BUDDHISME: ULIKE VEIER, SAMME ML:

Buddhisme er en ikke-teistisk religion eller filosofi. Det vil si at forestillingen om n eller

flere guder, er perifere, de spiller ingen rolle innenfor buddhismen. Buddhismen er basert
p lren fra Siddharta Gautama, som antas ha levd mellom ca. r 563 fvt. og ca. 483
fvt. i India. I buddhismen str individet i sentrum, og grunnsetningene til buddhismen er
at alt er i kontinuerlig forandring. Den handler om ro i sinnet, og etikken gr ut p vise
respekt for alt levende. Mlet for buddhister er oppn nirvana, finne veien ut av
lidelsen, alts oppn en tilstand hvor begjret til verden har opphrt.
Siddartha Gautama var oppdratt som ikke- troende, men som unggutt satte han ut i
verden for finne en indre ro og en dypere betydning med livet. Da han var 35 r
gammel og etter flere r ute p vandring opplevde han et ndelig gjennombrudd, en
oppvkning. Det var slik han fikk kallenavnet Buddha, den oppvknede. Den sentrale
tanken i buddhismen er at man gjennom meditasjon skal ske en tilstand med varig
lykke i menneskenes verden, finne det evige i det foranderlige og finne det hellige i det
hverdagslige. I rene etter Buddhas dd, ble lren tolket p forskjellige mter og noen
av tilhengerne ble ikke enige om hvem som var Buddhas etterflger. Som de fleste andre
religioner, er ogs buddhismen delt i ulike former. Etter at Buddha hadde gtt inn i
nirvana, fikk buddhismen aldri igjen noen sentral autoritet. Tiden gikk og lren spredte
seg geografisk. Det var nesten uunngelig at det utviklet seg ulike retninger. Men disse
ulike oppfatningene og visjonene har aldri frt til noen splittelse, for det har alltid vrt
tillatt med ulike syn innenfor buddhismen. Buddhas tilhengere var sangha-medlemmer,
alts munker og nonner. De samlet seg i Rajagriha i Nord-India, etter hans dd for si
fram talene hans. Denne begivenheten kalles det frste rdsmtet. Etter hvert som den
buddhistiske tenkningen og fellesskapet, sanghaen, spredte og utviklet seg, oppstod det
selvsagt uenigheter. Da det andre rdsmtet fant sted i Vaishali rundt r 330 fvt. var det
mange grupper i sanghaen som trakk i forskjellige retninger. I dag snakker vi om
hovedformene; den srlige Theravada, den stlige Mahayana og den nordlige Vajrayana.
Disse tre begrepene er betegnelser p forskjellige typer buddhisme, bde nr det gjelder
lre og filosofi, religise ytringsformer og holdninger til samfunnet. I denne oppgaven har
vi tenkt ta for oss formene Theravada og Mahayana, og andre mindre retninger.

Theravada:
Theravada eller De Eldstes lre, er den eldste retningen innenfor buddhismen som
fortsatt praktiseres den dag i dag. Den sies vre den mest konservative retningen og
den buddhistiske retningen som ligger nrmest opp til den opprinnelige buddhisme.
Fokus p etisk disiplin og ordensfellesskapet, munkeordenen, som kjernen i det religise
livet, var noen av de sentrale trekkene ved den tidligste buddhisme, og er det fortsatt i
theravada. Theravada har ingen formell nonneorden, dvs. et ordensfellesskap av
ordinerte nonner. Nonneordenen i theravada dde ut p Sri Lanka. Mahayana
buddhistene kaller theravada ofte for Hinayana eller Det lille Farty. Dette skyldes at
de betrakter theravada som selvisk fordi streben etter personlig frelse er svrt sentral i
theravada. Theravada buddhistene svarer med at den veien en arhat vandrer ogs
medfrer medlidenhet med alt som lever. Theravada dominerer i dag p Sri Lanka, samt i

store deler av srst Asia. Det er over 100 millioner theravada-buddhister i verden, og
med den kende globaliseringen har theravada ogs begynt f rotfeste i Vesten.
Det er uenigheter rundt hvor theravada frst begynte ta form. Men det sies at den ble
brakt til Sri Lanka rundt r 200 fvt. av munken Mahinda, snn av kong
Ashoka. Theravada-retningen spredte seg raskt videre til Srst-Asia. Grunnet
spredningen mot sr, kalles den alts den srlige buddhismen. Den var en stund ogs
utbredt i Indonesia og Malaysia, men i middelalderen ble buddhismen her tatt over av
islam eller hinduismen.

Tipitaka:
Theravada benytter seg av pali-kanoen, Tipitaka ogs kalt de tre kurver. Dette er en
samling tekster kjent som agamas eller nikaya-sutraer. Tekstene er mange og lange;
noen utgaver er p over 20 000 sider. Etter Buddhas dd var det et sterkt behov for
samle de muntlige tradisjonene omkring fremstillingen av Buddhas lre og den praksis
munkene skulle flge. Iflge historien begynte denne prosessen allerede under det frste
skalte rdsmtet i Rajagriha. Tekstene ble skrevet ned p sprket pali, en dialekt av
sanskrit. Theravada-buddhistene ser p Tipitaka som den mest autentiske, skriftlige
kilden til Buddhas lre, men den er godtatt av alle de buddhistiske retningene. Den
bestr av Vinaya Pitaka, Sutta Pitaka og Abhidamma Pitaka. Den frste kurven, Vinaya
Pitaka, inneholder regler som munker og nonner skal flge. Den andre kurven, Sutta
Pitaka, inneholder dharma, eller Buddhas lre. Den tredje kurven, Abhidamma Pitaka,
inneholder skrifter som forklarer denne lren. Theravada-buddhister mener at Tipitaka er
den mest nyaktige opptegnelsen av det Buddha virkelig forkynte. Studier, messer og
lren om de hellige tekstene er en viktig del av livet til alle buddhistmunker.

Munkene:
Munkene har svrt hy status i theravada-buddhismen. De er de eneste som kan n full
opplysning. Det religise idealet er arhaten. En arhat er en som har ndd full opplysning
gjennom meditasjon over dharmaen, lren, og som dermed blir forlst fra samsara
(gjenfdelsessyklusen), alts oppnr nirvana. Dette er det religise mlet til theravadabuddhistene.
Munkene skal leve adskilt fra lekfolk, men er likevel avhengig av deres
genersitet. Theravada-buddhister mener at det er en viktig del av folks religise plikt
gi gaver til munkene og klostrene. Munker kan ikke lage eller lagre mat, og er derfor helt
avhengig av matgavene. Munkene gjr seg fortjent til dette ved praktisere dharma og
ogs veilede lekfolk i dharma, den sanne lres ord. Det finnes ogs munker i dag som
lever slik som p Buddhas tid. Fullt ordinerte munker har 227 regler og novisemunker har
10. Fra man er syv r kan man ordineres som novise (samanera), person som forbereder
seg p g i kloster, og fra 20 rs alder som fullt ordinert munk (bhikkhu). En munks
regler kan oppsummeres i en novises 10 regler:
1. Ikke ta liv
2. Ikke ta noe som ikke er gitt
3. Full seksuell avholdenhet

4. Ikke snakke usant

5. Ikke bruke rusmidler
6. Ikke spise etter 12 om dagen
7. Ikke synge, danse eller se p show og underholdning
8. Ikke pynte seg eller dekorere kroppen, bruke parfyme osv.
9. Ikke sove p hye, luksurise senger
10. Ikke bruke penger

Mahayana:
Buddhismen ble utbredt av munker, og fikk stor fremvekst under den buddhistiske
keiseren Ashoka som oppfordret folket til oppske religionen. Mens theravada spredte
seg via sjveien til Sri Lanka og Vest-Asia, spredte mahayana seg via karavaneveiene fra
Kashmir og Nepal til Tibet og videre til Kina, Japan ,Vietnam, Mongolia, Korea og
Himalaya- omrdet. Derfor betegnes mahayana i dag som den stlige buddhismen.

Bodhisattva:
Mahayana, eller den store vognen, oppstod som en reaksjon p den eldste buddhismen.
Mahayana skulle vre en religion for alle, og de tok avstand fra at nirvana bare var noe
som munkene kunne oppn. I denne retningen er det bodhisattvaen som er trinnet fr
oppvkning og nirvana. Bodhisattva er ogs en betegnelse som brukes om Buddha, bde
i hans liv som Buddha og i hans tidligere som Siddharta Gautama. Bodhisattvaen vier sitt
liv til hjelpe alle jordens vesener med oppn nirvana, og avlegger et lfte om ikke
tre inn i nirvana selv, fr alle andre skapninger, mennesker som dyr, ogs kan gjre det
samme. Buddhistenes tro p reinkarnasjon i forskjellige former, til og med som dyr, gjr
at Bodhisattvaen ogs m ha medlidenhet med dyrene. Lftet lyder: Mtte jeg ikke n
nirvana fr jeg har brakt alle skapninger til den hyeste opplysning, og minner om den
gylne regelen.
Den viktigste Bodhisattvaen er Avalokiteshvara, og er sentral i Tibetansk buddhisme, og
omtales ofte som medlidenhetens Buddha. Han fremstilles ofte som en hvit skikkelse med
fire armer. Armene hans symboliserer hans nske om hjelpe alle levende vesener med
oppn nirvana. To av hendene holder Avalokiteshvara foldet over brystet, som viser hans
hengivenhet til Buddha, i den venstre hnden sin holder han en lotusblomst, som
representerer sinnets renhet og skjnnhet til tross for dets opphav fra mudderet fra
bunnen av innsjen. I hans hyre hnd holder han et krystall bnnekjede, som
symboliserer hans nske om frigjre alle levende vesener fra gjenfdelse.
Mange mener ogs at Dalai Lama er en reinkarnasjon av Avalokiteshvara. Dalai Lama
spiller en veldig sentral rolle for tibetanernes religise liv. Dalai Lama betyr direkte
oversatt havets guru, og navnet ble frste gang tildelt Sonam Gyatso, som var lederen
for Gelugpa- skolen, i 1578. Etter guruens dd, blir Avalokiteshvara gjenfdt videre. Den
utvalgte er ofte et barn som er fdt p omtrent samme tid som guruens dd. Siden den
frste Dalai Lama har det vrt hele 14 stykker. Den 14. Dalai Lama heter Tenzin Gyatso,
og har p grunn av sitt engasjement for menneskeverd og menneskerettigheter mottatt
Nobels fredspris, denne mottok han i 1989.

Skriftene:
De buddhistiske skriftene ble overlevert i muntlig form etter Buddhas dd. Mahayanatradisjonens overleveringer ble trolig skrevet ned i rhundret fr vr tidsregning og kalles
for sutraer. Samlingen prajnaparamita, eller visdommens fullendelse, inneholder de to
bermte tekstene; hjertesutraen og diamantsutraen, og er kjernetekster for bde lren
og levereglene. En annen veldig viktig tekst er Lotussutraen. Den ble oversatt fra
sanskrit, som var det opprinnelige sprket til alle tekstene, til kinesisk 286 v.t.
Lotussutraen skildrer at alle buddhistiske retninger stammer direkte fra Buddha og at
hensikten hans var at alle levende vesener skulle oppn nirvana. Den har ulik grad av
viktighet i de forskjellige skolene i mahayana. I Tendai skolen, for eksempel er
Lotussutraen selve kjernen.

Retninger:
Mahayana retningen har ogs delt seg. Men det blir likevel sagt at Mahayana heller br
ses p som en religis bevegelse i stedet for en felles betegnelse for flere skoleretninger.
For alle retningene er det sentrale likhetstrekk. Shunyata er et begrep som str sentralt,
og er en beskrivelse for virkeligheten og de fire edle sannheter, bodhisattvaen er det
felles idealet, troen p den evige Buddha som inkarneres videre i en jordisk Buddha, og
tanken om at det finnes flere Buddha verdener, med hver sin Buddha er ogs felles.
De forskjellige skolene innen mahayana retningen har likevel forskjeller. De har utviklet
seg og tilpasset seg til kulturen og samfunnet i de forskjellige landene. Et eksempel er
den japanske buddhismen, som skal ha ndd Japan fra Kina, via Korea, rundt 500-tallet.
Buddhismen ble her pvirket av den japanske religionen, shinto. Og det ble utviklet flere
forskjellige religise retninger i Japan, som for eksempel Tendai, Shingon, Nichiren, det
rene landet og Zenbuddhismen.

Det rene landet:

Den strste buddhistiske skoleretningen i Japan er Det rene landet. Her er det troen p
gjenfdelse i paradis der Buddha hersker, som forener de troende. Det er den himmelske
Buddha, Amida Buddha som hersker i det rene landet. Og det er nettopp Buddhas
tilstedevrelse som er grunnen til landets renhet. Og lren kalles derfor for amidhisme.
Denne lren utviklet seg i Japan p 1100-1200-tallet. Mlet for tilhengerne av denne
retningen er bli gjenfdt i Det rene landet og de mener at man kan oppn dette ved
repetere navnet Amida, fra mantraet namu Amida Butsu.

Zenbuddhismen:
Zenbuddhismen er en svrt kjent form for Japansk buddhisme. Den kom til Japan fra Kina
p 1100-tallet. Denne skulle visstnok ha kommet til Kina p 500-tallet ved hjelp av
inderen Bodhidharma, som hadde et reiseflge av mestere som drev med meditasjon,
denne skolen ble derfor kalt for chan, som betyr meditasjon. Det var frst i Japan at den
fikk navnet zen. Denne skolen var preget av streng disiplin og var svrt sentral under
Tang- og Song- dynastiene (600-1000-tallet). P grunn av den strenge disiplinen og
praktiske ferdigheter som midler for oppvkning, ble zen i lang tid kalt for samuraienes

religion. Og derfor ble sverdfekting og bueskyting former for praktisk zen. Andre ting som
kan regnes som praktisk zen, eller som er pvirket av zen i stor grad, er for eksempel
tedrikkingen, hagearbeid og malerkunst. Te-seremonien er basert p fire grunnleggende
prinsipper for komme i kontakt med det spirituelle; harmoni, respekt, renhet og ro.
Den sentrale ideen for denne retningen er at man skal peke rett p virkeligheten og ikke
bare beskrive den. Denne skolen kjennetegnes av meditasjonsteknikker (zazen) og
selvinnsikts velser ved hjelp av umulige, eller paradoksale, sprsml (koan)som for
eksempel hvordan s du ut i fjeset da du ble fdt?. Hensikten med koan er bryte ned
sin vanlige oppfatning av virkeligheten og dermed oppn oppvkning. Denne dramatiske
innsikten kan fre til en mental krise fordi man bryter med all trygghet og viten om
verden slik man tror den er. Zazen er en mte slippe taket p alt jordisk for f bedre
innsikt. Zenbuddhismen er delt inn i to skoler; Rinzai og Soto. Forskjellen mellom disse er
hvilke teknikker de bruker. Rinzai legger mer vekt p koan metoden, mens soto legger
mer vekt p zazen og meditasjon.

Vadsjrayana:
Vadsjrayana kalles for den nordlige buddhismen og kom til Tibet p 600-tallet. Dette er
en form for tantrisk buddhisme der man legger vekt p ritualer, meditasjon og religis
symbolikk. Tekstene i vadsjrayana blir kalt for tantraer, og det er derfor denne skolen
kalles for tantrisk buddhisme. Av og til blir vadsjrayana sett p som en egen retning p lik
linje med mahayana og theravada, mens andre ganger blir den sett p som en undergren
til mahayana. Mlet vadsjrayana buddhister er bli en siddha, eller en yogi som har blitt
fullkommen.

Konklusjon:
Det som binder de 380 millionene buddhister i verden sammen er troen p Buddha og
hans lre, dharma. Det buddhistiske verdensbildet er sirkulrt, alt er i konstant
forandring; verden skapes og opprettholdes for s bli tilintetgjort fr den p ny vokser
frem igjen. Den ttedelte veien og de fire sannheter er selve grunnlaget for buddhismen
og gr igjen i de to hovedretningene. De fire edle sannheter handler om lidelsen og det
vanskelige i livet, den siste edle sannheten viser til den ttedelte veien, veien ut av
lidelsen. Nr det gjelder tilbedelsen av Buddha i hjemmet, blir ritualene pvirket av de
forskjellige kulturene. Det religise livet er svrt romslig, det er ikke faste tider for nr
man skal g i tempelet og det rituelle livet foregr bde hjemme og i tempelet. Men vi
finner ogs forskjeller nr det gjelder dekoreringen av buddhahallen, for eksempel har
man i mahayana flere statuer enn i theravada, fordi det her er vanlig ha statuer av
bodhisattvaene ogs.
Bde theravada og mahayana buddhister snakker om det bli opplyste, bli buddhaer.
Hver av retningene har sine idealer. I theravada buddhismen snakker vi om arhaten, en
som er verdig, mens man i mahayana snakker om bodhisattvaen, et opplyst vesen.
Mlet til en arhat er bli opplyst, tr ut av samsara, mens en bodhisattva blir fdt p ny
for hjelpe andre med n nirvana. Nr det gjelder skriftene tror bde mahayana og
theravada buddhistene p de to frste kurvene i Tipitaka. Den tredje kurven derimot er
det bare theravada buddhistene som godkjenner. Denne tredje kurven, Abidhamma

Pitaka, inneholder skrifter som forklarer Buddhas lre. I tillegg til dette har mahayana og
theravada buddhistene egne skrifter som gjelder bare for dem. Nr det gjelder
meditasjonen, som er en viktig del av det buddhistiske religise livet, skiller Vadsjrayana
seg litt fra de to andre retningene. Vadsjrayana buddhistene bruker mantraer,
beroligende pustevelser med lyder, under meditasjonen. I tillegg til dette har ogs
vadsjrayana retningen mange flere ritualer, ofringer, bnner og religise symboler enn de
to andre. De tre retningene har som sagt noen forskjeller, med en av de tingene som
binder dem sammen i det buddhistiske fellesskapet er nsket om oppn nirvana.
KILDER:

http://meditationincolorado.org/avalokiteshvara.htm

http://www.snl.no/Avalokiteshvara

http://www.snl.no/buddhismen

http://en.wikipedia.org/wiki/Gautama_Buddha

http://no.wikipedia.org/wiki/Dalai_Lama

http://www.snl.no/Dalai_Lama

http://www.snl.no/Lotussutraen

http://www.snl.no/zen

http://no.wikipedia.org/wiki/Buddhisme#Buddhismens_m.C3.A5l

http://no.wikipedia.org/wiki/Theravada#Skrifter

http://www.stud.hio.no/~s122561/Tripitaka.htm

http://en.wikipedia.org/wiki/Mahinda

http://student.hive.no/mahaugen/KRL/buddhismenstreretninger.html

http://www.google.no/url?sa=t&source=web&cd=3&sqi=2&ved=0CCcQFjAC&url=http
%3A%2F%2Fstudent.hive.no%2Ftoberg%2Fpresrle1.doc&rct=j&q=ordensfellesskapet
%20som%20kjernen%20i%20det%20religi%C3%B8se
%20livet&ei=G4hNTb__M8LsOeGTwSg&usg=AFQjCNFbx7S1qScFJS3-WZhZ9Fbdg1TdvQ

stens visdom, Aschehoug, side 78-79

http://www.oslobuddhistsenter.no/index.php?
option=com_content&view=article&id=81&Itemid=86