1

Hvorfor drivhuseffekten kan utrydde

skiidretten
10. mai, 2014
Ole Andreas ren
Dr.scient., direktr ren Analytics
ole.oren@getmail.no
Tro og tvil om drivhuseffekten
Det har vrt kjent lenge at utslipp av drivhusgasser gir global oppvarming. Drivhuseffekten i
atmosfren ble oppdaget av den franske matematikeren og fysikeren Joseph Fourier i 1824. Den
svenske kjemikeren og nobelprisvinneren Svante Arrhenius presenterte i 1895 beregninger for hvor
mye den globale gjennomsnittstemperaturen ville stige ved en dobling av CO
2
- innholdet i
atmosfren. Hans resultat var nr opp til anerkjente estimater i moderne klimaforskning.
Blant klimaforskere er det i dag en nrmest fullstendig enighet om at menneskers utslipp av
drivhusgasser gir global oppvarming og klimaendringer. Imidlertid viser sprreunderskelser at bare
omtrent halvparten av den norske befolkning deler denne oppfatningen. Nyaktig prosentandel
avhenger av hvordan man stiller sprsmlet. Tilsvarende oppfatninger finner vi i de andre
industrialiserte landene.
P denne bakgrunn kan det vre nyttig oppsummere hva som egentlig er sikkert og usikkert i
denne sammenheng.
Hva er sikkert og usikkert?



Alle kjenner vi drivhuseffekten av glass. Hvis vi for eksempel lar en bil st i solskinn, vil den varmes
opp innvendig. rsaken er at solstrlene, som for det meste bestr av lys, slipper gjennom glasset,
mens den mer langblgete strlingen (infrard strling), som sendes ut av interiret i bilen, stoppes
av glasset. Det blir flgelig mer strlingsenergi inn enn ut, inntil bilens indre er blitt s varm at det er
opprettet en ny likevektstilstand.
En helt tilsvarende effekt har drivhusgassene i atmosfren, herunder vanndamp, CO
2
og metan. Det
er absolutt ingen tvil om at tilstedevrelsen av disse gassene har en oppvarmende effekt. Og at en
kning av deres konsentrasjon virker oppvarmende. Dette kan pvises ved laboratorieeksperimenter.
Og man kan forklare det inngende ut fra molekylenes oppbygging og energitilstander. Med ganske
stor grad av nyaktighet kan det beregnes hvilken varmeeffekt man fr p ulike steder p jorda
under ulike konsentrasjoner av de forskjellige drivhusgassene.
Selve drivhuseffekten er det ingen tvil om. Det er helt sikkert at utslipp
av CO
2
og andre drivhusgasser i atmosfren virker oppvarmende. Og
denne oppvarmingseffekten kan kvantifiseres ganske nyaktig.
2

I dag er jordas middeltemperatur ca. 15 C. Uten drivhuseffekten ville den grovt estimert vrt -18 C.
Det desidert strste bidraget i denne sammenheng kommer fra vanndamp, som riktignok er en ti
ganger svakere drivhusgass enn CO
2
, men som finnes i mye strre mengder i atmosfren.
I Venus atmosfre er det 97 % CO
2
, mot 0,04 % i jordas atmosfre. Det gir en ekstremt sterk
drivhuseffekt. Overflaten p Venus har en gjennomsnittstemperatur p ca. 467 C. Til sammenligning
er smeltepunktet for tinn 232 C. Venus er nrmere sola en jorda, hvilket gir sterkere
solstrleinnvirkning. Men samtidig har planeten et meget tykt skydekke som reflekterer og
absorberer solstrlene; noe som i stor grad oppveier solstrleinnvirkningen i forhold til Jorda. P
dette grunnlag er det utledet at det i hovedsak er drivhuseffekten som gjr at Venus har ca. 452
grader hyere gjennomsnittstemperatur enn jorda.


Det som gjr saken komplisert (veldig komplisert) nr det gjelder jorda er at drivhuseffekten ikke
virker isolert. Atmosfren, havene og jordoverflaten responderer p oppvarmingen, ved sette i
gang andre prosesser. Slike prosesser, som p fagsprket kalles tilbakekoplingseffekter, kan virke
bde oppvarmende og avkjlende. Samspillet mellom prosesser er illustrert i figur 1.













Figur 1. Hovedmekanismene i global oppvarming og klimaendringer.
For beregne global oppvarming og klimaendringer ut fra gitte antakelser om utslipp av
drivhusgasser, brukes skalte klimamodeller. Det er matematiske modeller for atmosfren, havene
Oppvarmingseffekt
Tilbakekoplingseffekter
Mer vanndamp, som er en drivhusgass (oppvarmende)
Mindre sn og is Mindre solstrlerefleksjon (oppvarmende)
Endringer i skydekke (bde oppvarmende og avkjlende)
Tining av permafrost Avgivelse av CO
2
og metan (oppvarmende)
Endringer i havstrmmer (bde oppvarmende og avkjlende, regionalt)
Endringer i vindmnstre (bde oppvarmende og avkjlende, regionalt)
Endringer i naturens karbonkretslp (bde oppvarmende og avkjlende)
Varmeutveksling mellom atmosfre og hav (gir treghet i oppvarmingen)
Reell oppvarming
Klimaendringer
kning, drivhusgasser
Den store kompliserende faktoren:
Tilbakekoplingseffekter
3

og jordskorpa, som simulerer utviklingen under ulike scenarioer for utslipp. De krever meget store
datamaskiner og lang prosesseringstid. Selv ved bruk av de strste og kraftigste datamaskinene som
kan oppdrives gir de vesentlige usikkerheter i beregningene. All usikkerheten skyldes usikkerheter i
forutsigelse av de ulike tilbakekoplingseffektene. Strst usikkerhet er det rundt endringer i skydekke,
tining av permafrost, og endringer i havstrmmer og vindmnstre.
I utgangspunktet kunne man hpe at den totale effekten av tilbakekoplingseffektene var avkjlende
og langt p vei oppveide effekten av ket CO
2
-konsentrasjon. Imidlertid viser klimamodellene det
stikk motsatte: Tilbakekoplingseffektene forsterker oppvarmingen drastisk. Faktisk ser det ut til at
den reelle oppvarmingen er bortimot 3 ganger strre enn den ville vrt dersom kningen av CO
2
ga
en helt isolert effekt.
I tillegg kommer ytterligere problemer med tilbakekoplingsmekanismene, ved at de er ulinere og at
de gir store regionale ulikheter.
Scenarioer for utslipp av drivhusgasser
FNs klimapanel er en organisasjon som ikke driver forskning selv, men som sammenfatter resultatene
av klimaforskningen i verden. Klimapanelet har satt opp fire ulike scenarioer for menneskelig
aktivitet i klimasammenheng frem til r 2100. Det mest pessimistiske, kalt RCP8.5, innebrer blant
annet at utslipp av CO
2
vil vre 3 ganger dagens i 2100. Dette scenarioet kalles ofte Business as
usual, fordi det er basert p at utviklingen fortsetter som hittil, uten vesentlige politiske tiltak for
kutte utslippene.
De andre tre scenarioene innebrer utslippskutt og andre klimastabiliserende tiltak i varierende
grad.
Slik det ser ut i dag, peker alt i retning av at utviklingen vil flge den mest pessimistiske banen, alts
RCP8.5, Business as usual. S godt som ingen fremgang er oppndd under internasjonale
forhandlinger om kutte i utslippene av drivhusgasser. Og utslippene fortsetter ke. Dette
hovedsakelig som flge av vekst i velstand og folketall. konomien vokser eksponentielt. Og jordas
befolkning ventes vokse fra 7 milliarder i 2011 til 9,3 milliarder i 2050. Iflge prognoser fra Det
Internasjonale Energibyret (IEA) vil verdens energiforbruk ke med mer enn 50 % innen 2030. Det
aller meste av denne kningen ventes mtte dekkes ved fossile energikilder.
Forventet temperaturstigning
Globalt gjennomsnitt
For Business as usual-scenarioet antar FNs klimapanel at det vil vre like sannsynlig som
usannsynlig at den gjennomsnittlige temperaturstigningen vil vre strre enn 4 C fra perioden 1986
2005 til perioden 2081 - 2100.
Regionalt
For de fleste forml er den regionale temperaturutviklingen mye mer interessant enn den globale
middeltemperaturen. Det m dog her bemerkes at regionale prognoser er enda usikrere enn globale
prognoser.
4

La oss i denne forbindelse se p noen resultater av kjringer foretatt med den norske klimamodellen
NorESM, under prosjektet EarthClim; en del av forskningsprogrammet NORKLIMA. De er vist i figur 2,
og viser forventet temperaturutvikling frem til r 2100. NorESM er en internasjonalt anerkjent
modell. Den gir litt lavere temperaturprognoser enn klimapanelets gjennomsnittsestimater.

Figur 2. Modellert temperaturendring mellom 1961 90 og 2090 99 dersom menneskeskapte
utslipp fortsetter ke som hittil (Business as usual). Hentet fra www.bjerknes.uib.no
Det frste vi kan legge merke til i figur 2 er at temperaturstigningen over land typisk vil vre hyere
enn over hav. Hav utgjr 70 % av jordas overflate, s bidraget fra havet i beregning av
gjennomsnittstemperaturen er betydelig.
Det andre som er bemerkelsesverdig er at temperaturstigningen over Arktis vil vre enorm; i
omrdet 11 grader og mer. Ogs langt sydover i Russland og Nord-Amerika vil temperaturstigningen
vre over 10 grader. Hovedrsaken til denne enorme temperaturstigningen er sterk reduksjon av
solstrlerefleksjon, p grunn av mindre sn og is. Til sammenligning vil temperaturstigningen i
Antarktis vre mye mindre enn i Arktis. Dette skyldes hovedsakelig at isen i Antarktis ventes bli lite
pvirket i dette rhundret.
Hva s med Norge? La oss frst, som et sammenligningsgrunnlag, se p hva som har skjedd i de
senere rene. Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget ca. 0,8 grader siden frindustriell
tid, mens gjennomsnittstemperaturen i Norge har steget nesten 2 grader, alts mer enn det
dobbelte. Ved se p figur 2 finner vi at det ligger an til at temperaturstigningen i fremtiden vil bli
like mye hyere i Norge i forhold til den globale middelverdien som i de senere rene. Her m det
dog ppekes at klimaprognoser for Norge er usikre. En usikker faktor er hva som skjer med
Golfstrmmen. De fleste klimamodellene gir som antakelse at den vil svekkes i dette rhundret som
flge av oppvarmingen, noe som vil redusere temperaturstigningen i Norge. En annen usikker faktor
5

er mulige endringer i vindsystemene. Erfaring viser at dette kan ha drastiske effekter bde for
temperatur og klima i Norge.
Figur 2 viser en del variasjon over vrt langstrakte land, med hyest temperaturstigning i nord, og
minst p Vestlandet. Modellkjringene tyder p at temperaturen over indre deler av Norge i
gjennomsnitt vil stige 5 - 6 grader. Figur 2 sier ingenting om variasjon over rstidene. Slike estimater
er gitt i prosjektet RegClim; en del av NORKLIMA-programmet. Der er det estimert at
temperaturstigningen i Norge om vinteren grovt sett vil bli 1,5 grader hyere enn for ret som helhet
i 2100. Hvis vi bruker dette samen med opplysningene i figur 2, finner vi at vintertemperaturen i
indre deler av Norge i gjennomsnitt kan ventes stige ca. 7 grader i den perioden figur 2 refererer til.
Tilsvarende estimater er gitt i andre forskningsprosjekter. Dog m vi vre bevisst den store
usikkerheten, som like gjerne kan gi strre temperaturkning som mindre.
Sn og skifre i Norge
La oss se p noen konsekvenser for sndekket p ulike steder i Norge, i lys av modellert
temperaturstigning om vinteren.
P Blindern er normaltemperaturen i rets kaldeste mned, januar, -4,3 C. Perioden som
normaltemperaturen er beregnet ut fra er 1961 90. Det er samme periode som er startperioden for
modellkjringene i figur 2. For oktober er normaltemperaturen p Blindern +6,3 C og for november
+0,7 C. Basert p en grov ekstrapolering av normaltemperaturene for oktober og november, finner
vi at den modellerte temperaturstigningen vil gjre at det som i dag er normaltemperatur for
mnedsskiftet oktober/november, vil bli forventet normaltemperatur for januar i r 2100. Da vil det
ikke komme sn p Blindern, annet enn helt sporadisk. Og snen som eventuelt kommer, vil smelte
fort.
Normaltemperatur for januar p Dombs er -8,7 C. Det vil si at modellert temperaturstigning vil
gjre at normaltemperatur for januar p Dombs i 2100 kan ventes vre i underkant av -1 C.
Dombs har typisk innlandsklima og ligger p 638 meter over havet. Det vil kunne komme sn der i
2100. Men det vil vre sjeldent om den blir liggende for lengre perioder.
Det vanlige naturlige temperaturfallet med hyden er 0,6 C pr. 100 m. Det vil si at sngrensen i r
2100 kan ventes ligge 1200 meter hyere enn i dag.
Som flge av disse betraktningene kan vi vente at det ikke vil bli annet enn sporadiske perioder med
sn i Norge i 2100, da frst og fremst i hyfjellet. Noe vi m ta i betraktning her er at det meste av
nysnen, med dagens klima, kommer i perioder med temperatur nr null. Det gjelder srlig
stlandet. I kuldeperioder er det vanligvis trt. Det vil si at det bare skal en liten temperaturstigning
til for at mye av nedbren som fr kom som sn, isteden kommer som regn.
Under utslippsscenarioet Business as usual vil den tradisjonelle norske skiidretten, basert p
trening i skog og mark, vre dd lenge fr 2100. Kunstig snproduksjon vil trolig vre mulig i lang
tid, for det frste fordi man kan utnytte kuldeperiodene, og fordi teknologien vil utvikle seg videre.
Som en siste utvei vil man ha skitunneler. Men det vil bli stadig dyrere tilby kunstsnlyper.
Langrennsidretten vil bli dyrere og dyrere drive, med stadig strre begrensninger p hvor man kan
drive den. Med mer og mer k i lypene. Og drligere freforhold. Da vil det bare vre en hard
kjerne igjen av skilpere.
6

Til slutt: En oppfordring til alle skilpere
Skilpere er blant de frste til merke konsekvensene av klimaendringene p kroppen. Det burde da
vre rimelig forvente at skilpere engasjerer seg srlig i arbeidet for klimaet. Hvor mye man vil
engasjere seg fr vre opp til den enkelte. Men noe som alle br gjre er vise sitt engasjement, og
pvirke andre. Noe s enkelt som snakke om problemet, skrive om det p sosiale medier og ta
det opp i organisasjonsarbeid, vil vre med p bygge opp en sterk folkeopinion. Uten en sterk
folkeopinion kommer ikke politikerne til gjre mer enn de allerede har gjort.
Kilder
Informasjonen som er formidlet i dette notatet er samlet gjennom et forskningsprosjekt for
Forsvaret. Det er lest 19 bker og et mye strre antall faglige rapporter og artikler. Og det er
gjennomfrt samtaler og brevveksling med klimaforskere, bde i Norge og utlandet. Blant den store
mengden av faglitteratur som er lest, har flgende publikasjoner vrt srlig viktige:
1. Siste rapportserie fra FNs klimapanel. Kan lastes ned fra: http://www.ipcc.ch/
2. Publikasjoner fra NORKLIM-programmet. Oversiktsinformasjon og henvisninger til
publikasjoner finnes p: http://www.forskningsradet.no/prognett-
norklima/Forside/1226993599863
3. William F. Ruddiman: Earths Climate. Past and Future Third Edition, Freeman, 2013.
4. David Archer: Global Warming. Understanding the Forecast, Second Edition, Wiley, 2011.
5. Knut H. Alfsen, Dag O. Hessen, Eystein Jansen: Klimaendringer i Norge. Forskernes
forklaringer, Universitetsforlaget, 2013
Av disse publikasjonene kan de tre siste anbefales p det varmeste for utdypende lesing. Rapportene
fra FNs klimapanel kan definitivt ikke anbefales lese av andre enn spesielt interesserte, idet de er
meget lange, drlig redigert og drlig pedagogisk utformet.