20 veier til et enklere liv

INNHOLD
FORORD: Rettigheter for revmatikere SATSER OG STNADER: Egenandelstak I og II Grunnstnad Hjelpestnad HJELPETJENESTER: Utredning og behandling Fysikalsk behandling og andre manuelle behandlingsformer Behandlingsdager Tannbehandling og revmatisme Fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden Brudd p behandlingsfristen Statlige behandlingsreiser Fysikalsk behandling innenfor ES-omrdet HJELPEMIDLER: Hjelpemidler generelt Ortopediske hjelpemidler Brukerpass BIL OG BOLIG Bilstnad Parkeringsbevis 4 5 6 Tilskudd til transporttjeneste Boligtilskudd FORVALTNINGSSPRSML Helfo og Helfos arbeidsomrde Pasientreiser Rett til fornyet vurdering Fritt sykehusvalg Pasient- og brukerombudet ANNET Skatt og srfradrag Europeisk helsetrygdekort World Medical Card

FORORD

21 23 25 25

RETTIGHETER FOR REVMATIKERE

27 28 29 30 31 Behovet for informasjon er stort for mange som har ftt en kronisk sykdom. Det gjelder ikke minst informasjon om behandlingsmuligheter og rettigheter. Den enkelte revmatiker fler seg ofte alene, og det er ikke alltid enkelt finne fram i de irrgangene som byrkratiet etter hvert utgjr. Norsk Revmatikerforbund har sett dette behovet og har lenge hatt lyst til gjre noe med det. Vi skte og var s heldige f innvilget et prosjekt gjennom ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Gjennom prosjektet som vi valgte kalle 20 veier til et enklere liv, har vi samlet rettighetsinformasjon og informasjon om det systemet som brukere m forholde seg til. Den informasjonen som vi har samlet her, er oppdatert pr januar 2011. Vi gjr oppmerksom p at lov, forskrifter og ikke minst konomiske satser til stadighet endres. Den informasjonen som kan leses mellom disse permer er dermed neppe 100% riktig om ett r... Ikke minst derfor har vi laget en nettbasert versjon av dette heftet. Informasjonen p nettet vil vi forske holde jour, og vi anbefaler den enkelte leser om sjekke nettversjonen med jevne mellomrom. Vi takker for stor frivillig innsats i arbeidet med dette rettighetsheftet! Oslo, mai 2011 Ingebjrg Sandberg prosjektleder
(Innholdet i dette heftet er revidert pr 15. mai 2012)

7 8 10 11 12 13 14 15 17 18 20

32 34 35

20 VEIER TIL ET ENKLERE LIV

Utarbeidet av: Bidragsytere for vrig: Ansvarlig redaktr: Layout: Trykk: Karin Honne, Mildrid Pedersen og Ingebjrg Sandberg Sesilie Helland, Mona Larsen, Randi Winje Rrstad Ingebjrg Sandberg dm-byret Kristian Halvorsen AS Krona Trykk AS, Moss

E ge N a N D e L sta K I O g II
Har du betalt godkjente egenandeler opp til en bestemt sum, fr du frikort. Summen kalles egenandelstak. For 2012 er egenandelstak I 1980 kroner. Egenandelstak II er 2560 kroner.
EGENANDELSTAK I Egenandelstak I gjelder for flgende utgifter: Lege Psykolog Poliklinikk (sykehus) Rntgeninstitutt Medisiner og utstyr p bl resept Pasientreiser Frikort blir sendt automatisk nr belpsgrensen er oppndd. Barn under 16 r fritas fra betale egenandel under egenandelstak I. Dette innebrer at barn fram til de fyller 16 r fr gratis legebehandling og medisiner p bl resept. EGENANDELSTAK II Egenandelstak II gjelder for flgende utgifter: Fysioterapi Enkelte former for tannsykdommer Rehabiliteringsopphold Statlige behandlingsreiser til utlandet Fysioterapi gjelder godkjente egenandeler ved underskelse og behandling hos fysioterapeut som har driftsavtale med eller er fast ansatt i kommunen. Fysioterapi gjelder godkjente egenandeler ved underskelse og behandling hos fysioterapeut som har driftsavtale med eller er fast ansatt i kommunen. Enkelte former for tannbehandling som sykdommer og anomalier (misdannelser) i munn og kjeve, underskelser fr oppstart av kjeveortopedisk behandling, samt behandling og rehabilitering av marginal periodontitt inngr i ordningen. Tannlegene er ikke bundet av de fastsatte takstene som folketrygden gir refusjon for. Selv om man har frikort, m en derfor betale mellomlegget mellom det tannlegen krever og det belp folketrygden dekker. Pr 01.01.2011 betales egenandeler med kr 123 pr dag for rehabiliteringsopphold ved opphold i godkjente institusjoner som har driftsavtale med regionalt helseforetak. Ved behandlingsreiser til utlandet betaler voksne pasienter egenandel med kr 102 pr dag, mens barn og unge fr tilbudet gratis. Selv om man har behov for ledsager p reisen, kan man ikke fre opp ledsagerutgiftene p egenandelskortet.

G R u N N st N a D
Personer som har en varig sykdom som medfrer ekstrautgifter, kan ske grunnstnad gjennom folketrygden. Stnad kan gis til spesifikke typer utgifter: Grunnstnad til transport innvilges ikke dersom funksjonsevnen blir nedsatt etter at du har fylt 70 r. Ellers gjelder det ingen aldersgrense for ha rett til grunnstnad. Nr det gjelder grunnstnad til transport, m du angi hvilke utgifter du tidligere drift av tekniske hjelpemidler hadde til transport, slik at nvrende transport ekstrautgifter skal kunne beregnes. Hvis du frerhund allerede har bil, har du i utgangspunktet hold av teksttelefon og i srlige tilfeller utgifter til rsavgift, forsikring, drift og vedlivanlig telefon kehold. Ekstrautgiftene m i s fall vre bruk (ikke anskaffelse) av proteser, kte driftsutgifter, kte forsikringsutgifter stttebandasjer og lignende eller annet. fordyret kosthold ved diett slitasje p klr og sengety Grunnstnad gis etter seks satser og ekstrautgiftene m tilsvare minimum sats 1, se Lista er uttmmende, det vil si at alt som gir lenken til NAV nettsider: grunnlag for stnad, str her. http://www.nav.no/Helse/Grunn-+og+ hjelpest%C3%B8nad/Grunnst%C3%B8nad . Grunnstnad kan gis til hel- eller delvis dekning av ekstrautgifter som er oppsttt Stnaden er ikke behovsprvd i forhold til p grunn av en lidelse som varer 2-3 r inntekt, og stnaden er skattefri. eller lenger. Legen skal i erklring oppgi diagnose og opplyse om sykdommens Du finner sknadsskjema p NAVs nettsider. prognose og varighet. Legen skal ta stilling Sknaden sendes ditt lokale NAV-kontor. til om dine oppgitte ekstrautgifter er ndvendige og om de har sammenheng med sykdommen. Du m dokumentere Grunnstnad kan gis til hel- eller dine ekstrautgifter s godt som mulig, delvis dekning av ekstrautgifter helst ved kvitteringer eller lignende. Klarer som er oppsttt p grunn av en du ikke dokumentere alle utgiftene, m lidelse som varer 2-3 r eller lenger. du sannsynliggjre disse s godt det lar seg gjre. NAVs vurdering er avgjrende for om grunnstnad blir innvilget og etter hvilken sats. S vel ekstrautgiftene som sykdommen skal vre varige. Det gis ikke tilskudd til engangsutgifter, kun til utgifter som er lpende.

Barn under 16 r fritas fra betale egenandel under egenandelstak I.

S AT s E R O G s T N A D E R 4

S AT s E R O G s T N A D E R 5

Hje L pest N a D
Du kan f hjelpestnad dersom du har et srskilt behov for pleie og tilsyn p grunn av sykdom, skade eller en medfdt funksjonshemming.
Det er en forutsetning at du har et privat pleieforhold eller at hjelpestnaden setter deg i stand til opprette et slikt privat pleieforhold. Nr hjelpebehovet vurderes, vil det ogs legges vekt p behovet for stimulering, opplring og trening som skjer i hjemmet. Det vurderes som et srskilt pleie- og tilsynsbehov nr evnen til klare seg uten tilsyn svikter, bde inne og ute, dag og natt eller der det er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner. Hjelpest%C3%B8nad.805317873.cms. Stnaden er ikke behovsprvd og er skattefri. Hva menes med privat pleieforhold? Med privat pleieforhold menes det at pleien/tilsynet blir utfrt av private, f.eks ektefelle, barn, foreldre, slektninger eller naboer.

U T R E DNIN G O G B E H A NDLIN G
Revmatologisk utredning Det er primrlegen som henviser til time p revmatologisk avdeling/poliklinikk. Enkelte opplever at legen ikke vil henvise til spesialist. Dette har han ikke anledning til, men revmatologisk avdeling kan avsl innvilge time dersom de mener at det ikke grunnlag for ytterligere utredning, eller at primrlegen kan gi forsvarlig behandling. Prioriteringsveileder Pasientrettighetsloven gir bestemmelser om maksimal ventetid for utredning og behandling, ut i fra sykdommens art og symptomer. Det er derfor viktig at henvisningen fra fastlegen er korrekt utfylt og inneholder all ndvendig informasjon. Det foreligger n en Prioriteringsveileder for de forskjellige omrder innen spesialisthelsetjenesten. Veilederen skal vre til hjelp for de som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir rd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for de pasientene som vurderes til ha rett til ndvendig helsehjelp, ogs kalt rettighetspasienter. Rett til fornyet vurdering Pasientrettighetsloven inneholder bestemmelser om rett til fornyet vurdering. Dette har vi skrevet om i et annet kapittel.

Hvordan ske om hjelpestnad. Sknad om hjelpestnad sendes NAV i fastsatt skjema. Du kan inng en skalt For f hjelpestnad, m utgiftene minst serviceavtale med NAV og selv fremskaffe tilsvare sats 1, se http://www.nav.no/ informasjonen og dokumentasjonen som Helse/Grunn-+og+hjelpest%C3%B8nad/ sknaden krever. P den mten oppnr du Hjelpest%C3%B8nad/Hjelpest%C3%B8nad/ raskere behandling av sknaden.

Privatpraktiserende revmatologer Mange nsker time hos privatpraktiserende revmatolog. Enten fordi henvisning til time p revmatologisk avdeling ikke er imtekommet, eller fordi ventetiden p slik time oppleves for lang. Helseforetakene inngr driftsavtale med private spesialister, herunder revmatologer. I tillegg er det noen f revmatologer som driver privatpraksis uten slik avtale. Hos avtalespesialistene betaler pasienten egenandel i samsvar med offentlige satser for dette og belpet fres p kortet for egenandel I. Hos spesialister uten avtale m pasienten betale for konsultasjonen fullt ut og det er ikke anledning til fre utgiftene p egenandelskortet.

Veilederen ligger p Helsedirektoratets side: www.helsedirektoratet.no G til Publikasjoner > Veiledere > Spesialisthelsetjenesten > Revmatologi

S atse R O g st N a D e R 6

He L setje N este R 7

F Y S IK A L S K B E H A NDLIN G O G A NDR E M A N U E LL E B E H A NDLIN G S FOR M E R

Folketrygden yter stnad til dekning av utgifter til underskelse og behandling hos fysioterapeut. En forutsetning er at fysioterapeuten har driftsavtale med kommunen. Pasientene betaler egenandel, varierende ut i fra type behandling. Egenandel for fysioterapi gr inn under egenandel tak II. Hovedregelen er at pasienten m vre henvist fra lege. En henvisning gjelder for 24 behandlinger. Er det behov for flere behandlinger, m man ha ny henvisning fra lege.
Fritak for egenandel. Diagnoseliste. Pasienter med visse diagnoser er fritatt for egenandeler. Flgende revmatiske diagnoser gir rett til fysikalsk behandling uten egenandel og uten begrensning i antall behandlinger: Kronisk artritt i flere ledd: Rheumatoid artritt Bekhterevs sykdom (m vre pvist ved rntgen eller av spesialist) Reiters sykdom Psoriasisartritt Yersinaartritt Annen kronisk inflammatorisk/infektis eller immunologisk artritt Degenerative leddlidelser: (M vre klinisk eller rntgenologisk pvist) Artrose i strre vektbrende ledd (hofte, kne, ankel) Artrose i skulderledd Bindevevslidelser: SLE/LED (Lupus) Sklerodermi Polymyositt/Dermatomyositt Polyartritis nodosa og andre utbredte nekrotiserende vaskulitter Marfans syndrom Ehler-Danlos syndrom

Vr oppmerksom p at en ved behandling hos fysioterapeut uten driftsavtale med kommunen m betale behandlingen fullt ut.

Manuell terapi Manuell terapi utves av fysioterapeuter med tilleggsutdanning og utverne kalles manuellterapeuter. Manuellterapeuter har eksamen fra klinisk masterstudium i manuellterapi eller tilsvarende. Det er offentlig fastsatte takster for behandling hos manuellterapeut. De aller fleste har offentlig avtale og pasientene betaler ordinr egenandel. Egenandelen fres p Egenandelskort II. Manuellterapeut kan henvise til rntgen/ CT/MR og fysioterapi. Manuellterapeuten kan sykmelde i inntil 12 uker. Det kreves ikke henvisning fra lege, og pasienten kan henvende seg direkte til manuellterapeut og avtale time. Kiropraktikk Kiropraktikk betyr utfre med hnd. En kiropraktor forebygger, diagnostiserer og

behandler feilfunksjon og sykdom i muskler, nerver og ledd. Metoden har som hovedml gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. Kiropraktoren har et flerrig studium i utlandet bak seg og offentlig autorisasjon som helsepersonell. Det gis offentlig stnad til underskelse og behandling hos kiropraktor med kr 110 for frste behandling og videre kr 55 pr behandling for inntil fjorten behandlinger pr r. Stnaden gis uavhengig om pasienten oppsker kiropraktor direkte eller etter henvisning fra lege. Kiropraktorene fastsetter selv pris p sine tjenester og stnaden vil normalt bare dekke en mindre del av kostnadene. Behandling hos kiropraktor omfattes ikke av frikortordningen, men reiseutgiftene kan fres p Egenandelskort I. Kiropraktor kan henvise til rntgen/CT/MR og fysioterapi og sykmelde i inntil 12 uker.

For at pasienten skal f de rettigheter han/ hun har krav p er det viktig at diagnoser og funn fylles ut fullstendig og korrekt p henvisningen fra legen. Dersom dette ikke er tilfelle vil pasienten mtte betale egenandel for behandlingen. Eksempel: Artrose: Henvisningen fra legen m pfres opplysning om at artrosen er klinisk eller rntgenologisk pvist.

HELSE TJENESTER 8

HELSE TJENESTER 9

B e H a N D L I N gs D age R
I 2008 ble det innfrt adgang til sykmelding for behandlingsdager. Dersom du er under behandling og behandlingen er rsaken til at du ikke kan arbeide den dagen, kan det gi rett til sykepenger for enkeltstende dager. For eksempel med behandlingsfri hver torsdag.
Behandlingsdagene teller enkeltvis og belaster ikke sykepengeret p samme mte som ved vanlig sykmelding. Har du vanlig sykmelding og denne er gradert til for eksempel 20% (= en arbeidsdag pr uke), s teller det som en hel fravrsuke, selv om du bare er borte en dag. Den nye ordningen gir legen anledning til sykmelde deg for f behandling. Skal du ha behandling en dag i uken og til sammen 14 behandlinger, forbrukes k kun 14 dager av sykepengeret. Skriver legen ut vanlig sykmelding p en dag i uken, teller uken fullt ut og du forbruker 14 uker av sykepengeret. Det er derfor viktig at den som sykmelder skriver ut en sykmelding p behandlingsdager. Sykmeldingsskjema skal pfres antall behandlingsdager samt perioden behandlingen skal finne sted. Vr oppmerksom p at kiropraktor og manellterapeut har rett til sykmelde i inntil 12 uker. Det gjelder ogs enkeltstende behandlingsdager innenfor samme periode.

T a N N be H a N D L I N g O g R evmat I sme
Tannbehandling reguleres av folketrygdloven 5-6. Hovedregelen i folketrygdloven er at pasienter over 20 r selv betaler for den tannbehandlingen de trenger. Det er gitt unntaksbestemmelser som kan gi hel eller delvis refusjon blant annet til personer med revmatiske sykdommer. Det stilles krav om klar medisinsk forbindelse mellom diagnose, medisinbruk, tannhelseproblemer og ndvendig behandling. d
Fri tannbehandling Det finnes en liste over sjeldne medisinske tilstander som er gitt rett til full dekning av utgifter til ndvendig tannbehandling. P denne listen str Sklerodermi sammen med flere sjeldne revmatiske diagnoser. Forutsetningen fra det offentlige er at diagnosen er varig, og at den har en negativ pvirkning p tannhelsen. De som fr svekket tannhelse p grunn av munntrrhet (hyposalivasjon), blant annet som flge av Sjgrens syndrom eller medisinbruk, kan f sttte til dekke kostnader til tannbehandling. Likeens str det i forskriften at personer som har en betydelig nedsatt evne til opprett holde tilfredsstillende munnhygiene, kan f tilsvarende sttte. I begge disse tilfellene m behandlende lege eller tannlege bekrefte at det er en klar rsakssammenheng mellom sykdomsdiagnosen og den svekkede tannhelsen. Det er tannlegen som bestemmer hvilken n pasienten har behov tannbehandling for. HELFO overprver ikke tannlegens vurdering. Godkjenning fra HELFO kreves ikke fr behandlingen pbegynnes. Refusjon Utgiftene dekkes etter faste refusjonstakster fastsatt av det offentlige. Tannlegen sker om refusjon direkte fra HELFO. De fleste tannleger har direkte oppgjrsordning med HELFO. Hvor mye den enkelte pasient fr dekket er likevel begrenset oppad til standardtakstene som til enhver tid gjelder i den offentlige tannhelsetjenesten. Tannlegens honorartakst er ofte hyere enn standardtaksten. Nr honorarkostnadene er hyere enn det folketrygden refunderer, m pasienten selv betale mellomlegget.
Kilde: HELFO http://www.helfo.no/helsepersonell/tannlege/ Sider/direkte-oppgjor-for-tannlege.aspx http://www.helfo.no/SiteCollectionDocuments/ Vedlegg helsepersonell/Tannlege/ Tannbehandling-8-sider-web.pdf

FOLKETRYGDEN
1 Om personen 1.3 Telefonnummer 1.4 Yrke/Stilling og arbeids- 1.6 Arbeidsgivers navn i det arbeidsforholdet denne attesten gjelder for forholdet
1.8 Fastlegens navn
0.1 Frste vurdering 1.1 Etternavn, fornavn

VURDERING AV ARB
0.2 Pflgende vurdering

EIDSMULIGHET / SYK

0.3 Pflgende etter annen sykmelders vurdering

Sykmelderen skal sende dette A eks. til NAV utstedelsesdagen MELDING

1.2 Fdselsnummer (11 1.5 Ca. antall timer/uke

siffer)

el. stillingsprosent

2 Medisinsk vurdering

2.1 Diagnose(r) (Hove

ddiagnose frst)

1.7 Flere arbeidsforhold? 1.9 Personens NAV kontor 2.2 Kode(r) 2.3 Kodes ystem 2.4 Svangerskapsrelatert sykdom 2.5 Annen lovfestet fravrsgrunn ftl 8-4 ICPC-2 tredje ledd 2.6 NAV bes vurdere Evt. skadedato om det er en yrkesskade/yrkessykdom

Tilrettelegging ikke mulig

- Begrunn ICD-10

Ja

Er det medisinsk sett

2.7 Aktivitet er mulig f.o.m.

mulig vre i tilrettelag t

Nei

arbeid eller aktivitet i perioden(e) du vurderer?

2.8 Aktivitet er ikke mulig, 100 % sykmeldt f. o. m. - t. o. m.

4. 3 Sykmelding kan unng Avventens med tilrettelegging (Gjelder arbeidsgiver de sykperioden) melding De medisinske vilkr for sykme

Gi veiledning i pkt. 5. Velg type sykmelding i pkt. 3 eller

2.9 Arbeidsfr etter endt

periode 3.1 f. o. m.

Eventuelle innspill til arbeidsgiver gis i pkt. 5 t.o.m.

4 Friskmeldingsplan

lding er til stede, men arbeidsplassen tilrette sykmelding kan unng legger i henhold til rd s om gitt i pkt 5 i perioden som 4.1 Kan delvis utfre er angitt. arbeid f. o. m. - t. o. m. Sykmeldingsgrad a) Sykmeldingsgrad stende behandlings Antall dager

4.2 Aktiv sykmelding 4.3 Reisetilskudd f. o. f. o. m.

f. o. m. - t. o. m. m. - t. o. m. t.o.m.

b) 4.4 Sykmelding p enkelt

dager

til arbeidsgiver/arbeidstaker

4.5 Arbeidsfr etter endt periode Eventuelle innspill til arbeid Beskriv hensyn som br sgiver gis i pkt. 5 (f.eks. tas og/eller muligheter. 5 behov for tilrettelegging Eventuelle forebyggings om mulig. i etterkant) tiltak samt andre innspil Veiledning l. Angi varighet p hele sykefravret

NAV 08-07.04 Bokm

l Fastsatt 6.88 Endret

09.2008 Bakside del C

6 Melding til NAV

5.1 Tilbakemelding fra arbeidsgiver 6.1 Erklring senest (del C) nskes ved eventue ved 8 uker nr medis ll ny konsultasjon inske grunner er til hinder 6.2 Informasjon til og/elle for arbeidsrelatert aktivite r behov for NAVs oppfl t gingstjenester/virkemidle r/tiltak

Jeg bekrefter at person 7 en er kjent eller har vist legitimasjon. 7.1 Dato, sykmelderen Sykmels navn, adresse og telefon nummer derens underskrift mv. NAV 08-07.04 Bokm l Fastsatt 6.88 Endret Underskrift

7.2 Om det ikke er samsv ar mellom underskriftsdato og frste sykmeldingsdato, angi dato for dokumenterbar kontak t. Dato

09.2008

HELSE TJENESTER 10

HELSE TJENESTER 11

F R I ta K F O R sy K epe N ge R I a R be I D sg I ve R pe R I O D e N
Unntak fra arbeidsgiverperioden ved langvarig eller kronisk sykdom Dersom en arbeidstaker har en langvarig eller kronisk sykdom som medfrer risiko for srlig stort sykefravr, kan arbeidstaker selv eller arbeidsgiver ske om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Hvis NAV ikke allerede har tilstrekkelige opplysninger om arbeidstakerens helsetilstand, kan det vre aktuelt med ny legeunderskelse. Utgiftene til underskelse vil i s fall bli dekket av NAV. Hensikten med ordningen er redusere arbeidsgivers utgifter slik at personer med slike helseproblemer ikke skal mte undig store problemer p arbeidsmarkedet. Blir sknaden innvilget, fr avgjrelsen virkning fra den dagen NAV mottok sknaden. Arbeidsgiveren utbetaler sykepengene i arbeidsgiverperioden (det vil si de 16 frste kalenderdagene), men vil f refusjon fra NAV i ettertid. Vr oppmerksom p at arbeidsgiver ogs vil f refusjon for sykedager p egenmelding.
Kilde: http://www.nav.no/Arbeid/ Oppf%C3%B8lging+av+sykmeldte/ Generelle+virkemidler/

B R U DD P B E H A NDLIN G S FRI S T E N
Hva er en rettighetspasient? For sikre at de som trenger det mest skal f behandling, vil noen ha rett til motta ndvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Disse pasientene kalles rettighetspasienter. Det er spesialisthelsetjenesten som avgjr om du er en rettighetspasient. Vurderingen gjres ut fra hvor alvorlig tilstanden din er, om din helse vil kunne forverres om behandlingen ikke gis, hvor stor sannsynlighet det er for at du vil bli bedre og om de konmiske kostnadene str i rimelig forhold til behandlingens effekt. Som rettighetspasient har du krav p f fastsatt en individuell frist fra spesialisthelsetjenesten for nr du senest skal f behandling. Denne fristen skal settes p bakgrunn av din tilstand og hva som ansees som medisinsk forsvarlig. Hvis du likevel ikke fr helsehjelp innen fristen, har du rett til motta ndvendig helsehjelp uten opphold, om ndvendig fra private tjenesteyter eller i utlandet. Det er HELFO som bistr deg i den sammenheng. Frist for ndvendig helsehjelp Nr en pasient blir henvist til spesialisthelsetjenesten, skal sykehuset sende deg brev om resultatet av vurderingen innen 30 virkedager. til Helsetilsynet i ditt fylke (les mer p www.helsetilsynet.no) Det er nr sykehuset ikke klarer overholde fristen for ndvendig helsehjelp, at pasienten kan kontakte HELFOs pasientformidling. Hva skjer nr fristbrudd meldes? Alle som opplever fristbrudd kan ringe til HELFOs pasientformidling. Dersom du ikke har ftt den ndvendige helsehjelpen innen fristen, har du krav p alternativt behandlingstilbud. Dette kan HELFO pasientformidling hjelpe deg med. Nr du henvender deg til HELFOs pasientformidling, tar de umiddelbart kontakt med sykehuset som har brutt fristen. Sykehuset fr et dgns frist til finne ny behandlingsdato innen 14 dager. I mange tilfeller finner sykehusene en ledig behandlingstime. Nr de ikke gjr det gr HELFOs pasientformidling ut til de sykehusene og behandlingsinstitusjonene som de har rammeavtaler med og bestiller behandling til deg. Regningen sendes til sykehuset som har brutt fristen. Pasienter uten rett til ndvendig helsehjelp Pasienter som har behov for spesialisthelsetjenester, men som ikke er vurdert som rettighetspasienter, skal ogs tilbys behandling. Denne gruppen har ikke behandlingsfrist og kan ikke tilbys alternativt behandlingstilbud fra HELFOs pasientformidling. Disse pasientene kan benytte seg av retten til fritt sykehusvalg og velge et sykehus som har kortere ventetid p den behandlingen man venter p.

Pasienter som vurderes som rettighetspasient skal f en frist for nr ndvendig helsehjelp senest skal vre pbegynt. Denne fristen settes p grunnlag av faglig skjnn, og skal ikke vre begrunnet i kapasiteten ved sykehuset. Dersom du er uenig i vurderingen eller fristdatoen du har ftt fra spesialisthelsetjenesten, kan du anmode sykehuset om vurdere henvisningen din p Fritt sykehusvalg kan kontaktes p nytt. Blir anmodningen avvist, kan du klage tlf 800 41 004
HELSE TJENESTER 12 HELSE TJENESTER 13

S tat L I ge be H a N D L I N gs R e I se R
Statlige behandlingsreiser for revmatikere er et tilbud der Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret. Oslo Universitetssykehus, seksjon for Behandlingsreiser administrerer ordningen som finansieres gjennom egen tilskuddsordning p statsbudsjettet. Tilbudet gjelder for revmatiske inflammatoriske leddsykdommer for barn, ungdom og voksne. Uttakskriterier er utarbeidet og finnes her: http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/ avdelinger/behandlingsreiser/Sider/enhet.asp
Skere til voksenprogrammet m vre fylt 20 r i nsket behandlingsr. Yngre skere henvises til ungdomsgruppene. Det er ingen vre aldersgrense for ske p behandlingsreise, men ved hy alder vil det bli lagt ekstra stor vekt p hjertestatus, egnethet etc. Man m vre selvhjulpen for delta p behandlingsreise. Dette innebrer at man ikke har behov for assistanse til personlig hygiene, forflytning eller ved mltider. Man m ogs ha fysiske forutsetninger for gjennomfre daglig trening og behandling i varmt klima. andre delen fylles ut av lege. Med sknaden m det flge legeerklring fra revmatolog som ikke m ikke vre eldre enn fem r. Ved eventuell annen sykdom som har krevd sykehusinnleggelse de senere r, er det nskelig med vedlagt epikrise.

Kostnader /egenandeler Deltakere p behandlingsreiser m betale en egenandel. Denne kreves inn i etterkant av behandlingsreisen. Egenandelen fres p egenandelskort 2. Transport til/ fra nrmeste flyplass m du ordne selv. Pasientreiser dekker billigste reisemte med rutegende transport. Har du behov for taxi, m du kontakte legen for rekvisisjon. Det er viktig ta vare p alle kvitteringer for betalte egenandeler, samt innvilget reisebrev. Dette er dokumentasjonen som sendes Helseforetakenes senter for pasientreiser i etterkant av reisen. Det m legges ved bekreftelse p oppholdet og originalkvitteringer.

Tilslutningsreise med fly Rikshospitalet samarbeider med et reisebyr som er ansvarlig for flytransporten til bestemmelsesstedet. Reisebyret har avtale med alle flyselskap i Norge om tilslutningsreise og bagasjevekt 30 kg. Ved innsjekking vil skrankepersonalet se at det foreligger en avtale og derved fravike bestemmelsen om maksimum 20 kg bagasje p innenlandsreiser. Sjekk likevel reisedokumentet som sier noe om maksimalvekt pr bagasjeenhet.

Sknadsfristen er 1. mars for behandlingsreiser i perioden juli-desember og 1. oktober for perioden april-juli. Reisene har en varighet p 4 uker og behandlingssteder for revmatikere som staten pr 2012 har avtale med er bl.a. Balcova i Tyrkia og Igalo i Montenegro. Grupper med behov for strre tilrettelegging gis tilbud p Reuma-Sol i Sknad og frister Spania. I tillegg sendes prvegrupper til Man sker gjennom sin fastlege, eventuelt ulike nye behandlingssteder for vurdering gjennom revmatolog. Sknadsskjemaet er todelt. Den ene delen fylles ut av sker. Den av egnethet.

Informasjonsbrosjyre og skjema nner du p behandlingsstedet eller p www.pasientreiser.no. Ved sprsml kan du ogs ringe Pasientreiser (tlf. 05515).

Fys I K a L s K be H a N D L I N g I N N e N F O R E S - O m R D et
Fra 1. januar 2011 kom det lovendringer som medfrer endringer for refusjon av fysikalsk behandling i utlandet. Endringen kom som flge av et EU-direktiv og har sammenheng med at det innenfor EU skal vre fri flyt av tjenester. Det skal vre opp til den enkelte EU-/ES-borger velge hvor innenfor omrdet han vil kjpe helsetjenester. Norge var derfor plagt lage lovendringer tilpasset EUlovverket. Den enkelte borger skal f dekket det en tilsvarende tjeneste koster i Norge. Vilkret er at en har rekvisisjon fra lege og at det ikke er ndvendig med overnatting i behandlingsinstitusjonen.
Med helsetjenester menes bde private og offentlige helsetjenester i vid forstand, ikke bare fysioterapi, men blant annet allmenn- og spesialistlegebehandling, kiropraktor og tannbehandling etter sykdomstilstander. I denne artikkelen vil vi kun ta for oss fysioterapitjenester siden det er dette som er mest aktuelt for revmatikere.

HELSE TJENESTER 14

HELSE TJENESTER 15

Hje L pem I D L e R ge N e R e L t
Et hjelpemiddel skal bidra til redusere praktiske problemer. Det kan vre bde personlig assistanse, et tiltak eller tekniske lsninger. Formidling skjer via kontaktperson i kommunen (kommune-ergoterapeuten) eller direkte fra Hjelpemiddelsentralen, som ogs bistr ved valg av utstyr og tilpasning ut i fra dine behov. Muligheten til f smhjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen (dekket av NAV) er bortfalt. Dette skjedde ved en reduksjon i Statsbudsjettet for 2012.
Fr avreise hjemmefra Dersom du vil reise til et ES-land der du planlegger f fysikalsk behandling, m du innhente rekvisisjon fra din lege for fysioterapi i utlandet. En slik rekvisisjon gjelder for 24 behandlinger. Fr behandling starter Rekvisisjonen tas med og leveres til den fysioterapeuten som du har valgt. Du m be fysioterapeuten om dokumentasjon p at vedkommende har autorisasjon i sitt land. Etter hjemkomst Du sker HELFO om refusjon for behandlingsutgiftene p skjema og legger ved den dokumentasjonen som du fikk med deg fra behandlingsstedet. Husk at kravet overfor HELFO m sendes innen 6 mneder etter at behandlingen er avsluttet. Generelt Dersom du har krav p fri fysioterapi i Norge (avhengig av diagnose), har du ogs krav p fri fysioterapi i ES-omrdet. Dersom du m betale egenandel for fysioterapi i Norge, m du ogs betale egenandel i ES-omrdet. Det vil si at du m betale egenandel (2012) med kr 2560 og vil f frikort for kostnader utover egenandelen. Hvem kan f hjelpemidler? Har du varig (over to r) og vesentlig innskrenket funksjonsevne p grunn av sykdom, skade eller lyte, kan du f stnad til hjelpemidler fra folketrygden. Har du et kortvarig behov for hjelpemidler (f.eks krykker etter en operasjon), m du be om hjelp fra kommunen. Hjelpemidlet m vre ndvendig og hensiktsmessig for at du skal: f lst praktiske problemer i dagliglivet kunne bli pleid i hjemmet fungere i barnehage, grunnskole, videregende skole og som lrling bli i stand til skaffe deg eller beholde arbeid, eller gjennomfre utdanning eller arbeidstrening. Hjelpemidler for voksne Folketrygden gir vanligvis sttte til det rimeligste av de hjelpemidlene som avhjelper problemet. Hjelpemiddelsentralene lner ut bde nytt og gjenbrukt utstyr. Bortsett fra noen f unntakstilfeller betaler du ingen ting for ln av hjelpemidlene. Det finnes en rekke sm-hjelpemidler for lage mat, spise og drikke, slik at du kan klare pne, vri, holde og skjre selv. Til innredning og tilpasning av boligen finnes blant annet: Stoler med lftefunksjon, arbeidsstoler og regulerbare senger Drpnere og trappeheiser Toalett med spyle- og fnefunksjon Heve- og senkemekanisme til kjkkeninnredning og bad Folketrygden kan ogs dekke: montering demontering enkel utbedring etter demontering av hjelpemidler fremfring av strm til hjelpemidlet Hva dekkes ikke Hjelpemidler og utstyr som er vanlige ogs for funksjonsfriske, dekkes ikke, selv om det er funksjonsnedsettelsen som gjr at du trenger dem. Dette gjelder hvitevarer, brunevarer, vanlige mbler og kjkkenutstyr. Det gis heller ikke dekning av sportsutstyr og konkurranseutstyr. Det gis normalt ikke tilskudd til kjp av datamaskin. Smhjelpemidler dekkes heller ikke fra og med 2012. Dette omfatter utstyr som brukes i husholdningen, som kniver og andre redskaper, spise- og drikkeutstyr, utstyr til pkledning, til personlig hygiene

Du og fysioterapeuten setter sammen opp en behandlingsplan. Planen skal ogs inneholde en oversikt over de totale kostnader behandlingen vil medfre. P Reuma-Sol vil eksempelvis en individuell behandling av fysioterapeut koste ca 50 euro Merk ogs at dersom du har opparbeidet pr behandling, mens en gruppebehandling deg frikort i Norge fr du reiser til i sal eller basseng koster ca 20 euro. ES-omrdet, har du rett til fri behandling ogs i utlandet. Fr avreise fra behandlingsstedet Fysioterapeuten utarbeider skriftlig dokuFysioterapi utenfor ES-omrdet mentasjon p behandlingen som du har Tidligere var det mulig motta fysioterapi ftt. Du betaler selv for alle behandlingsogs utenfor ES-omrdet med refusjon p kostnader og mottar kvittering fra fysiosamme vilkr som her i landet. Med innfterapeuten /behandlingsstedet. Du sjekker ringen av den nye loven, er ordningen for at du har ftt med deg all dokumentasjon fysioterapi utenfor EU (for eksempel i Tyrkia som HELFO krever. og i Montenegro) med refusjon fra Norge, bortfalt.

He L setje N este R 16

H je L pem I D L e R 17

(dusjkost, sklisikrende bnd/remser/matter, stttehndtak) og annet utstyr som klesklyper, sakser, luper og ulike grepsforstrrere. Det gis alts ikke sttte til hjelpemidler som er vanlig for alle, men du kan imidlertid f sttte til ekstrautstyr eller tilpasning som er ndvendig for kunne ta vanlige ting i bruk Folketrygden dekker ikke bygningsmessige endringer som: grunnarbeider i forbindelse med utvendig heis legging av nytt gulv p bad fjerning av terskler utvidelse av drpninger

Du kan likevel ske kommunen om tilskudd til bygningsmessige endringer. Kommunen (boligkontoret) har kjennskap til de spesielle reglene som gjelder for dette. Les mer om Boligtilskudd i eget kapittel.

Ortopedisk fotty Det kan ytes tilskudd til et par fotsenger og to par sko pr kalenderr. Hvis forskjellen p hyre og venstre fot utgjr to hele skonummer, har du rett til ytterligere 2 par sko pr r. Ved frstegangs anskaffelse av fotty, kan du f sko for inntil fire alminnelige bruksomrder ( innesko/ tfler, pene innesko, utesko til sommer- og til vinterbruk). For ortopediske sko og fotsenger er det innfrt ordninger med egenbetaling. Dersom du fr innvilget stnad til fotsenger og fotty, m du dekke en egenbetaling. NAV oppgir hvilke satser som gjelder. Trenger du spesiallaget fotty, fr du et tilskuddsbelp pr par. Egenandelen kan

ikke fres p egenandelskortet. NAV dekker utgiftene til de vrige ortopediske hjelpemidlene fullt ut. Ndvendige reiseutgifter til / fra ortopedisk verksted/ utsalg dekkes av Pasientreiser. Fornyelse En lege som har rett til ske om ortopediske hjelpemidler, kan gi pasienten fullmakt til ske om fornyelser innenfor et tidsrom p 5 eller 10 r. For at man skal kunne benytte seg av en slik fullmakt, er det ndvendig at en ortopediingenir attesterer at fornyelsen er faglig forsvarlig. Hvis tilstanden og behovet er uendret nr en slik fullmaktsperiode lper ut har fastlegen anledning til forlenge fullmaktsperioden til det dobbelte.

O R t O pe D I s K e H je L pem I D L e R
Du kan f dekket utgifter over folketrygden til proteser, korsetter, sttteskinner av ulike slag og ortopediske sko.
Ortoser og skinner/ sttter Ortoser kan for eksempel vre hndleddsortose som er en skinne som brukes for sttte eller korrigere et hndledd, eller tommelortose som skal sttte tommelleddet. Disse kan lages i forskjellige materialer. Overekstremitetsortose vil si skinner/ sttter for skulder-/ albu- eller hndledd. Personer med revmatoid artritt som har behov for dette, har krav p ndvendig Det finnes flere typer ortopediske hjelpe- anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av prefabrikkert overekstremitetsortose, der midler for revmatikere. For eksempel: ortosen er tilpasset av ergoterapeut, fysio Ortoser - dette kan vre korsett, terapeut eller lege som er ansatt i spesiafotseng eller skinne listhelsetjenesten. NAV innvilger stnad Ortopedisk fotty (for eksempel til slike ortoser nr en spesialist i revmatorevmatikersko). Skinner / sttter for skulder-/albu- eller logi har gitt deg rekvisisjon og ortosen er hndledd innkjpt av helseforetaket. For at du skal f sttte til ortopediske hjelpemidler, m du ha en varig (over to r) nedsatt funksjonsevne i armer, ben eller rygg. Spesialister i ortopedisk kirurgi, revmatologi, fysikalsk medisin og rehabilitering kan ske om ortopediske hjelpemidler for deg. Allmennpraktiserende leger kan ikke ske om ortopediske hjelpemidler. Sknaden sendes til NAV lokalt.

HJELPEMIDLER 18

HJELPEMIDLER 19

B R u K e R pass
Et brukerpass erstatter vedtak for de omrdene passet gjelder for. Passet gjelder ikke for bytte av hjelpemiddel fra en hjelpemiddelgruppe til en annen, f.eks fra manuell til elektrisk rullestol. I slike tilfeller m det fattes nytt vedtak og formidler m involveres.
Brukerpasset inneholder blant annet informasjon om: Navn, adresse, telefon Regler for bruk av passet Hvilke leverandrer du kan kontakte Avtalen om brukerpass inngs med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke. Hvordan fr man brukerpass og hva innebrer det? Det er du og NAV Hjelpemiddelsentral i ditt fylke som sammen kommer fram til om du er aktuell for ordningen med brukerpass. Ta kontakt og gjr avtale om en samtale. Denne samtalen vil klargjre om brukerpass er noe for deg og vil ogs gjre hjelpemiddelsentralen kjent med din situasjon og behov for hjelpemidler. Samtalen vil ogs danne grunnlaget for hvilke omrder brukerpasset skal gjelde for. Et brukerpass er en fullmakt som gir deg strre innflytelse p valg av hjelpemidler. Passet gir deg tilgang til utprving, utskifting, service og reparasjon. Du kan ta direkte kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral i forbindelse med valg av nytt hjelpemiddel, og du kan ogs bestille produkter fra godkjente leverandrer selv. Du fr ogs velge hvilke samarbeidspartnere (kommunen, leverandr eller NAV Hjelpemiddelsentral) du nsker bistand fra i prosessen fra hjelpemiddelbehovet oppstr og til du har ftt et hjelpemiddel du er fornyd med. Hvem kan f brukerpass? Bde voksne hjelpemiddelbrukere og barn og ungdom med funksjonsnedsettelser og deres foreldre/foresatte kan vre aktuelle for ordningen. I tillegg forutsetter det at du har god kompetanse om eget hjelpemiddelbehov. Du m ogs vre motivert for vre aktiv bde nr det gjelder anskaffelse, utprving og reparasjon av hjelpemidlene.

B I L st N a D
Hvis du ikke kan benytte offentlige transportmidler som flge av sykdom, skade eller lyte, kan du ha rett til bilstnad.
Hvem kan f bilstnad? Hvis din funksjonsnedsettelse er varig og/ eller bruk av offentlig transport frer til urimelige belastninger for deg, kan du har rett til bilstnad. I tillegg m du ha et behov for bil for kunne: reise til og fra arbeids- eller utdanningssted utfre din funksjon som hjemmearbeidende forhindre eller bryte en isolert tilvrelse avlaste familien i tilfeller hvor funksjonsnedsettelsen frer til srlig stor pleiebyrde og derved kan forhindre innleggelse i helseinstitusjon Riktig sknad gir raskere svar Sknad skal settes fram for ditt lokale NAV-kontor. Ta kontakt for avtale veiledningssamtale. For kortest mulig saksbehandlingstid, br du levere ndvendig dokumentasjon sammen med sknaden. Se vedlegg veilederen p www.nav.no. I sknaden m det komme fram: at du har et reelt og betydelig behov for transport som ikke kan dekkes p annen mte enn ved hjelp av egen bil hvorfor du ikke kan benytte andre ordningen, for eksempel grunnstnad eller TT-ordning legeerklring (skrives rett inn i skjemaet) Hva kan du f? Du fr enten tilskudd eller et rente- og avdragsfritt ln til kjp av bil. Hva du fr er avhengig av funksjonsnedsettelsen din. Fyller du vilkrene for bilstnad, kan du

Avtalen om brukerpass inngs med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke.

Dersom transportbehovet kan dekkes p annen mte enn egen bil, gis det ikke stnad. Det gis heller ikke stnad til bil hvis funksjonsnedsettelsen er oppsttt etter fylte 70 r.

H je L pem I D L e R 20

BIL Og bOLIg 21

Eierforhold Det er du som blir stende som eier av bilen Hvordan pvirker inntekten stnaden? med fullt ansvar for forsikring og vedlikeDersom alminnelig inntekt fr srfradrag hold. Spesialutstyr som er installert i kjreoverstiger 6G, gis det ikke tilskudd til gruppe 1-bil, og egenandelen ved kjp av tyet er folketrygdens eiendom og skal gruppe2-bil blir kr150 000 kr (se definisjon leveres tilbake til folketrygden, dersom det nedenfor). Foreldres inntekt legges til grunn egner seg for gjenbruk. nr det gis stnad til barn. Kassebil (gruppe 2) Kassebil brukes nr du skal inn i bilen Personbil (gruppe 1) sittende i rullestol ved hjelp av heis eller Ordinr personbil gis som behovsprvd tilskudd. Ved behovsprving tas det hensyn rampe. til begge ektefellers inntekt og forsrgelse Stnaden gis som rente- og avdragsfritt av barn under 18 r ln. Stnad inntil kr 150 000 behovsprves mot din og eventuell ektefellens inntekt. Du kan selv velge bilmodell, men har ansvaret for srge for at bilen er hensikts- Tilskuddet varierer fra 20 til 100 % avhengig messig for deg og at den kan tilpasses dine av familiens samlede inntekt. Overstiger samlet inntekt 6 G vil egenandelen vre kr behov. Du kan be om hjelp fra kommunehelsetjenesten eller hjelpemiddelsentralen 150 000. Den delen av bilprisen som overtil dette. Velger du en bil som koster mindre stiger dette belpet fr du dekket fullt ut, uten behovsprving. enn du har ftt tilskudd til, blir tilskuddet begrenset til bilprisen. Du fr stnad til den rimeligste bilen som er hensiktsmessig for deg. NAV har innkjpsDu kan fritt bytte bil s mange ganger du avtale med bilforhandlere om enkelte vil. Etter 11 r kan du ske om ny stnad. bilmerker. I lpet av de 11 rene rder du over bilen nsker du kjpe en dyrere bil enn du som du vil. Dersom du i lpet av denne tiden fr forandringer i helsetilstanden som har ftt stnad til, kan du velge en dyrere modell fra samme leverandr som hjelpefrer til behov for gruppe 2 bil, kan du f middelsentralen anbefaler bil fra. Du m stnad til dette uavhengig av hvor lenge selv betale prisdifferansen bde nr det det er siden du fikk sttte til gruppe 1 bil. gjelder selve bilen, avgifter og eventuell

ogs f tilskudd til ndvendig kjreopplring. Tilskuddet er konomisk behovsprvd og beregnes p samme mte som til bil. Spesialutstyr og tilpasning av bilen som er ndvendig p grunn av funksjonsnedsettelsen, gis som tilskudd uten konomisk behovsprving. Fabrikkmontert standardutstyr, som for eksempel automatgir, regnes ikke som spesialutstyr.

Drift av bilen Det er mulig f grunnstnad til drift av bilen dersom dette er kostnader du normalt ikke ville hatt. Medfrer bevegelseshemmingen behov for kjring utover normalt, vil ogs ekstra kostnader her (eks. kt forsikring, vedlikehold, bensinkostnader og lignende) kunne g inn i grunnstnaden.

tilpasning. Det er hjelpemiddelsentralen som bestiller bilen; du m derfor ikke g til innkjp av bil selv. Du rder ikke over denne bilen som du vil. Nr du fr stnad, undertegner du p et gjeldsbrev og en salgspanterklring som innebrer store begrensninger i rderetten over bilen. Bilen m vre minst 11 r fr du kan f ny stnad. Rabatt p ferjer Bil anskaffet med sttte fra folketrygden gir rett til 50% rabatt p enkeltbillett for kjrety p fylkes- og riksveiferjer nr bileieren er med i bilen. Det gis 50% rabatt ogs for n personbillett,

enten bilen fres av bileieren eller av en ledsager. NAV-kontoret utsteder et spesielt legitimasjonsbevis som m forevises sammen med annen legitimasjon. Nr du skal til utlandet I utgangspunktet kan du ha med bilen p ferie i utlandet i opptil tre mneder. Ta kontakt med bilsenteret ditt dersom du planlegger opphold i utlandet utover dette.
Kilde: http://www.nav.no/Helse/Hjelpemidler/ Hjelpemiddelomr%C3%A5der/1015.cms

P a R K e R I N gsbev I s
Vegtrafikkloven inneholder bestemmelser om rett til fri bruk av offentlige parkeringsplasser for bilfrer eller passasjer med forflytningsvansker. Det er bostedskommunen som forvalter ordningen. Henvend deg dit for sknadsskjema og nrmere informasjon.
Forutsetningen for bli tildelt parkeringsbevis, er at vedkommende ikke kan g, eller har store vansker med bevege seg, over noen lengde og av den grunn er avhengig av tilgang til parkering nr bolig, arbeidsplass og/eller andre steder. Det kan skes om parkeringsbevis bde for den som selv kjrer bil og for den som er avhengig av bli kjrt av andre. Sknaden skal vedlegges legeattest. Avslag p sknad om parkeringstillatelse kan pklages til kommunestyret eller srskilt klagenemnd oppnevnt av dette. Vegdirektoratet er likevel klageinstans nr vedtak om avslag er truffet i kommunestyret. Parkeringsbeviset er personlig - flger personen og ikke bilen - og pfres navn og fotografi av vedkommende det er utstedt til. Parkeringstillatelse gis for minimum 2 og maksimum 5 r. Tillatelsen m deretter skes fornyet.

BIL OG bOLIG 22

BIL OG bOLIG 23

Parkeringsbeviset kan benyttes: i hele landet og i EU p reserverte parkeringsplasser for bevegelses-/forflytningshemmede i henhold til offentlig trafikkskilt p offentlige parkeringsplasser uten betale avagift og utover fastsattt lengste parkeringstid. Dette gjelder ikke dersom det er fastsatt lengste parkeringstid ogs for funksjonshemmede p plasser med bostedssoneparkering i utlandet etter regler fastsatt i det enkelte land Vr oppmerksom p at parkeringstillatelsen ikke gjelder p plasser drevet at et privat parkeringsselskap. Bomringer Forflytningshemmede har rett til gratis passering i bomringer. Sknad m sendes bompengeselskapet. Kopi av parkeringstillatelse fra kommune m legges ved. Flgende omrder omfattet av bomringordningen: Oslo og Brum, Bergen, , Kristiansand, Haugesund, Nord-Jren,

Tnsberg, Trondheim, Namsos og Krkeryforbindelsen. Nr man tegner AutoPASS-avtale blir disse fritakene automatisk lagt inn i brikken. Brikken kan ikke flyttes mellom biler. Det er mulig f to brikker p samme avtale. Dersom forflytningshemmede skal ha fritak nr de kjres av en annen bil, m man gjre flgende: Send kopi av P-tillatelse til bompengeselskapet Gi beskjed p e-post eller pr brev om hver enkeltpassering. Vennligst oppgi passeringssted, passeringstidspunkt og bilnummer Piggdekkavgift Parkeringstillatelsen gir fritak for piggdekkavgift der dette er innfrt. Ordningen med parkeringsbevis reguleres av forskrift gitt av Samferdselsdepartementet.
Kilde: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/ sf/sf/sf-19940315-0222.html

T I L s K u D D t I L t R a N sp O R ttje N este
TT-kort Endel funksjonshemmede er ikke i stand til benytte egen bil, buss, tog og andre offentlige kommunikasjonsmidler. Denne gruppen kan f sttte til transporttjenester, som regel TT-kort. Sttten gjelder fritidsreiser med drosje eller spesialbil. Det vil si reiser som ikke faller inn under NAV sine ordninger, eller under regler om skoleskyss. Brukerne i de fleste fylker fr et elektronisk TT-kort som benyttes nr de reiser med drosje. Kortet inneholder et visst antall reiser, eventuelt et fast rlig belp. Man m regne med mtte betale egenandel og at flere reiser med samme bil. Det eksisterer ikke noe felles nasjonalt regelverk for TT-ordningen, noe som innebrer at den praktiseres ulikt fra fylke til fylke. Det er fylkeskommunen som deler ut midler til transportordningen, men brukerne sker gjennom sin egen kommune. Kommunen godkjenner brukeren og behandler klager. Godkjenningen varer i to (eventuelt fem) r. Reisetilskudd fra NAV Personer som er sykmeldte eller fr arbeidsavklaringspenger, men som likevel har mulighet til jobbe helt eller delvis, kan gis reisetilskudd til dekning av ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet. Reisetilskuddet kommer som alternativ til sykepenger / arbeidsavklaringspenger.

B O L I gt I L s K u D D
Husbanken har forskjellige tilskuddsordninger for personer med spesielle boligbehov p grunn av nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom.
Boligtilskudd Boligtilskudd skal bidra til skaffe egnede boliger for vanskeligstilte p boligmarkedet og sikre at vanskeligstilte kan bli boende i egen bolig. Boligtilskudd kan utgjre en viktig del av toppfinansieringen i et boligprosjekt. Som grunnfinansiering kan det ske om grunnln eller startln. Boligtilskudd er strengt behovprvd, og det legges vekt p om husstandens vanskelige boligsituasjon er av varig karakter. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens konomi og muligheter for andre offentlige sttteordninger, som for eksempel bosttte. Etablering i egen bolig Du kan ske om tilskudd ved kjp av ny eller brukt bolig. Alle eieformer, som eneboliger, selveier, borettslag og lignende inngr i ordningen. Du kan ogs ske tilskudd til oppfring av egen bolig. Utbedring/tilpasning av egen bolig Er du allerede etablert i egen bolig, kan du f boligtilskudd for tilpasse eller utbedre boligen slik at du kan bli boende. Det kan gjelde tilpasning til eget eller en husstandsmedlems handikap eller til utbedring, for eksempel etterisolering. Tilskottet kan dekke godkjente utbedringskostnader p

BIL OG bOLIG 24

BIL OG bOLIG 25

opptil kr 40.000. I srskilte tilfelle kan en f hyere tilskott. Prosjektering I forbindelse med tilpasning/utbedringen av boligen kan du ogs f tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse med prosjektering av ndvendige endringer av boligen. Tilskuddet skal normalt ikke tilbakebetales. Sknad om boligtilskudd skal sendes kommunen boligen ligger i.

utgjre inntil 80% av kostnaden. Personer med nedsatt funksjonsevne som kan dokumentere behov for bil, kan f grunnln til bygge garasje. Startln Startln er en behovprvd lneordning som skal medvirke til at husstander med svak konomi skal kunne skaffe seg en egnet bolig eller som hjelp til bli boende i boligen. Funksjonshemmede kommer inn under ordningen. Startln kan gis til toppeller fullfinansiering ved kjp av bolig. Det kan ogs gis til utbedring av nvrende bolig eller til refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nvrende bolig.

He L F O O g He L F O s a R be I D s O m R D e
HELFO (forkortelse for Helsekonomiforvaltningen) ble opprettet 1. Januar 2009 som en etat under Helsedirektoratet, og ivaretar oppgaver NAV tidligere hadde ansvar for. Som en del av HELFO er Helsetjenestens veiledningssenter opprettet for hjelpe befolkningen finne fram til riktig tjeneste i Helse-Norge.
Refusjon av utgifter til enkelpersoner Refusjonsordningen omfatter blant annet utgifter til behandling, legemidler og andre utgifter du kan ha rett til f dekket etter bestemmelser i Folketrygdloven. Vr oppmerksom p at utgifter til transport dekkes av Pasientreiser. Fastlegebytte HELFO har ansvar for bytte av fastlege. Det kan du gjre via selvbetjeningslsningen som ligger p nettet, eller kontakte Fastlegetelefonen, som betjenes av HELFO servicesenter. Oppgjr til behandlere og leverandrer HELFO har ogs ansvaret for oppgjr til behandlere utenfor sykehus. Det vil si fastleger, legespesialister, tannleger, psykologer, fysioterapeuter, kiropraktorer, logopeder, tannleger, jordmdre apotek og bandasjister med flere. Europeisk helsetrygdkort Helsetrygdkortet bestiller du fra HELFO, enten p nett eller via telefon til HELFO Servicesenter. Pasientformidling Hvert r henvender over 2000 personer seg til HELFO Pasientformidling p grunn av brudd p behandlingsfristen. HELFO Pasientformidling skaffer tilbud ved en annen behandlingsinstitusjon i Norge eller utlandet. Kostnadene for utfrt behandling betales av sykehuset som har brutt fristen.

Grunnln Grunnln kan gis til oppfring eller tilpasning av bolig. Ordningen er ikke behovprvd og det er ingen vre inntekts- eller formuesgrense. Ved utbedring kan grunnlnet utgjre opp til 100% av de utbedrings- Kommunene forvalter ordningen p vegne av Husbanken. Retningslinjer og praksis kostnadene Husbanken godkjenner. vil kunne variere noe fra kommune til Ved bygging av ny bolig kan grunnlnet kommune.

Veiledningssenteret er lokalisert til HELFOs servicesenter. (Tlf 815 70 070.) Mange av tjenestene ligger p nett: www.helfo.no, hvor du nner lenker til aktuelle tjeneste.

BIL Og bOLIg 26

F O R va Lt N I N gssp R sm L 27

P as I e N t R e I se R
Refusjon for reiser til leger og behandlere ble overfrt fra NAV til helseforetakene i mai 2009. Helseforetakene har opprettet et eget senter for pasientreiser, som forvalter ordningen.
Allmennlege, kiropraktor, logoped, audiopedagog, ortopist Reiseutgifter dekkes til ovennevnte behandlere innenfor pasientens bostedskommune nr behandleren yter helsetjenester som ansatt i kommunen eller har driftsavtale med denne. Fysioterapeut Reiseutgifter dekkes til fysioterapeut innenfor kommunen nr denne har driftstilskudd eller er fastlnnet av kommunen. Krever fysikalsk behandling en godkjent tilleggsutdannelse, f.eks. i manuell terapi, psykomotorisk behandling, eller behandling av barn med alvorlig utviklingseller funksjonsforstyrrelse av psykisk eller motorisk art, dekkes reiseutgifter til nrmeste fysioterapeut som har den aktuelle tilleggsutdannelse. Tilsvarende dekkes reiseutgifter til nrmeste fysioterapeut som utfrer lymfedrenasje. Refusjon av reiseutgifter Du kan f dekket reiseutgifter for billigste reisemte med rutegende transport hvis avstanden til behandlingsstedet er mer enn 3 km. Du fr ikke dekket reiseutgifter hvis du kan benytte rutegende transportmiddel til lokal minstetakst eller enhetspris. Du m betale en egenandel for reisen som trekkes fra belpet du har lagt ut (med mindre du har frikort). Egenandelen for 2011 er fastsatt til kr 130 hver vei. Du fr ikke refundert belp som er mindre enn kr 100. Dersom det innen 6 mneder oppstr rett til ytterligere dekning, og summen av belpene utgjr minst kr 100, kan du likevel kreve at belpene utbetales under ett. Det innebrer at dersom du har hyppige legebesk, eller gr regelmessig til behandling som fysioterapeut, kan du lage en samlet reiseregning Vedlegg til kravet For f refundert reiseutgiftene dine m du fylle ut et reiseregningsskjema. Skjema fr du hos din behandler, eller du kan hente det p nettstedet www.pasientreiser.no Husk legge ved bekreftelse p at du har vrt til behandling (f.eks stemplet timekort eller kvittering for betalt egenandel), samt kvitteringer du fr p reisen. Vr nyaktig ved utfylling og husk pfre ditt kontonummer og fdselsnummer. Bruk av privat bil til behandling Det er mulig benytte privat bil som transportmiddel, men det finnes enkelte begrensninger for hvor mye som dekkes av disse utgiftene. For f dekket alle utgiftene, skal bruk av privat bil godkjennes av ditt pasientreisekontor eller behandler p forhnd. Dersom du bruker privat bil i stedet for rutegende transport, uten godkjenning av pasientreisekontoret eller

behandler, fr du dekket det rutegende transport ville ha kostet. Satser ved bruk av privat bil Pasienter som benytter privat bil til behandling, kan ha krav p f dekket parkeringsutgifter, bompenger, piggdekkavgift og kr 2,10 pr kilometer. Nr flere pasienter reiser sammen, eller pasienten har ndvendig ledsager, gis et tillegg p 35 re pr kilometer for hver passasjer. Det er oppretten en god og informativ nettside www.pasientreiser.no. I tillegg kan man kontakte sitt lokale pasientreisekontor p et felles landsdekkende telefonnummer 05515.

Rett t I L F O R N yet vu R D e R I N g
Pasientrettighetsloven 2-3 gir rett til fornyet vurdering hos annen spesialist.
Bakgrunnen for kravet kan vre at du er uenig i diagnosen eller vurderingen av sykdommens alvorlighet, eller det kan vre uenighet med hensyn til behandlingsopplegg. Hvis du har en fornemmelse av at noe er feil, kan du fremme krav om fornyet vurdering for sikkerhets skyld. Det er ikke ndvendig begrunne kravet. Fornyet vurdering kan bare kreves n gang for samme tilstand. Med dette menes bde pasientens diagnose og den behandlingsform som er foresltt. Du m f henvisning fra din allmennlege for at spesialisthelsetjenesten skal foreta en ny vurdering av din helsetilstand. Dersom allmennlegen mener at det ikke foreligger grunner som tilsier at du har noe vinne p en ny vurdering, kan du ikke kreve ny vurdering etter bestemmelsen. Det er allmennlegens vurdering av situasjonen som er avgjrende. Det kan for eksempel dreie seg om situasjoner der pasienten allerede er grundig utredet og konklusjonene ut fra faglige vurderinger ikke synes tvilsomme, men hvor pasienten likevel har vanskelig med forsone seg med diagnosen. Legen m ha saklig grunn for la vre henvise en pasient til fornyet vurdering. Hvis anmodningen ikke tas til flge, kan det klages til Helsetilsynet i fylket, se Pasientrettighetsloven 7-2. Pasienten kan klage p at retten til fornyet vurdering ikke er innfridd. Dersom den fornyede vurderingen er gjennomfrt p en uforsvarlig mte, kan pasienten klage ogs over dette. Helsetilsynet i fylket kan overprve alle sider av saken. Dersom pasienten gis medhold i klagen, skal pasienten f oppfylt sin rett til fornyet vurdering.

F O R V A LT N I N G S S P R S M L 28

F O R V A LT N I N G S S P R S M L 29

F R I tt sy K e H usva L g
Pasientrettighetsloven gir pasienter rett til fritt sykehusvalg i Norge. Rett til fritt sykehusvalg oppstr i forbindelse med planlagt underskelse og behandling, det vil si nr en pasient blir henvist til sykehus av en fastlege/allmennpraktiserende lege eller legespesialist. For at det skal vre mulig for den enkelte pasient vurdere de ulike behandlingsstedene og sykehusene, har myndighetene opprettet en informasjonstjeneste.
Tjenesten formidler informasjon om ventetid for ulike tjenester eller behandlinger innen blant annet fysisk helse over hele landet. Det vil si hvor lang tid de lavest prioriterte pasientene maksimalt kommer til mtte vente p utredning eller underskelse, dagbehandling/poliklinisk behandling eller innleggelse. Forventet ventetid oppgis i uker. Videre gis informasjon om pasientrettigheter og annen relevant informasjon for pasientenes valg av behandlingssted. Retten til fritt sykehusvalg gjelder ikke rehabiliteringsopphold utenfor egen helseregion. Fritt sykehusvalg Norge sin telefontjeneste betjenes av pasientrdgivere i regi av de regionale helseforetakene. Pasientrdgiverne tilbyr informasjon om fritt sykehusvalg alle ukedager kl. 08.00 - 15.00. Tjenesten er gratis om du ringer fra fasttelefon, men du m betale mobiltakst nr du ringer fra mobiltelefon. Kostnader / egenandeler Hvis en pasient velger et helseforetak innen egen helseregion, m han betale egenandeler av reisekostnaden med inntil kr 125 hver vei. Egenandelen kan pfres egenandelskortet (tak 1). Velger pasienten et helseforetak utenfor egen helseregion, m han betale kr 400 hver vei. Egenandelen kan ikke pfres egenandelskortet. Dersom en pasient derimot henvises til et helseforetak utenfor egen helseregion p grunn av manglende behandlingskompetanse i egen helseregion, vil den maksimale egenadelen vre kr 125 hver vei. Egenandelen kan pfres egenandelskortet.

P as I e N t - O g b R u K e R O mbu D et
Pasient- og brukerombudet skal arbeide for ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for bedre kvaliteten i tjenestene.
Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du nsker ta opp, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi rd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller prrende. Pasient- og brukerombudet kan ogs bist med formulere og videreformidle sprsml eller klage til rette instans. Hva kan ombudet gjre for deg? Ombudet kan bist deg med gjre en vurdering av din sak og gi rd og veiledning om hvordan du br g videre. Ombudet kan ogs bist med kontakte tjenestene, skrive brev og formulere en klage dersom det er ndvendig. Slik bistand er gratis. Hvem kan f hjelp? Brukere av spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og kommunenes sosialtjeneste kan kontakte ombudet for bistand. Mottakere av konomisk sosialhjelp etter sosialtjenestelovens kapittel fem er unntatt.

FRITT SYKEHUSVALG NORGE Den bestr av en internettside www.frittsykehusvalg.no og en pasientrdgivertelefon (tlf: 800 41 004)

HVOR SKAL DU HENVENDE DEG? Det ns pasient- og brukerombud i alle landets fylker. Kontaktinformasjon til den enkelte nner du p nettstedet: www.pasientombudet.no, hvor det ligger lenker til alle pasientombudene. Du kan velge fritt hvilket pasientog brukerombud du vil benytte deg av og er ikke ndt til benytte pasientombudet i ditt fylke.

F O R V A LT N I N G S S P R S M L 30

F O R V A LT N I N G S S P R S M L 31

S K att O g s R F R a D R ag
Srfradrag for store sykdomsutgifter : Ordningen med srfradrag for store sykdomsutgifter utfases over 3 r fra og med skatteret 2012. Skatteloven 6-83 er opphevet. I 2012 tas utgifter til tannbehandling, transport og bolig helt ut av ordningen. Samtidig stenges ordningen for nye brukere.
Fradrag i inntekten Er du skattebetaler og kan dokumentere at du har hatt utgifter i 2010 som overstiger kr 9180 disse utgiftene skyldes sykdommen, kan du trekke belpet fra inntekten nr du fyller ut selvangivelsen. Fradraget fres opp srskilt p posten som heter Srfradrag for ekstra store sykdomsutgifter (punkt 3.5.4). Srfradrag for store sykdomsutgifter kan du fre opp ogs om du i tillegg har krav p fradrag p inntekten ved ufrhet eller alder. Dersom dere er to ektefeller som begge fyller vilkrene, m hver av dere ha utgifter som minimum utgjorde kr 9 180 i fjorret. Varig sykdom For kunne benytte deg av srfradrag for store sykdomsutgifter, m du ha en legeerklring som bekrefter din diagnose og at tilstanden er varig. Legeerklringen sender du inn frste ret du krever srfradrag, og viser senere til den. Om skatteetaten ber om det, sender du en ny attest. Det kan vre lurt be legen si noe om hvilke behov du har som flge av din sykdom, og hva som kan fre til de ekstra utgiftene, for eksempel at du trenger ekstra oppvarming av bolig, hjelp i hjemmet, hjelp til plenklipping / snmking, at du har stort behov for trening, spesielt skoty eller annet. Merutgifter Kostnadene m skyldes sykdommen. Kostnader som du ville ha hatt selv om du var frisk, fr du ikke fradrag for. Hvis sykdommen har frt til at kostnaden er blitt strre enn den ellers ville ha vrt, kan du likevel f fradrag for merkostnaden. Hvis du har ftt tilskudd fra det offentlige for dekke merutgiftene du har p grunn av sykdommen, m du trekke fra dette nr du regner ut om kostnadene har vrt store nok til at du kan f fradrag. Om du har behov for treningssko med god demping, kan du trekke fra mellomlegget mellom vanlige sko og skoene med demping.Dersom du trener mye i klorvann og sliter badety oftere enn andre, kan du trekke fra merutgiftene til badety. Dersom du som frisk ikke ville benyttet deg av klorbasseng, men m gjre dette som flge av at du er revmatiker og har behov for varmtvannstrening, s kan du trekke fra samtlige utgifter som flger av bassengtrening. Om du m ha en snfreser, og du normalt ville ha klart deg med en snskuffe, s kan du trekke fra mellomlegget mellom snskuffen og freseren. Hvis du har behov for en regulerbar seng, og ikke har ftt dekket dette via folketrygden, s kan du fre opp mellomlegget mellom en vanlig seng og den hev-/ senkbare sengen. Ndvendige utgifter Det er viktig begrunne hvorfor utgiftene som din sykdom medfrer, er ndvendige for deg. Egenandeler p egenandelskortene er fradragsberettigede. Det

samme gjelder utgifter til medisiner p hvite resepter. Utgifter til medlemskap i Norsk Revmatikerforbund er ndvendig utgift, p grunn av at du ellers ikke ville kunne delta i bassengtreningen. Utgifter til treningsty kan du trekke fra siden trening er en aktivitet som er obligatorisk for deg som revmatiker. (Det er fint om du kan f legen til bekrefte at trening, bde i vann og ellers, er viktig for at du skal holde sykdommen i sjakk.) Du kan ogs forklare hvorfor du ikke er i stand til benytte deg av snskuffen, men trenger snfreser. Dersom det er hindringer i veien for at din ektefelle ikke kan utfre snmkearbeidet, s forklarer du dette i vedlegget ditt.

fres opp. Private leger og behandlere, som for eksempel kiropraktorer, har normalt ikke avtale med kommunen, og utgiftene omfattes ikke av frikortsordningen og kan heller ikke fres til fradrag. Du kan under visse forutsetninger f fradrag for kostnader til privat behandling, men da m det vre som flge av at tilsvarende behandling ikke tilbys av offentlig norsk helsevesen eller ventetiden i det offentlige er urimelig lang og dette vil fre til betydelig forverring av sykdommen

Helsereiser /Behandlingsreiser Noen revmatikere fr innvilget statlige behandlingsreiser til utlandet. Egenandelen Hye strmutgifter (som fres p egenandelskort II) er fradragsMange revmatikere har behov for hyere berettiget. Utgifter til andre typer helsereiromtemperatur enn det som er normalt, ser til utlandet er ikke en fradragsberettiget ogs i andre rom enn oppholdsrom. utgift. Med helsereiser mener vi egenfinanDessuten er hyppige, varme karbad en sierte reiser til varmere strk p grunn av ndvendighet for fungere. Det vil derfor sykdommen. Hvis du skulle f behandling plpe strre strmutgifter som merutgift hos norskeiet og norskdrevet fysioterapeut i p grunn av sykdom. Enovas beregning utlandet og har utgifter til behandlingen, s viser at 65% av vre totalt strmutgifter kan du fre opp egenandelen som fradrag. gr til oppvarming. Videre viser Enovas Reisen og oppholdet kan du normalt ikke beregning at n grad kning av innetempe- kreve fradrag for. raturen vil gi 5% kning av oppvarmingsutgiftene. Dersom du mener at du har et Hvis du likevel frer opp en slik utgift, er hyere strmforbruk enn folk flest, kan det er viktig poengtere at du anser dette du fre opp en del strmutgifter, inkludert som en behandlingsreise med intensiv nettleie, som fradrag. fysioterapibehandling og at tilsvarende behandling ikke er mulig. Dette forutsetter Behandlingsutgifter at du har ftt avslag p rehabiliteringsoppDet er et krav om at behandlingsutgifhold i Norge eller at du har ftt avslag p ter som fres opp til fradrag, skal gjelde sknad om behandlingsreise i utlandet. Din behandling foretatt innenfor norsk offentlig begrunnelse m da vre at du er avhengig helsevesen. Dette gjelder for eksempel av opphold og intensiv behandling i fastleger og behandlere som mottar drifts- varmere strk for opprettholde / bedre tilskudd fra kommunen. Det er egenandehelsefunksjonen. lene p egenandelskortene tak I og II og utgifter til blodprver og materiell som kan
ANNET 33

ANNET 32

Ved de statlige behandlingsreisene til utlandet vil du mtte betale en egenandel. Denne egenandelen kan fres som fradrag p selvangivelsen. Egenandelen som du har betalt til Rikshospitalet og som overstiger egenadelen (tak II) refunderes av Pasientreiser. Eventuelle egenandeler i forbindelse med behandlingsreisen som du ikke fr dekket, frer du som fradrag p selvangivelsen. Andre eksempeler p fradragsberettigede utgifter: Utgifter til naturmedisin vil vre fradragsberettiget dersom disse er en del av behandling innenfor det offentlige helsevesenet Reiser til behandling, trening, legebesk, sykehus, parkeringsutgifter

og bompengeutgifter i slik forbindelse Bilvask, polering og hjulskift dersom man ikke klarer dette selv og dette heller ikke kan utfres av eventuell ektefelle Hjelpemidler som ikke dekkes over folketrygden Egenandel for opphold p opptreningsinstitusjon i Norge Hjelp i hjemmet som f.eks renhold, plenklipping og hagearbeid dersom man bor alene eller ektefelle ikke kan utfre dette arbeidet

W O R L D M e D I ca L C a R D
World Medical Card er et trygghetskonsept som gjr det mulig for deg ha personlig og medisinsk informasjon tilgjengelig uansett hvor du er.
Kortet er personlig og gir informasjon om dine diagnoser og medisiner p et internasjonalt, medisinsk sprk. Pasientkort fra World Medical Center kan vre nyttig svel i hverdagen som p reiser i inn- og utland. I mange tilfeller kan riktig og rask tilgjengelig informasjon vre avgjrende for at helsepersonell kan gi deg best og raskest mulig behandling. Hva skjer hvis du er bevisstls? Hvem er dine prrende? Bruker du medikamenter? Hva heter dine allergier p et fremmed sprk? All medisinsk informasjon blir kodet i henhold til internasjonal standard fra Verdens Helseorganisasjon (WHO). NRFs medlemmer fr kortet til rabattert pris (tiden kr 250 for 2 r).

Nr du sender inn selvangivelsen, skal du ikke legge ved kvitteringer og dokumentasjon, men du m ta vare p alle kvitteringer, slik at disse kan legges dem fram for skatteetaten dersom de forlanger det.

E u R O pe I s K He L set R yg D K O R t
Hvis du blir syk og er medlem i folketrygden har du rett til dekning etter reglene i oppholdslandet nr du er i et ES-land eller Sveits. Retten dokumenterer du med helsetrygdkortet.
Et Europeisk Helsetrygdkort dokumenterer Du betaler egenandeler ut i fra reglene i rett til ndvendig helsehjelp p lik linje med landet du oppholder deg. Vr oppmerkoppholdslandets egne statsborgere. som p at egenandelene ikke kan fres p egenandelskortet. Ndvendig helsehjelp innebrer behandling i det offentlige helsevesenet. Behandling hos privat lege eller privat sykehus vil du derfor bare f dekket hvis HELSETRYGDEKORT BESTILLES FRA: trygdeordningen i landet du oppholder deg HELFO Servicesenter dekker slik behandling. (tlf. 815 70 030) Eller send en sms til 26626 med Kortet omfatter ogs familiemedlemmer, det vil si ektefelle og forsrget barn under tekst: kort (mellomrom) fdsels25 r. nummer (mellomrom)
ANNET 34

ANNET 35

&
NRF HJELPER DEG:
Tlf: 815 33 015 www.revmatiker.no Bli tilhenger av NRF p Facebook: www.facebook.com/ revmatikerforbundet Flg NRF p Twitter: twitter.com/revmatikerforb Les vr blogg: revmatikerbloggen. wordpress.com

Norsk Revmatikerforbund er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle med revmatisme, muskelog skjelettplager. Vi arbeider for bekjempe revmatiske sykdommer, pvirke politiske myndigheter og sttte forskningsprosjekter. Melder du deg inn i Norsk Revmatikerforbund og nsker sttte vrt arbeid, vil du ogs f NRFs generelle medlemstilbud.
Oppdatert informasjon om diagnoser og mulige behandlingsformer Gode rabattavtaler p strm, forsikring og bensin Rabatt p behandlingsopphold til Reuma-Sol i Spania Medlemsbladet Revmatikeren seks ganger i ret

Ove R s I K t O ve R N O R s K Revmat I K e R F O R bu N D s F y L K es K O N tO R Akershus Tlf: 63 80 20 04 Aust-Agder Tlf: 37 01 14 90 Buskerud Tlf: 32 75 47 10 Finnmark Tlf: 469 55 477 Hedmark Tlf: 91 75 75 11 Hordaland Tlf: 55 32 37 67 Mre og Romsdal Tlf: 70 06 87 13 Nordland Tlf: 75 56 22 80 Nord-Trndelag Tlf: 74 16 78 43 Oppland Tlf: 61 26 46 00 Oslo Tlf: 22 54 76 08 Rogaland Tlf: 51 90 63 30 Sogn og Fjordane Tlf: 57 82 49 45 Sr-Trndelag Tlf: 73 95 40 44 Telemark Tlf: 35 52 10 72 Troms Tlf: 77 61 14 93 Vest-Agder Tlf: 38 02 09 85 Vestfold Tlf: 33 31 07 06 stfold Tlf: 69 16 63 00

MeD sttte F R a :