You are on page 1of 3

Ekko fra norske bergvegger

Grunnlaget for Wagners mest nyskapende dramatiske teknikk ble lagt ved Norskekysten Alexander Z. Ibsen Styreleder i Det Norske Wagnerselskap Det er ikke mange ganger Norge har ftt opptre som scene eller tema i verdens strste kunstverk. Et bemerkelsesverdig unntak er Kronprins Fortinbras i Hamlet, som i stykket skal lede Norge til krig mot Polen (men skne Danmark). Noen konflikt mellom Polen og Norge har det neppe vrt i historien, og det har vel knapt funnes en eneste nordmann med navnet 'Fortinbras'. Det andre eksempelet finner vi i Richard Wagners Den flyvende hollender, det frste drama som inngr blant komponistens 'modne verker'; alts de ti som han selv tillot for fremfringer p festspillhuset i Bayreuth som ble oppfrt etter hans egne arkitektoniske instruksjoner. Hollenderen viser ogs den frste bruken av skalte 'ledemotiver' av Wagner (musikalske passasjer som gr igjen i lpet av musikkdramaet for identifisere en person eller hendelse). Hollenderen er ikke bygget opp av ledemotiver slik som for eksempel Rhingullet men er gjennomsyret av dem.

Daland ser nye p den fremmede (Ferdinand Leeke, olje p lerret, 1896)

Akkurat som i Hamlet er det kun en ls bruk av norsk virkelighet som formidles av Wagner. Nordmenn i stykket brer navn som Daland og Senta1, som er like beslektede med faktisk norske navn som Fortinbras; selvom de klinger noe mer troverdig for sprket enn sistnevnte. Historien er likevel lagt til norskekysten, nrmere bestemt Sandviken like utenfor Tvedestrand ('s ist SandwykStrand, genau kenn' ich die Bucht [Det er Sandvikens strand, jeg kjenner bukten godt], utbryter kapteinen Daland i frste akt). Her lar han spkelsesskipet til en Hollenderen ankomme med sin kaptein som er forbannet til hvilels seilas inntil en kvinne kan frelse ham gjennom sin kjrlighet. Det er en biografisk rsak til at Wagner valgte Sandviken. Skissen til historien fikk han fra Heinrich Heine, som opprinnelig lot historien utspille seg i Skottland. Under det tidlige arbeidet med fortelling og libretto sommeren 1839 var Wagner som s mange ganger fr og senere p flukt fra rasende kreditorer, som denne gangen hadde drevet ham fra Riga med bt mot England. Underveis rkte den lille pryssiske skonnerten Thetis, som skulle gi ham skyss, ut for storm og mtte ske ndhavn i Sandviken. Mens stormen herjet som verst med bten hadde Wagner og hans frste kone Minna omfavnet hverandre og lovet d i hverandres armer, ikke helt ulikt slik historien om hollenderen tilslutt ble omgjort av Wagner. Innfarten mot Sandviken bd p den sregne opplevelsen det er forsere de mange holmene langs srlandskysten, som viste seg gi le mot de strste blgene. Vel inne ved kysten ble den pryssiske farkosten mtt av en norsk los som kunne vise dem egnet sted for ankring. Det var da det frste musikalske elementet i Hollenderen ble til: For holde rytmen da de firte seilene sang mannskapet tre enkle toner som ble slynget tilbake fra Sandvikens bergvegger. I sin selvbiografi Mein Leben forteller Wagner selv om inntrykket: En ubeskrivelig flelse av behag kom over meg da de veldige granittveggene kastet tilbake ekkoet av mannskapets rop da de kastet anker og firte seilene. Den korte rytmen i disse ropene fastet seg i meg og fltes som et godt tegn. Slik ble, p kort tid, temaet for min mannskapssang i Den flyvende hollender formet.

Mannskapets tema Dette temaet gr igjen utallige ganger i Den flyvende hollender, og blir utviklet og forstrret fra sin opprinnelige lille rekke. Siden skulle han gjre det samme med andre musikalske temaer i alle sine musikkdramaer, og slik gi hvert av dem en unik musikalsk flelse. Men det startet alts med tre toner i gjenglang fra en bergvegg som blant de lokale fra Sandviken fremdeles omtales som Askeflu.

1 Legenden skal ha det til at Wagner hrte hvordan en skjnn pike som serverte ham under hans korte Norgesbesk ble tiltalt som jenta og slik trodde hun het Senta. Se Eugenio Barba, The Paper Canoe: A Guide to Theatre Anthropology, trans. Richard Fowler (London: Routledge, 2003), 89.

Utsikt fra Askeflu mot Borya (Foto: Aust-Agder turistforening)