Kapitel 1, Ekko 2 Komponistene sett fra Vestens musikkhistorie sin vinkel

Charles Ives 1874-1954, amerikaner

Var Ives bare kultivert eller var han radikalt innovativ? Musikkhistorien spr seg. Uansett var han den frste viktige komponisten av vestlig musikk uten ha utgangspunkt i europeisk kultur! USA har (fremdeles i dag) et eget forhold til europeisk kultur. Vi kan si det slik at USA er i et spenningsfelt mellom selvhevdelse og mindreverdighetskompleks. Staten var ikke kulturinteressert. Ives livnrte seg som en svrt god forsikringsagent, og kunne derfor fritt utvikle sin foregripende musikk, uten vre bundet av noen. Ives prosjekt var en tylesls modernisme. Musikken hans inneholdt Aleatorikk (tilfeldighetsmusikk) En tidlig variant av seriell musikk Toneklustre (tette akkorder med f eks nabotoner) Hans mest kjente verk er The unanswered question (1906) der tre grupper (strykere, flyter, en trompet) sitter og spiller hvert sitt stoff p forskjellige steder i rommet. Stykket fader ut. (SPOTIFY) Mest overraskende for oss er betoningen av det performative (framfringsmessige). Musikken skal gjres, og er en interaktiv hendelse, mellom musikere og publikum, en event. Sitt siste verk planla han framfre i naturen av tusener av musikere. (Noe lignende ble frst gjort i 1980 i Irak p en fjelltopp over 7 dager.)

Luigi Russolo 1885-1947 futurist

I 1913 ga han ut manifestet Styens kunst. Her er musikkutviklingen beskrevet fra vre rene stille klanger til ende opp som sty (lyd uten tydelig frekvens). Russolo delte styen inn i seks klasser, og konstruerte et instrument: intonarumori. Intonarumori instrumenter som kunne gjengi lyder fra dagliglivet. Futuristene etterlater seg ikke ett viktig verk, men har likevel hatt betydning som inspirasjon for Amerikaneren Cowell med sitt preparerte piano (SPOTIFY) Edgar Varse som bl a var en stykomponist Pierre Shaeffer, som var en av opphavsmennene til Musique concrte (elektroakustisk musikk som bearbeider lydbndopptak av konkrete lyder)

Satie 1866-1925 kunstverket er mannen

Satie var et uvanlig menneske. Han lagde bl a sin egen kult: Den urbane kirke i Jesu frerens kunst med seg selv som overhode og eneste medlem. Han ville rekruttere ti millioner mennesker til denne religise kulten. Han lagde et eget tidsskrift med utfall mot musikkritikere. Han skte stadig professorater som han ikke kunne f. Han flyttet utenfor sentrum av Paris, og gikk og gikk. Han ble mtt med forakt og distanse. Offentlig anerkjennelse fikk han frst i 1910, da Ravel introduserte noen av verkene og to av gymnopediene ble orkestrert av hans gode venn Debussy. Satie hadde tanker om musikk som fascinerte, og ble etter hvert en kultfigur i Paris. Han var talsmann for enkelhet. Dermed ble han en del av det franske oppgjret med den tyske musikken og Wagner, og med Debussy. Der er alltid en mistanke om Satie: er rsaken til enkelheten i musikken hans at han ikke mestrer strre verk? Hvis man sammenligner tidlige og sene verk vil der vre liten utvikling. Biografene ender opp med beskrive fenomenet Satie. Srlig rundt frste verdenskrig gjorde fiendtligheten mot alt tysk Satie til selve antitesen til den tyske musikken. Geniet hans l i framstille seg som oppfinner av nye retninger. En evig jakt p bryte med det etablerte blir en viktig strategi for 1900-tallets komponister. Saties prosjekt var nettopp krige mot det etablerte i musikken, slik som musikalsk utvikling, klangbehandling, tematisk motivarbeid. Hva rettferdiggjr Saties posisjon i musikkhistorien? Han viser en ny komponist-rolle. I store trekk kan vi beskrive komponistens rolle slik: 1700-tallet: hndverker og tjener 1800-tallet: geni og myte 1900-tallet: konstruktr av konsept, og markedsfrer Satie foregrep: ambient music, med sin mbelmusikk som ikke skal lyttes aktivt til den amerikanske minimalismen, med sine enkle akkorder og gjentagelser