oslofjorden.

org

Det er der,
selv om du
ikke ser det.
...havet
skjuler
ikke alle
spor

Marint sppel

Marint sppel - et globalt problem

Forsiden: Klove ved Mostranda, Tjme.

Strandryddedag i Bjrnebukta p Hya. Vinterstormene vinteren 2013 -14 frte enorme menger sppel i land.

Norge har 100.915 km lang kystlinje, hvis

vi tar med fjorder, bukter og yer. Det gjr
at marin forspling er en srlig aktuell
problemstilling hos oss.

Kystkommuner bruker rlig store summer p strandrydding

og avfallshndtering. En ren strand vil etter f dager med uvr
eller hard plandsvind vre fylt med nytt sppel. Og s kan
man begynne forfra. Strender med mye sppel kan bety tapte
turistinntekter. Marint sppel er dermed dyrt for fjordkommuner
og samfunn, men det pvirker ogs milj og dyreliv.

Hva er marint sppel? Marint sppel kan best av

nrmest hva som helst. Det er produkter skapt av mennesker
som ender i havet, fordi det er kastet ut med vilje, eller som flge
av uhell. Det inkluderer avfall fra skip og fiskefarty, men ogs
sppel fra landbaserte kilder som er fraktet til havet med vassdrag,
avlp og vind.

Marint sppel skader dyreliv og kosystemer.

Hvert r dr eller skades trolig mer enn en million sjfugl, over
hundre tusen marine pattedyr og et ukjent antall fisk over hele
verden p grunn av menneskeskapt sppel. Noen kveles fordi de
har spist sppel som tetter igjen luftveiene. Noen sulter til dde
etter at sppel har satt seg fast et sted i fordyelsessystemet. Andre
dr av sult eller drukner fordi de har satt seg fast i tapte eller
forlatte fiskeredskaper. Atter andre pfres dype, smertefulle og
til sist ddelige sr fordi en plaststropp eller et tau har festet seg
rundt dyret og skjrer seg inn i huden og kjttet etter hvert som
det vokser.

Hvordan spres marint sppel? Vind, tidevann og

havstrmmer sprer marint sppel over enorme avstander p tvers
av landegrenser. Elver frer ogs store mengder avfall ut i havet.
Hvordan kysten og stranden ligger i forhold til vindretning, strm
og elvens utlp har betydning for hvor mye avfall som skylles opp
p stranden. Av det marine sppelet som havner i havet, regner
en med at 15 % flyter rundt p overflaten, 15 % skylles opp p
stranden og 70 % synker til bunns. 60-80% av det som havner i
havet kommer trolig fra landbaserte kilder.
Plast er den strste miljtrusselen. P
verdensbasis ble det produsert 288 millioner tonn plast i 2012.
Ti prosent av dette er beregnet ha endt opp i havet. Plast finnes
i nr sagt alt, fra klr, flasker, poser, isopor til ledninger, rr og
hjul. Vi legger igjen plastprodukter p strender og dumper ulovlig
avfall i havet. Plast fra renseanlegg, fiskeri, skipsfart, rekreasjon,
olje- og gassproduksjon ender opp i sjen.
Kystsamfunn og miljet betaler prisen. Marint
sppel har negative konomiske og sosiale effekter som kostnader
forbundet med oppryddingsarbeid langs kysten, skader p bter,
tapt fiskeutstyr og reduksjon av kystnaturens estetiske verdi.

Havsule p Store Frder, Tjme, med garnrester av plast rundt

halsen.

Mikroplast

Det tar svrt lang tid fr plast brytes ordentlig

ned i havet. Plast som blir utsatt for sol,
blger, vr og vind over tid vil bli delt opp til
mindre og mindre biter til de ender opp som
mikroplast (< 1 mm i diameter)
Ogs i produkter.Det finnes ogs plastprodukter som er
laget s sm at de allerede er p strrelse med mikroplast. Slike
sm plastkuler tilsettes produkter direkte og finnes i blant annet
bilpleieprodukter, vaskemidler og kosmetikk. Problemet med
plastkulene er at de renner ut med vaskevannet. De er s rsm at de
unngr renseanleggene, og dermed kommer direkte ut i havet. Noen
studier tyder p at det som slippes p avlpsnettet i liten grad holdes
tilbake. Studier pgr p seks renseanlegg i nordiske land (Sverige,
Finland og Island) for vurdere om husholdninger og dermed
avlpsanlegg, er en stor kilde og om det er hensiktsmessig innfre
krav til rensing for fange opp ogs mikroplast.
Miljgifter. Mikroplast har et stort potensial for overfre
miljgifter til dyr i havet. Dette skyldes at nr store plastbiter deles
opp i mange sm plastbiter, dannes det totalt sett flere overflater
som miljgiftene kan feste seg p. Jo mindre plastfragmentene
som blir spist er, jo strre er potensialet for opptak av miljgifter i
dyrene. Det er kende bekymring for at mikroplast som blir spist
av dyreplankton og andre sm organismer, kan overfres videre
til strre dyr som spiser dyreplankton, slik at bde plasten og
miljgiftene transporteres oppover i nringskjeden. Vi trenger
derfor vite mer om hvilken virkning dette har for dyrelivet, og for
oss mennesker som henter mye av vr mat i havet.

Plast som har ligget ute en stund gr i opplsning og brekker

opp i mindre og mindre biter og blir til mikroplast.

En enkelt tube tannkrem kan inneholde flere hundre

tusen kuler med mikroplast. Dette gjelder kjente
merker du kjper i butikken. Mikroplasten kan g
gjennom renseanlegg og havne i sjen.

En nettkampanje forsker f folk til ikke

kjpe fleece. Nr produktet vaskes, frigjres
mikroplastpartikler. Noen som kan gjette hvor det
havner...

Marint sppel Hvor

Sppel fra skip og offshore aktivitet?

Belysning og el-installasjoner: (1) lyspre, (2) lysstoffrr, (3)
kvikkslvholdig kontakt. Beskyttelsesutstyr: (4) vernesko,
(5) hjelm. (6) Plastikkfolie (transportemballasje). (7)
Fortyningstrosse. (8) Metalltnner. (9) Plastikkdunker og (10)
plastikkbtter til maling, olje og kjemikalier. (11) Patron til
industri-smremiddel. (12) Trepaller.

Husholdningsavfall
Matavfall: (13) plegg, (14) lk. Matemballasje av papp,
plastikk og glass: (15) plastikkpose, (16) melkekartong o.l.,
(17) brdpose, (18) smr, (19) Nutellaglass, (20) vinflaske.
Plastikkflasker til forskjellige rengjringsmidler og personlig
hygiene, som for eks.: (21) oppvaskmidler, (22) skyllemidler,
(23) shampo, (24) etterbarberingsvann.

kommer sppelet fra?

Fiskeri og akvakultur?
(25) (28) Rester av trl, fiskegarn og tau. (29) Trlblse (store
vanntette plastikkuler som ved oppdrift holder trlen pen).
(30) Plastikkurv. (31) Fiskekasse. (32) Lokk til fiskekasse. (33)
delagt krabbe- og hummerteiner. (34) plastikkrester fra
krabbeteinen. (35) Gummihansker. (36) Regnbukse.

Turisme og rekreasjon?
(37) Fryseelement til kjlebag. (38) Handlepose. Jakt- og
fritidsfiske: (39) Hylster til haglepatroner. (40) Fragment av
kunstagn (liten plastikkperle).(41) Sugerr. Plastikkflasker og
aluminiumsbokser til drikke: (42) Energidrikk, (43) drikkeyogurt,
(44) lboks. (45) Godteripapir. (46) Ballonger (mange av
ballongene stammer trolig fra cruiseskip og partybter).
(47) Lekety, plastikkhndtak og sykkelpedal.

OSPAR-stranden i Oslofjorden

Rydding OSPAR-stranda p Akerya som er en eksponert bukt. Innfelt: Litt av fangsten.

OSPAR-stranden i Oslofjorden ligger

eksponert til mot pent hav i Ytre Hvaler
nasjonalpark. Mengde og type marint
sppel som samles opp p stranden
skiller seg ikke fra det som samles opp
p strender andre steder i Ytre Oslofjord.
P den mten gir registreringene et
representativt bilde av marint sppel
som kommer inn i Oslofjorden.
Registreringen startet opp hsten 2011
og blir n gjennomfrt en gang i ret.

Fra hundremeterstranda p Akerya:

Rester av garn eller tauverk.

Etter noen r med registrering p Hvaler ser vi at over

90 % av det marine splet er plast. Dette er sppel som
stammer fra husholdning, fiskeri, skipsfart, lystbttrafikk,
marinaer, jakt, renseanlegg og offshore virksomhet. Vi
finner sm plastbiter, stumper av liner og tau, q-tips,
kondomer, damebind, haglepatroner, plastkanner og
-flasker, bruskorker og lokk. Tapt fiskeutstyr og garnrester,
vodkaflasker, lysprer, spillolje p kanner, sko, stvler,
arbeidshansker, deodorant, forskjellig typer mat- og
Mye av sppelet er fra avsendere
industriemballasje i plast, medisinsk utstyr, ketchupflasker, langt unna.
leker, ballonger, lightere og penner er ogs vanlig. Eksempler
p ting langveis fra er emballasje og melkekartonger fra
Sverige, Danmark og Tyskland, fiskekasser fra Storbritannia
og flaskepost fra vestkysten av Danmark.
Det er en tydelig tendens til at det i sr registreres mer
husholdningsavfall, mens det jo lengre man kommer mot
nord dreier mer og mer over til fiskerirelaterte avfall.
P Svalbard er det ansltt at rundt 95 % av sppelet er
fiskerirelatert avfall. Uavhengig av antatt kilde til sppel,
bestr majoriteten av strandsppel som kommer inn p
OSPAR-strendene av plast.

Blgene og tidevannet har blandet

sppel inn i jordsmonnet.

Fakta:

OSPAR str for Oslo-Paris

konvensjonen for bevaring
av det marine miljet i det
nordstlige Atlanterhavet.
I Norge er det etablert et
nettverk av 7 referansestrender
som rydder og overvker marint
sppel etter OSPARs metodikk.
Av disse ligger 2 p Svalbard
og 5 p fastlandet (Kviljo,
Rekvika, Vret, Sandfjordneset
og Akerya i Ytre Hvaler
nasjonalpark).
Norge rapporterte til OSPAR
for frste gang i 2011.
Hovedkategoriene som telles i
OSPARs overvking av marint
sppel er plast, gummi, trevirke,
metall, medisinsk avfall, glass
og sanitravfall.
Flere OSPAR-land har startet
opp Fishing for litterprosjekter som innebrer at
fiskebter utstyres med robuste
sekker til samle sppel som
havner i trlen. Sekkene leveres
kostnadsfritt nr btene kommer
i land. I 2012 ble det satt i gang
et lignende prosjekt i Troms.
OSPAR-landene har i 2014
vedtatt en handlingsplan
for forhindre og bekjempe
marint sppel i det Nordstlig
Atlanterhavet. Handlingsplanen
bestr av flere tiltak som
grupperes under:
- reduksjon av sppel fra
sjbaserte kilder
- reduksjon av sppel fra
landbaserte kilder
- fjerning av eksisterende
sppel fra det marine miljet
- utdanning og formidling om
tema marint sppel.

Innsats og utfordringer

Kasserte fritidsbter.Det er et
problem p flere av friluftsomrdene langs
Oslofjorden at kasserte fritidsbter dumpes
i sjen eller hensettes p strendene. Det
finnes liten eller ingen oversikt over
hvor mange bter som kasseres og som
kommer til bli kassert. Det er behov for
bedre oversikt. I dag er anslagsvis under
20 % (ca. 180.000) av norske fritidsbter
registrert i smbtregisteret.

Ressurskrevende. Det er svrt

vanskelig og ressurskrevende fjerne
avfall som har havnet i havet. Nr avfallet
i tillegg er brutt ned til mikroplast vil det
vre tilnrmet umulig. Vi vet fremdeles
lite om hvor sm biter plasten kan deles
opp i, og om mikroplast til slutt vil synke
og sedimenteres p havbunnen eller ke
i konsentrasjon i vannmassene og p
overflaten.
Lsningen. For gjre noe med dette
problemet m vi snu denne situasjonen.
Dette kan vi gjre p to mter: redusere
tilfrselen av sppel eller fjerne sppel som
alt befinner seg i havet.
Redusere tilfrsel. Det beste
er redusere mengden sppel som

Denne bten i Karlsvika, Tnsberg, seiler aldri mer. Bter som blir liggende langs fjorden
er et problem man m ta tak i.
produseres og forbrukes. Her kan alle
bidra, ved kjpe produkter som har
mindre emballasje eller ved pvirke
produsentene til lage gjenstander som
ikke er s skadelige for naturen. Vi m
ogs pse at sppelet tas forsvarlig hnd
om og ikke havner ute i naturen verken
p land eller i sjen.
Fjerning av sppel. Oslofjordens
Friluftsrd, Skjrgrdstjenesten, Statens
Naturoppsyn, kommunene og flere andre
offentlige etater forsker s godt de kan
holde disse strendene rene og fri for
sppel, men det er ikke mulig dekke et s
stort omrde for disse alene. Men ved hjelp
av alle som bor langs kysten kan vi klare
dekke et atskillig strre omrde. Det er
allerede mange som hvert r kombinerer
trim, friluftsliv og omtanke for naturen
ved delta i strandryddeaksjoner.

Kan du se hva dette er? Svar nederst p

siden.
Vurderer endring i lovverket.
Norge vurderer endring i lovverket slik
at kystkommuner skal kunne finansiere
opprydding av marint sppel over
renovasjonsgebyret.
Staten m ha en aktiv rolle.
Staten m ha en aktiv rolle i kampen mot
marin forspling. Dette er viktig fordi
ev. lsninger trenger bde internasjonal
samordning og handling i kombinasjon
med overordnet bransjemessig
finansiering, statelig tilsyn og finansiering
(verneomrdene), kommunal medvirkning (renovasjonsselskapene) og lokal/
frivillig ryddeaktivitet. Staten br sitte i
frersetet til finansieringsmodeller er p
plass som bde reduserer tilveksten av
marint sppel nasjonalt og internasjonalt,
og som sikrer kontinuerlig opprydding av
marint sppel som flyter i land.

Kan man gjre noe? Klart man kan! Her er en

skoleklasse med p strandryddedag p Nordre
langra i Asker
Det er bomullspinner (Q-tips). Nr de kastes i do, havner de ofte
i sjen. Du finner dem langs store deler av kysten...

Voksende problem. Det kan ta flere

hundre r fr marint sppel brytes ned og
blir borte i naturen, avhengig av hvilket
materiale det er laget av. Plast og andre
syntetiske materialer er verstingene. Selv
etter at plastgjenstandene er brutt ned i
s sm biter at de ikke er synlige for det
blotte ye, ligger de nede i sedimentene
eller svever blant plankton i vannet. Nr
vi stadig tilfrer nytt sppel til havet og
lite eller ingenting blir tatt bort, har vi et
problem som stadig vokser og blir mer
omfattende.

Oslofjordens Friluftsrd (OF), stiftet

i 1933, arbeider for sikre strender
og andre omrder langs Oslofjorden
for allmennheten. OF har som ml
fremme friluftslivet, samt verne
naturen i og ved fjorden. OF jobber
med bl.a. strandrydding, tilrettelegging
og drift av friluftsomrder gjennom
Skjrgrdstjenesten. Tilrettelegging
av Kyststier og Kystledhytter er andre
arbeidsoppgaver. I tillegg kommer
natur- og friluftsveiledning, informasjonsog holdningsskapende arbeid. Fire
fylkeskommuner, 30 kommuner og
en rekke interesseorganisasjoner er
representert i OF.

Her utfres et viktig stykke arbeid! Fra OSPAR-registreringen p Akerya.

Hvordan jobber Oslofjordens
Friluftsrd med marin
forspling?
Skjrgrdstjenesten og strandrydding.
Skjrgrdstjenesten er kommunenes,
fylkeskommunenes, Statens og OF sitt
felles verkty for drifte friomrdene
ved fjorden. Skjrgrdstjenesten
gjennomfrer rlige strandryddinger p
vren.
OSPAR-registreringen. Oslofjordens
Friluftsrd leder arbeidet med registrere
marint sppel i Ytre Hvaler nasjonalpark
og rapporterer til Miljdirektoratet.
Arbeidet er et samarbeid mellom
Oslofjordens Friluftsrd, Ytre Hvaler
nasjonalpark, Statens Naturoppsyn,
Skjrgrdstjenesten og stfold
fylkeskommune.
Den nasjonale strandrydderdagen.
Oslofjordens Friluftsrd samarbeider
med Hold Norge rent om gjennomfring
av den nasjonale strandrydderdagen,
samt deltar sammen med Hold Norge
rent i prosjektet Marint sppel og deres
kilder i Nordiske hav finansiert av
Nordisk Ministerrd.
Formidling og undervisning.
Oslofjordens Friluftsrd har utviklet et
undervisningsopplegg p tema marint
sppel og gjennomfrer natur- og
friluftsveiledning for skoleelever og
lrere ute p strender i Oslofjorden.
Internasjonalt gjennom interregionale
prosjekter p marint sppel.
Oslofjordens Friluftsrd samarbeider
med Bohusln-kommunene og KIMO
Danmark i prosjektet Ren kystlinje
som finansieres av Interreg IV KS.

Hva kan DU gjre? Marint sppel er

en trussel mot dyrelivet og miljet forvrig.
Marint sppel er en konomisk byrde for
samfunnet, fiskere samt andre som lever av
havet. Det som havner p stranden delegger
din og min opplevelse som strandgjest. S
husk:
Legg ikke igjen noe sppel p stranden det
ser ikke bra ut, det skader miljet og andre
m rydde opp etter deg.
Hvis du ferdes p havet, sorter sppelet ditt
og ta det med i land.
Gjr en ekstra innsats! Mange
hundre frivillige, skoler, foreninger og
privatpersoner deltar rlig p strandrydding i
lokalsamfunnet.
Kjp produkter som har mindre emballasje
og som ikke inneholder mikroplast.
Pvirke produsentene til lage gjenstander
som ikke er s skadelige for naturen.

...og finn ut nr vi har

strandryddedager!

Plast i tiden. Et eksempel p

plastforspling er haglepatroner. N er
dette laget av plast, fr av papp som ble
brutt ned mye raskere - hva med innfre
den gamle teknologien?
Mer informasjon om marin
forspling finnes p nettsidene til bl.a.:
Miljdirektoratet, Miljstatus, Hold Norge
rent, OSPAR, FNs miljprogram (UNEP),
KIMO, Ocean Conservancy og 5Gyres
Institute.

Her bringer Skjrgrdtjenesten sppel, som skoleklassen p Langra har samlet

sammen, i land.

Denne brosjyren bygger p folderen Marint avffald Havet sletter ikke alle spor utgitt av KIMO Danmark. Kilde til norsk tekst er hentet
fra bl.a. nettsidene til Miljdirektoratet og Miljstatus. Brosjyren er utgitt med tillatelse fra KIMO Danmark og finansiert gjennom prosjektet
Ren kystlinje i Interregprogrammet resund-Kattegat-Skagerrak.