Det matte bli sjoen da Wil- helm Heggo som unggutt skulle velge seg arbeids- plass tidlig i 1990-drene. Tenaringen tradte sine bar- nesko i Qygarden lengst vest mot havet, og robaten var det eneste mulige frem- komstmiddel nar familien Heggo skulle bevege seg utenom sitt aller naermeste neermiljo Skjebnen var altsa_ pa mange mater beseglet. Men til gjengjeld gjorde Wilhelm Heggo solid Karriere tl sjos, | temmelig noyaktig 30 ar seilte han for Westfal Lar- sen & Co. A'S, de fleste av arene som kaptein. Og gjennom arenes lop er det ikke sa rent f& WL-skip som har hatt den festiige, men like fullt myndige skipperen a broen. Na stortrives han som pensjonist pa land — Jo, det ble mange WL- skip, og hvert enkelt av dem hadde sin egen personlig- het, smiler Heggo nar vi ber ham ramse opp alle ski- pene. Det begynte med MT «Spinanger» | 1948, den gang som 2. _styrmann. Fortsatte med MT «Varan- ger, MT «Leikanger>, MT «Haukanger>, to skip som begge har baret navnet MT. sAustanger», MT «Ork- anger», MT «Samnanger». Og der stopper rekken av hans faste skip. Heggo fikk sin forste kommando i 1954. Pa slutten av sin kartiere forte han flere av rederiets skip, bla. de sa- kalte Polen-batene. Kaptein Heggo gikk over i pensjonis- tenes rekker i 1979. Kapteinen som trives pa land Av Rune Valderhaug — Hvordan —_begynte karrieren din til sjos? — Nar man kom fra Qy- garden var ikke valgmulig- hetene s& mange. De fleste a den tiden ble fiskere eller sjofolk. Dessuten var det vanskelig 4 fa seg jobb i forste del av 1930-arene Jeg var en av de heldige Witheim Heggo nytersitt otium som pensjonert WL-kaptein. ‘som fikk hyre som maskin- 8 WL-BLADETgutt pa lasteskipet «Aun» tihorende Finn Johnsen, Forholdene den gang var elendige sammenliknet med i dag. Vi jobbet 12 timer daglig i kulifart mellom Eng- land og Canada. Reisen til pamonstringen matte jeg betale av egen lomme, og vi matte selv holde oss med bade sengetoy, bestikk og annet nedvendig utstyr om bord. Nei, sjomannslivet i 1930-arene er det ingen grunn hverken til 4 misunne eller romantisere, — Hvorfor vaigte du a sikte mot kaptein-yrket? — Jeg begynte i maski- nen, og en gang hadde jeg vel blinket ut en slik Karriere. Blant annet var re- deriet i sving for a 18 meg til @ ta maskinistskolen. Men maskinen fristet egentig lite Det var beinhard jobb med kullfyring, $8 etterhvert sik: tet jeg inn mot jobb pa dekk. Jeg onsket rett og slett ikke @ tilbringe hele li: vet nede i maskinen, og i 1938 kom jeg inn pa styr- mannsskolen. Da var i ‘grunnen kursen lagt — Du seilte under krigen? — Ja, og vi var blant de heldige. Baten var ble an- grepet flere ganger bade fra fly og ubater. Men heldigvis ble vi aldri trutfet. Forste del av den 2. verdenskrig gikk vi pa Nord-Atianteren, fra 1944 ble vi sendt i oljefart pa Osten. Da seilte vi med svart olje, og regnet dermed med at krigen egentlig var over for vart vedkommende. — Men krigsarene var vel harde til sjos selv om dere aldri ble torpedert? — Ja, det skal jeg hilse og si. Det var en enorm psykisk og fysisk belastning a seile i disse arene. Vi visste jo aldri nar turen kom til oss. Vi seilte i konvoier 0g sa skip ble senket bade foran og bak oss. Selv om vi innerst inne trodde det skulle g&_bra, var vi svin- heldige. Det mest drama- tiske var da jeg seilte pa MIS «Maridal» i 1941. Uten- for Newfoundland kolliderte vi i stummende morke med et skip lastet_med 10.000 tonn skrapjern. _«Maridal» ble klovd nesten helt inn til stormbroen, men ingen om bord ble hverken skadet eller drept. Jeg la forresten 0g sov, og var overbevist om at skipet var torpedert, da jeg vaknet av et vold- somt brak. Jeg fikk heller ikke vite hva som hadde skjedd til begynne med, 8a jeg fryktet det verste. 11948 kom alts Wilhelm Heggo til Westfal-Larsen & Co. A'S. Gjennom 30 ars innsats er han i dag husket som en fremragende skip- soffiser. Populaer om bord, og drivende dyktig. Han fikk Norges Rederiforbunds gullmedalie | 1975 — Jeg hadde tenkt 4 ga | land etter krigen. Planene gikk i retning av teknisk skole. Men jeg hadde for darlig utdanning, og dermed ble det fortsatt sjoen og se- nere skipperskole. Det har jeg ikke angret en dag pa. | enkelte tider har det vaert skikkelig beinhardt @ sei. (Qg ingen skal tro at det er et latmannsliv & vere kaptein eller. Yrket er stressende og oppgavene og ansvaret stort. Men bank i bordet. Jeg har aldri hatt alvorlige ulykker eller syk- dom blant mine mannskaper (om bord. Akkurat faren for at noe tragisk kan skje med besetningen er vel det storste ansvaret en kaptein foler. Det ansvaret hang pa meg som et damoklessverd Men jeg var alts heldig, det eneste vi har hatt er to dodsfall, som skyldes hoyst naturlige arsaker. — Du vaigte & bli mange ar hos Westtal-Larsen & Co NS? — Ja, og grunnen er enkel og grei. Jeg har hat! det sveert godt i dette re- deriet. Jeg tror ikke jeg kunne fatten bedre ar- beidsplass, og jeg har alltid folt meg som en naturlig de! av rederiet — eller som vi gieme sier det — vi folte oss som gift med det. Det har betydd mye for en inn- barket_ungkar som meg, humrer han, — Har sjomannsiivet end- ret seg mye i lopet av de rene du har seilt? — Ja, forandringen er mildest sagt som dag og natt, og jeg skal hilse og si det har veer litt av en kamp @ kunne holde seg @ jour med den teknologiske utvik- lingen. 1 min forste tid til sjos hadde vi umenneske- lige arbeids- og boligforhold om bord, sammeniiknet med det som i dag er vanlig. Da- gens unge ville vel knapt tro det om jeg begynte @ for- telle detaljer fra den tiden. Min forste tur til sjos varte i fire ar, den neste i sam- menhengende seks ar. Den gang var det kamp om hver eneste jobb. Vi turde ret og Her ser vi kaptein Wilhelm Heggo da han overtok MT «Ork- anger» i Oslofjorden 15. oktober 1975. Direktor Billing (Lv) foretok overleveringen pa vegne av Nylands verksted i Oslo. slett ikke & monstre av. Sa vi kan knapt nok snakke om noen reel sammeniikning med de forhold som i dag hersker pa norske skip, og som jeg selv har fatt opp- leve pa de nyere skipene. — Lengter du ut igien? — Nei, i grunnen ikke. Ikke na i alle fall. Jeg har det fint som pensjonist. 1 vinterhalvaret leier jeg en lellighet i Las Palmas pa Kanarioyene, og nar varen kommer hjemme i Norge drar jeg tilbake, blant annet for @ fiske og kose meg pa hjemstedet i ygarden. Selv ‘om denne oykommunen langt pa vei na har fatt vei- utlosning, trives jeg na aller best nar jeg kan sette kur- sen ut mot oyene i den hur- tiggaende —cabin-cruiseren. Da er livet skjont, sa sjoen er jeg jo ikke ferdig med fordi om jeg na har det trive- lig som pensjonist, slutter den stolte skipper. WL-BLADET 9