NR.

06/2015

26.

MEDLEMSBLAD FOR BOLIGMENTOREN

RGANG

Forbrukerkonom Silje Sandml:

BLI EN KONOMISK
SMART BOLIGEIER
REKORDLAV TILLIT

NY JORDSKIFTELOV

SELVTEKT

TIL NORSK KONOMI

SPAREVILJEN ER HY
S. 16

KAN HJELPE DEG I KONFLIKT

MED NABOEN
S. 20

ER BLITT LOVLIG
MEN BR DU GJRE DET?
S. 25

KO
LO
FON

BOLIGMENTOREN
ISSN 0803-5741

Kjre
MEDLEM!

UTGIVER
BoligMentoren
Norges Huseierforbund
Universitetsgata 20
0162 OSLO

Administerende direktr
Silja E. Bjrkly

ADMINISTRERENDE DIREKTR:
Silja E. Bjrkly
Tlf. 22 42 17 90 kl. 08.0016.00
Faks: 22 42 76 51
E-post: post@boligmentoren.no
Hjemmeside: boligmentoren.no
REDAKSJON
BoligMentoren
Norges Huseierforbund
Universitetsgata 20
0162 OSLO
Redaktr:
Helene Aarnes
+47 90 63 86 36
helene@boligmentoren.no
Medarbeidere i dette nummeret:
Tryg Forsikring
Redaksjonen avsluttet: 03.12.2015
Forsidefoto: DNB/Stig B. Fiksdal
TRYKK OG LAYOUT
Merkur Grafisk AS

Merkur Grafisk
er godkjent som
svanemerket bedrift.

LANDSSTYRET
BOLIGMENTOREN
NORGES HUSEIERFORBUND
PRESIDENT:
Cathrine Halstensen, Bergen
VISEPRESIDENT:
Geir J. Ekeland, Bergen
STYREMEDLEMMER:
Helge Schrder, lesund
Ivar Kirkesther, Ramberg i Lofoten
Knut Prestvik, Sola
Toril Roberg, Drammen
Signerte artikler str for forfatterens
regning, og er ikke ndvendigvis i
trd med o
rganisasjonens syn.

ulehytiden er rett rundt hjrnet. En deilig tid, der vi

bruker ekstra mye tid sammen med familien, spiser god
mat og koser oss med adventsstaker og levende lys.
Men med julehytiden kommer ogs litt stress, og nr vi
stresser, da glemmer vi. Av og til glemmer vi det vi ikke
br glemme, som levende lys og pepperkakene som steker i
ovnen. I desember opplever vi langt flere branner enn ellers i
ret, og hvert r mister mange hjemmet sitt rundt juletider.
Bilene vre fr ogs lide av julestresset. I desember bulker vi
langt oftere enn ellers, og bittelille julaften er den strste bulkedagen av alle. Heldigvis er det sjelden store og alvorlige skader
fordi ulykkene ofte skjer i det vi kjrer inn eller ut av overfylt
parkeringsplasser eller parkeringshus.
Stresset med f alt riktig kan nok noen ganger ta overhnd. Jeg
er ikke opptatt av at alt skal vre perfekt, men jeg er opptatt av
tradisjoner. Vi har noen ritualer vi m gjennom; Sende julekort,
bake pepperkaker og lage konfekt. En julekonsert eller to hrer
ogs med.
Oppfordringen fra min side, bde til dere og til meg selv, blir
stresse ned og heller nyte tiden. Det blir jul uansett, og alt
trenger ikke vre slik det alltid har vrt og alt behver ikke bli
perfekt. Det viktigste er vre sammen med de man er glade i,
og i tillegg passe p at en har tid til trekke pusten og tenke
over om man har husket skru av kokeplaten og slukket alle
levende lys fr man lper avsted for rekke neste avtale.
I dette nummeret av BoligMentoren er hovedtemaet konomi og
boligeiere. Vi har snakket med forbrukerkonom Silje Sandml,
som gir oss rd om utleie, refinansiering, kredittkort, budsjett,
sparing og stresstest av egen konomi.
Vi har ogs flere nyttige jus-artikler. Vi skriver om nye regler for
selvtekt ved utleie, boligsparing for ungdom og ny jordskiftelov,
som blant annet fastsetter reglene for fastsetting av tomtegrener.
Vi nsker alle vre lesere og medlemmer en riktig god jul!
God lesning!

INNHOLD & HOVEDSAKER

HOVEDSAKER

SIDE 18

SIDE 23

SIDE 26

SIDE 29

SIDE 6

BoligMentoren
har snakket med
forbrukerkonom
Silje Sandml
om konomi, og
gir deg hennes
beste rd.

NESTE UTGAVE AV BOLIGMENTOREN

KOMMER 19.02.2016

IN
NH
OLD
2. Leder

14. Nye energikrav

24. JUSSPALTEN:

3. Innhold

15. Mange bad bygges av

24. Bortfall av sameierett til hytte

4. Smnytt
6. TEMA: Bli en smart konomisk boligeier
8. Utleie
8. Kredittkort
9. Sparing hva lnner seg?

ufaglrte
16. Rekordlav tillit til norsk konomi
17. Finanstilsynet: Risikoen for
boligkrakk kan ke

25. Skal du selge nylig arvet bolig

eller fritidsbolig?
25. Selvtekt er blitt lovlig
26. Rd for en god og brannsikker
julehytid

10. Rente og refinansiering

18. Unge og innboforsikring

29. Ble stilsikker p interirkurs

10. Boligln, unge og kausjon

20. Ny jordskiftelov til beste for

32. Smnytt

11. konomisk trbbel og bufferspar

13. Boligen kjp og gjeld

brukarane
23. BSU-ordningen

34. Kryssord

SMNYTT

FORBRUKERRDET VIL HNDVERKERTRBBEL TIL LIVS

Hndverkere str p tredjeplass over hvem norske forbrukere har mest trbbel
med. Forbrukerrdet vil gjre noe med det, og har n laget videoer som skal vise
hvor lite gy det er bli lurt.
Forbrukerrdets direktr Randi Flesland ppeker at det er spesielt f rustrerende nr
du havner i en konflikt om arbeid i ditt eget hjem.
- Si at badet ditt ser ut som en byggeplass i uke etter uke uten at du ser noe til
hndverkeren din. Hadde dere hatt en kontrakt, ville det sttt skriftlig nr badet
skulle vrt ferdig. Hndverkeren ville ogs mttet betale deg dagbter fra fristen
ble brutt.
Forbrukerdirektren understreker at en ryddig avtale er en fordel ogs for hndverkeren.
- Det er ganske trist for hndverkeren hvis forbrukeren fler seg lurt og s er det
egentlig snakk om en misforstelse. En kontrakt reduserer risikoen for snakke
forbi hverandre, og ker muligheten for en fornyd kunde og godt rykte for hndverkeren.
(Alle ill. foto: Istockphoto.com).

Filmene kan du se p Forbrukerrdet sine nettsider.

Forbrukerrdet.no

ENERGIMERKEORDNINGEN FOR BYGG OVERFRES TIL ENOVA

Deler av energimerkeordningen for bygg skal overfres fra
NVE til Enova. Overfringen vil skje fra og med 1. juli 2016.
Energimerkesystemet vil vre tilgjengelig for sluttbrukerne
gjennom NVE og energimerking.no inntil Enova har overtatt ansvaret.
En overfring av utvikling og drift av energimerkesystemet,
informasjonsarbeid og veiledning av brukerne til Enova,
skal gi gevinster i samspill med Enovas vrige informasjonsvirksomhet og programutvikling. NVE vil fortsatt
ivareta tilsynsaktivitetene og flge regelverksutviklingen p
omrdet.
nve.no

VINDUER BYTTES FOR SJELDEN

Vinduene i fire av ti norske boliger har aldri blitt skiftet. En av ti huseiere svarer i
tillegg at de ikke en gang vet om vinduene noen gang har blitt skiftet. Tallene kommer fram i en ny underskelse foretatt av YouGov for Byggmakker. Dette er svrt
hye tall med tanke p hvor store varmetap gamle vinduer medfrer, og hvor mye
penger vi bruker til oppvarming.
I underskelsen oppgir dessuten 30 prosent av huseierne at det trekker fra boligen, og like mange opplyser at det danner seg fukt p vinduene nr det er kaldt.
Det er anbefalt bytte til trelagsvinduer ved etterisolering av boliger som er
bygget etter 1945. Har boligen tolagsvinduer fra fr midten av 90-tallet, kan
varmetapet mer enn halveres ved bytte til trelags lavenergivinduer. Desto eldre
vinduene er, jo strre er varmetapet.
Halvparten som hadde byttet vinduer i boligen sin, svarte at rsaken var et punktert eller delagt vindu, 37 prosent p grunn av trekk og 25 prosent fordi de ville
spare strmutgifter. Flesteparten av de som ikke har byttet vinduer hevder enten
at det ikke er behov for det, eller at de gamle vinduene holder noen r til.
Rb.no

SMNYTT

VI HAR MISTET EN HEL

GENERASJON HNDVERKERE

HUSBANKEN KER
BOSTTTE-KONTROLLEN

Lars Barg, styreleder i Maler- og byggtapetsermestrenes

landsforbund frykter at malerbransjen vil g under p grunn
av svart arbeid, skriver Bergens Tidende.
Vi ser en hndverkstradisjon som er p vei ut. En hel
nring gr dukken hvis man ikke tar grep. Oppdrag fra privatpersoner eksisterer omtrent ikke lenger. Bedriftene m
nedbemanne, og har ikke konomi til ha lrlinger. Vi har
mistet en generasjon hndverkere, og det gjelder ikke bare
malere. Tmrere og murere er like utsatt, sier Barg til avisen.
Han mener rsaken til at
malerbransjens fall er en kombinasjon av kt tilgang p
utenlandsk arbeidskraft og et
ensidig fokus p lavest mulig
pris, og fr sttte fra bransjefellene sine i Bergen.
Malerbransjen er veldig
utsatt. Det er mer eller
mindre sosialt akseptert at
hndverkstjenester blir betalt
svart, sier Terje Kvittingen i
Maler- og byggtapetsermest
renes forening i Bergen. Han
er sikker i sin sak om hva som
kunne redde hndverkerbransjen fra svart arbeid.
Med ROT-fradrag ville
bunnen falt ut av det svarte
markedet, sier han til bt.no.
Bygg.no

NI AV TI VIL BO I SENIORBOLIG
Over 80 prosent av dagens seniorer er villige til betale
hyere kvadratmeterpris, og f mindre plass i en seniorbolig
enn i boligen de har i dag.
Det viser en underskelse Seniorsaken har foretatt blant sine
medlemmer. Hovedvekten av respondentene i underskelsen er kvinnelige pensjonister som lever i parforhold med en
samlet husholdningsinntekt p bortimot 600 000 kr.
Generalsekretr Knut Chr. Hvik i Seniorsaken tror mange
av dem som velger seniorbolig helst vil ha sin egen leilighet med gode fellesrom og servicetilbud. Han forteller at
trimrommet er det mest brukte fellesrommet i flere eksisterende tilbud.
P topp blant svarene i underskelsen er at boligen skal ha
sentral beliggenhet, vre lettstelt, trygg og tilrettelagt for
fremtiden. 78 prosent hadde disse kravene som sine viktigste. Kun 50 prosent svarte at det var viktig bo i nrheten
av familien.
Mange av de som nsker kjpe seniorbolig er blant dem
vi kaller yngre eldre. De har god konomi og tenker fremover.
Det br politikere og entreprenrer ogs gjre, sier Hvik.
Seniorsaken.no

6 600 bostttemottakere fikk utbetalt til sammen 146

millioner kroner mer enn de hadde krav p i sttte i 2014
fordi de unnlot melde fra om at de har ftt kt inntekt.
N fr de varsel fra Husbanken om at pengene kreves tilbake.
Bosttte beregnes p grunnlag av opplysninger stnadsmottakerne gir om inntekt og boutgifter. Dersom inntekt e
ller formue endrer seg vesentlig i lpet av ret, har
stnadsmottakerne plikt til melde fra til Husbanken.
Husbanken har gjennomfrt en kontroll av sakene fra 2014
som viser at 6 600 mottakere hadde vesentlige kninger i
inntekt og/eller formue uten at de meldte fra om det. Derfor
har Husbanken sendt ut varsel til dem det gjelder om at til
sammen 146 millioner kroner som er utbetalt i rettmessig
bosttte kreves tilbake.- Bosttten er kun for husholdninger
med lav inntekt og hye boutgifter. Det er viktig for tilliten
til offentlige sttteordninger at sttten gr til dem som
faktisk har krav p sttte. Kontrollene vi gjennomfrer avdekker og forebygger svindel, og sikrer at alle fr bosttte
i trd med det de faktisk har av inntekter og utgifter, sier
administrerende direktr Brd istensen i Husbanken.
Pressemelding Husbanken

TEMA: BOLIGEIERE OG KONOMI

Forbrukerkonom i DnB Silje Sandml

sier boligeiere br betale ned gjelden til
et komfortabelt niv, og i tillegg spare
opp en buffer til uforutsette utgifter
og hendelser. (Foto: DnB).

BLI EN SMART
BOLIGEIER

KONOMISK

TEMA: BOLIGEIERE OG KONOMI

De aller fleste nordmenn har en romslig

og ryddig konomi. Som boligeier er det
spesielt viktig med konomisk bevisst
het, og vre forberedt hvis det skjer
hendelser i livet som gjr at inntekten
synker. Dette kan vre p grunn av
sykdom, arbeidsledighet, eller det
klassiske samlivsbruddet. BoligMentoren
har snakket med forbrukerkonom Silje
Sandml i DnB om dette, og spurt om
andre aktuelle konomiske temaer for
boligeiere, som utleie, BSU, kredittkort,
rente, sparing og rd ved konomisk
ufre.
TEKST: HELENE AARNES HELENE@BOLIGMENTOREN.NO

UTLEIE:
- Hvor lnnsomt er det med utleie?
Hvorvidt det er lnnsomt leie ut kommer an p
utleieobjektet. Leier du ut en andel av din egen bolig
hvor den delen du leier ut har en lavere utleieverdi
enn den delen du selv bor i, eller leieinntektene er
under 20 000 kroner i ret er utleien skattefri, og
dermed svrt lnnsomt for de fleste. Dette utgjr da
ogs den mest vanlige utleieformen i Norge.
Dersom du derimot tenker p kjpe en separat
bolig nummer to for s og leie ut, blir regnestykket
et helt annet. Da br du sette deg ned og regne nye
p hva det vil koste deg eie boligen med renter og
avdrag, husleie og vedlikehold, og se det opp mot
hva du kan forvente f inn i leieinntekter. Ved utleie
av en skalt sekundrbolig m du ogs skatte av
inntekter du fr inn, samt at ligningsverdien p
boligen er hyere.
Det er mange som kjper eller bygger ny bolig med
en utleiedel, med tanke om finansiere boliglnet
med inntekten fra utleie er dette noe du vil rde
folk til?
Det er fordelaktig at man kan f en inntekt, og mest
sannsynlig skattefritt, som absolutt er fordelaktig.
Det koster bygge utleiedelen og det er en risiko
ved at den ikke blir utleid, og blir stende tom over
tid. Med en utleiedel blir ogs boligen mer verdt.
Oppsummert vil det lnne seg, men det er viktig
tenke p gjelden man ptar seg og ikke basere seg
p at den skal bli betalt ved inntekten man fr ved
utleie.
Hva skjer hvis prisene faller? Lnner det seg fremdeles eie, i stedet for leie?
Nr du bor i boligen er du ikke utsatt for svingningene i boligprisene. Er du i markedet har det ikke
noe si. Er gjelden hyere enn verdien p boligen,
spiller det ingen rolle hvis du bor i boligen. Kjper og
selger er i samme marked.
Jeg ville uansett frst betalt ned ln til et komfortabelt niv, srget for ha en buffer i tilfelle noe
uforutsett skjer, samt starte med en langsiktig
spareavtale i fond til egen og barnas fremtid. Minstebelpet i en spareavtale er 100 kroner, s start heller
i de sm ogs ker du belpet nr konomien blir
bedre.

KREDITTKORT:

Inntekt fra utleie kan vre lnnsomt, men det kommer an

p utleieobjektet.

- Er det smart med kredittkort/forbruksln for

boligeiere?
Betaler du ikke kredittkortregningen din til forfallsdato, er det ikke smart bruke kredittkort. Da blir
det fort dyrt p grunn av hye renter. Men, bruke
kredittkort i seg selv er ikke negativt. Det er mange
fordeler ved bruke kredittkort. Du kan blant annet
f rabatter og noen kort gir ogs opptjening av

BETALER DU IKKE
KREDITTKORTREGNINGEN DIN TIL
FORFALLSDATO,
ER DET IKKE SMART
BRUKE KREDITTKORT

bonus-poeng hos forskjellige aktrer. Bruker du

kredittkort br du ha penger stende p konto slik at
regningen blir betalt i tide.
Et forbruksln har en hyere rente fordi folk kan
bruke pengene til hva de vil. Utlner har alts ingen
sikkerhet i noe. Skal du ta opp en forbruksln m du
regne ut hvor mye det vil koste deg. Du blir ogs
ndt til vurdere om det er verdt betale den
summer for lne penger til det du skal kjpe.
Mange tar opp ln uten tenke p hvor dyrt det er.
Det er overhodet ikke et godt utgangspunkt. Med
hye renter vokser gjelden fort, noe som kan fre til
betalingsproblemer.
Bankene reklamerer ofte med gode vilkr og
rabatter p kredittkort, og noen mener bankene
selv har en del av ansvaret for at noen forbrukere
havner i gjeldsfella p grunn av kredittkort bruk.
Hva er din kommentar til det?
Man skal kun ta opp kredittkort hvis man kan tilbakebetale belpet man bruker. Det er mange fordeler og
rabatter man kan f, og det er viktig sette egne
begrensninger og ikke falle for alle fristelser. Banken
p sin side tjener ikke p at kundene ikke betaler
kredittkortregningene sine.

med dagens lave renter gjr dette det langt billigere

enn eie enn leie.
De fleste vil mtte bruke alle sine sparepenger p
bolig de frste rene de er i boligmarkedet. Nr lnet
er under kontroll og det blir sparepenger til overs, er
det smart spre sparepengene i flere markeder, ikke
kun i boligen.
Hva med sparing i fond? Er det smart for bolig
eiere?
Det er absolutt smart for boligeiere spare i f.eks.
fond. Det er veldig lurt ha flere bein st p. Men
frst er det viktig f boliglnet ned p et komfortabelt niv og at konomien din tler en rentekning,
et samlivsbrudd, midlertidig tap av inntekt osv. Men
har du mulighet er det alltid lurt avsette noe til
langsiktig sparing.
Underskelser viser at menn er flinkere til spare
enn kvinner, hva er dine rd til endre p dette?
Vi kvinner er trygghetsorienterte. Vi har absolutt noe
lre av menn og trre ta litt risiko. Dette viser
seg ofte i hjemmet, hvor det for mange er vanlig at
mannen str for de store og viktige valgene, mens
kvinnen tar seg av de lpende utgiftene.

SPARING
HVA LNNER SEG?
- Br du legge alle sparepengene i boligen
- hvorfor/hvorfor ikke?
I Norge er det snn at de aller fleste boligeiere eier
en bolig for bo i den. Du kan derfor ikke se boligen
din som helt likestilt med andre spareformer. Investering i egen bolig m ses opp mot leie bolig av noen
andre. Men det er uansett slik at generelt er bolig
Norges beste sparegris, og gevinsten er skattefri s
lenge du har bodd i boligen ett av de siste to rene.
Verdistigningen p bolig har ogs vrt stor de siste
rene. Prisen for eie er renter p boliglnet, men

Kvinner m ta etter menn og trre ta strre risiko ved

sparing det vil de tjene p, mener forbrukerkonom
Silje Sandml.

10

TEMA: BOLIGEIERE OG KONOMI

Dette gjenspeiler seg ogs i sparingen. Norske

kvinner kan absolutt bli flinkere til ta mer vare p
pengene sine og sikre seg. Utfordringen er at de m
lre dette, for vanligvis gr lrdom om sparing i arv,
og kvinner trenger ofte litt mer konomikunnskap.
Mange kvinner synes risiko er skummelt, og mener
det er mye risiko i fondssparing. Dette er noe de tror
p, i stedet for sjekke hva som virkelig er de
faktiske forhold. Hyere risiko er ikke ndvendigvis
farlig. Ved innfring av privatkonomi skolen, vil den
oppvoksende generasjonen lre mer om konomi,
og forskjellene i dag vil etter hvert utjevne seg.

nr renten du har p lnet er hyere enn dagens niv

for tilsvarende fastrenteln, m du betale ekstra. Hvis
du gr ut p underkurs, fr du normalt igjen penger.
Overkurs er fradragsberettiget ved skatteligningen,
mens underkurs er skattepliktig kapitalinntekt
Hvor smart er det med refinansiering av boliglnet?
Hvis du vet at boligen din har gtt opp i verdi kan
det absolutt vre lurt refinansiere. Du kan oppn
en bedre rente hvis du har vrt ndt til ta opp ln
utover 75 prosent av boligverdien. Kanskje har du en
kausjonist som kan gi slipp p sine konomiske
forpliktelser til ditt ln? Skal du pusse opp, kan du f
mulighet til bake det inn i boliglnet. Tenk da p at
det skal vre med p ke boligverdien din.

RENTE OG REFINANSIERING
Br boligeiere velge fastrente eller flytende rente
p ln?
Rentenivet i Norge ligger p et historisk lavt niv,
og ytterligere nedgang er forventet. Det resulterer i
et lavt fastrente-tilbud. Mange fr omtrent samme
rente p boliglnet sitt hvis de velger fastrente, som
hvis de velger flytende. Men det er allikevel bakt inn
en pris for den forsikringen du fr mot hyere
boliglnsrente. Den forsikringen er meget billig i dag.
Om det lnner seg eller ikke kan ingen bortsett fra
fremtiden si.
Mitt rd er velge fastrente fordi du nsker eller
trenger en forutsigbarhet, ikke fordi du skal tjene p
det. Hvis du nsker beholde noe fleksibilitet, er det
mange som velger binde en del av lnet.
Fakta om fastrente:
Velger du fastrente, binder du renten p lnet ditt for
en avtalt periode ett, tre, fem eller ti r - slik at du
vet akkurat hvor mye du skal betale hver mned i
denne perioden, uansett hvordan renten endrer seg
ellers i markedet.
Du kan flytte med deg fastrentelnet hvis du bytter
bolig. Det er ogs fullt mulig bryte en fast
renteavtale. Da m du betale for et rentetap, eller du
kan f igjen penger. Hvis du gr ut p overkurs, alts

BOLIGLN, UNGE
OG KAUSJON
Hva m til for f et boligln? Hvor lett er det for
unge boligkjpere f ln i dag?
For f et boligln ser banken p tre ting, betalingsevnen, betalingsviljen og sikkerheten din. Du m ha
en inntekt som tler en fem prosentpoengs renteoppgang, du skal ha et rent konomisk rulleblad,
alts ingen betalingsanmerkninger. I tillegg kreves
det 15 prosent egenkapital. Mange unge har ikke
spart opp egenkapital og m derfor ha hjelp av
foreldre som blant annet kan stille sikkerhet i egen
bolig.
Hele fire av ti unge fr hjelp av foreldre for komme
seg inn p boligmarkedet. Jeg tror flere unge kunne
klart komme seg inn p egenhnd hvis de bare
hadde visst at de burde prioritere spare til bolig.
Jeg har undervist i mange r p ungdoms- og
videregende skole. De frreste vet at de m spare
til bolig. Jeg mener at skolen m f mer privat
konomi inn p pensum, og at foreldre br snakke
mer med barna sine om privatkonomi. Kompetanse
er viktig for ikke g p en konomisk smell.

Rentenivet i Norge er p et historisk lavt niv,

og det ventes ytterligere nedgang,
sier forbrukerkonom Silje Sandml.

11

Hjelp gjerne din hpefulle med kjpe bolig, men

ikke risiker din egen konomi samtidig.

Hvor lurt er det stille som kausjonist ved f.eks.

et boligkjp?
La meg bruke eksempelet nr barnet ditt skal kjpe
bolig. Unge boligkjpere fr som nevnt ofte foreldrehjelp. Det vanligste er vre kausjonist det vil si at
du tar tilleggssikkerhet i din egen bolig.
Det er viktig vite konsekvensene hvis du stiller som
kausjonist, for da er du ansvarlig for gjelden hvis
barnet, eller personen du kausjonerer for, ikke klarer
betjene det. Det er ogs viktig tenke p hvis du
har flere barn hvor rettferdig blir dette?
Det finnes andre mter hjelpe barna inn p boligmarkedet enn stille som kausjonist. Eksempler kan
vre privat ln, som etter at begrensningene i
arveavgiften er borte, betyr at du n fritt kan gi
barna ln. Her kan dere selv bestemme hvor mye
som skal betales tilbake per mned, og om lnet
eventuelt skal vre rentefritt. Det br skrives en
lneavtale som tinglyses. Da vil du som forelder ha
pant i boligen.
Du kan ogs vre medlntaker, som betyr at begge
parter er ansvarlig for gjelden og eierandelen ting
lyses. Dette er ikke anbefale som en varig lsning.
Det som er veldig smart, er tidlig sparing. Opprett en
boligkonto, en sparekonto i barnets navn som er
forbeholdt fremtidig boligkjp. I tillegg kan du hjelpe
barnet med sparing i BSU, ved for eksempel sette
inn penger til jul og bursdager.
Det er ogs mulig for foreldre og besteforeldre gi
forskudd p arv og pengegaver skattefritt, ettersom
arveavgiften forsvant i 2014. Men husk at de vanlige
arvereglene gjelder, og det setter begrensninger p
hvor mye som kan gis.

KONOMISK UFRE
OG BUFFERSPAR
Hva med dagens renteniv - br boligeiere frykte
eller planlegge for en renteoppgang?
Det ser ut til at vi kommer til ha en lav rente i en
god stund fremover. Du br allikevel srge for vre
rustet for en renteoppgang, for det er ikke bare
renten som kan skape konomisk hodebry, inntekten
kan ogs g ned som flge av arbeidsledighet eller
sykdom. Opplever du samlivsbrudd vil ogs privatkonomien f seg en smekk. Det gjelder derfor
ruste seg slik at man er forberedt p uforutsette
hendelser.
P hvilken mte mener du at man kan ruste seg
for vre forberedt p uforutsette hendelser?
Du br nedbetale gjelden til et komfortabelt niv, da
vil du ikke vre s utsatt hvis uforutsette ting skjer,
f.eks. inntektsreduksjon, som mange er mest utsatt
for om dagen, pluss som tidligere nevnt det klassiske
samlivsbruddet eller rentekning. Det er her den
nedadgende konomiske spiralen ofte begynner.
Det er fortsatt viktig betale ned p boliglnet, men
samtidig bygge opp en buffer. Hvor stor den bufferen skal vre, finnes det ikke noe fasitsvar p. Hvis
du vet at du har hvitevarer som synger p siste
verset, eller kjenner tannverken komme snikende, s
skjnner du at det er viktig sette av noen kroner.
Har du rammeln i prinsippet et vanlig boligln,
men med en vre total lneramme. Innenfor denne
rammen kan du styre lnet som du vil, og den kan
fungere som en buffer, samtidig som du fortsetter
nedbetale boliglnet. Bufferen bakes p denne
mten inn i rammelnet.

12

TEMA: BOLIGEIERE OG KONOMI

Kjp av bolig er den strste investeringen du gjr i livet ditt. Det lnner seg derfor bli konomisk smart i hverdagen.
(All ill. foto: iStockpoto.com).

13

Hva er gode rd hvis du som boligeier havner i

konomisk ufre?
Havner du i konomisk ufre som boligeier br du
vurdere g over til avdragsfrihet for en periode,
hvis du har mulighet til det. Har du studieln br du
utsette betalingen, kanskje kan du f rentefritak
ogs. Ha en dialog med kreditorer hvis det blir for
mange regninger p en gang.
Srg ogs for raskt lage et budsjett slik at du fr
prioritert pengene dine i riktig rekkeflge. Med et
budsjett ser du hvor mye du har rutte med og hvor
mye penger du har til nedbetale gjeld, til bygge
en buffer og andre utgifter. Det er ogs lurt
opprette en mnedlig spareavtale med tanke p nr
vi med sikkerhet vet at inntekten reduseres, nemlig
pensjonstilvrelsen.

BOLIGEN KJP OG GJELD

Stadig flere bytter bolig oftere folk flytter mer
mellom livsfaser n enn tidligere. Vil du anbefale
selge frst, og kjpe etterp?
I en perfekt verden s anbefaler jeg selge frst, s
kjpe. Men dette er vanskelig f til. Noen ganger
finner du drmmeboligen og tiden er for knapp. Det
er likevel viktig planlegge slik at man ikke sitter
med et konomisk tap. Hvis du kjper en ny bolig er
mellomfinansiering et midlertidig ln hvis du ikke
fr solgt din egen bolig med en gang - ikke det
dyreste.
Hvor lnnsomt mener du det er pusse opp fr et
salg?
Overflateoppussing anbefales, men ikke start p de
store prosjektene som kjkken og bad, det vil du ofte
tape p. Alle har sin egen stil, og det er ikke sikkert at
du fr noe igjen for pengene du legger i oppussingen.
Er det viktig bli fortest mulig gjeldfri betale ned
boliglnet raskest mulig eller er det konomisk
smart med gjeld sett i forhold til skatt osv?
Det er en myte at det lnner seg ha gjeld. Nr du
har gjeld betaler du rente. Noe fr du igjen som
skattefradrag, men det er uansett en pris du m
betale for ha gjeld. Hvis du mottar penger, og har
mulighet, s lnner det seg investere i noe som gir
bedre avkastning enn betale ned p boliglnet.
Men da m du ha konomi som tilsier at du kan gjre
dette. F.eks. i stedet for betale ned 100 000 p
boliglnet som er p to prosent rente, kan du investere i aksjer som gir en gevinst p fem prosent, dette
betyr at du tjener tre prosent p investere i aksjer.

I EN PERFEKT VERDEN LNNER DET SEG

SELGE FRST, OG KJPE ETTERP.
MEN VERDEN ER IKKE PERFEKT.

14

ENERGI

NYE ENERGIKRAV
MER BRUK AV ELEKTRISITET I NYE BYGG
Regjeringen flger opp klimaforliket i Stortinget og skjerper energikravene til nye
bygg, som er gjeldende fra 1. januar 2016. Det pner blant annet opp for kt
bruk av elektrisitet.

- Med nye energikrav sikrer vi at nye bygg vil bli

opptil 25 prosent mer energieffektive enn med
dagens regler. Nye krav flges opp med forenklinger
i regelverket, sier kommunal- og moderniserings
minister Jan Tore Sanner.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)
har fastsatt nye energikrav til bygg i byggteknisk
forskrift (TEK10). De nye kravene betyr at nye bygg
vil bli om lag 20-25 prosent mer energieffektive
sammenliknet med i dag. Kravene er i trd med
klimaforlikets ml om passivhusniv. Energieffekten
oppns blant annet med bedre vinduer, mer isolering
og mer effektive tekniske systemer. I tillegg skal alle
nye bygg varmes opp med klimavennlig energi.
Det blir forbud mot all installasjon av fossil energi i
nye boliger og bygg. Kravene gjelder fra 1. januar
2016.
- Bygg str for 40 prosent av energibruken i Norge,
og mye gr til oppvarming. Nye energikrav vil spare
like mye energi som om lag 50 000 husholdninger
bruker per r. Det er bra bde for forbrukerne
og for miljet, sier klima- og miljminister Tine
Sundtoft.

MER ELEKTRISK OPPVARMING

Kravet til energiforsyning blir enklere enn i dag
og pner for kt mulighet til bruke elektrisitet til
oppvarming, som panelovner, i nye bygg.
Sm boliger og bygg, sm fritidsboliger (under 70
kvadratmeter), og laftede boliger og bygg kan f
unntak fra kravene. Bygg som produserer lokal
fornybar elektrisitet, som solceller, kan f noe lempeligere krav til energieffektivitet.
- Regjeringen nsker raskere, enklere og rimeligere
boligbygging. Da er det viktig at regelverket er fleksibelt, enkelt forst og at det legger til rette for
lavere byggekostnader. De nye energikravene skal
bidra til dette, sier Jan Tore Sanner.
ETT RS OVERGANGSTID
De nye energikravene skal gjelde fra nyttr. Det vil
vre en overgangstid p ett r, fra 1. januar 2016 til
1.januar 2017, hvor byggenringen kan velge mellom
nye eller gamle energikrav. Hensikten er at bygge
nringen og kommunene skal f tid til tilpasse seg
til nye energikrav.
Pressemelding

Kravene skal bli enklere og muligheten til bruke elektrisk oppvarming i nye hus ker. (Ill. foto: iStockphoto.com).

15

MANGE BAD BYGGES AV

UFAGLRTE
Ny underskelse viser at hver fjerde boligeier slurver og lar ufaglrte gjre jobber
som krever bransjefaglig autorisasjon. Dyre skader og lavere verditakst kan bli
resultatet.
TEKST OG FOTO: HELENE AARNES HELENE@BOLIGMENTOREN.NO

ette forteller Norges Takseringsforbund (NTF) i

en pressemelding. Underskelsen er foretatt av
YouGov, og viser at ti prosent av de spurte
bekrefter at de i sin nvrende bolig har latt
ufaglrte gjre arbeid som etter forskriftene skulle
vrt utfrt av autorisert rrlegger eller e
lektriker.
Ytterligere 13 prosent oppgir at de har mistanke om at
dette har skjedd fr deres egen eiertid.
Svarene tyder p at det i bortimot hver fjerde bolig
er utfrt hndverksarbeid uten at kravene til
dokumentert kompetanse er oppfylt. Det ker risikoen
for skader i ettertid, og vil ogs kunne gi fratrekk i
verdien ved taksering, sier Ottar M. Skare, president
iNTF.
Ved en tilstandsanalyse vil takstmannen ettersprre
dokumentasjon p utfrt arbeid i boligens vtrom.
Hvis eieren ikke har papirene i orden, vil det automatisk bli satt tilstandsgrad to p en karakterskala der
null er best og tre drligst. Resultatet kan ogs bli et
fratrekk i verditaksten.
KAN SJEKKE KOMPETANSEN
Mer enn 200 000 norske bad blir rehabilitert rlig,
iflge Cato O. Karlsen, daglig leder i Fagrdet for
vtrom.
Vre anslag for bruk av ufaglrte stemmer godt
overens med det Norges Takseringsforbund presenterer. Rundt 80 prosent av forbrukerne velger godkjente
fagfolk, men det burde helst vrt hundre. Det ville
minske risikoen for byggefeil og behov for senere
utbedring dramatisk, sier han.
Karlsen anbefaler boligeiere bruke nettsiden kompetansesjekk.no for pse at hndverkerne har den
kompetansen de sier de har. Tjenesten er et sam
arbeid mellom Fagrdet for vtrom, Direktoratet for
byggkvalitet og Mesterbrev.
En del forbrukere er nok litt for naive og gjr ukloke
valg, ofte for spare noen kroner, eller fordi de ikke
vet hva slags kunnskapsdokumentasjon de br kreve.
Det kan bli en dyr erfaring. Riktig kompetanse er
nkkelen til riktig jobb frste gangen.

Underskelse
viser at mange
boligeiere slurver
og lar ufaglrte
bygge badet deres.

FOTO-DOKUMENTASJON
Et ftall har hittil srget for fotografere underveis
ved strre vtromsarbeider, slik at de senere kan
dokumentere det som blir skjult under stpte gulv og
veggfliser. I NTF-underskelsen oppgir 16 prosent at
de har sikret seg slik dokumentasjon.
Men 44 prosent svarer at de vil sikre seg bilder neste
gang det blir aktuelt. Bare 13 prosent regner med at
de ikke vil gjre det. Dette viser at oppfordringen om
fotografere de ulike trinnene i oppussingen begynner og n frem til folk flest, sier Ottar M. Skare.
Selv om noen hndverkere p egenhnd srger for
bilder til sin sluttdokumentasjon, mener han det er
ndvendig at boligeier tar opp sprsmlet og fr det
inn i avtalen som gjres i forkant.
Fotodokumentasjon er til stor hjelp hvis det senere
oppstr skade, eller man av andre grunner fr behov
for gjre inngrep i vegger, gulv eller tak. Bilder er
ogs til god nytte for takstmannen nr tilstanden skal
beskrives.

16

KONOMISKE FORVENTNINGER

REKORDLAV TILLIT
TIL NORSK KONOMI
Troen p landets konomi neste r er n den laveste i Forventningsbarometerets
historie, og spareviljen har aldri vrt hyere. Men vi er langt mer optimistiske p
egne vegne enn p vegne av landets konomi.
TEKST: HELENE AARNES HELENE@BOLIGMENTOREN.NO

ndelen som tror p en bedring i privatkonomien viser faktisk en liten kning. De fleste har
heldigvis trygge jobber, en trygg privatkonomi og kan dermed opprettholde et normalt
forbruk, sier administrerende direktr Idar Kreutzer i
Finans Norge, i en pressemelding.
Relativt svake veksttall for norsk konomi og stigende arbeidsledighet bidrar til skape usikkerhet,
og husholdningenes respons er kt sparevilje, i flge
Forventningsbarometeret for 4. kvartal.

Tilliten til norsk konomi er rekordlav, og

forventingene er lave. I tillegg er spareviljen
stor, viser Forventningsbarometeret til FNO.
(Ill. foto: iStockphoto.com).

Norsk nringsliv str foran en omstillingsutfordring

som de m mte p en offensiv mte. En lavere
kronekurs gir selvsagt god drahjelp. Myndighetenes
bidrag er fre en ansvarlig konomisk politikk,
stimulere omstilling og entreprenrskap, og srge for
et konkurransedyktig skattesystem. Finansnringen
spiller en viktig rolle med kapitaltilgang og kompetanse. Det er derfor viktig at denne nringen fr
gode rammebetingelser, sier Kreutzer.

17

SPAREVILJEN NR NYE HYDER

I Forventningsbarometerets snart 24-rige historie
har vi ikke registrert hyere tall for spareviljen enn i
dette kvartalet. bygge buffere og redusere gjelds
graden opptar tydeligvis folk, sier Kreutzer, og legger
til:
Det paradoksale er at de som har en trygg jobb og
utsikter til stabil inntekt trolig vil f en bedring i
kjpekraften neste r som flge av lnnsvekst og lav
lnerente. I s mte er det ikke overraskende at
flertallet av husholdninger tror p uendret, eller
bedret privatkonomi neste r.
LAVERE TILLIT HOS DE UNGE
Tilliten til norsk konomi neste r faller mest i aldersgruppen 15-29 r. Dette uroer Kreutzer.
Det er viktig at de unge ikke mister troen p at det
er gode jobbmuligheter etter endt skolegang og
utdannelse, sier han, og legger til:
Svake vekstutsikter for norsk konomi og behovet
for omstilling i nringslivet innebrer at det kan ta
noe lengre tid f nskejobben, og kanskje er den i
en annen bransje og p et annet sted enn vi i
utgangspunktet hadde tenkt oss.

Forventningsbarometeret viser at tillitsfallet er jevnt

fordelt p regioner, men tilliten er lavest p Sr-/
Vestlandet, hvor nedgangen i olje- og gassnringen
fr stadig strre smitteeffekt ut over landsdelene, og
til andre nringer enn de som er avhengige av
aktiviteten i olje- og gassnringen. Tjeneste- og
produktleverandrer over hele landet rammes,
ppeker Kreutzer.
EU FORAN NORGE FOR FRSTE GANG
I EU har de konomiske forventningene steget de
siste tre rene i takt med konomiske forbedringer i
flere medlemsland. I Norge, derimot, har pilen pekt
nedover. N er tilliten i EU hyere enn i Norge, for
frste gang siden Forventningsbarometerets oppstart i 1991.
Dette er et speilbilde av den konomiske utviklingen i EU og Norge, men det forteller ogs om stor
kriseforstelse i Norge. Det er positivt at folk for
bereder seg p tffere tider, men vi m unng
krisemaksimering. Omstillingen i norsk konomi er
godt i gang, og de aller fleste har fortsatt en trygg
jobb g til, sier Idar Kreutzer.

FINANSTILSYNET SIER RISIKOEN

FOR BOLIGKRAKK KAN KE
Til tross for strre konomisk usikkerhet fortsetter
husholdingenes gjeld stige mer enn inntektene.
Sammen med historisk hye boligpriser ker det
risikoen for krakk, ppeker Finanstilsynet.
Tilsynet la i november fram rapporten Finansielle
utsikter 2015 en oppdatering av situasjonen i
internasjonal og norsk konomi. Her trekkes lave
lnerenter, og forventninger om at dette vil vare
lenge, fram som en viktig rsak til den historisk hye
gjelda i husholdningene og boligpriser.
HISTORISK HYE TALL
Finanstilsynet skriver: Husholdningenes gjelds
belastning og boligprisene er p historisk hye
niver. De fleste boligln har flytende rente, som
innebrer at en rentekning raskt frer til at en
strre del av lntakers inntekt gr med til betjene
gjeld. Mange husholdninger har svrt hy gjeld i forhold til inntekten og samtidig sm finansielle buffere.
Til tross for lavere konomisk vekst, kt arbeids
ledighet, lavere reallnnsvekst og generelt kt
konomisk usikkerhet som flge av oljeprisfallet, har
gjelden til husholdningene fortsatt vokse sterkere
enn inntektene. Tolvmnedersveksten i boligprisene
har avtatt i hst, men det er for tidlig si om dette
reflekterer et omslag i boligmarkedet.

BRTT OMSLAG I BOLIGPRISER

Lave lnerenter og forventninger om langvarig lav
rente er en viktig rsak til denne utviklingen. Realrenten p boligln etter skatt er n omtrent null. Selv
om omslaget i norsk konomi isolert sett kan bidra
til dempe husholdningenes lneettersprsel, er det
en fare for at den hye veksten i husholdningenes
gjeld og boligpriser kan vedvare noen tid. Risikoen
for at dette senere vil utlse et brtt omslag i
boligprisene og i husholdningenes ettersprsel, vil i
s fall ke.
- En br og kraftig finansiell konsolidering i husholdningssektoren vil f store ringvirkninger i konomien.
Konsekvensene av konomiske sjokk har erfaringsmessig vrt strre i situasjoner med hy husholdningsgjeld og ubalanser i boligmarkedet, sier finanstilsynsdirektr Morten Baltzersen.
Finanstilsynets boliglnsunderskelse, som er basert
p et utvalg av nye boligln, tyder p at det siste
ret har vrt nedgang i andel ln som gr utover
kravet om maksimal belningsgrad p 85 prosent.
Det har ogs vrt en reduksjon i innvilgede ln der
bankene har beregnet at lntaker ikke klarer
betjene gjelden etter en rentekning p fem prosentpoeng. Underskelsen viser imidlertid at gjeldsgraden, mlt som gjeld i forhold til brutto inntekt, er
hy, og spesielt hy for unge lntakere.

18

MYE SPARE
P INNBOFORSIKRING
FOR UNGE
Unge kan spare mye ved bruke foreldrenes innboforsikring. Men vr obs p at
vilkrene varierer fra selskap til selskap.
TEKST: R DAHLE GEIR.DAHLE@TRYG.NO. FOTO: COLOURBOX.COM

rygs innboforsikring Hjem omfatter alle medlemmer av forsikringstakerens faste husstand.

Unge som flytter ut av hjemmet midlertidig for
studere, trenger ikke endre adresse i folkeregisteret, og de er slik fortsatt regne som medlemmer av
husstanden.
- Som regel er det ingen tidsbegrensning p hvor
lenge studenter kan bruke foreldrenes innboforsikring, s lenge den som er under utdanning bor p
midlertidig oppholdsadresse, sier kommunikasjonsrdgiver Toralf Rutledal i Tryg Forsikring.
GJELDER FOR HELE NORDEN
Han er raskt ute med presisere at denne regelen
gjelder studiesteder i Norden. Det er for vrig ikke
ndvendig melde fra til forsikringsselskapet hvis
man flytter til en midlertidig oppholdsadresse.
Det er alts frst nr man endrer den folkeregistrerte adressen at egen innboforsikring m tegnes. I
et studentkollektiv kan dermed ulike regler gjelde for
beboerne, avhengig av hvilken adresse de er registrert p i Folkeregisteret, forteller Rutledal.

Selv om du kjper leilighet, vil dine medbrakte

eiendeler kunne dekkes av dine foreldres innbo
forsikring. Det er frst nr du etablerer deg permanent hjemmefra, for eksempel ved at du flytter
sammen med kjresten, ved at du melder adresseendring i folkeregisteret, eller at du avslutter studiene og begynner i arbeidslivet at du trenger egen
innboforsikring.
- Er man usikker p om man trenger egen forsikring
s er det lurt kontakte forsikringsselskapet sitt for
sprre, sier Rutledal
SJEKK DEKNING OG SIKKERHETSFORSKRIFTER
Han rder unge som flytter ut av hjemmet til
studere til nye sjekke om man har god nok
dekning og at man ikke mister forsikringsdekning nr
man flytter ut. Dette finner du informasjon om i
forsikringsvilkrene, som er ganske detaljerte.
Dessuten det er viktig at man setter seg inn i
innboforsikringens sikkerhetsforskrifter. Disse
forteller hvordan man skal forholde seg for forebygge og begrense skade, og omhandler alt fra

19

Unge kan spare mye

p bruke foreldrenes
innboforsikring.
Tryg har ogs en egen
forsikringspakke
for ungdom og
studenter under 35 r
Young Living.

lsing og brannsikring til sikkerhetskopiering av

verdifulle data og sykkeloppbevaring, understreker
kommunikasjonsrdgiveren i Tryg.
Nettopp sykkel er viktig framkomstmiddel for
studenter. Da kan det vre greit vite at om man
skulle bli frastjlet sin tohjuling og denne str utendrs, er forsikringserstatningen begrenset oppad til
5000 kroner. nsker man en hyere forsikringsdekning m man enten oppbevare sykkelen innendrs
eller tegne en ekstra forsikring.
Eier man dyre gjenstander, som for eksempel
data- eller fotoutstyr verdt mer enn 20 000 kroner
kan det vre lurt tegne en egen spesialforsikring,
sier Rutledal.
VIKTIG MED GOD REISEFORSIKRING
Selv om studentene alts i enkelte tilfeller kan kutte
ut egen innboforsikring, er det andre typer forsikring
som br vre hyst aktuelle. Ikke minst er en god
reiseforsikring noe de fleste trenger ogs aktive og
reiselystne studenter.

Ogs her er det mulig benytte familiens reiseforsikring, men fra fylte 21 r kreves det egen reiseforsikring, opplyser kommunikasjonsrdgiveren i
Tryg.
Med de beste reiseforsikringene er du i praksis
dekket fra du gr hjemmefra, for eksempel for
handle mat eller p vei til lesesalen. Du kan til og
med f erstatning om du blir frastjlet lommeboken
p byen.
Det kan vre lurt ta en helhetlig gjennomgang av
hvilke forsikringsbehov studenten har, sier Rutledal.
Han gjr oppmerksom p at Tryg har en egen
forsikringspakke for ungdom og studenter. Young
Living er tilpasset unge mennesker under 35 r, og
inneholder reiseforsikring, ulykkesforsikring, innboforsikring og rettshjelp.
Dette er forsikringspakke med fast pris og fast
dekning, og er en enkel og god lsning for unge
mennesker i etableringsfasen.

20

NY JORDSKIFTELOV

NY JORDSKIFTELOV TIL
Sj fre deg at du sit fredeleg
ved kjkenbordet ditt og
nyt morgonkaffien.
Det er stille i huset, og sola skin.
I det du kjem ut for kyra p jobb,
vert freden broten. Den nye naboen
har parkert deg inne, igjen.
TEKST: JORDSKIFTEDOMMARFULLMEKTIG
SMUND STOKSTAD OG
KONSTITUERT JORDSKIFTEDOMMAR
CATHRINE LISS HODDEVIK
FOTO: PRIVAT

enne og andre naborettslege problemstillingar er

slett ikkje uvanlege. Det dukkar stadig opp saker
i media om naboar som er usamde om eigedomsgrenser, parkeringsplassar eller vegrettar. Stadig
fleire av desse sakene endar i jordskiftedomstolane.
SRDOMSTOL
Jordskifteretten er ein srdomstol som arbeider
med saker knytt til fast eigedom og bruksrettar.
Jordskiftedomstolane er einerdande p fleire
omrde knytt til fast eigedom, det er til dmes berre
gjennom ei jordskiftesak ein kan f opplyst sameige
mellom eigedomar.
Jordskiftedomstolane har dei siste ti ra hatt ein
markant auke i saksmengda. Fr 1. januar 2016 trr ny
jordskiftelov i kraft. Ein raud trd i arbeidet med lova,
har vore endra sprk og innhald slik at det gr klrt
fram at jordskiftelova gjeld alle typar eigedom.
Ordlyden i lova er slik at sakstypane like godt kan
nyttast p urbane eigedomar, bustadtomter og
hyttetomter, som p landbrukseigedomar. Arbeidsomrdet til jordskiftedomstolane gr mellom anna
fram av fremlsparagrafen i jordskiftelova:

Formlet med lova er leggje til rette for effektiv

og rasjonell utnytting av fast eigedom og ressursar
til beste for eigarane, rettshavarane og samfunnet.
Dette skal skje ved at jordskifteretten bter
p utenlege eigedoms- og brukstilhve, klarlegg
og fastset grenser og rettar, og behandlar
skjnn og andre avgjerder etter denne og andre
lover.
Jordskiftedomstolane skal med dette som utgangspunkt behandla problem kring fast eigedom. Saks
typane jordskifterettane arbeidar etter, kan i hovudsak delast inn i rettsfastsetjande saker, rettsendrande
saker og skjnn.
GRENSEFASTSETJING OG RETTSUTGREIING
Rettsfastsetjande saker er saker der jordskifteretten
fastset gjeldande rettstilstand og er delt opp i
grensefastsetjing og rettsutgreiing.
Den vanlegaste sakstypen til jordskiftedomstolane er
grensefastsetjing. I desse sakene fastset jordskifteretten grenser for eigedom og rettar som eiga sak.
Slike saker kan omfatta alt fr ei enkel eigedoms-

21

BESTE FOR BRUKARANE

Fr 1. januar 2016 trr ny jordskiftelov

i kraft. Ein raud trd i arbeidet med lova,
har vore endra sprk og innhald slik at det gr
klrt fram at jordskiftelova gjeld alle typar eigedom.
(Foto: istockphoto.com).

grense mellom to bustadeigedomar til ei lang

eigedomsgrense mot utmarka der fleire hundre
eigedomar er involvert. Det er viktig merka seg at
det ikkje vert stilt krav om tvist for f ei grense
avklart hj jordskifteretten. Det er nok at grensa er
uklar. Ved ei grensefastsetjing vert grensene merka i
marka og koordinatane mlt inn slik at dei offentlege
eigedomskartverka blir retta opp.
Rettsutgreiing er ein sakstype som vert nytta nr
fleire eigedomar har bruks- eller eigedomsrettar i eit
omrde, og det er tvist eller usikkerheit om kven som
har rett til nytta arealet og kva retten omfattar. Eit
dme kan vera eit utmarksomrde ein grunneigar
ynskjer bygga ut til hyttefelt, men der naboane
stoggar utbygginga fordi dei meiner at dei har rett til
ha dyr p beite i omrdet eller at dei har rett til ta
ut ved. Ei rettsutgreiing kan alts g ut p fastsetja
innhaldet og omfanget av ein bruksrett. Sakstypen
vert ogs mykje nytta for greia ut om kven som har
jaktrett, kven som eig fallretten i ei elv eller kven som
har rett til nytta ein veg i omrde med sambruk
eller sameige.

JORDSKIFTE
Dei rettsendrande sakene vert tradisjonelt kalla
jordskiftesaker. I ei jordskiftesak ynskjer ein endra
eigedomstilhva og/eller regulera bruken slik at
eigedoms- eller bruksrettar kan nyttast meir rasjonelt
etter dagens behov. Vilkra for gjennomfra ei slik
sak er at minst in av dei involverte eigedommane er
vanskeleg bruka og at jordskiftelova sine verkemiddel er eigna til lysa dei utenlege forholda. Det er
vidare eit vilkr at ingen av eigedomane i ei jordskiftesak skal lida konomisk tap eller verta drlegare
stilt som flgje av saka.
Samfunnet er i stadig endring, og ei naturleg flgje
av dette er at behov knytt til eigedom vert endra. Ei
jordskiftesak kan mellom anna omhandla byte av
areal eller rettar, opplysing eller oppretting av
sameige, felles tiltak for fleire eigedomar og utforming av reglar om bruk av areal og rettar. Det siste
vert i jordskiftelova kalla bruksordning. Ved ei
bruksordning ordnar jordskifteretten bruken av til
dmes eit jaktfelt, eit naustomrde, ei smbthamn
eller ein veg. I tillegg til laga reglar for bruken av eit
omrde, kan jordskifteretten oppretta eit lag som

22

NY JORDSKIFTELOV

skal administrera den vidare bruken. Ei slik bruks

ordning kan gjelda ein eigedom der fleire har rettar,
eller gjelda p tvers av eigedomsgrensene. Jordskiftedomstolane kan i utgangspunktet oppretta lag og
utforma reglar for all sambruk, s lenge vilkra i
jordskiftelova er til stades.
SKJNN
Skjnn er ein prosess for utmla erstatning, etablera, fjerna eller endra rettar eller plikter. Som flgje
av den nye jordskiftelova skal lensmannsskjnnet
avviklast i fleire srlover. Jordskiftedomstolane vil
vera den einaste instansen for behandling av skjnn,
uavhengig av arealfreml, etter mellom anna
grannegjerdelova, beitelova, veglova kapittel VII og
servituttlova.
TIL BESTE FOR BRUKARANE
Bde reglane om kva sakstypar jordskiftedomstolane
kan behandla og saksbehandlingsreglane er modernisert og oppdatert i den nye lova. Det er lagt vekt
p at sjlvprosederande partar, det vil seia partar
som ikkje er representert ved advokat, kan fra saka
for jordskifteretten sjlv.
I tillegg til modernisering av sprk og sakstypar i den
nye lova, er ankeordninga ei viktig endring. Etter den
nye lova vil dei to ankeinstansane jordskifteoverretten og lagmannsretten verta sltt saman, og alle

ankar skal rettast til lagmannsretten. For oppretthalda den jordskiftefaglege kompetansen skal det i
kvar lagmannsrett vera ein jordskiftelagdommar.
Dette vil fra til at lagmannsrettane vert tilfrt
kompetanse som dei kan nytta godt av bde i saker
anka fr jordskiftedomstolane og i andre saker som
omhandlar fast eigedom.
Som det gr fram ovanfor har jordskiftedomstolane i
ei rekke sakstyper hve til lysa ueinigheiter og
legga til rette for ein rasjonell og rettferdig bruk av
fast eigedom. Det er nok at in eigar eller rettigheitshavar krev sak, og ein kan f avklara fleire problemstillingar i ei og same sak. Avgjerdene vert formalisert i ei rettsbok som vert tinglyst. Grenser vert
merkt og mlt inn i marka, og det vert utforma kart i
dei sakene der det er naudsynt.
Om det gjeld parkeringsproblem, som nemnt i
innleiinga, ueinigheit om eigedomsgrenser eller til
dmes retten til legga ut ei flytebrygge kan
jordskifteretten, som synt i denne artikkelen, vera ei
god lysing p eigedomsrettslege problemstillingar.
Trur du at jordskiftedomstolane kan vera eit nyttig
middel for rydda opp i problemstillingar kring
eigedomen din? Det er alltid hve til f rettleiing hj
den lokale jordskifteretten. Sj www.jordskifte.no for
f eit oversyn over kvar jordskifterettane held til.

BREV FRA SKATTEETATEN VEDRRENDE

UTLEIE AV BOLIG
Noen av medlemmene i Boligmentoren har i hst mottatt informasjonsbrev
fra Skatteetaten om skattereglene ved utleie av bolig.
Vi har grunn til tro at de som mottar dette brevet,
er valgt ut p grunnlag av at Skatteetaten har funnet
ut at brevmottaker er formell eier av eiendommen,
men bor ikke der selv. Eller det bor flere personer p
adressen, som ikke er i slekt med eier med
mer. Hensikten med brevet er
informere om gjeldende skatteregler vedrrende utleie av bolig.
Om skattyter leier ut en eller
flere boliger, skal det
leveres ett utleieskjema
(RF-1189) per bolig
sammen med selvangivelsen for inntektsret 2015.
Utleieinntekt fra egen
bolig er i utgangspunktet
skattepliktig. Praktisk viktig unntak: eieren benytter minst halvparten av
boligen til egen bruk,
regnet etter utleieverdien,
eller hele eller en strre del

av boligen leies ut for inntil kr. 20000,- (brutto

leieinntekter) pr. r.
Har du sprsml knyttet til brevet eller andre sprsml knyttet til utleie med mer, er det bare kontakte
oss i BoligMentoren post@boligmentoren.no.

Kontakt oss i BoligMentoren hvis du har sprsml om

brevet, eller lurer p andre ting knyttet til husleie og annet.

JUS

BSU-ORDNINGEN

BOLIGSPARING MED SKATTEFORDEL FOR UNGDOM

Boligsparing for ungdom BSU er en sparekonto for ungdom mellom 1333 r.
Ordningen ble opprettet i 1992 for stimulere ungdom til spare penger,
men ogs for hjelpe unge voksne inn p boligmarkedet.
TEKST: OLE MARTINUS TVETER BRATLIE, STUD.JUR. OG JOHN F TREIDER, ADVOKAT. ILL.FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

engene p BSU konto kan enten brukes til

boligkjp eller nedbetaling av boliggjeld (renter
og avdrag). BSU konti har ogs en gunstig
rente, sammenlignet med andre sparekonti i bank.
Renten varier fra bank til bank, men ligger som regel
p ca. tre prosent til opp mot fire prosent pr r. I
tillegg gir sparing fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for innskudd p boligsparekonto jf. skatteloven
16 - 10. Det forutsetter imidlertid at man har hatt
inntekt utover frikortet for vedkommende inntektsr.
Dersom man ikke har skattbar inntekt, fr man heller
ikke skattefradraget. Bryter man avtalen, det vil si tar
ut pengene til andre ting enn nevnt, m oppndd
skattefordel tilbakebetales. flytte en BSU konto fra
en bank, til en annen, er tillatt.
MAKSBELP I RET
Etter dagens regler er det adgang til
spare maksimalt kr. 25 000,- pr. r.
Skattefradraget er 20 prosent av
innbetalt belp, dvs. at man maksimalt kan f kr.5000,- i fradrag p
utlignet skatt. Etter gjeldende
regler kan samlet innbetalt belp
ikke overstige kr. 200 000,-.
Regjeringen foreslr ke
denne grensen til kr. 300000,i statsbudsjettet for 2016, men
det er ikke foresltt endringer i
maksimalt rlig innsparingsbelp. I skrivende stund er
ikke statsbudsjettet vedtatt.
En BSU-kontrakt faller bort,
dersom skattyter dr.
Pengene tilfaller da arvingene som str fritt til
disponere midlene. Tidligere
oppndd skattefradrag, blir
ikke endret. Videre har
gjenlevende ektefelle rett til
overta kontrakten, hvis vedkommende nsker.
Det er banken, som er ansvarlig for melde fra til Skatte
etaten om at pengene er
satt inn p kontoen fr
utgangen av ret.
Fristen for innbetaling
er 31. desember
hvert r.

FORDELER OG ULEMPER
BSU-ordningen har to viktige konomiske fordeler;
for det frste fradraget og for det andre god rente
p BSU-konto. Disse to fordelene er gunstige for
unge mennesker, som nsker spare penger p en
effektiv mte til boligforml.
Innfringen av egenkapitalkravet innebrer at man
m ha 15 prosent egenkapital ved boligkjp, har bl.a.
medfrt at det har blitt vanskeligere for frstegangskjpere komme seg inn p boligmarkedet. En
gunstig spareordning for unge er derfor et positivt
bidrag for at flest mulig skal f mulighet til eie sin
egen bolig. Staten bruker midler p gjeldsordnings
saker, og det kan da hevdes at man ogs br
premiere de som er flinke til spare.
En ulempe med BSU, kan vre at
det er vanskelig f pengene ut.
Er frst pengene satt inn p
konto disponeres de bare fritt
inntil rsskiftet. Dette kan
imidlertid ogs snus til en
fordel, da man tvinges til
bruke innsparte midler til
boligforml. Kommer man
imidlertid i en vanskelig
konomisk situasjon, vil
oppsparte BSU midler
som hovedregel fre til
at man fr avslag p
sknad om midler til
livsopphold fra NAV.
Samfunnsmessig og
konomisk er det ogs
noen ulemper med
BSU. Ungdom under
20 r har sjelden hy
inntekt, og vil derfor
ikke nyte godt av de
skattemessige fordelene, slik regelen er i
dag. Dessuten kan det
vre vanskelig for
ungdom og studenter
sette penger til side for
sparing. Ordningen
koster om lag 800
millioner kroner i reduserte
skatteinntekter
hvert r.

23

om)

24

JUSSPALTEN

Jusspalten tar opp nyheter,

lovendringer med mer i fagfeltet
mellom jus og hus/eier.
Innspill eller sprsml kan sendes til:
post@boligmentoren.no eller til:
Boligmentoren,
Universitetsgata 20, 0162 Oslo.
Merk forsendelsen Jusspalten.

BORTFALL AV SAMEIERETT
TIL HYTTE
Den klare hovedregelen i Norsk rett, er at passivitet ikke medfrer bortfall av eiendomsrett,
men domstolene anerkjenner at eiendomsrett til fast eiendom, kan opphre p ulovfestet
grunnlag.

ersk rettspraksis stadfester at dette kan skje

dersom det foreligger sterke grunner. Etter
ordlyden skal det adskillig til fr eiendomsrett
kan falle bort p ulovfestet grunnlag.
HYESTERETTSDOM
Hyesterett avsa dom i HR-2015-02111-A 22, fra
oktober 2015. I alt ni parter hadde fra 1939 og frem til
1990-tallet gjennom arv blitt sameiere i en eiendom i
Mre og Romsdal. Saken gjaldt bare selve hytta.
Grunnen som hytta stod p, var fremdeles i sameie
mellom slektningene etter de fastsatte brker.
Sprsmlet i saken var hvorvidt en sameier til den
eldre og falleferdige hytte hadde blitt eneeier.
rsaken er fordi han gjennom en periode p 18 r
-fra 1992 til 2010 - foretok en fullstendig rehabilitering av hytta, som de vrige sameierne forholdt seg
passive til.

Sameieren som pusset opp, har n rett

til hyttekos alene. (Ill. foto: Helene Aarnes).

Hyesterett uttalte at siden de andre sameierne ikke

engasjerte seg, talte det for at det var nrliggende,
for sameieren som fortok utbedringene, at det var
opp til han ta vare p hytta. Videre ans de det
rimelig at den som har finansiert alle utbedringene
blir ansett som eneeier av hytta.
Et flertall av de fem dommerne i Hyesterett kom til
at det forel sterke grunner til at sameieren som
foretok utbedringene ble ansett som eneeier. Det
frte til at de vrige sameierne mistet eiendomsretten til hytta. Det er verdt merke seg at terskelen for
bortfall grunnet passivitet, er hy. Dette var det
enighet om i Hyesterett. Et mindretall p to dommere kom til at eiendomsretten til hytta ikke var falt
bort ved passivitet.

25

HAR DU NYLIG ARVET

BOLIG ELLER FRITIDS
BOLIG SOM SKAL SELGES?
Arveavgiften ble fjernet 01.01.14 og samtidig
ble prinsippet for gevinstbeskatning endret.
Mens arvingenes inngangsverdi p eien
dommen tidligere ble oppjustert til
markedsverdi ved overtagelse, skal den n
som hovedregel settes lik avddes (arve
later) opprinnelige inngangsverdi.
Det er imidlertid gjort et viktig unntak for bolig og
fritidsbolig, som giver eller avdde kunne solgt
skattefritt. Da skal inngangsverdien settes til markedsverdien p overtagelsestidspunktet for arvingen.
I praksis vil det si at det holdes takst over eiendommen. Dersom mottaker kort tid etter overtakelsen,
selger boligen eller hytta, kan det gi rett til fradrag
for utgifter i forbindelse med salget.

Selvtekt er ikke lenger straffbart, men br du gjre det?.

(Ill. foto: iStockphoto.com).

SELVTEKT ER
BLITT LOVLIG

MEN BR DU GJRE DET?

Et eksempel:
Mona, som er enebarn, arver boligen hennes far har
bodd i de siste 10 rene av sitt liv. Faren ville ha
oppfylt kravet til botid, og kunne solgt skattefritt.
Mona bestemmer seg for selge boligen og innhenter takst. Taksten er p kr. fire millioner og blir
dermed Mona sin inngangsverdi. Huset blir deretter
solgt for kr. fire millioner, og det er dermed ingen
gevinst og ingen gevinstbeskatning.

Etter den tidligere straffelov av 1902, var

det straffbart hndheve og gjennomfre
selvtekt. I den nye straffeloven av 2005,
som trdte i kraft 01.10.15, er selvtekt ikke
lenger straffbart, forutsatt at visse vilkr er
oppfylt. Imidlertid er vold og skadeverk,
fortsatt straffbart.

Imidlertid har Mona hatt utgifter til megler, annonsering, takst med mer, og dette er utgifter hun har
fradragsrett for. Hun har et fradragsberettiget tap i
forbindelse med salget. Mona summerer utgiftene til
kr. 120 000,- som hun krever fradrag for i selv
angivelsen for vedkommende r. Fradraget utgjr:
kr.120 000 x 27 prosent = kr. 32 400,-.

Enkelte leietakere betaler ikke husleie, eller lar vre

flytte selv om kontrakten har lpt ut. Dette kan volde
adskillige problemer for utleier, og i mange tilfeller vil
bistand fra offentlige myndigheter vre ndvendig,
noe som ogs kan ta lang tid. At det n har blitt
mulig for eksempel skifte ls i ytterdren p
utleieboligen, kan vre fristende for utleier i slike
tilfeller.
Har leietaker for eksempel flyttet fra boligen, men
ikke levert tilbake nkler, kan det vre hensiktsmessig med privat rettshndhevelse. I et slikt tilfelle vil
det, etter vrt syn, vre rettmessig av utleier skifte
ls i ytterdren. I andre tilfeller mener BoligMentoren
at man skal vise varsomhet med privat rettshnd
hevelse.
Om selvtekt n kan vre lovlig, er det viktig peke
p at man ikke ndvendigvis br benytte seg av den.
Enighet og dialog kan ofte vre mer hensiktsmessig,
enn ty til selvtekt ovenfor leietaker. Partene m
uansett holde seg innenfor det som flger av leiekontrakten og husleieloven, da brudd p disse kan
medfre krav om erstatning.

Du kan f fradrag for utgifter i forbindelse

med salg av arvet bolig, eller fritidsbolig

BoligMentoren vil rde sine medlemmer til heller

oppske hjelp og bistand, fremfor ta saken i egne
hender. P langt sikt tror vi begge parter vil vre
best tjent med en slik fremgangsmte.

RD FOR EN GOD
OG BRANNSIKKER
En brennende smultgryte er en
klassiker. Triste fakta viser at
desember er den verste brann
mneden i ret. I jula og nyttrs
helgen brenner det 50 prosent
mer enn i resten av ret.
TEKST OG FOTO:
HELENE AARNES HELENE@BOLIGMENTOREN.NO

rsaken til dette er blant annet at vi bruker mer

levende lys, vi fyrer i peisen, har masse
elektrisk julebelysning, flere skjteledninger
og komfyren gr p hygir nr vi koker og steker
mye mat. Til sammen frer dette til at vi tyner
strmnettet og gir det full gass.
BoligMentoren og vr samarbeidspartner Falck
Redning AS nsker at tradisjonene og kosen skal
beholdes, men for oss er det viktig kunne gi rd for
en trygg julefeiring.
Det som er aller viktigst
er sjekke at du har en
skikkelig rykvarsler som
fungerer. Dette er det
viktigste livreddende
tiltaket i boligen din, og
dette m alle hjem ha.
Kontroller batteriene ofte.
Hvis du er tilknyttet Falck,
eller et annet alarm
selskap, og detektoren
Thomas Magnussen,
oppdager ryk eller
partnersjef Alarm hos Falck
brann, utlses alarmsenRedning AS.
tralens sirene for advare
beboerne, samtidig med
varsle vr alarmstasjon.
Detektoren fungerer selv om boligalarmen ikke er
aktivert, forteller Thomas Magnussen, partnersjef
Alarm hos Falck Redning AS.

BoligMentoren og vr samarbeidspartner Falck Redning AS

nsker at tradisjonene og kosen skal beholdes, men for oss
er det viktig kunne gi rd for en trygg julefeiring.

Er du ikke tilknyttet et alarmselskap br det vre

seriekoblete rykvarslere i hver etasje i huset. P den
mten alarmerer begge samtidig hvis en blir aktivert,
sier han videre

JULEHYTID
KOMFYRVAKT
Noe som ogs er en gjenganger i julemneden er
glemte gryter p komfyren, eller smult og ribbefett
som tar fyr under matlaging. Derfor er installering av
en komfyrvakt viktig.
Iflge Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB), s er komfyren den strste brannkilden i hjemmet, spesielt eldre er utsatt. Det er
derfor viktig med komfyrvakt som automatisk slr av
komfyren hvis kjelen trrkoker eller komfyren blir
overopphetet, sier Magnussen.
SKJTELEDNINGKAOS
I julen nsker vi tenne mange lys og juledekorasjoner. Vi drar frem skjteledninger fra skuffer og
skap og plassert dem rundt p de mest belastede
kontaktene.
Dette ender fort opp som store floker av ledninger
mellom stoler og sofaer, og er en stor risikofaktor for
brann. Vr ogs obs p juletrelysene og lysestaker i
vinduene hvor prene er seriekoblet. Hvis en pre
ryker, gir det en overbelastning p de andre prene,
noe som kan forrsake brann, forteller Thomas
Magnussen.
BRANNFARLIG JULEPYNT
Det er viktig vre klar over at mange av lyse
stakene og dekorasjonene vi kjper for gjre det
koselig i julen, ofte er veldig brannfarlige. Derfor m
kvalitet komme foran pris nr det gjelder dette.
Veldig mye er rl. Telysholdere og juledekorasjoner
kan vre rene kruttet hvis det flammer opp, eller det
kan bli s varmt at det frer til brann i underlaget.
Ikke bruk lysmansjetter som lett tar fyr. Vr ogs
forsiktig nr du fjerne aske fra ovnen. Ikke plasser
den nrt annet brennbart materiale etter at du har
fraktet den ut.
Vr oppmerksom p at asken kan ulme og dermed
har du bare forskjvet brannproblemet ut dren. I
verste fall setter du faktisk talt fyr p ditt eget hus,
advarerThomas Magnussen.
SNU PULVERAPPARATET
Det er ogs viktig ha brannslokkingsapparat. Norsk
brannvernforening anbefaler ogs et brannteppe,
som er et godt hjelpemiddel p kjkkenet og br
oppbevares nr komfyren. Mange har ogs husbrannslange, en god brannslokker.

Brannslokkingsapparatet br kontrolleres hvert

femte r. Da sjekker du at slangen ikke er sprukket, at
splinten og sikringen er intakt og at trykket er som
det skal. Du br ogs snu apparatet jevnlig p hodet,
gjerne hvert halvr, slik at pulveret ikke klumper seg.
I tillegg anbefaler Norsk brannvernforening at
apparatet leveres inn til service hvert 10. r for en
profesjonell kontroll.
BRANNVELSE MED BARN
Thomas Magnussen i Falck Redning AS er i tillegg
veldig opptatt av sikkerheten til barn. Han oppford
rer alle foreldre til vre forsiktige nr det gjelder
barn og levende ild, og at de fr gode forholdsregler
hjemme. Det er ogs viktig at de vet hva de skal
gjre hvis det oppstr brann i huset.
Ikke la barna f leke med fyrstikker og tenne p
levende lys alene. Ha en plan hvis det oppstr brann i
huset. Det er viktig at barna vet hvor rmningsveien
er, og at dere avtaler et fast mtested ute. Hvis barna
er store nok, lr dem bruke eventuelle brannstige/
branntau. ha jevnlig brannvelse hjemme er veldig
smart, sier Magnussen.

HA EN PLAN
HVIS DET OPPSTR
BRANN I HUSET.

GODE RD MOT BRANN I JULEN:

(Foto: Falck Redning AS).

Test rykvarslerne jevnlig, ha seriekoblete

rykvarslere.
Gjr deg kjent med hvordan slokkeapparatet
virker.
Gjennomfr brannvelse - lr barna og
rmningsveien, ha en felles mteplass.
Skru av elektrisk julebelysning om natten, og
nr du ikke er hjemme.
G aldri fra levende lys, sjekk at alle levende lys
er slukket.
Unng lysmansjetter og brennbar pynt.
Sjekk det elektriske anlegget, ikke overbelast
strmnettet.
Vr forsiktig med bruke for mange skjte
ledninger unng store floker.
Sjekk at komfyr, vaskemaskin og trketrommel
er sltt av nr du sover eller er ute.

SOM MEDLEM I

BOLIGMENTOREN
FR DU FLGENDE
RABATTER FRA

FALCK REDNING AS

Unng trrkoking, bruk komfyrvakt.

ALARM:
Grunnpakke uten kamera: Kr 1,- for installasjon,
og 10 prosent rabatt p ordinr mnedspris.
Grunnpakke med kamera: kr. 990,- for installasjon, og 10 prosent rabatt p ordinr mnedspris.
Ordinrpris for dette per dags dato er kr 499,-/
kr 1590,- for installasjon, og kr 399,- per mnd.
BIL
50 prosent rabatt 1. r.
Ordinrpris per dags dato er kr 1675,- per r.
HJEM
50 prosent p ordinrpris alle r.
Ordinrpris per dags dato er som flger:
Falck Hjem Basis: Kr. 555,- pr. r
Falck Hjem:
Kr. 826,- pr. r.
Falck kan justere prisene sine rlig i henhold til
konsumprisindeks. Falck varsler eventuell
prisendring minimum 1 mnd. fr denne trer i
kraft.
Tilbudet kan du f ved g inn p boligmentoren.no, klikk p logoen til Falck. Du kan ogs
kontakte Falck direkte p 815 68888
Les mer om innholdet i trygghetspakken
p falck.no.

OPPUSSING

BLE STILSIKKER
P INTERIRKURS
En gammeldags
leilighet i en fire
mannsbolig bygget
p 30-tallet har mtt
moderne 2015 ved
hjelp av at boligeier
Mai Britt Terland
lrte hvordan hun
skulle utforme plan
lsningen, og finne
sin egen stil. Leilig
heten var et blankt
lerret som hun kunne
male i akkurat det
motivet hun nsket.

Mai Britt har revet, pusset, sparklet, malt, lagt golv og mye annet. I tillegg er hun glad i
male, og har malt bildet bde i stuen og her.

TEKST OG FOTO: HELENE AARNES HELENE@BOLIGMENTOREN.NO

oligmentoren mter
Mai Britt Terland i
leiligheten hvor hun
bor i organisert kaos, og
et gryende moderne
uttrykk. Leiligheten fant
hun i februar i r og
overtok den i juni. Dermed ble 50 kvadrat p
Bislett til 80 kvadrat p
Nordstrand. Den originale
planlsningen var en
Mai Britt Terland: Mai Britt
leilighet typisk for
ble stilsikker og trygg p
1930-tallet med mange
blant annet sette sammen
sm rom, og en stor
farger og teksturer p
vindeltrapp i gangen opp interirkurs med Madalon.
til loftet.
Jeg syntes frst leiligheten var veldig gammeldags, og den hadde i tillegg
fire forskjellige tak, til og med et originalt lerrettak
som buet ned mot golvet. Jeg s med en gang at det
var et skikkelig oppussingsobjekt, men jeg hadde lyst
p utfordringen. I tillegg er utsikten helt formidabel
og beliggenheten er flott sett i forhold til skole og
kollektivt. Alt er rett rundt hjrnet, sier Terland.

TRENGTE KUNNSKAP
Det var en stund mellom kjp og overtakelse av
leiligheten og Mai Britt hadde mange mneder p
finne ut hvordan hun nsket pusse den opp.
Problemet var at hun gjerne skulle ha visst mer om
planlegging og gjennomfring av et spass stort
prosjekt. Frst tenkte hun ta oppussingen litt etter
litt, men lysten til f alt i orden samtidig tok overhnd.
Jeg nsket f rd og tips til hvordan gjennomfre
oppussingen og finne mitt uttrykk. Hva slags planlsning nsket jeg, hvilke farger ville passe sammen,
hvordan skulle jeg lyssette rommene? Det jeg visste
fr kurset var at jeg nsket et helhetlig, moderne
uttrykk, men kunne alt for lite om hvordan f til det.
Jeg hadde ingen stil, og flte jeg trengte mer kunnskap, forteller Mai Britt.
LRTE PLANLSNING OG INNREDNING
Hun ble tipset om interirdesign-kursene til Madalon,
hvor kursholderne er interirarkitekt Beathe Nymoen
og interirdesigner Nancy Sporsheim. De er begge
er partnere i Interirarkitektfirmaet. Deres kurs Bli
din egen interirdesigner - sier de passer for deg

29

30

VINTERSJEKK

Mai Britt Terland er blitt veldig fornyd med den innebygde bokhyllen i stuen.

som skal pusse opp eller bygge hus, for deg som er
godt over middels interessert og vil lre mer, eller
deg som vurderer en karriere som interirdesigner
og vil ha en skikkelig kickstart. Mai Britt fikk stor
nytte av det hun lrte.
Kurset var til stor hjelp. Det eneste jeg hadde
jobbe med var prospektet med planlsningen av
leiligheten, siden det var en stund til overtakelse. Det
viste seg at det var nok. Vi lrte masse f.eks. om
belysning, bl.a. hvor langt ut fra veggen lampene skal
vre og hvor de br plasseres for lyse opp rommet
best mulig. I tillegg fikk vi en grundig innfring i
sammensetning av farger og teksturer. Det er noe jeg
ikke har tenkt p tidligere nr jeg har pusset opp
andre steder, forteller hun.
Etter endt kurs satt jeg igjen med masse ny
kunnskap, en ny innredningsplan og mange tanker
og ideer for hvordan ting skulle vre. Disse planene
har jeg n ftt gjort i praksis her i leiligheten.
Kurset varte en helg, og siste dagen er en klipp og
lim dag, hvor de bruker det de har lrt til lage en

plan og utforme p papir hvordan deres eget prosjekt skal bli. Kunnskapen hun tilegnet seg har Mai
Britt utnyttet til det fulle i oppussingsprosessen av
leiligheten. Selv om det ikke er frste gangen hun
pusser opp, og har god erfaring med riving, spark
ling, maling og legging av gulv, har denne oppussingsprosessen vrt annerledes.
Tankegangen har vrt en helt annen. Kurset pnet
p en mte ynene mine og jeg har funnet min stil,
hvilke farger jeg liker og hva slags ting som passer
sammen. Jeg har planlagt hele leiligheten til minste
detalj.
PNET OPP ROMMENE
Mai Britt Terland har sltt ned flere vegger, revet opp
gulv og fjernet mange drer. I tillegg har vindeltrappen til loftet blitt fjernet, og ny trappeoppgang i
andre enden av gangen er planlagt.
Jeg har satt opp noen lettvegger for lage et
strre soverom nede. Stuen og kjkkenet har ftt en
semi-pen lsning, med spiseplass i gangsonen
mellom rommene. Min plan og visjon har jeg beholdt.

31

Ny trapp opp til soverom p loftet blir bygget i andre

enden av gangen, hvor oppussing av veggene gjenstr.

Mai Britt har revet flere drer og ftt en pen gangsone

mellom kjkken og stue, hvor hun fr plass til spisebord.

Terland forteller hun har vrt heldig og mottatt god

dugnadshjelp fra venner og familie. I tillegg har hun
latt hndverkere ta seg av alle jobber som krever
profesjonell bistand.

Det Mai Britt synes har vrt vanskeligst er alt

arbeidet frem til hvor hun er i prosessen n.

Alt det elektriske har andre tatt seg av, og jeg har
blant annet ftt bygget en bokhylle i stuen som jeg
er veldig fornyd med, og det har blitt kontrollert
brevegger og flytting av vegger under prosessen,
sier hun videre.
MODERNE UTTRYKK
Mai Britt har innredet leiligheten med slette vegger
og tak. Den gammeldagse panelet og de forskjellige
takene er blitt dekket med tynne gipsplater som har
blitt skrudd rett utenp. Mai Britt forteller sparkling,
pussing og malejobben i etterkant har vrt formidabel.
Jeg har virkelig sttt p, men siden jeg p kurset
lrte om fargesammensetninger er jeg veldig
fornyd med resultatet. Det gjenstr enn en del fr
jeg er helt ferdig, men det se en ende p prosjektet
er veldig gledelig, forteller hun.

Jeg har holdt motet opp i oppussingsprosessen

ved se frem til neste steg. Rivingen var en stor
jobb, i tillegg til bo i alt byggestvet. Jeg m
innrmme at du blir veldig lei, spesielt nr alt er
fullstendig kaos og du ikke ser en ende p ting.
Planen er at alt skal vre klart i lpet av februar
neste r. Jeg har hatt fokus p at alt skal passe til
hverandre, og har hatt stor glede av finne ting,
farger og teksturer som passer til hverandre.
Jeg skal blant annet la veggen i gangsonen mellom
stuen og kjkkenet vre uten pynt, kun en dekorativ
tapet. Det morsomme er det som skjer n. Jeg kan
begynne pynte, ordne gardiner og se at alt som
kommer p plass. Jeg har ingen planer om bombardere veggene med bilder, hyller eller pynt. N blir
min visjon virkelig, min plan blir en flott helhet. Her
skal det bli godt bo, sier Mai Britt.

32

SMNYTT

HELERISIKTET SELSKAP FIKK MALERJOBBEN

Malearbeidet p Eidsvollsbygningen fr 1814-jubileet i fjor
ble utfrt av et selskap som er siktet for heleri og hvit
vasking.
Det var Statsbygg som sto bak oppussingen av Eidsvollsbygningen fr 200-rsjubileet. Statsbygg inngikk kontrakter
med hovedentreprenr Skanska, men inngikk egen kontrakt
med AllieroGruppen for malearbeid, melder NTB.
Overfor Aftenposten bekrefter AllieroGruppen at de igjen
har leid inn Saba Malerservice. Dette selskapet ble i mai i
r siktet for hvitvasking og heleri i forbindelse med fiktiv
fakturering.
Kommunikasjonsdirektr Hege Njaa Aschim i Statsbygg
betegner Aftenpostens avslring som trist.

(Foto: wikipedia.no).

Vi er i en utsatt bransje, og er utsatt for prvelser og

kriminelle handlinger til tross for at vi gjennomfrer tiltak
for unng userise. Dette er lring vi vil ta med oss, sier
hun til avisen.
aftenposten.no

FR BYGGE FLERE BOLIGER

Antall igangsettingstillatelser til nye boliger kte med 20
prosent til oktober fra september, viser nye tall fra SSB. Det
ble gitt igangsettingstillatelser for 3 649 nye boliger, viser
de tall som ble lagt frem i slutten av november. Det er en
kning p 20,4 prosent siden september.
Siste 12-mneders periode er det gitt 30 233 igangsettingstillatelser, en oppgang p 7,2 prosent fra foregende
12-mneders periode. For eiendommer med bruksareal over
1000 kvadratmeter er det gitt 440 tillatelser for boliger, en
oppgang p 0,4 prosent fra forrige mned. For andre bygg
over 1 000 kvadratmeter det det gitt 460 tillatelser. Det
tilsvarer en nedgang p 0,7 prosent den siste mneden.
Dn.no

(Begge ill. foto: iStockphoto.com).

KJPER I NEW YORK

Norges Bank Investment Management har signert en avtale
om kjpe en andel p 44 prosent av en porteflje be
stende av 11 kontoreiendommer i New York City.
Handelen skjer i samarbeid med Trinity Wall Street. Avtalen
ble signert 20. november 2015 og forventes fullfrt innen
utgangen av ret. Norges Bank Investment Management vil
betale 1,56 milliarder dollar, tilsvarende rundt 13,43 milliarder kroner, for eierandelen p 44 prosent. Avtalen har en
varighet p 75 r. Eiendommene er verdsatt til totalt 3,55
milliarder dollar, tilsvarende rundt 30,57 milliarder kroner.
Transaksjonen vil ikke inkludere gjeld.
Eiendommene er rundt 94 prosent utleid og omfatter et
areal p omtrent 455 000 kvadratmeter. Alle eiendommene
befinner seg rundt Hudson Square i Midtown South i Manhattan. Den totale portefljen omfatter mer enn 30 prosent
av det kommersielle markedet i omrdet Hudson Square.
Estatenyheter.no

SMNYTT

KRAFTIG SNSMELTING GIR

LAVERE STRMPRISER
Gjennomsnittlig strmpris for husholdningene har gtt ned med 37 prosent
sammenlignet med tredje kvartal i fjor. Nedgangen skyldes mer vann i magasinene og snsmelting. Den lave strmprisen sees i sammenheng med mye
snsmelting i fjellet og kraftig kning i fyllingsgraden gjennom kvartalet, iflge
Statistisk sentralbyr (SSB).
Fyllingsgraden mles av Norges vassdrag- og energi direktorat (NVE), og
beskriver forholdet mellom vanninnholdet i et reguleringsmagasin og vanninnholdet ved fullt magasin. Ved utgangen av uke 40 var fyllingsgraden i Norge p
hele 92,7 prosent. P samme tid i fjor var fyllingsgraden 78,4 prosent.
NTB.no

84 PROSENT EIER SIN EGEN BOLIG

De aller fleste husholdninger eier sin egen bolig, og bolig
eiere har i 2015 i snitt over en million i boligln. Tallene fra
levekrsunderskelsen viser en lavere boliggjeldsvekst blant
boligeiere siste trersperiode enn for tidligere perioder, og
de totale bokostnadene for norske husholdninger har knapt
kt de siste rene. Levekrsunderskelsen viser ogs at vi
bor stadig bedre.

(Begge Ill. foto: iStockphoto.com).

I alt 84 prosent av befolkningen 16 r og over bor i en bolig

som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak
kning i andelen boligeiere. Eierandelen har kt fra 82
prosent i 1997 til 84 prosent i 2015. Det er blant middel
aldrende fra 45 r og eldre vi finner hyest andel boligeiere,
hvor rundt ni av ti eier boligen. Men det er blant personer i
alderen 25-44 r vi finner den mest stabile veksten i andel
som eier sin egen bolig i den kartlagte tidsperioden.
Mens 76 prosent av personer i alderen 25-44 r eide sin
egen bolig i 1997, er eierandelen 81 prosent i 2015. Denne
kningen i eierandel skjedde frst og fremst i starten og
slutten av perioden, og har skjedd samtidig som det har
vrt en betydelig kning i boligprisene. Fra 1997 til 2014
kte prisene med 235 prosent.
ssb.no

JUSTISKOMITEEN GR IKKE INN FOR EN OBLIGATORISK

BOLIGSALGSRAPPORT
Takstbransjen har lenge jobbet for f innfrt en slik tilstandsrapport ved salg av bolig, til erstatning for de enkle
verdi- og lnetakstene mange bruker i dag. Bransjen tror det
kan f ned antall tvister.
Nr Stortinget stemmer over en innstilling fra justiskomiteen
om tryggere bolighandel gr det mot at det ikke blir innfrt
en slik obligatorisk rapport, melder Dagens Nringsliv. Et
mindretall fra Arbeiderpartiet er skuffet.
- I et slikt lovarbeid mente vi det er naturlig at sprsmlet
om obligatorisk boligsalgsrapport ble vurdert. Vi registrerer
at regjeringen var helt imot starte et slikt lovarbeid,
noe vi beklager, sier komitmedlem Kari Henriksen fra
Arbeiderpartiet til Dagens Nringsliv.

Komitflertallet, med regjeringspartiene i spissen, mener

problemet med mange tvister kan lses p andre mter
enn gjennom ny lovgivning. De mener ogs en obligatorisk
boligsalgsrapport ofte vil vre et fordyrende element.
dn.no

33

KRYSSORD

VINN!
FINN LSNINGSORDET TIL BILDET,
SEND OG VINN FLAX-LODD!
Forfatter: Rolf Bangseid

VINNERE AV KRYSSORD NR. 5/2015

1. PREMIE 10 FLAX-LODD: Sigmund Berg, Trondheim
2. PREMIE 5 FLAX-LODD: Gunnar Bernhoft Mathisen
3. PREMIE 3 FLAX-LODD: Odd Westbye, Arendal

INNSENDELSESFRIST 18.01.2015
BoligMentoren, Universitetsgt. 20, 0162 OSLO
eller e-post: post@boligmentoren.no
Merk med Kryssord

Lsning nr. 5/2015

34

O
K RYSS
D

Strm med
prisgaranti
Spesialtilbud p strm til medlemmer av BoligMentoren.
Les mer og bestill strmavtalen Topp 5 Garanti p
fjordkraft.no/boligmentoren eller ring oss p 06100.

Returadresse
Norges Huseierforbund
Universitetsgt. 20
0162 Oslo

Tenk sikkerhet hjemme

Nyttige tips for en tryggere bolig
Slik kan du unng skader
P www.trygghetsraadgiveren.no fr du tips og rd
om hva du kan gjre for unng skader og vre best
mulig forberedt hvis noe skulle skje. Her finner du
ogs nyttige sjekklister for hus og hjem, for reisen
og en egen brannskole for barn!
Bruk medlemsfordelene dine
BoligMentoren og Tryg samarbeider om forsikringer.
Medlemskapet ditt gir deg inntil 22 prosent rabatt
p dine private skadeforsikringer, samt andre gode
fordeler.
Ved bestilling gjennom vr prisberegner fr du ogs
en ekstra nettrabatt p 10 prosent p en rekke
forsikringer.
Ring oss p telefon 800 33 669, s hjelper vi deg med
velge forsikringer som passer til dine behov eller
besk oss p www.tryg.no

Nyttige tips
Srg for at alle i husstanden vet hvor hoved
stoppekranen er, og hvordan den stenges.
Trekk ut stpselet til elektriske apparater nr de
ikke er i bruk. Bruk avknappen p selve TVen
nr du slr av for natten. I standbyposisjon
er det fortsatt strm i apparatet og dermed
brannfare.
Sjekk med jevne mellomrom at ryk varslerne
fungerer.
Du finner flere nyttige tips p
www.trygghetsraadgiveren.no