GRUNNVILKRET OM

ANSVARSGRUNNLAG -
CULPANORMEN
1. Generelt om culpanormen
Grunnvilkret om ansvarsgrunnlag er ett av tre
grunnvilkr for erstatning, jf. sekstrinnsskjemaet.
Culpanormen er et ansvarsgrunnlag, og utgjr
grunnpilaren i ansvarslren.
Culpanormen statuerer ansvar der skadevolderen har
handlet uaktsomt/uforsvarlig.
Rolleforventningen som hjelpebegrep. Nygaard s.
179-181.
Linje til romerretten, internasjonal grunnregel
2. Grunnmnsteret for
culpavurderingen
Grunnmnsteret for culpavurderingen er utledet
av omfattende rettspraksis. Nygaard s. 179.
Overordnet vurderingstema: Burde skadevolderen
reagert p risikoen for skade i det konkrete
tilfellet? Nygaard s. 174.
Underordnete vurderingstemaer: Tilknytning til
risiko, alternativ handling
(hindringssammenheng), risikoens art og grad
(samt nrhet/synbarhet), og i sjeldne tilfeller
subjektive unnskyldningsgrunner.
Culpanormen er relativ, avhengig av de nevnte
variablene. Helhetsvurdering.
3. Tilknytning til risikoen
Den psttte skadevolder m ha tilknytning til
risikoen for ha oppfordring til reagere p
den. Nygaard s. 182-187.
Tilknytning til risikokilden: Jernsplintdommen
i Rt. 1947 s. 743.
Tilknytning til risikoen gjennom aktive
handlinger eller ved passivitet, jf. Nygaard s.
183-187.
Grensen for relevant tilknytning: RG 1984 s.
338 (Nygaard s. 186)
4. Den alternative handling
Koblingen mellom risiko og alternativ handling:
Hvilken oppfordring har den psttte skadevolderen
til foreta den alternative handlingen ut fra risikoen?
Nygaaard s. 193-202. Eksempel: Trampettdommen i
Rt. 1997 s. 1081.
Plasseringen av alternativ handling som
vurderingstema i culpadrftelsens.
Garanti mot urimelige krav til skadevolder
Ulike typer alternative handlinger, jf. Nygaard s.
196-197.
Vurderingstema: Effektiv risikoreduksjon ved
gjennomfring av den alternative handlingen?
Enkelt gjennomfrbar handling, kombinert med stor
risiko, taler for oppfordring til reagere p risikoen.
5. Risikoens karakter
Risikoen m vurderes ut fra det kritiske
tidspunkt, jf. Nygaard s. 188.
Vurdering ut fra generell eller spesiell risiko, jf.
Nygaard s. 190-191.
Risikoens strrelse, jf. Nygaard s. 189-190: Art
(hvilken type skade er det risiko for?) og grad
(hvor sannsynlig er det at skade vil inntre?).
Srlig om risikoens nrhet, jf. Nygaard s.
190/209.
Betydningen av skadevolders kunnskap, jf.
Nygaard s. 187.
6. Risikoens karakter - verdi- og
interessefelt.
Mlestokken for risikobeskyttelse i den aktuelle
relasjonen og skadesituasjonen - risikokilden.
Risikokilden har en bestemt funksjon eller et
bestemt forml. Hengebrodommen i Rt. 1964 s.
446, Slengtaudommen i Rt. 2008 s. 184
Risikokilden benner seg i omgivelser som gir
potensielle skadelidte oppfordring til holde seg
unna, Sementblanderdommen i Rt. 1977 s. 313,
Drvriderdommen i Rt 1965 s. 1061,
Boltepistoldommen i Rt 1981 s. 492.
Det foreligger enighet om innholdet i den
aktiviteten som frer til skaden.

7. Risikoens karakter -
rolleforventningen til
skadelidtegruppen
Forventninger til skadelidtegruppens opptreden
kan pvirke vurderingen av oppfordringen til
reagere. Nygaard s. 192 og 301-303.
Culpanormen er relativ i forhold til gruppen av
skadelidte, jf. Jernsplintdommen i Rt. 1947 s. 723
hvor et barn var den skadelidte.
Manglende oppfordring for skadevolder til
reagere i rettspraksis: Btpassasjerdommen i Rt.
1939 s. 720, Brannslukningsapparatdommen i Rt.
1957 s. 985 .
Skadepotensialet beror p skadelidtes egen
mestringsevne, Alpindom I Rt 2000 s. 1991,
Alpindom II Rt 2001 s. 1221.

Forts. - risikoens karakter -
rolleforventningen til
skadelidtegruppen
Kan sm barn forutsettes vre under
tilsyn av foreldrene? Jf. Damdommen i
Rt. 2002 s. 1283. Nygaard s. 320.
Forholdet til skadelidtes medvirkning
etter skl. 5-1. Potetkokerdommen i Rt.
1970 s. 1427. Nygaard s. 314-315.
8. Betydningen av skrevne regler
Skrevne regler kan utgjre et moment
som presiserer kravene til potensiell
skadevolder, forutsatt en viss
konkretisering. Nygaard s. 202-207.
Kravet til parallellitet (relevans), jf.
Dresindommen i Rt. 1957 s. 590
Culpanormen og skrevne rettsregler er
prinsipielt to forskjellige regelsett, jf. ogs
damdommen i Rt. 2002 s. 1283.
9. Subjektive unnskyldningsgrunner
Snever unntaksregel: Selv om skadevolderen har
handlet i strid med den objektive handlingsnormen
ut fra culpanormen, kan vedkommende frinnes p
grunn av subjektive (individuelle)
unnskyldningsgrunner. Nygaard s. 207-212.
Vurderingstema: Finnes det en akseptabel
unnskyldning for ikke vre klar over forhold som
har betydning for risikovurderingen?
Manglende kunnskap om faktum p grunn av
feilvurdering, jf. Btsmanndommen i Rt. 1964 s.
966.
Manglende kunnskap om faktum p grunn av
oppmerksomhet knyttet til andre forhold enn
risikokilden, jf. Avaldsnesdommen i Rt. 1956 s. 656.