NORSK GRAMMATIKK

FOR INTERNASJONALE STUDENTER

Niv 2
SUBSTANTIV
Ubestemt artikkel
I de fleste tilfeller kan man ikke vite hvilken artikkel et substantiv har. Man m lre artikkelen
sammen med substantivet.

Predikativ med og uten artikkel

Vi bruker ikke artikkel foran substantivet nr substantivet forteller hva subjektet er, var eller vil bli:

Jeg er muslim. Han er inder. Hun vil bli elektriker. Da jeg var barn, .
Som muslim mener jeg at . Som barn bodde jeg i USA.

Nr substantivet forteller om en annen person enn subjektet, har vi artikkel:

Jeg kjenner en muslim. Vi mtte en inder. Hun snakket med en elektriker.

Entall - flertall
De fleste substantiv har -er i flertall.

Flertall
snner

Entall
(en) snn

En del substantiv slutter p -e i entall, og fr bare -r i flertall:

Flertall
jenter

Entall
(ei) jente

En del substantiv har uregelmessig byning.

Flertall
De fleste substantiv fr -er i flertall: en elev - to elever.
De som ender p -e i entall, fr -r: ei jente - to jenter.
Intetkjnnsord med n stavelse fr ikke endelse: et hus - to hus.
Mange ord for ml fr ikke endelse: ei mil - to mil.
Ord som slutter p -m med kort vokal foran, fr -mm: en sykdom - to sykdommer.
Problem har lang vokal foran -m og fr vanlig endelse: to problemer.
Ord som slutter p -ium og -eum mister -um i flertall.
Faktum har flertallformen fakta.
Konto kan ha regelmessig form kontoer eller konti.
Alle substantivene skal st i ubestemt form flertall; - etter tall og etter ordene mange, flere, noen,
og nr setningene kommer med nye opplysninger: De har ftt problemer

Substantivbyning
Hunkjnn :
Hankjnn :
Intetkjnn (en stavelse ):

Entall
ei skive, ei drue
en kopp
et egg, et brd

Flertall
to skiver, noen druer
tre kopper
to egg, tre brd

Sammensatte ord byes slik som siste del av ordet. Ei oste skive byes som ei skive , og
et knekke brd byes som et brd , alts uten –er i flertall.
Substantivene str i ubestemt form etter tall og noen .

Flertall
Substantiv som slutter p -el, trekkes sammen i flertall: en regel - to regler.
Personer som slutter p -er, f -e i flertall: en baker - to bakere.

Bestemt og ubestemt form

Ubestemt form: lege
Vi har ubestemt form etter ubestemt artikkel (en lege), etter genitiv (barnaslege), etter
eiendomspronomen (din lege).
Bestemt form: legen
Vi har bestemt form foran eiendomspronomen (legen min).
Vi har ogs bestemt form nr vi henviser til en bestemt person eller rolle:
Legen sa at......
Hvis vi mener "en eller annen lege", kan vi ha ubestemt form, men da m vi ogs ha artikkel:
En lege sa at......

Substantivbyning
Hovedmnster

Hankjnn:
Hunkjnn:
Intetkjnn:

Entall
ubestemt
en benk
ei dr
et sted

bestemt
benken
dra*
stedet

Flertall
ubestemt
benker
drer
steder**

bestemt
benkene
drene
stedene

Andre mnster:
Intetkjnn, en stavelse:
et land - landet - land - landene
Personer p -er:
en tysker - tyskeren - tyskere - tyskerne
Vokalendring i ubestemt form flertall gir ogs vokalendring i bestemt form:
bker -bkene.
* Hunkjnnsord kan byes som hankjnnsord: en dr - dren - drer - drene.
** et sted er unntak fra regelen om at enstavelsesord ikke fr -er i flertall.

Substantiv med uregelmessig byning

Noen mnstre:
a-e

ei natt

netter

nettene

ei and
en hovedstad
ei strand
ei tang
ei tann
en mann
ei hand
en far

ender
hovedsteder
strender
tenger
tenner
menn
hender
fedre

endene
hovedstedene
strendene
tengene
tennene
mennene
hendene
fedrene

o-

ei mor
en bror
ei bok
en fot
ei rot
en bot
en bonde

mdre
brdre
bker
ftter
rtter
bter
bnder

mdrene
brdrene
bkene
fttene
rttene
btene
bndene

-e

ei hnd

hender

hendene

a-

ei datter

dtre

dtrene

e-

et kne
et tre
et hndkle
et lommetrkle

knr
trr
hndklr
lommetrklr

knrne
trrne
hndklrne
lommetrklrne.

Byning av substantiv
Ubestemt form
Etter mange og noen:

mange venner
noen bker

Etter genitiv:

lrerens bok
lrerens bker

I oppgaven m det vre entall: lrerens bok, fordi adjektivet ny str i entall:
Lrerens bok er ny (Men: Lrerens bker er nye. )
Etter hvilken:

Hvilket land (entall)

hvilke land (flertall)

Bestemt form
Foran pronomen:

vennen min
boka di

I hunkjnn bruker vi –a i bestemt form + mi/di: kona mi

Hvis vi bruker –en i bestemt form, har vi min/din: konen min.
Bestemt form flertall etter en av: en av vennene mine.

Sammensatte substantiv
Et substantiv som forteller mer om et annet substantiv, skrives sammen med dette.
Ordene kan settes rett sammen:

skinnsko
dameklr
kjkkenbord

+-e
En del enstavelsesord fr -e:

barnesko
juletre

+ -s
En del ord fr -s:

sportssko
arbeidsklr

Alle ord som ender p - dom,-skap, -het og -sjon fr -s i sammensetninger.

PRONOMEN
Pronomen, 3. person
Vi bruker han om personer som er gutter eller menn.
Vi bruker hun om personer som er jenter eller kvinner.
Nr vi ikke snakker om personer:
Vi bruker den om substantiv som er hankjnn og hunkjnn.
Det gjelder ogs byer (en by) og elver (ei elv).
Vi bruker det om substantiv som er intetkjnn.
Det gjelder ogs land (et land).

Flertall

Vi bruker de bde om personer og ting.

Det gjelder ogs stedsnavn i flertall.

Pronomen, subjektform og objektform

1. person
2.person
3.person
3.person

Subjekt
jeg
du
hun
han

Entall
Objektform
meg
deg
henne (jente, dame)
ham/han (gutt, mann)
Flertall
vi
dere
de

1. person
2.person
3.person

oss
dere
dem

Vi bruker subjektformen nr ordet er subjekt i setningen: De er her.

Ellers bruker vi objektformen: Jeg ser dem. Jeg snakker med dem.

Refleksivt objekt
ta p seg varme klr er et refleksivt uttrykk. Subjekt og objekt er samme person.
I 3. person (han, hun, de) har vi en spesiell refleksiv form av pronomen, seg.

1. person:
2. person:
3. person:

1. person:
2. person:
3. person:

Entall
Jeg m ta p meg varme klr.
Du m ta p deg varme klr.
Han m ta p seg varme klr.
Hun m ta p seg varme klr.
Flertall
Vi m ta p oss varme klr.
Dere m ta p dere varme klr.
De m ta p seg varme klr.

Hun tar p henne varme klr betyr at hun tar p en annen jente/dame varme klr.
Det er to ulike personer.

Ppekende pronomen
Hankjnn
Hunkjnn
Intetkjnn
Flertall

nrme
denne
denne
dette
disse

lenger borte
den
den
det
de

Ppekende pronomen avhenger av substantivets kjnn og tall, og av om det vi peker p er nr

oss eller lenger borte:
Liker du best denne jakka (her hos meg) eller den (der borte)?

Liker du best disse sokkene (her hos meg) eller de (der borte)?

Pronomen og substantiv
Pronomen kan bestemme om substantivet skal ha bestemt eller ubestemt form.
Vi har ubestemt form etter eiendomspronomen:

Mi bok
Mine bker

Vi har bestemt form foran eiendomspronomen:

Boka mi
Bkene mine

Normalt har vi bestemt form etter ppekende pronomen:

Denne boka
Disse bkene

Pronomen og substantiv
Pronomen kan bestemme om substantivet skal ha bestemt eller ubestemt form.
Vi har ubestemt form etter eiendomspronomen:

Min beste venn

Mine venner

Vi har bestemt form foran eiendomspronomen:

Vennen min
Vennene mine

Husk flertall etter en av

En av mine venner
En av vennene mine

Eiendomspronomen
Min og din byes etter substantivet.

Hankjnn:
Hunkjnn:
Intetkjnn:
Flertall:

pennen min
veska mi
passet mitt
nklene mine

pennen din
veska di
passet ditt
nklene dine

Refleksivt eiendomspronomen, sin

I tredje person (hun, han, de) bruker vi sin nr subjektet "eier" objektet.
Pronomenet sin byes etter substantivet

"Eier"
Hun selger

Hankjnn
bilen sin

Hunkjnn
hytta si

Intetkjnn
huset sitt

Flertall
skiene sine

Hun skal selge bilen sin. (Hun eier bilen.)

Han skal beske mora si. (Det er hans mor.)
Sin kan ikke st i subjektet:
Mora hans er syk.

Eiendomspronomen
Vr byes etter substantivet:

Vi hjelper dattera vr .
Vi hjelper snnen vr.
Vi hjelper barna vre.

Sin byes etter substantivet:

De hjelper dattera si.

De hjelper snnen sin.
De hjelper barna sine.

Vi bruker sin nr subjektet er i 3. person (han, hun, de) og "eier" objektet.

I subjektet kan vi ikke bruke sin:

Dattera deres spiller fotball.

Snnen deres spiller klarinett.
Barna deres gr p skolen.

Pronomen, objektform
Subjektform
jeg
du
han
hun
vi
dere
de

Objektform
meg
deg
ham/han
henne
oss
dere
dem

Refleksivt objekt
glede seg

Jeg gleder meg

Du gleder deg
Han gleder seg
Hun gleder seg
Vi gleder oss
Dere gleder dere

De gleder seg

I 3. person (han, hun, de) er refleksivt pronomen seg. Subjekt og objekt er samme person.
Eiendomspronomen
3. person

Hun reiser sammen med broren sin.

De besker besteforeldrene sine.

Eiendomspronomenet er sin nr subjektet "eier" objektet. Sin byes etter substantivet.

I subjektet bruker vi ikke sin:

Hun og broren hennes skal reise.
Besteforeldrene deres gleder seg.

VERB
Presens
Presens slutter oftest p r og kan vre verb i en setning:
Hun lager mat.

Infinitiv
Etter verbene vil, kan, skal, m, og br har vi infinitiv: Hun kan lage mat.
Etter en del andre verb og etter preposisjoner har vi infinitiv med :
Hun liker lage mat. Hun er glad i lage mat.
Preposisjonen er del av et fast uttrykk: vre flink til, vre glad i, vre opptatt med.

Infinitiv og presens
Presens
kan vre verb i en setning:
Han snakker norsk. Hvilke sprk snakker du?

Infinitiv
Etter verbene vil, kan, skal, m, br har vi infinitiv: Han kan snakke norsk.
Etter en del andre verb og etter preposisjoner har vi infinitiv med :
Han pleier snakke norsk. Han har lyst til snakke norsk

Ntid
Nr vi forteller om en situasjon som eksisterer n, bruker vi vanligvis presens.
Nr vi forteller hvor lenge situasjonen har vart, bruker vi perfektum.

Jeg bor her n.

Jeg har bodd her i ett r.

Preteritum
Regelmessige verb har disse endelsene i preteritum:
-te:

like - likte
begynne - begynte

Slik byer vi mange verb med en konsonant fr -e i infinitiv

og noen verb med to like konsonanter.
-et

jobbe - jobbet
slutte - sluttet

Slik byer vi mange verb med to konsonanter fr -e i infinitiv.

Vi kan ha endelsen -a i stedet for -et: jobbet - jobba, slutte - slutta
-de

pleie - pleide

Slik byer vi mange verb med -v eller -ei foran -e i infinitiv.

-dde

bo - bodde

Slik byer vi noen verb som slutter p andre vokaler enn -e i infinitiv.

Uregelmessig byning
Mange verb har en annen form i preteritum:

g - gikk
legge - la
se - s
selge - solgte
skrive - skrev
sove - sov
st - sto(d)
ta - tok

Uregelmessig byning
Mange verb har uregelmessig byning.

Infinitiv
be

Preteritum
ba(d)

Perfektum
har bedt

bli
dra
drikke
d
falle
finne
forst
fortelle
f
gi
gjre
g
ha
hjelpe
holde
komme
legge
ligge
lpe
mte
se
selge
sette
si
sitte
skrive
sove
st
synes
ta
treffe
vinne
vite
velge
vre

ble
dro(g)
drakk
dde
falt
fant
forsto(d)
fortalte
fikk
ga(v)
gjorde
gikk
hadde
hjalp
holdt
kom
la
l
lp
mtte
s
solgte
satte
sa
satt
skrev
sov
sto(d)
syntes
tok
traff
vant
visste
valgte
var

har blitt
har dratt
har drukket
har ddd
har falt
har funnet
har forsttt
har fortalt
har ftt
har gitt
har gjort
har gtt
har hatt
har hjulpet
har holdt
har kommet
har lagt
har ligget
har lpt
har mtt
har sett
har solgt
har satt
har sagt
har sittet
har skrevet
har sovet
har sttt
har syntes
har tatt
har truffet
har vunnet
har visst
har valgt
har vrt

Fortid
Preteritum bruker vi om fortid.
Vi snakker om noe som skjedde i fortida. Ofte har vi tidsuttrykk som:

10

for noen r siden

i fjor
i 2003
da jeg var liten osv.

Perfektum
kan vi bruke om noe som starter i fortida og fremdeles varer.
Vi kan ogs bruke perfektum om noe som er skjedd fr, men som har konsekvenser n.

Jeg har studert norsk i flere r

Jeg studerer fremdeles norsk
Jeg kan norsk n. (fordi jeg studerte det i flere r i fortida)

Framtid
Skal + infinitiv bruker vi om framtid nr vi kan planlegge eller bestemme over handlingen.
Kommer til + infinitiv kan vi bruke om tilstander som vi ikke kan bestemme over.
Ordstilling
Subjektet kommer frst i setningen eller like etter skal:

Jeg
I neste uke

skal
skal

jeg

flytte
flytte

Pluskvamperfektum
Vi lager pluskvamperfektum ved hjelp av hadde + perfektum partisipp av verbet.

infinitiv
lese
skrive

preteritum
leste
skrev

perfektum
har lest
har skrevet

lest og skrevet er perfektum partisipp.

Vi bruker pluskvamperfektum for fortelle at en handling var slutt fr en annen handling i fortida:
Da vi hadde spist, gikk vi ut. (Frst spiste vi, s gikk vi ut.)

Modalverb
Presens
skal
vil
m
kan
br

Preteritum
skulle
ville
mtte
kunne
burde

Modalverb i preteritum bruker vi blant annet i indirekte tale etter et annet verb i preteritum:

Hun sier: Jeg vil ikke komme. (presens)

Hun sa at hun ikke ville komme. (preteritum)

Passiv
11

Vi lager presens passiv med hjelpeverbet blir + perfektum partisipp av hovedverbet:

Presens aktiv
Legen opererer pasienten.
Lreren gjennomgr oppgavene.

Presens passiv
Pasienten blir operert.
Oppgavene blir gjennomgtt.

Perfektum partisipp finner vi i perfektum aktiv:

Infinitiv
behandle
reparere
sende
skade
g
gjre

preteritum
behandlet
reparerte
sendte
skadet/skadde
gikk
gjorde

perfektum
har behandlet
har reparert
har sendt
har skadet/skadd
har gtt
har gjort

Presens bruker vi om ntid og fremtid.

Passiv, preteritum
Vi lager preteritum passiv med hjelpeverbet ble + perfektum partisipp av hovedverbet:

Preteritum aktiv
Legen opererte pasienten.
De solgte huset.

Preteritum passiv
Pasienten ble operert.
Huset ble solgt.

Perfektum partisipp finner vi i perfektum aktiv:

Infinitiv
behandle
reparere
sende
legge
lage

preteritum
behandlet
reparerte
sendte
la
laget

perfektum
har behandlet
har reparert
har sendt
har lagt
har laget.

Dersom vi nevner hvem som gjorde handlingen, bruker vi vanligvis preposisjonen av:
Lreren forklarte oppgaven. Oppgaven ble forklart av lreren.

ADJEKTIV
Adjektivbyning
Flertall
Adjektivene har e i flertall: De er billige. De er utenlandske.
Intetkjnn
Adjektivene har -t i intetkjnn: Det er kaldt.
Adjektiv som slutter p ig har ikke t: Det er billig.

Flertall
Adjektivet ender p -e.
Adjektiv som slutter p -el, blir sammentrukket og dobbelt konsonant forenklet:

12

(gammel) >gamle

Intetkjnn
Adjektivet ender p -t.
Noen adjektiv har -tt.
Adjektiv som slutter p -ig, fr ikke -t.
Moderne er ubyelig. Det heter moderne i entall og flertall.

Antonymer

Personer er gamle eller unge.

Ting er gamle eller nye.
Ting er lette eller tunge.
Oppgaver er lette eller vanskelige.

Adjektiv og substantiv
Disse + gode viser at substantivet m vre flertall. Det er vanlig med bestemt form etter disse:
kakene
Noen gode viser at substantivet m vre flertall. Vi har ubestemt form etter noen: kaker.
Dette + godt viser intetkjnn entall. Det er vanlig med bestemt form etter dette: brdet.
Et godt viser intetkjnn entall. Det m vre ubestemt form etter et: brd
Ei god viser at substantivet m vre hunkjnn entall. Ubestemt form etter ei: kake.
Denne + god viser entall hankjnn eller hunkjnn. Vanlig med bestemt form etter denne: kaka.

Adjektiv og substantiv
ubestemt form
ei fin bok
mange fine bker

bestemt form
den fine boka
de fine bkene

Adjektivet har bestemt form med artikkel foran et substantiv i bestemt form.
Nr adjektivet str etter et substantiv i bestemt form str det i ubestemt form:
Boka er fin.

Nasjonalitetsord
Adjektivene har ikke -t i intetkjnn ubestemt form.
I flertall og i bestemt form har de -e.

Ubestemt

bestemt

Hankjnn/hunkjnn:

en spansk film

den spanske filmen

Intetkjnn:

et spansk slott

det spanske slottet

Flertall:

noen spanske elever

de spanske elevene

Bestemt og ubestemt form

Ubestemt form

13

Adjektivet str i ubestemt form foran et substantiv i ubestemt form: et dyrt hus.
Det har ogs ubestemt form etter substantivet og verbet: Huset er dyrt.
Adjektivet byes i kjnn og tall:

Hankjnn/hunkjnn
Intetkjnn
Flertall

en dyr leilighet, ei dyr jakke

et dyrt hus
mange dyre klr.

Bestemt form
Adjektivet str i bestemt form foran substantiv i bestemt form: det dyre huset.
Adjektiv i bestemt form slutter p e. Artikkelen foran byes i kjnn og tall:

Hankjnn/hunkjnn:
Intetkjnn:
Flertall:

Den dyre leiligheten

Det dyre huset
De dyre klrne

Uttrykk for likhet:

Samme + substantiv:

De betalte samme pris.

Like + adjektiv, adverb

Det er like kaldt der som her.

De kostet like mye.

Komparativ
De fleste adjektiv fr ere i komparativ:

varm

komparativ
varmere

Mange vanlige adjektiv har uregelmessig byning:

gammel
god
ung
tung
liten
stor
ille

komparativ
eldre
bedre
yngre
tyngre
mindre
strre
verre

Komparativ byes ikke.

Superlativ
De fleste adjektiv ender p -est i superlativ. De som slutter p -som og -ig, ender p -st. Mange
adjektiv har uregelmessige former:

komparativ

superlativ
14

fin
morsom
vanskelig
gammel
ung
tung
liten
god
ille

finere
morsommere
vanskeligere
eldre
yngre
tyngre
mindre
bedre
verre

finest
morsomst
vanskeligst
eldst
yngst
tyngst
minst
best
verst

Foran substantiv i bestemt form fr superlativen - e og artikkel foran. Det gjelder ogs nr
substantivet ikke nevnes. Nr det ikke er underforsttt et bestemt substantiv, bruker vi intetkjnn:

Hankjnn/hunkjnn:
Intetkjnn:
Flertall:

den eldste (personen) i familien

det eldste huset i byen, det verste jeg vet
de minste fuglene

Nr superlativen str etter substantiv og verb, kan vi oftest bruke ubestemt og bestemt form p
samme mte:

Denne boka er best eller:

Denne boka er den beste
Disse bkene er best.
Disse bkene er de beste.

I ubestemt form byes ikke superlativen

Adjektiv brukt som substantiv

Adjektiv kan st alene i en setning p samme mte som et substantiv.

Mange unge (mennesker) vil bli .

De gamle (menneskene) fr pensjon fra staten.

Adjektivene byes p samme mte som om de hadde sttt foran et substantiv:

en rik (person) - den rike (personen) - mange rike (personer) - de rike (personene)
Denne bruken av adjektiv er mest vanlig i flertall

TALL OG MENGDER
Priser
Sju kroner og femti re kan vi ogs si slik: sju femti.
Fem kroner og sytti re kan vi ogs si slik: fem sytti.
(75 p gammel tellemte m ha og mellom: fem og sytti )

Ordenstall
Vi fr ordenstall ved sette -ende (-nde, -de) til grunntallet:

Grunntall Ordenstall

15

8
18
80
16
60
17
70

tte
atten
tti
seksten
seksti
sytten
sytti

8.
18.
80.
16.
60.
17.
70.

ttende
attende
ttiende
sekstende
sekstiende
syttende
syttiende

Mange og mye
mange + substantiv i flertall: mange lamper
mye + entall, stofford, utellelig: mye lys
verb + mye: Det regner mye.

Mer og flere
Utellelig:
Flertall:

komparativ
mer
flere

mye
mange

utellelig
Jeg drikker mye kaffe. Jeg drikker mer enn fr.

flertall
Jeg spiser mange kaker, flere enn jeg br.
Flere kan ogs brukes om "ganske mange": Jeg har drukket flere kopper allerede.

Flest og mest
Flertall, tellelig:
Entall, utellelig:

mange
mye

komparativ
flere
mer

superlativ
flest
mest

Superlativ i bestemt form

Vi har spist det meste (av maten = utellelig).
Vi har spist de fleste (av kakene = flertall, tellelig).

ingen, ingenting, noen eller noe

Utellelig: ingenting eller ikke noe: Jeg s ingenting/ikke noe (generelt).
Flertall: ingen eller ikke noen: Jeg s ingen/ikke noen (mennesker).
Nr setningen allerede inneholder negasjonen ikke, kan vi ikke bruke ingen eller ingenting. Da
m vi bruke noen eller noe.

16

Mengdeord med motsatt betydning

Utellelig
Mye eller lite arbeid
Mer eller mindre arbeid (komparativ)

Flertall
Mange eller f elever
Flere eller frre elever (komparativ)

Begge
Begge brukes foran et substantiv i flertall, vanligvis i bestemt form.
Bestemt form i flertall ender vanligvis p ene.
Personer p er fr -ne
De som slutter p m foran korte vokal, fr -mm i bestemt form.
Barn heter barna i bestemt form flertall.

Flertall
Ubestemt
jobber
lrere
rom
barn

bestemt
jobbene
lrerne
rommene
barna

Alt, all, alle, hele

Utellelig: Vi bruker all og alt ved stoff som vi ikke kan telle:

Hankjnn/hunkjnn: all maten

Intetkjnn:
alt let
Tellelig: Nr det er n av ting som vi kan telle, bruker vi hele:
hele eplet, hele kaka, hele klassen.
Nr det er flertall, bruker vi alle:
alle kakene, alle glassene, alle familiemedlemmene.
All, alt og alle kan ha substantivet i ubestemt eller bestemt form:

Generelt
All mat er god.
Alt l er dyrt.
Alle kaker er usunne.

Spesielt
Vi har spist all maten.
Vi har drukket opp alt let.
Alle kakene er gode.

ingen/ingenting
ingen = ikke noen
Vi bruker ingen/ikke noen om flertall. Ofte kan vi velge om vi vil bruke ingen eller ikke noen:
Jeg kjenner ingen/ikke noen (personer).
Vi har ingen/ikke noen lekser.

17

ingenting = ikke noe

Vi bruker ingenting/ikke noe om det vi ikke kan telle. Ofte kan vi velge om vi vil bruke ingenting
eller ikke noe:
Jeg forstr ingenting/ikke noe.
I sammensatt verbform skal ikke st etter frste verb. Noen/noe skal st etter siste verb.
Da kan vi ikke bruke ingen/ingenting:
Jeg vil ikke mte noen.
Vi har ikke ftt noen lekser.
Jeg har ikke forsttt noe.
Jeg vil ikke gjre noe.

PREPOSISJONER OG ADVERB
rstider, hytider og preposisjoner
Om + bestemt form
om vinteren: generelt, vanligvis (ntid, fortid, fremtid)
Om vinteren er det kaldt her.
Om vinteren pleide jeg g p ski.
Vi planlegger bo i Spania om vinteren.

Til + bestemt form

til vinteren: framtid, den vinteren som kommer.
Jeg skal lre g p ski til vinteren.
I + ubestemt form
i vinter: denne vinteren, den nrmeste.
Det er mye sn i vinter.
Det var mye sn i vinter.
Jeg skal flytte i vinter.

Jul/pske
Ved hytider som jul, pske, pinse er systemet annerledes:
I + bestemt form (i julen/ i jula, i psken/i pska) kan brukes bde om fortid, ntid og framtid. Det
kan dreie som om det som vanligvis skjer i lpet av denne perioden, eller om en spesiell
jul/pske:
Hva gjorde du i psken? Hva pleier dere gjre i psken? Skal dere reise bort i psken?
Til + ubestemt form kan brukes om framtid: Barna kommer hjem til jul.

Tidsuttrykk
for siden forteller om et tidspunkt i fortida.
om forteller om et tidspunkt i framtida.
i beskriver en periode, noe som varer en viss tid.
p bruker vi om et resultat, nr man blir ferdig med noe i lpet av en viss tid.

P
Det er vanlig bruke p om egenskaper ved ting.

18

Preposisjonsuttrykk
Preposisjonen er en del av et fast uttrykk og henger sammen med ordene foran.

Preposisjonsuttrykk
Dette er faste uttrykk:

ved siden av
i nrheten av
til hyre for
til venstre for
p grunn av
til tross for

Preposisjoner
Dette er en vanlig bruk av preposisjonene:

Til oss betyr at vi mottar noe, fr noe.

For oss betyr at det gjelder oss.
Fra forteller om retning; komme fra et sted.
Av forteller om rsak; d av tuberkulose.
Av forteller om en basis, et grunnlag; laget av fisk, og til fortelle hvem som har gjort
noe: laget av Per.

Uttrykk forhensikt
Nr vi fortellerhvorfornoen gjr det de gjr, kan vi brukefor + infinitiv:
Han begynte p kurs.Hvorfor?Han ville lre norsk.
Han begynte p kursfor lre norsk.

Adverb
Adverb kan knytte setninger sammen og fortell hva slags forhold det er mellom setningene.
Verbet kommer p plass nummer to.

Tid: Frst gikk de tur. S kom de hjem. (S betyr etterp nr det er adverb)
rsak: Det var kaldt. Derfor ville de ikke g ut.
Motsetning: Det var kaldt. Likevel gikk de ut.
Tillegg: Det var kaldt. Dessuten regnet og blste det.

Lang, langt, lenge

Adverb
Tid: lenge
Hvor lenge har du vrt her? I to timer.
De har ikke bodd her lenge (bare i noen uker).
Distanse: langt

19

Hvor langt har du reist? 200 kilometer.

Det er langt til sentrum ( mange kilometer).

Adjektiv
Foran et substantiv har vi adjektivet lang:

Hvor lang vei er det? To kilometer.

Hvor lang tid tar det? To timer.

Ved verb som ha, ta og bruke m vi adjektiv+substantiv:

Vi har lang vei.

Det tar lang tid.
Vi brukte lang tid

Gradsadverb
Noen adverb kan st foran adjektiv og adverb.
Noks, temmelig og veldig har ulik styrke:

Det er noks vanskelig. (svakest)

Det er temmelig vanskelig.
Det er veldig vanskelig. (sterkest)

Helt betegner noe fullstendig, noe absolutt:

Det er helt riktig/galt/fantastisk.

De er helt utslitt.

Mye og enda str foran komparativ, enda er sterkere enn mye:

Sprket ditt er mye bedre n, men det kan bli enda bedre.

Mye bedre kan bety at det var ganske bra eller ganske drlig fr.
Enda bedre kan vi bruke nr det var bra fr ogs.

SETNINGER
Ordstilling i hovedsetning
Ordstillingen i hovedsetninger flger et fast mnster med verbet p plass nummer 2:

Men

1
Jeg
N
jeg
Snart

verb
bor
bor
skal
skal

subjekt
jeg
jeg

adverb
ikke der n.
ikke der.

verb

flytte snart.
flytte.

Og og men str foran selve setningen.

20

Et trykklett objekt kan komme p samme plass som subjektet:

Jeg
N

liker
liker

meg
jeg meg

ikke
ikke

her.
her.

Ordstilling i sprsml
Sprsml med sprreord har fast ordstilling:

Sprreord
Nr
Hvorfor
Hvorfor
Hva

verb(1)
kommer
kommer
vil
har

subjekt
dere?
du
dere
du

adverb
ikke?
ikke

verb(2)

komme?
gjort?

Setningsadverb
Disse adverbene str vanligvis etter (frste del av) verbet.

De
Hun

kommer
har

nok
ikke

i morgen.
studert norsk.

Dessverre og heldigvis kommer foran ikke, alltid og aldri:

Hun kommer dessverre alltid for sent.

Vi kan starte en setning med dessverre og heldigvis, men da kommer verbet etterp:

Dessverre kan hun ikke komme.

Heldigvis klarte jeg eksamen.

Det er ogs mulig skille heldigvis og dessverre ut med en pause og komma:

Dessverre, jeg kan ikke komme

Ordstilling i leddsetninger
I leddsetninger kommer subjektet foran verbet:

Subjunksjon
Da
Selv om

subjekt
han
det

verb
var
er

liten,
kaldt,

Verbet i hovedsetningen kommer rett etter leddsetningen:

Da han var liten, bodde han i Spania.

Selv om det er kaldt, gikk de ut.

Det skal vre komma etter leddsetningen

Ordstilling i leddsetninger
Subjunksjon

subjekt

adverb

verb
21

Hvis
Hvis

han
han

ikke
ikke

kommer, .
har klart

prven, .

Adverb som ikke, alltid og aldri kommer foran verbet i leddsetninger

For og S
For og S knytter sammen to hovedsetninger. P samme mte som og og men har disse ordene
ingen betydning for ordstillingen.

1
., for hun
., s hun
., og hun
., s n

verb subjekt
er
flink
vil
gjerne studere.
vil
gjerne studere.
vil
hun
gjerne studere

Derfor er et adverb. Nr vi begynner en setning med derfor, kommer verbet etterp:

1
verb subjekt
derfor vil hun
gjerne studere

For
Etterforkommer en hovedsetning: for han var ikke frisk.

Likevel, derfor
Likevel og derfor er adverb som kan st frst i en hovedsetning. Etterp kommer verbet:
Likevel var han ikke frisk. Derfor var han ikke frisk.

Hovedsetning

for

1
han
likevel

verb
var
var

subjekt
han

adverb
ikke frisk.
ikke frisk

selv om, fordi

Etter selv om og fordi kommer leddsetning: selv om han ikke var frisk.

Leddsetning
subjunksjon
selv om
fordi

subjekt
han
han

adverb
ikke
ikke

verb
var
var

frisk
frisk

Da eller Nr
Da innleder leddsetninger som forteller om en hendelse eller en tilstand i fortida
Nr innleder en leddsetning som forteller om framtid, og om hendelser som gjentar seg n for
tida, eller gjentok seg i fortida.

22

Indirekte tale
En fortellende leddsetning starter med at (som kan slyfes).
En sprrende leddsetning starter med om eller et annet sprreord.
Nr vi innleder med verb i preteritum, er det vanlig bruke preteritum ogs i leddsetningen - i det
frste verbet. Ogs pronomen m ofte forandres.

- Jeg vil ikke dra.

- Har du flyttet?
- Hva sier de?

Hun sa
Hun spurte
Hun spurte

at
om
hva

Leddsetning
hun ikke ville dra
jeg hadde flyttet.
de sa.

Som-setning
Som-setninger er leddsetninger som forteller mer om et substantiv som str foran.

et hus
et hus
et hus
et hus
et hus

som
som
som
som
som

ikke
vi
du
vi

nok

er nytt.
ligger i sentrum.
liker godt.
m se.
m pusse opp

Ordet som str i stedet for ordet det i setningen i parentes.

23