ARNE SB OG TORD LANGMOEN (REDAKTRER)

LNNSOMME
JULETRR

Lnnsomme juletrr
Utgitt av Norsk Juletre med konomisk sttte fra Skogbrukets Verdiskapningsfond og
Rogaland fylkeskommune
Redaktrer: Arne Sb, Bioforsk og Tord Langmoen, Norsk Juletre
Design: Cockpit Kommunikasjon AS
ISBN 978-82-999760-0-8
Cockpit Forlag, Jessheim, 2014
Copyright: Utgiver, redaktrer og artikkelforfattere

Innholdsoversikt

Hvordan komme i gang med produksjon av juletrr

Plantematerialet

14

Arbeid fr planting

16

Plantetyper og planting

20

Plantevern

23

Plantenringsstoffene i plantene

35

Forming og vekstregulering

42

Sykdommer

47

Skadedyr og nyttedyr

57

Skader av beiting og feiing

59

Maskiner og utstyr til hsting og pakking

61

Sortering

62

Omsetning av trrne

64

konomi

70

Historikk

Forord
Denne publikasjonen foreligger som elektronisk dokument og vi nsker boka skal fungere
som et oppslags- og lringsverkty for juletreprodusenter. Selv om vi har lagt stor vekt p
omtale av nordmannsedelgran og fjelledelgran, er mye av stoffet ogs aktuelt for vanlig gran
og andre arter. Vi setter fokus p metodikk som er vanlig i bruk i dag og vil vise til en del
forskning og andre rapporter for underbygge kunnskapsgrunnlaget vi presenterer. Den mest
oppdaterte kunnskapen finner du som medlem i Norsk juletre, gjennom deres hjemmesider (se
www.norskjuletre.no) og oppdatering av denne e-boka.
Boka er oppbygd med kapitler hvor vi presenterer den viktigste bakgrunnen for de ulike
temaene og hvor vi oppsummerer tiltak og rdgivning for praktikerne. En viktig kilde til
kunnskapen presentert her er medforfatternes egen forskning. Mye er ogs hentet fra dansk
forskning presentert i PS Nledrys og Videntjenesten for Pyntegrnt. Disse kildene legger et
godt grunnlag for kunnskap om produksjon under vre forhold. Vi har ogs hatt stor nytte av
innspill fra rdgivere p omrdet. Innen kapitlene har vi lagt inn linker til utdypende stoff i
form av rapporter og artikler. En del av det du finner i denne publikasjonen finner du ogs i
boka Juletreproduksjon (utgitt av Norsk Juletre og Skogkurs i 2013), men vektleggingen p de
ulike temaene er forskjellig og linkene til mer grunnleggende kunnskap skal her gi mer dybde.
Vi har ogs gitt navn p sykdommer og skadedyr med vitenskapelige (latinske) navn. Det
kan srlig vre nyttig dersom du skal ske informasjon om disse p internett. Bruker du de
vitenskapelige navnene, er det stor sannsynlighet for treffe med rett organisme.
Fordelen med elektroniske dokumenter er at det er lett oppdatere teksten. Derfor regner vi
med at vi i lpet av relativt kort tid kommer tilbake med oppdateringer av teksten. Denne
utgaven vil vi derfor gjerne ha kommentarer til. Finner du det du leter etter? Noe du savner?
Har du forslag til hvordan vi kan gjre produktet bedre? Vi vil gjerne at neste utgave skal bli
enda bedre tilpasset behovet til juletredyrkeren. Gi tilbakemelding til daglig leder i Norsk
Juletre eller forsker Arne Sb.
Det er mange som har bidratt i prosjektet. Frst og fremst er det Arne Sb, Bioforsk. Han
har vrt faglig redaktr og hovedansvarlig for alt innhold. Tord Langmoen, Norsk Juletre, har
vrt redaktr og prosjektleder.
Foruten de to redaktrene har flgende fagpersoner vrt forfattere eller medforfattere for ett
eller flere kapitler: Jan Ole Skage, Skog og Landskap, Inger Sundheim Flistad, Bioforsk og
Skog og Landskap, Venche Talg, Bioforsk, Hans Peter Ravn, Kbenhavns Universitet, Bjrn
Helge Bjrnstad, Terjer Hidle, Gorden Haaland og Tord Langmoen, Norsk Juletre.
Jone Hagalid har gjennomgtt det ferdige manuset og kommet med verdifulle faglige
kommentarer. Vi har dessuten mottatt gode innspill fra en rekke medlemmer i Norsk Juletre.
Hjertelig takk til hver enkelt!
Jessheim, august 2014
Tord Langmoen, Norsk Juletre

Hvordan komme i gang med produksjon av juletrr?

Produksjonen av juletrr var opprinnelig en del av skogbruket. Det ble tatt ut juletrr ved
tynning i plantefelt av gran og furu, eller til og med solgt toppene av trr hogd til
tmmerproduksjon. Etter hvert gikk noen over til spesialisere produksjonen i plantasjer, den
siste generasjonen ogs p dyrket jord. Juletreproduksjonen er fra et forvaltningssynspunkt
fortsatt skogbruk selv om man velger bruke dyrket jord. Derfor m bonden i slike tilfeller
ske kommunen om tillatelse til legge om fra jordbruk til juletreproduksjon (skogbruk).
(Sjekk kommunens nettsider eller ring de kommunale landbruksmyndighetene.) Skal du
plante utenlandske treslag, m du ogs ske om tillatelse. Det gjelder alle artene av edelgran
(Abies) og andre bartrr, men ikke vanlig gran og furu. Sknad sendes Fylkesmannen i det
enkelte fylke. Skjema for slik sknad finner du her: www.fylkesmannen.no, sk p Sknad
for utsetting av utenlandske treslag. Har du problemer med utfylling av skjemaet eller
sknadsbehandlingen, kan du ta kontakt med Norsk Juletre.
Flere steder blir det gitt sttte til etablering av juletreproduksjon, s undersk det i din egen
kommune.
Det m stilles strenge krav til arealene som skal brukes. Ofte er det kun aktuelt produsere p
de klimatisk beste lokalitetene. Jorda m vre veldrenert og arealene br vre lett
tilgjengelige for maskiner og utstyr. Profesjonell produksjon er ikke mulig uten betydelige
investeringer i bde kunnskap og utstyr.
Noen nsker dyrke juletrr kologisk. I likhet med annen kologisk landbruksproduksjon
gir det spesielle utfordringer og fordeler. Hvis du nsker vurdere kologisk dyrking,
anbefaler vi lese artikkelen Mulighetene for kologiskproduksjon av juletrr i Norge
(2009)
Juletreproduksjon i m sees i sammenheng med andre produksjoner p bruket
Juletreproduksjonen krever relativt stor arbeidsinnsats. Fra planting til trrne kan hstes, tar
det fra seks (vanlig gran) til 10-12 r. Produksjonen krever innsats i store deler av ret, fra
tidlig vr til 23. desember. Arbeidet bestr av planting, ugrasreinhold, gjdsling og kontroll av
skadegjrere m gjres. En m sette av tid til forme trrne og jobbe med
toppskuddregulering og klipping (kvisting) av stammen. Hsting av trr starter etter 15.
november og dyrkerne har derfor oftest en svrt hektisk avslutning av ret.

Organiseringen av produksjon og salg; et strategisk valg

En juletreprodusent kan velge mellom flere omsetningskanaler. En kan selge til grossist, selge
det meste til grossist, men med litt salg direkte fra eiendommen, eller selge alt via egne
utsalgssteder. Omsetningsformen er avhengig av hvor eiendommen ligger og ikke minst
interessene og tida til den enkelte produsent.
I planleggingsfasen er et avgjrende vurdere de strategiske mulighetene som finnes, og
treffe gode avgjrelser (Se kapitel om Omsetning av trrne).

Planlegging
Innledende planlegging av produksjonen m baseres p kunnskap om nringen og
produksjonsteknikk. Dette er en type kunnskap som bare finnes innenfor juletredyrkermiljet,
det vil for eksempel si hos Norsk Juletre, som veileder bde nye og erfarne dyrkere. Her kan
du f en vurdering av om du har arealer som er egnet til produksjon av juletrr og om
produksjonen kan passe med det du ellers produserer og hvilke arter det er best grunnlag for
lykkes med. Etter at planting er gjennomfrt, har en lagt rammene for produksjonen for de
neste 8-10 rene. Forskjellen mellom en godt og drlig planlagt plantasje har mye si for
trekvalitet, effektivitet og det konomiske resultatet.

Jord og drenering
Arter av gran, furu og edelgran blir betegnet som surjordsplanter, men det betyr ikke at trrne
skal ha veldig sur jord. Vanlig gran trives p nringsrik jord med frisk fuktighet. Jorda skal
vre veldrenert. Stillestende vann er negativt for alle treslag som er aktuelle som juletrr.
pne grfter kan vre et rimelig og godt alternativ. Lukkede grfter fungerer ogs bra, s
lenge en ikke lar trrne bli for store. Edelgran har plerot og dersom trrne blir mye mer enn
2,5 - 3 meter hye, kan en risikere at rttene sker inn i og tetter grftene.
Stiv leirjord egner seg ikke til juletreproduksjon. Skarp sandjord egner seg ogs ofte drlig p
grunn av trkeproblemer, men utover disse to ekstreme forholdene, kan juletrr dyrkes p de
fleste jordtypene. Sterkt komprimert jord er imidlertid svrt negativt for rotveksten til
plantene, unng derfor bruke tunge traktorer og redskaper, srlig nr jorda er vt.

Lokalklima og hellingsgrad
Bartrr tler skygge, men vekstmten og nlefylde pvirkes negativt. Fullt sollys gir derfor
best resultat. Sollys og god luftsirkulasjon rundt trrne bidrar ogs til rask opptrking etter
nedbr, noe som reduserer algevekst og sykdomsangrep. Vi anbefaler derfor ikke produksjon
under skjerm av andre trr. Juletrrne er utsatt for nleskader der det er sterk vind, srlig nr
havet og der saltrk opptrer.
Generelt mener en at fjelledelgran ikke br plantes ytterst p kysten, men heller ikke i typisk
norsk innlandsklima. Men det er store proveniensforskjeller. Grassie Mountain klarer seg for
eksempel godt i kyststrk. Midtre strk langs kysten fra svenskegrensen til Nordland gir gode
lokaliteter for fjelledelgran, helst i hellinger mot nord og st, slik at en unngr for tidlig
bryting. De tidligste omrdene, det vil si der varmen kommer tidlig om vren, m unngs,
ellers kan vrfrost delegge trrne. Unng arealer som ofte er utsatt for sterk vind, saltrk
eller vrfrost. Frostskader er et problem i lavtliggende og flate arealer, srlig dersom kaldluft
dreneres til disse arealene (kuldegroper). Trrne er spesielt srbare for uttrking nr sterk
innstrling om vren sammenfaller med frossen jord. Store svingninger i bartemperaturen fra
dag til natt, og vannmangel, kan gi store skader. Dessverre er dette forhold som en oftest ikke

kan gardere seg imot. Framtidens arbeid med provenienser vil kunne gi planter som klarer seg
over et strre spekter av klimatyper.

Arrondering og kjreveier
Det er fristende tenke at en skal utnytte arealene maksimalt ved plante s mange trr som
mulig. Ofte blir det plantet for tett, men allerede kort tid etter planting vil en oppdage at en m
ha gode kjreveier i plantasjen. Vrt rd er derfor at du allerede i planleggingen vurderer hele
produksjonen fra planting til ferdig hsting.
Passe avstand mellom kjreveiene vil vre 30 40 meter. Det betyr at om lag 15 prosent av
arealet blir avsatt til kjreveier. Dermed kan du komme greit til gjennom hele produksjonen
og innhstingen, enten det er med traktortkespryte for lusebekjempelse og soppspryting,
eller transport nr trrne skal selges. Juletrr er relativt tunge og skal ikke bres over store
avstander.
P godt drenert jord som underlag er det nok avsette plass til kjrevei uten srskilt
veibygging, mens p omrder med svak breevne er det ndvendig med masseutskifting for
sikre et godt brelag.

Gjerding
Edelgran er eksotisk for hjortedyr, bde til beiting og feiing (av bastlaget fra horna). Rdyr,
elg og hjort hopper hyt og gjerdene m vre minst to meter hyt, og selv det viser seg
vre i minste laget for en del dyrkere. Arbeids- og materialekostander til gjerde m legges inn
i planene og br gjennomfres fr planting starter. Store og sammenhengende plantasjer gir
lavere gjerdekostnader enn sm og spredte felt med trr. En kvadratisk plantasje med om lag
samme lengde p alle sider gir frrest meter gjerde per arealenhet. Ofte vil en ogs lettere
kunne plassere inn transportveier i et slikt felt. Det mest brukte gjerdet er to meter hyt
viltgjerde i rutemnster. Det finnes elektriske gjerder og typer som er basert p oppsatt
gjerdestreng. Noen dyrkere bruker dette, men vi har forelpig ikke nok erfaringer til kunne
anbefale disse generelt. I fruktdyrkingen har en begynt bruke gjerder av plast. Dette er lett
materiale som br prves til juletrr. I Trndelag har de ogs forskt med plastgjerder basert
p avfallsplast fra meieriets Grddostproduksjon. Meieriet gir bort plasten gratis. Med knall
rd farge er det godt synlig for hjortedyr, men skjemmende for mennesker.

Plantematerialet
Av Jan Ole Skage
Treslag til juletrr omfatter i dag mange arter innen gran- (Picea) og edelgran- (Abies) og i
mindre grad furuslekten (Pinus). Innen hvert treslag henter en fr fra ulike steder innenfor
utbredelsesomrdet til arten, eller fra frplantasjer.

Frkilder og provenienser
En proveniens av et treslag viser til hvor trrne har sitt opphav og hvor frene hstes. Dette
sier derfor mye om plantens vekstrytme og klimatilpasning. Planter tilpasser seg klimaet
gjennom seleksjon over mange generasjoner. Dersom en henter fr som er tilpasset andre
forhold enn vi kan tilby i Norge, innebrer det en stor risiko for tap av planter, lengre
produksjonstid og drlig kvalitet. Kunnskap om minimumstemperaturene er ikke det eneste
kriteriet som beskrivelse p om arealene er egnet til juletrr. Effektene av klimaet i
vekstsesongen, om vinteren og daglengdesignaler opererer i et komplisert samspill som
plantene p stedet er tilpasset. Proveniensens egenskaper er derfor tilpasset klimaet p
voksestedet med breddegrad, hydelag og avstand fra havet som viktige faktorer. Daglengden
gir signal til vekstavslutning hos mange planter, fr avmodning og herding om hsten. Men
proveniensens egenskaper er ikke ndvendigvis konstant. Dersom en henter morplanter fra
opphavsomrder i utlandet og planter dem om i Norge, kan frplantene fra disse ha andre
egenskaper enn de opprinnelige morplantene. Selv plantemateriell oppalet i en planteskole
kan endre gjennomsnittet for brytingstid og vekstkraft, ut fra seleksjon i plantenes frste
lever. Imidlertid pgr det en diskusjon om epigenetiske effekter og seleksjon. (Epignetiske
effekter er forandring av genmaterialet som ikke overfres fra en generasjon til neste.) Siste
ord er ikke sagt. Vi tar derfor forbehold om kunnskapen p dette omrdet, men poengterer at
en m legge opp strategien for frforsyning ut fra kunnskapen om hvordan vi kan skaffe
dyrkerne det beste plantematerialet. Dersom en skal bygge opp erfaringer for plantematerialet
en nsker bruke, er det derfor viktig at en er sikker p at plantene har gtt om lag samme vei
fra morplante til ferdig smplante fra gang til gang. Systematisk testing av planter er
imidlertid helt avgjrende for finne fram til godt plantemateriale. Vi har i Norge hatt mange
forsksplantinger for teste plantematerialet ut fra klimatilpasning, vekstkraft og kvalitet med
tanke p juletrr eller andre forml med plantingene. Dette er et kontinuerlig arbeid i stadig
utvikling.

10

Fig 1. Forskjellene mellom provenienser, i nlestilling, form p knopper m.m. kan vre mer
eller mindre framtredende. Foto: Arne Sb
Du kan finne mer om treslag og klimaraser som juletrr ved flge linken:
http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2010/forskjellige_treslag_og_klimaraser_som_jule
traer

Egenskapene til de mest aktuelle artene summeres kort opp i det flgende:

Gran (Picea)
Vanlig gran (Picea abies) har vrt den mest brukte arten til juletrr i Norge, men de siste 15
rene er andelen gran falt. Men vanlig gran er fortsatt det mest brukte treslaget. Vanlig gran er
herdig over hele landet, treet vokser raskt og er ferdig for salg seks-tte r etter planting,
sfremt en har valgt riktig herkomst. Trrne krever lite skjtsel og inngjerding er ikke
ndvendig. Sammenliknet med edelgran kan derfor gran produseres med lavere kostnader enn
edelgran. Imidlertid er det ogs det treslaget som dyrkerne fr lavest pris for, og mange
forbrukere ser tidlig nlefall som en stor ulempe.
Det finnes en rekke provenienser og familier av vanlig gran, ogs noen som en spesielt
anbefaler til juletrr. Som hovedregel br en plante de samme proveniensene som er anbefalt
til lokal skogproduksjon. Dette gir trygghet for at trrne tler klimaet p stedet. Imidlertid er
det en fordel nytte avkom etter utvalgte juletrefamilier. Treslaget har fremdeles en viktig
plass som juletre i Norge, men er lite aktuelt til eksport.

11

En produserer ogs andre granarter til juletrr. I Tyskland har srlig blgran (Picea pungens)
vrt viktig tidligere, men nlene er svrt spisse og ubehagelige (lite barnevennlige). En har
ogs produsert noe engelmannsgran (Picea engelmannii), men mange reagerer mot lukta til
baret av den arten.
Serbergran (Picea omorica) er ogs en del dyrket til juletrr. Det er et slankt tre som vokser
raskt og passer best til innlandslokaliteter. Av granartene er vanlig gran og serbergran best
egnet under norske forhold og anbefales til produksjon i innlandsstrk. En del allergikere
finner serbergran vre bedre for inneklimaet enn andre juletreslag.
Denne linken viser deg de meste populre artene til juletrr
www.skogoglandskap.no/fagartikler/2010/de_mest_populare_juletrarne

Aktuelle provenienser og familier i vanlig gran

Skog og Landskap har gjennom mange r testet ulike provenienser og avkom etter halv- og
helsskenfamilier for deres egnethet som juletrr. En har derfor kommet langt p dette
omrdet for gran, faktisk betydelig lengre enn innenfor andre treslag.
Juletrefamilier fra Stange frplantasje
Underskelser har vist at kontrollerte parkrysninger fra Stange frplantasje gir hyere
juletreandel enn provenienser fra ordinrt handelsfr. De to beste parkrysningene ga 17
prosent flere juletrr enn den beste proveniensen. Avkom etter parkrysningene 5441x87,
5440x87 og 1641x5448 har i forsk gitt hy juletreandel og anbefales derfor til bruk bde p
stlandet og Vestlandet. Imidlertid er avkom etter parkrysninger gjerne lite tilgjengelig p
markedet og det anbefales derfor avkom etter utvalgte foreldrekloner. Avkom etter
foreldreklonene 87, 5448 og 5466 anbefales til bruk p stlandet i laveliggende strk opptil
300 m o.h. P Vestlandet anbefales avkom etter foreldreklonene 87,1641 og 6264.

Skogsprovenienser
Hvis det ikke er tilgang p smplanter fra utvalgt plantemateriale til juletrr, kan
skogsproveniensene C1 for stlandet, L2 for Trndelag og Hartz 5 for Vestlandet plantes i de
respektive omrdene. En del dyrkere p stlandet har ogs gode erfaringer med proveniensen
Stein fra Buskerud. Imidlertid vokser disse proveniensene hurtig og krever derfor mer
formingsarbeid og regulering av toppskuddveksten for kunne gi tette trr og hy
juletreandel.

12

Edelgran
De to viktigste artene av edelgran til juletrr er nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) og
fjelledelgran (Abies lasiocarpa) som n str for om lang prosent av omsetningen. Tyrkisk
edelgran (Abies bornmlleriana) blir testet, men arten likner mye p nordmannsedelgran. Det
blir av flere grunner satset mye p disse artene til juletrr. Folk foretrekker trr som har god
holdbarhet (de mister ikke lett nlene etter hogst). Edelgranartene av beste kvalitet gir ogs et
svrt godt inntrykk med brede og lange nler som gir god fylde til baret. Men ogs edelgran
trker fort ut dersom en ikke gir trrne vann etter de blir satt inn i varme og trre vinterstuer.
Som regel blir nlene hengende p treet, men baret fr et grtt og kjedelig preg dersom det
trker.
Nye lovende arter kan du finne her:
www.skogoglandskap.no/fagartiker/2010/nye_lovende_juletrer

Nordmannsedelgran
Arten har sitt opphav i fjellomrdene ved stlige deler av Svartehavet i hydelag rundt 1000
2000 m.o.h. Trrne vokser relativt seint og krever som regel bredderegulering for det norske
markedet. Baret er glinsende olivengrnt. Trrne trives godt bde p vanlig skogsjord og p
mer kalkholdig og nringsrik jord, men stiv leirjord br unngs. Dersom trrne usettes for
vintertemperaturer lavere enn -15 C, risikerer en frostskader, som ker raskt med ytterligere
lavere temperaturer og med kende varighet p kuldeperioden. Flsomheten for kulde kan
imidlertid variere mye, avhengig av sesongen og temperaturforlpet fr kuldeperioden. Mens
en gradvis synkende temperatur ofte gir lite skade, selv ved lavere temperatur enn -15 C, kan
br endringer fra mildvr til kulde gi store skader ogs ved temperaturer mellom -8 og -15
C. Nringsbalansen i trrne kan ogs pvirke flsomheten for frost. P grunn av
frostflsomheten br nordmannsedelgran bare plantes p gode lokaliteter fra Oslofjorden,
langs Srlandet og Vestlandet nord til Stadlandet.
Aktuelle provenienser
Trr fra Ambrolauri i Georgia er kjent for bryte seint og utnytter dermed bare en mindre del
av vekstsesongen. Derfor er hydeveksten ogs liten i denne proveniensen, spesielt de frste
rene etter planting. Frosttoleransen er imidlertid mindre enn for andre provenienser. Trrne
har forholdsvis mange mellomgreiner og et fyldig bar. Ambrolauri Tlugi kommer fra samme
omrdet, men er mer frostherdig og vokser litt hurtigere. Borshomi fra Georgia skyter litt
tidligere enn de forannevnte, men har ellers temmelig like egenskaper. Apsheronsk/MezmaiGuamka ligger i Russland/Nordkaukasus. Proviniensen har ikke direkte vrt med i
kontrollerte feltforsk s langt, men det er gode erfaringer med denne med hensyn til
frostherdighet. Det er vanlig med vintertemperaturer ned til minus 30 35 grader i
proveniensens naturlige utbredelsesomrde. Trrne fra denne proveniensen viser god form,
skuddkvalitet, nlestilling og passende greinvinkler og trrne har en attraktiv grnnfarge.
Tversted, Lilleheden, Saltbjerg, Silkeborg Nordskov, Uggerby og andre utvalg kommer fra

13

kulturbestand p Nordjylland i Danmark. Dette er avkom fra importert frmateriale som er

under testing bde i Danmark og Norge. Sannsynligvis vil fr fra utvalgte bestand og
frplantasjer i Danmark gi et godt juletreutbytte i Sr-Norge.

Fjelledelgran
Arten har et stort utbredelsesomrde langs kysten av Nord Amerika, fra Arizona i sr til
Yukon i Canada i nord og fra havniv til nesten 3500 m. o.h. Muligens finner en hybrider
mellom flere arter i det som kalles fjelledelgran, s en skal vre forsiktig nr en bestiller fr
og planter for sikre seg de gode proveniensene. Trrne er til dels meget slanke og vokser
ofte raskere enn nordmannsedelgran, men dette kan variere mye mellom proveniensene. Baret
varierer fra grlig grnt til grnt og blgrnt. De fleste proveniensene er tilpasset et
kontinentalt (innlands) klima. Tidlig bryting om vren er derfor typisk for arten og trrne kan
vre sterkt utsatt for vrfrost. Valg av egnete arealer er derfor srdeles viktig for
fjelledelgran. En m unng steder hvor kald luft samles opp og helst bruke hellende terreng til
produksjonen. Anbefalte dyrkingsomrder er lavlandet i Sr-Norge. Forsk med provenienser
i Sr-Norge har vist at fjelledelgran fra den nordlige og vestre delen av utbredelsesomrdet
generelt gir flest juletrr. Dette gjelder provenienser i British Columbia til omkring 55 N og
vest i Washington og Oregon. Se:
www.skogoglandskap.no/publikasjon/utvikling_av_plantemateriale_med_fjelledelgran_abies
_lasiocarp_til_produksjon_av_juletrar_femte_prosjektfase_for_perioden_2010-2011

Aktuelle provenienser
Grassie Mountain vokser i et fuktig og maritimt klima med en gjennomsnittlig rsnedbr p
omkring 2500 mm p Vancouver Island i British Columbia. Nlefargen er fra grnn til
blgrnn. Nlefylden er god og nlene er fordelt rundt hele skuddet, som dermed fr et
lubbent utseende. En meget god proveniens. Spring Mountain vokser st for Prince George i
British Columbia. Nlefargen er grnn og den har flat geinvinkel. I Norge vokser den
forholdsvis raskt og kan derfor bli noe spinkel og glissen. Proveniensen krever derfor mer
arbeid med forming og toppskuddregulering. Red Mountain er en forholdvis liten fjelltopp i
Washington. Nlefargen til trrne med opphav herfra er overveiende grnn og baret er
generelt svrt fyldig, med relativt lange nler fordelt rundt hele skuddet. Sannsynligvis finnes
endel hybrider mellom fjelledelgran og nobeledelgran i dette omrdet. Proveniensen har gode
juletreegenskaper, men tilgangen p fr er liten. Duffy Lake ligger p fastlandet litt nordst
for Grassie Mountain og er derfor i forhold til klimatilpasningen mye lik denne. Trrne er
mer grnne enn blgrnne. Grizzly Lake ligger nordvest for Prince George i British
Columbia og er en proveniens som mange norske dyrkere har erfaring med. Den har fra
blgrnn til grnn nlefarge. Den har mange greiner i kransen, men litt lite kvist mellom
kransene. Lubne skudd og lange nler er positive juletreegenskaper. Upper Fraser og
underomrdet Summit Lake fra British Columbia gir trr med bllig til slvfarget bar.

14

Denne proveniensen passer imidlertid best i innlandsklima. Krkhuggu og Skjellingshovde

fra Oppland er nye norske provenienser som en forelpig har for liten dyrkererfaring med,
men som kan bli aktuelle til produksjon. Korkedelgran er en varietet av fjelledelgran (Abies
lasiocarpa var. arizonica), som ser ut til passe drlig i norsk klima og br av den grunn kun
plantes i milde kyst- og fjordstrk med liten lokal frostfare. I hellende terreng i Ryfylke og
Hardanger har dyrkere svrt gode erfaringer med den, og juletreutbyttet er stort der en unngr
vrfrost. Vinterfrosten i disse omrdene har den tlt godt. Det blgrnne baret er meget
tiltrekkende. Les mer om Treslag her.

Arbeid fr planting
Av Arne Sb og Gorden Haaland
Typen jordarbeiding som er mulig og nskelig gjennomfre er i stor grad avhengig av
arealet som skal tilplantes. P dyrket mark str en fritt til bestemme dette. En br plye og
harve dersom en planlegger bruke mekanisk ugrasreinhold de frste tre rene. Imidlertid kan
en ogs plante direkte i gras, fortrinnsvis etter brakking, enten av hele arealet eller i
planteradene. P dyrket jord er det ikke mulig unng intensivt ugrasreinhold.
I utmark er det mest aktuelt plante direkte i jorda som den er, og holde fritt for ugras i en
diameter p om lag 60 cm rundt hver plante. Dersom en ikke spryter mot ugraset, kan en
regne med noe strre planteutgang og temmelig sikkert seinere tilvekst i startfasen.
Srlig p utmark kan det vre mangel p enkelte nringsstoffer. Det kan derfor vre
ndvendig gjdsle spesielt med fosfor ved planting. Mineralgjdsel OPTI-P 0-20-0 er
anbefalt til jord som har behov for fosfortilfrsel. (Se kapittel om gjdsling.)
Jordanalyser vil gi et godt grunnlag for planlegging av gjdslingen i oppstartsfasen. Passe
niv for de viktigste makronringsstoffene i jord finnes i Tabell 1.
Tabell 1. Karakterisering av jordas nringsinnhold (mg per 100 g trr jord). En br tilfre
gjdsel for heve verdiene opp til minst middels.
Nringsstoff
P-AL
K-AL
Mg-AL
Ca-AL

1 Lite
02
06
< 2,5
< 80

Klasser: Innhold i mg per 100 g jord

2 Middels
3 Stort
4 Meget stort
36
7 15
15
7 15
16 30
30
2,5 4,5
4,5 9,5
9,5
81 - 130
131 210
210

Plantesystemer
For nordmannsedelgran brukes en planteavstand p 120 cm, som gir 590 planter per daa,
dersom en setter av 15 prosent av arealet til kjreveier. Hvis en planter i forband
(kryssforband), kan en redusere avstanden mellom rekkene og dermed ke utnyttelsen av

15

arealet uten redusere minimumsavstanden mellom trrne. Dermed kan en ved plante med
1,2 meter mellom plantene i raden og 1,04 meter mellom radene, f plass til 780 trr per daa,
alts 190 trr mer per daa enn i rent kvadratisk planting (ofte omtalt som firkant-forband).

Fig 2. I feltet kan en kjre med traktorredskaper i flere retninger

Fjelledelgran kan klare seg med ned imot 110 cm mellom plantene i raden og en rekkeavstand
p 95 cm (888 trr per daa). En m imidlertid ogs tilpasse arealbruken til traktor, redskaper
og produksjonsmetodene. Dersom en planlegger produsere strre trr enn rundt 2 2,5
meter hyde, m en ke planteavstanden eller ta ut noen trr tidligere i omlpet.
Vanlig gran br plantes med 110 cm mellom radene og 100 cm mellom plantene i raden, ogs
her med planting i forband (kryssforband).
Plant p rett linje. Da blir arbeidet senere enklere, srlig hvis du skal kjpe traktor i
plantasjen. Det finnes liner som er klargjort med knute for hver planteplass, men pass p
stramme opp lina like mye fra gang til gang. Jo lengre lina er, jo mer vil elastisiteten i tauet
pvirke til ujevn avstand mellom plantene. En kan ogs kjre med harvtinder som gir spor i to
retninger, med markering av spor tilpasset plante-systemet en nsker etablere.
Leplanting
Langs hele kysten av Norge kan det tidvis vre sterk vind. Juletreartene er relativt sterke mot
vind, men sterk vind i skuddstrekkingsperioden kan gi store skader. Derfor tilrs det plante
lbelter minst ett r fr planting av juletrrne p steder hvor sterk vind kan vre et problem.
Hegn som bestr av en blanding av busker og trr anbefales, men unng selje som er
vertsplante for edelgranrust og hegg som er vertplante for lokkrust p vanlig gran og for
havrebladlus i omrder med korndyrking. Lebelter er ogs tilholdssted for nyttedyr som kan
bidra til reduserte problemer med skadedyr. Mange nyttedyr trenger nektar og pollen for
fullfre sin livssyklus. Lebeltene br derfor best av mange forskjellige arter, for sikre
blomstring gjennom store deler av vekstsesongen.
Les mer om leplanting her.

16

Plantetyper og planting
Av Arne Sb og Inger Flistad, Bioforsk
Barrotplanter blir produsert p friland og selges uten vekstmedium, mens en dekkrotplante har
en plugg eller potte med vekstmedium. Nr en kjper en dekkrotplante, fr en med hele
rotsystemet. Ved opptak av barrotplanter vil en alltid tape noe av rotsystemet som blir tilbake
i jorda i planteskolen. Et gunstig topp/rot-forhold er imidlertid viktig for om plantene klarer
etablere seg raskt.
Planting kan skje med maskin eller manuelt. Plantemaskin kan imidlertid ikke brukes der det
er mye stein eller ujevnt underlag. Pass p at rttene ikke i noe tilfelle blir pakket sammen i et
lite plantehull med fast jord rundt. Likevel skal en sikre god kontakt mellom planterttene og
jorda. For at rttene lett skal vokse utover, br en i kompakt jord lse den i en sirkel som er
strre enn selve plantehullet. Det gir raskere etablering. Selv om en skal unng skade rttene
ved planting, br svrt lange rtter heller kuttes enn krlles ned i et plantehull som er for
lite. Men fjerner en deler av rotsystemet, kan en risikere negativ effekt p overlevelse og
tilvekst, siden en ofte fjerner de mest aktive delene av rotsystemet (som er rotspissene).
Dersom hstplanting skjer seinere enn frste uka i september, kan en risikere at det blir lite
nyvekst i rttene i planteret og i prinsippet blir plantene bare lagret ute den frste vinteren.
Faren for vintertrke og oppfrost er stor. Derfor frardes sein hstplanting.
Dekkrotplanter blir sdd direkte i pluggbrett og dyrkes i veksthus og p friland, noen ganger
med en ompotting til strre plugg- eller pottevolum. Planter som skal st mer enn to r fr
planting, br omplantes til strre potter eller plugger. Rtter tler generelt mindre frost enn
den grnne delen og er derfor utsatt for frostskader ved vinterlagring ute.
Dekkrotplanter kan i prinsippet leveres og plantes gjennom hele sesongen og er et utmerket
alternativ ved planting i august, gjerne tidligere dersom en kan sikre at plantene ikke utsettes
for sterk sommertrke. Ved planting p denne tiden vil rotveksten kunne sikre en god
etablering og tilvekst allerede pflgende r. Dekkrotplanter tler st i pottene en viss tid fr
de plantes, men da m de plasseres i skygge og f tilfrt vann etter behov. Torv som har trket
er vanskelig vanne opp igjen. Det gjelder ogs etter utplanting. Plugger som trker ut vil
krympe og kan miste kontakten med jorda rundt og da vil opptaket av vann nrmest bli
umulig. Innkjpte smplanter br ikke st i pluggene fra en sesong til den neste, da kan en
risikere at rttene starter snurre eller danner en kompakt klump. Dersom en nsker bruke
store dekkrotplanter, m en stille krav om strre potter eller omprikling/omplanting, og
dyrkerne m i tilfelle akseptere at plantene blir kostbare og krever mer arbeid i plantefasen.
Barrotplanter blir produsert p friland og er vanligvis fra tre til fire r ved planting. En
barrotplante som betegnes 2/1 er en trers-plante som har blitt dyrket i frseng i to r og
deretter blitt priklet og har vokst videre i nok en sesong. En br ikke bruke barrotplanter som
er yngre enn tre r gamle. En 2/2 barrotplante er fire r gammel og har et stort rotsystem.
Planting av slike planter krever mer arbeid enn mindre planter. Barrotplanter skal rotskjres i
lpet av produksjonstiden, slik at rttene forgreiner seg godt. Dette er en forutsetning for et
robust og kompakt rotsystem og for unngr lange rtter som gir problemer under selve
plantearbeidet.

17

Barrotplantene er svrt srbare for uttrking. Bare f minutters eksponering av rttene i sol
og vind fr planting vil medfre alvorlige skader. Barrotplanter skal derfor holdes i skyggen,
helst godt tildekket for ta vare p fuktigheten. Under planting kan en gjerne oppbevare
plantene i fuktige striesekker.
Beste plantetid for barrotplanter er i tidsrommet fra mars, eller s snart snen har smeltet og
telen er forsvunnet, til slutten av mai. Plantene br plantes s snart som mulig etter mottak, og
sen planting vil ofte fre til trkestress for plantene. Skader etter trke gir treg vekststart og
lang sturetid. En kan ogs plante barrotplanter om hsten, fra midten av august, men helst
ikke senere enn til slutten av august. Ofte klarer ikke planteskolene levere barrotplanter i
stort nok antall innenfor dette snevre tidsintervallet om hsten.

Plantekvalitet
Kvaliteten p plantene kan variere veldig. Et velutviklet rotsystem, med god symmetri, vil gi
bedre vekst og flere knopper i plantene. Smplanter som blir utsatt for stor overgang fra
planteskolen til juletrefeltene, str i fare for sture lenge. Blant annet gr plantene fra et
skjermet mikroklima i planteskolen til mer vind og mindre tilgang til vann i plantasjen.
Dyrkerne br sjekke at rttene ser friske ut ved plantemottak og at det er et rimelig forhold
mellom rot og topp.
Trkeskader i etableringsfasen kan gi stor planteutgang. Planter som vokser sent i startfasen
fr ogs ofte tett med greiner ved basis. Det gir i neste omgang brede trr og tykk stamme p
de ferdige trrne, sfremt en ikke klipper bort de nedre greinene i tide.
Les mer om plantekvalitet her.
Plantehandtering og planting
Bestill planter i god tid. Det er ofte stor ettersprsel etter de best proveniensene. Sjekk gjerne
med planteskolen nr du m bestille, men et godt rd er gjre det tidlig p hsten ret fr du
skal plante. Det vil vre fornuftig med for eksempel en fem-rs plan for planting og da kan en
legge inn bestilling p de plantetypene og proveniensene en nsker. Sannsynligvis vil det
ogs, i dialog med planteskolene, kunne gi de billigste plantene. Velg serise
planteleverandrer som garanterer at plantene holder god kvalitet. Ved levering skal plantene
ha jevn strrelse, vre uten skader, de skal vre friske og fri for skadedyr og sykdommer p
bar og rtter. Plantesykdommer og skadedyr som flger med planter pfrer
juletreprodusentene store kostnader. I verste fall kan produksjonsarealene bli uegnet for
dyrking av trr etter nedsmitting. Fryselagrede planter skal tines fr de sendes. Pakk opp
plantene ved mottak, de kan skades om de lagres for lenge i tett forpakning.

18

Fig 3. Plantene skal settes i samme dybde som de hadde i planteskolen. Ved for dyp planting,
vil videre rotutviklingen bli hemmet, srlig p relativt tett og kald jord.

Fig 4. Det skal vre balanse mellom plantenes rot og topp. F, eller trre finrtter er tegn p
drlig plantekvalitet. Dersom du som mottaker av planter er usikker p kvaliteten, s kan en
godt test vre dyrke noen av dem i torv eller sand under gunstige forhold. I lpet av to til
tre uker br mange hvite rotspisser utvikles.
P dyrket jord er det enklest bruke plantemaskin. Pass p at plantetypen du kjper passer til
plantemetoden du skal bruke.

19

Fig 5. Planting med maskin er effektivt, men krever tilpassede arealer. Foto: Arne Wilhelm
Mohn Omsted.
Planting ved hjelp av motorisert plantebor er en effektiv plantemetode bde p dyrket mark og
p utmark og skogsjord. Planterr brukes til barrotplanter og pluggplanter. Planterra m
tilpasses pluggstrrelsen.

Fig 6. Planterr

Nyplanting etter avsluttet omlp

Dyrkeren velger mellom om en vil plante inn nye smplanter vren etter hogst eller om en vil
hste ferdig alle trrne for starte med ren ker. P dyrket jord kan det vre mest praktisk
hste alle trrne fr en begynner med nyplanting. Da kan en justere planene ut fra de

20

erfaringene en har gjort seg gjennom omlpet. Mange produsenter har for eksempel lagt inn
betydelig flere kjreveier i andre omlp enn i frste. Dersom en produserer i utmark, er det
mest naturlig plante inn etter hvert som en hster trrne. Det gir god arealutnyttelse og
kontinuitet i produksjonen.
Enkelte sykdommer kan vre mer aggressive etter frste og andre omlp, siden det skjer en
viss opphoping av smittestoffer. Honningsopp er eksempel p en soppart som vil kunne gi
kende problem, men trolig ikke fr etter andre omlp. Planter en p skogsjord, kan imidlertid
problemene oppst allerede i frste omlp dersom soppen allerede er godt etablert i jorda. P
dyrka jord kan det vre en fordel fjerne rttene eller frese dem ned og dyrke andre planter i
en periode, til veden som finnes i jorda er nedbrutt. Men dette er kostbart og m vurderes i lys
av konomiske hensyn. Det blir arbeidet med problemet i Danmark og vi kan forhpentlig
forvente resultater og rdgivning i lpet av noen r.
Oppsummering plantetyper og planting

Rotsystemet skal vre godt forgreina og skal ha rikelig med friske finrtter.

Plantene skal plantes s snart som mulig etter mottak.

Rttene m ikke utsettes for sol og vind, verken fr planting eller under plantearbeidet.

Barrotplanter skal plantes om vren, fr juni, eller i august/september. Pluggplanter

kan i prinsippet plantes hele vekstsesongen, men de blir ofte utsatt for trke ved planting i
juni, juli og august.

Plantevern
Ugras
Av Inger Sundheim Flistad og Arne Sb, Bioforsk
Ugras er betegnelsen p all unsket vegetasjon i juletreplantasjene. Store mengder ugras i
juletrefelt frer til kt produksjonstid, drlig barkvalitet og kt fare for angrep av
skadegjrere. I etableringsfasen konkurrerer ugraset om vann og senere ogs om
plantenringen i jorda. Ugraset kan ogs gi mekaniske skader direkte p juletrrne. Noen
ugrasslag fungerer som vertsplanter for sykdommer som ogs angriper juletrrne. Geitrams,
mjlke og selje er for eksempler p vertplanter for sopp p edelgran. Ugras som vokser inn i
trrne gir ikke bare mer fuktighet p baret og kt fare for sykdomsangrep, det skaper ogs
mye ekstraarbeid like fr salg, da trrne m vre reine og presentable.
Grundig ugrasrenhold er pkrevd gjennom hele produksjonsfasen. Dyrket jord kan inneholde
en strre frbank med potensial for flere og tettere bestand av ugras enn utmarksarealene, men
p dyrka jord er det til gjengjeld oftest lettere sette inn tiltak mot ugras. En m legge til rette
for at juletreplantene har optimale forhold, samtidig som ugrasplantene gis mindre gunstige
forhold for spiring, vekst, blomstring og frspredning. Punktgjdsling nr juletrrne er et
godt tiltak de frste rene etter planting, slik at en gir nring til trrne uten at ugraset fr mye
nring. Ugrasrenholdet betyr srlig mye for trrnes vekst og utvikling de frste tre rene
etter planting. Noen steder kan det p grunn av fare for erosjon vre ndvendig med
vegetasjon mellom planteradene.

21

Mekaniske metoder
Det er godt mulig bruke mekanisk ugrasreinhold, men det krever mye arbeid, og er derfor
lite aktuelt i strre plantasjer. I mindre plantasjer er derimot mekanisk bekjempelse svrt
vanlig.
Dersom feltet er godt planlagt og det ikke er for bratt, kan ugraset holdes nede med mekaniske
metoder, med sltt, harving o.a. P dyrket jord kan en for eksempel bruke langfingerharv,
gselabber eller rotorharv til ugrasreinhold mellom planteradene. Unng kjre i samme
kjrespor hele tiden, fordi plantene da blir asymmetriske, med strre diameter i kjreretningen
enn p tvers av denne. En br derfor bruke plantesystemer som gjr at en kan kjre med
traktor og utstyr i mer enn en retning.
Mange dyrkere med mindre arealer bruker tohjuls slmaskiner eller store plenklippere der det
er jevnt og steinfritt. Dette kan fungere godt s lenge man ikke skader trrne, og
juletreplantasjen ikke er strre enn noen dekar.
Det meste av rttene til plantene befinner seg i jordas vre 20 cm og mekanisk reinhold kan
fre til skader p rttene. Men ogs dette forholdet blir mer kritisk frst noen r etter planting
da rttene ker i utstrekning.
Pass p avslutte bruken av mekaniske metoder fr redskapen skraper borti plantene. De
frste to rene er imidlertid faren for skader av mekanisk ugrasreinhold liten, s lenge man
ikke kjrer p plantene.
P dyrket jord kan mekaniske metoder trolig vre konomisk konkurransedyktig de frste
rene etter planting, men dette finnes det lite tall for. En br vurdere dette ut fra forholdene p
egen eiendom og utstyr en har tilgjengelig.

Dekking med papplater eller plast

Det finnes flere materialer som kan vre aktuelle som dekkmateriale, slik som plast og
papplater. Men dekking er kostbart bde i innkjp av materialene og i form av arbeid med
legge dem ut i plantasjene. Trrne vil imidlertid kunne etablere seg raskt og komme tidlig i
god vekst ved denne metoden. Det finnes nedbrytbar plast som kan gjre sin nytte de frste
sesongene etter planting, men prisen er forelpig for hy. Papplatene kan gi gunstige forhold
for mus.

Dekkvekster og sltt
I bratt terreng kan det vre ndvendig med plantedekke p jorda for unng sterk erosjon. I
slikt terreng er det normalt en fordel legge radene p tvers av hellingen.
Dekkvekster som gras og klver konkurrerer minst like sterkt med trrne som annet ugras om
vann, lys og nring. Sfremt en ikke holder rent for vegetasjon i de nrmeste 30 cm fra
juletrestammen, vil alle typer vegetasjonen kunne gjre store skade p juletrrne.
Les mer om ugras her.

22

Beiting med sauer

Bruken av sauer til ugrasrenhold forutsetter stor interesse for og kunnskap om sauehold.
Normalt anbefaler vi ikke juletredyrkere starte med sau for holde ugraset unna, s sant
man ikke er genuint interessert i sau.
Sauer foretrekker beite p urter fremfor gras, som igjen foretrekkes foran busker og trr.
Juletrrne kommer derfor langt ned p lista over foretrukne beiteplanter for sau. Edelgran er
imidlertid mer utsatt for beiting enn vanlig gran. Dersom det blir for lite av gras og urter, vil
sauen fr eller siden begynne beite p juletrrne. Klengemaure og kertistel er lite
foretrukne urter og kan brukes som indikatorplanter for nr det er fare for at sauene vil starte
p juletreplantene. Dersom en ser at sauene begynner bite i klengemaure og kertistel, kan
det vre like fr de begynner p edelgran. Da m beitedyra ut av plantasjen. En finner ofte
enkeltdyr som begynner beite p trrne, og de m fjernes fra flokken snarest mulig, fr de
lrer opp resten av flokken i beite p trrne. Noen saueraser egner seg bedre enn andre.
Anbefalte raser er Shropshire, Leicester, Dorset og Suffolk, mens de norske sauerasene
snarere tar til takke med edelgran som fr. (Juletredyrkere som er spesielt saueinteressert har
n dannet sin egen forening.)
De frste to sesongene vil sauene ofte ikke gjre god nok jobb, da de etterlater et tett, om enn
lavklippet, plantedekke. Dette plantedekket gir sterk konkurranse om vann og fare for
trkeskader p de sm juletreplantene, srlig ved vrtrke.
Sauene m ha tilgang til mineraler (slikkestein) og vann, gjerne p et pent sted der de kan
samle seg i periodene med hvile og drvtygging. Ei sye med lam per to dekar kan passe, men
start gjerne med noe mindre beitetrykk og k opp til det som passer for stedet. Sauene kan
gjerne flyttes inn og ut av arealene, men unng splitte flokken, da det virker stressende for
sauene.

Kjemiske metoder
En br brakke jorda hsten fr planting, slik at en starter med jord med minst mulig flerrig
ugras. For god systemisk effekt av glyfosat br temperaturen ved spryting vre over 12 C .
Etter planting og de pflgende rene m en flge opp med spryting fr ugraset vokser seg
for stort, slik at det ikke vokser opp tett vegetasjon av ugras rundt de nyplantede
juletreplantene. Glyfosatmidler kan brukes til breispryting av gran og edelgran om hsten,
etter at plantene har avsluttet strekningsveksten. Bredspryting av glyfosat br normalt
unngs etter bryting om vren. Ellers kan en gjennom hele sesongen bruke skjermet spryting
med glyfosatmidler, men all dosering m vurderes ut fra sprytemetode og sprytetidspunkt.
Ved hyppig og gjentatt bruk av ugrasmidler med samme virkemte, er det fare for
resistensoppbygging og seleksjon for de artene som midlene har liten eller ingen effekt mot.
Derfor br en variere typen midler en bruker. Norsk Juletres rdgivere br konsulteres for
hvilke behandlinger en skal bruke. P Plantevernguiden.no finnes oppdatert oversikt over
godkjente plantevernmidler og Mattilsynet.no har tilsvarende lister p preparater som er
godkjent off-label for spesielle bruksomrder og brukere. Denne betegnelsen brukes nr
Mattilsynet gir en brukstillatelse til skere p vegne av en gruppe brukere (for eksempel
medlemmer i Norsk Juletre). Les mer om ugras her.

23

Oppdatert informasjon om plantevernmidler finnes i Plantevernguiden, hos Mattilsynet eller

hos Norsk Juletre. www.norskjuletre.no

Oppsummering for ugrasbekjemping

Godt ugrasrenhold er en forutsetning for effektiv produksjon av juletrr. Kjemisk

renhold er mest effektivt og billigst i bruk.

Dekkmaterialer fungerer godt, kan gi raskere etablering til plantene, men er relativt
kostbart.

Ugrasreinhold med sauer er en god og lnnsom metode for dem som allerede driver
med sau og har interesse for flge opp med godt tilsyn. Totalkonomien m omfatte
regnskapet for et ordinrt sauehold, sett i sammenheng med alternative metoder for
ugrasreinholdet.
Les mer om ugras her.

Plantenringsstoffene i plantene
Av Arne Sb, Bioforsk
Plantene er bygd opp av proteiner, karbohydrater og sm mengder fett i tillegg til et stort
antall av forbindelser som foreligger i sm konsentrasjoner, alle med spesifikke funksjoner.
Plantenringsstoffene er byggesteinene i alle disse forbindelsene. Dersom det er mangel p
ett eller flere nringsstoffer, s vil veksten bli redusert, en kan finne mangelsymptomer,
redusert plantekvalitet og strre skader forrsaket av klima, skadedyr, eller sykdommer.
Mangel p nringsstoff kan skyldes reell mangel p enkeltstoffer, sterk ubalanse i
nringsforsyningen eller for lav pH i jorda. I dette kapitlet gjennomgs betydningen av de
ulike nringsstoffene og forhold som pvirker tilgjengelighet. Kapitlet avsluttes med noen
forslag til gjdsling av vanlig gran, nordmannsedelgran og fjelledelgran.
For kjenne igjen mangelsymptomer er det nyttig vite om stoffene er mobile eller ikke. Et
mobilt stoff vil bli overfrt fra gammelt vev til de nye nlene nr det oppstr mangel og
mangelsymptomene finner en derfor p de eldste nlene. For nringsstoffer som er lite
mobile, finner en derimot mangelsymptomene frst p de nye nlene. Tabellen under viser
mobiliteten til nringsstoffene i plantevevet.
Tabell 2. Remobilisering av nringsstoffer (tilpasset, etter Marschner 1986). Mineralene er
nitrogen (N), forsfor (P), kalium (K), svovel (S), jern (Fe), sink (Zn), kopper (Cu), molybden
(Mo), bor (B),kalsium (Ca) og magnesium (Mg).
Nringsstoff
N, P, K
S, Mg
Fe, Zn, Cu, Mo, Mn
B, Ca

Remobilisering
Meget god
Utilstrekkelig
Drlig
Svrt drlig eller ingen

Mangelsymptom
Gamle blad
Unge blad
Unge blad
Unge blad og skuddspisser

24

I teksten som flger finner du en kortfattet presentasjon av de ulike nringsstoffene og

mangelsymptomene.

Tilveksten hos juletrr varierer

sterkt, bde med art, proveniens og
ikke minst med gjdsling. Srlig
fjelledelgran kan vre utsatt for
bryte p nytt om hsten, dersom
plantene gjdsles sterkt med
nitrogen.

Fig 7. To faser med skuddstrekning i fjelledelgran. Foto: Arne Sb

Nitrogen (N)
Nitrogen inngr som bestanddel i alle aminosyrene som er byggesteinene i proteinene. Ved
lav pH foreligger nitrogen i jord som ammonium (NH4+). Planter som trives ved lav pH
(lavere enn 5,5) betegnes som surjordsplanter og en regner med disse plantene kan ta opp
nitrogen i form av ammonium-ioner. Ved nytral pH vil omdanningen av ammonium til nitrat
g raskt, og plantetilgjengelig nitrogengjdsel vil derfor foreligge i form av nitrat (NO3-). Ved
hy pH skjer det ogs en omdanning av ammonium til amoniakkgass, som dermed medfrer
nitrogentap fra jorda.

Fig 8. Nitrogenmangel i nordmannsedelgran.

25

Nitrogenmangel: Lys grnne til nesten gule nler. Jevn misfarging av hele treet og som regel
over store deler av arealene som har ftt for lite N-gjdsel. Planter som har sttt med vte
rtter (oksygenmangel) kan ha samme symptom, men da er symptomene begrenset til de
trrne som str p det vte arealet. En kan ogs forveksle mangelsymptomene med jern- og
manganmangel. Rikelig med N-gjdsling kan fre til kalium-mangel. En kan regne med
kende vekst, lengre nler og strre vitalitet ved kende mengde N-gjdsling opptil om lag 10
kg ren N per dekar. Strst effekt oppnr en ved vrgjdsling. Men mineralsk nitrogengjdsel
er lettlselig og ved store nedbrsmengder vaskes gjdselen ut av jorda, srlig dersom en
tilfrer for mye p en gang. Derfor kan det vre lurt dele opp N-gjdslingen til minst to, og
gjerne tre, gjdslinger gjennom sesongen.
Fosfor (P)
Fosfor er frst og fremst viktig i energiomsetningen til plantene og inngr ogs i DNAmolekylet. Fosfor bindes lett til andre mineraler i jorda og til forskjellige forbindelser ved ulik
pH. Ved relativt hy pH bindes fosfor til kalsium, men det er en binding som gir frigiving av
fosfor over tid. Ved lav pH, kan bindingen til aluminium eller jern derimot medfre sterk og
varig binding av fosfor.
Fosformangel: Mrkegrnne og sm nler, senere rdlig fargeskjr og visne nler. Redusert
strekningsvekst. I dyrka jord er det stort sett nok fosfor etter mange rs gjdsling, mens p
utmark kan det vre for lite fosfor og etableringen av trrne kan bli sterkt hemmet. Gjdsling
med husdyrgjdsel vil gi et bredt spekter av nringsstoffer til jorda, deriblant fosfor.
Kalium (K)
Kalium inngr ikke i plantenes strukturelle oppbygning, men fungerer blant annet som
regulator av en rekke enzymer, i regulering av spaltepninger og er derfor viktig for plantenes
vannbalanse og temperaturregulering. Plantenes frostherdighet er ogs pvirket av
kaliumstatus. Kalium er lettlselig og relativt lett tilgjengelig over et vidt pH intervall, men
best tilgjengelighet finner en ved hy pH.

Fig 9. Kalium-mangel i nordmannsedelgran.

26

Kalium-mangel: Misfarging av spissen til eldre nler, noe ujevn gulfarging av skudda,
redusert tilvekst. Ofte stor forskjell mellom de gule torsgamle nlene og grnnere ettrs
baret. En kan skape K-mangel ved for sterk gjdsling med N, P og Mg. K-mangel kan
forveksles med magnesiummangel.

Fig 10. Kalium mangel. Foto: Venche Talg

Kalsium (Ca)
Kalsium inngr som bestanddel i celleveggene og fungerer som signalmolekyl i plantene. En
tilfrer kalsium bde ved gjdsling og ved kalking av jorda.
Kalsiummangel kan i alvorlige tilfeller gi svekket plantevev, siden Ca inngr i celleveggene.
Plantene kan i slike tilfeller bli mer utsatt for sykdommer. De yngste nlene viser
mangelsymptomer, siden Ca er svrt lite mobilt i plantevevet. Opptak kan bli hemmet ved
hy luftfuktighet, for eksempel i vevstyper som har liten transpirasjon. I slike tilfeller kan en
oppdage mangelsymptomene lokalt, for eksempel i skuddspisser. Ca tas opp i skuddspissen
og opptaket kan hemmes dersom rotveksten av en eller annen grunn reduseres. En mistenker
at det er en sammenheng mellom rde nler og Ca-mangel. Sannsynligvis kan Ca-mangel
fre til mer alvorlige soppangrep, men mekanismene i dette samspillet er ikke kjent.
Magnesium (Mg)
Magnesium er det sentrale atomet i klorofyllmolekylene og er derfor viktig for fotosyntesen,
men mangel gr frst utover enzymregulerende funksjoner i plantene. Ved kende pH vil
tilgjengeligheten for magnesium (Mg) ke. Men det kan vre konkurranse i opptaket mellom
kalsium (Ca) og Mg, dersom det er rikelig med Ca i jorda.

27

Magnesiummangel vises p eldre nler. Nlene blir frst gule fra spissen, siden brune og
etterhvert faller de av. En finner derfor at to- og trerige greiner er frie for nler. Sterk
gjdsling med kalium kan hemme opptaket av Mg. Det er lett forveksle mangelsymptomene
for Mg og K, men for magnesium er overgangen skarp mellom friskt vev og vev med
symptomer, mens for K er overgangen mer glidende.

Fig 10. Mg mangel i edelgran. Foto: Terje Pundsnes og Arne Sb

Svovel (S)
Svovel inngr i flere aminosyrer og gir mange av proteinene sin spesifikke form og funksjon.
Svoveltilgjengelighet er lite avhengig av pH.
Svovelmangel viser seg som gule nler, frst de yngste nlene. Det er motsatt av symptomene
for N-mangel, men de to symptomene er vanskelige skille. Symptomer p svovelmangel kan
ogs forveksles med jernmangel. Behovet for svovelgjdsling har kt grunnet redusert
luftbren svovel.

28

Mikronringsstoffer
Mikronringsstoffene inngr i en rekke enzymreaksjoner i plantene og er derfor viktige for
energi- og stoffomsetningen. Mangan (Mn), jern (Fe), kopper (Cu), sink (Zn) og bor (B) er
best tilgjengelig for opptak i plantene ved nytral til lav pH, mens molybden (Mo) er best
tilgjengelig ved moderat til hy pH. Jernmangel gir gule nler, ofte med grnn midtnerve i
nlene. Siste rets nler viser symptomer. Jernmangel er srlig et problem p jord med hy
pH. Symptomene kan lett forveksles med dem en finner ved manganmangel.

Fig 11. Jernmangel i nordmannsedelgran. Nervene er mrkere enn resten av vevet.

29

Fig 12. Manganmangel i fjelledelgran. Foto: Arne Sb

Manganmangel gir jevnt lysegrnn til gyllengul farge p nlene i siste rets nlergang.
Gjdsling og kalking
Juletrrne m ha god tilgang til nring, like fra de blir produsert som smplanter, fram til de
hstes. Mlet er gi trrne en balansert tilfrsel av plantenring gjennom hele
produksjonstiden. Men for noen nringsstoffer finner en at det er spesielt viktig sjekke om
det er behov for gjdsling. Det ene er fosfor, som kan vre i underskudd ved etablering p
utmark. Nitrogen er viktig gjennom hele produksjonstiden, men srlig i sluttfasen, da det kan
vre behov for grnnfargegjdsling. Mange steder gir ogs magnesiummangel store skader
p plantene. Imidlertid er det ikke alltid like enkelt fastsl rsaken til mangelsymptomene.
Sterk gjdsling med ett nringsstoff kan for eksempel gi manglende opptak av et annet.
Nringsstoffene foreligger oftest som ioner i jorda, det vil si i form av ladde atomer. For
eksempel finnes kalium med en positiv ladning (betyr at atomet har mistet ett elektron) som
K+, magnesium med to ladninger (Mg2+) og nitrat som NO3- (har ett elektron ekstra). Plantene
tar opp ioner ved balansere positive og negative ladninger, eller de skiller ut positive H+
ioner for kvitte seg med ladning. Det er viktig at en balanserer de ulike ionene og
nringsstoffene for unng mangelsymptomer. Det vil si at det kan vre like feil gi for
mye av ett nringsstoff, som at det foreligger reell mangel av andre stoffer.
pH og kalking
Tilgang til plantenring er avhengig av en rekke forhold. Jordtype, nedbr og pH er til dels
naturgitte faktorer. Men vi kan som produsenter sterkt pvirke nringstilgangen ved gjdsling
og kalking. Frst litt om pH. pH skalaen beskriver mengde H+ ioner i jorda og kende
mengde H+ ioner i jordlsningen betyr at pH-verdien synker. Skalaen tilsier videre at en
forskjell p en pH-enhet, utgjr 10 gangers forskjell i H+ ione-konsentrasjon. Nytral jord har
pH 7,0 mens sur jord har lavere og alkalisk jord har hyere pH verdier.

30

Jordreaksjonen (pH) er viktig for om plantenringsstoffene er mer eller mindre sterkt bundet i
jorda og sledes om de er tilgjengelige for plantene eller ikke. Det er alts ikke nok gjdsle
rikelig med ett nringsstoff, siden det finnes samspill med pH og mellom de ulike
nringsstoffene. Noen nringsstoffer er lite tilgjengelige ved lav pH, andre ved hy pH. For
juletrrne, br jordas pH ligge mellom 4,5 og 6,5 (5-6).

Fig. 13: Nringsstoffene er tilgjengelige i ulik grad, avhengig av jordas pH. Ved
kalking m en styre mot etablere en pH som gir best mulig tilgjengelighet for
plantenringsstoffene. Figuren viser at pH mellom 5 og 6 gir best nringsforsyning til
plantene.
Kalking m tilpasses hvor mye en nsker heve pH og jordkvaliteten p stedet. Tabell
3 viser anbefalte kalkmengder til ulike jordkvaliteter.

31

Tabell 3. Kalking p mineraljord, kalkbehov i kg CaO ekvivalenter per daa for heve pH med
en enhet p mineraljord med ulikt innhold av organisk materiale i prosent (etter Erstad
1996.)
Jordart
Sand, silt
Lettleire
Mellomleire
Stiv leire

Moldfattig (0-3%)
100
200
300
400

Moldholdig (3-6%)
200
300
400
500

Moldrik (6-20%)
300
400
500
600

Jordanalyser
Innsamling av jordprver skal skje fra de verste 20 cm av jorda. Sm mengder jord samles
fra det sjiktet, hentet fra mange punkter i det arealet en nsker analysere. Alle de mindre
jordmengdene blandes godt sammen og deretter sender en inn 0,5 liter jord til
analyselaboratoriet.
Analysetallene m alltid tolkes i forhold til jordtype. Sandjord har for eksempel liten evne til
lagre plantenring og vaskes lett ut, srlig der det er mye nedbr. Dersom en kan ke
moldinnholdet i slik jord, ker en samtidig bde evnen til lagre vann og nringsstoffer. Men
p sandjord br en vre forsiktig med bringe ut store mengder gjdsel av gangen. Det er
bedre for miljet og for konomien om en gjdsler oftere og med relativt sm mengder.
Nedbr og forholdet mellom ulike nringsstoffer i jorda er ogs viktig vurdere nr en
planlegger gjdslingspraksis. Konkurranse mellom ulike nringsstoffer (for eksempel K og
Mg) kan gi stort opptak av ett nringsstoff p bekostning av ett annet som det blir mangel p i
plantene. Det kan derfor skje uten at det ndvendigvis er for lite av noen av nringsstoffene i
jorda.
Tabell 4. Normtall for nringsinnhold i jord under norske forhold (mg per 100 gram trr
jord).(Marschner 1995).
Mineral
P-AL, lettlselig fosfor
K-AL, lettlselig kalium
K-HNO3, syrelselig kalium
Mg-AL, lettlselig magnesium
Ca-AL, lettlselig kalsium
Cu, kopper

Lite
0-2
0-6
<30
0-2
<50
0-1,0

Middels
3-6
7-15
30-79
3-5
50-100
1,1-2,0

Stort
7-15
16-30
80-119
6-9
100-200
2,1-5,0

Meget stort
>15
>30
>120
>10
>200
>5,0

Baranalyser
Mens jordanalyser bare kan gi en grov indikasjon p om det foreligger mangel p noen
stoffer, br baranalyser bli hovedverktyet for gjdslingsplanlegging. Ofte er pH-analysen
viktigere enn tall for jordas nringsinnhold. Baranalysene forteller derfor mer direkte om

32

trrnes tilstand og om opptak av de ulike nringsstoffene. Det er viktig ta med i

vurderingene at det er nr sammenheng og samspill mellom nringsstoffene som finnes i
plantene.
Barprver kan samles i perioden fra 15. november til 1. mars. Plukk noen nler (10-20) fra
greiner i vre greinkrans p sydsiden av hvert tre, som skal vre friskt og uskadd. Nler br
vre fra mange trr (minst 20 trr) som er spredt over det arealet du nsker analysere. Hver
samleprve br vre p minst 10 gram. De ferske men overflatetrre nlene (ikke send vte
poser) emballeres i papirposer og sendes til laboratoriet like etter innsamling. Du finner
forskjellige analysepakker hos laboratoriene og dersom du vil sjekke enkelte nringsstoffer,
s finnes det i de ulike pakkene som laboratoriene tilbyr. Stoffene en br analysere for er
nitrogen, fosfor, kalium, kalsium, magnesium, svovel, jern, zink, bor og mangan. Dersom en
finner mangelsymptomer p en del av plantasjen, kan det vre nyttig ta ut minst to analyser;
1. fra den delen av plantasjen med symptomer og 2. fra deler av plantasjen hvor en ikke finner
mangelsymptomene. Sammenlikningen kan gi viktig informasjon om hvilke stoffer det er
mangel p. En pekepinn for normtall for innholdet i bar er flgende tabeller som er et
gjennomsnitt for flere edelgranarter:
Tabell 5. Normtall for mineralinnholdet i bar av nordmannsedelgran, gran og vanlig
edelgran.
Mineral
Nitrogen (%)
Fosfor (%)
Kalium (%)
Magnesium (%)
Kalsium (%)
Svovel (%)a)
Mangan (g/g)
Kopper (g/g)
Sink (g/g)
Bor (g/g)
Jern (g/g)
Molybden (g/g)

Tilpasset normtall*
1,5-2,0*)
0,15-0,20
0,6-1,0
0,06-0,11
0,1-0,9
0,10-0,18
50-400**
4,0-12
20-40
15-32
45-100**
0,04-0,20

Tabellene er bearbeidet etter Ravnsbk (1989), Christensen et al. (1997), Fletcher et al.
(1998), Lock & Bergmann (1993), a) Pedersen et al. 2008.
*)

Nitrogeninnholdet har en tendens til synke etter hvert som trrne vokser, og hyeste verdi
for anbefalt innhold gjelder unge trr og laveste verdi gjelder trr som nrmer seg
hogstmoden alder. P leirjord kan en akseptere lavere verdier enn p sandjord, siden
grnnfargen er bedre p leirjord enn sandjord ved en og samme verdi for prosentvis
nitrogeninnhold. P steder med mye nedbr, kan det vre en fordel med strre
nitrogeninnhold, da det gir strre toleranse for endringer etter utvasking.
**Innholdet av mangan og jern i nlene kan variere mye. Det er ikke unormalt at en finner
opptil 2500 g/g mangan og 200 g/g jern i nlene, uten at det er skadelig for plantene.

33

Tabell 6. Anbefalt forhold mellom fosfor (P), kalium (K), magnesium (Mg), kalsium (Ca) og
svovel (S) og nitrogen (N) i barprver.
Anbefalt*

P:N

0,10

K:N

0,35

Mg:N

0,06

Ca:N

0,05

S:N

0,09

Fletcher et al. (1998).

Dersom det er stort misforhold mellom observerte og anbefalte verdier for nringsinnhold og
forholdet mellom nringsstoffene, gir det grunn til sette inn tiltak, enten gjennom gjdsling
eller kalking. Dyrkerne br ta prver jevnlig, slik at en kan bygge opp solid kunnskap om
status og utviklingstrenden over flere r. Analyser samlet over mange r vil gi produsentene et
svrt nyttig verkty i styringen av vekst, utvikling og kvalitet til trrne i plantasjene.

Gjdseltyper
Det finnes mange typer gjdsel p markedet, bde av organiske opphav (husdyrgjdsel, slampellets, anriket hnsegjdsel o.a.) og mineralgjdsel i fast form for opptak gjennom rttene.
Flytende gjdsel, som sprytes p baret, kan vre nyttig dersom trrne har alvorlige
mangelsymptomer, srlig nr det gjelder mikronring. Men ved spryting av baret kan en
kun tilfre sm mengder ved hver behandling, ellers kan en pfre baret alvorlige skader. I det
lange lp vil en f best resultat, ved minst kostnader, ved benytte tradisjonelle faste
gjdselslag som er beregnet til opptak gjennom rttene. Husdyrgjdsel kan med fordel brukes
der en ogs nsker ke moldinnholdet i jorda. Husdyrgjdsel er allsidig i det den ogs gir
mikronringsstoffer. Planlegging av gjdsling kan tilpasses det systemet en har for
planlegging av gjdsling i landbruket, der en kan legge inn hvor mye husdyrgjdsel en bruker
og hvor mye annen gjdsel en m tilfre for f de mengdene en nsker tilfre.
Les mer om gjdsling av juletrr her
Les mer om gjdsling her
Les mer om nringsstoffenes funksjoner

Tilpass gjdslingen til plantenes behov

Det er ikke mulig peke ut en enkeltfaktor som gir svar p hvor mye en skal gjdsle, eller nr
en skal tilfre nringen. Det er den helhetlige informasjonen du som dyrker har, om jorda,
klimaet p stedet og trrnes tilstand, som br legges til grunn. Imidlertid varierer ogs
behovet for gjdsling mye med stadiet plantene er i og stedet trrne vokser. Som regel er det
bedre dele opp gjdslingen til to eller tre omganger gjennom sesongen, srlig i nedbrrike
strk. En til to gjdslinger om vren (fr juli) og en i august kan passe. Plantene tar opp lite
nring om temperaturene er lavere enn 5-6 C. Srlig hstgjdsling br derfor gjennomfres
i god tid fr jordtemperaturen blir lav. Ved gjdsle flere ganger og med mindre mengder
sikrer en at plantene fr tilfrt nring nr de trenger den og en unngr tilfre store mengder
som gir unsket avrenning.

34

Grunngjdsling
Behovet for grunngjdsling varierer med hvor en skal plante. Planter en p utmarksjord, vil
det imidlertid alltid vre behov for en startgjdsling til plantene. Fosfor er ofte det mineralet
som er minimumsfaktoren for plantevekst p slike lokaliteter. Fosforgjdsel kan tilfres
plantehullet ved planting. Om lag fem gram fosforgjdsel (0-20-0) til hvert plantehull kan
passe. Det er ikke foretatt testing av hvor mye planterttene tler av direkte kontakt med
denne gjdseltypen, s derfor br en prve seg fram. Legg gjdsel under plantene med litt
jord over, slik at det ikke blir direkte kontakt mellom gjdsel og rttene. Denne gjdslingen
innebrer merarbeid ved planting, men er helt ndvendig p mange utmarksarealer i Norge.
Tabell 3 viser at det er behov for strre mengde nitrogen til juletrrne nr de plantes p
sandjord, sammenliknet med i leirholdig jord. Sannsynligvis er denne tendensen enda sterkere
p steder hvor nedbrmengdene er store.
Tabell 7. rlig nitrogengjdsling regnet fra planteret til hsteret i en plantasje med
nordmannsedelgran p sandjord og leirjord (modifisert fra Pedersen et al., 2012).
Jordtype:
Gjdslingsnorm:
1. r
2. r
3. r
4. r
5. r
6. r
7. r
8. r
Gjennomsnitt per r

Sandjord
10 kg N/daa
3,0
3,0
4,0
4,6
8,0
12,0
14,5
25,5
9,3

Jord med silt og leire

9,5 kg N/daa
2,0
2,4
2,4
3,3
5,4
10,0
20,0
16,5
7,8

Srlig p sandjord br en vurdere ke mengden nitrogengjdsling ytterligere ved store

nedbrmengder. Skal en gjre det, er det enda viktigere dele gjdslingen p flere
gjdslingstidspunkt.
Tabellen under viser et forslag til gjdslingspraksis.
For unng at gjdsel klistrer seg til baret, br en bare spre handelsgjdsel over trre trr.
For gylle derimot, br en spre denne p fuktige trr, gjerne i begynnelsen av en
regnvrsperiode som kan medfre at gyllen vaskes av trrne. For sikre at det ikke
gyllerester er igjen p trrne ved salg, br en ikke gjdsle med husdyrgjdsel de siste to
sesongene fr planlagt salg.
Husdyrgjdsel gir makro og mikronringsstoffer og er et godt alternativ til mineralgjdsel.
Tilfrsel skal bare skje i perioden fra april fram til i god tid fr bryting. Konsentrert
husdyrgjdsel skal ikke sprytes direkte p baret, fordi det kan gi sviskader og skjemmende
rester p nlene. De ulike typene husdyrgjdsel har noe ulik nringsverdi og mengden br

35

derfor beregnes ut fra mengden av det nringsstoffet som frst nr nivet for maksimal
tilfrsel.

Fargegjdsling
Trr som skal hstes og som ikke har tilstrekkelig farge, br f ekstra nitrogengjdsel seinest
fr midten av august for nordmannsedelgran, og midt i september for fjelledelgran, som bryter
lett med hstskudd dersom fargegjdsling skjer for tidlig. Men en m ogs vurdere
vrforholdene og jordtemperaturen, som ikke m vre levere enn rundt 7-8 C. Ved
grnnfargegjdsling bruker en kun nitrogengjdsel (kalksalpeter), men da m en vre sikker
p at gule trr virkelig skyldes N-mangel og ikke mangan eller jernmangel. Tilfrsel av 30-40
kg kalksalpeter pr dekar fordelt innenfor treets krone-projeksjon vil gi god barfarge.

Forming og vekstregulering
Av Arne Sb og Gorden Haaland
Vekstregulering og forming er ndvendig av flere rsaker. Fugler kan knekke et toppskudd,
hjortedyr kniper av topp eller sideskudd eller treet vokser skjevt. Uansett er det ofte
ndvendig med beskjring for eksempel ved at en fjerne doble topper eller greiner som
vokser for sterkt. I dette kapitlet ser vi p hvordan en pvirker veksten til trrne slik at en
oppnr symmetriske trr med passe avstand mellom greinkransene og med riktig bredde p
hvert tre.
Les mer om forming her.

Oppstamming
De nederste greinene m fjernes (stubbeklipping) nr treet har ftt fire varige greinkranser.
Dette er tidspunktet hvor en ogs begynner formingsarbeidet for de trrne som har behov for
det. Mlet er fjerne undvendig bar og gi god plass til stamme som skal i juletrefoten.
Mange greiner ved basis gir en tykk stamme og et tungt tre. En m ogs skape rom til rask og
effektiv hogst av trrne. Ved lfte krona p trrne skaper en ogs bedre luftsirkulasjon i
plantasjen og dermed raskere opptrking og redusert smittepress for mange soppsykdommer.
Imidlertid kan srene p stammen ogs fungere som innfallsport for soppsykdommer, for
eksempel av Neonectria.
Ved stubbebeskjring skal alle greinene som er korte og som sitter for tett nederst p
stammen fjernes. Skuddene beskjres like inn til stammen. Den delen av stammen som er
uten greiner br vre 20 30 cm avhengig av strrelsen en nsker produsere. En har forskt
om inngrepet medfrer effekter p veksten, men en vanlig gjennomfring med beskjring
som kun omfatter greinene, vil ikke pvirke den videre veksten. Dersom en derimot pfrer
treet sterke skader, kan en risikere nedsatt vekst i toppskudd og i treet som helhet. Ekstrem
skade kan gi gult bar, i verste fall forringing av treet ved skade p barken rundt hele
trestammens omkrets og i s tilfelle vil treet d.

36

Symmetri og et passe forhold mellom hyde og bredde er helt avgjrende for hvordan treet
oppfattes. I Norge nsker forbrukerne stort sett trr som er relativt slanke, med betydelig
forskjell mellom bredde og hyde. Nordmannsedelgran vil ofte ikke oppn den formen en
nsker uten at en griper inn i veksten. Ofte er veksten i starten treg, og nr treet er
hogstmodent, kan bredden vre om lag lik hyden. For f til et smalere tre, m en derfor
gjre noen inngrep, enten med beskjring eller kniping av skudd. Vi nevner her to metoder.

Bredderegulering av nr hogstmodent tre; Srensens 4+4 metode

Metoden er en regulering av treets bredde og har som ml forme juletrr effektivt til en lav
kostnad (uten hyt timebruk). Metoden er velegnet for rette opp ubalanse dersom treet har
utviklet seg for tett i nedre halvdel. Den kjente danske juletreprodusenten Sten Srensen har
utviklet metoden basert p sin egenutviklede klippe- og knipeteknikk. Et viktig prinsipp er
utfre bredderegulering til rett tid i omlpet.
Hvorfor navnet 4+4 metoden? Det frste 4-tallet henspiller p at det skal vre minst fire
greiner i treets nederste greinkrans. Dersom det er tre eller frre greiner skal treet stammes
opp ytterligere. Det andre 4-tallet forteller hvor mange tellende greinkranser treet skal ha fr
en pbegynner formingsarbeidet. Det skal vre minst 20 cm mellom hver greinkrans nr man
begynner bredderegulering.
Reguleringen av bredden m utfres to vekstsesonger fr salg. P den mten fr klippesr tid
til gro og blir ikke skjemmende p treet. Markedet etterspr oftest trr p ca. to meter. Disse
har normalt seks tellende greinkranser etter oppstamming. Treet m derfor ha fire
greinkranser nr man begynner bredderegulering. Dersom du skal produsere trr p 150 - 175
cm m reguleringen starte et r tidligere og man kan da kalle metoden for 4+3.
Arbeidet starter med oppstamming til det er fire tellende greinkranser igjen p treet, og den
nederste kransen m ha har minst fire greiner i kransen. Deretter tynnes det som regel mellom
disse greinkransene.

37

Fig 14. Breddereguleringen utfres ved at rsskuddene knipes nest siste vekstsesong mens de
er tre fire cm lange og plseformede. Da fjernes 2/3 av skuddet, noe som frer til at det
dannes en rekke nye knopper. Dette reduserer ogs vekstkraft ret etter. Parallelt med
breddereguleringen m toppskuddveksten ogs reguleres.
Ofte er 4+4-metoden en god strategi for sikre slanke trr. Oppsummert fungerer den slik:
1.
Klipp inn til fjorrets vekst p alle sidegreinene i krans nummer 2-4. En fjerner gjerne
om lag 2/3 av siste rs sideskudd. Ved behov kan en g lengre inn ved fjerne to til tre rs
greiner.
2.
Pflgende vr fjernes endeknoppen eller knipes kvistene som bryter fra verste
greinkrans. Bryt skudda, uten bruke negler, inn til ca 1/3 lengde nr skuddet er en tre cm
langt. Nr en gjr dette arbeidet tidlig, vil det dannes nye knopper.
3.
Hvert av de senere r fjernes hovedknoppene, eller en bryter av 2/3 av skuddet nr det
har ndd en til tre cm lengde fra verste greinkrans. Skudda lengre nedover rres ikke. Det
bryte av skudda kan vre mer effektivt enn fjerne knoppene, men ulempen er at en har
meget begrenset tid til disposisjon dersom en satser p bryte av skudda nr de er 1-3 cm
lange.
Enkelte produserer formhogger juletrr med formingskniv, sabel eller machete. Dette passer
srlig for norsk gran. Arbeidet utfres om vren fram til like fr bryting. Vi anbefaler sterkt
bruke beskyttelse p beina under arbeidet!
Det finnes flere metoder for reparere feil og mangler i trrne. Dersom toppkransen mangler
greiner til den ene siden, kan en bruke stltrd eller en egnet byle for posisjonere en av de
gjenvrende greinene slik at det blir lik avstand mellom greinene i toppkransen (se bilde).

38

Fig 15. Byler til endre posisjonen til gjenvrende greiner i trr som er, eller kan bli
asymmetriske.
Dersom treet m breddereguleres og det bare er ett eller to r til treet skal hogges, m en gjre
temmelig kraftig beskjring av sidegreinene. Men en br alltid srge for at trrne fr vokse
en sesong etter beskjringen er gjort, slik at det meste av snitta blir skjulte eller i det minste
mindre synlige enn ved ferske snitt.
Et tre som er nr like bredt som hyt, br breddereguleres, s sant en ikke vil selge til et
marked som nsker brede trr. For det norske markedet er mlet er at trrne skal ha en
bredde som ikke er mer enn 70 prosent av hyden. Frste del av arbeidet br gjres om
vinteren og tidlig om vren (se punktene 1 - 3). Siste del gjres i skuddbrytingsfasen
pflgende vr (punkt 4).
1.
Skjr greinene i krans nr. 2 ovenfra inn til fjorrets skudd.
2.
I krans nr 3 og 4 skjres det tilbake og fjernes ett til to rs tilvekst.
3.
I greinkrans nr 5 og 6 fjerner en mellom en og tre rs tilvekst, avhengig av hvor bredt
treet er og hvordan en nsker treet skal se ut.
4.
Pflgende vr flger en opp ved knipe kvistene som bryter fra verste greinkrans.
Bryt skuddet, uten bruke negler, inn til ca 1/3 lengde nr skuddet som bryter er en til tre cm
langt. Nr en gjr dette arbeidet tidlig, vil det dannes nye knopper langs skuddet.
Det finnes ikke en eksakt fasit for hvordan trrne skal behandles. Hvert tre m vurderes for
seg og en m justere tiltaka ut fra situasjonen. Ofte er det tale om redde kvaliteten til trr
som ellers kan bli vanskelige selge. Husk at det er gjort betydelige investeringer i trr som
har sttt i plantasjen noen r og en kan bruke en del tid p rette opp i penbare feil. Samtidig
ser en at en kan gjre betydelige forbedringer uten den helt store tidsbruken per tre, men det
er viktig gjennomfre arbeidet til rett tid og med rett metodikk.
Dersom en frst har begynt bredderegulere et tre, er det viktig at en flger opp like fram til
ferdig tre. Det strste arbeidet gjr en imidlertid frste ret. Ved for sterk sideregulering kan
en risikere at treet fr syle- (tnne-) form. Ikke alle trrne trenger bredderegulering. Mange
trr kan oppn god kvalitet uten dette ekstraarbeidet. Men det kan vre vanskelig skille
mellom trr som m ha eller ikke m ha regulering. Derfor er mange dyrkere konsekvente og

39

bruker tiltaket p alle trrne. Srlig nr en bruker innleid arbeidskraft kan dette vre lurt
standardisere, slik at en ikke overlater vurderingene til faglig ukyndig personell.

Toppskuddregulering
Dersom avstanden mellom greinkransene blir mer enn 40 cm, blir det vanskelig selge
trrne. Det er derfor svrt lnnsomt redusere skuddveksten for dermed heve trekvaliteten.
Toppskuddet som bryter vokser frst i skuddets nedre del og deretter strekker midtdelen seg
og til slutt toppen av skuddet. Grovt sagt ker toppskuddveksten med om lag 30 prosent fra r
til r, fram til om lag sjette ret etter planting. Imidlertid finner vi store variasjoner. Enkelte r
finnes svrt lange toppskudd, ofte etterfulgt av moderat og betydelig mindre
toppskuddlengder pflgende sesong. Dersom trrne har hatt en god sommer og rimelig med
fuktighet i jorda i fasen da toppskuddet strekker seg, kan en vente stor toppskuddvekst. I et
dansk prosjekt fant en at toppskuddlengden kte med 15 prosent da nedbren kte med 60
prosent i perioden 1. juni til 1. juli. Motsatt vil lite nedbr i skuddstrekkingsfasen medfre
relativt liten toppskuddvekst. Norske forsk viser at tidlig vekststart kan legge grunnlaget for
lange toppskudd. Dette gir en grov pekepinn, men det har vrt vanskelig finne sikre kriterier
for forutsi med god nyaktighet hvor lange toppskudd en kan forvente seg. Sammenhengen
mellom milj og skuddstrekning synes vre komplisert. Det ret som knoppene dannes,
etableres ogs potensialet for skuddstrekningen pflgende sesong. Men i hvilken grad
potensialet nyttes fullt ut vil vre avhengig av jordfuktighet og vret i fasen nr skuddet
strekker seg.
Det kan vre lurt vurdere om et tre som setter lange toppskudd skal selges tidlig, det vil si
som et lite tre, i stedet for at det skal st lengre og f lange toppskudd og redusert kvalitet. En
kan p den mten f samme betaling for et lite tre av god kvalitet, som for et stort tre av
mindre god kvalitet, og det med langt mindre arbeidsinnsats.
Bioforsk har testet en rekke metoder for toppskuddregulering. Resultater og vurderinger av de
ulike inngrepene som er testet finner du p www.bioforsk.no. Snitt inn i toppskuddet like
under toppknoppen som bryter har vist seg gi 20 30 prosent reduksjon i toppskuddveksten.
Siden snittene legges like under de nye kransgreinene, s er ikke inngrepet like synlig som
snittet etter TopStop-tang. En slik tang er det eneste alternativet siden det ikke er lov bruke
kjemiske midler. Snitt inn i toppskuddet (Bilde) kan vre en god metode, men dyrkerne br
teste ut dette, for finne ut om metoden er aktuell ut fra arbeidsmengde og forventninger til
effekten.

40

Fig 16. Snitt som fjernet barken i en stripe p 50 80 prosent av skuddets omkrets. To snitt
like over hverandre vil gi en reduksjon i toppskuddveksten p 20 30 prosent.

Fig 17. Snitt gjennomfrt med sag p fjelledelgran. Dersom snittet gr for dypt inn i skuddet,
vil disse lett brekke ved sterk vind eller snbelastning. Nr plantene er frosne (under
juletresalget) er trrne ekstremt flsomme for toppskuddbrekk. Det var enda sterkere tendens
til brekte toppskudd i nordmannsedlegran etter denne behandlingen.
Topping som reguleringsmetode blir ikke anbefalt for edelgran. Forsk viser at en ofte ikke
fr dannet ny toppknopp og antallet internodiegreiner blir for lite til at greinsettingen blir god
nok. Imidlertid kan topping vre den siste lsningen dersom en ikke har metoder som gir stor
nok effekt p treet det gjelder. Imidlertid kan topping fungere godt i vanlig gran. Kutt skuddet
like over en relativt stor knopp som ogs har rikelig med mindre knopper i nrheten (til ny
greinkrans). Det kan vre en fordel om knoppen finnes p skuddets skyggeside, slik at
skuddet som bryter sker mot lyset og dermed vokser skuddet tett til skuddet en har kuttet.
Det kan ogs vre lurt sette igjen en del av toppskuddet til bruk som stttepinne for det nye
skuddet. En m i tilfelle fjerne knoppene som finnes over den en planlegger brukt til nytt
toppskudd.

41

TopStop-tang er en metode som virker godt til edelgran. Effekten av tanga er avhengig av
teknikken til brukeren og hvor mange ganger en klipper i toppskuddet. Brukeren av tanga m
derfor lre seg teknikken og utfre arbeide p rett mte ut fra effekten han nsker. Dyrkerne
m selv vurdere om det er behov for sette inn behandling og hvor sterk behandlingen skal
vre. En kan velge bruke ett, to eller tre klipp med tanga. Bruken er svrt avhengig av god
rutine hos den som gjennomfrer behandlingen. For sterk makt p tanga kan gi skader og
sterk effekt, mens for svak behandling gir liten, ingen og ujevn effekt. Prv derfor ut tanga og
noter deg hvordan du bruker utstyret og effekten du oppnr. Tanga skal brukes nr det nye
toppskuddet er 10 15 cm langt. En kan forvente at behandlingen reduserer
toppskuddlengden (sammenliknet med ubehandla trr) med opptil 25 prosent.

Snitta i skuddet reduserer saftstrmmen til toppskuddet og dermed begrenses

toppskuddveksten. Rett behandlingstid er omtrent p dette stadiet.
TopStop-tanga har fem kniver og effekten av redskapet kan kes ved klippe flere ganger.
Det er kun knivene som skal kutte inn i barken. Klemmer en for hardt, vil treet ta skade.
Les mer om toppskuddregulering her.

Sykdommer og skadedyr p juletrrne

Plantene finnes i et samspill mellom det store antallet organismer som finnes p et sted, enten
det dreier seg om ugras, insekter, soppsykdommer p bar, ved eller rtter. Nr en finner
skadebilder en ikke kjenner igjen fra tidligere, er det derfor viktig sjekke plantenes ulike
deler, for finne fram til rsakene, fr skadene blir for store. Et godt kartleggingsarbeid p et
tidlig stadium kan spare bde den enkelte produsent og hele nringen for store kostnader. Det
gjelder forebygge mot spredning og stoppe alvorlige angrep p et tidlig tidspunk

42

Sykdommer
Av Venche Talg
Det finnes en rekke sykdommer som er spesifikke for treartene vi dyrker som juletrr. Noen
av dem gir deleggende skader. Plantesykdommer kan skyldes sopp, pseudosopp, bakterier,
alger eller virus. Mikroorganismer er til stede overalt. Noen f av disse bidrar til sykdom og
skader p plantene vi dyrker, spesielt arter innen pseudosopp og bakterier. Rttene til juletrr
kan angripes av forskjellige jordboende organismer gjennom hele vekstsesongen, mens nler
og skudd er srlig mottakelige i brytings- og skuddstrekkingsfasen. Da er vokslaget lite
utviklet og vevet enn ikke forvedet. Utenom denne fasen vil friske og sterke planter ikke s
lett bli angrepne. Skader av frost, nringsmangel, insekter, vind eller annen mekanisk skade,
for eksempel beskjring, kan gi innfallsporter for sykdommer. Blant de viktigste tiltakene
mot skadegjrerne er derfor legge til rette for at plantene vi produserer skal trives og vokse
bet mulig, samtidig som en unngr forhold som gjr at skadegjrerne trives. Dersom en
bruker kjemisk bekjemping, er det svrt viktig at en varierer typen midler en bruker, slik at en
reduserer faren for resistensutvikling hos organismene en spryter mot. Symptombilder
forrsaket av skadegjrerne som nevnes under p edelgran, med unntak av Neonectria (ikke
alle har norsk navn), kan ses p:
http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/31045/Bioforsk%20Tema%202(38)%20v0.6.pdf

Generelle tiltak mot sykdommer i juletrefelt

Det viktigste tiltaket er bruk av sykdomsfrie smplanter slik at en unngr introdusere smitte
i feltet. Sopp er avhengige av fuktige forhold for kunne infisere trrne og for utvikle seg.
Sopp-problemer kan derfor reduseres dersom en holder plantasjene pne og luftige slik at
opptrking av baret gr raskt etter nedbr eller duggfall. I omrder der det erfaringsmessig er
problemer med soppangrep br forebyggende spryting gjres om vren, nr trrne bryter.
For vrig br en fjerne dde og sykdomsangrepne plantedeler og i verste fall hele trr s snart
en finner symptomer, slik at faren for smittespredning blir s liten som mulig. Dersom syke
plantedeler m fjernes i vekstsesongen, m man unng at smitta trr trekkes gjennom
plantasjen, spesielt i fuktig vr. Da kan sporeproduksjonen (smittefaren) vre p topp. Putt
smitta plantedeler i en plastsekk fr de fjernes fra feltet. Nr det gjelder forebygge mot
pseudosopper (Phytophthora spp.), organismer som sprer seg i fuktig jord, er god drenering
avgjrende. En vanlig smittevei for jordboende skadegjrere er med vann og med infisert
jord, for eksempel p redskaper. Her kan dyrkerne selv gjre mye for hindre smitte.

Soppsykdommer som kan gjre stor skade p nler og skudd av edelgran

Herpotrichia parasitica er en sopp som kan bli brysom dersom trrne str tett. Den angriper
bde nye og gamle nler. Spesielt for soppen er at den produserer et lag av sopptrder (mysel)

43

p nlene som gjr at de kan henge p skuddene selv etter at de har lsnet fra nlefestene.
Soppen krever fuktig luft for infisere og kan under slike forhold gi store skader p
edelgranarter. Det er lettere forebygge enn behandle etter at angrepet har skjedd. Srg for
god plass til trrne og oppstamming p et tidlig stadium dersom hy fuktighet er et problem.
Edelgran skuddsyke, som skyldes soppen Delphinella abietis, har i en rrekke gitt store
skader i norske juletrefelt, spesielt p Nord-Vestlandet. Soppen trives i omrder med mye
nedbr. Symptomene varierer fra brune enkeltnler til helt dde rsskudd. Randen p nlene
krller seg nedover og fruktlegemer dannes frst og fremst p nlenes overside. Selv om
nlene dr, dannes det vanligvis nye knopper p de infiserte skuddene. Disse overlever som
regel og bryter neste r, men de er da svrt utsatte for nye angrep av sporer fra de infiserte,
brune nlene som fremdeles henger p fjorrs-skuddene. Angrepene er sterkest i tette bestand
med hy luftfuktighet. Klipp opp stammen for skape god luftsirkulasjon under trrne og
hold feltene mest mulig pne. Godt ugrasreinhold er et viktig forebyggende tiltak.
Sydowa polyspora (ogs beskrevet som Kabatina abietis) er funnet i forbindelse med flekker
p rsnler (rde nle p dansk) og med pflgende nlefall. Skaden opptrer p nye nler
noen uker etter bryting, spesielt ved skifte fra overskya og fuktig vr til solrikt og trt.
Skaden er ofte et stort problem p nordmannsedelgran. rsakene til skaden har vrt diskutert
lenge, alt fra sopp til nringsubalanse. Forsk har vist at soppen S. polyspora pvirker
vokslaget p nlene. En av teoriene man i dag jobber ut i fra er at sterk solinnstrling frer til
uttrking av rsnlene p de partiene vokslaget har blitt skadet etter angrep av soppen S.
polyspora.
Neonectria-kreft ble funnet p koloradoedelgran (Abies concolor), fjelledelgran (Abies
lasiocarpa)- og sibiredelgran (Abies sibirica) i Norge i 2007. Senere er soppen konstatert p
flere andre edelgranarter og ved et tilfelle ogs p vanlig gran. Blant annet er det funnet store
skader p nordmannsedelgran i Danmark. Sykdommen er svrt aggressiv og dreper skudd og
greiner (Fig. x, venstre) og ofte hele trr. Angrep frer til sterk harpiksutflod fra greiner og
stamme. Soppen kan danne rde fruktlegemer i barken p dde greiner. Laboratorieforsk og
erfaringer fra juletrefelt tyder p at kopperpreparater virker mot soppen. Det er viktig fjerne
sjuke trr for minske smittepresset.

44

Fig. 19. Koloradoedelgran med angrep av Neonectria (venstre) og rde sporehus av

Neonectria p kjempeedelgran (Abies grandis) (hyre). Foto: Venche Talg
Edelgranrust, som skyldes soppen Pucciniastrum epilobii, har geitrams og mjlke som
hovedverter og forskjellige edelgranarter som mellomverter. Sykdommen opptrer sjelden
dersom disse ugrasartene holdes borte i en avstand p minst 500 meter fra juletrrne. Angrep
gir vridde nler og sporehoper dannes i kvite utvekster p nlenes underside. Kraftige angrep
gjr at nlene faller av i lpet av hsten. Dersom tidspunkt for sporespredning fra de aktuelle
ugrasartene sammenfaller med fuktig vr og bryting i edelgran, kan angrep og skade opptre.
Mjlke og geitrams kan bekjempes med et glyfosatmiddel, men kraftige bestand av geitrams
kan vre vanskelige fjerne. Et godt alternativ er sl ned geitrams mekanisk i lpet av
sommeren og spryte p nyveksten som kommer opp i lpet av ettersommeren eller hsten.
Melampsora abieti-capraearum er en rustsopp som har vertsskifte mellom selje og
edelgranarter. En finner ikke angrep hvert r, men symptomene er alvorlige nok nr de
opptrer. Nlene til nordmannsedelgran blir gule p oversiden og med karakteristiske
sporehoper p undersiden. Den beste bekjempelsesstrategien er fjerne selje nr plantasjen.

Soppsykdommer som kan gjre stor skade p nler og skudd av gran

Granbarstripesopp (Lirula macrospora)
Granbarstripesopp ses ofte p vanlig gran (Picea abies), men vi har ogs sett skade p
serbergran (Picea omorika) i juletrefelt. Soppen infiserer nye nler like etter at knoppene

45

bryter om vren. Symptomene blir synlige utp hsten. De syke nlene blir lysgule til
rdbrune. Senere blir de lysbrune og fr et markert, svart bnd ved basis av nla. Det svarte
bndet/ringen ved nlebasis blir dannet fordi det blir opphopning av fenolstoffer. Denne
ringen blir dannet der nlene til vanlig lsner og den hindrer nlene i falla av. Angrepne
nler blir hengende p trrne i 2-3 r, og soppen kan derfor lett smitte over p nye nler. ret
etter infeksjonen kommer det til syne vannaktige, ellipseformede blrer som etter hvert ser ut
som svarte, skinnende, langsgende svellinger p nlene. Bortsett fra litt redusert vekst er
angrep av granbarstripesopp sjelden alvorlig p skogstrr, men det er ingen toleranse for
brune nler p juletrr. Angrepene er strst p vte omrder og ved drlig lystilgang.

Fig. 20. Vanlig gran med angrep av granbarstripesopp (Lirula macrospora). Foto: Erling
Flistad
Granrust (Chrysomyxa abietis)
Vi har funnet granrust p vanlig gran, men ogs sitkagran (P. sitchensis), kvitgran (P. glauca),
blgran (P. pungens) og andre granarter kan angripes. Om vren nr de nye nlene begynner
vokse, kan de smittes fra nler som ble infiserte ret fr. Symptomene kommer frem i juli.
Frst som sm, gulaktige flekker, senere blir det strre flekker eller tverrbnd. Ved sterke
angrep kan nlene bli helt gule. Vren etter sprekker nlene p langs i overhuden, og et
gulbrunt, voksaktig sporelag kommer da frem. Skadene kan vre store i juletrefelt. Angrep
frer til skjemmende bar og nlefall. P mange trr kan en hel generasjon med nler g tapt.
Det er ikke aktuelt med bruk av kjemiske midler mot denne soppen.

Fig. 21. Vanlig gran (Picea abies) med sterkt angrep av granrust (Chrysomyxa abietis). Foto:
Venche Talg

46

Lokkrust (Thekopsora areolata)

Lokkrust angriper kongler av gran og kan vre et problem i frproduksjonsfelt der konglene
kan bli helt delagte. Nr det er lokkrust i kongler, vil kongleskjellene sprike sterkt og henge
lengre p trrne enn friske kongler, noen ganger i flere r. Sporer fra sporehus p
kongleskjellene smitter unge blader p mellomverten hegg (Prunus padus). P heggebladene
dannes det tett med sm flekker utover sommeren. Fra lyse flekker p bladundersida dannes
det sommersporer som sprer soppen til nye heggeblad. I mrke flekker p oversida av blada
dannes det vintersporer som neste vr spirer p de visne heggebladene og danner nye sporer
som smitter blomstene til grana. Unge granskudd som blir smitta av sporer fra hegg, blir ofte
byde p form. De byer seg mot angrepspunktet. Nr skuddet vokser videre vil det ske
oppover og det blir da ofte S-forma eller krlla. Soppen kan i prinsippet utryddes ved fjerne
all hegg i omrdet rundt granplantingene. I praksis er dette som regel vanskelig
gjennomfre, men rundt frplantasjer br heggen fjernes. Det er ikke kjent hvor langt
rustsporene kan spre seg, s det er vanskelig si noe sikkert om hvor stor avstand fra
juletrrne en m fjerne heggen.

Fig. 22. Granskudd (Picea abies) fra et juletrefelt der det var sterke angrep av lokkrust
(Thekopsora areolata). Foto: Venche Talg

Sykdommer som kan gi stor skade p rtter av edelgran og gran

Rotkjuke (Heterobasidion annosum) gr p bde p lv- og bartrr, men gjr mest skade p
bartrr. Sm trr som angripes gr relativt raskt ut. Det blir dannet en karakteristisk rte inni
stammen, brun med svarte og hvite flekker og gr til olivenfarget reaksjonssone mot den
friske veden. Soppen er rapportert som problematisk i juletreproduksjonen av edelgran i USA,
og er en skadegjrer vi skal vre p vakt overfor i norske juletrefelt. Her i landet gjr soppen
mest skade i skogsbestand av vanlig gran, men vi har ogs funnet skade p nobeledelgran til
barproduksjon. Rten kan strekke seg flere meter opp fra stammebasis. Ved basis av infiserte
trr blir det dannet fruktlegemer (kjuker). Kjukene er sjelden godt synlige, men man finner de
skjult under nler, mose og annet ved stammebasis eller p rtter som ligger grunt. Kjukene er
2-15 cm i diameter og som regel under 2 cm tjukke. De er grbrune p oversida og lyse p
undersida. De frigir sporer hele ret, bortsett fra nr det er kuldegrader. Sporene etablerer seg

47

p eksponert ved, for eksempel like etter forming eller stubbebeskjring, og infiserer dermed
friske planter. Nr smitten frst er etablert, bygger smittenivet seg opp over r. Da soppen
kan overleve i ddt, vev anbefaler man i USA fjerne stubber og rtter fr man planter p ny.
I forbindelse med hogst kan stubber smres med soppdrepende middel eller urea. Urea frer
til oppblomstring av konkurrerende sopper som lever av ddt plantemateriale (saprofytter).
Honningsopp (Armillaria spp) har et bredt vertsplantespekter av urter og treaktige vekster,
bartrr inkludert. Som for rotkjuke, kan honningsopp oppformeres over tid dersom det dyrkes
mottakelige arter. En finner sjelden eller aldri angrep fr etter to-tre omlp med juletrr, med
unntak av der det er plantet p tidligere skogsjord. Generelt nedsatt vekst og trivsel er de
frste symptomene. Etter hvert finner en at nlene p toppskuddet og sideskudd blir korte og
gule og pflgende r dr oftest treet. Angrep skjer oftest flekkvis i plantasjen. Nr man
skjrer i barken p nedre del av stammen p angrepne trr, vil man se et hvitt mysellag
mellom barken og veden. Ofte er det ogs hvitt mysel inni rttene. I tillegg finner man som
regel svarte sopptrder (rhizomorfer) mellom barken og veden og rundt rttene. Noen r
produseres det fruktlegemer (sopphatter). De dannes ved basis av trrne eller p gamle
stubber og er honningfarget, derav soppens navn. Planter som er trkestressa, eller svekket av
andre grunner, er mest mottakelige for honningsopp, men ogs unge, veletablerte trr
angripes. Dersom honningsopp blir et problem, er eneste tiltak fjerne stubber og rtter fr
nyplanting. Maskiner er utviklet til dette formlet. I tillegg vil det vre en fordel vente en
periode fra en har ryddet til en planter p nytt, gjerne noen r med grasdekke. Eventuelt m
man flytte produksjonen til arealer som ikke er smittet.
Phytophtora-arter (pseudo-sopper) har de siste tirene spredd seg i urovekkende tempo
verden over. Mye av dette kan tilskrives en omfattende internasjonal plantehandel.
Juletreproduksjonen er s langt lite rammet i Norge, men pseudosoppen er et stort problem i
deler av juletreproduksjonen i USA. De fleste Phytophthora-artene er jordboende og angriper
rtter. Smitten kan spre seg til rothals og nedre del av stammen. Ledningsvevet blir delagt
slik at transporten i trrne stanser helt eller delvis opp. Trrne gulner og mange dr innen
kort tid. Dersom smitte frst er etablert i et felt, er den umulig bli kvitt p kort sikt da
skalte hvilesporer kan overleve ugunstige perioder (frost, trke, mangel p vertplante) i
revis. En kan redusere angrepene ved srge for god drenering, da Phytophthora ogs har et
sporestadium som er avhengig av vann for infisere plantertter. Videre er det viktig unng
at infisert jord fra smitta felt blir dradd med til usmitta felt med fotty, maskiner og redskaper.
Igjen er det viktigste tiltaket er unng f inn smitte med smplantene.

Skadedyr og nyttedyr
Arne Sb og Hans Peter Ravn
Av de mange insektene og edderkoppdyr som lever i en juletreplantasje, er det bare noen f
som gir problemer. Til gjengjeld kan de f skadedyrartene gjre svrt stor skade dersom de
fr anledning til formere seg fritt. Dyrkerne m ikke bare satse p spryting som tiltak, de
br ogs legge til rette for nyttedyra som lever av spise skadedyr. Av disse er marihner en
viktig gruppe. En marihnelarve spiser om lag 600 bladlus i lpet av larvestadiet. En stamme
av nyttedyr kan ikke eksistere uten at de andre insektene de lever av ogs er til stede i trrne.

48

Det gjelder derfor unng spryte bredt og p alle arealene, da en risikerer fjerne alt for
mye av nytteorganismene og deres livsgrunnlag.
Dyrkerne m kjenne til hvilke skadedyr som finnes i plantasjen. Derfor br dyrkerne inspisere
juletreplantasjene (fin kveldstur!) for studere trrne p nrt hold og ikke bare fra
traktorsetet. Ved foreta bankeprver, kan en finne ut om det er mye eller lite nyttedyr
(marihner) og om snutebiller kan vre et problem. Bankeprven gjennomfres ved banke
lett, tre ganger, med en stokk p greiner og samler opp det som faller ned i en bakke eller
omvendt paraply (helst hvit) eller liknende utstyr. Som dyrker br du alltid ha med deg ei
hndlupe med minst 15 gangers forstrrelse, for underske om det finnes midd og hvilken
type lus som mtte finnes p trrne. Dersom det flyr ut hvitvingede insekter nr en rister i
greinene, kan en ha problemer med viklere. Slik kan en med enkle metoder finne ut om det
finnes nyttedyr og skadeinsekter og hvilke typer det mtte vre. Dette er ndvendig kunnskap
som dyrkerne m samle for bestemme tidspunkt for og hvilke tiltak en skal bruke. Det aller
beste er likevel kunne sl seg til ro med at tiltak ikke er ndvendig. Det sparer i tilfelle
dyrkeren for kostnader. Kunnskapen er ogs viktig for kunne bruke integrert bekjemping av
skadegjrerne. Det vil si at en stoler p at nyttedyr skal gjre det meste av plantevernarbeidet
og at spryting faktisk er det siste tiltaket en tyr til for hindre eller begrense skader.
Bladlusartene er skadedyr som det oftest sprytes mot i juletrekulturene. Viktige nyttedyr
omfatter marihner (vanlig edelgranlus), gullye (bladlus), rovmidd (galmidd og spinnmidd),
snylteveps (viklere), bltvinger (brun edelgranlus), saksedyr (bladlus), nebbteger (bladlus +
mange andre insekter) og flere rovbiller (bladlus). Blomsterfluene (svevefluene) lever som
voksne av pollen og nektar, men larvene fortrer store mengder bladluslarver. Innen de
overnevnte gruppene av rovinsekt finnes det ogs flere arter. Den samlede innsatsen via
integrerte metoder kan medfre at det ikke er ndvendig med kjemisk bekjempelse av mindre
angrep av for eksempel bladlus. Imidlertid m en vurdere behovet ut fra omfang av angrep,
om det er i tiltakende eller avtakende fase og nr p ret en finner skadeinsektene. I tillegg til
den direkte skaden av insektene kan ogs deres effekt p plantenes mottakelighet for
sykdommer vre vesentlig. Angrep og forsk p angrep vil skape sr som er innfallsporter for
sykdommer og disse kan i neste omgang vre langt mer alvorlige enn insektene. En oversikt
over integrert bekjemping finner du p:
http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/75510/TEMA_5-12_IPV.pdf
Nrmere om skadesymptomer finner du i Bioforsk Tema; Vol.2 Nr.38 2007:
http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/31045/Bioforsk%20Tema%202(38)%20v0.6.pdf
Dersom en velger spryte, br det ofte gjres to ganger. Frste spryting vil ta voksne
individ og larvene, men er lite effektivt mot eggstadiet. Neste spryting m derfor
gjennomfres etter at eggene er klekket. For viklerne skal sprytingen rettes mot larvene, etter
at eggene er klekket. Her er n behandling som regel tilstrekkelig. Puppestadiet til insektene
er ogs resistente mot spryting. Hvor lang tid egg- og puppestadiene varer, er avhengige av
temperatur og tid p ret. Derfor m en kjenne biologien til insektene om en skal kunne ta
kontrollen. Bladlus kan angripe stamme (stammelus), toppskuddet (barklus) og baret (vanlig
edelgranlus og grangallelus (Adelges abietis). Det er lett oppdage disse skadegjrerne, enten
direkte som store lus p toppskuddet og vre stamme, som kvite lus p stammen, eller etter
skader, slik som krllede nler (vanlig edelgranlus) eller galler p granbar. Fr skade opptrer,
kan en best observere om det er omfattende angrep i utvikling ved underske de nye skudda
med lupe (15x). Da vil en kunne se de sm nymfene som utgjr det mobile stadiet til mange

49

bladlus. I en juletreplantasje finnes det et stort antall insekter i alle stadier. Et stort mangfold
er en fordel, fordi nyttedyr, alts insekter som spiser skadedyr, bidrar til hindre stor
oppblomstring av skadeinsekter. Ogs insekter som finnes i trrne uten ha en betydning,
verken som nytte- eller skadedyr, er viktige for det helhetlige systemet. Slike insekter
fungerer som mat for nytteinsektene og bidrar derfor til opprettholde en beredskap mot
skadeinsekter. Unng derfor spryte bredt over alle deler av plantasjen, da det reduserer
mengden av nyttedyr. Skadeinsektene kan p ny oppformeres svrt raskt etter en slik omgang
med spryting.
Redusert bruk av insektmidler vil ogs redusere faren for at det bygges opp resistens hos
skadedyrene mot preparatene vi bruker. En god strategi er flge nye med p om det oppstr
flekker med angrep og spryte kun de angrepne trrne, pluss de nrmeste naboplantene.
Symptomer av ulike skadedyr finnes ved. Her nevner vi de mest vanlige skadegjrerne og gir
anbefalinger for tiltak.
Vanlig edelgranlus (Dreyfusia nordmannianae) er den vanligste skadegjreren p edelgran.
En oppdager skadene som krlling av nlene like etter de springer ut, men p det stadiet er en
allerede noe seint ute med tiltak. Derfor er det viktig observere og bruke lupe tidlig om
vren. En kan unng sprytingen dersom en oppdager smitten tidlig nok. Det beste tidspunkt
observere p er like fr skuddbryting. P dette tidspunktet sitter de eggleggende hunnene og
nyklekte larvene konsentrert omkring skuddspissene. Etter skuddbryting finner en de sm
(0,2-0,5 mm) mrke lusa p (den nye) skuddaksen og p undersiden av nlene som er under
utvikling. Angrep fr frst og fremst betydning i trr som har ndd ca en meters hyde, men
smitte kan komme med smplantene. Lus overvintrer som larver som utvikler seg til
eggleggende hunner tidlig om vren. Eggproduksjonen starter ved 12 C. Lusa spres kun som
egg, eller frste larvestadium, mens lusa i alle andre stadier er forankret til planten gjennom
sugende munndeler. Dyr, fugler, mennesker og maskiner er derfor de mest aktuelle
spredningsmtene for lusa i plantasjene. Det kan vre nyttig srge for en viss avstand
mellom plantasjene og srge for at en ikke fremmer spredning av lusa ved ulike former for
transport i de stadiene lusa er mobil. Lus klekkes fra egg om vren, rundt tiden for
skuddbryting. Det utvikles flere typer larver, en som kryper ut p skuddet og etablerer seg p
kvisten i pvente av neste sesong, en type som etablerer seg p nlene der de danner voks
rundt seg, suger p nlene og legger egg som klekker til nye larver som etablerer seg p
skuddet, hvor de overvintrer. Den tredje typen larver utvikler seg til voksne individ med
vinger og flyr ut for finne treslag som er primrvert for lusa (Picea orientalis og muligens
ogs til en viss grad Picea omorika).

50

Fig 23. Edelgranlus. Foto: Venche Talg

Forholdene om vren avgjr om angrepene blir omfattende eller ikke. En kan vente store
angrep etter en trr og varm vr, mens fuktig og kjlig vr ofte vil gi begrenset angrep. En vil
derfor finne de frste angrepa i den luneste og varmeste delen av juletreplantasjen, gjerne p
trrnes verste greinkrans mot sr.
Dersom en finner ett eller noen f trr med lus, br en forske med bekjemping av et
begrenset areal, det vil si de angrepne trrne og de nrmeste trrne i en sirkel rundt disse. En
m spryte to ganger med ca en ukes mellomrom, slik at en ogs tar lus som fremdeles var
egg ved frste spryting. Ikke transporter slike trr ut av plantasjen p dette tidspunkt, da en
vil kunne spre smitte av lusa til trrne en passerer. Det vil oftest vre de samme trrne og det
samme stedet i plantasjen, som angripes r etter r. Dersom en merker disse trrne, vil man
kunne flge utviklingen av mengde bladlus om vren og en kan kartlegge om det er behov for
tiltak bare med liten arbeidsinnsats.
Brun edelgranbladlus (Cinare confinis): Relativt store lus som finnes p toppskuddet eller
like under verste greinkrans. Den ble tidligere vurdert som lite skadelig, men i stort antall har
den vist seg gi betydelige skader p angrepne trr. Produksjon av honningdugg (sukkerrikt
vske som lusa skiller ut) kan gi grobunn for svertesopper p baret og skader i plantevevet er
inngangsporter for soppsykdommer. Ved kraftige angrep kan toppskuddet bli sterkt svekket
og til dels med alvorlige synlige skader (forkortede nler). Dersom angrepet er lite, er

51

behandling undvendig og kanskje til og med skadelig dersom mange nyttedyr samtidig
drepes. Ved kraftig angrep kan en spryte som mot vanlig edelgranlus.

Fig 24. Edelgranstammelus. Foto: Hans Peter Ravn

Edelgranstammelus (Dreyfusia piceae) dekker stammene som blir hvite av lus som sitter tett
i tett. Lusa gjr som regel bare ubetydelig skade og det er ikke ndvendig bekjempe den,
bortsett fra om treet skal selges i det ret lusa angriper. Samme behandling som mot vanlig
edelgranlus. I noen tilfeller finner en kraftig reaksjon hos de angrepne trrne, i Danmark kaldt
kalkunfot-symptomer. Dette er galleliknende dannelser som kan stoppe trrnes vekst helt.
Dette forekommer srlig p fjelledelgran og nobeledelgran.

Fig 25. Stammelus. Foto: Terje Pundsnes

52

Grnn edelgranlus (Mindarus abietinus): Lusa er aktiv kun i mai juni, da angrep kan gjre
stor skade. Spryting i mai juni.

Fig 26. Grn edelgranlus. Foto: Anette Sundby

Sibirsk edelgranlus (Aphrastasia pectinata) gir stor skade p mange edelgranarter, men
srlig p fjelledelgran. Lusa er spredt til store deler av landet. Men sannsynligvis er det tale
om tidssprsml fr alle aktuelle omrder for juletreproduksjon er smittet. Lusa suger p, og
finnes som sm ulldotter p nlene. Det hvite sekretet som omslutter lusa bestr av
taukveilliknende strukturer av voks.

Fig 27. Sibirsk edelgranlus. Foto: Venche Talg

Baret blir gulspettet, krller seg og blir delagt av lusa. Oppformeringen gr svrt raskt under
gunstige forhold og en m spryte s snart en finner angrep. Det kan se ut til vre store

53

forskjeller mellom provenienser i hvor mottakelige de er. Provenienser av fjelledelgran fra det
srlige USA og fra stor hyde synes vre mindre angrepet enn nordlige provenienser og fra
lavere hydelag. Sammenhengene blir fremdeles underskt. Et fakta-ark om sibiredelgran
finnes hos artsdatabanken: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark237.pdf
Gallmidd (Nalepella shevtchenkoi og N. danica) kan gi gul-brun avfarging av baret, gjerne p
srvendte deler av treet. Alvorlige angrep gir nlefall, ofte frst ret etter angrep. Midden som
er gul og drpeformet, er liten (0,2 mm) og vanskelig se selv med lupe. De fleste middartene
har fire par ben, men gallmidd har to benpar. Gallmidd overvintrer som egg og suger p de
nyeste nlene etter bryting om vren. Ved gunstige forhold (for gallmidd), det vil si i trt og
varmt vr, kan et stort antall generasjoner fre til kraftige angrep. Finner en mer enn 100
midd per 100 nler, br en behandle trrne. Pass p at du fr smplanter som er frie for midd
og andre skadegjrere. Effektiv behandling av gallmidd skjer ved spryting med 400 gram
svovel per daa og 5 gram svovel per liter vske. Spryt angrepne planter og de nrmeste
nabotrrne eller hele plantasjen dersom smitten er spredt i hele beplantningen. Dersom det er
varslet hy temperatur (over 25 C) like etter planlagt sprytetid, s br en heller vente til
temperaturen synker, ellers er det fare for sviskader.

Fig. 28. Gallmiddangrep p nordmannsedelgran. Foto: Venche Talg

Faren for skader av svovel er srlig stor p unge nler. Modne nler er mer resistente, det vil
si fr bryting og fra rundt slutten av juli og utover. Angrepene kan fortsette langt utover
hsten. Ved sterke angrep br en vurdere om hstspryting er ndvendig og om en i tilfelle
m utsette salg av trrne til pflgende r, siden en ved sein behandling kan risikere at trrne
lukter svovel.
Det er de voksne Snutebillene (vanlig gr snutebille Strophosoma capitatum og stripet gr
snutebille; S. melanogrammum) som spiser bladene til en rekke treslag og kan gjre skade p
juletrrne ved gnage p nler i toppen av trrne. Nlene fr typiske skader av kantgnag
(bilde) og faller etter hvert av.

54

Fig.29. Snutebiller p edelgran. Foto: Charlotte Nielsen.

Billene legger egg i toppen av trrne, men larvene slipper seg ned til jorda 6-8 uker etter
klekking. Snutebillenes larver spiser rtter og bark og kan drepe plantene ogs ved store
skader etter barkgnag. En finner srlig mange biller i mai og september, da skadene skjer ved
gnag fra de voksne billene. Det kan vre vanskelig oppdage billene, men en bankeprve i
en hvit bakke (for eksempel 20 x 30 cm) vil gi god pekepinn p om billene kan vre et
problem. Ved banke tre ganger (bruk myke slag med en stokk) p ei grein og samle opp
det som faller ned, vil en finne biller, sfremt de er til stede. Billene begynner gnage p
toppskuddet og beveger seg deretter nedover i treet.

Fig. 30. Skader etter snutebilleangrep.

Best indikasjon p om det finnes et problem, er derfor om toppskuddet blir skadet av gnag.
Det har vist seg vre vanskelig bekjempe snutebiller p grunn av mangel p gode midler.
Biologisk behandling med sopp som angriper billene, eller nematoder mot larvene, kan bli
framtidige bekjempingsmetoder. Av kjemikalier kan Sumi-Alfa 5FV (10 ml/daa) gi god
effekt.

55

Vanlig oldenborre (Melolontha melolontha) er 25 30 mm som voksne. Billene legger egg i

jorda, der larvene lever i fire sesonger fr de selv flyr ut til lvtrr for gnage p deres blader
og starte en ny generasjon. Eggene legges fortrinnsvis i delvis pen jord, helst i varm jord som
er lett grave i. Larven lever p plantenes rtter. De lever tre vintrer i jorda og blir strre for
hver sesong. Skader kan opptre p nyplanta og unge planter, srlig ved planting etter gammel
eng. En kan oppdage skader ved grave opp plantene, og en finner gnag p rotbarken.
Mengde finrtter vil vre sterkt redusert eller helt borte. Imidlertid kan flere insekter og dyr
gi slike skader (smellelarver, snutebillelarver, stankelbeinlarver, vnd og markmus o.a.) og
dersom en ikke finner larvene, er det ikke lett pvise hvem som er den skyldige. Ved store
skader vil en imidlertid kunne grave opp de karakteristiske larvene, som kan bli opptil 50 mm
lange. De har tre par kraftige bein, kroppen er gulhvit, med en mrk gr bakpart. Larver av
hageoldenborre (Phylloperda horticula) likner vanlig oldenborre og gir samme skader.
Plantene visner og dr ved sterke angrep. Det er ikke aktuelt med tiltak. Dersom en kjenner til
at oldenborre kan vre et problem, kan det vre lurt utsette etableringen av juletrr til en
eller to sesonger etter omlegging fra eng. Kraftig jordarbeiding kan redusere bestanden av
larver.
a)

b)

Fig. 31.a) Voksen oldenborrehann p nyutsprunget tre. B) Oldenborrelarven er karakteristisk

C-formet med tre kraftige ben. Foto: Thomas Kehlet.
Bartrespinnmidd (Oligonychus ununguiser) 0,2 0,4 mm, voksne individ har fire benpar og
er rdlig med to mrkegrnne flekker. Larvene har tre benpar. Insektene beveger seg raskt p
nler og skudd. Spinnmidden har sitt navn ut fra at de lager et spinn p de angrepne plantene.
Midden spres ogs ved at spinntrden blser med vinden og midden flyr til nye planter. En
kan finne rde egg p de nyeste skudda fr bryting om vren. Finner en mange egg, er det et
signal om at en br vurdere behandling. Dersom vintertemperaturen er lav, med lengre
perioder med temperaturer under -5 C, kan en vente sm angrep, mens milde vintre kan
legge grunnlag for strre angrep. Skader opptrer frst og fremst p granarter, men ogs p
nordmannsedelgran. Suging fra spinnmidd frer til en gulspetning av nlene. Skadene kan
minne om det en finner ved angrep fra gallmidd, men sistnevnt produserer ikke spinn.
Symptomene starter fra basis av nlene. Angrep frer til at skudd og nler blir kortere, eller
nlene faller av. Srlig unge planter er flsomme for spinnmidd og trrne kan stagnere i
veksten mange r etter angrep. Angrep kan forebygges ved godt ugrasrenhold rundt trrne for
fjerne smittekilder. Naturlige rovmidder kan vre effektive mot spinnmidd.

56

Edelgranknoppvikler (Epinotia nigricana) sine larver kan gnage p og hule ut knoppene til
juletrrne av edelgran, men bare sjelden vanlig gran. Sommerfuglen er liten, med et
vingespenn p 11 13 millimeter og larvene (4,5 9 mm) har 6 stadier. Larvene er gule
rdbrune med sort hode og sorte, skinnende kitinplater p forbryst og bakerste kroppsledd.
Sannsynligvis finner en lite angrep av denne skadegjreren i Norge og tiltak er sannsynligvis
ikke ndvendig.

Fig 32. Skadebildet etter angrep av edelgranknoppvikler. Foto: Hans Peter Ravn
En skal imidlertid vre p vakt mot denne skadegjreren, som under spesielle forhold
muligens kan opptre i store mengder ogs hos oss. Tiltak er i tilfellet spryting i mai, samtidig
med behandling mot vanlig edelgranlus eller gallmidd.
Edelgranbarkbille (Cryphalus piceae) angriper trolig frst og fremst trr som allerede er
svekket. Deres forsk p bore seg inn i barken i friske trr vises som harpiksdrper p
greinenes underside. Slike angrep kan vre innfallsport for soppsykdommer, slik som for
eksempel Neonectria. Angrep ble frste gang observert i Danmark vren 2013 og derfor br
en vre p vakt mot billen ogs i Norge. Billene borer ganger i veden og greinene som er
angrepne dr og brune nler er symptom p skader.
Det kan finnes flere andre skadeinsekter som kan vre
mer eller mindre alvorlige for juletrrnes overlevelse
og kvalitet. Som dyrkere er det viktig vre p vakt
mot disse og srlig dersom det opptrer symptomer en
tidligere ikke har sett, eller ikke finner beskrevet.
Nyttig informasjon om skadedyr og nyttedyr finner
dere ogs p http://leksikon.bioforsk.no/
Fig 33. Voksen edelgranbarkbille.

57

Skader av beiting og feiing

Av Arne Sb og Gorden Haaland
Hjort, rdyr og elg kan gjre store skader. De feier trrne for bli kvitt bastlaget p horna.
Det vil g hardt utover trrne. Sau kan ogs gjre store skader. Smplanter kan enkelte r bli
skadet av hare, som oftest bare klipper av toppskuddet. Uansett br en holde jevnlig oppsikt
med plantasjene for oppdage eventuelle skader, slik at en kan sette inn tiltak og hindre
ytterligere tap.
Det er gjort mange forsk og delvis svrt fantasifulle forsk p holde hjortedyr unna
juletrrne: Noen har prvd henge spe i trrne, legge ut menneskehr, spryte med
hormonmidler, smre p luktmidler (et middel fra sterrike er introdusert p markedet),
gjerde med ulltrd, henge opp bilder/tegninger av dyr eller skyte skadedyr, men det er kun et
solid, hyt gjerde som vil gi ordentlig vern mot beitedyr. Dessverre er dette veldig kostbart,
og forskning for finne mer hensiktsmessige mter holde hjortedyrene unna p er helt
ndvendig.

Skader av frost, vind og salt

Vinter og tidlig vrfrost blir blant annet synlig ved at knoppene ikke bryter. Om vren kan
sterk utstrling i netter med klarvr og vindstille medfre sterke temperaturfall, selv langt ut
p sommeren. Dersom frost inntreffer i skuddbrytingsfasen, vil skuddene visne, gjerne fra
basis og opp til en viss hyde eller p den ene siden av treet. Srlig arter og provenienser som
bryter tidlig, er utsatt. Samtidig vet en at lokalitet er viktig for om frost inntreffer ofte eller
ikke. Samspillet mellom art, sort og lokalitet er derfor av stor betydning og legger grunnlaget
for planleggingen av juletreplantasjene. Flatt terreng, srlig dersom kald luft dreneres til
dette, er svrt utsatt for frost, selv langt utover sommeren. Slike arealer m derfor unngs til
alle artene vi bruker til juletrr. Dersom arealet er middels utsatt for frost og en likevel nsker
produsere juletrr p arealet, br en velge vanlig gran. Nordmannsedelgran og fjelledelgran
skal bare plantes p arealer som en vet er lite utsatt for vrfrost. Fjelledelgran br kun plantes
p hellende terreng, der en vet at kald luft renner av.
Langs kysten og mot fjellet kan sterk vind gi skader p juletrrne. Srlig i fasen da skuddene
bryter er de sensitive for vind som kan trke ut de nye skuddene. Vinteren 2013/14 viste at
sterk vind om vinteren kan ogs gi store skader. Skadene viser seg ofte som uttrking av baret
p den siden som vinden har pvirket sterkest. For forebygge skader kan lbelter rundt
plantasjene vre et billig tiltak, som i tillegg kan gi bedre tilvekst i trrne. Bedre tilvekst og
redusert skade av vind i plantasjene betaler godt for kostnadene en legger i etablere lbelter
der vind kan vre et problem. Pass p anlegge lbeltene p en slik mte at kaldluften
dreneres ut av plantasjen, ellers kes faren for vrfrost.
Bartrr er relativt sensitive for salt og tler ikke mer natrium (Na) enn 1,5 til 2,0 g per kg
trrstoff fr synlige skader opptrer. Skader av salt kan omfatte dde knopper, sviskader p

58

baret og redusert tilvekst. Skade p nlene skjer fra nlespissen og innover og det er et skarpt
skille mellom skadet og friskt vev. Salteksponering kan under spesielle forhold skje med sterk
vind langs kysten, men siden dette oftest skjer samtidig med nedbr, s vaskes ofte saltet av
trrne uten at skade oppstr.
Langs veiene kan juletreplantasjer f skader av veisalt, srlig etter kalde vintre med stort
saltforbruk. Salt fra veiene kan n trrne p to mter. Enten som saltrk som virvles opp som
en blanding av vann og salt nr bilene kjrer p veien. Jo hyere hastighet og jo flere store
biler, jo strre er faren for at store mengder saltrk virvles opp og blser innover
plantasjetrrne. Saltet som legger seg p baret vil gi sviskader, med dde nler med rdbrun
farge, som regel mest p den siden av treet som vender mot veien. Den andre mten trrne
kan eksponeres er hvis salt avrenningsvann fra veien nr trrne som tar opp saltvann gjennom
rttene. Ogs dette vil gi sviskader p nlene, mest i ungt vev. Dersom avrenningsvann er
problemet, vil en finne skadene p trr som er plantet langs bekker eller grfter som drenerer
ut avrenningsvannet.
Faren for saltskader er sannsynligvis strst i omrder med relativt lite nedbr, for eksempel p
stlandet. De store nedbrsmengdene p Vestlandet bidrar til vasking av bar og utvasking av
saltet fra jorda som dermed ikke fr hope seg opp til skadelige niver. Skadene vil vre
sterkest nr veien og avta gradvis med avstand fra veien.
En br plante i god avstand fra veien dersom arealene er utsatt for avdrift fra sterkt trafikkerte
veier, i strre avstand jo hyere fartsgrensen veien har. I Danmark har en funnet skader p
trr i en avstand p 40 meter fra en vei med hy fartsgrense. Dersom avrenning er et problem,
br en srge for avskjre denne og drenere ut avrenningsvannet til andre steder enn
juletreplantasjen.
En 10 meter hy leplanting langs veien, gjerne med en blanding av lvfellende og
vintergrnne arter, vil sannsynligvis beskytte juletrrne effektivt mot saltrk. Avrenningsvann
med mye salt, m dreneres ut fr vannet rekker fram til juletrrnes rtter.

Tidspunkt for start av hogst, mellomlagring og lagring

Perioden fr jul er svrt hektisk. Da skal trrne hogges, transporteres inn, pakkes og leveres.
Det nytter ikke vre for sein med leveransene som er lovet til en bestemt dato. Det kan vre
fristende begynne hstingen tidlig, men skal en hogge tidligere enn 15. november, m det
vre etter avtale med mottaker. Ved for tidlig hsting vil kvaliteten kunne forringes. Faren for
nlefall ker sterkt, srlig dersom hsten har vrt mild, noe den oftest er over store deler av
Norge.
Etter hogging br trrne lagres p en slik mte at de ikke trker ut og vinden er en strre
trussel enn sola p denne tiden av ret. Trrne m derfor lagres tildekket og br ikke nettes
eller legges p pall lenge fr de skal transporteres ut til kunden. En br unng s langt som
mulig handtere trrne mens det er streng kulde.

59

Maskiner og utstyr til hsting og pakking

Av Gorden Haaland
Hogging skjer ved bruk av sag eller hydraulisk kniv. Godt utstyr minsker sjansene for
belastningskader hos de som gjr jobben. Det finnes en rekke fabrikat som fungerer godt:

60

Fig. 34. Bildene over viser en del nyttig utstyr.

61

Sortering
Av Gorden Haaland
Norsk Juletre har laget den gjeldende veiledningen for sortering av juletre. Veiledningen er
harmonisert med "Christmas tree growers council of Europe" sitt vedtak om to gjeldende
sorteringsklasser. Trr vil etter denne veiledning bli sorterte og inndelt i en A-klasse og en Bklasse.
Klasse A
Treet skal fremst som et attraktivt og salgbart produkt hvor helhetsinntrykket er av
avgjrende betydning. Treet kan vre fra pent til tett, hvor greinvinklene p greinkransene
samt antallet av mellomgreiner (internodiegreiner) kan vre avgjrende for et samlet
inntrykk. Reparasjoner av tidligere skader p treet kan aksepteres nr de forekommer p en
slik mte at de ikke forstyrrer det positive helhetsinntrykket.
Oppmling og merking
Hyden p det salgsklare treet mles som avstanden fra sagsnittet til det punkt p
toppskuddet, hvor verste greinkrans kan n, nr denne grein byes opp langs toppskuddet.
Tabell 8. Hyden defineres i en av flgende hydeklasser:
40 60 cm
60 80 cm
80 100 cm

100 125 cm
125 150 cm
150 175 cm

175 200 cm
200 250 cm
250 cm

Rett kutt: Treet skal vre kuttet rett over, nederste del skal ha en lengde p mellom 5 og 10
prosent av treets totalhyde for trr opp til 200 cm, og mellom 5 og 15 prosent av treets
totalhyde for trr over 200 cm. I praksis br lengden vre mellom 20 og 30 cm.
Trefarge: Treet skal vre jevnt grnt uten gult preg. P nederste halvdel av treet kan en
mindre fargevariasjon tillates.
Treform: Treet skal fremst med et naturlig hyde/bredde-forhold, som sikrer et positivt
helhetsinntrykk. Treet m ikke vre bredere enn 0,6 0,8 ganger treets hyde eller smalere
enn halvdelen av treets hyde, med mindre det generelle helhetsinntrykket kan kompensere
for et slikt ekstremt hyde/bredde-forhold. Treets bredde skal forsts som et gjennomsnitt av
minimum to breddemlinger vinkelrett p hverandre i den nederste del av treet.
Tettheten: Treet skal vre jevnt oppbygget med greinkranser og mellomgreiner
(internodiegreiner), slik at stammen ikke dominerer med hensyn til treets normale vekst. Trr
under 150 cm skal ha minst tre-fire greinkranser. Trr mellom 150 og 200 cm skal ha minst
fire-fem greinkranser. Trr over 200 cm skal ha minst fem-seks greinkranser. Avstanden

62

mellom greinkransene i den verste halvdel av treet m ikke variere med mer enn 50 prosent
mellom to pflgende greinavstander.
Stammen: Treet skal ha n stamme, som er noenlunde rett, og stammen skal sitte midt i treet.
Toppskuddet: Treet skal ha et toppskudd av en rimelig lengde. Det kan forekomme trr med
korte eller lett byde toppskudd.
Greinvinkel, greinkranser og symmetri: Antall greiner i greinkransene skal, i samspill med
greinvinkelen, gir treet et symmetrisk og tettbygget utseende. Det innebrer at det i hver
greinkrans skal vre minst 4 enkeltgreiner. Greinkranser med tre greiner kan aksepteres viss
det finnes et tilstrekkelig stort antall mellomgreiner (internodiegreiner) til kompensere for
en slik uregelmessighet, eller at greinvinkelen i greinkransene kan kompensere for
uregelmessigheten.
Nle- og skuddsettingen: Nler og skudd skal vre normalt utviklet og skal ikke ha
betydelige tegn p luse- og annen insektskade, algebelegg, frostskader, dyrebitt, slitasjeskader
eller andre pfrte skader. Det kan aksepteres et ubetydelig nletap i mindre omrder av treet.
Sorteringsveiledning for Klasse B: Ethvert brukbart og salgbart tre, som ikke oppfyller
kriteriene for kunne klassifiseres som klasse A tre, blir definert som B-tre.

Omsetning av trrne: Salg direkte til forbruker

Av Tord Langmoen og Gorden Haaland
Dyrkere som har muligheten for selge direkte fra plantasjen, kan ta ut en vesentlig hyere
pris per tre enn om en selger engros. Imidlertid er det svrt krevende drive med
hjemmesalg. En m srge for at det er betjening til stede og selgeren br ha et opplegg som
frister kundene til komme tilbake r etter r.
Det er grovt sett to mter selge direkte p: Enten fr kunden lov til komme ut i juletrefeltet
for velge ut og hogge sitt eget tre, eller kunden kommer til grden og velger et tre blant de
som allerede er hogd.
Det mest avanserte salget er la kunden velge ut eget tre ute i feltet. Hvis du velger denne
innfallsvinkelen, husk at du selger ikke et tre, du selger en opplevelse. Det er ikke bare en
opplevelse for den ene personen, men antakelig for hele familien, i beste fall for tre
generasjoner. Har du mulighet til lage bl eller fyre i en blpanne, tilby kaffe, glgg eller
plser, og dessuten transportere folk til feltet med hest og slede (hjuldoning nr det er lite
sn), s bygger du opp en helt spesiell opplevelse. Dette gir en helt annen betalingsvilje enn
nr folk kjper tre p torget, og du kan skaffe deg faste kunder i lang tid. Vi har beskt grder
som har hatt slikt opplegg i 20-30 r, og har hatt de samme familiene innom like lenge.

63

Denne avanserte lsningen har en bakside: Den er veldig arbeidskrevende. Salgstoppene

kommer naturlig nok de siste helgene/fridagene fr julaften, og du trenger godt med
arbeidshjelp for organisere alt sammen effektivt. Noen dyrkere har f eks funnet det
hensiktsmessig ha timebestilling. Dermed er kunden sikret at man slipper st i k for bli
kjrt med hest ut i feltet, og dyrkeren fr mer jevn arbeidsflyt. Med en s avansert
salgslsning skal du ogs huske ta deg godt betalt. Nr mor eller far betaler for en
opplevelse sammen med ungene (samt kanskje bestemor og bestefar), er viljen til betale en
helt annen enn nr de bare kjper et tre p torget. Tenk gjennom forrige gang du hadde med
barn eller barnebarn i en opplevelsespark. Hvor mye kostet ikke det? Vrt rd er derfor at du
tar deg godt betalt for denne gode opplevelsen.
En litt mindre avansert lsning er at dyrkeren hogger trrne selv og selger disse fra uthuset.
Normalt krever dette at det er folk hjemme p grden s lenge salget pgr, men vi har ogs
mtt bnder som med suksess har praktisert selvbetjening: Kunden henter sitt eget tre og
betaler i en kasse som er satt fram.
Hvis du skal ha folk innom p grden, tenk gjerne gjennom hva du kan selge i tillegg til
juletreet. Dekorasjoner og ved-sekker kan vre gode tilleggsprodukter.
En rekke medlemmer i Norsk Juletre har lang og verdifull erfaring med direktesalg fra
juletrefeltet eller grden. Planlegger du starte salg direkte til forbruker, anbefaler vi at du tar
kontakt med noen i nromrdet som kan dette godt, og lrer mest mulig av dem. Slik kan du
allerede frste ret f til et godt organisert direktesalg.

Engros-salg
Produksjon av store mengder juletrr krever alltid at en stor andel omsettes gjennom
grossister. Det er noe fleksibilitet i salget av juletrr ved at en kan la trr st over til neste r,
men skal en produsere med hy andel solgte trr, er fleksibiliteten mindre enn en skulle tro.
Juletreprodusenten br foreta en prveoppmerking i sin kultur fr grossisten ankommer for
teste ut og godkjenne merkingen. Det er viktig at produsenten er godt forberedt og har god
kunnskap om sorteringsreglene. Forberedelsene kan fort utgjre mange tusen kroner i tapte
eller tjente penger for produsent og oppkjper. Mlet br vre at bde produsent og
oppkjper er passe fornyd ved avsluttet handel.
Norsk Juletre har utarbeidet standard avtaler for salg av juletrr til grossister. I denne avtalen
er det vist til hvordan oppgjr skal skje, leveringsbetingelser, leveringstid og hvordan
eventuelle tvister skal lses.
a.
b.
c.
4.
a.
b.
c.

Avtaler med omsetningsleddene

Reklamasjoner
Oppgjr hvordan handteres oppgjr, betaling mm
Oversikt over konomien i produksjonen
Kalkyle for produksjonen
Skatt og skogfond
Dyrkingsmetoder

64

Bli med i Norsk Juletre

Norsk Juletre (NJ) er organisasjonen for store og sm juletredyrkere. NJ organiserer de fleste
profesjonelle dyrkerne, tilbyr rdgiving, markdager, mter og kurs. Rdgivingen er tilpasset
bde drevne produsenter, nybegynnere og de som vurderer starte.
Organisasjonen har ogs svrt god kontakt med storting og regjering, og arbeider for f best
mulig vilkr for norske dyrkere.
Norsk Juletre er en forsksring som er medlem i Norsk Landbruksrdgiving. Organisasjonen
finansieres ved hjelp av kontingent, betalte tjenester, prosjekter og offentlig sttte.

konomi
Av Bjrn Helge Bjrnstad
diskutere konomien sammen med etablerte dyrkere eller delta p kurs er bde nyttig og
lnnsomt. Andres erfaringer og innsikt i gjeldende ordninger, bidrar til gjennomtenkte
lsninger og lnnsomme investeringer.
Mlet er tjene penger p juletreproduksjonen. Det konomiske utbyttet kan bli godt, men det
er avhengig av flere faktorer. De to viktigste er pris og antall salgbare trr pr. dekar. Det er
antall salgbare trr og kvaliteten p disse produsenten kan pvirke mest.
Det er vanskelig skaffe til veie sikre tall for lnnsomheten ved juletreproduksjon. Ved ta
utgangspunkt i noen generelle erfaringstall vil vi vise eksempel p hvordan en slik kalkyle
kan se ut for edelgran og vanlig gran.
Tallene er eksempler. Variasjonen mellom juletre-feltene kan vre store. Oppsettet i
eksempelet gir deg mulighet til sette inn egne tall som passer for den aktuelle produksjonen.
Antall plantede trr pr. dekar er satt til 700. Med etablering av kjregater i feltet kan
utnyttelsesgraden av totalarealet bli noe lavere enn 700 trr/dekar, men se ellers det som
gjelder planteavstander tidligere i boka.
Kostnader knyttet til etablering av en juletreproduksjon er betydelige. Det er viktig huske at
en krone spart i etableringen ikke ndvendigvis alltid lnner seg! Sats p planter av god
kvalitet og legg kvalitet i plantingen. God innsats i etableringsfasen br gi god etablering og
rask vekststart. Dette br derved gi kortere omlp og mindre arbeid senere i produksjonen.
Ved produksjon av edelgran m som regel kostnad med inngjerding mot viltbeiting tas med.
Kostnaden pr. dekar kan imidlertid variere mye, avhengig av hvor stort sammenhengende
areal som blir omfattet av gjerdet. Et solid gjerde vil vare gjennom flere omlp i juletrefeltet,
og de gjennomsnittlige gjerdekostnadene reduseres tilsvarende.

65

Skatteligning
For at juletreproduksjonen skal sees p som en nringsrettet produksjon m den ha ett visst
omfang og varighet og vre egnet til gi et overskudd. For juletreproduksjon kan dermed en
oppstartsperiode uten inntekt mtte sees i sammenheng med et helt produksjonslp og ikke
isolert p enkelt r.
Juletreproduksjon er skattemessig beregne som skogproduksjon og skal derfor normalt flge
reglene for ligning av skog. Skogbruksinntekter lignes gjennom en gjennomsnittsligning, der
inntektene fordeles over fem r. Dette gir i praksis en utjevning av inntektene i tillegg til at
det oppns en effekt av forsinket skattebetaling tilsvarende to r. Utjevning av inntektene kan
dermed medfre relativt mye i skattbare inntekter i r som har liten reel inntekt og motsatt.
Positiv nringsinntekt fra det enkelte rs gjennomsnittsligning fratrukket evt.
skjermingsfradrag omgjres til personinntekt og marginal beskattes.
Fr start av gjennomsnittsligning for nye eiere og avbruddsligning ved salg gjelder egne
regler som det er viktig kjenne til.
Ved start av ligning er hovedregelen at det skal gjennomfres direkte ligning de sju frste
rene, og at en m g inn i gjennomsnittligning det ttende eierret. Imidlertid er det mulig
g inn i gjennomsnittsligning allerede andre eierret og senere r etter eget valg. Dette styres
av mten nringsoppgaven fylles ut. Men, er det valgt g inn i gjennomsnittsligning, er det
ingen vei tilbake etterp! Med denne fleksibiliteten er det mulig tilrettelegge for en best
mulig skattemessig posisjon. Ved start etter hovedregelen kan vi ha flgende utslag;
Ved ha stor inntekt r 1-3, s liten r 4-6 og store investeringer 7. r er det mulig ha
med seg mest mulig underskudd inn i gjennomsnittsligninga. Dette medfrer at vi kan
f dobbelt fradrag og vi kan spare mye skatt.
Med store inntekter som direkte lignes r 4.-7. r s medfrer dette dobbelt beskatning
i gjennomsnittsligninga. Dette fordi inntekter fra 4 foregende r dras med i
gjennomsnittsinntekt fra 8. r. Inntekt i r 7 blir mest overbeskattet.
For avbruddsligning er det viktig planlegge dette fem til tte r fr eierskiftet for f
optimale betingelser. Forskjellen mellom beskattet gjennomsnittsinntekt og virkelig inntekt de
fire siste rene m ikke overstige 15 000 kr. Da unngs etterligning og mye skatt kan spares.
Hovedoppskriften vil da vre ha stor inntekt det femte siste og siste r.
For juletreproduksjon vil det bli vanskelig tilpasse seg disse reglene ettersom produksjonen
og investeringene hos de fleste er relativt stabile. Vi br imidlertid ha en mulighet til bruke
skogfondet bevisst for redusere inntektene i noen r og ke inntektene andre r ved lavere
skogfondstrekk. Har vi i tillegg ordinr skog som kan avvirkes, kan dette gi ytterligere
muligheter til skattemessig planlegging i tilknytning til oppstart og avbrudd av ligning.

Skogfond og mleplikt
Produksjon av juletrr omfattes av regelverket knyttet til skogfond.

66

Ved bruk av skogfond fr produsenten en skattefordel som utgjr et viktig konomisk bidrag i
etableringsfasen. Alle kostnader knyttet til forarbeid fr planting, platearbeidet og
etterarbeider ret etter planting omfattes av skogfondsordningen.
Les mer om hvilke tiltak som kan dekkes p nettsidene til Statens Landbruksforvaltning
(SLF), www.slf.dep.no. Se under Ofte stilte sprsml om skogfond. Her finner du et eget
avsnitt knyttet til juletrr.
Avsetning til skogfond ved salg er imidlertid frivillig, men i de fleste tilfeller vil dette vre
lnnsomt dersom du skal plante for et nytt omlp. For investeringer i juletreproduksjon kan
ogs skogfond avsatt fra tmmer- eller vedsalg benyttes, da det ikke skilles p hvor
innbetalingen til skogfondet kommer fra.
Selv om det er frivillig innbetale til skogfond fra salget, er du pliktig til rapportere inn
salget til den nasjonale virkesdatabasen (VSOP). Skjemaet for omsetning skal derfor fylles ut
og sendes inn etter hver mned med omsetting for registrere salgsvolum. Skjemaet
Rapportering av skogfond og mleopplysninger (SLF 918) finner du p SLF sine nettsider.

Virkning av skogfond med skattefordel

Den skattefrie andelen av skogfondet er 85 prosent. Det betyr at brukte innestende midler fra
skogfondet til tiltak som gir skattefordel, kun inntektsfres med 15 prosent.
Generelt frer ordningen til at egenandelen etter skatt blir som vist i tabellen nedenfor ved
innkjpte varer og tjenester.
I 2013 var skattereglene slik at skogbruksinntekt (juletreinntekt) vil gi en marginal beskatning
p 39 prosent eller hyere for de fleste juletreprodusentene. Inntekter over grensen for
toppskatt vil f toppskatt og marginal skattesats p 48 prosent.
Tabell 9. Marginalskatt og reelle kostnader etter skatt.
Marginalskatt (%)
Skogeiers reelle egenandel (kostnad)
etter skatt

28 %
48 %

39 %
28 %

48 %
11 %

Dette medfrer at du i realiteten kun betaler 28 prosent av kostnaden dersom du har 39

prosent marginalskatt, og 11 prosent av kostnaden om du har 48 prosent marginalskatt.
Derfor benytt skogfond!

67

Lnnsomhet
Ved juletreproduksjon vil vi frst f inntekter etter ca. sju-ti r. Fr den tid er det bare
kostnader.
For kunne vurdere kostnadene opp mot de framtidige inntektene, er det regnet rente p
kostnadene fram til inntektene kommer. I kalkylen er det brukt to prosent realrente.
I eksemplet er det beregnet at investeringskostnadene i de to frste rene skal forrentes i 10 r
og at kostnader knyttet til driftsperioden er likt fordelt og i gjennomsnitt forrentes i fem r.
I eksempel-kalkylene er det satt en pris p 300 kr/time for arbeid inklusive maskinkostnader.
Denne kostnaden er anse som samlet kostnad for person med ndvendig utstyr.
Kostnadene for kompetent arbeidskraft vil selvflgelig variere rundt om i landet, det samme
vil kostnadsfaktoren knyttet til den mekaniseringsgraden du har i din produksjon.
Dette m du ta hensyn til nr du setter opp egne tall i regnearket.
Nr lnnsomheten av juletreproduksjonen beregnes, vil faktoren knyttet til antall salgbare trr
og prisen p trrne kunne variere mye. Valg av egnete arealer og dyktighet i produksjonen vil
derfor gi store utslag i kalkylene.
Tallene for driftsresultat pr. omlp indikerer hvilket resultat du sitter igjen med til jordleie og
rent overskudd dersom forutsetningene i kalkylene er gyldige.
Lnnsomhet for edelgran
Alle tall gjelder pr. dekar.
39 % marginalskatt - med skogfond
Etableringskostnader r 1 og 2
(Kan bruke skogfond til disse kostnadene)
Planter 700 a kr 7
Plantearbeid 700 a kr 3
Suppleringsplanting r 2 (50 stk)
Sprytemiddel og gjdsel
Gjerde 85 m a 80 kr/m
Grind kr 500
Veibygging
Grfting
Rydding/jordarbeiding mv
Forsikring (r 1-11)
Arbeid, 12 timer a kr 300
Sum r 1 og 2

kr 4 900
kr 2 100
kr 1 200
kr 700
kr 6 800
kr 500
kr
kr
kr 3 000
kr 350
kr 3 600
kr 23 150

( 28 % egenandel ved 39 % skatt)

kr 6 482

68

Driftskostnader r 3-11
(Kan ikke bruke skogfond til disse kostnadene)
Gjdsel 250 kr/r i 9 r
kr 2 250
Sprytemidler 100 kr/r i 9 r
kr 900
Arbeid i perioden med ugrasreinhold,
gjdsling og forming:
50 timer a kr 300
kr 15 000
Sum r 3 - 11

kr 18 150

kr 18 150

Hste og pakkekostnader

kr 12 000

kr 12 000

kr 5 070

kr

1 419

kr 1 889

kr

1 889

SUM KOSTNADER

kr 60 259

kr 39 940

525 salgbare trr (75 %)

Snittpris 150 kr/tre
SUM INNTEKTER

kr 78 750

kr 78 750

Rentekostnad (2 % realrente)
- Etableringskostnad
(10 r, faktor 0,2190)
- Driftskostnad
(5 r, faktor 0,1041)

Driftsresultat pr. omlp

kr 18 491

kr 38 810

69

Lnnsomhet for vanlig gran

Alle tall gjelder pr. dekar.
39 % marginalskatt - med skogfond
Etableringskostnader r 1 og 2
(Kan bruke skogfond til disse kostnadene)
Planter 700 a kr 4
Plantearbeid 700 a kr 3
Suppleringsplanting r 2 (50 stk)
Sprytemiddel og gjdsel
Gjerde
Grind
Veibygging
Grfting
Rydding/jordarbeiding mv
Forsikring (r 1-11)
Arbeid, 12 timer a kr 300
Sum r 1 og 2

kr 2 800
kr 2 100
kr 1 000
kr 700
kr
kr
kr
kr
kr 3 000
kr 350
kr 3 600

( 28 % egenandel ved 39 % skatt)

kr 13 550

kr 3 794 kr

Driftskostnader r 3-11
(Kan ikke bruke skogfond til disse kostnadene)
Gjdsel 250 kr/r i 9 r
kr 2 250
Sprytemidler 100 kr/r i 9 r
kr 900
Arbeid i perioden med ugrasreinhold,
gjdsling og forming:
35 timer a kr 300
kr 10 500
Sum r 3 - 11
Hste og pakkekostnader
Rentekostnad (2 % realrente)
- Etableringskostnad
(10 r, faktor 0,2190)
- Driftskostnad
(5 r, faktor 0,1041)
SUM KOSTNADER
525 salgbare trr (75 %)
Snittpris 100 kr/tre
SUM INNTEKTER
Driftsresultat pr. omlp

kr 13 650

kr 13 650

kr 10 000

kr 10 000

kr 2 967

kr

831

kr 1 421

kr

1 421

kr 41 588

kr 29 696

kr 52 500
kr 10 912

kr 52 500
kr 22 804

70

Jus
Srlig i forhold til markedsfring, salg, kjp, arealleie og reklamasjoner kan det vre behov
for juridisk hjelp. Norsk Juletre kan hjelpe til med kontakter til kompetente advokater og
rdgivere ved behov. Imidlertid er det viktigere at dyrkerne er oppdaterte med de beste og
nyeste forslagene til kontrakter. Norsk Juletre har forslag til standard kontrakter som br
benyttes ved kjp og salg av trr. Norsk Juletre kan ogs bidra med rd vedrrende
konomistyring, markedskommunikasjon og salg, og har et godt nettverk av fagfolk som kan
kontaktes.

Tilbakefring av plantasjer
I mange tilfeller har juletreprodusentene ftt tillatelse til omlegging av jord fra jordbruk til
skogbruk for en begrenset tidsperiode. Etter at fristen har gtt ut skal jorda tilbakefres til
jordbruksproduksjon. Dette arbeidet kan vre krevende dersom store trr str tilbake, eller en
ikke har redskaper til gjre jobben.
Den mest effektive mten sette jorda tilbake til vanlig dyrket jord er bruke en stor fres
montert p en traktor. Fresen maler opp stubber og rtter og blander planterester i jorda.
Danske underskelser tilsier at dette tar omkring 1,5 time pr dekar. Det er flere slags fresere
til salgs, og noen strre juletredyrkere tilbyr leiekjring. (Norsk Juletre kan gi navn p
juletrebnder som tilbyr leiekjring.)

Historikk
Feiring av jul og bruken av juleritualer har lange tradisjoner, ogs tilbake til fr-kristen tid.
En liten innfring finner du hos Skog og Landskap:
http://www.skogoglandskap.no/filearchive/glimt_11_10_fra_juletreets_historie.pdf
eller hos Norsk Juletre:
http://www.norskjuletre.no/

ISBN 978-82-999760-0-8