Forord:

Denne boken tar for seg ulike sider ved lage hyttalere. Den er ment som en begynnelse for folk
som er interessert i hyttalerbygging, de som liker gjre det selv. Det er en fordel med ha vrt i
nrheten av en hyttaler fr, og helst ha litt matematiske kunnskaper. Den kan ogs passe for de litt
viderekomne som vil ke forstelsen for hyttalersystemer.

Det er ikke tatt med absolutt alt innenfor hyttalerverden, men nok til kunne lage en bra hyttaler.
Det er ofte lurt prve seg frem selv, og f erfaring til kunne lage gode hyttalere. Det er ikke
alltid teori stemmer med praksis, da det vil vre flere elementer som vil pvirke resultatet i
virkeligheten.

Boken inneholder de mest vesentlige emnene innen hyttalerkonstruksjon, og viser simulerte
resultater fra dataprogram for vise hvordan hyttalersystemet vil komme til fungere.

Hensikten med boken er gi en innsikt i hvordan en kan g frem for lage en hyttaler fra bunnen av,
men tar ikke med mleresultater fra ferdige hyttalere.

Etter hovedkapitlene er det tatt med to forskjellige selvbygg prosjekter, der det trinn for trinn gr frem
hva som gjres. Uten litt bakgrunn med hyttalere, kan det vre vanskelig lage en skikkelig high-
end hyttaler bare ved lese boken, men den gir et grunnlag for en god start.

Mye av det som er med i boken er basert p egne erfaringer og litt hobbyforskning.

2. utgave:
2. utgaven er utvidet med flere filteremner og nye/omskrevne prosjekter med andre
hyttalerelementer. Det er tatt med nye emner og oppskrifter som kan hjelpe p forstelsen, og for
gjre det lettere komme nrmere drmmehyttaleren. Den innholder ogs flere grafer og figurer, og
er omredigert for en bedre oversikt.

3. utgave:
3. utgaven inneholder litt mer teori i kapittel 1, og det er tatt med frekvensrespons for bassrefleks og
trykkammer i kapittel 4. Det er ogs lagt til ytterligere filteremner i kapittel 5, og 3. ordens filteret er
forandret. I prosjektene er det nye delefiltre som er bedre tilpasset elementene, og nye kasseml.
Teksten er omskrevet noen steder for bedre forstelse, og boken er generelt omredigert med
forandringer der det var ndvendig.

Frode Nesset
Side 1

Innhold:



Side:


Kapittel 1: Hva er en hyttaler? 4

Lydblger 6
Mekanisk system 9
Impedans 10
Virkningsgrad 11
Forhold mellom slaglengde, areal og effekt 13


Kapittel 2: Hvordan lage hyttaler? 14

Trinn for trinn 15
Konstruksjon 17


Kapittel 3: Hyttalervalg 18

Konfigurasjon 19
Tilkobling 20
Tilpasninger 21
Databladverdier 23
Effektfordeling 24


Kapittel 4: Hyttalerkasse 25

Akustikk 27
Kassetyper 29
Beregningsvariabler 31
EBP 33
Trykkammer 34
Bassrefleks 38
4. ordens bndpass 45
Tidsforsinkelse 48
Konstruksjon 49

Side 2





Side:


Kapittel 5: Filter 52

1. ordens filtre 54
2. ordens filtre 59
3. ordens filtre 61
4. ordens filtre 64
RC-shunt 67
LC-shunt 71
Parallell sperrefilter 77
Nivdempingskretser 79
Hvordan velge delefilter 85


Kapittel 6: Sub prosjekt 86

Hva er en subwoofer? 88
Datablad 89
Kasseberegninger 90
Delefilter 93
Konstruksjon 94
Komponentliste 96


Kapittel 7: Hi-fi prosjekt 97

Hyttalerelementene 99
Datablader 100
Kasseberegninger 102
Delefilterberegninger 105
Konstruksjon 108
Komponentlister 110
Plass til egne notater 111

Side 3









Kapittel 1:





Hva er en hyttaler?

















Peerless XLS269SWR-830452




Side 4
1.1 Hva er en hyttaler:
En hyttaler er en elektroakustisk omformer som mottar elektrisk vekselstrm fra en lydforsterker og
omdanner den til lydblger som strles ut fra hyttaleren. Virkningsgraden er lav. Bare noen f
prosent av den tilfrte energi strles ut som lyd. Resten omdannes til varme i hyttaleren. Membranen
gr i resonans i det nedre frekvensomrdet som den klare gjengi. En hyttaler bestr av:
Permanent magnet
Talespole
Konisk membran
Sentreringsoppheng for membranen
Ramme rundt elementet
Stvhette i midten av membranen.
1.1.1 Virkemte:
Vekselstrm sendes gjennom talespolen via to utvendige tilkoblingspunkter. Strmmen danner et
magnetfelt i spolen. Dette feltet blir pvirket av permanentmagneten som setter en flate(membran) i
bevegelse slik at den svinger i takt med vekselstrmmen. Membranen setter luften i bevegelse, og det
dannes akustiske blger som svinger i takt med membranen. Vanligvis ker evnen til gjengi dype
toner med kabinettvolumet, opptil en viss strrelse.
1.1.2 Hyttalerelement i kasse:
Rent fysisk skjer flgende, p et hyttalerelement i bevegelse i en kassekonstruksjon, enten det er
trykkammer eller bassrefleks/transmisjonslinje:
1. Nr elementet beveger seg innover i kassen skapes et overtrykk.
2. Nr elementet beveger seg utover i kassen skapes et undertrykk.
Da kassen enten er helt tett, eller har pning av en eller annen type, blir denne luftkomprimering-
dekomprimering en effektiv luft bremse og en fjr.

Bassfallet etter knekkfrekvensen gjenspeiler
fasevridningen som i Fig. 1 er 180 grader, og 270-
360 grader i Fig. 2, avhengig av portens utforming
og demping. I Fig. 1, som er et trykkammer, er -3
db punktet 50 Hz. P.g.a. overnevnte blir bassfallet
12 dB/okt. I Fig. 2, som er bassrefleks, trekkes
basskurven amplitudemessig ned til 40 Hz, da man
utnytter den bakoverstrlte energi fra elementet til
komme tidsforsinket i fase med den foranstrlte
energi fra elementet via bassreflekspningen.
Bassfallet blir p hele 24 dB/okt under
knekkpunktet og tidsforsinkelsen 270-360 grader. I
en bassreflekskasse kan man alts f basslyd med
full effekt en del dypere enn i trykkammer, men
etter tuningfrekvensen til kassen begynner effekten
avta mye raskere enn i et trykkammer. Kurven
synker raskere i bassrefleks enn i trykkammer, men
begynner falle litt senere. Dette kan variere
avhengig av strrelsen og lengden p bassrret.



Side 5
1.2 Lydblger:
For gjengi musikk med et s optimalt lydbilde som mulig, m bde amplitude og tidsrekkeflgen p
musikksignalet viderebringes med minst mulig endring. Da er det viktig at elementene er plassert p
samme vertikale linje sett fra det akustiske senteret til elementene.
Lyd er fortetninger og fortynninger i luften, og spres ut som lydblger p samme mte som nr en
stein treffer vannet og lager blger i ring rundt midtpunktet. Dette midtpunktet blir det samme som et
akustisk senter i hyttalerelementet.

For at lydpulsen skal bli som over, m elementene bli plassert p frontplaten slik at det akustiske
senteret i hvert element ligger p den samme vertikale linjen.
Dette kan p en enkel mte realiseres ved innfelle diskanten et stykke i platen, mens bassen blir
montert utenp platen. Eventuelt kan frontplaten tiltes litt slik at kassen fr en skr front, men dette
kan ogs medfre mulige akustiske faseforskyvninger.
For finne ut hvor mye frontplaten m tiltes for at elementenes akustiske sentre skal komme likt i
forhold til hverandre, kan flgende figurer vre til hjelp:
grader. i
Y
tan
1

=

X


X = avstand mellom elementenes akustiske sentrum p horisontal aksen.
Y er avstanden mellom elementenes akustiske sentrum p vertikal aksen.
Side 6
Amplituden dobles hvis to blger har lik fase:


Amplituden utlignes hvis to blger har motsatt fase:

1.2.1 Frekvensomrde:
En hyttaler skal ideelt sett dekke hele frekvensomrdet som det menneskelige ret oppfatter, fra 20 -
20000 Hz. Det er imidlertid de frreste hyttalerne som klarer dette, men det er ikke ndvendigvis et
stort problem, fordi ret ikke er like flsomt i de dypeste og mest hyfrekvente lydene. Frekvens er
svinginger pr. sekund, hy frekvens er mange svingninger pr. sekund, og lav frekvens er f
svingninger pr. sekund. Farten til lyd i luft er ca. 340 m/s, men varierer ofte mellom 330 og 350 m/s.
Hyfrekvent lyd har hy energi, og kort blgelende. Lavfrekvent lyd har liten energi og lang
blgelende, men mer kraft.
Frekvens:
T
1
f = Blgelengde er forholdet mellom lydfart og frekvens:
f
v
=
Et hyttalersystem er ofte bygd opp av flere hyttalerelementer som tar seg av hvert sitt
frekvensomrde. En bass tar for seg dype frekvenser, mellomtone tar for seg frekvenser i
mellomregisteret, der de fleste instrumenter opptrer, og en diskant tar for seg de hyeste frekvensene.
For at disse skal kunne samarbeide med gjengi musikken, trengs det diverse elektriske kretser som
filtrerer bort det hver av dem ikke trenger.

Side 7
1.2.2 Domediskanter:
Domediskanter fr en amplitude utlignelse ved frekvenser der blgelengden er lik 2 ganger hyden p
domen.
Frste fasetap skjer ved:
2
340
2
v
f

= v = lydfart = 2h i meter,
2
h

=
Neste fasetap skjer ved f
n
= nf, der n er et helt tall 0,1,2...




Faseforskjell





Faseforskjell mellom domens midtpunkt og domens ytterpunkt gjr at amplituden blir null.
Side 8
1.3 Mekanisk system til et dynamisk hyttalerelement:


f (t) F = Bevegelseskraft
Tilfrt effekt



f
V
= Visks demping
R
MS
[kg/s]



Mms = Total masse
X = Membranvandring
Slaglengde
X (t)


g
K = fjrmotstand
Talespole (1/Cms)













Membranvandring ved frekvens f: ( )
( ) ( )
[mm] 1000
C
1
R f 2 M f 4
I Bl
f X
MS
MS MS
2 2
+ +

=
Membranvandringen er for element i friluft. I = strm i element. Bl = kraftfaktor
Resonansfrekvens til element: [Hz]
Mms Cms 2
1
f
S

=
Rms = Visks demping [kg/s]
Cms = Fjrings/opphengs ettergivenhet. [m/N]
Mms = total masse til element, inkl. masse til membranen, talespolen, oppheng og luftmassen. [kg]

Oppfrsel ved kt masse p membranen:
Beveger seg kortere ved lik effekt i forhold ordinr masse.
Lavere flsomhet.
Fr lavere/dypere resonansfrekvens.

Side 9
Impedansen til et hyttalerelement kan beskrives matematisk ved hjelp av en rettvinklet trekant, der Z
kan finnes ved hjelp av Pytagoras regneregel:


( )
2 2
Le f 2 Re Z + =
Diagram over impedansevariasjonen som funksjon av frekvens, med en topp rundt
resonansfrekvensen, f
S
:

Re
o
Le
Cms
Lc_Mms
Res ZB ZF
Kretsmodell av hyttalerelement:







Re: DC resistans. Le: Talespole induktans.
Cms: Mekanisk ettergivenhet. Mms: Mekanisk masse motstand.
Res: Motstand ved resonansfrekvens.
ZB: Strlings resistans p elementets bakside.
ZF: Strlings resistans p elementets framside.
Side 10
1.4 Virkningsgrad:
Virkningsgraden til et hyttalerelement sier noe om hvor mye av den tilfrte elektriske effekten fra
forsterkeren som blir omgjort til lydblger. Ut fra virkningsgraden kan SPL beregnes, som angir hvor
hyt elementet spiller med 1 Watt tilfrt p n meters avstand.
For beregne den effektive virkningsgraden til et element, m Qes, Vas og Fs vre kjent.
Disse verdiene str i databladet til elementet.

( )

=

Qes
V
F 10 64 , 9
AS
3
S
10
0


0
gir et tall p virkningsgraden.

Qes er Q-verdien til det elektriske systemet i hyttaleren.
F
S
er resonansfrekvensen til hyttaleren, i Hz.
V
AS
er ekvivalent volum til hyttaleren, i liter.

0
blir ofte oppgitt i prosent: % 100 %
0 0
=
Utgitt akustisk effekt fra hyttaler:
INN 0 UT
P % P =

P
UT
er akustiske effekten som hyttaleren gjengir.
P
INN
er den tilfrte effekten fra forsterkeren.

For beregne verdien p hyttalerens SPL (1W/1M) utfra
0
brukes flgende formel:

( ) [ ]
0
log 10 112 SPL + =

SPL er oppgitt i desibel (dB)
Eksempel:
Virkningsgrad til Vifa M30W0-49-08, en 12 bass.
Qes = 0,25
F
S
= 21 Hz
V
AS
= 400 liter
( ) 0143 , 0
25 , 0
400
21 10 64 , 9
3 10
0
=

=


% 43 , 1 % 100 0143 , 0 %
0
= =

( ) [ ] dB 55 , 93 0143 , 0 log 10 112 SPL = + =
Side 11
Fra SPL formelen spiller en hyttaler som er 100 % effektiv 112 dB med 1 Watt tilfrt p n meters
avstand:
( ) [ ] ( ) dB 112 0 10 112 1 log 10 112 SPL = + = + =



Tabell over virkningsgrad og SPL:

Virkningsgrad i % SPL (dB)
0,1 82
0,2 85
0,35 87,44
0,5 89
0,75 90,75
1 92
2,5 95,98
5 99
7,5 100,75
10 102
25 106
50 109
75 110,75
100 112


Normalt for de fleste
hyttalere.

For finne virkningsgraden nr SPL er oppgitt, er det bare snu litt p SPL formelen:

=

10
112 SPL
0
10
% 100 10 %
10
112 SPL
0

=



Eksempel:
Virkningsgrad i prosent til Vifa M30W0-49-08 med SPL = 93,55 dB:
% 43 , 1 % 100 10 %
10
112 55 , 93
0
=

=


Side 12
1.5 Forhold mellom slaglengde, areal og effekt:
Volumet med luft som et element kan flytte er proporsjonal med slaglengde og areal:

D MAX D
S X V =

X
MAX
= maksimal liner slaglengde til basselement, oppgitt i mm.
S
D
= overflatearealet p membranen til et basselement, oppgitt i cm
2
.


For finne hva som er ndvendig i forhold til det elementet som brukes for oppn en viss effekt, kan
flgende forhold vre til hjelp:
Med dobbelt membran areal er det bare ndvendig med halvert slaglengde:
2
X
S 2
MAX
D
=

Med halvert membran areal er det ndvendig med dobbel slaglengde:
MAX
D
X 2
2
S
=

Hvis frekvensen reduseres med n oktav blir slaglengden firedobbel:
MAX
X 4
2
F
=

Hvis frekvensen kes med n oktav blir slaglengden redusert fire ganger:
4
X
F 2
MAX
=

Nr slaglengden halveres kan det bare oppns halvert akustisk effekt:

2
SPL
2
X
MAX
=

Nr slaglengden dobles, dobles den mulige akustiske effekten:
SPL 2 X 2
MAX
=


SPL = akustisk effekt i dB.
F = frekvens i Hz.

Side 13











Kapittel 2:





Hvordan lage hyttaler?

Fra id til ferdig konstruksjon




















Side 14
2.1 Hvordan lage hyttaler:
Hvordan man gr frem nr en hyttaler skal lages kan vre mye opptil hver enkelt. Her vises en
"oppskrift" p hva man br ha med, og hvordan man kan g frem trinn for trinn. Nr en hyttaler skal
komponeres m en ikke ndvendigvis flge fremgangsmten under, men det er en enkel og grei mte
komme gjennom de forskjellige delene som en hyttalerkonstruksjon ofte inneholder.
2.1.1 Trinn for trinn oppskrift:

1. Frste trinn er komme frem til en id om hva slags type hyttaler som skal lages. Skal
hyttaleren vre en stor eller liten, hvor avansert skal systemet vre og hvilke deler m vre
med for f nsket resultat. Bestemme seg for om det skal vre et to-veis eller tre-veis
system o.s.v. Hva er hensikten med denne hyttaleren, og hva er det endelige mlet? Kan
godt velge kassetype ogs hvis man liker en bedre enn den andre.


2. Neste naturlige trinn vil ofte vre finne hvilke elementer man vil bruke, og hvor mange. En
hyttaler med stort kabinett bruker som vanlig store elementer, eller det kan brukes flere sm
som til sammen tilsvarer den tiltenkte strrelsen i areal. Det frste elementet som velges er
mye etter smak og behag. Basselementet kan f. eks. velges frst, da man har en formening
om strrelsen til dette. Nr man s bestemmer seg for diskanten eller mellomtonen, er det
ndvendig velge dette ut fra de tilpasninger som m til for det skal fungere bra med det
frste elementet som ble valgt. Pris, kvalitet og type materiale elementene er laget av, velges
fritt etter nske nr man har funnet en gruppe elementer som passes sammen.


3. Hvis det ikke ble valgt en spesiell kassetype i begynnelsen, kan dette velges ut fra Qts-
verdiene til basselementet, eller helst finne ut verdien p EBP. Ved beregne bde
bassrefleks og trykkammer, vil det vise seg hvilken type som blir strst, og da kan man velge
det som passer best ut fra egne behov og nsker. Hvis den ene kassetypen blir usannsynlig
stor, er det som oftest lurt velge et annet kabinett. Eventuelt er det ogs mulig velge
element ut fra kassetype, og kanskje prve seg frem hvis man har et simuleringsprogram p
PC`en.



4. Nr elementene er valgt, og man har databladene foran seg, kan delefilteret bestemmes. Hvor
skal elementene deles, hvilken delefrekvens passer for begge elementene for utnytte de
best? Nr delefrekvensen er funnet, kan lavpass og hypass delen beregnes, slik at
elementene blir delt inn i hver sitt arbeidsomrde. Etterp kan eventuelt diverse
korreksjonskretser beregnes, alt ettersom det er behov for det og avhengig av hvor avansert
og dyrt systemet skal vre. Flsomheten bestemmes ogs her, et avansert delefilter av hy
Side 15
orden kan gjre systemet mindre flsomt og vanskeligere drive. Hvis kassen er veldig liten,
er det ikke anbefalt bruke store delefiltre. Hvis det brukes flere elementer til samme
delefilter, m den totale motstanden passe til delefilteret. Dette kan realiseres med ulike
former for seriekoblinger eller parallellkoblinger.


5. Nr kassen, elementer og delefilter er p plass, er hoveddelen av hyttaleren ferdig. Men
kassen m ofte dempes, og da m det finnes ut hvilket dempemateriale som er best egnet til
kassetypen som ble valgt. Hvor mye m kassen dempes, hvor skal dempematerialet
plasseres inne i kassen? Mer eller mindre demping av kassen avgjr hvilken klang det blir til
slutt, og kassens Q-verdi endres ogs litt. Sm kasser dempes ofte mer enn store kasser, og
spesielt trykkamre br ofte dempes kraftigere enn bassreflekskabinetter. Her kan ogs velges
profilert skum sammen med dempeull for skape en akustisk ujevn overflate.
Dempematerialene limes fast til kabinettveggene.



6. I tillegg til dempemateriale, er det lurt lage noen avstivere til kassen. Hvor mange avstivere
er ndvendig, og hvor skal disse plasseres? Antall avstivere kan velges fritt. Mange avstivere
tar opp plass, men ker ogs vekten og stivheten til kabinettet. Store kabinetter br ha flere
avstivere enn sm kabinetter.



7. Nr kassen skal bygges, m det finnes et passende byggemateriale og tykkelse p dette.
Tykkelsen p byggemateriale kan varieres etter strrelsen p kabinettet. Hvor stort kabinett
og tykke plater er ndvendig? Platene kan egentlig vre s solid som mulig uansett hvor stort
kabinettet er, men tykkelsen m helst kes ved store volum. Hvis kabinettet skal vre smalt,
kan platene vre smalere og antall avstivere kan kes istedenfor.


8. Siste trinn i prosessen blir velge et design p hyttaleren. Hvordan skal den se ut, hvor skal
den passe inn, hvor skal den plasseres, hva skal fremheves, hvor viktig er det at den fr et fint
design?
Side 16
2.1.2 Konstruksjon:

Litt om kabinettkonstruksjon og utregning av ml til kabinettplatene:

1. Det frste som m regnes ut, er de innvendige mlene til kabinettet. Her brukes vanlig
volumberegning. Volumet kan godt velges litt strre enn beregnet volum, for kompensere for
delefilter, avstivere, bassrr og elementer som opptar plass. Formen p hyttaleren m taes i
betraktning. Skal kabinettet vre smalt, hyt eller dypt, eller en kombinasjon?


2. Nr de utvendige mlene skal beregnes, m en ta utgangspunkt i de innvendige mlene, og
legge til platetykkelsen p hver side. Da blir det utvendige mlet lik innvendig ml pluss
platetykkelse.


3. Litt av poenget med finne ut innvendige og utvendige ml, er finne frem til strrelsen p de
ulike platene som kabinettet skal bygges av. For f en fin finish, passer det fint med la
frontplaten ha mlene til utvendig bredde og utvendig hyde. Sidene kan da ha mlene til
innvendig dybde og utvendig hyde. Topp- og bunnplaten fr da automatisk mlene til
innvendig bredde og innvendig dybde. Mlene p platen velges fritt, men det blir uansett en
kombinasjon av de utvendige og innvendige mlene.


4. Mlene til avstiverne avhenger av innvendige ml, og ellers den dybden, bredden eller hyden
man velger for f de s stor som nsket. De m jo beregnes slik at de for plass, og slik at de
ikke deler kabinettet opp i flere deler og dermed lager flere kamre. Hvis hele plater brukes, m
disse gjennomhulles ved f. eks. skjre ut noen sirkelhull.


5. Kabinettet m vre s tett som mulig, og da br platene helst skrues og limes fast. Hvis
platene kommer litt skjevt i forhold til hverandre, kan det ordnes med litt sparkel og hvling.
Hovedmlet blir f kassen helt tett.


6. Hvis det bygges et ekstra kammer for sandfylling, m dette beregnes som et volum i seg selv,
i tillegg til kabinettvolumet. Platemlene kan da bli litt forskjellige, men det varierer litt etter
hvordan kassen blir konstruert og bygd.
Side 17









Kapittel 3:





Hyttalervalg

Konfigurasjon
Tilkobling
Tilpasninger
Databladverdier
Effektfordeling


















Side 18


3.1 Hyttalerkonfigurasjoner:
Et hyttalersystem kan vre oppdelt med et visst antall elementer, fordelt med hver sin oppgave.
Antall delefrekvenser blant elementene sier noe om hvor mange "veier" den er delt inn i.

Hensikten med dele opp systemet i flere deler, er at hvert element bare behver arbeide i et
mindre frekvensomrde og man utnytter det beste fra hvert element.

Jo flere deler, jo mer avansert blir systemet, men kan til gjengjeld blir en totalt bedre konstruksjon.
3.1.1 Oversikt over vanlige konfigurasjoner:

Antall
-veis:
Bestr av: Minimum
antall
elementer:
Antall
delefrekvenser:
Merknad:
1 Fulltone 1 0 Et element som dekker hele
frekvensomrdet.
1
1
/
2
Fulltone + bass 2 1 Bassen tar seg av dype
frekvenser sammen med fulltone
elementet.
2 Bass/mellomtone +
Diskant
2 1 Bassen tar seg av bass og
mellomtoneomrdet.
2
1
/
2
Bass +
Bass/mellomtone +
Diskant
3 2 Et ekstra basselement som bare
spiller dypbass sammen med
den andre bassen.
3 Bass + Mellomtone +
Diskant
3 2 Mellomtonen deles mellom bass
og diskant, og fr to delefiltre.
4 Subbass + bass +
mellomtone + diskant
4 3 Subbassen tar seg av
dypbassen, mens bassen tar
seg av mellombassen.
4 Bass + mellomtone +
diskant + superdiskant
4 3 Superdiskanten avlaster
diskanten og spiller mer
hyfrekvente lyder.

En hyttaler kan ha s mange elementer som er nsket. En to-veis hyttaler trenger ikke bare ha to
elementer, den kan f. eks. ha flere basselementer som gjengir samme frekvensomrdet. En hyttaler
med 4 basselementer, 3 mellomtoner og 2 diskanter er fortsatt et 3-veis system hvis det bare er to
forskjellige delefrekvenser.

Side 19
3.2 Tilkoblingsmuligheter:
For at en hyttaler skal kunne kobles til forsterkeren, m det vre et utvendig tilkoblingspunkt for
feste hyttalerledningene. Det er selvflgelig mulig koble til en lang ledning innenfra hyttaleren som
"stikker ut" fra bakplaten i en nsket lengde, men da blir det vanskeligere bytte ledningstype og
lengde senere.

Antall tilkoblinger som er ndvendig avhenger litt av hvor mange delefiltre som er inne i kassen. Hvis
det bare er ett delefilter, kan man bare ha en tilkoblingsterminal p utsiden.
Selv om det er flere delefiltre og elementer inne i kassen, er det fortsatt mulig samle alle ledningene i
ett punkt, og bare ha en terminal p utsiden.. Men med flere innvendige tilkoblinger, kan det brukes et
likt antall utvendige tilkoblinger.

Hensikten med flere tilkoblingsterminaler er at hvert element eller delefilter fr ett eget tilkoblingspunkt
til forsterkeren. De kobles da til uavhengig av hverandre p innsiden, men kan festes sammen p
utsiden hvis nsket.

Med flere terminaler, blir det mulighet for koble en egen forsterker til hvert av elementene. Det kan
f.eks. vre en forsterker til bassen, og en annen til diskanten. Da er det mulig f bedre lyd, og man
kan velge den forsterkeren som passer best til hvert element. Det er ikke alltid det vil vre noen
forskjell i lydkvaliteten, men det blir flere muligheter.
3.2.1 Oversikt over de tre vanligste tilkoblingsmtene:

Type Minimum antall
delefiltre/elementer:
Antall utvendige
koblingspunkter/terminaler:
Single-wiring 1 1
Bi-wiring 2 2
Tri-wiring 3 3

Single-wiring er den vanligste og letteste bruke, og kan brukes til alle forskjellige hyttalere.
Bi-wiring kan brukes i to-veis hyttalere, men kan ogs f.eks. brukes i 3-veis systemer, der bassen fr
ett tilkoblingspunkt, og mellomtone og diskant deler p det andre.
Tri-wiring kan brukes 3-veis hyttalere, men ogs til 2
1
/
2
-veis systemer osv.


NB! Minus m aldri kobles til pluss, for da blir det kortslutning!
Side 20
3.3 Tilpasninger:
I en hyttaler er det flere deler som m passe sammen for f best mulig resultat. De ulike
komponentene i systemet m ofte tilpasses hverandre, slik at det ikke blir for stor forskjell i ytelse
mellom f.eks. elementene.

Alle hyttalerelementer har en viss flsomhet. Nr det velges ut elementer til systemet, br disse ha
lik flsomhet ved 2,83V/1m i dB. Hvis ikke m de tilpasses hverandre med enten dempe nivet i et
element, eller bruke flere av et annet for f lik flsomhet. Dette er ndvendig for at hyttaleren skal
kunne spille like hyt over hele frekvensomrdet.

En hyttaler er oppgitt til tle et bestemt antall watt tilfrt fra forsterkeren, en effekt tlighet. Det er
en fordel om alle elementene tler like mye effekt, ellers blir ikke systemets effekt tlighet bedre enn til
det elementet som tler minst. Dette gjr at hyttalerne kanskje ikke kan spille s hyt som man
skulle nske.

Hyttalerelementene som skal fungere sammen og dele p frekvensomrdet, m ha en frekvenskurve
som ser noenlunde lik ut frem mot delefrekvensen. Den nominelle impedansen trenger ikke
ndvendigvis vre den samme, men det vil i noen tilfeller vre en fordel. F. eks hvis bassen har en
nominell impedans p 8 og diskanten er 6 kan diskanten kobles sammen med en seriemotstand p
2. Nivet til diskanten blir samtidig dempet litt, og effekt tligheten ker litt.

Delefrekvensen til et element br vre i det frekvensomrdet der kurven er mest mulig liner, et godt
stykke fr resonansfrekvensen. Omrdet rundt delefrekvensen m hvert element helst klare gjengi
like linert, slik at elementene fr like gode betingelser for lydgjengivelsen sin. En bass m ha liner
kurve opp til delefrekvensen, og diskanten m ha liner kurve ned mot delefrekvensen. Elementene
kan alts velges ut fra hvor liner frekvenskurven er ved nsket delefrekvens, slik at de passer
sammen og kan gi en fin overgang. Det er ogs en fordel om elementene har lik kvalitet, slik at det
ikke blir ett veldig godt element, og ett drlig. Et system er ikke bedre enn sitt svakeste ledd...

Delefilteret m tilpasses hvert enkelt element, der impedansen til elementet ofte m korrigeres for
passe sammen med delefilteret. Dette er forskjellig fra element til element. Hvis det brukes flere
elementer til samme frekvensomrdet, m det srges for at den totale impedansen blir lik impedansen
som delefilteret skal arbeide mot. Delefilterets bratthet er ofte lik for bde bass og diskant, men i visse
tilfeller trenger ikke bassen like bratt filter som diskanten p grunn av resonansfrekvens og effekt
tlighet til diskanten. Kvaliteten p delefilterkomponentene er ogs med p avgjre lydkvaliteten.

Kassetypen som velges, br tilpasses til hvilket element som brukes. Noen elementer passer bare i
trykkammer, og noen passer bare i bassrefleks. Dette m underskes, ellers kan lyden bli en litt
annen enn den som var tenkt.
Side 21
Hensikten med alle tilpassningene er gi hyttalersystemet like arbeidsvilkr og lik kvalitet i hele
frekvensomrdet.

Mlet er f alle komponentene og elementene i hyttalersystemet til fungere som n enkel enhet,
og virke som om det bare var ett hyttalerelement som gjorde alt like bra. I praksis er ikke dette alltid
like lett, og teorien stemmer ikke ndvendigvis med praksis i alle tilfeller da en del faktorer ikke blir tatt
hensyn til. For f et best mulig utgangspunkt blir bde gode komponenter i delefilteret, god kvalitet
p elementene og en solid kasse viktige faktorer. Et "drlig" element p papiret kan noen ganger
rettes p i delefilteret.
Side 22
3.4 Databladverdier:
Hvert hyttalerelement har et datablad som kan benyttes nr delefilteret og hyttalerkabinettet skal
beregnes, og som m brukes for kunne velge element ut fra de tilpasninger som m til.
Dataverdiene til et element kalles ogs Thiele-Small parametere.
3.4.1 Oversikt over databladverdier:

Data: Symbol: Benevning: Betydning for: Merknad:
Nominell impedans Z
N Delefilter, forsterkerlast.
Minste impedans Z
min /Hz Delefilter Hyere, jo bedre
Maks impedans Z
maks Delefilter, resonansfrekvens. Lavere, jo bedre.
DC motstand Re Nominell impedans
Talespole induktans Le mH Nominell impedans
Resonansfrekvens Fs Hz Hvor dypt den gr, delefilter. Lavere, jo bedre.
Frekvensomrde Hz Elementets frekvenskurve. Bruker sjelden hele
omrdet.
Mekanisk Q Qms Qts
Elektrisk Q Qes Qts
Total Q ved Fs Qts Kassetype. Mellom 0-1
Mekanisk motstand Rms Kg/s Bevegelighet, flsomhet.
Bevegelig masse Mms gram (g) Bevegelighet, flsomhet,
resonansfrekvens.

Luftmasse Rho g Mellomtoneboks.
Opphengets
ettergivenhet
Cms mm/N Hvor lett elementet beveger
seg, f
S
Til slavebass-
beregninger.
Membran diameter D cm Diameter mellom vre
oppheng.

Membran areal Sd cm
2
Kraftfaktor.
Ekvivalent volum V
AS
liter (l) Kassestrrelse.
Kraft faktor BL Txm Kraftig lydtrykk.
I Bl F =
Hyere, jo
kraftigere.
Flsomhet SPL dB Lydstyrke ved 1W eller 2,83 V. Hyere, jo lettere
drive.
Drivseffekt Watt (W) Effekt som m til for drive
elementet.
Mindre, jo bedre.
Maks effekt Pe W Effekt tlighet, maks SPL
Maks liner
slaglengde
X
MAX
mm Membran vandring, kraftfaktor,
maks SPL
Lengre, jo bedre.
Talespole diameter d mm Kraftareal.
Talespole lengde h mm Kraftfaktoren og slaglengden. Lengre, jo strre
kraft
Hyde p luftpning hg mm Slaglengden.
Magnet
vekt/hyde/dia
/hm/dm kg/mm Kassetype, slaglengde, kraft. Jo strre, jo bedre

Flsomheten ved 2,83 V/1m = 1W/1m ved 8 elementer og 2W/1m ved 4 elementer. Men to
elementer p henholdsvis 8 og 4 oppgitt med flsomhet p 90dB ved 2,83 V/1m vil spille like hyt.
Talespole blir ogs kalt svingespole.
Man fr sjelden bruk for alle verdiene, noen verdier brukes ved forskjellige beregninger.
Side 23
3.5 Effektfordeling og flsomhet med 4 elementer:
Alle elementer har lik flsomhet (SPL 2,83V/1m) p 90 dB.

To elementer koblet i serie gir en demping i flsomheten p 3dB. 10log(1/2) = -3dB
To elementer koblet i parallell gir en kning i flsomheten p 3dB. 10log(2) = +3dB



16
83 , 2
I I
4 , 3 2 , 1
= =






Bass_1
8ohm
90dB
Bass_2
8ohm
90dB
Bass_3
8ohm
90dB
Bass_4
8ohm
90dB
+
-

Hvert element fr av effekten. Hvis effekten inn er 1 W, fr hvert element 0,25 W

Total flsomhet for kretsen blir da: dB 90 ) 4 25 , 0 lg( 10 90 SPL
total
= =

Flgende gjelder for denne kretsen:
Kretsen tler totalt 4 ganger mer effekt i forhold til ett element.
Kretsen kan da spille 6 dB hyere totalt.
Membranvandringen pr. element ved 2,83 V blir halvparten i forhold til ett element.
Flsomhet ved 2,83 V blir lik flsomheten til ett element, dvs. uforandret flsomhet.
Total resistans i kretsen blir lik resistansen til ett element, dvs. uforandret resistans.
For f lik frekvensrespons som ved ett element m volumet kes med en faktor p 4.
Ved lik flsomhet p alle elementer, 2,83 V tilfrt spenning og samlet resistans p 8 blir total
flsomhet den samme som flsomheten til ett element p 8.

Side 24






Seas H0372 CA25RE4X/DC





Kapittel 4:






Hyttalerkasse:


Kassetyper
Beregninger
Akustikk
Konstruksjon









Vifa C20WG-19-08
Side 25
4.1 Meningen med en hyttalerkasse:

De fleste dynamiske hyttalerelementer har behov for en kasse rundt seg for yte optimalt. For det
frste har kassen en ganske praktisk hensikt utenom det rent teoretiske, den gir et sted feste
elementene, slik at de ikke henger og slenger uten noen plass i tilvrelsen, de fr en vegg henge
fast i. Det at elementene henger skikkelig fast er ndvendig for at de skal f et best mulig
utgangspunkt til skyve fra seg lydblgene.

En hyttaler trenger en kasse mest p grunn av basselementet. Diskanten er ikke s kresen p ha
et volum bak seg som bassen. Basslyder er i lavfrekvensomrdet, og har lange blgelengder. Disse
blgelengdene har forholdsvis lav energi, og trenger hjelp av en kasse med et visst volum for lage
trykk nok til at lyden bres ut i rommet med et hyt nok niv.
Uten et lukket volum bak basselementet vil lydblgene bra baksiden p elementet utfase lydblgene
fra fremsiden av elementet.
Diskanten klarer seg for det meste selv, p grunn av den hye energien det er p hyfrekvent lyd.

Mellomtonen er en slags mellomting av diskanten og bassen, den har ikke like mye energi som
diskanten, men mer energi enn bassen. Dette elementet blir ofte plassert i en liten boks for seg selv,
avisolert fra resten av det innvendige volumet av hyttalerkassen. Denne boksen skal vre helt tett,
og godt dempet med et dempemateriale innvendig.
Grunnen til at denne boksen m vre lukket fra resten av systemet, er for at mellomtonen ikke skal bli
pvirket av basstrykket som dannes inne i kassen, og ikke begynne bevege seg unaturlig av den
grunn. Mellomtonen m f fritt spillerom, uten andre negative innvirkninger fra resten av systemet, for
gi en klar og tydelig gjengivelse av sitt frekvensomrde.

Basselementet m alts f hjelp av de lydblgene det sprer bak seg, i tillegg til de som spres ut i
rommet foran elementet. Volumet p kassen bestemmer hvor stort trykk disse lydene skal ha, og hvor
dype frekvenser som kan bli gjengitt. Evnen til gjengi dype toner ker som vanlig med strrelsen p
volumet i kassen, men bare opptil et visst punkt.

Nr kassene blir for stor i forhold til elementet, skyver ikke elementet nok luft bak seg til lage stort
nok trykk, og amplituden p lydblgene blir mindre. Hvis kassen er liten, blir det hyest amplitude p
basslyder litt oppover i frekvens. Det gjelder finne den rette balansen mellom evne til gjengi dype
toner, og evne til skape et hyt nok lydtrykk over hele bassomrdet.
Dette er jo litt smak og behag, og ofte er det lettest fokusere p en av delene.

Kassevolum medfrer kt masse til hyttaleren, som igjen frer til begrenset bevegelighet for
membranen. Effekttligheten til elementet minker med kassevolumet p grunn av at membranen
beveger seg lengre og lettere med store volum.
Side 26
Dempeull i trykkammerkasser ser ut som kt kassevolum for hyttaleren, og kan igjen fre til dypere
bass og redusert Q-verdi. Ved lave frekvenser og hye lydstyrker kan dempeullet derimot begynne
bevege seg og frer til at massen ker og frekvensresponsen forandres.

4.2 Akustikk:
Hvordan en ferdig hyttaler kommer til lyde, er ogs basert p hva slags akustisk karakteristikk som
dannes inne i kassen. Hvordan kassen blir vrende utvendig har ogs betydning for det endelige
resultatet.

Alle kassetyper fr ulik akustikk innvendig. Akustikken til et lukket kammer baserer seg blant annet p
hvilken Q-verdi systemet fr. Blir det en hy Q, fr kassen en brattere avrulling ved dype frekvenser,
med en topp like fr som bidrar til en forsterket "dunke" bass. Blir det en lav Q, fr kassen en mykere
overgang nr den kurven begynner falle, og lyden kan oppfattes som litt dypere.

For bassreflekskasser har bassrret mye si p det endelige resultatet. Bde strrelsen p
diameteren og lengden p rret henger nye sammen, slik at det skal passe med kassens strrelse.
Jo strre diameter til et bassrr, jo lengre m rret vre for klare en viss akustisk masse. Det er en
fordel at rret blir avrundet i pningen, slik at luften spres jevnere utover. Hastigheten til luften som
farer gjennom rret er med p avgjre hvor mye blselyder som dannes, og br helst vre s lav
som mulig, ca 1/10 av lydfarten.

En hyttalerkasse br vre godt dempet innvendig, slik at det ikke dannes unskete lyder som har
noe med den lyden som elementene gjengir. Slik "bokslyd" er ikke heldig for det endelige resultatet,
og m forhindres med ulike metoder. Det vanligste er fylle kassen med dempemateriale. Dette kan
best av forskjellige typer dempeull, ulike skumtyper eller fibermateriale. Lukkete kasser m ofte
dempes kraftig, og kan i visse tilfeller fylles helt opp. I bassreflekskasser passer det best med et eller
to lag p veggene. Her br det vre rom nok til at luften for flyte fritt, og i omrdet rundt bassporten
m det helst vre pent rom for hindre luftkompresjon. Under dempeullen kan det festes asfaltplater
eller hyttalerteppe for ytterligere demping.

Kabinettet skal helst ikke vre helt firkantet. Egentlig m ingen sider vre like store, hvis det ikke
lages noen vinkler i hjrnene. Lange, store flater er ikke bra, da det kan oppst egenresonans i
kassen, og stende lydblger. Kassen forsterker da en gitt frekvens, og gir et ulinrt lydbilde.
Kabinettet m da avstives med avstivere. Alle sider br avstives, slik at kassekonstruksjonen blir mer
solid, og s ddt som mulig. Kabinettet skal ikke lage gjenklang, og skal ikke hres. Det er ogs en
fordel at det er s tungt som mulig. Elementene m f et godt utgangspunkt til skubbe luft, og da m
de st helt fast. Kassen m vre solid nok til at man bare hrer lyden fra elementet alene. Det kan
ofte vre lurt lage ulike hindre for lydblgene inne i kassen.

Side 27
Kassen og dempeullen kan av og til fremst som en viss akustisk motstand for elementet, og dette
gjr systemet vanskeligere drive. En liten kasse med et stort og avansert delefilter, gjr at
hyttaleren blir ganske mer tungdreven enn forventet. Delefilteret stjeler effekt, og kassen ker
motstanden til luftfjringen. Et bassrr gir ogs motstand i frekvensomrdet det er avstemt til.

Hvis diskanten blir for mye innfelt, eller det er kanter rundt spredningsomrdet, blir spredningen
begrenset. Lyden kan lett bli forsterket, men ofte p bekostning av opplsning og detaljer. Den kan
virke for hard, og ikke like lys som den kunne vrt. Kabinettets front br ogs vre s smal som
mulig, for f best mulig horisontal spredning.

Akustiske forhold i rommet kan vre med p flytte bassen opp eller ned i frekvens, men lydnivet
blir sjelden forandret likt, s da er det viktig finne en balanse der det blir best lyd. Visse posisjoner
kan da vre med gjre lyden mrkere, ettersom diskanten ikke fr optimale arbeidsforhold i forhold
til rommet. Fasen p frekvensene kan fre til at amplituden forsterkes til det doble eller kanselleres.
Dette gjelder nr to hyttalere sender ut lik lydblger med lik frekvens i en viss avstand fra
lyttepunktet. Avhengig av plasseringen til hyttalerne kan amplituden enten dobles eller kanselleres.

4.2.1 Stende blger:


Stende blger er lydblger med et helt antall blgelengder som blir reflektert frem og tilbake og
dobler amplituden der begge blgene har maks utsving. Dette skaper resonans i kassen, og inntreffer
ved frekvenser der blgelengden er lik avstanden mellom veggene i kabinettet, og ved n-ganger
denne frekvensen, n = 1,2,3...
Kan dempes ved lage skr flater inni kassen, eller ved bruk av dempeull og profilert skum.
Forskjellig antall lag med dempeull p hver side gir ulike forhold for lydblgen, og er med ke
dempingen. Avstivere er ogs med p hindre kabinettet komme i bevegelse. Tung masse hindrer
resonans, og da kan sandfylling av kabinettet vre en god id.
Side 28
4.3 Kassetyper:
Det finnes forskjellige typer av kasser som kan brukes til f frem nsket klangfarge fra
basselementet. Kassetypene har forskjellig pvirkning og fremheving av lyden, og de blir sjelden lik lyd
fra en kassetype til en annen. Alle de forskjellige modellene har ulik virkemte og bruksomrde.

4.3.1 Trykkammer:
Den enkleste kassen bygge og f til virke, kalles trykkammer. Denne kassen er et lukket system,
og er helt luft tett. Disse kassene trenger ikke alltid vre store fr oppn nsket effekt, og er da
lette ha med gjre. Denne typen brukes for f en stram og hurtig bass, der det ikke er prioritert
de aller dypeste tonene. Kassens nedre knekkfrekvens blir kanskje ikke s dyp, men fallkurven etter
knekkpunktet er ikke s veldig bratt. Dette betyr at kassen fortsatt kan gi litt effekt etter den frekvensen
som kassen er tunet til gjengi. Her er det lett f en liner gjengivelse av hele frekvensomrdet.
Membranvandringen ker ved fallende frekvens, men kan flates ut etter resonansfrekvensen..
Membranvandringen kan begrenses ved lage s sm kassevolum som mulig.

4.3.2 Bassrefleks:
Hvis kassen lages litt strre, og man setter inn et bassrefleks rr, er det mulig oppn en noe dypere
bassgjengivelse. Denne modellen kalles for bassrefleks, og gir mer kraft lengre ned i frekvensomrdet
enn trykkammeret. Disse kassene er ofte bedre egnet til subwoofere, ogs kalt dypbass hyttalere,
enn trykkammerkonstruksjoner.
Dette gjelder riktig nok ikke alltid, da det fortsatt er mulig f en noks dyp bassgjengivelse i
trykkammere ogs. Men hvis det er maksimalt trykk en er ute etter, vil det ofte lnne seg lage en
bassrefleks kasse. Her blir elementets bakre utstrling bedre utnyttet, da lydblgene kommer ut fra en
pning eller et rr i kassen. Her blir luften inne fra kassen alts blst ut i omgivelsene, i tillegg til luften
fra elementets framside. Selv om kassens nedre knekkfrekvens kan bli dypere enn i et trykkammer,
blir fallkurven etter knekkpunktet dobbelt s bratt. Det vil si at man mister effekten fortere nedover i
frekvensomrdet. Sm elementer trenger ofte hjelp fra et bassrr for utnytte sine dypbass
egenskaper maksimalt. Hvis en kasse tunes for lavt i frekvens, begynner frekvenskurven falle av
tidligere. Det kan da bli mindre effekt ved dype toner enn i en kasse som tunes litt hyere.
Membranvandringen ker frem til et stykke fr
-3dB frekvensen, for s synke igjen. Den er kortest ved -3dB frekvens, men ker deretter.

4.3.3 Bndpasskasse:
Noen typer kasser egner seg utelukkende til dypbass gjengivelse, og de kalles bndpasskasser. De
har ftt dette navnet fordi de bare gjengir en liten del av frekvensomrdet, og er begrenset bde
oppover og nedover i frekvens. De br selvflgelig klare g s dypt som mulig, men begrenses
ytterligere i frekvensomrdet som er urelevant for bassgjengivelse.
Side 29
I denne type kasse sitter elementet inne i kassen, og kan ikke sees utenfra kassen. P den ene siden
av bassen er det et trykkammer, og p den andre siden er det et bassreflekskammer. Dette gjr at
lyder med hy frekvens ikke slipper ut og bare de dype frekvensene kan hres. Grunnen til dette er at
de hye frekvensene blir akustisk dempet inne i kassen, mens de dype tonene kommer ut p grunn av
sine lange lydblger har en mye strre utstrekning, og er mindre retningsbestemt. Disse kamrene
pleier ikke vre like store. De er en fordel om elementets bakside med magneten vender ut mot
bassreflekskammeret for unng fasevridning p grunn av at trykkforskjell i luften som kommer ut fra
bassrrene blir omvendt av lyden fra hovedhyttalerne. Membranvandringen er lik som ved
bassrefleks, men membranen str nesten helt stille ved resonansfrekvens til kassen. Elementet
trenger nesten ikke bidra med lydtrykk fordi bassporten str for bortimot all den akustiske
forsterkningen.
Side 30
4.4 Beregningsvariabler:
For utfre beregninger av hvor store kassene m vre i de forskjellige typene, m man bruke en del
verdier som str i databladene til elementene. De mest vanlige er fs, Qts og V
AS
.

Elementer med Qts-verdi mellom 0,2 og 0,5 passer best i bassreflekskasse, og Qts-verdier mellom 0,5
og 1 passer best i trykkammer. Den ideelle Qts-verdien for trykkammer er 0,707.
Q str for kvalitetsverdi. Kassens Q sier noe om kassens frekvenskurve og hvor bratt den kommer til
bli etter -3dB punktet til kassen. Jo hyere Q, jo brattere kurve. Hy Q gir en kraftig bass p rundt 100
Hz, men lavere Q gir en litt dypere bass, med en mer liner kurve. Dempeullen i kassen er med p
pvirke Q-verdien. Jo strre kasse, jo mindre Q-verdi.

Nr kassens volum skal beregnes, er det lurt tenke litt over hvor stort elementet er. Et lite element
passer ikke s godt i en svr kasse. Det er jo grenser for hvor mye luft en overflate klarer flytte, s
volumet begrenser seg automatisk med strrelsen p elementet. Elementer med lang slaglende kan
imidlertid trives i litt strre kasser, ettersom de kan skape et strre trykk nr de beveger seg langt. Nr
en kasse skal beregnes er det ikke alltid s lurt stole 100 % p en formel, da denne bare gir optimalt
volum for et element uten noe informasjon om hvordan det fungerer med flere ting inni kassen.
Kanskje det er nsket en dypere eller mer dunkende gjengivelse, eller det er valgt feil formel. Det
beste er prve seg fram, og bruke rene. Det er veldig interessant, og man lrer mye. Etter man
har laget en konstruksjon, er det lettere finne ut hva som er galt, og da forstr man det ogs bedre.
4.4.1 Litt om hver verdi:
F
S
:
Fs str for resonansfrekvens til hyttalerelementet, den frekvensen der elementet begynner svinge
for mye av seg selv. Ogs kalt egenfrekvens. Her svinger elementet mye selv ved lite effekt tilfrt, og
dette m tas i betraktning nr kassens volum skal beregnes og finne kassens nedre grensefrekvens.
Membranen beveger seg mye lengre ved Fs enn ved andre frekvenser.

Qts:
Q-verdi sier noen om hvor lett elementet selv begynner svinge, jo hyere verdi, jo lettere begynner
det svinge ved resonansfrekvensen. Normale verdier er under 1, som ikke er s veldig mye. Men det
er jo bra, for det er ikke nsket at elementet svinger for mye ved resonans. Et trykkammer ker Q-
verdien. Qts er en kombinasjon av Qms og Qes. Qms er mekanisk Q-verdi, og Qes er elektrisk Q-
verdi.
Qms Qes
Qms Qes
Qts
+

=
( )
2
E MS C
ES
Bl
R M f 2
Q

= M
MS
i kg.
E
TS f
MS
R
Q Z
Q

=

Slavebasser har bare mekanisk Q-verdi:
10
R
C M Q
MS
MS MS MS

Side 31
V
AS
:
V
AS
kalles ogs ekvivalentvolum. Dette er en verdi som angir hvor stort kassevolum hyttaleren kan
sammenlignes med. V
AS
er bestemt av opphengets hardhet i forhold til elementets strrelse.
Opphengets treghet tilsvarer et visst volum med luft, som sier noe om hvor stor kraft som er
ndvendig for flytte membranen frem og tilbake.
Side 32
4.5 Efficiency Bandwith Product

For finne ut om et basselement passer i trykkammer eller bassreflekskasse, m Efficiency Bandwith
Product (EBP) regnes ut. Dette sier noe om det effektive bndbredde produktet til et element.


Qes
Fs
EBP =

Qes er den elektriske Q-faktoren til et hyttalerelement.


Trykkammer eller 4. ordens bndpass passer best nr 55 EBP 0
Bassrefleks eller 6. ordens bndpass passer best nr EBP 56

Nr EBP ligger rundt 55 kan elementet fungere noenlunde greit i alle kassetyper, og man kan velge
den typen som gir best resultat i forhold til den lyden man er ute etter.

Eksempel 1:
Hvilken kassetype passer Vifa C20WG-19-08 til?

Fs = 39 Hz
Qes = 1,02

24 , 38
02 , 1
39
EBP = =

Verdien er mindre enn 55, elementet passer alts best i et trykkammerkabinett.

Eksempel 2:
Hvilken kassetype passer Peerless CSX 145 H til?

Fs = 48 Hz
Qes = 0,42

29 , 114
42 , 0
48
EBP = =
Verdien er strre enn 56, elementet passer alts best i et bassreflekskabinett.
Side 33
4.6 Trykkammer:


Virkningsgrad ved resonansfrekvens:
( )
B AS ES
B AS
3
B
0
V V Q
V V f K
+

=
10
10 64 , 9 K

=
0
log 10 112 SPL + =

Et lukket kammer kalles i enkelte tilfeller for en uendelig baffel.
For at dette skal oppfylles m:
AS BOKS
V
3
1
V =

Q-verdien blir pvirket av lukket kasse, og blir hyere. Velger vi en passe strrelse p kassen, fr vi
en Q-verdi som avgjr hyttalerens frekvensgang ved lave frekvenser.
Jo strre kasse, jo mindre samlet Q-verdi. Elementets resonansfrekvens avgjr hvor kurven begynner
falle.

Det m ogs velges en passende verdi for Qtc, som str for den totale Q for systemet ved
resonansfrekvens. Passende verdier for Qtc ligger mellom 0,6 og 1, der 0,707 ofte vil gi best
resultater, men Qtc m alltid velges strre enn Qts til et element.

Qtc

Virkning
0,5

Kritisk dempet, perfekt transient respons, flat tidsforsinkelse.
577 , 0
3
1
=
Bessel respons, maksimal flat tidsforsinkelse.
707 , 0
2
1
=
Butterworth respons, max flat amplituderespons, nesten flat tidsforsinkelse.
2
1
>
Chebychev respons, maksimal effekttlighet og effektivitet, men litt drligere
transientrespons. Tidsforsinkelsen ker.


Side 34
Maksimalt nivavvik fra liner kurve:
25 , 0 Q
Q
log 20 dB Peak
2
tc
4
tc

=

Frekvens ved Peak dB
B
2
tc
PEAK
f
Q 2
1
1
1
f

=

Frekvens ved max membranvandring:
B
2
tc
max X
f
Q 2
1
1 f

=

Frekvensrespons til trykkammer ved ulike Q-verdier:

Q: 0,63 0,707 0,90 1,16 1,46

Her vist for Vifa C17WG-29-08.
Side 35
4.6.1 Fremgangsmte:

1. Finn f
S
, Q
ts
og V
AS
fra datablad.


2. Velg en verdi for Q
tc
strre enn Q
ts
.


3. Regn ut alfa:


1
Q
Q
2
ts
tc

=
4. Regn s ut boks volum:

=
AS
B
V
V
5. Boks resonansfrekvens:





ts
S tc
B
Q
f Q
f

=
6. -3dB frekvens:




B
2
2
tc
2
tc
dB 3
f
2
4 2
Q
1
2
Q
1
f
+

For et valgt boks volum blir:

B
AS
V
V
1
ts
Q
tc
Q + =



SPL til en valgt frekvens f:
( )
2
tc
R
2
R
2
R
Q
f
1 f
f
log 10 dB
+
= , der
2
B
R
f
f
f

=
Side 36
4.6.2 Eksempel p trykkammer:
Bassen er en 8 fra Vifa, modell C20WG-19-08, som tler en maks effekt p P = 100 W.
1. f
S
= 39 Hz Q
ts
= 0,82 V
AS
= 84 liter Q
es
= 1,02
2. Velger Q
tc
= 1,342 som gir dB 2 , 3
25 , 0 342 , 1
342 , 1
log 20 dB Peak
2
4
=

=
3. 678 , 1 1
82 , 0
342 , 1
2
=

=
4. liter 50
678 , 1
84
V
B
= =

5. Hz 83 , 63
82 , 0
39 342 , 1
f
B
=

= , og Hz 75 83 , 63
342 , 1 2
1
1
1
f
2
PEAK
=

=

6. Hz 6 , 45 83 , 63
2
4 2
342 , 1
1
2
342 , 1
1
f
2
2 2
dB 3
=
+

Her fikk vi en passende strrelse p kassen, og en godkjent nedre frekvensgrense som ligger over
elementets resonansfrekvens. Hvis vi hadde valgt en Qtc som var mindre enn 1, ville volumet blitt
fryktelig stort, og nedre frekvens ville kommet under fs. Q-verdien kan dempes ved riktig mengde
dempeull.

Kurve med volum p 50 liter:


Maks SPL: ( ) ( ) dB 111 3
2 log
100 log
007708 , 0 log 10 112 3
2 log
P log
log 10 112
0
=

+ + =

+ +
Side 37
4.7 Bassrefleks:

Virkningsgrad:
ES
AS
3
S
0
Q
V f K
=
10
10 64 , 9 K

=
0
log 10 112 SPL + =
Det finnes flere formler for beregne kassevolum, som hver gir forskjellig frekvenskurve:

1. For en 24 dB/okt avrulling etter kassens resonansfrekvens blir kabinettets volum:
87 , 2
ts AS B
Q V 15 V =
Med dette volumet blir kassens avrullingspunkt:

=
B
AS
S B
V
V
f F
Bassrefleksportens avstemmingsfrekvens br ligge like over elementets resonansfrekvens
ved - 3dB:
32 , 0
B
AS
S dB 3 , PORT
V
V
f F

2. For en maksimal liner gjengivelse innenfor passbandet blir kabinettets volum:
3 , 3
ts AS B
Q V 20 V =
Med dette volumet blir kassens avrullingspunkt:
44 , 0
B
AS
S B
V
V
f F

=
Bassrefleksportens avstemmingsfrekvens br ligge like over elementets resonansfrekvens
ved -3dB:

31 , 0
B
AS
S dB 3 , PORT
V
V
f F

Maks/min dB for system i forhold til ideelt volum:

4 , 0
3 , 0
V
V
ts
Q
log 20 dB Peak
B
AS

=

Side 38
4.7.1 Frekvensrespons for bassrefleks:
Formlene er basert p:

V
B
= boks volum (liter)
f
S
= resonans frekvens (Hz)
Q
ts
= driver Q ved system resonans
F
B
= boks resonans frekvens (Hz)
Ql = boks tap (Ql=7 i de fleste tilfeller)
f = utvalgt frekvens for SPL avlesing p frekvenskurve.

2
S
1
f
f
f

=

2
S
B
f
F
A

=
Ql f
F
Q
A
B
S
B
ts

+ =

+ + + =
Ql Q f
F
V
V
A 1 f C
ts S
B
B
AS
1

+ =
Ql f
F
Q
1
f D
S
B
ts
1



Etter utregning av ovenstende formler kan frekvensresponsen beregnes ved valgt frekvens f:


[ ] [ ]

+ +
=
2
1
2
2
1
4
1
B D f A C f
f
log 10 SPL

Side 39
4.7.2 Bassport beregninger:
For finne en lengde p et bassrr som kan tune til et volum med luft til en viss frekvens, kan
flgende formel brukes:
( )
v
D k
B
V
2
port
F
N
2
v
D 5 , 23562
v
L

=
D
v
= port diameter (cm)
F
port
= tuning frekvens (Hz)
V
B
= Kasse volum (liter)
L
v
= Lengde til bassrr (cm)
N = Antall bassrr
k = pnings korreksjon til bassporten. (normalt 0,732)

Verdien til k kan fin justeres ved bruke flgende verdier til finne den passende pnings korreksjon
for hver ende av porten, og addere disse to.
Ende med en flate rundt pning: Flanke pning: 0.425
Ende med fritt luftrom rundt pning: Fri pning: 0.307
Hvis begge ender er Flanket: k = 0.425 + 0.425 = 0.850

Hvis en ende er Flanket og en er Fri: k = 0.425 + 0.307 = 0.732

Hvis begge ender er Fri: k = 0.307 + 0.307 = 0.614
I praksis er det best bruke rr som er litt lenger enn utregnet, og s justere lengden til nsket tuning
er oppndd. Det lettere forkorte et rr, enn gjre det lengre...
Side 40
4.7.3 Minste port diameter: (D
MIN
)
For regne ut den minste diameteren som portens pning kan ha for forebygge luftsty i porten ved
den maksimale effekten elementet tler, er det ndvendig vite flgende verdier:
Xmax = maksimal liner slaglende (mm)
2
hg d
=
S
D
= Effektiv areal til element (cm
2
)
N = Antall porter
P = Maks effekttlighet til element
V
B
= Ideal volum til kabinett
F
B
= Boksfrekvens for liner kurve i idealvolum.

Xmax og S
D
str ofte i datablad, men Xmax kan ogs regnes ut ved bruke formelen overfor.
Verdiene til formelen str i databladet. d = voice coil heigt. hg = heigt of gap.
Xmax er den elektriske grensen for hvor langt elementet kan bevege seg en vei, hvor langt
elektrisiteten kan bevege elementet basert p hyden av spolen og hyden av rom i magneten.

Beregn minste port diameter basert p flgende ligninger:

1000
X S
V
MAX D
D

=
( )
] cm [
N
F
V
V P a
D
25 , 0
B
2
D
3 , 0
B
MIN

=
a = 15 p elementer opp til og med 6.
a = 8 p elementer fra og med 8.

Denne diameteren gir en lufthastighet i porten p mellom 25-35 m/s.
Lufthastigheten i porten m ikke vre strre enn ca. 10 % av lydhastigheten.
Jo mer luft og hyere hastighet som kommer gjennom porten, jo hyere port sty.

Det er mulig bruke porter med mindre diameter enn det som beregnes over, spesielt hvis begge
portene er avrundet utover ved begge ender. I tillegg tler elementet ofte lavere effekt enn maksimal
effekttlighet ved lave frekvenser. Et element tler bare maks effekt s lenge det ikke beveger seg
lenger enn X
max
.

Srg for at portens diameter er betraktelig mindre enn blgelenden som porten er tunet til sttte.
Porten m heller ikke vre strre enn at den ser ut som en port i kabinettet, og ikke en forlengelse av
volumet.

Lengre rr kan gjengi dypere bass, men det kan g p bekostning av nivet ved hyere
bassfrekvenser.
Side 41
4.7.4 Tendenser ved frekvensresponsen til bassreflekssystemer:
Her vist ved Scan Speak 15W_8530K00

Liner respons:



Ved gitt volum: Hyere F
port
Lavere F
port




Ved gitt F
port
: Strre volum Mindre volum


Side 42
Ved gitt bassport lengde og diameter: Strre volum Mindre volum


Side 43
4.7.5 Eksempel p bassrefleks:
Bassen er en 5 fra Peerless, modell CSX 145 H. Bassportens diameter, D
V
, velges til 4,3 cm,
passende strrelse for en liten kasse og lite element.

Verdiene til elementet: Q
ts
= 0,34 V
AS
= 12,5 f
S
= 48 Hz

Formelsett nr. 1:
liter 5 , 8 34 , 0 5 , 12 15 V
87 , 2
B
= = Hz 3 , 54
5 , 8
5 , 12
48 F
32 , 0
dB 3 , PORT
=

( ) cm 2 , 14 3 , 4 732 , 0
5 , 8
2
3 , 54
1
2
3 , 4 5 , 23562
v
L =

=
Frekvenskurve for kasse:


Formelsett nr. 2:
liter 11 , 7 34 , 0 5 , 12 20 V
3 , 3
B
= = Hz 17 , 57
11 , 7
5 , 12
48 F
31 , 0
dB 3 , PORT
=

( ) cm 6 , 15 3 , 4 732 , 0
11 , 7
2
17 , 57
1
2
3 , 4 5 , 23562
v
L =

=
Frekvenskurve for kasse:


Side 44
4.8 4. ordens bndpass:

Det totale volumet som kassen m ha, blir et produkt av netto volumet, elementvolum og port volumet.
Bassportene br bli plassert minst en portdiameter fra alle vegger, ellers kan
avstemmingsfrekvensen bli lavere enn antatt, og dette kan virke inn p resultatet. De br vre s stor
som mulig, for redusere kompresjon i porten, og blselyder. Avrundet pning gir ogs bedre resultat.
Det lukkede kammeret br fylles godt opp med dempende materiale, og bassrefleks
kammeret br dempes med et tynt lag p veggene. Unng at dempematerialet kommer i veien for
bassport pningen. Dempematerialet reduserer ogs unsket sty fra kassen.
I tillegg til at denne kassen blir akustisk delt, er det en fordel med et lavpassfilter slik at den
ikke trenger bry seg om de frekvensene den allikevel ikke skal gjengi. Det er ogs lurt med en liten
plate med dempeull plassert foran elementet.

4.8.1 Fremgangsmte:
Det m frst velges en verdi for "S". "S" mindre enn 0,7 vil gi en lavere transient respons, men en
bredere bndbredde og mindre kasse krav:

S = 0,7 => b = 0,7206
S = 0,6 => b = 0,9560 liner kurve avvik: 0,35 dB
S = 0,5 => b = 1,2712 liner kurve avvik: 1,25 dB

1. Velg en nedre grensefrekvens ved - 3dB, F
L
. (Se ogs punkt 7.)
2. Regn ut vre grensefrekvens:
ts
S
L H
Q
F b
F F

+ =
3. Qtc for lukket kammer blir:

=
S
ts L
2
S
ts L
tc
F
Q F b
F
Q F
Q

4. Resonansfrekvens for refleks kammer:
PORT
ts
S tc
B
F
Q
F Q
F =

=

5. Boks volum for refleks kammer: ( )
AS
2
ts F
V Q S 2 V =
Side 45
6. Boks volum for lukket kammer:
1
Q
Q
V
V
2
ts
tc
AS
R

=
7. Avvik fra 0 dB:
S 2 Q
1
log 40 dB
tc

= Ingen avvik:
ts
S
L
Q
f
4397 , 0 F = (S = 0,7)

4.8.2 Frekvensrespons for bndpass:
V
F
= Front volum (liter)
F
B
= Front volum tuning frekvens.
V
R
= Bakre volum (liter)
f
S
= Driver resonans frekvens (Hz)
Qts = Driver Q ved system resonans.
Ql = Bokstap (10000)

4
2
B
f
F
1
A

=
3
B
B
S
f
F
Qts F
f
Ql
1
B

+
=

2
B
S
B
S
F
AS
R
AS
f 1
F
f
Ql Qts
1
F
f
V
V
V
V
1 C

+ + =

f f 1
V
V
Ql F
f
Qts
1
D
S
R
AS
B
S

+ =
2
S
R
AS
f 1
V
V
E

+ =

E C A G + = D B H + =

Etter utregning av ovenstende formler kan frekvensresponsen beregnes ved valgt frekvens f:

+
=
2 2
2
H G
f
log 20 SPL

Side 46
4.8.3 Eksempel p bndpass:
Bassen er 10" element fra Seas, modell H 372.
Verdiene til elementet: Qts = 0,31 V
AS
= 187,9 F
S
= 25 Hz
Velger S = 0,7 => b = 0,7206
1. Velger nedre grensefrekvens til F
L
= 35 Hz.
2. vre grensefrekvens blir: Hz 11 , 93
31 , 0
25 7206 , 0
35 F
H
=

+ =
3. Qtc for lukket kammer blir: 707 , 0
25
31 , 0 35 7206 , 0
25
31 , 0 35
Q
2
tc
=

=

4. Resonansfrekvens blir:
Hz 08 , 57
31 , 0
25 707 , 0
F F
PORT B
=

= =


5. Boks volum for refleks kammer: ( ) liter 4 , 35 9 , 187 31 , 0 7 , 0 2 V
2
F
= =

6. Boks volum for lukket kammer: liter 59 , 44
1
31 , 0
707 , 0
9 , 187
V
2
R
=

=

Velger bruke 2 bassrr, og diameteren velges til 9 cm p begge.
7. Bassportens lengde blir: ( ) cm 6,5 2 9 732 , 0
4 , 35
2
08 , 57
2
2
9 5 , 23562
v
L =

=
Frekvenskurve for systemet:


Det anbefales koble til et lavpassfilter med en delefrekvens p ca. 110 - 150 Hz.
Elementet har en flsomhet p 91 dB, og tler 300 W maks effekt.
Maksimalt lydtrykk blir: dB 69 , 115 dB 3
2 log
300 log
dB 91 SPL
MAX
=

+ =
Side 47
4.9 Tidsforsinkelse:
Ved frekvenser rundt og under resonansfrekvensen for basstuningen vil alle hyttalersystemer
oppleve en tidsforsinkelse mellom lydblgene fra elementet og lydblgene som kommer fra den bakre
utstrlingen av elementet inn i kassen. Denne forsinkelsen er strst i bassreflekssystemer, og blir
lengre der et hyt amplitudeniv prioritert i bassomrdet. Tidsforsinkelsen ker ogs jo strre
kabinettvolumet blir, og den er strst i omrdet ved den frekvensen systemet er beregnet til strekke
seg ned til i bassomrdet. Tidsforsinkelsen har direkte sammenheng med fasen til systemet, den er
kortest der fasen er liner. Den er mlt i millisekunder, ms.

Selv om nivkurven til to hyttalersystemer ser liner ut, kan de hres forskjellige ut p grunn av
tidsforsinkelsen. Grunnen til at tidsforsinkelse har betydning, er at musikk bestr av korte pulser. En
frekvenskurve tar ikke med fasen og transientresponsen til elementet.
Mer tidsforsinkelse i et gitt volum gir drligere transientrespons, alts tregere bassrespons. Q p 0,5
gir best transientrespons, 0,707 ganske god transientrespons, og Q opp mot 2.0 gir drlig
transientrespons.

Tidsforsinkelse til to bassrefleks systemer med lik avstemmingsfrekvens:

Den grnne kurven har lengst tidsforsinkelse, systemet har prioritert hyt amplitudeniv rundt
avstemmingsfrekvensen og et stort kabinettvolum p 20 liter.
Den bl kurven har en mer liner tidsforsinkelse, med bass avstemming til et ideelt kabinettvolum p
7,11 liter og liner gjengivelse.

Frekvenskurve til de to systemene:

Avstemmingsfrekvensen er 57,11 Hz for begge systemene, og elementet som er brukt er Peerless
CSX H 145.
Side 48
4.10 Konstruksjon:

Nr kassen skal bygges, er det ogs en del ta i betraktning. Strrelse, design, valg av
byggemateriale og hvordan alt skal passe sammen i praksis.

Hvis kassen blir veldig stor, m den avstives med tilsvarende mengde. Jo strre kassen blir, jo flere
avstivere trenger den for beholde stivheten i veggene. Fordelen er at den blir tilsvarende tyngre.
Hvis en kasse er relativt liten, kan det lages et ekstra kammer som fylles med sand for ke vekten,
og gjre den mer solid. Da blir kassen ogs stivere. Dette kan ogs gjres for gjre sm hyttalere
hye nok til kunne brukes som gulvstende hyttalere.

Et kabinett br helst vre s smalt som mulig. Her er som oftest diameteren til bassen som avgjr
bredden p frontplaten. Nr mlene til kassen skal regnes ut, er det lurt starte med bredden og
bruke den smaleste bredden som elementet tillater. Dette gir strre muligheter for lage kassen hy
og dyp.

Hvis kabinettet har et bassrr, m dybden vre dyp nok til f plass til hele rret i tillegg til litt rom
bak rret. Her br det vre minimum 7,5 cm mellom bassrrets bakre pning og kabinett veggen bak
pningen. Det er lurt f s stor plass bak bassrret for f plass til s stor luftmengde som mulig
uten skape kompresjon. Hvis man prver blse gjennom et rr, og begynner blse helt inntil
pningen, kommer det nesten ikke luft gjennom rret i det hele tatt. Hvis man justerer avstanden,
kommer det mer luft nr avstanden kes inntil en viss avstand. Inni kassen er det best med s stort
luftrom rundt pningen som mulig.
Nr dybden og bredden er fastsltt, kommer hyden nesten av seg selv. Da er det bare sette inn i
volumformelen og regne ut.

Byggematerialet som brukes har stor betydning for lyden. Dette br vre tungt, stivt og ddt.
De beste typene man kan bruke til byggemateriale er sponplater, kryssfinr og MDF. Aluminium er
ogs brukt i noen hyttalere. Det mest vanlige er MDF, som gir meget gode resultater, og er lett
behandle for f en bra finish. MDF str for Medium Density Fiber. Jo strre tykkelse p platene, jo
bedre. Vanlig tykkelse er mellom 12 - 25 mm. Hvis det brukes tykke plater, er det ikke ndvendigheten
for avstivere s stor. Selv om kassen er liten, kan det godt brukes byggematerialer p rundt 22 mm
tykkelse, og gjerne avstives i tillegg, for gjre kassen s solid og "lydls" som mulig. I sm kasser
gr det ogs bra med 16 mm.

Nr det gjelder designdelen, er det mye smak og behag. Elementene kan innfelles for komme i flukt
med frontplaten, og sidene kan avrundes for gjre den litt mindre firkantet. Dette gjr ogs at
hyttaleren virker smalere enn den egentlig er. Ellers kan den kles med det meste, f. eks maling,
trefinr, hyttalerteppe, tapt osv. Den kan trekkes med hyttalerstoff p frontplaten hvis ikke
elementene er nok design i seg selv.
Side 49

Formel for volum: Volum = dybde bredde hyde [dm
3
]
h b d V =
4.10.1 Eksempel:
Innbyggingsbredden p basselementet er 11,5 cm. Denne bredden brukes her til innvendig bredde.
Kabinettet er bassrefleks, og bassrret er 14 cm dypt, som monteres fra utsiden.
Tykkelsen p platen er 22 mm. nsker 7 cm fritt rom bak bassrr.
Innvendig dybde blir: 14+5-2,2 = 16,8 cm.
Kassens volum er 10 liter, og m finne innvendig hyde:

cm 76 , 51 dm 176 , 5
15 , 1 68 , 1
10
b d
V
h = =

=
Side 50
4.11 Problemer med for lav avstemmingsfrekvens til en
bassreflekskasse:
I en bassreflekskasse kan bassportens avtuningsfrekvens beregnes s lavt som man vil. Da blir
imidlertid bassrrene ofte fryktelig lange eller fryktelig smale. Et annet problem er at frekvenskurven til
kassen ikke blir helt slik man hadde tenkt, og kurven begynner falle mye tidligere enn ved normal
avstemming. En usannsynlig dyp nedre frekvens til et lite bassreflekssystem er ikke heldig, og gr p
bekostning av effekten i hyere basstoner.
Basselement: Peerless CSX 217 H, 8
4.11.1 Kurve til et system p 40 liter som er avstemt for f en liner kurve:

Tuningsfrekvens: 40 Hz - 3 dB: 39 Hz - 6 dB: 35 Hz

4.11.2 Kurve til et system p 40 liter, som er avstemt for maksimal dypbass:

Tuningsfrekvens: 27,0 Hz - 3 dB: 61,6 Hz - 6 dB: 32,8 Hz


System nr. 2 er avstemt en del dypere enn den frste kurven, men begynner falle ved ca. 200 Hz. -
3 dB punktet kommer ogs mye tidligere. I system nr. 1 begynner ikke kurven falle fr ca. 50 Hz, og
- 3 dB punktet blir dypere. System nr. 1 har alts mer effekt langt dypere enn system nr. 2, selv om det
er avstemt til en hyere frekvens. Fordelen med den dypeste tuningen er lettere se ved - 6 dB
punktet. Her har system nr. 2 mest effekt.
Side 51









Scan-Speak R2904/700000

VIFA XT25TG30-04

Kapittel 5:





Filterkretser

Lavpass
Hypass
Bndpass
Impedanskorrigering
Resonanskorrigering
Nivdemping

Simuleringer med kurver og oppkoblinger er gjort i "Elektronic Workbench: Multisim".






L-pad

Delefilter:
Lavpass /
Hypass /
Bndpass

LC - shunt

RC - shunt
Side 52
5.1 Filtertyper:
Filtrene som blir beskrevet har Butterworth karakteristikk med -3dB ved f.
5.1.1 Lavpass filter:
Et lavpassfilter er en krets som gjr at lyder under en viss frekvens slipper gjennom til elementet, som
oftest et basselement. Kan alts kalles et bassfilter. Kretsen filtrerer bort lydene over delefrekvensen.
Hensikten med filteret er spare basselementet for frekvenser som elementet ikke klarer gjengi, og
f dempet ned frekvensomrdet et stykke fr den maksimale frekvensen elementet klarer gjengi
fr elementet bryter opp.
Mlet er f dempet lydene over delefrekvensen s mye som mulig, slik at den ideelt sett ikke gjengir
de i det hele tatt. Jo hyere ordens filter, jo brattere deling. Lyden blir dempet et visst antall desibel pr.
oktav.

5.1.2 Hypass filter:
Et hypassfilter er en krets som gjr at lyder over en viss frekvens slipper gjennom til elementet, som
oftest et diskantelement. Kan alts kalles et diskantfilter. Kretsen filtrerer bort lydene under
delefrekvensen.
Hensikten med filteret er spare diskantelementet for frekvenser som elementet ikke klarer gjengi,
og f dempet ned frekvensomrdet et stykke fr den laveste frekvensen elementet klarer gjengi,
og fr den nr resonansfrekvensen, der elementet bryter opp.
Mlet er f dempet lydene under delefrekvensen s mye som mulig, slik at den ideelt sett ikke
gjengir de i det hele tatt. Jo hyere ordens filter, jo brattere deling.

5.1.3 Bndpassfilter:
Et bndpassfilter er en krets som gjr at lyder mellom to frekvenser slipper gjennom til elementet, som
oftest et mellomtone element. Kan alts kalles et mellomtonefilter. Kretsen filtrerer bort lydene under
en delefrekvens og over en annen delefrekvens.
Hensikten med filteret er spare elementet for frekvenser som elementet ikke klarer gjengi, og f
dempet ned frekvensomrdet et stykke fr den laveste frekvensen elementet klarer gjengi og et
stykke fr den maksimale frekvensen, der elementet bryter opp.
Mlet er f dempet lydene under og over delefrekvensene s mye som mulig, slik at den ideelt sett
ikke gjengir de i det hele tatt. Jo hyere ordens filter, jo brattere deling.
Filteret av en lavpassdel og en hypassdel i serie med hyttaleren. Lavpassdelen beregnes basert p
den hyeste delefrekvensen. Hypassdelen beregnes basert p den laveste delefrekvensen. Delene
beregnes hver for seg, etter vanlig prosedyre for den utvalgte filterorden.
Side 53
5.2 1. ordens filter, 6dB/okt:
5.2.1 Lavpassfilter:
Oppkobling: Bestr av en spole i serie med hyttalerelementet:

[mH]
Bass
Spole
+
-


[]


Fremgangsmte for beregning av spolens verdi:

1. Finn ut hyttalerens nominelle impedans, Z
N
.
2. Velg en delefrekvens, f.
3. Regn ut spolens verdi:

[ ] H
2
L =
f
Z
N

5.2.2 Hypassfilter:

Oppkobling: Bestr av en kondensator i serie med hyttalerelementet:






Fremgangsmte for beregning av kondensatorens verdi:

1. Finn ut hyttalerens nominelle impedans, Z
N
.
2. Velg en delefrekvens, f.
3. Regn ut kondensatorens verdi:


Diskan
Kondensator
+
-
[F]
t[]
[F]
Z 2
C

=
f
1
N

Side 54
5.2.3 Bndpassfilter:

Oppkobling: Bestr av en spole og kondensator i serie hyttalerelementet:

[mH]
[F]
[]
Mellomtone
Spole
Kondensator
+
-





Fremgangsmte:

H
N
f 2
Z
L

=
1. Regn ut spolens verdi basert p vre grensefrekvens:


N L
Z f 2
1
C

=
2. Regn ut kondensatorens verdi basert p nedre grensefrekvens:

Side 55
5.3 Eksempler 1. ordens filtre:

5.3.1 Lavpass:
1. Nominell impedans: Z
N
= 8

2. Delefrekvens: f = 3000 Hz

3. Spolens verdi blir: mH 0,42
3000 2
8
f 2
Z
L
N
=

=

=

I spolene vil det alltid vre en viss indre motstand, og fr at denne skal bli s liten som mulig, velges
det her bruke to spoler i parallell, da motstanden blir halvert:
0,82 mH || 0,82 mH = 0,42 mH

Krets med verdier:



Bass
8ohm
L1
0.82mH
L2
0.82mH
+
-






Kurve:


f
-3dB
Side 56
5.3.2 Hypass:
1. Nominell impedans: Z
N
= 6 (+2,2 )

2. Delefrekvens: f = 3000 Hz

3. Kondensatorens verdi blir: F 63 , 6
8 3000 2
1
Z f 2
1
C
N
=

=

=

Ettersom diskantelementer ofte har en nominell impedans p 6 , er det her koblet inn en motstand i
serie med elementet p 2,2 . Det er ogs koblet to kondensatorer i parallell for vise hvordan
verdien til kondensatorer blir ved parallellkobling:
3,3 F || 3,3 F = 6,6 F

En parallell kobling av kondensatorer blir det samme seriekobling av motstand eller spole.

Krets med verdier:

R
2.2ohm
Diskant
6ohm
C1
3.3uF
C2
3.3uF
+
-







Kurve:


f
-3dB
Side 57
5.3.3 Bndpass:
1. Nominell impedans: Z
N
= 8

2. vre grensefrekvens: f
H
= 4500 Hz
3. Nedre grensefrekvens: f
L
= 450 Hz

4. Spolens verdi blir: mH 283 , 0
4500 2
8
f 2
Z
L
H
N
=

=

=

5. Kondensatorens verdi blir: F 2 , 44
8 450 2
1
Z f 2
1
C
N L
=

=

=

Krets med verdier:

Mellomtone
8ohm
L
0.283mH
C
44.2uF
+
-






Kurve:


f
L f
H


Side 58
5.4 2. ordens lavpass/hypass filter, 12 dB/okt:

Oppkobling:


Bass C
L
+
-
Lavpass
Diskant
C
L
+
-
Hypass
[]
[]
[F]
[F]
[mH]
[mH]















Fremgangsmte:

1. Regn ut motstanden som filteret skal beregnes etter:

4175 , 1 Z % 75 , 41 Z R
N N
= =

2. Regn ut strrelsen til kondensatoren basert p R og delefrekvensen f:

f 2 R
1
C

=

3. Regn deretter ut strrelsen til spolen basert p R og C:


2
R C L =

4. Verdiene til spolen og kondensatoren brukes i bde lavpass- og hypassfilter.
Side 59
5.4.1 Eksempel 2. ordens lavpass/hypass til 2-veis hyttaler:

Nominell impedans Z
N
= 8 .

Delefrekvens, f = 3000 Hz.


1. = = 34 , 11 4175 , 1 8 R

2. F 68 , 4
3000 2 34 , 11
1
C =

= F 7 , 4 (standardverdi)

3. mH 6 , 0 34 , 11 10 68 , 4 L
2 6
= =



Bass
8ohm
C1
4.7uF
L1
0.6mH
Lavpass
Diskant
8ohm
C2
4.7uF
L2
0.6mH
Hypass
4. Verdiene brukes i begge filtertypene, men p forskjellig plass:









Kurve:


Side 60
5.5 3. ordens filtre, 18 dB/okt:
5.5.1 Lavpass:
Oppkobling:

Bass
L1 L2
C
[mH] [mH]

+
-


[F] []




Fremgangsmte:
Beregn verdiene til kretselementene fra flgende formler:

508 , 1
f 2
Z
L
N
1

= 495 , 0
f 2
Z
L
N
2

= 333 , 1
Z f 2
1
C
N


=

Delefrekvens = f Nominell impedans = Z
N

5.5.2 Hypass:
Oppkobling:
[F] [F]
[mH]
Diskant
C1 C2
L
+
-



[]



Fremgangsmte:
Beregn verdiene til kretselementene fra flgende formler:

667 , 0
Z f 2
1
C
N
1


= 006 , 2
Z f 2
1
C
N
2


= 754 , 0
f 2
Z
L
N

=

Delefrekvens = f Nominell impedans = Z
N
Side 61
5.6 Eksempler p 3. ordens filtre:

5.6.1 Lavpass:

f = 3000 Hz Z
N
= 8

mH 64 , 0 508 , 1
3000 2
8
L
1
=

=

mH 21 , 0 495 , 0
3000 2
8
L
2
=

=

F 84 , 8 333 , 1
8 3000 2
1
C
1
=

=

Oppkobling:
Bass
8ohm
C1
8.84uF
L1
0.64mH
L2
0.21mH
+
-








Kurve:


f
-3dB
Side 62
5.6.2 Hypass:

f = 3000 Hz Z
N
= 8


F 42 , 4 667 , 0
8 3000 2
1
C
1
=

=

F 3 , 13 006 , 2
8 3000 2
1
C
2
=

=

mH 32 , 0 754 , 0
3000 2
8
L
1
=

=


Oppkobling:
Diskant
8ohm
C1
4.42uF
C2
13.3uF
L1
0.32mH
+
-









Kurve:


f
-3dB
Side 63
5.7 4. ordens filtre, 24 dB/okt:
5.7.1 Lavpass:
Oppkobling:

Bass
L1 L2
C1 C2
+
-

[mH] [mH]


[F] [F]
[]


Fremgangsmte:
Beregn verdiene til kretselementene fra flgende formler:

f 2
Z 532 , 1
L
N
1

=
f 2
Z 084 , 1
L
N
2

=

f Z 2
583 , 1
C
N
1

=
f Z 2
383 , 0
C
N
2

=

Delefrekvens = f Nominell impedans = Z
N
5.7.2 Hypass:
Oppkobling:
[mH]
[]
[mH]
Diskant
L1 L2
C1 C2
+
-
[F]
[F]




Fremgangsmte:
Beregn verdiene til kretselementene fra flgende formler:

f Z 2
653 , 0
C
N
1

=
f Z 2
924 , 0
C
N
2

=

f 2
Z 636 , 0
L
N
1

=
f 2
Z 592 , 2
L
N
2

=
Side 64
5.7.3 Lavpass/Linkwitz-Riley:

f Z 2
598 , 1
C
N
1

=
f Z 2
353 , 0
C
N
2

=

f 2
Z 855 , 1
L
N
1

=
f 2
Z 943 , 0
L
N
2

=

5.7.3 Hypass/Linkwitz-Riley:


f Z 2
531 , 0
C
N
1

=
f Z 2
060 , 1
C
N
2

=

f 2
Z 636 , 0
L
N
1

=
f 2
Z 827 , 2
L
N
2

=


Linkwitz-Riley filtre har -6 dB ved f, og danner et allpassfilter med lavpass + hypass ved
frekvenslinere hyttalerelementer. Lavpass og hypass delen har identisk fase.
Side 65
5.7.5 Eksempel p 4. ordens filter til 2-veis hyttaler:
Delefrekvens: f = 3000 Hz. Nominell impedans: Z
N
= 8
Lavpassdel til bass:
mH 65 , 0
3000 2
8 532 , 1
L
1
=


= mH 46 , 0
3000 2
8 084 , 1
L
2
=


=
F 5 , 10
3000 8 2
583 , 1
C
1
=

= F 54 , 2
3000 8 2
383 , 0
C
2
=

=

Hypassdel til diskant:
F 33 , 4
3000 8 2
653 , 0
C
3
=

= F ,13 6
3000 8 2
924 , 0
C
4
=

=

mH 27 , 0
3000 2
8 636 , 0
L
3
=


= mH 1 , 1
3000 2
8 592 , 2
L
4
=


=

Krets med verdier:
Bass
8ohm
C1
10.5uF
C2
2.54uF
L1
0.65mH
L2
0.46mH
Diskant
8ohm
C3
4.33uF
C4
6.13uF
L3
0.27mH
L4
1.1mH
+
-
+
-











Kurve:











Side 66
5.8 RC-shunt regulator:

En shunt regulator er en krets som bestr av en kondensator og en motstand i serie.
Disse kobles i parallell med hyttalerelementet, etter hovedfilteret. Alts en parallell impedans
korreksjon.
Den gjr at hyttalerens motstand ved en viss frekvens justeres ned til hyttalerens nominelle
motstand, og gjr dermed at delefilteret fr riktige arbeidsforhold ved en tilfeldig delefrekvens. Nr
denne kobles i parallell med hyttaleren, blir det til sammen riktig impedans. En m ofte prve seg litt
frem for finne den verdien som gir best korrigering til det utvalgte elementet.
Hensikten med denne er kompensere for kende motstand ved kende frekvens til et
hyttalerelement.
Mlet er f en tilnrmet flat impedanskurve, som er lik hyttalerens nominelle impedans, Z
N
, over
hele frekvensspekteret.

Oppkobling:

R
Hyttaler
C
+
-
[]
[]
[F]





For beregne filteret er det ndvendig med et datablad til elementet, med verdier og kurver.

Reaktans til kondensator:
C f 2
1
X
C

=
Resonansfrekvens:
RC f 2
1
f

=

Figur som viser virkning:

Side 67
5.8.1 Metode 1: Avlesning av f fra impedansekurve:

For ett element: Ved parallellkobling av to elementer:

( )
[ ] F
Z f
Z 2 139230
C
2
N
N

= R = Z
N
[ ] F
2
Z
f
Z 139230
C
2
N
N

=
2
Z
R
N
=

Z
N
= nominell impedans f = frekvens ved dobbel Z
N
R = verdi til seriemotstand


Eksempel:
Frekvens ved dobbel Z
N
: f = 1657 Hz Z
N
= 8
For ett element: Ved parallellkobling av to elementer:

( )
F 21
8 1657
8 2 139230
C
2
=

= R = 8
( )
F 2 4
2
8
1657
8 139230
C
2
=

= = 4 R

Bass
8ohm
Bass_1
8ohm
C
42uF
R
3.9ohm
Bass_2
8ohm

C
21uF
R
8.2ohm






f = 1657 Hz
Z
f
= 2Z
N
= 16
Peerless CSX 217 H
Side 68
5.8.2 Metode 2:
Frekvensen ved dobbel Z
N
kan finnes fra impedansformelen til hyttalerelementet:

( )
2 2
E
Le f 2 R Z + = Z velges til dobbel Z
N
.

1. Finn f:
( )
Le 2
R Z 2
f
2
E
2
N


= R
E
= DC motstand, Le = talespole induktans.

2. Beregn verdien til kondensatoren:
R f 2
1
C

= R = Z
N

Eksempel:
For Peerless CSX 217 H: R
E
= 5,9 Le = 2,6 mH Z
N
= 8

Bass
8ohm
C
21.85uF
R
8.2ohm
+
-
1.
( )
Hz 910
10 6 , 2 2
9 , 5 8 2
f
3
2 2
=


=



2. F 85 , 21
8 910 2
1
C =

=

Kontroll: Total impedans, Z
EQ
, med RC-shunt ved f = 3000 Hz:

( ) = + = 36 , 49 mH 6 , 2 f 2 9 , 5 Z
2 2


=

+ =

+ = 17 , 7 36 , 49
F 21 3000 2
1
8 Z
C f 2
1
R Z
2
2
2
2
EQ



Begge metodene gir noenlunde lik verdi p kondensatoren. Metode 1 avhenger litt av hvor nyaktig
frekvensen blir avlest og hvordan produsenten har mlt impedansen.
Det er uansett lurt prve seg litt frem for finne den verdien som gir Z
EQ
nrmest lik Z
N
i omrdet
rundt delefrekvensen.
Side 69
5.8.3 Metode 3:

Ved velge R lik R
e
til hyttaleren og
2
E
R
Le
C = , blir total impedans lik R
E
.
Delefilteret m da beregnes etter R
E
, og ikke Z
N
.

Eksempel:

DC motstand til hyttaleren: R
E
= 6
Induktans til spolen i hyttaleren: Le = 1mH

Velg R = R
E
= 6 F 7 , 27
6
10 1
C
2
3
=

=




R
6ohm
C
27.7uF
Le
1mH
Hyttaler induktans
Re
6ohm
Hyttaler DC


Side 70
5.9 LC-shunt regulator:
En LC-shunt regulator er en krets som bestr av en spole, kondensator og en motstand i serie. Disse
kobles igjen i parallell med hyttalerelementet, etter hovedfilteret. Dette blir ogs en parallell
impedanskorreksjon. Den gjr i prinsippet det samme som en RC-shunt, men virker som et
bndsperrefilter.
Denne korrigerer impedansen bare i et gitt omrde, mellom to delefrekvenser. Filteret har minst
motstand ved resonansfrekvensen, og nr det kobles i parallell med hyttaleren blir det tilnrmet lik
elementets nominelle impedans, Z
N
.
Nivet ved resonansfrekvensen kan ogs bli dempet hvis det velges komponenter som gir ekstra lav
impedans ved resonansfrekvensen og bidrar til at en strre del av strmmen gr gjennom kretsen og
mindre strm nr frem til hyttaleren.
Hensikten med kretsen er utjevne impedanstoppen ved resonansfrekvensen til hyttalerelementet
og dempe den. Det gjr at delefilteret kan f en hyere ordens avrulling.
Mlet er f en tilnrmet flat impedanskurve i omrdet rundt resonansfrekvensen.

Oppkobling:

R
Hyttaler
C
L
+
-
[]
[]
[mH]
[F]








Det er ndvendig med datablad til element for kunne foreta beregningene.
Resonansfrekvens:
LC 2
1
f

=

Figur som viser virkning:

Side 71
5.9.1 Metode 1: LC-shunt for f ekvivalent impedans lik nominell impedans:



N f LC
Z Z Z =

( )
N f
f N
2
S
2
S LC
Z Z
Z Z
C f 2
1
L f 2 Z

+ =



Oppkobling:

Zn
C
L
+
-


[F]

[]
Hyttaler

[mH]



Fremgangsmte:


1. Finn nominell impedans, Z
N
, og resonansfrekvens, f
S
, og resonansimpedans, Z
f
.

2. Regn ut verdien til kondensatoren:

( )
S N f
N f
f 2 Z Z
Z Z 2
C


=

3. Regn ut verdien til spolen:

( ) C f 2
1
L
2
S

=


Side 72
Eksempel:


f
S
Peerless DT 105 H


1. Nominell impedans: Z
N
= 8 .
Resonansfrekvens: f
S
= 1010 Hz.
Resonansimpedans: Z
f
= 31 .

2. Beregner verdien til kondensatoren:

( )
F 67 , 20
1010 2 8 31
8 31 2
C =


=

3. Beregner s verdien til spolen:

( ) ( )
mH 20 , 1
10 67 , 20 1010 2
1
L
6 2
=

=




4. Kontroll for sjekke om = 8 Z Z
f LC
:

( ) =

+ = = 8 31 ||
F 67 , 20 f 2
1
mH 20 , 1 f 2 Z || Z Z
2
S
2
S f LC EQ
Side 73
5.9.2 Metode 2: LC-shunt med en resistans, R:


N f LC
Z Z Z =

( )
N f
f N
2
S
2
S
2
LC
Z Z
Z Z
C f 2
1
L f 2 R Z

+ + =
Oppkobling:

Zn
C
L
+
-
R










Fremgangsmte:

1. Finn nominell impedans, Z
N
, resonansfrekvens, f
S
, og resonansimpedans, Z
f
.

2. Velg R = Z
N


3. Regn ut Z:
N f
N f
Z Z
Z Z
Z

=

4. Regn ut verdien til kondensatoren:

( ) ( )
2 2
R f 2 Z f 2
2
C

=

5. Regn ut verdien til spolen:


( ) C f 2
1
L
2
S

=
[]
[mH]
[F]
Hyttaler
[]
Side 74
Eksempel:

f
S
Peerless DT 105 H
1. Nominell impedans: Z
N
= 8 .
Resonansfrekvens: f
S
= 1010 Hz.
Resonansimpedans: Z
f
= 31 .
R = 8

2. Beregner Z: =

= 783 , 10
8 31
8 31
Z

3. Regner ut verdien til kondensatoren:

( ) ( )
F 8 , 30
8 1010 2 783 , 10 1010 2
2
C
2 2
=

=

4. Regner ut verdien til spolen:


( ) ( )
mH 806 , 0
10 8 , 30 1010 2
1
L
6 2
=

=



5. Kontroll for sjekke om = 8 Z Z
f LC
:

( ) =

+ + = = 8 31 ||
F 8 , 30 f 2
1
mH 806 , 0 f 2 8 Z || Z Z
2
S
2
S
2
f LC EQ

Side 75
Krets til eksempel for metode 1:

Diskant
8ohm L
1.2mH
C
20.67uF
+
-







Krets til eksempel for metode 2:


Diskant
8ohm
L
0.806mH
C
30.8uF
R
8ohm
+
-











For metode 1 gjelder i tillegg flgende:
Jo hyere verdien til kondensatoren er i forhold til spoleverdien, jo strre demping blir oppndd. For
f mer demping er det bare doble C-verdien, og halvere L-verdien.
For hver gang C-verdien dobles og L-verdien halveres, ker dempingen med ca. 6 dB.

Side 76
5.10 Parallell sperrefilter:

Hensikten er dempe ned omrder med hevet niv p frekvenskurven. Nivet blir dempet ved en
valgt senterfrekvens mellom to -3dB frekvenser, ved at kretsen har kt motstand i dette omrdet.
Kretsen blir ogs kalt sugekrets, som "suger" ned toppen ved en bestemt frekvens.
Mlet er gjre frekvenskurven mest mulig liner sammenlignet med resten av elementets
frekvensgang.

Oppkobling:

R
L
C
Hyttaler
+
-
[]
[]
[F]
[mH]








Figur som viser virkning:

Fremgangsmte:

1. Finn senterfrekvensen, f, der nivet er strst, og regn ut verdien til kondensatoren:
1887 , 0
f 2
1
C

=
2. Regn deretter ut verdien til spolen:
1415 , 0
C f 2
1
L
2

=
3. Velg en bndbredde, B, rundt senterfrekvensen, og regn ut verdien til motstanden:
2 1
f f B =
CB 2
1
R

=
Side 77
Eksempel p sperrefilter:
SEAS H 0956, L21RN4X/P

Kurven viser en stor topp mellom 4 og 5kHz, som kan skape en del unskede lyder. Selv om det i
dette tilfelle sannsynligvis ville vrt tilkoblet et delefilter rundt 1000 Hz, kan denne toppen
fordelsmessig dempes slik at filteret virker som nsket. Velger en bndbredde, B, p 2kHz, fra 3kHz til
5KHz. Senterfrekvensen, f, er 4200 Hz:
1. Kondensatorens verdi blir da: F 15 , 7
4200 2
1887 , 0
C =

=
2. Verdien til spolen og motstanden blir:

( )
mH 179 , 0
10 15 , 7 4200 2
1415 , 0
L
6 2
=

=


( )
=

=

13 , 11
2000 10 15 , 7 2
1
R
6

Seas
8ohm
R
11.39ohm
C
7.15uF
L
0.179mH
+
-
Kurve og krets:
Side 78
5.11 Nivdemping:
Alle hyttalere har en viss flsomhet som sier noe om hvor lett de er drive for forsterkeren. Dette
mles i hvor hyt elementet spiller i dB med 1W eller 2,83 V tilfrt ved 1 meter.
I en konstruksjon blir det ofte til at man m velge elementer med ulik flsomhet, og dette er ikke
nsket hvis alle de forskjellige elementene skal spille like hyt. Hvis diskanten eller mellomtonen
spiller hyere enn bassen, fr ikke frekvenskurven likt niv over hele frekvensomrdet. Omvendt kan
det ogs forekomme at man bruker et basselement som spiller hyere enn resten av elementene.
For unng slike problemer som kan gjre at hyttaleren har for mye av det gode i et
frekvensomrde, m de for hyt spillende elementene dempes i niv. Dette realiseres ved koble inn
motstandere etter delefilteret.
5.11.1 L-pad:
For at ikke impedansen skal forskyve seg, m det kobles en motstand i serie (R
1
), og en i parallell (R
2
)
med hyttaleren. Disse motstanderne gjr at en del av effekten gr opp i varme, og nr ikke frem til
elementet. Dette gjr at systemet m f tilfrt mer effekt for spille med like hyt som den var oppgitt
til. Effekten som ikke skal n frem til hyttaleren, m fordeles p de andre motstanderne. En slik krets
kalles ogs L-pad. Hyttaleren blir dempet i dB i forhold til andre elementer.
Mlet er at hele hyttalersystemet skal ha like forutsetninger over hele frekvensomrdet. For finne
den eksakte dempingen, m en ofte prve seg frem med ulike verdier, og ikke minst bruke ret for
f den lyden man selv nsker.

Oppkobling:

Fremgangsmte:
1. Finn ut Z
N
og nsket demping, A, i [-dB].
2. Regn ut verdien til parallellmotstanden:
20
A
20
A
N
2
10 1
10 Z
R

=
3. Regn s ut verdien til seriemotstanden:
N 2
N 2
N 1
Z R
Z R
Z R
+

=
Effekt avgitt til parallellmotstand:
2 1
2
2
R R
Pe R
P
+

= Pe = Tilfrt effekt [W].

Side 79
Effekt avgitt til seriemotstand:
2 1
1
1
R R
Pe R
P
+

=
Eksempel p L-pad:

En hyttaler bestr av en bass, mellomtone og en diskant. Alle elementene har forskjellig flsomhet
og mlet er f lik flsomhet for hele systemet.

Element Flsomhet [dB] Z
N
[] Pe [W] Dempes i forhold til: A [-dB]
Bass 90 8 100 - -
Mellomtone 92 8 100 Bass 90-92 = -2
Diskant 93 8 100 Bass 90-93 = -3

Basselementet har minst flsomhet, og da m de andre elementene dempes i forhold til dette.

Mellomtonen m dempes med 2 dB:
Verdi til parallellmotstand: =

9 , 30
10 1
10 8
R
20
2
20
2
2


Verdi til seriemotstand: =
+

= 65 , 1
8 9 , 30
8 9 , 30
8 R
1


Effekt avgitt til parallellmotstand: W 93 , 94
65 , 1 9 , 30
100 9 , 30
P
2
=
+

=
W 100 07 , 5 93 , 94 = +
Effekt avgitt til seriemotstand: W 07 , 5
65 , 1 9 , 30
100 65 , 1
P
1
=
+

=

Diskanten m dempes med 3 dB:
Verdi til parallellmotstand: =

39 , 19
10 1
10 8
R
20
3
20
3
2


Verdi til seriemotstand: =
+

= ,34 2
8 39 , 19
8 39 , 19
8 R
1


Krets med verdier:

R1

1.65ohm
R2
30.9ohm
Mellomtone
8ohm
+
-
R1
2.34ohm
R2
19.39ohm
Diskant
8ohm
+
-

Side 80

5.11.2 Seriemotstand:
En annen mte dempe nivet til et element, er bruke en motstand i serie med elementet. Denne
kretsen demper p lik linje med L-pad, men den totale motstanden ker. Dette m taes hensyn til i
delefilteret, da delefilteret beregnes med hensyn p summen av seriemotstanden og nominell
impedans.
Kretsen kan ogs brukes der to elementer har ulik impedans, og ulik flsomhet. Da kan kretsen i visse
tilfeller sl to fluer i en smekk ved gjre impedansen til de to elementene like, og samtidig dempe det
elementet som har minst nominell impedans.

Oppkobling:
R
Zn
+
-
[]
[]





Fremgangsmte:
N
N
Z R
Z
log 20 A
+
= A = demping i [-dB]
1. Finn Z
N
og hvor mye elementet m dempes i forhold til resten av systemet, A.

2. Regn s ut verdien til motstanden:


N
Z 10 R =
( )
20
A
N
Z log
3. Et eventuelt delefilter m beregnes p hensyn p total motstand:
N TOTAL
Z R R + =

Eksempel:
En diskant som har for hy flsomhet og for liten impedans i forhold til bassen:
Diskant: Vifa XT25TG30-04 Z
N
= 4 Flsomhet: 91,5 dB
Bass: Scan-Speak 15W/8530K00 Z
N
= 8 Flsomhet: 85,5 dB

1. Diskanten m dempes med: A = 85,5-91,5 = -6 dB
2. Verdien p motstanden blir: = =

4 4 10 R
20
6
4 log

3. Total motstand er n lik Z
N
til bass: = + = 8 4 4 R
TOTAL

Side 81
5.11.3 Spole i parallell med motstand:
Ved koble en spole og motstand i parallell dempes kende niv ved kende frekvens.
Verdien til spolen beregnes ved frekvensen der nivet begynner stige. Verdien til motstanden
beregnes etter hvor mye nivet nskes dempet. Dette filteret kan f. eks. brukes til gjre
frekvensresponsen mer liner til basser som har litt kende niv fr delefrekvensen.

Oppkobling/virkemte:

R
1ohm
L
1mH
Hyttaler
8ohm
Formler:
Verdi til spolen:
f 2
1
L

= L f 2 X
L
=
Maksimal demping:
N
N
MAX
Z R
Z
log 20 A
+
= [-dB]
Demping ved en valgt frekvens blir bestemt av motstanden til parallellkoblingen av spolen og
motstanden, i serie med hyttalerens impedans:
( )
2
L
2
L
L
X R
X R
X || R
+

=
( )
( )
N L
N
Z X || R
Z
log 20 f A
+
= ( )
( )
N
20
A
N
Z log
L
Z 10 X || R =


2
N
20
) f ( A
N
Z log
2
L
2
N
20
) f ( A
N
Z log
2
L
Z 10 X
Z 10 X
R

Side 82
Eksempel:

Peerless CSX 176 H

Velger at dempingen skal begynne ved ca. 900 Hz, og at kurven skal vre dempet ca. 3 dB ved 5000
Hz. Da fr elementet dempet den stigende kurven. Kretsen tillater ikke s mye demping uten g hyt
i frekvens p grunn av at den bare bestr av en spole og motstand. Nominell impedans til elementet er
8 .

Verdien til spolen blir da: mH 177 , 0
900 2
1
L =

=

Reaktansen til spolen ved 5000 Hz blir: = = 56 , 5 mH 177 , 0 5000 2 X
L


Med en demping A(f) p -3dB ved 5000 Hz og en spole p 0,177 mH blir verdien til motstanden:

( )
( )

4
8 10 56 , 5
8 10 56 , 5
R
2
20
3
8 log
2
2
20
3
8 log
2

Side 83
5.11.4 Kondensator i parallell med motstand:
Ved koble en kondensator og motstand i parallell dempes kende niv ved fallende frekvens.
Verdien til kondensatoren beregnes ved frekvensen der nivet begynner stige. Verdien til
motstanden beregnes etter hvor mye nivet nskes dempet. Dette filteret kan f. eks. brukes sammen
med 1. ordens hypassfilter for dempe nivet litt ekstra rundt resonansfrekvensen til diskanten.

Oppkobling/virkemte:

R
1ohm
Hyttaler
8ohm
C
1uF
Formler:
Verdi til spolen:
f 2
1
C

=
C f 2
1
X
C

=
Maksimal demping:
N
N
MAX
Z R
Z
log 20 A
+
= [-dB]
Demping ved en valgt frekvens blir bestemt av motstanden til parallellkoblingen av kondensatoren og
motstanden, i serie med hyttalerens impedans:
( )
2
C
2
C
C
X R
X R
X || R
+

=
( )
( )
N C
N
Z X || R
Z
log 20 f A
+
= ( )
( )
N
20
A
N
Z log
C
Z 10 X || R =


2
N
20
) f ( A
N
Z log
2
C
2
N
20
) f ( A
N
Z log
2
C
Z 10 X
Z 10 X
R

Side 84
5.12 Hvordan velge delefilter:
Delefilteret beregnes ut fra frekvenskurven til elementet. Her velges delefrekvensen og impedansen
som filteret skal arbeide mot. Normal impedans til hyttalere ligger mellom 4 og 8 Hvis flere
elementer kobles i serie eller i parallell, m dette bli tatt i betraktning nr delefilteret skal beregnes.

Seriekobling av hyttalere: Z
total
= Z
N1
+ Z
N2
Parallellkobling av to hyttalere:
2 1
2 1
total
Z Z
Z Z
Z
+

=
Seriekobling av spoler: L
total
= L
1
+ L
2
Parallellkobling av spoler:
2 1
2 1
total
L L
L L
L
+

=
Seriekobling av kondensatorer:
2 1
2 1
total
C C
C C
C
+

=
Parallellkobling av kondensatorer: C
total
= C
1
+ C
2

To hyttalere p 8 i serie fr total impedans p 16 . To i parallell blir 4 .

Eksempel:
Frekvenskurven under viser at elementet klarer gjengi lyder ned til ca. 1500 Hz.
Resonansfrekvensen ligger rundt 500 Hz. Delefrekvensen br da ligge i det linere omrdet et stykke
over resonansfrekvensen for dempe nivet godt ved resonans.
Her velges den til 2600 Hz ettersom impedansen og frekvenskurven er jevn i dette omrdet:

f = 2600 Hz
Z = 4
Vifa XT25TG30
Side 85









Kapittel 6:





Sub prosjekt




















Peerless 315 SWR

Side 86
6.1 Litt om iden:
Hovediden i dette prosjektet er lage en subwoofer, en stor basshyttaler. Det skal vre et 1-veis
system med ett element og en single-wiring terminal. Volumet blir stort, men det skal ikke vre altfor
stort.

Kassen skal vre et bassreflekssystem, med ett bassrr. Kabinettet m vre bredt nok og passe
hyt til det store elementet, men m ogs ha nok dybde til bassrrets lengde. Det legges vekt p en
dyp og kraftig bassgjengivelse, der en liner kurve kan bli ofret for hyere effekt. Basselementet
trenger ikke jobbe i et idealvolum, men dette skal vre utgangspunktet. Det kan vre en del avvik
fra idealvolumet for f en nsket effekt.

Delefrekvensen m ligges lavt, mellom 100 og 200 Hz, og systemets impedans skal ligge rundt 8.
Impedans korreksjon er ogs med for at filteret skal fungere optimalt. Flsomheten p elementet br
vre hyt, slik at det blir lettdrevet.

Elementet skal best av en 12" bass med stor magnet og lang slaglende. Bassrret skal vre av en
passende strrelse for kabinettvolumet og lufttrykket som skal g gjennom rret. Delefilteret skal bare
inneholde en lavpass del, men av en hy orden.

Innvendig skal kabinettet avstives, og et passende dempemateriale m brukes. Utvendig skal den bli
stor, og kabinettet skal bli solid med tykke plater.

6.1.1 Hensikt:
Hensikten med denne hyttaleren er at den skal vre en hjelpende hnd for sm og mellomstore
hyttalere som ikke klarer gjengi dypbass. Den skal ogs kunne brukes til hjemmekino.

6.1.2 Ml:
Mlet med hyttaleren er kunne gjengi mesteparten av det lave frekvensomrdet uten store
problemer. Den skal kunne gjengi lyden s kraftig og linert som mulig, og ikke bli altfor tungdreven.
Men den skal ogs kunne riste fra seg nr det trengs, og den skal klare flytte mye luft, og kunne
brukes i THX-systemer.

Bass System Kassetype Delefrekvens Filter orden
12" 1-veis
singlewiring
Bassrefleks 150 Hz 4. orden, 24 dB/okt


Side 87
6.2 Hva er en subwoofer:
En subwoofer er en dypbass hyttaler. Egentlig er det en helt vanlig hyttaler, med et vanlig
hyttalerelement. Men hovedforskjellen er at den bare spiller basslyder, dype frekvenser. Dette er som
oftest frekvenser under 200 Hz, der ret har vanskelig for retningsbestemme lydene. Noen klarer
ogs gjengi lyder under 20 Hz, grensen for hva mennesker kan hre.
Elementene er ogs kraftigere enn vanlige bassmellomtoner til hi-fi bruk. Disse er ogs av en
strrelsesorden vanligvis fra 8" opp til 18". Noen av elementene har dobbel talespole, med tilhrende
dobbelt sett med tilkoblinger. Dette er for ha muligheten til bare bruke n subwoofer til bde hyre
og venstre kanal. Noen har ogs innebygget hypassfilter slik at hovedhyttalerne kan kobles
gjennom subwooferen, og avlastes i bassomrdet de ikke klarer gjengi for spares for lange
membranvandringer ved hyt volum.
Kabinettene til subwooferne er som regel ganske store, fordi det er ndvendig med et stort volum for
gjengi dype frekvenser.
Bassrrene m ogs vre store og lange, p grunn av at blgelengdene i de dypeste oktavene blir
etter hvert fryktelig lange. Elementene m da ogs klare bevege seg lenger for gjengi disse
frekvensene, og da m de ha en lang slaglende.
Det finnes sm subwoofere ogs, med spesial elementer og mindre kasser.
Det er to hovedtyper av subwoofere, passive og aktive. En passiv sub fungerer og kobles til
lydforsterkeren p samme mte som hovedhyttalerne. Den er alts avhengig av en ekstern forsterker
for fungere.
Den andre typen er aktive subwoofere. De har innebygd forsterker i kabinettet, og har et aktivt
delefilter og flere tilkoblinger. Disse kobles til strmnettet som en vanlig forsterker, mens hyttaleren
fr lydsignalet fra forsterkeren som driver de andre vanlige hyttalerne i anlegget.
6.3 Hvorfor er det ndvendig med en subwoofer:
Det er ikke alltid ndvendig med en subwoofer til ta seg av de vanskeligste basstonene. Det er
egentlig litt smak og behag, og avhenger ellers av hvor kraftige hovedhyttalerne er.
Hvis hovedhyttalerne ikke klarer gjengi dype toner, kan det vre greit med en subwoofer slik at
hele frekvens omrdet hres, eller man trenger litt mer kraft til i bassomrdet f. eks til filmer og
musikkstykker som krever mer av hyttalerne. Vanlig musikk har vanligvis ikke s mye energi under
45 Hz, men rytmen bestemmes ofte av basstonene og da kan en subwoofer hjelpe til selv p litt
hyere basstoner rundt 100 Hz. De fleste lyder bestr av undertoner og overtoner. En bestemt lyd er
bygget opp av frekvenser under og over grunntonen, og det er viktig at bde under og overtonene blir
gjengitt like hyt for skape et riktig lydbilde. Derfor er noen subwoofere beregnet for kunne gjengi
frekvenser under hregrensen som et menneske klarer hre, alts under 20 Hz ned til f. eks 15 Hz..
Dette kommer ogs godt med i de andre bassoktavene, for gi fyldigere bass med alle lydene som er
med i basstonen slik at det blir riktig og hres spass kraftig og fyldig ut som det skal hres.
Hvis bare overtonene gjengis av f.eks. en liten hyttaler, er det ndvendig med en dypbass hyttaler
som kan bidra med undertonene. Da kan man ogs f inntrykk av at basslyden er dypere enn den var
uten subwooferen.
Side 88
6.4 Datablad:
Peerless 315 SWR 831857
Thiele Small parameters: Free air Common Baffled
Nominal impedance Zn (ohm) 8
Minimum impedance/at freq. Zmin (ohm/Hz) 6.3/124
Maximum impedance Zo (ohm) 46.9
DC resistance Re (ohm) 5.5
Voice coil inductance Le (mH) 2.8
Capacitor in series with 8 ohm
(for impedance compensation)
Cc (F) 24
Resonance Frequency fs (Hz) 24.0 22.9
Mechanical Q factor Qms 3.72 3.90
Electrical Q factor Qes 0.49 0.52
Total Q factor Qts 0.44 0.46
F (Ratio fs/Qts) F (Hz) 50
Mechanical resistance Rms (Kg/s) 3.25
Moving mass Mms (g) 80.2 88.2
Suspension compliance Cms (mm/N) 0.55
Effective cone diameter D (cm) 25.7
Effective piston area Sd (cm) 520.0
Equivalent volume VAS (ltrs) 210.0
Force factor Bl (N/A) 11.6
Reference voltage sensitivity
Re 2.83V 1m at 124 Hz (Measured)
(dB) 89.3
Power handling:
Long term Max System Power (IEC) (W) 220
Max linear SPL (rms) / by power (dB/W) 110/170

X
MAX
= 18 mm Diameter = 12 Magnetvekt = 1,3 kg
Side 89
6.5 Kasseberegninger:
Det skal beregnes et bassreflekskammer, og da m flgende verdier vre kjent:
Q
ts
= 0,44 f
S
= 24 Hz V
AS
= 210 liter

Volumet til kabinettet blir:

liter 280 44 , 0 210 20 V
3 , 3
B
= =

Normal avstemmingsfrekvens til bassporten blir:

Hz 22
280
210
24 F
31 , 0
dB 3 , PORT
=

Frekvenskurve til kabinett p 280 liter, avstemt til 22 Hz:



Subwooferen fr her en liner kurve som strekker seg langt ned i det dype frekvensomrdet.
Kassen blir derimot fryktelig stor. Da er det mer praktisk lage en mindre kasse, og f - 3dB punkt p
rundt 30 Hz.

For regne ut det nye volumet som er ndvendig for et hyere - 3 dB punkt, m formelen for bassport
frekvensen omformes litt:

liter 100
24
30
210
f
F
V
V
31 , 0
S
port 31 , 0
AS
B
= = =

Subwooferen kan allikevel avstemmes til 24 Hz i et volum p 100 liter, og da f en flatere fallkurve
etter -3dB frekvensen, slik at den spiller enda litt dypere med fortsatt hyt niv.
Tidsforsinkelsen blir ganske flat, og skulle ikke by p noen store problemer.
Side 90
6.5.1 Bassportberegninger:
N skal bassporten beregnes. Det er lengden p rret blir eneste ukjente, etter at tuningsfrekvensen
for bassporten er valgt til og det tilhrende kabinettvolumet er beregnet.
Det er et noks stort kabinettvolum, men det blir bare brukt ett bassrr. Hvis det brukes flere rr, blir
lengden for lang til f plass inne i kassen. Med ett rr kan diameteren velges strre, for gi god
plass til mye luft som blir skubbet gjennom. Diameteren til porten velges til 10 cm, som er en bra
strrelse for kabinettvolumet. Bassportens ytre pning avrundes kronisk utover for skape en liten
horneffekt, og for gi mindre luftkompresjon og blselyder i utgangen.

Verdier som m vre kjent for at bassporten skal kunne beregnes:

V
AS
= 210 liter f
S
= 24 Hz
V
B
= 100 liter D
v
= 10 cm
N = 1 k = 0,732
F
port
= 24 Hz

Lengden til bassrret blir:
( ) cm 5 , 33 10 732 , 0
100
2
24
1
2
10 5 , 23562
Lv =

=

Resultatene viser at bassrrets lengde blir 33,5 cm med en diameter p 10 cm. I et kabinett p 100
liter, gir dette en resonansfrekvens til bassporten p 24Hz. Ved 24 Hz har nivet sunket til -7,5 dB, og
-3dB inntreffer ved 31,5 Hz:


Det maksimale lydtrykket subwooferen klarer gi ved 220 W tilfrt blir:
dB 94 , 114 dB 6 , 1 dB 3
2 log
220 log
dB 90 SPL
MAX
= +

+ =

dB 8 , 105 dB 5 , 7 dB 3
2 log
220 log
dB 90 SPL
Hz 24
=

+ =
Side 91
6.5.2 Diverse kurver:
Kurve for max SPL i dB:



Kurve for membranvandring ved 220 W:



Kurve for lufthastighet i bassporten ved 220 W:



6.5.3 Oppsummeringstabell:
Bassdiameter Volum - 3 dB Portdiameter Portlengde Max SPL SPL
24 Hz
12" 100 liter 31,5 Hz 10 cm 33,50 cm 114,94 dB 105,8 dB
Lufthastigheten br helst vre
under 1/10 av lydfarten,
dvs. 35 m/s. Her blir maksimal
hastighet p bare 28 m/s.
Kurven viser at elementet tler
maks effekt, uten at membranen
beveger seg lengre enn X
MAX
, helt
ned til 20 Hz. Den beveger seg
lengst ved ca. 40 Hz.
Kurven viser at
subwooferen holder nivet
oppe helt ned
til 20 Hz, og tilfredsstiller
krav til THX.
Side 92
6.6 Delefilter:
Siden dette er et bassreflekssystem, er elementet montert p utsiden. Da m filteret vre godt nok til
filtrere bort de hyere frekvensene effektivt. Derfor blir det her valgt et 4. ordens filter som faller 24
dB/okt. Det vil si at den har falt 48 dB ved 600 Hz med en delefrekvens p 150 Hz. Dette er ndvendig
for at ikke det skal kunne oppfattes andre lyder enn bass, og for ikke kunne retningsbestemme
lyden. Det blir ogs lettere for elementet spille, da den ikke trenger bry seg om andre ting enn det
den skal. Den fr ogs stor motstand etter delefrekvensen, som kommer godt med i parallellkoblinger
med eventuelle hovedhyttalere.
Den trenger ogs en RC-shunt fordi impedansen ker ganske kraftig pga talespolen.
6.6.1 Beregninger:
Motstanden som filteret beregnes blir impedansen som RC-shunt gir i parallell med elementet. Den blir
ca. 7 , men for ta med indre motstand til spoler og ledning kan Z
N
= 8 brukes uten for store avvik.
mH 2,9 1
150
8 2437 , 0
L
1
=

= mH ,2 9
150
8 1723 , 0
L
2
=

= = 8 R

F 09,1 2
150 8
2509 , 0
C
1
=

= F 0,75 5
150 8
0609 , 0
C
2
=

=
( )
F 3,2 2
8 1500
8 2 139230
C
2
=

=

Fullstendig oppkobling av kretsen, med standardverdier:


Bass
8ohm
L1
12mH
L2
10mH
C1
220uF
C2
47uF
+
-
R
8ohm
C
22uF




Kurve til lavpassfilteret:

Side 93
6.7 Konstruksjon:
Hyttaleren bygges i 22 mm tykkelse, med MDF plater. Innvendig avstives kabinettet med mindre
MDF flater. Veggene kles vekselvis med profilert skum og Akustilux dempeull som limes fast til
sidevegger, topp- og bunnveggene og bakveggen.
6.7.1 Utregning av plateml:
Det er det innvendige volumet som blir utgangspunktet for hvor store ml sidene fr. Her legges ogs
til volumet for bassporten, som her er 2,63 liter. For ha litt g p til avstivere velges et volum p ca.
110 liter.

Hyden velges til 60 cm utvendig for gjre den litt hy slik at sm hyttalere kan plasseres p
toppen. Da blir den innvendige hyden lik 60- 4,4 = 55,6 cm.

Dybden m vre dyp nok til f plass til hele bassrrets lengde, og litt ekstra rom bak.
Derfor velges dybden til 45, 6 cm innvendig for f god luft gjennomgang til rret.

Da gjenstr det regne ut den innvendige bredden p kabinettet, i dm:

cm 6 , 43 dm 36 , 4
56 , 5 56 , 4
5 , 110
Bredde = =

=

For f finne de utvendige mlene, legges det til 4,4 cm p de innvendige mlene, som er
platetykkelsen p hver side:

Innvendige ml: Utvendige ml:
Bredde: 43,6 cm 48,0 cm
Dybde: 45,6 cm 50,0 cm
Hyde: 55,6 cm 60,0 cm

Plateml:
Front/bak: 48,0 cm * 60,0 cm (Utvendig bredde * Utvendig hyde)
Sider: 45,6 cm * 60,0 cm (Innvendig dybde * Utvendig hyde)
Topp/bunn: 43,6 cm * 45,6 cm (Innvendig bredde * Innvendig dybde)

Frontplaten og bakplaten fr mlene til den utvendige bredden og hyden, slik at den skal dekke hele
omrdet uten at platekantene skal vises. Sideplatene fr mlene til innvendig dybde og utvendig
hyde. Dette er for gi en bra finish hvis kassen bare skal males. For en enkel lsning, kan den kles
med et mrkt hyttalerteppe.
Side 94
6.7.2 Forslag til avstivere:
Hvor mye kabinettet avstives, er opp til enhver velge. I et spass stort kabinett som dette, er det
ndvendig at det er godt avstivet selv med en platetykkelse p 22 mm. Det br avstives rundt hele
kassen, spesielt rundt basselementet. Bruk gjerne dobbel frontplate. Det er satt av ca. 7,5 liter til
avstivere.

1. Dobbel plate bak basselement, festet midt i kassen p bakplate og mellom sideplatene:
2 stk.: 30 cm * 43,6 cm (Dybde * innvendig bredde)
Utskjrt sirkel med diameter p 20 cm for f luftflyt i kassen ned til bassporten.

2. Stende plater midt over og under avstiver 1 p sideveggene:
4 stk.: 25,6 cm * 10 cm (Hyde * Bredde)

3. Stende plater over og under avstiver 1 p bakplate, ved siden av terminalen:
2 stk.: 26,5 cm * 5 cm (Hyde * Dybde)
Side 95
6.8 Byggebeskrivelse:
Subwoofer elementet plasseres 10 cm nedenfor toppen av kassen.

Bassporten festes p frontplaten, 10 cm opp fra bunnen av kassen. Den limes fast med mye
trelim rundt kantene, hvis det er et papprr.

Terminalen blir plassert p baksiden. Den kan plasseres ned mot bunnplaten, slik at
delefilteret kan festes p bunnplaten.

Skjr ut hull i frontplaten og bakplaten til element, bassport og terminal.

Bunnplaten festes frst til bakplaten. S festes sideplatene og topplaten. Deretter festes
avstiverne. Bruk trelim mellom platene, og skruer til skru sammen platene.

Profilert skum kan festet i omrdet rundt elementet, og p frontplaten. Lim p 2 til 3 lag med
dempeull p veggene der det ikke er profilert skum.

Etter at alt er lagt inni kassen, festes frontplaten. Elementer, bassport og terminal festes til
slutt. Husk koble til ledninger, fr alt skrus fast.

6.9 Komponentliste til hele systemet for n hyttaler:
Komponent Type Antall Verdi DC
motstand
Spenning DC/AC
Spole Kjerne 1 12 mH 0,51
Spole Kjerne 1 10 mH 0,45
Kondensator Elektrolytt 1 220 F -/63
Kondensator Glattfolie 1 47 F 100/35
Kondensator Polypropylen 1 22 F 400/250
Motstand Metalloksyd 1 8,2 8,2
Hyttaler Sub bass 1 8 5,5
Terminal single-wiring 1
Dempeull Akustilux 4-5 1 m * 0,45 m
Profilert skum 1-2 50*100*3 cm
Bassrr Papp 1 10 * 33,50 cm

Side 96









Kapittel 7:






Hi-fi prosjekt





















Side 97
7.1 Litt om iden:

Hovediden i dette prosjektet er lage en liten og enkel hyttaler. Det skal vre et 2-veis system med
to elementer, en bass og en diskant, med bi-wiring terminal. Volumet skal ikke bli for stort, men en viss
strrelse er nsket.

Kassen skal vre et bassreflekssystem, med ett bassrr. Kabinettet skal vre smalt og passe hyt,
men m ogs ha nok dybde til bassrrets lengde. Det legges vekt p en god og liner
bassgjengivelse, der den dypeste bassen ikke er det viktigste men skal vre til stede i en viss grad.
Basselementet trenger ikke jobbe i et idealvolum, men dette skal vre utgangspunktet.

Delefrekvensen m kunne ligge mellom 2000 Hz og 3000 Hz, og systemets impedans skal ligge rundt
8 . Flsomheten p elementene br passe sammen og de br vre passe lettdrevne.

Elementene skal best av en 5" bassmellomtone og en 1" diskant. Bassrret skal vre av en
passende strrelse for kabinettvolumet. Delefilteret skal inneholde en lavpass og en hypassdel, med
impedans korreksjon for basselement og eventuelt et dempeledd for diskantelementet hvis dette
spiller for hyt.

Innvendig skal kabinettet avstives, og et passende dempemateriale m brukes. Utvendig skal den ikke
se for stor ut, men kabinettet skal bli solid med tykke plater.

7.1.1 Hensikt:

Hensikten med denne hyttaleren er at den skal vre lett bygge konstruksjonsmessig. Den skal
ogs vre relativt enkel i delefilteret. Bruksomrdet skal vre stativhyttalere i et hi-fi oppsett, og de
skal ogs kunne fungere som hovedhyttalere i et surround oppsett med litt hjelp fra en subwoofer.

7.1.2 Ml:

Mlet med hyttaleren er kunne gjengi mesteparten av frekvensomrdet uten store problemer, med
unntak av den dypeste bassen. Den skal kunne gjengi lyden s linert som mulig, og ikke bli altfor
tungdreven. Overgangen i delefilteret skal kunne g greit, men mlet ikke er lage en dyr og
komplisert high-end hyttaler. Det skal bli en liten og vellydende monitor som er lett bruke og
bygge. Elementene skal jobbe bra sammen som et system.

Bass Diskant System Kassetype Delefrekvens Filter orden Flsomhet
5"
Peerless
1"
Peerless
2-veis
Biwiring
Bassrefleks 2600 Hz 3. ordens impedans
korrigert
87,5 dB
2,83V/1m
Side 98
7.2 Hyttalerelementene:

7.2.1 Bass:
Bassmellomtonen skal ikke vre for stor, og den m kunne klare gjengi frekvenser opp mot 3000
Hz. Strrelsen velges her til 5" av merket Peerless. Modellen er CSX 145 H. Den har en stor magnet
og forholdsvis lang slaglende p 9 mm
p-p
, slik at den kan gi litt kraft. Dette kommer godt med siden det
er en liten hyttaler. Frekvenskurven viser at en passende delefrekvens kan vre 2600 Hz, og
flsomheten ligger p 87,5 dB. Nominell impedans er 8 , og den tler nok effekt til spille rimelig
hyt, 110 W.

7.2.2 Diskant:
Diskanten som velges m passe sammen med bassen, men trenger ikke vre av samme merke. Her
velges allikevel en 1" diskant fra Peerless. Modellen er DT 105. Denne har ogs en stor magnet, og
kan gi kraft fra seg. Frekvenskurven viser at den strekker seg ganske langt ned i frekvens, og en
delefrekvens ved 2600 Hz skulle passe fint p dette elementet ogs. Impedansen er ogs her 8 .
Den tler ogs nok effekt til spille hyt nok sammen med bassen, 130 W. S langt passer bassen og
diskanten fint, men diskanten har en noe hyere flsomhet p rundt 90,5 dB. Dette m dempes i
filteret, og da skulle alt vre greit.
Side 99
7.3 Utdrag fra datablad:

7.3.1 Peerless CSX 145 H:





Side 100
7.3.2 Peerless DT 105:






Side 101
7.4 Kasseberegninger:

Basselementet som ble valgt passer godt i en bassreflekskasse mye p grunn av den forholdsvis lave
Qts-verdien den har. Ettersom den har en lav resonansfrekvens kan det ogs vre lurt velge
bassrefleks for f s mye dypbass ut av den som mulig. Nr volumet til kabinettet skal beregnes, er
det verdiene til bassen som brukes.

Verdier fra databladet som m vre kjent fr kabinettvolum beregnes:
Q
ts
= 0,34
f
S
= 48 Hz
V
AS
= 12,5 liter
liter 48 , 8 34 , 0 5 , 12 15 V
87 , 2
B
= =

I prosjektet velges et volum p 10 liter for f litt mer effekt i omrdet fr resonansfrekvensen.

Boksresonans til kassen kommer da til ligge p:
Hz 67 , 53
10
5 , 12
48 F
B
=

=

Tuningsfrekvens til bassporten for normal avstemming blir:
Hz 55 , 51
10
5 , 12
48 F
32 , 0
dB 3 , PORT
=

Portfrekvensen i dette prosjektet velges til 60 Hz for f en litt kraftigere bassavstemming.

Frekvenskurve med kabinett p 10 liter avstemt til 60 Hz:


Frekvenskurven fr en liten topp mellom 70 og 80 Hz.
N kommer - 3dB punktet til ligge ca 55 Hz, som er dypt nok for en denne hyttaleren.
Tuningen av kassen gjres med bassporten.
Side 102
7.5 Bassportberegninger:

N skal bassporten beregnes. Det er lengden p rret blir eneste ukjente, etter at tuningsfrekvensen
for bassporten er funnet.

Det er et lite kabinettvolum, s det blir bare brukt ett bassrr. Hvis det brukes flere rr, blir lengden for
lang til f plass inne i kassen. Diameteren til porten velges til 5,5 cm, som er en stor nok diameter for
en liten kasse. Siden det bare er brukt ett rr, er det ikke et problem velge en s pass stor diameter.
Bassportens ytre pning avrundes kronisk utover for skape en liten horneffekt, og for gi mindre
luftkompresjon og blselyder i utgangen.

Verdier som m vre kjent for at bassporten skal kunne beregnes:

V
AS
= 12,5 liter
f
S
= 48 Hz
V
B
= 10 liter
D
v
= 5,5 cm
N = 1
k = 0,732

Portfrekvensen i prosjektet velges alts til 60 Hz for f litt mer effekt i bassen, og for unng en
tidlig avrulling.

Lengden til bassrret blir:
( ) Dv k
V
2
port
F
N
2
Dv 5 , 23562
Lv
B

=
( ) cm 7 , 15 5 , 5 732 , 0
10
2
60
1
2
5 , 5 5 , 23562
Lv =

=

Resultatene viser at bassrrets lengde blir 15,7 cm med en diameter p 5,5 cm. I et kabinett p 10
liter, gir dette en resonansfrekvens til bassporten p 60 Hz.



Elementstrrelse Netto Kabinettvolum Portdiameter Portlengde Portfrekvens
5" 10 liter 5,5 cm 15,7 cm 60 Hz

Side 103
7.6 Diverse responskurver:
Membranvandring ved 110 W:

7,75 mm
80 Hz
6,06 mm
60 Hz

Elementets X
MAX
er 9 mm.
Elementet tler full effekt i sitt virkeomrde, uten at det beveger seg for langt, ned til 50 Hz.

Lufthastighet i bassporten ved 110 W:


Kurven viser at lufthastigheten er maksimalt 37 m/s ved 58 Hz.

Maks SPL, maksimalt lydniv ved 110 W:


Kurven viser at elementet kan spille maks 108,7 dB, og klarer 105 dB ned til ca. 55 Hz.
Side 104
7.7 Delefilterberegninger:

Delefilteret m beregnes med tanke p frekvenskurvene og impedanskurvene til elementene.
Begge hyttalerne har en nominell impedans p 8.

Fra frekvenskurvene kan det avleses en passende delefrekvens for begge hyttalerne p 2600 Hz.
Dette kan kanskje vre en litt lav delefrekvens for diskanten, men det brukes et 3. ordens filter til bde
diskant og bass, 18 dB/okt. Kurven til basselementet viser at frem til delingen ved 2600 Hz
opprettholdes det en god spredning i alle retninger.

Impedanskurven til basselementet m korrigeres for f riktig motstand til delefilteret. Dette endrer
ogs delefilterkurven litt, men ikke noe av srlig betydning. Det er ikke brukt impedans korreksjon til
diskanten p grunn av elementets linere impedans kurve.

Diskanten er litt mer flsom enn bassen, og denne m dempes i niv med ca. 3 dB. Hvis den ikke blir
dempet, vil den spille for hyt i forhold til bassen, og da vil lyden oppfattes litt lys og kanskje litt
tynnere.

Resonansfrekvensen til diskanten blir ogs dempet ytterligere med en LC-shunt, slik at filteret fungerer
optimalt med tanke p den muligens lave delefrekvensen.

7.7.1 Tabell over hva som m beregnes:

Element Filtertype Impedans Delefrekvens Steilhet Dempeniv
Bass Lavpass
RC-shunt
7 2600 Hz 18 dB/okt
Diskant Hypass
L-pad, LC-shunt
7 2600 Hz 18 dB/okt 3 dB

7.7.2 Tabell over komponenter som m vre med:

Filter Komponenter Antall komponenter
Lavpass Spole og kondensator 3
Hypass Kondensator og spole 3
RC-shunt Kondensator og motstand 2
L-pad Motstand 2
LC-shunt Kondensator og spole 2
Side 105
7.7.3 Impedansekorreksjon til bass:
Motstanden som skal kobles i serie med kondensatoren er: R = 8,2
Frekvensen der impedansen til hyttaleren er ca. 16 ligger p rundt 2600 Hz:

( )
Hz 2615
10 9 , 0 2
1 , 6 8 2
f
3
2 2
=


=



Verdi til kondensator: erdi) (Standardv F 8.2 F 6 , 7
8 2615 2
1
C =

=

Impedansen filteret beregnes etter er RC-shunt || hyttalerens impedans, som blir ca. 7 . Diskanten
er ogs ca. 7 .
7.7.4 Lavpass:
mH 68 , 0 508 , 1
2600 2
7
L
1


= mH 22 , 0 495 , 0
2600 2
7
L
2


=
F 11 333 , 1
7 2600 2
1
C
1


=

7.7.5 Hypass:
F 6 , 5 667 , 0
7 2600 2
1
C
1
=

= F 18 006 , 2
7 2600 2
1
C
2


=
mH 33 , 0 754 , 0
2600 2
7
L
1


=


7.7.6 Nivdemping til diskant:
Antall desibel diskanten m dempes: 90,5 dB 87,5 dB = 3 dB

Verdi til parallellmotstand: =

18 39 , 19
10 1
10 8
R
20
3
20
3
2


Verdi til seriemotstand: =
+

= 2 , 2 ,34 2
8 39 , 19
8 39 , 19
8 R
1

Side 106
7.7.7 LC-shunt til diskant:
( )
erdi) (Standardv F 22 F 67 , 20
1010 2 8 31
8 31 2
C =


=

( ) ( )
mH 20 , 1
10 67 , 20 1010 2
1
L
6 2
=

=



7.7.8 Fullstendig oppkobling av systemet:
Bass
7ohm
L1
0.68mH
C1
11uF
L2
0.22mH
R
8.2ohm
C
8.2uF







Diskant
7ohm
C
22uF
L
1.2mH
C1
5.6uF
L1
0.33mH
C2
18uF
R2
18ohm
R1
2.2ohm





7.7.9 Frekvenskurve til filtrene:

Ved 5000 Hz er bassen dempet
med 27 dB. Filteret alene
demper 17 dB, og elementet
faller 10 dB av seg selv.
Ved 800 Hz er diskanten dempet
med 35 dB. Filteret alene
demper 30 dB, og elementet
faller 5 dB av seg selv.

Side 107
7.8 Konstruksjon:

Hyttaleren bygges i 22 mm tykkelse, med MDF plater. Innvendig avstives kabinettet med sm MDF
biter. Akustilux dempeull limes fast til sideveggene og bakveggen.

7.8.1 Utregning av plateml:
Det er det innvendige volumet som blir utgangspunktet, og det legges til litt ekstra volum for
bassporten, avstivere og delefilteret som opptar plass inne i kabinettet. Det velges derfor et volum p
11,3 liter. Dette gir rom for bassportvolum p 0,26 liter, avstivervolum p 0,5 liter.

Bredden velges til 11,8 cm for gjre det s smalt som mulig. Dette er bare 1 mm bredere enn
monterings diameter til basselementet p 11,7 cm.
nsket hyde i prosjektet er 50 cm. Platetykkelsen m vre med i utregningen, og da blir den
innvendige hyden:
(50 - 2,2 - 2,2) cm = 45,6 cm

N m dybden regnes ut, i dm:

cm 21 dm 1 , 2
56 , 4 18 , 1
3 , 11
Dybde = =

=

Da blir det 9,7 cm mellom bassport og bakplaten innvendig. For f finne de utvendige mlene,
legges det til 4,4 cm p de innvendige mlene, som er platetykkelsen p hver side.

Innvendige ml: Utvendige ml:
Bredde: 11,8 cm 16,2 cm
Dybde: 21,0 cm 25,4 cm
Hyde: 45,6 cm 50,0 cm

Plateml:
Front/bak: 16,2 cm * 50,0 cm (Utvendig bredde * Utvendig hyde)
Sider: 21,0 cm * 50,0 cm (Innvendig dybde * Utvendig hyde)
Topp/bunn: 11,8 cm * 21,0 cm (Innvendig bredde * Innvendig dybde)

Frontplaten og bakplaten fr mlene til den utvendige bredden og hyden, slik at den skal dekke hele
omrdet uten at platekantene skal vises. Sideplatene fr mlene til innvendig dybde og utvendig
hyde. Dette er for gi en bra finish hvis kassen bare skal males.


Side 108
7.8.2 Forslag til avstivere:
Hvor mye kabinettet avstives, er opp til enhver velge. I et s lite kabinett som dette, med spass
tykke plater, er det ikke ndvendig med mange avstivere. Men jo stivere og mer ddt kabinett, jo
bedre.

Det er satt av ca. 0,5 liter til avstivere:

1. 2 stk. p bakplate, p hver side av terminal, som kan plasseres 18,5 cm og 35,9 cm opp fra
innvendig bunn:
11,8 cm * 6 cm (Bredde * Dybde)

2. 1 stk. p frontplate, under bass, 15 cm bra innvendig bunn:
11,8 cm * 6 cm (Bredde * Dybde)

7.9 Byggebeskrivelse:

Diskanten plasseres verst p frontplaten, helt opp mot toppen av den innvendige hyden.

Basselementet plasseres 0,5 cm under diskanten. Det er de utvendige sidene til elementene
som festes med denne avstanden.

Bassporten festes p frontplaten, 5 cm opp fra den indre bunnsiden. Da fr den ogs 5 cm
mellomrom til avstiveren p frontplaten. Lim gjerne et lag med hyttalerteppe rundt rret.

Terminalen blir plassert p baksiden. For ha kortest mulig indre ledning, plasseres den
noenlunde rett bak elementene, ca. 23,5 cm fra den innvendige bunnen.

Delefilteret kan festes p sideveggene, i nrheten av terminalen.

Dempeullen festet med ett lag p sidevegger, topp og bunn, og med to lag p bakveggen.

Topplaten og bunnplaten festes frst til bakplaten. S festes sideplatene og avstiverne.

Etter at alt er lagt inni kassen, festes frontplaten. Elementer, bassport og terminal festes til
slutt, etter at kassen er malt. Husk koble til ledninger, fr alt skrus fast.


Side 109
7.10 Komponentliste til hele systemet for et par hyttalere:


Komponent Type Antall Verdi DC motstand Spenning
DC/AC
Spole Luft 2 0,22 mH 0,28
Spole Luft 2 0,33 mH 0,39
Spole Luft 2 0,68 mH 0,31
Spole Kjerne 2 1,2 mH
2)
0,38
Kondensator Polypropylen 2 5,6 F 400/250
Kondensator Polypropylen 2 8,2 F 400/250
Kondensator Polypropylen 2 11 F 400/250
Kondensator Glattfolie/Polypropylen 2 18 F
1)
400/250
Kondensator Glattfolie 2 22 F
2)
-/50
Motstand Trdviklet 2 2,2
Motstand Trdviklet 2 8,2
Motstand Trdviklet 2 18
Hyttaler Bass 2 8 6,1
Hyttaler Diskant 2 8 6,8
Terminal Bi-wiring 2
Dempeull Akustilux 2 1 m * 0,45 m
Bassrr Plast 2 5,5 * 15,7 cm

1) 18 F kan realiseres med 15 F || 3,3 F
2) LC-shunt med 1,2 mH spole og 22 F kondensator kan utelates for gjre filteret mindre komplisert
og for senke prisen litt.
Side 110
Notater:


Side 111