Norske synonymer bla ordbok a: a: a: ee ee a a © moe i w id a on KUNNSKAPSFORLAGETa) trykk: idé _b) trykk og tonem (tonelag): méter ) lukket uttale av vokal: for (av 4 fare) ) trykk og tonem: bonne b) Apen uttale av vokal: plogfor =-far) c) i noen fremmedord: 2 kg a kr. 50, portiére over vokal der det har fulgt en lyd/bokstav som er bortfalt: téte (=tet) over c i fremmede navn med tsj-uttale: Capek (cédille, en, uttalt sedij eller sedilje), under c i ord med s-uttale (ikke k): frangaise (trema, et) over den siste av to vokaler for 4 vise at de skal uttales hver for seg: Citroén (tilde, en) over spansk n som blir uttalt nj: mafiana (rund) parentes for 4 skille noe (ofte noe mindre viktig) ut fra teksten omkring hakeparentes (skarpe klammer): a) i sitater og lign. for 4 vise at noe er satt inn «. .. dette [er] viktig» b) i ordlister omkring former som ikke er lerebokformer: [for] c) i en del ordboker, omkring uttaleangivelse: portiére [-z're] spiss parentes, til dels brukt som hakeparentes (scilicet, uttalt skiliket), det vil si (likhetstegn) er lik grad(er), f. eks.: +10°C (ti varmegrader i celsiusskalaen) prosent ° promille , §§ paragraf (§), paragrafer (§§), f. eks. Grunnloven pund dollar mark (pengeenhet i gamle dokumenter) skilling (pengeenhet i gamle dokumenter) (latin et, dvs. og) i firmanavn og lign.: Berg & Dahl __ (skrdstrek) _ a) og: mann/kone-bedrift b) eller: han/hun c) brokstrek: 2/5 d) for: i datering: 24/12 (na: 24.12.) e) for: i forkorting for aksjeselskap: A/S (na: AS) f) for 4 vise at noe star i forhold: bensin/luft- _ blanding 1 § 100iKORREKTURTEGN KORRIGERT TEKST KORREKTURTEGN Gal bokstav Hovedfgcien fof torektur- | fe [] ee eller galt ord Overflodige bok lesning er at fy hvert ko: Ua l a staver eller ord Manglende ord ecko asc ler fl je eller bokstaver 2 i my Gal rekkefolge av gjentas ifSammen]margen] med ord eller bokstaver Ordmellomrom rettelserfersom ikke tegnet mangler Overflodig ikke i sex Gly ari hva a mellomrom Bokstaver star rettelsen Bei, eo ikke pa linje = 7 Innrykning [evininen av disse tegn mangler Manglende ma da vere Wen enon det avsnitt = Ord skal med forekommer flere feil i en annen skrift Feil inn- rhe samme linje ma kor rykning Linjeavstand rekturtegnene giores for- (elywinapinnnsler skjellige. Pa den venstre Sperres side i dette skjema Cin nes Ikke sperres Flere ord i sammen- : heng mangler de cs gE A’ MANN) Retelsen skal : ikke utfores s pp forckomme: Samilige | [—~T often Linjeavstand gjares i rettelser bor vere utfort mindre > med rad farge. =) eae eae ‘De ma ogs4 verre skrevet si = Tekst skal gi fort- edlig ernie lopende kan unngas.og Norske synonymer bla ordbok KUNNSKAPSFORLAGELANNEN UTGAVE, SJUENDE OPPLAG © KUNNSKAPSFORLAGET H. ASCHEHOUG & CO. (W. NYGAARD) A/S A/S GYLDENDAL NORSK FORLAG, OSLO 1994 PRINTED IN NORWAY AIT GJOVIK AS, 1998 ISBN 82-573-0231-7Forord Forste utgave av Norsk synonymordbok kom i 1964. Den har siden vert trykt i Atte opplag, med forholdsvis sma endringer og tillegg. Mye har skjedd med spraket vart fra 1964 til 1984. Denne nye utgaven er derfor gjennom- revidert. Ordmaterialet er okt med omtrent 1/3, slik at det nd er ca. 30 000 oppslagsord. Av dem er ca. 5 000 ho- vedartikler og resten henvisningsartikler, dvs. oppslagsordet viser til en eller flere hovedartikler. Innholdet av ar- tiklene er til sammen okt tilsvarende. Likevel vil nok enhver bruker lete forgjeves etter enkelte ord. Ingen ordbok er fullstendig; det en finer, er et utvalg. Ikke lite av det nye stoffet er kommet inn etter forslag fra kryssordlosere, oversettere og andre brukere av boken. Redakteren og forlaget er meget takknemlige for slike forslag, og tar gjerne imot flere. Ofte er det blink- skudd som redaktaren aldri hadde tenkt pa og som kanskje ikke star i noen annen ordbok. Likevel har alle or- dene forekommet pa trykk, ingen er nylaget for denne boken. Et hovedproblem nar en arbeider med synonymer, er 4 trekke en grense mellom det som er synonymt, og det som bare er mer eller mindre beslektet. For eksempel er ord fra ulike ordklasser sjelden synonymer selv om de godt kan minne om hverandre eller ha et visst slektskap i innhold. Stiller en dem opp sammen, far en det som kalles en begrepsordbok, ikke en synonymordbok. Vi har tatt hensyn til at brukeren kan onske 4 bli minnet om slike beslektede ikke-synonymer, ved at vi har satt «jf», dvs. «jevnfor», sist i artikkelen eller i en synonymrekke, og s vist til dem. Boken folger gjeldende offisiell rettskrivning for bokmal. Denne er i dag enda mer enn for preget av stor valg- frihet. Mange ord kan skrives pa tre-fire forskjellige mater. Det har veert urdd a ta alle her; vi har valgt ut de vi regner som mest aktuelle. Brukere som onsker 4 vurdere samtlige, ma se i en rettskrivningsordbok. Det bor bru- keren i alle fall gjore, for det skjer endringer i rettskrivningen fra ar til ar. Slik er boken innrettet Bak hvert oppslagsord star det enten en hovedartikkel eller en henvisningsartikkel. For eksempel er anlegg en hovedartikkel, mens anskrik er en henvisningsartikkel. Fra henvisningsartiklene blir det vist til en eller flere ho- vedartikler. Men i mange henvisningsartikler star det dessuten ett eller flere ord som kan passe seerlig bra i en- kelte sammenhenger, men som ikke horer til i noen hovedartikkel. For eksempel: underskudd (-skott) deficit, in- suffisiens, manko (kasse-) se mangel, tap. Bare de to siste er egne hovedartikler. Nar slike ord forekommer inne i andre artikler, star de i kursiv. Synonymene i hver artikkel er ordnet i en eller flere alfabetiske rekker etter betydning. Mellom ulike betydnin- ger star det semikolon; der slutter alts én rekke, og en ny begynner. Om et synonym egentlig kunne hore med i flere rekker, er det av plasshensyn bare nevnt i én. Brukene bor derfor lese igjennom hele artikkelen. Alle synonymene i artikkelen er synonym til oppslagsordet, men ikke nadvendigvis til hverandre. Under a- feldig star blant annet gammel, senil og skral; de kan bety det samme som avfeldig, men er selvsagt ikke synony- mer til hverandre, En kan vere skral uten 4 veere gammel eller senil, eller gammel uten 4 vere senil eller skral. Ulike ord som har samme form, kalles homonymer. Oftest forekommer de i par. Her er de av plasshensyn be- handlet som ett ord. Under mat star det en lang rekke som begynner med brod; etter semikolon star det «se med- helper». Medhjelperen er for eksempel «bitsmannsmat», der mat er et annet ord enn det som har bred som synonym.Bruk boken slik ‘Nar du slar opp et ord i synonymordboken, vet du pa forhand at det iallfall ikke er dette ordet du har bruk for. Oppslagsordet kan veere sporreord i en kryssordoppgave, eller et ord du ikke er helt fornoyd med i den setningen du nettopp har skrevet. I artikkelen til dette oppslagsordet haper du 4 finne et ord som passer bedre eller som er svarordet i kryssordoppgaven. Finner du det ikke der, slar du opp ord i artikkelen som star i kursiv. De har sely hovedartikkel. Finner du ikke det rette ordet der heller, prover du 4 finne andre muligheter. Det star ingen artik- kel pa dogefrisk eller duggfrisk, men det star en pa frisk. Om et sammensatt ord mangler som oppslagsord, kan det altsa hende at etterleddet er med som eget ord. Slar en opp et sjeldent fremmedord, finer en det kanskje ikke i synonymordboken. Da kan en sl det opp ien fremmedordbok; der finner en kanskje en forklaring i form at ett ord, som en sa kan sla opp i synonymordbo- ken. For eksempel mangler introspeksjon. Men i fremmedordboken star det, forklart som «beskuelse», «under- sokelse», og begge disse er oppslagsord i synonymordboken. Et ord kan alts godt finnes fordi om det ikke star i synonymboken. Og om det ikke fines, kan det lages! En mengde norske ord star ikke noe sted, men er nye sammensetninger som den enkelte brukeren kopler sammen ay andre ord. Nar det nye ordet er brukt én gang, blir det kanskje borte igjen. Ikke noe synonym er det rette ordet i alle tenkelige tilfeller. Du leter etter ett som passer i akkurat den sam- menhengen du har foran deg nd. Om det du finner, er det rette eller ikke, avgjor du selv. Forkortelser adj adjektiv pl pluralis (flertall) adv adverb prep preposisjon interj interjeksjon pron pronomen if jevnfor s substantiv konj konjunksjon —_v verb4 for hver, pr. stk., til, ti abakteriell se ren. abandonere se oppgi. abbed gartlian, klosterforstander, mandritt, prior. abbreviatur se forkortelse. abe lesebok, stavebok; elementerkunnskaper, grunniag, grunnsetninger, grunntrekk. abdikasjon tronfrasigelse, se avskjed. abdisere frasi seg tronen, ga (av), nedlegge septe- ret, tre tilbake. Jf. fratre. abdomen se mage. aber se feil. Jf. innvending, lyte. aberrasjon se avvik. ablegeyer ap, apespill, apestreker (apekatt-), fyn- ter, leven, loyer, puss, spillopper. Jf. moro. ablusjon renselse. abnorm anormal, monstros, patologisk, pervers, unormal, se overdreven, uregelmessig, usunn, van- skapt. Jf. sykelig. abnormitet anomali, avvik, monstrositet, se /yte, unntak. abolisjon se opphevelse. abonnement se bestilling. abonnent leser, prenumerant, subskribent, tinger; kunde. abonnere se bestille. — a- pa holde, tinge. abort misfodsel; misfoster; abortus provocatus, fosterfordrivelse (-drap), svangerskapsavbry- telse. abortere se mislykkes. abrakadabra se toys. abrasjon slitasje. abrupt avbrutt, stakkato, usammenhengende; se plutselig, tverr. abscess se byl. absentere seg se fjerne (f- seg), forsvinne, gd. absolusjon avlosning, se forlatelse. absolutisme se enevelde. absolutt abstrakt, allmenngyldig, betingelseslos, definitiv, endelig, evig, kategorisk, uunngéelig: autokratisk, despotisk, diktatorisk, egenmektig. eneveldig, selvstendig, uavhengig, uinnskrenket: (grammatisk:) uten bestemmelse; aldeles, avgjort, bestemt, diametralt, faktisk, fullendt, fullstendig. fullt og fast, ganske, helt, iallfall, i hoy(este) grad, loddrett (logn), overhoder, sikkert, slett (ikke), strengt, ubetinget, ugjenkallelig, ‘uomtvistelig, uten sammenligning, utvilsomt, visst; endelig, for all del, for enhver pris, nodvendig, partout, per fas et nefas, plent, pa liv og dod, pdtrengende, un- der alle omstendigheter, med vold og makt. absolvere se silgi. absorbere se oppta, tilegne seg. abstinens se avholdenhet. abstinent avholdende, se edruelig, kysk. abstrahere se sammenfatte. abstrakt se absolut, teoretisk; nonfigurativ. abstrus dunkel, dyp, merkelig, uforstdelig. absurd barokk, besynderlig, fantastisk, fornufts- (s)tridig, forrykt, gal, grotesk, idiotisk, latterli; loyerlig, meningslos, paradoksal, selvmots gende, sinnssyk, tapelig, ufornuftig, ulogisk, uri- melig, vill. stykket; eller. absurditet se paradoks, vanvidd. accessoirer se tilbehor. action handling. ad se angdende; gjennom, om; (inn)til. ad acta: legge a- henlegge, legge bort. adaptere se tilpasse. adaptivitet tilpasningsevne. addenda se etterskrifi, rilfoyelse. addere se oppregne, oppsummere. additiv tilsetning(sstoff). adekvans se samsvar, adekyat dekkende, se passende. adel se aristokrati. adelig se fornem, hoybaren. adgang admisjon, aksess, atkomst, dor, entré, inn- gang, innpass, passasje, port, tilgang, vei; se an- ledning, rett, tillatelse. — nekte a- se bortvise. adgangsbevis se billet. adgangstegn se billert. adherens vedheng. ad hoe se scerskilt. \diafan ugjennomsiktig. adipid se feir. jipositas se fedme. adjektiy tilleggsord. adjutant se medhjelper. adje farvel, ha det (bra), hei, lev vel, pa gjensyn: avskjed. adle gi ridderslaget, nobilitere, sla til ridder, se for- edle, heve, opphoye. ad libitum etter behag. adlyde danse etter (ens) pipe, etterfolge, etter- komme, etterleve, folge, foye, holde, holde seg et- terrettelig, hore (etter, pa), iaktta, la seg lede av, lyde, lystre, oppfylle, overholde, parere, respek- tere, rette seg etter, ta seg ad notam, ta til etterret- ning, underkaste seg, underordne seg. administrasjon bestyrelse, direksjon, embetsverk, formynderskap, forvaltning, ledelse, stell, styre, styring(sverk), verk, vesen; (omstendelig a-:) pa- pirmolle, skjemavelde. administrativ forvaltningsmessig. administrator se /eder. administrere bestyre, forvalte, greie, ha ledelsen ay, lede, ordne, organisere, skalte og valte (med), styre. admisjon se adgang. ad notam til etterretning, til folge. — ta seg a- se merke (m- seg). adolescens se ungdom. adonis se ungdom. adoptere ta til seg, se knesette, oppta; se akseptere. adressant (av)sender. adressat mottaker. adresse bestemmelsessted, destinasjon, utenpaskrift; se bolig. adressere mynte, sikte, se henvende. adrett se behendig, hurtig, rask. adult yoksen. ad undas den veien hona sparker, i vasken, nedad bakke, nedenom og hjem, nord og ned, pokker i vold, til helvete. Jf. forfalle. mal;A advare—aksent advare formane, mane, minne (om), paminne, true, underrette, vare, varsku, varsle. — a- mot fra- rade. advarsel admonisjon, alvorsord, eksempel, forma- ning, hanegal, lerdom, lerepenge, memento (mori), mene tekel, (pa)minnelse, paminning, re- primande, skremmeskudd, skriften pa veggen, skudd for baugen, tilrettevisning, trussel, varsku, vekker. Jf. varsel. adverb biord. advis se melding, varsel. advisere se meddele, varsle. advokat juridisk rddgiver, sakforer, (nedsettende:) lovtrekker, prokurator, vinkelskriver; apologet, forsvarer, talsmann. adynamisk se kraftl. aero- luft-. ‘aerodrom flyplass. aerostat (lu/t)ballong. affabel se forekommende, vennlig. affeksjon hengivenhet, se kjerlighet; se lidelse. affekt egse, sinnsbevegelse, se bevegelse, opphis- selse. - bringe i a- se opphisse. affektasjon komediespill, mani(er)erthet, skap- aktighet, skaperi, tilgjorthet, unatur, se reater. affektere se hykle, simulere. affektert anstrengt, forloren, forsert, forstilt, hoyttravende, jalet(e), kostbar, kunstig, kunstlet, manier(er)t, oppskrudd, oppstyltet, overdrevet, poserende, presios, patatt, salvelsesfull, skap- aktig, snirklet(e), svulstig, sokt, teatralsk, tilgjort, tillaget, tvungen, uekte, unaturlig. affektiv se folelsesmessig. affinitet tilknytning, se kontakt, sympati. affirmatiy bekreftende, se positiv. affisere anfekte, angripe, berore, bringe ut av fat- ning, engste, forstyrre, gjore inntrykk pa, gripe, ga (en) pa nervene, infiuere pa, innvirke pa, ned- sla, pavirke, rore, sjenere, skremme. Jf. angd. affwre anliggende, begivenhet, episode, foreha- vende, foretak, forhold, forretning, gjoremal, hen- delse, bending, historie, kjeerlighetsaffere (-histo- rie), sak, sammenstet, spekulasjon, syssel, tildra- gelse, transaksjon, trefning. Jf. rilfelle. — ta a- se gripe (g- inn). aforisme se ord, sentens. aften aftenstund, kveld, morkning, vesper; aften- foresiling (-underholdning), soaré, se forestil- jing. age (s) kustus, tukt, se disiplin. age (v) se beherske, betvinge, hemme, oppdra, straffe, tumle, tvinge. agelaus (-los) respektlos, uoppdragen, se ulydig. agenda dagsorden, se program. agens virkende kraft, se drivkraft. agent (handels)reisende, se representant; rappor- tor, speider, spion. agentur se forreining. agere spille, se forestille, gi, opptre; skape seg. agg avind, se nag. aggregat se samling. aggresjon se anfall, angrep. aggressiv angreps-, angrepslysten, angripende, an- massende, braket(e), fiendilig, krigersk, krigslys- ten, neergdende, offensiv, pagaende, patrengende, stridbar, stridslysten, utfordrende. agil se rask, smidig. agitasjon hets, kampanje, press, propaganda, pa- trykk, reklame. agitator demagog, oppvigler, propagandist, se for- Kynner. agitere arbeide, bearbeide, egge, forkynne, ildne, ivre, kjempe, misjonere, oppagitere, oppegge, oppildne, oppvigle, propagandere, pavirke, re- klamere, virke, vere pa krigsstien, ove patrykk. agn beite, lokkemat, mating, ate. agnat se slekining. agne beite, egne. agnostiker se fritenker. agnostisk se gudlos. agoni dodskamp. agrar se bonde. agreabel se behagelig. agrement se overenskomst, samiykke. agrikultur jordbruk. aimabel se behagelig, elskverdig, vennlig; nedla- tende. air se melodi; mine, uttrykk. 4 jour i tur, up to date; informert, orientert, under- (fore a jour) modernisere, oppdatere, re- ajournere se utsette. akademi se skole. akademisk universitets-; kjolig, konvensjonell, li- denskapslos, se feoretisk. ake rene, skli, se gli, kjore. akilleshwel svakt punkt, se svakher. akke se beklage (b- seg). akkedas akkordering, forhandling, disputt, trette. akklamasjon se bifall. akklimatisere se filpasse. — akklimatisert naturali- sert, stedvant. akkommodere se tilpasse. akkompagnement tonefolg(i)e, (sjargong:) komp. akkompagnere ledsage, (sjargong:) kompe. akkord se avtale, forlik, overenskomst; samklang, se harmoni, klang. akkordere forhandie, kjopsl4, parlamentere, tinge. Jf. konferere. akkreditere bemyndige, gi bemyndigelse. akkreditiv se fullmakt. akkumulere se same. akkurat avpasset, eksakt, korrekt, noyaktig, noye, omhyggelig, omsorgsfull, ordrett, presis, punkt- lig, regelmessig, riktig; aldeles, fullkomment, ganske, granngivelig, just, nettopp, plent, pa en prikk, pa prikken, pa oren (millimeteren, sekun- det osv.). akkyiescere (ved) se finne (f- seg i), resignere. akkvisisjon se erobring, gevinst, kjop. akme se hoydepunkt. akribi noyaktighet, omhu, punktlighet. akrobat artist, ekvilibrist; baduttspringer, linedan- ser, slangemenneske, trapeskunstner, voltigor. akrofobi svimmelhet. akronym initialord, se forkortelse (-ing). akropolis (by)borg. akse se linje. aksel herd, skulder; aksling, bolt, krank, krum- tapp, spindel, As, se stang. akselerere drive opp, forsere, paskynde, se oke. aksent aksentuering, betoning, emfase, ettertrykk, framheving, fremhevelse, hovedvekt, intonasjon, klang, ordtone, stavelsestone, stavelsestrykk, ta- lemusikk, tone, tonefall, tonelag, tonem, tone- vekt, trykk, uttale, uttalemate; aksenttegn (f.eks. akutt, cirkumfleks, grav(is), tilde), lesetegn, tegn; (pa maleri:) (farge)flekk. eeaksentuere—alfons A aksentuere se berone, framheve. — aksentuert se markert. aksept antakelse, godkjenning, mottakelse; veksel. akseptabel anstendig, antakelig, anvendelig, bruk- bar, godtakbar (-tag-), ikke verst, holdbar, noen- lunde, overkommelig, passabel, plausibel, rime- lig, saliggjorende, tilfredsstillende, talelig. akseptere adoptere, anerkjenne, anta, avfinne se |, etterkomme, finne seg i, forsone seg me. godkjenne, godta, g4 inn pa, g4 med pa, honorere, innromme, motta, si ja til, sla til, ta til folge, tro (pa), vedta. aksesjon tilvekst. aksess tilgang, se adgang. aksessorier se tillegg. aksiom grunnsetning, se forutsetning, pdstand. aksise se avgift. aksje andel, innskudd; aksjebrev, andelsbrev (-be- vis); se sjanse. — aksjene (star hoyt, lavt:) popu- laritet. aksjeselskap se selskap. aksjon se gjerning, virksomhet; kamp. aksjonere se handie. aksjonsradius rekkevidde. aksjonzr andelshaver, interessent, parthaver, se ‘medlem, part. akt se bestemmelse, forsett, hensikt, mening; hand- ling, prosess; avdéling, bilde; nakenbilde; doku- ment; fredloshet. — gi a- pa akte, bry (b- seg om), iaktta, lytte (\- til). - i rikets a- se fredlos. - ta seg ia- akte(a- seg), passe (p- seg), vokte (v- seg). akte akte pA, bemerke, betenke, ense, forvare, gi akt pA, iaktta, legge merke til, legge vekt pa, merke seg, passe, sete, ta hensyn til, ta seg ad no- tam, vokte (pa), vere oppmerksom pa; aner- kjenne, anse, betrakte, estimere, hedre, hoyakte, regne, respektere, verdsette, vise aktelse, vurdere, vor(d)e, ere; ha i sinne, ha i tankene, ha til hen- sikt, omgas med planer om, tenke (pa), ville, vere betenkt pa. — a- seg beskytte seg, gardere seg, passe seg, ta seg i akt, ta seg i vare, vare seg, verge seg, vokte seg, vere aktsom, vere forsiktig; esle (etle) seg, tenke seg. aktelse anseelse, beundring, estime, heder, hensyn, honnor, hoyaktelse, omdomme, respekt, venera- sjon, vor(d)nad, erbodighet, zre. Jf. ry, rykte. akter akterut, bak. akterdel se bakdel. -aktig -lignende (-k-). aktiv arbeidende, dynamisk, handlekraftig, se drif- tig, foretaksom, urolig, virksom, vital. aktivisere aktivere, se igangsette, vekke. aktivitet liv, tiltak, se bevegelse, energi, flid, virk- somhet, vitalitet. aktivum (pl: aktiva) formue, verdi; fordel, nytte, se fortrinn. aktor anklager, auditor. cea aktpagivende aktsom, ansen, ansig, omhyggelig, oppmerksom, papasselig, vaken, drvaken. Tefen siktig. aktpagivenhet se omtanke. aktsom se aktpdgivende, oppmerksom, pdpasselig. = verre a- se akte (a- seg). aktsomhet se omsorg, varsomhet. aktstykke se dokument. aktualisere se virkeliggjore. aktualitet se betydning; nyhetens interesse. aktuell (brenn-, dags-) akutt, av interesse, bren- nende, dagneer, fersk, foreliggende, forhanden- verende, gyldig, he(i)t, herskende, i rampelyset, velten, moderne, nerverende, naverende, om: talt, pa tale, pa tapetet, rykende, tidsmessig, vir- kelig. - ywre aktuell komme i betraktning, komme pa tale. aktverdig anstendig, bra, god, hederlig, reputerlig, respektabel, rettskaffen, solid. akter medvirkende, ‘opptredende, skuespiller. akustikk se klang. akutt brd, forbigdende, hurtig, kort, kortvarig, kri- tisk, kvass, plutselig, tilfeldig, oyeblikkelig: aktuell. akyarell se bilde. al se avl; kjerne, ved. a lai stil med, se lik(e)som. alarm alarmrop, alarmsignal, anskrik, nodsignal, signal, varselrop, varsling; bestyrtelse, brak, for- skrekkelse, larm, oppsikt, oppstandelse, oppstyr, rop, skrekk, spetakkel, stoy, stak, uro. alarmere gjore anskrik, kalle, sla alarm, tilkalle, varsku, varsle, vekke; engste, forskrekke, foruro- lige, gjore urolig, skremme, utoe. — alarmerende foniroligende, rystende, sensasjonell, urovek- kende. — alarmert bestyrtet, engstelig. album se bok, hefte, omslag. albu(e)rom armslag, bevegelsesfrihet, se plass. aldeles absolutt, akkurat, belg-, belgende, blikk-, blikkende, bom, bommende, dammende, dri- vende, dryssende, dy-, dyende, donn, dorg, dor- gende, flunkende, fly, flyende, fra innerst til yt- terst, fullkommen, fullstendig, fullt og fast, fullt ut, ganske, glugg, gorr, gorrende, Ral Msopende, kav, kavende, klin, klinkende, kliss(-klass), klok- kende, knekkende, knott(ende), komplett, krid- dende, kull(ende), kvekk, mo, mons(en), muk- kende, murende, mutters, naggende, noyaktig, overhodet, pakkende, pinende, pinnende, platt, platterdings, plent, presis, propp-, proppende, patrengende, ravende, re(i)nt, rett, rispende, rus- kende, skveer, slett (ikke), smekk(-), spenna, spi- kende, spilder, spildrende, spiller, splinter, split- ter, stapp(-), stappende, stein, stokk, stokkende, stu(v)ende, sokk(-), sokkende, til fulle, tiokkende (fullt), totalt, tout-a-fait, vill-, vilt, ytterst. alder levealder (-tid); epoke, tidsalder (-rom), zra. JE. drgang. alderdom elde, livets host, livsaften (-kveld), ol- dingalder, stavets ar. alderdommelig se gammelda; lags. alderdomssvak senil, se avfeldig. aldersklasse se drgang. alderstegen se gammel. alderstillegg se tillegg. aldrende eldre, tilarskommen, se gammel. aldri ad calendas Graecas, aldri i evighet (livet, verden), ikke, ikke noensinne, ingenlunde, in- gensinne, nei, neppe, umulig. — aldri A hvor, hvor...enn. ale (opp) fostre, fo, se oppdrette. aleatorisk se tilfeldig. alene (aleine) avsondret, ene (og forlatt), enslig, ensom, for seg selv, forlatt, isolert, mutters alene, pa egen hand, separat, single, solo, soliter, ser- ilt, tilbaketrukket, uforstyrret, uten hjelp; (om :) toeine, (som adv.:) ene og aiene, se bare. alert kvikk, vaken, se drvdken. alfa og omega se hovedsak. alfabet bokstavrekke, skrift; futhark, kileskrift, ogam. alfons hallik, kobler, ruffer, sutenor.By stas-smaer (eu) Same dearer dun, Nemmnebren Seri tir (over esten) vin it ame ide SS aa ee ean. ca X cr i ony bi mon Seecse cee a [Meaedceerarende iter: esnrlp Beacon meter Som SEE a 5 sme slimemedanectesedantsy ‘ete ete eal Mirage beat ‘Simard Condon, 2 ei Beg ae ten gi es {Brg Cet Bro gd orden, OX fo FT hiss, mnt mei, Sper ors. . REBAR Ge Ne one, SR Sene hsbc se Sane woos ina, Steal bavaiiicret en seuceen net alimenn, dap, depindo fle for ie rmherinde Get Pon sai ‘in sum fet, rns tne slight eanomgdend. gee, sini urtlricnave dete ene fac a eg men eo ate be a a Reade i sm Starpie, wena mamann aeonser sie ae ‘erat a sonra fe mi ~ aera ‘acheter. ‘hear gio ee skiorteyor an ry Se ears ‘el pie eri ‘thor detonum ong, sommelighet, ¢ Sein oe Tas SS “Ree sc die, pavvorg rae (ms), Krave tongund ved heen Invendeerovedbende. stig. dugg” eve Some eee ba ental srr, iimeam'c oe So ee cee, ati Rapido, ashes (age ekamaurose—angi A amaurose blindhet. bassader se gesandr, representant. ambiguitet tvetydighet. ambiguos se erydig. ambisios se @rgjerrig. ambisjon se mdi, vilie, ergjerrighet. ambivalent se rvilrddig, vakle (vaklende). ambod se uistyr, verktoy. ambrosisk himmelsk, se guddommelig. ambulanse sykevogn: lasarett. ambulere se flyte, streife. — ambulerende reisende, vandrende. ame lydpinne. A-menneske morgenfugl. amme die, se ncre. - a- opp se fostre. ammunisjon skyts, se patron. amnesi se hukommelsestap. amnestere se bendde. tilgi. amnesti benadning, forlarelse, nade, oblivion. amok berserk(s)gang. Jf. vill. amor eros, se kjcerlighet. - con amore se kjerlig. amorf se formlos, uregelmessig. amortisasjon aybetaling, nedbetaling. amortisere avskrive, betale tilbake, nedskrive. amores elskovsfull, erotisk, se kjerlig. amour se kjcerlighet. amper brysom, krakilsk, unau, vrang, se hissig. amplitude utsiag. ampulle se beholder. amputere sette av, skjere bort, se fjerne, forkorte. amulett se maskot. amusant se morsom. anakoret eneboer, eremitt. analog beslektet, homolog, jamforbar, lignende (-k-), likeartet, motsvarende, overensstemmende, parallell, pa lignende vis, pa samme maten, til- svarende. ~ a- med i analogi med, i likhet med, i overensstemmelse med, lik(e)som. analogi likhet, se make, overensstemmelse. Jf. for- bindelse. analyse spalt(n)ing, se undersokelse. analysere spalte, se undersoke. ananke skjebne. anarki lovloshet, se forvirring, kaos, worden. anatema bann, forbannelse. anbefale legge inn et godt ord for, se foreskrive, ga (g4 inn for), rose. ra(de), tilrd. anbefalelsesverdig prisverdig, rosverdig, tilradelig. anbefaling rekommandasjon, tilrding, se attest: Tos, stotte. anbore se dpne. anbringe anserte, applikere, benke, bringe til sete, gjore av, innpasse, instailere, investere, legge. montere, nedlegge. plante, plassere, postere, sesse, sette, stasjonere, stille. — vel anbrakt se ‘apropos. bryte se dpne. anbud se bud, tilbud. andakt betraktning, bon, oppbyggelse; andektig- het, religiositet. andaktsfull se andektig. andedam se frangsynt. andektig andaktsfull, hoytidelig, oppmerksom, reli- gios, respektfull. andel se del, interesse, kontingent, lodd: aksje, kap- lak, lott, part, tantieme. andelshaver aksjoner, medeier, medlem, part, parthaver. andfares fortlopende, se jevn, uavbrutt; overalt; vekselvis. andlet se ansikt. andpusten andmot, andsluppen, forpustet, hese- blesende, kortpustet, stakkandet, trangpusten. andra se be, soke. - a- til se belope seg til. andragende se anmodning; bonnskrift, petisjon, soknad. andre se annen. androfag antropofag, kannibal, menneskeeter. andsluppen se andpusten. andsynes se overfor. andeve se manovrere. ane (s) se aner. ane (v) forestille seg, formode, fornemme, forutane, forutfole, forutse. fale, gisse, gjette, ha en anelse om, ha en folelse (kjensle, tokke) av, ha en mis- tanke om, ha pa fornemmelsen (folelsen), kjenne (pa seg), lukte, merke, mistenke, skimte, spore, tenke (seg), (skulle, ville) tro, vere; (med det:) bares for, forekomme, foresveve. anekdote herme, se fortelling, historie. anelse aning, begrep, forestilling, formodning, for- nemmelse, forsmak, forutanelse, forutfolelse, fo- lelse, gisning, gjetning, grann, idé, innirykk, kjensle, nyss, peiling, tanke, tokke; anstrok, an- tydning. bismak, dufi, skimt, skygge, skymt, smule, snev, spor, stenk, touch, ubetydelighet. — bange anelser mistanke, se rvil. — en a- se itt. anemisk blodfattig, se ble/ijk. krafi/es)los. aner ascendenter, forfedre, se avstamning, slekt. anerkjenne akte, estimere, respektere; gi lovord, hylle, paskjonne, rose; akseptere, anta, approbere, autorisere, bifalle, erkjenne, godkjenne, godta, innromme, kjennes ved, kneserte, tilsta, trykke til sitt bryst, vedga, vedkjenne seg, vedta. anerkjennelse kreditt, se bifall, heder: godkjenning. innrommelse. anestesere se bedove. anfall aggresjon, angrep, attakk, framstot (frem-), offensiv, sjokk, atak; apopleksi, brekning (av oppkast), fauke, krampe, paroksysme, raptus, ri, slag, sykdomsanfall, tilfelle, tokt, utbrudd. anfalle se angripe. anfekte se ajfisere, bestride, forstyrre, nage, pa- virke. anfektelse fristelse, hjemsokelse, provelse, samvit- tighetsnag, sinnsuro, sjelekamp, sjelenod, skrup- pel, tvil. Jf. anger. anfere befale over, dirigere, fore, kommandere, lede, styre, sta i spissen for: angi, foregi, framfore (frem-), framlegge (frem-), fore i marken, fore opp, gi, giengi, gjore gjeldende, henvise til, hit- sette, innvende, komme (fram) med, nevne, pabe- rope seg, si, sitere, ytre. anforer se leder, spiss. Jf. sjef. anfersel se forerskap, kommando; merknad; ut- sagn, ytring. ange (s) se duft, lukt. ange (v) se lukte. angenem se behagelig. anger bedrovelse, bot, botferdighet, fortrytelse, gremmelse, nag, ponitens, ruelse, samvittighets- nag, sorg, trege. Jf. anfektelse. angerfull se angrende. angergiven se angrende. angi anfore, erklaere, fastsla, gi beskjed om, nevne, oppgi, opplyse, papeke, pasta, si: ansla (tonen): antyde, anvise, betegne, indikere, markere,A angivelig—annenklasses merke, vise; anmelde, avslore, beskylde, forrade, henge ut, innberette, me/de, monse, omtale, overgi, rapportere, rope, sladre pa, snikmelde, svike, tyste pa. angivelig etter sigende, foregitt, pastatt. angivelse se indikasjon; oppgave. angiver rapportor, sykofant, tyster, se forreder. angiveri se svik. ngjeldende se vedkommende. angre attre seg, bebreide seg selv, begrate, beklage, bote, fortryte, gjore bot, gremme seg, ga i seg selv, krype til korset, ombestemme seg, sorge over, trege, vere lei for, onske ugjort. — faa- bore. — angrende angerfull, angergiven, botferdig, bro- debetynget, skamfull, skyldbetynget, skyldbe- visst, sonderknust. angrep aggresjon, anfall, attakk, attentat, framstot (frem-), innfall, innhogg, innmarsj, invasjon, landgang, landsetning, offensiv, raid, sjokk, storm, stormangrep, takling, utfall, Atak; esel- spark, kritikk. grepslysten se aggressiv. repsmate se approach. repsvis offensiv. ripe anfalle, antaste, attakkere, bekjempe, binde an med, ga angrepsvis til verks, ga los pa, invadere, kaste seg over, lope storm pa, overfalle, overrumple, storme, takle; polemisere mot; bite seg fast i, etse, fa tak i, gnage, innvirke pa, opp- lose, ramme, royne, skade, sla seg pa, smitte, svekke, treffe, tere pa, undergrave, odelegge: bruke, forbruke, rore; begynne, ta fatt pa. angripelig diskutabel, uholdbar, se svak. angriper aggressor, overfallsmann. angst (s) beklemthet, bekymring, beven, engstelse, fobi, frykt, lampefeber, nervositet, otte, panikk, pine, rampefeber, redsel, skrekk, sky, uro, vande. angst (adj) falen, se beklemt, engstelig. redd. anga behandle, berore, betreffe, dreie seg om, gielde, g4 ut pa, ha a gjore med, omhandle, sta i forbindelse med, vedkomme, vedrore; affisere. bekymre, interessere, rake, skille, skjelle. - anga- ende ad, apropos, hva angar, med henblikk pA, med hensyn til, om, vedkommende, vedrorende. anhang tilheng, tillegg, se etterskrift, tilfoyelse. anholde arrestere, beslaglegge, gripe, pagripe, sette fast, ta. — a- om se be, begj@re. — a- om ens hand se Sri. anima se dnd. imalsk dyre-, dyrisk, se rd. animere se egge, ildne, oppmuntre, pdvirke, il- skynde. — animert se full, glad, levende, livlig, munter. animositet se morvilje, uvilje. animus se dnd. aning se anelse; se pust. ank se bekymring, uro. Jf. angst. anke (s) besveering, daddel, innvending. klage, pa- tale; appell, kjeremal. anke (v) appellere, pakjzre, se beklage (b- seg), be- sv@rre (b- seg), klage. ankel fotledd, okle, vrist. ankepunkt se innvending. anker dregg, ile, krabbe, krake; fat, tonne. Jf. be- holder. ankerfeste forankring, se feste. ankerplass se havn. mati? (s) se klage; Se beskyldning, kla- gemal, siktelse, tiltale. (te anklage (v) bebreide, beskylde, klage, pdtale, sake, sikte, riltale. anklager aktor. anklang gehor, medhold, se forstdelse, gienklang; Iyd. — vinne a- bre seg, fa innpass. ankomme arrivere, innfinne seg, innlope, komme (fram, frem, til stede), nd fram (frem), vise seg. ankomst entré, framkomst (frem-), innkomst, komme. ankringsplass se havn rad, si it. tiffelle, tilfere, utkomme. — benytte an- ledningen gripe sjansen, kjenne sin besokelsestid, nytte hovet, smi mens jernet er varmt. — i a- ay se runn (pa g- av). anlegg bygging, grunnleggelse, oppforing, oppret- telse; installasjon, opplegg; bruk, byge, bygge- plass, etablissement, fabrikk, hage, innretning, park, verk; ansats, arv(eanlegg), begavelse, dispo- sisjon (pre-), egenskap, evne, forutsetning, gave, gen, geni, genius, givnad, instinkt, kim(e), leg- ning, mulighet, nddegave, pund, spire. stoff. ta- lent, tilboyelighet, voggegave (vugge-), are. anlegge begynne (med), bygge (opp), fa i stand, grunne, grunnlegge, innrette, oppfore, ordne, reise, stifte; emne pa, legge an, legge seg til med; ifore seg, ta pa seg; benyrte, bruke, ga ut fra, legge til grunn. — anlagt se disponere (disponert). anliggende se affeere, emne, forhold, forretning. oppeave, sak. anlope ga innom, legge til ved, stoppe ved: eire, irre, oksidere, ruste: avherde, tempre. Jf. angripe. = anlopen betent, forderver;se full. anmarsj: i a- i kjomda, i vente, kommende, pa trappene, pa vei, under oppseiling, underveis. - vere i anmasse seg tilta seg, se formaste seg. anmasselse formastelse, innbilskhet, patrengen- het; se overgrep. anmassende se aggressiv, fordringsfull, frekk, pre- tensios, patrengende. anmelde se kuringjore, melde, omtale; angi; kriti- sere. anmeldelse se Kritikk, melding. anmelder kritiker, recensent; bok(an)melder. anmerke se bemerke, patale, si. anmerkning antegnelse, bemerkning, (fot)note, kommentar, memorandum, merknad, notabene (NB), norar, obs. (observer, observerandum), pa- tegning, tillegg; irettesettelse, reprimande, tilret- tevisning. anmode se be. — a- om se begjare, kreve. anmodning andragende, ansokning, begjering, bonn, bennskrift, foresporsel, henstilling, invita- sjon, ‘oppfordring, opprop, petisjon, promemoria (PM), sporsmal, supplikk, soknad, tilskyndelse. annaler opptegnelse(r), Arbok (-boker). annamme tilegne seg, fornemme, fa, godta, gripe, neerme seg, se foresid. ta. anneks sidebygning, tilbygg, tilbygning, filial, un- deravdeling. anneksjon se erobring. annektere se bemektige seg, beslaglegge, ta, tilegne seg). annen andre, annenmann, hin, neste, nr. 2; se ny. = en og a- noen, se mange. — ett og annet se noe. — ikke annet enn se bare. ~ noe annet se forandring. annenklasses se middelmatig.7 amecacney cir madden, ‘ted Scrat "pl en amen be, efor ‘ie amine se wee rer Keenan. olin ‘teem forme hemgere: mobil fen “tee sin oti oenehe sm ‘tee Ente. bee, mie, hse "fete arr. ial ‘ory novia, evn, wie, se hommes. tenet ert. tenet ‘rete spore tain eet de ‘nih Tanda, tmrts, Weta lovestem- edie viedang ged: orange: sana ef Shei ect enedtemne forsale, gir. antp ro. ite aici {trope pls he te ai, pe rope as ea = eT, aime Se oe steak, an (iste +), eto, ede ‘tog csimeguodwih hederhotebe, iponnie omer aw ig a ong rat ane tet anringe, ani, beranne eihe nes: res fates, ore he inet kot tere, momen at bro ete neve nt, done Gg: ans, Beep atte boasting, engsement Lonstejon, ise. uinevnle Se singers Sande cae, fer ee siognom a ing hodes frame make, Opp ake ye, ty mine wend A: pron tit ina aie = inte fat Noe Se. 5 hv ape sae sata ‘Sikri Spopler, se anser —seae Fa anncarimganst ser AL sel pe koa 7 eee see Tontrctoce Are asia ae tate eget SRS clr oc er me sie on pate Aan, ele peepee top ace ee pe ot orang Sted oe fork hldig, mone, smith nde: jr fle “Tovatfeicop se kent ed ae ea pein aim ianeniataaags Reve ateage aeapenne, belt, by: fre, Lone tne (rome,matc"= wag arb Bate, ‘line seg mae se ors uma Tih ge tear pet ele, oye sex monte, arene, pita kuna Seg i” auarenpesde a stm Sere, ma. mde, poe “Paang te et Ses soetbe ees ee ee sg eer: oir. feta go. ie gers acre =a fre. wet ln sare ere eocaae Sacctacn mane SE gS" beret oral. oka. stone fokning Seetep nine poe maga hnA ansvar—apropos ansvar (ikke mitt) bord, byrde, forpliktelse, ga- ranti, plikt, regnskap, risiko, skyld, straffansvar, vagnad. ansvarlig erstatningspliktig, skyldig: arsak (til); betrodd, overordnet. ansvarsfrihet décharge; immunitet. ansvarsfull se betro (betrodd). ansvarslos se letiferdig, lettsindig, uforsvarlig. ansoke se soke. ansoker se soker. ansokning soknad, se anmodning. ant travel. anta akseptere, anerkjenne, godkjenne, godta, ga med pa, honorere, motta, pata seg, ta imot, tiltre, vedta; ansette, engasjere, feste, hyre, oppta; ga over til, holde pa, Kneserte, ta opp, tilegne seg; fa, ikle seg, ta (form, preg); ansla, beregne, forestille seg, formode, forutsette, gisse, gjette, gi ut fra, mene, regne (med), supponere, tenke (seg). tippe, tro, vente. Jf. antatt. antagonisme fiendskap, se morvilje. antagonist fiende, se motstander. isk fiendtlig, se usympatisk akseptabel, anselig, anstendig, betydelig, ‘forsvarlig, gunstig, klekkelig, ordentlig, plausibel, stor, talelig; formodentlig, helst, rimeligvis, sak- tens, sannsynlig, sannsynligvis, sikkert, trolig, ventelig. antakelse se formodning. forutsetning, gjeting, hy- potese, mening; mottakelse. antall se kontingent, mengde, opplag. antaste angripe, besvere, bry, forgripe seg pa, for- ulempe, gripe fatt i, plage, ryke pa, rere, stanse, trakassere, uroe, vere nergdende mot. antatt beregnet, tenkt, se sannsynlig. Jf. anta. antecedens se /evner. antedatere tilbakedatere. antediluviansk se foreldet, gammeldags. antegne se notere. Jf. bemerke. antegnelse se anmerkning. innvending, notat. antennelig se brennbar. antesipere foregripe, ta pa forskudd, se forutse. anti se mot. antikk se foreldet, gammel, gammeldags. antikken klassisk tid, oldtiden. antiklimaks lavpunkt, se skuffelse. antikvarisk brukt, gammel. antikvert se foreldet, gammeldags. antikvitet gammel ting, oldsak. antipati se avsky, mowvilje, uvilje. antipatisk se motbydelig, usympatisk. antiseptisk aseptisk, bakteriedrepende, desinfise- rende, infeksjonshindrende, rensende, sterilise- rende. se hygienisk. antisosial samfunnsfiendtlig. antitese motsetning. antologi samling, se urvalg. antrekk se drakt, kler. antropofag androfag, kannibal, menneskeeter. antyde angi, bebude, berore, gi et vink om, hentyde til, hviske om, indikere, insinuere, klunke pa, la ane, la (det) skinne igjennom, markere, nevne, omtale, orde frampa, sla frampa (om), sla pa, tale for, tilsi, ¢yde pd, ymte. antydning fingerpek, halvkvedet vise, hentydning, insinuasjon, tegn, vink, ymt: anelse, anstrok, be- gynnelse, indikasjon, smule, snev, snurt(en), spor. anvende se benytte, bruke, praktisere. Jf. anvendt. anvendelig brukbar, se akseptabel, dugelig, for- malstjenlig, hensikismessig, praktisk anvendelse bruk, se behoy, nytte anvendt se praktisk. Jf. anvende. anvise tilvise, se angi, demonstrere, markere, vise: ra(de), tilrd: bevilge, tildele. anvisning beskjed, forskrifi, indikasjon, rettleiing, rad, veiledning; assignasjon, bong, kreditiv, sjekk, tilgodelapp. ap gjon, skoy, se moro apal epletre. apanasje underhold, se godigjorelse. aparte se eksentrisk, kurios, merkelig, original, rar, sjelden, ualminnelig, underlig. apartheid segresjon, se skille. apati se likegyldigher. apatisk blodios, folelseslos, indolent, kald, kald- sindig, lidenskapslos, likegyldig, slap, slov, sov- nig, ufolsom. ape drive, gjore sky (med), gjore narr (av), holde leven (med), toyse. — a- etter se efterligne. apeks se spiss. aperitiff se drink, forfriskning. aplomb fynd (og klem), se appell, ettertrykk, sikker- het. 4 point se noyaktig apokalypse se profeti apokalyptisk se profetisk. apokryf(isk) se tvilsom, uekte; uhistorisk. apologet se advokat, forsvarer. apologi se forsvar. apopleksi se anfall, hjerneblodning, slag. apostel se forkynner. apoteose forherligelse, se hyllest, ere. apoteosere se forherlige. apparat se arrangement, innretning. apparatur se urstyr. apparisjon se syn, utseende. appartement leilighet, se bolig. appell fanfare, samling, samlingssignal; anke, inn- anking, k/age; henvendelse, oppfordring, opp- rop, pep-talk; lydighet; aplomb, ettertrykk, fart, futt, krafi, livlighet, presisjon, raskhet, smell. appellere se be; anke, henvende seg, henvise, klage. appendiks se evterskrifi, rilfoyelse, tillegg. appertinenser se tilbehor. appetitt matlyst, se begier, lyst. appetittlig delikat, fjelg, fristende, innbydende, lekker, tillokkende, tiltalende, tiltrekkende, vel- stelt. appetittvekkende se sillokkende. applaudere se hylle, rose. applaus se bifall, hyllest, jubel. applikere se anbringe, feste. applisere se benyite, tilpasse. apportere se hente. appresiere verdsette, se vurdere. approach angrepsmate, innfallsvinkel, mingsmate. Jf. framgangsmdte, metode. approbasjon se bifall. godkjenning, medhold. approbere se anerkjenne, godkjenne, tiltre. approbert se offisiell. a priori pa forhand. apropos (s) kommentar, randbemerkning; se side- Sprang. apropos (adv) beleilig, i rette oyeblikk, til pass, treffende, vel anbrakt; angdende, i forbindelse med, i samband med; ellers, en passant, forres- tilner-aptere—artig A ten, for ovrig, fra det ene til det andre, i parentes bemerket, med det samme. aptere avpasse, tillempe: se tilpasse; dele, kappe. arbeid befatning, beskjeftigelse, bestilling, bransje, brod, dont, emploi, foretak, geskjeft, gjerning, gjoremal, handverk, jobb, operasjon, oppgave. praksis, sak, starv, stell, syssel, sysselsetting, verv, virke, virksomhet, yrke; utforelse; fabrikat, pro- dukt: besveer, byrde, mas, moye, slit; avhandling, bok, opus, skrift, verk.— ha ia- se beskjeftige. — ta iia- se ansette. arbeide anstrenge seg, ase, bakse, beskjeftige seg, herse, jobbe, mase, slave, slite, starve, streve, stri, sta i, svette, sysle, trele; agitere, g& inn for, ivre, kjempe, manovrere; fungere, funksjonere, tje- n(e)st(e)gjore, virke, vere i gang: bearbeide, for- arbeide, frambringe (frem-), lage, tilvirke; labo- rere. - a- for ga inn for, kiempe for. — a- med be- handle, beskjeftige seg med, bestille, drive med. - a- pa agitere for, bestrebe seg for, forberede. arbeider ansatt, arbeidskar, arbeidsmann, arbeids- taker, daglonner, kuli, lonnstaker, mann, mann- skap; sliter. Jf. (jener. arbeidsbesparende se praktisk. arbeidsdag hverdag, sokn, ork: arbeidstid. arbeidsevne se energi, kraft arbeidsfelt se fag. Jf. arbeid, yrke. beidsfolk se folk; folkehjelp. arbeidsgiver se herre, mester, sjef. arbeidsles se /edig, uvirksom. arbeidsom se energisk, flittig, iherdig, produktiv, virksom. arbeidsomhet se /lid. beidsrom atelier, kontor, studio, verksted. arbeidssky se doven. arbeidsstans arbeidsnedleggelse, boikott, lockout, streik. arbeidsstokk medarbeidere, se personale. ‘idstid i bei id, skadd, sykmeldt, ufor. beidsulykke se bommert. bitrer skjonnsmessig, se vilkdrlig. areal flateinnhold, jordvidd(e), se felt, grunn, ‘mark, omrdde, plass: arena se kampplass, scene. arg avskyelig, bitter. dodelig, lei, lumsk, ond, ond- sinnet, ondskapsfull, slem, stygg; argsint, erger- lig, forbitret, gretten, heftig, oppbrakt, sint. arge harme, se ergre. argskap se harme. argument Kort pa handen, se begrunnelse, bevis, grunn, pastand. argumentasjon polemikk, se begrunnelse. argumentere pledere, se begrunne. arguseyne falkeblikk, oyne i nakken; oppmerk- somhet, arvakenhet. - ha a- vere oppmerksom, vere drvdken. arid se forr. arie sang, se melodi. arild: fra arilds tid se gammel. aristokrat se herre. Jf. magnat. aristokrati adel, beaumonde, créme de la créme, elite, high society, nobilitet, noblesse, overklasse, sosietet, the upper ten (thousand); edelhet, for- nemhet; adelsvelde, stormannsvelde. aristokratisk se ekskiusiv, fornem, hoybdren. ark blad, (korrektur)flak; kasse, kiste, skrin; ut- bygg. arkade se hvelving. arkadisk se idyllisk, landlig. arkaisk se foreldet, gammeldags. arkebusere se drepe. arkeli se magasin. arketyp se modell, monster, original. arkiv brevsamling, dokumentsamling: se tidsskrift. arkivere se oppbevare; henlegge, legge ad acta. arktisk boreal, nordlig, nordpols-, polar. arm (s) se gre(i/n; erme. — pa strak a- se straks. arm (adj) se fattig; stakkars. armada (krigs)flate. armatur se tilbehor. armé heer, troppestyrke. Jf. avdeling. armere se forsterke, kle, styrke, vaepne. armering artilleri, bestykning, skyts; forsterkning. arming se stakkar. armod se elendighet, fattigdom, nod. armodsdom se elendighet. armodslig se fattig, kummerlig. armodsting se stakkar. armslag albu(e)rom, bevegelsesfrihet, plass. arne se ildsted; bolig, hjem, hjemsted, hus (og hjem). arnested hjemsted, sentrum, sete. aroma se duft, lukt aromatisk balsamisk, duftrik, eterisk, flyktig, kryd- ret, velluktende. arr se merke, spor. arrangement anordning, anstalter, disposisjon, for- beredelse, formasjon, gruppering, jippo, konfi- gurasjon, oppstilling, orden, ordning, skipnad, til- stelning; bearbeidelse, utsetning; apparat, innret- ning. arrangere anrette, anstille, dandere, disponere, drapere, foranstalte, forberede, frambringe (frem-), fa i stand, holde, innrette, lage (til), opp- fore, ordne, planlegge, sette i gang, skape, stable pa be(i)na, tilrettelegge; bearbeide, omarbeide, orkestrere, sette opp, utsette. — a- seg innrette seg, ordne seg, stelle seg. arrest hefte, varetekt, se fengsel. arrestant fange, innsatt. arrestere anholde, beslaglegge, fange, fengsle, gripe, hekte, knipe, pagripe, sete fast, sikre seg, sla kloa i, stanse, stoppe, ta (ved vingebe(i)net). arrig illsint, se forbitret, gretten, hissig, lumsk, sint. arrivere se ankomme, komme. arrivist se oppkomling; se streber. arroganse fordringsfullhet, hovenhet, hovmod, hybris, innbilskhet, overlegenher, overmot, stor- snutethet, uforskammethet, viktighet. arrogant se hovmodig, overlegen, selvbevisst, ut- ‘fordrende. arrondere avrunde, runde av. rsenal lager, telthus, se depot, forrad. art beskaffenhet, egenart, egenskap, eiendomme- lighet, habitus, hat, karakier, kynd, legning, lynne, maner, mdte, natur, stil, vesen; familie, genre, gruppe, kategori, merke, orden, rase, slag(s), sort, type. Jf. Klasse. art director atcliersjef. arterie (puls)are. arte seg falle ut, forlope, forme seg, fortone seg, 28, ligge an, skikke seg, stille seg, te seg, utfolde seg, utvikle seg, vokse fram (til 4 bli); flaske seg, folke seg, Iykkes, trives. Il se kunstig. beleven, elskverdig, forekommende, galant, hoflig, urban; anstendig, dydig, god, lydig, skik- ements coeeeeene:ionee ee tpemeeeeernneeeeemnemeeemnionemeemnemnmmeneennmmenAy ertgheatrtverta ” cig, sil, some, st; a i. ihe: ate et srs, ‘Soniye! gaya towns Rome mete. ae aps, parler enter right sommes sitter eden, adored: ate ele at Sco ert Yon forold. amid. famgangimie “trem hasnt, ‘handingmemte had. fig mane spf Sppreden sc Vande z Saree seme eee erremaetc ree =o ara tet jmp, hata, tek mann ee am Seer rite caer 2 eadenetnien, fra te om erp. hla Sr nlodussregods,arvelodd.eterstenta- stubs si sh eke eee Sekingt) Stel. Soa te anveanlegs pen “de. ere, Josie gjemtate ike (a) ite Sk. foe meee eee (that alla” genetsh. heredtar,honsttus. ative warsh JT anale ae SE et i Srp cle cramer tar ‘Bapredse frail formance, edhe Sonera ara Son cppmanting. per shjemt tstorar ton! iden: underboldning: pee. eednng stipes frre dnranarende Hore Sept son, ora See emt gt a, on, iced fone Asin ered (ances stacheresse Se a oo see ea SEE ated nine os Sete mttaer ‘Spek hp. sym teem IMtrbed sr Jot Sh ontromet ee ems ‘aspirant soker, trainee, ve clev. ‘erkald sforbeeld Pao er Seiiacce., | Sree es cece ‘sccimiering_omdunnelse, oppsvging. sammen- attetere Aetefie, bein, fore, gadKienne ae aoe = siete ee ee sisi thse popu rede hrckhcoe) ‘Deeb eben ‘ies se ome ‘Sire rterdat sme. ‘Rare teijenn, x cposton. eos ‘Stivesetromarer {Bit Shh beget, Seether, eh tice, tam, hr hi eesis irene. see siden) ue ort kr moheie rom ore) fring pbim, mnie thse tance soppe mh sid a ‘ede: profes Teeaeacae eee ccf ee ce ae: Seer ees cara ee ok pores tai bi trie a pier eeg. it vre:ledebe eyes Seeeee reste marine ane eee, danbet apt blag ages, asa, aah et epi vik, tetra, arenes ae ate a stutonom seh tenis tpn aw a Se ence seach eRe se Secon sess oe hr rt. rane tors ova phan, eaten divigen nary enase, Sharon torent manip eben beige cree kompe- ode sre Tig. temper. mnie. ofiel, overbesende, svdra neces (eile ned. Eee (cnofnens anderenct ©" Seraptbet ce sien ctor myndigher ovighe: emer, brodning endif avr devasjon, misvsning. ring agkevsiap mise mai pnd. ates be suet vcrdghe: reat hema icimeh.Sded se edo sai, sli huhomnes ie “ngreriee, henna Cqyemes Sven alg ulvad ate id ‘cclcmermo ene spouse ert sey more, i err kuegjve mde “fer dalle korn sat eer Cerme dea nde See eee eden | Teal eta ti eet eee IMtee anys vferige ie d= ede Sener ams 98a em) i otrem "Kraven Tpetigecsenpp sear sammer emir. awelig NSerdomsnak (axed, (alte Sa ucictere "pepe eda olgngsis se, al ate scene oor famine. pio, stopp: Faget wer srartbunard, varie, se wnnua, ‘inne Sg wed se wispiere ioe 368, forme Shalit fof: ilgienes Sheree sre heat but Stig smorscing. skein. athe sya brent fre). sy, Se mkydning joe abe ola Mfrs lew sett Ge iene bee bo iMterend laterens purer regulon, ‘seg mtd reign ge te ere termAy tring-sicies 2 iri ttre sae oe sh, sli ‘pane Semin. fraredehe se avskjed:boraang. thee. seskt.spekent: avhois eorocghet, “Ze scaing lg lop. ‘eratap nonce, rian se cab eat holden Tine ed oephy al sv sable, sj, TB tase he eet mete ne are "Tee unl re ang fodmpl. st. “eEhp) ene. ser fap, Senge cera eto Xicinbepin ise’ nom'ma (weeding hase nara PM ‘Srp premier oy spare tendo bat ee thera Sr nb, fcr, be BT ins oplgt overt over903, vida Tensicay. bt emo. Peksikier mites siontian cheat, Sees sete ese enka: domseiig,areget winch. wide stone la Rig i pets pene: fog fe Sete oa aha, jor, oan, inigre aele tle, Brel, beste, be. aka frags, copsnec esignason: rman "Re ease, brnge test deter: ant "Snnon Bas ph fosage ae ey ae Sune oes vre opp ste pore stake bli se fr for, kate sper tra, tence, dom one Banepa Tet iit nde pcegorene hen, ta He orp ra {oligos fundamen aiemomervende, Arai. “Carne = wahlaret Mar syd * TiN per prema eeatocede eet aktiagevpeasng ig. Ete, arn, tak siclcrrnger topes platen epee “atch ipaog {et eoaggrend, wetonly, kts seal Tape sve, ote, botegse. srppe. 6 be- aes cma Mire ef heme, Beene, omg ile =a teh eg Ets ong nee ape oping nko ing ete, he che ot et ‘Mretie eke. se forringe. wma: dove, Benet is yeh svete Urtuenlobe,svekkee; se mou “in ibe ses re oir aoa ‘Sivek evil emment, pesfriat se, bal, Sica do anes andontar,frhena. “Uche sabi panos sarncknk say, rel ‘angi we verde tae. rn eee at ci, oe a, oe ent age cea dak eu rte a le a rte = ‘Thegie bonden, beeronom, ut, umynii. wp alate ta una fr, se hee, sine alforasewebabovetieage varetafaon i, tke dite, frawate (em), (naihose, opp Phewpge ibe wucheigh ie hind yd) “are produce anfede avedtomme baie. chats leper. iCtene apt aura ik cefege vide there alope, tape tree ise stint se orwry dare: ener de rakipe rset sce; tnd mide. “det nee sekundar vopprnnle Stellec obese ction: steerer rem) genom yore ‘Rete some fort. Ale: Mind. = sep vig ss sig I bom plone. Tie sees foe ays essed fora Jos gamma ae aha =B shine see, bannle— ap sedimenere lingam, bannai nee, res icra tl sing BRE Shanta Mle ase oko) tke ste, ote, lar) a sitters Sn iat ten stioueeasiere, honoree, lnse bea god Seem sem "Eves rs erste ‘igmingsboinjon tebe: i, site ce ae stent pn hrm see beregne lt Berber (nye, vl beregnet, fre ign banchldene nape une, spun aptre,inoille, jer, Peep, dle ei ai mar, ting clcring, mcliomscgrstap, sadeig lath repos oe rome ere, 9, a Breeder aroun sender rat ie, forty em), Teta (era ancl a svtcie-artare AX sncndeet a a, es er endo) Tor sep spuds Teneo he Felis erst an, eat feefatesien de ee ie ave al opphra, son ab. “Gn. signe, femmoaseameuscaeyche, jemepa el ee winter ape Bere iprem che i ite ‘Ze ond, hides et ‘oop, ute pet ms she a) amp, rege ere snahonse (Tate gene smelvetend tong: Tance se swivel kelp fa etree, EA gee, ear op iti Serine manele Mom bre uk se be, “WBayabean le, 5 = nike mot igi ary avkrekkend, ee. frtannet Sei rth encore eam aig ec Sere aad ei Seeeat ce ep ac afng aba se rekon avianing. frente, Tinh no neg. 3 See: Ese pl tote ese ann eo Sceeeteienas eee ee stim, Mendebnge dane lope. tome "ste eo is [Tile ste ong sete, Bote, Hotes,A entsnie Eieaoereieess vee ee eee eee a oases ewe sep. vale: ‘Seam eadssie 4 opments spmen, sek: enti ee avondale, asides, eon spans Soret Topi ete, te, red he tMafere espe en Spt Se esa pores ovalore ae “ote fokel peoedlog beer, earning, opp i ee am, dune olpepe, hl, oud, SS etSeamrtns ee mli. atefbomme ane, emf ante, aod, “nt, bene foraledige fra rata ee lee: oe tiple ‘ie th See eet Tremning ourtkme pba, ceferendum roel ide tei fuse. font ore tiflnte iP, em sr, ine arte se Jortine hontohder ike Riles ae ‘eg Fringe, = artampt brt,en renee hop Sat icone se kid, nee, ned vite ates aber. ora rele pr rate See och orge “ptaare, Waker) aabbe date dre, dempes, Stine ee (tae ag. arming edhe ne vg me. eae nr “ Seite sere meede: hele He ‘vis arinpende mines e:iminsns rer he r,s ea) sre, i) (umd) om ule eta Keone eee hopin mae ses orton se ites der ek Sie rvbidning. ering. ever aks ‘aie eget enpare koh opps ee SaaS tempel se ese Fortine. mere shes ging opie rlge se Brera ramble re) Aer ‘Tost Often, oa vo ils: srtpan, ste ite, se = howe pf eter site [Samepl pac wlertpasuropat stew avec blnere bree diponcre, fod "aad vrermde yee, variesion se ye fr ee ec Tae ne ope, tale SE Bee che Ae sveceanaee ea en a a ater naan seat See eae near teens Sian tere pet Pe eens ke nde fren se sa um an toni. Sn wtb. pe rompoe svn, demlsere, desamere, ned Sa‘rym ies “Peed ‘atone Nd Sep Silo nen son coy tna ee ae ni Say actos 2a ie May ye tote ay et we Sy “oe eee saunas gin 9a ng te pavguon “ysis win do 9 do 4 atm suspen 0 a Sims “et a "ator 9 smmeeg 121 mown a) Sane ep cyst 26 eo ene Some ‘unfyaf tye enyede yer poe epee pee ates tec “apposite eee yy aw oe muoyeg maife ace Ne soy 86 oy dons pinto ayog ‘sementiorya “ganna ‘rua by -sompany fuyysp Salyers Suse waist syear pau “wo aut pe sane opr eet \omorvegnmerttn Sy omnes im ab cate poy atts tc “il oi Bote yet ‘Sptoq "plea oot) oe See eg wes = errs yrel pf cesane aca hie sion tno Sapna es lig tt earn btnees a esau dane Fegan Ga hujionasne pean ie eg sumer uma ou hans “ins Regs ano pa) in ek See ees Se eae SS ihr Sot apr rob iS tl ag epi soy > Sommer sunt‘ 3 siptnpenae oi ie te eee Eo sta ce peso ye eel a ete Beeneao gee nase eae aie Soros sea 1 Sap usa pe gt et ape pd oa ‘yon sg i ar Joya) ye tne aot ae Saks pat son ap oy aB satas-tanet bate mgd, vet. Hom, tena. Ellon efit halle ber Jie Sep rte dri Bese ce tir y tame sede tte (jon, afar as Det wine Sele. bey, "ors dapicoe en igre andes fol fina torte fora, fore godhops eisapig dora ihlior inane Cedetg thst. tomengonet! obligat ogk 25, pe mh a pasar re rama sh iw a tee eng, en ite ia ae a. festa doen mt. Tae ea te fae, sho ipo ert tron mat Tepe ewe ee rape ob Sept ve hed ie aio Ast efter oe de Sind her, ane sit ee; fcrnpmennfortiempr Smit pice SSSA Rp, "egg: pt sme sn tam ba SS dane sper Spriase seal Sn, gan, rey, ree ee: (ay? i, “hee! oer “hoe Se ‘hme hake, Meike, Lise Mime inal ‘Sie pe nl ee ea eg icon, pe thie Pp 5 Se sate sane sii se et Wein Sna ir tee, fora mane steer eg se: ftanes ero anche er cm At te sme ins, frome ~ seomtap Cong, eer Serabgether teas bat, han, age in, aie oi hs ns ae esa se ee) eee et" hedenshap. primiavit. ukuitar. sands Seren re SESE ant se Se cee eee ay Seamer See ie Sagem carers waemene te See Soka eh es ce, aoa Spain cece a arm belie =n Seam onto Eee ee un ne Stim tng na na, pes, wor Bead rbopsing hop fonkanning pee inde fonkame ee Venweerdyu spun “pa mvofgpuey 2puonmo ‘wpa is Stan sip po hard ‘aed ea upata eee sy wesg sme serps o/ B ea “Sfopes anna Dove Boor 3 Ciel aue “yey sy 2 2psou wea tome "Goomioeig sop tr suoyee suoow syoursua oud anon ee esos Te | ee meer ere EES sees Se Sioa ang) Soe) ute seeopcoy bey won, “yesFes ‘su Sunes “ye Fo fied seeyon apy tonne a Soe rye aqme de ory syn no Sip os pg pag Se ‘Sar ous sated et "a nf) at ‘oy na) i ile Vhogopseg go aes ages ony > need ‘ies ore Prep ow ‘na oe Sind ton Syne eons) yo toy snot A pest rte rt ‘hase ‘sute ‘xyesta ‘an "SdamSddottpanen “uesny “ty ey) Spo ; a rae ee a SS tty ate a Fy a Seer eT sneer an BT ay (pag wm ayes syne tu 8 3) Era ot rang ts pre ng) avon Sonn yum “orp epee so pda ef pee heey -paanm gone dope ed aes ‘inh cy ano) aay Stam na. Say. ey) ‘reuan pou tans Hyd odcge cs B yoyst_Seywuad wom uote yy) wee “Sey snows “ipen pen sterye teee Soy suneg ee Sheu aan soy d-alony axa san “oer powee= ewe alg) ou dS ject = 8 1 (8s apouddo sah ou oe ao ae ton soue ad souniog seg pling sg a8 Sng Saas) eg ee moat Race pee ee “pusher co fmt cg 908 0 op ng “apse pus ey ata oyenp_ ‘fess urgyeasey sed eau ‘papi amnesia Sols “ag, BE ose canna Gg 6g ao . san ones ape V0 sates oe ows “Be gue hry cea onl sal ety i x apunniogqsusy“woio} Fg Peal Sag SL Tey ypuony HIG je qn a