eres retranse joropil_hommuneplen_2011_21-3005094 Var eferanse: Sek nr sak nr. 2808, Avealpiairnsoit for arendal 2011-2021 Sverre Torjussen Krabbegaten 10 4839 Arendal ‘Tif 3725 207414730 $519 Arendal, den 14.6.2009 Kommuneplanutvalget i Arendal epost: posimottak@arendal kemmune no Leder: Robert. Comels Nordi@arendal.kommune.n0 Kommuneplaalogger. olo.joraen sthoim@arendal.kommune.no TLandskapsarkitekt: Kristin floystad.@arendal kommune.no Arealplaninnspill pa kommuneplan for Arendal for 2011-2021 Jog viser til htto:/www-arendal komune.no/austagder/arendal/olanutv nsf/id/302F 31C2627E200FC125757B0049E47E?OpenDocum ent samt deltagelse p& mete i bystyresalen 27. mai om fremtidens Arendal. Her foler jeg ikke at sakene som var pi dagsorden i scrlig grad adresserte kommunens utfordringer slik jeg ser det. Men ct positivt og hyggelig treff, For begynne pi et overordnet niva, foler jeg kommunen burde jobbe mye med & fi styring pA seg sely og sine prosesser. 1 dag er det ganske vanskelig ffi cn reaksjon pi heavendelser en gjor til kommunen enten fra velforening eller i form av eksempelvis merknader. Jeg mener bestemt at dette har utartet seg de siste arene, kanskje serlig etter at flyttingen til Kulturhuset ble en realitet. Og foler at det er oppstitt et dere og oss forhold med en enveis “kommunikasjon”. Dvs dere far innspill inn til "postmottak” som ikke blir besvart. Dere snakker ‘om noe helt annet til oss eller til dere selv som dere kanskje to.m. far tilbakemelding pi. Men eksisterer ingen proses eller dialog om realitetene og utfordringene slik jeg ser det. En enkel sak som en dpen horing, feks, ber jeg pent om bekreftelse pa at merknaden er mottatt, men harer ikke noe mer. Det burde vate enkelt a rydde opp i, og dialog bar veere et omrade det settes fokus pa a bli bedre pa. Et annet eksempel er oppfolging av reguleringsplanvedtaket for Kittelsbukt-Ommvika den 8.6.2006, der Stomsbuneset velforening fikk giennom sitt onske om 4 fa fortsette med den lange tradisjonen med batopplag pa Krana for omrddet M6 (parkering K7). Intensjonen var at Stromsbuneset velforening skulle ha ansvaret for & holde vedlikehold og organisering av opplagsplassene i samarbeid med kommunen. Reguleringsplanarbeidet pagikk i mange ar, og deite var en av hovedsakene vi jobbet for 4 f8 til. Og heldigvis lyktes vi etter enorm mobilisering i hele omrédet. Men iverksettelsen av det rent praktiske, med lokalt mandat, har Stromsbuneset velforening ennd ikke Klart f& til. Det er skrevet flere henvendelser om dette, og velforeningen faler seg nd narmest makteslose i sin tilstrebelse i & fi til en aviale, Og uten et slikt lokal! forankret mandat, flyter bade ansvaret og styringen. Scly nar det formelle vedtaket er fattet, stopper det opp fordi k iverksette det rent praktiske skrittet i la velforeningen ta seg ev dette slik som det er Generelt flyter veldig mye i narmiljoene pga. mangel pa lokalt mandat der kommunen verken viser handlekraft eller er villig til & overlate forvaitningen til lokale velforeninger. Det er veldig vanskelig & bli hort, og bli tatt pa alvor. Slik er realitetene pa tross av Agenda21 som nettopp skal preve 4 oppfordre til lokalt demokrati og samarbeid med lokalmiljoene i kommunen. En intensjon uten realitet er lite verdt. Og det stir som regel veldig mye bra i planer men praksisen er ikke alltid helt i pakt med planene. Seerlig ikke hvis noen sier hopp. Nar det gjelder PWC rapporten om *Cities of the Future 2009” faler jeg den tar opp omrider som jeg synes har lite med stedsutvikling gjore. PWC presentasjonen definerte heller ikke sin begrepsbruk i sine kriterier for 4 male kommunens grad av suksess. Feks. for milja scorer kommunen heyt med bra score pa omridene drikkevannskvalitet samt avfalls- og kildesorteringen. I omridet jeg bor, ble det foretatt en utskifting av vann- og kloakkrorene for hele Stromsbuneset pa en eksemplarisk mite. Tusen takk for det. Men ifalge Magne Jessen fra Arendal Kommune, er utslippsproblemene i Stromsbubukt blitt verre enn far kloakksaneringen. Og bade her og i Kittelsbukt blir tidvis og regelmessig hele bukta tilsolt etter “uhell” pga. at ikke arbeidet er ferdig, og ikke har den nedvendige kapasiteten. Andre miljesyndere blir straffet for mindre. Side 1 av3En ting er at uislippet forbi Stromsbo Dampsag gar rett ut i bukta og ikke er tilkoblet noen pumpestasjon. Det er ikke overflatevann det er snakk om men rein kloakk. Det virkelig stinker i bukta pa de gaerne dagene uavhengig av nedbor. Det samme oppleves i Kittelsbukt og det fra rar som ble bygd for bare f@ ar siden. Darlig planlegging eller styring igien vil jeg past. Dete ma fullfore jobbene dere begynner pé for & fi resultater ev investeringene. Begge disse stedene haper jeg kan bli prioritert i tiden som kommer i miljo- og kulturbyen Arendal. Og for dere begynner pi noe nytt i cksempelvis Barbu. Her ferdes veldig mange mennesker hver eneste dag pai vei til eller fra byen og slikt er ikke aldkurat on turisimagnet. For omridet Tollbodkaia og Barbubukt, tror jeg det ville vert lurt 4 starte pa nytt for unng mer stoy og nye omkamper. Vi bor i steden prove og skape gode, visjonere og mer kulturvennlige losninger i felleskap. Plansmie er en slik interessant og langsiktig planleggingsprosess som brukes for stedsutvikling. Dette har veert praktisert bl.a. for Brokelandsheia og Bjarvike med tidlig, inkluderende involvering av engasjerte mennesker og, ressurspersoner med ulik bakgrunn. Noe slikt burde vert forsakt i Barbu ogsi og kanskje strekningen Kittelsbukt-Pollen med spesielt stort felles engasjement. Aldri for sent og vi har god tid. Et apent mate om Framtidsbyen Arendal er jo litt som i ei lett tankesmie med en tidlig inkludering av befolkningen. Og med en ramme som ogsi innbyr til dialog og samarbeid, Ttankesmia er samarbeid og samhandling fundamentalt. Flere hoder tenker som kjent bedre enn ett, og sammen finner en ogsd lettere frem til gode felleskapslosninger, og belyser spesiclle kulturminnehensyn og problemstillinger tidlig i fasen. Og det blir mer demokratisk og engasjerende. I en plansmie er det gode, apne og stoyftie prosesser, med positiv energi, glod, ideer og muligheter som gjelder. Sammen med en del overordnede prinsipper for 4 unngA et diktat fra en part som et sentralt premiss for A skape en slik inkluderende prosess. Sitter ofte med den folelsen i dag at vi ofte kiemper for en bestemt bebyggelsesplan, for eller mot, som tilfeldigvis ligger pA bordet mens kanskje den beste lesningen fins ved 4 kombinere dem og tenke helhet. Jeg leste Dag Bomans artikel i Agderposten om Vitensentret 23.5, og synes jo han argumenterte ganske bra. Men hvorfor ved bryggene og ikke pi Longum? For ham virket ikke lokalisering sentralt men fagmiljo. Det fins det allerede pi Longum innen innovativ virksomhet, Men uten universitetsmiljo i ryggen, er jo videregiende ikke akkurat si veldig viten(skapelig). Men fagmiljo er bra uansett. Og det vil utvikle naromrédene i kommunen og ikke bare bykjemen. Og det er ganske viktig for at hele kommunen foler seg inkludert tror jeg. (Og dette er nok et neglisjert omride kommunen ma begynne 4 ta pa alvor. Det verste som ken skje er likegyldighet i forhold til naermiljaer, helhet, byens og kommunens historie og identitet. Det beste som kan skje er okt bevissthet rund stedsutvikling og samfunnet generelt. Og akt bevissthet til prosessens og sakenes belysning og substans far vecitak fattes. Feks ved at saksbehandlingen i plansaker i fremtiden i langt sterkere grad adresserer visuelle virkninger av tiltak. En faglig vurdering av estetikken, bygningstettheten, tilpasningen til hetheten og omgivelsene er ogsi svzert sentralt. Planavd. vurderer i dag kun om et tiltak er lov ht. jussen og har i praksis ingen mening om utforming og andre hensyn. Her vil i stedet prosessen fange opp slike ting pé et tidlig tidspunkt, bl.a. fra folkets tilbakemeldinger, sammen med en god porsjon godt norsk bondevett. Dagens praksis har en saksbehandler i planayd. som sier ridmannen anbefaler folgende vedtak. Her tror jeg det ville blitt bedre med en mer prosesstyrt tilsvarende rolle som er personuavhengig der prosessens utfall er styrende for hvilke altemativer som anbefales ut fra en reell utredning og i samréd med alle aktorene. F.cks. & sende innstillingen pa hering, gjemne i flere omganger, som i en prosess. Med hp og enske om at kommunen i fremtiden bedre inkluderer og tar bide befolkningen, fylket og strandsonepolitikken pa alvor. Lykke til! Med beste hilsner Sverre Torjussen BP Ua. (i ores Sar Side 2 av 3Vedlega: 1. Kommunens mange utfordringer 2. Merknader na endring av reguleringsplan for Tollbodkaia/Daubolla inkl at det bar utredes om det er malig og hiva det vil koste a forlenge Blodekjeertunetlen bade ostover i retning Krogenes og vestover mot Stornmen. 3. Er metningspunktet nédd? Artikkel i Agderposten, 29.5.2009 (dessverre ikke trykket rikiig versjon) 4, Litt om Plansmieprosessen fra http:/www.plansmier.org Elektroniske lenker ti ovenstaende referanser innspill Kommuneplan Arendal 2011-2021 (dette dokumentet) http//docs.aoocle.com/Viewid=dejawSh_13f6094ych 4. Kommunens mange utfordringer: http:/idors. google comMiew?id=dcSiqwSh_37kqpomhaf 2, Merknad Kunnskapshavna sendt 11.5.08: hitp/docs. google. com’View?id=de3iqwoh_12zwm859ow 3. Avisartikkel Agcerposten 295.09: Er meiningspunktet nad htip//docs.google.com/View?id=de3jqw5h_Gedhs6bz2 4. Tankesmia - hiahvight (htto:/www.piansmiler.ora/) nttp./docs. Google, com/View7Id=dcslawSh_142q0xcof3 Plansmier er en arbeidsmate for lokal planiegging av stedsutvikling. Hovedformalet er 4 samle alle aktorer til en prosess der man i lapet av ca. en uke gjennom felles innsats lager en byplan som har bred tils!utning og som kan vedtas som reguleringsplan av kommunen. Plansmier or ot konkrot svar pa de siste ars kritikk mot en stedsutvikling der utbyagere har fatt for stor makt, og de folkevalgte foler seg bundet av private planer og uformell kontakt mellom utbyggere og kommuneadministrasjonen, Klager, protestaksjoner og rettssaker er ofte utlast av en planlegging der man ikke i tide trekker inn alle som ber ha et ord med i laget nar omgivelsene endres, Fornuftige utbyggere garderer seg mot forsinkelser, ekstrakosinader og negatlv publisitet ved a lytte til naermiljget og finne frem til optimale lesninger som samler bred stotte, Plansmier organiserer denne prosessen pa en effektiv mai Side 3 av 3