Frerkortklasse B

Opplring, vingskjring og mengdetrening - en veiledning

Oktober 2013
Tid og samarbeid
Bruk god tid
Nr du skal bli bilfrer, br du bruke god tid. Begynn p opplringa minst to r fr du
har tenkt g opp til frerprve. Dete gjelder enten du er 18 r eller 30.
bli en god bilfrer
Skal du kjre bil p en ansvarlig mte, m du ha en omfatende kompetanse. Frst og
fremst m du ha kontroll over bilen rent kjreteknisk. Du m ogs kunne samhandle
med andre trakanter. Det gjelder kunne tolke ulike trakksituasjoner og vurdere
hvilken atferd som er passende. Dessuten m du kunne leve deg inn i andres situasjon,
du m forst andres behov og forutse hvordan de vil handle. Samtidig m du ha til-
strekkelig selvkontroll til handle i trd med dine egne vurderinger av hva du mener er
hensiktsmessig og sikkert.
Lringa fortseter eter at du har bestt frerprva. Tidligere har unge bilfrere hat
svrt hy ulykkesrisiko spesielt de frste mnedene eter at de fr frerkort.
Mengdetrening hjelper
Statistikken viser at hy ulykkesrisiko i stor grad henger sammen med lite kjrerfaring.
Mye tyder p at en strukturert opplringsperiode med mye realistisk kjretrening fr du
begynner kjre p egen hnd, kan gi et grunnlag for kunne kjre med lavere risiko.

Nr du ver mye p det du frst har gjennomfrt opplring i, kaller vi det mengdetrening.
Samarbeid med trakklreren
Vi mener resultatet blir best nr du, trakklreren og ledsageren din har et nrt sam-
arbeid under hele opplringsperioden.
Trakklreren vil bde kunne gi deg opplring i riktig kjremte og rd om hvordan
du og ledsageren best br legge opp vingskjringa. Ta gjerne med ledsageren din
p kjretimene. Da vil trakklreren letere kunne hjelpe dere til legge opp en eektiv
opplring.
Hensikten med hefet
Dete hefet er ment vre en enkel veiledning til deg
som nsker bli en dyktig bilfrer og ta frerkort i
klasse B.
Heftet gir deg en oversikt over hvordan trafikkopp-
lringa er bygd opp. Det gir ogs veiledning i hvordan
du kan g fram for f best mulig utbyte av privat
vingskjring og mengdetrening.
Innhold
2. Hensikten med hefet
3. Tid og samarbeid
4. Trinnvis opplring
6. Regler om vingskjring
8. vingskjring i praksis
9. Frerprva
11. Hvor kan du hente hjelp?
12. Dagbok over vingskjring
Klipp ut frkanten (15x15cm).
NB! P neste side fnner du en kontur-utgave som du kan fargelegge selv.
HUSK AT L-EN SKAL TAS AV BILEN NR DU IKKE VELSESKJRER!
2 3
Trinnvis opplring
Opplringa bestr av re trinn. ha ndd mlet p et
trinn er en forutsetning for ha godt utbytte av opp-
lringa p det neste trinnet.
Obligatoriske veiledningstimer
Mellom trinn 2 og 3, og mellom trinn 3 og 4, m du ha en
obligatorisk veiledningstime p trakkskolen. Disse to
timene skal hjelpe deg til f et eektivt opplringsforlp.
Obligatoriske kurs
En del av opplringa er obligatorisk og m gjennomfres
p trakkskolen. Dete gjelder temaer som det er vanskelig
lre seg p egen hnd, eller som det er svrt viktig
at alle fr god opplring i. I tillegg til trinn 1 - trakalt
grunnkurs (17 timer, inklusive 4 timer frstehjelp og
3 timer mrkekjring) gjelder dete sikkerhetskurs p
bane (4 timer), og sikkerhetskurs p veg (13 timer).
Forskrif og lreplan
Mlene for opplringa, og hva de ulike kursene skal
inneholde, er fastsat i forskrif om trakkopplring
og frerprve m.m. Forskrifa har ogs regler om at
trakkskolen m melde inn obligatoriske kurs og vei-
ledningstimer som du tar, til Statens vegvesen. Det som
er obligatorisk p et lavere trinn, m vre innmeldt fr
det som er obligatorisk p hyere trinn kan meldes inn.
Opplringa som trakkskolene tilbyr, skal gjennom-
fres eter en lreplan som er fastsat av Vegdirektoratet.
Du nner bde forskrifa og lreplanen p
www.vegvesen.no.
Opplring i trinn 1
Opplringa p trinn 1 bestr av trakalt grunnkurs. Gjennom dete kurset skal
du utvikle grunnleggende forstelse for hva bilkjring innebrer, slik at du har
et ndvendig grunnlag for starte praktisk opplring og vingskjring. Trinn 1
inneholder blant annet opplring i frstehjelp og tiltak ved ulykke (4 timer) og
mrkekjring (3 timer).
Opplring og vingskjring p trinn 2
P trinn 2 skal du lre mestre bilen rent kjreteknisk uten mte rete oppmerksom-
heten mot andre trakanter. Bde opplring og mengdetrening p dete trinnet skal
foreg i omrder med ingen eller liten trafikk. Mlet er at du skal automatisere bil-
behandlinga s godt at du kan begynne konsentrere deg om trakkbildet.
For at privat vingskjring skal vre s sikker som mulig, er det viktig at du har gode
nok grunnleggende tekniske ferdigheter fr du og ledsageren din begynner ve
i omrder med trakk. God kjreteknisk ferdighet er ogs ndvendig for ha godt
utbyte av opplringa p trinn 3. I veiledningstimen p sluten av trinn 2, tar du og
trakklreren i fellesskap stilling til om du i tilstrekkelig grad har ndd mlene for opp-
lringa p dete trinnet. Har du det, kan opplringa p trinn 3 begynne.
Opplring og vingskjring p trinn 3
P trinn 3 skal bde opplringa og mengdetreninga g for seg i trakken. Gradvis
skal du ve deg opp til selvstendig kunne samarbeide med andre trakanter. Du skal
kunne kjre eektivt og behagelig, miljriktig og konomisk. Fr du gjr deg ferdig p
dete trinnet, skal du vre nr nivet for frerprva.
Mengdetrening i variert trakk er derfor svrt viktig p dete trinnet. Mot sluten av
trinnet skal du gjennomfre sikkerhetskurs p bane. I veiledningstimen p sluten av
trinn 3 tar du og trakklreren i fellesskap stilling til om du i tilstrekkelig grad har ndd
mlene for opplringa p dete trinnet. Har du det, kan den avslutende opplringa
p trinn 4 begynne.
Opplring og vingskjring p trinn 4
Opplringa p trinn 4 er retet mot risikoforstelse og selvinnsikt. Det er fornufig at
du tar sikkerhetskurs p veg s tidlig at du fr god tid til mye realistisk mengdetrening
fram til du skal g opp til frerprve. Det er grunn til tro at det srlig er mengde-
trening p dete trinnet som kan medvirke til at du kan f lavere risiko for bli innblandet i
en ulykke nr du begynner kjre p egen hnd.
Trinn 1 er trakalt grunnkurs
Trinn 2 er grunnleggende kjrety- og kjrekompetanse
Trinn 3 er trakal del
Trinn 4 er avslutende opplring
4 5
Kursbevis og legitimasjon
Nr du vingskjrer, m du ha med deg bevis for fullfrt trinn 1 - trakalt grunnkurs.
Har du tat kurset i perioden 16. mars 31. oktober uten ta mrkekjring, m
du se p beviset dit for vite nr p ret, eller hvor lang tid framover, det er
gyldig. Nr du har gjennomfrt mrkekjring, fr du tilsendt nyt bevis fra Statens
vegvesen.
Ha alltid med gyldig bevis og legitimasjon med bilde, eventuelt frerkort, nr du
vingskjrer.
Regler om vingskjring
Gjennomfrt trinn 1 trakalt grunnkurs
Bare den som har gjennomfrt trinn 1 - trakalt grunn-
kurs, har lov til vingskjre. Aldersgrensa for ta
kurset er 15 r. Du kan ta kurset i den oentlige skolen.
Mer informasjon om dete nner du p www.vegvesen.no
Du kan vingskjre uten ta trakalt grunnkurs
dersom du
har frerkort i en annen klasse eller mopedfrerbevis
er over 25 r
NB! Alle m ta mrkekjring og frstehjelp fr
oppkjringa!
Elev og ledsager
For vingskjre med bil, m du vre 16 r. Ledsageren
m vre fylt 25 r og ha hat frerkort for bil sammen-
hengende de siste 5 rene. Det er ledsageren som er an-
svarlig for kjringa, men du som vingskjrer har ogs
ansvar. Du har ikke lov vingskjre dersom politiet
har git deg sperrefrist for frerkort.
Bilen
Nr du vingskjrer privat, m bilen vre merket bak
med en godt synlig rd L p hvit bakgrunn. Bilen m
ha et ekstra speil som gir ledsageren tilstrekkelig utsikt
bakover.
Hvor kan du vingskjre?
Det er lov vingskjre alle steder i landet. Dere m
alltid velge et vingsomrde som passer til dit ferdig-
hetsniv! Unng ving i tet trakk og hy fart fr du er
god nok til flge trakkrytmen. Du kan ikke vings-
kjre i utlandet!
6 7
Frerprva
Frerprva bestr av en teoretisk og en praktisk del. Du kan avlegge den hos Statens
vegvesen. For kunne ta frerprva m du ha skt om frerkort. Vi ser gjerne at du sker
om freret elektronisk, g inn p www.vegvesen.no. Har du ikke tilgang til Internet, kan
du ta kontakt med en trakkskole eller en trakkstasjon.
Du kan ogs bestille frerprve via Internet, gjennom trakkskole eller ved at du tar
direkte kontakt med en trakkstasjon.
Fr du kan ta prva m
sknaden om frerkort vre godkjent av trakkstasjonen
de obligatoriske delene av opplringa (inkl. veiledningstimene)
vre gjennomfrt og innmeldt (av trakkskolen)
Teoretisk prve
Du kan avlegge teoriprva p data. De som har lese- og skrivevansker, kan avlegge
muntlig teoriprve - ta kontakt med trakkstasjonen.
Praktisk prve
Den praktiske prva bestr av en sikkerhetskontroll og en kjretur. I tillegg er mten
du gjr deg selv og bilen klar p fr kjringa, og mten du seter fra deg bilen p, en
del av prva. I alt tar dete ca. 75 minuter.
Gjennom sikkerhetskontrollen skal du kunne avgjre om en bil er i forsvarlig og for-
skrifsmessig stand. Oppgaven du fr, innebrer at du m kontrollere et konkret
forhold og f.eks. forklare konsekvensene av eventuelle feil.
Kjringa varer 55-60 minuter under varierte veg- og trakkforhold slik at du fr vist
dine praktiske ferdigheter som bilfrer i mange trakksituasjoner. Du fr prve deg
bde p landevegen og i tetbygd strk.
Bilen
Bil som skal benytes ved prva, m vre godkjent til formlet.
vingskjring i praksis
Mange vil nok synes at privat vingskjring kan vre
bde morsomt og lrerikt. Andre opplever at det blir
amper stemning. Gode samtaler er avgjrende for ut-
bytet.
Noen enkle rd:
Fr kjringa: Ta en prat om hva slags stemning dere
nsker ha i bilen, hva dere skal ve p og hvor lenge
dere skal ve.
Under kjringa: Samtal om det du ver p. Minn om
at ros er bedre enn ris! Dersom noe ikke gr riktig s
bra som du skulle nske, m dere prve nne grunnen
til dete.
Eter kjringa: Det er lurt oppsummere bde det
du har vd p, og hvordan dere har hat det. Da kan
dere sammen sl fast hva som fungerer godt og nne
rsakene til eventuelle problemer. Slik blir det letere
f framgang.
Bruk gjerne trakklreren som rdgiver!
8 9
Gjennomfring
Nr du kjrer opp er du for frste gang formelt frer selv, og m opptre selvstendig.
Du fr beskjeder om hvor du skal kjre, og eventuelle andre oppgaver, i god tid:
Kjr mot Sogndal
I enden av gata skal du kjre til venstre
Finn en egnet plass og snu
Sensors vurdering
Under kjreturen registrerer sensor hvordan du kjrer. Sensors oppgave er vurdere
om du har ndd opplringsmlene godt nok til trene videre p egen hnd.
Det blir lagt vekt p at du har god bilbehandling og kan kjre behagelig og konomisk.
Kjremten skal vre tydelig og sikker, og gi god trakkavvikling.
Du m kunne kjre forutseende, ta hensyn til andres behov og legge opp til god
samhandling med andre trakanter. Bilkjring er et lagspill!
Resultat og tilbakemelding
Det er helhetsinntrykket som normalt avgjr resultatet av prven. Det blir lagt mer
vekt p hva du gjennomgende er god eller ikke god til, enn enkeltfeil. Gjr du grove
enkeltfeil som frer til at sensor eller andre trakanter m gripe inn for unng en farlig
situasjon, blir prva likevel underkjent.
Sensor begrunner alltid resultatet. Skulle du ikke best prva, vil du f vite hva du
gjennomgende ikke behersker godt nok nr det gjelder kravene.
Frerkortet
Nr du har bestt frerprva fr du et midlertidig frerbevis. Innen to uker fr du til-
sendt frerkortet i posten. Du har to rs prvetid. Fr du inndrat frerkortet i prvetida,
m du best ny prve og fr ny prvetid p to r.
Har du ikke gjennomfrt mrkekjringsopplringa fr du tar frerkort, m du gjre
det innen 31. januar ret eter at frerkortet er utstedt.
Hvor kan du hente hjelp?
Trakkstasjonene
Ved ta kontakt med en av trakkstasjonene til Statens vegvesen kan du f vite mer om
opplring, vingskjring og mengdetrening
egnede vingsomrder
brosjyrer, lreplaner og forskrifer
Trakkskolene
Trakkskolene har trakkopplring som fagkompetanse og er et naturlig sted ske
hjelp. De obligatoriske delene av opplringa m du ta ved en godkjent trakkskole.
Du nner en oversikt over godkjente trakkskoler p www.vegvesen.no.
Literatur
Lrebker som gjelder opplringa for frerkortklasse B, kan du kjpe i en bokhandel
eller hos trakkskolene.
Netsidene til Statens vegvesen
Du nner sknadsskjema for frerkort, lreplaner og annen nytig informasjon p
www.vegvesen.no.
Facebook
P Statens vegvesens facebookside velseskjring kan du f tips, stille sprsml
og dele erfaringer om opplring, vingskjring og mengdetrening.
10 11
D
a
g
b
o
k

o
v
e
r

v
i
n
g
s
k
j

r
i
n
g
D
a
t
o
H
v
a

h
a
r

j
e
g

t
r
e
n
t

p

:
H
v
a

g
i
k
k

b
r
a
:
H
v
a

m

j
e
g

t
r
e
n
e

m
e
r

p

:
C
a
.

k
m
D
a
g
b
o
k

o
v
e
r

v
i
n
g
s
k
j

r
i
n
g
D
a
t
o
H
v
a

h
a
r

j
e
g

t
r
e
n
t

p

:
H
v
a

g
i
k
k

b
r
a
:
H
v
a

m

j
e
g

t
r
e
n
e

m
e
r

p

:
C
a
.

k
m
D
a
g
b
o
k

o
v
e
r

v
i
n
g
s
k
j

r
i
n
g
D
a
t
o
H
v
a

h
a
r

j
e
g

t
r
e
n
t

p

:
H
v
a

g
i
k
k

b
r
a
:
H
v
a

m

j
e
g

t
r
e
n
e

m
e
r

p

:
C
a
.

k
m
D
a
g
b
o
k

o
v
e
r

v
i
n
g
s
k
j

r
i
n
g
D
a
t
o
H
v
a

h
a
r

j
e
g

t
r
e
n
t

p

:
H
v
a

g
i
k
k

b
r
a
:
H
v
a

m

j
e
g

t
r
e
n
e

m
e
r

p

:
C
a
.

k
m
D
a
g
b
o
k

o
v
e
r

v
i
n
g
s
k
j

r
i
n
g
D
a
t
o
H
v
a

h
a
r

j
e
g

t
r
e
n
t

p

:
H
v
a

g
i
k
k

b
r
a
:
H
v
a

m

j
e
g

t
r
e
n
e

m
e
r

p

:
C
a
.

k
m
D
a
g
b
o
k

o
v
e
r

v
i
n
g
s
k
j

r
i
n
g
D
a
t
o
H
v
a

h
a
r

j
e
g

t
r
e
n
t

p

:
H
v
a

g
i
k
k

b
r
a
:
H
v
a

m

j
e
g

t
r
e
n
e

m
e
r

p

:
C
a
.

k
m
D
a
g
b
o
k

o
v
e
r

v
i
n
g
s
k
j

r
i
n
g
D
a
t
o
H
v
a

h
a
r

j
e
g

t
r
e
n
t

p

:
H
v
a

g
i
k
k

b
r
a
:
H
v
a

m

j
e
g

t
r
e
n
e

m
e
r

p

:
C
a
.

k
m
D
a
g
b
o
k

o
v
e
r

v
i
n
g
s
k
j

r
i
n
g
D
a
t
o
H
v
a

h
a
r

j
e
g

t
r
e
n
t

p

:
H
v
a

g
i
k
k

b
r
a
:
H
v
a

m

j
e
g

t
r
e
n
e

m
e
r

p

:
C
a
.

k
m
0
7
9
2
-
1
0

g
r
a

s
k
.
s
e
n
t
e
r
@
v
e
g
v
e
s
e
n
.
n
o

F
o
t
o
:

C
o
l
o
r
b
o
x
Kommentar fra fornyd mor
og ledsager:
Eter trakalt grunnkurs kontaktet vi en
trakkskole og tok de frste kjretimene.
Vi tok noen timer p trakkskolen, vde
privat, tok nye timer osv. Det var en letelse
slippe diskutere alt, trakklreren
gav gode retningslinjer. Eter et r var vi
ferdige med all opplring, og lot henne
kjre mest mulig det neste. Det har frt
til to rs vingskjring fr frerprva og
spredning av utgifene, og jeg fler meg
trygg nr hun er ute og kjrer.