Demonstrasjon i lesund den 27. mars 2014, fra Utstillingsplassen til Rdhusplassen.

Lrere og andre venner av skolen kommer fra hele Mre og Romsdal for vise at nok er nok. Det gr ikke an tyne skolen for flere ressurser n, elevene fortjener bedre! Bakgrunnsstoff om konflikten, begrepsavklaringer og gjennomgang: Litt om lrernes arbeidstid: Et lrerrsverk bestr av undervisningstid, bundet tid og ubundet tid. Forholdet mellom disse varierer etter skoleslag og undervisningsfag. rsverket utgjr 1687.5 timer som i dag fordeles p 39 uker, men dagens avtale gjr det mulig fordele rsverket over en lengre periode, gjennom forhandlinger. Ved en fordeling p 39 uker, regner man en arbeidsuke p 43.3 timer, eventuelt kortere arbeidsuker og frre avspaseringsdager, avhengig av hvordan den enkelte lrer fordeler sin ubundne tid. Undervisningstiden har rektor styringsrett over, bde fag- og timefordeling. Det er hun eller han som har verste ansvar for at timeplanene gr i hop. Bundet-tiden har ogs rektor styringsrett over; I bundet-tiden legger vi forflytning og vakt, en del til faste mter; skolene har vanligvis ukentlige mter bde p skoleniv, p klasse- eller team-niv og p fagniv. Direkte elevrelatert arbeid som ta igjen muntlige eller skriftlige prver, elevsamtaler, fagsamtaler, kontaktmter etc. skjer ogs i bundet tid. I tillegg kommer for- og etterarbeid og faglig oppdatering, som hittil har foregtt i den ubundne tiden. (Ubunden tid utgjr mellom 32 og 23 % av arbeidstiden). Lrere har ikke egne kontorer med drer som kan lukkes, og et lrerarbeidsrom er ikke en stille arbeidsplass. Kolleger gr ut og inn, hrer over filmsnutter, gjennomgr undervisningsopplegg, har mter, elever banker stadig p dren etter deg eller en kollega, ledelsen stikker innom for finne en vikar eller be om informasjon angende elever, kurs De fleste lrere trenger gjre en del av jobben i roligere omgivelser, og helst med bedre plass enn p et lrerarbeidsrom! Fordelingen mellom undervisningstid, bundet- og ubundet tid er ikke ideell. Lrerne nsker en endring, vi opplever ikke at arbeidsbyrden fordeles likt mellom de ulike fagretningene, og en gjennomgang og forbedring hadde vrt p sin plass. KS nsker derimot skrote hele avtalen! Dette ville satt oss tilbake til fr 1948, da vi fikk den frste sentrale tidsressursavtalen. KS klager over at vi er redde for endring. I realiteten nsker vi endring, vi etterspr endring ved hvert eneste oppgjr, men vi nsker alts en endring til det BEDRE. Det er her misforstelsen ligger. Arbeidstidsavtalen til lrerne slik den er i dag (prolongert): http://www.skoleneslandsforbund.no/portal/pls/portal/docs/1/244001.PDF (P side 3 str det en del om inndeling av rsverket, det som n KS sker fjernet).

Om bruddet i forhandlingene:
I andre forhandlingsrunde i rets arbeidstidsforhandlinger valgte KS i r - mot vanlig forhandlingsskikk - stramme inn kravene, heller enn komme forbundene i mte. (Forbundene: Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Skolenes Landsforbund m.fl.) Legger ved fra KS' eget nettsted ks.no: http://ks.no/PageFiles/58104/KSTilbudNr2.pdf

Det striden gjelder: "Undervisningsomfanget fastsettes p den enkelte skole", betyr at arbeidstidsavtalene som fastsetter hvor mye en norsklrer skal kunne undervise i lpet av et r, versus for eksempel en lrer som underviser i kroppsving, ikke lenger gjelder. Lse formuleringer som "tas hensyn til", "tas utgangspunkt i" og "tilstrekkelig tid", skal erstatte rammer som er siste skanse mot at kommunekonomien skal styre kvaliteten p skolen. Lrerne er berettiget i sin bekymring. Vi opplever stadig kning i oppgaver som forventes utfrt i den skalt ubundne tiden, uten at dette blir kompensert med kt tidsressurs, tvert om. I 1993 hadde vi 41 % ubundet tid, dette har blitt gradvis redusert til 23 % ubundet tid i fra 2004, men arbeidsoppgavene som forventes utfrt, og den faglige oppdateringen som er helt ndvendig, ker stadig. KS krever alts fjerne skillet mellom bundet- og ubundet tid, i tillegg til det totale timetallet en faglrer kan undervise. Uansett hvor gode intensjoner skoleledere mtte ha, vil trang kommune- og fylkeskommunekonomi tvinge fram flere undervisningstimer per lrer, med drligere forberedt undervisning som ndvendig resultat. nsker vi dette for ungene vre? Det er ogs spesielt viktig merke seg at "lokale drftinger" innebrer rektors styringsrett, og er ikke det samme som forhandlinger mellom likeverdige parter. Lokale drftinger innebrer i praksis at sentrale avtaler skrotes. Arbeidstidsavtaler fremforhandles gjennom forbundene sentralt; lrerne har vrt innlemmet i det statlige lnnstrinnsystemet siden 1948, og dette nsker KS n slutt p. Forbundene kan knapt forventes skulle forhandle om forhandlingsretten... Alle lrerforbundene gikk rett i brudd p dette punktet, uten komme med motkrav. -Hva skulle vre reelle motkrav til fjerne forbundene fra bordet? (Svaret er at lrerne nsker fre forhandlingsretten tilbake til staten, som hadde forhandlingsansvar frem til 2003. Staten som forhandlingspartner er ikke ndvendigvis et gode, de statlig ansatte har gjerne lavere lnnsvekst en de kommunale og fylkeskommunale, men man mister noe av bukken-og-havresekken-effekten som man fr nr KS prioriterer konomi over kvalitet p alle niv. Helsesektoren opplever tilsvarende utfordringer.)

Om KS sitt mandat:
KS viser til Rambll-underskelsen av 2011 for underbygge retten til stille krav om fjerne sentrale arbeidstidsavtaler. I virkeligheten viser Rambll 2011 at omtrent halvparten av de rektorene som besvarte underskelsen, valgte et av de positive alternativene p sprsml om skolelederne burde hatt kontroll over en strre del av lrernes arbeidstid. Finleser man rapportene, finner man raskt rsaken til at det ikke er 2013-versjonen det vises til, den sier nemlig eksplisitt at det hersker enighet om at undervisningspersonalet har behov for en egen arbeidstidsavtale som sikrer like vilkr uavhengig av hvor i landet man underviser. Det er jo nettopp retten til en slik avtale KS krever fjernet. S til hvem som har besvart Rambll: Vi har like oppunder 3500 offentlige skoler i dette landet, fordelt p grunn- og videregende skoler. Vi regner grovt at det er en rektor og minst en inspektr p hver grunnskole, og noen flere inspektrer p vgs. Vi tar ikke hardt i nr vi regner over 7 000 skoleledere. 869 skoleledere fikk underskelsen (2013), ubekreftet info sier at disse er medlemmer av Skolelederforbundet. Av disse har 428 besvart underskelsen, og halvparten av disse igjen, sttter alts til en viss grad at lrerrsverket i strre grad (alts ikke hele!) br vre bundet til arbeidsplassen. I tillegg har en del skoleeiere mottatt og besvart underskelsen, uten at vi har lagt stor vekt p dette, da det er mer forstelig at disse frst og fremst legger vekt p den konomiske siden av arbeidsforholdet. Vrt hovedargument

gjennom denne og tidligere forhandlinger har vrt og er at skole koster. Det er ikke p helse og oppvekst vi kan spare inn mest i et velferdssamfunn, da faller grunnlaget for velferd gradvis bort. Det er ogs viktig ta med at godt over halvparten av landets skoleledere er medlemmer av Utdanningsforbundet, i tillegg til en andel i Lektorlaget, noen i Skolenes Landsforbund, og noen uorganiserte. Skolelederforbundet var det eneste forbundet som ikke gikk rett i brudd mot KS sine krav 2 i forhandlingene. (KS kaller det tilbud, siden arbeidsgiversiden tradisjonelt mter i forhandlinger med tilbud og arbeidstakersiden med krav, men du ser sikkert ogs at disse tilbudene har form som krav.)

Rambll-rapportene: http://www.ks.no/foudb/docs/2925_094005L%C3%A6rernes%20arbeidstidsavtale.pdf (2009) http://www.ks.no/foudb/docs/3064_104036_%20rapport%20Arbeidstidsavtale.pdf (2011) http://www.ks.no/foudb/docs/3170_Rapport%20SFS%202213.pdf (2013) Utdanningsforbundets gjennomganger av innhold, KS tolkninger og KS mandat: http://www.utdanningsforbundet.no/Fylkeslag/Sogn-og-Fjordane/Nytt/Utdanningsforbundeter-grunnleggande-kritisk-til-KS-sitt-mandat/ http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1013/thread296755/ (Denne fra dagsavisen er spesielt god, med punkt for punkt gjennomgang av ankepunkter.) https://powerpoint.office.live.com/p/PowerPointView.aspx?FBsrc=https%3A%2F%2Fwww.f acebook.com%2Fdownload%2Ffile_preview.php%3Fid%3D262888160539567%26time%3D 1395262378%26metadata&access_token=540666346%3AAVIlDryjO3G1SIw3gh5LbOXPP13WZlnUDQ0qb6w1dimbA&title=FaktasjekkAW.ppt (Dette er en litt mer omfattende gjennomgang av Rambl-mandatet, eller mangelen p sdan, laget av Arne Olav Walbye.) I tillegg til resultatene av disse rapportene, med konklusjoner vi alts mener det ikke foreligger grunnlag for i KS egne bestillingsverk og dertil ledende sprsmlsstilling, blir det psttt at kommunestyrene har hatt lrernes arbeidstidsavtaler oppe til behandling. Avisen Firda ettergikk denne pstanden, publisert den 8.2.14, ikke n av kommunene innenfor deres dekningsomrde hadde behandlet saken i sine kommunestyrer. http://www.firda.no/nyhende/article7158572.ece Ogs ordfrere er kritiske til KS mandat, for eksempel her: http://www.nrk.no/hordaland/ksleder-far-kritikk-fra-ordforere-1.11569883 Om hva KS sier, vs. hva de mener: KS forsker imteg lrernes protester, de sier for eksempel at de aldri har psttt at alle lrere skal ha 45 arbeidsuker. De sier derimot at den enkelte rektor kan bestemme at en lrer eller et kollegium skal ha inntil 45 arbeidsuker dog uten legge inn flere rstimer. Sett i

sammenheng med lrernes fortvilelse over det vi ikke rekker p 43,3 arbeidstimer per uke; planlegging av undervisning, retting og framovermeldinger er tidkrevende aktiviteter som krever konsentrasjon og arbeidsro. Ingen av delene er mulig f til om man deler kontor med 10 andre lrere, og har under to bokhyllemeter per hode, slik som meg, for eksempel. Norske skoler er ikke bygget for at lrerne skal gjre planlegging og etterarbeidet p skolen. KS sitt argument om at lrerne m vre til stede p skolen nr elevene er der, er i beste fall en misforstelse. Jeg har i dag fast tilstedevrelse p skolen i 31 timer per uke, og alle i full stilling har tilstedevrelse hver dag. Bde elevene og skoleledelsen nr meg NR de mtte nske, vi har en snn fin oppfinnelse som heter internett, i tillegg til en gammel slager som kanskje KS ogs har notert seg, nemlig telefonen. (Beklager at jeg av og til blir litt usaklig, veldig mange av KS argumenter faller p sin egen urimelighet.) KS sier for eksempel at gode ledere m gis rom til lede. Selvflgelig m de det - og det har de. Rektor har i dag styringsrett over mellom 68 og 77 % av lrerens arbeidstid, avhengig av skoleslag. Den vrige tiden, under en tredjedel, trenger lreren for kunne mte forberedt til undervisning, og for kunne gi gode og relevante fremovermeldinger til elevene. Skulle det, mot all tenkelig formodning, vre tid til overs, lever vi i en verden med en rykende utvikling, det holde seg faglig oppdatert er en formidabel oppgave, nesten uavhengig av undervisningsfag. De glemmer dessuten at undervisning ogs er ledelse, klasseledelse er en vesentlig pedagogisk kompetanse, som krever at man mter forberedt til undervisning. Pstand etter pstand blir imtegtt og avkreftet, KS svarer p kritikk med retorikk av typen Det hersker ikke tvil om vrt mandat. Kommunene har hatt mange muligheter til uttale seg. Se for eksempel her, fra Dagsnytt 18 den 26. februar 2014 (starter etter vel 40 minutter): http://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/nnfa56022614/26-02-2014 Som du ser klarer Grosvold f Helgesen til innrmme at KS krever forhandlingsretten fjernet. M bare i farta minne om 200-rsjubileet for grunnloven, her fr demokratiet et slag for baugen, gitt. -Men dette er ikke det beste, her forsker for eksempel KS snakke bort at forhandlinger og drftinger slett ikke er det samme: http://vimeo.com/88520935 Den tillitsvalgte fra Skolenes Landsforbund forsker forklare KS-representanten hvilke krav de egentlig stiller, men han snakker det bort, igjen og igjen. I tillegg gjr han flere retoriske framstt for gjre konflikten til en sak mellom lrere og skolelederne (splitt og hersk). NB: Skolelederne er ikke lrernes motstandere i denne kampen. Det store flertallet av rektorene er oppegende skolefolk som gjr sitt aller ytterste for skape en god skole for elevene og lrerkollegiet. Problemet er at skolelederne sker bevilgninger til skolene. Disse sknadene begrunnes blant annet i arbeidstidsavtaler og kompetanselnnssystemet for det samlede kollegiet. Skolekonomien kommer til lide under KS! nsker vi en skole der den flinkeste og best forberedte lreren underviser, eller den som er plagt ta p seg flest undervisningstimer i lpet av ei uke? Poenget er at rektorene styres av bevilgningene, uansett hvor gode intensjoner de har for skolen. Problemet er konomien til kommuner og fylkeskommuner. Rektorene kan ikke trylle! Her har vrt andre underskelser. Fra tid til annen vises det til Talis-underskelsen fra 2011. Denne har ogs blitt tilbakevist gang etter gang, den var ikke laget for vre en

arbeidstidsunderskelse, den manglet for eksempel kategorier slik at det ikke var hensiktsmessig fylle inn hva man brukte arbeidstiden p, den mler ikke det som faktisk skjer i lrerens arbeidstid. I tillegg ble det valgt en tilfeldig uke, to arbeidsuker for en lrer er aldri like. Noen uker jobber man s sant man er vken, andre uker er lettere, det er nok flere yrkesgrupper som kjenner seg igjen i dette. KS sin tolkning av disse underskelsene synes skulle mistenkeliggjre lrerens autonomi. Finnes det lrere som jobber mindre enn 43,3 timer per uke? Selvsagt gjr det det. P samme mte som det finnes lettvektere i andre yrker. Finnes det s mange av disse at det er naturlig innfre et system som gjr arbeidet veldig mye vanskeligere for de pliktoppfyllende lrerne, de som bruker atskillig flere timer i uka p forberede god undervisning? Om man skal dmme etter engasjementet i dette oppgjret, s har denne mistenkeliggjringen av en heil yrkesgruppe satt sinnene i kok. Facebook-gruppa Arbeidstidsforhandlingene har for eksempel godt over 26 000 medlemmer

-Om disse sidene ikke har gitt deg innblikk i saken, har vi en lenkesamling over artikler som har vrt publisert bde av KS-vennlige og av lrervennlige. Jeg sender den gjerne! Tusen takk for at du tok deg tid til lese!!! Mvh. Iris

Lrere, andre skolefolk, foreldre og elever demonstrerer n over hele landet, Sola-aksjonen var frst, Bod fulgte tett p, Hell- og lesundsaksjonene blir neste uke, Oslo-aksjonen blir den 5. april, og dette er bare noen av aksjonene som n planlegges, for synliggjre engasjementet fra borgere som er uenig at enhetsskolen skal raseres.