Tanker til deg som studerer norsk

Hvem passer denne boken for?

Denne boken er skrevet for deg som allerede kan mye norsk, men som nsker
lre mer, bde norsk skriftlig og muntlig. Sprklig sett klarer du deg allerede bra i det
norske samfunnet. Du kommuniserer fritt om svrt mange temaer, du forstr mye
nr du leser norske aviser, og du klarer flge ganske bra med p radio- og tv
programmer p norsk. Men til tross for at du har lrt mye, opplever du kanskje at det
finnes flere ord og uttrykk du fremdeles ikke forstr. Du gjr noen eller mange
grammatiske feil, og ofte forstr du kanskje ikke hvorfor det er feil. I tillegg opplever
du muligens at du i noen situasjoner ikke forstr alt som blir sagt i en samtale p
norsk. Kanskje opplever du til og med, noen spesielle sammenhenger, at du forstr
ganske lite eller ingenting?
Hvis du kjenner deg igjen i beskrivelsen p forrige side, holder du riktig bok i
hendene. Boken kan brukes i forbindelse med norskkurs p Den internasjonale
sommerskolen trinn III, trinn Ill-kurs p andre lresteder, ulike norskkurs p hyere
niv (for eksempel som forberedelse til Bergenstesten) eller ved selvstudium. I noen
tilfeller vil boken ogs med fordel kunne benyttes i videregende skole.
Uansett studiesituasjon s er denne boken skrevet for deg som for alvor nsker ta
et skritt videre med det norske sprket. Den er for deg som nsker forst og selv
bruke spesielle ord og hverdagslige uttrykk. Du nsker kunne kjenne igjen typiske
norske talemter og sentrale norske dialekter. Du har ogs lyst til forst og bruke
mer avansert vokabular, kjenne flere idiomatiske uttrykk og anvende grammatikk
riktig p et hyt niv.
Det gr bra! er alts en bok for deg som vil bli bedre i norsk sprk, men den er ogs
for deg som nsker lre mer om de kulturelle kodene i Norge. Boken forteller
blant annet litt om det norske samfunnet, om Norges kultur, litteratur, historie, kunst,
musikk, tradisjoner, og om felles vremter og typiske trekk Gjennom lese boken
vil du kunne lre om det norske samfunnet, slik det var fr og slik det er i dag - og
kanskje vil du forst litt av hvorfor det er som det er.

Introduksjon av Trollmor
Innimellom i denne boken vil Trollmor komme med en del tanker. Trollmor er
oppdiktet av bokens forfatter. Hun elsker landet sitt, men noen ganger kan hun vre
svrt frustrert over hvordan politikere og folk flest tenker og handler. Hun synes mye
i Norge er bra, men det bor ogs en kritiker i Trollmor som hun ikke er redd for vise
fram! Iblant vet kanskje ikke Trollmor hva hun snakker om i det hele tatt? Hun er
likevel ikke redd for ha meninger om alt mellom himmel og jord, og det hun liker
aller best er nr andre rundt henne begynner diskutere! Hun prver utfordre gud
og hvermann til komme med sin tanke og sin mening om bde inn- og utland. Er
Trollmor typisk norsk, eller ei? Du fr vurdere selv. Du meter henne frste gang i
kapittel 2!

Kast loss!
Det finnes mange sprklige bilder i det norske sprket, og dette vil vi fokusere p i
denne boken. For kunne forst det norske sprket fullt ut, m man forst bde det
konkrete og det billedlige planet. I begynnerkurs i norsk forsker lreren bruke
ord med bare n betydning. Men i denne boken vil du merke at det er mange
metaforer, sprklige bilder og ord som kan ha flere betydninger. Et eksempel p
bildebruk kan vre at vi i denne boken vil oppfordre deg til kaste loss. Skip og
bter kaster loss nr de har ligget ved ei havn og skal ut og seile. Nr man lser
btens fortyning og legger ut fra land, da kaster man loss. N har du, billedlig talt,
ligget trygt fortyd ved land en stund, men n er det p tide kaste loss! Det er p
tide begi seg ut p pent farvann. Ute p havet med pne seil m du i strre grad
mte direkte det som kommer i din vei. Det er tffere og du kan oppleve det som en
stor utfordring. Det kan komme uvr i form av kuling og storm, ja, kanskje til og
med orkan. Du m mte kulde, regn og meterhye blger. Men etter regnet
kommer alltid sola, og det gjr godt nr man har vrt gjennom tffe tak. I denne
boken oppfordrer vi deg alts til kaste loss for alvor!

Ulike sprklige uttrykk som forteller om hvordan

man har det eller opplever noe:

Jeg har det som plommen i egget.

Hun er i sitt ess.
Han har det som fisken i vannet.
Jeg fler meg som en fisk p land.
De var helt i hundre.
Han flte seg som en kanarifugl i bur.

Jeg har det kjempefint.

Hun har det helt topp.
Han trives veldig godt.
Jeg fler meg ikke bra.
Jeg far ikke puste og jeg er ikke
der jeg hrer hjemme.
De var svart lykkelige.
Han flte seg ikke bra, han flte
seg som en fange i et fengsel.

Hvordan lrer vi sprk?

Jo eldre jeg blir, desto vanskeligere er det lre norsk. Denne pstanden hrer
man rett som det er som lrer i norsk for utlendinger. Er det sant? Vi vil svare bde
ja og nei p dette sprsmlet. Det er pvist at barn lrer sprk p en helt annen
mte enn voksne. Nr barn lrer sprk, lrer de det p en intuitiv mte, og de
lrer snakke sprket fr de lrer skrive det. Dette gjr nok at de er mye mer
oppmerksomme p lydene de hrer, for de tenker ikke p hvordan ordet staves.
Barna har ikke samme skepsis til sprket som de voksne; de har ikke samme redsel
for si noe feil, og de engster seg ikke s mye for at de ikke skal forst alt de hrer.
De repeterer intuitivt og spontant, og lrer underveis p en ganske annerledes
mte enn voksne. De fleste voksne lrer nye sprk gjennom grundig underskelse
av sprket. Mange fler at de m kunne ordene godt fr de tr si dem hyt. For
voksne er det ogs ofte vanskeligere f til riktig uttale, mens et barn bare vil si
ordet slik det selv nsker - uten bekymring. I tillegg til dette opplever barn ogs
sprkinnlring som lek, og ikke som et tungt alvor.
Flere sprkforskere sier at barn kan lre snakke et nytt sprk flytende fr de fyller
tolv r, men at det etter 12-rsalderen skjer noe med barnet. Fra denne alderen av er
det vanskeligere lre uttalen helt korrekt, og det blir mer utfordrende lre
sprket for mange. Kanskje skyldes dette at barna da begynner i tenke mer som
voksne? De sker nok finne systemer og fler mer skepsis og redsel i mtet med
sprket, og de leker mindre. De har med andre ord mistet noe av sin barnlige
spontanitet.
P bakgrunn av dette er det derfor viktig forske tenke som et barn og kaste seg
utp som et barn nr man lrer sprk.
Hvis man slipper vre redd og usikker p det man sier, vil man sannsynligvis lre
fortere og bedre. lre sprk er prve og feile hele tiden. Alle som lrer sprk,
gr gjennom en prosess hvor man gjr mange feil; det er helt naturlig. Istedenfor si:
Jo eldre jeg blir, desto vanskeligere blir det i lre norsk, vil vi si: Jo mer du tenker
som et barn, jo raskere vil du lre!

Hvor fort kan du lre norsk?

Mange studenter lurer p hvor lang tid man trenger for lre norsk, og hvor lang tid
man for eksempel m studere for kunne klare diverse eksamener i norsk sprk for
utlendinger. Flere lurer ogs p hvor mye man m studere for oppn en bestemt
karakter. For en lrer er det veldig vanskelig i svare p slike sprsml fordi det er
individuelt hvor lang tid den enkelte student trenger. Noen f lrer norsk veldig raskt,
mens mange trenger mer tid. Det er forskjellige faktorer som bestemmer hvor fort du
lrer et nytt sprk. Her er noen av faktorene:
Hvor lenge har du gtt p skole eller studert tidligere?
Har du tidligere lrt andre fremmedsprk?
Kan du grammatikken i morsmlet ditt?
Skriver du godt p ditt eget morsml?
Snakker du norsk utenom norskkurset?
Hvor mye tid har du til i studere norsk?
Hvordan reagerer du nr du kjenner at det er vanskelig?

Leser du norske aviser og andre tekster og ser/hrer du p tv-programmer/radio med

norsk tale?
Har du god motivasjon for lre norsk?
Fr du positiv sttte og oppmuntring i sprkinnlringsprosessen?
Hvis du har studert lenge i hjemlandet ditt, har du sannsynligvis allerede gode
studievaner og rutiner. Dette vil gjre det lettere for deg lre norsk. Hvis du i tillegg
har lrt ett eller flere andre sprk, vil det sannsynligvis vre lettere for deg i lre
norsk. Ofte er det slik at jo flere sprk man kan, desto lettere er det lre nye sprk.
Det som skjer nr man kan flere sprk, er at man forstr strukturene i sprk; man
forstr hvordan sprk er bygd opp, og man blir vant til lre nye ord.
Hvor godt du kan grammatikken i din eget morsml, vil ogs kunne spille en rolle i
forhold til hvor fort du lrer norsk. Som voksen har de fleste sprkstudenter behov
for lre via grammatikk og skrift, og hvis man ikke kan grammatikk p sitt eget
sprk og man m lre mye om grammatikk fra bunnen av, kan lreprosessen fort
bli tyngre.
En annen sentral faktor for hvor fort du lrer norsk, er om du har anledning til
snakke norsk utenom norskkurset og studiesituasjonen. Det er veldig viktig
praktisere norsk i s mange sammenhenger som mulig, og det kan vre smart
forske (i s stor grad du klarer) ikke bruke for eksempel engelsk i selve
innlringsfasen (hvis du behersker engelsk).
Videre er det ogs viktig tenke gjennom hvor mye tid du har til rdighet for
studere norsk Nr man nettopp er ankommet et fremmed land, er det veldig mye som
er nytt. Man skal bli kjent med samfunnet, nye mennesker og steder, nye systemer
og nye kulturelle vremter. Det er en helt ny verden som mter deg, og det bli
kjent med alt dette og g gjennom integreringsprosessen tar selvsagt mye tid! Ofte
har man kanskje mindre tid til studere norsk enn man skulle nske seg. Livet i seg
selv tar tid!
P bakgrunn av dette er det viktig ha et realistisk forhold til hvor mye tid du egentlig
har til rdighet. Da er sjansen strre for at du ikke skal bli skuffet over deg selv og din
egen innsats. Vr fornyd med det du klarer, og fokuser mindre p det du ikke
klarer.
En annen viktig faktor for sprkinnlringen er om du leser norsk p egen hnd, ved
siden av et eventuelt kurs. Da spiller det selvsagt ogs inn om du er en person som
leser mye eller lite p ditt eget morsml. Hvis du leser lite p ditt eget morsml, vil
det nok vre tyngre for deg lese mye p norsk Forskning sier at en som leser mye,
blir lettere god til skrive. Det er derfor svrt viktig at du forsker lese s mye som
mulig, til tross for at du ikke forstr alle ordene du leser. Gjennom lese ord du ikke
forstr, bygger du opp et passivt ordforrd. Du vil lre deg f en omtrentlig
forstelse av mange ord som du ikke selv vet at du kan!
Det kan finnes mange grunner til at utlendinger oppholder seg eller bor i Norge.
Kanskje vet du at du skal vre her hele livet, eller kanskje skal du bare vre her en
kort stund for lre sprket. Eller kanskje er det slik at du egentlig ikke nsker
vre her? Den grunnen du har for vre i Norge, spiller en stor rolle for hvilken
motivasjon du har for lre sprket. vre en motivert sprkstudent er veldig
avgjrende for sprkinnlringen. Det at du virkelig nsker gjre en innsats og at
du er positiv i forhold til innlringen, vil kunne ha veldig stor Innvirkning p hvor fort
du lrer.
Den siste faktoren vi nevner her, er forholdene rundt deg p kurs, hjemme, blant
venner og eventuelt p jobb. Opplever du at du fr positive tilbakemeldinger, jevnlig

sttte og god respons p det du fr til? Er det noen som legger merke til at du har
lrt noe nytt og har hatt framgang? Positive omgivelser og gode tilbakemeldinger
betyr veldig mye for sprkinnlringen, og det psykologiske aspektet er kanskje
viktigere enn man ofte tror. Har du noen rundt deg som er negative til hvordan du
lrer sprket, og fler du at noen presser deg og synes du lrer for sakte? Dette
kan forrsake at du lrer saktere enn du ville ha gjort hvis du hadde vrt i mer
positive omgivelser.

Gamle og nye nkler

Utlendinger som lrer norsk nsker gjerne at innlringsprosessen av det norske
sprket skal g fortere enn hva den faktisk gjr. bli frustrert, oppgitt og lei seg over
hvordan det nye livet i Norge og det norske sprket oppleves, er nok langt mer vanlig
enn hva mange tror. La oss snakke litt i bilder om hvordan livet i Norge kanskje er for
noen utlendinger.
Helt fra man blir fdt, og videre i oppveksten og i voksen alder, prver man finne
nkler. Man finner nkler for kunne takle livet og tilvrelsen. Med disse nklene
klarer man gjre de riktige vurderingene og utfre de handlingene som er pkrevd.
Det er disse nklene som gir flelse av mestring og tilhrighet, for man kjenner
nkkelsystemet i landet.
Nr man skal flytte til et annet land, reiser man med alle disse gamle nklene i
bagasjen. Dette er nkler man har arbeidet svrt hardt for skaffe seg, og dette er
nkler man trenger hver dag for kunne fle at man lever et anstendig og godt liv.
Nr man s kommer til Norge, oppdager man at nklene ikke virker lenget!
I det nye livet i Norge m man begynne finne nye nkler, og dette m mange gjre
i voksen alder. En av disse nklene er det norske sprket, men det finnes en mengde
andre nkler man er helt ndt til ha for kunne trives i det norske samfunnet. Man
m derfor begynne se p andre - slik barn gjr - for finne ut av hva slags nkler
som brukes i det nye landet. Det er en mysommelig prosess finne nye nkler.
Arbeidet med finne nklene kan bli temmelig slitsomt. P grunn av denne lange
arbeidsprosessen man m g gjennom, er det viktig ikke vre for streng mot seg
selv. Det er viktig at man gir seg selv tid til finne nklene, og ikke tenker at
nkkelknippet skal vre fullt p ei uke! Alle trenger tid til finne nklene sine. Du
ogs!

snakke engelsk i Norge

Det kunne snakke engelsk nr man kommer som utlending til Norge, kan oppleves
som en stor fordel. Nordmenn nsker ofte snakke engelsk nr anledningen byr
seg. Gjennom engelsk blir man kjent, og man fr umiddelbart kontakt med
nordmenn, og det er selvflgelig positivt. Men hvis utlendingen snakker engelsk mye
og ofte, istedenfor norsk, kan dette vre en ulempe, for det kan sinke
norskinnlringen ganske kraftig. Nordmenn liker godt snakke engelsk, s
utlendingen m nok vre flink til insistere p snakke norsk. Hvis ikke vil nok
nordmannen lett sl over til engelsk.
Kanskje opplever du at noen svarer deg p engelsk, til tross for at du har innledet
samtalen p norsk? Hvordan oppleves dette? Hvorfor forsker ikke nordmenn
snakke p det sprket man er blitt tiltalt p? Ut fra vr erfaring kan mange

utlendinger oppleve det som frustrerende ikke f svar p tiltale p norsk Kanskje
har man samlet opp mot og styrke til si det man vil si p norsk, og da kan det
oppleves bde forvirrende og vanskelig ikke f svar p norsk. Utlendingen kan lett
bli usikker i denne situasjonen, og begynne tenke at det man sier ikke er forstelig,
eller at den man snakker til ikke synes man kan tilstrekkelig norsk for i fre en
samtale, osv. I de fleste tilfellene er sjansen stor for at nordmennene ikke tenker noe
av dette. Sjansen er derimot stor for at nordmennene tenker p seg selv. De aner en
mulighet for praktisere engelsk, og det er det som blir det sentrale for dem.
Nordmennene tenker ikke p at de kanskje burde fle et ansvar for at utlendingen
lrer norsk. Hvordan kan man da forvente at utlendingen skal lre? Man lrer
veldig mye p norskkurs, men den strste delen av jobben med sprket foregr
utenfor klasserommet, i kontakt med sprket slik det snakkes der ute. Vr derfor
ikke redd for i si til nordmannen: Du kan gjerne snakke norsk til meg.

Noen tips og rd
Utlendinger som studerer norsk i Norge, vil ofte bli gitt i oppgave skrive stil eller
skrive en litt lengre skriftlig oppgave (for eksempel den skalte obligatoriske
oppgaven p trinn III ved Sommerskolen). Kriterier og krav i forhold til skriftlige
oppgaver kan variere fra land til land, og fra kultur til kultur. Vi har derfor funnet det
hensiktsmessig redegjre litt for hvilke momenter som vektlegges i utformingen
av en skriftlig oppgave i Norge.
I det norske skolesystemet skal elevene lre seg skrive i flere ulike sjangere, men
studenter som studerer norsk som andresprk, skal frst og fremst lre seg skrive
drftende tekster. I noen tilfeller kan man ogs f i oppgave pi eksamen skrive
brev. Vi vil derfor her si litt generelt om hva som karakteriserer drftende tekster og
brev.

En drftende tekst
En drftende tekst skal alltid ha innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon.
Innledningen er viktig, for gjennom denne skal du vekke interesse og gi leseren lyst
til lese videre, i tillegg til at du skal si veldig kort hva teksten din inneholder. skrive
er en prosess, og man vet ikke alltid nyaktig hva man faktisk kommer til si. Et tips
kan derfor vre skrive innledningen til slutt! Da kan du lese gjennom teksten din
nr du er ferdig og notere deg hvilke hovedmomenter du har tatt med. Disse
presenterer du, svrt kort, i innledningen. Hvis du har en personlig vinkling, slik
som en spesiell assosiasjon, en referanse til noe som nylig har hendt i samfunnet
eller et interessant sprsml, kan det passe fint i en innledning.
I hoveddelen skriver du om selve temaet, det som oppgaven spr etter. Det er veldig
viktig i en drftende tekst at man svarer p det oppgaven spr om, og ikke noe
annet. Frustrerte studenter har opplevd stryke til eksamen fordi de har skrevet
utenom oppgaven. Har man bommet p oppgaven, kan det g drlig p eksamen
selv om teksten er bra. Videre i hoveddelen skal du forske se saken fra flere ulike
sider, ikke bare presentere det du selv mener. drfte betyr i se saken fra mange
vinkler, uten at du selv er partisk i saken. Nr du skriver, stiller du gjerne sprsml
som du svarer p selv. Du stiller sprsml om hva, hvorfor, hvordan, for hvem og nr.

I avslutningen oppsummerer du kort det du har sagt i hoveddelen. Det er viktig at du

ikke kommer med nye momenter i avslutningsdelen. Alt det som er sentralt og viktig
for din oppgave, skal sies i hoveddelen. I avslutningen skal du runde av og samle
trdene. I hoveddelen er det ikke naturlig eller riktig komme med mange av ens
egne synspunkter. Hvis du nsker si noe personlig, kan du eventuelt si dette mot
slutten, i avslutningen, som en mte konkludere p.
I teksten du skriver er det viktig at du lager tydelige avsnitt. Hvert avsnitt markeres
enten med et innrykk i teksten eller med n linjes mellomrom. Avsnitt er viktig, for
det gjr teksten oversiktlig og mer leservennlig.

Brev
Det finnes to hovedformer for brev: offentlige og private. I for eksempel en
eksamenssammenheng p trinn III ved Sommerskolen kan du bli bedt om skrive et
brev, og da vil det vre av den private typen. Med dette mener vi ikke at du blir bedt
om skrive om ditt privatliv, men at du skal skrive brev i samme form og tone som
det private brevet. Du kan for eksempel fa i oppgave skrive et brev fra Nora til
Torvald i Et dukkehjem. I den offentlige formen for brev finnes det en del regler
flge. I private brev str man mer fritt nr man skriver. Man har ingen faste normer
for hvordan et privat brev skal vre, men det er vanlig i ha en overskrift som for
eksempel Kjre Nora eller Til Nora, og en avslutning p brevet, som for eksempel Vennlig hilsen Torvald. Her str man mer fritt, og utfordringen blir skrive i
forhold til det oppgaven spr om og gjre det i et klart og godt sprk.

Studietips
I lpet av et norskkurs vil du selvflgelig lre mye norsk, du lrer om det norske
samfunnet - og kanskje ogs om andre kulturer enn den norske? Men for at du skal
f mest mulig utbytte av kurset, finnes det en del tips det kan vre verdt f med
seg og praktisere i hverdagen, utenfor klasserommet. Her flger noen ideer som kan
vre nyttige for deg.
Det kan vre veldig utbytterikt lytte til norske radioprogrammer. Forsk finne
fram til en radiokanal du liker. Det sprklige nivet, formen og innholdet varierer
veldig i de ulike kanalene, s forsk finne fram til den som gir deg mest sprklig
utbytte.
Nr du ser p norske tv-programmer og dvd-er, kan det vrt lurt se p programmer
bde med og uten tekst. Det kan vre en fin mte lre forst ulike dialekter p
hvis talen i programmene er p dialekt, og man selv kan lese teksten p bokml.
Husk imidlertid at tekstene aldri tar med seg alle ordene som blir sagt. Vr ogs
oppmerksom p at 25 prosent av tekstene p NRK er skrevet p nynorsk, i
overensstemmelse med norsk lov.
Lydboksystemet er veldig godt utbygd. lese en bok samtidig som du hrer p
opplesningen av den samme boken, kan utvide vokabular og forstelse, og samtidig
gi deg nyttig innfring i uttale.
Flere norskkurs tilbyr bruk av sprklaboratorium, i tillegg til ordinr
klasseromsundervisning. Hvis du er deltaker p et kurs hvor dette tilbudet inngr, vil
vi sterkt anbefale bruk av dette systemet. P et sprklaboratorium har du en
enestende mulighet til jobbe videre med blant annet uttale og lytteforstelse. Ofte
kan studenter ha et sprik mellom hva de forstr av skrift og hva de forstr av tale.

Det er ikke uvanlig at man forstr mer av skrift enn av tale, og dette skyldes nok at
moderne samfunn er veldig skriftlige. For veie opp for dette vil anvendelse av
sprklaboratorium vre nyttig.
Avisene i Norge har ulik vanskelighetsgrad. Den enkleste avisen er en lettlest avis
som heter Klar tale. VG og Dagbladet har ofte mange bilder, store overskrifter og ikke
s lange tekster. De kan ogs vre ganske lettleste. Aviser som Aftenposten og
Dagens Nringsliv er vanskeligere forst. De fleste aviser inneholder mye
vokabular som er aktuelt for eksamensniv p trinn III og test i norsk - hyere niv.
Lag gjerne sm vokabularlister som du alltid har med deg i lomma eller i veska. Hver
gang du kjeder deg og m vente p noe (p bussen, hos tannlegen, en rolig stund
p jobben), kan du ta fram lappen og lese gjennom den. Slik vil nye ord innlres
uten at det blir en veldig tung jobb. Lag vokabularlister som gr fra norsk til norsk
(ikke alltid direkte til ditt eget sprk). Da forsterker du innlringen av flere ord
samtidig.
Til sist: Glem ikke hvor viktig det er repetere! Nr du har gjennomgtt noe p
kurset, er det viktigste du kan gjre repetere dette - s snart som mulig etter kurset.
Du fler kanskje at du ikke trenger repetere, fordi du opplever at du bde husker og
forstr det som ble gjennomgtt. Men det er en kjent sak at repetisjon sikrer at man
husker bedre og lenger.

Bruk av ordbok
Nr man begynner studere et fremmedsprk, er ordbok et helt uunnvrlig
redskap. Tosprklig ordbok er det frste man konsulterer; fra norsk til ditt eget
sprk eller et annet sprk du kjenner godt. Men etter hvert er det viktig venne seg
til bruke norsk-norsk ordbok. I en norsk-norsk ordbok finner du informasjon du ikke
finner i tosprklige ordbker. Norsk-norske ordbker forteller blant annet om kjnn p
substantiv og uregelmessigheter ved byning av substantiv, adjektiv og verb. Ikke
alle tosprklige ordbker gir slik nyttig informasjon. I ensprklige ordbker vil du ogs
finne mange nyttige synonymer og uttrykk. Der kan du for eksempel fa vite hvordan
du kan bruke verbet holde. Du vil fa se at man kan si bde holde p med,
holde av, holde for, holde ut, holde med, holde i, etc. I en annen ordbok
str kanskje bare verbet holde! Du kan kjpe slike tosprklige ordbker i
bokhandelen, men det finnes ogs gratis ordbker p internett. Prv for eksempel
Bokmlsordboka: www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html (eller sk p Bokmlsordboka
via Google).

Diskusjonsoppgaver
Diskuter de ulike faktorene som str nevnt under avsnittet kalt Hvor fort kan du lre
norsk?.
Diskuter hvordan utlendinger ofte forholder seg til det engelske sprket mens de
lrer norsk i Norge.
Hva er en drftende tekst?
Skolen i Norge nsker at elevene blant annet skal lre skrive drftende tekster. Er
det slik i hjemlandet ditt ogs, eller blir elevene lrt opp til skrive p andre mter?
Hvordan bruker du ordbok? Har du norsk-norsk ordbok? (Eventuelt hvorfor ikke?)
Forstr du hvordan du skal bruke den norsk-norske ordboken? Bruker du norsk
ordbok p internett? Setter du av nok tid til lre nye ord? Hvordan lrer du best
nye ord?

Vokabular til kapittel 1: Tanker til deg som studerer norsk

Vokabular fra
teksten:
alt
mellom himmel og
jord (uttrykk)
anstendig (adj.)
anvende (v)
avgjrende (adj.)
avsnitt (n)
begi seg ut p pent
farvann (n)
billedlig plan (n)
bli tiltalt
bomme pi oppgaven
by seg en anledning
det spiller inn
drftende tekst (m)
enestende (adj.)
engste seg (v)
etter regnet kommer
alltid sola
fordel (m)
forsterke (v)
forvente (v)
fra bunnen av
f (v) svar p tiltale
f til
f utbytte av noe
gjennomg (v)
gjre en innsats (m)
grundig (adj.)
gud og hvermann
ha anledning til
ha innvirkning p
ha til rdighet
havn (m/f)

Sagt med andre ord:

alt mulig
respektabel;
ordentlig
bruke
viktig; bestemmende
del av en tekst (som
markeres med
innrykk eller ekstra
reise ut p havet
symbolsk niv
bli snakket til
ikke skrive riktig i
forhold til hva
oppgaven spr etter
komme en mulighet
det pvirker
en tekst hvor en sak
blir belyst fra mange
veldig spesiell
vre redd for
etter at man har
opplevd noe
god side; en god
ting;
pluss
gjreetsterkere
regne med; tro
fra begynnelsen; fra
starten
f
(klart) svar p det
man har sagt
klare; greie
f noe tilbake for noe
man f.eks. har gjort
her: forklare,
undervise
gjre noe aktivt;
forske hardt gjre
nye; skikkelig;
ordentlig
hvem som helst; alle
mennesker
ha mulighet til
ha innflytelse p
ha til disposisjon
sted der bter og
andre farty kan

Oversatt til ditt sprk:

hensiktsmessig (adj.)
i forbindelse med
i overensstemmelse
med
i s stor grad
imidlertid (adv.)
innrykk (n)
intuitiv (adj.)
jo ... desto
kaste (v) loss
kjede (v) seg
kjenne (v) seg igjen
konkret plan (n)

konsultere (v)
kraftig (adj.)
kriterium (n)
kuling (m)
kulturell kode (m)
legge merke til
leservennlig (adj.)
lse (v) bitens
fortyning (m)
mestring (m)
metafor (m)
muligens (adv.)
mysommelig (adj.)
norm (m)
nylig (adv.)
nkkelknippe (n)
oppgitt (adj.)
oppmuntring (m)
oversiktlig (adj.)
partisk (adj.)

som virker etter sin

intensjon nr det
tilknyttet;
gjelder
i samsvar med
s mye
men
frste linje i hvert
avsnitt skal ha
innrykk (skal st
spontan
jo mer han spiser,
desto tykkere blir
han knytte opp
lse,
tauet
en bt
ha
dettilkjedelig,
uinteressant
se seg selv gjennom
andre mennesker/
niv som kan
oppfattes med
sansene (som kan
sees, luktes, hres,
smakes eller
kjennes); det som er
penbart
be om rd og hjelp
her: mye
krav
sterk vind
kulturell lova
bli oppmerksom p
enkel og god lese
knytte opp tauet
bren er bundet fast
det klare noe
symbolsk niv; et
bilde for noe annet
kanskje
krevende; strevsom
mnster; standard;
regel
for
ikke lenge siden
samling med nkler
resignert; nr man
har gitt opp og tror ar
sttte; trst
som det er lett se
helheten
i
ikke nytral;
subjektiv; som tar

passivt ordforrd (n)

ord du kan, men som

du kanskje ikke vet
at du kan
pstand (m)
noe man hevder
(sier)
om noe
redegjre (v)
presentere;
forklare
redsel (m)
skrekk; angst; frykt
redskap (n)
verkty; et
hjelpemiddel man
rett som det er
ofte; jevnlig
runde (v) av
avslutte
samle (v) trdene
konkludere og finne
sammenheng
sikre (v)
gjre trygg og sikker
sinke (v)
trekke ned tempoet
skepsis (m)
tvil; mistro; motsatt
av trygghet
skrive utenom
skrive om et tema
oppgaven
som ikke hrer til
sl over p engelsk
bytte fra et sprk til
engelsk
snakke flytende
snakke et sprk
veldig
godt
spille en rolle
ha betydning
spontan (adj.)
intuitiv
sprik (n)
her: forskjell; avstand
stryke (v) til eksamen ikke klare eksamen
(m)et skritt videre
ta
utvikle seg mer
takle (v)
takle et problem =
mte/lse et problem
temmelig (adv.)
ganske
ulempe (m)
motsatt av fordel
umiddelbart (adv.)
med en gang
utbytterik (adj.)
noe man fr mye
igjen
for
utfordring (m)
problem
utvide (v)
gjre strre
uunnvrlig (adj.)
noe man ikke klarer
seg uten
veie (v) opp for
kompensere
vekke (v) interesse
skape interesse
venne (v) seg til
bli vant til; nr noe
blir vanlig, har man
vennet
til noe
vinkling (m)
mte enseg
velger

presentere en sak/et
vre gjennom tffe
oppleve vanskelige
tak
hendelser