Hysj.

Birgitte Fjrtoft, Onsdag 26 februar 2013.

Vi sitter der alle sammen. Atten femringer, en pedagogisk leder. Og meg,

vikaren. I dette rommet hvor samlingsstunden skal gjennomfres. Jeg har
ikke gledet meg. Jeg har kjent p det samme ubehaget hver gang vi har gtt
inn til samlingsstund de siste ukene. Jeg begynner tenke over hva det er
jeg synes er s ubehagelig. Hva er det som gjr at jeg ikke trives i dette
rommet? Er det hysjingen? For det hysjes. Det hysjes nr noen av barna
viser engasjement i det som foregr. Det hysjes nr noen av barna uttrykker
gjenkjennelse eller assosiasjoner til det frskolelreren snakker om. Det
hysjes nr noen av barna deltar med sitt blikk p verden. Sitt blikk p
samlingsstunden. Det er desember, og frskolelreren forteller om nisser.

Jeg fikk viskelr i kalenderen i dag!. Hysj.

h! Kristian, se p sokken min, a!. Hysj.
Jonatan og jeg aka i gr!. Hysj.
Hva er det der i taket?. Hysj.
Det ser ut som en slange!. Hysj.
Hysj.

Se p bildet over. Hver strek representerer et hysj utdelt av frskolelreren i

denne samlingen jeg flte meg fanget i. Jeg skrev ned et kryss for hvert hysj
som ble sagt, og de fortonet seg nrmest som en symfoni. De fem frste ble
sagt med lav stemme. Det sjette, litt hyere. Det sjuende eksploderte med
ropende rst. Etter dette tok det noen minutter fr de to neste kom, da med
lavere volum, nesten hviskende. S eksploderte det igjen, fr det kom et par
hysj med hyere styrkegrad og tempo. De seks neste kom trillende og nesten
uten mellomrom, fr det til slutt ble satt et kjempepunktum med utropet:
Hallo! N m dere vre stille, n er det jeg som prater!
Under denne samlingen skrev jeg alts ned et kryss for hvert hysj som ble
utdelt av frskolelreren. Samlingsstunden varte i seksten minutter. Sytten
kryss ble skrevet ned i notatblokka mi.
Hva kan et hysj bety? Hysjer du, nsker du mest sannsynlig stillhet. Hysjer
du, nsker du mest sannsynlig at noen skal tie stille. Hysjer du, er det
kanskje noe som forstyrrer deg. Noe som forstyrrer din plan for hva som skal
gjennomfres i samlingsstunden. Idet et barn konfronterer planen din, selv
om det kanskje gjres p en engasjert eller deltakende mte, da forstyrrer
det. Det forstyrrer planen. Det forstyrrer frskolelreren. Hysj-et blir
ndvendig.
Jeg har begynt lure p om hysj-et kan vre ndvendig som en blokkering.
En blokkering av denne (unskede) responsen som forstyrrer. I
masteroppgaven min forskte jeg g dypere inn i blokkering som et begrep
for hvordan pedagoger kan sette en stopper for barns danningsprosesser.
Hvordan disse blokkeringene, enten de er gjort bevisst eller ubevisst, kan
hindre barn i tre frem med sin mte vre p. La meg utdype. Du kan
aldri vite p forhnd hvilken respons, tilbakemelding eller reaksjon du vil f
p det du sier eller gjr. Det innebrer stor risiko for frskolelreren pne
opp for dette. Det innebrer stor risiko pne opp for barnas innspill, det
som er annerledes enn planen din. pner du for denne annerledesheten, kan
du bli frt p ville veier. Du risikerer bli tvunget til legge bort planen din.
Du risikerer ha en samling som handler om noe annet enn det du har

planlagt. Vi kan aldri vite hva denne annerledesheten er, hva den bestr av,
s det enkleste vil vre blokkere den. Hysje. Og p den mte lpe vekk fra
situasjonen.
Slik jeg ser det, trenger ikke blokkeringer bety praktisk talt g vekk fra
situasjonen med barnet. Det kan like gjerne vre la vre se etter. Jeg
opplever det som en blokkering av barnets annerledeshet nr en velger ikke
se. En slik blokkering kan komme til syne p mange ulike mter. Det kan
vre si det gr s bra, s, nr barnet foran deg grter og grter over
ha blitt avvist i lek. Det kan vre si jeg vil ikke la henne spise meg opp
heller, nr et barn fler tillit og nrhet til deg. Det kan vre utbryte den
som er med p leken, m tle steken, nr et barn er frustrert eller opprrt.
Eller det kan vre bedrive skalte avledningsmanvrer for fokuset vekk
fra annerledesheten som mter oss. Men kanskje den aller tydeligste
blokkeringen, det er hysj-et.
Jeg tror pedagoger mange ganger gjr slike blokkeringer og kanskje gjres
de ikke engang bevisst. Men jeg ser p disse som en sken vekk fra det som
er annerledes, fordi det er nettopp det; annerledes. Og fordi det derfor ikke
er mulig handle programmerbart i situasjonen. Slike mter, slike samlinger,
vil alltid innebre dette risikoelementet ved at vi aldri kan vite hvilken
respons vi fr p det vi sier eller gjr. Vi kan aldri vite hvordan barnet
reagerer eller hvilke reaksjoner som skjer i oss selv i mtet med barnet.
Denne usikkerheten er alltid tilstede nr mennesker er sammen. De
gjensidige reaksjonene og vekselvirkningene i mtet vil alltid vre
ukalkulerbare.
Hysj-et som blokkering trer inn i det jeg forstr som en slags halvveispedagogikk. Jeg opplever mye pedagogikk i dag som halvveis-pedagogikk.
Dette fordi den ser ut til befinne seg i en meget trygg sone. Trygg i den
forstand at ikke yttergrensene i barnet verken anerkjennes eller tas p alvor.
Det er en pedagogikk som baserer seg p tydelige definisjoner av hva barn
er, hvordan de utvikler seg, hvilke kategorier de passer innenfor. En
pedagogikk hvis hovedbeskjeftigelse er dokumentere i hvilken grad ulike
metoder virker eller hvilke egenskaper som er aldersadekvate. I denne
pedagogikken vil ikke disse menneskelige yttergrensene passe inn i
dokumentasjonen. De blir derfor feil og mangler, fr det munner ut i en
diagnose. Jeg er klar over at dette er satt p spissen, men de alvorlige
konsekvensene av en slik halvveis-pedagogikk krever at det blir belyst.

Konsekvensen er et menneskesyn hvor det ikke er rom for annerledeshet,

uventede reaksjoner eller andre tanke- og handlingsmnstre enn det som
oppfattes som sant eller normalt. Konsekvensen er et menneskesyn som
skaper et umulig ideal for hva det vil si vre menneske. Nr kommentarer
fra barna hver gang blir respondert med hysj og vr stille hva gjr
dette med flelsen av at det jeg tenker og tror er viktig? Nr mtet preges
av styrende samtaler, lukkede sprsml og fasitsvar, hvordan er det mulig
bli til da? Hvordan er det mulig bli til i en pedagogikk hvor det produktet
du skal ende opp som alltid allerede er definert og bestemt p forhnd? I en
pedagogikk hvor det er bestemt at disse atten femringene skal vite
forskjellen p husnisse og skognisse etter sytten minutter.
Forst meg riktig. Jeg er faktisk av den oppfatning av at samlinger er viktige
for mennesker som skal tilbringe hver ukedag sammen. Det ha noen felles
holdepunkter, noen felles rom, tror jeg er viktig for flelsen av tilhre et
fellesskap, flelsen av samhold. En samlingsstund kan gi en opplevelse av et
her er vi, sammen. Jeg undrer meg bare over hvorfor jeg s altfor mange
ganger ser at barnas innspill ikke blir tatt p alvor i denne
samlingsstundsettingen. Jeg blir forundret, for i mine yne er det barnas
deltakelse og blikk som gjr samlingen interessant. Det er deres tanker,
hypoteser og undring som gjr samlingen meningsfull. Meningsfull for barna,
meningsfull for meg som pedagog og menneske. Det er vre vekselvirkninger
som gir mening til dette felles tredje som vi deler. Samlingsstunden.
Noen ganger, nr jeg har sittet i slike blokkeringssamlingsstunder, har jeg
hatt lyst til si hysj selv. Til frskolelreren.