Norge i krig (1940-1944)

Erling Mossiges dagbok

Renskriving, redigering og fotnoter ved Hanne Mossige

2001

Erling Mossige
fdt 16.4.1907, i 1940 ansatt som kontorsjef i det nyopprettet forsyningsdepartementet, nestkommanderende i Nortraship i London under krigen (1940 45), deretter sjef for Oslokontoret og ansvarlig for oppgjret mellom rederne og staten etter krigen. Fra 1957 til pensjonsalder banksjef i Den Norske Creditbank (utenlandsavdelingen).

Hanne Mossige
fdt 9.11.1913, gift med Erling Mossige, gymnastikklrer, fysioterapeut, fenrik i N.K.K. (Norsk Kvinnekorps, 1942 1945), fysioterapeut for funksjonshemmede barn 1946 til pensjonsalder.

www.wieland.no

Forord
Sommeren 2000 fant jeg ved ved en tilfeldighet Erlings hndskrevne dagbker fra krigsrene. Jeg visste ikke at de fantes, og ble naturligvis interessert. De var skrevet med blyant, ikke alltid like tydelig, og var innimellom vanskelig forst. Ingen andre ville kanskje brydd seg om lese dem slik de da forel. Flere andre skatter har kommet for dagen i etterkant av funnet av dagbkene. Fotograalbumet kjente jeg, men den spennende scrap-booksom Erling hadde spart p, var jeg ikke klar over! P ettervinteren 2001 fant jeg ut at jeg ville gjre noe ut av funnet av dagbkene. P Tidemandsstuen (Frivillighetssentralen rett rundt hjrnet) hadde de moderne PC-utstyr, et lite takkammer hvor jeg kk sitte, og et morsomt milj vre i. Jeg flte nok at oppgaven etterhvert vokste meg over hodet, og spr om jeg ble glad da Frydis spurte om jeg ville ha hjelp! Dette var nok en forutsetning for at jeg greide gjennomfre mitt forsett - lage en bok ut av Erlings etterladenskaper. Tusen, tusen takk skal du ha Frydis. Den boken som n foreligger er stort sett holdt i Erlings sprkdrakt fra krigsrene. Jeg har spedd p med fotnoter der jeg har funnet det naturlig gi kommentarer. Jeg har ogs skrevet litt om min opplevelse av de tingene han beskriver. Jeg forteller dessuten noe om hva jeg holdt p med under krigen. Det er tatt inn fotograer fra vrt private album og materiale fra scrap-boken". Erlings fring av dagboken var noks ujevn. I perioder skrev han daglig, i andre kunne det g mneder mellom hver gang. Grunnene til dette kunne vre forskjellige. Arbeidspress, drlige krigsrykter, personlige bekymringer. Who knows. Det ville vrt interessant hre om disse dagene ogs. Dessverre har vi ikke den muligheten, men boken kan jo vre interessant og spennende lesning ogs slik den er. Etter 11.7.1940 skriver Erling om mange forskjellige temaer: Krigens gang, Nortraship, Regjeringens indre og ytre liv, Hanne og dagligliv i London. Dagbokformen gjr det unaturlig utforme en nyere innholdsfortegnelse for denne perioden. Jeg tror likevel at det blir lesbart. For meg har det vrt morsomt arbeide med boken som jeg vil gi til familie og venner. Den er utgitt p eget forlag"med profesjonell hjelp til skriving av fotnoter, fotobehandling, korrektur, layout og trykking fra Kristin W. og Peter Wieland m/ familie. Lykke til med lesningen. Oslo, 8.12.2001 Hanne Mossige

www.wieland.no

Innhold
Krig p norsk jord Tyskerne kommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 7

Ferden gr nordover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Krig i Nord-Gudbrandsdalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Bombingen av Dombs 17

Bombingen av Molde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Videre nordover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Skal - skal ikke Overfart til Storbritannia 37 43

Noen dager i London . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Vanskeligheter med formaliteter og gull . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Mr. Mossige should come over! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Tiden i London 57

Tke - Ekte Londontke! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Krigens sluttfase . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Hemmelig vpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Epilog v. Hanne Mossige 189

INNHOLD

www.wieland.no

Krig p norsk jord

Tyskerne kommer
9. april 1940
Like efter at vi var gtt til sengs i Kirkeveien 114, begynte luftvernsirenene ule. Klrne kom p i en fart og vi sto ute p terrassen og s hvordan byen og omegnen litt etter litt ble totalt mrklagt. Vi trodde ikke da at det var alvor, antok at et tysk y muligens var observert, og at alarmen var gtt nrmest for ordens skyld. Vi hrte at folk strmmet ned i kjellerene. Ved 11.30 tiden om kvelden varslet sirenene at faren var over, og vi krp til kys igjen. Kl 4.30 ble vi igjen vekket av sirenene, men vi bestemte oss for bli liggende og sove videre til tross for at vi hrte kanontorden ute i fjorden. Vi antok at det var kamp mellom britiske og tyske testyrker. Kl. 5.45 ringte Dalst (ansatt i Forsyningsdepartementet fra 1. april 1940) og meddelte at tyskerne angrep landet, at det var et stort slag ved Oscarsborg og at tyske testyrker hadde forsert adgangen inn til Bergen og Trondheim. Vi kom oss da opp i en fart, og snart begynte vi hre luftforsvaret spille opp fra de forskjelligste steder i byen. Tyskerne var med andre ord over oss. Etter ha spist litt, gikk vi begge ned i kjelleren, hvor det var meget folksomt. Folk var reiseklare, gamle damer spurte hvor de kunne f bil ned til Vestbanen, forskrekkede mdre satt med sine minste p fanget. Men noe hysteri var det ikke tale om. Jeg stakk hodet ut en gang i blant, og s hvordan yene patruljerte over byen under livlig beskyting. Noen bomber kunne vi ikke hre at de slapp ned, derimot gikk en del y rett over hustakene og pepret med mitraljser. Folk brydde seg imidlertid lite om yene, det lot heller ikke til vre srlig risikabelt g i gatene. Ca kl 8.30 bega jeg meg derfor nedover til kontoret. Der nede var det selvsagt vill forvirring. Vi kk hre at stortinget og iallfall en del av Regjeringen var reist oppover til Hamar tidlig om morgenen. Noe senere kom Frydenberg (ekspedisjonssjef i Forsyningsdepartementet). Han meddelte at en del av oss begge Scheier (kolleger, ekspedisjon- og kontorsjef) og jeg skulle komme oppover til Hamar i en bil litt senere p dagen. Jeg dro derfor hjem for pakke litt, traff tilfeldigvis Reidar (Erlings bror) som kjrte meg opp. Han kunne fortelle meg at tyskerene hadde etablert seg p Fornebu, det samme hadde forvrig kontorsjef Helgeby berettet. 7

Krig p norsk jord Hanne kk beskjed om ha ryggsekken ferdigpakket, og Reidar og jeg besluttet kjre opp til Lillestrm for hente mor, far og Lillegun (Erlings sster, lrerinne og lotte). Vi hadde nemlig hrt at Kjeller var blitt bombardert og var urolige. I departementet kk jeg beskjed om holde meg klar p kort varsel, og Reidar dro derfor av grde til Lillestrm alene. Efter en hel del akkedering kjrte vi av grde oppover til Hamar ved 1,30 tiden direktr Schei med kone, kontorsjef do., Frydenberg med kone og barn og jeg. Folk i byen hadde inntil da tatt det rolig, noen srlig panikk var det ikke tale om, men det var en mengde folk i gatene som ikke riktig visste hva de skulle gjre eller hvordan de skulle forholde seg. Vi hrte at et tysk y hadde sluppet en bombe p Akershus og en p Akers mek.verksted, og vi hrte at en tysk avdeling med to mitraljser hadde tatt stilling ved Lysaker og sperret veien. Det var en ren kortesje av evakueringsbiler oppover. Rett som det var mtte ken stoppe en lang stund. Det gikk derfor srdeles smtt oppover, og vi kom ikke frem til Hamar fr ved 5-6 tiden om eftermiddagen. P veien hadde vi passert ere norske militravdelinger, noen p veg nordover og noen p vei sydover. Ingen av dem s ut til riktig vite hvor de skulle hen., eller hva de skulle foreta seg. I Festiviteten i Hamar holdt Stortinget mte, og vi traff og p en rekke av stortings-mennene og Regjeringens medlemmer. Vi traff der direktr L`Orange og dro i hans bil til Brummundalen hvor vi skulle f kvarter for natten. Frydenberg var dratt med familien til en grd i nrheten av Hamar. Kommet til Brummundalen kk vi telefonbeskjed om begi oss til Elverum snarest, idet en tysk militravdeling var rapportert p veg oppover. Efter ha spist, stakk vi av grde via Hamar og kom til Elverum ved 10-tiden. Her kk vi losji hos sakfrer Krogh. Stedet var helt mrklagt. Rundt omkring s vi soldater i hvite drakter, og det ble fortalt at kanoner var kjrt i stilling oppe p festningen. Mens vi satt inne hrte vi det ble ropt Er du vernepliktig? Vi festet oss da ikke strre ved det, men senere hrte vi at dette var overturen til slaget ved Midtskogen ofserer kjrte rundt og samlet frivillige til mte tyskerene.

10. april 1940

Ved 12-tiden gikk vi til sengs, men vi hadde ikke ftt av oss klrne , fr dir. Schei kom med beskjed om at vi skulle dra nedover til Oslo igjen. Han hadde snakket med Lie1 . Schei hadde spurt om forholdsordre, og Lie hadde svart at vi sto fritt om vi ville dra nedover igjen, eller om vi ville bli. Schei hadde s spurt hva Lie rdet oss til og Lies svar var at han rdet oss til dra ned til Oslo igjen. Hver for oss kk vi gjre det beste ut av situasjonen, og ske f forsyningene 2 til strekke lengst til mulig. Efter en liten rdslagning ble vi enige om begi oss
Trygve Lie var Erling sjef i ere r. Han var statsrd for Forsyningsdepartementet ved krigens begynnelse. Under krigen ble han senere Utenriksminister i London. Etter krigen ble han FNs frste generalsekretr. 2 De var alle sammen ansatt i forsyningsdepartementet.
1

www.wieland.no

TYSKERNE KOMMER nedover snarest mulig via Kongsvinger. Vi kjrte av grde, og kom fram til Oslo ved 1 2 7 tiden om morgenen. Noen f enslige militrbiler var se, og i nrheten av Skedsmokorset mtte vi noen infanteriavdelinger, i alt kanskje 200 mann men forvrig var der ikke noen tegn til militr aktivitet. Tyskere s vi overhodet ikke. Da jeg kom hjem, kk jeg hre at der hadde vrt bombardement dagen i forveien bl.a. var en bombe falt ned like i nrheten av oss, mellom Vestre Aker Kirke og Universitetet p Blindern. For vrig var mor og far yttet ned i vr leilighet. Bombardementet p Lillestrm dagen i forveien hadde visst vrt temmelig iherdig. P kontoret hersket det opplsningstilstand. Tyskerne hadde i lpet av natten tatt Finansdepartementet i besittelse. Dick Henriksen, Lvvold og andre kom over til meg for f nyheter fra Regjeringen. Jeg fortalte da hvordan det l an. 1 Ved 2 11-tiden gikk det yalarm, og vi gikk ned i kjelleren, hvor det efter hnden ble temmelig fullt, sikkert mer enn 1000 mennesker. Vel 11.40 viste en politikonstabel seg i en av drpningene. Han fortalte at byen skulle rmmes innen kl. 12. Folk strmmet ut.3 Jeg hadde frk. Sem og sentralborddamen fru Hauge i frakkeskjtene, sistnevnte hadde ftt huset sitt i Sogn hageby bombet ned mens hun var inne i det dagen i forveien og var noks ute av seg. Utenfor sto det en tom lastebil. En sjfr hoppet opp i den og ropte Jeg skal til Majorstuen. Jeg hoppet opp p lasteplanet, dro kvinnene opp efter meg, og p under 20 sekunder var vi av grde i full fart med ca. 20 mennesker hulter til bulter p lasteplanet. En dame holdt s vidt hodet synlig, men uttalte at hun hadde det helt upklagelig. Oppe ved Parkveien stoppet vi litt for hale opp kontorsjef Weydal det viste seg at han hadde hengt i armene hele vegen dit opp. Ved Majorstuen oppdaget jeg at Dalst4 satt like ved siden av meg. Frk Sem var tett forankret ved siden av meg hele veien. Det var en strm av biler oppover, alle fylt til randen av mennesker i alle aldre og kjnn. Likevel var det svart alle steder av gende og syklende alle i samme retning. Det gikk de villeste rykter om rmningen av byen. Det mest populre var at engelske krigsskip l utenfor Drbak og hadde gitt tyskerne frist til overgi byen til kl. 12. Samtidig ble det fortalt at engelskmennene hadde inntatt Trondheim, Bergen og Stavanger, og at Oslo alts sto for tur. Ved Ra besluttet vi oss til g av bilen og spasere opp til Holmenkollen for
Ja, dette var den store panikkdagen, da alle yktet ut av byen, og dette var alts Erlings opplevelse av dagen. For mine svigerforeldre og meg var det ogs noks dramatisk. Det siste svigerfar og jeg s av Veve(min svigermor) var bena hennes som forsvant p toppen av lasteplanet til en smekkfull bil. Hvor den skulle hen, visste ingen, men ut av byen gikk det, og det var det som tellet. Jeg kk i all hast kjpt et alminnelig rugbrd, og med det under armen, ga Farfar og jeg oss, sammen med tusenener av andre, i vei oppover. Vi havnet p Tsen stasjon, hvor vi slo oss ned i gresset og spiste nisten (brdet) uten kniv, smr eller plegg - uten kopp eller drikke. I lpet av aftenen mttes vi alle i vr leilighet igjen. 4 Johannes Dalst var sekretr i Forsyningsdepartementet. I London ble han senere ekspedisjonssjef i samme departement, en rolle han beholdt ogs etter krigen.
3

www.wieland.no

10

Krig p norsk jord ta det selsomme skuespill i yesyn. Egentlig kunne vi visst ikke ha trodd p historiene, for vi tok det hele nrmest som en fornyelsestur utsikten til at hele Oslo skulle bli bombardert snder og sammen anfektet oss ikke noe strre Kanskje hpet vi ogs p at tyskerne ville overgi byen innen kl.12 jeg kan ikke akkurat n gjre rede for hva vi tenkte og flte. Kommet et stykke oppover kk vi beskjed av folk som hadde sittet ved radioen at det hele var blind alarm. Vi gikk s opp til Holmenkollen og fant en trikk nedover. Holmenkollbanen gjorde penger omtrent som p en n vintersndag. Og hele eftermiddagen gikk en strm av folk oppover som ville tilbringe natten p Frognerseteren, Ullevlsseter eller et annet sted - ogs ute i det fri, og en annen strm nedover av folk som allerede hadde hrt at det var falsk alarm. Efter middag var jeg nede p kontoret. Stemningen i byen var rolig - til tross for alle de tyske yene som svevet over hodene p oss og alle tyskerne som marsjerte rundt omkring i byen. Utenfor Regjeringsbygningen stod to tyskere vakt som sttter. Sengehalm og mat ble bret inn. Stortinget var tysk hovedkvarter! Soldater stod utenfor og lo og pekte, Skitne mekanikere kom marsjerende inn fra Fornebu og inn i bygningen. Soldater kom dessuten ut og inn med matspann. Noen quislinger kom ogs ut av bygningen. En av dem, en Heming eller sportsgutt. som jeg hadde sett ere ganger p orienteringslp, hadde ftt p seg uniform, knebukser og gul skjorte med tilbehr. Jeg kunne ikke la vre si landsforedere til dem da de gikk forbi, men de lot som om de ikke hrte heldigvis for meg kanskje. Jeg dro hjem, var en tur borte og s p bombekrateret ved Universitetet p Blindern, og kjrte s sammen med Hanne og Kirsten (Hannes sster) med familie opp til Lillestrm. Vi traff Hannes mor og far hjemme5 og kk beretningen om bombardementet dagen i forveien. To bomber var falt 15-20 meter fra huset deres, s alle vinduene p den siden av huset var sprengt i ller. For vrig tok de situasjonen med stor ro. Vi kjrte tilbake til byen og s ikke en eneste tysker noe sted.

11. april 1940

Da jeg kom ned p gaten neste morgen hrte jeg Regjeringens proklamasjon i svensk radio, og beslutningen om komme ut av byen ble straks fattet. Nede p kontoret hvor de este ansatte var tilstede, ble det holdt krigsrd. De este, deriblant direktr Schei og Prebensen, kontorsjef Schei, Helgeby med ere mente en kk bli og se an situasjonen. Jeg agiterte sterkt for at man skulle se komme unna. Imidlertid ble det holdt krigsrd ogs av en del av sekretrene. Meinich, Holthe med ere, og jeg kk beskjed om at 10-12 mann aktet seg ut av byen i biler. Jeg ringte s til Brostrup Breien (venn) og avtalte et mte med ham. Han erklrte seg straks villig til bli med og stilte bilen sin til disposisjon. Vi ble
Jeg kan merkelig nok ikke huske at de bodde hos oss. Det kan umulig ha vart mange dagene. Vi hadde en liten, toroms leilighet med en dobbeltseng p sovevrelset. Jeg kan vanskelig tenke meg at vi l alle 4 p rad i ektesengen men hvor l vi?
5

www.wieland.no

FERDEN GR NORDOVER enige om at Hanne burde vre med ut av byen som kamuasje (evakuering av kvinner og barn). Dalst ble fjerdemann i bilen. Imidlertid hadde jeg en annen jobb utfre, nemlig skaffe penger til lnninger i departementet. Finansdepartementet var jo besatt og Norges Bank erklrte ikke kunne gjre noe. Med Tranfondets bankbok i lommen bega jeg meg ned i Kreditkassen, og gjennom Lucien Dedichen (venn) kk jeg ut kr. 35.000 mot behrige underskrifter. Jubelen var stor i departementet da jeg kom tilbake med pengene og utdelingen begynte. Det var jo ogs ndvendig f penger for oss som skulle ut.6

11

Ferden gr nordover
Jeg dro s hjem, forklarte Hanne situasjonen og kk henne til pakke sekken. Derefter dro jeg igjen ned p kontoret, men kk her hre at sosialdepartementets folk satt innesperret og at turen snart ville komme til oss, hvorfor jeg skyndsomt stakk unna. Ved totiden kom Brostrup med bilen. Vi hentet Dalst og Hanne og dro av grde. Til mor og far mtte jeg si at det var en liten inspeksjonstur ut i distriktene jeg skulle ut p. Vi kom vel forbi Gjellersen, hvor vi hadde ventet nne tyskere, og oppe i Nissedal satte vi av Hanne av. Kjekke, herlige Hanne. Det var ikke nei i hennes munn da jeg fortalte at jeg ville ut, og ikke grt hun da vi sa adj.7 Oppe i Bjrgeseter hadde Brostrup sin kone, og hun viste seg vre av samme ulla som Hanne. Selvflgelig mtte vi dra ut nr vi syntes det var det riktige. Et stykke lenger opp tok det plutselig fyr i bilen. Vi kk slukket i en fart og kjrte videre. Ved Roa var veien brutt og vi mtte de frste norske soldater
Denne episoden kk et etterspill for meg. Senere p sommeren innkalte direktr Schei (Forsyningsdepartementet) meg til sitt kontor og hevdet at Erling hadde begtt underslag da han forsvant med de 35.000 kronenene. Disse sto jeg ansvarlig for! - Kontorsjefen p lnningskontoret i departementet ordnet heldigvis opp i saken, og jeg hrte aldri noe mer om den. De kvinnene som hadde sine ektemenn i krigen p de alliertes side kk selvsagt ingen offentlig sttte i Norge. De mtte klare seg selv konomisk som best de kunne, men etter hvert kk de nok en viss konomisk sttte fra "hjemmefronten". 7 Jeg gikk hjem til mine foreldre, (Far politimester p Romerike, bosted Lillestrm). I gangen hang et stort maleri hvor Haavaml(?)var sitert. Med rett skal landet bygges, ikke med urett des. En litt merkelig dekorasjon, men det hang der lenge fr vi ble overfalt av tyskerne. Mor og far hadde ftt vinduer i huset sltt inn under bombingen av yplassen p Kjeller og hadde dessuten re snner med i krigen De var begge tross alt dette helt fattet og rolige og tok selvsagt imot meg med pne armer. Jeg ble boende hos dem ut over sommeren, mens Reidar (Erlings bror) og Marit (Reidars kone) som flte seg usikre i sin bolig i nrheten av yplassen p Fornebu, kk bo i vr leilighet. Kort tid etter at jeg kom til Lillestrm, kom en ung gutt i tysk marineuniform oppover veien mot huset. Det viste seg at det var Claus Thiele, en av de overlevende fra den tunge tyske krysseren Blcher (besetning p 1600 mann) som ble senket ved Drbak under invasjonen. Han hadde et r eller to tidligere vrt utvekslingselev med min yngste bror, Otto. N kom han for hilse p sin gamle vertsfamilie. Mine foreldre sa at det kunne det p ingen mte bli snakk om, slik som situasjonen n var. Det var nok et sjokk for ham, men han mannet seg opp, og hans avskjedshilsen ld: Es hilft Ihnen doch nicht! (Det hjelper Dere allikevel ikke). Han var et ynkelig syn der han tuslet av sted med halen mellom bena i vrslapset.
6

www.wieland.no

12

Krig p norsk jord i en tropp p frti mann under ledelse av en kaptein, en bekjent av Brostrup for vrig. De hang i s svetten silte med kappe trr, sprenge broer og i det hele tatt gjre det s ufremkommelig for tyskerne som overhodet mulig.8 Vi kk hre at Hvalsmoen var blitt bombet samme dag og at general Hvinden Haug kjempet ved Eidsvoll med resten av feltartilleriet. Det ld nesten komisk med slike militre ordelag oppe i fredelige Nordmarka, men kanontorden i st ga beskjed om at det nok der oppe ble kjempet kraftig. Brostrup reiste efter konferanse med sin venn kapteinen tilbake til byen for la bud g rundt til de han kjente om at veien over Gjellersen forelpig var fri og at skilpere over Nordmarka i alle fall ville nne norske avdelinger p Roa. Vi gikk opp p jernbanestasjonen for se om vi kunne nne noen som hadde med frivillige gjre. P det tidspunktet tenkte vi oss jo nrmest at vi skulle melde oss som frivillige soldater. Der oppe var det ganske mange militre, og vi traff en kaptein som skulle ha ledelsen av dette avsnittet, og som uttalte at vi burde dra videre oppover hvis vi ville bli innrullert. Mens vi var p stasjonen kom major Olaf Helseth i en bil, hoppet ut og ropte kommandoord til soldatene - noe snt som at i lpet av de neste 24 timene ville antagelig Norges fremtid bli avgjort, hei! Det var som om det ga ett stkk i noen hver av oss. Krigens alvor kom likesom s langt mere inn p oss her enn da vi var i Oslo, hvor det jo ikke var en eneste norsk militr se. Et tog kom inn nordfra og det ble klappjakt p en spion. Det viste seg vre en skittgutt i 18-rs alderen som hadde sittet og blret seg med sitt vennskap med tyskerene. Antakelig en av de ungdommelige quisling-tilhengerne. Han kom under forhr og forvaring. For vrig var det en rekke mennesker med toget som ville ned til Oslo. Vi spaserte fra Roa og til Grua (norske militre hadde sprengt en jernbanebro), og tok derfra tog videre. Begrepet ingenmannsland var noks svevende. Omsider gikk toget oppover, og det var rent rart f Gjvik-aviser og se den forsvarsnd som hersket p den norske siden. Ved ti-tiden kom vi frem til Gjvik, og ble fulgt av en av en kjekk lotte til et hotell.

12. april 1940

Ca. kl 9 gikk den frste yalarm uten bomber eller skyting.. Jeg tilbd vre tjenester til fungerende politimester politimester L`orange var blitt avsatt dagen fr. Videre snakket jeg med formann i forsyningsnemnda, Skonnord, som imidlertid erklrte at forsyningsarbeidet ikke bd p strre problemer. Vi besluttet dra videre til Hamar. Marsjerte over til Nes og ble efter en del trasking tatt med av en bil inn til Hamar. Papirer vise frem hadde vi ikke, s vi ble kjrt rett til politistasjonen hvor
I Sagdalen mellom Strmmen og Lillestrm var det en liten jernbanebro. Far sto for sprenging av den. Men broen var nok for liten eller sprengningen kanskje ikke helt vellykket. Tyskerene ble noe heftet, men det varte ikke s svrt lenge fr de var p vei igjen.
8

www.wieland.no

KRIG I NORD-GUDBRANDSDALEN vi traff politimester Beichman som vi p toget oppover dagen fr hadde hrt var blitt skutt som tyskvennlig av en norsk ofser. Historien var med et mildt uttrykk overdrevet. Tyskerene kom til Hamar frst dagen efter i tre busser og dro derefter videre til Elverum. De efterlot noen ofserer som holdt politimesteren under kontroll i re timer om natten, delvis ved hjelp av en revolver. Vi, det vil si Dalst og jeg, tok inn p bondeheimen. Hos fylkesmannen kk vi anmodning om komme igjen neste dag for vre med p utarbeide rasjoneringsbestemmelser for Hedemark.

13

13. april 1940

Vi sov rolig den natten. Men neste dag var det en rekke yalarmer, s vi y opp og ned av trapper nesten hele dagen. Flyene gikk ganske lavt over hodene p oss, men det hendte bare en gang at de skjt litt. Sammen med Frydenberg som var tilkalt laget vi rasjoneringsbestemmelser og kk disse sendt ut i radioen. Byen Hamar var nesten tom for mennesker. Omtrent alle var evakuert. Fylkesmann Nordanger var meget nervs. Bondeheimen var liksom samlingsstedet og her kom det stadig inn soldater og ofserer. Fronten var da nede ved Minnesund, og vi hrte de frste beretninger om kampene. Videre kk vi den makabre historien om tyskerenes mordforsk p Regjeringen i Elverum og Nybergsund.

14. april 1940

Det ble vel rolig for oss, og vi dro opp til Lillehammer, hvor vi traff Hans Jacob Hofgaard (Erlings svoger, protokollsjef i Utenriksdepartementet). Beskte Linds (tante) hvor Lillegun viste seg vre.

Krig i Nord-Gudbrandsdalen
15. 19. april 1940
Oppholdt oss hele denne tiden p Lillehammer, hvor vi bodde p Thorsrud pensjonat, de siste to netter hos lensmannen i Fberg. En meget militr by som i motsetning til Hamar krydde av folk. Pensjonatet hadde en merkelig blanding av gamle evakuerte fruer, Helge Krog samt 20 soldater under ledelse av en fenrik kjekke kraftige soldater med glimrende humr og strlende disiplin. En dag kk de anledning til vise sine kunster, idet et tysk y mtte g ned p Lysegrdsjordet. Ikke fr var yet landet fr maskingevr- og gevrilden knitret. En vakt hadde skjnt at yet mtte ndlande, styrtet ned til byen i en bil og kk 10 12 mann med et maskingevr med seg. Vi sto og hrte p skytingen. Det kom en salve som varte ca. to minutter. S ble det stille og s kom et enslig skudd. Det viste seg senere vre freren av yet som skjt seg selv. Han var forvrig www.wieland.no

14

Krig p norsk jord

Figur 1: Passersedel.

hardt sret. Resten av mannskapet ble tatt til fange, et par i sret tilstand. Ja, y var det nok av over Lillehammer. Stadig kom de enten nordfra eller sydfra. Men det s ikke ut som det var Lillehammer de var interessert i, strste parten var sikkert transporty p ruten Oslo - Trondheim. En dag vi gikk opp til Lillehammer Hyfjellshotell, s vi minst 30-40 av dem komme strykende nedover. Traff Tore Boye9 og Helme (sekretr i U.tenriksdepartementet) for frste gang. Boye skulle sammen med Hans Jacob og 2 av Utenriks-departementets damer prve komme over til Sverige via Elverum, men var s uheldige at tyskerne kom sydfra til Hamar like fr de kom nordfra. De mtte derfor gjre vendereis. Var hver dag i kontakt med fylkesmann Ihlen for hre om han ikke hadde noen beskjed fra statsrd Lie. Hedmarks rasjoneringsbestemmelser, som jeg hadde med meg fra Hamar, ble bragt til anvendelse ogs i Oppland. Traff Kjell (Erlings bror) den 19. om kvelden hos Linds. Han var stram i uniform
9 Tore Boye var sekretr i Utenriksdepartementet. I London ble han etterhvert ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet. Etter krigen gjorde han karriere, blant annet i SAS.

www.wieland.no

KRIG I NORD-GUDBRANDSDALEN og hadde meget berette. Vi ble litt forbauset over hre at tyskerne var kommet helt til Brttum, bare ca. 15 km. fra Lillehammer. Kjell var imidlertid meget optimistisk og hadde inside information som gikk ut p at n var tyskerne i en ordentlig felle. 3 000 engelskmenn var p Otta, og ville samme natt bli satt inn. Alt ville snart bli O.K. P Kjells rd besluttet jeg meg til dra videre oppover dalen. At Lillehammer ikke lenger var noe blivende sted for en sivil forsto jeg, selv om tyskerne skulle ha blitt sltt ved Brttum. Hadde mye hygge hos onkel Thorvald og tante Hjrdis den hele tid. Ogs meget hyggelig treffe Lillegun hver dag. Hun fungerte som lotte.

15

20. april 1940

Dro oppover sammen med Dalst og Helme. Kommet til Otta kk jeg ye p Hans Jacob som var dratt oppover dagen fr og hoppet av. Tok inn p hotellet hos en meget gal mann som het Mylius. Fikk hre at Utenriksdept. fremdeles befant seg p Otta, mens Regjeringen antagelig var i ndalsnes. En del engelske soldater der oppe de frste hadde vi for vrig sett allerede p Lillehammer. De var kommet nedover natten fr, og var sendt til Brttum med en gang. De s fortapt ut. Snakket med en av soldatene, han mente vi skulle feire 17. mai sammen i Oslo. Jeg var litt mer skeptisk.

21. april 1940

Forskte f forbindelse med Lie10 p ndalsnes pr. telefon, hvilket ikke lyktes. Ellers gikk dagen noks hurtig idet vi stadig hadde yalarmer og bilte frem og tilbake mellom hotellet og en spesiell n sten oppover veien. Fikk de frste meldinger om at tyskerne var kommet nordenfor Lillehammer. Sekretr Fleischer i Utenriksdept. kom nordfra og kunne fortelle om bombingen p Dombs hvorved 5 mann mistet livet ved uforsiktighet, deriblant den amerikanske yveattach.

22. april 1940

Et langt tog med engelske soldater kom nordfra. De s lite imponerende ut s ut som kullminearbeidere som nettopp hadde ftt gevr i hendene. Otta bombet for frste gang. Dalst og jeg var tilfeldigvis gtt opp dalsiden for f en tur og forske f en titt over til Rondane. Kommet nesten opp p toppen kk vi se et tysk y komme nordfra temmelig lavt, s vi hadde det under oss. Plutselig ser vi en voldsom eksplosjon nede p stsiden av Otta, i utkanten av stedet, efterfulgt av 2-3 kraftige drnn. Samtidig ser vi en mengde brannbomber ligge og lyse utover hele Otta. Flyet har samtidig sluppet bde spreng- og brannbomber. Et hus tar fyr og vi kan se hvordan brannmennene kommer lpende til. Andre
10

I Erlings dagbok ogs omtalt som Dannemann. Var det et dekknavn?

www.wieland.no

16

Krig p norsk jord styrter ut av byen, pr. bil eller lpende. S kommer nok et y, noe hyere oppe, og denne gangen kan vi flge bombene fra de slippes og til de eksploderer. S vidt vi kan se havner to av bombene i elven. Det hele er noks nifst, og uvilkrlig gjemmer vi oss, selv om vi vet at vi er utenfor faresonen i enhver henseende. Nok to ganger kommer bombene, frst p stasjonen, og derefter p sydsiden av elven like ved jernbanelinjen. Ssnart yene er forsvunnet iler vi nedover. Mter en rekke hysteriske jernbanefolk langt oppe i lia. Vi kan jo ikke nekte for at vi synes det er nifst selv heller, men vi vger oss da nedover. Her treffer vi Hans Jacob, Helme og Fleischer som har sittet i kjelleren hele tiden. Det viser seg at skaden ikke er s stor. Et privathus har ftt taket svidd av, p jernbanestasjonen er det et stort hull rett foran 2 lokomotiver, og telefonledningene er en del i uorden. Alt dette er imidlertid reparert fr kvelden. Enkelte av stedets beboere syntes visst det var litt pfallende at Dalst og jeg akkurat da bombene kom skulle vre gtt opp p fjellet. Det skal ikke stort til for vekke mistanke i disse dager! Vi fant oss et bedre losjement for natten, litt lenger borte og med behageligere vertskap enn hr. Mylius.

www.wieland.no

Bombingen av Dombs
23. april 1940
Hans Jacob meddeler at han har ftt ordre om dra til Molde med diplomatene. Vi dvs. Helme, Fleischer11 , Dalst og jeg entret et tog hvor vi er eneste passasjerer sammen med en major. Det gr uten stopp til Dovre hvor vi ikke kommer lenger, fordi tyskerne holder p bombardere Dombs. Vi kan se ryk i det fjerne Dombs ligger ca.11 km. borte. Likeledes ser vi ryk fra en grd oppe i fjellsiden, omtrent midtveis til Dombs. Det kommer ere og ere tyske y over Dombs, og snart ser vi granatene fra luftverns-skytset, bare at de er altfor langt borte fra yene. Innimellom hrer vi voldsomme drnn fra bombeeksplosjoner. Snart kommer et y og begynner kretse over Dovre ogs. Vi sker tilukt i et fjs like i nrheten av stasjonen. Mens vi er der nede hrer vi eksplosjon i nrheten. Flyet kommer lavere og lavere, og til slutt er det bare noen f meter over hodene vre frem og tilbake over stasjonen gr det, mens det peprer med kuler hele tiden. Vi fler det som om det skyter p oss hele tiden. I et lite pusterom kom vi ut, og ser at det brenner p marken bare noen f meter fra husene. En av mennene p grden pser vann p og lar for vrig gresset brenne det er ingen fare for husene. Det viser seg at yet interesserer seg spesielt for den jernbanevognen som vi kom med, kuler har gtt tvers igjennom vognen ere steder, likeledes er det en mengde kulenedslag p perrongen. To y kommer tilbake. Denne gangen springer vi p nedsiden av stasjonen. Ikke fr er vi s vidt kommet ned i skogkanten fr vi hrer vislingen igjen og s to-tre drnn like ved. Vi kaster oss ned og ser granatsplinter fare i luften over oss. S kom vi omsider opp til stasjonen igjen fr vi atter m i dekning denne gang i et gammelt kvernhus ca. 100 meter ovenfor stasjonen. Atter drnn av eksplosjoner like ved. Det hele er noks nervepirrende. Vi har hele tiden tenkt at bombene er tiltenkt oss. Samme flelse har vel alle andre i nrheten ogs. Det blir omsider stille. Vi beser oss litt, og det viser seg at tre bomber er falt ned like ved telefonsentralen, uten gjre syndig skade ca. to km. fra jernbanestasjonen er tre bomber sluppet. Vi ser nedslagene som mrke ekker p sneen like utenfor en liten fjellgrd. Det viser seg at en gammel mann er truffet i ansiktet av en splint mens han satt og spiste. Antagelig strk han med.
11 General Fleischer. Fleischer var "helten fra Narvik", den eneste som inntil da hadde vunnet et slag over tyskerne.

17

18

Bombingen av Dombs Vi gr ned til kirkestuen og fr oss litt mat. Husets kvinner er i ferd med dra opp i fjellet for tilbringe natten der. En gammel, tunghrt mann mottar oss med strste skepsis, men blir til slutt overbevist av vre legitimasjonspapirer. Klokken er blitt ca. 07.30 da vi tar beina fatt p vei til Dombs. Ca. halvveis fr Fleischer som var lk til bens sitte p med en bil, mens Dalst; Helmer og jeg trasker videre. Kommet halvveis beslutter vi oss for ske husly for natten. Kommer inn p en grd som eies av hovedkassereren i bygden, riktig en staut kar med en ferm kjerring, men mistenksomme som bare pokker. Vre papirer er imidlertid s noenlunde tilfredsstillende, og folkene gjr alt for at vi skal f en bra natt, ytter selv ut av vrelset sitt mot vre protester og kommer med mat til oss. Konen er nettopp kommet hjem fra Dombs, hvor hun har fungert som lotte. Hun kan fortelle at jernbanestasjonen er brent opp og bare ett spor er brukelig.

24.04.1940
Efter en god frokost trasker vi videre oppover til Dombs, like efter at vi kommer dit ankommer et tog fra ndalsnes med 600 engelskmenn. De skal yensynlig ikke lenger forelpig for de gr straks i gang med losse toget. Antiluftskyts i alt 5-6 stk. blir plassert rundt omkring. Det er utrolig hva disse engelskmennene har med seg av utstyr. Kagger med vann danner likesom eksponenten for hvordan de tror forholdene er i Norge. Ellers er det en mengde btter, kar, hakker, spader osv. av alle slag. Ammunisjonen blir bret inn i tunnellen p den ene siden av stasjonen hyst fornuftig for vrig. Sjefen en kaptein ber meg skaffe en bil s han kan komme nedover for konferere med sin stab. Han aner ikke hvor han er, spr om Dombs er sndenfor eller nordenfor Trondheim. Kart har han yensynlig ikke. Jeg skaffer ham en bil, og blir for vrig huket av den norske kommandant p stedet, major Sandvig som da han hrer at jeg er fra Forsyningsdeptet., ber meg dra ned til ndalsnes snarest mulig og skaffe mat oppover de har ingenting igjen. Det er travel virksomhet i det norske hovedkvarter rapport oppe fra fjellet om at tyske fallskjermtropper er sluppet ned, og en tropp skilpere i beskyttelsesdrakter blir utrustet. Imidlertid gr luftalarmen, og spetakkelet er i gang. To tyske y i lav hyde kommer strykende. De blir heftig beskutt fra alle kanter. Vi ser snart virkningen av yene. Ildsyler stiger opp fra stasjonen, og snart er det et eneste ammehav. To-tre ganger stryker yene over stasjonen, og hver gang kommer nye brannbomber. S snart det er over, tar jeg en sykkel bort til stasjonen. Her holder engelskmennene p redde det som reddes kan. Jeg ser intet til de to andre, Dalst og Helme, og styrter tilbake. Jeg fr en unkende ny bil til disposisjon til min ekspedisjon til ndalsnes, lper s bort til stasjonen igjen, men m snart hoppe inn i en av tunnellene. S blir det litt roligere igjen og jeg gr atter bort mot hotellet. Plutselig kommer to y til syne hyt oppe. Jeg styrter inn i et hus og hrer like efter braket av en bombeeksplosjon like i nrheten. Jeg nner stedet litt utrygt og styrter ca.50 meter nordover veien og inn i en militrbrakke. Ikke fr er jeg kommet innenfor, fr det kommer et nytt forferdelig brak. Luften er tett av ryk og jordsprut, s det m ha vrt like i nrheten. Jeg lper opp til tunnellene for nne de andre men ser ingen. www.wieland.no

BOMBINGEN AV MOLDE S gr jeg ned for nne sekkene vre som jeg hadde satt fra meg da jeg skte ly frste gang. Det viser seg at bomben antakelig 500 kg. kaliber har truffet huset ved siden av det huset hvor jeg hadde ligget. Hvor huset stod, er det n bare et stort hull. Ellers er hus med innhold spredt over hele Dombs. Sekkene er i behold, p min ligger et ullteppe som sannsynlig er slengt ut av huset av eksplosjonen. Jeg nner at jeg nok hadde hatt sjansen til overleve det, hvis jeg var blitt liggende der jeg var - men sikkert er det ikke. Gr s opp p stasjonen igjen og setter meg til spise i mangel av noe bedre ta meg til. Her nner de andre meg. De har hele tiden, ca. tre - re timer, sittet inne i en av tunnellene. De blir litt bestyrtet ved se meg sitte ganske rolig og spise. De skulle bare visst hvordan jeg har ydd fra det ene stedet til det andre hele tiden. Vi kommer oss i en fart opp til vr nyervervede bil, og kjrer av grde mot ndalsnes. Her og der ser vi bombenedslag langs veien. Fr i oss litt mat borte ved Lesja. Atter samme mistenksomhet - og samme vennlighet s snart papirene har vrt studert. Nesten hver eneste stasjon bortover er blitt bombet, og vi holder god utkikk hele tiden. Tyskerne er ute efter bde veien og jernbanelinjen og disse gr ved siden av hverandre lange stykker bortover. Vaktholdet er meget godt organisert. Omtrent hver 5 km. blir vi stanset og m vise frem papirer. Ved 19-20-tiden er vi kommet omtrent ned til ndalsnes og fr gitt beskjeden fra major Sandvig til oberst Tue, Romsdal regiment. Tue opplyser at hans regiment har store forrd p Dombs, s den sak skal han ordne. For vrig holder han et meget langt foredrag for oss om hvor godt forberedt han var, hvor drlig forberedt visse andre var, om politiske missrer i de senere r, forbigelser innen militretaten osv., osv. Vi syntes alle tre at han kunne hatt noe annet snakke om. 12 Vi har n oppfylt vr misjon og drar videre gjennom ndalsnes til farnes, hvor nattkvarter samme mistenksomhet og samme vennlighet.

19

Bombingen av Molde
25. april 1940
Tar fergen over fjorden og kjrer videre til Molde p utrolig drlige veger. Lydpotten gr i ller, s folk tror at det er y, nr vi kommer. Vi kommer til Molde ved 1-tiden, og den frste jeg ser er statsrd Lie som sier at jeg skal over til England snarest. Vi nner oss derefter kvarter p Kviltorp, hvor vi ogs mter Hans Jacob med hans diplomater, de nske Tivoli og Laksko, den svenske Grev Douglas, danske minister Oxholm og det rumenske diplomatparet(et eller annet vanskelig navn). Under middagen kommer yalarm, og vi spiser under megen
Oberst Thue hadde antagelig god grunn til beklage seg. Forsvarsviljen var det s som s med i rene fr krigen. Det er ikke til komme fra. I slutten av 20 og 30-rene ble forsvarsbudsjettet stadig redusert fra 70 - 50 og 40 mill. kroner i ret, med forslag helt ned til 30 millioner. Etter ha underskt Nygaardsvolds (statsminister) betydning for norsk politikk fr og under krigen, konkluderte Underskelseskommisjonen av 1945 slik: Man kan ikke frita ham for en del av ansvaret for den manglende forsvarsberedskap fr og ved krigsutbruddet (Aschehoug og Gyldendals Ettbinds leksikon.
12

www.wieland.no

20

Bombingen av Dombs nervsitet, fordi vi fler at noe er i luften i dobbel forstand. Det vise s at det har vrt storbombing nede i byen, vi bor et par kilometer borte. Et par hus er bombet snder og sammen i selve byen kombinerte brann- og sprengbomber: 2 omkomne. Like utenfor byen, ca. 1 km. fra oss, er likeledes et hus eller to brent opp, ogs her 2 omkommet. Folk evakuerer i stor stil. Vi gr opp i skogen og nner luftvernposisjoner, vi synes det er tryggere vre i det fri enn vre nede i kjelleren p Kviltorp.

Figur 2: A. Nustad, skomaker.

26. april 1940

Lie meddeler at jeg allikevel forelpig skal bli med ham og setter meg i gang med en kgl. resolusjon. Sammen med Dalst deltar jeg i et mte ang. skipsfart og handel, hvor ledende menn fra de 3 Mre-byer er representert. Dalst drar til Kristiansund som sekretr for en komite. Stadig yalarm, srlig nr vi skal ha vre mltider. Vre utukter fra husene blir lengre og lengre. Vi blir vidner til www.wieland.no

BOMBINGEN AV MOLDE

21

Figur 3: Meddelelse om at stvlene er halvslet.

et selsomt skuespill: bombing av britiske krigs- og transportskip. To y prikker vannet bortover med bomber, men da rken driver vekk ligger skipene der som fr. 2 engelske jagere kommer og driver bombeyene vekk. Jakten gr rett over hodene p oss. Det ene bombeyet slipper en bombe for lette seg. Denne gr i vannet ikke langt fra Kviltorp. Et tysk y stryker helt ned mot havaten, det ser ut som om det ikke er i stand til lette. Siden hrer vi at et y skal vre skutt ned. Vi ser en brann p den andre siden av fjorden.

27. april 1940

Ny voldsom bombing av Molde. Ingen verken drept eller sret - merkelig nok.

28. april 1940

Allerede ved 7-tiden om morgenen kommer de frste y og begynner kretse. Vi fr s vidt pusterom til spise frokost. Deretter yr vi til skogs. En forferdelig bombing begynner. Vi hrer eksplosjoner overalt, spesielt nede fra Molde selvflgelig, og snart ser vi tett rk velte opp der nede fra. Vi 2 unge piker og jeg som tilfeldigvis er kommet sammen er snart i en slik fryktstemning at vi nesten ikke tr se opp. Vi vet at vi er i noenlunde sikkerhet, men stadig tror vi at bombene kommer til ramme nettopp oss. Stadig mitraljseskyting skal ikke gjre frykten mindre det kan jo hende at tyskerne resonnerer som s at nettopp her www.wieland.no

22

Bombingen av Dombs oppe i tykkeste skogen har folk sikkert skt tilukt. . . . . . En ubeskrivelig flelse, som de este hadde den dagen. Stadig hrte vi susingen av tyskernes styrtbombing en lang strek gjennom luften, visling av bomber, og s et fryktelig smell. Ca. kl. 3 ga de seg, og da var byen i full brann. Det beste bevis for vr unormale sinnstilstand var at selve brannen lite interesserte oss, vi hadde ikke tanke for hjelpe til med slukke eller eventuelt redde folk, det interesserte oss ikke engang se p brannen.

Figur 4: Molde brenner (April 1940).

29. april 1940

Ved 2-3 tiden mtte jeg statsrd Lie. Han kom med den srgelige nyhet at SrNorge mtte oppgis fordi engelskmennene hadde bestemt seg for evakuere fra ndalsnes. Regjeringen hadde gjort alt mulig for pvirke englenderne til ikke gi opp kampen, men forgjeves. Dalst og jeg ble bedt om holde oss klar fra kl. 9 samme kveld, muligens ville en krysser komme som skulle ta konge, www.wieland.no

BOMBINGEN AV MOLDE

23

Figur 5: Molde ligger i aske.

regjering og noen f departementsfolk opp til Nord-Norge. For min del skulle jeg da antagelig senere over til England. Imens fullfrte tyskerne verket, og kastet enda ere brann- og sprengbomber. Byen var n et voldsomt ammehav. Dalst og jeg holdt oss klare. Hans Jacob hadde ftt ordre om bli igjen med diplomatene, bortsett fra Oxholm som skulle vre med. Da vi intet hrte, antok vi at det ikke ville bli noe av reisen den kvelden. Vi gikk derfor til sengs. I 1-tiden om natten ble vi vekket av en voldsom kanonade. 2 y kretset over fjorden, mens et britisk krigsskip l midt utp og skjt p yene. Lynende prosjektiler gjorde store buer i luften. Mot den brennende by var det hele som et merkelig skuespill: lys- og lydeffekter, bevegelse bde i luften og p vannet. S vidt jeg kunne se slapp ikke yene ned annet enn noen lysbomber p krigsskipet. Derimot tok et av yene seg en tur over stakkars brennende Molde og slapp ned resten av sin last der krigsskipet turde det yensynlig ikke binde an med. Vi var imidlertid kommet i dekning oppe i skogen. Et y gikk som rasende frem og tilbake langs fjorden omtrent rett over oss og www.wieland.no

24 skjt med mitraljse.

Bombingen av Dombs

Da vi skulle ned igjen kom det rumenske diplomatpar helt avsindige bort til meg og hvisket at de hadde sett fallskjermtropper. Det viste seg vre Boye i hvit anorakk, med hetten p ryggen (fallskjermen) og fotograapparat (revolveren) p maven. Oh, rumenske minister, hvor var ikke din fantasi bestandig stor!

Videre nordover
30. april 1940
Vi kk n forklaringen. Krigsskipet var den krysseren som skulle hente konge og regjering bare at vi ikke var blitt varslet. Det viste seg for vrig at bde Mohr og Boye, som hadde vrt der nede, var blitt bedt av Lie om f tak i Dalst og meg. I forvirringen hadde de glemt at vi var p Kviltorp. Vi var ikke s hye i hatten. Skulle vi bli og avvente tyskernes ankomst, eller skulle vi se komme oss nordover? Efter en lengre biltur innover p jakt efter Justisdeptets. folk kk vi endelig hre at en selskapsreise for tilbakeblevne holdt p bli arrangert. Det var bare mte opp der og der kl. 9 om kvelden. Hans Jacob og diplomatene var om natten kjrt opp til en hytte ikke s langt borte. Hans Jacob ble n hentet, men han erklrte efter megen tvil at han aktet bli, diplomatene likes. Vi andre, d.v.s. Boye, Mohr13 , Dalst, Helme og jeg dro av grde i min bil. Efter ca. 5 mils kjring kom vi frem til mtestedet Gimnes. Her kom en hel del mennesker som var satt i land fra Driva. Driva hadde gtt fra Molde et par timer efter krysseren, var blitt bombet og satt p land, hvorefter passasjerene i alt 30-40 var blitt pepret mens de forskte gjemme seg mellom steinene p stranden. Vi kom ikke av grde fr kl. 3 om natten. 4 skeskyter var leiet for ferden. I vr var det oss 4 + 2 andre sivile samt 4 soldater. Hva de militre skulle forsto vi ikke. Det var i alt ca. 30 av dem, 29 gudbrandsdler samt Nordal Grieg14 var soldatene, dertil 2 kadetter og en major Sunde, bror av banksjefen. Da vi plasserte sekkene vre i rommet forstod vi imidlertid hvorfor vi hadde soldater med oss vrt skip var ladet med gull, verken mer eller mindre. Hulter til bulter i rommet l en mengde sm kasser, hver inneholdende for ca. kr. 200.000 i gull. Dette gjorde selvsagt ferden ytterligere spennende. Vi kjrte bare i ca. 1 time, og gikk i land p et lite, vennlig sted som het Indre
13 Christian Mohr var sekretr i Utenriksdepartementet. I London ble han etterhvert sekretr i Finansdepartementet. Etter krigen var han blant annet ere r ambassadr i Island. 14 Nordahl Grieg er en kjent dikter. Han var meget allsidig, skrev reiseskildringer, romaner, teaterstykker og framfor alt en rekke diktsamlinger. Han var en troende kommunist og militrnekter. De este av hans verk hadde et politisk budskap. Etter det tyske overfallet p Norge ble han en gldende patriot og gikk fra frste stund med full innsats inn i motstandsbevegelsen. Han ble ogs snart utnevnt til "resmajor "i den norske hr, og opptrdte gjerne i uniform. Erling og Nordahl Grieg hadde flge p gullskipene nordover til Troms. Han var ogs med til London. Han ville gjerne vre p "stedet"og omkom i et bomberaid over Berlin.

www.wieland.no

VIDERE NORDOVER

25

Figur 6: Gullskyte.

Kvalvig. Her fant vi veien opp til en grd, og l snart med eierens samtykke i hyet og sov.

01.05.1940
Dagen gikk med til spise og gjemme oss for y. Folkene p grden var forferdelig hyggelige. De trodde visst at vi var folk som evakuerte i sin almindelighet. De var jo vant til likt. Rundt omkring l folk som var kommet fra Kristiansund. Det ble satt opp hytidelig reglement for ferden. P hver skute var det en sjef og en proviantmester, dertil en kokk. P hver av gullskytene var det 3-4 soldater til holde vakt, samt 5-6 sivile. P vr bt var ferdens leder Haslund, Nordal Grieg var proviantmester. I 10-tiden om kvelden stakk vi ut og gikk denne gang i 4-5 timer, til vi kom til Tustran, hyt oppe p Nordmre, et godt stykke nord for Kristiansund. www.wieland.no

26

Bombingen av Dombs

Figur 7: Gull meget gull!

02.05.1940
Stedet viste seg hete Guldsten. Vrt btlag ble innlosjert hos stedets skolemester hvor vi gjorde oss livet behagelig, spiste godt, gikk en tur o.s.v. Frste dag siden krigen begynte at vi ikke s y. Det ble kunngjort i radioen at engelskmennene hadde evakuert bde Sr-Norge og Namsos. Trykket stemning. Inntil da hadde det alts lykkes holde skjult at Sr-Norge skulle oppgis, noe som vi innvidde visste 2-3 dager fr. Stakk ut fra Guldsten i 10-tiden om kvelden for gjre spranget over til Frya.

03.05.1940
Kom til Sr-Frya i 3-4 tiden om morgenen, hvor vi ble innlosjert i Fiskerhjemmet, en stor bygning med forsamlingslokale, kjkken og en del sovevrelser. Vi 5 (Mohr, Boye, Dalst, Helme og jeg) samt vr kvinnelige medpassasjer, Mascot, kk et rom for oss selv hvor kvinnen ble plassert i rommets eneswww.wieland.no

VIDERE NORDOVER

27

Figur 8: Einar Gerhardsen en "vanlig" politisk ykning. Politisk fange i Tyskland under krigen statsminister i 1945 (17 r totalt).

te seng, mens vi karfolk grupperte oss rundt omkring p gulvet lik drager som vokter prinsessen. Dagen gikk med til bese stedet. Ferdens ledere dro til Nord-Frya i bil for snakke med lensmann og andre autoriteter og for hre hvordan det l an nordp. Om kvelden ble vi alle sammenkalt og det ble forklart oss at omstendighetene hadde gjort at planene mtte endres. Samtlige skyter skulle samme kveld til nord-Frya med bare et par gullets voktere p hver skyte. Vi andre skulle bli igjen. Ingen likte dette noe strre. Selv om det ble lovet oss befordring nordover ya neste dag, var det de av oss ingen av oss fem forresten som trodde at vi ville bli latt i stikken. Men vi hadde jo ikke noe annet gjre enn vente og se. Samme kveld dro Nordal Grieg og Kr. Gleditsch15 i en hurtiggende skyte ut til havs for om mulig nne en britisk man-of-war.
15 Sivilingenir fra NTH, knyttet til forsvarsdepartementet i London under krigen. 1945-71 direktr ved Norges geograske oppmling.

www.wieland.no

28

Bombingen av Dombs

Figur 9: Dikteren Nordahl Grieg.

04.05.1940
Vi fem musketerer besluttet oss til erklre vr uavhengighet og leie oss vr egen skyte. Vi syntes det s smtt ut med komme til Nord-Norge hvis vi skulle fortsette med samme fart. Dessuten likte vi ikke det politiske tilsnitt som hele denne transporten hadde. Vi mente at skulle noen oppover s var det frst og fremst vi som hadde vre jobber i departementene, ikke frst og fremst alle disse politisk kompromitterte for bruke sammen uttrykk som en av dem gjorde overfor oss om seg selv. Vi syntes ogs det var merkelig at vi skulle holdes utenfor alle beslutninger og rdslagninger som ble holdt. Rett betenkt mtte vel vi ha vel s mye med landets gull gjre som noen av dem. Jeg kk tak i en bil med stor vanskelighet forresten p grunn av bensinmangel og sammen med Helme kjrte jeg nordover. Lensmannen var srdeles velvillig og skaffet oss skyte. Likeledes kk vi en herlig middagsmat, den beste p bortimot en mned. Matproblemet ble ogs lst, idet lensmannsfruen hadde satt seg i spissen for en innsamling av mat til alle disse som skulle nordover. Betaling var det ikke sprsml om. Folk ville bli fornrmet hvis dere tilbd dem betaling som lensmannsfruen sa. Videre: N har folk sydfra bestandig, sist n i vinter, gitt s mye til fattige p Frya. Dette er vr sjanse til gjre gjengjeld for en gangs skyld. Det gikk rykter om at tyskerne samme dag var kommet til Hitra, www.wieland.no

VIDERE NORDOVER og antagelig neste dag ville komme til Frya. Lsenet var derfor spis det dere kan, s tyskerne ikke fr noe. Vi kk flgelig adskillig, bde kake og stump og andre varer. Frst i 9-tiden kom bilene med de andre. Soldatene var kommet i forveien pr. skyte. Soldatene minus befal og Nordal Grieg (sistnevntes nattlige ekspedisjon hadde vrt negativ) ble alle sendt tilbake til Gudbrandsdalen, hva de sikkert selv nsket selv om de mtte passere gjennom tyske linjer. Gullet var n yttet over p 2 nye skyter, hvor det foruten mannskapet bare skulle vre 2-3 stykker p hver skyte. En del av de opprinnelige passasjerer hadde valgt bli tilbake p Sr-Frya for dra tilbake til Oslo. S var det alts oss 5 musketerer p en skyte, og s skulle resten, ca. 16 personer settes p en stor skyte. De andre var vel ikke egentlig blide over at vi - snn litt bak deres rygg hadde funnet vrt eget transportmiddel. Men det kk ikke hjelpe. Ca. kl 10 sto vi ut fra Nord-Frya.

29

Figur 10: Erling Mossige en av de "fem musketerer".

www.wieland.no

30

Bombingen av Dombs

05.05.1940
En herlig tur oppover kysten. Flott vr, ingen y. Kom til Sandnessjen ved 11 tiden om natten , hvor karene fra Frya erklrte at de ikke ville g lengre la oss inn p et hotel.

06.05.1940
Fikk tak i en annen skyte som var villig til ta oss opp til Ldingen for kr.350. Vi betalte den andre kr.500. Startet efter ha proviantert litt. Vi Atter en strlende dag. Vi passerte Torghatten, Hestmannen og mange andre formasjoner og kom til Bod kl. 1 om natten, hvor vi ble praiet av Johan Hiorth som underskte papirene vre.

07.05.1940
Vknet med Lofotfjell rundt oss. Samme gode vret. I det hele tatt en strlende tur oppover kysten hvor vi kk tid til se det som sees skal, og hvor vi riktig nt tilvrelsen i godt kameratskap. Ved 2 tiden kk vi se det frste britiske krigsskip, litt utenfor Ldingen. Utenfor innlpet til Narvik patruljerte ogs et. Lenger oppe i fjorden l ere destroyere og et slagskip, som senere identiserte seg som Resolution. En polsk og en fransk destroyer l ogs der.Vi gikk i land et sted et par tre mil snnenfor Harstad. Her var det fullt av franske militre med en mengde tanks, beltebiler og kanoner. De ble henrykt over f snakke fransk Mohr var jo ekspert, Boye heller ikke verst i s henseende, og selv prvde jeg s godt jeg kunne.Vi kk en bil til Harstad og var der ved 6 7 tiden. Her krydde det av engelske og franske militre. Det m i alt ha vrt 2 3 tusen av dem. Luftvern ble satt opp over alt, kunne vi se, og p havnen l ere krigsskip og troppetransportskip. Vi ordnet oss med transport videre til Troms i en redningsskyte som skulle dit. Mens vi ventet p skytens avgang, kk jeg rede p av en alpejeger at min gamle venn fra Frankrike, kaptein Faure var blant de franske militre p stedet. (Han hadde vrt elev hos meg, da jeg var skitrener for den franske olympiatroppen i 1936) Jeg kk tak i ham, like fr vr bt gikk, og vi hadde en aldri s liten prat sammen. Han var tilknyttet den franske generalstab. Hans frste og siste ord var: Dites a tous vos camarades quon veut faire plus de betises. Han siktet yensynlig til de alliertes evakuering av forskjellige steder. Vi installerte oss p redningsskyten og dro av grde. Tre store transportskip kom nettopp stimende inn, eskortert av ere destroyere - Polske tropper ble det sagt. www.wieland.no

VIDERE NORDOVER

31

08.05.1940
Kom oss p dekk ved 8 tiden, tidsnok til se innseilingen til Troms. Helme forsvant for nne sin kone, Boye for nne sin girlfriend (Nste Siem, senere kone) og andre gamle venner, mens Dalst, Mohr og jeg meldte oss hos Vaktkompaniet for f papirene i orden. Traff her Christian Selmer, advokat i Troms, n nestkommanderende. Han tok oss med til sin leilighet, ga oss frokost og et bad, hvilket smakte herlig etter s mange ukers skitten tilvrelse.. Traff senere p dagen Warhuus (broder Kjells tidligere svoger) og kk bo i hans leilighet. Troms ikke s militrt anstrken som Harstad, og de soldater og marinegaster som var der, var norske.

09.05.1940
Fikk hre at Lie holdt til p Kvesmenes ved bunnen av Lyngsfjorden. Mohr, Boye og jeg skulle komme dit ut. Dalst skulle overfres til Frihagen (Forsyningsminister), som holdt til p Tennes ved Balsfjord.

10.05.1940
Lie kom selv til Troms sammen med de este andre av Regjeringens medlemmer. Vi reiste tilbake sammen ham p Regjeringens bt Lofotgutten. Kom til Kvesmenes kl.12 om natten efter 3-timers bttur og 2-timers dirt-track biltur.

11.-20.5.1940
Kvesmenes viste seg vre et ypperlig sted, hvor vi bodde p Lyngenfjord hotell, et moderne sdant bygget ved hjelp av tiltakspenger. Gode vrelser, utmerket mat og hyggelig vertskap. I dette hotellet rr da Lie med sine 2 departementer (utenriks fordi Koht er i England.) Den engelske og den franske legasjonen holder ogs til her. Forsyningsdepartementets stab er fru Sunde og jeg, og Utenriksdepartementets folk Brdland, som har fulgt med Regjeringen samt Mohr og Boye. Deres vesentlige jobb er sette telegrammer i chiffer og dechifferere samme. Alle telegrammer fra utlandet til sivile eller militre myndigheter som m g i chiffer kommer hit dertil alle de pne telegrammene til U.D. fra legasjonene rundt om. De tre i UD hadde derfor nok gjre. Jeg selv har nok gjre med skrive provisoriske anordninger og kgl. resolusjoner samt st i telefonisk forbindelse med Troms, hvor kong Gabrielsen hersker i sitt Finans- og Nringsrd for NordNorge. For vrig et ypperlig tiltak, med Gabrielsen (fylkesmannen) som en like ypperlig leder. Vi her ute har alle sammen nok gjre, i allfall vi norske. De engelske og franske er kanskje ikke fullt s opptatt, i allfall er de stadig p farten i omegnen. Lie gr rundt som www.wieland.no

32

Bombingen av Dombs en pappa for alle, og s vidt jeg kan forst er diplomatene vel s fornyd med ham som med Koht som utenriksminister. Vi har den beste anledning til flge med i alt som foregr av interesse. Telegrammer fra de forskjellige legasjoner i utlandet blir drftet og diskutert oss imellom, og Lie er ikke den som skjuler noe av det som foregr for oss. 17 mai blir feiret med n middag kl.7. Tilstede var foruten oss p Kvesmenes: Statsministeren, justisministeren, sosialministeren, samt de av funksjonrene som holder til p Tennes. Statsministeren holder meget beveget en tale for Kongen og hans familie. Han snakker om Kongen som det faste punkt for oss alle n i disse tider. og hvordan alles tanker gr til ham. Dessuten snakker han om sitt samvr med Kongen, hvordan denne alltid har Norge i sine tanker, uten tenke p sin egen sikkerhet. Den franske ministeren Dampiere, taler for Norge, en meget ildfull tale. Ved kaffen fr vi Kongens, Kronprinsens og Nygrdsvolds grammofon-innspilte taler i radioen. Ja, vi elsker spilles, og de este av oss er litt vte i ynene. 2 dager senere Sndag den 19 har vi en fest, som slutter noks livlig. En fransk kaptein Loyaute`, forsker seg med temmelig vovede historier, Vous netes pas tres gentil, Monsieur sier fru Gleditsch. Den 20. reiser Lie sammen med de vrige statsrder til Troms, og senere p dagen fr vi beskjed om at departementene skal etablere seg i Troms. Finans og Nringsrdet er opplst og Gabrielsen er reist tilbake til Finmark.

21.05.1940
Reiser med bten tilbake til Troms sammen med alle dem som har vrt p Tennes samt forsvarsministeren og general Ruge (Hannes onkel). Sistnevnte ser srdeles godt ut, og vi fr oss en lang, hyggelig prat. Fr hre hvordan den militre situasjon ligger an og fr berettet mange historier fra krigen. Kommer til Troms om eftermiddagen, hvor vi igjen innlosjeres oss hos Warhuus.

22.5 til 6.6.1940

Vi gr straks i gang med forsyningsarbeidet. Installert i Moldens Handelsskole utmerkede kontorrom - begynner vi organisere mottakelse og distribuering av varer til Nord-Norge. Jeg fr s si frie hender til organisere det hele og imteser den interessanteste perioden i mitt liv, hva arbeid angr. Til begynne med er funksjonrene flgende: jeg selv som leder (under Lie som verste leder selvflgelig). Dalst som min sekretr, Ellingsen (tidligere kontorsjef i Oslo kommune) , som en slags avdelingssjef med statskonsulent (husdyrbruk) Tilrem som medarbeider. Fru Gleditsch som sekretr og to damer til skrive og stenografere. Vi har et meget stort arbeid foran oss. Vi skal forsyne befolkningen i Nord-Norge - ca. 300.000 mennesker med hva de trenger. Dertil skal vi srge for hrens behov. Drlige kommunikasjoner gjr at vi m ha representanter ute i distriktene, og efter konferanse med fylkesmann Gabrielsen blir det ordnet www.wieland.no

VIDERE NORDOVER slik at grossister og agenter skal sl seg sammen og danne innkjpsforeninger. I Finnmark f. eks. fem slike, en med ste i Kirkenes, en i Vard, en i Vads, en i Honningsvg og en i Hammerfest. Disse skal utarbeide bestillingslister for distriktene, hvorefter vi skal g igjennom bestillingene, kutte ut det som ansees som undvendig, og derefter bestille varene enten fra kontorer i London eller gjennom vre representasjoner i utlandet. S skal vi motta varene, srge for distribuering ved hjelp av disse innkjpsforeningene og srge for betaling. Det hele blir som en eneste stor importforretning - Norges strste i virkeligheten. Vi arbeidet intenst med alt dette og alt s ut til g smukt. Vi ansatte en mann fra Troms, Bruun-Hansen, til forest alt vedr. skipene, og vi averterte efter bokholder, samt en mann til. Nr det hele kom i gang regnet vi med mtte ha 15 20 mann i arbeid. Den ene last kom inn efter den andre og vi syntes alle vi utfrte et velsignelsesrikt arbeid. Samarbeidet med de lokale myndigheter og med forretningsstanden gikk ogs glatt. En spesiell representant ble ansatt i Rovaniemi for ordne med transporter fra Sverige og Finland. I vr leilighet innrettet vi oss p beste mte. Dalst og jeg bodde der, mens Brdland og Mohr hadde sine mltider der. En dag kk vi tak i en dame fra Trysil, frk. Ferner til stelle for oss. Hun var glad over ha et sted bo og noe gjre og stelte for oss p den mest fremragende mte, om enn hennes matstell var vel overddig. Vi hadde vre sm selskaper og det var i det hele tatt svrt hyggelig. Den 6. juni inviterte vi Lie, Torp, Platou og Bahr til aftens. Det ble meget vellykket men vi kunne merke at noe var i vegen, hva vi for vrig hadde flt de siste par dager. Det var likesom noe l i luften, og jeg tror at ogs folk i Troms hadde flelsen av det. Ut p natten tok Lie meg til side og fortalte at engelskmennene hadde bestemt seg til evakuere Nord-Norge, og at Regjeringen hadde besluttet seg til reise til England. Avreise neste dag med britisk krysser. Regjeringen hadde satt frem forslag overfor tyskerene om trekke opp en demarkasjonslinje ved Narvik, for vrig en plan som allerede tre uker i forveien var lansert av svenskene. Tyskerene hadde imidlertid ikke svart p dette, og det var hyst usannsynlig at noe svar ville komme. Lie sa at han gjerne ville ha meg med til England, mente jeg kunne gjre nytte for meg der. Jeg bad om f lov til sove p det.

33

www.wieland.no

34

Bombingen av Dombs

Figur 11: Det frste britiske krigsskip Resolution.

www.wieland.no

VIDERE NORDOVER

35

Figur 12: 17. Mai 1940: Til Erling Mossige fra Nordahl Grieg.

www.wieland.no

36

Bombingen av Dombs

www.wieland.no

Skal - skal ikke

07.06.1940
Sov svrt lite om natten. Om morgenen var jeg nesten bestemt p bli i Norge. P kontoret mtte alt ordnes s godt som mulig. Tilrem og Bruun-Hansen ble innvidd. Vi skaffet penger til betale lnninger og regninger og prvde efterlate det hele i s god stand som mulig. Ved 10 tiden kom Lie og spurte om jeg hadde tatt noen endelig beslutning. Jeg forklarte ham mine betenkeligheter, men spurte om det var s at han satte noe inn p at jeg ble med. Han svarte at selvflgelig sto jeg fritt, men han s svrt gjerne at jeg ble med. Jeg tenkte s p saken i 1 2 time og bestemte meg for bli med. Fikk beskjed om at krysseren skulle g kl.5. om eftermiddagen. Dalst erklrte at han ville gjre som jeg gjorde han hadde god lyst til reise forsto jeg. Det nrmet seg middag, og jo mer jeg tenkte p det desto vanskeligere syntes jeg det ble reise - Hanne, familie og alt det der. Ved middagsbordet erklrte jeg for de andre at jeg ville g til Lie og fortelle ham at jeg ikke ble med. P det tidspunktet var ogs bde Mohr og Boye vaklende, hadde nrmest inntrykk av at vi gjensidig pvirket hverandre. Jeg gikk s opp dit hvor Lie bodde og sa at jeg ikke kunne reise, forklarte ham pent de personlige grunner jeg hadde. Han tok det pent som vanlig, sa at hva jeg enn besluttet meg for skulle vi vre like gode venner efterp for det. Han gjentok at han personlig svrt gjerne s at jeg ble med og ba meg i allfall komme ned p bryggen kl. 5 med eller uten bagasje. Jeg sa som sant var at det var den vanskeligste situasjon jeg hadde vrt i noen gang., og han spurte om jeg ikke ville g til general Ruge og f et rd av ham. Dette fant ogs jeg vre en meget god ide. Jeg traff Ruge p Grans Hotel, og meddelte ham at jeg trengte et faderlig rd. Du m selvflgelig reise sa han, For det frste har du en kjekk kar som Lie som sjef, for det annet kan du gjre ditt land store tjenester, og for det tredje er dette, personlig sett, din store sjanse. Jeg skal ta styten overfor Hanne og forklare henne det hele og si det var meg som rdet deg.16
16 Erling oppskte alts Ruge og kk av ham det bestemte rd flge konge og regjering i utlendighet., Det viste seg senere at mens Erling var p vei til Ruge , hadde Lie ringt generalen og anmodet ham innstendig om f Erling til bli med til England! P en regjeringskonferanse 6.6 ble det vedtatt at Ruge skulle bli med regjeringen til England mens Fleischer ble plagt bli igjen i Norge for pta seg kapitulasjonen. Ruge kk imidlertid allikevel utvirket at han selv skulle bli i Norge, mens Fleischer -krigshelten- meget mot sin vilje mtte reise til England. Torkel Hovland som i r 2 000 utga boken: General Fleischer, STORHET OG FALL bebreider Ruge sterkt for dette. En avtale er en avtale. Hovland sier i sin bok: Hadde denne fornuftige og riktige beslutning blitt stende, hadde den ganske sikkert blitt til velsignelse for Norge, regjer-

37

38

Skal - skal ikke Efter dette l det hele klart for meg, og mine betenkeligheter var borte. Jeg gikk hjem, fortsatte pakke, sa farvel til frk. Ferner (som gjerne ville blitt med) og dro sammen med Dalst ned til kaien. Gikk om bord p en engelsk trawler , hvor ogs Boye og Mohr dukket opp. yensynlig styrket av min beslutning, hadde ogs de bestemt seg for dra av sted. Efter ha ligget ute p sundet i 1 time kom krysseren Devonshire ved l/2 7 tiden og tok oss om bord. Hele Regjeringen, en hel del funksjonrer i Norges Bank, Kringkastingen, Norsk Telegrambyr, en hel del militre - srlig yvere samt ca. 30 tyske yktninger, hvorav en del jder. Kongen og Kronprinsen kom ut til krysseren en stund efter at vi var gtt om bord, og s stimet vi nordover. P krysseren ble vi meget vel mottatt, men det var drlig med kyeplass, og slett ikke s overddig med mat. Stod p dekk til de siste fjellene forsvant i snetykket. Kongen og Kronprinsen var ogs oppe. Kronprinsen s ut til vre i strlende godt humr, Kongen s litt trist ut. Ruge i generalsuniform. En rar dag!

ingen og aller mest for Fleischer. For ham ble avgjrelsen meget ulykkelig. Han - og svrt mange med ham, flte at han ble tilsidesatt, trakassert og degradert fra den dag han kom til England. Det endte med at han 19.12. 1942 oppga alt og begikk selvmord.

www.wieland.no

Skal - skal ikke

39

Figur 13: Trygve Lie (forsyningsminister, frste generalsekretr i FN) og kommandere general Ruge.

www.wieland.no

40

Skal - skal ikke

Figur 14: Kongen gr ombord p Devonshire (9. Juni 1940).

www.wieland.no

Skal - skal ikke

41

Figur 15: Den britsike krysseren "Devonshire" som i einsneunviernull frte kong Haakon, kronprinse Olav og Regjeringen fra Nord-Norge til Storbritannia.

www.wieland.no

42

Skal - skal ikke

Figur 16: Norge forsvinner.

www.wieland.no

Overfart til Storbritannia

08.06.1940
Ikke noe spesielt av interesse. Litt sjsyke hos enkelte. 17

Figur 17: Avisutklipp fra hendeslen.

17

S feil kan man ta!

43

44

Overfart til Storbritannia

Figur 18: Den tyske slagkrysser "Scharnhorst" som sammen med ssterskipet "Gneisenau" var nr ved senke "Devonshire" med Kongen ombord.

www.wieland.no

Overfart til Storbritannia

45

Figur 19: tti kvartmil fra katastrofen.

www.wieland.no

46

Overfart til Storbritannia

Figur 20: Clyden p vei inn til Glasgow.

www.wieland.no

NOEN DAGER I LONDON

47

09.06.1940
Vi ble vekket kl. 7 om morgenen av skudd fra luftskytset, ca. 8-9 skudd. Det viste seg ha vrt et tysk speidery. ja, de var nok ute efter oss. Senere p dagen gikk vi p sightseeing sammen med en midshipman. Var inne i kanontrnene, og ellers rundt omkring p alle tenkelige og utenkelige steder. Fikk de frste nyheter om senkingen av Glorian ? og de andre engelske skipene utenfor kysten av Norge. Hadde vi vrt litt senere ute, ville antagelig vi ogs blitt Scharnhorsts (se bilde) bytte - selv med vre 32 knop. S land ut p eftermiddagen, og gled om aftenen ned langs nordkysten av Skottland.

Noen dager i London

10.06.1940
Gled inn til Greenoch i 10-11-tiden og ble straks satt over i en passasjerbt. P kaien gikk alt knirkefritt. Hambro (stortingspresidenten) leste opp navnene vre og dermed var alle formaliteter forbi. P stasjonen stod ekstratog og ventet p oss, og snart suste vi av grde ned gjennom Skottland og England. Mat ble servert i overddige mengder, og da vi spurte om priser p vin etc. ble det sagt at vi kunne bare forlange det vi ville den engelske stat betalte. Arrangementet av det hele var utmerket i alle henseender, og toget gikk nesten uten en eneste stans.
18

Kom til London i 9-tiden om kvelden, hvor kong George var for mte Haakon og Olav. Alle vi andre mtte passere passkontrollen, og det gikk til begynne med meget trtt. En del av oss hadde ikke pass19 , bare et passsom var laget om bord p Devonshire (se bilde).
18 En kelner bd rundt en stor kasse med sigarer. Han kom forbi Nygaardsvold. Statsministeren forsynte seg med s mange som hans svre neve kunne gripe rundt og stakk dem i vestlommen. Kelneren s helt forferdet ut og henvendte seg til Christian Mohr Say Sir, Are you responsible for that fellow? 19 Erling kk snart et skikkelignorsk pass. Dessuten kk han en rekke andre identikasjonspapirer. Han kk et "utlendingspasssom alle "aliens"mtte ha og mtte vise frem etter anmodning fra politi eller lignende. Han kk ogs et dokument som viste at han var innrullert i en "civil defense organisation", det vil si at han kunne utkalles til tjeneste i "homeguard". I hans tilfelle bestod det i vre re watchp taket i Leadenhall 144 (Nortraships kontor) om nettene og melde fra om brannbomber og begynnende branner. Den siste tiden, da doodle bugsble satt inn i kampen om London, mtte han ogs melde fra hvis en av disse kom i retning av hans tak. Etter ha meldt fra om dette, mtte re watchenlpe ned trappene s fort han kunne for komme seg i sikkerhet. Smellet kunne komme nr som helst. Erling ble ogs utstyrt med diplomatpass. Det var et ganske verdifullt dokument. Innehaveren av noe slikt ville ikke bli forfulgt rettslig selv om han kjrte bil i pvirket tilstand, kjrte mot kjrereglene, feilparkerte eller lignende. Erling gjorde seg ikke skyldig i noen slik forbrytelse", men det var jo godt at passet ogs ga ham anledning til kjpe bil og alkohol uten de vanlige skatter og avgifter.

www.wieland.no

48

Overfart til Storbritannia Srlig var det vanskelig f statsrd Torp20 gjennom nlyet. Han var for shabby kledd til bli godtatt som Norges nansminister. Bde Sunde21 , SmithKielland og Sir Cecil mtte sl i bordet. Men vi kom da igjennom til slutt og var snart p vei til vrt hotell South Kensington Hotel, ikke s langt fra Hyde Park. London helt mrklagt.22

11.- 20.6.1940.
Drog neste dag ned i Nortraship og hilste p Lorentzen. Fikk ingen beskjed om begynne, hvilket var litt skuffende. Fikk derved desto bedre tid til rusle rundt, ekvipere oss og se p byen. Efter et par dager kk Dalst og jeg et rom sitte i og fordrev tiden med lese rapporter. Fikk beskjed av Lie om at s snart Lorentzen reiste skulle jeg overta hans kontor og vre Lies nrmeste medarbeider. Det hrtes jo gromt ut, men jeg syntes nok det var litt nifst. Gikk for vrig i gang med skrive et P.M. om hva jeg syntes burde gjres i Nortraship. Vogt meget hyggelig, men yensynlig sterkt opptatt. Nortraship var jo for vrig i denne tid overrent av oss yktninger. Flyttet efter noen f dager sammen med Boye, Mohr og Dalst til Kensington Palace Mansion, hvor vi kk en n leilighet, stor stue, 3 sovevrelser med bad. Hadde det gildt.23 Den 18. juni kk jeg beskjed om at jeg skulle reise til Amerika med Lorentzen, alts at Vogt skulle bli. Lie forklarte det slik at det var Lorentzen som gjerne ville ha denne ordning. Dalst skulle bli med. Jeg tok det rolig, jeg var s vant til omakkende tilvrelse at det ikke gikk strre inn p meg om jeg skulle krysse et nytt hav. Dalst var henrykt. Tiden gikk n med forberedelser. Vi ekviperte oss ytterligere og tok det for vrig med ro. Kvelden fr vi skulle reise hrte jeg at jeg skulle vre in charge of en temmelig stor gulltransport. Det satte unektelig en viss spiss p det hele. Var for vrig denne aften buden sammen med Sundes, Boye, Mohr og fru Sundes bror Emil Lie (billedhugger) p Hungaria.

Vanskeligheter med formaliteter og gull

21.06.1940
Var p kontoret og kk alle instruksjoner, sa farvel til de kjente jeg traff. Mtte i 8-tiden ned i Bank of England for bli kjent med ham som skulle transportere gullet ned til Falmouth. Efter ha tilbragt kvelden med pakking og en liten avskjedsskl, reiste vi fra Paddington St. kl. 10.50 sammen med Evang, Lie, en funksjonr fra Bank of England og en politikonstabel.
20 Oscar Torp. Forsvarsminister i London. Forsyningsminister etter krigen. Senere statsminister og stortingspresident. 21 Statsrd i Forsynings- og skipsdepartementet i London. Etter krigen norsk FN-ambassadr og medlem av sikkerhetsrdet. 22 Her er det i Erlings dagbok et stempel fra den britiske marine Passed by censor 23 Erling hadde en egen evne til se p de lyse sider av livet.

www.wieland.no

VANSKELIGHETER MED FORMALITETER OG GULL

49

22.06.1940
Kom til Falmouth kl.9 om morgenen og gikk straks i gang med ordne det forndne. Arbeidet i re samfulle timer fr det hele gikk i orden. Det viste seg at s si intet var arrangert. Bten San Andres l langt ut p bukta, og det var svare til formaliteter ordne fr vi kunne begynne losse skrapet fra panservognen til taubten. S mange ganger har jeg aldri talt til hundre og elleve (antall kasser med gull). Vi kom oss da endelig ut og kk lasten om bord. Vi hadde skriftlige instruksjoner om at bare kapteinen skulle vite om hva det var i kassene, men ikke fr var jeg kommet om bord fr jeg hrte mannskapet: Jss, ska vi ha skuta full av gull n! Ut p eftermiddagen kom kapteinen om bord, og vi kk beskjed om at vi skulle g samme natt. Bde kapteinen, Hansen og styrmennene var greie, hyggelige karer. Gullet skulle egentlig vrt lagt i tnner, men da disse ikke var kommet, mtte vi ordne det p annen mte, og kapteinen satte da tmmermannen i gang med tmre ter. I Falmouth l det fantastisk mange skip, sikkert 100 - 150. Mange franske handelsskip som nettopp var kommet inn, og ogs en del franske krigsskip av mindre type.

23.6.1940
Da vi vknet om morgenen var vi fremdeles i Falmouth. Det viste seg at kapteinen om natten hadde ftt kontraordre han skulle bli liggende. Skuffelsen var selvsagt stor, vi hadde ventet vkne ute i rom sj. Vi foretok oss s ikke mer den dag. Evang holdt foredrag for alle sjmennene om bord om krigen i Norge, et ypperlig lite foredrag. Ellers bes vi oss rundt om p bten.

24.06.1940
Besluttet oss til se komme i land og f litt nrmere beskjed. Kjrte derfor med motorbten ut p formiddagen kapteinen, Evang i uniform og jeg. Ble praiet av et lite vaktskip som l i inngangen til havnen og henvist til et strre vaktskip lenger ute. Vi dro dit ut og gikk om bord. Kapteinen s skrullet ut, hvilket han ogs var. Efter en halv times parlamentering besluttet han seg til sende et signal inn til land med foresprsel om vi kunne komme i land. Han redigerte et telegram - srdeles slett - men fant s ut at nr det gjaldt 2 personer, nemlig Evang og meg s mtte han vist sende 2 telegrammer. Disse ble omhyggelig skrevet ned, det tok minst 20 minutter. S ombestemte han seg igjen. No, I have to put it another way, kldde seg mange ganger i hodet og skrev et nytt. Dette ble s omsider signalisert inn, og han ba oss s om dra tilbake til vrt skip, idet han skulle gi beskjed. Vi dro tilbake, ivrig diskuterende the efcency of the British Navy. Like efter at vi var kommet om bord, kom det en bt ut med beskjed fra Navy Authorities om at skipet skulle g til London!! (San Andres var kommet fra London et par dager fr vi kom til Falmouth). Vi fant ut at vi straks mtte ta affre, og klv ned i motorbten igjen og satte ut til vaktskipet. Her ble vi fortalt at svaret fra landstasjonen var: No reply can be given to this www.wieland.no

50

Overfart til Storbritannia signal. Vi insisterte p at vi mtte i land, og denne gang besluttet kapteinen seg for semaforere istedenfor bruke morseapparatet. For vrig samme redigeringsvanskeligheter som sist. Da telegrammet var semaforert, fant kapteinen ut at han mtte ut og underske et innkommende skip sa han da. Imens kunne vi dra tilbake til San Andres. Vi fant det hele mer og mer idiotisk, og istedenfor dra ut til San Andres satte vi kursen mot det andre vaktskipet lenger inne. Sjefen der var en ung, kjekk kar, og til ham betrodde Evang seg og sa hva det hele gjaldt. Imens hadde vr fortrinnlige venn p det frste vaktskipet sett vr manver, snudde og kom settende efter oss. Det ble s en hel del parlamentering mellom de to kapteiner, og det kom igjen fart p signaliseringen. Efter en times venting ble det meddelt at det ene vaktskipet skulle ta Evang inn. (Han var som fr nevnt i oberstlytnants uniform) Vi andre, dvs. kaptein Hansen og jeg, mtte pent reise til San Andres. Ut p natten kom Evang tilbake og kunne meddele at ordren om dra tilbake til London var kansellert det berodde p en misforstelse. Men vi mtte fremdeles vente p ordre, Evang var for vrig blitt fulgt rundt av en vaktbikkje hele tiden. Jeg har berettet dette s nye av hensyn til de som mtte pst at the British Navy er 100

25.06.1940
. Ut p eftermiddagen prvet vi en av de 5 tene som var gjort i stand, med full last, 23 kasser. Tok den i vinsjen og satte den pent p vannet. Den t glimrende og vi syntes vi hadde gjort et godt arbeid. Begynte ellers med bridgen.

26.06.1940
Om morgenen kom en motorbt for hente kapteinen. Jeg ble med. Hos Naval Authorities ble kapteinen meddelt at vi antagelig skulde g fredag kveld. Vi ble tillatt g rundt i byen - uten vakt !! Vi tok oss s en liten sightseeing, gjorde diverse innkjp og spiste lunsj. En mengde franske marinegaster i byen. For vrig en koselig liten by, med deilig park, pene hus og srdeles morsomme gamle gater. Like efter at vi kom om bord kom det en ny bt ut for hente kapteinen. Han dro da alene til land og kom tilbake med den gledelige meddelelse at vi skulle seile samme natt. Efter ordre forhalte vi ut p reden, s vi kom til ligge ytterst. Bra dette ikke var 14 dager senere, for da gikk en tysk ubt inn til Falmouth og torpederte 3 skip, antagelig de ytterste. Jeg hadde kjpt en racket til Evang, som denne n forlystet seg med i lasterommet.

27.06.1940
Da vi kom p dekk hadde vi en mengde bter ved siden av oss, foran og bak. En stor konvoi p 35 skip, de este med en eller ere kanoner. Eskorteskipene var to krigsskip som vi tok for vre destroyere. De var litt langt borte. Vi s hvordan de pilte ut til sidene og langt foran, liksom for snuse efter u-bter. Konvoiskipene www.wieland.no

MR. MOSSIGE SHOULD COME OVER! - de aller este britiske - gikk i bestemt orden, bare med ca. 100 meter mellom hver, hele tiden i sikksakk. Vi syntes vi hadde en litt farlig plass i konvoien ut p en av sidene. P den annen side var vi tydelig i ballast, og tyskerene ville vel i tilfelle frst og fremst g efter de skipene som hadde mest inne. Vi passerte Shelley Islands, hadde sm visitter av engelske rekognoseringsy som patruljerte sjen. Tyske y s vi ingen av. Bra det ikke var 14 dager senere, for da begynte tyskerene for alvor ta seg av konvoiene i kanalen.

51

Mr. Mossige should come over!

St. Andres begynte huske litt p seg, men ikke slik at det enda bervet oss appetitten til lunsj. Vi nd turen og syntes at vi hadde det herlig. Jeg skrev for alle tilfellers skyld en rapport om de foranstaltninger vi hadde gjort med gullet og kk kapteinen til undertegne. Jeg l og hvilte middag da styrmannen kom og vekket meg og ba meg komme p broen. Jeg gikk opp. Et av eskorteskipene var kommet p siden av oss, og det ble ropt i hyttaler at Mr. Mossige should come over and Mr Dalst take over his duties. Jeg skulle bli hentet av en bt ca. en time senere. Det ble litt av en oppstandelse. Kapteinen slo p at dette nok betydde at jeg skulle vre med krigsskipet tilbake til England. Dette tok jeg som en drlig spk, og mente at kapteinen p krigsskipet muligens hadde ftt beskjed om vr last, og at det var dennes sikkerhet han ville forsikre seg om. Klokken halv 5 kom krigsskipet opp p siden av oss igjen. Vi stoppet maskinen og en bt ble satt ut og rodd over til oss. Jeg entrert ned leideren og var snart over p krigsskipet. Her ble jeg mtt av en lytnant som fortalte at jeg skulle bli med tilbake til England. Jeg ba om f snakke med kapteinen, og ble vist opp p broen. Jeg hilste p kapteinen, som viste meg et telegram han hadde ftt fra Admiralitetet. Dette gikk ut p at jeg skulle bli med tilbake til Dover, og at Dalst skulle overta mine plikter. Jeg var dypt rystet, forsto intet, og syntes det hele var jvlig. Jeg forklarte kapteinen hvilken spesiell misjon jeg hadde og at jeg ikke syntes at det var riktig overlate denne til andre. Spurte om han ville sende et telegram fra meg til Admiralitetet og f bekreftet fra Lie at jeg skulle komme tilbake. Dette sa han at han ikke kunne gjre, da han derved ville oppgi vr posisjon. Jeg spurte s om hva som ville skje dersom jeg nektet, og han svarte frst at det ville han ndig svare p fr det ble ndvendig. Senere sa han at han i s fall i alle tilfelle ville mtte sprre Admiralitetet. Jeg leste telegramet nye om igjen og fant ut at noen misforstelse umulig kunne vre tilstede, og at jeg kk gi meg for overmakten. Jeg kk lov til snakke i tuten til de andre og fortalte dem at jeg nok mtte reise tilbake. Ba dem pakke min bagasje snarest mulig. Jeg skrev s et brev til Dalst og vedla noen av dokumentene vedrrende gulltransporten24 . En bt ble satt over, og snart vinket jeg farvel til San Andres. Hvor fortapt m ikke Dalst ha flt seg, han hadde fulgt meg like fra Oslo trofast og hyggelig gjorde nyaktig det som jeg gjorde og hadde vrt fortvilet da det var snakk om at vi skulle reise til Canada med hver vr bt. Jeg kk
24 Dalst var ansatt bare noen dager i forveien (1. april), var meget uselvstendig og fulgte Erlings gjren og laden til punkt og prikke.

www.wieland.no

52

Overfart til Storbritannia anvist en bra kahytt og la meg p kyen for tenke over tingene. Sjen var n blitt noks urolig og skuta vi var kommet over p HMS Aberdeen (se bilde), som den viste seg hete, rullet noks meget. Jeg begynte f fornemmelser, og mtte en liten tur p dekk. Hadde slett ikke lyst p noe spise og flte heller ikke noen srlig trang til snakke med ofserene. Jeg kk utlevert livbelte med ordre om ha det p.

28.06.1940
Vknet og var slett ikke kjekk. Sjen var voldsommere enn fr. Kom meg opp og begynte p frokosten i ofsermessen, men hadde ikke spist mange bitene fr jeg mtte ut kaste opp. Jeg fant det da fornuftigst krype til kys, og var i det hele tatt ikke srlig tess. Skjnt nr jeg l, var jeg forsvidt all right. Mens jeg var p dekk s jeg San Andres hive seg opp og ned i sjene de m hatt det ille. Ganske rart se alle skipene velte seg i blgene i rad og rekke. L hele dagen uten ta nevneverdig til meg. Fikk rett som det var besk av ofserene, men var selv ikke srlig selskapelig.

29.06.1940
Flte meg langt bedre. Spiste til og med litt frokost. Kom opp p dekk og oppdaget at vi ikke lenger gikk med konvoien. Derimot gikk den andre eskortebten ved siden av ca. en halv mile borte. Jeg kk hre at vi hadde forlatt konvoien ved to-tiden om morgenen. Jeg tenkte meg da at vi skulle g over til en inngende konvoi, som det var blitt meg fortalt at meningen var, og at vi snart ville vre tilbake i England. Imidlertid hadde de ftt melding om ere torpederinger om natten, og de hadde derfor ftt ordre om g p regulr U-bt-jakt. To timer efter at vi hadde forlatt konvoien, var to skip som hadde gtt i den blitt torpedert, begge britiske. Det ene gikk bare et par hundre meter foran San Andres, jeg husker godt hvordan det s ut. De hadde alts ftt en forskrekkelse i livet ombord p San Andres hvis konvoien holdt s noenlunde sammen da. I 11-12-tiden kk jeg meddelelse om at vi nrmet oss et av nattens ofre, som enda t. Snart kunne vi se det i kikkert. Det s ut til vre en rusk av en bt. En destroyer dukket opp og begynte bruke vraket som skyteskive. Jeg kunne tydelig se prosjektilene sl ned, frst et lite stykke bortenfor, s nrmere og tilslutt p selve skipet. Efter noen minutter gikk det ned. Jeg fulgte det i kikkert. Ca. 20 minutter senere gikk vi gjennom vrakrester og olje, det m ha vrt en tankbt efter all oljen dmme. Hrte ogs at vi tidlig om morgenen hadde vrt borte og kikket p en livbt som l og t. Den viste seg tilhre Ida Knudsen av Haugesund som var blitt senket et par dager i forveien (Det viste seg senere at samtlige var blitt plukket opp av et annet skip). Med andre ord: Vi var midt oppe i det. Og det var tydelig at alle kluter skulle settes til for f tak i U-bten eller U-btene, det var visst ere av dem. Destroyeren Aberdeen og den andre eskortebten begynte signalisere seg imellom, og dannet derefter en patruljelinje med ca. 1 til 2 km mellom hvert skip. Slik steamet vi med full fart vestover. Jeg flte meg n www.wieland.no

MR. MOSSIGE SHOULD COME OVER! n, begynte se meg om p skipet og forhrte meg p beste mte. Aberdeen var riktig en n bt, endel mindre enn en destroyer. Den var opprinnelig bygget som minesveiper, men var s omgjort til yacht for admiralen for Middelhavsten. I den anledning var salongene store og srdeles ott utstyrt. Ofsersmessen, hvor jeg holdt til, var sledes et meget stort rom med deilige tepper p gulvet, dype lenestoler og all komfort. Admiralen hadde gjerne hatt sin familie plassert p denne yachten. Ved krigens utbrudd ble den bestykket med ekstra kanoner og luftvernsskyts, to kanoner foran og en bak samt 4-5 luftvernmitraljser, dertil med detector og dypvannsbomber, depth-charges og torpedoer. Den hadde siden krigen begynte i september vrt brukt som konvoiskip. Men ofserene ombord fortalte at de merkelig nok enda ikke hadde sett et eneste tysk y. Undervannsbter hadde de heller ikke hatt befatning med. Ofserene var alle ganske unge. First lieutenant, Mr. Sandbech, ca. 32 r. S var det Guns. Svidt jeg forsto var alle frivillige, som kk utdannelse p denne bten, fordi ofsersmessen var s stor. Alle sammen riktig hyggelige, litt barnslige p en mte. Felles for alle var at de ikke hadde senket noen U-bt enda. Vi patruljerte hele dagen, og hele tiden vestover. Skipene gikk i store sikk-sakk turns.

53

30.06.1940
Mens jeg holdt p med kle p meg, hrte jeg plutselig et forferdelig dunk, og selv om jeg ikke akkurat trodde at det var noe galt p ferde alarmsignalet var ikke gtt styrtet jeg p dekk og kom tidsnok til se vannsylen fra en depthcharge som de nettopp hadde sluppet. Dessverre ingen U-bt, bare masse sk som t opp. Vi snudde ikke for hente sken, men de fortalte at de ellers ofte hadde fersk sk til dinner. Detektoren er et slags ekkolodd, s vidt jeg kunne forst. Nr de elektriske strler som sendes ut mter en fast kjerne, blir de reektert. Sledes kan det hende at strlene mter en tett skestim, som skaper reeks. Det skal vre svrt vanskelig skille en skestim fra en U-bt. Sndag med liten andakt p dekk. Vret helt strlende. Jeg satt og skrev dagboken min ajour, og spaserte fram og tilbake med ofserene. Meget hyggelig i messen. Noks stor avstand mellom ofserer og mannskaper, syntes jeg. Samlet bemanning ca. 130. Jeg fortalte om det jeg hadde opplevd i Norge. Sjen l temmelig rolig.

01.07.1940
Budskap om ere senkede skip. Vi kk ordre om g opp til en hollender som l og drev uti der. Ved middagstider kom vi opp til den, det viste seg at den var blitt rammet av en torpedo i roret, som var helt av. Torpedoen hadde eksplodert og sltt inn aktersiden, ikke noe hull forvrig. En stor, ott bt ved navn Amstelland. Vi gikk rundt den. Kapteinen snakket med den og lovet passe p den. Kapteinen p Amstelland hrtes henrykt ut. Det andre krigsskipet og vi destroyeren var forsvunnet gikk s og kretset rundt hele eftermiddagen og natten. Det var telegrafert inn efter en slepebt, men det ville ta halvannet dgn fr den ville kunne komme ut. www.wieland.no

54

Overfart til Storbritannia

02.07.1940
Neste formiddag passerte vi Scilly Islands og s Cornwalls hydedrag i 3-4-tiden. P fjorden rett utenfor Plymouth skulle vi utfre et eksperiment med dra en depth-charge over et vrak som l p bunnen, og som de peilet ut. Depth-chargen skulle eksplodere nr den var rett over vraket. Det ble imidlertid totalt mislykket fordi en eletrisk ledning rk. Jeg m si jeg ikke synes de var srlig inke. Det er ikke som se norsk sjmannskap. Klokken 6 gikk vi inn i havnebassenget og inn til dokkene. Alldeles nydelig havn, med byen Plymouth p et hydedrag imot. Der var en masse krigsskip, og det viste seg at en hel del av dem var franske. Sledes var det et slagskip, et par kryssere, en meget stor U-bt og en mengde mindre krigsskip og hjelpeskip som alle bar de franske farger. Det hadde jo nettopp vrt det brennende sprsml, om den franske te ville falle i tyskernes hender. En stor del av den hadde alts gtt til britiske havner. De unge ofserer p Aberdeen var henrykte over synet.

04.07.1940
Sa farvel til ofserene p "Aberdeen"og dro i land, ledsaget av en av de yngste ofserer. Det ble en hel del formaliteter, rent teknisk var jo dette en ny innreise til U.K.

www.wieland.no

MR. MOSSIGE SHOULD COME OVER!

55

Figur 21: Midlertidig pass.

www.wieland.no

56

Overfart til Storbritannia

Figur 22: Sknad om jobb p et hvalkokeri.

Figur 23: Minne fra vierdages u-btjakt Atlanteren.

www.wieland.no

Tiden i London
10.07.1940
Spiste lunsj med fru Sunde Palmerston. Mte kl. 4 ang. den nye trekkontoordningen overfor Nortraship. Spiste aftens i Den Danske Klubb med Boye, Mohr og Peter Stones, britisk kontaktmann. Havnet i Boye og Mohrs leilighet.

11.07.1940
Fikk tak i Sverre Midtskau25 om kvelden. Han kunne berette at Koht samme kveld hadde innkalt den norske koloni p South Kensington Hotel og holdt en skjennepreken for dem for alle sladrehistoriene. Truet litt med at norsk lov ga anvisning p hvordan man skulle komme slike historier til livs. Samtlige var til stede - noen tilfeldige nordmenn, bl.a. Rittmester Ording som samme dag var kommet fra Norge. Han m ha fatt et merkelig inntrykk. Tilbragte kvelden med arbeide.

13.07.1940
Var i konferanse ang. skipsbygging med Lie, Torp, Sunde, Hysing Olsen, Colban26 Interessante opplysninger om Sveriges holdning vis a vis Norge og Tyskland. Stadig mer lydrike under sistnevnte, later det til. Traff frk Hagen (statsministerens sekretr) og frk. Dahle (kontordame i Finansdepartementet) og inviterte
Sverre Midtskau var vr venn - og en stor motstandsmann. Han var den frste som ble sendt tilbake fra England og droppet fra y i Norge. For vekke minst mulig oppsikt nr han kom frem til folk, lnte Erling ham sitt sportsutstyr tollekniven og det hele. Sverre ble sendt tilbake til Norge ere ganger. Siste gang hadde han en avtale med Max Manus og gikk opp til ham. Der kk Gestapo et lett bytte. Sverre ble straks pgrepet og bragt til fengselet i kerbergveien. Der var behandlingen av fangene imidlertid uventet mild. Bde voktere og annen betjening var vennlige og hjelpsomme p alle mter. De smuglet for eksempel lapper mellom de politiske fangene. Opplysninger fangene kk p den mten kunne vre nyttige ved forhr. Senere ble han overfrt til Mllergaten 19. Der var det tyskerne som regjerte. De gjorde alt de kunne for bryte ned fangene fysisk og psykisk. Til slutt skulle han til sitt siste forhr p Victoria terrasse for f ddsdommen forkynt, men da satt han med en falsk nkkel i bukselinningen. Med den lste han seg ut i et ubevoktet yeblikk. Venner ventet utenfor og brakte ham til en hytte i Nordmarka, og etter noen uker (1. juledag) i sikkerhet i Sverige og etter en tid der ogs til England. 26 Norges minister (tilsvarende ambassadr i dag) i London under krigen.
25

57

58

Tiden i London dem p lunsj i Den Norske Klubb, hvor det var proppfullt. Senere p eftermiddagen var jeg p Kensington Hotel, hvor jeg traff kommandrkaptein Askim, freren p Eidsvold. Var p Queens Club og s Lie og adv. Lund spille tennis. Meldte meg meg inn i klubben, deilige gressbaner s jeg kunne ikke dy meg. Mtte Sv. Midtskau og spiste sammen med ham, hvorefter vi s Ninotschka. Pure picture, but isnt she wonderful? Sender i dag telegram til Stockholm med anmodning om sette seg i forbindelse med Hanne og f lyd fra henne.

14.07.1940
Sndag. Boye og Mohr var dratt p weekend et eller annet sted. Tenkte p dra til Oxford med en del andre norske, men valgte ta det med ro og hvile ut. L lenge, gikk derefter i Hyde Park og s p livet. Sov i tre timer om eftermiddagen og arbeidet om kvelden. Dessverre vanskelig konsentrere seg bde hjemme og p kontoret, tenker vel for meget p Hanne og de andre hjemme.

15.07.1940
Var om kvelden p South Kensingten og spiste. Lurte Sverre Midtskau vekk fra udyret27 . Gikk hjem og fant Christian (Mohr) med en engelsk ung dame, som snakket litt norsk. (Hun er) forlovet med en nordmann og irtet mer med Boye enn med Mohr. Bekjentskap fra dagen i forvegen.

16.07.1940
Frste dagen at jeg fler med hjemme p kontoret, idet jeg kk gjort en del og syntes jeg kk tingene til gli. Lies geburtsdag - invitert efter dinner sammen med Nini Gleditsch28 . Spilte bridge med tre kommende statsrder - Hindal, Ststad og Hjelmtveit. Stakkar, de fler seg nok mer enn alminnelig lite til rette i London, iallfall den frste og den siste.

17.07.1940
Opptrdte i dag som skipsreder idet jeg mtte som Nortraships representant sammen med Smme i Shipowners Federation i Dorchester Hotel. Foruten 6-7 engelske var det 8 belgiere, 5-6 hollendere, 3 polakker (!) og vi 2 nordmenn. Polakkene har visstnok 2 skip. Vi viste ikke riktig hva som skulle forhandles p mtet. Det viste seg vre visse mannskapssprsml, men eftersom det var
"Udyret"var Unni Diesen, Kohts svrt nre sekretr. Deres forhold var en av rsakene til at Koht senere mtte trekke seg som utenriksminister. 28 Medlem av Mot Dag i 1930- rene. Sekretr i Utenriksdepartementet 1940-45. Fredsaktivist resten av sitt liv.
27

www.wieland.no

Tiden i London forutsatt skulle vre et arbeidsgiver-mte, var det noks pussig at alle sprsml nrmest var slike som det vanligvis er sjmannsorganisasjonene som tar seg av: sjmenns behandling i England i sin alminnelighet, trekksprsml, hussprsml, sykeforsikring osv. Noe strre kom ikke ut av mtet, og de sprsml som ble reist av hollendere, belgiere og polakker var slike som vi kunne konstatere at vi allerede hadde lst. Smme mtte p ere punkter legge ut om hva vi hadde gjort p det og det omrdet - til belring av de andre. Efter mtet hadde vi lunsj sammen, og Smme sa noen ord - ikke s forferdelig velvalgte forresten. Han virker ogs litt akrobatisk i sin mte snakke p. Hadde flge med Matheson29 og et nytt bekjentskap, Farstad30 , hjem fra kontoret. De trodde begge sterkt p invasjon eller i allfall kolossalt bombardement i nrmeste fremtid. I overimorgen den 19. skulle jo vre en av de dagene som er fastsatt. Jeg tillater meg tvile p at det kommer, tror Hitler har lyst p Spania, Gibraltar og Middelhavet frst.

59

18.07.1940
Ny konferanse om skipsbyggingskontrakter. Besluttet ske f brakt redernes mening p det rene. Lunsjet med Lie p Palmerston Lund kom for vrig til ved samme bord. Diskuterte son vanlig situasjonen. Det er jo i det hele tatt vanskelig komme sammen med noen uten begynne snakke om hvorvidt det blir invasjon eller ikke, nr den i sfall kommer, om engelskmennene kan holde ut, om Tyskland kan bli utsultet osv. Iflge innside-informasjon i England begynner storbombingen i september. Da skal Tyskland i knus. Og hvis tyskerene prver seg p bombe London, s vil England mnstre den strste luftarmada som noensinne er sett eller drmt om mot Berlin. Videre: Offensiven mot Tyskland skal starte med Norge. Hyggelige utsikter! Kjpte nt tennisutstyr for henimot 5 pund. Var om kvelden p kino sammen med Mohr og Boye. og s Convoy - en glimrende lm. Spaserte hjem i mneskinnet helt fra Piccadilly Circus - deilig kunne se hnd for seg i gatene for en gangs skyld.

19.07.1940
Fikk i dag gjort svrt lite p kontoret. Hadde en konferanse med Ellingsen om trekkordningen. Arbeidet bestr ellers i ske de forskjellige avdelinger samarbeidet best mulig, konferere med de forskjellige avdelingssjefer og drfte problemene med dem. Mens Hitler talte i Riksdagen (og radio) dro vi ut til Queens Club, Thore Boye og jeg, og hadde sommerens frste tennis. I betraktning av de uvante gressbanene, ny racket og at det var frste gang, gikk det slett ikke s verst. Fant en hyggelig restaurant efterp. Deilig ha flelsen av ha beveget seg litt.
29 30

Skipsreder og ansatt som en av lederne i Nortraship. Shippingmann fra lesund.

www.wieland.no

60

Tiden i London

20.07.1940
Inviterte min sekretr, Mrs Sumner med p Norske Chub til lunsj. Deilig fa slik herlig norsk mat. Mange notabiliteter, general Fleischer med stab, Ostgrd, Nordlie m. . Vi dro efterp ut og s tennis p Queens Club, masse nt spill av en rekke mesterspillere og - spillersker. Mrs. Sumner mtte hjem til mannen ved 5-tiden, hvorefter adv. Lund og jeg spilte 3 sett. En srgelig forestilling fra min side, alt det handicap han ga meg, s slo han meg srgelig ned i stvlene. Men han er da ogs gammel internasjonal A-spiller. Vi spiste dinner sammen og s Sonja Henie i Everything happens at night. Noe elendig vrvl, men Sonja noe bedre enn fr. Lite skyter. Lund mente at England mtte diskutere fred med Tyskland efter Hitlers tale i gr. Jeg tror neppe at England gjr det. Og da kommer angrepet p Gibraltar. Sikkert det som Ciano har diskutert med Hitler mens han var i Berlin. Mens jeg skriver dette, hrer jeg stadig dur av y over hodet. Det er engelske maskiner som patruljerer i mneskinnet. Himmelen var full av tyskere da vi gikk hjemover i kveld.

21.07.1940
Sndag. Spiste sen frokost, hvilket jeg ikke var alene om. Dro p biltur sammen med Rder31 , Mohr og Boye ut til et eller annet sted ved Themsen hvor vi spiste lunsj. Hit kom ogs Koht, Melander32 og frue og frk Martsius samtlige fra legasjonen. Vi kjrte s til et sted kalt Maidenhead, ogs ved Themsen, hvor vi leiet en motorisert kano (uten mannskap) og kjrte opp og ned en time med den. Themsens bredder forbausende idylliske med nydelige gressplener og koselige hus og haver hele vegen. Vi drakk s te og kjrte hjem via Windsor Castle, et kjempemessig slott i middelalderstil kanskje fra middelalderen for det jeg vet - hvor Kongen bor nr han ikke er p Buckingham Palace.

22.07.1940
Fikk telegram fra legasjonen i Stockholm som meddelte at Kjell Rode (Hannes bror) s sent som 15.juli hadde ftt brev hjemmefra, og at alt var vel. Det var da enda noe. Hper p hre mer siden. Traff ellers for et par dager siden rittmester Ording som fortalte at han s sent som 15. juni hadde truffet Lauritz p Lillestrm og at alt sto bra til. Snsteby i audiens p kontoret. Han kunne fortelle at n krevet sjfolkene skikkelig utstyr p btene, luftvernskyts og kanoner. Masse bomber i kanalen i det
Diplomat under krigen, senere ekspedisjonssjef og utenriksrd i Utenriksdepartementet og ambassadr i Madrid, Roma og Athen. 32 Sekretr i Norges Bank i London under krigen. Senere Handelsrd i London og ekspedisjonssjef i Utenriksdepartmentet. Adm.direktr i Den norske Creditbank 54-80.
31

www.wieland.no

Tiden i London siste, og alle de norske skipene er forsvarslse. Det ble besluttet at Hysing Olsen skulle gjre kraftige forestillinger hos Ministry of Shipping angende dette. Jeg var invitert sammen med Melander og Boye til Irgens33 om aftenen (Irgens bekjentskap fra selskap hos Sundes 14 dager fr.) Imidlertid kom Lie om formiddagen og inviterte med p sitt store selskap p Carlton, og det kunne jeg ikke st for, srlig da Lie insisterte p at jeg mtte komme. Jeg ringte pent til fru Irgens og unnskyldte meg. P Carlton var flgende: Lie og frue, Torp og frue, Ljungberg34 , Hysing Olsen, Sir Cecil Dormer, Stores med moder, Rore, admiral Boyce og minister Colban og frue. Fin dinner! Snakket efterp meget med Ljungberg som fortalte meget om de militre planer. Hans frykt var n at Hitler slo seg mer eller mindre til ro, nytraliserte de besatte land og kom til virkelig forstelse med Russland, slik at han kunne gjre bruk av Ruslands veldige ressurser ved hjelp av tyske teknikere og forretningsmenn. Gjorde Hitler forsk p ta England, ville det efter Ljungbergs mening vre det beste som kunne hende, for da ville Tyskland f et moralsk set-back som det neppe ville overvinne, og befolkningen i de okkuperte land ville gjre mer og mer motstand. Regjeringen har besluttet dra p landet. Et herreste for den bagatell av kr.20 000 pr. kvartal vil i den anledning bli leiet. Utrolig hvor meget tid den forsamlingen kaster bort p tenke p sin egen sikkerhet og sitt eget velvre. 60 i ekviperingspenger har de ogs utbetalt seg selv. Selv har jeg ftt 40, hvilket i grunnen er meningslst. Men man fr jo bare latter igjen for nekte ta imot slikt, og jeg har n puttet pengene i lommeboken.

61

23.07.1940
Regjeringen behandlet i dag igjen sprsmlet om ytte p landet. Mye diskusjoner. Resultatet visstnok at herrestet skulle st til disposisjon. Spiste lunsj med Sverre Midtskau, Heiberg og LOrsa. Spilte tennis med Lund. Det gikk noe bedre enn sist, men drlig nok likevel. Traff senere Fried som fortalte at efter en beretning han hadde fra en som nyss var kommet over fra Norge, er stemningen i Norge s bitter mot Regjeringen at de slr av radioen nr en av Regjeringens medlemmer skal tale. Jeg antydet at dette kanskje ikke gjelder alle, for eksempel Lie, og det kunne han kanskje vre enig i, men det var kanskje ogs den eneste unntakelsen. Var hos Ellingsen om kvelden og diskuterte felles sprsml vedr. vrt arbeid.

24.07.1940
Hadde en lengere samtale med Hysing Olsen om forskjellige ting. Han hadde inntrykk av at det n gikk bra i Nortraship, organisasjonen og det hele. Jeg sa at det ogs var mitt inntrykk, men at det ogs var en del som kunne utbygges bedre. Vi kom inn p litt av hvert med hensyn til regjeringens disposisjoner, og var
33 34

Ansatt i Utenriksdepartementet, senere ambassadr. Birger Ljungberg, Forsvarsminister 39-41.

www.wieland.no

62

Tiden i London begge enige i at det var forferdelig dumt av Regjeringen med de 5000 pund som er satt av i dollar for hver ministers navn, selv om det s smukt heter reisekasse. Sunde kunne fortelle at Koht35 og Nygaardsvold hadde vrt hos Churchill, som hadde vrt overoptimistisk. N var det ikke lenger angrepet p England man forberedte seg p, men derimot Englands angrep p kontinentet. Fikk ogs hre at det ofte var tyske rekognoseringsy over London om natten. Dem blir det forelpig ikke skutt p, s lenge de ikke slipper noen bomber. Var om kvelden ute med Mohr og Boye og s efter leilighet oppsagt her i Kensington Palace Mansion fordi hele hotellet er rekvirert av War Ministry.

Figur 24: Sjef for Nortraship Hysing Olsen.

35

Halfdan Koht, Utenriksminister ved krigens begynnelse.

www.wieland.no

Tiden i London

63

Figur 25: Erling Mossige og hans sekretr, Inger Smner.

www.wieland.no

64

Tiden i London

Figur 26: Nortraship, London 1941.

www.wieland.no

Tiden i London

65

25.07.1940
Var i konferanse med Lie, Hysing Olsen, Sunde, Smme og Rstad ang. hvalfangsten - for det frste mannskapshyrene og for det annet sprsmlet om selge 50 000 tonn hvalolje til Ministry og Food. Dette er nemlig betingelsen for at vi kan sende en del av hvalten ut, idet hvaloljen n ligger lagret p kokeriene. Prisen er ikke srlig god, ikke p langt nr s god som fastsatt i vinter. Det var stemning for akseptere salg. Srlig Rstad mente dette burde gjres. En engelskmann, Mr. Guiness, var tilstede og forklarte litt om hvordan markedet l an osv. England har mer enn nok av fett, og da kontinentet er stengt for vegetabilske oljer, er tilbudet av disse meget stort til halvparten av den pris som var fr. Japan har 75000 tonn hvalolje som det forgjeves har tilbudt England. Det utspant seg en livlig diskusjon om hvorvidt Lorentzen36 burde sprres til rds. Lie insisterte p at dette skulle gjres og kk sagt fra noks kraftig at det er han som er skipsfartsdirektr. Jeg erklrte meg enig med Lie, ikke akkurat fordi han er skipsfartsdirektr, men fordi det vil vre hensiktsmessig nr Lorentzen og Magnus Konow37 er der borte. Enden p visen ble at det ble besluttet at telegrammet skulle sendes. Rstad og Hysing Olsen likte visst ikke dette, heller ikke Smme, s vidt jeg forsto. Spiste lunsj med Lie - Sunde og Smme kom og satte seg ved samme bord. Vi hadde det meget hyggelig, det kommer alltid noe ut av slike lunsjer. Efter lunsj var jeg i konferanse hos Wold og diskuterte sammen med ham og Ellingsen den mulige overytning av Innskudds- og Trekk-kontoret til Amerika. Om kvelden gikk jeg innom South Kensington Hotel og spiste dinner med Sverre Midtskau. Efterp var det fremvising fra Norge og Sverige, nrmest en arbeiderlm, og derp et foredrag av oberstlytnant Dahl, som under krigen i Norge var sjef for Alta bataljon. Han fortalte om kampene i Narvik-distriktet og om fremrykkingen i fjellene der, helt til 8.juni da beskjeden om demobilisering kom. Bataljonen hadde da nettopp forberedt et strre angrep p tyskerenes hovedstillinger. Oberstlytnanten sluttet meget patetisk med det gamle soldaternske: Gud bevare Kongen og fedrelandet, hvortil forsamlingen svarte: Ja! Husk at krigen fortsetter til seiren er vunnet!

26.07.1940
Regjeringen har en reisekasse p over en million norske kroner, penger som er tatt med fra en eller annen bank i Norge. Disse pengene ble innvekslet hos Nortraship i pund sterling, og det ble ordnet slik at hver statsrd kk 5000 i canadiske dollar p sitt eget navn, ca. 2000 $ p hver. Pengene str visstnok i Canada. Efter innvekslingen var det enda en del tusen pund igjen, og herav kk hver statsrd i dag utbetalt 300 som lommepenger i tillegg til 100 som fr var utbetalt. Sistnevnte transaksjon ble fortalt meg i dag av Hysing Olsen, og
yvind Lorentzen. Skipsfartsdirektr for Norge fr og under krigen. Sjef for Nortraship i New York. 37 Norsk shippingmann.
36

www.wieland.no

66

Tiden i London vi var begge noks enige om dumheten ved gjre noe snt. Forutsetningen er selvsagt at pengene skal betales tilbake hvis de ikke kommer til anvendelse, men det er noks pussig at belpene er holdt utenfor statsregnskapet i Finansdepartementet. Mohr opplyste dessuten da vi snakket om det i aften, at det er solgt av Norges Banks gull, og at dette belp, visstnok ganske stort, str i Torps navn i Federal Bank i New York. Hva disse pengene skal brukes til, m foglarna vite. Videre er det n bestemt at Regjeringen til sammen skal ha 9 biler, alts s si en til hver (Lie og Hysing Olsen deler en i Nortraship, det synes jeg er all right), de este med sjfr. Alle utgifter, bde drift og anskaffelse, betales av staten. Mohr antydet i dag "om det ikke kunne tenkes at Kongen og Kronprinsen burde ha en bil se det hadde ingen tenkt p. Og ved foresprsel hos adjutanten viste det seg at Kongen nok hittil hadde betjent seg av drosje, hvis han ikke kk sitte p med kong George da! I det hele tatt foretar Regjeringen seg ting som jeg ikke liker. Noen videre oversikt over inntekter og utgifter eksisterer visst ikke. Jeg skulle gjerne sitte i Finansdepartementet og forske f litt sving p det hele.

27.07.1940
Den vanlige lrdags-lunsj i den norske klubb. Kjrte efterp en tur ut p landet i Rders og Kohts biler og drakk te. Var derefter hos Rder og hrte bl.a. konomisk ukerevy fra Oslo i radioen. Skibs - og hvalaksjer steget i Oslo. Hypotekbank 41/2 gtt opp fra 101 til 103. Gikk p kino og s Last train to Munich. Meget bra.

28.07.1940
Ble spurt om jeg ville vre med Boye og Mohr til Guildford og beske Mohrs fetter Rolf Thoresen38 . Sa selvsagt ja. Hadde en meget hyggelig dag der ute. Det viste seg at Thoresen arbeider i Nortraship, Insurance Department. Han var med i krigen i Norge i Mo-Hemnes-Bod-avsnittet og hadde meget interessant berette fra et frontavsnitt som vi i grunnen har hrt svrt lite om. Hadde som sagt en herlig dag. En mengde y oppe overalt hvor man kommer, men heldigvis ingen tyske - so far. Golfbanene er fremdeles ikke plyet opp. Vi gikk samtlige 18 huller p en meget n sden, sikkert 1000 ml god dyrkbar jord, hvor det alts fremdeles spilles golf.

29.07.1940
Lie fortalte om en tur han hadde hatt til Cardiff sammen med Snsteby lrdag. God stemning blant sjmennene, bortsett fra at de gjerne ville ha luftvernskyts og kanoner. Hans inntrykk var: Kongen og Kronprinsen str srdeles hyt, Nortraship likes, Regjeringen str srdeles svakt. Dette ville han ta opp i et regjeringsmte. Sjmennene mtte hre litt mer om Regjeringens virksomhet, de
38

Ansatt i Nortraship, Insurance departement.

www.wieland.no

Tiden i London mtte ikke tro at Regjeringen bare var en samling skreddere og skomakere som var kommet over til England og ikke foretok seg noe ting. Gjennom en samtale mellom Lie og Brodahl penbarte det seg at det er et arrangement som gr ut p at 2 norske skip til stadighet ligger til Regjeringens disposisjon for avreise fra England p kort varsel. Lie selv erklrte seg hyst uenig i dette og fortalte om hvilken kamp han hadde for holde Regjeringen samlet. Overnervse var de este av dem. I bilsprsmlet var han ogs uenig. De kunne klare seg med 3-4 biler. Videre fortalte han at n var det stilt ultimatum til Koht: Enten mtte "udyretg, eller ogs Koht. Lie trodde Koht ville g. Han selv var presset for overta stillingen, men hadde best lyst til bli hvor han var. Dertil var det dette med sprket. 39 Men han visste at engelskmennene gjerne ville ha ham. Det kunne ellers bli tale om Aubert eller Morgenstierne. Sunde hadde ogs vrt p tale. Om kvelden var jeg p South Kensington og hrte kommandrkaptein Ullvig fortelle om Sleipners bedrifter. Meget nktern beretning, som s ofte. Ellers viste det seg at virkeligheten nok ikke alltid kommer opp p hyden med de historier som gr. Men inke har de vrt, det er sikkert. 6 helt sikre tilfelle hvor skip var skutt ned og 6 usikre. Det var hans fasit. En marineattache, Jacobsen, fortalte at tyskerne nok gjr kolossal skade med sine bombinger p sydkysten n om dagen - srlig p konvoiene, hvor det har hendt at 50 prosent av skipene har gtt ned. I dag berettet avisene om at 15 tyske y var skutt ned. Hvor mange engelske og norske skip har tyskerne klart delegge?

67

30.07.1940
Var om kvelden hos Lie sammen med Mohr og Boye og hadde det svrt hyggelig - akkurat som i gamle dager. Lie meget penhjertig. Fortalte at det hadde vrt stort oppgjr i Regjeringen mellom Koht og den vrige del av Regjeringen. Regjeringen hadde bent ut stilt ham valget mellom g selv eller kvitte seg med "udyret". Koht ble uhyre indignert og hadde snakket om at det ville vre rent lystmord osv. Det hele hadde vrt lite morsomt. Lie mente at det mest sannsynlige var at han ville g, men det hadde hendt fr, for tre-re r siden, at Koht hadde hatt hele Regjeringen mot seg og hadde rt. Lie mente det kunne bli sprsml om tre eller re alternativer mht. efterflger, nemlig Morgenstierne, Aubert eller en i Regjeringen. Med den siste tenkte Lie penbart p seg selv.

Regjeringens medlemmer var srgelig lite sprkkyndige. Det hemmet dem selvsagt sterkt mht. trivsel og utfoldelse. Flere av dem snakket bare norsk. Noen kunne russisk, men det var jo ikke srlig nyttig i den davrende situasjon. Utenriksministeren kunne fransk, men ogs han kunne meget lite engelsk. Lie snakket da han kom over fra Norge tysk, ikke stort engelsk, men han gikk energisk inn for lre det, og snart snakket han et meget brukbart engelsk, selv om det var ganske hjemmegjort.

39

www.wieland.no

68

Tiden i London

31.07.1940
Var med Lie og frue p hundeveddelp om eftermiddagen p Wimbledon Stadion. Masse mennesker - minst l0-15000. En skulle sannelig ikke tro at det var krig hver dag bare noen miles borte. Vitsen er veddingen, selve hundelpet er lite interessant, den ene hunden er akkurat lik den andre, og hvert lp er avviklet p 28-29 sekunder. Fabelaktig presis avvikling, et lp hvert kvarter - p sekundet, resultatene p totalisatoren gitt ca. 2 minutter efter lpets avslutning. Vi tapte alle sammen en del. 40 Spiste smrbrd i den danske klubb efterp og satt derp i en time sammen meg en del andre norske, Oftedahl som viste seg vre en gammel venn av Kjell, fru Fleischer, redaktr Fries og konsul Sandvig. Lie fortalte at han i dag hadde bestemt seg for ikke ta utenriksministerstillingen. Personlig hadde han bedre lyst til bli hvor han var, og han hadde flelsen av at der kunne han virkelig utrette noe. Han hadde mottatt 12-13 brev fra redere - bde fra Norge og fra Amerika, som viste full tillit til ham, bde fra Klaveness, Thomas Olsen41 m.., og da synes han det var morsomt fortsette. Muligens ville det n ordne seg med Koht, idet fru Diesens mann er ankommet til Sverige fra Stockholm med y. Spiste lunsj med Lie og Snsteby. Sistnevnte kunne fortelle om nye norske skipsforlis. Det synes stadig g nye skip under. Mannskapstrbbel i Amerika. Snsteby hadde i dag ftt telegram fra Haugen som gikk ut p at det var anti-britisk stemning blant sjfolk og andre norske der borte. Fikk i gr sendt et brev til Hanne via Petsamo og svoger Kjell. Kanskje tvilsomt om det kommer frem. Hanne min, hvordan har du det - bare jeg kunne f deg over hit!

01.08.1940
Fikk to brev fra Hanne, ledsaget av et fra Kjell Rode. Innholdet mtte leses mellom linjene. Koset meg svrt p sengen om kvelden. Lie til USA, Sunde til Sverige. Lies misjon er dels av politisk art, dessuten er det ndvendig komme i direkte kontakt med Lorentzen og hans folk i Nortraship der borte. Det ble holdt et mte kl. 3, hvor alle avdelingssjefene var til stede. De mente alle at hele greia mtte ordnes her i London - i motsetning til Lie og jeg som holdt p at en viss deling ville vre naturlig, selv om kanskje den egentlige ledelsen mtte vre
40 Jeg var ogs med p hundeveddelp en gang en selsom opplevelse. En eldre kvinne satt ved siden av meg. Hun var med i nesten hvert eneste lp. Til tross for at hennes innsats var beskjeden hver gang, hadde hun snart opparbeidet seg en ganske stor formue. Jeg spurte hvordan dette kunne ha seg. Jo, jeg ser, nr hundene i neste lp kommer over mlstreken. Hvorfor spiller du da ikke hyere og sammen med mannen din? Jeg ser ikke s godt nr han er til stede. Dessuten spiller han hyt. Jeg har et drlig hjerte. Det tler ikke s store pkjenninger! - Ekteparet fortsatte spille - hver for seg. Hun med sm innsatser og forholdsvis stor gevinst, han med store innsatser - og store tap. I vrt selskap tapte vi alle - mer eller mindre! 41 Skipsreder i rmaet Fred.Olsen & Co.

www.wieland.no

Tiden i London her. Det ble besluttet at hver avdelingssjef skulle utarbeide et P.M. om sin gren av virksomheten, som Lie skulle ta med seg. Om kvelden hrte vi kserier i South Kensington Hotel om sjkrigen i Norge, Corneliussen, Danielsen og Marstrander. Meget interessant. Danielsen hadde blitt i Oslo ca. 1 1/2 mned fr han reiste ut, og han hadde mangt fortelle om hvorledes folk tok det. Han mente stemningen var utmerket i Norge - stort sett.

69

02.08.1940
Skrev brev til Hanne og Kjell - luftpost som gr p tirsdag. M prve f Hanne over hit, men det er vel knapt om det gr. Lie kom tilbake, maskinen snudde da han var langt ut fra land et sted, angivelig p grunn av motorskade. Skulle frst reise ned til Portugal og derfra med Clipper over Atlanterhavet. Han kk kset reisen til i morgen tidlig i stedet. Spilte tennis med Thore Boye. De to siste dagene har ikke vrt morsomme p kontoret, og jeg fler mer og mer at jeg ikke er kommet p min rette hylle i Nortraship, i allfall ikke med den ledelsen som n er.

03.08.1940
Var utsovet og flgelig gikk det bra p kontoret. Hadde den vanlige lrdagslunsj i Norske Club, hvor det for vrig er litt for fullt. Var derefter p Buchingham Palace og skrev meg inn i protokollen i anledning av Kongens fdselsdag. Hysing Olsen hadde vrt ute kl. 1/2 9 om morgenen allerede, med en stor krystallbolle (7 guinneas) fylt med nelliker. Om formiddagen var Regjeringen der, og iflge Sunde var hele rommet et eneste blomsterhav. Det var ogs blomster fra Norge, kjpt av legasjonen iflge anmodning fra Norge gjennom legasjonen i Stockholm. Spilte tennis p Queens Club med Lund i 2 timer. Stekende hett, min tennis var meget drlig, eller Lunds for god, men helt herlig allikevel. Var om kvelden invitert ut med Sundes. Var frst p Prunier og hadde en fortreffelig dinner. Derefter var vi p Hippodromen og s en revy, som var ganske god, i allfall meget livlig, litt striptease. En bitende satire over M:O.J., - Churchills svigersnn, spilt av Duff Cooper. Didi Sunde kan ikke dy seg, hun utfordrer meg til si hva Lie har sagt til meg om det ene og det annet. Men jeg passer meg. Ellers er hun jo fryktelig st. Hun sa n at hvis jeg trodde at det var Lie som var ptenkt som utenriksminister, s tok jeg feil. Det var tvert imot Arne Sunde, men han ville ikke. Jeg tror jeg m ske Wold eller Torp og se bringe klarhet i det. Aftenen srdeles hyggelig og vellykket. www.wieland.no

70

Tiden i London

04.08.1940
Uhyre varmt, om enn ikke s ille som i New York p sitt verste. Kjrte med Koht, Mohr og Boye ut til Newbury for se statsrdmanesjen. Spiste lunsj i Maidenhead like ved Themsen. Kom til godset ved 4-5-tiden, hvor alle statsrdene, unntatt Wold og Ljungberg, var forsamlet samt familien. Et digert hus tilhrende Lord Peel med en vanskjttet hage rundt. Tennisplass, krokketplass og badmintonbane. En golfbane var visstnok ogs i nrheten. Vi spilte krokket, hvilket var varmt. Sunde og frue var ogs der p besk, likeledes Hindahl, Ystgaard, Sven Nilsen og Fjelstad som holder til for seg selv i nrheten. Jeg synes det hele er et noks tpelig arrangement, tror statsrdene er like sikre i London som andre steder, dessuten kan det ikke skade om de tar samme sjanse som alle andre nordmenn i London. Alle sammen kan vel ikke stryke med. Sist, men ikke minst, disse landstedene koster svrt mange penger, som staten sikkert m punge ut med. Stakkars statskasse. Jeg har inntrykk av at den er lekk som en sil. Kom tilbake til London ved 9-tiden, inviterte de andre p dinner, som var meget god.

05.08.1940
Spiste lunsj med Torp, Boye og Mohr. Hadde en interessant prat med Torp om nansene. Fremhevet at det var all grunn til vise forsiktighet, og en mtte fremfor alt ikke legge tidligere statistikk ang. vr handelstes fortjeneste til grunn, nr en skulle gjre seg opp en mening om inntektene n for tiden. Torp var til en viss grad enig i det, men jeg forsto det som han hadde lyst til f mer kontroll over Nortraships midler enn han faktisk har. Mente at Finansdepartementet, hvis det ville, kunne ta alle Nortraships inntekter og bruke dem. Riktignok mente han ikke at dette var praktisk politikk. Jeg sa at noe slikt kunne det ikke bli tale om. Skulle staten ha noe av Nortraship, mtte det bli i form av tonnasjesavgift. beregne alminnelig statsskatt ville p det nvrende tidspunkt ikke vre riktig. Spiste dinner sammen med Nini Gleditsch. England mangler destroyere og vil gjerne ha 50 av USAs gamle. Ellers er det sjanse for at kanalen ikke kan brukes mer. Tpelige Amerika som ikke tar krigen mens det enda er sjangs.

06.08.1940
Var om kvelden atter invitert ut med Sundes, denne gangen med Koht, Mohr og Boye. Vi var p Martiniq og hadde en splendid dinner, efterp i Sundes leilighet, meget hyggelig. Vi overtar Sundes leilighet fra i morgen, i allfall for en mned, gleder oss til det. Hadde brev fra Dalst. Han er sikkert ensom og forlatt i New York. www.wieland.no

Tiden i London

71

07.08.1940
Flyttet i dag til Duchess Str. Herlig komme vekk fra Kensington Palace Mansions.

08.08.1940
Hadde i dag telegram fra Stockholm:"Rode bilkontroll stockholm;. mossiger roder trives, hanne bor i kirkeveien, savner underretning. Jeg svarte i pent telegram thanks telegram and letters. everything ne here. congratulations kjell42 lauritz would like to have Hanne here.. Pappa Rode er antagelig i Stockholm, noen annen forklaring kan jeg ikke gi p den merkelige begynnelsen p telegrammet

09.08.1940
Spilte tennis med Lund og Ellingsen. Slr n litt bedre enn fr. Spiste sammen med de to p Regent Palace Hotel Grill, meget bra. Nyeste nytt er at "udyretskal forvises til New Foundland eller et annet liknende sted. Koht har alts gitt seg. Det er vel da kanskje chanser for at han tar seg alvorlig av sitt arbeid igjen.

10.08.1940
Det begynner bli noe av hvert gjre p kontoret, og jeg nner meg bedre til rette. Invitert ut til Kverndal sammen med Arne Ording. Fru Sunde var der ute mens mannen er p ekspedisjon. Hadde det meget bra, spilte tennis og bridge. Traff en fru Christophersen som kjente fru Rode (Hannes mor) og spesielt Kirsten Hofgaard (Hannes sster) svrt godt.

11.08.1940
De andre dro sammen til Guildford, men jeg bestemte meg for ha riktig en rolig sndag. Leste avisen grundig, tok meg en lang tur i byen, gikk hjem og arbeidet en del, derefter ut p news-reel, hvor jeg blant annet s Ferdinand som ikke var s god som i boken. Ca kl. 1/2 11 kom de andre og frk Ording fra legasjonen hjem, og det ble en livlig aften.

12.08.1940
Hysing Olsen viste meg et brev han hadde ftt fra Lorentzen ang xtures til Smme. Det var ikke meget vennskapelig - p engelsk, men dog saklig. Han
42

Han hadde giftet seg.

www.wieland.no

72

Tiden i London viste meg ogs kopi av sitt svar, som var enda mindre vennskapelig. P slutten hadde han en setning hvor det bl.a. sto: I should hate any intrigues o s v . Jeg ba ham slyfe denne setningen, og det gjorde han. Spilte tennis med Melander og Boye.

13.08.1940
Lie telegraferer fra New York. Mannskapene krever 400 kr i tillegg for g. 26 skuter ligger der borte, hvorav 20 er lastet. Lie anfrer at norskamerikanske shippingfolk med tysk innstilling str bak sjfolkene. Sjmannsklubbene har lite si. Lorentzen har mtt vanskeligheter i New York og nsker seg avlsning av Hysing Olsen. Lie mener Lorenzen br bli. Hysing Oslen bemerket ang. sistnevnte at han vil bli i London. Kom Lorenzen tilbake, ville han beholde sitt arbeid i Ministry of Shipping. Jeg spurte om han ville nne seg i dette, og til det svarte han at han kk jo se hva Regjeringen bestemte. Det var pokker til beskjedenhet. Hadde mte med Wold og Bakke i dag ang. Trade Departement. Wold nsker ha s meget som mulig gjre, men vil samtidig holde alt svevende. For vrig blander han seg bort i likt og ulikt. Spiste dinner med Koht i Soho.

14.08.1940
Var i Treasury og konfererte med assistant secretary Waley ang. overfrsel av penger til Sverige m.v . 2 mill. svenske kroner til trehus i Norge. Mye bombing over England. Sikkert store deleggelser, men sikkert ogs mange tyske y skutt ned. Sunde kommet frem til sitt bestemmelsessted.

15.08.1940
Dagen da tyske soldater efter planen skulle marsjere opp over Whitehall til Trafalgar Square. Merket ikke stort til det, bortsett fra at vi hadde yalarm mens vi spilte tennis p Qeens Club. Alarmen sto p i ca. et kvarter. Det var Croyden som ble bombet, noks stor skade og adskillige drept efter avisreferatene dmme. I flge selvsamme aviser ble 170 y skutt ned i dag, mot 34 engelske. Gud vet hva en skal tro! Kronprins Olav spilte tennis p banen ved siden av oss, sammen med 3 engelske. Han var ikke srlig elegant, i al. bukser og stripete skjorte. Tennis kunne han penbart ikke meget av. Fikk lne sigaretten min til tenne sin. Jeg gikk innom South Kensington Hotel p hjemveien for hente min rationbook. Traff her Nordahl Grieg og hustru Gerd43 og hadde en lang prat med dem. Hun er - nja.
43

Gerde Egede Nissen, gift med Nordahl Grieg. Norsk skuespillerinne.

www.wieland.no

Tiden i London Hadde langt brev fra Hannesen i dag, i virkeligheten 2. Det siste skrevet 30/7. Samt fotograer. Jeg var stolt som en hane. Kjre, tapre Hanne, ja du venter nok p meg, som bare venter p deg.

73

16.08.1940
Tenk nr jeg en gang kan ligge fredelig og lese dette hyt for Hanne p sengen. I dag 2 airraid warnings, den ene i 12- tiden, den andre ved 5-6 tiden. Folk strmmet ned i kjellerne. Hrte at Westend var blitt bombet. Crew-trouble i Amerika. Var i mte i dag med sjmennenes representanter. Den groteske situasjon foreligger at vi, skipsrederne, gjerne vil betale ket war-bonus, mens sjmennenes representanter, nemlig den internasjonale union, av all makt motsetter seg noen kning. Sjmannsforbundet har sine norske representanter her borte, og de mener at de norske sjmennene br ha langt hyere tillegg enn de n har for frakt i faresonen. Men norske ofserer og maskinister er tilknyttet det internasjonale forbund som har engelskmenn i ledelsen, og disse holder av all makt p at norske sjmenn ikke skal ha strre krigstillegg enn de engelske. De engelske representantene i dag kom med meget sterke uttalelser, bl.a. sa de at hvis ikke de norske sjmenn i Amerika ga seg, s kk man enten sette engelske sjmenn om bord p skipene, eller sette skipene under britisk agg. De skjnner ikke at det er adskillig forskjell p norske og engelske sjmenns psykologi for tiden. Norge er tatt og til og med blokkert av England. De varer skipene bringer til Europa, er til England og ikke til Norge. De betrakter det som Englands kamp langt mer enn Norges, og de skjnner ikke s godt som vi gjr at Englands kamp er ogs vr kamp. Dessuten er de i Amerika og ser mer objektivt p det hele. Lie arbeider yensynlig meget godt i USA. Hysing Olsen snakket med ham i telefonen sent i aften, og han fortalte at han hadde ftt av grde en del av de skip som l der, til dels mot en del betaling - ikke s svrt meget.

17.08.1940
Var i den norske klubb til lunsj. Efterp ute og dyrket tennis med Boye, Mohr, Koht og frk. Ording og frk Schultz. Svrt godt og varmt. Var efterp p en fransk restaurant og spiste, og derp i vr leilighet. Traff fru Sunde i dag. Hun var svrt nervs, s femtekolonister over alt.

18.08.1940
En helt vellykket dag hos Irgens nede i Surrey - protected area. Spilte 7 sett tennis. Hadde mye y over hodet p oss, yensynlig alle engelske. Men vi s to branner p lang avstand og hrte A-A kanoner, og midt under lunsjen kk vi en air-raid, s de andre gikk i shelter. Boye og jeg nyttet hvet og forsynte oss godt. Efter avisen 144 tyske y skutt ned i dag, mot 32 britiske. For vre helt rlig, www.wieland.no

74

Tiden i London tror jeg det ikke, selv om andre er 100er det alltid 30-50samme prosent for de tyske, skulle det p en dag som i dag vre i all fall minst 100 tyske fanger, men listen over tyske ygefanger i lpet av de siste 3 dager er 8, so what?

19.08.1940
Trtt og lemster og lite morsomt p kontoret, hvor det gr tregt for meg.

20. 27.08.1940
En anstrengende uke: 20.8: Hungaria med Thore og Christian + 3 damer. 22.8: Stor rangel med Lie (kommet tilbake fra USA), Mrs Sumner og Mrs Gleditsch. 24.8: air-raid warning om natten, stor brann i et varehus i City, ikke s langt fra Nortraship forresten. 25.8: Sndag: tok det helt rolig, kk til og med arbeidet litt om kvelden. 26. og 27.8: Lunsj med Lie, air-raid begge kvelder. Fra 26. kl halv ti til 27. kl. halv re (6 timer). Mange satt sikkert i shelter hele tiden. Jeg sov den 27. til halv ti om kvelden - samme historien. De bomber ikke no strre, bare yr over for holde folk vkne. RAF bomber Berlin hver natt, dog ikke i stor mlestokk. Lie har utfrt glimrende arbeid i USA. Str n sikkert som Regjeringens sterke og samlende mann, kolossal beundring hos alle, at han kom tilbake s fort.

28.8.- 3.9.1940
Meget gjre, s det er blitt drlig med dagboken. Angrepene p London og England i det hele tatt har vrt veldige, stadig warnings og y over London om natten. Men alle tar det utmerket, og det er rent komisk se at tyskerne skriver om panicstricken England. I selve London fr tyskerne ikke gjort nevneverdig skade. Det hender at de slipper en bombe her og der, og noen mennesker blir drept, men det veier jo ikke s meget i en by p 8 millioner. En natt falt forresten en bombe p taket av Leadenhall Str., men den eksploderte ikke. Det var forresten bare en liten brannbombe. I Nortraship gr de este pliktskyldigst ned i shelter, men mange av oss blir n sittende, noe som forvrig mer og mer praktiseres rundt om i kontorene i City. 31.8: P besk hos de franskmennene som vi var sammen med p Kvesmenes. De er fremdeles tilknyttet det norske Utenriksdepartementet. www.wieland.no

Tiden i London 2.september n studentfest p Frascati, ca. 75 til stede. Keilhau44 morsom toastmaster, masse taler, mer og mindre gode (ksnevad, Lie, Keilhau, Koht, Juell, frk. Pettersen, Colban, Arne Ording45 , dikt av N. Grieg, skuespiller Martin Linge46 og en rekke andre sanger. Immatrikulering av frk. Else Farstad, en fremragende representant for norsk, kvinnelig russ. Efterp Gargoyle.

75

Figur 27: Else Farstad (gift LOrsa) her som K-soldat.

04.-06.09.1940
Vi gjennomlever en spennende tid. Daglige angrep p London, som vi imidlertid ikke merker stort til, bortsett fra at det er warnings to til tre ganger om dagen og nesten hele natten. Vi hrer y summe over oss om natten og noen eksplosjoner n og da, men det er ikke verre enn at vi som oftest sovner fra det hele.

07.09.1940
Fikk oppringning fra en av lytnantene p Aberdeen, Frank Andrews, som var p gjennomreise. Avtalte mte ham og gikk p Den norske klubb til vanlig
44 Wilhelm Christian Keilhau. Norsk sosialkonom og historiker. Under krigen medlem av direksjonen i Norges Bank i London. 45 Historiker, Mot-dagist, rdgiver ved den norske regjeringen i London. 46 En av vre mest kjente krigshelter og mannen som skapte Linge-kompaniet, en gruppe som gjorde ere raid mot tyske stttepunkter langs Norges-kysten. Linge falt senere under Mlyraidet.

www.wieland.no

76

Tiden i London

Figur 28: Studenterlue.

lunsj. Spiste der ypperlig som vanlig. Vi dro efterp ut til Queens Club og spilte tennis. Mens vi holdt p, kom yalarm, men til tross for at vi fortsatte spillet, var det denne gangen alvorlig. For frste gang lyktes det sveiten av tyske y penertrate into the London area, og vi kunne se dem hyt, hyt oppe, sikkert 6-7 tusen meter over jorden. Eksplosjoner av bomber som ble sluppet blandet seg med brakene fra antiluftskyts, og snart s vi tykk rk velte opp fra syd. Vi gjettet p kaiene ved Themsen. Efter et par timer kk vi All clear. At det var en stor brann eller rettere sagt store branner, var vi klar over. Eftersom det ble mrkt, ble himmelen lyst opp av brannen, og fra alle kanter kom brannvesenet til. Om kvelden var faktisk hele London opplyst. Ved nitiden kom warning igjen. Vi var da p Bolivar og spiste, og vi hrte mengder av tyske y over byen. For frste gang var det litt uhyggelig. Brannen gjorde vel sitt til det, men der var ogs en mengde eksplosjoner av bomber som ble sluppet. Vi dro til Melander og satt der til ca. kl. halv ett, da dro vi hjem, 3-4 bomber eksploderte ikke s svrt langt fra oss. Vi la oss ved halv to-tiden, men jeg for min del ble liggende vken til All clear gikk ved halv re-tiden. Jeg er visst ikke s modig som de este andre.

08.09.1940
Sto sent opp. De andre dro ut p landet et sted, men jeg foretrakk ta det cooly Jeg kan ikke forst at man alltid skal foreta seg noe. En liten warwww.wieland.no

Tiden i London

77

Figur 29: Rapport til Nortraship fra Per Valvatne.

ning p ca. en halv time, men yensynlig ikke noe y over byen. Spilte tennis med Lund. Jeg er n langt inkere enn fr. Alle mennesker snakker om bombardementet aftenen og natten i forveien. De este har yensynlig ftt noen bomber i nrheten, men det er fantastisk hvor rolig engelskmennene tar det. Jeg tror imidlertid ikke at London kan klare mange slike angrep. Om dagen er det all right. Da har man flelsen av bli forsvart. Men om natten da fler man seg mer eller mindre hjelpels. Men de nner vel p noe for sjekke nattangrepene ogs. Berlin blir vel for vrig ogs ganske kraftig angrepet. Kl 8 - halv 9 yalarm igjen og voldsom kanonade fra luftvernskytset, hrtes ut som det kom fra Hyde Park. Efter hvert som det blir mrkere, ser vi at tyskerene ogs i aften har vrt ute med sine brannbomber. Himmelen i sydst er helt rd, kanskje ikke s ille som i gr, men dog ille. Det er mulig at det er brannen fra i gr som fremdeles raser, men jeg tror nrmest det er en ny. Det var nok svre skader i gr aftes - selv de ofsielle kommunikeer innrmmer dette. www.wieland.no

78

Tiden i London De andre kom nettopp hjem. Den restauranten som var blitt valgt ut av dem som den tryggeste, viste seg vre nrmest som en grill. Hele stedet sto snart i lys lue. Mine venner klarte bane seg vei gjennom glass-splinter fram til en ny restaurant.

09.09.1940
Bestemte meg for sove, hvilket lyktes , til tross for stadige smell rundt om. Kl. halv 4 vknet jeg dog av noen kolossale eksplosjoner. Hrte de andre snakke i hallen. Vi ble enige om g ut i trappeoppgangen for vre vekk fra vinduene. Vi satt der i ca. et kvarter, og gikk s inn i hallen igjen hvor galgenhumoren orerte som for eksempel: Den lyden som falt ned n, var en antiluftskyts. Bombingen var riktig ille, men efter en halv time ble det litt roligere, og vi la oss til sove igjen. All clear gikk kl. halv 6. Kom litt sent p kontoret47 . Utenfor Bank of England et svrt krater om fylte hele gaten. Som flge av dette var vindusrutene sprengt i alle tilsttende bygninger. Var i lpet av dagen oppe p taket av Leadenhall street (Nortraships kontorer) og kunne derfra se vederstyggeligheten fullt ut. Store branner ned ved dokkene, hele kvartaler som var renset av brann. P kontoret mtt bare ca 1/3 opp, den andre 1/3 kom senere p dagen og den tredje viste seg overhode ikke. Tyskerene hadde faktisk delagt ere jernbanestasjoner, bl.a. Waterloo, s det var hel stans i togtrakken mange steder. P kontoret ble uhyre lite gjort. Alle snakket om sine bombinger, og alle var mer eller mindre svnige. Om eftermiddagen air-raid. Tilbragte aftenen sammen med fru Sunde. Vi var frst og spiste godt - og dyrt - og derefter p Carlton, som samtidig fungerer som shelter. Her ble vi sittende utover, og da yelokkene begynte glippe, la hun seg p en sofa, og jeg satte meg i en stol. Kl. 1/3 3 gikk hun opp p vrelset sitt, mens jeg overtok sofaen og tenkte bli liggende der inntil all clear gikk i et hvert fall. Jeg vknet ikke fr kl 1/2 8. Da var grillen tom og jeg vandret hjem og la meg der p sengen et yeblikk og sovnet selvflgelig blidelig inn. Vknet kl 9. De andre hadde hatt en noenlunde natt hjemme i leiligheten. Eva Wiese hadde sovet p sofaen i stuen.

10.09.1940
Like ved St. Paul i Cheapside, stor brann. Flere kvartaler brant, visstnok forrsaket av en eneste bombe. P kontoret mange trette mennesker, og mange som hadde hatt forferdelige opplevelser. Omtrent alle mente at nettopp de hadde hatt den verste bombingen, men yensynlig ingen av vre folk skadet. 2 - 3 raids i lpet av dagen. Hver dag utfres antagelig bare en fjerdedel av det arbeid som ellers utfres. Man blir litt defaitistisk av det og mener at det ikke kan fortsette mange dager slik. P den andre siden m vi selvsagt stride to it s lenge som
47 Det hente ikke helt sjelden at folk som kom for sent p kontoret om morgenen, beklaget at de var forsinket, men grunnen var at de var blitt bombet ut om natten.

www.wieland.no

Tiden i London det overhodet gr an. Om eftermiddagen forstoppelse i Subwayen. Det ble fortalt at folk hadde sttt fra halv 5 til kvart p 7 fr de kk toget sitt. Men da var det selvsagt et par airraids i mellomtiden. Christian Mohr og jeg ble oppringt om at vi kunne f et rom p Carlton om natten for f sove. Dette kk vi, p 2. oor, og sovnet blidelig inn. Sov i 7 timer. Vknet bare en gang i lpet av natten av noen forferdelige smell i nrheten. Ellers var det nok av smell rundt overalt. Da jeg kom opp p Piccadilly Circus var dette og Regent Street stengt p grunn av en delayed-action bomb som l i Regent street.

79

11.09.1940
S vidt jeg kunne se intet nytt i City, men efter beretningene hadde bombingen vrt voldsom i alle bydelene. Ble invitert til lunsj av mr. Guinness og hadde en fortreffelig lunsj i hans private lunsjrom. Der var ogs en hy ofcial fra War Ministry, en ditto fra Ministry of Economic Warfare, en sveitsisk diplomat nettopp kommet fra Sveits og et par andre herrer. Tross bombingen var stemningen optimistisk. Sveitseren mente ar det var for lite britisk propaganda i Sveits og antydet at de britiske y over Sveits p veg til Italia mtte slippe ned noen avispakker n og da. Alle var enige om - generalen fra War Ministry inkludert - at dette var en god ide. Ellers antydet Mr. Guinness for meg at Trade Department var drlig ledet og kom ogs med et lite hint om at det foregikk litt smring der48 . Om eftermiddagen 2 air-raids . Vi har et system med folk p taket, slik at nr warningen gr, kan vi bli i kontorene inntil de ringer p klokken. Da er yene i nrheten, og da er det best g ned i shelteret. Kjrte til Carlton med Hysing Olsen og et par andre. Mtte manvrere oss frem gjennom sidegater p mange steder for komme oss frem. Noen steder var gatene sperret p grunn av time - bombs, andre steder var den blokkert av hus som var falt ned o. s. v. Forferdelig tenke p det hele. Hadde en drink med Hysing- Olsen i baren p Carlton. Berlin ble bombet voldsomt i natt. Det vil si at det blir verre en verst i London til natten. Spiste i grillen p Carlton med adv. Lund som hadde ftt litt bombeskrekk fra kvelden i forvegen og som derfor hadde med seg frakk og en bok og belaget seg p tilbringe natten i grillen p Carlton. Chr. Mohr kom senere, og vi gikk opp p vrelset for legge oss tidlig. Imidlertid begynte luftvernkanonene straks spille opp. Og slik
Sam Guinness (bankier) hadde norsk kone, en slektning av min mor. Han var en stor Norgesvenn og hadde vrt over hele landet fra Agderfylkene til Finnmark. Ekteparet hadde det utmerket sammen, men de kom tydelig fra to ulike kulturer. Han ville ha Nice fresh air. Hun koste seg i sin lune hule. Personlig mtte jeg nr jeg ble buden dit, ta sjansen p hente meg en god forkjlelse. Trade department sikter til handelsavdelingen i Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship). Hovedoppgaven for denne Trade-avdelingen var avhende varer som tilfeldigvis befant seg p norske skip p vei til England da Norge kom med i krigen, blant annet en del linje-akevitt. Man moret seg litt over at sjefen for denne avdelingen (Bakke) insisterte p bli likestillet med Hysing Olsen, sjefen for shipping-avdelingen.
48

www.wieland.no

80

Tiden i London infernalsk brk skulle man aldri ha hrt. Til tross for at yene ikke kunne sees - skelysene ble ikke brukt - ble det skutt over alt, minst 3 - 4 kanoner p alle kanter av byen. Vi kk ikke sove, kledde p oss igjen og gikk ned. Passe svnige la vi oss et par timer senere, og jeg for min del sovnet med en gang og sov som en sten vknet bare svidt en gang i lpet av natten, - men bevares for en skyting!

12.09.1940
Folk ser bedre ut i dag, og alle snakker om hvor herlig det har vrt med all skytingen. Selv om ikke mer enn 2 y ble skutt ned, virket det som om yene ikke slapp til s godt som ellers. Og faktisk var det visst mindre bombing den natten enn tidligere. Spiste lunsj med Lie, som var sint p Regjeringen bl.a. fordi den ikke ville holde statsrdene i byen p legasjonen. S vidt jeg har forsttt bl.a. p fru Sunde er de andre i Regjeringen ikke s helt begeistret for Lie, og jeg spurte ham rett ut om det ikke var s at de andre var misunnelige p ham. Det bekreftet han, og de ga uttrykk for det ved enhver given anledning. Helst ville de visst at han skulle sitte ute p landet uten foreta seg noe. Han berettet interessante ting han hadde hrt fra ofsielt engelsk hold om krigsplanene. Et par tre air-raids i lpet av dagen. Fortvilet for kontoret! Det ser ut som tyskerene slipper lettere inn over byen n, hva det n mtte komme av. Jagerstyrken oppbrukt? Flyplasser delagt? Mange stygge bombinger i City og rundt omkring? Kommunikasjonssystemet fra, til og innen byen er temmelig mangelfullt. Folk bruker timer p komme til og fra arbeidet. Ording og Schultz invitert til bo hos oss om natten. Christian og jeg kk en fryktelig regning fra Carlton. Vi har oppdaget at Carlton visstnok ikke er stort sikrere enn der vi bor.

13.09.1940
Sov godt. Vknet bare en gang i lpet av natten til tross for voldsom skyting, srlig en i Regent Park, som vi har dpt Store-Petter, er srlig kraftig. Warning p veg til City. Toget ble stende med lukkede drer p Bank i ca. 20 minutter og fortsatte til Liverpool Street hvor jeg slapp ut. P kontoret var de este i kjelleren. Alarmen varte til halv 2 og inntil 2-3 tiden ble det alts ikke gjort noe p kontoret. Overskyet vr, og det s ut som yene y inn i skyene, beskyttet bde mot antiaircraft og jagere. Eller var det ingen jagere? Litt fr kl. 4 kom tre bombesmell plutselig - i nrheten - og 2 minutter senere gikk warningen. Antagelig bombere med avsltte maskiner. Hadde frste mte i skattekomiteen om eftermiddagen. Da jeg kom til Oxford street om eftermiddagen var nesten hele strket mellom stasjonen og BBC avsperret p grunn av en time-bomb som var sluppet der i lpet av dagen. En stund efter at jeg var kommet hjem eksploderte den. Til tross www.wieland.no

Tiden i London for at vi var minst 2-300 meter borte, var det s hele huset vrt lftet seg. Vi har ftt hjelmer. Om natten hrer vi splintene fra granatene single ned p grdsplassen. Warning kommer regelmessig ved halv 9 - 9 tiden, og fra da og til bortimot 6, kretser y hele tiden over byen. Sheltere er det drlig med. Det er synd se folk st i k om kvelden for komme ned i dem.

81

14.09.1940
Sov som en stein fra jeg la meg til kl. halv 9. De andre hadde vrt en del vkne og fortalte at det hadde vrt et helvetes spetakkel fra kl. 12.30 til kl. 5. Air raid da jeg kom ut, og en taxi-driver fortalte at han vanskelig kunne komme igjennom til Bank p.g.a. en time-bomb. Gikk derfor tilbake. All clear gikk like efter, og jeg bega meg ned til stasjonen p Oxford Circus. Denne var imidlertid avsperret, og jeg mtte g en lang omvei for komme til Tottenham Court Road. I Nortraship var det alminnelig fridag, s bare noen f var kommet fra hver avdeling. Finansdepartementet hadde fri, og de andre dro om formiddagen ut til Little Park hvor Lie og Torp m. . holder til. Det er liksom slik at det gjelder for alle komme ut av byen denne week-enden, men det er fryktelig vanskelig f tak over hodet noe sted. Alt er opptatt. Jeg kk bruke Nortraships bil, men fant ut at jeg heller ville bli i byen allikevel. Fem airraids i lpet av dagen. S en lm av brannene ved dokkene for noen dager siden. Det var ganske forferdelig. Buchingham Palace kk sin siste bombing i morges. Sunde er endelig kommet tilbake fra Stockholm.

15.09.1940
Merkelig nok gikk all clear i gr aften allerede et kvarter efter warningen. Det er virkelig frste gang p lenge at det har vrt all clear i London efter mrkets frambrudd. Alt var rolig da jeg gikk til sengs. Ut p natten vknet jeg av vr venn p hjrnet som snakket ganske hylytt, men jeg sovnet med engang igjen. Alt i alt har jeg sannelig ikke grunn til klage p nattesvnen. Litt over kl 12 (morgen), mens jeg satt og skrev brev, kom warning, og denne gangen klarte tyskerene komme rett over oss. Flere eksplosjoner i nrheten, s jeg gikk ned i frste etasje og ble stende i dren. Plutselig s jeg frst 1, s 2 og s 3 ghters rett over meg. Det var tydelig se p manvrene at de var i kamp, og med ett s jeg en bomber under dem med rk fra halen. Jeg s to sm hvite gjenstander i luften like ved bomben og var sikker p at det var bomber som ble sluppet. Jeg lp derfor inn i gangen, men da jeg ikke hrte noen eksplosjon lp jeg ut igjen. Og kom nettopp tidsnok til se yet g brennende ned. En fallskjerm var tydelig se mot himmelen, og n forsto jeg at det var 2 andre fallskjermer jeg hadde sett for litt siden og ikke bomber. Flyet m ha falt ned omtrent over Themsen. Det var en svinaktig artig opplevelse. Intet er s oppmuntrende for folk som se slikt. Air-raiden avblst en halv time senere. Ny air-raid ved 2 - 3 tiden. Folk tar ikke meget hensyn til det om dagen, de www.wieland.no

82

Tiden i London este gr videre p gaten som om intet var hendt. Nja det er kanskje litt av en overdrivelse, ser man efter i shelterene er det nok adskillige der ogs. Var en tur ved Buchingham Palace og s en del av nedslagene. I dag skal det ha vrt ny bombing av slottet, dronningens pkledningsvrelse denne gangen. Jo, jeg skal si det er wild ducks tyskerene treffer. Enda en ny warning ved 7-tiden, og s en til ved 8 tiden, og s har vi det gende for natten. I allfall begynte en kraftig skyting like efter. Hrte at det blitt meldt i radio at 165 (senere rapportert 125) y var skutt ned i formiddag. Den fallskjermen som er beskrevet foran datt ned ved Victoria Station - midt blant noen soldater.

16.09.1940
Den natten var pretty bad. Selv jeg vknet ved 2-tiden og hrte y over alt. Det m ha vrt en mengde av dem. Store- Petter var meget hyrstet, og alle sm-petterne var ikke mindre ivrige. Det var ikke noe moro ligge der spik alene, men efter ca. en halv time m jeg yensynlig ha sovnet fra det hele. P kontoret var det helt umulig den dagen. 3 air raids om formiddagen, all clear en halv time fr lunsj og s continuously til kl 6. Intet gjort p kontoret. Evakueringsplanene diskutert meget ittig. Sunde avlegger beretning fra Stockholm, har bl.a. hilsen med fra Kjell som gjerne vil komme over via Japan og Amerika. Kjreste Hanne, jeg vil ogs gjerne se deg her. Satte meg straks i gang for f utvirket permisjon fra Home Ofce for innreisetillatelse. Spiste p Hungaria. Sndag med Chr. og Thore som medbragte yngste frk Farstad. Spiste i en s godt som tom restaurant. Den er ellers overfylt. Kommet ut p gaten ved 8- halv 9 tiden var det allerede air raid, og skytingen var verre enn verst. Vi manvrerte oss ned til Piccadilly Circus, gikk inn i portrom og garasjer nr det singlet for voldsomt med splinter fra granatene og yene og nr yene var altfor rett over. Kom oss vel p subwayen hvor folk l alle vegne nede i dypet. Iflge plakatene forbudt, men funksjonrene har ikke hjerte til jage dem. Tusener p tusener av mennesker i rekke og rad p stenplatformene, s man nesten m skreve over dem nr man skal p toget. Noen har innrettet seg relativt bra, med tepper og puter, mens andre bare ligger p aviser. En mengde unger. Luften riktig drlig. Alle tar det pent, nner seg i sin skjebne. Ingen klynking hre. Det er imidlertid srlig hjerteskjrende fordi man ser det samme p samtlige stasjoner. Sheltersystemet er i det hele tatt fantastisk drlig. I de hus hvor det er skikkelige shelter, str det k fra 4-5 og utover, og de bare nsker at warningen skal komme, s de kan slippe inn og f lagt seg til rette. Chr. skulle flge frk Farstad hjem og Thore og jeg fant p at vi skulle bli med utover og se hvordan Kirsten og eventuelt Bibi hadde det hadde det. Mens vi satt og snakket med K., var det bombesmell i nrheten, srlig var det en som var srlig vemmelig, med mye fresing og hye smell. Vi tippet omtrent der hvor Chr. befant seg - og ganske riktig. Da vi sto p farten til g, ringte han og berettet, efter sigende med litt skjelvende rst, at en bombe var sltt ned i et hus www.wieland.no

Tiden i London rett overfor der hvor Farstads bodde, og at det brente lystelig. Vi bega oss ut p gaten og kom oss ned i undergrunnen. Thore ville ut p Bond Street. Han sa han ikke likte kanonene i Regent Park, hva han n mente med det. Efterp forsto vi ar det var instinktet som meldte fra. Imidlertid kunne vi ikke komme ut p Bond Street og vi dro til Regent Park Station. Kommet 30-40 meter fra stasjonen, kk vi en voldsom bombe-visling, og vi hev oss begge ned p fortauet. Hjelmen mistet jeg i farten, men fant den igjen og klemte den godt ned over hodet og ansiktet. Vi flte skytingen som den var helt inn p oss. I neste yeblikk en ny visling, enda nrmere, men det rare var at min frste tanke var Den treffer ikke oss. Det gjorde den da heller ikke, men det var ikke langt unna, bare en 20 meter p fortauet rett foran oss. Vi l litt, reiste oss s og lp av grde. Fra den frste eksplosjonen sto det en mrk, tett rk efter oss. Vi var begge helt rolige. Jeg tror Thores frste bemerkning var Fanden tar hnd om sine, og det var jeg enig i. Nede i gaten s vi en stor ildebrann, og vi hoppet p i Duchess Street. Vi kom oss nedover dit, og det viste seg at brannen var p den andre siden av gaten. I huset var det mrkt, og vi famlet oss fram til leiligheten vr. Der satt vi oss ned og tok en sigarett. En halv time senere kom Christian. Han var gtt av p Regent Park Station og hadde krabbet over et hus som var bombet ut i gaten. Det viste seg senere at dette var gtt med ved den frste bomben vi hadde hrt ca 40 - 50 meter fra oss. Hadde vi tatt den vegen han tok ut av stasjonen, er jeg ikke i tvil om av vi var blitt begravet under ruinene. En av de verste husbombingene jeg har sett. Den andre bomben var en time-bomb heldigvis for oss. N, vi overveiet hva vi skulle gjre. Forsksvis gikk vi ned i husets skalte shelter. Efter ha vrt her en liten stund, besluttet vi oss til dra ned til Carlton, for det var penbart at det var BBC de var ute efter i kveld. Vandringen ned til Carlton var de reneste slalm mellom time-bomber og branner. Av de siste passerte vi minst tre. Bobbyene er fantastiske: rolige og bestemte, men samtidig elskverdige. P Carlton innredet vi oss i baren for natten. Der traff vi ere andre - Ording,ksnevad og Rytter som ogs hadde ftt seg vrelser der for natten. Vi la oss p gulvet og sovnet sdelig, men hardt. Et gulv er et gulv, selv p Carlton.

83

17.09.1940
Vi hadde bestemt oss for ytte allerede noen dager i forveien, og vi s ingen grunn til bli en dag lenger, s meget mer som Christians fetter Rolf Thoresen spurte om vi ville komme ut til hans hus i Surrey (Potters), ca. 35 miles fra London. De andre pakket ferdig mens jeg gikk p kontoret. Ved ett-tiden kk jeg den innskytelsen at jeg skulle dra hjem og pakke. Da jeg kom dit var gaten sperret, og det var s vidt jeg kk lov til g bort til huset. Der var det oppbrudd. Alle ble beordret ut av huset p.g.a. en time bomb i nrheten. Jeg kk med nd og neppe tillatelse til g opp i leiligheten. Der tok jeg meg imidlertid god tid, pakket mine kofferter, samlet sammen de andres efterlatenskaper, og kk det ut p gaten - minst 30 kolli. Ved hjelp av 2 biler kk jeg alt sammen ned til 144 Leadenhall street. Senere p dagen dro vi ut til www.wieland.no

84

Tiden i London

Figur 30: Potters, 1. "hjem" i London (Oct. 1940).

Chanley Green, stort sett glad over vre kommet vekk. Hyggelig hus ute p landet, og til tross for at y stadig kunne hres over hodene vre, flte vi oss sikre mot bombing.

18.09.1940
Mtte ned p Carlton om natten, da det var invitert ut ere enn bilen kunne romme og jeg ofret meg. Spiste sammen med Wold som er en ordentlig raring. Senere sluttet vi oss til H.O.49 , Sunde og fru Sunde. H.O. tok oss s opp p taket av hotellet, og vi kk da se noen fremragende bombinger like i nrheten. Den ene falt visstnok i Treasury. En ballong falt ned i brann, antagelig truffet av en av bombene. Store ildsyler sto i vret hvor bombene eksploderte. Et par ildebranner i det fjerne. H.O. vet ikke noe gildere enn st p taket og se p. Wold og jeg syntes ikke det var fullt s morsomt, men interessant var det selvsagt. De andre gikk og la seg p sine vrelser, men jeg syntes ikke at fjerde etage var s fristende, s jeg stakk ned i grillen og fant meg et hjrne p gulvet der. Ved 3-4 tiden gikk jeg opp p vrelset og la meg.

19.09.1940
Mye bombing, 3 store magasiner i Oxford Street sterkt herjet. Flere branner rundt B.B.C. Mine planer om evakuere regnskapsavdelingen til Skottland ikke
49

Hysing Olsen

www.wieland.no

Tiden i London akseptert. Jeg er ikke meget blid i den anledning. Hver dag som helst kan vi bli bombet nede i Leadenhall Street. (Det har allerede vrt 2 brannbomber der, en p taket og en like ved), og vi risikerer miste alle vre papirer og arkiver. Vi har et nt sted i Skottland p hnden, ikke langt fra Dumfries, fredelig og rolig, men de (d.v.s. H.O. og Lie) pstr at det er det svakeste punktet i U.K. i tilfelle av invasjon, fordi stedet ligger nr Irland. Jeg synes vi m ta den sjansen.50 For vrig har jeg hrt at tyskerene allerede har forskt invasjon i syd, og at 2 000 tyskere er drept eller fanget der nede. Dro ned til Chamley Green igjen.

85

20.09.1940
Mte med H.O., Lie, Colban, Torp og Sunde ang. svenske skipsbygningskontrakter. Sunde var 100% for oppfylle kontraktene. H.O. erklrte at han ikke kunne vre med p det, de andre nrmest tvilende. Det ble besluttet overlate saken til Regjeringen. Sunde mente svenskene vanskelig ville forst at frst sendte vi en representant til Sverige og s desavuerte han. Jeg begynte lure p om Sunde faktisk hadde sluttet bindende avtale med svenskene, og spurte efterp H.O. hva han mente. Han sa da at det ogs hadde sltt ham, hvis det var tilfelle, var det forferdelig. Jeg sa at jeg var enig med H.O. i hans standpunkt, og H.O. tok meg i hnden til takk med trer i ynene - usedvanlig for ham- erklrte han at det var en fryktelig standpunkt for ham ta, p en mte mot rederene, men han kunne ikke forsvare noe annet. Jeg spurte ogs Lie hva han mente, og han sa at bde han og Torp var blitt forferdet over Sunde, idet de oppfattet det som han hadde inngtt bindende avtale. Er det s, skan jaggu ut av Regjeringen, sa Lie.
50 Alle de som kom over fra Norge til London levet den frste tiden en meget omakkende tilvrelse. De frreste hadde ftt sine familier med seg, og bodde med andre yktninger p hotell. Andre slo seg sammen med mer eller mindre bekjente nordmenn i tilfeldige husvre. Felles skjebne gir, som kjent, felles trst. Men situasjonen var i alle tilfelle svrt usikker. De este fant stadig nye mennesker bo sammen med. P sken etter et tryggere sted sl seg ned, fant Erling en aften et lurtsted sl seg ned: et hjrne i grillen p Carlton Hotel. Der sov han godt. Da han neste dag kom ut p gaten, oppdaget han at han hadde ligget like under brostenene i gaten, svrt utsatt i tilfelle bombeangrep! Han var ellers heldig. Allerede i Molde hadde han sltt seg sammen med andre departementsfolk: Johannes Stavst, Tore Boje, Christian Mohr. De fulgtes ogs ad p skyteferden oppover til Troms, og p overfarten til Storbritannia. Derfor falt det naturlig at de slo seg sammen. De fant de forskjelligste steder bo i den frste tiden i London. Men etter ca. 3 mneder var de s heldige f tilbud om lne et koselig hus, Potters", av Christians fetter Rolf Thoresen, ute p landet syd for London. Der nt de tilvrelsen selv om det kunne ta tid komme inn og ut til jobben. En dag tok det Erling to timer komme til Wimbledon. Da mtte han bytte tog fordi Waterloo var bombet samme morgen. S tok han tok til Earls Court, og skiftet til Holborn. Kom til Bank stasjon, og spaserte derfra til kontoret. Ankom kontoret ved halv-tolv-tiden. Etter ca. to mneder nsket Rolf imidlertid huset sitt tilbake. Det var ingenting si p det. Gjesteneyttet til et standsmessig hus i nrheten - Greeneld hall. Der varte ikke herligheten stort mer enn en mned, og de ble igjen ytting. Denne gangen til Engleeld Green, et rommelig hus med vinterhage, stort drivhus, stor gressplen og et jordstykke hvor man dug for victory". GGuttadyrket ikke s lite poteter, og jeg dyrket fantastiske mengder tomater i drivhuset. Dessverre mtte jeg reise fra hele herligheten fr de var modne, men Erling fulgte med argusyne at ikke n tomat ble hstet uten bli behrig registrert. Det er synd at jeg har glemt antallet i dag.

www.wieland.no

86

Tiden i London Sundes fremstilling var for vrig noks ls, synes jeg. Jeg hadde ventet at han hadde innhentet mer spesiserte opplysninger og gitt mer eksakte tall. Jeg hadde en alvorlig samtale med Lie, uttrykte min misnye med mye i Nortraship og spurte rett ut om jeg ikke kunne f lov til slutte i Nortraship. Jeg fremholdt at de ting som jeg hadde lagt arbeide i, nemlig samarbeide med New York, ordningen med Trade Departments-affrer og ere andre store saker ikke hadde frt til noe, og mente at jeg da ikke hadde noe gjre i Nortraship. Dette ga Lie anledning til uttrykke ogs sin misnye med mye av det som foregikk, eller riktigere ikke foregikk i Nortraship. Han antydet etablere Forsyningsdepartementet som en virkelig departemental overinstans over Nortraship New York og London, og sa han skulle snakke alvorlig med H.O. p sndag. Han takket meg fordi jeg hadde nevnt det Du skjnner det driver meg fremover. Forholdsvis rolig dag. Waterloo var pen igjen, og vi tok toget ut for tilbringe week-enden i Chambley Green. Thoresen var dratt ned til sine svigerforeldre, og vi 5 - frk Dahle, Kirsten, Christian, Thore og jeg rdde huset alene.

21.09.1940
Vidunderlig dag. Vi flte det som vi var helt utenfor verden og dens ondskap. Var inne i Guilford og spiste lunsj. Traff Torp og Ststad (statsrder) med snner som skulle plasseres i skoler der nede.

22.09.1940
Ditto sndag, fredelig sndag. Drlig vr, s noe tennis ble det ikke. Rder kom ut om kvelden, bringende med sin seng og sin sovepose.

23.09.1940
Vi blir boende i Chambley Green og kjrer inn og ut hver dag. I blant gr toget, og da tar vi det, men som oftest m vi ta en av bilene. Bombingen av London fortsetter hver natt, og vi kan - selv s langt borte som vi er - se glimtene av granatene som sprenges i luften og hre tordenen. De sier at det er litt bedre med bombingen n, og uten tvil har den voldsomme skytingen hjulpet en del. Her ute hos oss har det ogs begynt smelle litt rundt omkring. Vi har y over oss hele natten, men ellers har det vrt sjelden at de har droppet noe. Kongen og Regjeringen avsatt av Terboven, og ny N.S:-regjering dannet i Norge. Sunde skal slutte og Lie vil ha meg til ta hans jobb i Nortraship. www.wieland.no

Tiden i London

87

01.10.1940
Et par air-raidwarnings, men arbeidet gr sin gang uansett. Selv nr spotterene p taket varsler at y er i nrheten, er det nesten ingen som gr ned i sheltere. Vi hadde noen nrgende bomber om kvelden, og det var i det hele tatt livlig. Det ser ut som tyskerene trekker ut p landsbygda. Der kan de imidlertid ikke gjre strre skade.

02.10.1940
Det var minst 6 yalarmer, men arbeidet gr sin gang. I det hele generer bombingen svrt lite. Drlige nyheter fra Stockholm. Tyskerene presser p den svenske regjering, og denne truer overfor oss med bde ta skipene vre og hive legasjonen vr ut. Fordmte lakeier!

3.-4.10.1940
Har det deilig p landet og i Nortraship gr det langt, langt bedre enn fr. Selv nr Roof spottere signaliserer Planes overhead, blir de aller este sittende og arbeide. I det hele kan man ikke si at dag-angrepene volder noe trouble, bortsett fra at enkelte subways (De som gr under Themsen) str under yalarm. Snakket med Lie om Sunde. Jeg fremholdt at til tross for hans kompromitterende adferd i Sverige ville det vel vre best om vi kunne beholde ham. Vi har jo ikke s mange forretningsfolk. Men da mtte han selvsagt underordne seg H.O. og rett og slett bli avdelingssjef for det nansielle. Lie svarte at det gikk ikke. Som minister kunne Sunde ikke vre i noen underordnet stilling, dessuten var han ikke mannen. Frstkommende tirsdag ville han si ifra i statsrd. Han trodde for vrig at ogs de andre statsrdene var lei av Sunde.

05.10.1940
H.O. berettet at han kvelden i forveien hadde hatt en kjedelig samtale med Sunde. Sunde hadde sltt p at jeg ikke var stillingen voksen (at jeg hadde for meget gjre var uttrykket) og foreslo at det ble ansatt en kraftig leder av kontoret. H.O. mente at det var Kverndal han ville ha puffet frem p denne mten, s han var blitt fykende sint. Dessuten likte ikke H.O. antydningen om meg. Jeg sa at jeg i grunnen var klar over at min styrke ikke var lede et kontor, men at jeg gjerne ville hre hva klagemlene var. H.O. konkluderte med at han ans det som helt umulig at Sunde kunne fortsette i Nortraship. Jeg sa det samme som jeg hadde sagt til Lie at jeg ville beklage det, men selvflgelig mtte Sunde underordne seg hvis han skulle bli. Dessuten mtte han begynne interessere seg for vre inntekter. Det hadde skortet svrt meget p det hittil. Spiste lunsj i Norske klubben sammen med Per Prag. www.wieland.no

88

Tiden i London

06.10.1940
Sndag, stygt vr. Lunsj i R.A.C (Royal Automobile Club), et deilig sted like ved Epsom. Angrepet p England m betraktes som avblst for denne gangen. Uten tvil vil Tyskland og Italia n konsentrere seg om Egypt, og jeg kan ikke si annet enn at jeg frykter for utfallet. Engelske aviser uttrykker ogs sin engstelse. Det er vel det Stavangerfjord og Bergensfjord skal brukes til. Vi kk forleden beskjed om at de frst skulle g til England - mot tidligere forutsetninger. H.O. og visstnok ogs Regjeringen mener at nr engelskmennene ber om skipene, s har vi ikke annet gjre enn la dem f dem. Men alle beklager det meget. H.O. uttalte i gr at England ville sette hardt mot hardt overfor Sverige i anledning av vre rekvirerte skip. Stenge Petsamo f.eks..

07.-08.10.1940
Bombingen av London verre igjen.

09.10.1940
r siden overfallet p Norge - hvor uendelig lenge siden synes det ikke vre. Og allikevel har disse 3 siste mnedene i London gtt forferdelig fort. Lie meget sint. Det hadde gtt varmt for seg i Regjeringen dagen i forveien. Sunde hadde sagt at skulle han ut av Nortraship, skulle han ogs ut av Regjeringen, og det syntes Lie var unfair, fordi Sunde selv to ganger hadde sagt at han ville ut av Nortraship. De andre statsrdene var enig med Lie - unntatt Statsministeren, og dette hadde resultert i at Lie efter regjeringsmtet hadde sagt til Nygrdsvold sin mening i temmelig utvetydige ord. Lie var temmelig lei av det hele, og kanskje endte det med at han gikk selv - satte hardt mot hardt. Jeg sa at i sfall ville jeg ogs g.
1 2

10.10.1940
En stor bombe midt i gaten i Cornhill i lpet av natten, s Finansdepartementet mtte fortrekke til legasjonen.. Videre en liten brann lenger oppe i Cornhill og en bombe ovenfor oss i Ladenhall Street. Men vi hadde ikke en eneste rute knust i vre kontorer. Lie i bedre humr i dag. Han lurer p et slags kompromiss n mellom Sunde og seg - at Sunde kanskje kunne bli konsultativ statsrd og f visse oppgaver i Nortraship. Jeg uttalte min tvil om det i praksis ville bli noen forskjell mellom dette og det som n er. Lie hadde visst videre godsnakket med Nygrdsvold. www.wieland.no

Tiden i London

89

11.10.1940
Narrow escape fra bombingen igjen. Rolf og jeg spaserte fredelig hjemover fra Guildford ved 8-tiden om kvelden, da vi plutselig hrte vislingen av en bombe som nrmet seg. Vi hev oss ned i veigrften og l og ventet. Nesten aldri i mitt liv har jeg vrt s glad som da den bomben eksploderte. Vi l i 10-15 sekunder og hrte at det raslet med jord over oss. Fant krateret bare 50 meter borte, Det strste krateret jeg har sett, ca 5 meter bredt og 5 meter dypt, midt ute p en ker, og overhodet ingen skade. Det er rent utrolig at tyskerene kan nne p slippe bomber her ute p landet. Traff p kontoret i dag dr. Gots. Stakkars, han var s tufs. Jeg m se f gjort noe for ham.

12.10.1940
Kom p kontoret nesten en 1 2 time for sent. Lrdagslunsj i den norske klubben. Tyskerene inn i Romania. Hvorfor pokker kan ikke England erklre Romania krig. Og s bombe oljekildene snder og sammen? Eller hper de kanskje p at Russland vil gjre det (Hvilket jeg ikke tror) eller kanskje Tyrkia. Denne nlepolitikken gr ikke.

13.10.1940
Deilig sndagstur. Arbeidet om eftermiddagen

14. 15.10.1940
Kjempe nattraids p London. Natt til 15. srlig ille. Sikkert mange hundre y over byen. Vi hrte y passere oss hele natten, men det afserer oss ikke srlig. Vi har det jo s bra som noen kan ha det. Det eneste er at det er blitt litt vanskelig komme ut og inn, bde p.g.a. bombingen av jernbanene og p.g.a. mrket. Rolf og jeg skulle til byen i dag, brukte 2 timer fra Guilford til Wimbleton, hvor vi mtte av fordi tyskerene hadde bombet Waterloo samme morgen. S tok vi tog til Earls Court, skiftet til Holborn hvor vi skiftet igjen, kom til Bank, hvor det var warning og fortsatte derefter til Liverpool Street hvor vi omsider kom opp og spaserte til kontoret. Ankom dit ved 1 2 12 tiden. H.O. kom med en bemerking om at jeg var lovlig sent ute - og det hadde han jo rett i.

16.10.1940
Atter en forferdelig bombing, den verste hittil. Fullmnen hjelper tyskerene godt. deleggelsene er helt fantastiske mange steder. Srlig ille skal det ha vrt de par siste netter omkring Trafalgare Square, Piccadilly og Leister Square. www.wieland.no

90

Tiden i London En liten tur i subwayen kl.5 - folk hadde lagt seg for natten allerede, et herlig syn. Hvor blir det av Russland? Det er nesten blitt litt av et hp for oss, med samt bombing av Romanias oljekilder. Dahlst meldte sin ankomst hit.

17. 23.11.1940
Dagboken dessverre neglisjert. Flyttet den 10. november fra Potters til Engleeld Green, nr Egham, hvor jeg bor sammen med Melander og frue, frk. Ording, frk Schultz, frk Dahle, Boye og Dahlst (sistnevnte kom i slutten av oktober fra U.S.A. glad og fornyet.) Vi har det utmerket her ute i enhver henseende, nyter det store deilige huset, bl.a. med et sovevrelse til hver. Vi har 2 biler til disposisjon. Dahlst og jeg kjrer med Melander hver dag frem og tilbake.

Figur 31: Engleeld Green, 2. "hjem" i London (Des. 1940).

Koht gikk endelig av 20.november, det heter seg 3 mneders permisjon, men han kommer nok ikke tilbake, og bra er det. Sannsynligvis skulle han ha gtt i sommer allerede, men den vrige Regjeringen tok vel det hensyn til ham slik at de ikke ville be ham g p.g.a. et ludder som fru Diesen. Lie overtar Utenriksdepartementet og Sunde Forsyningsdepartementet. Det vekker stor tilfredshet at Utenriksdepartementet fr en skikkelig ledelse, og ingen kan klare det bedre enn Lie, p god fot som han er med alle, s vel nordmenn som engelskmenn. Men jeg er redd for Nortraship, hper han kommer tilbake og at han vil fortsette ha et ye med tingene. Forholdet mellom H.O. og Lorentzen er ikke bra, og borte i New York er det mye rart. Lorentzen pokker p www.wieland.no

Tiden i London at han er skipsfartsdirektr og skal bestemme det hele og skjnner ikke at i og med at Regjeringen er London, s m ledelsen ligge her. H.O. p si side er steil og personlig i all sin ferd. Jeg anser ham som helt uunnvrlig bl.a. p.g.a. sin evne til samarbeide med Ministry og Shipping, men han har sin begrensing51 .

91

24.11.1940
Sndag, l lenge, tok biltur med Boye og hans onkel minister Esmarck som bor hos oss, mens han er p besk fra Reykjavik. Var ute og hilste p Dingleykara, d.v.s. Nielsen52 , Fjelstad 53 , Ystgrd54 og Hindahl55 . Det frste disse lot gjre var la seg fotografere med sin distingverte gjest. Nielsen i charmrpositur som vanlig. Traff 2 marineofserer som nettopp er kommet over fra Norge. Nye menn kommer stadig over, 24 fra Oslo, 23 fra Bergen, 1 fra Tronheim med nsk bt o.s.v. Alle forteller at stemningen i Norge er god, opposisjonen mot Quisling upklagelig, Kongen og Kronprinsen kjempepopulre, Koht meget upopulr, Regjeringen som sden ikke srlig elsket. H.O. hadde for 8 dager siden en narrow escape. Under det verste bombeangrep som London noen natt har hatt ble Carlton rammet av 2 bomber. H.O. l p sitt vrelse og kk en dr og et vindu over seg i sengen. Merkelig helt uskadet. Lie stilte ultimatum til ham - han skulle ytte ut av byen, fordi han er den vi minst kan unnvre, og jeg er enig i det. H.O. protesterte vilt, men var meget smigret. Hannesen kom til Stockholm forrige fredag, og jeg hadde den glede be legasjonen betale henne 1000 kroner. Hvor gjerne jeg ville ha henne her n, s fr hun sitte der borte en tid.56
en det! Dette kom fra et godt og velmenende hjerte, og illustrerte at p instituttet og p sykehuset hvor jeg hadde min praksis, var de bde hyggelige og omtenksomme. Jeg lot meg imidlertid ikke afsere av den negative innstillingen overfor Norge jeg mtte andre steder, men studerte meget iherdig og kk etter rekordkort studietid instituttets direksjons tilstnd til avlagga sjukgymnastexamen vid Kgl. gymnastiska centralinstiutet. Da jeg forlot Norge, mtte jeg som nevnt slutte ved Oslo Ortopediske Institutt hvor jeg gikk for bli sykegymnast (fysioterapeut). Det var meget om gjre for meg f avsluttet studiene, fr jeg skulle videre til England. (Den bekymringen viste seg imidlertid bre ugrunnet.) men jeg ga meg i alle fall straks i gang for kunne f min eksamen ved Gymnastiska Centalinstitutet s fort som mulig. Takket vre tidligere kunnskaper, voldsom egeninnsats og den strste velvilje fra instituttets side, kk jeg anledning til avlegge eksamen allerede i september 1941. (Eksamenspapiret havnet forresten p bunnen av Nordsjen p veien til England). Det frste mlet var alts ndd. Det var tilfredsstillende, men veien videre var vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Den ble meget tung. Det gir Erlings dagbok et tydelig vitnesbyrd om. Jeg behvde ikke ha hatt hastverk med f tatt min sykegymnast(fysioterapi)-eksamen. Det tok mneder fr jeg kk anledning til y til Storbritannia. 51 Erling kk vite om at han var fratatt statsborgerskapet gjennom dette avisutklippet mens han var i London Han kunne ikke helt skjnne hvorfor akkurat han var "vist denne re". 52 Sven Nielsen. Handelsminister 53 Statsrd 54 Landbruksminister 55 Olav Hindahl. Arbeidsminister og senere Handelsminister. 56 Da jeg kk beskjed om at Erling etter lange og alvorlige overlegninger var kommet til at det var riktig av ham bli med til England - - - og at han faktisk var reist fra Norge, tok jeg det naturligvis svrt hardt. Ingen kunne jo si hvor lenge atskillelsen kom til vare. Forelpig kunne tyskerne skryte: Tyskland seirer p alle fronter! Hvis de fortsatte med det og til slutt vant krigen-

www.wieland.no

92

Tiden i London

01.12.1940
Igjen gtt en uke. Fikk i gr telegram fra Hanne. Det er hyggelig ha livstegn fra henne. Skal sende henne telegram tilbake morgen. Bombingen har vrt relativ bra. Det smalt en del rundt omkring forleden natt, men for eksempel i natt var det helt rolig. Ellers ser krigen ut til g relativt bra. Sjslag i Middelhavet hvor italienerne kk delagt ytterligere noen krigsskip. Grekerne gr stadig fremover, skjnt saktere n. Merkelig at ikke tyskerene stepper inn p en eller annen mte. Men det er vel s at de andre Balkanlandene fler seg mer motstandsdyktige, nr de ser hvor nt grekerne gjr det.
- - hva s ? Med tysk seier kunne det bli umulig for Erling komme hjem -selv etter krigen. At dette var en realistisk frykt, viste den omstendighet at han av Quislingregjeringen ble frakjent norsk statsborgerrett i medhold av forordning av 15.11.1941. I beste fall kom England tross alt til vinne krigen, men hvor lenge ville det ta? Det ville i alle fall g meget lang tid fr vi, Erling og jeg, kunne mtes igjen i Norge! Jeg la derfor alle slags planer for hvorledes jeg skulle kunne komme meg til England - med bt over Nordsjen via Hvaler til Sverige? Det siste var tilsynelatende enkelt, men grensen mot Sverige var jo stengt. Ja, selv for ferdes i norsk grensesone, mtte man ha skalt grenseboerbevis! Til slutt kom jeg til den enkleste - - - og frekkeste mte komme meg over til Sverige p. Jeg skte om bli tatt opp som elev ved Kgl. gymnastiska centralinstitutet i Stockholm som utdannet sykegymnaster (fysioterapeuter). Det lyktes og med brev p dette, skte jeg Den tyske overkommando om tillatelse til reise til Stockholm for studere. Min mann har forlatt meg. Derfor m jeg f meg en utdannelse, slik at jeg kan forsrge meg selv! Denne sknaden ble ogs godkjent. Jeg hadde glemt nevne at jeg allerede hadde en utdannelse fra Statens Gymnasikkskole og at Oslos barneleger i noen r hadde sendt sine sm pasienter til meg for f behandling med gymnastikk. Det kunne kanskje ogs vrt nevnt at jeg allerede studerte ved Oslo Ortopediske Institutt for bli sykegymnast (fysioterapeut). 22.11. 1940 ga jeg meg glad i vei til Stockholm med toget fra Lillestrm.(De andre yktningene der borte kom oftest via hemmelige veier gjennom skogen). Mor, far og Lauritz (yngre bror) fulgte meg til stasjonen. Jeg var meget bekymret for far og Lauritz, mine bange anelser for dem var ikke uten grunn. Far ble avsatt som politimester av de nazistiske myndigheter, og huset hans rekvirert til bolig for tyske ofserer (med dem forsvant ogs det tidligere omtalte maleriet i gangen). Selv bodde mor og far p sitt landsted p Hvaler til krigens slutt. Der overlevet de til nd som smbrukere. De hadde bare utedo, var uten elektrisitet, og til sitt jordbruk hadde de - svidt jeg har forsttt - ingen tekniske hjelpemidler - bare hakke, spade og rive. Men verst for dem var nok ensomheten. De hadde hverandre, og det var jo godt, men de savnet svrt kontakt med slekt og venner. Hvaler ligger like opptil Sverige, derfor mtte man under krigen ha grenseboerbevisfor ferdes der. Besk til en avsatt politimester var neppe noen grunn til ustede noe slikt. Far ble aldri seg selv etter disse rene. Lauritz havnet i den tyske konsentrasjonsleiren Nachtweiler en Nacht und Nebelleir hvor han satt til han ble reddet av Bernadottes hvite busser. Jeg s ham gjennom gjerdet rundt interneringsleiren i Sverige like etter at han kom dit. Da var han helt snauklippet (enkel forholdsregel for unng lus i konsentrasjonsleirene i noen grad) og "oppblstp grunn av vskeansamling i kroppen. Dette skyldtes for lite mat og feilernring. Bernadottes busser kom i siste liten for Lauritz vedkommende. I Sverige meldte jeg meg straks ved Kgl.institutet. Der kk jeg meg forresten en kalddusj. Direktren for skolen tok meget vennlig imot meg, og forsikret meg om at han ville gi meg all mulig sttte under mitt opphold i Sverige. Det ville ogs ganske sikkert legasjonen - den tyske - gjre! Jeg sa at jeg nsket kontakt med den norske legasjonen. Nei, det er umulig. Det eksisterer ikke noe norsk legasjon lenger! Det var nok ikke s f svensker som hadde en tilsvarende innstilling til situasjonen p den tiden. Tyskerne kk tillatelse til benytte den svenske jernbanen til troppetransport til Nord-Norge. Svenske lotter serverte mat p stasjonene. Der har Ni igjen for 1905! En pasient spurte Er Frken svensk? Nei, jeg frken er norsk. Det var synd om Frk-

www.wieland.no

Tiden i London Jeg hadde en konferanse med Torp forleden dag, hvor jeg kom med investeringsplan for Nortraship. Vi har svrt mange penger n, som vi fr svrt lite renter p. Han var helt enig i mine betraktninger, ba meg sette opp et P.M. til forelegge Regjeringen. Jeg arbeider for f en mann til overta min stilling i Nortraship, s jeg helt kan ofre meg for nansene. Men det ser ut til vre noks vanskelig. Vi hadde stor geburtsdag her fredag. Fru Melander fylte r. I dag har vi Brichmann fra kringkastingen p besk. Har vrt p lang tur i Windsor Park

93

04.02.1941
Det er lenge siden sist. Bor n et nytt sted siden nyttr, nemlig i et stort hus i Laleham i nrheten av Staines, ikke langt fra Engleeld Green for vrig. Triller ut og inn hver dag i vr felles eide Buick. Det har vrt nt og rolig i tre uker n - bortsett fra noen dag-raids over London, som gjerne har vart ere timer. Men det er slikt som vi ikke tar noen notis av, arbeidet og livet gr sin gang som ellers, selv nr vi fr signal fra spotters p taket av bygningen om at yene er rett over hodet p oss. Ellers er jo stemningen i sin alminnelighet svrt bra. Man er imidlertid forberedt p det verste, invasjon, gass eller hva det kan bli, men det er visst ingen, verken blant de norske eller de britiske, som lenger tror at det er sjanser for tape krigen. Seirene i Afrika og grekernes hrdnakkede kamp i Albania har hatt undergjrende virkning p moralen. Det samme berettes om fra Norge av de som kommer over. Flere skebter er i det siste kommet med full last. Hadde lunch 1 med en her om dagen, nettopp kommet tilbake efter et 4 2 mneders opphold. Stemningen n! Brev fra Hanne liver godt - sist ett i dag via Amerika. Det hadde forresten tatt lang tid. I Nortraship har jeg n nansene, og det gr s noenlunde. Det er ikke alltid s lett komme som ny kost. Man stter an mot mangt og meget. Men det skal g. H.O. en tur i Glasgow for ta imot 5 skip som er kommet fra Sverige. Flott prestasjon!

05.02.1941
Var i dag i shippinglunch p Savoy, arrangert av Lie. Tilstede var Sir Ronald Cross, Minister of Shipping, hans nrmeste medarbeider Sir Cyril Hurcombe og Rolf Metcalfe, tankskipsspesialisten der oppe. Av norske: Lie, Nielsen, Hysing, Smme, Kverndal, Brodal, Matheson, legasjonsrd Berg. Lie har et helt program med snne luncher, og Berg er hans meget dyktige arrangr, dvs maten er s god som den overhodet kan bli. Det var spesielt vr andel i nybyggingskontraktene som Lie hadde lyst til snakke med Cross om i dag, men de kom visst ikke s langt. Vi forlanger bli med i engelskmennenes nybygningsprogram bde her og i U.S.A. i forhold til vre tap, men engelskmennene prver vri det til at vi skal www.wieland.no

94

Tiden i London vre forpliktet til efter krigen bygge vre skip her, - da er de villig til la oss f vr del. Ellers var jo lunchen preget av H.O. beretning fra mottagelsen av de 5 skip. Et stort flge fra Ministry of Shipping , en fra Ministry of Economic Warfare, en fra admiralitetet, en admiral fra Greenoch og noen til hadde gtt fra skute til skute, mannskapet hadde linet opp p dekket og det var blitt holdt taler med lming osv. Hy stemning blant besetningene som var ca. 1/3 norsk, 1/3 svensk og 1/3 britisk. Tysk y hadde vrt over en av skutene, Tanja, i et par timer. Trodde yensynlig at det var en norsk bt p vei til Norge. Da en britisk krysser dukket opp hadde det antakelig skjnt misforstelsen, og dive-bombet skipet, dog uten treffe. Men frstestyrmann, en svenske, kk en kule i ryggen (kom seg). Derefter divebombet tyskeren krysseren, men traff heller ikke den. Det ble derefter prompte skutt ned selv. Finansielle saker: Wallem & Co. Fr f sine 15.000 pund hver mned pluss renter, men heller ikke mer. (Kielland hadde foresltt et rundt belp p 25.000 pund). Atter et eksempel p hva Sunde kunne g med p. Hvilken rolle spiller Bergen Privatbank? Ingerlises restgjeld sv.kr. 430.000,- br betales, selv om ikke bten hittil har tjent s meget for Nortraship. Matheson fortalte at nok et skip p vei til Japan var overdue. Bekrefter det seg at den ogs er tatt av raider, mente Matheson at vi m stoppe alle slutninger p Japan - til tross for at fraktene er bedre enn noen gang fr. (En 14.000 tonner hadde nettopp fast tilbud p 20, hvilket vil si 250.000 p en tur p 40 dager, krigsforsikring og war-bonus betalt)

06.02.1941
Vi kk i dag meddelelse om telegram fra Sunde at Stockholms Enskilda Bank hadde akseptert fornyelse av avdrag og panteln p en rekke skip med opptil 25 og 50%. Som Hysing Olsen sa: Til tross for min advarsel fr han reiste.Det betyr et ytterligere forbruk av vre dollarmidler med ganske store belp. Vi skal svinge opp, det har bde Hysing Olsen, Rder og jeg stolt p. Sendte i dag vrt forslag av plassering av vre dollarmidler til Forsyningsdepartementet. H.O. helt enig i mitt forslag. Vi hadde i natt adskillig sne, s det var glatt p veien innover. Drlig med tyske y for tiden, men de kommer nok. Vi hadde tre mann fra A.R.P. p besk i kveld til gjennomgelse av vre gassmasker. Flott organisert. De skal ogs skaffe oss pumper. De britiske angrep i Afrika progressing steadily. Winant utnevnt til ambassadr i London, Biddle bl.a. som norsk minister. www.wieland.no

Tiden i London

95

07.02.1941
Benghazi in our hands - dagens lakoniske kommunike fra Kairo. Fabelaktig prestasjon, hele Cyreneica tatt p mindre enn 2 mneder. Seieren m f stor virkning, trusselen mot Egypt er n helt eliminert. Med sm styrker kan n engelskmennene holde Benghazi-distriket, og de vrige tropper kan sendes til stAfrika for vre med p ta resten av Musses keiserdmme eller til Albania for hjelpe grekerne som visstnok ikke har det s godt lenger, stakkar, eller rett og slett holdes i reserve i Palestina for backe tyrkerne. Hitler samler sine masser i Romania, n sprs det om Bulgaria vil gjre motstand, om Russland i tilfelle rrer p seg, om tyrkerne er s kjekke i dd som i rd kort sagt, det vrimler av usikre faktorer. Det er stille ogs i kveld, bortsett fra et enslig y som vi har hatt over oss. Det begynner nesten bli nifst med s mye inaktivitet fra tyskernes side. En skyte kom over fra Harstad, 14 mann i en skerbt. De hadde seilt vestover som de gamle vikinger og fant Skottland i stedet for Island som de hadde ventet. For s vidt heldige. Alle som kommer over beretter om n-n stemning i Norge, bitterheten var som rimelig kan vre srlig stor i Troms i tiden efter oppgivelsen, men n anerkjennes Regjeringens arbeide. Vi sendte i dag en vass skrivelse til Forsyningsdepartementet om Sundes sprell i Amerika. Rder satte opp et enda vassere telegram til Sunde fra Statsministeren, hvor han ba om at intet mtte gjres uten konferanse med Regjeringen, og i det hele tatt misbilliger Sundes handlemte meget.

08.02.1941
Hysing laget lang beretning til Kongen om de 5 btene. Han har ftt Kongen litt p hjernen. Lunch p klubben, derefter interessant biltur gjennom London. Kino om eftermiddagen og bridge om kvelden. Ingen warning . Beskte Tellefsen og Jacobsen om kvelden. Kongen hadde vrt p besk der dagen i forveien. Tellefsen som kjrte mot en buss for ca. 3 uker siden, kk en kraftig hjernerystelse, ble spurt av Kongen om det var bare hodet det gikk ut over, Ja, Deres Majestet, ingen edlere deler ble beskadiget, var svaret. Kongen hadde ledd s han var tvikroket. For vrig hadde besket vrt meget velkomment. Kongen har liksom sltt seg ls efterat Kronprinsen reiste.

09.02.1941
Sndagstur som vanlig. Om eftermiddagen kom Rder og frue, Cristian, frk. Martius og dennes amerikanske venn. Om kvelden holdt Churchill tale i radioen, og den var vass. Han snerret som den bulldogg han er, hver gang han snakket om Mussolini og the Nazis. www.wieland.no

96

Tiden i London

10.02.1941
Frste vrdag tindrende blank og deilig og varmt. Dagens store nyhet bombarderingen av Genua. I det hele tatt har vi ikke lenger flelsen av det bare er tyskerne som kan utrette noe i denne krigen. Engelskmennenes seier i rkenen viser at det er ikke tyskerne som er overmennesker, men det er den moderne teknikk som er s forbandet effektiv nr den brukes p rette mte, slik som med tyskerne i Holland, Belgia og Flandern, og engelskmennene n i Libya. Jeg kk i dag hele 3 brev hjemmefra fra mor, Reidar og Lillegun. Heldigvis ser de ut til ha det bra, bde konomisk og p annen mte. Mor hper at jeg kommer hjem til sommeren p ferie . Jeg tipper sommeren 1943 tidligst. Mnelyst og stille ute ikke en lyd hre. Det er ikke bra, men tenk s mange y som de n fr ro p seg til lage her i England.

11.02.1941
England bryter den diplomatiske forbindelse med Romania. Franco rapporteres p vei til Italia for konferere med Mussolini. Urovekkende meldinger om at et brudd med England er nrt forestende. Og imens stille, ganske stille i et England belyst av det herligste mneskinn. Ja, stille fr stormen, nu er det kreftene skal prves. Ser vi det ikke allerede. Tyskernes horder strmmende gjennom Bulgaria ned mot geerhavet. Japan sender sine krigsskip i strleformasjoner ut. Spania truer - som Italia i fjor sommer, da Frankrike knakk sammen. Og s die Luftwaffe i blge mot England. Kongen skal ha sagt noe om at den 16. februar - da det skal vre en ordinasjon i Sjmannskirken vil han helst vre hjemme. Men - We shall not fail or falter, sa Churchill i sin tale sndag kveld og da visste han sikkert mer enn hva vi vet i dag. Japan kan forelpig ikke gjre strre fra eller til. I det lange lp kan det gjre en hel del skade p shipping til og fra Australia, New Zealand og India, og det er vel da ogs Tysklands plan f moderlandet og Dominions splittet fra hverandre ved hjelp av den japanske te. Men quo vadis, Amerika? Det er noe som heter Filipinerne, hvor verdens strste temakt har sin nest strste testasjon. Spania m ndvendigvis vente for se hvordan det gr - det er ingen rapporter om at tyskere i noe strre antall str nord for Gibraltar. I Balkan m Grekenland ofres, og det er bittert. Har England landsatt tropper i Salonici, har de sikkert ogs evakueringsplanen fullt i orden med skip ferdige til bringe tropper og materiell til Tyrkia. Ja, vil Tyrkia kjempe, og i s fall, hvor meget skal det til for at de vil gjre det? Allerede nr tyskerne ofsielt gr gjennom Bulgaria, eller frst nr de selv blir angrepet? Russland gjr intet, bortsett fra kanskje forsyne tyskerne med den ndvendige olje - dertil er de for interessert i at Tyskland og England skal knekke nakken p hverandre. Og kommer s invasjonen? Alt vil avhenge av hvilken effekt tyskerne er i stand til f ut av sitt kommende kjempeborbardement p England. Klarer de skape www.wieland.no

Tiden i London forvirring, deleggelser p yplasser, vel, s forsker de seg. Og allikevel er det dmt til mislykkes. Fordi England har 500 yplasser, en hr p 3 1 2 million mann, gjennomsnittlig godt rustet og en te som enda er i stand til ta imot den te av u-bter, motortorpedobter og andre strre og mindre krigsskip som Tyskland kan stable p benene. Krigen i Afrika m ndvendigvis komme i bakgrunnen mot alt dette. Og alt taler ogs for at England n vesentlig vil legge an p holde stillingen der nede og samle sine tropper i Egypt og Palestina, ferdig til ta mot hordene som sker mot oljekildene i Iran og Baku.

97

12.02.1941
Svrt som engelskmennene bomber. I Afrika p mange steder, i Albania, p Rhodos, p Sicilia, i Tyskland ere steder, i Frankrike, Holland, Belgia og Norge. Det m vel nrmest kalles defensiv bombing, unntagen i Afrika. Bombardementet av Genua var nok meget effektivt. H.O. hrte oppe i Ministry of Shipping at flgende telegram ble sendt fra admiral Sumnerville til admiralitetet: From all accounts we have made a bloody mess of Genua. Chuchill hadde vrt meget begeistret over telegrammets form. Siste og beste historie om den nettopp avgtte utenriksminister. Han kommer opp til H.O. og sier at han har fatt beskjed om at det skip han skal reise til Canada med skal g p mandag aften - om ikke avreisen kan utsettes en dag. H.O. svarer at det vanskelig lar seg gjre. Koht beklager dette meget, og H.O. spr da om en utsettelse er meget viktig for ham. Ja, sier Koht, Han har noe vask som ikke blir ferdig fr p tirsdag. Tabl! Koht reiste opp mandag og ble liggende i Liverpool i 14 dager, hvorefter han vendte tilbake til London. I mellomtiden hadde han antagelig ftt sin vask.

13.02.1941
Tyskerene velter gjennom Ungarn og inn i Romania. En god del er allerede i Bulgaria, hvor yplasser str under tysk kontroll. En mengde y skal ogs vre kommet dit. En oppsiktsvekkende melding p kontoret i eftermiddag - at japanske testyrker skal vre p vei til Hongkong og Singapore. Ogs en melding i radio kl. 9 i kveld som tyder p noe av det samme. Siam skal ha gitt japsene y- og tebaser. Australia forbereder seg p det verste. I Nortraship trekker vi vre skip fra disse farvann, har heldigvis meget f der for yeblikket, bortsett fra de som New York mtte ha der. Det kan vel dreie seg om 15 -20 stykker. Worm-Mller holdt foredrag i County Hotell i dag. Var der ikke p.g.a. det tidlige tidspunkt. Kapteinene Thaurus og Taishan var hos Kongen i dag sammen med H.O.. Han inviterte alle p lunsj i den norske klubben. Det var sikkert den strste opplevelse hittil for de 2. H.O. berettet at Kongen hadde satt seg i sofaen ved www.wieland.no

98 kaffen med en kaptein p hver side.

Tiden i London

14.02.1941
yensynlig litt avspenning med hensyn til Japan. Men kong Boris har reist til Hitler og et par jugoslaviske ministre ogs. Der braker det ls snart. Telegram gjennom Utenriksdepartementet om betaling av spareparts fra Eriksberg. Det viser seg at vi har vrt alt for vriene, har unnlatt svare p telegrammer o.s.v. med det pskudd at vi mtte f beskjed fra vedkommende kapteiner om de har mottatt vedk. spareparts. Jeg ga beskjed om remisse uten videre. Vi m ikke vre for kranglete om relativt sm ting n nr vi holder p forhandle om nybyggingskontraktene. En annen sak om spareparts. Den 22. oktober remitterer Sunde p Stockholmdelegasjonens anbefaling kr. 70.000 til Eriksberg som utgjr 1/3 av regningen vedr. 6 bter i fart. Den 25. oktober fr Nortraship brev om nyaktig det samme fra Sverige, og Sunde setter et stort Nei A.S p brevet, fr H.O. ogs til sette sine initialer under og telegraferer regret no payment. I dag fr vi brev fra legasjonen hvor de sier at de kr. 70 000 i tilfelle vil g i vasken og anbefaler at restbelpet kr. 140 000 garanteres betalt. Intet annet gjre efter min mening enn erklre seg enig med legasjonen. Fikk H.O. med p det. Vi m vre litt varsomme med disse tingene overfor de svenske verftene, selv om de spareparts det her gjelder ikke var bestilt av Nortraship men av Zetlitz-Nilsson. 2-timers konferanse: Mustad, H.O. og undertegnede. Han er grnn, men har en rlig vilje, s vi fr sette han p sporet hvor vi mener det kan vre nyttig revidere.

15.02.1941
Gtaverken spr hvorfor de ikke fr resten av forsikringssummen p Ole Jacob. Ja, det er ikke s godt svare p, men vi fr bare be dem vre tlmodige. Telegram fra Lorentzen og Sunde med henstilling om ikke overlate mer bter p sehemet da engelskmennene ikke har absolutt bruk for mer n. Engelskmennenes utnyttelse av btene er dessuten planls, og det har vrt tilfelle hvor engelskmennene har brukt ut norske schemebter p markedet til vanlige rater. Engelskmennene forsker bevisst f kontrollen over verdensmarkedet, og vi har ikke rd til bare f pund for skipene. Jeg anbefalte H.O. sende telegram og sprre hvilke tilfelle av utbud det var siktet til. H.O. fortalte at det hadde vrt et par tilfelle, og da var det blitt sltt ned p yeblikkelig og btene var blitt omplassert. Telegram i samsvar med mitt forslag ble sendt, s vi fr se p det. Sant si er jeg redd for at H.O. kanskje er litt for fyelig hvor det ikke gjelder forhandlinger med Ministry og Shipping. Selv henskyter han seg under at Regjeringen jo er enig. Men stakkars Regjeringen har jo liten betingelse for kunne bedmme situasjonen. Det er klart at er det www.wieland.no

Tiden i London skip krigen er avhengig av, s setter vi inn vr siste bt. Men den som frer forhandlinger m vre klar over hvordan engelskmennene disponerer sine skip det er jo ikke meningen at vi skal ofre uforholdsmessig. Jeg nevnte for H.O. at jeg ikke syntes noen avtale med Ministry of Shipping burde avsluttes fr de hadde gtt med p at vi fr delta i nybyggingene ved engelske verksteder i forhold til vre tap. Han sa at det fr ogs bli Regjeringens sak eftersom det hadde vrt skriftveksel mellom Lie og Cross om saken. Kverndahl var ikke helt blid over min oppstilling vedrrende innkreving av forsikringssummer. Ja, vi fr se hvilket svar vi fr.

99

16.02.1941
Sndag og grtt vr Ikke s vrlig som det har vrt de siste dagene. Fem gjester om eftermiddagen og mye kortspill.

17.02.1941
Det ser ut som om jugoslavene gir efter for tyskerne. Imens slutter Tyrkia og Bulgaria en ikke-angrepspakt, hvilket betyr at Tyrkia ikke vil rykke Grekenland til unnsetning, med mindre landet selv blir angrepet. Kanskje tror de ogs derved sikre seg mot at bulgarerne hjelper tyskerne i et uventet angrep p Tyrkia. Melding om at tysk pocket-battleship har gtt midt inni en konvoi ut for Afrikakysten og skutt ls til hyre og venstre, 6-8 skip senket. H.O. trodde hans eget skip Bur var blant disse, men kk melding om at bten var kommet inn til Azorene. Han var temmelig glad, det er jo ikke s lenge siden han mistet sin andre bt, Gro med ere omkomne. Men vi har frykt for 2 andre norske skip, riktignok gamle. Vi hadde lunsj p Great Eastern Hotel for kapteinene Jensen, Isaksen fra Tei Shan og Tanerus. I alt ca. 20 stk. fra Nortraship (ikke H.O.) og 4-5 fra beslektede kontorer. Jeg hadde den ene kapteinen p min hyre side. Han syntes visst at det var blitt gjort uventet mye stas p dem. De hadde ikke forventet seg slikt, og han mente at mange andre hadde utfrt like store bedrifter. Brodahl57 holdt en meget pen tale for dem, og kaptein Jensen berettet litt fra turen. B.l.a. fortalte han, hva der var nytt for meg, at John Bakke, den hurtigste av skutene hadde vrt i Tyskland i hele to mneder, var derp sendt opp til Kbenhavn med to tyske ofserer om bord, som imidlertid der hadde gtt fra borde, og bten hadde n uten videre seilt opp til Gteborg. For vrig fremgikk det da skuten gikk, hadde det svenske krigsskipet som skulle passe p dem hatt meget store vanskeligheter med f opp ankeret og var blitt liggende. Kapteinen priste de svenske myndigheter som var med p det hele hylig. Likeledes hadde han ikke lovord nok for ekspedisjonens leder, Mr. Binney. En historie hrt: Like efter 9. april ble det sendt telegram, undertegnet Quisl57

En av lederne i Nortraship.

www.wieland.no

100

Tiden i London ing, til ere kapteiner med ordre om g til nytral havn. En kaptein som l i Shanghai sendte flgende svartelegram: Gr til Hong Kong. Kyss meg i rva Kapteinens navn. Man vet at telegrammet kom til Norge. Sunde har endelig sendt svar p telegrammet fra Statsministeren om avtalen med Stockholms Enskilda Bank. Han forklarer det slik at det var jo p det rene at Stockholms Enskilda Bank hadde gjort gjentagne henstillinger om forhyelse av avdragene, og at banken efter kontrakten har rett til si opp lnene i sin helhet. Dette siste punkt er meget overraskende, det foreligger ingen forklaring p hvilket grunnlag kontraktene kan oppsies. Det skulle ikke forundre meg om grunnen er den at polisene for disse skipene egentlig skal deponeres hos panthaveren. I s fall er det jo bare utukter. Sunde anbefaler ogs at vi aksepterer New Yorks ordning m.h.t. dollarfraktene, at de holder srskilt konto for alle sine inntekter - av bokholderimessige grunner. Ja, det er en n emissr Regjeringen har i Amerika. S vidt jeg forstr m n Regjeringen gripe inn. Det holder p utvikle seg til to leire ang. skipsfarten., den ene representert av H.O. og Nortraship her med Regjeringen bak, og den andre med Nortraship, New York, representert av Lorentzen (egentlig Simonsen?) med sttte av Sunde, Vogt og Mustad har vel ogs et ord med i laget, hvis han da er betydelig nok til det. Med andre ord the three big from Norway. Synd p Lorentzen som er en snn hyggelig kar. Noe m imidlertid gjres. Lorentzen m kalles hit til konferanse og Sunde m settes ordentlig p plass. Kan ikke Worm-Mller ha hans plass? H.O. var noks bestyrtet da ha hrte om Sundes telegram. Adskillig skyting i kveld.

18.02.1941
Mte med Nilsen, Ellingsen og Brodahl om samarbeidet Disbursment departement - Trekk-kontoret. Disp. ligger svrt meget efter, Nisen psto at farten n skulle bli satt opp. Mr. Nielsen er for vrig meget drlig likt i Sunningdale. Det kom 19 protester mot han, undertegnet av 19 norske, hvor han ble beskyldt for spionasje m.m. H.O. ble fyr og amme og hadde visst best lyst til avskjedige hele banden, men jeg bad han vre litt forsiktig, og underske om det l noe til grunn for det hele - Prag ga i dag ogs uttrykk for at han ikke var meget begeistret for Nielsen. Jeg ble bedt om ta re-watch neste kveld. Da jeg kom hjem l det beskjed om at jeg ikke behvde. Det var H.O. som selv skulle ha vrt p vakt som fant ut at vi burde ikke begge miste livet samtidig, hva han n kunne mene med det. Belgmrkt om kvelden og stille.

19.02.1941
En meget busy dag. Hadde en 1-times samtale med Lie i Kingston House, hvor jeg la ut om mine bekymringer.: 1. Nortraship er i ferd med spaltes i 2 (2 leire med vidt forskjellige grunnsyn) www.wieland.no

Tiden i London 2. Vi m f ta i de engelske nybygninger fr vi slutter endelig avtale om ere bter p sehemet. 3. Sunde m ikke lenger f lov til grassere. 4. Legasjonen i Stockholm er ikke tilstrekkelig dyktig. Lie ga uttrykk for: Ad. pkt 1: Han var selv klar over dette, og skjnte at det bar galt hen. Han var til og med redd for at om det fortsatte slik, kunne man simpelthen risikere at den del av ten som er i New York rev seg ls, erklrte seg uavhengig (det tror n ikke jeg). Han ville i neste uke foresl Regjeringen at det ble foretatt utbytning av folk, at Regjeringen kommanderte Lorentzen, Simonsen, Vogt, Colbjrnsen, Haslund og et par til over hit, og at H.O. og jeg, kanskje Boye, reiste til USA for vre der noen tid. Rder til Stockholm med en av statsrdene, Smith og Frihagen hit. Jeg synes ideen var eksellent, bare det blir noe av den, bortsett at jeg mener at det viktigste for meg ville vre f en tur til Stockholm for se p panteln og skipsbyggings-kontrakter - og Hannesen. Ad. 2: Ja det var opplagt. Lie skal ha en konferanse med Cross om dette igjen. Ad 3: Jeg kk her hre om det telegram som i dag ble sendt Sunde (og som vi ikke fr gjenpart av). Det er temmelig dryt, og man skulle tro at Sunde ikke ville bli stende i Regjeringen efter noe slikt. Det er sagt tydelig til ham at det han her har gjort er galt. Og til Stockholmsdelegasjonen er det er telegrafert at man skal ta saken opp med Enskilda Banken, selv om staten antakelig er bundet av Sundes avtale. Stockholmsdelegasjonen har allerede beklaget seg. Lie nsker ikke at Sunde skal ut av Regjeringen p grunn av at det er en samlingsregjering. Worm-Mller er for ls sette i stedet og hadde dessuten en kvinnfolkhistorie. Det fr vre nok med at man har hatt en slik historie innen Regjeringen. Ad 4: Nei, det kan s vre. Rder ville der vre en dyktig mann. Det er jeg enig i.

101

20.02.1941
Temmelig livlig om aftenen.

21.02.1941
Mte fra 12 til 14.15 med H.O. Brodahl, Lund, Mathesson om den nye tonnasjeavtale, som er et meget innviklet dokument, og som vi helst burde hatt uker til studere. N hadde vi en kveld. Alle, H.O. iberegnet, var enige i at resultatet var www.wieland.no

102

Tiden i London slett. Mathesson og Lund pviste en rekke ting som de mente at vi ikke burde g med p. Jeg refererte p kladd, det kan kanskje vre nyttig ha nr vi en gang skal svare for synderne. Jeg personlig mente at det var to hovedpunkter som jeg ogs fremhevet:

1. Ratene ligger langt under markedsratene, 2. Det sto intet i utkastet at vi skal f del i engelskmennenes nybygninger.

1. Ad 1.: Jeg fremhevet at jeg nrmest var enig med Lorentzen i at vr effort burde vise seg p annen mte enn gjennom tafatte avtaler. Vi burde ha fulle markedsrater, s det viste seg tydelig hva ten har kjrt inn. S kk heller Regjeringen om den fant det riktig, gi engelskmennene noen penger av overskuddet som en adm.utgift. 2. Ad 2.: Dette m vre en absolutt betingelse for overhodet inng noen tonnasjeavtale. H.O. sa at dette m bli Regjeringens oppgave ordne. Jeg uttalte at jeg ikke var s sikker p om Lie mente at H.O. skulle fortsette forhandlingene om dette. Ellers protesterte jeg kraftig mot passasjen om at vi ikke skal utvide vre linjer mens krigen str p. Lund var enig med meg. Jeg tror personlig at H.O. har vrt med p f inn denne passusen for gi Lorentzen en liten smekk. Jeg fremhevet at hvis samhandel mellom to land ble ket sterkt, mtte selvsagt en norsk linje som arbeidet p denne avtalen f utvide sin virksomhet. Lund og Mathesson fremfrte sine argumenter meget godt, Lund lot til vre godt inne i disse tingene.

Klokken 3 mte i rdgivende komite om samme sak. Referert i protokollen. Nrmere sandstring p de tekniske punkter som Mathesson og Lund hadde reist. M.h.t. nybygginger enig - H.O. m fortsette med dette, det m absolutt vre en betingelse for ny avtale at engelskmennene gr med p dette krav. Lie reagerte voldsomt mot bestemmelsen om linjene. Hans frste bemerkning: Ja, dette er vel rettet mot Lorentzen. H.O. skamfull at det var vel s. Det var enighet om at det mtte g ut. Lie mente at s lenge engelske skipsredere kk drlige rater s mte vi nne oss i det samme. Bde H.O. og jeg hadde antydet at vi var i grunnen enige med Lorentzen i hans synspunkt, at vr effort burde komme til syne gjennom Nortraships regnskap. Men det er kanskje best slik som det er - hyere rater ville til slutt fre til umtelig trbbel mellom Ministry of Shipping og de britiske skipsredere. H.O. ble bemyndiget til forhandle videre og forelegge det endelige resultat for Regjeringen.

22.02.1941
Lrdag og norske klubb med mrs Sumner til lunch. www.wieland.no

Tiden i London

103

23.02.1941
Vanligvis hovedlandsrenn hjemme, og her gikk vi i haven og plukket blomster. En praktfull dag som jeg tilbragte p mitt vis, nemlig p vrelset med saker. Drepte forslaget om syketrygd, og arbeidet til langt p natt med et P.M. om nybygningssaken som nu nrmer seg sin lsning, idet det har kommet endelig forslag fra legasjonen i Stockholm for Gtaverkens og Eriksbergs vedkommende.

24.02.1941
Fikk telegram fra Hanne som lakonisk med deler parents moved to hvaler, hvilket vel betyr at hennes far har ftt avskjed. Ja, ja, forvrig telegraferer hun, stakkar, at hun er ensom og venter p brev. Fikk senere p dagen brev fra henne datert 14.ds. Hun kan ikke konsentrere seg, sier hun, og det er vel s. Mte i rdgivende komite hvor jeg leste opp mitt P.M. fra kvelden i forveien om nybyggingssaken. Alle var enige i at man burde anbefale Regjeringen akseptere forslaget, med de mindre reservasjoner som jeg hadde foresltt. Mte om dette holdes i Regjeringen i morgen. Torp var tilstede i mtet, nettopp hjemkommet fra USA efter ha ligget i Lisboa 11 dgn og ventet p y. Han kunde bl.a. berette at han hadde frardet Sunde treffe hin avtale med Enskilda banken. Ellers var han nrmest skuffet over Lorentzen og de andre nordmennene i USA. De var likesom ikke klar over at Norge er i krig. Efter dette mtet var jeg i Treasury med Rder og snakket med Mr. Frazer som fremholdt at for norske skip som befraktet innenfor stearling-area burde vi bare motta pund sterling. Vi henviste til at Ministry of shipping kunde sette schemebter inn p denne farten, og at vi mtte fastholde at vi med hensyn til skip utenfor befraktningsavtalen med Ministry of Shipping mtte st helt fritt. Bter med betaling i sterling kk bli gjenstand for drftelser mellom Nortraship og Ministry of Shipping. De ga seg fullstendig. Rder er ink, og jeg stttet hans tankerekke s godt jeg kunne. For vrig kk vi servert te, og kom p svrt god fot med Mr. Frazer og kompisene hans. Hitler holdt tale i eftermiddag og det var som vanlig dd og svovel. Ja, n durer det ls i Bulgaria. Japan er yensynlig blitt skremt av prompte aksjon fra britisk og amerikansk side. Helt stille i luften i kveld.

25.02.1941
H.O. har sendt Ministry of Shipping et kjempelangt og srdeles godt brev om befraktningsavtalen, inneholdende alle de bemerkninger som ble gjort p mtene fredag. Reaksjonen fra Minstry of Shipping var spontan, idet Sir Cyril Hurcomb ringte ham allerede en halv time efter mottakelse av brevet. Han var visst ikke srlig blid. www.wieland.no

104

Tiden i London Hadde konferanse med Sam Guinness om Astria og Preba. Tror nok vi skal f til en brukbar ordning. Henstillet til Strmme om avslutte regnskapene for hvalfangsten pr. 31.12.40. P samme mte som vi gjr for shippingen her. Han var enig. Nybygningssaken ble behandlet av Regjeringen i dag. Den sluttet seg til forslaget som ble behandlet i gr, og langt telegram gikk til legasjonen i Stockholm. Samtidig vil jeg foresl i morgen at vi sender beskjed om at de krav resundvarvet har fremsatt angende visse pantobligasjoner vil bli innfridd. resundsvarvet har nemlig oppsagt to av nybygningene, og det gjelder f dem til trekke oppsigelsene tilbake. Stille i luften bortsett fra et enslig y som kom summende over i kveld. Vi spiller adskillig bridge om kveldene.

26.02.1941
Hovedstaden i Somaliland erobret av sydafrikanere efter en rekordfremrykning. I Eritrea lager de seg til ta Keren, og med det er vel landets skjebne beseglet. Nettet snrer seg sammen om italienerne i st Afrika. Om et par mneder er det vel neppe noe som heter Italiensk st-Afrika mer. Eden, som ventet i Tyrkia, mens tyskerne str p spranget til velte inn over Bulgaria, og Grekenland har selvsagt strste interesse i vite hva tyrkerne vil foreta seg, og man kan godt forst at Eden selv nner burde vre tilstede der nede. Ellers skulle det ikke undre meg om engelskmennene p en eller annen mte n er i stand til forstyrre de tyske planer fallskjermangrep eller hva som helst. Det er liksom britene friskner til og har lyst p angrep. Men alt dette bde krigen i Afrika og Grekenland og foranstaltningen i The Far East er selvsagt rent defensive ting. Avgjrelsen m England ske i bombeangrep p militre ml i Tyskland (og Romania?), og for kunne foreta det trengs tid ett r, to r, tre r - kanskje mer. Holde stillingen inntil de amerikanske bombey begynner sverme i okker over Atlanteren. Det m vre oppgaven. Keilhau lager provisorisk anordninger om alt mulig mellom himmel og jord. Som Lund uttrykker det: Han er umoden. Denne gang var det noe som gikk ut p at redernes kreditorer utenfor Norge burde ha prioritet i den erstatning som rederne i sin tid skal f. Ideen er hpls. Jeg svarte tilbake med be om konkrete opplysninger om hvilke tilfeller det dreier seg om. Olaf Tellefsen (sambo, sekretr i U.D.) hadde geburtsdag og visste det ei. Han ble meget overrasket da vi arrangerte festmiddag her hjemme. www.wieland.no

Tiden i London

105

27.02.1941
I anledning festen i gr aftes hadde Tellefsen invitert oss alle p lunch i Den Norske Klubben. Kongen var der ogs efter ha vrt rundt i Kingstone house. Ved bordet ved siden av satt en familie fra Molde, nestkommanderende fra Olav Trygvason som i en liten skebt p 72 timer hadde krysset Nordsjen i forrige uke sammen med sin kone, sin 3 - trerige snn og en sker. Vikinger! Han fr jobben som kaptein p tankskipet Bianca.

28.02.1941
Var for 1. gang p rewatch om kvelden. - To profesjonelle og to frivillige. Vi hadde to relativt korte alarmer og var da p taket en liten stund hver gang. Men intet hendte. London er stor og de bombene som datt, hrte vi ikke en gang. S bare glimtet fra kanonene. Det rareste var vre der oppe p taket og hre snakk fra alle takene bortover. Det er visst ikke en eneste bygning i City som ikke har brannvakter. Siste all clear gikk kl. 11.30 og da la vi oss alle til sove, - i verste etasje.

01.03.1941
Gikk bort p Great Eastern Hotell kl. 7 om morgenen og kk et bad og en bedre frokost. H.O. er meget bestyrtet over linjene i Amerika som synes g med underskudd. De belp som New York melder, er betalt inn, er ikke engang store nok til dekke krigs- og sjforsikring. Hysings mening er at linjekontorene ikke betaler inn det de skal, og det er meget mulig. Personlig tror jeg New York bevisst legger an p betale mest mulig, for eksempel pantegjeld p skipene og ellers la staten f minst mulig av skipenes inntekter. Det skulle ikke undre meg om det i linjeskipenes regnskaper er regnet med store belp til amortisering av skipene. Resonnementet er ogs at erstatningen kommer ikke rederne til se mye til, s det er best karre til seg. Bulgaria har sluttet seg til 3-makts-avtalen, og tyskerne er for alvor rykket inn i landet. Det m utvilsom betegnes som en seier for Tyskland. Hva n enn den engelske propaganda sier. Det er ikke hyggelig ha Tyskland slik ved Svartehavet. Tyrkerne kan vel vanskelig holde Dardanellene. Grekenland stakkar, blir vel knust. Men England kommer nok forinnen til anrette adskillig skade p tyskerne.

02.03.1941
Lang sndagstur i strlende solskinn. Derefter bridge. Rders som gjester. www.wieland.no

106

Tiden i London

03.03.1941
Tyskerne er allerede etablert langs den greske og tyrkiske grense. Angrep p Grekenland kan ventes nr som helst, skjnt den britiske minister fremdeles er i Soa. Eden skal ikke ha oppndd noen avtale med Tyrkia, men blir Tyrkia angrepet vil de antakelig forsvare seg. Situasjonen er bekymringsfull, ingen tvil om det. Man kan si alt avhenger av Russland, og tyrkernes litt passive holdning tyder p at Russland lar Tyskland gjre nyaktig hva de vil. Jugoslavia kan vel ikke gjre annet enn slutte seg til Tremaktsavtalen. Det skulle ikke undre meg om hele Grekenland og Jugoslavia innen en mned er besatt av tyskerne og italienerne. Om tyrkerne s efterp kan klare forsvare Dardanellene og sitt eget land beror p hvilke forsterkninger Tyskland kan skaffe. Noks livlig i kveld.

04.03.1941
Sundes avtale med Enskilda banken ser ikke ut til kunne endres. Wallenberg har overfor legasjonen i Stockholm bestemt motsatt seg det, men enda foreligger det intet om hvilke klausuler i pantobligasjonene han pberoper seg. Vi har i dag imidlertid remittert Enskilda banken terminer for februar med forhyelsen og alt i orden. Bde Lie, Torp og H.O. var enig i at dette ble gjort. Russland har kommet med en av sine snx-meldinger om at den misliker Bulgarias holdning da dette antas ville fre til krig p Balkan. Imidlertid har Ministry of Shipping nrmest rekvirert tre skuter vi har i Suez for bruke dem der nede. En av dem heter Thermopyle, hvilket skulle vre en liten pekepind og et godt omen. Franskmennene tar de btene vi har i franske havner i Afrika, idet de skylder p at engelskmennene har tatt en masse tonnasje fra dem. Var det ikke rimelig at engelskmennene ga oss den franske tonnasjen i stedet, eller i alle fall holdt oss skadeslse? H.O. er likeledes forarget. Kosmos II som med hvalolje og det hele er kommet til Bordeaux. Engelskmennene har yensynlig ikke gjort mine til ta den.

5.- 6.3.1941
Norsk-engelsk landstigning i Svolvr. 215 tyskere og 10 quislinger medbragt som fanger, sammen med 300 nordmenn som gjerne ville bli med over til England. 10 skip delagt samt en stor sildoljefabrikk m.v. Kan tenke meg det har vrt stas i Svolvr, skjnt det er jo nordmenn som taper sitt levebrd p den mten ogs. Dessuten sprs det hva tyskerne kan komme til foreta seg i form av represalier. Det har vrt holdt et stort mte med Minstry of Shipping om tonnasjeavtalen. Resultatet er blitt litt av et kompromiss, men p 2 vesentlige punkter, nemlig heving av assuranseverdiene med 20% og deltakelse i engelskmennenes nybyggingsprogram er det ikke blitt noen tilfredsstillende lsning. Jeg for min del er av den www.wieland.no

Tiden i London mening at vi overhode ikke br overlate engelskmennene ere bter p schemet fr de har gtt med p vre krav med hensyn til nybygninger.

107

07.03.1941
Melding om at Terboven har pbudt brenne husene til alle dem som er i familie med de norske som ble med over til England fra Lofoten. Dessuten har han ilagt distriktet kr. 100.000,- i bot. Dessverre kan man vel ikke ta de tyske fangene her tilsvarende, det ville vel bare medfre massehenrettelser i Norge. Flere skebter over fra Norge med kvaliserte folk som vi har bruk for. Tre leger, alle spesialister, er kommet. En utmerket mann for Nortraship ogs, nemlig en mann som like til det siste har arbeidet i Rederforbundet. Det er svrt stille med yvirksomheten for tiden - p begge sider for vrig. Stille fr stormen, som snart kommer - i alle fall nede i Grekenland, kanskje her ogs.

08.03.1941
Terje Vigen er torpedert. Det hres ikke ut til vre noen srlig fornuftig chartre to av hvalkokeriene vre til Ministry of Shipping under disse omstendigheter, srlig tatt i betraktning at vi alt har mistet et par.58 Ekspedisjonen til Lofoten er kommet tilbake medbringende ca. 300 pur unge nordlendinger, hvorav 8 nye damer (to stenografer). Det hele gikk som smurt, og alle sammen de 10 quislinger og de tyske fanger iberegnet kom til London i gr aftes. Quislinger og tyskere ble spesielt tatt vare p, mens nordmennene ble bragt i buss til tre hoteller, hvor de ble innkvartert. I dag kl.11 var det stor mottakelse p ett av hotellene, hvor Kongen uventet dukket opp. Han og statsministeren holdt taler og en av de hitbragte en ung sersjant som til og med hadde ftt med seg uniformen sin holdt takketale, og svor at de alle ville kjempe til siste blodsdrpe for Konge og Regjering. Jeg var oppe p et av hotellene i eftermiddag og s en del av de nyankomne. Alle sammen ganske unge gutter, de este i sine skerklr. De gikk rolige omkring, mtte forelpig holde seg p hotellet, men forsto godt at det var ndvendig at de forelpig ble holdt under kontroll. Alt utmerket arrangert. De este av dem hadde kun ftt noen minutter bestemme seg p, da de ble spurt om de ville vre med. De uttalte alle at det var helt all right at fabrikkene der i Lofoten ble delagt, og det lot heller ikke til afsere dem strre da de hrte ymt om at Terboven skulle ha brent husene til foreldrene deres. I Norge klarer de seg alltids. De norske soldatene som var med p toktet, hadde med seg penger som de delte ut blant befolkningen, og skerne hadde undret seg storlig over at de skulle ha s mange penger. Noen feltkjkkener som tyskerne hadde der oppe var
P denne tiden var oljeprisene meget lave. Dessuten hadde ubtkrigen gtt sterkt utover hvalten. Derfor ble det ikke sendt noen ekspedisjon til fangstfeltet det ret. Det ble nok derfor dessverre ikke noen jobb p skeren.
58

www.wieland.no

108

Tiden i London blitt tatt, og fra dem ble det delt ut mat sammen med tobakk, sjokolade, klr og kaffe som nordmennene hadde hatt med seg. Konene i Svolvr hadde kommet ned til soldatene med kaffe. Flagg var heist p torvet, og det hadde i det hele vrt stor stas. Jeg tenker det er excitement i Norge n. I kveld var det blitz p London. Jeg var ute en liten spasertur ved ni-tiden. Det summet da av y over hodet p meg. Fire bomber falt ikke s svrt langt borte.

09.03.1941
Ogs i natt kraftig bombing. Ja, det var i sannhet en kraftig blitz. En bombe datt rett ned p dansegulvet p Cafe de Paris og drepte orkesteret og en masse dansende i alt minst 50. H.O. hadde selvsagt vrt p pletten like efter og kunne berette. Hotell Garland i nrheten ble ogs truffet av et direkte hit. Her bodde det ere nordmenn som nettopp var kommet over fra Norge. Heldigvis var de este av dem ute, s bare en, kanskje to, ble drept, begge marineofserer. Dessuten ble en mann som arbeider i Nortraship p Sunningdale hrdt sret. I City var det ogs livlig. De som sto p taket kunne berette om temmelig mange branner. Buckingham Palass ble truffet av 8-9 bomber. Avisene er fulle av fotograer og beretninger om de tre hundre fra Lofoten. Bare ergerlig at enkelte snakker om de britiske soldatene som heltene fra Lofoten. Det var presisjonsarbeid, men ikke nettopp helteverk.

10.03.1941
Lease-lend blitt vedtatt av senatet og vil bli undertegnet av Roosevelt om et par dager. Erklrer Tyskland - Amerika krig? I gr aftes samme sjauen i London, kanskje ikke fullt s ille. I kveld er det ogs warning, men vi har ikke hrt fullt s mange y. Har lest en masse norske aviser i kveld, hitbragt fra Lofoten..

11.03.1941
Forferdelig skyting i kveld. Masseangrep p London - eller en annen by?

12.03.1941
Mte i Den rdgivende komite i Nortraship. Lie ikke tilstede, hvorfor resultatet av mtet slett. Det er stadig nye forslag og foresprsler fra Sunde og Lorentzen bde om det ene og det annet. Fr hpe Regjeringen n tar seg sammen og kaller dem begge til London. Regjeringen er s lite handlekraftig, nr det gjelder noe slikt. www.wieland.no

Tiden i London En uttalelse av Torp som jeg ikke likte: Sunde og Lorentzen hadde bedt om en erklring om at skipene efter krigen skulle bli levert tilbake til rederne. Rstad og Keilhaus avhandling hadde vakt frykt for sosialisering av ten. Det nye husagg for Nortraship var blitt tydet som tegn p det samme. Torp mente at det ikke var noe svare p i det hele tatt. Det var blitt helt klart at s lenge den provisoriske anordning ikke var opphevet, vilde Regjeringen ha kontrollen over skipene. Hva som skulle skje med ten efter krigen, var det ingen grunn til ta standpunkt til i dag. Uttalelsen forferdet meg litt, og jeg tror H.O. og andre ogs ble forbauset. Lie for eksempel har jo tidligere nettopp fremhevet dette at ten skal tilbake, s snart det overhodet lar seg gjre.

109

13.03.1941
Fremdeles intet hendt i Bulgaria-Grekenland. Engelskmennene skal ha landsatt 150.000 mann i Grekenland. 3 av vre skip er allerede p tilbaketur fra Suez sikkert troppetransport. Merkelig nok var det Pireus btene var i. Det ser nesten ut som det er i Albania engelskmennene skal settes inn.

14.03.1941
Mye bombing for tiden av begge parter. Det ser ut som engelskmennene har fobedret sine forsvarsmetoder. I gr 11 y skutt ned, i forgrs 10.

14.03.1941
Hrte p foredrag av Torp om inntrykk fra Amerika. Merkelig nok lot han tilhrerne (Ungdomslaget) f innblikk i at det er vanskeligheter i Nortraship i Amerika. Bl.a. mente han at man m huske p prottinnstillingen i Amerika, og at det mtte uvilkrlig virke p mange av disse skipsrederne se deres kolleger i Amerika tjene mange penger p sine skip. Jeg synes oppriktig talt han kunne ha spart seg dette, forsamlingen tatt i betraktning, men for de este gikk det vel hus forbi. Foredraget var ellers utmerket, og hans fremstilling fantastisk god. Man kan forst at denne mannen var en av Arbeiderpartiets fremste agitatorer i Norge. De skyter som bare pokker over hodene p oss.

15.03.1941
Italienerne har i de siste 4-5 dager angrepet voldsomt i Albania, yensynlig uten strre hell. Imens ser Jugoslavia ut til ikke ville gi efter for Tyskland i frste omgang. Englands kraftige politikk og de britiske troppene som str i Grekenland er selvsagt rsaken. De tyske luftangrepene p England har vrt kraftige de siste nettene, srlig p Clyden. Men en mengde maskiner er skutt ned, og det www.wieland.no

110

Tiden i London ser faktisk ut som forsvaret mot nattbomberne er langt bedre enn fr. Engelskmennenes skalte yoffensiv mot Tyskland de siste netterne har nok ogs vrt ganske kraftig.

16.03.1941
Roosewelt holdt i natt en voldsom tale. Neutralitet kan man overhodet ikke lenger snakke om. Han snakket stadig om vr krig osv. Et sitat: They need planes. From America they will get planes. Yes, they need food! From America they will get food. They need tanks, they need guns and amunition and suppplies of all kinds. From America they will get tanks, guns, amunition and supplies of all kinds. Statsrd Vold var hos oss til middag sammen med et par andre gjester.

17.03.1941
Ble enig med statsrd Nilsen om at vi skulle betale de forfalne terminer p nybygninger hos Kockum, men stille som betingelse at betalingene ble inkludert i et evt arrangement med verftet. Kockum er tysk-betonet og vanskelig ha med gjre. Sunde kommer snart tilbake. Lorentzen har ogs bebudet sin ankomst sammen med Simonsen for a brief visit. Ja, best s kanskje, men mon ikke et ombytte for litt mer enn a brief visit ville gjre seg. H.O. var stolt av besetningen p sin bt Bue som frst hadde kommet seg unna en raider og derp var blitt bombet i stykker. Besetningen hadde klart karre bten i land, til tross for at to store huller i siden gjorde at vannet fosset inn, og en ueksplodert bombe p dekk. Bten hadde krigslast inne og kunne selvsagt ha gtt ned p et blunk.Til tross for dette arbeidet de som negre i maskinen og to mann holdt hele tiden p med stoppe lekkasjen. Berbera i britisk Somaliland tilbakeerobret av engelskmennene efter 7 mneders italiensk okkupasjon.

18.03.1941
Mtte i Den rdgivende komite i Nortraship. Man diskuterte bl.a. henvendelsen til Regjeringen fra Norwegian Shipowners Assosiation, New York. Jeg liker ikke at den foreningen er dannet, for dens eneste hensikt m jo vre ivareta skipsredernes interesser overfor Nortraship. De kunne hatt spass tillit til Nortraship at de lot vre danne en slik forening. Satt enda medlemmene i London, skulle jeg ikke sagt s mye om det. www.wieland.no

Tiden i London

111

19.03.1941
I st-afrika snrer nettet seg sammen om Addis Abeba. Ved Keren ser det ut som om italienerne biter godt fra seg, fr de gir seg. Ellers er grekerne inke og tar snart Tapolini. Tyskerne har enn ikke beveget seg, Jugoslavia ser ut til vre ganske motstandsdyktige overfor presset, tyrkerne er mer og mer alliert. Roosewelts tale har nok hatt gode virkninger, dessuten har nok Edens nrvr hatt svrt meget si. Hadde en lang samtale med Torp angende en lang rekke nansielle sprsml. Det er merkelig s lite konkret grep han har p tingene klok som han er. Kraftig bombing av London om kvelden. Fly over oss ustanselig. Vi har ftt et par hundre militre biler rett p den andre siden av veien med AA guns og tilbehr og er ikke s svrt begeistret for det.

20.03.1941
H.O. var i strlende humr pga vellykkede forhandlinger med Ministry of Shipping i gr aftes. En norsk tankbt, Strinda har skutt ned tre tyske y.

21.03.1941
Det er i grunnen rolig for tiden. I Nortraship gr alt sin jevne gang, krigen er ogs i en dull periode. Bombing av en eller annen by, selvflgelig. Nr vi har yalarm og skyting, og det nesten hver kveld, og vi vet at det er London eller byer nordenfor yene er ute efter. Er det helt stille hos oss, ja, s er det en av byene p syd-st-kysten som hjemskes. I kveld for eksempel ja, det m vre Plymouth. Tyskerne avla besk der i natt, og da er det vel Plymouths tur denne natten ogs.

22.03.1941
Ganske riktig, det var Plymouth, og det mer enn kraftig. Efter referatene dmme m det ha vrt forferdelig. Nr denne krigen er over kan det ikke vre stort igjen av Englands byer. Det verste er vel at det gr med en masse varelagre ved disse brannene og havnene blir delagt. Shippingssituasjonen er meget alvorlig idet senkingene antar forstemmende dimensjoner. Det er ingen annen utvei, s vidt jeg kan se, enn at den amerikanske te stilles til disposisjon for konvoitjeneste, og dermed er Amerika med i krigen. Det fr vre det samme om dette frer til at ogs Japan kommer inn. Trekkordningen i Norge ser ut til ryke. Et forslag fra den nedsatte komite (Ellingsen, Rder, Jansen og Snsteby) om tilby blokkerte dollar br prves, www.wieland.no

112

Tiden i London men det er neppe strre sjanser for bli godkjent, tror jeg. Vi hadde mte om det hos H.O. i dag og var alle (Wors, H.O. og jeg) enige om at det burde forskes.

23.03.1941
Lrdag og lang tur i skauen med mye bridge efterp. Det ser ut som den jugoslaviske Regjeringen, tross splittelse, gir efter for tyskerne. Men folket ser ikke srlig enig ut, og det skulle ikke undre meg om det blir indre uroligheter og at tyskerne rykker inn for assistere regjeringen med opprettholde ro og orden.

25.03.1941
Jugoslavia har undertegnet tremaktsavtalen, hvilket betyr en ny stor diplomatisk seier for Hitler. Samtidig har Russland forsikret Tyrkia om sin nytralitet i tilfelle av at Tyrkia skulle bli angrepet (men alts ikke hvis Tyrkia skulle gi seg til hjelpe Grekenland). Grekerne har sin uavhengighetsdag i dag. Det blir kanskje siste gang p et par tre r at den feires, med mindre da et under skulle skje. Grekere og tyrkere kunne by adskillig motstand sammen. H.O. raser over telegram fra New York med forslag til nye scheme-bter. Det ser faktisk ut som New York har plukket ut de eldste, skrpeligste skip vi har. Jeg spurte imidlertid om ikke noen av btene kunne brukes, og det mtte han innrmme.

26.03.1941
Vi feiret kaptein Worss 50-rsdag med lunsj p Great-Eastern. Stor stemning og mange taler for fdselsdagsbarnet som ogs er en praktkar. Nye senkninger, sist en norsk bt som ble torpedert nede ved Kreta.

27.03.1941
Kl. 1 kom vaktmesteren yende og fortalte at den jugoslaviske regjering var kastet, at kong Peter hadde tatt makten og de jugoslaviske ministre som hadde undertegnet tremaktsavtalen var arrestert, - kort sagt; store otte nyheter. Nyheter senere p dagen bekreftet at bde hr, kirken og folket str samlet bak Kongen. Klokken 8 kk vi dagens neste nyheter, at Karen i Eritrea og Harare i Etiopia er erobret. Dermed er st-afrikas skjebne endelig beseglet. Med Jugoslavia bak sin front i Albania og 150.000 italienere i stafrika i fullstendig klemme m Mussolini ha det vondt i dag. Det skulle ikke undre en om noe skjer i Italia snart. www.wieland.no

Tiden i London P den annen side - kommer vi ikke n til se et nytt trekk fra Russlands side for balansere den gunstige posisjon som de allierte er kommet i? Dagens tredje store nyhet: At Lvold, Brinch og Nerdrum har meldt sin ankomst til Stockholm. Flott? N skal de f lov til ta med seg Hannessen. I det hele tatt er vel 27. mars 1941 den strste dagen vi har hatt under denne krigen alt tatt i betraktning.

113

28.03.1941
Fikk i dag en rekke sjekker for underskrift for assuransepremier fra fr 8. April. En del av dem angikk assuranse p utenlandske skuter, en del ogs forsikring av laster, dels p norske, dels p utenlandske skuter. Jeg mener vi ikke burde betale noe som ligger utenfor norske skip, men H.O. byet av. S store belp dreiet det seg for vrig ikke om, selv om disse pre-insurance premiene til sammen blir adskillig, i alle fall mange millioner kr. total. Ingen bombing i England siste uke.

29.03.1941
Kirstens geburtsdag med vanlig fest om kvelden.

30.03.1941
Stort Navel-battle i Middelhavet. Tre italienske kryssere senket?

31.03.1941
Tre kryssere, muligens re senket og to destroyere uten tap for the navy. Dessuten slagskip sterkt skadet. Vi kk beskjed om at to norske skip var blitt skadet. De hadde vrt i en konvoi p 45 skip i nrheten av Grekenland. Det er nok ikke smtterier England bringer opp til Grekenland. Imens blir Tyskland mer og mer truende overfor Jugoslavia. Det er jo slike urolige tilstander i landet at tyskerne ikke kan annet enn rykke inn for gjenopprette ro og orden. Assuranseavtalen for neste kvartal ble endelig ordnet i dag. War risk-insurance hadde forlangt 1% forhyelse av premien for sone 2, men gikk efter megen pruting med p bare 1 4 %. Det har selvsagt ikke vrt noen forhyelse i denne sonen, derimot kunne det jo vre sprsml om forhyelse i sone 1 hvor vi relativt har hatt de strste tap. Men se der betaler engelskmennene premiene selv for schemebtene s det ville de nok ikke foresl. www.wieland.no

114

Tiden i London

01. 06.04.1941
Drlig med dagboken pga meget arbeide - og litt giddeslshet. Store begivenheter de siste dagene. Benghasi erobret av tyskerne, jeg liker det uhyre drlig. Tyskland erklrte tidlig i morges Jugoslavia og Grekenland krig. Stakkars land! Russland rrer p seg med en vennskapspakt med Jugoslavia. Men kanskje kommer det et dementi i morgen. Nazi-vennlige folk har tatt makten i Irak, men den situasjonen kan England formodentlig beherske. Amerika nrmer seg mer og mer krigen. Tyske og italienske skip er i de siste dagene beslaglagt og mannskapene satt fast. Rdehavet er erklrt ufarlig farvann, s n vil antakelig skip til Suez bli konvoiert av den amerikanske ten. Addis Abbeba tatt av sydafrikanerne i dag. Mensaria(?) str for fall. Store styrker kan frigjres for forsvare Egypt mot tyskerne i Libya. H.O. holdt et foredrag fredag om Nortraship. Efter min og mange andres mening, meget slett. Han m virkelig vre meget begrenset. Jeg-betonet, svrt bundet og klosset i formen og med en mengde opplysninger om saker i Nortraship som han ikke burde kommet med. Sledes fortalte han om sjmannsfondet vrt, om norske og engelske tap av hvalkokerier, om at Bergensfjord gr i troppetransport, om vre forhandlinger om tonnasjeavtale osv. Om hvordan Nortraship arbeider fortalte han svrt lite. Nortrashipavdelingenes navn, men ikke om hva disse avdelingene gjr. Nei, i det hele tatt var det kleine greier. Kverndahl har efter meget press fra H.O. og srlig meg ftt assuransemeglerene(?) til g med p gi de norske meglerene en del av sin 5 1 2 % kommisjon. Avtalen med Gtaverken om bygningen i Sverige er i orden. Lignende avtaler kan ventes med de andre verftene.

07.04.1941
Lorentzen kom lrdag aften, og H.O. hadde snakket med ham i gr. Han var blid og fornyd. Lie som hadde ham ute hos seg, hadde fortalt H.O. i dag at Lorentzen var 100% enig i alt hva vi foretok oss her. Det er ikke godt vite hva man skal tro, men vi fr se nr Simonsen kommer, kanskje blir da tonen en annen. Kampene i Jugoslavia og p grensen mot Grekenland er i full sving. Samtidig meldes det om at tyskerne og italienerne er rykket enda lenger stover i Libya. Vi hadde Smith-Kielland, Juel og Worse p besk her igr. www.wieland.no

Tiden i London

115

04.05.1941
Det er 4 uker siden sist. Begivenhetene har vrt s nedslende, at jeg ikke har kommet meg til skrive. Starten var Jugoslavias erobring i lpet av frste uken. Samtidig tok tyskerne nordre del av Grekenland. Men ikke nok med det, tyskerne rykket videre fra Benghazi og stover og tok Duma, Gardia og Solhun. Tobruk holdes visstnok av engelskmennene enda, men det har vrt alvorlige angrep i det siste, og det er vel ikke lenge de klarer motst trykket. S kom da tyskernes videre erobring av Grekenland. Britene hadde ca. 60.000 mann der, vesentlig australiere og new-zealendere, men til tross for at de sikkert har kjempet tappert, kunne de ikke st seg mot tyskernes divebombing og tanks. Grekerne i Albania mtte overgi seg en hel arme p 2 a 300.000 mann idet de ble kuttet av fra de vrige greske og de britiske styrker. Britenes evakuering er nettopp ferdig, og det ser ut som de este - ca. 45.000 mann er kommet ut. Men de har selvsagt mttet efterlate en masse materiell i Grekenland. Abysinia er s si erobret, og syd-afrikanerne kan komme de libyske styrker til unnsetning, men samtidig er det kommet et nytt faretruende element inn. Et statskupp i Irak bragte tyskvennlige folk til makten. Engelskmennene sendte straks tropper for forsvare oljefeltene i henhold til en traktat som ga dem rett til gjennomfrsel av tropper. Men da irakerne syntes de britiske styrker ble for store, gikk de til angrep og er n i regulr krig med engelskmennene. Det meldes at irakerne skal ha bedt Hitler om hjelp, og denne prver systematisk reise araberene mot engelskmennenne hellig krig. Det er noks grotesk. Tyrkerne stakkar er vel de neste, men tro om de ikke lar tyskerne slippe gjennom. Tyskerne p sin side besetter er i geerhavet, forsker vel ogs etablere baser i fransk Syria og spinner sledes et nett om Tyrkiet. Det avgjrende slag kommer utvilsom til st i Egypt, og da sprs det. Engelskmennene har fordelen av et meget solid ben der, men med angrep fra to kanter, synes jeg personlig det m vre svrt sm sjanser for engelskmennene. Det er en del wishful thinking om at Russland skal bli ndt til erklre Tyskland krig, men det tror jeg for det frste Russland vil ske avverge i det lengste. Dessuten er jeg slett ikke sikker p om ikke Russland vil bli sltt fr nogen vet ord av det. Men selvsagt var det hpe det er da i alle fall en sjanse. Japan har i det siste ikke gitt strre lyd fra seg. Men det kommer nok fra den kanten ogs, nr tiden er inne. Amerika kommer nok med i krigen innen sommeren er over. Deres konvoiering kan ikke g for seg uten sammenstt med tyskerne, og da blir det krig. Det er vel ogs i virkeligheten det Roosevelt vil, men han vil ikke selv vre den som direkte erklrer krig, det m komme p.g.a. en provokasjon, som med Louisitania under forrige verdenskrig. Imidlertid bomber tyskerne England det de kan, og engelskmennene dropper ogs en del i Tyskland. London hadde sitt vrste raid natt til 17. april min geburtsdag. Det s stygt ut dagen efter, men det er fantastisk hvor inke de er til clear opp. Leadenhall-street er fremdeles helt uskadd, ikke engang en www.wieland.no

116

Tiden i London vindusrute gtt. Tyskerne har smadret Plymouth, og faktisk nu om dagen er det Liverpool og M. . . side. det gr ut over. Engelskmennene laget ordentlig fyrverkeri i Berlin for et par uker siden, og har ogs bombet Kiel og Hamburg voldsomt. Det er forferdelig nr man tenker p det, at alle disse byene som er resultat av hundrede av rs arbeide skal delegges p den mten. Men det kan jo ikke bli arbeidslshet efter denne krigen i mangfoldige r fremover, og verdenshandelen m f et voldsomt oppsving. Imidlertid fortsetter vi arbeidet som om ingenting er hendt. Engelskmennene er nok selv blitt klar over at situasjonen er alvorlig, men defaitisme er det ikke tale om, og det kan da heller ikke bli sprsml om fra vr side at vi p noen som helst mte skal innrette oss p tape krigen. Lorentzen og Simonsen har vrt her ca. en mned n og har innrettet seg med kontorer i Kingston House. Lorentzen begynte med komme ned i Nortraship og likesom agere herre og mester, blande seg bort i lpende saker, osv. H.O. var selvsagt ikke srlig blid og jeg var enig med ham. Det kan jo ikke ha vrt det som har vrt hensikten med Lorentzens besk her. Den 17.april var det stort mte i Nortraships rdgivende komite, hvor en rekke prinsipielle sprsml ble behandlet. Sunde, som ledet mtet godt, var litt uheldig idet han kom med en bemerkning den gang da Lorentzen med flge reiste over til USA-kontoret og Londonkontoret ble ribbet for folk. H.O. grep kraftig (litt for sdan) fatt i dette og psto blant annet at Londonkontoret var like bra - om ikke bedre besatt med folk enn New York kontoret. Det ble en del munnhuggeri mellom Lorentzen og H.O. om dette, og Sunde var ulykkelig over ha voldt striden. Lie sa sin mening, og backet nrmest H.O. hva angr selve kompetanseforholdet. Regjeringen har enn ikke bekvemmet seg til avgjre forholdet mellom de to. Simonsen har altfor stor innytelse. Hans innstilling er at Nortraship drives for redernes regning, og det er jo opplagt en farlig innstilling i betraktning av at det en gang skal komme et oppgjr mellom staten og rederne, hvor man m vente at rederne vil utnytte alt mulig overfor staten. Den holdning som rederne innen Nortraship inntar er jo betegnende nok. I dag strlende vr, og jeg har klippet gressplenen hele dagen.

05.05.1941
Var p rewatch i natt. Det var warning fra 22.30 til 3.30 med en del skyting i blant og y over, men ingen bombing. Men det var i alle fall nok til at vi ble holdt vkne lenge utover natten. Var ogs et par ganger p taket. Det var stort mte i treasury i dag mellom Sir Kingsley Wood og den nye Minister of shipping p den ene side og Sunde, Torp, Lorentzen med ere p den annen side. Sir Kingsley Wood har kommet med antydninger om at hele den norske te mtte overlates til engelskmennene. www.wieland.no

Tiden i London

117

12.05.1941
Lrdag natt vrste raid p London sentrum hittil. City ille, omtrent alle husene rundt oss medtatt, men vi er fremdeles intakt. Det oppsto forresten en liten brann i 2. etg. i gr formiddag gnister fra en liten brann like i nrheten men den ble hurtig slukket. Det frste tyskerne kk gjort lrdag natt var knekke vannledningene i City, og dermed mtte brannfolkene klare seg med vann fra elva. Som sagt, det var flt se p og enda i morges l det rk over hustakene. Rudolf Hess landet i fallskjerm i Skotland, ble det nettopp meldt i radioen. Jeg kunne ikke dy meg for g og vekke et par av de andre for fortelle det.

13.05.1941
Rudolf Hess er selvsagt dagens samtaleemne. Engelskmennene utnytter det propagandamessig s godt de kan, fremstiller det helt selvsagt som en ukt fra Tyskland for komme i sikkerhet hvor meget det n mtte vre i det. Personlig tror jeg at han er sinnsyk, men det er litt uheldig for tyskerne at han helt til det siste har vrt i en s betrodd stilling. Skulle vre moro vite hvor mye engelskmennene klarer pumpe ut av ham. Det har vrt rolig de siste to - tre nettene. N braker det vel snart ls i det Nre sten.

25.05.1941
Sndag, men ikke fullt s herlig vr som vi har hatt de siste tre sndagene. Om Kreta har kampen vrt i full gang i ere dgn. Engelskmennene mtte trekke sine jagery tilbake, og tyskernes dive-bombere og y for vrig kk derfor lett spill. Tyskerne hevder n at de holder den vestlige del av ya, mens de siste britiske komunikeene gr ut p at tyskerne forelpig holder en yplass. Det er ikke godt vite hva som er riktig. Den britiske te har vrt i aktivitet og jaget bort . . . .?, sikkert ikke uten lide adskillige tap selv. Den alminnelige mening er at engelskmennene og grekerne ikke er i stand til holde ut mot tyskernes press. Annonsert i gr aftes at slagskipet Hood er sprengt i stykker i Nordatlanteren av det nye tyske slagskipet Bismarck. Det er srdeles srgelig. Senkingene fortsetter, men s vidt skjnnes ikke i fullt samme grad som fr. Engelskmennene bruker n store konvoyer med kraftig beskyttelse, gjerne et slagskip, et par kryssere og et par destroyere. Lorentzen og Simonsen reiste tilbake til USA efter at forhandlingene med Ministry of Shipping om vr tonnasje forelpig er avbrutt skal fortsette i Amerika. Det ser ut som tyngdepunktet mer kommer til ligge i Amerika n. Men jeg liker meget lite at Simonsen skal fortsette tumle med disse tingene. H.O. er selvsagt www.wieland.no

118

Tiden i London glad over bli kvitt bde Simonsen og Lorentzen. Hva jeg er redd for er at Sunde ikke vil komme til ta stort hensyn til H.O., meg eller noen annen i Nortraship London herefter. For vrig har jeg sagt Rder min hjertens mening bde om ham og Torp. De har vanstelt Finansdepartementets affrer ganske kraftig, og jeg har fortalt Rder han sier det selvflgelig videre til Torp.

18.06.1941
Lenge siden sist igjen. Kreta for lengst tatt av tyskerne med store tetap for engelskmennene. Engelskmennene rykket inn i Syria for 10 dager siden, men er sannelig ikke kommet s langt. Franskmennene sloss visst nt, srlig fremmedlegionrene og de koloniale tropper. Noen walk-over for engelskmennene er det sikkert ikke blitt, slik som de este trodde. I Libya har engelskmennene begynt rre p seg igjen, lager noe som ligner en offensiv mot tyskerne og italienerne ved . . . ?. Men det gr vel ikke s lett det heller. Amerika glir mer og mer inn i krigen. Tyske konsulater er beordret stengt og tyske og italienske midler er frosset. Amerikanske krigsskip passer p konvoiene og i det hele tatt har man inntrykk av at the battle of The Atlantic gr bedre for oss n i allfall dmme fra vre egne tap. Det er s vidt jeg skjnner yene som er verst n. Tyskerne har nesten ikke bombet i den siste mneden. Britiske bombere har derimot vrt meget aktive i Ruhr-omrdet de siste 7 netter. Det m da hjelpe litt. Hva som er grunnen til tyskernes tilbakeholdenhet er det store sprsmlet. Det skrives en mengde om troppekonsentrasjoner og at yene holdes i beredskap der borte. Noen sier at invasjonen eller at i alle fall, nye store yangrep forberedes. Det er ikke godt vite. Russlands teorien hres ganske sannsynlig ut tross russiske dementier. Det er i alle fall helt logisk om Hitler skulle vende seg mot st. Fr han ikke det han vil ha (olje og korn) med det gode, tar han det vel. Jeg er redd han fr det hvilken mte han enn skal f det p. P Greeneld Hall er det herlig. I yeblikket sm utsikter til f Hannessen over med det aller frste. Disse forbaskede engelskmennene som ikke kan skaffe y. Vre egne kommer vel neppe p en tid enda, til tross for at de skal ys over Atlanteren, s de kan taes i bruk s snart de er klare. Jeg skal holde skalt foredrag i Byrkratklubben i morgen aften og har i den anledning vrt hjemme i dag for forberede meg. P kontoret er jeg ikke srlig fornyd om dagen.

24.06.1941
I forgrs - sndag - kom den store bombe: Tyskland har rykket inn i Russland. Svrt mange har nsket seg nettopp dette, idet de mener at jo mer Tyskland fr bale med desto bedre. Jeg er ikke s sikker. Slr tyskerne russerne ned i stvlene, hva jeg tror de er i stand til, s har Tyskland dermed bde det korn og den oljen som trengs. Og de har de russiske fabrikker bygge y i. Churchills tale sndag www.wieland.no

Tiden i London aften hvor han tilbd russerne all mulig hjelp, var kraftig. Han snerret mer enn noensinne. Tyskerne har alt rykket kraftig inn i Russland, men man vet i grunnen lite om russernes forsvarsplaner. Det ser ut som om tyskerne vil fange inn Ukraina i en stor omgende bevegelse fra Polen og Rumenia. Og derfra gr de vel sydp for ta Svartehavet og Kaukasus. Men enda er det for tidlig si noe om de skal lykkes. For engelskmennene m oppgaven vre ta Syria i lpet av kort tid de er godt p vei - og derefter sende tropper som kan unnvres fra Libia opp gjennom Iran til Kaukasus for forsvare oljefeltene. Den alminnelige mening er s vidt forstes at tyskerne vil sl russerne i alle fall i frste omgang. Finland har heldigvis erklrt seg nytralt. N kommer det an p hvordan Sverige stiller seg til det hele - uten tvil har tyskerne krevet rett til fre sine tropper opp til Finland. Imens bomber engelskmennene Ruhr og havnebyene i Tyskland hver natt, uten at tyskerne p sin side kan gjre noe strre igjen. Engelske bombere og ghtere glir over kanalen hver eftermiddag og skyter ned en mengde tyske ghters, hvis en skal tro tallene, og noen strre unyaktighet skulle det vel ikke vre. Norske ygere deltok lrdag for frste gang, dvs bare en yver, og han hadde visst gjort det bra, ftt skadet et y som senere ble skutt ned av en annen engelsk ghter. Lrdag var vi i bryllup hos Irgens og i gr i en strre St.Hans fest hos Guinness hvor det var 150 mennesker, vesentlig norske tilstede. Meget festlig med masse god mat og drikke, dans i haven til trekkspill av en ekte norsk sjmann. Sunde driver forhandlinger alene med Ministry of Shipping. H.O. har besluttet lpe linen ut. Jeg forstr ikke at Sunde vil pta seg dette ansvaret. Han er jo ikke shippingmann og kan lett lures opp i stry av ekspertene i M of S s meget mer som H.O. har et utmerket tak p de karene og kan sine ting helt ut. Et telegram fra Washington tyder p at det hele blir et muddle som H.O. uttrykte det i dag nr forhandlingene n skal fres p begge sider. N ja, jeg spr Regjeringen snart vil foreta seg noe. Lie er strlende som utenriksminister. Han har ervervet seg en stor posisjon hos engelskmennene og Dexel Biddle? ga ham i gr i en tale strlende komplimenter.

119

27.06.1941
Krigen gr sin forbitrede gang. Russerne holder stillingen i syd mot Romania, har mttet vike en del i midten og har trukket seg atskillig i nord. Finland er aktivt med i krigen og brukes nu av russerne. Sverige har tillatt tyske tropper passere gjennom landet fra Norge. Det heter med en divisjon og intet mer, men det forlyder at kravene overfor Sverige er langt strre og omfatter yplasser og svenske havner. Det skal videre vre 5 hemmelige krav, hvorav det ene er at tyskerne skal f vre skip i Sverige. Hvordan gr det med alle nordmennene som er i Sverige, Hannessen innbefattet? Kommer Sverige med i krigen eller blir besatt av tyskerne, s kan vi vel skyte en www.wieland.no

120

Tiden i London hvit pil efter befordring med y. Lie sa forresten i gr at det ble arbeidet med f dem ut med y over Finland og Russland, men det hres sannelig tvilsomt om det kan g. Engelskmennene fortsetter med bombe Tyskland og Nord-Frankrike. New York befrakter n skip uten forelegge befraktningene for London over hodet. Sunde forelegger Nortraships saker for Regjeringen direkte uten hre vr mening. New York begynner igjen ta opp den gamle tonen. Sist i dag krevet de formell beslutning av Regjeringen hvorvidt skipene skal g uten bevepning. Det vil si de vil ha Regjeringen som syndebukk overfor sjmennene. I det hele tatt gr det skjevt. Det er liten sammenheng i det hele. Ledelsen er splittet mellom New York, Kingston house og oss, og jeg har flelsen av at Sunde har mest lyst til desavuere bde H.O. og meg. Oppriktig talt har jeg mest lyst til si adj til Nortraship og g over til Finansdepartementet.

30.06.1941
Nei, n ser det ut som om tyskerne likevel tar knekken p russerne. I alle fall ble det rapportert i radioen i kveld at de i Minsk-omrdet var kommet seg svrt langt p veien inn mot Moskva. Det blir vel da tyskerne som gr av med seieren allikevel, skjnt russerne har ytet overraskende god motstand. Hpet er da bare at oljekildene kan bli delagt s tyskerne ikke kan f nyte godt av dem. N ja, alt dette er jo noks pessimistisk, men det blir vel slik det gr, har det p flelsen. I Sverige har det visstnok vrt blger i anledning av de tyske krav. Det sies at Kongen har truet med abdisere hvis ikke tyskerne kk sine krav tilfredsstilt. Han er nazist. Kongedmmet blir da den ene divisjon, men Vrherre vet om det ikke blir ere. I alle fall har svenskene kompromittert seg. Med nnene er det i grunnen mer forstelig, selv om de synes sette vel meget inn p ett brett. Engelskmennene bomber og mister en del y, i natt 11, forrige gang 12 ?. Tross alt er det liksom det ikke den store snerten i det, slik som nr tyskerne gr inn for bombe her i London, men det kommer vel. Enn er det ikke kommet sving i yvingene mellom Sverige og her. Vre 2 ne passasjery ligger stadig i Amerika. Brinch, Nerdrum og Lvold benner seg stadig i Stockholm, Hannessen ogs. Hun m vel vente, hun stakkar, men det skal n ikke vare s lenge fr jeg har henne her, nr bare yene kommer i gang.

04.07.1941
Russerne kjemper som lver bde bak og foran de tyske linjer, men hovedinntrykket av det hele er at tyskerne gr fremover, skjnt ikke s hurtig som man er vant til det fra den kanten. Tyskerne m i alle fall tape en mengde materiell, men kan de til gjengjeld f Russlands olje, korn, fabrikker og russerne selv som slaver, er det selvsagt umaken verd. Stalin holdt en ammende tale i gr morges www.wieland.no

Tiden i London hvor han innrmmet at landet var i alvorlig fare, men som sagt - de kjemper godt. Roosevelt holdt tale i kveld i anledning Independence day, ikke srlig oppsiktsvekkende bortsett fra at han sa at amerikanerne vil gi sitt liv om ndvendig for at tyskerne skulle bli sltt. Japan rrer p seg om dagen. Men i hvilken retning? Kommer de med i krigen s er ogs straks Amerika med. Tyskerne har krevet av Sverige blant annet at ytrakken mellom Sverige og England skal opphre. Sverige skal ha nektet, men i praksis blir det vel til at yene blir svrt f, Hannessen min!

121

07.07.1941
Fremdeles gjr russerne hrdnakket motstand. N melder de til og med om motangrep. Kan de bare holde det gende, skape en virkelig varig front mot tyskerne, s fr det vre det samme om bde Leningrad og Moskva blir tatt. I hvert fall m det n vre klart at tyskerne har mtt langt mer motstand enn de noen gang har drmt om. Og deres tap av materiell og tanks kan ikke vre ubetydelig. Imens bomber engelskmennene Tyskland hver eneste natt, noe de n har gjort henimot en mned. Noen y taper de hver natt, men det er vel umaken verd. Det m vre fryktelig ubehagelig for tyskerne, de har jo ikke srlig anledning til sl tilbake. Tysk shipping blir ogs daglig bombet av engelske y og hver dag suser bombe- og jagery innover Nord-Frankrike. Norske ygere er ogs med, Air Ministry meldte i gr at en norsk yger hadde skutt ned et tysk y og et annet hadde skadet to. Engelskmennene har n ogs tid p seg til forberede situasjonen i The Middle East. Syria-offensiven har bare gjort sm fremskritt, men det gr da fremover. Om en mned eller to fr vi vel se en offensiv i Libya. Store forsyninger av krigsmateriell kommer dit stadig, bde fra England og Amerika, og s snart de nye tanks og y er innkjrt, kommer nok offensiven. Det skulle jo vre en ott sjanse engelskmennene der har, i alle fall s lenge tyskerne er s opptatt som de er i Russland. Abyssinia (Etiopia) er n s si tatt ti italienske generaler overgir seg n pr. dag. Ingen senkninger av norske skip p vel 14 dager n. Juni var n, med bare 6 bter (ca. 30.000 tonn d. w.). Det drives tariff-forhandlinger med sjfolkene, og Regjeringens representanter, Sunde og Torp, er s vidt jeg vet i litt av en kattepine, for de har rodd seg lengre ut enn det p noen mte synes ndvendig. N er de tre representantene for forbundene i New York tilkalt hit. Videre har vi flelsen av at Lorentzen og Simonsen i New York driver en slags sabotasje overfor engelskmennene mht tonnasjesprsmlet. De chartrer bter som vi har lovet engelskmennene og opptrer i det hele tatt langt mer egenmektig enn de gjorde fr. Rder fortalte at Regjeringen samlet nsket at Simonsen skulle bli her, men at Sunde gjorde kabinettsprsml p www.wieland.no

122

Tiden i London at han skulle bli med Lorentzen tilbake til New York. Sunde vil ha Reksten over hit, men i sfall gr H.O. Det m vre adskillig gamle historier mellom de to. Vi har hatt det stekende hett n i samfulle 3 uker - solskinn dag ut og dag inn. Det er nesten synd og skam s deilig vi har det her ute. I kveld statsrd Wold og frk. Hagen p besk. Wold er en bra kar og en av de som fr utrettet en hel del.

10.07.1941
USA kunngjorde 8.ds. at de hadde besatt Island, og det var sannelig ikke smtterier heller. Alle selvsagt vilt begeistret over det, for n regner alle med at USA vil beskytte ikke bare sine egne skip, men ogs engelskmennenes og vre osv. Og torpederer tyskerne en amerikansk skute p vei til Island, s er Amerika med i krigen med en gang. Det fr da ikke hjelpe hva enn Japan mtte foreta seg. Nei, det hele ser plutselig bedre ut. Kongen har ftt telegram fra president Roosevelt som svar p hilsen til den 4. Juli. Efter en del fraser sier Roosevelt: I hope for the immediate freedom of the kingdom of Norway. Enkelte utlegger dette slik at det er gjenerobringen av Norge som amerikanerne p Island frst og fremst skal ta seg av. Det mest rimelig er vel imidlertid at president Roosevelt i situasjonen i alminnelighet ser et hp om seier i nr fremtid. Qui sait? Russerne melder fremdeles at fronten holder og engelskmennene bruker fortsatt bomber, sist i dagslys i dag, skip og havneanlegg i Cherbourg samt andre ml i Nord-Frankrike. I Ruhr og Westphalen m det vre jvlig om nettene. Det tyske folk m n ha flelsen av at ikke alt gr som det burde. Enda tror jeg forresten at tyskerne nok vil bryte gjennom og ta Leningrad, kanskje ogs Moskva, men russerne m kunne vre i stand til holde fronten der borte, og da er Tyskland sannelig solgt. I Syria er det penbart like fr vpenstillstand. Godt at engelskmennene der nede fr ro. De har snart tyskerne i Libya ta fatt p. Montro om det ikke snart kommer en invasjon i Nord-Frankrike? Jeg har hrt at pfallende mange invasjons? skal vre transportert ned dit. Kongen holdt tale i radioen i eftermiddag, hvor han fordmte de nordmennene som sluttet seg til tyskerne i Finland. Det er jo pfallende mange norske ofserer som har gitt efter for propagandaen p dette punkt og sluttet seg til i legionen. Kanskje er dette for f anledning til organisere seg igjen. Hvem vet? Det er nesten for mange bra navn til at alle disse skulle g sammen med tyskerne. Under enhver omstendighet har man funnet det ndvendig at Kongen skulle si sin mening om dem. Talen var god og vil sikkert gjre virkning i Norge. Men den fr et slags politisk preg som jeg ikke liker, i og med at Russland og bolsjevismen blandes inn. Kongen har hittil vrt hevet over slikt. Den vil nok ogs bli anvendt mot Kongen i propagandaen hjemme. www.wieland.no

Tiden i London

123

12.07.1941
Vpenstillstand endelig i Syria idet franskmennene har gtt med p krav om overgivelse. Meddelelse i dag om at Sovjet og Storbritannia formelt har inngtt militravtale. I den anledning ble den russiske militrmarsj spilt i radioen i kveld like fr de alliertes nasjonalsanger, ikke internasjonalen. Det var ganske klokt, ellers ville det lett bli propaganda for enden. Tyskerne har efter 2-3 dagers pause tatt opp offensiven igjen. Det kunne meddeles at de ikke har klart bryte gjennom, men innrmmes fremgang for Tyskland, srlig mot Leningrad. Det er ogs der det er farligst. Ellers har det vrt tordenvr de siste par dagene og engelskmennenes luftangrep er derfor ikke fullt s kraftig som det har vrt, men de har da vrt ute hver natt. Meget friskt brev fra Reidar i forgrs. Ja, sitter ikke han fast for det brevet, vet jeg sannelig ikke.

22.07.1941
Russerne holder unna. Verken Leningrad, Moskva eller Kiev er tatt, derimot bombet tyskerne Moskva for frste gang i natt. Tyskerne gjr stadig litt fremskritt, men russerne har forelpig vrt veldig utholdende, men de este mener vel n at de vil kunne klare styten, inn til vinteren kommer, og da har tyskerne tapt, som man sier. Engelskmennene bomber Tyskland hver natt og Nord-Frankrike hver dag. I lengden m det ha sin virkning, akkurat som tyskernes bombing her i vinter var ganske virkningsfull. Man tror jo ogs at den tyske industri, for eksempel i Ruhr er mer konsentrert enn den engelske er, men det er kanskje bare innbilning. Hittil i juli bare ett skipstap, en gammel 3000 tonner. I Atlanterhavet ser det sledes ut til g bra. Brinck kom sist torsdag, og bekymringene for Finansdepartementets trivsel er dermed borte. Han vil ogs meget snart oppdage hvor drlig stelt det har vrt med statsgjelden. Mine tilbud er jo blitt avsltt med hn, uvisst av hvilken grunn. Vi hadde en meget hyggelig geburtsdag hos Lie i forrige uke. Han er strlende. Efter hva han beretter og hva andre beretter ogs - er han yensynlig beste kompis med alle de store gutta, Churchill, Eden osv. Han kunne ikke nok f uttrykt sin begeistring for Kongen - Kronprinsen ogs for vrig. Han skal ellers snart over til USA igjen, og da overlates ere verv enn han hadde sist. De han da hadde, skilte han seg jo for vrig utmerket fra. Bde han og Kronprinsessen har skapt en kolossal goodwill for Norge hos president Roosevelt, srlig Mrtha, sier Lie. Hun er jo stadig gjest hos presidenten. www.wieland.no

124

Tiden i London

03.08.1941
Tyskernes annen offensiv p stfronten er ebbet ut, og russerne gr til dels til motangrep. De siste 3 ukene har Stalins hr stort sett holdt tyskerne stangen. Verken Leningrad, Moskva eller Kiev er direkte truet, men det ser ut som tyskerne n vil konsentrere seg mer om Odessa. Engelskmennene gjenopptok bombingen med angrep p Berlin i natt efter noen dgns pause Bortsett fra denne bombingen har vi enda ikke sett mer til noen egentlig hjelp for russerne fra engelskmennenes side. Det synes tydelig at noe m de foreta seg, hva enten det blir i Frankrike eller i Norge. I Norge erklrte Terboven igjen beleirings-tilstand, og de militre har overtatt makten. Folk i kystdistriktene har mttet levere fra seg sine radioer. Enten frykter tyskerne engelske landgangsforsk i Norge, eller ogs er uroen der blitt for stor. Kanskje begge deler. I alle fall er Norge det ledende land hva sabotasje og endtlighet mot tyskerne angr. I hele juli hadde vi bare 3 skipssenkinger - ca. 12 000 bruttoreg.tonn. De samlede allierte tap utgjorde 116000 tonn, hvilket er smukt. I det hele tatt er vel The battle of the Atlantic stort sett vunnet. Senkninger kommer det nok til bli, men ikke p s stor skala som fr. Tyskerne annonserte forleden at de hadde senket en konvoi p til sammen 160.000 tonn. Sannheten er at det ble senket i alt ca. 6000 tonn, re skip hvorav et lite norsk p 1300 tonn. I Nortraship her i London gr det bra, men visstnok ikke s bra i New York. Lorentzen og Simonsen har ikke klart komme p talefot med Maritime Comission, og det ser ut som vre folk der borte holdes utenfor i diskusjonene mellom amerikanerne og engelskmennene. Likeledes stritter de mot samarbeide s godt de kan. Haugen i Sjmannsforbundet, som er over her for f nye tariffer, hadde hatt en samtale med H.O. i forgrs, og efter hva H.O. berettet var det et mrkt billede Haugen tegnet av hele Nortraship, New York. Lorentzen har ikke rede p noen ting, Simonsen kommer p kant med folk, Gogstad59 en guttunge, Klaveness60 en hvalp. Den beste lot penbart til vre Reksten. Og da kan det ikke vre rart stell sa H.O. Brinch har operert blindtarmen, og ligger p hospitalet meget drlig fare for betennelse i bukhinnen. Fremdeles ikke noen fart i yforbindelsen med Sverige.

08.08.1941
Tyskerne presser p i Ukraina, og det er fare for at de kan ta Kiev og Odessa. Men de m jo ogs n skynde seg hvis de skal oppn noe fr vinteren kommer. De har n brukt 7 uker hittil. Engelskmennene bomber Tyskland hver natt igjen - efter en pause p henimot en uke. Ellers snakker man mer og mer om et kommende angrep p Nord-Norge.
59 60

Shippingmann. Ansatt ved Nortraship i New York. Thorvald Faye Klavenes. Skipsreder, avdelingsleder ved Notraship i New York.

www.wieland.no

Tiden i London Nye amerikanske troppestyrker er kommet til Island. Nye canadiere er kommet til England. Churchill skal for 4-5 dager siden vre dratt over til den annen side av Atlanterhavet for konferere med Roosevelt, som p sin side hver dag sender ut kommunikeer fra yachten, Potomac om at sket er godt. Isteden konfererer de to alts sammen. Avisene har enn ikke sagt noe - men mener at planene for aksjoner blir utklekket der borte - de to imellom. Ja, noe m de allierte n gjre, hva enten det blir i Norge eller i Frankrike. Vi norske hper selvsagt at det blir Frankrike, det er ikke noe morsomt med slagmark i Norge igjen. P den annen side ville nok ikke befolkningen i Norge ha noe srlig imot det. Men strst betydning for Russland ville selvsagt en vellykket landgang i Frankrike vre. Svalbard skal visstnok besettes, nr og i hvilken form vites ikke. Forsyningsdepartementet holdt i gr lunsj for Ministry of War Transport med Kongen og Kronprinsen tilstede. Fra Nortraship var vi ca. 20. Sunde og Lord Leathers holdt frst tale, og s talte Kongen utenfor programmet, og det var en ren opplevelse. Ikke bare at han uttrykte seg uhyre fritt og stilrent p engelsk, men det han sa var frsteklasses og srdeles positivt. Han bemerket at han betraktet seg i yeblikket som verdens strste skipsreder, og s forklarte han hvorfor vi var ndt til legge noks sterk vekt p den nansielle side av saken overfor engelskmennene. Skipsten er Norges eneste koloni, sa han, og I dont want other colonies after the war, men skipsten mtte vi alts ha. Videre fremhevet han sterkt H.O., men nevnte ikke Sunde. Hysig likte seg, selv om han lot som han lot som han syntes Kongen ikke skulle vre s personlig. Ja, den talen var en opplevelse, sikkert den beste og mest positive han noen gang har holdt. Jeg hadde en lengere samtale med Kronprinsen. I dag holdt Forsvarsdepartementet igjen lunsj denne gange for forhandlerne i tariffsprsmlet. Vi var 2-3 stykker utenom. Ikke noe feste for forresten. Bde H.O. og vre forhandlere Jansen, Wors og Lund har tatt sterk avstand fra det forslaget som det n er blitt enighet om. Det er Sunde og Torp som er de ansvarlige p Regjeringens vegne. 18 mill kroner i merutgifter pr. r skal det koste oss, dertil skal vel dollarmidler brukes i stor utstrekning. Jeg synes det hele er vanvittig. Sjfolkene tjener godt nok som de gjr, man kunne klart seg med en mindre vesentlig forkelse. At landets Finansminister er den som puffer det hele frem slik er en skandale, han har ikke mer sans for konomi enn den verste deland. Det er jo som om vi skulle velte oss i penger.

125

10.08.1941
Intet spesielt nytt p frontene. Japan er jo i det siste kommet svrt meget i forgrunnen ved sin besettelse av Indo-Kina og sine trusler overfor Thailand, Angriper de Thailand, kommer amerikanerne temmelig sikker med i krigen. Det er som om Japan mener at n eller aldri har de sjansen til den ekspansjonen, som www.wieland.no

126

Tiden i London alltid har vrt japanernes ml. Frankrike d.v.s. Vichy-regjeringen blir stadig presset av tyskerne, og det er ikke usannsynlig at Petain gir efter. Det hele er temmelig rttent der nede. Nortraship holdt i gr en stor sammenkomst med lunsj for samtlige av sine funksjonrer. Ca. 200 av de ca. 350 funksjonrer var tilstede p festen som ble holdt p Sunningdale. Foruten Nortraship-folk var bare Kongen, Kronprinsen og adjutantene tilstede samt Dalsst og noen pressefolk. Lunsjen ble servert i et kjempetelt p plenen, og det hele gikk glimrende bde utsmykning og servering var perfekt. Hysing holdt tale, meget god, og Kongen holdt ogs en utmerket tale. Jeg hadde oberst Nordlie, Kongens adjutant ved siden av meg. Det var ikke srlig spennende. Efter lunsjen var jeg med i fotballkamp, London - Sunnigdale. Vi tapte 3-0. Sunningdale har trent i hele sommer, ingen av oss har tatt et spark p en ball p mange r. Efterp var det mange slags underholdning .. og det hele var srdeles vellykket, strlende vr hele tiden. I Nortraship her i England har vi n 382 funksjonrer hvorav ca. 150 norske og resten engelske. Var i dag - sndag - en liten tur hos Lie og hva han stillet meg i utsikt m. hensyn t. f Hanne over var ikke srlig oppmuntrende. Jeg ble sint, og han lovet han skulle prve f henne over s hurtig som mulig - i eller utenfor tur. Jeg begynner tvile litt. Nygrdsvold skal ha sin snns forlovede over n med det aller frste. Snnen er en slabbedask, og piken skal vre husholderske for familien Nygrdsvold. Jo, det er ne greier.

18.08.1941
Er nede p Sydkysten p ferie. Agnes D. Christian M. og jeg dro ned fredag i bil - samvittigheten ikke helt god formedels all bensinen - kom til Dartmounth samme aften, hvor vi p forhnd hadde bestilt rom p Queen hotel. Vi ble med et mildt uttrykk litt forbauset da vi s hotellet like ved bryggekanten - stor bar i 1. etg. og skitne og stygge vrelser. Det var ikke akkurat det vi hadde tenkt oss. Lrdag gikk vi i gang med utforske omegnen og kk oppgitt Torcross - ca. 10 miles lenger nordover kysten - som et for oss passende sted. Ja, Torcross viste seg vre ideelt, men alt fullt selvflgelig, bortsett fra at de militre hadde tatt en hel del av stedets bekvemmeligheter. Piggtrd og soldater er det jo overalt. N, vi badet p en herlig strand, spiste lunsj p hotellet og kk lfte om at det kanskje ville bli noe ledig p mandag. Sndag striregnet det, og vi dro til Torquiom eftermiddagen og s p det stedet. Der er mange hundre hoteller, men det inntrykk vi kk av publikum p ett av dem ga oss ikke nettopp lyst til sl oss til ro der - hvis Torcros skulle sl feil. N, mandag morgen, ringte vi til Torcross og kk den gledelige beskjed at vi kunne komme. S n er vi her med Atlanteren skinnende bl rett utfor husveggen, sandstrand og klipper og alt man kan nske seg. Efter psregnet i gr har vi i dag hatt kontinuerlig sol, om enn litt kaldt. Vi fler oss langt fra krigen, som imidlertid gr sin gang. Russerne har mttet www.wieland.no

Tiden i London trekke seg tilbake p den sydlige front, og Odessa m antagelig overgis. P den nordlige linje derimot er det stillstand. Engelskmennene strever med nnene, pstr at det er for mange tyskere der, men sker sikkert bare et pskudd til bryte inn og etablere forbindelse med russerne. Som beskrevet foran den 8.ds. har Churchill vrt over for beske Roosevelt. Hemmeligheten ble brutt i midten av forrige uke. Det var jo en stor begivenhet med kunngjring av fredsml og lignende og ubetinget sttte til Russland. De aktuelle krigsforetagender som ble diskutert, ble det selvsagt ikke offentliggjort noe om -.

127

21.08.1941
Tyskernes aggresjon verre enn noensinne - mot Odessa, Leningrad og Kiev p en gang. Leningrad m de i tilfelle ta innen en mned eller s, da vinteren er hard der nord. I Kiev kan de vel fortsette vinteren gjennom. Lite nytt ellers i forbindelse med krigen. Vi ferierer og har det godt, men kjedelig. Mat er det nok av, men slett ikke for meget.

29.08.1941
For lengst hjemme igjen. Som ventet har engelskmennene og russerne gtt inn i Iran fra hver sin kant. Efter 4-5 dgn med sterk motstand har shahen gitt seg, beordret opphr av all motstand og innledet forhandlinger. Engelskmennene har n veien pen til Russland men i hvilken utstrekning kan og vil de hjelpe? For russerne trenger militr hjelp ingen tvil om det. Ingen av de 4 byer Leningrad, Moskva, Kiev og Odessa er enda falt, men det er p hekten bde med Leningrad, Kiev og Odessa. Sistnevnte omringet idet tyskerne nu holder hele vestlige Ukraine d.v.s det som er vest for Dnjepr. I nord har tyskerne presset voldsomt p i det siste, mens russerne i midten, nord for Kiev skal ha gjort kraftige motangrep. Russerne meddeler selv at de har mistet 5000 tanks og 4500 y. Det sprs hva vinteren vil bety, mon man ikke undervurderer tyskernes evne til kunne gjennomfre sine planer - uavhengig av snt som temperatur og sne? Veldig oppstuss i anledning av at Nygrdsvold har tatt sin svigerdatter med fra Stockholm i y. De militre raser, og admiral Diesen har skt avskjed som kommanderende. Iflge H.O. foregikk det slik at Diesen i de siste dager efter at dette hendte opparbeidet seg et voldsom raseri, som han ikke har unnlatt gi uttrykk for overfor H.O. og Ljungberg (hvem han bor sammen med). Sist mandag viste han H.O. et utkast til skriv til Kongen hvor han som flge av det Nygrdsvold hadde gjort, skte om avskjed. H.O. sa han rett ut at fremgangsmten var tpelig, og at han i alle fall burde innskrenke seg til si at hvis noe slikt gjentok seg ville han ta under overveielse ske avskjed. Diesen holdt imidlertid p sitt, og efter at H.O. hadde hjulpet ham med redigere brevet litt bedre i allfall, ble det sendt og maskinskrevet maskinskrevet av H.O. Da Nygrdsvold kk se brevet, tilkalte han Diesen til sitt kontor og det ble et veldig www.wieland.no

128

Tiden i London oppgjr. Frst skjeller Nygrdsvold Diesen ut, og derefter skjeller Diesen ut Nygrdsvold og benyttet anledningen til gi bde Statsministeren og Regjeringen det glatte lag bde om det ene og det annet. Nygrdsvolds store argument var selvsagt at den gang da i fjor hst Diesens svigersnn ble brakt over fra Sverige med Kohts hjelp, og da protesterte ikke admiral Diesen. N, s arbeidet de seg da visst sammen til en slags forstelse, og avtalen var visstnok at Diesen skulle trekke avskjedsanskningen tilbake. Om kvelden, da han kom hjem arbeidet han seg imidlertid opp i nytt raseri, og forberedte et nytt brev enda verre enn det frste. Dette ble behandlet av Regjeringen samme dag, og det ble bestemt at man skulle godkjenne anskningen, men at den endelige avgjrelse skulle treffes av Kongen, som Ljungberg skulle snakke med. Resultatet er nu alts blitt at Diesen gr. Det hele er nrmest komisk. Mange mener at Diesen gjr verken fra eller til i Marinen allikevel. Helt sikkert m det vre, at dette med Magnhild svigerdatteren ikke kan vre den eneste grunn til avskjeden. Men det er vel drpen som har ftt begeret til yte over. Imidlertid skal n yene reserveres frst og fremst for de militre, og tross alt mas fra min side ere brev og samtaler med Lie, samtaler med Frihagen og en med ere, ser det n ut til at Hanne havner svrt langt nede p listen.

08.09.1941
I natt nyaktig 1 r efter at bombardementet av London begynte hadde engelskmennene sitt hittil strste raid p Berlin for feire jubileet. 20 y oppgis tapt, hvilket er meget. Oslo har visst blitt bombet noks kraftig i det siste. Tyskerne str like foran Leningrad og det pgr en forbitret kamp. Jeg spr at Leningrad faller innen 14 dager. Den er jo s si omringet. Omkring 800 nordmenn er evakuert fra Svalbard, kom til England i dag: Deriblant 150 kvinner og 50 barn. Det blir ogs litt av et problem. Hva planene er med Svalbard vet jeg ikke. En mengde nordmenn er kommet over Nordsjen den siste tid. Lie lovet i dag at Hanne skulle komme i denne uken. Pokker tro ham. Jeg sender i alle fall et ubehagelig brev til ham i dag, kan ikke la vre.

12.09.1941
Admiral Diesen har denitivt ftt avskjed efter at han pent hadde bedt om forlatelse. Regjeringen ville ikke bite p. Det snakkes ofte om forandringer i Regjeringen. Bl.a. at Ljungberg skal g, og det kan nok vre p tide. Han er for svak. Flyvpenet med Riiser-Larsen og en er bra. I Marinen har de for tiden ingen sjef og intet sjefsemne, bortsett fra at Danielsen som er syk, og i Hren er det visst rent ille. Ofserene klager over generalen som fremdeles bare tenker p ender. Styrkene ligger oppe i Skottland og bare forbereder seg til freden og ikke til landgang. www.wieland.no

Tiden i London N begynner det visst g riktig ille borte i Russland. Leningrad holder fremdeles, men er meget sterkt presset. Kiev er ogs temmelig sterkt omringet, likeledes Odessa. stenfor Odessa har tyskerne p ere steder gtt over Dniepr og truer Krim. Det ser ut som de lager stor offensiv p dette avsnittet. Bare de ikke kutter forbindelseslinjen med Persia, for det er jo der engelskmennenes forsterkninger m komme fra. Engelskmennene og russerne har presset Shaen av Persia til abdisere, men det hele har gtt uhyre langsomt. I det hele tatt har man flelsen av at engelskmennene er seine igjen. For lengst burde de hatt adskillige y i alle fall i Russland. De sier at de har en wing der, men gudene m vite om det er mer enn en squadron. I alle fall er man neppe s overoptimistiske lenger mht. utfallet i Russland. Det er jo ogs den fare selvsagt at Russland slutter seperat fred. Og desto lenger tyskerne rykker inn i Russland, jo mer fristende blir det for snne som bulgarerne slutte seg til. Og tyrkerne engelskmennenes allierte? Nei, i krig kan man ikke stole p noen. Imidlertid rrer styrkene nede i Libya p seg igjen, og man fr vel snart se store operasjoner der. Mange forsyningsskip er senket, men trakken har visstnok vrt stor, og tyskerne og italienerne er sikkert ganske tallrike der. Det binder i alle fall store styrker i Egypt, som kunne gjre bra nytte for seg i Russland n. Amerika glir nok inn i krigen. N har de besluttet gjre jakt p alt som heter tyske ubter og raiders, i alle fall innenfor det amerikanske interesseomrde, og dette er stort. Roosevelt vil inn i krigen, men har en meget sterk Keep out of the war-opinion kjempe med. Det er vel ogs noks klart at fr Amerika kommer med i krigen blir det ikke ordentlig sving p sakene, produksjon og det hele. Litt ere senkninger yensynlig dmme efter vre tap, men slett ikke s mange.

129

23.09.1941
Kiev er tatt, og tyskerne beveger seg videre stover. Leningrad derimot holder fremdeles, og det samme gjelder Odessa, begge sterkt omringet selvflgelig. Det skrives om motangrep fra russernes side i Smolensk-omrdet, men noe strre fres p det er det ikke. Imidlertid har man flelsen av at begge parter har mistet s mye y og tanks at krigen faktisk har utviklet seg til bli noe gammeldags. Reksten er kommet, og har s vidt vist seg i Nortraship. Jeg har innpodet H.O. at han skal forholde seg rolig, ikke provosere, krisen vil nok komme, srlig hvis Sunde begynner la Reksten operere med Ministry of War Transport. Evang p besk hos oss i kveld. Han har meget fortelle fra Amerika. Merkelig nok har han meget til overs for Lorentzen som han mener har vrt noe ille behandlet fra London. Derimot er det interessant hre at han mener Simonsen er en rent ut farlig mann. Hanne fremdels ikke kommet fru statsrd Ljungerg kom i dag. www.wieland.no

130

Tiden i London

20.10.1941
Hanne kom onsdag den 15. ds.61 Tross alt krigens strste begivenhet. Vi tok inn p Savoy og bodde der til lrdag, da vi yttet hit ut, for vrig kombinert med strre selskap for Torps. Mens det alts har vrt en stor seier notere p hjemmefronten, gr det ikke fullt s bra p stfronten. Med respekt melde ser det skitt ut. Tyskerne str foran Moskva, Odessa er tatt, mens Leningrad holder forelpig. Allikevel m vi jo innrmme at russerne har holdt mye, mye lenger enn noen til begynne med kunne hpet, men det er bare det at man synes i alle fall det s svrt bra ut p den midtre del av fronten, og s kommer alts tyskerne med sin kjempeoffensiv, hvor de yensynlig setter inn det de har det sto20-30 000 tanks i avisen i dag. Imens tar de formelig skjorten av kroppen p nordmennene for varme opp de tyske soldater, for ikke snakke om slike bagateller som beksmmene, ski og ulltepper. Rskapen er helvete satt i system, og det syn brer seg mer og mer - at den tyske nasjon m utryddes, selv om det dreier seg om mange millioner
61 Endelig var jeg i London! Mlet var ndd. Det var eventyrlig. Strst var det selvsagt treffe igjen Erling og se at han var den samme glade og interesserte og bunn hederlige mannen han alltid hadde vrt. Endelig var jeg i London! Mlet var ndd. Det var eventyrlig. Strst var det selvsagt treffe igjen Erling og se at han var den samme glade og interesserte og bunn hederlige mannen han alltid hadde vrt. De frste dagene bodde vi p Savoy, et av de mest luksurise hotellene i London. Til tross for dette hadde Erling noen r senere en selsom opplevelse p det selvsamme hotellet - en mus hadde funnet veien inn p hans baderom. Da resepsjonen ble underrettet om dette ble hele hotellet satt i full alarmberedskap. Erlings pargass ble overyttet til et nytt rom i ekspressfart uten at han behvde lfte en nger. Om musen bte med livet eller s sitt snitt til smette ned i det hullet den var kommet inn fra, vites ikke. Etter "hvetebrdsdageneyttet vi til kollektivet"i Greeneld Hall. Det bestod av den samme gjengen som hadde yttet inn der for ca. et r siden + 3-4 nye medlemmer. Det gikk utmerket: "husvarmenfrte til 3 ekteskap blant beboerne. De ble alle fast hos hverandre inntil dden skilte dem ad". Det ble en god erfaringer for meg bli s hjertelig tatt i mot av okken der ute. Det var en opplevelse hvorledes Londonerene tok sin skjebne - uten kny! Deres reaksjon overfor bomberegnet var f.eks. betegnende. I perioder da bombingen var mindre intens, tok de este sjansen p bli liggende i sine senger om natten, under kraftigere bombardement kunne spisebordet etter manges mening gi nok beskyttelse. De som hadde skaffet seg slik luksus som et hjemmelaget tiluktsrom i hagen l der. P riktig livligenetter skte mange, svrt mange, til offentlige tiluktsrom (dem var det f av) eller til en av undergrunns- stasjonene. Her var det smale kyer med stltrdbunn (2 i hyden) som var festet langs alle veggene. De var heldige de som kom tidlig nok (5-6-tiden om ettermiddagen) og kk en av kyene. Madrasser og sengety mtte gjesteneselv bringe med seg. Togene dundret som vanlig forbi med f minutters mellomrom. Ingen i London behvde g nakne eller sulte p grunn av krigen. Klr og ndvendig mat var rasjonert, men man kk alltid sin rasjon - selv om den var snau. For den som hadde en "onkel p landetkunne det vre fristende skjte p med svartebrsvarer, men det var bare not done". Myndigheten gikk ut fra at befolkningen holdt utgiftene s lave som mulig. Det ble spart ikke bare i det store men ogs i det sm. Det britiske transportsystemet var sterkt overbelastet under krigen. Folk ble selvsagt ikke nektet reise, men det ble appelert til menigmann om ikke reise undvendig. Plakater om dette var lett synlige hengt opp ved stasjonene og lignende: "Is your journey really necessary?". Det ble uten videre gtt utfra at sprsmlet ville f folk til tenke seg litt ekstra om. Papirbruket ble skret ned til et minimum. Forretningene brukte minst mulig innpakningspapir. Skrivepapir ble brukt p begge sider, konvolutter ble brukt om og om igjen, osv.

www.wieland.no

Tiden i London mennesker. 4 norske skip senket ut av en konvoi forleden dag, ellers er det ikke srlig ille i s mte. Det gr bra med Reksten forelpig, og han har opptrdt pyntelig. Man har inntrykk av at han skjnner London-kontoret ikke er s verst allikevel. Vi har ikke hatt en warning, enn si bombing p all den tid. Kirsten og Bibi er draget til byen, Nerdrum og Lvold bor her isteden.

131

28.10.1941
Tyskerne str fremdeles foran Moskva og presses hardt. P Sydfronten rykker de stadig frem og benner seg like utenfor Rostov, hvor de vil kunne vende nesen sydover mot Kaukasus. Kharkov erklrer de ha tatt, mens russerne sier at det kjempes i forstedene. Veiret er penbart til hinder for bombing av Tyskland i stor stil. I alle fall er det forholdsvis rolig. Tyskerne har omtrent hver natt fremdeles noen f y over England, men ikke over London. Roosevelt holdt en mer enn alminnelig kraftig tale i fr aftes, og tyskerne bruker noen forferdelig skjellsord mot ham. Japan er p spranget, ferdig til utnytte situasjonen, hvis de fler at tiden er inne. Da frst har man den virkelige verdenskrig gende, for kommer Japan med er ogs USA med i krigen, og s er det bare Sydamerika, Sveits, Sverige, Tyrkiet og Spania og kanskje noen f land til som er utenfor.

20.11.1941
S har endelig engelskmennene begynt offensiven i Libya. Det er mye tyskere der nede, og enda ere italienere, s der blir nok bitter ght, men engelskmennene kan simpelthen ikke la vre lykkes, de m ikke. Dertil str det for mye prestisje p spill. P stfronten har tyskerne n tatt hele Krim unntatt Sebastopol, og str sledes med det ene benet p sprang over til Kaukasus. 78 kilometer bredt er visst stredet der. Omkring Moskva og Leningrad er stillingen stort sett den samme som fr. Veiret som en tid var riktig slett, har yensynlig n bedret seg, s nye tyske offensiver rapporteres. I Rostov-avsnittet har det ogs i det siste vrt mer eller mindre stillingskrig. Den amerikanske kongressen vedtok opphevelse av Nytralitetsloven, for vrig med meget liten margin. Mange kongressmenn som ellers ville stemt for opphevelse d.v.s. tillatelse for amerikanske handelsskip til anlpe krigfrende lands havner samt berging av handelsskip stemte mot opphevelsen p grunn av streik www.wieland.no

132

Tiden i London i kullminene som nettopp da brt ut. De mente presidenten kk ordne sitt land innvendig, fr han gikk videre p krigens bane. (Et isolasjonistisks fynnord under under debatten: Let us save America and let God save the King. (Det gikk nok noen stemmer mot Roosevelt p det). Imidlertid seiret alts Roosevelt, mens kullstreiken efterhnden har grepet om seg. Den har alt klart lamme en del av industrien. John L. Lewis er nok isolasjonist. Hittil i november kom melding om 2 tapte skip, den ene tatt av raider i Pacics. Det er helt opplagt at ubtene ikke lenger er s effektive som fr. Ellers gr det all-right p kontoret. Organisasjonen vokser stadig, og avdelingen synes stort sett arbeide meget godt. Assuranseavdelingen er for tiden smertensbarnet, i alle fall dmme efter den kritikk som er fremkommet og som det er litt vanskelig bedmme. Ett er i alle fall sikkert at de har ftt inn uhyre lite penger sammenlignet med de premier som er betalt.

21.11.1941
F opplysninger fra The Western Desert. Den engelske plan er penbart g syd om grensestrket og Bardia, hvor de endtlige styrker vel er konsentrert og ske kontakt med Tobruk, hvor jo engelskmennene har holdt seg hele tiden. Kan den planen lykkes, er tyskerne likeens omringet. Men de vil vel angripe med sine tanks fr engelskmennene i det hele tatt nr Tobruk. Intet spesielt nytt fra Russland. Maisly holdt tale i London i dag, hvor han fremholdt de vanskeligheter Tyskland vil f p stfronten n i vinter. Lies artikkel i Times sist lrdag har vakt meget stor oppmerksomhet og har vrt kommentert av innsendere i Times omtrent hver dag siden. Han kommer utvilsomt til bli en av de ledende nr de store sprsml skal avgjres efter krigen. Reksten ser vi svrt lite til. I Nortraship aner vi ikke hva han steller med. Hans vesentligste oppgaver er visst nne ut om Nortraship London gjr noen feil. Sunde er uhyre lunken.

26.11.1941
Offensiven nede i Libya ser dessverre nrmest ut til ha vrt litt av en asko. Ikke s at engelskmennene er sltt ned i stvlene, det vre langt fra, men de er ikke kommet noen strre vei, og tyskerne rapporteres til og med angripe over den egyptiske grense - noen av dem da. En del tyskere er vel ogs kommet seg ut av britenes skalte iron ring. Man vet ikke s meget om hva som har hendt, men at tyskerne har vist sine beste ghteregenskaper er nok sikkert. Det ser nrmest ut som deres tanks er bedre enn britenes ogs. Jeg tror nok at engelskmennene tar Libya, men det kommer til koste, og anstrengelsen n kan gjre den videre marsj til Tripolis lengre enn ventet. www.wieland.no

Tiden i London Utenfor Moskva ser det riktig stygt ut, med tyskerne pressende p bde fra nord, vest og syd, noen steder bare 25-30 km. fra byen. Det blir nok til at byen m overgi seg, hvis da ikke et voldsom vromslag skulle komme, eller et mirakel hende. Russerne sier tyskerne har minst henimot 6.000 000 i dde, srete og fanger, det ville vre herlig hvis det var sant, men er vel beregnet p hjemmekonsumpsjon. Selv oppgir russerne ha mistet mellom 2 og 3 mill. drepte, srete og fanger. Sannsynligheten taler for at russerne har mistet mest, nr fanger tas med, men minst nr disse ikke tas med. Rostov er s vidt skjnnes p tyske hender, men noen spesielt store fremskritt gjr ikke tyskerne der. Nei, det er nok Moskva de n frst og fremst skal ha tak i. Japan truer og truer, mens forhandlingene fres i Washington. Inntagelsen av Moskva er kanskje tegnet p manipulering fra Japans side. Vi hadde selskap lrdag med statsrd Sunde og frue og direktr Skylstad i Utenriksdepartementet. Ikke fullt s vellykket som vre selskaper pleier vre, hva enten det n skyldes gjester eller vertskap. Var i dag morges og snakket med Sunde bl.a. om Rekstens affrer, hans nybygg i Sverige og hans gjeld til Swan, Hunter & Co. Jeg antydet den ide at nybygningene efter krigen kanskje burde brukes til avhjelpe urimeligheter som flge av at noen redere fr svrt mange av sine bter senket, mens andre gr relativt uskadet ut av det, men jeg har ikke inntrykk av at Sunde var srlig ivrig p en slik ide. Han var dog enig i, at hvis vi betaler p Rekstens nybygninger, m dette vre p betingelse av at Rekksten frasier seg retten til disponere over kontrakten. Jeg foreslo at man sker f rederikyndige folk ut fra Norge, og antydet direktr Sukke. Ble enig om at Sunde skulle forelegge det for Lorentzen.

133

27.11.1941
Det er Sunde og srlig Reksten som har arbeidet med dette. Det foregikk jo forhandlinger i vinter og vr, og det forel et forslag fra Ministry of Shipping, som gikk ut p at vi i forhold til vre tap skulle f overta en del bra bter bygget ved engelske verksteder mot at vi samtidig overtar en del saktegende mindre bra standardbter samt en passende andel secondhand tonnasje i USA, som engelskmennene har kjpt der borte. H.O. sender en uttalelse om dette til Regjeringen, han har konkludert med frarde prosjektet, p grunn av de drlige engelske btene som vi samtidig mtte overta. Vi har siden intet hrt, inntil forrige uke da Hysing ble fortalt av en hollender som han traff at det skulle vre sjsetting av den frste bten om en uke. Det viste seg vre riktig. Reksten og Sunde hadde uten at Hysing eller noen annen visste det, drevet og forhandlet med Ministry of War Transport (?). N, s skulle det behandles sist fredag i Regjeringen da, men da det ble opplyst at Hysing overhode ikke hadde uttalt seg om saken, ble behandlingen utsatt til lrdag. Hysing kk dokumentene og fant ut at prosjektet s nt ut, fordi det penbart hadde lykkes f de engelske ugly ducklings eliminert. Dette er forresten et punkt som jeg tror ikke er helt belagt enn. Hvorom allting er, stabelavlpingen www.wieland.no

134

Tiden i London skal foreg n fredag, og vi fr denne bten uansett om vi tar andre bter. Den nye bten skal hele Haakon den VII. H.O. er litt sttt over vre holdt utenfor det hele, som rimelig kan vre, men han tar det ellers pent. Litt bedre melding fra Libya i kveld, men stort sett er det ikke rare greiene. Det meldes om tyskerne og italienerne som har inntatt sterke offensive stillinger. P stfronten er det yensynlig kaldt og tyskerene rykker stadig litt nrmere Moskva. Men da m de bl forferdelig. Den norske vits Fellesslakteriet passer visst godt p krigen i Russland. Det meldes at forhandlingene mellom USA og Japan ikke har frt til noe. Ja, det var ikke annet vente. S fr vi se om Japan tr gjre noe da. Skjnt det er deres eneste sjanse. I sten gr det ikke bra. Japanerne rykker frem i . . . ? og Malaya og truer Singapore. Annonserte i dag at de har landet i Nord-Borneo, hvor engelskmennene har ganske betydelige oljekilder. Hongkong er beleiret og m vel gi seg. P Filippinene fortsetter japanerne med sin invasjon, men det ser ut som amerikanerne kanskje klarer styten. Japsene har mistet en del skip de ogs, visstnok to store slagskip. Libya gr det fremover men ikke overbevisende Russerne har gtt til angrep p en meget bred front og tar daglig tilbake en rekke byer og landsbyer. Tyskland pstr at det bare foregr en tilpassing fra deres side p grunn av vinteren, men det er neppe sannsynlig. Det er mange som tror at russerne faktisk vil kunne jage tyskerne ut av Russland i vinter, men det ville vre for godt til vre sant. I alle fall tror jeg det hele blir uhyre kostbart for tyskerne. I Norge er ytterligere 5 mann skutt, en direktr, en sakfrer, en telegrast, en grosserer og en arbeider. Viggo Wider har ftt 10 rs fengsel. En rekke andre er arrestert. Forsk p reise til England gir ubetinget ddsstraff. Allikevel kommer stadig nordmenn over, sist - 58 i en bt. Kongen var i lunsj i Lloyds i dag. Han ble livlig hyldet av en stor folkemengde da han ankom. Lloyds er jo rett overfor oss i Leadenhall street. Den selvsamme Haakon tar stor interesse i utdeling av krigskors etc. og hadde tilkalt H.O. forleden for hre hvordan det gr. De var blitt enige om at fr Hysing ga sin innstilling skulle han forelegge saken for Kongen og trekke opp noen retningslinjer. Dette hadde HYSING O. litt ubehendig fortalt Wold i dag i telefonen og Wold reagerte og mente Kongen kk f sakene i statsrd p vanlig mte. Hysing var ikke enig i det. Jeg synes Kongen godt kunne ha litt si p det omrde.

www.wieland.no

Tiden i London

135

Figur 32: Frakjenning av norsk statsborgerrett.

www.wieland.no

136

Tiden i London

Figur 33: Svenske kongens tillatesle for Hanne til avlegge eksamen ved kgl. gymnastiska centralinstitutet.

www.wieland.no

Tiden i London

137

Figur 34: Greeneld Hall, vrt hjem i nesten 2 r.

Figur 35: Stor julaften i Greeneld Hall (1940).

www.wieland.no

138

Tiden i London

Figur 36: Sne! Bibi Schulz og Johannes Dalst.

www.wieland.no

Tiden i London

139

Figur 37: Inlegg i MOTORSHIP om verdien av den norske handelstens innsats.

www.wieland.no

140

Tiden i London

Figur 38: Flagget fra Nortraship

www.wieland.no

Tiden i London

141

Figur 39: Brev til Hrens Overkommando fra sersjant H. Bull Brodtkorb (I).

www.wieland.no

142

Tiden i London

Figur 40: Brev til Hrens Overkommando fra sersjant H. Bull Brodtkorb (II).

www.wieland.no

Tiden i London

143

Figur 41: Nortraship, Sunningdale (assuranse-avdelingen).

Figur 42: Den frste krigsdekoreringen.

www.wieland.no

144

Tiden i London

02.12.1941
Russerene har i de siste dager kunnet melde om stor seier p sydfronten, idet de har hivd tyskerene ut av Rostow og forflger dem langs Azow-havet. P Moskva fronten er det stadig sterkt press av tyskerene, men stort sett er vel stillingen den samme som den har vrt de 2-3 siste ukene Finland har gitt USA avvisende svar p forslaget om innstille endtlighetene. Det er nok neppe lenge fr England erklrer bde Finland, Romania og Ungarn krig. Libya-situasjonen er confused hvilket betyr at tingene gr drlig. Beskjed i radioen i aften at tyskerenes tankk-styrker har klart forene seg igjen. Tyskerene pstr ha tatt 9 000 fanger og ha delagt over 800 tanks. Men jeg tror n at Britene til slutt klarer biffen, men det kommer til koste, og kan bli langvarig. Krysseren Sidney er senket uten gi lyd fra seg om hvordan det hendte. Engelskmennene sier at den er senket av en tysk hjelpekrysser, samtidig med at den selv ble senket av Sidney. Det skulle ikke vre Tripitz som er ute og gr? En australsk destroyer ble ogs senket i dag. Skipstapene vre i november var hva antall skip angr, mindre enn i noen mned siden krigen begynt i september 1939 bare 2 skip, og 2 gamle sdanne. Hva tonnasje angr var september 1939 litt bedre. Tonnasjen denne gang ca. 9 000 brutto, som ddvekt 14 00 tonn ddvekt. Beskyttelsen av konvoiene blir bedre og bedre. Men det sprs hvordan det gr i s henseende, hvis Japan kommer med i krigen. Da m vel amerikanerne fre en del av sine atlanterhavsskip over til sten. Ja, japanerne truer stadig, men Roosewelt synes vre fast. Store britiske testyrker, med Prince of Wales i spissen, kom til Singapore i dag. Telegram fra Lorentzen i dag hvor han nrmest foreslr at man ikke skal samarbeide med engelskmennene, I allfall ikke i USA. Allokering av skip kan i allfall ikke forelegges London p forhnd, men han vil gjre sitt beste for holde dem underrettet. Ja, det er ikke greit! Selve ordningen med Forsyningsdepartementet som en institusjon som nrmest er nrmest er avsondret fra Nortraship (i allfall Nortraship London) er meget uheldig. New York henvender seg til Forsyningsdeoartementet istedenfor til oss. Vel, Forsyningsdepartementet har jo ikke apparat til ta seg av alle disse sakene og s blir det mer eller mindre uferdig behandling. Noe blir forelagt oss, noe ikke, men vi har ingen foranledning til svare New York og s klager de da over at de ikke blir holdt underrettet, hvilket muligens er berettiget. Det er bare ikke vr skyld. Dessuten er New York underrettet det er ikke vente at de f karene som er der bde skal drive Nortraship og ivareta vre interesser overfor Salters Commision og Maritime Commision.

07.12.1941
Japan har i dag angrepet amerikanske baser i Stillehavet og erklrt USA og Stor-britania krig. Roosewelt har beordret mobilisering USA er omsider med www.wieland.no

Tiden i London i krigen. De japanske angrep er kommet i form av bombing av Havai, Filipinene og Manilla. En del skade er gjort, bl.a. er et slagskip satt i brann. Videre har japanske krigsskip pnet ild mot Pearl Harbour , en av de baser som ble angrepet av bombeyene. Amerika kommer n for alvor med i krigen, og det ble rapportert i radioen om begeistring i New York. Kina er sikkert ogs meget begeistret, likeledes er det vel jubel i Tyskland. Her i England er vel meningene delte. Noen mener at det er en fordel f USA med i krigen, og f virklig sving p produksjonen. Andre er sikkert av den oppfatning at USA n m konsentrere seg slik om Japan , at det ikke blir s mye til overs for England og Russland. Det er ikke godt si hva som er riktig. Det kommer an p hvor japsene er. Det synes vre selvmord for dem, for de har fem store makter slss med helt alene og de har sikkert ikke strre med forsyninger. Men kan de knuse den amerikanske te ved hjelp av personstyrte torpedoer osv., s har de overmakten og kan forholdsvis lett ta st-India mv. med sine rstoffer. Nja, knuse den amerikanske te gr nok ikke s lett England har erklrt Finland krig. Den norske regjering har trukket sin legasjon tilbake fra Helsingfors. Hvordan ser Sverige p det? Moskva er stygt truet, tross voldsom motstand. P Syd-fronten har russerene yensynlig fremdeles held med seg, til tross for at det ikke lenger gr s hurtig med deres angrep mot tyskernes sydligste y. I Libya gjr engelskmennene det skitt. Alt tyder p det. Det slss over alt der nede n. Skulle ikke undre meg om engelskmennene mtte trekke seg tilbake fra Egypt igjen. Onkel Leif (Rode, Hannes onkel) er arrestert, ble det meldt i radioen i kveld sammen med en mengde andre. bl.a. 5 universitets-professorer.

145

09.12.1941
I gr aftes kk vi i 9-utsendingene p en gang tale av Churchill og grammofongjengivelse av Roosevelts tale i kongressen bare 3 timer i forveien, hvor han sluttet med be kongressen om vedta en erklring om at USA og Japan var i krig. Han kk enstemmig tilslutning og begeistringen hrtes faretruende ut. Churchill snakket mer enn almindelig med potet i munnen, men det var Meget historisk det han ogs sa. Imens foregr det den rene jiu-jitsu i Stillehavet - japanerne synes fullstendig ha initiativet og overtaket. De bomber byer,yplasser og marinebaser, foretar fallskjermangrep, gr i land i Malya, tar seg en liten tur ned i britisk Borneo, sender sveiter av y over San Fransisco. Det er i det hele tatt ikke grenser! Amerikanerne kan ikke ha ant det minste om forberedelsene, og det ser ut som de har vanskelig for komme til sans og samling. Hvor er ten? Japanerne kan da ikke ha delagt alt sammen! Hvor er yene som skal torpedere de japanske hangarskipene i Stillehavet? Det er helt fantastisk lese om at evakuering av amerikanske byer er i full sving, at blackout er plagt store deler av landet, og at man forbereder seg p direkte angrep. Fra Tyskland og Italia venter man krigserklring i morgen. De este mellemamerikanske stater har erklrt Japan krig, noen av de syd-amerikanske ogs. The line-up begynner bli fullstendig. Det amerikanske folk er forenet som aldri fr. Isolasjonen er som www.wieland.no

146

Tiden i London blst bort. I Libya ser det bedre ut, og hva Russland angr, ser det ut som om vinteren setter stopp for operasjonene. Det kan vel ogs tenkes at russerne tar offensiven snart, ogs p andre deler av fronten enn den sydlige. P telefonen fredag hadde Sunde nevnt for H O at han hadde tenkt seg at jeg skulle utnevnes til ekspedisjonssjef i Forsyningsdepartementet. Eller rettere sagt, det var ett av to alternativer han hadde. H O sa at det var ikke tale om at han kunne gi slipp p meg. Sunde hadde s bedt ham om ikke si noe til meg om det. Imidlertid var H O hos Wold da Sunde ringte , og Wold hrte samtalen og snakket med H O om det efterp. H O resonerte derfor som s at det antagelig ville komme ut allikevel, og syntes for vrig at jeg hadde krav p f vite om det hele. Hva det annet alternativ var, aner jeg ikke. Kan det vre Rder? Min mening er at Forsyningsdepartementet burde ytte ned til oss. Det er helt galt at vi sitter som to institusjoner, avsondret fra hverandre og lager papirmllle.

17.12.1941
Mye har hendt. Det var en svart dag for en uke siden. Da kom melding om at Prince of Wales og Repulse var blitt senket av japsene. Men egentlig tror jeg det gjorde sterkere inntrykk da Hood ble besrget av tyskerne. Det har nok hjulpet en del at amerikanerne i forveien hadde hatt de kolossale tetapene sine i Pearl Harbour p Hawaii. Felles skjebne er jo felles trst. Litt skadefro er engelskmennene over amerikanerne som jo hittil har fremsttt som snille, faderlige onkler. Det kan jo ligge nr si at n kan amerikanerne se hvor godt det er. Krigserklringer har det vrt en mengde av. Norge er rene sinken, frer ofsielt bare krig mot ett land, nemlig Tyskland. Vi burde absolutt inkludere s vel Italia som Japan, for kunne sitte ved forhandlingsbordet efterp og vre med p fordele den del av byttet som vi er interessert i, nemlig skibene. For vrig har det lykkedes oss f overta en nesten ferdig nybygning p ca. 10 000 tonns. Den skal sjsettes den 19.ds. i nrvr av Kongen og skal hete Haakon den V11. Fru Sunde skal foreta dpsseremonien. Det er Sunde og srlig Reksten som har arbeidet med dette. Det foregikk jo forhandlinger i vinter og vr, og det forel et forslag fra Ministry of Shipping, som gikk ut p at vi i forhold til vre tap skulde f overta en del bra bter bygget ved engelske verksteder mot at vi samtidig overtar en del saktegende mindre bra standardbter samt en passende andel second-hand tonnasje i U.S.A. som britene har kjpt der borte. H.O. sendte en uttalelse om dette til Regjeringen, hvor han konkluderte med frarde prosjektet, p grunn av de drlige engelske btene, som vi samtidig mtte overta. Vi har siden intet hrt inntil i forrige uke, da Hysing ble fortalt av en hollender som han traff at det skulde vre sjsetning av den frste bten som en uke. Det viste seg vre ritig, Reksten og Sunde hadde uten at Hysing eller noen annen visste det, drevet og forhandlet med Ministry og War Transport. N, s skulde det behandles sist fredag i Regjeringen da, men da det ble opplyst at Husing overhodet ikke hadde uttalt seg om saken, ble behandlingen utsatt til lrdag. Hysing kk dokumentene og fant ut at prosjektet s nt ut fordi det penbart hadde lykkedes f de engelske ugly ducklings eliminert. Dette er forresten www.wieland.no

Tiden i London et punkt som jeg tror ikke er helt klart ennda. Horom alt er, stabelavlpningen skal foreg n fredag, og vi fr denne bten uansett om vi tar andre bter. Den nye bt skal hete Haakon VII. H.O. er litt sttt over vre holdt utenfor det hele, som rimelig kan vre, men han tar det eller pent. I sten gpr det ikke bra. Japanerne rykker frem i Burma og Malaisia, og truer Singapore. Annonsert idag at de har landet i Nord-Borneo, hvor engelskmennene har ganske betydelige oljekilder. Hong Kong er beleiret og m vel gi seg. P Filippinerne fortsetter japanerne med sin invasjon, men det ser ut som amerikanerne kanskje klarer styten. Japanerne har mistet endel skip de ogs, visstnok 2 slagskip. I Libya gr det fremover, men ikke halt overbevisende. Russerne har gtt til angrep p en meget bred front og erobrer daglig tilbake en rekke byer og landsbyer. Tyskerne pstr at det bare foregr en tilpasning fra deres side p grunn av vineteren, men det er neppe sannsynlig. Det er mange som tror at russerne faktisk skal kunne jage tyskerne ut av Russland i vinter, men det vilde vre for godt til vre sant. I all fall tror jeg det hele blir uhyre kostbart for tyskerne. Har snakket med Sunde om ekspedisjonssjefjobben. Har flelsen av at han prinisipalt vilde ha Rder. Jeg har sagt at jeg tror jeg gjr best nytte for meg hvor jeg er, men str til disp. hvor man plasserer meg. Var sammen med Hanne i lunch hos Skylstad p Ritz idag.

147

24. 12.1941
Julaften. Forberedelsene er i voldsom sving nedenunder. Juletreet pyntet. Presangene p plass. Det braser under gsen. De siste vegg- og borddekorasjoner bringes p plass av ittige hender. Det meste er med andre ord snart oversttt. Krigen er som en kjempemessig dreiescene med en mengde adskilte tabler: Kampen om Atlanterhavet gr sin gang, i Russland skyver russerne enden fra seg - tungt gjennom snen, men jevnt og sikkert. Rommel er p vill ukt i Nord-Afrika, men tyskerne sender nye ystyrker til Sicilia og det gr bestemte rykter om troppeansamlinger p grensen mot Spania: Er det Portugal, Gibraltar og Nord- og Vest- Afrika det gjelder? Japanerne jager britene foran seg nedover Malaya. I Hongkong utkjempes en bitter strid, mens kineserne forsker komme til unnsetning. Filippinerne m snart gi seg under trykket av landsatte japser hvis da ikke den amerikanske te skulle vise seg. Andre stttepunkter i Stillehavet blir angrepet. Ja, det er et mektig skuespill det hele. Hitler har gitt von Brauchitch sparken og selv tatt kommandoen. Det er penbart hans siste og store kort. Men han er jo en dyktig spiller. Norges frste nybygning i England er gtt av stabelen Kong Haakon den VII og det var stor stas i den anledningen oppe i Glasgow. Den hadde forresten kollisjon med en stor liner som kom stimende opp over elven, men det gikk heldigvis verst ut over lineren. Mange og store taler ble holdt, og en rekke norske var tilstede 3 fra Nortraship! www.wieland.no

148

Tiden i London H.O. hadde besk av Sunde i dag, som igjen ba om f meg, den gang litt truende. H.O. hadde svart at han s seg ndt til ta saken opp med statsministeren og utenriksministeren han kunne ikke vre meg foruten. N ja, ingen er uunnvrlig det er noks pussig ha en slik sjanse til bli ekspedisjonssjef i en alder av 34 r, og ikke gripe til med begge hender.

01.01.1942
S begynner vi da p et nytt r. rsskiftet ble feiret p Datland Park Hotel, hvor vi var minister Backes gjester, 4-5 stykker av oss. Sammen med oss var admiral Corneliussen, en tsjekkisk general, og en del andre tsjekkere. Det var stor stemning. Damene i ne toiletter og de este av mannfolkene i kjole, smoking eller uniform. I Libya er det relativt stille efter at Benghazi er erobret. Rommel sker hale det hele ut i hp om forsterkninger. Russerne rykker frem, har tatt tilbake en del av Krim, Kaluga sydvest for Moskva, og en rekke viktige provinser i Leningradomrdet. Engelskmenn og nordmenn har angrepet Mly, brent og herjet og drept tyskere. Kaptein Linge ble drept, han var sjef for den norske selvmordsgjengen. I kveld ble det videre annonsert at engelske, norske og polske styrker har vrt i Lofoten i julen. Det ser ut til ha gtt penere for seg der. De tyskerne og quislingene som var der ble tatt til fange, Bde fra Mly og Lofoten er det tatt med tilbake til England en rekke patriots, sikkert ere hundre. Japsene herjer verre, og situasjonen ser ikke helt lystelig ut der borte. Manilla str for fall, og p Malaya m britene stadig trekke seg tilbake. Churchill i Amerika det var jo forrige ukes strste begivenhet. Han tok amerikanerne med storm. Eden har vrt i Moskva, Jo, England str sannelig ikke lenger alene. En del skipstap i det siste, vesentlig p.g.a. situasjonen i sten. I Bangkok brant vi inne med et skip som reparerte, og i Hongkong med 2-3. Var det ikke s at alle vre skip var trukket tilbake til Singapore?

12.01.1942
Russerne gr stadig frem. Srlig vest for Kaluga, hvor de ikke er mer enn ca. 100 km fra Smolensk. Tyskerne holder fremdeles Mojaisk, ca. 60 miles fra Moskva, men m forhpentlig snart trekke seg tilbake. Russerne beholder m.a.o. helt initiativet, og er de i stand til fortsette som de har begynt, kan det bli ille for tyskerne. Men det er selvflgelig alt for optimistisk regne med at tyskerne er sltt helt p stfronten, slik som mange gjr. De er s vidt forstes drlig rustet for vinteren, og prver med relativt sm styrker holde stillingen best mulig. Hoveddelen av troppene er sikkert tilbake i Tyskland og hviler, samtidig som beholdningen av tanks og y blir komplettert. Kanskje kan det ha gtt hardt p www.wieland.no

Tiden i London oljen ogs i den harde kampanjen de har hatt siden sommeren. I sten gr det forelpig den veien hna sparker. Japsene nrmer seg mer og mer Singapore, blir stadig ere og ere p Filippinene og har n invadert til og med Hollandsk Ostindia. Den amerikanske te og ikke s liten og den engelske er nok der nede et sted, men det ser ikke ut som de tr intervenere, antakelig fordi de ikke har beskyttelse fra luften. Australia, som vel snart er neste p programmet, raser fordi engelskmennene ikke har tenkt nok p forsvaret av Pacic. Mon tro om de ikke kommer til sttte seg mer til Amerika i fremtiden enn til England? Rommel romler dyktig av grde gjennom rkenen, oppholder engelskmennene (som kaller det sandstormer) og er i det hele tatt dyktig. Skipstapene i desember var 14 skip p ca. 35 000 brutto reg. tonns, mer enn noen mned siden mai. Men bare tre skip i Atlanteren, derav ingen i Nord-Atlanteren som synes temmelig safe for tiden. Det var stor mottagelse i dag i Grosvenor House for alle dem som ble tatt med fra Norge, i alt ca. 400, hvorav nesten 100 barn og en masse kvinnfolk. Var hos Lie forleden aften, frste gang jeg har truffet ham siden begynnelsen av oktober. Nortraship-kveld nrmest, i det samtlige gjester var fra kontoret vrt, H.O. Bernt Lund, Matheson og Berdahl. Vi og srlig Lund, sparte ikke p konfekten nr det gjaldt Sunde og W. Mathson og Nordahl. Vi og srlig Lund sparte ikke p konfekten nr det gjaldt Sunde of Reksten. H.O. sa lite, selv om sistnevnte og Lie var rund og behendig, men moret seg sikker like fortreffelig som vi andre. Reksten skriver sinnssyke brev. Det er helt fantastisk at Sunde og Regjeringen kan holde p ham, han er jo stormannsgal, ukultivert, udannet og har en mengde mindreverdighets-komplekser typisk oppkomling. H.O. gikk til statsministeren forleden og kk medhold hos ham i at jeg ikke skulle forlate Nortraship for bli ekspedisjonssjef i Forsyningsdepartementet. S n har jeg vel ikke den sjansen lenger, og er ikke strre bedrvet for det. Lie hadde adskillig interessant fortelle. Bl.a. om sine siste samtaler med Eden efter at denne er kommet tilbake fra Moskva. Det har jo ganske stor interesse for oss hre hva Stalin kan mene om ordningen efter krigen. yensynlig behver vi ikke frykte - men hvem vet? Jeg skulle i alle fall like veldig lite om krigen ble vunnet av Russland. Invasjon i Nord-Norge til vren? Det kan ikke vre noen annen mening med disse raidene.

149

20.01.1942
Russerne strever fremdeles med Mojaisk, men er heller ikke s forferdelig langt fra Smolensk. Japsene er bare 60-70 miles fra Singapore og gr stadig fremad. Churchill innrmmet selv i Underhuset i dag at situasjonen der ute er meget alvorlig. Det er noks mye uro bde i avisene og blant politikerne. Noen plederer mer aksjon fra Englands side - Russland m ikke vre alene om fre krigen - andre krever nye folk inn i Regjeringen. Churchill er det ingen som kritiserer. Han kom forresten fornylig yende fra Amerika. www.wieland.no

150

Tiden i London Russerne vil ha 25 skip av oss, og Regjeringen har i prinsippet gtt med p det. Jeg s et notat fra Lie om saken med referat fra en samtale med Eden, og det fremgikk at engelskmennene slett ikke ville la russerne f disse 25 skipene. Saken hadde til og med vrt behandlet i War Cabinet. nei, man har ikke flelsen av at forholdet mellom russerne og engelskmennene er som det mellom nygifte ellers pleier vre. Nortraship fr henstilling fra Forsyningsdepartementet gjennom Finans - sdant om heve sine lnninger for underordnede norske funksjonrer. Statsrevisjonen ppeker ogs at vre lnninger er for lave og mener videre at vi br bruke mer til representasjon. Statsrdene m. fam. (og Kongen) holder julemiddag p Savoy til 4 pund pro person p statens bekostning. Funksjonrene fr gratis bensin til sine biler, statsrdene har en mengde biler gratis til disposisjon. En sersjant fr 20 pund pr. mnd. + uniform og opphold. Ja, i det hele tatt er det vilt det hele, og det er et slseri uten like. At det har store konsekvenser er sikkert. Sjfolkene bruker stadig de store lnninger i administrasjonen som argument. Jeg tror Regjeringen graver sin egen grav p denne mten. Det er jo et faktum at det allerede er motsetningsforhold tilstede mellom Hjemmeog Utefronten, man merker det p alle som kommer over. Ingen har noe godt si om Regjeringen, og alle er dypt skuffet over hvordan det er her borte. Noen synes at vi har det for godt. Andre er forferdet over at hren vr i Skottland ikke er strre. Flelsene i Norge overfor Regjeringen er penbart meget kjlige. Man er lojale, men ventet mer. Som en uttrykte det som nettopp kom over: Kongen og Kronprinsen m komme hjem frst, og s kan Regjeringen komme efterp gjerne lenge efterp. Tyskerne turer verre fram i Norge enn noensinne. For hver som drar ut av landet putter de vedkommendes mannlige slektninger i konsentrasjonsleir. Terroren er ubeskrivelig, og de som kommer over sier at det mentale press nesten er uutholdelig. Noen egentlig hungersnd er det enn ikke, men man begynner merke vitaminmangelen.

03.02.1942
Russerne strever og strever, s forferdelig hurtig gr det ikke, og p Krim har de mttet trekke seg tilbake, muligens ikke helt. Det blir nok ikke s overmte langt vekk fra Moskva de klarer puffe tyskerne fr vinteren gir seg. Det litt foruroligende er i grunnen at tyskerne ligger s langt fram foran Rostov som de gjr. Med Krim i sin besiddelse kan de lett n Kaukasus. Det sprs hvor mye krigsmateriell amerikanerne og engelskmennene kan f sendt via den Persiske bukt og via Murmansk-Arkangels. Det gjettes mye p alliert angrep p NordNorge om noen mneder. Det er vel ogs det eneste logiske. Bortsett fra Russland gr det ellers skitt. Men denne krigen har jo gtt opp og ned (helst ned) og man skal ikke vre for pessimistisk, selv om hver seier for aksen selvflgelig forlenger krigen. I Libya er Rommel snart fremme ved Tobruk igjen. Det er en fantastisk prestasjon, all den stund man trodde engelskmennene var herre i alle fall over Cyreneica. Lenger enn til Sollum kommer neppe Rommel, men selvflgelig vil han binde meget store styrker som ellers kunne vrt www.wieland.no

Tiden i London brukt i Kaukasus, og i Tyrkiet til vren, nr Hitler begynner vr-slaktingen. Japsene herjer fremdeles. Malaya er tatt, og Singapore str for tur. Angrepet p Burma ser ogs meget farlig ut, Burmaveien m jo ogs vre et glimrende ml for japsene. P Filippinene kjempes det fremdeles. Amerikanerne har der den fremragende general MacArthur som leder. Borneo og Celebes er nesten helt i japsenes besiddelse, og Java og Sumatra bombes stadig. Australia er forelpig intakt. Det er litt bittert for dem, de har jo sine folk engasjert andre steder. Skipstapene i siste 10 dager av januar var forferdelige. 10-11 skip gtt ned, vesentlig ne, nyere bter. Amerikas stkyst hvor de gr uten konvoi, er n stedet, et hull i forsvaret fr man vel kalle det. De frste krigskors og -medaljer ble utdelt forleden, og i den anledning holdt H.O. tilstelning om formiddagen hjemme hos seg efter utdelingen som fant sted p legasjonen- hvor Kongen var til stede sammen med alle kors- og medaljemottagere, i alt 17, samt en del fra kontoret. Det var en strlende liten mottagelse, og samtlige, Kongen innbefattet, moret seg fortreffelig. Fr Kongen gikk, var de frste allerede begynt bli hyrstet. Aldri har jeg hrt Kongesangen sunget med strre flelse enn av disse sjfolkene. I Nortraship er situasjonen tilspisset. H.O. forlangte at Reksten skulle g, Sunde nektet efterkomme henstillingen. H.O. har skrevet til statsministeren og bedt om Regjeringens avgjrelse. Imidlertid reiser Reksten tirsdag og statsministeren vil antagelig svare at n reiser jo Reksten, s er den saken lst. Ja, dessverre slik gr det antagelig, og H.O. tr antagelig ikke ta skrittet helt ut og si at da gr jeg. Men han burde gjre det, jeg er 100% enig i at Reksten er utlelig. Hans posisjon hos forsyningsministren er helt ut uforenlig med H.O.s forsatte virke som sjef i London. Botsett fra at Reksten har opptrdt rent ut sagt stupid i et par mter hvor jeg har vrt sammen med ham, har jeg personlig intet utestende med ham. Jeg har imidlertid sett alle de skyllebtter han har latt omme utover H.O. i lpet av de siste ukene, og mer enn en gang har jeg sagt til H.O. at n m han forlange at Reksten skal g. Men H.O. har holdt igjen i det lengste, inntil han ikke klarte det lenger. Reksten blandet seg inn i en sak hvor New York og London var helt enige, og klarte overtale Sunde til desavuere bde London og New York. Slik utviklet det seg alts. Jeg forstr ikke Sunde, og det gjr ingen andre p kontoret hos oss heller. I gr hadde H.O. tilfeldigvis truffet Lord Leathers oppe i Ministry of War Transport. Lord Leathers sa da uten noen foranledning, at den Reksten var en ytterst ubehagelig fyr, og at han samme dag hadde holdt p kaste ham ut av kontoret sitt. Det var nybygningssaken de hadde drftet, hvor det visst gr meget trtt. N, det hele er lite moro. Ett er sikkert, gr H.O., s gr jeg ogs.

151

04.02.1942
I et mte hvor Wors var tilstede i gr hadde Sunde fortalt at det n var i orden med 17 nybygninger. Det var alts den mten H.O. kk vite det p, til tross for at han for 1 1 2 mnd siden i en uttalelse hadde bedt, om bli holdt jour. Har www.wieland.no

152

Tiden i London Reksten og Sunde ogs avtalt befraktingen av disse btene? H.O. blir mer og mer tilbyelig til ta sin hatt og g - intet under.

18.02.1942
Krigen har ndd en krise. Singapore er tatt, japsene har tatt Penan Bay p Sumatra og benner seg bare ca. 60-70 miles fra Rangoon i Burma. Churchill talte sndag i radioen samme dag Singapore falt og var sped rett og slett. Han angripes heftig n. Selv om det ikke sies noe sted, s er det de konservative som kritiserer hans sttte til Russland. De mener at alle disse forsyningene isteden burde vrt sendt ut til sten ledsaget av de tilstrekkelige menn. Det gjorde heller ikke saken bedre at Gneisenau, Scharnhorst og Prins Eugen for en uke siden gikk tvers gjennom kanalen ved hylys dag. Engelsk-mennene sendte ut 4500 y, men tyskerne hadde like mange jagere, og resultatet ble et tap p 40-50 engelske y mot kanskje 10-20 tyske. Noen testyrker hadde ikke engelskmennene til disposisjon p sydkysten, Nu mener Churchill om dette at det var meget verre ha disse skipene i Brest(?), og at det for s vidt var et svakhetstegn av tyskerne ta dem gjennom kanalen. Andre mener at nr n tyskerne har bde disse tre btene og Tirpitz og et pocket-battleship og noen kryssere, s blir det en hel Atlanterhavste som engelskmennene ikke kan mestere med de styrker de har til disposisjon. De este mener at tyskerne n vil kjre en hel del store skip opp til Tronhjem, for angripe konvoyene til Russland. Av denne grunn synes det eneste logiske vre at Nord-Norge n tas. Det kunne vre en relativt lett affre, men dessverre ser det ikke ut som engelskmennene planlegger noe slikt. Vi ville vel hrt litt mer om transportskip i s fall. Nei, situasjonen ser alt annet lys ut. Og folk er absolutt temmelig depressed.. Det er liksom de har mistet troen p at det overhode gr an stoppe japanerne. Personlig mener jeg at japanerne n snart fr s lange forbindelseslinjer at de blir meget srbare for angrep til sjs bde av y og krigsskip. Selv om Japans handelste er stor, s kan de ikke remplassere skipene slik som amerikanerne og engelskmennene kan. Jeg tror de minst er forberedt p miste bde Burma og de Ostindiske er, men vil beholde Australia og India for enhver pris. S skal tiden arbeide for dem. Hysing har skrevet til statsministeren og forlangt tillitserklring av Regjeringen. Eneste han hadde gjre. Jeg hjalp ham med utformingen og puttet navnet Reksten inn s mange steder som mulig, s det tilsynelatende ble en beklagelse over Reksten og ikke Sunde. Den ble behandlet i Regjeringen i gr, og Hysing hrer vel nrmere i morgen. Regjeringen nner nok en utvei, stryker Hysing med hrene el. lign

09.03.1942
Det er srdeles svarte tider i enhver henseende. Pr. i dag har japsene tatt samtlige Ost-indiske er, Singapore og mer enn halvparten av Burma, Borneo Ny-Guinea (delvis) og s si hele Filippinene. S vel Javas www.wieland.no

Tiden i London overgivelse som Rangoons fall ble annonsert p radioen i kveld. Vi hadde jo et visst hp om at Java skulle klare holde stand noe lenger, men det hele tok ikke japsene mer enn en uke. Videre trodde vi at alle elvene i Burma ville danne tilstrekkelig naturlige barriere mot angrep fra st, men det hpet er alts heller ikke blitt oppfylt. Det klages over mangel p y over alt, og delvis ogs troppestyrker, men dette kan umulig vre grunnen. yensynlig er det en egen ghting spirit som ingen kan st imot. General Mc.Arthur med sine Philippinos synes vre en hederlig unntakelse, men det er vel ikke mer enn et tidssprsml fr ogs han m gi seg. Imidlertid er han som rimelig er, blitt Amerikas store folkehelt. S venter man alts bare p neste utfall fra Japsene. Med baser i Singapore og Rangoon synes et overfall p India - frst Ceylon, kanskje vre et meget nrliggende ml, kanskje kommer angrepet i meget nr fremtid. Noen mener at de vil ta spranget over til Madagaskar med en gang. Ja, det er slett ikke utenkelig. P den annen side holder Japsene punkter p Timor og Ny-Guinea som ligger bare noen f hundre miles fra Australias nordkyst. Bomberaids utfres daglig, antakelig er det sprsml bare om uker fr slaget kommer ogs her. De er vel i stand til forske seg bde p India og Australia p samme tid. Det hele er et s mektig skuespill at man nesten kan bli svimmel. Man kan ikke si at stemningen er srlig hy her i landet. Det er sikkert en del mennesker som er blitt defaitister, som mener at det ikke kan nytte hva man gjr. Strsteparten er bare mildt fortvilet, hvilket gir seg utslag i kritikk og bitre uttalelser mot Regjeringen, de militre, ja selv Churchill. Efter sterkt ptrykk bde fra Parlamentet og fra pressen mtte Churchill reorganisere Regjeringen, og blant de militre ledere har det vrt ere utskiftninger. Folk er likesom blitt leie av hre om alle vidunderlige ting som skal bli utfrt nr bare Amerikas krigsproduksjon er kommet i full sving. S vidt skjnnes ble strategien fra de alliertes side i de mter som ble holdt ved nyttrstider under Churchills visitt i USA lagt an p lang sikt. Det ble uttrykkelig annonsert den gang at offensiven skulle komme i 43, nr amerikanerne hadde ftt laget sine 60 000 y, 40 000 tanks og 8 mill. tonns shipping. Det er vel imidlertid et sprsml om ikke disse planene m omlegges, og det temmelig fort. Alle operasjoner forutsetter jo baser ikke s altfor langt fra de punkter som skal angripes, og dette vil jo vre det greieste om ikke japsene i mellomtiden har tatt disse basene. Det spker med andre ord stygt. Personlig har jeg flelsen av at noe vil hende i nr fremtid som kan gjengi folk den sikre tro igjen jeg sier sikre for tro har nok den overveldende majoritet fremdeles. Den Amerikanske te ble dyktig crippled i Pearl Harbour 7. desember, to slagskip ble senket og 7 andre skadet. Men reparasjonene m vel snart vre tilendebragt, og skal amerikanerne gjre noe mot japsene m det i frste rekke vre med ten. Man snakker om bombing av Tokyo, men det hres forelpig noe utopisk ut. Vel, meget kan sies. Ett synes imidlertid klart, nemlig at alt som overhodet kan spares i England og Amerika, m rushes ut til India og Australia for mte den overhengende fare. Faren er jo enda strre enn at India og Australia blir tatt, nemlig at japsene kan g videre mot Rdehavet og angripe Det nre sten, Egypt og Persia samtidig som tyskerne foretar sine angrep fra nord og vest. Rommel sitter i rkenen og www.wieland.no

153

154

Tiden i London venter bare p at tyskerne skal begynne sin vroffensiv mot Kaukasus. Russerne fortsetter sin kontraoffensiv, men fremgangen er ikke proporsjonal med skrytet i avisene. Sverige har full mobilisering, og det gr hrdnakkede rykter om forberedelser om angrep. I s fall fr man bare hpe at engelskmennene har sine planer i orden. Tyskerne har ere av sine strste krigsskip i Trondheim og akter yensynlig gjre havoc p forbindelseslinjene med Russland. Senkningene er voldsomme, bare i dag kk vi melding om tte norske skip som er gtt ned, derav tre ne tankbter. Omtrent alle i Atlanterhavet, bare en ved Java. Heldigvis fr vi n efter hvert noen nybygninger. I Rekstensaken har Hysing ftt fullstendig seier med et meget anerkjennende brev fra statsministeren. Sunde kk sitt p pukkelen.

www.wieland.no

Tiden i London

155

Figur 43: Innbydelse til Kong Haakon VII 70. rsdag.

www.wieland.no

156

Tiden i London

Figur 44: Festmte til Kong Haakon VII 70. rsdag.

www.wieland.no

Tiden i London

157

Figur 45: Folketog og militrparade for Kong Haakon VII 70. rsdag.

www.wieland.no

158

Tiden i London

Figur 46: Julehilsen fra kongen (1942).

www.wieland.no

Tiden i London

159

21.12.1943
62

Ved middagstider ekspederte fru Smner og jeg av grde det produktet som jeg hadde strevet s lenge med noen betraktninger om statsbudsjettet og vr nansielle stilling. Flgeskrivelsen til statsrd Hartmann var i likhet med selve fremstillingen stensilert og ble sendt samtlige regjeringsmedlemmer samt advokat Mustad med en flgeskrivelse. Samtidig sendte jeg et eksemplar i sirkulasjon i kontoret og ga Hysing Olsen et eksemplar lese. Ved halv 6 tiden ringte statsrd Nielsen opp og takket for det. Han var temmelig uforbeholden i sin anerkjennelse. Dette var en god sttte for ham, fordi han ofte i Regjeringen mtte gjre oppmerksom p at vi brukte mange penger. Han erk62 Grunnen til det lange opphold (p ca. 1 1/2 r) i dagbokskrivingen kjenner jeg ikke. Jeg var lite i London i denne tiden. Stort sett s Erling og jeg hverandre bare i week-enden hver sjette uke (Nattog fra London for Erling, en litt kortere reise for meg fra Skottland). Da mttes vi i Edinburg. rsaken til dette var at det i United Kingdom helt fra begynnelsen av krigen var innfrt tvunget verneplikt, ogs for kvinner. I 1942 ble samme ordning gjeldene fo oss, og Norsk Kvinnekorps opprettet. Alle norske kvinner mellom 18 og 35 r, bosatt i United Kingdom ble innrullert og s vidt mulig utskrevet til et krigsviktig arbeid. Jeg ble, antagelig p.g.a. min utdannelse og praksis som gymnastikklrerinne, beordret som sjef for de K-soldatene som var stasjonert i Skottland. For unng misforstelser kk kvinnene i de engelske styrker andre betegnelser for de forskjellige grader innen befalet enn de mannlige. Hos det norske kvinnelige befalet fulgte gradsbenevnelsene fullt ut den som gjaldt for mennene. Flgen var, at nr det f.eks. ble bestilt plass p nattoget, til fenrik Mossige ble hun plassert i sovekupe sammen med to eller ere mannlige befal. Det gjorde forresten ikke stort. Sovevognene var meget enkelt utstyrt - med kyer i ere hyder, hver med en pute med nyvasket trekk og et mrkegrtt ullteppe uten laken eller trekk, lettvint - men - - ! Under disse forholdene var det ikke aktuelt kle srlig av seg! De norske k-soldatene gikk ogs inn som en integrert del av de vanlige norske styrkene. Deres uniformer tilsvarte f.eks. dem som det mannlige personell hadde, og ble brukt p samme mte bortsett fra med en stor forskjell. Mennene brukte vanligvis Battle dress, i tjeneste. K-soldatene brukte alltid skjrt og jakke - selv p utmarsjer og manvrer. K-soldatene var forlagt i alt - fra Nissenhuts (konstruert av blgeblikk) til slott og luksushoteller. Disse l spredt rundt i hele landet f.eks. p smsteder som Dingwall og Dornoch, Dumfries, Maxwelton House (et nydelig herresete), St. Andrews (golfens arnested), hvor alle luksushotellene som vanligvis blir benyttet av kresne golfspillere, under krigen sto til disposisjon for de norske soldatene. Dingwall, Dumfries, Callander, Dornock, Brahn castle som var hrens hovedkvarter i Skotland og i Maxwelton House, et gammelt herresete som ble benyttet til kurs av forskjellig slag bde for militre og sivile. Ksoldatene kk ogs sin militr-opplring der. De kk bde teoretisk og praktisk undervisning. De var alle sammen knyttet til en militr avdeling, derfor var det viktig at de f.eks. lrte litt om en hrs oppbygning - og at de ved se p distinksjonene kunne skjelne mellom en sersjant og en major. Det var ikke forutsetningen at k-soldatene skulle operere i frste linje ved en eventuell invasjon av Norge, men at de skulle frigjre mannlig personell ved tjenestegjre litt lengre bak fronten, f.eks. i kjkkener og kantiner, som mekanikere og sjfrer, eller til fylle ulike oppgaver ved militre kontorer. Hsten 1943 ble det arrangert et kurs p Maxwelton House for sivilister som til daglig arbeidet ved kontorene i London, for gjre dem skikket til fungere som liasonofserer ved eventuelle kamphandlinger i Norge. Erling var en av elevene p dette kurset. Det var jo veldig hyggelig for oss p denne mten f noen dager sammen. Vi opplevet jo at det var en viss standsforskjell mellom oss. Vi moret oss selvsagt, da Erling som den enkle menige han n en gang var, satt og spiste frokost, og mtte sprette opp av stolen, nr fenrik Mossige kom inn i spisesalen. Erling skriver ikke i dagboka om feiringen av Kongens 70-rs dag, men i Scrap-boken har han oppbevart invitasjonen til mottagelse og programmet for paraden.

www.wieland.no

160

Tiden i London lrte blant annet at han var helt enig i at det var ganske annerledes vanskelig f en bevilgning gjennom hjemme i Norge i normaltider enn her. Man kunne ofte vre knipne, men det var et utmerket system. Jeg takket han for oppringningen. Da jeg kom hjem ringte Odd Berg og sa han hadde lest produktet og ville gjerne si fra med en gang hvor utmerket han syntes dette var. Det var kraftig, men skrevet s behersket og moderert og saklig, at ingen kunde angripe meg for det. 9/10 av alle her ute ville vre enig, hvis de leste det.

www.wieland.no

Tiden i London

161

Figur 47: Maxwelton House. En av Hannes forlegninger.

Figur 48: Dornoch Erlings forlegning sommeren 1942.

www.wieland.no

162

Tiden i London

Figur 49: Menig Erling Mossige.

Figur 50: Fenrik Mossige og hendes mann (menig). Maxwelton hsten 1942.

www.wieland.no

Tiden i London

163

Figur 51: A route-march across a Scottish moorland road.

Figur 52: Original tekst til bilde: A route-march across a Scottish moorland road.

www.wieland.no

164

Tiden i London

Figur 53: Fenrik Mossige.

Figur 54: Kongen inspirerer Hanne med noen av sine K-soldater.

www.wieland.no

Tiden i London

165

22.12.1943
H.O. leverte det eksemplaret han hadde ftt tilbake med ptegning. Jeg er helt enig Dahl-Hansen ga uttrykk for muntlig at han syntes det var helt glimrende. I lunsjen traff jeg s vidt Sunde som sa en passant at han hadde lest det med stor interesse, men det var jo en del overdrevet. Men det er jo gjerne slik at man overdriver litt nr man vil ha noe frem. Jeg svarte at jeg virkelig hadde forskt vre s nktern som jeg kunne - han skulle sett mitt frste utkast. Om aftenen hadde jeg besk av Agnes Dale og Christian Mohr. Agnes kjente til at Hartmann hadde ftt min skrivelse, og fortalte han hadde vrt en tordensky hele dagen, yensynlig p grunn av dette. Han hadde ikke tid til skrive under posten. Hun mente det var opplagt at det hadde gjort et dypt inntrykk p ham. Samtidig kunne hun fortelle at i Regjeringskonferanse dagen i forveien alts samme dag som jeg sendte min skrivelse, men fr denne kom hadde Hartmann foresltt at lnningene for assistenter 1 og 2, fullmektiger og sekretr 2 skulle heves opp til 4 pr. mned. Han hadde ftt sttte for dette og det var meningen at der skulle tas kongelig resolusjon p saken den 23. Verken Nerdrum eller Lvold hadde kjent til saken p forhnd. Efter Agnes mening var det Kirsten Ording, Hartmanns sekretr som hadde bearbeidet ham, og han var s blendet av hende at han gjorde alltid hva hun sa. Agnes synes selv det var forferdelig, - hun er selv lnnet som 2. sekretr og mente at det var ytterst f i Kingston House av disse kategorier som mente de var for drlig lnnet.

23.12.1943
Da jeg kom p kontoret ringte jeg opp Sunde, og spurte ham om det var riktig dette med lnnsforkelsen. Han bekreftet det, men det gjaldt alts bare de laveste kategorier. Jeg spurte ham om han var klar over at det antakelig efter et lselig overslag ville komme Nortraship p ca. 25.000 i ret. Nei, han hadde ikke snakket med H.O. Jeg sa han jo selv var p det rene med den vanskelige situasjonen vi var oppe i med sjfolkene, og at dette i tilfelle ville bli drpen som kk begeret til yte over. Ja, han var klar over det. Dessuten, sa jeg, at ville ikke dette medfre at ogs soldaters og gasters lnninger mtte heves. De var jo fra fr av meget misforniet over at damene i London hadde s store gasjer i forhold til dem. Helt utelukket, svarte han, det var uttrykkelig meningen at det bare skulle gjelde funksjonrer i de gjeldende kategorier som holdt seg selv med kost og losji. Men er ikke erfaringen, sa jeg, at det uvilkrlig trekker det annet med seg? Utelukket, svarte han. For vrig mtte han n lpe opp i regjeringskonferansen. S ringte jeg statsrd Nielsen. Jeg satt inne hos Dahl Hansen og han hrte samtalen gjennom lyttetelefonen. Jeg forela ham samme sprsml, om det var sant at dette skulle vedtas. Nielsen var utvilsomt brydd over sprsmlet han hadde jo ikke nevnt noe om det da han ringte meg to dager i forveien. Tja, sa han, det er blitt snakket om det i regjeringskonferansen, men det var jo ikke endelig bestemt. Jo, sa jeg, jeg hadde nettopp ftt bekreftet fra Sunde at det var meninwww.wieland.no

166

Tiden i London gen ta Kgl.res. p saken i dag. Ja, det var kanskje det, men det var sprsml om ikke saken ble utsatt til budsjettbehandlingen over nyttr. Jeg gjentok overfor Nielsen at dette ville bli forferdelig dyrt for Nortraship, at Sunde ikke hadde nevnt saken med et ord for H.O. som jo var sjef for den institusjon som ville bli mest afsert av dette. Ja, Nielsen var enig i at det ikke var riktig. Dette brer like lukt inn i Riksretten det, sa jeg. Ja, det har jeg vrt klar over lenge det. Men hva er Deres stilling til dette, statsrd, hva vil De gjre? Ja, jeg vil protestere. Er det nok, m De ikke sette Deres stilling inn p forhindre det? Nei, jeg mener det er nok nr jeg gir uttrykk for en klar dissens. Jeg sa adj. Dahl Hansen var enig i at han var reservert, nrmest bryddOm eftermiddagen ringte Mustad opp. Han var enig spesielt i dette med lnningene for vrig stemte det hele ganske godt med hva han selv ofte hadde hevdet. Han ville gjerne snakke nrmere med meg om alt dette. Han bekreftet at Regjeringen hadde vedtatt den kgl.res. om forhyelse av lnningene. Jeg kk julekort fra Ystgaard. Hadde aldri ftt det fr. Det ld: Takk for nansoversikten. Den er interessant, men det burde ha kommet frem, at landbruksdepartementet ikke fr sine saker ferdigarbeidet grunnet for liten arbeidshjelp, nsker Dem og fruen en riktig god jul og et godt nyttr, de beste hilsner HysingOlsen. Ja, han er nok av de rligste og har virkelig humor.

24.12.1943
Neste dag kk jeg julekort ogs fra Terje Wold. Heller ikke fra ham har jeg ftt julekort fr. Jeg var over i Skipsfartsdept. og hadde en lang samtale med Sunde. Han var smrblid. Han fortalte at Hartmann hadde insistert p at lnnsforhyelsen skulle gjennomfres. Det ville lnne seg, ellers mtte han g med p s mange oppytninger i klasse. Jeg spurte Sunde om det var noen som for alvor festet seg ved dette idiotiske argumentet. Han bare smilte. Statsministeren hadde sagt til Sunde at han ikke hadde sovet hele natten efter ha lest min fremstilling. Den hadde absolutt gjort et dypt inntrykk. For frste gang hadde Hartmann protestert mot en militrutgift opprettelsen av en tredje jagerskvadron. Jeg lo og sa at det ikke var den slags utgifter det skulle spares p selv om det kanskje var en tanke gjre det billigere ved f engelskmennene til betale for utgiftene. Jo, det var det man kanskje n ville forske p. Jeg sa at jeg synes Hartmann (tidligere nansborgermester i Oslo) var en uhyre slett nansminister, han skjnte over hodet ikke den situasjon vi var oppe i han trodde fremdels han satt i Oslo kommune, og han manglet vingeslag. Jeg nevnte militravtalen, at tidspunktet var inne til f den revidert. Det mtte den norske nansminister i tilfelle ta opp personlig med Sir John Anderson(?) Disse nansielle mellomvrende med Ministry og War Transport og WRID var ogs en sak for den norske nansminister. Men dessverre, Hartmann kunne jo ikke en gang snakke tilstrekkelig engelsk til kunne snakke med Sir. John Anderson. Sunde sa han vilde ikke nettopp ta mine ord om Hartmann som sine, men han hadde ogs sagt om Hartmann at han aldri kom ut over det vre nansborgermester i Oslo. Samtalen ebbet ut med andre ting. Som sagt han har aldri vrt s smrblid fr. www.wieland.no

Tiden i London I klubben traff jeg Mustad og jeg snakket et par minutter med ham om det. Jo, han bekreftet at det hele hadde gjort et dypt inntrykk. Men hva hjelper det, sa jeg, nr intet gjres. Sunde sa under samtalen at Hartmann hadde sagt at Nortraship kunne bare passe seg, slik som de hadde forsmt plasseringen av Nortrashipmidler. Jeg svarte at det skulle Hartmann vre litt forsiktig med. Jeg hadde i et hvert fall mitt p det trre p dette punkt. S var det jul da i ere dager. Lnningene. Informasjonskontoret, spesielt Billedavdelingen. De knipser alle som gifter seg i Sjmannskirken. Det blinker i alle lunsjer og selskaper. Sender folk opp til Skottland for fotografere hvor amatrfotografer kunne gjre nytten. Lager Historiske lmer som har flt liten betydning. Alle stensiler, notater - sendes til en rekke folk her i UK. Lunsjer p statens bekostning. (Lies lunsj for Smith). Ministrene i Utenriksdepartementet. Utnevnelse av Berg og Smith til ministre til tross for at Backe eller Bentzon godt kunde klare disse sm landene. Til og med efter at den greske regjering er yttet til Kairo er Berg fremdeles lnnet som gresk minister, - selv under den tid hvor han fungerer som Charge Daffaires i Stockholm. Ja, hvorfor ble han sendt til Stockholm? Hvis nestkommanderende ved den meget viktige legasjon i Stockholm virkelig ikke kan betros bestyre legasjonene under ministerens fravr i to mneder, er det p tide at man forsterker legasjonen. Men selvflgelig er det arrangert for at Berg med frue skulle f et Sverige-opphold. Vre ott utstyrte kontorer. En skjrende kontrast til engelske kontorer opprettet under krigen, for eksempel MoWT hvor selv hyere funksjonrer nyer seg med solide kjkkenbord. Konferer ogs Forsyningsdepartementet i Oslo hvor funksjonrkontorer ble komplett utstyrt med kostbare maskiner for ca. i alt kr. 60.000,.- I Kingston House og militrkontorene: tepper p alle gulvene, skinnende skrivebord, bilder p veggene, alt mulig av neste sort. Pussig for eksempel se kaptein Smiths kontor og Sir Andersons kontor i 146 Leadenhall str. vegg i vegg. Man ser straks hvem som har god rd. Er det p noen mte ndvendig for FFK og SOK ha eget hustelefonsystem med hyttaler. Det er jo slett ikke direkte krigsoperasjoner de driver med, og FFK har vel sitt p en etasje, s noen ndvendighet for hyttalersystem er det sikkert ikke. Reises det ikke for meget? Alle mulige skal reise til Amerika. UNRRA var det virkelig ndvendig sende s mange? 2 lger for eksempel. Fr alle disse mennesker oppholde seg USA p statens bekostning? Hvorfor har Finansministeren gtt med p sette opp bostedsgodtgjrelsen. www.wieland.no

167

168

Tiden i London Bevilgning av 10.000 til Russland gjennom Rde Kors. Hvis den skaper good-will er det selvsagt i orden, men vet noen russere om at det er den norske regjering som str bak? Det er jo helt klart at russiske kvinner og barn ikke fr mer medisin etc fordi om vi bevilger 10.000. Det er ikke penger det str p, men transport. Vrt kulturbudsjett: 2 ekspedisjonssjefer i Kirkedeptet. En spesiell mann kalt ut fra Norge for vre sekretr for Norsk-Britisk forening. Ndvendig? All denne kulturelle utfoldelsen, som i og for seg er meget bra og sikkert drives av dyktige folk, vil den kunne oppretholdes efter krigen? Og hvis ikke, er ikke da meget av verdien bortfalt. Det samme gjelder alle Informasjonskontorets journalister. De militre. Sikkert et meget stort gebet. Organisasjonen av kvinnene. Hvorfor koste dyre kursus p piker som aldri skal ha noe med miltrvesenet gjre? Hvorfor utstyre piker med uniform som ikke kommer til utfre annet slags arbeid enn damene i de sivile kontorer. I et hvert fall hvis man gjr det, fr man plassere dem i kaserner som engelske og andre nasjoner gjr, s man i alle fall har konomisk fordel av systemet. Hvorfor skal de norske WRENs og WAAFs ha skreddersydde uniformer mens de engelske ikke har det? Flger er at de norske ATSs uniformsbetaling er nedsatt fra 1 til 10 shilling pr. mnd, med den begrunnelse at de to andre vpens piker har krav p f skreddersydde uniformer. Hvorfor kaste bort kuler og krutt for la disse jentene fra militrkontorene i London f lov til more seg? Fremdeles militrvesenet. Alt sludderet med liasontjenesten. Feilen kan vre engelskmennene, men det ser ut som de militre aldri tenker p penger og tid. Vr militravtale br revideres. Hvorfor ikke samme slags avtale vedr. y som vedr. krigsskip? DEMS-utgifter I will nd. Krigsassuransen 1 9 mill pund.

15.01.1944
Finansministeren ringte meg virkelig opp p telefonen. Ikke for snakke om ovenstende. Nei, det gjaldt ganske annerledes viktige problem. Hvordan forholder Nortraship seg i forhold til engelske kvinnelige funksjonrer som fr barn, og hvor lang tid gir vi dem lnn under sykdom. Oppriktig talt var min frste innskytelse si at jeg skulle sette nansministeren over til Prag, men jeg lovet da underske sprsmlet og ringe tilbake, hvilket jeg gjorde. Det er nok ganske andre store problem som opptar den norske nansministeren, enn disse jeg skrev om. www.wieland.no

TKE - EKTE LONDONTKE!

169

Tke - Ekte Londontke!

16.01.1944
Tettere enn hva vi antakelig har hatt tidligere under hele krigen. Nesten uvirkelig. Jeg gr en lang spasertur, velger en rute hvor jeg trodde jeg er absolutt kjent fra Knightsbridge til Hyde Park Corner, opp til Marble Arch og derfra opp Baker str., opp til Marlybone rd, - men derfra nne frem til Zoo, som jeg hadde eslet meg til, er ganske umulig. Jeg mtte snu. Alt hvitt og ullent og surt og grtt. Man gr bortover fortauet, langs et gjerde, s ser man ingenting mere, tar et par famlende skritt, skimter en stolpe foran seg et sted. Det viser seg vre bare 6-7 skritt borte. Noe mrkt stort glir sakte forbi en, man kan hre hva det er en bil -, og man skimter s vidt konturene av den, s forsvinner den inn i ullenheten igjen. Det er forunderlig mange biler ute, man hrer summing av dem rundt seg overalt, ser ingenting. Hvis man da ikke stiller seg opp p kanten av fortauet og speider intenst ut i gaten. Jo, der kommer de i konvoi , gjerne med en taxi i spissen. Hva slags magikk har denne sjfren i ynene som kan se noe som helst der han henger halvt ut av bilen p den ene siden? Det m vre nok en sans i tillegg til de 5 kjente som denne karen besidder. Tett i halen p seg har han en annen bil, denne har igjen en bak seg til de sammen danner en lang rekke. Det er ikke s vrient nr man bare har en bil foran seg. Da kan man bare legge seg p hjul, kline sttfangeren sin opp i understellet p bilen foran og la det st til. S tett er ikke tken at man ikke kan skimte dette nummerskiltet et par meter foran. Stemmer overalt, men dempede, alt er dempet, ullent - uvirkelig -. Pludselig m man ta et skritt tilbake, man holdt jo p y rett p en dame. Noen blinker med lyktene sine som om det var kveld, men tken vil ikke akseptere disse strlene slik som mrket gjr det. Man streifer tett forbi mennesker, de har et glimt av smil alle sammen, nr de ser p en er ikke dette pussig? Og man m smile tilbake.. Omtrent som hjemme i gamle dager nr det en dag snedde og snedde og alt var uendelig hvitt og nytt bde p marken og i luften, alt gikk i ett, da kunde man ogs smile til ukjente mennesker og f smil igjen. Er ikke dette ekstraordinrt underlig? Men denne kondenserte tettheten er ikke like jevn overalt. Plutselig ser man langt foran seg, kanskje 30-40 meter, og noen oppfatter at det er en gate man spaserer i. Kanskje skimter man husene p den andre siden av gaten, man beslutter benytte seg av den enestende anledning, og skrr over. Langt, langt borte hres en av de siste slagere, men plutselig er koret rett ved en her kommer de, amerikanske soldater med sine piger, 8 10 stykker av dem. De holder hinannen i hendene som de passerer over gaten, danner en lang rekke: Can you tell, where we can take the bus to Baker Street. Jeg ser p dem, men sprsmlet er alvorlig ment, og jeg svarer dem i samme oppriktige tone at de str midt i Baker Steet, all right. S tar de peiling p ny opp Baker str., stemmer i et nytt vers p Yankee-sangen sin. Det er tket inne ogs. Ikke s ille, men korridoren er noks tett, omtrent som det skulle vre brann i huset. Lukter gjr den ogs, denne tken. En r lukt, www.wieland.no

170

Tiden i London omtrent som av vtt ty. Ville det ikke ha vrt en ide for tyskerne forske seg over London i dag. Fly riktig hyt til de visste de var over byen, og s la det drysse ned. Ingen ghters kan g opp i dag, for det er sikkert ikke bare London som har denne tken. nei, i hele syd-England er det nok den samme tken. Ikke ville det vre greit vre brannvesen heller. Men noen raider kommer ikke tvert imot det er stillere i London enn noen gang. Bussene gir opp, den ene efter den annen og taxiene sneiler seg hjemover. Det meste man kan hre er romlingen av tog langt borte og det hule drnn fra enkelte undergrunnsbaner mange meter under jorden. Om eftermiddagen begir jeg meg opp til Kingston House for f tak i noen spise dinner med. Oppe ved Knightsbridge hrer jeg en ynkelig gammel rst inne p fortauet et sted Can anybody help me! Det er en gammel dame uten lykt og fullstendig lost. Jeg spr hvor hun skal hen. Hun svarer Queens gate, and could I possible help her to get there? Ja, det er jo min vei, om enn vel dobbelt s langt som til Kingstone House, s vi ler oss av grde, jeg med den svenske lommelykten min summende som et visst lite dyr, hun krekende seg efter akterut eller p siden efter som det faller seg, som oftest med et godt tak i armen min og med en paraply som hun fler seg frem med i den andre hnden, just som en kan tenke seg en sapper i den 8. arme med sin mine-detektor. Sent gr det. Det er s mange sidegater og innkjrsler oppover denne gaten, og hver gang vi kommer til en slik avslutning av fortauet, s er det farefull -, eller Mind your steps, madame fra meg, og en ekstra fling med paraplyen fra hende, inntil vi vel er oppe p fortauet igjen. Stakkar, hun har ikke noen lykt hun, for batteriet vilde ikke mer allerede vinteren 1939-40, og hun har ikke trodd det gikk an f nytt batteri. Utenfor Albert Hall, d.v.s. hvor vi gjetter at Albert Hall er, hrer vi en kvinnestemme Help, Help, can you tell me where I am. Jeg setter min kombinerte tkelur og lommelykt p full fres, og den fortapte kommer anstigende. Det viser seg hun skal samme vei, og jeg inviterer hende elskverdig til slutte opp i ken. To bortkomne soldater er de neste p vr vei. Hva de diskuterer er ikke ndvendig si, og heller ikke de kan st for mitt tilbud. Dette blir jo en hel prosesjon. N ja, bde disse og damen dropper snart ut, og snart kan ogs min eldste protesje og jeg dure ned Queen gate. Hun er forresten ikke helt borte we shall cross the street excactly 2 yarsds beyond the third lamppost, and there we are . Jo, det stemmer nydelig, og hun blir avlevert. P tilbakeveien til K.House kommer en anden dame imot meg, spr om veien til Knightsbridge. Just my way, sier jeg. Hun protesterer vilt hun kommer fra Queen gate. Det gjr jeg ogs, fremholder jeg, og vil hun, kan hun bli med mig nedover. Nei, det gr over hendes fatteevne at hun skal tilbake samme vei som hun kom, og hun er meget skeptisk. Er han ikke a foreigner ogs denne karen han snakker ikke som en innfdt iallfall. Men hun tar da sjansen, og er heldigvis snart overbevist. Ja, det var Londontken!

www.wieland.no

TKE - EKTE LONDONTKE!

171

24.01.1944
Tilkaldt av statsrd Frihagen som spr om jeg vil overta jobben som ekspedisjonssjef i hans departement Forsyningsdepartementet. Ekspedisjonssjef Smith forutsettes da trekke seg tilbake, antakelig g over i Utenriksdepartementet igjen. Frihagen synes ikke departementet hans er organisert som det br, og det forestr et s intenst arbeid med forsyninger at han gjerne vil ha en administrativt trenet mann som sin nrmeste medarbeider. Jeg svarer at min prinsipale innstilling er at hvis Nortraship nner ville gi slipp p meg, s har ikke den enkelte funksjonr noe han skulle ha sagt, og for s vidt er denne jobben selvflgelig fristende. Jeg lover ham tenke p det.

26.01.1944
Sunde nevner det samme for meg under lunsjen. Han oppfordrer meg meget sterkt til ta stillingen litt for sterkt efter min smag og frister bl.a. med at Aake Ording, som n er byrsjef i departementet, antagelig skal slutte. Min mening er n temmelig oppgjort, at jeg skal bli hvor jeg er. For sikkerhets skyld snakket jeg i gr med H.O. om saken. Jeg nevnte bl.a. at det i og for seg var sikret meg en fremtid i denne stillingen i Forsyningsdepartementet, for Nortraship betraktet jeg mer eller mindre som en Dead End for s vidt. Til det sa han at han trodde slett ikke det var noen Dead End. Han kunde ikke tenke seg annet enn at Rederforbundet ville f bruk for meg efter krigen. N ja, det har jeg n min meget store tvil om, skjnt shipping er fascinerende (hvis man bare hadde noe greie p det). Hvorom alt er, jeg fr oppske Frihagen i morgen og gi ham mitt svar.

18.04.1944
Det brenner ls fra alle kanonene og rakettene i Hyde Park. I morges ble bestemmelsen om embargo for diplomater og diplomatpost og ciphertelegrammer kunngjort. Ingen andre enn engelskmennene selv, Dominium, U.S.A. og Sovjet fr lov sende usensurert kurerpost og ciphertelegrammer, og reiseforbud er innfrt. Det mottas med blandede flelser. Lie skal vre rasende over at vi ikke er undtatt. Svrt mange mener at n m invasjonen vre nr forestende. Et s drastisk skritt kan ikke bare vre undvendig. Personlig har jeg veddeml om neste mnemrke ca. 10 mai som invasjonstidspunkt, men kanskje blir det fr. I alle fall har vi i natt besk av Luftwaffe, og det er vel Waterloo og Victoria de er efter. Fra parken skytes det iallfall noe rent forskrekkelig. Det er s hele huset ryster, srlig nr rakettene braker ls. N hrer jeg brannbilene. Jeg vknet frst under de siste momenter av alarmen, og tenkte bli liggende som jeg har gjort i det siste, men det er for voldsomt denne ganen, s jeg har ftt p meg llene og sitter ute i entreen. Thomas L. har tatt med seg stolen ut i korridoren og leser en roman. Han er jo utbombet for ca. 2-3 mneder siden og er siden da litt skvetten. www.wieland.no

172

Tiden i London Ja, det er iallfall sikkert at invasjonen n snart kommer. I mange mneder har det n vrt konsentrert soldater og materiell sydover. Stadig har vi sett kolonner av tanks og andre kjretyer gjennom gatene, og det har vrt en masse amerikanske p perm i London med noen britiske innimellom. The African Star er ikke sjelden se, og det er visst riktig at den opprindelige 8. arm er i England for ta frste styten i invasjonen. Montgomry har fart rundt og latt seg avbilde overalt. jo, det er nok store begivenheter i vente. Flyangrepet er n efter en halv time ddd hen. Man kan g og legge seg igjen.

03.06.1944
Snart St. Hans, og fremdeles ingen invasjon. Det er ikke helt nekte for at det gr litt p nervene, kanskje spesielt for oss utlendinger, som jo har en mer spesiell interesse i invasjonen enn engelskmennene. Det er sikkert meget f, som ikke har trodd at invasjonen skulle vre vel undervei allerede for lenge siden. I mange mneder har vi jo kunnet legge merke til alle forberedelsene tanks og kanoner og ducks og invasjonsbarker og biler stadig p vei sydover, soldater overalt, fabrikkvirksomhet i havnene. Men det er jo et mektig apparat som skal stilles p benene, hvor hver eneste liten detalj skal passe inn i maskineriet som et hjul i en klokke. Den norske deltakelsen utgjres av vre jagery selvflgelig 2 squadroner en del av vre marinefartyer og 45 handelsskip. Disse siste har vi arbeidet med i Nortraship i lengre tid. Btene er p spesielt charter og mannskapene er forhyret p spesielle betingelser. Bl.a. har de forpliktet seg til arbeide nr som helst, uansett vakter og overtid, og er forberedt p for eksempel ta lossearbeide. Det ble gjort til en frivillig sak for dem om de vilde g med. S vidt vites er det meget f som har foretrukket g i land, og alle sier at spiriten stort sett er ypperlig. Vi har opprettet 2-3 nye kontor sydover i foranledningen, og har noen av vre beste kapteiner som superintendant p disse steder. Reservemannskaper ligger klare i disse havnene. Jo, det blir skuespill nr det braker ls. Imidlertid driver vi med vre egne planer m.h.t. Norge. H.O. er nettopp oppnevnt som norsk liasonsofser for MOWT og WSA og hper han iethvertfall kan f meg med som sekretr. Det har for vrig vrt adskillige intriger fra Sundes side i anledning denne oppnevnelsen, idet han har villet trumfe gjennom Reksten som norsk representant. Da Hysing Olsen foreslo seg selv, kunde jo Sunde vanskelig komme utenom ham, men han har da forskt p alle mter. Det siste var at Sunde eferat Regjerningen hadde bestemt at det skulde bli Hysing Olsen henvender seg til MOWT for f deres samtykke. Akkurat som om MOWT har noe som helst med vr oppnevnelse gjre. Sundes tanke har formentlig vrt at MOWT skulde si at de mtte ha H.O. i London (fordi de ikke vilde ha en s sterk mann med seg til Norge). Men yensynlig har MOWT sagt at de mer enn gjerne ser H.O. i denne jobben. I et hvertfall bekreftet Sunde skriftlig oppnevnelsen av Hysing Olsen i dag. Hysings mening er, som sagt, at jeg skal vre med og efterhvert overta organisasjonen i www.wieland.no

KRIGENS SLUTTFASE Norge.63

173

Krigens sluttfase
06.06.1944
Endelig kom den store dag D-dagen, som vi alle hadde ventet p. Alle aviser var selvsagt fulle av rapporter fra invasjonen, og fjernskriverne tikket inn nyheter fra minutt til minutt. 64

Kort tid fr krigens slutt, men da man enda var redde for at tyskerne ville forsvare Festung Norwegen til siste mann, ble Erling tilknytttet Den norske Marine som liasonofser med orlogskapteins grad. I den forbindelse ble han utstyrt med en super marineuniform. Den hadde han p seg en gang, nemlig da han etter krigen ble fotografert i den! Det ble ogs bestemt at Erling som H Os nestkommanderende, etter krigen, skulle overta hele organisasjonen og blant annet ha ansvaret for oppgjret mellom rederne og staten. Slik gikk det da ogs. 64 Erling leste krigsrapporter fra Reuter til tidlig p morgenen 6.6.44. Klokken 09.06 ld imidlertid meldingen: The German overseas news agency said today: Early this morning numerous landing craft and light warships were observed in the area between the mouth of Seine and the Eastern coast of Normandy. At the same time paratroops were dropped from numerous aircraft on the Northern tip of the Normandy peninsula. [....] The invasion seems to have begun." Etter dette sendte Reuter rapporter om utviklingen ved fronten nrsagt fra minutt til minutt. Rapportene fra den frste timen er tatt med i dagboken. Erling har ogs samlet rapportene helt frem til 16.58 samme dag (rapport nr. 41 fra fronten den dagen). Jeg har imidlertid ikke funnet at disse minuttrapportene er ndvendige i denne sammenhengen. Derimot bruker jeg hans skisse for dagene 6., 7. og 12. juni. De er hyst instruktive og taler for seg selv.

63

www.wieland.no

174

Tiden i London

Figur 55: Reuters dekning av innvasjonen minutt for minutt (I)

www.wieland.no

KRIGENS SLUTTFASE

175

Figur 56: Reuters dekning av innvasjonen minutt for minutt (II).

www.wieland.no

176

Tiden i London

Figur 57: Reuters dekning av innvasjonen minutt for minutt (III).

www.wieland.no

KRIGENS SLUTTFASE

177

Figur 58: Reuters dekning av innvasjonen minutt for minutt (IV).

www.wieland.no

178

Tiden i London

Figur 59: Skisse over innvasjon (7. Juni)

www.wieland.no

KRIGENS SLUTTFASE

179

Figur 60: Skisse over innvasjon (12. Juni)

www.wieland.no

180

Tiden i London

Hemmelig vpen
19.06.1944
Hitler hadde som han sa virkelig hemmelige vpen, i alle fall for oss alminnelig ddelige.65 Selvflgelig har vi skjnt at det lenge har vrt kjent av den allierte krigsledelse. Det er mange mneder siden vi hrte at allierte y hadde bombet visse fabrikker og laboratorier i Tyskland hvor man hadde oppdaget at man laget dette vpenet. Videre har vi n i snart et halvt r stadig ftt kommunikeer om bombing av military installation across the channel, eller i Pas de Calais area og vi har visst at dette hadde noe med det nye vpen gjre. Allikevel har vi ikke ofret s mange tanker p det har nrmest tenkt oss at det tross alt kanskje var bare blff fra tyskernes side. N ja i hvert fall er det nu kommet. Natt til torsdag den 15. skjedde liksom ouverturen. Det ble warning snn i 12 1 2 1 tiden om natten den 16.6. S meget om den vi ble rolig liggende. Men s hrte vi plutselig en ny tone i kanonilden eksplosjonene i luften kom like efter selve skuddet, s vi skjnte yene mtte g lavt, og derp hrte vi et y stryke tett over oss. Det var jo nytt og pussig, ballongene var vel oppe ogs. Da jeg s ut av vinduet kunne jeg se dottene efter granateksplosjoner bare et par hundre meter borte. Det var noks lavt skydekke, og disse mrke dottene avtegnet seg tydelig mot den grhvite bakgrunnen. Skytingen fortsatte og vi hrte rett som det var mer dur. Men som vanlig syntes vi ikke det var noe srlig bry seg om, og sov da temmelig godt hele natten. Min tanke var at tyskerne hadde gjort et konsentrert angrep p dokkene som jo brukes som utskipningshavn for invasjonen. Om morgenen kk vi s hre at det var det nye vpen. Noen sa det var radiokontrollert, andre at det ble drevet av raketter. Et par hadde falt ned i nordkanten av London, et i Kensington, men ellers s vi det hele til vre noks lite konsentrert. Neste dag fredag var det visst ingen som falt i London, men om natten hadde vi spetakkelet igjen. S var det lrdag, med en del warnings, og noen eksplosjoner her og der. Jeg hadde brannvakt hjemme natt til sndag og alarmen p. Det var en mengde skyting. I 1 2 5-tiden gikk jeg opp p taket, og i lpet av de neste 1 1 timer s eller hrte jeg minst 7-8 stykker av dem. Den frste 2 tok over huset, og over skydekket ogs, s jeg kunde ikke se den. Det falt en ved Marble Arch, ca. 1 km. bortenfor. Jeg s ere eksplosjoner omtrent i sentrum og
De hemmelige vpen var V-1 og V-2, selvgende vpen som kunne g helt fra kontinentet til London. V1 ble frste gang observert over London natt til 15. januar 1944. Erling beskrev hvorledes han opplevet den frste gangen og hvorledes den fungerte. V2 har han skrevet mindre om. V-1 gikk forholdsvis langsomt og vi kunne se den komme. Motoren stoppet og den fortsatte enda et stykke fr den falt ned og spredte dd og fordervelse ut over et stort omrde. Det var alts blasten som var farlig. Man kunne til en viss grad verge seg mot bomben ved lpe fra eksplosjonen nr man s den kom. V-2 derimot kom meget hurtig, man hverken s eller hrte noe fr det smalt. Da var det for sent. Den sendte heller ikke ut noen blast", men gikk dypt ned i jorden og etterlot seg et stort dypt krater som resultat. Erling mener at V-vpenet er "ubehagelig"men at de ikke har svrt stor militr betydning. Men hvis tyskerne hadde hatt disse i 1940 i tillegg til den ordinre bombingen, ja da ville tyskerne triumfert for alvor! Men denne gangen var tyskerne for sent ute.
65

www.wieland.no

HEMMELIG VPEN ned mot dokkene, enda ere mot syd. Om formiddagen var jeg ogs p taket, og s da en hel del eksplodere, men de este temmelig langt borte. Om kvelden, da jeg kom syklende hjem fra Staines efter ha fulgt Hanne hrte jeg plutselig et komme, hoppet av sykkelen, tok peiling p nrmeste hus, men kikket opp, og oppdaget at yet var kommet s langt alt at det ikke vilde falle ned i hodet p meg, selv om jeg var nyaktig i linjen. Jeg sprang derfor ut i gaten for se det bedre. Noks pussig, en tindrende klar sommeraften, solen i horisonten, masse sndagskledte mennesker i gatene, og s kommer plutselig en slik helvedesmaskin farende fra den andre siden av kanalen, mangfoldige mil borte, og sprer dd og fordervelse. En meget elegant fremtoning der den kommer brusende gjennom luften med 5-600 km. fart. Og s plutselig stopper den voldsomme duren i mitt tilfelle da det var nesten rett over hodet p meg og det begynner stupe ned mot jorden. Jeg tellet sekundene, kom omtrent til 10, og s smalt det. Tok sykkelen og kjrte i retningen med en gang. Folk strmmet til, det var bare ca. 200 meter borte. Et hus eller en kirke eller hva det var p hjrnet av Hammersmith Rd. var truffet. Forskjellige srete kom gende eller lpende. Selve stedet hvor den yvende bombe hadde truffet var et eneste ildhav. S kom politi og brannvesen, og en mengde ARP-folk og stedet ble ryddet for uvedkommende. En del mennesker mtte vre drept, ambulansene kjrte frem. Noen stor eksplosjon var det i grunnen ikke, iallfall hadde de omkringliggende hus klart seg merkelig bra. Ja, det var ett tilfelle av de mange. Natt til i dag var det visst ogs en del som falt rundt om i byen, men de har sluttet skyte p dem, og nr man ikke lengre hrer kanonene, s er det jo i grunnen ikke noe vre vken for. Jeg sov for min del som en stein hele natten.66 I hele dag har de holdt p. Ikke s mange som i gr forresten. I kveld var jeg p taket en tur igjen og s da ca. 6-7 komme inn og eksplodere. Det var litt nifst, en kan ikke nekte for det. Allikevel var blitzen mye verre. Disse kan man se om dagen iallfall i godt veir og man vil som oftest kunne y inn i et hus eller shelter fr eksplosjonen kommer. Om natten hrer man iallfall lyden av yene, man kan beregne om de er langt borte, og skjnner man at de er i nrheten, s fr man y ut p gangen, vekk fra vinduene, og s fr man hpe p det beste. Vel, det er min oppfatning, mange andre synes visst dette er svrt enerverende om natten, det er svrt mange som sover ute i korridoren p min etasje. Militrt sett kan vel disse angrepene neppe vre av s stor betydning, med mindre de rettes ogs mot invasjonshavnene p sydkysten. Der vil de vel for s vidt vre mer sikre p treffe, distansen er jo s mye kortere. Det er mulig at dette foregr, for tonen i de allierte kommunikeene er i grunnen mer alvorlig enn denne bombarderingen av London skulde tilsi. Det sies at en kolossal masse blir skutt enten av jagere eller av anti-aircraft-guns lenge fr de nr London at det i grunnen bare er et ftall som nr s langt.
Erling sov vanligvis i sin egen seng om natten. Men en gang bombingen ble for ille gikk han ut og la seg i gangen. Der var det en mann som snorket noe helt forferdelig. En eldre herre listet seg forsiktig bort til snorkeren og berrte ham forsiktig: "You are sleeping on your back, sir". Det ble stille og rolig - en stund.
66

181

www.wieland.no

182

Tiden i London Den strste betydning militrt sett er kanskje at en mengde amerikanske og britiske bombey blir brukt for bombe de stedene hvor disse yvende bomber kommer fra. yensynlig m tyskerne ha mange slik launchingplasser Det sies at man begynner f has p dem. Tyskerne selv har yensynlig laget et veldig propagandanummer ut av det hele. I de tyske kommentarer heter det at hele Syd-England er i panikk, at London og andre byer blir evakuert, at London er et ildhav o.s.v. Ja, ja. Tror tyskerne at de kan vinne krigen med dette, s dem om det. I London leker barna i gatene som fr, svrt f, om noen, har reist ut av London, og branner er det bare akkurat i de husene som blir truffet. Men hadde tyskerne hatt dette vpenet i 1940, i tillegg til den ordinre bombingen, ja da hadde tyskerne triumfert for alvor. At vpenet pner uanede muligheter for dem som skal lage kriger i fremtiden, kan det ikke vre noen tvil om. Men denne gangen har tyskerne vrt for sent ute.

Figur 61: De frste V-bombene.

www.wieland.no

HEMMELIG VPEN

183

01.07.1944
Efter 2-3 uker er angrepene med yvende bomber fremdeles like vedvarende, for ikke si verre enn fr. Det var en periode ca. 10 dager efter at det hele var begynt (lrdag og sndag 24-25.6.) at man trodde at man hadde ftt has p dem. Begge dise dagene var fri for warnings. Men om mandagen tiltok det igjen, og denne uken har det vrt, selv om dagen, mer warnings enn all clear. Om natten er det s si konstant warnings, og vi hrer til stadighet eksplosjoner eller dur fra bombene, helst begge deler. Noen er forholdvis sm maskiner. Nr motoren p disse stopper, kommer eksplosjonen gjerne 5-10 sekunder efter. Det er tiden det tar for dem gli ned til jorden. Andre har visstnok langt strre vingespenn, og nr motoren p disse stopper glir de lengre efterp det sies opp til 5 miles. Derfor hender det at man plutselig hrer en eksplosjon uten at det har vrt noen motordur p forhnd. S er det noen som synes bli styrt ned mot jorden og eksploderer med motoren i full gang. I det hele tatt er de mer uberegnelige enn det til begynne med syntes. I flge de allierte kommunikeer blir utskytningsstedene stadig bombet, men det synes ikke hjelpe stort. P Cherbourghalvya fant amerikanerne en rekke installasjoner som tyskerne ikke hadde rukket ta i bruk. Blant disse var noen kollosalt store, som man mener var beregnet p rockets kjemperaketter. Dette har selvsagt satt fantasien i sving. Man spekulerer p om vi snart skal f smake en del av den kosten ogs. Det snakkes om raketter som skal veie opp til 15 tons, andre mener at de veier fra 2 til 5 tons. Hyggelige utsikter. Selvflgelig har man satt i gang et kolossalt apparat for f stoppet svineriet. Ved siden av bombingen av utskytningsstedene som jo egentlig er det eneste virkelig probate middel har man tatt ethvert tenkelig og utenkelig middel i bruk for skyte ned bombene fr de kommer til strk hvor de kan gjre stor skade. Luftskyts p land og i sjen plukker nok ned en hel del av dem. S er det en mengde jagery i luften til en hver tid, som frst og fremst forsker skyte dem ned, men som ogs bruker andre tricks. Det sies at jagere gr opp med nett imellom seg, som de fanger dem i. Videre fortelles det at den mest yndede metode er legge yet rett innp, f vingen p jageryet inn under vingen p bomben, og vippe denne ut av balanse. Da gr en gjerne ned. Ballonger benytter man visstnok ogs i stor utstrekning, men om dette er effektivt er tvilsomt. Hvorom allting er, svrt mange kommer gjennom forsvaret, og bare i London eksploderer det minst 2-300 hvert dgn. Eksplosjonene er voldsomme. De trenger ofte ikke s langt ned, slik som alminnelige bomber, men slr ut til alle sider med en forferdelig blast. Hvor en bombe faller, springer gjerne vindusruter i ere hundre meters omkrets. Det begynner bli en del slike arr rundt omkring i London. Svrt heldige har tyskerne vrt med treffe jernbanestasjonene. Waterloo har ftt ett treff, Victoria minst to. Om dagen tar man tilsynelatende ikke strre notis av dem. Selv om det er warning, gr trakken i gatene noks uforstyrret. I Hyde Park var folk p Serpentinerne, men det er ikke s mange bter ute som ellers. Det bades fremdeles, men www.wieland.no

184

Tiden i London

Figur 62: Where the ying-bombs fell in Westminster.

det er god plass p badestranden. Folk ligger og drar seg runt om i parken som vanlig, men det er ikke p langt nr s fullt som det pleier vre. Kort sagt, selv om man ikke synes bry seg s stort om disse bombene, s holder nok folk seg mer hjemme enn de ellers vilde gjre. Folk gr p kino, men det er ikke lenger vanskelig f biletter. Teatrene som for inntil 2-3 uker siden hadde alle tiders boom str n noks tomme sies det, og restaurantlivet orerer ikke nettopp. Rundt om p kontorene innretter man seg med vakt p taket, som varsler folk p etasjene med alarmklokke nr en yvende bombe hres ut til komme i nrheten. Man begir seg da ut i trappeoppgangen eller et annet presumptivt sikkert sted. Shelterne er om natten overfyldt, srlig undergrunnsbanen. Der ligger folk p perrongene og i trappene, enda tettere enn under blitzen, tror jeg. Allerede i 5-6 tiden kommer de frste, antakelig for f kyene som str langsmed veggene p alle perronger, idet hele tatt for f s bekvem plass som mulig. I strre og solide hus, som det jeg bor i, sover en mengde ute i korridorene i de lavere etasjer, borte fra glassplinter og tynne vegger. Jeg har sovet ute i min korridor et par netter, men nner det hyst ubehagelig p grunn av snorking og uro. Rigger meg i regelen heller til p gulvet i sovevrelset eller ute i entreen. Hvor jeg enn ligger, sover jeg eksellent, blir bare vekket hver gang en eksplosjon er alt for like i nrheten eller nr en bombe surrer rett over taket.67 Man hrer dem nrme seg,
67 En natt la ogs Erling seg i gangen. Der var det en mann som snorket noe aldeles forferdelig. De andre fant seg i det. De mente vel at han ikke kunne noe for det Den som sover synder ikke,

www.wieland.no

HEMMELIG VPEN holder pusten, vil maskinen stoppe? Og s puster man lettet ut nr man hrer duren forsvinne igjen. Men nr eksplosjonen kommer: Den der var bestemt for andre, s venter man p neste som Nordahl Grieg sa i sitt dikt om London under blitzen. Folk er langt mer opptatt av denne bombingen enn hva de var av den ordinre bombing. Det stende samtaleemne er ikke lenger vret, men yvende bomber. Det er en viss mystisisme over dette angrepsvpenet, og det svever alskens rykter og historier og spdommer. Folk er nervse og de er ikke nervse. Om dagen er det som sagt all-right, om natten er man redde. Forskjellen p dette og almindelig bombing? Vel, for det frste har alle n sett virkningen av disse bombene, og man vet hvilken dd og fordervelse som kan spredes. Hrer man endtlig y over, s vet man nok at de har onde hensikter, og at man kan risikere f bomber over seg, men det kan vre bare brannbomber som blir droppet, kanskje vil ikke det spesielle yet man hrer droppe noe i det hele tatt. Den yvende bombe vel det er 1000 kg sprengstoff og dd og fordervelse hvor den kommer. Det er ikke alternativ der. Man fler seg ogs merkelig forsvarsls overfor en slik mekanisk helvedesmaskin som kommer uten noen menneskelig skapning til styre seg. Inni vanlige bombey vet man det er mennesker der oppe som man kan ta kampen opp mot. Anyway Hitlers hemmelige vpen er ikke noe man kan trekke p skuldrene av. Han har oppndd avlede en stor del av det allierte yvpen fra oppgaver som str i forbindelse med invasjonen, litt militr skade har han nok ogs gjort skjnt det spiller vel ikke s stor rolle men han har gjort en stor del av Englands befolkning noks nervse. Ikke s at de har mistet sin ghting spirit, men nattesvn blir det drlig med for mange av dem, adskillige arbeidstimer gr tapt og det er i det hele tatt ikke srlig kjekt.

185

21.07.1944
Det smeller med doodle-bugs hele natten og dagen med. Nr vi sitter p kontoret gr det rett som det er warning huii-i-uhui-iu, s kommer det gjerne like efter local warning ringing p en elektrisk klokke som dirigeres fra taket (deroppe er det vakt s snart warningen gr). Vel, s hrer vi gjerne like efter doodle-bug komme, noen ganger et stykke unna, svrt ofte rett over hodet p oss. Da yr mange ut i trappeoppgangen, andre tar sats for komme hurtigst mulig under et bord hvis noe skulle skje, de este blir rolig sittende og tar ikke srlig notis av hele doole-bug. S smeller det, ofte s vinduene str og dirrer, s kommer det fra taket iminent danger passed, og s kommer det All clear fra sirenene. Alt dette gr for seg hele dagen, i ett kjr. Det er ikke s f bomber som droppes i London p denne mten, men London er jo stor, s man ser ikke s mange hull aallikevel. I City er det kommet en del der er vi for s vidt i skuddlinjen, men enda har vi ikke et eneste vindu knust i 144 Leadenhall street.
som bekjent, dessuten ville de ikke uroe de andre ytterligere. men til slutt orket en herre ikke mer. Han listet seg stille bort til syvsoveren, tok s vidt bort i ham og hvisket You are sleeping on your back, Sir. Det ble velsignet stille - for en stund.

www.wieland.no

186

Tiden i London P Knightsbridge hvor jeg bor har vi vrt srdeles heldig. Nrmeste bombehull er minst 5-600 meter borte. Men vi har hatt adskillige doodle-bugs rett over hodet p oss, spesielt om natten.68 Folk er svrt opptatt av disse bombene. Emnet diskuteres ittig i avisene, og har fullstendig avlst vret som innledende samtaleemne mann og mann imellom. Undergrunnsbanen er stappfulle av folk om natten, og de nye, dype shelter er pnet. De rommer 8-9000 mennesker hver, og skal vre svrt ne, rent som underjordiske hjem. Jeg l et par tre netter ute i korridoren p min madrass, men det var ikke behagelig folk som snorket rundt om. S sov jeg noen netter p gulvet bak sengen i soverommet. Efter at Hanne er kommet er arrangementet sdan:

Figur 63: Hanne og Erling flte seg trygge bak kommodene

Dagen i dag har jo for vrig budt p en meget interessant nyhet, nemlig drapsforsket mot Hitler. Selv om det skulde vre lykkes ham holde all oppstand, s er det den almindelige mening at dette er innledningen til siste strofe p nazistenes svanesang. Russerne str tett innp Tysklands stgrense, og i Frankrike og Italia presser de alliertes styrker seg stadig frem mot mlet, Berlin. Under disse omstendigheter anser man det sannsynlig at Wehrmacht p et eller ere felter vil
Vi er installert for doodle-bugs". Arrangementet med kommodene foran sengene hadde vi kommet frem til for beskytte oss mot doodle-bugsene. De gikk ikke dypt, men lufttrykket forrsaket en voldsom sprut langt, langt ut til siden og sprengte alt i en stor sirkel rundt nedslagspunktet. En bombe kunne alts sprenge nabohuset i ller, og sende det med voldsom kraft gjennom vinduet og opp i sengene hvis vi ikke var beskyttet. Om kommodene faktisk ville ha reddet oss, vet vi ikke, det ble aldri satt p prve, men det ga oss en trygghetsflelse, og vi ville tro at det var nok - og sov utmerket.
68

www.wieland.no

HEMMELIG VPEN sprekke fr eller senere.

187

03.08.1944
Klokken er 1 2 12 om kvelden og sirenene gr igjen som vanlig. Churchill opplyste i Underhuset i gr at tyskerne i alt har sendt over mellom 5 og 6000 doodle-bugs siden moroen begynte for ca. 2 mnd. siden. En million mennesker er evakuert fra London. 800.000 hus er skadet av bombene, men 600.000 av disse er beboelige., men 200.000 er kondemnerte, et veldig tall, og viser hvilken skade dette vpen har gjort. Hvor mange av de mellom 5 og 6000 bomber som tyskerne har ekspedert av grde er blitt uskadeliggjort fr de ndde London med suburbs ble ikke opplyst av Churchill, men s mange kan det ikke vre, hva nu enn avisene sier. Mellom 4 og 5000 har nok ndd sitt bestemmelsessted. I natt var det temmelig ille. Hanne og jeg sov riktignok utmerket som vanlig, men i 3-4-tiden vknet vi begge p samme tid, og like efter smalt det. Det var vel hvislingen av den glidende bomben som hadde vekket oss. Eksplosjonen var mer enn alminnelig voldsom, og eftersom vi begge var meget svnige, begynte vi i fable om at det mtte ha vrt en rakett (som jo er hva alle frykter). Det viste det seg alts ikke vre, men en alminnelig doodleing som slo ned i Kensington Road like overfor Harrods ca. 850 meter fra oss i luftlinje. En pub ble helt delagt. Googers, hvor vi gjr vre matinnkjp likeledes. Videre min tidligere garasje. Heldigvis hadde jeg for 2-3 mneder siden yttet bilen min til en annen garasje. Kongen fylte 72 r i dag. Hysing var ute p landet hvor han bor fr kl. 8 i morges med blomster sammen med oberst Nordlie. De ble traktert med kaf og kaker. Senere var Hysing i audiens hos Kongen i en time og hadde en meget interessant samtale med ham. Han fortalte Kongen om sin innstilling til britenes og amerikanernes forslag til skippingordning efter Tysklands sammenbrudd og likeledes om Regjeringens manver i forbindelse med Hysings ptenkte reise til Sverige. Han sa at han hadde hatt kjedeligheter med Sunde i det siste, til dels meget an. . . . for ham, og han s den dag meget nr da han mtte ta sin hatt og g. Hertil hadde Kongen svaret at det mtte han ikke gjre. Man mtte holde sammen her ute, og det vilde skade Kongens posisjon om Hysing n brt ut. Hertil hadde Hysing svart at Kongens stilling var s grunnfestet og at intet kunde skade den, aller minst noe s bagatellmessig som at han gikk. Men Kongen hadde insistert, Hysing mtte love ikke gjre noe slikt selv om han hadde aldri s gode grunner. Hysing hadde da sagt at han angret som en hund p at han i vinter ga seg overfor Sunde (den gang han hadde sagt i et regjeringsmte at han ikke stolte p hva Sunde sa). Regjeringens medlemmer bare gjorde narr av ham fordi han byet seg for statsministerens henstilling om ta beskrivingene tilbake. De mente han var en mann som byet seg for en slik henstilling. (Dette var noe som jeg hadde gitt Hysing inn temmelig skarpt efter en samtale jeg hadde med statsrd Wold noen uker efter at Hysing hadde trukket bemerkningene tilbake. Wold var da uhyre sarkastisk overfor Hysing, han karakteriserte Hysing som en forfengelig narr og en mann man ikke kunde ha noen respekt for. Jeg var www.wieland.no

188

Tiden i London forferdet.) Slutten ble vel at Hysing ikke lovet noe som helst. Jeg sa til Hysing at det var like drlig gjort av Kongen presse ham slik, og det tror jeg nok Hysing til tross for hans nesegruse beundring og respekt for Kongen var enig i. Efter denne audiensen gikk Kongen til lunsj p Claridge, arrangert av Regjeringen. Lorentzen var bl.a. tilstede, men ikke Hysing. Admiralen og generalen var formentlig ogs tilstede. Hvis dette skjedde med Kongens vitende og vilje, m jeg si det er rart. At Hysing iethvertfall er falt i unde hos de hye herrer er sikkert nok. Det har vist falt Regjeringen meget tungt for brystet at Hysing ikke deltok i de siste 3 forhandlingsmter med de andre nasjoner om shippingplaner. De vilde nok gjerne hatt ham mer hugheilt(?) p avtalen, sikkert fordi de selv er meget usikre p hvordan det hele vil virke og hva norske redere vil si. Hysing har vrt meget grei og klar i den saken, har med full sttte fra Nortraship London sagt fra sin mening tydelig og klart hvordan forhandlingene burde legges opp og hvilke krav vi burde stille. Han har imidlertid ikke ftt sttte hos Sunde eller Regjeringen for sin linje. Det var derfor ganske logisk at han demonstrerte ved ikke delta. Ministrene var nok heller ikke s begeistret for det. Hans opptreden har efter min mening slett ikke skadet vr sak, tvert imot. S gjorde det vel ogs et sterkt inntrykk p ham at Simonsen ledet forhandlingene i Sundes fravr. Hysing mente det vilde vre naturlig at Lorentzen eller han gjorde det, men nei, Simonsen pberopte seg at Sir Cyril Husecombs hadde sagt at han forutsatte at en representant for departementet ledet forhandlingene. Antagelig oppdiktet, men iethvertfall latterlig pberope seg noe slikt. Skal engelskmennene ogs bestemme hvem vi bruker som vre forhandlere?

23.08.1944
Paris fri! Frigjringen av Frankrike er som skjre i smr. Det gr enda mye fortere enn i 1940 da tyskerne var de som skar. Rumenia har erklrt at det er fred mellom dem og Russland og Kong Umberto oppfordrer alle rumenere om ta del i kampen mot den felles ende. Det skal vel bety tyskerne. Marseille befridd. Grenoble ditto, Alt gr nt. Doodle. . . fortsetter dog, men det vil vel ikke st p s lenge. Vil tyskerne rekke bruke sitt V2 fr alt bryter sammen? Det er i grunnen det som interesserer Londonerne mest.

www.wieland.no

Epilog v. Hanne Mossige

Erling slutter skrive i dagboken etter D-dagen. Det daglige arbeidet med Nortraship i London var i seg selv en strevsom hverdag. Selv var jeg fortsatt forlagt til Skottland. I slutten av april, begynnelsen av mai var det bare sprsml om tid fr tyskerne ville kapitulere i Norge, men det var allikevel ikke utelukket at de ville gjre et siste forsk p beholde Festung Norwegen". I alle fall fant ledelsen i England at det ville vre nyttig sende noen ofserer til Sverige med y for at de skulle kunne flge begivenhetene p nrt hold. Jeg var s heldig f flge min sjef, oberst Nordlie (sjef for krigskommando stlandet) med ett av yene. Vi kom til Stockholm 6. mai 1945. Turen var ganske udramatisk for s vidt som vi ikke s noen tyske y underveis, men det var betagende se p et mrklagt Norge. Det eneste vi s var et svakt lys fra et tog som arbeidet seg oppover et dalfre. Et par dager etter kom kapitulasjonen. Det var selvsagt en stor begivenhet, og det varte ikke lenge fr det frste troppetransporttoget var p skinnene med norske polititropperfra Sverige og noe befal fra England (deriblant jeg). Efter at vi kom inn i Norge var det selv p de mest avsidesliggende steder forholdsvis store, jublende menneskemengder med svingende agg mtt opp. Broer, jernbaneoverganger, veikryss o.s.v. var bevoktet av folk fra Hjemmefronten. De este hadde p seg temmelig utslitte sportsklr, uniform hadde de verken hatt rd eller tid til skaffe seg, men armbindene var tilstrekkelig til gi dem den ndvendige autoritet. I Oslo var hele byen p bena. Til begynne med var jeg luft". Ingen enset meg. De trodde at jeg var en av okkupasjonsmaktens kvinnelige soldater, men s oppdaget de det norske agget p uniformsermet. For noen ovasjoner! Erling kom frst hjem et par mneder efter meg, - det var mye gjre i Nortraship London. Sommeren 46 overtok han kontoret i Oslo og foresto oppgjret mellom staten og rederne. Det gikk "merkelig noksmertefritt, og ble - s vidt jeg vet - ikke fulgt opp av noen rettsaker eller lignende. Dette i motsetning til oppgjret med sjmennene, som ble turbulent. Efter krigen kk Erling resbevisning fra den norsk marinens sjef for sin militre innsats under krigen. (Den besto av 2-3-ukers liason-kurs.) Dessuten bar han en dag en ott marineuniform for fotograferingen! (se bildet nedenfor).

189

190

Epilog v. Hanne Mossige Erling kk et personlig brev fra Trygve Lie efter krigen. (se nedenfor.) Han var Erlings sjef i Forsyningsdepartementet fr krigen og de hadde et usedvanlig godt kameratskap og samarbeide, ogs i den frste delen av krigen i London. Dessverre kjlnet forholdet mellom dem - Erling syntes nok at Trygve Lie pliktet gjre mer for f meg over fra Sverige til London efter at Lie hadde satt s meget inn p f ham med til England. I 1950 kk Erling The Kings Medal in the course of Freedom"overrakt av den engelske ambassadren i Norge, Sir Laurence Collier. P tross av de sterke opplevelsene vi begge hadde under krigen, kan jeg ikke si at krigsrene var hyppig fremme i vre tanker etter krigen. I likhet med mange andre var vi opptatt av det livet vi levde hjemme og i arbeid. Kanskje er det godt at det er slik. Det har vrt en opplevelse ta frem igjen notatene fra den gang, og tankene har utvilsomt det siste ret vrt sterkt opptatt av krigen. Derfor vil jeg avslutte Erlings dagbok med diktet som Nordahl Grieg skrev helt p slutten av sitt liv, Det var hjem vi sjfolk skulle". Det signerte eksemplaret i Erlings Scrap-booker gitt ham av forfatteren.

www.wieland.no

Epilog v. Hanne Mossige

191

Figur 64: Erling var blitt utnevnt til orlogskaptein, her i fulle pontikaler.

www.wieland.no

192

Epilog v. Hanne Mossige

Figur 65: Norge takker for "innsats" i frihetskampen.

www.wieland.no

Epilog v. Hanne Mossige

193

Figur 66: Brev fra Trygve Lie.

www.wieland.no

194

Epilog v. Hanne Mossige

Figur 67: Erling blir dekorert av Englands ambassadr Sir D. Collier i 1950.

www.wieland.no

Epilog v. Hanne Mossige

195

Figur 68: Innbydelse fra den engelske ambassaden.

www.wieland.no

196

Epilog v. Hanne Mossige

Figur 69: Dikt av Nordahl Grieg.

www.wieland.no

Figurer
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Passersedel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 A. Nustad, skomaker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Meddelelse om at stvlene er halvslet. . . . . . . . . . . . . . . . 21 Molde brenner (April 1940). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Molde ligger i aske. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Gullskyte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Gull meget gull! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Einar Gerhardsen en "vanligpolitisk ykning. Politisk fange i Tyskland under krigen statsminister i 1945 (17 r totalt). . . . . 27 Dikteren Nordahl Grieg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Erling Mossige en av de fem musketerer". . . . . . . . . . . . . 29 Det frste britiske krigsskip Resolution. . . . . . . . . . . . . . . 34 17. Mai 1940: Til Erling Mossige fra Nordahl Grieg. . . . . . . . 35 Trygve Lie (forsyningsminister, frste generalsekretr i FN) og kommandere general Ruge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Kongen gr ombord p Devonshire (9. Juni 1940). . . . . . . . . . 40 Den britsike krysseren Devonshiresom i einsneunviernull frte kong Haakon, kronprinse Olav og Regjeringen fra Nord-Norge til Storbritannia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Norge forsvinner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Avisutklipp fra hendeslen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Den tyske slagkrysser Scharnhorstsom sammen med ssterskipet Gneisenau"var nr ved senke Devonshire"med Kongen ombord. 44 197

16 17 18

198 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 tti kvartmil fra katastrofen.

FIGURER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Clyden p vei inn til Glasgow. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Midlertidig pass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Sknad om jobb p et hvalkokeri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Minne fra vierdages u-btjakt Atlanteren. . . . . . . . . . . . . . . 56 Sjef for Nortraship Hysing Olsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Erling Mossige og hans sekretr, Inger Smner. . . . . . . . . . . 63 Nortraship, London 1941. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Else Farstad (gift LOrsa) her som K-soldat. . . . . . . . . . . . . . 75 Studenterlue. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Rapport til Nortraship fra Per Valvatne. . . . . . . . . . . . . . . 77 Potters, 1. "hjem"i London (Oct. 1940). . . . . . . . . . . . . . . 84 Engleeld Green, 2. "hjem"i London (Des. 1940). . . . . . . . . . 90 Frakjenning av norsk statsborgerrett. . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Svenske kongens tillatesle for Hanne til avlegge eksamen ved kgl. gymnastiska centralinstitutet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Greeneld Hall, vrt hjem i nesten 2 r. . . . . . . . . . . . . . . . 137 Stor julaften i Greeneld Hall (1940). . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Sne! Bibi Schulz og Johannes Dalst. . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Inlegg i MOTORSHIP om verdien av den norske handelstens innsats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Flagget fra Nortraship . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Brev til Hrens Overkommando fra sersjant H. Bull Brodtkorb (I).141 Brev til Hrens Overkommando fra sersjant H. Bull Brodtkorb (II).142 Nortraship, Sunningdale (assuranse-avdelingen). . . . . . . . . . . 143 Den frste krigsdekoreringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Innbydelse til Kong Haakon VII 70. rsdag. . . . . . . . . . . . . 155 Festmte til Kong Haakon VII 70. rsdag. . . . . . . . . . . . . . 156 Folketog og militrparade for Kong Haakon VII 70. rsdag. . . . 157 Julehilsen fra kongen (1942). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158

Maxwelton House. En av Hannes forlegninger. . . . . . . . . . . . 161 www.wieland.no

FIGURER 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 Dornoch Erlings forlegning sommeren 1942. . . . . . . . . . . 161 Menig Erling Mossige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Fenrik Mossige og hendes mann (menig). Maxwelton hsten 1942.162 A route-march across a Scottish moorland road. . . . . . . . . . . 163 Original tekst til bilde: A route-march across a Scottish moorland road. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Fenrik Mossige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Kongen inspirerer Hanne med noen av sine K-soldater. . . . . . . 164 Reuters dekning av innvasjonen minutt for minutt (I) . . . . . . 174 Reuters dekning av innvasjonen minutt for minutt (II). . . . . . 175 Reuters dekning av innvasjonen minutt for minutt (III). . . . . . 176 Reuters dekning av innvasjonen minutt for minutt (IV). . . . . . 177 Skisse over innvasjon (7. Juni) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Skisse over innvasjon (12. Juni) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 De frste V-bombene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Where the ying-bombs fell in Westminster. . . . . . . . . . . . . 184 Hanne og Erling flte seg trygge bak kommodene . . . . . . . . . 186 Erling var blitt utnevnt til orlogskaptein, her i fulle pontikaler. . 191

199

Norge takker for "innsats"i frihetskampen. . . . . . . . . . . . . . 192 Brev fra Trygve Lie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Erling blir dekorert av Englands ambassadr Sir D. Collier i 1950. 194 Innbydelse fra den engelske ambassaden. . . . . . . . . . . . . . . 195 Dikt av Nordahl Grieg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196

www.wieland.no

200

FIGURER

www.wieland.no