nr. 4 - 2006 1. årg.

Samenes Folkeforbund

Landsmøte 2006
SFF-NettOPP Nu

Lakselvbukt sameforening SFF

arrangeret 16. - 18. juni et vellykket
Landsmøte i storslått natur!
Málak SFF, ny sameforening med i
En internett avis fra SFF

SFF landsorganisasjon
Nye vedtekter vedtatt!

Ny logo vedtatt på Landsmøte!

 SFF-NettOPP Nu!
nr. 4 - 2006 Nettopp nu!
En internett-avis
Kjære leser!
utgitt av:
Samenes Folkeforbund
Vårt Sameland,
Utkommer når vi vil! vårt Sameland!
GRATIS abonnement Er det vårt sameland? Eller er det
kan tegnes ved å
sende din e-post- kun for noen få enkelte individer?
adresse til
redaksjonen: Følg med folkens, noen vil ta fra
pepper@trollnet.no oss avisene. Tvinge oss til og bli
- eller laste norske, og forbli norske slik at vi
SFF-NettOPP Nu!, ned ikke er til en klamp om foten for
direkte fra vår ”elite-samene”.
internettside:
www.samene.no Viser blant annet til Ságat 15. juni
Ansvarlig: der SfP´s Sára Márjá Magga og
Leder Janos Trosten sine uttalelser om
Odd-Roar Strømme, innspillet til Nordisk Samekonven-
Nordmoveien 236, sjon er referert.
8530 Bjerkvik
Telefon: 76 95 27 12 Tenk at noen som har vokst opp i
Mobil: 97 68 15 26 et demokrati mener med fullt SFF-leder Odd-Roar Strømme
E-post: alvor at en avis, ikke skal inn-
odd-ro-s@online.no holde kritisk journalistikk men kun skrive om sametingspresidenten og
dem selv. For det er faktisk det de mener. De har makta og viser at de
vil bruke den, så her folkes, her må vi være på vakt.

Det er ikke første gangen NSR og SfP med Janos Trosten og han like-
sinnede er ute og krever oss bort. De vil lage et samisk samfunn der
de vil bruke språkkriteriet som eneste grunnlag for det og være en del
av det samiske samfunn.

Eller det som enda farligere er at de vil styre oss uten at vi har inn-
Redaksjon, layout flytelse, verken i media eller politisk.
og produksjon:
Ingebrigt Pedersen Sametinget og et samisk samfunn kun for en elite av samer. Noen må
Storvika stoppe dem, for dette er direkte farlig for alle oss andre samer.
9057 VIKRAN
Telefon: 77 65 77 80 De fleste av oss samer som ikke behersker samisk, så er det ikke vår
Mobil: 97 69 15 51 skyld, men en politikk fra svunne tider. Om noen hadde glemt det og
E-post: hvorfor Sametinget ble opprettet.
pepper@trollnet.no
SFF-informasjonen kan Om noen i det hele tatt hadde et ønske om et felles sameland så hadde
fritt brukes ved å de fått til opplæring av samisk for oss ”laverestående samer” slik at vi
henvise til kilde. også kunne bli en det av det gode liv.
Foto og illustrasjoner
kan brukes Sametinget har eksister siden 1989, og NSR har sittet med makta hele
etter avtale. tiden og har hatt mulighet til å gjøre noe med dette. Fått til en skikkelig
opplæring i samisk. Men det er vel en del av politikken at den sjø-
Redaksjon avsluttet: samiske skal holdes utenfor.
26.06.06
kl.00:04:27 Det er skammelig og høre slike meninger at det eneste media vi har på
godt og ondt, Ságat ikke får de økonomiske rammer de har krav på
slik at de kan gi ut en dagsavis for samene på norsk. Jeg mener sågar
at Ságat og de andre samiske avisene burde komme ut på begge
språkene. Vi er ikke språk diktatorer.

Vi vet også at det ikke stopper her, språkfantastene vil ikke bruke ord
Suss å klæm te alle! fra andre områder i normeringen av det samiske språk, så det er ikke
Eg går å legg meg! nok å kunne samisk, du må kunne bruke deres samisk.
2
Kommentar fra redaksjonen i “NettOPP Nu!”
Vi sakser atter en gang en leder fra den samiske avisa Ságat. Dette
gjør vi for å informere alle våre lesere som ikke har Ságat om de
viktige debattene som pågår i det samiske samfunn.
Slike meninger som Ságat forfekter viser med all tydelighet at avisa
bør få all vår støtte for å bli en dagsavis for alle vi “uttaforsamer”!
Red. “NettOPP Nu!”

KAMP FOR SAMISKE MINORITETER

Da Sametingets utvalg for utredning av valgordninga gjestet Skånland

Presseklipp!
nylig, møtte de et unisont nei til sammenslåing av valgkretsene i
Nordre Nordland og Sør-Troms. Folket ville fortsatt ha valgkrets 9 og
10, og det holder vi med dem i.

Kravet om endring av valgkretsene kommer fra de sterke samiske

majoritetsmiljøene i indre Finnmark. Dette spørsmålet handler kort og
godt om makt, og om kjøttvekta skal være det avgjørende for sam-
mensetningen av fremtidige sameting.

Sametinget er en folkevalgt forsamling for et urfolk, og for en minori-

tet i nasjonalstaten Norge. Men innad i den samiske befolkningen fin-
nes ulike samiske minoritetsgrupper, som også må sikres demokratis-
ke rettigheter.

Når et slikt parlament skal settes sammen ved valg, er det viktig at
man har orden på prinsippene. Man bør særlig forvente av en minori-
tet at den selv tar hensyn til de innen egen folkegruppe som er i
mindretall.

Derfor er det viktig at de samiske politiske stemmene fra de to valg-

kretsene i Nordre-Nordland og Sør-Troms fortsatt skal høres i Same-
tinget. Det er også viktig at dette spikres via valgordningen, og ikke
via partienes nominasjoner eller tilfeldige valgresultater.

Skoltesamene er en annen gruppe samer som hittil er holdt utenfor

det gode selskap på Sametinget. Det er en skam at ingen østsamer
hittil er funnet verdige til å ta sete i det norske Sametinget. Den
minste samegruppa har til fulle fått smake flertallets diktatur i same-
tingssystemet.

Vi tar det som en selvfølge at utvalget for utredning av valgordninga

til Sametinget tar hensyn til skoltesamenes situasjon. Det er like selv-
følgelig at østsamene sikres representasjon på Sametinget, som at
sørsamer, lulesamer, markasamer og nordsamer sitter i samenes
parlament.

Det er grunn til å kritisere et samlet Sameting for passivitet og tanke-

løshet rundt prinsippene om valgordninga. Kanskje er det for vanskelig
å slippe andre grupper til enn de som allerede er etablert i det samiske
politiske miljøet? Vi savner den samepolitikeren, eller den same-
politiske grupperingen, som løfter fram denne saken.

En debatt om valgordingen til Sametinget bør inneholde langt mer enn

matematiske utlegninger om valgkretsenes antall og størrelse.
| 06.05.2006 |
3
 Samesaken og
alliansebygging
Politikk dannes av tanker, ideer og ideologi. Når dette skal settes ned
på papir må man bruke ord, ord som ikke alltid viser seg å være det
beste hjelpemiddel for å få frem det klare budskapet.
Det var av den grunn viktig for Arbeiderpartiet at man i behandlingen
av Sametingets Ârsmelding for 2005 la føringer for hvordan man tenker
at olje- og gassinntekter skal komme det samiske samfunnet til gode.
Den ap-produserte teksten stilte hele Sametinget seg bak og er som
følger:
Gjesteskribent! n

”Historisk sett har utnyttelse av naturressursene dannet grunnlaget for

Vibeke Larsen m

samisk bosetning og levesett. Disse rettighetene må anerkjennes i lovs

form.
Utnyttelse av olje og gass er en forholdsvis ny virksomhet i nordlige
områder i landet. Myndighetene har en forpliktelse til å opprette et ur-
folksfond bestående av deler av avkastningen fra alle typer utvinning av
olje, gass og mineralressurser i samiske områder.
Fondet skal benyttes til samisk samfunnsutvikling i hele Norge og ikke
være geografisk begrenset til samiske områder med de gitte naturres-
sursene.
Urfolksfondet må også kunne ha en åpning for benyttelse til samfunns-
utvikling blant urfolk øst for Barentshavet.”
Tiltross for at vi i Norge liker å klappe oss på brystet og fortelle hvor
flinke vi er i urfolksspørsmål, har både USA (Alaska) og Canada kommet
lengre på akkurat dette punktet. I begge landene får urfolksgrupper
deler av oljerikdommene på ulik vis.
Derfor blir det ikke satt spørsmålstegn om samene har en rettighet,
men vi pålegger myndighetene å ta stilling til en anerkjennelse av disse
rettighetene og opprettelsen av et fond som skal brukes til samisk sam-
funnsutvikling i hele Norge.
Fra Arbeiderpartiets side var det og det er fremdels viktig å understreke
at fondet ikke skal være geografisk knyttet, men brukes i hele landet.
Ei heller er det naturlig å tenke seg at fondet skal erstatte, og dermed
frita myndighetene fra budsjettansvaret for Sametinget.
Det er derimot naturlig å tenke at dette er et ekstra urfolksfond som
skal komme til benyttelse der det trengs mest i det samiske samfunnet.
Fra sosialdemokratiets ståsted er dette områder som er blitt hardt for-
norsket, og dermed har behov for ekstra oppmerksomhet for å holde
det samiske i livet. Det er nettopp på dette viset vi opprettholder det
viktige samiske mangfoldet, som vi også i fremtiden trenger for å ha
en rik kulturarv å gi videre.
Dette fondet kan være med å knyte allianser mellom for eksempel
Sametinget, fylkestingene og ikke minst lokaldemokratiet, kommunene.
Mange fylkeskommuner har tatt til ordet for at deler av oljerikdommen
må settes inn i regionale fond hvor avkastningen kan brukes til samfunns-
utvikling. Dette er omtrent det samme formålet som Sametinget har, og
det er derfor lett å se at allianser kan gi større gjennomslagskraft på
viktige områder som næringsutvikling og styrking av kulturmangfoldet.
Det finnes mange viktige motiver for å få til en slik alliansebygging. Det
er for det første den som skoen har på, som vet hvor den trykker. Og
ikke minst er slike allianser med på å ansvarliggjøre og opplyse alle
politiske beslutningsnivåer om at de har en mangfoldig befolkning, der-
iblant samer med andre behov og rettigheter enn majoriteten. Dette vil
høyst sannsynlig igangsette en prosess som er med  skape gjensidig
respekt og ikke unødvendige kløfter mellom folkegrupper.

4
Som sametingsrepresentant fra et ”grisgrendt” samisk område ser jeg
viktigheten av alliansebygging, forståelse og ikke minst anerkjennelse
av at f.eks samisk språk-undervisning til skolebarn er like viktig som
engelsk språk-undervisning. Uten forståelse for samiske foreldres krav
mht til samisk undervisning vil språket aldri få den anerkjennelsen som
den trenger for en revitalisering i områder der språket dessverre snart
er utdødd. Sametinget innehar selvsagt både forståelse av viktigheten
av språk-undervisningen og anerkjennelsen, men det hjelper lite når
det er på lokalnivå denne undervisningen blir foretatt og holdninger blir
dannet.
Tiden er inne for alliansebygging for nettopp å sikre samesakens over-
levelse ut i de lokale samfunnene. Om man fra Sametingets side skal
fortsette med å rive broer som Sametingets flertall gjorde under plen-
umsbehandling av ”Midlertidige retningslinjer for endret bruk av utmark
i Finnmark” vil urfolksrettighetene bli satt tilbake i tid. Tiltross for NSR
og samarbeidsgruppens oppfatning, lever vi samer i et storsamfunn.
Og vi er avhengig av at f.eks kommunene gjør en jobb for oss, for å
sikre gjennomføringen av Sametingets intensjoner for den samiske
befolkningen i alle lokalsamfunn.
En ting er å ha så stor tro på sin egen suverenitet at man, uten å låne
øret til Finnmarks befolkning, skruppelløst legger frem ett sett med
detaljerte retningslinjer 20 timer før de ble vedtatt. Og som nå i ettertid
i tillegg kan vise seg å være utenfor lovens tekst. En annen side av
saken er å pålegge kommunalt areal-planarbeid, som foregår i minimum
5-års perspektiv, å ta hensyn til retningslinjer som Sametingsflertallet
selv sier blir erstattet av ett nytt sett retningslinjer om ca 1 år.
Nei godtfolk, når Samerettsutvalget 2 er ferdig med sitt arbeid om
samiske rettigheter i områder sør om Finnmark, har jeg som folkevalgt
representant ett ufravikelig krav om at befolkningen i min krets skal bli
hørt. Også de samene som ikke har funnet det hensiktsmessig å melde
seg inn i Samemanntallet av ulike årsaker, eller ikke har representasjon
i Sametingets plenumssal.

Som et eks kan nevnes at i bare i Vesterålen er det dokumentert at kun

2,5 % av de som har mulighet til å melde seg i manntallet har gjort
dette.
Det er prinsipielt viktig å skrive
resolusjoner så blekket spruter,
men stopper det der så er det
dessverre ikke noe verdi i dem.
Sterke blir man med samarbeid,
og samarbeid er en naturlig del
av alliansebygging på tvers av
nivåer og interesser.
Vibeke Larsen
AP-representant, Nordre Nordland

Vibeke Larsen Govva: Odd-Roar Strømme

5
 Samenes Folkeforbund

Landsmøte 2006
Tekst og foto Ingebrigt Pedersen

SFF Landsmøte 2006 avviklet i sjøsamiske

omgivelser og storslått natur.
Utsikt fra Lakselvbukt
Lakselvbukt sameforening SFF sto som
arrangør av Samenes Folkeforbunds
landsmøte i helga. Det ble et meget
vellykket arrangement. Leder John
Elvevoll og arrangementsansvarlig
Henrik Kolstrøm fra lokallaget ønsket
delegater, gjester og pressen hjertelig
velkommen til Lakselvbukt og dermed
var Landsmøtet åpnet.
Landsmøtet la fra første stund grunn-
laget for hvordan organisasjonen skal
drives og ledes i framtiden. Nye ved-
tekter som var første sak på dagsorden
ble enstemmig vedtatt.
Det neste på programmet var ny logo
og profilering. Landsmøte vedtok ny
logo og sendet den gamle til ”SFF-
Govva: Ingebrigt P. museum”.

Nyvalgt Ofelas/Veiviser
Samenes Folkeforbund har i sine nye vedtekter tatt inn gammel samisk
tradisjon og valgt en Ofelas som skal vise vei for enkeltmedlemmer i
organisasjonen. Valget var enkelt, og Idag Reinås ble valg med akklama-
sjon. Idar Reinås sier at dette blir en spennende utfordring og han ser
fram til sammens med organisasjonen å utvikle ombudsoppgaven til
beste for alle.

Fire nye sammensluttningner sluttet seg til Samenes

Folkeforbund i helga
Landsmøtet la ved sitt enstemmige vedtak av vedtektene grunnlag for
at fire nye sammenslutninger ble tatt opp i hovedorganisasjonen. Disse
kunne dermed avholde sine årsmøter under landsmøtedagene.
SFF Samepolitisk Enhet valgte til sitt styre som leder May-Sylvi
Grande fra Hålogaland Sameforening SFF og hun fikk med seg Monica
Balto fra Tana SFF og Geir Vorren fra Sør-Varanger sameforening SFF.
SFF Sameungdommen valgte Trond Inge Viktil fra Midt-Norge SFF
som leder, Per Ole Småland fra Ishavsbyen SFF og Merete Sabbassen
Helander, fra Tana SFF i styret.
SFF Studieorgansisasjon valgte Mindor Elvemo fra Oslo og omegn
SFF som leder, Bjørg Fløystad Bonk fra Loabagáiddie Siida SFF og Liv
Slettli fra Hålogaland Sameforening SFF i styret.
SFF Duodji og Kunst valgte Hjørdis Hennie Nilsen fra Sør-Varanger
sameforening SFF, John Elvevoll fra Lakselvbukt sameforening SFF og
Berit Hætta fra Oslo og omegn SFF i styret.
6
Nytt lokallag ble tatt inn i SFF familien
Malák SFF som er en nystiftet sameforening på Malangshalvøya ble av
Landsmøtet ønsket velkommen til å være med i Samenes Folkeforbund.
Malák SFF vil arbeide for samisk kultur og tradisjon i et område som til
nå ikke har hatt noe aktivt samepolitisk engagement. Den samiske
befolkningen på Malangshalvøya har nå mulighet for å være med å
arbeide for sine rettigheter. OmrÂdet beboes av markasamer i fjellbygd-
ene og sjøsamer langs fjorden. Malák SFF har potensiale til å bli en av
landets største dameforeninger.

Odd-Roar Strømme fra Bjerkvik gjenvalgt som leder av

Samenes Folkeforbund
Med seg i det nye styret fikk
Strømme nestleder Hjørdis Nilsen,
Sør-Varanger Sameforening SFF,
gjenvalg.
Styremedlemmer ble Henrik
Kolstrøm, Lakselvbukt sameforen-
ing SFF, nyvalgt.
Solveig Vuolab, Tana SFF, Ole J.
Reinås, Loabagáiddie Siida SFF,
Halldor Hansen, Vest-Finnmark
Sjøsameforening SFF og Janne
Viktil, Midt-Norge SFF, alle gjen-
valgt.
Gjenvalgt SFF-leder Odd-Roar
Strømme er glad for at Landsmø-
tet har gitt styret de ”verktøy”
som skal til for å vitalisere organi-
sasjonen, bl.a. ved enstemmig å
vedta nye vedtekter. Strømme
sier det skal bli både spennende
og utfordrende å få mer effektive
abeidsvilkår. Odd-Roar og Gunn Strømme Govva: Ingebrigt P.
Et av de største problemene med å drive en samisk landsorganisasjon
er Sametinget utbetalingsrutiner for driftsstøtte. Når støttemidlene
som er søkt om i august 2005 ikke blir utbetalt før i juni 2006 så sier
det seg selv at dette ikke kan godtas. Dette har medført store kostna-
der og merarbeid for organisasjonen og kan selvsagt ikke aksepteres.
Alle interne problemer i Sametinget skaper store vanskeligheter for
hele det samiske samfunn.
En annen viktig sak er at slik det samepolitiske ”landskapet” er i dag
så er den politiske oposisjon ikke på Sametinget men er i de sjøsamiske
områdene. Vi i disse områdene har ikke midler og resurser for å drive
et verdig politisk arbeid. Samenes Folkeforbund som er den nest største
samiske landsorganisasjon har ingen økonomi til politiskarbeide. SFF
Samepolitisk Enhet som har tilsluttet seg SFF må drive sitt politiske
arbeid på dugnad. Dette er hverdagen for den samiske befolkning som
er utelukket fra Sametinget på grunn av dagens valgordning.
Landsmøtet er også veldig skuffet over at så få fra media viser intresse
for en samisk landsorganisasjon. Det var bare NRK-sameradioen og
Sagát som svarte på invitasjon
som var sendt ut. At lokalpressen
er totalt fraværende viser hvilke
arbeidsvilkår som vi samer sliter
med. I dagens mediasamfunn så
er vi helt avhengig av pressen
på godt og ondt, men når vi ties
i hjel så kan alle forstå hvilke
arbeidsforhold vi har. Spørsmålet
må bli om vi i de sjøsamiske om-
rådene må etabelere våre egene
Å der var det ingen! mediakanaler?

7
 TALE TIL LANDSMØTET

leder Odd-Roar Strømme

SFF´s Landsmøte i 2006 skal bli et annerledes landsmøte på flere
måter. Vi har ikke leid oss inn på hotell, men skal overnatte i lavvo,
helt etter gammel samisk tradisjon. For de som ikke kan ligge i lavvo
har vi andre alternativer. En symbolsk handling som viser at vi virkelig
vil noe annet. Vi vil vise at det er umulig er mulige og vise at vi er SFF.
I SFF støtter vi hverandre når motgangen blir stor. Selv om noen tråk-
ker på oss, forteller usannheter og prøver å sparke beina vekk under
oss gang på gang, så er vi er stolte og reiser oss igjen. De som forlot
oss viste seg å være feige, de dolket oss i ryggen og håpet vi aldri
skulle klare å reise oss igjen. Men de tok feil!
Dere har sikkert hørt at æ er en hissig propp, det stemmer æ blir sint
når noen blir urettferdig behandlet. Blir SFF det, så må jeg reagere,
det er min plikt, ikke bare som leder, men også som et medlem. Det
vår alles plikt og tale SFF sin sak.
Vi gjør litt om på organisasjonen og styrker alle leddene slik at de får
sin plass og funksjon, og arbeider der de har sitt arbeids felt. Når SFF
samepolitiske enhet skal gjøre noe så bør de finne samarbeidspartnere
i lokallagene, her er det naturlig og samarbeide med alle lagene i SFF.
Dette vil gjelde SFF-Sameungdommen, SFF Studieorganisasjonen, og
SFF Duodje og Kunst. Her er løsningen å ha felles prosjekter som vil gi
svarene som vi ønsker, mer læring i alle ledene, mer kunnskap til felles
nytte. Vi vet at det må økonomi til for å gjennomføre slike prosjekter
og alle burde vite at Sametingets Samiske kulturfond er på over 7 mill.
i 2007. Det er midler som skal brukes til språk, prosjekter og næring og
vi i SFF må bli flinkere til å søke om støtte fra fondet.
Husk folkes, dette er våre midler også.
Ungdomsutvalget vil få en mer sentral plass i organisasjonen med at
de blir mer selvstendig under navnet SFF Sameungdommen. Her må
ledelsen i samarbeid med styret i SFF Sameungdommen lage prosjekter
som synliggjør behovet og får denne gruppen opp på et akseptabelt
nivå. Dette gjelder for alle våre tilslutninger. De må gjøre en jobb for
og få på plass de oppgavene de er satt til og
har sagt ja til og vi står foran store utfordrin-
ger på disse feltene.
Hva med vår identitet? Styrker Finnmarkloven
og Sametinget identiteten til kystbefolkningen,
sjøsamene og de fast boende samene? Blir de
mer bevisst sin samiske identitet eller har det
den motsatte virkning? Det er mange av oss
som lurer på om sametinget virkelig vil ha
flere fra kysten med seg. Sametingets kam-
panjer har kun nådd små grupper i det sjø-
samiske samfunnet, her har de mislyktes.
Mange er fortsatt redd for å innrømme at de
er av samisk ætt. Hvorfor?
Hva med våre næringer? Vi måter en hverdag
der samisk næring blir satt i sammenheng med
det og være same, vi hører stadig at dokker
samer er i mot hyttebygging, mot kraft ut-
bygging, osv.. Hvem er det som tror dette og
hvem mener de, jo selvsagt mener de rein-
driftssamene. Den gruppen har som nærings-
utøvere sine rettigheter, men det må også
SFF-leder taler til Landsmøtet
andre som bebor de samme områdene ha.
8
Reindrifta forsvarer sin rett og vi vår, men det kan ikke sammenlignes
og har ingenting å gjøre med det å være same. SFF må ta dette på
alvor og ta et standpunkt. Skal vi som fastboende ha noen som helst
mulighet til og få opprettholdt de små bygdesamfunnene, så må vi ha
en mulighet til og utfolde oss i våre områder. Vi må finne plass til våre
barn, ikke bare de med odelsrett, likeverd til alle, det vil vi alle nyte
godt av.

Dette gjelder også Fiskeriene som er en del av vår kultur, på linje med
duodje og reindrift. Derfor er det viktig og engasjere oss i det som er en
av våre hjertesaker; En samisk fiskerisone for lokale fiskere med lokalt
leveringssted. Dette er et felt vi har engasjert oss sterkt i og fortsatt vil
følge opp. Med kvalitet så vil også lønnsomheten komme.

Kultur er også politikk! Jeg registrerer at

mange av våre lag i SFF driver mye med
opplæring og kultur utøvelse, det er jeg
stolt av. Det viser at vi kan leve med en
kombinasjon av forkjellige former for
fremme Av samisk kultur, det er kurser i
kofte sying, skalle sying, belte veving,
skinn belter, kniv kurs, og mye mye mer.
Det er også en utstrakt bruk av samisk
mat tradisjon, bruk av trommer er
kommet tilbake, joik er mer vanlig og
brukes oftere. Kofta er også blidt et
vanlig plagg for de fleste av oss. Det er
ikke nok og si at det ikke hender noe, en
må ta et tak selv også, kreve, foreslå og
ikke minst oppmuntre de som bruker
store deler av sin fritid på det frivillige
arbeidet. Husk, alle monner drar. De samiske farger tegnet seg på himmelen!

Sametinget – er vi stolte av det!? Vårt demokratiske valgte organ, vårt

parlament. Er vi fornøyd med og ikke få svar fra Sametinget, politiske
hindringer, seindrektighet, unnlatenhet, byråkratiske hindringer? Det
har jeg spurt meg selv om og mange med meg. Var det dette vi
kjempet for, det å snakke om og få mer makt til Sametinget. Jeg vet
ikke om de er rustet for det, de må først rydde opp i sine egne pro-
blemer før de pålegger andre og forandre seg.

Det gjorde dem med SFF, vi fikk klar beskjed om og vi måtte endre på
en rekke ting ved vår organisasjon. Vi kan ikke si at de har bidratt til
og hjelpe oss på veien, for i 2005 fikk vi støtten i juli! I år etter en 10 -
talls henvendelser fikk vi pengene inn på konto 9. juni. Det finnes
sikkert grunner for dette noe fikk vi fram i fjor da de påla oss og
revidere medlemmene på nytt, etter at vi måtte avlyse møter og ta opp
private lån for og berge oss igjennom krisen. Tross alt dette, vil jeg
anbefale at vi i felleskap skaffer oss innflytelse på Sametinget, det er
der makta sitter. Der blir kulturpolitikken og midlene fastsatt. Skal våre
meninger komme fram, må vi inn på Sametinget. Dette blir et av felles
prosjektene som vi i SFF må fullføre.

Delegatene lyttet til ledersens tale

9
 Er det likeverd i vårt samiske samfunn? Det er viktig og få til et like-
verd i det samiske samfunnet, slik at grupper ikke blir satt opp mot
hverandre. Slike strømninger i samfunnet kan utnyttes av andre og
ødelegge oss helt som et samisk folk. Det er en fare med det hvis noen
drar i fra i utvikling, slik som språk opplæring, retten til doudje utøvelse,
utnyttelse av utmark, og andre relevante samiske næringer. Da er det
en fare for områder som blir hengende etter og forblir ”fornorsket ” i
all evighet. De har vel rettigheter som samer de også.

Har vi en fremtid som en samisk organisasjon? Jeg vil ta utgangs punkt

i det Petter Stordalen, hotellkongen sa, da han fortalte om den gangen
han solgte jordbær på torvet og salget ikke gikk så godt, for de andre
hadde bedre bær enn ham. Han klaget til faren, men han sa: ”Du må
klare deg med de jordbærene du har, for du har ikke andre.” SFF må
også klare seg med det de har! Jeg tror det er mulig, ikke alene men
er dere alle med, så kan vi greie det og SFF blir kongen på haugen en
dag. Det er dere og deres medlemmer og lokallag som er SFF. Det er
dere og ingen andre som må gjøre jobben. De som ikke er med lengre,
de er borte og har selv valgt seg bort.

Hvordan vil fremtiden vår bli? SFF er en samisk hovedorganisasjon som

vil bevare alle delene av vår samiske identitet, levesett og rett. Jeg tror
at SFF vil bli et forbilde for fremtidig organisering av de samiske hoved-
organisasjonene.

Kjære landsmøte vis at dere vil, at dere kan og la oss trekke lasset
sammen.

Lykke til med forhandligene.

TROMSØ

FAGERNES

Landsmøte
2006
Lakselvbukt
Henrik Kolstrøm i sekretariatet
Roald Koth benyttet pausen til ettertanke!
SKIBOTN

John Elvevoll stilte ut mange av sin arbeider!

STORSTEINNES

NORDKJOSBOTN

Så var det tid for en pause!

10
Resolusjoner og landsmøteuttalelser. På talerstolen
Samenes Folkeforbunds Landsmøte 2006 vedtok enstemmig følgende
resolusjoner og landsmøteuttalelser.
Nr. 1.
Ullsfjord inn i virkemiddelsonen for Nord-Troms og Finnmark.
Før kommunesammenslåingen i 1963 var området, Ullsfjord gamle
kommune med i Nord-Troms og Finnmark. Vi forlanger at området
Ullsfjord blir tatt inn under virkemiddelsonen for Nord-Troms og
Finnmark. Dette blir derfor ikke et krav, for ber bare om få tilbake det
vi er blitt fratatt.
Nr. 2.
Loddebestanden må økes ved totalfredning. Mindor Elvemo
Loddebestanden må økes. Samenes Folkeforbund foreslår totalfredning Oslo og omegn SFF
av lodda. Alle beskastningsmodeller for lodda har slått feil. Trusselen
dette utgjør for hele kystbefolkningas livsgrunnlag kan bare løses med
at loddebestanden totalfredes.
Lodda danner livsgrunnlaget for alt liv i havet. Alle fiskeslag har lodda
som beitegrunnlag. Torsken beiter på lodda. Hysa beiter lodderogn.
Silda beiter på loddelarvene. Dette er kjent blant alle fiskere, uansett
bruk- og båtstørrelse, til og med hos ringnotflåten.
Nå må forskere og myndighetene ta fiskernes kunnskap på alvor.
Nr. 3.
Krabben skal ikke leve av oss vi skal leve av krabben Gunn Tove Minde
Nå har det vært nok forskning på Kongekrabben. Nå må det fiskes. Tromsø SFF
Samenes Folkeforbund vil gi fjord- og kystbefolkninen rett til fritt fiske
av kongekrabben til eget bruk. I tillegg må samtlige fjord- og kystfiskere
i Øst-Finnmark, uansett båtstørrelse få krabbekvote.
Nr. 4.
Sametingsvalget er uverdig
Sametingsvalget 2005 ble et uverdig valg. Samenes Folkeforbund har
fått opplyst at ved flere stemmekretser manglet Samenes Folkeforbunds
lister.
Dette skjedde blant annet ved stemmekretser i Narvik og Tromsø kom- Haldor Valdeland-
muner. Det er grunn til å tro at dette har skjedd i andre kommuner også. Hansen Vest-Finnmark
Dette er meget alvorlig. Nå må det være slutt. Sjøsameforening SFF

Tillitten til Sametinget, til sametingsvalget og viljen blant den samiske

befolkning til å skrive seg i samemanntallet blir med dette svekket.
Samenes Folkeforbund krever en fullstendig gjennomgang av alle sider
ved avviklingen av sametingsvalget. Befolkninga og velgerne har krav
på en fullstednig informasjon om valget, som offentliggjøres i en åpen
rapport.

Saker som ble oversendt SFF Samepolitisk Enhet

Nr. 1.
SFF SPE ønsker at det ved vedtak av nye forskrifter blir tatt høyde for
en ordningen med utjevning for lister som stiller i flere kretser slik at Arne Josvald Sabbasen
Tana SFF
disse får en rettferdig %-vis uttelling.
Nr. 2.
SFF SPE ønsker en ordning for de som er godkjent som samepoliske
enheter av Sametinget, slik at disse får en finansiering som er denne
opposisjon verdig. Ordningen må være ny og kun gjelde de som ikke
har tilknytning til norske partier, da disse allerede har en god ordning.
Sametinget har nå eksistert siden 1989 og ikke fått til en verdig ordning.
Sametinget er godkjennings instans og burde ha en slik ordning. Det er
ikke verdig et demokrati at det ikke er tatt høyde for finansiering av
denne gruppen. Reidulf Pedersen
Hålogaland Samiske
Disse samiske enheter må behandles, etter samiske forhold og ikke forening SFF
arve norske ordninger som ikke ivaretar et samisk demokrati.
11
 Festmiddag og underholdning
På lørdag var det festmiddag. Som hovedrett ble det i beste sjøsamisk
tradisjon servert kald laks med rømme og annet tilbehør. Desserten
var selvsagt multekrem. Etter middagen, med taler og overrekkelser
av påskjønnelser til veteraner og andre for ekstra innsats i året som
var gått. Til slutt splite et lokalt band opp til dans til ut i de sene natte-
timer.

Landsmøtet fikk besøk av same-

konsulent Raymo Valle fra Troms
fylkeskommune som hilste lands-
Toastmaster Jarle Johnsen møtet fra fylket.
in-action.
Ruth Pedersen holdt foredrag om
”Å leve med kreft i familien”.

Daglig leder Arnstein Jonskareng

fra Samisk språksenter i Ullsfjord
ga Landsmøtet en flott orientering
om språksentrets arbeid og fram-
tidige planer.
Lokallagsleder John og han kone Marit Elvevoll
slapper av etter et vellykket arrangement.
Landsmøtet fikk også besøk av
fylkesjoiker Inga Juuso som på
sin eminente måte trollbant alle
med sine joiker.

Ellen Inga Eira som arbeider

som språklærer i Troms fram-
førte sitt joike program som ble
meget godt mottatt.

En lokal gruppe fra Hålogaland

Sameforening SFF framførte
”Trommens røst” som var skrev-
et av medlemmer i lokallaget.
”Trommens røst” handlet om
sjamanens møte med predikant-
en som reiste rundt i fjordene og
Glade deltakere på festmiddagen. omvendte det samiske folk fra
gammel tro, til kristendommen.

Duodji utstilling med en masse lokalt produserte gjenstander var utstilt

under hele Landsmøtet. Det meste var laget av John Elvevoll.

Hålogaland Samiske forening SFF framførte “Trommens Røst”.

12
 Bilder fra Landsmøtet

Gjenvalgt nestleder Hjørdis Nilsen fra

Sør-Varanger sameforening SFF

Fra v. delegatene Bjørn Pedersen, Kirsten Mikkelsen og John Gaup i dyp konsentrasjon.
Alle fra Vest-Finnmark sjøsameforening SFF.

Landsmøtesekretærene i arbeid.
Fra v. Liv Slettli, Yngve Erlendsson og Møtelederskapet. Fra v. Margareth Erlendsson, Oddny Dørmenen, Halldor
Geir Vorren Valdeland-Hansen og Agnar Kvernmo

Barnekofte fra
Duodje-utstillinga

Samekonuslent Raimo Valle fra Troms

Fylkeskommune ønsket Samenes Folke-
forbunds Landsmøte velkommen til Troms.

Ellen Inga Eira fra Máze framførte joiker

både under Landsmøte og festmiddagen.

På duodje-utstillinga fant vi ei nydelig komse.

13
 Bilder fra Landsmøtet

NRK Sameradioens journalist Klemet Anders

Sara ved Kåfjord kontor fulgte ivrig med på
SFF´s Landsmøtet

Foredrag rundt bålet med ivrige tilhørere

Fylkesjoiker Inga Juuso trollbant alle med sine joiker. Agnar Kvernmo som sjaman helbereder May Sylvi Grande

Ruth Pedersen holdt foredraget

“Å leve med kreft i familien”

Første møte i det ny landsstyret

14
Innlegg til Samenes Folkeforbunds
landsmøte i Lakselvbukt 16.-18. juni 2006
Først vil jeg takke Landsmøtet for at jeg på vegne av
Samisk språksenter er blitt invitert til å holde et inn-
legg om språksenteret.
Kort presentasjon av meg selv
Mitt navn er Arnstein Johnskareng, er daglig leder på
Samisk språksenter i Ullsfjord. Jeg er fra Karasjok. Jeg
er interessert i bla. språk, kultur, kulturhistoriearbeid.
Jeg har vært ansatt som daglig leder på språksenteret
i Ullsfjord siden august i fjor. Tidligere har jeg blant
annet arbeidet som språkkonsulent i Karasjok og
Kåfjord kommuner, og arbeidet med Samisk kulturmin-
ner innenfor vern og forvaltning, både lengre og kortere
prosjekter.
Historikk - etablering og målsetning
Rundt midten av 1990-årene tok Tromsø sameforening
initiativ til å få utarbeidet en handlingsplan for samisk
kultur og næring i Tromsø kommune, som kommunen
så besluttet å iverksette. I handlingsplanen ble det fore-
slått to ulike tiltak: Det ene var å få Ullsfjordområdet
inn i virkeområdet for samisk utviklingsfond, noe som i
1997 førte til at området kom inn under dette virke- Leder av Samisk språksenter i Ullsfjord
området. Det andre var å få et samisk språksenter lokalisert til Arnstein Johnskareng fra Karasjok
Lakselvbukt i Ullsfjord. Men prosessen med etablering av et språk-
senter kom først ordentlig i gang gjennom det såkalte Ullsfjord-
prosjektet (Mobiliseringsprosjektet), som var innarbeidet i Tromsø
kommunes Næringsplan for distriktene. Det ble da høsten 2000
satt ned en arbeidsgruppe som skulle jobbe med et forprosjekt, som
skulle danne grunnlaget for et samisk språkprosjekt. Resultatet av
dette arbeidet ble at språkprosjektet ble igangsatt i januar 2002,
lokalisert til Lakselvbukt. En prosjektleder ble ansatt med kontor på
Lakselvbukt Grendehus, og Plan- og næring og miljøkontoret i
Tromsø kommune påtok seg ansvaret. Prosjektet ble finansiert av
Tromsø kommune, Sametingets språkråd, Samisk næringsråd og
Tromsø fylkeskommune.
Språkprosjektets hovedoppgave var å undersøke grunnlaget for et
permanent samisk språksenter, gjennom en behovsundersøkelse,
oppretting/utvikling av nettverk og igangsetting av konkrete aktivi-
teter som skal bidra til å øke kunnskapen og interessen for samisk
språk og kultur i regionen. Undersøkelsene ble hovedsakelig konsen-
trert seg om bygdene i Ullsfjord som er et sjøsamisk område, der
området som mange andre sjøsamiske områder, har vært utsatt for
en sterk fornorskningsprosess. Det ble bla. kartlagt om hvor mye
samisk som ennå var i bruk i området, interessen for samisk språk
og kultur og undervisningsbehovet i samisk, dette med tanke for å
kunne gi passende tilbud innenfor samisk språk og kultur. Viktig i
dette arbeidet var å få til et utstrakt samarbeid med skoler, barne-
hager, samiske foreninger, andre språksentra og øvrige ressursper-
soner både lokalt og sentralt. Mange ble da involvert gjennom
diverse seminarer, språkkurs, temakvelder omkring samiske teamer.
Sentralt i dette var blant annet lokalhistorie, stedsnavn, samiske
kulturminner, samiske sanger og samisk håndverk (duoddji).
Allerede i prosjektperioden ble målet for en fremtidig etablert språk-
senter definert, ved at det ble fastslått at revitalisering av samisk
språk skal stå sentralt i språksenterets arbeid, og at kultur- og
identitets aspektet også skal ivaretas i dette arbeidet. Språksenteret
skal ha som mål å ivareta og friske opp det som har vært av samisk
språkbruk i regionen.

At Samisk språksenter i Ullsfjord nu er etablert som et permanent språk-

senter viser at språkprosjektet frem til den faste etableringen i april 2004,
15
 var vellykket gjennom gode resultater, at det synliggjorde behovet for
å ha et fast etablert samisk språksenter - et språksenter som skal
fungere som et samisk kompetansesenter i form av å være språk og
kulturformidler, og være identitetsskapende for befolkningen i
Ullsfjorden og Troms regionen forøvrig.
Samisk språksenter i Ullsfjord er for øvrig en av 9 språksentre pr i dag.
2 språksentre i Troms fylke (i Ullsfjord i Tromsø kommune og Mann-
dalen i Kåfjord kommune).
4 språksentre i Finnmark fylke (i Tana, Porsanger, Nesseby og Alta),
2 språksentre i Nordland fylke (i Tysfjord og Evenes), samt 1 språk-
senter i det sørsamiske området, i Røros. Det ryktes ellers at det
arbeides med å etablere enda et språksenter i det sørsamiske området,
nemlig i Snåsa.
Organisering, finansiering, ansatte - status i dag
¸ Samisk språksenter i Ullsfjord er et samarbeid mellom Tromsø
kommune, Troms fylkeskommune og Sametinget og finansierer
senterets drift med totalt kr 850 000,- pr. år som fast tilskudd.
¸ Administrativt underlagt Tromsø kommune ved Kultur og Idrett
med kultursjefen som enhetsleder. Kultur og Idrett har bla. an-
settelsesansvar, ansvar for utlysing av stillinger, og har den dag-
lige kontakten med språksenterets ansatte om driften.
¸ Språksenterets råd: rådgivende organ for språksenteret. Rådet
får informasjon fra de ansatte om alt det som skjer på språk-
senteret og de kan komme med råd, forslag og ideer. Rådet be-
står av 7 personer (inkludert daglig leder av språksenteret) og er
sammensatt av personer fra ulike institusjoner som har kompe-
tanse som språksenteret behøver i sitt arbeid. Disse kan også
være samarbeidspartnere for språksenteret. Språksenteret er
under omorganisering og vil i løpet av 2006 få et styre, som
erstatter rådet.
¸ Ansatte: pr. i dag 2 faste stillinger:
Daglig leder i full stilling: det administrative ansvaret for språk-
senteret, ansvar for regnskap og rapportering, være koordinator
og ha det overordnede ansvar for aktiviteter som språksenteret
finansierer.
Medarbeider i halv stilling: gi undervisning i samisk, og ellers
være med i utviklingen av språksenteret.
Ved behov kan språksenteret engasjere folk eksternt, f.eks til
språkopplæring, innsamling av stedsnavn, duodji kurs og
lignende.
Språksenteret er nå over den første fasen, der målsetningen var å få til
et permanent språksenter. Arbeidet fremover blir å bygge opp og ut-
vikle språksenteret videre. Et resultat av dette er at språksenteret i
disse dager er under en omorganisering og vil om ikke så lenge få på
plass et styre, som da erstatter det sittende rådet. Å få et styre på plass
for språksenteret ser vi på som en naturlig del av videreutviklingen av
språksenteret. Det gir klarere retningslinjer å jobbe ut ifra i henhold til
de til enhver tid definerte målsettinger som språksenteret skal ha, samt
at det ikke minst for de ansatte vil gi ryggrad og trygghet i deres arbeide.
Samarbeid og nettverksbygging
I og med at språksenteret er et lite senter ressursmessig, og for å reali-
sere de mål og intensjoner som språksenteret har satt er vi avhengig av
å ha et bredt samarbeide på mange ulike felt med diverse aktører både
internt i kommunen og eksternt. Dette innbærer at språksenteret må
involvere både skoler, barnehager, lag og foreninger, enkeltpersoner og
også diverse institusjoner og virksomheter i Tromsø kommune. Forøvrig
også samarbeide med de andre språksentrene, og bla. Universitetet i
Tromsø, Sametinget, Troms fylkeskommune. Alle er viktige både lokalt
og regionalt.
Noe av språksenterets virksomhet - tiltak og oppgaver
Vårt arbeid fremover blir å bygge opp og utvikle språksenteret videre,
16
bla. skal jo styret skal p plass og vi må få etablert administrative ru-
tiner og arkiv, bygge opp og etablere samisk bibliotek, knytte videre
kontakter for fremtidig samarbeid, arbeide med stedsnavn, fortsette å
utarbeide læremidler til bruk i samisk undervisning, fortsette å tilrette-
legge og arrangere språkkurs på nybegynner og videregående nivå,
arrangere kurs i tradisjonell samisk håndverk, markere samfolkets dag
og ellers andre tiltak som fremmer samisk språk og kultur i egen regi
og i samarbeid med lag og foreninger. Vi skal dra igang, og være del-
aktig i forskjellige samiske kulturaktiviteter. Målet er å kunne gi et til-
bud til alle og tilbudene på tilpasse seg behovet. I tillegg ønsker vi å
drive utstrakt og aktivt informasjons for på den måten gjøre språk-
senteret mer synlig blant brukerne bla. gjennom media, internett, og i
forskjellige arenaer der folk møtes. Alt dette både i et kortsiktig og lang-
siktig perspektiv. Vi vil ikke glemme å spesielt ha fokus p det sjø-
samiske aspektet i vårt arbeid og i den videre oppbyggingen og utvik-
lingen av språksenteret.
Frem til idag så har språksenteret allerede arrangert en del samiske
språkkurs, både for nybegynnere og videregående, ut i distriktene og i
byen. Kursene kan gå både på kveldstid, dagtid, og noe også i helgene.
Intensjonen med språkkursene er også at de skal være kompetansegiv-
ende f. eks for opptak til samisk semesteremne p universitetet.
Samisk språksenter har i disse årene i samarbeid med bla. bygdas to
sameforeninger og de lokale husflidslagene (Lakselvbukt og Olderbak-
ken) arrangert en del kurs i duoddji, bla. kurs i sying av kaffeposer,
skaller og komager, veving av komage bånd, knivkurs, skinnberednings-
kurs, vevkurs. Vi kan også nevne arbeidet med rekonstruksjonen av
“Tromsø-Ullsfjord” kofta som dere ser utstilt her på grendehuset. En del
har stolt tatt i bruk kofta allerede. Dette arbeidet ble igangsatt allerede
på 90-tallet og ble ferdigstilt i 2005, en del ting gjenstår i dette bla.
arbeidet med lua til kofta. Kurs i duoddji vil foregå kontinuerlig.
Arbeidet på senteret må også foregå desentralisert, siden avstanden er
store mellom bygdene. F.eks så behøver ikke språkkursene å være her
i Lakselvbukt hvor språksenteret er lokalisert , men også og like mye i
de andre bygdene, som f.eks Olderbakken / Jøvik, Breivikeidet og
Sjursnes. Det kommer også an på ønske og behovet, er de interesserte
for eksempel i språkopplæringen hovedsakelig fra Breivikeidet, er det
naturlig at kurset legges dit. En løsning er å også benytte seg av fjern-
undervisning i samisk ved bruk av videokonferanse (A/V) utstyr, dette
har vi planlagt en god stund men har dessverre ikke fått til ennå da vi
ikke har det tekniske på plass. Forhåpentligvis vil dette løse seg i løpet
av 2006.
Vi kunne også tenkt oss at språksenteret over tid også kan fungere som
et informasjons senter, hvor folk kan henvende seg hvis de har spørsmål
som angår samisk språk og kultur, og eventuelt hjelpe til å finne frem til
de rette personer og instanser dersom det er behov for det. Senteret er
ikke så stort pr. i dag sånn ressursmessig, men vi vil yte det vi kan og
være behjelpelige ovenfor alle som henvender seg til oss om både små
og store saker i den samiske verden.
Lakselvbukt 18. juni 2006
Arnstein Johnskareng
Daglig leder

17

Leder av vedtektskomitéen
Yngve Erlandsson la fram
de nye vedtektene for
SFF Landsmøtet 2006
medlemmer har vært:
Geir Vorren og
Agnar Kvernmo
Vedtektene blir nå oversatt
til samisk
18
VEDTEKTER FOR
SAMENES FOLKEFORBUND/SFF
Vedtatt på Lakselvbukt-landsmøte 16. Juni 2006
§ 1 ORGANISASJON
Samenes Folkeforbund/SFF er en samisk kulturpolitisk landsorganisasjon. SFF ble stiftet
i Baukop i Porsanger den 3. juli 1993. SFF er en landsorganisasjon som består av lokallag,
foreninger, sammenslutninger og direktemedlemmer.
§ 2 FORMÅL
SFF er en samisk kulturpolitisk landsorganisasjon med formål å trygge livsvilkårene for
alle folkegrupper i og utenfor de samiske bosetningsområdene.
SFF skal arbeide for å styrke alle næringer i sitt virkeområde.
SFF skal styrke ungdoms muligheter til å påvirke utviklingen i distriktene.
SFF skal engasjere seg sterkt i arbeidet for likeverd.
SFF skal gjennom sine lokallag, foreninger og sammenslutninger bidra til å fremme
varierte og allsidige kulturaktiviteter og tilbud.
SFF skal arbeide etter organisasjonens vedtekter og instrukser.
§ 3 MEDLEMSKAP
Medlemskap i SFF skjer via lokallag, foreninger og sammenslutninger, eller som direkte-
medlem i landsorganisasjonen.
Medlemskap oppnås i lokallag, foreninger, sammenslutninger eller som direktemedlem
når innbetalt kontingent er registrert. Stemmerett og valgbarhet til tillitsverv i SFF opp-
nås etter 3 måneders medlemskap i lokallag, foreninger, sammenslutninger eller som
direktemedlem i landsorganisasjonen. Oppstår det tvil om valgbarhet, skal kvittert med-
lemsbevis forevises hvor betalingsdato skal fremgå.
Lokallag, foreninger og sammenslutningers tilslutning og opptak til SFF skal godkjennes
av landstyret etter søknad. Lokallags-, forenings- eller sammenslutningers vedtekter må
ikke stride mot SFF vedtekter.
Direktemedlemskap skal godkjennes av landstyret.
Medlemskap for lokallag, foreninger og sammenslutninger kan bare sies opp skriftlig.
Lokallag, foreninger eller sammenslutninger som sier opp sitt medlemskap i organisasjon-
en skal dokumentere utmeldelse ved å forelegge landstyret bekreftet lovlig årsmøteinkal-
ling og vedtaksprotokoll. Utmeldelse og forpliktelser er gyldig først når lokallaget, foren-
ingen eller sammenslutningen har gjort opp alle mellomværende med landsorganisasjonen.
SFF skal føre et sentralt medlemsregister hvor alle medlemmers fødselsdato og adresser re-
gistreres. Lokallaget, foreningen eller sammenslutningen er pliktig til å innrapportere og
dokumentere alle nye medlemmer til SFF hvert kvartal eller på forespørsel.
Medlemsregisteret skal brukes til å sikre at medlemmene får ivaretatt sine rettigheter inn-
en SFF, samt oppfylle offentlige myndigheters krav til medlemsoversikt og kontroll med
innberetning av medlemmer.
Lokallag, foreninger eller sammenslutninger er pliktig til aktivt, eller på forespørsel fra
SFF å gi innsyn i lokallagets, foreningens eller sammenslutningens medlemsoversikt.
Opplysningsplikt
Medlem av lokallag, foreninger eller sammenslutninger som blir valgt til, eller har tillits-
verv i landsorganisasjonen SFF, og som har eller påtar seg tillitsverv i andre lands-/hoved-
organisasjoner plikter å melde dette til landstyret.

§ 4 INNBERETNING AV MEDLEMMER
Innberetningstidspunktet er 31. desember foregående år. Alle som på et eller annet tids-
punkt har vært medlem i kalenderåret skal innberettes.
Alle lokallag, foreninger og sammenslutninger plikter, innen 1. mars å avgi en skriftlig
oversikt over sine medlemmer vedlagt originale medlemskvitteringer. Lokallag, foreninger
eller sammenslutninger plikter å ta bekreftet kopi av medlemskvitteringene til eget regn-
skap før disse sendes SFF sekretariat.
All innberetning skal skje til sekretariatet.

§ 5 LANDSMØTET
Landsmøtet er SFF´s høyeste organ. Ordinært landsmøte holdes hvert år innen utgangen
av august måned. Landsmøtet berammes av landstyret med minst 3 måneders varsel ved
skriftlig innkalling til lokallagene, foreningene eller sammenslutningene.
Saksdokumenter skal sendes alle lokallag, foreninger eller sammenslutninger og delegater
senest to uker før landsmøtet holdes. Lister over årsmøtevalgte delegater med varadelegater
til landsmøtet i SFF sendes landstyret etter lokallag, foreninger eller sammenslutningers
årsmåter og senest innen utgangen av april. Bare årsmøtevalgte delegater fra lokallag,
foreninger eller sammenslutninger har stemmerett på landsmøtet.
Landstyret, valgkomiteen, vedtektskomiteen, sekretariatet og den/de som leder/landstyret
pålegger det, har møteplikt. Disse har ved landsmøtet tale- og forslagsrett
Samenes Folkeforbund - Samepolitiske Enhet har møteplikt ved landsmøtet. SFF - SPE
møter med sin leder. Denne har tale- og forslagsrett ved landsmøtet.
SFF - SPE politiske grupper har ikke møterett eller møteplikt på landsmøtet. SFF - SPE´s
politiske grupper representeres på landsmøtet gjennom leder i SFF - SPE.
Samenes Folkeforbund - Studieorganisasjonen har møteplikt ved landsmøtet. SFF - STO
møter med sin leder. Denne har tale- og forslagsrett ved landsmøtet.
SFF - Sameungdommen har møteplikt ved landsmøtet. SFF - SU møter med sin leder.
Denne har tale- og forslagsrett ved landsmøtet.
SFF - Duodji og Kunst har møteplikt ved landsmøtet. SFF - Duodji og Kunst møter med
sin leder. Denne har tale- og forslagsrett ved landsmøtet.
Direktemedlemmer kan møte for egen regning på landsmøtet med tale- og forslagsrett.
Dersom ingen av årsmøtevalgte delegater og varadelegater kan møte på landsmøtet, kan
andre representanter godkjent av lokallaget, foreningen eller sammenslutning ha med seg
fullmakt fra sitt styre som legges frem for landsmøtet til godkjenning. Alle delegater skal
ha betalt kontingent for landsmøteåret.
Fullmaktene sammenholdes med de innsendte lister av en fullmaktskomité på 3 - tre
medlemmer som blir valgt av landsmøtet. Alle landsmøtegodkjente delegater har stemme-
rett. Nystiftede lag og foreninger kan delta dersom landsmøtet godkjenner deltakelsen.
Alle vedtak gjøres med alminnelig flertall.
Ved stemmelikhet har møteleder dobbeltstemme. Unntatt fra dette er p. 10 i § 6, ved valg.
Landsmøtet behandler hvert år følgende saker:
1. Åpning:
a) Lederens tale.
b) Hilsninger.
2. Konstituering:
a) Navneopprop.
19
 b) Landsmøteprogram/forretningsorden.
c) Valg av møtedirigenter, sekretærer, fullmakts- og redaksjonskomité.
d) Valg av 2 delegater til å underskrive protokollen.
3. Landstyrets årsberetning.
4. Regnskap, revisjonsrapport og budsjett. Godkjennelse av godtgjørelse til revisor.
5. SFF - SU´s, SFF - SPE´s, SFF Duodji og Kunst og SFF - STO´s årsberetning.
6. Saker som framlegges landsmøtet.
7. Fastsettelse av kontingenter.
8. Fastsettelse av godtgjørelser.
9. Landsmøteuttalelser.
10. Valg.
Landsmøtet skal tilstrebe likeverd med tilnærmet lik kjønnsfordeling og god geo-
grafisk spredning ved alle valg av tillitsvalgte innen SFF.
Landsmøtet skal minimum foreta følgende valg:
- Valg av leder, nestleder og 5 landstyremedlemmer med 2 års funksjonstid,
men slik at leder og 2 av styremedlemmene velges i partallsår og nestleder
og 3 styremedlemmer velges i oddetallsår.
- Valg av 5 rangerte varamedlemer for 1 år.
- Valg av revisor.
- Valg av leder og 2 komitemedlemmer samt 3 varamedlemmer til valgkomiten.
- Valg av Veiviser/Ofelas̆.
11. Avslutning.
Saker som ønskes tatt opp på landsmøtet må være sekretariatet i hende senest 5 uker før
landsmøtet avholdes. Saker som ikke står på dagsorden, kan ikke realitetsbehandles med
mindre 2/3 av tilstedeværende delegater samtykker til det.
SFF dekker, diett-, og oppholdsutgifter for landsmøtedelegater, landstyret, valgkomite,
vedtektskomite, sekretariatet og andre som er innkalt av landstyret, på billigste måte.
SFF´s lokallag, forening eller sammenslutning sender delegater til landsmøtet i henhold
til vedkommende lokallag, forening eller sammenslutnings antall kontigentbetalende med-
lemmer ved siste årskifte, slik:
- inntil 25 registrerte medlemmer gir 1 delegat til landsmøtet
- videre gir hver påbegynte 25 registrerte medlemmer ytterligere 1 delegat osv.
Alle lokallag, foreninger eller sammenslutninger kan komme med forslag på alle nivåer
også til valg. Medlemmer av alle lokallag, foreninger eller sammenslutninger og direkte-
medlemmer kan velges inn i tillitsverv.
Nye lag med få medlemmer kan gies observasjonsstatus av landstyret.
§ 6 EKSTRAORDINÆRT LANDSMØTE
Ekstraordinært landsmøte berammes av landstyret med minst 4 ukers varsel, ved skriftlig
innkalling til lokallag, foreninger og sammenslutninger.
På det ekstraordinære landsmøte skal bare de saker behandles som er oppført på innkal-
lingens dagsorden.
Ekstraordinært landsmøte skal innkalles dersom:
1) - et flertall av lokallagene, foreningene og sammenslutningene krever det.
2) - eller 2/3 av landstyret krever det.
Delegater til et ekstraordinært landsmøte skal være de samme som til ordinært landsmøte.
Hvis et flertall av lokallag, foreninger eller sammenslutninger krever innkalt til ekstraordi-
nært landsmøte, skal landsmøteutgiftene i denne forbindelse dekkes med en fordeling mel-
lom tilsluttede lokallag, foreninger eller sammenslutninger.

§ 7 LANDSTYRET
Når landsmøtet ikke er samlet, er landstyret den høyeste myndighet innen forbundet.
Landstyret skal tilstrebe likeverd i sine vedtak. Landstyret gjør vedtak i alle spørsmål som
ikke er avgjort av landsmøtet.
Landstyret består av 7 styremedlemmer valgt av landsmøtet, med rangert varamedlemmer.
20
Landstyret konstituerer seg selv. Leder og nestleder velges av landsmøtet.
Landstyret innkalles av leder i SFF. Møteinnkallingen med saksliste skal være skriftlig.
Innkallingen skal være sendt minst 3 uker før landstyremøtet.
Nødvendige saksdokumenter skal være landstyrets medlemmer i hende minst 1 uke før
landstyremøtet. Det påligger landstyremedlemmene straks å meddele sekretariatet hvis
saksdokumentene ikke er mottatt innen fristen. Saksdokumentene skal minimum inneholde
saksnummer, saksoverskrift og forslag til vedtak.
Landstyrevedtak er gyldige når innkallingen er gjort av leder, eller av minst 4 av lands-
tyrets medlemmer. Når innkallingen gjøres av nestleder og minst 3 av landstyrets medlem-
mer er innkallingen gyldig uten leders underskrift. Landstyrets medlemmer har møteplikt.
Forfall skal meldes sekretariatet snarest etter at landstyremedlemmet er meddelt innkallin-
gen. Gyldig forfall er sykdom og/eller andre personlige forfallsgrunner. Forfallet er gyldig
nÂr dette er meddelt sekretariatet.
Uteblir et landstyremedlem fra 3 landstyremøter pr. kalenderår uten gyldig forfall mister
medlemmet sin landstyreplass og varamedlem rykker inn som fast landstyremedlem.
Vedtak gjort av landstyret er gyldige når minst leder eller nestleder og 3 landstyremedlem-
mer er til stede. Vedtak gjøres med alminnelig flertall, med mindre det etter vedtektene
fremgår annet beslutningsflertall.
Avstemmingsmåten er muntlig, men hvis et landstyremedlem ber om skriftlig avstemming
skal dette gjelde. Ved stemmelikhet har møteleder dobbelstemme.
Landstyret har rett til å innkalle andre til styrets møter også lokallagenes styrer. Disse har
da tale- og forslagsrett.
Landstyret skal utarbeide virksomhetsplan for SFF som skal framlegges for landsmøtet for
vedtak.
Landstyret vedtar alle nødvendige instrukser, direktiver og regulativer for organisasjonen
SFF.
Landstyret foretar beregning av grunnstønad til lokallagene, foreningene og/eller sammen-
slutningene basert på antall medlemmer i lokallagene, foreningene og/eller sammen-
slutningene.

§ 8 SEKRETARIATET
Sekretariatet består av forbundsleder, nestleder og organisasjonssekretær.
Leder og nestleder velges av landsmøtet.
Organisasjonssekretær engasjeres av landstyret.
Organisasjonssekretær kan ikke inneha noen valgte tillitsverv innen SFF og/eller liknende
organisasjoner.
Sekretariatets utgifter godtgjøres etter inngått avtale med landstyret og drives etter budsjett.
Sekretariatets funksjoner drives og reguleres av instruks.

§ 9 VEIVISER/OFELAS̆
Veiviser/Ofelas̆ skal se, rettlede og hjelpe direktemedlemmer og lokallagsmedlemmer som
ønsker veiledning og bistand til å fremme sin sak innen SFF iht. instruks.
Veiviser/Ofelas̆ er til for enkeltmennesket i organisasjonen. Veiviser/Ofelas̆ er ikke til for
noe styre, utvalg eller grupper innen SFF. Veiviser/Ofelas̆ har ingen beslutningsmyndighet
innen SFF. Veiviser/Ofelas̆ skal ikke erstatte styre, utvalg eller andre organer i SFF, men
være enkeltmenneskets veileder og støtte innen SFF.
Veiviser/Ofelas̆ skal ha innsynsrett i de dokumenter som gjelder saksbehandlingen av en-
keltmedlemmers medlemskapsforhold, når medlemmet har gitt sin tillatelse.
Veiviser/Ofelas̆ skal ha tilgang til teknisk hjelp for å ivareta sitt verv.
Veiviser/Ofelas̆ har absolutt taushetplikt iht. avgitt taushetsløfte om alt i sitt arbeide.
21
 Veiviser/Ofelas̆ velges av landsmøtet for 2 år.
Veiviser/Ofelas̆ skal rette seg etter instruks, vedtatt av landstyret.

§ 10 POLITISKE VALG
SFF stiller til valg i navnet Samenes Folkeforbund - Samepolitiske Enhet, forkortet
SFF - SPE.
Tillitsvalgte i lokalforeninger av SFF og medlemmer av kretstyret skal fratre sine tillits-
verv i organisasjonen dersom de stiller på konkurrerende liste til sametingsvalget.
Begge kjønn skal være representert i SFF - SPE´s styre.
SFF - SPE skal drives i samarbeid med SFF´s medlemmer, lokallag, foreninger eller sam-
menslutninger. SFF - SPE skal arbeide etter SFF´s ideologi og grunnsyn, og skal engasjere
seg sterkt i arbeidet for likeverd. SFF - SPE definerer utover dette sine arbeidsmål og om-
råder.
SFF - SPE har rett til å møte i landstyret når det har fremmet saker for landstyret, og den-
ne/disse saken(e) er til behandling i landstyret. Når SFF - SPE møter med representant i
landstyret har medlemmet tale- og forslagsrett i de samme sakene. SFF - SPE avgjør selv
hvem av medlemmene det vil la seg representere av.
Det skal utarbeides vedtekter, politiskprogram og virksomhetsplan for SFF - SPE som skal
forelegges landstyret for godkjenning.

§ 11 OPPLÆRING
SFF har egen Studieorganisasjon som forkortes SFF - STO, med egne vedtekter og eget
årsmøte, men er direkte underlagt SFF med landsmøte i SFF som sitt høyeste organ og
landstyret i SFF mellom landsmøtene.
SFF - STO skal drives i samarbeid med SFF´s medlemmer, lokallag, foreninger eller sam-
menslutninger. SFF - STO skal fremme folkeopplysnings- og voksenopplæring gjennom
ulike former for pedagogisk arbeid.
Begge kjønn skal være representert i SFF - STO´s styre.

§ 12 SFF - SAMEUNGDOMMEN
SFF har egen ungdomsorganisasjon, SFF - Sameungdommen som forkortes med SFF - SU,
med egne vedtekter og eget årsmøte, men er direkte underlagt SFF med landsmøtet i SFF
som sitt høyeste organ og landstyret i SFF mellom landsmøtene.
Begge kjønn skal være representert i SFF - SU´s styre.
SFF - SU skal drives i samarbeid med SFF´s medlemmer, lokallag, foreninger eller sam-
menslutninger. SFF - SU skal arbeide for ungdom. SFF - SU skal engasjere seg sterkt i
arbeidet for likeverd. SFF - SU definerer utover dette sine arbeidsmål og områder etter
det budsjett landsmøtet vedtar.
SFF - SU har rett til å møte i landstyret når det har fremmet saker for landstyret, og denne/
disse saken(e) er til behandling i landstyret. Når SFF - SU møter med representant i land-
styret har medlemmet tale- og forslagsrett i de samme sakene. SFF - SU avgjør selv hvem
av medlemmene det vil la seg representere av.
Det skal utarbeides virksomhetsplan for SFF - SU som skal forelegges landstyret for god-
kjenning.

§ 13 SFF - DUODJI OG KUNST

SFF har egen duodji og kunstorganisasjon, SFF - Duodji og Kunst som forkortes med
SFF - DK, med egne vedtekter og eget årsmøte, men er direkte underlagt SFF med lands-
m¯tet i SFF som sitt høyeste organ og landstyret i SFF mellom landsmøtene.
Begge kjønn skal være representert i SFF - DK´s styre.
SFF - DK skal drives i samarbeid med SFF´s medlemmer, lokallag, foreninger eller sam-
menslutninger. SFF - DK skal arbeide for produksjon, utvikling og kunnskap om duodji og
22
kunst. SFF - DK definerer selv sine arbeidsmål og områder ut fra det budsjett landsmøtet
vedtar.
SFF - DK har rett til å møte i landstyret når det har fremmet saker for landstyret, og denne/
disse saken(e) er til behandling i landstyret. Når SFF - DK møter med representant i land-
styret har medlemmet tale- og forslagsrett i de samme sakene. SFF - DK avgjør selv hvem
av medlemmene det vil la seg representere av.
Det skal utarbeides virksomhetsplan for SFF - DK som skal forelegges landstyret for god-
kjenning.

§ 14 VALGKOMITÉ
SFF´s valgkomité skal bestå av - komitéleder og 2 komitémedlemmer samt 3 varamed-
lemmer til valgkomitén som fungerer i landsmøteperioden. Valgkomitéens leder skal
skiftes ut ved hvert valg og kan ikke gjenvelges. Landstyrets medlemmer kan ikke velges
til valgkomitéen.
Valgkomitéen skal fremme forslag på leder, nestleder, styremedlemmer og varamedlem-
mer som er på valg, samt Veiviser/Ofelas̆ og valgkomite.
Valgkomiteens innstilling sendes ut til lokallagene minst to uker før landsmøtet.
Valgkomitéen har møteplikt på landsmøtet.

§ 15 OM LOKALLAGSORGANISERING OG MEDLEMSKAP
A. Styret i et/en lokallag, forening eller sammenslutning tilsluttet SFF skal bestå av minst
3 medlemmer og 3 varamedlemmer.
B. Medlem i et/en lokallag, forening eller sammenslutning som ikke har betalt kontingent
for de 2 siste årene strykes automatisk som medlem.
C. Det er tillatt å være medlem i flere lokallag, foreninger eller sammenslutninger tilsluttet
SFF. Dette reguleres likevel av det sentrale SFF´s - medlemsregisteret slik at medlem-
met kun kan registreres som tellende medlem en gang i følgende tilfeller:
1. I det sentrale SFF medlemsregisteret skal medlemmet registreres som medlem
etter SFF´s vedtekter tilhørende kun et/en lokallag, forening eller sammen-
slutning. Medlemmet plikter selv og/eller ved forespørsel å oppgi hvilket lokal-
lag, forening, sammenslutning, medlemmet tilhører i denne sammenheng.
2. Ved innrapportering av medlemmer til Sametinget for beregning av kulturstøtte,
teller medlemmet etter denne bestemmelses pkt. 1.
3. Ved beregning av grunnst¯tte fra SFF til lokallag, foreninger eller sammen-
slutninger teller medlemmet etter denne bestemmelses pkt 1.
4. Grunnstøtte gis etter antall medlemmer i lokallag, foreninger eller sammen-
slutninger.
5. Ved valg av landsmøtedelegater og ved beregning av antall landsmøtedelegater
til SFF´s landsmøte teller medlemmet etter denne bestemmelses pkt 1.
D. Alle lokallag, foreninger, sammenslutninger med medlemsskap i SFF skal i sitt navn ha
med tilleggsbetegnelsen SFF, eller kun det samiske navnet Sámiid Álbmotllihttu/SÁL
eller det norske navnet Samenes Folkeforbund/SFF.
E. Lokallag, foreninger, sammenslutninger skal hvert år avgi årsberetning, godkjent regn-
skap, budsjett og virksomhetsplan til SFF.
F. SFF-lokallag, SFF-forening eller SFF-sammenslutning skal ha egne vedtekter som skal
ta utgangspunkt i SFF´s hovedvedtekter, og skal ikke stride mot disse.

§ 16 DELTAKELSE
SFF kan delta i aksjeselskap, stiftelser og annen forretningsdrift, og opprette fond, når
dette er gunstig for organisasjonen. Slik deltakelse reguleres av landsmøtet og landstyret.

§ 17 UTMELDING
Lokallag, foreninger, sammenslutninger, kan melde seg ut av SFF. Utmeldingen gjelder
når lokallaget, foreningen, sammenslutningen, har oppfylt alle forpliktelser overfor SFF
23
etter disse vedtekter.
 Vedtak om slik utmelding må behandles av årsmøtet i lokallaget, foreningen eller sam-
menslutningen, og krever minst 2/3 flertall.
Når et lokallag, forening eller sammenslutning er utmeldt etter denne paragrafs 1. ledd
skal tilleggsnavnebetegnelsen SFF straks fjernes i lokallagets, foreningens eller sammen-
slutningens navn.
Når et lokallag, forening eller sammenslutning er utmeldt etter denne paragrafs 1. ledd
skal alle aktiva som er tilført lokallaget, foreningen eller sammenslutningen med bakgrunn
i vedtak innen SFF umiddelbart tilbakeføres SFF.
Når et lokallag, forening eller sammenslutning er utmeldt etter denne paragrafs 1. ledd, og
dette fører til oppløsning av lokallag, forening eller sammenslutning er hele lokallagets,
foreningens eller sammenslutningens navn frigjort og SFF overtar navneretten. Alle eien-
deler og aktiva overføres til SFF som da blir eier.

§ 18 EKSKLUSJON
Lokallag, forening eller sammenslutning som motarbeider SFF´s formål, vedtekter og/
eller virksomhet, kan fratas medlemskapet. Landstyret fatter et slikt vedtak med minst 2/3
flertall. Vedkommende lokallag skal gis adgang til å uttale seg til landstyret før slik be-
slutning treffes. Landstyrets vedtak kan klages inn for landsmøtet.
Lokallags-, forenings- eller sammensluttningsmedlemmer som motarbeider SFF´s, formål,
vedtekter og/eller virksomhet, kan fratas medlemskapet. Årsmøtet i lokallaget, foreningen,
eller sammenslutningen fatter slikt vedtak. Det kreves 2/3 flertall for et vedtak om eks-
klusjon. Endelig vedtak gjøres av landstyret med 2/3 flertall. Landstyrets vedtak kan klages
til landsmøtet. Vedkommende medlem skal gis adgang til å uttale seg før innstilling og
beslutning.
Direktemedlemmer som motarbeider SFF´s formål, vedtekter og/eller virksomhet, kan
fratas medlemskapet. Landstyret fatter et slikt vedtak med minst 2/3 flertall. Vedkommende
direktemedlem skal gis adgang til å uttale seg til landstyret før slik beslutning treffes. Land-
styrets vedtak kan klages inn for landsmøtet.
Medlemmet er suspendert som medlem, og fra alle tillitsverv til eksklusjonssaken er endelig
avgjort.
Enkeltmedlemmer det fremmes ekslusjonssak mot, har rett til å la seg bistå av Ofelas̆ ,
etter disse vedtekter.
All saksbehandling etter denne paragraf skal skje skriftlig.

§ 19 SPRÅKBRUK
På SFF´s landsmøter kan enhver møtedeltaker bruke det språket vedkommende måtte
ønske. Tolk skal være tilstede på landsmøtene når behov er innmeldt sekretariatet minst 2
uker før landsmåtet.

§ 20 VEDTEKTSENDRINGER
SFF´s vedtekter kan bare endres av landsmøtet med 2/3 flertall. Forslag til vedtektsendring-
er skal sendes SFF´s sekretariat senest 45 dager før landsmøtet og sendes lokallagene til
høring senest 30 dager før landsmøtet.
Vedtektsendringene trer i kraft umiddelbart etter vedtak i landsmøtet.

§ 21 OPPLØSNING
Vedtak om å oppløse SFF krever 3/4 flertall på 2 følgende ordinære landsmøter. Ved opp-
løsning skal SFF´s aktiva og eiendeler deles mellom de tilsluttede lokallag, foreninger og/
eller sammenslutninger i henhold til deres medlemstall ved siste årsskifte. SFF´s arkiv
skal ved en eventuell oppløsning tilfalle Samisk Arkiv.
------oOo-----

Takk til alle for et vellykket Landsmøte 2006

SFF-leder taler til Landsmøtet

24
Honnør til Troms I sidespeilet
fotballkrets!
I VG (24.4.2006) hevder Svendsby at det nå
nærmest er akseptert å være rasist i Norge.
Uten at Antirasistisk Senter sier et ord. Uten
at moralvokterne i SV hever et øyenbryn.
Uten at S.Lillevolden og Blitz kaster så mye
som et egg. Så langt VG.

I en slik tid, er det positivt at andre aktører trer fram og tar avstand
fra rasisme. En av dem er Troms fotballkrets. De gjør noen grep som
er verdt en kommentar. Det å vedta nulltoleranse for all rasisme på
og utenfor banen, er tøft gjort i en tid der rasisme og mobbing ser ut
til å bli mer akseptert. Troms fotballkrets har presisert at nulltoleran-
sen også gjelder samiske fotballspillere som utsettes for sjikane og
samehets fra motspillere.

Rasismebegrepet er et omdiskutert begrep. I dag er den skjulte eller

symbolske rasismen mest utbredt. Troms fotballkrets skal ha all ære
for at de går mot strømmen. Måtte flere fotballkretser og fotball-
ledere være like tydelig i sin handlemåte!

Tromsø SFF
v/styret

Ny logo og profilering
På landsmøtet ble det vedtatt ny logo. Det skal utarbeides profileringsprofil for
Samenes Folkeforbund og alle lokallag, foreninger og sammensluttninger som er tilsluttet
forbundet.

Alle som ønsker å bestille T-skjorter med logotrykk og fleesejakker med brodert logo
kan sende bestilling til redaksjonen på e-post: pepper@trollnet.no

Da gjenstår det bare å takke for denne gang.

Jeg overlater nå prosjektet “NettOPP Nu!”

til landsstyret.

Det har vært en spennende oppgave å produsere

“blækka” som jeg håper har en framtid.

Nå gjenstår det bare å ønske alle en fin

sommer!
Takk for nu!

Ingebrigt

25
Lokallag i SFF
Sør-Varanger sjølaksefiskarlag
Leder: Paul Hansen
Adr: Malmgrenvn. 6
9910 Bjørnevatn
Tlf fax: 78 99 80 72 - 90 96 27 79
Tromsø SFF
Fung. leder: Gunn Tove Minde
Adr. Knausen 152 Sør-Varanger sameforening SFF
9018 Tromsø Leder: Hjørdis Nilsen
Tlf. 77 67 72 21 - 95 79 05 10 Adr: 9934 Bugøyfjord
Tlf. 78 99 32 76 - 95 10 23 76

Hålogaland samiske forening SFF Lebesby sjøsameforening SFF

Leder: Agnar Kvernmo
Adr: 9470 Gratangen
Tlf. 77 02 02 85 - 91 75 19 71
Læigas samiske forening SFF
Leder: May-Liss Verbaan
Adr:Vassdalsveien 90
8530 Bjerkvik
Tlf. 76 94 24 10 - 48 19 48 75
Loabagáiddie Siida SFF
Leder: Helge Storelv
Adr: 8533 Bogen
Tlf. 76 98 22 37 - 98 66 64 24
Midtre Nordland Sjøsameforening SFF
Midt-Norge SFF
Leder: Janne Viktil
Adr: Viktil Øvre
7633 Frosta
Tlf. 74 80 97 12 - 90 12 47 93
9790 Kjøllefjord
Nervei og omegn SFF
Leder: Kristian Nilsen
Adr: 9773 Nervei
Tlf. 78 49 76 26 - 91 60 25 39
Tana SFF
Leder: Arne Josvald Sabbasen
Adr: Postboks 111
9846 Tana
Tlf. 78 92 71 14 - 90 94 66 81
Vest-Finnmark Sjøsameforening SFF
Fung.leder Halldor Valdeland-Hansen
Hanselv
9620 Kvalsund
Málak SFF
Leder: Ingebrigt Pedersen
Adr: Storvika Storfjord sameforening SFF
9057 Vikran Leder: Arvid Lilleng
Tlf. 97 69 15 51
Adr: 9046 Oteren
Tlf. 77 71 41 84 - 97 50 19 33

Oslo og omegn SFF Ishavsbyen SFF Lakselvbukt sameforening SFF

Fung.leder: Silje Olsen Leder: Torbjørn Jacobsen Leder: John Elvevoll
Skrivar Wesselsvei 24 Adr: WC-veien 78 Adr: Lakselvdalen
3674 Notodden 9014 Tromsø 9040 Nordkjosbotn
Tlf fax: 77 67 17 97 - 90 55 90 05 Tlf fax: 77 69 04 76

Medlemsverving 2006
Innmeldingsskjema sendes til: Samenes Folkeforbund
Leder Odd-Roar Strømme
Nordmoveien 236
8530 BJERKVIK
Jeg undertegnede ønsker å melde meg inn som medlem i Samenes Folkeforbund/SFF.
Kontingenten er kr 50,-, pr. år, som innbetales når jeg mottar innbetalingskort.

Jeg ønsker å være tilsluttet følgende lokallag:

Jeg ønsker å være direktemedlem:

Navn: Født: Tlf./mobil:

Adresse: Postnr: Sted:

E-post: Jeg ønsker å få tilsend informasjon på e-post:

Underskrift medlem:

Underskrift verver:

Vi verver en medlem hver så blir vi dobbelt så mange!