Norges handelshøgskole

TERMDIST
Nordisk kurs i terminologi
Høstsemesteret 2010
Hjemmeeksamen
Siste innlevering (10): MAPPEFIL
(språk: norsk – dansk – svensk)

ved A. Fabio Castilho

INNHOLDSFORTEGNELSE:

1. De tre leverte obligatoriske oppgavene i originalversjon

1.1 Oppgave 4
1.2 Oppgave 5
1.3 Oppgave 8

2. De tre leverte obligatoriske oppgavene i revidert versjon

2.1 Oppgave 4
2.2 Oppgave 5
2.3 Oppgave 8

3. Refleksjonstekst om revidering av oppgavene.

3.1 Oppgave 4
3.2 Oppgave 5
3.3 Oppgave 8

3.4 Skandinavia i samarbeid om fagteknisk kommunikasjon

3.5 Noen kommentarer om kurset og hjelpemidler tilgjengelig

4. Litteraturliste
1. De tre leverte obligatoriske oppgavene i originalversjon
1.1 Oppgave 4

Antonio Castilhos besvarelse – ØVING [obligatorisk uppgift] 4

Lösningen består av
Et begrepsdiagram (jamnfør neste side) og
En kommentartekst som omfatter ca. en A4-side.
Det som i første omgang ble vanskelig for meg var å skaffe meg tid  til dette (…) Så
tidkrevende! Grunnen er den store mengden informasjon som ble gitt på en måte som er
meget utydelig, der forfatteren ikke gir klart signal om hva slags relasjoner begrepene som
kan dannes i en analyse, vil ha seg imellom. Mye i teksten har høy terminologisk verdi for å
danne begrepssystem.
Ofte var det meget vanskelig å avgjøre hva slags relasjon som drev forfatteren. Man kan ane
følgende:
Material/type pipekonstruksjon – type klang/tonhøyde – Klangfunksjon.
Et annet type diagram som kan lages, ville vise klarere relasjonen mellom pipenes
konstruksjon og lyden de kan gi fra seg, ved å koble de to diagrammene.
Jeg ville altså hatt behov for å spørre en spesialist om hva slags relasjon teksten egentlig sikter
til, for forfatteren ser ut til å ville forklare hvordan piper i et orgel er laget og hva slags lyd
disse typer konstruksjon klarer å lage samt hva disse lydene kan være nyttige for; altså:
-Instrumentets oppbygning
-Lydkvaliteten det lager
-Lydfunksjonen
Grunnen til denne vanskeligheten kan anskueliggjøres med følgende steder i teksten:
”Stämmor med cylindriska uppsatser”. Det er ikke stemmene som har uppsats, det er pipene.
Så blir forfatteren mer opptatt av funksjonen lyden skal få i musikken igjen – (og dette ville
jeg spurt en spesialist om – for å få det med i diagrammet som en type relasjon – kanskje – og
ikke bare i definisjonsdeler).
Her blir en også utfordret: ”De används därför ofta som rena solostämmor mot
ackompanjemang av labialstämmor i ett annat verk.”
Verk er et diffust ord for meg. Menes det her ”orgelverk”, som i svensk for ”urverk”?
Eller er det her snakk om musikkstykke? Dette angår forresten nesten rent språkkompetansen
i svensk kanskje.
Deretter blir vanskelig å få bestemme om flerköriga og övertonstämmor var å anbringe under
labialstämmor eller halvtäckte stämmor. Selv om de presenteres under halvtäckte, tydet
uttrykksmåten dit hen at det var 2 tilleggsstemmer under den større gruppen labialstämmor.
Mensur er også noe som laget kvaler. Er mensur øverst og nederst i pipa (som jeg forsto var
viktige for hvordan lyden blir) partitive relasjoner jeg bør ta med (den nederste er inferert pga
den øverste).
Det er i disse steder jeg opplevde altså teksten som utydelig.
Likevel, har begreppsanalysen gitt meg anledning i stor grad til å ane disse relasjoner og til å
forstå både hensikten med teksten og å fange den opp mye lettere.
Jeg hadde for det første neppe sett en god del uklarheter som gikk opp for meg. Samtidig ble
det så utrolig mer fengende og interessant. Det å tilnærme seg en tekst ved hjelp av
begrepsanalyse gjør at det kognitive blir betydelig styrket.
Den kritiske lesningen av teksten åpenbarer tydelig forfatterens svakheter i hensikten sin og
uklarheter dukker opp som perler på en snor.
Dette gjorde det tydelig for meg at terminologisk analyse er virkelig en gangbar og
anvendelig metode for å kvalitetssjekke tekster i tillegg til å kunne bruke det i
terminologiarbeide.
Selv om orgelteksten er tydelig forfattet av en spesialist på området, åpenbarer teksten på
løpende bånd at vedkommende ikke helgarderte seg overfor sitt publikum og tar noen ting
som en selvfølge. Det var en god del andre detaljer som jeg slet med (forskjellen mellom
propp, hatt på den ene siden og täckta lock på den andre, osv.). Å få så mye ut av teksten som
mulig i terminologisk henseende, ville tatt atskillig mer tid.

MONOGRAMMET FØLGER PÅ NESTE SIDE:

(bilde 1)
 1.2 Oppgave 5

Oppgave 1 Term-Dist – Antonio Castilho (NO)

Begrep: Abstraksjon basert på et sett med veskeliknende gjenstander

Betegnelse (Term): veske

Veske – bilde 1* Veske – bilde 2 veske – bilde 3 veske – bilde 4 Karakteristiske trekk
middels bæreredskap middels bæreredskap bæreredskap i vanlig mindre i koffertsett middels beholder
størrelse
til transport av til transport av til transport av til transport av til transport av
skrivesaker og legeutstyr personlige effekter reisesaker gjenstander
dokumenter
Utstyrt med utstyrt med utstyrt med utstyrt med utstyrt med gripe- eller
håndstropp til å bære håndstropp til å bære skulderstropp til å håndstropp til å bære hengeanretning til å
bære bære
Utstyrt med sikret utstyrt med u-/sikret utstyrt med usikret utstyrt med sikret utstyrt med
låsanretning låsanretning låsanretning låsanretning låsanretning
med harde rette vegger med myke runde med noe myke med rette vegger
vegger vegger

(bilde 2) (*bildene nummereres fra 1-4, fra venstre til høyre, først øverst, så nederst)

Kommentar: En av vanskelighetene her var å håndtere ordet ”väske” for begrepet byr på visse
vanskeligheter når en skal behandle det på norsk. Bildene viser koffert og stresskoffert,
gjenstander som etter min forståelse ikke direkte betegnes som ”vesker” på norsk, hvorved
man her får tilnærmet å gjøre med en slags falsk venn.

Oppgave 2 – se også neste side:

 (bilde 3)

Oppgave 2 (grunnlag og kommentarer)

Begrep: Abstraksjon basert på et sett med form for behandling av avløpsvann

Betegnelse (Term): metoder for behandling av avløpsvann

uten rensning mekanisk Biologisk Kjemisk Biologisk/kjemi Behandlingsmetode

rensing rensning rensning sk resning

ubehandleg ut i Grovere fast Tilførsel av kjemisk og biologisk Karakteristiske
sjøen/vassdrag materiale fanges opp mikroorgansimer kloakkrensing i trekk I
av gitter (form1) – i som konsumerer kommunale
mindre sedimenter til innholdet av organisk renseanlegg
bunns – store materiale
mengder organ.
Stoffer og
næringsemner
fortsatt oppløst i
vannet
Grissgrente strøk står (form2) Eliminerer opptil Tettstedene, Mer enn Karakteristiske
for minst halvparten kammerbrønner, 90% av 90% av trekk II
av befolkningens sandfilter og oksygenforbruket i fosforinnholdet
fosforutslipp liknende vannområdet som skilles ut fra
 mottar utslippet avløpsvannet

(bilde 4)

Relasjonene som dannes her mellom begrepene:

Den eneste vanskeligheten her var å få klarhet over hvilket inndelingskriterium en kunne
velge. Grad av forurensing byr selv likevel relativt lett som inndelingskriterium etter en litt
mer nøyaktig lesning av teksten. En ytterligere vanskelighet var å finne frem til grad av
forurensning i de mekaniske metoder, som ikke lar det stå så klart hvor stor andel av
forurensning i prosenttall som vanligvis kan forventes.

Ut fra formuleringene i teksten hadde det videre vært mulig med flere variabler, noe som
kunne resultere i flere forskjellige begrepssystemer. To eksempler er relasjoner med forhold
steder-type forurensing; steder-grad av behov for avbalansert fosfor- eller nitrogentilførsel og
steder-kulturell tradisjon ift. Avløpsbehandling, noe som kunne behandles i assosiative
relasjoner).

1.3 Oppgave 8

Norsk versjon BESVARELSE – ANTONIO CASTILHO

Øvelse til uke 47. Inngår i porteføljen

Øvelsen besvares på grunnlag av teksten Ozon, UV-stråling og klimapåvirkning. Teksten i

mappen for uke 47 i en dansk, norsk og svensk utgave.
Velg den norske utgaven og bruk skjemaet til besvarelse av øvelsen
Indleg og besvarelsen er avgivet på forum. Arbejder videre med disse besvarelser. At levere
øving 4 (må levere den i morgen og det meste er gjort) tog for mye tid. Leveres i dag.
TERM SPØRSMÅL TIL BESVARELSE
TERMEN
Hvordan er termen dannet Lånord. Uregelmessig motivasjon.
Atmosfære på dansk, norsk eller Ikke umiddelbart analyserbar. En
svensk? sammensetning av to rotord. Fra gresk:
’atmos’ (damp) og ’sphaira’ (kule,
klode).
 Hvilke(t) fagområde(r)
tilhører termen, og i hvor
høy grad brukes den utenfor egnet området.
dette eller disse
fagområdene?
Hvordan er termen dannet
Hydrokarbon på dansk, norsk eller
svensk?
Fins det på dansk, norsk
eller svensk synonymer til
termen, og i så fall, hvilket
av synonymene mener du
passer best til denne
tekstens faglige nivå?
Hvilken ordtype tilhører
Ozondannelse termen, og hvilke
orddannelseselementer
består den av?
Hvilken form for
motivasjon er det tale om?
Hvilken ordtype tilhører
Utslipp termen, og hvilke
orddannelseselementer
består den av?
Mener du termen er
spesifikk for netopp det
fagområdet som teksten
omhandler eller er det et
mer generelt uttrykk?
Er termen selvforklarende
Ozonkonsentrasjon (gjennomsiktig) og
systemriktig?
Termen tilhører økologien, biologien,
m.m. Den brukes stort sett innenfor
Sattelittord. Uregelmessig motivasjon.
Ikke umiddelbart analyserbar. En
sammensetning av avkortning (ellipse)
og et rotord. ’hydro[-gen]’ og
’karbon’.
Ordet har et tidligere synonym:
kullvannstoff. Stoffet kan finnes i
gass, flytende og faste former
og har utallige
underbegrepsbetegnelser. Dette
ser ut til å være den beste ut fra
kriteriet om entydighet,
økonomi og gjengs i bruk.
oversettelseslån, komplekst ord,
substantiv+substantiv (enkeltord +
verbalavledning (verb danne+affiks:
-else))
Morfologisk regelmessig
begrepsdannelse.
Oversettelseslån, komplekst ord,
preposisjon + deverbativt substantiv av
’å slippe’,
Termen har utbredt bruk og
gjennomgår en betydelig
avterminologisering, siden den brukes
mye i mange andre sammenhenger.
Termen beskriver kun hva som
konsentrerer seg, men ikke hvor eller
hvordan blir ikke innlysende. Innenfor

Lever termen opp til kravet
om at termer skal være
korte og samtidig presise?
Hvilken type term
vertikal luftblanding (faguttryk) tilhører denne
termen?
Hvilke ordklasser inngår i
termen?
Er termen selvforklarende
Korttidsgrenseverdi (gjennomsiktig) og
systemriktig?
Lever termen opp til kravet
om at termer skal være
korte og samtidig presise?
begrepssystemet er begrepet lite riktig.
Kjernen, ’ozon’ står som annet
elementet, ’konsentrasjon’, begrepets
kjerne, burde helst beskrive
overbegrepet ’volum av’, men er mest
egnet til å betegne ’ansamlingsprosess’
som overbegrep.
Ozoninnhold, ozonvolum hadde møtt
kravet bedre. Termen er ikke presis og
synonymet ’ozonnivå’ blir også brukt,
manglende adstringens.
Komplekst faguttrykk av typen
ordgruppe.
Adjektiv + substantiv (dannet av
substantiv+ deverbativ substantiv
’blanding’)
Nei. ’Grenseverdi’ som overbegrepsdel
er ikke selvforklarende, i og med at det
i teksten ikke så tydelig forstås som
”grenseverdi”, men kanskje som
”gjennomsnittsverdi”. Det er lite
gjennomsiktig. Når det gjelder
systemet, lages det et virrvarr av
begreper som gir teksten lite
entydighet, noe som peker på svikt i
systemdannelsen: middelverdi,
gjennomsnittlig (ozon-)nivå,
grenseverdi og helsegrense. Hvordan
skal langtidsgrenseverdi ”komplettere”
korttidsgrenseverdi? Begrepet gjør
forståelsen av utsagnet vanskelig.
Ikke alltid kan dette hensynet
tilfredsstilles. Men ’korttid’ kan
presiseres nærmere ved å ta et annet

ømfintlig vegetasjon Hvilke(t) fagområde(r)
tilhører termen?
Er termen selvforklarende
(gjennomsiktig)?
Hvilket fagområde tilhører
timemiddelverdi termen? Brukes den også i
allmenspråket?
Lever termen opp til kravet
om at termer skal være
korte og samtidig presise?
Hvilket begrebsinnhold har
vannbalanse termen, og avspeiler den
korrekt dette innholdet?
Kan det tenkes at termen er
polysem?
Omtal motivasjonstypen og
reaktiv gass vurder motivasjonen: Er
termen selvforklarende
(gjennomsiktig) og
systemriktig?
Fins det synonymer på
uttrykk i bruk. Korttid er et meget
relativt uttrykk.
Økologi, biologi, landbruk, med mer.
Ømfindtlig brukes i dette tilfelle, men
kanskje var bedre å anvende adjektivet
’sårbar’ her. For vegetasjon var det
bedre å bruke planteliv som er kanskje
mer omfattende enn vegetasjon her.
Miljøvern. Ikke noe særlig, men det er
tilfeller av bruk til måling av
temperatur.
Termen må være motivert, og uttrykket
”middelverdi” kunne erstattes med
”snitt[verdi]”
Innhold av væske (harpiks, saft, vann)
i en plante. Ordet væske vil være
bedre.
Ja, for det er også egnet til å betegne
menneskenes og dyrenes
væskebalansen i kroppen, bl.a.
Dette er et komplekst faguttrykk
dannet av en ordgruppe (adverb
(sterkt) + adjektiv + substantiv). Det
dreier seg om et oversettelseslån og
som ikke er selvforklarende, for i
konteksten dreier det seg ikke om
reaksjoner bare, men om direkte skade
konsentrasjonen av gassen kan åpne
for. Den er derfor lite gjennomsiktig,
selv om ordene i seg selv virker
systemriktig: Det angir et overbegrep
(gass) og har i seg atskillende trekk
(reaktiv).
Reagent (?) – I teksten: Reaktive
 dansk, norsk eller svensk til
termen?
fotosyntese Hvordan er termen dannet
på dansk, norsk eller
svensk?
Hvilken form for
motivasjon er det tale om?
former -
Lånord. Sammensatt uttrykk. ’Foto’
(lys) og ’syntese’ (sette sammen).
Morfologisk uregelmessig, siden den
ikke er umiddelbart synlig og må
tydes etymologisk.

(bilde 5)

2. De tre leverte obligatoriske oppgavene i revidert versjon

2.1 Oppgave 4

REVIDERT BESVARELSE AV OPPGAVE 4

Lösningen består av
1) En kommentartekst som omfatter ca. en A4-side
2) Et begrepsdiagram (sist i dokumentet)
Det som i første omgang ble vanskelig for meg, er at dette er svært tidkrevende arbeid!
Grunnen er den store mengden informasjon som ble gitt på en måte som er meget utydelig,
der forfatteren ikke tydelig synliggjør de relasjonene begrepene danner. Mye i teksten har
terminologisk verdi for å danne begrepssystem. Analysen fører ikke totalt frem når en vil
greie ut hva slags relasjon som lå til grunn for forfatterens systematisering. Man kan likevel
ane at material/type pipekonstruksjon står i et visst forhold til type klang, type tonehøyde og
klangfunksjon.
Et annet type diagram som kunne lages, ville vise klarere relasjonen mellom pipenes
konstruksjon og lyden de kan gi fra seg, ved å koble de to diagrammene.
Jeg ville altså hatt behov for å spørre en spesialist om hva slags relasjon teksten egentlig sikter
til, for forfatteren ser ut til å ville forklare hvordan piper i et orgel er laget for å lage hva slags
lyd, samt hva slags bruk innen musikk disse lydene kan være nyttige for; altså:
1) Instrumentets oppbygning fører til 2) Lydkvaliteten det lager som kan brukes til
3) Musikkfunksjonen A, B, C, osv.
Her har jeg holdt meg stort sett til et diagram som gjøre rede for 2) og 1) (presentert i denne
rekkefølgen i det forente diagrammet.)

Grunnen til denne vanskeligheten er den usystematiske måten forfatteren uttrykker seg, og
den kan eksemplifiseres med steder i teksten der en blir vartet opp med følgende typer
unøyaktige uttrykksmåter: ”Stämmor med cylindriska uppsatser”; Det er visst ikke stemmene
som har ”uppsats”, det er pipene. Så blir forfatteren igjen mer opptatt av funksjonen lyden
skal få i musikken– (og dette ville jeg spurt en spesialist om – for å få det med i diagrammet
som en type relasjon – kanskje – og ikke bare i definisjonsdeler).

Her blir en også utfordret: ”De används därför ofta som rena solostämmor mot
ackompanjemang av labialstämmor i ett annat verk.”

Verk er et diffust ord for meg. Menes det her ”orgelverk”, som i svensk for ”urverk”?
Eller er det her snakk om musikkstykke? Dette angår forresten nesten rent språkkompetansen
i svensk og berører punktet jeg velger å omtale som fagspråklig kommunikasjon og
samarbeid på tvers av språklige grenser i Norden, noe av stor viktighet for at Skandinavia
skal kunne ruste seg opp i kampen for å vedbli hjem for språk som innehar en plass som
vitenskapelig kommunikasjonsmiddel, og ikke bare forlate banen til fordel for engelsk.

Dernest er det eksempelvis vanskelig å få bestemme om flerkörig og övertonstämma var å

anbringe under labialstämma eller halvtäckt stämma. Selv om de presenteres under halvtäckt
stämma, tydet uttrykksmåten dit hen at det var 2 tilleggsstemmer under den større gruppen
labialstämma.

Mensur er også noe som bød på vanskeligheter. Er mensur øverst og nederst i pipa (som jeg
forsto var viktige for hvordan lyden blir) elementer i en partitiv relasjon, eller bør jeg ikke ta
den nederste med (den infereres jo lett pga den øverste, og her må det innhentes råd).

Det er i disse steder jeg opplevde altså teksten som utydelig hhv. en utfordring.
Fremgangsmåten via begrepsanalyse har likevel i stor grad gitt meg både anledning til å ane
disse relasjoner og til å til dels forstå hensikten med teksten og å lage system ut fra den.
Uten en begrepsanalyse hadde jeg for det første neppe sett en god del uklarheter som gikk opp
for meg. Samtidig ble det så betraktelig mer fengende og interessant. Det å tilnærme seg en
tekst ved hjelp av begrepsanalyse gjør at den kognitive tilegnelsen blir betydelig styrket.

Den kritiske lesningen av teksten åpenbarer tydelig forfatterens svakheter med hensyn til
hensikten og avdekker uklarheter som da åpenbarer seg som perler på en snor.

Dette gjorde det tydelig for meg at terminologisk analyse er virkelig en gangbar og
anvendelig metode for å kvalitetssjekke tekster i tillegg til å kunne bruke det i
terminologiarbeid samt kvalitetssikring under oversettelsesøkter.

Selv om orgelteksten er tydelig forfattet av en spesialist på området, åpenbarer teksten på

løpende bånd at vedkommende ikke helgarderte seg overfor sitt publikum, men heller tar en
del informasjon som en selvfølge. Det var en god del andre detaljer som jeg slet med
(forskjellen mellom propp, hatt på den ene siden og täckt lock på den andre, osv.).

Jeg gikk videre i den fellen å ikke få alle begrepene over til entall. Så har jeg også glemt å ta
med noen begreper som åpenbart blir nevnt i teksten, men som ikke lyder som begreper, siden
de ikke omtales via en typisk term.
Å få så mye ut av teksten som mulig i terminologisk henseende, ville tatt atskillig mer tid.
Monogrammet som følger her er betydelig endret i forhold til det opprinnelig innleverte (bilde
1):
(bilde 6)

2.2 Oppgave 5
REVIDERT BESVARELSE AV OPPGAVE 5

Det var her av stor betydning å få lært å gjøre enda skarpere forskjell mellom når en skal
abstrahere og når en skal finne ut hva slags relasjoner teksten viser til for å danne et
begrepssystem. Diskusjonene har ført til mye dypere innsikt når det gjelder denne teksten.
Det som litteraturen om fagtekster attesterer om er at de drar nytte av tekstens
formålstjenlighet og formålsbestemthet1, og det som viser seg er at denne teksten hadde
som mål å vise til hvordan utslippene påvirker oksygenmangel og eutrofiering. Ut fra
dette var det egentlig enda mer hensiktsmessig kanskje å finne ut av hva slags faktorer
som påvirker eutrofiering i de forskjellige områdene med utslipp og kople type utslipp til
område og årsakssammenheng for å se hvordan disse påvirkes direkte og hvordan det
forholder seg med elementene som går inn i eutrofieringsprosessen. Jordbruksutslipp og
eutrofiering inngår da i et assosiativt sammenhengende begrepssystem, for eksempel.

I oppgavens del 1 bevares det meste fra den opprinnelige versjon. Viktig er likevel å
poengtere at väske ikke skal være et uttrykk som skal stå som hovedbegrep i denne
sammenheng. Koffert er ikke en veske og termen er ytterst problematisk for dansk og
norsk. Bildene viser koffert og stresskoffert, gjenstander som etter mitt skjønn ikke
direkte betegnes som ”vesker” på norsk, hvorved man her får tilnærmet å gjøre med en
slags ”falsk venn”.

Begrep: Abstraksjon basert på et sett med veskeliknende gjenstander

Betegnelse (Term): veske
veske – bilde Veske – bilde 2 veske – bilde 3 veske – bilde 4 Karakteristiske trekk

1*
middels middels bæreredskap bæreredskap i vanlig mindre i koffertsett middels beholder
bæreredskap størrelse
til transport av til transport av til transport av til transport av til transport av
skrivesaker og legeutstyr personlige effekter reisesaker gjenstander
dokumenter
utstyrt med utstyrt med utstyrt med utstyrt med utstyrt med gripe- eller
håndstropp til å håndstropp til å bære skulderstropp til å håndstropp til å bære hengeanretning til å
bære bære bære
Utstyrt med utstyrt med u-/sikret utstyrt med usikret utstyrt med sikret utstyrt med

1
I filen ”fagkommunikasjon” blir dette nevnt under generelle kjennetegn ved fagspråk.
 sikret låsanretning låsanretning låsanretning låsanretning
låsanretning
med harde rette med myke runde med noe myke med rette vegger
vegger vegger vegger

(bilde 7)

(bildene nummereres fra 1-4, fra venstre til høyre, først øverst, så nederst med tanke på
utgangsbildet)

Oppgave 2

Dette er det nye diagrammet jeg kom frem til. Det tar hensyn til de forskjellige
definisjonene for utslipp. Jeg fant det likevel litt vanskelig å innlemme delene i
diagram 1 om utslippstypene, inn i diagram 2 om rensingstyper.

(bilde 8)

Det er flere kommentarer å gjøre om dette, men jeg viser her til refleksjonsnotatene.

2.3 Oppgave 8

REVIDERT BESVARELSE AV OPPGAVE 8

Øvelsen besvares på grunnlag av teksten Ozon, UV-stråling og klimapåvirkning.
Den norske utgaven er valgt og skjemaet til besvarelse av øvelsen brukes.
Deltakelsen i forumsdiskusjonen med bidrag er dokumentert.
TERM SPØRSMÅL TIL
TERMEN
Hvordan er termen dannet på
atmosfære norsk?
Hvilke(t) fagområde(r) tilhører
termen, og i hvor høy grad brukes
den utenfor dette eller disse
fagområdene?
Hvordan er termen dannet på
hydrokarbon norsk?
Fins det på norsk synonymer til
termen, og i så fall, hvilket av
synonymene mener du passer
best til denne tekstens faglige
nivå?
Hvilken ordtype tilhører termen,
ozondannelse og hvilke orddannelseselementer
består den av?
Hvilken form for motivasjon er
det tale om?
Hvilken ordtype tilhører termen,
utslipp og hvilke orddannelseselementer
består den av?
Mener du termen er spesifikk for
netopp det fagområdet som
teksten omhandler eller er det et
mer generelt uttrykk?
Er termen selvforklarende
ozonkonsentrasjon (gjennomsiktig) og systemriktig?
BESVARELSE
Lånord. Uregelmessig motivasjon. Ikke
umiddelbart analyserbar uten etymologien. En
sammensetning av to rotord. Fra gresk: ’atmos’
(damp) og ’sphaira’ (kule, klode).
Termen tilhører økologien, biologien, m.m.
Den brukes stort sett innenfor egnet område
definert av og i pragmatikken.
Uregelmessig motivasjon. Ikke umiddelbart
analyserbar. En sammensetning av avkortning
(ellipse) og et rotord. ’hydro[-gen]’ og
’karbon’.
Ordet har et tidligere synonym: kullvannstoff.
Stoffet kan finnes i gass, flytende og faste
former og har utallige
underbegrepsbetegnelser. Dette ser ut til å være
den beste ut fra kriteriet om entydighet,
økonomi og hyppig bruk.
Oversettelseslån, komplekst ord,
substantiv+substantiv (enkeltord +
verbalavledning (verb danne+affiks: -else))
Morfologisk regelmessig begrepsdannelse.
Oversettelseslån, komplekst ord, preposisjon +
deverbativt substantiv av ’å slippe’.
Termen har utbredt bruk og gjennomgår en
betydelig avterminologisering, siden den
brukes mye i mange andre sammenhenger.
Termen beskriver kun hva som konsentrerer
seg, men ikke hvor eller hvordan blir ikke
innlysende. Innenfor begrepssystemet er

Lever termen opp til kravet om at
termer skal være korte og
samtidig presise?
Hvilken type term (faguttrykk)
vertikal luftblanding tilhører denne termen?
Hvilke ordklasser inngår i
termen?
Er termen selvforklarende
korttidsgrenseverdi (gjennomsiktig) og systemriktig?
Lever termen opp til kravet om at
termer skal være korte og
samtidig presise?
Hvilke(t) fagområde(r) tilhører
ømfintlig termen?
Er termen selvforklarende
vegetasjon
(gjennomsiktig)?
begrepet lite riktig. Kjernen, ’ozon’ står som
annet elementet, ’konsentrasjon’, begrepets
kjerne, burde helst beskrive overbegrepet
’volum av’, men er mest egnet til å betegne
’ansamlingsprosess’ som overbegrep.
Ozoninnhold, ozonvolum hadde møtt kravet
bedre. Termen er ikke presis og synonymet
’ozonnivå’ blir også brukt, manglende
adstringens. Det oppstår konflikt mellom
entydighet og synonymi, men hovedproblemet
her er konflikten mellom det å være kort og
samtidig presis. Nøyaktighet kommer først,
deretter økonomi.
Komplekst faguttrykk av typen ordgruppe.
Adjektiv + substantiv (dannet av substantiv+
deverbativ substantiv ’blanding’)
Nei. ’Grenseverdi’ som overbegrepsdel er ikke
selvforklarende, i og med at det i teksten ikke
så tydelig forstås som ”grenseverdi”, men
kanskje som ”gjennomsnittsverdi” (grenseverdi
er en størrelse som representerer en matematisk
nær, men uoppnåelig grense). Det er lite
gjennomsiktig. Når det gjelder systemet, lages
det et virrvarr av begreper som gir teksten lite
entydighet, noe som peker på svikt i
systemdannelsen: middelverdi, gjennomsnittlig
(ozon-)nivå, grenseverdi og helsegrense.
Hvordan skal langtidsgrenseverdi
”komplettere” korttidsgrenseverdi? Begrepet
gjør forståelsen av utsagnet vanskelig.
Ikke alltid kan dette hensynet tilfredsstilles.
Men ’korttid’ kan presiseres nærmere ved å ta
et annet uttrykk i bruk. Korttid er et meget
relativt uttrykk.
Økologi, biologi, landbruk, med mer.
Det var bedre å anvende adjektiv som ’sårbar’,
’lettskadelig’, ’skjør’, her. Termen ’ømfintlig’
er lite selvforklarende for en uinnvidd person,
siden det brukes til vanlig om abstrakte
størrelser. For vegetasjon var det dessuten

Hvilket fagområde tilhører
timemiddelverdi termen? Brukes den også i
allmennspråket?
Lever termen opp til kravet om at
termer skal være korte og
samtidig presise?
Hvilket begrepsinnhold har
vannbalanse termen, og avspeiler den korrekt
dette innholdet?
Kan det tenkes at termen er
polysem?
Omtal motivasjonstypen og
reaktiv gass vurder motivasjonen: Er termen
selvforklarende (gjennomsiktig)
og systemriktig?
bedre å bruke overbegrepet planteliv. Det er
mer omfattende enn vegetasjon.
Miljøvern. Den brukes også i forbindelse med
måling av temperatur.
En term skal være kort, men ikke bare det, den
skal være presis. Derfor kan en gjøre termen
litt lenger, dersom dette gjør at begrepet gjør
best mulig nytte for seg i
fagkommunikasjonen. De skal helst være korte,
men de må nok først være presise; og kan de da
gjøres så korte som mulig, så må man foreta
seg det. En term skal også være motivert.
Uttrykket ’middelverdi’ svarer til
matematikktermen ’(for eksempel, aritmetisk)
middeltall’ som jo betyr ’gjennomsnitt’. Med
”timesnitt” ville være bedre; snitt kan brukes
om gjennomsnitt, begrepet blir kortere og
tilnærmet like ugjennomsiktig som det allerede
er fra før. Ordene verdi/snitt sier uansett for lite
om hva slags tall/størrelser det her er snakk
om, selv om de gir hint om tall.
Innhold av væske (harpiks, saft, vann) i en
plante. Ordet ’væske’ ville være mer
formålstjenlig her.
Ja, for det er også egnet til å betegne
menneskenes og dyrenes væskebalanse i
kroppen, bl.a.
Motivasjonen her er egenskapen. ’reaktiv’
uttrykker begrepets evne til å inngå visse
kjemisk-fysiske reaksjoner. Det angir et
overbegrep (gass) og har i seg atskillende trekk
(reaktiv). Uttrykket kommer dessuten i
sammenheng med et adverb (sterkt) og består
av et komplekst faguttrykk laget vha.
ordgruppen: adjektiv + substantiv. Slik sett er
uttrykket lett anvendbar. Det er videre
selvforklarende, for i konteksten dreier det seg
om reaksjoner, men i en vurdering av slik
motivasjon, har man det å utsette på uttrykket
at det får begrenset systemriktighet når det ikke
åpner stort for å uttrykke skader det forvolder
 ved sine reaksjoner, og det er noe som gjelder i
konteksten.
Fins det synonymer på norsk til I teksten finnes uttrykket ’reaktive former’ og
termen? uttrykket er ofte til stede på språkbruksnivå.
Fotosyntese Hvordan er termen dannet på Lånord. Sammensatt uttrykk. ’Foto’ (lys) og
norsk? ’syntese’ (sette sammen).
Hvilken form for motivasjon er Morfologisk uregelmessig, siden den ikke er
det tale om? umiddelbart synlig og må tydes etymologisk.
(bilde 9)

Terminologien i denne oppgaven er i stor utstrekning regulert av de pragmatiske forhold.

Hyppigheten i bruk av dem gjør dem til kjente konvensjoner. Likevel er korrekturene og
kommentarer som ble gjort i den opprinnelig leverte oppgaven av stor nytte, for de hjalp meg
tilbake til litteraturen og til dypere innsikt, især om de forskjellige former for motivasjon.

3. Refleksjonstekst om revidering av oppgavene.

argumentere for endringene ved å vise til begreper og modeller, litteratur

a) reflektere over terminologiens betydning for en effektiv fagkommunikasjon
b) diskutere hvordan det har vært å arbeide nordisk og nettbasert

I dette arbeidet med å skrive et refleksjonsnotat skal jeg først gå gjennom noe av interesse det
vekket i meg, så tar jeg utfordringene hver av oppgavene bød på punktvis og kommenterer
dem. Deretter skal jeg komme med en oppsummerende kommentar om terminologiens
betydning for samarbeidet og fagteknisk kommunikasjon på tvers av språkgrensene i
Skandinavia og i den engelsktalende fagtekniske verden. Til slutt skal jeg kommentere
litteraturen og føre noen overveielser over noe av innholdet i materialet til rådighet under
kurset.

Får å danne innleveringsmappen var oppgave 4 et naturlig valg pga. den store mengden
utfordringer og detaljer den byr på. Det var en utmerket oppgave når det gjelder å gi
studentene en introduksjon i uklarheter og blindgater teknisk kommunikasjon kan stille en
overfor.

Å være i stand til å finne karateristiske trekk og sette disse inn i et begrepssystem er et
grunnleggende oppgave innen terminologiarbeid. Dette er kjernen og vesen i faget og det var
meget viktig derfor å arbeide med oppgave 5 .

3.1 Oppgave 4

Teksten var en veldig hjelp til å innse hvordan man virkelig skal tenke i terminologisk
sammenheng. Den virker velstrukturert ved første øyekast, men et struktureringsforsøk vha
terminologiprinsipper åpenbarer en fremstilling svært så brokete logisk sett. En videre
informasjonsbit i denne sammenheng er at terminologer pleier å ville ha et første forsøk på
plass, for at de på grunnlag av det kan komme med sine overveielser og rettledninger. Slik sett
ville jeg uansett tatt mitt forsøk, men i neste omgang var det viktig å komme med en del
spørsmål.

Først måtte jeg ha alle begrepene mine i entallsform og i riktig svensk på plass. Dette manglet
i min innlevering og er nå gjort og kan synes i revidert utgave av oppgaven. Liten bokstav var
i hvert fall gjennomført fra før. Videre har jeg måttet tilføye en del begreper som jeg hadde
oversett, og som kommentarene, rettledningene og veiledningen hjalp meg til å få tak i.

I veiledningen pekes på to foreteelser: den ene er at en skal ”använda de termer som finns i
dokumentet i första hand”, inkludert ”uttryck som inte är etablerade termer”. Dessuten blir
man stilt overfor behovet for ”att konstruera ett tillfälligt uttryck för ett begrepp om
begreppets existens tydligt kommer fram i texten utan att dess term anges”. Selvsagt skulle
man finne eksempler på begge i teksten, selv om det er vanskelig å vurdere hva som er
etablert og ikke etablert her. I litteraturen (sitat) vises det til et variert spekter av muligheter
og som ukyndig i orgelverkets universet, blir det ikke så lett å treffe en slik avgjørelse og
begynne å sette uttrykk i klammer for å skille dem ”från etablerade termer”, som det vises til i
teksten. Til dette var man egentlig nødt til å dra teknisk litteratur inn i arbeidet for om mulig å
sjekke hvorvidt disse var eller ikke etablerte.

Det ble dessuten et stort antall endringer i nummereringen, type relasjoner, osv. Det kom flere
termer til som jeg ikke hadde sett og det er fortsatt å nevne at det hadde vært enda ett skritt
videre å gå, nemlig det å lage et tredje diagram, der relasjonene mellom 1) Instrumentets
(orgelpipas) oppbygning ble knyttet til 2) Lydkvaliteten (type stemme) det lager, og videre
lenker til å forbinde dette med bruken dette får, altså 3) Funksjon i
musikkstykkene/musikksjanger de dekker.

Som nevnt, har jeg her holdt meg stort sett til en dobbeltdiagramløsning som gjør rede for 2)
og 1).

3.2 Oppgave 5

En viktig endring mellom de to utgavene av oppgaven er at grunnlagsbildet levert opprinnelig

mister sin betydning; der var det nemlig ikke snakk om å abstrahere for å finne ut av
referentenes egenskaper, men heller å finne trekk for å bestemme inndelingskriterier.

Det nye inndelingskriterium jeg valgte baserer seg på rensingsprosesser. Grad av forurensing
byr nok som en litt misledende variabel. Som inndelingskriterium tjener heller de forskjellige
typer teknisk inngrep brukt for å rense avløpsvann i de forskjellige områdene i Fenoskandia.

Det var selvsagt nødvendig med en forbedring av begrepenes utforming. Nå har alle små
bokstaver og står i entall i hvert fall.

Det ligger nært å tro at formuleringene i teksten varter opp til å danne relasjoner med forhold
sted-type forurensing-eutrofisk reaksjon; sted-grad av behov for avbalansert fosfor- eller
nitrogentilførsel i et begrepssystem om avløpsbehandling som kunne behandle assosiative
relasjoner som peker på årsakssammenheng eller opphav -> produkt, hhv. prosess -> produkt,
e.l. (Suonuuti, 2010:22): Utslipp med nitrogentilførsel -> eutrofiering (i generisk relasjon
med) Islandsk innsjø.

Med utgangspunkt i dette burde ovenstående bilde 8 romme i tillegg til de to

begrepssystemene, et om de stedene som er omtalt i teksten og et om de sammensetninger og
vilkår som favoriserer eutrofisering, samt et om oppsamligstyper av drikkevann.
Et videre skritt ville bestå i å kople disse systemene til hhv innlemme dem i hverandre, for å
avdekke tekstens egentlige begrepsunivers i sin helhet og hva slags begrepssystem som ligger
bak de faguttrykkene som er å møte i teksten.
Som beskrevet i Nuopponen (2000:139), er det viktig at man har satt opp et begrepssystem
først, for at man skal kunne finne overbegrepet og gå i gang med definisjonsarbeidet, bl.a, og
vil også kunne få innsikt i termenes innbyrdes relasjoner (Nuopponen, Op. cit., s. 140), noe
som vil lette arbeidet med å trekke linjer i diagrammet på en måte som eksplisitterer hvor
hvert element hører hjemme i diagrammet. I denne sammenheng er det verdt å fremheves de
gode eksemplene fra hverdagslivet som gjenspeiler egnet systematiseringsskikk (Laurén &
Nordmann 1998f: 28), slikt som UDK-signatursystemet også er et eksempel av.

En av vanskelighetene som bød seg i forbindelse med oppgave 5 var å vite hvordan man skal
få frem hierarki og orden i systemet vha av tall for hver term i systemet. Spesielt uklart i
litteraturen er å spesifisere assosiative relasjoner.

En siste bemerkning gjelder noe som det ble for lite tid til å gjennomføre i praksis. Flere
uttrykk i bilde 8 er ikke egentlige termer. Disse burde kommet i differensierende spissklamre
og dette ville jeg gjort i en bearbeidelse av bilde, hvis jeg hadde bedre tid. Et begrep det
gjelder her er ’utslipp fra fiskeoljeindustrien’.

3.3 Oppgave 8

3.3.1 Om selve besvarelsen

Når det gjelder begrepsdannelse er meget viktig for å lage begrepssystemer og disse igjen for
kommunikasjonen generelt. Ifølge Nuopponen har ”begreppssystem […] en central roll i
terminologiarbetet, speciellt i den wüsterska traditionen.” og han fortsetter med å peke på at
(2000:128):

”Picht och hans medskribenter har ingående diskuterat begreppssystemets betydelse i

terminologiarbetet […] och konstaterar bl.a. följande: ’the system of conepts in
terminology is not a goal in itself, nor an intellectual pastime, on the contrary, it is an
indispensable aid in the elaboration of a terminology”.

Viktigheten av denne oppgaven er følgelig ikke til å understreke nok. Derfor har jeg også
valgt den.
For å kommentere direkte noen av refleksjonene jeg måtte gjøre i forbindelse med oppgave 8,
går jeg nå over til å bemerke at det er lite selvforklarende å bruke begreper som i de aller
fleste forekomster gir uttrykk for følelser, slik det er tilfelle med ordet ’ømfintlig’, for noe
som er konkret. Det motsatte og som også brukes om vegetasjon (vegvesen.no, s. 5) er ordet
’tolerant’ – og det er et like uegnet ord som har sin største bruk knyttet til abstrakte følelser og
fornemmelser. Motivasjonen i dette uttrykket er å beskrive menneskes indre liv og
psykologien – altså abstrakte foreteelser og ikke konkrete, som vanlig. Man er
tolerant/intolerant overfor melk, alkohol og overfor andres meninger. Det samme gjelder
menneskenes evne til å bli ømfintlig eller ømtålig overfor utsagn og hendelser.

Det hadde vært mye mer egnet å omtale påvirkningen som været, eller for den saks skyld,
vegsalting (vegvesen.no) har på vegetasjon, trær, planteliv eller økosystemet med ord som
stammet fra det fysiske begrepsområdet.

Det er atskillig flere nye kommentarer å gjøre og de har blitt gjort i selve revidert utgaven.
Derfor benytter jeg dette stedet her for å kommentere noe som er viktig å fremme, nemlig
større klarhet i kommunikasjonen, og det vha terminologisk arbeid. Her er det viktig å ha klart
for seg kriteriene for god termdannelse. Det er i denne sammenheng oversiktene her
fremheves.

3.3.2 Oversikt over fagutrykk og krav til deres dannelse

Siden dette er en oppgave som omhandler kriteriene for god skikk i håndtering av
begrepsdannelse, vil jeg her i min refleksjon gjerne tilføye en oppstilling forberedende for et
diagram over hva slags muligheter en har til rådighet for å danne faguttrykk (3.3.2.1) og
dessuten en annen oppstilling om hvilke krav (3.3.2.2) som skal styre hvordan man kan
nyttiggjøre seg av dette forråd av morfemalternativer.

3.3.2.1 Typer faguttrykk som kan dannes på norsk

Skjematisk fremstilling i henhold til Madsen (2007:99-118). Denne kan brukes som grunnlag
for å lage et diagram og derfor skrives termene med små bokstaver og i entall. Likevel er det
en god del systematisering igjen (begrepenes omfang og notater, m.m.)2 å foreta. Dette har jeg
brukt som grunnlag i min gjennomgang av spørsmålene i oppgave 8. Jeg valgte å kalle denne
og oppstillingen etter den også for ’bilde’, siden de utgjør ekte forarbeid til å lage
begrepssystem.

I min oppstilling arbeider jeg utover det som Bodil Madsen nevner i sin bok Principper og
metoder (1999: 99-109). Dette gjelder især rotord og simpleksord. Disse to fremstillingene
inngår her som et ledd i etterlysning av flere slike oppstillinger under innføring av stoff i
undervisning av, dokumentasjon og bokskriving om terminologifaget.

1. faguttrykk

1.1 enkelt faguttrykk:

1.1.1 simpleksord
1.1.1.1 rotord

1.1.1.1.1 rotord uten spesiell ’motivasjon’

1.1.1.1.1.1 substantiv: orgel, sykkel

1.1.1.1.1.2 adjektiv : fiolett, syk
1.1.1.1.1.3 retningsadverb: øst, vest, nord

1.1.1.1.2 rotord med ’motivasjon’ (de langt fleste er substantiver)

1.1.1.1.2.1 lånord
1.1.1.1.2.2 direkte lån: nerd, sound, country

1.1.1.1.2.3 oversettelseslån:
1.1.1.1.2.3.1 substantiv: skriv (Dieses Schreiben ist auch ohne Unterschrift gültig: tysk)
1.1.1.1.2.3.2 adjektiv: kul (cool)

2
Hadde det ikke vært for det fortreffelige arbeidet som finnes ( Terminologiens terminologi, sprakrad.no), og var
det ønskelig, kunne oversikten gjerne tas i bruk i fremtidige kurs ved NHH/utlandet. Det var dessverre ikke mer
tid igjen til å arbeide mer med oppstillingen. Den kan derfor ha brister og feil som det her tas forbehold om.
1.1.1.1.2.3.3 adverb: ute (out)

1.1.1.1.2.4 lån tilpasset rettskriving: fil (file), streik (strike),

1.1.1.1.2.5 betydningslån: syndrom (fra sykdomssymptomer til situasjonsfaktorer).

1.1.1.1.1.6 terminologisering: syndrom (vagt ord fra allmennspråk tas inn i fagspråk med presisering av betydning)
1.1.1.1.1.6.1 metafor: (i edb) mus, bus
1.1.1.1.1.6.2 metonymi: røntgen (oppfinnerens navn)

1.2 komplekst faguttrykk:

1.2.1 komplekst ord

1.2.1.1 sammensetning
1.2.1.1.1 substantivisk
1.2.1.1.1.1 substantiv+substantiv: gaffelnøkkel, tungmetall
1.2.1.1.1.2 adjektiv+substantiv: høytrykk, egenveksel
1.2.1.1.1.3 verb+substantiv: skrivemaskin, lukkeventil
1.2.1.1.1.4 pron+substantiv: selvantennende
1.2.1.1.1.5 prep+substantiv: undertrykk, ettertenning
1.2.1.1.1.6 konjunksjon+substantiv: og-port, ELLER-port
1.2.1.1.1.7 tallord+substantiv: toholdsskift, kullstoff-14-metode
1.2.1.1.1.8 egennavn+substantiv: dieselmotor
1.2.1.1.1.9 bokstav+substantiv: I-profil, T-kryss, T-rør
1.2.1.1.1.10 forkortelse+substantiv: AC-lønn, edb-anlegg, NATO-base

1.2.1.1.2 verbal
1.2.1.1.2.1 substantiv+verb: lydisolere, slaglodde
1.2.1.1.2.2 verb+verb: frysetørre
1.2.1.1.2.3 adjektiv+verb: dypfryse, bråkjøle
1.2.1.1.2.4 adverb+verb: oppskrive, nedskrive
1.2.1.1.2.5 preposisjon+verb: understreke, underbinde

1.2.1.1.3 adjektival
1.2.1.1.3.1 adjektiv+adjektiv: rødfiolett
1.2.1.1.3.2 adjektiv+partisipp: hurtigherdende
1.2.1.1.3.3 substantiv+adjektiv: malmfattig

1.2.1.2 avledning
1.2.1.2.1 substantiv: skriver, forkromming
1.2.1.2.2 adjektiv: infrarød, ultrafiolett
1.2.1.2.3 verb: indeksere

1.2.2 ordgruppe: (Syntagmer, flerleddede uttrykk eller flerordstermer)

1.2.2.1 adjektiv+substantiv: biologisk filter, elektromagnetisk kopling,
1.2.2.2 partisipp+substantiv: trukket veksel, luftkondisjonert rom
1.2.2.3 substantiv+preposisjonsledd: ’skruetrækkeindsats til krydskærvskruer’
(bilde 10)

3.3.2.2 Krav til termdannelse

Det hadde vært enda mer anskueliggjørende og eksemplifiserende, dersom det meste av
terminologistoffet som kan presenteres i form av begrepssystem også kom slik i litteraturen
om terminologi. Det finnes bl.m.a også en opplisting ved Hjustad (1990: 93) om krav til
termer. Den er ikke presentert som begrepssystem, noe som kan godt anses som litt
kritikkverdig praksis blant de som forsker og skriver om terminologi og dens
formålstjenlighet. Følgende oppstilling er også fra Madsen (2007: 110-117)

1. krav til begrepsdannelse

1.1 selvforklarende: (formål, funksjon, utforming, opprinnelse, osv. [anvende iboende trekk (kan iaktas direkte)])

1.2. systemriktig: (kjernen: overbegrepet – annet element: atskillende trekk [ikke i del-helhet])

1.3. motivert
1.3.1 morfologisk:
1.3.1.1 regelmessig: kan leses på delene av uttrykket
1.3.1.2 uregelmessig: vanskeligere
1.3.1.3 semantisk: (metafor/metonymi) røntgen, pasteurisere, mercerisere, makadamisere
4. kort, men presis, når mulig
5. gjengs: (innarbeidet uttrykk skal helst ikke endres, ikke ta skruedreier isf. skruetrekker)
6. ortografisk/grammatisk korrekt: (passe på smitting fra annet språk [især prep])
7. internasjonalisert, helst: (telefon, i stedet for fjerntaler)
8. entydighet, helst: homonym (skriv/uttal likt), homografer (skr), homofoner (uttal)
EN TERM skal verken være en HOMOGRAF eller et POLYSEM
(men det kan et allmennspråklig uttrykk være)
(bilde 11)

3.4 Skandinavia i samarbeid om fagteknisk kommunikasjon

Et annet punkt som jeg synes var viktig etter min gjennomgang av litteraturen, er å fremheve
viktigheten av å være våken for det arbeidet som skjer i forskjellige fag og i forskjellige språk.
Selv innenfor et og samme fag er det ytterst viktig at begrepene når en harmonisering og en
klarhet som går i retning av fullstendig ”stabilitet”, ved å nærme seg mest mulig monosemi og
mononymi. Min oppmerksomhet og hensikten med å ha en punkt 3.4 i et argumenterende
eksamensnotat er å kommentere hvor berikende det er å kunne arbeide for å øke graden av
innbyrdes forståelse i Skandinavia uten at man må ty til ikke-skandinaviske fellesspråk, især
engelsk. Nina Pilke og Gun-Viol Vik-Tuovinen påpeker at ”Det finns nämligen en ständig
växelverkan mellan allmänspråk och fackspråk [...]. Ord går hela tiden över från fackspråk till
allmänspråk och tvärtom [...]. Det är således inte speciellt lyckat att betrakta fackspråk och
allmänspråk som motsatser til varandra.” (2008:1-2).

I en slik sammenheng er fagspråk avhengig av allmennspråk og omvendt. Fagspråket er så

uhyre mer viktig jo mer teknologien gjør fremskritt. Men med et underskudd på ca. 30.000
ord hvert år på nye termer for de nye begrepene som oppstår, blir det ekstra viktig å ha
kontakt tvers over grensen i Skandinavia og innad i det norske samfunnet i det tverrfaglige,
slik at man kan hente inn noe av det forsømte og forbigåtte.

Skal de skandinaviske språkene fortsette å gjøre sin funksjon som kulturbærere, som
administrasjons- og forvaltningsspråk, så er det viktig at normeringene skjer i samarbeid og at
man dyrke den fellesskandinaviske språklige identiteten på det fagtekniske, ved å tilnærme
seg sammen de utfordringene som terminologiarbeidet krever.

For meg personlig var dette kurset en meget kjærkommen anledning til å oppleve denne
kommunikasjonen og innse at det er tilkortkomst inne i bilde med en gang man prøver seg, at
det er verdt å arbeide her og at det lover godt for framtiden i og med slike kurs.

3.5 Noen kommentarer om kurset og hjelpemidler tilgjengelig

”Distance learning” har nå modnes i ca. 30 år. Det å arbeide nettbasert er noe naturlig i dag.
Fjernundervisning virker og fungerer godt som undervisningsform og en kan si seg godt tjent
og hjulpet, når en har hatt en slik sammensetning av lærere og deres tilbakemelding og hjelp,
som det var på dette kurset.

Her påtar jeg meg likevel ikke å kommentere hele tilbudet under kurset i detalj. Om det blir
det nok å gi uttrykk for at det var god kvalitet over undervisningen og oppfølgingen, og at det
er synd at en ikke fikk enda mer tid (tidkrevende er det) til å gå gjennom alt en hadde ønsket i
anbefalt litteratur. Dessuten bugner det av material på Internett om emne.

Som tolk, oversetter og lærer i norsk, tysk, spansk og engelsk, og dessuten med svensk og
dansk fra utdannelsen ved UiO, er faget et drømmeemne. Kurset bød visstnok på utfordringer
for mine svenskkunnskaper og her fikk jeg gå noen skritt videre, både under lesing av pensum
og i kontakt med fageksemplene i den enkelte oppgaven. Dette var svært viktig og en
vekstfaktor i seg selv.

Det var imidlertid å forvente eller ønskelig, og dette kan ikke utsettes på kursets
organisatoriske krefter, at de fleste forklaringer, tekster og redegjørelser i et slikt kurs
inneholdt mange flere bilder av begrepssystem kun med ”terminologiens terminologi”. Et
godt eksempel som anskueliggjør det jeg her mener, er å finne i Nuopponens begrepssystem
over ontologiske relasjoner (1996: 187). En kritikk som kan rettes mot litteraturen generelt er
at det meta-arbeidet ikke blir utnyttet til fulle. Terminologiens terminologi har fått sin dekning
og dette er godt i anmarsj, men utviklingen har vært noe treg for et så viktig område, og et
visst fravær av nidkjærhet om denne bevisstheten viser seg i at det er så få begrepssystemer i
den litteraturen som omtaler termer. Videre har det også vært lite innfridd når det gjelder
kriteriene som faget selv finner ut skal råde, som Hjulstad (1990: 89) sier:

”Den internasjonale standarden som tar for seg terminologiens terminologi (ISO
1087:1990), definerer også ”term” og en del andre beslektede termer. Dessverre
blir neppe de fleste særlig klokere etter å ha lest definisjonene”

Bedre hell er det at NS-ISO 1087-1 nå har nok gått noen skritt videre (sprakrad.no), og nå
foreligger det ordlista ”terminologiens terminologi 2” som database og her er det en god del å
bli klokere av, fremstilt på en meget oversiktlig måte.

Når sammenlikning av to eller flere språks begrepssystemer er så viktig for å ”avslöje[r]

termernas motsvarighetsgrad”, blir det tydelig at også her, under en innføring i selve
viteskapsgrenen, blir det især formålstjenlig å ha flest mulig bilder av slike systemer med
terminologien selv, siden ”begreppssystem är […] fundamentala för kontrastivt
terminologiarbete”. Dette ville også lette det kognitive arbeid med tilegnelsen av
terminologien for elevene på dette introduksjonskurset. (Nuopponen 2000, 141). Slik blir
studentene fra begynnelsen av innforlivet med å gå over grensen (og mye av dette ble gjort
hele kurset), men her vil man bli enda mer vant til å tenke på skandinavisk, for i tillegg til
flere oppstillinger i bildeform, bør disse også komme i de forskjellige språkene.

Det blir mye lettere å lære om motivasjonstypene når de kommer i brødtekst, men også som
diagram. Det blir lettere å møte kollegaene fra Sverige på symposium, dersom man har vært
vant til å møte svenske begreper på skrift. En blir mer vant til begrepenes benevning samtidig
som man fra første begynnelse lærer grunnprinsippene lettere; samtidig forberedes en til enda
bedre å kunne støtte sammenliknende og harmoniseringsarbeidet som pågår innen
fagmiljøene.

Det er viktig at skandinavisk er videre i stand til å ivareta sin rolle som bærer av
administrativt, kulturell og sosial aktivitet i en verden stadig mer invadert av engelsk.

Når diverse instanser i samfunnet ønsker å redusere vanskelighetene med å kommunisere, og

vil foreta seg noe i denne retning, er det en viktig aspekt å tenke på at de pleier å glemme
terminologene og terminologien (Palm, 2008:7). Å arbeide for å vekke myndighetene og
avgjørelsestakere innenfor de forskjellige fag vil bidra til betydelig større fremgang i dette
området med de gunstige følger dette får for kommunikasjon og fremskritt.

I denne sammenheng ble NORDTERM en banebrytende organisasjon som siden 1976 har
stått for et av de viktigste initiativ og den mest betydningsfulle arbeid i Skandinavia og
Norden. Per 2008 hadde NORTERM fire ytterst viktige prosjekt i gang (Picht, 2008:35-36):

AG3 1 - ’Terminologiforskning og terminologiuddannelse’

AG 3 - ’Nordisk og terminologiharmonisering’

AG 4 - ’Terminologiens terminologi’

AG 5 - ’Nordens internetinformation’

Det er slike initiativ som kan fremme samarbeid og vekst innen dette området. Ved slike
institusjoners og takket være deres medlemmers innsats, kan man for eksempel få drevet frem
de samme bestrebelsene som man møter i EU-området, her i Skandinavia. Uten
terminologiarbeid kan man ikke hente inn de ca. 30 000 manglende underskuddstermer for
nye begreper som veller frem og inn i våre hverdager hvert år.

Utfordringene er enorme, tidkrevende og kostbare, og det er en svært positiv situasjon å ha

skoler som påtar seg oppgaven, som NHH, som nå ville tilby et slikt kurs.

Det gjenstår følgelig bare å rette en takk til både skolen, lærere, forskere og lærebokforfattere
for en slik mulighet og for all hengiven oppfølging og bistand under læringsprosessen.

4. Litteraturliste

Hjulstad, H. (1990) Termen – Uttrykkssida. I: Nordterm 4: Terminologiläran och dess

3
AG står for organisatorisk ramme
relationer till andra områden. Nordisk forskarkurs i Mariehamn, Åland, september
1990, Stockholm: Gotab.

ISO 704 (2009): Terminology work - Principles and methods. Third edition. Iso.

Laurén, Ch. (1992). Definition och andra sätt att förklara begrepp. I Nordterm 4:
Terminologiläran och dess relationer till andra områden, Nordisk forskarkurs i
Mariehamn, Åland september 1990, Stockholm: Gotab.

Laurén, Ch., Myking, J., Picht, H (2008). Insikter om insikt. Nordiska teser om
fackkommunikation. Novus Forlag, Oslo, s. 67–76.

Laurén, Ch. & Nordmann, M. (1998). Från kunskapens frukt till Babels torn. Vasa:
Vasa universitetet, kap 2, 9 s.

Madsen, Bodil N. (1999). Terminologi 1 Principper og metoder. København: Gads Forlag

Nuopponen, A. (1996). Att strukturera kunskap. Om systematisk begreppsanalys. I

Myking, J., Sæbøe, R. og Toft, B. (red) (1996). Terminologi – system og kontekst– KULTS
skriftserie nr. 71, Oslo: Noregs forskingsråd, 171–196.

Nuopponen, A. (2000). Satelliter och system – Att integrera begreppssystem i

terminologiarbetet. I Nuopponen A., B. Toft og J. Myking (red) I terminologins
tjänst. Vasa: Vasa Universitetet, 128–145.

Palm, H. (2008). Legaldefinitioner – hjälp eller stjälp? I Språkråd: Statsrådets svenska

språknämnd informerar | Valtioneuvoston ruotsin kielen lautakunta tiedottaa, nr 2
2008, s. 7–10, http://www.vnk.fi/hankkeet/ruotsin-kielen-lautakunta/lehti-
sprakrad/pdf/Sprakrad-2-2008.pdf

Picht, H. (2008). NORDTERM – et forum med tradition og fremtid. I Kunnskap og

fagkommunikasjon. NORDTERM 15 - Oslo: Språkrådet, 35–47.

Pilke, N. & Vik-Tuovinen G.-V. (2008). Fackspråk i användning.

http://www.uwasa.fi/midcom-admin/ais/midcom-serveattachment-
6724/Intr_%A4des%202008

Suonuuti, Heidi (20102). Termlosen. Kort innføring i begrepsanalyse og terminologiarbeid.

Oslo: Språkrådet (nytt rettet opplag).

Internettkilder:
Vegvesen.no
http://www.vegvesen.no/_attachment/181053/binary/347064 [19.12.10]

Sprakrad.no
http://www.xn--sprkrdet-c0ac.no/nb-no/Tema/Terminologi-og-fagspraak/Terminologiens-
terminologi/Terminologiens-terminologi-2/ [19.12.10]