1

Forord til kompendium i kjemi

Dette lille kompendium er for de ingenirstudenter ved studieretningene for Nautikk og
Automasjon ved Institutt for ingenirvitenskap og sikkerhet, Universitetet i Troms som tar
det 10 studiepoengs emnet TEK 1013 Fysikk og kjemi.
Kjemiandelen i dette emnet er satt til 30 % ( mens fysikkandelen utgjr 70 % ).
Det kreves ingen forkunnskaper for denne delen av emnet.






IIS / UiT vren 2013

Brd Hansen


















2






Innholdsfortegnelse Side

Kap. 1 Grunnstoffene. Atomets oppbygging 3

Kap. 2 Kjemiske bindinger 6

Kap. 3 Mol og molmasse 12

Kap. 4 Konsentrasjonsml og fortynninger 15

Kap. 5 Forbrenningsreaksjoner og energi 20

Kap. 6 Syrer og baser. Beregning av surhetsgrad 25

Kap. 7 Elektrokjemi 33

Kap. 8 Korrosjon og korrosjonsbeskyttelse 56

Kap. 9 Organiske stoffer og strukturformler 62


























3

KAP. 1 GRUNNSTOFFENE. ATOMETS OPPBYGGING

Atomets 3 elementrpartikler er protonet, nytronet og elektronet.

Protonet har en masse p ca.
27
1,67 10 kg

og en elektrisk ladning p
ca.
19
+ 1,6 10

C. (1C = 1 coulomb = 1 ampersekund).

Denne elementrpartikkelen finner vi i atomets kjerne. Antall protoner i kjerna utgjr
det skalte atomnummeret.

Nytronet er litt tyngere enn protonet, det har ingen ladning og fins ogs i atomkjerna.
Sammen med protonene utgjr nytronene atomets masse. Nytronet er ustabilt p den
mte at dersom det lsrives fra kjerna vil det spalte seg i et proton og et elektron.
Et fellesnavn p protoner og nytroner er nukleoner.

Elektronet er den letteste av elementrpartiklene med en masse p ca.
31
9,1 10

kg.
Denne elementrpartikkelen har like stor, men motsatt ladning av et proton, nemlig en
ladning p ca.
19
1,6 10

C. Elektronene beveger seg i baner eller skall rundt atomets

kjerne.

I et nytralt atom er antall protoner alltid lik antall elektroner. For enkelhets skyld gir vi
protonet ladningen +1 og elektronet ladningen -1.
Atomets massetall er gitt ved formelen :

A = Z + N

der Z er atomnummeret eller antall protoner i kjerna og N er antall nytroner i kjerna.
Massetallet uttrykker alts antall nukleoner i atomkjerna.



Isotoper av samme grunnstoff har likt atomnummer (likt antall protoner i kjerna), men
forskjellig massetall. Forskjellen i massetall skyldes at de inneholder ulikt antall
nytroner.
Hydrogen er en blanding av isotopene vanlig hydrogen med et proton og ingen
nytroner i kjerna, deuterium med et proton og et nytron, samt tritium med et proton
og to nytroner i kjerna. Da hydrogen har det kjemiske tegnet H, betegnes disse tre
isotopene henholdsvis som 1 - H, 2 - H og 3 - H, der tallet foran tegnet viser massetallet.
De fleste grunnstoffene bestr av flere isotoper.
Klor har den kjemiske formelen Cl. Klorisotopen 36 - Cl har atomnummer 17. Denne
isotopen inneholder da 17 protoner og 19 nytroner i kjerna, samt 17 elektroner i baner
rundt kjerna.





4

Stoffer som inneholder samme type atomer kaller vi grunnstoffer. I alt kjenner vi over
100 ulike grunnstoffer, de fleste av disse finner vi i naturen. Vi kommer her i dette
kompendium bare bort i et ftall av disse.
Grunnstoffet natrium heter sodium p engelsk, jern heter iron og kvikkslv heter
mercury. Disse grunnstoffene har selvsagt ogs egne navn p fransk, russisk, kinesisk
o.s.v.
Da kjemi er en internasjonal vitenskap, og for unng sprkbarrierene, har man gitt
grunnstoffene kjemiske tegn. Disse finner vi i det periodiske system, som vi senere skal
komme inn p. Her nevner vi imidlertid kjemiske tegn for noen allment kjente
grunnstoffer:

Natrium Na
Kvikkslv Hg
Svovel S
Jern Fe
Oksygen O
Bly Pb
Karbon C
Sink Zn
Fluor F
Kalsium Ca



Atom modeller
Ernest Rutherford kastet i 1911 fram teorien om at atomet bestr av ei positiv kjerne i
sentrum for omkretsende negative elektroner.
Dansken Niels Bohr videreutviklet denne teorien til la elektronene g i bestemte baner
rundt atomkjerna. Istedenfor baner benyttes ogs betegnelsen elektronskall hyppig.
Denne atom-modellen er svrt lik vrt solsystem, med sola i sentrum og planeter i
baner rundt sola.
Utviklingen har stadig forbedret denne modellen, men selv i dag kan man ikke gi en helt
tilfredsstillende forklaring p oppbyggingen av de mest kompliserte atomene.
Det er derfor gunstig for oss benytte Bohr-Rutherfords atom-modell, selv om denne
langt fra er fullkommen.
Skal vi tegne atomene m vi gjre det i planet. Du br imidlertid ha det i minne at
elektronene beveger seg i rommet, d.v.s tredimensjonalt, men dette er kanskje vanskelig
illustrere godt nok p et plant ark.

Bohr pviste i alt 7 hovedbaner for elektronene. Disse hovedbanene nummereres
innenfra (nrmest kjerna) og utover, som bane nr.1, bane nr.2,.........og bane nr.7.
En annen betegnelse for disse banene er K-skallet, L-skallet,.......og Q-skallet.

Det strste antall elektroner hvert skall kan inneholde er gitt ved formelen :


2
2n der n er banenummeret.



5

Dette innebrer at banen nrmest kjerna bare kan inneholde
2
2 1 = 2 elektroner.
Videre kan L-skallet maksimalt inneholde
2
2 2 = 8 elektroner, M-skallet kan
maksimalt inneholde 18 elektroner, o.s.v.
Oppfyllingen av elektroner i et atom skjer innenfra og utover, d.v.s. at frst fylles skall
nr.1 opp, deretter skall nr.2 o.s.v.
Imidlertid br du notere deg at det aldri kan vre mer enn 8 elektroner i det ytterste
skallet. Denne regelen kalles oktettregelen.


Det periodiske system
I 1869 klarte russeren Mendelejev og tyskeren Meyer, uavhengig av hverandre, ordne
grunnstoffene som da var kjente (65) i perioder og grupper. Ordningen fulgte et bestemt
mnster etter grunnstoffenes kjemiske egenskaper og likhet i atomstruktur.
Det periodiske system bestr av 8 hovedgrupper, 10 sidegrupper og 7 perioder.

Hovedgruppene, som er vertikale kolonner, angir hvor mange elektroner grunnstoffet
har i sin ytterste bane. Et unntak er edelgassen helium He. Dette grunnstoffet har bare 2
elektroner i sin eneste (og dermed ytterste) bane, men er allikevel plassert i
hovedgruppe VIII. Dette skyldes at alle grunnstoffene i hovedgruppe VIII har sin
ytterste bane full av elektroner.

Periodene, som er de horisontale kolonnene, angir antall hovedbaner grunnstoffet har.

Dette innebrer at natrium Na i hovedgruppe I og periode 3 har 2 elektoner i innerste
bane,
8 elektroner i den andre banen og 1 elektron i ytterste bane, mens brom Br i
hovedgruppe VII og periode 4 har 2 elektroner i innerste bane, 8 elektroner i den neste
banen, 18 elektroner i den tredje banen og 7 elektroner i ytterste bane.

Grunnstoffene i hovedgruppe I kaller vi alkalimetaller (med unntak av hydrogen H
som er en gass), grunnstoffene i hovedgruppe II kalles jordalkalimetaller,
de i hovedgruppe VII kaller vi halogener, mens edelgassene finner vi i hovedgruppe
VIII.
Alle edelgasser har sin ytterste bane full av elektroner, derfor er disse grunnstoffene
uhyre lite reaktive. Mens andre gasser opptrer som molekyler, finner vi edelgassene
vanligvis som enatomige gasser.


Et grunnstoff sin atom-masse er middelmassen av de isotopene som finnes i naturen av
grunnstoffet.
For slippe operere med s veldig sm strrelser, har man valgt innfre masse-
enheten u, som er satt lik
1
12
av massen til karbonisotopen 12 - C.
Vi fr:
27
1u = 1,66 10 kg

Vi finner atom-massene til de ulike grunnstoffene i det periodiske system. Der er masse
- enheten u slyfet, vanligvis bruker vi ikke denne enheten. Likeens angir vi her atom-
massen med bare en desimal.
Dette innebrer at atom-massen til Na er 23, til S er den 32, til Mg er den 24,3 o.s.v.
6

KAP. 2 KJEMISKE BINDINGER

Svrt f grunnstoffer finnes i naturen som frie atomer, unntaket er edelgassene.
Vanligvis foreligger grunnstoffene som atomer bundet til hverandre. Bindinger mellom
like og ulike grunnstoffer kommer i stand ved at atomenes ytre elektroner kommer i
kontakt med hverandre.
Vi skiller mellom atombindinger og molekylbindinger.
Atombindinger virker mellom atomer. Av slike bindinger skal vi her studere
ionebinding, kovalent binding, polar kovalent binding og metallbinding.
Molekylbindinger virker mellom molekyler. Av slike bindinger skal vi her kortfattet
behandle van der Waals binding og hydrogenbinding.
Vi br i utgangspunktet vre oppmerksomme p at atombindinger er atskillig sterkere
enn molekylbindinger.

Ionebinding eller elektrostatisk binding er en bindingstype som oppstr nr ett eller
flere elektroner helt overfres fra et stoff og til et annet. Det stoffet som avgir elektroner
blir selv positivt ladet, og vi kaller det kation.
Det stoffet som mottar elektroner blir selv negativt ladet, og vi kaller det anion. Ioner er
alts ladede atomer eller ladede kjemiske forbindelser.

Vi kan eksemplifisere dette.

Nr klorgass
2
Cl ledes over flytende natrium Na, fr vi dannet et hvitt, krystallinsk
stoff. Dette stoffet er natriumklorid eller vanlig koksalt NaCl.

Vi har da hatt flgende kjemiske reaksjon :
2
2Na + Cl 2 NaCl

Natrium er plassert i hovedgruppe I fordi det har et elektron i sin ytterste bane.
Klor str i hovedgruppe VII fordi dette grunnstoffet har 7 elektroner i ytterste bane.
Hvert natriumatom avgir et elektron til hvert kloratom. Natrium vil da ha 11 protoner i
kjerna og 10 elektroner i baner rundt kjerna, alts har stoffet ei overskuddsladning p
+1, vi har ftt dannet et natriumion som skrives Na
+
.
Hvert kloratom tar opp det elektronet som natrium avgir. Klor vil da ha 17 protoner i
kjerna og 18 elektroner i baner rundt kjerna, alts har stoffet ei overskuddsladning p -1,
vi har ftt dannet et kloridion Cl
-
.

Begge ionene vil n ha full oktett i den ytterste banen.

Elektrostatiske krefter vil n binde natrium - og kloridionene til hverandre, dette kan vi
ogs skrive slik :
2 Na - 2e 2 Na
+


2
Cl + 2e 2 Cl

+
2
2Na + Cl 2Na Cl

eller 2 NaCl

7

Natriumklorid danner i virkeligheten et skalt krystallgitter, der hvert natriumion er
bundet til seks kloridioner, og der hvert kloridion er bundet til seks natriumioner.
Den kjemiske formelen for natriumklorid eller koksalt er alts NaCl. Dette er imidlertid
forbindelsens enkleste formel og ikke molekylformelen. Formelen forteller oss bare at
stoffet er bygd opp av like mange natriumioner som kloridioner.
Ioneforbindelser danner aldri molekyler, og de skrives alltid med enkleste formel eller
empiriske formel.
Et viktig prinsipp som gjelder for ionebindinger er at antall positive ladninger alltid er
lik antall negative ladninger.

Grunnstoffet magnesium Mg har atomnummer 12. Dette innebrer at Mg har 12
protoner i kjerna og 12 elektroner i baner rundt kjerna. Elektronene er fordelt med 2 i
innerste bane,
8 i den neste banen og 2 elektroner i ytterste bane. Dersom en mottaker er tilstede, kan
Mg avgi de 2 elektronene i ytterste bane.
Fluor F har atomnummer 9. Dette grunnstoffet har da 9 protoner og ogs 9 elektroner,
fordelt med 2 elektroner i innerste bane og 7 i den ytterste.
N kan et fluoratom bare ta opp 1 elektron, men to fluoratomer kan tilsammen ta opp to
elektroner.
Dermed fr vi :

+ 2
2
+2
2 2
Mg 2e Mg
F + 2e 2F
Mg + F F Mg F eller MgF

Skrivemten MgF
2
er den vi i ettertiden bruker. Husk at det fortsatt ikke er
molekylformel, kun den empiriske formelen. Den forteller oss at til hvert magnesiumion
er det knyttet to fluoridioner.

Aluminium Al str i hovedgruppe III og har derfor tre elektroner i ytterste bane. Dersom
en mottaker er tilstede, kan Al avgi disse tre elektronene.
Brom Br str i hovedgruppe VII og har syv elektroner i ytterste bane. Et bromatom kan
derfor ta opp et elektron.
Nr Al avgir sine tre elektroner, m det vre tilstede tre Br-atomer som hver mottar ett
elektron. Vi fr da flgende balanserte ionelikning :


+3
3
Al + 3Br AlBr

Oksygen O str i hovedgruppe VI og har derfor seks elektroner i ytterste bane. For f
full oktett m derfor O ta opp to elektroner. Skal opptaket av elektroner skje fra Al som
kan avgi tre elektroner, m vi benytte oss av minste felles multiplum for to og tre,
nemlig seks. Dermed fr vi :


+3 2
2 3
2Al + 3O Al O

Disse to siste eksemplene viser hvordan man balanserer ionelikninger, noe vi etterhvert
skal komme nrmere inn p.
8

Som du kanskje har lagt merke til, s er det stoffer langt fra hverandre i det periodiske
system som danner ionebindinger. Hvilke bindingstyper som stoffene danner, avhenger
av stoffenes elektronegativitet.
Stoffer med ionebindinger har vanligvis hgt smelte- og kokepunkt. Som oftest er de
lselige i vann, og de leder elektrisk strm bde i vannlsning og i smeltet tilstand.


Den dobbelte Nobelprisvinneren Linus Pauling (kjemiprisen i 1954 og fredsprisen i
1962) utviklet p midten av 1930-tallet elektronegativitets - skalaen, en verdiskala
som viser grunnstoffenes tiltrekningskraft p elektronene i ei binding; jo strre
elektronegativitet, dessto strre tiltrekning.

Tar vi for oss grunnstoffene i hovedgruppene har vi flgende elektronegativitetsverdier :

H 2,2

Li 1,0 Be 1,5 B 2,0 C 2,5 N 3,0 O 3,5 F 4,0

Na 0,9 Mg 1,3 Al 1,6 Si 1,9 P 2,2 S 2,6 Cl 3,2

K 0,8 Ca 1,0 Ga 1,8 Ge 2,0 As 2,2 Se 2,5 Br 2,9

Rb 0,8 Sr 1,0 In 1,8 Sn 2,0 Sb 2,0 Te 2,1 I 2,7

Cs 0,8 Ba 0,9 Tl 2,0 Pb 2,3 Bi 2,0 Po 2,0 At 2,2


Forskjellen i elektronegativitet mellom grunnstoffene avgjr hvilke type binding som
virker mellom dem.

Dersom forskjellen er strre enn 1,7 sier vi at det er ionebinding.

Er forskjellen mindre enn 1,7 sier vi at det er polar kovalent binding, og jo mindre
forskjellen er, dessto mindre er bindingens polare karakter.

Kommer man ned i forskjeller under 0,2, sier man at det er ren kovalent binding. Vi
skal senere bestemme bindingstypen for noen forbindelser ut i fra atomenes
elektronegativiteter.


Kovalent binding eller fellesbruksbinding er en bindingstype som oppstr nr to
atomer benytter ett eller flere elektronpar felles. Stoffer som danner rene kovalente
bindinger er like atomer ( )
2 2 2
H , N , O o.s.v., og grunnstoffer som ligger nrt hverandre
i det periodiske system og har liten forskjell i elektronegativitet ( )
4 3 2
CH , NH , CO
o.s.v. Disse stoffene danner molekyler.




9

Vi kan symbolisere kovalente bindinger p flgende mte:

Forbindelse H
2
NH
3 CH
4





H H

Elektronform H : H H : N : H C H

H H



H H

Strekform H H H N : H C H

H H



Det er bare inntegnet valenselektroner. Legg merke til at de ulike grunnstoffene har ftt
sin ytterste bane full av elektroner.
Med atomets valens forstr vi det antallet av elektroner som atomet bruker i den
kovalente bindingen.
Hydrogen H har valensen 1, oksygen O har valensen 2, mens valensen til nitrogen N og
karbon C er p henholdsvis 3 og 4. Benytter vi strekformen skal da hvert hydrogen ha
n strek, hvert oksygen to streker, mens nitrogen og karbon skal ha henholdsvis tre og
fire streker.
I motsetning til stoffer med ionebindinger, kan stoffer med kovalente bindinger ikke
lede elektrisk strm. Videre vil disse stoffene ha lave smelte- og kokepunkter, men disse
ker dog med kende molekylmasse.
De forbindelsene vi har behandlet her er egentlig upolare kovalente bindinger, der
senteret for positiv og negativ ladning i molekylet faller sammen. Som vi i neste avsnitt
skal se gjelder dette ikke for alle kovalente bindinger.


Polar kovalent binding er en kovalent binding mellom ulike atomer, men der det ene
atomet har sterkere tiltrekning p felleselektronene enn hva det andre atomet har. Et
typisk eksempel p polar kovalent binding har vi i BrCl - molekylet. Begge disse
grunnstoffene str i hovedgruppe VII og har dermed syv elektroner i ytterste bane. Ser
vi p elektronegativiteten til disse to grunnstoffene ser vi at tallene for Br og Cl er
henholdsvis 2,9 og 3,2, klor har strst elektronegativitet og vil derfor dra mer p
felleselektronene enn hva brom gjr. Dette innebrer alts at felleselektronene
forskyves mot kloratomet, og dette fr da en negativ polaritet. Likeens skyves
felleselektronene fra bromatomet, dette fr da en positiv polaritet.
10

Molekylet har alts ftt to poler, en positiv og en negativ. Vi sier at det er blitt en dipol.
Vr oppmerksom p at bindingen er kovalent, men ladningen har n en skjev fordeling.
Bromatomet har alts en liten positiv overskuddsladning som vi betegner +o, mens vi
betegner kloratomets lille negative overskuddsladning -o. Dette kan illustreres slik :

+ o o
Br : Cl

Et annet eksempel p polar kovalent binding har vi i hydrogenklorid HCl.
Hydrogenatomet har en elektronegativitet p 2,2, mens kloratomets elektronegativitet er
3,2. Dette vil da fre til at felleselektronene forskyves mot kloratomet som da fr
negativ polaritet, mens hydrogenatomet blir positivt.
Dette molekylet har ogs en indre ladningsforskyvning, senteret for negativ ladning
faller ikke sammen med senteret for positiv ladning, molekylet danner ogs her en
dipol. Vi kan illustrere dette slik :
+ o o
H : Cl

Legg merke til at polar kovalent binding fr vi mellom atomer med en viss (men ikke
for stor) forskjell i elektronegativitet.
Nr forskjellen i elektronegativitet mellom to atomer ligger mellom 0,2 og 1,7, sier vi at
bindingen mellom atomene er polar kovalente.


Metallbindinger finner vi i metaller og i metall-legeringer.
Metallene har hovedsakelig lav elektronegativitet, og dette innebrer at
valenselektronene er lselig knyttet til atomet. Metallatomene ligger svrt tett sammen,
og dette frer til at valenselektronene lsner fra atomene de stammer fra og vandrer fritt
i metallet. Vi fr dermed et metallgitter bestende av positive metallioner omgitt av en
elektronsky, der man ikke kan lokalisere et bestemt elektron til et bestemt atom.
Dette frer til at metaller har egenskaper som gode varmeledere og gode ledere for
elektrisk strm.
Videre har de stor evne til formes ved bying, valsing, uttrekking o.s.v. Dette siste
gjr at vi sier metallene har stor duktilitet.

De bindingene vi til n har studert er alts bindinger mellom atomer. I neste avsnitt skal
vi se p noen bindingstyper mellom molekyler, d.v.s. krefter som holder molekylene
sammen. Du br huske at atombindinger er mye sterkere enn molekylbindinger.

Van der Waals kaller vi den bindingen som virker innbyrdes mellom molekylene. Slik
binding finner vi mellom molekyler bde i gassfase, vskefase og i fast form. Denne
bindingstypen er ekstrem svak i gassfase, men noe sterkere for faste stoffer.
Ovenfor har vi vrt inne p polare bindinger og sett at enkelte molekyler fr en positiv
og en negativ ende, d.v.s at de danner dipoler. I vskefase og i fast fase bindes slike
dipoler til hverandre ved at ulike ladninger tiltrekker hverandre. Dette gir oss da en type
van der Waals binding som vi kaller dipol - dipol binding.


11

Hydrogenbindinger er spesielt sterke dipol-dipol bindinger, som man finner nr
hydrogenatomer er bundet til fluor F, oksygen O eller nitrogen N.
Typiske eksempler p stoffer med hydrogenbinding mellom molekylene er vann
2
H O
og hydrogenfluorid HF.
Man finner ogs hydrogenbinding mellom ammoniakkmolekylene
3
NH .


Bruk av elektronegativitet
Vi skal i dette avsnittet g tilbake til tabellen over elektronegativitet og foreta
beregninger som viser hvilken bindingstype som eksisterer mellom to grunnstoffer i en
kjemisk forbindelse.

Eksempel 1

Vi skal finne bindingstypen mellom atomene i forbindelsen MgO nr flgende
elektronegativiteter er gitt :
Mg
E = 1,3 og
O
E = 3,5
Vi finner forskjellen i elektronegativitet
O Mg
E = E E = 3,5 1,3 = 2,2
Forskjellen er strre enn 1,7. Det er ionebinding mellom atomene i MgO.


Eksempel 2

Vi skal finne hvilken type binding som virker mellom atomene i forbindelsen HBr

Ved hjelp av tabellen overfor finner vi forskjellen i elektronegativitet :

Br H
E = E E = 2,9 2,2 = 0,7 dvs. polar kovalent binding mellom H og Br.




















12

KAP. 3 MOL OG MOLMASSE.

I dette kapitlet skal vi kun ta for oss :
- formelmasse

- mol og molmasse

I det periodiske system finner du atom - massene til de ulike grunnstoffene. Bruker vi
bare en desimal, finner vi at atom - massen til C er 12 u, til Mg 24,3 u til Cl 35,5 u
o.s.v.
Dersom man summerer alle atom - massene som inngr i en formel, vil man finne en
forbindelses formelmasse. Ofte lar vi denne formelmassen vre et ubenevnt tall, d.v.s
at vi slyfer enheten u.

Vi skal frst beregne formelmassene til flgende forbindelser :

3 8 2 4 3 7 2 3 2 3 4 2
C H , H SO , C H OH, Ca(OH) , Mg(NO ) og Ba (PO )

F
C
3
H
8
= 3
.
C + 8
.
H = 3
.
12 + 8
.
1 = 44 u

2 4
H SO
F = 2
.
H + S + 4
.
O = 2
.
1 + 32 + 4
.
16 = 98 u

F
C
3
H
7
OH
= 3
.
C + 8
.
H + O = 3
.
12 + 8
.
1 + 16 = 60 u

F
Ca(OH)
2

= Ca + 2
.
O + 2
.
H = 40 + 2
.
16 + 2
.
1 = 74 u

F
Mg(NO
3
)
2

= Mg + 2
.
N + 6
.
O = 24,3 + 2
.
14 + 6
.
16 = 148,3 u

F
Ba
3
(PO
4
)
2

= 3
.
Ba + 2
.
P + 8
.
O = 3
.
137,3 + 2
.
31 + 8
.
16 = 601,9 u



Ett mol er en stoffmengde som inneholder like mange formelenheter (atomer,
molekyler, ioner...) som det er karbonatomer i 12 gram av karbonisotopen 12 - C.

Dette antallet er bestemt til
23
6,02 10 , vi kaller det Avogadros tall som betegnes N
A
.

Avogadros tall N
A
=
23
6,02 10

Dette betyr at 1 mol stoff inneholder ca.
23
6 10 formelenheter ( atomer, molekyler o.l ).

En konsekvens av dette er at det er proposjonalitet mellom antall mol av et stoff og
antall molekyler av stoffet.
13

Molmassen angir massen av et mol stoff mlt i gram. Et stoff sin molmasse er alts lik
stoffets formelmasse med benevning g / mol.

Vi skal beregne molmassene til henholdsvis
5 12 2 4 3 3 4 2 3
C H , Al (SO ) , Mg (PO ) og CaCO

M
C
5
H
12
= 5
.
C + 12
.
H = ( 5
.
12 + 12
.
1 )
g g
= 72
mol mol



M
Al
2
(SO
4
)
3

= 2
.
Al + 3
.
S + 12
.
O = ( 2
.
27 + 3
.
32 + 12
.
16 )
g g
= 342
mol mol



M
Mg
3
(PO
4
)
2

= 3
.
Mg + 2
.
P + 8
.
O = ( 3
.
24,3 + 2
.
31 + 8
.
16 )
g
mol


g
262,9
mol
=


M
CaCO
3
= Ca + C + 3
.
O = ( 40 + 12 + 3
.
16 )
g g
= 100
mol mol



Regn sjl ut at kalsiumfosfat Ca
3
(PO
4
)
2
har molmassen 310
g
mol
og at molmassen
til C
3
H
7
OH er 60
g
mol
nr disse atom massene er gitte :
H = 1 , C = 12 , O = 16 , P = 31 og Ca = 40


Metan
4
CH har molmassen 16 g/mol, dette innebrer at 1 mol
4
CH inneholder 16 gram.

Da m 2 mol
4
CH inneholde 32 gram, 3 mol
4
CH inneholder 48 gram, o.s.v.


Av dette skjnner vi at flgende formel gjelder :

massen av stoffet i gram m
ant.mol stoff = eller n =
stoffets molmasse M



Dersom vi snur p denne formelen ser vi flgende :


massen av stoffet i gram = antall mol stoff
.
stoffets molmasse eller m = n
.
M

14

Eksempel 1

Vi skal i dette eksempel finne antall mol i :

a. 100 gram NaOH b. 22 kg
2
CO c. 4 gram
4
CH d. 3 70 mg
2
Ca(OH)


Molmasser :
2 4 2
NaOH CO CH Ca(OH)
g g g g
M = 100 , M = 44 , M = 16 og M = 74
mol mol mol mol



a).
100g
Ant.mol NaOH = = 2,5mol
g
40
mol
c).
4
4g
Ant.mol CH = = 0,25 mol
g
16
mol




2 2
22 000g 370mg
b). Ant.mol CO = = 500 mol d). Ant.mol Ca(OH) = = 5mmol
g g
44 74
mol mol




Vr oppmerksom p at : 1000 mol = 1 kilomol = 1 kmol

0,001 mol = 1 millimol = 1 mmol


Eksempel 2

Vi skal i dette eksempel finne massen til :

a. 4 mol
2 4
H SO b. 5 kmol
3
NH


c. 0,75 mol
3
HNO d. 60 mmol
3 4 2
Ca (PO )

a). Molmasse M
H
2
SO
4

= 98
g
mol
=> masse
2 4
H SO =
g
4mol 98 = 392g
mol


b). Molmasse M
NH
3
= 17
g
mol
=>
3
g
masse NH = 5kmol 17 = 105kg
mol

c). Molmasse M
HNO
3
= 63
g
mol
=>
3
g
masse HNO = 0,75mol 63 = 47,25g
mol


d). Molmasse
3 4 2
Ca (PO )
g
M = 310
mol
=> masse Ca
3
(PO
4
)
2
=
g
60mmol 310 = 18,6g
mol



15

KAP. 4 KONSENTRASJONSML OG FORTYNNINGER

I dette kapitlet skal vi ta for oss en del ulike konsentrasjonsml som vi bruker i
kjemifaget. Vi skal ta for oss flgende :

- molaritet

- p.p.m. eller parts per million

- masseprosent


Helt til slutt i dette kapitlet vil vi behandle fortynninger.


Molaritet er det konsentrasjonsml som oftest brukes i dag i kjemifaget.
I ei vskelsning definerer vi lsningens molaritet som antall mol lst stoff dividert p
det totale lsningsvolumet i dm
3
, eller med flgende formel :


m
n m
M
c = = =
V V M V


der : c = lsningens molaritet n = antall mol lst stoff

V = lsningsvolumet i
3
dm

m = massen av lst stoff i gram



M = molmassen av det lste stoffet.



Eksempel 1

Vi skal beregne lsningens molaritet nr 8 gram NaOH lses i vann til
3
5dm NaOH
lsning.

Her er massen m = 8 gram, molmassen
NaOH
g
M = 40
mol
og volum V =
3
5dm


Dette gir oss :
3
3
NaOH
m 8g mol
c = = = 0,04 = 0,04M
g
M V dm
40 5dm
mol

16

Eksempel 2

Vi skal finne massen av
3
2 2
Ca(OH) i ei 500cm 0,8M Ca(OH) lsning

Her er V =
3 3
500cm = 0,500dm , c = 0,8 M og
2
Ca(OH)
g
M = 74
mol


Snur vi p formelen ovenfor, s fr vi :

Masse
2
3
Ca(OH) 3
mol g
m = c V M = 0,8 0,500dm 74 = 29,6g
dm mol



Eksempel 3

Beregn lsningsvolumet nr vi lser 40 gram
3
CaCO i vann slik at molariteten til
3
CaCO - lsningen blir 0,2 M.

Her er m = 40 g , c = 0,2 M = 0,2
3
mol
dm
og
3
CaCO
g
M = 100
mol
.

Dermed fr vi lsningsvolumet nr formelen blir snudd :


3
3
CaCO
3
m 40g
V = = = 2dm
mol g
c M
0,2 100
dm mol

Parts per million ( p.p.m.) eller milliontedeler er et konsentrasjonsml som brukes for
svrt lave konsentrasjoner, f.eks. ved luftforurensninger eller gasser lst i vann.
Dersom vi mler konsentrasjonene p volumbasis betegner vi dette gjerne p.p.m.v, er
konsentrasjonene p massebasis betegner vi dette med p.p.m.m.
Dette medfrer at dersom konsentrasjonen av et luftforurensende stoff er 5 p.p.m.m, s
vil 1 kg luft inneholde 5 mg av dette stoffet.


Eksempel 4

Ved en bestemt temperatur er innholdet av lst oksygen i vann 20 p.p.m. Vi skal
beregne oksygeninnholdet i 5 tonn vann.

Vi har : 20 p.p.m
2
O svarer til 20 mg
2
per kg vann.

Da 5 tonn vann = 5000 kg vann, flger:

2
O - innhold =
2
2
20mgO
5 000kg vann = 100g O
kg vann


17

Masseprosent angir massen av et stoff i ei vskelsning. Masseprosenten av et stoff A
i ei A - lsning er gitt ved formelen :


masse av stoffet A
Masse % av A = 100%
massen av A lsningen

eller :

masse % av A
Masse av stoffet A = massen av A lsningen
100 %



Vi kan sette opp denne tabellen for noen viktige syrer og baser :

Navn Stoff Masse % Densitet g / cm
3


Saltsyre (kons.) HCl 36 1,18
Saltsyre (fortynnet) HCl 20 1,10

Svovelsyre (kons.)
2 4
H SO 96 1,84
Svovelsyre (fortynnet)
2 4
H SO 25 1,18

Ammoniakk (kons.)
3
NH 28 0,90
Ammoniakk (fortynnet)
3
NH 11 0,96

Densitet er det samme som massetetthet.


Eksempel 5

Vi skal beregne massen av
3
NH i en 250 gram 28 masse %
3
NH lsning

Av formelen ovenfor fr vi da :

3
28%
Masse NH = 250g = 70g
100%



Eksempel 6

Vi skal beregne massen av
2 4
H SO i ei 200 ml 25 masse %
2 4
H SO lsning
densitet 1,18
3
g
cm
.

Da 200 ml =
3
200cm blir svovelsyrelsningens masse :

2 4
3
H SO - lsning 3
g
m = 1,18 200cm = 236g
cm


18

Dette gir oss da :
2 4 2 4
H SO H SO - lsning
25% 25%
m = m = 236g = 59g
100% 100%



Eksempel 7

Vi skal finne molariteten til en 28 masse % NH
3
- lsning med massetetthet 0,90 g / cm
3



Massetettheten forteller oss at 1 dm
3
NH
3
- lsning har massen 900 g.

Dermed blir
3
NH
28 %
m = 900g = 252g
100%


Da molmassen
3
NH
g
M = 17
mol
og NH
3
- lsningens volum V = 1 dm
3
, finner vi

lsningens molaritet :

3
3
NH
NH
3 3
252g
m
g
17
M
mol
mol
c = = = 14,8 = 14,8M
V 1dm dm






Ofte er det ndvendig fortynne vskelsninger. Dersom molariteten av den
opprinnelige lsningen er
1
c og volumet
1
V , og den fortynnede lsningen fr en
molaritet og et volum p henholdsvis
2
c og
2
V , s fr vi fortynningsformelen :

1 1 2 2
c V = c V

Den tilsatte vskemengden blir da :
2 1
V = V V

Husk at antall mol lst stoff er gitt ved produktet mellom molariteten og vskevolumet,
alts at n = c
.
V, og at antall mol lst stoff ikke forandres uansett hvor mye lsningen
fortynnes.

Under fortynningen avtar molariteten, men volumet ker i samme forhold.





19

Eksempel 8

Vi lser 10 gram NaOH i vann til 5
3
dm NaOH - lsning, og skal frst beregne hvor
mange mol NaOH lsningen inneholder, samt NaOH-lsningens molaritet.

Denne lsningen nsker vi videre fortynne slik at molariteten blir p 0,02 M. Vi skal
beregne hvor mange
3
dm vann vi da m sette til den opprinnelige lsningen.


Molmasse
NaOH
NaOH
g m 10g
M = 40 => ant.mol n = = = 0,25 mol
g
mol M
40
mol


Molaritet
1 3 3
1
n 0,25mol mol
c = = = 0,05 = 0,05M
V 5dm dm



Med
2
c = 0,02 M gir fortynningsformelen :

3
3 1 1
2
2
c V 0,05M 5dm
V = = = 12,5dm
c 0,02M



Dermed blir vanntilsatsen V = ( )
3
2 1
V V = 12,5 5 dm = 7,5 dm
3


























20

KAP. 5. FORBRENNINGSREAKSJONER OG ENERGI

I dette kapitlet skal vi studere forbrenningsreaksjoner i luft for noen hydrokarboner og
alkoholer.
Vi vil her bare studere fullstendige forbrenninger.
Ved fullstendig forbrenning av hydrokarboner og alkoholer i luft reagerer disse stoffene
med oksygengassen i lufta og gir karbondioksid og vanndamp som sluttprodukter samt
utvikling av varmeenergi.

Generelt kan reaksjonslikningene beskrives slik :

Hydrokarbon / alkohol + oksygen karbondioksid + vann + varme

Under en kjemisk reaksjon vil massesummen av de stoffer som reagerer med hverandre
bli lik massesummen av de stoffene som dannes.

Propan har den kjemiske formelen
3 8
C H . Under forbrenning i luft reagerer propan med
oksygengass
2
O og danner
2 2
karbondioksid CO og vann H O.
Grunnstoffene hydrogen H, karbon C og oksygen O inngr i denne reaksjonen.
Det er et viktig prinsipp at intet forsvinner under reaksjonen, det innebrer at vi m ha
like mange atomer av hvert enkelt grunnstoff p begge sider av reaksjonen. Som en flge
av det m reaksjonslikninger balanseres, og det kan vi bl.a. gjre ved ubestmete
koeffisienters metode :

3 8 2 2 2
xC H + yO vCO + wH O

C - balanse : 3x = v
H - balanse : 8x = 2w dvs. w = 4x
O - balanse : 2y = 2v + w


Velger vi sette x = 1, fr vi :

v = 3x = 3
w = 4x = 4
2v + w 6 + 4
y = = = 5
2 2


Da det er proporsjonalitet mellom antall molekyler og antall mol av et stoff ( Avogadros
23
tall sier at 1mol stoff inneholder 6,02 10 molekyler )


Flgelig fr vi denne generelle forbrenningsreaksjonen :


3 8 2 2 2
1 mol C H + 5mol O 3mol CO + 4mol H O

Disse stoffene har molmassene :
3 8 2 2 2
C H O CO H O
g g g g
M = 44 , M = 32 , M = 44 og M = 18
mol mol mol mol



21

Da massen er produktet mellom antall mol av et stoff og stoffets molmasse, fr vi :


3 8 2 2
2
1mol C H utgjr 44g , 5mol O utgjr 160g , 3mol CO utgjr 132g mens
4mol H O utgjr 72g.


Vi ser da enkelt at massesummen av reaktanter totalt er p 204 g, som er den samme som
massesummen til produktene.

Velger vi n brenne av 880 g
3 8
3 8 C H
g
C H med molmasse M = 44
mol
s blir den

3 8
880g
konkret ant. mol C H = = 20mol
g
44
mol
.

Dermed blir den konkrete reaksjonslikningen :


3 8 2 2 2
20 mol C H + 100mol O 60mol CO + 80mol H O

Vi fr da :

2
2
2
g
Dannet CO = 60mol 44 = 2 640g
mol
g
Dannet H O = 80mol 18 = 1 440g
mol
g
Brukt O = 100mol 32 = 3 200g
mol

Vi ser at massesummen av reaktanter i dette konkrete tilfellet er 4080 g som er identisk
med massesummen av produktene.

Ofte vil vi istendenfor oksygenforbruket heller finne luftforbruket under slik forbrenning.
Vi antar da for enkelhets skyld at forbrenningen foregr ved STP ( standard temperatur og

3
trykk). Under disse betingelsene er volumet av 1mol gass satt til 22,4dm . Vi kaller dette
molvolumet ved STP.
Lufta inneholder 21 vol% oksygengass.

For overnevnte konkrete reaksjon vil da luftbehovet bli :


3
3 3
luft
dm
100mol 22,4 100%
mol
V = 10 667dm = 10,7m
21%

~







22

Forbrenning av hydrokarboner og alkoholer er eksoterme reaksjoner, dvs. reaksjoner som
utvikler varme.
Dersom vi kjenner dannelsesentalpiene til de stoffer som inngr i forbrenningen, kan vi
regne ut hvor mye varme reaksjonene skaper. Dette kaller vi gjerne brennverdien.


Vi har denne tabellen for noen stoffers dannelsesentalpi ved 25
0
C og 1 atm. :


Stoff

Kjemisk formel
Dannelsesentalpi
kJ
h
kmol
(
(



Karbon


C

0

Oksygen



2
O

0

Vanndamp



2
H O

241 830

Karbondioksid



2
CO

393 520

Metan



4
CH

74 850

Etan



2 6
C H

83 870

Propan



3 8
C H

102 900

Butan



4 10
C H

125 000

Metanol



3
CH OH

240 530

Etanol



2 5
C H OH

281100








23

Vi kan finne brennverdien per kmol propan eller per kg propan :

( )
2 2 3 8 2
forbrenning produkter reaktanter
CO H O C H O
h = h h
= 3 h + 4 h h + 5 h
kJ kJ kJ
= 3 393 520 + 4 241 830 102 900 + 5 0
kmol kmol kmol

| | | | (

| |
(
\ . \ .


=
kJ 2 044980 kJ kJ MJ
2 044 980 = = 46 477 46,5
kmol 44 kg kg kg

~


Eksempel 1

Etanol brenner fullstendig i luft etter likningen :


2 5 2 2 2
C H OH + O CO + H O

a). Hvor mye karbondioksid og vanndamp dannes av 23 kg etanol ?

b). Anta at forbrenningen skjer ved STP ( molvolum 22,4 dm
3
). Bestem da
luftbehovet i m
3
nr lufta inneholder 21 vol % oksygengass.

c). Hvor mye energi skapes for hvert kmol etanol som forbrenner ?


a). Balanserer likningen :
2 5 2 2 2
x C H OH + y O v CO + wH O


C bal. : 2x = v
H bal. : 6x = 2w dvs. w = 3x
O bal. : x + 2 y = 2v + w

Setter x = 1 og fr : v = 2 x = 2 , w = 3 x = 3


2v + w x 4 + 3 1
y = = = 3
2 2






24

Generelt :
2 5 2 2 2
1 mol C H OH + 3 mol O 2 mol CO + 3 mol H O


Molmasser :
2 5 2 2
C H OH CO H O
g g g
M = 46 , M = 44 , M = 18
mol mol mol




2 5
23 000g
Konkret ant. mol C H OH = = 500mol = 0,5kmol
g
46
mol



Konkret :
2 5 2 2 2
0,5kmol C H OH + 1,5kmol O 1 kmol CO + 1,5 kmol H O


2
g
Dannet CO = 1kmol 44 = 44kg
mol

Dannet
2
g
H O = 1,5kmol 18 = 27kg
mol





b). Luftbehov =
3
3
dm
1 500mol 22,4 100%
mol
= 160 m
21%






c). Energidannelse per kmol etanol som forbrenner :


produkter reaktanter
h = h h


( )
( ) ( ) ( )
2 2 2 5 2
CO H O C H OH O
= 2 h + 3 h h + 3 h
kJ
= 2 393 520 + 3 241 830 281100 3 0
kmol

(


=
kJ MJ
1 231 430 1 231,43
kmol kmol
=








25

KAP. 6 SYRER OG BASER. BEREGNING AV SURHETSGRAD

Vi skal i dette kapitlet se p en del sterke og svake syrer, sterke og svake baser samt
beregne surhetsgrad eller pH i noen sterke syrer og baser.

Sentralt i syre / base teori er ionene oksonium
+
3
H O og hydroksid OH

.

Historisk sett har det vrt ulike mter definere syrer og baser p, men vi benytter oss
her av Brnstedts syre / base definisjon fra 1923 :

Ei syre er et stoff som har evne til avgi protoner
+
( H ) .
En base er et stoff som har evne til ta opp protoner
+
( H ) .

For at et stoff skal kunne vise sine syreegenskaper ved avgi protoner, m det vre
tilstede et stoff som kan ta opp disse protonene, dvs. en base.
Og omvendt; dersom et stoff skal kunne vise sine baseegenskaper ved ta opp
protoner, m det vre et stoff tilstede som kan avgi disse protonene, dvs. en syre.

Stoffer som kan avgi og ta opp protoner kaller vi protolytter, og en slik prosess der
det skjer en avgivelse og opptak av protoner kaller vi protolyse.

I en snn protolyseprosess vil der alltid vre to korresponderende syre / base par, og
protolyseprosessen kan dermed beskrives slik :

syre 1 + base 2 syre 2 + base 1

Her vil da syre 1 / base 1 vre det ene av de korresponderende syre / base par, mens
syre 2 / base 2 er det andre.

Sterke syrer er syrer med hy protolysegrad.
Saltsyre er hydrogenklorid HCl lst i vann
2
H O. Denne syren kalles gjerne
HCl lsning.
Salpetersyre er hydrogennitrat
3 2
HNO lst i vannH O. Denne syren kalles gjerne
3
HNO lsning .
Begge disse, som er nprotiske syrer, er sterke syrer som protolyserer ca. 90 %.
Svovelsyre er hydrogensulfat
2 4 2
H SO lst i vann H O. Denne syren, som er ei
toprotisk sterk syre med protolysegrad rundt 65 % , kalles gjerne
2 4
H SO lsning.

Svake syrer er syrer med lav protolysegrad.
2
HCN lsning( hydrogencyanid) og HNO lsning(salpetersyrling) er begge
eksempler p nprotiske svake syrer som protolyserer lite.
2 3 2
H CO lsning( karbonsyre) og H S lsning(dihydrogensulfid) er eksempler p
toprotiske svake syrer, mens
3 4 3 4
H AsO lsning (arsensyre) og H PO lsning
( fosforsyre ) er eksempler p treprotiske sterke syrer.
26

Organiske syrer
3
Metansyre( maursyre) HCOOH og etansyre(eddiksyre) CH COOH er eksempler p
svake organiske syrer.

Enprotiske svake syrer protolyserer i ett trinn :

+
2 3
+
2 2 3 2
HCN + H O H O + CN
syre 1 base 2 syre 2 base 1
HNO + H O H O + NO
syre 1 base 2 syre 2 base 1

Toprotiske svake syrer protolyserer i to trinn. Summerer man trinnene fr man
nettoprotolysen.
Protolysen i frste trinn er betydelig sterkere enn protolysen i andre trinn :


+
2 3 2 3 3
+ 2
3 2 3 3
+ 2
2 3 2 3 3
1. trinn : H CO + H O H O + HCO
2. trinn : HCO + H O H O + CO
Netto : H CO + 2H O 2 H O + CO
syre 1 base 2 syre 2 base 1

+
2 2 3
+ 2
2 3
+ 2
2 2 3
1. trinn : H S + H O H O + HS
2. trinn : HS + H O H O + S
Netto : H S + 2H O 2 H O + S
syre 1 base 2 syre 2 base 1

3
Vi ser her at HCO og HS er baser i frste trinn ( kan ta opp protoner ), mens
de er syrer i andre trinn ( kan avgi protoner ).


Stoffer som har evne til bde avgi og ta opp protoner kaller vi amfolytter, og vi sier
at slike stoffer har amfotre egenskaper.

27

Den treprotiske svake syren
3 4
H AsO protolyserer i tre trinn. Protolysen i 1. trinn
er mye sterkere enn i 2. trinn, mens protolysen i 3. trinn er mye svakere enn i 2. trinn.


+
3 4 2 3 2 4
+ 2
2 4 2 3 4
2 + 3
4 2 3 4
+ 3
3 4 2 3 4
1. trinn : H AsO + H O H O + H AsO
2. trinn : H AsO + H O H O + HAsO
3. trinn : HAsO + H O H O + AsO
Netto : H AsO + 3 H O 3 H O + AsO
syre 1 base 2 syre 2 base 1

2
2 4 4
Her er da H AsO og HAsO amfolytter





I rent vann foregr det en egenprotolyse som kan beskrives slik :


+
2 2 3
H O + H O H O + OH
syre 1 base 2 syre 2 base 1

Av dette ser vi at ogs vann har amfotre egenskaper.


Den siste protolysen er svrt svak.
Men; i vann og i alle vannlsninger vil vi ha en matematiske sammenheng mellom
konsentrasjonene av oksoniumioner og hydroksidioner, gitt ved :


+
3
14
H O OH
c c = 10

Dette produktet kaller vi vannets ioneprodukt.


De to tidligere nevnte organiske syrene er svake syrer med denne protolysen i vann :


+
2 3
+
3 2 3 3
HCOOH + H O H O + HCOO
og CH COOH + H O H O + CH COO

syre 1 base 2 syre 2 base 1

28

Ei lsnings surhetsgrad mles med pH.

Johannes Srensen definerte i 1919 dette slik :

Surhetsgraden i ei lsning er den negative briggske logaritmen til
konsentrasjonen av oksoniumionene i lsningen

eller :
+
3
H O
pH = logc

Denne formelen benytter vi oss av nr vi skal beregne surhetsgrad i syrer.

Matematisk kan denne formelen omdannes til at
+
3
pH
H O
c = 10

Vi s p forrige side at vannets ioneprodukt
+
3
14
H O OH
c c = 10

Ved ta logaritmen av dette uttrykket p begge sider av likhetstegnet og deretter
anvende regneregler for logaritmeregning, fr vi :


( )
+
3
+
3
+ +
3 3
14
H O OH
H O OH
H O OH H O OH
log c c = log10
log c + logc = 14 log10 = 14 1
log c logc = 14 dvs. log c = pH = 14 + logc

Denne formelen bruker vi for finne surhetsgraden i basiske lsninger.



Den praktiske pH skala er definert i omrdet mellom 0 og 14.


For surhetsgrad i ulike lsninger gjelder da flgende :

Nr 0 < pH < 7 : lsningen er sur

Nr 7 < pH < 14 : lsningen er basisk eller alkalisk

Nr pH = 7 : lsningen er nytral ( verken sur eller basisk ).





29

Eksempel 1

Et rektangulrt svmmebasseng er 25 m langt og 10 m bredt. Gjennomsnittlig
vannstand i bassenget er 2 m.
Mlinger viser at pH i vannet er 5. Vi skal finne hvor mange mol oksonium og
hydroksidioner det fins i vannet.


Vi finner volumet av vannet
3 3
V = 25m 10m 2m = 500m = 500 000dm
For pH = 5 finner vi konsentrasjonen av oksoniumioner :
+
3
pH 5
3 H O
mol
c = 10 = 10
dm



Videre finner vi konsentrasjonen av hydroksidioner ved hjelp av vannets ioneprodukt :

+
3
14 14
9
5 3 3 OH
H O
10 10 mol mol
c = = = 10
c 10 dm dm

Dermed finner vi til sist hvor mange mol oksoniumioner og hydroksidioner vannet
inneholder :


+ +
3 3
5 3
3 H O H O
9 3
3 OH OH
mol
n = c V = 10 500 000dm = 5mol
dm
mol
n = c V = 10 500 000dm = 0,0005mol = 0,5mmol
dm

Eksempel 2

Vi skal beregne pH i flgende lsninger :

a). 0,0025 M HCl lsning som antas protolysere 100 %

b).
2 4
0,00035M H SO - lsning som antas protolysere 100%


Vi fr :


+
2 3
Protolyse : HCl + H O H O + Cl

Antar vi at vi har ei flaske med 1 liter HCl lsning med konsentrasjon 0,0025 M
ser vi at flasken inneholder 0,0025 mol HCl. Protolyselikningen viser at vi fr like
mange mol oksoniumioner. Det innebrer da at konsentrasjonen av oksoniumioner
ogs blir 0,0025 M

+
3
H O
Flgelig : pH = logc = log0,0025 = 2,60

30

+
2 4 2 4 3
2 4
+ 2
2 4 2 3 4
Ved 100%protolyse av H SO i vann vil generelt 1mol H SO gi 2 mol H O .
Dermed blir konsentrasjonen av oksoniumionene dobbelt s stor som
konsentrasjonen av H SO .
Dette kan da skrives slik :
Protolyse : H SO + 2H O 2H O + SO
Konsent

+
3
H O
rasjoner: 0,00035M 0,00070M
Flgelig : pH = logc = log 0,00070 = 3,15




Av baser eller alkalier tar vi her kun med flgende sterke baser :


2
2
Natriumhydroksid eller kaustisk soda NaOH
Kaliumhydroksid eller kalilut KOH
Kalsiumhydroksid eller kalkvann Ca(OH)
Bariumhydroksid Ba(OH)


Alle disse fire er skalte metallhydroksider.
De to frste inneholder ei hydroksidgruppe og kalles derfor nverdige baser, mens
de to siste inneholder to hydroksidgrupper og kalles derfor toverdige baser.

Slike sterke basiske hydroksider dissosierer fullstendig i vann. For nverdige baser
innebrer da det at vi fr dannet like mange mol hydroksidioner etter dissosiasjonen
som vi hadde metallhydroksider.
Og for toverdige baser vil da 1 mol metallhydroksider gi 2 mol hydroksidioner.
Dermed vil alts konsentrasjonen av hydroksidioner for nverdige baser bli lik
konsentrasjonen av metallhydroksidene, mens konsentrasjonen av hydroksidioner for
toverdige baser blir dobbelt s stor som konsentrasjonen av metallhydroksidene.


Eksempel 3

Vi skal frst beregne pH i 0,001 M NaOH og deretter i 0,025 M
2
Ca(OH) nr begge
disse basene antas dissosiere fullstendig i vann .


+
OH
Dissosiasjon : NaOH Na + OH
Konsentrasjoner : 0,001M 0,001M
pH = 14 + logc = 14 + log 0,001 = 11

31


+ 2 -
2
Dissosiasjon : Ca(OH) Ca + 2 OH
Konsentrasjoner : 0,025M 0,050M
pH = 14 + log0,050 = 12,70

Lsninger som er sure kan man nytralisere ved tilsette slike lsninger en base.
Og omvendt, basiske lsninger kan nytraliseres ved tilsette dem syrer.
Ei sur lsning har flere oksoniumioner enn hydroksidioner. Og omvendt, i ei basisk
lsning er det flere hydroksidioner enn oksoniumioner.
Nr vi nytraliserer ei lsning, enten den er sur eller basisk, srger man for at
lsningen inneholder like mange oksonium og hydroksidioner.
Her i dette kompendium skal vi kun se p hvordan ei sur lsning nytraliseres ved
at den tilsettes enten en sterk nverdig base eller en sterk toverdig base.



Eksempel 4


En stor sylinderisk vanntank har radius 8m og er 10mhg. Tanken er fylt
med vann. Mlinger viser at surhetsgraden i vannet er lik 4, og vi nsker
nytralisere det.
a). Hvor mange kg NaOH m da vannet eventuelt tilsettes ?
b). Hvor mange kg Ca(
2
OH) m da vannet eventuelt tilsettes ?



+
3
+ +
3 3
2 2 3 3
pH 4
3 H O
4 3
3 H O H O
Vi regner frst ut hvor stort volum vann som er p tanken :
V = r h = 8 10 m = 2 010 619 dm
mol
Nr surhetsgraden er lik 4, fr vi : c = 10 = 10
dm
Dermed blir antall mol oksoniumioner i vannet :
mol
n = c V = 10 2 010 619 dm
dm

201 mol ~



2
Dette innebrer at vi m tilsette vannet 201 mol hydroksidioner, uansett om vi
bruker NaOH eller Ca(OH)




32


2
NaOH Ca(OH)
g g
De to basene, med molmasser M = 40 og M = 74
mol mol
,
dissosierer som tidligere nevnt slik :

+
+ 2
2
NaOH Na + OH
Ca(OH) Ca + 2 OH

NaOH
2
2
Ved tilsats av NaOH har vi :
ant. mol NaOH = ant. mol OH = 201mol
g
Dermed blir tilsatsbehovet av NaOH : m = 201mol 40 = 8,040kg
mol
Ved tilsats av Ca(OH) har vi :
1 1
ant. mol Ca(OH) = ant. mol OH = 201mol = 100,5mol
2 2
Dermed blir tilsatsbe

2
2 Ca(OH)
g
hovet av Ca(OH) : m = 100,5mol 74 = 7,437kg
mol

En del naturlige og syntetiske fargestoffer har den egenskap at de opptrer med
ulike farger i forskjellige pH intervaller. Slike fargestoffer kaller i
syre / base indikatorer.
Noe forenklet sier vi at slike indikatorer skifter farge i sure og i basiske lsninger.

Her tar vi med noen kjente indikatorer :

Indikator Syrefarge Basefarge

Metyloransje rd gul

Metylrdt rd gul

Lakmus rd bl

Fenolftalein fargels rosa

Bromtymolbltt gul bl





33

KAP. 7. ELEKTROKJEMI

I dette kapitelet skal vi behandle disse emnene :

- spenningsrekka

- galvaniske celler og elektromotorisk spenning

- elektrolyse


Nr et stoff avgir elektroner sier vi at det blir oksidert, mens et stoff som tar opp
elektroner blir redusert. Disse to prosessene kan ikke skje uavhengig av hverandre, vi
kaller derfor prosessene for red. / oks. - prosesser.

Videre er alltid det stoffet som selv blir oksidert et reduksjonsmiddel, mens det stoffet
som selv blir redusert er et oksidasjonsmiddel.

Under kapitlet om syrer og baser studerte vi protolyseprosesser, prosesser der det
skjedde ei utveksling av protoner. Under protolysen framkom da to korresponderende
syre / base par.

I red. / oks. prosesser skjer det imidlertid ei utveksling av elektroner, i slike prosesser
framkommer da to korresponderende red. / oks. par.


Dersom vi senker en sinkstav Zn ned i ei lsning av kopperioner Cu
+ 2
, vil sistnevnte
ionene bli utfelt som metallisk kopper Cu p staven, samtidig som sinkatomer Zn fra
staven vandrer ut i lsningen som sinkioner Zn
+ 2
. Resultatet er at sinkstaven tres opp.

Vi kan beskrive denne red. / oks. reaksjonen slik :

+ 2 + 2
(s) (aq) (aq) (s)
Zn + Cu Zn + Cu

red. 1 oks. 2 oks. 1 red. 2

Vi ser her at nr reaksjonen gr mot hyre, s avgir
(s)
Zn elektroner.
+2
(s) (aq) (s)
Zn blir da oksidert til Zn . Dermed er Zn her et reduksjonsmiddel.

Antar vi at reaksjonen gr mot venstre, s tar
+2
(aq)
Zn opp elektroner og blir redusert.
Da fungerer sinkionene selv som oksidad\sjonsmiddel.

Imidlertid er denne likevekta helt forskjvet mot hyre, og vi kan da sette opp
delreaksjonene slik :


+ 2
(s) (aq)
+ 2
(aq) (s)
Zn 2 e Zn oksidasjon
Cu + 2 e Cu reduksjon

34

Denne red. / oks. reaksjonen er eksoterm, dvs. den utvikler varme. Energien som da
utvikles kan vi omforme til elektrisk energi.


Nr et metall senkes ned i en lsning som inneholder metallets egne ioner, oppstr det
en spenning eller potensiale.
Vi kan ikke mle dette potensiale, men vi kan sammenlikne det med potensialet for en
skalt standard hydrogenelektrode S.H.E.

Standard hydrogenelektroden bestr av en platinelektrode som er nedsenket i en
1 M H
+
- lsning. Rundt platinaelektroden strmmer det hydrogengass med en
temperatur p 25
0
C og et trykk p 1 atm.

Vi fr da reduksjonsprosessen :
+
(aq) 2(g)
2 H 2e H + , og vi definerer
potensialet til denne elektroden lik null.

Vi kan n kople et metall som er senket ned i en lsning p 1 M av sine egne ioner
til en standard hydrogenelektrode og mle potensialforskjellen.
Vi finner da metallenes skalte normalpotensiale E
0
.

Man sammenlikner s de ulike normalpotensialene mellom forskjellige metaller som er
senket ned i 1M lsning av egne ioner, og p bakgrunn av dette fr vi spenningsrekka.

Man kan ogs f normalpotensialer for andre stoffer enn metaller.

Normalpotensialene indikerer potensialforskjellene mellom ulike stoffer, og er ikke
eksakte potensialer.

En del stoffer har negative potensialer i forhold til hydrogengass, disse vil st over H
2

i spenningsrekka.
Andre stoffer har imidlertid positive potensialer i forhold til hydrogengass, disse vil st
under H
2
i spenningsrekka.

Spenningsrekka ordner alts stoffene etter stigende potensiale. De uedleste metallene
finner vi hyt oppe i spenningsrekka, mens de edlere metallene finner vi nederst i
rekka.














35

Vi kan sette opp flgende utdrag av den termodynamiske spenningsrekken :

Oksidert form Redusert form Normalpotensiale E
0

Li
+
(aq)
+ e

Li
(s)
- 3,03 V
Mg
+ 2
(aq)
+ 2 e

Mg
(s)
- 2,36 V
Al
+ 3
(aq)
+ 3 e

Al
(s)
- 1,66 V
Zn
+ 2
(aq)
+ 2 e

Zn
(s)
- 0,76 V
Fe
+ 2
(aq)
+ 2 e

Fe
(s)
- 0,44 V
Cr
+ 3
(aq)
+ 3 e

Cr
(s)
- 0,41 V
PbSO
4 (s)
+ 2 e

Pb
(s)
+ SO
4
- 2
(aq)
- 0,31 V
Ni
+ 2
(aq)
+ 2 e

Ni
(s)
- 0,25 V
Sn
+ 2
(aq)
+ 2 e

Sn
(s)
- 0,14 V
Pb
+ 2
(aq)
+ 2 e

Pb
(s)
- 0,13 V
2 H
+
(aq)
+ 2 e

H
2(g)
0 V
Bi
+ 3
(aq)
+ 3 e

Bi
(s)
0,20 V
Cu
+ 2
(aq)
+ 2 e

Cu
(s)
0,34 V

2(g) 2 (aq)
O + 2 H O + 4 e 4 OH

0,40 V
Ag
+
(aq)
+ e

Ag
(s)
0,80 V

+
3(aq) (aq) (g) 2
NO + 4H + 3e NO + 2H O

0,96 V
Au
+ 3
(aq)
+ 3 e

Au
(s)
1,50 V
PbO
2(s)
+ 4 H
+
(aq)
+ SO
4
- 2
(aq)
+ 2 e

PbSO
4(s)
+ 2 H
2
O
(l)
1,70 V

Dette er bare et utdrag av spenningsrekka, og H
+
/ H
2
er definert som nullpunkt.
36

Vi skal frst se p noen eksempler med praktisk bruk av spenningsrekka.

I forbindelse med red. / oks. - reaksjoner definerer vi :

Cellepotensiale
0 0 0
red. oks.
E = E E +

der
0
red.
E finner vi direkte i spenningsrekka og der
0 0
oks. red.
E = E


Dersom E
0
> 0 => spontan reaksjon mot hyre.

Dersom E
0
< 0 => spontan reaksjon mot venstre (vanligvis sier vi at reaksjonen
mot hyre ikke gr).

Eksempel 1

Vi skal avgjr om det skjer noe nr :

a) Metallet aluminium Al kommer i kontakt med Cr
+ 3
- ioner.

b) Metallet nikkel Ni kommer i kontakt med Mg
+ 2
- ioner.



I frste tilfellet skal vi egentlig avgjre om Al reagerer med Cr
+ 3
.

Fra spenningsrekka har vi reduksjonsprosessen :


+3 0
(aq) (s) red
Al + 3e Al der E = 1,66 V

Skal Al reagere med Cr
+ 3
m vi ske den motsatte prosessen ( oksidasjonsprosessen ) :


+3 0 0
(s) (aq) oks. red.
Al Al + 3 e der E = E = 1,66V

Videre har vi reduksjonsprosessen :


+ 3 0
(aq) red.
Cr + 3e Cr der E = 0,41 V


Dermed fr vi :
0 0 0
red. oks.
E = E + E = 0,41V + 1,66V = 1,25V 0 >


Dette innebrer at reaksjonen
+ 3 + 3
(s) (aq) (aq) (s)
Al + Cr Al + Cr gr
dvs. at metallet aluminium lses ut i ei lsning av kromioner.



37

I det andre tilfellet skal vi avgjre om Ni reagerer med Mg
+ 2


Fra spenningsrekka har vi reduksjonsprosessen :


+2 0
(aq) (s) red.
Ni + 2e Ni der E = 0,25V

Skal Ni reagere med Mg
+ 2
m vi ske den motsatte prosessen ( oksidasjonsprosessen ):


+2 0 0
(s) (aq) oks. red.
Ni Ni + 2e der E = E = 0,25 V


Videre har vi reduksjonsprosessen :


+ 2 0
(aq) (s) red.
Mg + 2e Mg der E = 2,36 V


Dermed fr vi :
0 0 0
red. oks.
E = E + E = 2,36V + 0,25V = 2,11V < 0

Dette innebrer at man ikke fr noen reaksjon nr metallet nikkel Ni kommer i kontakt
med magnesiumioner Mg
+ 2




Eksempel 2

Vi skal finne ut om metallene Zn, Cu, Ag og Ni lses i HCl .

HCl inneholder H
+
, vi avgjre om de overnevnte metallene reagerer med H
+
.

Zn
Fra spenningsrekka har vi reduksjonsprosessen


+ 2
(aq)
Zn + 2 e
(s)
Zn der
0
red.
E = 0,76 V

Da sink eventuelt skal lses i saltsyre, m vi benytte oksidasjonsprosessen :


+2 0 0
(s) (aq) oks. red.
Zn Zn + 2e der E = E = 0,76V

Videre har vi reduksjonsprosessen
+ 0
(aq) 2( g) red.
2H + 2e H der E = 0V


Vi fr :
0 0 0
red. oks.
E = E + E = 0V + 0,76V = 0,76V > 0

Dette innebrer at reaksjonen
+ +2
(s) (aq) (aq) 2(g)
Zn + 2H Zn + H gr.

Flgelig lses metallet sink Zn i saltsyre HCl samtidig som det utvikles hydrogengass.
38

Cu
Fra spenningsrekka har vi reduksjonsprosessen :


+ 2 0
(aq) (s) red.
Cu + 2e Cu der E = 0,34V

Da kopper eventuelt skal lses i saltsyre, m vi benytte oksidasjonsprosessen :


+2 0 0
(s) (aq) oks. red.
Cu Cu + 2e der E = E = 0,34V


Nr vi bruker den samme reduksjonsprosessen for H
+
som i oppgaven med sink,
der
0
red.
E = 0V, fr vi :

( )
0 0 0
red. oks.
E = E + E = 0V + 0,34V = 0,34V < 0

Dette innebrer at kopper Cu ikke lar seg lse i saltsyre HCl.


Ag
Vi gr fram som i de to frste eksemplene og fr :

Oksidasjonsprosess :
+ 0 0
(s) (aq) oks. red.
2Ag 2Ag + 2e der E = E = 0,80V

Reduksjonsprosess :
+ 0
(aq) 2(g) red.
2H + 2e H der E = 0V


Vi fr : ( )
0 0 0
red. oks.
E = E + E = 0V + 0,80V = 0,80V < 0

Dette innebrer at slv Ag ikke lar seg lse i saltsyre HCl.



Ni
Vi gr fram som i eksemplet ovenfor og fr :


+2 0 0
(s) (aq) oks. red.
+ 0
(aq) 2(g) red.
Oksidasjonsprosess : Ni Ni + 2e der E = E = 0,25V
Reduksjonsprosess : 2H + 2e H der E = 0V

Vi fr :
0 0 0
red. oks.
E = E + E = 0V + 0,25V = 0,25V > 0

Dette innebrer at reaksjonen
+ + 2
(s) 2(g)
Ni + 2H Ni + H gr.

Flgelig lses metallet nikkel Ni i saltsyre HCl samtidig som det utvikles hydrogengass.
39

Eksempel 3

Vi skal bestemme om vi fr lst slv og gull i salpetersyre.


Vi undersker frst om slv lar seg lse i salpetersyre, og fr da fra spenningsrekka :

Oksidasjonsprosess :
+ 0 0
(s) (aq) oks. red.
3Ag 3Ag + 3e der E = E = 0,80V

Reduksjonsprosess :
+ 0
3(aq) (aq) (g) 2 red.
NO + 4H + 3e NO + 2H O der E = 0,96V

Dette gir :
0 0 0
red. oks.
E = E + E = 0,96V 0,80V = 0,16V > 0

Dette innebrer at slv lar seg lse i salpetersyre



Videre undersker vi om gull lar seg lse i salpetersyre, og fra spenningsrekken fr vi :

Oksidasjonsprosess :
+ 3 0 0
(s) (aq) oks. red.
Au Au + 3e der E = E = 1,50V

Reduksjonsprosess :
+ 0
3(aq) (aq) (g) 2 red.
NO + 4H + 3e NO + 2H O der E = 0,96V

Dette gir :
0 0 0
red. oks.
E = E + E = 0,96V 1,50V = 0,54V < 0

Dette innebrer at gull ikke lar seg lse i salpetersyre




Galvaniske celler er batterier som produserer likestrm ved at vi i red./oks. - prosesser
fysisk skiller reduksjonsprosesser fra oksidasjonsprosesser. Vi tvinger da elektronene til
g gjennom en ytre elektrisk krets.
For galvaniske celler er katoden alltid positiv og anoden alltid negativ.

Daniells element er en galvanisk celle der en sinkstav er stukket ned i ei lsning som
bl. a. bestr av 1 M Zn
+ 2
- ioner og en kopperstav som er stukket ned i ei lsning
som bl.a. bestr av 1 M Cu
+ 2
- ioner.

De to lsningene kan vre skilt fra hverandre for eksempel med en semipermeabel
( halvtgjennomtrengelig ) vegg som hindrer at lsningene blander seg.
Andre mter forbinde lsningene p er ved hjelp av ei skalt saltbro, som er et U - rr
fylt med en elektrolytt, eksempelvis KCl.


40

Enkel skisse av elementet :

Sink blir her oksidert :
+2 0 0
(s) (aq) oks. red.
Zn Zn + 2e der E = E = 0.76V

Kopper blir her redusert :
+2 0
(aq) (s) red.
Cu + 2e Cu der E = 0.34V

Elektromotorisk spenning EMS =
0 0
red. oks.
E + E = 0.34V + 0.76V = 1.10V


Sinkanoden avgir alts elektroner. Disse vandrer gjennom ledningen til kopperkatoden.
P kopperkatoden vil det da avsettes fast kopper ved at kopperionene fra lsningen tar
opp disse elektronene.
Etter hvert som sinkanoden avgir elektroner, vil det bli utskilt sinkioner i sinklsningen.

Daniells element er ikke oppladdbart. Batteriet har stor indre motstand ( resistans ).
Over tid vil ogs de to lsningene blande seg.


Vi kan enklere beskrive dette elementet slik :


+ 2 + 2
Zn / Zn (1M) Cu (1M) / Cu

der dobbeltstreken representerer den semipermeable veggen eller saltbroen.

Av spenningsrekka kan vi direkte se at Cu staven er positiv pol, dvs. katode,
mens Zn staven er negativ pol, dvs. anode.


Cellespenningen eller elektromotorisk spenning ems vil da vre gitt ved :

( )
0 0
katode anode
ems = E E = 0.34V 0.76V = 1.10V


1 M Zn
+ 2

- pol Zn
Zn
1 M Cu
+ 2

Cu + pol
1.10 V
41

Vi kan selvsagt finne ems ogs for andre galvaniske celler :


+ + 2
Li / Li (1M) Ni (1M) / Ni

Vi finner normalpotensialene i spenningsrekka og fr :


( )
0 0
katode anode
ems = E E = 0,25V 3,03V = 2,78V


For cella
+
+ 3
Al / Al (1M) Ag (1M) / Ag finner vi ved hjelp av

normalpotensialene i spenningsrekka :

( )
0 0
katode anode
ems = E E = 0,80V 1,66V = 2,46V

Vi skal senere ta for oss Nernst`s formel som vi benytter til beregne ems for
galvaniske celler der lsningenes konsentrasjoner er forskjellige fra 1 M.



Blyakkumulatoren eller bilbatteriet er et reversibelt element, da det nemlig kan lades
opp igjen.
I oppladet tilstand bestr blyakkumulatoren av en negativ Pb - elektrode og en positiv
PbO
2
- elektrode.
Elektrodene str nede i en
2 4
38masse%H SO lsning med densitet
3
g
1,28
cm


Dette elementet kan beskrives slik :
2 4 2
Pb H SO lsning PbO

Ved utladning skjer flgende reaksjoner :
Pb - 2 e Pb
+ 2


Pb
+ 4
+ 2 e Pb
+ 2


Etter utladning kan systemet beskrives slik :
4 2 4 4
PbSO H SO lsning PbSO
Vi ser n at de to elektrodene er like, og det vil da selvsagt ikke herske noe
potensialforskjell mellom dem.


Densiteten ( massetettheten ) til svovelsyrelsningen avtar med utladningen :

Halv - veis utladet :
3
g
1,20
cm

Helt utladet :
3
g
1,15
cm

42

En utladet akkumulator kan lades opp igjen ved knytte den til en annen strmkilde.
Man kopler da katode mot katode og anode mot anode, og presser nye elektroner inn i
den utladede akkumulatoren :

Pb
+ 2
+ 2 e Pb

Pb
+ 2
- 2 e Pb
+ 4


Fra spenningsrekka finner vi flgende normalpotensialer :

4 2 4
0 0
PbSO / Pb PbO / PbSO
E = 0,31 V og E = 1,70 V

Dette gir oss potensialforskjellen : ems = 1,70 V - ( - 0,31 V ) = 2,01 V


Bilbatteriet bestr vanligvis av 6 seriekoplede celler, derfor er den elektromotoriske
spenningen i bilbatteriet 6
.
2 V = 12 V.



Vi har tidligere sett at ved kople sammen to halvelementer fr vi et element med en
viss potensialforskjell ems.
Vi brukte da normalpotensialene fra spenningsrekka, men disse kan vi bare bruke nr
elektrolyttene i halvcellene har en konsentrasjon p 1 M

Et metall avgir nemlig lettere elektroner nr det str i en fortynnet lsning av sine egne
ioner enn nr det str nede i en konsentrert lsning.

For beregne potensialforskjellene nr elektrolyttene har andre konsentrasjoner
enn 1 M, m vi benytte Nernsts formel.

Dersom vi har reaksjonen : a A + b B + .... q Q + r R + ....

s er Nernsts formel gitt ved :


q r
Q R 0 0
c a b
A B
c c ...
0.059 0.059
E = E log = E logK
n c c ... n

der :
E
0
= normalpotensialet

n = ant. elektroner som i reaksjonen overfres

c = elektrolyttens konsentrasjon

K
c
= likevektskonstanten for reaksjonen.

Dersom vi benytter K
c
m konsentrasjonen til faste stoffer ( elektrodene ) settes lik 1.

43

Dersom hver halvcelle bestr ev en metallelektrode stukket ned i en elektrolytt
bestende av egne ioner, kan overnevnte formel forenkles til :


0
0,059
E = E + logc
n

der :
E
0
= normalpotensialet

n = antall ladninger elektrolytten har

c = konsentrasjonen av elektrolytten

Vi skal i det etterflgende se p noen regne - eksempler der vi beregner ems
for ulike celler.


Eksempel 4

Beregn potensialet E for :

a). en halvcelle bestende av 0,005 M
+
(aq) (s)
Ag og Ag

b). en halvcelle bestende av 0,020 M
+ 2
(aq) (s)
Cu og Cu


a). Reduksjon :
+
+ 0
(aq) (s)
Ag / Ag
Ag + 3e Ag der normalpotensialet E = 0,80V


( s )
+
+
( aq )
Ag
0
Ag / Ag
Ag
c
0,059
Dermed fr vi potensialet : E = E log
n c
0,059 1
= 0,80 log V = 0,94V
1 0,005

| |

|
\ .


b). Reduksjon :
+2
+ 2 0
(aq) (s)
Cu / Cu
Cu + 2e Cu der normalpotensialet E = 0,34 V


( s )
+ 2
+ 2
( aq )
Cu
0
Cu / Cu
Cu
c
0,059
Dermed fr vi potensialet E = E log
n c
0,059 1
= 0,34 log V = 0,29 V
2 0,020

| |

|
\ .



44

Eksempel 5

Beregn ems for cellen :
+ 2 +3
Zn / Zn ( 0,02M) Bi ( 0,001M) / Bi

nr normalpotensialene :
+ 2 +3
0 0
Zn / Zn Bi / Bi
E = 0,76V og E = 0,20V


Halvcella med sinkelektroden i sinklsning er negativ elektrode, dermed fr vi :

+2
+ 2
0 Zn
anode Zn
Zn / Zn
Zn
c 0,059 0,059 1
E = E = E log = 0,76 log V
n c 2 0,02
= 0,81 V
| |

|
\ .

Halvcella med vismutelektroden i vismutlsning er positiv elektrode, dermed fr vi :

+ 3
+ 3
0 Bi
katode Bi
Bi / Bi
Bi
c 0,059 0,059 1
E = E = E log = 0,20 log V
n c 3 0,001
= 0,14V
| |

|
\ .



Dermed blir den elektromotoriske spenningen :

( )
katode anode Bi Zn
ems = E E = E E = 0,14V 0,81V = 0,95V


Vi kan lse denne oppgaven enklere.

Sink Zn har lavere normalpotensiale enn vismut Bi. Sink blir da oksidert, Zn staven
blir anode.
Vismut blir redusert, Bi staven er derfor katode.

Tar vi hensyn til elektronoverfringene, fr vi derfor :


+ 2 0 0
oks. red.
+ 3 0
red
+ 3 + 2 0
Oksidasjon : 3 Zn 3 Zn + 6e E = E = 0,76 V
Reduksjon : 2 Bi + 6e 2 Bi E = 0,20 V
Totalt : 3 Zn + 2 Bi 3 Zn + 2 Bi E = 0,96 V

45

Ved hjelp av Nernsts formel fr vi dermed :

ems =
+2
+3
3
3
0 Zn
2 2
Bi
c
0,059 0,059 0,02
E log = 0,96 log V = 0, 95 V
6 c 6 0,001
| |

|
\ .



Eksempel 6

Beregn ems for cellen
+ 3 +
Al / Al ( 0,05M) Ag ( 0,10M) / Ag

nr normalpotensialene
+ 3 +
0 0
Al / Al Ag / Ag
E = 1,66 V og E = 0,80 V

Halvcella med aluminiumelektrode i aluminiumlsning blir negativ elektrode, flgelig :


+3
+3
0 Al
anode Al
Al / Al
Al
c 0,059 0,059 1
E = E = E log = 1,66 log V
n c 3 0,05
= 1,69 V
| |

|
\ .

Halvcella med slvelektrode i slvlsning blir positiv elektrode, flgelig :


+
+
Ag 0
katode Ag
Ag / Ag
Ag
c
0,059 0,059 1
E = E = E log = 0,80 log V
n c 1 0,10
= 0,74 V
| |

|
\ .

Dermed blir den elektromotoriske spenningen :

( )
katode anode Ag Al
ems = E E = E E = 0,74 V 1,69 V = 2,43 V



Vi kunne ogs lst denne oppgaven slik :

+ 3 0 0
oks. red.
+ 0
red.
+ + 3 0
Oksidasjon : Al Al + 3 e E = E = 1,66 V
Reduksjon : 3 Ag + 3e 3 Ag E = 1,80 V
Totalt : Al + 3Ag Al + 3 Ag E = 2,46 V

Flgelig :

+ 3
+
0 Al
3 3
Ag
c
0,059 0,059 0,05
ems = E log = 2,46 log V = 2,43 V
n c 3 0,10
| |

|
\ .

46

Elektrolyse
I elektrokjemien kan man f til kjemiske reaksjoner ved hjelp av elektrisk strm.
Reaksjonene foregr da i ei vske som inneholder frie ioner, en slik vske kaller vi da
en elektrolytt. Denne elektrolytten er da enten en vannlsning eller et salt som er
smeltet.

De kjemiske reaksjonene vi fr nr vi frer likestrm til en elektrolytt blir da red./oks. -
reaksjoner. Vi m da tvinge elektronene til g gjennom en ytre elektrisk leder. Dette
kan vi oppn ved senke elektroder ned i elektrolytten. Disse elektrodene kaller vi
henholdsvis anode og katode.

I elektrolyseceller vil det ved anoden foreg en oksidasjon, mens det ved katoden
foregr en reduksjon.


I en galvanisk celle fr vi dannet elektrisk strm. En slik celle utvikler alts energi og
har en positiv elektromotorisk spenning.
I en elektrolysecelle skjer det motsatte. Ved tilfre energi fra en ekstern
likestrmskilde, kan vi f omdannet ioner f.eks. til metaller og gasser.


Vi benytter da en elektrolytt som enten er en vannlsning eller en smelte av ioner.Vi
stikker to elektroder ned i elektrolytten og kopler disse til en likestrmskilde. Den
elektroden som koples til positiv pol p likestrmskilden blir selv positiv, og vi kaller
den anode. Elektroden som koples til negativ pol blir selv negativ, og vi kaller den
katode.

De positive ionene i elektrolytten trekkes til katoden, hvor ionene tar opp elektroner og
blir redusert. Dette kaller vi katodisk reduksjon.

De negative ionene i elektrolytten trekkes til anoden, hvor de avgir elektroner. Dette
kaller vi anodisk oksidasjon.

Den katodiske reduksjonen og den anodiske oksidasjonen kaller vi
halvcellereaksjoner, tilsammen utgjr de cellereaksjonen.













47

Smelter vi den kjemiske forbindelsen magnesiumklorid
2
MgCl i et elektrolysekar, fr vi
dannet frie magnesiumioner
+ 2
Mg og frie kloridioner Cl

i karet.

Vi senker elektroder ned i elektrolysekaret og kopler disse til en likestmskilde.
Elektroden som koples til likestrmskildens minus - pol blir selv negativ ( katode ),
mens elektroden som koples til likestrmskildens pluss - pol selv blir positiv ( anode ).

Dette kan framstilles med flgende enkle figur :




Vi vil f utskilt metallisk magnesium Mg rundt katoden mens klorgass
2
Cl bobler opp
rundt anoden.


Vi kan her sette opp de to halvcellereaksjonene og summere dem :



+ 2
2
+ 2
2
Katodisk reduksjon : Mg + 2e Mg
Anodisk oksidasjon : 2 Cl 2 e Cl
Cellereaksjonen : Mg + 2 Cl Mg + Cl

Vi ser at elektrolyseprosessen frer til at saltet magnesiumklorid blir separert i metallet
magnesium og klorgass.







Katode Anode
Mg
+ 2


48

Eksempel 7

En smelte av natriumklorid NaCl danner frie
+
Na og Cl ioner

Ved stikke to elektroder som er koplet til en likestrmskilde ned i elektrolytten, fr vi
flgende reaksjoner :

Katodisk reduksjon : 2 Na
+
+ 2 e 2 Na

Anodisk oksidasjon :
2
2 Cl 2e Cl

Cellereaksjon :
+
2
2 Na + 2 Cl 2 Na + Cl

Vi fr alts utskilt metallisk natrium ved katoden og klorgass ved anoden.



Eksempel 8

Vi skal se p reaksjonene ved elektrolyse av henholdsvis MgCl
2
, TiCl
4
og Al
2
O
3
.


Ionedannelse :
+2
2
MgCl Mg + 2Cl

+ 2
2
+ 2
2
Katodisk reduksjon : Mg + 2 e Mg
Anodisk oksidasjon : 2 Cl 2 e Cl
Cellereaksjon : Mg + 2 Cl Mg + Cl

Ionedannelse :
+ 4
4
TiCl Ti + 4 Cl

+ 4
2
+ 4
2
Katodisk reduksjon : Ti + 4e Ti
Anodisk oksidasjon : 4 Cl 4e 2 Cl
Cellereaksjon : Ti + 4 Cl Ti + 2 Cl

49

Ionedannelse :
+ 3 2
2 3
Al O 2 Al + 3 O

+ 3
2
2
+ 3 2
2
Katodisk reduksjon : 2 Al + 6 e 2 Al
3
Anodisk oksidasjon : 3 O 6 e O
2
3
Cellereaksjon : 2 Al + 3 O 2 Al + O
2

Legg merke til at under disse red. / oks. - prosessene vil alltid antall elektroner i
avgivelse vre lik antall elektroner som opptas. Vi fr aldri overskudd eller
underskudd p elektroner.

Den britiske fysiker og kjemiker Michael Faraday eksperimenterte mye med
elektrolyse, og i 1831 publiserte han flgende lov ( Faradays elektrolyselov ) :

Ved elektrolyse av en elektrolytt som bestr av to grunnstoffer,
vil en elektrisitetsmengde p 96500 ampersekunder (eller coulomb)
utskille n gramekvivalent av et grunnstoff ved katoden
og n gramekvivalent av et annet grunnstoff ved anoden.

Denne elektrisitetsmengden er ogs definert som 1 faraday.


Vi har alts flgende sammenheng :

96500 ampersekunder = 96500 coulomb = 96500 C = 1 faraday = 1 F

96500 C = 26,8 ampertimer = 26,8 A
.
h


Videre kan vi gjre flgende definisjoner for grunnstoffer :


atom masse atom masse
ekvivalentvekt = =
valens ant. elektroner avgitt eller tatt opp




En gramekvivalent eller et val av et stoff er stoffets ekvivalentvekt angitt i gram.





50

Eksempel 9

a). Bestem ekvivalentvektene til grunnstoffene nr vi vet at de danner flgende ioner :


+ + 2 + 3 + 4 2
Na , Ca , Al , Ti , O og Cl



b). Finn massen til 1 val Ca og 5 gramekvivalent Al.



a). Fra det periodiske system finner vi atom massene til grunnstoffene, og dermed
blir deres ekvivalentvekter :


Na Ca Al
23 40 27
E = = 23 , E = = 20 , E = = 9
1 2 3




Ti O Cl
47,9 16 35,5
E = 12 , E = = 8 , E = = 35,5
4 2 1
~


b). 1 val Ca = 20g Ca 5 gramekvivalent Al = 5 9 = 45g Al





Ved praktisk elektrolyse benytter vi formelen :
I t n
m = E
26,8



der : m = masse utskilt stoff i gram

I = strmstyrke i amper

t = elektrolysetid i timer

n = antall seriekoplede elektrolysekar

E = ekvivalentvekta til det utskilte stoffet.








51

Eksempel 10

a). Hvor mye slv Ag blir teoretisk utskilt ved katoden nr en strm med styrke 100 A
gr gjennom ei AgNO
3
- lsning i 45 minutter ?

b). En strm med styrke 200 amper gr gjennom en smelte av NaCl. Hvis det dannes
40 g klorgass Cl
2
, hvor lenge har da strmmen gtt gjennom NaCl smelten ?

c). En strm gr gjennom smeltet MgCl
2
, og i lpet av 2 timer og 15 minutter
dannes det 800 g magnesium Mg ved katoden. Hvor stor var da strmstyrken ?


a). Vi har :
+
3 3 Ag
107,9
AgNO Ag + NO => ekvivalentvekt E = = 107,9
1

strmstyrke I = 100 A , elektrolysetid t = 45 min =
45
h = 0,75h
60


Innsatt i elektrolyseformelen ( n = 1 ) gir dette massen til utskilt slv :


Ag Ag
I t 100 0,75
m = E = 107,9 g = 301,96 g
26,8 26,8




b). Vi har :
+
Cl
35,5
NaCl Na + Cl => ekvivalentvekt E = = 35,5
1

strmstyrke I = 200 A , masse utskilt klorgass
2
Cl
m = 40g
Fra elektrolyseformelen
2
Cl Cl
I t
m = E
26,8

finner vi da elektrolysetiden :


2
Cl
Cl
26,8 m
26,8 40
t = = h 0,15h = 0,15 60 min. = 9 min.
I E 200 35,5

~




c). Vi har :
+ 2
2 Mg
24,3
MgCl Mg + 2Cl => ekvivalentvekt E = = 12,15
2

elektrolysetid t = 2 h 15 min = 2,25 h , utskilt masse
Mg
m = 800g

Fra elektrolyseformelen finner vi dermed strmstyrken :


Mg
Mg
26,8 m
26,8 800
I = = A = 784,3 A
t E 2,25 12,15

52

Eksempel 11

Ved elektrolyse av TiCl
4
benytter vi 20 seriekoplede elektrolysekar og en strm med
styrke 10 000 A.

Sett opp halvcellereaksjonene og summer disse.

Hvor mange kg titan utskilles teoretisk per dgn ?

Hvor mange m
3
klorgass utskilles teoretisk p samme tid ved STP nr molvolumet ved
STP er 22,4 dm
3
og 96 500 C = 26,8 A
.
h ?


Vi fr denne ionedannelsen i elektrolytten :
+ 4
4
TiCl Ti + 4 Cl

+ 4
2
+ 4
2
Katodisk reduksjon : Ti + 4e Ti
Anodisk oksidasjon : 4 Cl 4 e 2 Cl
Cellereaksjon : Ti + 4 Cl Ti + 2 Cl

Videre har vi : ekvivalentvektene
Ti Cl
47,9 35,5
E = 12 og E = = 35,5
4 1
~

ant. seriekoplede elektrolysekar n = 20 , strmstyrke 10 000 A
elektrolysetid t = 24 h og molmasse
2
Cl
g
M = 71
mol


Ved benytte elektrolyseformelen finner vi massen av utskilt titan :

Ti Ti
I t n 10 000 24 20
m = E = 12 g 2 149 kg
26,8 26,8

~


Videre finner vi massen av utskilt klorgass :

2
Cl Cl
I t n 10 000 24 20
m = E = 35,5 g = 6 358 209 g
26,8 26,8



ant. mol utskilt klorgass
2
2
2
Cl
Cl
Cl
m
6 358 209 g
n = = = 89 552 mol
g
M
71
mol


og dermed blir volumet av utskilt klorgass :

2
3
3
Cl
dm
V = 89 552 mol 22,4 = 2 006 m
mol

53

Eksempel 12

Ved elektrolyse av Al
2
O
3
benytter vi 25 seriekoplede elektrolysekar og en strm med
styrke 8000 A.

Skriv opp halvcellereaksjonene og summer disse.

Hvor mye aluminium utskilles i lpet av 25 minutter ?

Hvor stort oksygengassvolum utskilles p samme tid ved STP nr molvolumet
ved STP er 22,4 dm
3
?

96 500 C = 26,8 A h


Vi fr flgende ionedannelse i elektrolytten :
+ 3 2
2 3
Al O 2 Al + 3 O

+ 3
2
2
+ 3 2
2
Katodisk reduksjon : 2 Al + 6 e 2 Al
3
Anodisk oksidasjon : 3 O 6 e O
2
3
Cellereaksjon : 2 Al + 3 O 2 Al + O
2

Ekvivalentvekter
2
Al O O
27 16 g
E = = 9 , E = = 8 , molmasse M = 32
3 2 mol


ant. elektrolysekar n = 25, strmstyrke I = 8 000 A , elektrolysetid t =
25
h
60


Utskilt masse aluminium :

Al Al
25
8 000 25
I t n
60
m = E = 9 g 28 kg
26,8 26,8


~


Videre fr vi utskilt volum oksygengass :

2
2 2
2 2
O
O 3 3 3
O O
O O
I t n
E
m
26,8
V = n 22,4 dm = 22,4 dm = 22,4dm
M M




54


3 3
25
8 000 25
60
8
26,8
= 22,4 dm = 17,4 m
32

( )
2
O
her er n antall mol oksygengass som utskilles


Eksempel 13

Hvor mye magnesium fr vi utskilt ved elektrolyse av MgF
2
nr vi benytter
en elektrisitetsmengde p 40 F ?


Elektrolytten vil inneholde ionene
+ 2
Mg og F

Dette gir oss ekvivalentvekta
Mg
24,3
E = = 12,15
2


Da 1 F = 96 500 C = 26,8 A h blir 40 F = 40 26,8 Ah = I t


Dermed blir den utskilte massen av magnesium :

Mg Mg
I t 40 26,8
m = E = 12,15 g = 486 g
26,8 26,8





Eksempel 14

En metallkule med diameter 20 cm skal fornikles i et bad som inneholder Ni
+2
- ioner.
Vi nsker et jevnt nikkelbelegg med tykkelse 1 mm. Dette skjer ved elektrolyse der vi
benytter en strm med styrke 500 A.
Beregn tiden for elektrolyseprosessen nr nikkels massetetthet er 8900 kg / m
3
.


Masse utskilt nikkel :

( ) ( )
3 3
3 3 3 3 3
3
4 4
m = V = R r
3 3
4 4 g
= R r = 8,9 10,1 10 cm = 1129,6 g
3 3 cm
| |

|
\ .


55

Nikkels ekvivalentvekt :
Ni
58,7
E = = 29,35
2


Vi snur elektrolyseformelen og finner elektrolysetida :


Ni
26,8 m 26,8 1129,6
t = = h = 2,06h = 2t og 4 min.
I E 500 29,35








Den praktiske spenningsrekka er noe forskjellig fra den termodynamiske.
Her tar vi for oss den praktiske spenningsrekka for en del metaller og legeringer i
sjvann ved
De uedleste metallene / legeringene er plassert verst, vi fr alts kende edelhet
0
25 C(potensiale) nedover i rekka :

1. Magnesium Mg
2. Mg - legeringer
3. Sink Zn
4. Aluminium Al
5. Kadmium Cd
6. Jern Fe og bltt stl
7. Stpejern
8. Kromstl
9. Loddetinn
10. Bly Pb
11. Tinn Sn
12. Messing (Cu + Zn)
13. Kopper Cu
14. Bronse
15. Monell - metaller (Ni + Cu)
16. Nikkel Ni
17. Rustfritt stl
18. Slv Ag
19. Grafitt
20. Gull Au
21. Platina Pt


Av denne praktiske spenningsrekka ser vi alts at i sjvann er sink uedlere enn aluminium,
dette er omvendt i den termodynamiske spenningsrekka.
Likeens ser vi at vanlig stl ikke m koples til kopper og tinn i sjvann, derimot er det
gunstig kople vanlig stl til sink og aluminium.


56

KAP. 8 KORROSJON OG KORROSJONSBESKYTTELSE

I dette kapitelet skal vi ha ei kort innfring i korrosjon og korrosjonsbeskyttelse.
Vi skal her komme litt inn p :

- generelt om korrosjon

- ulike typer korrosjon

- faktorer som pvirker korrosjonshastigheten

- Pourbaixdiagrammer

- korrosjonsbeskyttelse

- konomiske aspekter.


I naturen er det bare edelmetaller som eksempelvis gull, slv og platina man finner p
ren metallisk form.
De aller fleste metallene er uedle, og vi finner dem bundet til andre stoffer som i
oksider, sulfider, silikater o.s.v.
Metalloksider, metallsulfider o.s.v kaller vi malm. Ved tilfrsel av energi kan vi utvinne
metaller fra disse malmene.
Imidlertid vil disse uedle metallene, som man kan utvinne fra malmer, ske tilbake til
sine naturlige tilstander. De sker alts tilbake til de tilstander som de er i naturen, til
metalloksider, metallsulfider o.s.v.
Man sier da at disse malmene representerer laveste og mest stabile energi - tilstand for
systemet metall / omgivelser. Gjennom ulike prosesser sker rene og uedle metaller seg
tilbake til laveste energitilstand.

Vi sier da at metallet korroderer.

Betingelser for at et metall skal korrodere er at de utsettes for komponenter som vann,
oksygen, karbondioksid, svoveldioksid, nitrse gasser o.s.v.
Vi kan si at korrosjon er en prosess der metaller angripes av sine naturlige omgivelser.

Typiske eksempler p korrosjon :
- jern ruster

- kopper irrer

- aluminium oksiderer.


Ikke all korrosjon er ndvendigvis skadelig.
Det er selvsagt unsket at jern ruster. At koppergjenstander irrer er ikke ndvendigvis
en unsket prosess, og at aluminium fr et tynt oksidskikt p overflaten er avgjort
fordelaktig.
57

Her vil vi imidlertid behandle unsket korrosjon, og da hovedsakelig rusting av jern og
stl.

Nr metaller reagerer med trr luft, dannes det et tynt oksidskikt p metallets overflate,
dette kaller vi trrkorrosjon.

Nr metallene reagerer med fuktig luft, skjer det en korrosjonsprosess som vi kaller
vtkorrosjon eller elektrolyttisk korrosjon.
Betingelse for vtkorrosjon er alts tilstedevrelse av oksygen og vann.

I det etterflgende vil vi hovedsakelig konsentrere oss om vtkorrosjon.

Metallkorrosjon er en oksidasjonsprosess som foregr ved de anodiske omrdene p
metallet, samtidig skjer det en reduksjonsprosess p metallets katodiske omrder. P
metallet skjer det alts en elektrontransport, de omrder p metallet som avgir
elektroner eller oksiderer korroderer alts, og lses ut i elektrolytten.
Strrelsen p de anodiske og katodiske omrdene vil variere, dersom disse omrdene er
sm, vil dette fre til en jevn overflatekorrosjon.
Dersom de anodiske og katodiske omrdene er strre, vil vi f en ujevn
overflatekorrosjon.

Vi fr flgende korrosjonsprosess nr jern ruster p overflaten :

Anodereaksjon ( oksidasjon ) :
+ 2
2 Fe 2 Fe + 4 e

Katodereaksjon ( reduksjon ) :
2 2
O + 2 H O + 4 e 4 OH




Dette gir videre :
+ 2
2
2 Fe + 4 OH 2 Fe(OH)

Tungtlselig jernhydroksid utfelles p grenseflaten mellom anoden og katoden. Dette
oksiderer p.g.a. oksygen i lufta videre til rust:


2 2 2 3 2 2
4 Fe(OH) + O 2 Fe O H O + 2 H O

Da dette jernoksidet vanligvis er bundet til et variabelt antall vannmolekyler, betegner
vi vanligvis rust som Fe
2
O
3

.
n H
2
O.










58

Vi skal se kort p ulike korrosjonsformer, og vi vil her ta for oss :

- allmenn korrosjon

- groptring eller pittings

- galvanisk korrosjon

- selektiv korrosjon.



Allmenn korrosjon er en korrosjonsform der avstanden mellom anodiske og katodiske
omrder er svrt liten, slik at hele metalloverflaten angripes med samme hastighet. Vi
fr da en jamn tring over hele metalloverflaten.


Nr korrosjonsangrepet er avgrenset til lokale punkter, og angrepet skjer innover i
metallet, kaller vi dette groptring eller pittings.
Denne korrosjonsformen kan i verste fall fre til at metallet blir gjennomhullet.


Galvanisk korrosjon er en korrosjonsform som gjerne oppstr nr to ulike metaller er
koplet direkte til hverandre, og de str i forbindelse med en elektrolytt.
Det vil her skje en elektronoverfring fra det uedleste metallet, d.v.s. det metall med
lavest normalpotensiale, til det edlere metallet. Dermed vil det uedleste metall tres
opp. Samtidig vil det edlere metallet bli beskyttet mot korrosjon, og dette kan frst
begynne korrodere nr det uedlere metallet er trt opp. Selve korrosjonen skjer i
kontaktflaten mellom de to metallene.
Eksempelvis vil direkte kontakt mellom jern og nikkel fre til at jernet ruster opp, da
dette er uedlere enn nikkel.
Slik galvanisk korrosjon krever at vi er omtenksomme i valg av nagler, skruer og bolter
som skal benyttes p et gitt metall.
Benytter vi koppernagler p ei jernplate, vil jernplata ruste opp, mens koppernaglene
ikke korroderer. Dette skjer fordi jern har lavere normalpotensiale enn kopper.
Av samme grunn kan det f katastrofale flger henge opp ei stlplate i
aluminiumsbolter. Aluminium er nemlig uedlere enn stl og vil derfor frst tres opp.

Direkte kontakt mellom to metaller som str langt fra hverandre i spenningsrekka
medfrer som regel kt korrosjon av det uedleste av metallene.

Som vi skjnner, bruk av spenningsrekka er viktig nr det gjelder galvanisk korrosjon.
Dette vil vi ogs komme mer inn p nr det gjelder korrosjonsbeskyttelse.






59

Skal man unng galvanisk korrosjon (dersom vi nsker det), kan flgende rd vre
gunstige :

1. Unng at ulike metaller har direkte kontakt.

2. Dersom ulike metaller m sammenkoples, benytt da metaller som ligger nrt
hverandre i spenningsrekka. En god tommelfingerregel er at jo strre forskjell
det er i normalpotensiale mellom to metaller, desto hurtigere korroderer det
uedleste av dem.

3. Bruk maling eller ikke - ledende materiale som f.eks. plast eller gummi mellom
ulike metaller dersom dette er mulig.


Selektiv korrosjon er en korrosjonsform som kan inntre i metall - legeringer. Her er
prinsippet at det uedleste legeringsmetallet lses opp med strst hastighet.
I messing er hovedkomponentene sink og kopper. Av disse er sink minst edelt. I
kloridholdig milj, f.eks. i sjvann, vil sinken lses frst ut av legeringen. Vi sier da at
messing avsinkes. Resultatet av dette er at vi etter ei tid sitter igjen med en pors
kopperrest som da har svrt drlige mekaniske egenskaper som strekkfasthet,
slagfasthet o.s.v.
Skjer avsinkingen bare p enkelte steder i legeringen, kaller vi dette punktavsinking.
Angripes hele overflaten med samme hastighet, kaller vi dette skikt - avsinking.
Vanligvis er korrosjonshastigheten mye strre ved punktavsinking enn ved
skiktavsinking.
Et annet eksempel p selektiv korrosjon er grafittisk korrosjon av grtt stpejern. Grafitt
er svrt edelt og ligger mellom slv og gull i spenningsrekka. Ligger grtt stpejern i
sjvann eller i sulfatholdig jord, s vil de bestanddeler i stpejernet som ikke inneholder
grafitt g i opplsning. Resultatet blir alts at vi sitter igjen med grafitt, og det
opprinnelige stpejernet mangler da fullstendig sine mekaniske egenskaper.



Vi skal videre ta for oss noen faktorer som pvirker korrosjonshastigheten p
metaller som fins i vann.

1. Korrosjonshastigheten ker med kende vanntemperatur. Men da mengden av lst
oksygen i vann avtar med kende temperatur, vil korrosjonshastigheten avta ved
hye vanntemperaturer.

2. Korrosjonshastigheten ker med kende vannstrmningshastighet.

3. Et metall korroderer vanligvis raskere i svakt surt milj enn i svakt alkalisk
(basisk) milj. I surt milj utsettes metallet for syretring, i sterkt alkalisk milj
kaller vi angrepet p metallet for lutskjrhet.

4. Generelt kan vi si at korrosjonshastigheten er strre i kloridholdig vann enn i
kloridfritt vann. Dette frer til at metaller korroderer raskere i sjvann enn i
ferskvann.
60

Imidlertid avtar lseligheten av oksygen med kende kloridinnhold. Dette gir som
resultat at forskjellen mellom korrosjonshastigheten p et metall i sjvann og i
ferskvann ikke er srlig stor dersom vi neglisjerer andre faktorer.



For metaller er det utviklet skalte Pourbaix - diagrammer. Dette er pH / potensial -
diagrammer der elektrolyttens pH ligger langs abcissen og metallets potensiale langs
ordinaten.
Diagrammet viser oss skalte likevektslinjer for metallenes immune, aktive og passive
omrder.

I det immune omrdet er potensialet s lavt at metallet ikke kan korrodere.

I det aktive omrdet korroderer metallet.

I det passive omrdet er potensialet hgt. Det har da dannet seg et tynt oksidskikt p
metallets overflate, og dette skiktet vil hindre korrosjon.

For jern i vann kan vi sette opp dette Pourbaix diagrammet :










E
pH
1.5
0
- 1.5
0 7 14
Immunt

Passivt
Aktivt
Aktivt
61

Vi skal n se p en del metoder vi kan benytte for hindre korrosjon, eventuelt nedsette
korrosjonshastigheten.
For enkelhets skyld ser vi p korrosjonsbeskyttelse av stl, der jern Fe er
hovedbestanddelen.

Vi skiller da mellom katodisk beskyttelse der man senker metallets potensiale
til dets immune omrde, og anodisk beskyttelse er man hever metallets potensiale
til dets passive omrde.

Ofte kaller vi katodisk beskyttelse for immunisering, mens anodisk beskyttelse
kalles passivering.



Nr vi skal beskytte et metall mot korrosjon kan vi benytte offeranoder. Da m vi velge
et offermateriale som er uedlere enn det metallet vi nsker beskytte. Tradisjonelt sett
er sink brukt som offeranoder p f.eks. skipsskrog av stl. Sinkanoder pklinkes da
stlskroget. Vi vil da f en elektronoverfring fra sinkanodene og til skroget, som
dermed fr senket sitt potensiale til immunt omrde. Sinkanodene m klinkes p skroget
under vannlinjen. Sjvannet vil fungere som en elektrolytt, og etter hvert vil sinkioner
g i opplsning i sjen. Det er derfor viktig kontrollere at anodene ikke er trt opp.
Frst nr anodene er opptrte vil skroget starte korrodere. Vi ofrer alts
sinkanodene for beskytte stlskroget.
Det er av strste viktighet at vi velger et offermateriale som er uedlere eller har lavere
normalpotensiale enn det metallet vi nsker beskytte.

bruke offeranoder er en katodisk beskyttelse.


Man kan ogs beskytte metaller mot korrosjon ved bruk av elektrisk strm.
Ved bruk av strm benytter vi enten en likestrmskilde eller en vekselstrmskilde med
likeretter.
Kopler vi negativ pol til metallet vi nsker beskytte, fr vi en katodisk beskyttelse.
Metallets potensiale synker da til immunt omrde, og dermed er korrosjon umulig.

Vi kan ogs korrosjonsbeskytte metallet ved kople positiv pol til metallet. Da vil
potensialet heves til passivt omrde, det dannes da et tynt oksidskikt p metallets
overflate, og dette skiktet beskytter mot ytterligere korrosjon. Dette kaller vi anodisk
korrosjonsbeskyttelse.

Ulempen ved bruke ptrykt strm er at man m foreta hyppige kontroller. Vi m vre
sikre p at potensialet enten senkes til immunt omrde eller heves til passivt omrde.
Likeens kan strmbrudd eller brudd p selve ledningsnettet medfre svrt unskede
virkninger.






62


Klassisk sett har man korrosjonsbeskyttet metaller ved legge p det et tynt skikt av
et annet metall.
Det er da gunstig bruke et metall som er uedlere enn det metallet man nsker
beskytte.

Ofte lar man jern forkrommes eller fornikles. Bde krom og nikkel er mer
korrosjonsbestandige enn jern. Imidlertid er disse metallene edlere enn edlere, derfor er
det absolutt pkrevd at belegg av disse metaller er fullstendig tette. Er beleggene av
krom eller nikkel utette, vil det lett oppst en galvanisk korrosjon der jernet tres opp
mens beleggene blir beskyttet.

Av overnevnte grunn er det ofte hensiktsmessig benytte et metallbelegg som er
uedlere enn jern. Til dette benyttes ofte sink og kadmium. Sprekkdannelse i beleggene
vil medfre at beleggene fortsatt virker korrosjonsbeskyttende p jernet.
I sjvann og svakt alkaliske lsninger er srlig kadmium et godt korrosjonsbeskyttende
belegg p jern.


En metalloverflate kan ogs korrosjonsbeskyttes ved at man pfrer det maling.
Det er da svrt hensiktsmessig tilsette malingen en korrosjonsinhibitor.
Tradisjonelt sett har man brukt blymnje som korrosjonsinhibitor i maling, men p.g.a.
sin giftighet er denne inhibitoren n forbudt bruke.
Man har idag erstattet blymnje med maling som inneholder sink.


Eloksering er en prosess man gjerne benytter for beskytte aluminium. Selve prosessen
er en elektrolyseprosess der man benytter en 20 masse% H
2
SO
4
- lsning.
Aluminiumplater som man nsker beskytte beises frst i et bad av kaustisk soda.
Deretter senkes de ned i elektrolysekaret hvor de fungerer som anode. Til katode kan
man eksempelvis benytte aluminiumblikk.
Elektrolyseprosessen danner et korrosjonsbeskyttende oksidskikt p
aluminiumoverflaten.



De konomiske aspektene ved korrosjon er enorme. Man antar at minst 15 % av
verdens totale jernproduksjon gr med til erstatte konstruksjonsmateriale av jern som
er blitt delagt p.g.a. korrosjon.

De konomiske aspektene kan inndeles i :

1. Direkte konomiske tap p.g.a. korrosjon. Her inngr materialskader, samt utbytting
av materialer og de tap som oppstr som flge av korrosjon, f.eks. vsker som lekker
ut fordi tanker og beholdere er opptrte.

2. De belp man m investere for hindre / redusere korrosjon, d.v.s. de belp man
investerer i korrosjonsbeskyttelse.


63

KAP. 9 INNFRING I ORGANISK KJEMI

Den organiske kjemien er lren om karbonforbindelsene. Denne delen av kjemien
omfatter hydrokarbonene og deres derivater (avledninger).
Vi skal i dette kompendium gi en relativt kortfattet innfring i organisk kjemi.

I dag kjenner man over 5 millioner ulike organiske stoffer.

Sentralt i organisk kjemi str grunnstoffene karbon, hydrogen, oksygen og nitrogen

De ulike grunnstoffene i en organisk forbindelse er bundet sammen med kovalente
bindinger.

Vi skal her komme inn p flgende :

- alkaner, alkener og alkyner

- sykloalkaner og sykloalkener

- aromatiske forbindelser

- alkoholer

- aldehyder og ketoner

- karboksylsyrer

- aminer og aminosyrer.


Vi skal se p strukturformler og navnsetting, samt noen organiske reaksjoner.
Husker du tilbake til emnet om kovalente bindinger, s representerer en strek ei
kovalent binding. Ei dobbeltbinding representeres med dobbel strek, mens vi bruker
tre streker for ei trippelbinding.

Som en god huskeregel tar vi med :

- hydrogen H skal ha ei kovalent binding eller en strek

- oksygen O skal ha to kovalente bindinger eller to streker

- nitrogen N skal ha tre kovalente bindinger eller tre streker

- karbon C skal ha fire kovalente bindinger eller fire streker.

Husk ogs at halogenene i hovedgruppe VII skal ha en kovalent binding eller en strek.




64

Alkaner er mettede hydrokarboner med bare enkeltbindinger.
Generell formel for alkaner :
n 2n + 2
C H der n = 1 , 2 , 3 , .........

Av alkaner tar vi her med de seks frste :

Navn Bruttoformel

Metan
4
CH

Etan
2 6
C H

Propan
3 8
C H

Butan
4 10
C H

Pentan
5 12
C H

Heksan
6 14
C H


Disse stoffene har flgende strukturformler :




Propan CH
3
- CH
2
- CH
3







H - C - H
H
H
Metan
H - C - C - H eller CH
3
- CH
3

H H
H H
Etan
65

Mange organiske molekyler kan ha samme bruttoformel, men ulike strukturformler.
Dette kaller vi isomeri.


Butan C
4
H
10
kan gi oss to isomere forbindelser :


normal butan eller bare n butan CH
3
- CH
2
- CH
2
- CH
3






Pentan C
5
H
12
kan gi oss tre isomere forbindelser :


n pentan CH
3
- CH
2
- CH
2
- CH
2
- CH
3






Det fins fem isomere heksanforbindelser :

n - heksan CH
3
- CH
2
- CH
2
- CH
2
- CH
2
- CH
3







isobutan eller metylpropan CH
3
- CH - CH
3

CH
3

iso pentan eller 2 metylbutan CH
3
- CH - CH
2
- CH
3

CH
3

neo pentan eller 2,2 - dimetylpropan CH
3
- C - CH
3

CH
3

CH
3

2 metylpentan CH
3
- CH - CH
2
- CH
2
- CH
3

CH
3

66




Dersom et hydrogen fjernes fra metan fr vi metyl. Likeens fr vi dannet etyl av etan,
propyl av propan og butyl av butan :

metyl - CH
3
propyl - CH
2
- CH
2
- CH
3


etyl - CH
2
- CH
3
butyl - CH
2
- CH
2
- CH
2
- CH
3



Disse alkylgruppene kan erstatte hydrogenatomer i alkaner.


















3 metylpentan CH
3
- CH
2
- CH - CH
2
- CH
3

CH
3

2,2 dimetylbutan CH
3
- C - CH
2
- CH
3

CH
3

CH
3

2,3 dimetylbutan CH
3
- CH - CH - CH
3

CH
3
CH
3

67



Inngr det for eksempel to ulike substituenter navngis de i alfabetisk rekkeflge




















2,3 dimetylpentan CH
3
- CH - CH - CH
2
- CH
3

CH
3
CH
3

2,2,3 trimetylheksan CH
3
- C - CH - CH
2
- CH
2
- CH
3

CH
3
CH
3

CH
3

2,3,4 trimetylheksan CH
3
- CH - CH - CH - CH
2
- CH
3

CH
3
CH
3
CH
3

3 etyl 2 metylheksan CH
3
- CH - CH - CH
2
- CH
2
- CH
3

CH
3
CH
2
- CH
3

4 etyl 2,4 dimetylheksan CH
3
- CH - CH
2
- C - CH
2
- CH
3

CH
3
CH
3

CH
2
- CH
3

68

Istedenfor bruke alkyler som substituenter kunne halogener vrt brukt :







Alkener er umettede hydrokarboner som inneholder ei dobbeltbinding. Alkener har den
generelle formelen
n 2n
C H der n = 2,3,4 .

Vi tar her med noen alkenforbindelser og deres strukturformler :

Eten
2 4 2 2
C H eller CH = CH

Propen
3 6 3 2
C H eller CH CH = CH


Vi har to isomere butenforbindelser :

1 - buten
4 8 2 2 3
C H eller CH = CH CH CH

2 - buten
4 8 3 3
C H eller CH CH = CH CH

Likes har vi to isomere pentenforbindelser :

1 penten
5 10 2 2 2 3
C H eller CH = CH CH CH CH


5 10 3 2 3
2 - penten C H eller CH CH = CH CH CH





2,4 diklorpentan CH
3
- CH - CH
2
- CH - CH
3

Cl Cl
2,2,3,3 tetrafluorheksan CH
3
- C - C - CH
2
- CH
2
- CH
3

F F
F F
69

Vi kan videre ta med :





2 buten med formelen har to isomere forbindelser :



Likeens kan vi f :



Med to dobbeltbindinger i strukturformelen fr vi dannet diener, mens tre
dobbeltbindinger gir oss triener :


1,3 butadien : CH
2
= CH - CH = CH
2



1,4 pentadien : CH
2
= CH - CH
2
- CH = CH
2



1,2,5 heksatrien : CH
2
= C = CH - CH
2
- CH = CH
2





C = C
H H
CH
3
CH
3

C = C
H CH
3

CH
3
H
cis 2 buten trans 2 buten
C = C
F F
H H
C = C
H F
F H
cis 1,2 difluoreten trans 1,2 - difluoreten
CH
3
- C = CH
2

Br
CH
3
- C = CH - CH
2
- CH
3

CH
3

2 brompropen 2 metyl 2 penten
70

Alkyner er umettede hydrokarboner med ei trippelbinding. Alkynene har den
generelle formelen :

n 2n 2
C H



Av alkyner tar vi her med :

Etyn
2 2
C H eller H C C H


Propyn
3 4 3
C H eller CH C CH


Av butyn har vi to isomere forbindelser :


4 6 2 3
4 6 3 3
1 butyn C H eller CH C CH CH
2 butyn C H eller CH C C CH






Av pentyn har vi ogs to isomere forbindelser :


5 8 2 2 3
5 8 3 2 3
1 pentyn C H eller CH C CH CH CH
2 pentyn C H eller CH C C CH CH





Vi kan i denne sammenhengen ogs ta med :



3 metyl 1 pentyn 4 klor 2 - pentyn









CH C - CH - CH
2
- CH
3
CH
3
- C C - CH - CH
3

CH
3
Cl
71


Sykliske organiske forbindelser er forbindelser der karbonatomene danner en lukket
ring. Sykloalkaner er lukkede ringforbindelser med bare enkeltbindinger mellom
karbonatomene. Vi skal her ta med syklopropan, syklobutan, syklopentan og
sykloheksan, samt en del forbindelser som kan avledes fra disse.






Fra disse kan vi videre utlede :





CH
2

CH
2
CH
2

eller
syklopropan
CH
2
CH
2

CH
2
CH
2

eller
syklobutan
P samme mte fr vi :
syklopentan sykloheksan
Cl
Cl
CH
3

CH
3

CH
3

1,3 diklorsyklopentan 1,2,4 - trimetylsykloheksan
CH
3

CH
3

CH
2
- CH
3

CH
3

1,1 dimetylsyklobutan 1 etyl 3 - metylsykloheksan
72


Sykloalkener er ringforbindelser der det inngr ei dobbeltbinding mellom
to C - atomer

Vi tar her med :



Noen sykloalkener har to dobbeltbindinger :



Av de overnevnte kan vi eksempelvis avlede :
















syklopropen syklobuten
syklopenten sykloheksen
Cl
CH
3

3 klorsyklobuten 4 - metylsykloheksen
syklobutadien syklopentadien sykloheksadien
73

Aromatiske hydrokarboner er organiske forbindelser som inneholder minst
en benzen - ring.
Benzen er bygd opp med seks karbonatomer i en ringform og med vekselvis enkel og
dobbelbinding mellom disse atomene :



Dette kan videre gi et stor mengde ulike stoffer :








CH
3

NO
2

NO
2

NO
2

OH
CH
3

CH
3

2,4,6 trinitrotoluen 2,4 - dimetylfenol
Cl
Cl
Cl
NH
2

CH
2
- CH
3
CH
3
- CH
2

1,2,4 triklorbenzen 3,5 - dietylanilin
eller
Fra benzen kan vi bl. a avlede :
OH CH
3
NH
2

fenol toluen anilin
74

Alkoholer er organiske stoffer som inneholder en eller flere hydroksidgrupper.
Den generelle formelen for alkoholer er R - OH , der R betegner en alkylgruppe.

Alkoholene kjennetegnes ved den funksjonelle gruppen - OH.

Av alkylgrupper tar vi her med :


3 2 3
2 2 3 2 2 2 3
metyl CH etyl CH CH
propyl CH CH CH butyl CH CH CH CH







Enverdige alkoholer inneholder bare ei OH - gruppe.

Toverdige alkoholer inneholder to OH - grupper.

Treverdige alkoholer inneholder tre OH - grupper.

Dersom karbonatomet som OH - gruppa er bundet til bare er bundet til ett annet C -
atom, kaller vi dette primre alkoholer.

Er dette karbonatomet bundet til to eller tre andre karbonatomer, kaller vi slike
alkoholer for henholdsvis sekundre og tertire alkoholer.




Primrt alkohol - C - C - OH
Sekundrt alkohol - C - C - C -
OH
Tertirt alkohol - C - C - C -
C
OH
75

3
3 2
3 2 2
Metanol eller metylalkohol har strukturformelen CH OH
Etanol eller etylalkohol har strukturformelen CH CH OH
Propanol eller propylalkohol har strukturformelen CH CH CH OH
Butanol eller butylalkohol har strukturformel

3 2 2 2
en CH CH CH CH OH


Disse fire alkoholene er alle nverdige og primre alkoholer.


Imidlertid er 2 propanol eller isopropanol en nverdig og sekundr alkohol :



Videre er 1,2 etandiol eller glykol en toverdig alkohol :



mens 1,2,3 propantriol eller glyserol er en treverdig alkohol :





















CH
3
- CH - CH
3

OH
CH
2
- CH
2

OH OH
CH
2
- CH - CH
2

OH OH OH
76

Dersom primre alkoholer oksideres fr man dannet aldehyder etter flgende reaksjon:


Av de mest kjente aldehyder tar vi her med :

metanal etanal propanal





Ved oksidasjon av sekundre alkoholer fr vi dannet ketoner. Vi fr da flgende
reaksjon :




Ved oksidasjon av den sekundre alkoholen 2 propanol fr vi dannet et keton som
heter 2 propanon eller aceton. Dette ketonet har strukturformelen :



















R - OH R - C - H der funksjonell gruppe er - C - H
O
O
H - C - H CH
3
- C - H CH
3
- CH
2
- C - H
O O O
R
1
- CH - R
2
R
1
- C - R
2
med funksjonell gruppe - C -
OH O O
CH
3
- C - CH
3

O
77

Oksiderer man aldehyder, fr man dannet organiske syrer som vi kaller
karboksylsyrer :



Av velkjente organiske syrer tar vi her med :
metansyre eller maursyre etansyre eller eddiksyre

Den funksjonelle gruppen for karboksylsyrer er :


Fra gruppen med karboksylsyrer tar vi her med :




Metansyre kalles ogs for maursyre, eddiksyre er et annet navn for etansyre.

Videre kalles propansyre ogs for propionsyre, mens smrsyre er et annet navn for
butansyre.











- COOH eller - C - OH
O
H - C - OH CH
3
- C - OH
O
metansyre
O
etansyre
CH
3
- CH
2
- C - OH CH
3
- CH
2
- CH
2
- C - OH
O O
propansyre butansyre
R - C - H R - C - OH med funksjonell gruppe - C - OH
O O O
H - C - OH CH
3
- C - OH
O O
78

Aminer er organiske forbindelser med utgangspunkt i den uorganiske forbindelsen
ammoniakk NH
3
. Vi fr aminer nr ett eller flere hydrogenatomer erstattes med
alkylgrupper.
Vi skiller mellom primre, sekundre og tertire aminer. Disse har de generelle
strukturformlene :



Vi skal se p strukturformlene til noen primre aminer :




er primre aminer.



Videre kan vi ta med de sekundre aminene :




og de tertire aminene :















R
1
- NH
2
R
1
- NH - R
2
R
1
- N - R
2

R
3

primrt amin sekundrt amin tertirt amin
CH
3
- NH
2
CH
3
- CH
2
- NH
2
CH
3
- CH
2
- CH
2
- NH
2

metylamin etylamin propylamin

CH
3
- NH - CH
3
og CH
3
- CH
2
- CH
2
- NH - CH
2
- CH
2
- CH
3

dimetylamin dipropylamin
CH
3
- N - CH
3
og
CH
3

CH
3
- CH
2
- N - CH
2
- CH
3

CH
2
- CH
3

trimetylamin trietylamin
79

Vi fr dannet aminosyrer nr ett H - atom i karboksylsyrer byttes ut med et
aminogruppe - NH
2
.


Av aminosyrer tar vi her med :


Glysin eller aminoeddiksyre (aminoetansyre) :




Alanin eller aminopropionsyre (aminopropansyre) :




Nr hundrevis av aminosyrer sammenbindes, fr vi dannet proteiner.

























CH
2
- C - OH
NH
2
O
CH
3
- CH - C - OH
NH
2
O