Stumme bokstaver

Norsk rettskrivning bygger p en avveining mellom sprket slik det har blitt skrevet tidligere, og slik det blir uttalt n. Derfor oppstr det vansker med stumme bokstaver, det vil si bokstaver som en ikke sier, men som en m skrive. Noen er stumme for alle, mens andre bare er stumme for dem som snakker visse dialekter. Det eneste en kan gjre for unng skrive feil, er sette seg ned og lre hvilke ord som skrives med stumme bokstaver. Eller s m en sl dem opp i en ordliste.

Innhold
Hvorfor stumme bokstaver !runnlaget for denne artikkelen "o slags feil #tum d

#tum e #tum g #tum h hvis $ viss #tum l #tum r #tum s #tum t #tum v
Hva br en gjre #tumme bokstaver er bokstaver som skal skrives, men som en ikke kan hre eller ikke selv sier.

Hvorfor stumme bokstaver?

Norsk rettskrivning bygger p en avveining mellom sprket slik det blir uttalt n, og slik det har blitt skrevet tidligere. %ettskrivningen br ikke skille seg for mye fra uttalen i dag. Da blir det vanskelig forst og lre skrive. & den annen side skal vi fortsatt kunne skjnne hva som ble skrevet fr. %esultatet av disse kryssende hensynene er at det oppstr stumme bokstaver i skriftsprket, det vil si bokstaver som ikke uttales i visse ord. Hvilke bokstaver som er stumme i hvilke ord, er avhengig av hvilken dialekt en snakker. Noen bokstaver er stumme for alle, men det som er en stum bokstav for en som snakker 'n dialekt, trenger ikke vre det for en som snakker en annen. Et eksempel er land, der uttalen kan vre enten lann eller land.

Grunnlaget for denne artikkelen

Ettersom forekomsten av stumme bokstaver blant annet henger sammen med det mangfoldige talesprket, er en ogs tvunget til ta utgangspunkt i 'n bestemt dialekt eller i ett dialektomrde nr en skal skrive om fenomenet i en bok som denne. Her skal vi ta utgangspunkt i stnorsk taleml. Det er av praktiske grunner. (i m treffe et valg, og det er den talemlsvarianten som har flest brukere, og som alle norsktalende har et forhold til.

To slags feil
#tumme bokstaver er ett av de forholdene som gjr norsk rettskrivning vanskelig. De gir opphav til to slags stavefeil. Det vanligste er at en lar vre skrive stumme bokstaver. En kan for eksempel skrive )stunn* i stedet for stund og )jre* i stedet for gjre. +en en kan ogs legge til en bokstav fordi en tror at det skal vre en stum bokstav i ordet, )skildt* i stedet for skiltog )anderledes* i stedet for annerledes. En spesiell feiltype av dette slaget har vi nr det er en lyd i sprket som skrives med en av flere mulige bokstavkombinasjoner, men der sprkbrukeren velger en kombinasjon med 'n bokstav for mye, for eksempel )skjelden* i stedet for sjelden.

- norsk er stumme bokstaver lumske ogs fordi det nettopp har blitt borte bokstaver som stod som stumme bokstaver fr. %ettskrivningen har endret seg, og en har en viss historisk sttte for skrive for eksempel )anderledes* $ eller )hverken* i stedet forverken, som har vrt det riktige siden ./0/. 1a oss se p hva slags feil en kan gjre $ bokstav for bokstav.

Stum d
D kan bli stum for alle nr den er assimilert med t, slik som i godt 2av god3. +en denne lyden kan ogs falle bort, som i jord og gjorde. Det skjer spesielt ofte i sammenheng med n og l,vinde 2som en ikke m forveksle med vinne3, skynde, stund, forstand, skald 2men skall3 ogskylde 2men skylle3. En srskilt form der d har blitt stum for de fleste, er i endelsen -ende i presens partisipp 2og i en del adjektiv, adverb og preposisjoner med samme form, kjrende, vordende, bommende, vedrrende3.

Stum e
E blir lett stum i visse verb som ender p s, finnes og fins synes og syns +en problemer ved stumme e4er fr en frst i forbindelse med andre vokaler og i trykksvake stavelser i ord med andre former der vokalen gr ut. 5m nr en e skal skrives og ikke skrives i adjektiv p trykksterk vokal, str det i Adjektiv p trykksterk vokal eller diftong. e4er i trykklette stavelser i ord med andre former der vokalen gr ut, er drftet i Adjektiv p -el, -en og -er og Substantiv p -el, -en og -er.

Stum g
G i endelsene -ig og -lig uttales ikke. Det samme gjelder g i slutten av ord som deig og seig. Enkelte g4er inne i ord blir sjelden uttalt, for eksempel selge og velge. G foran j blir ikke uttalt. Eksempler er, gjennom, gjenstand, gjerne, gjest, gjorde, gj r, gjre, igjen.

Stum h
! er en av de vanskeligste stumme bokstavene i norsk. 6oran konsonant er " alltid stum. Det gjelder bare huske i hvilke ord. Her er de viktigste. De har gjerne en j eller en v etter "4en, hjelpe hjem hjerte hjul 2p vogn3 hva hval, hvalfangst hvem hvilken hvor hvordan hvorfor hvorledes 7lle sprreord som uttales med v frst, skrives med " som begynnelsesbokstav. Nr det gjelder "v, kan det hjelpe tenke p tilsvarende ord i nynorsk. De begynner p kv eller bare k, kva, kval, kven, kvar, kor, korleis.

hvis viss
!vis og viss danner et spesialtilfelle. De uttales likt. 5g mens "vis bde kan vre en subjunksjon og $ i litt gammeldags sprkbruk $ et pronomen, !vis du har lyst, kan du komme. Han var en mann "vis atferd var uklanderlig. er viss oftest et adjektiv $ men kan ogs vre en subjunksjon 2sideform i bokml3,

8eg s en viss mann p gata. #iss du har lyst, kan du komme. Det betyr at "vis og viss har bruksmter som ligger s nr hverandre at det ikke alltid er klart hvilket ord det dreier seg om $ med de "4problemene det frer med seg. 9ruken av viss som subjunksjon er sjelden. En praktisk regel er derfor at hvis en kan sette enforan, er det adjektivet viss, og det skrives uten ".

Stum l
$ er stum i begynnelsen av et ftall ord, ljom ljore ljoske ljug 2som ogs kan skrives jug3 ljuge 2som ogs kan skrives juge3 lj Det er ogs vanlig at l faller bort i talen i slutten av visse ord, srlig de modale hjelpeverbeneskal og vil.

Stum r
#tum r volder vanligvis ikke problemer. - presensformen av verb, for eksempel spiser, og i ubestemt flertall av substantiv, for eksempel mter, kan r lett falle bort i talen, srlig nr neste ord begynner p en konsonant, #itter du der og tygger p skorpene Det kan vre flere mter som du kan g frem p. 9are for sprkbrukere med svrt liten velse i skrive kan dette bli et problem. &resensformen kan for eksempel forveksles med infinitiv nr det kommer :o: foran som kan tolkes som enten og eller . 1angt vanskeligere er r i en konsonantgruppe som gjengir sj4lyden, marsj, versjon.

Stum s
S kan vre vanskelig som bindebokstav i sammensatte ord der det neste leddet begynner ps. 6or eksempel stortingssamling, personlig"etsspalting, rettssal 2se %indebokstaver3. +en ogs i en del andre sammensatte ord kan en lure p om det skal st s eller ikke, for eksempeltrykksaksfremstilling. &rykksakfremstilling $ uten s $ er det riktige. Det er vanskelig stille opp klare regler for nr det skal st s eller ikke.

Stum t
& sist i den bestemte artikkelen i intetkjnn er stum, f.eks., fjellet huset skipet +en i bestemt form foran genitivs -s kan t4en hres, fjellets, "usets, skipets

Stum v
# kan vre stum sist i visse ord, "alv, selv, slv.

Hva br en gjre?
Nr det gjelder stumme bokstaver, kan en komme et stykke p vei ved lre seg at for eksempel endelsene ig og -lig skrives med g, at "uset skrives med t til slutt, og )aldri g i aldri*. +en i de fleste tilfeller der en er i tvil, m en lre seg hvordan ordet skrives $ eller i det minste sl opp ordet i en ordliste.