende og lytte. Ikke en lyd. Eller... Var det et svakt surr av stemmer som ndde ned til oss oppefera et sted? Vi visste ikke. Traffiken av gata gjorde at det var umulig vre sikker. - Tja, sa jeg. Tok en prvende skritt inn i gangen. Det lukta kattepiss og spy der inne. Proffen fulgte etter. Laga ropert av henda og brlte s jeg hoppa en halv meter over bakken. - FILLA! FILLA?Det er Proffen og Pelle! Sekundene tikka ivei. Ingen respons. Vi tokk fatt p trappa. Trkka oppi knust glass, lbokser og papirsl. Pluss noen myke greier som jeg helst ikke ville tenke p hva var. Hadde nok annet tenke p ogs, forsvidt. Det vi foretok oss n kunne vre farlig! Ikke at det bodde en gern mordergjeng her akkurat, men vi var inne p andre folks territorium, og det var ingen grunn til regne med at det ville bli likt.

Da vi kom opp i annen etasje, var mrket nesten totalt. Svakt, s svakt at vi ikke kunne oppfatte orda, men det var stemmer. Foran oss l en korridor, og jeg mente at stemmene skreiv seg fra et rom i enden av den. Vi gikk langsomt framover. Om det var Proffen som klemte seg inn mot meg eller om det var jeg som klemte meg inn mot Proffen, veit jeg ikke. Iallfall gikk vi tett som et forlova par der i mrket. Og s skjedde det et par jvlig ubehagelige ting p en gang! For det frste fikk vi lyset fra ei uhyggelig sterk lommelykt rett i trynet, vi ble fullstendig blenda. Og for det andre s kjente jeg et svakt stikk rett under adamseplet. Jeg slo blikket ned. Holdt rett og slett p pisse p meg. For det som prikka mor strupen min var en diger dreper av en kniv, reine bajonetten. I det grelle lyset blinka det bltt i stle, og eggen s ut som et ubrukt barberblad. - St helt stille! sa en hes stemme. Ingen behvde be meg om det. Jeg fikk ikke engang bevega tunga. Proffen mtte ha sett kniven han ogs, men han var ikke like lamma som meg. Kanskje fordi kniven befant seg p min strupe, og ikke p hans egen. - Legg n for faen vekk den dreper'n! sa han. - Det er ikke purken som har sendt oss, hvis det er det dere trur! - Nei, det ser ikke akkurat snn ut! sa stemmen, med en hnlig snert. - Vi etter bare Filla, fortsatte Proffen. - Han er en kompis av oss. - Ikke av meg! Han hrtes jvla hissig ut, men presset av knivspissen dempa seg litt, det virka som om han slappa mer av. Den andre typen, han som hadde lkta hele tida, sa: - Gi faen i Filla, han er ikke her. Har dere noe makka? - Nei, sa jeg. "Makka" betyr amfetamin. Det hadde jeg hrt av gatta i gata. Jeg hadde aldri prvd det stoffet, og tvilte p at jeg ville teste det i framtida heller. - Er det noen andre her som veit hvor han er? sa Proffen. - Det er viktig. Snuten leiter etter'n. - Og hva kan dere gjre med det? Fyren tokk vekk kniven, og jeg svelga og svelga. Merka at jeg begynte skjelve i hele kroppen. - Vi har hjulpet ham ut av suppa en gang fr, sa Proffen. Ikke skjnner jeg hvor han tok selvtilliten sin fra. Det ld et par grynt. Kanskje de visste hvem vi var, nr alt kom til alt.

- Dere kan jo g inn og sprre! Vi dilta etter lkta nedover korridoren. Veggene var spraya med drlig graffiti her som ute. Overalt p golve l strdd sppel og sirarettsneiper. Fyren med lkta sparka opp ei dr, og slo av det skarpe lyset. Ut i korridoren siva n et svakt skinn fra stearinlys. Vi gikk inn. Det synes som mtte oss var ikke direkte hyggelig. Rommet s ut som en eneste sppelplass. Midt oppe all dritten var det rydda plass til noen gammeldagse lenestoler og ei stor kasse som tjente som bord. I stolene satt tre skikkelser. Ei tynn skjre av ei jente som jeg kjente utseendet p fra Lkka lente seg framover, og lot til studere skoa sine, som forresten ikke var stort skryte av. En gutt, helt sikkert yngre enn Proffen og jeg, hadde dratt beina oppunder seg i stolen, s helt hinsides ut. Foran ham l en tube med hobbylim, og det stinka malerbutikk i hele rommet. Tredjemann var sikkert p alder med far min, bortimot frti. Han hadde krlla seg inn i en sovepose og sov med hue p skakke. Munnen var pen, han snorka svakt. Typen som nettopp hadde snakka s hyggelig til meg, gikk fram og smelte kniven ned i bordet med et brak. Der ble den stende og dirre. Ingen reagerte. Bortsett fra at Proffen og jeg hoppa litt, da. - Det er to detektiver her som lurer p hvor faen Filla er hen! sa han. Han og kompisen satte seg i hver sin lenestol de ogs, men bortsett fra det skjedde det ikke noe. Jenta sruderte skotuppene sine, gamlingen sov, og gutten s fremdeles ut som om han nettopp hadde landa p en fremmed planet. - Ser ut til at det er like greit stikke, sa jeg. - Ja, det ser fakta faen snn ut! sa fyren med lkta, og ga meg to raske glimt rett i ynene. - Vr litt kjapp da!Besktida er over for lenge sida! Vi skulle akkurat til lukke dra etter oss da vi hrte den spinkle stemmen til jenta. Prv Gokken, sa hun. Det hrtes som om hun snakka i svne. - Hvem? Proffen hadde snudd p hla. - Gokk... Hun tippa over og ble borte. Proffen ville bort og ruske i hunne, men de to gutta reiste seg samtidig. - La henne sove, ditt rasshl! Og kom deg til helvete ut herfra! - Kom igjen! sa jeg. Redd og forbanna. - Helvete heller, Proffen, kom igjen! Vi smlp ned trappene. Ble stende og heve etter pusten da vi kom ut. Lufta var full av bly og faenskap, det visste vi jo, men akkurat da virka den s rein og fin som om vi skulle ha sltt under natthimmelen p hyfjellet eller noe i den duren. - For et reir! sa Proffen. Hvis noen hadde tvinga meg til bli der oppe s mye som ei eneste natt... Det stinka jo... Nei, fy faen! Han ga en tom colaboks et velretta spark s den for gjennom lufta og landa i ei snfonn lenger oppe. - En gris har det bedre i bingen

sin! - Hiss deg ned, sa jeg. - Det der er ikke noe diskutere. Jeg skalv fremdeles kraftig. Syntes jeg kunne kjenne knivspissen p strupen enn. - Gokken. Sier det deg noe? - Niks. Har aldri truffet en gokk i hele mitt liv. Han banka pekefingeren mot hyre tinning. - Men jeg har plugga inn data'n!

Da jeg kom hjem, satt mutter og tok seg en l sammen med noen venninner. De diskuterte hyt og fekta med armene av opphisselse. Jeg fldde av meg jakka og gikk ut p kjkkenet for f meg en brdblings eller fem. Maktell i tomat, med ei tjukk (tykk) stripe majones, det er spesialiteten min. Og mens jeg satt der ved benken og spiste, tenkte jeg over all den dritten jeg nettopp hadde sett. ssen folk bare gikk nedenom og hjem. Her sett jeg i et varmt hus og gassa meg med fersk kneip og melk, mens andre fly rundt og stressa et stred der ute i kulda... Fra stua kom det enda flere drlige meldinger. Mutter hadde tatt ekstrajobb p krisesenteret for kvinner. Et snn hus der kvinnefolk som blir banka helselse av mannen sin kan ske tilflukt og f hjelp. Jeg skjnte det snn at de andre jentene der inne ogs jobba der. Og det de n satt og fortalte hverandre var alt annet enn gy. Jeg tygget makrell i tomat, og hadde en sterk flelse av at verden var gtt av hengslene. Etter en halvtimes tid kom fatter hjem ogs, han hadde vrt p kino. Han overlot stua til de som var der fra fr, og kom luskende ut til meg. - Drittfilm! sa han, og begynte skjre brd. - Du, hun dama di ringte forresten rett etter at du hadde gtt. - Hva? Hvem? Jeg hold p miste brdskiva ned i melkeglasset. Han s forbausa p meg. - Jss, er det s mange av dem, eller? Hun sa ikke hva hun het. - Lena, sa jeg. - Hun heter Lena. Og hun er dessverre ikke dama mi! - Virka ikke helt uinteressert ihverfall, sa fatter. - Jvlige greier med Filla, forresten. Gr ut fra at det ikke er nytt for deg? Han kasta p hue for at ikke hret skulle dette oppi i smret. - Nei, jeg har hrt om det. Han s direkte p meg. - Hva skal vi gjre med ham da, Pelle? Hadde han bare vrt myndig, kunne jeg kanskje ha fiksa en plass til ham p grden til Johan, eller noe i den stilen. Men n, nr barnevern og purk og dritt og mkk er inne i bildet... - Jeg skal finne ham, sa jeg. - Proffen og jeg skal finne ham. Fr han drukner i myra. - Myr? Hvilken myr?

Jeg pekte mot vinduet. - Den der ute!

SKJULT SKRIFT Det virka som om drittvret hadde festa seg for godt. Bare lyden av det var nok til at jeg holdt senga utover dagen. Lille My kom inn med en stabel billedbker og jumpa opp i senga mi uten et ord. - Les! De bl ynene hennes s strengt og bedende p meg p samme tid. Men etter en times tid med bamser og giraffer, troll og kjekke typer p trehjulssykkel, orka jeg ikke mer. My satte i med et ramaskrik da jeg sto opp, men jeg bestakk henne med et halvt marsipanbrd jeg hadde liggende. Jeg kledde p meg, fikk meg noe mat, og stakk ned trappa til Proffen. Han hadde svidt sttt opp han ogs. Satt p rommet sitt og leste Sherlock Holmes. -Jas, sa jeg. - ssen gr det med Holmes i dag? Er det noe lre, eller? Jeg mtte bestandig fleipe litt med den krimdilla hans. Han la inn et bokmerke, klappa sammen boka og slengte den fra seg p senga. - Der er alltid noe lre av gamle Holmes, sa han alvorlig. - Som hva da? Noe som kan sette oss p sporet av Filla? Proffen gikk til vinduet og bora begge henda dypt ned i bukselommene. Ble stende og se ned i gata. Etter en stund sa han: - Det er mye vi kan lre av Holmes, skjnner du. - Hva da? maste jeg. Jeg hadde lest et par Sherlok Holmes-bker, de hadde vrt spennende og helt ok. Men lre? - Detaljer. Sansen for detaljer. Det kan man lre av Holmes. Det hadde han selvsagt rett i. I Holmes-bkene vrimla det bestandig av detaljer som til slutt felte morderen. En spesiell type sle p en stvel, denslags bagateller som alle andre enn Holmes overs. - Spytt ut! sa jeg. - Du str og grubler p noe n, bare innrm det! Proffen satte seg igjen. - Det der med Gokken fr jeg ikke noe tak p. Skjnner rett og slett ikke hvem det kan vre. Vi kan selvflgelig ta en tur ned i det huset og se om vi kan finne denne jenta i litt bedre form, men... - Men det har vi ikke noe lyst ril, fullfrte jeg. - Nei, nettopp. Dessuten var det en temmelig dopa antakelse. Men det er noe annet... Noe som kanskje ikke betyr noe som helst. Noe som sannsynligvis ikke betyr noe som helst, men som kan gi oss en slags ledetrd til hva alt dette tullet med Filla betyr. Yfn smilte bredt: - Det var deg som la merke til det! - Det er for tidlig p dagen, Proffen! Det str dnn stille i hue mitt akkurat n! - De to malte bakskjemene! Jeg veit, det hres sprtt ut, men...

Jeg nikka. - Ja, det hres passe sprtt ut. Men p en annen side s er det jo litt merkelig. Kanskje det er Filla og kompisen hans som har herpa dem ogs? Bare p faen? - Nei, det trur jeg faktisk ikke. - De var skikkelig malt. Ikke hrverk. - Tja, sa jeg. - Nva mener du vi kan gjre? - Etter at jeg fikk den ideen i natt, har jeg tenkt en god del p de skjermene. Trur ikke jeg far fred fr vi har tatt en nrmere titt p dem. - Han ene typen veit vi jo ikke engang hva heter, sa jeg. - Nei. Men jeg har en mistanke om at vi klarer oss med skjekke kjerra til Sknseth. - Telefonkatalogen..., begynte jeg. Men Proffen var alt p vei.

Det var tte Sknseth-er i telefonkatalogen for Oslo og omegn. Bare en av dem her Terje til fornavn og han sto oppfrt som bestyrer. Bestyrer Terje Sknseth bodde p Grefsen. - Vi blir ndt til vente til det blir mrkt, sa Proffen. Da behver vi ikke vente lenge. Det er jo faenmeg natt hele dgnet for tida!

Terje Sknseth bodde i en stille vei p Grefsen, i en villa som verken var ny eller gammal. Huset l inne mellom grantrr og noen storvokse bjerker. Dessverre for Proffen og meg virka det ikke som om fyrem var hjemme. P en nybryta plass ved huset sto bare ei enslig sppelkasse, ingen bil. Og bortsett fra ei lampe over dre, var det ikke lys se noe sted. S vi rusla bare forbi og oppover, mens vi diskuterte om det kanskje ville vre bedre ta bussen bort til Ekebergsen og guttehjemmet isteden. Bestyrere kunne sikkert ikke ta seg fri hver sndag - det var en mulighet for at han og bilen befant seg der ute. Men vi ble enig om vente. Selvsagt var det bde kaldt og ikke s reint lite kjedelig g her oppe og slenge, men der frista oss ikke ta den lange turen ut til Ekeberg heller. - For noen idioter vi er! - sa Proffen. - Vi kunne jo bare ha ringt ham! Og s slengt p rret idet vi hrte stemmen hans. Vi kunne ha sitti p hjemme og venta p ham, ikke sant? - For seint, sa jeg. - Vi har driti oss ut, og n er det for seint! - Finner vi en telefonkiosk, kan vi ihverfall ringe ut p hjemmet og hre om han er der! Vi fant ikke noen telefonkiosk. Det er drlig med rde kiosker p Grefsen. Det eneste vi fant var stille gater og veier, og store mengder vt sn som hele tida ramla ned fra himmelen. Vi tok en stor runde fr vi vendte tilbake. Da jeg s p klokka, viste det seg at vi hadde trala rundt i nesten en time.

Men vi fikk lnn for strevet. P parkeringsplassen p vestsida av huset sto n den svarte mersa, og der var lys i alle vinduene i frste etasje. - Noen lyse ideer? sa jeg. - Om ssen vi skal f kikka p bilen uten at typen der inne oppdager oss? Jeg hadde ikke lyst til bli tatt p fersken, verken av Sknseth eller noen i familien hans, hvis han hadde noen. Vi hadde ingen grunn til mistenke ham for noen som helst, og han hadde jo faktisk oppfrt seg helt ok mot oss da vi traff ham p guttehjemmet. At den typen vi hadde mtt i alleen hadde kalt ham et drittsekk, betydde ikke s mye. Jeg tippa p at en bestyrer p et guttehjem sjelden er srlig populr. Vi gikk unna synsfeltet fra vinduene, og jeg kunne se at Proffen tenkte s det knaka. Jeg trur jeg har det, sa han til slutt. - Du gr og ringer p, og dikter opp ei histirie om du har sett Filla, eller noe i den stilen. Du blir naturligvis bedt inn, og da er det ikke s vrient holde ham opptatt i et kvarter eller s. i mellomtida undersker keg bilen. - Fint! sa jeg. - Men vi gjr det akkurat omvendt! - Hva mener du? - At det blir deg som blffer Sknseth! Han likte ikke det. - Vr litt fornuftig da, sa jeg. - Det er deg som er flinkest til ljuge av oss, det kan det ikke vre noen tvil om. - lreit. La g. Men hvis det er flere i huset? - Den sjansen fr vi ta. Men vi m tenke ut en forklaring p hvor du bare tropper opp her midt p sndagskvelen. Det ville jo vrt mest naturlig ringe, ikke sant? - Det er ikke noen problem. Jeg sier at leg slo opp i telefonkatalogen for ringe ham privat, men at jeg fant ut at adressa hans er rett i nrheten av huset til tanta og onkelen min, for eksempel. Sier at jeg og folka mine var bedt dit i kveld, og at jeg syntes det var like greit stikke innom. - Hres lreit ut. Har du lommekniven p deg? Dumt sprsml. Proffen har alltid lommekniven p seg. Jeg fikk den. - Bare en ting, sa jeg. - Ikke si at du har mtt Filla, da er det lett rote seg bort. Si at du har sett ham, at hen virka dopa for eksempel. Noe snt. At du trur han holder til i sniffekken p Lkka. For det fler jeg meg etterhvert helt overbevist om at han ikke gjr! - Greit. Jeg stikker. Vi treffes om et kvarter fra n av! Vi kontrollerte at klokene vre var enig om tida, og Proffen luska inn p grdsplassen. Fra det jeg sto kunne jeg mellom noen trestammer se at han ringte p, at dra kom p gltt, og at han ble sluppet inn. Det var ikke tegn til aktivitet i noen av vinduene, s jeg svelga dypt et par ganger og styrta etter. P vestsida av huset det bilen sto, var det ett vindu som jeg kunne bli sett igjennom. Men den overmalte bakskjermen befant seg p den sida av bilen som vende vekk fra

husveggen, og nr jeg huka ned, skulle det mye til for at noen fikk ye p meg. Hva skulle jeg se etter? Jeg visste ikke. Hadde rett og slett ikke peiling. Foran meg hadde jeg en hvitmalt bakskjerm, den var malt med matt lakk eller maling - kanskje noe spesialgreier. Og det var i grunnen alt. Det var ingenting, absolutt ingenting mystisk se. S jeg tok fingra til hjelp. Flte p innsida p skjermen. Ingenting. Bare hardpakka, mkkete skorper med is og sn. Jeg lot handa gli flatt over skjermenen. Forsiktig fra side til side. Jeg holdt p gli opp da jeg helt verst p skjermen kom over noe som jeg mente var en svakt forhyning. Det kinne vre et dobbelt lag maling eller lakk. Alts ikke stort hisse seg opp over. Men i og med at dette var det eneste som p noen mte kunne kalles mistenkelig med denne fordmte bakskjermen, begynte jeg pirke forsiktig i malinga med knivspissen. Rdt. Under det hvite laget var det rdt. Hadde han frst smrt p et lag med rdt fr han tok fatt p hvitmalinga? Jeg forskte lenger nede. Svart lakk. Bilens originallakk. Jeg studerte forhyninga nrmere, og mente faktisk at jeg kunne se et vagt omriss av et mnster, kanskje bokstaver, under det hvite malinglaget. Og med det samme slo det meg! Jeg visste hva som var skrevet p den bakskjermen, og jeg visste hvem som hadde gjort det. At verken Proffen eller jeg hadde tenkt p det fr! Vi leste da aviser for pokker, srlig Proffen! Forsiktig trakk jeg opp risset av de fire frste bokstavene, og da var jeg sikker. Jeg klappa sammen kniven og sneik meg ut av grden og nedover veien. Iflge klokka hadde jeg fem minutter vente fr Proffen kom. Minst. Han kunne jo ikke sitte med klokka i handa der inne heller. Det snurra flt rundt i hue mitt mens jeg sto og venta. Hjertet gikk raskere, jeg var opprmt. Med den oppdagelsen jeg hadde gjort n, fikk denne saken helt andre perspektiver. Om det fantes en sammenheng i alt rotet, kunne jeg selvsagt ikke vre sikker p, men hvis det fantes en, skulle jeg finne den! Jeg hadde en sterk flelse av at jeg var p sporet av et eller annet. Proffen kom ruslende, noks presis. - N, sa jeg. - Hva sa han? - Bare noen fraser. Det er jo ikke s rart. Alt jeg hadde si, var jo at jeg hadde sett Filla i noks drlig forfatning ned i byen, men at han hadde forsvinni for meg fr jeg fikk preika me'n. Og s ble vi selvsagt enige om at lim heller burde brukes til reparere ting med enn som dds-dop. Klapp p ryggen og "Takk for at du kom" - snn var det. Og skjermen? Ikke noe? Jeg ga ham kniven tilbake. - Kvinnefronten eller hva dem heter har spraya HOREKUNDE p den med rdt, sa jeg. - Det var nok derfor han trakk fram malingspannet! Proffen plystra lavt. - Det var som bare! Noen ukene tidligere hadde avisene vrt fulle av denne saken. Ei gruppe jenter hadde gtt til "krig" mot mannfolka som plukka opp horer nede ved Bankplassen i sentrum. Disse typene pleier gjerne ta jentene med seg i bilen og kjre til et rolig sted der de kjper seg et raskt nummer fr de drar hjem til kona og ungene og later som ingenting. Men denne jentegruppa hadde alts gtt til full krig. De jobba i lag p to og to. Ei jente stilte seg opp p fortauet og lot som om hun var til slags. Og nr det stoppa opp en bil og sjferen begynte forhandle om prisen, og om hva han ville ha gjort og hvordan han

ville ha det gjort, s spratt det plutselig ei annen jente fram fra mrket og spraya HOREKUNDE p bakskjermen. Disse aksjonene hadde laga voldsom rre i pressa. Noen mente det var forjvlig herpe bilen til folk p den mten der, mens andre mente det var enda mer forjvlig benytte seg av jenter som gikk p stoff, og hadde det vrient nok som det var. - Skulle likt se trynet p kjerringa hans, sa jeg. - Hvis hun fikk vite dette! - Han har ikke noen kjerring! Han er ungkar. - Trur du det er en sammenheng? Mellom at Sknseth kjper seg damer p gata, og at Filla gr amok og stikker av, mener jeg? - Det er ikke godt si. Men jeg har det liksom p flelsen. Den feelinga hadde jeg ogs.

EN KK FOR SEG SJL Den uka som fulgte n, hadde vi s mye gjre p skolen at det ikke ble tid til noen "etterforskning". Jeg veit ikke hva som plaga meg mest - tanken p Filla som fly rundt der ute i snfyka et sted, eller tanken p Lena som ikke ringte. Hver gang telefonen kimte ute i gangen, hoppa jeg hyt. Men der var bare kompiser av fatter og venninner av mutter, eller venninner av fatter og kompiser av mutter. Plus morfar som ringte fra Drbak og sa at de ikke hadde sett oss p evighet, og n mtte vi komme ned ei helg. Mutter svarte ja jss, og helt uten sprre noen andre, avtale hun at vi skulle dra nedover frstkommende helg. Fatter mumla i skjegget da vi fikk meldinga, men lille My ble selvsagt vilt begeistra. Jeg nekta. Ikke faen om jeg ville sitte der nede ei hel helg og hre morfar dra de samme gamle historiene fra krigen. Senil han var, den gamle tufsen, rett og slett senil. Og mormor. Jeg har aldri truffet et menneske som kan snakke s mye og s hytom absolutt ingenting! Jeg orka ikke tanken p en snn ekspedisjon ut i villmarka etter ei hard uke p skolen. Frst ble det en del surmuling p mutter. Ikke krangling akkurat, men surmurling. Men ettersom fatter liksom hadde gitt opp redde seg sjl ut av dette her, tok han mitt parti. - La n gutten f slippe! Han snakka med munnen full av fisk og poteter, og spytta stadig ut bein. - Han klarer seg da for pokker p egenhand! - Det er ikke det det er snakk om, sa mutter. - Mamma og pappa blir skufta, det er saken! - Enten du trur det eller nei, s har det virkelig vrt ei hard uke p skolen, sa jeg. - Og jeg synes ikke det er rettferdig at jeg skal ofre hele helga mi der nede bare fordi noen kanskje blir skuffa. Forresten s trur jeg ikke mye p det der. S lenge dere drar med dere lille My er showet redda. - Han har rett i det, sa fatter. - Vi kan jo sl i dem ei plate. Si at Pelle er innlagt p Rikshospitalet med hjernehinnebetennelse eller noe i den duren. - N var du ikke morsom! sa mutter. Men det kom ikke noe mer fra den kanten. Jeg hadde vunnet. Bare for vre litt lreit, ga jeg fatter et takknemlig sprak under bordet. S begynte jeg telle timene til fredag ettermiddag.

Hvis jeg hadde vrt som Ken eller Reider, eller visse andre folk i klassen, s hadde jeg laga skikkelig haraball den helga. Men jeg var ikke som dem. Trur ikke jeg er noen spesielt snerpete akkurat, men de derre ville festene med mopedkjring innendrs, lkasser, og spying i badekaret hadde jeg rett og slett ikke sans for. For meg var det vre aleine hjemme rett og slett f vre i fred! Kjre mitt eget race! Sammen med Proffen da, selvflgelig. Ellers ville det jo bli for kjedelig!

Han er forresten en ganske god kokk. Det brer han preg av, for han blir i grinnen bare tyngre og tyngre i rva for hver dag som gr. Spesialitetene hans er italienske. Nr det gjelder makaroni, spaghetti, canneloni og alt mulig i den retningen, kan han sl til med de mest utrulige sakene. Det henger nok sammen med at han har vrt ei uke i Roma en gang, selv om han blnekter for at det er grunnen. Han vil liksom heller ha det til at han valgte Roma som reiseml p grunn av det italienske kjkken. I virkeligheten var han s heldig f bli med mora si p en pakketur fordi faren ble sjuk rett fr flyet skulle g. To dagers fri fra skolen og gode greier! Denne fredagen var det pizza som sto p menyen. Det hres kanskje ikke s spennende ut, men nr Proffen setter i gang for alvor, s er det ikke smtteri! Det frste han gjorde var jage meg ut av kjkkenet s han ikke skulle bli "distrahert av dumme innfall". Jeg var glad til. Slengte meg i stresslessen til gamlingen og skrudde p tv. Trur ikke at jeg s s veldig nye p det som foregikk p skjermen, jeg bare satt der og nyt vre i fred. Sitte med fjernkontrollen i handa uten at lille My masa rundt meg, helt uten konkurranse fra fatter som ville se et eller annet kulturprogram p Sverige. Midt i Dagsrevyen kom Proffen inn med et tilfreds uttrykk i ansiktet. Han hadde hatt en "heldig kveld", kunne han fortelle. Det betydde sannsynligvis at han hadde komponert noe helt crazy, med jeg bare nikka og held kjeft. Det han serverte pleide smake bra, jeg kunne ikke si annet. - Skjer det noe i verden, eller? Han rensa neglene sine for mel, og gltta bort p skjermen. - Altfor mye, sa jeg. - Et fly ramla ned i Statene et sted, og Gro Harlem Brundtland later som om hun krangler med en eller annen kis fra Hyre. Og s er det ikke blitt fred i Libanon i dag heller, selvflgelig. - Hper det er i orden at jeg tok for meg av det mora di hadde satt fram? - Naturligvis. Hva er det du har smrt sammen? - En slags kombinasjons-pizza, sa Proffen alvorlig. - Der basisen er kjttdeig og paprika, men hvor sterke maritime elementer gjr seg gjeldende. - herregud! sa jeg. - Maritime? Har du hatt fisk oppi kjttet? - Ikke fisk. Og ikke oppi kjttet. Denne pizzaen er delt inn etter et spesielt geometrisk mnster, der de maritime innslaga frst og fremst er finne utafor radiusen av en opptrukken sirkel. Det vil i praksis si i hjrnene av panna, og jeg har valgt kalle dem A, B, C og D. I hrnene A og D vil du finne en kraftig pizza der hovedinnslaget er basert p Limfjordsmuslinger og rekeost. Naturligvis under ei gratinert hinne av den utskte goudaen til mora di. I hjrnene B og C... Han begynte le av ansiktsuttrykket mitt. - Blir det for mye matte for deg n? - For meg blir det alltid for mye matte. Bare du ikke har miksa blskjell og kjttdeig sammen, s er det sikkert ok, Proff! Proffen s p klokka. - Den er ferdig til Detektimen.

Pizzaen kom p bordet bare minutter fr Derrick gjorde sin entre p skjermen. Jeg liker Derrick. Og jeg likte pizzaen til Proffen. Bare jeg fikk vent meg til de spr

krydderblandingene hans, gikk den ned p hykant. Men han ble bare ndt til gi meg et raskt grunnkurs i geometri fr jeg skjnte hva som skjulte seg under den smelta osten. Og mens vi langa i oss, og svei tunga og slte smuler og smelta ost i stolene, nsta Derrick langsomt, men sikkert opp et heller innvikla mysterium, der en teppehandler ble funnet bakbundet og drept p kontoret. Litt av en jobb, for man kunne f inntrykk av at hver eneste borger i Vest-Tyskland hadde et personlig motiv for ta knekken p ham. Men til slutt sto elskeren til kona hans klemt opp mot vegen med politiets lyskastererrett i trynet, akkurat som Proffen hadde sprdd et kvarter tidligere. Vi pleide alltid konkurrere med etterforskeren nr vi s krim p tv eller p kino. Og Proffen dro av med seieren i tte av ti tilfeller. - Skjnner ikke ssen du fr det til! sa jeg. - Skulle tru du hadde jobba i purken jo! Proffen valgte seg ut en ny bit fr han hadde ftt svelga ned den forrige. Preika i vei med munnen full av mat, slik han hadde for vane. - Har ikke peiling p purk og etterforsking. Det er ikke det det gr p. Det jeg begynner f litt peiling p, er hvordan sn Gokkenne filmmanuser egentlig er skrivi. ssen forfatteren tenker. Skjnner? - Trur det. Med litt flaks kan kanskje noen snne manusmodeller brukes i virkeligheten ogs, eller hva? Proffen heiste p skuldrene. - Med litt flaks kanskje. - Vi har med en mister X gjre, ikke sant? Gokken. Proffen s forundra p meg. - Vil du ha mer matte? - Bare hvis det er helt ndvendig. - Problemet vr er at vi ikke veit om denne X-en har noe i likninga gjre!Alt vi veit er at dette klengenavnet ble gulpa opp av ei jente som var s dopa at hun ikke s veggen engang. Hun sovna fr hun fikk sagt noe mer! - Stemmer. Men nettopp fordi det kosta henne en god del snakke med oss, antakelig ganske mye, trur jeg vi br ha dette navnet i bakhue til vi fr sjekka det. - Du har nok rett i det. Men hvordan? - De folka som bor nede i den rnna holder seg for det meste i ro, sa jeg. - De er stort sett se p Lkka og nede i sentrum. De gangene de drar andre steder, er nr de har rappa en bil og tar seg en tur til ei videosjappa om natta. Derfor kan det hende at Gokken er en person som holder til her i nrheten. Om ikke akkurat p Grnerlkka eller p Torshov, s iallfall ikke s jvlig langt unna. - Har du spurt faren din? Han er jo vokst opp p Lkka? - Nei, sa jeg. - Det har jeg rett og skett ikke tenkt p. Dumt naturligvis. Men du veit ssen det er - jeg vil helst ikke mikse ham inn i det her. - Mange mter sprre p. Du fr tenke over det. Telefonen kimte ute i gangen. - Hvis det er fatter som ringer for hre om det er krig i Oslo, s kan jeg jo sprre ham n, sa jeg. Men i magen min hadde jeg en underlig flelse. Ikke pokker om fatter kunne lokke fram

en s sterk forutanelse! Det dura og peip i den andre anden av rret. - Hallo? Stemmen hennes var svak, langt borte. Men det var henne lreit! - Hallo! Jeg brlte tilbake. - Pelle her! - Ikke skrik snn da! Det er Lena! - Sorry. Hrer deg s drlig. - Du, jeg har ikke s veldig mange kroner... Gjr du noe i kveld, eller? - Jeg... Jeg, nei! S p klokka med det samme. Nesten ti. Fikk et stikk drlig samvittighet nr jeg tenkte p Proffen som satt inne i stua. - Kan du ikke stikke oppom her, da? Er aleine hjemme og greier! Hun nlte litt. - Joa... Men bare hvis det ikke stresser opp folka dine, det fikser jeg ikke. - Det blir ikke noe stress! Selvflgelig blir det ikke noe stress! Jeg forklare henne dnn nyaktig hvor jeg bodde og ssen hun skulle komme seg oppover fra sentrum. S nyaktig at hun til slutt begynte le, og sa lreit, lreit, jeg er ikke blind heller da veit du! S skjedde det et eller annet med linja, og hun forsvant ut av rret. Jeg ble stende med det i handa og stirre rett fram mot ingenting i noen sekunder, s la jeg det forsiktig p plass. Proffen hadde peiling. Han hadde skjnt oppleget. Jeg s p ham at han hadde ftt med seg hvert jvla ord. Ham smilte ertende, og sa: - Ja, ja. Det er vel i grunnen p tide at gamle Proffen gr til sengs med ei god bok. - Ikke vr teit da! Ikke ndvendig g fordi om Lena stikker innom, vel? "Stikker innom", tenkte jeg i det samme jeg hadde sagt det. Hverdagslig og greit, liksom! - Det er ikke ndvendlig vre sjukelig hflig bare fordi vi er kompiser heller, ikke sant? Trur du virkelig ikke at jeg skjnner at dette her er den bigge sjansen, eller? Det er vel for faen ikke s ofte at den dama du er forelska i kommer p besk akkurat idet du har ftt spadd ut de gamle? Nei, jeg mtte jo innrmme det. For vre helt rlig, s hadde det aldri skjedd meg fr - og det visste selvflgelig Proffen godt. - Og du er ikke sur? Proffen lo. - Ikke i det hele tatt. - Hvis jeg hadde ftt damebesk, hadde jeg plma deg rett ut!

LENA Etter at Proffen hadde kommet seg ned trappa, ble jeg gende rundt i leiligheten. Klarte liksom ikke helt slappe av. Kikka p klokka i ett sett, travla fram og tilbake mellom sofen og vinduene. Ute var det mrkt som i en sekk, men jeg kunne skimte den folketomme gata gjennom det tette sndrevet. Satt Lena p en eller annen trikk og skumpa seg oppover mot Torshov n? Jeg kunne nesten ikke tru det. Det virka rett og slett for usannsynlig. Sist jeg i det hele tatt hadde hatt med ei jente gjre, hadde det vrt meg som hadde kjrt trikk. Fram og tilbake til Majorstua. Holdt p bli gern av den traffiken der, srlig fordi jenta overhodet ikke interesserte seg for hvem Pelle Petersen var. Ikke s mye som et klapp p kinnet! Til slutt hadde faren hennes blir drittlei av maset mitt og forklare meg p en kameratslig mte at det var best jeg skygga banen fr han ble alvorlig forbanna. Hadde jo ikke brudd meg stort om det hvis Mette, som hun het, hadde vrt litt med p gamet. Men som sagt, hun hadde andre interesser. Blant annet en skikkelig sossekdd som het Lennart og hadde egen moped. Etter det nederlaget der bestemte jeg meg for bli eneboer og pelsjeger i Alaska, og til helvete med alt som het damer. Og likevel hadde jakt, fiske og eneboerliv vrt noe av det jeg hadde tenkt aller minst p da jeg hadde sett Lena for frste gang i dra p snackbaren. Og bare for ha sagt det klart og tydelig: Jeg var nervs. Jvlig nervs var jeg. Da drklokka omsider spjra stillheten, trudde jeg et yeblikk at hele huset var ved ramle sammen. Jeg har aldri hrt den drklokka gi en s skarp lyd fra seg, verken fr eller siden!

Frst trudde jeg hun var blitt mindre. At hun hadde krympa siden sist. S skjnte jeg at det inntrykket kom av at hun var skk vt av alt sluddet. Hret l klistra inntil hue. Men ynene hennes, de bl kinesiske fiolene, var liksom bare blitt strre og flottere av all denne vanninga. - Jss! sa jeg. - Mtte du svmme hele veien? Det gr jo an ( ) prve vrte litt kjekk i kjeften, selv om man holder p besvime av forelskelse og nerver. Hum kom inn i gangen, og dro av seg den vte dynejakka. - Undervannstrikken gikk ikke. Mtte crawle opp hit fra sentrum. Det er derfor jeg er s sein. , fy faen som jeg fryser! - Legg dynejakka p radiator'n, sa jeg. - Der trket den ganske fort. S fikk jeg ye p det fortvila ansiktet hennes, og dongeribuksa som var fullstendig gjennomvt, og for en gangs skyld slo en god ide ned i meg. - Herregud, jeg tapper i et varmt bad til deg, selvflgelig! Snn at du fr varmen i kroppen! Og imens kam jeg sette strleovnen i stua p full guff, og henge buksa di rett foran? - Gr det an, eller? Vil helst ikke bli overraska i badekaret av folka dine! - De gamle er over alle hauger ( )! sa jeg entusiastisk. - De overrasker ingen andre enn seg sjl i kveld! Kommer ikke tilbake fr i overimorra en gang. - Sikkert? Det hadde vrt jvlig deilig med et bad.

- Sikkert! Jeg lot henne st der og banke handflatene mot de vte bukselra, og gikk ut p badet og skrudde p varmtvannet. - Finnes ikke noe bedre enn et varmt bad nr man er dnn gjennomfrossen, ropte jeg ut til henne. - Hndkle finner du sjl! Hun ropte et eller annet om at hun var eneig, og at hun nok fant fram i bunken med hndkle. Jeg la et digert ett fram til henne likevel. - Har du spist? spurte jeg da hun ville lukke dra etter seg. Hun nlte. - Ikke p ei stnn. Det er ikke noe stresse med. - Det er akkurat det det ikke er! sa jeg. - Har en kvart pizza og noen andre greier. Varmer det opp mens du bltgjr deg. - Fett! sa hun. - Men det var ikke derfor jeg kom, alts. Hun lukka dra igjen etter seg. Det var alts ikke derfor hun kom! Jeg lp inn i stua og henta resten av pizzaen. Fikk den inn i ovnen p svak varme, og gikk likegodt i gang med mekke noe eggerre og et par rista brdskiver. Nr folk sier de ikke har spist p ei stnn, kan det bety s mye rart. Og mens jeg sto der og rrte i egga, hrte jeg et vtt klask rett bak meg . Buksa hennes l som ei blmaneit p kjkkengolvet. Jeg tok den opp og rista av den fr jeg tok den med meg inn i stua, der den sterke vifteovnen sto og smhoppa p maks. Farlige greier trke klr p den mten, jeg visste det. Men bare jeg ikke glemte snu p buksa hele tida, ville det g greit. Jeg slengte den over en stolrygg og trakk stolen inntil varmluftstrmmen s langt jeg torde. Retta p buksa. Glatta p buksa. Og i det samme kom ei svak lukt opp mot meg med varmlufta. Vt dongeribukse. Greit. Jeg kjente den lukta. Men det var noe mer! Lukta av skkvt jente! tenkte jeg. Det er rett og slett lukta av skkvt jente! Hjelpe meg! Jeg rugga ut mot kjkkenet igjen, og flte meg helt merkelig i hue. Var det snn snifferne opplevde det nr de dro inn dusten av hobbylim? Ikke faen! Aldri i varden! S ble jeg oppmerksom p ei helt annen lukt. Helvete! Jeg tmte de brente restene av eggerra i dass, vaska panna, og gikk i gang med en ny porsjon.

Hun l nrmere en time i badekaret. Trudde nesten hun hadde sovna der inne. Men s hrte jeg at hun trakk opp flodhesten, og at hun lo. Faen ogs! tenkte jeg . At jeg ikke kunne ha huska p lse flodhesten inn i medisinskapet fr jeg slapp henne til p badet! Jeg rdma der jeg sto. S hrte jeg at hun reiste seg i karet, og at hun hadde dratt ut bnnproppen. Jeg gikk inn i stua og kjente p buksa. Vt. Ikke mer si om det. Vt.

- Buksa er kliss klass! ropte jeg gjennom dra til henne. - Du kan lne en av mutter s lenge. - Topp! Bare hun ikke blir forbanna s. Forbanna? tenkte jeg. Hvis hun ikke stiller opp p dette her, s gir jeg ikke fem flate re for den derre kvinnesolidariteten som hun preiker om til stadighet! Jeg styrta rett inn polkassehylla der mutter oppbevarer tyet sitt, og dro fram ei dongeribukse. Klart den var for brei over rva til ei jenta som Lena, men det fikk ikke hjelpe. ssen skulle jeg oppfre meg n? Skulle jeg bare rive opp dra til badet og slenge buksa inn? Eller skulle jeg banke forsiktig p frst? Jeg synes begge deler virka like hplst. Men Lena lste det problemet sjl. Dra ble satt p gltt, og buksa forsvant ut av handa mi uten at jeg rakk registrere noe som helst. Hun t. Jss, som hun t! Den kvarte pizzaen gikk rett ned p hykant, og etterp heiv hun seg over rista brd med eggerre, og rista brd med gouda. "Ikke p ei stnn", hadde hun sagt da jeg spurte henne om hun hadde spist. Den stnna mtte ha vrt jvlig lang. Men jeg sa ikke noe. Holdt helt kjeft, og s p at den ene skiva etter den andre forsvant inn mellom leppene hennes. Av og til kom ei rosa tunge til syne for hente inn brdsmuler som hadde forvilla seg bort i munnvika. Hun var flott! Hun hadde tjukk gr genser p seg, og den digre buksa til mutter fikk henne til se litt rar ut. Men denne "rarheten" gjorde henne bare enda mer spesiell, enda flottere. Blikket hennes gikk over alt i rommet. Opp bokhyller og nedover stereoanlegg og platebunker - og av og til stoppa det opp ved meg. Jeg ble tatt p fersken hver gang. For jeg ga pokker i hele rommet, jeg s bare p henne. - Hva tenker du p? sa hun da hun tok fatt p den siste skiva. - Skal jeg skjre noe mer brd? Jeg var p vei opp av stolen. - Nei, er du gern? Jeg sperkker! Hun tygde. - Jeg spurte hva du tenkte p. - Veit ikke helt. En hel masse, trur jeg. Masse greier om hverandre. Hun nikka. - Snn tenker jeg ogs for det meste. Massa greier om hverandre. Hun rynka panna. - Men akkurat n tenker jeg at det var jvlig godt med et varmt bad og masse mat. - Fint at du stakk innom, sa jeg. - Hadde bare blitt sittende her og glo i veggen. Jeg skjv tanken p Proffen vekk. Det ble en pause. En lang pause. Jeg kldde meg som besatt i sida, selv om det ikke kldde i det hele tatt. - Du lurer p hvorfor jeg var s jvlig sulten, sa hun. - Bare innrmm det! - Ja, sa jeg. - Men det spiller jo ingen rolle. Det er nok av mat her. - Trbbel med mora mi for tida. Har ikke vrt hjemme p over et dgn. - Du kan ringe herfra. Hvis du vil. - Det er ikke ndvendig. Hun veit at jeg kommer fr eller seinere. Ikke vrt hjemme p over et dgn! Nei vel. Hun hadde sikkert ikke sovet p hottel. Jeg

s for meg den rtne kken nede p Lkka. Den spinkle jenta som var helt kake, og gutten som var enda mer gen. Sammen med en gammal alkis som hadde kolapsa, og to grne typer som lekte seg med kniver og sterke lkter. - Sov over hos ei venninne p Tyen i natt, sa hun, som om hun hadde lest tankene mine. - Jeg gjr det av og til. Mora mi... Ja, jeg sa jo at hun hadde masse nerver. Noen ganger blir hun helt spr. Det fikser jeg bare ikke. Jeg pusta letta ut. Et yeblikk hadde jeg tenkt... - Har du lyst p et glass vin? sa jeg. - Mot forkjlelsen, mener jeg? - Ja, jss! Jeg bevega meg inn i fremmed land n, jeg var klar over det. Den eneste erfaringa jeg hadde med vin, hadde jeg skaffa meg i kjelleboden sammen med Proffen et rs tid tidtilgere. Vi hadde delt en liter blbrvin som som jeg hadde rappa av fatter, og det hadde gtt riktig gernt. Proffen hadde smatta og lukta og prvesmakt, og i det hele tatt oppfrt seg som en skikkelig vinkjenner. "Solfylte saker", hadde han sagt. "Rund og fin i smaken". Den "runde" smaken hadde ikke jeg merka noe til, og det hadde ikke han heller, trur jeg. Og etter at vi hadde tatt noen kjefter hver, skal jeg hilse og si at det ble passe "solfylt" der nede i boden! Jeg registrerte bare at jeg ble fullstendig forvirra, og ikke s reint lite kvalm. Det var svidt jeg fikk karra meg opp trappa og inn i gangen fr jeg spydde som en foss. Fatter holdt p p le seg ihjel, men Proffen, som har foreldre langt oppi ra, fikk et helvete. Dagen etterp visste jeg nyaktig ssen det er d av en forferdelig tropesykdom. Og etter det hadde jeg holdt meg langt unna vinflaskene til folka mine. Men et r er et r. Man glemmer det verste. Dessuten... Jeg veit ikke ssen jeg skal forklare det... Jeg hadde liksom en flelse av vre mye yngre enn Lena. Hun satt s kjekt i stolen, meg beina i kors og sugde i seg den ene sigaretten etter den andre - hun var liksom voks p et vis. Jeg satt der og famla med de svette fingra mine, og visste ikke riktig hva jeg skulle ta tak i. Mtte ha noe mellom henda rett og slett. Og selv om det sto en liter cola i kjleskapet, ja s ble det alts til at jeg spurte henne om hun ville ha litt vin. Mtte liksom f henne til skjnne at jeg ikke var noen vanlig tulling som fikk tida til g med trekke opp mekaniske flodhester som rodde ryndt i speskummer med et stivt glis om kjeften. Jeg fant vinflaska i kjkkenskapet. Denne gangen var det pol-vin. Hvitvin fra Rhindalen i Tyskland, hvis jeg tolka etikketten riktig. Kunne vel ikke g s gernt med den som med den hjemmelaga blbrvinen til fatter. Fikk ta det med ro. Bare "nippe", som man sier. Jeg dro opp korken og fant to glass. Helte oppi til oss. Frst til Lena. Mtte ha noe si n. Noe annet enn det vanlige pisspreiker. Det ble til at jeg fortalte henne historien om Filla og det delagte kjkkenet. Hun lytta alvorlig p meg hele tida, men hadde uttrykk i ynene som jeg ikke klarte tolke. Jeg dreide glasset mellom henda. Det var kaldt mot fingra. Kaldt og glatt. Jeg smakte forsiktig, og venta at hun ville komme med en kommentar, men det skjedde ikke. Smaken var ihverfall ikke verst. Litt sur kanskje min ikke forjvlig. Blbrvinen hadde vrt forjvlig. Fatter hadde innrmma det sjl. Den var verken for barn eller voksne, hadde han sagt. Denne her kunne vel duge for begge grupper, gikk jeg ut fra. - Rare greier, sa Lena, og s p meg med det merkelige blikket sitt. - Vi kjenner jo ikke

hverandre engang! - Gjr vel ikke noe!sa jeg. Jeg syntes ikke det gjorde noe. - Klart det ikke gjr noe. Hun drakk av glasset. - Godt! - Synes ihvertfall det var kult av deg ringe. Har venta litt p det da, skjnner du. - Har du? - Selvflgelig har jeg det. Trur du jeg er helt teit, eller? Hun lo. - Neida. - Dra mi blir bliksom ikke rent av folk som deg, for si det snn. - ssen folk som meg? - lreite jenter. Jenter det gr an preike med. Har en kompis. Proffen. Han bor undet her, i annen etasje. Det er stort sett alt. - Det er lreit med kompiser, sa Lena. - Og venninner. Hun ble litt fjern i blikket, selv om hun bare svidt hadde rrt vina hun ogs. - Er s jvlig trtt, Pelle! Har ikke sovet noe srlig i det siste. Jeg s det tydelig n. Etter badet og all maten var hun blitt tung i yelokka. Jeg var trr i munnen. Hva faen skulle jeg si n? Hva var riktig si n? - Vil du sove har, s er det greit, var det en fremmed som sa gjennom munnen min. Hun s litt p meg. S nikka hun. - Hvis det gr. Hvis det ikke blir brk, det klarer jeg ikke. Og bare hvis jeg kan ligge intil deg! Jeg satte fra meg vinglasset p bordet. Det gikk rundt nok i hue mitt som det gjorde, det ville bare bli surr med alkohol opp dette her. - Joa, sa jeg. - Joa, klart det.

Inn gjennom vinduet p rommet mitt strmmet det bllige lyset fra gatelktene der ute i natta. Det la seg som er mykt teppe over platespilleren min, over stabelen med tegneserier, og over skolebkene og veska mi. Og over oss. Jeg satt p senga og fingra med den verste skjrteknappen, mens Lena sto midt p golvet og balanserte p ett bein mens hun dro av seg buksa. Jeg prvde selvsagt ikke glo s jvlig, men det gikk jo ikke. Det jeg s n var tross alt et under, det andre jeg hadde opplevd i mitt liv, og da sitter man ikke og lurer p om det er matteboka eller norskboka som ligger oppsltt p skrivebordet. I flere r hadde jeg ligget akkurat i denne senga og fabla om at noe snt som dette her skulle skje en gang, og n skjedde det! Det skjedde noe annet ogs. Noe jeg aldri i livet hadde venta. Jeg, Pelle Petersen, ble redd! Vettskremt! Jeg reiv og sleit i skjorteknappen, mens jeg lurte p hva jeg skulle foreta meg n. Hva hun mente jeg burde foreta meg. Kom hun til kle av seg alt? Underbuksa og t-skjorta ogs? Splitter naken? Jeg hpa jo det, jeg kan ikke si annet men samtidig hogg redselen tak i meg: Hva gjr du sjl da? Du kan jo ikke vre bleikere enn henne? Men pokker heller, jeg hadde aldri kledd av meg foran ei jente

noen gang. Bare forab gutta i gymmen, men det var mildt sagt noe annet enn dette! Og hvis jeg gjorde det, hvis jeg mtte gjre det - hvordan ville Lena reagerte da? Le meg rett opp i trynet, kanskje? Jeg tenkte p pikken min, som i grunnen heller befant seg under gjennom snittet enn over, nr det gjaldt strrelse. Flte at jeg hadde null og niks fare med. jeg holdt p miste pusten da fldde av seg t-skjorta med et rkk, og nesten samtidig vrikka seg ut av den vesle underbuksa. Jeg satt med andre ord p gutterommet mitt i Bentsebrugga 12, Oslo 4, og foran meg sto ei lys levende jente som var s splitter naken som det gikk an bli! Jeg trur ikke hun sto der i mer enn noen ganske f sekunder fr hun smatt under dyna. Men jeg veit at s lenge jeg lever, s lenge Pelle Pettersen puster, Vil jeg huske Lena i detalj der hun sto foran meg den natta. Det bl lyset fikk kroppen hennes til virke helt hvit, ja nesten lysende. De sm puppa hennes bevega seg forsiktig nr hun pusta, akkurat som to sm varne dyr som snudde litt p seg i svne. Hun var s tynn at jeg kunne telle ribbeina hennes, og jeg tella dem ovenfra og nedover, helt til blikkert mittgled over det mrke hret mellom beina hennes, nedover lra, helt ned til fttene med sm hvite tr mot tepper. Jeg svelga og svelga, og s var hun borte og under dyna, men sto der foran meg likevel p en mte, og jeg registrerte at skjorteknappen spratt rett ut i rommet og traff speilet med et "pling". Hun sa ikke noe. Jeg sa ikke noe. Jeg ble bare sittende og stirre rett ut i lufta, mens hjertet mitt dansa tango. S kledde jeg raskt av meg alle klrne, men ble sittende p sengekanten hele tida, s man kan godt si at jeg oppfrte meg som en feig faen. Vi l lenge uten si noe. Vi l s tett at hvis jeg bare strakk handa ut litt, ville fingra mine treffe p den varmen huden hennes. Tanken gjorde meg selvsagt helt spr. Men samtidlig ble jeg enda reddere enn tidligere. Hele kvelden, ja helt siden jeg hadde truffet henne, hadde jeg hatt denne flelsen av at Lena var mer voksen enn jeg. At hyn hadde vrt med p ting jeg hittil bare hadde fantasert om. Jeg hadde tenkt meg at det der med jenter, det mtte da vre en enkel sak bare jeg en gang fikk sjansen! Men n skjnte jeg at jenter var et stort mysterium, og at jeg sjl ogs var et stort mysterium. At alle mennesker var bigge gter med en drss merkelige tanker og flelser som plutselig kunne dukke opp fra ingenting og gjre deg redd og usikker. Jentene i de gamle numra av Playboy og Penthouse, som Proffen pleide lne av brdrene sine, befant seg plutselig p en annen klode. De gliste selvsikkert til deg, der de l med rompa i vret. Og det kosta ikke stort glise selvsikkert tilbake, fr man bladde over p ei ny side der ei annen dame l med beina i vret og venta p deg. Jeg hadde rett og slett ikke skjnt at det er en ganske annen ting nr ei jente ligger under den samme dyna som deg sjl, og sikkert tenker en hel masse tanker - akkurat som en sjl. Ja, ikke akkurat snn, da! Ingen skulle komme og fortelle meg at Lena hadde like mye noia som meg, at hun ikke hadde vrt med p dette fr. Du flr ikke av deg underbuksa p den mten der hvis det er frste gangen, aldri i verden! Men samtidlig... Der jeg l og lytta til pusten hennes, fikk jeg det for meg at hun hrtes redd ut hun ogs. - Du? Hun snudde seg brtt mot meg, og jeg s yenene hennes i det bl lyset. Den ene puppen hennes kom borti overarmen min, og jeg fikk et slags behagelig elektrisk stt gjennom kroppen. - Ja? harka jeg. Jeg hadde munnen full av sagmugg og poteter, og sand og sement.

- Atte... Hun la seg helt inntil meg, og plasserte hue sitt p skuldra mi. Jeg kunne kjenne hjertet hennes sl raskt mot huden min. Lirka armen min forsiktig under nakken hennes, og holdt rundt henne. - Blir du jvlig forbanna hvis vi... Hvis vi bare sover sammen? At vi ikke... Jeg mener... Ja, det hrtes sikkert utrulig ut, men jeg holdt p begynne le hyt av lettelse. Hun ville bare sove! Tett inn mot meg! Her hadde jeg liggi med den noia'n og trudd at hun kanskje venta at jeg skulle kaste meg over henne som et vilt dyr med hr p brstet, og s ville hun bare ligge der og vre myk og varm, og presse puppe sine inn mot meg, og sove! - Neida, sa jeg. S kjekt jeg kunne. Prvde f det til lyde som om jeg nok godt kunne tenke meg bde det ene og det andre, men hvis hun var trtt s pokker heller, da var det ikke noe mase om. Problemet var selvsagt at jeg kunne tenke meg bde det ene og det andre, men jeg hadde ikke peiling p ssen en gikk fram. Og n fltes det bare helt topp vare befridd fra alle de krava jeg hadde stilt til meg sjl. Vre helt fri for alle sammen, og bare ligge helt stille og kjenne hjertet hennes, og pusten chennes mot halsen min. Det var liksom evig nok, det holdt lenge, og vi hadde tid nok til finne ut av alt mulig seinere. Hun l den ene armen over magen min, og rett etterp merka jeg at hun ble slapp, hun sov. Jeg l dnn stille. Torde ikke bevege meg av frykt for at jeg kanskje kunne komme til vekke henne. Og jeg visste med meg sjl at jeg ikke kom til f sove den natta. Aldri faen!

HETT SPOR I KALD SN Jeg veit at jeg l vken til sju neste morra. Husker jeg hrte at det teite vegguret i stua slo sju slag. Men det neste jeg husker er at klokka var halv tolv, at jeg var helt sltt ut av tung svn, og Lena var borte. Jeg satte meg brtt opp i senga. - Lena? Ingen svarte. Det var i det hele tatt ikke en lyd hre noe sted, verken fra gata eller fra huset. Jeg sto opp, fikk p meg underbuksa og gikk ut gjennom stua til kjkkenet og badet. Ingen. Ingen ting. Dass? Ingen der heller. Jeg frys. Gikk tilbake til rommet og fikk p meg fillene. Humret var langt nede. Jeg hadde gleda meg snn til mekke en diger frokost til henne, og s kanskjeta en tur p by'n, eller noe i den stilen. Gjre noe sammen med henne. N da folka mine var ovwr alle hauger, kunne vi jo ihvertfall ha latt som om det var oss to som bodde her, at alt vi s var vrt... Hadde jeg driti meg ut likevel? Hadde hun rett og slett bare skygga banen fordi jeg hadde oppfrt meg som en munk kvelen i forveien? Stikki avgrde til en eller annen Tarzan-type med masse selvtillit, harde magemuskel og stor pikk? Nei. Det kunne ikke stemme! Det var da for faen hun som hadde foresltt at vi skulle ta det rolig. Det l en lapp p kjkkenbordet. Et bltt stykke papir av det slaget som mutter alltid hadde en stabel av liggende p telefonbordet i gangen. Skrifta hennes var jevn og fin, med store runde slyfer og buer. Jenteskrift. Gutter har ikke en sjans p de slyfene der! Kjre Pelle! Du, jeg mtte bare stikke. Ville ikke vekke deg, for du virka helt gen der du l! M prve f ordna opp med mora mi. Hper du skjnner, og at du ikke er forbanna. Ikke vr forbanna! (Please!) Syntes det var s kult i gr kveld - og at det var deilig vkne opp med armen din rundt meg. Ringer! PS: Tenkte litt p han derre Gokken. Det kan vre en som heter Per. De kaller han ihverfall for Gokken, og jeg trur at han heter Gokkstad, elle noe snt. Han bor nede i Fredensborgveien, hvis jeg ikke tar helt feil. Men du har ikke ftt dette tipset av meg, skjnner du? Kyss i ret. Meg.

Jeg ble stende med brevet i handa i noen sekunder, og var i fred med legge det fra meg igjen da jeg ble oppmerksom p et fotografi som hadde ligget under det p bordet. Det var et foto av det slaget som Proffen og jeg hadde tatt hundrevis av opp gjennom ra - et avtomatbilde, eller "boks-bilde", som vi pleide kale dem. Sannsynligvis var det tatt p en t+banestasjon, eller nede p Oslo S. Bare formatet stemte ikke helt. Bildet var klippet i to, et menneske var blitt sensurert bort. Men det gjorde ikke meg noe

srlig. For den personen som var avbilda var Lena! Hun hadde langt hr p dette bildet, men bde smilet og ynene var velkjent for meg. Og likevel. Man blir jo litt interessert, ikke sant? Lurte jo litt p hvem som hadde vrt inne i den genserskuldra som stakk seg inn ved sida av Lena. Digre hvite snstjerner p den skuldra.

Jeg gikk inn p romet og sparka tre ganger i et vannrr som forsvant ned gjennom golvet til rommet til Proffen. Venta. Sparka tre ganger til. S kom svarsignalet. Fire raske spark der nedenfra. Det betydde at han kom s fort han kunne. Litt etter sto han i dra med en brdblings med mysost handa. - Flt s tidlig du er p'n, da? Han s seg nysgjerrig rundt. - Hun med har stikki, sa jeg. - Mtte ordne litt opp med mora si. - Du mener at hun ble her i natt? Han sank ned p en kjkkenstol. Jeg rakte ham bildet jeg nettopp hadde funnet. Det halve bildet. - Ville du ha kasta henne ut klokka halv tolv? Proffen studerte bildet, mens han stappa i seg resten av brdskiva. - Bare hvis hun hadde prvd seg p meg med brdkniven! Har hun sltt opp med typen sin, siden hun har klipt ham bort for anledningen? - Det skal du gi faen i, sa jeg. Likte ikke bli minna p den skuldra der. Proffen s med ett bde trist og trtt ut. - Lurer p om jeg finner meg noen dame noen gang. Han stryk seg over magen som sto strittende under skjorta. - M se f slanka meg, gr jeg ut fra. - Ukke vr dum! Selvflgelig finner du deg ei dame en gang, klart det! Jeg la til: Forresten s er hun ikke akkurat kjresten min. Har jo ikke adressa hennes engang. Ikke etternavnet heller. - Det er vel det som kalles LOVE, tenker jeg, sa Proffen. - Nr man glemmer snne greier helt. - Jeg ba deg ikke komme opp for diskutere love, sa jeg irritert. Ville vekk fra det temaet der. - Saken er at Lena har gitt oss et tips som vi br underske nrmere. - Tips? Om Filla? - Kanskje. Det er mulig hun veit hvem Gokken er. - Jeg holdt opp brevet. - Hun skriver her at det er mulig at Gokken er den samme som en type som heter Per GGokkstad i Fredensborgveien. Kanskje, alts. Proffen nikka sakte. - Det der m vi skjekke! Hudde hun peiling p husnummeret ogs? - Nix. Men Fredensborgveien er ikke den lengesre gata i Oslo. - Lang nok, sa Proffen, og kasta et blikk ut p vret som fremdeles var helt vill vest. Telefonen ringte.

Jeg lp ut og tok av rret mens jeg kjente spenninga stige i meg. - Ja? Det var bare gammer'n. - Alt oppe? De andre forsvant akkurat ut p en spasetur, s jeg tenke jeg ville benytte anledningen til finne ut om huset fremdeles str p plass. - Joa, alt i orden. Det har ikke forskyvi seg en gang, svidt jeg kan se. Du, jeg lnte litt vin av deg i gr kveld... Ville bare ha det oversttt. - Lnte litt vin? Nr har du tenkt gi meg den tilbake, da? - S fort jeg blir atten. Han lo. - Bare du ikke spydde rundt i hele gangen snn som sist, s. - Drakk ikke et glass engang. - Det er bra. Det er greit det, Pelle. - ssen gr det der nede? - Det er til bli gern av, men det veit du jo. Morfar har jo aldri interessert seg for kunst og kultur, og n har'n faenmeg begynt mase p et par rekefiskere for f dem til hyre meg! N var det min tur til le. - Men det er jo helt flott! Da kan vi ete reker hver dag! - Du er for strait, sa fatter for tusende gang. - Dajeg var p din alder, hadde jeg helt andre planer enn fly rundt og tulle med idiotiske jobber. - Hr her, fatter! Med det samme jeg har deg der. Veit du hvem Gokken er? Pause. Lang pause. Sa: - Hva faen skal du ned Gokken? - Jeg... - Ute og leker detektiv igjen, hva? N skal du hre her, Pelle! Gokken ligger du bare unna, skjnner du det? - Ja, jss. - Hvordan har du ramla over navnet hans? - Samma det vel. Noen folk jeg kjenner preika om ham. - Glem det. Glem preiket, glem alt sammen. Han er ikke noe bra kort. - Farlig? - Nei. Ikke farlig. Han er bare ikke noen passende lekekamerat for deg og Proffen, hvis du skjnner. - Hvordan skal jeg kunne skjnne noe av dette? - Gammal fengselsfugl. Ut og inn hele tida. Mest smgreier. Det er ikke noe vondt i ham, men det er ingen vits i rote seg bort i snne typer.

- lreit, jeg skjnner. Var bare nysgjerrig. - Nysgjerrig du, liksom! Du ljuger s revoksen smelter i ret mitt. Men det er greit hvis du sitter i stua og drekker vin sammen med Gokken nr vi kommer tilbake, s skal du f se p morro! - Du er for strait, fatter! sa jeg. - Altfor strait! Jeg la p.

Lrdagstrafikken dundra gjennom Fredensborgveien. Lufta var s full av eksos at du kunne skjre den opp med kniv selge den kilovis. - Fy faen! sa Proffen, og byde seg framover mot vret. - Hvis jeg ikke akkurat hadde begynt spare til BMW, s hadde jeg vrt for totalforby alt som heter biler! Jeg svarte ikke. Hadde ikke lyst til f kjeften full av avgasser og dritt og mkk. Nr traffiken er hard, er Fredensborgveien ei av de verste stripene i Oslo. En viktig vei for alle som kommer nordfra og vil inn i sentrum. Vi hadde vrt innom sju oppganger, men alt vi hadde funnet av navn p ringeklokker og poskkasser, var en drss med Hanser og Olsener, Sannviker og Tronsener. Ingen Gokkstad s langt. Foran oss, p et hjrne, l en liten kolonial som ble drevet av et pakistansk ektepar. Det viste jeg fra tidligere, for jeg hadde ofte vrt innom der og handla meg bigg nr jeg hadde vrt p vei til eller fra Deichmanske bibliotek. Det kom noen forferdelige vindkuler akkurat da, s vi skte ly i inngangen til butikken. - Ja, ja, sa Proffen. - Hvis han i set hele tatt holder til her i gata, m vi snart finne kken hans n. Ikke s mye velge mellom lenger. - Stemmer. - Kan jeg kanskje f lov til komme meg ut!? Ei noks rdsprengt dame i sekstira sto og stanga mot oss med dra. Etter det irriterte uttrykket hennes dmme, kunne det virke som om hun hadde sttt opp med det grne beinet frst. - Jssda! sa jeg, og trakk med meg Proffen ut p fortauet. Dama fnyste ut et ellet annet om ungdom som bare gikk og dreiv dank. S dreide hun til hyre for oss, ned mellom parkerte biler, bort fra den styende Fredensborgveien. - Aha! sa Proffen. - Det hadde jeg helt glemt! - Hva da? Jeg sto fremdeles og s irrtert etter gamla. Proffen pekte etter henne. - Det ligger ei annen husrekke der nede, ikke sant? Den kan godt hende at de husa ogs har adresse Fredensborgveien. Gamla forsvant inn en port. - Det er riktig, sa jeg. - Snn er det mange steder rundt om i byen. - Ok, hva venter vi p? - At gamal skal komme seg opp trappa. Jeg orker ikke snne typer som henne!

Etter et minutt eller to fulgte vi forspora til den gamle dama nedover, og dreide inn portrommet der hun hadde forsvunnet. Det frte inn mot et trang grdsplass med gamle murhus p alle sider. I den andre enden av grden sto ei utgangsdr p klem. Vi fulgte en opptrkka sti gjennom snen, og kom inn i en oppgang der det lukta stekte koteletter medmasse lk. P veggen hang en drss grnne, bulkete postkasser. - Bingo! sa Proffen, og satte pekefingeren mot den nederste kassa til hyre. Per Gokkstadt, sto det p ei bl dymo-stripe som var kleba til kassa. Leiligheten til Gokkstadt l i tredje etasje. Drskiltet var ikke srlig imponerende - det var bare en liten gul lapp som var festa med tape til den brune tredra. P hyre side var det en ringeknapp. Proffen la seg p den helt uten nle, og vi kunne hre at det ringte s det ljoma inne i leiligheten. Ingen reaksjon. Proffen gjentok operasjonen. Denne gangen holdt han finger'n inne helt til jeg synes det begynte bli pinlig, og dro nam vekk. - Gi faen, han er ikke hjemme, det skjnner du vel! Vi fr komme igjen seinere. Dra til naboleiligheten gikk opp med rkk. Og der, i drsprekka, sto selvflgelig gamla fra ista. Hun nikka til oss med et tilfreds yttrykk i ansiktet. - Jaha! Kunne vel tenke meg det! Hun tok et skritt fram. - Han skal ut! Vi kan ikke ha mer av dette flyet! - Hva er det du snakker om? sa jeg. - Vi selger brster og sopelimer. - Nettopp! sa Proffen. - Og fuglenek og verdensatlas! - Eller vil du heller ha en ergometersykkel? fortsatte jeg. - P avdrag, selvflgelig. Da kan du dra p sykkeltur hjemme i stua selv om vret er snn som n. Hun s bestyrta p os, fr hun trakk seg tilbake og smelte dra i ls bak seg. Vi lo s vi holdt p trille ned trappa.

Nede p grdsplassen trkka Proffen ut av stien, gikk lengst mulig vekk fra husveggen, og ga seg til studere vinduene. Tella seg oppover i etasjene og pekte mot et mrklagt vindu. - Der! Det er sannsynligvis kjkkenet som vender ut denne veien. Pleier vre snn i gamle grder. Jag fulgte blikket hans. - de og forlatt. - Det veit vi ikke, sa Proffen. - Bare at det ikke er lys p der inne. Kom igjen, la oss prve p den andre sida av huset! Jeg syntes han var litt vel ivrig n, men fulgte etter ham likevel. Proffen dreide til venstre, ned mot hjrnet av huset. Her l en slags hage med noen splinke trr, et trkestativ og en del oljefat. Tomta var avgrensa av et plankegjerde. Ingen hadde vrt her p lenge, det var tydelig. Snen l hy og urrt overalt. Vi basa gjennom den til vi

befant oss omtrent midt p tomta. Proffen begynte telle og regne seg fram til hvikle vinduer som tilhrte Gokkstadts leilighet. - Der! De der! Han pekte igjen. - Sikker? Vinduene han pekte mot var opplyste. - Sikker p at det ikke er vinduene til gamla? - Ikke helt sikker, sa Proffen. - Men det finner vi snart ut av! Han byde seg ned og laga en solid snball som han gjorde hard og god. Jeg sto klar til stikke av hele tida, i tilfelle Proffen hadde regna feil. Noe mer tull fra oss n og gamla ville ringe purken, det var jeg sikker p. Snballen gikk i ei perfekt bue oppover, men traff murveggen litt under vinduet. Proffen p'n igjen. Ny snball, nytt forsk. Denne gangen traff den vinduet med et smell, et yeblikk trudde jeg ruta skulle g. Rett etterp s jeg en skygge der oppe, og ei gardin som bevega seg svakt. - Send opp en til, sa jeg til Proffen. - Det er folk der oppe! Men det ble ikke ndvendig. For akkurat idet Proffen byde seg ned etter mer sn, hrte jeg at vinduet i tredje etasje ble pna, og at det knirka stygt i det da det ble svingt utover. Frst skimta jeg bare et ansikt, men s stakk hue og overkroppen p skikkelsen ut over karmen. - Hva faen er det dere brker s jvlig med? sa Filla med grtet stemme. S begynte han le hysterisk, og smelte igjen vinduet.

OMRISSET AV EN TVILSOM PLANA Dra inn til Gokkstads leilighet var blitt satt p gltt. Proffen og jeg, som hele tida hadde bevega oss ekstremt stille i trappa for ikke f gamla p nakken igjen, sklei nesten lydlst inn i en mrklagt kjkken, og inn til venstre var stua. Filla satt foroverbyd i en lappa sofa og fikla med en rullings. Hret hans var fett, det hang fram i panna, og de gr ynene virka slra. Han var dopa lreit, men jeg visste ikke hva han hadde tatt. Det lukta ihverfall ikke hobbylim eller tynner i rommet. I en lenestol p den andre sida av bordet satt en annen type. Det var vel danne Stein, tenkte jeg. Fyren som Filla hadde gtt berserk sammen med. Eller kunne kalles "gammal fengelsfugl". - Dere er noen spr typer, sa Filla. - Dere er noen jvla spr typer! Er dere ute og leker detektiver igjen? - P en mte s er vi vel det, sa jeg. Jeg satte meg ved sida av ham i sofaen. Proffen ble stende. - Ja, ja, sa Filla. - Her er det ikke mye etterforske. Jeg har bare bare tatt et par l og en valium! - Kutt ut du, da! sa Proffen . - Er vel for pokker ikke deg vi er ute etter! Filla retta seg opp. - Og hvem er dere ute etter da? - Veit ikke helt, sa jeg. - Vi ble bare nysgjerrige, hvis du skjnner. Leste jo i avisa at dere hadde laga lapskaus av det derre kjkkenet. Ja, navna deres sto jo ikke der, men det fant vi temmelig kjapt ut av likevel. Og s stakk vi en tur bortom "Hpet" og preika litt med bestyreren der. Stein hadde sittet og mlt oss med blikket hele tida uten si noe. Men plutselig ble det blikket temmelig farlig. ynene hans, som sikkert var brune, virka klsvarte. Han lente seg tilbake og kasta luggen p plass. - Bjrnen? Har dere preika med Bjrnen? Hva faen har dere fortalt ham? - Vi har ikke fortalt Bjrnen en dritt, sa Proffen. - Bare at vi kjenner Filla. Da vi kom, lot vi som om vi ikke hadde hrt om det som hadde skjedd. Stein s jvlig mistroisk p oss. - Du kan stole p dem, sa Filla. - Hvis de sier at de ikke har sagt en dritt, s har de ikke sagt en dritt. Han s p meg igjen. - Jeg skjnner bare ikke hvordan dere fant fram til oss. - Flaks, sa jeg . - Vi spurte et par folk p Lkka, og en av dem mumla noe om Gokken. Seinere fant vi ut at han bodde her i strket. - Gokken er lreit, sa Stein. - Han sitter inne akkurat n. Lot oss lne kken da vi stakk innom Bayer'n og sa det var krise. Kult gjort. - Hva har dere tenkt gjore? spurte jeg. - Sitte her og glo i veggen til det gror mose p dere? Filla forskte smile listig. Det klarte han ikke. - Vi har en plan, sa han. - En jvla feit

plan! - Det finnes ikke en eneste plan i vaerden som kan forhindre at purken kommer til sl kloa i dere fr eller seinere, sa Proffen. - Beklager folkens, men det er bare sant! - Skjnner vel vi ogs det, sa Filla. - Men fr det skjer skal vi ordne et par ting. - Hva da? Jeg begynte bli virkelig nysgjerrig n. Og engstelig. For Filla har sldri vrt god til legge planer. - Trur ikke det er deres sak, akkyrat, sa Stein. Men han sa det p en snn mte at jeg i grunnen forsto at han egentlig ikke hadde noe imot skryte litt av det de hadde p gang. Proffen mtte ogs ha skjnt det, for vi holdt helt kjeft to. Venta og holdt kjeft. - Vi skal vri safta ut av Bjrnen, sa Filla til slutt. Proffen plystra. - Mye saft i den fyren der, hvis jeg ikke tar feil! Filla lo. - Akkurat. Og du kan vre jvla sikker p at vi skal f ham til svette ut noen liter. - Og s, sa Stein, - skal han f lov til betale oss en temmelig big sum for slippe svette enda mer. Det er forresten ikke umulig at han kommer til foresl at hrverket p "Hpet" ble gjort av noen helt andre enn oss heller. - Pengeutpressing! sa jeg. - Er dere klar over at dere risikerer ke inn for temmelig mange r for noe snt? - Stol p meg! sa Filla. - Det kommer ikke til bli oppdaga. Han kommer til skjnne hvem som str bak, men han kommer garantert ikke til melde oss. - Det ville jeg ikke vre s sikker p, sa Proffen. - Han kommer antakelig til si at det derre horekunde-kjret bare er en misforstelse! Og med den makta han har, kommer han til bli trudd! Filla og Stein ble sittende og mpe. - ssen veit dere om det der? Stein virka fullstendig overrumpla. Vi fortalte dem om visitten vi hadde avlagt Sknseth. Filla rista p hue og gliste. - Jeg sa jo at disse to typene er smarte, Stein. Jeg sa det! - Ikke s smarte som oss, sa Stein. - Det er vi som sitter med esset! Han retta pekefinger'n mot Filla. - Og det holder du kjeft om! Selv om disse folka er kompiser av deg aldri s mye. - Selvsagt, sa Filla. - Jeg er hypp p bli rik! - Veit dere om han har noe srlig med penger i det hele tatt? spurte Proffen. - Hvis han ikke har dem, blir han ndt til skaffe dem! sa Syein. - Det er det samma for oss hvordan han gjr det. Han lo bittert. - Han kan jo rane en bank, eller noe.

- Dere har alts noe annet p ham enn dette horekjret, sa Proffen langsomt. - Hvordan fant dere ut av dette, forresten? At han plukker opp damer p gata, mener jeg? Det ble stille. Dnn stile. Sprsmlet til Proffen hadde utlst et eller annet som vi ikke visste hva var. S tok Stein opp lommeboka si, rota litt i den, og slengte et fargefoto p bordet. Bildet viste Stein sammen med ei ganske st jente, hun var nok noen r eldre enn oss. Bildet var tatt om sommeren, og de to smilte mot fotografen. - Sstra mi, sa Stein. - Hun har gtt p heroin siden hun var stten, og hun er ei av de jentene som det gamle svinet flesker seg med! Hun ringte meg rett etter at jeg hadde havna p "Hpet". Stein som et uvr. Fortalte meg ssen Bjrnen s ut uten klr, og hvor han likte best bli kldd! - Fy faen! sa jeg. - Du har den grunn til vre forbanna p den typen, da! - Ja. Jeg ga'n ei lekse om hva jeg mente om den trafikken der. - Aha! sa Proffen. - Og den leksa ga du ham p kjkkenet p "Hpet" hvis jeg ikke tar feil. - Riktig gjetta, Proff, sa Filla. - Han ble helt hysterisk og tok kvletak p ( )Stein. Mtte gi'n to tette med ei brdfjl ( ) for f'n til slippe taket. Han var helt vill. - Etterp stakk han som heite hlvete, sa Stein. Vi lste dra etter'n, s pnta vi litt p kjkkenet og stakk vi ogs. - Omtrent som jeg hadde tenkt meg det, sa jeg. - Han prvde blffe oss og si at han ikke hadde vrt inne p kjkkenet i det hele tatt. Men vi s jo plasteret under ret hans. Og da vi gikk, traff vi en type som fortalte at du hadde gitt Bjrnen en p kjeften, Filla. - To! retta Filla. - Hvem var det, forresten? - Veit ikke. Skulle hilse fra gutta der oppe ihverfall. Trur dere er ganske populre der i gr'n for tida. Det ble stille et yblikk igjen. S sa jeg: - Men han derre Bjrnen m jo i grunnen vre temmelig redd for at dere skal dukke opp igjen? Jeg mener, han veit jo at dere veit... Stein ble ivrig. - Den bakskjermen er nylakkert i lpet av neste uke, det kan du vre sikker p. Det spiller ingen rolle, for det ville ikke ha vrt noe bevis likevel. Det er riktig som Proffen sa, at han bare kunne ha vridd seg unna det. Sagt at det var en misforstelse. Men han veit ikke at Nina er ssrta mi, det har jeg lova henne hold kjeft om. Der borte p "Hpet" den kvelden sa jeg bare hva jeg mente om snne typer som han, og at jeg kjente noen som han hadde vrt i buksa p. - Men uansett s er det jo ikke forbudt kjpe seg en time hos ei jente, sa jeg. - Selv om det er aldri s bedritent. - Ta deg litt sammen, da! sa Proffen. - Jeg sa jo nettopp at disse gutta m ha noe mer p Sknseth. - Ja, sa Filla med et triumferende glis. - Der kan dere ta dere faen p at vi har!

- Og likevel ligger dere her i dekning? - Vi venter bare p det rette tidspunktet, sa Stein. - lreit, sa jeg. - Noe dere trenger? Noe vi kanstille opp med? Filla smilte, men rista p hue. - Nei. Men dere m stikki n, for snart komme det noen folk med noe vi trenger. Skjnner? Selvflgelig skjnte jeg. De satt og venta p noe stoff av et eller annet skalg. Og jeg viste at det var fint lite jeg kunne gjre med akkurat det da. Hadde Filla vrt aleine, s kanskje. Men sammen med Stein ville han vre like lett overtale som en kampestein Og jeg hadde pokker s lita lyst til spille rollen som sndagsskolegutt, som liksom skulle fortelle Den Fortapte Snn hvor farlig det var leke med disse greiene. Antakelig visste Filla det bedre enn meg, for han hadde prvd det ut. Men jeg tenkte p mora hans, og jeg syntes at verden var hpls og jvlig. For ei suppe Filla satt i! For ei jvlig suppe! Jeg reiste seg og sa: - Ok, vi stikker. Men du har nummeret mitt, ikke sant? Ring hvis det er noe. Filla s rett p meg, og alt det brkjekke ved ham forsvant. Plutselig s han ut som en liten redd gutt. - Du er lreit, Pelle, sa han. - Jeg ringer hvis det er noe! P vei ned trappene og ut gjennom bakgrden hadde jeg hele tida en underlig fornemmelse. Det var noe jeg hadde sett eller hrt der oppe som l og gnagde i meg, uten at jeg riktig kunne f tak i hva det var. Gang p gang var det akkurat som om noe dukka opp til overflata i tankene mine, men s forsvant det igjen fr jeg fikk gripi tak i det. Men da vi hadde kommet helt opp til Nybrua, var det akkurat som om lynet slo ned i meg. - , faen! Jeg hogg tak i jakka til Proffen. Han s p meg som om jeg skulle ha blitt spenna gern. - Hav er det? - Genseren. Genseren til Stein! - Ja, hva er det med den? - Den hadde digre snstjerner p skuldrene!

BANGE ANELSER Det gikk tre dager fr "virkeligheten" der ute i Oslos asfaltjungel begynte rre p seg igjen. Jag hadde holdt meg hjemme p rommet for det meste. Snakka minst mulig med de gamle, og nekta lille My adgang. Jag hadde det ikke s lreit, for si det rett ut. Tenkte p Filla og dette vanvittige prosjektet hans. Tenkte p genserskuldre med digre snstjerner. Hadde det bare vrt en tilfeldighet? Nei, jeg trudde ikke det. Den genseren var den samme som den som hadde vrt med fotografiet av Lena. Og om og om igjen sa jeg til meg sejl: - Og hva s da, din tulling? Hvis Lena har vrt sammem med Stein, s er vel ikk det s frdmt farlig! Fyren virka jo ganske ok, han! Joa. Reint logisk virka saken helt grei. Men det er jo ikke altid at flelsene flger logikken, da! Det jeg hadde opplevd sammen med Lena ville jeg skulle vre bare vrt. Jeg ville ikke at hun skulle sammenlikne det med noe som helst. Natt til onsdag reingte telefonen. Klokka var over ett, men jeg l vken og tenkte p gensere og varme pupper. Var ute av senga i et byks. Ndde fram til telefonen akkurat idet fatter kom ut fra sovevrelset i bare underbuksa. - Trur det er til meg! sa jeg, og greip rret. Filla eller Lena? Jeg veit ikke hva jeg trudde. Men jeg hadde en ekkel flelse av at telefonen var til meg, og at det ikke var gode nyheter i vente. Og da jeg hrte stemmen til Lena i rret, vinka jeg febrilsk til fatter for f ham tilbake til soverommet. Han skjnte greia, og forsvant. - Hallo? Det var Lenas stemme, igjen tvil om det. Men noe hadde skjedd med stemmen hennes siden sist jeg snakka med henne. Noe som ga meg en klump i magen, som gjorde meg redd. - Pelle? Er det Pelle? Stemmen hennes var full av bly. Tung og snvlete. - Pelle her! Noe i veien, eller? - I veien? ssen da? - Veit ikke. Du hres s gen ut. - Ikke noe i veien. Ville bare... Hun ble borte. - Hallo? sa jeg. - Er du der? - Joa. Alt i orden. Ville bare si hei. Takke for sist, p en mte. - Kult, sa jeg. - Det var ddskult! Stikker du oppom en av dagene? - Ja, jeg trur... Forbindelsen ble brutt. Stemmen hennes forsvant rett ut i kosmos. Antakelig hadde hun ikke hatt flere kroner, eller hun hadde glemt legge dem p. Jeg la rret langsomt p plass, og satte meg litt i den mrke stua. Tenkte at dersom hun ringte igjen, skulle jeg ta telefonen med det samme. Og jeg tenkte p en hel masse annet ogs, det kan jeg

godt love! Trtt. Hun hadde vrt trtt. Men det hadde ikke vrt noen normal trtthet, det var jeg sikker p. Dopa hadde hun vrt. Forbanna dopa! Herrigud, hva var det egentlig som skjedde rundt meg? Hvorfor i granskauen gikk plutselig alle mulige folk p stoff? Og jeg lurte selvsagt jvlig p hva hun hadde kjrt i seg. Hvis det var ei sovepille eller to, eller ei pipe hasj, var det ihverfall ikke helt krise. Men hva om det var det jeg var mest redd for, nemlig heroin? Jeg visste at heroin var et stoff som var sterkt nok til knekke nakken p voksene mannfolk. Hva kunne ikke det stoffet gjre med den spinkle kroppen til Lena? Og hva med hue hennes? Tankene, flelsene? Jeg satt stille i over en time og venta, men hun rengte ikke igjen. Jeg vakla tilbake til senga og falt i en urolig svn.

Dagen etter fikk jeg kjeft i omtrent hver bidige time p skolen. Det foregikk s mye oppi hue mitt at jeg rett og slett ikke klarte konsentrere meg om det som foregikk p kateteret. De gangene jeg ble spurt om noe, svarte jeg helt i hytt og pine. Lrerne ble mrkerde, og de andre i klassen fnistre. Bare Proffen, son satt rett ved sida av meg, glodde p meg med ei alvorlig mine. Sklnte at formen til Pelle Petersen var noks laber. I et frikvarter tok han meg fatt. Jeg hadde nettopp svart mattelrer'n at det var Napoleon, men sporsmlet hadde dreid seg om brk. - Er du drlig, eller? Han rista i meg. - Hvis jeg var deg, s ville jeg heller g hjemm istedenfor fly rundt her og drite meg ut hele tida! Du veit svidt hvor du er, jo! - P skolen, sa jeg. - Gjett om jeg vet at jeg er p skolen! - Og gjett om du ikke har en dritt her gjre i dag! Hva er det som er i veien? Jeg ville ikke ut med det. Ikke faen. ikke til Proffen engang. - Ingenting, sa jeg. - Det er ingenting. Har bare sovet s drlig i natt. Proffen s noks sra ut. - Vi har kjent hverandre helt siden vi l i barnevogna, Pelle! Og s str du her oh ljuger meg rett opp i trynet! - Sorry, sa jeg. - Beklager, Proffen! Men snn som alt ligger an n, vil jeg rett og slett ikke preike med noen om hva som er i veien. Skjnner? - Joa. Skjnner jo at du har trbbel. Det ringte inn. Og samtidig ringte liksom ei klokke oppi hue p meg. - Kan du lne meg noen spenn? Proffen rota i lommene. Kom fram med tre blanke tiere. - Det er alt jeg har. - Du fr dem igjen i morra, sa jeg. - Jeg stikker n. Tar du med veska mi hjem? - Er du spr, eller? - Ja, jss! Dnn spr! Bare si at jeg begynte spy i skolegrden! Jeg stakk. Full av drlig samvittighet forbi jeg lot Proffen st igjen som sprsmlstegn. Men han var god til ljuge. Nr jeg frst hadde bedt ham spille skuespill p vegne av

meg, visste jeg at han ville klare det bra. Hva han hadde tenkt servere foreldrene mine, visste jeg ikke. Og idet jeg lp ut av porten og nedover gata mot sentrum, tenkte jeg at jeg fikk ringte hjem, s de ikke trudde jeg l og kolapsa i en br ytekant et eller annet sted. Da jeg ndde ned i sentrum, var jeg s oppkjassa og nervs at jeg bare mtte roe meg ned med et par runder p en flipper-automat. Det gikk drlig. S ukonsentrert som jeg var, kunne det bare g drlig. Jeg gikk midt i andre runde, og begynte drive gate opp og gate ned, helt uten plan. Hvor skulle jeg g? Hvor skulle jeg se etter henne? Snackbaren, selvflgelig. Det var ikke mer enn litt over ei uke siden jeg hadde truffet henne der for frste gang, men det fltes som ei evighet. Men det var ingen Lena p Snacken. En gjeng ungdommer, som sikkert hadde skulka, de ogs, satt i et hjrne. Men bortsett fra dem var det bare gamlinger her inne p denne tida av dgnet. Husmdre som hadde vrt io byen for handle, og travle typer med stresskoffert. En bonde i byen, som heiv i seg en hamburger fr han slengte seg p toget tilbake til Toten, elle Gud veit hvor. Jeg kjpte en cola og satte meg. Drakk den uhyre langsomt. Fulgte hele tida nye med p hvem som kom inn av dra. Det gikk nesten en time. Ingen Lena dukka opp. Jeg flte meg dum, helt idiotisk. Hva i allverden var det jeg holdt p med? P grunn av en telefon hadde jeg laga surr for meg sjl en hel dag. Driti meg ut p skolen, og til slutt bare stikki fra hele greia. Det mtte jo bli konsekvenser av dette, samme hvor god Proffen var til blffe! Men p en mte forekom alt sammen meg helt fjernt. Som om ingenting angikk meg. Jeg hadde en flelse av at jeg ikke skulle tilbake til skolen p hundre r, og at det ikke satt noen og ventra p meg verken hjemme eller andre steder. Til slutt ga jeg opp sitte der og henge. Helte i meg den siste dovne slanten med cola, og gikk. Ute hadde endelig vret begynt ta det litt rolig. Det sndde riktinok, men fra en himmel som var fri for vind. I det myke halvlyset dalte digre snfiller sakte mot bakken, dekka over sppel og bikkjedritt, la ei hvit hinne over den gamle snen som var miksa opp med eksos og sand. Det var flott. Snen gjorde byen lysere, og kanskje noe lysna inne i meg ogs, for plutselig gikk jeg der og plystra. Det der med Lena var kanskje ikke s farlig som jeg hadde trudd. Jeg hadde vrt temmelig trtt sjl da hun ringte, og det kunne jo hende jeg hadde misforsttt. Men jeg fikk ikke ro p meg likevel. Jeg dreiv rundt som en annen tulling, glodde i butikkvinduer og p folk som stressa rundt meg. Julehandelen var i gang for full pine, det var tydelig. Egentlig var alt sammen bare en utsettelse. Jeg visste hvor jeg burde g, hvor jeg mtte g - men jeg fikk meg ikke til det. Bare tanken p g ned p Sentralbanen og kanskje finne Lena svaiende der nede, gjorde meg kvalm. Det kunne da for faen ikke vre snn fatt med henne? Jeg nska plutselig at jeg hadde hatt Proffen ved sida av meg, en diskutere dette med - men det var jo jeg som hadde holdt ham utafor hele greia. Jeg fikk prve legge problemet fram for ham i kveld, og hre hva han mente om saken. Den pra som befinner seg bak i skallen til Proffen, lyser sterkere enn mi. Jeg gikk ned til S-stasjonen likevel. Mtte jo det, nr det kom til stykket.

Det frste jeg fikk ye p da jeg kom inn i den store hallen, var den jenta med breposene som vi hadde sett her nede sist. Hunsatt p golvet og lente hue inn mot en type, hun sov. P den andre sida av henne sto breposene, det kunne vre alt hun eide - eller kanskje at hun hadde klart rae i det sist. Rundt omkring hang noen andre folk som tydeligvis hrte til den gjengen som vanka her nede, men ingen Lena. Jeg pustra letta ut, men tok meg god tid med underske resten av Oslo S fr jeg gikk ut igjen. Jag sa hele tida til meg sjl at fantasien mtte ha spilt meg et pluss natta i forveien. Ganske bra utvikla den fantasien min, ingen tvil om noe annet! Jeg gikk rundt i nesten en time til, da jeg plutselig fikk ye p henne. Jeg hadde kommet langt bortover i Skippergata, og hun sto utafor en bil sammen med to andre jenter. De preika og lo og drakk cola, og av og til stakk ei av venninnene hennes hue sitt inn i bilen. Det virka som om hun dreiv og kyssa en skygge bak frontglasset. Jeg visste ikke helt ssen jeg skulle gripe dette an. Skulle jeg g rett bort og si at: Jss for en tilfeldighet, eller noe i den stilen? Eller skulle jeg rett og slett si at jeg leita etter henne i timesvis fordi jeg var innihelvete bekymra for henne? Jeg visste ikke. Det eneste jeg visste helt sikkert, var at jeg hadde mest lyst til liste meg stille vekk. Flte meg s jvlig usikker. Ville jo ikke at hun skulle tru jeg dreiv og spionerte p henne heller! Men beina mine var mer fornuftige enn resten av meg akkurat da. De gikk liksom av seg sjl. Skritt for skritt kom jeg nrmere henne, og for hvert skritt jeg tok, s jeg sityasjonen mer tydelig. Selve holdninga hennes rpa at hun ikke kunne vre helt klar i toppen. Hun bevega seg med tunge skritt rundt i snen, og det var noe ved mten hun bevega hue sitt p som fikk meg til tenke p jenta nede p Oslo S. S utp var Lena ikke, men likevel. Jeg slapp bestemme meg for hvordan jeg skulle gripe situasjonen an. For p tjue, tredve meters hold fikk hun ye p meg, og jeg s at hun stivna til. Det var som om verden sto stille et yeblikk, som om alt annet enn vi to forsvant. Vi to i ei srpefylt gate i Oslo sentrum. Noe jeg ikke hadde lagt merke til mtte ha skjedd der nede. Noen mtte ha skjnt et eller annet. For da jeg ble klart i hue igjen, s jeg at bilen, en hvit nissan, hadde satt seg i langsom bevegelse. Den kom kjrende nedover mot meg. N kunne jeg selvflgelig ha tatt beina p nakken, men jeg ble stende helt stille. Redd var jeg, det skal jeg ikke nekte for, men jeg sto. Kunne ikke se hvem som satt der inne i den kjerra, om det var flere enn bare e'n, men det kunne i grunnen bli det samme. For selv om det var e'n, var han over atten, og jeg ville ikke ha en sjanse. Hvis ikke bilen var rappa, da. Av en p min egen alder. Det kunne bli tft nok det ogs, for jeg har aldri vrt noen slsskjempe. Bilen svingte inn til fortauskanten, fortsatte videre til forhjulet nesten berrte stvelsnuten min. - Hei, kjekken! Ute og tar en titt p skifret? Det kan godt hende at typen bak rattet hadde rappa denne bilen, men han var iallfall gammal nok til kjre den. Nitten, tenker jeg. Eller tjue. Huden hans var full av kviser og annet grums, hret var kortklipt foran og samla i ei tynn flette bak. Ved sida av ham satt en annen kis, men jeg kunne ikke se ansiktet hans fra der jeg sto. Jeg svarte ikke. Det er ikke alltid det lnner seg svare. Begynte isteden g nedover

mot jentene. Det ble ikke likt noe srlig. Bilen ble satt lynraskt i revers, den kom ryggende i ei dritfart, mens dekka spant og bakparten vrei seg fra side til side. Og da den hadde passert meg, var sjferen ute i sprang. Han hadde et jvlig stygt smil. Sto der og sperra veien for meg. Gliste som en ulv som nettopp har bedt med seg et lam p middag og ftt ja. - Har vi det s travelt i dag, da? - Jvlig travelt, sa jeg. - Hva faen er det du vil? Jeg prvde trenge meg forbi ham, men han var raskt ute med armen og fanga meg opp. Jeg prvde komme meg forbi p den andre sida. Men n hadde den andre typen ogs kommet ut av kjerra, og han tok tak i skuldra mi og dreide meg rundt. - Oppsann! Se deg litt for da, kompis! Han var en kraftig kar, og akkurat som kameraten sin hadde han ogs gjort seg ferdig med ungdomsskolen for noen r siden. De dro ikke til meg. Nei, de gjorde ikke det. Men de begynte flippe med meg. Dytta meg fram og tilbake mellom seg, som om jeg var en tung og litt uformelig badeball. Det gjorde vondt i ryggen og i brystet nr de sttte til meg, men det var ikke verre enn at det var til holde ut. Det som ikke var til holde ut, var at de sto og dreid meg ut rett foran trynet p den jenta jeg var forelska i. Og hvorfor gjorde hun ikke noe, hvorfor sa hun ingenting? Jeg fikk et glimt av henne der hun sto noen meter lenger ned i gata sammen med de to andre jentene, men det virka bare som om de sto og kjeda seg alle tre. Jeg fikk mest lyst til begynne grine. Men akkurat da fikk jeg annet tenke p, for en av disse to drittstvlene spente bein p meg. Jeg kjempa med balansen, men gikk p ryggen i fortauet s srpa spruta. Jeg trur rett og slett at jeg svima av. Men ikke lenge, bare noen sekunder. Det neste jeg husker er ihverfall at en kjent stemme, en stemme som hadde hviska veldig lreite ting inn i ret mitt for ikke s mange dagene siden, sa: - Gi faen i ham da, Arne! Han er bare en liten idiot likevel. La oss komme oss avgrde! Det smalt i bildrer. Jeg rista forvirra p hue og satte meg opp. En type p alder med fatter kom lpende og byde seg ned. - Hvordan gikk det? Jeg svarte ikke. Satt bare stille i srpa, og kjente isvannet som pipla inn i klrne. S ansiktet til Lena idet kjerra svingte ut i gata. Men ruta var full av frostroser og fuktighet, det gikk ikke an lese seg til noe i det ansiktet. Mannen hjelp meg p beina. - Takk, sa jeg. - Det gikk solid til helvete!

LEFFY Fatter og Leffy satt nede i kjelleren og preika, og drakk en l eller tre. Fatter hadde det med trekke seg tilbake hit hver gang han fikk et kunstnerisk rkk av et eller annet slag. For det meste hogg han ut totempeler, og ubegripelig figurer av treblokker som han rappa rundt omkring, men det hendte han sto her nede og malte ogs. Eller simpelthen bare satt her nede og rykte og hrte p radio. "En mann trenger et fristed", preide han si nr han ble litt sentimental etter en krangel med mutter. Men n satt han her nede sammen med Leffy. Han satt skrevs over stokken som han holdt p skjre ut, og Leffy hadde lagt beina opp p sagkrakken og satt og vippa p ei tom polkasse. Leffy var en av de gamle kompisene til fatter. En av de ytterst f som ikke gikk rundt og trudde han var kunstner. Leffy kjrte lastebil. Ikke noe mas med inspirasjon og denslags med Leffy. Leffy satte kjerra i gir og kjrte dit sjefen ba ham om, og ferdig med det. Det hendte fatter ba ham om kjre en totempel hit eller dit ogs, men Leffy kom som regel raskt tilbake etter snne oppdrag. Vrient selge totempeler i Norge midt i ttira! Jeg gikk inn og satte meg p totempelen. Det var gtt to dager siden jeg hadde ligget p ryggen nede i Skippergata.' - Hei, Leffy! Han nikka p den store hue sitt. De blonde krusene hans rista hit og dit, og jeg la merke til at det begynte bli blankt midt oppe p skallen. - ssen ligger det an, gutt? Synes du ser litt bleik ut, jeg? - Han ble trbbel, sa fatter og tok en slurk av lflaska. - Men han vil selvsagt ikke ut med hva der er. Noe med ei skreppe, antar jeg. Leffy s at jeg ble forbanna, og skyndte seg si: - Slapp av, Pelle! En dag skal jeg fortelle deg litt om trbbelet til far din nr det gjelder damer. Du skal f alle detaljer! - Takk, sa jeg. - Men jeg trur jeg har detaljer nok allerede! - Han begynner visst gro til, mumla fatter, og skar ei lang flis. - Hr her, Leffy, sa jeg. - Hvis dama di brukte heroin, hva ville du gjre da? - , faen! sa fatter. Han ble sittende og glo p meg med jernet i handa. - Du mener vel ikke at den jentungen som ringte... - Hold n kjeft, sa Leffy. - Gutten spurte meg om noe, ikke sant? - Rette mann, sa fatter og begynte skjre igjen. - Hva mener du med det? ville jeg vite. - Se her, s skal jeg vise deg hva far din mener med det! Leffy bretta opp skjorteermene, og fram kom de kraftige underarmene hans, tett overvokst med rdbrunt krlla hr. Han strakte begge mot meg, og snudde dem rundt snn at jeg kunne se innsidene fra albugropa og ned til handleddet. - Jeg har ikke kjrt lastebil hele livet, skjnner du!

De armene s heller jvlige ut. De var fulle av gamle sr og stikk, og her og der, srlig helt oppe ved albuhulene, kunne jeg se store blrde merker. - Jss! sa jeg. - Har du hold p med de greiene der? - Ja. Det er nlekyss hele dritten. De kommer til st der som tatoveringer helt til jeg dauer. Men det er lenge siden jeg kutta ut. Snart sju r. Han ble sittende og se tankefullt framfor seg fr han fortsatte. - Da jeg var p din alder, var jeg fl til slss, Pelle. Og seinere ogs. Jeg ga juling og fikk juling, og det var liksom samma faen. Men jeg har aldri sltt ei dame. Skjnner? - Klart jeg skjnner. - Men hvis dama mi hadde begynt g p heroin, da hadde a' rett og slett ftt skikkelig bank. Og s hadde jeg lst'a inne i kken. Det er jo ikke akkurat noen brukbar oppskrift for deg, men jeg hadde bare trna helt. - Holdt du p med det lenge? spurte jeg, og nikka mot armene hans. - Altfor lenge. En dag er for lenge med den dritten der, men jeg sto p i over seks r. Han bretta ned skjorteermene igjen. - Og s tok det en fire, fem r bli menneske igjen etterp. Far din hjelp meg. Og mange andre. Og s hadde jeg spass flaks at jeg ble lagt inn i tide. Hvis ikke hadde jeg ligget under torva n. S enkelt er det. Fatter kremta. - Jeg veit jeg er fl til flippe med deg, Pelle. Men dette her er ikke flippen verdt! Hvor alvorlig er det med henne? - Jeg veit ikke, sa jeg, som sant var. - Jeg bare trur at det er heroin ute og gr. Faen heller, jeg har sett Petter og Lars og den gjengen der ryke hasj p skolen, og de ser da faen ikke snn ut! - Fortell! sa Leffy. - ssen s'a ut? Jeg fortalte at hun hadde stabba rundt i snen som en olding, og om stemmen hennes som var full av bly. - Joa, mente Leffy etterp. - Det kan godt hres ut som om du har gjetta rektig, dessverre. Den digre handa hans landa p lret mitt med et klask. - Men der er viktig at du ikke fr helt panikk! Hold hue kaldt, og tenk - det kan hende du m tenke for flere enn deg sjl i tida som kommer. Og s er det viktig at du er klar over flgende: Det er aldri for seint snu. Aldri! Jeg blir fyk forbanna nr jeg leser i de derre drittavisene at det er s si umulig kutte ut heroin. Det er vanskelig, det er dritvanskelig, men det er ikke umulig! Og hvis jeg ikke tar s mye feil, og det gjr jeg faen ikke, s er ikke denne jenta noen garva narkoman. Antakelig er hun i "prvefasen". Det er selvsagt ille nok, for p det stoffet der kan det g til helvete nr som helst. Men hun har helt sikkert ikke ftt heroina som en inngrodd vane enn. Det er viktig. - Men faen heller, hva skal jeg si til henne, hva skal jeg gjre? Da jeg s hanne der nede i Skippergata, virka det jo som om hun var fullstendig likegyldig. Sto bare der og s p mens disse to jvlene slengte meg veggimellom! Leffy gliste. - La oss si det snn, Pelle: Du m spille med henne p hjemmebane! P din hjemmebane! Gata er hennes bane, og snne typer som de du nettopp har beskrevet, spiller p lag med henne der. Hvis du tenker etter, s veit du at jeg har rett. Og det kan godt hende hun hadde gode grunner til slenge dritt om deg der nede i Skippergata.

Du veit jo ikke hvor hekta hun er heller. - lreit, sa jeg. - Jeg gr ut fra at det ikke finnes noen vidundermedisin. Leffy tente en Prince og blste lufta full av ryk. - Nei. Det finnes ingen vidundermedisin. Men hun m vekk fra gata, det er ihverfall sikkert. Vrient f det til i en fei, srlig hvis hun ikke er hypp p det sjl. Skal tenke over det. Har jo noen kontakter innafor den "bransjen" der. Han ga fatter et spark bak. - Og s er det helt utrulig hvor langt man kommer med vennskap. - Ikke glem Lise, sa fatter. - Du hadde faen ikke sittet der du sitter hvis ikke det hadde vrt for henne! - Nei, sa Leffy alvorlig. - Vennskap og kjrlighet.

BEVISET Proffen kom fykende nedover trappa idet jeg var p vei opp- Jss, der er du jo! Hvor faen har du vrt? Han virka temmelig oppkjasa. - Kjeller'n. Sammen med fatter og Leffy. - Stikk opp og f p deg jakka! Filla har ringt. Han har et eller annet som han vil vise oss, og jeg har p flelsen at det er viktig. - Viktig? ssen da? - Stikk opp og hent jakka, sier jeg! Jeg gjorde som han sa. Ingen vits i motsi Proffen nr han er i det humret der. Og mens vi gikk raskt nedover mot Fredensborgveien og de to rmlingene, fortalte jeg likegodt hele leksa om Lena. Uten sminke. Han stnna da jeg hadde avslutta historien min med hallingkastet nede i Skippergata. Herregud, sa han. - Har verden gtt helt av skinnene, eller ssen er det, tru? Jeg svarte ikke.

Denne dagen var det helt undvendig legge seg p ringeklokka. Jeg rakk svidt plassere fingeren p knappen fr dra pna seg og en glisende Filla viste seg. - Kom inn, folkens!Til oss rike! - Rike? Har dere satt kniven p strupen til Sknseth allerede? Proffen ld andpusten og ikke s reint lite engstelig. Han hadde selvsagt skjnt det jeg hadde skjnt, nemlig at Filla rett og slett ikke hadde nok i pappen til at han kunne fungere som smart utpresser.

Det var bare umulig. - Ikke enn, sa Filla. - Alt m gjres i riktig rekkeflge, veit du. Nytter ikke hoppe over noe. - Selvflgelig ikke, sa jeg. - Men det pengerpresstullet synes jeg du skal droppe likevel. Stein satt i den samme lenestolen som sist. Han virka ganske oppskrudd han ogs. Begge to oppfrte seg i det hele tatt som om de nettopp var kommet hjem fra travbanen med en stabel gryn. - Ingen fare, sa Stein. - Dette her er s sikkert som pokker. Vi har hatt helklaff. N er det bare en vei g, og det er oppover! Jeg var ikke s sikkert p det, men jeg sa ikke noe. - Hva var det du ville vise oss? sa Proffen, og s p Filla. - Vi har stressa nedover i det tempoet! - Vi skal vise dere alt! sa Filla, og brast ut i en heller tvilsom latter. - Men frst skal vi ta en liten telefon. Grille grisen litt. Ikke sant, Stein? - Det er jeg som skal snakke, sa Stein. - Det ble vi enige om. - Alt i orden. Men vi tre andre skal hre hva som blir sagt, hvert jvla ord! Jeg lurte p hvorfor de plutselig var blitt s pne overfor oss n. Ihvertfall hadde Stein holdt hardt igjen nr det gjaldt disse planene sist vi var p besk. Jeg kom fram til at det kunne bety at en del av planen, kanskje den viktigste, n var unnagjort. Men forklaringen kunne ogs vre den at disse gutta rett og slett mtte ha noen skrytte for. Og det var derfor jeg var hundre prosent overbevist om at de ikke ville lykkes med det de hadde fore. For folk som ikke kan holde kjeft burde ikke leke seg p den grne sida av loven. Det visste jeg fra krim-bkene. Stein fiska opp en lapp fra baklomma. En lapp med et telefonnummer. - Sknseth? spurte Proffen. - Vr sikker, sa tein, og lfta av rret. Vi andre satte oss p huk tett ved ham, og Filla la en mkkete finger over lepene. Det svarte i den andre enden nesten med det samme. - Sknseth. - Terje Sknseth? Populrt kalt Bjrnen? Alle unge gutters hp? - Hvem er det jeg snaker med? Han hrtes ganske rolig ut. Det kunne virke som om han hadde frt en del snne samtaler fr. - Det er det samma hvem jeg er, Bamse! Spiller ingen rolle. Skjnner du? - Ok. Hva er det du vil? - Jeg vil ha penger. Detaljene kan vi jo snakke om seinere, jeg ringer bare for

forberede deg litt. For du skjnner, du blir ndt til preike med banken din en av dagene. Sknseth lo i den andre enden. - Penger? Det var ikke verst! Det var jammen en ny vri. Er det deg, Gunnar? Gunnar-Filla holdt seg for munnen for ikke buse ut med en hy latter. - Det er det samma hvem jeg er, har jeg jo sagt. Problemet - ditt problem, alts, er at du er et svin! Det er derfor jeg ringer deg. For diskutere hvordan vi skal klare forhindre at hele Norges land skal f greie p det. At du er et svin, alts! Stein blunka til oss, og var fornyd med seg sjl. Jeg mtte motvillig innrmme at han var ganske flink til snakke. Enda godt at det ikke var Filla son satt med rret. - Vel, vel, ld det fra den andre enden av trden. - Jef skjnner at det er deg, Stein. - Hvis du skjnner det, s gjr ikke det meg stort. Det som er viktig er at Filla og jeg har ftt lne et jvla fett fotoapparat av en kompis. Det apparatet, med tele og hele styret, ikke sant? Kunne jo ikke bare sitte innendrs og fotografere hverandre, det skjnner du sikkert. Mtte jo ut i bushen og se om vi kunne f tatt bilder av noen rare dyr, eller noe snt. Det var dnn stille i den andre enden n. Nei, ikke helt, forresten. Vi kunne tydelig hre at Sknseth pusta. Han benta p at Stein skulle komme til saken. Stein fortsatte: - Ja, s fant vi p stikke en tur oppover til Grefsen da skjnner du. Hadde ftt et tips av no'n folk om at det var mye dyreliv p gang der. Og trur du ikke vi fikk tatt en hel film av selveste Bamse Brakar i hiet sitt! Og du m'kke tru at han l og kjeda seg aleine! Det var et par kompiser av ham der ogs skjnner du. Ogs noen nette sm hunn-bjrner! Veldig sm var et par av de hunn-bjrnene! Skjnner hva jeg mener. Det Filla og jeg sitter og lurer p n, er hva i alle verden vi skal gjre med denne filmen - det er jo snakk om veldig sjeldne bilder. Kunne du tenke deg kjpe den? Skal vi si hundre tusen kroner? Prvebildene er allerede p vei, du har dem nok i morra. Hvis du ikke er interessert, s veit jeg om et par aviser som er veldig kin p denslags bilder. N kunne vi ikke engang hre at det ble pusta i den andre enden. Det ble helt stille lenge. S sa Sknseth: - Stein, du kan ikke... Stein avbrt tvert. - Hva er det jeg ikke kan? Fr de sende meg i klrne p deg, var jeg formann i fotogruppa p skolen. Du kan tru det er blitt noen klare og fine bilder! Men lreit, gammer'n, la oss heller diskutere delaljene nr du ftt sett p kunstverket. Ringer deg om to dager! Han la p. Filla lo lavt. - Det er ikke bare dere som kan spionere p Sknseth, folkens! - Har dere virkelig gjort det? Tatt bilder av han og... Proffen virka usikker. - Rett gjennom kjellervinduet, sa Filla. - Det er i kjellerstua det foregr. Foran peisen. Vinduet er bare ei smal stripe, men det var nok for oss. - Vi gjorde en deal med Nina, sstra mi, sa Stein. - Hun fr en tredjedel av spenna nr

dette gr i boks. Vi ble enig om at hun skulle gi oss et tips neste gang det var kosekveld oppe hos den gamle grisen. Det er ikke smtteri som foregr der oppe hver gang han trommer sammen kompisa sine, det kan jeg love dere! Noe ganske annet enn nr han tar seg en svipp nedom jentene som str p Bankplassen! - Har dere bildene her? Jeg var trr i munnen. Filla lo. - Hr p han da! Gode gamle Pelle Pettersen er hypp p litt porno! - Det skal han f ogs, sa Stein, og trakk fram en gul konvolutt. De hadde tatt ut en hel film, akkurat som Stein hadde sagt. Og om kvaliteten ikke var fullt s bra som han hadde skrytt av, s var det ikke vanskelig f med seg detaljene. De frste bildene i bunken viste Sknseth og et par andre karer p hans egen alder. De satt rundt et lavt bord foran peisen. Jeg kjente igjen en av dem. Det var typen vi hadde hilst p ute p "Hpet". Flasker og glass p bordet. Rykende sigaretter. De gliste og hadde det bra, s det ut til. Men s, etter tre fire bilder, ble alt ganske annerledes. Klrne forsvant, og det dukka opp et par jenter som var like nakne som gutta. Og hva de gamle grisene foretok seg med jentene kan sikkert enhver tulling gjette seg til. Ei av jentene hadde ansiktet vendt mot kameraet, jeg kjente henne igjen som ssrta til Stein. Filla bladde utlmodig i bunken. - Nina spiller ikke noen srlig rolle. Hun er for gammal. Det viktigste er, skal vi se... Ja, her! Han satte fingeren sin hardt ned p et av de siste boldene. - Hun der! Venninna til Nina. Svidt over femten! Veit dere hva det betyr, eller? - Ja, sa Proffen. - Flere rs fengel for Sknseth dersom dette kommer ut. Jeg kneip ynene hardt igjen. Flte meg slapp og rar i kroppen. Hadde lyst til grine, hadde lyst til spy. For jenta p bildet, hun som skulle gjre Stein og Filla rike, var Lena! Jeg spratt opp av stolen og lp som bare helvete.

NR SISTE TOG ER GTT Proffen tok meg igjen nede ved Deichmanske bibliotek. ynene mine var fulle av trer, og jeg brakk meg om og om igjen, men ingenting kom opp. - Hva faen er det i veien med deg? Pelle! Han rista meg kraftig. - Hva er det? Jeg forklarte ham hva som var i veien. Han sttta meg bort til trappa til biblioteket, og vi satte oss p den kalde steinen. - For ei suppe! sa Proffen. - Faen i helvete for ei suppe! Jeg orka ikke si noe. Proffen fortsatte: - Vi m f dette i havn p en eller annen mte, Pelle! Vi m! Jeg var mest opptatt av hvordan jeg sjl skulle komme meg i havn da, men det var klart jeg var enig. Mtte bare prve komme meg litt til hektene () frst. Mtte presse vekk visse bilder som til stadighet dukka opp i skallen. Vi satt lenge uten si noe. Men til slutt tok Proffen ordet igjen. - Det er p tide vi legger opp en strategi! - Hva da? Strategi? - Det betyr at vi m begynne handle litt mer ut fra en plan! Til n har vi jo bare gtt rundt og surra! La meg tenke. Hva er det som er aller viktigst akkurat n? - Lett, s jeg. - Lena er viktigst. - Klart. Men alt henger sammen i denne saken her. Det er ogs forbanna viktig at Stein og Filla gir opp planene om presse Sknseth for penger. Det var jeg ikke s sikker p lenger. - Hvorfor det? Synes du han har fortjent noe bedre? - Nei. Jeg synes han har fortjent noe mye verre! Hr her! Det er for lettvint at han bare skal betale seg ut av dette her. Gutta krever hundre tusen, ikke sant, og de spenna kan han skaffe s lett som bare det. Husk p at det er to andre med p de bildene ogs. De er sikkert ikke mer interessert i at dette kommer ut enn det Sknseth er. Det blir litt over tredve tusen p hver det, Pelle, og det er bare smdrops. Dessuten kan hele opplegget ryke for Stein og Filla - og det betyr at de kommer til sitte like lenge i fengsel som Sknseth og Co! Det synes jeg ikke de fortjener! - Skal vi kunne forhindre det, m vi rappe bde bildene og filmen, sa jeg oppgitt. - Hres lett ut! Proffen pressa fram et smil, og rota i jakkelomma. Kom opp med et knippe med tre nkler p. - Det l et knippe p bordet der oppe. Makan til dette. Dette her fant jeg p en spiker i gangen idet jeg stakk. Jeg kan selvsagt ikke garantere det, men jeg trur vi har inngangsbilletten til kken her! Det virka sannsynlig. Tre nkler. E'n til utgangsdra, e'n til postkassa, og e'n til leiligheten. Jeg nikka. - Og hvordan fr vi de to ut av kken?

- Vi fr se, sa Proffen, og prvde lyde ubekymra (). - Vi har et par dager p oss, og de kan ikke sitte der oppe hele tida. - En av dem kan, sa jeg. - Det er ikke ndvendig vre to mann for hente brd og melk borte p hjrnet. - Jeg skal tenke over det. Vi finner nok en utvei. Og n? - N gr vi p jakt, sa jeg. - Etter Lena. Sammen!

Vi trla Stenersgata fra Lilletorget bortover mot Oslo S. Stenersgata er den gata i Oslo der de fleste unge jentene str. Mange av dem er under seksten. Jeg beit tenna sammen etterhvert som vi passerte den ene etter andre. Hpa at jeg ikke ville finne Lene her. Spr flelse. Det var ikke noe annet jeg heller ville enn finne henne og f snakka skikkelig ut med henne. Men samtidig var jeg vettskremt for det mtet. Men Lena var ikke i Stenersgata. Vi gikk fram og tilbake tre ganger, helt til ei temmelig tff jente som stinka billig parfyme og lim ba oss pelle oss til helvete. S vi pella oss til helvete. Den kvelden var helvete Oslo S! Vi s sammenstimlinga med det samme vi vi kom inn i hallen. Rundt en av fotoautomatene sto det stint av folk og glodde p et eller annet p golvet, og i det samme hrte vi lyden av sirener som nrma seg. - Kom igjen! sa Proffen. Vi lp. Da vi kom inn i folkemengden og tok til presse oss fram, fikk vi ye p en purk som sto klemt opp mot automaten. - Tilbake! skreik han. - Rykk tilbake! Men Proffen og jeg rykka ikke tilbake. Vi rykka fram. Og midtveis i klynga huka vi oss ned og s mellom beina p folk. Det frste jeg la merke til, var genseren. Bl genser. Digre snstjerner p skuldrene. Det var ei jente som hadde den p seg, og hun l rett ut p det kalde steingolvet. Ved sida av henne satt en purk som s helt fortvila ut. Han ruska i henne og klappa henne temmelig hardt p kinnet, med det virka ikke som om hun merka noe til det. Jeg studerte ansiktet hennes. Hun begynte bli bl. ynene var lukka og munnen pen, det rant spytt fra den ene munnvika. S kjente jeg henne igjen . - Herregud, Proffen, det ere sstra til Stein! - Sikker? Proffen dytta unna et bein og myste. - Ja, sa jeg. - Jeg er dnn sikker. - Og ser du genser'n? Samma som Steins. Selvflgelig! Hun og broren hadde vel ftt maken genser en gang, kanskje av mora si. Det hres vel sprtt ut, men akkurat da ble jeg faktisk litt letta. Personen som var klippet bort fra det bildet Lena hadde gitt meg, var utvilsomt den jenta som l rett foran oss n. Nina. Ikke Stein. Hvordan jeg kunne fle meg letta av den bagatelen der, etter ha sett de bildene for bare en times tid sida, er mer enn jeg kan fatte. Men s slo virkeligheten til for alvor, og jeg glemte alt annet enn det som foregikk rett

foran meg. Vi hrte lpende skritt, og s to par hvit-buksa bein som plyde seg gjennom massen. - Unna! Vekk! Folka fra sjukebilen kjefta omkapp med purken. Alt gikk i et jvlig tempo - helt til de to hvitkledde fikk satt seg ned p huk, de ogs. Da var det slutt p stresset. De rista bare p hue, og la henne rolig opp p bra. Dekka henne til med et laken, og begynte bre henne mot utgangen. Nina, ei jente vi aldri hadde kjent, men som jeg p en mte flte vi hadde kjent litt likevel, var dd. For henne hadde siste toget gtt. "Heroin", hrte vi folk mumle rundt oss. "Overdose". Bde Proffen og jeg var fullstendig sjokka. Hadde aldri hatt noe med dden gjre. Selv om vi visste at det ikke var snn, hadde vi liksom alltid tenkt p dden som noe som bare angikk gamle folk. Og n bar de ut ei jente som bare var noen ganske f r eldre enn oss. - Det er jvlig drittstoffet! sa Proffen. Han skalv over hele seg.- Det dreper! Alle veit jo at det dreper! - Stemmer. Men heroina er bare redskapet. Akkurat som en pistol. - Hva er det du mener? - Jeg mener at det er Sknseth & Co som egentlig har drept henne. Hun gikk ikke p heroin fordi hun syntes det var moro. Og hun dreiv ikke og knulla med Sknseth fordi hun syntes det var moro heller! Proffen nikka. - Enig! Vi skal fl den jvelen. Fy faen, vi m fl den jvelen! Han stoppa brtt opp. - Du, jeg har en ide'! - Kom me'n! - Ddsrttent, men jeg trur vi m gripe denne sjansen. Har en mistanke om at det blir den eneste vi fr. Jeg begynte ane hvor han ville. Hva den ideen gikk ut p. - Vi m bare ringe Stein, sa Han. - Ja, sa jeg. - Og hvis vi ikke sier at hun er dd, men at hun nettopp er kjrt bort med ei overdose, kommer de kanskje til fyke rett ned p legevakta med en gang. - Nettopp, sa Proffen. - Men jeg fler meg som en dritt. - Fr ikke hjelpe, sa jeg. - Nina er dd uansett, det er ingen som kan gjre noe med det. Og det vil ikke gjre saken noe bedre for Stein om han m sitte og savne henne i ei fengselscelle. Dette opplegget deres kommer til ryke, det er jo klart som blekk! Og dessuten har du helt rett. Hvis det gr etter planen, og gutta fr tak i penga, s slipper det svinet Sknseth altfor lett fra alt sammen. Han skal fram i lyset! Med bilde og fullt navn og adresse!

Vi ringte fra en telefonkiosk p toppen av Damstredet. Derfra er det bare g noen f

meter, s kommer man til ei steintrapp som frer ned til Fredensborgveien. Det var Filla som tok rret. Heldigvis for Proffen, for det var han som hadde tatt p seg jobben fortelle hvordan det l an. Han uttrykte seg kort og klart, og smelte p rret med det samme han var ferdig. - Faen, jeg fler meg helt elendig! - Kom igjen! sa jeg. - Jeg har flt meg elendig i flere timer allerede! Vi sto helt verst i trappa, i den dype skyggen av et hus. Venta. Under oss l Fredensborgveien. Av og til kom et menneske fordi der nede, av og til en bil. Hvis Filla og Stein hadde tenkt seg p Legevakla, mtte de komme denne veien. Vant som jeg var med spill og sjanser, regna jeg med at det var 50-50 prosent sjanse for at planen vr ville lykkes. Den andre muligheten var at Stein simpelthen tok en telefon ned dit, fikk greie p at Nina var dd, og dopa seg vekk fra alt sammen. Men de kom. Etter litt ovet kvarter hasta de fordi oss der nede p fortauet og forsvant. - Det gikk! sa jeg. Men jeg flte meg ikke srlig glad for det. Ikke Proffen heller. Vi rusla ned trappa uten et ord, og sneik oss rundt hjrnet og inn i bakgrden. Lsen p utgangsdra gikk opp med et knepp da Proffen forskte den frste nkkelen. Vi flte ingen seier da heller. Og da jeg litt seinere sto i den forlatte kken og s bde bilder og film skli ned i lommene til Proffen, flte jeg meg bare som en diger dritt! Men likevel: Jeg hadde en sterk flelse av at det vi gjorde var det eneste riktige.

OPPGJR I FREDENSBORGVEIEN Jeg var et farlig humr n, og det samme var Proffen. Frst hadde jeg vrt dnn deppa p grunn av de jvla bildene. S hadde jeg vrt fullstendig sjokka av det vi hadde sett nede p Oslo S. Og deretter hadde jeg skamma meg dypt fordi det ble ndvendig blffe Filla og Stein. Men n da jeg igjen kom ut i friluft, var jeg rett og slett forbanna. Fyk forbanna! Flte at jeg for aller frste gang hadde ftt et virkelig glimt inn i de voksnes verden. Og jeg hata det jeg hadde sett! Hvordan var det mulig!? Hvorfor kunne ikke det de feite gamle mannfolka greie seg med kvinnfolk p sin egen alder? Den tynke kroppen til Lena midt oppi alt det rde flesket... Fy faen! Klokka var halv ti. Vi gikk nedover mot sentrum igjen. Det var ikke ndvendig for oss avtale noe som helst n. Proffen visste hva jeg ville, og jeg visste hva Proffen ville. Vi ville finne Lena. Vi mtte finne Lena! Om det s skulle ta oss hele natta, s mtte vi spore henne opp.

Vi holdt p fryse beina av oss. Kulda kryp p utover kvelden, og Oslo sentrum ble et jvlig sted vre. Etter en time p kryss og tvers uten resultat, satte vi kursen mot snackbaren der jeg hadde truffet Lena frste gang. Proffen hadde hundre spenn p seg, og reiv i kaffe. Vanligvis drakk ingen av oss kaffe, men denne kvelden hadde ingenting med "vanligvis" gjre. Vi trengte f i oss noe varmt, s enkelt var det. Vi pste p med flte og sukker, og den svarte guffa ble faktisk ikke s verst. - Hva gjr vi etter kaffen? sa Proffen. - Bankplassen, sa jeg. - Og strket rundt. Og etter det, tester vi Stenersgata igjen. - Og Oslo S? - Nix. Alle som har noe som helst med miljet gjre kommer til skygge unna det stedet der i kveld. Det er sikkert sint av purk overalt der inne n. Han nikka. - Du har sikkert rett. Og hvis vi ikke finner henne? - Da fr du stikke innom mutter og fatter nr du kommer hjem, og si at jeg har noe gjre i natt! - Skjnner. Men jeg kommer ikke til g hjem, jeg heller! Jeg drakk ut. - Du er en god kompis, Proffen! En jvla god kompis! - Ikke tull! Det er vel snart p tide at jeg blir presenterert for dama di, eller hva? - Ja, sa jeg. - Det er p tide. Jeg holdt p begynne grine, men klarte ta meg inn.

Det som skjedde i lpet av de to, tre frste timene etter at vi hadde forlatt snackbaren, var s inn i rva kjedelig at jeg ikke gidder beskrive det engang. Vi trkka rundt i strket uten oppleve annet enn kulda, pluss en del fulle restaurantgjester som var p vei hjem. Nede p Bankplassen og i gatene rundt, sto en del jenter og hang, men det ble frre og frre av dem etter som timene gikk og kulda ble verre. Hvis jeg ikke tar mye feil, l tempen p rundt femten minus.

I Strenersgata var det ogs glissent med folk. Den hissige jenta som hadde bedt oss dra til helvete tidligere p kvelden, vat borte n. Hvor hun hadde dratt, var ikke godt si, men det var sikkert ikke til himmelen. Jeg var letta. Orka ikke f mer kjeft den kvelden. Borte ved en parkeringsplass sto ei enslig jente med veska under armen. Hun var dritings, og hadde nettopp spydd fra seg ei varm kake som l og dampa i snen. - Lena? sa jeg. - Har du sett Lena? Hun s p meg med svmmende yne. Virka som om hun trudde jeg kom fra en fremmed planet. - Lena? Jeg holdt bildet av Lena opp foran henne. - Det er Lena! - , hu! Hun vakla, og Proffen tok tak i henne. - Slipp, din drittsekk! Hun reiv seg ls og gikk nesten overende. - Vr s snill! sa jeg. - Det er viktig! Hun stabla seg opp i stende stilling igjen. Skulte p Proffen. - Kan'ke la vr kl, hva? - Drit i han! sa jeg. - Har du sett Lena? Hun fokuserte blikket p meh n. Gjorde hva hun kunne ihvertfall. S smilte hun snt Charley Brown-smil, og stakk hyre armen opp i vret. Tommelen hennes vippa bakover, pekte inn mot den mrke parkeringsplasse. - Den grnne kjerra! Men det er best du venter til hu er ferdig. Jeg snudde p hla, og skjnte med en gang at jeg hadde tapt. For "den grnne kjerra", en rover, rulla n sakte ut i gata et stykke p nedsida av oss. Da den holdt an noen sekunder under ei gatelkt, kunne jeg tydelig se at det satt to personer i forsetene. En voksen mann, og... Jeg var sikker p at det var Lena! - Faen! ropte jeg. - Faen i helvete, Proffen, n mister vi henne! - Ikke tale om! sa Proffen. - Der kommer det en taxi! Og det fantastiske skjedde. I sakte fart kom en kremgul mercedes kjrende, den svingte lydig inn til sida da Proffen vifla med handa. Vi heiv oss inn i baksetet. - Veit det hres dumt ut, sa Proffen til sjfren. - Men vr s snill og heng deg p den grnne roveren der framme! Sjfren knegga og trkka p gassen. - Hardyguttene p oppdrag? - Snn omtrent, sa jeg, og kasta et bekymra blikk p taxameteret. Proffen dytta meg i sida. - Slapp av! Vi kommer et stykke for tti spenn. - Se! sa jeg og pekte. - Har alt sett det. Proffen lente seg tilbake. - Han har ikke ftt lakka bakskjermen sin

enn. - Kompisen til Sknseth! Han var jo med p et par av bildene! - Han var veldig med. Han kommer til ryke inn s det koster nr vi er ferdig med ham. Taxidriveren snudde seg plutselig idet vi stoppa bak roveren p rdt i et kryss. Han s alvorlig p meg. - Hva er det egentlig dere er ute p, karere? - Ikke noe srlig, sa jeg s kjekt jeg kunne. - Vi skal bare srge for at den drittsekken som sitter i bilen der framme kommer til mtte fortelle en dommer hvorfor han driver p med mindrerige jenter! Det ble grnt. Taxikisen gira om, og byde seg ned og skrudde av taxameteret. - Ok, gutter. Da kjrer vi!

Det ble ikke s lenge turen. Vi fulgte etter bilen til et sted som etterhvert begynte bli velkjent for oss, nemlig Fredensborgveien. Her sakka sjfren av roveren betydelig av p farta, fr bilen til slutt stoppa helt, litt p oppsida av krsset der Rosteds gate kommer opp. - Javel ja, mumla Proffen. - Tenker jeg veit hvilken adresse han er p jakt etter. - Kjr litt videre! sa jeg. - Parker litt lenger opp i gata! Sjfren grynta et eller annet til svar, og gjorde akkurat som han ble bedt om. Jeg pna dra p min side, og byksa ut. - Vent! skreik jeg til taxisjfren, og smelte dra i etter meg. Det sinnet som hadde kokt i meg da vi kom ut fra kken til Gokken, hadde ikke gitt seg. Snarere tvert om. Jeg nlte ikke n. Ikke i det hele tatt! N mtte det bli slutt p at Pelle Pettersen tulla rundt som en skremt kanin! Jeg lp rett bort til den hyre bildra p roveren og rska den opp. Lenas forskremte ansikt s opp p meg. - Pelle! - Ja, du kan banne p at det er meg! Jeg tok tak i skuldra hennes. - Ut! Kom igjen, for faen! Typen bak rattet hang seg p. - Hei, hva er dette for noe? Men akkurat da dundra Proffen ls med knyttneven p sidevinduet hans. Fyren brsnudde, og jeg fikk Lena ut av kjerra. - Hva i HELVETE! kom det innefra bilen, og jeg byde meg ned og s at Proffen trkte et av bildene mot bilruta. Lyset var p inne i bilen, og han mtte ha sett alt som var se veldig tydelig. Fin avledningsmanver av Proffen, selvflgelig - men reaksjonen ble kraftigere enn venta. I et sprang var kisen ute av bilen, og tok kvelertak p Proffen. De tumla over fortauet og inn mot en husvegg. Jeg skulle akkurat styrte til unnsetning da en svr skygge kom imellom. Ja, han var virkelig en diger rugg! Jeg hadde ikke lagt merke til det da vi satt inne i drosja.

- Et yeblikk, mister! Taxidriveren smelte til typen s han for baklengs bortover i spra, mista balansen og gikk rett p rva. - Disse gutta er mine kunder, skjnner! - Utpressere! skreik manen. - Du hjelper to utpressere, du kommer til f flere rs fengsel! Proffen rista p hue og harka og hosta. S bort p mannen. - Skal vi vedde p hvem av oss som kommer til sitte lengst? - Jeg skjnner ikke noe, sa Lena. Hun virka trtt og sliten. - Hvordan fant dere meg her? - Lang historie, sa jeg. - For lang. Skal vi stikke med en gang, eller skal du ut og leke med de store gutta igjen? Hun s i bakken. - Det der nede i Skippergata var ikke meninga. Jeg mener... Mtte bare late som om jeg ikke kjente deg, ellers hadde Finn og Arne blitt helt spr. Og s var jeg helt gen fordi du s p meg... S meg snn. - Drit i det. Men hvis du ikke har noe mer diskutere med den kisen der borte i srpa, s la oss til helvete komme oss vekk herfra. - Veit ikke. Det er noe med noen bilder. Han sier de kan komme til skade meg p en eller annan mte. - Skade deg? - Pelle, du skjnner ikke noe av dette her! Jeg s henne rett inn i ynene. - Jeg veit alt, Lena! Hele greia! Hvordan fant han p at du kinne lede ham til Stein og Filla? - Han veit at jeg kjenner Stein. Gjennom Nina. Og s kom jeg til tenke p det du hadde sagt. Kken til Gokken. Hun s opp p meg, og ynene hennes var fulle av trer. - Pelle du... - Ikke si noe, sa jeg og klente henne. - Sett deg inn i taxien s lenge. Sjfren og Proffen sto fremdeles og krangla med typen, som n hadde kommet seg p beina igjen. Han skreik og ropte at han var en mann med en solid posisjon, og at han ikke behvde finne seg i slikt fra en rtamp av en sjfr. Men da sjfren tilbd seg kalle opp purken over anlegget sitt, ble det stille. Vi gikk tilbake til billen. Jeg satte meg bak sammen med Lena, og Proffen tok plass ved sida av sjfren. Jeg skulle akkurat til si takk, da Lena gjorde det isteden. - Takk! Hun tok sjfren i armen og lente seg framover. - Det er ganske lenge siden jeg begynte nske meg at noen skulle gjre det du nettopp gjorde. Du skulle bare sltt mye hardere! Sjfren gliste og var smigra. - , han var jo bare en liten dott! Gjorde han deg noe? Han starta opp og harva avgrde. Lena begynte le bittert, fr latteren plutselig gikk over til sr grt. - Spass, sa sjfren. - Beklager. - Du har ikke noen grunn til beklage deg, sa Proffen. - Av alle Oslos taxisjfrer m vi

ha truffet p den kuleste! Gidder du svippe oss opp p Torshov? Fatter betaler sikkert. - Glem det. Du kan rive i en l p meg nr du blir over atten, ok? - En helaften. Men jeg blir ndt til be deg om navnet og adressa di. Du kommer til mtte vitne i en rettsakk. - Mot han derre fltepusen som stupte krke i srpa n nettopp? - Ja. Blant annet mot ham. - Det skal bli meg en sann fornyelse. Vittkortet mitt ligger i hanskerommet.

Det mtte jo bli en jvla baluba n. Det blir det nr du kommer ramlende hjem klokka to om natta og har glemt ringe og si fra p forhnd. erst var det selvsagt for Proffen, for folka hans var gamle og lettskremte, de satt alltid i nattyet og beit negler hvis Proffen var seint ute. Og n var det ikke bare seint, det var jvla seint! - Du fr bare forklare hele smrja, sa jeg til ham da vi skiltes i trappa. Proffen svelga to ganger og fant fram nkkelen. - Er neimen ikke sikker p a det er beste. - Forresten, sa jeg. - Bildene. De m jeg ha. Jeg fikk dem. - Bildene! nesten skreik Lena, da jeg fikkkonvolutten av Proffen. - Har dere bildene? - Ja, sa jeg. Flte meg jvla brydd. - Vi mtte rappe dem for at ikke Stein og Filla skulle rote seg helt ut p vidda. Jegistrerte at Proffen heiste p skuldrene og sklei stille i leiligheten. Lena begynte grine for alvor n. - F dem! Fy faen Pelle, f dem! Det er Nina og jeg som... Jeg greip henne, og trkte henne dnn tett inn mot meg. - Nina er dd, Lena! Hun satte ei overdose tidligere i kveld! Hun kjempa og ville fri, men jeg holdt henne fast. - Det er ikke sant, det er ikke sant ! Hun banka ls med nevene sine mot ryggen min, men jeg visste at det ikke var meg hun sloss mot, men den bedritne virkeligheten. - Jo, sa jeg. - Det er sant. Og hvis dy tenker deg litt om, s veit du om et par karer som har en god del av skylda for at hun er dd. Du m knekke de gutta, Lena. Bildene m aldri bli gitt tilbake til dem, ikke for noen pris. Men for at vi skal komme noen vei, er det helt ndvendig at de havner i en rettssal. Hun var blitt helt myk og tung n. Et yeblikk trydde jeg hun hadde svima av. S hrte jeg stemmen hennes fra langt inni dynejakka mi. - lreit, Pelle. Det blir et helvete, men ikke verre enn det helvetet jeg allerede har gtt igennom. Du har rett. Vi m knekke dem!

Men det var ikke bare folka til Proffen som satte oppe og venta den natta. Jeg hrte den skingrende stemmen til mor mi idet vi kom inn i gangen. - Du kunne kanskje gidde ringe, da, hva? Jeg svarte ikke. Blinka bare til Lena som sto ved sida av meg, stiv som en ple. S sto hun i drapninga. Mutter. Og jeg nska bare at golvet skulle pne seg under meg, s jeg kunne forsvinne! For mutter har dessvarre en jvla uvane, eller hva jeg n skal kalle det. Om vinteren flyr hun rundt med lange manneunderbukser p seg! Gud, hun var litt av et syn! Med en halvrykt tullings i hyre munnvik, hret til alle kanter, pen golfjakke, snn at de digre muggene hennes kunne titte nysgjerrig fram hele tida - og den forbanna hvite makko'n, med knr, og skrvet midt nedp lra! Det nytta ikke luske unna og late som om hun var normal n. Det var bare g rett p sak og vre kjekk i kjeften, s kinne kanskje en siste rest av re reddes. - Der har du svigermora di! sa jeg til Lena. - Det er ikke noe gjre med det! Mutter var hely lamma av overraskelse et sekund eller to. Det var frste gang jeg hadde presentert henne for ei dame jeg var glad i. Hun fikk trkt fram et forvirra smil, mens hun putta puppa p plass og gjorde alt hun kunne for se ut som folk. - Hei! Kom inn! - Hei, sa Lena. - Beklager, alts! Hun virka redd. Det skal sies til mutters fordel: Hun er noks rask i toppen. Ikke som far min, som stort sett ikke skjnner et jvla poeng selv om han blir forklart det. Mutter skjnte yeblikkelig at det var noe alvorlig p gang. Hun ga meg et raskt yekast, s hjalp hun Lena av meg jakka, og halte henne inn i stua. Fatter satt og sov i stresslesen. Fullt pkledd, og med retelefonene p seg. Typisk fatter. Han pleir alltid sovne med retelefonene p seg. Ikke begriper jeg ssen han fr det til, for han kjrer alltid p full guff. Selv der jeg sto, midt i stua, kunne jeg hre at det var Stones som spella "Jumpin' Jack flash". Jeg ruska forsiktig i ham idet mutter og Lena satte seg. Han vkna brtt, og s seg forvirra rundt. - h? Han fikk av seg reklokkene. - h! sa jeg. - Akkurat. Jeg trur du og jeg skal g ut p kjkkene og lage noe kaffe. - Kaffe? N? Han s p klokka, og s gikk det liksom plutselig opp for ham at Lena satt der. - Jss, hei! - Hei. Jeg heter Lena. - Bra navn. Rolf her! Fatter og Lena rista hender. - Men rlig talt, folkens - er det ikke litt seint med kaffen n? - Trur ikke det, sa jeg. Jeg hadde en mistanke om at denne natta kom til bli jvla lang. Fatter ble stende og blunke. Det begynte omsider tikke og g oppi bakhue hans. Hadde vel ikke helt glemt den samtalen vi hadde hatt nede i kjellerboden samme ettermiddag. - Hrm. Ja. Kaffe, ja! Han virra rundt seg sjl. - Kaffe skal bli! Og noe bite i

ogs, kanskje? - Jeg skal hjelpe deg, sa jeg. Lena s i golvet. Hun hadde begynt grine igjen. Jeg satte meg p huk og la armen rundt henne. Fikk tak i oppmerksomheten hennes, og pekte p mutter. - Du kan snakke med hun der. Hun ser spr ut, men hun er ok. Ogs jobber'a nede p Krisesenteren. Hun skjnner oppleget! Mutter vinka meg vekk. - lreit, jenta mi, hva er det det dreider seg om? Lena svarte ikke. Satt bare og hulka. Jeg gikk ut i gangen og fiska fram konvolutten med bildene. Smelte den rett i fanget p mutter. - Dere to m bli enige om hva som br skje med de gutta som er med p disse bildene, sa jeg. - Og forvrig s er Lena svidt fylt femten! Jeg dro med meg fatter ut p kjkkenet, og lukka dra etter oss. - Javel, sa fatter, og tappa vann i kjelen. - S n er det full brannalarm? - Det kan du skrive opp! - Men hun var da nykter n? - Hun var verre problemer enn heroin, fatter. - Hva? Verre problemer enn heroin? Hva faen? - Jeg trur ikke hun var brukt det s lenge. Problemet er at noen har brukt henne. Og jeg har en mistanke om at det har vart mye lenger! Gammer'n sa ikke noe p en stund. Sto bare og s rett ut i lufta, mens han klemte begge nevene om en stolrygg s knokene hvitna. Det var ikke ndvendig av ham si noe heller. Jeg visste at han sto der tenkte p lille My som l inne p soverommet og klamra seg til den rosa bamsen sin med tommer'n i kjeften.

Fatter og jeg ble sittende p kjkkenet i nesten to timer. Kaffen helte vi over p ei tvkanne s den skulle holde seg varm. Ingen av oss ville s mye som gltte p dra til stua. Det som foregikk der inn var jentegreier. Jeg forklarte ham ssen alt l an. Hele leksa, s han kunne se sammenhengen. Han svarte ikke stort. Satt for det meste og rista p hue, og virka gammal og gen. Slurpa kaffe. Klokka kvart over fire om morran kom mutter ut til oss. Dumpa ned i en stol, la haka i henda og stirra rart p meg. - Kaffe? sa jeg. - Lena? - Lena sover, sa hun. - Som en stein. - Javel. Og? Mutter fikk kaffekoppen og tok en dry slurk. S sa hun til fatter: - Bevare meg vel s

idyllisk det var da vi lekte blomsterbarn i Slottsparken i gamledager, Rolf! - Ja, sa fatter, og kasta et blikk ut i natta. - Du br ikke fortelle meg at det er over, det har jeg visst lenge. Mutter nikka. - Drit n i gamledager da, sa jeg. - Hva kom dere fram til? - Har du sett de bildene, Pelle? - Ikke drit deg ut, da! Selvflgelig har jeg sett dem! Mtte jo bryte oss inn for tak i dem, til og med. - Ja, ja, sa mutter trtt. Hun begynte rulle en ryk. - Jeg hadde jo hpa at du skulle bli voksen p en litt mindre jvlig mte. Hun retta ryggen, slikka p papiret, og fikk fyr av fatter. - Jeg har allerede ringt med jentene p senteret. Lena blir med meg ned dit i morra. Hun trenger hjelp. Hjelp med alt, absolutt alt. Og jeg kommer til g med henne til purken og levere anmeldelsen p disse svina etterp. Hun s p meg med dette rare blikket igjen. - Lena sa at du hadde bedt henne om det. At hun hadde lova deg det? - Ja, sa jeg. - Det var vel ikke stort love. Er ikke det helt naturlig, da? At disse typene fr svi? - Du er ikke helt voksen enda, alts. Mutter smilte trtt. - ssen trur du det er st i en rettssal og preike om alt dette her? For Lena, mener jeg. - lreit, mumla jeg. - Jeg skjnner. Merka at jeg rdma. Den der hadde vrt passe dum! - Veit dere hvem de andre typene er? spurte fatter. - Denne Sknseth sitter jo solid nok i klisteret, men hva med de andre? - Ingen fare, sa mutter. - Lena har hatt mer enn nok tid til bli kjent med dem, alle tre. - Og mora hennes? sa jeg. - Det vanlige opplegget. Alkohol og nerver. Synes ikke det har noen hensikt ringe henne p denne tida av dgnet, det fr vente til i morra det ogs. - Men hvordan havna Lena opp i all denne dritten? sa jeg. - Gjennom Nina. Denne venninna. Det er fort gjort, Pelle. Nr du m klare deg sjl fra du er bare ungen. Vi ble sittende og preike i nesten en time til. Og selv om jeg fremdeles var s opprrt at jeg dirra av alt jeg hadde hrt og opplevd denne dagen og natta, merka jeg at jeg begynte bli s sigen at jeg nesten ikke klarte holde ynene oppe lenger. - M bare sove, gjepa jeg. - Svimer av snart. Hper dere skjnner at en av dere m skrive ei falsk melding til meg i morra. - Selvsagt, sa fatter. - Ligger Lena p stua?

- Nei, hun ligger i senga di, sa mutter. - lreit. S legger jeg meg p sofaen. - Det synes jeg ikke, sa mutter. - Bare fordi vi er hjemme? Gjr snn som sist du, Pelle. Og hold godt rundt henne! "Ikke gjr som mora di sier," sa Karius og Baktus i boka til Thorbjrn Egner. "Ikke gjr som mora di sier." Det siste jeg tenkte fr jeg sovna tett inn mot ryggen til Lena, var at de gutta der ikke hadde skjnt noe srlig.

I ENDEN AV TUNELLEN ER DET ALLTID LYS I tida framover ble Lena boende nede p Krisesentret, men hun var i grunnen nesten like mye hos oss. Mutter var ikke s fornyd med den ordninga, for det hendte at Lena fikk skikkelig sug p dop, og da stakk hun p byen og mtte hentes tilbake. Et par ganger kjrte jeg rundt med Leffy i den gamle lastebilen og jakta p henne, og hun og Leffy fikk etterhvert god kontakt. Leffy kunne oj alle knepa fra gamledager, og han var ikke av den typen som havna p ryggen i srpa dersom vi fant Lena sammen med et par karer over atten. Sant si s etterlot han seg en brukket kjeve og minst tre solide blveiser der nede i sentrum. Men det var klart for alle: Lena mtte ut av byen dersom det skulle bli noe fart p livet hennes. Hun mtte vekk fra alle fristelser p gata, hun mtte vekk fra alt som kunne minne henne om fortida. Og hun mtte bli borte lenge. Jeg krympa meg bare ved tanken, men inns selvsagt at det var riktig. Vel. Barnevern og alle mulige etater jobba p spreng for finne en plass til Lena, iallfall sa de at de jobba p spreng. Men det var mutter og Leffy som omsider klarte f henne inn p et kollektiv i nrheten av Arendal. Og en sndag morra rett over jul stilte Leffy utafor huset vrt med lastebilen sin. Vi hadde avtalt at jeg skulle bli med og flte Lena nedover. Egentlig var det visst snn at det skulle ha vrt med en fra Barnevernet, men Leffy ordna den biffen. Har alltid vrt flink med kjeften, Leffy. - Hei! Jeg slengte inn ei veske med noen brdskiver og et par cola, og svingte meg opp ved sida av ham. - Hallo, makker! Ready for take off? Han rulla ryk med den ene handa og pella seg i nesa med den andre. - Jeg er klar. Jeg trka av ruta, og Leffy sleika p limet og trilla ferdig sigaretten. - Forresten, sa jeg. - Vent et yeblikk! En skikkelse som virka jvlig kjent kom ruslende oppover mot oss. Det var Filla! Med magen full av nerver hoppa jeg ut av bilen og gikk for mte ham. Regninga for det knuste kjkkenet hadde Stein og han sluppet betale - men han kunne jo ha nok av grunner til vre sur likevel. Verken Proffen eller jeg hadde tort ta kontakt med ham etter at vi dela opplegget. Vi ble stende og se p hverandre. S gliste Filla plutselig, og jeg fant ut at det var lett gliste, jeg ogs. - Du er alts ikke s veldig forbanna? Filla rista p hue. - Nix. Ikke i det hele tatt. Det var jo et fett opplegg, men... Etter at Nina daua, datt liksom alt fra hverandre. Jeg trur Stein og jeg hadde kommet til gjre akkurat det samme som dette etter at vi fikk den meldinga. Ville bare ha de gutta inn. - De ligger tynt an, sa jeg. - Mutter preiker om fem, seks r. - Litt lite, sa Filla, og tente opp en ryk. - Men det svir nok.

- Ja, sa jeg. - Det svir nok. ssen str det til med mora di? Filla lyste opp. - Ja faen, veit du hva, det gr faktisk mye bedre! Hun er jo ganske skeiv enn, men hun har begynt rote rundt med en snn derre gstol. De snakker p at hun kanskje kan komme hjem rett over nyttr. M ha hjelp til alt mulig, selvsagt, men likevel. - Det er vel ikke noe problem, sa jeg. - Du er jo der! Han s p meg, og dro hardt av ryken. - Ja, du kan banne p at jeg kommer til vre der! Og Lena, ssen ligger det an med henne? - lreit. Bedre, ihvertfall. Leffy og jeg kjrer henne ned p Srlandet n. Filla nikka. - Smart. Er Proffen hjemme? - Satt og t frokost for fem minutter siden ihvertfall. - Da stikker jeg oppom og ser om jeg kan f snoka til meg litt av det hjemmebakte brdet til mora hans. Hils Lena! Han forsvant inn porten, og Leffy og jeg skjt fart nedover mot Krisesenteret, der mutter venta p oss sammen med Lena.

Det ble en fin tur nedover. Vinteren hadde liksom "satt" seg n, det var ti, tolv kuldegrader, og landskapet nedover var dekka av fin trr sn. Det var som kjre tvers igjennom et landskap fra et eventyr. Og der jeg satt med Lena klemt tett inn mot meg, tenkte jeg at det jeg hadde opplevd den siste tida p mange mter ogs var litt av et eventyr. Grotesk og jvlig, akkurat som i de gamle folkeeventyra. Dd og fordervelse, og bnnkjipe troll. Men slutten! Det er tross alt slutten som teller! Og nr jeg gltta bort p Lena, p de spill levende kineser-ynene hennes, og p de myke kinna som kulda hadde gitt en hektisk rdfarge, da flte jeg meg bare jvla sikker p at hun ville komme til klare det. Det ville bli tft som pokker, og hun hadde en lang vei g - men hun var en av dem som ville fikse det. Og mens jeg satt og tenkte p alt dette, feide vi rett inn i den tunnelen som kalles "Srlandsporten". Mrk tunnel, mkkete issvuller nedover veggene. Leffy pekte mot utgangen i den andre enden, et lysende bltt hull. Sola som fikk det til gnistre i sn og is. - Ser dere, eller? Lena! F opp ya, da! Er du med? Lena s mot pningen, og smilte til ham. - Jag hper du ikke har tenkt si noe jvlig smart og poetisk n? Leffy kremta. - Tja. Nei, jeg kan godt holde helt kjeft jeg, det er ikke det. Lena og jeg begynte le, og til slutt lo Leffy ogs. - Ville bare prve preike litt i snna bilder, ikke sant? Lena pressa seg enda tettere mot meg, og plutselig fikk jeg et kyss i ret som jeg kjente helt i trne. - Venter du p meg? hviska hun. - I den andre enden av tunnelen?