Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse PDF

& Varg Vikernes & 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
Varg Vikernes

Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse

FORORD

Denne avhandlingen inneholder forklaringen p en rekke myter. Mytene blir i vre tiders b#ker om
germansk mytologi fremstilt uten s$rlig forklaring, og i de fleste tilfeller uten forklaring i det hele
tatt. Vi fr sjelden noen oppmuntrende bemerkninger, eller levnes noe hp om at det er mulig
gjenopplive vre forfedres naturvennlige verdensanskuelse. Tvert imot er selv de tilsynelatende
mest entusiastiske professorer i norr#n mytologi sterke motstandere av betrakte vre edle myter
som annet enn kuri#se eventyr fra en primitiv fortid.

Der mytenes innhold er ubehagelig for dagens politisk korrekte intellektuelle utelukker de
vesentlige deler av dem slik at meningen forsvinner. De viser dermed den totale forakt for titusener
av rs ervervede kunnskap, som er lagret i vre myter. Vr filosofi, vr vitenskap, vr
verdensanskuelse og vrt livssyn er alt samlet i vr mytologi, til forskjell fra andre folk som har hatt
et klart skille mellom disse tingene. Det er dette som gj#r vr mytologi s rik og dyp. Vr
germanske natur s#ker for%ne de forskjellige positive ting her i verden, da summen av alt er st#rre
enn alt i seg selv. Denne for%ningen finnes i vr mytologi.

Vr livsmening ligger i mytologien. ( ikke avsl#re mytenes mening er sledes holde selve livets
mening skjult for folket. Av den grunn ser jeg det n#dvendig skrive en avhandling som denne.

Jeg vil dog understreke at denne avhandlingens innhold ikke er bygget p mine fortolkninger alene.
Det er ingenting nytt i denne avhandlingen, kun det som er glemt. Min oppgave er kun gjengi
mytene med det innhold vre aktverdige blonde forfedre la i dem. At det meste som kommer frem i
denne avhandlingen er nytt i dag, skyldes utelukkende at sannheten hat v$rt undertrykket av dagens
kristelig-kapitalistiske oklokrati
1
og dets lakeier.

Som det kommer frem av innholdet er flere av disse mytene sv$rt gamle. Noen s gamle som
40.000 r, andre ennu eldre. Noen forklarer utviklingsfaser i verdensutviklingen, andre sjelelige
eller ndelige prosesser. Noen beskriver konkrete hendelser, andre evig gjentagende fenomener.
Kort sagt kan vi si at mytene er rsaksbeskrivende for alle sider av naturen.

Ved siden av selve mytene vil jeg fremlegge sider av den germanske nd, dog ofte gjennom myter
som er betegnende for nettopp slike. Et eksempel er Lokasenna hvor dets betydning ikke er spott,
men dypt alvor. Dikteren stiller gudene frem for oss i deres edle skikkelser og belyser
motsetningene i deres karakter; hele verden som ellers er en alvorlig ting i seg selv vender alle
sine latterligheter og sine komiske sider imot oss. Loki er den kalde forstand som i sin likegyldige
natur river ned alt det h#ye og skj#nne, som den forskende visdom og det svulmende hjerte har
skapt. Den griper inn med sin kalde hnd og s#rger for i det minste kaste alt sammen overende.

Denne sangen er forberedelsen til og gr like forut for verdens undergang. Vi m se gudene i deres
fortapte tilstand for forsones med deres d#d. Balder er d#d, ndens lys er slukket. Lokasenna er
den ndelige d#d eller fimbulvinter, som i diktet gr foran den naturlige. Mennesket lever i det
h#yeste et kaldt og likegyldig forstandsliv, og som gudene f#rst kommer i deres kraft igjen ved den
siste kamp, s blusser menneskenden kun ennu engang opp i d#dskampen og i den ligger
allerede fornyelsens spire.

1
De pstr det er demokrati, men for enhver som kjenner betydningen av begrepet demokrati fremstr dette selvsagt
som en meningsl#s pstand som tjener til lite annet enn v$re l#gnpropaganda rettet mot de uvitende.

2
*senes helted#d besynges med samme dikternd som deres ungdoms seire og bedrifter. Likesom
nattens nder som flykter for morgenr#den, sledes m +sgar,s guder synke i jorden. Germaneren
trenger livet sammen, og gj#r alle sider verdige han er full av et dypt sinn som ser tilbake og
fremad, fremfor la et lett sinn tvinge ham til et liv i #yeblikket, og der alene.

Til slutt er meningen gjenskape s mye som mulig av vre forfedres livsstil og riter for vre #yne,
slik at dette kan kopieres av dagens oppvoksende og morgendagens slekter. Vi trenger
returnere til livet, efter kristendommes og materialismens tusenrige fimbulvinter. Den
visdomsbr#nn vi m #se fra er vrt germanske blod, som ubesmittet gjennom titusener av r har
lagret gudenes instrukser og kunnskap. Det rene blodet er vr beste l$rebok i livet og dets mening.

Om tegn, sprk og grammatikk

I denne avhandlingen blir norr#ne skrifttegn brukt i sin latinske form i de fleste navn. Dette fordi
det er i navnenes opprinnelige betydning mytenes mening kommer frem. Odal-tegnet, -/,, uttales
th som i engelsk that. Thurs-tegnet, .//, uttales th som i engelsk thing. Den skalte o med kvist
blir her skrevet som en svensk 0/# (1/4), men uttales som en kort . En 6/7 er en lang O/o, en 8/: en
lang I/i, en </% en lang E/e. Til slutt bruker jeg en lang 0/#, som skrives >/?. Den kan ligne p
*/$ og m derfor legges merke til. En +/@ er tegnet for en vanlig (/.

O/o uttales flere steder som en kontinental O/o, alts som en skandinavsk (/. Som i tysk Gott ist
Tod (Gud er d#d) som utales Gtt ist Tt. Det samme gjelder U/u som i norr#nt uttales som en
kontinental U/u, det vil si som en skandinavsk O/o. Som i tysk Gut (God/Godt) som uttales Got.
+satrA uttales alts (satro, med en lang o i slutten av ordet. G foran vokalen e uttales gj (hvor g er
stum), som i Ger,r (Jer,r) og B#rge (B#rje). Ey uttales #y som i Beyla (B#yla) og Eyvind
(0yvind).

P norr#nt b#yes ogs alle navn i kasus. Da disse b#yninger blir forholdvis uforstelige i moderne
skandinaviske sprk, utover i nominativ og genitiv, avstr jeg fra bruke akkusativ og dativ, og jeg
holder meg til en moderne genitivsform (som Heimdalls istedenfor Heimdallar, Hels istedenfor
Heljar etc.). Eksempelvis er 6,in i akusativ og 6,ni i dativ, men bruken av denne b#yningen vil
kun f#re til forvirring. Jeg bruker derfor kun nominativ (til der det skulle ha v$rt akkusativ og
dativ) og genitiv (eiendomsformen) som i de moderne skandinaviske sprk. Videre avstr jeg fra
bruke bestemtform av disse ordene, som igjen vil kunne f#re til forvirring. Eksempelvis omtales
+sgar,r som et moderne egennavn, mens det i nominativ bestemtform ville ha v$rt +sgar,rinn
((sgarden), eller +sgar,sins ((sgardens) i genitiv bestemtform.

Det skal videre anf#res et enkelte ord har en annen uttale enn den som ville falt naturlig i moderne
skandinaviske sprk. Det heter for eksempel ikke valkyrje, men valkyrje med trykk p a og ikke p
y. Leseren b#r ogs v$re oppmerksom p navn som Loki som uttales Lki, og ikke rett frem Loki.

Til slutt vil jeg ppeke at jeg flere steder bruker en blandingsform av ord, eksempelvis j4tner som er
en blanding av den norr#ne formen og den moderne norske formen av ordet. Dette har jeg gjort for
ha en gjennomgende og konsekvent uttale av enkelte ord. Det er kanskje ikke n#dvendig, men
jeg har likevel valgt skrive dem p denne mten.

Varg Vikernes

NC/arEusu, .ul@,
Ultimo Bl:,i MCMXCVIII a.y.p.s.

3
DEL I. UTDRAG AV GERMANSK MYTOLOGI

G#nungagap

I begynnelsen var ingenting. Kun et bunnl#st, hvilende tomrom. Stjerner var ikke, ikke jord og
himmel, kun altet og intet; kun G:nungagap
2
.

Oventil var Niflheimr
3
, den hvilende guddommelige tanke. Nedentil var MAspellsheimr
4
, det
hvilende guddommelige skj#d. Midt imellom dem var G:nungagap. S vknet universet efter
hvilen. Fra midten av Niflheimr str#mmet der ut tolv floder fra en br#nn, Hvergelmir
5
, universets
lunge som puster rytmisk og som styrer universets ndedrett. De fosset utfor kanten og ned i
G:nungagap, hvor de fr#s til is. Slik ble den ene kanten av G:nungagap dekket av is og kulde, sn#
og fuktighet. Navnene p de tolv floder er Sv4l (den svale, den kalde), Gunn/r@ (stridslengsel),
Form (form, skikkelse og bilde), Fimbul (stor, mektig), .ul (tale, ramse), Sl:,r (f$l, lei og
sverdslire), Hr:,r (uv$rstid, byge og storm), Sylgr (sup, slurp, svelger [om ild] og drikk), Flgr (av
Hlugr, av Hle; betyr den tutende), V:, (skog, trevirke), Leiptr (skinn, glans, lysing) og Gj4ll
(gjalling, ljom, d#nn).

I MAspellsheimr stod flammene opp og gnister sprutet utover kanten og ned i G:nungagap. Ingen
kan ferdes i MAspellsheimr, som ikke h#rer hjemme der. Surtr
6
sitter med luende (brennende) sverd
ved landsenden (grensen) til landv$r. Midt i G:nungagap var det mildt og stille.

Drpene av kulde- og froststoff fra <liv@gr
7
rant ut i G:nungagap og st#rknet og ble herdet, og det
vokste til det ble til en sv$r kjempe kalt Ymir
8
. Formet av kulden og vekket til live av varmen fra
gnister som fl#y fra oventil til nedentil oppstod de bevisste guddommelige krefter, de aktive
manifestasjoner av universets energi.

Ved siden av kjempen Ymir som av rimtussene blir kalt Aurgelmir
9
, det faste stoffets overhode og
opphav ble kuen Au,humbla
10
til. Fra Au,humblas spener str#mmet der fire elver av melk som
Ymir livn$rte seg p. Ymir l og murret og jamret seg, mumlet og tutet. Fra hans venstre armhule
steg to vesener frem, de to f#rste j4tner. Hele tiden vokste der frem nye og groteske skapninger fra
Ymis kropp. Uorden hersket.

Omkring dem begge var der store, salte, rimsltte steiner. Au,humbla slikket p steinene. F#rste
dag da hun slikket p steinene fremkom en manns hr, neste dag en manns hode, og p tredje dag
steg en hel mann ut. Hen heter BAri
11
; han var vakker, stor og mektig. Au,humbla ble det enfoldige
universets skumring ved at hun gjorde det mangfoldig ved frembringelsen av BAri. Hun er det

2
Det svelgende gap. Av g:na som betyr vid, stor, vidt utstrakt; utstrekning alene uten tanke p bli fylt opp. Videre
betyr det bedrag, og mens gap betyr tomt rom fr vi det store tomme bedragerske rom, hvilket henviser til at skapelsen
selv er et bedrag, et blendeverk, som er iscenesatt av guder fra en annen galakse; fullkomne mennesker som er sendt for
skape flere.
3
Tkens og m#rkets verden, av ordet nifl gresk JKLKMN, nebula og heimr.
4
Ildens og lysets verden, av ordet mutspelli (den #deleggende ild) og heimr.
5
Av hverr, rsgammel og gelmir som utledes av galm, som betyr sterk blest, trekk.
6
Av svartr eller svertr som betyr sort av brann. Han er vokteren av MAspellsheimr og ikke herren, som Heimdallr er
himmelens vokter, og ikke dens herre. Mens MAspellss#nnene selv er blanke og skinnende de bor midt i lyset s er
Surtr sort av forbrenning. Han er den vulkanske lava, verdens indre ild som stiger frem og brenner jorden.
7
Av $l:fr, evig; v@gr, sj#gang. Str for rytmen i universets ndedrett, den evige sj#gang som utgr fra Hvergelmir.
8
Av ymja eller umda, som betyr lte, tute, murre, mumle, jamre, og b$re seg. Det veldige spetakkel under planetens
og solens skapelse, fra kosmiske vinder og enorme masser av stoff som kolliderer.
9
Av aur, jord, leire, sand, grus, gj#rme, grov jernholdig sand; gelmir, sterk blest, trekk.
10
Av au,r, #de, udyrket (jord), unyttet og tom; hAm, halvm#rke, skumring og hav/sj#; bl@, blsvart.
11
Av bAri, bren, frembren: den f#dte, eller av det samme: den som f#der.

4
udyrkede, unyttede, tomme m#rke hav som forsvinner nr livet oppstr, ved at det da ikke lenger er
udyrket, tomt og m#rkt.

BAri fikk en s#nn, B4rr
12
, som avlet tre s#nner med Bestla datter av B4l/orn
13
. De tre ble kalt
6,inn, V:lir og V%i
14
. 6,inn l$rte ni fimmelsanger
15
av den ber#mte s#nn av B4l/orn. B4rr
forbandt seg med det beste av den elendige materien, som selv ikke gudene kan unnv$re. Det var
for%ningen mellom nd og materie. Den levende materie som mtte skille seg fra den d#de, for
kunne virkeliggj#re seg selv og senere hele verden.

B4rs s#nner de f#rste legemliggjorte naturlover bestemte seg for gj#re oppr#r mot
kaoskreftene, mot Ymis og hans barns uorden. Gl#dende virvelvinder ble ordnet, gnistene fra
MAspellsheimr ble til stjerner og av Ymis kj#tt ble jorden, andre planter og planetkjeder skapt. Av
hans rimkalde bein ble fjellkjedene dannet, mens tennene ble til steiner, og hans haus dannet
himmelen. Den satte de fire dverger til holde oppe; en i hvert hj#rne
16
. Blodet ble til hav, og noe
av dette la de i en krets utenfor jorden for de fleste vil det synes umulig komme over dette havet.
Av hret skapte gudene skoger, #yenbrynene gjorde de til forsvarsverk rundt Mi,gar,r
17
og av hans
hjerne dannet de skyer p himmelen
18
. Ymis avkom ble styrtet ned i avgrunnen, og kun %n
kaosmakt overlevde; Bergelmir
19
s#nn av .rA,gelmir
20
og hans kone. Han er j4tunn$ttenes
opphav.

Saltet kuen Au,humbla slikker i seg er et bilde p ndens kraft, den ndelige n$ring som vi kjenner
fra begrepet jordens salt. Kuen selv er den f#rste n$rende form. Saltet og kuen for%nes, nden og
den n$rende form, og frembringer en guteslekt. Jordens og himmelens dannelse er bare et forst#rret
bilde p grekernes verdensegg. At himmellegemene oppstr av MAspellsheims gnister svarer til den
egyptiske forestilling at Phtah den f#rste skapelsesild delte seg i enkelte, glinsende, lysende
deler, som ble til sol, mne og flammende stjerner. Den store flod svarer til den sum%riske myten
om Xisuthros.

12
Av b4rr, mann; eller burr, s#nn; eller bor av germansk borEn, bore, bor, pl#ye, skj$re.
13
Av b4l, elendighet; /orn, tornebusk, torn. Bestla kommer av bestr, best; l@, blod, av germansk stramme lagwa-,
strandvann ved havbredden, poetisk hav, garvelut.
14
Av 7,r, sinn, tanke, raseri, oppr#mt sinnsstemning og nd, som b#yd i akkusativ, entall, bestemtform blir 7,inn, og
derav 6,inn. Han er nden, den levendegj#rende kraft i alt det skapte; hans br#dre, V:lir (vilje) og V%i (den hellige) er
ytringer av denne kraft. V%i kommer av vig, vic, som er den hellige, forbindende kraft, som sees i begrepet v:gja (
innvie). V%i er hellig sted i sin alminnelighet, og den fred som hviler over slike steder. Vi har i disse tre tenkningen,
viljen, og det hellige bnd, som m for%ne dem for at de skal kunne frembringe det gode. (nden gir liv, viljen ordner
det og helligdommen bortfjerner det urene.
15
Trollsanger. Han l$rte materiens natur kjenne, fra alpha til omega. Tallet ni str for de ni mneder det tar fullf#re
skapelsen av et nytt menneskeliv. De ni trollsanger er evnen til skape nytt liv gjennom og av det som allerede finnes
her representert ved B4l/orns s#nn. Ni er det fullkomne tall, som inneholder alle de andre tall i seg og som kan
multipliseres med hvilket som helst av dem, inkludert seg selv, og allikevel alltid bli ni (det henvises her til regelen om
at ni er det h#yeste tall, og at de eneste egentlige tall er de fra en til ni).
16
Austri (#stre), Vestri (vestre), Nor,i (nordre) og Su,ri (s#ndre).
17
Den befestede mannaheimen som ligger midt i verden.
18
Det er her snakk om metaforer. Essensen er at materien har mange former, og de forskjellige gir opphav til
forskjellige ting; hjernen blir til skyer fordi den ligner, og fordi nettopp skyer frembinger tanker.
19
Av ber, fr# og b$r, pollen, sporer og s$d, av germansk stamme bazj@-, liten busk. Grunnbetydning hva som vokser
p krattvekster. Gelmir som utledes av galm, som betyr sterk blest, trekk. Han unngr drukne i Ymis blod ved sette
seg i en lA,r (ethvert hult legeme; en kasse, en kiste). Dette er alle ting som b$rer grunnlag for liv i seg, plante og
dyreliv, som flyter p gjenstander i havet av blod, eller som holdes i luften av vinden, helt til havet synker og landet
stiger opp igjen, slik at det kan fornye livet p jorden.
20
Av /rA,r, styrke; gelmir som utledes av galm, som betyr sterk blest, trekk. Dette er de veldige krefter i universet som
gjennom millioner p millioner av r sakte men sikkert utvikler liv i sm celler og videre til mer h#yverdig liv.
Eksempel p slike krefter er kosmisk strling.

5
Himmellegemene

Himmellegemene ble til av gnister fra MAspellsheimr, som for l#st omkring i og under himmelen.
Gudene skapte dem ikke, men ordnet dem og deres gange, og satte dem til opplyse himmel og
jord. Dermed ble det natt og dag og rsregningen ble mulig. Ikke f#r gudene satte gnistene p
himmelen kom gresset p marken. Solen varmet og marken ble bevokst med alskens gr#nne urter.
M@ni (Mnen) gikk f#rst og S7l (Solen) kom efter, begge dradd over himmelen av hester.

M@nis og S7ls far het Mundilf$ri
21
, og hestene som sleper S7l over himmelen heter +rvakr og
Alsvi,r
22
. Under deres hover har gudene skjult jernkull. Mellom solen og jorden str et skjold,
Svalinn
23
den skinnende gudens skjold; berg og hav ville brenne, hvis det falt fra. Hugruner er
ristet p skjoldet, samt p +rvaks #re og p Alsvi,s hov
24
.

N@tt var f#dt av N4rvi
25
. N@tt ble gift med en som het Naglfari og fikk med ham en s#nn som heter
U,r
26
(Au,r). Senere giften hum seg med +nnarr (6narr) og fikk med henne en datter, J4r,
27
. Til
slutt tok Dellingr henne til ekte, og fikk da en s#nn, Dagr
28
. 6,inn gav N@tt og Dagr to hester og to
kjerrer, og satte dem p himmelen, til hvert d#gn ri over himmelen. N@tt rir f#rst trukket av
Hr:mfaxi, mens Dagr kommer efter trukket av Skinfaxi
29
.

Sk4ll heter ulven som forf#lger S7l ned i havet, Hati heter en annen ulv, s#nn av Hr7,rsvitnir, som
skal l#pe foran himmelens klare brud M@ni. Disse ulvene er f#dt #stenfor Mi,gar,r i jernskogen
til en gyger (j4tunnkvinne), og de mettes med alle de menneskers liv som d#r den mektigste av
alle ulvene er M@nagarmr
30
som vil engang sluke M@ni.

21
Av mundr, gave, betaling som brudgommen gav som betaling for bruden, medgift; f$ri, sjanse, anledning, det en er i
stand til, middel, formue, den en har rd til. Henviser til at mnen og solen var det beste himmelen kunne gi i medgift
for ekteskapet med jorden.
22
Av @rvakr, rvken; prefiks all-, mye og sv$rt; svinnr (svi,r), rask, klok, vettug og forstandig.
23
Bestemtform av svalr, sval og kj#lig. Betyr kj#leren. Henviser til laget av ozonmolekyler omtrent tretti kilometer
oppe i atmosf$ren, som absorberer ultrafiolette strler fra solen.
24
Hugruner er hemmeligheter som krever vett om noen skal forst og l$re dem. Man m v$re rvken og sv$rt
forstandig om man skal bevare og bruke disse tingene uten forrsake stor skade. Jernkullet gudene har skjult under
himmelhestenes hover er jordens ressurser, som m brukes med tanke p konsekvensene av bruken. Det henvises her til
forurensing og dens skadevirkninger p ozonlagnet og naturen ellers, som en f#lge av menneskers vettl#se bruk av
jordens ressurser. Hugruner er risset p hestenes hover som jo er det som ligger n$rmest jernkullet for understreke
dette, og p #rene for antyde at vi m lytte til fornuften, slik at vi ikke #delegger hele verden.
25
Av n@tt, natt, i regning ofte d#gn; N4rvi (N@rv%i) av n@r, ne, dauding og lik; v%i av vig, vic, som er den hellige,
forbindende kraft, som sees i begrepet v:gja ( innvie). Alts den som er vigd til d#den. Det evige m#rket som d#r nr
hans datter blir f#dt inn i en tilv$relse hvor hun deler tiden med lyset.
26
Av nagl, nagle og spiker; far, et spor, farvei, ferd, atferd, tilstand. U,r (unnr), bre og b#lge; au,r, her: #de. Nattens
tilstand er hennes s#nn, nattens tomhet, #de og taushet. Den atferd som er naglet fast i menneskenes liv, sporet som
f#lges om natten.
27
Av annarr, den ene av to, annen, en ny, ikke den samme, den nestkommende, den nest beste; j4r,, jord i flere
betydninger, jord som motsatt av himmel, mark, mold, grd. Andre jobber om natten, og N@tt er derfor ogs gift med
+nnarr, som gir henne datteren J4r, som her ikke betyr jord, men arbeide med jord og p marken. Nattens arbeide p
grden.
28
Dellingr av dalla, /allr, som angelsaksisk deall, byrg og gjev; dagr av germansk dagaz, dag, levetid, liv, termin og
frist. Til slutt gifter N@tt seg med Dellingr, som gir henne Dagr, morgenstunden, hvor kyrne melkes og menneskene
vkner til en ny gjev dag.
29
Av hr:m, rim; faxi, manke. Skinfaxi av skinn, skinnende. Hr:mfaxi heter ogs Fj4rsvartnir, av fj4r, liv og kropp,
svartnir, form#rker. Skinfaxi kalles ogs Gla,r, av gla,r, lys, klar, munter, glad, blid og vennlig.
30
Sk4ll av sk4ll, skrl, latter, spott. Hati av hati, fiende, hater. Hr7,rsvitnir av hr7,r, $rerik, $ret; vitnir, ulv. Et annet
navn p Fenrisulven. M@nagarmr av m@ni, mne; garmr, sluker.

6
M@ni tok engang to barn fra jorden Bil og HjAki. De gikk bort fra br#nnen Byrgir, og p sine aksler
sdde de S?gr med standen Simul. Deres far heter Vi,finnr
31
. Disee barn f#lger mnen.
Betydningen er at menneskene gikk bort fra slut og livet i stengsel, ved s hvete p en strimmel
med jord. Slik fikk de stellet sine gamle og syke, og sine barn, ved gi dem hvetebr#d. Siden det
var i mnelyset id%en om s kom da den mest trengtes om natten nr lidelsene er st#rst heter
det at det var M@ni som tok bort deres n#ling, lidelser og n#dvendigheten av stelle de slutende
som ikke lenger trengte stell, da de fikk rikelig med mat. At Bil og HjAka er Vi,finns barn skyldes
vre forfedres oppmerksomhet rundt samenes usedvanlig primitive livsstil, deres lave kulturelle
niv og deres enorme fattigdom og sult. Jeg kan her vise til De origine situ moribus ac populis
Germanurum av Cornelius Tacitus fra r 98, hvor nettopp dette kommenteres.

M@ni rr for ny (HjAki) og n% (Bil), som de velgj#rende makter skapte til rsregning for
menneskene. Der regnes kun to rstider, Vinter s#nn av Vindsvalr, den vindkalde og Sommer
s#nn av Svasa,r, den milde. Vr og h#st gr inn under dem.

Myten om HjAki og Bil viser videre at vre forfedre kjente til mnens innvirkning p helsen. Den
innlysende forskjellen p natt og dag er nevnt ovenfor, men ogs mnens st#rrelse har stor
betydning. Vi kjenner alle myter og sagn som inkluderer vag(g)ulver som farer frem i villskap
under fullmnen. Videre vet vi at magi skal praktiseres nr den er full. I n% virker magi drlig; for
da spises M@ni av ulver, og han mister sin kraft. Magi virker heller ikke under S7l, noe som
forklarer hvorfor runesteiner med magiske formler alltid blir lagt med runene ned, slik at S7ls
strler ikke nr runene, og dermed tapper dem for kraft.

Soler man seg i M@nis lys heter det at man kan bli gal. Det reflekterte sollyset har en magisk effekt,
som for mange svake sjeler kan f#re ut i galskap. Det er av denne grunn kun de moralsk h#yverdige
og dermed sjelelig sterke m#yer skal innbefatte seg med sei,.

Vinden som farer over oss, og som vi aldri ser, kommer fra en j4tunn, Hr$svelgr
32
som sitter ved
himmelens ende mot nord i #rneham. Fra hans vinger str vinden over alle menn.

Elementl&ren

Slektens stamfar er Fornj7tr
33
. Han hadde tre s#nner, Hl%r (>gir), Logi og K@ri
34
, herskerne over
havet, ilden og vinden. Logi var gift med Gl4, (gl#d) og hadde to d#tre med henne, Eysa (gl#dende
aske) og Eimyrja (ildm#rje). H@logi (den h#ye flamme) hadde to jarler under seg, V:fill og Veseti,
som fridde til hans d#tre, den f#rste til Eimyrja, den andre til Eysa, men da ildkongen gav dem
avslag bortf#rte de hans d#tre. Veseti bosatte seg p Borgundarh7lmr (Bornholm) og hadde en s#nn
BAi. V:fill seilte lenger #stover og bosatte seg p #yen V:filsey ved kysten av Sverige, og hadde en
s#nn V:kingr.

Dette er kun en mystik foretelling som uttrykker den f#rste bruk og dyrking av ilden for titusener av
r siden. V:fill er den hellige fj#l som ilden f#rst fester seg til, Veseti
35
det f#rstele helligsted hvor
gl#rne legges, arnen. S#nnen BAi er den f#rste som tok seg fast bosted, mens V:kingr er betegnende
for livsstilen.

31
Av bil, sr, n#ling; hjAka stelle, passe barn og syke folk; byrging, stengsel, endelik, slutt, stenging, s?gr, strimmel
med jord, beite; simul av simili, hvete (mel); vi,r, skog og finnr, same.
32
Av hr$, kadaver, lik, vrak, daudingskrott; svelgr, svelger. Vinden skjuler alle spor, med tiden. Likene i sn#en eller
sanden svelges av jorden, p grunn av vinden som blser sn# eller sand over dem.
33
Av for (fyrir), f#re, for; nj7tr, nyter, besitter. Den f#rste besitter.
34
Hl%r er de germanske kymrernes navn p havet, som de tok med seg fra Jylland til Logres (England). Kommer av
kymrisk llyr, hav; >gir av germansk Egjan, skremme, skrekk, og frykte, og norr#nt agi, frykt, tukt, norsk ave, $refrykt.
Nordens navn p havet. Logi av kymrisk llwg, lue, flamme; k@ri, vindgufs.
35
V: av v%i, hellig; fill av f:la, fj#l, bord. Ve av v%i og seti, ild.

7

K@ri hadde en tallrik slekt, hans s#nn het J4kull eller Frosti, s#nnes#nnen het Sn$r. Hans s#nn igjen
het .orri og d#trene F4nn, Dr:fa og Mj4ll. .orri hadde to s#nner, Norr og G7rr, og en datter G7i
36
.

G7i forsvant og hennes br#dre drog ut for lete efter henne. G7rr tok veien til sj#s, Norr veien til
lands. G7rr kom til Danmark hvor han fant sine frender som nedstammet fra den gamle Hl%r p
L$s#. Derfra reiste han tilbake nordp. Norr drog til Trondheimsfjorden. Efter mye reising m#ttes
de to br#drene i Sogn, hvor Norr ektet en s#ster av Hrolf
37
, som hadde giftet seg med G7i. Der var
anledningen til Norges bebyggelse.

Gullalderen

Gudene hadde ordnet tiden. De lekte p tunet med sine gullbrikker og var lykkelige. S en dag; de
hellige guter gikk til sine domstoler og rdslo seg imellom om hvordan de skulle skape dvergenes
skarer, av det blodige hav og av de bl ben; av Ymis kropp. De dannet da mange
menneskeskikkelser med mannevett, mange dverger av jord, som hadde levd som makk i Ymis
kropp, men som mtte fortsette leve under jorden selv om de hadde ny form.

Derefter lagde de mange kostelige ting, dannet seg tenger og alle mulige redskaper. De var
lykkelige og manglet ingenting, alt de hadde var av gull
38
.

S kom tre mektige m#yer til dem fra J4tunnheimr. De kaltes Ur,r, Ver,andi og Skuld
39
, som fulgte
n#dvendighetens lov, utviklingens lov. Tre mektige og kj$rlige $ser reiste s til en strand, og fant
p land der to trestykker som liknet p dem selv i form. De hadde hverken nd eller sinn, hverken
v$ske eller bevegelse, eller gode farger. 6,inn gav dem nd og liv, L7,urr
40
gav dem vett og
bevegelse og H?nir
41
gav dem v$ske og gode farger, syn, tale, h#rsel og utseende. De kalte dem
Askr og Embla.

Alfader innsatte styrere til rdsl med ham, om menneskenes skjebne, og til styre i borgen
+sgar,r. De m#ttes p I,av4llr
42
som l midt i gudeheimen. Det var deres f#rste verk bygge hov
hvor deres seter kunne st; tolv stykker foruten h#ysetet som Alfader har det er det eldste og
st#rste hus som er bygget i verden, og det er kledd i gull. Vi kaller det for Gla,sheimr
43
. En annen
bygget de, det var en horg
44
, som kvinnene skulle eie, og den var meget fager. Det hus kalles
Ving7lf
45
.

36
Av j4kull, isbre, istapp, is; frost, frost; sn$r, sn#; /orri, barfrost. Dette er ogs navnet p mneden som varer fra
midten av januar til midten av februar. F4nn, sn#fonn; drifta, sn#driv; mj4ll, t#rr nysn#; norr, nord. Er ogs navnet p
den f#rste mystike konge i Norge. G7rr er havisen; g7i, gj#, gj#fj$re, gj#str#mmer, som er den h#yeste havgang som
inntreffer i mars mned. G7i er ogs navnet p mneden fra midten av februar til midten av mars.
37
Av ukjent betydning, utover at olfr betyr ulv.
38
Gullalderen er barnets gylne alder, og folkenes barndom. Denne tiden er uskyldig og lykksalig, fordi all virksomhet
dreier seg rundt vesenets egen utvikling uten noen bestemt retning utad. Denne verden var det ute med da gudene mtte
skape mennesker som gav dem en verden av bekymringer og omsorg, som for barnet nr det vokser opp, som for
slekten nr den skal tre inn i samfunnslivet med alle dets forviklinger og sorger.
39
Fortid, nutid og fremtid. De tre skjebnegudinner.
40
L7,urr av lo,a, henge sammen, feste seg til og lei,a, lede, her i bestemtform leder, av germansk lC/an, g. Kausativ
av lC/an er laidian, med betydning f til g. Sjelen som fester seg til kroppen og fr den i bevegelse. Senere kalt
Loki, flammen.
41
Av h?na, germansk hEniEn, h#ne.
42
Av i,a, ide; v4llr, slette, voll.
43
Av gla,r, glad; heimr, heim.
44
Av h4rgr, oppkastet steinhaug, steinalter, gudehus av stein, fjellknatt med bratte sider og flat topp.
45
Av vinr, venn; golf, gulv, avdelt rom (i hus).

8
Dvergene ble ikke skapt av gudene, men fikk menneskelig form av dem. Menneskene ble skapt av
tr$r, asketreet og alm. Mens andre folk lar mennesket bli til av jord eller stein lar germanerne
mennesket utg fra treet, som str p et h#yere trinn.

Lik V:lir og V%i kun er utstr#mninger av 6,inn, er H?nir og L7,urr det samme; de er andre sider
av den guddommelige makt, henholdsvis nd, kropp og sjel. V:lir er grekernes Eros, som kun er en
forvandling av Zeus, og V%i nr Eros er en Axerios en hellig Eros.

I tillegg skal det anf#res at L7,urr er den stille, milde, usynlige flamme gjennom menneskets
blodrer, forl#peren til Loki
46
. Nr han senere blir den jordisk fort$rende ild fremstr han som Loki
6,ins fosterbror fra opphavstider. Begge er sanselige, men L7,urr den sanselige kraft som i sitt
utspring fremkaller og utvikler livet og Loki den uregjerlige sanselighet, som forderver og
#delegger det. Nr H?nir, den materielle kropp, forlater 6,inn blir han dum. Loki blir ond.

J'tner

Livet er kun en kamp imellom de vesener som trer frem i de verdener hvor de ferdes. Den ndelige
makt s#ker trenge inn og beherske den legemlige, men den m#ter motstand overalt. *sene som
hersker over himmel og jord forbinder seg med vanene som hersker over vannet. J4tner
47
kjemper
mot $ser og vaner, alvene slutter seg til vanene og $sene, dvergene til j4tnene men de arbeider i
$senes tjeneste. Det er kampen mellom $ser og j4tner som er avgj#rende.

Nr vi skiller mellom rimtusser og j4tner skyldes det at de f#rste er av Ymis $tt, og steg opp fra
havet. J4tnene er av Bergelmis $tt, og er jordskapninger.

Vi sier at j4tnene enten er uhyggelig stygge se til, eller voldsomt vakre. Dette har med det faktum
at naturkreftene i bevegelse kan v$re sv$rt s vakre inntil de rammer oss selv med d#dbringende
kraft. En vulkan som spruter lava kan v$re vakker p avstand, men for den som str for n$r er den
kun uhyggelig. Nordlyset er flott se til, men befinne seg midt i det er neppe en vakker
opplevelse; det er kaldt og surt der oppe. En virvelvind ser flott ut p avstand; dens spor er ikke like
flott.

De forbindes ofte med stein, bde deres hjem, vpen og ofte dem selv er av stein, og de blir jo ogs
til stein om sollyset nr dem som henviser til at deres levende form d#r, som den underbevisste
tanke d#r i sin form nr den blir bevisst; kommer frem i lyset. Ingen er rikere enn dem, med alle
sine mineraler og metalliske rer i seg, gull og edelstener. De kan dog foredles med kj$rlighet;
utf#rt av den hengivne hndverker eller smed, som former de grove klumper med jern, gull og edle
steiner.

J4tnenes natur er den gamle natur, den innesluttede visdom; fordi alle skapningers elementer ligger
i den. Det er den ville, utemmede, uordnede natur, som ikke er gjennomtrengt av den h#yere nds
virksomhet; den m#rke og dorske og fiendtlige natur, som ikke uten strev lar seg temme og som
motsetter seg alt som gj#r himmelen mild og jorden beboelig.

J4tnen er ogs det store, farlige og ville hav, hvor stormene hyler, da larmende og skummende
vannfall, den kalde og #deleggende fjellelv, det forstyrrende uv$r.

46
Av lok, ls, stengsel, lokk, ende, slutt, slutning. Han er den som ender verden med sin list og sluhet og mange
renkespill.
47
J4tunn kommer av kymrisk iath, sult; angelsaksisk eoten, storeter. Navnets eldste form er etuna, som betyr det
samme. Materien er uten nd og sulter efter en h#yere mening.

9
Gudene kan enten sl ihjel j4tnene, og bruke deres levninger til befordre naturens fruktbare
utvikling, eller de kan foredle dem ved forene seg med dem, eller gifte seg med dem som det
heter. .7rr knuser HrAgnir, det ufruktbare fjell, 6,inn dreper S4kkm:mir og gifter seg med Rindr,
Nj4r,r med Ska,i, Freyr med Ger,r, o.s.v. Videre kan de fremst som bestandeler av vr sjel, og da
gjerne det dunkle og ubevisste, som i tilfellet hvor Brynhildr blir i en samtale med Helrei,
Brynhildar
48
forbeholdt sine misgjerninger, som hun fors#ker forsvare seg mot.

M:mir
49
er en hovedskikkelse i j4tnenes rekker. Han er vokteren av den kilden som ligger under den
roten av Yggdrasill som strekker seg inn i J4tunnheimr, som gr tilbake til rimtussenes slekt, havets
opprinnelse og utspring. M:mir selv er det ytterste storhav. Hoddm:mir
50
er bevareren av dypets
skatt. De gamle germanere lyttet til hans rd gjennom studere virvler i elver og vann, og lytte til
brusen fra det rennende vann. 1lvaldi er en annen vannj4tne som er rik p gull. Hans tre s#nner
.jazi, I,i og Gangr deler arven fra ham mellom seg. De mlte gullet med munnfuller; alle skulle
ta en munnfull hver, og alle like mange
51
. Gullet er overalt skjult i vannet, i havets skj#d og i den
rennende elv. Alle tre navn er betegnelser p vinden og de dundrende vannfall de skaper i fjell og
h#yder med det regnet de tar med seg. .jazis datter, Ska,i, er den ville fjellelv som glir ut i det
rolige og velgj#rende hav, Nj4r,r.

Motsetningen mellom j4tningen og det kultiverende mennesket uttrykkes godt i myten om
j4tunnpiken som engang forundret traff p en mann som gikk og pl#yde keren sin. Hun tok hans
plog og okser med i sitt forkle som et slags kuri#st leket#y hjem til sin far som straks tok til kjefte
p henne, og ba henne om bringe det kravlet vekk igjen. Mannen ville j4tunnslekten snart komme
til bes#ke. Uten plog og okser gror keren fort igjen. Naturen tar den tilbake til sitt ville grep.

Vetter

Mens j4tnene er naturen i sin ville og veldige form er alvene og dvergene naturens milde sider.
Derfor er alvene alliert med $sene og dvergene fungerer som deres medarbeidere. De er naturens
utviklede krefter; alvene som fungerer i lyset og som derfor kalles lysalver, og dvergene som
fungerer under jorden og som derfor kalles svartalver. Alvene er de selvvirkende kreftene, mens
dvergene kun er $senes tjenere.

Alvene bor i Alfheimr
52
og er lyse og vakre. Svartalvene bor nede i jorden og er sorte som bek. Det
ofres til alvene ved hauger og pninger i skogen, elver og tjern.

Lysalvene beveger seg til den annen himmel, Andl@ngr
53
den omstendelige bearbeiding av
ndsgaven til den tredje himmel, V:,bl@inn
54
den rommelige bl himmel nr de gode
mennesker beveger seg til Giml%
55
hvor mennesket er godt og uten materialismens fordervelse.

48
Helrei, av hel, d#dsriket, hel; rei,, rideferd, ridef#lge, lynnedslag, tordenv$r. Brynhildr og Brynhildar av bruna,
skride, fare, raskt; hildr, strid, kamp. Brynhildr er en valkyrje fra heltediktene. Brynhildar er genitiv, og betydningen av
det hele navnet blir da Brynhilds rideferd fra det underbevisste, hvilket er en omskrivning for samvittigheten.
49
Av mimr, mimre, r#re p leppene; angelsaksisk meomor, erindring, minnet; indogermansk mentio-, hukommelse,
erindring. Her i betydningen at minnet mimrer ovet alt det vet.
50
Av hodd, skatt, rikdom, hjemland (hvor hellige ting er gjemt).
51
1lvaldi kommer av 4l, #l, drikkelag, gilde; valdari, styrer. Betegnelse for regnet. Hans tre s#nner som deler regnet
imellom seg er .jazi, av /jarsi, larmende, av indogermansk tap, germansk /apja som betyr stampe, banke, st#te, stampe.
Bor i .rymheimr den dundrende heim. I,i betyr travel; Gangr kommer av gangr, tummel, gange.
52
Av alpt/4lpt (uttales alft/lft), svane; $l:fr, evig; alfr, alv; alfar, hele faret, som i alfar vazins, hele vassfaret; eller mest
sannsynlig av ala, n$re (som gresk OMLP, OMQJRS), som betegner naturens f#dende, n$rende, utviklende krefter.
Angelsaksisk $lf, gammelh#ytysk alp (uttales alv), norr#nt alfr (uttales alvr). Alv og elv kommer av samme germanske
grunnform albC-, som betyr elv, og vi kan av det alene slutte at det er snakk om vannvetter, i tillegg til at de er luftvetter.
Heimr, heim.
53
Av andi, ndelig, ndsgave, nd, sjel; langr, lang (om rom og tid), omstendelig.
54
Av v:,r (ikke v:,r), vid, rommelig, diger; bl@inn, den bl himmel, blen.

10

Dvergene
56
er kjent for kidnappe mennesker i skjul av tken. Unge piker som kommer bort i tken
har ofte blitt borte for alltid. Andre er senere blitt funnet igjen i gjel og sprekker i bakken. Nr man
roper imellom fjell svarer de. Derfor kalles ekkoet for dvergm$le. Dvergene er jordens mineraler og
edle metaller, som blir til vakre alver nr de tas frem i lyset. Loki er forbundet med dvergene fordi
han er flammen som trengs i bearbeidelsen av metallene.

8valdr, I,uns far, og 8valdi
57
hvis s#nner kalles svartalver er den samme. I,uns foryngende frukt,
S:fs hr, 6,ins Gungnir
58
og Freys Sk:,bla,nir
59
, er alt alvenes frukter; frukten lysalvenes, og de
andre tingene svartalvenes frukter. Brokkr og Sindri
60
smir Freys galt Gullinbursti (med bust av
gull), 6,ins ring Draupnir (drypperen), og .7rs hammer Mj4llnir (knuseren). D@inn og Nabbi
61

smir Freyjas galt, og Fjalarr og Gjalarr
62
som drepte Kvasir smidde skaldmj#den.

Det er tre h#vding$tter blant dvergene; M7ts4gnis, Durins og Dvalins. Fra Dvalinn stammer Lofarr,
og fra ham igjen $ttefedrene +lfr og Ingi, som begge hevet seg opp fra dypet som alver og ble
opphav til paret Freyja-Frey (barn av Njer, og Nj4r,r, som igjen er barn av Fj4rgyn [J4r,] og
Fj4rgynn. Det er jordens fruktbarhetsguder). Dette er vanenes opphav
63
.

Parene Freyja-Freyr
64
, Njer,-Nj4r,r
65
og Fj4rgyn-Fj4rgynn
66
er forskjellige manifestasjoner av de
fruktbare sidene ved vr planet. Siden naturen er bde kvinnelig og mannlig er den delt inn i par av

55
Av gimr, Edelstein; hl%, ly, livd, opphold, minking; l$, skade, #delegging, ulykke; edelsteinens #delegging, hvilket
betyr et niv hvor mennesket har hevet seg opp over det nedrige begj$r efter gull og edelstener, materielle verdier.
Giml% er stedet hvor alt slik er #delagt. Ligger i Mi,gar,r.
56
Av hunkj#nnsformen dyrgja som kommer av dyrr, d#r, d#rpning, gang, forstue; gj@, gjel, kl#ft, revne i jord eller
fjell. Angelsaksisk dveorg, gammelh#ytysk tzwerg, norr#nt dvergr. Betyr pning i jorden eller i fjell, som henviser til
dvergenes hjem, under bakken, i stein og jorden. Dvergr kan ogs bety en kort stolpe under taksen; verg, stolpen i den
forreste del av plogen. Av germansk stamme dwerga- som h#rer til roten drug, sansebedrag, synsforblendelse eller
skadelig vesen (draug),
57
8valdr og 8valdi av :va,r, g rett frem som i dr#mme. Henviser til fr#ets gange, dets flukt med vinden. I,unn av i,,
gjerning, verk; unnr, b#lge, bre. Fr#et bare lar seg f#re frem, uten tanke eller evne til pvirke flukten p noen mte.
I,unn er verket som blir bret frem av dette, fr#et som har landet og har funnet jord vokse i blir til vekster i naturen;
frukter, n#tter og b$r fra naturen er f#lgelig I,uns frukt (benevelsen epler er fra nyere tid, det skal egentlig v$re frukt, i
utvidet betydning, hvilket betyr at det inkluderer frukt, gr#nnsaker, b$r, sopp, n#tter og andre spiselige ting).
58
Av gungnir, ginger. Egentlig tanken som gynger frem og tilbake f#r den bestemmer seg.
59
Av sk:,, skie, ski til renne p, k#yvd ved; bla,, blad, flak, hj#rne. Bla,nir blir den som lager blad. En kongle, som
bestr av mange biter kl#yvd ved og som b$r Freyr (fr#) i seg. Den har evne til bli sv$rt stor (et fullvoksent tre), og
alle gudene kan f plass i det, bde Loki (flammene som brenner det), 6,inn (nden som sitter under eller i det og
tenker, eller som henger seg i det for finne hemmelighetene fra den andre siden), Bragi (dikteren som sitter opptil det
og dikter), Forseti (som str p dets r#tter og taler til tinget), Freyja (det elskende par som legger seg i dets skygge),
Nanna (de lekende barn som klatrer i det og plukker dets blomster), og s videre. Treet vokser opp fra jorden, og det
heter derfor at det gis av jorden, og nettopp til Freyr, som er alvenes #verste herre.
60
Brokkr, av br@k, brk; Sindri av sindra, sprute gnister. Blsebelgen som spruter gnister og varmer jernet slik at det
kan behandles.
61
D@inn, d#d, avliden, fallen (ledig) arv; Nabbi, ukjent betydning.
62
Fjalarr av fjalr, fj#l. Flertallsform fj#ler. Gjalarr av gjallr, skarp, gjennomtrengende (om lyd), bjart, klar, blank.
63
M7ts4gnis kommer av mot, stempel, bilde, merke, tegn, utseende, skapning, form, mte, vis; sogn, f#lge, flokk av
folk, utsagn, fortelling, det si noe, tale. Durinn av dArr, blund, lur; durinn betyr utvilt. Dvalinn av dvali,r, form av
dvelja, hefte, sinke, forhindre, utsette, dr#ye, holde seg et sted. Lofarr kommer av lofa, love, gi tillatelse til. +lfir av
ala, n$re (som gresk OMLP, OMQJRS), som betegner naturens f#dende n$rende, utviklende krefter. Ingi av ynni,
elske. Den f#rste h#vding er en mengde, en stor masse. Den andre den bearbeidede masse, og blir beskrevet som utvilt.
S kommer den siste $tt, som ikke kommer seg noen vei f#r den fr tillatelse til la den n$rende massen blande seg
gjennom parring, og dermed frembringe liv og vekster i og fra jorden.
64
Av frj@, elske. Disse to navn betyr frue av germansk fraujEn og herre av germansk fraujan/frawan. Andre navn p
Freyr betyr det samme, som Ingi, av ynni, elske.
65
Njer, av ner, nedre; ei,, eid (landtunge mellom to elver, fjord). Nj4r,r er hankj#nnsformen av det samme. Er det
samme som de greske nereider (havnymfer).
66
Fj4rgyn(n) av fj4r, liv, livets h#ysete (hjertet); vin, gotisk winja betyr beite, naturlig eng. Fj4rgyn er et annet navn p
J4r,. Navnet kommer opprinnelig fra gotisk fairguni av indogermansk perkunia som betyr fjell/berg (keltisk ercunia).

11
guder, fremfor bare %n gud av ett kj#nn. F#rstnevnte par er skogens fruktbarhetsguder og den
dyrkende kerens guder. Andrenevnte er vannets fruktbarhetsguder, havets, innsj#ens og elvens.
Svanene er alver som har tatt p seg sin vakre fugleham. Sistnevnte er den pne marks
fruktbarhetsguder, beitet og den ville engen med korn, men ogs fjellets fruktbarhetsguder.

Om et menneske legger seg til sove ved en elv eller et vann, i en gammel skog, en sommerkveld,
vil alvesangen og deres livlige harpeslag h#res av ham. Om den usigelig vakre alvepiken, smukk
som en lilje, hvit som sne, med en lokkende og livlig r#st, #nsker forbindes med mennesket, da vil
hun flyte med solstrlene inn en eller annen pning i huset. Der vil hun gifte seg med mannen, og
avle barn med ham. Hun vil forsvinne like plutselig som hun kom, om hun blir lei eller lengter
tilbake til sin verden.

De sm alvene med vinger (veps, bier m.m.) skal man ikke r#re. De kan bringe sykdom, eller man
kan f slag. De skyter sm piler med sine buer, og dem som treffes blir alvevill (ellevill).

Alvene danser i mneskinnet, fra solnedgangen til hanegal, p enger og h#yder, i gr#nne lunder og
daler. Om morgenen kan man se deres spor i duggen p bakken. Det er farlig sove i alvenes rike
om man har elskov i tankene. Man forf#res til alveriket, og nr man kommer ut derfra har man
mistet sansen for verden vi mennesker lever i.

Det er videre farlig for kveget gresse der alvene har spyttet p bakken, men om man ber alvene
fint om tillatelse kan man la kveget gresse mellom alvekongens blomster, som er store og av bl
eller hvit farge.

Alvene er hule i ryggen s de liker ikke bli iakttatt bakfra. Dette kommer av at de gamle d#de tr$r
i skogen, som er hule, blir levende om natten og gr rundt om. Disse tr$rne kaller vi Enter. Om
noen vil stjele ved fra skogen brekker de armer og ben p tyven. Man skal knele for tr$rne om man
vil felle dem, og tiltale dem som levende vesener. Med b#yd hode skal man be om tillatelse til ta
noe fra skogen. Alvene er skogens beskyttende nd som skal respekteres og behandles med
$refrykt.

Om andre vetter (vesener) kan det nevnes at dvergen Alv:ss (altvitende) har reist gjennom alle ni
verdener og har l$rt alle vesener kjenne. Det er gode vesener og usle. Landvetter skjermer landet
mot fiender. ( reise nidstang heter det nr en reiser en stang med et hestehode p. Den skal rettes
mot noen, med den hensikt jage bort deres gode beskyttende vetter enten det er menneskers eller
lands, eller annets vetter.

Av skytsnder finnes tomtevetten (som de kristne kaller nissen) og slike som f#lger hvert
menneske, som en ndelig tjener. De skjulte vettene kalles huldrer, og andre tr4ll som er store,
beksorte, og farlige for folk som ferdes i skogen. I vannet finnes marmenn og markvinner
(havfruer); de har underkropp som fisk. I sj#er og elver finnes nikr (n#kk), og om dagen tar noen av
dem form som en hvit hest, men nr solen gr ned l#per den til sitt hjem igjen; til kilden. Den siste
vette jeg skal nevne, er mara (maren). Hun plager dem som sover; trakker p dem og rir p dem.
Derav ordet mareritt.

*sir

Ordet s kommer av norr#nt @ss flertall $sir
67
, som kommer av det urnordiske ans (som kommer av
germansk ansuz), som betyr munn, eller elvemunn, nde, blse; en kilde til guddommelige ytringer.

67
P angelsaksisk Es, flertall %se.

12
Da de gamle germanere lyttet til elvens brus og studerte virvlene i vannet lyttet de til ans; gudenes
tale. Det er klare paralleller til etruskernes aisos (guder) og det latinske ara som tidligere ble uttalt
asa eller ansa som skulle betegne det f#rste av en trestamme dannet alter. P samme mte som n
falt bort fra urnordisk anst og gans, til norr#nt @st og g@s (norsk kj$rlighet og gs), s falt n bort fra
ans til @ss. Teorien til bl.a. Snorri Sturluson om at $sene var fra Asia (den vestre del av det som i
dag er Tyrkia) og av den grunn ble kalt $ser (asamenn, dvs asiamenn) er alts innlysende feil.
Den klassisk utdannede Snorri #nsket forbinde sine forfedre mest mulig til det $rerike Troja i den
asiatiske delen av det gamle Hellas.

*sene er tolv; 6,inn, .7rr, Baldr, THr, Bragi, Heimdallr, H4,r, V:,arr, V@li, Ullir, Forseti og Loki.
Freyr og Nj4r,r regnes blant vanene. Om gudenes hester er det si at 6,ins heter Sleipnir (glider,
renner), og den har tte bein. Heimdalls hest heter Gullintoppr. De andre hester heter Gla,r (glad,
klar), Gyllir (forgyllen), Gl$r eller Gler (den glinsende) Skei,br:mir (den raske l#per), Silfrintopp
(s#lvtopp), Sinir (senesterk), G:sl eller Gils (strlen), Falh7fnir (blekhov) og L%ttfeti (lett #kseblad).
Freyr red p Bl7,ugh7fi (blodig hov). Baldrs hest ble brent p blet med ham, og .7rr har ingen
hest. Han gr p sine bein eller kj#rer med brukkene sine. De andre farer gjennom luften p sine
hester.

(synjene er Frigg, S@ga, Eir, Gefjon, Fulla, Sj4fn, Lofn, Varr, V4r, SHn, Hl:n, Snotra, .rA,r, Gn@
og S7l. Andre gudinner er Bil, Nj7runn (Nj4runn), Nanna, Hnoss, Gersemi, Rindr, R@n, Freyja og
Sigyn.

Gudenes boliger er som f#lger; .7rs .rA,heimr; Ullis Fdalir; Freys Alfheimr; V@lis Valaskj@lfr;
S@gas S#kkvabekkr; 6,ins Gla,sheimr med Valh4ll, .jazis .rymheimr, hvor Ska,i nu bor; Baldrs
Brei,ablik; Heimdalls Himinbj4rg; Freyjas Folkvangr; Forsetis Glitnir; Nj4r,s N7atun; V:,ars
Landvi,i. 6,inn bor med Frigg i Gla,sheimr, med valkyrjene og einherjene i Valh4ll og med S@ga i
S#kkvabekkr.

*sene er verdens skapere. De er livets nder, som gjennomtrenger og oppliver hele den d#de natur
og s#ker forme den efter sin vilje. De samles daglig for rdsl om verdens skjebne. De er tillagt
menneskelig skikkelse og fremferd, men alt i h#yere og edlere form; de er vakrere, sterkere,
klokere, ser og h#rer bedre og reiser hurtigere.

De kalles b4nd (bnd) fordi de binder alt sammen, d:ar (herrer) og j7lner (utledes av j7l, jul). De har
bundet seg sammen med vanene og er i livet uatskillelige. Benevnelsen gud kommer av at de er
gode
68
.

Vanir

Om vanene er allerede meget fortalt. Navnet vanir kommer av vanr, som betyr vann. Deri ligger
motsetningen mellom $sene og vanene; de f#rste er himmelens og den faste materiens guder, de
siste vannets. *sene gikk til krig mon vanene. Slaget endte med at de gav hverandre gisler; vanene
fikk H?nir og M:mir, mens $sene fikk Freyr og Freyja, og deres far, Nj4r,r. H?nir ble gjort til
h#vding hos vanene, men det var M:mir som var meget vis som styrte gjennom sine rd. Da
M:mir ikke var i n$rheten sa H?nir at andre fikk bestemmne, og vanene forstod at han ikke var noe
bra h#vding, selv om han var flott se til. Vanene f#lte seg lurt av $sene, og som hevn hugget de
hodet av M:mir og sendte det til 6,inn. Han smurte hodet med urter s det ikke skulle rtne og fikk
liv i det igjen med galdr. Det vknet og kunne snakke med ham og gi ham rd
69
. De startet en ny

68
Av g7,r, god, vennlig, velutstyrt med (noe), rettenkt, hel, full.
69
M:mir er det ville storhav som mtte temmes, av de andre vannmaktene, for at de skulle kunne nyttiggj#re seg av
sammenslutningen med himmel- og jordmaktene. 6,inn beholdt dog deler av det, for fremtidens skyld; for mangfoldets
skyld. De viktigste beskaffenheter av det store hav med dets hemmeligheter m bevares. Urtene som han sm#rer

13
krig, som endte med $senes seier. 6,inn bestemte at de skulle for%nes og alle $ser og vaner mtte
spytte i et kar. Av spyttet skapte han Kvasir
70
. Bde $sene og vanene ble derefter kalt $ser; alle
skulle v$re like.

Mens Nj4r,r bodde i Vanaheimr fikk han barn med sin s#ster, Njer,, som f#dte Freyr og Freyja
71
.
De utgjorde derimot ogs en ndelig virksomhet, nemlig Freyr som solens gud og Freyja som
mnens gud
72
. Nr vi videre beskriver $ser og vaner kan det nevnes at $sene beskriver tankene,
mens vanene beskriver f#lelsene i mennesket. *sene er fullt ut bevisste, klare, faste tanker; vanene
bevegelige og flyktige f#lelser.

Yggdrasill

En annen viktig bestandel av verden er Yggdrasill
73
, verdenstreet, den hellige ask. Fra det kommer
dugg som i dalene faller. Over det #ses hvit aur (grov, jernholdig sand). Eviggr#nt str det p
I,av4llr over Ur,s kilde. Dets tre r#tter strekker seg ut, under den ene i J4tunnheimr er M:mis kilde
der hvor G:nungagap engang var. Under den andre i Helheimr er Hels kilde og under den tredje i
+sgar,r er Ur,s kilde.

I askens grener sitter en #rn, og imellom dens #yne en hauk som heter Ve,rf4lnir
74
. Et ekorn,
Ratatoskr
75
, l#per stadig opp og ned mellom #rnen og ormen N:,h4ggr
76
som gnager p den rot som
ender i Niflheimr. Ekornet kalkulerer ting, oppdager og finner ting, og bringer det til #rnen og
ormene. Det str fire hjorter ved treet som krumhalset gnager p de fremstende grenene, eller som
l#per rundt p treets grener og gnager l#v. De heter D@inn, Dvalinn, Duneyrr og Dura/r7r
77
.

I Hvergelmir hos N:,h4ggr er det s mange ormer at ingen rekker telle dem f#r alderen blir for
tung b$re; G7inn og M7inn som er Grafvitnis
78
s#nner, Gr@bakr og Grafv4llu,r
79
, 6fnir og
Sv@fnir
80
, og mange flere, som stadig sliter i treets kvister. Yggdrasill har st#rre besv$r enn
menneskene vet; hjort gnager fra oven; p siden rtner treet og nedentil gnager ormen N:,h4ggr og
de andre ormene.

hodet med er isen som ligger p hodet av vr planet som engang var dekket av det store utemmede havet, p polene.
Under og i isen ligger alts en mengde kunnskap som er lagret og som den ndfulle vil sp#rre til rds. Det ligger her
alts en klar beskjed om at vi skal s#ke hemmelighetene som ligger i M:mis br#nn; de veldige ismasser ved polene.
Under sydpolen ligger ruinene av Atlantis, under nordpolen Thules hemmeligheter. Nr jeg har sagt dette, er pinnen gitt
til vrt folks store oppdagere og forskere; f#lg 6,ins rd f#r det er for sent!
70
Av kvase, det knuse noe for trykke saften ut av det, av germansk grunnform kwassEn. Det beste som ble skvist ut
av $ser og vaner.
71
Dette betyr at jorden har to sider, en kvinnelig og en mannelig, som betraktens som s#sken og ektefeller, og som fr
barn. Det er alts ikke snakk om blodskam p noe mtte.
72
Det heter at Freyr er gud for jordens fruktbarhet, mens Freyja er gudinne for menneskenes fruktbarhet. Som kjent er
det som oftest under mnen menneskene for%nes i #mme favntak. Nj4r,r er havets fruktbarhet. M:mir er det ytterste,
opprinnelige hav, >gir det ville hvor seilas ikke kan foretas. Nj4r,r er det hav ved kysten i N7atun skipenes land.
73
Av yggr, redsel; drasill, hest.
74
Av ve,r, v$r, vind, uv$r, lukt, teft, luft; f4lna, blekne, falme, visne, forfalle. Den som demper uv$rt for lette
trykket p #rnen.
75
Av rata, fare av sted, ferdes, regne, komme ut for, finne, rke ut for, falle, ramle; t4s, hjelp, st#tte.
76
Av n:,, nid, skam, hn, $rekrenking; h4gg, hogg, halshogging, slag, pryl, slakting, hogst, hogging i skogen.
77
D@inn av d@inn, d#d, avliden, fallen, (ledig) arv; Dvalinn av dvali,r, form av dvelja, hefte, sinke, forhindre, utsette,
dr#ye, holde seg et sted; Duneyrr av dAni, ild, eller dAnn, dun; eyrr, sand- og grusbank (helst ved elvemunning), #r, ogs
om holmgang-sted; Dura/r7r av dyra, villdyr; /r7, trau, kar (eller den trivelige), troskap og /r7r, sterk, heftig.
78
G7inn av bestemtformen av g7/gj@, revne i jord eller fjell, kl#ft, gjel. M7inn av bestemtformen av mj7r, smal, tynn,
trang, spiss. Grafvitnir av graf, grav; vitnir, ulv.
79
Gr@bakr av gr@, gr; bakr bakside, bak, rygg. Grafv4llu,r av graf, grav; v4llr, voll, slette; u,r, bre, b#lge.
80
6fnir av ofn, ovn. Varmeren. Sv@fnir av svefn, s#vn, s#vnig, s#vntyngende. Den s#vndyssende.

14
Det er st#rste og beste tre, som strekker seg utover hele verden og nr opp til himmelen. I
Hvergelmir er urinstinktet skjult. I M:mis br#nn er kl#kt og mannevett skjult, M:mir er sv$rt klok
og forsyner seg daglig av vann fra br#nnen. Han bruker Gjallarhornet som drikkehorn. I
Ur,arbrunnr er nden skjult. Fra denne br#nnen tar nornene daglig vann som de #ser over
Yggdrasill, for holde det i live. Vannet i denne br#nnen er s hellig, at alt som kommer i kontakt
med det blir helt hvitt. To svaner sv#mmer i br#nnen og fra dem stammer alle svanene. Vannet som
faller fra treet kalles honningfall, og av det n$res beine
81
.

Rundt treet samles gudene nr de gr til tings. I,unn sank ned fra treet til uderverdenen engang, og
Heimdallr fikk i oppdrag lete efter henne.

Treet er det naturlige samlingssted for ndelig virksomhet. Det var her vre forfedre ofret til
gudene, og ved siden av kilder og elver var treet an portal til gudenes verden. 6,inn selv hengte seg
i treet, for l$re om den andre siden (derav navnet Yggdrasill, Yggs hest. Yggr er et navn p
6,inn), og i tillegg kan jeg vise til saksernes IrminsTl
82
.

Yggdrasill er et bilde p hjernen. R#ttene strekker seg til urinstinktets br#nn, til underbevissthetens
br#nn og til ndens br#nn. 0rnen nr de h#yeste luftlag, mens hauken tar seg av det nadre luftlag.
Hjortene dveler p jorden, og ormene under. Fuglene er tanken som kan forlate hjernen, hjortene de
ytre krefter som sliter p den. Ormene er de utallige
83
elektriske signaler i hjernen, som av nervene
ekornet plukkes opp og bringes dit de skal. At Yggdrasill, hjernen, har st#rre problemer enn
menneskene vet er jo innlysende nok, da de fleste bryter hjernen ned gjennom hele livet, med
vettl#s alkoholbruk, tilskudd av kjemiske stoffer, fysiske slag, og annet. Ogs innenfra #delegges
hjernen. Den sliter seg selv ut, med all dens elektriske aktivitet. Livet #ser dog vann (blod) over
den, fra livets br#nn (hjertet), for forsinke dens forrtnelse og holde den i live. Grenene strekker
seg ut over hele verden fordi alt angr hjernen. Vi oppfatter ingenting uten hjernen.

(nden 6,inn hengte seg i hjernen, i ni netter og ni dager. Den mtte forbinde seg med tanken
for l$re hemmelighetene (runene) fra den andre siden. Den kunne ikke sette seg inn i
d#dsproblematikken uten forbinde seg til noe som d#r. (nden er evig. Ni er tallet som inneholder
alt, og han l$rte alt om bde det positive og det negative med d#
84
med f seg en liten pause
fra livet av og til.

Dette bildet er ogs n$rt forbundet med skapelsen av den ariske rase, p Atlantis, hvor menneskene
fikk en del i ndslivet. Den fjerde, atlantiske rasen var evig bevisst; fra vugge til grav. Men den
kunne ikke tenke selv. Den kunne ikke skape noe selv. Den var mekanisk og handlet kun p
instinkt. Den femte, ariske rasen l$rte tenke selv, skape og improvisere, og med disse
nyervervede kreftene klarte de bekjempe den fjerde rase, som gikk til krig mot dem da de

81
Henviser her til de gamle germanernes betegnelse p en luftkorridor som er fylt av de d#des sjeler som biens vei.
82
Av saksisk irma, dufte, ange; sul, s#yle. Sul kommer av norr#nt sAl, gotisk saulo og germansk svel/sul. Dette betyr
stokk med kl#ft i enden eller kl#ftet tre. Dette svarer til gresk UVMRJ, felt tre, byggt#mmer og fangeblokk. Irma er
saksernes navn p den synjen vi kaller Ilmr (av norr#nt ilma, dufte, ange). IrminsTl kan ogs bety den store s#yle
eller det store tre da navnet h#rer sammen med germansk Irminiaz, som betyr den store og som er et av mange
navn p .7rr. Vi kan derfor anta at det kan ha v$rt et hellig tre vigd til .7rr. Den kristne Karl den store hugget dette
treet ned i r 772.
83
Nr det heter at ingen rekker eller evner telle dem, fordi de er s mange, s er det logisk. Et av de h#yeste tall vi
kjenner er faktisk antall elektriske signaler i hjernen. Nyere forskning har regnet det ut, og det er for s vidt et
meningsl#st stort tall, noe som
100.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.0
00.000, og at gudene ikke ans det som fornuftig plage den nyutviklede, og ennu ukultiverte ariske rase med slike tall
er jo logisk nok. Av samme rsak venter vi med avansert matematikk til barna vre hat blitt eldre og er i stand til
forst noe av det.
84
D#, norr#nt deyja, kommer av germansk dEwjan av indogermansk dhT, dheu, ryke, fyke, dunste. Menneskenden
som dunster bort nr kroppen d#r og for%nes med 6,inn.

15
oppdaget at den nye rasen var en trussel mot deres liv. Prisen for disse nye kreftene var at de ble
avhengige av s#vn uten full bevissthet. Kun i s#vnen er den ariske rase i stand til motta impulser
fra gudene, fra nden. Mennesket m leve et todelt liv; ett i vken tilstand, ett under s#vn.

En viktig del av dette bilde er at 6,inn spiddet seg selv med sitt spyd f#r han hengte seg i
verdenstreet. Dette er symbolet p at han festet tankens kraft, evnen til bevisst tenkning og det
skarpe sinn, til hjernen da han som nd festet seg til verdenstreet. Av den grunn heter det at den
f#rste strid oppstod nr 6,inn kastet sitt spyd over fiendeflokken; det var den nye rasens evne til
improvisere og tenke selv som utl#ste striden.

6,inn reiste til J4tunnheimr, til dets ytterkant. Der m#tte han M:mir som voktet visdomsbr#nnen.
Han ba om f drikke fra vannet i br#nnen, men fikk ikke lov f#r han satte det ene #yet sitt i pant.
Beviset herom er at #yet kan sees i vannet, efter at det har dukket ned i havet, da det kikker opp
som et speilbilde av mnen. Betydningen her er at kun nr mennesket sover, nr 6,ins #ye solen
har sunket ned i havet, fr mennesket del i nden. Visdommen kan mennesket kun gj#re seg nytte
av nr mennesket er vkent, men det erverver seg ndens visdom nr det sover. Kunnskapen
bearbeides av nden. Nr det heter at M:mir drikker fra br#nnen med Gjallarhornet betyr det at nr
solen speiler seg i havet, og danner et bilde av et horn p overflaten, drikker M:mir. Himmelen og
havet meddeler hverandre sin visdom p denne mten.

Et annet tre kalles M:mamei,r. Det kan ikke skades av hverken tre eller jern og en hane, Vi,7fnir,
sitter i toppen. Dette brer sine grener over alle land, og det er et symbol p havet, som sprer sitt
vann utover hele verden.

Nornene

Nornene
85
er sjebnegudinner, Ur,r (fortid), Ver,andi (nutid) og Skuld (fremtid). De vokter
Ur,arbrunnr; skjebnen vokter over vre liv. Skjebnen vokter vrt hjerte, og ser til at det slr og
pumper livsvannet rundt i vr kropp ikke minst til vr hjerne. Ur,s br#nn er fortidens velde; det er
ndens n$ring, blodet som har lagret all fortidens kunnskap og erfaringer. Alle som f#des av
foreldre med blod fra Ur,arbrunnr fr barn som er helt hvite s rent er ndens vann!

Det er nornene som bestemmer hvordan alt skal v$re. De lager lover, velger liv og bestemmer alles
skjebne. Det er ni av dem nr et menneskets skjebne skal avgj#res. Tre av dvergeslekt. Tre av
alveslekt. Tre av gudeslekt. Tallet ni str for de ni mneder det tar fullf#re skapelsen av et nytt
menneskeliv. Hver norne har ansvar for en mned, og det er i de siste tre mnedene at livet fr en
mening og mennesket fr nd. Slik formes vre liv, av det vi har v$rt (fortid), av det vi er (nutid) og
av det vi skal bli (fremtid), det vi skal leve for oppn i det kommende livet. Noen ganger gir
nornene mennesker en ussel skjebne, men det er alltid en mening med det, og det som skjer er alltid
det som er ment skulle skje, og det er alltid det beste. Skjebnetrdene spinnes fra tre
verdenshj#rner, og alltid fra #st til vest. Fra solen gr opp til solen gr ned. Fra nd, sjel og materie
(kropp); gud, alv og dverg. Det vonde i livet tillegges Ur,r det vonde tillegges jo alltid fortiden,
da det vonde er et resultat av alt som har gtt galt.

Ordet Ur,r er det samme som gamelsaksisk wur/, angelsaksisk wyrd, norr#nt vyr,. Alle tre betyr
v#rdnad, $re. Fortidens oppsamlede bedrifter. Ver,andi avledes av ver,a og betyr den vordende
nutiden; nutiden kommer kun, den er ikke. Nr den er her den allerede forsvunnet. Skuld kommer
av skulu, skulle, ville. Det er den som skal eller vil vorde. Den skyld som if#lge foregende
virksomhet m komme.

85
H#rer sammen med mellomengelsk nyrnen, som betyr fremsi, og svensk dialekt norna eller nyrna, som betyr
hemmelig meddele eller advare.

16
Skjebnetroen har med hele naturens sammenheng gj#re, med forbindelsen mellom den legemlige
og ndelige verden. Intet vesen str alene, ingen hendelser utgr fra noe enkelt. Endene av
skjebnetrdene ligger skjult i begynnelsens svelg; selvbevissthet er kun en abstraksjon, det
selvbevisste enkeltindivid kut et blad som tror det er noe, men som i virkeligheten kun er et skudd
p treet, som skyter ut og faller av fra allbevissthetens tre.

Det ligger er paradoks her; hedendommens motsetning mellom den frie vilje og
naturn#dvendighetens. Dette er som forholdet mellom $sene og nornene. Nornene utgr fra
j4tunnslekten, den r naturen, som $sene s#ker kontrollere og beherske. Det er de to virkende
kreftene, som i atomet hvor der finnes bde protoner og elektroner (og n#ytroner, som jo ikke er
virkende). De dras mot hverandre (for oppfylle regelen om at det ytterste skallet alltid fors#ker
bli fullt, den skalte 8[2]-regelen), og kun sammen kan de skape noe. I hele livets utvikling gjelder
det samme; alt hva som skjer fremgr av de motsatte krefter som forsones idet de forgr. Det er
nordisk tro.

Fylgja og Hamingja

Nornene er verdens, menneskenes og tidens skjebneguder. Fylgjene og hamingja
86
er bunnet til
enkeltmennesket og slekten. Hamingja er avbildet av menneskets vesen, dets skikkelse, omrisset.
Nr tanken fyller denne skikkelsen blir det da til ledsagende nder. Noen som mennesker, noen som
dyr. Noen er snille og gode, andre sinte og farlige, noen beskytter, andre #delegger.

Detter er er benevnelser p den ndskraft forskjellige mennesker har. De skapes av vilje, kj$rlighet,
beundring, aktelse og tro, men ogs av hat, forakt og andre tanker og f#lelser. Det er de lommer
som fanger opp ndelig energi og som f#lger menneskene, til hjelp eller ulykke. Noen har mange,
andre bare f. Noen har mektige fylgjer, andre bare usle. Ogs gudene og andre makter har fylgjer.

D#sir

Disene
87
er kvinnelige makter som benevnes som en slags gudinner. De har samme funksjon som
fylgjer, men betraktes som mer h#yerestende enn dem. Man kan ofre til dem som til andre
guddommer.

Hamhleypa

Nesten alle de besjelete vesener kan ikle seg en annen from. De kan forlate kroppen som fugler, dyr
eller annet. Dette kalles hamhleypa
88
.

Gudene skiftet ofte ham; og da s$rlig 6,inn. Han l stille og lot hamen l#pe, mens han var fugl
eller dyr, fisk eller orm, og han reiste til fjerne land. Loki opptrdte bde i falkeham og som laks,
kvinne, flue og hoppe. Valkyrjene fl#y gjennom luften i svaneham og la den fra seg ved sj#en nr
de ville bade. Heltene viser seg som ville dyr i kampens hete.

Forbindelsen er mellom det sjelelige og legemlige. Sjelen forlater kroppen og reiser uten den.

86
Fylgja, f#lger, hjelper. Hamingja av hamr-gjengja (g med hamen). Hamr, skikkelse, ytre kledning, ham, hug, form.
Hamingja, vard#ger, lykke.
87
Av dis, kvinnelig makt, kvinne, av indogermansk dhWi, dei, gi die.
88
Av hamr, skikkelse; hleypa, l#pe.

17
De ni verdener og himlene

Dvergen Alv:ss har gjestet alle vesener i alle de ni verdener. Det er ni himler og ni verdener. Den
nedste himmel har fire navn; Vindbl@inn, Hreggm:mir, Hei,/ornir og Ve,rhiminn
89
. Den andre
himmel heter Andl@ngr
90
. Den tredje Vi,bl@inn og Skilningarhiminn
91
. Den fjerde V:,fe,mir
92
. Den
femte Hrjo,r
93
. Den sjette HlHrnir
94
. Den syvende Gimir
95
. Den ttende Vetm:mir
96
. Den niende
Skatyrnir
97
. Vi kan av dette se at vre forfedre delte inn himlene i forskjellige sf$rer, og navnga
dem efter de egenskaper eller den posisjon den aktuelle himmelen hadde.

De ni verdener er i mytologisk forstand MAspellsheimr, +saheimr/+sgar,r og Lj7salfaheimr;
Vanaheimr, Mannaheimr/Mi,gar,r og J4tunnheimr; Svart@lfaheimr, Helheimr og Niflheimr. Det er
ogs ni niv i Helheimr, hvor det nederste bestr av Niflheimr. Det er her snakk om verdensrommet
utenfor vrt solsystem (MAspellsheimr); himmelen og vrt solsystem (+sgar,r); termosf$ren,
mesosf$ren, stratosf$ren og troposf$ren, som alt betegnes som atmosf$ren og som strekker seg
omrent til 80.000 meter over havet (Lj7salfaheimr); havet, innsj#er og elver (Vanaheimr); dyre- og
planteverden, det #verste fruktbare jordlag og det som vokser og lever p det (Mi,gar,r); litosf$ren
og astenosf$ren, som er to av mantelens tre lag (J4tunnheimr); det dypeste lag av mantelen, som
ogs kalles mesosf$ren og som bestr av omtrent 2.900 km med magma (Svart@lfaheimr); den ytre
kjerne (Helheimr); og til slutt jordens indre kjerne (Niflheimr) som sammen med den ytre kjernen
or omtrent 3.470 km fra sentrum til m#tet med mantelen.

Bde Helheimr og Niflheimr regnes som sv$rt kalde i vr mytologi da stoffet i jordens kjerne en
gang var kaldt, som de st#rste deler av universet. Det ogs mulig at kjernen %r kald og vr tids
vitenskap tar feil ogs p dette punktet. Mantelen derimot er varm, bestende av magma. Den
Niflheimr vi m#ter i skapelsen er for #vrig en annen enn den vi m#ter efter at solsystemet er skapt.
Helheimr og Niflheimr som d#dsrike ligger i jordskorpens #vre lag.

Dette kan virke forvirrende, men som i andre deler av mytologien er det makter og krefter som
eksisterer om hverandre, flere steder p en gang, tilsynelatende uten at det er noe logisk system,
som da Kvasir som blir drept plutselig er lovende igjen nr gudene skal fange Loki rett f#r
Ragnar4k. Til dette er det si at maktene har mange ansikter, mange navn og de kommer tilbake
igjen i former og sammenhenger vi ikke n#dvendigvis trenger forst.

Gudene

Gudene er mangesidige. De er guder p mange mter, som krefter i naturen, som krefter i oss, som
eksempler, som symboler, som virkelige forhistoriske overmennesker som skapte vr ariske rase.
Mye av det som sies om gudene kan virke selvmotsigende, men nr det er tatt med at de har s
mange sider s skulle vel det v$re klart at det ikke er snakk om at det som sies b$rer i seg noen
selvmotsigelser.

89
Vindbl@inn av vindr, vind; bl@inn, bestemtform av bl@, bl eller svart. Hreggm:mir av hregg, storm, uv$r; m:mir,
mimre. Hei,/ornir av hei,, skyfri luft, klarv$r; /ornir, torner. Ve,rhiminn av ve,r, v$r; himinn, himmel.
90
Av andi, ndelig, ndsgave, nd, sjel; langr, lang (om rom og tid), omstendelig. Den omstendelige bearbeiding av
ndsgave.
91
Av v:,r (ikke vi,r), vid, rommelig, diger, langt unna; bl@inn, den bl/svarte himmel, blen. Den rommelige bl
himmel. Skilningarhiminn av skilningar, skj#nn, vett og forstand; himinn, himmel, langt bortenfra.
92
Av v:,r, vid, rommelig, diger, langt unna; fe,mir, favner, omfavner.
93
Av hrjo,r, rydder, sol #delegger, spreder.
94
Av hlHrn, himmellys. Sol og mne.
95
Av gim, ild. Brenneren.
96
Av vit, personlig pronomen som betyr vi to; m:mir av mimre.
97
Av skati, h#vding, mann; Arr, urokse eller brysk, skj#r. Den f#rste mann, urmannen. Henviser til teorien om at gudene
er utenomjordiske vesener som steg ned p jorden fra den ytterste himmelen.

18

+-inn

6,ins vesen ligger i hans navn; 7,r, sinn, tanke og nd, som b#yd i entall, bestemtform blir 7,rinn,
og derav 6,inn. Han er nden, den levendegj#rende kraft i alt det skapte. Med V:lir og V%i skapte
han himmel og jord, med H?nir og L7,urr mennesket. All begeistring utgr fra ham; han er krigens
opphav, oppfinner av skaldskapet, han er runenes oppfinner, han er all kunnskapen som vekker livet
og beskytter det. Han er livets nd som gjennomtrenger alt som er d#dt. Han er den h#yeste av
$sene, deres far og konge; den mektigste av dem alle.

Han er Allf4,r
98
, regnator omnius deus
99
. De andre gudene er kun strler som utgr fra ham. Han
vet alt fordi han erfarer alt gjennom de andre gudene. 6,inn er krigerens gud, h#vdingens og det
#vrige ariskokratiets. Han er krigens og d#dens gud, visdommens, magiens og veltalenhetens gud.

Han har mange navn bortimot 200 og alle er benevnelser p forskjellige sider ved ham, hans
bedrifter eller hans kunnskapp. Han er gammel, h#y, en#yd, har langt skjegg, b$rer en sid hatt og
en vid bl kappe, han har et spyd i hnden, han b$rer gullringen Draupnir p armen, to raver
Huginn og Munin
100
sitter p hans skulder, to ulver ligger ved hans f#tter Geri og Freki
101
og
karlsvognen ruller over hans hode. Han sitter p en h#y stol og ser utover verden.

6,ins hatt har mange navn. Den betegnes som hatt og som hjelm. Det er himmelhvelvingen. Hatten
er trukket s langt ned i ansiktet at kun ett #ye er synlig; han skjuler at han kun har ett. Dette er
himmelen, som har ett #ye; solen om dagen, mnen om natten. Hans alder og skjegg beskriver hans
rolle som den eldste gud, mens hans h#yde beskriver hans adelighet. Den vide bl kappen er
himmelluften, den bl himmel, og et symbol p beskyttelse. Den skjuler og dekker ham. Ravnene
sender han ut for bringe ham nytt. De representerer den h#yre og den venstre hjernehalvdel
tenkningen og hukommelsen. I tillegg betegner de hans sjel som om natten forlater kroppen for
hvile
102
. Ulvene fr all den mat som settes frem for 6,inn; han trenger kun vin det er hans mat og
drikke. (nden trenger ingen fast f#de, og vinen er symbol p nd; de vises vann. Den vogn som er
over ham representerer vognlandet; stjernene p himmelen, hvor stjerneskudd faller og gudene rir
p sine hester eller kj#rer i sine vogner.

For f vite mer om Draupnir (drypper) m vi g inn p hvordan han fikk den, av hvem og hvorfor.
Det har seg slik at Loki hadde en gang klippet av alt hret p Sif .7rs
103
kone. Da .7rr fikk vite
dette tok han Loki og ville ha knust hvert bein i kroppen hans om det ikke hadde v$rt for at Loki
lovet skaffe nytt hr til henne, som var ennu vakrene enn det hun hadde fra f#r av. Han sverget p
at han skulle f dvergene til smi et nytt hr til henne av rent gull, som skulle vokse som annet hr.
Loki reiste til 8valdis to s#nner, Brokkr og Sindri
104
. Brokkr smidde skipet Ski,bla,nir
105
, Gungnir
(6,ins spyd), og det hret Sif skulle f. Loki veddet s hodet sitt p at Brokks bror Sindri ikke
kunne lage tre ting som var like gode som de Brokkr hadde laget. Br#drene gikk igjen til smien og

98
Av prefiks al-, helt, fullt, alt; f4,r av germansk fadWr, far, fader. Navnet kommer av aldf4,r, av 4ld, tid, tidsalder,
menneskeslekt, og f4,r.
99
Den #verste gud.
100
Av hugr, tanke; minni, minnet.
101
Geri av gerr, fullkommen, dugelig, ferdig, forberedt; Freki av frekr, grdig, streng, strid, hard.
102
Det astrale og det eteriske legemet, som l#fter seg opp over kroppen nr vi sover for lade opp efter tiden i vken
tilstand. Det nytter ikke hvile, vi m sove, og dette skyldes det faktum at disse legemene m ut av kroppen for
fornye sin energi.
103
Sif, slektskap; ogs langomt rennende vannl#p, si eng, liten bekk, og lav og fuktig eng av den germanske roten sip.
.7rr av /r7, trau, kar (eller den trivelige), troskap eller /r7r, sterk, heftig.
104
Brokkr, av br@k, brk; Sindri av sindra, sprute gnister. Blsebelgen som spruter gnister og varmer jernet slik at det
kan behandles.
105
Av sk:,, kl#yvd ved, fang med vedskier; bla,ra, vifte, l%e seg som l#vblad, blakre.

19
Sindri la en svinepels i gl#rne, og bad Brokkr blse og ikke holde opp med det f#r Sindri tok det ut
av gl#rne. Det satte seg da en flue (Loki i flueham) p Brokks hnd. Den stakk ham, men Brokkr
fortsatte blse uavbrutt. Sindre tok s en galt ut med gyllen bust. Sindri la s gull i gl#rne og
Brokkr tok til blse igjen. Denne gang stakk fluen ham p halsen, men han stoppet ikke med
blse likevel. Sindri tok en ring ut av gl#rne, Draupnir. Til slutt la Sindri jern i gl#rne, og ba sin
bror om for all del fortsette blse, ellers ville alt #delegges. Denne gangen satte fluen seg
mellom #ynene p Brokkr, og den stakk ham i #yenbrynet s blodet rant ned i #ynene hans, og han
ikke kunne se. Et lite #yeblikk slapp han da blsebelgen for jage bort fluen. Smeden tok s ut en
hammer fra gl#rne. Han gav sine tre kostbarheter til Brokkr og ba ham om ta dem med til +sgar,r
for f dom i veddemlet.

Loki og Brokkr la s frem sine ting for gudene. 6,inn, .7rr og Freyr skulle v$re dommere. Loki
gav 6,inn spydet, og fortalte at det alltid ville treffe det han siktet p nr han kastet det. .7rr fikk
gullhret, som straks grodde fast p Sifs hode. Freyr fikk skipet Ski,bla,nir som hadde vind i
seilene s snart seilet var oppe, uansett hvor hen man ville reise. Han kunne legge det sammen som
en duk, og alle $sene kunne f plass i det. Sindri gav 6,inn Draupnir, som hver niende natt drypper
tte like store og tunge ringer. Freyr fikk galten, som kunne ri bde i luften og p vannet, natt og
dag, sterkere enn noen hest, og aldri var natten s m#rk eller verdener s dunkle at det ikke var lyst
nok hvor den f7r frem. .7rr fikk hammeren, Mj4llnir (knuseren), som kunne sls mot s stor en ting
han ville ute at den sviktet, og nr han kastet den ville den alltid komme tilbake til hans hnd. Hvis
han ville kunne den bli s liten at han kunne putte den i lommen. Det var en ting derimot, som ikke
var s bra, nemlig at skaftet kanskje var litt kort.

Gudene d#mte hammeren til v$re den beste gaven, som vern mot rimtussene. Dvergen hadde
vunnet veddemlet, men da han skulle ta Lokis hode l#p han sin vei Loki har nemlig sko som han
kan l#pe bde p vann og i luften med, et par syvmilsst#vler som eventyrene senere har kalt det.
Dvergen ba s .7rr om gripe ham, noe han ogs gjorde, men da han skulle hugge av ham hodet
stoppet Loki ham og sa at hodet nok var hans, men halsen fikk han ikke. Dermed mtte dvergen g
uten hans hode, men han sydde igjen munnen p Loki f#r han gikk, med brorens syl som plutselig
var der da han nevnte den. Trden han brukte heter Vartari
106
.

Vi har nu l$rt hvorfor Freyr tilh#rer solen, da galten hans er et symbol p den. Det er aldri m#rkt
der hvor d%n er. Skipet er et symbol p den fruktbare skog, tr$rne og grenene som blser i vinden.
At Loki ilden sammen med de to dvergene, brk og en som spruter gnister, har laget disse
tingene forklarer hvordan universets gnister sprutet ut, med et f$lt spetakkel sammen dannet de
himmellegemene vi har i vrt solsystem.

Draupnir ble tilbudt Ger,r av Sk:rnir for at hun skulle gifte seg med Freyr, 6,inn la den p blet
med sin s#nn Baldr, og da Herm7,r bes#kte Baldr i Hel sendte Baldr ringen tilbake til sin far.
Foruten denne sendte Nanna Frigg et teppe og Fulla en fingerring av gull. Med dette stiger 6,inn
frem som en av de gudene som s#rger for fruktbarhet. Ringen er symbol p kvinnens fruktbarhet, og
dets navn er drypperen. Det er kvinnens vagina, og 6,inn drypper s$d i den for gj#re den
fruktbar. Det tar ni netter (mneder) f#r den drypper tte ringer som vil bli like store som den ringen
de kom fra. Den tilh#rer nden da den er en hellig ting.

Nr dette ikke blir betegnet som den fineste gaven s skyldes det ganske enkelt at Mj4llnir er en
forutsetning for at ringen skal kunne dryppe i det hele tatt. Mj4llnir er sammen med .7rr planeten
Jupiters legeme, som med sin tyngdekraft s#rger for at rimtussene ikke farer inn fra verdensrommet
og slr inn i vr planet noe som ville f#rt til at alt liv p jorden ville ha blitt utslettet. At den kan
gj#res s liten at den kan puttes i lommen henviser til at tyngekraften avhenger av masse og ikke

106
Av v4r, var, forsiktig; t@r, tre.

20
st#rrelse. Nr det sies at den er vern mot rimtusser og ikke j4tner skyldes det at det er snakk om de
samme kreftene som engang skapte livet p jorden; de unkontrollerbare, vanvittige kreftene i
verdensrommet, og ikke de forholdsvis usle vulkanutbrudd og jordskjelv p jorden. At .7rr har
rustr#dt hr og skjegg i vr mytologi, p tross av at alle vre forfedre var blonde i hret (det er Karls
$tt som bestr av de r#d- og brunhrede, keltere o.a.), s skyldes det ganske enkelt at planeten
Jupiter er rustr#d. Hans styrkebelte (Megingj4r,) er ringen rundt Jupiter.

Spydet 6,inn fr i gave er tanken, den bevisste, skarpe tanke som alltid treffer det den sikter p.
Nr de gamle germanere kastet spydet over sin fiende, og vigde dem til 6,inn, for innlede
kampen var det kun en symbolsk handling. De fortalte sine fiender at de var forberedt, at de hadde
planen klar for det kommende slaget. Tanken ble kastet over slagmarken f#r kampen begynte.
Strategien var gjennomtenkt.

Myten om Sifs hr er introduksjonen av svibruk. Sammen med flammen gj#r de underjordiske
kreftene i jorden denne formen for kerbruk mulig. Da det f#rste jordbruk kom til Norge for
omtrent 6.000 r siden kan denne delen av myten i alle fall spores tilbake s langt.

Om 6,ins hest, Speipnir
107
, er det fortelle at den er den ypperste hest. Den er hvit, har tte bein og
runer er innskrne p dens tenner. Herm7,r red den da han bes#kte Baldr hos Hel.

Hvordan han fikk den skal du f h#re her. Det hadde seg slik at da gudene hadde dannet Mi,gar,r
og hadde oppf#rt Valh4ll kom der en ukjent smed til dem som tilb#d seg bygge en borg p tre og
et halvt r, rundt +sgar,r, som skulle v$re trygg og trofast mot bergriser og rimtusser. Til l#nn ville
han ha Freyja, S7l og M@ni. Gudene gikk med p dette, mot at han bare fikk ett r p seg til bygge
muren, og hvis der f#rste sommerdag manglet noe p borgen skulle han ikke f noe for sitt arbeide.
Heller ikke skulle noen hjelpe ham med arbeidet, foruten hans hest, Sva,ilf?ri
108
, som han bad om
f til hjelp. Det anbefalte Loki gudene akseptere, og det gjorde de.

Den f#rste vinterdagen begynte han bygge borgen. Om nettene drog han stein med sin hest, og
$sene s med stor engstelse at lassene med stein ikke var rent sm. Den utf#rte dobbelt s mye
arbeide som smeden selv. Mot slutten av vinteren var borgen nesten ferdig. Den var h#y og sterk og
levde opp til alt hva smeden hadde lovet. Gudene rdslo seg imellom, og kom frem til at det var
Loki som jo hadde rdet dem til love bort bde Freyja, S7l og M@ni. Han fortjente d# mente de,
om han ikke fikk dem ut av floken. Loki ble redd og sverget p at han skulle gj#re det slik at
smeden tapte, uansett hva som mtte til.

Samme kveld da smeden med sin hest slepte sten kom en hoppe ut fra skogen og vrinsket til hesten.
Hesten ble galen og slet remmene f#r den l#p til hoppen. Smeden l#p efter og hele natten gikk med
for smeden i fors#k p fange hesten, men det var nyttel#st. Neste dag s han at han ikke ville bli
ferdig med arbeidet i tide, og da kom j4tunnsinnet frem i ham. Da $sene nu s at det var en bergrise
som var kommet gjaldt ikke eden de hadde sverget lenger, og de ropte p .7rr som straks kom og
slo j4tnens skalle i stykke.

Noe efter f#dte Loki et f#ll med tte bein; slik kom Sleipner til verden.

Myten om bergrisen som truer Freyja, er myten om de f#rste germanere som slo seg ned i Norden
efter at Atlantis hadde sunket i havet. De gjorde seg den f#rste erfaring av istiden her i nord, som
truet med ta all jordisk skj#nnhet i sin makt, og nettene var p n$r evige under denne m#rketiden.
Borgen bergrisen bygget var kilometer med is som la seg over landet. Da mtte de kalle p
tordenguden for f renset luften og for f smeltet dette veldige isslottet, for det var det som

107
Av sleipr, glatt, sleip. Den som glider, sklir.
108
Av sva,ill, uhell, skade; f?ri, anledning, sjanse. Sjanse til skade, f#re med seg uhell.

21
skjedde da .7rr knuste hausen p bergrisen; varmen og regnet bragte isbygningen til smelte. Da
f#dtes den susende fjorrsvind, som bortf#rte de skadelige dunster.

Sleipnir kommer tilbake i tolvdagene (efter julaften). Da skal man ikke spinne trd eller sitte ved
rokken, og om du sp#r hvorfor vil du f svar fra opplyste tyskere at der Wode jade hindurch
(6,inn jager gjennom [tolvdagene]) og forferder dem som glemmer tidens hellighet. Da kommer
+sgar,sreien, das Wuethendes Heer (den rasende h$r) fra +sgar,r ledet av den wilden JXger
(den ville jeger), Wuotan
109
.

Den germanske krig- og d#dskult under 6,inn var h#yst fysisk og virkelig. Nettopp om vinteren er
veggen mellom det ndelige og vrt plan tynnest. Av den grunn fullf#rte +sgar,sreien, eller
Oskoreien som det heter hos skjoldungene, sitt innvielsesrituale p dette tidspunktet. Som en h$r
bestende av vand#de
110
farer de frem i natten, kledd i ulveskinn, bj#rneskinn eller gamle fillete
kl$r, malte som daudinger i ansiktet og p kroppen, med vpen i hnd. De plyndrer kjellerne til
dem som ikke holder tiden hellig, drikker all deres #l og eter deres mat
111
. Fremst i f#lget gr fire
mann, dekket av skinnfeller eller tepper, med en stang hvor et hestehode er satt p enden. Denne
skapningen symboliserer Sleipnir, og de fire menn har til samme tte bein. Dette er ndens hest,
som leder det ndelige f#lget med alle hovedvindene
112
. Det er ikke uvanlig at hele f#lget rir p
hester.

At Sleipner har tte bein m sees i sammenheng med at Draupnir drypper tte ringer hver niende
natt. Det symboliserer menneskets tte ndelige egenskaper eller sider. Det er ti menneskelige
bestandeler, men de to siste er rent materielle og regnes derfor ikke med i Sleipnir som er ndens
hest, eller i Draupnir som er ndens formering. De tte er fylga (vardyvle, vard#ger, vernend),
hamingja (vard#ger, lykke), hamr (ham, skikkelse, ytre kledning), hugr (hug, tanke, sinn, sjel, lyst),
minni (minne, hukommelse), 7,r (sinn, tanke), s@l (sjel) og 4nd (nd). De to siste er l:k (fysisk
skikkelse, legeme) og skuggi (skygge, skr#mt). Mens formeringen regnes som ndelig og derfor
delvis legges til 6,inn er det Freyja som tillegges den fysiske formering, da hun er gudinnen for
elskov, mens Freyr er den mannlige del av dette, som med sin sol gir legemet skygge.

Vi deler videre disse bestandelene inn i par. Til L:k h#rer l:k og skuggi (Freyja og Freyr, kropp og
skygge), til V4r,r
113
h#rer fylgja og hamingja, til Hamr h#rer hamr og minni, til Hugr h#rer hugr og
s@l, og til 1nd h#rer 4nd og 7,r.

L:k betegner det materiske legemet. Alt fra steiner til mennesker er i besittelse av et slikt legeme.
V4r,r betegner det $teriske legemet. Det er livskraften som vokter over livet, som gir liv. Alt fra
planter til mennesker besitter et slikt legeme. Uten denne livskraften gr man over til bli et lik.
Hamr betegner det astrale legemet. Det er bevisstheten og evnen til bevegelse, den automatiske
innl$ringsevne; innl$ring gjennom repetisjon. Alt fra dyr til mennesker besitter et slikt legeme.
Uten Hamr faller V4r,r ned i bevisstl#shet. Hugr betegner det mentale legemet. Det er evnen til

109
Det gamle germanske navnet p 6,inn. Andre navn er Gwodan, WYdan og Wotan i Tyskland, Woden hos
angelsakserne, Wo,u hos stammer #st i det baltiske hav.
110
De er symbolsk hengt og ofret til 6,inn og er derfor bde levende og d#de. De lever, men deres liv tilh#rer 6,inn.
Kun d#den kan gj#re dem til fullverdige medlemmer av +sgar,sreien, da den vil f#re dem til Valh4ll. I et h#ytidelig
l#fte til guden har de allerede symbolsk ofret seg til ham, for understreke alvoret i deres kult. Mens 6,inn hengte seg i
livets tre for senke nden ned til mennesket, til hjernen, henger d#dskultens medlemmer seg i tr$r for heve seg opp
p ndens niv. Ved nesten d# (f en n$r-d#den-opplevelse), eller d# for s bli vekket til live igjen, vil de f et
innblikk i ndens verden som ingen levende har. Alt dette gj#r at de betegner seg som vand#de; levende d#de.
111
Det ironiske i dette er at dette er opphavet til skikken g julebukk, da yndige barn kler seg ut som disse berserkene
og tigger mat fra fascinerte naboer der berserkene tidligere br#t seg inn og plyndret.
112
Der er tte hovedvinder og en teori gr ut p at det er derfor det heter at Sleipner har tte bein. Et symbol p at nden
dekker alt, nordvest, nord, nord#st, #st, s#r#st, s#r, s#rvest og vest. Alle kompassets retninger.
113
Betyr vokter, vakt, vaktmann.

22
erverne seg kunnskap og benytte seg av de ervervede kunnskaper. Uten Hugr faller Hamr inn i
forglemmelse. Kun mennesket besitter et slikt legeme. Det siste legemet er 1nd, nden, som
gjennomtrenger alt. Den ariske rase er i besittelse av 1nd, men kun delvis. Nr den femte (ariske)
rase kollektivt l$rer heve seg opp p ndens niv, som +sgar,sreien gj#r p sin mte, og kvitte
seg med materialismens laster, vil den sjette rase utvikles. Den sjette rase er i sin spede f#dsel nu,
men kun enkeltmennesker kan i dag betegnes som en del av denne, og ikke noen st#rre masser. Det
n$rmeste vi har kommet masseopplysningen var Himmlers SS, som gjenopptok arven fra
+sgar,sreien, og dyrket de ndelige sidene ved mennesket systematisk og i stor skala.

De hinduistiske og buddhistiske munker som lever i Himmalayafjellene har i stor grad kvittet seg
med materialismens laster, men er ikke i stand til komme opp p den sjette rasens niv da de ikke
har det rette genmateriealet, den rette blodsarven. Deres fjerne forfedre, de blonde, lyse og bl#yde
arierne
114
som invaderte Indusdalen for rundt 4.000 r siden
115
brakte med seg en rekke skrifter om
gudens l$re. Efter en tid begynte de ta seg koner fra den lokale befolkning, rester av de tidligere
rasene
116
og individer av Trells $tt det f#rste, mislykkede resultatet av Heimdalls fremdyrkelse av
en verdig menneskelekt. De sviktet slts gudenes lover om ikke blande blod med andre, og som en
f#lge av det mistet de sin evne til opprettholde h#ykulturen de hadde skapt, og kulturen gikk
under. I dag er det kun degenererte rester av de ariske folk som befinner seg i disse omrdene, men
de har blitt gitt den oppgave av gudene eller de siste rene arierne holde kunnskapen skjult og
intakt inntil arierne fra andre omrder kommer for nyttiggj#re seg av den. Takket v$re det strenge
kastesystemet i India kan vi den dag i dag se de ariske gener blusse opp fra tid til annen og gi en
inder av h#yeste kaste
117
blondt hr.

Da britene kom til India ble de tilbudt en rekke skrifter nedtegnet p steintavler og annet. Inderne
fant dog raskt ut at disse britene ikke gjorde annet enn brenne og #delegge denne kunnskapen,
som jo alle kristne alltid har gjort med hedensk visdom og kultur. Av den grunn gjemte munkene de
gjenv$rende steintavlene i fjellhuler nord i landet i pvente av ariere med et arisk sinn ogs.

Da tyskerne senere sendte vitenskapsmenn til Tibet og India ble de mottatt p en annen mte, og det
var blant annet slik Himmlers SS fikk innblikk i gudenes hemmelige visdom. De buddhistiske og
hinduistiske munker forstod at disse ikke var ndelige undermennesker, som kristne britiske
kolonistene , og delte derfor villig sin kunnskap med tyskerne. I 1945 fant russerne helt uventet et
helt kompani av tibetanske munker i ruiene av Berlin. De hadde jobbet som oversettere av de
hellige skrifter og som sprkl$rere. De hadde begtt kollektivt selvmord for ikke bli tatt til fange.
Slik endte ndens forrige store fors#k p skape et godt menneske.

Vi kjenner igjen den samme kunnskap som vi har i den norr#ne mytologi i disse skriftene. 6,inn
blir kalt Yodin. Munin blir kalt Munin som p sanskrit betyr l$rd. Hugin blir kalt Yogin som er
opphav til begrepet Yoga. J4tunnheimr blir kalt Jyotiheim som p sanskrit betyr strlende lys.

114
Disse har gitt opphav til vrt navn p den femte rasen. De var blodsbr#dre av vr germanske folkestamme, og de
andre ariske folkestammer og folk. Arisk er sanskrit og betyr adelig, trofast mot gudene, utlending (for inderne var de
utlendinger), overklasse og dyktig.
115
Dette er et sv$t usikkert tall. Sannsynligvis var det for ennu flere r siden.
116
Det heter at mennesket et i slekt med apene, at vi har felles opphav. Dette er for s vidt korrekt, men det som er
mindre kjent er at apene er en degenerert gren av menneskeslekten, og ikke motsatt, at mennesket er en forbedret utgave
av apene. For mange r siden var kromosonsammensetningen i mennesket fremdeles s lik kromosonsammensetningen
i restene av de degenererte rasene (den tredje og den fjerde menneskerasen, som hadde s#kt tilflukt i de dype
regnskoger p Sumatra og i Afrika efter Lemurias og Atlantis undergang) at menneskene kunne parre seg med disse
beistene og f fruktbart avkom. Dette avkommet er de vi kaller aper og andre degenererte menneskeslekter, som homo
habilis og homo erectus. Det er ogs mulig at de m#rkhudede rasene faktisk er en forbedret ape, som gjennom tidene
har utviklet seg fra aper, som mange mener, og som da m v$re en slekt som stammer fra blandinger mellom de av den
fjerde rase som overlevde Atlantis undergang, restene av den tredje rasen som overlevde Lemurias undergang og ariske
folk som senere blandet seg med dem, som i Indusdalen, i Iran (av Arian), i Egypt, Sum%r o.s.v.
117
Det indiske ordet for kaste betyr faktisk farge.

23
+sgar,r blir kalt Asighard. Mens vi har vr Edda
118
som betyr oldemor kalles den samme l$ren
Vedaen som betyr kunnskapen i India.

Av n$ring trenger L:k mat, fysisk trening og hvile; V4r,r trenger n$ring i form av varme, s#vn,
trygghet, glede og ekte kj$rlighet, men ogs kulde, sorg, (d#ds)fare og negative f#lelser; Hamr
trenger kreativ utfoldelse, musikk, kunst og dr#mmer, men ogs stillhet, ro og tomhet; Hugr trenger
stimuli i form av mentalt arbeide, hvor hukommelse (langtids og korttids), konsentrasjon og
tenkning trenes opp, men ogs mental hvile; 1nd trenger dypere mening, langsiktig handling og et
overindividualistisk perspektiv, men ogs d#dsforakt og hensynsl#shet mot seg selv og andre. Nr
dette er sagt kan det nevnes at dette system vel erstatter bde Maslows behovspyramide og det
unfolige psykologiske perspektiv som kun betrakter mennesket som todelt bestende av et fysisk
legeme og psyken.

Til slutt kan det sies om 6,ins attributter at hans andre hest heter Bl7,ugh7fi, blodig hov, som
Freyr ofte lner. Det er solnedgangen; den blodr#de farve i horisonten nr solen gr ned. Mens
Bl7,ugh7fi er 6,ins stridshest er Sleipnir hans ndelige hest. (nden angriper om natten, inder
s#vnen.

Det som uttrykkes med Sleipner, hans ravner, ulver, og andre attributter, uttrykkes ogs ved 6,ins
mange vandringer. Han er nden som gjennomtrenger heltene nr de drives til heltedd. Han bringer
dem opp til deltagelse i gudenes kamp, ved innlemme dem i hans flokk av krigere; +sgar,sreien.

+-ins hustruer

Dette omhandler Himmelgudens forhold til Jordgudinnens mange sider. J4r,
119
er den opprinnelige
Moder Jord, i hennes f#rste skikkelse, uten hensyn til beboelse av menneskeslekten. Frigg
120
er den
bebodde, dyrkede Moder Jord; menneskeslektens jord. Rindr
121
er den ufruktbare og til ufruktbarhet
nedsunkne Moder Jord, som er skikket til dyrking, men som lenge str imot 6,ins kj$rlige favntak.

Sammenligner vi med grekernes mytologi er vr J4r, Gaia, Frigg er Hera, Ger,r er Demeter, mens
Rindr er ukjent i det gamle Hellas; de kjente ikke vr lange, strenge og kalde vinter.

J4r, er .7rs
122
mor, Frigg Baldrs
123
og Rindr V@lis
124
. Frigg er den ypperste av gudinnene. Hun er
$senes dronning, kjenner menneskets skjebne og sitter med 6,inn i Hli,skj@lf. Hun sier derimot

118
Edda kan komme av 7,r og dermed bety diktning, nd, sinn, tanke, sterk lyst. Edda som oldemor settes i forbindelse
med oldh#ytysk uota, bestemor.
119
Av j4r, i forskjellige betydninger, som jord i motsetning til himmel, mark, mold, grd, av germansk er/E. Andre
navn p henne er Fj4rgyn og Hl7,dyn, som representerer videreutviklede sider av henne. Fj4rgyn av fj4r, liv, kropp,
bryst, hjerte; vin, eng, beite, naturlig eng. Navnet kommer opprinnelig fra germansk fairguni (av indogermansk
perkunia) som betyr fjell/berg (keltisk ercunia). Hl7,dyn (tysk Hludana) av hl7,, dynge, arne; vin, eng, beite, naturlig
eng. Friggs far heter Fj4rgynn (eller Fj4rgvinr), og er det mannlige motstykket til Fj4rgyn. Den f#rste jord d#der den
kultiverte jord. P livets naturlige eng dyrker mennesket jorden.
120
Av frj@, elske; frCa, fri. Samme betydning som Freyja. Germansk navn FrijE som betyr ektefelle, den elskede, av
germansk stamme frCja-. Navnet betyr ogs frue av germansk fraujEn.
121
Av rind, rinde, jordrygg, renne i bakken som f#rer det smeltende vannet bort.
122
Av /r7, trau, kar (eller den trivelige), troskap eller /r7r, sterk, heftig.
123
Av b$la, brenne opp, avi av, degi (dativ, singularis av dagr), dag, levetid, liv, termin, frist. Henviser til hans andre
navn; Beldeg og B$lder. Baldr er Friggs s#n, hvilket betyr at jordens fruktbarhet har en ende, en gang i ret m den d#,
f#r den kan f#des igjen nr vinteren er over.
124
Av val, utvelging, valg. Naturens sterkeste rett, som f#des av naturens t#ffeste side; vinteren som lar det svake d# og
det sterke leve. Det er vinteren som gj#r oss her i nord sterke, og derfor heter det at vi er et resultat (barn) av vinteren,
som sammen med ndens livsutviklende kraft foredler oss, og gj#r oss sterkere.

24
ikke noe om det hun vet. Hun har en falkeham som Loki engang fikk lne av henne. Hennes bolig
heter Fensalir
125
.

Frigg er jordens hersker, lik 6,inn er himmelens hersker, og Njer,/Nj4r,r havets hersker. Hun tar
ed av alt, at ingen skal skade Baldr. Hun er i s$rdeleshet ekteskapets gudinne. Hustruer #nsker
hennes og Freyjas velsignelse over dem, som hjelp til f barn, sammen med 6,inn h#rer hun
barnl#se ektefolks b#nner.

Frigg og Freyja er ofte sammenblandet. Den f#rste er moderkj$rligheten, den andre elskov. Den
f#rste den faste synje, den andre den flyktige vanad:s.

Friggs tjenerinner, Fulla, HlHn, Gn@, Snotra, V4r, V@r, Lofn, Sj4fn og SHn er kun aspekter ved
Friggs vesen. Fulla
126
er m#y og gr med utsltt hr og med gullbnd rundt hodet
127
. Gullet kalles
derfor Fullas hodebnd. Hun b$rer Friggs eske og passer hennes skot#y. Hun er ikke #nsket om
ekteskap, men selve ekteskapets oppfyllelse, dets velsignelse og fylde. Hun er jordens fylde, den
fulle jord og det fulle beger. Velstand og overflod. Hennes far er en j4tunn (Hr:mnir) som betyr at
velstanden kommer fra materien. Fulla fikk en gullring fra Nanna, som Herm7,r brakte til henne fra
Hel. Nanna den blomstrende eng er sledes en del av naturens fylde. Hun b$rer sine gaver i
esken, og skoene er symbol for ekteskapet
128
. Hun skjenker ekteparet mange friske barn. HlHn
129

eller Hl:n beforder og beskytter legemlig og ndelig velv$re. Gn@
130
sendes ut av Frigg til
forskjellige verdener, i $render. Hun har en hest om farer gjennom luft og vann, den heter
H7fvarpnir og er f#dt av Hamskerpir med Gar,rofa
131
. Hun strider flittig for mildne menneskenes
problemer. Hun kalles p i vanskelige situasjoner. Snotra
132
er den listige, forstandige siden, som
vet f#ye sine ord for f gjennom sin vilje. Hun er dannelsens og h#flighetens gudinne. V4r
133
er
den side av henne som hjelper folk med avsl#re og gjennomskue lureri. V@r
134
rr for det
h#ytidelige troskapsl#ftet mellom mann og kvinne, ekteskapsl#ftet, og hun hevner brudd p dette.
Den faste ber#relse av leppe mot leppe, av nde mot nde, er en evig pakt for livet som hun str
som vokter av. Hun leder den ekteskapelige seremoni. Lofn
135
er gudinnen som gir tillatelse til
ekteskap mellom kvinner og menn som ellers ikke har tillatelse til inng ekteskap. 0nsker piker
og gutter f tillatelse (lov) fra sine foreldre til inng gifteml foreldrene er imot skal de s#ke
Lofns hjelp. Sj4fn
136
er den hjelpende, milde gudinne som vender menneskenes sinn til kj$rlighet
og SHn
137
er n$rt knyttet til Forseti, og bestemmer hvem som skal slippe inn i de hellige lunder og
boliger, og hvem som skal stenges ute. Hun vokter d#ren i hallen.

125
Av fen, fenn, som betegner den fredede marken som er omgitt av gjerder; salir er pluralis av salr, hus med ett rom,
jord, land, bosted, grd.
126
Fulla, fylde, oppfyldelse.
127
Gifte kvinner skal g med skaut nr de beveger seg blant menn, for ikke lokke andre enn sine egne ektemenn med
det vakre hr.
128
De fleste lesere kjenner vel eventyret om Askepott og prinsen som finner frem til henne ved hjelp av en sko. Dette
stammer fra den germanske skikken at brudgommen bringer bruden en sko og nr hun tar den p er hun hans. *ttens
overhode skal slakte en okse, holde gilde p den og lage en sko av huden p dens h#yre fot. Denne tar han s p,
derefter tar neste ledd i $tten den p, s deres frender (blodbeslektede slektninger). Bruden som fr en sko bringes
sledes inn i $tten, og blir en del av den ved ta p seg $ttens sko. ( g i dens sko. Et symbol p at $tten gr foran
enkeltmennesket og at alle medlemmene skal ofre seg for $tten om det trengs, og skal gj#re sitt beste for dens lykke og
velferd.
129
HlHn av hlynna, lunne, legge til rette for, forberede noe for en.
130
Gn@ av n@, n, rekke, f fatt p, vellykkes, bli i stand til.
131
H7fvarpnir av h7fr, hov; varpna, kaste, slenge. Hamskerpir av hamr, ham, skikkelse; skerpa, ri, anfall. Gar,rofa av
gar,, grd, gjerde, manngard, eiendom; rof, kl#vning, pning, oppl#sning eller tilbakedragning, omst#pning.
132
Snotra av snort, klok, vis, vettug.
133
V4r, var, oppmerksom.
134
V@r, h#ytidelig l#fte med ed, troskapsl#fte (mellom mann og kvinne).
135
Lofn av lofa, love, tillatelse, gi l#fte om.
136
Sj4fn av sjafni, kj$rlighet i forbindelse med savn.
137
SHn av syn, nektig, pstand om at en er skyldfri, anledning til bevise uskyld.

25

Gefjon, Eir og Mengl4, er andre sider ved Frigg. 6,inn sier om Gefjon at hun kjenner hele tidens
skjebne like godt som ham. Hun er m#y, og de som d#r nr de ennu er m#y kommer som
tjenerinner til henne. I Gefjons navn sverger m#yer sitt troskapsl#fte til $ren, om holde seg $rbare
til ekteskapet. Gefjon er deres beskytterske
138
. Den Gefjon som forekommer i myten om Sj$llands
opprinnelse er en annen.

Eir er legekunstens gudinne. Hun er en lege for det stakkars legeme og det syke sinn. Eir sitter
sammen med Hl:f, Hl:f/ursa, .j7,varta, Bj4rt, Bl:,, Bl:,r, Fr:,, og Aurbo,a ved Mengl4,s kne.
Alle disse navn uttrykker positive ting
139
, og hver sommer nr menneskene bloter til dem kommer
der ikke s stor fordervelse over menneskenes barn, at ikke disse gudinner frir dem fra n#den.

Mengl4,
140
er jorden i hele sin sommerprakt. Den vakreste penbarelsen av Frigg. Hun er den
lykkelige hustru
141
som viser at hun er lykkelig gift ved b$re et halsbnd, et smykke rundt halsen.
Dette smykket b$rer hun som et symbol p ubrytelig troskap til mannen, og for vise at hun vil d#
med sin ektemann og legges p blet eller i graven med ham. Smykket rundt halsen symboliserer
ekteskapets ubrytelige bnd og snoren som legges rundt halsen nr en person henges eller kveles
for legges p blet med sin mann nr han d#r. Nr dette er sagt skal det anf#res at dette er en
frivillig sak, og at det er en $re for en kvinne f bli brent eller gravlagt sammen med en god
mann. Ofte ble treller lagt sammen med sine herrer, og ogs da var det h#yst frivillig.

For dagens kvinner virker dette kanskje grusomt, men det har seg slik at vrt germanske livssyn
ikke anser d#den som noe negativt, som noe frykte eller utsette for enhver pris. Enhver d#d er en
ny f#dsel, en fornyelse av livet. Det er ikke bare sommeren som d#r og som kommer tilbake efter
vinteren er over. Slik er det med alt i naturen, og det som gjelder for naturen gjelder ogs for
mennesket. Vi d#r og vi f#des pny, i slektens ring. I motsetning til i kristen tid var ekteskapsl#ftet
noe man tok alvorlig i f#rkristen tid. Kj$rligheten ble vist og bevist, og det g i d#den for eller
sammen med sin ektefelle var den h#yeste $re. Mens krigerne som d#r i kamp eller som ofrer seg
til 6,inn kommer til Valh4ll, vil de som ofrer livet for kj$rligheten komme til et like gjevt sted;
Folkvangr, Freyjas hall.

Rindr f#der en s#nn i vintersaler. Han kan stride bare %n natt gammel, og han hverken vasker seg
eller klipper seg f#r han har hevnet drapet p Baldr.

6,inn s#kte f hevnet sin s#nn, og fikk rd om avle en annen s#nn som skulle hevne ham. Han
vandret i vei, og som til slutt til en kongsgrd. F#rst gjorde han seg til venns med kongen, ved sl
en hel h$r p flukt. Men da han ba kongsdatteren om en kyss fikk han en #refik isteden. Neste r
kom han tilbake som smed og b#d piken et prektig armbnd og flotte ringer, men fikk nok en gang
en #refik. Tredje gang kom han som en ung kriger, men hun puffet ham hardt vekk s han gikk p
nesen i grusen. Til slutt forkledde han seg som en kvinne, kaldte seg for Vecha og utga seg for
v$re legekvinne. Han gjorde Rindr syk og da hun kalte p ham for legehjelp sa han at medisinen
var s bitter at hun mtte bindes fast til sengen, for tle den. Han overbeviste kongen om at dette

138
Gefjon av gefa, gi, gi til ekte, gifte bort, gi lov til, tillatelse, sl eller helle (vann) p. Dette henviser til at hun er de
ugiftes gudinne, og disse sverger holde seg rene under et rituale efter deres f#rste menstrasjon, alts nr de blir
kj#nnsmodne, hvor de vaskes som et symbol p at de akter holde seg rene, alts forbli jomfruer til de gifter seg.
Hennes germanske navn er Gabi, av latinsk cYpia (cY-opia), som betyr med rikdom utrustet.
139
Eir av eir, sknsel, fred, ro, hjelp. Navnet og ordet eir kommer av oldnordisk $ra som betyr $re og ekteskap. Hl:f av
hl:f og /ursa, tussa. .j7,varta av /j7,, nasjon, folk; varta, bli. Bj4rt av bjartr, vakker, lysende, skinnende. Bl:,/Bl:,r
av blid, vennlig, behagelig, mild. Fr:, av fr:,r, fred, rettstrygghet, kj$rlighet, vennskap. Aurbo,a av #r, ut, fra; bo,a,
kunngj#re, forkynne. Mengl4,s av men, halsring, halssmykke; gla,ar, skinner, lyser, gleder.
140
Av men, halsring, halssmykke, i pluralis ogs skatter eller gull; gl4,, gl#d, skinne.
141
Hustru kommer av hAs, hus, $tt og trA, troskap, tro, religion, mening som en har. Hun er trofast mot $tten som hun
er giftet inn i, hun er knyttet til huset ($tten) og dermed mer enn bare sin ektemann.

26
var n#dvendig, og slik fikk han Rindr til slutt, og en s#nn til hevne drapet p Baldr. Noen mener
ogs at kongen i grden lot ham f henne, at han gav 6,inn et hemmelig samtykke. Rindr f#dte en
s#nn, V@li
142
, som hadde stor lyst for krig, til hevne brorens d#d.

Rindr er jorden som efter Baldrs d#d er i vinterens makt. Hun mostr 6,ins kj$rlighet, og
foretrekker Ullir vinterens gud. Han fors#ker imponere henne forgjeves, han tilbyr henne
forgjeves sommerens prakt, forgjeves minner han henne om sommerens krigsdd. Kun ved seid fr
han l#st opp hennes trass og smeltet hennes harde sinn. Endelig f#der hun V@li den sterke kriger.

Som vi skal se i Ragnar4ksmyten er V@li alltid forl#peren til gjenf#delsen. Forutsetningen for
overlevelse og gjenf#delse er nemlig den sterkestes rett, som f#des av vinterens harde kr, som
styrkes og som vokser seg sterk gjennom harde pr#velser. Kun slike vil overleve vinteren, kun slike
vil kunne v$re forl#peren til noe godt.

Rindr sang for R@n det ville havets gudinne at du m kaste vekk fra din skulder det som er
utlelig; selv du styre deg selv. Det Rindr sier er f#lg meg, og kast isen av dine skuldre, ikke la den
tynge deg lenger. V$r fri. De er begge under is og kalde stormer om vinteren; land som hav.

Gunnl'-

Da $sene og vanene sluttet fred blandet de spyttet sitt i et kar og skapte av det en mann som er kalt
Kvasir
143
. Han er s klok at ingen kan stille ham et sp#rsml som han ikke kan gi svar p. Han drog
vidt omkring i verden og l$rte menneskene visdom, men da to dverger Fjalarr og Galarr
144
en
gang hadde budt ham til gilde hos seg, kalte de ham med seg i enerom og drepte ham der. Hans blod
trappet de i to kar og en kjele. Kjelen het 6,r?rir
145
og de to karene S7n
146
og Bo,n
147
. De blandet
honning i blodet og lagde mj#d av det. Til $sene sa Fjalarr og Galarr at Kvasir hadde blitt kvelt i
sin egen visdom.

Dvergene inviterte s en j4tunn til seg, som het Gillingr
148
, og hans kone. De foreslo for j4tnen at de
skulle ro ut p havet, men de rodde p et skj$r. Gillingr kunne ikke sv#mme og druknet. De rodde
hjem igjen og fortalte konen hans hva som hadde skjedd. Hun grt f$lt og Fjalarr spurte henne om
det kanskje kunne v$re tr#st i at hun gikk ut for se utover sj#en der han hadde druknet. Han bad
s Gjalarr om g ut over d#ren og la en kvernstein falle i hodet p henne; han var nemlig lei av
h#re p hennes grt. Broren gjorde dette og hun d#de.

Da Gillings s#nn eller broders#nn, j4tnen Suttungr
149
, fikk vite hva som hadde skjedd reiste han til
br#drene, tok dem med seg ut p en holme, og hadde tenkt la dem ligge der til b#lgene tok dem,
men de fikk beholde sine liv nr de tilb#d ham mj#den de hadde brygget av Kvasis blod. Suttungr
bragte mj#den hjem og gjemte den p et sted som heter Hnitbj4rg
150
. Det er de to dverger som gr
p et skj$r med bten sin bygget av fj#ler nr de er ute og seiler og som m gi bekymringen den

142
Av val, utvelging, velging, valg. Naturens sterkeste rett, som f#des av naturens t#ffeste side; vinteren som lar det
svake d# og det sterke leve. Det er vinteren som gj#r oss her i nord sterke, og derfor heter det at vi er et resultat (barn)
av vinteren, som sammen med ndens livsutviklende kraft foredler oss, og gj#r oss sterkere.
143
Av kvase, det knuse noe for trykke saften ut av det, av germansk grunnform kwassEn. Det beste som ble skvist ut
av $ser og vaner.
144
Fjalarr av fjalr, fj#l. Flertallsform fj#ler. Gjalarr av gjallr, skarp, gjennomtrengende (om lyd), bjart, klar, blank.
145
Av 7,r, sinn, tanke, sterk lyst, oppr#rt sinnstemning, raseri; r?rir, beveger, r#rer.
146
Av s7nn, lyd, klang.
147
Av bo,i, byder, varsler, bre, blindskj$r.
148
Gillingr av innhulingen under skipsspeilet, og de bueformede delene av seilene. Av germansk stamme gill- av giln-,
av den germanske roten gi, ta en skjev retning. Gillingr er ogs navnet p n#kkelen til Hel.
149
Av s7tt, sott, sykdom, bekymring; ungr, ung, ny, kort.
150
Av hnita, klinke, nagle i sammen, bj4rg, berg, fjell. Det tett sammennaglede fjellet.

27
st#rste skaper- og dikterevne. Medvind og vind i seilene medgang gj#r oss ikke produktive, noe
nye bekymringer tvinger oss til v$re. Hvis ikke vi er det vil det koste oss livet.

6,inn drog hjemmefra og kom til et sted hvor ni treller stod og slo h#y. Han tilb#d seg kvesse
ljene deres, og da de takket ja tok han frem brynesteinen fra beltet sitt, og brynet ljene. De var
sv$rt forn#yde med ljene og syntes de var mye bedre, og spurte om de fikk kj#pe brynesteinen av
ham. Han ville imidlertid ha god betaling, og da alle ville ha den kastet han stenen opp i luften. Alle
ville gripe den og det endte slik at de skar strupen over p hverandre med de kvasse ljene sine.

6,inn er en mester ogs i poesiens ytre; han har en ypperlig brynestein. Han eide allerede den ytre
ferdighet men ville n det som var h#yere; den indre begeistring. Det hadde trellene ikke forsttt
noe av. De gr og slr h#y, og friske gress gj#r de til t#rre str, og setter livet til mens de griper efter
steinen; det er de drlige mekaniske diktere som forgr i deres higen efter kunstens ytre former.
Deres livsgjerning er sl h#y.

6,inn s#kte seg nu til et natteherberge hos j4tnen Baugi
151
, Suttungs bror. Baugi klagde sin n#d for
6,inn; hans ni treller hadde drept hverandre, og han visste ikke hvordan han skulle f tak i nye
arbeidsfolk. 6,inn kalte seg B4lverkr
152
for ham, og mente at han kunne gj#re jobben for ni mann,
selv om det var et slit og strev, et sv$rt verk, men kun om han fikk en drikk av Suttungs drikk.
Baugi svarte at han hadde ingen rdighet over den, Suttungr ville ha den selv, men han lovet
hjelpe 6,inn, dra med ham og fors#ke om de kunne f den. Om sommeren utf#rte 6,inn ni manns
verk for Baugi, og nr vinteren kom krevde han sin l#nn. De drog av sted sammen og Baugi fortalte
Suttungr hva de hadde blitt enige om, men Suttungr avslo blankt og de skulle ikke f s mye som en
drpe av mj#den.

Nu mtte de finne en listig mte f tak i mj#den p. Han drog frem en bor, kalt Rati
153
, og ba
Baugi om bore et hull i fjellet. Baugi gjorde det, men da 6,inn blste inn i det kom sponet ut
igjen. Han forstod da at Baugi hadde tenkt svike ham. Baugi fikk bore igjen, og denne gangen fl#y
sponene innover. 6,inn gjorde seg om til en orm, og forsvant inn i hullet for komme til
Gunnl4,. Baugi stakk efter ham med boret, men ndde ikke treffe ham f#r han var gjennom.

Her var vi igjen 6,inn som verkmann, poesien er et verk, dikte heter yrkja, yrke. Han gr i
tjeneste hos Baugi som er en motsetning til Suttungr. Baugi var trellenes herre, alts sterk kun i de
ytre ferdigheter hvor 6,inn viste seg som den ypperste. Han var like flink som ni andre til
sammen. Suttungr derimot som besitter drikken var ikke forn#yd. Baugi som stikker med boren
efter 6,inn er den misunnelige trell, som ikke unner en manns oppstigning til noe h#yere.

6,inn gikk s til Gunnl4,
154
. Hun var trassig og ville sloss, men han myknet henne opp med galder
og sov med henne i tre netter. F#rste natten drakk han opp det som var i 6,r?rir, neste natt det som
var i Bo,n og tredje S7n. Da han hadde all mj#den forandret han seg til en #rn og fl#y hurtig bort.
Da Suttungr s #rnene tok han p sin egen #rneham og fl#y efter.

Da $sene s 6,inn komme flygende satte de kar ut p tunet for Suttungr holdt p ta han igjen.
Han kastet opp all mj#den i karene, men da Suttungr kom for n$r lot han noe av mj#den komme ut
bakveien. Det brydde ingen seg om; hvem som helst kunne f det, og det heter at de drlige skalder
har drukket av denne mj#den. 6,inn gav $sene og de menn som kunne dikte all mj#den, og derfor
heter diktkunsten 6,ins gave eller $senes drikk.

151
Av baugr, noe bygd, ring, hank, ring av gull eller s#lv, hellig ring eller en bestemt bot betalt til kongen. B#ter for
manndrap.
152
Av b4l, skade, ulykke, noe vondt; verker, verk, pine.
153
Av rata, fare av sted eller rundt om, komme ut for, st#te p, treffe, finne, falle, ramle.
154
Av Gunnar, strid, ufred; l4,, innbyding.

28

6,inn drakk f#rst 6,r?rir, derefter Bo,n og til slutt S7n; og hadde da hele drikken. Kjelen er
begeistringen, og de to kar er den b#lgende tankegang og fremsigelsen av diktet. Bo,n er
tilbedelsen, ofring, og S7n forsoningen. Kjelen og de to kar har ikke noe gj#re med poesiens
legemlige penbarelse, men med den virkning den har p det menneskelige sinn. Sinnets oppl#fting
til det guddommelige gjennom kjelen, sinnets overgivelse dertil og sinnets forsoning gjennom de to
kar. Det er poesiens virkning p mennesket. Her har vi ndens konge, som blander seg med de
jordiske elementer for foredle dem til velsignelse for de d#delige.

Ved siden av v$re diktkunstens oppfinner er 6,inn fortellingens og historiens ynder og forteller.
Det kvinnelige motstykket i denne sammenhengen er S@ga, som i S#kkvabekkr sitter og drikker
med 6,inn. S#kkvabekkr er dypenes bekk; fra dypet stiger tankene opp og ruller frem som svale
b#lger i talens str#m gjennom gyldne ord. S@ga er historiens gudinne, og som de andre gudinner er
hun en side av Frigg.

+-inn som runefinner

I H@vam@l sier 6,inn; jeg vet jeg hang p det vindfulle tre, hele ni netter, med spydspiss sret og
gitt til 6,inn. Selv gitt til meg selv, p det tre som ingen vet av hvilke r#tter det utspringer
155
. De
gav med hverken drikke eller mat; speidet s ned og tok opp runene, ropende tok jeg dem, og falt s
ned. Ni trollsanger l$rte jeg av Bestlas far
156
, og jeg fikk drikke av den dyrebare Suttungs mj#d. Da
begynte jeg spire og bli vis, vokse og trives vel. Ord av ord avlet meg ord, verk av verk avlet
meg verk.

Runer er ristet p Svalinn, skjoldet mellom solen og jorden, p +rvaks #re og Alsvi,s hov, p hjulet
som ruller under R4gnis vogn, p Sleipnis t#mmer, p himmelsledens fj$ddre, p bj#rnens labb, p
Bragis tunge, p ulvens kl#r, p #rnens nebb, p blodige vinger og p broens ende, p forl#sningens
hnd, p legedommens spor, p glass og p gull, p menns amuletter, p vin og p (#lets) urter, p
V@lis sete, p V@lis hjerte, p Gungnis spyd, p Granis bryst, p nornenes segl og p uglens nebb.

Runene er den makt og visdom hvormed man behersker naturen, endog de mest skjulte fenomener.
Det er verdens hemmeligheter. 6,inn n$rer dem, for han er verdensnden som gjennomtrenger alt.

(nden for%nes med materien i opphavstider da 6,inn l$rer ni tryllesanger av Bestlas broder. Han
opphever s stoffet til det himmelske ved drikke Suttungs mj#d. Nr han finner runene kommer
han tilbake til seg selv. (ndens utvikling i mennesket er fullstendig. 6,inn vendte tilbake til seg
selv; selv gitt til seg selv, lik menneskene som hever seg til neste utviklingstrinn, gjennom
+sgar,sreien, og fr innsikt i naturens hemmeligheter, bde dagens og nattens, livets og d#dens.

Det vindfulle tre er hans mor, de ni netter de ni mnedene han mtte tilbringe i hennes mage hvor
fosteret utvikles. Spydet er en fallos som er en forutsetning for utviklingen av liv. (nden fr%nes med
legemet i morens liv. Han fr hverken mat eller drikke, og mottar livets hemmeligheter nr han ser
ned, ser ut, og blir f#dt. Som med Bestlas for%ning med B7rr og Suttungsdrikken handler det om
menneskets utvikling gjennom livet; i barndom og ungdom.

Nr det er sagt skal det legges vekt p at det her er snakk om en ndelig f#dsel, en ndelig utvikling
og foredling. Det er nden som kun kan utvikles gjennom harde pr#velser og strid, og aldri uten
offer og hengivelse. Spydet er overgivelsen. For kampens skyld ofrer nden seg til seg selv, den vet
hvilken lidelser, hvilken kamp den har besttt og v$rt gjennom, men gir seg selv hen til denne

155
Henviser til kapittellet om Yggdrasill. Hjernen er noe av det mest underlige i universet, og nr det heter at ingen vet
av hvilke r#tter det utspringer henvises det til at ingen vet hvordan hjernen n$res av sjelen og nden.
156
Noen steder str det far, andre steder bror. Betydningen er dog den samme; de kommer fra B4l/orn.

29
kamp; den vil ha den, den vil kjempe, det er dens storhet, dens herlighet, dens makt; kamp for
kampens skyld, kamp for utviklingens skyld! (nden gitt til seg selv er nden f#r utviklingen gitt til
nden efter utviklingen. De ni netter er symbol p den tid det tar utvikle seg. Ingen utvikling
foregr straks. Han faster og speider ned i dypet som han #nsker erverve seg og gjennomtrenge
med sin makt. Han ropte, fikk r#st, og falt ned i dypet, som I,unn; fra lysets verden til m#rkets. Han
senker seg ned i materien, til Bestla og omfavner Gunnl4,. Nu er skapelsen sikret; hans
gjennomtrengende nd behersker verdens hemmeligheter.

6,inn er den som l$rer menneskene alt, alle idretter, alle kunster, strid og runer. Han er s vakker
og velsignet av utseende at hjertet lo p alle nr han satt blant sine venner, men i krig synes hans
fiender at han ser fryktelig ut. Han taler s snilt og frytende at alle som h#rer p synes han har rett.
Han kan galder og seid. Med seiden kan han kjenne alle menneskers skjebne og ting som ennu ikke
har skjedd, gi menn ulykke eller d#d og ta bde vett og styrke fra dem og gi det til andre.

+-inn som krigsgud

Krig er en edel kunst; den er drevet av den h#yeste nd. Alle store menn har v$rt krigere, da det er
kun krigeren som fr del i den h#yeste nd. 6,inn er krigernes gud; kongenes, krigernes og de
kriminelles. Ja, for disse har mer til felles enn de fleste aner; skillet mellom konge og kriminell er
hrfint. Den ene dagen er man kriger, den neste kriminell. Sjelden har to grupper i samfunnet byttet
oftere roller enn nettopp disse. Derfor er 6,inn ogs de hengtes gud, han gj#r ingen forskjell p en
kriger med makt og en kriger uten; det som betyr noe er s#ken efter makt, og da makt gjennom krig,
gjennom styrke og styrking av seg selv og andre. Det er nden som driver krigeren til dette,
pliktf#lelse, ansvarsf#lelse, selvherdelseslyst; viljen til makt og viljens makt som F.W. Nietzche sa
det. Nettopp vilje (V:lir) har vi jo l$rt kjenne som en av 6,ins viktigste sider, faktisk som en av
de tre forutsetningene for liv. Slik er det med krigen; den er en forutsetning for liv. Uten strid vil vi
d#, visne hen og glemmes; synke ned i $rel#shet og degenerasjon, i meningsl#shet og endelig ned i
d#dens svelg. ( leve i strid er leve, leve i fred er degenerere.

Dette er ndens h#yere perspektiv. D#d, lidelse, smerte, sorg, grusomhet; alt er n#dvendige sider i
livet, forutsetninger for fremgang, vekst og styrke. Forutsetninger for liv. Den sanne kriger s#ker
smerte, grusomhet, d#d og lidelse; han s#ker styrken gjennom motgang. Han heves over hat og
hevnf#leser, over kj$rlighet og medlidenhet. Handling forutsetter frihet; ogs frihet fra f#lelser, fra
undermenneskelige instinkter. (nden er tankens makt, motsatt hjertets f#lelser; mannen mot
kvinnen, lys mot m#rke, varme mot kulde, bevegelse mot stillstand, fremgang mot stagnasjon.

Krigen oppstod da gudene spiddet Gullveig med spyd og brente henne p blet i 6,ins hall. Tre
ganger brente de henne, tre ganger ble hun f#dt, og ennu lever hun. Hun kom til gudene; temmet
ulver, var #vet i seid og alltid var hun ute og vekket onde tanker og lyst. *sene mtte stoppe denne
ugjerningen og ble enige om drepe henne. Det var menneskene som drepte henne for dem.

I myten om Gullveig er budskapet at Gullveig er gullstr#mmen, gulldrikken. Hennes tredoble drap
er gullets lutring i ilden og dets forarbeidelse. Da hun kom ut blant folk vakte hun strid blant dem;
alle ble fortryllet av henne. Hennes makt p sinnet var stor og hun vekket de primitive og
uutvikledes begj$r efter gull. Gudene rdslo, men 6,inn visste jo hva som mtte skje. Han kastet
sitt spyd, og gav dermed tegn til at kampen skulle starte. Han startet den, men den var uunngelig.
Uskyldsalderen og dens fred opph#rte, fordrevet av misunnelse og gjerrighet; det er den uedle krigs
begynnelse. Det er ogs statsdannelsens begynnelse. Med handelen kommer byer. Med byene stater.
H#ykulturens pris har alltid v$rt tapet av godhet og n$rhet mellom mennesker og til naturen.

Mens gullt#rst er %n rsak til krig er $rgjerrigheten en annen, og kvinnekj$rligheten en tredje.
Krigen for krigens egen skyld, som er nevnt ovenfor er en annen form for krig enn alle de tre her

30
nevnte krigsrsakene. D%t er den ndelige krig. De andre er alminnelige. De alminnelige startes av
kvinner eller p grunn av kvinner, den ndelige av edlere rsaker; for utviklingens skyld og i et
langsiktig perspektiv. Bde de alminnelige og de edle er dog positive for utviklingen.

Freyja begj$rte Br:singamen s mye at hun sov en natt hos fire dverger for f det. Loki fant dette
ut og fortalte det til 6,inn, som befalte ham stjele smykket fra henne. Dette gjorde Loki, dog ikke
uten besv$rligheter. Ingen kommer nemlig inn i Freyjas hall uten at det er hennes vilje, og Loki
ville hun ikke ha inn til seg. Han mtte kle seg i sin flueham igjen, og presse seg inn en liten sprekk
i veggen om natten, mens hun sov. Han stjal smykket og bragte det til 6,inn. Da hun vknet opp og
fant ut at smykket var vekk, og at d#ren var pen og pnet fra innsiden forstod hun
sammenhengen. Det heter at Heimdallr forfulgte Loki i selham langt ut p havet, p en holme, hvor
de sloss om smykket.

Freyja ba s 6,inn om f smykket tilbake, men han sa at hun ikke ville f det med mindre hun
kunne vekke strid mellom to konger s mektige at tyve andre konger tjente under dem, og denne
strid skal vare evig. Dette gj#r Freyja, og kaller seg Hildr
157
. Hun sitter og ser p striden og om
natten nr alle har falt, vekker hun dem opp igjen, s begynner kampen pny morgenen derp. Slik
gjentar det seg evig. 6,inn er nden som ikke bare skaper liv, men som ogs utvikler og forbedrer
det. Derfor skaper han strid. Nr mennesket d#r vil vi kun bli f#dt pny, i slektens ring, vekket til
live av kj$rligheten mellom menneskene, som fortsetter formere seg. Slik er det Freyja som
holder striden i gang; kj$rlighet. Til evig tid skal vi stride, drepe og bli drept, og mens den gemene
hop tror det er noen vits i stoppe striden, vet nden at den m fortsette, for at naturen skal kunne
g sin gang, for at vi skal forbedre oss i trd med naturens lover. For at vi skal kunne bli guder
igjen, slik vi engang var. Krig betyr videre liv, fred betyr vr rase hodestups ned i avgrunnen.

All menneskelig dd er h#yere makters verk, de stiger ned i menneskets sjel og vender den hit eller
dit. Hvor der er hat er der ogs kj$rlighet. Hvor der er misunnelse er der ogs heder. 6,inn er
dagen, Freyja glansen som bortf#res av nattens Loki; smykket er mnen. Myten er sledes ogs en
fysiskallegorisk myte, som forklarer himmellegemenes kamp p himmelen, som dominerende
lyskilde i det store tomrom.

Siden all verdens begeistring er 6,ins, s er ogs krigens begeistring det; berserkgangen. Ved den
blir kjemperen hamsterk (hamramr) og gal (7,r) s vpen ikke biter p ham. (nden styrker legemet.

Valh'll

I Valh4ll
158
er det 540 d#rer hvor igjennom hver 800 einherjere
159
kan storme ut ved siden av
hverandre p en gang. Det betyr at 432.000 einherjere kan entre eller forlate Valh4ll p en gang.
Dette tallet er ogs av betydning i bde keltisk og gammelindisk (arisk) mytologi. En tidsperiode p
432.000 r kalles der en Kaliyuga, og dette er hvor lenge vr tidsalder vil vare.

Valh4ll er de utvalgtes hall, som velges ut av 6,ins m#yer; valkyrjene. (nden sysler kun med de
sterke og dugelige, de verdige, og velger ut sine menn fra folkets elite. Valh4ll ligger i den femte
himmelbolig, Gla,sheimr. Hallen er vid og rommelig, dekket av gull og sv$rt vakker. Den er lett
kjenne igjen; med spydskaft er huset bjelket, med skjold er taket tekket, med brynjer er benkene
str#dd. En varg henger vest for d#ren og en #rn luter seg over. Selve hallen er opplyst av det
skinnende stlet i sverd.

157
Av hildr, strid.
158
Valh4ll kommer av valr, som betyr utvalgt, valgt, strid og kamp, og av h4llr som betyr hall.
159
Ein-herjer, en herjer. Det er de som klarer, t#r og evner sloss og kjempe alene, uten noe eller noen sl#tte seg til.
Det sterke individ, som vger st for sitt, uavhengig resten av verden.

31
Utenfor Valh4ll str lunden Glasir
160
. Dens l#v er av r#dt gull. Marken rundt er sperret av et gjerde,
og i den er en valgrind, hvor kun de utvalgte fr komme gjennom. Den er gammel, og kun f vet
hvordan man fr lsen opp. I tillegg til gjerdet slynger elven .undr
161
og elven 8fing
162
seg rundt
hallen, i disse sv#mmer .j7,vitnis
163
fisk. (sastr#mmen i elvene er s stor at selv ikke valhesten
klarer vade over.

(ndens hall er bygget opp av og med vpen. Det er med strid vi kan vinne nden, det er med strid
vi kan reise ndens hall. For komme dit m vi komme oss over vr egen selvh#ytidelighet og
selvopptatthet, vi kan ikke tvile eller v$re usikre p hva vi gj#r. Vi m g p fullt ut, og v$re helt
sikre p vr sak.

Kun det som er glimrende vokser eller fr vokse i ndens rike rike (Glasir). Det andre stenges ute av
elvene og gjerdet; kun eliten slipper inn porten, kun eliten velges av valkyrjene. De andre blir
sv#mmende i elvene rundt, uten evne til komme seg opp og videre; slik er den gemene hops
skjebne. Det uedle fr aldri del i nden; ikke f#r det blir edelt. Det nytter heller ikke henge seg p
en edel skikkelse (valhesten), og la den med sin kraft hjelpe en over. Man m g p sine egne bein;
vade over av egen styrke.

I Valh4ll er f#den flesk fra galten S$hr:mnir
164
. Den blir kokt hver dag og nr kvelden kommer er
den like hel. Kokken heter Andhr:mnir
165
og kjelen hvori galten kokes heter Eldhr:mnir
166
. Det er f
som forstr hva einherjene mates med.

P Valh4lls tak str geiten Hei,rAn
167
som eter av treet Hl$r@,r
168
, hvis greiner rekker helt opp til
taket. Fra den str#mmer en elv av klar mj#d som fyller opp en bolle som str under. Bollen er s
stor at alle einherjene kan drikke s mye de vil uten at den blir tom, og de drikker fra hodeskaller
som er gjort om til drikkehorn. Hjorten Eik/yrnir
169
str og biter av Hl$r@,s grener. Fra denne
hjortens horn str#mmer der ut 36 elver, som renner ut i Hvergelmir. Tolv for gudene, tolv for
menneskene og tolv for Niflheimr (Helheimr [d#dsriket]).

Det som n$rer einherjene er de pr#velser sj#, nd og ild kan komme opp med (galten, kokken og
kjelen). Det er kampen som n$rer nden og utvikler den. Svingninger i livet og hardt v$r;
intellektuelle pr#velser og ndskamp; krigens vrede og hardhet, konfliktens hete. Mj#den kommer
fra det hemmelige mannsforbundets heder og $re (Hei,rAn), som lever p lydighet til 6,inn, som
bygges p lytte til ndens hellige inspirasjon (Hl$r@,r). Denne mj#den inntas fra hodet
(drikkehornene). Det er denne lydighet hele verden er bygget p. Det som vokter den (Eik/yrnir) er
selv opphavet til alle ndens, livets og d#dens kilder (Hvergelmir
170
).

De stolte (#rnen over hallen) m b#ye hode for 6,inn og de som bryter hans lover henges
(vargen
171
vest for d#ren).

160
Av gl$sa, pynte, pryde, gj#re glimrende.
161
Av angelsaksisk /indar, svelle opp, hovne opp. Selvh#ytidelighet.
162
Av :fingr, tvil, usikkerhet.
163
Av /j7,, folk, nasjon, flokk; vitnir, ulv.
164
Av s$, sj#; hr:mi, fiendeskap, skade, rim, hele, sot.
165
Av and, nde, pust, sjel, nd; hr:mi, fiendeskap, skade, rim, hele, sot.
166
Av eldr, ild; hr:mn, fiendeskap, skade, rim, hele, sot.
167
Av hei,r, heder, $re, l#nn, gave; rAn, hemmelighet, hemmelig kunnskap.
168
Av hlera, adlyde, lytte; 7,r, sinn, tanke, sterk lyst, oppr#rt sinnsstemning, raseri.
169
Av eik, eik, stort fruktb$rende tre; /yrna, omgi med torner, verne, beskytte.
170
Hvergelmir kommer av hverr, som betyr rsgammel, og av gelmir, som utledes av galm og betyr sterk blest og trekk.
Det er en br#nn som fungerer som universets lunge, som puster rytmisk og styrer universets ndedrett.
171
En varg er en ulv, men i overf#rt betydning er det en kriminell som sees i begrepet varg i veum) som oversatt
blir; en kriminell i helligdommen).

32
Dagliglivet i Valh4ll gr ut p samles p sletten utenfor. Her sloss alle einherjene til alle er d#de.
De str s opp igjen dagen derp og reiser tilbake til Valh4ll for spise og drikke. Dette er ndens
nedstigning i kroppen, hvor den sloss og utvikles ogs i legemlig form, f#r den stiger tilbake til
Valh4ll for n$res ytterligere. Neste dag
172
f#des nden igjen, og setter ut p sletten for sloss,
drepe og bli drept igjen; i utviklingens navn.

Kun menn og kvinner av Jarls $tt fr komme til Valh4ll. Menn kommer som einherjere og kvinner
som valkyrjer. Trells $tt kommer til .7rr. Kun Geri
173
og Freki
174
fr ligge ved 6,inns f#tter, og
disse fr all maten som gis ham; selv drikker 6,inn kun vin. Det er kun de fullkomne av Heimdalls
barn (Jarls $tt) som fr komme til Valh4ll. De dugelige, forberedte og ferdige, de strenge, harde og
stridige, som er grdige p visdom, kunnskap, styrke, makt og fremgang. Disse er 6,inns fysiske
kropp; Jarls $tt. Slik er Valh4lls lov.

Valkyrjur

Valkyrjene viser seg i tre skikkelser; som himmelske, som delvis himmelske og som jordiske. De
f#rste tjener i Valh4ll og sendes ut for velge menn p slagmarken. To av dem bringer 6,inn
drikkehornet, Hrist og Mist
175
, og de andre b$rer frem drikken til einherjene, vokter bordene,
drikkekarene og annet.

P slagmarken bestemmer de hvem som skal f d# og hvem som skal leve; de rr for kampens
gange og seier. Enhver einherjer vet at han kan stole p valkyrjene, at de bringer ham trygt hjem til
Valh4ll; det hellige mannsforbund. Valkyrjene vever kampens skjebne, som nornene gj#r det for
livet. I deres f#lge regnes ravner.

Valkyrjene er ndens 6,ins tanker og vilje, som sendes ut til slagmarken som mektige kvinner,
likesom han sender sine ravner ut over den veldige verden. Kun tanken og viljen til krigerne kan
bringe dem til Valh4ll.

Valkyrjene som trer frem i selve livet er det kvinnelige motstykket til einherjene, som gj#r det
samme nr de hver dag gr ut for sloss i legemlig form. Disse valkyrjene er den guddommelige
kvinne, eller kvinnen som har ftt det guddommelige ned i sag. De er s$rdeles tiltrekkende; fra
v$re strenge, blodige m#yer som sprer skrekk blir de til skj#nne, elskende, lidende, hpende
skapninger, og vi lever gjerne med dem, for vi har dem i vrt bryst.

Mens einherjere kler seg i bj#rneham gjerne, eller ulveham, kler valkyrjer seg i svaneham, og
bes#ker verden i slik form. De holder seg gjerne der det er noe l$re, og reiser videre om det er
tjenlig for ndens utvikling.

Det var en gang en valkyrje nektet utf#re en av 6,ins ordre. Han stakk henne da med en
s#vntorne og hun ble tvunget ned p jorden. Dette er myten eventyret om Tornerose er bygget p.

Den jordiske valkyrje er historisk. Det er kvinnene som hos germanerne var med til fronten. Der
fungerte de som skjoldm#yer; kvinner som bragte nye vpen og skjold efterhvert som disse ble
mistet eller #delagt i kampens hete. Om mennene vurderte gi opp kampen blottet de sine bryst for
vise hva som stod p spill. Dette ga mennene nytt mot og ny energi, og de kunne ofte snu

172
Jeg kan for ordens skyld ppeke at en dag er i denne sammenheng en benevnelse p et menneskeliv, av dagr, dag,
levetid, liv, termin, frist.
173
Geri kommer av gerr, som betyr fullkommen, dugelig, ferdig og forberedt.
174
Freki kommer av frekr, som betyr grdig, streng, strid og hard.
175
Av rista, riste, skj$re. Mist av mista, miste. (nden n$res av det den har gjort, ristet, og det den mister; det den har
vunnet og det den har tapt. Forskjellene skaper energi; glede/sorg, lys/m#rke, varme/kulde, hat/kj$rlighet, m.m.

33
kampens utfall med dette. Siden kvinnene betydde s mye for mennene i striden ble de kalt
valkyrjer; de som bestemmer kampens utfall.

I tillegg til dette er valkyrjene en del av den kvinnelige Valkyrjekult. Den bestr av prestinner som i
organisert form dyrker legekunst, seid (kvinnelig magi) og andre kvinnelige bedrifter, og idrett. De
assisterer +sgar,sreien under begravelser av d#de einherjere
176
og er ellers det kvinnelige
motstykket til +sgar,sreien. De viktigste gudinner i denne kulten er Freyjas som er denne kultens
yppersteprestinne, Ska,i som er dens krigerske og strenge (ogs mot seg selv) leder og Eir som er
#verste makt for legekunsten. Kulten bestr utelukkende av $rbare kvinner (i.e. ugifte kvinner
[jomfruer], gifte kvinner som aldri har sviktet sin rolle som trofast hustru og enker som aldri har
giftet seg pny.

Valkyrjekulten er (innlysende nok) kun for kvinner, og ingen mann har rett til eller anledning til
overv$re deres praktisering av seid, idrett eller lignende. Valkyrjene og einherjene er sammen kun
under fellesarrangementer, som gilder hvor valkyrjene serverer mat og drikke til krigerne; de mest
$rbare valkyrjer serverer einherjene i en rekkef#lge bestemt av deres heder og ry, status og $re,
alder og ansiennitet som krigere. Gifte einherjere serveres av sine hustruer eller d#tre. Gifte
valkyrjer skal aldri servere andre enn sine menn. Enker, som fremdeles betraktes som gifte, skal
ikke servere noen, men fr andre oppgaver.

Under begravelser opptrer Valkyrjekulten og +sgar,sreien sammen, og under og efter slag hvor
valkyrjene henholdsvis forsyner dem med nye vpen og skjold, og behandler sr og skader.
Valkyrjenes doble natur illustreres ved deres todelte rolle; en som elskelig hustru og en som
krigersk valkyrje. Som med einherjene i forhold til +sgar,sreien er det kun de av Jarls $tt som kan
opptas i Valkyrjekulten.

+-inn som H.rbar-r

6,inn var en gang hos Fj4lv4r i fem vintre, p Algr?n
177
. Der omfavnet han syv m#yer. Der kunne
de stride og felle valg, og han omfavnet m#yer som fristet mye. De var raske nr han ville ha dem
rolige, de var vanskelige nr han ville ha dem enkle, de var grimme nr han ville ha dem snille. Han
fikk dem p grunn av sin snillhet, og han fikk sove med alle syv s#strene. Han fikk alt deres sinn og
glede.

Dette er en dunkel myte som n$r har gtt glemt fordi den er s uforstelig for de aller fleste. Vi m
f#rst huske p at vr ariske rase er den femte i en skjede p syv. Den sjette er i utvikling, men ennu
er kun enkeltmennesker kommet opp p den sjette rasens niv. Hver av de fem rasene har ogs
mttet utvikle seg gjennom syv ulike niv, syv ulike skapelsesniv. De tre skapende krefter kan
kombineres i syv ulike kombinasjoner; med 6,inn f#rst, V:lir efter og V%i sist; med 6,inn f#rst,
V%i efter og V:lir sist; med V:lir f#rst, 6,inn efter og V%i sist; med V:lir f#rst, V%i efter og 6,inn
sist; med V%i f#rst, 6,inn efter og V:lir sist; med V%i f#rst, V:lir efter og 6,inn sist; og med alle
f#rst (og dermed f#rst, efter og sist samtidig). Nr alle disse syv stadier er gjennomgtt stiger rasen
opp p neste niv.

De fem vintre er hver utviklingen av en av de fem rasene. 6,inn som sover med syv s#stre er 6,ins
tre former som m gjennom de syv utviklingstrinn. Fj4lv4r
178
er mengdens b#lgende livssyklus.
Mengden (rasen) som svinger frem og tilbake, gjennom livet som alltid er gr#nt og frodig (sett i
det ndelige perspektiv). At de syv m#yene er stridige og vanskelige er kun den kjensgjerning at

176
Denne blbrenningen er det jordiske ritualet som f#rer einherjene til Valh4ll, ved at deres kropp brennes s sjelen
kan dunste bort og stige opp til himmelen.
177
Av prefiks all-, alt, all m.m.; gr?n, gr#nn. Helt gr#nn, alltid gr#nn.
178
Av fj4l, mengde, fj#l, tynt bord, bro, klopp, v4rr, retak, b#lge, sj#.

34
utviklingen er en foredlende prosess, som krever temming av det stridige, foredling gjennom og av
alle de syv s#stre.

6,inn heter H@rbar,r
179
i denne myten. Dette henviser til hans viktige rolle og oppgave, som den
h#ye nd som skal bringe rasene oppover tidenes bakker og berg, tilbake til den himmelske tilstand
i den syvende rase som vi ennu ikke engang er i stand til fatte; opp til h#yere niv og
utviklingstrinn.

+-ins s/nner

Hans s#nner er utstr#mninger av og fra hans vesen. Han finner opp diktkunsten, med dens ut#ver er
Bragi. S#nnen er en fortsettelse av 6,ins utvikling i tiden. Annerledes stiller det seg for
guddommer som .7rr, Baldr og Heimdallr, som har utviklet seg fra tidenes morgen, og som skilte
seg fra ham allerede da. Den innskrenkede og lavere virksomhet som torden og lyn overlater han til
.7rr. Det velgj#rende lys har han latt utvikle seg fra ham; han lar det spre seg og herske og stride
med m#rket. Han f#lger oppmerksomt med, men griper ikke avgj#rende inn. Han str heller ikke
ved ndens tegn, Heimdalls regnbue.

Herm0-r

Herm7,r
180
er det krigerske sinn og mot, 6,ins sendebud. Han fr et skjold og en brynje av sin far;
attributter som gir ham anledning til vise sitt krigersinn. Han er den modigste av dem alle, og er
den eneste som vger ri Sleipner til selveste Hel.

T1r

THr er et alminnelig navn for en utmerket guddom. Vi finner navnet igjen i andre germanske sprk,
som i Ziu, T:w, T:r og T:g, i sanskrit Dyaus, gresk Zeus og latinsk Divus, senere Deus. THr er
krigshederens gud
181
. Har er sv$rt djerv og modig. Han er den fryktl#se krigers gud, som gir seier
rettferdig. Mens 6,inn er krigsgud for krigens egen skyld er THr krigsgud for seier. For ham er
krigen til for vinnes.

Sin djervhet viste THr da han vget sette sin h#yre hnd i pant i Fenris munn, da gudene skulle
binde ham. Da gudene ikke ville l#se Fenrir bet han THs hnd av ved hndleddet. Nr djervheten
drister seg til fors#ke lenke verdens #deleggende ild m den sette noe av sitt edle seg til, og gi
slipp p noe. Som den edle kriger ofte m gi slipp p noe for holde den usle mann innenfor sine
grenser.

Det er THr som viser .7rr hvor Hymis kjele er, og som f#lger med ham p den farlige ferden inn i
J4tunnheimr. THr er selv Hymis barnebarn; hans datter er THs mor.

Heimdallr

Heimdallr er 6,ins s#nn, den hvite s
182
, han er stor og hellig. Ni m#yer f#dte ham, og de er alle
s#stre. Han sier selv i Heimdallargaldr;

N:u em ek m?,ra m4gr,

179
Av h@r, h#y, dyp, lang (om tidsfrist), viktig, stor, sterk (om lyd); bar,r, kant, brem (hattebrem), bakkekant, bakke,
skjegg.
180
Av herr, h$r; m7,r, mot, sinn, djervskap, uro i sinhet, sinne, vrede, harme.
181
THr av tHja, vise seg; t:r heder.
182
Det vil si den rene og uskyldige.

35
N:u em ek systra sonr
183
.

Han kalles ogs Hallinsk:,i
184
og Gullintanni
185
, og hans hest heter Gulltoppr
186
. Hans bolig er
himmelbergene, Himinbj4rg, ved regnbuen Bifr4st
187
.

Heimdallr er gudenes vokter, og sitter ved himmelens ende, for vokte broen for bergrisene.
Boligen str ved brohodet, det hvor Bifr4st kommer til himmelen. Han beh#ver midre s#vn enn en
fugl; ser like godt om natten som om dagen hundre raster omkring seg; h#rselen hans er s god at
han kan h#re gresset gro p jorden og ullen som vokser p fr og han kan l#re alt det som lyder
h#yere ogs. Han har den lur som heter Gjallarhorn, hvis lyd h#res i alle verdener. Heimdalls sverd
kalles hode (Heimdallr sver, er kallat h4fut), eller hodet kaldes Heimdalls sverd og efterhvert har
Sverdet blitt ett av Heimdalls navn. Han kalles Lokis fiende og s#ker av Freyjas smykke; bes#ker
av vevesker, V@gaskers
188
og Singasteinn
189
; der kranglet han med Loki om Br:singamen. Han heter
ogs Vindhl%ri
190
.

Det sies at Loki og Heimdallr var i selskikkelse da de kranglet, og Heimdallr sies ha bemektiget
seg den fagre havnyre
191
. Heimdallr er den enfoldigste av alle $ser, han er en tro vokter, og tenker
ikke videre derover; han er 6,ins tjener.

Heimdalls navn er sammensatt av heimr, vr verden, og dallr eller /allr, som er avledet av /ella,
som betyr telle, opprinnelig som gresk (gren, is$r olivengren), et ungt skudd, en
utskytende spire, derefter gren og tre. Heimdallr er et utspring, et utskudd, en ytring av verden,
likesom Mard4ll
192
er et utspring av havet. Den guddommelige velsignelse har en dobbel
opprinnelse, den kommer fra havet og h#rer vanene til, men den str#mmer ogs ned fra himmelen i
regnet og h#rer $sene til. Den glimrende regnbue er nettopp et symbol p deres velsignende nde.

Han er den hellige mekler mellom himmel og jord, og s lenge han str som vokter ved sin bue og
denne strler i skyen er det fred i verden. Likesom buen forbinder himmel og jord, knytter han
jordens slekter til gudene. Hans hjem, Himinbj4rg, betyr de himmelh#ye berg. De ligger ved
himmelens ende, ved jordens rand. Han er den heteste sommertids gud, som tar imot solem i sitt hus

183
Jeg er ni m#dres, ni s#stres s#nn.
184
Av hallr, hell, hellende, som ligger skakt eller p skr; sk:,i er en form av skei,, l#p, renn, sprang. Betyr eieren av
den skakke, krumme l#pebanen, i.e. regnbuen.
185
Av gullin, gjort av gull eller prydet med gull; tanni, en som har fremstende tenner.
186
Av gullr, gull og gyllen; toppr, top, hrdusk (p hest og bukk), pannehr (p folk).
187
Av bifa, beve, skjelve, r#re seg og rikke seg; r4st, rast, et veistykke en gr uten hvile (ca. en mil), en vei eller sti.
Betyr den bevende veg. Kalles ogs +sbrA, broen som f#rer fra jorden til himmelen, av @ss, hedensk gud; brA, bro
$senes bru.
188
Av v@gr, hav sj#, sj#gang; sker, skj$r, berg som stikker opp av havet.
189
Av sinnig, av sinn veg (vei), i.e. p hver sin mte; steinn, stein, berg. Steinen Heimdallr (vannet) og Loki (flammen)
bes#ker p hver sin mte, som sammen f#rer til at det gis et bilde av br:singr (ilden) p skj$r og holmer langs
vannkanten; gjenskinnet fra de fuktige steiner.
190
Av vindr, vind, blst, luft, nde og pust; hl%r, hav og sj#, det vil si vinden som fr havet til fukte steinene med
b#lger.
191
Br:singamen.
192
Av marr, hav og sj#; dul, forkledning. Et navn p Freyja. At hun stiger opp fra havet er et utrykk for at livets
opprinnelse ligger i havet. Det var der det f#rste organiske liv ble dannet. I dag er hver enkelt organisme ennu forbundet
med vannets element, ved at alt levende er avhengig av vann i st#rre eller mindre grad, og vi bestr av vann i stor eller
liten grad. I den okkulte betraktning er det ikke havet, men stoffet i sin flytende form som er livets opphav. De veldige
tkekjemper, som betegnes som den andre rasen gudene skapte i kjeden av menneskeraser. Den f#rste var kun
skyggeformer, den andre tkeformer, den tredje en androgyn for%ning av disse to, den fjerde en besjelet forbedring av
den tredje, som ogs p dette tidspunkt var delt i to kj#nn. Den femte ble skapt p Atlantis ved at gudene direkte
forbedret den fjerde. De plukket ut de beste eksemplarer av den fjerde og dyrket frem en ny rase i all hemmelighet, som
de ogs gav nye evner ved gi dem sitt eget arvestoff.

36
nr den har ndd sitt h#yeste punkt, og atter begynner dale. Hans hjem ligger ogs i melkeveien,
hvor han f#rst vil oppdage MAspells
193
s#nner nr de gr til strid mot gudene.

Volven vet hvordan Heimdalls lur er gjemt under det hellige tre
194
, hun ser en elv utgyte seg med
jordlig hovmod av 6,ins pant. 6,ins pant er solen, og volven ser elven det nedstyrtende regn
som beskinnet av solen frembringer regnbuen.

Enbren (alene i sitt slag) ble han av gudeslekt f#dt i tidenes morgen, sterkt voksende; ni j4tner
f#dte ham, den nderike mann ved jordens rand. Han ble styrket med jordens kraft, med svalkald
sj# og med solens str#m. Han blir alts til og vokser ved jordens kraft, vannets str#mmer og solens
strler. Hans m#dres navn gir uttrykk for hans bestanddeler
195
. Det er viktig ikke sammenblande
disse ni m#dre med >gis ni d#tre, som har helt andre navn.

6,inn valgte Heimdallr til utsp#rre Gjallarsolens vokterske hva hun visste om hver en verden.
Sammenhengen her er at I,unn har sunket ned fra Yggdrasill til underverdenen og gudene er meget
bekymret for henne. 6,inn velger derfor regnbuens vokter til utsp#rre M7,gu,r
196
, bevoktersken
av Gjallarbroen som f#rer over Gj4ll
197
til underverdenen, om hun kjenner noe til I,uns skjebne.

Her er Heimdallr atter ved jordens og himmelens rand, I,unn er ved underverdenen. De er alts n$r
hverandre. Gjallarbroen f#rer nedad, mens +sbrA (Bifr4st) f#rer oppad. Den siste er regnbuen, den
f#rste er nordlyset; det fra dypet ved havets ytterste rand oppstigende flammende nordlys, et varsel
for oppr#r i naturen mens regnbuen er et varsel for fred. Heimdallr er her fremdeles luftens
nedadstigende elv, i form av nattens fuktige skodde og dugg, som legger seg langs bakken i m#rket
og som stiger til himmelen igjen nr solen str opp.

I Hamarsheimt er det Heimdallr som er engstelig for sin verden nr .7rr ikke fr sin hammer
tilbake som rder .7rr til kle seg ut som Freyja. Her regnes han som bde s og vane, noe som
skyldes hans blandede opprinnelse jord, vann og himmelens sollys.

Loki sier om Heimdallr, at det er et bedr#velig liv han f#rer, da han m st s mye ute i regnet og
alltid ha en vt rygg. Velsignet i regnet og forgyllet av himmelens sol faller han ned til jorden som
en velgj#rer for menneskene.

Hele menneskeslekten kalles Heimdalls barn. Heimdallr fikk et oppdrag av 6,inn, et oppdrag de
holdt hemmelig for alle, da j4tnene ikke mtte vite om det. 6,inn s at menneskene ikke var sterke,
modige og dyktige nok, s han ville dyrke frem en ny rase, som kunne innlemmes i hans egen
fylking.

Heimdallr reiser til menneskenes heim og kaller seg R:gr
198
. Han er sterk, rask og hederlig, lys og
flott. Han finner s +i og Edda
199
i en hytte langs stranden. Her blir han i tre netter. Ni mneder
efter f#der Edda den hudsorte Trell, fra hvem trelleslekten nedstammer. Han er stygg og dum, med

193
MAspells s#nner er stjerner og gnister fra dem.
194
Yggdrasill.
195
Gj@lp betyr skravl, skryt (taleevne) og Greip betyr grep (f#lesansen), som begge ogs forekommer som brusende
fjellstr#mmer (blodet som str#mmer til og fra hjertet), Eistla betyr testikkel (fruktbarher), Angeyja (opprinnelig Angefa)
den som gir lukt (luktesans og smakssans), UlfrAn betyr ulv-hemmelighet (livskraft), Eyrgjafa betyr den som gir lyd
(h#rsel), Imdr betyr ulv (bevegelse), Atla (opprinnelig *tla) betyr tenke, mene (tankekraft) mens J@rnsaxa betyr jern-
sverd eller jern-hugger (styrke og fysisk form).
196
Av m7,, rask, rusk, avfall fra h#y, fr#; gu,r/gunnr, strid, ufred.
197
Av gj4ll gjalling, ljom, d#nn.
198
Av germansk rCkja-, indogermansk rCq/rWiq som betyr hersker.
199
Oldefar og oldemor.

37
m#rkt hr og strukket hud. Han vandrer videre og finner Afi og Amma
200
i et hus langs stranden; ni
mneder efterp f#der Amma Karl, stamfar til bondeslekten. Han er r#dbrun i hret, h#y og sterk,
og har lyse #yne. Fremdeles vandrer R:gr lands stranden og finner i salen Fader og Moder
201
, og ni
mneder senere f#der Moder Jarl kriger og kongeslektens stamfar. Han er h#y og lys, har blondt
hr og bl
202
#yne, er klok og dyktig i alt han foretar seg. Jarl gifter seg med en datter av Hersir, og
den yngste av deres s#nner er den unge Kon
203
. Oppmerksomhet yter R:gr kun sistnevnte slekter;
han s#rger ikke bare for deres f#dsel, men ogs for deres undervisning og dannelse.

F#r Atlantis gikk under dyrket gudene, representert av Heimdallr, frem en ny rase p grunnlag av
den fjerde og seg selv. Han underviste dem og trente dem i en ugjestmild fjellkjede helt nord p
kontinentet. De l$rte f#lge gudenes rd og instrukser, men f#rst og fremst l$rte de bevare
blodets renhet. Heimdallr hadde dyrket frem en rekke raser, men kun den som kalles Jarls $tt den
ariske rase hadde de n#dvendige genene som skulle til for at de skulle kunne utvikle seg selv efter
at Heimdallr hadde reist tilbake til gudenes verden. For at dette skulle v$re mulig var det viktig at
arierne ikke #dela sitt gode genmateriale ved blande seg med rester efter de andre rasene.
Heimdallr lagret gudenes kunnskap i Jarls blod, i hans gener, og som man kan #delegge alt om man
forandrer bare en #rliten detalj i et dataprogram kan denne kunnskapen #delegges om man blander
blodet med noen andres. Heimdallr programmerte rasens DNA slik at ved bestemte tidspunkt i den
fjerne fremtid ville bestemte egenskaper oppst i den ariske rasen, som evner til motta beskjeder
direkte fra gudene, gjennom en ndelig sans som for alle andre enn de innvidde ikke er utviklet.

Den alminnelige folketro at rikdom finnes ved regnbuens ende stammer fra myten om Heimdallr.
Det er himmelens ber#ringspunkt ved jorden, og selv den som str under regnbuen kan l#nnes med
f oppfylt et #nske. Da omgir velsignelsen hans hode.

Heimdallr strides med Loki om Br:singamen. Heimdallr s#kte f det tilbake efter at Loki hadde
stjlet det. Nr solen skinner p b#lger under sterk storm, eller p de b#lger som er delt av skj$r og
klipper og som da ofte likner opptil tyve eller tredve regnbueaktige fenomener kan man
vanligvis se to glimrende farger. I Norge tennes ilden som heter br:singr ved sommersolverv p
berg og fjell, og disse skaper i nattens m#rke mange avbrutte rekker med skinnende lyspunkter i
havet som godt kan likne de ovenfornevnte havregnbuer og Freyjas smykke. Det er her Freyja blir
f#dt, ved stige opp av havet som Mard4ll, med Br:singamen p sitt bryst kvinnens himmelse
skj#nnhet og strlende uskyldighet, som jo ogs bestr av hennes rene tankers svakt
sammenknyttede ledd. Her strider Heimdallr, som vannet, og Loki, som ilden, om retten til dette
vakre smykket, som flammenes gjenskinn fra de vte skj$r ute i vannet.

Heimdallr og Loki er de rake motsetninger; den f#rste velsignelsen, den andre fordervelsen.
Heimdallr pner verden, Loki lukker den til. Heimdalls strlende bue forkynner verdensmaktenes
nde, mens Lokis flamme sniker seg stille, listig og svikefullt om, inntil den endelig bryter ut i den
altfort$rende ild. Heimdallr er den hvite, rene og rolige fred i menneskets bryst, den alltid vkne og
aldri slumrende himmelske vokter, Loki de ville oppr#rte affekter, som samler seg og som bryter ut
i lidenskapens fort$rende flamme.

200
Bestefar og bestemor.
201
Far og mor.
202
Med bl #yne menes #yne som er homozygote for det recessive gen. Dette betyr at under kategorien bl #yne
kommer ogs gr #yne. Gr#nne #yne er ogs if#lge enkelte homozygote for det recessive gen, men tilh#rer Karls $tt, og
kommer derfor ikke under kategorien bl #yne. 0yne som er heterozygote for et gen, eller som er homozygote for det
dominante gen (brune og svarte #yne) regnes til Trells $tt.
203
Derav ordet konge, som p svensk er konung og p norr#nt konungr (Kon-unge). Kon kommer av germansk kuni-
som betyr mann av betydning, som stammer fra indogermansk quenos, slekt. Kon betyr alts mann av god slekt.

38
Bragi og I-unn

Bragi er I,uns
204
mann, skaldskapets og veltalenhetens f#rste ut#ver; den ypperste skald. Hugruner
er ristet p hans tunge. Han er ber#mt for sin stille, rolige og beherskede visdom, men s$rlig for sin
veltalenhet og ordsnillhet. Han er den sidskjeggete s, busker og kratt i I,uns lund. F#r en s#nn kan
erstatte sin far nr han har arvet h#yseteplassen skal han drikke Bragibeger. Han skal sitte p et
lavere sete inntil begeret blir bret inn; da skal han reise seg mot det, avlegge l#ftet og s drikke
begeret ut. Da f#rst kan han sette seg i sin fars h#ysete. Nr han er innsatt i h#ysetet er det han som
signer maten ved boret. F#rst skal han drikke til 6,insfull, til seier og makt for f#reren, s til Nj4r,r
og Freyr for godt r og fred. Derefter skal Bragifull drikkes under et l#fte om stordd, av en eller
annen sort, som skal kunne v$re verdig en sang.

I,unn vokter den eske hvor den frukt er, som gudene spiser av for holde seg unge. En gang ble
denne frukten stjlet. Det heter at tre $ser en gang var ute og gikk. 6,inn, Loki og H?nir drog
hjemmefra, over fjell og #demark hvor det ikke var s lett finne mat. Til slutt kom de ned i en dal
hvor de fant en flokk med okser. De tok en okse og stekte den, men kj#ttet ville ikke bli stekt. De
lurte f$lt p hvordan det hadde seg og oppdaget s at en stor #rn satt i treet over dem. Den sa at det
var dens skyld at kj#ttet ikke ble stekt, men om han fikk sin fulle del ville han la det bli stekt. Hvis
ikke ville det aldri bli stekt. *sene gikk med p det og begynte steke kj#ttet igjen. Denne gangen
ble det saftig og godt stekt, og #rnen tok to okselr og begge bovene for seg. Da Loki s dette ble
han sint og grep en stor stang som han slo til #rnen med; men #rnen fl#y opp ved slaget og stangen
hang fast i dens kropp, og Lokis hender hang fast i standen. 0rnen fl#y hurtig og h#yt og Loki ble
hengende efter, beina ble slept over stokk og stein, steinurer og skoger. Han trodde armene skulle
slites av. Han skrek og bar seg, men det hjalp ikke. For komme l#s mtte han love f med seg
I,unn ut av +sgar,r med hennes frukt.

Det gjorde s Loki, han lokket henne til en skog hvor han sa at han hadde funnet et frukttre som bar
en frukt som lignet veldig p hennes. Kanskje hun ikke ville ta med sin frukt, s kunne hun
sammenligne med den han hadde funnet? Da kom .jazi, som nu hadde tatt av seg sin #rneham, og
tok I,unn. Han fl#y bort med henne til sitt hjem, .rymheimr.

Da I,unn hadde forsvunnet ble $sene fort gamle og grhrede. De holdt ting for finne ut hvor
I,unn var og for finne ut hvem som hadde sett henne sist. Det siste noen hadde sett av henne var
at hun gikk sammen med Loki ut fra +sgar,r. De tok Loki for seg og truet ham bde med pinsler og
d#d. Han ble redd og lovet lete efter I,unn i J4tunnheimr. Han fikk lne Freyjas falkeham, fl#y
nordp og kom til .jazis bolig. J4tnen hadde reist ut p sj#en og I,unn var alene hjemme. Han
forvandlet henne til en n#tt og fl#y det raskeste han kun hjem igjen til +sgar,r. Da .jazi kom hjem
savnet han I,unn og tok p seg sin #rneham. Han fl#y efter Loki. *sene s Loki komme flygende
med #rnen efter seg og samlet en hel del ved som de lagde bl av p plassen. Da falken hadde
kommet inn tente de blet og #rnen fl#y rett inn i flammene. Ilden slo opp i dens vinger. *sene
grep den og slo den i hjel.

.jazis datter, Ska,i, tok p seg sin brynje og sin hjelm da hun fikk h#re om drapet, og drog til
+sgar,r for f hevn. *sene tilb#d henne forlik og b#ter, og hun mtte ta seg en mann ibalnt dem;
hun mtte dog velge ham ved se p f#ttene alene. Hun lette efter de vakreste f#ttene for finne
Baldr men da hun valgte et par var det Nj4r,s. Hun forlangte ogs at $sene skulle f henne til
le, for det mente hun at de ikke ville f til. Det viste seg at ingen av gudene klarte f henne til le

204
Bragi av bragr, den ypperste, f#rstemann. Av brake, gren, kratt, smskog, tornekratt, bregne av indogermansk bhrag,
larm; I,unn av i,, gjerning, verk, ivrig, utholdende, stadig forekommende, idelig, stadig gjentagen, hyppig
tilbakevendende, av indogermansk rot i, g, sette i bevegelse. Ogs av indogermansk aidh, idh, som betyr den
skinnende, brenne, strle. Unnr, b#lge, bre. Hun b$rer frem frukten, stadig gjentagende, alltid tilbakevendende, som
d#nningene som slr inn mot svabergene.

39
heller; med unntak av Loki. Han bant den ene enden av et tau til skjegget p en geit, og den andre
enden til sin manndom. Da han l der p bakken og geiten drog og slet i tauet, og Loki skrek og bar
seg, kunne selv ikke Ska,i
205
la v$re le. 6,inn tok s .jazis #yne og kastet dem opp p
himmelen, som stjerner.

.jazi viser seg tydelig i denne myten som en hersker over vannelementet p de h#ye fjell eller berg,
men ogs den derfra utfarende stormvind som raser s sterkt i vinden at varmen ikke fr stekt kj#ttet
og som f#rer flammene til tr$rne s naturen #delegges. Loki flammen blir hengende fast i ting
uten selv #nske det. I,unn er gudinne for skog of tr$r, som med sin frukt forynger gudene; hennes
mann er buskene og kratt i skogen. Hun f#res bort av vinden som blser b$r og frukt ned fra tr$rne
og buskene de vokser i. Mens V:,arr er den ville og uinnskrenkede skog er hun den innskrenkede
skog, tr$rne innenfor grdens gjerder. Hun er i fare to ganger; nr regnets rstid, h#sten (.jazi)
f#rer henne bort i ret og nr hun synker ned fra den overjordiske verden ned i dypet, i d#gnets l#p;
i natten. Begge gangene kommer hun tilbake og fortsetter sin foryngende virksomhet. Hun er
beslektet med blomsterengen, Nanna, med er dog annerledes. I,unn er den som virker om og om
igjen, i b#lger frem og tilbake, i gjerning og verk. Hun m lide under naturens omskiftelser, men
hennes utrettelige flid vender tilbake sammen med hennes frukt. Hun er en velgj#rende gudinne,
som forynger gudene og menneskene evig.

Hun sitter i sin lund hver dag, med friskt vann i bekker rennende forbi, med solen som slikker
hennes r#de kinn og gylne hr. Bragi kommer til henne og synger sanger, leser dikt og forynges
gjennom glede.

Baldr og Nanna

Baldr
206
er hele naturens yndlings. Hans mor er Grigg. Han er den beste, og alle lovpriser ham. Han
er s vakker og lys at det lyser av ham, og det er en urt som er s hvit at den er oppkalt efter hans
#yenbryn; Baldrs br. Det er den hviteste av alle urter. S flott og lyst er hans hr og legeme. I
tillegg er han den viseste og den mildeste. I hans bolig, Brei,ablik, kan intet urent v$re.

Om Baldrs d#d er det si at han en gang hadde store og farlige dr#mmer om livet sitt. Han fortalte
de andre $sene om dr#mmene sine og de holdt rd. De fant ut at han Ullis frende var d#den
n$r. Alle ble grepet av smerte og Frigg besluttet sende bud til alle vetter for be dem om sverge
p ikke skade Baldr. Alt avla ed p dette; ild og vann, jern og alskens malm, steiner, jorden,
tr$rne, sykdommer, dyr, fugler og eiterormer.

6,inn var ikke forn#yd og red p Sleipnir til Niflheimr hvor hunden fra Hel m#tte ham. Den var
blodig p brystet og gj#dde lenge mot gudekongen. Han red videre, til han kom til Hel. 0stenfor
d#ren visste han l en volves grav. Han red dithen og sang galdrer over graven. Hun vknet og
kladge f$lt p at hun ble vekket. 6,inn spurte henne om hvem benkene var prydet for i Hel, og hun
sa at det var for Baldr, og at alle $ser ville fortvile. Hun fortalte videre at Baldr ville falle for H4,s
vpen og at Rindr ville f#de en hevner. Men da 6,inn stilte henne et nytt sp#rsml forstod hun at
det ikke var en vanlig mann, men 6,inn selv. Hun bad ham om ri hjem og sa at hun ikke ville bli
vekket f#r Ragnar4k kommer.

Da alle ting i verden hadde sverget p ikke skade Baldr hadde $sene det g#y med la ham st p
tinget som blink for dem. De kastet stein p ham, noen hugget til ham og andre skj#t p ham.
Ingenting skadet Baldr. Da Loki s dette forkledde han seg som en kvinne og gikk til Frigg i

205
Av ska,i, skade, ulykke. Hun giftet seg senere med 6,inn og fikk med ham s#nnen S$mingr sj#h#vdingen som
er den norske konge$ttens stamfar. Skandinavia har ogs ftt navnet sitt efter henne.
206
Av b$la, brenne opp, svi av, degi (dativ, singularis av dagr), dag, levetid, liv, termin, frist. Henviser til hans andre
navn; Beldeg og B$lder.

40
Fensalir. Frigg spurte kvinnen hva $sene holdt p med. Hun svarte at de skj#t p Baldr uten at han
tok skade av det. Ja, hverken vpen eller tre vil skade Baldr, for jeg har ftt alt til sverge p det.
Har alle ting sverget p det? Spurte kvinnen. Der vokser et skudd #stenfor Valh4ll, som kalles
misteltein; det var for lite, ungt og ufarlig til at jeg ville kreve ed av det. Kvinnen gikk s vekk.

Loki hentet s mistelteinen og gikk til tings igjen. Der stod H4,r
207
ytterst i mannekretsen, for han
var blind. Loki spurte; hvorfor skyter du ikke p Baldr som de andre. Fordi jeg er vpenl#s svarte
han, og jeg kan ikke se hvor han str. Gj#r som de andre, sa Loki, og vis Baldr den $re de andre
viser ham. Jeg skal vise deg hvor han str, og skyt s efter ham med denne. Han gav H4,r
mistelteinen og en bue til skyte den med. Han siktet efter Lokis tilvising og skj#t; pilen gikk rett
gjennom Baldr, og han falt d#d om p bakken. Det var den st#rste ulykkesgjerning som noensinne
er #vet hos mennesker og guder.

Da Baldr hadde falt stod alle $sene stumme en stund, og de r#rte ikke en hnd. Alle n$ret
forbitrelse mot drapsmannen, men hevne drapet kunne de ikke da tinget er et hellig fredssted. Da de
fors#kte si noe brast de ut i grt; ingen klarte fortelle noen andre om sin sorg. 6,inn f#lte aller
mest denne ulykken, for han forstod best hvilket tap og savn $sene led ved Baldrs d#d.

Da gudene endelig kom til deres samlig tok Frigg til orde og spurte efter en som var villig til reise
til Hel for finne Baldr igjen og be om at han fikk komme hjem igjen. Han ville vinne all hennes
kj$rlighet og hyllest sa hun. Herm7,r den raske steg frem. Han tok Sleipnir og red av sted uten
n#le.

*sene tok s Baldrs lik og f#rte det til sj#en. De la ham i Hringhorni
208
som er det st#rste skip som
er til, Baldrs skip. De ville sette det ut p havet for sende Baldr ut p hans blferd, men det ville
ikke rikke p seg. De sendte da bud p en j4tunnkvinne, Hyrrokkin
209
. Hun kom ridende p en ulv
med hoggormer til t#mmer. Fire berserkere mtte til for holde ulven, og de klarte det ikke f#r de
kastet den i bakken. Hyrrokkin tok s skipet i dets forstavn og skj#v det ut i f#rste tak, s ild stod ut
fra rullene under skipet og alle land i verden ristet.

Da .7rr s dette ble han sint og ville ha knust hausen p j4tunnkvinnen om ikke de andre gudene
hadde stoppet ham. Baldrs lik ble s bret ut p skipet, men da Nanna s dette brast hennes hjerte av
sorg; hun ble bret ut p blet til Baldr. Blet ble s antent og vigd av .7rr med Mj4llnir. Foran
hans f#tter l#p en dverg, Litr, som .7rr i sitt sinne sparket inn i flammene fra blet s han brente
opp. P blet ble ogs Baldrs hest lagt med alt ridet#y, og Draupnir.

Imens red Herm7,r i ni netter gjennom m#rke og dype daler. Han s igenting f#r han kom til elven
Gj4ll som han krysset over Gjallarbroen; den er tekket med skinnende gull. M7,gu,r som vokter
denne broen spurte om hans navn og $tt, og sa at dagen f#r hadde fem fylkinger d#de menn ridd
over broen og de til sammen hadde ikke laget mer brk enn det han lagde; og du har ikke
d#dningfarge, sa hun, s hvorfor rir du her p Helveien? Han svarte at han skulle til Hel for
opps#ke Baldr, og spurte samtidlig om hun ikke hadde sett noe til ham? Det hadde hun og han red
videre til Helgrinden. Der steg han av Sleipner og spente gjorden fast, satte seg opp igjen og gav

207
Av h4,r, kamp, strid, blind heftighet, eller av hau,r, jord, land. Opprinnelig betydning er hatt, hette, som i
angelsaksisk h$tt og hEd, engelsk hat og hood, oldh#ytysk huot og huoten, norr#nt h4ttr, av germansk stamme hattu- og
hadnu-. Den krigerske side kommer frem i angelsaksisk hWdan, bevogte og engelsk heed, ta hensyn til, av samme ord.
Grunnbetydningen av hattu- og hadnu- er beskyttelse, dekke, her i form av et hodeplagg, som tydeligvis dekker for
H4,s #yne, da han ikke kan se noe.
208
Av hring, ring; horn, drikkehorn, hj#rne, vinkel. Ringhorn er et drikkehorn med ring i den spisse enden eller et skip
med stamme som et ringb#yd horn. Hringr betegner at en krets er sluttet, at ringen er fullf#rt, en ny syklus er avsluttet.
Horn henviser til at et hj#rne er ndd og at verden tar en ny vending fra nu av.
209
Av hyrr, ild; hrokkin, kr#llet, skrukket, bukket. Likblet og flammene som fort$rer skipet og sender det ut p sin
ferd inn i d#dsriket.

41
hesten av sporene s den sprang s h#yt og raskt over grinden at den ikke r#rte ved den. Herm7,r
red til hallen, steg av og gikk inn. Der s han sin broder sitte i h#ysetet. Herm7,r ble der om natten
og neste morgen bad han Hel om at Baldr skulle f ri hjem med ham. Han fortalte hvor sorgen var
hos $sene, men Hel sa at det nok ville vise seg om han snakket sant, om Baldr virkelig var s h#yt
elsket som han sa. Alt i verden, levende og d#de, skulle grte for ham; om det skjedde skulle han f
reise hjem til $sene, men om noen nektet skulle han bli hos Hel.

Herm7,r stod opp og ble fulgt ut av Baldr. Han fikk Draupnir med hjem fra Baldr til 6,inn, til
minne; Nanna gav ham et teppe som han skulle ta med til Frigg, og en gullring til Fulla. Derefter
red Herm7,r tilbake og fortalte $sene hva som var nytt.

*sene sendte ut et budskap over hele verden, at alle og alt skulle grte for Baldr. Dette gjorde alle.
Mennesker og alle levende skapninger, jorden og stener, tr$r og alt malm; du har vel sett disse
tingene grte nr de bringes inn i varmen fra kulden ute?

Da sendebudet var p vei hjem m#tte han en gyger som kalte seg .4kk, som ikke ville grte for
Baldr. Hun kvad;

.4kk
210
vil med t#rre
trer begrte
Balders blferd:
Kveg eller d#d
meg gubbens s#nn ei bryr;
La Hel beholde det hun har.

Det sies at dette var Loki i forkledning, som har voldet mest skade hos $sene av alt og alle.

Baldrs d#d er ogs en naturmyte, om naturens forskjellige rstider, m#rketid og lystid. Baldr er
sommeren og lyset som er gift med Nanna, den vakre fargerike blomstereng. H4,r er m#rket som
erstatter lyset i m#rketiden og som m d# igjen ved V@lis hnd; lysetiden som f#des av vinteren,
Rindr.

Mistelteinen er kelternes magiske kvist, som av dem benyttes under hellige handlinger. En viss dag
om vren steg den #verste druide opp i eiken og skar av denne kvisten med en hellig kniv. Den ble
hengt i taket p julaften hvor menn f#rte kvinnene under for #nske dem god jul og et godt nytt r.
Den m videre knyttes til den gren som i gresk mytologi pner *neas vei til underverdenen, som
var sperret for alle levende vesener.

Mistelteinen er en svak vekst som i og for seg ikke kan drepe noen, men den n$res ved tappe
andre tr$r for energi, og ved det holder den seg gr#nn ret gjennom. Det er et bilde p naturens
innenfra virkende kraft som mens alle sommervekster forsvinner holder seg ved like og levende.
Den er et vitne om at kraften som ikke d#r vil atter en gang skyte ut som i fordums herlighet.

Baldr er det beste i verden; lyset. Igenting kan skade lyset, hverken hugg eller slag, gift eller annet.
Kun m#rket. Loki er det kunstige lys, flammen, som er misunnelig p det rene himmelske lys.

Baldr er ogs sinnets lys, sjelens lys; renheten, uskyldigheten og fromheten. Det ene lys str#mmer
inn i #yet, det andre i hjertet. Her er Baldr like usrbar; kthetens vpen har ingen virkning p
uskyldigheten. Baldr d#d i naturen nr skogen blir naken, nr blomstene visner og vinterens storm
raser; Baldr d#r i nden nr det rene og uskyldige forf#res og glemmer sitt himmelske utspring.

210
Betyr takk. Formodentlig et ironisk ment navn.

42

Baldr vender tilbake nr forrsvindene farer over landet og nr nattergalen synger, nr en ny og
renere tilv$relse avl#ser mulm og m#rke; nr den fortapte sjel hever seg pny, kaster m#rkets kappe
og som en strlende alv stiger til himmelen p lysets vinger. Brei,ablik ligger derfor i Alfheimr;
himmelrommet i luften over jorden og under himmelen, i atmosf$ren.

Hans skip kalles med rette det st#rste av alle skip, for det er den fulle og hele jord; fjelltoppene er
spissene p dets master, og dets form er som jorden; Hringhorni. Hringr ring betegner at en krets
er sluttet, at ringen er fullf#rt, en ny syklus avsluttet. Horn drikkehorn, hj#rne og vinkel henviser
til et hj#rne er ndd og at verden tar en ny vendig fra nu av.

6,ins kv@n
r?r @ jar,ar skipi,
m7,ug @ muna,;
seglum hennar
ver,r s:, hla,it,
/eim er @ /r@reipum /ruma.
(S7larlj7, strofe 77)

(6,ins kone
rir p jordskipet
hegende efter vellyst;
seglene hennes
henger slapt ned,
de er som trassige tau og brker.
[les, slr larmende p begj$rlighetens tromme]).

At .7rr sparker Litr inn i flammene forklares sre enkelt; Litr er sommerens farger som forgr
sammen med lyset. Kun dens grove form blir igjen i flammens jordiske lys. Slik er det ogs med
Baldrs kone, Nanna
211
; den blomstrende eng. Den forgr nr sommeren d#r og m#rket vinner
herred#mmet. Nanna er datter av en s#nn av 6,inn, Nepr
212
. Hun gir et teppe til Frigg og en
fingerring til Fulla; slik blandes fruktbarhetens ring med Nannas blomsterteppe og gullringen settes
p fyldets og overflodens finger til minne om det som var og det som kommer igjen.

Den dypere mening i myten om Baldr er dog ennu ikke ber#rt her. Baldr er lyset og dermed ogs
meningen med livet. Han er livsgnisten som lyser opp for vr sjel og holder den varm. (nden
frykter at menneskene skal miste sin mening med livet og gj#r alt for verne den. Logikken er Loki
i hans opprinnelige form; L7,urr som i opphavstider gav menneskene vett og bevegelse. Den s#ker
l#se problemet; den ser p det f drept Baldr som en intellektuell utfordring. Som alltid er
logikken uten forbindelse med f#lelser eller moral livsfarlig; Loki blir kald og kynisk. Den finner en
snyltevekst p livets tre, en metode som kvinnen Frigg har vist ham; den svakes feige og
u$rlige metoder, kvinnelist. Hun angriper ikke med vpen, som menn, men med list og svik, med
psykologiske vpen. Denne benytter logikken seg av, og fr det blinde i mennesket, H4,r, det naive
og godtroende som ikke kan se hva som egentlig skjer, til skyte dette vpenet p meningen med
livet; snylteveksten er Menneskenes parasitter og deres ideologi og religion, livssyn og kultur, som
de blinde i vr rase adopterer og bruker til myrde meningen med livet, uvitende om hva de gj#r.

211
Av nenna, oldh#ytysk ginendan, sysle med, henvende sinnet p. Nenninn er ufortr#den flittig, nenning varig
syssel og da is$r med lett, behagelig arbeide. Av den grunn kalles nettopp kvinnen nanna. N$nne er f sinnet til,
kunne f over sitt sinn, gi seg hen til. Av germansk nan/an, grunnbetydning iver, ha hjerte til, bekvemme seg til, driftig,
strevsom.
212
Av hneppr; danne knippe, knupp.

43
Alt og alle grter nr dette skjer, og da s$rlig nden som vet hva som gr tapt. Menneskene .7rr
mister bde tilliten seg imellom og n$rheten, symbolisert av henholdsvis dvergen Litr og Nanna
som begge havner p blet sammen med Baldr, meningen med livet. Litr betyr farge i mytens f#rste
betydning, men ordet betyr ogs tillit, som i enkelte norske mlf#rer; lit, lite p noen, stole p
noen. Blomsterengen er den som gir oss blomster til uttrykke kj$rlighet og n$rhet med. Alt
brennes p blet med meningen med livet.

Herm7,r er de s#rgende slekters siste tapre livsvilje, som har mot til s#ke selv d#dens rike for
finne igjen meningen med livet. Han er de mange menn og kvinner som gjennom tidene har lett
efter meningen med livet i sjelens dyp. For Baldr kommer nemlig til Hel nr han d#r; meningen
med livet senkes ned i underbevisstheten, hvor den forblir i m#rket. Vre menn og kvinner har lett i
seg selv, de har s#kt sine r#tter og reist langt ned i de m#rkeste kroker av sjelen. Som Herm7,r har
de ogs funnet Baldr, men hvorfor har de ikke klart hjelpe han opp fra underbevisstheten og inn i
bevisstheten?

Vi har nu beveget oss fra tidene den asiatiske kristendommen ble med feige metoder og svik tredd
nedover #rene p Europas folk, til middelalderen hvor alle som vedlikeholdt de gamle tradisjoner
ble brent levende p blet efter grusom tortur. M#rkets representanter myrdet systematisk alle som
hadde gjenfunnet lyset eller som ennu tviholdt p hedendommens lys i alt kristendommens m#rke.
Slik forble meningen med livet dypt nede i vr underbevissthet.

I dag er ennu Baldr i m#rket; en fange av logikkens datter, Hel. Han ble ikke l#slatt fra hennes rike
fordi ikke alle i verden grt for ham; logikken grt t#rre trer, for den kan ikke f#le, den kan ikke ha
noen flere f#lelser enn en datamaskin. Vr tids og tidligere tiders okkultister har funnet meningen,
de har sett den i dypet av vr sjel, som et vakkert hvitt lys i et nett av trder. Fanget i m#rket. Nr de
stiger frem og forkynner lysets budskap er det logikken, vitenskapen, som med hnlatter og spott
avviser dem, og som p alle tenkelige og utenkelige vis motbeviser lysets budskap. Verden vil ikke
godta noe lenger, uten at det er vitenskapelig bevist, uten at det er godkjent av logikkens fremste
representanter. Dermed forblir meningen med livet i m#rket; avvist av vitenskapens uvitende fjols,
som ikke evner se livet i et vidt perspektiv; de ser kun gjennom sine forst#rrelsesglass #rsm biter
av livet, eller gjennom periskop store biter langt vekke fra det; de ser kun tall som stemmer, vesker
de kan analysere eller fysiske gjenstander de kan ta p og unders#ke n#ye.

Misforst med ikke; vitenskap er sv$rt positivt og absolutt n#dvendig, men vi kan ikke tillate at den
holder Baldr i m#rket slik at vr livsgnist slukner og vi d#r, visner sakte hen i degenerasjon og
raseblanding. Vi m #nske leve f#rst av alt, om vi skal ha noe mulighet til utvikle oss. Det
asiatiske #nsket om d# for komme til et fiktivt paradis m erstattes med #nsket om leve her
og nu, og i fremtiden, p vr vakre Moder Jord. D%t er meningen med livet, #nsket om leve og
utvikles videre her p jorden; hele menneskets foredling.

Ilmr og Nj'run

Disse to h#rer til Nannas krets; Ilmr er duft og Nj4run spinnersken som vever dr#mmer til
menneskene om natten. Om dagen sitter hun los Nanna og hjelper henne med binde
blomsterkranser og slynge dem utover jorden. Om natten slynger hun ut sine dr#mmekranser. Nr
de har strikket og vevet og brodert og flettet og virket s legger Ilmr sin duft over blomsterkronen
slik at duften stiger opp og fyller luften med vellukt.

Det er en gammel skikk at m#yen p midsommmersdag i middagsstunden fletter en krans av ni
slags blomster, og p midsommersnatt legger hun ni slags blomster under sin hodepute for
dr#mme om sin kommende ektemann.

44
Forseti

Forseti er rettferdighetens gud; forsitteren, rettens forstander, dommeren. Han er en s#nn av Baldr
og Nanna og alle som kommer til ham med vanskelige saker gr forlikte bort. Hos ham er det beste
domssted blant guder og mennesker; hans bolig Glitnir den skinnende har gullst#tter og er
tekket med s#lv.

Rettferdigheten #ves p tinget i den lyseste rstid, under pen himmel, bestrlt av Baldrs hellige lys;
kun mens solen er oppe og i den blomstrende naturens skj#d.

Meili

Om Meili er det ikke mye si. Han er bror av .7rr og s#nn av 6,inn. Som sin far er han en
krigsgud. Han er THs rake motsetning. Mens THr sloss i ordnede formasjoner er Meili den
uorganiserte fylkings. H$rf#rer. Han er slsskjempenes gud, som p fest og gilde lager brk og
sloss uten orden og disiplin. Vi kjenner navnet hans igjen i engelsk mWl%e (hndgemeng, alminnelig
forvirring) og i fransk mel% (sj#slag skip mot skip, uten ordnede formasjoner). P norr#nt betyr
meili vpen og brukes da ofte i sammenheng med en regnskur av vpen (m%ilregn, m%ilskAr) og
uorganisert strid. Regnskuren av flasker og stein som farer mellom to fylkinger som sloss i dagens
gater eller i en festhall.

30rr

.7rr
213
er den fryktelig sterke tordenguden, som ofte blir helt r#d i ansiket av sinne. Han er likevel
den godmodigste skapning som finnes. Han tordner ikke for #delegge, men for velsigne jorden.
Han er derfor en fruktbarhetsgud; for kerdyrking, for jordens forbereding til dyrking i den. Hans
hr og skjegg er r#dt som ild. Han har et styrkebelte som #ker hans styrke til det dobbelte nr han
spenner det p seg og et par jernhansker som han m ha p skal han svinge Mj4llnir knuseren.
Den kan gj#res s liten at den fr plass i hans lomme. Han rir over himmelen i en kjerre trukket av
to bukker, Tanngnj7str og Tanngr:snir; fra disses tenner og hover spruter det gnister og den
r#dmende sky gir gjenskinn av hans flammende blikk. Over sitt hode har han en krans av tolv
stjerner. Under hans f#tter hviler jorden og b$rer mangfoldige spor av hans fottrinn.

Mj4llnir er sammen med .7rr planeten Jupiters legeme, som med sin tyngdekraft s#rger for at
rimtussene ikke farer inn fra verdensrommet og slr inn i vr planet noe som ville f#rt til at alt liv
p jorden ville ha blitt utslettet. Nr det heter at hammeren kan gj#res s liten at den kan puttes i
lommen s henviser det til at tyngdekraften avhenger av masse og ikke st#rrelse. Hammeren som
alltid kommer igjen nr den kastes viser til himmellegemenes bane mot Jupiter. At .7rr har rustr#dt
hr og skjegg i vr mytologi, p tross av at alle vre forfedre var blonde i hret (det er Karls $tt som
bestr av de r#d- og brunhrede, keltere o.a.), s skyldes det ganske enkelt at planeten Jupiter er
rustr#d. Hans styrkebelte er ringen rundt Jupiter. Hans mangfoldige fotspor p jorden er de sm
himmellegemer han har skuppet forbi sitt gravitasjonsfelt.

+sa/7rr er den sterkeste av alle guder og mennesker, han er s#nn av 6,inn og J4r,. Hans heim
heter .rA,vangar eller .rA,heimr og hans hall heter Bilsk:rnir; den er den st#rste sal som er bygget
og den har 540 rom.

.7rr har to s#nner, Magni hvis moder er J@rnsaxa, og M7,i. Med sin hustru Sif har han en datter
som er kalt .rA,r
214
. Sifs s#nn Ullir er hans fosters#nn. Til tjenere har han .jalfi
215
og R4skva
216
.

213
Av /r7, trau, kar (eller den trivelige), troskap, og /r7r, sterk, heftig.
214
Av /rA,r, fast, sterk, sammenpakket, kompakt.
215
Av /jalfi, holde sammen, en som omfavner, en slags snare.

45

Han kan ikke ri til tinget som de andre gudene, men m vade gjennom elvene K4rmt
217
og 1rmt
218

og to smskoger med bl#t mark, for han kan ikke g over Gjallarbroen, da den ville sttt i full fyr og
flamme om han gikk p den og de hellige vann ville ha gl#det. Nr $sene nevner ham er han straks
tilstede.

Sif

Sif er et nytt bilde p jorden. Hennes navn betyr slektskap (helst gjennom inngifte). Hun kalles den
hrfagre og hret er av rent gull. Loki skar alt hret av henne en gang, men mtte skaffe henne nytt.
Hun hadde nytt Lokis #mme favntak en natt. Loki gjorde som rett var og klippet alt hennes hr av.
.7rr derimot syntes ikke noe om dette og tvang ham til skaffe nytt hr til henne. Om denne myten
er det tidligere forklart.

Mens Freyr er kornkeren i naturen er Sif det med gress kledde berg. Det er derfor HrAgnir ville ha
henne; han er nemlig det bare fjell, den nakne klippe.

30rr og Sif

En del av vr religion er fedre- og m#drekulten som henholdsvis .7rr og Sif str som voktere av.
Sif er sammen med .7rr slektskapets vokter. De verner om blodsbnd og styrker troskapen til
blodet. De minner om at troskap til $tten er viktigere enn troskap til noe enkeltmenneske. Sif
(slektskap, s$rlig om inngifte) er gift med .7rr (troskap). Nr en $tling d#r skal et bilde p ham
eller henne lages, og det skal settes frem ved hver h#ytid.

Denne kulten er $ttens private religion, mens gudsdyrkingen er en offentlig religion. Nord#st i
huset skal husets h#ysete st. Der skal gudebildene settes og forfedrebilder. Setet kalles 1ndveget,
ndeveien. Det skal magnes (innvies) av $ttefaren. H#ysetet er et symbol p odelsrett og bonderett
og ingen ikke engang kongen kan ta denne rett.

Forferde- og form#drebilder settes frem i setet ved vintersolverv (21./22. Desember), h#stjevnd#gn
(midt i oktober mned), vrjevnd#gn (21. Mars), sommersolverv (21./22. Juni) ved
forlovelsesgilder, p rsdagen for den d#den begravelse og ved begravelser. *tten drikker da til
minne om de d#de. *ttefaren skal ha den f#rste drikk av mj#d og #l, og derefter hustruen i huset, s
de andre efter rang og alder.

P gravhaugen skal ikke gresset sls eller tr$rne hugges, og husdyr fr ikke komme n$r. En #lskl
skal settes p haugen p julaften, eller #let kan helles over haugen. Haugen skal settes nord for
grden, og om liket brennes skal det brennes nord for grden. Eldste s#nn tenner ilden mens $tten
str rundt som var tilfelle da Baldr ble brent. *tten skal ha en egen gravhaug, hvor alle de d#de
legges, men sv$rt betydelige personer kan f en egen haug. I spissen for gravf#lget skal den d#des
hest eller ku g, den skalte utferdshest eller utferdsku. Den skal slaktes ved haugen, og et gilde skal
holdes. Blodet fra dyret skal farge haugen r#d.

Arv#let drikkes den tredevte dag efter d#den har inntruffet. Da skal arvingen innsettes i den d#des
sete. F#r den tid, om det er $ttefaren som er d#d, skal h#ysetet st tomt. Bildene p de d#de fjernes
derimot fra $ttens kultst#tter efterhvert som nye barn f#des inn i slekten. De d#de f#des nemlig

216
Svarer til gotisk Wrisquan, b$re frukt. Henviser til kvinnelig fruktbarhetsgudinne som en gang stod .7rr n$r. Av
r4skr, akkusativ r4skvan, dugende, god, djerv, modig, rask, voksen eller rask og l#pe av den germanske stammen
raskwa-.
217
Av karmr, karm, bordvegg (til vern).
218
Av armr, arm, elendig, ussel, vond.

46
pny i slektens ring. Barn som f#des fr de avd#de slektmedlemmers navn, og slik f#res deler av
deres ndelige beskaffenheter videre. Fra starten av fr barn noe v$re stolt av, noe vokse p, noe
leve opp til, noe ha respekt for og noe s#ke styrket; et levende navn!

Ullir

Sif er Ullis moder, men hvem faren er vet ingen. Han er den ypperste bueskytter og den beste
skil#per av alle. Han er vakker og sterk, og han rr for holmgangens kamp; enekampen. Han bor i
regndaler Fdalir og hans skjold kalles skip. Han er trofast og har en krigers fremferd og vesen.
Nordens vinter er trofast og hard. Han ble jaget av 6,inn en gang, s han mtte flykte, da 6,inn
fridde til Rindr. Som vintergud er han Baldrs, sommergudens, frende.

30rr og Hr4gnir

.7rr var en gang i #st og sloss mot troll da 6,inn red p Sleipner til J4tunnheimr. Der m#tte han en
j4tunn kalt HrAgnir
219
. J4tnen spurte hvem det var for en kar som kom ridende gjennom luft og p
vann ikledd en gullhjelm. Han skr#t f$lt av hesten og 6,inn svarte at han ville vedde hode sitt p at
det ikke fantes en s god hest i hele J4tunnheimr som den han hadde. HrAgnir sa at den vel var god,
men hans Gullfaxi var nok bedre, og han sprang opp p den og satte efter 6,inn. J4tnen l hele
tiden efter, men det gikk s fort at f#r han visste ordet av det var han innenfor grinden og i +sgar,r.
Da han var kommet til hallens d#r b#d $sene ham inn. Han krevde f noe drikke da han var
kommet inn og $sene gav ham .7rs kar drikke av. Han t#mte dem alle sammen og ble ganske s
full efterhvert. Det skortet ikke p store ord; han ville ta Valh4ll med seg til J4tunnheimr, +sgar,r
ville han styrte ned og alle gudene skulle han sl ihjel unntatt Freyja og Sif. De ville han ta med seg.
Det var Freyja som gikk og skjenket for ham, og han mente at han skulle drikke opp alt #let $sene
hadde.

De ble ganske s lei ham efterhvert og ropte p .7rr som straks var der med sin hammer. Han spurte
hvem det var som hadde sluppet denne j4tnen inn i Valh4ll og hvorfor Freyja gikk og skjenket for
ham. HrAgnir svarte at det var 6,inn selv som hadde invitert ham og at han var under hans
beskyttelse. .7rr lovet ham at den innbydelsen skulle han angre p at han hadde tatt imot straks han
kom utenfor d#rene til Valh4ll, men HrAgnir svarte at det nok ikke ville v$re noen stor $re i
drepe ham nu, vpenl#s som han var. Det ville v$re st#rre $re om han turde stride med ham ved
landegrensen p Grj7ttAnagar,r
220
, da skulle ha ta med seg sitt skjold og brynesteinen sin ogs. Han
ville erkl$re .7rr for niding om han drepte ham nu og ikke tok imot utfordringen om g holmgang
med ham. .7rr var ikke vanskelig be og lovet stille opp. HrAgnir reiste s raskt hjem.

Det ble mye snakk om bde HrAgnis reise til +sgar,r og den kommende kampen mellom .7rr og
HrAgnir. Det var av stor betydning hvem som vant; om HrAgnir tapte hadde j4tnene kun vondt
vente fra .7rr. De lagde derfor p Grj7ttAnagar,r en mann av leire, kalt M4kkrkalfi
221
; han var ni
raster h#y og tre raster bred mellom skuldrene. Da mtte bruke et hestehjerte for f et hjerte som
var stort nok til ham, men likevel slo det nerv#st da han s .7rr komme. HrAgnir hadde et hjerte av
hard sten, det var spisst med tre kanter. Hode var av sten og skjoldet med, s han var ikke godt
komme ut for.

Med .7rr kom .jalfi til kampplassen. .jalfi l#p frem til der HrAgnir stod og sa at han stod p en
dum mte, han burde holde skjoldet sitt under seg istedenfor foran seg, for .7rr hadde sett ham og
kom farende gjennom jorden under ham. HrAgnir la s skjoldet under seg og stod p det. Plutselig
s han lynild fra himmelen og h#rte sterke brak; .7rr kom farende fra himmelen med Mj4llnir, han

219
Av hrAga, rynke, sammenholde, legge lag p lag.
220
Av grj7t, stein; gar,r av germansk stamme garda-, grd, hage, befestet sted, innhegnet gjerde.
221
Av m4kkr, skodde, sky; kalfr, kalv, om en liten #y ved siden av en stor.

47
kastet hammeren mot HrAgnir som kastet sin brynestein tilbake mot .7rr; de m#ttes i flukt og
stenen knuste. Slik er alle brynefjell skapt. En del traff .7rr med en slik kraft at han falt i bakken.
Hammeren traff HrAgnir i hodet s det knuste i tusen biter, men kroppen falt over .7rr s foten l
over halsen hans.

.jalfi hadde ikke noe problem med felle M4kkrkalfi, og han falt med liten heder. Han gikk s til
.7rr for f bort foten fra halsen hans, men klarte det ikke han heller. Ikke de andre $sene som
kom efterhvert klarte dette, f#r .7rs s#nn, Magni, som J@rnsaxa hadde f#dt tre dager tidligere, kastet
HrAgnis fot bort og sa at det var synd at han ikke hadde kommet f#r, for denne j4tnen skulle han ha
sltt i hjel med bare nevene. .7rr satte seg s opp og hilste kj$rlig p sin s#nn, og ville gi ham
hesten Gullfaxi. 6,inn likte ikke dette og mente at han heller burde gitt denne ypperlige hesten til
sin far.

De drog s hjem, men brynebiten satt ennu fast i .7rs hode. Det kom da en v4lve, kalt Gr7a
222
,
1rvandill
223
den fr#knes kone. Hun sang galdrer over .7rr og brynesteinen begynte l#sne, men da
han merket det ble han s takknemlig at han ville bel#nne Gr7a og fortalte om hvordan han hadde
vadet nordenfra over <liv@gr med 1rvandill i en kurv p ryggen fra J4tunnheimr. Den ene ten
hadde frosset og de hadde brutt den av og kastet den opp p himmelen for lage en stjerne av den.
Det ville nok ikke vare lenge, mente han, for 1rvandill kom hjem. Men da ble Gr7a s glad at hun
glemte alle sine tryllesanger og stenen ble ikke l#sere, og sitter ennu i hodet p .7rr. Derfor skal
man ikke kaste brynestein over gulvet, for da r#rer den p seg i hodet p .7rr.

Vi har her en skildring av lynilden som slr ned i berget og slr sprekker i det. .7rr sprenger fjellet
for bane vei for kerdyrking. M4kkrkalfi er leirefjellet som omhyllet av tke og rennende av vann
kultiveres av den arbeidende mann, kerdyrkeren .7rs tjener. .7rr er jordens s#nn, og
brynesteinen som sitter i hans panne er alle som stikker opp av jorden. Vekster som gror i marken
kan l#sne p steinene, mel vil ikke l#fte dem helt opp og vekk fra jorden. 1rvandill b$res i en kurv
over vinteren av ham; plantelivet bevares i jorden vinteren over. Spiren som vger seg ut for tidlig
vil fryse til is og brekkes av. Iskrystallene den blir til kan lett kalles stjerner.

De veldige steiner som ligger rundt p marken, over .7rs hals m fjernes med r styrke og
redskaper. Magni er den r styrken, som f#dt av J@rnsaxa fjerner denne foten. (kerdyrkingens gud
omfavner selvsagt den sterke bonde med jernredskap i sin hnd. At han fr den gylne ker
istedenfor 6,inn sier seg selv.

30rr og Geirr'-r

Loki var en gang i Friggs falkeham og var ute og fl#y og moret seg. Han fl#y til Geirr4,sgrd hvor
han s en stor sal. Han satte seg og s inn gluggen, men Geirr4,r
224
fikk #ye p ham og befalte en
av sine menn til gripe fuglen og bringe den til ham. Veggen var s h#y at mannen hadde store
problemer med komme opp til fuglen. Dette syntes Loki var festlig og han ventet tlmodig med
stikke av til mannen kom helt opp til ham. Da denne grep efter Loki bredte han ut vingene sine og
tok sats, men han hang fast og mannen fikk fanget ham.

Han ble s f#rt frem for Geirr4,r og da denne s #yne hans forstod han straks at det var et
menneske. Da Loki holdt seg taus og sa ingenting ble han lst ned i en kiste. Han ble holdt der i tre
mneder, uten mat. Loki innr#mmet endelig hvem han var, og for redde sitt liv mtte han sverge
til Geirr4,r at han skulle f .7rr til grden hans, uten at han tok med seg hverken hammer eller
styrkebelte.

222
Av gr7a, gro, vokse, gr#des, bli leget.
223
Av 4r, pil; vendill, grein, stav.
224
Av geir, spyd, odd, spiss ting; hr4,r, et navn p ilden.

48

P veien gjestet .7rr gygeren Gri,r, V:,ars mor. Hun fortalte ham om Geirr4,r og sa at han var en
klok og farlig j4tunn, og hun lnte .7rr sitt styrkebelte, sine jernhansker og sin stav. Han reiste
videre og kom til elven V:mr
225
som er overmtelig stor. Han spente beltet p seg og stemte staven
mot str#mmen; Loki og .jalfi holdt fast i beltet. Da han var kommet midt ut i elven vokste den s
mye at den skylte over skuldrene hans. Da kvad .7rr; voks ikke V:mr, la meg vade over til Geirr4,s
grd, vit at om du vokser s vokser min sastyrke h#yt mot himmelen. Oppe i en kl#ft s han
Geirr4,s datter, Gj4lp, som stod p begge sider av elven og s#rget for dens vekst. Da tok han en stor
stein og kastet efter henne; han traff alltid hva han siktet p. Han kom i det samme i land p andre
siden og fikk tak i en rogneb$rbusk. Ved hjelp av den fikk han slept seg i land. Det er derfor
rogneb$rbusken ogs kalles .7rs redning.

De kom nu frem til Geirr4,s grd hvor de ble anvist til gjestehuset. Der var det kun %n stol og p
den satte .7rr seg. Da merket han at stolen under ham ble l#ftet mot taket. Han stakk staven opp i
taket og presset imot. Det h#rtes et brak efterfulgt av et skrik. Geirr4,s d#tre hadde sittet under
stolen og .7rr hadde brutt ryggen p dem begge.

Geirr4,r kalte s .7rr inn til seg i hallen, ildsted var stilt opp langsefter veggene og da .7rr kom inn
tok Geirr4,r en gl#dende jernkile med en tang og kastet den efter .7rr. Han grep den med
jernhanskene, l#ftet den opp i v$ret og kastet den efter Geirr4,r som l#p bak en jerns#yle for
dekke seg. Kilen slo gjennom kilen, gjennom Geirr4,r, ut gjennom veggen og ned i bakken p
utsiden.

Geirr4,r er metallkilen som j4tnen kaster. D#trene, Greip og Gj4lp
226
, er b#lgenes larm og kl#ftens
grep. Loki som ser inn i hans hall er den velgj#rende ild som bearbeider en metallisk klippehule.
Her finner Loki ingen n$ring, da det ikke er noe brennbart der. Fra klipperiftene str#mmer de
veldige elvene ut, inne i hulen hersker metallkongen selv. .7rr kan ikke ta med seg sin hammer inn
hit. De tre bes#kende er j4tnen og hans d#tres motsetninger. Jordens store s#nn, sammen med ilden
og det sammenf#yende arbeide, bringer metallet ut fra fjellet. Myten forteller alts om gruvedriften
og dens vansker; vann i fjellet som fyller gruvegangene og truer med drukne arbeideren, ras i de
trange hulegangene som truer med knuse arbeideren, og faren ved sprenge fjellet (tidligere ved
varme det opp for s kaste vann p det for f det til sprekke). At .7rr fr verkt#yer til drive
gruvedrift av Gri,r
227
skyldes ganske enkelt at det forutsettes frem om man skal ha tid og ressurser
til grave i fjellet.

30rr og Skr1mir

En myte gudene forteller om sv$rt ugjerne er den om da .7rr en gang dro ut p en ferd med sin
vogn og sine bukker sammen med Loki. Om kvelden kom de til en grd hvor de fikk ly for natten.
.7rr slaktet bukkene om kvelden, fldde dem og brakte dem til kjelen. Da de var kokte satte han seg
med de andre og b#d kone og barn spise med dem; s#nnen het .jalfi, datteren het R4skva
228
.

Bukkeskinnene la han utenfor ilden og bad bonden Egill og hans husfolk om kaste benene opp
p disse efter at de hadde spist kj#ttet av dem. .jalfi hadde tatt seg at lrbein som han knakk i
stykker for f tak i margen.

225
Av v:marr, svinger.
226
Greip av greip, grep, rommet mellom tommelfingeren og de andre fingrene, hnd. Gj4lp av gj4lta, gnelle, gj#.
227
Av gri,, sikkerhet for liv og lemmer, avtalt fred, lovfestet fred, nde, fredstillbud.
228
Av r4skr, akkusativ r4skvan, dugende, god, djerv, modig, rask, voksen eller rask og l#pe av den germanske stammen
raskwa-.

49
Neste morgen stod .7rr opp og svingte hammeren sin over skinnene der beinene l. Da han hadde
vigd dem stod de opp, men de ene var halt. .7rr forstod da at den ene av bodens folk hadde brutt et
bein. Det er lett forst at bonden ble redd da han s .7rs #yebryn senke seg i pannen, det kvasse
blikket og knoklene som ble hvite rundt skaftet p Mj4llnir. Bonden med familie ropte h#yt og bad
om fred og tilb#d alt hva de hadde som erstatning for skaden de hadde voldt. Da .7rr s deres
skrekk ble han rolig og tok i forlik deres to barn som sledes ble hans tjenestemenn. Da har fulgt
ham siden.

.7rr lot sine bukker bli igjen der og gav seg p veien igjen, til J4tunnheimr live ved havet. Han f7r
over det dype hav. Da han kom til land gikk han opp sammen med Loki og sine to nye tjenere. De
hadde gtt en kort tid da de kom til en stor skog. Resten av dagen gikk de innover i skogen, helt til
m#rket falt. .jalfi var sv$rt lett til bens og fikk b$re nisteposen. Mat var det ikke mye finne av i
skogen.

Da det ble m#rkt fant de et hus hvor de la seg til sove. Det hadde en d#r som var like bred som
huset. Ved midtnatt ble det jordskjelv, jorden ristet rundt dem og huset skalv. De vknet og s seg
om. De fikk da #ye p et siderom i huset hvor de kr#p. .7rr satte seg i d#ren med hammeren klar,
mens de andre l redde inne i siderommet p huset. Da h#rte de et stort bulder og brak.

Da det ble morgen gikk .7rr ut og s en mann ligge kort derfra i skogen, han var enorm, l og sov
og snorket sterkt. .7rr spente styrkebeltet sitt og skulle til knuse hausen p kjempen da han vknet
opp. Det sies at .7rr ble s forbauset da dette skjedde at han glemte sl til ham. Derimot spurte
han efter kjempens navn. SkrHmir (skremmer) het han, og han visste allerede at det var selveste .7rr
han her hadde foran seg. Han spurte s efter sin vott og tok den opp, og de forstod da at det var
kjempens vott de hadde sovet i, og siderommet var tommelfingeren p den.

SkrHmir spurte om han fikk sl f#lge med dem og de svarte at det var greit. De tok frem nistene sine
og spiste frokost. SkrHmir foreslo at de skulle sl seg sammen om maten. Dette ble de enige om og
han tok all nisten i en pose som han bant sammen og kastet over skulderen. Kjempen gikk foran
hele dagen, med store skritt, men mot kvelden kom de til en stor eik. SkrHmir la seg til sove og sa
at de andre kunne ta mat fra nisten om de ville. Han sovnet og snorket h#yt.

.7rr tok matposen og ville pne den men fikk ikke opp knuten. Han ble sint og grep hammeren med
begge hendene, gikk bort til SkrHmir og slo ham i hodet. SkrHmir vknet og spurte om et blad hadde
falt ned p ham, og om de nu hadde spist og var ferdige til sl seg til ro for kvelden? De gikk hen
under en annen eik, men ogs der var det farlig sove. Ved midtnatt h#rte .7rr igjen at SkrHmir
norket og sov fast. Han gikk bort og slo til ham i issen s hammeren sank ned i skallen p ham.
Igjen vknet SkrHmir og spurte om en n#tt hadde falt ned i hode p ham? .7rr gikk tilbake til sin
eik, men tenkte at om han bare kunne f inn et tredje slag p ham skulle han tok f has p kjempen.
Kort f#r det ble dag h#rte han at SkrHmir igjen sov. Han stod opp og l#p bort til ham, svingte
hammeren og slo s hardt han kunne til kjempen i tinningen, s hardt at hammeren sank inn til
skaftet. SkrHmir satte seg opp, str#k seg p kinnet og sa at det kanskje hadde sittet noen fugler i
treet over ham, for han hadde blitt vekket av at en kvist falt ned i hodet p ham. Han sa s at det var
p tide st opp, og det gjorde han.

If#lge kjempen var det nu ikke langt igjen til borgen [tgar,r. Han hadde ogs h#rt de andre snakke
seg imellom at han ikke var liten av vekst, men advarte om at mennene i [tgar,r nok var ennu
st#rre enn ham. Han rdet dem til ikke skryte overfor dem. De ville nok ikke tle skryt fra slike
pingler, og det beste var nok snu mens det ennu var mulighet til det. Han tok s matposen p
ryggen og vandret av sted inn i skogen. Man har aldri h#rt noe om at $sene har #nsket m#te ham
igjen.

50
F#lget gikk videre og ved middagstid fikk de #ye p en borg p en slette. De mtte b#ye hodet helt
tilbake for kunne se over den, s h#y var den. De gikk bort til borgen og fant ut at porten var
lukket. .7rr fikk ikke opp porten og de mtte krype inn gjennom gitteret. Da de kom inn s de
mange menn p to benker, de fleste overordentlig store. S kom kongen, [tgar,sloki, og de hilste
p ham. Han smilte hnlig og spurte om denne smkaren var +sa/7rr, og spurte om han kanskje var
st#rre enn han s ut til? Hvilken idretter er du og ditt reisef#lge #vet i? Ingen kan bli hos oss med
mindre han utmerker seg som dyktig i en eller annen kunst eller ferdighet. Loki som gikk sist sa da
at han gjerne ville pr#ves i kappspising, ingen kunne spise fortere enn ham, mente han. Dette var
greit for kongen og han ropte p Logi, en av mennene som satt benket ved bordet, og bad ham om
komme frem p gulvet. Det ble bret et bord frem, og et trau fullt av kj#tt. Loki satte seg ved den
ene enden, Logi ved den andre. De t hva de kunne og m#ttes p midten av trauet. Loki hadde
fort$rt alt kj#ttet p beinene, men Logi hadde fort$rt beina og hele bordet i tillegg.

Kongen spurte s om hva den unge mannen kunne. .jalfi svarte at han ville pr#ve kappl#pe med
en av hans menn. Dette var en god idrett, mente kongen, og kalte frem en smpilt som het Hugi. De
gikk ut p en pen plass og begynte l#pe om kapp. F#rste gang de l#p var Hugi fremme tidsnok til
s vidt kunne snu seg og se p ham som kom bak f#r han kom i ml. Ved det andre l#pet var Hugi
kommet frem nr det ennu var et langt skudd til hvor .jalfi var kommet. Ved det tredje l#p var han
fremme f#r .jalfi hadde ndd midten av banen. Da var alle overbevist om hvem som hadde vunnet
konkurransen.

Kongen henvendte seg s til .7rr, og sa at det gikk store sagn om hans storverk, s hva ville han
pr#ve seg i? .7rr sa at han ville kappdrikke med hvem det skulle v$re. Det var greit for kongen og
han gikk inn i hallen og befalte at det hornet skulle tas frem som hirdmennene pleide t#mme om
de skulle refses. En mann brakte inn hornet. Kongen sa at det var godt drukket om han klarte
t#mme det i en sup, bra om han drakk det i to, men ingen her var s drlige at de ikke klarte
t#mme det i tre. .7rr gav seg til drikke av det lange hornet. Han var t#rst og svelget dyktig, men
da han ble tom for pust var det like mye i det, og drikken stod ikke lavere enn f#r syntes noen av
dem. Kongen sa at han aldri hadde trodd at +sa/7rr ikke kunne drikke bedre enn d%t. Han drakk
igjen, men ogs andre gang mtte han gi seg. Det hadde ikke sunket s$rlig mye nu heller; dog
kunne man b$re det uten s#le. Hva nu .7rr? Spurte kongen. .7rr ble rasende og satte til drikke
en tredje gang. Han drakk av alle livsens krefter; noe sank drikken, men ikke mye. Da ville han ikke
drikke mer.

Det er lett skj#nne at din makt ikke er stor hnet kongen ham, men kanskje du vil pr#ves i en
annen idrett? .7rr ville det, men sa at det var underlig om ikke hans drikking regnes for v$re god,
da det ville regnes som godt drukket hjemme hos $sene. Hvilken lek hadde han by p nu da?
Kongen sa at hans unge menn pleide l#fte katten hans lett fra gulvet, og han regnet med at .7rr
ikke var drligere enn dem. Det l#p s en stor gr katt frem p gulvet. .7rr gikk bort til den, satte
sin hnd under buken p den og l#ftet opp. Jo h#yere han l#ftet jo mer skj#t katten rygg, og han
klarte ikke l#fte den h#yere enn at katten mtte l#fte p den ene poten sin. Det gikk som jeg
formodet, sa kongen; katten er stor og .7rr liten og lav i forhold til en av oss. S liten dere enn
kaller meg, s la nu komme frem hvem som helst, s skal vi bryte, for nu er jeg sint. Kongen mente
at det nok ikke var noen her som ville sloss med en pusling som ham, men hans gamle fostermor,
Elli, ville nok sloss med ham, og han kalte p henne.

En gammel kjerring kom ut i hallen og kongen bad henne om ta et tak med .7rr. Det gikk slik at
jo fastere han tok i, jo st#digere stod Elli. Til slutt begynte hun bruke knep og .7rr mtte ned p
sitt ene kne. Da gikk kongen hen og sa at de fikk holde opp. Det var dessuten midt p natten.
[tgar,sloki viste .7rr og hans ledsagere til et sete hvor de kunne sove natten over, og nyte all
gjestfrihet.

51
Om morgenen stod de opp og ville reise bort fra borgen, men kongen lot sette et bord for dem, og
der skortet det ikke p god bevertning, mat og drikke. De de hadde spist gav de seg p vei.
[tgar,sloki fulgte dem ut, bort fra borgen og nr de skulle skilles spurte han .7rr om hva han
syntes om sin ferd. .7rr ytret sin misn#ye fordi han hadde fart frem s usselt i deres selskap at de
ville se p ham som drlig. Da sa [tgar,sloki at nu skulle han si sannheten. Siden du nu er ute av
borgen som du aldri, hvis jeg lever og m rde, skal komme inn i igjen. Aldri skulle du ha ftt
komme inn heller, hadde jeg visst hvor sterk du var; du hadde n$r brakt oss i stor ulykke. Illusjoner
har jeg brukt; matposen hadde jeg bunnet med seigt jern s du ikke kunne finne enden; det f#rste av
de tre hammerhugg hadde v$rt nok til sl meg i hjel hvis det hadde rammet meg, men jeg satte et
fjell imellom, og du s vel de tre firkantete daler i fjellet ved min borg? Det var sporene efter din
hammer. Likes var det i lekene. Loki var sulten og t dyktig, men Logi det var villilden som brente
bde trau og kj#tt. .jalfi l#p om kapp med Hugi, tanken min, og hurtigere enn den kan man ikke
l#pe. Du drakk av hornet og syntes det gikk tregt, men det var et stor under, tro meg, at det minket
likevel, for hornets ende stod nemlig nede i havet. Nr du kommer ut til havet igjen vil du se
hvilken svingninger du har frembrakt der, det kalles nu flo og fj$re. At du kunne l#fte katten med
den ene foten fra jorden forferdet alle, det var nemlig selveste Mi,gar,sormr som ligger rundt
jorden slik at hode og hale r#rer ved hverandre. Du holdt p l#fte den like opp til himmelen.
Brytingen med Elli var ogs et stort under, da ingen er eller har noensinne v$rt s sterk, at ikke
alderen har ftt bukt med ham. Nu skiller vi lag, og best er det at vi aldri m#tes igjen. .7rr grep s
sin hammer og svingte den i luften, men da han skulle sl til var [tgar,sloki forsvunnet. Da de
vente tilbake for se efter borgen var ikke den heller der. Kun en vid og vakker eng (sydpolens
isvidder). Da vendte de tilbake til .rA,heimr.

Denne fortelling er sv$rt dunkel og vanskelig finne den dypere mening bak. For forst den m
vi bevege oss til okkultismen og fremdyrkingen av den fjerde rase. F#rst velges de mest livssterke
individ i den andre, hypervoliske rasen ut, .jalfi og hennes s#ster som bor i Det Ytterste Nord
Hypervorea som grekerne kaller det. Disse tas med p en reise, en prosess, gjennom vann, gjennom
skog og over eng; ndens visdom, livskraften og livets f#de. Lokis kappspising, .jalfis tre l#p, .7rs
tre drikk fra hornet samt hans l#fting av katten og kamp med alderen utgj#r ni pr#velser som
betegner fullendelse av en ny rase. Ni mneder i mors mage, en full syklus. Den andre rases
tkeformer bearbeides fysisk; de gis varme (Logi) og tanke (Hugi); gnist, sjel og erindring. De gis
blod (drikkehornet) og settes p et nytt kontinent (katten), og de gis livsbegrensning (Elli); nu kan
mennesket d# av alder, noe hverken skyggene eller tkeformene kunne. Mi,gar,sormr (katten) er
ekvator som ligger rundt jorden og som mtte flyttes p, i forhold til hvor den tredje rase skulle
leve.

Den polariske rase levde i Thule, p det som for flere hundre millioner av r siden var nordpolen;
skyggene ble trukket dithen av magnetismen. Den hypervoliske rase beveget seg lenger sydover,
men f#rst den lemuriske rase som fikk fysisk form og liv i den form vi til dels kjenner det mtte
trekkes ennu lenger s#r til et for dem levelig kontinent, kalt Lemuria. Dette kontinentet utgjorde de
landmasser som vi i dag kaller Sydpolen, India, Sumatra og Australia.

P Lemuria gjennomgikk rasen en herdingsprosess. Lemurianerne var kjempesv$re, rundt ni meter
h#ye. De var groteske og hadde kun ett #ye i pannen. Noen fikk nd og gnist (sjel) og disse l$rte
seg et monosyllabisk sprk, andre kun en gnist og disse ble blottet for kunnskap. En tredjedel vegret
seg fra adlyde gudene og fikk hverken nd eller gnist. Vi kjenner disse skapningene som troll eller
kykloper; skapninger skapt i myter og eventyr av dunkle minner fra blodet, minner om de f#rste
tider.

Gudene tok s de f#rste raser og utryddet dem. Dyr og andre livsformer ble skapt av restene efter
disse rasene. De som ingen gnist hadde tok til seg hunndyr og avlet frem de stumme raser. De fikk
avkom som gikk p alle fire, var store, groteske og med r#d pels.

52

Da gudene var ferdige med sin herdingsprosess p dette trinnet hadde de utviklet en ny rase, den
fjerde, atlantiske rase, som l$rte agglutinerende sprk. Mens den f#rste rase regnes som Ymis $tt,
den andre som Gymis $tt og den tredje som SkrHmis $tt, s regnes den fjerde rase som Hymis $tt.

Lemurias kontinent gikk s under for mellom 63 og 9 millioner r siden. Myten om SkrHmir som
kaller seg [tgar,sloki er alts myten om Lemuria hvor den tredje rase utviklet seg og som i
prosessen gr under. Kontinentet delte seg, og med tiden havnet landsmassene i den posisjonen de
er i dag. Av den grunn vil .7rr aldri igjen komme inn i [tgar,slokis borg. De beste ble utviklet til
den fjerde rase, mens de #verige ble drevet vekk. De blandet seg med dyr p Sumatra og i Afrikas
jungel. Her oppstod de degenererte rasene, fra restene efter den tredje rase og dyr. Homo habilis,
homo erectus, homo sapiens, alle de andre kjente degenererte menneskerasene og apne oppstod fra
disse.

Efter at gudene hadde utviklet denne primitive fjerde rasen reiste de tilbake til sitt hjem i stjernene
for vente til neste rase var klar til videreutvikles til den femte, ariske rasen Heimdalls $tt, den
egentlige menneskearten slik vi kjenner den.

30rr og Mi-gar-sormr

Gudene holdt gilde hos >gir og ble ikke mette. (rsaken var at kjelen de hadde var ikke stor nok.
De bad derfor .7rr om skaffe en ny kjele til dem. Hverken $ser eller vaner ante hvor de skulle f
tak i en stor nok kjele f#r THr steg frem og fortalte om Hymir som bodde #stenfor <liv@gr ved
himmelens ende. Han hadde en kjele som var bde dyp og sterk nok.

THr og .7rr drog s av sted og reiste til de kom til Egill, .jalfis far. Der lot de bukkene st og drog
videre til Hymis hall. Her fant THr sin bestemor, en j4tunnkvinne med ni #yne
229
. Hans mor som
ogs var der, en datter av Hymir, var en gylden kvinne med hvite #yenbryn og hun bragte ham en
drikk. Hun rdet sine gjester til skjule seg under kjelene i hallen da hennes mann til tider var barsk
mot fremmede. Hymir kom s hjem fra fiske. Heil v$re deg, sa kvinnen, min s#nn som vi har ventet
lenge p er nu kommet hit til dine saler, og med ham f#lger j4tunnfienden og menneskevennen
V%Arr
230
. De har gjemt seg bak s#ylen i hallen der. S#ylen knakk i to ved j4tnens blikk og tte kjeler
falt ned fra bjelken over den. En av dem knuste.

Gudene steg s frem. J4tnen speidet p sin fiende og hugen sa ingenting godt til ham om denne.
Han lot likevel tre stuter slakte og koke. .7rr alene t to av dem. HrAgnis venn syntes han spiste vel
mye og mente at de fra nu av fikk spise fiskemat. Dertil svarte V%Arr at han ville ro ut p havet for
fiske, hvis j4tnen kunne skaffe agn til ham. Til det svarte Hymir at han kunne finne agn hvis han
hadde mot nok blant hans okser. Raskt gikk .7rr til skogen og fant den st#rste og villeste oksen
av dem alle, en kullsort okse med navn Himinbrj7tr (himmelbryteren). Han tok den ved hornene og
br#t hodet av.

De rodde s ut p havet. J4tnen ville fiske ved sitt vanlige fiskested, men .7rr ville lenger ut og
rodde videre s det skummet om bauen p bten. Da de hadde rodd langt nok slengte Hymir uti
krok og agn og kort tid efter drog han opp to hval p en gang. .7rr satte oksehodet p kroken og
slengte det uti; selvste Mi,gar,sormr bet s p! Djervt trakk 6,inss#nnen den eiterspyttende ormen
opp til ripen. Han drog s hardt at begge beina gikk gjennom bunnen p bten s de stod godt
plantet p havbunnen. Han grep s hammeren sin og slo til ormen i hodet s det dundret i fjellene
rundt og hele den gamle jorden f7r sammen; men fisken sank i havet, for j4tnen hadde blitt redd og
kuttet sn#ret med tollekivnen sin. I sinne gav .7rr ham en #refik s han styrtet i bakken. Derefter

229
Ni hundre kan bety 1080 (9 ganger 120) eller 900 (9 ganger 100).
230
Av v%, hellig; Ar, fint regn, yr.

53
rodde de tilbake til Hymis grd. Da de kom i land grep .7rr de to hvalene de hadde fanget, samt
bten og rene og bar alt sammen i land.

Da de var tilbake utfordet Hymir ham til nok en styrkepr#ve. .7rr skulle knuse begeret hans. Han
kastet det gjennom s#ylene i hallen, men det var og ble like helt. Da kom fruen i huset med et
vennlig rd; kast det i pannen p Hymir, ingen var nemlig s tjukk i hodet som Hymir. Han kastet
det av all sin sastyrke i pannen p Hymir s det knakk i to, Hymis panne var like hel. En stor
kostbarhet hadde j4tnen mistet.

Det var ennu en pr#velse .7rr mtte gjennom; han mtte f Hymis kjele ut av hallen. THr pr#vde to
ganger l#fte den, men klarte ikke f den med seg. Da grep .7rr den i kanten og l#ftet den opp p
sitt hode. Beina gikk gjennom gulvet i hallen s han stod p grunnfjellet og ringene i kjelen slo i
helene hans. De reiste s av sted tilbake til gildet, men f#r de kom frem kom en hel fylking av j4tner
l#pende efter dem fra hulene sammen med Hymir. Han la fra seg kjelen og drepte alle huleboerne.
Slik brakte han den kjelen gudene trengte for holde gilde.

Vi har her en fortsettelse av myten om .7rr og SkrHmir. Igjen lar han bukkene st hos .jalfis far,
Egill. Igjen har det med en ny rases utvikling gj#re. Egill er det fjerne, m#rke ishavet i Det
Ytterste Nord hvor gudene m skjule sine romskip nr de bes#ker jorden. At gudene kommer fra
himmelen ser vi i navnet .7rr bruker i denne myten, V%Arr (hellig regn).

Gudene kan ikke ta bolig i rasene som hittil er utviklet og trenger derfor en ny rase og en ny kjele,
en ny verden for den nye rasen som m utvikles fra den yngste, mest utviklede fjerde atlantiske
rase. En annen del av den samme myten har vi forklart i myten om Heimdallr som R:gr. Mens
R:gstula er myten som forklarer hva som skjer p Atlantis er myten om .7rr og Hymir den st#rre
sammenhengen.

Da gudene kommer m de skjule deres ml og hensikt, for ikke at den atlantiske rase skal gj#re
oppr#r. Den vil selvsagt ikke finne seg i bli erstattet av en ny og bedre rase. Derfor m de gjemme
seg mellom fjell og daler kjelene i de mest kalde og ugjestmilde deler av kontinentet. Her dyrker
de s frem den f#rste virkelige menneskerasen, den f#rste rasen som har direkte forbindelse med
gudene. Da Hymir kommer inn i hallen knekker han en s#yle i to slik at tte kjeler faller ned. Den
ene som knuser er den nye rasens tap av det ndelige #yet, #yet i pannen som kan se ndeverden.
Det synker inn i hodet og efterlater kun en degenerert rest, kjent for oss som epifysen. De tidligere
raser har ogs denne, og allerede den atlantiske rasen har begynt miste evnen til bruke det.
Dyrene som er skapt av rasene har ogs rester av dette #yet. De tte kjeler er sledes de tte ringer
som drypper fra Draupnir hver niende natt; menneskets ndelige sider. At en blir #delagt hos Hymir
betyr lite, den erstattes jo av en ny og bedre som de tar seg med tilbake til gudene igjen.

Nr den nye femte og ariske rasen er oppdaget finner den atlantiske rasen ut at den er bedre; den
spiser to okser alene. Den er derfor en trussel mot den atlantiske rase, som gr til krig. Vi har da
.7rs utfordringer forholde oss til og vi finner da grytens hovedbetydning i denne myten. F#rst
reiser de ut p havet; med seg har han himmelbryterens hode som agn. At kjelen er et symbol p
himmelhvelvingen kommer herved frem; .7rs hammer er skyttens tegn, bten er steinbukkens
tegn
231
, .7rr selv er vannmannens tegn, Mi,gar,sormr er fiskenes tegn, Hymir er v$rens tegn,
oksen er tyrens tegn, og de to hvalene er tvillingenes tegn. Vi har sledes en fullstendig rekke med
stjernebilder fra midten av desember mned til midten av juli. Denne utgj#r sammen en halvsirkel
av stjernehimmelen, en himmelgryte. THs bestemor med ni hundre #yne forteller oss det samme, at
det her er snakk om en stjernehimmel. Hennes #yne er stjernene p himmelen. Dette antyder videre

231
I norr#n diktning er det vanlig med kenninger, kallenavn som havets bukk for en bt, himmelens #ye for solen,
og liknende.

54
at gudene kommer fra stjernene p himmelen. Dette antyder videre at gudene kommer fra stjernene,
at de er utenomjordiske.

Ser vi tilbake til myten om .7rr og SkrHmir var ormen et symbol p ekvator. Denne linjen beveger
seg i forhold til jorden efter hvor polene er. Det de gj#r, og det myten forteller oss, er at under
kampen mellom den atlantiske og den nyutviklede ariske rase gr Atlantis under; polene flyttes p
slik at gudene fr en ny himmelgryte over den menneskelige ariske rase. De trenger en ny
verden for sin nye rase, de trenger bytte ut den gamle. Derfor legges Atlantis under is ved at
polene flytter p seg til der de er i dag
232
. Ruinene av Atlantis befinner seg sledes under isen p
Sydpolen, som tidligere var en del av Lemuria.

Fr komme seg til den nye verden m de f#rst bekjempe atlanterne. Siden atlanterne er kjemper,
rundt fem meter h#ye i gjennomsnitt, som i tillegg behersker magi, m de benytte seg av uortodokse
metoder. Som vi s av myten om 6,inn som henger seg i verdenstreet l$rte den ariske rasen
improvisere og tenke selv. Prisen kjelen som gikk i stykker var evnen til kunne kommunisere
med nden, evnen til bruke magi, i vken tilstand. Ved bruke kjempenes magiske styrke mot
kjempene selv, knuse begeret i Hymis panne efter rd fra den gyldne kvinnen med hvite #yenbryn,
har de ufarliggjort deres st#rste evner og kan ta med seg den nye gryten, reise til den nye verden. De
klarer bekjempe den atlantiske rase som forf#lger dem, go de bosetter seg i den nye verden; de
forskjellige kontinenter som vi kjenner dem i dag. Det er ved den femte rasens utvikling at det
flekterende sprk blir utviklet.

De skapte h#ykultur overalt hvor de havnet, fra Tihuanacu i Syd-Amerika til Sum%r i Midt#sten, fra
Indusdalen til Nord-Kina, fra Khemet (Egypt) til Hellas og Aria (Iran/Persia). De levde og trivdes
vel. Men det gikk som det gr med alle som ikke f#lger gudenes pbud; disse grenene av rasen
hadde valgt slaraffenliv og gode forhold, og verst av alt blandet de seg med de degenererte restene
av de tidligere raser. Kun %n stamme av den ariske rase hadde fulgt gudenes pbud og hadde bosatt
seg under t#ffe forhold; den germanske folkestammen. I nord av Europa ble de herdet og pr#vet,
men ogs hemmet, av de t#ffe forhold, og viktigst av alt var at de holdt blodet rent. Nu hadde
godene en gryte og en menneskerase de kunne ta bolig i og direkte blande seg med, en rase de
kunne utvikle til sine forml; et grunnlag for utviklingen av homo deus
233
. Jeg viser til myten om
R:gr for flere detaljer rundt dette.

30rr og 3rymr

En morgen vknet .7rr og fant ut at hans hammer var vekk. Han skrek rystet og lette fortvilet efter
hammeren. Han fortalte Loki om hva som hadde skjedd. De ble enige om g til Freyja s Loki
kunne lne hennes fj$rham. Loki fl#y s ut over verden og inn i J4tunnheimr. Her satt tussenes
konge, .rymr, p haugen. Han pyntet hundene sine med gullbnd og greide sin hests manke.
Hvordan gr det med $sene spurte han, hvordan gr det med alver? Hvorfor har du kommet hit til
J4tunnhemir? Drlig gr det med $ser og alver svarte Loki, har du tatt .7rs hammer? Den har jeg
skjult tte raster nedenfor jorden og ingen fr den tilbake med mindre han bringer meg Freyja til
brud jeg har gull og edelstener i massevis, og nu mangler jeg kun Freyja s er alle skatter mine.
Loki fl#y s tilbake og fortalte hva nytt var. De gikk s til den vakre Freyja igjen og bad henne ta p
seg brudelin, for nu skulle de til J4tunnhemir. Freyja blev rasende og fnyste av dem. Hun ble s sint
at Br:singamen knakk i to biter. Gudene samlet seg for diskutere hva de skulle gj#re. Heimdallr
kom da med det rd at .7rr skulle kle seg i brudelin og pyntes med Br:singamen, to store steiner
skulle de feste p hans bryst og en lang kjole skulle dekke hans hrete bein. .7rr protesterte mot
kle seg i kvinnekl$r, men Loki mente at med slik tale ville j4tnene straks besette +sgar,r, om han

232
Polene beveger stadig p seg, men i hovedtrekk har polen ligget i nord ligget mellom Canada, Norge og Nordpolen
de siste 80 000 r og sikkert lenger enn dette ogs.
233
Gudemennesket.

55
ikke hentet hammeren sin. Loki skulle kle seg ut som en terne og bli med ham p ferden. De f7r s
til J4tunnhemir.

.rymr bad s om at det skulle dekkes til bryllup. Han skulle gifte seg med Freyja. Tidlig om
kvelden bar de ut #l; Sifs mann t en okse, tte laks, all maten kvinnene skulle ha og han drakk i
tillegg tre t#nner med mj#d. .rymr sa da at han aldri hadde sett en brud ete og drikke s mye f#r.
Loki var rask til svare og sa at i tte dager hadde Freyja sultet; s mye lengtet hun efter
J4tunnhemir. .rymr l#ftet s p brudesl#ret og ville kysse henne, men vek tilbake da han s de
kvasse #ynene. Igjen reddet Loki situasjonen og sa at i tte netter hadde ikke Freyja sovet; s mye
lengtet hun efter J4tunnhemir.

Inn kom s j4tnens s#ster, og hun bad om brudegave; rekk meg av din hnd de r#de ringer hvis du
vil vinne meg med kj$rlighet, min kj$rlighet og hele min hyllest. Da kvad .rymr at hammeren
skulle b$res inn og legges p brudens kne s de kunne vies med V@rs hnd. Da lo .7rs hjerte, da
han kjente hammerens skaft i sin neve. F#rst drepte han .rymr, derefter hele j4tunn$tten.

.rymr
234
er en efteraper av .7rr; mens tordenen hviler larmer og raser den ville j4tunnkraft i uv$r
og stormer, den har r#vet tordenens hammer. J4tnen har stjlet hammeren, men kan ikke selv bruke
den.

Vi ser her at .7rr opptar hele rets f#de i seg; en okse, tte laks og tre t#nner med mj#d, ispedd
kvinnenes smkaker og kjeks. Det er rets tolv mneder. .7rr er en regn- og kerdyrkingsgud som
her bes#ker jorden. Loki ymter fremp at myten handler om regnets fruktbarhetsgivende kraft p
jorden ved henvise til tallet tte; hammeren er videre skjult tte raster under jorden. Det er med
ndens fraft regnet skaper liv i jorden. At jorden s#ker Freyjas fruktbarhetens #mme favntak
vitner ogs om dette. Jorden s#ker bli kultivert. Den har gull i massevis, men vil bli fruktbar. Nr
regnet har gjort jorden fruktbart, drepes alle j4tnene, da kerdyrkingen fjerner den ville natur og
erstatter den med dyrket mark.

Den morsomme kledning i myten, med klare humoristiske trekk har nok bare tjent til gj#re den
mer folkelig og utbrett.

Avsluttende om 30rr

Om .7rs rolle som gud for troskap er det si at regnet alltid kommer ned igjen, trofast faller alt
regn til bakken som stiger til himmelen. Han svikter aldri, han er ikke hovmodig. Det er hans
hammer som brukes av V@r i bryllupsritualet, som vier dem til evig troskap. Den brukes ogs til
vie graven og likblet. Han er den litt enkle, men $rlige og trofaste, godmodige venn som alltid
stiller opp og aldri svikter. At han har v$rt den mest popul$re av alle guder hos den jevne mann er
lett forst tatt i betraktning tryggheten han utstrler. Ogs kelterne og finnene dyrket ham, og selv
i kristen tid var han sv$rt popul$r, noe alle navnene som kommer av hans og den utbredte bruken
av disse vitner om.

V#-arr

P vei til Geirr4,s grd m#tte .7rr en gyger som het Gri,r. Han som vanligvis slr i hjel alle j4tner
lnte istedenfor tre ting av henne. Det er en j4tunn vi har med gj#re, den ville natur, men alts en
som ikke er fiendtlig innstilt til $sene. Hennes fredelige navn, hennes gaver og nyheter til .7rr og
hennes bosted imellom menneskenes heim og J4tunnhemir vitner om dette.

234
Av .ryma, buldre, brake, torden, men det betyr ogs land, jord, ligge i ro, v$re i ro.

56
Hun er mor til V:,arr
235
, den tause s. Gudene stoler mye p ham i alle trengsler. P sin ene fot har
han en jernsko, en tykk sko som hele tiden blir styrket av de biter som blir til overs ved t$rne og
helen p de l$rstykker man lager sko av. Derfor skal disse bitene kastes bort og ikke brukes.

Han er tilstede under >gis gilde, men merkelig nok hner ikke Loki ham med et eneste ord. Hans
hjem, Landvi,i, er bevokst med ris og h#yt gress.

V:,arr er 6,ins hevner. Under Ragnar4k stiger han tappert ned fra hesteryggen for hevne sin far.
Han setter sin kraftige sko i Fenrisulvens kjeft og med andre hnden griper han overkjeven, og river
sledes ulvens gap i stykker. Derefter bor han i sin fars boliger nr Surts flammer slukner.

V:,arr bor i den ville urskog, mens hans mor bor i #demarken mellom Mannaheimen og
J4tunnheimr. Ris betyr vill, til seg selv overlatt skog og viser til at han bor langt fra alfarvei. Det
h#ye gresset skjuler stiene der inne.

Han er taus og det finnes ingen myter om ham utenom den hvor han hevner sin fars d#d. Baldr trer
frem nr han d#r, V:,arr f#rst som hevner. Sammen med sin bror V@li er han den gjenf#dte 6,inn,
som kommer tilbake efter Ragnar4k, lik M7,i og Magni er den gjenf#dte .7rr. Han er
gjenf#delsens kraft som bare venter p at 6,inn skal d#, s han kan virke for f#rste og siste gang.

Han regnes som naturfenomenet skypumpen, som beveger seg som p en fot. Den er best skikket til
drepe Fenrir; den underjordiske ild og det tykkeste m#rket. Den strekker seg fra bunnen til toppen
av himmelen, ulvens kjeve, og kan derfor rive kjeven i to.

F#r Ragnar4k er han hersker i skogen hvor ingen mennesker ferdes, og som derfor er taus, da ingen
#kser som hugges i tr$rne eller stemmer kan h#res. Han er naturens uforgjengelighet og ukuelige
kraft som menneskene anerkjenner i $refrykt vel vitende om at naturen vil overleve menneskene.

De som kjenner villmarken kjenner ogs den endel#se og dunkle hvelving som b$res av de mange
s#yler, trestammer. Stillheten, m#rket og ensomheten. Denne f#lelsen beskrives godt med navnet
V:,arr den tause.

I den vennlige lund bor I,unn, mens V:,arr bor i den ville skog og menneskene i de kjente skoger.
Denne ville skogen er hvor livet gjemmer seg og kommer frem fra efter Ragnar4k. 6,inn selv
forgr med alt hva han har skapt for menneskeslekten, men naturen forgr ikke. Hele verdens
herlighet, den naturutvikling som i den har funnet sted forgr med den nd den har penbart seg i;
men V:,arr forgr ikke, for han er den ville natur, den evige avlskraft, som allerede her har sin
penbarelse, men kun ber#rer menneskene fra en annen verden, en virksomhet som mennesket ser
p med $refrykt uten t#rre dra den inn i sin krets, men som nr menneskedd er gtt opp i
flammer skal vise seg i en ny og st#rre herlighet.

V:,arr er germanernes skoggud, som den greske Pan og den romerske Faunus; den legemliggjorte
natursjel. I motsetning til Pan og Faunus derimot hersker han med alvor og strenghet i sin urskog,
og menneskene gruer for se ham. Han er guden som skremmer menneskene fra misbruke
naturen og kultivere mer land enn n#dvendig. Den tause, sterke og strenge gud som finnes inne i
skogen.

Nr de kommer tilbake efter Ragnar4k kommer V:,arr som materiens uforgjengelige stoff mens
V@li er det evige lys som bestrler det.

235
Av vi,r, (rotfast) tre, ved, treverk og t#mmer.

57
Nj'r-r og Ska-i

Gudenes gifteml er alltid en forening av to motsetninger, som er n#dvendig om livet skal
frembringes. Dette uttrykkes ved $ser og vaner; det faste og det flytende, det mannlige og det
kvinnelige. Vannet er sorg, dets ytringer er trer, men det er kun sorg fordi ogs den er bevegelig.
Det er sorgen som renner, men som ogs i de fleste tilfeller st#rkner og svinner. Vannet er ogs
glede, lykke og velsignelse som i rike str#mmer utfolder seg gjennom livet og avsetter overalt
jordiske og ndelige deler som er oppl#st i vannet. Vannet er rent og uskyldig, det er rikdom og
fylde. Vi ser Nj4r,r og Njer,, Freyr og Freyja, som stiger opp fra havet og forbinder seg med
samakten i himmelen og p jorden.

De vise makter skapte Nj4r,r i opphavstider og sendte ham som gissel til gudene, men i tidens
opph#r vil han komme hjem igjen til de vise Vaner. Har rr for vindens gange og stiller sj# og ild.
Ham skal man pkalle for hell i sj#fart og fiske. Han er sv$rt rik og rr som Freyr for rikdom i
gods. I hans hjem, N7atAn
236
, str horgen hvor han blotes til.

Nj4r,r giftet seg med Ska,i som tidligere fortalt. Hun ville bo i fjellene der hennes far hadde bodd, i
.rymheimr, mens han ville bo ved sj#en. De ble enige om bo ni dager hvert sted. Da de hadde
bodd ni netter i fjellet kvad Nj4r,r at han ikke orket bo der mer, og at han syntes ulvetutingen var
f$l h#re p. Efter ni netter ved sj#en kvad Ska,i at hun ikke orket bo der mer, og at hun syntes
mkeskrikene var f$le h#re p. Derefter bodde de hver for seg. Ska,i flyttet tilbake til fjellet, og
der farer hun omkring med ski og bue, og skyter dyr. Hun giftet seg snere med 6,inn.

Nj4r,r er kystens gud, gud over det havet som slynger seg rundt land, over det hav hvor man fisker
og hvor handelsskip reiser til land med gods. P den ene siden ber#rer han jorden, p en andre siden
det pne hav hvor >gir hersker med sine d#tre. Ska,i er fjellbekker og elver som renner ut i havet
ved kysten. De kommer fra de h#ye fjell, hvor hun helst vil bo, og str#mmer ut i havet.

Det er skrevet at Nj4r,r har ni d#tre; R@,v4r
237
den eldste og Kreppv4r
238
den yngste og deres syv
s#stre
239
. Deres navn forteller enten om b#lgenes heftige eller stille gange, eller om den rikdom
Nj4r,r yter, og karrigheten som av den avles.

Svanen er Nj4r,s fugl. Man kan avlegge l#fter p svaner som man gj#r det p Freys galt og .7rs
hammer.

Loki bebreider Nj4r,r for ha barn med sin s#ster, Njer,. Dette er imidlertid ikke noe merkelig da
Nj4r,r og Njer, kun er de ulike sidene ved den samme naturkraft, henholdsvis det maskuline og det
feminine. Det samme gjelder her som for Fj4rgyn, og Freyr og Freyja, som alle representerer
maskuline eller feminine krefter i naturen. Disse kreftene flyter over i hverandre, som vann blander
seg med vann, og er sledes uatskillelige, lik kroppen og dens skygge, og regnes som s#skenpar.

6gir og R.n

>gir og R@n
240
er det ville, oppr#rte, fjernene hav hvor fiskeri og seilas ikke er trygt. De hersker
utenfor Nj4r,s og Njer,s milde, velgj#rende hav ved kysen. Disse er j4tner, men har likevel ofte
kontakt med $sene. I M:mir, >gir og Nj4r,r har vi alts hele havnet, fra opprinnelsen til dets siste
utvikling. Deres andel av havnet som helhet varierer alt efter hvor fritt og trygt det er for

236
Av n7r, skip; tAn, mark, tun.
237
Av r@,, rd, rdsling; v4r, var, forsiktig.
238
Av kreppa, kreppe, klemme, knipe; v4r, var, forsiktig
239
RAnir er ristit hafa Njar,ar d?tr n:u; R@,v4r in ellsta ok Kreppv4r in yngsta ok /eirra systr sjau.
240
Av r@n, ran, r#ving, plyndring, ulovlig tilbakeholding, ranet gods.

58
menneskene ferdes p havet. I dag er det klart at Nj4r,r hersker over den st#rste andel, siden vi er
trygge stort sett overalt p havet, grunnet vr teknologi.

>gir kalles ogs Gymir. Det er hos ham gildet holdes nr .7rr m ut med THr, til den ennu fjernene
havj4tnen Hymir, for finne en ny gryte til gudene. Det er ogs hos ham gildet holdes nr Loki
kommer og hner $sene en efter en. I hans hall er det gull istedenfor ild som lyser opp hallen.
Morild, havild. 0let der blir bret inn av seg selv.

Hans kone, R@n, har et nett hun bruker til fange dem som reiser ut p sj#en. Deres ni d#tre er
b#lgene; Himingl?va (den gjennomsiktige som speiler himmelen) som er b#lgene om dagen;
DAfa (den duvende, dykkende); Bl7,ughadda (den blodighrede) som er b#lgene ved dagry og
solnedgang; Hefr:ng, U,r, Hr4nn, Bylgja og Dr4fn (som alle betyr b#lge); og K7lga (den kullsorte)
som er b#lgene om natten. Disse d#trene har alle hvite hrlokker eller hvite sl#r, men de er sjelden
blide mot menn. De har et hardt leie, nemlig skj$r og fjellurer og svaberget. Der ligger de sjelden i
ro.

De som omkommer p sj#en kommer til R@ns hall, og havets dyp er sledes regne som et d#dsrike
p lik linje med Helheimr.

Gymis kjele er ogs havet, som lett kan sees p som om det koker og brygger, og den skummende
drikk #let serverer seg selv, og det er nok av den. Mens 6,ins gullhjelm er den strlende
himmel og dvergenes hjelm er tken, s er >gir hjelm det tykke, m#rke hav, som dekker hans
panne. Det er derfor en magisk hjelm som er ment skulle skremme fienden kalles >gishjelm
241
.

Loki fikk en gang lne R@ns nett til fange en dverg, Andvari
242
, som hadde gjemt seg i en foss i
skikkelse av en gjedde. Loki mtte sledes selv skaffe seg en del i nden, men fikk da kun en liten
reserve. Den kalde logikk uten nden, Loki uten 6,inn, m klare seg med det som her kalles
ndsn#dhjelp. En uutviklet reserve som kalles frykt, som hadde gjemt seg, og som mtte skremmes
frem med dypets skremmende b#lger. Slik er det logikken som forteller deg nr du skal v$re redd
og nr du ikke trenger v$re redd. Den dumme er aldri redd, for han forstr ikke hva han utsetter
seg for, men han kalles modig han som forstr hva han utsetter seg for med sine handlinger, og
likevel vger utf#re dem.

Freyr

Nj4r,r har to barn med sin s#ster, s#nnen Freyr
243
og datteren Freyja
244
. Begge er mektige og sv$rt
vakre. Freyr rr for regn og solens skinn og dermed for jordens gr#de. Til ham skal man blote for
god rsvekst og for fred. Loki bebreider Freyr for ha avlet barn med sin s#ster, mens THr som er
den beste av alle +sgar,s riddere opph#yer Freyr fordi han aldri bringer hverken m#y eller menns
koner til grte, og l#ser alle fra bnd.

Hans ene tjener, Byggvir
245
, roser sin herre for hans edle natur og salige seder, og kaller ham
Ingunar-Freyr den elskelige herren. Loki derimot hner Byggvir ogs, for v$re en nesevis ting
som alltid henger ved Freys #rer og som skriker under kvernene, og som aldri kan dele mat med
menn. Byggvis kone heter Beyla
246
; henne hner Loki og sier at hun er den styggeste deig som

241
>gir betyr hav, av germansk Egjan, skremme, skrekk og frykte. Norr#nt agi, frykt, tugt og norsk ave, $refrykt,
kommer av det samme. Det store, ville og uregjerlige havet er skremmende og skaper $refrykt.
242
Av andi, nd, sjel, nde, ndedrag, vind, ndsgave, ndsevne, aspirasjon; vari, forsiktig, reserve, n#dhjelp.
243
Av frj@, elske, holde av. Navnet betyr ogs herre av germansk fraujan, og fr# av frjE.
244
Av frj@, elske; frCa, fri. Samme betydning som Frigg. Germansk navn FrijE som betyr ektefelle, den elskede, av
245
Av bygg, bygg(mel).
246
Av beyla, b#yla.

59
finnes blant $senes s#nner. Til slutt bebreider Loki Freyr selv for at han kj#pte Gymis datter for
gull og ved en anledning gav bort sitt sverd s han ikke har noe vpen nr MAspells s#nner kommer.
Da Freyr kom i kamp med Beli
247
mtte han drepe ham med et hjortehorn.

Hesten er viet til Freyr, og de hellige hvite hester skal ingen ri p, unntatt de innviede prestinner.
Okser skal ofres til Freyr og svinekj#tt spises til hans $re. Han er en fredsgud og tler ingen
fredl#se uddsmenn i sine hov. Man dyrker ham ved at han kj#res rundt i landet i en vogn, styrt av
hans kone (yppersteprestinnen). Deres tjenestemenn gr foran. Han blir mottatt med gilde overalt
hvor han kommer og vakre gaver.

Freyr er gud for jordens fruktbarhet som har steget opp fra havet, og som brer seg til menneskenes
hjerter gjennom Freyja. Han er de travle alvers konge. Mens Freyr er en solgud s sees snart solens
feminine side i gudinnen S7l. Slik blir ogs lyset og solens strler bde noe maskulint og noe
feminint.

Sk#rnism.l

Freyr satte seg engang i Hli,skj@lf
248
og s utover alle verdener. Da fikk han #ye p den fagre
j4tunnm#yen Ger,r
249
, av hvis hvite armer himmelen og jorden gav gjenskinn. Hun var datter til
j4tnen Gymir og Aurbo,a, frender av .jazi
250
. Av dette syn ble han syk i sitt sinn, han fikk ingen ro,
hverken sov eller drakk, og ingen turde snakke til ham. Nj4r,r bad s Sk:rnir om h#re til Freyr,
og Ska,i likes; han skulle h#re med Freyr hva som var i veien. Dette gjorde han og spurte om
hvorfor han satt s alene i den vide sal dag ut og dag inn. Freyr pnet sitt hjerte for Sk:rnir og
fortalte om sin forelskelse. Gi meg da den hest som b$rer meg gjennom den m#rke, vise og
flagrende lue, og det sverd som svinger seg selv mot j4tunn$tt
251
og det gjorde Freyr, selv om han
srt vil savne sitt sverd under den siste strid.

Da han ankommer Gymisgrden finner han to olme hunder som vokter grinden. Han rdsp#r en
hyrde, som sitter i en h#ystakk, om hvordan han skal komme seg forbi hundene og f Ger,r i tale.
Er du d#dsens eller er du d#d, spurte hyrden ham, og sa at han nok aldri ville f Gymis gode m#y i
tale. Til ett d#gn er min alder bestemt, og hele mitt liv beskret, sier Sk:rnir.

Ger,r har h#rt den fremmede og fr sin tjenestepike til be ham inn selv om hun frykter at det er
hennes brors banemann som har kommet. Dan han er kommet inn sp#r hun om han er alv eller s#nn
av $ser eller vise vaner, og om hvorfor han har krysset Eikin. Han benekter v$re hverken alv eller
s#nn av $ser eller vise vaner, og forklarer at han er kommet for fri for Freyr til henne. Han tilbyr
henne s elleve epler av gull og ringen Draupnir. Hun avslr kaldt.

247
Av belja, beljer.
248
Hli,skj@lf av huli,r, huld, skjult, eller av hli,, portpning, pning; skjalfa, skjelve, riste, Skj@lfr er ogs et av Freyjas
mange navn. Navnet kommer av Freyjas rolle som ut#ver av seid. I deler av ritualene ligger ut#veren p bakken og
skjelver. Siden seid er kvinnelig, og skammelig for menn, #nsker bde 6,inn som eier Hli,skj@lf og Freyr holde
det skjult nr de driver med seid. Dette er ogs rsaken til at Freyr ikke forteller noen av de andre gudene om hva han
har sett. Da ville han ha r#pet at han hadde utf#rt kvinnelige ritualer. Hli,skj@lf er 6,ins h#ysete; ritualet er ndens
h#ysete. Det er ogs pningen i skogen, hvor ritualet utf#res. Riteplassen.
249
Av ger,i, jorde, inngjerdet jordstykke.
250
Frende betyr blodbeslektet slektning, og vi kan derav slutte at de er i slekt med .jazi. Gymir betyr hav og er et annet
navn p >gir. Aurbo,a av aur, grus, jord, leire gj#rme, grov jernholdig sand; bo,, pbud. Det vil si den som forutsetter
at jord, leire og gj#rme er tilstede. Ger,r, er en blanding av jord og vann, som sammen blir en n$ringsrik og fruktbar
masse; jordet hvor kornet dyrkes. .jazi er regnet eller elven som bringer vannet, Gymir, til jorden.
251
Sverdet er de ultrafiolette strler fra solen som er sterke nok til trenge gjennom ozonlagnet, og som i en komplisert
kjemisk prosess omgj#r ozonmolekylene (trioksid) i atmosf$ren til dioksidmolekyler og oksygenatomer. Sverdet er
sledes ultrafiolette strler bestende av fotoner med b#lgelengde fra 200 til 350 nanometer.

60
Han viser henne s sverdet sitt og truer med bruke det om hun ikke blir med ham til Freys hall. Da
hun fremdeles avviser ham tyr han til galder og risser runer, mens han slr henne med en frisk og
sterk grein. Han synger at hun aldri skal f seg annen ektemann enn et stygt og kaldt troll, hennes
drikke skal v$re geitepiss og hennes sinn skal plages av sinne, rasende lyst og evig uro, hvis hun
ikke gifter seg med Freyr.

Da lover hun Freyr sin kj$rlighet, og hun lover unne ham hennes elskov i lunden Barri om ni
netter. Sk:rnir bringer nyheten til Freyr, som utbryter;

Lang er en natt,
lengre er to,
orker jeg t$res i tre?
Ofte en mned
Syntes meg kortere,
enn en halv av disse lengselsnetter.

I den jordiske tolkning av denne sangen er Ger,r s$den, Sk:rnir den luft som kommer med
solskinn. Hyrden i h#yet den som allerede vet hvordan man skal s og h#ste, og de to hunder som
vokter grinden kliet som verner om hveten. Jorden med den nedlagte s$d motstr Freys
omfavnelse; hans sendebud Sk:rnir, som driver s$den frem for lyset, lover henne forgjeves h#stens
gylne akse og den av overflod dryppende ring som hun har i sin j4tunnatur, som ennu ikke er
besjelet av den guddommelige nd. Hun har ingen anelse om den herlighet som med Freys elskov
kan bli henne til den. Sk:rnir m true henne med at hun for alltid vil bli frostens brud og aldri f#le
omfavnelsens glede, om hun ikke blir Freys brud. Hun overgir seg til ham, og de favnes nr
knuppene bryter ut i lunden. Barri betyr bar, spire og l#v, men da korn hos gudene kalles barr passer
denne beskrivelsen ennu bedre her.

Som fredsgud har Freyr intet sverd stride med, den gjennomtrengede solstrle har han gitt Sk:rnir.
Under Ragnar4k m han bruke et hjortehorn som vpen. Hjortehornet som med sine bestandig
frembrytende tagger er et bilde p naturens utskytende fruktbarhet (flodene som med sine mange
armer utbrer seg fra himmelen til underverdenen, utringer derfor ogs en hjorts horn). Bildet er her
tatt fra dyreriket og anvendt p planteriket, som p samme mte deler seg i det uendelige.

I den himmelske tolkningen er Freyr solen, Hli,skj@lf er solens zenith. Nr Freyr setter seg i
Hli,skj@lf s er han en bisol. Den skinnende nymfe han ser er aurora borealis
252
som f#dtes i
j4tnenes rike mot nordpolen. Freyr bes#ker henne ikke selv, da solen ikke kan trenge frem til de
nordlige strekninger p den tid. Men han sender Sk:rnir; den klare luft, og gir ham sitt sverd,
soltrlen. Siden Sk:rnir beholdt sverdet har solstrlen kun vist seg i den klare luft derefter. M#tet i
lunden sikter til at sommerens egentlige herred#mme f#rst begynner efter at dagens skinn i ni netter
ikke helt er forsvunnet fra himmelhvelvingen.

Freyja

Freyja
253
er elskovsgudinnen i den germanske gudeverden, gudinnen for kj$rlighet mellom mann
og kvinne. Hennes vesen er skj#nnhet, ynde, elskovens stille lengsler, dens henrykkelse og grt. P
den andre siden er hun den brennende ild i hjertet som bryter ut i ville flammer. Hun er den mest
ber#mte av alle gudinnene og den ypperste efter Frigg. Fra hennes navn kommer betegnelsen Frue
som brukes p $rbare, mektige kvinner. Hennes hjem heter Folkvangr. I den str hennes sal,

252
Nordlyset.
253
Av frj@, elske; frCa, fri. Samme betydning som Frigg. Germansk navn FrijE som betyr ektefelle, den elskede, av

61
SessrHmnir
254
, som er rommelig og har mange seter, er stor og vakker. Nr hun farer til kamp velger
hun hver dag halvparten av de d#de, mens 6,inn tar den andre halvpart.

Hun reiser i en vogn trukket av to katter, K$linn og Brundr, bilder p kjelenhet og brunstighet.
Hennes smykke kalles Br:singamen eller bare Br:singr. Hun har to d#tre, Hnoss og Gersemi
255
, med
6,r
256
et annet navn p 6,inn. Disse d#trene er s vakre at efter deres navn kalles alt som er
vakkert og verdifullt. 6,inn drog en gang langt av sted, vekk fra Freyja, og derfor grter Freyja,
men hennes trer er av r#dt gull. Hennes grt er fruktbar, for den foredler sinnet, og kalles derfor
r#dt gull (innlevelsesevne). Lik 6,inn har hun mange navn, og det heter at hun fikk disse navnene
da hun reiste ut blant folk for lete efter 6,inn. Disse reisene er kj$rlighetens mangfoldige ytringer
i menneskets sinn.

Freyja kommer en dag til sin s#ster, en j4tunnkvinne som heter Hyndla
257
. Hun oppforder Hyndla til
ri til Valh4ll for be om lykke for hennes yndling, 6ttar. Mens Hyndla rir p en ulv rir Freyja p
sin gullb#rstede galt.

Kvinner kommer efter d#den til Freyja; de som ikke kommer til Valh4ll. I SessrHmnir samles de
elskende som har v$rt hverandre trofaste til d#den. De menn som d#r i kamp for sin kj$rlighet
kommer til hennes sal, de andre som faller i kamp kommer til Valh4ll. Hennes sal har seter nok til
alle, hennes hall er de menneskelige boliger. Der er plass til alle med elskov i hjertet, med deres
mangfoldighet, hp og tvil, sjalusi og tillit.

Nr halvparten av krigerne kommer til Valh4ll skyldes dette at heltens sinn har to
hovedlidenskaper; kampen og kvinnekj$rlighet.

Freyjas natur er tosidig. Hun er kj$rlighetens ypperste gudinne, men hun er ogs valkyrjenes
ypperste prestinne. Hun er den vakre, elskende kvinne, men ogs den mystiske seidut#ver som
danser under mnen. Man skal ikke s#ke efter de dannede kvinners herlighet i mnen. I mnen
finner man kun galskap og farlige f#lelser; den m#rke siden av kj$rlighet.

Til slutt kan de sies at et beger, Minni
258
, skal helliges Freyja og drikkes sist ved gilder.

Loki

Begrepet Loki har et stort omfang. Han danner en motsetning til alle andre guder. I menneskets
blodrer renner han som sanselighet, i naturen som det fordervelige i luften, i ilden og i vannet. I
jordens skj#d er han den vulkanske ild, i havet er han en slukende slange og i underverdenen den
bleke d#d.

Loki er ikke bunnet til en enkel naturting. Som 6,inn gjennomtrenger han dem alle. Alt hva Loki er
i naturen er han ogs i menneskets sinn; kl#kt, snillhet og falskhet; nd, list og underfundighet.

I begynnelsen var han forenet med 6,inn, s gikk han over i luften og senere til materien; den
#deleggende ild. Han sank ned dypt under jorden. Han blir hele tiden verre og verre, frem til
Ragnar4k.

254
Av sess, sete, sitteplass, rorbenk; rHma, gj#re rommelig, mer pen.
255
Av hnoss, dyr, klenodie, pryd, stas, eiendel; gersemi, klenodie, eiendel, dyrverdig ting.
256
Av 7,r, (kj$rlighetens berusende) lyst. Hnoss, nuss, er dens nytelse.
257
Av hyndla, tispe, bikkje.
258
Av minni, minne.

62
I Lokasenna minner han 6,inn p at de blandet blod sammen som fosterbr#dre i opphavstider.
Denne blodblanding er en symbolsk blanding av sinn. Den gang sa 6,inn at han aldri ville smake
drikk om det ikke ble bret frem for Loki ogs.

Loki deltok i menneskets skapelse, som L7,urr. Han var opphavet til den sanselige natur, kilden til
alle sanselige lyster, blodrenes ild. Han er ogs her ilden, som er n#dvendig for utviklingen; den er
velgj#rende, men ogs farlig og #deleggende.

Med Angrbo,a
259
fikk han ulven Fenrir, ormen J4rmungandr og kvinnen Hel. Mens 6,inn foredlet
materien ved stige ned i den, gjorde Loki den ennu farligere.

Loki er vakker se til, men full av svik og l#gn i sinnet, og i hele sin ferd ustadig. Han er dog snill,
og full av alle mulige listige pfunn. Kl#yvende i ord, rask i dd. Han bringer stadig gudene i
vanskelige situasjoner, forlegenhet og ulykke, men hjelper dem alltid ut fra situasjonen med list.
Uansett hva man har si om Loki, enten man kaller ham bakvasker og opphav til alt svik, s er han
livevel en (s og 6,ins frende og ledsager.

Hans navn kommer av lAka, germansk grunnform lukjan, som betyr lokk, lukke og ende. Han er
gudemaktens ml og ende. Han er s#nn av F@rbauti
260
og Laufey
261
. Laufey kalles ogs N@l
262
, fordi
hun var s tynn og lett f tak p. Han har to br#dre, Byleistr
263
og Helblindi
264
. Dette slektskap
illustrerer Lokis gjerning og hans mangfoldige vesen.

Han fremkaller anledningen for det gode til ut#ve sin gjerning som vi har sett i mytene som
tidligere er forklart.

Ofte er 6,inn, H?nir og Loki i f#lge med hverandre. Det fortelles at de en gang drog ut for
utforske hele verden. De kom til en elv og fulgte langsmed den til de kom til en foss. Ved fossen
satt der en oter som hadde fanget seg en laks som den t uten legge merke til f#lget som kom.
Loki tok opp en sten og kastet den efter oteren. Han traff den i hode og han skr#t til de andre over at
han hadde fanget en oter og en laks med bare ett slag. De tok oteren og laksen med seg og gikk
videre til en grd. Bonden som bodde der, Hrei,marr
265
, var en dyktig mann som var meget
trolldomskyndig. *sene bad om natteleie, men gav beskjed om at mat hadde de nok av selv, hvorp
de viste frem fangsten. Da Hrei,marr s oteren kalte han p sine s#nner, F@fnir og Regin
266
, og sa at
deres bror, Otr
267
, hadde blitt drept. Han sa ogs hvem som hadde drept ham. De angrep derefter
$sene, overveldet dem og bant dem og fortalte hvem de hadde drept. *sene tilb#d l#sepenger for
sine liv, s mye som Hrei,marr selv ville bestemme. Det gikk han med p og de sluttet forlik og
bekreftet det med eder. Da oteren var fldd tok Hrei,marr skinnet og sa at de skulle fylle den med
r#dt gull og derefter dekke den helt med gull. Det skulle v$re forliket dem imellom.

6,inn sendte s Loki til svartalvene hvor han traff dvergen Andvari. Han levde som en fisk en
gjedde i vannet. Loki lnte R@ns nett og fanget ham og forlangte som l#sepenger for hans liv alt
det gull han hadde i sin sten. Da de kom til stenen hans bar dvergen gullet sitt frem og det var ikke
rent lite. Loki derimot hadde lagt merke til at dvergen skjulte en gullring under armen og bad ham
om legge den frem ogs. Dvergen bad ham srt om f lov til beholde den, for om han beholdt

259
Av angr, sorg, anger, skade; bo,i, byder, varsler, brottsj#, bre, blindskjer.
260
Av f@r, fiendskap, vrede, fare, n#d, farlig sykdom, farlig varsel, svik, fusk; bauta, sl, stikke.
261
Av lauf, l#v p tr$r, bladornament, l#vverk; ey, #y, flatt land ved vann.
262
Av n@l, nl, re.
263
Av bH, bie eller bolig; leiptr, skin, glans, lysing eller lyn.
264
Av hel, d#d, rim; blindr, blind, som ikke ser, m#rk, utydelig.
265
Av hrei,r, reir, fuglereir; marr, hav, sj#.
266
Av f@fnir, den som omfavner (gullet); reginn, rdsmakter, $ser, guder, stor, s$rlig, veldig.
267
Av otr, oter.

63
den kunne han avle seg mer gods av den. Men, Loki sa at han ikke skulle beholde s mye som en
penning og tok ringen fra ham og gikk ut med gullet. Da sa dvergen at den ringen skulle vorde hver
mann som eide den d#d. Det hadde ikke Loki noe imot og sa at det skulle han gj#re den vordende
eier av gullet oppmerksom p slik at denne bestemmelsen kunne holdes.

Derp vendte han tilbake til Hrei,mars grd og viste gullet til 6,inn. Da han s ringen syntes han
den var sv$rt vakker og han tok den derfor ut fra haugen og ville ha den selv. Resten av gullet gav
han til Hrei,marr. Denne fyllte opp oterskinnet til det var stappfullt, og s reiste han det opp. 6,inn
gikk nu bort og skulle dekke skinnet med gull og spurte om ikke den var helt dekket nu. Men
Hrei,marr s n#ye efter og la merke til et sted hvor han kunne skimte et hr som ikke var dekket,
ved oterens munn. Den mtte 6,inn ogs dekke med gull, hvis ikke holdt han ikke avtalen mente
han. Da tok 6,inn ringen frem og dekket hret med den og sa at nu hadde de l#st seg fra
otergjelden.

Da 6,inn hadde tatt sitt spyd og Loki sine sko tilbake, s de ikke lenger hadde noe frykte, sa Loki
at det skulle holdes det Andvari hadde bestemt, at den ring og det gull skulle vorde deres d#d; og
det gikk siden i oppfyllelse.

Denne fortellingen er innledningen til heltediktene om Sigur,r F@fnisbane; sangen om
Nibelungeringen. Ringen er et bilde p rikdom som vokser under Andvari, den omhyggeliges, den
forsiktiges hender, som frykter at noe skal g tapt. For begj$rligheten som aldri fr nok blir den til
#deleggelse. Se ogs kapitelet om >gir og R@n for flere betydninger av myten om Andvari.

Vi ser ogs at det er havets makter eller vannmakter som omfavner gullet og som befrir nden fra
dets forbannelse. (nden og den kalde logikk heves over begj$ret efter gull, mens f#lelsene lar seg
lede av det.

Lokis barn

Lokis kone heter Sigyn
268
og deres to s#nner er Narfi
269
og V@li, som ogs kalles N@ri og +li.

Med gygeren Angrbo,a avlet Loki tre barn, Fenrisulven, ormen J4rmungandr
270
og kvinnen Hel. Da
gudene oppdaget at disse barna ble oppdratt i J4tunnheimr og spdommene opplyste dem om at det
ville g sv$rt mye m%n og ulykke ut fra dem hentet gudene dem til +sgar,r. Da de kom dithen
kastet 6,inn ormen ut i havet; der ligger den om alle land og den vokste og blev s stor at nr den
ligger rundt jordkloden kan den bite seg selv i halen. Hel kastet han ned i Niflheimr og gav henne
herred#mme over ni verdener s hun kunne gi opphold til alle dem som legges i jorden fremfor
brennes. Ulven oppf#dte gudene hjemme i +sgar,r.

Loki er fordervelsen av nden, som vi ser i Tattwas (arisk mystikk fra #sten). Der ser vi nden
(purpur/svart egg) som blir til luft (bl sirkel) og videre til ild (r#d trekant), vann (s#lvfarget
halvmne) og endelig til jord (gul firkant). Det tilsvarer 6,inn som blir Loki, Fenrir, J4rmungandr
og til slutt Hel. Det tilsvarer ogs menneskekroppens oppbygning; 1nd, Hugr, Hamr, V4r,r og L:k.
Det er nden som konsentreres og blir fuktig luft, varmen som fr luften til stige og dermed falle
til bakken som regn. P bakken fryser den til is, og blir dermed til fast stoff. Det er ndens
fordervelse, fra h#yverdig til mindreverdig form.

268
Av s:ga, synke ned, senking, sige ned.
269
Av n@ri, lyske og av valr, valg, mannefall, de falne (i strid), utvelging.
270
Av j4rmunr, veldig; gandr, stav. Den veldige staven.

64
Fenrir

Nr ulven ble eldre var det til slutt bare THr som turde mate den, s stor og farlig var den blitt. Da
gudene s hvor mye den vokste, og siden det var spdd at den skulle skade dem, fant de ut at de
skulle binde ulven. Gudene drepte ikke ulven fordi de ikke ville besmitte deres helligsteder med
ulvens blod, selv om han if#lge spdommene ville vorde 6,ins bane. De lagde en lenke,
L?/ingr
271
, som de bar frem for ulven. De bad ham om pr#ve sin styrke p den. Han tenkte at den
nok ikke kunne holde ham og lot gudene binde ham med den. Straks da han tok i brast lenken og
han var l#s. Gudene lagde s en ny lenke, Dr7mi
272
, som de bar frem for ulven. De bad atter en gang
ulven om pr#ve og vise sin styrke, og sa at han nok ville bli sv$rt ber#mt om han klarte l#se seg
fra Dr7mi. Ulven tenkte at lenken nok var sterk, men han hadde jo blitt ennu sterkere siden han
l#ste seg fra L?/ingr. Han lot derfor gudene binde ham med den nye lenken. Da $sene hadde
bunnet ham reiste han seg opp og tok i s lenken falt til jorden og bitene fl#y i alle retninger langt
bort. Slik slapp han ogs ut fra Dr7mi.

Efter dette begynte $sene bli engstelige for at de ikke skulle f ulven bundet. 6,inn sendte Freys
tjener, Sk:rnir, ned til svartalvene, til noen dverger der, og lot dem lage en lenke av seks ting; den
larm kattetrinn lager, av kvinnens skjegg, av fjellets r#tter, av bj#rnens sener, av fiskens nde og av
fuglens spytt
273
. Siden du vel aldri har h#rt om noe av dette s kan du innse at det er sant det som
sies her. Denne lenken ble kalt Gleipnir
274
.

Da lenken var ferdig takket de sitt sendebud og drog ut p en sj#, +msvartnir
275
, p en holme,
Lyngvi
276
, sammen med ulven. De viste silkebndet til ulven og bad ham slite det i stykker som han
hadde gjort med de to lenkene. De sa at det nok var sterkere enn det s ut til. De lot det g fra hnd
til hnd slik at alle $sene fikk pr#ve slite det i stykker, men ingen klarte det. Ulven derimot,
mente de, var nok s sterk at han kunne slite det i stykker. Fenrir svarte at det sn#re ikke s ut til
ville gi ham noen $re om han slet det i stykker, og om det var gjort av list og svik s ville det ikke
komme rundt ham. *sene sa at han lett ville klare rive i stykker dette bndet eftersom han jo
allerede hadde revet i stykker store, sterke jernlenker og kunne han ikke slite det i stykker s hadde
jo ikke gudene noe frykte fra ham, og da ville de jo slippe ham l#s. Ulven stolte ikke p dem, men
sa at han ville la seg binde om en av gudene ville legge sin hnd i kjeften p ham til pant p at ble
gjort uten svik. Den ene s s p den andre og syntes dette var vanskelige kr, og ingen ville ofte sin
hnd. Da sted THr frem, rakte frem sin h#yre hnd og la den i ulvens munn. Jo mer ulven jobbet
med f#ttene jo hardere blev Gleipnir, og jo mer han slet i det jo strammere satt det rundt ham. Da lo
alle $sene unntatt THr, for han mistet sin h#yre hnd.

Da $sene nu s at ulven var bundet til gangs, tok de det bnd som gikk ut fra lenken, som heter
Gelgja
277
, og drog det gjennom en stor helle, som heter Gj4ll
278
, og festet det langt nede i jorden.
Derefter tok de en annen stein, .v:ti
279
, som de skj#t ennu lenger ned i jorden. Ulven vred p seg,
gapte forferdelig og ville bite dem. .7rr satte da sitt sverd i munnen p den; hjaltet i underkjeven og
spissen i overkjeven.

271
Av l?/ingr, den som gir ly, opphold og minking.
272
Av dr7mi, gj#re sen, gj#re treg, forsinke.
273
P norr#nt er det rimstaver i dette.
274
Av gleipnir, slukeren, slokkeren eller misgjerningen.
275
Av @mr, rustr#dt, m#rk (angelsaksisk 7m, om rust); svartr, svart, m#rk, #de, drlig.
276
Av lyng, lyng. Dativ lyngvi.
277
Av gelgja, bjelke, stang.
278
Av gj4ll, gjalling, ljom, d#nn, strid.
279
.viti, kl#yvd stein. Det er en stein som blir drevet ned i jorden og som blir brukt som en ple til binde ting i.

65
Fenrir tuter fryktelig, og frden str om munnen s den danner en elv p hver side av kjeften; den
ene kalles V@n, den andre kalles V:l
280
. Der vil han ligge til Ragnar4k. Da skal han slite seg l#s og
fare frem med andre makter mot gudene og gudenes h$r.

Dette er et bilde p ilden som blir bundet p en holme med lyng. P holmen str et opph#yet sted,
S:glitnir
281
, og hullet gjennom hellen heter Ginul
282
. Bndet som gr gjennom hullet heter Hr$,a
283
.
Av disse ord kan vi sette i forbindelse det norske ordet gelle, som forekommer ved tj$rebrenning,
som i de eldste tider forekom p lyngholmer.

Fenrir
284
er ilden p jorden, lenket av menneskene og grusom nr den l#snes fra sine bnd. Det var
det modige mennesket som turde ta i ilden og som dermed brant hnden sin. Som en gapende ulv
farer ild frem over de menneskelige boliger og #delegger den himmelske ild, 6,inn. Nu er den
lenket p en lyngholme, hvor man har gravd en dyp grav i jorden, og hvor de har oppf#rt en
steinovn med til dels sperret pning. Ilden er omgitt av ting den ikke kan brenne, og den er
behersket av menneskene til deres beste; den er altfor gagnlig og velgj#rende til at den skal kunne
drepes.

J'rmungandr

J4rmungandr, ogs kjent som Mi,gar,sormr, er en slange som ligger som et bnd rundt jorden. Om
den er det lite fortalt i mytene. Den ble nesten drept av .7rr da han var fisket p havet med Hymir.
Under Ragnar4k vil den endelig bli sltt i hjel av .7rr, men han gr kun ni steg efter det og faller s
d#d om; drept av ormens eiter.

Vi m bevege oss inn i moderne vitenskap for forstr hva J4rmungandr egentlig er for noe. P
moderne verdenskart ser vi en tykk strek som gr tvers over p midten. Den m#tes i #st og vest, og
gr rundt jorden. Dette er linjen som markerer ekvator. Omrdet under streken p kartet er det
omrdet p jorden som er n$rmest solen. Vi forstr da bedre hvorfor nettopp Loki, ildens gud, er
dens far. Det er brennhett ved ekvator.

Da jordens s#nn kjempet med ormen p havet var det polene som flyttet p seg. Tidligere l
nordpolen over Norge. Det var da istid i Norge og hele Skandinavia og store deler av Europa l
under is. Derimot var landmassene under det som i dag er sydpolen fri for is, for sydpolen l et
annet sted den ogs. Da polene ble flyttet ble Norge og resten av nordre delen av Europa fri for is,
og landmassene under det som i dag er sydpolen, Atlantis, ble lagt under is.

Tellus] (jorden) tilb#yelighet til banen rundt solen er p 2327'. Det er dette som gj#r at vi har
rstider. Avstanden til solen varierer p forskjellige steder p jorden efterhvert som planeten vr
beveger seg rundt den. Denne vinkelen har ikke alltid v$rt slik, og nr det heter at jordens s#nn skal
drepes av ormen under Ragnar4k, efter ha drept ormen, s henviser det til rstidenes skiftninger,
men ogs til den katastrofen som vil oppst om Jupiter slipper gjennom noen himmellegemer fra
universet slik at de slr ned i jorden. Da vil jorden kunne skyves ut av posisjon, slik at den faste
banen forstyrres, og dermed drepes ogs jordens s#nn; livet p jorden.

Alt dette settes i forbindelse med ekvator, slangen som slynger seg rundt jorden, og som markerer
jordens heteste omrder p jorden. At vre forfedre viste utmerket godt at jorden var rundt er

280
Av v@n, hp; vil, vilje, lyst, #nske.
281
Av s:ga, sige, g eller skride frem, falle eller gli ned (med sin egen tyngde); l:tr, tid (som i uttrykket i siste liten).
282
Av gin, gap (p dyr).
283
Av hr$,a, redsel.
284
Av fen, inngjerdet mark; rei,, riding, rideferd, lyn, ridende f#lge, vogn, skip, kj#reredskap. Det er ilden som rir
marken som er inngjerdet.

66
innlysende. At de blir beskyldt for ha trodd at jorden var flat skyldes utelukkende mangel p
forstelse for gamle germanske sprk og mangel p vilje til forst hos moderne forskere.

Hel

Veien til Helheimr er lang. Herm7,r brukte ni dager og ni netter for komme frem. Veien farer
bestandig nedover og mot nord. Bedr#velige elver str#mmer gjennom hennes verden. Deres navn er
.yn (tynn), V:n (vin), .aull (forsnakke seg) eller .4ll (toll), Haull (brokk/hyrnia) eller H4ll
(helling), Gr@, (grdighet og vind), Gunn/orin (stridst$ret), Vina (venninne), Vegsvinn (vegrask,
eller vegklok), .j7,numa (folkestjeler), NHt (nytte, glede, gagn), Nautr (mann som har eid noe) eller
N4t (spyd, nesle), Nau, (n#dvendighet, trang, tarv, trelldom, n#d) eller N4nn (djerv), Hraunn
(steingrunn, yr, r#ys) eller Hr4nn (b#lge av d#d, dunge, likhaug), Sl:,r (f$l, lei), Hr:, (ri, storm,
bye, uv$rstid), Sylgr (svelg, sup, slurk, drikk, ildsluker), Ylgr (den tutende, vargtispe, hunulv), Vit
(vitneml, gjesting, bes#king, hjemmel, gjemmested, vitende, sanseorgan, sans, vett, skj#nn,
forstand), V@n (hp), V4nd (vond, vanskelig), Str4nd (kant, elvebredde, rand, strand), Leiptr (skinn,
glans, lysing) og Gj4ll (gjalling, ljom, d#nn). Noen elver kommer fra <liv@gr, andre fra
menneskenes heim, og andre igjen fra andre steder. Alle er benevnelser p ting som kan f#re oss i
d#den.

En stor hekk med en eller flere grinder gr rundt hele borgen hennes. En hund, Garmr slukeren
str utenfor en hule, GnApa
285
eller Gn:pahellir
286
. Den er blodig p brystet og gj#r h#yt nr det
kommer folk. Hel omspenner den d#dene med sterke bnd som ikke kan slites, hver aften kommer
hun med sine m#yer og innbyr ham til deres leie. For den d#de penbarer det seg en m#rk
tkeverden. Han fr se solen, den sanne dagstjernen, synke i verden mens han h#rer Hels grind tute
hult for motta ham. Mange kjente menn og kvinner i mytene kommer til Hel; som Baldr, Sigur,r
F@fnisbane og Brynhildr. Hels f#lge er stort og hun har plass nok til motta alle som kommer. De
ni verdener i Hel er bygget for gi forskjellige plasser til de forskjellige som kommer dit.

Hennes sal heter EljA,nir
287
og hennes trell heter Ganglati
288
, terskelen ved d#ren er styrtende dyp,
hennes leie er bestandig, hennes teppe er skinnende elendighet. I hennes hall er all kun som
skygger, men skikkelsen har likevel en klar form. Selv er hun halvt bl (svart), halvt likfarget. Hun
kan v$re sv$rt grim se til, men ogs sv$rt vakker. Hennes hest har kun tre bein som i sagnet
om den gamle konen, Pesta, som gikk rundt med en kost det tredje beinet og spredde
svartedauen.

Den d#de skal begraves med sko p, slik at ferden til Hel ikke blir for vanskelig. Dette gjelder selv
om liket skal brennes og uansett hvordan den avd#de omkom.

Hels vesen har forandret seg gjennom tidene. Som en del av Modergudinnen ble hun dyrket i
bronsealderen og tidligere som en velgj#rende gudinne, som i kj$rlige favntak tok seg av de d#de. I
senere tider derimot har hun blitt tillagt mindre flatterende egenskaper. Der vi ser noe negativt
forteller mytene egentlig bare om noe som er fullt og helt naturlig og en del av vr eksistens. Nr
kroppen d#r s d#r den, og den vil rtne i jorden, den vil bli kald og passiv, uten evne til gj#re
noe, tenke eller skape noe. Men, Hel er ogs en fruktbarhetsgudinne, da hun fornyer jorden og gj#r
de d#de til en del av den frodige jorden igjen. Ved siden av rtne i Hel lever man videre gjennom
sine barn, og sjelen forberedes i Valh4ll, Folkvangr, .rA,heimr eller annetsteds, til komme tilbake
til jorden for gi liv igjen. R@ns hall er det samme som Hel, bare i havet. Det er den vte grav hvor

285
Av gnApa, nupe, holde frem.
286
Av gn:pa, steil fjelltopp, nut som holder frem, eller av gnipall som er et navn p ilden; hellir heller, utoverhellende
fjellvegg, fjellhule.
287
Av eljan, mot, tiltak, utholdenhet; unnr (u,r), bre, b#lge.
288
Av gangr, gange, frigang, $re, fremgang, pgang, urin, do; latr, lat, doven, treg, uvillig.

67
det samme skjer, bare i vann fremfor i jorden. R@n omfavner de d#de sj#menn i kj$rlige favntak p
samme mte som Hel.

Det som ogs er en del av vr germanske arv er at ingen skal grte over de d#de. D#den er nemlig
ikke en tragisk hendelse, men en fornyelse av livet. Den d#de omfavnes av den vakre, unge og
herlige Hel (eller R@n), og for%nes med henne for all tid. Det er i livet Hel er gammel og trebeinet
(med stokk eller kosteskaft). I d#den er hun kun herlig, ung og vakker. Samtidig som kroppen
kommer til Hel kommer sjelen til den rette gudehall, hvor den skal forberedes til neste livet her p
jorden. Dette er ikke noe tragisk, noe trist eller f$lt. For hver tre som felles over den d#de faller en
drpe p den d#des bryst og derfor fr ikke den d#de hvile og sove i fred. Nr en frende d#r, nr en
venn d#r, skal man glede seg og rope Heil og S$l for hans sjels fremgang! Heil betyr fullstendig,
hel, sunn, ubeskren, varsel, lykke, frelse og ve, av germansk haila. Herav kommer ord som hel,
hell, hill, heil, heldig, hylle, m.m. Navnet Hel kommer av germansk helan som betyr skjule eller
skjulested; hvor de d#de hviler. Begge ordene, helan og haila er n$rt knyttet til hverandre. Nr vi
sier s$l norr#nt s$ll bruker vi et ord som betyr s$l, glad, lykkelig, velfaren, rik, velsignet og
hellig (ve). Det kommer av samme indogermanske rot som sjel, som betyr sle, sjel, sele og lykke.
S$l av germansk selhu- som betyr glad og forn#yd. Sjel av norr#nt s@l/s@la, germansk saiwalE, som
betyr kraft og nd. Beslektet er ogs ordet salig, av germansk s^li, som betyr lykkelig, salig, heldig,
god og lykkebringende.

Ordene Heil og S$l norr#nt Heill og S$ll og germansk Haila auk Selhu har alts en dirkete
hellig betydning. Det er snakk om en sunn og hellig uforgjengelig kraft (sjelen) og hellige
handlinger og tilstander; d#den, som er like hellig som livet og f#dselen. S grt ikke mennesker,
nr noen d#r; det er en naturlig og positiv del av livet, for hvem vil vel leve evig, i en kropp som
forfaller og blir mer og mer ubrukelig eftersom tiden gr, til en trebeinet, gammel, stygg og
skr#pelig sak? Da er det bedre leve evig i stadig nye, unge, friske, vakre, sterke, sunne og
forbedrede kropper. Haila auk Selhu
289
!

Lokis skjebne

Efter at Loki har hnet gudene ved gildet hos >gir blir han jaget av .7rr. Han skjuler seg i
Fr@nangrsfors
290
i n$rheten av et fjell. P dette fjellet bygget han et hus med fire d#rer, s han
kunne se ut til alle kanter. Om dagen forvandlet han seg til en laks og skjulte seg i fossen. I hytten
satt han og lurte p hvilken oppfinnelse gudene ville bruke for fange ham. Han tok lin og garn og
knyttet det slik at det ble til et nett. Ilden brente ved siden av ham.

6,inn hadde fra Hli,skj@lf sett hvor han var og Loki merket at gudene var n$r ham. Da kastet han
nettet i ilden og sprang ut i elven. Da $sene kom til huset gikk den viseste av dem alle, Kvasir, f#rst
inn. Da han s inn i ilden s han at asken dannet et m#nster. Han forstod straks at det var et redskap
til fange fisk med og gudene knyttet seg et nett efter det samme m#nsteret. Da de var ferdige gikk
de ned til elven; .7rr holdt i nettet p den ene siden, og alle de andre p den andre siden. Mens de
drog nettet oppover elven sv#mte Loki foran og la seg ned mellom to steiner s nettet gikk over
ham. De merket derimot at nettet hadde r#rt ved noe levende og begynte derfor pny oppe ved
fossen. De kastet nettet uti og hang en tung vekt i det s det skulle skrape bunnen i elven da de drog
det nedover. Loki sv#mte foran igjen, men da de n$rmet seg havet hoppet han over nettet og

289
Den gamle hilsen, norsk hill/heill eller hill deg/heil deg, norr#nt heill/heill /ik, engelsk hail/hail (to) You, tysk
Heil/Hail dir, germansk haila-/haila- dA (uttalt tA), betyr alts lykke og sunnhet (til dag), (mtte du [for]bli) fullstendig,
sunn og hel, og (mtte du f) lykke og gode varsel. Slik hilste vre forfedre hverandre, men pen hnd for vise at de
kom i fred (ikke bar vpen). Nasjonalsosialistene tok opp igjen denne hilsningsformen, men den er ogs bevart i
germanske folk ved at man vinker med pen hnd ved m#te og/eller ved skille og sier hei i Norge, hej i Sverige, hi i
engelsktalende omrder m.m. Hei, hej, hi o.l. er alle forkortelser av heill, hill, hail og til syvende og sist har alle sitt
opphav i germansk haila-.
290
Av fr@n, kvass, skarp; angr, sorg, anger, skade, synd; fors, foss, brottsj#.

68
sv#mte oppover igjen. Nu gikk $sene opp igjen til fossen og delte seg i to grupper, en gruppe som
holdt i nettet p hver side, og .7rr gikk i midten av elven. De gikk igjen nedover elven mot havet.
Da Loki s f#lget komme nedover elven, og siden det var livsfarlig sv#mme ut i havet, fors#kte
han hoppe over igjen s raskt han kunne. Denne gangen grep .7rr ham og fikk tak rundt livet,
men han gled i hnden p ham og .7rr fikk ikke tak igjen f#r han hadde kommet ned til halen;
derfor er laksen s smal bakentil.

Dermed var Loki fanget og fredl#s og gudene bragte ham til en hule under de varme kilders lund.
De tok tre flate steiner, satte dem p kant og boret hull i dem. De grep s Lokis to s#nner, V@li og
Narfi. V@li forvandlet de til en ulv; han rev i stykker sin bror. Med dennes tarmer bandt de Loki fast
til de tre steinene, s han ble liggende over dem. Bndene ble s til jern. Derefter tok Ska,i en
eiterorm som hun festet over ham slik at eiteret dryppet ned i ansiktet hans. Hans kone Sigyn str
hos ham med et kar under eiterdrpene. Nr det er fullt gr hun hen for t#mme det. Da drypper
eiteret ned i ansiktet p ham og han fr voldsomme smerter som forrsaker sammentrekninger s
hele jorden rister; det kaller man jordskjelv. Slik ligger han til Ragnar4k, hvor ogs han sliter seg
l#s og farer frem sammen med Fenrir og de andre maktene til strid.

Nettet er skjebnens nett, og elven som str#mmer ut i havet er livet; nden vi eier gjennom hele livet
og som nr vi d#r str#mmer ut i ndens hav og blir en del av 6,inn igjen. Derfor kan ikke Loki
sv#mme ut i havet, for da vil han d#; bli en del av altet igjen. Han fors#ker unng sin skjebne men
den henter ham inn og fanger ham.

Som den kalde fjellstr#m styrter Ska,i sin slange ned over Loki. Ved siden av ham str Sigyn i de
hete kilders lund og avleder de kalde str#mmer, men det kan ikke unngs at de ogs styrter ned p
den underjordiske ild s jorden ryster. Slik er ilden fanget under jorden frem til den skal str#mme ut
og brenne verden under Ragnar4k.

Vi ser her ilden som himmelsk i form av 6,inn, som jordisk i form av Fenrir og underjordisk i form
av Loki. Nr det knitrer i veden som brenner heter det at Loki slr sine barn; nr solen fordamper
vannet heter det at Loki drikker; nr solen t#rker ut kornet p marken heter det at Loki farer over
keren; nr heten skaper illusjoner over marken heter det at Loki farer med list. Solen selv er en
gudinne, men ogs Freys galt, og heten fra den nr den er skadelig er Lokis. Han farer ogs frem
blant mennesker og hjelper dem med smi verkt#y og n#kler, lage lser og smi vpen.

Ragnar'k

Enden er begynnelsen, d#den er kun tilv$relsens midte. Efter livet inntreffer et omslag i v$ret; det
kommer en ny dag med sol uten skygge. Det er kun feighet skne et liv som skal vende tilbake
likevel, likesom det er enfoldig hylle en verden som n#dvendigvis skal forg; nden lever videre i
en annen verden, en fornyet verden. Germaneren trenger ikke frykt for d#den, han lar seg villig
styre av sverdet; hans mot trosser farene, likesom gudene selv hvert #yeblikk har for #ye den store
uunngelige kamp hvorfra livet skal g frem; Ragnar4k
291
. I denne strid har vi vrt opphav, vr
utvikling og mening og vr ende.

0stenp sitter den gamle j4tunnkvinne, Angrbo,a, og avler frem Fenris slektninger som alle er i
ulveskikkelser. Den mektigste av dem er M@nagarmr, mneslukeren, mnens forderver i trollham.
Den fylles og vokser p de feige menns liv; den sluker mnen og farger gudenes s$d, himmel og
luft r#d. Da mister solen sitt skinn og solskinnet blir sort somrene efter. Vindene blir ustadige og
uforutsigbare; de stormer hit og dit, og alt v$r blir uvennlig. P h#yden i jernskogen sitter gygerens

291
Av regin, rdsmakter, $ser, guder; r4k, utvikling, opphave, rsak, grunn, vitnesbyrd, tegn, hendinger, forhold,
skjebne, ende.

69
vokter, den glade Egg/%s
292
, og slr p sin harpe. Han er den hylende storm som farer gjennom
skogen. N$rmest ham i fugleskogen galer den fagerr#de hane som heter Fjalarr
293
. Hos $sene galer
hanen Gullinkambi
294
s alle heltene vkner, og en sotr#d hane galer hos Hel; slik kalles alle til strid
nr Ragnar4k kommer. Nr hanen galer bryter ilden ut; Fenrir og Loki kommer seg l#s fra bndene
de har v$rt bundet med.

Igjen har vi tallet tre i mytologisk betydning; tre haner som galer. En i himmelen, en p jorden og
en i underverdenen. En hvit hane, en r#d og en sort.

S kommer Fimbulvinteren, den lange og harde vinteren som varer i tre r; sn#en fyker fra alle
verdenskanter, sterk frost og skarpe vinder hersker og intet har godt av solens skinn. Vintrene f#lger
efter hverandre uten at det er sommer imellom. Over hele verden hersker det store kriger; br#dre
feller hverandre for gjerrighetens skyld og ingen skner selv sine fedre eller br#dre. Frender
#delegger deres slektskap. Jorden rister, luften fylles med udyr og intet menneske viser sknsel mot
andre. Det er hardt i verden; hor, #kestid, sverdtid, skjold kl#yves, tr$rne rives opp fra jorden med
r#ttene. Det er vindtid og vargtid f#r denne verdensalder styrter sammen. Havet fosser opp p land.
Skapningens skog antennes ved det gamle Gjallarhornet. Heimdallr blser h#yt i hornet, 6,inn sp#r
M:mir om rd. Garmr gj#r h#yt foran hulen sin, bnd brister og ulvene farer frem med Fenrir i
spissen; underkjeven hans er ved bakken mens overkjeven er ved himmelen s han gaper over hele
verden, flammer str ut av hans #yne og nesebor. Yggdrasill skjelver og det gamle tre sukker.
J4tnene farer frem; #stenfra aker Hrymr
295
med skjold foran seg over de svulmende b#lger,
J4rmungandr velter seg i sin styrke, #rnen skriker og sliter i lik, fra syd farer MAspells skarer
fremover ned fra en sprekk i himmelen, over havet og gjennom ilden. Skipet Naglfar
296
kommer
l#s; Loki er styrmann. Alle j4tnene farer frem i fylking mot +sgar,r. Surtr kommer fra syd med den
#deleggende flamme og hans sverd skinner som en sol, men nr de rir over Bifr4st brister den. Fjell
revner, j4tunnkvinner styrter ned, mennesker d#r og himmelen kl#yves. Dvergene st#nner foran
sine steind#rer.

Da kommer Hlyns
297
andre sorg (Baldrs d#d var den f#rste), nr 6,inn reiser for stride mot ulven.
Men 6,inn m falle p V:gri,r
298
og V:,arr, hans store s#nn, hevner sin far og gir Fenrir banesr;
han setter sin sko i underkjeven, tar tak i overkjeven med hnden og river den i stykker. Da kommer
.7rr, og han feller J4rmungandr, men kun ni skritt gr han efterp f#r han segner om d#d av ormens
gift som den har sprutet ut over verden, i hav og luft. Freyr sloss mot Surtr, men faller; han savner
sitt sverd. Loki farer frem mot Heimdallr og de dreper hverandre. J4tnene m#ter einherjene; begge
sider har store tap og det ender uavgjort. THr m#ter den veldige Helhunden og de dreper hverandre
de ogs. Derefter slynger Surtr sin ild over hele jorden slik at verden brenner. Solen sortner, jorden
synker ned i havet, fra himmelen forsvinner de klare stjernene, dampen str opp fra verdenstreet og
flammene slikker opp mot himmelen.

Gudene vet at de skal d#, og flott pyntet rir de inn i striden. Selv den vergel#se Freyr som ikke
engang har et vpen rir inn i striden og stiller seg pent frem i kampen. ( d# er deres skjebne.

Det er en grunnlov i naturen at enhver skal #delegge sitt eget verk; deri bestr forgjengeligheten.
Fra MAspells s#nner ble sol og mne og stjerner til. Fra rimtussene utgikk vannet som st#rknet og

292
Av egg, egg, kvass kant, om tveegget sverd og egg (fugleegg); /%s, tjener. Nyere form av ordet, eg,ir, betyr ogs
#rn.
293
Av fela, gjemme, skjule, tiltenke, overgi, sette bort.
294
Av gullin, gyllen; kambi, (hr)kam.
295
Av hrymr, veik, svak (helst av alder).
296
Av nagl, negl; far, skip, farkost.
297
Av hlynr, l#nn (tre). Annet navn p Frigg.
298
Av v:g, drap, strid; ri,r, det ligge p vippen, veiing. Dette er sletten hvor kampen raser. Den er hundre raster vid til
hver side.

70
ble til jord. Lokis barn er tilintetgj#relsens emner i det skapte; havet som blir til en slange, ilden
som blir til en ulv, Loki selv som er den vulkanske ild som jorden har avlet i sitt skj#d, og s til slutt
den bleke Hel med sine tomme, blodl#se skygger; livet som er blitt til et skyggeliv, som er til uten
v$re til. Alle disse krefter str imot hverandre. 6,inn som er alt livs opphav felles av den jordiske
ild som har satt menneskelivet i gang i alle dets retninger, men ulven felles igjen av den ville
naturkraft som er utenfor menneskelivet. Her er det himmel og jord som strides. Skyluftens .7rr
strider med ormen; nu #delegger skyene og havet hverandre. Freyr er den klareste og reneste makt
som er igjen efter Baldrs d#d, den rene lengsel har han ennu, men han mangler sitt sverd og felles
av den himmelske ildverdens vokter. Heimdallr spedde ut sin glimrende bue over jorden, Loki sin
mangefargede ildstr#m gjennom jordens skj#d; den ene forkynner nde og velsignelse, den andre
fordervelse, og begge opphever hverandre. Om Hels skare sies intet, for skyggene kan jo ikke
stride. Det er intet som beveger seg hos de d#de, kun tomheten og m#rket, uten dd og uten innhold.

Baldr er d#d forbindelsen mellom himmel og jord er vekk, den m v$re vekk for at de skal fare mot
hverandre i strid. Bragis r#st er forstummet i lunden. Nj4r,r har forsvunnet; kun ytringer av hans
makt er vist gjennom Freyr. Nesten alle 6,ins s#nner vender tilbake til ham, og d#r med ham. De
kvinnelige makter forsvinner, da intet feminint tillates; det erstattes av det maskuline selv i
kvinnene som vi ser i feminismen i dag. 6,inn har ingen venner igjen, utenom M:mir; minnet om
det som en gang var.

Den nye veden

Nr himmelen og jorden har brent opp, nr gudene og einherjene er d#de, da skal en ny verden
skyte opp av havet. (krene vokser uten at det er sdd. Baldr (lyset) kommer tilbake fra Hel og
m#ter H4,r (m#rket) p I,asletten hvor gudene holdt ting. Her omfavnes de to br#de igjen. H?nir
(den utviklende skaperkraft) kan igjen leke med spstokken; han kan igjen bestemme hvilken vei
utviklingen skal ta, og gudenes s#nner, V:,arr (den uforgjengelige kraft i den ville natur) og V@li
(naturens utvelgelse), M7,i (mot til pr#ve pny) og Magni (styrken til klare det pny), setter seg
i sine fedres seter og har med seg sin fars hammer. De setter seg hos hverandre og snakker om alt
som har v$rt og alt som har skjedd. Om ormen i havet, og Fenrisulven og om 6,ins runer. Da
finner de i gresset de gylne tavler som i opphavstider tilh#rte 6,inn.

S7l f#der en datter som er like vakker og lys som hun selv. I Hoddm:mis holt skjules to mennesker,
L:f (liv) og L:f/rasir (livtrasi, som holder fast p livet); morgendugg har v$rt deres mat og de blir
opphav til en ny menneskeslekt. Livet stiger opp fra havet igjen, da menneskenes lagre ligger i
nord, i kalde gruver eller under isen, hvor all slags s$d kan holdes i live i uminnelige tider, i kalde
og vte dyp. Dette er det genetiske skattkammer og den nye menneskeslektens hjemland hvor
hellige ting er gjemt. Det nye Thule.

En sal str der, vakrere enn solen, tekket med gull, p Giml%. Der skal alle rettskafne skarer bo og
bygge. Der skal de bo som har kvittet seg med det nedrige begj$r efter gull og edelsteiner. En sal av
gull str mot nord p Ni,afj4ll
299
, for Sindris $tt, dvergene. P 6k7lnir
300
str j4tnenes drikkesal,
som heter Br:mir
301
. Verden forgr alts under Ragnar4k, men ikke kreftene i den. Gudene f#des
pny, og mennesker, dverger og j4tner ogs. De gode og sedelige slekter skal bo i disse saler.

De #vrige kommer til en likstrand hvor de slites i stykker og skylles ned i Hvergelmir. Men dette er
kun bilder p at det gode river i stykker det onde, og tar det opp i seg, som nr lyset kan omfavne
m#rket, for ut fra Hvergelmir str#mmer elvene som renner i himmelen, p jorden og i
underverdenen. Det skite renses og sendes tilbake til livet igjen.

299
Av ni,a, hne, f#re stor skam over; fj4ll, fjell.
300
Av k7lnir, kj#lner og prefiks 7-. Den som aldri kj#lner, hvor ingen kulde hersker mer.
301
Av br:mi, ild eller brim, sj#gang, hav, brim, brebrott mot land.

71
DEL II. UTDRAG AV GERMANSK KULTUR.
Og tanker rundt relaterne emner.

Austr7n

AustrEn er en vrfest som i senere tid er overf#rt til den j#disk-kristne h#ytiden pkse (av hebraisk
Pasche). Den gammelgermanske vrgudinnen AustrEn feires f#rste s#ndag (Sunnadagr [S7ldag]
efter f#rste fullmne efter vrjevnd#gn.

Denne gudinnen svarer til den romerske Aurora, som er morgengr#dens gudinne, sanskrit Usr^.
Disse navn henviser til den felles indogermanske lysgudinne. Navnet betyr #sten og henviser til
hvorfra S7l str opp om morgenen. Navnets grunnbetydning er strlende. Ordet kommer av
grunnformen aves, Som betyr lyse.

H#ytiden kalles fremdeles Easter p engelsk, som kommer angelsaksisk %astron. P nyh#ytysk heter
festen Ostern, som kommer av oldh#ytysk EstarTn. Andre navn p AustrEn er angelsaksisk Eostrae,
oldsaksisk _star, oldfrisisk +ster og norr#nt Austr.

AustrEn er en fest for nytt liv og solens tilbakekomst. Som symboler p dette blir henholdsvis egg
og appelsiner brukt. At vi i Norden feirer denne h#ytiden p fjellet skyldes at solen f#rst stiger opp
og viser seg for folk i fjellet. For f de f#rste glimt av solen reiser vi derfor opp i h#ydene.

Grekeren Prokop beskrev denne h#ytiden (i Prokops krigshistorie, VI 15) i f#rste halvdel av det
sjette rhundre slik; Men nr nettenes tid inntreffer, da finner de ved iaktta mnebanen en
mlestokk og regner derefter dagenes tall. Men nr 35 dager er gtt i denne lange natt, da er det
skikk hos dem at noen sendes opp p fjelltoppene, og nr de derfra bare s omtrentlig ser solen,
melder de beboerne nedenunder at om fem dager vil solen lyse for dem. Men disse samler seg og
feirer riktignok i m#rke det glade budskap. Men dette er for innbyggerne av Thule den st#rste av
deres fester. Jeg tror at disse #yboerne, selv om den samme hendelsen inntreffer hvert r hos dem,
likevel sverer i frykt for at solen engang skal bli helt og holdent borte for dem.

Efter de astronomiske forhold som skildres i Prokops beretning m den gjelde det gamle
Hlogaland og stammene der. Ogs Jordanes nevner en stamme, adogit, som levde under liknende
forhold, og som levde ved siden av scerefenn$ og kan, som P.A. Munch hat ment, v$re identisk
med hl#iger.

For noen stammer som for dem nord i Skandinavia forsvant solen helt om vinteren, for andre
ble bare dagene kortere om vinteren og solen svakere. Alle feiret dog AustrEns vrens
tilbakekomst, om enn p noe forskjellig vis.

Om gudinnen Austr (AustrEn) er det ikke mye si utover at hun vel er en gudinne vi aldri har sluttet
feire samtidig som at vi har glemt hvorfor vi feirer henne. Hun er lysets og morgengr#dens
gudinne, vrens gudinne, som returnerer til oss og gir liv, lys og varme efter den lange, kalde
vinteren. Hun er Baldrs kvinnelige motstykke, som kommer i forkant av Baldr, som vren kommer
f#r sommeren.

Vetrars0lhvarfr

Germansk hwWlaz (vintersolverv) betyr hjul, rund skive eller flate, omkrets, krets, running, solskive
og solhjul. Vi kaller h#ytiden jul i dag, av hjul, norr#nt, hj7l og j7l. Andre navn p julen er engelsk
Yule av wheel, som kommer av angelsaksisk hw%ol. Fra hwWlaz stammer ogs ord som frisisk joli
(smukk), gammelfrisisk jolif (lystig) og engelsk jolly (lystig, munter).

72

Juletiden er den m#rkeste tiden p ret, da nettene er lengst og dagene kortest. Julen feires fordi det
er i disse tider solen snur. Den markerer lysets, solens tilbakekomst.

Solen er livets fremste symbol, og som symbol p solen har vi solhjulet som det fremste. En
juleskikk er tenne fyr p hjul og la dem rulle ned bakker i full fyr og flamme som symbol p S7ls
ferd over himmelen. Fra mytologien kjenner vi Freys galt som et symbol p solen; den rir over
himmelen med sin gylne bust, og aldri er det m#rkt hvor den er. Vi spiser derfor Sonarg4ltr
302

svinekj#tt p julaften, for ta imot og #nske velkommen lyset gjennom dets symboler. Grener fra
de eviggr#nne tr$r skal tas inn i huset til pynt; en gran-og en furugren. Disse symboliserer
verdenstreet, livets tre. Pyntgjenstandene vi henger i disse grener skal v$re av tte forskjellige slag,
og det skal v$re ni av hvert slag. Dette er et symbolsk offer til $sene, et blot for fred og et godt og
fruktbart kommende r. I toppen av tr$ne eller grenene skal det festes et spyd, til $re for 6,inn.

Av respekt for livet og lyset skal ikke julelysene tennes med trestikker, de skal ikke flyttes efter at
de er tent, de skal ikke r#res, ikke brukes til lyse opp under bordet med og ikke brukes til tenne i
peisen med. De skal settes i vinduene og kan ogs settes i sn#pyramider utenfor huset. Juleveden
skal best av syv slags ved da julen er hellig, som tallet syv; en slags ved for hver farge i
regnbuen
303
. H#ysetet skal settes i nord#stre hj#rne i stuen og om det er noen vinduer i den
umiddelbare n$rhet av det skal de tildekkes.

Julekaker skal settes frem p bordet, runde kaker pyntet med hakekors, kakekoner, kakemenn og
kakedyr. Disse kakene skal ikke spises f#r efter at julen er over, for at de d#de som er p bes#k skal
kunne forsyne seg f#rst og bli mette. Sengene skal st ubrukte og rede s de d#de kan f hvile der.
De levende skal sove p gulvet i stuen p julenatten.

For ikke stenge ute noen d#de skal ikke d#rene eller vinduene i huset lses julenatten. Mens d#ren
i huset er pen skal hustruen g tre ganger rundt huset for kalle p alvene og de d#de; kom de som
vil, bli de som vil, or reis de som vil reise, uten hinder fra meg og mine. Slik synges julen inn.

(ndeskarene kommer i mektig f#lge, ledet av Heimdallr, fra de andre verdener. Denne
+sgar,sreien kommer med lykke, rikdom og fruktbarhet for folk og fe, med hjelp og beskyttelse p
rets farligste tid, da m#rket er som tettest og solen lengst borte. Heimdallr rir over himmelen med
de d#de, i en vogn trukket av hjort eller reinsdyr. Som ndens gud er Heimdallr andvarlig for
bel#nne de av hans barn, menneskene, som har v$rt gode og trofaste. De #vrige fr kun sot og aske
fra peisen og skorsteinen i sin sokk.

Det er bl. a. herfra Heimdallr har sitt navn, den hvite s, da han med hvitt skjegg og likl$r sammen
med de bleke d#de rir over himmelen. Heimdallr beh#ver mindre s#vn enn en fugl; ser like godt om
natten som om dagen hundre raster omkring seg; h#rselen hans er s godt at han kan h#re gresset
gro p jorden og ullen som vokser p fr og han kan h#re alt det som lyder h#yere ogs. Han
skapte oss, men han har ikke forlatt oss; han vokter over oss, h#rer alt som blir sagt, ser alt vi gj#r
og bel#nner oss eftersom vi fortjener det. Slik vokter han Bifr4st og s#rger for at ingen
uvedkommende slipper over.

Ved julebordet skal det drikkes til minne om de d#de og for $sene, og gude- og fedrebilder skal
settes frem i h#ysetet. Dette skal gjentas nr de d#de skal reise hjem igjen. Da drikkes det til minne

302
Sonarg4ltr er f#rergalten i svineflokken som tas ut og ofres til $re for Freyr p Julaften. Betyr S#nnegalt og
henviser til at den er Gullinburstis s#nn.
303
De syv fargene er r#d, oransje, gul, gr#nn, bl, indigo og fiolett. Det er fem farger, som de fem kjente sanser, og
ytterligere to farger, som de to ukjente sanser som vil utvikles efterhvert som rasen forbedres. Med infrar#d og
ultrafiolett utgj#r dette totalt ni farger, med siden disse to fargene er usynlige regnes kun syv farger.

73
igjen og det sies takk og farvel til de bes#kende. Slik drikkes julen ut. Derefter renses grden med
sopelime, stokker og pisker og utjaging av alle dem som ikke h#rer hjemme. Huset renses ved at det
brennes eineb$r, pors, gran og rogn luften kan ogs renses med tj$relukter.

Ingen skal v$re ute p julenatten, mens katten ikke fr v$re inne i huset; det fr heller ikke noen
andre klovdyr eller pelsdyr. Disse skal sammen med +sgar,sreien se til at julefreden overholdes og
at de som bryter den straffes.

Selve julaften feires ved vintersolverv (21./22. Desember) og de d#de er p bes#k i tre dager. Det er
dog noe forskjellig nr de forskjellige feirer julaften. I moderne tider har vi feiret Julaften natt til 25.
Desember efter romersk tradisjon. Julen varer i tolv eller tretten dager.

9. Desember er dagen bryggingen av Jule#let begynner. Alle brygget sitt eget #l til julen i
gamledager. Dette for legge sin $tts sjel i #let.

9sgar-srei-

Heimdallr er himmelens vokter, som ved sin Himinbj4d passer p at ingen uvedkommende slipper
over Bifr4st gudenes bro. Heimdall fikk i oppdrag skape en verdig menneskeslekt, som R:gr.
Heimdallr ble s satt til vokte over menneskene og bel#nne dem som utmerket seg som s$rlig
dyktige og hengivne. Han kommer derfor tilbake til oss en gang i ret, p Julaften, med gaver (av
ndelig karakter).

I Heimdalls f#lge i Julen er einherjene, som farer frem som en fylking av d#de krigere. De skal
sammen med sin f#rer se til at menneskene overholder Julefreden; at de ikke gr ut p Julenatten, at
de ikke arbeider i Julen eller viser mangel p respekt for de hellige tradisjoner
304
.

Einherjene var (ogs) et h#yst levende og virkelig mannsforbund som hadde sine innvielsesriter i
Julen. Mens kvinnene hadde sitt eget forbund, i det vi kan kalle Valkyrjekulten, s hadde mennene
sin +sgar,srei,. For bli innlemmet i denne fylkingen mtte man gjennomg visse pr#velser. De
mtte legge frem bevis p mot og dyktighet i kamp, de mtte v$re av Jarls $tt og de mtte vise den
rette nd og hengivenhet til de germanske prinsipper. Berserkere ble de kalt som beviste sitt mot
ved p egen hnd drepe en bj#rn. Ulvhedner var de som drepte en ulv. Dette skulle de gj#re
bev$pnet med et spyd og i naken tilstand, og uten hjelp fra andre. De spiste s dyrets hjerte (rtt) og
kledde seg i dyrets skinn, noe som gjorde dem i stand til ta dyrets form og sloss som bj#rn eller
ulv. Andre beviste sitt mot ved delta i kamp og legge ned fiender.

Menn som d#de under disse kampene ble likevel innlemmet i det hellige mannsforbund da de hadde
bevist sitt mot og d#dd i kamp.

Et annet rituale gikk ut p symbolsk henge kandidaten i et tre (en ask) og stikke ham med et spyd
(spass at han begynte bl#). Han skulle henge s lenge at han var n$r ved d# slik at han gjennom
det kom n$rmere den andre siden. De som d#de under dette ritet ble ogs regnet som innlemmet i
det hellige mannsforbund.

Nr han var hengt skulle han f et nytt navn, som symbol p at han nu var f#dt pny. Han ble s
innsmurt med aske efter syv slags ved, noe som gjorde at han s ut som et lik gr og f$l. Han ble
derefter regnet som en vand#d; han var d#d som en f#lge av hans hengoffer til 6,inn, men likevel
levende. Han var d#d og hadde sttt opp fra de d#de igjen.

304
I Norge var det til langt ut I middelalderen d#dsstraff for ikke brygge Jule#l, noe som vi vel trygt kan ta som en
bekreftelse p at Heimdallstradisjonen ble tatt sv$rt alvorlig.

74
F#r noen begynner sammenlikne med Jesu d#d p korset vil jeg ppeke at dette er et eldgammelt
rituale som er langt eldre enn Jesu korsfestelse, og det er kjent (i n$r sagt identisk form) fra nesten
alle gamle kulturer; som s forskjellige kulturer som den keltiske, den finske, de sibirske, den
opprinnelig amerikanske, o.s.v. Dette og liknende ritualer er alle sjamanistiske tradisjoner som er
sv$rt like hos de forskjellige gamle folk.

Videre er innvielsesritualer og henrettelsesmetoder sv$rt ofte p n$r identiske, noe som vel
forklarer de (p det tidspunktet) hedenske romernes metode for henrette Jesus. Korset er som kjent
et gammelt hedensk middelhavssymbol, hvor mennesket str oppreist med utstrakte armer for
prise og takke Terra Mater (Moder J4r,) og hennes ektemann (Himmelguden). Romerne er av
samme rase som oss, og har f#lgelig den samme religion og det samme livssyn, som kun er litt
anderledes da den har utviklet seg anderledes i et annet klima og hos en annen folkestamme.

Einherjen har nu drept og har selv blitt drept, og skal s stige opp til himmelen. Dette gj#res ved at
kandidaten hjulpet av Valkyrjekultens medlemmer gr i transe (som under seid [mer om det
senere]). Julenissens ferd gjennom skorsteinen forklares her, da blet og den oppstigende r#yk er
den vei einherjen skal f#lge for komme til regnbuen. Det skal derfor v$re syv slags ved i
Juleilden; en for hver farge i regnbuen. Vel ute av r#yken skal einherjen vandre opp og over
gudebroen, Bifr4st, til han kommer til vokteren (Heimdallr). Her vil han s bli pr#vet av broens
vokter f#r han eventuelt slippes inn
305
. Siden Heimdallr ser og h#rer alt er det umulig lyge til ham;
han vet om alt du har gjort og alt du har sagt. De edleste menn slipper over. De andre fr oppgaver
de m l#se f#r de igjen kan stige opp til Heimdallr og be om lov til stige inn i +sgar,r.

Det er de f$rreste som slipper over broen; det betyr nemlig at de d#r og kommer til Valh4ll. Dette
igjen vil bety at de har fullf#rt sin oppgave her i livet og slippes hjem til Valh4ll, hvor de skal
forberedes til neste liv og oppgave.

Heimdallr gir einherjene deres livs gull; den personlige livsmening, den individuelles livsoppgave.

Igjen fr vi forklart en myte med en hedensk tradisjon; alle har vel h#rt at om du finner regnbuens
ende vil du finne gull. Den andre enden lander nemlig i +sgar,r, og er gull for sjel og nd. Det er
dette som er den egentlige gave Julenissen gir sine barn p Julaften, men da kun til de som
fortjener det; de som hengir seg til 6,ins tanke.

Solen snur p Julaften (22./22. Desember). Dette skjer ikke bare i verden, en ogs i vyr,in; livet fr
en ny mening og tar dermed en ny retning.

Sumars0lhvarfr

Midsommersaften feires ved sommersolverv (22./22. Juni) for lykke i krig. Ungdommen samles og
reiser opp en h#y (derav begrepet h#ytid) pyntet med l#v, blomster og bnd. En fint prydet stang
hvor alle danser rundt i natten uder pen himmel.

Det er en gammel skikk at m#yen p midsommersdag i middagsstunden fletter en krans av ni slags
blomster, og p midsommersnatt legger hun ni slags blomster under sin hodepute for dr#mme om
sin kommende ektemann. Forferde- og form#drebilder settes frem i h#ysetet som under de andre
h#ytider.

305
Det skulle jo egentlig v$re un#dvendig, men jeg kan jo likevel ppeke at dette er rsaken til at mystike skikkelser
ofte m#ter en vokter nr de skal over en bro, som er tilfellet med kelternes Kong Arthur og hans f#lge. Svarer de rett p
vokterens sp#rsml slipper de over; hvis ikke blir de kastet ned. Dette har alts sitt opphav i gamle hedenske
innvielsesritualer.

75
Ilden som heter br:singr skal tennes ved sommersolverv p berg og fjell langs kysten, og disse
skaper i nattens m#rke mange avbrutte rekker med skinnende lyspunkter i havet som godt kan
likne Freyjas smykke.

Det er her Freyja blir f#dt, ved stige opp av havet som Mard4ll, med Br:singamen p sitt bryst
kvinnens himmelske skj#nnhet og strlende uskyldighet, som jo ogs bestr av hennes rene tankers
svakt sammenknyttede ledd. P holmer og skj$r strider Heimdallr, som vannet, og Loki, som ilden,
om retten til dette vakre smykket, som flammenes gjenskinn fra de vte skj$r ute i vannet.

Slik forbindes kj$rligheten til strid; det er som oftest den som gir menn den styrke og det mot de
trenger for bli gode krigere. Kj$rlighet til land og folk, til kvinner og barn. Kj$rligheten er Freyja
(Hildr), som stiger opp av havet og som vekker menn til evig strid. Derfor er midsommersblotet et
blot for lykke og hell i krig.

Kvinnens gul

Det er jo ikke bare menn som har en mening med livet, likedan er det for kvinner. Vi har da S7ls
andre vending forholde oss til. Om vinteren fr menn sin livsmening; om sommeren kvinner.
Heimdallr kommer tilbake til oss ved vintersolverv; Freyja kommer ved sommersolverv. Det er her
Freyja blir f#dt pny hvert r, nr hun som Mard4ll stiger opp av havet if#rt sitt vakre smykke.

Kvinnens innvielsesrituale foregr ved at hun m plukke ni slags blomster, som symboliserer at hun
gr inn for finne livsmeningen. Ni er fullendelsens tall, og derfor meningenes tall. I ni finnes alle
tall; hele livets mening. F#r %n kommer ni (ti er ikke et tall; 10 = 1 + 0 = 1) og ni er derfor det
st#rste tall. F#r det nye livet kan ta til m livsmeningen finnes. Disse blomster flettes s til en krans
som kvinnen b$rer p sitt hode, som en krone p livet.

H#yen
306
som pyntes med l#v, blomster og bnd er Jordgudinnens svar p Himmelgudens offertre;
den er pyntet med livet (l#v), livsmeningen (blomster) og pliktene i livet (bnd). Den symboliserer
Moder J4r,s bryst som n$rer og gir liv til menneskene.

Alle skal danse og feire livet p denne natt, og nr kvinnene legger seg skal de legge ni slags
blomster under hodeputen. Om natten vil de da dr#mme og f livsgullet derigjennom. Dr#mmer
ugifte kvinner om en mann er det deres tilkommende.

Heimdallr spiller en rolle ogs her, da han (som vannet) sloss med Loki (som ilden) p skj$r om
retten til det vakre smykket (gjenskinnet). Det er dog kvinnen Freyja nr hun stiger opp igjen fra
havet som fr smykket, rundt sin hals. Ildens (S7ls) strler hviler rundt kvinnens hals, da deres lys
(livsmening) alltid er n$rt knyttet til hjertet og livsrene (halsens pulsrer og puster#ret).
Kj$rlighet, plikt og troskap.

Gefjon de $rbare kvinners beskytterske gir kvinnene deres renselsesbad ved sommersolverv,
ved at kvinner og jenter bader i havet (eller i innsj#er eller elver) for derefter stige opp igjen
med Freyjas smykke om sin hals.

Valkyrjene skiller seg ut ved at de stiller strenge krav til opptak i deres forbund. Deres kult er kun
for kvinner av Jarls $tt. De dyrker idrett og sunnhet, seid og strenghet, og stiller strenge krav til sine
medlemmer. P samme mte som mannsforbundet har kvinneforbundet sine innvielsesritualer, som

306
Av germansk grundform haug@-, i grammatisk veksel til haAha-, som foreligger i angelsaksisk h%ah (engelsk high),
oldsaksisk hEh (hollandsk hoog) og oldh#ytysk hEh (tysk hoch). Utenfor germansk har vi sanskrit kuca, kvinnebryst,
litauisk kaukas, bule, litauisk kaukar`, h#y, og lettisk kukurs, pukkel.

76
gr p dyktighet i idrett og andre disipliner. Deres ndelige krav gr p $rbarhet og troskap til
blod og odel, folk og land.

Runer

Ordet rune kommer av rAn som betyr hemmelighet, hemmelig kunnskap, l$rdom; hemmelig,
hviskende samtale; rune(tegn). Den siste betydningen er den yngste. Norr#nt kenna r%nar betyr
l$re bort hemmelig kunnskap, mens v(fs r%nar betyr en kvinnes hvisking. Urnordisk feminin puralis
rTnER betyr en hemmelig formular, en formulen sentens som inneholder hemmelig religi#s viten,
d.v.s. religi#se kunnskaper som bare innviede har kjennskap til.

Freys &tt
(Les fra venstre til h#yre)

Fehu (F) Str for fe, gods, eiendom og materiell rikdom.
;ruz (U) Str for yr (fint regn), styrke, helse og kroppens velbefinnenhet.
3urisaz (.) Str for tusser, troll og kjemper. Det er et tegn for skjulte negative makter,
fiendtlighet og en portal eller forvandling til disse krefter.
Ansuz (A) Str for signaler, beskjeder fra gudene, gaver, guddommelig visdom. Betyr s
(pl. $ser) og betyr opprinnelig munn eller elvemunn. Det er en kilde til
guddommelige ytringer.
Rei-7 (R) Str for en reise, et ritt, sjelens reise efter d#den, rytter og kj#rer.
Kaunaz (K) Str for lys, en pning og opplysning.
G=b7n (G) Str for gaver, ndelige anlegg, begavet, av gi, tilbud, partnerskap, deling og
bel#nning for lojalitet.
Wunj7 (W) Str for glede, frav$r av lidelser og sorg, velv$re, balanse og harmoni.

Tilleggstegn til Freys &tt

Warha (Y) Str for v$ske, hav, vann, vannaktig v$ske, yr (fint regn), kroppens forfalling,
urin, sykdom og d#d. H#rer sammen med tegnet bruz.
Ahw7 (() Str for rennende vann, flod; en str#m av inspirasjon fra gudene. H#rer
sammen med tegnet Ansuz.
Ahira (*) Str for gyldne blomster, innvielse i kj$rlighetens mysterier, $retre, glede,
inspirasjon, l$ring og sannhet. H#rer sammen med tegnet Ansuz.
W7ria (1)
307
Str for vill, gal, sinnsforvirret, heftig, voldsom, beruset, forfalt av elde, vandre

307
Jeg vil minne om at tegnet 1/4 fremstiller her tegnet o med kvist som er en kort . Svensk 1/4 skal skrives som
norsk 0/#.

77
om, flakke om og trett. H#rer sammen med tegnet Ansuz.
Qua>rnus (Q) Str for m#llesten, kvern, m#lle, knusesten, knuse, grus, forbedring av
mennesket, #kt visdom og forbedring av materiale. H#rer sammen med tegnet
Kaunaz.
Axn=s (X) Str for #yne, syn, pning hvorigjennom man kan se, hule og vise. H#rer
sammen med tegnet Kaunaz.
Wai (V) Str for v%, elendighet, ulykke, smerte, plage. H#rer sammen med tegnet
WunjE.

Hagals &tt

Hagalaz (H) Str for hagl, sm steiner, oppl#sning og skadelige naturlige krefter.
Na4?i (N) Str for begrensninger, n#d, trang, trelldom, rsak til menneskelig sorg,
l$repenger, hardhet og n#dvendigheter.
@sa (I) Str for is, kulde og stillestenhet; mangel p bevegelse.
JBra (J) Str for et fruktbar r, vr, h#sting og hele ret.
Eihwaz (EI) Str for forsvar, barlind og buer laget av barlind.
Per? (P) Str for innvielse, hemmeligheter, og s#ken efter dette. Forbindes med en ferd
p hest til den andre siden (Sleipnir).
Algiz (Z) Str for f#dsel og liv, helse, kroppslig sunnhet og styrke, beskyttelse, forsvar,
storgress, legress og elg.
S7wila (S) Str for helhet, solen og mystisk veltalenhet, oppladning, kreativitet, #yne,
stjerner og kvinnelig fortryllelse.

Tilleggstegn til Hagals &tt

Kr>da (C) Str for kritthvit farge, lys jord, opplyste sinn, kreativitet og kvinnelig renhet.
H#rer sammen med ternet SEwila.

T1s &tt

T#w (T) Str for seier i kamp, kriger og krigsgud, og en veiledende pla net eller stjerne,
en sterk strle som gir velsignelse til folket.

78
Berk7 (B) Str for vekst, bj#rk, gjenf#delse og nytt liv, og det assosieres med
fruktbarhetskulter. Bj#rken er det lyse tre.
Ehwaz (E) Str for bevegelse, hester, tempo, fremgang, lojalitet og det assosieres med
solens ferd over himmelen.
Mannaz (M) Str for menneskets selv, menneskets sinn og tanker, mennesket, hukommelse
og erindring, menneskearten og kjennskap til ens eget selv.
Laguz (L) Str for str#mninger, vann, havet, sj#er og elver og disse tingenes fruktbarhet.
Inguz (ING/NG) Str for helhet, skjebnen, kj$rlighet, #nsker, innr#mmelser, velvilje, kreative
krefter og fruktbarhet.
Dagaz (D) Str for dag, gudenes lys, fremgang, fruktbarhet, levetid, syklus, termin, frist,
fastsatt dag, gjennombrudd og hp.
O?ila (O) Str for hjemland, odelsjord og ogdelsrett, adel og edel, nedarvet gods,
sinnsbeskaffenhet, natur, vesen, eiendom og stam gods, fedrehjem og
fedreland, jordeiendom, fornem familie, fornem, fortreffelig, slekt og folket.

Tilleggstegn til T1s &tt

T#waz (TT) Str for seier i kamp, krigere og krigsguder, veiledende planeter eller stjerner
og sterke strler som gir velsignelse til folket. H#rer sammen med tegnet T:w.
DBi (-) Str for fornem kvinne, dis, fruktbar kvinne, jomfru, $rbar kvinne og kvinnelig
makt, fremgang, gjennombrudd og hp. H#rer sammen med tegnet -agaz.
Awj7 (0) Str for land ved vann, omflytt av vann, #y, ensomt menneske, menneske n$r
ndelig kilde, ensomhet, ndelig visdom og kunnskap. H#rer sammen med
tegnet O/ila.
Ek=n (>) Str for for#ke, #ke, tilta i styrke, oppvarme, styrke, svangerskap, fremvelde,
vokse og opph#yethet. H#rer sammen med tegnet O/ila.

Draupnir

Runetegnene er delt inn i tre $tter som ovenfor vist. Hver $tt er oppkalt efter f#rste tegn i rekken
308
.
Disse rekkene bestr av tte grunntegn hver, og ett eller flere tilleggstegn som har kommet senere,
og som h#rer til et tegn i hoved$tten. Dette fordi runene er konstruert som magiske hjelpemidler;
tte tegn tre ganger; en gang for 6,inn, en gang for V:lir og en gang for V%i; en gang for 6,inn, en
gang for L7,urr og en gang for H?nir. Slik ble den skapende ndskraft lagt inn i runetegnene.

Tilleggstegnene er sannsynligvis konstruert senere, noen i folkevandringstiden, andre i vikingtiden.
Noen tegn som bruz, G^bEn, Hagalaz, NaA/i, csa, JWra, Eihwaz, Algiz, T:waz, Mannaz, Inguz,
O/ila, og -agaz er eldre tegn kjent som f#rruniske tegn, eller kommer fra slike tegn, og ble
konstruert i bronsealderen eller steinalderen.

308
Her vist med sine norr#ne navn. Germanske navn er henholdsvis Frawans $tt, Hagalaz $tt og TCs $tt.

79
Opphav

Om runenes opphav er det sagt og skrevet mye. P grunn av alle misforstelsene og falske
pstandene herom er det viktig f frem hvor runetegnene kommer fra. For vise til eksempler p
f#rruniske tegn viser jeg til hvor tegnene Hagalaz, T:w og Eihwaz kommer fra.

Hagalaz er laget av bildet av haglskurer, T:w av bildet av tr$r og Eihwaz av bildet av solen
(solhjulet), som senere utviklet seg til hakekorset slik vi kjenner det i dag.

Andre tegn kommer fra det latinske og det greske alfabetet. Disse tegnene stammer igjen
hovedsakelig fra de f#niske skrifttegn, og andre middelhavstegn, som de minoiske linear A og B,
men ogs flere av disse tegnene er gamle europeiske tegn. Disse tegnene igjen er bygget p
babylonernes skrifttegn som de arvet fra de ariske sum%erne som f#rst bebodde omrdene mellom
Tigris og Eufrat i det som i dag er Irak, og/eller p Egyptens hieroglyfer. P samme mte som de
moderne talltegn har vandret fra arierne i Indusdalen over til araberne og videre til Europa har en
rekke skrifttegn vandret fra arierne i det eldste Egypt og Sum%r over Syria, F#nikia og inn i Europa.
Vi kan alts spore flere runetegn tilbake til vre egne f#rruniske tegn, og T:wazrunen er sogar et
f#rrunisk tegn, og de #vrige kan vi spore tilbake til den sm%rske kileskriften og/eller egyptiske
hieroglyfer, fra flere tusen r f#r vr tidsregning.

Vi har kommet i kontakt med disse tegnene gjennom handel med romere, keltere og andre, som
igjen har v$rt i kontakt med andre folk i omrdene rundt Middelhavet, og da hovedsakelig
f#nikere
309
.

309
Det hevdes av enkelte at vi fikk runene da Voden (6,inn [jfr. Snorris Gylfaginning]) utvandret fra Asia (Troja i
det gamle Hellas). Beviset herom mener de er at et skalt strids#ksfolk invaderte Skandinavia med gode vpen og la
under seg folkene der p rekordtid for om lag tre-fire tusen r siden. Jeg henviser til min forklaring om betydningen av
ordet Ansuz i del I (under overskriften *sir), hvor det kommer klart frem at det ikke er snakk om Asiamenn, og hvor
Snorris motiver for denne skr#nen kommer frem. Det skalte strids#ksfolket har aldri eksistert, og den plutselige
tilstedev$relsen av bronsevpen (strids#kser) skyldes ganske enkelt at nordboerne l$rte benytte seg av bronse for om
lag fire tusen r siden. Slik blir nok en useri#s, uhistorisk, uvitenskapelig og flsete teori om vrt og runenes opphav
avkreftet. Nr enkelte forskere beveger seg s langt ut p viddene at de pstr at 6,inn og hans f#lge var semitter som
utvandret fra Lilleasia til Norden hvor de blandet seg med befolkningen og l$rte nordboerne skrifttegnene deres, s
sier jo det mer enn nok om innsikten og for #vrig ogs om motivene til disse forskerne. Beviset herom skal v$re
at runene er semittiske (fordi semitter har brukt sum%riske tegn som senere har gitt opphav til enkelte runetegn) og det
at Snorri mente at Voden med f#lge utvandret fra Troja til Norden. Fro det f#rste har runene delvis sitt opphav i den
ariske kileskriften og hieroglyfer (og delvis i vre egne f#rruniske symboler), og for det andre var jo unektelig de gamle
grekerne p ingen mte semitter; de var og er arierne akkurat som oss. De moderne grekere er m#rkere enn oss
utelukkende p grunn av blodblanding med andre folk, og da hovedsakelig med tyrkere (som for #vrig heller ikke er
semitter, men mongoler). Semittene har selv sine skriftsprk fra ariernes kileskrift, som de kopierte de det ariske Sum%r
gikk under (p grunn av raseblanding) og det semittiske Mesopotamia ble grunnlagt p dets ruiner, og fra Egyptens
hieroglyfer. Dog kan vi gi enkelte semittiske folk og da hovedsakelig det f#nisiske som drev utstrakt handel med s
vel romere som grekere $re for ha spredd flere av disse tegnene som senere skulle bli innlemmet i de europeiske
rekker av skrifttegn.

Nr anti-antisemittismen som vanlig tyr til slik historieforfalskning og ondsinnede l#gner for bekjempe
antisemittismen b#r alle sannhetselskere sette en fot ned og poengtere fakta som jeg gj#r her. Vi kan ikke la disse
fanatikere ofre vr kultur of vr rasestolthet p deres alter, bare for redde et asiatisk #rkenfolk fra rettferdigheten.
Betegnelsen antisemittisme er sogar helt misvisende i seg selv da det ikke er snakk om kamp mot semitter i sin helhet,
men snarer mot j#dene alene. Om lag 90% av dagens j#der er for #vrid ikke engang semitter, og dermed ikke egentlig

80
Algiz og Warha

Symbolet for f#dsel og liv, Algiz, og symbolet p d#d, Warha, brukes for betegne nr mennesker
er f#dt og nr de d#r. Dette gj#res ved at Algiz settes foran f#dselsdatoen og Warha settes foran
d#dsdatoen. Om vedkommende ennu ikke er d#d skal en strek settes ved siden av istedenfor
d#dsdato og Warharunen. Slik kan vi vite at nr disse runetegnene forekommer i forbindelse med
datoer vet vi at det er snakk om f#dsels- og d#dsdatoer.

Runelesing

Runer i rituell sammenheng skal tolkes av prester eller prestinner, da disse er innvidde i
runemysteriene; de skal sette seg inn i hver runes dypeste betydning og mening, f#lge dem og bruke
dem, leve med dem og hamre dem inn i de dypeste rom i sjelen. Slik fr man den rette innsikt;
gjennom spesialisering.

Ordet prest/prestinne betyr opprinnelig gammel og henviser da til skikken la de eldste seidmenn
lede ritene og h#ytidene. Dette gjelder ogs nr det skal spes rundt en sak, ved hjelp av runer.
Under riter og h#ytider er sledes den ledende presten alltid den eldste mann, og den ledende
prestinnen alltid den eldste kvinne tilstede. Seidmann betyr seidmenneske for #vrig og henviser
ikke til kj#nn p noen mte. Mann, av norr#nt ma,r, germansk mannaz, betyr f#rst og fremst
menneske
310
. Nr det skal spes i en sak gj#res det ved at en gren skj$res ned fra et fruktb$rende
tre
311
av seidmannen som skal utf#re ritualet. Denne grenen blir s skret opp i tjuefire sm biter,
som hver merkes med et hovedtegn fra en av rune$ttene. Disse bitene skal str#s p et hvitt stykke
nyvasket t#y som skal legges ut p bakken. Kun seidmannen skal r#re ved grenen og han eller hun
alene skal utf#re ritualet; andre kan selvsagt se p. Det viktige er at kun seidmannen r#rer ved de
hellige symbolene, s de ikke tilskitnes. Dette gjelder svel gudest#tter som de hellige hvite hester
og de hellige kyr. Kun kvinnelige jomfruer kan ri disse dyrene.

Seidmannen skal s l#fte blikket mot himmelen i ave for den mektige Himmelguden, med armene
l#ftet, slik at kroppen danner en Algizrune; en livsrune. Dette tegnet er formet som en trone, hvori
sannheten skal sitte, som 6,inn sitter i Hli,skj@lf. Slik skal sannheten f#des gjennom presten,
sannheten bringes ned fra himmelen til jorden og tydes ut fra hvilken runetegn ritemasteren tar opp.
F#r det skjer skal det sies frem en b#nn til den gud eller de guder som best er egnet til hjelpe ham
eller henne frem til sannheten i den aktuelle sak.

Seidmannen skal s ta opp en bit av grenen fra det hvite t#ystykket. Blikket skal fremdeles v$re
rettet mot himmelen, slik at det er det ndelige #ye, og ikke de vanlige #yne, som velger ut det rette
runetegnet. Dette skal gj#res totalt tre ganger; en for sakens grunnlag eller fortid (Ur,r), en for
sakens nuv$rende stilling (Ver,andi) og en for sakens utfall eller fremtid (Skuld). Det hvite laken
er symbol p Ur,arbrunnr og runene er symboler p ndens kraft i blodet som #ses over

j#der, men stammer fra khazarene som var et mongolsk folk som levde i Kaukasus i middelalderen, og som tok til seg
den j#diske religion for komme unna forf#lgelse fra bde kristne og muslimer (som p det tidspunktet og i det
omrdet ikke sloss imot j#dedommen). Vitenskapelig sett er de alts like lite j#der som det kristne europeere er det, selv
om disse har adoptert en j#disk religion. Den mest korrekte beregnelsen for antisemittisme er alts egentlig
antikhazarisme, eller antij#disme.
310
Mann i betydningen menneske av hankj#nn alene er kommet efter at vr kultur ble med tvang lagt under det
asiatiske barbari. Nr psttte kvinnesaksforkjempere i dag sloss for at det skal hete politikvinne, fylkeskvinne, o.l.
fremfor politimann og fylkesmann, s sloss de alts for det menneskefiendltige syn at kvinner ikke er mennesker, men
kvinner. De har alts gtt tilbake til den katolske kirkes middelaldersyn p kvinnen, noe som vel kan betegnes som
lettere ironisk.
311
Jeg viser til myten om I,unn og minner om at under kategorien frukt kommer ogs n#tter og b$r, s fruktb$rende tre
kan v$re et frukttre eller et tre som b$rer n#tter eller b$r.

81
verdenstreet hver dag
312
. Nr skjebnens vilje er tolket skal svaret som gis p sp#rsmlet enten
bekreftes om det er et samtykke eller respekteres om det er et forbud. En bekreftelse medf#rer
utf#relse av nye ritualer, med andre metoder for sping, enten ved at man tolker skyenes
formasjoner, de hellige hesters gange, knegging og pruster, eller mottar tegn i l#pet av et d#gn
(tjuefire timer) fra gudene. Seidmenn er gudenes tjenere, hestene er gudenes fortrolige.

Om et tegn som har tilleggstegn h#rende til seg blir plukket opp skal dette eller disse runene pf#res
biter som skj$res av den ennu ferske grenen. Mellom grunntegnet og dets tilleggstegn skal s
seidmannen velge en bit, og vil da velge den som er mest relevant i sakens anledning. Valget
foregr som ovenfor forklart, styrt av det ndelige #yet.

Ved siden av de ovenfornevnte kanaliseringer av kraft er den ferske gren fra det fruktb$rende tre en
viktig kilde til kraft. Grenen m v$re fersk, og runetegnene kan kun brukes en gang da grenen
ikke lenger er helt fersk efter at ritualet er utf#rt, og grenens energi allerede er overf#rt til
runetegnene og videre til nden. Den er sledes utlevd. Fruktb$rende tr$r regnes som sterkere
kraftkilder enn andre tr$r av den enkle grunn at de br$rer frukt.

Seidmenn

I nyere tider, fra vikingtiden frem til og med i dag, er andre spmetoder med runer brukt enn den
som her er beskrevet. Dette skylles vel mange ting, men jeg skal ikke pst annet enn at jeg selv
foretrekker de eldste metoder, fremfor nymotens forenklinger og/eller alternative metoder. Disse
nyere metodene kan v$re like s effektive for alt hva jeg vet, men siden de er forholdsvis ukjente
for meg lar jeg v$re g noe mer inn p dem her.

Kontra bruken av runer p ferske grener er det en popul$r ting i dag bruke sm steiner istedenfor,
som har ftt tegnene risset inn i seg, og gjerne malt p med r#d farge. Disse kan v$re effektive nok,
med den samme symbolverdi og den samme r#de farge, men de mangler livets energi og kraft i seg,
som grenen har, og er derfor ikke anbefale. Dette gir dessuten grunnlag for en kapitalistisk
industri som masseproduserer vre hellige symboler alene for #konomisk vinnings skyld. Dette er
uheldig og imot den germanske nd og mening, og jeg anbefaler derfor alle fra g til innkj#p av
slik juggel. Det skal dessuten v$re tungvint og tidkrevende sp i runer og det er mest nd i det
man selv lager, og de som ikke #nsker legge mer energi i runemagi enn at de ikke tar seg tid til
lage sine egne magiske gjenstander har ikke den rette nd til l$re runenes hemmeligheter i
utgangspunktet. De gamle seidmenn hadde kun en kniv, en liten pose til samle urter i, og kl$rne
de stod og gikk i. Det er nok for den ekte seidmann. Det andre man trenger lages underveis.

Kvinen skal merkes med lina laukar i runeskrift, av urnordisk lina, germansk lCniEn, rep eller snor,
og av urnordisk laukar, germansk grunnform lukjEn, b#ye, krumme, slynge, kr#lle, eller bukten av
et tau. Ordene danner meningen repb#yer, hvilket henviser til seidmenns evne til forandre
skjebnen med sine spdommer og annet. Kniven er det redskap som gir dem makt til forandre og
ofte bestemme skjebnen, ved at de med den kan forandre p skjebnetrdene
313
.

Seidmenn skal ikke eie noe mer; eiendom, eiendeler og fysisk gods hemmer kun ndens utvikling
og menneskets evne til opprettholde kontakt med gudene. I gamle dager levde og ndet seidmenn
kun for sitt, var derfor en viktig del av landsbyens forsamling, og levde av fellesskapets mat. De gav

312
Dette forklarer ogs hvorfor runer i magisk henseende alltid skal merkes med r#dt, om ikke med blod s med r#d
farge.
313
I f#lge moderne forskere betyr lina laukar lin og l#k, noe som henviser til bruken av rent, hvitt lint#y i rituell
sammenheng og bruken av l#k som konserveringsmiddel. Som den mest holdbare frukt mener de l#ken ble sett p
som den mest hellige. Dette er i og for seg ikke en s altfor fjollete tolkning, men betydningen er alts meget dypere enn
som s.

82
noe til fellesskapet, og fikk noe annet tilbake. (nden ble ikke forstyrret av hverdagslige ting. At
seidmenn var s$re og oppf#rte seg s$rt i vanlige folks #yne stort sett hele tiden sier seg selv, det
virker rart det vi ikke forstr. At seidmenn ikke likte bli forstyrret av vanlige d#delige kommer av
det samme; de ville ikke miste den optimale kontakt med nden. En seidmann lever halvveis i
denne verden, halvveis i vyr,in; det er i vyr,in svarene ligger, og bli dradd for ofte og for mye
frem i den vanlige verden skader mulighetene til bevege seg der, og det koster tid og krefter
sette seg inn i dette nettet av skjebnetrder igjen.

Bryllup

M#y betyr i moderne skandinaviske sprk jomfru. Ordet kommer av norr#nt m$r (akkusativ mey),
jentebarn, datter, ugift kvinne, ren jomfru, men ogs hustru og kone. M#y/m$r kommer av
germansk magwC eller mawC, yngling, tjener, som kommer av indogermansk mer, den tilsagte, den
lovende. Av dette kommer norr#nt meyla, liten pike, av germansk mawjilEn.

En ung mann kalles mg, som p norsk betyr svigers#nn, besvogret, eller svoger. Ordet kommer av
norr#nt m@gr, s#nn, ung mann, gutt, som kommer av germansk grunnform magu-, som betyr det
samme og som er hankj#nnsformen av magwC/mawC.

M#yen blir f#rst kvinne nr hun overvinnes av en mann. Spesielt viktig er dette for m#yer av edel
slekt, valkyrjer. Gefjon er m#yenes beskytterske, og de sverger til henne at de skal holde sitt
troskapsl#fte. Valkyrjene har i tillegg 6,inhustruen Ska,i
314
som sin beskytterske. Hun str for
jomfruelighetsidealet og er jaktens gudinne, tilsvarende grekernes Artemis. Jomfruen med eller
uten vpen i hnd m beseires av en mann skal hun kunne bli hans hustru. Dette gj#res symbolsk
ved at det f#r vielsen arrangeres et l#p som mannen m vinne om han skal kunne f hennes
kj$rlighet. Dette l#pet kalles bryllup, av norr#nt brA,hlaup, brudl#p det kalles ogs brA,kaup,
brudkj#p, brudavtale, brudeniget. Vi ser tilsvarende skikker andre steder i Europa, som p Sardinia
hvor brudgommen m klare l#fte bruden over hodet skal de kunne gifte seg. Dette er en siste
kvalitetskontroll av mannsemhet kan man si, den endelige bekreftelse p at mannen er verdig
kvinnen. Germanerne skal v$re friske og velutviklede f#r de inntrer i ekteskap, og ekteskap skal
ikke inngs f#r efter fyllte tyve r. Det er den st#rste skam krenke regelen om seksuell
avholdenhet f#r man er tyve r (ogs for mannen).

Nr det er klart for vielsesritualet skal bruden i tillegg til sl#r b$re en blomsterkrans bestende av ni
slags blomster p sitt hode. Istedenfor forlovelsesring skal kvinnen if#res et halssmykke f#r hun
gifter seg. Det er et symbol p evig troskap, sirkelen med kj$rlighet som er ubrytelig; et symbol p
Br:singamen, kjeden med flammende bl kj$rlighet som snor seg om Freyjas hals nr hun stiger
opp av havet.

Brud og brudgom skal n$rme seg alteret, som er plassert p et fjell, en brudeh#yde, fra hver sin
side. Ritualet skal gjennomf#res p en fredag, Freyjas og Freys dag, og utf#res av en kvinne. Paret
helliges, vies, med en hammer eller en klubbe som legges p deres kn$r av en prestinne og
troskapsl#ftet sverges for henne. Slik kan ekteskapet helliges av V@r. P alteret skal et gudebilde av
Freyja st og en fakkel skal st det og brenne. Paret skal b$re fakler som tennes av ilden p alteret.
Bruden skal s gi sin fakkel til brudgomens far og brudgomen skal gi sin fakkel til brudens far
315
.
P dette tidspunkt skal brudef#lget skle for Freyja og f#re brudeparet til sengs hvor ekteskapet skal
fullbyrdes.

314
Jeg vil minne om at bde Gefjon og Ska,i er sider av Freyja, hvor den sistnevnte er en mer krigersk, kald og
avvisende side ved henne, som er typiske sider ved de stridige valkyrjene.
315
Eller til slektens overhode.

83
Brudgom kommer av brA,gumi, av brA,r (av germansk brTd:z [mrTdiz] svigerdatter, av
indogermansk mrT som er en utvidelse av indogermansk mer, den tilsagte, den lovende) og gumi,
mann, av indogermansk ghmmon, latinsk hemo, klassisk latinsk homo. Betyr opprinnelig jordboer.
Brudgom betyr alts lovende mann og brud betyr den tilsagte/lovende (den lovende/tilsagte
svigerdatter). Siden brud ogs har betydningen svigerdatter er det un#dvendig med noen tilf#yelser
av andre ord, som i brud-gom.

Mannen bringer en medgift til kvinnen, en skalt brA,f%, brudegave (opprinnelig brudkr#ter eller
brudegods). Denne skal best av praktiske gaver, gjenstander hustruen trenger i sin rolle som
hustru. Kvinnen bringer til gjengjeld mannen noen vpen. Begge gaver skal vise den tilkommende
dens plikter og oppgaver i sin nye rolle. Disse gavene er en del av ekteskapets hellige bnd.

Gifte kvinner og menn kalles ektefolk. P norr#nt heter det ogs ektakona, ektekone, i tillegg til den
mer kjente ektama,r, ektemann. P engelsk heter det husband. Husband kommer av norr#nt hAs,
germansk hTsaz, som kommer av indogermansk kTdhsoz som er en utvidelse av kTdhos som str i
avlydsforhold til gresk dKJRS, skjul. Hus betyr i tillegg til moderne hus, hjem, grd, rom (i et hus),
rett til v$re med i et gilde, borg og viktigst i denne sammenhengen $tt. Band kommer av norr#nt
og angelsaksisk band, saksisk bend, som betyr bnd, lenke, binding og plikt. Husband betyr alts
bundet til huset, i betydningen $tten.

Hustru kommer av norr#nt hAstrA, hAs (se over) og trA som betyr forsikring, troskap, l#fte, tro,
mening som en har og religion. Kommer av germansk drTdaz av indogermansk dhru, faststende,
varig, uforanderlig. Sprklig n$rt ligger gresk efRRJ, sterk. Andre ord som kommer av samme form
er germansk trewwiz, trygg, $rlig, sann, trofast, plitelig og ubekymret.

Ekte kommer av det germanske adjektiv hafta- som egentlig betyr beheftet med, eller stemmende
med. Hafta- kommer av stammen hab-/haf- som betyr gripe. Utviklet blir hab-/haf- til habjan-
/hafjan- som betyr have eller holde. Derav oldh#ytysk Whaft, lovlig.

Ektemann og ektekone betegner at det er et menneske som er knyttet sammen med et annet i et
lovlig parforhold. Dette er en tilstand hvor mannen og kvinnen er hevet opp p et h#yere niv, hvor
de sammen blir til skapere av liv ved at de fr barn, og dermed bidrar til husets (slektens) evige liv.

De fleste lesere kjenner vel eventyret om Askepott og prinsen som finner frem til henne ved hjelp
av en sko. Dette stammer fra den germanske skikken at brudgommen bringer bruden en sko og nr
hun tar den p er hun hans. *ttens overhode skal slakte en okse, holde gilde p den og lage en sko
av huden p dens h#yre fot. Denne tar han s p, derefter tar neste ledd i $tten den p, s deres
frender (blodbeslektede slektninger). Bruden som fr en sko bringes sledes inn i $tten, og blir en
del av den ta p seg $ttens sko. ( g i dens sko. Et symbol p at $tten gr foran enkeltmennesket
og at alle medlemmene skal ofre seg for $tten om det trengs, og skal gj#re sitt beste for dens lykke
og velferd. Bli en hustru.

Forferde- og form#drebilder skal settes frem i setet under forlovelsesgilder og under bryllup. Slik
kan de d#de slektninger som fremdeles regnes som en del av slekten ta del i festlighetene.

Navngiving

Nr et barn er f#dt skal det ti dager efter f#dselen f sitt navn ved at en prest legger en hellig
klubbe/hammer som symboliserer Mj4llnir p barnets h#yre kne. Slik f#res barnet inn i $ttens
hamingja, gjennom troskapets (.7rs) vpen.

84
Barnet skal f det navn det siste $ttemedlemmet hadde. Dette $ttemedlemmet m ha v$rt d#d i s
mange r som det halvparten av hans eller hennes liv utgjorde. Dette for at han eller hun ikke skal
bringes tilbake til livet for tidlig, for at hans eller hennes erfaringer skal kunne bearbeides av nden
f#r vedkommendes ndelige beskaffenheter f#des i et nytt liv.

Presten skal utf#re denne vielsen da han har n$r kontakt med og i flere tilfeller ansvar for
$ttens hamingja. Presten skal helst v$re $ttens eldste, men kan ogs v$re en bekjent.
Blodsslektskapet skal dog ikke v$re fjernere enn at presten er av samme folkestamme
316
som
barnet.

Pikebarn fr avd#de kvinners navn, guttebarn fr avd#de menns navn. Fra starten av fr barn
dermed noe v$re stolte av, noe vokse p, noe leve opp til, noe ha respekt for og noe s#ke
styrket; et levende navn!

D/den

Begravelsen skal foreg uten prakt. Det skal ikke lages noe stort nummer av d#den; den d#de skal
f reise med $re og slippe smakl#s juggel og teater.

Den som d#r helted#d skal brennes p likebl. Dette likeblet skal best av syv slags ved. Slik skal
de levende hjelpe sjelen dunste raskest mulig vekk fra kroppen slik at den kan for%nes med sine
frender i Valh4ll. Syv er ogs regnbuens tall, og dermed en n#kkel til komme over Heimdalls bru.
De som gravlegges skal legges i $ttens odelsjord (eller folkets odelsjord om $tten ikke har noe
jord, som kan v$re tilfelle i dagens samfunn hvor folket har ftt sin jord r#vet av j#disk-kristne).
Gravstedet er en haug med gresstorv hvori $ttens d#de samles. Det skal settes opp en ring av stein,
som danner en skipsform. Over denne skal heller legges og over det igjen jord. Denne haugen skal
kunne pnes slik at $ttens nye d#de skal kunne legges inn. P gravhaugen skal ikke gresset sls
eller tr$rne hugges, og husdyr fr ikke komme n$r. Sv$rt betydelige personer kan f en egen haug.

En #lskl skal settes p haugen p julaften, eller #let kan helles over haugen. Haugen skal settes
nord for grden, og om liket brennes skal det brennes nord for grden. Eldste s#nn tenner ilden
mens $tten str rundt som var tilfelle da Baldr ble brent. I spissen for gravf#lget skal den d#des
hest eller ku g, den skalte utferdshest eller utferdsku. Den skal slaktes ved haugen, og et gilde skal
holdes p den. Blodet fra dyret skal farge haugen r#d. Sol, skip og hest h#rer ul#selig sammen, ogs
i d#den. Solen varmer de d#de og l#ser dem opp s de kan for%nes med vyr,in, mens skipet og
hesten er den d#des farkoster til d#dsriket.

Arv#let drikkes den tredevte dag efter d#den har inntruffet. Da skal arvingen innsettes i den d#des
sete. F#r den tid, om det er $ttefaren som er d#d, skal h#ysetet st tomt. Den d#de skal begraves
med sko p, slik at ferden til Hel ikke blir for vanskelig. Dette gjelder selv om liket skal brennes og
uansett hvordan den avd#de omkom.

Det skal ikke opprettes noen form for gravmonument for de brente krigere da det kun er en tyngsel
som hviler p den d#de. Andre gravmonumenter enn gravhaugen skal ikke opprettes. I stedet har
germanere fedrekult i hjemmet, for alle sine d#de. Slik skal de d#de minnes.

Hel er gravhaugens dis, som tar imot den d#de i haugen og med Freys hjelp gj#r ham/henne til alv
(god-vette). Hel er identisk med Freyja. Mens hun som valkyrje hjelper til under begravelsesritet
hjelper hun den d#de videre p sin ferd i form av Hel.

316
Hvilket betyr den germanske folkestammen for vrt vedkommende.

85
Hel kalles ogs Hl:fnauma
317
og Hve,ungs m#y. Hve,ung er et annet navn p Loki og kommer av
angelsaksisk Hveo/erian som betyr uler/stormer. Dekknavn for den gamle jord- og ildgud Loki.

Hel er den d#ds- og fruktbarhetsgudinne som hindrer at det gr troll i de d#de (hvilket vil f#re til at
de blir vond-vetter). Om de d#de gr igjen har det gtt vond-vetter i kroppen. *tten m da #delegge
kroppen for bli kvitt vond-vettene.

Det som ogs er en del av vr germanske arv er at ingen skal grte over de d#de. D#den er nemlig
ikke en tragisk hendelse, men en fornyelse av livet. Den d#de omfavnes av den vakre, unge og
herlige Hel (eller R@n om han/hun drukner), og for%nes med henne for all tid. Det er i livet Hel er
gammel og trebeinet (med stokk eller kosteskaft). I d#den er hun kun herlig, ung og vakker.
Samtidig som kroppen kommer til Hel kommer sjelen til den rette gudehall, hvor den skal
forberedes til neste livet her p jorden. Dette er ikke noe tragisk, noe trist eller f$lt. For hver tre
som felles over den d#de faller en drpe p den d#des bryst og derfor fr ikke den d#de hvile og
sove i fred. D#den er like hellig som livet og f#dselen. Man skal ikke grte nr noen d#r; det er en
naturlig og positiv del av livet, for hvem vil vel leve evig, i en kropp som forfaller og blir mer og
mer ubrukelig eftersom tiden gr, til en trebeinet gammel, stygg og skr#pelig sak? Da er det bedre
leve evig i stadig nye, unge, friske, vakre, sterke, sunne og forbedrede kropper.

Nr en $tling d#r skal et bilde p ham eller henne lages, og det skal settes frem ved hver h#ytid.
Denne kulten er en del av $ttens private religion, mens gudsdyrkingen er en offentlig religion.
Nord#st i huset skal husets h#ysete st. Der skal gudebildene settes og forfedrebildene. Setet kalles
1ndveget, ndeveien. Det skal magnes (innvies) av $ttefaren. H#ysetet er et symbol p odelsrett og
bonderett og ingen ikke engang kongen kan ta denne rett.

Forferde- og form#drebilder settes frem i setet ved vintersolverv (21./22. Desember), h#stjevnd#gn
(midt i oktober mned), vrjevnd#gn (21. Mars), sommerfesten (22./22. Juni) ved forlovelsesgilder,
p rsdagen for den d#des begravelse og ved begravelser. *tten drikker da til minne om de d#de.
*ttefaren skal ha den f#rste drikk av mj#d og #l, og derefter hustruen i huset, s de andre efter rang
og alder.

De germanske krigere tok alltid med seg sine falne efter slag. Selv om det er vanskelig i moderne
krig s skal denne tradisjonen s langt det er mulig holdes ved like i vr fremtid ogs.

Sei-

Myten om Sleipnir forteller oss om hvordan seid praktiseres. Seiden ble brakt til gudene fra vanene,
n$rmere bestemt fra Freyja. Seid er kvinnelig magi som utf#res ved hjelp av dans, sang og dette i
naken tilstand. Loki som hoppe vrinsker (synger), lokker j4tnens hest med lystige sprang (dans), og
at Sleipnir er hvit m sees i sammenheng med nakenheten under ritualet; den nakne kropp er hvit.
Loki m skifte kj#nn for f#de kontakten med nden, Sleipnir. Dette skyldes seidens kvinnelige
natur. Seidut#veren kan ha med seg en ugift kvinne (jomfru) nr han eller hun praktiserer seid, som
kan synge sang og holde taken med en tromme, mens ut#veren danser i en sirkel inntil han eller hun
faller om i utmattelse.

De naturlige sirkler rundt om i Norden m sees i sammenheng med dette. Sirkelen er en viktig del
av seiden; dette er Hli,skj@lf, riteplassen ndens trone. Nr ut#veren faller om i utmattelse setter
han eller hun seg i tronen; faller om og legger seg i sirkelen.

317
Av hl:f, livd, verne, beskyttende h$rkledning; nauma av n@m som betyr tatt i besittelse.

86
Dansen foregr i sirkelen, til taktfaste trommeslag og sang gjerne fra flere enn %n m#y, men helst
%n. Helst skal det v$re et kor av tolv kvinner. Disse skal sitte rolig i en sirkel rundt sirkelen, mens
ut#veren danser i sirkelen. Kun ut#veren trenger v$re naken. Sentrum av sirkelen skal v$re pen,
en pen mark uten noen form for steinaltere eller bygninger.

Dette skal skje under mnen, alts nattestid, under enten nymne eller fullmne. Ved n% er mnen
kraftl#s, for da blir den spist av ulver. Siden magi er kraftl#s nr solen er oppe skal den utf#res efter
solen gr ned og f#r solen gr opp. Dette ser vi i myten om Sleipnir ved at j4tnen jaget hesten sin
om natten.

Ideen bak dette ritet er at danseren skal lure sjelen sin til tro at kroppen er d#d. Dansen varer til
danseren faller om i utmattelse. Faste f#r ritet utf#res og avstenhet fra s#vn skal bidra til det
samme. Er danseren syk er det desto bedre. Svimmelheten som kommer av at dansen foregr i en
forholdsvis liten sirkel, m#rket i natten, og den monotone sangen fra alle kanter (ideelt sett, om det
er tolv kvinner som sitter rundt hele sirkelen) bidrar til forvirre danseren som til slutt faller om
svimmel, utmattet og ute av stand til orientere seg i forhold til denne verden. Svimmelheten f#rer
til at danseren f#ler det som om at han eller hun ligger i luften, p en skive som svever over bakken.
Sulten, utmattelsen, trettheten og den eventuelle sykdommen bidrar til holde danseren i denne
tilstanden. Det som skjer videre er at sjelen sklir ut av kroppen, som den ikke klarer holde seg i
p grunn av dens manglende evne til orientere seg; eller den tror kroppen er d#d. Derav navnet
Sleipnir, av sleipr, glatt, sleip. Den som glider, sklir. Det er de ndelige beskaffenheter som glider ut
av kroppen, som sklir ut av den sanselige verden og inn i vyr,in (Ur,r). Dette er 6,inn som bes#ker
Ur,r for l$re tingenes skjebne.

Nr kroppen fr samlet kreftene og fr orientert seg forstr sjelen at den kan returnere. Av den
grunn skal seidkvinnene i sirkelen rundt fortsette den monotone sangen og trommingen selv efter at
ut#veren har sluttet danse. Dermed vkner ut#veren senere, og da ofte gjespende av tretthet og
gispende efter luft.

Her fr vi forklaringen p hvorfor magiut#velsen hele tiden legges til den eldste, og at de #vrige
kvinnenes rolle forblir v$re sangere og trommeslagere, inntil den eldste d#r og den nye eldste tar
over dennes rolle. Det er den eldste som er svakest, sykest og n$rmest d#den av dem alle. Dermed
er bndene mellom sjelen og kroppen svakest, og lettest bryte.

Den sunne og sterke mann krigeren er fysisk sterk, han er sjelden syk og han kan l#pe i flere
timer uten falle om av utmattelse. Han #nsker heller ikke faste eller la sin fysiske svekkes av
mangel p s#vn. ( avst fra disse mannlige sider ansees som kvinnelig. Videre betegnes seid som
kvinnelig og skammelig fordi det er noe kvinner sysler med; mannen m danse naken i en sirkel av
kvinner, han m gj#re seg svak, s svak at han til slutt kollapser av ren utmattelse, liggende naken i
gresset omsirklet av kvinner. Andre menn f#ler derfor bde avsky og frykt overfor mannen som
praktiserer seid. Avsky p grunn av hans fysiske svakhet og hans oppf#rsel, og frykt p grunn av
hans makt.

Gruppen med seidkvinner er en del av Valkyrjekulten. Ingen uvedkommende skal se p mens disse
praktiserer sin seid, noe som kommer frem i myten om Sleipnir ved at Loki f#rst kommer tilbake
efter en stund, uten at de andre vet hvor han har v$rt. Den eneste mann som kan v$re tilstede er
seidmannen, om det er han som er danseren.

Hensikten med seid varierer. Kunnskap om fremtiden er en, helbredelse av sykdom er en annen,
svar p ndelige sp#rsml er en tredje, og kunnskap om sider av naturen er en fjerde.

87
Ut#veren kan reise ut i vyr,in, nettet av skjebnetrder som alt er vevd inn i. Han eller hun kan fly ut
og unders#ke andre (som er n#dvendig for behandling av sykdom), nder kan konfereres, signaler
og tegn fortolkes. Det er en mystisk verden, som p engelsk har utviklet seg fra den hedenske tids
wyrd til den j#disk-kristne tids wierd (merkelig). Mer forstod de ikke av vr vyr,.

Seid er derimot ikke helt ufarlig. Det har hendt at sjelen ikke har returnert til kroppen. Enten fordi
den fanges i vyr,in, eller fordi den blir for lenge ute av kroppen. En del av de beskaffenheter som
forlater kroppen. Enten fordi den fanges i vyr,in, eller fordi den blir for lenge ute av kroppen. En
del av de beskaffenheter som forlater kroppen er nemlig V4r,r, som inneholder kroppens livskraft. I
det #yeblikket den forlater kroppen begynner kroppen d#. Er den lenge nok ute vil denne
prosessen ha gtt for langt til at sjelen kan returnere. Ogs av denne grunn er det viktig at den eldste
og dermed mest erfarne utf#rer dansen; han eller hun vet mest om hvor lenge man kan v$re ute.
Noen d#r ogs av den utmattelsen dansen forrsaker.

En annen form for seid foregr p stort sett samme mte, bare seidut#veren blir plassert i h#ysetet i
stedet for i en naturlig sirkel, p en pute med fj$r. Kvinnene synger en var,lokka
318
for
seidkvinnen. Hun gr i transe under sangen og vil da motta svar fra grdens d#de slektninger og
nder. Sp#rsmlene skal stilles f#r sangen. H#ysetet fungerer her som Hli,skj@lf, og er kanalen de
d#de trenger for komme tilbake en stund, derav navnet _ndveget p h#ysetet; ndsveien. Slik kan
de levende motta rd fra de d#de slektninger, som f#r de f#des igjen befinner seg i vyr,in, i en av
gudeboligene.

S0l og M.ni

Den eldste religi#se tradisjon hos de germanske folk er dyrkingen av S7l og M@ni. Den nevnes
knapt nok i mytologien og ser ut til v$re ukjent for sv$rt mange. Det er kjent at ved solverv ble
det tent bl. Julen selv er jo en solfest (vintersolverv) og unektelig godt kjent. S7ldyrkingen er dog
lite fokusert p.

Blet tennes til $re og offer for S7l. Blet er den kunstige S7l, som tennes i natten, og som lyser og
varmer lik S7l. Blene ble tent langs hele kysten, som under sommersolverv da Freyja stiger opp av
havet med sin kj$rlighet. De ble derimot ogs tent p fjell og h#yder lenger inne i landet, noe alle
S7lnavnene p h#yder og fjell vitner om. P disse fjellene er det funnet pfallende mange
helleristninger og da ristninger av soltegn; solhjul, hakekors, sirkler o.l. P disse h#ydene finner
man ogs ofte hauger med stein. Disse ble brakt opp p h#ytiden som et offer til S7l; steinene er
runde som S7l.

Ikke bare var utsikten fra disse h#ydene god, men det var gjerne bak disse h#ydene S7l stod opp om
morgenen. Cornelius Tacitus forteller at svearne (svenskene) hadde sine Solberg hvor hodets
strler kunne sees om morgenen. Jeg vil da minne om at i bronse- og steinalder ble 6,inn ofte
avbildet med solen som sitt hode.

Over hele Skandinavia forekommer stedsnavn med S7l i seg som nabo med et hov-navn, med gu,-
navn og andre hellige navn. Som eksempel kan jeg navne Gudvangen og Solbj#rgo
319
i Hordaland,
og Torshov og Solberg i Akershus. Pfallende hyppig naboskap er det mellom S7lberg og Ska,vin
(grdsnavn).

318
Av var,r, som str en n$r, i slekt; lokka, lokke. Tryllesang som skal lokke de d#de til seidut#veren s han eller hun
kan kommunisere med dem og l$re av dem.
319
Byen Bergen het som kjent tidligere Bj#rgvin, eller Bj4rgvinjar. Dette tror mange er sammensatt av bj#rk og vin, i
betydningen bj#rk(eskog) ved sletten. Den egentlige betydningen av navnet er slettene ved fjellene, som jo sees i
det nyere navnet Bergen, som er en fortysket versjon som jo ogs betyr nettopp fjell, i pluralis. Solbj#rgo betyr alts
Solfjell, eller n$rmere bestemt Solberg, og ikke Solbj#rk som kanskje noen ville tro.

88

Vi m da se n$rmere p hva Ska,vin betyr og hva det kommer av. Forskjellige former av navnet
kan fortelle oss mer. Vi kjenner til Ska,in, Sk4,vin og Sk4,in i tillegg til Ska,vin. Sk4,/Ska,
kommer av germansk ska//skW/ som betyr springe frem, sprudle frem. Sammen med endingen -
in/-vin blir det den naturlige engen ved kilden eller elven. Vin av germansk winju, naturlig eng
og slette.

En navn vi lett kan sette i forbindelse med kilder og elver og da kanskje s$rlig nr de forekommer
i fjellet er Ska,i. Henne kjenner vi nettopp som en gudinne for vann, den ville fjellelv. Slektskapet
mellom Sk4,/Ska, og Ska,i er jo innlysende, og s$rlig nr vi vet at hennes germanske navn er
Ska/is. Beslektet hertill er ogs angelsaksisk sceadu (skygge) og gotisk skadus (skygge). Her
kommer en ny mening til navnet Ska,i frem; den dunkle eller den skyggefulle.

En skald (.j7,olfr af Hv:ni) kaller Ska,i for M4rn, et ord som er beslektet med ordet mara. Mara
kjenner vi fra begrepet mareritt. Hun er den vette som plager dem som sover; trakker p dem og rir
p dem.

Ser vi dette i sammenheng med at Ska,i ogs kalles 1ndurd:s (skigudinne) kommer hennes
slektskap med mnen klarere frem; nymnens likhet med den korte, krumme 4ndurr (ski) som ble
brukt i de eldste tider er klar, og som vi vet er det jordens skygge (sceadu/skadus) som fr mnen til
fremst slik.

Dette blir ennu klarere nr vi vet at navnet Ska,vin forekommer spass ofte sammen med navn som
har S7l i seg. Vre forfedre dyrket nemlig ikke bare S7l, men ogs M@ni. Ska,i er knapt nok nevnet
i mytene, men likevel har vi s mange stedsnavn oppkalt efter henne, og sogar navnet Skandinavia
kommer jo fra henne. Dette ville v$rt s#kt om det ikke hadde v$rt for hennes viktige rolle i vr
tradisjon, hun er nemlig en eldgammel mnegudinne som opptrer sammen med S7l noe som
fremkommer av stedsnavn. S7l og M@ni ble dyrket parvis; S7l p h#yder og fjell, M@ni ved tjern og
elver. Ska,i betyr jo ogs kilde av germansk ska//skW/ som betyr springe frem, sprudle frem.

M@ni er det maskuline aspektet ved denne guddommen; Ska,i det feminine. Sammen med S7l er
alts Ska,i den mest dyrkede gudinne blant germanerne, og da kanskje s$rlig i Skandinavia. De ble
dyrket parvis og deres hellige steder l aldri langt fra hverandre.

S7ls reflekterte lys er et hellig ndelig lys. Av den grunn ble mnens speilbilde i vannet sett p som
s$rlig hellig, og av den grunn var det ved vann man dyrket mnen. Fra vannet ble det reflekterte
S7llys reflektert ennu en gang.

Det kan nevnes at vre forfedres danser p fjell og h#yder senere har blitt beskrevet som heksens
dans p Blokksberget. Den hellige soldyrkingen ble alts forbannet som djeveldyrking av de
j#disk-kristne, noe som vel sier sitt om hvor uskyldige de stakkars ti millioner europeiske kvinner
(og menn) og jenter som ble brent p blet for djeveldyrking (i middelalderen og senere) egentlig
var.

I en rekke myter og sagn er refleksjoner av lys av betydning. Vampyrenes speilbilde finnes ikke; de
har intet lys som kan reflekteres. Lyset gr rett igjennom dem. Felles for alle disse myter og sagn er
at de har opphav i virkelige indogermanske tradisjoner.

Vre forfedre begj$rte ikke gull og andre edle metaller og materialer som det moralsk fordervede
mennesket gj#r i dag. Derimot brukte de slike gjenstander som kunne reflektere lys i hellige
sammenhenger. Det reflekterte lys velsignet og av den grunn pyntet de sine hellige steder med
bronse og gull, rav og annet.

89
Om forholdet mellom &rbarhet og ndskraft

I en mengde eventyr, sagn, myter og fortellinger spiller jomfruer en spesiell rolle i forhold til magi.
Jomfruens blod er mer potent for vampyren, og skal man finne av vampyr skal man la en ung gutt
(jomfru) ri p en hest over graven; stopper den og nekter g over ligger der en vampyr i graven.
Jomfruer ble ofret til gudene i en rekke tidlige kulturer. Jomfruen er den eneste som kan ri p de
europeiske hedningers hellige hester uten at hestene tilskitnes. Jomfruen er den eneste som kan
assistere seidmenn under ritualer.

Vi l$rer at menn alltid har foretrukket jomfruer fordi de ved gifte seg med jomfruer fordi de ved
gifte seg med jomfruer kan v$re sikre p at barnet som kommer efter en stund er deres eget. Det
virker som om nutidens sosialantropologer, psykologer, sosiologer og andre som mener ha greie
p dette, totalt mangler innsikt i mystikken. Det er klart at mannen #nsker f#re videre sine egne
gener, og ikke hjelpe en annen mann f#re hans gener videre, men det ligger ogs noe mer bak
mannens #nske om gifte seg med en jomfru.

En jomfrues tanke er uskyldig; hun er ukjent med den f#lesesmessige n$rhet man f#ler under et
samleie. Ikke bare den fysiske reaksjon som oppleves, men spesielt den psykiske reaksjon. Det
f#rste samleie er et hellig bnd som brytes l#s, og som knyttes til en annen. Dette bndet kan ikke
knyttes til andre enn den %ne personen. Det hellige partnerskap er opph#yelsen til ekte felleskap
(derav ekteskap). Jomfruens uskyldighet blir omskapt og opph#yet nr hun trer inn i et ekteskap.
Kun i denne tilstand og posisjon er kvinnen i stand til f#le ekte kj$rlighet. Hun er knyttet til sin
mann uten distraksjoner. Hennes mann er alene om ha vekket disse f#lelsene i henne, og dermed
deler hun ikke ut av seg ndelig som fysisk til andre. Tilbake fr hun tillit, oppmerksomhet,
omtanke og varme som hun ellers aldri ville ha ftt. Mannen kan uten forbehold gi av seg p alle
plan fordi han vet at hun er bundet til ham med et hellig ubrytelig bnd.

Slike kvinner er fremdeles hellige, og vi fr dermed forklaringen p hvorfor vre germanske
forfedre ga trofaste hustruer den samme respekt som de ga jomfruer. Hustruen ja; den som er
trofast mot huset (mannen) er like hellig for oss som jomfruen. Disse kvinnene kan ogs assistere
under hellige handlinger.

Hustruens tanker er ogs uskyldige rene da hennes bnd til ektemannen (husband) er et hellig
bnd. Hennes seksualliv er hellig og livsgivende, ikke skittent som horens; som horer for penger
eller annets skyld. Hustruens nytelse er hellig; for den er ren og vigd til en hun elsker og er bundet
til med et hellig bnd. Horens (eventuelle) nytelse er ikke bare skitten, men den mangler ogs det
ekte og hellige f#lelsesmessige. For horen er nytelsen fysisk. For hustruen er den ogs ndelig.

Horen kan ogs elske, men bndet til den hun elsker blir aldri hellig; for et annet bnd gr alltid
tilbake til den som tok hennes dyd. Dermed blir det aldri ekte. Ekte f#lelsesmessig ja, men ikke ekte
ndelig. Det er denne distraksjonen som tar fra horen hennes ndskraft; hun har ikke styrken i seg
som jomfruen og hustruen har. Troskapet, selvrespekten, den rene kj$rligheten, eksklusiviteten,
moralen, velsignelsen; hun har igenting av dette, og det er dette som skaper ndskraft og styrke.

Hvorfor skal vampyren finne horens blod like potent som jomfruens eller hustruens? Hvordan skal
hesten kunne f#le menneskets ndskraft hvis den er ubetydelig? Hvilket offer er det for et folk
ofre et egentlig ubetydelig individ? Hvordan skal seidmenn kunne stole p kvinner uten moralsk
tyngde i ndelige anliggender?

At vampyrer ikke finnes er en ting, men skaperne av disse historiene og mytene har visst godt om
betydningen av tankenes uskyldighet og renhet.

90
Konsentrasjon, motivasjon, moral, ambisjoner og #nsker pvirkes alt av vre tanker. Forurenses
tankene vil dette f alvorlig innvirkning p hele livet vrt. Edelt er aldri horens eller horebukkens
sinn. Sinnet beveger tankene inn p det skitne liv til stadighet. Dermed mistes konsentrasjonen,
motivasjonen til edel oppf#rsel svekkes, moralen undertrykkes, ambisjonene druknes og alt blir
fokusert p horeriet. Alle tanker f#rer inn p horeri, v$re det seg jobb, hobby, status, utdannelse
eller annet. Man ender opp med #nske seg god jobb (les; i dag betyr det godt betalt jobb) slik at
man fr nok penger til kunne tiltrekke seg andre man kan hore med, man har en hobby fordi den
#ker ens sjanse til m#te andre man kan hore med. Alt man gj#r gr ut p %n ting.

Hvor er nden i dette? Hvor er omtanken for blod og odel? Hvor er den hellige mening? Borte.
Erstattet av en billig, skitten tanke.

Det tilsynelatende ubetydelige har ofte sv$rt stor betydning. Den strenge moral hos vre forfedre
var ikke uten rsak. De visste om betydningen av sinnets renhet. Det var ikke noen tvil om hvem
som var barnets far i f#rkristen tid; kvinnene (og mennene) var nemlig moralsk h#yverdige, og de
levde i et sv$rt gjennomsiktig samfunn. Vi i dag forstr ikke dette, for vi er uten ndskraft, uten
ndelig verdi, uten hellig betydning. Vi er et d#dt folk, som myrder alt som er sunt og rent, f#r det
fr vokse opp til tenke selv i det hele tatt. Inntil vi tar opp igjen vr germanske av. Blodets renhet,
blodets kraft, blodets fortid. Alt er av h#yeste betydning for folkets moral, h#yverd og til syvende
og sist for folkets overlevelse.

Livet er hellig, livet er ndelig. Ikke f#r vi igjen begynner forst dette, og ta konsekvensene av
dette, vil vi kunne ha noe hp om en fremtid i verdighet. Ja, ha noe hp om en fremtid i det hele tatt.
En fremtid som er noe annet enn kun en skamfull slutt; en langsom d#d.

Mannens moral bestr i ikke begj$re det urene eller andre enn de(n) til ham vigde kvinne(r). Ikke
engang enker giftet seg pny i vr fortid. De fleste valgte d# med sin mann nr han d#de, og lot
seg i kj$rlighetens navn henge (kvele) og ble lagt p blet med ham. De som ikke gjorde dette
levde videre uten gifte seg pny. Selv de som #nsket gifte seg pny mtte levde videre alene, for
de germanske menn begj$rte ikke andres hustruer. Det hellige bnd er ikke til d#den skiller oss
as. Det er evig!

For mannen er situasjonen anderledes; han er ikke like hellig som kvinnen. Vre forfedre hadde ofte
flere hustruer og da gjerne efter krig hvor der var flere kvinner enn menn i folket. S$rlig gode
menn i alle henseende hadde gjerne flere hustruer, da de p den mten kunne produsere flere
h#yverdige barn enn om de bare hadde en hustru. ( ha flere ektemenn for kvinner var innlysende
nok meningsl#st, da de ikke kunne f noen flere barn likevel og kanskje viktigst fordi de da ikke var
$rbare, og dermed mistet ndsstyrke.

Kvinnen mister ndskraft ved tap av uskyldighet og rene tanker; mannen ved tap av aktelse,
stolthet, respekt, $rlighet og troskap. Tapet av $ren av Hamingja er sledes avgj#rende, og
$rens natur er forskjellig for de to kj#nn. Faller kvinnens moral faller ogs mannens. Faller
mannens moral tvinger kvinnens h#yverdige moral mannen inn i moralen igjen. Det er derfor
kvinnen er hellig, og mer hellig enn mannen i ndelig henseende, og det er derfor vi m bestrebe oss
p opprettholde moralen i folket, og da f#rst og fremst hos kvinnene. L$re folket heve seg opp
til et verdig moralsk niv igjen, efter s mange r under moralsk forkastelig j#deliberalisme. Blir
kvinnen moralsk f#lger mannen efter, og veien til h#yverdig moral gr dermed gjennom kvinnen.

Menn har sin styrke i tankekraft og fysikk. Kvinnen har sin styrke i ndskraft og empati. De
mannlige seidmenn ansees derfor som kvinnelige; de har styrke i typiske kvinnelige ting. Begge
kj#nn bestitter alt, men alts i forskjellig grad avhengig av hvilket kj#nn man tilh#rer, og selvsagt er
ogs de individuelle forskjeller store, om ikke st#rre.

91

Med dette stiger ogs Ska,is rolle som beskytter av $rbare kvinner frem. Hun er gudinnen for det
hellige lys det reflekterte S7llys. Det er kun nr kj$rligheten reflekteres at den er hellig. S7l m
skinne p M@ni for at lyset skal bli hellig i magisk henseende. Slik er hustruen hellig. Jomfruen er
hellig da hennes lys reflekteres som et speilbile i vannets overflate; hun alene sprer et hellig lys.
Hennes selvrespekt og stolhet er som kj$rlighet hellig.

Det er Freyja som str som den fremste representant for magi, og hun er kj$rlighetgudinnen. Det er
denne hellige kraft menneskets lys som pner for ndsinnsikt. Det er de rene tanker og f#lelser
som gir innsikt i nden. Kun de $rbare av kvinner har dermed mulighet for innsikt i nden, og dette
er den virkelige rsaken til menns begj$r for jomfruer.

De ni verdener

Det er alt fortalt om de ni verdener i mytologisk forstand, men der er mer si om de ni verdener.
Igjen vil jeg derfor komme inn p tradisjoner som har med Julefeiringen gj#re. Om Heimdalls
rolle i Julen er det alt fortalt, men en ting er ennu uklar; hvorfor kommer Julenissen (Heimdallr)
ned gjennom skorsteinen, og hvordan klarer han reise igjen ved stige opp skorsteinen?

For forst dette m vi igjen bevege oss fra verden og inn i vyr,in. Vi m ogs g n$rmere inn p
feiringen av S7l og M@ni, og hvorfor akkurat bl og kilder er s viktige i dette. Bl varmer og lyser
som en kunstig S7l; kilder reflekterer M@nis lys. Det er dog mer.

I utgangspunktet er det tre forskjellige verdener; den h#yere verden, mellomverden og underverden,
henholdsvis Alfheimr, Mannaheimr og J4tunnheimr. Det seidmenn gj#r er p et annet plan reise i
disse forskjellige verdener, og fra dem l$rer de om forskjellige ting, m#ter nder og kommuniserer
med dem. Dette kalles reise i vyr,in; nettet av fint vevde skjebnetrder som holder alt sammen.

Vi kjenner fra mytologien at 6,inn la seg ned og l livl#s, mens hans to ravner reiste ut i verden for
bringe nytt til ham. Dette var 6,inn som reiste i vyr,in. Seiden som beskrives av myten om
Sleipnis skapelse beskriver hvordan man faktisk utf#rer reisen. Skal man reise i Mannaheimr
beveger seidmannen seg ut av kroppen, og leviterer sakte opp mens kroppen ligger i ro under.
Herfra kan han eller hun utforske Mannaheims tre sider; dens fortid, dens nutid og dens fremtid.
Dermed bestr Mannaheimr av tre verdener.

For reise til den h#yere verden, til Alfheimr, m ild benyttes. Et bl antennes ved sirkelen hvor
ut#verne praktiserer sin kunst (p S7lberg). Seidmannen som foretar reisen m s nr han
kastes ut av kroppen reise inn i ilden, og la seg drive sammen med r#yken opp mot himmelen.
Dermed kan han eller hun utforske Alfheims tre sider; dens fortid, dens nutid og dens fremtid.
Dermed bestr ogs Alfheimr av tre verdener.

For reise til underverdenen, til J4tunnheimr, m et naturlig hull i bakken benyttes. De hellige
kilder er sledes viktige i reiser til underverdenen; seidmannen m efter ha blitt kastet ut av
kroppen efter dans ved kilden dykke ned i vannet, og la seg synke nedover til han eller hun
kommer ut p den andre siden, i J4tunnheimr. Dermed kan han eller hun utforske J4tunnheims tre
sider; dens fortid, dens nutid og dens fremtid. Dermed bestr ogs J4tunnheimr av tre verdener, og
til sammen utgj#r dette ni verdener.

Julenissens (Heimdalls) ferd gjennom skorsteinen p Julaften er alts en rest av nok en gammel
og glemt hedensk tradisjon som har med dyrkingen av S7l gj#re.

92
I vyr,in er alt anderledes enn i vr verden. Man kan kommunisere med dyr, f hjelp av dyr,
kommunisere med de d#de og f hjelp av de d#de. Vyr,in er vanskelig forst og begreper som tid
og rom blir meningsl#se. Her er ndsstyrke og ndsrenhet det avgj#rende, og store menn og kvinner
har utrettet det man i dag ville kalt mirakler ved jobbe med ndene i vyr,in. Slik har den hellige
S7l og M@ni hjulpet oss i uminnelige tider med alt vi beh#vde hjelp til.

G'ndulf

Efter Julen renses luften med einer, pors og gran. De eviggr#nne grener symboliserer Yggdrasill,
men de har ogs en annen funksjon.

Fra folketroen kjenner vi begreper som sveim eller svem og gondolfs ondu (gandulvs nde).
Sveim/svem er kvalm og fuktig luft eller smittsom sykdom. Den kunne man kjenne om man kom
innen syv fots rekkevidde av ulven.

I mytologien kjenner vi navn som V@nargandr, som er et navn p Fenris. V@nargandr er gand fra
elven V@n, som renner fra ulvens munn. Gand betyr opprinnelig bendet redskap, av germansk
grunnform ga-anda. I moderne tale betyr gand tynn kjepp eller stav.

Gondolfs ondu er vond og skadegj#rende luft/pust som trollskapninger kan sette ut mot folk (og
med det gj#re dem syke).

I folketroen er ulven seidkvinnens ridedyr. Denne forbindelsen mellom seid og ulv finner vi ogs i
ulvhednenes hamskifte fra menneske til ulv. De lagde hansker og masker av ulveskinn (eller
bj#rneskinn om de var berserker), som de ikledde seg nr de skulle skifte ham. Slike hansker ble
ofte kalt tussegreip eller ulfhanzki. En tusse er det samme som et troll, og bde tusse og troll er blitt
brukt som navn p ulv da ordet ulv var tabu si h#yt.

At det ikke er snakk om luft, pust og nde alene ser vi med dette, og nr vi vet at +sgar,sreien ogs
ble kalt Gandferd kommer dette ennu klarere frem. Lukt og nd pvirkes av hverandre. Gode lukter
tiltrekker seg gode nder; vonde lukter vonde nder. At de i Asia bruker r#kelse under meditasjon
styrker ogs denne pstanden.

6,inn sier i H@vam@l, strofe 155, f#lgende:

.at kann ec /i
ef ec se tvnri/or
leica lopti a
ec sva vinc da kan
at /eir villir fara
sinna heim hama
sinna heim hvg.
(Det kan jeg fordi
hvis jeg ser tunrider
leke i luften
jeg vende det
slik at de vil fare
og holde seg til egen ham
og holde seg til egen hug)

En tunrider betyr en som rir p gjerdet og er et navn p trollkjerringer. Med trollgjerringer som
leker i luften menes kvinner som ut#ver seid (skifter ham eller pvirker andres tanker [hug]). Dette
kan alts 6,inn forhindre. Vi ser ogs her at begrepet luft og nd er n$rt forbundet med hverandre.

I okkultismen heter det at veggen mellom verden og vyr,in (den ndelige verden) er tynnest om
vinteren fordi da er det kaldest. Temperaturen p luften spiller alts ogs inn. Den kalde, friske og
velduftende luft er best for nden. Det er derfor de gamle ariske templer og helligsteder i Asia ble
lagt h#yt oppe i fjellene, i det som i dag er Tibet, Nepal og nordre India. Og der er de den dag i dag.

93
Av dette kommer det klarere frem hvorfor seid ut#ves om natten og hvorfor ikke solen skal skinne
p runer (da mister de sin kraft). Det er solens varme som #delegger runenes kraft og det er solens
varme som fordamper nden. Vi f da en forklaring p hvorfor begrepet kveldri,a (kveld-ride) blir
brukt om seidmenn. Det er om kvelden (i m#rket og kulden) seiden ut#ves.

(rsaken til at nden ikke tler varme er at den vil da fordampe og stige opp til +sgar,r igjen. Av
samme grunn brenner vi likene vre nr de har d#dd
320
i kamp; de skal da fordampe og komme til
Valh4ll.

Bl blir brukt som et hjelpemiddel for seidmannen. Flammene og varmen fra blet bringer
ham/henne opp til +sgar,r. De kalde kilder gj#r det motsatte; de kj#ler nden ned og tillater derfor
at den synker ned til underverdenen, til J4tunnheimr.

I tillegg til lyset og det reflekterte lyset spiller alts temperatur og duft en viktig rolle i ut#velsen av
seid.

Reisen til nord

Efter Atlantis undergang ble de ariske stammer spredd utover verden i alle himmelretninger.
Samtlige gikk under, med unntak av de som slo seg ned i verdens nordre del; i Nord-Europa. Disse
fulgte isens smelting nordover; og noen vandret sogar nordover innover isen. Det var ingen
overbefolkning; alle hadde mer enn nok plass til seg og sitt. Likevel reiste vre forfedre nordover.

Den germanske folkestamme var den av de ariske folkestammer som reiste lengst nord.
Urgermanerne ble ledet av blodets r#st og ndens kall. De reiste mot det land som best kunne hjelpe
dem til fullf#re sin oppgave.

Alle slekter, stammer, folk, folkestammer og raser har forskjellig grad av ndelig innsikt. Likedan
er det blant individer; ingen er like eller har samme ndsinnsikt. Kun de edleste av den ariske rase
hadde innsikt nok til kunne lese gudenes pbud. De reiste derfor nordover, for holde slektene
n$rmest mulig Tuisto, Himmelguden, og hans nd. Der det er kaldt synker nden ned til
menneskene; i natten og det kalde m#rke, men ogs i Nordens kalde vinter. Her i nordisens m#rke
og kulde fikk de dypere innsikt i nden, og av den grunn fulgte de isen nordover. De #vrige
stammer syslet med mer verdslige ting i triveligere, vennligere og behageligere omgivelser. Slik ble
der et mer markert skille mellom ndelig styrke mellom de forskjellige ariske folkestammer. De
ndelige s#kte nordover, de mer verdslige andre steder.

Den samme nd som vre forfedre fulge med isen nordover ser vi hos dagens ndelig beskjeftigede;
de oppnr best innsikt i den kalde nattens mulm og m#rke. Det er da 6,inn synker ned, i form av
Heimdallr, til menneskene og gir oss ndsinnsikt og inspirasjon; enten gjennom dr#mmen eller
kontemplasjon. Nr solen str opp fordamper nden og stiger opp til himmelen igjen, sammen med
duggen p bakken.

Germansk adel

Enhver kriger som utmerker seg blir adlet, og kun adelsmenn kan bli befalingsmenn i h$ren. Ordet
adel kommer av odel, norr#nt 7,al av germansk a/aljaz, som betyr natur, vesen og spesiell
egenskap, men ogs eiendom, til evig eller uforanderlig eie, odelsjord, hjemland, kjerneved, fornem
byrd og fedreland.

320
( d# kommer av norr#nt deyja, som kommer av germansk dEwjan, som kommer av indogermansk dhg/dheu, som
betyr ryke, fyke og dunste. Det er menneskenden som dunster bort nr kroppen d#r og for%nes med 6,inn
(verdensnden).

94

Dette h#rer sammen med germanernes respekt for andre menns eiendom og rettigheter. Selv
b#ndene har en rett som er ukrenkelig; odelsretten. Selv ikke kongen kan ta den fra dem. Bonden er
herre i sitt eget hus, hans h#ysete er hans, hans land er hans, og dette er noe ikke engang kongen
kan ta ifra ham. Fedrejorden er ikke en handelsvare og kan derfor heller ikke selges uten hele
slektens samtykke. Hver eneste representant har vetorret nr det gjelder salg av slektens jord, som
$ttens overhode kun har begrenset makt over; han er kun satt til styre over den av $tten, til $ttens
beste.

Kongen har samme ansvar for folket og folkets eiendom som $ttens overhode har for $tten og
$ttens eiendom; han skal ikke selge jord eller bytte bort jord uten hele folkets samtykke. Her rr
dog kun $ttens overhode, og kun han har vetorett p kongens ting i slike saker.

Det er alts forbudt for kongen gi bort land eller eiendom til fremmede, uten folkets samtykke,
uten f#rst ha rdspurt folket. Svikter kongen sin plikt og sin oppgave har folket rett til kreve
hans avgang og innsettelse av en ny og bedre konge. Et eksempel p dette er da det norske folk
avsatte kong Olav Haraldsson, fordi han fors#kte erstatte deres germanske livssyn med en asiatisk
frelsertro.

Om forr&deri

Vi l$rer p skolen at Snorri Sturlasons Heimskringla, eller Kongesagaen som den ogs kalles, er et
flott verk, med skildringer av vre forfedres bedrifter. Samtidlig l$rer vi forbinde navnet Quisling
med landsforr$deri og svik. Jeg vil i den anledning ppeke en sv$rt beklagelig side ved det
moderne norske samfunnet; feiringen av landssvikere.

P Stiklestad i Tr#ndelag feires hvert r dagen for slaget p Stiklestad, hvor Olav Haraldsson kom
med h$ren sin 29. Juli i r 1030 mot det norske folk for ta tilbake makten efter at folket hadde
kastet ham ut to r tidligere.

Bakgrunnen for slaget er at Olav Haraldsson reiser fra det fjerne utland til Norge for bli konge,
st#ttet #konomisk av kristne konger i Europa mot at han lover kristne nordmennene. Olav digre
som han kaltes fordi han var s tjukk fr makten i Norge, men kastes fra tronen av folket da han
ikke respekterer dets rettigheter, de rettighetene kongen er satt til forsvare. Olav Haraldsson gr s
til angrep p det norske folk, for ta makten, med en h$r bestende av leiesoldater som er betalt av
kristne konger i Europa mot at Olav skal ptvinge det norske folk en religion og et livssyn det ikke
#nsker ha.

Samtidig som at Quisling ford#mmes som en landssviker fordi han tok ansvar for regjeringsmakten
i Norge da arbeiderpartiregjeringen flyktet hals over hode fra sitt ansvar og sine plikter i 1940, i en
sv$rt kritisk tid for det norske folk, s feires det verste eksempelet p landssvik noensinne, Olav
digre, som en helt og en helgen hvert eneste r i Tr#ndelag p Stiklestad og i kirken med Olsok 29.
Juli. Bde Quislings Nasjonal Samling og det #vrige norske samfunnet burde tatt seg i #ret og tenkt
seg litt om f#r de hyllet og hyller Heimskringla og vr historie, som er en eneste lang fortelling om
kristens feighet, svik og forr$deri av verste sort, hvor alle germanske, og dermed norske prinsipper,
verdier og seder spyttes p fra A til (, fra vikingtiden og frem til i dag.

Vikingtiden

Vi skandinaver er virkelig stolte av vr fortid som vikinger, men det er sv$rt f som vet hva
vikingtiden egentlig gikk ut p eller hva dens rsak var.

95
Vikingtiden begynner historisk sett 6. Juni
321
i r 793 da vikinger fra H4r,aland i Norge angriper et
kloster p Lindisfarne (The Holy Island) i England. De hugger ned forsvarsl#se munker og
brenner deres kloster, gj#r noen til slaver og drukner dem som er igjen. Hvorfor? De kristne og til
dels historien pstr at det var vikingenes barbariske religion, med troen p 6,inn og Valh4ll, som
var skyld i deres fremferd og at skipsteknologien i Skandinavia nettopp p dette tidspunktet tillot
slike ferder.

Dette er feil. For det f#rste begynner historien lenger s#r, i Tyskland, Frankrike og ennu lenger s#r i
Romerriket, for det andre handlet vi i Skandinavia med pikter, som bodde s langt nord som i (det
vi i dag kaller) Skottland, allerede i bronsealderen (1.800-500 r f#r r null). Da rodde vi langs
kysten. I jernalderen (fra 500 r f#r til 500 r efter r null) en gang begynte vi seile over
Nordsj#en med seilskip. Senest tre hundre r f#r vikingtiden alts. Vr tro p 6,inn og Valh4ll har
vi hatt hele tiden. Vi har arkeologiske bevis p 6,inndyrkelse fra bronsealderen og som mytene
viser er vrt livssyn langt eldre enn dette.

Religionskonflikten i Europa mellom germanere og andre begynner nr romerne tar opp
kristendommen i seg som et undertrykkelsesmiddel og maktmiddel. Ja, de som hadde en naiv tro
om at romerne tok imot kristendommen fordi de ble frelst av Jesus og trodde p det sludderet de
kristne forkynte m jeg nok skuffe; de forstod at kristendommen var et ypperlig og et godt vpen
for dem til erverve seg mer makt og landomrder, eller rettere sagt; det var det romerne trengte for
beholde den makten de allerede hadde skaffet seg. Loki logikken benyttet seg av det naive og
blinde, dumme og godtroende i mennesket til drepe Baldr som jeg tidligere har forklart.

Konflikten kommer til Skandinavia nr de tapre germanerne i nordre Tyskland, kjent som sakserne,
omsider m si seg sltt av frankerkongen Karl den store. I r 772 hugger han deres hellige tre
IrminsTl
322
ned og 4.500 germanske h#vdinger blir myrdet efter ha blitt lurt komme vpenl#se
til forhandlingsbordet for diskutere med de kristne. Germanernes $rlighet blir deres bane i
kampen mot de moralsk fordervede kristne. Da er kampen mot Skandinavias Skjold i gang;
skjoldungene p Jylland, Fyn og Sj$lland sloss tappert mot frankerne og de nu kristne sakserne. En
lang mur gr tvers over Jylland til vern mot de kristne. Fra England sendes misjon$rer for angripe
S$mings s#nner innenfra, misjon$rer sendes til Jylland, Fyn og Sj$lland
323
og til Sverige fra
Tyskland for angripe Skjolds og Yngvis s#nner innenfra.

Med overveldene odds imot seg gr Skandinavia til motangrep med de midler og metoder som er
tilgjengelige og mulige; en del hordalendinger samles under en h#vding og reiser en flte som seiler
mot England og Lindisfarne, misjonssenteret for Norge. Som et lyn fra klar himmel kommer
vikingene, de stormer frem og viser de kristne den respekt de fortjener; d#den og brenning av deres
helligdommer. Vikingtiden har begynt.

(rsaken til at vikingene reiste langt og slo seg ned i nye omrder er det faktum at samfunnet var i
oppl#sning, pengemakten sprette sitt grep om befolkningen, den asiatiske frelsertroen spredde frykt
og terror, vold og grusomhet, umoral og svik. Venner ble til fiender, frender drepte hverandre og
naboen var ikke lenger en man kunne stole p. Mange ville vekk, til nye omrder hvor de kunne
leve som f#r; i omverensstemmelse med naturen, med Moder Jord og den germanske natur. Andre

321
Noen kilder hevder det var 8. Juni.
322
Av saksisk irma, dufte, ange; sul, s#yle. Sul kommer av norr#nt sAl, gotisk saulo og germansk svel/sul. Dette betyr
stokk med kl#ft i enden eller kl#ftet tre. Dette svarer til gresk UVMRJ, felt tre, byggt#mmer og fangeblokk. Irma er
saksernes navn p den synjen vi kaller Ilmr (av norr#nt ilma, dufte, ange). IrminsTl kan ogs bety den store s#yle
eller det store tre da navnet h#rer sammen med germansk Irminiaz, som betyr den store og som er et av mange
navn p .7rr. Den kristne Karl den store hugget dette treet ned i r 772.
323
Navnet Danmark blir gitt landmassene efter at skjoldungene er kristnet. Fra og med midten av vikingtiden kalles da
skjoldungene kirkeherrer av nordmenn og svensker, og deres hjemland kalles kirkeherrens marker. Derav danir
(dansker) av danr, kirkeherre, og Danmark, av danr, kirkeherre og m4rk, mark, skog.

96
reiste til nye omrder fordi de ble jaget, og atter andre for samle krefter til sl tilbake mot den
aisatiske terroren.

Det var ogs dette de gjorde. De slo seg ned i ubefolkede omrder og angrep kristenmakten derfra.
Efterhvert gjennomsyrket umoralen og forstelsen for at slaget var tapt hele samfunnet og
idealistisk kamp mot kristenmakten ble til ren plyndring og herjing. Noen slo seg p handel for
overleve, noen ble leiesoldater, andre ble tvunget til godta kristendommen under trusler om drap
p deres barn og hustruer, frender og foreldre.

En annen ting de f$rreste ser ut til v$re klar over er at de aller fleste angrep fra vikinger var rettet
mot bygder og klostre i Skandinavia. Den indre fienden, kristendommen, f#rte folkene inn i
borgerkrig og indre strid. Slik vant fremmedmakten over de tidligere flotte og stolte germanske
folk. Slik er sannheten om vr fortid. S v$r ikke stolt over vikingarven; v$r stolt over
gemanerarven. Det var f#r vikingtiden vi var verdige de land vi bor i, det var da vi levde som
germanere skal; i pakt med vr germanske natur og i kj$rlig favntak med Moder Jord i hennes
velduftende lunder og skogholt.

Vikingtiden var kun fortvilet kamp mot en overmakt som benyttet de feigeste og simpleste midler.
Det var begynnelsen p Ragnar4k, og de pf#lgende tusen r har v$rt vr Fimbulvinter.

Ver'ld

Det f#rste ord som fortjener en dypeste og mer inngende unders#kelse er verden. Eldre dansk
vereld, norr#nt ver4ld, angelsaksisk weorold, engelsk world, oldsaksisk werold, hollansk wereld,
oldh#ytysk weralt, nyh#ytysk Welt. Beslektede ord av interesse i denne sammnhengen er
angelsaksisk weard, vokter, herre, med sammensetningen hl^weard til engelsk lord, herre, egentlig
br#dherre; gotisk andaw:r/s, n$rv$rende; oldh#ytysk wirt, ektemann, husherre, landsherre,
gjestevenn og vert.

Verden kommer av norr#nt verr, mann, elsker og ektemann. Dette stammer fra den germanske
grunnformen wira-, som svarer til latinsk vir, mann. Andre germanske grunnformer av
indogermansk vorta, en participal dannelse til roten ver/veru, iaktta, bektrakte, er germansk
grunnform warjan-, forsvare, holde borte, hindre; og germansk grunnform werdu-, mltid. Av den
indogermanske roten vert, vende, dreie, kommer germansk grunnform wer/a-, vendende i en viss
retning
324
.

Nr vi gr videre ser vi beslektede r#tter av indogermansk ver, nemlig indogermansk ves, som betyr
overnatte, bo, og som er roten til ord som vesen, som betyr tilv$relse, tilstand, beskaffenhet, adferd,
opphold, bosted og husvesen. I germansk betyr ves v$re og ete/spise. De faller sammen i ord som
gotisk waila-wizns, velv$re, god kost og waila-wisan, befinne seg vel, v$re glad, og til slutt i fra-
wisan, fort$re, forbruke.

I sammenheng med verden er nornene nevnt; Ur,r, Ver,andi og Skuld. Disse vever skjebnetrdene
og danner verdens mystiske side; vyr,in, som kommer av vyr, (v#rdnad, $re, akte, verdig) av
germansk wer/a-, vendende i en viss retning, som er et to-particip til den indogermanske roten
ver/veru og hvis grunnbetydning da blir anseet for, vurdert til. Dette er verdens oppsamlede
bedrifter, det fint vevde nettet av skjebnetrder som verden er bygget opp av.

324
Aktuelle norr#ne ord som kommer av disse forskjellige germanske formene er ver, (verdi), ver,a (bli noe, komme
til), ver,r (mltid), verja (verne eller dekke over, legge noe rundt), var,i (varde), var,a (bevokte, verne), var,r (som str
en n$r, i slekt), v4r,r (vokter), var,hygli (vard#ger, grunnbetydning sp#kelse, skr#mt, eller egentlig forvarsel), v@r
(vr) og varr (var, oppmerksom, vis, varsom, kunnig).

97
Vev og veve, norr#nt vefa, flette, slynge, veve og norr#nt vefja, vikle, sv#pe, spinne, knytte, svarer
til germansk grunnform wabja-. Vever i betydningen lettvint, behendig, kommer av norr#nt vafra,
bevege seg hit og dit, svinge frem og tilbake, sideform vafla, vakle, v$re i travel bevegelse, bevege
seg ust#dig, svaie, av germansk wabbEn.

Nr f#rste del er forklart beveger vi oss til andre delen av ordet. Norr#nt ver4ld er sammensatt av
ver- og 4ld, sistnevnte betyr alder, tidsalder, tid, syklus, manne$tt, levetid, og i pluralis mennesker
og folk. Det kommer av germansk aldi-, indogermansk alt:- som betyr gammel. Disse er particip til
germansk alan, som betyr vokse opp, som igjen kommer av germansk ali/-, oppfostre, avle, ale,
f#de. Beslektet hertil er latinsk alere, n$re.

Vi har da en rekke ord som er beslektet med hverandre i verdslig og religi#s som i filologisk
henseende. Ordet verden fr alene og i seg selv en dyp mening og betydning. Dette forteller oss
klart hvilken kunnskap vre forfedre hadde om planeten vi lever p. De viste at den er gammel, at
den roterer og at den har en ende en gang vil den g under. Verr-4ld kan bety menneskets
tidsalder, den som roterer i sykluser, menneskets n$rende vesen, menneskets bosted, den vernende
oppfostrer, o.s.v. Slik ligger oldtidens vitenskap skjult i sprket vrt; vi kan slutte at de visste disse
tingene efter hva ordene egentlig betyr. Ellers ville jo ikke de ha valgt nettopp disse ordene for
beskrive de forskjellige fenomener og gjenstander?

Vi kan til slutt konkludere med at vre forfedre aldri har trodd at jorden er flat. Tvert imot er det de
som senere har studert vr fortid som ikke har forsttt noe av vre forfedres livssyn eller sprk, og
som ferfor har tillagt vre forfedre et lavere kunnskapsniv enn de fortjener et resultat av
forskernes eget lave kunnskapsniv. Forskerne har ikke engang visst hav ordene de bruker
egentlig betyr. Med kunnskap om tyngdekraft (Mj4llnir), ozonlaget (Svalinn), ekvator som
omkranser jorden (J4rmungandr), o.a. skulle det vel si seg selv at de ikke trodde jorden var en flat
skive man kunne dette av. Nok en gang fors#ker de uvitende tjenere av degenerasjon de j#disk-
kristne trakke livets kultur ned i uvitenhet, hvor de selv befinner seg.

3ul.

Et mytologisk navn p nordboernes hjem er Ultima Thule. Vi kjenner dette navnet fra Pytheas (fra
Massilia) reiser til nord omtrent 3-400 r f#r vr tidsregning. P dette tidspunktet bodde goterne
ennu p svensk omrde, kymrerne bodde ennu p Jylland i Danmark og finnene (samene) hadde
ennu ikke kommet til Finland og Finnmark fra Aisa. Polybios, Strabo og Plinus gjenforteller alle
stykker av Pytheas skildringer
325
.

Navnet blir skrevet i de eldste kilder med ou (hRVMN). P germansk svarer dette til navnet .ul@, som
uttales .oul@, og som er grunnformen til norr#n /aul, som betyr snakke seg fast, forsnakke seg og si
for mye. Dette ordet finner vi i ord som /aula-v@gr, som betyr en fjord, eller vik, som er lett bli
lst fast i og som er vanskelig komme ut fra. L#st oversatt blir da Thule de trange fjorder, et navn
som vel neppe kan sies v$re annet enn sv$rt betegnende for norskekysten. Ultima betyr det
ytterste.

Nr den f#rste rasens hjem kalles Ultima Thule (det ytterste Thule) skyldes det at Norge var det
landet som l ytterst i nord, og som dermed gav navn til det omrdet skyggeformene oppholdt seg i,
ved Nordpolen. .aul kan lett bety botn, som i enden av en fjord, og betegner da ogs verdens ende i
nord, f#r den gr over til himmelen; den ytterste ende.

325
Sammendrag av kilder og litteraturliste kan finnes i Fridtjof Nansens bok Nord i Taakeheimen, Kristiania 1911
(engelsk tittel Northern Mists, utgitt London 1911).

98
Ansuz

(s (pluralis $ser), angelsaksisk Es (pluralis %se), norr#nt @ss (pluralis $sir) kommer av urnordisk
ans, som kommer av germansk ansuz, som betyr nde, blse. Beslektet til dette er os (elvemunning),
norr#nt 7ss, som spores tilbake til indogermansk grunnform ouso-, munn. I den anledning kan jeg
vise til latinsk Es som betyr det samme. Norr#n 7ss kan ogs bety sprutende og gnistrende.

Av indogermansk rot outso- kommer ogs ordet ask, norr#nt askr, som betyr asketre, spyd, lite
fart#y eller lite kar. Videre h#rer ordet os (dunst, kvelende damp, den oppstigende saft i tr$r om
vren, luftst#m, tynn tke, sterk luktende veske eller fuktighet) til denne roten. _s i betydningen
brusen eller uro i dyr eller mennesker er ogs bevart i enkelte norske dialekter.

Av germansk grunnform Esa-, indogermansk Edso- (utvidet av Edos, som er det samme som latinsk
*dor) har vi ord som $se (bruse opp, gj$re, bruse, storme, rase), norr#nt ?sa (sette i sterk
bevegelse, hisse opp) og norr#nt ?si (sv$r, veldig). Siste ord som jeg skal ta med i denne
sammenhengen er s, i betydning bjelke, taks, b$rebjelke, aksel, av germansk stamme ansa-.

Ordet s, hedensk gud, kommer alts av det samme som det hellige tre, asken Yggdrasill, og ord
som betyr uro i dyr og mennesker, luft og vann, vekst og sterk bevegelse m.m. Heri ser vi $sens
kjerne; deres grunnbetydning og opphav. Livskraft og naturens tale.

Hei-ingi

Det har (merkelig nok) v$rt stor tvil om hva hedning egentlig betyr og hvor ordet kommer fra.
Sprklig sett h#rer ordet hei,ingi (hedning) og hei,inn (hedensk) sammen med hei,r (heder, $re),
hei, (skyfri, lyst, klarv$r), hei,r (skyfri, klar, lys) og hei,r ([lyng]hei, ubygd land, fjellvidde).

Heri har vi hele meningen med ordet hedning; germanerne hadde heder og $re (ogs i romernes
#yne, jfr. Cornelius Tacitus beskrivelser av de germanske folk), de var lyse og lysere enn alle
andre og de bodde langs heilandskapene langs Atlanterhavskysten i ubygd land (sm landsbyer).

Gr vi til engelsk har de ved siden av ordet Heathen (hedning/hedensk) ordet Pagan som
oversettes til norsk som hedning/hedensk. Dette kommer av latinsk paganus, som betyr
landsbyboer, av pagus som betyr bygd. Ordet paganus blir f#rst brukt i andre halvdel av 4.
rhundre, da kristendommen var blitt statsreligion i Romerriket og hedendommen var presset
tilbake til bygdene. Det var byene som f#rst ble pf#rt det asiatiske mindreverdighetskomplekset,
og dermed ble landsbyboer en betegnelse p de som fremdeles holdt p det hedensk-romerske
livssynet.

Bl.r

Norr#nt bl@r betyr bl, m#rk og skinnende sort. Det kommer av germansk bl^wa- som er beslektet
med latinsk fl-vus, blond, gul. Av germansk grunnform bl^wa- kommer angelsaksisk bl^wan som
betyr blse, som engelsk blow.

Ordet er av interesse fordi 6,ins kappe blir betegnet som bl. Som symbol p himmelen er den
bde bl, m#rk og sort, alt efter hvilken tid p d#gnet det er og hvilket v$r det er. I andre livssyn er
ikke sort en egen farge; i det germanske er sort det samme som sv$rt m#rk bl. Her ser vi ogs
6,ins doble natur, hans lyse og trivelige side, og hans m#rke og utrivelige side. Han er den vakre
bl himmelen ndssymbolet fremfor noe annet og stjernehimmelen visdomssymbolet fremfor
noe annet. Videre er luften himmelens symbol, som vi ser i angelsaksisk bl^wan og engelsk blow.

99
Vannet er ogs et symbol p visdom, og som himmelen er det bltt om dagen og sort om natten.
Som luften er vannet gjennomsiktig, inntil det blir sett i st#rre mengder eller mot en bakgrunn.

Det er i det bl visdommen og himmelens kunnskap hviler, og vi har her forklaringen p hvorfor
kun barn av Jarls $tt de bl#yde innvies i de ndelige mysterier av Heimdallr. Kun disse har den
genetiske forutsetningen til forst og l$re.

Skandinavia

Det var en gang en vannjYtne, 1lvaldi, som var sv$rt rik p gull. Da han d#de delte hans tre s#nner
.jazi, I,i og Gangr arven mellom seg. De mlte gullet med munnfuller; alle skulle ta en
munnfull hver og alle like mange. Gullet er overalt skjult i vannet, i havets skj#d og i den rennende
elv. Vannet er selv gull (verdifullt) for livet p jorden.

Alle disse j4tnene er oppkalt efter vinden, regnet eller de dundrende vannfall de skaper i fjell og
h#yder med det regnet de tar med seg. 1lvaldi betyr den som styrer drikkelaget (regnet). .jazi
betyr larmende (av indogermansk tap, germansk /apja, som betyr stampe, banke og st#te).
I,i betyr travel. Gangr betyr tummel og gange.

.jazis datter, Ska,i, er den ville fjellelv som glir ut i det rolige og velgj#rende hav og det heter
derfor at Ska,i er gift med guden for dette haven, Nj4r,r.

Ska,i er ogs en gudinne for jakt, vinter og skiging. Hun er i tillegg den kvinnelige siden av M@ni
(Mne). Hennes navn betyr skade og skygge (jfr. angelsaksisk sceadu og gotisk skadus, som
begge oversettes med skygge). Av germansk grunnform ska//ske/ fr vi ogs betydningen
sprudle frem og kilde. Dette er naturlig da vi vet at M@ni (Mne) ble dyrket nettopp ved kilder
og tjern (mens S7l [Sol] ble dyrket p h#yder og fjell).

Hennes slektskap med M@ni kommer klarere frem nr vi oversetter et annet navn p henne:
1ndurdis, som betyr ski-gudinne. Nymnens likhet med den korte, krumme 4ndurr (ski) som ble
brukt i de eldste tider er klar, og som vi vet er det nettopp jordens skygge som fr mnen til
fremst slik.

I de tidligere tider var Skandinavia dekket av is. Da den smeltet l store deler av fastlandet under
vann, og dermed var det kun nutidens fjelltopper og h#yder som stakk opp av havet som #yer. P et
visst tidspunkt var det Baltiske Hav en stor innsj#. Landet stakk ogs opp av isen som #yer, gjerne
med is p den ene siden og hav p den andre.

I den germanske verdensanskuelse er is kun st#rknet hav og t#rt land i isen er #yer. Det var
regn og elver av smeltet vann som figjorde landet, vasket det rent for sn# of is, og lot det stige opp
av isen som #yer.

Dette landet ble derfor oppkalt efter hun som vasket det frem fra isen, med elver og regn. Av den
grunn heter det i dag Skandinavia, av urnordisk Ska/inawiE, som betyr Ska,is #yer.

GermFnus

.j7, betyr hovedstamme og var betegnelsen p et folk i f#r-kristen tid. Vi ser samme ord brukt i
/j7,@, som betyr hoved-elv, eller stor elv, og /j7,ann, som betyr konge/h#vding.

100
Det tyske og de skandinaviske navn p Tyskland kommer av dette ordet. Eldre norsk form av tysk,
tydsk, vider klart slektskapet med det tyske ordet, deutsch. Tyskernes deu er lik vr ty, tyskernes t er
lik vr d, og tyskernes sch er lik vr sk. Bde tysk (tydsk) og deutsch kommer av teutoni.

Ordet teutoni var opprinnelig en romersk betegnelse, avledet av germansk /eud7, p en stor
germansk stamme p Jylland (Danmark). .eud7 er det samme som norr#nt /j7,//j7,@.

Ver siden av bevisstheten rundt slekt, $tt, kyn ($tt/slekt betyr art og slag) og stamme hadde
alts vre forfedre bevissthet rundt folk og nasjon (nasjon er latin for folk). I nasjonen .ul@
(Norge) bodde Adogit (halogii/hl#ygjer), Ranii (i M#re), Arochi (harud/arud/hordalendinger),
Rugi (ryger/rogalendinger), Augandzi (egder), Raumii (raumer [i Romerike/Akershus]), Granni
(grener [Kaupang]) og Ragnii (i Ragnaricii/Ranrike/BhuslXn).

De tre helligste stedene i Skandinavia var Lade (i Trondheim, Norge) Leire (p Sj$lland, Danmark)
og Uppsala (Sverige). Her ble det holdt blot p nasjonalt niv.

Statsdannelsen som vi kjenner den i dag fantes derimot ikke. I stedet styrte sammene sine egne
omrder, kun l#st sammenknyttet de andre stammene i folket. Om nasjonen var truet av andre
derimot, organiserte stammene seg og dannet en felles fylking. Et eksempel p dette fra historien er
da Herman, fra Cherusker-stammen i det som i dag er Tyskland, samlet en rekke stammer til felles
motstand mot romerne i r 9. De seiret i en skog og hengte flere tusen romerske legion$rer i tr$rne
efter slaget, som offer til 6,inn. Efter dette ble skogen hetende Teuteburger Wald
326

(folkeborgerskogen), da det var folkets borgere som sammen hadde sltt romerne tilbake.

Legion$rene ble hengt fordi germanerne, under Herman, hadde bedt 6,inn om hjelp til vinne
slaget. Efter en seier hvor man har bedt 6,inn om hjelp skal man drepe alle krigsfanger og #delegge
alt erobret utstyr, som offer til 6,inn. Det er prisen man skal betale for 6,ins hjelp.

De germanske nasjoners historie gr langt tilbake. Folkebevissthet er ingen ny ting for oss og
dagens oppblomstrende folkebevissthet m sees i denne sammenheng.

Albedo

Merkur (Loki) 0.1
Venus (Frigg/Freyja) 0.76 (skytoppene)
Tellus (J4r,/Rindr/Fj4rgyn) 0.39 (gjennomsnitt)
Luna (M@ni) 0.06 (absolutt)
Mars (THr) 0.16
Jupiter (.7rr) 0.52
Saturn (Heimdallr) 0.61
Uranus (6,inn) 0.35
Neptun (Nj4r,r) 0.35
Pluto (Hel) 0.4

Albedo er forholdet mellom det sollys som et legeme reflekter og det som det mottar, planetens
evne til gi tilbake av det lys det mottar. I okkult betydning gudens/gudinnens evne til returnere
de positive f#lelser den mottar. Tallene ovenfor kan regnes om til prosent ved multipliseres med
hundre. Prosenttallet er hvor mange prosent av det lys legemet mottar som det returnerer. I okkult
betydning hvor mange prosent av den positive energien man ofrer for en gud/gudinne man fr
tilbake.

326
Teute kommer av /eud7, som betyr folk. Burger er en gammel skrivemte for birger (tysk, borger). Wald er tysk for
skog.

101

Pfallende lav albedo har den f#lelseskalde Loki, og pfallende h#y albedo har
kj$rlighetsgudinnene. Heimdallr er ndens gud, og guden for prinsippet om at man h#ster som man
sr, og har derfor en h#y albedo. .7rr er den trofaste som viser at han bryr seg med en forholdsvis
h#y albedo. Krigsgudene er utakknemlige og har derfor lav albedo. M@ni er den d#de planet, og
med sin manglende evne til reflektere sollys gir den mulighet for vr magiut#velse i natten. Hels
mer sympatiske side kommer frem her ved hennes forholdsvis h#ye albedo. Hun er den kj$rlige
som omfavner oss i d#den.

Planetens tilb/yelighet til banen

Merkur (Loki) 0
Venus (Frigg/Freyja) 177
Tellus (J4r,/Rindr/Fj4rgyn) 2327'
Luna (M@ni)
Mars (THr) 2359'
Jupiter (.7rr) 35'
Saturn (Heimdallr) 2644'
Uranus (6,inn) 9755'
Neptun (Nj4r,r) 2848'
Pluto (Hel) 122

Planetenes tilb#yelighet til banen (rundt solen) betegner gudenes/gudinnenes evne til empati og
emosjon. Den medlidende og kj$rtegnende Hel, som tar seg av de d#de, har h#y evne til empati og
emosjon, noe selvsagt kj$rlighetsgudinnene ogs har. 6,inn er f#reren som m v$re
samvittighetsfull og i stand til sette seg inn i andres situasjoner. .7rr, med sitt begrensede intellekt
og virkeomrdene, har liten evne til empati og emosjon. Loki er den iskalde logikk som ikke lar seg
r#re av noe, som vist i myten om Baldrs d#d hvor han grter t#rre trer og s#rger for at Baldr ikke
fr komme tilbake.

Gudenes alder

Vi kan se p planetene hvor gamle de forskjellige gudene er. Jo st#rre planeten er, jo eldre er den.
Et unntak her er Mars, som p et tidspunkt ble forhindret fra videre vekst (jfr. myten om THr som
blir lemlestet av Fenrir). Den eldste gud er .7rr (Jupiter), fulgt av Heimdallr (Saturn), 6,inn
(Uranus), Nj4r,r (Neptun), J4r,/Rindr/Fj4rgyn (Tellus), Frigg/Freyja (Venus), Loki (Merkur) og til
slutt Hel (Pluto). THr (Mars) str utenfor dette systemet, og regnes som den eldste av gudene.

Viktig er det her skille mellom de forskjellige rollene gudene har. Planetene viser gudenes
innflytelse p menneskeheten, nr den trer inn. Vi har en utvikling fra mennesket er primitivt, men
allerede har ftt sitt troskap til blodet og den beskyttende trang overfor slektsmedlemmer, den
instinktive omtanke (.7rr/ Jupiter). Derefter kommer f#lelsesmessig omtanke for slektens
mennesker og innf#ring av nde (Heimdallr/Saturn). Derefter fr menneskene nd og innsikt i
nden (6,inn/Uranus). Derefter blir menneskene fangstfolk og fiskere, og de blir klokere
(Nj4r,r/Neptun). I tiden f#r dette har menneskene lev av mat de har funnet p bakken eller i
vekster; b$r, n#tter, frukt, og gjerne skadde dyr o.l. som de har kommet over. Efter en stund som
veidmenn kommer jordbruket til menneskene (J4r,-Rindr-Fj4rgyn/Tellus). Derefter romantikk og
kj$rligheten i sin foredlede form, estetisk kunst; musikk, malerier, skulpturer, broderier og kl$r
som tjener til mer enn holde varmen inne (Frigg-Freyja/Venus). Derefter kommer vitenskapen
(Loki/Merkur). Den som kommer sist, Hel/Pluto kan st for mye. Alt fra d#den til overfladiskhet,
kulde, trygghet og bevissthet rundt livets realiteter.

102
THr/Mars har trolig v$rt der hele tiden, og er mest sannsynlig den eldste kraft; han er krigen, striden
og kampen imellom menneskene.

Slik kan vi lese menneskenes historie i planetens legemer. Planetene er ikke gudene selv, men har i
seg en kraft fra de forskjellige guder som er lik dem.

Det er stor enighet blant forskere i dag at f#r menneskene ble veidmenn og det patriarkalske
samfunnet ble dominerende levde de i et samfunn hvor kvinnene dominerte. Kvinnene var like
dyktige som om ikke dyktigere enn mennene til finne b$r og sopp og annet spiselig i skogen.
Av den grunn ble ikke det mannsdominerte samfunnet utviklet f#r menneskene ble veidmenn. Vi
skiller sledes mellom f#r og efter kulturutviklingen tok til, og den mannsdominerte vitenskapen
utviklet seg. F#r den tid fantes nesten ingen utvikling kulturelt eller vitenskapelig sett. Kvinnens
natur er den passive, gjerne regelrett bakstreverske, som s#ker trygghet i det man har, mens
mannens natur er v$re aktiv og s#ke utvikling og forbedring, og han er villig til satse liv og
helse p kanskje f det bedre. Dermed kom kulturutviklingen og vitenskapen f#rst nr samfunnet
beveget seg fa v$re et matriarkat til bli et patriarkat.

Jo mer mannsdominert et samfunn er, jo mer fremgang har det vitenskapelig og kulturelt sett. Vi ser
dette klart ved at vi de millioner av r vi har levd under matriarkat har utviklet oss langt mindre enn
bare de f#rste par tusen r under patriarkat. Det er sledes usedvanlig bakstreversk ville tilbake til
det stagnerte, utviklingsfiendtlige og foreldede matriarkatet. Skal vi tjene utviklingen m vi tvert
imot bevege oss mot stadig mer mannsdominerte former og de mest maskuline ytterkanter, som den
germanske nasjonalsosialismen.

Belovodja

Til dem som vil stille seg tvilende til det som kommer frem i denne avhandlingen vil jeg ogs vise
til andre myter og annet materiale som s#tter det som legges frem her i ulik grad. Jeg kan i f#rste
rekke vise til en myte som er kjent blant folkene i Altaj fjellkjeden i Sibir. Den er som f#lger;

Umai og hennes ektemake, Altaiding Aezi, herskeren over Altaj, bodde en gang for lenge siden
langt oppe i nord. En dag snudde det kjempemessige fiskeuhyret Ker-Dupa verden opp ned. V$rt i
Altaj hadde alltid v$rt varmt, men efter Ker-Dupa forandret p hvordan jorden gikk rundt, ble det
gruelig kalt der. Altaiding Aezi dro til himmelen for be om hjelp fra burkanene, de mektigste
ndelige vesenene p den tiden. Mens han gikk fra den ene burkanen til den andre og pr#vde finne
Ulgen, den h#yeste av dem alle og den eneste som var i stand til sette jorden p rett kj#l igjen, ble
det kaldere og kaldere i Altaj.

For redde sine barn fra fryse i hjel, forvandlet Umai sjelene deres til steiner og klipper. Hun
gjorde dette med sine to s#nner, og med fire av sine seks d#tre. S tok hun de to andre d#trene i
hendene og gikk for lete efter varme. Da de var kommet lengst s#r i Altaj, fr#s hun og d#trene til
is og ble til et fjell med tre tinder. Den midterste tinden er hodet til Umaj, og de to mindre toppene
p begge sider er d#trenes hoder. Dette fjellet heter Belukha.

Et annet navn p Belukha er Ak-Sumer, som betyr Hvit Sommer. Dette navnet er fra buddistisk
mytologi og str for det fjellet som er verdens sentrum. Vi fr her ogs en sannsynlig betydning av
navnet Sum%r, riket som l der Irak er nu og der Mesopotamia (landet mellom elvene) ble
grunnlagt senere; sommer.

Denne myten beskriver hva som hendte med den f#rste rasen, Skyggene. Fiskeuhyret er det samme
som Mi,gar,sormr, burkanene er de samme som $sene og vanene, og Ulgen er 6,inn. Vi har her
en beskrivelse av hva som skjedde nr jordskorpen dreide p seg i forhold til kjernen og tillot

103
utviklingen av den andre rasen, Tkeformene. Rekkef#lgen og innholdet er noe anderledes enn i
vre myter, men essensen er den samme; dette har skjedd, en eller annen gang, for sv$rt lenge
siden, p et eller annet utviklingstrinn. De nutidsmenneskelige egenskaper er tillagt Umai og hennes
ektemake for gj#re det forstelig for nutidens mennesker i omrdet.

En utdypning av denne myten fr vi i det vi kan betegne som en russisk myte om Belovodja, som
gr som f#lger;

En gang for lenge siden, s lenge at det er meningsl#st si nr det var, ble det store kontinentet
som nu kalles Eurasia rammet av en voldsom katastrofe. Denne katastrofen hadde v$rt forutsett
som en mulighet av den indre eliten i en meget fremskreden sivilisasjon i det nordlige Sibir. I
motsetning til nu, var klimaet der p den tiden sv$rt godt. Sivilisasjonen som hadde utviklet seg,
var p et meget h#yt niv. Noen av deres oppdagelser ble senere gjentatt av vr egen kultur, men i
det store og hele var de mer forskjellige i sine evner og ferdigheter enn du ville kunne forestille deg.

En av katastrofens umiddelbare f#lger var en dramatisk endring i klimaet. Det varme, gunstige
v$ret ble #yeblikkelig erstattet med frost. Snart l hele landet under is, og det ble umulig for deres
sivilisasjon overleve. Men selv efter at den br#t sammen, gjorde den ledende eliten hva den kunne
for bevare sin viten.

Dette hadde ikke v$rt en teknologisk kultur, som dagens. De hadde f#rst og fremst gtt inn for
utvikle sinnets indre dimensjoner. F#r katastrofen var hele samfunnet preget av en ndelig intensitet
som det i dagens materialistiske kultur bare er noen ganske f som opplever. De var i besittelse av
en utrolig psykologisk visdom. De kunne kontrollere sin personlige opplevelse av tiden, og de
hadde l$rt seg kommunisere telepatisk over store avstander. De hadde en h#yt utviklet evne til
forutse fremtiden, og deres sosiale struktur var den mest effektive som noen gang har eksistert.

Efter katastrofen ble det for dem som var fysisk i stand til det, organisert en utvandring til omrdene
lengst i s#r. Den ndelige eliten valgte bli igjen. Disse mennene og kvinnene opplevde en rekke
sterke transformasjoner. Fra vrt synspunkt m#tte de d#den, men de dannet fremdeles en kollektiv
kjerne som sto i forbindelse med dem som utvandret.

De som hadde gitt seg i vei, forstod ikke dette fullt ut, men de visste at deres l$rere og eldste levde
videre et sted oppe i nord og styrte livene deres gjennom forbindelser med deres prester og ritualer.

Efter hvert som rene gikk, kom utvandrernes nye liv til dreie seg kun om overleve. Minnene
om fortiden ble gradvis glemt. Med den kollektive oppmerksomheten vendt mot hverdagens
#yeblikkelige, materielle behov, ble retningen i deres kultur til slutt helt forandret. Men trden som
forbandt dem men den ndelige elitens viten og makt er aldri blitt brutt.

Denne forbindelsen er der den dag i dag. Men gradvis i l#pet av s mange tusener av r, er den blitt
mer og mer skjult. Selv for de fleste av deres prester trer minnet om den frem f#rst og fremst i form
av legender og myter. Det urgamle stedet hvor den hellige viten blir tatt vare p, blir nu gitt
forskjellige navn. Belovodja er ett av dem.

Belovodja betyr det hvite vannets rike. Innlysende nok er det her snakk om sn# og is, og jeg vil
derfor minne om M:mis br#nn; det veldige hav i isen p polen(e). Stort langt skal man ikke reise
nordover fra Altaj f#r man kommer til den nordre pol, og jeg minner da om at Umaj og to av hennes
d#tre vandret s#rover til Altaj.

Den russiske myten snakker om tid som er s lang at den for oss er meningsl#s. Det samme ser vi i
den germanske myten om antall ormer som gnager p r#ttene under Yggdrasill. Ogs her ser vi at

104
denne rasen mtte vandre s#rover efter en naturkatastrofe som endet klimaet. Kulturen var ikke
teknologisk, men utelukkende beskjeftiget med ndelig utvikling, noe som vel er naturlig nr vi vet
at den f#rste rasen ikke var fysisk, men kun bestod av skyggeformer. Eliten som ikke vandrer
s#rover i den russiske myten er de samme som vre guder. Det som her blir betegnet som en elite
var i virkeligheten rasens og sivilisasjonene skapere, og som forsvant fra rasen efter at den utviklet
seg til neste trinn. Dette er det samme som sies i myten om .7rr, som kommer til menneskenes
verden og som alltid m reise langt fra nordpolen hvor hans fart#y er gjemt for n frem dit han
skal.

Det som blir betegnet som telepatisk kommunikasjon her har vi ogs bavis for i den germanske
mytologien. Alt gudene trenger gj#re for pkalle .7rr er si hans navn, s er han der. Uten
telepatisk kommunikasjon er det relativt umulig kunne kalle p ham nr han er et helt annet sted.
Telefon er neppe en realistisk mulighet i denne sammenhengen. Dette er for #vrig ogs et
vitnesbyrd om enten evne til teleportasjon eller mer sannsynlig sv$rt raske fremkomstmidler. I den
russiske myten kunne eliten sp i fremtiden, manipulere tiden og deres sosiale struktur var den mest
effektive som noensinne har eksistert. Vi kjenner ogs vre $ser godt igjen i dette bildet, som ved
siden av sp i tid og reise i tid ogs hadde en sosial struktur som fungerte perfekt; 6,ins ord er
lov. Absolutt autoritet hos h#vdingen; den mest effektive sosiale struktur.

Tuisto

Opprinnelig er THr en langt eldre gud enn de andre gudene. Han er den samme vi kjenner som BAri,
den f#rste gud, som hos enkelte germanske stammer i elder tider gikk under navnet Tuisto eller
Tuiscon. If#lge mytene er Tuisto Himmelguden som fikk en s#nn, Mannus (B4rr), med
Jordsgudinnen, Er/E (J4r,). Mannus tre s#nner IstwE (6,inn), Irminiaz (.7rr) og Ingwaz (Freyr)
er de samme som 6,inn, V:lir og V%i. De siste navnene er derimot de yngste, og de tre blir i
kildene ofte kalt Vodin, V:lir og V%i. Det er klart at disse er de samme som de ovenfornevnte, og
det er ogs klart at Vodin, V:lir og V%i er de samme som henholdsvis 6,inn, .7rr og Freyr. De
forskjellige navnene skyldes kravet til bokstavrim i eldre tider, og/eller er beskrivelser av gudenes
forskjellige sider. De eldste kjente navn p dem er Wuotan, Weljan og WCha.

Navnet IstwE, som betyr i #st, henviser til 6,ins #ye, solen, som str opp nettopp i #st. Navnet
Irminiaz betyr den store og viser til den sterkeste gudens st#rrelse og viljestyrke. Navnet Ingwaz
betyr den elskede eller den elskelige og h#vding og henviser til den h#yt elskede h#vdingens
ansvar og plikter som religi#s leder, nettopp i V%i i helligdommen. Tuisto betyr toeren og
henviser til at Himmelguden har to hender; to runde hndflater p himmelen solen og mnen.

Nu vet vi at THr har kun %n hnd, fordi Fenrir bet av den ene. Dette forklares i de eldste myter med
at ulven sluker mnen, og dermed efterlater Tuisto med kun %n hnd. Naturforklaringen p dette er
mneform#rkelsen, som efterlater himmelen med kun en hndflate solen.

Fra steinalderen har vi helleristninger som viser nettopp en gud (Tuisto) som strekker sine to hender
opp mot himmelen. Guden er ofte avbildet alene, med hendene mot himmelen, en stor fallos og en
hammer. Han personifiserer da alle sine tre barnebarn. Ofte finner vi ham oppdelt i tre; en med
hammer/#ks/klubbe, en med et rundt hode og en med fallos. Disse bildene viser .7rr med sin
Mj4llnir, 6,inn med sitt ene #yne (solen) som hode og Freyr med sin fallos. Tuisto sees i disse nr
de strekker sine to hender opp mot himmelen. Disse helleristningene er som nevnt fra steinalderen
og er sledes et hndfast bevis p vr +satrAs gamle alder.

Fra Norge kjenner vi Bore (BAri), ved Fr#ylandsvannet p J$ren, som et av de f#rste steder i Norge
det bosatte seg folk i eldre steinalder. Nord for J$ren finner vi Tysnes, som visstnok var et

105
hovedsete for dyrking av THr i bronsealderen og kanskje tidligere ogs. Overalt i Norge, Sverige og
Danmark finnes navn som vitner om vr gamle tros betydning, alder og utbredelse.

Nr det heter at THr (Tuisto/BAri) p et tidspunkt ble forbigtt av 6,inn som viktigste gud, s
skyldes dette at vi med tiden har delt opp Himmelguden (Tuisto) og Jordgudinnen (Er/E) i stadig
flere sider, hvorav 6,inn utgj#r den viktigste. Det er dog hele tiden snakk om den ene og samme
Himmelguden og den ene og samme Jordgudinnen, forskjellige sider av disse og disses betydning
for vrt folk, vre folkestammer og vr rase.

Brynhildr

Brynhildr ble straffet fordi hun var egoistisk, og i stedet for komme til Valh4ll nr hun endelig
d#de ble hun sendt til Hel. Hun var ikke velkommen i gudekongens hall eftersom hun manglet
storhet og evnen til se ting fra et overindividualistisk perspektiv. Med dette menes at hun ikke
utviklet seg, sin sjel, og dermed ble overlatt fullt og helt til den fysiske natur d hun d#de, som et
rtende lik i jorden eller som aske over markene. Sjelen som ikke f#lger ndens befalinger er ikke
nyttig for nden og blir dermed tilintetgjort; blir luket bort som ugress i en blomsterseng. Ndel#st.

Den germanske livsanskuelse har med naturens kontinuitet gj#re, med sammenhengen mellom
den fysiske og den ndelige verden. Ingen skapning str alene, ingen hendelse springer ut fra en
enkelt ting. Skjebnetrdens ender ligger skjult i begynnelsens br#nn; selvbevissthet er kun en
abstraksjon, det selvbevisste individ kun et blad som tror det er noe, mens det i virkeligheten kun er
et skudd p treet som skyter ut og faller av fra allbevissthetens tre; fra 6,inn.

Storhet er nr du kan heve deg over egoistiske f#lelser og sinnsbevegelser og instinkter. F#lelsene
er nedrige; de er ikke faste og sterke som steiner og fjell; de er som vann, lett bevegelige, f#lsomme
overfor den minste ber#relse og fritt flytende omkring kun holdt innenfor visse grenser av
grunnfjellet rundt det, og gravitasjonen. Instinktene er det primitive i mennesket, J4tunn-naturen.
Overmennesket strever for bli bedre, for komme fremover og oppover til et niv hvor
selvoppofrelse og altruisme kommer naturlig. Overmennesket er han eller hun som forstr at den
sanne intelligens er gj#re hva som er best for andre, for til syvende og sist er det tjene andres
interesser enkelte ganger det samme som tjene ens egne interesser. Det er som med Mj4llnir; den
kommer alltid tilbake til kasterens hnd. Alt man gir enten det gjelder sorg eller glede s
kommer det tilbake til giveren. Ved gj#re det som er best for dine barn vil du gj#re hva som er
best for deg selv, for du vil selv bli f#dt pny i din slekt, som dine barns barn, eller som deres barn
igjen.

Det ariske sinn er kun edelt om vi lar det v$re det, og vi vil kun kunne v$re edle ved v$re ariske i
alt vi foretar oss og alt vi er. I sjel og nd, i kropp og blod, i livsstil og tro, i tanke og handling; i alt.

Brynhildr er brukt som et eksempel til alle kvinner p hvordan de ikke skal v$re og oppf#re seg.
Hun gj#r oppr#r mot nden og lar seg styre fullt og helt av sine f#lelser, og er uten fnugg av styrke
og fasthet i annet enn sin drskap. Hun begynner sitt liv i mytene ved at hun blir kastet ut av
Valh4ll. Hun er og forblir ulykkelig inntil hun ender opp som et lik i Hel, i jorden, og ikke fr
komme til andre steder enn til Hel. Hun er d#d for alltid; hennes sjel og hennes ndelige
beskaffenheter tilintetgjort for sin manglende evne til lytte til nden og fornuften. Brynhildr blir i
en samtale med Helrei, Brynhildar
327
forbeholdt sine misgjerninger, som hun fors#ker forsvare
seg mot. Ikke engang samvittigheten lytter hun til.

327
Helrei, av hel, d#dsriket, hel; rei,, rideferd, ridef#lge, lynnedslag, tordenv$r. Brynhildr og Brynhildar av bruna,
skride, fare, raskt; hildr, strid, kamp. Brynhildr er valkyrje fra heltediktene. Brynhildar er genitiv, og betydningen av det
hele navnet blir da Brynhilds rideferd fra det uberbevisste, hvilket er en omskrivning for samvittigheten.

106
La s denne kvinneskikkelse v$re et skremselsbilde for alle $rbarne kvinner i vrt folk og vr rase
fra nu av, s slipper fedre rundt om senke sine #yenbryn i sinne, skam og fortvilelse.

Germanske gudenavn

De navn som gjerne forteller oss mest om vre guder er ofte de eldste. De for oss eldste kjente
navnene p vre guder er de gammelgermanske. De fleste gudene finner vi igjen i andre europeiske
naturreligioner, bare med andre navn. Dette fordi vr mytologi i sin grunnvoll er indogermansk;
felles for alle de europeiske folk, for hele vr rase. ( rekonstruere de gamle indogermanske navn p
de forskjellige sidene ved Himmelguden og Jordgudinnen ligger milevis utenfor mitt
kompetansefelt, men jeg har valgt legge frem de eldste germanske navn her. At ikke disse
navnene er brukt gjennomgende i denne avhandlingen skyldes dels at de er forholdsvis ukjente,
dels at jeg ikke kjenner alle navnene, dels at kildene bruker yngre navn, og dels for at stoffet lettere
skal forsts og huskes for dem som setter seg inn i det. De fleste er tross alt allerede kjent med de
norr#ne navnene p vre guder.

Austr AustrEn
Baldr Beldegir(R)
Bragi BragiE
Dagr Dagaz
Eir jrEn
Fenrir FanjarChE
Forseti Foraseta
Freyja FrijE
Freyr Frawan
Frigg FrijE
H?nir HEniEn
H4,r Hadnur(R)
I,unn I/und
J4r, Er/E
Kvasir KvassEn
L7,urr Laidian
Lofn Lub
Logi Luh
Loki Lika-(R)
Magni Magnu-(R)
M@ni M^no
M:mir Min/
M7,i MEd
Nanna Nan/jan
Njer, Ner/us
Nj4r,r Ner/uz(R)
6,inn Wuotan
>gir _gjan
R@n Rahna-(R)
Rindr RinniEn
Fulla Fulna/Fulla
Gefjon Gabi
Ger,r Gardir(R)
Gn@ Gnah
Gri,r Gri/
Gr7 GrEwan
Heimdallr Haimadala/
Hel Helan
Hl%r LaidE
HlHn/Hl:n HlTn
R4skva Raskwa-(R)
S@ga Saga
Sif Sip
Sj4fn Saknan
Ska,i Ska/is
Skuld Skoldi-(R)
S7l SEwlo/SCwila/SunniEn
Snotra SnEutra
SHn Segwni-(R)/Sweni-(R)
.jazi .jafja/.apja
.7rr .onariEn/.unraz
THr T:w
Ur,r Wur/
V@li WEli
V@r War/Wazar(R)
V%i WCha
Ver,andi Werdandi
V:,arr Widur(R)
V:lir Weljan
V4r War

Hrets inndeling

Vre forfedre brukte en annen rsinndeling enn den vi bruker i dag. Den var basert p hvilket
stjernetegn S7l stod i, og til tider M@nis ferd over himmelen, som kommer frem av Prokops
beretning om hvordan nordboerne regnet ut tiden under m#rketiden.

107

I. Ilir (Kler). Skytten, f (Skytari/Skyti). Fra 21. November til 20. Desember.
II. M'rsugr (M0rsuger)/J0lm.na-r (Julemned)/J0l (Jul). Steinbukken, g
(Steingeitarmerki). Fra 20. Desember til 20 Januar.
III. 3orri (Torre). Vannmannen, h (Vatnkarl). Fra 20. Januar til 19. Februar.
IV. G0i (Gj/)/GL (Gj/)
328
. Fiskene, i (Fiskr). Fra 19. Februar til 21. Mars.
V. Bl#-i (Blide)/Kr.kam.na-r (Krkemned)/Einm.na-r (Enmned)/Einar (Ener)
329
.
V$ren, ^ (HrAtr). 21. Mars til 20. April.
VI. Gaukm.na-r (Gaukmned)/S.-t#- (Stid). Tyren, _ (Gri,ungr). 20. April til 21. Mai.
VII. Stekkt#- (Stekktid)/Eggt#- (Eggtid)
330
. Tvillingene, ` (Tv:burar). 21. Mai til 21. Juni.
VIII. S0lm.na-r (Solmned). Krepsen, a (Krabbi). 21. Juni til 23. Juli.
IX. Hey'nn (H/yonn). L#ven, b (LjAn/Le7n). 23. Juli til 23. August.
X. Tv#m.na-r (Tomned)/Kornskur-arm.na-r (Skurdmned). Jomfruen, c (M$r). 23.
August til 24. September.
XI. Haustmyrkr (H/stm/rk)/Haustm.na-r (H/stmned). Vekten, d (Vekti). 24. September
til 22. Oktober.
XII. Vetra (Vintre)
331
. Skorpionen, e (Haldreki/Spor,drekamerki). 22. Oktober til 22.
November.

Ukens inndeling

Vre forfedres ukeinndeling er ennu i bruk. Det eneste som er anderledes er at vi i dag regner
Mandag som f#rste dag i uken, mens de f#r regnet S#ndag som f#rste dag i uken.

I. Sunnadagr (S/ndag), av Sunna
332
og dagr.
II. M.nadagr (Mandag), av M@ni og dagr.
III. T1sdag (Tirsdag), av THr og dagr.
IV. +-insdagr (Onsdag), av 6,inn og dagr.
V. 30rsdagr (Torsdag), av .7rr og dagr.
VI. Freysdagr (Fredag), av Freyr og dagr.
VII. Laugardagr (L/rdag), av laug og dagr.

Laug betyr bade- eller vaskevann, bad, vask, badeplass, varm kilde der en kan vaske seg, og er et
vitne p vre forfedres gode hygiene (i motsetning) til de j#disk-kristne som i deler av
middelalderen vasket seg kun %n gang i ret). Denne ukentlige skikken gjorde for #vrig de velstelte,
blonde nordboere sv$rt popul$re blant Europas kvinner i Vikingtiden, noe som vel neppe dempet
de j#disk-kristne vrede overfor hedningene eller deres vilje til bekjempe barbarene fra nord.

Ukenavnene er ikke til for syns skyld. Sunnadagr var virkelig den dagen de feiret S7l, M@nadagr var
virkelig den dagen de feiret M@ni, o.s.v. At S7l og M@ni fikk de to f#rste dagene i uken er heller
ikke tilfeldig; nettopp disse to er de mest feirede guddommer. THr kjenner vi jo som den engang
viktigste av gudene, som BAri/Tuisto, og han fikk dermed pf#lgende dag.

Dagene er oppkalt efter guder, unntatt Sunnadagr som er oppkalt efter en gudinne, men det skal
understrekes at disse gudenes kvinnelige aspekter ble feiret p samme dag som deres maskuline

328
Gj# er et slags v$rlag, nysn#/sporsn#.
329
Enmned/Ener heter dette fordi det er den siste vintermneden.
330
Stekktid av stekkr, som betyr lammekve, inngjerding til lam. Tiden man skilte lammene fra s#yene og satte i stekkr.
Eggtid da det var verpetiden for villfugler.
331
Betyr det blir vinter. Vi har egentlig ikke en moderne form av dette ordet som passer, grunnet vrt moderne sprks
mangelfulle grammatikk.
332
Sunna er et annet navn p S7l, som vi lett ser av engelsk Sun (Sol).

108
partnere, og like dan S7ls maskuline aspekter p Sunnadagr. P Freysdagr feiret man ogs Freyja,
p .7rsdagr feiret man ogs Sif, p 6,insdagr feiret man ogs Frigg, p THsdagr feiret man ogs
J4r, og p M@nadagr feiret man ogs Ska,i og alle disse guddommers mange forskjellige sider
igjen p deres respektive dager. Deres barn, tjenere, s#sken, ektefeller og foreldre, ble feiret p
deres dager.

Sunnadagr er en dag for solen. Vi vet at ogs Freyr er en solgud, at 6,ins #ye er solen, at THs ene
hndflate er solen, at solens hete er Loki, m.m. Som S7ls egentlige maskuline motpart regner vi
derimot Baldr. Austr (AustrEn) er ogs en gudinne som skal feires p Sunnadagr.

Gifteml foretas p Freysdagr, ellers var Sunnadagr som den er i dag en helligdag hvor man ikke
skulle arbeide. Festen av S7l startet gjerne p Laugardagr, og varte helt til S7l stod opp i #st om
morgenen p Sunnadagr. F#r som nu startet det nye d#gnet ved midnatt.

Valknuten

Et symbol vi kjenner fra eldgammel kunst er Valknuten. Den bestr av tre trekanter som er flettet
inn i hverandre, slik at alle trekantene henger sammen. Dette symbolet blir som oftest vist sammen
med bilder av 6,inn. Det har derfor blitt tolket som et 6,inn-symbol, en galgeknute til bruk i
initieringsritualer.

Valknuten viser oss de tre triangler som alle er flettet inn i hverandre; ingen str alene og alle er en
del av ett symbol. Dette er skjebnegudinnene. En trekant for fortiden (Ur,r), en for nutiden
(Ver,andi) og en for fremtiden (Skuld). Fortiden str ikke alene, uten en nutid finnes ingen fortid,
og da heller ikke en fremtid. Nutiden str ikke alene, da den ikke finnes uten en fortid, og heller
ikke uten en fremtid. Fremtiden finnes ikke uten en nutid eller en fortid. De er alle viklet inn i
hverandre og ingen kan l#ses fra de andre. Fortid, nutid og fremtid er ett.

Hver skjebnegudinne har tre sider, vist ved trianglenes tre kanter. En for guder (nd), en for alver
(sjel) og en for dverger (kropp). Sammen utgj#r dette ni skjebnegudinner. En for hver mned i mors
mage.

Tallet ni er det fullkomme tall. I det finnes alle andre tall (jfr. regelen om at ni er det h#yeste tall 10
er ikke et tall, men 1 + 0 = 1, akkurat som 11 er sammensatt av to enere [1 + 1 = 2]).

Navnet Valknute kommer av betegnelsen Vala p spm#yer og kvinnelige nder som styrer
skjebnen. Betydningen er at vi er bundet av vr skjebne, med en Valknute. Siden 6,inn er d#dens
gud, settes tegnet ofte i forbindelse med ham.

109
Hesten

Hesten har en sv$rt sentral rolle i vr kultur og spiller sv$rt ofte en rolle i mytene. S7l og M@ni
trekkes over himmelen av hester; Gn@ sendes ut av Frigg til forskjellige verdener p en hest som
farer frem gjennom luft og vann; 6,inn rir om kapp med HrAgnir; M4kkrkalfi fr et hestehjerte da
han blir sendt til tvekamp mot .jalfi; Baldr blir gravlagt sammen med sin hest; Herm7,r rir til Hel
p Sleipnir; Hels hest har kun tre bein; Loki forvandler seg til en hoppe og f#der Sleipnir;
solnedgangen er en hest med navn Bl7,ugh7fi; Yggdrasill beskrives som 6,ins hest.

Videre nevnes hesten i sammenheng med at N#kken om dagen tar form som en hvit hest;
+sgar,sreien symboliserer fire menn en hest med tte f#tter ved at de b$rer et hestehode p en
stang; i spissen for gravf#lget skal den d#des hest g, f#r den slaktes p den avd#des gravhaug, eller
legges p blet med ham; hesten er viet til Freyr og brukes i hellige sammenhenger til sping;
runetegnet Per/ forbindes med en ferd p en hest til den andre siden; runetegnet Ehwaz assosieres
med solens ferd over himmelen og str for hester.

I folketroen er hesten synsk og kan se sp#kelser, underjordiske og skr#mt. Den kan ogs forutse
naturulykker som stein- og sn#skred og v$ret. Jo mer urolig den er jo styggere v$r blir det. Den
knegger om bruden i brudef#lget ikke er jomfru og vet hvem som er den neste som skal d#; starter
den med h#yre fot nr den kj#rer lik skal et mannfolk p grden bli den neste, starter den med
venste blir det en kvinne.

Seidmenn er gudenes tjenere, hestene er gudenes fortrolige. Siden hestene har overnaturlige evner
til finne vei i nderiket skal de velge offersted. Det sted hesten velger g til skal $senes hov st,
der den velger drikke skal vanene feires.

I julen skal det arrangeres hestel#p, skalte skei, (l#p, renn). Hestene skal samles og fra grden skal
de l#pe om kapp til den hellige kilden. Her skal de f drikke. Vinneren av dette l#pet er den
helligste hesten og eieren av denne hesten het det fikk rik gr#de h#sten efter. I de eldste tider var
dog hestene felleseie. Efter l#pet red de over krene og om hus hvor de fikk #l og annen traktering.
Det var ogs vanlig sette ut nek til hestene, slik at de kunne spise seg mette. Det het da at man
satte ut nek til Sleipnir, som de gjorde i Skne og Bleking til langt ut i hostorisk tid. Vinnerhesten
ble s ofret til S7l, og ble spist. Den ble ofret for en rik kornavling i det kommende ret.

Under disse hestekampene l#pene ble hestene utstyrt med horn i form av sigder eller ljer. Dette
fordi de rir for gr#den og h#sten. Av denne grunn finner vi en rekke hester avbildet med horn p
helleristninger og annet. Det er ikke okser, men hester med psatte horn. Fruktbarhetshester.

Hesten har dog flere roller i vr kultur. Den som vet lese hesten kan sp i fremtiden og f svar fra
gudene. Skal menn eller en mann velges ut blant mange skal alle legge ned sine spyd. Den hvite,
hellige hest skal s f#res over spydene av presten, og den mann eller de menn hvis spydskaft hesten
trakker p skal velges ut. Hesten vet hvem som duger best, eller hvem gudene krever. Som i sagnet
om bruden og hennes jomfruelighet kan hesten vite om mennesker taler sant eller ikke, eller om de
er $rbare eller ikke. Gr den over en manns spydskaft med h#yre fot f#rst har han rett eller har talt
sant, gr den med venstre fot har han feil eller har l#yet. Blir hesten urolig og knegger og pruster i
n$rv$r av et menneske har han urent mel i posen og tenker svikefulle tanker.

En annen mte sp p foregr slik; hesten gis en slurk melk fra en skl et symbol p
Ur,arbrunnr eller fra en hellig kilde og slippes s l#s. Rir den mot #st eller syd betyr det lykke.
Rir den mot nord eller mot vest er det derimot mer betenkelig. Den samme formen for sping
gjelder for fugler. Letter en fugl kan man se p hvilken retning den flyr mot om det varsler lykke

110
eller ikke. Slike fugler skal dog ha ftt noe av den som sp#r f#rst, i form av fr# eller drikke, og den
skal mates i en hellig lund, ved et hellig tre, en horg eller et hov, eller ved en hellig kilde.

Straff i den germanske rettstanken

Rettsbegrepet er i dag sv$rt forskjellig fra hva det var i f#rkristen tid. I dag holdes enkeltindividet
alene ansvarlig for sine handlinger, uten tanke p tingenes sammenheng. I dag ser ikke folk ut til
se sammenhengen mellom alle hendelser, at alt har en rsak som er n$rt knyttet til altet. Enhver
hendelse har en mening, enten det er vise ut#verens sanne natur eller #ve innflytelse p
hendelsens l#p. Straff blir derfor et meningsl#st begrep i vr germanske verdensanskuelse.

Hevnen som vi ser forherliget i de islandske sagaene er ikke uttrykk for germansk nd, men snarere
uttrykk for forfall i den germanske nd. Nr vi vet at en overveldene stor del av den islandske
befolkning er helt eller delvis av keltisk opprinnelse (rundt 90% visstnok) kommer rsaken til denne
ugermanske tendensen klarere frem. Kelterne, som ble brakt til Island som treller, er skalte
kortskaller (brachycephale), i motsetning til oss germanere som er langskaller (dolichocephale).
S$rtrekkene ved langskaller (Jarls $tt) er nettopp et nobelt sinn; det aristokratiske sinn, den
beherskede kriger som kun hisser seg opp om det er n#dvendig, den edle mann som unner andre
fremgang og lykke. S$rtrekkene ved kortskaller (Karls $tt) derimot er mindre flatterende; de er mer
hissige, ubeherskede, misunnelige p andres fremgang og lykke, og mindre i stand til altruistisk
tenkning. Konflikten i nordre del av Irland, som ennu er okkupert av engelskmenn, viser
kortskallenes sinnelag til fulle; det er en konflikt hvor kortskallenes trangsynthet og smlighet
kommer frem for fullt ved at de stridende parter blant annet sloss over noe s fjollete som #rsm
ulikheter, detaljer, i fortolkningen av den samme j#dereligionen.

Dette m vi se p som den viktigste forklaringen p de islandske sagaenes hevnideologi. Den andre
rsak er selvsagt kristendommens inntog og allerede store innflytelse i det islandske samfunnet. Det
j#diske #ye for #ye, tann for tann fra det gamle testament er jo godt kjent.

Skal vi finne den germanske nd og rettstanke m vi bevege oss lenger bak i tid enn til Vikingtiden.
Rettstanken gr ikke an forst om man ikke har et germansk sinn og forstr den germanske
livsanskuelse. Vr forakt for svakhet, vrt fornuftsbaserte syn p liv og d#d, vr respekt for mot og
styrke (ndelig s vel som fysisk); alt er sentralt i forstelsen av den germanske rettstanke.

En del av denne nd ar sette vanskapte barn ut til ulvene, henge seg fremfor v$re en byrde for
slekt og venner, la de gamle i slekten hoppe utfor stup fremfor la dem v$re oss til byrde. Hver
$tt hadde en egen *tternisstapi (*tternuten) som var et stup der folk i $tten drepte seg ved kaste
seg utfor, om de ble for fellesskapet en byrde.

Feighet i kamp, homofili, utroskap og andre tegn p svakhet f#rte til drap. Vi ville i dag kalt det for
d#dsstraff, men det var aldri ment som straff. Disse forbrytelse forekom sv$rt sjelden, men nr de
forekom ble det tatt aff$re. De f som gjorde seg skyldige i disse tingene ble drept; utro kvinner ble
snauklippet og steinet til d#de; seidmenn som kastet forbannelser over folk ble brent p blet; tyver
og drapsmenn ble hengt; frr$dere ble slitt i stykker mellom hester; feiginger (som hadde flyktet fra
kamp) ble halshogget; voldtektsmenn ble kastet ut fra h#yder med en krok festet til skjelettet i
brystet, slik at nr tauet strammet seg ble brystet revet opp slik at ribbene dannet et par vinger
(#rnen flyr); vanskapte ble kvelt og senket i myrer, og det samme ble homofile (som ogs er
vanskapte, i sinnet sitt). Alle tegn p degenerasjon i rasen ble luket bort, ikke for straffe de
degenererte, men av rasehygieniske hensyn. Degenererte individer f#der degenererte barn, og dette
kan vi ikke tle; da vil rasen g under, d# og visne hen. Dette er tanken; ikke straff, men hygiene;
blod- og mentalhygiene. At utfallet blir det samme som en d#dsstraff er helt uvesentlig, da motivet
for drap ikke er straff, men hygiene.

111

Hret er kvinnens $re, derfor klippes det av nr hun er utro. Hun har begravd sin $re, og blir selv
begravd i stein. Seidmenn som kaster forbannelser over andre misbruker S7ls kraft, og blir derfor
brent p blet, renset av symbolet for S7l fremfor noe annet; ilden. Tyver (inkluderer drapsmenn,
som stjeler andres liv) tar fra andre deres gjerne livsn#dvendige ting, og de kveler dermed dem de
stjeler fra; stopper deres tilf#rsel av livsn#dvendigheter. Tyven blir hengt for l$re hva
konsekvensene av det han gjorde er, hva det kan koste andre miste noe man trenger; her luft, og
blod til hjernen. Forr$deren har latt sin sjel rive i to, mellom dem han skulle st#tte, og dem han
st#ttet; av den grunn lar man det samme skje med forr$deres kropp. Feiginger har mistet hodet og
flyktet fra sine kamerater; nu mister de hodet i fysisk forstand ogs. Voldtektsmenn har knust en
annens hjerte; av den grunn blir deres eget hjerte lagt ut pent s de skal l$re hvordan det f#les f
sitt hjerte revet i stykker. Vanskapte i kropp og sinn blir druknet i rttent vann; myrens vann er like
rent og friskt i forhold til rent vann, som disse vanskapningene er rene og friske i forhold til
velskapte mennesker; la dem derfor forg i sitt eget element.

Alle drap er ment skulle vise folk hva som skjer med forbryternes nd, eller hva som %r deres nd,
nr de forbryter seg mot det som er sunt og friskt, sterkt og lykkelig. Drapene skal vise folk hva de
gj#r mot sin egen nd nr de utf#rer disse forbrytelsene; de myrder den, p samme mte som nu
deres kropp blir #delagt. Dermed forstr germanerne hvor viktig det er ogs for egen del f#lge
de germanske lover, for de har sett hva forbrytelsen gj#r, mot nden og sjelen, mot sinn og kropp.
De l$rer ogs luke bort disse degenererte elementene i rasen f#r disse fr spire og vokse seg store.

Ofte er det forbryteren selv som utf#rer drapet p seg selv; han henger seg, kaster seg utfor et stup,
drukner seg, eller p annen mte tar sitt liv for p den mten gjenopprette sin verdi gjennom en
verdig d#d. Han kan da f#des pny i slekten som et fullverdig $ttemedlem. Det er her vi kommer
inn p betydningen av begrepet hevn i mytologien; V:,arr hevner nemlig ikke drapet p 6,inn i
den forstand moderne mennesker forstr begrepet hevn, han gjenoppretter naturens balanse, og
sledes skaper harmoni. Alt som skjer har nemlig et motstykke; alle hendelser m#tes av en
mothendelse som dermed gjenoppretter balansen. Ubalansen som er n#dvendig for fremgang
skal kun vare en stund; inntil den har ftt virket og dermed har levd ut sin rolle. Slik ser vi at V:,arr
ikke har noen rolle i mytologien f#r den gjerning han skal reversere effekten av har funnet sted;
mothendelsen kan ikke finne sted f#r hendelsen og er dermed passiv inntil hendelsen finner sted.

Vi fr bekreftelsen p dette i etymologien, hvor det kommer frem at hevn kommer av den
germanske stammen ga-habaini- som betyr holde i t#mme, avholde seg fra og holde i ave
($refrykt). Beslektet hertil er ogs germansk gahabnEn som betyr stanse, opph#re. Hevnen (i
germansk betydning) betyr alts en stans av degenerasjonen, at degenerasjonen opph#rer ved
hevnen; holde i t#mme rasens degenerasjon ved drap p alle degenererte individ i rasen;
avholdenhet fra forbrytersk adferd og $refrykt for de germanske lover. Ubalansen opph#rer.

Alle slike hevndrap er offer til gudene; i $refrykt for gudene dreper vi alle degenererte indidivder
og ofrer dem til gudene som bevis p at vi holder deres lover hellige. Drap skal ikke forekomme i
helligstedene, men et offer er ikke drap, det er en hellig plikt. Dermed er det som oftest godene
(h#vdingene) som str for disse offerdrapene.

Det er dog store forskjeller p drap. Ofret blir kun de som begr u$rlige drap; snikmord, forgifting,
drap p vpenl#se, drap p kvinner og barn, o.l. En som blir angrepet av en annen har alltid rett til
forsvare seg uten bli beskyldt for u$rlig drap, men det er vanlig betale en erstatning til $tten den
drepte tilh#rer. Som kompensasjon for den d#de. Dette betales da med dyr eller korn, eller annet.
Drap p degenererte individ skal foretas av godene som offerhandlinger. Det er deres plikt foreta
slike offerhandlinger og de skal avsettes om de ikke evner utf#re sine plikter.

112
Fengsler fantes ikke i f#rkristen tid. Man holdt treller, som gjerne sov i fj#set med dyrene, men
disse kunne faktisk bare l#pe sin vei om de #nsket det og #nsket ta konsekvensen av svikte sin
herre. Trellene led ikke; de fikk mat og husly, giftet seg som andre (med hverandre) og hadde derfor
forholdsvis gode liv. ( bli fredl#s og leve p flukt i skogen hvor den strenge V:,arr hersket var
et drlig alternativ.

Hermed kommer en annen reaksjonen p forbrytelser blant germanerne frem; landsforvisning. Den
er ment som en hjelp til forbrytere og beskyttelse av rasen mot dem. Forbryterne som landsforvises
som er skyldige i langt mindre alvorlige forbrytelser enn dem som resulterer i offerdrap fr
beskjed om tenke seg om og leve alene; de skal forst at de gjorde sin sjel alene ved bryte rasens
lover. Nu fr de erfare hva de selv har gjort med deres nd og sjel; den er alene og fr ikke utvikle
seg i fellesskap med andre. Dette er ment skulle f forbryteren til l$re at det er feil bryte loven,
at det ikke tjener fellesskapet eller ham. Av den grunn kan han komme tilbake efter en stund.
Landsforvisning var sjelden p livstid, om det var tilfellet i det hele tatt.

Siden de har forbrutt seg mot en lov har de vist tegn p degenerasjon. Det er derfor n#dvendig at
dette degenererte elementet isoleres fra rasen. Dermed fr ikke vedkommende pleie noen omgang
med andre; han skal ikke smitte andre med sin degenerasjon.

Igjen ser vi at det ikke er straff, men hensyn til folkehelsen. Rasens sunnhet kommer fremfor alt
annet; den ndelige, den mentale, den sjelelige og den fysiske sunnhet er alt av h#yeste betydning.
D%t er germansk rettstanke. Det er vondt for den gode mann mtte forlate sin odelsjord, sin
familie og venner, sitt hjemland og sine plikter. Landsfovisningen tvinger derfor frem tanker og et
oppriktig #nske om bli verdig fellesskapet igjen. Den personlige forbedringen tvinges derfor frem.
Rasen har gitt ham en sjanse til bli bedre enn har var.

Rett er det som styrker rasens sunnhet. Straff og #nsket om straffe er fremmed for vr tankegang;
smlig, ugermansk og bygget p undermenneskelige drifter som misunnelse, hat og nytelse i andres
lidelse. Rettferdighet har ingenting med saken gj#re; det er ikke rettferdig utsette andre for
lidelse bare fordi vedkommende har gjort det samme mot andre. Hva tjener det selv senke seg ned
p et ndelig mindreverdig niv, bare fordi en annen har gjort det samme? Det man gj#r da er
fordoble den skade som allerede har skjedd. Man lar seg selv forf#re av degenerasjon bare fordi en
annen har latt seg forf#re. Hverken mer eller mindre. Det tjener ikke rasen, og er sledes
uintelligent og motarbeidelse av rasens hellige utvikling.

B#ter blir ogs betalt der skaden som er forvoldt er forvoldt av en rimelig rsak. Dette kan v$re
uhell, u#nsket resultat av en handling, misforstelser o.l. Hensikten her er gjenopprette den skade
som har blitt forrsaket. Han eller hun eller deres $tt tar dermed ansvar for sine handlinger, og
lar ikke uheldige resultat g ut over andre. Dette er ogs tilfellet hvor en blir drept. Selv om
drapsmannen har hatt en god grunn til drepe vedkommende (i selvforstar eller i holmgang eller
liknende) er det alltid ansvarlig oppf#rsel gi en erstatning til den avd#des $tt, som et tegn p
respekt og for b#te p tapet deres.

Er det snakk om store b#ter er det skikk og bruk la $tten betale b#tene, slik at ikke et enkelt, eller
flere enkeltmedlemmer av $tten lider overlast. Er b#tene for store til at $tten kan klare betale er
det forventet at den skadete $tt viser storsinn og godtar mindre.

En del av det noble germanske sinn er forst, klare se ting o perspektiv, og dermed v$re i
stand til se rsaken til virkningen. De unge menn og kvinner gj#r flere feil enn de eldre; de er
unge og uerfarne, og vet ikke alltid hva som er rett og galt. Da skal man l$re dem hva som er rett og
galt, og veilede dem videre i livet. Intet menneske er feilfritt; intet menneske klarer finner veien til
Valh4ll alene. Vi trenger alle hjelp, vi m alle l$re av andre. S$rlig viktig er dette i dagens samfunn

113
hvor de f$rreste har ftt muligheten til l$re hva som er rett og galt. Vi m tilgi dem av vre
s#sken som har gjort oss urett, fordi vi forstr at de handlet av mangel p kunnskap enten de vil
innr#mme det eller ei. Hadde de ftt mulighet til l$re den germanske rettstanke, deres eget blods
rettstanke, ville de aldri ha handlet slik de gjorde og gjerne gj#r ennu. (rsaken til deres urett mot
oss er forstelig; jeg kan ikke handle rett om ingen har fortalt meg om hva som faktisk er rett. Mitt
blod taler til meg, men ikke alle er i stand til h#re blodets r#st. Kun de som er innvidde i
S7lhjulets mysterium forstr blodets sprk, og innviet blir man sjelden uten at man selv har blitt
innviet av andre. Jesu lys har blendet oss og brent oss i tusen r. La S7ls lys varme oss og lyse opp
vr vei de neste tusen r. For 6,inn! Heil og S$l!

DEL III. KONKLUSJON

Konklusjon

A. Alt liv p denne planeten er frembrakt kunstig av utenomjordiske vesener, gudene.
B. Skapelsen av mennesket har skjedd gjennom evolusjon og genetisk manipulasjon over flere
milliarder r, fra de f#rste skyggene i Ultima Thule som ble utviklet til tkeformer og senere
androgyne kjemper (titaner/rimtusser) p Lemuria til de atlantiske kjemper
(kykloper/bergriser) og videre til den ariske rase. De m#rkhudede menneskeraser stammer fra
Trell og rester efter den tredje og den fjerde rase som blandet seg med dyr og som igjen har
blitt forbedret av blande seg med Karls of Jarls $tt de siste 80.000 r. De hvite mennesker
stammer fra Karls og Jarls $tt.
C. Mennesket stammer ikke fra apene
333
, men apene er en degenerert gren av menneskeslekten.
Homo habilis, homo erectus, homo sapiens og homo sapiens neandertalensis er som apene
degenererte grener av menneskeslekten og/eller utviklede aper og/eller krysninger mellom
aper og mennesker (Trells, Karls eller Jarls $tt).
D. Homo sapiens ble skapt av gudene, som gjennom rasehygiene, genteknologi og fysisk og
ndelig fostring skapte arten i sitt bilde. Dette ble f#rst mulig p Atlantis for om lag 3.000.000
r siden efter at de hadde klart f#rst utvikle et levelig klima og det genetiske mangfoldet
som er n#dvendig for at jorden skal bidra til rasens selvstendige utvikling. Menneskeheten er
sledes bde fremdyrket og kunstig skapt, og de f#rste 200.000 r ble for Jarls $tt tilbrakt p
Atlantis i treningsleirer. Flere raser er degenererte rester av menneskearten, blandinger av
mennesker og dyr og genetisk overskudd fra de tidligere utviklingsledd av menneskearten.
Den hvite rase som den er i dag er alts om lag 280.000 r gammel.
E. De form#rkede ariske folk, fra grekere i syd#st til spanjoler og portugisere i sydvest, fra
slavere i #st til keltere i vest, fra islendere i nordvest til finner i nord#st, fra italienere i syd til
nordmenn i nord, m alle renses for drlige gener over de kommende rhundreder, ved hjelp
av rasehygiene, genteknologi og bevissthet rundt viktigheten og verdien av de rene gener i
folkene. Vi m atter s#ke gj#re alle folk i rasen helt rene; Jarls $tt helt blond og bl#yd, og
Karls $tt lysere enn den er nu.
F. De europeiske folk er blandinger av de forskjellige menneske$ttene, Jarls, Karls og til en viss
grad ogs Trells. Noen folk er mer eller mindre det ene enn det andre, men vi m likevel se p
alle som en del av den ariske rase, og bestrebe oss p gj#re alle helt ariske igjen, som de en
gang var. Vi kan skille mellom to ariske underraser i den ariske rase; Jarls $tt, folk som er
dolichocephale (langskallede), og Karls $tt, folk som er brachycephale (kortskallede) eller
mesocephale (mellomskallede). De av oss som har m#rkt hr og m#rke #yne er forurensede
medlemmer av Jarls eller Karls $tt og ikke medlemmer av Trells $tt, og disse skal renses som
ovenfor beskrevet. Trells $tt er de ikke-europeiske folk.
G. De utenomjordiske vesener underviste Jarls $tt i det vi i dag vil betegne som naturvitenskap.
Som bevis her har vi at de l$rte dem om ozonlagets betydning, om hvordan kreftene i naturen

333
Det b#r nevnes at vitenskapen heller aldri har psttt det. Alt vitenskapen har sagt er at mennesket og apen har et
felles opphav, noe som jo er korrekt.

114
fungerer, om forholdet mellom masse og gravitasjon, om planetenes innflytelse p livet p
jorden, om hjernens elektriske signaler, om blodets betydning for efterslekten m.m.
H. Mytene vre er gter gitt oss av gudene som vieledning i vr videre utvikling. Den ariske rase
er ikke det ferdige mennesket og vi plikter jobbe aktivt for forbedre rasen og fullf#re det
gudene begynte p.
I. Vre forfedre har hele tiden visst at jorden er rund, noe som kommer frem av mytene og av
etymologien.
J. Jorden er en koloni skapt av gudene for ud#deliggj#re mennesket. Gudene er mennesket i
dets ferdigutviklede ledd, homo deus, med evner vi ennu ikke er i stand til begripe. Gudene
vil kunne komme tilbake til jorden nr vi er rede for det, for for%nes med sine br#dre de
neste ledd efter den ariske rase og for assistere oss videre i vr videre utvikling.
K. Vi m lytte til nden fremfor noe annet og intuisjonen vil mtte tilegnes langt st#rre betydning
enn i dag. Menneskeslekten m lytte til de innviedes rd, som fr sin inspirasjon direkte fra
gudene fra nden.
L. Vi m finne tilbake vil vrt sunne og naturlige livssyn og vr verdensanskuelse, og m bringe
frem igjen alt det positive fra vr fortid samtidig som at vi bevarer det positive vi har l$rt
efter tusen til to tusen r under asiatisk barbari.
M. Livet har en mening og vi har ansvar for og plikt til ikke #delegge n$rmere fem milliarder
rs utvikling av menneskeslekten, fra de f#rste skyggeformer til dagens ariske mennesker.
Rasens renhet er ndens hellige lov som m f#lges uten skrupler eller hensyn til andre eller
oss selv. Vr livsmening er forbedre rasen p alle mter; legemlig som ndelig, og vi m
strebe efter en h#yverdig moral i et overindividualisk perspektiv; det er her selvsagt snakk om
vr tolkning av begrepet moral, og ikke den asiatiske tolkningen. Livets mening er herdes og
l$re, forbedre mennesket og styrke det gode i mennesket. Livets mening er
undertrykke det som jobber imot denne menneskets natur og luke bort s mange
naturfiendtlige elementer i verden som mulig. P dette grunnlag vil vi elske livet og nyte alle
livets stunder, i motgang som i medgang, da alt har en mening og konsekvensene av selv de
mest grusomme ting alltid er positive tross alt, sett i det overindividualistiske ndelige
perspektiv. I d#dens stund om det er vi selv eller andre som d#r vil vi glede oss over
muligheten til bearbeide de erfaringer vi har tilegnet oss gjennom livet, f#r vi igjen sendes ut
for leve og vokse blant de d#delige.

Ikke fikk jeg br#d,
og ikke fikk jeg drikke;
ned s jeg.
Tok s opp hemmeligheter,
ropende tok jeg dem opp
og ned falt jeg s fra treet.

Da begynte jeg spire
og bli vis,
jeg vokste og trivdes vel.
Ord av ord avlet med ord,
verk av verk avlet meg verk.

EFTERORD

Det har v$rt et omfattende arbeide skrive denne avhandlingen. F#rste del, Utdrag av germansk
mytologi, skrev jeg med utgangspunkt i N.M. Petersens Nordisk Mytologi forel$sninger
(K#benhavn 1863). Hans oversettelser av de norr#ne tekstene er brukt gjennomgende. Jeg har fulgt
hans rekkef#lge i fremstillingen av mytene og flere av hans tolkningen.

115
I andre del, Utdrag av germansk kultur og tanker rundt relaterte emner, har jeg mttet ta
utgangspunkt i mitt eget arbeide, men finner st#tte for flere av tolkningene og oversettelsene i andre
kilder.

Flere av kildene som er oppf#rt i bibliografien har tolkninger som p ingen mte st#tter mine egne,
mens andre (som N.M. Petersens Nordisk Mytologi forel$sninger) delvis st#tter mine
tolkninger. De fleste av disse kildene inneholder ingen tolkninger i det hele tatt, men er tatt med i
bibliografien av andre rsaker. Noen kilder er oppgitt, da de viser sider ved vr nd.

Undertegnede har ingen formell utdannelse p omrdene som omhandles i denne avhandlingen. Jeg
er ingen arkeolog, historiker, religionsforsoker, filolog, professor i mytologi eller lignende. Av den
grunn vil vel det etablerte anse min avhandling som useri#s. At jeg er ung og nasjonalsosialist
bidrar neppe til at det etablerte treffer noen annen konklusjon. Min fremstilling av vr mytologi og
vr kultur er subjektiv og skrevet som en st#tte til og en forklaring p min egen ideologi og
verdensanskuelse. Jeg beskriver like mye hvordan det b#r bli, som hvordan det var. Dette derimot,
er ikke annet enn hva alle andre forfattere ogs har gjort gjennom alle tider. Forskjellen er at jeg
ikke pstr noe annet. Jeg har ingen flott tittel bruke som alibi p min psttte seri#sitet og
objectivitet i behandlingen av temaet. I stedet lar jeg innholdet i boken tale for seg selv, og mener
vite at enhver som leser denne avhandlingen selv kan se at jeg vet hva jeg snakker om. Enhver som
har lest eller vil lese andre b#ker om det samme tema vil uten den minste problem se dette.

Avhandlingen er skrevet fordi det ikke finnes noe materiale i dag som p tilfredsstillende vis
omhandler vre myter og vr kultur. Av alle de b#ker jeg har lest om temaet, fremstr ytterst f av
de b#ker som er skrevet efter krigen som verd papiret de er skrevet p. Innsikten er totalt
frav$rende hos s og si samtlige forfatter, og det samme synes #nsket om faktisk g litt i dybden i
materialet.

Jeg trenger ikke v$re professor i arkeologi eller noe annet for fremst som troverdig. Jeg skriver
kun om mitt eget livssyn, min egen kultur og min egen verdensanskuelse. Hvordan skal noen
kristne kunne si at jeg tar feil? Har en ndsj#de (som jo alle kristne er) mer innsikt i germansk
verdensanskuelse enn en germaner, som jo har dette som sin egen verdensanskuelse? Har den som
ser p verdensanskuelsen fra avstand mer innsikt enn den som befinner seg midt i den?

Denne avhandlingen er et resultat av flere rs arbeide, og ble skrevet i Trondheim i l#pet av ret
1998. Jeg vil takke alle flittige og arbeidssomme bibliotekarer som har hjulpet meg opp gjennom
rene, samt venner som har v$rt p vakt og jakt efter relevant materiale og som har sendt meg
dette efterhvert.

Varg Vikernes,
Bj4rgwinjar, .ul@,
Primo Gaukm@na,r MCMXCIX a.y.p.s.

Bibliografi

Alme, H.A. og Flock, L.G.B., Grundtr$k af Asal$ren og V#luspaa, Kristiania 1917.
Andree, R., Ethnographische Parallelen und Vergleiche I, Stuttgart 1878.
Aukrust, O.O., D#dsrikets verdenshistorie, Bind II, Oslo 1985.
Baetke, W., Die Religion der Germanen, Frankfurt a.M. 1937.
Berge, R., Norsk Folkekultur, 1930.
Binder, W., Dr. Vollmers W4rterbuch der Mythologie aller v4lker, Stuttgart 1874.
Bing, J., Fra trolldom til gudetro, Oslo 1937.
Birkeli, E., Fedrekult, Oslo 1943.

116
Bj#rn, A., Die Funde der Xltesten Bronzezeit in Norwegen, Acta archeologica VII.
Blavatsky, H.P., The Secret Doctrine, London (?).
Bryn, H., Menneskerasene og deres utviklingshistorie, Oslo 1925.
Br#gger, A.W., Det norske folk i oldtiden, Oslo 1925.
Br#gger, A.W., Jernet og Norges eldste #konomiske historie, Oslo 1940.
Br#gger, N.Ch., Nordens demring myter og sagn, Oslo 1949.
Bugge, S., Norr?n Fornkv$,i, Kristiania 1867.
B$ksted, A., Runerne, deres historie og brug, K#benhavn 1943.
B#., O., Vr norske jul, Oslo 1970.
Egen$s, H., En sentralhelligdom for det gamle hl#ygske rike?, Naturen 1942.
Eike, C.N.F., Oskoreia og ekstaseriter, Oslo 1980.
Eliade, M., Le chamanisme et les techniques archakques de lextase, 1951.
Evang, K., Rasepolitikk og reaksjon, Oslo 1934.
Evola, J., Heidnischer Imperialismus, (Tyskland) 1933.
Evola, J., Erhebung wider die moderne Welt, (Tyskland) 1935.
Falk, H. og Torp, A., Etymologisk Ordbog over det norske og det danske sprog, Oslo 1994.
Faye, A., Norske Folke-Sagn, 1833.
Feist, S., Indogermanen und Germanen, Halle 1924.
Fischer, G., Konge, Hird og Stormenn, m.m., S$rtrykk av Norsk Kulturhistorie.
Friesen, O. von, Nordisk Kultur, bind VI; Runorna, Stockholm 1933.
Friis, J.A., Lappisk Mytologi, Christiania 1871.
Fritzner, J., Ordbog over det gamle norske sprog, Kristiania 1886.
Gjessing, G., Hesten i forhistorisk kunst og kultur, Viking VII (1943).
Gjessing, G., Norges steinalder, Oslo 1945.
Golther, W., Handbuch der germanischen Mythologie, Leipzig 1895.
Goodrick-Clarke, N., The Occult Roots of Nazism The Ariosophists of Austria and Germany
1890-1935, 1985.
Grambo, R., Gjester fra graven, Oslo 1991.
Gunarii, H., Norgeskr#nike (oversatt fra latin), Oslo 1606.
Gustafson, G., Norges oldtid, Kristiania 1906.
Harder, A., Der germanische lchter, Wirzburg-Aumihle 1938.
Heggstad, L., H#dneb#, F. og Simensen, E., Samlagets norr#n ordbok, Oslo 1993.
Hellquist, E., Svensk etymologisk ordbok, Lund 1920-22.
Hergren, P., Husdjuren i nordisk folktro, 1rebro 1925.
Hertz, W., Der Werwolf, Stuttgart 1862.
Hoops, J., Reallexikon der germanischen Altertumskunde, Strassburg 1911-1919.
Hoops, J., WaldbXume und Kulturpflanzen im germanischen Altertum, Strassburg 1905.
Hov, J.0., Hurra for naturen, Trondheim 1995.
Hylt%n-Cavallius, G.O., WXrend II, Stockholm 1868.
H4fler, O., Kultische Geheimsbinde der Germanen I, Frankfurt a.M. 1934.
Jens#n, Ch., Dictionarium, Copenhagen 1646.
Karsten, T.E., Germanerna en inledning till studiet av deras sprk och kultur, Helsingfors 1927.
Keyser, R., Nordm$ndenes religionsforfatning i Hedendommen, Christiania 1847.
Kharitidi, O., Inn i sirkelen, Oslo 1997.
Kj$r, H. Ligbr$ndingen i Danmark i oldtiden, indtil aar 1000 e.kr., K#benhavn 1931.
Klein, E., Der Ritus des T4tens bei den nordischen V4lkern, 1930.
Koty, J., Die Behandlung der Altern und Kranken bei den Naturv4lkern, Stuttgart 1934.
Leem, K., Beskrivelse over Finnmarkens Lapper, 1767.
Liest#l, K., Saga og Folkeminne, Oslo 1941.
Liljegren, J.G., RunlXra, Stockholm 1832.
Meyer, E.H., Germanische Mythologie, Berlin 1891.
Meyer, R.M., Altgermanische Religionsgeschichte, Leipzig 1910.

117
Mj#en, J.A., Rasehygiene, Oslo 1938.
Mogk, E., Germanische Mythologie, Strassburg 1898.
Montelius, O., Sveriges forntid, Stockholm 1874.
Miller, W., Oversettelse av Cornelius Tacitus De vita et moribus Iulii Agricolae, Berlin 1935.
Miller, W., Oversettelse av Cornelius Tacitus De origine situ moribus ac populis Germanurum,
Berlin 1935.
Munch, P.A., Nordm$ndenes Gudel$re i Hedenold, Christiania 1844.
Nansen, F., Nord i Taakeheimen, Kristiania 1911.
Ohlmarks, (., Fornnordiskt lexikon, S4dertXlje 1983.
Olafsen, S., Resenii Edda, K#benhavn 1665.
Olrik, J. og R$der, H., Oversettelse av Saxo Grammaticus Saxonis Gesta Danorum, Hauniae 1931.
Olsen, M., Le prWtre-magicien et le dieu-magicien dans la Norvmge ancienne, 1935.
Olsen, M., Var,lokur. Et bidrag til kundskap om gammelnorsk trolddom, MoM. 1916.
Olsen, M., *ttegrd og Helligdom, 1926.
Peringski4ld, J., Getica, oversettelse av Jordanes De origine actibusque Getarum, (Sverige) 1719.
Petersen, N.M., Nordisk Mythologi forel$sninger, K#benhavn 1863.
Planitz, H., Germanische Rechtgeschichte, Berlin 1936.
Quisling, V., Om at bebodde verdener fines utenom jorden og betydningen derav for vr
livsanskuelse, Oslo 1929.
Riisn$s, S., Den nye rettsstat p nasjonalsosialismens grunn (1941).
Riisn$s, S., Nasjonalsosialistenes livssyn (1943).
Rygh, O., Norske Oldsager, Kristiania 1885.
Saxlund, S., Rase og kultur, Oslo 1941.
Scarab$us, Mysteriesamfund, Oslo 1948.
Schoning, O., D#dsriger i nordisk hedentro, K#benhavn 1903.
Schreiner, K.E., Om en trepanert Finnmarks-skalle fra steinalderen, Oslo 1940.
Seeds, M.A., Horizons exploring the universe, Belmont 1995.
Solheim, S., Folketru og folkeliv, Olso 1944.
Sommerfelt, A., Hva er rase, Oslo 1939.
Str#m, F., The sacral origin of the Germanic death penalties, Stockholm 1942.
Str4mbXck, D., Sejd, Stockholm og K#benhavn 1935.
Suleng, H., Boplassfunn fra steinalderen i Haldendistriket, Viking VI (1942).
S#rsensen, P.M., Fort$lling og $re, Oslo 1995.
S#rsensen, W., Forfedrenes stemme, Oslo 1942.
Tegn%r, E., Bihang till Frithiofs Saga, Stockholm 1839.
Thorpe, B., Oversettelse av The Anglo-Saxon Chronicle, London 1861.
Vendl, S.A., Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificium, (Danmark) 1579 (oversettelse av Adam
von Bremens verk m. Samme tittel).
Vikernes, V., Vargsml, Bergen 1997.
Wagner, W. og McDowall, M.W., Asgard and the Gods, 1886.
Wimmer, L., Die Runenschrift, Berlin 1887.
Winther Ch. og Bloch, V.A., Mythologisk Haandbog, K#benhavn 1872.
Worsaae, J.J.A., Danmarks Oldtid oplyst ved Oldsager og Gravh#je, K#benhavn 1843.

Annet;
Maal og Minne, kulturhistorisk tidsskrift.
Germaneren, kamporgan for Germanske SS Norge.
Ragnarok, kulturhistorisk tidsskrift.
Gjallarhorn, nasjonalsosialistisk tidsskrift for politikk, kultur og historie.
Viking, tidsskrift for norr#n arkeologi.
Sowilo, kulturhistorisk tidsskrift.

118
Kommentar vedr/rende bibliografi

En rekke av b#kene p denne listen er b#ker eller hefter undertegnede kun har hatt tilgang til i form
av fotokopier. Av den grunn er det tilfeller hvor informasjonen vedr#rende utgivelsesdato eller
utgivelsessted er mangelfull. Andre b#ker er ikke engang fort opp p listen da de mangler bde
informasjon om nr og hvor, og sogar av hvem de er gitt ut eller skrevet.

Tillegg
Til Germansk mytologi og verdensanskuelse

Arier betyr lojal, hengiven, trofast mot gudene, en som er edel, rettskaffen og $rverdig. Det
kommer av sanskrit -rya, av roten ri, som betyr heve seg eller strebe oppad.

Kyklop kommer av gresk nVnMRo (kuklos) som betyr sirkel, og RQo (ops), som betyr #ye. I
mytologien er det en kjempe med ett #ye midt i pannen. I okkult forstand den lemuriske, tredje rase.

Epifysen (latin: glandula pinealis) er et kjegleformet, rdgrtt, kjertelaktig legeme, som er knyttet
til den #verste vegg av den tredje hjerneventrikel, hvorfra det springer frem som en hul utvekst, som
ligger mellom de forreste firh#je.

Fysiologer erkjenner at det er: en rest av et viktig sanseorgan hos tidligere former.

Epifysen er et bindeledd mellom den fysiske og den mentale bevissthet, og nr det er utviklet et
organ for tankeoverf#ring. I fortiden den mentale oppfattelses tredje #ye, som igjen vil tre i
funksjon eftersom rasens utvikling skrider frem.

Hypofusen (latin: pituita [som betyr slim]) er et lite, ovalt, r#dgrtt legeme, som er knyttet til
hjernens infundibum (trangformet gang) og ligger i en fordypning i midterlinjen av kilebeinets #vre
overflate. Det er en lukket, styrende kjertel, som spiller en viktig rolle i de legemlige prosesser,
navnlig med hensyn til vekst, kj#nns- og forplatningsevne, og som opprettholder likevekten mellom
andre kjertler og kontrollerer dem. Baklappen avsondrer pituitrin, som har en sterk, direkte
sammentrekkende virkning p musklene og opprettholder blodkarenes spenning.

I okkult betydning samler hypofysen de astrale vibrasjoner nesten p samme mte som et
forst#rrelsesglass samler solstrlene, og muliggj#r dermed overf#ringen av den astrale bevissthet til
hjernen (if#lge A. Besant).

M.ni/Mne heter p angelsaksisk Mona og betyr da den som mler (tiden).

Uranos kommer av gresk pVfOJRo (ouranos), som betyr himmelen eller himmelvelvingen. Det er
Kronos far og Gaias ektefelle. Uranos er den samme som vr 6,inn.

Afrodite kommer av gresk OLRfo (aphors), som betyr skum. Hun ble f#dt av det havskum som
samlet seg omkring Uranos avhuggede kj#nnslem. Hun er den samme som vr Freyja, som ogs
f#des ved at hun stiger opp fra havet.

Den h/yere greske gudeorden:
(Gudenes barn str oppf#rt til h#yre for dem)
Khaos: Gaia, Tartaros, Eros, Erebos og Natt
Gaia: Uranos, Gaia, Fjell og Pontos
Erebos/Natt: Aither og Dag

119
Uranos/Gaia: Kyklopene, Hekatonheirene, Okeanos, Tethys, Themis, Koios, Foibe, Mnemosyne,
Hyperion, Theia, Krios, lapetos, Rhea og Kronos
Uranos: Afrodite
Koios/Foibe: Leto
Hyperion/Theia: Helios, Selene og Eos
lapetos: Atlas
Rhea/Kronos: Prometheus
Prometheus: Demeter, Hestia, Hera, Zevs, Poseidon og Hades

Romerske/greske gudenavn:
Juppiter/Zevs himmelguden og hovedguden (6,inn/Tuisto/.7rr/THr)
Juno/Hera Juppiters/Zevs hustru (Frigg)
Minerva/Athene visdomsgudinne (Saga)
Apollo/Apollon Solgud og gud for legekunst, poesi og musikk (Baldr/Bragi)
Diana/Artemis jaktgudinne (Ska,i)
Ceres/Demeter gudinne for avlingen (Ger,r)
Baccus/Dionysos vungud
Liber/Dionysos gud for ekstase og vin
Mars/Ares krigsgud (THr)
Venus/Afrodite kj$rlighetsgudinne (Freyja)
Neptun/Poseidon havgud (Nj4r,r)
Mercurius/Hermes gud for handel og gudenes budbringer (Loki/Herm7,r)
Vesta/Hestia arnens gudinne
Saturn/Kronos gud for sing og uts$d (Heimdallr)
Dis Pater/Hades underverdenens gud (Hel)
Faunus/Pan skoggud (V:,arr)
Cupido/Eros kj$rlighetsgud, s#nn av Venus (Baldr/Gersemi/Hnoss)
Vulkanus/Hefaistos ildens og smedkunstens gud (Loki)
Aesculapius/Asklepios legekunstens gud (Eir)
Castor og Pollux/Kastor og Polydeuks Juppiter/Zevs guddommelige s#nner
Aurora/Eos morgengr#dens gudinne (Austr)
Flora/Kloris blomstergudinnen (Nanna)
Victoria/Nike seiersgudinne

Den slaviske gudeorden:
(Gudenes barn str oppf#rt til h#yre for dem)
Swantewit: (Triglaf [god] eller Bog [ond]): Belbog og Czernebog
Belbog: Radegast (zirnitra [trollmann/kvinne]) og Raziwia (razi [rettgj#rer])
Czernebog: Flins (zirnitra), Heca og Nemisa (zirnitra)
Radegast: Prowe
Raziwia: Podaga
Heca: Mita (razi)
Prowe: Hierowit og Slebog
Podaga: Siewa og Zilsbog
Mita: Berstuk (razi) og Gasto (razi)
Slebog/Siewa: Gilbog, Jutrbog, Rugiewit og Karewit
Berstuk: Siska og Gudji
Gasto: Marowit
Gilbog/Jutrbog: Perkun
Rugiewit/Karewit: Swaixtix

120
Swantewit er den slaviske treenighetsgud, og i ham finner vi 6,inn, V:lir og Vei. Prowe er den
samme som vr Forseti. Radegast er en gud for styrke og $re. Perkun (eller Perun) er den samme
som vr .7rr.

Et gigantisk gudebilde p Swantewit ble bygget i det som i dag er Estland. Fra her kjenner vi den
mystiske trollmannen Rasputin, slavernes #versteprest. Han tolket Swantewit ved se hvor mye vin
Swantewit hadde drukket fra hornet han holdt i sin ene hnd. Dette gudebildet ble visstnok #delagt i
r 1167.

Etruskiske gudenavn (satt opp mot de romerske):
Tinia Juppiter
Aplun Apollon
Hercle Herakles
Uni Juno
Menerva Minerva
Nethuns Neptunus
Fufluns Dionysos
Mars (som vegetasjonsgud)

www.burzum.org

Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse PDF

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse PDF

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

& Varg Vikernes & 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)

You might also like