Trunnion Support Check Calculation

Postboks 4, St Olavs plass
0103 Oslo
Telefon: 22 45 32 00
Telefax: 22 45 32 05
HOVEDPROSJEKT
Oppgavens tittel:
Dato: 14.05.2004
Trunnion Calculation
Antall sider: 20
Antall vedlegg: 79
CD vedlagt
Studenter:
Veiledere:
Olav Wollebk, Erik Hauglin, Edvin Wibetoe
Per Erik Thoresen

Arne Gjessing
Samarbeidspartner:
Aker Kvrner Oil and Gas Field Development
v/ Espen Thorvaldsen og Robert Walla
SAMMENDRAG
Denne hovedprosjektoppgaven hr pgtt i samarbeid med
Aker Kvrner Oil and Gas Field Development. Den
dokumenterer arbeidet med hovedprosjektet Trunnion
Calculation, som gr ut p sammenligne spenningene i to
rropplager som blir brukt. Det er utfrt en spenningsanalyse
og sammenligning av opplagerene.
Tre stikkord:
Trunnion opplager
Spenningsanalyse
Statistikk
_________________________________________
Trunnion Calculation 2004
Forord
Vi er tre studenter ved Hgskolen i Oslo, maskiningenirlinjen. Gjennom faglrer Per Erik
Thoresen fikk vi hovedprosjektoppgaven Trunnion Calculation ved Aker Kvrner. Denne
oppgaven gr ut p sammenligne, og dokumentere spenningene for to ulike typer rrsupport
som eksisterer hos Aker Kvrner. Under beregningen av de ulike supportene har vi benyttet
FEM-analyseprogrammet Ansys Workbench 8.0.
Dette prosjektet har pgtt hele vrsemesteret 2004. Under prosjektarbeidet har det ogs vrt
en tur til Aker Stord hvor studentene fikk en omvisning p verftet.
Vi nsker spesielt takke frstelektor Per Erik Thoresen, og hgskolelektor Arne Gjessing for
all hjelp og sttte gjennom arbeidet med hovedprosjektet. Vi vil ogs gjerne takke Espen
Thorvaldsen og Robert Walla ved Aker Kvrner for ha tatt godt i mot oss og for et godt
samarbeid gjennom hele vren 2004.
Hgskolen i Oslo, 14.05.04
Edvin Wibetoe
Erik Hauglin
Olav Wollebk
_________________________________________
II
Innholdsfortegnelse
1. INNLEDNING _________________________________________________________________ 1
TEMA___________________________________________________________________________
OPPGAVEN ______________________________________________________________________
PROBLEMSTILLING _______________________________________________________________
BEGREPSFORKLARING _____________________________________________________________
MODELLENES NAVN _______________________________________________________________
RAPPORTEN _____________________________________________________________________
PROSJEKTGRUPPEN _______________________________________________________________
BAKGRUNN FOR VALG AV PROSJEKTOPPGAVE _________________________________________
1
1
1
1
2
3
3
3
2. KONKLUSJON ________________________________________________________________ 4
3. TEORI _______________________________________________________________________ 6
MODELL ________________________________________________________________________
ANALYSERING ___________________________________________________________________
MEKANISK SAMMENSETTING _______________________________________________________
STATISTIKK _____________________________________________________________________
6
6
6
6
4. METODE _____________________________________________________________________ 7
MODELLERING ___________________________________________________________________
ANALYSERING ___________________________________________________________________
STATISTISK GRUNNLAG ____________________________________________________________
KONSTRUKSJONSGRANSKNING ______________________________________________________
7
7
7
7
5. GJENNOMFRING____________________________________________________________ 8
PROSJEKTLEDELSE _______________________________________________________________ 8
MTER _________________________________________________________________________ 8
MODELLERING ___________________________________________________________________ 8
ANALYSERING ___________________________________________________________________ 9
KVALITETSSIKRING ______________________________________________________________ 11
KONSTRUKSJONSGRANSKNING _____________________________________________________ 11
STATISTIKK ____________________________________________________________________ 12
6.
DRFTING ________________________________________________________________ 14
STATISTIKK ____________________________________________________________________ 14
FEILKILDER ____________________________________________________________________ 15
7. FORSLAG TIL VIDERE ARBEID_______________________________________________ 16
8. VEDLEGGSLISTE ____________________________________________________________ 17
_________________________________________
III
1. Innledning
Tema
I oljebransjen blir det benyttet forskjellige typer support til opplagre oljerr p
oljeinstallasjoner. En av typene blir kalt trunnion. Det er denne typen prosjektgruppen
vil se nrmere p.
Fr sammenslingen av selskapene Aker og Kvrner hadde de hver sin lsning for denne
typen support. Etter sammenslingen var de interessert i standardisere trunnionsupportet,
slik at de ikke behvde forholde seg til to forskjellige trunnionsupport innenfor ett og
samme firma.
Versjonen Aker benyttet er spesifisert i ASME B31.3 (H302), som et greinrr. Versjonen
Kvrner benyttet er ikke spesifisert i regelverket, men blir prosjektgodkjent slik at den kan
benyttes. Forskjellen p de to trunnionsupportene ligger i doblingsplaten, der Kvrners
versjon gr p innsida av trunnionen og Akers versjon stopper ved trunnionveggens indre
vegg (se vedlegg 1).
Etter opplysning fra Aker Kvrner er typen som Kvrner har benyttet arbeidsbesparende.
Det er derfor interessant finne ut om denne trunnionen er bedre en trunnionen Aker har
brukt.
P dette grunnlaget valgte Aker Kvrner innlede et samarbeid med tre studenter ved
Hgskolen i Oslo, Avdeling for ingenirutdanning.
Oppgaven
1. Styrkemessig sammenligning mellom de to ulike innsveiste metodene p vedlagt
detalj TS-03 og TS-01 (se vedlegg 2)
2. Lage brukerveiledning software for beregning av trunnioner for Alternativ
Reinforcement Detail, Detalj TS-03. Programmet skal ogs dekke doblingsplate i
albuer TS-01.
3. Lage brukermanual i Engelsk og Norsk versjon for beregningsprogrammet.
Problemstilling
Hvordan kan vi gjennomfre teoretisk analyse av trunnionene ved bruke skolens utstyr?
Begrepsforklaring
(se vedlegg 1)
Trunnionsupport
Hele modellen, bestende av rr, trunnion og evt doblingsplate
Trunnion
Primrsupportet med evt doblingsplate
Opplager
Innspenning i FEM-analysering
_________________________________________
Modellenes navn
Modellenes navn er bygget opp systematisk, forklaringen er vist under.
Forklaring p benevnelser p modellnavn
Type
A
B
B2
C
C2
Uten
doblingsplate
X
Type Support
01
03
Doblingsplate
stpt fast
Doblingsplate med
sveis
X
X
X
X
Bend
X
Rett
X
Eksempel:
TS-03-200-8Sch 40 Type B2 1m
Forkortelse
TS
03
200
8
Sch 40
Type B2
1m
Forklaring
Trunnion Support
Type support
Strrelse p rr
Trunnionens diameter i tommer
Schedule
Doblingsplatetype
Lengde p rr
TS-01-100-6-6 Sch 40 betyr at trunnion og rr har samme dimensjon, i dette tilfellet 6

tommer.
_________________________________________
Rapporten
Oppbygging
Rapporten er delt inn i kapitler som omhandler elementer av prosjektarbeidet. Rapportens
hovedfokus legges p valg av metode for analysene samt gjennomfringen av disse. P
grunn av et stort antall vedlegg, vil bare vedleggene til en modell bli skrevet ut i
papirformat. Alle vedlegg samt rapporten i sin helhet vil ligge elektronisk p vedlagt CD.
Struktur
For gi rapporten en lesevennlig struktur er kapitlene om metode og gjennomfring delt
opp i ulike fagomrder.
Prosjektgruppen
Trunnion Calculation bestr av Edvin Wibetoe, Erik Hauglin og Olav Wollebk, alle
studenter ved Hgskolen i Oslo, Avdeling for ingenirutdanning, Maskinlinjen.
Prosjektgruppen ble dannet i desember 2003 og har jobbet sammen hele vrsemesteret
2004.
Bakgrunn for valg av prosjektoppgave
P slutten av hstsemesteret fikk gruppen en foresprsel fra frstelektor Per Erik Thoresen,
ved Hgskolen i Oslo, Avdeling for ingenirutdanning, om gruppen var interessert i ha et
hovedprosjekt hos Aker Kvrner. Studenter ved Hgskolen i Oslo har gjennom flere r
hatt hovedprosjekt hos Aker Kvrner i forbindelse med at skolen har et kurs kalt
Konstruksjon av rrsystemer (Piping design). Gruppen takket ja til prosjektet Trunnion
Calculation.
_________________________________________
2. Konklusjon
Usikkerhet
Med de analysebegrensinger som fantes, er det knyttet noe usikkerhet til resultatet. Denne
usikkerheten skal de statistiske analysene fjerne.
Resultat
I trunnion p rett rr, er det en klar tendens at trunnionsupport med doblingsplate B gir
hyere spenninger (se diagram under eller vedlegg 11.6). For kunne si noe om hvor mye
strre disse spenningene er, br det kjres flere analyser.
Resultatene fra sammenligning av spenningene i modellene med spenningene fra Trunnion
Calculation 1.1, for trunnionsupport p rette rr, er svrt variable (se vedlegg 11.5).
Spenningsavviket mellom modellene og beregningsprogrammet varierer s mye at vi ikke
kan si noe om forskjellene. Men avvikene er betydelig mindre enn for trunnionsupport i
bend.
I bend ser man at trunnionsupport med doblingsplate B gir hyere spenninger i overgangen
mellom trunnion og rr. I selve rret kan vi ikke si om det er forskjell p trunnionsupport
med doblingsplate B og trunnionsupport med doblingsplate C (se vedlegg 11.4).
Resultatene fra sammenligning av spenningene i modellene med spenningene fra Trunnion
Calculation 1.1, for trunnionsupport i bend, er variable( se vedlegg 11.3). Det viser seg at
analyser med lasttilfelle 1, der trykk inngr, gir betydelig hyere spenninger enn Trunnion
Calculation 1.1. Med lasttilfelle 2 derimot, er forskjellene mindre, uten at det kan sies noe
om hvilken som gir lavest spenning.
Diagramforklaring
Diagrammene under viser spenningsavviket i prosent mellom trunnionsupport med
doblingsplate B og trunnionsupport med doblingsplate C, med begge lasttilfeller. I det
frste diagrammet vises verdiene for trunnion i bend, mens det andre diagrammet viser
trunnion p rett rr og modeller med simulert sveis.
De loddrette strekene representerer konfidensintervall for det prosentvise avviket mellom
de sammenlignede modellene. Verdiene i diagrammet viser det prosentvise avviket
mellom disse modellene.
Man kan med 80 % sikkerhet si at det virkelige avviket ligger innenfor dette
konfidensintervallet.
I tillegg kan man med 90 % sikkerhet si at det virkelige avviket er strre enn den nedre
grensen (grensen inn mot 0%) i konfidensintervallet.
Er verdien over 0% har B strst spenning, er verdien under 0% har C strst spenning. Hvor
linja krysser 0% kan det ikke sies noe om hvilken som gir hyest spenning.
_________________________________________
Avlesningssted for spenningene er indikert med enten T/R eller R. T/R er overgangen
mellom trunnion og rr, og R er selve rret.
TS-01 Spenningsavvik i %
25,0
20,0
15,0
10,0
C%
5,0
0,0
-5,0
-10,0
B mot C Last1
T/R
B mot C Last2
T/R
B mot C Last1
Rr
B mot C Last2
Rr
TS -03 S pe nningsa vvik i %

135,0
115,0
95,0
75,0
55,0
35,0
C%
15,0
-5,0
B mot C
Las t1
T/R
B mot C
B2 mot
B2 mot
Las t2 C2 Las t1 C2 Las t2
T/R
T/R
T/R
B mot C
Las t1
Rr
B mot C
B2 mot
B2 mot
Las t2 C2 Las t1 C2 Las t2
Rr
Rr
Rr
Samletabell for resultatene

Vedlagt ligger fire samletabeller for resultatene. Se vedlegg 11.7 til 11.8.
_________________________________________
3. Teori
For at gruppen skal klare analysere trunnionsupportene er det en rekke fagkunnskaper
medlemmene m inneha eller tilegne seg i lpet av prosjektperioden. Nedenfor er det
nevnt en del av disse basiskunnskapene som er ndvendig inneha for kunne
gjennomfre prosjektet.
Modell
CAD program
Trunnionenes dimensjoner
Analysering
FEM- analyseverkty
Krefter p trunnionsupportet
Innspenningsforhold
Elementer
Mekanisk sammensetting
Grunnleggene kunnskap innen sveising og
platebehandling
Statistikk
Grunnleggende kunnskap om statistikk
_________________________________________
4. Metode
Ved oppstart av nytt prosjekt er det for de respektive prosjektgruppene viktig danne seg
et bilde av hvordan prosjektet nskes gjennomfrt. Dette er viktig da en lettere kan skape
en godt strukturert og oversiktlig arbeidsprosess, og for at sluttproduktet skal oppfylle
spesifiserte krav. P bakgrunn av dette bestemte gruppen seg for en metode arbeide mot
sine ml p. I dette kapitlet gr vi nrmere inn p disse metodene.
Modellering
Til modellering av trunnionsupportene skal det brukes et 3D-dataverkty. Dette
programmet er delvis ukjent for to av gruppemedlemmene, slik at medlemmene m tilegne
seg ny kunnskap om 3D tegning.
Analysering
Ved analyseringen av trunnionsupportene skal det benyttes et FEM-analyse program som
kan importere 3D-tegninger direkte fra 3D verktyet. Kreftene som skal settes p blir
hentet ut fra et beregningsprogram som tilfredsstiller ASME B31.3. Belastningen som skal
settes p skal utnytte tillatt spenning godt.
Statistisk grunnlag
For analysere tallmaterialet riktig, og trekke riktige konklusjoner, skal det brukes
statistiske beregninger.
Sannsynlighetsmodell
Verdiene som skal registreres er spenninger p utvalgte omrder i geometriene. Det er
differansen mellom verdiene som skal underskes. Det skal alts underskes om
gjennomsnittene i de sammenlignede utvalgene er forskjellige. Verdien av
gjennomsnittene vil i teorien vre normalfordelt. P grunn av f mlinger m vi allikevel
bruke t-statistikk, og ikke normalfordeling.
Systematiske avvik og slengere
Ved se p trender i tallmaterialet, kan systematiske avvik og slengere oppdages.
Systematiske avvik er avvik som gr igjen i mange simuleringer for samme modell. Disse
kan stamme fra geometrifeil eller feil i analyseprogrammet. Slengere er enkeltavvik som
ligger unaturlig langt unna de resterende mlingene. Dette kan vre feilavlesninger, gale
input data eller spenninger i singulre punkter. Systematiske avvik og slengere skal
underskes nrmere. Dersom feilen ikke kan rettes opp, br verdiene forkastes.
Konstruksjonsgranskning
Det er viktig at de modellene som skal benyttes er s riktige som overhode mulig. En
kompatibilitetssjekk skal gjennomfres underveis i prosjektet som et ledd i
konstruksjonsgranskningen.
_________________________________________
5. Gjennomfring
Det var en del uklarheter ved oppgaven i forbindelse med prosjektstart. Etter noen mter
hos Aker Kvrner, ble det strre klarhet i hva oppgaven gikk ut p, og oppgaven ble bedre
avgrenset.
Prosjektledelse
Ansvarsfordeling
For at prosjektet skulle utfres mest mulig effektivt ble det delt opp i ulike aktiviteter.
Noen slike aktiviteter var modellering, spenningsanalyse og generell granskning av
formler. Ansvaret for de ulike aktivitetene ble fordelt p gruppemedlemmene.
Fremdriftsstyring
Det ble tidlig i prosjektet utarbeidet en fremdriftsplan (se vedlegg 3) hvor tidspunkt for de
ulike aktivitetene ble fastsatt. Dette ga en god oversikt over hva som skulle gjres og
hvordan man skulle disponere tiden. Etter hvert som tiden gikk, ble det aktuelt legge til
og fjerne oppgaver, samt justere tidspunkter.
Mter
Hver uke har det vrt mter innad i gruppen. Ved behov har gruppen hatt mter med
veilederne hos Aker Kvrner i Maries vei. Det har ogs pgtt kommunikasjon mellom
gruppen og Aker Kvrner via e-post. I tillegg har det vrt ett besk hos konsulentfirmaet
EDR (Programleverandr for Ansys) v/Lars Kallum, som har kontor i Sandvika. De kom
med gode tips for modelleringen og valg av programtype. Gruppen fikk ogs tid til en
studietur til Aker Stord, der deler av Kristinplattformen var under produksjon.
Modellering
Til modellere de forskjellige trunnionsupportene ble det brukt et 3D-verkty; Inventor
7.0. Trunnioner og rr ble modellert etter ANSI-B 36.10(API Std 5L), mens dimensjoner
p doblingsplater var gitt av Aker Offshore Partner (se vedlegg 2).
Doblingsplatens utforming avviker i noen tilfeller fra de gitte ml. P enkelte punkter p
doblingsplatene var det mulig kontrollere geometrien, men linjene mellom disse
punktene mtte tas p yeml. Denne usikkerheten gjelder srlig for trunnionsupport i
bend, der doblingsplaten skal flge en dobbeltkrummet flate.
For simulere en sveiset modell ble doblingsplaten hevet 0,5 mm over rret, slik at det
ikke var kontakt. Doblingsplate og rr ble festet sammen med sveisefuger i inner- og
ytterkant av doblingsplaten. I doblingsplaten er det laget et hull ( 5mm), dette hullet
slipper ut fuktighet og gasser som oppstr under sveising. Hullet var ogs en ndvendighet
for f kjrt modellen i FEM-analyse programmet. Dette ettersom det oppstod et lukket
volum mellom rret og doblingsplaten i de tilfellene det var simulert sveisefuger, noe
programmet ikke taklet.
_________________________________________
Ferdig 3D-modell ble overfrt til en IGS-fil som er kompatibel med FEM-analyse
programmet. (For kontrollere og dokumentere at geometrien var korrekt ble mlsatte
tegninger produsert for hver modell.)
Analysering
ANSYS Classic 8.0 ble frst forskt benyttet. Men det viste seg at det ble problematisk
importere IGS-filene fra Inventor. Geometriene ble bare delvis overfrt, noe som medfrte
tidkrevende og vanskelig modellering i ANSYS. Etter at gruppen hadde hatt kontakt med
EDR, ble det besluttet at modellen skulle analyseres i ANSYS Workbench 8.0. I denne
versjonen ble geometriene fullstendig importert fra IGS-filene. ANSYS Workbench 8.0
ble etter hvert installert p skolens pcer.
I analysen av trunnionsupportene ble det brukt elementtype Solid 187 og Surf 154 (se
vedlegg 4). Elementet Solid 187 er et hyere ordens element med form som en pyramide.
At det er et hyere ordens element vil si at det er noder (knutepunkter) p alle hjrner og
midtnoder p alle linjer mellom hjrnene. Elementet er definert av 10 noder, med 3
frihetsgrader i hver node (translasjon i x-, y- og z- retning). Det gjr at elementet har
plastisitets-, elastisitets-, sigings-, avstivnings-, store deformasjoner og tyningsmuligheter.
Dette elementet egner seg derfor til modellering av irregulre mesh (oppdeling i
elementer), som oppstr ved overfring fra CAD- systemer.
Elementet Surf 154 ble benyttet p flatene der kreftene er plassert. Dette elementet er et
todimensjonalt element, som egner seg bedre enn Solid 187 p flater der krefter er plassert.
Elementet er definert av 4 til 8 noder, og av materialegenskaper.
Begge elementtyper og deres plassering er valgt automatisk av Ansys.
Som materialdata ble generelle stlverdier brukt, med elastisitetsmodul p 200 000 Mpa og
Poissons tall 0,3. Materialdata str i rapportene generert av Ansys (se vedlegg 7)
32 000 Noder Max
Skolen har en brukerlisens som begrenser antall noder til 32 000. Dette ga en del
begrensinger i nyaktighet p resultatene som fremkom under analysering, fordi det ikke
var mulig dele opp modellen i tilstrekkelig sm elementer. Problemet gjaldt frst og
fremst de strste modellene, og modellene der sveis inngikk.
Vanskelig f meshet p nskelige plasser.
Man kan til en viss grad styre plasseringen av nodene ved forbedre elementnettet langs
linjer eller flater. Ogs strrelsen p elementene kan pvirkes noe, slik at elementer i
mindre interessante deler kunne gjres strre. P grunn av elementstrrelsen er det i disse
omrdene knyttet strre usikkerhet til resultatene.
P noen av modellene oppstod det problemer med f meshet s fint som nskelig p
kritiske steder. Spesielt gjaldt dette modellene med sveis. Ettersom sveisfugen er et s lite
volum, bruker programmet mange noder og elementer for analysere det omrdet.
Det ble gjort forsk med radier i alle sveiser med det resultat at utrolig mange noder ble
lagt i radiene. Modellene ble forkastet fordi antallet noder ble for hyt.
_________________________________________
Lasttilfelle etter Trunnion Calculation.

Modellene ble belastet med krefter og trykk funnet gjennom kjring av programmet
Trunnion Calculation 1.1. Kreftene ble satt p i x-, y- og z- retning, med aksekorset i
Trunnion Calculation 1.1 som utgangspunkt for fortegn.
Det ble satt opp to lasttilfeller for hver modell. Lasttilfelle 1 har krefter i alle retninger og
trykk i rr, lasttilfelle 2 er uten trykk men med samme krefter. (se vedlegg 5). Kreftene er
forskt satt p slik at utnyttelsen av tillatt spenning blir god. Tillatt spenning er 138 MPa
globalt og 207 MPa lokalt.
Kreftene utregnet med trunnionsupport med doblingsplate B, brukes naturligvis ogs p
trunnionsupport med doblingsplate C.
Opplager
Modellene ble opplagret i enden av trunnionen. Opplageret ga ingen frihetsgrader.
Konvergens
Konvergenskriteriet er en funksjon i Ansys som sier noe om kvaliteten p meshingen av
modellen. Ved forbedre elementnettet i omrder med hye spenninger vil man finne ut
om dette er singulre punkter, eller om spenningene konvergerer mot et tall. Dersom det
er et singulrt punkt, vil spenningene ke jevnt, og vi fr i prinsippet uendelig hye
spenninger i punktet. Slike punkter kan vre skarpe kanter p enden av trunnionen, i
overgangen mellom trunnion og rr etc. Nr kningen i spenning er liten, er elementnettet
i omrdet fint nok. I singulre punkter sier naturlig nok ikke konvergenskriteriet noe om
elementnettet er fint nok.
P grunn av lisensbegrensningen ble det ikke mulig kjre konvergenskriteriet p
gruppens modeller.
Avlesningssted og avlesning
Resultatene fra Ansys ble lest ut av et fargekart. Dette skjedde ved at hyeste spenning ble
funnet fram med musepekeren. Spenningene ble lest av p 3 steder; i rrveggen, overgang
doblingsplata/trunnionen og nederst i trunnionen. P de ovennevnte stedene registrertes de
strste spenningene. Denne avlesningen skjedde manuelt slik at det kan vre en viss
usikkerhet rundt avlesningene (Se vedlegg 6).
Fordi konvergenskriteriet ikke kunne kjres, og fordi elementtettheten enkelte steder var
drlig, mtte det gjres vurderinger i hvert enkelt tilfelle. I de tilfellene der de maksimale
spenningene opptrdte i punkter som kunne vre singulre, ble verdien senket noe. Dette
gjaldt hovedsakelig spenningene langs kantene p doblingsplaten.
Generering av rapport
Dokumentasjon av hver enkelt analyse ble kjrt ut via rapportgeneratoren i Ansys (se
vedlegg 7). Rapporten gir dokumentasjon om hvordan laster og opplager er psatt, og
antall noder og elementer. I tillegg er det lagt ved bilder som viser geometri, meshing, og
fargekart over spenninger.
_________________________________________
10
Kvalitetssikring
Til dette prosjektet ble det utarbeidet sjekklister som omhandlet Inventor og ANSYS (se
vedlegg 8). Dette ble gjort for sikre at en fast prosedyre ble fulgt, og at alt ble gjort riktig.
Ved hjelp av sjekklistene kan man i ettertid kontrollere hva som er gjort, og om det er gjort
riktig.
For kontrollere at geometrien til modellen var korrekt, ble Inventortegningene mlsatt og
skrevet ut for kontroll (se vedlegg 9).
Sjekklisten og fremgangsmten for Ansys ble gjennomgtt hos EDR. De s ingen
umiddelbare feil med fremgangsmten. Beregningene i Ansys er utfrt etter sjekklistene,
men de er ikke kontrollert.
Konstruksjonsgranskning
Etter ett av mtene med Aker Kvrner ble det foresltt overfor gruppa prve lage
modeller med sveiste doblingsplater, slik at de ble mer virkelighetsnre. Ved innfre
sveis skulle modellen bli mindre stiv. Opprinnelig var modellene tegnet p en slik mte at
doblingsplate og rr hang sammen hele veien, slik at den oppfrte seg som om den var
stpt. Doblingsplaten ble da hevet 0,5 mm over rret, slik at det ikke var kontakt.
Doblingsplate og rr ble festet sammen med sveisefuger i inner- og ytterkant av
doblingsplaten. Ved heve doblingsplaten ble modellen mindre stiv.
Innfring av sveis medfrte at modellene ble strre, og at antall noder kte betraktelig.
Dette frte til at usikkerheten rundt de store modellene kte.
De frste modellene ble laget s korte som mulig, for f s tett elementnett som mulig
innenfor rammene av lisensen. Det var ogs interessant se hvordan modellene oppfrte
seg ved mer realistiske rrlengder. Rrlengden ble derfor kt p modellene.
I de opprinnelige modellene var dimensjonen p trunnionen to strrelser mindre enn
dimensjonen p rret. For ke mangfoldet ble det tegnet modeller der rr og trunnion
hadde samme dimensjon.
I bend oppstod det problemer i overfringen av geometrien til Ansys. Siden bendet i seg
selv er stivt, ble modeller med sveist bendsupport forkastet.
_________________________________________
11
Statistikk
Utvalg
Produksjonsbedrifter tar som regel et utvalg p 3 til 5 enheter fr de kjrer en statistisk
beregning. I dette prosjektet hadde gruppen et utvalg p 8 dimensjoner med varierende
antall varianter.
Dimensjon
TS-01-500-20 Sch 40
TS-01-500-24-24 Sch 40
TS-01-300-12 Sch 40
TS-01-200-8 Sch 40
TS-01-200-10-10 Sch 40
TS-01-100-4 Sch 40
TS-01-100-6-6 Sch 40
TS-03-500-20 Sch 40
TS-03-300-12 Sch 40
TS-03-200-8 Sch 40
TS-03-200-10-10 Sch 40
TS-03-100-4 Sch 40
TS-03-100-6-6 Sch 40
Totalt
Antall varianter
6
6
6
6
6
6
6
6
3
10
10
9
5
85
Hypotese:
Utgangspunktet om at det ikke er forskjell p de sammenlignete spenningene er riktig. Det
er ikke forskjell mellom de to gruppene, differansen mellom gjennomsnittene er alts lik
null.
Denne pstanden skal prosjektet forske motbevise, men pstanden kan ikke bekreftes.
Signifikansniv:
Signifikansniv velges til 90 %. Det vil si at om testen indikerer forskjell p gruppene, kan
vi med 90 % sikkerhet si at forskjellen p gruppene er minst s stor som resultatet sier.
Man tillater da en sannsynlighet for ta feil p 10 %.
Sammenligning:
Gruppene ble sammenlignet slik at man fikk svar p om det var forskjell mellom trunnion
med doblingsplate B og trunnion med doblingsplate C.
Det ble ogs kjrt sammenligning slik at man fant ut om det var forskjell mellom trunnion
med doblingsplate A og Trunnion Calculation 1.1, og trunnion med doblingsplate B og
Trunnion Calculation 1.1.
_________________________________________
12
Under sammenligningene ble spenningene fra trunnionsupportet med doblingsplate C og

Trunnion Calculation 1.1 brukt som referanse.
P modellene ble de hyeste spenning i rret sammenlignet, og de hyeste spenningene i
overgangen trunnion/rr.
Bruk av Excel:
Det ble brukt en T-statistikk av typen T-test: Gjennomsnitt for to parvise utvalg og
Deskriptiv statistikk. T-test: Gjennomsnitt for to parvise utvalg er et verkty for analyse
av gjennomsnitt for to parvise utvalg. Analyseverktyet utfrer analyse p to parvise
utvalg av grupper for avgjre om utvalgenes gjennomsnitt er forskjellige.
Analyseverktyet for deskriptiv statistikk genererer en rapport. Denne rapporten gir
informasjon om sentraltendens og spredning for dataene.
Under sammenligningene brukes det trunnionsupport som har hyest spenning som
referanse.
T-testen kjres med forksjellig antatt avvik mellom gjennomsnittene til P(T<=t)
ensidig ligger opp mot 0,1. Da har man oppndd signifikansniv p 90 %.
Testens konklusjon:
Hypotesetestingen kan gi to resultater:
Man kan ikke si at det er forskjell p gruppene, fordi vi ikke er overbevist
nok om at de er forskjellige
Man kan si at det er sannsynlig at det er forskjell p gruppene.
Dersom tallverdien av t-Stat er strre enn T-kritisk, ensidig, kan vi konkludere med at
det er forskjell mellom de sammenlignede grupper. Dersom konfidensintervallet
inneholder 0, m man alltid konkludere med at det ikke kan sies vre noen forskjell.
Om man sier at det er forskjell p gruppene, er det vist at det er sannsynlig at gruppene er
forskjellige. Hvis man derimot konkluderer med at det ikke kan vises noen forskjell p
gruppene, innebrer ikke dette at de er like. Testen kan bare verifisere at gruppene er
forskjellige, den kan ikke vise at gruppene er like.
Etter de statistiske analysene, regnes det ut tre tall.
Forholdet mellom gruppene i MPa. Dette tallet kan man med 90 % sannsynlighet si
er den minste forskjellen mellom gjennomsnittene.
Forholdet mellom gruppene i prosent (nedre konfidensgrense), ogs dette tallet kan
man med 90 % sannsynlighet si er den minste forskjellen mellom gjennomsnittene.
Midlere verdi i prosent. Dette tallet er gjennomsnittet av differansene mellom de
sammenlignede par.
Det ble laget diagrammer over forskjellene i prosent ved de ulike stedene spenningene ble
avlest (se vedlegg 10).
_________________________________________
13
6. Drfting
Statistikk
Systematiske avvik og slengere
Tallmaterialet i vedlegg 11 ble brukt for finne systematiske avvik og slengere. Kun store
avvik er kommentert, da utvalget er spass lite at det er vanskelig vite hva som er
naturlig variasjon.
Samtlige modeller av TS-03-500 og de sveiste TS-03-300 ble sett p som systematiske
avvike p grunn av usikre og varierende spenninger. Dette avviket stammer fra
analyseringen og problemet med begrenset antall noder.
Det ble funnet systematiske avvik i trunnionsupport i bend uten doblingsplate (type A). I
denne gruppen oppstod det urealistisk hye spenninger i overgangen rr/trunnion. Her var
det stor sannsynlighet for at den skarpe kanten i overgangen skaper singulre punkter.
Geometrifeilen kunne ikke rettes opp fordi en jevnere overgang ville krevd for mange
noder i analyseringen. Ved avlesning ble det tatt hensyn til dette, og feilene ble forskt
korrigert. Verdiene fra gruppen ble derfor ikke forkastet.
Spenningsverdien fra modellen TS-01-100-4 Sch 40 A lang last 2 i overgangen
trunnion/rr ble oppfattet som en slenger. Verdien l betydelig over gjennomsnittet, og ga
et feil spenningsbilde.
Under sammenligning av trunnionsupport uten doblingsplate og resultatene fra Trunnion
Calculation 1.1 ble flgende systematiske avvik oppdaget: modellene
TS-03-200-8 Sch 40 A og TS-03-200-8 Sch 40 A Lang hadde hye spenninger i alle
tilfeller. Spenningene i de andre modellene varierte mer med lasttilfellene. De to
modellene ble allikevel tatt med i de statistiske beregningene, da det ikke var mulig
pvise noen feil verken i geometri eller analysering.
Under sammenligning av trunnionsupport med doblingsplate B og resultatene fra Trunnion
Calculation 1.1 ble flgende systematiske avvik oppdaget: modellene
TS-03-200-8 Sch 40 B hadde hye spenninger i alle tilfeller. Spenningene i de andre
modellene varierte mer med lasttilfellene. Modellen ble allikevel tatt med i de statistiske
beregningene, da det ikke var mulig pvise noen feil verken i geometri eller analysering.
Resultater som forkastes
Modellene i gruppen TS-03-500 og sveist TS-03-300 ble forkastet fordi stor
elementstrrelse ga resultater med for stor usikkerhet.
Verdiene fra TS-01-100-4 Sch 40 A lang last 2 avlesningssted rr/trunnion forkastes
som slenger.
_________________________________________
14
Verdiene fra modellene TS-01-100-4 Sch 40 B last 2 og TS-01-100-4 Sch 40 B lang

last 2 forkastes i sammenligningen med Trunnion Calculation 1.1. Dette fordi den
utregnede spenningen i Trunnion Calculation i dette tilfellet er global, mens det fra
analysen hentes lokale spenninger.
Sikkerhet i resultatene
Det ble valgt et konfidensniv p 90 %. Normalt brukes 95 %, men dette ga resultater som
var vanskelig tolke. Selv om konfidensnivet ble senket noe, gir det fortsatt god
sikkerhet for at resultatene er riktige.
Feilkilder
Ved analysere modellene via datamaskin vil resultatene avvike noe fra de spenningene
som virkelig er i modellen. En br derfor utfre fysiske tester med modeller i full strrelse
for underbygge resultatet.
Modellering
Det var problematisk f modellen helt lik virkeligheten. Grunnen er at noen av
modellene er dobbeltkrummet og Inventor tegner i planet. De strste feil er p
trunnionsupport i bend.
Kraftpsetting/Opplager
Kreftene og opplager som er satt p modellen er ikke helt korrekt plassert med tanke p
hvordan det er i virkeligheten, men det er forskt gjre det s virkelighetsnrt som mulig.
Et opplager vil vanligvis gi litt etter. I tillegg tas det ikke hensyn til ytre momenter.
Meshing
Meshingen av modellen er utfrt med tanke p f best mulig mesh langs kritiske steder.
Men dette har ikke alltid vrt mulig siden brukerlisensen er begrenset opp til 32 000 noder.
Elementstrrelser
Hvordan Ansys deler opp modellene i elementer er tilfeldig. Elementstrrelsen p kritiske
og interessante steder vil derfor vre forskjellig p to modeller som skal sammenlignes.
Dette vil medfre at en ikke har like forutsetninger fr sammenligningen.
Avlesning
Avlesninger av spenninger fra Ansys er gjort manuelt. Spenninger nr singulre punkter
er redusert etter skjnn.
Forutsetninger
Det er ikke modellert radier der det i virkeligheten er sveis, dette fordi det er for liten
brukerlisens p Ansys. Radier her ville gitt bedre kraftflyt og lavere spenninger i de
aktuelle omrdene.
Etter ha studert ASME B31.3 viste det seg at det ikke fantes noen formler for beregning
av trunnionsupport som Kvrner benytter. Oppgaven om lage et nytt beregningsprogram
ble derfor forkastet.
_________________________________________
15
Strst spenning er ikke ndvendigvis den spenningen som leses av. Den strste spenningen
kan ligge inntil en sveis eller en skarp kant, som representerer singulre punkter. Dette
frer som tidligere nevnt til urealistisk hye spenninger.
7. Forslag til videre arbeid

Geometrien p doblingsplaten kan forandres, slik at den tar opp spenninger p en
gunstigere mte.
For kontrollere resultatene br det gjres fysiske forsk i virkelig strrelse.
Datasimuleringene br kjres med hyere antall tillatte noder. Her br konvergenskriteriet
brukes, for sjekke betydningen av for store elementer og finne singulre punkter.
Generelt br geometriene gjres mer virkelighetsnre ved legge inn radier i alle skarpe
overganger, og simulere sveiser i alle modeller. Det br ogs utvikles en metode slik at
doblingsplatens geometri blir helt korrekt.
Opplager med tillatt translasjon br prves. Modeller med lengre rr vil gi et bilde av
hvordan momenter pvirker spenningen. Evt. kan momenter pfres kortere rrlengder
hvis dette er mulig.
Det br utvikles en bedre metode for avlesning av spenningene. Det er knyttet stor
usikkerhet til den manuelle avlesningen. Men dersom elementnettet gjres finere, blir
usikkerheten rundt singulre punkter mindre.
Dersom man ikke fr tilgang p strre lisens, er en mulighet plukke ut interessante
omrder. Man kan for eksempel modellere omrdet rundt maks- spenningene, og sjekke
for singularitet. Et annet alternativ er utnytte symmetri, ved splitte modellene i to p
langs.
Utvalget strrelse br kes slik at mangfoldet blir strre, og de statistiske analysene bedre.
_________________________________________
16
8. Vedleggsliste
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Vedlegg 3
Vedlegg 4
Vedlegg 5
Vedlegg 6
Vedlegg 7
Vedlegg 8
Vedlegg 9
Vedlegg 10
Vedlegg 11
Vedlegg 12
Vedlegg 13
Prinsippskisse trunnionsupport
Detaljer fra oppgaven
Framdriftsplan
Element typer
Resultater trunnion Calculation 1.1
Lasttilfeller
Samletabell spenninger
Ansysrapport
Sjekkliste
Tegning
Statistisk analyse
Mtereferat
Timelister
Ettersom rapportene fra Ansys tar stor plass p papir er disse plassert p vedlagt CD,
sammen med tilhrende sjekklister og mlsettinger. Det er likevel tatt med en fullstendig
utgave i papirformat som vedlegg.
_________________________________________
17
Vedlegg 1
Vedlegg 1
Vedlegg 1.1
_________________________________________
Vedlegg 1.1
Trunnionsupport
Typen som Aker bruker
_________________________________________
Vedlegg 1.1
Typen som Aker bruker
_________________________________________
Vedlegg 2
Vedlegg 2
Vedlegg 2.1
Detaljer fra oppgaven
_________________________________________
Vedlegg 2.1
Vedlegg 2.1
Vedlegg 2.1
Vedlegg 2.1
Vedlegg 3
Vedlegg 3
Vedlegg 3.1
Framdriftsplan
_________________________________________
nr.
Aktiv.
OW
OW
EH
EW
EH
OW
EW
3 Gjeldende standard, ANSI B31.3
4 Relevante formler i ANSI B31.3
5 3D-modelering av support
6 Spenninger i rrveggen uten support.
7 Innspenningsforhold og krefter p modellen
8 Styrkeberegning med FEM program
9 Teoretisk beregning av spenninger
OW
EH
13 Layout rapport
14 Rapportskriving
Diverse mter
Totalt antall timer
15 Framfring, Aker Kvrner, Onsdag 0900-1100
EW
12 Evaluering av eksist. beregningsprogram
11 Dokumentasjon
EH
EH
2 Tidsplan
10 Sammenligning av spenninger
EW
Ansv
1 CTR ark
Navn p aktivitet
Timer
50
24
20

1022
35
150
36
24
150
150
16
150
48
150
bereg.
19
23
Uke
timer
Forbr
Famdriftsplan
10
10
11
11
12
12
13
13
14
14
15
15
16
16
17
17
18
18
19
19
20
20
21
21
22
22
Vedlegg 3.1
Vedlegg 4
Vedlegg 4
Vedlegg 4.1
Elementtyper
_________________________________________
Vedlegg 4. 1
Element typer
_________________________________________
Vedlegg 5
Vedlegg 5
Vedlegg 5.1
Resultater Trunnion
Calculation 1.1 lasttilfelle 1
Vedlegg 5.2
Resultater Trunnion
Calculation 1.1 lasttilfelle 2
_________________________________________
Vedlegg 5.1
TRUNNION STRESS CALCULATION.
Pipe SuppoTS-01-100-4 B
Calc.By:
INPUT DATA:
Od
Wt
(mm) =
(mm) =
168,3
Corrosion allowance
Ca
(mm) =
0,00
Mill tollerance
Mt
% =
0,00
(mm) =
(mm) =
114,3
PARENT PIPEOutside dia.

Wall thk.
TRUNNION
Checked By:
Outside dia.
Wall thk.
Dt
Tt
7,11
6,02
(mm) =
241,60
FL
(N) =
20000,00
Circumferential
FC
(N) =
10000,00
Axial
FA
(N) =
-40000,00
Design Pressure
Pr
(MPa) =
10,00
Reinforcing Pad Thickness
Pt
(mm) =
7,11
Unfactored Hot Allowable Stress
Sh
(MPa) =
138,00
Attachment Weld Leg Length
Lw
(mm) =
5,00
Length
APPLIED FORLongitudinal
CALCULATED RESULTS - LOCAL STRESSES:

Pipe Rad.
(mm) =
84,15
Trunnion Rad.
(mm) =
57,15
Calculated Th (Wt-Mt-Ca+Pt)
Tc
(mm) =
14,22
470,93
LINE LOADS:
FFl = FL*L / (pi*r^2)
FFl
(N/mm) =
FFc = FC*L / (pi*r^2)
FFc
(N/mm) =
235,46
FFa
(N/mm) =
-111,39
SLP = Pr*R / (2*Tc)
SLP
(MPa) =
29,58
SCP =Pr*R / Tc
SCP
(MPa) =
59,16
SL=1.17*FF1*fact.
SL
(MPa) =
94,22
SC=2.34*FFc*fact.
SC
(MPa) =
94,22
(MPa) =
-33,33
FFa = FA/(2*pi*r)
PRESSURE STRESS:
LOCAL STRE(fact. =R^.5 / Tc^1.5)
SA=1.75*FFa*fact.
SA
COMBINED LOCAL STRES SL + SA + SLP

SC + SA + SCP
ALLOWABLE LOCAL STRE (combined = 1.5*Sh)
(MPa) =
90,46
(MPa) =
120,04
(MPa) =
207,00
CALCULATED RESULTS - GLOBAL STRESSES:

BENDING STRESS IN TRUNNION:
Shear force FS = (FL^2+FC^2)^.5
FS
(N) =
22360,68
Trunnion Section Modulus.
Zt
(mm^3) =
52677,51
Bending stress Sb = FS*L/Zt
Sb
(Mpa)
102,56
SHEAR STRESS IN FILLET WELD:

Shear area (Asw) is approximated assuming trunnion is welded to a flat plate
Weld shear area
Asw = pi*Dt*0.707Lw Asw
(mm^2) =
1269,36
Weld shear stress Sw = FS/Asw
Sw
(Mpa) =
17,62
Allowable shear stress Sha = 0.8Sh
Ssa
(Mpa) =
110,40
LOCAL STRESS RESULTS ACCEPTABLE.

GLOBAL STRESS RESULTS ACCEPTABLE.
RESULT
O.K.
________________________________________________
Trunnioin Calculation 2004
Vedlegg 5.2
TRUNNION STRESS CALCULATION.
Pipe SuppoTS-01-100-4 B
Calc.By:
Checked By:
INPUT DATA:
Od
Wt
(mm) =
(mm) =
168,3
Corrosion allowance
Ca
(mm) =
0,00
Mill tollerance
Mt
% =
0,00
Dt
Tt
(mm) =
(mm) =
114,3
PARENT PIPEOutside dia.

Wall thk.
TRUNNION
Outside dia.
Wall thk.
7,11
6,02
(mm) =
241,60
FL
(N) =
20000,00
Circumferential
FC
(N) =
10000,00
Axial
FA
(N) =
-50000,00
Design Pressure
Pr
(MPa) =
0,00
Reinforcing Pad Thickness
Pt
(mm) =
7,11
Length
APPLIED FORLongitudinal
Unfactored Hot Allowable Stress
Sh
(MPa) =
138,00
Attachment Weld Leg Length
Lw
(mm) =
5,00
CALCULATED RESULTS - LOCAL STRESSES:

Pipe Rad.
(mm) =
84,15
Trunnion Rad.
(mm) =
57,15
Calculated Th (Wt-Mt-Ca+Pt)
Tc
(mm) =
14,22
470,93
LINE LOADS:
FFl = FL*L / (pi*r^2)
FFl
(N/mm) =
FFc = FC*L / (pi*r^2)
FFc
(N/mm) =
235,46
FFa
(N/mm) =
-139,24
SLP = Pr*R / (2*Tc)
SLP
(MPa) =
0,00
SCP =Pr*R / Tc
SCP
(MPa) =
0,00
SL=1.17*FF1*fact.
SL
(MPa) =
94,22
SC=2.34*FFc*fact.
SC
(MPa) =
94,22
SA=1.75*FFa*fact.
SA
(MPa) =
-41,67
(MPa) =
52,55
FFa = FA/(2*pi*r)
PRESSURE STRESS:
LOCAL STRE(fact. =R^.5 / Tc^1.5)
COMBINED LOCAL STRES SL + SA + SLP

SC + SA + SCP
ALLOWABLE LOCAL STRE (combined = 1.5*Sh)
(MPa) =
52,55
(MPa) =
207,00
(N) =
22360,68
(mm^3) =
52677,51
CALCULATED RESULTS - GLOBAL STRESSES:

BENDING STRESS IN TRUNNION:
Shear force FS = (FL^2+FC^2)^.5
FS
Trunnion Section Modulus.
Zt
Bending stress Sb = FS*L/Zt
Sb
(Mpa)
102,56
Allowable bending stress
Sh
(Mpa)
138,00
SHEAR STRESS IN FILLET WELD:

Shear area (Asw) is approximated assuming trunnion is welded to a flat plate
Weld shear area
Asw = pi*Dt*0.707Lw Asw
Weld shear stress Sw = FS/Asw

Allowable shear stress Sha = 0.8Sh
Sw
Ssa
(mm^2) =
1269,36
(Mpa) =
17,62
(Mpa) =
110,40
LOCAL STRESS RESULTS ACCEPTABLE.

GLOBAL STRESS RESULTS ACCEPTABLE.
RESULT
O.K.
________________________________________________
Trunnion Calculiaton 2004
Vedlegg 6
Vedlegg 6
Vedlegg 6.1
Lasttilfeller
_________________________________________
Last
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Modell
TS-01-500-20Sch 40 A
TS-01-500-20Sch 40 A
TS-01-500-20Sch 40 B
TS-01-500-20Sch 40 B
TS-01-500-24-24Sch 40 A
TS-01-500-24-24Sch 40 A
TS-01-500-24-24Sch 40 B
TS-01-500-24-24Sch 40 B
TS-01-300-12Sch 40 A
TS-01-300-12Sch 40 A
TS-01-300-12Sch 40 B
TS-01-300-12Sch 40 B
TS-01-200-8Sch 40 A
TS-01-200-8Sch 40 A
TS-01-200-8Sch 40 B
TS-01-200-8Sch 40 B
TS-01-200-10-10Sch 40 A
TS-01-200-10-10Sch 40 A
TS-01-200-10-10Sch 40 B
TS-01-200-10-10Sch 40 B
TS-01-100-4Sch 40 A
TS-01-100-4Sch 40 A
FL

1000
10000
110000
110000
-50000
-40000
40000
65000
25000
45000
-99999
-99999
-85000
-65000
-99999
-99999
160000
-99999
120000
210000
10000
80000
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
Enhet FC
6000
15000
45000
85000
15000
35000
25000
45000
8000
25000
60000
110000
10000
45000
120000
260000
25000
130000
90000
180000
25000
120000
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
Enhet FA
Lasttilfeller
-40000
-90000
-85000
-99999
-70000
-65000
-99999
-99999
-50000
-80000
-99999
-99999
-35000
-55000
-99999
-99999
-99999
-99999
-99999
-99999
-65000
-99999
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
10
0
10
0
10
0
10
0
10
0
10
0
10
0
10
0
10
0
10
0
10
0
Enhet Pressure
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Enhet
UHAS
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Enhet
Vedlegg 6.1
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
TS-01-100-4Sch 40 B
TS-01-100-4Sch 40 B
TS-01-100-6-6Sch 40 A
TS-01-100-6-6Sch 40 A
TS-01-100-6-6Sch 40 B
TS-01-100-6-6Sch 40 B
TS-03-500-20Sch 40 A
TS-03-500-20Sch 40 A
TS-03-500-20Sch 40 B
TS-03-500-20Sch 40 B
TS-03-300-12Sch 40 A
TS-03-300-12Sch 40 A
TS-03-300-12Sch 40 B
TS-03-300-12Sch 40 B
TS-03-200-10-10Sch 40 A
TS-03-200-10-10Sch 40 A
TS-03-200-10-10Sch 40 B
TS-03-200-10-10Sch 40 B
TS-03-200-8Sch 40 A
TS-03-200-8Sch 40 A
TS-03-200-8Sch 40 B
TS-03-200-8Sch 40 B
TS-03-100-4Sch 40 A
-45000
-65000
25000
-25000
20000
20000
Trunndion Calculation 2004
10000
45000
90000
15000
45000
45000
90000
15000
45000
252000
290000
75000
115000
250000
350000
150000
280000
40000
20000
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
4500
45000
75000
6000
25000
45000
75000
6000
25000
90000
145000
12000
57000
120000
230000
20000
90000
10000
20000
N
N
N
N
10000
10000
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
6000
60000
65000
8000
40000
60000
65000
8000
40000
70000
140000
12000
45000
90000
270000
10000
50000
-75000
-55000
-30000
-30000
-40000
-50000
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
10
10
0
10
0
10
0
10
0
10
0
10
0
10
0
10
0
10
0
10
0
10
0
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
138
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Vedlegg 6.1
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
Last 1
Last 2
TS-03-100-4Sch 40 B
TS-03-100-4Sch 40 B
TS-03-100-6-6Sch 40 A
TS-03-100-6-6Sch 40 A
TS-03-100-6-6Sch 40 B
TS-03-100-6-6Sch 40 B
FL (rrets lengderetning)
Last 2
TS-03-100-4Sch 40 A
N
N
N
N
N
N
38000
55000
8000
20000
18000
18000
10000
N
N
N
N
N
N
UHAS (Unfactored Hot Allowable Stress)
FC (Normalt p rr og trunnion)
100000
115000
30000
40000
38000
37000
22000
N
N
N
N
N
N
10
0
10
0
10
0
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
FA (Trunnionens lengderetning)
73000
85000
15000
30000
22000
25000
8000
138
138
138
138
138
138
138
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Mpa
Vedlegg 6.1
Trunnnion Calculation 2004
Vedlegg 7
Vedlegg 7
Vedlegg 7.1
TS-01 A og T.C
Vedlegg 7.2
TS-01 B, B2, C og C2
Vedlegg 7.3
TS-03 A og T.C
Vedlegg 7.4
TS-03 B, B2, C og C2
_________________________________________
Dimensjon 1
TS-01-500-20 Sch 40
TS-01-500-20 Sch 40
TS-01-500-20 Sch 40
TS-01-500-20 Sch 40 Lang
TS-01-500-20 Sch 40 Lang
TS-01-500-20 Sch 40 Lang
TS-01-500-24-24 Sch 40
TS-01-500-24-24 Sch 40
TS-01-500-24-24 Sch 40
TS-01-500-24-24 Sch 40 Lang
TS-01-500-24-24 Sch 40 Lang
TS-01-500-24-24 Sch 40 Lang
Dimensjon 2
TS-01-300-12 Sch 40
TS-01-300-12 Sch 40
TS-01-300-12 Sch 40
TS-01-300-12 Sch 40 Lang
TS-01-300-12 Sch 40 Lang
TS-01-300-12 Sch 40 Lang
Dimensjon 3
TS-01-200-8 Sch 40
TS-01-200-8 Sch 40
TS-01-200-8 Sch 40
TS-01-200-8 Sch 40 Lang
TS-01-200-8 Sch 40 Lang
TS-01-200-8 Sch 40 Lang
TS-01-200-10-10 Sch 40
TS-01-200-10-10 Sch 40
TS-01-200-10-10 Sch 40
TS-01-200-10-10 Sch 40 Lang
TS-01-200-10-10 Sch 40 Lang
TS-01-200-10-10 Sch 40 Lang
602
800
688
548
560
760
532
630
607
393
400
438
517
760
605
525
640
550
505
750
731
379
640
840
415
463
363
333
440
275
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Type A last 1
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Lokalisert spenning
Sammenligning spenninger
Type A last 2
Trunnion Calclation 2004

69
140
87
122
300
157
59
92
99
76
185
140
43
130
109
120
155
160
54
95
59
70
110
90
44
70
60
47
82
68
177
177
177
177
177
177
200
200
200
200
200
200
189
189
189
189
189
189
199
199
199
199
199
199
197
197
197
197
197
197
T.C. last 1
174
174
174
174
174
174
207
207
207
207
207
207
187
187
187
187
187
187
175
175
175
175
175
175
191
191
191
191
191
191
T.C. last 2
Vedlegg 7.1
Dimensjon 4
TS-01-100-4 Sch 40
TS-01-100-4 Sch 40
TS-01-100-4 Sch 40
TS-01-100-4 Sch 40 Lang
TS-01-100-4 Sch 40 Lang
TS-01-100-4 Sch 40 Lang
TS-01-100-6-6 Sch 40
TS-01-100-6-6 Sch 40
TS-01-100-6-6 Sch 40
TS-01-100-6-6 Sch 40 Lang
TS-01-100-9-9 Sch 40 Lang
TS-01-100-9-9 Sch 40 Lang
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
436
800
890
334
812
625
298
509
395
172
210
420
137
440
205
281
800
470
61
100
87
97
202
228
184
184
184
184
184
184
193
193
193
193
193
193
188
188
188
188
188
188
202
202
202
202
202
202
Vedlegg 7.1
Trunnion Calclation 2004
TS-01
Dimensjon 1
TS-01-500-20 Sch 40
TS-01-500-20 Sch 40
TS-01-500-20 Sch 40
TS-01-500-20 Sch 40 Lang
TS-01-500-20 Sch 40 Lang
TS-01-500-20 Sch 40 Lang
TS-01-500-24-24 Sch 40
TS-01-500-24-24 Sch 40
TS-01-500-24-24 Sch 40
TS-01-500-24-24 Sch 40 Lang
TS-01-500-24-24 Sch 40 Lang
TS-01-500-24-24 Sch 40 Lang
Dimensjon 2
TS-01-300-12 Sch 40
TS-01-300-12 Sch 40
TS-01-300-12 Sch 40
TS-01-300-12 Sch 40 Lang
TS-01-300-12 Sch 40 Lang
TS-01-300-12 Sch 40 Lang
Dimensjon 3
TS-01-200-8 Sch 40
TS-01-200-8 Sch 40
TS-01-200-8 Sch 40
TS-01-200-8 Sch 40 Lang
TS-01-200-8 Sch 40 Lang
TS-01-200-8 Sch 40 Lang
TS-01-200-10-10 Sch 40
TS-01-200-10-10 Sch 40
TS-01-200-10-10 Sch 40
TS-01-200-10-10 Sch 40 Lang
TS-01-200-10-10 Sch 40 Lang
TS-01-200-10-10 Sch 40 Lang
580
800
770
493
860
796
456
530
450
436
440
385
510
700
660
487
760
530
428
780
780
325
580
680
388
510
560
221
437
450
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Lokalisert spenning Type B last 1

100
210
131
176
250
200
130
185
161
180
305
229
120
200
201
130
300
277
100
135
118
120
200
147
75
110
90
100
150
106
462
710
870
321
710
664
354
491
546
226
420
493
524
760
760
494
690
550
564
760
817
478
560
730
494
520
550
420
430
454
Type B last 2 Type C last 1
144
180
175
170
240
208
120
159
154
175
280
220
77
170
230
185
280
275
120
129
123
105
145
150
90
100
100
100
120
119
Type C last 2
T.C. last 1
128
128
128
128
128
128
167
167
167
167
167
167
188
188
188
188
188
188
206
206
206
206
206
206
200
200
200
200
200
200
T.C. last 2
127
127
127
127
127
127
195
195
195
195
195
195
199
199
199
199
199
199
203
203
203
203
203
203
205
205
205
205
205
205
Vedlegg 7.2
Dimensjon 4
TS-01-100-4 Sch 40
TS-01-100-4 Sch 40
TS-01-100-4 Sch 40
TS-01-100-4 Sch 40 Lang
TS-01-100-4 Sch 40 Lang
TS-01-100-4 Sch 40 Lang
TS-01-100-6-6 Sch 40
TS-01-100-6-6 Sch 40
TS-01-100-6-6 Sch 40
TS-01-100-6-6 Sch 40 Lang
TS-01-100-6-6 Sch 40 Lang
TS-01-100-6-6 Sch 40 Lang
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
355
670
864
241
600
821
326
580
246
294
680
361
58
220
101
119
480
189
106
208
216
210
440
391
345
551
862
227
540
997
320
390
239
306
670
341
55
160
107
151
320
200
103
200
237
217
445
377
120
120
120
120
120
120
191
191
191
191
191
191
103
103
103
103
103
103
172
172
172
172
172
172
Vedlegg 7.2
Dimensjon 1
TS-03-500-20 Sch 40
TS-03-500-20 Sch 40
TS-03-500-20 Sch 40
TS-03-500-20 Sch 40 Lang
TS-03-500-20 Sch 40 Lang
TS-03-500-20 Sch 40 Lang
Dimensjon 2
TS-03-300-12 Sch 40 Lang
TS-03-300-12 Sch 40 Lang
TS-03-300-12 Sch 40 Lang
Dimensjon 3
TS-03-200-8 Sch 40
TS-03-200-8 Sch 40
TS-03-200-8 Sch 40
TS-03-200-8 Sch 40 Lang
TS-03-200-8 Sch 40 Lang
TS-03-200-8 Sch 40 Lang
TS-03-200-10-10 Sch 40
TS-03-200-10-10 Sch 40
TS-03-200-10-10 Sch 40
TS-03-200-10-10 Sch 40 Lang
TS-03-200-10-10 Sch 40 Lang
TS-03-200-10-10 Sch 40 Lang
Dimensjon 4
TS-03-100-4 Sch 40
TS-03-100-4 Sch 40
TS-03-100-4 Sch 40
TS-03-100-6-6 Sch 40 Lang
TS-03-100-6-6 Sch 40 Lang
TS-03-100-6-6 Sch 40 Lang
215
110
80
195
150
80
190
150
80
180
180
45
195
195
33
188
185
30
170
170
30
190
120
80
150
90
80
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager

175
135
80
113
113
100
240
250
100
220
235
70
45
95
55
72
71
55
135
180
90
160
170
120
97
140
122
207
207
207
203
203
203
194
194
194
194
194
194
179
179
179
179
179
179
204
204
204
205
205
205
205
205
205
201
201
201
201
201
201
202
202
202
202
202
202
137
137
137
137
137
137
204
204
204
206
206
206
206
206
206
Type A last 1 Type A last 2 T.C. last 1 T.C. last 2
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Rr
Trunnion/Rr
Trunnion opplager
Lokalisert spenning
17
87
127
53
113
123
14
14
149
-1
-1
161
-9
-6
149
9
9
149
14
54
124
-10
95
125
10
55
125
26
66
121
88
88
101
-38
-48
102
-18
-33
132
92
42
82
65
66
82
69
24
114
46
36
86
109
66
84
Diff. last 1 Diff. last 2
Vedlegg 7.3
TS-03-500-20 Sch 40
TS-03-500-20 Sch 40
TS-03-500-20 Sch 40
TS-03-500-20 Sch 40 Lang
TS-03-500-20 Sch 40 Lang
TS-03-500-20 Sch 40 Lang
TS-03-300-12 Sch 40 Lang
TS-03-300-12 Sch 40 Lang
TS-03-300-12 Sch 40 Lang
TS-03-200-8 Sch 40
TS-03-200-8 Sch 40
TS-03-200-8 Sch 40
TS-03-200-8 Sch 40 Lang
TS-03-200-8 Sch 40 Lang
TS-03-200-8 Sch 40 Lang
TS-03-200-10-10 Sch 40
TS-03-200-10-10 Sch 40
TS-03-200-10-10 Sch 40
TS-03-200-10-10 Sch 40 Lang
TS-03-200-10-10 Sch 40 Lang
TS-03-200-10-10 Sch 40 Lang
TS-03-100-4 Sch 40
TS-03-100-4 Sch 40
TS-03-100-4 Sch 40
TS-03-100-4 Sch 40 Lang
TS-03-100-4 Sch 40 Lang
TS-03-100-4 Sch 40 Lang
TS-03-100-6-6 Sch 40 Lang
TS-03-100-6-6 Sch 40 Lang
TS-03-100-6-6 Sch 40 Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lang
Lokalisert
Type B Type B Type B2 Type B2 Type C Type C Type C2 Type C2 T.C.
T.C.
spenning
last 1
last 2 last 1
last 2
last 1
last 2
last 1
last 2
last 1
last 2
Rr
335
280
345
280
206
196
Trunnion/Rr
210
350
210
340
206
196
Trunnion opplager
130
170
110
150
206
196
Rr
250
130
250
250
206
196
Trunnion/Rr
110
180
150
250
206
196
Trunnion opplager
90
110
90
120
206
196
Rr
280
210
300
230
206
202
Trunnion/Rr
190
360
150
230
206
202
Trunnion opplager
250
280
150
170
206
202
Rr
320
240
210
130
320
240
210
110
198
194
Trunnion/Rr
250
360
130
220
150
240
130
220
198
194
Trunnion opplager
130
220
94
170
130
220
90
170
198
194
Rr
161
170
220
100
240
155
150
80
198
194
Trunnion/Rr
179
260
110
180
100
190
85
140
198
194
Trunnion opplager
221
240
100
170
120
205
90
150
198
194
Rr
270
120
200
80
300
130
200
100
157
129
Trunnion/Rr
120
180
90
130
80
140
80
130
157
129
Trunnion opplager
70
110
60
90
60
100
60
95
157
129
Rr
240
120
200
70
280
120
195
65
157
129
Trunnion/Rr
105
155
80
115
70
130
60
100
157
129
Trunnion opplager
75
120
60
90
70
110
60
95
157
129
Rr
252
100
190
90
218
80
130
80
185
129
Trunnion/Rr
214
225
150
150
153
151
150
170
185
129
Trunnion opplager
252
244
190
182
218
215
190
190
185
129
Rr
186
80
150
80
190
80
140
80
185
129
Trunnion/Rr
150
159
110
110
110
110
100
100
185
129
Trunnion opplager
281
274
190
190
245
250
190
190
185
129
Rr
210
224
190
190
190
160
190
190
185
129
Trunnion/Rr
192
250
150
190
150
163
120
170
185
129
Trunnion opplager
230
272
170
210
250
240
190
230
185
129
Vedlegg 7.4
Vedlegg 8
Vedlegg 8
Vedlegg 8.1
Ansysrapport
_________________________________________
Vedlegg 8.1
Project
Author
Erik Hauglin
Subject
TS-01-100-4 Sch 40 C lang 400
Project Created
Thursday, May 06, 2004 at 9:31:24 AM
Project Last Modified
Friday, May 07, 2004 at 3:34:54 PM
Report Created
Monday, May 10, 2004 at 6:23:21 PM
Software Used
ANSYS 8.0
Database
K:\Student\S111738\Aker Kvrner 2004\Prosjekt\ANSYS\TS-01\TS-01-100-4 Sch 40\TS-01-100-4Sch 40 type
C Lang 400\TS-01-100-4Sch 40 type C Lang 400.dsdb
_________________________________________
Vedlegg 8.1
1. Summary
This report documents design and analysis information created and maintained using the ANSYS engineering
software program. Each scenario listed below represents one complete engineering simulation.
Scenario 1
Based on the Iges part "K:\Student\S111738\Aker Kvrner 2004\Prosjekt\ANSYS\TS-01\TS-01-1004 Sch 40\TS-01-100-4Sch 40 type C Lang 400\TS-01-100-4Sch 40 type C Lang 400.igs".
Considered the effect of structural loads and structural supports.
Calculated structural results.
No convergence criteria defined.
No alert criteria defined.
See Scenario 1 below for supporting details.
Scenario 2
Based on the Iges part "K:\Student\S111738\Aker Kvrner 2004\Prosjekt\ANSYS\TS-01\TS-01-1004 Sch 40\TS-01-100-4Sch 40 type C Lang 400\TS-01-100-4Sch 40 type C Lang 400.igs".
Considered the effect of structural loads and structural supports.
Calculated structural results.
No convergence criteria defined.
No alert criteria defined.
See Scenario 2 below for supporting details.
_________________________________________
Vedlegg 8.1
2. Introduction
The ANSYS CAE (Computer-Aided Engineering) software program was used in conjunction with 3D CAD
(Computer-Aided Design) solid geometry to simulate the behavior of mechanical bodies under
thermal/structural loading conditions. ANSYS automated FEA (Finite Element Analysis) technologies from
ANSYS, Inc. to generate the results listed in this report.
Each scenario presented below represents one complete engineering simulation. The definition of a simulation
includes known factors about a design such as material properties per body, contact behavior between bodies
(in an assembly), and types and magnitudes of loading conditions. The results of a simulation provide insight
into how the bodies may perform and how the design might be improved. Multiple scenarios allow comparison
of results given different loading conditions, materials or geometric configurations.
Convergence and alert criteria may be defined for any of the results and can serve as guides for evaluating the
quality of calculated results and the acceptability of values in the context of known design requirements.
Solution history provides a means of assessing the quality of results by examining how values change
during successive iterations of solution refinement. Convergence criteria sets a specific limit on the
allowable change in a result between iterations. A result meeting this criteria is said to be "converged".
Alert criteria define "allowable" ranges for result values. Alert ranges typically represent known aspects
of the design specification.
The discussions below follow the organization of information in the ANSYS "Explorer" user interface. Each
scenario corresponds to a unique branch in the Explorer "Outline". Names emphasized in "double quotes" match
preferences set in the user interface.
All values are presented in the "Metric (mm, kg, MPa, C, s)" unit system.
Notice
Do not accept or reject a design based solely on the data presented in this report. Evaluate designs by
considering this information in conjunction with experimental test data and the practical experience of design
engineers and analysts. A quality approach to engineering design usually mandates physical testing as the final
means of validating structural integrity to a measured precision.
_________________________________________
Vedlegg 8.1
3. Scenario 1
3.1. "TS-01-100-4 Sch 40 C lang 400"
Figure A1.1. "Geometry" Geometry
"TS-01-100-4 Sch 40 C lang 400" obtains geometry from the Iges part "K:\Student\S111738\Aker Kvrner
2004\Prosjekt\ANSYS\TS-01\TS-01-100-4 Sch 40\TS-01-100-4Sch 40 type C Lang 400\TS-01-100-4Sch 40
type C Lang 400.igs".
The bounding box for the model measures 194.35 by 862.76 by 712.76 mm along the global x, y and
z axes, respectively.
The model weighs a total of 38.66 kg.
Table 3.1.1. Bodies
Name
Material
Bounding Box (mm)
Mass (kg) Volume (mm) Nodes Elements
"Part 1" "Structural Steel" 194.35, 862.76, 712.76 38.66
4.92106
_________________________________________
27254
13550
Vedlegg 8.1
3.1.1. Mesh
Figure A1.2. "Mesh" Geometry
"Mesh"(Figure A1.2) , associated with "TS-01-100-4 Sch 40 C lang 400" has an overall relevance of 0.
"Mesh" contains 27254 nodes and 13550 elements.
Table 3.1.1.1. Mesh
Name
Definition
Value Associated Bodies
"Refinement" Refinement Loops 2.0
"Part 1"
_________________________________________
Vedlegg 8.1
3.2. "Lasttilfelle 1"

"Lasttilfelle 1"(Figure A1.3) contains all loading conditions defined for "TS-01-100-4 Sch 40 C lang 400" in this
scenario.
Figure A1.3. "Lasttilfelle 1" Geometry
The following tables list local loads and supports applied to specific geometry.
3.2.1. Structural Loading

Table 3.2.1.1. Structural Loads
Name
Type
Magnitude
Vector
Reaction
Force
Reaction
Force
Vector
Reaction
Moment
Reaction
Moment
Vector
"Pressure"
Surface
Pressure
10.0 MPa
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
"Force"
Surface
Force
45,825.76 N
[10,000.0 N x,
40,000.0 N y,20,000.0 N z]
N/A
N/A
N/A
N/A
_________________________________________
Vedlegg 8.1
3.2.2. Structural Supports

Table 3.2.2.1. Structural Supports
Name
Type
Reaction
Force
Reaction Force Vector
Reaction
Moment
Reaction Moment Vector
"Fixed
Support"
Fixed
Surface
306,671.38 N
[-10,000.0 N x, 226,503.29 N y, 206,503.26 N z]
4.34107 Nmm
[4.3107 Nmm x,
3.06106 Nmm y, 5.44106 Nmm z]
3.3. "Solution"
"Solution" contains the calculated response for "TS-01-100-4 Sch 40 C lang 400" given loading conditions
defined in "Lasttilfelle 1".
It was selected that the program would choose the solver used in this solution.
3.3.1. Structural Results

Table 3.3.1.1. Values
Name
Figure
Scope
Minimum Maximum
"Equivalent Stress" A1.4, A1.5 "TS-01-100-4 Sch 40 C lang 400" 7.87 MPa
Alert Criteria
996.56 MPa None
Convergence tracking not enabled.
_________________________________________
Vedlegg 8.1
Figure A1.4. "Equivalent Stress" Contours
_________________________________________
Vedlegg 8.1
4. Scenario 2
4.1. "TS-01-100-4 Sch 40 C lang 400"
"TS-01-100-4 Sch 40 C lang 400" obtains geometry from the Iges part "K:\Student\S111738\Aker Kvrner
2004\Prosjekt\ANSYS\TS-01\TS-01-100-4 Sch 40\TS-01-100-4Sch 40 type C Lang 400\TS-01-100-4Sch 40
type C Lang 400.igs".
The bounding box for the model measures 194.35 by 862.76 by 712.76 mm along the global x, y and
z axes, respectively.
The model weighs a total of 38.66 kg.
Table 4.1.1. Bodies
Name
Material
Bounding Box (mm)
Mass (kg) Volume (mm) Nodes Elements
"Part 1" "Structural Steel" 194.35, 862.76, 712.76 38.66
4.92106
27254
13550
4.1.1. Mesh
"Mesh"(Figure A1.2) , associated with "TS-01-100-4 Sch 40 C lang 400" has an overall relevance of 0.
"Mesh" contains 27254 nodes and 13550 elements.
Table 4.1.1.1. Mesh
Name
Definition
Value Associated Bodies
"Refinement" Refinement Loops 2.0
"Part 1"
_________________________________________
Vedlegg 8.1
4.2. "Lasttilfelle 2"

"Lasttilfelle 2"(Figure A2.1) contains all loading conditions defined for "TS-01-100-4 Sch 40 C lang 400" in this
scenario.
The following tables list local loads and supports applied to specific geometry.
4.2.1. Structural Loading

Table 4.2.1.1. Structural Loads
Name
Type
Magnitude
Vector
Reaction
Force
Reaction
Force
Vector
Reaction
Moment
Reaction
Moment
Vector
"Force"
Surface
Force
54,772.26 N
[10,000.0 N x,
50,000.0 N y,20,000.0 N z]
N/A
N/A
N/A
N/A
_________________________________________
10
Vedlegg 8.1
4.2.2. Structural Supports

Table 4.2.2.1. Structural Supports
Name
Type
Reaction
Force
Reaction Force
Vector
Reaction
Moment
Reaction Moment Vector
"Fixed
Support"
Fixed
Surface
54,772.26 N
[-10,000.0 N x, 50,000.0 N y, 20,000.0 N z]
7.76106 Nmm
[-4.54106 Nmm x,
3.1106 Nmm y, 5.47106 Nmm z]
4.3. "Solution"
"Solution" contains the calculated response for "TS-01-100-4 Sch 40 C lang 400" given loading conditions
defined in "Lasttilfelle 2".
It was selected that the program would choose the solver used in this solution.
4.3.1. Structural Results

Table 4.3.1.1. Values
Name
Figure
Scope
Minimum Maximum
"Equivalent Stress" A2.2, A2.3 "TS-01-100-4 Sch 40 C lang 400" 1.12 MPa
Alert Criteria
363.85 MPa None
Convergence tracking not enabled.
_________________________________________
11
Vedlegg 8.1
_________________________________________
12
Vedlegg 8.1
Appendixes
A1. Definition of "Structural Steel"
Table A1.1. "Structural Steel" Properties
Name
Type
Value
Modulus of Elasticity
Temperature-Independent 200,000.0 MPa
Poisson's Ratio
Temperature-Independent 0.3
Mass Density
Temperature-Independent 7.8510-6 kg/mm
Coefficient of Thermal Expansion Temperature-Independent 1.210-5 1/C

Thermal Conductivity
Temperature-Independent 0.06 W/mmC
Specific Heat
Temperature-Independent 434.0 J/kgC
Table A1.2. "Structural Steel" Stress Limits

Name
Type
Value
Tensile Yield Strength
Temperature-Independent 250.0 MPa
Tensile Ultimate Strength
Compressive Yield Strength
Compressive Ultimate Strength
_________________________________________
13
Vedlegg 8.1
A2. Glossary
Alert Criteria
Alerts cause ANSYS to flag results that exceed minimum or maximum allowable values.
Bonded Contact
Prevents contacting regions on selected faces from sliding or separating. "Glues" the faces together.
Bounding Box
A three-dimensional cube aligned to the global x, y and z axes that exactly contains a body or
assembly.
Convergence Tracking
Convergence tracking causes ANSYS to iteratively refine the solution until the criteria for allowable
change in the result is met or the maximum number of loops is exhausted.
Frictionless Contact
Models standard nonlinear unilateral contact. Allows free sliding and gaps to form at contact interface.
No Separation
Prevents contacting regions on selected faces from separating. Frictionless sliding may occur.
Relevance
Defines the acceptable accuracy for a body and valuates the importance of bodies in an assembly. The
relevance range extends from -100 to +100, where -100 implies maximum software speed and +100
implies maximum accuracy in calculating results.
Rough Contact
Nonlinear contact that allows gaps to form at contact interface but does not allow sliding (infinite
coefficient of friction).
Scope
Filters a result to selected geometry. If combined with convergence tracking, focuses refinement
activity on the selected geometry.
Visible
A user preference that controls the visibility of bodies in figures in this report. Unlike suppressed
bodies, invisible bodies are fully considered in the calculation of results.
_________________________________________
14
Vedlegg 8.1
A3. Distributing This Report

The following table lists the files that you need to include for posting this report to an Internet or Intranet web
server or for moving this report to a different location. Store all files in the same folder as the HTML page.
This report was originally generated in the folder "C:\Documents and Settings\s111197\Application
Data\Ansys\v80\".
Table A5.1. Files Included In This Report
File Name
Description
"DSReport.htm"
This HTML page.
"StyleSheet.css"
The Cascading Style Sheet used to format the HTML page.
"hio-logo_symbol-4.bmp" The Company image displayed at the top of the title page.
"AnsCompanyLogo.gif"
The ANSYS image displayed at the top of the title page.
"DS0001.png"
Figure A1.1. "Geometry" Geometry
"DS0002.png"
Figure A1.2. "Mesh" Geometry
"DS0003.png"
"DS0004.png"
"DS0005.png"
"DS0006.png"
"DS0007.png"
"DS0008.png"
_________________________________________
15
Vedlegg 9
Vedlegg 9
Vedlegg 9.1
Sjekkliste
_________________________________________
Vedlegg 9.1
Vedlegg 10
Vedlegg 10
Vedlegg 10.1
Tegning
_________________________________________
Vedlegg 10.1
Vedlegg 11
Vedlegg 11
Vedlegg 11.1
Statistisk analyse last 1
Vedlegg 11.2
Statistisk analyse last 2
Vedlegg 11.3
TS-01 Spenningsavvik
A, B mot TC
Vedlegg 11.4
TS-01 Spenningsavvik B mot C
Vedlegg 11.5
TS-03 Spenningsavvik mot

A, B mot TC
Vedlegg 11.6
TS-03 Spenningsavvik
B,B2 mot C, C2
Vedlegg 11.7
Samletabell resultater TS-01
Vedlegg 11.8
Samletabell resultater TS-03
_________________________________________
Gjennomsnitt
Varians
Observasjoner
Pearson-korrelasjon
Antatt avvik mellom gjennomsnittene
fg
t-Stat
P(T<=t) ensidig
T-kritisk, ensidig
P(T<=t) tosidig
T-kritisk, tosidig
T-Test: Gjennomsnitt for to parvise utvalg
Dimensjoner
TS-01-500-20 Sch 40
TS-01-500-20 Sch 40 Lang
TS-01-500-24-24 Sch 40
TS-01-500-24-24 Sch 40 Lang
TS-01-300-12 Sch 40
TS-01-300-12 Sch 40 Lang
TS-01-200-8 Sch 40
TS-01-200-8 Sch 40 Lang
TS-01-200-10-10 Sch 40
TS-01-200-10-10 Sch 40 Lang
TS-01-100-4 Sch 40
TS-01-100-4 Sch 40 Lang
TS-01-100-6-6 Sch 40
TS-01-100-6-6 Sch 40 Lang
Last 1
637,63
17931,35
14,00
0,69
14,00
13,00
1,37
0,10
1,35
0,19
1,77
800
860
530
440
700
760
780
580
510
437
670
600
580
680
760
560
520
430
760
690
710
710
491
420
551
540
390
670
C
585,79
16692,67
14,00
C
0,05
0,54
0,02
0,02
-0,08
0,10
0,10
-0,18
0,04
0,04
0,22
0,11
0,49
0,01
B/C-1
B/C-1
14
3,525479832
0,106
0,052
0,046
#I/T
0,195
0,038
1,564
1,252
0,719
-0,183
0,536
1,479
14
0,092
Her ser vi at B i gjennomsnitt har 10,5% hyere verdi.

Med en nedre konfidensgrense p3,5%.
Vi har da valgt et konfidensniv p 90%
Forhold i Mpa
Resultat i %
Gjennomsnitt
Standardfeil
Median
Modus
Standardavvik
Utvalgsvarians
Kurstosis
Skjevhet
Omrde
Minimum
Maksimum
Sum
Antall
Konfidenskoeffisient(90,0%)
Statistisk analyse av trunnion TS-01, simulert trunnion B mot C
Avlesningssted: Trunnion/Rr
Konfidenskoeffisient 90%
Vedlegg 11.1
Gjennomsnitt
Varians
Observasjoner
Pearson-korrelasjon
Antatt avvik mellom gjennomsnittene
fg
t-Stat
P(T<=t) ensidig
T-kritisk, ensidig
P(T<=t) tosidig
T-kritisk, tosidig
T-Test: Gjennomsnitt for to parvise utvalg
Dimensjoner
TS-01-500-20 Sch 40
TS-01-500-20 Sch 40 Lang
TS-01-500-24-24 Sch 40
TS-01-500-24-24 Sch 40 Lang
TS-01-300-12 Sch 40
TS-01-300-12 Sch 40 Lang
TS-01-200-8 Sch 40
TS-01-200-8 Sch 40 Lang
TS-01-200-10-10 Sch 40
TS-01-200-10-10 Sch 40 Lang
TS-01-100-4 Sch 40
TS-01-100-4 Sch 40 Lang
TS-01-100-6-6 Sch 40
TS-01-100-6-6 Sch 40 Lang
Last 2
242,35
11540,73
14,00
0,93
18,00
13,00
1,40
0,09
1,35
0,19
1,77
135
200
110
150
200
300
210
250
185
305
220
480
208
440
Konfidenskoeffisient 90%
129
145
100
120
170
280
180
240
159
280
160
320
200
445
C
209,15
8977,06
14,00
C
0,05
0,38
0,10
0,25
0,18
0,07
0,17
0,04
0,16
0,09
0,38
0,50
0,04
-0,01
B/C-1
B/C-1
18
11,53806751
0,171
0,041
0,131
#I/T
0,153
0,023
0,089
1,000
0,511
-0,011
0,500
2,387
14
0,072
Her ser vi at B i gjennomsnitt har 17% hyere verdi.

Med en nedre konfidensgrense p 11,5%.
Vi har da valgt et konfidensniv p 90%
Forhold i Mpa
Resultat i %
Gjennomsnitt
Standardfeil
Median
Modus
Standardavvik
Utvalgsvarians
Kurstosis
Skjevhet
Omrde
Minimum
Maksimum
Sum
Antall
Konfidenskoeffisient(90,0%)
Statistisk analyse av trunnion TS-01, simulert trunnion B mot C
Avlesningssted: Trunnion/Rr
Vedlegg 11.2
A mot TC
Last1 T/R
A mot TC
Last2 T/R
B mot TC
Last1 T/R
B mot TC
Last2 T/R
A mot TC
Last1 Rr
A mot TC
Last2 Rr
B mot TC
Last1 Rr
B mot TC
Last2 Rr
Midlere verdi
Nedre
vre
-13,78
287,26
27,76
A mot TC A mot TC B mot TC B mot TC

Last1 T/R Last2 T/R Last1 T/R Last2 T/R
253,18
7,66
328,67
51,12
179,72
-35,21
245,85
4,39
123,81
-51,19
133,89
-26,70
A mot TC A mot TC B mot TC B mot TC

Last1 Rr Last2 Rr Last1 Rr Last2 Rr
146,04
-39,02
154,14
-14,70
101,59
-63,37
113,64
-38,70
De loddrette strekene representerer konfidensintervall for det prosentvise avviket mellom de sammenlignede modellene.
Verdiene i diagrammet viser det prosentvise avviket mellom disse modellene.
Man kan med 80 % sikkerhet si at det virkelige avviket ligger innenfor dette konfidensintervallet.
I tillegg kan man med 90 % sikkerhet si at det virkelige avviket er strre enn den nedre grensen
(grensen inn mot 0%) i konfidensintervallet. Er verdien over 0% har B strst spenning,
er verdien under 0% har C strst spenning. Hvor linja krysser 0% kan det ikke sies noe om hvilken som gir hyest spenning.
-100,00
-50,00
0,00
50,00
100,00
150,00
200,00
250,00
300,00
Midlere verdi
216,45
T/R = Trunnion/Rr
TC = Trunnion Calculation
TS-01
Sammenligning
Type last
Avlesnings sted
vre
Nedre
A,B
TC
350,00
Vedlegg 11.3
-10,0
-5,0
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
B mot C Last1 T/R
B mot C Last2 T/R
B mot C Last1 Rr
B mot C Last2 Rr
Middlere verdi
Nedre
vre
Sammenligning
Type last
B mot C
B mot C
B mot C
B mot C
Avlesnings sted
Last1 T/R Last2 T/R Last1 Rr Last2 Rr
vre
17,6
22,6
2,2
6,2
Nedre
3,5
11,5
-1,4
-9,7
Middlere verdi
10,6
17,1
0,4
-1,7
T/R = Trunnion/Ror
TS-01
C%
25,0
Vedlegg 11.4
A,B
-50,00
-30,00
-10,00
10,00
30,00
50,00
70,00
A mot TC A mot TC B mot TC B mot TC B2 mot B2 mot A mot TC A mot TC B mot TC B mot TC B2 mot B2 mot
Last1
Last2
Last1
Last2 TC Last1 TC Last2 Last1
Last2
Last1
Last2 TC Last1 TC Last2
T/R
T/R
T/R
T/R
T/R
T/R
Rr
Rr
Rr
Rr
Rr
Rr
Midlere verdi
Nedre
vre
TS-03
Sammenligning
A mot TC A mot TC B mot TC B mot TC B2 mot TC B2 mot TC A mot TC A mot TC B mot TC B mot TC B2 mot TC B2 mot TC
Type last
Avlesnings sted Last1 T/R Last2 T/R Last1 T/R Last2 T/R Last1 T/R Last2 T/R Last1 Rr Last2 Rr Last1 Rr Last2 Rr Last1 Rr Last2 Rr
vre
-6,47
-2,56
13,36
72,16
-28,92
18,13
-1,51
-8,22
47,39
17,74
17,08
-8,51
Nedre
-31,41
-33,70
-12,55
43,30
-42,19
-5,29
-12,18
-42,41
16,10
-13,00
-0,38
-44,66
Midlere verdi
-18,94
-18,13
0,41
57,73
-35,56
6,42
-6,85
-25,31
31,75
2,37
8,35
-26,58
T/R = Trunnion/Rr
TC = Trunnion Calculation
TC
90,00
Vedlegg 11.5
B,B2
-5,0
15,0
35,0
55,0
75,0
95,0
115,0
B mot C
Last1 T/R
B mot C
Last2 T/R
B2 mot C2
Last1 T/R
B2 mot C2
B mot C
Last2 T/R Last1 Rr
B mot C
Last2 Rr
B2 mot C2
Last1 Rr
B2 mot C2
Last2 Rr
Middlere verdi
Nedre
vre
TS-03
Sammenligning
Avlesnings sted
B mot C
B mot C B2 mot C2 B2 mot C2 B mot C Last1 B mot C Last2
Type last
Last1 T/R Last2 T/R Last1 T/R Last2 T/R
Rr
Rr
vre
56,3
48,8
23,2
14,7
116,5
15,8
Nedre
37,9
35,8
8,3
0,6
44,9
-1,2
Middlere verdi
47,1
42,3
15,7
7,7
80,7
7,3
T/R = Trunnion/Ror
B2 mot C2
Last1 Rr
26,5
2,8
14,6
B2 mot C2
Last2 Rr
14,2
-1,8
6,2
C,C2 %
135,0
Vedlegg 11.6
Uten doblingsplate(A)
last 1
Doblingsplate B
last 1
Doblingsplate C
last 1
Trunnion
Calculation 1.1
last 1
A 101,6 % hyere
enn TC
Uten
doblingsplate(A)
last 2
Doblingsplate B
last 2
Doblingsplate C
last 2
Trunnion
Calculation 1.1
last 2
IG: Analysen kan ikke pvise forskjell

: Ikke kjrt beregning
Uten
doblingsplate (A)
last 1
Doblingsplate
IG
B 113,6 % hyere
B last 1
enn TC
Doblingsplate
IG
C last 1
Trunnion
A 101,6 % hyere enn
B 113,6 % hyere
Calculation 1.1
TC
enn TC
last 1
Uten
TC 63,4 %
doblingsplate (A)
hyere enn A
last 2
Doblingsplate
IG
TC 38,7 %
B last 2
hyere enn B
Doblingsplate
IG
C last 2
Trunnion
TC 63,4 %
TC 38,7 %
Calculation 1.1
hyere enn A
hyere enn B
last 2
Dersom det pvises en forskjell, kan vi med 90 % sikkerhet si at den virkelige forskjellen er lik den oppgitte verdi eller strre. Spenningene fra trunnionsupport med doblingsplate C og Trunnion
Calculation brukes som referanse
90 %
konfidensgrense
Trunnionsupport i bend (TS-01) last 1 og last 2, spenninger avlest i rret
Vedlegg 11.7
Uten doblingsplate(A)
last 1
Doblingsplate B
last 1
Doblingsplate C
last 1
Trunnion
Calculation 1.1
last 1
A 179,7 % hyere
enn TC
Uten
doblingsplate(A)
last 2
Doblingsplate B
last 2
Doblingsplate C
last 2
Trunnion
Calculation 1.1
last 2
IG: Analysen kan ikke pvise forskjell

: Ikke kjrt beregning
Uten
doblingsplate (A)
last 1
Doblingsplate
B 3,5 % hyere enn B 245,9 % hyere
B last 1
C
enn TC
Doblingsplate
B 3,5 % hyere enn
C last 1
C
Trunnion
A 179,7 % hyere enn
B 245,9 % hyere
Calculation 1.1
TC
enn TC
last 1
Uten
IG
doblingsplate (A)
last 2
Doblingsplate
B 4,4 % hyere
B 11,5 % hyere
B last 2
enn C
enn TC
Doblingsplate
B 11,5 % hyere
C last 2
enn C
Trunnion
IG
B 4,4 % hyere
Calculation 1.1
enn TC
last 2
Calculation brukes som referanse
90 %
konfidensgrense
Trunnionsupport i bend (TS-01) last 1 og last 2, spenninger avlest i overgangen trunnion/rr
Vedlegg 11.7
B 44,9 %
hyere
enn C
Doblings
-plate B
last 1
Uten
doblingsplate (A)
last 1
B 44,9 %
hyere
enn C
Doblings
-plate C
last 1
B 2,8 %
hyere enn
C
IG
Doblingsplate B2
last 1
B 2,8 %
hyere enn
C
Doblingsplate C2
last 1
IG
B 16,1 %
hyere enn
TC
TC 12,2 %
hyere enn A
Trunnion
Calculation
1.1 last 1
Uten
doblingsplate (A)
last 2
Doblings
-plate B
last 2
Doblingsplate C
last 2
Doblings
-plate B2
last 2
Doblings
-plate C2
last 2
Trunnion
Calculation
1.1 last 2
Trunnion
B 16,1%
TC 12,2 %
Calculation 1.1
hyere
hyere enn
last 1
enn C
A
Uten
TC 42,4 %
doblingsplate (A)
hyere enn
last 2
A
Doblingsplate
IG
IG
B last 2
Doblingsplate
IG
C last 2
Doblingsplate
IG
IG
B2 last 2
Doblingsplate
IG
C2 last 2
Trunnion
TC 42,4 %
IG
IG
Calculation 1.1
hyere enn
last 2
A
Calculation brukes som referanse. IG: Analysen kan ikke pvise forskjell, : Ikke kjrt beregning
Doblingsplate
C2 last 1
Doblingsplate
B2 last 1
Doblingsplate
C last 1
Uten
doblingsplate (A)
last 1
Doblingsplate
B last 1
90 % konfidensgrense
Trunnionsupport p rett rr (TS-03) last 1 og last 2, spenninger avlest i rret
Vedlegg 11.8
Ingen
forskjell
TC 31,4%
hyere enn
A
B 37,9 %
hyere
enn C
Doblings
-plate B
last 1
Uten
doblingsplate (A)
last 1
B 37,9 %
hyere
enn C
Doblings
-plate C
last 1
B 8,3 %
hyere enn
C
TC 42,2 %
hyere enn
B
Doblingsplate B2
last 1
B 8,3 %
hyere enn
C
Doblingsplate C2
last 1
TC 42,2 %
hyere enn B
Ingen
forskjell
TC 31,4%
hyere enn A
Trunnion
Calculation
1.1 last 1
Uten
doblingsplate (A)
last 2
B 35,8 %
hyere
enn C
Doblings
-plate B
last 2
B 35,8 %
hyere enn
C
Doblingsplate C
last 2
B 0,6 %
hyere
enn C
IG
Doblings
-plate B2
last 2
B 0,6 %
hyere
enn C
Doblings
-plate C2
last 2
IG
TC 33,7 %
hyere enn
A
B 43,3 %
hyere enn
TC
Trunnion
Calculation
1.1 last 2
Trunnion
TC 33,7 % B 43,3 %
Calculation 1.1
hyere enn
hyere
last 2
A
enn TC
Calculation brukes som referanse IG: Analysen kan ikke pvise forskjell, : Ikke kjrt beregning
Doblingsplate
C2 last 2
Doblingsplate
B2 last 2
Doblingsplate
C last 2
Trunnion
Calculation 1.1
last 1
Uten
doblingsplate (A)
last 2
Doblingsplate
B last 2
Doblingsplate
C2 last 1
Doblingsplate
B2 last 1
Doblingsplate
C last 1
Uten
doblingsplate (A)
last 1
Doblingsplate
B last 1
90 % konfidensgrense
Trunnionsupport p rett rr (TS-03) last 1 og last 2, spenninger avlest i overgangen trunnion/rr
Vedlegg 11.8
Vedlegg 12
Vedlegg 12
Vedlegg 12.1
Mtereferat 09.01.04
Vedlegg 12.2
Mtereferat 12.01.04
Vedlegg 12.3
Mtereferat 13.02.04
Vedlegg 12.4
Mtereferat 19.03.04
Vedlegg 12.5
Mtereferat 14.04.04
_________________________________________
Vedlegg 12.1
Mtereferat
Sted/ Dato
Lysaker, Aker Kvrner Engineering 09.01.04
Til stede
Per Erik Thoresen, Per Arne Aarvik, Edvin Wibetoe, Erik Hauglin
Innhold p mtet
Kort presentasjonsrunde av mtedeltagerene
Gjennomgang av oppgaven
o Utlevert detaljer om support i bend/ rett rr
o Utlevert brukermanual til opprinnelig beregningsprogram
Tom Kristensen overtar som kontaktperson hos Aker Kvrner
Aker Kvrner skal prve skaffe en lisens til det opprinnelige beregningsprogrammet.
Kort muntlig fremfring ca en uke fr 28. Mai
Gjres til neste mte

F oversikt over oppgaven
o Lage tidsplan/framdriftsplan/aktivitetsplan
o Work Breakdown Structure (WBS)
o Functional Design Specification (FDS)
Helt konkret hva oppgaven gr ut p
Spenninger i rrveggen
Valgte lsninger
Program til beregning
Valgte standarder
Mulig bruke ASME B31.3 fra 1990?
Evt revisjoner siden 1990 av ASME B31.3
Metodikken
Hvilke formler skal brukes?
Hvilke program til spenningsberegning
Avgrensninger
Neste mte
30.01.04, Maries vei
Mteinnkalling vil bli utsendt.
Referent
Erik
______________________________________________
Trunnion Caculation 2004
Vedlegg 12.2
Mtereferat
Sted/ Dato
HiO 12.01.04
Til stede
Olav, Erik
Innhold p mtet
Begynte dele opp prosjektet i aktiviteter (se Excel dokument aktiviteter)
Satt opp avgrensninger (Se Word dokument Avgrensninger)
Fordelt ansvaret for skriving av CTR ark for en del aktiviteter (Se Excel dokument CTR
oversikt)
Gjres til neste mte

Edvin sender mail til Kvrner, og ber om svar p flgende sprsml
Skal programmet ha norsk og engelsk versjon?
Finnes det norskbrukermanual til eksiterende program?
Andre sprsml som tas senere
Hva skal dokumenteres, f eks av spenninger i veggen?
Er det mulig med en tur til en oljeplattform?
Uklarheter rundt de forskjellige aktivitetene skal klarlegges av den som skriver CTR ark for
aktiviteten.
Neste mte
Mandag 19.01.04 kl 1210
Referent
Erik
______________________________________________
Vedlegg 12.3
Mtereferat
Sted/ Dato
HiO 13.02.04
Til stede
Espen Thorvaldsen, Robert Walla, Olav Wollebk, Erik Hauglin, Edvin Wibetoe
Innhold p mtet
Diskuterte ulike beregninger som var blitt gjennomfrt i Ansys. Kom frem til ulike
forbedringer som skal gjres til neste gang. Blant annet gjre et forsk p lage en slags
sveisekant langs padden, bde langs utvendig og innvendig kant. Hper p mer riktig bilde av
virkeligheten. Ble ogs diskutert lsning med en firkantet pad, skal lage en slik ogs for se
om det er en like god lsning. Fikk ogs en del retningslinjer p krefter som skal legges p.
Det holder ikke med 4kN som vi har brukt, men m antageligvis opp mot 20kN, eller mer.
Fikk utdelt en tabell over Tillatt spenning for forskjellige materialer, og en Ak-standard.
Kom frem til at det ikke er noen mening i lage en fysisk modell, siden dette er bde
tidkrevende og utenfor oppgavens omrde.
Gjres til neste mte
Forbedre 3d-modellene som allerede er laget.
Analysere noen nye eksempler med laster slik at man kommer nrmest mulig det
ekstreme, dvs 138Mpa.
Ta kontakt med EDR for hre deres anbefalninger om vr fremgangsmte.
Tenk p om det skal brukes data/internett under mtet slik at vi fr bestilt mterom
som har dette.
Finne en reisedato til Stord. Gi beskjed til Espen eller Robert.
Neste mte p Aker Kvrner
Avtales nrmere med Aker Kvrner, via e-mail.
Evt sprsml fr neste mte kan mailes Espen og Robert.
Referent
Edvin Wibetoe
______________________________________________
Vedlegg 12.4
Mtereferat
Sted/ Dato
Aker Kvrner, Hvik 19.03.04
Til stede
Espen Thorvaldsen, Robert Walla, Per Erik Thoresen, Edvin Wibetoe, Olav Wollebk, Erik
Hauglin
Innhold p mtet
Vi s p bilder av spenningene vi hadde regnet ut til n. I tillegg s vi p fremdriften og
omfanget av oppgaven.
Spenningsbildene:
Se p resultatene av ke lengden av oljerret, f eks 1 meter p hver side.
Verifisere at det vi har gjort i ansys (og inventor) er riktig/optimalt. Dette m sjekkes
opp med profesjonelle. Generelt alle valg som er gjort/ ikke gjort, elementtyper etc m
sjekkes opp.
Teste flere dimensjoner, minst en mellom 200 og 500.
Bare konsentrere oss om de sveiste modellene.
Fylle ut sjekklister for inventor og Ansys
Sjekke dimensjoner der rr og trunnion er like store.
Vurdere forskjeller mellom Trunnion Calculation- og Ansysresultater
Omfanget av oppgaven:
Det ble avgjort at programmeringsdelen faller bort. Dette fordi vi ikke har tid/
mulighet til lage nye formler. Disse mtte uansett ha vrt testet p virkelige
modeller, noe vi ikke har tid til.
Ellers ble det bestemt at tur til Stord forskes legges til noen av de frste dagene etter pske. 2
moduler er nesten ferdige, slik at det er noe se der.
Gjres til neste mte
Legge ut skjema/bilde over dimensjoner/ lengder av inventormodellene slik at Espen/

Robert kan kjre beregninger p Aker Kvrner sitt program, og sammenligne.
Bestemme dato for Stord- tur.
Neste mte
Avtales ved behov
Referent
Erik Hauglin
______________________________________________
Vedlegg 12.5
Mtereferat
Sted/ Dato
Sandvika, 14.04.04
Til stede
Lars Kallum (EDR), Edvin Wibetoe, Olav Wollebk, Erik Hauglin.
Innhold p mtet
Vi fikk en innfring i Ansys Workbench, og forklaring p ting vi lurte p. En simulering ble
bygget opp fra bunnen. EDR kunne ikke gi noe skriftlig p at det vi hadde gjort s greit ut.
Tips til meshing:
Prve dele modellen opp i flere parter. P denne mten kan man bruke grovere mesh
p uinteressante deler. (Kan det deles i parter i inventor?)
Ved bruke sweepmesh kan man f bedre mesh enn med freemesh.
Relevance: grovere mesh < 0 - passe mesh < finere mesh
Element order High/Low:
o Low, bare noder i hjrnet p elementet.
o High, midtnoder i tillegg til hjrnenoder. High gir mye bedre resultat.
Sjekke elementtype ved g inn i Ansys classic. Elementtype skal dokumenteres.
Convergens sjekker om meshingen er god nok. Ved kjre denne kommandoen
remesher Ansys kritiske steder og sjekker f eks max spenning. Nr grafen flater ut, er
meshingen ok.
Problemer med singularitet kan oppst ved skarpe kanter. Her blir spenningene
uendelig hye, slik at det ikke blir riktig forfine meshen. Ved convergenskommandoen vil ikke kurven konvergere.
Blir det kontakt mellom pad og rr? Hvorledes er det i virkeligheten kontra vr modell?
Kan vi utnytte symmetri, ved kutte rret p langs?
Sjekklisten virket grei.
Referent
Erik Hauglin
______________________________________________
Vedlegg 13
Vedlegg 13
Vedlegg 13.1
Timeliste Edvin
Vedlegg 13.2
Timeliste Erik
Vedlegg 13.3
Timeliste Olav
_________________________________________
Mned:Januar r:2004
Student: Edvin Wibetoe
Oppgavens tittel: Trunnion Calculation
TIMELISTE FOR HOVEDPROSJEKT
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
Sum timer pr. mned
Kommentarer til timefring:
4
5
2
6
6
5
4
OBS! Timer fra tidligere mnedstimelister overfres til denne liste.

Totalt hittil
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
Innspenningsforhold og krefter
FEM Analysering
Sammenligning av spenninger
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Aktiviteter
Avdeling for Ingenirutdanning

Maskin
Hgskolen i Oslo
01 Jan.
19
12
11
0
0
0
0
0
0
0
3
0
0
0
0
0
0
0
0
0
45
Sum
45
45
Vedlegg 13.1
Mned:Februar r:2004
31
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
1
4
2
2
3
4
6
0
0
0
3
6
9
0
0
0
0
3
4
6
0
0
0
0
0
0
0
31
Sum
76
45

Totalt hittil
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
FEM Analysering
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Formler
Diverse
Aktiviteter

Maskin
Hgskolen i Oslo
Sum timer pr. mned

01 Jan.
Vedlegg 13.1
Mned:Mars r:2004
31
98
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
6
6
3
3
3
2
3
3
3
3
0
0
0
23
0
63
11
0
0
0
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
98
Sum
174
45

Totalt hittil
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
FEM Analysering
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Formler
Diverse
Aktiviteter

Maskin
Hgskolen i Oslo
Sum timer pr. mned

01 Jan.
Vedlegg 13.1
Mned:April r:2004
31
98
82
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
4
6
3
3
3
3
4
4
2
3
0
0
0
0
0
59
13
0
0
0
2
0
8
0
0
0
0
0
0
0
82
Sum
256
45

Totalt hittil
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
FEM Analysering
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Formler
Diverse
Aktiviteter

Maskin
Hgskolen i Oslo
Sum timer pr. mned

01 Jan.
Vedlegg 13.1
Mned:Mai r:2004
31
98
82
84
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
7
4
4
4
4
4
4
2
2 10
6 12 10
2
7
0
0
0
0
0
7
0
14
52
9
0
0
2
0
0
0
0
0
0
0
84
Sum
340
45

Totalt hittil
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
FEM Analysering
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Formler
Diverse
Aktiviteter

Maskin
Hgskolen i Oslo
Sum timer pr. mned

01 Jan.
Vedlegg 13.1
Mned:Januar r:2004
Student: Erik Hauglin
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
Sum timer pr. mned
6
3
4
4
1
1
7

Totalt hittil
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
FEM Analysering
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Formler
Diverse
Aktiviteter

Maskin
Hgskolen i Oslo
01 Jan.
7
11
7
15
0
1
0
0
0
0
3
2
1
0
0
0
0
0
0
0
47
Sum
47
47
Vedlegg 13.2
Mned:Mars r:2004
47
58
80
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
2
2
5
4
2
3
3
3
1
2
3
4
1
3
0
0
0
39
0
40
0
0
0
0
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
80

Totalt hittil
185
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Sum
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
FEM Analysering
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Formler
Diverse
Aktiviteter

Maskin
Hgskolen i Oslo
Sum timer pr. mned

01 Jan.
Vedlegg 13.2
Mned:Februar r:2004
58
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
1
1
2
3
3
2
2
2
2
2
2
1
3
2
0
0
0
21
0
23
0
0
0
0
3
7
4
0
0
0
0
0
0
0
58
Sum
105
47

Totalt hittil
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
FEM Analysering
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Formler
Diverse
Aktiviteter

Maskin
Hgskolen i Oslo
Sum timer pr. mned

01 Jan.
Vedlegg 13.2
Mned:April r:2004
58
80
50
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
3
1
7
2
2
3
0
0
0
29
0
19
0
0
0
0
2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
50
Sum
235
47

Totalt hittil
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
FEM Analysering
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Formler
Diverse
Aktiviteter

Maskin
Hgskolen i Oslo
Sum timer pr. mned

01 Jan.
Vedlegg 13.2
Mned:Mai r:2004
58
80
50
122
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
12 13
12 12
7
13 12
13 13
7
0
0
0
25
0
39
0
25
26
7
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
122
Sum
357
47

Totalt hittil
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
FEM Analysering
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Formler
Diverse
Aktiviteter

Maskin
Hgskolen i Oslo
Sum timer pr. mned

01 Jan.
Vedlegg 13.2
Mned:Januar r:2004
Student: Olav Wollebk
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
Sum timer pr. mned
2
8

Totalt hittil
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
FEM Analysering
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Formler
Diverse
Aktiviteter

Maskin
Hgskolen i Oslo
01 Jan.
16
5
0
24
0
0
0
0
0
0
3
0
0
0
0
0
0
0
0
0
48
Sum
48
48
Vedlegg 13.3
Mned:Februar r:2004
64
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
1
1
1
2
2
4
6
5
2
2
2
3
0
3
3
24
0
31
0
0
0
0
3
0
0
0
0
0
0
0
0
0
64
Sum
112
48

Totalt hittil
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
FEM Analysering
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Formler
Diverse
Aktiviteter

Maskin
Hgskolen i Oslo
Sum timer pr. mned

01 Jan.
Vedlegg 13.3
Mned:Mars r:2004
2
1
1
1
3
1
1
1
2
1
4
1
4
2
2
2
5
3
4
1
3
64
74
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
0
0
0
32
0
41
0
0
0
0
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
74
Sum
186
48

Totalt hittil
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
FEM Analysering
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Formler
Diverse
Aktiviteter

Maskin
Hgskolen i Oslo
Sum timer pr. mned

01 Jan.
Vedlegg 13.3
Mned:April r:2004
Student:Olav Wollebk
64
74
36
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
3
1
0
0
0
22
0
12
0
0
0
0
2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
36
Sum
222
48

Totalt hittil
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
FEM Analysering
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Formler
Diverse
Aktiviteter

Maskin
Hgskolen i Oslo
Sum timer pr. mned

01 Jan.
Vedlegg 13.3
Mned:Mai r:2004
64
74
36
126
02 Feb.
03.mar
04.apr
05.mai
7 11 13
5
13
8
7 12 13 13 17
0
0
0
0
0
36
0
21
62
0
0
0
7
0
0
0
0
0
0
0
126
Sum
348
48

Totalt hittil
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
CTR-Ark
Tidsplan
B 31.3 Granskning
3D-modellering
FEM Analysering
Statistisk analyse
Rapportskriving
Ferdigstillelse
Mter
Formler
Diverse
Aktiviteter

Maskin
Hgskolen i Oslo
Sum timer pr. mned

01 Jan.
Vedlegg 13.3

Trunnion Support Check Calculation

Uploaded by

Document Information

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Trunnion Support Check Calculation

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

Postboks 4, St Olavs plass

Olav Wollebk, Erik Hauglin, Edvin Wibetoe

Per Erik Thoresen

Hgskolen i Oslo, 14.05.04

TS-01-100-6-6 Sch 40 betyr at trunnion og rr har samme dimensjon, i dette tilfellet 6

TS -03 S pe nningsa vvik i %

Samletabell for resultatene

Lasttilfelle etter Trunnion Calculation.

Under sammenligningene ble spenningene fra trunnionsupportet med doblingsplate C og

Verdiene fra modellene TS-01-100-4 Sch 40 B last 2 og TS-01-100-4 Sch 40 B lang

7. Forslag til videre arbeid

Typen som Aker bruker

Typen som Aker bruker

Detaljer fra oppgaven

3 Gjeldende standard, ANSI B31.3

4 Relevante formler i ANSI B31.3

6 Spenninger i rrveggen uten support.

7 Innspenningsforhold og krefter p modellen

8 Styrkeberegning med FEM program

9 Teoretisk beregning av spenninger

Totalt antall timer

15 Framfring, Aker Kvrner, Onsdag 0900-1100

12 Evaluering av eksist. beregningsprogram

Trunnion Calculation 2004

TRUNNION STRESS CALCULATION.

PARENT PIPEOutside dia.

Reinforcing Pad Thickness

Unfactored Hot Allowable Stress

Attachment Weld Leg Length

CALCULATED RESULTS - LOCAL STRESSES:

FFc = FC*L / (pi*r^2)

SLP = Pr*R / (2*Tc)

LOCAL STRE(fact. =R^.5 / Tc^1.5)

COMBINED LOCAL STRES SL + SA + SLP

CALCULATED RESULTS - GLOBAL STRESSES:

Trunnion Section Modulus.

Bending stress Sb = FS*L/Zt

SHEAR STRESS IN FILLET WELD:

Asw = pi*Dt*0.707Lw Asw

Weld shear stress Sw = FS/Asw

Allowable shear stress Sha = 0.8Sh

LOCAL STRESS RESULTS ACCEPTABLE.

TRUNNION STRESS CALCULATION.

PARENT PIPEOutside dia.

Reinforcing Pad Thickness

Unfactored Hot Allowable Stress

Attachment Weld Leg Length

CALCULATED RESULTS - LOCAL STRESSES:

FFc = FC*L / (pi*r^2)

SLP = Pr*R / (2*Tc)

LOCAL STRE(fact. =R^.5 / Tc^1.5)

COMBINED LOCAL STRES SL + SA + SLP

CALCULATED RESULTS - GLOBAL STRESSES:

Trunnion Section Modulus.

Bending stress Sb = FS*L/Zt

Allowable bending stress

SHEAR STRESS IN FILLET WELD:

Asw = pi*Dt*0.707Lw Asw

Weld shear stress Sw = FS/Asw

LOCAL STRESS RESULTS ACCEPTABLE.

Trunnion Calculation 2004

Trunndion Calculation 2004

UHAS (Unfactored Hot Allowable Stress)

Trunnnion Calculation 2004

FFc = FCL / (pir^2)

SLP = PrR / (2Tc)

Asw = piDt0.707Lw Asw

FFc = FCL / (pir^2)

SLP = PrR / (2Tc)

Asw = piDt0.707Lw Asw