1

Nærmere Deg,

Min Gud.

Nærmere Meg.

Eller,
Ta Jesus ned fra korset og gjør slutt på Lidelsen
 2

Forord.
Det var akkurat som det skulle være.

Alt gikk etter planen,

November 2012, rykker stadig nærmere.

Nedtellingen har begynt.

Innhold:
 3

s. 1 Forord

s. 4 Bakgrunn

s. 8 En liten engleoversikt

s. 1o De forskjellige kjerubene

s. 12 Har vi…

s. 14 Hvem er jeg

s. 18 Begynnelsen

s. 20 Jeg tror

s. 21 Skapelsen

s. 22 Synd 1

s.24 Den betingelsesløse kjærligheten

s. 26 Heil Satan, du har vunnet

s. 28 Historien om Jack, del 1

s. 31 Del 2

s. 36 Del 3

s. 40 Mørket er vår guddommelighet

s. 43 Bli autentisk

s. 46 Synd 2

s. 47 Lysarbeideren Anna

s. 50 De Syv segl, innledning

s. 53 Seglene
 4

s. 61 Hvordan

s. 62 ADD, ADHD, ADBHD

s. 67 10 tips til foreldre og lærere

s. 70 Litt for teologene

s. 75 Her er jeg

s. 76 Etterord

Bakgrunn
Det hele begynte for vel 60.000 år siden. ”De sorte englene” ble kastet ut
fra himmelen, og ned på Jorden. Og hvor skulle de gjøre av seg, jo de ble
sendt til et lite sted kalt Helvete. Men hvor i helvete var dette, jeg mener
engler dør ikke de er udødelige. Disse som falt ut av skyene og ned på
Jorden og ble bundet på det Jordiske planet, av de lavere energiene som
eksisterte her. Akkurat som ”Shamballa” i Tibet. Vi vet fra Bibelen at disse
englene vandret med menneskene i en fjern fortid. Og vi vet at de fortalte
menneskene om kunst, mattematikk, astrologi, medisin, og kunsten i å
smi ting og lage ting av metall. Og vi vet at det tapte kontinentet av
Atlantis, fikk sin kunnskap fra det sunkne kontinentet Lemuria. Og at de
englene som levde i den enda eldre sivilisasjonen Mu, formerte seg med
kvinnene på Jorden. Og denne rasen som den gangen for ca. 60 000 år
siden befolket dette kontinentet, ikke var en av de fire kjente rasene.

Men derimot en femte rase, som befolket dette ukjente som lå midt ute i
havet midt mellom Asia og Europa. I følge gamle kart må dette ha vært
det ukjente MU. Den rasen, den eldste av dem alle… Ble kalt for de Blå
Mooviar!

De var veldig høye, veldig tynne, og hadde ekstremt store hoder. De

behersket alle de kreftene, som man kan bruke mentalt sett:
Teleportasjon, telekinese, ESP.
 5

De samme egenskapene kan vi se, om vi leser om englene fra Bibelen.

I følge de samme gamle tekstene, en dag, for en grunn bare kjent for dem
selv. Forlot de menneskene på Jorden.

Fordi deres evner med astral projeksjon hadde funnet en annen planet
som passet bedre for dem, og deres vibrasjonsnivå i et fjerntliggende
solsystem, og Galakse. Så mer eller mindre alle forsvant og teleporterte
seg selv til dette nye stedet, og dermed forlot Jorden.

Men det var noen som valgte å bli igjen, mens de på en måte forsvant fra
Jordens overflate de også, ved for eksempel å gjemme seg i en dal i Tibet,
disse har senere blitt opphavet til mytene om Shamballa.

Et annet av disse stedene var Helvete, lokalisert til noen øyer utenfor
Norskekysten dette stedet oppsto også for ca. 60 000 år siden.

Dette er også referert til i Bibelen som stedet, Lucifer skulle ha sin Trone.

På øyen (Mo)skenes, er det en gammel myte blant lokalbefolkningen, som

omtaler disse øyene. I en lite kjent Norsk myte som omtaler disse øyene
som ”Formørket Øy” eller Cloud Island på engelsk, ca 400 sjømil fra
strendene på Moskenesøyen litt øst for Hell, eller Helvete. Den er kalt for
den formørkede øyen fordi når den er synlig er den alltid innhyllet i skyer,
og hvor mange historier er det ikke om Ufoer som gjemmer seg i skyer?

Dette stedet har, akkurat som legendene om shamballa, den egenskapen

at det kan gjøre seg selv usynlig for det menneskelige øye. Stedet har ikke
plass på noe kart, fordi den aktuelle distansen ut til det ikke er helt kjent,
det kan ikke ses ovenifra, på tross av mange forsøk på dette, og ingen har
noensinne kunne bevist at de har vært der. Om noen overhodet har det.
Bare noen bratte glatte klipper er observert, og ingen har noensinne gått
rundt hele øyen. Hovedgrunnen til dette stedet ikke finnes på noe kart, er
at det ikke er av en eller annen grunn mye overnaturlig, og mye overtro
knyttet til øyen og dens innbyggere.

Mange store historier er fortalt om dette lille samfunnet av fiskere, og

disse fiskernes reise til disse mystiske øyene. Historier om at man har sett
merkelige mørke skip, i disse farvannene. Med et mannskap av veldig
 6

høye personer som på en måte gløder, eller at de har på seg kapper som
gløder på en mystisk måte. (På samme måte som det blir beskrevet om
englene ved Jesus sin grav i Lukas 24:4) Dette mannskapet og dets
medlemmer blir også rapportert å ha et blått skinn i huden. Dette igjen har
gjort at lokalbefolkningen har kalt dem for ”delvar nar”

Alle forsøk på å nærme seg denne øyen, blir avvist av havet selv, og gjør
at man aldri kommer nærmere enn ca. 100 sjømil. Ikke noen strukturer av
noe slag har noen sinne blitt observert, ingen beviser for at disse øyene er
befolket,

Rent bortsett fra disse mystiske mørke skipene. Og til og med disse
skipene selv er alltid akkurat i synsranden og ute av fokus.

Fiskerne fra tettstedet tror at disse personene de har sett, er overnaturlige

humanoide (engler), og velger å holde seg vekke fra øyen. På tross av de
utrolig gode fiskeforholdene.

Om det ikke hadde vært for papirene som ble funnet på brystet til en
Nordmann, som fortalte en historie om en fiskebåt som gikk tapt i en
storm for mange, mange år siden. Av et mannskap på tretti, var det bare
to overlevende.

Etter at de ble funnet av noen lokale fiskere noen dager senere, fortalte de
en helt utrolig historie om høye, muskuløse, mørke blå menn. Som hadde
løftet dem ut av den iskalde sjøen etter at fartøyet deres hadde gått ned,
og brakte dem om bord i deres eget fartøy, laget av ett sort tre som ingen
av dem tidligere hadde sett.

Deres reddnings-menn var kledd i lange frakker med høy hals, lagd av et
materiale som ingen av de tidligere hadde sett, det så ut til og på en
måtte å skinne sort og blått, når det beveget seg i vinden.

Mennene var skallet men hadde skinnende sort hår fra nakken og
skuldrene som på en måte sto litt ut. Noen av dem hadde noen sorte
metalliske bånd rundt pannen med noen merkelige merker etset inn i
 7

dem, andre hadde runde hatter med store bremmer, og alle hadde belter
med mange rare saker festet til dem.

Øynene var dypt-sittende og mørke som midnatt under noen lave og så

vidt markerte øyenbryn.

De ble ikke snakket til direkte med en gang, men de kunne høre at de
mumlet seg imellom på et språk som overhodet ikke var forståelig for
dem. De ble plassert i et rom under dekk, hvor det ikke var noen møbler
og som var opplyst av en ukjent lyskilde som de ikke kunne se. Videre var
det på veggene noe som kunne se ut som ornamenter av sølvformet
design men som de aldri noen gang tidligere hadde sett noe lignende til.

De ble i fullstendig stillhet gitt noen store varme tepper, og tallerker fulle
av frukt og kjøtt. Etter noen timer i dette rommet ble døren åpnet, solen
strømmet inn og de ble fremdeles i stillhet ført over i et annet fartøy med
samme type design.

Dette fartøyet selv så ut til å dokke mellom to høy klipper i en grunn bukt
som så ut til å fortsette innover, så langt som øyet kunne se.

En av mennene så oppover klippene og sverget senere på at han hadde

sett vinduer med lys i opp i klippesidene. Men det kunne umulig være
adgang til disse nede fra bukten, da de nederste var hundrevis av fot opp i
klippene i forhold til hvor de selv befant seg.

En Delvar Nar snakket til dem, og sa på perfekt Norsk,

”vi vil ta dere hjem nå”

Det var da at mennene så, at huden deres så ut akkurat som fargen på

frakkene deres, den forandret seg langsomt fra mørkere blå til litt lysere
skygger, som noen slags rifter tvers over huden. Først trodde de at det
kunne være refleksjoner fra sjøen, men deres posisjon på båten viste at de
sto altfor langt unna baugen til at det kunne være tilfelle.
 8

Stemmen var lav og melodisk, slik at de to følte seg ganske søvnig når de
føle at en slags varm tåke omga dem, pakket dem inn liksom inntil de
befant seg i skogen et par kilometer hjemmefra.

Fra den dagen av, sverget landsby beboerne på at de skulle la øyene være
fred og aldri diskutere dette med utenforstående eller fremmede.

Men ”Gud Fader”Meg. (Bergensuttrykk)

Det må jo være en grense for hvor mye tull det går an å vrenge ut av seg
på en gang.

Nei, la oss gå over til noe som er mye hyggeligere om De søteste av de

søte. De søte kjerubene, Julens snilleste skytsengler

Siden det ikke er så mange som vet så mye om denne typen engler, har
jeg bestemt meg for å fortelle dere litt om det jeg vet om kjerubene!

En liten Engleoversikt
Engler er søte skapninger Gud skapte til forskjellige formål. Noen synger
pent og får bli med i englekoret (deres mest berømte opptreden var da
Jesusbarnet ble født, og de holdt en liten rockekonsert for noen gjetere for
å oppmuntre dem til å dra og finne Jesusbarnet). Noen er veldig tankefulle
og kan masse dype ting og blir sendebud til profetene og sånn, mens
andre passer på menneskene. Men de vi liker best er kjerubene -
minienglene som alltid er i godt humør og finner på masse rart. (Kjeruber
er små kopier av de større englene, og en kjerub går som regel i lære hos
de større englene, med unntak av de softgule kjerubene.) Og så er de på
størrelse som oss to, da, det er ganske viktig å presisere.

Men det ser man som regel ikke, for de elsker å bruke vingene sine til å fly
litt og da er det ikke så lett å se og måle lengden lissom!
 9

Mitt høyeste juleønske i år er å bli reinkarnert som kjeruber. Helst rosa

eller softgule. Så om dere snakker med julenissen i år, hadde det vært
kjempefint om dere kunne nevne det sånn i forbifarten =)

Hvordan får englene barn?

Dette er en godt bevart hemmelighet dere må love oss og ikke fortelle

videre til noen andre.

Når to englefjær løsner og daler ned på en myk sky sammen, synker de

litt ned i skyene (bare litt, ikke for dypt ned ellers ramler fjærene videre
ned til jorda). Da skjer det samme som når man sår en åker. Fjærene på
en eller annen måte (kanskje på grunn av den høye fuktigheten der oppe
blant skyene) koagulerer og blir ett, og så blir det et lite, søtt egg (eggene
kan bli rosa, blå, pastellilla og softgule) med gullprikker på.

(De aller snilleste kommer fra de rosa eggene, de tankefulle fra de blå, de
klossete fra de pastellilla og de skøyeraktige og morsomme kommer
selvfølgelig fra de softgule :-). Enkelt, ikke sant?)

Egget er i begynnelsen helt gullfarget, og fargen avgjøres av fuktigheten

oppe i lufta og hvor varmt hemmeligheter må da vel englene ha for seg
selv.!? :-)

Uansett så utvikler den seg til en viss farge (hører du et gullegg fnise så
blir det sannsynligvis et softgult egg), får masse søte gullprikker og blir
større og større til de blir på størrelse med en kjerub - altså på størrelse
med oss to. Nå er de synlig for det blotte øyet, og blir oppdaget av de
voksne englene som gleder seg masse over det nye tilskuddet på
 10

stammen. De lager en stor fest, og midt under den store festen (hvor også
de mindre englene får bli med)

Så blåser de i trompetene og den lille englekjeruben skvetter ut av egget

sitt. Dermed blir det nye engler. Og det trengs, så mange barn som de
lager i verden, gitt (alle skal jo ha sin egen skytsengel!).

De forskjellige kjerubene:
De helt snille englene:

Disse er som sagt rosa

(og det er vårt høyeste ønske i år å bli reinkarnert som! ),

Og tasser rundt fra sky til sky og gjør snille ting. Det de elsker, er å se
søte, små menneskekjærester som har det ulykkelig av en eller annen
toskete grunn, for da kan de fly ned til jorda og skyte med hjertepiler på
dem og få dem lykkelige igjen.

De hjelper også ensomme folk å finne hverandre, slik at de ikke blir

ensomme lenger!! :-) De er her på jorda bedre kjent som Amor's
småengler, siden de er veldig opptatt av kjærligheten mellom
menneskene.

De tankefulle englene:
 11

Dette er de blå kjerubene. De har ofte sånne søte nyver i pannen, fordi de
funderer så mye på masse rare ting. For eksempel kan de en dag være
veldig opptatt av hvorfor mennesket egentlig tror på Gud og sånne ting,
når det er så mye vondt i verden.

Og Gud ikke har vært personlig på jorda på mange århundrer. De kan også
være opptatt av hvorfor akkurat de tankefulle er blå i vingene, eller
hvorfor grantreet er grønt hele året.

De kan ofte finnes bak teleskoper der de studerer menneskene som virrer
rundt omkring på jorda, eller med nesa begravd i en eller annen bok over
alt det rare menneskene tror de har funnet ut av, sånn som f. eks Newtons
lover.

De klossete englene:

Disse er desidert de søteste englene du noen gang noensinne kan tenke

deg!! De har som regel et konstant forvirret ansiktsuttrykk, med store,
spørrende øyne.

Hører du "Ops! Hva var det som skjedde nå??", kan du være sikker på at
du er i nærheten av en klosset engel. Du finner dem som regel subbende i
skyene, der de gjør stort sett ingenting. Hvorfor ingenting, når de andre
englene har noe å gjøre?

Det har vel noe med at de er så klossete, hver gang de blir satt på en
oppgave (hvilket er, som sagt, sjeldent), greier de som regel å rote det til.
De rosa englene har en forkjærlighet for disse englene.

De liker jo å gjøre snille ting, og å ordne opp for pastelllillaenglene etter

tabber er jo en snill ting !!! :-)

Ser du en pastellilla engel så ”duck for cover” (ting kan jo begynne å skje
når en er rundt de klossete englene), og husk å se etter om du ser en rosa
engel løpende etter den pastellilla englen :-)
 12

De morsomme englene:

Disse her er noen små rakkere :-) Softgule i vingene, masse krøller og søt,
liten oppstoppernese med masse små fregner overalt i fjeset. Overalt hvor
de går, blir folk rundt dem i et så godt humør at de av og til bryter ut i
latter uten å vite hvorfor.

(Ikke akkurat noe særlig praktisk når du er på et terrormøte i Irak, så når

slike festligheter oppstår prøver de å få ALLE til å le. ) DA blir det ikke så
flaut!

De elsker å gjøre små triks, og fjærslang er (Dessverre for de andre

englene) det beste de vet. Det er nesten som epleslang, bare at her
napper de ut fjær fra andres vinger.

Når du er trist og lei deg, ler englene litt så blir du glad igjen. For hører du
latteren deres trille som små krystallklare perler gjennom øregangen din,
blir du garantert glad og alt det triste viker unna for en stakket stund. Og i
andre triste stunder kan en bare tenke seg latteren deres, så blir man i
godt humør igjen.

Ha, ha

Og slik er det for de fleste av oss, eller er der ikke for mye alvor.

Har vi egentlig tid til å leke?

Har vi?
En siste appell:

Gjør oss lykkelige i vårt neste liv;

Gud.

(Om Jeg finnes, eller om alt bare er en illusjon)

 13

Vi

Vi er

Alt som er

Vi har gud i vårt hjerte

Gud bor i vårt hjerte

Vi er også Gud

Jeg er også Gud

Jeg er et menneske

Jeg er et guddommelig menneske

 14

Jeg er tilbake i haven

Jeg er tilbake

Jeg er

Jeg

Jeg er

Jeg er også Gud

Jeg er

Ett

I Jødenes gamle bøker har vi legende om englene, kjempene som levde på

Jorden. Og om Satans Trone som skulle ligge i Nord, og som en dag ville
komme tilbake og åpenbare seg i det høye Nord. De beskriver disse som
spirituelle vesener, med en hud som skinte i en blå glød. Som vi igjen
finner igjen i de Oldgamle skriftene Bhagavad-gita, hvor bevisene nok en
gang støtter teoriene om en gammel rase av Blå avetarer eller demi-
guder, eller også kalt halv-guder. Som historiene om Lord Krishna. For i
stedet for å være en engel, var jo Krishna beskrevet som en halvgud, eller
en Gud som vandret på Jorden. I følge eldgamle myter, finnes også her
overleveringer med henvisninger til de utstøtte i Nord. Shiva hadde også
blått skinn.

Sterke påstander.

Hvem er Jeg?
Det var en gang to elskede som elsket hverandre. De elsket hverandre
høyere enn noe annet, de var veldig like, hadde samme bakgrunn

Og kom fra den samme familien. Ikke å forstå at de var i nær slekt, men
de hadde fått samme type oppdragelse, begge elsket å ha det gøy, å leke
 15

den samme leken som alle unger leker, helt uten tanke på konsekvenser, i
det hele tatt.

En herlig bekymringsløs tilværelse.

Så tok de et valg, de ville begge gå gjennom veggen av ild. De ville begge

gi all sin hjelp og støtte til alle de som hadde gått før dem.

Gått før dem for å erfare alt som er. Den ene het Lys, den andre het
Mørke. Som kjent kan ingen av dem eksistere uten hverandre. De var som
skapt for hverandre, og de var glade og lykkelige for hva de hadde vært
med å skape.

De var ingen selvstendige sjeler, men de hadde allikevel en form for

identitet, et slags åndsvesen. Med veldig klare rammer for deres eget
virkeområde. Man kan gjerne kalle det for skaperkraften og livskraften,
hvor den en er skaper, og den andre utvikler bevisstheten og livet. Etter
hvert som menneskene fikk en forståelse for at det var noe mer…

enn bare dette livet, måtte de også ta på seg en annen jobb.

Mørket tok på seg forførerrollen, og som den som er skyld i alt hva
mennesker selv ikke vil ta ansvar for. Men også den som er pådriveren
den ærgjerrige, den som vil ha det bedre, den som ikke er fornøyd med
hvordan en har det. Den som vil ekspandere, utvikle seg, erobre nytt land.

På en måte som menneskene aldri før har sett, er mørket den kraften som
er "skaperkraften" i et hvert menneskes liv etter at det er skapt. Samtidig
er mørket den kraften som alltid tar på seg skylden, som uten å mukke
bærer løgnene, alle bedragene, alle selvbedragene på sin rygg. Mørket er
også den man kan gå til om man ønsker å nyte ting, ønsker å gjøre ting
man føler ikke tåler å bli stilt i lyset. Mørket er og oppfører seg som den
beste vennen vi kan ha her, i et liv på jorden. En vi alltid kan stole på og
kan gå til, med hva vi vil, en vi kan dele alle våre bekymringer med, en vi
kan fortelle om våre innerste drømmer, og mørkeste hemmeligheter.

En som aldri ville finne på å dømme eller fordømme oss, men som tvert i
mot vil oppfordre oss til å realisere drømmene, prøve nye ting,
virkeliggjøre våre fantasier, gi oss selv alle de opplevelsene vi om mulig
 16

kan. Med andre ord en som aldri vil prøve å begrense oss, men tvert i mot
alltid vil være der for å støtte oss. Og det fineste av alt, selv om mange av
oss har trodd det, inkludert meg selv...

Så kan ikke mørket tenke selv. Mørket er en del av skaperverket, vår

skapelse, mørket er hva vi skaper det til

Å være...

Oss selv…

Jeg synes det er på tide, ja ikke bare at vi omfavner mørket, vårt eget
mørke. Men at vi i tillegg til at vi omfavner det, virkelig takker det, takker
det for at det har gjort det mulig for deg å komme dit du er i dag, at du
virkelig begynner å elske dette mørket, mørket i

deg selv, i din egen skapelse.

Dette fordi at skal du noen gang komme videre, må du slutte å fordømme

deg selv. For det hva er det du gjør, når du fordømmer deg selv. For hva er
det du gjør når du fordømmer mørket, når du dytter ansvaret for alt du
synes er

"ubehagelig, ekkelt, stygt, ondt, skittent, rått",

Du er enkelt og greit ikke i stand til å leve med din egen jævelskap. Du vil
rett og slett ikke ta ansvar for dine egne handlinger. Du er en feig jævel,
istedenfor en stolt jævel, og dette kan jeg si deg fordi jeg også er et
menneske. Fordi jeg heller ikke har villet ta ansvar for mitt eget liv, og alt
som er omkring meg. Fordi jeg som de aller fleste andre mennesker, ikke
har villet ta ansvar for min egen guddommelighet, min egen skapelse,
hvorfor?

Jo fordi det har vært utrolig behagelig å leve i den komfortable

virkeligheten, hvor jeg har kunnet legge ansvaret for mitt eget liv på alle
andre, en tøff barndom, missbruk på den ene og andre måten, ingen som
forsto meg.
 17

Et liv hvor jeg har gått rundt og skyldt på karma, tidligere liv, gått rundt og
trodd på at jeg var her på jorden for å lære noe, for å bli bedre, enn hva
jeg var i mitt forrige liv, som igjen har skylden for hva som har hendt, og
hender meg i dette livet.

Fy faen for noe sprøyt, jeg har pinadø gått rundt og lagt skylden på alt
som går galt her i livet, for noe jeg har gjort før. At det går an å bli så
jævla dum. Snakk om ansvars-unvikelse, og konflikt-unvikelse. At det går
an og produsere alle mulige slags unnskyldninger for å slippe å leve her å
nå. Slippe å unngå kompromisser...

Stå opp for meg selv...

Det er jo helt sykt, om det hadde vært noen himmel jeg skulle til etter jeg
døde, så hadde jeg aldri tatt meg inn. Jeg skulle jo i stedet for vært
tvangsinnlagt på ett eller annet sjelig mentalsykehus etter dette livet på
jorden. Jeg har jo levd dette livet som de fleste andre mennesker, i total
uansvarlighet og overhodet ikke villig til å ta ansvar for…

Min egen skapelse.

Takket min egen forvrengte oppfattning av lyset.

Og lyset har virkelig støttet meg det også, ved å føre meg bak lyset.

I mitt tilfelle kan jeg jo skylde på Kirkene av i dag, som liksom skal være
en representant for det guddommelige, men bare vært et forvrengt talerør
for den ene delen, faderenergien, mer overbeskyttende enn beskyttende,
medlidende istedenfor medfølende. Som hele tiden har fortalt meg at det
ikke er min feil, med en sinnsyk, dikke, dikke, dikk holdning til meg,

(det er dette mørket utenfor meg sin skyld).

Fordi han alltid har villet skjerme meg fra virkeligheten, skjerme meg fra
mitt eget mørke. Skjermet meg fra hva jeg i virkeligheten er.

Og hva er det...
 18

JEG ER

JEG ER OGSÅ GUD

JEG ER ALT SOM ER I MEG

Jeg vil aldri mer legge skylde på mørket for noe som helst, Fordi jeg da
vet at jeg da også fordømmer meg selv. Jeg vil fra nå av ære mest mulig
autentisk, og ekte i alt jeg foretar meg. Fordi jeg vet, at til syvende er jeg
kun ansvarlig for mine egne handlinger, og at uansett hva andre sier så vil
jeg aldri være ansvarlig for noe annet enn meg selv.

Jeg eier kun hva som mitt, og ingen andre sitt.

Tar jeg ansvaret for, et annet menneske

Tar jeg også ansvaret fra det

Har jeg rett til det?

Det er da ikke rettferdig,

Eller er det

Er det

Begynnelsen
Var ordet og ordet var Gud.

Hva ville du velge?

Om det ikke var noe du fryktet?

 19

DU ER EN GUDOMMELIG SKAPELSE

OG EN GUDOMMELIG SKAPER

Uansett, din realitet er definert ved de tingene du frykter – så lenge som

du frykter dem. Om du ikke frykter andres reaksjoner, om du ikke frykter å
mislykkes, om du ikke frykter maktesløshet, om du ikke frykter at du blir
oppfattet som en idiot, og om du ikke frykter det å dø, hva ville du da
velge?

Kan jeg tillate meg selv, å ha så mye frihet?

Eller er jeg nødt til å se på meg selv som en synder…

Og om jeg er en synder, så trøster jeg med, at jeg er i godt selskap. Jeg

mener av alle mennesker, er det virkelig noen som er

"bedre" enn andre.

Eller er det bare noen som er "verre"

Men hvordan kan noen være verre enn, om ingen er bedre...

Hvem jeg er, jeg er bare en gammel freaker. En som alltid har forsvart
den frie vilje og tanke, og om det foreligger bare en eneste begrensning,
så er ikke livet vårt lenger fritt.

En som mener, at egentlig så trenger vi bare en lov,

Kardemommeloven

Akkurat som jeg ikke tror på en kjærlig Gud, om den Guden er villig å la
ett eneste menneske gå fortapt. Jeg mener det står skrevet i skriften at
Gud skal seire totalt over djevelen.
 20

Og er det ikke da i beste fall bare en "delvis seier", om et eneste

menneske går fortapt.

Da er det jo Satan som vinner…

Hva er vitsen?

Men hva faen er da vitsen med Satan, jeg mener om Gud vinner. Og
dette allerede er bestemt. Er han der kun for å plage oss, og selv bli plaget
i lengre tid om da dette ikke er noe han gjør frivillig.

Da må jo vår gode Gud være en jævla sadist, hvorfor i all verden skulle

Vår gode Gud, utsette oss for det.

Tror dere at det er noen som holder på med et jævla spill, der ute i
Universet, eller hvor du nå enn mener Gud er. Akkurat som et sjakkbrett,
med hvite og sorte brikker.

Med Gud som hvit og fanden som sort. Hvis Gud til enhver tid bestemmer
alt som skal skje, og alt der hva skjer

Du Allmektige G…

Jeg tror..
 21

Jeg tror at

Jeg er nokså sikker på…

Jeg mener, jeg tror ikke Gud har peiling,

Jeg tror rett og slett ikke, at han har peiling,

Jeg mener hvordan skulle han kunne det.

Vi har alle vår frie vilje,

eller er det bare "faik" det også...

Jeg mener en mer uegoistisk holdning

Ved å legge alt til rette på rett Sted.

Hvor mennesket

kan sette bo

i Paradis..

Skapelsen

Eller rettere sagt

(eller er jeg helt på tur)

 22

Til dere alle,

Som er sikker på, som vet at det bare en kilde til en ny jord,

Og en ny himmel.

Kjærligheten, den Betingelsesløse Kjærligheten.

Som tilgir alt, fordi det aldri var meningen at vi skulle vite forskjell på rett
og galt.

For bare les hva der står i 1.st mosebok, 3.dje kapittel, Det var synd at vi
spiste av kunnskapens tre. Vi spiste ikke av syndens tre og ble
dømt/fordømt for det. Vi spiste fra kunnskapens tre, og fikk kunnskap om
rett og galt, dette var ikke galt.

Det var bare veldig synd...

Synd, fordi ?
fordi

jeg vil heller spørre hvorfor

 23

hvorfor i alle dager

fordi etter dette har vi bare gått rundt og syntes synd på oss selv.

Fordi vi ikke klarer å se, at Gud aldri har fordømt noen..

Å neeei du, den Jobben har vi klart å gjøre selv...

Og tenk virkelig over det. Om vi ikke hadde fordømt oss selv,

hadde vi i det hele tatt, tenkt tanken på å dømme eller fordømme noen
andre,

bare fordi de ikke er enige

Tar du vekk frykten er det bare kjærligheten tilbake, så la frykten seile sin
egen sjø, og ta tilbake din fødselsrett,

Den Betingelsesløse Kjærligheten.

For Jeg er Også Gud,;

Den Betingelsesløse Kjærligheten

Og, akkurat derfor er også det neste som skjer helt naturlig, jeg mener
Kjærligheten har jo ikke noe valg. Den kan ikke føle medlidelse med noen,
fordi det ville være dømmende. For hvordan kunne den da være den
betingelsesløse...

Nei den måtte være full av medfølelse, ikke straffende. Men i full
bevissthet om, at hva Kjærligheten ønsket. Ved å være i full aksept, og
med full respekt for hva mennesket selv ønsket å foreta seg. Men
Kjærligheten tok også ansvar for sin egen skapelse,

Gjennom å forvise Menneskene fra hagen. Målet var at menneskene skulle

bli rene igjen, like uskyldrene som et lite barn. Men dette var noe de selv
måtte se, at det egentlig bare hadde vært en illusjon, dette med riktig og
galt. Og at dette var noe de selv bar ansvaret for, dette at de trodde de
 24

hadde gjort noe galt (de gjorde bare noe som i ettertid synes dumt), da de
spiste av eplet i haven.

Og fordi, at et av aspektene ved den betingelsesløse kjærligheten er å

være i en konstant tilstand av medfølelse.

Både ovenfor seg selv og alle andre, så var det helt naturlig at den (Gud)
måtte forvise dem. Ellers ville jo resultatet blitt som jo også var meningen,
at menneskene ville leve evig i hagen.

Som i et evig helvete,

Helvete, her og…

For det var slik det hadde blitt. Allerede før de ble kastet ut av hagen,
hadde de iført seg selv palmeblader rundt lendene, fordi de trodde at de
var galt å gå rundt naken. Med andre ord Kjærligheten hadde ikke noe
valg, om ikke kjærligheten nå tok ansvar, så ville menneskene leve der i
hagen i en evig fordømmelse av seg selv, ok. det hadde kanskje vært
straff nok i seg selv, men Kjærligheten var/er ikke ute etter å straffe noen.
Derfor kastet den de ut.

Fordi

Den Betingelsesløse Kjærligheten er helt nøytral, eller var og vil forbli,

Full av Medfølelse

Og full av Medfølelse

Viste Kjærligheten dem ut fra hagen. I full visshet om, at de en dag ville
vende til bake. Den dagen de ble bevisste på, at de allerede er i hagen, i
Paradis om du vil. Den dagen de ville klare å leve helt uten fordømmelse
av seg selv eller andre. Den dagen vil du også kunne gi deg selv gaven,
fordi ringen er sluttet...

Eller rosens frukt.

Et evig liv, fullt av ungdommelig vitalitet, Ingen lyer. Ingen sykdom, ingen
sorg og ingen lede.
 25

Bare fryd og glede

Dette er hva vi er midt oppe i nå,

Derfor har jeg også et dypt og inderlig. Ja, et ønske så stort, av så mye
kjærlighet, og håp, og fordi jeg også er et menneske, og fordi håpet er
menneskenes energi (drivkraft).

Men jeg er gud også, og fordi jeg er skapt i Guds bilde, og har Gud i mitt
hjerte, er Gud i mitt hjerte, er Gud i meg, og jeg er også Gud.

Og siden Gud for meg betyr betingelsesløs kjærlighet så kan jeg liksom
ikke helt la hver å bry meg. For hva jeg ønsker er at menneskene skal se,
er at hva de først og fremst trenger, er å akseptere seg selv som de er. Og
det eneste man trenger å gjøre, er å slutte å bruke hodet, i forhold til
skaperverket.

Det er allikevel ikke mulig å fatte noe som er så enkelt ...

Men i stedet bruke hjertet, fordi det er hvor

Kjærligheten bor

Den Betingelsesløse Kjærligheten

Ja, ja det er lov å drømme. Men uansett om jeg drømmer eller ikke. Om Jeg
selv, velger å se det på denne måten.

Så blir jo dette Min sannhet

Og hva dette dreier seg om, må jo da til en viss grad handle om hva man
tror på. Det er i hvert fall der det må begynne, man må slutte å tro at
Ragnarokk på en måte, må komme. Man må slutte å tro at verden må
oppleve en dommedag og at vi har gjort noe galt.
 26

For menneskene har aldri gjort noe galt.

Om man velger å se det på den måten, at vi er født inn i denne verden, og

at vi som en konsekvens av at det er

Gud som står bak alt… En allmektig Gud

..Ja da harmonerer det overhodet ikke at Gud har satt noen nye sjeler til
verden, og har gjort dette i full visshet om at 4/5 av disse vil gå rett til
helvete. Fordi de ikke finner den eneste rette veien (religionen), da dette
jo er en realitet i dag. Dette er nemlig tallenes tale sett i forhold til antall
bekjennende kristne i verden i dag.

Og tar man det til et nivå av ”personlige” kristne kommer man enda
lenger ned, og om man videre tar dette ned på det nivået eller skal
virkelig være konservativ vil man se at antallet åndsdøpte, Dette betyr at
for hvert 10 ende menneske som Gud står bak (har skapt), kun er ca En
som blir frelst og de resterende 9 går rett til Helvete.

Nei, jeg verken kan eller vil godta at dette er historien om en Kjærlig Gud,
en Gud som i følge de Kristne skal stå bak hva de med hånden på hjertet
kaller Kjærlighetens religion. Det henger rett og slett ikke på greip.

Kan du kjenne etter, gjør det.

Gjør det om du tør

Er det Gud det er noe galt med, eller det de religiøse lederne. Jeg tror ikke
det er Gud… Jeg tror ikke det er Gud det er noe galt med for å si det sånn

..I det minste må jo da Gud være totalt scitzso, og lide av en eller annen
alvorlig form for Anemi. Jeg mener han har jo en del løfter han skal holde,
en jævla dårlig rollemodell. Jeg mener min første tanke er jo at, her bør
man ta kontakt med barnevernet, jeg mener i denne religionen og et par
andre burde det jo være både forbudt og straffbart, å undervise barn om.
Så det første man burde gjøre, er å forby all Søndagsskole undervisning.
Altså all undervisning som retter seg mot barn. Og da mener jeg, bare sett
 27

utfira hvilke psykiske skader man risikerer å utsette barn og unge for.
Gjennom den traumatiseringen man risikerer om det går opp for dem (les,
blir frelst) at minst 90 % av de menneskene de omgir seg med når dette
livet er over vil brenne og for evig pines i Helvete.

(mamma, pappa, bror, søster og bestefar, bestemor og alle de andre)

Og så selvfølgelig, ha visse restriksjoner sett i forhold til de voksne, som

selv ikke er i stand til å tenke selv, og derfor lett kan bli utsatt for og
derfor også vil være et offer for hjernevasking.

Heil Satan, du har vunnet.

Jobs offer var forgjeves selv om han ble jo belønnet rikelig.

Og da av denne rettferdige og kjærlige guden, som sørget for at etter å

ha blitt utsatt for et rent helvete på jord, blir belønnet rikelig (det skulle jo
bare mangle). Jeg personlig mener at dette må kunne karakteriseres i
hvert fall som et overgrep mot Job.

Jeg mener han skulle jo hatt ”voldsoffer-erstattning”.

Eller var virkelig Job så materielt fokusert at det eneste han brydde seg
om, var at han fikk mere tilbake enn hva han hadde hatt. Jeg mener var
Job slik at han bare ga blanke i hva han hadde mistet. Ok, jeg kan jo se en
litt formildende faktor, i og med at det var Satan som sto bak dette.

Men,

Og det er et viktig Men.

Om man samtidig går ut fra det fakta at Gud er den mektigste, og at ingen
ting skjer uten at Gud har tillatt det. Så må man jo om ikke noe annet,
kunne antyde at Gud står bak. Gjennom at han tillot dette å skje. Og nå,
missforstå meg rett. Jeg mener ikke at Gud sto bak, ikke noe mer enn at
jeg mener at vi alle selv er ansvarlig for våre valg. Jeg mener Job kan ikke
ha vært mye god i hodet, når han tillot alt dette å skje. I våre dager hadde
 28

han blitt tvangsinnlagt på psykriatiske allerede etter noen uker.

Avskjermet fra alle muligheter til å fortsette å skade seg selv.

Det står ingen ting om det men jeg vil jo tro at Job etter alle disse
opplevelsene ville oppleve et posttraumatisk utmattelsessyndrom i
ettertid. Da jeg i det minste vil karakterisere hans opplevelser for
traumatiserende. Om ikke må jo han kunne kalles en sosiopat. Poenget
mitt er at jeg kun ser på denne hendelsen som et eventyr, med en viss
moral,

Og selvfølgelig ikke helt uten en metafysisk betydning. I tillegg ser jeg jo

også dette mer som en metafor, på samme måte som mesteparten av de
historiene som befinner seg i Bibelen.

Men rett skal være rett, jeg tar ikke på noen måte avstand fra at Jesus er
Guds sønn, selvfølgelig også en Menneskesønnen. Han var og ble gjennom
sin død på korset et symbol på den komplette symbiosen av Gud og
menneske.

Og er det ikke dette vi alle har lengtet etter?

Han ble hva jeg vil kalle for det første guddommelige menneske. Og hva
bibelen selv kaller for den nye Adam, en symbiose av kropp, sjel ,ånd og
jord. Det Jesus ble allikevel født som et menneske, han ble født av Maria.
Så med andre ord, ved sin fødsel var Jesus også av jord. Et Guddommelig
menneske ble ikke Jesus før han ble døpt av Johannes, med andre ord fra
dette øyeblikket startet en transformasjon som endte opp på korset, hvor
mennesket Jesus døde og det Guddommelige menneskeliggnende
åndsvesenet Kristus ble født.

Lenge leve Kongen, Kongen lever.

Nå må det jo også legges til at denne prosessen egentlig begynte når han
var 12 år, dette var øyeblikket at han våknet og begynte huske hvem han
var og hvor han kom fra.

Det nye mennesket vil være en symbiose av fire,

Kropp, sjel, ånd og jord

 29

Dette er det nye mennesket.

Den Nye Adam

OK. Men et sted må denne historien begynne. Så når jeg søker litt på
nettet kommer jeg over historiene om Jack (i kortstokken er Jack Prinsen
eller knekten om du vil). Jack er en representant for de 144 000, en
historie fra Bibelen som særlig Jehovas Vitne har lagt vekt på. Her vil vi
se hvordan disse igjen er knyttet til det Melkedianske Presteskapet som
jeg skal ta nærmere for meg senere i artikkelen om

Gjenopprettelsen

Eller litt mat for teologene

Historiene om Jack
Men i Crimson Circle (Morgengryets Sirkel) som selv sier at de er de
144 000, beskrives litt av bakgrunnen til de ”utvalgte”. Men ikke mer
utvalgt enn at de er de første som skal gå denne veien. Men selvfølgelig,
det er jo likevel mildt sagt spesielt og sikkert veldig provoserende. Sett ut
i fra alt fra Jantelov til forskjellige religiøse menigheter, sekter og
trossamfunn.

En annen ting er jo at både de og alle andre nye aktører på dette

markedet hevder at både Dommedag, og Jordens undergang er avlyst. Og
ikke bare det, men det hevdes også at dette aldri har vært meningen. Det
har rett og slett aldri vært planen

Det kanskje mest provoserende er en forklaring på hvem Kristus var.

Hvem han er, en energi og ikke noe annet.

Nok en gang Alt er Ett, men noen må være først. Og hvor kom han så fra;
for å svare veldig enkelt. Han kom hjemmefra, og hvor er så hjemmefra vil
du kanskje spørre. Så vidt jeg kan forstå fra Kongeriket til Kongen og
Dronningen, hvor han vokste opp som en Prinsen Jack, i hvert fall om man
skal tro entiteten Tobias som er kanalisert gjennom Geofery Hoppe
gjennom Crimson Circle (heretter kalt CC).
 30

Her kommer de tre historiene om Jack.

Vel, før vi går videre, vil vi gjerne fortelle en kort historie. Vi liker å fortelle
korte historier! (hmm) Vår historie i kveld handler om en ung prins som
het Jack. Vel, dere skjønner, Jack levde i et storslagent kongedømme, og
han var prins.

Hans mor var dronning, og hans far var konge – og dette er viktig. Vel,
denne unge prinsen Jack var bare en gutt, og han likte å leke i
kongedømmet. Han hadde mange venner og lekekamerater, og alle som
møtte Jack, satte pris på ham og elsket ham. Han hadde et veldig godt liv
som prins i Kongedømmet sIAM. (I AM = JEG ER)

Da Jack gjennomgikk sin barndom, hadde han begjær for å oppleve nye
ting. Han hadde et begjær for å leke. Han hadde begjær for å lære, og de
som så den unge prinsen ristet på hodet og sa: "Han er virkelig en skaper,
en storartet skaper. Han elsker å reise og elsker å oppleve ting. Hans sjel
er alltid leken. Han beveger seg alltid framover."Åh, denne unge Prins Jack
kunne ikke stå stille. Da han vokste opp og ble tenåring, tok reisene ham
stadig fjernere og fjernere til landene i kongedømmet, helt til
yttergrensen, til landsbyene som var lengst borte fra sentrum i
kongedømmet. Og der møtte han mennesker som var en del av
kongedømmet, men som var veldig forskjellige.

Jack tok lengre og lengre turer, var ofte borte i mange dager, ja til og med
uker av gangen. Han elsket alt han lærte.

Han elsket de nye typer av dyr og trær som han så i yttergrensen av

kongedømmet. Han elsket de nye landområdene og den nye horisonten
som han så. Han elsket reisen sin. Den unge prins Jack hvilte aldri, var
alltid, alltid på nye reiser, fant alltid et nytt sted som han ikke hadde vært
før, og ble alltid kjent med nye venner ettersom tiden gikk.

Da den unge Prins Jack nådde tidlig voksen alder, visste han at han snart
skulle regjere over kongedømmet. Han visste at han skulle sitte på tronen.
 31

Han ville snart bli konge. Så han tok en beslutning. Han sa: "Før jeg blir
konge og må være i slottet ved tronen hele dagen og regjere over
kongedømmet, velger jeg å ta en siste opplevelse, en lang reise til et sted
jeg aldri har vært på før, til et sted som er spennende og utfordrende."

Den unge prinsen besluttet ikke å ta med det kongelige følget som
vanligvis fulgte med ham på reisene hans. Han besluttet å snike seg ut
sent om kvelden med bare en liten opp-pakning for den lange reisen. Så
han snek seg ut og begynte å reise lengre enn han hadde vært noensinne.
Han passerte landsbyene som han hadde besøkt før i tiden. Han reiste
vider og videre inntil ha kom til områder han aldri hadde vært på før. Og
landet var nytt og forskjellig og spennende, men det var ennå innenfor
grensene av kongedømmet sIAM.

Ettersom han stadig reiste videre på reisen, som nå hadde vart i flere
måneder, så kom han til grensen av fastlandet. Han kom til vann, til et hav
han aldri hadde sett maken til før.

Han hadde sett innsjøer, og han hadde sett elver, men han hadde aldri
sett noe i likhet med dette før. Han hadde hørt om store hav via
vitenskapen i kongedømmet. Han hadde hørt om stedet hvor fastlandet
sluttet. Han hadde hørt at herfra var det ikke passende å reise videre.
Unge prins Jack satt oppe hele natten og tenkte på om han skulle ta det
neste skrittet. Han diskuterte med seg selv, enten å seile videre ut på
havet....eller å returnere hjem.

Og som dere vet, var han alt for rastløs til å returnere hjem! Så neste dag
begynte han å bygge en farkost, en liten båt som kunne ta ham ut på tur.
Jack arbeidet med dette i dagevis, helt til han var fornøyd med båten. Så.
med en klump i halsen og et sug i magen, og en følelse av at han kanskje
brøt en hellig regel, at han kanskje gikk mot et sted han ikke måtte
bevege seg, satte han seil.

Strømmen førte ham raskt ut på havet. Han seilte i ganske mange dager.
Sjøen var rolig. Vinden var mild. Solen skinte, og alt føltes godt. Men det
var en uro. Det var en uro i Jack. Klumpen i halsen ble større. Suget i
magen gikk over til kvalme. Han visste at noe var i ferd med å hende.
 32

En stille ettermiddag – ganske kjedelig etter Jacks standard – så han foran

seg en stor vegg av ild reise seg fra havet. Han startet å ro baklengs,
prøvde å unngå denne mektige veggen av ild. Den trakk ham inn, dro ham
nærmere og nærmere. Han kunne føle varmen fra den, og han kunne føle
uroen. Han kunne føle uroen som kom inne fra denne veggen av ild. Jack
begynte å skrike mens han rodde, prøvde å komme tilbake til
kongedømmet sIAM. Men den trakk ham inn. Den trakk ham inn i denne
veggen av ild.

Hva som hendte etter dette, det husket ikke Jack. Han visste bare at han
våknet. Følte seg utslitt og tom og uten hukommelse. Han våknet opp på
strendene i et fremmed land. Han kunne ikke huske navnet sitt eller hvor
han kom fra. Men allikevel var det noe inni ham som sa at han var noen,
men han kunne ikke huske hvem. Det var, på en måte, et tap av
hukommelsen.

Da Jack åpnet opp øynene, så han et nytt land, forskjellig fra alt han hadde
sett tidligere. Han visste det var på tide å stå opp og begynne
utforskningen. Han utforsket dette nye landet, dag ut og dag inn,
oppdaget ting som var nye for ham og nye for sjelen sin. Hele tiden, da
han lette rundt og utforsket nytt land...hele denne tiden følte han en ny
uro. Han følte det var noe han skulle vite eller huske, men kunne ikke, som
om han prøvde å sette fingeren på noe som ikke var der. Han forsøke å
huske fortiden sin.

Etter mye tid med utforsking i dette nye landet, traff han en dag en
kvinne. De snakket sammen, og var glad for å se hverandre. Det virket
som om det var et familiebånd, men de viste ikke fra hvor. Hun tok ham
med tilbake til landsbyen hvor det også var andre.

I denne landsbyen bygget de hus. De hadde barn. De holdt på å skape en

ny sivilisasjon, men ingen av de som var i landsbyen kunne huske hvor de
hadde kommet fra. De kunne ikke huske hvem de var. De bare visste at
det var på tide for dem å bevege seg framover. Det var tid for dem til å
fortsette deres liv.

Vel, kjære venner, det er ingen spesiell slutt på denne historien, for den er
ikke skrevet ennå. Og som dere sikkert allere vet, er denne historien om
 33

Jack og de andre som han møtte i dette nye landet, deres historie. Dere er
dem som var englene som utforsket og reiste på oppdagelsesferd. Dere
var dem som gikk ut for å utforske hele Guds kongedømme i den første
sirkelen. Dere var dem som var prinsene og prinsessene, de som skulle
arve tronen.

Vel det var den første historien, og den kan få lov til å være bare det.
Gode historier lever ofte sitt eget liv.

Så her har dere del II.

Kos dere!!

Vel, dette leder oss til fortsettelsen av historien om Jack, prinsen av sIAM.
Kjære venner, når vi snakket med dere i vår forrige samling, fortalte vi
historien om Jack som var prinsen i kongedømmet i den Første Sirkelen.
Han likte å reise ut i alle delene av kongedømmet hvor han møtte mange,
hvor han lærte mye, hvor han opplevde mye. Han dro til nye landsbyer i
kongedømmet. Han delte med de andre i kongedømmet, og han hjalp til
med å skape mange nye ting.

Dette er en parabel vi deler med dere, for å hjelpe dere til å forstå hvordan
dere kom til Jorden. For hver og en av dere er i sannhet Jack. Vel, det som
vi ikke snakket om med dere i vår forrige samling, var hva som hendte
med Jack da han kom til det stedet hvor fastlandet endte. Han skjøv båten
ut på det store havet, hvor det var rolig i flere dager. Og Jack begynte å
kjede seg.

Vi snakker sakte her, og vi understreker metaforene, for de er nøkkelen til

ting dere vil undervise andre i. Vi har stor respekt for hver og en av dere
lærere som er her i kveld.

En dag mens Jack drev ute på sjøen, på jakt etter eventyr, så han en stor
vegg av ild. Den skremte ham. Han begynte å padle bakover, bakover mot
fastlandet han hadde kommet fra, tilbake til kongedømmet som hadde
vært hans hjem. Men likevel trakk denne veggen av ild ham inn. Han var
redd, han var vettskremt, men likevel trakk den ham på en måte han ikke
 34

kunne avverge. Etter å ha gått gjennom veggen av ild, våknet Jack opp på
stranden i ett nytt land, på dette stedet som kalles Jorden. Her møtte han
andre som var lik ham. Sammen begynte de å bygge landsbyer. De skapte
arkitekturen og mønstrene for det nye landet. Vel, la oss stoppe opp litt og
snakke om hva som hendte i den perioden da Jack gikk gjennom veggen
av ild. Vi fokuserte ikke så mye på det ved vår forrige samling, for vi
ønsket å snakke spesielt om det i kveld.

Dette var en traumatisk opplevelse for Jack – og for dere. For første gang
følte han at han ikke hadde kontroll, da denne veggen av ild trakk ham
inn, og han skrek inne i seg. Dette var første gang som Jack hadde følt
redsel. Dette var første gang Jack hadde følt at han ble splittet opp
innvending. Han hadde alltid vært en prins, arvingen til tronen. Han hadde
alltid hatt friheten til å skape på hvilken som helst måte han valgte.

Men nå forandret veggen av ild alt dette for ham. Mens han passerte
gjennom veggen av ild, brant det i kjernen av hans vesen, og det vekket til
live i ham konflikt, smerte, sorg og lidelse – alle ting som han aldri hadde
erfart tidligere da han var i kongedømmet. Det vekket noe i ham, kalt
skyldfølelse. Men han tumlet seg gjennom denne fryktinngytende veggen.
Da han undret seg over hva han hadde gjort, følte han skyld for å ha gått
for langt. Han følte at han skulle blitt hjemme i kongedømmet hvor alle
ting var gode og riktige.

Mens han var i veggen av ild, så knuste dette ham, kjære venner. Det
knuste enheten han hadde vært, og på en måte kan dere si at det skapte
en krig inne i ham. Under denne korte tiden han passerte gjennom denne
veggen av ild, hadde han opplevelser som syntes å vare i evigheter. Prins
Jack, han som var en skaper i kongedømmet, hadde opplevelser i veggen
av ild som var fylt med den dypeste sorg, som var fylt av sinne og hat.

Åh, vi vet at noen av dere har hatt det tøft med å høre dette. Men alt dette
var på sin plass. Alt dette var ment å skulle hende. Alt dette, og dere vil se
det til slutt, var fylt av den dypeste kjærlighet.
 35

Det er mange viktige metaforer her.

Prins Jack brukte en evighet i "sonen" ved veggen av ild. Det knuste ham i
biter. Disse bitene reorganiserte seg, på en måte, på to områder.

En liten del av bitene knyttet seg sammen og falt gjennom universet til et
sted kalt Jorden. De gjorde det slik at de gjenoppstod i en menneskelig
kropp. I denne menneskekroppen. Jack var bestemt til å gå på Jorden
mange, mange ganger; å gjenta livssyklusene for å vinne erfaring for noe
som var av et veldig stort format.

En del av Jack, den største delen av Jack som var splittet opp, brukte litt
ekstra tid i "sonen", i veggen av ild. Disse delene av Jack brukte tid med
opprør og vanskeligheter inne i veggen av ild. Men så forbandt de seg til
hverandre igjen. De fant hverandre. De fant vibrasjonene til hverandre. De
kom sammen igjen. Så pakket de en stor vev av energi rundt seg som
beskyttelse. Dere vil kalle dette en kokong. Og inne i denne kokongen,
sovnet den store delen av Jack som hadde samlet seg igjen, beskyttet av
en kokong av energi, beskyttet av mange andre typer av usynlige, men
kjærlige krefter.

Mens disse delene av Jack sov i denne kokongen, så de innover i seg selv.
Jack hadde alltid vært en utvendig skaper, eventyreren, den som søkte
nye land. Jack hadde alltid vært en som hadde uttrykt seg utover, men nå
lå det meste av Jack i en kokong, i dyp søvn og så innover. Dette hadde
aldri blitt gjort før. Det var et behov fra den delen av Ånden, gjennom Jack,
å se innover, å se fra et nytt perspektiv, i stedet for å skape utover.

Vel, tilbake til Jack, mennesket, som levde mange liv og glemte hvem han
var og glemte sin opprinnelse som engel. Han begynte å tenke og tro at
han bare var et menneske. Åh, han glemte til og med at han hadde hatt
tidligere liv på Jorden. Han begynte å tro at hans eksistens bare bestod av
å bli født, leve og så dø, Han glemte fra liv til liv til liv hvem han var. Og
hans navn forandret seg fra det ene livet til det neste. Hans kjønn
forandret seg sporadisk. Han hadde mange opplevelser.

En dag i et av livene begynte han og stille seg spørsmålet "hvorfor"? Han

begynte å spørre hvem han var. Han begynte å spørre hvem hans far i
virkeligheten var. Og ordene han ble fortalt, falt ikke i god jord. Ordene
 36

han hørte fra dem i kirkene og fra de som kontrollerte de åndelige

doktrinene, gav ikke gjenklang inni ham. Han visste det var noe mer, og
han søkte etter å finne det. Han søkte etter å gjenforenes med noe som
han visste var der, men kunne ikke sette fingeren på dette. Han kunne
ikke definere det. Jack brukte en del liv på søken etter seg selv. Han levde
disse livene i ensomhet. Han brukte disse livene med å søke og streve og
kjøre hodet mot veggen.

Etter mange prøvelser og mye motgang, og etter å ha gjennomgått mye

smerte for kroppen, sinnet og ånden, gav Jack endelig opp en dag. Han
brydde seg ikke om han var levende eller død. Han elsket sin familie og
han elsket dem som han hadde møtt på sin veg, men han brydde seg ikke
så mye lengre. Han brydde seg ikke lengre og hadde ingen lidenskap som
menneske. Og dette var ikke en sørgelig ting, kjære venner. Dette var ikke
en sørgelig ting. Tiden var inne. Det var på tide å gi slipp på å være
menneskelig, å ha en menneskelig tro, å forsette under menneskelige
forhold.

Andre trodde Jack hadde mistet forstanden. De bekymret seg for ham, de
snakket seg imellom, sa at Jack kanskje ville begå selvmord, og at Jack
hadde blitt gal. De syntes Jack skulle få seg en enkel jobb, gjøre enkle ting
og ikke bekymre seg om så store ting som å finne seg selv igjen.

Jack stoppet til slutt med sin ytre søken. Han satt stille og begynte å
akseptere. Han begynte virkelig å lytte og begynte å følge ingen andre
stemmer enn sin egen. Han la fra seg bøkene sine. Han hørte ikke på hva
andre fortalte ham og la bort strevet som fant sted i hans hjerte og hans
sinn. Og da begynte Jack å forstå hva som virkelig skjedde. Den større
delen av ham som hadde vært i denne kokongen og sett innover, hadde
nå avsluttet sin søvn. Den hadde nå avsluttet sin innadvendte søken og
var klar til å våkne.

Kjære venner, da den større delen av Jack, som var i kokongen, bestemte
seg for å våkne, var den som et barn. Åh, dere tror Det Sanne Selvet er
som en far eller en mor? Nei da, det er som et barn. Når det våkner, er det
 37

første det å lengte etter å gjenforenes med dere. Når det Sanne Selvet
våkner og kommer ut av kokongen, søker det etter å finne dere. Når det
gjør det, kjære venner, er dette det vi kaller oppvåkningen av den indre
Kristus-bevisstheten. Vel, Jack satt stille og han lyttet en lang stund. Fra
begynnelsen prøvde han å lytte slik som han hadde blitt fortalt av andre.
Dette fungerte ikke så bra. Han oppdaget at han søkte utover igjen, selv
når han prøvde å være stille, søkte i sinnet sitt, prøvde den rette teknikken
eller prosessen. Da han til slutt gav opp alt dette, da han endelig begynte
å tillate og lytte på ingen andre måter enn sin egen, så begynte han å
høre energien, kjærligheten, lengselen og lidenskapen til den delen av seg
som hadde blitt igjen.

Da forstod Jack noe som selv vi ikke kan forklare for dere her. Vi velger å
ikke gjøre det fordi det vil være unikt for hver og en av dere. Det finnes
ingen prosess fra dette punktet og framover som Jack kunne ha lest om i
en bok. Det er så unikt og personlig for dere, det er ikke noe om kan
forklares. Åh, selvfølgelig kan vi snakke til dere om å være skapere. Vi kan
snakke til dere om hvordan dere kom helt hit. Vi kan snakke til dere om
ting dere opplever akkurat nå. Men oppvåkningsprosessen til deres
guddommelighet er så dypt personlig inne i dere at vi ikke har mulighet til
å begynne å definere dette. Dere vil forstå dette senere.

Kjære venner, Jack satt stille og lyttet innover i sitt vesen på de dypeste
nivåer. Han fikk adgang til nivået som medførte total frigjørelse. Og
endelig begynte han å høre og endelig begynte han å forstå. Og til slutt
begynte han å integrere med alt som han var, hva dere kaller Deres Sanne
Selv. Dette er hva noen av dere forveksler med deres guider, hva noen av
dere forveksler med en ytre energi, til og med Sananda, Yeshua Ben
Joseph. Disse kommer alle for å rettlede dere og å arbeide med dere og for
å gi dere kjærlighet, men kjære venner, integreringen og den indre
oppdagelsen er noe mye større. Vi vil snakke mer om dette i tiden som
kommer, men vi ønsket å komme litt videre med historien om Jack. Det er
deres historie. Da dere forlot kongedømmet og gikk gjennom den store
veggen av ild, ble mye av dere etterlatt. Mye av dere gikk gjennom et
opprør som var vanskelig å forklare og vanskelig, til og med for dere, å få
en indre forståelse av. En liten del av deres totale energi kom til dette
stedet som heter Jorden og har gått her i mange, mange liv. Men den
 38

delen av dere som ble etterlatt – Deres sanne Selv – holder nå på å våkne.
Dette er hva som skjer inne i dere akkurat nå. Dette er grunnen til at dere
føler de tingene dere gjør inne i deres kropp og deres sinn. Det er grunnen
til at vi samles her. Det er grunnen til at vi ærer dere.

Husk, kjære venner, dette er ikke en utvendig entitet. Deres sanne Selv er
ikke et engleaktig vesen med vinger. Det er dere. Det er dere, og det
kommer innenifra. Hvis dere ser tilbake på noen av metaforene vi har
benyttet i denne parabelen, vil dere komme til å forstå mer. Det kommer
innenifra dere.

Vel, synes dere det var mye spennende her, eller er det noen som
begynner å kjenne seg igjen. Uten å gjøre oppholdet så langt. Tror jeg vi
like godt kjører i gang med den tredje historien om Jack.

Vår historie??

Vi har fortalt historien om prinsen som het Jack, som er historien om hver
og en av dere. Vi gir ikke denne historien rettferdighet i måten vi forteller
den på, med all denne æren, storheten, kjærligheten og oppofrelsen. Det
er ikke en overdreven historie som dere hører fra meg, Tobias, eller fra de
andre. Den skraper så vidt i overflaten. Her er dere, dere som var prinser
og prinsesser i kongedømmet til Alt Som Er. Dere valgte å forlate
kongedømmet for noe som det stod utrolig respekt av.

Dere er her på dette bitte lille stedet som kalles Jorden, og tror at dere
bare er mennesker, tror at dere lever kanskje åtti eller nitti år og kjemper
med å overleve, kjemper med å gjøre de rette tingene. Dere ser ikke hvem
dere i virkeligheten er!

Vel, i kveld vil vi fortsette historien om prins Jack, og om hans reise som
tilslutt brakte ham til Jorden. Vi benytter historien om Jack for å beskrive
hva som hendte med dere, for dere er prinser og prinsesser i
kongedømmet til den Første Skapelsen. Vi gir dette til dere bit for bit for å
hjelpe dere med å fordøye den og for å forstå hvem dere i virkeligheten er.
 39

Det er til og med mer i denne historien enn vi forteller i kveld. Vi vil
fortsette å snakke om dette en stund ennå.

Vi vil advare dere om at noen mennesker ikke vil like dette så mye. Dette
vil få noen til å reagere og kanskje få noen knyttede never fra deres egne,
de som kaller seg lysarbeidere.

Jack var en prins i kongedømmet SIAM. Han var flink til å reise, en stor
utforsker og en stor skaper. Han hadde lett for å kjede seg. Han reiste til
grensen av kongedømmet hvor han så satte seil ut mot havet. Jack kom til
Veggen av Ild, som betegnet ytterkanten av all kjent skapelse. Dette
skremte ham. Han forsøkte å gå tilbake til kongedømmet, men mangelen
på energi, vakuumet, og suget fra Veggen av Ild, trakk ham inn.

Tiden han var i Veggen av Ild syntes å vare en evighet. Hans vesen ble
smadret, knust i mange, mange, mange deler. Noen av disse delene gikk
inn i en slags "kokong" for å sove lenge, for å få en indre opplevelse. Jack
hadde alltid vært en skaper og et vesen som så utover. En del av energien
til Jack gikk ikke inn i denne innvendige kokongen, den energien som så
innover. En del av ham fortsatte å reise.

Vel, Jack gikk ikke rett til Jorden. Det var en mellomperiode. Dette er litt
vanskelig å beskrive, men vi vil forsøke å overbringe dette ved å jobbe tett
med Cauldre. På den andre siden av Veggen av Ild var det ingenting, et
stort intet, totalt mørke. Det var dette store intet som senere ble til deres
fysiske univers. Da Jack krysset inn i det store intet, var det ingen stjerner,
Det var ingen galakser. Det var ingen energier til stede. Det var
simpelthen ingenting.

Energimessig, var ikke Jack i sin lyskropp, slik han kjente den fra
kongedømmet, og allikevel var han ikke fast fysisk form. Hans energi
spant fortere enn det som menneskene på Jorden gjør, slik dere kjenner
dem, men betydelig senere enn da han var i den Første Skapelsen. Vi
snakker ikke om vibrasjonen eller mengden av kjærlighet nå.

Jack var ikke i fast legeme. Jack var ikke "lys". Han var noe midt i mellom
(hmm), i det som dere vil tenke på som en gassliknende tilstand.
 40

Da Jack (dere) smatt gjennom Veggen av Ild, så han sin motpart. Han så
sitt speilbilde. Han begynte å ha opplevelser, først med seg selv og så
med andre entiteter. Disse tidlige opplevelsene skapte en energi som
strømmet ut av ham (dere) og satte så opp strukturer og mønstre av
energi i universet som tidligere hadde vært tomrom. Jack (dere)
gjennomgikk opplevelser som så skapte deres galakser og deres
solsystemer. Dette var en veldig interessant tidsperiode for Jack (dere).

Gjennom sine opplevelser, begynte Jack selv å få en ny identitet. Han

begynte å gruppere seg sammen med andre liknende energier av entiteter
som også hadde krysset gjennom Veggen av Ild. Han begynte å knytte seg
til andre og danne "energigrupper". Disse energi-familie-gruppene reiste
også, på en måte, oppholdt seg i spesielle deler av universet. Og som dere
vet fra deres nåværende erfaringer med familier, ble det interne kamper.
Jack og de andre begynte å sloss. Det ble kriger. Gruppene som hadde
blitt dannet, slo sprekker og ble oppdelt.

Dette var en meget kaotisk tid. Jack holdt ennå på og lærte å justere seg
inn etter han gikk gjennom Veggen av Ild. Han hadde aldri følt noe som
dette før. Han prøvde å huske å oppdage hvem han var, men han tok på
seg nye egenskaper som han ikke engang hadde noe forhold til. Han
begynte å få merkelige følelser og vibrasjoner om sin egen energi. Hvor
Jack engang hadde vært lys, begynte han å ta på seg en tetthet, en tung
måte å være på som senere skulle bli til en kropp.

Jack likte ikke dette noe særlig. Han likte ikke å føle at energien hans
saknet farten, nedstigningen fra tanke til lys til elektromagnetisk felt. Han
likte ikke dette i det hele tatt. Han forsøkte å komme ut av det, men visste
ikke hvordan. Han ble mer og mer fast form. Mens han ble slik, ble også
universet deres mer og mer fast form. Planeter begynte å ta form og ta på
seg masse.

Åh, kjære venner, Jack – dere - likte ikke noe av dette. Dere følte at dere
falt og falt og falt. Deres energi og vibrasjoner gikk saktere. Dere kjempet
imot. Dere følte at når dere kom til et visst punkt, ville der aldri mer huske
hvem dere var eller hvor dere kom fra. Dere prøvde desperat å holde fast
på vibrasjonene fra kongedømmet. Dere forbannet det at dere hadde gått
gjennom Veggen av Ild!
 41

Dere var i kaos. Det var grusomme kriger i deres univers. Dette var
tidspunktet hvor konseptet med dreping og død først oppstod.

Det var sinne mot andre og mot dere selv. Der var grupper som røvet
rundt i dette universet, som hele tiden ble mer og mer fast form, og
prøvde å ta kraften fra andre. De trodde at hvis de tok kraft og energi fra
andre vesener, ville det heve deres vibrasjoner og sende dem hjem igjen
til kongedømmet. Dere begynte å reise i grupper, noen store grupper,
noen små. Når dere gjorde dette… når, dere, på en måte, holdt hverandre
i hendene og bandt sammen energien deres, dannet det seg et
"energiskip" rundt dere. Dere levde inne i dette, og reiste over alt og
hadde mange, mange opplevelser. Det var interessant, for dere kunne
reise ganske effektivt i energikorridorene som utviklet seg i universet.
Dere visste hvordan dere skulle komme fra en del til en annen som kunne
være millioner eller til og med milliarder av lysår borte, når vi bruker deres
nåværende målestokk. Det tok dere bare et øyeblikk. Dere var dyktige til
dette.

Men hele denne tiden, motsatte dere alle seg denne nedbremsingen,
motsatte dere denne størkningen som fant sted i dere, i hele deres
univers. Dere begynte å få merkelige opplevelser. Dere begynte å
kollidere med ting! Dere kunne ikke passere gjennom objekter lengre.
Energi passerte ikke gjennom energi. Ting ble så faste, nedbremset, at
dere i virkeligheten opplevde å krasje inn i stjerner og planeter, meteorer
og asteroider. Dette var ingen god tid. Det var en del som prøvde å finne
veien Hjem, prøvde å finne den riktige vibrasjonen, og oppdaget ting om
energiene av kjærlighet og lys. Men i det store og det hele, de fleste
tingene bremset opp.

På et tidspunkt oppstod det, som vi har snakket om før, et uføre. Ting

kunne ikke fortsette lenger. Konfliktene, slagene mellom hva dere vil kalle
lyset og mørket gikk i stå. Universet, slik dere kjente det, stoppet til og
med å vokse. På dette tidspunktet ble det tatt en beslutning, en alminnelig
enighet, en overensstemmelse om å gå til dette stedet kalt Jorden, og en
gang for alle krysse gjennom dette siste sløret. Dere gikk med på å krysse
denne siste barrieren, og bokstavelig ta på dere denne svært tette
menneskelige formen, å la deres vesen gå inn i den formen som dere
kjenner som kroppen deres. Dere samtykket i å leve i total uvitenhet om
 42

hvem dere var, å gå gjennom syklusene med liv og død, og hva dere kaller
karma, for så å komme sirkelen helt rundt igjen for å minnes hvem dere
var før dere krysset gjennom veggen av ild.

Det er grunnen til at dere er her. Det er grunnen til at dere har vært her i
hundrevis av liv. Dere har gått gjennom livssyklusene på Jorden i enighet
om å bringe ting sirkelen rundt. Det er en avtale for å helbrede fortiden, å
helbrede denne tiden da en gikk gjennom Veggen av Ild, å helbrede denne
tiden da tomrommet ble bygget ut, skapelsen av universet slik dere
kjenner det. Dere har hatt alle disse livene for å helbrede og for å
gjenoppdage.

Så nå er det på tide å stoppe denne reisen, på tide å bli oss selv som vi er,
eller å bli autentiske om du vil.

Det er på tide å anerkjenne hvem vi er…

Mørket er vår Guddommelighet

Det var en gang to elskede som elsket hverandre. De elsket hverandre

høyere enn noe annet, de var veldig like, hadde samme bakgrunn og kom
fra den samme familien. Ikke å forstå at de var i nær slekt, men de hadde
fått samme type oppdragelse, begge elsket å ha det gøy, å leke den
samme leken som alle unger leker, helt uten tanke på konsekvenser, i det
hele tatt en herlig bekymringsløs tilværelse.
 43

Så tok de et valg, de ville begge gå gjennom veggen av ild. De ville begge

gi all sin hjelp og støtte til alle de som hadde gått før dem. Gått før dem
for å erfare alt som er. Den ene het Lys, den andre het Mørke. Som kjent
kan ingen av dem eksistere uten hverandre. De var som skapt for
hverandre, og de var glade og lykkelige for hva de hadde vært med på å
skape. De var ingen selvstendige sjeler, men de hadde allikevel en form
for identitet, et slags åndsvesen.

Med veldig klare rammer for deres eget virkeområde. Man kan gjerne
kalle det for skaperkraften og livskraften, hvor den en er skaper, og den
andre utvikler bevisstheten og livet. Etter hvert som menneskene fikk en
forståelse for at det var noe mer enn bare dette livet, måtte de også ta på
seg en annen jobb. Mørket tok på seg forførerrollen, og som den som er
skyld i alt hva mennesker selv vil ta ansvar for. Men også den som er
pådriveren den ærgjerrige, den som vil ha det bedre, Den som ikke er
fornøyd med hvordan en har det. Den som vil ekspandere, utvikle seg,
erobre nytt land.

På en måte som menneskene aldri før har sett, er mørket den kraften som
er "skaperkraften" i et hvert menneskes liv etter at det er skapt. Samtidig
er mørket den kraften som alltid tar på seg skylden, som uten å mukke
bærer løgnene, alle bedragene, alle selvbedragene på sin rygg. Mørket er
også den man kan gå til om man ønsker å nyte ting, ønsker å gjøre ting
man føler ikke tåler å bli stilt i lyset.

Mørket er og oppfører seg som den beste vennen vi kan ha her, i et liv på
jorden.

En vi alltid kan stole på og kan gå til, med hva vi vil, en vi kan dele alle
våre bekymringer med, en vi kan fortelle om våre innerste drømmer, og
mørkeste hemmeligheter.

En som aldri ville finne på å dømme eller fordømme oss, men som tvert i
mot vil oppfordre oss til å realisere drømmene, prøve nye ting,
virkeliggjøre våre fantasier, gi oss selv alle de opplevelsene vi om mulig
kan. Med andre ord en som aldri vil prøve å begrense oss, men tvert i mot
 44

alltid vil være der for å støtte oss. Og det fineste av alt, selv om mange av
oss har trodd det, inkludert meg selv...

Så kan ikke mørket tenke selv.

Mørket er en del av skaperverket, vår skapelse, mørket er hva vi skaper

det til å være... Jeg synes det er på tide, ja ikke bare at vi omfavner
mørket, vårt eget mørke. Og at vi i tillegg til at vi omfavner det, virkelig
takker det, takker det for at det har gjort det mulig for deg å komme dit du
er i dag, at du virkelig begynner å elske dette mørket, mørket i deg selv,
din egen skapelse.

Dette fordi at skal jeg noen gang komme videre, må jeg slutte å fordømme
meg selv. For det er hva jeg gjør, når jeg fordømmer meg selv. For det er
hva jeg gjør når jeg fordømmer mørket, når jeg dytter ansvaret for alt jeg
synes er "ubehagelig, ekkelt, stygt, ondt, skittent, rått", jeg er rett og slett
ikke i stand til å leve med min egen jævelskap. Jeg vil rett og slett ikke ta
ansvar for mine egne handlinger. Da er jeg en feig jævel, istedenfor en
stolt jævel, og dette kan jeg si deg fordi jeg også er et menneske. Fordi jeg
heller ikke har villet ta ansvar for mitt eget liv, og alt som er omkring meg.

Fordi jeg som de aller fleste andre mennesker, ikke har villet ta ansvar for
min egen guddommelighet, min egen skapelse, hvorfor?

Jo, fordi det har vært utrolig behagelig å leve i den komfortable
virkeligheten, hvor jeg har kunnet legge ansvaret på mitt eget liv på alle
andre, en tøff barndom, misbruk på den ene og andre måten, Hvor ingen
som forsto meg, hvor jeg har gått rundt å skyldt på karma, tidligere liv,
gått rundt og trodd på at jeg var her på jorden for å lære noe, for å bli
bedre, enn hva jeg var i mitt forrige liv, som igjen har skylden for hva som
har hendt, og hender meg i dette livet.

Fy faen for noe jævla sprøyt, jeg har pinadø gått rundt og lagt skylden på
alt som går galt her i livet, for noe jeg har gjort før. At det går an å bli så
jævla dum. Sakk om ansvars-unvikelse, og konflikt unnvikelse. At det går
an å produsere alle mulige slags unnskyldninger for å slippe å leve her å
nå. Slippe å unngå kompromisser...

Stå opp for meg selv...

 45

Det er jo helt sykt, om det hadde vært noen himmel jeg skulle til etter jeg
døde, så hadde Jeg aldri tatt meg inn.

Jeg skulle jo i stedet for vært tvangsinnlagt på ett eller annet sjelig
mentalsykehus etter dette livet på jorden. Jeg har jo levd dette livet som
de fleste andre mennesker, i total uansvarlighet og overhodet ikke villig til
å ta ansvar for min egen skapelse.

Takket min egen forvrengte oppfattning av lyset.

Og lyset har virkelig støttet meg det også, ved å føre meg bak lyset.

I mitt tilfelle kan jeg jo skylde på Kirkene av i dag, som liksom skal være
en representant for det guddommelige, har bare vært et forvrengt talerør
for den ene delen, moderenergien, men overbeskyttende istedenfor
beskyttende, medlidende istedenfor medfølende. Som hele tiden har
fortalt meg at det ikke er min feil, med en sinnsyk dikke, dikke, dikk
holdning til meg, (det er dette mørket utenfor deg sin skyld).

Fordi hun alltid har villet skjerme meg fra virkeligheten, skjerme meg fra
mitt eget mørke. Skjermet meg fra hva jeg i virkeligheten er.

Og hva er det...

JEG ER

JEG ER OGSÅ GUD

Jeg vil aldri mer legge skylde på mørket for noe som helst, fordi jeg da vet
at jeg da også fordømmer meg selv.

Jeg vil fra nå av ære mest mulig autentisk, og ekte i alt jeg foretar meg.
Fordi jeg vet, at til syvende er jeg kun ansvarlig for mine egne handlinger,
og at uansett hva andre sier så vil jeg aldri være ansvarlig for noe annet
enn meg selv.

Jeg eier kun mitt eget, og ingen andre sitt.

 46

BLI AUTENTISKE
SLÅ AV HJERNE OG EGO-KOMPLEKSET FOR IGJEN Å BEGYNNE Å
LYTTE TIL HJERTET!

For å kunne tillate dere selv deres sanne væren eller essens å være i
deres sanne natur. Som vesener av kjærlighet og skapertrang. Må dere
sette fri den delen av dere som fremdeles tror på frykt, usikkerhet og
uflaks, som tror på fattigdom, avvisning og smerte. Denne delen trenger
du, og må du sette fri. Fordi den delen av deg selv, jobber mot hva du selv
ønsker.

Ja den vil til tider helt fortrenge og fornekte dine sanne følelser. Disse
følelsene var av en eller annen grunn ikke "riktige" eller "ikke akseptert"
av dine omgivelser, ofte som en reaksjon på "irrasjonell" oppførsel.

I din/min iver etter å fortrenge ekte kjærlighet.

Som voksne er mange av oss hektet på, eller avhengige av enten

narkotika, også mildere stoffer som hasj og marihuana, alkohol eller piller,
men også alkohol, nikotin, mat, TV, arbeid, sex, eller t.o.m. religion. Alltid
prøve å unngå egne følelser, de sanne eller autentiske i favør av en eller
annen type flukt og andre menneskers ferdiglagde løsninger for livet ditt.

Når du nå nok engang slår på og aktiviserer hjertets stemme. Vil du måtte

gå igjennom smertefulle følelser, som du har undertrykt og holdt tilbake i
mange år. Mange av dere føler en slags konstant sildrende tristhetsfølelse,
mens du kjemper vilt for å forstå hva i helvete som skjer med deg. Dette
er dine autentiske (virkelig sanne) følelser, så ikke avvis dem, ikke døm
deg selv. Prøv heller å forstå at sjelen din ber deg om å gjenkjenne, om å
observere disse veldig gamle følelsene som relaterer seg til alt som er
uautentisk og slipp dem fri. La dem forsvinne ganske enkelt, fordi
ingenting av dette er ditt.
 47

Prosessen av frigivelse eller det å slippe disse uekte følelsene går

gjennom tilgivelse, og det å tillate en ny flyt av forståelse og
fintfølendehet inn i livet ditt.

Tilgivelsen vil bli en realitet når du beveger deg inn i medfølelse, fordi du
da vil forstå hvordan vi alle er blitt "lært" hvordan vi skal slå av hjertet, og
å følge hjernen som en utmerket overlevelsesteknikk.

De som trodde vi burde gjøre dette, trodde bare de gjorde det eneste
rette ved å hjelpe oss til å bli "virkelige og rasjonelle".

Så vi trenger ikke holde fast ved hverken sinne, eller noen form for anger i
fortiden. Når vi nå beveger oss inn i et kraftig forbedret og forsterket rom
av frihet.

Frihet til å være den vi virkelig er, vårt autentiske JEG

SÅRBARHET OG FØLSOMHET.

Vi er oppdratt til at vi må være sterke for å overleve, for å oppnå

kjærlighet og respekt. Og på den måten lærer vi å undertrykke følelser
som muligens kan bli sett på som svakhet slik vi ser det.

Vi blir fortalt gjennom filmer, og ikke minst gjennom såpeoperaer på TV,

at kjærlighet også innebærer brustne hjerter og hjertesorg, avvisning og
utroskap, og når vi så "erfarer" disse tingene, eller innbiller oss at vi gjør
det, lukker vi hjertene våre og pleier dypt og inderlig vårt eget sinne,
smerte og sorg.

Men den sanne stemmen inne i meg av betingelsesløs kjærlighet og

aksept, sier at disse tingene kun er en illusjon, skapt av hjernen, fordi vi
kun eier det som er vårt. Og at vi kan gå inn i vårt eget ekte og autentiske
vesen for å oppleve den kjærligheten som omfavner oss totalt og er
overalt omkring oss.

Men om vi mennesker skal kunne klare å bevege oss inn i "hjerterommet",

må vi være villige til å eksponere vår sårbarhet.
 48

For å kunne vise hvem vi virkelig er, og ha tillit til at "de" vil akseptere oss.
For selv om ikke denne aksepten kommer fram, vil dette å være seg selv
(autentisk), og derfor kunne handle med integritet, føre til at vi forløser
enorme mengder med psykisk styrke.

Dette vil tillate deg og virkelig føle hvem du er, og du vil handle ut i fra en
følelse av kraft, istedenfor som et offer. Er du naken kan du ikke skjule
noe, har du ingenting å skjule, er du også uangripelig, tryggere kan du
ikke få det.

Da vil du slutte å leve livet slik som man gjør, ut fra en gal sprø kamp om
penger, anerkjennelse og posisjoner. Da vil du nok engang kunne lære deg
verdien av ditt menneskelige liv, av andre mennesker og dyr, ja av den
planeten vi har skapt. Du vil nok en gang forstå hvor verdifulle alle disse
tingene er, fordi du nok engang vil innse hvor verdifull DU ER.

Når du slutter å måle ditt egenverd, og din egen verdi etter din materielle
status og hva du oppnår. Da vil du forstå at du er et fartøy for, og et
middel for kjærligheten, kreativiteten, ønsket og behovet for å dele, som
er energiene av din sjel, din ånd, din guddommelighet.

Og du vil nok en gang begynne å elske, å danse, å synge og virkelig fryde

deg virkelig føle deg levende.

Da vil du fullt ut gå inn i denne "skikkelsen" og bli det

Guddommelige Mennesket

som DU virkelig er Et åndsvesen, og

Gud i et menneskes kropp.

 49

Synd 2
Vi har alle noe som vi ikke ønsker å bli minnet på og som er kastet i
glemselens hav av Gud. Så spørsmålet om jeg bør angre på noe må vel
besvares av meg selv. Det ville kanskje vært naturlig å angre på, at jeg
ved å skrive den type ting, hvor jeg forfekter bruken av rusmidler og
benektet Jesus.

Neste spørsmål må vel bli om jeg fortsatt benekter Jesus som min frelser?

Jeg ser det som en stor fordel, at jeg har den bakgrunn og det
erfaringsgrunnlag som jeg har. Jeg vet selv hvordan det er å oppleve seg
selv som, mildt sagt kraftig stigmatisert. Og tro du meg, det er ikke noe
man ønsker seg. Det å slutte med å misbruke dop, er ingenting. Ikke opp i
mot hva det er å gjenopprette sitt gode navn og rykte. Det å bli
kriminalisert, fordi man har et problem...

Helt sykt, like sykt som at det skal være sykdom i Paradis.

Jeg mener lungekreft, rett i fengsel. Du har jo røykt, selv om du visste at

du kunne bli syk. Bare min egen skyld det var jo

Jeg som begynte med dop.

Ikke sant…

Eller velger vi ikke selv hva vi vil gjøre...

Så jeg mener synd i meg, er det ikke...

Jeg sier, at om dette virkelig hadde vært noe å skamme seg over. Eller noe
å dømme meg for, så bare døm dere. ”Gud dømmer ingen, men
menneskene skal dømme englene.
 50

"Og hvor står det, mon tro…”

Og dette er et av de største problemene menneskene har. Vårt behov for å

dømme oss selv, ta en titt på denne historien.

Og døm selv…

Lysarbeideren Anna,
en historie fra Tobis hentet fra Skaperserien: ”Mal med brede strøk”

Det var en lysarbeider som het Anna, en vidunderlig lysarbeider, ganske

lik hver og en av dere her, hver og en av dere som leser dette. Hun hadde
tatt mange spirituelle kurs de siste 30 årene. Hun lærte om kontroll av
sinnet, noe som er morsomt i seg selv. Hun lærte å meditere, å følge
meditasjonsritualer, hvordan hun skulle tømme sinnet. Men vi vet, og dere
vet, at sinnet ble aldri tomt. Hun brukte 20 minutter, to ganger om dagen,
med å sitte i en ukomfortabel posisjon fordi hun trodde det var det hun
måtte gjøre. Men på en måte var dette veldig bra for hennes sjel og
hennes vesen, for det hjalp henne videre. Det hjalp henne å skape
struktur.

Vår kjære lysarbeider Anna tok mange kurs i forskjellige teknikker, i

forskjellige tema – hvordan finne fred, hvordan bli rolig, hvordan bli
sympatisk, hvordan bli som Gud, hvordan lyde Gud, hvordan gjemme seg
for Gud. Disse kursene var som springbrett på hennes sti, og hjalp til å
komme til dette punktet.

Men underveis, undret Anne seg: "Hvis jeg lærer så mye og vokser så
mye, hvorfor kan jeg ikke påvirke mitt vesen og rommet rundt meg?
Hvorfor kan jeg ikke fokusere sinnet mitt slik at jeg forandrer vannstrålen
som kommer ut av kranen?" Hun har forsøkt dette. Og det virket ikke.
 51

"Hvorfor kan jeg ikke forandre måten et stearinlys brenner på med sinnet
mitt? For jeg vet og Ånden vet at det er bare litt vind som skaper
bevegelsen?"

Anna var frustrert, for det fortsatte å være utfordringer og erfaringer i livet
hennes som hun syntes ikke å ha kontroll over. Hun gjorde best i
simpelthen å overleve og fortsette med å vokse åndelig innvendig. Som
dere ser, det hun ikke skjønte var at alt arbeidet og strevet hun holdt på
med bygget noe inne i henne. Det holdt på å våkne opp noe inne i henne.
Men likevel var hun frustrert over at det ikke forandret hennes ytre
virkelighet. Ting forandret seg ikke på utsiden. Det var mange grunner til
dette. En grunn var at tiden ikke var moden. Det ville ikke ha vært
hensiktsmessig. Det ville ha blitt – hvordan skal en si det – knall og fall.
Tiden var ikke riktig inne.

Det er blitt mye venting med hensyn til dette for dere alle, og vi forstår
det. Annas egen energibalanse – som vi har snakket om med klinkekulene,
den gjennomsiktige, den hvite og den mørke – holdt ennå på med å spille
et vidunderlig spill med henne. Det var ikke tid for at spille skulle
avsluttes. Det var også det faktum at hun fortsatte å gi kraften sin bort til
andre. Hun kunne ta et kurs, lese en bok og hun ble en tilhenger. Og en
skaper er ikke en tilhenger! Dette er motstridende betingelser.

Men nå, kjære venner, nå er tiden passende. Som vi har sagt, de som
samles i den andre sirkelen i dag er de som måler og monitorerer. De er
veldig fascinert for at tiden nå er riktig. De vet at de første menneskene nå
vil begynne å bruke sine skaperevner.

Og dette er dere.

Anna var veldig frustrert over at hun ikke kunne kontrollere hennes ytre
omgivelser, hennes ytre vesen. Hun kom til et punkt hvor hun, som mange
andre har gjort, kastet alle bøkene, alle verktøyene, og sa: "Ingen flere
kurs. Det eneste de har gjort er å koste meg mange penger!" (publikum
ler) Kjære venner, dette er ikke en korrekt oppfatning, for som vi har sagt,
alle disse tingene, kursene og disiplinene og teknikkene, var i sannhet
grunnlag for videre vekst for henne, og hjalp henne med å bringe henne
sammen med familie. Dette er hvordan hun møtte andre, gjennom disse
 52

kursene. Energien i samlingene var viktig for å bringe familien sammen

igjen.

Vel, Anna lærte om dette stedet som kalles hennes Nye Hus. Hun forstod
det ikke, men hun visste inne i seg at det føltes godt. Det føltes riktig, og i
det minste så følte hun seg rolig noen få minutter! (hmm) Så hun brukte
tid i sitt nye hus, som vi ber hver og en av dere om å gjøre nå. Sett dere
selv i energien til deres Nye Hus. Føl sangen i deres Nye Hus. Hvis dere
ikke hører så godt, simpelthen føl. Hvis dere ikke føler så mye, simpelthen
vit at det er en vibrasjon der, en grunnleggende vibrasjon i deres nye hus.

Noe frustrert på grunn av manglende evner til å skape proaktivt, å skape

med retning og kraft, kom Anna til et punkt hvor hun hadde frigitt my av
det gamle. Hun kom til et punkt hvor hun virkelig var klar til å begynne å
skape.

I sitt Nye Hus, så Anna en stor malekost i en bøtte med glødende maling,
glødende, vidunderlig maling på gulvet i dagligstuen hennes. Hun visste at
det måtte være en grunn for at det var der, for hun hadde ikke satt det
der. Det hadde ikke vært der sist gang hun var i sitt Nye Hus. Men det
føltes riktig. Kosten var stor. Den var veldig stor, større enn noen
malerkost hun hadde sett før. Hun tittet rundt seg. Hun tittet rundt i sitt
nye hus og lurte på hva som var meningen, hva hun skulle med
malerkosten og malingen. Men i stedet for å bli irritert, for hun var i den
vidunderlige energien i sitt nye hus, så spurte hun rett og slett seg selv:
"Hva er det jeg trenger å vite om denne boksen med glødende, vakker
maling og denne store malerkosten?" En stemme kom opp inne i henne –
ikke fra en guide eller fra Tobias – og sa at hun skulle simpelthen ta
kosten, dyppe den i malingen og lage et bredt strøk på en eller annen av
veggene i det Nye Huset. Da Anna tok kosten, som var full av glødende
maling, og lagde et bredt strøk over veggen i hennes Nye Hus.

Skap med Brede Strøk. Dette er en enkel leksjon, men en dyp en. Dere er
ikke lengre et offer, og reagerer ikke lengre simpelthen bare på ting som
skjer i deres liv. Dere vil faktisk skape. Vi ber dere om å sitte i deres nye
hus, og føle vibrasjonene i deres nye hus, og når dere er klare, ta denne
kosten, dypp den i maling og skap et bredt strøk. Bare ett, ikke flere.
 53

Putt så malerkosten ned, sitt på gulvet og se hva som hender med det
brede strøket som dere har skapt.

Observer det.

Det vil forandre seg. Det vil finne sin egen balanse. Dere er i deres Nye
Hus, og i denne energien er det guddommelig balanse. Deres første
skapelse – deres første brede strøk – vil finne sin guddommelige balanse.

Vel, hva er det dere skaper?

I vår forrige samling snakket vi om fire områder av den menneskelige

erfaring. Vi snakket om resurser også kjent som overflod. Vi snakket om
deres helse og biologi. Vi snakket om forhold. Og vi snakket om selvverd.

Velg ett av disse fire. Hold det i hjertet deres.

Skap så med et bredt strøk, simpelthen skap balansen på området.

Dere skaper balanse. Det er ingen grunn for å ha en spesiell agenda eller
intensjon for Ånden eller dere selv. Dere skaper i den guddommelige
balansen. Men denne gangen skaper dere med brede strøk.

Dere ER, pr-oaktive.

(Dette er på en måte en fortsettelse av historien til Jack, når Jack

(eller vi) var kommet fram til en milepel i vår eksisens her i de
Jordiske rikene og de rammene som her ligger.)

De Syv Segl
De syv segl er den historien som kan forandre hele ditt liv, så før du leser
dette synes jeg må si, at om nå velger gå videre må du være klar over at
livet ditt aldri igjen blir det samme. Når man åpner opp de Syv Segl, åpner
man samtidig opp for de forandringene som er nødvendig for at du kan gå
inn i den nye energien.
 54

Det er en nøkkel, eller en døråpner som du kan benytte deg av om du

føler deg klar til å gå inn i den Nye energien. Og virkelig å legge vekk alt
annet, alt man har trodd, gjort og vært. Men ikke for å kaste eller kvitte
seg med det, bare utvide bevisstheten..

Er du klar, her er litt av bakgrunnen slik det ble fortalt for meg og alle
andre gjennom Tobias.

For ca. 2150 år siden, kjære venner, satt denne gruppen, denne
eksakte gruppen, uten unntak, sammen slik som dette på et sted som ble
kalt Zionfjellet. Tillat dere selv å reise interdimensjonalt mens dere forblir i
dette øyeblikket NÅ. Vær i øyeblikket NÅ, men gå interdimensjonalt og inn
i det utvidede nuet. Tillat energien fra flere tusen år tilbake å komme
tilbake i nuet. Vi satt sammen i en gruppe som dette tidligere.

På den tiden var det også engler i den andre sirkelen. Og det var andre
mennesker og engler som var knyttet til energimessig, telepatisk akkurat
slik som de som er knyttet til oss via Internet akkurat nå. De hadde
kontakt, om det nå var fra jordplanet eller de multidimensjonale plan.
Dere var den gang knyttet sammen i en stor kjærlig matrise av energi.

De som er i dette rommet, satt sammen. De hadde reist fra fjerne land for
å delta på denne samlingen av prester og profeter. Dere kom fra landene i
Asia, Europa, Afrika og fra ukjente land. Dere reiste i månedsvis, i årevis,
for å delta på denne samlingen.

Pust inn og tillat dere selv å huske denne parallelle begivenheten for 2150
år siden. Dere var mystikere. Noen av dere var prester og rabbinere. Dere
var arabere og jøder, afrikanere og asiater.

Ja, et kall hadde gått ut fra det storslåtte huset til erkeengel Michael om å
samles på Zionfjellet i en hel måned i meditasjon og bønn… for intens
kommunikasjon med vår side av sløret… for intens kommunikasjon med
jorden… og intens kommunikasjon med en liknende begivenhet som skulle
finne sted en gang i fremtiden. Dere visste ikke den eksakte datoen, men
 55

dere visste at dere ville samles igjen for å åpne noe som hadde vært
stengt i lang, lang tid, for å forandre noe som trengte ny energi.

Dere satt den gang sammen akkurat slik vi sitter sammen nå. Det var
mange samtaler selv om det var språkbarrierer. Det var mange samtaler
om menneskenes natur, om menneskelige forhold og om den
menneskelige natur over hele verden, mye likt den samtalen dere har i
dag. Det var samtaler om hvordan en skulle få kontakt med ånden igjen
og hva som holdt menneskeheten tilbake.

Noen av dere ønsket å opprettholde en allianse til kirken på den tiden, til
synagogene. Noen av dere ønsket ikke å gjøre opprør, men ønsket heller å
prøve å integrere deres nye tanker, deres nye måte å se på
menneskeheten og spiritualitet, inn i kirkens strukturer. Dere ønsket å
være på linje med kirkene, og flyte sammen med energien deres. Andre
av dere var ganske opprørske. Dere ønsket å gå av sted på egenhånd for
å starte deres egen nye religion. Andre av dere var svært opptatte av
konspirasjoner, konspirasjonene fra regjeringer og kirkenes side, som i
mange tilfeller var sanne. Men dere ønsket å fokusere energiene ved
sammenkomsten deres, ved sammenkomsten som dere hadde på
Zionfjellet, på konspirasjonene. En annen gruppe av dere ønsket å gå av
sted til fjerne land, tusenvis av mil borte, for å leve der som en gruppe, for
å isolere dere, for å lukke dere selv inne og simpelthen holde energien til
jorden.

Noe som ble diskutert i detalj ved denne sammenkomsten, var forståelsen
av de syv seglene, som senere ble omtalt i bibelen. Det var sterk energi i
denne samtalen. Det var forbindelse med de galaktiske energiene, de
multidimensjonale energiene. Hvis dere leser Johannes åpenbaring, vil
dere se hvordan de galaktiske energiene spilte inn.

Denne samlingen handlet om de syv seglene. Dere fikk den forståelsen at

det var noe i den menneskelige åndelige tilstanden som var forseglet
innvendig og at det var helt på sin plass. Det var syv tilstander for
menneskene som var forseglet inne i de menneskelige englene som gikk
 56

på jordens overflate. Og en dag, ville disse seglene være klare til å åpne
seg hvis jorden overlevde, hvis menneskeheten krysset bestemte broer
eller åpnet opp bestemte dører. De syv seglene ble identifisert. Energien
deres ble diskutert. Ved denne samlingen relaterte dere, kjære venner,
seglene til deres forståelse av energisystemene i den menneskelige
kroppen, det dere nå kaller for chakraene.

Vel, vi ber dere om å være åpne sammen med oss nå. Vær i nuet. Vær
helt til stede i deres vesen, men vær oppmerksomme på at vi vil bringe
inn energiene fra sammenkomsten deres, som var for flere tusen år siden,
inn i dette rommet. Vi trekker også inn energiene fra kirkene deres av i
dag, som oppstod fra det arbeidet som så mange av dere gjorde i tidligere
liv. Og vi vil bringe inn energiene til det vi kaller den nye jorden.

Pust dypt inn, kjære venner, og tillat oss å integrere alle disse elementene
sammen i denne svært interessante dimensjonen som dere tillater at blir
skapt overalt rundt dere.

I dag går vi svært varsomt fram – veldig varsomt – for å åpne de syv
seglene. Vi vil at dere skal forstå at dere gjør det bare for dere selv. Dere
gjør det ikke for hele menneskeheten. Dere kan ikke gjøre det for dem.
Dere gjør det ikke for de som sitter ved siden av dere. Dere gjør det ikke
for barna deres eller foreldrene deres. Dere åpner varsomt disse syv
seglene for dere selv.

Men når dere åpner opp, når dere forandrer vibrasjonen deres, påvirker
dere potensialet til alt som er rundt dere. Som vi har snakket om tidligere,
når dere forandrer vibrasjonen deres, sender dere ut en nøytral potensiell
energi som så kan bli benyttet av alle andre mennesker, alle andre typer
livsformer som velger å gjøre det. Men dere påtvinger ikke deres vilje på
dem. Det er mange mennesker… de aller fleste av menneskene i dag…
som velger ikke å åpne seglene. Forstå og respekter det. Hvis dere er her i
dag, energimessig eller fysisk, så trenger dere ikke å åpne disse.

Forstå at når dere pent og pyntelig åpner disse… ja – noen spurte nettopp
– mange av dere har gått gjennom denne prosessen allerede og egentlig
hjulpet til med å fjerne noe av belegget som har dekket disse seglene. Og
 57

nå, nå i denne gruppeenergien, er det trygt å åpne dem forsiktig, mer og

mer.

Dette er syv egenskaper som er blitt skapt på grunn av reisen deres

Hjemmefra… gjennom Veggen av Ild… gjennom Arkens Orden… og
gjennom alle deres erfaringer på jorden. Disse egenskapene har blitt
begravd dypt inne i dere, av dere selv. Dette er tilstander som er klare til
å bli forandret. Dette er gamle mønstre og gammel dynamikk som nå er
klar for forandring. Dette var ikke ting som ble påført dere av ånden eller
påført dere av mørket. Det er simpelthen tilstander og mønstre fra reisen
deres.

Mørket er her i dag fordi det har tatt del i denne reisen, denne delen av
dere. Mørket er her i dag for å vise dere nøyaktig hva det er og hva det
ikke er, for å vise dere at det simpelthen var en egenskap av de gamle
som ikke lenger trenger å eksistere på den måten som dere hadde skapt
det.

Seglene
I DET FØRSTE SEGLET,

Kjære venner, er energien av separasjon. Denne energien er begravet

dypt inne i dere. Den har vært hos dere helt siden dere forlot Hjemmet og
krysset gjennom Veggen av Ild. Dere har forseglet den inne i dere, levd
den, trodd på den og akseptert at dere var atskilt fra ånden. Da dere gikk
gjennom Veggen av Ild og følte at dere var smadret i milliarder av biter,
skapte dette en følelse av separasjon.

Denne følelsen av separasjon har vært med dere… lengselen etter å

komme Hjem… lengselen etter Moder/Fader/Gud… men var ikke i stand til
å finne denne energien… lengselen etter å være tilbake i armene hos dere
kjære Konge og Dronning… hos enheten hvor dere kom fra. Separasjonen
var en illusjon. Den trengte å være der. Den trengte å være forseglet
 58

innvendig slik at dere kunne dra av sted på deres egen reise. Den har
hjulpet dere godt.

Dagens kirker har intensivert og forsterket energien av separasjon. De har

begravd den enda dypere i dere. De har snakket om hvordan dere ble
kastet ut av himmelen, hvordan dere ble utvist fra hagen. (Edens hage)
Kjære venner, det var den gamle energien, og dette passer ikke inn i den
nye. Dere er ikke separert. I virkeligheten har dere aldri vært det.

Så, med kjærlighet i hjertene deres og tårer i øynene deres, kjære venner,
tillat dere selv å åpne det første seglet. Når dere åpner dette opp, bringer
seglet av separasjon tilbake energien til ånden Hjemmefra. Det bringer
tilbake Guds kjærlighet. Det bringer den inn i virkeligheten, inn i nuet.

La aldri mer noen mann, kvinne eller kirke noensinne fortelle dere at dere
er separert fra Gud.

Forstått!

DET ANDRE SEGLET, Inneholder energien til selvet. For når dere krysset
gjennom Veggen av Ild og opplevde separasjon, begynte dere også å
erfare selvet for første gang. Dere forstod at dere hadde deres egen
identitet og deres eget åndelige fingeravtrykk.

Dere fikk forståelsen av hva selvet var, men dette skapte også tvilen på
seg selv. "Hvem er jeg? Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her? Hvorfor er jeg
ikke lenger Hjemme? Hvorfor er jeg i et tomrom?" Bevisstheten av selvet
og tvilen på seg selv, gav dere også energien for å oppdage selvet. Dere
har vært på en reise i uminnelige tider for å oppdage hvem dere er og
hvem dere ikke er.

Kirkene forteller dere at selvet er ondt eller galt. Forstå og husk på at dere
hjalp til med å skape noen av læresetningene og trosretningene i kirkene.
Men tiden er inne til å transformere den energien, å omdanne den til det
nye. De forteller dere at selvet må utslettes. De ber dere om å slippe taket
og la en ukjent Gud ta over og at en dag vil dere glemme hvem dere var
 59

fordi dere da vil være tilbake i Guds lykksalige himmel i en stor masse av
enhet.

Kjære venner, i den nye energien, eksisterer selvet. Det er oppfyllelse av

selvet, forståelse av selvet. Dere vil minnes reisen som brakte dere hit.
Dere vil minnes hvem dere er. Selvet skal ikke fornektes.

Selvet skal ikke utslettets.

Vi jobber hver natt, over hele verden, med mennesker som prøver å ta
livet av seg selv, fysisk eller følelsesmessig. De forsøker å utslette minner
om hva de har gjort, om hvor de har vært. Vi gråter hver natt fordi selvet
er en verdifull gave fra ånden. Det er deres gave.

Ikke la noen mann, kvinne eller kirke noensinne be dere om å fornekte

selvet. Det er en viktig del av deres unike åndelige identitet. Dere er
skaperen av selvet. Så, kjære venner, med kjærligheten i hjertet deres og
tårene i øynene deres, åpn opp det andre seglet. Se det vakre i selvet
deres. La det andre seglet varsomt få åpne seg.

Kjære venner, det finnes et,

TREDJE SEGL. Og, ja – til vedkommende som nettopp spurte – disse

(seglene) har forbindelse med energiene i chakraene. De har forbindelse
med ordene i skriftene, hvis dere ønsker å studere dette. Bak det tredje
seglet er energien til Satan.

Den er inni dere, begravet dypt inne i dere.

Energien til Satan er ikke annet enn dualitet, lys og mørke. Den har fått sin
egen makt. Men nå vet dere at makt er en illusjon. Satan har fått sin egen
makt, sin egen identitet og sitt eget sted sidestil med Gud, med ånden.

Ja, dagens kirker lærer i virkeligheten at dere må velge mellom Gud og

Satan. I bunn og grunn er de det samme. De er egentlig samme tingen;
begge er en del av det samme. Men denne følelsen av dualitet, det at det
er en splittelse og oppdeling, har vært forankret dypt inne i dere.
 60

Det er en frykt som har ridd dere… og gjort dere syke… svekket dere…
tatt livet av dere… en frykt for å falle i hendene på Satan. Dere har løpt
mot lyset. Dere har prøvd å søke tilflukt i lyset. Men det virker som om
Satan alltid finner dere. Dere lurer på hvor Gud er og hvorfor Gud ikke er
der og redder dere, hvorfor Satan alltid trekker, trekker i dere.

Energien til Satan, slik dere kjenner den i dag, er en illusjon. Det finnes
ingen Satan slik kirkene vil ha dere til å tro. Det finnes ikke noe valg
mellom himmel og helvete, lys og mørke. Det fantes bare Dere har også
etter hvert fått troen på at det finnes en Satan inne i dere, en del av dere
som er falsk, så ond at han skulle nektes kjærligheten fra hjertet deres, at
han ikke skulle ha livets rett. Dere har stengt av denne delen av dere selv.

Så, kjære venner, med kjærligheten i hjertet deres og tårene i øynene

deres, åpn opp det tredje seglet for å avdekke at det var en illusjon av
dualitet, at energi simpelthen er energi inntil dere setter en merkelapp på
den. Det er simpelthen åndens energi. Føl de mørke kreftene som er i
hvert hjørne i rommet. Forstå det spillet som de har spilt på grunn av at
dere har bedt dem om det.

Ikke la noen mann, kvinne eller kirke noensinne fortelle dere at Satan vil få
taket på dere. Ikke la noen mann, kvinne eller kirke noensinne fortelle
dere at det eksisterte en makt motsatt av ånden. Det er simpelthen
energi. Den er inne i dere. Dere er skaperen. Tillat seglet å åpne seg
varsomt.

Kjære venner,
 61

I DET FJERDE SEGLET, Er energien av synd. Der er også skylden som

dere har båret på veldig lenge. Dette er forankret dypt inne i dere og er en
del av den menneskelige åndelige tilstand. Synd og skyld – den samme
tingen. Dere har båret på skyld for å ha forlatt Hjemmet. Dere har båret på
skyld for å ha prøvd å utslette eller oppsluke andre engler for lenge, lenge
siden, tiden mens stjernene og galaksene ble skapt, lenge før dere
noensinne tok fysisk form. Dere har båret på skyld på grunn av at dere har
blitt fortalt at dere gjør ting som ikke fortjener

Guds kjærlighet.

Dere har båret energien av synd og skyld inne i dere. Det har vært en del
av deres menneskelige åndelige tilstand. Når dere åpner dette opp, vil
dere innse at det aldri var noen grunn til å føle skyld, at det ikke eksisterte
noe som het synd.

Det eksisterer BARE erfaringer.

Så, kjære venner, med kjærligheten i hjertet deres og tårene i øynene

deres, tillat det fjerde seglet å åpne seg. Slipp byrdene av synd og skyld
som dere har båret på så veldig lenge. I den nye energien finnes det ikke
noe slikt som synd. Det finnes ingenting å føle skyld for.

Ikke la noen mann, kvinne eller kirke noensinne fortelle dere at dere har
gjort noe galt i Guds øyne.

Det hele dreier seg om erfaring.

I den nye energien har dere en indre balanse som gjør at dere ikke vil bli
tvunget til å gjøre ting som går mot viljen eller kjærligheten til en annen
mann… eller kvinne… eller til jorden… eller noe levende objekt, for dere
har en større forståelse av reisen deres. Dere vil ha en stor aksept og
forståelse for dem, en slik medfølelse som gjør at dere kan se på at de gjør
fryktelige ting mot seg selv og allikevel elske dem. Slipp taket på synd og
skyld. Og som lærere i den nye energien, hjelp andre å komme over dette
vanskelige hinderet, dette svært vanskelige chakraet.
 62

Kjære venner,

bak DET FEMTE SEGLET, Finnes en energi som vi ønsker at dere skal
være svært oppmerksomme på i dag, i fremtiden og hver dag som
kommer.

Da dere bygde opp de menneskelige åndelige betingelsene og forseglet

dem i deres bevissthet og deres trossystem, skapte dere en interessant
tilstand som ble kalt lidelse. Lidelse. Dere har følt at veien tilbake til
Hjemmet, måten å gjøre forsoning for det som dere oppfattet var en feil
vei, var gjennom lidelse.

Dette er et av de mest "dagsaktuelle" seglene.

Dere har gitt dere selv lidelse.. fysisk lidelse.. finansiell lidelse.. lidelse i
forhold.. lidelse for andre. Kjære Shaumbra, dere er eksperter på å lide for
andre! Ved å gjøre det, så hindrer dere dem i deres egen lidelse. Og det
viser en mangel på aksept og forståelse for dem.

Dere har påtatt dere deres egen lidelse… verdens lidelse… lidelse for
tidligere liv… lidelsene for universer som ikke eksisterer (tilhørerne ler).
Dere har tatt på dere lidelsene til entitetene og englene som dere var
tidligere. Dere har begravd energien av lidelse dypt i dere og det
forårsaker problemer i hjertene deres. Det skaper problemer i livet deres.
Dere kom så langt ned på reisen deres at dere trodde den eneste måten å
komme tilbake på var gjennom lidelse, lidelse, lidelse.

Når dere er klare til å åpne seglet for lidelse, vil dere oppdage at energien
transformeres til glede og skapelse. Kjære Shaumbra, noen av dere synes
det er vanskelig å åpne dette seglet, for dere tror ennå det er mer lidelse
dere må gjennomgå. Dere tror ennå at livet må være vanskelig. Dere har
overbevist dere selv om dette så dypt at dere bare gir dere selv det
absolutt nødvendigste, så vidt nok til å overleve. Dere kommer tilbake til
vår side og dere sier:

"Død og pine, livet er vanskelig!" Fra nå av, når vi hører dette fra dere, vil
vi si: "Død og pine, hvorfor velger dere det?"
 63

Så, kjære venner, med kjærligheten i hjertet deres, tårene i øynene deres
og latteren i stemmen deres, åpn opp det femte seglet og tillat energien
av lidelse å bli forløst fra deres bevissthet. Tillat all den lidelsen som dere
noensinne har gjennomgått, og den lidelsen dere opplever nå, å forsvinne.

Ikke la noen mann, kvinne eller kirke noensinne… noensinne fortelle dere
at dere må lide heretter. Glede er tingen i den nye energien. Oppfyllelse er
tingen i den nye energien. Vær stolt av hvem dere er, hva dere er og hva
dere gjør. Uttrykk det i kjærlighet, slik dere hørte i går kveld. (refererer til
en av talerne fra en foregående kveld) Kjære Shaumbra, forløs lidelsen fra
det femte seglet slik at dere kan oppleve velsignelsen av å være en engel
på jorden.

Bak, DET SJETTE SEGLET–et interessant element – et element som det

er så mye energi bak i dag… energier som bokstavelig prøver å angripe
dere… energier som var til stede i vårt møte forrige måned og som
kommer inn igjen, spesielt i dag. Bak det sjette seglet er frelse. Frelse.

Dere visste at en dag, i et veikryss på reisen deres, ville dere finne frelse.
Det ville komme en forløsning. Det er ikke ufoene som kommer ned for å
plukke dere opp. Det er ikke en guru. Det er ikke et annet menneske. Det
er heller ikke Jesus, Yeshua.

Dere er frelsen.

Frelse er forløsningen av alle illusjonene. Åpningen av de syv seglene ER

frelse. I det å akseptere i deres hjerte de fire enkle ordene

– JEG ER OGSÅ GUD –

finnes frelsen. Deres (kristne) kirker i dag forteller alle at det finnes frelse
gjennom Jesus Kristus, Guds eneste sønn. Og jeg, Tobias, vil komme med
et modig utsagn nå – dette er en løgn! Det finnes ingen utvalgt sønn. Det
finnes engler Hjemmefra og millioner og milliarder av dem. Og jeg sitter
 64

her og snakker til 238 av dem akkurat nå, pluss alle dere som er online og
leser dette senere. Jeg henvender meg til dere også.

Ikke la noen kirke fortelle dere at dere må følge en bestemt vei til noen
andre, inkludert Yeshua. Han satt i sannhet et eksempel. Men han ønsket
ikke at andre skulle følge etter ham. Ja, han gjorde noen bommerter. Han
led mer enn han behøvde å ha gjort!

Så, kjære venner, med kjærligheten i hjertet deres og tårene i øynene

deres, åpn det sjette seglet for frelse. Forvandl den gamle energien av
frelse fra det at EN skal komme og frelse dere, hvis det skulle skje at dere
virkelig blir dømt. Forløs dette inne i dere. Forstå at dere er deres egen
frelse. Ingen andre er deres frelse, bare dere selv.

Frelsen var der hele tiden. Det var aksepten av dere selv og deres reise.
Forstå at Yeshua elsker dere. Yeshua har gått sammen med dere. Yeshua
trengte ikke å frelse dere fra noe som helst. Dere trengte aldri å bli reddet.
Dere trengte bare å få en påminnelse.

Og endelig,

DET SYVENDE SEGLET. Det syvende seglet er også energien til selvet,
akkurat slik som segl nummer to. Men, i det syvende seglet, finnes
åpningen av selvet.

"Jeg er," i stedet for selvet som sier:

"Hvem er jeg?"

Det syvende seglet er sommerfuglen som forlater kokongen.

Det syvende seglet har alltid vært inne i dere. Det hadde alltid potensialet
for "Jeg er." "Jeg er" trenger ikke å spørre hvem det er. Det trenger ikke å
sette spørsmålstegn om det som foregår rundt omkring. Det har en viten
og en forståelse på et totalt nytt nivå. Selvet bak det syvende seglet
forstår ting gjennom det guddommelige hjertet, Og ikke gjennom den
 65

menneskelige intelligensen. Det syvende seglet er potensialet til den nye

energien og den nye jorden.

Så med all velsignelsen fra oss… fra erkeengel Michael… fra Metatron… og
Maria… fra Hossaf… fra St. Germain… ja, virkelig – for vedkommende som
spurte – i sannhet, Kryon også…

Og de mørke som står i hjørnene…

Åpn opp det syvende seglet for å tillate dere selv å være

"Jeg er."

Kjære venner, i den nye energien, ikke la noen mann, kvinne eller
kirke fortelle dere at dere er noe mindre enn Gud. Begynn og lev
hvert øyeblikk, hvert pust og hver dag som Gud. Åpn opp det
guddommelige hjertet deres, forløs byrden som dere har plassert
i sinnet deres.

De syv seglene vil åpne seg pent og forsiktig. Dere har kjærlighet
og støtte fra englene rundt dere i denne tiden. Og dere har deres
eget guddommelige selv. Som dere forstår så blir en baby ikke
unnfanget og født på en og samme dag. Det tar månedsvis, ni
måneder. Åpningen av seglene deres vil skje pent og pyntelig.

Vi ber dere om at det første dere gjør om morgenen er å puste inn

og anerkjenne at "Du er også Gud." Gjennom hele dagen, når dere
hører at sinnet skravler i vei, er det simpelthen det at dere tviler
på selvet. Minn dere selv på: "Jeg ER også Gud." Det er hva dere
trenger å vite. Dere er verdige, alle sammen. Dere er verdige.
Aksepter dette i hjertene deres.

Hvordan
 66

Skal vi så på enkleste måte kunne komme i gang med denne prosessen

om, det da er det man ønske. Den ekleste men samtidig ekstremt
vanskelige oppskriften på dette er vel gjennom å Puste. Begynte du å le
nå, det gjorde jeg første gang jeg hørte hva jeg antok var en påstand, Jeg
mener Puste er jo noe jeg gjør hele tiden eller igjen, er det, det. Vi har en
som blir kalt for pustens mester, Norma Delany på hennes hjemmeside
finner vi følgende råd for å aktivt bruke pusten til å komme i gang med å
bruke pusten.

1. Legg deg på ryggen, helst på noe mykt og dekk deg selv med et pledd
eller noe lignende. Bøy knærne lett, og beveg bena lett fra til de er ca.
20cm fra hverandre. La tærne peke oppover. Og la ryggen rette seg helt
ut.

2. Skann kroppen din for spenninger. Og så godt som du kan prøv å la

kroppen smelte sammen med underlaget.

3. Rett oppmerksomheten din til pusten og plasser en av hendene dine

omtrent på navlen. Pust inn og ut. Legg merke til om du puster oppe i
brystet, eller om du virkelig puster inn i magen. Nervøse mennesker vil ha
en tendens til å puste korte og kun inn i den øverste delen av brystet

4. Plasser begge hendene forsiktig i magen. Pust sakte og dypt inn til
dette området gjennom nesen. Observer hvordan magen hever og senker
seg ved hvert innpust. Brystet ditt skal bare bevege seg litte grann, om
det i det hele tatt beveger seg.

5. Fortsett med å puste inn gjennom nesen og pust ut igjen gjennom

nesen eller munnen. Dette er den måten en baby ville puste på, så enkelt
og uten anstrengelse.

6. Pust på denne måten i fem til ti minutter en eller to ganger i løpet av en

dag. Du kan også puste gjennom magen om du står kjører bil eller er ute å
går. Etter noen uker med en forsiktig praktisering av dette programmet,
kan du forsiktig begynne å øke periodene som du puster med en litt lenger
tid om gangen.

7. På slutten av hver pustesesjon skann kroppen din igjen. Og se og

sammenlign hvordan du føler deg i forhold til før du begynte.
 67

8. Når du tillater dette programmet til å bli din nye måte å puste på, i
hverdagen. Vil du oppdage hvor mye mer avlappet du vil føle deg i både
kropp og sjel. Dette er et fint utgangspunkt for å begynne å leve fra
hjertet, og en forutsetning for å kunne begynne med dette Da det ellers
kan bli ganske smertefullt.

Lykke til!

ADD, ADHD eller ADBHD

Eller, Hvordan kan du vite om du eller noen du kjenner er

En Indigo eller Krystall Barn eller Voksen

Jeg vil prøve å forklare ovenfor deg hovedkarakteristikker og hvilket

potensial som kjennetegner disse menneskene.

For dette er, kanskje det første og viktigste å slå fast med en gang. Dette
er ”nye mennesker”, og noe som kommer hverken fra verdensrommet
eller Himlene. Det er rett og slett fullt ut mennesker som har fått og
innehar, attributter som er hva man vil kunne kalle guddommelige og
dermed også hva vi har ansett for å være utenom-jordiske attributter. Vi
holder egentlig alle sammen på med å begynne å ligne på Indigo og
Krystall mennesker. De er her for å vise oss veien, slik at den
informasjonen som blir gitt er så generell at den kan sette enhver i stand
til å gå i gang med den forvandlingsprosessen som er nødvendig for videre
vekst og utvikling

Indigobarna har inkarnert på Jorden for de siste 100 årene. De tidlige

Indigoene var pionerer og veivisere. Etter 2dre Verdenskrig, og dette er de
som i dag er de Indigovoksne i dag. Men i 70’årene, kom d et inn en stor
bølge av Indigobarn, en stor bølge.
 68

Så vi har en hel generasjon rundt de tretti som er i ferd med å innta sinne
plasser som ledere i den nye verden. Det har vært en koneunitet i tilsiget
av Indigoer i verden helt fram til år 2000. Da med stadig økende
egenskaper og ferdigheter når vi snakker om sofistikert og kreativ i ny
teknologi. Krystallbarna som begynte å komme til syne på planeten rundt
år 2000, noen daterer de eldste av dem enda litt tidligere.

Dette er barn med ekstreme krefter, som kommer til å ta oss og

menneskeheten til det neste trinne i vår evolusjon, og åpenbare for oss
selv hvilken indre kraft og guddommelighet vi alle har. De fungerer mer
med en indre gruppebevissthet i stedet for induvidalitet, og de lever etter
Loven om Enhet eller Felles Bevissthet. De representerer en forandrende
kraft i form av kjærlighet og fred på Jorden

Indigo og Krystall Voksne er stort sett delt inn i to grupper.. Først og

fremst har vi de som er født som Indigo og som nå er i en ”krystalliserings-
proses” på vei til å bli Krystallvoksne. Disse går igjennom en spirrituell,
fysisk og psykisk forandringsprosess som vekker opp deres Kristus eller
Krystall bevissthet og i noen grad linker dem sammen med krystallbarn,
som en del av deres evolusjon,

Som en bølge av forandring.

Den andre gruppen er de som ikke var født indigo, men som gjennom
hardt arbeid og gjennom nøye å følge en eller annen spirrituell vei, har
lyktes i å tilegne seg de egenskaper. Noen av oss har vært så ”heldig” å
ha medfødt. Og Ja, hva betyr dette? Betyr dette at dette er noe som er
oppnåelig for alle mennesker, og å bli en del av den stadig økende
gruppen an ”menneskelige engler”

Ja, ikke bare det, det er faktisk også mulig i dette livet. I dette øyeblikket
som du leser denne setningen er du. Et guddommelig menneske

Det følgende beskriver forskjellene på Indigo og Krystallbarn.

Det første de fleste legger merke til når det gjelder Krystall barna er
øynene, store, gjennomtrengende, og med en visdom i blikket som langt
 69

overgår deres reelle alder. De låser øynene i dine og nærmest

hypnotiserer deg, mens du er smertelig klar over at dette barnet ser til
dypet av din sjel.

Jeg vet ikke men kanskje du har fått med deg at ny spesiell ”rase” som
veldig raskt er i ferd med å befolke planeten. De er lykkelige, herlige, og
tilgivende små mennesker. Denne generasjonen av nye ”lysarbeidere” er
mellom 0 og 8 år, og ligner ikke på noen tidligere generasjoner. Ideelle på
mange måter, er de en pekepinn på hvor menneskeheten er på vei... og
det er i en god retting

De eldre barna (mellom 8 og 30 år), blir kalt ”indigo barn”, og deler noen
av de karakterstikkene som ”krystallbarna” har.

Begge generasjonene er veldig sensitive og ”psycic”, og har viktige

oppgaver i livet.

Den store forskjellen er temperamentet. Indigoene har en krigers sjel.

Fordi deres felles oppgave har vært å røske opp i og knuse gamle
systemer som ikke lenger tjener oss. De er her for å vise oss og for å
avsløre mangelen på integritet i både politikk, utdannelse og rettsystemet.
For å oppnå dette, har de hatt behov for dette spesielle temperamentet og
deres fryktløse væremåte.

Disse voksne som er imot forandring og som fremelsker det konforme kan
”misforstå” Indigoene.

De får ofte diagnosen Attention Defict with Hyperactivity Dissorder (ADHD)

eller Attention Defict Dissorder (ADD). Dette er utrolig trist, fordi at når de
blir medisinert mister Indigoene sin nydelige sensitivitet, deres spirrituelle
evner og deres kriger energi… I sterk kontrast til dette er Krystallbarna
fredlige og veldig rolige.

Så, selv om de sikkert nok har sine anfall, er disse barnene veldig
tilgivende og lette å ha med å gjøre. Dessverre blir også noen av disse
barna feildiagnostisert da so autister. Dette er da overhodet ikke tilfelle.
Krystallbarna er den første generasjonen som tjener på Indigoenes
sporsetting.
 70

Først gikk Indigoene foran med sinne matcheter, kuttet ned og rensket
opp i hva som helst som hadde noen som helst slags mangel på integritet.
Så kommer krystallbarna som nå følger i denne sikrede stien, inn i en
tryggere og sikrere verden.

Termen ”Indigo”, og ”Krystall” ble gitt til disse to generasjonene fordi

dette er den mest korrekte beskrivelsen av deres aura farge og
energispor. Indigobarna har massevis av blått i sin aura. Dette er fargen
som kjennetegner det ”tredje øye”, som er det energisenteret som sitter
mellom øyenbrynene. Dette chakraet regulerer klarsynthet, eller evnen til
å se energier, visjoner og åndelighet. Mange av Indigobarna er klarsynte.

Krystallbarna har opalfargete auraer, nydelige pastellaktige fler-fargete

energier. Denne generasjonen, viser også en fasinasjon for krystaller og
steiner…

Indigo barn, kan lukte uærlighet, akkurat som en hund kan lukte fare.
Indigoer bare vet når de blir løyet for, patronisert eller manipulert. Og
siden deres felles oppdrag er å fremelske en verden hvor integriteten står
i høysetet. Hvor det å være autentisk, kombinert med deres innebygde
løgndetektor, utgjør en reel trussel mot mange voksne. Ikke minst fordi
dette er kombinert med en krigersk og uredd holdning til livet.

For en Indigo er det helt enkelt ikke mulig å bare overse dyssfunksjonelle
situasjoner, det være seg om dette oppstår hjemme, på jobb, eller på
skolen.

De har enkelt å greit ikke evnen til å frakoble seg fra følelsene som
oppstår inne i dem, og ”late som” at alt er ok… om de da ikke blir
medisinert, og ”ufarliggjort”

Krystallbarna’s medfødte spirrituelle gaver er også misforstått. Da spesielt

deres telepatiske evner som fører til at de begynner å snakke høyt på et
mye senere tidspunkt i livet.

I denne nye verden som Indigoene rusher inn i, vil vi alle bli mye mer klar
over intuitive tanker og følelser. Vi vil ikke lenger stole så mye på det talte
og skrevne ord. Kommunikasjonen vil bli raskere og mer direkte, ærligere
fordi den vil være sinn til sinn. Allerede nå er et sterkt økende antall av oss
 71

i kontakt med våre indre evner. Vår interesse for det paranormale er på et
”all-time-high” nivå, godt fulgt opp av media, bøker, TV-shov og filmer om
emnet.

Og da er det jo ikke så veldig overraskende, at den generasjonen som

følger etter Indigoene er veldig telepatiske. Mange av Krystallbarna er
sterkt forsinket (i forhold til tidligere normal) og det er ikke uvanlig for
noen av dem, å vente med å begynne å snakke til de er 3-4 år gamle. Og
foreldre til disse barna sier at de overhodet ikke har noe problem med å
kommunisere med sine tause barn. Og det langt i fra!

Foreldrene går inn i en sinn til sinn kommunikasjon med sine Krystallbarn.
Og barna bruker en kombinasjon av telepati, et selvutviklet tegnspråk, og
lyder (inkludert sang) for å få igjennom sine ting. Problemet oppstår når
Krystallbarna blir bedømt av medisinsk, eller utdanningspersonell. De blir
da bedømt til å ha abnorme kommunikasjonsevner.

Det er ingen tilfeldighet at etter som antallet Krystallbarn som blir født
øker, øker også diagnosen av autister opp til et ekstremt rekordnivå.

Det er helt sant at Krystallbarna er veldig forskjellig fra tidligere

generasjoner. Men i hvorfor i all verden er vi nødt til å problematisere og
”sykeliggjøre” disse ungene. Jeg mener foreldrene rapporterer ikke om
noen problemer i det hele tatt, i forhold til å kommunisere med disse
ungene på hjemmebane og ungene ser ikke ut til å lide under det, så
hvorfor lage et problem ut av det.

DE diagonoistiske kriteriene for autisme er rimelig klare. Den slår fast at

en autist stort sett lever i sin egen verden, og at de er frakoblet i sitt
forhold til andre mennesker. Autisten snakker ikke på grunn av en
likegyldighet i å kommunikasjonen med andre.

På godt norsk, og driter de i alle andre.

Krystallbarna er faktisk dere rake motsetning. De er de mest myke,

kosete, påkoblete, kommuniakative omsorgsfulle mennesker som
noensinne er født. De er også veldig spirrituelle og filosofisk utviklet.
 72

Og de viser et uvanlig nivå av godhet og sensitivitet ovenfor denne

verden. Krystallbarna vil helt spontant klemme og bry seg om mennesker
de føler har det vondt.

En autist ville aldri gjøre det…

I Celia Fenn’s bok skriver hun følgende:

ADHD, skulle stå for Attention Dial into a Higher Dimension. Dette vil være
en mye mer treffende betegnelse på ADHD. Hun sier videre, ”Crystal
Children don't warrant a label of autiem. They aren't autistic! They're
AWE-tistic!

Disse barnene er vært å bli beæret, ikke satt merkelapp på som

dysfunksjonelle. Om det er noe som er dysfunksjonelle, så er det
samfunnet og systemet vårt som ikke kan anerkjenne at dette ikke er noe
annet enn en evolusjon av mennesket.

Topp 10 Tips for foreldre og lærere.

I.
Behandle dem med respekt
Om du ikke viser dem det, vil de aldri gi deg det uansett hvilken posisjon du ellers har.
II.
Hør på deres meninger
De har behov for å vite at du bryr deg og at du ser dem som personer med egen verdi..
III.
La valget bli deres
 73

Sett dem på valg, for eksempel hvilken rekkefølge de skal gjøre ting i, eller mellom to
forskjellige aktiviteter (i en klassesituasjon) Bruk en stemme, hvor du gir dem valget, vil
gjøre underverker for deres selvbilde, og dette vil igjen få dem til å bli deltagende i det
valget de selv har tatt. Som en konsekvens vil du se en forbedring i deres holdning til deg
og i forhold til den bestemte læringsituasjonen.
IV.
Fremelsk samarbeid og unngå å gi ordrer
Indigoer vil ikke reagere (i det hele tatt og i alle fall ikke positivt) til noen som prøver å
kontrollere dem. De vil derimot respondere positivt til dem som behandler dem rettferdig
og vennlig.

V.
Hjelp dem å gjøre ting, som kan skape forandring
Om de er frustrert med måten ting er på – fra hjemmearbeid fra skolen til hjemløsheten de
føler i denne verden, oppmuntre dem til å gjøre noe positivt for å forandre det. Som å
skrive brev til skolestyret, lage et dikt om det, t-skjorter, organisere en skole eller
lokalsamfunnsgruppe for å sette fokus på det og jobbe for å forandre dette.
VI.
Hjelp dem til å oppdage og utvikle deres talenter og sterke sider.
Søk å forsterke deres kreativitet og deres unike personlige utrykk.
VII.
Vær åpen og tålmodig ovenfor deres ekstreme ”følelsesuttrykk”
Hjelp dem til å balansere seg selv, gjerne ved bruk av aromaterapi, blomsteressenser eller
andre naturpreparater. Gi dem tillatelse til å ha tilgang på vann i klasserommet, stille
øyeblikk, og vissualliseringsøvelser.
VIII.
Oppmuntre elevene til å være fredsskapere for hverandre.

Indigoene er her for å være fredsskapere for verden. La dem få litt praksis nå. Dette
hjelper dem til å utvikle deres egenskaper sett i forhold til kommunikasjon og medfølelse.
Vær en gaid for dem i denne prosessen.
IX.
 74

Forklar for dem deres ”hvorfor” om absolutt alt.

Hvorfor enkelte regler i det hele tatt eksisterer, hvorfor de trenger å gjøre
hjemmelekser(hvorfor, når de allerede skjønner og har forstått dette konseptet?) Og om du
ikke kan gi dem svaret, tillat dem deres frustrasjon og vis dem medfølelse.

X.
Vær avvisende i forhold til medisinering for ADD/ADH og ADBHDD
Som oftest kan vi si at det ikke er. Men Indigoens selektive natur for selektiv
oppmerksomhet, ikke glem at Indigoen har et mål. Om så dette målet ligger 100 trekk
fram i tid. Indigoens natur er krigerens natur, og med en intelligens som virker på en litt
annen måte fordi vi har en måte å bruke hjernen på fordi vi har flere medfødte egenskaper
enn mennesker flest. Vi er ofte klarsynte, har helbredende evner, og ikke minst en høyt
utviklet intuisjon som ubetinget setter lit til. Om de kan fokusere på en oppgave valgt av
dem selv i lengre perioder av tid, så er de sannsynligvis Indigo. Og ikke en med diagnosen
ADD, ADHD eller ADBHD, B’en står for Begge. Selv om der er et problem med deres
oppmerksomhet og deres ”avsporinger” Der finnes alternative metoder og terapier som
helt ulikt Ritalin ikke undertrykker naturlig kreativitet og lederskap fra Indigoene. Søk
alltid å oppmuntre til organiserte ”hjelpetiltak”

For som vi alle vet, også de fagpersonene som jobber med dette, at disse
barnene ikke mangler noe sett i forhold til såkalte normale, men tvert imot
har fått noen ekstra egenskaper som de ”normale” ikke har.

Om vi skjemmer disse ungene ved å klistre merkelapper på dem, eller

medisinerer dem inn til undergivelse, har vi underminert en gave sendt fra
himmelen.

Vi vil ha underminert en helt ny generasjon før den har fått en mulighet til
å slå rot.

Litt for teologene…

DNB - Det norske bibelselskap, NKJ - Norsk King James, NNV - Norsk Ny
verden

Gjenopprettelsen

Vi vet fra Bibelen at det første mennesket Gud skapte, var Adam, og at
Guds plan med Adam og alle hans etterfølgere var at de skulle leve evig
 75

på jorden. Men betingelsen var at Adam skulle være lydig mot Gud, og det
var han ikke. Han syndet, og Gud dømte ham til døden! (1. Mosebok 3:19)
Og dermed var et evig liv på jorden uten synd, sorg og elendighet gått
tapt for alle mennesker!

Men, skal det alltid være slik? Nei, i Apostlenes gjerninger 3:21 leser vi:
‘Han (Kristus) skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det skal
gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine
hellige profeter.’

Ordet gjenopprettes er en nøkkel her, for forutsetningen for at noe skal

kunne gjenopprettes, er at noe er gått tapt. Og hva er gått tapt? Et evig liv
i himlene?

Nei, mennesker av kjøtt og blod har da aldri hatt noe i himlene å gjøre!
Men vi har tapt det som Adam ødela for oss gjennom sin ”ulydighet”. Det
er dette som skal gjenopprettes! Og til å gjennomføre Guds nye plan for
menneskene sendte han sin eneste (enbårne. gr. monogenes = eneste
utgått fra) Sønn til jorden for at han skulle utgjøre en tilsvarende
løsepenge (gr. antilutron = tilsvarende løsepenge, lutron = løsepenge) for
synden — et fullkomment menneske uten synd — slik Adam var før han
syndet.

Derfor måtte Jesus lide offerdøden for våre synder. Og gjennom sin
offerdød som menneske, er han nå blitt en mellommann mellom Gud og
mennesker. I 1. Timoteus står: ‘For det er én Gud og én Mellommann
mellom Gud og mennesker

— Mennesket Jesus Kristus.’

Jesus gav sitt syndfrie legeme som offer for at vi vi mennesker skulle få
vårt forhold i orden med Gud og dermed ha en evig framtid her på jorden
uten synd, sorg og elendighet! Bibelen er klar her. Den sier rett ut at Guds
endelige løsning er at alt skal være én enhet under Kristus — både det
som er i himlene og det som er på jorden!

(Efeserne 1:10) Tenk bare på det Jesus lærer oss å be om i Vår Far: ‘La ditt
rike komme og la din vilje skje på jorden og i himlene.’ (Matteus 6:10)
 76

‘La ditt rike komme.’ Og hva skal skje da? Jo, da skal ‘din vilje skje på
jorden og i himlene.’ Og hva er Guds vilje? At mennesket skal være lydig
uten synd akkurat slik han hadde planlagt det helt fra begynnelsen av!
Satans listige plan skal ikke lykkes.

Ett enkelt bibelvers er viktig her, for det forklarer alt i et nøtteskall:

"Etter hans løfte ser vi frem til nye himler og en ny jord, der rettferdighet
skal bo." (2. Peters brev 3:13) Mange forkynnere hevder her at jorden skal
brenne fysisk opp, men legg merke til at det også står himler, og ingen
tror vel at Gud vil ødelegge sin egen eksistens? Forklaringen ligger i de tre
siste ordene som vanligvis blir utelatt når dette verset blir sitert — ‘der
rettferdighet skal bo!’ Og vi forstår alle at det umulig kan bo rettferdighet
verken på jorden eller i himlene hvis alt sammen ble fysisk ødelagt!

Hva er da de nye himlene? Det greske ordet ouranos, som oversettes

med himmel, betyr egentlig det som er opphøyd. Og hva er opphøyd
under denne verdens system? Jo, konger, presidenter, presteskap,
rettssystemer, dommere, osv.

— alt det som er opphøyd over folk flest.

Det er disse som skal bli nye

— og i motsetning til i dag skal de utøve rettferdighet på jorden!

Det greske ordet for jord er Ge — det som er flatt. Og det som er flatt i
denne sammenheng, er folk flest. Det nye som skal komme, i motsetning
til slik det er i dag, er at alle mennesker som får adgang til Guds rike, skal
utøve rettferdighet mot hverandre! Da er det opprettet nye himler og en
ny jord — der rettferdighet bor!

Guds rike er da blitt en realitet!

Så enkel og så lettfattelig er egentlig Guds plan for oss mennesker! Men

du verden som det fables.

Men, skal Gud gjennom Kristus stå for gjenopprettelsen helt alene? Nei, til
denne gjerningen har Gud gjennom Kristus utvalgt en egen gruppe
 77

rettferdige, hellige mennesker som skal få en åndelig oppstandelse på

samme måte som Kristus.

Dette er den første oppstandelsen som den annen død ikke har makt over.
I Åpenbaringen 20:6 står: ‘Velsignet og hellig er den som har del i den
første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt, for de
skal være prester for Gud og Kristus, og de skal herske med ham (Kristus)
i tusen år.’ Dette viser til det melkisediske presteskapet av menn uten
lyte. (HEB kap. 7-9)

Tenk etter nå: Hvis de skal være prester, hvem blir da menigheten? Og
hvis de skal herske med Kristus, hvem skal de da herske over? Det må jo
være alle dem som ikke får en himmelsk oppstandelse; de som står opp
fra gravene til dommen her på jorden. For, hvis de døde skal oppstå fra
gravene, må det jo for de aller fleste være her på jorden, for det er her de
ligger begravd.

Dette er den andre oppstandelsen. Les om den andre oppstandelsen av

rettferdige og urettferdige i Gjerningene 24:15.

Hvordan stemmer dette med at de urettferdige skal brenne i helvete etter

sin død? Det stemmer slett ikke. Bibelen sier klart at den som har dødd
(den første død p.g.a. Adams ulydighet) er frikjøpt fra sin synd. (ROM 6:7,
1KO 5:5, JES 22:14) De ligger i graven i påvente av oppstandelsen til
dommen. Hva er dommen?

Jesus sier i JOH 8:15: ‘— jeg dømmer ingen.’ Men i JOH 9:19 sier han: ‘Til
doms er jeg kommet inn i denne verden —’ Motsier Jesus seg selv? Nei,
dommen består i det valget vi selv tar i de tusen år Satan er bundet.
Godtar vi da Jesu gjerning eller avviser vi den? Den som avviser den, vil
lide den annen død slik Adam og Eva allerede har gjort, men den som
godtar den, vil få evig liv — her på jorden. (MAT 5:5, SAL 37: 8-11, SAL
37:29)

Disse hellige som får ta del i den første oppstandelsen, blir også omtalt
som beseglet i Bibelen. (Efeserne 1:13) Mange har lurt p hvem disse som
Gud har satt sitt segl på, er. Det er dette, sammen med det faktum at den
 78

himmelske utvelgelsen ikke lenger kun skulle foregå gjennom det jødiske
presteskapet, men også gjelde for hedningene, Paulus ved flere
anledninger, bl.a. i Romerne 16:25-27, kaller for ‘evangeliets
hemmelighet.’

Først i Åpenbaringen fikk Johannes greie på hvor mange de var: De var de

144.000 som var frikjøpt fra jorden. (ÅPB 7:4, 14:3) Og ingen andre enn
disse 144.000 er frikjøpt fra jorden! Vi andre, både rettferdige og
urettferdige, skal ha en sjelelig (alt av kjøtt og blod er sjelelig, gr.
psuchikos) oppstandelse her på jorden. (Igjen: Les Apostlenes gjerninger
24:15)

Er det bare disse 144.000 som blir omtalt som Guds beseglede, de som
tilhører Gud, i Bibelen? Nei, det er enda én — Kristus! (Johannes 6:27)
Disse 144.000 pluss én — Kristus, skal utgjøre Guds regjering, som er
Guds rike, (Matteus 19:28) under gjenopprettelsen (gr. apokastasis) av det
som Adam ødela for oss mennesker — et evig liv på jorden uten synd, sorg
og elendighet!

Det greske ordet apokastasis blir bare brukt denne ene gangen i hele
Bibelen. Det betyr å rekonstruere, gjenopprette.

Jesus viste gjennom sine gjerninger her på jorden at han hadde Guds kraft
til å gjennomføre dette, for hvis du legger sammen alle de kraftfulle (gr.
dunamis = kraft) gjerningene Jesus gjorde, blir summen av dem bortfallet
av Adams synd!

Han tilgir synd, reiser opp døde, helbreder syke, metter de sultne, gjør
blinde seende osv. Og alt dette var et resultat av Adams synd! (I
Matteus 26:64 og Markus 14:62 er Kraften, gr. dunamis, Gud den
allmektige.)

Legg sammen Jesu gjerninger da han var her på jorden, og du vil se at

summen av det han gjorde, er et forbilde på selve gjenopprettelsen! Han
gjorde det ikke bare for vise hvor flink eller barmhjertig han var!

Nei, han viste gjennom sine gjerninger at han var direkte underlagt den
Guds kraft, gr. dunamis = Kraften, (Gud) kraft, som er helt nødvendig for
gjenopprettelsen! Det samme ble mange av apostlene etter at de hadde
 79

fått Den hellige ånd på pinsedag i år 33 slik Jesus fikk det i dåpen. Duen og
ildtungene er det synlige beviset på at de var godkjent av Gud og hadde
fått den andel av Guds kraft som var nødvendig for gjennomføre den
gjerning de var utvalgt til!

NB!

Legg merke til at det var apostlene, og bare apostlene, som fikk Den
hellige ånd, altså ble direkte underlagt Guds kraft, på pinsedag i år 33. Les
Gjerningen kap. 1 og 2 — stille og med omtanke!

Har du aldri lurt på hvem de utvalgte er når du leser i Bibelen? For, hadde
det hatt noen hensikt å forkynne Guds ord hvis alle var utvalgt på
forhånd?

Er du blant de mange som avviser de 144.000?

Tror du det er symbolsk? Gjelder det bare jøder ‘siden det står ‘Israels 12
stammer?’ Da skylder du deg selv sette deg bedre inn i det. De som skal
for dommen, blir også omtalt som ‘Israels 12 stammer.’ (MAT 19:28) Legg
derfor merke til at de 12 stammene i Åpenbaringen ikke er de samme som
utgjør Israels fysiske 12 stammer. Tallet tolv er alltid symbolsk for det
himmelske, f.eks. når Jesus valgte ut 12 apostler. Ja, men de var likevel
konkret tolv stykker.

Tallet 144.000 er delelig med 12, symbolsk for det himmelske, men selve
tallet er likevel et konkret tall. Hvorfor var det tolv porter inn til Jerusalem?
Hvorfor er Det nye Jerusalem 12000 stadier (2220 km.) ganger 12000
stadier ganger 12000 stadier?

Disse 144.000 som blir utvalgt av Gud på grunn av sin rettferdighet og

trofasthet, skal være Jesu medprester, medherskere og meddommere
etter at Guds rike er opprettet — den nye, himmelske Jerusalem som skal
utøve et rettferdig styre over hele jorden — i all evighet!

Da er det blitt ‘nye himler’ og ‘en ny jord’ — ‘der rettferdighet bor!’ Guds
opprinnelige plan er gjenopprettet, og Guds rike gjennom Kristus og hans
himmelske presteskap,
 80

de 144.000, er en realitet! (2. Peter 3:13)

Hvis du får bli en del av dette, enten i himlene eller på jorden, først da kan
du si:

‘Nå er jeg endelig frelst! — reddet fra Satans grep!’

Alt dette, for så å oppdage at jeg aldri hadde

Behov for å bli frelst

Fordi jeg er en Av de utvalgte

Jeg Er Her

Her er Jeg
Det fins bare En av Meg.

Det fins bare en med Min stemme,

Mitt hår,

Min hud,

Mine øyne,

Min munn,

Mine hender,

Mine føtter, og

Min kropp.

Derfor er Jeg unik.

Slik som Du.

 81

Når Jeg elsker og godtar, Meg Selv slik Jeg Er,

Kan Jeg elske å godta Deg, slik Du Er.

Derfor må Jeg alltid begynne med Meg Selv.

Jeg må erkjenne og tilgi Mine svake sider

Slik at Jeg ikke projiserer dem over på Deg.

Verden kan bare bli bedre ved at Du og Jeg tar ansvar for alle Våre

Handlinger og alt som skjer med Oss."

Nærmere Deg Min Gud

Her Er Jeg