Labmanual: Kavitasjon

ving 2
Kavitasjon

Labmanual: Kavitasjon

Innledning:
Kavitasjon betyr dannelse av hulrom i veske. Kavitasjon oppstr nr trykket i en vske blir
lavere enn metningstrykket til vsken, slik at vsken fordamper og lager dampbobler,
vsken koker alts. Nr trykket ker vil boblene kollapse og det blir generert sty.
Kavitasjon er et kjent fenomen og problem i mange praktiske situasjoner, bant annet rundt
propeller, pumper, hydraulikksylindre, og turbiner. Nr kavitasjonsboblene kollapser oppstr
det i et kort tidsrom (mindre enn et mikrosekund) et veldig hyt trykk og temperaturer. En
kontinuerlig strm med kollapsende kavitasjonsbobler kan derfor vre svrt skadelig for
ulike mekaniske komponenter. Kavitasjon kan ogs redusere effektivitet, og generere sty og
vibrasjoner. Kavitasjon er derfor noe man m ta hensyn til p mange fagomrder, for
eksempel hydraulikk og prosessteknikk.
Vi skal i dette forsket eksperimentelt prve finne metningstrykket til vann.

Teori
(s. 40, 154-157, 517 i lreboka)

Figur 1: venturirr
For finne metningstrykket til vann skal vi se p kavitasjon i et venturirr. Et venturirr er
enkelt sagt et rr med innsnevring. I et venturirr kan det oppst kavitasjon hvis
volumstrmningen gjennom innsnevringen blir stor nok. Kavitasjon i venturirr skyldes
midlertidige hye hastigheter som gir samsvarende midlertidig lavt trykk (Bernoullis ligning).
Vi skal ved hjelp av venturirret prve bestemme metningstrykket til vann. Vi tar
utgangspunkt i Bernoullis ligning mellom tverrsnitt A og B (fr og i innsnevringen).
PA
V 2A
PB
V 2B
A
Z A= B
Z B hl
g
2g
g
2g

Labmanual: Kavitasjon

Rret er horisontalt og vi kan stryke Z-leddene. Korreksjonsfaktorene A og B setter vi lik 1.

Da fr vi
P A V 2A P B V 2B
= hl (1)
g 2g g 2g

Vi antar turbulent strmning, tapsleddet h1 kan uttrykkes:

V 2A
h l=k 1
2g

(2)

Hvor k1 er en ukjent konstant.

For forenkle uttrykket nsker vi uttrykke hastigheten i innsnevringen ved hastigheten fr
innsnevringen. Kontinuitetsligningen:
Q= A A V A =A B V B

(3)

Gir oss:
V B=V A

AA
AB

(4)

I eksperimentet ker vi volumstrmmen helt til at vi ser at det dannes kavitasjonsbobler i

innsnevringen. Da blir PB = PV , der PV er metningstrykket til vann. Setter vi dette, samt
ligning (2) og (4) inn i (1), blir Bernoullis ligning
2

PA Pv V A
=
g g 2g

AA
2
AB
VA
k 1
2g
2g

VA

AA
1k 1 fr vi
Samler vi konstantene i en ny konstant k 2=
AB
PA
V2 P
=k 2 A v
g
2g g

(5)

Vi kjenner ikke k2 , men det har ingen innvirkning, det viktige her et at ligning (5) sier at det
er en liner sammenheng mellom hastighetshyden
PA
V 2A
k2
og trykkhyden
fr innsnevringen.
g
2g
Ved ta flere mlinger av trykkhyden fr
innsnevringen sammen med volumstrmsmlinger som
gir oss hastighetshyden (fra ligning (3)), kan vi plotte
disse mot hverandre i et diagram. Mlepunktene vil da
Figur 2: Eksempelgraf

Labmanual: Kavitasjon

ligge p en tilnrmet rett linje. Velger vi hastighetshyden p frsteaksen, og trykkhyden p

andreaksen, kan vi trekke en rett linje fra mlepunktene bort til andreaksen. Her vil
V 2A
k2
=0 og PA blir dermed lik PV (ligning (5)).
2g
For f riktig resultat m du huske bruke absolutte trykk, alts addere atmosfretrykket til
de mlte trykkene.
Et problem med denne metoden for finne metningstrykket, er at mlepunktene er s f og
ligger s nrme hverandre. Dette gjr at nyaktigheten ikke blir s god. Noe man m ta
hensyn til nr man vurderer resultatene. Metningstrykket til vann kan for eksempel ikke vre
negativt, fordi det ikke gr an ha lavere trykk enn absolutt vakuum.

Nyttige formler og konstanter:

Skildring

Enheter Formel
2

Bernoullis ligning

Pa V A P B V B
=
h l
g 2g g 2g

Tapsledd

h l=k

Kontinuitetsligninga
Bernoulli for
venturirret ved
kavitasjon

Skildring
Tyngdekonstanten

V2
2g

m3/s

Q= A A V A =A B V B

PA
V 2A P v
=k 2

g
2g g

Bokstav
g

Verdi og enheter
9,8 N/kg

Areal, oppstrms

144,5 mm2

Areal, innsnevring

32,9 mm2

Labmanual: Kavitasjon

Forhndsoppgaver:
1. Regn igjennom teorien.
2. Forklar hva kavitasjon er, og hvordan det oppstr.
3. Ved hvilket trykk vil vann ved 30 grader Celsius koke? (Se s. 40 i lreboka)

Utstyr

F1-10 hydrobenk

Cavitation apparatus

Stoppeklokke

Oppsett:

Koble apparatet til hydrobenken, la slangen ut fra mlerret g ned i mletanken. Sl p

pumpen og pne krana p hydrobenken. Steng krana p apparatet.
5

Labmanual: Kavitasjon

Utfring:
pne videre kranen p mlerret forsiktig til du ser / hrer at det oppstr kavitasjon rett etter
utvidelsen. Registrer trykk/undertrykk under veis. Nr du har pnet kranen slik at det akkurat
oppstr kavitasjon, kan du ta frste flow mling. Dette gjr du ved hjelp av mletanken i
hydrobenken og en stoppeklokke. Videre pner du kranen litt mer slik at du har litt strre
volumstrmning enn hva som er ndvendig for oppn kavitasjon. Slik fortsetter du, du br
minst ha 4-5 mlinger for f et godt resultat.
Videre skal du gjenta forsket med to forskjellige tverrsnittsbegrensere i utlpet og se
hvordan det pvirker omstendighetene rundt kavitasjon. Innsnevringene har indre diameter p
10 og 15 millimeter. Fr dere gr hjem m dere huske sprre labveileder om dagens
lufttrykk.

Ved hjelp av mlingene du har gjort skal du finne metningstrykket for vann.

Kommentr:

Hvilken verdi fant du for metningstykket til vann? hvordan stemmer dette overens
med den mlte verdien i innsnevringen og den teoretiske verdien for den mlte
vanntemperaturen? (se tabell neste side)

Hvordan pvirket det mlingene sette en tverrsnittsbegrensning i enden av utlpet?

Hvorfor kan du ikke plotte mlingene med tverrsnittsbegrensning sammen med de

uten?

Hva betyr det for mlingene at trykkmlerne ligger hyere enn mlepunktet?

Hvordan kan man hindre/redusere kavitasjon?

Mlefeil, systemfeil

Labmanual: Kavitasjon

Tverrsnittsbegrensning
Indre diameter
(mm)

Pfr

PInnsnevring

Volum
(m3)

Tid (s)

1 atm(Pa)

Vanntemperatur
(Co)