her p berget

SAMFUNNSFAG OG NORSK FOR FREMMEDSPRKLIGE ELEVER

Elisabeth Ellingsen og Kirsti Mac Donald

Forord
Her p berget er en bok for dem som vil lre om norske samfunnsforhold og bedre sitt
kjennskap til norsk. Den er beregnet for fremmedsprklige elever og studenter i videregende skole, p universitetene og ved andre lresteder. For kunne bruke boka br
man allerede ha lrt en del norsk, slik at man har et visst vokabular og kjennskap til
hovedtrekkene i den norske grammatikken.
Boka gir nyttige kunnskaper om landet og befolkningen. Samtidig fr leseren kjennskap til et vokabular som er viktig for klare seg i arbeidsliv og i videre studier. Mlet
er at elevene skal tilegne seg et sprk som gjr det mulig delta i samtaler og diskusjoner
og flge med i mediene.
Dette er en nyutgivelse av Her p berget fra 1990 og 1995. Innholdet er revidert og oppdatert i forhold til tidligere utgaver. Vi har nsket beskrive ulike sider ved det norske
samfunnet og lagt vekt p stoff som ofte blir debattert i media. En del av temaene er derfor
nye, og det er ogs det meste av bildematerialet. Boka inneholder mange autentiske
tekster fra litteratur og aviser, slik at elevene fr prve seg p tekst som ikke er tilrettelagt
spesielt for dem. Lreverket bestr av tekstbok, arbeidsbok, to cd-er, samt fasit.
Tekstboka omhandler sentrale emner innenfor norsk kultur og historie. Elevene skal
finne faktakunnskaper de har bruk for, samtidig som de tilegner seg et nyttig vokabular.
Ord og uttrykk som vi regner med kan vre nye for elevgruppen, er forklart i margen.
Det er viktig at elevene fr anledning til bruke ord og uttrykk i praksis, og boka
inneholder forslag til diskusjoner og samtaler. Men bde tekst og bilder kan brukes til
samtaler i langt strre grad enn det som er foresltt her. Det er tatt med litteratur og
avisartikler som behandler emner som er beslektet med det som tas opp i boka, men p
dette omrdet anbefaler vi at lreren supplerer med stoff som er aktuelt nr tekstene
leses, eller som har spesiell interesse for elevgruppa.
Arbeidsboka inneholder oppgaver som gir mulighet for variasjon i undervisningen.
Det er rikelig med velser for befeste ordforrdet i tekstene. Oppgavene kan gis som
hjemmeoppgaver eller gjres i grupper i klassen etter at elevene har lest teksten hjemme.
Det er ogs ulike typer aktivitetsoppgaver som skal trene opp elevenes evner til
bruke sprket i praksis og i ulike sammenhenger. Oppgavene er beregnet til par- eller
gruppearbeid.
Arbeidsboka inneholder i tillegg en del grammatikk. P dette nivet har elevene som
oftest vrt gjennom den elementre grammatikken noen ganger, men kan fremdeles ha
problemer p visse omrder. Noen av disse omrder er tatt spesielt opp og har ftt korte
forklaringer, fulgt av velser som trener inn de samme grammatiske strukturene.
Arbeidsboka inneholder ogs tekstene til uttalevelsene og lytteoppgaver p cd.
CD-ene har innleste uttale- og strukturoppgaver, samt ulike typer lyttetekster. Sprsml
og andre oppgaver til cd-ene str i arbeidsboka, mens de fullstendige tekstene til lytteprvene finnes i fasiten.
En fasit inneholder tekstene til lytteprvene og til de oppgavene i arbeidsboka som har
klare svar.
3

Her p berget

Innhold
KAPITTEL 1
Landet i nord
Norge p kartet
Vr og klima
Ola Nordmann fra Norge

8
10
14

KAPITTEL 2
Et flerkulturelt samfunn
ha en felles kultur
Nye befolkningsgrupper
Samene - Nordens eldste befolkningsgruppe

18
20
25

KAPITTEL 3
Vennskap og samliv
Familien - en umoderne institusjon?
3 0 r og langt fra voksen
Jenter med dukker m vekk

30
36
40

KAPITTEL 4
Kommunikasjon og massemedier
Alltid tilgjengelig
Massemedier
Mediene og politikk
Medier og mennesker

44
47
50
52

KAPITTEL 5
Kriminalitet og domstoler
kende kriminalitet
Domstolene
Fr saken gr til retten

54
55
58

KAPITTEL 6
Forholdet til naturen
Friluftsliv
Fridtjof Nansen - skilper og helt
Vern av naturen

63
66
70

Her p berget

KAPITTEL 7
Den eldste historien
De frste innbyggerne
Vikingtiden
Harald Hrfagre samler Norge

76
80
83

KAPITTEL 8
Middelalder og dansketid
Middelalderen
Svartedauden
Hanseatene
Forholdene i Norge i dansketiden
Unionen med Danmark tar slutt

87
90
92
94
96

KAPITTEL 9
1800- tallet
Henrik Wergeland, en norsk romantiker
Kulturlivet
Amalie Skram - en modig kvinne og forfatter p 1800-tallet
De politiske forholdene

97
99
101
103

KAPITTEL 10
Noen norske kunstnere
Knut Hamsun (1859-1952)
Gustav Vigeland (1869-1943)
Edvard Munch (1863-1944)
Sigrid Undset (1882-1949)

106
111
115
121

KAPITTEL 11
De siste hundre r
Industri og klassekamp
Verdenskrig
Velferdsstaten
Nordmenn p flyttefot
Fra velstand til overflod?

124
125
128
130
132

Her p berget

KAPITTEL 12
Utdanning og helse
Lik mulighet til utdanning
e utdanning uten vidergende skole
Helsevesenet - nye reformer og krav om effektivitet
nsker vi kontroll over livet?

134
136
138
138

KAPITTEL 13
Politiske forhold
Monarki og demokrati
Folkets makt
Stortinget og regjeringen
Andre institusjoner med makt
Lokalt styre

143
147
148
151
152

KAPITTEL 14
Internasjonalt samarbeid
Nobels fredspris
Norge og Europa
Andre internasjonale forbindelser

154
156
158

Neste side: "Et land av stein ". Under berghammeren ligger

denne grden ovenfor Jssingfjord i Rogaland fylke.

1 - Landet i nord
Norge p kartet

(1) Tre i Norge ved to av

 t av 
dem.
Muller
Aventura Forlag, 1993

kartet ser Norge ut som et "rumpetroll med en kroket,

uregelmessig hale," skrev tre engelskmenn fra en reise her i
landet for hundre r siden. Her finner man "fjell, granskog,
stein og foss - men mest stein. Det er i Norge s mange strk
av landet som bestr av bare stein ... at det nok ikke blir bruk
for det alt sammen." (1) Dette hadde de tre engelskmennene
helt rett i. Omtrent 70 % av landet er fjell og skogomrder
som ikke kan dyrkes. Resten er stort sett skog. Bare 3 % av
landet er dyrkbar mark.
Ser vi p et kart over Europa, finner vi
ut at Norge er et relativt stort land, det
femte strste i Europa (da er Russland
ikke regnet med). Hvis vi derimot ser p
folketallet, er landet lite. Det er bare litt
over 4 millioner innbyggere, slik at landet
kommer p en 22. plass i Europa. Det
betyr at det er god plass, med 13 innbyggere per kvadratkilometer. I store
deler av landet, srlig i fjellomrdene, er
det veldig god plass, nesten folketomt.
Norge har felles grense med bde Sverige,
Finland og Russland. I nord, vest og sr
er landet omgitt av hav. ya Jan Mayen,
som ligger midt ute i Atlanterhavet, og
ygruppa Svalbard nord i Barentshavet
hrer ogs med til kongeriket Norge.
Navnet Norge - eller Noreg p
nynorsk - kommer antakelig av navnet
Nordweg, som betyr "veien mot nord".
Dette navnet finner vi frste gang i en
reisebeskrivelse fra 800-tallet. P kalde,
mrke vinterdager fler nok mange at
landet ligger svrt langt mot nord. Fra Nordkapp til Nordpolen er det ikke mer enn 210 mil. Det er kanskje ikke s
rart at enkelte turister lurer p om det gr isbjrner rundt i
gatene i Nord-Norge.

I boka Hvordan forst og bruke en nordmann skriver Odd

 
n p en ironisk mte om hvordan nordmenn
tenker og oppfrer seg. H e r blir ogs isbjrnen nevnt:

1 - Landet i nord

Norge var tidligere et ganske vilt og uordentlig land. Blant

annet var Norge kjent for at det gikk isbjrner omkring i
gatene. Snn er det ikke lenger. Nr man periodevis kan se
enkelte isbjrner i gatene, dreier det seg oftere om misforstelser enn om ekte isbjrner. Hvis du, i vre dager, ser en
isbjrn i en norsk gate, srlig etter mrkets frembrudd, skal du
si, prvende, til dyret: "God kveld?" Hvis isbjrnen svarer
"Holdkjeftenprei" eller noe som ligner dette, dreier det seg,
sannsynligvis, ikke om en isbjrn men om en Nordmann p vei
hjem fra fest.
rumpetroll/et forstadium til frosk
kroket byd, ikke rett
strk/et omrde
periodevis av og til,
noen ganger
dreie, -de seg om
handle om, gjelde
etter mrkets frembrudd etter at det har
blitt mrkt
prvende forsiktig,
sprrende

Nordmann eller isbjrn p

vei hjem fra fest?
e
Fortell hverandre om land dere kjenner godt (som dere
har bodd i eller har familie i), for eksempel om topografi,
landegrenser, folkemengde, sprk og kjente steder.

1 - Landet i nord

n starter ofte en samtale med:

, fint r i dag.
, i dag er det flott. eller:
, for et
, n trenger vi litt sol."
eller andre "intelligente" bemerkninger om vr og vind. I
land med et stabilt klima vil slike innledningsfraser vre litt
tpelige, men her fungerer de, for folk er svrt opptatt av vr
og vind. Vret forandrer seg hele tiden, og en solfylt formiddag kan ofte snu til vind og regn om ettermiddagen. Klimaet
varierer ogs mye mellom de ulike stedene i landet. Langs
kysten er somrene forholdsvis kjlige med mye regn, mens
vintrene er milde. I Bergen er gjennomsnittstemperaturen i
juli rundt 12 grader celsius, mens januar har et gjennomsnitt
p +1,5 C. Dette har blant annet sammenheng med de store
havstrmmene, der varmt vann fra omrdene rundt ekvator
tvinges nordover og flger Golfstrmmen langs norskekysten.
Inne i landet er forskjellen mellom rstidene mye strre. P
Finnmarksvidda i nord eller p Rrosvidda i Midt-Norge er
det mlt temperaturer helt ned mot -50 C om vinteren,
mens det om sommeren kan vre +30 C.
De som reiser til Nord-Norge, vil snart oppdage at lyset er
svrt forskjellig fra det de er vant til. Nord for polarsirkelen kan
man se sola dgnet rundt i en periode om sommeren. I Bod er
det midnattssol fra 7. juni til 8. juli og p Nordkapp fra 14. mai
til 29. juli. Til gjengjeld er det ganske mrkt store deler av dagen
om vinteren. P Nordkapp er sola helt borte mellom 18. november og 24. januar. Mrketiden, som vinteren gjerne blir kalt, kan
likevel vre vakker, med et rosa eller fiolett "halvlys" midt p
dagen og med nordlys i kaldt, klart vr. Sommernettene i SrNorge er ogs lyse, og midt p sommeren er det aldri helt mrkt.
10

1 - Landet i nord

Samtale
teksten str det et eksempel p hvordan nordmenn kan
starte en samtale. Har dere hrt om eller kjenner dere til
andre eksempler? Hvordan er det vanlig starte en samtale
i andre land?

stabil stdig, fast

frase/n fast mte si ting p
tpelig dum, idiotisk
vre opptatt av vre interessert i
forholdsvis ganske, relativ
gjennomsnittstemperatur/en
middeltemperatur
polarsirkelen parallellsirkel p

Nordlyset beveger seg ofte

og skifter bde form og
farge.

23 1/2 grad fra Nordpolen

(mellom Bod og Mo i Rana)
midnattssol/a sol som er synlig
rundt klokka 12 om natta
til gjengjeld derimot, som
kompensasjon
nordlys/et sterkt lys som kan
bevege seg over store omrder
av natthimmelen i nord

11

1 - Landet i nord


det du ser p bildene.
Hva slags assosiasjoner fr
du til naturen her? Synes
du den er vakker, smilende,
streng, kald, fremmed?
Fr du lyst til dra dit?

Helt inn i himmelen

Jeg var p vei over fjellene og bussen dro seg gjennom landskapet
med en svak summing. En merket ikke hvor drlig veiene var i
slike busser og jeg s ut p alle disse hvite fjellene som omgir
oss i Norge. De tt opp overalt og trengte seg store og sterke
helt inn i himmelen. De ga seg aldri, men blste seg til og pumpet
seg s tunge og mektige at ingenting fikk dem til flytte seg.
De kommer ikke til forsvinne og vil fortsette vre her til jeg
dr, tenkte jeg og smalt pannen mot vinduet. Folk snudde seg i
setene. Det var midt p dagen og langt igjen. Jeg hadde billett
til siste holdeplass og lukket ynene.
"Gr det bra? Du er ikke drlig, vel?"
Jeg pnet ynene og s et mildt, sprrende blikk.
"Neida, jeg er ikke drlig."
"Sikker? For jeg har en cola du kan f, hvis du fler deg kvalm."
Hun mente det godt og jeg takket henne og sa at jeg ikke var
kvalm. Hun smilte og fortalte at hun ofte ble drlig nr hun kjrte
buss og derfor hadde med seg en bag full av cola. Jeg nikket og
lurte p hvor hun skulle? Jo, hun skulle til Frde og da var det
greiest ta buss, ikke sant? Jeg nikket enda en gang og fr jeg
fikk spurt om noe mer, hadde hun satt seg i setet ved siden av.
"Men med disse nye bussene blir jeg egentlig ikke s kvalm,"
sa hun og pekte ut av vinduet. "Se der! P den fjelltoppen der
har jeg vrt. Helt p toppen. Ser du? Der til hyre."
Jeg s uten se, orket ikke finne toppen hvor hun hadde
vrt. Hun var en nydelig jente, men jeg ville ikke se en eneste
ruvende tind. Jeg klappet henne p kneet og sa:
"Du er litt av en tffing."
"Jeg klatret opp helt alene," svarte hun og grep hnden min.
Jeg lukket ynene og tenkte p alle disse hvite fjellene som
vokser og vokser helt inn i himmelen og aldri forsvinner. N
begynner det igjen, tenkte jeg. Alle folk hopper rundt fulle av
hvite fjell og n begynner det igjen.

Ari  : 

1 - Landet i nord

dra (dro - har dratt)

seg her: kjre tungt,
kjre sakte
summing/en regelmessig, svak lyd
tyte (tt - har tytt)
opp stikke opp
blse, -te seg til
eg.: blse seg opp
(dvs. bli strre og
strre)
pumpe, -et blse luft
inn i en ballong, et
dekk o.l.
smelle (smalt - har
smelt) her: sl med
en kort, hy lyd
kvalm uvel, drlig i
magen
en ruvende tind en
hy, majestetisk fjelltopp

! "#$ %&'( )*+*n Forlag ,---

Sprsml til teksten:

Hvor er . /012/3456/6 ?
Hvordan beskriver han naturen rundt seg?
Hvorfor spr jenta om han vil ha en 7589 ?
:
r det naturen eller menneskene i denne naturen jeg 1
personen reagerer p? Hva tror dere jeg-personen mener
nr han tenker: "N begynner det igjen. Alle folk hopper
rundt fulle av hvite fjell og n begynner det igjen."?

13

1 - Landet i nord

"Dette er typisk norsk," sier man nr man har sagt noe bestemt
eller handlet p en bestemt mte. Bak denne replikken ligger
det en flelse av at enkelte mter oppfre seg p eller tenke
p skiller nordmenn fra andre folk. Det er ikke like lett f
tak i hva dette srnorske egentlig er. Enklest er det kanskje
trekke fram symboler og begivenheter som folk synes er typisk
norske. Radioprogrammet Nitimen i NRK har i flere r bedt
lytterne om stemme p ulike nasjonale symboler. De har
kret fossekallen til Norges nasjonalfugl, torsken til nasjonalfisk og brunosten G3 5 til det norskeste av det norske, i hard
konkurranse med hardingfela og 17. mai.
Bde utlendinger og nordmenn har prvd beskrive
hvordan Ola Nordmann egentlig oppfrer seg. Slike beskrivelser er ofte ironiske, men det er morsomt se p hva de
framhever. De tre engelskmennene som kom til turistlandet
Norge for hundre r siden, skrev slik om nordmenn: "De
innfdte er forferdelig langsomme av seg. Vi har studert folkeslaget og kommet til det resultat at ingenting av hva vi foretar oss, kan f dem til sette farten opp, mens det derimot
skal svrt lite til for f dem til bli enda langsommere."
En norsk forfatter, Odd Eidem, har sagt det p denne
mten: "Nordmenn er sjelden spontane fr de har ftt tenkt
seg om."

;4

1 - Landet i nord

<=>?

e utlendinger har observert at nordmenn har vanskelig

for smprate med folk de ikke kjenner. M a n mter fremmede
p trikkeholdeplassen eller ved et tilfeldig kafbord med et
"hei" eller et hodenikk, men uten starte en samtale. Det
trenger ikke bety at man vil vre avvisende eller uhflig,
men noen ganger kan det selvflgelig oppfattes slik. En amerikansk student skriver for eksempel dette om sitt frste mte
p en norsk trikkeholdeplass: "Da jeg kom til Norge, var jeg
ivrig etter bruke de f glosene jeg kunne p norsk, og som
inkluderte det hilse "god dag". Jeg satte fra meg bagasjen p
studentbyen og tok trikken til universitetet. Det var en nydelig
sommerdag, og jeg sto alene p perrongen. Da en eldre dame
kom gende, smilte jeg, nikket og produserte mitt "god dag".
Damen stirret, tok et skritt mot meg og s p meg en gang til
fr hun svarte: "Jeg kjenner D e m ikke." S snudde hun seg
bort. Akkurat da forsto jeg at jeg hadde brutt en eller annen
skjult kode, men jeg hadde ingen id om hva det var. D e t
skulle ta meg mange r fr jeg fant et svar." @AB

f (fikk - har ftt) tak

i her: finne ut
kre, -te velge
fossekall/en spurvefugl
hardingfele/a spesiell
norsk fiolintype
det skal lite til man
skal ikke gjre mye,
det trengs lite
hodenikk/et liten bevegelse med hodet
avvisende reservert,
kjlig
kode/n norm, regel
(1) Oversatt fra Anne
Cohen Kiel: CDEFGEHGFI and
change. Scandinavian
University Press, 1993

15

1 - Landet i nord

Norske

s de

Forfatteren
d
n skriver ogs om nordmenns
manglende evne til konversere. P sin ironiske mte
prver han forklare hvorfor de er blitt slik:
Vi har alle opplevd (og vrt en
del av) norske tause forsamlinger
(bryllup, foredrag med sprsml
etterp osv.). En norsk forsamling er som granskog - mrk og
taus. Nr noen kremter, hres
det ut som et tre faller ned.
Min pstand er alts at
sammenlignet med mange
andre, er vi norske som melsekker nr det gjelder samtaler. Har Skolen, ved norskundervisningen, ansvaret for
at nordmenn uttrykker seg,
muntlig, s drlig og s
uvillig, eller har fenomenet
helt andre rsaker?
Vret? Vi har jo ikke et
klima som innbyr til sl av en prat p hjrnet eller til lange
opphold p fortausrestauranter.
Vr geografiske beliggenhet og vr historie?
I tusenvis av r satt vre gamle i hver sin hule og hadde
ingen andre prate med enn medlemmer av familien. (Etter
noen tusen r var det ikke mer snakke med dem om.) Sitt
uttrykksbehov dekket de den gangen ved hogge navnet sitt
p runesteiner. Da de senere s andre mennesker, s de dem
langt unna. P et annet fjell eller p den andre siden av fjorden.
Det frte ikke til samtaler. Man kan ikke samtale med mennesker
p s lang avstand. Bare rope. "Makrellen er kommet," ropte
de. "Jeg elsker deg," ropte de ikke, for den slags kan ikke
ropes.
Det ville, for s vidt, vre rart om en kultur som i tusenvis
av r har uttrykt seg ved hogge i stein eller skrike gjennom
vinden, ikke fortsatte snakke i korte setninger eller ikke i det
hele tatt.

J6

1 - Landet i nord

e
Er det noe som dere synes er "typisk norsk", eller som
atskiller seg fra andre kulturer dere kjenner til? Fortell
om noe som overrasket dere da dere kom hit. Hadde dere
noen forestillinger om hva som var KLMNOP k norsk K fr dere
kom til QRSTU ?

Un

amerikanske studenten forteller om sin opplevelse p

trikkeholdeplassen. H a r dere opplevd noe rart eller uvant
mens dere har vrt i Norge? H a r dere eksempler p
"skjulte koder" som dere ikke forsto med en gang dere
kom hit?
Synes dere det har vrt lett eller vanskelig bli kjent
med andre her i landet? Er det noen mter f kontakt
med hverandre p som dere mener fungerer bra?

taus som ikke sier noe

kremte, -et (lydord),
nr man renser eller
klarer stemmen
innby (innbd - har
innbudt) invitere
sl (slo - har sltt) av
en prat starte en samtale
beliggenhet/en sted,
punkt der noe befinner
seg
uttrykksbehov/et
behov for snakke
eller skrive
runestein/en stein med
eldre skrifttype

t flerkulturelt samfunn
ha en felles
r
e nordmenn vil
hevde at de har en felles
kultur. e tilhrer
samme folkegruppe,
snakker samme sprk,
har felles religion, spiser
stort sett samme mat og
har ellers mange av de
samme vanene og tradisjonene.
e vil de
legge vekt p at de har
vokst opp i miljer med
felles normer for hvordan folk kan oppfre
seg, og med mange av
de samme reglene for
hva som er rett og galt.
e land har sine normer og regler.
t er noe
som pvirker folks mte
tenke og oppfre seg p.
e fleste fler at det ikke
er riktig g i de samme klrne i kirken som p badestranda.
l vil det vre forskjeller nr det gjelder farger p klrne.
a tar folk p seg mrke klr nr de skal g i begravelse.
mange land i
a gr de i lyse klr. Norsk ungdom bruker stort
sett
, ogs nr de snakker til eldre mennesker og
mennesker de ikke kjenner. Hvis de oppfrte seg slik i et land
, ville mange japanere mene at de var veldig uhflige.
som
nr det gjelder mter hilse p, kan det vre forskjeller.
Her i landet synes mange at det er litt rart se voksne russere
klemme og kysse hverandre nr de mtes. Men etter hvert er
det blitt vanligere ogs blant nordmenn gi hverandre en
klem, selv om de fleste nyer seg med et hndtrykk og ellers
liker at det er litt avstand og litt plass rundt dem.
1

Selv om mange nordmenn fler at de er kulturelt homogene, skal vi ikke reise mye omkring for se at det ogs er
forskjeller. I en bok som heter YZ[ norske vremten (1)
peker Julian Kramer fra Sr-Afrika p noen av forskjellene
han har observert her i landet. Han synes at nordmenn er
svrt opptatt av rttene sine, av hvor de kommer fra i landet.
De fleste holder p dialekten sin selv om de flytter og bor i
andre strk av landet, de er stolte av sine lokale mattradisjoner som gjr dem litt spesielle, og mange brer folkedrakter for markere regionale forskjeller. se p kvinnene
i ulike bunader p 17. mai er som se kvinnene i Sr-Afrika
nr de pynter seg for markere hvilken stamme de tilhrer,
skriver Kramer.
Det er ogs viktig peke p at kultur langt fra er noen
statisk strrelse. "Kultur har ikke rtter, men ftter," sier en
dansk antropolog, og mener med det at vaner og tradisjoner
forandrer seg over tid. Et eksempel er mattradisjonene. Her i
landet har kjttkaker i brun saus med poteter vrt en tradisjonell og kjent middagsrett. I dag er det antakelig en mer
eksotisk rett, i alle fall for en del norsk byungdom, enn cheeseburgere fra McDonald's og Burger King. Hver ny generasjon
m skape sin egen identitet, skriver antropologen Thomas
Hylland Eriksen i boka Typisk norsk. "Hva som vil vre innholdet i det srnorske i 2050, kan vi bare gjette p. Kanskje
vil man i r 2050 se en sammenslutning av Norsk Muslimsk
Forening og Bygdeungdomslagene, der formlet er bekjempe
nordamerikansk kulturimperialisme?"

\ - Et flerkulturelt samfunn
(1) Arne Martin Klaussen:
Den norske vremten,
Cappelen 1984

hevde, -et mene

legge vekt p si at
noe er viktig
pvirke, -et influere
avstand/en distanse
homogen ensartet, lik
hverandre
observere, -te legge
merke til, se
holde (holdt - har
holdt) p bevare, fortsette bruke
bunad/en folkedrakt
statisk uforanderlig
forml/et hensikt, plan

-et kjempe,
arbeide mot

e
Nr Hylland Eriksen skriver om "nordamerikansk kulturimperialisme", tenker han p
den sterke amerikanske pvirkningen her i landet, bde gjennom tv-serier og filmer,
mat- og klesstil og engelske navn p butikker og firmaer. Har dere noen eksempler p
en slik pvirkning? Synes dere at det ogs er andre land eller kulturer som pvirker folk
her, for eksempel nr det gjelder mat, klr, valg av navn eller mte oppfre seg p?
Fortell hverandre om normer, regler og tradisjoner i hjemlandet deres. Hvordan
hilser man, og hvordan snakker man til eldre mennesker? Hva slags klr bruker
man til hverdags og fest? Hva spiser og drikker man? Hva er forbudt?
"Kultur har ikke rtter, men ftter." Er dere enig i det?

19

] - Et flerkulturelt samfunn

At N o r g e n er et flerkulturelt samfunn, er ikke

vanskelig oppdage nr vi ser p de ulike
minoritetsgruppene som bor her i landet. I
lpet av f r har nye grupper av innvandrere
satt sitt preg bde p by- og bygdelivet. I
dag bor det mer enn 250 000
innvandrere i Norge, og de utgjr 5,5 % av hele befolkningen.
N o e n har kommet hit frivillig,
andre har mttet flykte fra sine
hjemland fordi de ble forfulgt og
ikke var trygge der. De sistnevnte
nsker politisk asyl (fristed) i
Norge.

Betegnelsen innvandrer
brukes i dag om en
person med to utenlandskfdte foreldre og
inkluderer bde frstegenerasjons- og andregenerasjonsinnvandrere. Det er slik
betegnelsen blir brukt i
de fleste statistikker,
men mange er uenig i
en slik definisjon. De
mener det er riktigere
snakke om frstegenerasjonsnordmenn enn
om andregenerasjonsinnvandrere.

^_

Norge er et relativt lite

mottakerland, bde nr det
gjelder politiske asylskere
og flyktninger, og nr det
gjelder arbeidsmigrasjon.
Personer med bakgrunn fra
Pakistan var i 1998 den strste innvandrergruppa her i landet. Deretter fulgte svensker
og dansker. Av de pakistanske innvandrerne var i alt 17 123
frstegenerasjonsinnvandrere og 8 576 var andregenerasjonsinnvandrere.
Fr 1970 var det ganske lett f oppholds- og arbeidstillatelse i N o r g e . Landet hadde stort behov for arbeidskraft. I
Oslo, for eksempel, kte antallet arbeidsplasser med mange
tusen hvert r i 1960-rene. U t e n arbeidsskere fra andre
land hadde det ikke vrt mulig f folk til alle jobbene.
Arbeidsledigheten kte i lpet av 1970-rene. I 1975 innfrte myndighetene en innvandringsstopp. Dette var ndvendig, mente politikerne p Stortinget, fordi det var vanskelig
finne boliger til alle som kom hit. Alle understreket imidlertid
at s snart det var nok boliger, skulle vedtaket om innvandringsstopp oppheves. Dette har enn ikke skjedd. En av
grunnene til det er at landet fikk hyere arbeidsledighet i
1980-rene.
Innvandringsstoppen har ikke frt til at det har blitt like
vanskelig for alle utlendinger f arbeidstillatelse. De som er

spesialister eller har en utdanning N o r g e trenger, vil lettere f

innreisetillatelse. En del fr oppholdstillatelse fordi de er i
familie med bofaste innvandrere i N o r g e (se avisartikkelen
nedenfor). I dag er det dessuten mye enklere for innbyggere
fra ES-land komme hit. I 1994 ble N o r g e medlem av
E S (Det Europeiske konomiske Samarbeidsomrde). E S
omfatter alle land i EU samt Island, Liechtenstein og Norge.
Innbyggere fra ett av disse landene kan reise fritt til andre
ES-land og ske arbeid der de mtte nske. De som finner
arbeid innen tre mneder, vil f oppholdstillatelse for seg selv
og familien.
M o t slutten av 1980-rene kte antallet asylskere her i
landet, og i dag har omtrent 25 % av alle utenlandske statsborgere bakgrunn som asylsker. D e t er U D I (Utlendingsdirektoratet) som behandler sknadene. Sknadene blir
avvist dersom U D I mener at skerne er trygge i hjemlandet.
Asylskerne m ofte vente i flere mneder fr sknadene er
ferdig behandlet i U D I . D e t tar tid hente alle opplysningene fra hjemlandet, og denne lange ventetiden er selvflgelig
en svrt vanskelig periode for asylskerne.

1
Nrmere 20 000 utlendinger
fikk innvilget sknader om
familiegjenforening eller oppholdstillatelse i Norge i fjor.
Av disse var det vel 12 000
som ble innvilget familiegjenforening. Dette er ny rekord.
ret fr var det 6758 som
fikk familiegjenforening.
De fleste som fr innvilget
sknadene, kommer fra land
med mange asylskere. I fjor
toppet Irak og Somalia oversikten med henholdsvis 1817
og 729 gjenforeninger, viser

r
en statistikk fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
At tallet p gjenforeninger
i fjor var s hyt, skyldes treg
saksbehandling. Mange av dem
som fikk innvilget sknadene
i fjor, skulle egentlig hatt
sakene sine ferdigbehandlet
ret fr, sier en saksbehandler
fra UDI til NTB.
I de siste ti ra er det nesten
70 000 asylskere som har
ftt oppholdstillatelse i Norge.

` abc

deed

f - Et flerkulturelt samfunn
sette (satte - har satt)
sitt preg p vre med
forme, karakterisere
utgjre (utgjorde har utgjort) bli (til
sammen)
forflge (forfulgte har forfulgt) flge etter,
plage, motarbeide
asyl/et et sted der man
sker beskyttelse mot
forflgelse
asylsker/en person som
ber myndighetene i" et
land om beskyttelse
nr det gjelder nr vi
snakker om
flyktning/en en person
som flykter fra landet
sitt
understreke, -et
poengtere, presisere
imidlertid men, likevel
vedtak/et bestemmelse
oppheve, -de eller et gjre slutt p
fre, -te til resultere i
omfatte, -et inkludere
samt og, ogs
avvise, -te avsl, si
nei til
f (fikk - har ftt)
innvilget sknaden f
positivt svar p sknaden
gjenforening/en forene
eller komme sammen
igjen
henholdsvis respektive
treg sakte, langsom, sen

21

g - Et flerkulturelt samfunn
Den gang nordmenn var emigranter
Hvis vi sammenligner tallene for hvor mange som har innvandret til hijkl , og
hvor mange som har utvandret, viser det seg at det har mnj t langt strre utvandring fra landet. opj e p femti r, mellom 1865 og 1915, emigrerte 750 000 nordmenn, de fleste til Nord-Amerika. M a n g e av dem som dro, var fattige, men noen
dro ogs fordi de var misfornyde med forholdene i N o r g e .
Emigrantene hadde store forventninger fr de reiste, og noen fant seg fort til rette
og fikk et bedre liv. Mange ble imidlertid skuffet og lengtet hjem. Sprket var et stort
problem, og noen lrte det aldri. Dessuten var det vanskelig f gode jobber, srlig
hvis man ikke kunne engelsk. De som var religise, flte ogs at moralen var for drlig i
det nye landet. D e t ble blant annet diskutert om ungdommene skulle f lov til danse
nr de kom sammen. H e r er noen utdrag av brev fra de som angret p at de reiste:
- J e g trodde at nr jeg kom hit, s skulle alt bli bra, men slik ble det ikke.
- De ler av oss fordi vi ikke kan sprket, og det gjr vondt.
- J e g var n d t til ta jobb som tallerkenvasker. D e t er ikke lett f kontorjobb.
- Vi hadde helt andre tanker om dette landet. D e t er ikke sant det som ble fortalt.
- H e r er mye falskhet. M a n g e blir lurt.
- J e g tror jeg m gjre som deg og reise hjem og gifte meg. Pikene her er ikke
bra piker, de har ingen re. Du m gi meg adressen til en riktig fin pike.
forventning/en hp
finne (fant - har
funnet) seg til rette
tilpasse seg, like seg
lure, -te narre, bedra
re/n verdighet, resflelse

qrstutvwtuxv ry vstz{r|}v{

fra ~ 1800-tallet.

 - Et flerkulturelt samfunn

blir han oppringt av

arbeidsgivere

e statsborgere
her i landet har i gjennomsnitt lengre utdanning enn

nordmenn. s av
de norskfdte har universitets eller hyskoleutdanning, er tallene for innvandrere fra Afrika og

a .
fra

l erfarer mange inn

vandrere,
g fra ikke

person
som frer eller setter opp
regnskap i et firma

vestlige land, at det er vanskelig f seg jobb. I Aftenposten forleden fikk vi hre
om en av dem, Joseph
Canteh fra Afrika. Han er
regnskapsfrer og sivilkonom og snakker flytende
norsk i tillegg til russisk og
engelsk. P tross av disse
kvalifikasjonene har han
hatt store problemer p

p tross av selv om han har

f (fikk - har ) avslag f

negativt svar

arbeidsmarkedet. Til n har

han skt og ftt avslag p
over 500 jobber! Etter at
historien hans kom i avisen,
har imidlertid mye forandret seg. N har han allerede
ftt tilbud fra fire arbeidsgivere. Joseph Canteh synes
selvflgelig dette er hyggelig, men mener at det er
trist at man m g til avisene
fr jobbtilbudene kommer.
Han er ogs bekymret for
alle de andre innvandrerne
med hy utdanning som
"mter veggen p jobbmarkedet". Dette er vi enig
i. Det er ogs all grunn til
vre bekymret over et
nringsliv som ikke er i
stand til nyttiggjre seg
arbeidskraften og kompetansen som str til disposisjon. Det er kanskje et lyspunkt at de ser mulighetene
nr de blir gjort oppmerksom p dem.

"mte veggen" mte store

problemer som stopper deg
vre i stand til klare

 - Et flerkulturelt samfunn

a er verst
de

Vandana fra :
Foreldrene mine synes at

e er for liberalt. m
jente m jeg passe p mitt eget
og familiens rykte. Jeg er fra
, og jeg synes det er positivt at indiske jenter sparer seg
fr ekteskapet. P den mten
unngr vi sykdommer og snt.
Det som er mindre positivt, er
at jentene ikke kan bestemme
s mye selv. Jeg vil gjerne gifte
meg med en gutt jeg fler at
jeg er glad i og forelsket i, men
jeg vet ikke om familien min
vil godta valget mitt. Familien
har veldig mye si over jentenes liv. De norske jentene
kan utforske mer p egen
hnd. De er mer selvstendige.

a er best med de
d
r blitt

Amir fra :
Jeg synes at mange nordmenn
ikke tar ordentlig vare p barna
sine, og barna viser ikke foreldrene respekt heller. Her er det
mer snn at foreldrene m vise
barna respekt. Det synes jeg blir
galt. Det jeg liker med kulturen

i mitt land, , er at familien

holder tett sammen og tar vare
p hverandre. Selv om barna
flytter hjemmefra, ringer de
hele tiden hjem og spr hvordan det gr. Det virker som om
nordmenn har drlig kontakt
med familien sin. Det jeg synes
er bra her i landet, er at det er
mye friere enn i mange andre
land. Her kan du snakke med
hvem du vil om hva du vil. Men
jeg skulle nske at nordmenn
sluttet snakke til meg p engelsk. P grunn av hudfargen tar
de det for gitt at jeg ikke snakker
norsk. Det er irriterende.

e
ti

s fra :
t verste med e er snil
lismen. e er opptatt av
"forst" alle som kommer hit,
og prver unnskylde alle
brudd p regler og normer med
at det er kulturforskjeller. Det
blir helt feil. Nordmenn er ikke
rasister, men de er feige og litt
redde for alt som er annerledes.
n m stille krav til dem som
kommer hit, og jeg synes rlig
talt at mange innvandrere er litt
late og tiltakslse. Noen har
ikke lrt seg sprket selv om de

har bodd her i 3 r e er med
p ke avstanden mellom
etniske nordmenn og utlendinger. Ellers synes jeg det er
lett bo og studere her. Jeg
liker den frie tonen mellom
gutter og jenter p universitetet. Men jeg savner gjestfrihe
ten. a tar folk seg mer
av hverandre, selv om de ikke
er i familie.

s eldste
e

- Et flerkulturelt samfunn

Flere etniske minoritetsgrupper har bodd

t lenge her i
landet.
n strste og eldste av dem samene har bodd her
i flere tusen r. Det samiske sprket tilhrer en annen sprkfamilie enn norsk; den finsk-ugriske.
Den samiske befolkningen er spredd over flere land - i dag
bor de fleste av dem i Nord-Norge, Nord-Sverige, NordFinland og p Kolahalvya i Russland. P kartet kan du se
hvor stort samenes land er.

I gamle dager bodde de fleste samer ved sjen. De levde av

fiske og jakt. En annen gruppe samer var reindriftssamer.
De eide store flokker med rein og flyttet med dyrene hver
hst og vr. Om hsten og vinteren fant reinen mest mat p
de store fjellviddene, men om vren og sommeren var det
lettest finne mat langs kysten. Reindriftssamene flyttet
med familien og alt de eide. De bodde i telt laget av skinn
fra reinen.

 - Et flerkulturelt samfunn

fjellvidde/a flatt og
pent fjellomrde
fornorske, -et gjre
mer norsk
analfabet/en person
som verken kan lese
eller skrive
press/et tvang, makt
g (gikk - har gtt)
inn for jobbe med,
arbeide for f til
opprettelse/n grunnleggelse
undertrykkelse/n
tvang, tyranni
svikte, -et skuffe andre
anse (ans - har
ansett) regne, betrakte
trre el. tore (tr turde - har tort) vge,
ha mot til
f (fikk - har ftt)
bukt med overvinne,
seire over
frykt/en redsel, angst

26

I dag er mye blitt annerledes. Bare 10 % av samene er

reindriftssamer. De andre arbeider i forskjellige yrker og er
bofaste, ikke bare i Finnmark, men rundt om i hele landet.
Oslo er den kommunen der det bor flest samer. Selv om mye
har forandret seg, og selv om samene bor p forskjellige steder
og i ulike land, fler mange av dem seg likevel som ett folk.
De har sin egen kultur og sitt eget sprk, samisk, som er
svrt forskjellig fra de sprkene man ellers snakker i N o r d e n .
Dessverre har ikke samene alltid ftt lov til snakke sitt eget
sprk. H e r i landet prvde staten, gjennom kirke og skole,
fornorske samene i flere hundre r. Frst i 1959 fikk de lov til
bruke samisk som opplringssprk i skolen. Fr den tid skulle .
all undervisning vre p norsk, og mange samebarn gikk flere
r p skolen uten forst ordentlig hva lreren sa.
Ei samisk jente som gikk p skolen i 1950-rene, sier: "All
undervisning foregikk p norsk, og i fire-fem r satt jeg p
skolebenken og sa "ja" og "nei" uten forst et ord. Hensikten
var at vi skulle bli s norske som mulig, men konsekvensen
var at vi ble analfabeter bde i vrt eget sprk og i norsk."
Dette presset fra norske myndigheter har frt til at mange
samer synes det er vanskelig holde p sin egen kultur.

e har sluttet kle seg i de vakre samiske draktene, og

noen forstr ikke det samiske sprket.
Heldigvis er ikke den samiske befolkningen blitt helt assimilert i det vrige norske samfunnet. Selv om de fleste samer
bor og lever helt annerledes enn fr, er det mange som arbeider
for at den samiske kulturen skal leve videre. Den spesielle
sangtradisjonen deres, joiken, er blitt populr igjen. Det blir
undervist i gamle hndarbeidstradisjoner, og det blir skrevet
litteratur og laget gode samiske filmer. Sprket str sterkere,
og mange som ikke lrte samisk som barn, gr n inn for
lre det.

Hsten
pnet det frste i Norge. Sametinget
er et organ som skal representere alle samene her i landet. Det
blir valgt representanter til dette tinget hvert fjerde r. Sametinget skal frst og fremst behandle kultur- og utdanningssaker
som angr samer. Dessuten hper samene at tinget skal f
vre med p bestemme over naturressursene i de samiske
omrdene.
n av Sametinget forteller mye om hvilke konsekvenser den langvarige undertrykkelsen av samene har hatt.
I
ble det registrert bare 5500 personer i samemanntallet,
til tross for at Sametinget regner med at det i dag bor minst
40 000 samer i Norge. At s f registrerte seg, kan ha flere
rsaker. Siden Sametinget bare har rdgivende funksjon, mener
noen at det ikke har noen virkelig politisk innflytelse. Den
lave registreringen kan ogs si litt om hvor vanskelig mange
synes det er st fram som same. Nordmenn har vist s sterke
negative holdninger at samene selv nsker skjule sine rtter.
Dessuten fler nok mange at de selv har sviktet, siden de ikke
lenger forstr det samiske sprket, eller fordi de har flyttet til
byene for f seg arbeid eller utdanning. Samene str overfor
store utfordringer, men det gjr ogs nordmenn. Slik uttrykte
Sametingets frste president e Henrik
a det "Nordmennene har en frykt for det ukjente. Det som er ukjent,
anses som farlig. De m tore krysse grenser. r man bukt
med denne frykten, da vil vi komme langt."
e
r dere til etniske minoritetsgrupper i andre land
Hvordan er deres situasjon sammenlignet med samenes

- Et flerkulturelt samfunn

e
I Nord-Norge har tre
kulturer mttes den
norske, den samiske og
den kvenske kulturen.
e er etterkommere av innvandrere fra
d og de
finsktalende delene av
Sverige. De frste kom
til Norge allerede i
middelalderen, men den
strste gruppa kom i
perioden fra
0 til
slutten av
.I
5 utgjorde de nesten
en tredjedel av befolkningen i
.
e samisk og kvensk
var ulovlig som undervisningssprk fr
rene. Det er usikkert
hvor mange kvener som
bor i Norge i dag.

 - Et flerkulturelt samfunn
Mari Boine
Den samiske artisten, komponisten
i
e ble fdt
og forfatteren
i 195 og vokste opp i
n av
k i Finnmark. Foreldrene
t religise, og
i
e
var
seg tidlig mange av salmene. Hun
flte at disse salmene fylte et slags
tomrom mellom den samiske joiken
og norsk folkemusikk.

salme/n religis sang

fylle, fylte gjre full,
gjre hel, stoppe
forene, e kombinere,
samle
talsmann/en representant
"skr blikk" se p
andre p en litt nedlatende, arrogant mte
gjre (gjorde - har
gjort) alle til lags
tilfredsstille alle

Senere kom hun i kontakt med andre musikkformer, som

jazz, rock og folkemusikk, fra ulike deler av verden. I dag er
hun en av de internasjonalt mest kjente artistene fra Norge,
og hun skaper musikk som forener tradisjonell samisk
musikk med moderne og mer eksperimentell musikk.
Mari Boine har bde en sterk personlighet og vilje til
skape musikk som kan fortelle om samisk kultur og liv i
dag. Hun er ikke redd for g nye veier og er uten tvil en
svrt viktig talsmann for samene i dag. Da kronprins
Haakon og kronprinsesse Mette-Marit giftet seg i 2001,
nsket de begge at Mari Boine skulle synge i kirken. Hun
har hatt konserter over store deler av verden og sier selv
at hun elsker st p scenen.

e har henvendt seg til

i
Her er litt av korrespondansen:

e p Internett.

- t flerkulturelt

Lasse:
Du har kanskje mtt skr blikk og uinteresserte sjelerop gjennom din
karriere. Har det noen gang hendt at du ikke lenger har vrt stolt av vre
same?
Mari Boine:
Nei, stoltheten klarer ingen ta fra meg, selv om det aldri har manglet p
arroganse og fordommer mot meg og det samiske.
Hege:
Har du alltid vrt politisk aktiv f o r samenes rettigheter? Er det en vanskelig
kombinasjon vre engasjert i en s viktig sak og vre artist?
Mari Boine:
For meg er det ingen vanskelig kombinasjon fordi det handler om mine
rettigheter som menneske og mine barns framtid. Det som kan vre
vanskelig, er skulle gjre alle til lags. Jeg kan ikke representere et helt
folk, men jeg kan fortelle min historie som same - og dermed en del av det
samiske folks historie. Jeg kan fortelle gjennom mine sanger om smerten
ved oppleve undertrykking, kampen f o r gjenvinne selv-respekten, men
ogs om gleden ved det ha ftt lov til vokse opp i en kultur med s nr
tilknytning til naturen. Jeg har ikke alltid vrt politisk aktiv. Mitt
engasjement kom med musikken.

3 - Vennskap og samliv
e

l
Far er over mor,
mor er over meg,
og jeg er over
katten..

1970-rene mente mange at familien holdt p g i opplsning. Mdrene forlot oppvaskbenken og ble yrkeskvinner,
samtidig som skilsmisseprosenten kte. Den gamle husmorrollen var i ferd med forsvinne, og forholdet mellom mann
og kone ble dermed et annet. Forandringene fikk ogs flger
for samfunnet ellers. Man mtte blant annet bygge flere barnehager, og p den mten kom det offentlige til overta noen av
de oppgavene familien hadde hatt tidligere.
Hvis vi gr tilbake til 1950-rene, hadde bare 10 % av gifte
kvinner arbeid utenfor hjemmet. Det store flertallet var alts
hjemmevrende husmdre. Husmoren tok ansvar for hus og
barn, mens mannen skulle forsrge dem.
"Modellfamilien" besto av en ektemann som
ofte arbeidet i industrien, hjemmevrende
kone og to barn. En kvinne forteller
hvordan det var gifte seg i 1950rene: " Da jeg giftet meg, sa jeg
adj til kollegaene mine p kontoret.
Jeg regnet ikke med se dem
igjen. N skulle jeg ta meg av
hus, mann og forhpentligvis ogs
barn. mann skulle slippe
komme hjem til rotete hus og ferdigkjpte brd."
I 1960- og 1970-rene fikk kvinner
lengre utdanning. Stadig flere gikk ut i
lnnet arbeid, i frste omgang som deltidsarbeidere. I dag har godt over halvparten
av yrkeskvinnene heltidsarbeid. Bare en
liten gruppe er hjemmevrende, og de
fleste av disse kvinnene er over 60 r.
Denne utviklingen har uten tvil vrt
med p forandre familiemnsteret




- p og samliv

   
 


  



og forholdet mellom ektefellene.  dag kan m a n n e n ikke

regne med komme hjem til hjemmelaget mat og unger p
plass rundt middagsbordet. H a n m kanskje hente ungene i
barnehagen og ogs stikke innom matbutikken p veien
hjem. Kona, som fremdeles gjr mesteparten av husarbeidet,
har ikke tid til vaske og rydde like grundig som hennes
mor gjorde. I gjennomsnitt arbeider h u n n 15 timer i uka i
huset, og det er fem timer mindre enn det mdregenerasjonen brukte.
Tid er blitt en mangelvare og kan vre n av grunnene til
at det oppstr konflikter i ekteskapet. Mange skiller seg, og i
dag er det tre ganger s mange skilsmisser som i 1970-rene.
I tre av fire tilfeller er det kvinnene som nsker skilsmisse.
Prognosene forteller at hvert tredje barn vil oppleve at foreldrene skiller seg fr de selv fyller 16 r. rsakene til dette kan
vre mange:

g (gikk - har gtt) i

opplsning g i stykker,
lse seg opp
det offentlige samfunnet, stat og kommune
forsrge, -et noen gi
noen det de trenger av
mat, klr osv.
regne, -et med anta,
tro
ta (tok - har tatt) seg
av passe p, stelle for
godt over halvparten
mye over halvparten
grundig ordentlig
prognose/n noe man kan
forutsi om framtiden
tyde, -et p indikere
fdselspermisjon/en fri
i forbindelse med fdsel
betingelse/n vilkr, forutsetning
skeptisk kritisk, usikker
benytte, -et bruke
homofil en person
(brukes oftest om
menn) som er seksuelt
tiltrukket av en person
av samme kjnn
lesbisk en kvinne som
er seksuelt tiltrukket av
en annen kvinne
inng (inngikk - har
inngtt) gjre avtale
om

31

3 - Vennskap og samliv

- Det er blitt mer akseptert skille seg. Skilsmisse er ingen

"skam", slik det var i 1950-rene.
- Barnetallet har gtt ned, og da er det lettere g fra hverandre.
- Kvinnene er blitt mer selvstendige og mindre konomisk
avhengige av mannen.
Skilsmissetallene skulle kanskje tyde p at familien er blitt
en umoderne institusjon. Det er imidlertid ikke tilfellet.

Frigjring
Fr i tiden
var ektemann
og fire barn
arbeid nok
for en kvinne.
N for tiden
er hun heldigere.
Hun kan ta seg
jobb
ved siden av.
 

!"#$!%&

Statistikken forteller at over

av nordmennene mener
at familien er
t viktig, og at barna trenger bde en far
og en mor. Det betyr ikke at far og mor trenger vre gift
*+
med hverandre. A vre ' () ,-,. dvs. bo sammen uten
vre formelt gift, er blitt mer og mer vanlig, srlig blant
unge par. I 1999 var det registrert 840 000 ektepar, mens ca.
250 000 var samboerpar. Her er det imidlertid store geografiske forskjeller. I Agder-fylkene og i Rogaland gifter ca.
80 % seg fr de er 50 r gamle. I Nord-Norge er ca. halvparten av befolkningen formelt ugifte nr de fyller 50 r.

6 7789:

3-5

<
;

samliv

For at ogs fedrene skulle f mer tid sammen med barna,

ble fdselspermisjonen forandret i
1993. Foreldrene fikk n rett til
r
vre hjemme og passe p barnet i
@ABCDBEFFA
K
= >?
n GHIJ r i 2000:
42 uker med full lnn eller 52
uker med 80 % av lnnen. En
betingelse var at faren var hjemme
fire av disse ukene. Dersom han
ikke benyttet seg av dette, ble fdselspermisjonen redusert med fire
uker. Mange av fedrene var skeptiske i begynnelsen, men n ser
det ut til at stadig flere av dem
nsker vre hjemme med barnet
i en periode.
I 1993 fikk Norge, som det
andre landet i verden etter
Danmark, ogs en lov ovn / (-01,-2
' 3(/ 4 Iflge partnerskapsloven kan
homofile og lesbiske registrere seg
som partnere og p den mten formalisere forholdet sitt. De kan
forelpig ikke adoptere barn, men
ellers har de de samme pliktene og
rettighetene som gifte har. Mange
ventet p denne loven, og bare
mellom august og desember 1993
ble det inngtt 154 partnerskap i
Norge. I januar 2000 fortalte hyrepolitikeren Per-Kristian Foss at
han bodde sammen med en mann.

r
Aldersgruppe 20-34 r:
% av samboerne
hadde kontrakt
Aldersgruppe 50-79 r: 8 % av samboerne
hadde kontrakt
e
Antall vielser fordelt etter vigselstype r 2000:
Statskirkelig
4 8
Borgerlig
Annet trossamfunn
Utenlands*
8
* ekteskap inngtt utenlands registreres ikke etter vigselstype.
Kilde SSB

LL

PQRS

3 M VennskaN og O

TUV WXY Z[\]\^XWX_

b \\c]\d_

e
i jklmnkopji q
tX_XW

XWa
`

Zcc fdW \__gh]]

r

jmsn

at han med dette

fdW gu ZW] vX] [X]]XWXw ZW

xyz{|

~~ | {x
}

o r senere inngikk han partnerskap. Han var da finansminister i en regjering ledet av Kristelig Folkeparti og ble dermed den frste statsrd som inngikk partnerskap.
e
Flere skiller seg i dag enn tidligere. Hva mener dere er
rsakene til dette? Er folk blitt mer egoistiske? Har unge
par urealistiske forventninger nr det gjelder romantikk
og "den store kjrligheten"? Hva kan grunnene vre til
at flere kvinner enn menn nsker skilsmisse?

34

Har du opplevd

Vennska og

t ved frste blikk?

opplevd en slik "lynforelskelse".
Hva svarte nordmennene
som hadde blitt truffet av Amors
piler? De fleste hadde mtt sin
kjre p bar eller restaurant
eller i selskap hos kjente. Hva la
de frst merke til? ynene
hans, svarte hun. Smilet hennes,
sa han. Bare tre prosent av de
norske kvinnene hadde lagt
merke til hret hans. Det kan
vre en trst for de skallede!

Har du opplevd
frste blikk?

t ved

8 kvinner og menn fra 22

land - deriblant a e

r deltatt i en

e de t
. Her
annet svare p flgende sprsml: Har du opplevd kjrlighet
ved frste blikk? Hvordan fltes
det? Hva var det frste du la
merke til?
Kjrlighetsguden Amor har
det ikke s lett her i landet:
Mens 67 prosent av danskene

har opplevd kjrlighet ved

frste blikk, svarte bare 39
prosent av nordmennene "ja"
p sprsmlet. De fleste av
dem var kvinner. Skal man oppleve Amors piler, br man dra
til Danmark, Kina, Argentina
eller Mexico. 72 prosent av de
meksikanske mennene hadde
opplevd kjrlighet ved frste
blikk. I USA, Storbritannia og
Canada er sjansen for en akuttforelskelse mindre. I USA svarte
73 prosent at de ikke hadde

Hvor p kloden er det mest

romantiske stedet du vet om?
Spr nordmenn, mann eller
kvinne, og de svarer Paris. Men
p sikker annenplass, for mannen,
kommer hytta. Roma str ogs
hyt i kurs hos dem begge.
Hvem er den mest romantiske
personen du kan tenke deg?
Norske menn holder en knapp
p Julia Roberts. Kvinnene
foretrekker Richard Gere.
Et varsku: Mens mennene
plasserer kona/kjresten p
sjetteplass p sin romantiske
rankingliste, er partneren totalt
fravrende p damenes ti-ptopp-liste. Tilfeldig? Neppe!

holde (holdt - har

holdt) en knapp p
foretrekke
varsku/et advarsel
fravrende borte

35

Vennska og

30 r og langt fra voksen

"3 r og langt fra voksen" var overskriften p en avisartikkel

i i 2001. Iflge artikkelen er ungdomstiden blitt

lengre, og folk fler seg ikke voksne fr de er 35 r gamle.

Unge-voksne pd
kafebesk

36

For bare en generasjon siden hadde man andre oppfatninger

av alder: Nr man var 21 r gammel, var man voksen. 50-rsdagen markerte at man var blitt middelaldrende, og fra 65 r
og oppover tilhrte man de eldre.
I dag har vi ftt en ny livsfase, en "ung-voksen"-periode
som strekker seg fra tenrene til midten av trettirene. I
denne perioden er de fleste single eller samboende, og mange
holder fremdeles p med utdanningen eller pendler mellom
jobb og utdanning. Noen bor hjemme p pike- eller gutterommet, andre har flyttet i kollektiv eller deler leilighet med
samboeren eller venner.
"A f barn" str ikke verst p nskelista i denne perioden.
I Oslo har halvparten av 30-rige kvinner enn ikke ftt barn.
Gjennomsnittsalderen for f frste barn p landsbasis er 27 r.
Dette fr konsekvenser for livet videre. Smbarnsfedrene har
blitt tynnere i hret, og p 50-rsdagen sitter man kanskje

fremdeles med huset fullt av tenringer. D e t er ikke lenger s

lett se hvem som er blitt pensjonister. De bde oppfrer seg
annerledes og kler seg mer moderne enn gamle folk gjorde fr.
Bestefar har tatt p seg fritidsjakke og joggesko, mens bestemor
gr p sprkkurs eller kjrer barnebarna p fotballkamp.

3 Vennska og

e singel bo alene,
vre ugift
pendle, -et svinge,
dra fram og tilbake
stifte, -et etablere,
danne
betro, -dde seg til
fortelle personlige ting
til
best (besto - har
besttt) fortsette vre

Denne
helt representativ for

de

Vennska og

De unge voksne har vrt med p forandre samfunnet p

mange mter. Siden mange tar en lang utdanning, starter
yrkeslivet senere. Samtidig har flertallet ikke stiftet egen
familie. De kan derfor i strre grad reise, mte venner og "g
p byen" enn 30-ringer kunne fr. "A g p byen" betyr at
man gr ut p kaf, restaurant eller bar, og byene er derfor i
ferd med forandre seg. Mens det i Oslo bare var 400 utesteder i 1980, er det i dag langt over 2000.I en relativt liten
by som Troms fins det nrmere 100 kafeer og restauranter.
Vennskap betyr mye i denne fasen av livet. "Venner betyr

mer enn familie," sier unge voksne til
 
og forteller

at de heller vil betro seg til og ta imot rd av en venn enn av et
familiemedlem. De legger stor vekt p lojalitet og p at vennskapet skal best, selv om de gifter seg. I denne gruppa er det
ogs blitt mer vanlig ha venner p tvers av kjnn, ogs etter
at man har stiftet familie. "Jeg er kjempeglad i mannen min,
men jeg vil ogs vre sammen med tidligere venner og venninner. De er en del av livet mitt og noen jeg kan stole p, uansett hva som skjer ellers," sier ei gift jente til avisen.
Noen ord o


 
 t person

som man kjenner

stue/a eller -en her: lite
hus

t er langt

vennska

og

venner



 t er langt 
 venner.


 venner str mange bekjentskaper

og mye snakk.
Venner ligger som sm lysende stuer
langt borte i fjellmrket.
Du kan ikke ta feil av dem.
 



  n kar eller kasse-

rolle til koke vann

eller mat i
tilfre, -te forsyne, gi,
legge til
brensel/et ved, noe som
kan brenne

Indisk
t
Ekteskapet hos dere er som en kjele
med kokende vann som siden blir avkjlt
mer og mer for hvert r.
Vi begynner med kaldt vann og en liten ild
som vi siden tilfrer brensel
slik at vannet blir varmere og varmere ...
!   #

"

t
Hallo, langt der inne i skogen?
Er du der, langt der inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen
og ikke vil komme ut?
*+
+
&
% ' ut da vel ( du so' ) '' r deg langt (
&
langt inne i skogen og ikke vil , ''e ut.
-+
g vil s gjerne hilse p deg, og bli
kjent med deg, og snakke med deg - og s kan du
hilse p meg, og snakke med meg, og bli
kjent med meg du ogs.
Jeg syns det er dumt at du gjemmer deg langt der
inne i skogen og ikke kan se meg, og at jeg str
her ute p veien og ikke kan se deg - for hvis vi
ikke kan se hverandre, og snakke med
hverandre, tenker vi kanskje stygge tanker
om hverandre - du tror at jeg er en tyv, og jeg
tror at du er en tyv, og du tror at jeg er
stor og stygg og sterk og vil sl deg, og jeg tror
at du er stor og stygg og sterk og vil
sl meg, og du tenker at jeg spytter p
deg, og jeg tenker at du spytter p meg - og slik
str vi langt, langt fra hverandre og tenker
dumme
stygge
ting om hverandre. Derfor roper jeg p
deg n, jeg roper s hyt jeg
bare kan: Kom ut av skogen da!
Kom ut og hils p meg da!
... Vil du ikke, sier du?
Tr du ikke, sier du?
Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?
Ja, da kommer jeg da.
N kommer jeg ...

3 - Vennskap og samliv

ugle/a eller -en fugl

som ser godt om natta

e
tte hender i hverandre
Fire munner rundt et bord.
Fire vegger kring en lykke:
Vesla, Psan, far og mor.
tte hender hektet sammen
til en ring om stort og smtt.
Herregud - om hele vide
verden hadde det s godt.
9:;<= @ A=<<BC;
>?

./012 456078
3

kring omkring, rundt

hekte, -et feste
smtt lite

39

3 - Vennskap og samliv

Den
e datter
Jeg sa til far: Far, jeg husker
s drlig. Far svarte: Min datter, din far
glemmer aldri. Og han gav eksempler
fra sitt liv p hvor godt
han husket. Da forstod jeg, at for min far
fantes bare min far. "Og slik
begynte du hate
din far?" Nei, slik ble jeg voksen.
DEF

J
MN
GHI KL

Hva slags forestillinger har dere om alder? Nr er man

ung, voksen, gammel?

fordom/men intoleranse
identitet/en selvbilde
dempe, -et redusere,
gjre svakere
forestilling/en bilde,
syn, mening
trille, -et kjre
e det godt f et

bra resultat
vge, -et trre, ha
mot til
henge (hang - har
hengt) sammen med
ha sammenheng med,
ha forbindelse med
dominere, -te her:
vre flest

40

Her i landet bruker man ofte betegnelsen

og
om personer som er langt over
r. Dersom man bruker
flertallsform, kan det gjelde enda eldre personer:
skal
t
d
ei
. I gr var jeg en tur p byen
med gutta," sier man, selv om man refererer til personer i
. Hva
s
r vil dere
e p
deres
t sprk
et av diktene
tror
n r

.
t

l de andre i
d diktet.
s det

ad
e

r med dukker m vekk!

I
leker
d
triske
.
opptatt av
a so passer
o dette kan

ser
n e at
r
s
e tar se av
o eleke r det i
t p
r
e so er
. En slik
e skaper
ro
r
o
a so passer r
.
n
r
a
n de r
e
e
t nr de skal
e sin identitet.

l og tys," mener andre. Jenter og gutter eO forskjellige,

bde nr det gjelder kjnnshormoner og muskler. Dette gjr
at gutter er mer aktive og aggressive i barndommen. Mange
unge har i dag problemer med finne sin rolle i samfunnet,
og det blir ikke bedre av at samfunnet prver dempe de
naturlige forskjellene.
Hva mener de unge selv? For mange er likestilling en
selvflgelighet, og forestillingene om hva som er "jentete"
og "guttete", har ogs forandret seg mye. For bare noen tir
siden var det ikke noe som
het jentefotball, og det var
sjelden se en mann som trillet
barnevogn. I dag gjr norske
kvinner det som regel bedre
enn mennene i fotball, og det
er svrt vanlig se unge pappaer bak barnevogna. Flere
ungdomsunderskelser fra
midten av 1990-rene forteller
at jenter mellom 13 og 18 r
er blitt mer aktive i klasserommet. De vger ta ordet
oftere enn fr og m ofte ta
initiativet for at prosjektarbeid
og gruppeoppgaver skal bli
gjort. Dette henger nok ogs
sammen med at jenter tar
skolearbeidet mer alvorlig og
bruker mer tid p lekser enn
gutter gjr.
Selv om jenter er ivrige og
flinke p skolen, velger de ofte
utdanning som ikke gir dem
srlig hy lnn nr de begynner i arbeidslivet. Kvinnelige
studenter dominerer innenfor
helsefag og pedagogiske fag p
universitetene. Her var fire av
fem kvinner i 1999. Innenfor
teknologifag var tre av fire
menn. Nr kvinner gr ut i

3-

p og samliv

R S T UVVWXYp og samliv

arbeid, finner de fleste

seg en jobb i offentlig
sektor.
e dominerer innenfor det private
, og her er det
bedre muligheter for
hyere lnn. Alt dette er
med p skape store
lnnsforskjeller mellom
kjnnene, slik avisen
Z[\]^[_`a
kunne fortelle i
2001. De store forskjellene har ogs sammenheng med at langt flere
kvinner enn menn arbeider
deltid. Selv om kjnnsrollene har forandret seg,
er det fremdeles kvinnene
som har hovedansvaret
for det ulnnede arbeidet
i familien.

Samtale
Hva mener dere om argumentene nedenfor fra jentene A og B? Hvem er dere mest
enige med? Er det andre argumenter nr det gjelder arbeid, samliv og forhold
mellom kjnnene som ikke har kommet fram her?
Jente A:
N m jenter ta seg sammen. De m KREVE mer av samfunnet! Det er for f kvinner
i lederstillinger. Her m vi f kjnnskvotering, slik at halvparten av stillingene p
topplanet alltid gr til en kvinne. Dessuten m jentene bli tffere hjemme. Hvorfor
er barnepass og husvask jentenes jobb? Guttene br overta slik at jentene kan gjre
karriere ute. Bde gutter og jenter vil f det bedre i et likestilt samfunn.
Jente B:
Jeg blir litt provosert av denne fokuseringen p likestilling overalt. N m vi bli litt
mer romslige og heller sprre: Hva slags talenter og interesser har jeg? Hva nsker
jeg f ut av livet mitt? Dersom jeg har lyst vre hjemmevrende, skal folk si: "S
fantastisk!" Det er mitt eget valg, og det er et flott valg. Man m respektere de valgene
hver av oss gjr, selv om de er forskjellige.
b

s raskeste
- Du kan aldri bli den raskeste i verden. Du kan bare bli verc
dens raskeste dame.
c Det heter ikke dame, det heter kvinne.
cde g kan bli verdens raskeste, fortsetter fgheij.
c Det kan du ikke det k sier lmhno.
o
p n jeg det s.
- Kan du slettes ikke, jeg lper jo mye fortere enn deg.
- Men jeg kan bli det for det.
- Det kan du slettes ikke! Det spiller ingen rolle hva du sier.
- Jo, for jeg er gutt, sier Anders.
Lydia blir taus. Anders har et altfor fornyd uttrykk i ansiktet.
ynene hans blir smalere og smalere.

3 - Vennskap og samliv

- Kanskje jeg lper fortere enn alle menn ogs, sier Lydia og
sparker etter noe i lufta. Om en to, tre r.
- Det gr ikke, sier Anders.
- hvordan vet du det?
- Slik er det bare.
- Det er ingenting som heter, slik er det bare. Og det er ikke
du som bestemmer! Kanskje jeg forandrer p det.
- Det kan du ikke, sier Anders, fremdeles veldig fornyd.
- Det bestemmer jeg. Det er jeg som bestemmer hva jeg kan
eller ikke! skriker Lydia.
Men Anders holder for rene og sier det forteste han kan:
- Snn er det bare, snn er det bare, snn er ...
Lydia bestemmer seg for drepe ham.
w x z{

Beate Grimsrud: q rstuv y e| }~r  )

Sprsml til teksten:

Hvor gamle tror dere a og Anders er Hvor godt

kjenner de hverandre
Hva krangler de om
Hvem har de "beste" argumentene, synes dere

Hvordan opplever a denne situasjonen

Dikt videre. i mter a og Anders mange r senere.

Hva gjr de n? Lag en samtale eller diskusjon mellom
dem.

43

n og massemedier
Alltid
n gjenstand kan du ikke klare
deg uten? er et av standardsprsmlene
en avis stiller til folk p gata hver uke.
"Mobilen min," svarer mange. En
stadig strre del av befolkningen
betrakter mobiltelefonen som en ndvendig del av dagliglivet. I 2001 var
det 75 % her i landet som hadde
mobiltelefon. Og jo flere som har slik
telefon, jo sterkere er presset p resten
av oss. Ungdommen forteller at de
som ikke har mobiltelefon, lett faller
utenfor i vennekretsen. Det er blitt
vanlig holde kontakt med hverandre
hele tiden, og de som ikke er lette f
tak i, blir glemt.
Blant ungdom er SMS (short message
service), korte tekstmeldinger, spesielt
populrt. Overalt ser man ungdom
som trykker p telefontastene og sender
merkelige forkortelser til venner og bekjente. Produsentene
finner ogs stadig p nye morsomme tjenester som mobilen
kan tilby.
At det kan vre helsefarlig bruke mobiltelefoner, ser ikke
ut til skremme, og selv ganske sm barn fr sin egen mobiltelefon. For foreldrene kan barnas mobiltelefon bety en
trygghet. Hvis de lurer p hvor barna er, kan de ringe til dem,
og de vet at barna kan kontakte dem hvis de har problemer.
Men et merkelig samfunn er det blitt. Folk gr og snakker
hyt p gata eller sitter p bussen og prater hyt om private
ting. - Det er blitt mye lettere holde kontakten med venner
og familie, sier noen av mobilbrukerne. Og det kan vel vre
sant, men det er en noe spesiell form for kontakt. Man kan
lure p hvor stor konsentrasjonen om samtalen blir nr den
ene parten er ute i trafikken, og den andre str i kassaken p
supermarkedet.
44

Det ser ut til at de fleste finner det naturlig at folk skal

n og massemedier
kunne f tak i dem hele tiden. I en underskelse ble tusen
mobilbrukere intervjuet og spurt om hvor ofte de skrudde av
mobiltelefonen. Det viste seg at de aller fleste var tilgjengelige
g lett tak i
nesten hele tiden. 84 % av ungdom mellom 15 og 29 r
n ting
skrudde stort sett bare av mobilen nr de ikke skulle forstyrre
betrakte, -et se p
andre, for eksempel i skoletimene og p kino. Noen av dem
skremme, -te gjre
skrudde den av og til av i helgene og i ferien.
redd
De som var eldre, skrudde oftere telefonen av, men ogs
41 % av dem mellom 60 og 67 r var tilgjengelige det meste
av tiden. 20 % av mobilbrukerne skrudde p telefonen bare
nr de skulle bruke den, eller nr de ventet en telefon.

Nr slr du av mobiltelefonen?

Lis Dal (18)

Jeg skrur den av om natta
noen ganger. Men ellers har jeg
den p hele tiden. P skolen m
jeg dempe lyden, men jeg skrur
ikke av. Det er viktig for meg at
vennene mine kan f tak i meg,
og det kan de jo ikke hvis jeg
ikke har den p.

John Alvdal (32)

Jeg slr den aldri helt av. P
jobben og p kino skrur jeg av
lyden for ikke forstyrre andre.
Men jeg har p vibreringa s jeg
kan sjekke hvem som ringer.
Det kan jo vre et av barna
mine som vil ha tak i meg.

Tor Berntsen (64)

Jeg bruker bare mobiltelefonen
min en sjelden gang. Jeg vil
ikke at folk skal f tak i meg
hele tiden. Man m f vre litt
i fred. Men det fles trygt ha
telefonen med p tur og snn.
Man kan jo bli syk eller bli
utsatt for en ulykke.

Samtale
Diskuter fordeler og ulemper med mobiltelefon. Hvor br det ikke vre lov bruke
mobiltelefon? Kan vi - og vil vi - hindre at mobiltelefonen blir helt dominerende i
dagliglivet? Hvordan tror dere at folk vil kommunisere om ti r?

45

n og massemedier

d per
mobiltelefon!

SMS-meldingene tikker inn. t og

trutt p alles mobiltelefoner. Og selvflgelig m det svares. Kjapt og presist.
Den interaktive kommunikasjonen har
tatt helt av. P treff med venninnegjengen
er jentene mer tilgjengelige for venner
andre steder - enn for dem som faktisk
sitter i samme rom! At de ikke sitter
alene, men er i sosialt lag med andre,
spiller ingen rolle.
Nei, jentekveldene er ikke lenger som
fr. Da snakket vi i glede med hverandre.
N er det f ord som blir utvekslet i
lpet av en kveld sammen - opptatt som
alle er med hver sin SMS-chat. S ille har
det vrt ved et par anledninger at jeg
selv har sendt SMS-meldinger til venninner som befinner seg i samme rom
som meg selv - bare for oppn litt
direkte kontakt. Hva gjorde vi fr SMSmeldingenes tid? Forble det mer usagt
den gangen? M man vre s tilgjengelig
til enhver tid? Har vi virkelig s mange
beskjeder som m gis hele tiden?
Kostbart er det ogs. Mange samtaler
hvor mye mer kunne vrt sagt, ville
koste mindre enn sende meldinger
med tekst. Mer personlig ville det jo
ogs blitt ...
EBO, Lrenskog

r
venner uten
mobiltelefon
Ungdom nedprioriterer venner uten
mobiltelefon. De knytter seg mest til
dem de kan sende tekstmeldinger til.
Det viser en underskelse i regi av
Senter for kvinneforskning. Flertallet
av ungdom mellom 12 og 15 r svarer
i underskelsen at livet ville vrt
vanskeligere uten mobiltelefon. Og
barna blir stadig yngre nr de synes
det er ndvendig med mobil, melder
NRK.
Mens nettverkene til tenringene
gjerne blir strre med mobiltelefon,
trapper de ofte ned kontakten med
bekjente de ikke kan sende tekstmeldinger til. - I mitt materiale sier
en del at de opplever at de som ikke
har mobiltelefon, heller ikke blir
prioritert, sier hovedfagsstudent
Helene Grjotheim Hareide, som har
studert tenringenes mobilvaner.
Studien viser at mange foreldre kjper
mobiltelefon til barna for at de lettere
skal finne ut hvor de er. 13-ringene
opplevde at foreldrene hadde en slags
kontroll, mens 15-ringene ga uttrykk
for at foreldrene trodde de hadde
kontroll, noe de iflge 15-ringene
ikke hadde.
NTB/Aftenposten 27.12.01

e
To og to forteller hovedinnholdet i artiklene til hverandre.
Diskuter hva dere synes om
innholdet.

n og massemedier

De fleste bruker mye tid p massemedier hver dag. Aviser,

radio og tv str fremdeles sterkt, og det er det vi bruker mest
tid p, selv om bruken av Internett har kt mye de siste ti
rene.
Statistikken viser at 86 % av innbyggerne over 15 r leser
minst en avis daglig. Det gjr nordmenn til det nest mest
avislesende folkeslag i verden sammen med finnene. Svenskene
ligger p topp med 88 %, og etter Norge og Finland flger
Hongkong med 81 %. Vi har ogs mange aviser i forhold til
folkemengden.
De fleste leser mer enn n avis, for eksempel en lokalavis eller en regionavis og en eller to riksaviser.
Noen aviser kan vi abonnere p.
Da betaler vi for
avisen i en viss
periode, og s kommer avisen hjem i postkassa. Andre aviser m vi
kjpe i kiosken eller
butikken hver gang vi vil
ha dem. De kalles lssalgsaviser. De mest kjente ls
salgsavisene er og
VG er Norges strste avis.
Lssalgsavisene er avhengige av
fange folks oppmerksomhet eller nysgjerrighet hver dag, og det setter sitt preg p forsiden
og p hvilke emner som avisene tar opp.

NRK
k
) er statlig og dominerer
n
bde nr det gjelder radio og tv. NRK finansieres ved at tvseerne betaler lisens. l gjengjeld kan ikke kanalen sende
reklame, og den har plikt til lage visse typer programmer.
For eksempel m en bestemt andel av programmene vre
norskprodusert. den mten skal NRK bidra til sttte
norsk sprk og kultur.
Stoffet i de strste mediene er vanligvis en blanding av
alvor og underholdning. Hvilken vekt som legges p ulike
emner, varierer fra avis til avis og fra kanal til kanal. I de
siste rene kan det se ut til at underholdningsaspektet er
blitt stadig viktigere.
, serist stoff er det liten plass til
i mange medier, mens kjendisstoffet tar mer og mer plass.
Bde innenfor politikk, sport, kriminalitet og kultur blir det
ofte fokusert p personer, mer enn p informasjon og analyse.
e av de private radio- og tv-kanalene er rene underholdningsprodusenter.

t str fremdeles sterkt i massemediene.

e
mennesker lytter til og ser p flere nyhetssendinger hver dag,
i tillegg til at de leser aviser. Nyheter p Internett har ogs
sltt godt an.
e finner det praktisk at de kan sl opp p
Internett og f med seg de viktigste og siste nyhetene i kortversjon. For sette seg grundigere inn i et emne tyr nok de
fleste til avisene fremdeles.
n
t har den fordelen at
man, hvis man er heldig, kan finne godt bakgrunnsstoff for
emner som interesserer en.

a for dere ulike aviser.

n hvor mye vekt de
legger p ulike typer stoff.
Sammenlign ogs hvordan den samme saken blir
behandlet i ulike aviser.
Hva nsker dere av en god avis?
Tv
Hva ser dere p tv? Fortell hverandre hva dere liker se,
og hvorfor. Fortell ogs om gode kanaler og gode programmer som dere anbefaler andre se.

og massemedier

st sterkt ha en god
posisjon
nysgjerrighet/en lysten
til f vite noe
sette sitt preg p vise
seg, sette spor
har plikt til m
bidra hjelpe
underholdning/en lett
stoff, moro
kjendis/en person som
er kjent gjennom
mediene
sl godt an bli en suksess
ty til ske, gripe til
Lreren: N m dere
ikke glemme se p solformrkelsen i dag.
Elev: Hvilken kanal er
den p?

49

n og massemedier

slippe noen til gi

adgang, plass til noen
sette dagsorden/en
lage en agenda, plan
over saker som skal
behandles
oppske, -te kontakte
forholde seg til noe
ta stilling til, ha en
mening om noe
pfallende spesielt,
merkverdig
la vre gjre noe
ikke gjre noe
bikkje/a hund
avslring/en det vise
fram noe hemmelig
aktr/en deltaker
p bekostning av
viktige saker viktige
saker taper

Mediene og

Tidligere var de fleste avisene knyttet til bestemte politiske

partier, og avisene deltok ofte i den politiske debatten som
sttte for sitt parti. Det er det slutt med n. De fleste avisene
er politisk uavhengige og kritiserer alle partier og alle politikere nr de finner grunn til det.
Noen aviser har riktignok en sterkere tilknytning til visse
politiske retninger, og vi kan se hvor sympatien vanligvis
ligger. Men likevel er det vanlig i alle aviser slippe til skribenter med ulike meninger, og alle kan kritisere det partiet
eller den ideologien de normalt har sympati for.
Radio og tv er i utgangspunktet politisk nytrale. Likevel
har de stor politisk makt. De er i hy grad med p sette den
politiske dagsordenen. Ved hjelp av oppskende og underskende journalistikk trekker journalistene fram saker som de
synes er viktige. P den mten er de med p bestemme hva
som er aktuelt i samfunnsdebatten. Politikerne blir tvunget til
forholde seg til mediene. De m stadig stille opp til intervjuer
og delta i utallige debattprogrammer. Til og med underholdningsprogrammer stiller mange av dem opp i.
P den annen side har ogs politikere, organisasjoner og
vanlige mennesker funnet ut at de kan bruke mediene til
skape interesse for seg selv, sitt parti eller sin sak. Saker som
blir sltt stort opp i mediene, fr en annen behandling enn
saker som ikke vekker medienes interesse. Det er pfallende
hvordan enkeltsaker som kommer fram i mediene, srlig p
tv, ofte finner en lsning p kort tid. Det er vanskelig for
politikerne la vre gjre noe nr "hele landet" er blitt
engasjert.
Et problem ved medienes sentrale posisjon i det politiske
bildet er kriteriene de bruker for valg av stoff. Pressen skal
vre "samfunnets vaktbikkje", men samtidig er den opptatt
av hva som selger best. Spennende konflikter, dramatiske
avslringer og kriser kan f relativt stor plass fordi slikt stoff
ser ut til ha stor underholdningsverdi. Ogs politikere og
andre aktrer kan velge fokusere p det de vet mediene vil
interessere seg for, kanskje p bekostning av viktigere politiske
saker.

MEDIA

Hvilke politiske
mediene for tiden?

l dominerer i

Norske aviser er blitt kritisert for at de

dekker nyheter fra andre land p en drlig
mte. Hvilke land kommer det nyheter fra?
Hva slags nyheter?
r mediene godt orientert? Hvor fr man de beste nyhetene? Hvilke nyheter savner du?
Hvordan er dekningen av utenriksnyheter i andre land dere kjenner?
Krigsjournalistikk
kriger og konflikter de siste rene har mediene spilt en viktig rolle.
r de stridende parter er det viktig vinne kampen om mediene. den mten kan de f
fram sine synspunkter og vinne sympati. Er det noen eksempler p slike konflikter i
mediene for tiden?

n og massemedier

n er viktig i alle demokratiske land.

n ytringsfriheten m ikke delegge folks personvern. Derfor har pressen
laget en "Vr
, det vil si et regelverk som virker
som selvsensur. Ved flge visse regler for god presseskikk kan
mediene hindre at det kommer krav om sensur av pressen.
"Vr
n oppfordrer journalistene til opptre
forsiktig og ta hensyn til hvordan de omtaler mennesker.

De skal vre forsiktige med hva slags bilder som offentliggjres,

og hvilke navn som blir nevnt i mediene. Blant annet er det en
hovedregel at barns identitet, for eksempel i kriminalsaker, norn skal heller ikke offentliggjre navn p
malt ikke skal rpes.
en som er mistenkt i en forbrytelse, fr dommen har falt. Men
likevel ser vi rett som det er, at ogs tiltalte i kriminalsaker blir
kjendiser. De avbildes bde i aviser og p tv, og vi fr vite mange
detaljer om deres bakgrunn og deres personlighet. En gang imellom blir pressen dmt til betale erstatning til folk som fler at
de har ftt drlig behandling, men respekten for enkeltmenneskets rett til vre anonym er blitt mye mindre de siste rene.
"Vr
n sier ogs at "det er pressens plikt
sette et kritisk skelys p hvordan mediene selv fyller sin
samfunnsrolle." Pressen skal alts ikke bare kritisere andre
samfunnsinstitusjoner, men ogs passe p sin egen rolle.
Ellers virker det som om mange synes det er positivt f
navn og bilde i mediene, spesielt p tv. En utrolig populr

 
 
type
m er
   eller     denne
typen programmer samles ei gruppe mennesker p et bestemt
sted i en viss periode. Der skal de leve sammen, krangle eller
forelske seg, lage mat og g p badet.
e flger
dem dag og natt, og de mest interessante bitene sendes p tv.
Og dette frer til hye seertall

Da nye virkelighetsserier skulle starte vinteren 2002, var

4 - Kommunikasjon og massemedier
det ikke mindre enn 30 000 unge mennesker her i landet
som meldte seg for f lov til vre med. Mange av dem
uttrykte at det var en fin mte markedsfre seg selv p. Srlig
er det mange som drmmer om en jobb i tv etterp. Det har
nemlig vist seg at noen av dem som markerte seg i de frste
seriene, etterp er blitt kjendiser, og noen av dem har ftt jobb
som programledere p forskjellige tv-kanaler. Og det jobbe
med tv ser ut til vre drmmejobben for mange unge.
ytringsfrihet/en rett til
uttale seg fritt
varsom forsiktig
sensur/en kontroll
oppfordre, -et si at
noen br gjre noe
rpe, -et fortelle noe
hemmelig
 
 e gjre
kjent
mistenke, -te tro at
noen har gjort noe galt
en mistenkt en person
som man tror har gjort

 
noe galt
eller chatting, p nettet har ftt mange tilhengere. En morsom og
tiltale, -te (juridisk)
uforpliktende mte bli kjent med folk p, synes mange. Noen blir helt
anklage for en forbryavhengige av sitt liv p nettet. I en underskelse ble 100 personer som, brukte
telse
pratelinjer ofte, interojuet. En tredjedel av dem sa at de hadde store problemer
en tiltalt person som er
med lsrive seg fra nettet Noen hadde ftt s store problemer at de hadde
anklaget
mistet kontakt med familie og venner og levde sitt liv p nettet.
etisk moralsk
 !
  , -et gjre
reglene klarere eller
e
strengere
Ytringsfrihet

markedsfre, -te
D e t kan vre en konflikt mellom pressens ytringsfrihet
reklamere, selge
og personvernet. Kjenner dere til noen tilfeller i det siste
der dere synes at pressen gr for langt i avbilde og fortelle om folk? Blir politikere, kongelige eller vanlige folk
for lite beskyttet? Eller er tvert imot pressen for forsiktig
med hva den sier? Hvordan er behandlingen av kjente
personer i andre land dere kjenner? Kjenner dere til steder
der myndighetene sensurerer pressen?



5 - Kriminalitet og domstoler
e

lovbrudd/et det bryte

en lov
beg (begikk - har
begtt) gjre
det viser seg man ser
foreg skje, hende
gjeng/en gruppe
etterlyse, -te sprre
etter
tiltak/et initiativ, handling, plan
skadeverk/et deleggelse, hrverk
barnevern/et offentlig
institusjon som skal ta
vare p barn
senke, -et gjre lavere
forebygge, -de hindre,
avverge, unng
forbrytelse/n et lovbrudd, straffbar handling

t er populrt stoff i mediene og vekker interesse

hos lesere og seere.
n for samfunnet er det et stort problem. l tross for bedre konomiske og sosiale forhold for
de fleste, ker kriminaliteten.
e hadde man tro p at
nr de materielle forholdene bedret seg, ville kriminaliteten
forsvinne eller iallfall bli kraftig redusert. Slik har det ikke "
gtt, og mange lurer p hvorfor.
Det bekymrer myndighetene spesielt at kriminalitet blant
barn og unge ker. Den kriminelle lavalderen er 15 r. Det vil
si at barn under 15 r ikke kan dmmes for lovbrudd som de
begr. N viser det seg at nettopp i denne aldersgruppa er det
en kraftig kning i kriminaliteten. Fra 199 til 2000 var
kningen p over 70 %. I 199 var det 1505 barn som ble
registrert i politiets statistikk, i 2000 hadde antallet kt til
2568. 2 % av alle 13-ringer og 3 % av alle
r ble tatt
for lovbrudd. Det er mest tyveri og skadeverk de blir tatt for.
Bde politi og barnevern er bekymret.
e av kriminaliteten
foregr i gjenger, og flere og flere av barna gr med vpen.
Denne utviklingen har gjort at mange n etterlyser tiltak for
denne aldersgruppa.
Noen mener at man m senke den kriminelle lavalderen,
slik at ogs yngre barn kan f sin straff nr de begr lovbrudd.
Noen nsker at foreldrene skal straffes for skader barna gjr.
Andre mener at tiltakene m settes inn for hjelpe barna og
deres familier p et tidlig stadium. De fleste av barna har
problemer fra de er ganske sm, og de trenger hjelp fra
samfunnet. Ved komme inn tidlig med hjelpetiltak kan man
forebygge at barna kommer i gang med en kriminell karriere
og begr stadig mer alvorlige forbrytelser. Derfor trengs det
et samarbeid mellom barnevern, skole, politi, psykologer og
foreldre, mener mange innenfor politi og barnevern.

e
Hva tror dere er grunnen til kt kriminalitet blant barn? Hva kan gjres?
Har familien eller myndighetene strst ansvar?

e
Domstolene avgjr om en handling er brudd p eksisterende
lov eller ikke. Domstolene er uavhengige av de andre statsmaktene. Verken Stortinget eller regjeringen (se side 148) har
noen innflytelse p hvordan domstolene dmmer. Men /01
som er straffbart, avhenger av de lovene som Stortinget vedtar. Det varierer derfor over tid hva man kan bli dmt for.
Helt fram til 1972 var det for eksempel forbudt med samliv
mellom en mann og en kvinne som ikke var gift. I teorien
kunne de som brt loven, f bter eller inntil tre mneders
fengsel. praksis var loven
ganske lenge fr den
ble avskaffet. Folk levde sammen uten bli straffet.
Stortinget bestemmer ogs rammene for hva slags straff
domstolene kan gi for ulike forbrytelser. Ddsstraff ble tidligere brukt for flere typer forbrytelser, men har ikke vrt
brukt her i landet siden
, unntatt for krigsforbrytelser.
N er 21 r den strengeste fengselsstraffen man kan f. til2 34
456
legg er det mulig dmme noen til 01 7 8 Da kan de bli
sittende i fengsel eller en lignende institusjon lenger enn 21
r. e mer p side
)
Domstolene har bde juridiske dommere og skalte meddommere, som utpekes blant vanlige folk. e rammen p side
) I alvorlige saker er det en y med ti meddommere som
r om en tiltalt er skyldig eller ikke

-.
$ % &'()(*+,( t

og domstoler

e
r

:
5-14 r
15-17 r
18-20 r
21-24 r
25-29 r
30-39 r
40-59 r
over 60

9:;

< =>?
@ =>

AB C:
:9;;
CDBA
<<E =
?F

avgjre GHIJHKKe
innflytelse/n pvirkning,
makt
N
bot L bter se side M
avskaffe, -et f slutt p
juridisk dommer dommer med eksamen i
rettsvitenskap (jus)
oppnevne, -te utpeke,
velge ut
vre skyldig ha gjort
noe galt

55

XY
O P QRSTSUVWS t

og domstoler

Z [\]^ \_ \`aa`b

Forhrsretten avhrer den som politiet mistenker for ha begtt en kriminell handh j
m
ling. Retten bestemmer om den mistenkte skal sitte i cdefgf gi fkli f mens politiet
fortsetter underske saken. Dersom det er fare for at den mistenkte for eksempel
kan delegge bevis eller flykte fra landet, kan han eller hun bli dmt til varetekt.
Senere avgjr ptalemyndighetene om den mistenkte skal tiltales. Da kommer saken
opp for retten.
Hvis den mistenkte tilstr, og hvis lovbruddet ikke er s alvorlig, kan ogs forhrsretten gi dom. Det er en noppfe som dmmer i forhrsretten.
Tingretten
Alle saker som ikke begynner i forhrsretten kommer opp for tingretten. I retten
j
h
mter tiltalte sammen med sin oei cdefeq r goe representerer den offentlige ptalemyndigheten.
Retten bestr vanligvis av en juridisk dommer som er formann og to meddommere som ikke er jurister. Disse tre avgjr bde skyldsprsml og straffeutmling.
s tu vtbb_ \`aa`b

Lagmannsretten er en ankedomsstol, det vil si at lagmannsretten behandler saker

som allerede er behandlet i tingretten, men som minst en av partene har anket fordi
de mener at avgjrelsen i den frste retten var feil.
Lagmannsretten bestr av tre juridiske dommere og en jury med ti medlemmer.
Juryen bestr av vanlige mennesker som ikke er jurister. I alvorlige saker er det juryen
som avgjr om tiltalte er skyldig. Minst sju av medlemmene m si ja til at tiltalte er
skyldig for at han eller hun skal bli dmt. Dommerne kan nekte godta juryens
kjennelse hvis de mener den er klart uriktig. De fleste saker i lagmannsretten avgjres
imidlertid ikke med jury.
w^x `_ a`\`aa

Hyesterett er den hyeste domstolen. Dommerne i Hyesterett oppnevnes av

regjeringen. Saker fra de andre domstolene kan ankes til Hyesterett. Retten ser ikke
p om den dmte er skyldig eller ikke, men p om loven er riktig brukt, og om straffen
virker rimelig. Det er bare juridiske dommere i Hyesterett. Hyesterett avgjr saken
uten at den dmte er til stede.
Samtale
Kjenner dere til noe som er tillatt i Norge, men forbudt andre steder - eller omvendt?
Kjenner dere til noe som anses for et alvorlig lovbrudd noen steder, men ikke andre
steder?
yz

Alle forbrytelser fr heldigvis ikke like alvorlige flger:

og

Rundstjlet av strippere

|
|
de  fremmede damene holdt ~  ~ }

|
|
|
|
~ }}
~

}
 

000

{ |}~

- t at det er trist bli bestjlet, men vi klarer ikke la vre

le, heller. Det er lenge siden vi
har hatt s mye moro. i fr bare
vre glad for at vi er like friske
som fr. Ja, kanskje enda friskere
nr sant skal sies, sier de to innbarkede ungkarene i m i Sogn

og e til s Tidende.
- Det var yngstemann Arne som
kom i kontakt med den ene av
kvinnene da han skulle p butikken ved n mandag.
Damen i e var hyggelig
og ville gjerne inn og se p
huset, spesielt da Arne svarte nei
p sprsmlet om han og broren
bodde sammen med noe kvinn-

~} | } |}

~ |}



folk. Ikke fr var hun innenfor

dren, fr den ferme kvinnen
kneppet opp blusen og viste
fram bh-en sin.

- Stripp spurte hun. Jeg sa:

"Nei, nei, jeg er en gammel
mann." Likevel holdt hun det
gende. g som troll av eske
dukket en annen kvinne opp.
De to damene bde steppet og
danset, med de to brdrene som
mllse tilskuere. Etter et kort
avbrekk p toalettet, hvor den
blonde damen iflge brdrene
m ha varslet en medsammensvoren, forsvant de to like fort
som de var kommet.
- Da var vi helt svimesltte,

innrmmer Arne.
Like etterp oppdaget s Arne
at noen hadde fiklet med loftsdren. t trodde han et yeblikk at de to damene hadde gtt
dit for legge seg, men oppdaget
s til sin store forskrekkelse at
pengeskapet var tmt.
- Men for all del. Sjokket ville
nok blitt enda strre dersom jeg
hadde funnet to kvinnfolk i
sengen, medgir han.
- Tyveriet m vi bare ta med
godt humr. i ser p det som et
skuespill. Skikkelig dyrt, men
absolutt underholdende, smiler
Arne.

57

og domstoler

rundstjlet noen har stjlet

mye fra en
snike (snek - har
sneket) liste, lure seg, g
forsiktig
innbarket ungkar en mann

som har vrt ugift lenge

ferm frodig, fyldig, kraftig
holde det gende fortsette
mlls taus, uten stemme
avbrekk/et pause

medsammensvoren en
alliert, medansvarlig
svimesltt forvirret, nesten
bevissds
fikle, -et plukke, bearbeide

r saken gr til retten

Vanligvis er det ptalemyndighetene som frer rettssak mot
en som mistenkes for ha brutt landets lover. Men det kan
ogs vre at domstolene m bidra til lse konflikter
mellom mennesker.

Slike rettssaker kaller vi sivile Fr saken kommer opp

for retten, m begge partene mte i Forliksrdet

skal prve mekle mellom partene for se om de kan bli
enige om et kompromiss. Dersom partene finner en lsning i
forliksrd, blir det ingen rettssak. I motsatt fall kan saken g
til retten.


brukes srlig nr ungdom er involvert, men
bare i straffesaker. Den som er utsatt for forbrytelsen, og den
som har begtt den, mter i konfliktrdet sammen med en
mekler som er upartisk. Mekleren skal hjelpe partene
komme fram til en avtale som begge kan akseptere. Deretter
inngs det en skriftlig avtale. For eksempel kan en som har
begtt butikktyveri, jobbe gratis i butikken et visst antall
timer. Nr han eller hun er ferdig med jobben, er saken ute
av verden, uten at vedkommende kommer i strafferegisteret.
Det er frivillig for begge partene om de vil mte i konfliktrdet. Dersom partene ikke kan bli enige, behandles saken av
politiet p vanlig mte.
forlik/et avtale
mekle, -et prve
skape enighet
kompromiss/et en
avtale der begge
parter gir seg p

58

noen punkter
involvere, -te
blande inn
vre utsatt bli
rammet, vre
offer

upartisk som ikke

sttter en part,
nytral
inng en avtale
bli enige om hva
som skal gjres

og domstoler

Tok seg
STAVANGER:
n var egentlig bare ute for
naske noen smting, men endte
opp med bli ansatt i butikken.

e butikker i Sandnes har det

siste ret inngtt arbeidsavtaler
der tyver fr gjre opp for seg
ved jobbe. Tyver som blir tatt

p fersken, jobber noen timer i

butikken og unngr dermed
rettslig forflgelse. En ung tyv i
Sandnes kom i fjor s godt overens med butikksjefen at han
etterp ble tilbudt ekstrajobb i

butikken, skriver s Avis.

r mtte vaske busser

BERGEN, VG.
Etter ha blitt tatt for tagging i
en buss i vr, gjorde n
opp for seg ved vaske selskapets
busser i en uke.
I konfliktrdet ble skoleeleven
dmt til 0 timers samfunnstjeneste, og i forrige uke "sonet"
han straffen hos busselskapet


a Trafikk i .
Hver dag etter skolen mtte
han opp for vaske busser etter
ungdommers herjinger i kjretyene.
- Jeg er glad for at jeg kan
gjre opp for meg p denne

mten, sier taggeren til posten.

Avdelingsleder i a Trafikk i

e
,
 , sier til
avisen at selskapet rlig bruker et
sekssifret belp p vasking og
rengjring av busser.

a

Trafikk har inngtt et

prveprosjekt med konfliktrdet
i , og tidligere i hst ble

en annen tagger  plagt
vaske busser i 0 timer i stedet

for betale en bot p 0 000
kroner.
Han synes det var voksent gjort
av n gjre opp for seg
ved vaske busser.
 Han var et positivt tilskudd
og en klpper til jobbe, sier




h til  .

e
l innholdet av artiklene til hverandre to og to.
Hva synes dere om slike lsninger

59

  t og domstoler
Noen vanlige straffereaksjoner

 !!"
er en form for advarsel. Det blir srlig gitt hvis det er frste gang
noen begr lovbrudd i mindre alvorlige saker. Man kommer i strafferegisteret, men
slipper sitte i fengsel.

#$%&&
er en bot som kan ilegges av ptalemyndigheten ved mindre alvorlige lovbrudd. Hvis man godtar forelegget er saken avgjort og man kommer i bteregisteret.
r man ikke forelegget sendes saken til retten som kan avsi dom.
m man
blir dmt kommer det i strafferegisteret.
n p forelegget er avhengig av j
hvilket lovbrudd det er og den konomiske situasjonen til lovovertrederen.

'( %
er penger domstolen kan idmme ofte i kombinasjon med fengsel. Bde forelegg og bot er penger som m betales til staten.
Erstatning er penger man m betale til den som er blitt utsatt for forbrytelsen.
Erstatningen skal dekke utgifter og tap som offeret har hatt som flge av forbrytelsen.

' )!& !&""" %

*
**

l si at man fr en dom, men man slipper sone den i fengsel p bestemte betingelser. Men man kommer i strafferegisteret, og dersom man bryter
betingelsene og for eksempel begr nye lovbrudd, kan man likevel komme i fengsel.
Ofte gjres en del av straffen betinget, mens resten blir ubetinget.

,
+ )!& fengselsstraff m sones i fengsel. 1 rs fengsel er maksimal straff. Det kan gis
for spesielt brutale drap og ogs for alvorlige narkotikaforbrytelser.
slipper den dmte ut p prve fr hele straffen er sonet.

de fleste tilfeller

#$%-%)!&
kan man bli dmt til dersom man blir ansett for vre for farlig til slippe
ut. Det vil si at man holdes i en fengselslignende institusjon s lenge man regnes som
farlig. Maksimumsdom er 1 r, men forvaringsdommen kan forlenges flere ganger
og kan i teorien fre til at en farlig forbryter blir sittende inne hele livet.

%
./* !!""  ** kan gis i stedet for fengselsstraff i noen tilfeller der retten anser at det
vil vre med p f den dmte tilbake til et normalt, lovlydig liv. Den dmte m
gjre nyttig arbeid i samfunnet i fritiden eller i helgene. Dersom ikke arbeidet blir
gjort, skal dommen sones i fengsel.

01

Samtale
Hva slags straff ville dere gi i disse tilfellene:

23 34567 3:6 ;6< ;;

89 9 9 9

g av 200 gram heroin

- En 1 ring stjeler ti pakker sigaretter fra en kiosk
- Kjring med 5 i promille for bringe en syk person til
sykehus
- Bruk av hasj p privat fest
- En mann skyter og skader en innbruddstyv alvorlig
- Skattesnyteri for millioner kroner
- 20-ring sparker til naboens hund s den dr

Oppgave
Bruk aviser.
Hva slags lovbrudd er omtalt?
Hva slags straffer fr folk?
Diskuter saker som fr stor oppmerksomhet for tiden.

- Forholdet til naturen

>?

v
den ene siden sier man at nordmenn er hjemmekjre og
holder seg mest hjemme hos seg selv. De bruker mye penger
p pusse opp hus og leiligheter og p kjpe mbler. P
den andre siden sier man at nordmenn er et friluftselskende
folk, som gr p tur i allslags vr og egentlig har det best nr
de er ute i naturen.
N skal man jo ikke stikke under en stol at det
er ganske mange nordmenn som ikke kjenner
seg igjen i beskrivelsene av et turgende folk som er fdt med ski p
beina.
her i landet finnes det
urbane mennesker som pstr at de
trives p asfalt og som begrenser friluftslivet til en tur p friluftsrestaurant i
pent vr.
e mange nordmenn
sier rett og slett at de er fornyd
med at klimaforandringer
har frt til mildere vintrer
og mindre sn.
Men friluftsliv og turging
har fremdeles atskillige tilhengere her i landet. For mange er
det en helt selvflgelig del av sndagen g p tur. I en
underskelse ble det spurt hva som er viktig nr man tenker
p "det gode liv". 95 % nevnte at naturen var viktig for dem
Interessen for naturen og for friluftsliv er ogs ofte et viktig
punkt nr folk skal beskrive seg selv. Det ser vi for eksempel i
kontaktspalter i avisene der folk kan skrive for finne en
partner som de passer sammen med.
e er forholdet til
naturen en sentral del av det innsenderne forteller om sin
egen personlighet.
Det er en gammel tradisjon at alle har rett til ferdes i skog
og mark. Man kan g tur, plukke br og sopp og bade i sjen
v
eller i elver - ogs nr et omrde har en privat eier. Dette er
regulert i en lov, Friluftsloven fra 1957. Hovedregelen er at
n
man skal kunne ferdes fritt til fots de fleste steder.
har ikke lov til sette opp gjerder eller skilt for hindre folk i
g tur p steder der de etter loven har rett til g.
r
som er dyrket, eller som ligger i nrheten av eierens hus,

@ A Forholdet til naturen

HI
BJKKKCDEFG
g
L

Jeg liker turer i skog

og mark ret rundt. P
ski om vinteren og med
fiskestang om sommeren.
Det beste jeg kan tenke
meg er sitte ved peisen
p hytta med god mat og
et glass rdvin etter en
lang dag ute i naturen helst sammen med deg.
Hvis du tenker som meg,
nl ikke med svare. Ma
oss mte vren sammen N

OPQ RS TUU

stikke under en stol

prve skjule
urban som er knyttet til
byen
trives - trivdes like seg
tilhenger/en en som er
positiv til VWXY n
spalte/n del av en avisside
ferdes dra
grunneier/en den som
eier jord
hindre, -et stoppe,
holde tilbake
_`ab
Z[\Z[]^ [n hvile
a _`ab
cd^e[ ^]^ [n fritak
fra flge en lov
forbeholdt reservert for
aa _ afb
d ^\ [Zed [n innstramning
tomt/a el. -en et stykke
jord

h i Forholdet til naturen

t
Bjrka.
Bakken.
Himmelen.
k
jn skulle vore malar.
kn
lm t i kvitt i kvitt.
S vakkert.
Eg berre stirrer
ut av vindauget.
I naturage.
Det skin som eit postkort.
WINTERTIME IN NORWAY.
Men noko manglar
likevel.
I biletet.
I vintersolskinskvitna.
Ein kjrast
fr Senegal, kan hende.
Kjem ho, kjem eg.

pq
o rst

grdsplass, hage og lignende, m man derimot normalt holde

seg unna. Kravet til folk som bruker annen manns eiendom,
er naturligvis at de ikke skal legge igjen sppel eller skade
omrdet.
Langs sjkanten blir det noen ganger konflikter. Folketallet
har kt. Folk fr mer og mer fritid, og behovet for rekreasjonssteder ker. Friluftsmyndighetene nsker redde mest
mulig av omrdene ved sjen for vanlige mennesker, mens
grunneierne nsker ha sin private strand og btplass i fred.
I 1965 vedtok Stortinget et forbud mot bygge hus nrmere sjen enn 100 meter. P den mten ville man sikre folk
fri adgang til sjen. Men kommunene kan gi dispensasjoner, og
n viser det seg at det fremdeles bygges langs strendene.
Kommunene gir mange enkelteiere dispensasjon, slik at det
stadig kommer nye byggverk som hindrer folk i g langs
kysten. Langs Oslofjorden er 57,1 % av strandomrdene
utbygd.
- Strandsonen representerer nasjonale naturverdier som
staten m sikre. Adgang til sjen skal ikke vre forbeholdt
dem som har arvet eiendom eller har mye penger, sier lederen
i Norges Naturvernforbund, Erik Solheim.
- Det trengs en innskjerping for at verdifulle strandomrder
ikke skal g tapt for framtiden, sier lederen i Stortingets
miljkomit.
Likevel gr det tregt sikre arealer. Mange huseiere som
eier kostbare tomter ved sjen, vil gjerne hindre at andre
spaserer eller bader p deres tomt. Noen eiere setter opp
gjerder eller skilt med "adgang forbudt", "privat omrde" og
lignende - selv om omrdet ligger spass langt fra huset at de
ikke har lov til hindre fri ferdsel.
e

kvitt hvitt
berre bare
skulle vore skulle ha vrt
age respekt
biletet bildet
vintersolskinskvitna det
hvite skinnet fra vintersola
m kommer

z{

Tenk dere at dere har et barn p tre r som skal begynne i

barnehage. Dere har mulighet for velge friluftsbarnehage
(se side 65) eller vanlig barnehage. Sett opp s mange arguu vw
vy
menter dere kan finne bde
og x de to alternativene.
Lag en diskusjon mellom en politiker som vil sikre vanlige
folk adgang til et fint omrde ved sjen, og eieren som har
satt opp gjerde for holde folk borte.

| } ~t til naturen

Regn
En er en og to er to
vi hopper i vann
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
r p tak,
vi
tikk, takk,
det regner i dag.

hage

men at

med
e
Hva slags holdning til r uttrykker diktet "Regn"?
Hva slags flelser har mannen som
sitter og ser ut av vinduet i "Vinterkvitt"?

Regn, regn, regn, regn,

sende regn,
psende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vtt,
deilig og rtt!
En er en og to er to vi hopper i vann
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper p tak,
tikk, takk,
det regner i dag.




 t

til


 n

n-

Kart over Framferden

1893 - 96
 
og
 


66


! "#$

ro

Noen skilpere og "turgere" har ftt en sentral plass i

nordmenns bevissthet. Det gjelder nok frst og fremst
Fridtjof Nansen (1861-1930). Han var en helt i
sin tid, og fremdeles vet de fleste nordmenn
hvem han var.
Fridtjof Nansen var naturforsker,
og han var srlig interessert i arktiske
strk. Grunnlaget for hans bermmelse ble lagt da han i spissen for
fem andre unge menn foretok en
meget strabasis og risikabel skitur
tvers over Grnland. Hans mest
kjente ekspedisjon er imidlertid forsket p n Nordpolen. Der hadde
ingen enn satt sin fot.
Nordpolen er ikke fastland, men omrdet omkring polen er dekket av is som
beveger seg. Nansen ville prve n Nord-

polen ved flge isens bevegelse. Skip hadde tidligere blitt

knust av isen, s Nansen fikk bygd et spesialskip, Fram, som
var sterkt nok til tle bli frosset inn i isen. Planen var at
isen skulle fre skipet mot Nordpolen.
seilte Fram stover langs kysten av Sibir. Da de
I
ndde fram til iskanten, lot de skipet fryse fast i isen, slik de
hadde planlagt.
t ble de frt mot nordvest med
isen. Hele tiden arbeidet de ivrig med vitenskapelige observasjoner, i tillegg til g p jakt for skaffe mat.
Men etter omtrent ett og et halvt r innefrosset i isen,
forsto Nansen at det gikk for langsomt. Det s ogs ut til at
de ville passere Nordpolen mye lenger sr enn de hadde
tenkt seg. Da bestemte Nansen seg for prve komme
fram til selve polpunktet p ski.
Sammen med et annet av ekspedisjonsmedlemmene,
Hjalmar
, la Nansen i vei. De hadde med seg tunge
kasser med mleinstrumenter i tillegg til vpen, mat og to
kajakker. Utstyret ble lastet p tre hundesleder.
Det ble en svrt hard tur.
n var minus 0
grader, og de hadde vanskelig for f sove p grunn av kulden.
t ble stadig drligere, og noen ganger var det s
vidt de kom seg framover. Etter noen uker inns de at det
var umulig fortsette, og p
og nord mtte de snu.
De var ikke kommet fram til Nordpolen, men de var kommet lenger nord enn noen hadde vrt fr dem. I tillegg
hadde de samlet inn store mengder vitenskapelige data.
P tilbakeveien var de flere ganger i livsfare. De havnet i
det iskalde vannet mellom isflakene, og de var i slsskamp
med isbjrn. I perioder var det vanskelig skaffe mat bde
til mennesker og hunder, og nesten alle hundene mtte slaktes for at det skulle bli mat nok til resten. De klarte ikke
komme tilbake til skipet, men fortsatte g mot srvest. I
fire mneder fortsatte de. S kom de endelig fram til pent
vann, og de kunne sette seil p kajakkene og bevege seg srover med strre fart.
Etter en ukes tid kom de fram til ei stor ygruppe som
s land. Der gikk de i land, og for frste
heter Frans
gang p to r satte de beina p fast land. Det var sensommer, s deler av ya de kom i land p, var snfri. De fant
rennende ferskvann, og det var nok av dyr jakte p, s de
flte at dette var rene luksuslivet

1234 56

&'()'*+,t

til

/0
-. (,n

89:
7

har sitt eget

i Oslo. Roald
Amundsen brukte ogs
skipet til Antarktis, da
han som den frste ndde
fram til Sydpolen i 1911.
P Frammuseet kan vi se
mye av utstyret som ble
brukt p ekspedisjonene til
Nordpolen og til Sydpolen.
;<=><;

"Skilping er den mest

nasjonale av alle idretter,
og en herlig idrett er
den. Fortjener noen
navnet idrettenes idrett,
s er det den."
Fridtjof Nansen

?@

BCDECFGHt

til

KL
IJ DHn

bevissthet/en tanker
helt/en ideal, beundret
person
arktiske strk omrdene
rundt Nordpolen
foreta (foretok har foretatt) gjre
strabasis veldig slitsom
risikabel farlig
ivrig energisk, aktiv
MNOPQRSOT MUVP
n underskelse
legge i vei starte
innse (inns - har
innsett) forst
flak/et flatt stykke
havne, -et komme
skaffe, -et f tak i
med friskt mot med en
positiv innstilling
tilbringe (tilbrakte har tilbrakt) oppholde
seg, vre
slippe (slapp - har
sluppet) taket lsne
kurs/en retning, vei
padle, -et ro med
padlerer, i kajakk og
kano
opinion/en (folke)meningen
forlper/en en som
kommer fr
innsats/en arbeid
sultrammet som lider
av sult

6i

M e n fremdeles befant de seg langt fra bebodde omrder,

og n kom vinteren. De ble enige om at de var ndt til
vente til neste vr med prve komme videre.
M e d friskt mot begynte de forberede seg til overvintre.
De gravde ls store steiner med hendene og bygde seg et
steinhus, tre ganger to meter stort. I dette huset tilbrakte de
ni mrke og kalde mneder. M e n endelig slapp vinteren taket,
og Nansen og W X Y Z [ \ ] n kunne sette kursen hjemover. De satte
kajakkene p vannet og begynte padle langs Frans WX\]^ s land
med kurs m o t Svalbard.
Begge var klar over at de kanskje aldri ville klare turen,
og lettelsen var nok stor da de plutselig en dag fikk hre
menneskestemmer og hunder fra den de isen. D e t var en
engelsk ekspedisjon som oppholdt seg i nrheten _ D e t ble et
hjertelig mte, og med engelskmennenes skip kom N a n s e n
og W X Y Z [ \ ] n tilbake til N o r g e , mer enn tre r etter at de
hadde forlatt landet. Og der ventet
gode nyheter ` Fram var ogs k o m m e t
tilbake til N o r g e - ei uke fr N a n s e n
og W X Y Z [ \ ] [ .
Nansen ble hilst som nasjonalhelt da
han kom tilbake. H a n reiste rundt i
mange land i Europa og Amerika og
holdt foredrag om ekspedisjonen. a] d
flere universiteter fikk han resmedalb
.
jer, og det var stor festivitas omkring
ham. Etter ekspedisjonen skrev han
bde vitenskapelige avhandlinger og mer populre bker.
def
I c
, da N o r g e nsket en lsrivelse fra Sverige (se side
105), var Nansen aktivt med p pvirke opinionen i andre
land. Senere i sitt liv mtte han som norsk representant da
dge
forlperen for F N , Folkeforbundet, ble dannet i c
. Der
ble han engasjert i arbeidet for hjelpe krigsfanger og flyktdg
ninger. I c 2 fikk han Nobels fredspris for sin store innsats
for flyktninger, hjemlse og sultrammede mennesker i flere
deler av verden. Srlig i Ukraina og Armenia spilte Nansen
en viktig rolle.
dddhgee
a] d rsskiftet c
0 ble Fridtjof Nansen kret til nittenhundretallets nordmann av leserne i en avis. Nansen levde i
en tid da det var behov for markere N o r g e som nasjon, og
vi m kunne si at han var med p skape en norsk identitet.

- Jeg hper at denne turen til Sydpolen kan vise andre, srlig
jenter, at det meste er mulig, ogs nr vi vger oss inn p nye
og ukjente arenaer.
For oppfylle en drm m den gjres om til et ml, s kan
man starte planleggingen. Deretter flger hardt arbeid. De
fleste ml kan ns, bare motivene er ekte og sterke nok.
vw

v Arnesen: Snille piker gr ikke til Sydpolen

klmnlopqt

til

tu
rs mqn

Liv Arnesen (f. 1953) var

den frste kvinnen som
gikk alene til Sydpolen, i
1994. Hun er lrer, og
hun bruker blant annet
Internett til oppfordre
jenter til vge flge
sine drmmer. Hun har
ogs skrevet en bok som
heter "Snille piker gr
ikke til Sydpolen ".

e
Hvorfor tror dere noen trosser farer og plager og gir seg ut
p ekspedisjoner til steder som Nordpolen og Sydpolen?

yz{|z}~t

til

{n

understreke, -et
legge vekt p
tilfredsstillende akseptabel, godkjent
utnyttelse/n (hensynsls) bruk
levestandard/en forbruksniv
anklage, -et si at
noen gjr noe galt
pattedyr dyr som fder
levende unger
bestand/en mengden av
dyr innenfor et omrde
trussel/en fare, noe
som kan delegge
(miljet)
sette (satte - har
satt) til livs spise
fredet beskyttet ved
hjelp av lov

na

Iflge en amerikansk underskelse ligger Finland, Norge og

Sverige p toppen av en liste over land med best milj og
helse, men forskerne understreker at heller ikke i disse
landene er situasjonen tilfredsstillende.
k utnyttelse av naturen har i stor grad vrt
viktigere enn bevare den. Over hele verden merker man n
konsekvensene av dette. Mange ressurser er i ferd med ta
slutt, og man snakker om faren for en global oppvarming.
Slike klimaendringer kan f store konsekvenser for mange"
omrder av verden.
Dette har satt ny fart i miljarbeidet i mange land, og det
har vrt flere internasjonale konferanser for bli enige om
tiltak som kan stoppe eller i alle fall begrense vr deleggelse av det miljet vi er avhengige av.
Engasjementet for miljvern var stort her i landet, som i
- og
. i opplevde en
mange andre land, i
"grnn blge".
o Harlem Brundtland ledet fra
FNs
spesialkommisjon for milj- og utviklingssprsml. I sin
rapport innfrte kommisjonen begrepet "en brekraftig
utvikling", og mange hpet at n skulle utviklingen snus i
riktig retning. Men mot slutten av
t ble det lagt
stadig mer vekt p konomisk vekst, og kravet om kning av
den personlige levestandarden ble mer og mer dominerende.
De "grnne" verdiene kom i bakgrunnen.
I en rapport fra
D (organisasjonen for konomisk
samarbeid og utvikling) i 2001 fr Norge kritikk for sin miljpolitikk i de siste rene. Norge anklages bde for svikte
internasjonale avtaler og for manglende innsats p hjemmebane. P omrder som olje- og gassproduksjon, fiske og
transport har konomiske interesser vrt viktigere enn miljhensynene.
Internasjonale miljorganisasjoner har tidligere kritisert
Norge for jakt p sjpattedyr som hval og sel. Motstanden
mot hvalfangst gjaldt bde frykt for at hvalen kunne bli
utryddet, og dessuten en motvilje mot drepe s intelligente
dyr. Nr det gjaldt selfangst, konsentrerte protestene seg
srlig om at det i stor grad ble jaktet p selunger.
Fangsten av hval og sel har tatt nesten helt slutt. N er det
svrt mye sel i havet, og ogs bestanden av noen hvalarter

har kt voldsomt. N o e n mener at disse dyrene n er blitt en

miljtrussel, siden de setter til livs store mengder fisk.
D e r m e d har kritikken m o t fangst av sel og hval blitt mye
svakere.
For tiden fr N o r g e internasjonal kritikk for ikke gi
plass til ulven i norske skoger. Ulven er fredet, men gang p
gang gis det tillatelse til skyte ulv fordi den tar sau som
gr p beite.

til

Harlem Brundtland
var miljvernminister fra
1974 til 1979.11986
ble hun statsminister og
dannet en regjering der 8
av 17 regjeringsmedlemmer var kvinner. N er
hun leder for Verdens
helseorganisasjon
(WHO).

Noen problemomrder

av skadelige stoffer
Sterk konomisk vekst og manglende vilje til restriksjoner
frer til et stadig hyere energiforbruk. Vi fr kning i
utslipp av gasser som
2 i stedet for en reduksjon.

til

Norge har gjort lite for utvikle alternative energikilder

som vindkraft, blgekraft og solenergi. noen tilfeller er
det naturvernerne som har stoppet vindmlleutbygging,
fordi de mener vindmllene delegger landskapet og forstyrrer fuglelivet.

og
n avfall ker med den konomiske veksten.
r utvikler metan, og mange giftige stoffer
slippes ut i naturen. Arbeidet med resirkulering, eller
gjenvinning, er kommet i gang, men fremdeles blir det
kastet mye avfall.

n ville laksen i elvene er truet av utryddelse og sykdommer.

sjen blir det fisket for mye av viktige fiskeslag, som for
eksempel torsk, og bestanden blir stadig mindre.
e
fiskeriforskningen skyldes det ikke bare overfiske. l og
hval spiser to til tre ganger mer fisk enn det fiskerne tar,
har forskerne regnet ut.

Av rovdyrene er
g ulven truet.
t er hyst noen titalls
ulver i norske skoger.
n angriper noen ganger sauer
som gr p beite, og de som nsker sikre ulven plass i
norsk natur, kommer ofte i konflikt med sauebndene, som
vil at sauene skal ferdes trygt i fjellet.
Samtale
Hvilke omrder innenfor natur- og miljvern er mest fremme
i mediene for tiden? Hva er viktig der dere bor? Hva er viktig
i andre land dere kjenner?

n begrensning, regulering
vre truet vre i fare
for forsvinne
utryddelse/n det bli
borte, fjerning
rovdyr dyr som spiser
andre dyr

73

n vil lokke
turister med
t

Fiskeriminister n
n (Hyre) nsker at
jakt p kystsel skal selges som
en ny opplevelse for turister.

- t i vill norsk kystnatur
br kunne selges som et eks
klusivt produkt til turister. Det
er jo ingen forskjell p selge
jaktlisenser p elg og selge
slike lisenser p sel. Dette kan

bli en slager sier

n til
bladet

Protester

Det kommer n et kor av pro

tester mot en planlagt jakt p
to ulveflokker ved grensa til

. Tillatelsen til jakt ble

gitt etter press fra sauebnder
og lokalpolitikere. Verdens
naturfond har protestert og i
helgen skrev bde den ameri

kanske storavisen

York
og den engelske

at det er uforst
elig at nordmenn jakter p

Fiskeriministeren mener at det

er ndvendig redusere selbe
standen for skape balanse i
naturen.
- Vi tar ikke ansvar hvis vi kun
dilter etter de ekstreme natur
vernerne. Det er for mye sel
n. Den setter til livs store
mengder fisk og vi m fjerne

flere dyr sier n
.

ulv. e rovdyr dreper

mange flere husdyr enn ulven
gjr. d sine naturforhold
og sin gode konomi burde
Norge ha anledning til gi
plass til et dyr som ulven blir

det sagt. d i a er
kommet mye lenger i aksep
tere ulven som en naturlig del
av et naturomrde.

e
To og to refererer hovedinnholdet i artiklene for hver
andre. Diskuter innholdet av artiklene.

74

t l

r eneste
l
Bl er vr eneste himmel
grnn er vr eneste jord.
Her er vr eneste fremtid
n setter vi vre spor.

Vi som har kunnskap og viten

om forfedres uforstand:
De hugget ned skogen med jernks
og matjord ble skylt vekk med vind og vann.
Det ga kortsiktig vinning
mens sporene str.

Men rkenen ruller nrmere n

og tvinger oss til forst:
Det haster, det haster
det dr en dag hver eneste natt
og i morgen er retten satt.

Og arven er vr!

Vi er skyldige alle

Vi som har kunnskap og viten

og farligere redskap enn dem vi handler med samme uforstand.
Vi vil ikke vite at vinning kan
gi tap som slekter m leve med.
Vi skapte oss velstand
og lar den forgiftes av egen suksess.

i lner og kjper og selger

p tyvenes markedsplass.
Vi raner oss selv og menneskenes hjem.
Det fins ingen reklame for dt:
Et hav - et fjell - et tre.

ingen gr fri.
Hvilken arv gir vi?
Bl er vr eneste himmel
grnn er vr eneste jord.
Her er vr eneste fremtid
n setter vi vre spor.
Sidsel Mrck

Vi vil ikke se
at en enda rikere rikdom
gjr jorden fattig og arm.
Vi vil ikke hre
at fremtiden grter
gjennom yeblikkets larm.

7 - Den eldste historien

Helleristninger er bilder og

 skret eller hugget inn i feilet. Bildene
viser bde mennesker, dyr
og skip. De eldste er fra
steinalderen. Over 1000
slike omrder med figurer
er funnet her i landet. Ved
Alta i Finnmark ligger det
strste helleristningsfeltet i
Europa.

De

Vi vet lite om de frste menneskene som kom hit etter at

istiden tok slutt for 1
r siden. De arkeologiske
funnene viser at det kan ha kommet mennesker fra ulike
kanter. Bde i Finnmark,
d og p Vestlandet er det
funnet spor av tidlige bosettinger.
Etter hvert endret klimaet seg, og temperaturen steg. f
eldre steinalder var klimaet i deler av Norge omtrent som
e i dag, alts flere grader varmere enn
det er i
n. Antakelig var det slett ikke s verst
leve her i landet p den tiden.
Menneskene levde av det de kunne fange
og finne.
t i havet var rikt, og i de
store skogene var det mange slags dyr.
tillegg samlet menneskene spiselige planter.
r laget de seg av horn og bein fra
dyrene de fanget, og av tre og stein fra
naturen.
t eneste tamme dyret folk
hadde i eldre steinalder, var hunden.
For omtrent
0 r siden begynte folk
noen steder i landet dyrke jorda og holde
husdyr, og jordbruk og fedrift spredte seg
etter hvert og ble stadig viktigere. Antakelig
var det s mildt klima at dyrene kunne g
ute hele ret.
De aller frste metallfunnene her i landet
er .
r gamle. Noen av bronsetingene som er funnet i Norge, er produsert
n noen er ogs
i land i Sentral-Europa.
produsert her i landet. Norge m alts ha
vrt med i en form for internasjonalt varebytte og en internasjonal utveksling av kunnskaper.
Arkeologiske funn fra bronsealderen tyder p et samfunn
med en viss rikdom. Mange av bronsefunnene er vpen og
smykker som er lagt ned i gravhauger. Bde i kvinnegraver og
mannsgraver er det funnet verdifulle gjenstander. Forskerne

76

regner med at det var en kultur der det var store sosiale forskjeller, og at det var de mektige som fikk s store graver, og
som eide gjenstander av bronse.
e egnet seg ikke
spesielt godt til krige med. De ble antakelig mest brukt for
demonstrere makt og rikdom. Det er heller ikke funnet
festninger eller andre ting som tyder p krig i denne perioden.
t kom sent til Norge. De eldste jernsakene som er
0 r gamle.
n var sterkere enn bronse
funnet, er omtrent
og ble brukt til vpen og til redskaper. Redskaper av jern
gjorde det lettere plye jorda, og dermed kunne innbyggerne
ta i bruk strre omrder til dyrking.
Fra slutten av bronsealderen ble imidlertid klimaet stadig drligere, og bde klimaet og naturen ble mer lik det vi har i dag.

redskap/et verkty, utstyr til

arbeide med
et tamt dyr dyr som tilhrer
menneskene
fedrift/en hold av husdyr

spre seg komme til flere

steder
tyde p gi inntrykk av, se ut
som
festning/en et anlegg for

 -  n eldste historien

Nesten
  gamle
bronsegjenstander, funnet
i en kvinnegrav  
 Jren.

) forsvar
plye a bearbeide jorda
!
med spesielt redskap 

77

" - #$n eldste historien

e
r
Vi deler ofte historien inn i perioder etter hva som er mest karakteristisk for denne
tiden. De klimatiske forholdene og den teknologiske utviklingen er veldig ulik i forskjellige deler av verden. mange land i Asia og Sr-Europa begynte for eksempel
bronsealderen mer enn tusen r tidligere enn den gjorde i Norden. Inndelingen og
rstallene under gjelder for forholdene i Norge.
Istiden
Den siste istiden var slutt for
0 000 r siden. Da hadde store deler av NordEuropa vrt dekket av is i mange tusen r. Her i landet begynte isen smelte langs
kystene for omtrent 12 000 r siden.
Steinalderen

%&'() ),-.&')(
(mesolittisk tid) til /.0 4000 fr Kristus
*+

Innbyggerne var jegere, samlere og fiskere. De hadde enkle redskaper laget av stein,
tre, bein og horn. Klimaet var relativt mildt.
(
5 '6
&' (
&
1-2 ) *+),-. ) 3-)4 ,++,* +,

( (
;
78889: 88 < = > ,*+?*

Folk begynte med jordbruk og fedrift ved siden av fangst og fiske.

bedre da en begynte slipe flint- og steinredskapene.

e ble

(4- ).&')()*
( (
\( ( (, ?
:; 88 < = > ,*+?* +,& 88
< = > *+ *

Bronse kom i bruk til redskaper, vpen og smykker, ved

siden av de tradisjonelle materialene. Det foregikk handel
over store omrder. Klimaet ble kjligere. Fra slutten av
bronsealderen fantes det en egen samisk kultur i den nordlige
delen av landet.
Jernalderen

( (
( (
%&'() )(-.&')(
&

88< = > ,*+?* +, 788 )++) > ,*+?*

DE
D
I @AB C F GCH AIJ C KILMNO

g r 500 fr Kristus regner vi med at jernalderen

begynte her i landet.
n var sterkere enn bronse og ble
brukt til vpen og til redskaper. Fra denne tiden er de eldste
funnene av innskrifter med runer.

PQRSR RTTRQ UVVWTXW YZR

5(
(\5 .
( 5
* ,< +*[
+ ++ i ] ? her i
^_`abcd ghc_ib`b g_^^bh
ef
(
( &' (
( (
&
QXSRQ YRWTlQm Q RS WT Q
1-2 ) ) -. ) 788 +, :88 )++) > ,*+?*
jk
j
j
PRZ QRTTR WTQRpRQ W
PRT
Dette var en periode med mye uro i Europa etter Romerrikets
no
jq
fall. Store folkegrupper flyttet p seg. Folketallet kte kraftig
rst uvwxy z {|} ~t x t

her i landet. I
0 etter
) dro
bein

mange nordmenn ut og bosatte seg andre steder.

78


- n eldste historien

e fram
0 r
gammel tyggis
For 3000 r siden gikk et barn

der noen dager om gangen for

p a i Finnmark og tyg-

drive fiske og fangst. Senere kom

get tyggegummi. n har arkeo-

det familiegrupper som bosatte

logene n funnet.

n har tydelige merker

seg der, men sannsynligvis bare

etter tennene til barnet. Funnet er

i havet, men for noen tusen r

rike funn fra den lille ya uten-

siden var klimaet mildere, og ya

for Hammerfest. Arkeologene

kan ha vrt skogkledd, sier pro-

har blant annet funnet kser,

sjektleder Anders Hesjedal.

m f r kan ya f iland-

spisser. Folket som bodde p

, har i stor grad t

fringsanlegg for gass, dersom

seg av havet. e har utnyttet fisk,

Snhvitfeltet, og det er grunnen

fugl, sel og smhval.

til at disse utgravingene er satt i

Funnene bekrefter at det har

t bosetting i k i

1
r. Arkeologene tror at

bartrr, harpiks
spyd/et vpen til kaste
eller stikke med
harpun/en redskap til
fange sel og hval
livnre seg skaffe seg
mat
bekrefte, -et vise at
noe er riktig

om vren, sommeren og hsten.

dag ligger ya naken og bar ute

sjeldent og inngr i en rekke av

kniver, spydspisser og harpun-

kvae/n gult stoff fra

Stortinget vedtar utbygging av

Aftenposten

de frste menneskene bare var

Samtale

k dere at dere skulle leve som i steinalderen. Hvilke

sider ved livet tror dere at dere ville like? Hva ville dere
savne mest fra livet i moderne tid?
r i klassen viktige arkeologiske funn fra ulike land
og fortell om den tidlige historien andre steder.
n forholdene i
i andre land dere kjenner.

e i eldre tid med forholdene

Metaller (kjemisk
tegn)
kobber (Cu)
tinn (Sn)
gull (Au)
slv (Ag)
jern (Fe)
bronse - legering av
kobber og tinn
legere - lage metallblanding ved smelte
metallene

79

 - n eldste historien

n
Siste del av jernalderen i Norden er kjent som vikingtiden.
n levde for det meste av jordbruk, fangst og
Folk i
fiske.
n i tiden fr vikingtiden hadde folketallet kt s mye
at det var vanskelig skaffe nok jord til alle. Det kan vre en
viktig grunn til at stadig flere reiste ut for lete etter nye
muligheter. De hadde svrt gode skip som kunne seile over
pent hav, og dette var en viktig betingelse for vikingferdene.
Mange menn dro ut p langtur med skipene om sommeren,
mens kvinnene passet p grden hjemme. Andre dro ut med
hele familien og tjenestefolkene og dyrene for sl seg ned p
nye steder.
Vikingene reiste ut bde fra Sverige, Danmark og Norge.
Og de reiste langt. Svenskene dro for det meste stover. De
seilte p de russiske elvene og kom helt til Istanbul i
.
e dominerte i
d og Frankrike, mens mange av
nordmennene dro vestover til yene i
, til
d
og til
.
e kom ogs helt til Newfoundland i
Nord-Amerika. Det er funnet rester av vikingbosettinger der,
og sagaene forteller at vikingene gjorde flere turer dit. Men
noen av dem ble antakelig drept av indianerne som bodde der
fra fr, og det ble ikke noen langvarig bosetting.
Andre steder slo vikingene seg ned med familie og dyr.
P Island bodde det bare noen f irske munker. Der bygde
vikingene etter hvert opp en helt ny stat, og i Irland, England
og Frankrike dannet de seg sine egne sm riker. Hovedstaden
i Irland, Dublin, ble grunnlagt av vikinger omkring 840, og
stedet var et nordisk kongedmme fram til 1171. Frankrike
fikk vikingene sitt eget omrde som senere ble kalt Normandie.
P ya Man, p Orknyene, Hebridene og
d var det
nordiske kolonier. e kartet neste side.)
e dyrket
jorda, holdt husdyr, drev fiske og sloss med naboene - slik
som de hadde gjort hjemme fr de utvandret.
e vikinger drev ogs internasjonal handel over store
omrder. Disse ferdene var ofte en kombinasjon av plyndring,
overfall og handel. I Frankrike kjpte de for eksempel vpen,
som de s kunne bruke til plyndre det samme omrdet
r store deler av
, iallfall langs kystene, ble
etterp
vikingene kjent som rvere og voldsmenn. e angrep med
sine lette, raske skip der hvor de ventet finne rikdommer.

80

 - n eldste historien

betingelse/n krav, vilkr,

noe som er ndvendig
sl seg ned begynne
bo, etablere seg
plyndre, -et overfalle,
stjele, rane
rver/en banditt, tyv
kloster/et hus for munker eller nonner
erobre, -et ta, vinne
over
angelsakserne folkeslag
som styrte i England

til
tyvegods/et stjlne ting

Norge
Klostre og kirker var srlig rike p verdifulle gjenstander, og
slike bygninger ble flere ganger angrepet.

t ble det etter hvert slutt p de brutale viking
ferdene.
prvde den norske kongen Harald Hardrde
erobre England. D e t var mislykket, og han ble sltt av angel
sakserne. M e n da normannerne fra
e gikk til

angrep lenger sr i
, klarte ikke angelsakserne st
imot angrepet fra dem.
lpet av vikingperioden brakte nordmennene med seg

mange verdifulle ting hjem til , bde som flge av handelen de drev, og som flge av plyndringene. D e t er funnet
flere graver fra vikingtiden, og i noen av gravene er det bde
utstyr fra dagliglivet og mer luksurise ting.

N o e n dde ble til og med begravd sammen med skip, hester

og vogner. mange museer kan vi se utstyr fra denne perioden.

81

 - n eldste historien

utgravning-

en av Osebergskipet i Vestfold i

er



fra
og man tror at
kongelige har
 r
gi avlagt
sammen med
skipet.

Nordmennene ble pvirket av de andre kulturene som de

kom i kontakt med p reisene sine. Det var ikke bare handelsvarer og tyvegods de brakte med seg hjem, men ogs nye tanker
og ideer. Blant annet fikk de kjennskap til kristendommen,
som ble den dominerende religionen her i landet etter vikingtiden. Den norske kirken ble en del av den romersk-katolske
kirken med paven som verste leder. Sammen med den nye
religionen kom ogs kjennskapet til det latinske alfabetet. De
latinske bokstavene passet bedre til skrive lengre tekster, og
litt etter litt ble det latinske alfabetet brukt til skrive norske
tekster med. Men runene ble fremdeles brukt i noen hundre
r til.

e
r
i 793) kom hedningene fra nordlige
land med hrmakt over havet som
stikkende veps og spredte seg til alle
kanter som ville ulver. De rvet og slo
ned, ikke bare trekkdyr, sauer og okser,
men til og med prester og diakoner og
flokker av nonner og munker. De kom
e og la alt de
til kirken i
ved sin grusomme plyndring, trampet
p de hellige stedene med urene ftter,
gravde opp alteret og rvet alle skatter
i den hellige kirken. "
Denne beskrivelsen stammer fra en
prest som opplevde overfallet p
Lindisfarne i Nord-England, det frste
kjente vikingoverfallet. Denne og
lignende beskrivelser av vikingenes
oppfrsel har gitt dem et rykte som
brutale ransmenn.

-
n eldste historien

m
Iflge lovene var det tillatt drepe en
annen som hevn i bestemte situasjoner.
Men en praksis med hevne seg p
slektningene til en forbryter, mter
kritikk:
"Alle kjenner til den drlige skikken
som vi lenge har hatt her i landet. Hvis
en mann blir drept, vil slektningene til
den dde drepe den beste fra slekta til
drapsmannen, selv om han verken visste om eller nsket drapet, i stedet for
hevne seg p den som drepte."
          

hevn/en gjengjeld,
revansj

Hrfagre samler Norge

Til omkring 0 etter
s var Norge delt opp i flere sm
kongeriker. En av kongene, Harald, var konge over et omrde
i Srst-Norge. Han ble senere konge over store deler av landet. Slik skjedde det iflge tradisjonen:
Harald sendte noen av sine menn til en vakker, ung jente som
hette
a og var datter til en konge p
. Harald
ville ha henne til kone. Da sendemennene kom og fortalte
hva de ville, svarte
a at hun ikke ville gifte seg med en
smkonge.
"Jeg synes det er underlig," sa hun, "at det ikke finnes noen
konge i Norge som vil vinne hele landet og bli enekonge, slik
som kongene i Danmark og Sverige er."
Sendemennene syntes hun var svrt stor p det, og spurte
83

7 - Den eldste historien

hva hun mente med snakke slik. Harald var en mektig

konge og mer enn god nok for henne, mente de. Men Gyda
holdt p sitt, og sendemennene ville ikke ta henne med mot
hennes vilje, s de gjorde seg klar til dra hjem igjen. Da ba
Gyda dem hilse kong Harald og si at hun bare ville gifte seg
med ham dersom han la under seg hele Norge.

vre stor p det

vre overlegen
holde p sitt vre
bestemt
hr/en en arm, en
stor gruppe soldater
med vpen
det trengs man trenger,
man m ha
finne sted hende, skje

Sendemennene dro tilbake til kong Harald og fortalte hva

Gyda hadde svart. "Hun var bde overlegen og uklok," fortalte
de og mente at kongen burde sende en hr for ta henne
med makt. Da svarte kongen at Gyda ikke hadde sagt eller
gjort noe som skulle straffes.
"Hun har gitt meg en id, som jeg synes det er rart jeg ikke
har tenkt p fr," sa han. "N lover jeg at jeg ikke skal klippe
eller kjemme hret mitt fr jeg har vunnet hele Norge."
Harald gjennomfrte planene sine. Etter mange og harde
kamper ble han enekonge i Norge. Gyda holdt lftet sitt og
giftet seg med Harald. Da han endelig hadde ftt stelt hret,
ga de ham navnet Harald Hrfagre (fager = vakker).
Historikerne tror lite p at samlingen av landet skyldtes en
replikk fra ei pen jente. De mener ogs at den var en mer
sammensatt og langvarig prosess enn det fortellingen om kong
Harald og Gyda tyder p. Det er riktig at Harald Hrfagre
84

var konge en lang periode omkring !! , og at han erobret

store deler av landet med militrmakt. M e n det trengtes
lengre tid fr N o r g e ble samlet til en enhet. " hundrerene
etter Harald Hrfagre fant det sted en utbygging av felles
organisasjoner og institusjoner som styrket flelsen av at
N o r g e var en politisk enhet.

- $ n eldste historien

Olav den hellige

Olav Haraldson var konge i
++
frste halvdel av &'''()* ,)-

. / 1 ,23 ,
19
:;
* 0
)4 56 7 8 6, 06 ),/(
<=>>?@
<?@ ?@?D ? E?
=@?@
ABC
A
CBFB
I
.
9
i G 568,- */ 4 6), H7 , ,/
JKLMNMOPQRSTU ON KP T SRWRSTU
V
XYZ [\\ ]^_Y`Z [`_a`bc d_e `b[Xa`

27)), */ 6922, 4 6* +*/I,)

g
f
h
2,/ :
2 */ ):+H* , 4 56
5
&' ' 0
f
0
I
: 1
7 )* 533 8 ,/ 0*23 ,/- i,
>n ? o @
j
?D <
En@<?
ABkC Al B m
ClF
AA
l
x
pqrs uvpvwr sys vqz sv pvuyv pzw{
|
t
+
I
.,
6 ble 05/8 } *~ 6,3 )+:
I all f,22, 8f,) ble han


= <? D ?<<? n ? E < D =@?@

F
A k
B CF A l B
/I,6+:8, ):/8 ~,I 86*~,/- )),6
,) 76 H+, +: ,) 86*~I 533 58 I*
g
0
; I, ; 2 2
;
7
) ) 5 5 05/8,/ 5~ E= ?@
E
? o? = oE =
l CBk
C F
F

?
? <?E? ?E DD?E ?@
Bk A C
AA
Cl
AB
; H
:; ,
;
5
)
*6
)
58
*))
i en kirke i
0
0

+
+
++
1
:+
8 56) ) f, 8,/ */0) } *~ , ,6

+
:+
:
,) 27 4 56 3 ,86 2,64 6*

ble

2*/8, +*/I 653 *,/

i

+ ; I9I;I
1 +: ; 2
5
~*6
}
*~
*8
g
g blir
D= =
E E?><? ?D ? E?
klCA C k F CB
C
B A

85

- n eldste historien

Noen
r a Hvaml
Hvaml er en samling lredikt fra 800- og 900-tallet. De sies vre guden
Odins rd til menneskene og inneholder livsvisdom og hverdagsrd.
Det norske sprket har forandret seg mye siden disse diktene ble skrevet ned,
og diktene er blitt oversatt til mer moderne norsk.

e r

er det
til utro venn

o ved
n han

n til sann venn

frer snarveger
om han er langt av lei.

bre har ingen

enn mye mannevett
verre niste
p vegen har ingen
enn den som har drukket for mye.
Liten heim

er e enn ingen

e er hver n herre

t r
i brystet hos den
som m tigge mat til hvert ml.
Om du vil eie
elsk hos en kvinne:
gi gaver og gode ord

si hvor
r
d synes n er

r har e seiret.
d

86

v -

v evnene sine

r en aldri skryte

r heller
t d

vettet
Nr en klok og fmlt
kommer til gards,
gr det ham sjelden galt

dr,

r dr,

en l dr p samme vis

g vet ett
so aldri dr,
do over hver en dd

Middelalder og dansketid
Middelalderen
Middelalder

Etter vikingtiden var det en periode med en ganske fredelig

utvikling i Norge. Historikerne mener at det var .
innbyggere i Norge i r 1000. I lpet av de neste 300 rene
ble tallet fordoblet eller kanskje bortimot tredoblet - til et
sted mellom 300 000 og 450 000 innbyggere.
De frste bylignende samfunnene ble etablert rundt r 800,
men p 1000-tallet vokste flere byer opp. De viktigste byene
var Trondheim, Bergen, Tnsberg, Oslo, Sarpsborg, Stavanger
og Hamar. I denne perioden kan vi si at Norge for alvor ble
en stat, en politisk enhet. Kongens regjeringsapparat ble godt
utbygd, og kirken gjorde sitt til knytte landet sammen.
Kirken ble ganske snart en maktfaktor bde politisk og konomisk. Den eide store eiendommer og fikk egne inntekter
fra spesielle avgifter som folk mtte betale. Det var vanlig at
folk betalte tiende, en tiendedel av det de tjente eller produserte, til kirken. Rundt r 1300 fantes det allerede mer enn
1200 kirker her i landet. I forhold til folketallet var det et
svrt hyt tall.

I Europa regnes gjerne

middelalderen fra ca.
500 til ca. 1500 etter
Kristus.
I Norge starter
middelalderen frst
mot slutten av vikingtiden.

Domkirken


   

 - r og

dansketid

De eldste delene av
Akershus slott og festning

ble bygd omkring  


  !"!

t var denne perioden en blomstringstid. Bde kongen

og kirken satte i gang store byggverk, i en stil som dels var inspirert av byggverk i Frankrike og England. Hndverkere og
kunstnere fra andre land ble ogs brukt til byggingen og til utsmykkingen. Blant byggverk fra denne tiden som fremdeles
str, er Nidarosdomen i Trondheim, Domkirken i Stavanger,
Hkonshallen og Mariakirken i
Bergen og Akershus festning i Oslo.
Kongsgrdene og de strste kirkene kunne bli bygd i stein. Ellers
var trehus det vanlige her i landet.
Ogs mange kirker, stavkirkene, er
bygd i tre. Opprinnelig fantes det
minst
stavkirker i Norge. N er
det ca. 3 igjen. De eldste stavkirkene som fremdeles eksisterer, er
bygd p
.
Ogs litteraturen hadde en rik
periode p
. De mest
bermte bkene - sagaene - ble
skrevet p Island. Der bodde den
store dikteren og historikeren
Snorre Sturlason (1178-1241), som
blant annet skrev ned historien om
flere av de norske kongene som
hadde levd tidligere. (Det er han
som har fortalt om Harald Hrfagre og Gyda, som du leste om i
forrige kapittel. Sagaene forteller
om vikingene som kom til Island og
slo seg ned der, og om det samfunnet de bygde opp. Det er spennende historier om et samfunn der
ren og slekten var det sentrale. De
forteller om maktkamp og drap, om
kjrlighet og hevn.
P
t styrte den norske
kongen over strre landomrder
enn noen gang fr eller senere.
Bde Island, Grnland og andre

88

yer i vest var under den norske kongen i en kort periode.

st gikk grensa et godt stykke inn i det som n er Sverige, (se
kartet side 81)
n med Europa var god. Bde kongen og kirken
hadde internasjonale forbindelser, og det var mye handel mellom
Norge og andre land. Dyreskinn og fisk var varer som kunne
selges i Europa, og bde varer og kulturelle impulser fant veien
hit til landet. I tillegg til tradisjonelle importvarer som korn og
metaller importerte nordmennene n moter og ideer bde nr
det gjaldt klr, pynt og byggestil, og de oversatte europeisk litteratur. Den norske overklassen prvde kle seg og leve p samme
mte som aristokratiet i de mer avanserte landene i Europa.

# - $%&&'()(&'r og

dansketid

e sitt til vre

med p, bidra
avgift/en betaling til
bestemte forml
inspirere, -te pvirke,
stimulere
hndverker/en person
som er spesialisert i en
type produksjon som
krever hndarbeid
utsmykking/en pynt,
ornament, dekorasjon
opprinnelig i begynnelsen
re/n ry, anseelse, det
ha et godt navn
aristokrati/et overklasse

Kong
d drar p korstog
Fra slutten av 1000-tallet og et par hundre r framover
angrep europeiske hrer religise steder i Midtsten.
n
hadde oppfordret kristne krigere til erobre hellige steder
fra muslimene. Mange dro av grde, noen av religise grunner,
andre av eventyrlyst og for skaffe seg rikdommer. Disse
korstogene var til dels brutale erobrings- og plyndringsferder. Ogs en del nordmenn ble med.
k var de typiske vikingferdene slutt, men her fikk eventyr
lystne krigere en ny mulighet
begynnelsen av 1100-tallet var det noen unge brdre som var konger i
Norge, og en av dem, den 18 r gamle Sigurd, var leder for en norsk hr som
skulle dra p korstog. Med
skip dro han fra Norge hsten
. De overvintret
i England, og s fortsatte ferden langs Frankrike, Spania og Portugal. Underveis
var de flere ganger i kamp, blant annet erobret de en festning p ya Formentera i
Middelhavet.
111 kom de til
a i Midtsten. Sammen med andre kristne krigere dro de
for erobre byen Sidon. De norske skipene blokkerte havna og hindret alle som
ville bringe varer til Sidon. P den mten ble forholdene i byen etter hvert umulige.
Etter noen mneders beleiring ga innbyggerne seg, da de var blitt lovet at de fritt
kunne dra derfra.
Etterp dro nordmennene videre, blant annet til Istanbul. Der ble de tatt godt
imot av keiseren. Istanbul var et rikt kultursentrum, og nordmennene s en luksus
der som de aldri hadde sett fr.
g Sigurd var imidlertid fast bestemt p ikke
vise at han var imponert. Han ga mennene sine beskjed om at de skulle se rett fram
nr de kom inn i keiserens hus, og ikke vise at de var overrasket over det de fikk se.
Nordmennene ble en stund i Istanbul, og flere av krigerne valgte g inn i
a da kong Sigurd og resten av hren hans dro
keiserens hr og bli igjen i
tilbake til Norge.

89

* - +,--./0/-.r og

dansketid

Svartedauden

23
3
1 45 674 8 9:
;<= <> ?@ <==A>BCD
2EF 4G EH
7
JKLMLN
I
OPQQKRSKT
fra
VWX WYZ
U :
OPQQKRSKT S[\ LN
]7^ _HE4`7:
MabMKT SLc KP
E
F HE `
^ 997 ] 4 :
dRKMM dLTK SLc
3 E f `F
64 e 4 ^ 46 G
ghijk

Midt p 1300-tallet skjedde det dramatiske forandringer i forholdene her til lands. En viktig faktor var svartedauden - den
svarte dden. Det var en svrt smittsom sykdom, en pest,
som var ddelig for de aller fleste som ble smittet. Den rammet frst land i Asia og spredte seg s videre over store deler
av verden. I Europa herjet denne pesten fra 1347, og man
regner med at befolkningen i Asia og Europa ble halvert
rundt midten av 1300-tallet.
lm

l
e kom svartedauden i 1349, og i lpet av n vinter
var mellom en tredjedel og halvparten av innbyggerne dde.
Ogs i tiden som fulgte kom det nye epidemier, men ikke s
grufulle. I r 1400 regner man med at folketallet her i landet
var omtrent halvparten av det det hadde vrt fr pesten
kom.
En slik katastrofe hadde naturligvis store konsekvenser.
Den konomiske virkningen var faktisk positiv for flertallet
av dem som overlevde. Norge var et bondesamfunn, og n
ble det mye ledig jord. Dermed ble det billigere kjpe eller
leie jord. Mange av de drligste grdene ble rett og slett
liggende de, mens grdene med god jord raskt ble overtatt
av andre nr eierne eller brukerne var dde.
For dem som eide mye jord, ble det derimot en alvorlig
krise. Store jordeiere, som kongen og kirken, fikk mange av
sine inntekter fra leie ut jorda til vanlige bnder. Kongen
og kirken hadde ogs ftt ulike former for skatteinntekter
som ble kraftig redusert n nr befolkningen hadde minket.
For kongemakten var dette deleggende. Kongen trengte
faste inntekter for kunne administrere landet, og han mtte
holde en hr, et forsvar. Nr inntektene sviktet, kunne han
ikke betale lnn og utstyr til mange mennesker, og kongemakten ble kraftig svekket.
Ogs adelen ble redusert. Den utgjorde ikke noen stor
gruppe i utgangspunktet, og nr verdien av jorda sank, fikk
adelsmennene mye drligere konomi. I mange andre land
kan vi se store herregrder, borger og slott som adelen
bygde. I Norge finnes det svrt lite av slike private praktbygg. Her ble det meste av overklassen redusert til vanlige
bnder.
En annen gruppe som ble kraftig redusert under pesten,
var prestene. De beskte syke og dende og sto for begravelsene, s det var ikke rart at de ble smittet av sykdommen.
Alle biskopene i landet, unntatt n, dde, og noen steder
dde hver eneste prest i distriktet.
Men kirken omorganiserte seg p forskjellige mter og
kom fortere p fote igjen enn kongen. P Vestlandet begynte
kirken ta imot fisk som betaling for skatt og engasjere seg
i fiskeeksport. Dessuten mottok kirken nye verdier ved at en
del av de som dde under svartedauden, testamenterte eiendommene sine og andre verdier til kirken.

n - opqqrstsqrr og

dansketid

smittsom som overfres

fra person til person
bli smittet bli rammet
av sykdom som sprer
seg
ramme, -et angripe,
treffe

, -et rase, delegge

overleve, -de unng
d, leve gjennom
de ubebodd, forlatt
minke, -et bli mindre
svekket redusert, blitt
svakere
adel/en verste klasse i
samfunnet, med visse
privilegier
borg/en festning, slott
med forsvarsverk
st for her: arrangere,
ha ansvar for
komme p fote reise
seg, bygge seg opp

91

Hanseatene
Vestlandet drev folk ofte en kombinasjon av jordbruk og
fiske, og konomien der ble fort bedre i tiden etter svartedauden. Mye av fisken ble trket til trrfisk og eksportert til
utlandet, srlig til England. Bergen var den strste byen i
landet p den tiden og sentrum for handel med fisk. Fiskere
kom helt fra de fiskerike kystomrdene i Nord-Norge, de
brakte fisken til Bergen og byttet til seg korn og mel.
Allerede p 1200-tallet begynte tyske handelsmenn f,
innpass i denne fiskehandelen og fortrenge dem som allerede
drev med utenrikshandel. Da den norske staten ble svekket i
siste halvdel av 1300-tallet, fikk tyskerne enda strre makt og
innflytelse. De kunne selge salt, korn og mel til det norske
markedet, samtidig som de kjpte fisk og eksporterte den til
mange andre land. De overtok mye av handelen bde mellom
Norge og England og mellom Norge og Tyskland.
Tyskerne kte sin makt i Nord-Europa fra midten av 1300tallet og utover. De dannet en egen organisasjon som ble kalt
Hansaforbundet. Dette forbundet var en allianse mellom byer
i Nord-Tyskland med sentrum i Liibeck, og snart dominerte
hanseatene all handel rundt stersjen. Norge, og srlig

u2

Bergen, ble en del av dette nettet.

Mange byer har fremdeles det karakteristiske utseendet
som hanseatene ga dem.
,
,
y p Gotland,
Stockholm og flere andre steder finnes godt bevarte hansabydeler, i tillegg til i mange nordtyske byer. Bryggen i Bergen
har en lignende arkitektur. Men mens man andre steder bygde
husene i mur, er Bryggen i Bergen bygd i tre. Den har vrt
utsatt for brann flere ganger, og er s bygd opp igjen i samme
stil.
Hanseatenes innflytelse i Bergen varte helt fram til 1700tallet, selv om deres monopolstilling i stersjhandelen ble
svekket lenge fr det. For Norges vedkommende kan vi si at
de hindret nordmennene i utvikle sin egen handel og sitt
eget handelsborgerskap. P den annen side bygde hanseatene
opp markedet for norske produkter, srlig fisk, men ogs
tmmer og andre varer.
Sprket i Norge ble svrt pvirket av tysk i denne perioden.
Ord fra handel og hndverk gled inn, og ogs mange ting i
dagliglivet som fikk innpass i denne tiden, ble kjent ved sitt
tyske navn. Ord som kom inn i norsk p denne tiden, er for
eksempel gaffel, mltid, bukser, borger, skomaker, brev, sprk,
klage, makt, frokost, handel, falsk og ganske.

w - xyzz{|}|z{r og

dansketid

omsetning/en kjp og
salg
v innpass f adgang,
slippe til
fortrenge, -te skyve
bort, fjerne
allianse/n en avtale om
samarbeid
bevare, -te ta vare p,
vedlikeholde
for Norges vedkommende nr det gjelder
Norge
monopol/et enerett
handelsborgerskap/et
innbyggere som drev
med handel

I union med
Norge fr felles konge med Danmark.
Norge svekket. Danmark dominerer.
Norge blir formelt dansk provins.
Den lutherske reformasjonen innfres fra Danmark.
t

Krig i Europa. Danmark-Norge har mange handelsskip. Vil handle

fritt, og holde seg nytralt.
Engelskmennene angriper den dansk-norske flten i Kbenhavn.
Danmark-Norge blir alliert med Frankrike. Sverige gr inn i alliansen
mot Frankrike.
Norge fr et eget universitet.
Frankrike har tapt krigen i Europa og Danmark m gi fra seg Norge
til Sverige.
Eidsvoll, 17. mai: Norge fr egen grunnlov.
Union med Sverige.

93

~ - r og

dansketid

Martin Luther
(1483-1546)

nsket

reformere den katolske

kirken. Han ville redusere pavens makt og
bygge forholdet mellom

Bibelen alene. For ham

var troen det sentrale,

og
av den ytre prakten i den

katolske kirken.

anklaget

for misbruke sin

makt, og det endte med

brudd mellom

katolske kirken.

tilhengere kalles
ofte protestanter.

Fra 138 var

e i union med
. Formelt sett var landene i
begynnelsen likestilte og likeverdige, men
k var hele tiden det dominerende
landet.
e var for svekket bde konomisk og politisk til hevde seg.
Kongene bodde i Danmark, og Norge
ble styrt av et rd. dette rdet satt det ,
menn fra adelen.
s adel var veldig
svak, og danske adelsmenn fikk mange av
stillingene som kongens representanter i
e ogs. Det norske rdet ble opplst i
1536, da det e vedtatt at Norge skulle
e en del av Danmark og ikke lenger
e et eget kongerike Nordmennene
sluttet imidlertid ikke betrakte Norge
som en egen nasjon. Men de kunne ikke
forhindre at kongen innfrte den lutherske
reformasjonen ogs i Norge slik han hadde
gjort i Danmark.
k hadde adelen ganske stor innflytelse, og kongen
arbeidet for svekke adelens makt. Etter en maktkamp fikk
kongen gjennomfrt enevelde. Han skulle ha makten alene, og
kongemakten skulle vre arvelig.
Kongen kunne naturligvis ikke i praksis bestemme over alle
sm og store saker. Han ansatte embetsmenn som skulle styre
p hans vegne. Det var lang vei fra Kbenhavn til Norge, s
embetsmennene her i landet hadde stor selvstendighet. Den
kunne selvflgelig lett misbrukes, og historien forteller da
ogs om opprr mot og angrep p noen av kongens representanter. Men det ser ut til at maktmisbruk fra embetsmennenes
side var et mindre problem enn man kunne ha fryktet. Faktisk
hendte det atskillig oftere at de brukte sin innflytelse hos
kongen til beste for innbyggerne i
. e fleste innbyggerne her i landet var bnder, og de hadde det p mange
mter bedre enn bndene i Danmark. De var langt friere i
forhold til jordeierne, og relativt mange eide sin egen jord.
De betalte dessuten vanligvis lavere skatter enn bndene i
Danmark.

Det fantes grupper som arbeidet for en lsrivelse fra unionen

og for et selvstendig Norge, men de var ikke dominerende.
En del opprr og protester mot danskestyret var det fra tid til
annen, men protestene var gjerne rettet mot spesielle urettferdigheter, ikke mot selve unionen. Blant annet krevde nordmennene f sitt eget universitet og sin egen bank.
En av de store konsekvensene av unionen med Danmark
var at norsk forsvant som skriftsprk. Litt etter litt overtok
dansk som skriftsprk p alle samfunnsomrder.
m

I offisielle kilder kan man lese at tyveri var en lite vanlig

- og
. Her
forbrytelse her i landet p
utgjorde tyveri 0
av forbrytelsene, mens det for
eksempel i England var 0 . Det kan skyldes bde ulike
samfunnsforhold og ulike holdninger. I en gammel norsk
lov str det at ingen skal stjele fra hverandre, men "hvis
en mann ikke kan f arbeid leve av, og stjeler for
berge livet, skal han ikke straffes."
Norge var et tradisjonelt bondesamfunn der slekta
eller bygda flte ansvar for de fattige. Man godtok til en
viss grad at de som trengte det, tok mat til eget bruk. I
Setesdal sa de: " Hvis en stakkar var i nd og ikke fikk
det han trengte, mtte han ta det fra andre."
Det fortelles om en mann som hette
. Han pleide
alltid sette ut mat til de fattige hvis han ikke selv var
hjemme. En dag kom han hjem sammen med naboen og
s en mann som holdt p stjele hy.
l hvisket til
naboen at de skulle gjemme seg. De sto bak dra og ventet
til mannen hadde tatt hyet, og de fortsatte holde seg
gjemt helt til mannen var forsvunnet med hyet. "Han
trengte det, han trengte det," sa
.
d at de gjemte
seg og ikke avslrte tyven, reddet de ogs tyvens re. A
bli tatt for tyveri, var nemlig en skam.

- r og

dansketid

Embetsmennene var
utpekt av
. De
hadde hye stillinger i
staten innenfor bl. a.
administrasjon, kirke,
hr og domstoler.
p noens vegne for
noen, i noens sted
opprr/et voldelig
protest
fra tid til annen en
gang iblant, av og til
hy/et gress som er
trket

s det gamle bygninger i kommunen Elever og

lrere kan samarbeide om finne ut mest mulig om de
eldste historiske minnesmerkene i kommunen.

95

 - r og

dansketid

D a n m a r k - N o r g e hadde stttet den franske keiseren

Napoleon da de europeiske stormaktene var i krig. Da
Napoleon hadde tapt krigen, ble D a n m a r k tvunget til gi fra
seg N o r g e til Sverige. Svenskene var blant vinnerne av krigen og forlangte at N o r g e skulle bli svensk.

forlange, -te kreve

g selvstendig,
fri
t det man
har vunnet i krig
delegasjon/en gruppe
med fullmakt til forhandle
forhandle, -et drfte,
diskutere
n prins som
skal bli konge

H e r i landet var det sentrale personer som mente at N o r g e

mtte benytte anledningen til pvirke sin egen situasjon.
D e t ble valgt en forsamling som skulle utforme en grunnlov
og gi N o r g e en ny konstitusjon. D e n n e forsamlingen mttes

p Eidsvoll, nord for Oslo, og den 17. mai var

n ferdig.

n bygde p idealer og tanker fra den franske

revolusjonen og ogs fra den amerikanske konstitusjonen.
Statens makt skulle vre tredelt: en lovgivende makt,
Stortinget, en utvende makt, kongen og regjeringen, og en
dmmende makt, domstolene.
Kongen skulle fremdeles ha stor makt, men folket fikk kt
sin makt gjennom valg til Stortinget. D e t var en relativt stor
andel av befolkningen som fikk stemmerett ved valg til
Stortinget, blant annet alle bnder som eide sin egen grd.
Kvinner kunne imidlertid ikke stemme, og det kunne heller
ikke m e n n som var i tjeneste hos andre.
D e n nye grunnloven ble vedtatt, og N o r g e ble erklrt selv

t skulle
e et fritt og uavhengig kongedmstendig.
me, der kongen skulle styre sammen med et folkevalgt parla
.
ment,

n svenskene ville ikke gi slipp p krigsbyttet sitt. D e n

svenske kongen sendte en delegasjon til Norge, men forhandlinger frte ikke fram. Da sendte kongen inn en hr, og det
ble fort klart at den norske hren ikke hadde noen sjanse mot
den svenske.
Etter en del vanskelige forhandlinger kom svenskene og
nordmennene til enighet. D e n svenske kronprinsen, Karl

, aksepterte den norske grunnloven med noen sm forandringer. N o r g e skulle f beholde sin egen nasjonalforsamling, Stortinget, m e n Stortinget mtte akseptere at den sven

n mellom
e
ske kongen var konge i N o r g e ogs.

og e var et faktum.

- 1800-tallet
k

e
r

Henrik
d
) var dikter og samfunnsdebattant, og han ble en symbolskikkelse for en ny, norsk nasjonalflelse.
Hans far hadde vrt med p Eidsvoll
da den nye norske grunnloven ble
skrevet, og et par r senere ble han
prest p samme sted. Henrik vokste
opp med nasjonale, patriotiske og
demokratiske idealer. Han var entusiastisk og idealistisk, og han deltok
aktivt i samfunnsdebatten fra han var
ung. Blant annet gikk han ivrig inn for
feire grunnlovsdagen og var med p
arrangere det frste barnetoget p
17. mai. Dermed kom han i krangel
med den svenske kongen. At han stadig kom i krangel med mange andre i
samfunnet, hrer ogs med til bildet
av Henrik
.
Han kjempet for at
e skulle f
kt sin selvstendighet i unionen med
Sverige. Nr det ble strid mellom den
svenske kongen og det norske
Stortinget, var han med og forsvarte
Norges rett til selvbestemmelse. Etter
181 mtte Norge regnes som en egen
nasjon, mente han. Vi hadde jo bde
en grunnlov og et parlament.
Ogs p det kulturelle planet kjempet han for strre selvstendighet. N
var Norge politisk fritt fra Danmark.
Da var det p tide frigjre seg sprkd var en
lig og kulturelt.
ivrig folkeopplyser, og han skrev og

av Henrik
Statuen str
i Kristiansand og er laget
av Gustav Vigeland.


- t

skikkelse/n figur, person

debattant/en person
som deltar i offentlige
diskusjoner
ideal/et hyt ml, forbilde
plan/et niv, omrde
kommentere uttrykke
sin mening
n
grupper som kjemper
for selvstendighet

holdt undervisning for bndene. Han s hvordan et fremmed

skriftsprk hindret bnder og vanlige folk i delta for fullt i
kulturlivet. Han mente at bndene representerte det nye
Norge. Det egentlig norske hadde overlevd fra gamle tider
gjennom vanlige folk som ikke var blitt pvirket av dansk kultur, mente han.
Selv puttet han inn norske ord i det han skrev, og gikk inn
for skrivemter som l nrmere norsk uttale. Han gikk alts
inn for fornorske det danske skriftsprket og var dermed
med p starte en debatt som skulle fortsette bde resten av
1800-tallet og p 1900-tallet.
Wergeland var en stor dikter, og han skrev svrt mye, bde
skuespill, dikt og opplysningsskrifter for bnder. Han ble bare
3 r gammel, men hans litterre produksjon er p mer enn
9000 sider. Han har skrevet noen av de beste diktene i norsk
litteratur - dikt om kjrligheten, om naturen og om dden.
I mange av diktene kommenterte han ogs den politiske
situasjonen rundt omkring i verden, og han hyllet frigjringsbevegelser i mange land. Dessuten kjempet han for "jdesaken". I den nye norske grunnloven av 181 sto det nemlig
at jder ikke hadde adgang til Norge. Wergeland arbeidet
hardt for f fjernet denne paragrafen, men det skjedde frst
seks r etter hans dd.

Romantikken var en retning innenfor europeisk kulturliv i frste del av 1800-tallet.

n finner man bde i litteratur, bildekunst, filosofi og musikk.
e
var opptatt av flelser og fantasi og hentet inspirasjon bde fra middelalderen og fra
det nasjonale, folkelige liv.
Nasjonalromantikken konsentrerte seg om se tilbake p landets historie og p landets
folkelige tradisjoner. Man idylliserte tidligere perioder og s p bndene som representanter for det opprinnelige og ekte. Her i landet frte nasjonalromantikken til en
oppblomstring av diktning, musikk og malerkunst.
Nasjonalisme er et begrep som brukes noe ulikt i ulike sammenhenger. 1800-tallet
artet nasjonalismen seg som en kamp for nasjonenes egenverdi. Nasjonen ble sett p
som en gruppe mennesker med felles opprinnelse, felles sprk og felles kultur. Idealet
var at en nasjon ogs skulle utgjre en egen stat. Det innebar at noen land skulle sama fikk sine nasjonale grenser i denne
les, andre mtte splittes. Mange land i
perioden. N brukes nasjonalisme oftest negativt, om en for sterk nasjonalflelse.

t
1800-tallet var en blomstrende periode i kulturlivet her i landet.
n etter frigjringen fra Danmark falt sammen med en
romantisk blge i Europa. Her i landet fikk nasjonalromantikken stor betydning for den nasjonale bevissthet i rene som
fulgte.
e fikk i stor grad sin utdanning i Tyskland, men
motivene var den norske naturen og bndenes selvstendige,
frie liv.
r brukte folkemusikk som inspirasjonskilde. Bde folkemusikk og eventyr ble samlet inn og var med p
danne grunnlaget for en nasjonal identitet.
Da folkeeventyrene skulle samles inn, fikk imidlertid innsamlerne problemer. Hvordan skulle de skrive ned det som
folk fortalte? Det eksisterte ikke noe norsk skriftsprk.
t var jo blitt dansk i lpet av unionstiden. Folk
fortalte eventyrene p sin egen dialekt, og hvis innsamlerne




 

     

  
i



Dahl var en av de mest

 !"
landskapsmalerne
# $ %&''(  

99

. /001
t
) - *+,,-

i stor grad svrt ofte

kilde/n ressurs, grunnlag
2345657859:5
n karakter,
spesielle trekk
emne/t tema, stoff,
materiale
;34e i takt med tiden
passe til den tiden man
lever i
svindle, -et lure, bedra
undertrykkende som
holder folk nede eller
tilbake
lgnaktig som lyver mye
feig redd, ikke modig
herredmme/t makt

skrev dem ned p dansk, mistet historiene mye av sin sregenhet. M e n skrive dem ned p dialekt var heller ikke s
lurt. Folk var ikke vant til lese dialekt, og dessuten varierte
dialektene mye fra sted til sted.
De mest kjente innsamlerne, <=>= r ?@ABC>= n Asbjrnsen og
DE
A F= n G H = , valgte i hovedsak skrive p dansk, men de tok
med mange norske ord, og srlig i replikkene ble sprket
sterkt preget av norsk uttrykksmte. Behovet for et eget norsk
skriftsprk ble stadig klarere.
LE

LE

Kjente forfattere som Henrik IJC= n og K AMC> =AM e K AMCH n

skrev ogs de fleste av verkene sine p dansk, men de valgte i
stor grad temaer som hadde forbindelse med norsk historie
og med livet p landet. Mange forfattere valgte emner fra
middelalderen, fra tiden fr N o r g e kom i union med Danmark.
Slike emner passet godt med den nye nasjonale oppbygningen.
M e n etter hvert reagerte flere og flere p de patriotiske og
nasjonalistiske holdningene. Dessuten var dette en diktning
som ikke var i takt med tiden. Samfunnet var i forandring,
og forandringene skjedde fort. D e t ble bygd nye fabrikker,
veier og jernbaner. Mange flyttet til byene, til arbeid i fabrikkene eller som tjenestepiker hos rike mennesker. N o e n srlig industrieierne - kunne tjene store penger, men de
kunne ogs tape alt. <ABC=M e var ofte avhengige av markedet
ute i den store verden. NMO=P> e skaffet seg rikdommer gjennom
QR
APBF e metoder, der de svindlet og misbrukte folk omkring
seg.
S

=>> e er ogs en del av virkeligheten, og det er denne virkeligheten vi m skrive om, mente mange av dikterne. En av
dem var Henrik IJC=M . N>>= r flere historiske dramaer nsket
han skrive om sin egen samtid, og srlig det han mente var
falskt og undertrykkende i samfunnet. I samtidsdramaene
mter vi skipsredere som sender skip med store skader over
Atlanterhavet, umoralske politikere, lgnaktige prester og
kvinner som m kjempe mot feige og egoistiske menn. Mannen
var husets herre, mente de som satt med det konomiske og
ideologiske herredmmet i samtiden. Kvinnene skulle bare ta
seg av mann og barn. Derfor fler Nora og andre kvinneskikL
S
kelser hos IJC= n at de sitter i T= t U Q OO=@ =VT . e skal W R A e
ste og morsomme, men de har ingen virkelig innflytelse.

100

e Skram en
g
og forfatter p 1800-tallet

] ^__`
t
X - YZ[[\

m (1846-1905)
Amalie
kerte folk i sin samtid Hun var
kvinne og politisk radikal, hun
skilte seg fra mannen sin, tok med
seg de to
e og
e at
hun ville
e dem ved skrive
artikler om litteratur. Dessuten
nsket hun skrive romaner. En
kvinnelig, skilt romanforfatter?
Nei, det gikk nesten ikke an!
Det gikk an. Etter mye motgang fikk hun utgitt sin frste
roman, Constance Ring, i 1885.
Motstanden var stor da boka kom
ut. "En umoralsk og skandals
roman", skrev kritikerne, og mange vendte seg bort fra henne,
ogs venner og forfatterkolleger.
Hva var det de reagerte p? For det frste skriver Amalie
Skram pent og dristig om kvinnelig seksualitet, for det andre
anklager hun bde mennene og samfunnet for at kvinnene gr
inn i ekteskapet med angst for alt som har med seksualitet og
begjr gjre. Kvinnene blir oppdratt til vre "rene" og uten
kunnskaper om det seksuelle. Mennene, derimot, er ofte erfarne
med mange forhold bak seg. Deres erfaring og begjr skremmer
kvinnene, blant dem Constance Ring, slik at de fler motvilje
mot seksuallivet.
Bde Henrik Ibsen og Amalie Skram nsket beskrive virkeligheten s sannferdig og realistisk som mulig. De nsket ogs
problematisere og kritisere det de mente var feil. For Skram
betydde dette at alle sider av virkeligheten skulle beskrives, ogs
livet til de fattige, de som drikker for mye eller m prostituere
seg for tjene til livets opphold. I litteraturhistorien beskrives
hun ofte som naturalistisk (se definisjonen p side 102). Et hovedverk i forfatterskapet hennes er Hellemyrsfolket (1887-1898), en
slektsroman i fire bind. Gjennom beskrivelsen av Sjur Gabriel,
kona Oline og slekten etter dem forteller hun om nden og
hverdagsslitet hos fattigfolk i frste halvdel av 1800-tallet. Sjur

, -te si, uttale,

si klart fra
g an vre mulig
skandals skammelig,
forargelig
vende, -te seg bort
fra holde seg borte fra,
snu ryggen til
dristig modig
begjr/et lyst, sterk
lengsel
forhold/et her: seksuell
forbindelse
n antipati
nd/en stor fattigdom
slit/et hardt arbeid
trst/en hjelp, sttte,
oppmuntring
ndels uten barmhjertighet
knekke (knakk - har
knek(ke)t) sammen gi
opp, ikke orke mer,
bryte sammen

aba

- 1800-tallet

l og Oline har ni barn, og de lever p sultegrensen. De

er smbnder, men jorda er steinete og vanskelig dyrke.
Oline er dessuten alkoholiker, brennevinet er blitt hennes
eneste trst. Sjur Gabriel har en annen trst: kjrligheten til
den yngste snnen. Men Amalie
m viser hvor ndelst
livet kan vre: Minstegutten blir syk og dr. Da knekker ogs
faren sammen, og Skram skriver:
a den dagen av drakk
bde mannen og konen i Hellemyren."

e
e
Nr man beskriver norsk litteratur p 1880-tallet, veksler man ofte mellom begrepene
realisme og naturalisme. Begge retningene ville beskrive virkeligheten "slik den var",
men realistene la mer vekt p f fram det typiske og karakteristiske. Naturalistene
nsket vre dokumentariske og skrev ofte om de fattigste og mest elendige miljene.
Dessuten hadde naturalistene et mindre optimistisk syn p menneskets muligheter til
forandre sin egen situasjon. De mente at mennesket ble formet av det miljet de
vokste opp i, og at de ogs arvet egenskapene fra foreldrene. De som hadde ftt en
drlig start i livet, hadde ikke mange muligheter til komme ut av den vonde sirkelen.

ghi ilm
f jk
nhogp

malte qrs
turalistiske
bilder, som

nlvw xm
tu
z{
for y |}~s

 

fra
1888 s

e
cd

union

Norge i union med Sverige.

Embetsmannsstaten.

181

Bndene fr flertall p Stortinget.

188

Parlamentarismen blir innfrt.

De frste politiske partiene, og blir
dannet.

188

Arbeiderpartiet blir dannet.

1898

Allmenn stemmerett for menn.

n med Sverige blir opplst.
Norge blir selvstendig.

191

Allmenn stemmerett for kvinner.

Tidlig p
t ble det lovfestet at alle barn skulle ha rett
til skolegang.
r det hadde det bare vrt barn av embetsmenn og velstende borgere som hadde ftt utdanning.
Likevel tok det i praksis lang tid fr alle fikk skikkelig skolegang, og det var mange analfabeter her i landet langt inn p
.
r p
t bedret situasjonen seg betraktelig, og
stadig flere fikk mer skolegang. I
0 ble det bestemt at det
skulle vre egne hus til skolen, og at det var obligatorisk
mte opp p skolen. Det var sterke demokratiske og nasjonale
strmninger i tiden, og det ble et krav at bnder og vanlige
folk skulle f ta del i samfunns- og kulturliv.
d utdanning
ville bidra til redusere klasseforskjeller og sosiale motsetninger.
g ble derfor et viktig satsningsomrde for
staten, og i
ble det innfrt sjurig skole for alle.
I den frste tiden etter at bndene hadde ftt stemmerett,
valgte de som oftest embetsmenn som sine representanter p
Stortinget. Men etter hvert som utdanningsnivet ble bedre,
ble ogs den politiske bevisstheten strre. Stadig flere bnder
utgjorde de et flertall.
ble valgt inn p Stortinget, og fra

Henrik Ibsen skrev

ogs dikt, som dette
fine, lille kjrlighetsdiktet:
e
De siste gjester
vi fulgte til grinden

s rester
tok nattevinden.

d de
l haven og huset,
hvor toner sde
meg nyss beruset.
Det var en fest kun
fr natten den sorte;
hun var en gjest kun,
og nu er hun borte.

grind/en hageport
farvellets rester de siste
farvel-ord
d e ti ganger s
de eller tomt
nyss for et yeblikk
siden
kun bare
sort svart


-
t

Forsamlingen p Eidsvoll i
1814, malt av Henrik
Wergelands far, Oskar
Wergeland.
lovfestet bestemt i
loven
betraktelig mye
obligatorisk tvungen,
ndvendig
strmning/en bevegelse,
tendens
satsningsomrde/t et
felt der man investerer
mye
satse, -et gjre en
innsats, investere
framheve, -et holde
fram, vise fram
motsetning/en kontrast,
veldig forskjellig
intellektuell velutdannet,
skolert

Dermed kte opposisjonen mot regjeringen og mot embetsmennenes dominerende stilling i det norske samfunnet. Norsk
folkekultur og norsk sprk ble framhevet som motsetninger til
den danskpvirkede embetsmannskulturen. en god del
intellektuelle kjempet for f fram et virkelig folkestyre, og
opposisjonen samlet seg i en venstreside p . De fleste
embetsmennene og en del velstende borgere som fryktet at

folket skulle f for stor makt, utgjorde hyresiden. 4 dannet

disse to flyene formelt to politiske partier, Venstre og Hyre.
For ke velgernes makt ville venstresiden innfre parlamentarisme. De nsket at den regjeringen som kongen oppnevnte, skulle godkjennes av , og at t skulle
kunne avsette en regjering som fikk stortingsflertallet m o t
seg. Tidligere hadde kongen oppnevnt hvem han ville til
sitte i regjeringen.
Det var stadig konflikter mellom t og den svenske
kongen. n nsket endre den norske grunnloven for
styrke sin egen makt, men t hadde hittil klart hindre

endringer. N ble det en ny dramatisk maktkamp mellom

kongen og Stortinget om det parlamentariske systemet. Til
slutt mtte kongen gi seg, og Venstres leder fikk i oppdrag
danne regjering. Det parlamentariske systemet ble innfrt, og
kongens og regjeringens makt ble mye mindre.
Mot slutten av hundreret ble det flere konflikter mellom
kongen i Sverige og de norske myndighetene, og ved noen
anledninger var det fare for vpnet konflikt.
I 1905 bestemte Stortinget seg for opplse unionen med
Sverige. Svenskekongen tenkte p g til krig, men han fikk
liten sttte bde hjemme og i andre land. Etter en del motstand
gikk han med p opplse unionen. Han forlangte imidlertid
folkeavstemning for f vite om den norske befolkningen var
enig med politikerne i at unionen skulle opplses. Og det viste
seg at de norske politikerne hadde sttte av folket: 99,95 %
nsket lsrivelse fra Sverige.
Den framtidige statsformen ble ogs gjenstand for intens
debatt. En del kjente venstrefolk og Arbeiderpartiec nsket
republikk, men en ny folkeavstemning viste at tre fjerdedeler
av de stemmeberettigede nsket kongedmme. En fjerdedel
ville ha republikk. Dermed fikk Norge sin frste konge siden
middelalderen. (Se mer p side 143.)
a

n til to

opposisjon/en gruppe
som er motstandere av
regjeringen
avsette (avsatte - har
avsatt) gi avskjed,
"sparke"
anledning/en tilfelle,
situasjon
vpnet med vpen
opplse, -te gjre
slutt p
forlange, -te kreve
stemmeberettiget som
har rett til stemme
ved valg

e skriftsprk

etter Skriftsprket er dansk. De fleste snakker dialekt.

Forfattere begynner bruke norske ord og uttrykk i det de skriver.

To mter fornorske sprket p:

samler systematisk inn norske dialekter

og lager et skriftsprk som ligger

nr dialektene, og som ogs henter inspirasjon fra det gamle norske skriftsprket.
Dette sprket fr senere navnet nynorsk.

og andre foretrekker beholde det danske skriftsprket, men vil gjre

det gradvis mer norsk ved f inn norske ord og norske byninger. Dette sprket

fr navnet

I 1885 bestemmer Stortinget at begge sprkene skal vre likestilt.

har det vrt mange sprkreformer, og sprkene er blitt mer og mer

like hverandre, men fremdeles har vi to skriftsprk.

105

1 -

n norske kunstnere
t

d siden av Henrik
n er antakelig
t Hamsun den
mest kjente norske forfatteren i utlandet. Han vokste opp p
Hamary i Nordland, og i de fleste bkene er det nettopp
menneskene og naturen fra denne delen av landet han beskriver.
e var fattige,
Han flyttet imidlertid tidlig hjemmefra.
og allerede som
g mtte har reise bort for tjene egne
penger.
I ungdomstiden hadde
t mange typer arbeid. Han jobbet
blant annet i butikk og brukte erfaringene i flere av romanene.
n var han vikar for lreren og senere
I ei lita bygd i
hjelpegutt hos lensmannen. Hos lensmannen fikk
t lne
mange bker, og han ble tidlig klar over at det var dikter han
ville bli. S snart han hadde fri, skrev han, og noen av fortellingene fikk han trykt opp i sm hefter. Men skulle han bli
bermt, kunne han ikke sl seg ned i Nord-Norge. Han mtte
srover til de store byene, aller helst helt til
.
t var en ambisis ung mann, men han hadde ett lite
problem: Han hadde ikke penger til noen
.
Likevel ga han ikke opp. En dag satte han seg ned og skrev et
langt brev til en rik handelsmann p
y i Nordland.
Handelsmannen het
, og
t fortalte ham at han ville
bli en stor dikter. Dessverre trengte han litt penger for n
mlet.
e
l vre s snill lne ham pengene 0
kroner?
l kjente ikke den unge mannen, men noen uker
senere kom pengene.
0 kroner var en stor sum p denne
tiden, nesten det dobbelte av rsinntekten for en lrer.
Med pengene i lomma dro
t srover. Han skrev, han
arbeidet der det var arbeid f, skrev igjen, men erfarte at det
var vanskelig bli en bermt forfatter.
ti
n
ville ikke publisere fortellingene hans, og pengene fra
l
forsvant fort. Den unge forfatteren sultet. I lange perioder
bodde han i
, eller
, som byen het den gang,
uten penger, uten mat, og til slutt uten ytterklr. Dem mtte
han g til pantelneren med.
t i 1890 fikk
t Hamsun publisert sin frste roman.
Romanen het Sult, og mye av det som skjer i boka, ligner p

det forfatteren selv opplevde. Slik pner romanen "Det var i

den tid jeg gikk omkring og sultet i
, denne forunderlige by som ingen forlater fr han har ftt merker av

den ...". I dag regnes som en av de viktigste romanene i

norsk - og kanskje ogs i europeisk - litteratur, men da den
kom ut, var mange skeptiske. Den var svrt annerledes enn
andre romaner, og folk forsto ikke hva boka handlet om.
Boka er annerledes enn andre romaner p denne tiden. Istedenfor en klar handling forteller den om en nervs, ung mann
som gr rundt og sulter. i fr hre mye om mannens tanker
og flelser, men mindre om det som skjer rundt ham. Denne
mannen har ett brennende nske han vil bli dikter. Merkelig
nok er ikke sulten bare beskrevet som noe negativt. Det er
nettopp i de verste sultperiodene at mannen klarer skrive.
Mange av Hamsuns romaner handler om rastlse personer,
som oftest menn. De drmmer om kjrlighet, men er mer opptatt av drmmen om kjrligheten enn kjrligheten selv. Urolig

reiser de videre og blir en slags landstrykere i livet.

er ogs tittelen p en av romanene hans. Her kritiserer forfatteren den moderne tiden.
n og den tekniske utviklingen delegger menneskene. Istedenfor bli hjemme og
dyrke jorda reiser de sin vei, til byene og til fremmede steder.
0 fikk Hamsun Nobels litteraturpris. Den fikk han for
I
romanen
. I mter vi
bonden Isak som er lykkelig s lenge han kan dyrke jorda og
leve i fred med naturen.
n er en hyllest til bonden, til
den bonden
t Hamsun selv egentlig nsket vre. Etter
at Hamsun hadde giftet seg for andre gang, flyttet han sammen
med sin unge kone Marie til barndomsstedet Hamary. De
kjpte seg grd og kyr og hest. Marie ble bondekone og fikk
etter hvert tre barn ta seg av.
t Hamsun selv var ofte rastls. Selv om han ville vre
bonde, hadde han mye til felles med "landstrykeren". Nr
han skulle dikte, reiste han bort fra kone og unger. Ofte var
han borte i mnedsvis. Da Marie ble gravid med barn nummer
fire, nsket han flytte igjen. Denne gangen kjpte han grden
Nrholm ved
. Her ble han og Marie boende til han
.
dde i
Som person var
t Hamsun sammensatt. Han var bde
kritisk til og fascinert av den tiden han levde i. Dette ser vi
ogs i bkene hans. Det er ofte de personene han nsker

10 - Noen norske kunstnere

1 - n norske e



  

 



kritisere - de som lokker folk med nye oppfinnelser og ideer

og ikke kan sl seg til ro - som han beskriver med strst varme.
P sine gamle dager ble Hamsun enda mer kritisk. H a n
likte ikke det moderne demokratiet og var skeptisk til industrilandet England. Derimot satte han kulturlandet 3456789 d
hyt, og sympatien forsvant ikke da den 98:;5<;56 e bevegelsen
BCBDEF
fikk makten. = 9 > ? r den andre verdenskrig @ A
) stttet
han 98:;5<?9 e og Adolf Hitler. Etter krigen ble han stilt for
retten og dmt for landssvik. Da var H a m s u n 88 r gammel,
nesten dv og svrt ensom. Likevel var han ikke ferdig som
H   
 # 
forfatter. I 1949 kom G

 
  ut. D e n er bde ei
slags dagbok og ei bok der han forsvarer mange av de synspunktene han hadde under krigen.

  


omkring og sultet i


 denne forun-

derlige by, som ingen forlater, fr han har ftt


merker     
!
 % 
av   "#$ 
'()*+ )* ,- .' ,
&
illustrert &
011
fra / 2
erfaring/en kunnskap om livet
lensmann/en lokal politimann
bli klar over forst
hefte/t blad eller liten bok som
ikke er innbundet
n (ndde - har ndd) mlet
komme eller arbeide seg dit
man nsker
forlag/et firma som utgir bker
pantelner/en person som
lner ut penger og fr ting
eller klr som garanti

QR8

forlate (forlot - har forlatt)

g bort fra
handling/en det som skjer i ei
bok eller en film
brennende veldig sterkt
rastls urolig
landstryker/en vagabond,
person som reiser omkring
uten fast adresse
sammensatt kompleks
vre IJKLMNOPt av vre betatt,
fengslet, opptatt av

lokke, -et overtale,

friste, narre
oppfinnelse/n det
finne opp eller lage
noe som ingen andre
har gjort
bli stilt for retten f
beskjed om mte for
en domstol
landssvik/et forrderi
mot landet
dv ikke kunne hre

\
ST - UVWn norske XYZ[ ZW]e

Ringen

Jeg s en gang i et selskap en ung kvinne forelsket. Hennes yne var da dobbelt bl og
dobbelt strlende, og hun kunne slett ikke skjule sine flelser. Hvem elsket hun? Den unge
herre borte ved vinduet, husets snn, en mann med uniform og lverst. ^g _`d hvor
hennes yne elsket den unge mann, og hvor hun satt urolig p stolen!
Da vi gikk hjem om natten, sa jeg fordi jeg kjente henne s godt:
bcd

Hvor a
t er lyst og herlig! Har du moret deg i natt? ^g for imtekomme hennes nske
d
trakk jeg min forlovelsesring av fingeren og sa videre: e , din ring den er blitt meg for trang,
den trykker meg. Hva om du lot den gjre strre?
Hun rakte hnden ut og hvisket:
_i meg den, s skal den nok bli strre.
^g jeg ga henne ringen.
bcd

En mned etter treffer jeg henne igjen. Jeg ville sprre om ringen, men lot det a
. Det
haster ikke enda, tenkte jeg, la henne ta seg enda bedre tid enn en mned.
Da ser hun ned i gaten og sier:
Det er sant - ringen. Det gikk uheldig med den, jeg har forlagt den et sted, jeg har mistet
den. ^g etter dette venter hun p mitt svar. Er du sint derfor? spr hun urolig.
Nei, svarte jeg.
^g _`d hvor hun gikk lettet bort da jeg ikke var sint derfor!
e

gikk et helt r. Jeg var atter igjen p gamle tomter og vandret en aften en kjent, kjent vei.
Da kommer hun meg i mte, og hun har tredobbelt bl og tredobbelt strlende ynef
men hennes munn var blitt for stor og blek.
Hun ropte lang vei:
Her er din ring, din forlovelsesring. Jeg har funnet den igjen, min elskede, og latt den
gjre strre. N ska! den ikke trykke deg mer.
Jeg s p den forlatte kvinne, og p hennes store, bleke munn. ^g jeg s p ringen.
Akk! sa jeg og bukket meget dypt, den ring er vi uheldige med. N er den s altfor rommelig.
Knut ghijkl m n opjqhr 1897

Sprsml til teksten

Hva slags forhold er det mellom jeg-personen og den unge kvinnen?
Hvorfor tar jeg-personen av seg ringen etter selskapet?
Hvordan reagerer den unge kvinnen?
sn mned senere treffes de to igjen, men jeg-personen spr ikke om ringen.
u vw xv
t
r ikke, tror derey
Det gr et helt r, og s mtes de igjen. tu vw z{n har den unge kvinnen det ny
} ~ ~
~
u
s munn var blitt for stor og |y
t a betyr det at |
u
t a er det jeg-personen prver fortelle henne til slutty

1 - n norske

slett ikke aldeles ikke, ikke i

det hele tatt
lverst/en dyp, hy stemme,
stemme som en lve
hvor vret er lyst og herlig
s lyst og herlig vret er
more, -et seg ha det morsomt
imtekomme g med p,
oppfylle
den er blitt meg for trang
den er blitt for trang for meg

trykke, -te klemme, presse

la den gjre strre la noen
(f.eks. en gullsmed) utvide den
la det vre ikke gjre det
det haster ikke det er ikke
ndvendig skynde seg
forlegge (forla - har forlagt) noe legge noe bort
uten finne det igjen
er du sint derfor er du sint
p grunn av det
vre atter igjen vre enda

en gang tilbake
p gamle tomter p steder
man kjenner fra fr
vandre, -et spasere, g
komme meg i mte
komme mot meg
hun ropte lang vei hun ropte
mens hun sto langt borte
forlatt ensom, alene tilbake i
etter at noen har gtt sin vei
rommelig stor

e
Knut Hamsun er en kontroversiell dikter ogs i dag. Noen
mener at man ikke m glemme hans nazistiske synspunkter
under krigen. Derfor blir det protester hver gang det blir
snakk om lage en statue av ham eller kalle opp en gate
etter ham. Andre mener at man m skille mellom mennesket
Hamsun og dikteren. Dikteren Hamsun fortjener f navnet
sitt p et gateskilt, mener de. Hva mener dere? Kjenner
dere til kontroversielle kunstnere i andre land?

110

1 - n norske e

Billedhuggeren Gustav Vigeland ble fdt i Mandal p

Srlandskysten. Faren var mbelsnekker, og
v likte
hjelpe ham i verkstedet. skolen var han flink i tegning,
men ellers kjedet han seg og gjorde ikke flere lekser enn han
var ndt til. "Han kan nr han vil," skrev lreren i karakterboka hans. Gustav visste tidlig at han ville bli billedhugger,
men da mtte han lre seg anatomi og tegne akt, det vil si
nakne mennesker. var ikke s enkelt i den lille, pietistiske
byen Mandal. Han fikk tak i en bok i anatomi, og i all hemmelighet forskte han tegne sin egen kropp.
n
hans passet p og kom lpende opp trappa dersom moren var
i nrheten: "Kle p deg, Gustav, for n kommer

111


1 - n norske e

"Sinnataggen " er en av de

mest

rene

112

flyttet han til

.
t var vanskelig finne et arbeid
der, og akkurat som forfatteren Knut Hamsun sultet han mye.
enkelte perioder sov han ute i skogen eller prvde f tak
over hodet p et loft eller i en kjeller.
Hele tiden tegnet han, men han var usikker p seg selv og sine evner. En kald
vinterdag bestemte han seg likevel for
prve lykken. Han dro til en eldre, bermt
billedhugger i byen for vise fram tegningene. Billedhuggeren het Brynjulf
Bergslien og er mest kjent for monumentet
av kong Karl Johan p hest utenfor slottet
i Oslo. Billedhuggeren tok seg av gutten,
sendte ham til lege og skaffet ham et sted
bo. Han s ogs at gutten hadde et stort
talent, og Bergslien ble hans frste lrer i
hovedstaden.
Senere fikk Gustav Vigeland stipendier
for studere i Frankrike og i
.
s
traff han den kjente, franske billedhuggeren
Auguste
n og ble inspirert av hans
sensuelle skulpturer, ikke minst "Kysset"
som Rodin laget i
. Forholdet mellom
mann og kvinne ble etter dette et viktig
tema hos
, et forhold som ikke
bare viser kjrligheten, men ogs sjalusien,
angsten og tvilen mellom de to.
a ble
han
g opptatt av skulpturer fra renessansen, og han ble ogs begeistret for de
egyptiske statuene som str i Vatikanmuseet
i Roma. Han likte de rolige og enkle
linjene i disse skulpturene. kunsten hans senere ser vi at
idealet nettopp er enkle, monumentale former, uten for
mange detaljer.
a han kom tilbake til
, laget han en rekke skulpturer
av nakne mennesker i forskjellige stadier av livet. Felles for
disse figurene er at de er lange og magre, slik at man kan se
skjelettet under et tynt lag av muskler og hud.
e var
ikke skulpturer som rike mennesker nsket kjpe til stuene
sine, og Vigeland hadde som regel store konomiske problemer. Noen penger fikk han imidlertid for lage portretter

av kjente menn og kvinner. alt modellerte han over

portretter, og mange av dem hrer til de beste i kunsten
hans. Han laget ogs enkelte strre statuer av kjente personer,
blant annet av dikteren Henrik
Wergeland (se side 97). Statuen
str i Kristiansand der Wergeland
ble fdt, og viser oss dikteren
som har stoppet et yeblikk
mens han gr p tur. Det er
tydelig at Wergeland konsentrerer
seg og fr ny inspirasjon mens
han lukker ynene og lener seg
bakover.
Nr nordmenn hrer navnet
Gustav Vigeland, tenker de frst

og fremst p den store
parken i Oslo. Den arbeidet
Vigeland med de siste 40 rene
av sitt liv. Ideen fikk han allerede
i 1890-rene mens han var i
Italia. I de italienske byene s
han mange vakre fontener, og da
han kom hjem, lurte han p om
ikke Oslo ogs ville ha et eget
fonteneanlegg. Hovedstaden
takket ja og samlet inn penger
slik at Vigeland kunne begynne
med arbeidet.
Frst laget han en modell som
viser seks nakne menn som lfter
en diger skl av bronse. Senere
plasserte han 20 statuer i stein
rundt fontenen. Fonteneanlegget
ble svrt stort, og det var ikke lett finne ut hvor det burde
st. Etter mange rs diskusjoner ble det i 1927 bestemt at
fontenen skulle plasseres der Vigelandsparken er i dag.
Gustav Vigeland hadde imidlertid flere planer. Han nsket
ogs lage en hy syle med figurer som skulle hugges ut av

n eneste granittblokk. Denne sylen, som kalles

er 17 meter hy og inneholder 121 figurer som beveger seg
oppover mot toppen.

1 - n norske e

i bakgrunnen.

11


1 - n norske e

billedhugger/en kunstner som lager skulpturer

pietistisk som utver en
streng religion
evne/n talent
angst/en redsel, frykt
monumental stor,
imponerende
fontene/n skulptur med
vann
syle/n slank stolpe
granitt/en svrt hard
Steinart
smijern/et jern som kan
formes (smis) til ulike
figurer
tresnitt/et bilde som er
laget ved at man trykker
en utskret, malt treplate mot papir
testamentere, -te gi
til andre som arv

11

over
r arbeidet Vigeland med skulpturene i Vigelandsparken. Han tegnet og laget modeller, og noen av de beste
steinhuggerne her i landet hjalp ham med hugge til de store
granittblokkene. I dag bestr parken av 192 grupper med '
skulpturer i bronse, granitt og smijern. Disse skulpturene er
svrt forskjellige fra dem Vigeland modellerte da han var
ung. Istedenfor hye, magre personer finner vi her brede,
tunge, massive figurer. Ikke alle likte - eller liker - skulpturene
i Vigelandsparken, og noen av kollegaene hans mente at han
produserte for mye. Dette kunne g ut over kvaliteten.
Vigelands produksjon var enorm. Ved siden av alle skulpturene etterlot han seg 420 tresnitt og over 11 000 tegninger.
Han testamenterte alt til Oslo kommune, og mye av det han
laget, str n i Vigelandsmuseet ved siden av den store parken.
Gustav Vigelands yngste bror Emanuel ble ogs kunstner.
Han var den frste norske kunstneren som malte p vt mur,
"al fresco". P Slemdal i Oslo ligger museet hans, og der kan
man ogs se hans hovedverk, "Vita", et 800 m2 stort maleri som
beskriver dramatiske og erotiske scener fra menneskets liv.
e
Har dere vrt i Vigelandsparken? Hva slags inntrykk fikk
dere? Hva synes dere om Vigelands skulpturer?
Mange talentfulle kunstnere har slitt hardt fr de ble
anerkjente. Noen - slik som Vigeland og Hamsun - var
heldige og fikk hjelp da de virkelig trengte det.
Kjenner dere til kunstnere fra andre land som
har strevd hardt for bli anerkjent? Hvordan levde/lever
de?
Ogs i dag har mange kunstnere lav inntekt her i landet.
De fleste m derfor ta annet arbeid ved siden av. Staten
gir imidlertid en viss sttte i form av stipender (111 millioner kroner i 1997). Noen mener at alle kunstnere br
f en fast lnn fra staten. Andre mener at det vre
kunstner ikke er noe "yrke". De mest talentfulle vil
overleve, mens andre br finne seg en annen jobb. Hva
mener dere?




1 - n norske e

Edvard Munch blir regnet for den store mester i

norsk malerkunst. Faren var lege p stkanten i Oslo.
n var likevel elendig, fordi mange av pasientene var s fattige at de ikke kunne betale for
behandlingen. Da Edvard var fem r gammel, dde
moren hans av tuberkulose. Hun ble bare 3 r og
etterlot seg fem sm barn. Faren forandret seg etter
dette. Han hadde alltid
t dypt religis, men i
oppveksten flte
d at farens religisitet ble s
mrk at det grenset til sinnssykdom noen ganger.
Da Edvard ble 1 r gammel, dde ssteren Sofie
av samme sykdom som moren. Det gjorde et voldsomt inntrykk p ham, og han har malt en rekke bilder fra denne perioden i livet. "Sykdom, galskap og
dd var de sorte engler som sto vakt ved min vugge,
og siden har fulgt meg gjennom livet," skriver han.
Et av hans mest kjente bilder heter "Det syke barn"



syke barn", 1885-86

11 


1  -
n norske   e

sinnssykdom/men
alvorlig sinnslidelse,
galskap, psykose
st vakt passe p,
holde vakt
vugge/n eller -a babyseng som kan bevege
seg fra side til side
aften/en kveld
sinnsstemning/en den
stemning eller humr
man er i
befinne (befant - har
befunnet) seg vre
flrte, -et kurtisere
forventningsfull spent,
hpefull

116

og viser en ung pike like fr hun dr. Dette bildet malte

Edvard om igjen flere ganger. Han ville beskrive hvordan
han selv opplevde ssterens dd, og dype skrapemerker i
malingen forteller hvor intenst han har arbeidet. Alle former
og linjer er uklare. Det virker som om alt er sett gjennom
trer.
"Det syke barn" ble vist p en utstilling i 1886, men publikum var rasende. Bildet var ikke ferdig, mente de. De nsket
seg naturalistiske bilder, der man maler virkeligheten "slik
den er", og der man kan se detaljene i bildet. Edvard Munch
nsket imidlertid ikke male slik. "Saken er at man til forskjellige tider ser med forskjellige yne. Man ser annerledes
om morgenen enn om aftenen. Mten man ser p, avhenger
av den sinnsstemning man befinner seg i. Det er dette som
gjr at et motiv kan sees p mange mter, og det er det som
gir kunsten interesse," skriver han.
Fra 1889 til 1909 bodde Munch mye i utlandet, frst og
fremst i Frankrike (Paris og Nice) og i Berlin i Tyskland. I
Berlin ble han kjent med andre kunstnere fra ulike land, slik
som den svenske forfatteren August Strindberg og den polske
forfatteren Stanislaw Przybyszewski. I denne perioden malte
han en rekke bilder som har ftt navnet "Livsfrisen". Han
skriver i dagboka i 1889: "Det skulle ikke lenger males interirer, folk som leser og kvinner som strikker. Det skulle vre
levende mennesker som puster og fler, lider og elsker. Jeg
skulle framstille en rekke slike bilder." Bildene fra "Livsfrisen"
forteller om livet fra pubertet, gjennom den modne kjrligheten til alderdom og dd.
I et av bildene, "Pubertet" fra 1893, ser vi en ung, naken
pike som sitter ytterst p sengekanten. Med redde, pne
yne stirrer hun inn i det ukjente som ligger foran henne,
samtidig som hun beskytter seg ved legge armene i kors.
Lyset fra venstre danner en mrk, truende skygge bak
henne.
I "Livets dans" fra 1889/90 mter vi mennesker som danser
og flrter p stranda en sommernatt. Men bildet forteller
ogs noe mer. Den hvitkledde piken til venstre er kanskje
den unge piken som enn str og smiler og drmmer, forventningsfull til livet og kjrligheten. I midten danser hun,
kledd i flammende rdt, som kjrligheten selv. Til hyre
str hun skuffet og bitter med mange delagte illusjoner.


1  - n norske  e

 !" " $%&


#

11 '

0
1 ( - )*+n norske ,-./ .+1e

34564
9:
2
278

118

Bildet "Skrik" fra 1893 er det mest bermte bildet av Edvard

Munch. Han forteller selv om bildet at han gikk bortover en vei
mens sola gikk ned. Himmelen ble plutselig rd som blod. Han
ble stende og skjelve av redsel, det var som om hele naturen
skrek. Det er dette han vil male, ikke bare et menneske som
skriker. t uttrykker redsel, det uhyggelige ansiktet, de urolige,
blgende linjene i landskapet og de voldsomme fargene. Dette
bildet er et tydelig eksempel p den retningen innenfor kunsten
<
@ ABC=D B
; E
som Munch var med p skape, og som vi kaller ; => ?;=
Ekspresjonistene skulle ikke bare gjenskape det de s, men
uttrykke noe av det F t flte i situasjonen.

Munch levde et urolig liv. Han reiste mye, og i perioder

var han svrt nervs og misbrukte alkohol. Etter et nervesammenbrudd og et sykehusopphold bestemte han seg for
reise tilbake til Norge for godt. N begynte han ogs male
p en ny mte. Han malte med lyse, kraftige farger og ble
mer opptatt av den positive energien i livet og naturen rundt
seg. Forandringen ser vi tydelig i et av hovedverkene fra
Q
denne perioden, utsmykkingen av GHIJKLMINKNKNM OP O i Oslo.
P kortveggen strler en mektig sol, og strlene slynges ut
med stor kraft mot publikum.
11916 bosatte Edvard Munch seg p Ekely utenfor Oslo.
Her bodde og arbeidet han til han dde i 1944. Alle bildene
ble testamentert til Oslo by, og mange av dem kan vi se i
Munchmuseet og i Nasjonalgalleriet i Oslo. Ogs i andre
gallerier rundt om i landet kan vi studere Munchs malerier
og grafikk.

Z
1 R - STUn norske VWXY XU[e

hiij ikk
]^_`ab
b
g
\
cde \f g

119

10 - Noen norske kunstnere

m nop
o
gqa
l
mo

o
m sos
so
n | x} ~
v wxyh q a z{z
ms
o
om s s
o
der hun {z r sin deprimerte r r og q
r qa
s
o s
ei }
livet

et r

os

v til

nu po

Kjre Edvard

t vi kunne lide av, hadde vi utrolig meget

Tross all

g sammen. Tross feilaktig opdragelse gikk der alligevel

bra for oss. Det er sant som a sa p sin siste fdselsdag:

Vi har hatt alle en utrolig energi. Laura tok examen i tillegsprven i latin og mathematik og flere fag og fikk 1. S hjalp
hennes flinkhet i hndarbeide henne, utrolig med nydelige
arbeider fikk hun utfrt. Tante var en stor balanse for oss alle,
og papa kunne i lange tider vre bra, og vi koset oss da svrt
godt sammen. P Hauketo hadde papa og jeg det med
vinne over hverandre hvem som kom frst inn om morgenen
til kaffebordet og vi hygget oss da med riste brd og med
kaffe. Jeg hadde en umdelig arbeidskraft, frst kjempet jeg
med mine umulige spillefingre inntil jeg fikk for en stor del
bukt med dem, og s satt jeg i 36 r ihrdig med elever. P
samme tid fikk vi de hyggelige breve fra dig, de var full av
omsorg for oss alle, tante og jeg var henrykt nr de kom. (---)
Tross all den lidelse du har hatt med dine penge, har du ftt
gjort det meget godt for oss. Mange gange i din vanskelige
tid sendte du oss 150 kr. ret som det var, og de kom til stor
nytte bde for Laura og oss. Nr jeg tenker tilbake str det for
mig som Laura sa: Vi hadde alle uhyre energi og arbeidskraft,
og det har hjulpet oss alle.
(...)
Gid du kunne f mere ro.
Din hengivne Inger

e
for deg ett eller flere bilder av d Munch eller en
annen bermt maler og fortell om det til de andre i gruppa. Du kan ta utgangspunkt i farger, komposisjon, mter
male p eller hvordan du opplever og liker bildet/bildene.

120

1 - n norske e

d
t er den
e
e forfatteren og den
e
e kvinnen
m har ftt nobelprisen i litteratur.
(Bjrnstjerne Bjrnson fikk prisen i 1903 og Knut Hamsun i
1920.) Hun mottok prisen i 1928, frst og fremst for de
romanene hun skrev fra middelaldertiden i Norge.
n henne var en
t arkeolog m
v doktor
avhandling om
gi
.
nom det han fortalte og forklarte ble hun tidlig
ti
.
n
e om at de to en gang i framtiden
e
arbeide
men
e
e han da
d bare var
11 r gammel. Moren satt igjen med tre dtre og drlig konomi.
v om
d var
gikk hun ut i
t
allerede m 16-ring og jobbet som kontordame i ti r.
I mange av bkene sine er det nettopp dette livet hun forteller om fattige ofte ugifte kvinner i drlig betalte jobber
kvinner m
r og lengter etter noe annet.
n
e skrive, forteller hun selv, for se hva som bodde
inne i vanlige, gr hverdagsmennesker, og hun solidariserer
seg med de personene hun skriver om.
d
t
e opp med
og det er de
e romanene hun
t og
t er
t for.
punktet i henne
p er romanene om
n
t mellom 1920 og 1922.
t er et tre
k der handlingen er lagt til
og verket for
teller om
liv fra barndom til
.
n
r opp p
.
n
er en
en stor grd i
klok og
t mann og
r for ham er
.
n
r og beundrer ham likevel er det ingen
hun kommer til skuffe s hardt. Da hun er 15 r gammel,
flger hun farens vilje og gode rd og forlover seg med
arvingen til nabogrden. Men like etter treffer hun den store
kjrligheten i adelsmannen og kvinnebedreren
d
.
n
t til
d
r hun alle m
har trodd p henne, bde den mannen hun er forlovet med,
og faren. Hun fr det til slutt som hun vil, og blir gift med
men oppdager at hun er gravid da hun forbereder
.
e i livet
r hun alltid en
r
d for det
hun har
og hun er
bitter p
.
n
r
ikke han tar
ikke alltid det han lover og hun


1 - n norske e

Lavransdatter og ridder Erlend - fra filminnspillingen av trilogien i 1994.

verken overfor henne eller barna . n r finne

fred hos Gud men t m eldre kvinne forstr hun at hun
ikke kan finne denne freden s lenge hun er bitter og stenger
kjrligheten ute.
Bkene om n r gir et t bilde

av k middelalder. t r t om r
og r p den tiden. Samtidig skriver hun om flelser
og konflikter i kjrlighetslivet som engasjerer folk ogs i dag.
I et bermt sitat sier hun at normer og skikker kan forandre
seg, og det kan ogs menneskets tro og hvordan de tenker.

M e n menneskets
forandrer seg aldeles ikke.
U n d e r den andre n v d t mange

artikler mot n og . n mtte derfor

flykte fra landet og kom til A etter en lang e m

n og over . r e hun
skrive artikler m o t n og holdt foredrag om e

og . r krigen e hun tilbake og i 9 e

hun i t t p Lillehammer.

I bkene om n r blir n
mellom n og d t p prve.
Fortell hverandre om romaner eller fortellinger fra andre
land der et forelsket par kommer i konflikt med sine

omgivelser og m kjempe for kjrligheten. a

n r

1 - n norske e

doktoravhandling/en
e
trebindsverk/et verk
eller e m bestr
av tre bker
vre lagt til foreg
arving/en person som
overtar eiendom, penger eller andre ting fra en
slektning, vanligvis etter
at slektningen er dd
n sjarmr, en person kvinner
lett blir forelsket i
forberede, -te
planlegge
bitter sint og skuffet
engasjere, -te interessere
forflgelse/n jakt, trakkassering, plage

11

e hundre rene

kraftverk/et anlegg som

produserer elektrisitet
fra vannkraft
kunstgjdsel/en gjdsel
som er laget industrielt.


l tilfres jorda
for gjre den bedre.
forbedring/en reform,
forandring til det bedre
streike, -et legge ned
arbeidet, nekte arbeide

io



p


 

t i Telemark ligger 
. P begynnelsen av

t













bodde det omkring  0 
r her. 
t var et
t
turistml fordi det hadde en av Norges strste og mest imponerende fosser. H i t kom en ung ingenir, Sam Eyde. H a n
kjpte fossen og bygde verdens strste kraftverk. Dette kraftverket ga elektrisitet til produsere salpeter eller kunstgjdsel
  

n
av nitrogen i lufta.   
r ble bygd, og i 1920 var 
  
    


en
med 9000
.
 
 



n etter at     e var blitt en

g
n i
,
var p mange mter god for
landet. N o r g e ble for alvor et
industriland, og ny teknologi,
som blant annet Sam Eyde var
med p prve ut, ga grunnlag
for kt produktivitet. D e t var
konomisk framgang, og livet
ble bedre for vanlige mennesker. En syketrygd, som gjorde
at folk med sm inntekter fikk
gratis behandling nr de ble
syke, ble innfrt fra 1909.
Arbeiderne fikk   bedre
beskyttelse p arbeidsplassene,
 
og fra 1919 ble det 
t 48
  
 

   

timer
e i
n

tte timer dagen, seks
dager i uka.
Disse forbedringene foregikk
imidlertid ikke uten kamp.
Arbeidsgiverne ville gjre p r o duksjonen s effektiv som
mulig og nsket ikke at arbeiderne skulle forlate maskinene. 
d et mekanisk verksted i
 
o brt det ut en "kaffekonflikt" i 1900. Arbeiderne hadde

ingen "#$%$&'()*&+ , og de mtte spise matpakken mens

maskinene gikk. Da de heller ikke fikk lov til hente seg en
kopp kaffe til frokost, streiket de. Konflikten varte i to r, og
det var arbeiderne som mtte gi seg.
,
tross av mange nederlag oppsto det en flelse av solidaritet og strre selvbevissthet hos arbeiderne. 17. mai 1914
.
gikk det to tog gjennom industristedet - *%)/ , et borgertog
.
og et arbeidertog. 0 $# 1+#'$1+ t &)/ g /)& $/)2&)/1+ n 34), vi
.
+2&%+#3 , arbeidertoget &5)#' e med 36/'+#/)& $/)2+/3 . 72)&&+ 8
9
9
$'&+ '/: /1+ / e i &) "*//+ t ble ';<+2:1+#+ , og etter hvert ble
1. mai, Arbeidernes internasjonale dag, en viktig dag for alle
&$ m &$2:<)#:&+#' e &+ g med )#=+:<+#%2)&&+/ .

>

:<+n

fra 1920 til &2*''+ n av 1930-rene var en konomisk

vanskelig tid - bde nasjonalt og internasjonalt. "De harde
trettira" er et kjent begrep. Produksjonen gikk kraftig ned,
og arbeidslsheten var stor. Over 30 % av de fagorganiserte
arbeiderne her i landet var uten arbeid i 1933.
U n d e r de vanskelige forholdene vokste det fram nasjonalistiske og antidemokratiske bevegelser i mange land. I Italia
hadde Mussolini makten. I Spania overtok general Franco og
i Tyskland Hitler.
Ogs i N o r g e s vi slike tendenser. I 1933 dannet Vidkun
Quisling et nasjonalistisk parti som h e t Nasjonal Samling.
Partiet var inspirert av fascismen i Italia og senere av Hitlers
nasjonalsosialisme. Partiet fikk imidlertid ikke mange stemmer ved valgene og klarte ikke f inn noen representanter
p Stortinget.
Da den andre verdenskrigen brt ut i 1939, forandret
Quislings situasjon seg. N o r g e nsket vre nytralt, men
9. april 1940 ble landet angrepet av tyskerne. Forsvaret var
svakt, og etter to mneder hadde tyskerne kontrollen. Regjeringen ga opp, og sammen med kongen og kronprinsen forlot
den N o r g e for fortsette kampen fra London.
Allerede 9. april utropte Quisling seg til statsminister. I
frste omgang mtte han trekke seg etter noen dager, men i
1942 dannet han en nasjonalsosialistisk regjering med seg selv
som ministerpresident.

11 - De siste hundre rene

nederlag/et det tape

oppst (oppsto - har
oppsttt) begynne, bli
til, danne
selvbevissthet/en selvsikkerhet, tro p seg selv
borger/en person som
tilhrer en hyere klasse
enn arbeideren

tendens/en utvikling i
en bestemt retning
fascisme/n autoritr,
nasjonalistisk bevegelse
nasjonalsosialisme/n
nazisme, antidemokratisk, antisemittisk
bevegelse
bryte (brt - har
brutt) ut starte
utrope, -te seg til
erklre seg som
omgang/en runde
kapitulere, -te overgi
seg, legge ned vpnene
undergrunnsgruppe/a
eller -en gruppe som
driver med hemmelig,
illegalt arbeid mot
myndighetene
sabotasje/n deleggelse
av installasjon og
lignende
illegal ulovlig
sivil ulydighet nr man
nekter adlyde landets
lover, betale skatt o.l.
som del av en politisk
kamp
makthaver/en myndighet, den som har makt

125

11 - De siste hundre rene

?@AB

viste sin motstand mot

tyskerne p forskjellige
H IJH KLMM N
mter. C DE FG

AOPQ @RSTASP @U VTWX @VTA

\ ]
\
holdning. YZ [ Z ^_`
a bccdecfbg

en fortalte at
man holdt sammen. En
kam, som, stakk opp av
o pq o q
j
lomma hi klli m n i i
tu
|t}
oss rs v wsx yzx r{ ~ sxs
dannet @RPVP PP

g ut over ramme,

e
henrette, -et drepe
(person som er dmt
til dden)

126

Det fantes hemmelige undergrunnsgrupper som motarbeidet

tyskerne. N o e n drev med sabotasje, andre ga ut illegale aviser,
og det ble organisert sivil ulydighet og passiv motstand m o t
makthaverne. Samtidig mtte "hjulene holdes i gang" i samfunnet, og det frte til at man i mange tilfeller var ndt til

samarbeide med okkupantene. t l er

fabrikken p Raufoss. Der laget de ammunisjon for tyskerne
om dagen og drev hemmelige vpenvelser med motstandsbevegelsen om kvelden.

av dem m var med i , mtte

flykte. De fleste flyktet til Sverige, som var nytralt under
krigen. N o e n av flyktningene ble der til krigen var slutt.
Andre kom seg videre til d eller , der de kunne

delta mer aktivt i krigen. a krigen , var det 92 000

nordmenn m oppholdt g i utlandet omtrent halvparten

av e var i .

hvert tapte e p flere fronter overfor russere,

briter, franskmenn og amerikanere, og i mai 194 mtte tyskerne

kapitulere.

11 - De siste hundre rene

a krigen var over, nsket mange straffe dem som hadde hatt kontakt med fienden.
Frst og fremst gikk det ut over jentene som hadde forelsket seg i tyske soldater. De
ble slept ut p gater og veier av rasende mennesker. Hret deres ble klipt helt kort,
noen ble barbert p hodet, andre kledd nakne, og forbipasserende spyttet p dem.
Senere startet de offisielle rettsoppgjrene. 50 000 nordmenn fikk bot eller mtte i
fengsel. 2 5 ble henrettet, deriblant Quisling.

n i

mars

4. mars 1941 kom engelske krigsskip til Lofoten. Utenfor

Svolvr og Henningsvr p Austvgy angrep de tyske skip
og sprengte flere fabrikker og oljetanker. Tyske sjfolk og
norske nazister ble tatt til fange og sendt til fangeleirer. Folk
p land tok varmt imot de engelske soldatene. Engelske og
norske flagg ble satt opp i snen, og folk sang "Ja, vi elsker".
Ryktene fortalte at britene hadde gtt i land flere steder
langs kysten, og at ogs svenskene og russerne hadde gtt til
krig mot Tyskland. Mange trodde at krigen snart var over,
og norske ungdommer fra Austvgy - i alt 314 - ble med
soldatene tilbake til England for fortsette kampene derfra.
Ryktene var ikke sanne, og hevnaksjonen kom allerede
dagen etter. Tyske soldater arresterte lokalbefolkningen,
henrettet de mest aktive og satte fyr p mange av husene.
Hitler mente at hele Lofoten burde brennes, men det
skjedde heldigvis ikke. Tyskerne forsto at de da ville f
svrt lite fisk og tran fra Norge i lang tid framover.
Forfatteren Inger Hagerup fikk hre om hevnaksjonen
og reagerte spontant. Hun skrev diktet "Austvgy" som
kort tid etter ble lest opp p radio fra England. Forfatterens navn ble selvflgelig ikke offentliggjort. I dag er
dette diktet et av de mest kjente fra krigen.
e til

t Austvgy

Hvem er "de" og "vi" i diktet?

Forfatteren bruker mange gjentakelser. Pek p noen av
dem. Hva slags virkning har gjentakelsene?
Hva mener dere forfatteren prver fortelle (hva er budskapet)? Hva slags ord bruker hun for understreke budskapet?

Austvgy
Mars 1941

De brente vre grder.

De drepte vre menn.
La vre hjerter hamre
det om og om igjen.
La vre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente vre grder.
De gjorde det i dag.
De brente vre grder.
De drepte vre menn.
Bak hver som gikk i dden,
str tusener igjen.
Str tusen andre samlet
i steil og naken tross.
, dde kamerater,
de kuer aldri oss.

hamre, -et sl, banke

hugge, e sl
tusener mange tusen
steil sta, trassig
n
s tydelig opposisjon eller motstand

, -et undertrykke

12

11 e e hundre rene

Olav rime
lige

var flere enn som
mtte

128

n
I lpet av noen f tir etter krigen utviklet Norge seg fra
vre et av de fattigste til bli et av de rikeste landene i Europa,
Folk nsket bygge opp landet fortest mulig, og samholdet
var godt. Men det var stor varemangel, slik at folk trengte
rasjoneringskort for f tak i poteter, melk eller et par sko.
t man en boks erter ved siden av potetene, mtte man
samle "merker" i lang tid.
g Haakon gikk foran med e t
godt eksempel. Det fortelles at han serverte fiskeboller til
utenlandske gjester p Slottet, "for de har bare godt av se at
vi ikke har det s fett."
Et annet problem var mangelen p boliger. Mange hus ble
brent og delagt under krigen, srlig i Nord-Norge, og i tillegg
nsket svrt mange unge stifte
familie da freden endelig kom. "Sosial
boligbygging" ble derfor viktig for
regjeringen. Alle skulle ha rett til en
rimelig bolig, mente den. Utenfor de

store byene vokste fram.

Det var store omrder med boligblokker for familier uten spesielt god
rd.
Selv om folk manglet mye, var
1950-rene p mange mter en positiv
tid. "Om femtirene egentlig var s
lette og problemfrie, er tvilsomt det
var vel egentlig det motsatte. Men de
var glade fordi vi var glade. i hadde
noe kjempe for, noe se frem til,
noe st sammen om. Noe tro p,
noe drmme om," skriver Sigurd
B. Hennum i ei bok med tittelen e

glade
Etter krigen dannet Arbeiderpartiet
regjering og satt med regjeringsmakten fram til
5 - bortsett fra tre uker i
. Arbeiderpartiet frte en kompromissvennlig politikk, og samarbeidet
mellom de politiske partiene var relativt godt i flere tir
etter krigen. Det var bred enighet om hvordan landet skulle
gjenreises. Her skulle staten ha en viktig rolle. Det offentlige

e ta
r for borgerne velferd og
e for
t mulig
likhet og en rettferdig fordeling.
e ble stadig bedre.
ble folketrygden
t av et
g
.
n
e og
l
e
at alle
e fr en pensjon som de kan leve av. Selv om
man ikke har hatt arbeid, fr man trygd nr man blir
r.
s man ikke har hatt inntekt eller har tjent lite, fr man

Dersom man har hatt strre inntekt, fr man

ogs hyere pensjon.

r hvert som velferdsstaten ble utbygd, fikk ogs folk
andre vaner og forventninger.
n stilte strre krav til det
offentlige, slik som krav om bedre veier, flere barnehager, kt
materiell velstand og lik mulighet til utdanning. De offentlige
utgiftene kte og har stadig blitt strre.

samhold/et enhet mellom

folk
rasjoneringskort/et kort som
man m vise fram for f
kjpt visse varer
a det
 leve godt, ha
nok penger

11 - De siste hundre rene

P 1950-tallet fikk barna

gratis frokost p skolen, for
sikre at alle fikk et sunt
og fullverdig mltid.

tvilsomt usikkert
syn til sosiale goder
kompromissvennlig politikk srge, -et for passe p
enighet om at alle politiske forventning/en hp
partier gir litt
stille, -te krav kreve, for gjenreise, -te bygge opp
lange noe
igjen

n trygghet med hen-

11

e hundre rene

I dag synes noen at velferdsstaten har blitt for dyr. De klager

over hyt skatteniv og mener at sosialutgiftene m reduseres.
Dessuten br det bli strre konkurranse, mener de, med flere
private tilbud i tillegg til de offentlige. En slik utvikling er alt i

gang. Store samfunnsinstitusjoner som      
og Posten er n i ferd med bli aksjeselskaper, og folk kan for
eksempel "handle" elektrisitet hos selskaper som konkurrerer,
nr det gjelder pris.

Samtale
Er velferdsstaten blitt for dyr? Hvilke velferdsordninger synes dere er spesielt viktige
i samfunnet?
I dag betaler vi hye avgifter p mange varer, som for eksempel vin, brennevin,
sigaretter og bensin. Vi betaler ogs avgifter p mange matvarer. Br vi betale slike
avgifter? Hvordan er prisene p forskjellige varer her i landet i forhold til andre
land dere kjenner?
Hva br eies av det offentlige, og hva kan vre privateid? Br vi ha et statlig
Vinmonopol? Hva med kollektivtrafikken? Skolene? Helsevesenet? Bibliotekene?

n p

En underskelse fra Europardet i 2002 viser at nordmenn

flytter oftere enn de fleste andre europeere. Klart hyest mobilitet var det i Danmark, med Norge, Sverige, Finland og Sveits
p andreplass. Noe av forklaringen p dette er at befolkningen
bor spredt her i landet. De som bor i distriktene, m ofte skifte
bosted for f seg ny jobb eller videreutdanning.
Folk flytter inn til tettstedene og byene. I 1950- og 1960rene flyttet mange for finne seg en jobb, gjerne i industrien.
I dag flytter unge mennesker frst og fremst for utdanne
seg. Flere jenter enn gutter sier farvel til hjemstedet i DistriktNorge. "Bygdejentenes drm: Bo i byen, god jobb og spennende ektemann" var overskriften p en artikkel i Aftenposten i
2001. Avisen refererte til en underskelse samme r, der 400
kvinnelige studenter og elever i videregende skole ble intervjuet. Underskelsen konkluderte med at dagens unge jenter
ser for seg spennende og varierte jobber, gjerne i skolen, helsesektoren eller reiselivet. De nsker seg ektemenn med hyere
utdanning, helst bedre enn de selv har, og bare n av ti har
lyst til sl seg ned p landsbygda.
 

Myndighetene har prvd redusere flyttestrmmen p for

skjellige mter. De har gitt konomisk sttte til sm og store
bedrifter i Utkant-Norge og til forskjellige servicenringer
og turisttiltak.
For gjre livet lettere for folk i distriktene brukes det
ogs store summer p samferdsel. P grunn av spesielle geografiske forhold, med mange fjell og fjorder og store avstander, har bde vei- og jernbaneutbyggingen vrt vanskelig. I
2000 ble verdens lengste
veitunnel, Lrdalstunnelen,
pnet i Sogn og Fjordane.
Lrdalstunnelen er 24,5
km lang, og slr dermed
den nest lengste tunnelen,
Sankt Gotthardt-tunnelen i
Sveits, med 7,6 km.
Tunnelen gjr det mulig
kjre bil mellom Bergen og
Oslo hele ret. Fr var
deler av veien ofte stengt
om vinteren p grunn av
store snmengder.
I 1962 ble jernbanen
bygd helt fram til Bod i
Nordland fylke. Staten
nsket forlenge den til Kirkenes i Finnmark, men planen
ble skrinlagt. I dag er det f som tror at resten av NordNorge vil f jernbane.
Nr det gjelder flytrafikken, har det vrt en markant
kning i antall passasjerer. I 2001 fly 1 349 288 passasjerer
mellom Trondheim og Oslo. Det var flere enn mellom Paris
og Roma. Luftfartsverket eier og driver 45 flyplasser. Nr det
gjelder antall flyplasser per innbygger, ligger Norge p andreplass i Europa etter Island.

e
Er det mange som flytter fra landsbygda i andre land dere
kjenner til? Hva kan flytting bety for barn og voksne, for
forhold til familie, venner, skole og lignende?

11 - De siste hundre rene

 ! !#!$ %& '(! ! )%

"
&
  '()$!
vinteren* $+
"
,-./0-12034

spredt ikke samlet, langt

fra hverandre
tettsted/et sted med
over 200 innbyggere
skrinlegge (skrinla har skrinlagt) legge til
side, ikke fullfre
markant tydelig, klar
6
51

11 - De siste hundre rene

selvflge/n noe 78m er

:
>
79 ;7<= , noe man ikke
trenger forklare
omtalt skrevet eller
snakket om
?@ABCDEEB
n eventyrskikkelse, den fattige
gutten som vinner prinsessen og kongeriket til
slutt

FG

til

Qr nordmenn blitt bortskjemte? Velstanden ker, og det som

var luksus i gr, er blitt det naturlige i dag. Folk krever et komfortabelt liv, og standarden p boligen blir stadig bedre. Lykken
STU
er ikke lenger en bolig p 60 kvadratmeter, slik den var i R
rene. N er gjennomsnittsstrrelsen over det dobbelte. A ta V
seg en dusj hver dag uten st i k er ogs blitt en selvflge.
Qn av tre bor i bolig med minst to bade- eller dusjrom, og det
XX
er bare 1 % som i dag W Y har badekar eller dusj i boligen.

EHI ACD
B
G GJKL r til

avisartikkelen p neste
side:
r her M mest luksurise
ligning/en skatteligning
som forteller hvor mye
man har tjent og hvor
mye man skal betale i
skatt
gidde (gadd - har
giddet) orke
falle (falt - har falt)
utenfor ikke vre en
del av NO9n gruppa som
er rik, har god rdP
henge (hang - har
hengt) med vre med,
greie flge med
vre seg bevisst vre
klar over
verdighet/en stolthet
grunnlegger/en person
som etablerer og bygger
opp noe
Wanda-senteret senter
for barn av alkoholiserte
foreldre

132

N o e n har blitt Z[\] velstende i dette landet. I 2000 hadde

de ti rikeste en formue p til sammen _ 4 milliarder kroner.
b :
`
n av de rikeste og mest omtalte er a 9 l Inge Rkke. H a n
` >> 9
startet med "to tomme hender" og lite utdanning.
r ungdomsskolen fikk han jobb p fiskebt, og lnnen brukte han
til kjpe egen bt. I dag sitter han med aksjemajoriteten i
noen av de strste industriselskapene i N o r g e . H a n er
"Askeladden" som har blitt industrikonge, og i tillegg liker
han vise fram rikdommen. Da han bygde seg luksusyacht til
400 millioner kroner, ble dette ivrig kommentert i mediene.
>
a 8cc9d <e9d e var ikke mindre ivrige etter at hytta hans i
Oppdal sto ferdig. "Hytta" har blant annet svmmebasseng,
f
trimrom, 1 baderom, 32 toaletter og 16 peiser og skiller seg
klart ut fra de fleste andre fritidshus p fjellet.
De rike har blitt rikere, men samtidig har forskjellene
`
mellom fattige og rike blitt strre. n F N - r a p p o r t fra 2001
forteller at den rikeste femtedelen av befolkningen i N o r g e
bruker over en tredjedel av ressursene. De fattigste 20 prosentene bruker bare en tiendedel.

11 - De siste hundre rene

g hr er ijklhm 100 knohmphq r hd de

mpsk mp e tu pp hv h, whok hmp e txmhv e og
reste yachtene. Ligningen er lagt
ut, og igjen leser vi om millionrene. Hvem gidder bry seg om
de fattige, blant dem 70 000 barn?
"Vi kjrer til helvete p frste
klasse," advarer Atle Dyregrov.
H a n er krisepsykolog og vet mye
om hva all fokusering p rikdom,
velstand og millionrer gjr
med dem som faller utenfor,
spesielt barn og ungdom.
"Flelsen av vre mindreverdig blir veldig sterk og dominerende for dem som aldri kommer i nrheten av ha inntekter
og formuer som havner p avisenes frstesider. Presset om
vre vellykket blir s stort at
mange blir smkriminelle for
henge med, for kunne kjpe alt
de opplever som viktig ha,"
sier Dyregrov.

D e materielle heltene
Dyregrov mener at N o r g e er i
ferd med miste viktige verdinormer, slik som fellesskap, solidaritet og klokskap. N handler
det om hvor mye penger du har
og hvordan du ser ut. "Har
pengene frst kommet inn p
kontoen, er det ikke s viktig hva
eierne av pengene str for, og
hva de faktisk kan og bidrar med
i samfunnet," sier Ade Dyregrov.
Kjell Inge Rkke og andre
rikinger er blitt Norges nye helter, de materielle. D e t er uheldig
at mediene glorifiserer dem,
mener Dyregrov. "De rike selv
har et stort sosialt ansvar og br
vre gode rollemodeller. Dette
ansvaret er de seg ikke bevisst,"
sier han.

yz{ t | z}~ m
Paal-Andr Grinderud (39) var
aldri i nrheten av ha foreldre

p listen over Norges rikeste.

H a n vokste opp sammen med en
enslig og sterkt alkoholisert mor.
H a n mtte derfor selv skaffe
penger til mat og klr. Stadig
flere barn i N o r g e vokser opp i
familier med drlig rd. 70 000
barn er definert som fattige.
"Ungene strever hver dag
med skaffe til veie penger for
hjelpe foreldrene sine. De har
ikke penger til middag, turntrening eller klasseturen. De
mister sin verdighet, og det vil
pvirke dem som voksne," sier
Grinderud, som er grunnleggeren av Wanda-senteret i
Drammen.
H a n mener at de rike burde
bidra mer, g sammen og opprette et fond, slik at fattige barn i
N o r g e fr muligheten til leve
et verdig liv.

2001

12 - Utdanning og

e
t til

Her skal det bli andre

boller! Elever i sving p
videregende skole.

r ut
.
t bevilge mer til
, mer til
, mer til barnehager, mer til utdan
ning og
.
t av de ti
e rene er det innfrt
skolestart for seksringer, og grunnskolen er utvidet til ti r.
t
er
t rett til tre rs videregende opplring, og antall
studieplasser ved universiteter og hyskoler har kt betraktelig."
e a
e
r da han la fram
ringen
g til
t i r 2000. Helse og utdanning
er i dag to av de strste utgiftspostene.
k mulighet til
utdanning" har
t et viktig ml i utdanningspolitikken her i
landet etter krigen.
t vil i at folk
l ha
e mulighet
til g p skole uansett kjnn og sosial bakgrunn. 194 opp
rettet derfor
n en lnekasse, k at alle m ville ta videre
gende og hyere utdanning, kunne f lne penger der og

 f stipend. Dette har gitt resultater.

n av ti ung
dommer tok
n artium i
, gikk 90
av ungdom
mellom 1 og 18 r p videregende skole i 2000. Samme r
hadde hver femte innbygger utdanning p universitets- og
hyskoleniv.
Videregende skole er i dag delt opp i ulike studieretninger.
n kan velge om man vil ta en generell,
k utdanning
p allmennfaglig studieretning, eller om man vil satse p utdan
ning til et bestemt yrke p en av de yrkesfaglige retningene. Det
er lagt vekt p at ogs de yrkesfaglige linjene skal gi elevene
en god allmennutdanning, og derfor har disse linjene bde
engelsk, norsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag i tillegg
til studieretningsfagene.
n er at folk i alle
r trenger
kunne mer enn sitt hndverk.
n n viser det seg at mange
elever p yrkesfagene faller fra etter det frste skoleret
(grunnkurset). I 2001 sluttet n av tre, og dette er dramatisk,
mener bde politikere og lrere. De er imidlertid uenige om
hva rsakene kan vre. Noen peker p at det er naturlig at en
del ombestemmer seg underveis og sker andre yrkesretninger.
Andre mener at yrkesfagene har for mye teori, og at dette
skremmer dem som nsker seg en praktisk utdanning. Mange
er kanskje skoletrette og vil at teorien bare skal ha sammen
heng med det konkrete
t de
l
e
.

10 r

Videregende
skole

1 -

g og helse

bevilge, -et gi, tildele

innfre, -te ta i bruk,
introdusere
davrende som var
(hadde en bestemt
posisjon) da
uansett uavhengig av
opprette, -et etablere
falle fra slutte, bli
borte
underveis p veien mot
mlet

Hyskole/Universitet

3 r

e
Br elever p yrkesfag konsentrere seg om de fagene de
trenger i yrket, og slippe fag som for eksempel norsk,
samfunnsfag og fremmede sprk
r er de
e
fagene viktige for alle m gr p skolen, uansett hva de
utdanner seg til

1 -

g og helse
avsluttende endelig,
e
pbyggingsr/et
a
r p toppen av de tre
frste
realkompetanse/n
virkelige, faktiske
kvalifikasjoner
pugge, -et lese for
lre utenat
distriktspolitikk/en
politikk som skal hjelpe
til bedre forholdene i
distriktene

e
uten
videregende skole
r kunne studere ved norske universiteter eller hyskoler
m man i de fleste tilfeller ha generell studiekompetanse. Det
betyr at man m ha avsluttende eksamen fra videregende
skole fra en studieretning som ikke er yrkesfaglig. P mange
universitetsstudier, slik som medisin, er det stor konkurranse
om studieplassene, og da er det karakterene fra videregende
skole som avgjr om man kommer inn. Dersom man har
eksamen fra yrkesfag, m man ta et ekstra pbyggingsr for
f studiekompetanse.
dag har voksne ftt en ny sjanse til hyere utdanning. Alle
som har fylt 25 r, kan ske om plass p universitet og hyskole
selv om de ikke har avsluttende eksamen fra videregende
skole. De m i stedet vise at de har realkompetanse fra arbeidslivet. Det er det enkelte lrested som avgjr om denne kompetansen er god nok. Her vil relevant arbeidserfaring vre viktig.
P noen hyskoler krever man ogs gode kunnskaper i engelsk,
siden mye av faglitteraturen er p engelsk. Erfaringene hittil
tyder p at disse studentene klarer seg godt. Selv om de kanskje mangler "puggerutiner" og ikke er vant til notere slik
yngre studenter gjr, er de ofte mer motiverte og har en mye
strre livserfaring. Den nye ordningen er ogs god distriktspolitikk. En voksen pleieassistent med lang arbeidserfaring fra
hjemstedet reiser antakelig hjem igjen etter at hun er ferdig
med sykepleierutdanningen. Det er mindre sjanse for at en
ung, nyutdannet sykepleier sker seg arbeid p hjemstedet.
Samtale
Fortell hverandre om utdanningssystemet i hjemlandet,
for eksempel:
Hvor mye av skolegangen er obligatorisk? r utdanningen
p et videregende niv delt inn i ulike studieretninger,
slik den er i Norge? Har retningene ulik prestisje? Hvilke
krav m man oppfylle fr man kan begynne p et universitet? Er det stor forskjell p ulike universiteter nr det
gjelder opptakskrav? Har dere skalte eliteuniversiteter?
Betaler dere skolepenger? Fr dere studieln?

136

n likestilling p universitetene

12 - Utdanning og helse

Selv om halvparten av studentene ved norske universiteter er

smule/n svrt liten del

kvinner, finner man f kvinner i hyere stillinger.

av noe
versting/en den/det

Avisartikkelen nedenfor viser hvor skjev fordelingen er.

verste, drligste
holde et sterkt grep
om holde fast p, ikke

r til
Trodde du nringslivet var verstingen nr det gjelder stenge
kvinner ute fra viktige posisjoner
og sentrale stillinger? Tro om
igjen. Ved norske universiteter
holder mennene et like sterkt
grep om de viktigste posisjonene
som det gutteklubben Grei gjr i
styrerommene.
I den grad kvinner slipper til
p de tyngste vitenskapelige postene i universitetssystemet, som
professorer og 1. amanuenser, s
skjer det etter klassiske skillelinjer: realfag og jus for gutta
humanistiske fag for jentene.
Matte for menn
Ved Universitetet i Troms, en
gang kjent for sin radikale profil,
er mer enn hver fjerde professor
p Humanistisk fakultet kvinne.
Men blant realistene p
Matematisk-naturvitenskapelig
fakultet er det bare n hne i
kurven av 47 professorhaner. Alt
i alt er kun 10 prosent av professorene i Troms kvinner. Det
gjr UiT til den drligste i klassen blant norske universiteter p
dette omrdet.
Oslo har den hyeste andelen
kvinnelige professorer; 18 prosent. Samtidig er andelen

kvinnelige studenter her ogs

hyest i landet: 59 prosent. Men
hvis antallet kvinnelige professorer skulle st i forhold til studentmassen, s burde det vrt
tre ganger s mange som i dag.
Oslo-universitetet er ogs preget av det samme kjnnsmnsteret som Troms: P matematisknaturvitenskapelig fakultet legger herrene i alt beslag p godt
og vel 80 prosent av alle faste
vitenskapelige stillinger. P toppen, blant professorene, er fordelingen enda skjevere: ca. 90
prosent menn.

slippe taket
gutteklubben

slanguttrykk for gruppe

av menn med stor
makt
studentmasse/n
mengden av studenter
vre preget av vre
karakterisert eller
formet av
legge g p bruke,
ta
ha en sterk tiltrekning
p noen tiltrekke, friste,
attrahere noen
trekke (trakk - har
trukket) til her: ske
eller begynne p

Fru Justitia har sterk tiltrekning p menn med ambisjoner,

ikke minst p dem som trekker
til juridisk fakultet ved
Universitetet i Bergen (UiB).
Der viser statistikken for hstsemesteret 2001: En kvinnelig jusprofessor 11 menn. Blant
amanuensene er forholdet to til
seks. Ved Juridisk fakultet i Oslo
er ogs mannsdominansen markant, men noe mindre pfallende enn i Bergen: Nrmere
fem ganger s mange mannlige
professorer og amanusenser som
kvinnelige.

17.2.02

137

1 -

g og helse
drift/en virksomhet,
arbeid

Helsevesenet - nye
v om
t

ro

Norge er blant de land i Europa som bruker mest offentlige

penger til helse per innbygger. Antall ansatte i helsesektoren
er mer enn doblet p 0 r, og det arbeider flere i denne sektoren enn i hele den norske industrien.
e store reformer er gjennomfrt i lpet av de siste
rene. I juni
ble fastlegeordningen innfrt for hele Norge.
Dette er en ordning som gir alle innbyggere rett til egen lege.
I utgangspunktet kan man velge lege selv, men ikke alle kan
vre sikre p f den legen de har p frsteplass p lista, det
vil si de mest veletablerte. De fleste er fornyd med ordningen, selv om mange har opplevd at det har vrt vanskelig f
tak i legen nr de har hatt behov for rask hjelp.
P tross av de store bevilgningene til helsevesenet kommer
det mange klager fra syke mennesker som ikke fr den hjelpen
de trenger. Det er lang ventetid for enkelte tjenester, og p
mange sykehus m en del av pasientene ligge i korridorene.
"Norske sykehussjefer p skolebenken" sto det i avisen
i
. Da reiste norske sykehussjefer til
e for lre
om effektiv sykehusdrift. Selv om Norge bruker mer penger
per pasient enn
e gjr, er de norske sykehusene langt
fra s effektive.
kunne fortelle at
e ikke har sykehusker eller ventelister. En fransk kirurg bruker 0
av
arbeidstiden i operasjonssalen, mens en norsk kirurg opererer
mellom og timer i uka. En av grunnene til forskjellene
er at franske leger ikke bruker tiden p administrative oppgaver.
Landet har en egen skole som utdanner sykehusledere.
t
ml er f til det
e gjr:
t med ker, bort med
ventetid, bort med korridorpasienter," uttalte en av de norske
deltakerne til avisen.

r vi

l over livet

Resultater fra medisinsk forskning er med p forebygge og

lse stadig flere helseproblemer. I lpet av f r vil kroppen
ikke lenger vre et mysterium, mener forskerne. De er n i
ferd med kartlegge det menneskelige arvestoffet, og dette er
138

en vitenskapelig revolusjon. Den nye teknologien vil kunne gi

hver av oss et eget "genkart" som kan fortelle hvilke sykdommer vi er disponert for. P den mten kan vi lettere
forebygge disse sykdommene. Noen m vre forsiktige med
hva de spiser og drikker, andre m kanskje teste seg oftere
for en spesiell type kreft.
Et viktig sprsml er likevel hvem som skal ha rett til vite
om mine og dine arveanlegg. Dersom et slikt genkart blir
utviklet, vil mange omkring deg vre interessert i opplysningene. Dersom genkartet forteller at du vil d tidlig, vil du
kanskje f problemer med livsforsikringen. Har du anlegg for
alkoholisme eller schizofreni, vil du kanskje f problemer p
arbeidsmarkedet.
Olav Gunnar Ballo, lege og politiker i SV (Sosialistisk
Venstreparti), mener at genforskningen kan stille oss overfor
umenneskelige valg. Skal en gravid kvinne f vite hvilke arveanlegg hennes ufdte barn har? I dag har hun rett til ta
abort fr 12. uke i svangerskapet. Ballo tror at opplysninger
om mulige funksjonshemninger og framtidige sykdommer
hos fosteret vil gjre foreldrene usikre og ogs fre til flere
aborter. Dette kan skape et kaldt samfunn der man ikke
tolererer barn og voksne som er "annerledes". Han mener at
foreldre skal ha rett til bestemme om de skal ha barn, men
ikke hvilke barn de skal ha.
Et annet kontroversielt tema er kloning av menneskeceller.
25. november 2001 fortalte et amerikansk selskap at de hadde
greid klone et menneskelig foster p cellestadiet. Forskerne
innrmmet at cellene de hadde klonet fram, kunne vokse til
et menneske. Hensikten var imidlertid utvikle en teknikk
som kunne brukes i medisinsk behandling, en teknikk som
blir kalt for terapeutisk kloning.
Terapeutisk kloning vil si at man kloner celler for lage
nye stamceller som kroppen tolerer. Stamcellene er de cellene i kroppen som produserer alle nye celler. Ved erstatte
delagte celler i menneskekroppen med stamceller kan man
kanskje helbrede livstruende sykdommer. Forskere har hp
om at dette kan vre med p kurere sykdommer som kreft,
diabetes, Alzheimer og Parkinsons sykdom.
Mange er bekymret over utviklingen. De frykter at kloningen
er frste skritt p veien mot kloning av mennesker. Selv om
det kommer forbud mot slik kloning, finnes det kanskje noen

1 -

g og

helse

mysterium/-iet noe
man ikke kan forklare
gen/et arveanlegg, arvefaktor
kartlegge lage en
oversikt, tegne et kart
over
ha anlegg for vre
disponert for
ta abort ta bort/fjerne
fosteret fr det er levedyktig
svangerskap/et perioden
en kvinne gr gravid
funksj onshemning/en
handikap
foster/et ufdt barn
tolerere, -te finne seg
i, tillate, tle
kontroversiell som det
er uenighet om,
omstridt
klone, -et bringe fram
genetisk identiske
individer
helbrede, -et kurere,
gjre frisk

13

12 - Utdanning og helse

som er villige til bryte loven p dette punktet. En amerikansk og en italiensk forsker fortalte i et tv-program at de
nsket klone fram barn og p den mten hjelpe barnlse
par. Barna vil da vokse opp som en kopi av en av foreldrene.
Dette er etisk uakseptabelt, mener andre og reiser sprsmlet:
Har vi i det hele tatt rett til lage kunstig liv, og i hvilken
grad nsker vi en slik kontroll over livet?

e
Hvilke fordeler og ulemper mener du genforskningen
har? Vil du gjerne kjenne til ditt eget "genkart"?
Mange er imot kloning, ogs terapeutisk kloning, fordi
det "skaper" liv som skal brukes til forskning og medisinsk behandling. Hva mener du?

1 -

e
doblet

g og helse

e
l p fire r

De siste fire rene er antallet alternaAlternative behandlingsformer

tive terapeuter i Norge fordoblet. I



n er ikke , n et l e

1997 hadde Helsehndboka registrert v

. r er et lite
:
2500 alternative terapeuter. I rets
utgave er det 5000 velge mellom. I

Akupunktur er en l kinesisk
e
tillegg finnes det et stort antall - kanso gr ut p stikke nler i bestemte punkter
skje s mange som 5000 - som ikke er
p kroppen. Dette skal gjenopprette en indre
registrert noen steder. I Norge kan
balanse og hjelpe mot muskel- og leddplager,
hvem som helst kalle seg alternativ
angst, astma, fordyelsesproblemer og migrene.
behandler, pne klinikk og ta imot
pasienter. Det er ingen krav til utdanAromaterapi er behandling med eteriske oljer
ning eller erfaring.
for pvirke hud, muskler, blodomlp og psyke.
- S lenge du ikke setter bedvelse
eller foretar operasjoner, kan du nr

Fytoterapi
k k av
er
mest gjre hva du vil for helbrede

planter.
e
kan
e
t
eller
i konsen
folk - og ta betalt for det, sier direktr

trater,
avkok
eller
essenser
a
rtter,
planter
og
Per Haugum ved Statens autorisa
.
sjonskontor for helsepersonell
(SAFH).
Healing er gjenopprette en helhet i pasien
De fleste som forsker alternativ

ten ved overfre helbredende krefter

t
medisin, har frst vrt innom skole

t
via
s hender eller
medisinen. Blant kreftpasienter vender
healing).
mellom 20 og 0 prosent seg ogs til
alternative behandlere. De fleste ser

p dette som et supplement til
Homopati bruker potenserte
)

tradisjonell behandling. r tyr
e kroppens naturlige
medisiner som skal


oftere enn menn til alternativ
forsvar mot
, f.eks. depresjon,



behandling, og pasientene som prlelse og
.
ver, er oftest mellom 0 og 0 r,

viser en underskelse ved
Lys- og fargeterapi er bruk av s for tilf

t i i fjor.
re kroppen bestemte svingninger for gjenopp

I 1997 ble det ansltt at vel 0 000

rette kroppens og sinnets harmoni.
nordmenn oppskte alternativ

behandling hvert r, og at omsetningSoneterapi
er massasje eller
en av naturmedisinske produkter var
trykk p bestemte omrder og reflekssoner p
p rundt 700 millioner. I r mener
kroppen. Dette skal lege blant annet indre
man at nordmenn bruker over en
organer, hormonsystem, muskel- og skjelettsy
milliard kroner p alternativ behandstem og sanseorganer.
ling og medisin. Mest pne for alternative metoder er nordlendingene,
Vitamin- og mineralterapi er bruken av
mens folk p det sentrale t er
vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd.

mest skeptiske.

t innen alternativ

12.11.01

141

 

1 -
g og helse

20 000 undige kreftddsfall

En sunnere livsstil og
bedre milj ville trolig ha
hindret over 20 000 ddsfall i de nordiske land i
lpet av ett r.
Danske forskere har
nylig tallfestet hva usunn
livsstil og drlig milj kos
ter i form av ddsfall.

t p synderegisteret
str ryking, som alene

l ha
At aktiv fritid i naturen gir
bedre helse, levnes liten tvil.
N vil helseminister Dagfinn
+
Hybrten )* ) legge fram
en egen stortingsmelding
om folkehelsa for f folk ut
i naturen.
- Et aktivt friluftsliv som
mobiliserer mange, vil vre
med p redusere etterspr
selen etter helsetjenester, gi
flere friske og virksomme r,
og vil bidra til utsette tids
punktet for ulike typer
helse-, pleie- og omsorgstil

3

56
4

frer til at over 8000 menn

og 4000 kvinner dr av
kreft hvert r. Tallene i
underskelsen er hentet fra
de fem nordiske lands kreft
registre og publisert i

 of
  "#$
% Selv om

!
tobakksforbruk er rsak til
mer enn halvparten av
ddsfallene, er det ogs

andre faktorer som tar liv.

Uvettig alkoholforbruk tar
rlig livet av mer enn 1000
mennesker, forhold p
arbeidsplassen ender med
for tidlig dd hos over
'((
&
menn, og soling er
rsak til rundt 1300 kreft
ddsfall rlig.
NTB 7.02.02

k ut a
bud, sier Hybrten.
,-./01 2
r
r at
fysisk inaktive lper dobbelt
s stor risiko for utvikle
hjerte- og karsykdommer.
Regelmessig fysisk aktivitet
halverer risikoen for bde
denne typen sykdommer og
diabetes II. Risikoen for
utvikle kreft reduseres ogs
med kt aktivitet.
- Mye tyder p at fysisk
inaktivitet er i ferd med bli
framtidens strste helsepro

e
s en artikkel hver og fortell innholdet til hverandre.

n
blem. Tallene gir grunn til
rope varsku, sier helseminis
teren. Men han kan trste
folk med at det ikke er s
mye som skal til for at helse
gevinsten er betydelig.
- En halv time daglig
mosjon med intensitet som
tilsvarer rask gange, er det
som skal til for oppn hel
segevinst, sier Hybrten.
NTB

13io

For mange virker nok overskriften som et paradoks. 789:;<=

- med en konge p toppen - virker underlig i et demokrati et land der folk skal styre. N o r d m e n n flest opplever likevel
ikke dette som noen stor motsetning, og den frste norske
kongen etter lsrivelsen fra Sverige i 1905 var faktisk > n folkevalgt konge.
D e n danske prins ?@A l ble bedt om komme til N o r g e
som konge i 1905. Fr han sa ja til det, forlangte han folkeavstemning. D e t ble et stort flertall som nsket ham som konge.
H a n tok det norske navnet Haakon, og han og hans kone,
den engelske prinsessen Maud, ble veldig populre.
Oppslutningen om monarkiet kan g litt opp og ned, men
det er et stort flertall av befolkningen som nsker et fortsatt
monarki. N r tilhengerne blir spurt hvorfor de nsker kongedmme, er de vanligste svarene at det er en tradisjon, og at
kongehuset er et samlende symbol for hele befolkningen.
Kongen representerer kontinuitet under skiftende regjeringer
og er hevet over politisk krangel.
De fleste synes alts at kongedmmet fungerer greit slik
det er. Da fler man ikke behov for noen forandringer. En
republikk med en politisk valgt president virker fremmed og
ukjent for de fleste.
En grunn til at det ikke fles s udemokratisk ha en
konge, er at kongen er uten politisk makt. H a n har en symbolsk funksjon, men den utvende makten ligger hos andre. I
tillegg kommer at de tre kongene vi har hatt i moderne tid,
Haakon, Olav og Harald, har vrt svrt populre i befolkningen. K o n g Haakon la grunnen for denne populariteten da
han ble den frste kongen i en selvstendig stat, og ikke minst
CDEFDG
ble han et samlende symbol under krigen i B
.
N o e av det som blir sagt om disse kongene, er at de er
folkelige. H I J g Olav ble populrt kalt K8L<M<89NM9O og dette
navnet brukes ogs av og til p kong Harald. A vre folkelig
blir alts sett p som noe positivt.
M e n er det likevel grenser for hvor folkelige de kongelige
kan vre? Bde Haakon og Olav giftet seg med prinsesser, og

e forhold
oppslutning/en sttte
vre hevet over vre
hyere enn, slippe
delta i
omgangskrets/en folk
man er sammen med
isolere seg stenge seg
ute
avskaffe f slutt p
avspeile, -te reflektere,
vise
dabbe av miste kraft

QR
P

1 S - TUVW WYZe [ U\]UVd

^_``_ bcd_`
a
av kong Olav
n o
_cdb
cjk`
l mm m
er e fg hg i
u vwxy y
var pqr st q
qt s
u
strenge zq{rz|}{ sxqz~ 

Ogs kong

Olav lot bilen st og tok

trikken for g p skitur.

I 2001 giftet kronprins

Haakon og Mette-Marit
Tjessem Hiby seg.
Bryllupet vakte stor
begeistring. Her vinker de
fra slottsbalkongen sammen med Mette-Marits
snn Marius etter vielsen
i Oslo domkirke.

det har vrt en tradisjon innenfor de fleste kongehus gifte

seg med en som tilhrer en kongelig eller adelig familie. Da
Harald ville gifte seg med en vanlig jente, var det ikke s enkelt.
I ni r holdt han og Sonja Haraldsen sammen i hemmelighet,
fr de fikk tillatelse til gifte seg i
. Haralds far, kong
Olav, mtte godkjenne ekteskapet, og han nlte lenge. Ryktene
om at Harald hadde en venninne, gikk, og avisene skrev at
hvis Harald giftet seg med en vanlig jente, ville det bety slutten
p monarkiet. Siden er Sonja blitt en populr dronning.
Bde kronprins Haakon og prinsesse Martha
e har
gtt p vanlige skoler. Det syntes nok alle var riktig. Men ikke
alle likte at kronprins Haakon deltok i rockefestivaler og
hadde mange slags venner, og begge kongebarna har ftt
kritikk for velge kjrester og ektefeller som er langt fra de
kongeliges omgangskrets. Kronprinsen har uttalt at det er
veldig viktig for ham vre seg selv og ikke isolere seg fra
samfunnet. "En ulykkelig konge blir ingen god konge," har
t
m
han sagt. Da han flyttet sammen med
Hiby fr de var gift eller forlovet, var det mange som reagerte.
e gjaldt ikke minst at hun allerede hadde et barn
med en annen mann.
e var fornyd og flte at sjansen til f
avskaffet kongehuset kte. Men mange
andre var ogs begeistret. Spesielt de unge
syntes det var flott at de kongelig avspeilet
den moderne virkeligheten. Andre syntes at
n hadde kronprinsen gtt over en grense.
Hvis de kongelige skulle vre s folkelige,
kunne vi like gjerne gjre slutt p kongedmmet.

1 - e d

sesse

forfatteren De
giftet seg i mai 2002.

Diskusjonene gikk hyt bde i medier og

blant folk flest. Noen nsket et kongehus
som var hevet over vanlige mennesker, et
kongehus med en opphyet stil. Andre
mente at nettopp den moderne, "demokratiske" stilen var det som kunne redde kongedmmet i framtiden.
Etter et par romantiske og vellykkete
brylluper dabbet den prinsipielle diskusjonen
av, og tradisjonen med kongehus ser alts ut
til kunne fortsette en god stund enn.

1 - e d

i
Norge er et arvelig monarki der den eldste snnen hittil er blitt konge etter sin far.
Det er n innfrt likestilling, slik at ogs dtre kan bli regjerende dronning, p
samme mte som i England, Danmark og Sverige.
e konger etter at
t e
Haakon 1905-1957
Opprinnelig dansk prins. Gift med den engelske prinsessen
Maud.
Olav

t med sin kusine Martha, svensk prinsesse.

Harald 1991-

t med Sonja Haraldsen fra Oslo.

e konge
s Haakon

t med Mette-Marit

m Hiby fra

r til sttte monarkiet

De som nsker monarki, oppgir disse grunnene til nsket:
57%

Tradisjon. Slik har det alltid vrt. Stabilitet.

Kongehuset er et samlende l for nasjonen.

r bra.

Kongefamilien er gode representanter for Norge i utlandet.

Republikk er ikke billigere.
Andre

Tabellen bygger p en underskelse i Aftenposten i mai 2001 blant et representativt utvalg

p 1000 personer over 18 r.

Samtale
Hvordan er forholdene i andre monarkier dere kjenner til, sammenlignet med det
norske
Hvilke argumenter kan dere finne for og mot kongedmme, for og mot republikk

146

k er det folket som har makten her i landet.

e
makten utves ved at folket velger representanter til
,
et skalt representativt demokrati. Stortinget avgjr deretter
hvem som skal danne regjering.
Folkets makt kommer til uttrykk hver gang det er valg.
Hvert fjerde r er det valg til Stortinget, og alle norske statsborgere over 18 r har stemmerett. Vi stemmer ikke direkte
p personer, men p politiske partier. De politiske partiene i
alle fylkene har nominasjonsmter i god tid fr valget, der de
bestemmer hvem som skal vre partiets kandidater fra det
aktuelle fylket. P nominasjonsmtene kan partienes medlemmer delta. For f innflytelse p hvilke kandidater som kan
velges, br man alts vre aktivt medlem av et parti. Bare 3
av befolkningen er aktive i et parti.
valgdagen kan velgerne finne lister fra alle partiene.
Man velger en liste og gir dermed sin stemme til partiet p
denne lista. Det som avgjr hvilken liste man stemmer p, er
ofte en kombinasjon av partiets ideologiske holdninger og om
partiet har noen personer man gjerne vil ha valgt inn p Stortinget. Fr i tiden var folk ofte "fdt inn i" et parti, slik at den
klassen man tilhrte i samfunnet, langt p vei avgjorde hvordan
man stemte. I de siste tirene har det vist seg at velgerne er
lite trofaste mot partiene, og mange skifter parti fra valg til
valg. Ved de siste valgene har valgdeltakelsen gtt ned. Mange
velger sitte hjemme i stedet for stemme. Srlig blant de
yngste er det lav valgdeltakelse. Det snakkes om politikerforakt,
og en vanlig kommentar er at politikerne lover masse fr valget,
men etterp blir ingenting gjort. Derfor kan det vre det
samme hvem som sitter p Stortinget.
En mer direkte form for demokrati har vi ved bruk av folkeavstemning. Da stemmer folk ja eller nei til et bestemt politisk sprsml. Folkeavstemninger har ikke noen bred plass i
det norske systemet, men ved en del viktige milepler har
folkeavstemning vrt tatt i bruk. (Se side 105 og
)
e
reglene er folkeavstemninger her i landet rdgivende, ikke
bindende.
t betyr at politikerne fr folkets rd, men de er
ikke bundet til flge rdet. I praksis har Stortinget fulgt
folkets vilje de f gangene rdgivende folkeavstemning har
vrt tatt i bruk.

e forhold
-

holdning/en synspunkt,
mening
langt p vei i stor grad
forakt/en sterk negativ
holdning
milepl/en viktig episode (eg. merke langs
veien)

1 - e d

Nr noen nsker pvirke politikere i bestemte saker,

kan de ogs lage aksjoner og demonstrasjoner. Da fr man
ofte oppmerksomhet i mediene, noe som ker presset p
politikerne.

e
Hva mener dere om folkeavstemninger?
e de brukes mer?
Hva slags politiske sprsml egner seg til folkeavstemning, og hvilke egner seg ikke?
Hva med for eksempel disse sakene Skattenivet?
?
?
? Kongedmme eller republikk?

to

d hvert valg velges det

representanter til Stortinget.
av plassene fordeles mellom fylkene. Det kommer et
bestemt antall representanter fra hvert fylke.
e er skalte
utjevningsmandater. De fordeles p partier som har ftt for f
representanter i forhold til stemmetallet.
Stortingsvalget foregr i september hvert fjerde r.
e kan alts ikke skrive ut nye valg nr de selv nsker
n kan ikke opplse Stortinget. De som er valgt
det.
inn, sitter trygt i fire r.

Stortinget er en lovgivende forsamling. Alle nye lover m

vedtas der. Det er ogs Stortinget som bestemmer hvordan
pengene skal brukes. De m godkjenne statsbudsjettet.
Som en flge av det parlamentariske systemet vi har, er det
ogs flertallet p Stortinget som bestemmer
hvem som skal danne regjering. Dersom et
parti har flertall p Stortinget, er det enkelt.
Men slik har det ikke vrt her i landet
siden
. Derfor m flere partier samarbeide for bestemme hvem som skal danne
regjering. Det kan skje p ulike mter.
Flere partier kan bli enige om samarbeide,
slik at de fr flertall til sammen. Dersom
man ikke klarer bh enige om et flertallsalternativ, m det dannes en mindretallsregjering. Den kan best av ett eller flere
partier, men m i tillegg f sttte fra andre
p Stortinget. Ettersom landet m ha en
regjering, m partiene p Stortinget klare
bli enige. Men Stortinget kan ogs kaste en
regjering nr det vil, s mindretallsregjeringer sitter mindre trygt enn flertallsregjeringer. De fleste regjeringer etter
1 har
vrt mindretallsregjeringer. Det har hovedsakelig skiftet mellom mindretallsregjeringer fra Arbeiderpartiet og mindretallsregjeringer satt sammen av tre eller fire av partiene
, Hyre,
g Folkeparti og
Senterpartiet. Arbeiderpartiet har forelpig
ikke villet samarbeide med andre partier i
Stortinget for danne regjering, men dette
vil antakelig endre seg i framtiden.
n
andre partier har hittil nsket danne en
regjering sammen med Fremskrittspartiet,
men mindretallsregjeringene er til dels avhengige av sttte fra
Fremskrittspartiet i
.

1 - e d

t flertall i
t bestemmer alts hvilket parti eller hvilke partier som skal danne regjering. Hvis det er flere partier,
forhandler de deretter om hvem som skal bli statsminister, og
hvem som ellers skal sitte i regjeringen. En regjering bestr

1  -   e
d

Partienes utvikling fra

april  til mars  

statsbudsjett/et oversikt over statens utgifter

og inntekter
departement/et del av
statsadministrasjonen,
styrt av en statsrd el.
minister
det er opp til t
Stortinget kan
bestemme
e parter dem det
angr



av statsministeren og andre statsrder eller ministrer. De fleste

statsrdene er sjef for et departement som tar seg av bestemte
fagomrder: utenrikspolitikk, miljvern, sosialpolitikk, lov og
rett, samferdsel, undervisning, familiepolitikk og s videre.
Statsrdene omtales derfor vanligvis med tittel fra sitt
arbeidsomrde: utenriksminister, miljvernminister, justisminister
osv. Regjeringen har n (i 2002) 19 medlemmer.

Regjeringen har utvende makt og

utformer den praktiske politikken. Den v
kommer med planer om hvordan kriminaliteten skal bekjempes, hvordan utdanningen skal bli bedre, hva som m gjres
for verne miljet, osv. De fleste lovforslag kommer fra regjeringen, og regjeringen legger ogs fram forslag til statsbudsjett for Stortinget. Det er s opp til
Stortinget om de vil godta regjeringens
forslag. Ofte ligger det et langvarig
arbeid bak et lovforslag, med innhenting
av synspunkter fra berrte parter og fra
eksperter. Regjeringen kan bruke embetsmennene i departementene til dette
arbeidet. Slike muligheter har ikke
Stortinget. de siste rene har det likevel
vrt en tendens til at Stortinget vil markere sin makt i forhold til regjeringen, og
regjeringene har mttet forandre svrt
mye p sine opprinnelige forslag.
Dersom det er viktig for regjeringen f sin vilje gjennom,
kan den stille kabinettsprsml. Det vil si at regjeringen truer
med g av dersom ikke Stortinget godtar det som regjeringen
har lagt fram. Hvis ikke flertallet p Stortinget nsker en
annen regjering enn den sittende, m det da sttte regjeringen
for hindre at den gr av.
Gruppearbeid
Del elevene i grupper. Hver gruppe har ansvar for samle
stoff om et politisk parti. Bruk aviser, leksikon,
t
r partiet i klassen.
og partiprogrammer.

r me

! #
13 -  " e forhold

$%%

makt i denne sal, ble det sagt da parlamentarismen ble inn# !(

frt. &'
n skulle )*+ e i stortingssalen blant dem som var
(
valgt av folket. & n det er nok ganske mange andre ogs som
3
har makt i samfunnet. D e t gjelder ikke minst ,-./012/2 ,04045
D e n norske staten har visse korporative trekk. D e t vil si at
mange organisasjoner deltar aktivt i det politiske liv og har
ganske stor makt, bde formelt og uformelt. Vi har ikke mindre
enn 1800 landsomfattende organisasjoner her i landet, de
fleste av dem med utgangspunkt i arbeids- og nringsliv. D e t
er nok de strste av disse som har mest innflytelse, kanskje
< (
7
spesielt arbeidernes organisasjon 6 86'9: " +;'9 " ' "  9 9= ,
7
"  (!
8>*+ 9; ) s
og arbeidsgivernes organisasjon, > ?
(
Hovedorganisasjon). & n ogs bondeorganisasjonene, rederiforbundet og mange andre har betydelig innflytelse. Bde
sm og store grupper driver lobbyvirksomhet i Stortinget og
prver pvirke politikerne direkte.
@
den konomiske politikken har sentralbanksjefen stor
 ! #(
 (
makt.  
+9 e har gitt > + ; s A'9 k rett til bestemme
nivet p bankrentene, og det er et viktig instrument i den
konomiske styringen.
At mediene har stor makt, er det neppe tvil om. D e n fjerde
statsmakt kalles de jo (etter Stortinget, regjeringen og domstolene). Selv om bde aviser og tv i utgangspunktet er politisk
nytrale, er de i stor grad med p sette den politiske dagsorden. Saker som mediene velger sette i fokus, blir annerledes
behandlet enn saker som ikke vekker slik interesse. (Se mer i
kapittel 4.)
M a n kan jo ogs sprre om hvor mye makt politikerne skal
ha, og hvilke omrder de skal bestemme over. Hvor mye staten
skal bestemme, og hvor mye som skal overlates til folk selv og til markedet - er det en viss uenighet om. Dette er ogs
sprsml som de politiske partiene er uenige om.

landsomfattende som
dekker hele landet
rederi/et firma, selskap
som driver med skip
forbund/et organisasjon

e
Ta opp i klassen dagens politiske situasjon.
H v e m sitter i regjering n? Er det en flertalls- eller mindretallsregjering? Hvilke
ministre kjenner dere til? Bruk stoff fra mediene. Hvilke saker er aktuelle? Hvilke
partier eller politikere er mest i skelyset?

C
B1

1 D - EFGH HJKe L FMNFGd

t styre
Fylkene og kommunene har ogs egne folkevalgte styrer:
fylkesting i fylkene og OPQQRSTUVW XT eller YWUVW XT i kommunene.
Valg til disse foregr ogs hvert fjerde r, midt mellom to
stortingsvalg. Ved fylkestings- og kommunevalgene har ogs
utenlandske statsborgere stemmerett dersom de har vrt
bosatt i landet i minst tre r.
Fylker og kommuner har ftt delegert et visst selvstyre fra
staten og har ansvar for blant annet skole og sosial omsorg,
veier og kultur, og de kan kreve inn skatt.
e
Finn ut s mye som mulig om kommunen dere bor i.
Hvilke partier har makten? Hvem er ordfrer? Hvilke
politiske sprsml debatteres for tiden?

delegere overfre

Er det noe dere synes kommunepolitikerne burde ordne

opp i? Hva ville dere gjre for bli hrt av politikerne?

^_`ab c`d
dij ` `almil`n `omlo i`mpl` p
n _ il l` so `_tl`
]
efghf
fk
f
fhgqfr g h
zz{|}
u v wxy
[\
Z

1 ~ -  e d

Ungdommen gir blaffen

gangsvelgerne var rekordlav i

r: Bare dryt halvparten av
landets 18- og 19-ringer
avga stemme ved stortingsvalget i september.
Frstegangsvelgerne har
gjennom hele 1990-tallet vist
ryggen til politikerne i stadig
strre grad, men aldri s tydelig som i r: Bare 55 % av de
stemmeberettigede i aldersgruppa 18-21 r gikk til
urnene, viser tall fra Statistisk
sentralbyr (SSB).
Til sammenligning var deltakelsen i hele befolkningen
dryt 75 %. - Det er helt
penbart at ungdom ikke fenges av politikken, sier valgforsker Vebjrn Aandalslid i SSB.

Tallene viser med all tydelighet at 1990-rene er det

tapte tir for ungdommelig
politisk engasjement. Mens
nesten 80 % av frstegangsvelgerne avga stemme ved valget i 1989, sank deltakelsen
til 65 % fire r senere og til
under 60 % i 1997. Og alts
til 55 % i 2001.
Valgforsker Bert Aardal tror
at valgkampen virket forvirrende. Nr alternativene er
uklare, holder de unge seg
borte, mener han.
Kanskje m politikerne selv
ta noe av skylda for at ungdommen ikke fler at politikken angr dem. Hovedstrmmen i norsk politikk dreier
seg om gjre livet lettere for

barn, for gamle og for dem

som har arbeid. Gruppa
mellom 18 og 25 r faller
mellom to stoler, mener valgforskeren.
Nordmenn med utenlandsk
bakgrunn har ogs lavere
valgdeltakelse ved valget i
2001 enn i 1997. 63 %
benyttet stemmeretten i
1997, men bare 52 % gjorde
det i 2001. Den gruppa som
har aller lavest valgdeltakelse,
er ungdom mellom 18 og 29
r med ikke-vestlig bakgrunn.
Av dem var det bare 34 %
som stemte ved valget i 2001.

e
Hvilke problemer ser dere ved at mange ikke stemmer ved
valgene?
Hva tror dere er grunnene til det? Hva kan gjres for f
flere til delta ved valgene?
Hvor gammel br man vre for kunne stemme ved
valgene? Stemmerettsalderen er gtt gradvis nedover fra
25 r i 1913 til 18 r n. Br den fortsette g ned? Sett
opp argumenter for og mot at 16-ringer skal kunne
stemme.

Dagsav

2001

gi blaffen vre helt

uinteressert
g til urnene avgi
stemme ved valg
fenges bli interessert
valgkamp/en konkurranse mellom partiene
fr valg
hovedstrm/men de
sterkeste tendensene
falle mellom to stoler
ikke passe inn, falle
utenfor

153

14 -

t samarbeid
s

n fiikk freds
pris og med

fakkeltog

Den strste internasjonale begivenheten her i landet er utdelingen av Nobels fredspris. Den deles ut i Oslo hvert r. Vi
vet ikke sikkert hvorfor Alfred Nobel bestemte at fredsprisen
skulle deles ut i Norge. Nobel var svensk, og de andre nobel-.
prisene deles ut i Sverige.
e pekes ut av Den norske nobelkomite. Det
er Stortinget som velger medlemmene i komiteen, og de er
alle kjente personer i samfunnslivet. Noen av dem er tidligere
politikere, men aktive politikere kan ikke sitte i komiteen.
Den skal vre politisk uavhengig.
Hvert r kommer det mengder av forslag til aktuelle kandidater inn til nobelkomiteen, og mange driver en intens lobbyvirksomhet for pvirke komiteen og for fremme sin kandidat.
Prisen gis noen ganger til privatpersoner, andre ganger til
organisasjoner som har gjort stor innsats for menneskeheten.

I det siste har komiteen flere ganger gitt fredsprisen til politikere som har arbeidet for f slutt p konflikter. Komiteen
forteller ikke om diskusjonene som gr forut for tildelingen,
men av og til kan det se ut som om de nsker sttte en pgende fredsprosess i hp om at fredsprisen skal bidra til fullfre prosessen. N o e n ganger har det vist seg at prisen kanskje
ble gitt for tidlig, og konfliktene har fortsatt etter tildeling av
fredsprisen. H e r er de siste renes vinnere av Nobels fredspris:

1 - Internasjonalt samarbeid

begivenhet/en hendelse
e som skjer n,
som er i gang

1990 Mikhail Gorbatsjov for hans arbeid med f slutt p

den kalde krigen.
1991 Aung San Suu Kyi, leder for opposisjonen i Burma.
1992 Rigoberta Menchu for menneskerettighetsarbeid,
srlig rettighetene til urbefolkninger.
1993 Nelson Mandela og Fredrik de Klerk for opphevelsen
av apartheid i Sr-Afrika.
1994 Yassir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin for
forsk p skape fred i Midtsten.
1995 Joseph Rotblat og Pugwash for arbeidet med
redusere bruken av kjernevpen.
1996 Cortes Filipe Belo og Jos Ramos-Horta for fredsarbeid i st-Timor.
1997 Jody Williams og Internasjonal kampanje for forby
landminer.
1998 David Trimble og John H u m e for arbeidet med
skape fred i Nord-Irland.
1999 Leger uten grenser for humanitr innsats.
2000 Kim Dae-jung for arbeidet med skape forsoning
mellom Nord-Korea og Sr-Korea.
2001 F N s generalsekretr Kofi Annan og F N .

sprengstoffet eksplosiv,
kjemisk forbindelse
som kan eksplodere

Nobel (1833-96) var en svensk oppfinner. Han vokste opp i

Russland, og var senere bosatt i flere andre land. Han oppfant
dynamitten og ble grunnlegger av moderne sprengstojfteknikk. Han
bygde opp industri i mange land og fikk en enorm formue. Den
testamenterte han til et fond som skulle utdele fem priser til "dem
som i det forlpne r har gjort menneskeheten den strste nytte".
Prisen skulle deles ut innenfor fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin,
litteratur og fredsarbeid. De fire frste deles ut i Sverige, den siste i
Norge. Prisene ble frste gang delt ut i 1901. Senere er det kommet
til en sjette pris, Nobels minnepris i konomi, finansiert av en
svensk bank. Nobelprisen er p omtrent 8 millioner kroner (2001).

1 - Internasjonalt samarbeid

utstrakt omfattende
harmonisere, -te
samordne
tilfreds fornyd
utfordring/en vanskeligheter som m lses

avstemning om norsk

ble

mter
  


som 
   
 

 
deltakere.  

 og det ble et

  !

$% &'(#) *+#,lemskap "#
"

ningen.

156

eo

To ganger har det vrt folkeavstemning her i landet om medlemskap i

(den europeiske union). Begge gangene gikk
litt over halvparten av dem som stemte, mot norsk medlemskap. Men samarbeidet med
er likevel utstrakt. Det er
n (europeisk konomisk samarregulert gjennom
beid). Dette er en avtale mellom
e og tre land som
str utenfor
Norge, Liechtenstein og Island.

ES-avtalen gjelder bde for varer, tjenester, arbeidskraft

og kapital. samme mte som mellom
e skal det
ikke
s
r i veien r
t o eksport av varer
o det skal
e
t investere kapital i alle landene. Det
samme gjelder for salg av tjenester og for personer som vil
ske arbeid. Man snakker om de fire friheter.
Ogs mange andre bestemmelser som blir vedtatt i
gjelder i Norge. Det foregr en harmonisering av lover og
regler mellom
og Norge. Det betyr i praksis at Norge tilpasser sine lover til mange av de lovene som vedtas i
.
De fleste i Norge synes at
n har fungert bra, og
bde de som ville vre med i
o de so ville st utenfor,
har vrt noks tilfredse. N kan imidlertid situasjonen forandre seg. I 2002 har
15 medlemsland i
. I lpet av
f mange nye utfordringer,
f r kan tallet bli 25. Da vil
og det kan bli vanskeligere for Norge f en god ES-avtale.
Selv om ikke Norge og Island er med i
, har begge lan-

01 1
1:;1<
dene valgt vre med i ./ 2 3 2 4567 689
. Det er en
;1
1
>
avtale der ogs = 4?62 2 e Belgia, Nederland, @AB 79 CA8 3,
:
1
;
:
<
D8 62E8 E , FG5E ?62 , .H62 6, I C8 A 36?, Hellas, Italia,
1
:
1
1
:
1
:
<
J 5 88 E , .K 8 3 , D 2 ?62 d og Danmark er med. Denne avta-

1 - Internasjonalt samarbeid

len inneholder bestemmelser om politisamarbeid og grensekontroll. Det skal ikke K L8 e kontroll p grensene mellom lan01 1
;1<
dene i ./ 2 3 2 4C78 M
, mens grensekontrollen mot lan;1
dene utenfor skal styrkes. @ 62 2 e skal samordne asyl- og
visumpolitikken, og det betyr at en person som har ftt visum
01 1
;1 1
til ett av ./ 2 3 2 4?62 2 , ogs kan reise til de andre.
__
NOPQORS
\
VPWOXYZ[O\S]SQO
e veT U
n i ^ ` ble bedt o oppgi de to viktigste

argumentene for stemme slik som de gjorde.

Slik fordelte svarene seg:
defg hiid d
bc
cj t

JA-velgere

NEI-velgere

56%

11%

Sjlrderett/medbestemmelse

20%

54%

konomi/arbeidsplasser

42%

18%

Milj

20%

17%

Distrikts-Norge

2%

26%

Helse/veiferd

15%

21%

Fiskeri/landbruk

3%

26%

Scan-Fact for VG 29.11.94

Tvinges til godta tilsetningsstoffer

i barnemat
klmn lopqml

s
n byer kne for r
og gr inn for innlemme det
skalte barnematdirektivet i
ES-avtalen.
- t i har i realiteten ikke noe
valg, medgir helseminister
Dagfinn Hybrten. Vi har
ikke lyktes med f gjennomslag for den norske praksisen
p dette omrdet.

Barnematdirektivet pner for

at vitaminer, mineraler og ami-

nosyrer skal kunne tilsettes

barnemat, noe som ikke er tillatt i dag. EU-direktivet ble
vedtatt allerede i 1996, og
vekslende norske regjeringer
har arbeidet for hindre at det
blir en del av ES-avtalen.
- EU har ikke latt seg tikke?
Nei. Dersom vi hadde bedt
om unntak, ville det ha satt
samarbeidet med EU i fare.
N m vi heller skjerpe kon-

trollen med barnematen.

- Det er oppsiktsvekkende at
helseministeren gr inn for et
direktiv som han tidligere har
vrt klart imot, og setter hensynet til EU foran trygg mat til
barna. Her burde det vrt lagt
z
ned veto, sier Nei til uvwxy y{
Sigbjrn Gjelsvik.
Dagbladet |}w 02.02

157

~4 - Internasjonalt samarbeid

Andre

Da krigen var slutt i 1945, var Norge med p danne FN

(De forente nasjoner - UN), og den frste generalsekretren,
Trygve
, var norsk. Norske politikere hadde stor tro p at
FN kunne bidra til internasjonalt samarbeid og sikkerhet, og
hele tiden siden har Norge vrt engasjert i FNs arbeid.
Kort tid etter krigen ble forholdet mellom stormaktene
n kalde .
drligere, og det utviklet seg til det som blir kalt
krigen mellom
A og Sovjetunionen og deres allierte. H e r
i landet var forholdet til nabolandet Sovjetunionen ikke s
drlig til begynne med. Det var Sovjet som hadde befridd
Finnmark fra tyskerne under krigen, og antikommunismen
var ikke s sterk her i landet som for eksempel i USA. Derfor
nlte politikerne med velge side. Norge fulgte imidlertid
vanligvis Storbritannia i internasjonale sprsml, og det tok
ikke lang tid fr landet sluttet seg til den vestlige blokken.
Iflge en amerikansk kommentar var den norske politikken
etter krigen
r
A og Storbritannia s mye den tr, for
Sovjet s mye den m, og for FN s mye den kan.
a 1948 aksepterte Stortinget ta imot konomisk hjelp
(Marshallhjelpen) fra
A for bygge opp igjen landet etter
krigen. Samtidig mtte norske politikere godta endringer i
den konomiske politikken. Dette kte tilknytningen til USA,
og da NATO ble opprettet i 1949, valgte Norge flge
Storbritannia og USA og g inn i NATO.
Siden 1950-rene har Norge vrt engasjert i hjelp til utviklingsland. Hvert r bevilges sttte til u-hjelp over statsbudsjettet. Nr vi ser bevilgningene i forhold til landets egen
konomi, er Norge et av de landene som gir mest i u-hjelp.
Mlet er at bevilgningene skal vre p 1 % av brutto nasjonalinntekt, men de ligger n p rundt 0,9 %. I 2002 utgjorde

158

de 13,5 milliarder kroner. Mye av pengene gr gjennom  ,

men e har ogs direkte tosidige avtaler med en del land.

e u-hjelpsprosjekter har vist seg e lite vellykket,

men likevel er troen p at det nytter, fremdeles til stede.

n
forsker finne fram til prosjekttyper som virkelig skal gi
befolkningen i de fattigste landene hjelp til selvhjelp.
Hovedmlet er hjelpe til med forbedre den konomiske
og sosiale utviklingen i fattige land. tillegg har sttte til
freds- og demokratiseringsprosesser blitt stadig viktigere.

4 - Internasjonalt samarbeid

det siste har det

mange
ner for en mer rettferdig

fordeling

surser.

i
i 2002.

15

4 - Internasjonalt samarbeid

slutte seg til bli med,

sl seg sammen med
opprette, -et danne,
etablere
u-hjelp hjelp til utviklingsland
utviklingsland/et land
som ikke er industrielt
utviklet
bevilge, -et gi pengesttte fra offentlig budsjett
slette, -et sanere, fjerne
ta sikte p ha som ml
favorisere, -te gi fordeler til
liberalisere, -te gjre
friere, fjerne hindringer

Ogs sttte til miljtiltak fr en god del midler.

Til tross for kt materialisme i det norske samfunnet er det
fremdeles mange som sttter bistand til u-land. I en underskelse i 2001 var det bare 14% som nsket at Norge skulle
redusere bistanden til fattige land. 34% syntes hjelpen burde
ke, mens 44% syntes dagens niv var passelig. Et stort flertall av de spurte nsket at Norge skulle slette den gjelden som
u-landene har, og dermed gjre landene bedre stilt konomisk. Slik det er n, betaler u-landene store belp i renter og
avdrag til de rike landene.
Et vanlig nske fra u-land er at de skal slippe til med varene
sine p industrilandenes markeder i stedet for bli stoppet av
toll og importreguleringer. Ogs til Norge har import vrt
vanskelig p grunn av reguleringer som tar sikte p beskytte
Norges egen industri og ikke minst eget jordbruk.
P dette omrdet str verden overfor store forandringer.
144 land har n (i 2002) undertegnet WTO-avtalen (Verdens
handelsorganisasjon) som trdte i kraft i 1995, og flertallet av
medlemslandene er u-land. Dette er en avtale som skal bygge
ned hindringer i verdenshandelen og fre til en friere handel.
Det sies at avtalen skal vre til fordel bde for rike og fattige
land. For u-landene skal det bli lettere f adgang til verdensmarkedene, i og med at andre land ikke s lett kan
beskytte seg mot billig import fra fattige land. Protestene mot
W T O har likevel vrt mange. Noen land fler seg presset til
vre med, og u-landene har hatt liten innflytelse p reglene
som skal gjelde i organisasjonen. USA og andre rike land
anklages for skape et regelverk som klart favoriserer dem
selv, mens de skaper store problemer for mange av u-landene.
Ulike grupper engasjerer seg n mot liberalisering og globalisering av konomien, og det hersker stor uenighet om hvordan vi skal f en mer rettferdig verden.
e
Hva slags hjelp br rike land gi til utviklingsland?
Hvilke andre tiltak kunne settes i gang for f en mer
rettferdig fordeling av verdens goder?
Hvordan ser dere for dere at forholdene i verden blir om
ti r?

e er en
k for ungdom og voksne
som
r lre mer norsk og lre om
norske samfunnsforhold.

Lreverket bestr av:

tekstbok med ordforklaringer
arbeidsbok
fasit til arbeidsboka
to cd-er med uttale-og lyttevinger
Forfatterne har tidligere utgitt lreverket
P vei og Stein p stein. Forfatterne
underviser ved Institutt for lingvistiske fag
ved Universitetet i Oslo.