NORSK GRAMMATIKK

FOR INTERNASJONALE STUDENTER

Niv 3
SUBSTANTIV
Nasjonalitetsord
Ord som betegner personer fra et land, skal skrives med liten bokstav. De skal normalt ikke ha
artikkelen en foran nr de forteller om subjektet.
Noen f ord har -mann: engelskmann, franskmann, nordmann.
En fra Polen polakk. De fleste andre nasjonalitetsordene ender p -er, (-eser, -ener, -aner.)

Flertall, ubestemt form

De fleste ord fr -(e)r: kvinner, briter, snner.
Personnavn p er fr e: australiere, fotballspillere.
Intekjnnsord p en stavelse fr ikke endelse: barn
Noen er uregelmessige: menn, dtre, bnder.

Ubestemt og bestemt form

Ubestemt form
Substantivet str i ubestemt form entall etter hvilken.
Substantivet str i ubestemt form flertall etter hvilke og mange.

Bestemt form
Substantivet str i bestemt form flertall etter mange av.
Substantivet str i bestemt form foran eiendomspronomen (di).
Substantivet str vanligvis i bestemt form etter adjektiv med bestemt artikkel (den beste) .

Ubestemt og bestemt form

Ubestemt form
Substantivet str i ubestemt form entall etter et og hvilket.
Substantivet str i ubestemt form flertall etter hvilke og mange.

Bestemt form
Substantivet str i bestemt form flertall etter noen av.
Substantivet str vanligvis i bestemt form med bestemt artikkel foran og leddsetning etter: det
landet (som) jeg trives best i,

Bestemt og ubestemt form

Ubestemt form bruker vi nr vi forteller om noe nytt, noe ikke leseren/tilhreren kjenner til.
Bestemt form bruker vi nr tilhreren kan forst hva vi snakker om.
Vi introduserer oftest noe i ubestemt form. Etterp betraktes det som kjent og har bestemt form:
Det var en gang en mann som hadde et esel og en hest. Mannen tok med seg eselet og
hesten til markedet.
Det er ikke ndvendigvis samme ord som gjentas. Det var en gang en mann som hadde et esel
og en hest. Han tok med seg dyrene til markedet.
Vi kan ogs bruke bestemt form uten ha introdusert ordet frst: De dro til byen. P markedet
kjpte han.
Leseren regner med at det dreier seg om den nrmeste byen og et lokalt marked og har ikke
noe behov for introduksjon.
Nr det gjelder kroppsdeler, er det som oftest helt klart hvem de tilhrer, og bestemt form er
naturlig: Han lastet varene opp p ryggen til eselet.

Genitiv
Genitiv uttrykker vi ved en s som settes til navn og andre substantiv.
Den som eier eller har noe, kan st i genitiv. Ordet som kommer etter genitiv har ubestemt form.

Sammensatte substantiv
Problemer er hovedordet som spesifiseres ved hjelp av de andre ordene.
Det frste ordet m st i ubestemt form entall.
Ord som slutter p -sjon og -else fr alltid en s etter seg i sammensetninger.

Sammensatte substantiv
Hovedordet str sist i sammensetningen og spesifiseres ved hjelp av ordene foran.
Det frste ordet m st i ubestemt form entall.
Ord som slutter p sjon, -dom og ing fr s etter seg i sammensetninger.
Det gjelder ogs nr det siste ordet begynner p s. Da fr vi to s-er: informasjonssjef.
Noen ganger fr man ogs s nr frste del av ordet er sammensatt:
Mordfrekvens, men selvmordsfrekvens.

PRONOMEN
Hun, henne, hennes
Hun
Vi bruker hun som subjekt: Hun kommer.

Henne
Vi bruker henne som objekt og etter preposisjon: Jeg har ikke sett henne. Vi venter p henne.

Hennes
Hennes er eieform; Hun eier eller har noe: bilen hennes, klassen hennes.

Den, de, det

Den str i stedet for et substantiv i bestemt form, hankjnn og hunkjnn:
(genseren) Den er fin.
(kpa) Er den ny?
De str i stedet for et substantiv i bestemt form, flertall:
(barna vre) De heter
(kakene) De er gode.
Det str i stedet for et substantiv i bestemt form, intetkjnn:
(slipset) Det er fint.
Det introduserer ogs substantiv bde i hankjnn, hunkjnn og flertall:
Det er en fin genser. Det er ei fin kpe. Det er barna vre.
(Her str ikke det i stedet for et substantiv i bestemt form. Vi kan ikke si: * Kpa er ei fin kpe.

Refleksive uttrykk
like seg er et refleksivt uttrykk; subjekt og objekt er samme person. I 3. person (han, hun, de)
heter det refleksive objektet seg. Ellers har refleksivt objekt samme form som vanlig objekt.

Refleksive uttrykk
konsentrere seg er et refleksivt uttrykk; subjekt og objekt er samme person. I 3. person (han,
hun, de) heter det refleksive objektet seg. Ellers har refleksivt objekt samme form som vanlig
objekt.
Etter og etter m skal verbet st i infinitiv: konsentrere. Ellers str verbet i presens,
konsentrerer, siden verbene i leddsetningene str i presens; leser, kan.

Sin
Sin byes etter substantivet det str til:

veska si
mannen sin
huset sitt
barna sine

Sin/si/sitt/sine bruker vi nr subjektet er 3. person (hun, han, de) og eier/har det som str i
objektet:
Hun/Han/De skal selge bilen sin
Sin/si/sitt/sine kan ikke st i subjektet: Bilen hennes/hans/deres skal selges.
I setningen under er bilen hennes subjekt i leddsetningen.

Hun sier

at bilen hennes skal selges.

Leddsetning

Eiendomspronomen sin og hans

Pedro har en bil: Bilen hans er p verksted. Han trenger bilen sin.
Vi bruker formen sin nr eiendomspronomen peker tilbake p subjektet.

Hflig form
Hflig form
Hva sa De?
Kan jeg hjelpe Dem?
Her er boka Deres.

Vanlig form
Hva sa du?
Kan jeg hjelpe deg?
Her er boka di.

Vi kan bruke De, Dem og Deres i stedet for du, deg og di/din/ditt/dine.
Denne formen kan vi bruke i formelle situasjoner nr vi snakker hflig til n person.

Eiendomspronomen
Substantivet har bestemt form foran eiendomspronomen: mannen min
Substantivet har ubestemt form etter eiendomspronomen: min mann
Eiendomspronomen str vanligvis etter substantivet. Men det er ikke uvanlig sette dem foran:
ved abstrakte ord: min skyld
ved trykk: etter min mening
ved familiemedlemmer: min mann
Sprket kan virke mer formelt nr eiendomspronomen str foran. Derfor bruker vi ogs ofte min i
stedet for mi i hunkjnn: min kone.
Nr vi har bestemt form med a, m vi bruke formene mi, di, si i hunkjnn:
kona mi/di/si.
Nr vi bruker bestemt form med -en, m vi bruke min, din, sin: konen min/din/sin.

Pronomen
Objektet i aktiv blir subjekt i passiv:

objekt
dem
ham
henne

subjekt
de
han
hun

huset sitt huset hans/hennes/deres

Vi kan ikke ha sin, si, sitt, sine i subjektet.
Han solgte huset sitt. > Huset hans ble solgt.
Hun solgte huset sitt. > Huset hennes ble solgt.
De solgte huset sitt. > Huset deres ble solgt

Ubestemt pronomen
Man er bare subjekt: Man m jobbe hardt.
En kan brukes i alle ledd: En m jobbe hardt.
Folk har bruk for en.
Ens er eieform: Ens venner kan hjelpe.
Man/En er 3.person. Derfor bruker vi sin nr objektet knyttes til subjektet:
Man m ta vare p sine venner.

VERB
Presens

Nesten alle verb danner presens ved sette -r til infinitiv.

Men noen verb flger ikke det mnsteret:

Infinitiv
vite
sprre
gjre
vre
si

Presens
vet
spr
gjr
er
sier

Det gjelder ogs modalverbene:

vill
skulle
kunne
burde
mtte

vil
skal
kan
br
m

Infinitiv og presens
Formen arbeider er presens og m brukes nr det ikke er andre verb i setningen.
Etter modalverb som kan og m m vi ha infinitiv uten : arbeide.
Etter andre verb og etter uttrykk med preposisjon, m vi ha infinitiv med : arbeide.
Preposisjonen er en del av et fast uttrykk i: ha behov for, vre ndt til, ha lyst til.

Hvilket verb?
Vi kjenner personer.
Vi vet noe mer abstrakt
Spille gjr vi nr vi flger regler.
Leke er mer uformelt
Sette tar objekt: sette noe et sted.
St tar ikke objekt: Noe str et sted.
Legge tar objekt: legge noe et sted.
Ligge tar ikke objekt: Noe ligger.
Legge: legge noe p bordet (horisontalt).
Sette: sette noe p bordet (vertikalt).

Fortid
Preteritum bruker vi om fortid.
Vi snakker om noe som skjedde i fortida. Ofte har vi tidsuttrykk som: for en time siden, fr, i gr, i
fjor, i 2003, i forrige uke osv.
Perfektum kan vi bruke om noe som starter i fortida, og som fremdeles varer:
Jeg har hatt feber i noen dager.
Jeg har gtt p denne skolen i to r n.
Vi kan ogs bruke perfektum om fortid. Da snakker vi om handlinger som vi ikke tidfester i
fortida, og som har konsekvenser n. Setningen kan vre uten adverb eller vi bruker adverb som
n, i det siste, i denne uka, i r:
Jeg har solgt bilen. (= Jeg har ikke bil n.)
Jeg har sett mange gode filmer i det siste.

Presens, perfektum, preteritum

5

Presens om ntid: Hun bor p landet.

Perfektum om ntid: Hun har bodd p landet i et r n.
Vi sier hvor lenge situasjonen har vart.
Preteritum om avsluttet fortid: Fr bodde hun i byen

Indirekte tale
Indirekte tale str i en leddsetning.
Ordstilling i leddsetning:

Subjunksjon
Om

subjekt
vi

adverb
ikke

verb
burde vente.

Tempus i indirekte tale

Nr det innledende verbet str i preteritum (her: spurte), er det vanlig at (hjelpe)verbet i
leddsetningen ogs str i preteritum

Pluskvamperfektum
Denne formen bruker vi nr vi skal fortelle om en handling som var ferdig fr enn annen handling
i fortida.
Handling 1) Jeg ventet i en time. Handling 2) Jeg gikk.
> Da jeg hadde ventet i en time,gikk jeg.
(leddsetning)
Vi skriver komma etter leddsetningen, og verbet i hovedsetningen kommer som frste ord
etterp.

Passiv

Presens: Saken blir avgjort.

Preteritum: Saken ble avgjort.
Framtid: Saken vil bli avgjort.

Ordstilling
Setningene flger mnsteret:

1
Saken
N
De
I gr

verb
vil
vil
ble
ble

subjekt

adverb
nok

saken
de

ikke
ikke

verb
bli avgjort.
bli avgjort
invitert.
invitert

Passiv
S-passiv
Vi kan bruke formen med s i presens - og i infinitiv etter verbene kan, skal, m og br:

Presens

Aktiv
Vi feirer dagen

Passiv
Dagen feires i mai.
6

Infinitiv

Vi skal feire dagen.

Man br feire dagen.
Dere kan feire dagen.
Vi m feire dagen.

Dagen skal feires.

Dagen br feires.
Dagen kan feires.
Dagen m feires.

Bli + perfektum partisipp

Ellers danner vi passiv med verbet bli + perfektum partisipp: bli feiret.
Presens: Dagen blir feiret.
Preteritum Dagen ble feiret.
Perfektum Dagen er blitt feiret (eller har blitt feiret eller er feiret)

Imperativ
Imperativ kan vi bruke nr vi oppfordrer noen til gjre noe.
Imperativ er lik infinitiv minus e. Hvis infinitiv ender p en annen vokal, er imperativ lik infinitiv:

Infinitiv
lese
g

Imperativ
Les!
G!

I vanlig talesprk str ikke foran:

Ikke g! Ikke si noe.
(I skrift kan det ogs st etter: Ta ikke med mat inn.)

ADJEKTIV
Suffikser
-lig, -isk, -ell er typiske suffikser nr man lager adjektiv av substantiv.

Adjektivbyning
Adjektiv har normalt t i intetkjnn, men adjektiv som slutter p lig og isk fr ikke t.
I flertall og bestemt form fr adjektivene e.
Adjektivene har bestemt form etter adjektivets bestemte artikkel (den), etter eiendomspronomen
(vr) og etter genitiv (Landets).

Adjektivet lang

Hankjnn/hunkjnn: En lang tur

Intetkjnn: Et langt skjrt
Flertall: lange gardiner
Komparativ lengre
Superlativ lengst

Superlativ byes i bestemt form: den lengste turen.

(Se ogs Preposisjoner og adverb oppgave 10)

Liten
Positiv

Superlativ
7

Hankjnn
Hunkjnn
Intetkjnn
Flertall

Ubestemt
liten
lita
lite
sm

Bestemt Komparativ
den lille mindre
den lille
det lille
de sm

Ubestemt Bestemt
minst
den minste
den minste
det minste
de minste

Vi bruker bestemt form av adjektiv foran substantiv i bestemt form og etter eiendomspronomen
(min egen).
Komparativ byes ikke. Superlativ byes i bestemt form

Annen
ubestemt
en annen dag
et annet sted
andre steder

bestemt
den andre dagen
det andre stedet
de andre stedene

Uten substantiv:

En annen (entall; for eks person)

Et annet (entall; f.eks kurs)
Noe annet (generelt)
Noen andre (flertall)

Ordenstall
2. mai: andre mai eller: annen mai (eldre form)

Komparativ
De fleste adjektiv danner komparativ ved hjelp av endelsen -ere.
Men en del adjektiv fr ikke endelse, men ordet mer foran seg i komparativ.
Det gjelder partisipper av verb; kjent, skuffet, irritert, sjarmerende.
Det gjelder adjektiv som slutter p -ete: rotete, brkete.
Det gjelder adjektiv som slutter p -isk, og har mer enn en stavelse: konomisk.
Det gjelder ogs en del andre adjektiv: moderne.
Nasjonalitetsadjektiv fr ogs vanligvis mer foran seg i komparativ, og iallfall nr man
sammenlikner med en annen nasjonalitet.

Superlativ
De fleste adjektiv danner superlativ ved hjelp av endelsen -est.
Men en del adjektiv fr ikke endelse, men ordet mest foran seg i superlativ.
Det gjelder partisipper av verb; bermt, kjent, skuffet, irriterende.
Det gjelder adjektiv som slutter p -ete: , brkete.
Det gjelder adjektiv som slutter p -isk, og har mer enn en stavelse: sympatisk.
Det gjelder ogs en del adjektiv som slutter p -e: moderne.
I ubestemt form har vi ikke byning: Hun er mest kjent. De er mest kjent.
I bestemt form fr vi -e og artikkel:
Hankjnn/hunkjnn: den mest kjente kunstneren
Intetkjnn: det mest kjente stedet.

Flertall: de mest kjente skolene.

Foran et substantiv i bestemt form m adjektivet ha bestemt form.
Ellers kan vi ofte velge:
Hvem er mest irriterende/den mest irriterende/de mest irriterende (av dem)?
Hva er mest irriterende/det mest irriterende? (generelt)

Sammenlikning
Uttrykk for likhet:

Hun er like gammel som ham.

De er like gamle.

Forskjell:

Han er ikke s gammel som henne.

Han er yngre enn henne.
Jeg er dobbelt s gammel som ham.

Sammenlikning av to
Vi bruker superlativ i slike sammenlikninger:

Hvem er eldst, Per eller Ola? (Men: Er Per eldre enn Ola?)

Ofte kan vi velge om vi bruker ubestemt eller bestemt form:

Hvem er eldst/Hvem er den eldste?

Hva er best/Hva er det beste? (generelt)

Adjektiv og substantiv
Noen + ubestemt form, flertall
Disse + bestemt form, flertall
Den + bestemt form, entall
De + bestemt form, flertall
Etter genitiv og eiendomspronomen har substantivet ubestemt form og adjektivet bestemt form:

Karis nye bil

Vrt nye hus

Mat er et entallsord: god mat. Ubestemt form fordi setningen inneholder ny informasjon.
Presens partisipp ender p ende.
Det har en aktiv betydning; Det som skremmer, er skremmende.
En skremmende person er en som skremmer andre.
Perfektum partsipp ender p t og har en passiv betydning.
En skremt person er en som er blitt skremt av noe/n.
Etter verbet byer vi vanligvis ikke perfektum partisipp:
Han er skremt. De er skremt.
(men foran et substantiv m det byes i flertall:
En skremt mann. Et skremt barn. To skremte barn.)

TALL OG MENGDER
Tall
13 - 19 slutter p -ten: tretten, femten, atten, nitten
30 - 90 slutter p -ti: tretti, femti, tti, nitti.
8 og 80 skrives med (tte, tti), 18 skrives med a (atten)
Vi bruker og etter hundretallet ( - etter tusentallet hvis det ikke er noe hundretall): 207 - To
hundre og sju

217 - To hundre og sytten.

2202 - To tusen to hundre og sju.
2007 - To tusen og sju

Gammel tellemte
Denne eldre mten telle p brukes fremdeles av mange.
Man behver ikke lre bruke den, men det er nyttig kunne forst den.
Man startet med enerne; femogseksti er det samme som sekstifem (65).
Noen ord er ogs ulike:
Tidligere sa man syv for sju, tyve for tjue, tredve for tretti og man kunne si frr for frti.
syvogtyve = tjuesju, treogtredve = trettitre, femogfrr = frtifem.

Begge
Begge to henviser til to helt bestemte personer eller ting.
Begge deler er mer generelt.

Ingen
Ingen av dem viser til helt bestemte personer eller ting.
Ingen av delene er mer generelt.
Ingen av dem tilsvarer begge to.
Ingen av delene tilsvarer begge deler.

Ord for mengder

Vi skiller mellom det vi kan telle og det vi ikke kan telle:

Flertall, det som kan telles:

Noen, mange, f, de fleste mennesker.

Ikke tellelig:
Noe, mye, lite, litt kaffe.
Det meste brukes generelt: Jeg forstr det meste.

10

Foran substantiv sier vi: Vi har spist det meste av maten.

Litt/lite
Begge disse ordene brukes om det som vi ikke kan telle.
Litt er positivt og betyr en del: Jeg har litt kaffe. (Du kan f kaffe.)
Lite er negativt. Jeg har lite kaffe. (= for lite, mindre enn jeg nsker.)
Adverb som ganske, noks, veldig kan bare st foran lite; noks lite kaffe.
Bare kan st foran litt: bare litt kaffe.

Noe og noen
Vanligvis str noe til det som ikke kan telles, noen til ord i flertall.
I sprsml og nektende setninger bruker vi dessuten noe for artikkelen et, og noen for ei og
en:

Det er et legesenter her. Er det noe legesenter her? Det er ikke noe legesenter her.
Det er en kino her. Er det noen kino her? Det er ikke noen kino her.

All og hel
Hel brukes med entall om ting som kan telles:

Hun/hankjnn: ei hel uke, en hel dag

Intetkjnn: et helt r
Bestemt form: hele ret.

Alle brukes om flertall: Alle kuldegradene

All brukes med entall om det som ikke kan telles:

Hun/hankjnn: all snen

Intetkjnn: alt arbeidet.

All, hel, hver

Det som kan telles:

Hver/hvert
Hver og hvert str foran substantiv i ubestemt form entall:
Hunkjnn/hankjnn: hver uke, hver dag
Intetkjnn: hvert r

Alle
Alle bruker vi foran substantiv i flertall: Alle kapitlene var interessante.
Hele

11

Hele brukes foran substantiv i bestemt form i entall: Hele dagen (= en komplett dag)

Det som ikke kan telles:

All/alt
Hankjnn/hunkjnn: All maten var god.
Intetkjnn: Alt arbeidet var morsomt.
Alt, all, alle kan ogs st foran substantiv i ubestemt form. Da er betydningen generell:

All mat er god.

Alt arbeid er bra.
Alle dager er like.

Sprsml
Hvor + ord for mengder/adjektiv/adverb

Hvor mye
Hvor mange
Hvor ofte
Hvor lenge
Hvor langt

forteller om
""
""
""
""

noe utellelig
antall
frekvens
tidsperiode
distanse

Adjektiv byes:

Hvor lang tid tar det?

Hvor lange turer gr de?
Hvor gammelt er huset?
Hvor gamle er barna?

ingen > ikke noen

I helsetninger med et enkelt verb kan vi velge form i objektet:

Det koster ingenting. Jeg s ingen.

Eller: Det koster ikke noe. Jeg s ikke noen.

Ingen og ingenting inneholder negasjon og kan ikke st sammen med ikke.

I leddsetninger skal negasjonen st foran verbet. Da m vi velge formen med ikke:

Jeg s ikke noen. > Hun sier at hun ikke s noen.

Jeg s ingen. > Hun sier at hun ikke s noen.
Det gjr ingenting. > Hun sier at det ikke gjr noe.

PREPOSISJONER OG ADVERB
P

12

Vi bruker preposisjonen p i tidsuttrykk blant annet nr det er gtt en viss tid uten at noe har
skjedd: Jeg har ikke vrt hjemme p seks dager.
(Preposisjonen i i tilsvarende setning forteller om handling som varer hele perioden: Jeg har ikke
vrt hjemme i seks dager (enn), bare i fem.)
Vi bruker perfektum fordi vi forteller hvordan situasjonen er n.)

Tider p dgnet
om + bestemt form: om kvelden, om natta osv. (generell betydning)
i + ubestemt form: i kveld, i natt osv. (en spesifikk kveld osv.

Tidsuttrykk
Per str foran ord i ubestemt form entall.
I og om str foran ord i bestemt form.
Betydningen er den samme i: to timer per uke/to timer i uka.

Per
Per str alltid foran substantiv i ubestemt form entall.
I flges av substantiv i bestemt form i slike uttrykk. Nr det ikke er noen preposisjon, har vi ogs
bestemt form: 75 kroner gangen. 50 kroner literen. Srlig i mlsord er det vanlig med uttrykk
uten preposisjon.

Preposisjonsuttrykk
Alle disse er faste uttrykk, der preposisjonen inngr som en del av uttrykket.

Gradsadverb
Adverbene kan st foran adjektiv og adverb og graderer betydningen.

litt
noks trtt
veldig
svrt (formelt)

Hun er

Helt bruke for fortelle at noe er komplett, fullstendig:

Hun er helt ferdig

Noen adverb str foran komparativ

Hun er

litt
mye trttere enn meg.
enda

Nr vi bruker enda m begge vre veldig trtte

Partikkelverb
Verb + adverb danner faste forbindelser der betydningen kan vre noks ulik den verbet og
adverbene har hver for seg. Sammensetninger med ut og opp forteller ofte at en handling er
ferdig.>

13

Partikkelverb
Verb + preposisjoner eller adverb danner faste forbindelser der betydningen kan vre noks ulik
den verbet og preposisjonene/adverbene har hver for seg. De m lres som faste uttrykk.

Langt og lenger
Adverb

De gikk langt. (distanse)

De ventet lenge. (tid)

Komparativ: De gikk lenger enn de pleier. (distanse og tid)

Adjektiv

en lang pause
et langt lp
lange dager

Adjektivet lang str til substantiv som kan uttrykke bde tid og distanse.
Komparativ: De ville ha en lengre pause.

SETNINGER
Ordstilling
I hovedsetningen str verbet p andreplass. P frsteplass kan det st et subjekt eller andre ord.
Frste ledd kan vre en leddsetning. Og og men str utenfor selve setninge

1
Du
I gr
Da jeg spurte,
du

Og

verb
sa
sa
sa
sa

subjekt
du
du

I leddsetninger kommer subjektet foran verbet:

Da du sa , .
Selv om du sa , .

Ordstilling
Selv om og p grunn av at innleder en leddsetning. Subjektet str frst. Ikke kommer foran
verbet.
For innleder en hovedsetning. Verbet str p andreplass. Seg er et trykklett pronomen som
kommer foran ikke nr verbet er enkelt.
Derfor er adverb frst i en hovedsetning. Verbet kommer p andreplass, fulgt av subjektet.
Seg er et trykklett pronomen som kommer foran ikke nr verbet er enkelt.
Trykklett pronomen i hovedsetning med et enkelt verb

14

1
Derfor
hun

For

verb
flte
flte

subjekt/objekt
hun seg
seg

adverb
ikke bra.
ikke bra.

(Men:

1
Hun

verb
har

subjekt

adverb
ikke

verb
flt

seg bra

Plassering av trykklett pronomen.

Objektet str vanligvis etter siste del av verbet:

Jeg har aldri sett ham.

Men nr verbet bare er ett ord (presens eller preteritum), og nr det ikke str en preposisjon foran
pronomenet, str normalt et trykklett pronomen like etter subjektet og verbet, og alts foran
adverb som ikke, aldri:

Jeg kjenner ham ikke.

I gr s jeg ham dessverre ikke.

Men med preposisjon kommer pronomenet etter ikke: Jeg snakket ikke med ham.

Ordstilling
Setninger med verbene synes, tror, hper settes ofte etter en annen setning. Den frste
setningen skal ha komma etter og fyller frste plass i et hovedsetningsskjema. Ikke plasseres i
frste del:

1
Det
Det gikk bra,
Det gikk ikke s bra,

verb
hper
synes
tror

subjekt
jeg.
jeg.
jeg

Indirekte tale
Indirekte tale refereres i en leddsetning.

Leddsetning
Subjunksjon
at

subjekt
barna

adverb
ikke

verb
er

friske

Pronomen
Nr man refererer hva en annen person har sagt, m man skifte pronomen.
I leddsetningen fr vi refleksiv form i objektet nr subjektet er eier:

... at han m passe p barna sine. (Det er hans barn)

Men vi har ikke refleksiv form i subjektet:

15

at barna hans ikke er friske

Adverb, konjunksjoner og subjunksjoner

rsak/flge
Derfor er adverb frst i en hovedsetning. Verbet kommer like etter.
For er konjunksjon. Det kommer en hovedsetning som forteller om rsak , etter.
S er konjunksjon. Det kommer en hovedsetning som forteller om konsekvens , etter.
Fordi er subjunksjon og innleder en leddsetning.

Motsetning
Likevel er adverb frst i en hovedsetning. Verbet kommer like etter.
Men er konjunksjon og knytter sammen setninger.
Selv om subjunksjon og innleder en leddsetning.
Til tross for at subjunksjon og innleder en leddsetning.

Hovedsetning
konjunksjon
Derfor
Likevel
s hun
Men likevel

verb
byttet
byttet
byttet
byttet

subjekt
hun den.
hun en ikke.
den.
hun den ikke

Leddsetning
Subjunksjon
fordi
selv om

subjekt
hun
hun

adverb
ikke
ikke

verb
likte
likte

den.
den

Hovedsetning med leddsetning

En leddsetning kan st p frsteplassen i en hovedsetning. Verbet kommer p 2. plass, like etter
leddsetningen;

Hovedsetning
1
Hvis du ikke er frisk,

verb
kan

subjekt
du

adverb
ikke

verb
reise.

I leddsetningen har vi denne ordstillingen:

Leddsetning
Subjunksjon
Hvis

subjekt
du

adverb
ikke

verb
er

frisk,

Sprrende leddsetninger
16

Leddsetninger kan innledes med et sprreord. Etter sprreordet kommer subjektet, deretter et
eventuelt adverb,s kommer verbet. Sammen med hvilken kan det ogs str et substantiv frst i
setningen:

Leddsetning
subjekt
(Jeg vet ikke) hvorfor
(Jeg vet ikke) hvilken buss

adverb
ikke

han
de

verb
kommer.
tar.

Leddsetninger med sprreord

Leddsetninger kan innledes med et sprreord. Etter sprreordet kommer subjektet.

Hva sier
Hvem er

subjekt
hun?
det?

(Jeg vet ikke) hva

(Jeg vet ikke) hvem

Subjekt
hun
det

verb
sier.
er.

Nr sprreordet er subjekt i setningen, m vi sette inn som:

subjekt
Hva har skjedd?
Hvem bestemmer?

(Jeg vet ikke) hva som

(Jeg vet ikke) hvem som

verb
har skjedd.
bestemmer.

Som-setning
Som-setninger er leddsetninger som forteller mer om et substantiv som str foran.

ei kusine
ei kusine
ei kusine
ei kusine
ei kusine

som
som
som jeg
som du
som vi

ikke
ikke
m

kommer
snakker
liker
har mtt.
snakke

hit.
norsk.
godt.
med

Ordet som str i stedet for bde hun og henne i setningen i parentes.

17