Arbeidstilsynet 

Veiledning, best.nr. 444

Veiledning om

Klima og luftkvalitet
parbeidsplassen
Veiledning fra Arbeidstilsynet

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 1

18.09.12 15:35

Utgitt mars 1991

Postboks 4720, Sluppen
7468 Trondheim
April 1993
Avsnittet norsk ventilasjonskontroll i kapittelet Innregulering, mling og dokumentasjon er strket. For vrig er det foretatt noen mindre endringer.
Mars 1996
Det er foretatt endringer og tilfyelser i veiledningen, sjekklisten er endret og referansene
er ajourfrt.
Februar 2003
Det er foretatt endringer og tilfyelser i veiledningsdelen. Sjekklisten er ajourfrt, og
referansene oppdatert.
Mai 2006
Publikasjonen er oppdatert med endringer som flge av den nye arbeidsmiljloven som
trdte i kraft 1.1.2006. Veiledningen er ellers uendret.
August 2012
Det er foretatt noen redaksjonelle endringer, mindre tilpasninger og henvisninger til
byggteknisk forskrift (TEK10), oppdatering av referanser og nytt avsnitt om behovsstyrt
ventilasjon.

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 2

18.09.12 15:35

Innhold
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Innvirkning p helse, trivsel og arbeidsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Luftkvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Hvordan forholde seg til byggematerialer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Ventilasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Energieffektivisering, varmegjenvinning ogomluft . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Termisk inneklima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Innregulering, mling og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Kravspesifikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Stikkordsregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 3

18.09.12 15:35

Innledning
I Norge oppholder vi oss gjennomsnittlig omkring 90% av tiden innendrs,
enten i hjemmet, p arbeidsplassen eller i skoler og institusjoner. Inneklima fr
derfor stor betydning for trivsel og helse.
Loven
Arbeidsmiljloven 4-4 setter krav om at arbeidsplassen er utformet slik at
arbeidstakerne er sikret et fullt forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige, sjenerende eller belastende forurensninger.
Iflge lov om vern mot tobakkskader, 12, har arbeidstakerne krav p rykfri luft i arbeidslokaler og mterom mv. hvor to eller flere personer er samlet.
Arbeidsgivers plikter
Etter arbeidsmiljloven 3-1 har arbeidsgiver plikt til planlegge, kartlegge og
iverksette tiltak for sikre at lovens krav overholdes. Gjennom opplring av
vedlikeholds- og driftspersonell og gjennom drifts- og vedlikeholdsrutiner skal
arbeidsgiver srge for at inneklimaet til enhver tid er fullt forsvarlig. Prosedyrer
for ivareta inneklima br inng i virksomhetens internkontrollsystem.
Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler 6 setter samme krav til utleier
som til arbeidsgiver nr det gjelder utforme lokaler med sikte p aktuell bruk,
jf. 7, og til ivareta blant annet tilfredsstillende klima og luftkvalitet, jf. 8.
Det skal innhentes forhndssamtykke fra Arbeidstilsynet for byggearbeider
som er sknadspliktige etter plan- og bygningsloven, jf. arbeidsmiljloven 18-9.
Arbeidstilsynet kan innhente ndvendige opplysninger og dokumentasjon ved behandling av sknad om samtykke etter forskrift gitt med hjemmel
i arbeidsmiljloven av 1977 19 (best.nr. 324). For lokaler med forurensende
aktivitet vil det vre krav om srskilt risikovurdering og dokumentasjon (kjemikalier, varmt arbeid, biologiske faktorer, jf. bl.a. Kjemikalieforskriften, forskrift om varmt arbeid, forskrift om biologiske faktorer).
Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmilj p bygge- eller anleggsplasser
(best.nr. 599) plegger bde byggherre og prosjektleder ansvar for tiltak som
bde berrer miljet for arbeidstakere under byggeperioden og inneklima i det
ferdige bygget.

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 4

18.09.12 15:35

Andre myndigheter
Ut over Arbeidstilsynets krav vil plan- og bygningsloven, folkehelseloven, forskrift om miljrettet helsevern, forskrift om miljrettet helsevern i barnehager
og skoler, opplringslova og nringsmiddellovgivningen stille krav med relasjon til inneklima, bde p og utenom arbeidsplasser.
Samordning mellom de forskjellige myndighetene i forbindelse med sknad i byggesaker skal bidra til sikre at et godt inneklima ivaretas.
Normer
Arbeidstilsynet har valgt ikke gi egne forskrifter om inneklima og luftkvalitet.
Dette skyldes ikke at slike forhold tillegges liten vekt, men at det er s mange
faktorer som spiller inn at et helt strikt regelverk p enkeltfaktorene virker lite
hensiktsmessig.
Veiledningen setter normverdier for enkelte klimafaktorer.
For andre faktorer gis et grunnlag for vurdering og et utgangspunkt for
arbeidsgiver/byggherre til stille krav til rdgivere og leverandrer.
Lovens krav til forsvarlig inneklima kan ikke anses for oppfylt dersom
normverdiene fravikes med mindre det er p det rene at avvikene ikke vil medfre en belastning p arbeidstakere.
Anbefalte normer for enkelte viktige innendrs luftforurensninger er fastsatt av Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Disse legges til grunn for alle typer ikkeindustrielle innemilj. Normene baseres p den laveste konsentrasjon som har
gitt pviselig reaksjon hos mennesker. I tillegg benyttes en sikkerhetsfaktor. For
forurensning fra prosesser og stoffer i tilknytning til arbeidet legges Arbeidstilsynets normer til grunn. Normene er fastsatt p grunnlag av helserisiko, men
ogs konomiske og tekniske hensyn er trukket inn i vurderingene.

Arbeidsgiver har ansvaret

Utleier/leietaker
Nr et bygg er tatt i bruk vil Arbeidstilsynet rette sine krav mot arbeidsgiver. I
visse tilfelle er arbeidsgiver leietaker og har ingen reelle muligheter til kunne
iverksette ndvendige tiltak. I slike tilfelle kan Arbeidstilsynet rette krav direkte
til utleier av bygget, jf. forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (best.nr. 529).
Hvem som skal betale utgiftene beror p leieavtalen. For en arbeidsgiver
som leier sine lokaler vil det derfor vre en fordel ha avklart slike sprsml
ved inngelse av leiekontrakten.

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 5

18.09.12 15:35

Samtykke ingen godkjenning av lsninger

Byggesaker
Arbeidstilsynet vil gi samtykke i byggesaker (nybygg, rehabilitering, endring i
produksjon, ombygging som frer til vesentlige endringer i arbeidsmiljet) dersom det er tilstrekkelig dokumentert at arbeidsmiljlovens krav vil bli oppfylt.
Inneklima kan dokumenteres ved sjekklisten p side 32. Arbeidstilsynet er ikke
plagt vurdere ulike tekniske lsninger for ventilasjon, oppvarming, kjling
mv. Unntaksvis blir dette gjort nr det helt tydelig er valgt lsninger som etter
Arbeidstilsynets erfaringer kan gi et drlig resultat. Samtykke kan da nektes
eller det gis samtykke p nrmere angitte vilkr.
Som eksempel kan bruk av omluft nektes p grunnlag av risiko for spredning av tobakksryk eller andre unskede stoffer og lukter.
Nr Arbeidstilsynet gir samtykke med vilkr, innebrer dette en forutsetning om at bygget ikke tas i bruk fr vilkrene er innfridd. Ved brudd p disse
forutsetningene vil Arbeidstilsynet mtte reagere med gi plegg om at ndvendige tiltak skal iverksettes. Vilkr kan for eksempel vre at det dokumenteres at ventilasjon og termiske forhold er i samsvar med kravspesifikasjon, se
avsnitt kravspesifikasjon.
Plegget kan da bli rettet mot arbeidsgiver. Er byggherre ikke identisk med
arbeidsgiver, vil det bero p avtalen mellom bruker (arbeidsgiver) og byggherre
hvem som skal bre det konomiske ansvaret.

Hvordan stilles krav?

Dersom rsakssammenheng og mangler er helt klare, kan Arbeidstilsynet stille

konkrete krav om tiltak gjennom plegg til arbeidsgiver/utleier. Eksempler er
solavskjerming av vinduer, avsug ved forurensningskilder og dokumentasjon av
funksjonen til tekniske anlegg.
Ofte vil imidlertid rsakene til problemer vre mindre klare, og Arbeidstilsynet vil da kreve en kartlegging og plan for gjennomfring av ndvendige
tiltak. Ofte vil det vre ndvendig kjpe faglig bistand til en slik kartlegging.
Ved manglende oppflging vil Arbeidstilsynet stille konkrete krav med
grunnlag i kartleggingen.
Det vil bli lagt spesiell vekt p kravspesifikasjoner og dokumentasjon for
bygninger beregnet for utleie. Vr oppmerksom p at forutsetningene som er
lagt til grunn vil binde bruken av lokalene. Endret bruk kan kreve tilpasninger.
Ved avtaler om utleie m dette avklares.

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 6

18.09.12 15:35

Sammendrag
Opplevelsen av klima er knyttet til flere faktorer. Det er ikke mulig bedmme
klima p grunnlag av en tallverdi. Sammendragets tallverdier m derfor vurderes med grunnlag i veiledningens fullstendige tekst.
Temperatur
I de rstidene da det er behov for oppvarming av arbeidslokalene, anbefales
det at lufttemperaturen p arbeidsplassen holdes under 22C. Individuell
reguleringsmulighet m tilstrebes.
Operativ temperatur (se forklaring side 26) utenom flgende omrder kan gi
grunnlag for krav om tiltak:
Aktivitetsgruppe

Lett arbeid

Middels tungt arbeid

Tungt arbeid

TemperaturC

1926

1626

1026

Arbeidsplassen m om ndvendig skjermes mot varmestrling (sol, varme prosesser), og mot kalde flater (strlingstrekk).
Varmebelastning gir nedsatt oppmerksomhet og er en risikofaktor ved arbeid som krever aktpgivenhet. Varmebelastning er ogs en helserisiko for personer som er spesielt srbare, bl.a. ved hjerte- og karsykdom eller lungelidelser.
Trekk
Lufthastigheten br ikke overstige 0,15 m/s p arbeidsplasser med fysisk lett
arbeid (trekk).
Luftkvalitet
Luftkvaliteten pvirkes av byggematerialer og inventar, mennesker, arbeidsaktiviteter og prosesser, renhold og vedlikehold, og ventilasjon. Faktorenes betydning vil variere bde med hensyn til bygning og over tid i samme bygning.
Normverdier finnes i Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfre (best.nr. 361 Arbeidstilsynet) og i anbefalte normer for inneluftkvalitet (Nasjonalt Folkehelseinstitutt). Normene omfatter ikke alle aktuelle

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 7

18.09.12 15:35

forurensninger, og problemer kan derfor oppst selv om alle normverdier

overholdes.
Ventilasjon
Forurensninger skal s langt mulig fjernes ved kilden.
Ventilasjon skal behovsvurderes. Laveste luftmengder som kan aksepteres i
nybygg eller ved omfattende renovering fastsettes som summen av flgende:
Luftbehov for mennesker. . . . . . . . . . . . 7,0 l/s pr. person
Utlufting fra materialer . . . . . . . . . . . . . 0,7 l/s til mer enn 2 l/s pr. m2 gulv
Tillegg for prosesser og aktiviteter. . . . . . m fastsettes spesielt
(Omregning: 1 l/s = 3,6 m3/time)
Hy temperatur ker avdampningen fra byggematerialer og gir opplevelse av
trr luft. Derfor kan det vre ndvendig med hyere luftmengde benyttes
dersom det ikke er mulig holde lufttemperaturen nede p 22C i vinterhalvret. Ventilasjon p grunn av materialer m ogs kes dersom det benyttes materialer som avgir eller lagrer lukt, og der det ikke er mulig lufte gjennom vinduer. Ved normal materialbruk vil det vre rimelig benytte 2 l/s pr.
m2 gulv, ved bruk av teppegulv uten godt tilrettelagt renhold eller bruk av
materialer som gir spesiell risiko for luftforurensning br hyere verdier enn
2 l/s pr. m2 gulv benyttes.
Nr det benyttes kun godt dokumenterte materialer med lite forurensning
til luften kan luftmengde ned til 0,7 l/s pr. m2 gulv benyttes.
Resirkulering (ombruk) av luft kan nektes og vil normalt ikke bli akseptert
p grunn av risiko for spredning av ryk, gass eller lukt. Bygningen m uansett
tilfres minst 0,2 l/s pr. m2 friskluft ogs nr den ikke er i bruk.
Luftfukting
Luftfukting br unngs. Nr luftfukting benyttes br lavest mulig niv holdes.
Godt renhold av luftfuktere er ndvendig.
Fuktskader under bygging og drift m unngs. Fuktskadede materialer m
som hovedregel fjernes.

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 8

18.09.12 15:35

Drift/vedlikehold
Bygninger og tekniske anlegg m vedlikeholdes og holdes rene. Det skal foreligge drifts- og vedlikeholdsinstruks. Mangelfullt vedlikehold er viktigste rsak
til drlig inneklima i mange bygninger.
Ventilasjon m dekke aktuelle behov til enhver tid, bde med hensyn til
kapasitet og driftsmte. Nye eller nyrenoverte bygninger br ha full ventilasjon
hele dgnet.
Ogs utenom brukstiden m bygninger ha en viss minimumsventilasjon
(Byggteknisk forskrift (TEK10) 13-3). Minimumsventilasjon utenom
brukstiden sammen med tidspunktet for oppstart av normaldrift skal sikre
tilfredsstillende luftkvalitet nr bygningen tas i bruk.
De driftsansvarlige skal gis ndvendig opplring.
Byggesaker, dokumentasjonskrav
Ved sknad om samtykke i byggesaker vil Arbeidstilsynet kreve informasjon
om klima og luftkvalitet i henhold til sjekkliste, se side 32. Plantegninger vil
ofte vre ndvendige for vurdering av opplysningene.
Dokumentasjon for at angitte kravspesifikasjoner oppfylles m foreligge og
skal fremlegges p foresprsel fra Arbeidstilsynet.

Innvirkning p helse, trivsel og arbeidsevne

rsaksforhold
Siden midten av 60-rene har man registrert et stadig stigende antall av bygninger med inneklimaproblemer, men de seneste rene har det vrt en viss
nedgang med unntak av syke- og pleiesektoren. rsakene til inneklimaproblemer er oftest feil ved bygning, drift/bruk og/eller vedlikehold.
Luftforurensning som tobakksryk, ozon, svoveldioksid og nitrogensoksider, stv og forurensning fra fuktproblemer ker risikoen for utvikle allergi.
Allergi og overflsomhet i luftveiene synes forekomme oftere enn gjennomsnittet i fuktskadede hus.

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 9

18.09.12 15:35

Symptomer
De vanligste symptomene knyttet til drlig inneklima og inneluftforurensning er:

slimhinneirritasjon i yne, nese, hals

mer plager av astma og allergisk snue
hyppigere og verre luftveisinfeksjoner
trrhet, kle, eksem i huden, srlig i ansikt og p hender
unormal trtthet, hodepine, allmenn uopplagthet

Symptomene kommer gjerne etter en tids opphold i lokalene og ker i styrke

utover dagen. Nr man forlater lokalene avtar problemene gradvis.
Opplevelse av trr luft er ofte et symptom p hud- og slimhinneirritasjon.
Underskelser har vist at det ikke behver vre sammenheng mellom opplevelsen av trr luft og luftens fuktighetsinnhold, kanskje med unntak for enkelte kontaktlinsebrukere som merker yeirritasjon ved lav luftfuktighet.
Det er store individuelle variasjoner i flsomhet. Allergikere og andre med
overflsomhet (hyperreaktivitet) i slimhinnene er verst stilt. Barn er srlig utsatt.
Underskelser viser alarmerende hyt og kende allergiomfang. Hvert tredje
barn og hver fjerde voksen synes ha eller har hatt en form for allergi eller overflsomhet. Omfanget av astma er kende. Dette gir seg utslag i flere sykehusopphold for barn og kt sykelighet og utsttning fra arbeidslivet blant voksne.

rsaksforhold

Det er vanskelig nyaktig kvantifisere betydningen av ulike pvirkninger.

Men det er enighet om at inneluften har betydning for de symptomene og helseproblemene som er nevnt. Dette m sees p bakgrunn av at vi oppholder oss
ca 90 % av tiden innendrs, og at inneluft vanligvis er vesentlig mer forurenset
enn uteluft med unntak for steder med mye eksos, ryk og veistv.
Det er den samlede effekten av en rekke faktorer som er rsaken til problemene.
Samvirkning mellom svrt mange forurensninger i lav konsentrasjon, hy
temperatur, fuktskader og andre flger av hy fuktighet synes forsterke irritasjon av slimhinner i yne og luftveier og andre skadelige effekter.
De mange klagene over inneklimaproblemer i kontorbygg uten dominerende forurensningskilder synes bekrefte det.

10

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 10

18.09.12 15:35

Tette hus
Bedre tetting av hus gir opphopning av forurensninger og fuktighet dersom det
ikke ventileres tilstrekkelig.
Byggeprosessen
kt tempo i byggeprosessen kan fre til for drlig uttrking og innebygging av
fuktighet i materialene. Det blir for drlig tid til lufte ut avdamping fra byggematerialer fr bygget tas i bruk. Manglende uttrking av betonggulv og avrettingsmasse fr gulvbelegg legges p kan fre til spalting av stoffer i avrettingsmassen og gulvbelegget p grunn av kjemiske prosesser og mikrobiologisk vekst.
Nye byggematerialer tas i bruk uten at egenskapene er tilstrekkelig kjent og uten
at det foreligger krav til produktkontroll og dokumentasjon. Utviklingen av
stadig nye produkter gr s raskt at man ikke rekker vinne og utnytte erfaringer. Mange byggematerialer avgir lukt, gasser og stv. Mye tyder p at ubehagelig lukt bde kan vre en indikator p uheldig eksponering og at lukten selv
kan ha en betydning for utvikling av symptomer.
Mikrobiologi
Dyrehr og stv med mikrobiologisk forurensning m s langt det er mulig
unngs, srlig i skoler, barnehager og andre offentlige lokaler. Slik forurensning
bidrar bde til kning og forverring av allergi. Husstvmidd kan bare utvikle
seg der luftfuktigheten er tilstrekkelig (over ca 40 % ved vanlig innetemperatur). Trr vinterluft i minst 2 3 mneder kombinert med hyppig lufting og
renhold er vanligvis tilstrekkelig til unng formering av stvmidd.
Fuktskader
Fuktskader og fukt i bygningsmaterialer og klimainstallasjoner er en viktig kilde
til inneklimaproblemer. Fuktskader av byggematerialer kan fre til mikrobiologisk vekst (f.eks. i mineralullisolasjon) og avdampning av formaldehyd og
andre irriterende kjemikalier.
De helseskadelige virkningene av fuktskader med muggvekst er betydelige.
Det er indikasjoner p at skadelige stoffer (toksiner) og andre biologisk
aktive komponenter kan frigjres og gi helseproblemer ogs etter uttrking.
Mling av antall soppsporer i luften vil ikke gi indikasjon p slike problemer

11

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 11

18.09.12 15:35

og har som regel liten hensikt. Synlige fuktskader eller lukt og kjennskap til
tidligere fuktskader er en bedre indikator.
Ogs fuktskader i byggematerialer som oppstr under bygging kan gi mikrobiologisk vekst og nedbrytningsprosesser som skader det fremtidige innemiljet. Eksempler p dette er byggeelementer med mineralullisolasjon som
lagres ubeskyttet.
Ved fuktskader og biologisk vekst br skadet materiale fjernes.
Groing i luftfuktere, p kjlebatterier, i kjletrn, i luftinntak og fuktige filtre
og ved kondens i kanaler mv. kan ogs avgi giftige nedbrytningsprodukter og
spredning av mikroorganismer. Godt renhold er ndvendig, og lavest mulig
fuktighetsniv m etterstrebes.
Renhold
Renhold har stor betydning for forurensningen av luften. Det har vrt en tendens til nedprioritere renhold, delvis p grunn av kostnadene, men ogs p
grunn av manglende bevissthet om konsekvensene.
Rengjringsmetoder som binder stvet er bra. Trre metoder m ikke virvle
opp stv.
Det br legges vekt p en behovsvurdert rengjring, og hovedrengjring.
Rengjringsmidlene skal ikke vre sterkere eller benyttes i strre mengde
enn strengt ndvendig for rengjringen. Rengjringsmidler, bonemidler o.l.
som kan innebre en helserisiko, skal vre merket. Rengjringsmidler i sprayform br unngs fordi det er forbundet med kt hyppighet av astma og KOLS
hos arbeidstakere.
Manglende renhold og tiltak for hindre stvansamling i byggeperioden
og fr innflytting har vist seg gi brukerne drlig innemilj. Byggestv i konstruksjoner og installasjoner kan avgis til luften over en lang periode.
I byggeperioden frer manglende rydding og renhold til drligere arbeidsmilj, ulykkesrisiko og heft for bygningsarbeiderne. I tillegg kan ansamling av
stv gi kte kostnader til rengjring ved ferdigstilling.
Det er viktig avtalefeste ansvar for renhold i byggefasen og ved ferdigstilling. Avtalen br omfatte hvem som har ansvar for hva, prosedyrer og rutiner,
akseptkriterier, ansvar og reaksjoner ved avvik. Byggherre eller prosjektleder har
ansvar for utpeke en koordinator som skal samordne at sikkerhet, helse og

12

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 12

18.09.12 15:35

arbeidsmilj ivaretas der flere arbeidsgivere eller enkeltmannsforetak er inne p

samme byggeplass.
Det er svrt viktig at lokalene planlegges for enkelt renhold gjennom valg
av materialer, hensiktsmessig innredning og unng stvfeller hvor rengjring ikke utfres. Gulvenes overflatebehandling m vedlikeholdes for lette
rengjringen.
Nedsenkede, pne himlinger og innebygde radiatorer, stoppede mbler,
tekstiler, tekstiltapeter og pne hyller med bker og papirer er eksempler p
stvsamlere som ogs fanger opp lukt og gass som senere kan frigis.
Tepper
Heldekkende tepper er vanskelige holde rene. Slike gulv m unngs, spesielt i
offentlige lokaler, skoler, barnehager mv.
Stvsuging med tradisjonelle stvsugere kan gi problemer ved at finstv,
gasser og lukter passerer filteret og blses ut i rommet. Oppvarming av luften
som kjler motoren antas kunne forverre reaksjonene p grunn av omdanning og avspalting (svidd stv). Sentralstvsuger er et godt alternativ, men ogs
enkelte stvsugere med gode filtersystemer kan vre akseptable forutsatt godt
vedlikehold.
Svidd stv
Oppvarmingssystem pyrolyse ved kontakt mellom luftforurensning og varmeelementer med hy overflatetemperatur kan gi irriterende stoffer og lukter
(svidd stv). Eksempler er elektriske varmebatterier og panelovner av gjennomstrmningstypen (konveksjonsovner).
Ovner med forbrenning uten tilkopling til skorstein m ikke brukes.
Andre kilder til svidd stv kan vre halogenlamper, stvsugere og en del
elektrisk utstyr.
Hy temperatur
Termiske forhold viser seg ha betydning ogs for reaksjonen p forurensninger.
Dette skyldes antakelig bde en direkte innvirkning p slimhinnene og kende
avdampning og mikrobiologisk aktivitet ved forhyet temperatur. Hy lufthastighet kan gi trrhetsfornemmelse i ynene og ogs virvle opp stv.
Tobakksryking vil vre en dominerende forurensningskilde i rom hvor det
rykes. Men ogs ryking i atskilte rom gir ofte uakseptable belastninger. Dette

13

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 13

18.09.12 15:35

skyldes at utette skiller mellom rom sammen med ubalanse i ventilasjonen og

vindtrykk p fasader gir spredning av tobakksryk. Iflge lov om vern mot tobakkskader er det ikke tillatt ryke i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har
adgang, og i mterom og arbeidslokaler hvor to eller flere personer er samlet.
Mangelfull belysning kan bidra til en del av de samme symptomene som er
knyttet til inneklimarelaterte problemer, slik som sre yne, hodepine og trtthet (jf. NS-EN 12464-1:2002. Lys og belysning Belysning av arbeidsplasser Del 1: Innendrs arbeidsplasser). Dagslys og utsyn er viktig for helse og
velbefinnende.
Andre rsaker
Sty, srlig lavfrekvent, for eksempel fra ventilasjonsanlegg, kan fre til trtthet
og hodepine. Det henvises til krav i forskrift om vern mot sty p arbeidsplassen (best.nr. 398) og til byggeknisk forskrift (TEK 10) 13-9.
Trivsel og stressforhold vil ogs kunne bidra til symptombildet.
Godt inneklima er lnnsomt
Det er holdepunkter for at drlig inneklima p arbeidsplassen gir nedsatt funksjon og produktivitet. Det kan derfor lnne seg investere i et godt klima.

Luftkvalitet
Inneluft kan inneholde opp til flere tusen forskjellige forurensningskomponenter. Som regel er konsentrasjonen av hver enkelt komponent lav i forhold til de
normene som er satt av Arbeidstilsynet for luft i industrimilj. Mange av stoffene
kan imidlertid ha samvirkende effekt slik at virkningen blir sterkere enn det konsentrasjonen av de enkelte komponentene og summen av dem skulle tilsi. Dette
gjelder spesielt for slimhinneirritasjon (opplevelse av trr luft og luktinntrykk.
Statens folkehelseinstitutt (http://www.fhi.no/) gir anbefalte normer for
noen av de vanlige forekommende stoffene i ikke-industrielle milj. Disse vil
ogs bli tillagt vekt ved Arbeidstilsynets vurderinger i slike milj.
Det store antallet forurensningskomponenter og mangel p normer gjr
det vanskelig fastsl gjennom mlinger om luftkvaliteten er tilfredsstillende.

14

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 14

18.09.12 15:35

Mlinger av de enkelte stoffene som det gis normer for, kan imidlertid gi en
indikasjon p problemer med luftkvaliteten.
Radon
Langvarig eksponering for hyt radonniv kan innebre kt kreftrisiko. Dette
kan forekomme i kjellerlokaler og rom p bakkeniv der grunnen avgir mye
radon som kan trenge inn i lokalene gjennom utettheter. Anbefalte tiltaksgrenser er utarbeidet av Statens strlevern, se ogs TEK 10 13-5 (med veiledning).
Undertrykk m unngs i lokaler med risiko for radon fra grunn. Se ogs Arbeidstilsynets Veiledning om strling fra radon p arbeidsplassen (best.nr. 605).
Organiske forbindelser
Hyt innhold av organiske forbindelser som f.eks. formaldehyd kan skyldes
byggematerialer, forbruksprodukter og inventar i kombinasjon med utilstrekkelig ventilasjon. Problemene er gjerne strst frste ret i et nybygg eller etter
renovering. Men ogs vaske-/bonemidler, kopimaskiner, trykksaker mv. bidrar.
Karbondioksid
Hyt innhold av CO2 skyldes mangelfull ventilasjon i forhold til antall personer i lokalene. Tilfredsstillende ventilasjon vil gi konsentrasjoner under
normverdien p 1000 ppm. Behovsstyrt ventilasjon styres i noen tilfeller ut fra
CO2-konsentrasjonen.
Forbrenningsgasser
Hyt innhold av CO og NO2 viser uheldig plassering av luftinntaket i forhold
til utendrs forurensninger eller uheldige forbrenningsprosesser i lokalene.
Stv
Hyt innhold av svevestv kan skyldes tobakksryking, mangelfull rengjring
av lokalene, stvkilder som ikke tas hnd om p tilfredsstillende mte f.eks. ved
punktavsug, og for drlig filtrering av luften som tilfres lokalene.
Lukt
Det kan imidlertid oppst problemer selv der mlingene viser at ingen normverdier overskrides. Lukt fra enkelte stoffer i svrt lav konsentrasjon kan vre
noe av det som merkes, f.eks. mugglukt fra fuktskader.

15

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 15

18.09.12 15:35

Tilfredsstillende luftkvalitet kan sikres gjennom:

valg av byggematerialer og innredning som avgir lite forurensning og lukt,
og som kan rengjres p tilfredsstillende mte
spesielle tiltak i forhold til forurensningskilder for unng spredning
god uttrking av betong i byggefasen, unng vannskader og nedfukting,
eventuelt betryggende utbedring av skader med fjerning av fuktskadede
materialer
effektiv ventilasjon med tilfrsel av ren uteluft
driftsrutiner tilpasset bygningens anvendelse
regelmessig vedlikehold av bygninger og tekniske anlegg
godt renhold av bygning og ventilasjonsanlegg

Hvordan forholde seg til byggematerialer?

Bygning og inventar bidrar med en vesentlig del av de forurensningene vi finner i inneluften. Det arbeides internasjonalt med utvikle grunnlag for produktinformasjon. Brukere og planleggere m basere seg i hovedsak p erfaringer og informasjon fra produsent. Luktavgivelse er et grunnlag for vurdering,
og man br vre varsom med benytte materialer som gir mye lukt.
TEK 10 3-1 og 13-1 setter krav til dokumentasjon av egenskaper og til
valg av byggevarer (gjennomfrer direktiv 89/106/EF, Byggevaredirektivet).
Anvisning 421.522 Bygningsmaterialer og luftkvalitet fra SINTEF Byggforsk
gir veiledning om valg og vurdering av materialer, her vises det ogs til frivillige
merkeordninger som finsk merkeordning http://www.rts.fi/english.htm, dansk
merkeordning http://www.dsic/dsic.htm og svensk gulvbransjestandard.
Utlufting
Avdampingen fra byggematerialer ker vanligvis med kende temperatur og
fuktighet, men avtar over tid. Dette kan man dra nytte av ved lufte ut en ny
bygning fr innflytting ved heve temperaturen mens ventilasjonsanlegget er i
drift, gjerne over to til tre uker eller mer.

16

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 16

18.09.12 15:35

Rengjringsvennlig
Det er viktig at alle overflater kan rengjres tilfredsstillende, srlig er dette
viktig for gulv. Man br derfor vre varsom med benytte teppegulv. Se for
vrig eget avsnitt om renhold.
Materialer med stor overflate som tepper, bokhyller, tekstiler og lydabsorbenter
kan ogs lagre stv og kjemiske stoffer. Dette kan forsterke luktproblemer og irritasjonseffekter srlig dersom ventilasjonsanlegget stanses om natten og i helgene.
Mineralullfiber
Mineralullprodukter brukt som isolasjon, lydabsorbenter i lokaler og som lydfeller
i kanaler kan gi fra seg fiber som kan virke sterkt irriterende p yne og luftveier.
Problemer kan unngs ved rengjring av nye bygninger fr de tas i bruk, og
ved at materialene forsegles eller bindes slik at fiber ikke frigis. Mineralull av
isolasjonskvalitet m ikke brukes pent som styabsorbenter.
Innvendig termisk isolering av kanaler og aggregater br ikke forekomme.
Statisk oppladning
Gulvmaterialet vil innvirke p muligheten for statisk oppladning. Sterk oppladning vil gi ubehag ved kontakt med ledende materialer..
Antistatbehandling er mulig, men det vil vre bedre velge et materiale
som gir lite oppladning. Leverandren br kunne gi opplysninger.
Avspaltning og reaksjoner
Man skal ogs vre oppmerksom p at ulike materialer i kontakt med hverandre kan medfre reaksjoner og avspaltning. Eksempler p dette er lim, avrettingsmasse, teppebunn. Fuktighet kan fre til reaksjoner som gir luftforurensning. Leverandrene br kunne gi veiledning.
Plast vil kunne avgi stoffer i varierende omfang avhengig av sammensetning,
bl.a. lsemidler, men flere tusen komponenter inngr i ulike plastprodukter.
Miljvennlige materialer
Tre, tegl, pressede trefiberplater (uten bindemidler), gipsplater, linoleum, keramiske fliser er eksempler p materialer som avgir lite til luften. Overflatebehandling som maling og boning kan imidlertid gi tilskudd over perioder. Nytt
furuvirke avgir terpener (lukt) som kan gi slimhinneirritasjon hos enkelte.
Polisher, rengjrings- og pleiemidler kan vre viktige bidragsytere til luftforurensning i tillegg til byggematerialene.

17

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 17

18.09.12 15:35

Ventilasjon
Ventilasjon er ndvendig for fjerne eller tynne ut forurensninger som ikke
p annen mte kan unngs. Ventilasjon innebrer at forurenset luft fjernes
og erstattes av filtrert uteluft. Siden mange av forurensningene kan bidra til
samme effekter, eksempelvis slimhinneirritasjon, vil ndvendig luftmengde
ke proporsjonalt med samlet forurensningstilskudd. Dette innebrer at det
ikke kan fastsettes n bestemt luftmengde pr. areal eller pr. person som sikrer
tilfredsstillende luftkvalitet. I stedet m ventilasjonsbehovet vurderes ut fra tre
komponenter knyttet til forurensning fra:
a) Personbelastning
b) Bygning, interir og installasjoner
c) Arbeid eller prosess
Samlet ventilasjonsbehov blir summen av a), b) og c)
Personer
a) Forurensning fra personer betinger en luftmengde p 7 10 l/s pr. person.
Ved fysisk hardt arbeid ker luftbehovet.
Bygning
b) Avdamping fra byggematerialer ker ventilasjonsbehovet fra 0,7 til mer enn
2 l/s pr. m2 gulv (se ogs Norsk Standard NS-EN 15251). Nye materialer
gir sterkest avdamping. Det er derfor viktig at bygningen ventileres hele
dgnet frste ret. Utlufting, gjerne med hy lufttemperatur to til tre uker
fr bygningen tas i bruk anbefales. Flgende verdier legges til grunn for
dimensjonering:
Normale udokumenterte byggematerialer uten sterk lukt. . . . 1,4 - 2 l/s pr. m2
Materialer med dokumentert lav emisjon, minimum. . . . . . . 0,7 l/s pr. m2
Tepper1, materialer med kjent hy emisjon eller
manglendeunderlagforvurdering mer enn. . . . . . . . . . . . . . 2 l/s pr. m2
1. Problemet med tepper er som regel knyttet til vanskeligere renhold

18

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 18

18.09.12 15:35

Ventilasjonen br kes ut over minimumsverdiene i rom uten vindu til pne

og p steder hvor det holdes hyere lufttemperatur enn 22 C om vinteren.
Prosess
c) Enhver forurensende aktivitet tilsier et tillegg i luftmengden dersom ikke
effektive tiltak hindrer utslipp til luften. Ndvendig luftmengde m beregnes ut fra spesifiserte krav til forurensningskonsentrasjon. Dersom arbeid
eller prosess krever en luftmengde som er vesentlig strre enn a) + b) er
summering ikke ndvendig.

Reduksjon i ytelse over tid/fleksibilitet

Verdiene for angitte luftmengder er driftsverdier. Det m forventes en reduksjon av luftmengdene over tid. Nye anlegg br beregnes med en sikkerhetsfaktor som ivaretar dette. Overdimensjonering av vifter og kanaler vil ogs
gi en viss fleksibilitet med tanke p endret bruk av lokalene i fremtiden. En
sikkerhetsfaktor p 1,3 foresls dersom ikke mer konkrete vurderinger foretas. Dette vil ogs ivareta behovet for kt ventilasjon i nye bygninger og gi en
viss fleksibilitet med tanke p endret bruk av lokalene i fremtiden.

Inntak for uteluft

Det er viktig at luften som trekkes inn i bygningen er renest mulig og ikke
undig varm sommerstid. Filtrering av luften er alltid ndvendig for at ikke
arbeidsplassene skal bli belastet med stv, men ogs for redusere rengjringsbehovet bde i bygningen og inne i ventilasjonsanlegget.
Luftinntak br plasseres og utformes slik at:
det ikke vender mot trafikkert gate eller vareinntak
det er i betryggende avstand og i gunstig retning i forhold til skorsteiner,
luftavkast, lufteledninger fra kloakk m.v.
det er tilstrekkelig hyt over bakken til at ikke organiske materialer og
annen forurensning fra grunnen trekkes inn
det ligger p skyggefulle steder slik at luften er kaldest mulig om sommeren, ikke tett ned til mrke takflater det ikke blir tilholdssted for fugler eller
andre dyr ikke regn og sn gir fuktproblemer og mikrobiologisk vekst. Srlig luftfilter m beskyttes mot fukt.

19

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 19

18.09.12 15:35

Luftfilter
Luftfilter br minst vre av klasse EU7. Det m legges vekt p god tetning
rundt filtrene slik at stvet ikke passerer utenom. Innfestingsanordningene for
filter m vre solide slik at lekkasje ikke oppstr etter filterskifte.
Vanlige ventilasjonsfilter stopper ikke gasser og damper, men filter av nevnte klasse vil hindre at partikler i uteluften slik som pollen og veistv fr noen
vesentlig betydning for innemiljet. Det fineste stvet vil imidlertid passere og
over tid kunne avsettes i kanaler og lokaler og dermed sammen med fuktighet
kunne bidra til lukt og forurensning. Dette m ivaretas gjennom renhold eller
eventuelt bedre filter der finstv er et spesielt problem. Ogs forurensede luftfilter kan tilfre lukt til luften.
Behovet for filter fr varmegjenvinner p avtrekksiden m vurderes. Filter
br alltid monteres p retursiden ved bruk av roterende gjenvinner.
Ventilasjonssystemer
Det kreves som regel balansert ventilasjon som innebrer at det tilfres tilnrmet samme luftmengde som det trekkes ut i de enkelte lokaler. Det aksepteres
likevel en viss overstrmning av luft til rom uten faste arbeidsplasser og til rom
med lukter eller forurensninger for hindre spredning. Luftoverfring til korridorer og fellesrom vil imidlertid innebre rykeforbud i de rom luften tas fra.
Rom med faste arbeidsplasser m alltid ha egen tilfrsel av uteluft p trekkfri mte.
Ventilasjon med avtrekksvifter og spalter i yttervegg har vist seg gi s mye
problemer med trekk at dette ikke kan aksepteres som nyinstallasjon med mindre det kan gis overbevisende dokumentasjon for at forholdene blir akseptable.
Vindu til pne
Ved bruk av naturlig ventilasjon hvor vifter ikke inngr, s m det ogs dokumenteres at termiske forhold og luftkvalitet blir tilfredsstillende. Arbeidslokaler
br ha vinduer til pne slik at lufting i tillegg til ventilasjonen er mulig.
Lufttilfrsel og avtrekk m utfres slik at det ikke oppstr sjenerende trekk
og slik at hele oppholdssonen ventileres. Det er srlig viktig vre oppmerksom p risikoen for kortslutning ved at uteluften ikke kommer ned i oppholdssonen. Dette kan lett skje nr tilfrt luft er varmere enn romluften for
vrig, alts ved en kombinasjon av varme- og ventilasjonssystemer. Problemene
kan bli store ved stor takhyde. Ventilasjonsanleggenes effektivitet kan variere

20

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 20

18.09.12 15:35

mye. Det innebrer at en oppgitt luftmengde ikke er tilstrekkelig for avgjre

om en lsning er god eller drlig.
En effektiv lsning fr man dersom forurensningene raskt fres bort fra oppholdssonen. Punktavsug er et eksempel, og man kan oppn noe av det samme
ved fortrengningsventilasjon der ren luft tilfres nede i oppholdssonen og fortrenger forurensningene oppover. Avtrekk plasseres da ved taket. Der fortrengningsventilasjon kan anvendes er god funksjon avhengig av nye beregning i
forhold til forurensningskilder, termiske drivkrefter og aktivitet i lokalene.
En noe mindre effektiv lsning kan oppns med fortynningsventilasjon.
Dette er den tradisjonelle ventilasjonsmten hvor man ved blse inn luft tilstreber en omrring og dermed en uttynning av forurensningene. Risikoen er
kortslutning slik at ikke hele oppholdssonen blir effektivt ventilert. Trekk p
grunn av luftbevegelse er et kjent problem.
En uakseptabel lsning fr man med kortslutningslsninger, ved tilfrsel av
varm luft som raskt stiger opp og avtrekk ved tak, eller ved tilfrselsmter som
gir for drlig omrring. Anlegg som blir stanset eller tettet igjen p grunn av
sty eller trekk er eksempler p drlige lsninger.
Behovsstyrt ventilasjon benyttes for redusere energibehovet i lokaler hvor
bruk og behov varierer mye. Luftmengden varierer og styres gjerne p grunnlag
av CO2-konsentrasjon og/eller temperatur (kjlebehov). Det m alltid vre en
minimumsventilasjon i bruksperioden for bygningen (0,7 > 2 l/s m2) for
dekke behovet som skyldes bygningen. Rett plassering av detektorer og hensiktsmessig styring er avgjrende for god funksjon.
Tiltak ved forurensninger, punktavsug
S langt mulig m forurensninger forhindres fra spre seg. Punktavsug, avtrekkshetter og avtrekkskap er eksempler p tiltak. Mest mulig innkapsling av
forurensningen og avsug nr kilden vil redusere luftbehovet. Avsugets effekt
avtar meget sterkt med avstanden.
Uten punktavsug kan det i mange situasjoner vre umulig gi arbeidstakere nr forurensningskilden tilfredsstillende forhold.
Det vises spesielt til krav i forskriftene
Sveising, termisk skjring, termisk spryting, kullbuemeisling, lodding og
sliping (Varmt arbeid) (best.nr. 551)

21

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 21

18.09.12 15:35

 Vern mot eksponering for kjemikalier p arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften) (best.nr. 566)

Vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m)
p arbeidsplassen (best.nr. 550).
Luftbevegelse fra lufttilfrsel, drer og personer i bevegelse kan ved ugunstig
utforming redusere oppfangingsevnen til avsug.
Luft fra avsug skal som hovedregel ikke resirkuleres til arbeidslokalet dersom
dette kan bidra til ke luftforurensningen i lokalet eller spre forurensninger til
andre rom. Punktavsug skal generelt ha separat avtrekkskanal og avtrekksvifte.
Luftrensere
Luftrensere i form av luftfilter som plasseres i arbeidslokalet kan bidra til
senke innholdet av stvpartikler i luften. Slike luftrensere kan imidlertid ikke
erstatte punktavsug ved konsentrerte forurensninger eller ventilasjon med tilfrsel av uteluft. Selv om enkelte produkter kan leveres med karbonfilter kan
man ikke regne med fjerning av gasser eller lukter.
I praksis har det ikke vrt mulig dokumentere noen positiv innvirkning p
innemiljet ved bruk av rene ionegeneratorer som tilfrer luften elektrisk ladning.

Energieffektivisering, varmegjenvinning
ogomluft
Byggteknisk forskrift til plan og bygningsloven stiller krav til energibruk i
bygninger (TEK 10 14). Det er en vesentlig mlsetting spare energi, og det
behver ikke vre noen motsetning mellom energisparing og et godt innemilj
(se ogs WHO 2011 http://www.who.int/hia/green_economy/en/index.html)
Nr det noen ganger kan se slik ut, skyldes det overdreven og feilaktig energisparing uten omtanke for andre konsekvenser. Eksempler p hensiktsmessige tiltak er:
God isolasjon og tetting reduserer trekk
Varmegjenvinnere og varmepumper flytter energien dit det er behov for den
Energibehovet reduseres ved effektive ventilasjonslsninger og effektive
tiltak ved forurensningskildene

22

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 22

18.09.12 15:35

 Et godt reguleringssystem holder nsket temperatur og sparer energi

Lufttemperatur under 22C nr det er oppvarmingsbehov sparer energi og
reduserer slimhinneirritasjon
Temperatur tilpasses sesongvariasjon i bekledning og varierende preferanse
gjennom ret
Solavskjerming reduserer varmebelastning og energi til kjling
Effektive lysanlegg gir bedre lys, mindre varme og energibruk
Vedlikehold av bygninger og tekniske anlegg sparer energi og bedrer miljet
Opplring av driftsansvarlig bedrer milj og konomi.
Den som skal gjennomfre energimerking av bygninger eller energivurdering av tekniske anlegg mtilfredsstille de kompetansekravene som er satt i
energimerkeforskriften.
Eksempler p feilaktig eller betenkelig energisparing er:
Omluft
Ukritisk reduksjon eller stopp av ventilasjonsanlegg i kalde perioder
Stans av ventilasjonsanlegg eller bruk av omluft utenom arbeidstiden dersom dette frer til opphopning av forurensninger
Senket temperatur om natten eller i helgene dersom dette gir problemer
om morgenen.

Omluft

Energisparing i form av omluft br som hovedregel ikke aksepteres. Med omluft menes luft som trekkes ut fra de enkelte rom for s etter en eventuell filtrering bli fordelt rundt i bygningen igjen. Problemene med omluft er at gasser,
damper og lukter er svrt vanskelige fjerne. Slike stoffer vil derfor hope seg
opp i bygningen. Intern sirkulering i samme lokale for oppn kjling, oppvarming eller luftrensing betraktes ikke som omluft.
Iflge rykeloven er det ikke tillatt ryke i lokaler hvor to eller flere
personer er samlet. Bruk av omluft kan innebre rykeforbud idet tobakksryk
fra enkeltrom hvor ryking er tillatt spres. Ogs overstrmning av luft fra f.eks.
et kontor til fellesarealer gir grunnlag for rykeforbud.
Selv omluft utenom arbeidstiden har vist seg kunne gi problemer, srlig i nye eller renoverte bygninger. rsaken er at forurensninger fra bygningen

23

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 23

18.09.12 15:35

hoper seg opp og delvis lagres i porse materialer. Selv om ventilasjon med
friskluft startes fr arbeidstiden kan dette vre utilstrekkelig.

Nattreduksjon av temperatur

Ved slik drift nedkjles ogs bygningen. De kalde flatene vil derfor gi opplevelse av at det er kaldere enn det termometeret viser for lufttemperaturen.
Dette innebrer at lufttemperaturen m heves over det som ellers er ndvendig
og dermed gi opplevelse av trr luft. P varme dager kan det vre nskelig med
en slik kjlevirkning.
Dersom temperaturen heves ved tilfre varm luft kan man oppleve problemer fordi den varme luften stiger opp. Dette kan fre til lite effektiv ventilasjon (kortslutning) og at det blir kaldt i oppholdssonen.

Varmegjenvinning

Varmegjenvinning innebrer at varme trekkes ut av brukt luft, avlpsvann og

varme prosesser og benyttes til oppvarming av bl.a. tilfrt uteluft.
Dersom avtrekksluften inneholder forurensninger med sjenerende lukt,
irriterende stoffer eller stoffer som kan innebre helserisiko m det benyttes en varmevekslertype som p en betryggende mte skiller tilfrt luft fra
avtrekksluften.
I ventilasjonssystemer er roterende varmevekslere mest brukt. Ved feil plassering i forhold til viftene kan trykkforholdene bli slik at brukt luft lekker over
til tilfrselsluften (omluft). Denne typen varmeveksler br ikke benyttes der
luften inneholder fett eller andre stoffer som kan klebe og tette til rotoren.
Varmepumper gir mulighet til trekke mer energi ut av luft mv. og vil ikke
innebre risiko for overfring av forurensning.

Termisk inneklima
Hva vi opplever som akseptabelt inneklima vil avhenge av fysisk aktivitet og
pkledning. Ved variere fra lette sommerklr til vanlige innendrs vinterklr kan vi tilpasse oss 45C temperaturvariasjon. Dersom klrne ogs skal
gi fysisk beskyttelse, eller det er krav om uniform, kan tilpasningsmuligheten
innskrenkes.

24

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 24

18.09.12 15:35

Det er pvist at bde for hy og for lav temperatur ker antall feilhandlinger og ulykker. Det er ogs fastsltt at hy temperatur reduserer vkenhet og
arbeidsevne. For hy temperatur vil dermed kunne medfre kte utgifter for
virksomheten i form av redusert ytelse, kt sykefravr og flere arbeidsulykker.
Hy lufttemperatur i oppvarmingssesongen ker dessuten slimhinnenes reaksjon p luftforurensning (opplevelse av trr luft).
Det anbefales derfor at lufttemperaturen s langt mulig holdes under 22C nr
det er oppvarmingsbehov. Individuell reguleringsmulighet m tilstrebes.
For vrig vil Arbeidstilsynet benytte flgende verdier for operativ temperatur ved vurderinger:
Aktivitetsgruppe

Lett arbeid

Middels tungt arbeid

Tungt arbeid

TemperaturC

1926

1626

10*26

* Uten beskyttelse av fingrene.

I tillegg vil standarden NS EN 15251 Inneklimaparametre for dimensjonering

og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk
milj, belysning og akustikk, bli lagt til grunn for kontorer og yrkesbygg med
forholdsvis lett fysisk arbeid. Internasjonalt arbeides det med utvikling og
implementering av skalte adaptive standarder der det gis rom for hyere temperaturer om sommeren og lavere om vinteren basert p menneskers evne til
tilpasse seg til rstidene bde fysiologisk og med bekledning.

Avvik fra normene

Med unntak for situasjoner med feil ved anlegg eller andre driftsforstyrrelser
br de laveste grensene alltid kunne holdes.
Overskridelser av den hyeste grensen br man kunne akseptere i varme
sommerperioder ved utelufttemperatur over 22C. Men overskridelsen br
ikke utgjre mer enn 50 timer pr. r i lokalenes brukstid (konf. meteorologiske
statistiske data for maksimaltemperaturer).

25

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 25

18.09.12 15:35

Hva pvirker temperaturopplevelsen?

Lufttemperatur
Lufttemperaturen har stor betydning for opplevelse av varme og kulde.
Omgivelsenes temperatur
Omgivende flaters temperatur kan bidra til avkjling eller oppvarming.
Eksempler er kalde vinduer og vegger, lyskilder, kontormaskiner og solinnstrling gjennom vinduer. Termisk strling kan ogs benyttes for oppvarming og
kjling ved strlevarmekilder, radiatorer og kjlepaneler i taket.
Operativ temperatur
Samlet virkning av termisk strling og lufttemperatur benevnes operativ temperatur og kan tilnrmet mles med globetermometer.
Temperaturvariasjon
Temperaturforskjell over 3 4 C mellom ftter og hode gir ubehag, likes
daglig eller periodisk temperaturvariasjon utover ca 4 C.
Trekk
Trekk eller lokal avkjling kan oppst ved en kombinasjon av lufthastighet og
temperatur eller strling til kalde flater. Er lufttemperaturen lav, vil luftbevegelse
lett oppleves som trekk. Lufttilfrsel br planlegges ut fra at hastigheten i oppholdssonen ikke skal overstige 0,15 m/s ved lett arbeid i oppvamingssesongen.
Luftfuktighet
Luftfuktigheten har vanligvis liten betydning for temperaturopplevelsen. Et unntak er
varme arbeidsplasser der hy fuktighet er uheldig og ker varmebelastningen. Normer
som gir grunnlag for vurdering finnes i ISO 7243 Hot environments estimation of the
heat stress on working man, based on the WBGT-index (wet bulb globe temperature).
Selv om luftfuktighet kan ha en viss betydning for binde stv og redusere
statisk oppladning settes det ikke krav til luftfuktigheten. Normale rsvariasjoner
i inneluften vil vre fra under 20% til over 60% relativ fuktighet (RF).
Dersom luftfukting likevel benyttes, m det stilles store krav ved valg av
teknologi og innarbeides gode rutiner for renhold av anlegget for unng

26

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 26

18.09.12 15:35

sopp- og bakterievekst som kan gi helseproblemer. Vinterstid br man vre

forsiktig med luftfuktighet over 3540% RF p grunn av kondensrisiko og
fuktskader. Ogs kondens i kanaler kan gi problemer. Det anbefales at luftfukting begrenses til lokaler med dokumentert behov, gjerne ved lokale luftfuktere, og at det ikke fuktes mer enn absolutt ndvendig.
Solavskjerming
Solavskjerming er en ndvendighet dersom arbeidsplassen utsettes for direkte sol.
Utvendig avskjerming gir best virkning. Avskjerming med lyse farger gir best effekt.
Flgende reduksjon i varmetilfrsel kan oppns:
Utvendige persienner, rullegardiner, markiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7590%
Innvendige lyse gardiner og persienner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4050%
Lys- og varmereflekterende vindu. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2080%
Ved valg av solavskjerming br man vurdere:
Enkel bruk og regulering
Holdbarhet og renhold
At lyset ikke forvrenges (tones) av reflekterende belegg, br vurderes ogs
ved overskyet vr og lite dagslys
At ikke utsyn hindres i vesentlig grad
P planleggingsstadiet kan ogs varmebelastningen reduseres ved hensiktsmessig orientering av fasader og fasadeutforming.

Innregulering, mling og dokumentasjon

Arbeidstilsynet kan kreve dokumentasjon som viser at kravspesifikasjonene
som er lagt til grunn for samtykke etter arbeidsmiljloven 18-9 i byggesaker
er oppfylt (jf. ogs forskrifter til plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften
(SAK) kap. 8 Ferdigstillelse og kap. 14 Kontroll av tiltak og TEK 10 kap. 4
Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold). Arbeidstilsynet vil ogs
kunne kreve dokumentasjon av miljfaktorer i henhold til arbeidsmiljloven
4-4 og 4-5 der forholdene tilsier det.

27

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 27

18.09.12 15:35

Ventilasjonsanlegg har ofte et utstrakt kanalnett for lufttilfrsel og avtrekk.

Riktig funksjon er avhengig av riktig fordeling av luften. For lite luft gir problemer med opphopning av luftforurensning, for mye luft kan fre til sty- og
trekkproblemer. Arbeidstilsynet kan kreve at innregulering dokumenteres.
Innregulering
Innregulering av luftmengdene er derfor helt ndvendig for nye anlegg, og ny innregulering kan vre ndvendig ved endringer i ventilasjonsanlegget eller endrede
romfunksjoner. Innregulering innebrer en systematisk mling av luftmengder til
og fra alle rom, og regulering av spjeld slik at de prosjekterte luftmengdene oppns.
Innreguleringsrapport skal foreligge fra leverandren av ventilasjonsanlegget.
Fr innregulering m det kontrolleres at anlegget inklusiv filter, varme/
kjlebatterier, kanaler mv. ikke er synlig forurenset. Ndvendig rengjring m
eventuelt utfres. Dersom ventilasjonsanlegget har vrt i drift under deler av
byggefasen, br filter skiftes. Denne kontrollen vil ogs vre en kontroll av at
ndvendige luker for inspeksjon og rengjring av kanaler er montert.
Funksjonskontroll
Det er ogs ndvendig utfre funksjonskontroll av ventilasjons- og klimainstallasjonene fr bygningen eller anlegget overtas av byggherre. Eventuelt m
det avtales at deler av kontrollen utfres snarest mulig i lpet av frste bruksr
dersom f.eks. klimatiske forhold tilsier det. Dette skal vre en kontroll av at
funksjonskravene som er stilt overholdes.
Funksjonskontrollen vil kunne omfatte:

Temperatur ved dimensjonerende eller avtalte belastninger

Luftmengder (innreguleringsrapport/stikkprver)
Lufthastighet (trekk)
Luftfuktighet dersom luftfukter benyttes
Luftoverfring (lukt, forurensning) mellom rom (luftbalanse)
Konsentrasjon av karbondioksid (CO2)
Konsentrasjon av gasser/stv som inngr i spesifikasjonen
Funksjonskontroll av avsug for spesielle forurensninger
Kontroll av reguleringsfunksjoner og automatikk
Lydniv
Kontroll av tilgjengelighet for tilsyn og vedlikehold

28

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 28

18.09.12 15:35

Temperaturregistrering over tid br foretas i enkelte rom for kontrollere reguleringsautomatikkens funksjon.
Funksjonskontrollen br utfres av konsulent eller en uavhengig virksomhet.
Resultat
Resultatet av mlingene skal foreligge som skriftlig rapport (avleveringsprve).
Det er laget felles nordiske retningslinjer for dette (Sintef Byggforsk).
Dersom rapporten viser avvik fra de kravspesifikasjonene som er satt opp,
gir det grunnlag for kreve at leverandren foretar utbedring.
Produsent/leverandr av ventilasjonsanlegget skal srge for at det ved
levering til bruk foreligger ndvendig og lett forstelig drifts- og vedlikeholds
instruks, jf. arbeidsmiljloven 5-5 fjerde ledd.

Analyse/mling av innemilj der det foreligger problemer

Analyse/mlinger
Det finnes ingen enkel og sikker metode for analyse av rsaks-sammenheng i
bygninger med innemiljproblemer. Det er sjelden man kan peke p en faktor
som rsak. Som regel er det flere samvirkende forhold som frer til problemene.
Det har liten hensikt foreta omfattende kjemiske analyser av forurensninger i inneluften med mindre det er mistanke om hye konsentrasjoner fra
spesielle forurensningskilder. rsaken til dette er mangelfull kunnskap om
de enkelte forurensningskomponentenes betydning. Man vil med andre ord
ikke umiddelbart kunne vurdere betydningen av de konsentrasjonene som
mles. Unntak kan vre de stoffene det er gitt normer for. Mling av CO2 i
lokaler med mange mennesker vil vre en god indikator p om ventilasjonen fungerer tilfredsstillende.
En mer praktisk mte angripe problemene p er direkte vurdere de fysiske forholdene som kan pvirke innemiljet. Dette br alltid vre frste trinn i en analyse:
Kontrollere at ventilasjonsanlegg fungerer og benyttes som de skal.
Vurdere om ventilasjonen er tilstrekkelig etter normene.

29

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 29

18.09.12 15:35

Kontrollere temperaturforholdene.
Vurdere renhold av bygning og tekniske anlegg.
Finne kilder til lukt.
Er det benyttet materialer som erfaringsmessig kan gi problemer?
Er det tegn p fuktskader?
Er lydnivet sjenerende, mye lavfrekvent sty?
Vurdere belysningsforholdene.

Dersom problemene fortsatt bestr etter at feil er utbedret, kan det vre
grunnlag for mer inngende vurderinger. For eksempel kan det vre aktuelt
mle konsentrasjon av stoffer som avgis fra et risikoprodukt, slik som formaldehyd eller stv/fibre.
Drift og vedlikehold
Riktig drift av tekniske anlegg, tilpasning til endrede behov, regelmessig kontroll og vedlikehold av bygning og installasjoner har vesentlig betydning for
inneklima (se NS 3456 FDVU-dokumentasjon for byggverk). Dette forutsetter at det foreligger gode drifts- og vedlikeholdsinstrukser, at ansvar og oppgavefordeling er avklart, og at ansvarlige har ndvendige fullmakter, kompetanse
og opplring.
Inneklima skal ivaretas gjennom internkontrollsystemet til virksomhetene,
og br omfatte:
Mlsetting (eks. oppfylle normkrav, unng passiv ryking, unng
misnye)
Ansvar, oppgavefordeling, rutiner (daglig drift, kartlegging/mling,
vedlikehold, innkjp mv.)
Avviksbehandling (eks. feilsking, service, stans av prosesser)
Dokumentasjon (kartlegging/mling, rapport fra bedriftshelsetjenesten,
servicerapporter, driftslogg).

30

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 30

18.09.12 15:35

Kravspesifikasjon
Arbeidstilsynet kan kreve opplysninger som grunnlag for samtykke etter
arbeidsmiljloven 18-9.
Fastlegge krav
Det er en grunnleggende forutsetning bde for Arbeidstilsynets vurderinger, for byggherrens beslutninger, forslag fra planleggere og for garantiansvar i forhold til resultatet at kravene til inneklima fastlegges tidlig i
planprosessen.
Ansvar for resultatet
Selv om det er arbeidsgiver og/eller den som vil oppfre bygning som har ansvaret i forhold til arbeidsmiljloven s m ansvaret i forhold til resultatet, et
godt inneklima fordeles:
Det er den som har plikt til innhente samtykke som har ansvar for at krav
spesifiseres (byggherre/arbeidsgiver).
Rdgiver har et ansvar i forhold til byggherre for at de riktige krav stilles, og
at kravene gr fram av anbudsgrunnlaget.
Det er leverandrens garantiansvar i forhold til byggherre at spesifikasjonene oppfylles.
Det er den som har plikt til innhente samtykke som har ansvar for fremlegge dokumentasjon for at kravspesifikasjonene oppfylles.
Arbeidstilsynet vil basere sitt samtykke p kravspesifikasjoner og kriterier (se
sjekklisten).
Arbeidstilsynet kan stille krav om dokumentasjon som vilkr for samtykke.
Normale frister for dokumentasjon vil vre:
Innreguleringsrapport: 1 mned etter overtakelse.
Funksjonskontroll (avleveringsprve): Senest 1 r etter overtakelse.
Ved spesiell helserisiko: Individuelle frister.

31

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 31

18.09.12 15:35

Flgende sjekkliste kan benyttes som grunnlag for dokumentasjon av inneklima ved sknad til Arbeidstilsynet etter arbeidsmiljloven 18-9
God dokumentasjon er ndvendig som grunnlag for Arbeidstilsynets samtykke.
Mangelfull dokumentasjon kan fre til forsinkelse i behandlingen.

1. Grunnleggende forutsetninger for beregninger og

dimensjonering

1.1 Ulike lokalers funksjon (kontor, forretning, frisr mv), angis i tabell
1.2 Personbelastning angis i tabell, normverdi for luftmengde er 7 10 l/s pr. person
1.3 Byggematerialer, emisjon
Lav Normal Hy
Luftmengde l/s pr. m2 gulv som er lagt til grunn ................................................................
Beskriv materialer dersom lav emisjon legges til grunn .......................................................
...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................
1.4

Forurensning fra prosesser/arbeid, oppgi akseptkriterier, beskriv tiltak:

...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................

1.5

Hensyn tatt ved plassering av luftinntak (Trafikk, avkast prosess/ventilasjon, varme,

fuktinntrenging, annet) Plassering:
...........................................................................................................................................

1.6

Intern varmebelastning i w (belysning, data, maskiner mv.) benyttet ved beregning av

temperatur, angis i tabell.

1.7

Solavskjerming av solbelastede vinduer, beskriv

...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................

32

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 32

18.09.12 15:35

1.8

Utetemperatur (klimadata for Norge) som grunnlag for beregnet innetemperatur, se pkt.
3.2: Sommer ____C Vinter _____C

1.9

Kravspesifikasjon for klima og luftkvalitet inngr i kontrakter

Ja Nei

Hvis nei, redegjr for hvordan overholdelse av normer sikres

............................................................................................................................................
............................................................................................................................................
1.10 Er krav til sty fra klimainstallasjoner fastsatt i kravspesifikasjon

Ja

Nei

(Minimumskrav i forskrift om sty p arbeidsplassen, 7 og i byggeforskrift).

Opplysninger om representative lokaler:

Skjemaoppsett er veiledende og annen utforming kan benyttes.
Rom-
funksjon1

Fasade
,v,n,s

Areal Antall
m2
personer

Varme Forurensn.
se 1.6 fra arbeid
w
Ja/Nei

Luft
mengde
sum, se
2.3l/s

Temperatur
se 3.2C

Temp.
avvik se
3.3 dager
per r

maks min

1 Type arbeidsrom, personalrom, fellesarealer, maskinrom mv.

33

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 33

18.09.12 15:35

Etasje

Brutto areal
m2

Antall personer
per 100 m2

Luftmengde
per etasje
l/s

Merknader og utfyllende informasjon gis eventuelt sammen med funksjonsbeskrivelsen.

2. Ventilasjon/luftkvalitet
2.1

Funksjonsbeskrivelse av ventilasjonssystemet flger vedlagt

Ja Nei

2.2

Funksjonsbeskrivelse og underlag for utforming og

dimensjonering avprosessventilasjon/avsug, flger vedlagt
Ikke aktuelt Ja Nei

2.3 Luftmengde, angis i tabell med basis pr person . l/s, byggematerialer . l/s m2
Spesifiser dersom kriteriene varierer i bygningen ev. med tillegg for
spesielleforurensningerfra arbeid/prosess
...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................
2.4

Tillegg i luftmengde for kompensere for reduksjon under drift %

2.5

Mulig kapasitetskning for enkeltrom %, for sentrale installasjoner %

34

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 34

18.09.12 15:35

2.6

Filterklasse

Tilluft, EU

Fr varmegjenvinner, EU

2.7

Er rom med ryking eller annen forurensning sikret mot

forurensningsspredningibygningen

Ja Nei

2.8
Varmegjenvinning Ja Nei
Type ...................................................................................................................................
2.9

Mulighet for omluft

Dersom Ja, gi beskrivelse Ja Nei

2.10 Luftfukter
Dersom Ja, beskriv hygienerutiner

Ja

Nei

............................................................................................................................................
............................................................................................................................................
............................................................................................................................................

3. Termisk inneklima
3.1

Temperaturkontroll fremgr av egen funksjonsbeskrivelse vedlagt

Ja Nei

(Oppvarming, kjling, kaldrassikring, nattsenking, styringsfunksjoner, samvirkning med

ventilasjon). Dersom nei, gi beskrivelse:
...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................
3.2

Operativ innetemperatur ved dimensjonerende forhold er beregnet Ja Nei

3.3

Beregnede verdier og avvik fra veiledningens temperaturnormer angis i tabell.

3.4

Lufthastighet i oppholdssonen skal ikke overskride m/s

35

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 35

18.09.12 15:35

4. Anlegg, drift og vedlikehold

4.1

Beskriv rutiner for rydding og renhold av bygning, bygningsdeler, kanaler og installasjoner

og oppgi ansvarlig virksomhet:
a) I byggeperioden ..........................................................................................................
...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................
Ansvarlig ............................................................................................................................
b) Sluttrengjring fr overlevering ....................................................................................
...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................
Ansvarlig ............................................................................................................................

4.2

4.3

c) Er det avtalt dokumenterbare akseptkriterier for renhet?

Ja Nei

Er atkomst og plass for inspeksjon, mling, renhold og

vedlikeholdavkanalerogaggregater tilrettelagt?

Ja Nei

Ansvarlig virksomhet for kontroll og dokumentasjon av:

a) Innregulering: ..............................................................................................................
b) Funksjon og resultat i forhold til oppsatte funksjonskrav:
............................................................................................................................................

4.4

Ansvarlig virksomhet for drifts- og vedlikeholdsinstruks:

...........................................................................................................................................

36

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 36

18.09.12 15:35

4.5

Ansvarlig virksomhet for opplring av driftspersonell/brukere:

...........................................................................................................................................

4.6

Fremgr ansvar og oppgaver etter pkt 4.1 4.5 av kontrakter

Ja Nei

4.7

Har byggherre internkontrollsystem som ivaretar inneklima

Ja Nei

Gi begrunnelse dersom nei

...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................
...........................................................................................................................................
Utfyllende informasjon:

Sker/melder1 Arbeidsgiver2

(For bruker av bygget)
..................... .....................................
1 Etter arbeidsmiljloven 18-9.
2 Ikke aktuelt for utleiebygg dersom bruker ikke er bestemt.

37

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 37

18.09.12 15:35

Stikkordsregister
Tema

Forklaring, omtalt side

Symbols

Administrative normer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Avleveringsprve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Behovsstyrt ventilasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Byggematerialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Driftsinstruks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Energieffektivisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Energiytelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Filterklasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fleksibilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fuktskader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Funksjonskontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Innregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Innreguleringsrapport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ionegenerator . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kravspesifikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Luftfilter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Luftfuktighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Lufthastighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Luftinntak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Luftkvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Luftrensere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Mling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nattreduksjon av temperatur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Omluft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Operativ temperatur (opplevd temperatur):Middelverdi
mellomstrlingstemperatur og lufttemperatur.
Tilnrmet globetemperatur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Opplring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Punktavsug . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Radon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7, 14
31
21
8, 16
9, 29, 30, 36
22
25
35
19
8, 11
28, 31
27, 28, 36
28, 31
22
31
20, 35
8, 10, 26
35
19, 32
7, 14
22
27, 29
24
6, 22, 23, 35
7, 26
9, 37
21
15

38

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 38

18.09.12 15:35

Renhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Resirkulering
se Omluft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ryking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samtykke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sjekkliste for dokumentasjon av inneklima . . . . . . . . . . .
Solavskjerming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sopp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Statisk oppladning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sty . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Termisk inneklima:Samlebegrep for virkningen av
lufttemperatur, varmestrling, luftbevegelse,
temperaturvariasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Trekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Utlufting (byggematerialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Varmegjenvinning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vedlikeholdsinstruks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ventilasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ventilasjonssystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vinduslufting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12, 36
22
4, 6, 13, 35
4, 6, 31
32
27
11, 22
17
28, 30
24, 35
7, 26
8
22
9, 29, 36
8
20
8

39

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 39

18.09.12 15:35

Notater:

40

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 40

18.09.12 15:35

Notater:

41

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 41

18.09.12 15:35

Notater:

42

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 42

18.09.12 15:35

Kontakt Arbeidstilsynets svartjeneste

Fagfolk svarer p sprsml om helse, milj og sikkerhet p arbeids
plassen, om arbeidsavtaler, arbeidstid, ferie, oppsigelse, kjemisk helsefare, ergonomi, kraner, maskiner, verneombud, mobbing, ryking p
arbeidsplassen og mye annet.
Besk vre nettsider
Her kan du
finne alle lover og forskrifter vi forvalter
laste ned kommentarer, veiledninger og annet hjelpemateriell
finne svar p vanlige sprsml om arbeidsmilj og HMS
bestille publikasjoner og skjema
lese om kampanjer og artikler om arbeidsmilj
se statistikk, pressemeldinger m.m.
Du kan ogs abonnere p nyheter. Da fr du informasjon om regelverk
og annet aktuelt stoff om arbeidsmilj rett til din egen e-postkasse.
Abonner p vrt fagblad Arbeidervern
Her finner du aktuelle artikler om arbeidsmiljet, om psykososiale
forhold, omstilling og HMS. Emnene er belyst gjennom intervjuer og
reportasjer. De faste spaltene Arbeid og helse, Forskning og Jus tar
opp nyttig og populrt stoff fra arbeidslivet.
Troverdig, interessant og viktig, sier vre lesere om bladet i en leser
underskelse utfrt av MMI.
Bladet kommer ut 6 ganger i ret.
Telefon 815 48 222
www.arbeidstilsynet.no

43

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 43

18.09.12 15:35

Publikasjonene bestilles hos:

Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass
0130 Oslo
Ordretelefon: 23 32 76 61
Ordrefaks: 23 32 76 98
Sentralbord: 22 03 43 00
E-post: kundeservice@gyldendal.no

stfold Trykkeri AS 3000 09.2012

Miljmerket 241-796 Trykksak

Publikasjonene kan ogs bestilles over Internett:

www.gyldendal.no/arbeidsliv eller
www.arbeidstilsynet.no

102600 GRTID V444 Klima og luftkvalitet p arbeidsplassen 1201.indd 44

18.09.12 15:35