Professional Documents
Culture Documents
Litt Om Eventyrene
Litt Om Eventyrene
Folkeeventyr er fortellinger som tilhrer en spesiell type litteratur, nemlig folkediktning. Vi vet ikke hvem som
har laget eventyrene, hvor de kommer fra, eller hvor gamle de er. Folkeeventyr finnes i alle land og i alle
kulturer, men i hvert land er de formet slik at de virker typiske for akkurat det landet. De er svrt gamle, og
folk fortalte dem om og om igjen i mange hundre r fr noen skrev dem ned.
Eventyrene ble alts lenge fortalt muntlig, de var ikke skrevet ned noe sted. Da var det godt ha noe hjelpe
seg med for huske riktig. Eventyrene fikk etter hvert noen typiske likheter i form og oppbygning som vi
finner igjen fra eventyr til eventyr: handlingen gr alltid framover i den rekkeflgen ting skjer, gjentakelser er
viktige, tallet 3 er viktig, personene har ofte ikke noe egennavn, osv. Mange eventyr handler om hvordan
hovedpersonen skal vinne over vanskeligheter og f sin belnning til slutt. Dette kan vre et bilde p hva det
betyr bli voksen. Da m en ut i verden og klare seg selv. De vanskelighetene hovedpersonen i eventyret
mter, kan vre bilder p konflikter som vi opplever nr vi utvikler oss fra barn til voksen. Disse konfliktene
m vi lse for bli voksne, modne mennesker. Heltene i eventyrene greier seg alltid. Derfor gir eventyrene oss
et budskap: Det gr alltid bra til slutt!
I frste halvdel av 1800-tallet var det i Norge stor interesse for alt som kunne kalles ekte norsk. Denne
perioden kalles ofte nasjonalromatikken i kunst- og kulturhistorien. Eventyrene var noe av det mest typisk
norske man kunne tenke seg. Mange ble interessert i skrive ned eventyr, slik at en kunne trykke dem i bker.
P den tiden var det dansk som var skriftsprket i Norge, men de som fortalte eventyrene, snakket norske
dialekter. De som arbeidet med skrive ned og utgi eventyrene, syntes ikke det passet s godt oversette
eventyrene til dansk. Derfor prvde de finne fram til et skriftsprk som var mer norsk. De prvde skrive
slik at det de skrev, lignet mer p det sprket folk snakket i Norge, og mindre p det danske skriftsprket.
De mest kjente norske eventyrebkene er Asbjrnsen og Moes eventyr. Peter Chr. Asbjrnsen og Jrgen Moe
samlet og skrev ned mange eventyr og ga ut flere eventyrsamlinger. Mange kjente kunstnere har tegnet til disse
eventyrene. P den mten har personene i eventyrene nesten blitt levende for oss.
I de frste eventyrbkene var det ingen illustrasjoner. Bde Moe og Asbjrnsen ville nok gjerne at det skulle
ha vrt det, men det var ikke s lett f trykt bilder den gang som n, og ikke var det alminnelig heller. Men
s tretti r etter at den frste eventyrboka var kommet, skulle Asbjrnsen lage i stand en ny utgave av
folkeeventyrene, og denne gang skulle det bli en stor, fin bok med illustrasjoner. Noen av de mest kjente
kunstnere ble bedt om lage tegninger til eventyrene, og en helt ung, ukjent maler skulle ogs f lov til
forske seg. Den nye utgaven vakte stor oppsikt. Alle var meget begeistret for eventyrtegningene, og aller mest
var de begeistret for tegningene som den unge, ukjente maleren hadde gjort. Han het Erik Werenskiold.
SUBSTANTIV
_____________
gjentakelse, en
handling, en
_____________
_____________
_____________
_____________
behov, et
forbud, et
liv, et
6. Bruk s-passiv eller passiv med bli i disse setningene. I noen av setningene er det mulig bruke begge
formene. Da skriver du ned begge mulighetene.
(45 p)
levere
behandle
selge
bestille
Hvor kan vi kjpe billetter? De ______________________ ved inngangen fra klokka sju, men
de kan ogs _____________________ over telefon.
sende
skrive
velge
8. Bind sammen setningene til en strre helhet. Bruk forskjellige konjunksjoner eller adverb. Det finnes
flere muligheter.
(30 p)
Eksempel: Han var hjemme. Han var syk.
truende
Han flte seg ___________ av alle de ____________ personene i rommet. Den ___________ konflikten
mellom partiene gjr at vpenhvilen er ____________.
En eneste ____________ bemerkning kan vre nok.
sret
srende
malende
(maks. 401 p)