Myter om helseutgifter

mandag 19. april 2010 03:06

"Norge bruker mye penger på helse, men kanskje ikke på den måten de fleste tror. Norge
bruker ikke spesielt mye på sykehus og eldreomsorg," skriver Terje P. Hagen og Hans Olav
Melberg, Universitetet i Oslo. Norge lå på tredjeplass blant de rike landene i utgifter til helse i
2008, ifølge OECD. Da er ressursbruken målt i kjøpekraftsjusterte dollar per innbygger. Foran
oss hadde vi USA og, så vidt, Luxembourg. Spørsmålet er da hva vi bruker pengene til. Her er
det mange misforståelser og myter, mener de to.

Myter om helseutgifter

Av professor Terje P. Hagen og forsker Hans Olav Melberg, Institutt for helseledelse og

helseøkonomi ved Universitetet i Oslo

Norge lå på tredjeplass blant de rike landene i utgifter til helse i 2008, ifølge OECD. Da er
ressursbruken målt i kjøpekraftsjusterte dollar per innbygger. Foran oss hadde vi USA og, så
vidt, Luxembourg. Spørsmålet er da hva vi bruker pengene til. Her er det mange misforståelser
og myter.

* Myte 1: Norge bruker mye penger på sykehus.

Norge hadde sterk vekst i utgiftene til sykehus og andre spesialisthelsetjenester i perioden
1996-2007. Veksten skyldes både gunstige lønnsoppgjør og sterk aktivitetsvekst.
Aktivitetsveksten kom som en følge av innføring av aktivitetsbasert finansiering av somatiske
sykehus i 1997. Staten forsøkte å stagge veksten gjennom overtakelsen av sykehusene fra
2002, men resultatet ble det motsatte. På grunn av manglende styring i selve overtakelsesfasen
og en ustabil parlamentarisk situasjon mistet staten i en periode kontroll både på aktivitet og
kostnader.

De siste årene er styringen bedret, og ifjor var underskuddene i regionhelseforetakene samlet

sett borte.

Tross den sterke veksten i spesialisthelsetjenesten de siste ti årene er det ikke slik at Norge i
dag bruker særlig mye på sykehus og andre spesialisthelsetjenester sammenliknet med andre
nordiske land. Faktisk bruker både Sverige, Island og Danmark marginalt mer enn Norge når vi
regner i dollar per innbygger.

* Myte 2: Norge bruker mye penger på eldreomsorg.

Norge har hatt sterk vekst i utgiftene til kommunehelsetjenesten etter 1990. Etableringen av
fastlegeordningen i 2001 bidro til noe av veksten, men utgjør lite i absolutte størrelser. Den
sterke veksten har kommet i pleie- og omsorgstjenestene. Fra 1997 og fram til og med i dag er
antall årsverk økt med 30 prosent.

1/2
Myter om helseutgifter
mandag 19. april 2010 03:06

En skulle tro at den sterke veksten kom de eldre til gode i form av flere sykehjemsplasser og
høyere dekningsgrader i hjemmetjenestene. Slik har det ikke vært. Veksten i pleie- og
omsorgstjenestene har kommet yngre brukere til gode og kan relateres til økt kommunal
ressursinnsats i tilbudet til psykisk utviklingshemmede, psykiatriske pasienter og andre yngre
med funksjonssvikt.

Den økte ressursbruken har kommet som resultat av desentralisering av ansvar for
pasientgrupper som tidligere fikk sitt tilbud i store sentrale institusjoner. Det er grunn til å tro at
kvaliteten i tjenestene for størstedelen av disse gruppene er forbedret, men det at
oppbyggingen av alternativer har skjedd i en kommunesektor der halvparten av enhetene har et
innbyggertall under 5000, har gitt oss dyre løsninger.

* Myte 3: Når en øker ressursinnsatsen i primærhelsetjenestene, reduseres forbruket av

sykehustjenester.

Dette er hovedpremisset i Samhandlingsreformen. Av og til er den riktig, men ofte er

sammenhengen den motsatte. For eksempel har vi indikasjoner på at flere sykehjemsleger
fører til økt bruk av spesialiserte rehabiliteringstjenester for sykehjemspasientene. Tilsvarende
ser bedre tilgang til fastleger ut til å øke etterspørselen etter spesialiserte radiologitjenester som
MR og ultralyd.

Mekanismene er trolig sammensatte. Men på noen områder er det slik at økt ressursinnsats i
primærhelsetjenestene reduserer bruken av sykehus. Dette gjelder for eksempel dersom en
bedrer tilbudet i eldreomsorgen, enten i form av bedre sykehjemsdekning eller i form av bedre
hjemmesykepleie. I disse tilfellene er det dokumentert at det blir færre akuttinnleggelser for
eldre pasienter ved sykehusenes indremedisinske avdelinger.

Vi har i Norge i dag en debatt om samhandling mellom styringsnivåene og spørsmål om en skal

ekspandere kommunehelsetjenesten for å dempe veksten i spesialisthelsetjenesten. I
stortingsmeldingen om reformen er det argumentert for at veksten i sykehusene ikke kan
fortsette som før og at sterkere vekst i kommunehelsetjenesten kan dempe den generelle
kostnadsøkningen i helsetjenestene. Vi finner det ikke dokumentert at overføringer av oppgaver
til kommunene alltid vil redusere de samlede kostnadene for en pasientgruppe.

Før en går videre bør en derfor finne ut hvilke områder økt kommunal innsats har de ønskede
effektene både på kostnader og kvalitet.

(Dagens Næringsliv 12. april 2010)

2/2