Veiledningshefte for rapportskriving i

TFY4102/TFY4104/TFY4106
TFY4115/TFY4120/TFY4125

Innhold
1 Generelle retningslinjer for rapportskriving
2 Rapportens struktur
2.1 Forord . . . . . . . . . . . . . .
2.2 Sammendrag . . . . . . . . . .
2.3 Innholdsfortegnelse . . . . . . .
2.4 Innledning . . . . . . . . . . . .
2.5 Hoveddel . . . . . . . . . . . .
2.5.1 Teori . . . . . . . . . . .
2.5.2 Utstyr og utfrelse . . .
2.5.3 Resultater og diskusjon
2.6 Konklusjon eller oppsummering
2.7 Litteraturhenvisninger . . . . .

1
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

2
2
2
3
3
3
4
4
4
6
6

3 Andre tips
3.1 Matematikk i rapporten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.2 Tabeller og figurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8
8
8

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

Kapittel 1

Generelle retningslinjer for

rapportskriving
De generelle kravene til rapportskriving i dette labkurset finnes p
a nettstedet til
faget [1]. Mot slutten av kurset skal man skrive rapport fra en av laboppgavene (se
nettsidene for hvilke oppgaver som er aktuelle for rapportskriving). I utgangspunktet
oppfordres det til at man enten skriver rapporten alene eller sammen med den
man har utfrt oppgaven med. Dersom flere nsker
a skrive sammen, m
a dette
avtales med veileder/fagansvarlig p
a forh
and, og innebrer vanligvis at kravene til
rapporten og dens omfang kes betraktelig. N
ar rapporten er skrevet av flere enn
en student, skal rapportens forord klargjre hvem som har skrevet hvilke deler av
rapporten.
Rapporten i dette labkurset skal
vre en velse i
a skrive vitenskapelig rapport,
inneholde noe usikkerhetsanalyse,
vise at en har gjort litt arbeid utover det
a forandre formen p
a journalen, og
vre skrevet p
a PC.

Dere st
ar fritt til
a velge hvilken tekstbehandler dere vil bruke, men den br i alle tilfeller vre i stand til
a h
andtere matematikk og bilder/tabeller. Bruk gjerne LATEX1 ,
Microsoft Word, OpenOce Writer, etc. Legg vekt p
a
a bruke disse programmenes
matematikkfunksjonalitet for
a gjre ligninger lettest mulig
a lese, og vr nye med
riktig bruk av super- og subskript.
Som presisert p
a nettstedet til faget [1], skal rapporten ogs
a vre strukturert i
henhold til flgende punkt:
Forord
Sammendrag
Innholdsfortegnelse
Hoveddel
Konklusjon eller oppsummering
Litteraturhenvisninger

Mer detaljerte kommentarer knyttet til disse punktene flger i de neste kapitlene.
1L
AT X er standard for produksjon av vitenskapelige dokumenter i de fleste naturvitenskapeE
lige fagomr
adene. LATEX er gratis og finnes for b
ade Microsoft Windows og samtlige Unix/Linux
distribusjoner. Et anbefalt krsjkurs finnes her: http://www.stud.math.ntnu.no/kurs.

Kapittel 2

Rapportens struktur
I dette kapittelet vil vi knytte mer detaljerte kommentarer opp til de ulike punktene
rapporten skal inneholde. Man har i utgangspunktet klare forventninger til hva de
ulike delene av rapporten skal inneholde; dette vil bli presisert her, og illustrert ved
utdrag hentet fra utdelt eksempelrapport [2].

2.1

Forord

Forordet brukes vanligvis til

a si noe generelt om bakgrunnen for rapporten og
skrivingen av denne. For eksempel for hvilket form
al den er skrevet, hvem den er
skrevet sammen med; hvis man nsker
a takke noen for bidrag til rapporten er ogs
a
dette stedet
a gjre dette.
Eksempel 1: Forord
Denne rapporten er skrevet som et ledd i Laboratorium i FYSIKK hsten
1994. Jeg vil takke min samarbeidspartner Nils Nilsen for samarbeidet om
utfrelsen av selve oppgaven p
a laboratoriet. Jeg vil ogs
a takke forsker dr.
ing. Hans Hansen for at han har skaet til veie en laboratorie-oppgavetekst
(om bruk av pendel til
a m
ale g) fra 1978 som han selv hadde hatt da han
var fysikkstudent.
...
NTH 24/11 1994
Ola Olsen
Husk ogs
a at dersom flere st
ar sammen om rapportskrivingen, skal det redegjres
for hvem som har skrevet hvilke deler av rapporten i forordet. Her kan dere ogs
a
skrive inn sted og dato for fullfringen av rapporten.

2.2

Sammendrag

Denne delen er en svrt sentral og viktig del av rapporten, og br nok skrives helt
til slutt, etter at resten av rapporten er ferdig. Sammendraget br ikke vre lengre
enn at leseren bruker ett minutt eller to p
a
a lese det, og br presentere i korte trekk
hovedinnholdet i rapporten. Her skal man kort fortelle hva man har gjort og hvordan
man har gjort det. Like viktig er det
a presentere de mest sentrale resultatene man
har funnet, og hvilke konklusjoner man har trukket fra disse. Stemmer resultatene
med forventningene/teorien? Hvis ikke, br man kort nevne hvorfor ikke. M
alet
er alts
a at leseren skal f
a et overordnet inntrykk av hva dere har gjort, hva dere
2

2.3

Innholdsfortegnelse

har funnet og hvordan dere tolker resultatene. For

a n
a flest mulig lesere er det
essensielt at sammendraget er godt skrevet; det er ofte p
a bakgrunn av denne delen
man avgjr om man vil lese resten av rapporten eller ikke.
Eksempel 2: Sammendrag
Vi har i dette arbeidet bestemt tyngdens akselerasjon g ved
a gjre 25
m
alinger av svingetiden for en pendel. Vi valgte opphengningsaksen slik
at svingetiden ble minimal og derfor kunne bestemmes med best mulig
nyaktighet. Resultatet v
art ble g = (9, 832 0, 002) m/s2 . Det er ikke
innenfor usikkerhet i overensstemmelse med den verdien vi har funnet i
referanse [1]. Vi har ikke funnet forklaringen p
a uoverensstemmelsen.
I eksempel 2 ser en hvordan dette er gjort i den utleverte rapporten [2].

2.3

Innholdsfortegnelse

I utforming av innholdsfortegnelsen kan man gjerne ta utgangspunkt i innholdsfortegnelsen til dette dokumentet. Man br liste opp hoveddeler (kapitler) og mindre
seksjoner som man har gitt et nummer eller en overskrift. Husk ogs
a at forordet og
sammendraget plasseres fr innholdsfortegnelsen, slik at disse i hovedsak ikke skal
vre med i innholdsfortegnelsen. I tillegg blir vanligvis litteraturliste/bibliografi
ikke inkludert i innholdsfortegnelsen.

2.4

Innledning

En vil ofte finne at innledningen overlapper noe med sammendraget i rapporten. I en

god innledning br en igjen presisere hva en har gjort i forsket, og gjerne om man
har gjort spesielle disponeringer enten under forsket eller i selve rapportskrivingen.
Eksempelrapporten illustrerer dette:
Eksempel 3: Innledning
I laboratorieoppgaven som denne rapporten omhandler, har vi p
a to forskjellige m
ater bestemt tyngdens akselerasjon g, begge ved
a m
ale svingetider for en pendel. Jeg har valgt
a legge hovedarbeidet i rapporten p
a den
metoden jeg mener er mest nyaktig, dvs den som g
ar ut p
a
a m
ale svingetiden for en slik opphengningsakse at svingetiden blir minimal. Der har jeg
drftet usikkerhet nye.
I den andre metoden (som omtales frst i kapittel 4) der g bestemmes ved
a
m
ale svingetid for forskjellige opphengningsakser, har jeg helt utelatt usikkerhetsdrfting.
En ser at, i motsetning til sammendraget, presenterer man ikke noen resultater og
trekker heller ingen konklusjoner i innledningen.

2.5

Hoveddel

Hoveddelen av rapporten st
ar en litt friere til
a disponere p
a egenh
and, i hovedsak
avhengig av hvordan oppgaven er lagt opp. Likevel vil et typisk oppsett gjerne
inneholde en teoridel, en presentasjon av utstyr og utfrelse av oppgaven, og en del
som presenterer og diskuterer resultatene. Med utgangspunkt i denne inndelingen,
vil de enkelte punktene diskuteres i mer detalj nedenfor.

2.5

2.5.1

Hoveddel

Teori

I de fleste rapporter er det ndvendig

a kort gjre rede for det teoretiske grunnlaget
for eksperimentet som er utfrt. Fr man starter
a skrive teoridelen av en rapport
br man ha klargjort hvilken m
algruppe rapporten har, og hvor hyt/lavt listen br
legges. I oppgaveteksten er det gjerne gitt en relativt grundig presentasjon av den
underliggende teorien i form av ligninger og begreper. Er for eksempel m
algruppen
noe bevandret i fysikken som ligger bak eksperimentet, er det ikke ndvendig
a
gjengi samtlige ligninger eller utledninger fra oppgaveteksten; man br heller forske

a gjre rede for teorien med fullstendige setninger, og nye seg med
a presentere
de viktigste relasjonene fra teoridelen i oppgaveteksten, da i hovedsak relasjonene
en faktisk har f
att bruk for i utfrelsen av eksperimentet. Det kan ogs
a vre nyttig

a bruke enkle skisser eller figurer for

a illustrere fysikken bak eksperimentet (f.eks.
kreftene som virker p
a et lodd som henger i en fjr).
Relasjoner som oppgis br nummereres i det de presenteres, slik at man senere i
rapporten kan referere til dem ved dette nummeret. For en rapport som omhandler
relativitetsteorien vil man gjerne i teoridelen stte p
a:
Eksempel 4: Teoridel
Hvileenergien E til legemet er gitt ved ligningen
E = mc2 ,

(2.1)

hvor m er legemets masse og c lyshastigheten i vakuum.

Denne ligningen kan senere brukes direkte ved

a henvise til lign. (2.1), i stedet
for
a skrive opp samme ligning p
a nytt. Det samme gjelder ogs
a dersom man har
gjort usikkerhetsberegninger; i eksempel 4 over vil man gjerne ha usikkerheten i
hvileenergien, E. Man kan da skrive ned uttrykket for E her i teoridelen og
referere til denne ligningen senere, eksempelvis i diskusjonsdelen av rapporten.
Se for vrig avsnitt 3.1 for noen flere kommentarer til bruk av matematikk i
rapporten. Alts
a, inkluder kun det av teori dere fler er ndvendig for
a forst
a
eksperimentet/rapporten, og vr veldig nye med
a definere alle symboler dere
bruker. Vr ogs
a p
apasselig med kildehenvisninger i teksten!

2.5.2

Utstyr og utfrelse

Her er det ikke ndvendig

a bruke svrt mye tid og krefter p
a
a redegjre for alle
detaljer vedrrende utstyret og fremgangsm
aten under eksperimentet, men heller
forske
a kort beskrive oppsettet, hva man m
alte og hvordan resultatene fremkommer fra disse m
alingene. Man kan lette p
a noe av dette ved
a legge inn referanser
til oppgaveteksten. For mange eksperimenter kan det vre til stor hjelp for leseren
om en figur som illustrerer utstyrsoppsettet er inkludert her. Dette er ogs
a et egnet
sted i rapporten for
a opplyse om data/spesifikasjoner knyttet til utstyret, helst med
oppgitte eller ansl
atte usikkerheter.

2.5.3

Resultater og diskusjon

Etter at hovedtrekkene ved utfrelsen av eksperimentet er redegjort for, er det naturlig

a presentere resultatene man fant. Siden man ofte har gjort gjentatte m
alinger
og flere ulike m
alinger, er det viktig at man strukturerer denne seksjonen godt, slik
at leseren ikke drukner i lst relaterte tall og figurer. Det er ofte en god ide
a lage
underseksjoner for hver type m
aling, som illustrert i eksempelrapporten:

2.5

Hoveddel

Eksempel 5: Resultatdel
4.2 Bestemmelse av tyngdens akselerasjon g basert p
a m
aling av
Tmin
Vi gjorde 25 m
alinger av svingetiden T ved den innstilling av h som gjr
at T = Tmin , dvs. h = r. Det betyr at h var innstilt lik (28, 88 0, 05) cm.
Middelverdien for alle de 25 m
alingene ble:
Tmin = (1, 52280 0, 00004) s,

(4.4)

der 4 105 s er usikkerheten for middelverdien.

Dette gir for g ved lign. (2.15) og verdi for r fra (3.3):
2
g = 8 2 r/Tmin
= 9, 8323 m/s2 .

(4.5)

I dette eksempelet har man gjort 25 m

alinger av svingetiden T . S
a lenge det kun er
gjennomsnittsverdien man trenger, er det ikke ndvendig
a oppgi alle 25 m
aleverdier. I tillegg ser en at nummerering av ligninger er nyttig, da en enkelt kan henvise til
teoriseksjonen og tidligere deler av rapporten. En ser ogs
a fra lign. (4.5) at det ikke
er ndvendig
a sette inn de numeriske verdiene for strrelsene r og Tmin idet man
skal presentere resultatet. Ofte kan det ogs
a vre en god ide
a samle m
aleserier eller
m
aleresultater i tabeller eller figurer. Se for vrig mer detaljerte tips til utforming
av tabeller og figurer i avsnitt 3.2.
En annen sentral del som kan naturlig hre inn under denne delen av rapporten
er diskusjon av resultatene og usikkerhetsanalyse:
Eksempel 6: Resultatdel
For usikkerheten i g har vi fra s. 7 i oppgaveteksten [4] (som kan utledes
fra ligning p
a s. 5 i referanse [5]):

2
g
r
Tmin
=
+4
,
(4.6)
g
r
Tmin
...
For g med usikkerhet har vi da:

g = (9, 832 0, 002) m/s2 .

(4.8)

Dette resultatet for g stemmer ikke innenfor usikkerheten med den verdien
jeg har fra referanse [1] for m
alinger i kjelleren p
a Fysisk institutt, NTH i
1964. Der fant en som et ledd i et internasjonalt m
aleprogram:
g = 9, 8216179 0, 0000004 m/s2 .

(4.9)

Jeg har ikke vrt i stand til

a finne ut hva denne uoverensstemmelsen
skyldes.
I laboppgavene i dette kurset bruker man oftest Gauss feilforplantningslov til
a
estimere usikkerheten knyttet til m
alestrrelsene. I eksempel 6 har man brukt denne
til
a finne uttrykket for g i lign. (4.6). Igjen ser vi at det ikke er ndvendig med
noen detaljert utledning av slike uttrykk. I tillegg, hvis uttrykket for g for eksempel
er gitt i teoriseksjonen, er det tilstrekkelig
a henvise til ligning her, og kun skrive
opp tallsvaret her i resultatseksjonen.
Etter at man har gjort kvantitative beregninger for usikkerhet i resultatene,
br man s
a kommentere dette resultatet. Stemmer det overens med kjent verdi innenfor m
aleusikkerheten? Hvis man har kommet frem til et m
aleresultat med

2.6

Konklusjon eller oppsummering

to forskjellige metoder br disse sammenlignes og se om de sammenfaller n

ar m
aleusikkerheten tas hyde for. Hvis en har brukt to ulike metoder, hvilken er mest
nyaktig? Hvilke feilkilder har man i eksperimentet? Er noen viktigere enn andre?
Hvis resultatet ikke overensstemmer med kjent verdi, hvorfor ikke? Si gjerne noe
mer kvalitativt omkring usikkerhet forbundet med eksperimentet og hva som evt.
kunne vrt gjort annerledes for
a redusere m
aleusikkerheter. Om en fremdeles ikke
kan forklare avvikene i m
alt og kjent verdi, er det fint om man sier dette rett frem,
som i eksempel 6.

2.6

Konklusjon eller oppsummering

Hensikten med konklusjonen av rapporten er

a kort oppsummere hva man har gjort
i eksperimentet (dvs. hva man har m
alt og hvordan), fremheve de viktigste resultatene, og trekke ut essensen av diskusjonen som hrer inn under hoveddelen av
rapporten. Det er viktig at man ogs
a tar med usikkerhetene man beregnet, nevner
feilkilder og konkluderer p
a dette grunnlaget. Ogs
a konklusjonen vil nok overlappe
noe med sammendraget, men konklusjonen br vre mer detaljert n
ar det kommer
til diskusjon av m
aleresultater og mulige feilkilder. Som illustrert i eksempelrapporten, er det ofte en fordel
a strukturere denne delen i punkter eller avsnitt p
a
flgende m
ate:
Eksempel 7: Konklusjon
Vi har i dette arbeidet gjort m
alinger av tyngdeaksellerasjonen p
a to forskjellige m
ater. Vi bestemte frst tyngdens aksellerasjon g og treghetsradien
r for en pendel ved
a m
ale svingetiden T som funksjon av avstanden h fra
pendelens tyngdepunkt til opphengningsaksen. Vi fikk verdier b
ade for r og
g som hadde ca 0,5 % avvik fra verdier m
alt p
a mer nyaktig vis.
Videre gjorde vi 25 m
alinger av svingetiden Tmin der T hadde minimum
og brukte middelverdien av disse til
a bestemme g med usikkerhet. Vi fant
flgende verdi for g:
g = (9, 832 0, 002) m/s2 ,
som avviker utover sikkerhet fra verdien fra referanse [1]:
g = (9, 8216179 4 107 m/s2 .
Dette flges s
a opp med en kort diskusjon omkring mulige
arsaker til avvik.

2.7

Litteraturhenvisninger

Kildehenvisninger er en sentral del av enhver rapport. Her er det viktig

a merke seg
at det ikke er tilstrekkelig med en litteraturliste bakerst i rapporten, men at man
ogs
a henviser til kilder der man har brukt dem i selve rapporten. Srlig i forbindelse
med teori- og utfrelsesdelen av rapporten vil det vre naturlig med henvisninger
til relevant litteratur (det vre seg oppgaveteksten, fagbker, internettkilder etc.).
For eksempler p
a hvordan bibliografien kan utformes, se enten utlevert eksempelrapport, eller bakerst i dette dokumentet. For enkel henvisning i selve rapporten,
lnner det seg
a nummerere kildene i bibliografien. Dermed kan man enkelt henvise
til kilde nummer 1 ved
a bruke enten [1] eller en superskript 1 . Ulempen ved
a
bruke superskript er at den lett kan forveksles med fotnoter som vanligvis indikeres
med dette.

2.7

Litteraturhenvisninger

Detaljniv
aet i bibliografien avhenger noe av kilden selv. Er det eksempelvis en
bok br man ha med forfatter(e), tittel, forlag, utgave og
arstall. Henviser man
til et spesielt sted i boken kan man evt. ta med kapittel og/eller sidetall i tillegg.
Er det i stedet et utlevert notat som er kilde (f.eks. notat om usikkerhet), vil det
vre tilstrekkelig med forfatter (hvis dette er kjent), tittel, evt. institusjon (f.eks.
Institutt for fysikk, NTNU) og
arstall. Det er viktig at man bruker kildene aktivt
i rapportskrivingen.

Kapittel 3

Andre tips
Her vil et par tips og forslag til deler av rapporten presenteres. I avsnitt 3.1 kommer
det et par r
ad n
ar det gjelder bruk av matematikk i rapporten, mens avsnitt 3.2 tar
for seg utforming av tabeller og figurer.

3.1

Matematikk i rapporten

N
ar man skriver matematikk i rapporten, br hovedfokus ligge p
a lesbarhet. Hvis
man eksempelvis bruker Microsoft Word til
a skrive rapporten, vil ligningene bli
lettere
a lese dersom de er skrevet ved hjelp av matematikkverktyet i dette programmet. Bruker man dette, f
ar man enkelt satt opp brkstreker, kvadratrtter,
greske symboler etc. Bruker man LATEX er typesetting av matematikk en s
a integrert del av dokumentbehandlingen at den vanskelig kan gjres ulesbar.
Viktige ligninger og relasjoner som en vil referere til og bruke i rapporten br
nummereres. Legg ogs
a merke til at n
ar en lager en ligning, stilles bokstavene automatisk i kursiv:
Eksempel 8: Matematikk i rapporten
Newtons 2. lov sier at
F = ma,

(3.1)

hvor F er kraften, m massen og a akselerasjonen.

N
ar man vil bruke symbolene F , m og a i teksten, br de derfor ogs
a stilles i kursiv.
Vr ogs
a nye med super- og subskript i enheter, f.eks. m3 , eller s1 .
Til slutt, for
a kjapt oppsummere noen av konklusjonene fra kapittel 2: Ta kun
med de aller viktigste ligningene fra teoridelen (de du f
ar bruk for), det er ikke
ndvendig
a ta med detaljerte utledninger av disse, og vr nye med
a definere alle
strrelsene som blir brukt i ligningene.

3.2

Tabeller og figurer

Bruk av tabeller og figurer i rapporten gjr det ofte lettere

a presentere resultater
og illustrere hva man har observert i eksperimentet. Tabeller er en veldig kompakt
og ryddig m
ate
a fremstille resultater p
a, og grafer komplimenterer ofte resultateller diskusjonsdelen veldig bra.
N
ar man lager en tabell, br man huske
tabellnummer og en forklarende tabelltekst over eller under tabellen og
8

3.2

Tabeller og figurer

enheter for strrelsene i tabellen (kan f.eks. skrives p

a toppen av en kolonne).
Et eksempel p
a hvordan en tabell kan utformes er gitt i tabell 3.1.
Tabell 3.1: Falltider m
alt i viskosimeteret

1 (s)
29,47
29,03
...

2 (s)
29,12
28,95
...

Temperatur ( C)
22,8
22,8
...

N
ar man lager figurer eller grafer i rapporten br man huske
figurnummerering og forklarende figurtekst,
tittel og enheter p
a aksene og
hvis man f.eks. i et plott har flere kurver, br man identifisere hvilken kurve
som hrer til hvilke m
alinger.

Bibliografi
[1] Krav til rapport [2006], http://home.phys.ntnu.no/brukdef/undervisning/
tfy41xx_lab/orientering/rapport.html. (Hentet 01.03.2011).
[2] Olsen, O. [1994], Bestemmelse av tyngdens akselerasjon ved fysisk pendel. Laboratorievelse i FYSIKK, Institutt for fysikk, NTH.

Hans Joakim Skadsem, 21.03.2007

Henrik Hemmen, 01.03.2011 (lett revidering)

10