Vedlegg B

Kommunedelplan Puddefjorden – Damsgårdssundet

Plannr 17330000

Bestemmelser og retningslinjer
10. mars 2010

Del 1 Fellesbestemmelser

§ 1 Planens rettsvirkning Jfr. Pbl. § 20-6, 3. ledd

Denne planen med bestemmelser utfyller og supplerer eldre reguleringsplaner som beholdes.
Kommunedelplanen gjelder som hovedregel foran eldre reguleringsplaner dersom det er motstrid.
Eksisterende reguleringsplaner som skal gjelde foran kommunedelplanen er vist i tabellen nedenfor.
For områder som berøres av plankrav ihht. § 2, gjelder gammel plan inntil den blir avløst av ny plan.
Bestemmelsen gjelder også for vesentlige og mindre vesentlige endringer av reguleringsplaner som
her er nevnt.

Plannr. Reguleringsplan Stadfestet/ Regplan Planer Kdp

vedtatt gjelder som gjelder
foran berøres delvis
av foran
plankrav
70000 Midtre Årstad ( Danmarksplass) 19380708 X
120000 Vestre Årstad og Uren- Kronsviken- Solheimsviken 19360804 X
410000 Gyldenpris og Stranden 19310331 X
3380000 Karensfryd Frydenbø Gyldenpris 19740122 X
4040000 Damsgårdsvn Nord. Saneringsområde nr 3 19760813 X
4040100 Strandlien. Damsgårdsvn 82-90 20030919 X, a
410200 Damsgårdsvegen 99 20022109 X, a
4400000 Solheimslien 30x og 32x 19770902 X
4840000 Solheimsgaten sør 19770204
5080000 Gyldenprisvei øvre 19790723
7490000 Vestre innfartsåre 19880425 X
7490004 Mindre vesentlig endring Møhlenpriskrysset 20020618 X
7900000 Marineholmen 19870126 X
7900100 Vesentlig endring utvidelse av Høyteknologisenteret 20020624 X
7900200 Thormøhlensgate 55 20062011 X
10190000 Skogvei Nordre 19470806
10250000 Stranden reg av del av gnr 59 bnr 9 19471217
10510000 Skogveien Søre Blekenberg 19500605
10860000 Fjøsangerveien – kvartal mellom Solheimsgaten 19560121
Fjøsangervn sør for Danmarksplass
10880000 Firdagaten-Løvstakkvn – utvidelse 19580701
10980000 Løvstakkens nordskråning, Blekenberg til Gyldenpris 19580523
10980100 Løvstakkens nordskråning endret plan 19630509
11000000 Michael Krohnsgate 8 A 19580925
11190000 Gyldenpris – Stranden tomt for offentlig bruk 19630508
11190100 Gyldenprisveien gnr 158 bnr 606 og 806 20020624 X
11480000 Gyldenpris veikryss 19661018
11600000 Hovedinnfartsåren fra syd Danmarksplass, Strømgt. 19680610 X
15690000 Solheimsviken næringspark 20000530 X, b
15690002 Solheimsviken næringspark, reg. endring område N5 20061010 X
15790000 Møhlenpris vitalitetssenter 20011022
15850000 Damsgårdssundet sør 20041309 X, a
16970000 Bybane i Bergen, delstrekning 2, Nygårdsgaten – 20040608 X
Edvard Griegsvei
17150000 Damsgårdsundet Nord 20071015 X
18250000 Thormøhlensgate 47, 49 og 51, Marineholmen 20092704 X
17120000 Turvei Riplegården - Langegården, Løvstien 20071119 X
15690100 Solheimsviken Næringspark, reguleringsendring X

1
§ 1 Planens rettsvirkning, forts.
For reguleringsplanene avmerket i kolonnen ”Kdp gjelder delvis foran”, gjelder
reguleringsplanen foran kommunedelplanen, med følgende unntak:
For planer merket a: Rekkefølgebestemmelsen i § 4 i kommunedelplanen gjelder foran
reguleringsplanen.
For planen merket b: Kommunedelplanens arealbruk mht. gangsti og deler av
parkområdet gjelder foran reguleringsplanen, jfr. § 8.2 og avmerking
på plankartet.

§ 2 Plankrav Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, a

I områder som på plankartet, jfr. også tabellen nedenfor, er avmerket med krav om
utarbeidelse av ny reguleringsplan, kan arbeid og tiltak etter pbl § 93 a,d,h,i og j ikke finne
sted før det foreligger godkjent, ny reguleringsplan.

Det må også utarbeides ny reguleringsplan før det kan gis tillatelse til følgende tiltak;
- tiltak som er i strid med kommunedelplanens overordnede mål, arealbruk,
tomteutnyttelse eller byggehøyder.
- nybygg og oppdeling av bestående bygning større enn 800 m² BRA, eller som
omfatter 8 boenheter eller flere.

Område Betegnelse Bestemmelse Retningslinje

A Fjøsangerveien/Danmarksplass Plankrav for Søndre Det skal tas spesielle hensyn
innfartsåre /Mindetunnel. Plan til kulturminner i området
for Danmarksplass kan Danmarksplass, Forum Kino
utarbeides separat. og Apoteket Bien.

Plankravet omfatter ikke

B Marineholmen
C Møhlenpriskaien
D Damsgårdsveien 99
E Damsgårdsundet nord
F Veikryss Michael Krohnsgate -
Loteveien
G Veikryss Michael Krohnsgate-
Damsgårdsveien
H Mulig tomt for allmennyttig
formål (idrettshus,
allaktivitetshus), og evt.
boligsoneparkeringsanlegg
bybanen, som kan
gjennomføres ihht. vedtatt
reguleringsplan.
Planområdet kan deles opp i
mindre delområder dersom
planen er i samsvar med
kommunedelplanen.
Området mellom O.J. Brochs Det skal tas spesielle hensyn
gate og sjøen kan ikke deles til kulturminner i området
opp i mindre delområder.
Planområdet kan ikke deles
opp i mindre delområder.
Planområdet kan ikke deles
opp i mindre delområder.
Plankrav
Plankrav Jfr R 1585
Plankrav Jfr R 1585

2
2. Retningslinjer for utarbeidelse av
planer
Program for planarbeidet
Ved melding om oppstart av privat eller offentlig
bebyggelses-, regulerings-, eller kommunedelplan,
bør det som en del av saken utarbeides et program
som redegjør for mål for arealbruk og utnyttelse og
hvilke utredninger som vil bli gjort.
Krav til utredninger og analyser
Alle plansaker skal synliggjøre evt. målkonflikter og
konsekvenser for transportarbeid, miljøforhold som
lokalklima, sol og utsikt, støy, luftkvalitet og
energibruk, barns interesser, kulturminner,
grønnstruktur, bygningsstruktur og estetikk med
mer, og vise hvordan dette er ivaretatt henhold til
grunnleggende intensjoner i overordnede planer,
jfr. Pbl § 23.3.
Rekkefølgebestemmelser
Kommunen kan stille krav om at det innarbeides
rekkefølgebestemmelse i private planer for å sikre
kvaliteter og tilrettlegging av nødvendig offentlig
infrastruktur før utbygging.
Illustrasjoner
Kommunen kan kreve utarbeidet illustrasjoner
for omsøkte reguleringsplan. Illustrasjonsplanen
skal i nødvendig grad vise bygningstyper,
byggehøyder, takformer, bruk av utearealene,
beplantning, adkomst, gangveier, bil- og
sykkelparkering og plass for avfallsinnsamling.
Fasadeoppriss og snitt kan kreves for å vise ny
bebyggelses høyde i forhold til eksisterende
bebyggelse, terreng og utsikt. Hvis nødvendig
kan kommunen kreve perspektiver eller
fotomontasjer som viser ny bebyggelse sett fra
viktige utsiktspunkt og fra sjøsiden. Kommunen
kan kreve fysiske eller digitale modeller.
Annen dokumentasjon
Kommunen kan kreve dokumentasjon av
støytiltak, solforhold på uteoppholdsarealer og
tiltak for bedre luftkvalitet.

Samarbeid offentlig - privat

I større byutviklingsprosjekter i
transformasjonsområdene bør det så tidlig som
mulig i prosessen etableres et samarbeid mellom
utbygger og kommunen, der planprogram,
kvalitetskrav, fremdrift og rolledeling mellom
partene i plan- og gjennomføringsfasen, samt
behov for utbyggingsavtaler avklares.

Planfremstilling
Regulerings- og bebyggelsesplaner skal fremstilles
i mål 1:1000/500, og vise eiendomsgrenser,
inndeling i formål, tomteutnyttelse (TU), bebygd
areal, byggehøyder, avkjørsler og siktforhold, gater
med angitt kurvatur og stigning og bil- og
sykkelparkering.
Kommunen krever digitale kart som kodes i SOSI-
standard for plandata.

3
 § 3 Tiltak som behandles
som byggesak
3. Retningslinjer for tiltak som Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b

behandles som byggesak § 3.1. Riving

Tillatelse til riving skal ikke gis før rammetillatelse
INFO: for nytt tiltak foreligger.
Fredet bygg og anlegg etter Lov om kulturminner
av 9. juni 1978, er vist på Illustrasjonskart ” Parkering på rivings- eller branntomter tillates ikke. I
Byform – bebyggelsen”. Alle tiltak som berører områder avsatt som ”områder der det skal tas
automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete spesielle hensyn til byform og kulturminner”, skal
bygninger, anlegg og eller kulturmiljø, krever søknad om riving legges fram for Byantikvaren.
dispensasjon i henhold til kulturminnelovens
bestemmelser §§ 3,8,15, 22 mfl. Søknad om
dispensasjon må sendes
kulturminnemyndigheten.
Tiltak i områder som på plankart 1 er vist som
§ 4 Rekkefølgebestemmelser
”Områder der det skal tas hensyn til kulturminne” Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b
skal forelegges antikvarisk faginstans som en del
Infrastruktur for vann, avløp, bosshåndtering og
av saksbehandlingen av tiltaket.
energi-/varmetilførsel skal ligge til rette og
tilfredsstille kommunens kvalitetskrav før nye områder
tas i bruk.
3.1 Retningslinjer for riving
Søknad om riving av bygninger som på Offentlig promenade langs sjøen kan opparbeides
illustrasjonskart ”Byform – Bebyggelsen” er etappevis, men delstrekninger skal ferdigstilles før
vist som vedtaksfredede kulturminner i tilgrensende områder tas i bruk.
henhold til kulturminneloven § 15, midlertidig
fredede kulturminner etter kulturminneloven § Uteoppholdsarealer (plasser, lek og opphold ) skal
22, tekniske kulturminne eller områder der det ferdigstilles samtidig med ferdigstilling av tilgrensende
skal tas hensyn til kulturminner, kan utløse felt.
krav om regulering. Kommunen kan nedlegge
bygge- og deleforbud i påvente av ny plan. Vegsystem. Nødvendig opprustning av vegsystemet
og etablering av tilbud for gående og syklende skal
INFO: være etablert før nye boliger tas i bruk.
For byggearbeid som krever riggareal og
avstengning av offentlig areal, fortau eller Viktige kryss og trafikksikringstiltak. Kommunen
vei, kan kommunens leieavtale inneholde kan stille krav om at tiltak gjennomføres før utbygging
krav om opparbeiding med ønskelig av delområder settes i gang.
standardheving i forhold til tidligere
utførelse. Ny gangbro over Puddefjorden.
Den nye gangbroen og plasser på begge sider skal
være sikret gjennomført før ny utbygging innenfor
3.2 Vegetasjonsskader i delområde 6 (Damsgårdssundet) eller delområde 3
(Marineholmen) kan gis igangsettingstillatelse.
byggeperioden
Ved byggevirksomhet skal man søke å
ivareta eksisterende vegetasjon. Store
trær og annen vegetasjon som må
fjernes eller blir skadet av anleggs- og
byggevirksomhet skal erstattes med nye
trær, eller området skal tilføres andre
kvaliteter.

4
3.3. Retningslinjer for
dokumentasjon i byggesaker
Retningslinjene utdyper forskrift om
saksbehandling og kontroll i byggesaker § 14, pkt.
4. Av hensyn til naboskap, områdets eksponering
mot byen og Puddefjorden og krav om høy kvalitet
i transformasjonsområdene mot Bergen sjøfront, er
det viktig at plan- og byggesakene er godt
dokumentert og illustrert.
Illustrasjonsplan
Kommunen kan kreve utarbeidet illustrasjon for
omsøkte tiltak i egnet målestokk. Planen skal i
nødvendig grad vise terrengbehandling med koter,
murer, trapper, gjerder, adkomst,
uteoppholdsareal, bil- og sykkelparkering, plass for
avfallsinnsamling, støytiltak, tiltak for bedre
luftkvalitet, beplantning, utemøblering, belysning
og bebyggelsens takformer. Hvis nødvendig skal
tilstøtende gater, sjø og aktuelle naboeiendommer
tas med i illustrasjonsplanen. Byggesaker som
berører offentlig byrom skal ha plan for
anleggsfasen og for ferdigstilling av tilgrensende
gateareal.
Oppriss
Ved forslag til nybygg, tilbygg eller endring av
eksisterende fasade kan kommunen kreve
illustrasjon av sammenhengende oppriss av den
aktuelle bygningen med bakenforliggende og
tilstøtende bebyggelse. For hjørnebygninger skal
det vises oppriss av begge kvartalsider og
nærmeste nabokvartal.
Perspektiv
Kommunen kan kreve at søknaden inneholder
perspektiv eller fotomontasje som illustrerer
forslaget sett fra viktige standpunkt i gatene og
bylandskapet før og etter endring.
5
Modell
For å illustrere byggesøknaden kan kommunen
kreve at det utarbeides fysisk modell eller 3D-
modell.
Flere alternativer
For eksponerte områder der det er ønskelig med
særlig høy arkitektonisk kvalitet, kan kommunen
anmode om at det utlyses arkitektkonkurranse
eller parallelle oppdrag.
Målkonflikter, konsekvenser og avbøtende
tiltak
Målkonflikter for kulturminner, grøntdrag,
transportarbeid, friområder, støy, luft, solforhold,
energibruk og barns interesser skal i nødvendig
grad synliggjøres og avbøtende tiltak
gjennomføres der det etter kommunens skjønn er
nødvendig.
Ved søknad om etablering av ny støyfølsom
bebyggelse i støyutsatte områder skal det legges
fram en enkel støyfaglig vurdering før byggetiltak
kan tillates. For områder med støynivå Lden over
55 dB skal det legges fram en full støyfaglig
utredning.
Verneverdi
Ved søknad om istandsetting eller endring av
verneverdig bygning, anlegg eller miljø kan
kommunen stille krav om antikvarisk
dokumentasjon med oppmåling, fotoregistrering
og datering, og evt. om undersøkelse av
bygningsdeler, materialer, overflater m.m.
 § 5 Infrastruktur
Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b og d

5. Retningslinjer for infrastruktur § 5.1 Tilgjengelighet for alle

Ved utbygging og gjennomføring av tiltak i offentlige
5.1. Offentlige innretninger på utearealer skal det sikres god tilgjengelighet for alle,
fasader jfr. rundskriv T-5/99 MD.

Der det er ønskelig av bruksmessige og estetiske ”Retningslinjer for universell utforming

grunner skal fasade mot offentlig plass eller gate Damsgårdsundet. 2008”, skal legges til grunn for
kunne nyttes til montering av offentlige utforming av uteareal i planområdet.
innretninger for belysning, skilt, telefon, post,
overdekning, holdeplassutstyr, elektrisitet, bossug
etc. § 5.2. Parkering
Parkering skal opparbeides ihht. til enhver tid
5.2 Avfallshåndtering gjeldende parkeringsnormer for Bergen kommune.
Definisjon av soner fremgår av bestemmelsene for
Avfall skal oppbevares forskriftsmessig på egen delområdene, jfr. § 8.
grunn, fortrinnsvis innendørs. I nye
utbyggingsområder skal det legges til rette for Parkeringsfasader skal ikke ligge ut mot offentlig veg
bossløsninger som ikke krever areal på bakken. eller byrom. Parkering på ubebygde tomter tillates
Plan for slike bossløsninger skal innpasses i planer ikke.
for bygg/utearealer.
For båthavner skal det opparbeides 0,5
5.3 Energiforsyning parkeringsplass pr. båtplass. For båthavner som
inngår som en del av et nærliggende boligprosjekt kan
Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for
dette kravet reduseres.
fjernvarme. For større bygg og hovedombygninger,
jfr. pbl. § 96 og § 87-2 a) og d), skal det ikke tillates
oljefyrte anlegg. Det faste utvalget for plansaker
kan kreve at bygging tilknyttes fjernvarmenettet, jfr
kommunale vedtekter til pbl § 66a.

5.4 Andre tekniske installasjoner

Tekniske installasjoner som trafokiosker, heishus,
ventilasjon og varme skal integreres i
bygningsvolumet på en arkitektonisk god måte.
Installasjonen skal støydempes mot offentlige
arealer og naboer.

5.5 Overflatevann og slokkevann

Håndtering av overflatevann skal i størst mulig
grad integreres i planer for utomhusområdene og
inngå som en del av de visuelle og miljømessige
kvalitetene i området.

6

6. Retningslinjer for støy og
forurensning
Deler av planområdet er utsatt for støy og
forurensning, med vegtrafikk som den viktigste
forurensningskilden.
6.1. Støy
Krav til dokumentasjon ved saksbehandling;
Ved søknad om etablering av ny støyfølsom
bebyggelse i planområdet skal det legges fram
en enkel støyfaglig vurdering før byggetiltak
kan tillates. For områder med støynivå Lden
over 55 dB skal det legges fram en full
støyfaglig utredning.
Med bakgrunn i områdets sentrale beliggenhet
åpnes det for avvik fra anbefalte grenseverdier
for enkelte områder, jfr. bestemmelsene i § 6.1.
6.2. Luftforurensning
Krav til dokumentasjon ved saksbehandling:
Før etablering av boliger, skoler, barnehager
e.l. i planområdet skal det gjennomføres en
vurdering av forurensningssituasjonen. For
områder utsatt for forurensning skal det legges
fram en forurensningsfaglig utredning.
Grenseverdiene fastsatt i nasjonale mål gjelder
som hovedregel for etablering av ny
bebyggelse i området. Med bakgrunn i
områdets sentrale beliggenhet åpnes det
imidlertid for avvik fra dette for et område som
er nærmere avgrenset på plankartet.
7
§ 6 Støy og forurensning
Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b
§ 6.1 Støy
Det tillates i utgangspunktet ikke støyfølsom
bebyggelse i områder der støynivået overskrider
grenseverdiene i ”Retningslinje for behandling av støy
i arealplanlegging”, T-1442.
Innenfor hele planområdet kan det likevel tillates
støyfølsom bebyggelse i områder som har utendørs
støynivå mellom 55 Lden og 65 Lden dersom følgende
forutsetninger er oppfylt;
- Bygningene må ha en konstruksjon som sikrer
maksimalt innvendig støynivå på 30 dBA.
- Bebyggelsen må ha maks. 55 Lden på stille side,
og minst halvparten og minimum ett av
soverommene må plasseres på den stille siden.
Innenfor området avgrenset på støysonekartet på
plankartet kan det også tillates støyfølsom bebyggelse
med utendørs støynivå på mellom 65 Lden og 70 Lden
dersom følgende forutsetninger er oppfylt;
- Bygningene må ha en konstruksjon som sikrer
maksimalt innvendig støynivå på 30 dBA.
- Bebyggelsen må ha maks. 55 Lden på stille side.
- Bygningene må utformes med gjennomgående
leiligheter. Det må dokumenteres at det blir et godt
inneklima, evt. med etablering av solavskjerming,
ventilasjon e.l.
- Bygningene må etableres med balansert
ventilasjon.
- Minst halvparten og minimum ett av soverommene
må plasseres på den stille siden.
§ 6.2 Luftforurensning
Det tillates i utgangspunktet ikke boligbebyggelse, skoler
eller barnehager i områder med forurensningsnivå over
nasjonale mål:
- Gjennomsnittlig døgnkonsentrasjon av svevestøv
(PM10) skal ikke overstige 50 μg/m³ mer enn 7
dager/år.
- Gjennomsnittlig timekonsentrasjon av
nitrogendioksid (NO2) skal ikke overskride 150 μg/m³
mer enn 8 ganger/år.
For områder avgrenset på støysonekartet på plankartet
kan det, under forutsetning av at det dokumenteres
tilfredsstillende luftkvalitet innendørs, likevel tillates
boligbebyggelse, skoler eller barnehager i områder med
inntil følgende forurensningsnivå:
- PM10: gjennomsnittlig døgnkonsentrasjon skal ikke
overstige 150 μg/m³ mer enn 25 dager/år.
- NO2: gjennomsnittlig timekonsentrasjon skal ikke
overskride 200 μg/m³ mer enn 8 ganger/år.

7. Retningslinjer for bebyggelse og
byform
7.1. Bebyggelse og byrom
Bebyggelse
For bygninger som har viktige funksjoner eller
spesiell betydning for byen, eller som har
fremtredende lokalisering eller fondvirkning mot
Puddefjorden, skal det stilles spesielt høye krav til
utforming. Slike bygg kan utformes som signalbygg,
dvs. med en arkitektur og kvalitet som skiller seg ut
og hever seg over den generelle bygningsmassen.
Slike bygg bør lokaliseres ved gang- sykkelbroen, i
overordnede byrom eller som fondbygg i
Solheimsviken.
Byrom
Byrommene skal ha gjennomgående romslighet og
gode kvaliteter for gående og for opphold. Forholdet
mellom gatebredde og fasadehøyde skal som
hovedregel ikke overstige forholdet 1:1,1.
Det skal sikres gode gangforbindelser langs
sjøfronten og mellom boligområdene og
skole/service/viktige fritidstilbud, samt gode
tverrforbindelser mellom Løvstakken, Puddefjorden
og Nygårdsparken .
7.2 Kulturminner og monumentalbygg
For bebyggelse som på illustrasjonskart ”Byform
– bebyggelse” på neste side er angitt som
monumentalbygg og tekniske kulturminner skal
bygningens egenart søkes bevart ved at
gesimshøyde, takform og viktige bygningsmessige
detaljer opprettholdes og tilbakeføres.
INFO:
Ilustrasjonskart ”Byform – bebyggelse” viser
bebyggelse som er vedtaksfredet og som derfor skal
behandles ihht. kulturminneloven.
For ”områder der det skal tas spesielle hensyn til
byform og kulturminner” er det i denne planen satt
bestemmelser/ retningslinjer som vil gjelde foran evt.
eldre reguleringsbestemmelser. Planen bygger på
kulturminnegrunnlaget for KDP Puddefjorden
Damsgårdsundet. Det kan forekomme at bygninger
med antikvarisk verdi ikke er avmerket.
8
§ 6.3. Forurenset grunn og sjøbunn
For tiltak som berører forurenset grunn på land eller
i sjø skal det som en del av plan-/byggesaken
fremlegges grunnundersøkelser og redegjøres for
hvordan forurensningen skal håndteres.
Tiltak som berører forurenset område i sjø eller på
land skal godkjennes av kommunen som
forurensningsmyndighet.
§ 7 Bebyggelse og byform
Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b og d
§ 7.1 Bebyggelse og byrom
Bebyggelsens nye fasader mot sjøen og mot
offentlig plass skal være varierte og ha høye
arkitektoniske kvaliteter som kan medvirke til å gi
hvert område en egen identitet. Bebyggelse som har
fasade mot offentlige byrom skal som hovedregel
sikres publikumsrettede funksjoner i første etasje.
Fasadelengde skal som hovedregel ikke overstige
70 m. Siktakser mellom viktige signalbygg/målpunkt
skal ivaretas.
Det er angitt maksimal utnyttingsgrad under hvert
delområde. Krav knyttet til uteareal, parkering,
forurensning m.v. kan medføre at maks. utnyttelse
ikke kan oppnås. Ved beregning av utnytting skal
arealer under terreng som benyttes til parkering
medregnes, mens øvrig areal under bakken ikke
medregnes.
For utbygging langs sjøen gjelder at terrenget/
kaikanten regnes med en høyde på 2,5 m.o.h.
Rom for oppbevaring og boder skal sikres innenfor
bygningskroppen.
§ 7.2 Kulturhistorisk bebyggelse
For bebyggelse og anlegg som på plankartet er
angitt som ”Område der det skal tas spesielle
hensyn til byform og kulturminner”, skal etablert
gesimshøyde og takform opprettholdes, og
endringer i form, volum, utseende, materialbruk,
dimensjon og farge være tilpasset det historiske
miljø og det helhetlige arkitektoniske miljø i
området. Ved nybygg, tilbygg og ombygginger skal
moderne arkitektur av høy kvalitet utformes i
samsvar med eksisterende omgivelser.
§ 7.3. Boligsammensetning
Ved nybygging eller bruksendring til nye boenheter
skal følgende legges til grunn for størrelsen på
boenhetene:
- Det tillates ikke boenheter under 25 m² BRA +
bodareal.
- Maksimum 20 % av bygningens bruksareal for
bolig tillates benyttet til 2-roms eller 1-roms
leiligheter.
- Minimum 20 % av bygningens bruksareal skal
benyttes til leiligheter som er 70 m² eller større.
Byform – Bebyggelse
pbl.§20-4 2. ledd bokstav b og d

9

7.3. Retningslinjer for utearealer
Det bør legges til rette for privat uteareal/altan
for alle boliger, med en størrelse på min. 4 m².
Krav til utearealer skal gjelde også for
næringsarealer som etableres innenfor
områder regulert til blandet formål
bolig/næring. Dette med bakgrunn i ønsket om
åpenhet og kvalitet også i næringsarealer,
samt i ønske om fleksibilitet i arealbruken og
tilrettelegging for mulig fremtidig bruksendring
til bolig.
De to laveste etasjene i bygningene er unntatt
fra dette kravet, siden det i første og evt. andre
etasje bør tilrettelegges for publikumsrettede
funksjoner.
7.4. Strandpromenade
Strandpromenaden og ny gang og sykkelbro skal
være en del av det overordnede turvegnettet
mellom Bergen sentrum og Løvstakken.
Ved utforming av strandpromenaden skal det
legges vekt på å sikre gode oppholdskvaliteter og
god allmenn tilgjengelighet for alle brukergrupper.
All kjøring skal skje på fotgjengernes premisser.
Ved detaljplanlegging av promenaden skal det
legges vekt på en helhetlig standard, med høy
kvalitet og sammenheng med øvrige deler av
promenaden.
10
§ 7.4 Utearealer
Minstekrav til felles uteoppholdsareal:
Nye boliger;
25 m² uteoppholdsareal pr. 100 m² boligareal.
- Minimum 50 % av felles uteoppholdsareal skal
ligge på bakkeplan i direkte tilknytning til bygget.
- Maksimum 25 % av felles uteoppholdsareal kan
ligge på tak. Arealene skal opparbeides og ha
gode kvaliteter for rekreasjon, samt være godt
sikret. Inntil 25 % av felles uteoppholdsareal kan
inngå i større offentlig park som har maksimum
150 m gangavstand fra boligene. Parkareal skal
være ferdig opparbeidet før brukstillatelse for bolig
kan innvilges.
Bruksendring;
15 m² uteoppholdsareal pr. 100 m² boligareal.
- Minimum 25 % av felles uteoppholdsareal skal
ligge på bakkeplan i direkte tilknytning til bygget.
- Maksimum 25 % av felles uteoppholdsareal kan
ligge på tak. Arealene skal opparbeides og ha
gode kvaliteter for rekreasjon, samt være godt
sikret.
- Inntil 50 % av felles uteoppholdsareal kan inngå
i større offentlig park som har maksimum 150 m
gangavstand fra boligene. Parkareal skal være
ferdig opparbeidet før brukstillatelse for bolig
kan innvilges.
For områder regulert til blandet formål
bolig/næring skal kravene til uteareal gjelde også
for næringsarealer, fra og med 3. etasje og
oppover.
Kvalitetskrav:
Det stilles følgende kvalitetskrav til felles
uteoppholdsarealer:
- Arealene skal tilrettelegges for rekreasjon og
lek.
- Det skal være trafikksikker adkomst til
områdene.
- Arealene skal ha gode solforhold og være
klimatisk skjermet. Minimum 50% av arealet på
bakkeplan skal ha sollys kl. 15.00, ved
jevndøgn.
- Terreng brattere enn 1:3, samt restareal som
ikke er egnet til opphold, skal ikke regnes med.
- Støynivå må ikke overstige 55 dBA, og arealet
skal være skjermet mot forurensning og
strålefare.
§ 7.5 Strandpromenade
Strandpromenaden skal være sammenhengende og
følge sjøfronten. Den skal benyttes til opphold og
ferdsel for fotgjengere. På Møhlenprissiden og i
Solheimsviken skal den ha en bredde på min. 10 m
og på Damsgårdsiden en bredde på min. 4 m.
 Del 2. Bestemmelser for delområder
Kart over delområdene framgår på siste side i bestemmelsene
Delområde 1
Fjøsangerveien – Danmarksplass
OMRÅDEBESKRIVELSE
Fjøsangervegen er hovedadkomsten til Bergen
sentrum fra sør. Danmarksplass er det første
tydelige møte med bysentrumsstrukturen på
vei til byen fra sør. Danmarksplass og
Solheimsgaten er trafikknutepunkt og
lokalsenter for de tilliggende boligområdene.
Danmarksplass er et enhetlig utformet byrom
tegnet av arkitekt Landmark i 1930-årene.
Forum kino og interiøret i apoteket Bien er
fredet og inngår i anlegget. Plassen åpner seg
mot Puddefjorden, der siktlinjen mot fjorden er
en viktig kvalitet. På slutten av sekstitallet ble
Danmarksplass utbygd med høye blokker
langs Fjøsangerveien. Blokkene er
dominerende og godt synlige i Bergensdalen.
Danmarksplass er et trafikkbelastet knutepunkt
mellom hovedåren inn til sentrum og
lokalveiene Ibsensgate og Michael
Krohnsgate. Fremkommelighetsproblemene på
Søndre innfartsåre /Fjøsangervegen er
økende. Forholdene for fotgjengere og
syklister er ikke ideelle.
Trafikkprognose for 2015, med en ÅDT på 54
000 over Danmarksplass, viser at det vil bli
stor miljøbelastning og barrierevirkning for
fotgjengere, syklister og kryssende lokaltrafikk.
Danmarksplass håndterer i dag en ÅDT på 48
000 kjøretøy på hovedveien og ca 20 000 ÅDT
i Michael Krohnsgate. Allerede i dag deler
trafikksituasjonen lokalsenteret i to. Nye
byggeprosjekter langs sjøfronten og i sentrum
vil bidra til en betydelig trafikkøkning.
11
Beregninger viser at Michael Krohnsgate vil få
en trafikkøkning på 3-9.000 ÅDT og
Damsgårdsveien 6-16.000 ÅDT avhengig av
fordeling mellom boliger og næring, tetthet,
antall parkeringsplasser som tillates og evt.
restriksjoner på bilkjøring. Kapasiteten i krysset
på Danmarksplass er anstrengt allerede i dag,
og det er behov for både langsiktige og
kortsiktige tiltak for forbedringer. Aktuelle tiltak
som kan bedre kapasiteten i krysset er
bybane, økt kollektivandel, begrensning på
langtidsparkering i sentrum, MPG og
bompenger i Michael Krohnsgate, stenging av
Løbergsveien og ny Mindetunnel som del av
Søndre innfartsåre. Endring av kryssløsning
ved Michael Krohnsgate/Solheimsgaten har
også bidratt til bedre kapasitet i krysset.
Langsiktige løsninger krever kreativitet og
grundige utredninger, og må løses i egen sak.
Trafikkmengden i Michael Krohnsgate må
reduseres vesentlig i forhold til dagens
trafikkmengde dersom Miljøvern-
departementets veiledende støykrav utenfor
fasade på nybygg skal tilfredsstilles. Tiltak som
kan settes i verk for å redusere trafikken i
Michael Krohnsgate er innføring av
bompenger, MPG-tiltak (miljøprioritert
gjennomkjøring), bygging av ny gang og
sykkelbro over Puddefjorden samt
trafikkreduserende tiltak på Danmarksplass
kombinert med stenging av Løbergsveien.
Innendørs støykrav kan tilfredsstilles ved
bygningsmessige tiltak som balansert
ventilasjon og lydisolerende vinduer.
 § 8.1 Fjøsangerveien–Danmarksplass
8.1. Retningslinjer Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, a og b

Overordnet utredning av trafikksystemet Arealbruk

Viktige målsetninger for utredningen:
1. Finne gode løsninger for fremtidens
hovedveisystem, hvor man definerer
Danmarksplass sin rolle.
2. Danmarksplass som barriere og flaskehals skal
løses på kort og lang sikt i planarbeidet.
- Øke transportkapasiteten i Sørkorridoren slik at
trafikksystemet kan avvikle fremtidig trafikknivå.
- Lede mest mulig av trafikken på søndre
innfartsåre i tunnel slik at Danmarksplass kan
avlastes og revitaliseres.
3. Bedre lokalveiforbindelsene; Solheimsgaten,
Havnegaten (O.J. Brochsgate) og Møllendalsveien i
forbindelse med nye tiltak.
Grunnlag for reguleringsplaner
- Reguleringsplan for vegsystemet skal sikre at
Fjøsangerveien og Danmarksplass tydeliggjøres
som hovedentrè til Bergen sentrum og som viktig
byrom både på lang og kort sikt.
- Siktaksen fra Danmarksplass og ut Puddefjorden
sikres.
- Det skal sikre gangforbindelse fra Danmarksplass
som knytter seg til strandpromenade og park i
Solheimsviken.
- Danmarksplass og Forum kino med sine
arkitektoniske kvaliteter bevares og videreutvikles.
- Det skal legges til rette for at Danmarksplass og
Solheimsgaten som lokalsenter og møteplass
videreutvikles.
- Danmarksplass som knutepunkt for mange
trafikantgrupper skal tydeliggjøres.
Danmarksplass skal utvikles som
kollektivknutepunkt og bydelssenter.
Område avsatt til trafikkareal skal brukes til
trafikkformål for Søndre innfartsåre og bybane.
Område avsatt til byggeområde for blandet
sentrumsformål kan benyttes til kontor, forretning,
offentlige formål, allmennyttig formål og bolig.
Krav til utredninger
Reguleringsplan for trafikkområdene skal utarbeides
på grunnlag av hovedplan/ overordnet plan for
søndre innfartsåre. I planen skal forbindelsen
mellom Søndre innfartsåre og lokale adkomstveger
på Damsgårdssiden, Marineholmen/ Møhlenpris og
Møllendal løses.
I reguleringsprosessen skal alternativer for
reduksjon av trafikken over Danmarksplass utredes.
Dette kan skje ved å legge hovedtrafikken i tunnel
(kortsiktige og langsiktige løsninger skal vurderes),
og ved trafikkregulering, vegomlegging, og økt
kollektivandel.

Idékonkurranse
Danmarksplass som kollektivknutepunkt og
sentrumsområde bør utredes gjennom en
idékonkurranse der både funksjonelle og visuelle sider
skal belyses. Planfrie tverrforbindelser, evt. med
tilknyttede servicefunksjoner, skal vurderes opp mot
fotgjengerkryssing i plan og senterfunksjoner på begge
sider av veien.

Kollektivsystemet
I videre planlegging av kollektivsystemet over
Danmarksplass bør det utredes løsninger som sikrer
Danmarksplass som godt omstigningspunkt mellom
buss og bane.

12
 Delområde 2

Solheimsviken

OMRÅDEBESKRIVELSE

Fra ca. 1850 begynte industrietableringen i

Solheimsviken, og da startet også Flere funksjoner som gir attraktivitet og liv på
ettermiddags- og kveldstid er ønskelig. Området
boligutbyggingen i området. Wingaards
Jernstøperi ved Store Strømmen og Bergen har i tillegg til god kollektivdekning god
Mekaniske Verksted i Solheimsviken var blant de biltilgjengelighet og høy parkeringsdekning. Deler
av området opp mot Danmarksplass er båndlagt i
første som etablerte seg i området. BMV hadde
sin virksomhet i Solheimsviken frem til 1980- påvente av løsninger for Søndre innfartsåre.
tallet. De store heisekranene fra Delområdet er nøkkel for å løse
problemstillingene knyttet både til hovedveinettet
verftsvirksomheten var kjente landemerker .
og lokalveinettet
Solheimsviken som næringspark og
messesenter Forslag til endringer i gjeldende plan
På det tidligere veftsområdet til Bergen Kommunedelplanen legger til rette for en utfylling
i Puddefjorden på ca 13 daa. Langtidsparkering
Mekaniske Verksteder vokser nå Solheimsviken
Næringspark frem på et areal som dekker 56.000 foreslås lagt innendørs. Ved nybygg skal
m². Området ligger sentralt ved hovedvegnettet bebyggelsen mot Damsgårdsveien gis en mer
urban karakter, ved etablering av kvartalsstruktur
og tett opp til Bergen sentrum. Området, som
stadig er i utvikling, har et allsidig tilbud av som åpner området mot Løvstakksiden med nye
næringslokaler med et bredt spekter av tverrforbindelser.
servicetilbud, grøntanlegg, parkeringsplasser og
dypvannskai. Det tilrettelegges for næringsliv og
maritime miljø, nært knyttet til forskning og Se også KDP Puddefjorden Damsgårdsundet .
utvikling. Solheimsviken Næringspark AS er et Statusrapport; Solheimsviken som
datterselskap av Rieber Eiendom AS. industriområde.
Gjeldende reguleringsplan ble vedtatt i 2000.
Området er regulert til industri, kontor,
messesenter, med innslag av noen boliger. Mot
Puddefjorden er det regulert og opparbeidet en
stor, parkmessig plass; verftsplassen, der det er
etablert en marina i nordre del. Nye næringsbygg
er ført opp i henhold til planen. Planen er ikke fullt
utbygd.

13

8.2. Retningslinjer
Generelt
Service for næringsområdet bør søkes kombinert med
service for tilgrensende boligområde.
Forurensning
I forbindelse med regulerings- og byggesaker skal det
redegjøres for håndtering av forurensning på
sjøbunnen, og for konsekvenser for strømningsforhold i
sjøen der det er relevant.
Byform og byrom
Bebyggelsens nye fasader mot sjøen og offentlig
plass skal være varierte og ha høye arkitektoniske
kvaliteter som kan medvirke til å gi området en egen
identitet.
For bygninger som har viktige funksjoner for byen eller
som har fremtredende lokalisering eller fondvirkning
mot Puddefjorden, skal det stilles spesielt høye krav til
utforming.
Messeområdets uteareal skal fremstå som en stor,
parkmessig plass som skal være åpen mot
Puddefjorden. Mindre byggetiltak for allmenne formål
eller som publikumsrettet del av næringsvirksomheten i
området kan vurderes.
Viktige siktakser fra Danmarksplass mot
Puddefjorden, fra Løbergsveien mot
messeområdet og fra trafikknutepunktet under
Nygårdsbroen i forlengelse av Møllendalsveien
skal ivaretas.
Lasting og lossing
Ved nødvendig lasting og lossing langs kaifronten
kan gangtrafikken, av sikkerhetsmessige grunner,
ledes utenom kaifronten for kortere perioder.
14
§ 8.2 Solheimsviken
Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b
Arealbruk
Område avsatt til næringsformål kan brukes til
næringspark og messe- og konferansesenter, med
tilhørende service. I området tillates også at inntil 10 %
av bruksarealet benyttes til boligformål.
Område avsatt til friområde skal opparbeides som
byrom/grøntområde. Området kan også benyttes som
utendørs messeområde. Den sørlige delen kan benyttes
til korttidsparkering i forbindelse med messer/
konferanser. Mindre bygg for allmenne formål eller som
del av næringsvirksomheten kan tillates i området, etter
en konkret vurdering.
Reguleringsplan for Solheimsviken, R15690000, skal
fortsatte gjelde, med unntak for følgende to områder, der
kommunedelplanens arealbruk skal gjelde:
- Gangsti nordvest for dagens messesenter.
- Den sørlige delen av det sentrale parkområdet, i
reguleringsplanen benevnt S3.
Områdene er avgrenset på plankartet.
Byform
Området skal utvikles som en urban næringspark/
messesenter. Bebyggelsen skal ha bystruktur, som
hovedregel med maks. 70 m lange fasader.
Fasader på bakkeplan mot parkmessig utendørs
messeareal skal være åpne og publikumsrettede.
Utnyttingsgrad
For reguleringsplaner som ihht. § 1 gjelder foran
kommunedelplanen skal utnytting være i samsvar med
regulering. For øvrige områder gjelder følgende:
Maks. 280 %-BRA for hele området, inkl. parkering.
Maks. 350 %-BRA for felt / kvartal, inkl. parkering.
Byggehøyder i byggeområde avsatt i eksisterende
reguleringsplan skal være som angitt i
reguleringsplanen. Bebyggelsen på utfylt areal skal ha
maks. kotehøyde +24 m (6 etg.).
Byrom og gater
Det skal etableres offentlig gangpromenade langs
sjøfronten, med min. 10 m bredde.
Kjøreadkomst til området skal skje fra krysset under
Nygårdsbroen og fra Michael Krohnsgate, og skal
avlaste krysset på Danmarksplass.
Det skal sikres gode tverrforbindelser fra Løvstakksiden
mot sjøfronten.
Parkering
Området skal ha parkeringsdekning ihht. sone ”Indre
by”. Gjesteparkering til messesenteret skal ikke benyttes
til langtidsparkering. Langtidsparkering og ordinær
gjesteparkering skal skje i innendørs anlegg.

OMRÅDEBESKRIVELSE
Marineholmen består av Høyteknologisenteret
(HIB) og det tidligere verftsområdet til Mjellem
og Karlsen. Sistnevnte eies nå i hovedsak av
Høyteknologisenteret. Deler av verftet
nærmest Møhlenpris er fortsatt i drift, men vil
avvikles i løpet av få år. Det tidligere
verftsområdet har unike muligheter til å kunne
utvikles til et forsknings- og næringsområde
med attraktive arbeidsplasser på internasjonalt
nivå. Dette på grunn av områdets størrelse, og
beliggenheten nære sentrum, Universitetet og
nye attraktive boligområder ved sjøfronten.
Områdets langsiktige arealreserver for
forskning og utvikling må derfor ligge fast. En
forskningspark lokalisert i dette området har
mulighet til å utvikle seg som en del av byen,
med offentlige, levende gater og byrom, der
forskningsparkens virksomhet kan bli synlig for
byens borgere. Dette kan fremstå som et
alternativ til andre, mer innadvendte
forskningsparker lokalisert i byens
ytterområder.
Nygårdsparken kan bli et verdifullt bindeledd
og møtested mellom Universitetet og
forskningsområdet. Parken kan med fordel
”trekkes ned” til kaifronten langs den viktige
aksen mot ny gangbro, og langs siktakser.
Kaifronten må sikres som en del av den
offentlige strandpromenaden og
bevaringsverdige deler må integreres. Det bør
legges til rette for bruk av kaiene både til
båtanløp og rekreasjon.
Sjøfronten i området er sør/vestvendt, har
gode solforhold og kan ha gode muligheter for
etablering av attraktive offentlige møteplasser
og funksjoner for hele byen.
15
Delområde 3
Marineholmen
Det er ønskelig med innslag av boliger og
funksjoner som kan skape liv og sosial kontroll.
Service for forsknings- og næringsområdet,
som kafeer, kiosker og fritidstilbud, kan med
fordel også betjene tilgrensende område
dersom det legges på gatenivå.
Marineholmen ligger på bysiden av
Puddefjorden og er en del av sentrum, og
området kan derfor tåle en ny og tyngre
bebyggelse på 5 etasjer. Endring over tid av
eksisterende industribygg til en tidsmessig, ny
og mer urban struktur med høy arkitektonisk
kvalitet, kan gi området en kvalitativt bedre
identitet på lengre sikt.
Området grenser opp til fremtidig bybane og til
hovedvegnettet til sentrum fra sør.
Thormøhlensgate og Havnegaten
(O.J.Brochsgate) er lokal adkomstveier til
Møhlenpris og havneområdene, og samtidig en
avlastningsvei for Nygårdstunnelen.
Havnegaten (O.J Brochs gate) har en ÅDT på
6000. Ny utbygging i området kan gi en
trafikkvekst på mellom 1000 og 4000 ÅDT
avhengig av tetthet og antall
parkeringsplasser. Gaten bør trafikksikres med
fortau og fartsdempende tiltak. Opprustning av
Havnegaten ligger i Bergensprogrammet.
Henvisninger :
KDP Puddefjorden Damsgårdsundet .
Statusrapport mars 2004
Bergensprogrammet. Juni 2004 Marineholmen
– Nøstet Forprosjekt trafikksystem og
veiløsninger
Reguleringsplan Bybanen
 § 8.3 Marineholmen
Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b

Arealbruk
Område avsatt til næringsformål kan brukes til
8.3. Retningslinjer forsknings- og næringsutvikling, med tilhørende service.
Det tillates også at inntil 10 % av gulvarealet benyttes til
Generelt
boligformål. I tilknytning til ny gang- og sykkelbro og
Service for forsknings- og næringsområdet bør
gangaksen mot Nygårdsparken tillates også
så langt mulig kombineres med service for
allmennyttige formål og publikumsrettede funksjoner
tilgrensende boligområde.
(f.eks museum, kultur, idrett) som betjener en større del
av byen.
Byrom
Ved utbygging i området skal man legge til
Eksisterende tørrdokk og vestsiden av eksisterende
rette for god tilknytning til Nygårdsparkens
slipp kan benyttes til småbåthavn.
gangvegsystem. Grønne belter som vist på
plankartet som hovedgangvei, skal knytte
Byform
kaifronten sammen med Nygårdsparken.
Området skal utvikles som en urban forsknings- og
næringspark. Ny bebyggelse skal ha bystruktur med
Følgende byromsakser skal ivaretas og
maks. 70 m lange fasader.
opparbeides som grønne akser med høg
teknisk og estetisk standard:
Utnyttingsgrad
- aksen fra Nygårdsparken til ny gangbro over
For reguleringsplaner som ihht. § 1 gjelder foran
Puddefjorden.
kommunedelplanen skal utnytting være i samsvar
- aksen fra sentrum i Nygårdsparken til
med regulering. For øvrige områder gjelder
Solheimsviken.
følgende:
Maks 200 %-BRA for hele området.
Også siktaksen fra sentrum i Nygårdsparken til
Maks 300 %-BRA for kvartal/ tomter.
St. Markuskirken skal ivaretas.
Byggehøyde: maks. kote +24,5 m. Det tillates maks. 5
Lasting og lossing
etasjer over terrengnivå.
Ved nødvendig lasting og lossing langs
kaifronten kan gangtrafikken, av
Byrom og gater
sikkerhetsmessige grunner, ledes utenom
Langs kaifronten skal det være et offentlig tilgjengelig
kaifronten for kortere perioder.
areal med min. 10 m bredde, som skal inngå som en del
av den sammenhengende promenaden langs
sjøfronten. Kailinjen skal kunne benyttes til fortøyning av
båter og skal være tilgjengelig for tilliggende
virksomheter og allmennheten. Båthavn med utliggere
tillates ikke.

Hovedgate gjennom området skal følge eksisterende

trasé i Thormøhlensgate. Gaten skal ha fortau på begge
sider. Hovedgaten skal være lokal adkomstvei for
tilgrensende funksjoner.

Det skal legges til rette for ny gang og sykkelbro over

Puddefjorden til Markusplassen.

Parkering
Området skal ha parkeringsdekning i henhold til sone
”Sentrum” i parkeringsnormen. Langtidsparkering skal
skje i innendørs anlegg.

16
Delområde 4
Møhlenpriskaien
OMRÅDEBESKRIVELSE
Området består av kaiområdet og
bakenforliggende arealer med bebyggelse mot
Thormøhlensgate, med Møhlenpris skole,
Trikkehallen, boliganlegget Trikkebyen og
Johannes aldershjem. Trikkehallen med
tilhørende område er fredet. På plankartet er
vist område der det må tas spesielle hensyn til
kulturminne. Kaiområdet, som ligger på et
lavere nivå, er avgrenset i bakkant av O.J.
Brochsgate. Kaiområdet er tidligere
utfyllingsområde, og er i dag en del av Bergen
havn. Søndre del av kaien mot Mjellem og
Karlsen ble bygd ut i 1910 og har en
bevaringsverdig brygge for tidligere
båtforbindelse over Puddefjorden. Historisk sett
har Møhlenpriskaien vært brukt til skipsanløp
for både kystlinjetrafikk og internasjonal trafikk.
Hovedaktiviteten til Bergen og Omland
Havnevesen foregår nå på det nye
havneområdet på Dokken. Møhlenpriskaien
leies i dag ut til forskjellige virksomheter og er
blitt inngjerdet pga internasjonale
bestemmelser. Landområdet er smalt og lite
egnet til moderne rasjonell havnedrift.
Kommunedelplanen foreslår at området på
lang sikt tas i bruk til boligformål, og at de gode
kaiforholdene i større grad benyttes til
persontransport eller allmenne, sjørettede
fritidsformål. Kaifronten har gode solforhold og
bør være offentlig tilgjengelig. I bebyggelsen
mot kaien bør søkes innpasset
publikumsrettede funksjoner.
8.4 Retningslinjer
Området på nedsiden av O.J. Brochs gate
skal dagens havnevirksomhet fortsette så
lenge det er aktuelt. Kommunedelplanen
definerer ny arealbruk når endring blir
aktuelt.
Bebyggelsens nye fasade mot sjøen skal være
variert, ha høg arkitektonisk kvalitet og
medvirke til å gi området en egen identitet.
17
§ 8.4 Møhlenpriskaien
Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b
Arealbruk
Området på nedsiden av O.J. Brochs gate skal
benyttes til havnevirksomhet inntil bruksendring i
samsvar med kommunedelplanen blir aktuelt.
Innenfor område avsatt til boligformål kan det tillates at
inntil 20 % av gulvarealet, primært lokalisert til 1. etg.,
benyttes til næringsformål. Fasader mot sjøen i 1. etg.
skal ha publikumsrettede funksjoner.
Område avsatt til allmennyttig formål skal benyttes til
aldershjem/sykehjem e.l.
Område avsatt til blandet sentrumsformål kan benyttes
til bolig, offentlige formål og kontor.
Byform
Området skal utvikles som et urbant boligområde med
bystruktur, med maks. 70 m lange fasader.
Utnyttingsgrad
Maks. 225 %-BRA for hele området, inkl. parkering.
Maks. byggehøyde: kote +18,5 ( 5 etg).
Byrom og gater
Langs kaifronten skal det være et offentlig tilgjengelig
areal med min. 10 m bredde, som skal inngå som en
del av den sammenhengende promenaden langs
sjøfronten.
Kailinjen skal kunne benyttes til fortøyning av båter og
skal være tilgjengelig for tilliggende virksomheter og
allmennheten. Båthavn med utliggere tillates ikke.
Lokal hovedgate gjennom området skal i hovedtrekk
følge eksisterende trase i O.J. Brochsgate.
Hovedgaten skal være lokal adkomstvei for
tilgrensende funksjoner. Gaten skal gis en urban
karakter.
Parkering
Området skal ha parkeringsdekning i henhold til sone
”Sentrum” i parkeringsnormen. Parkering skal skje i
innendørs anlegg.
 KDP PUDDEFJORDEN DAMSGÅRDSUNDET
Delområde 5
Solheimslien-Gyldenpris
OMRÅDEBESKRIVELSE
Området Solheimslien- Gyldenpris er
avgrenset av Michael Krohnsgate og
friluftsområdet mot Løvstakken. Terrenget
er skrånende og nordøstvendt. Området
har begrenset med sol, men vakker utsikt
mot fjorden, sentrum og byfjellene.
Boligområdet er sammen med fjellsiden
mot Løvstakken en viktig vegg i det
overordnede landskapsrommet i Bergen
sentrum. Området er bygget ut parallelt
med industrietableringen ved fjorden fra
slutten av 1800-tallet og senere utviklet
som en forstad til Bergen sentrum.
Området er sentrumsnært, men fjorden og
trafikksystemet er likevel en barriere.
Innenfor delområdet bor ca. 4800 personer.
Det er en stor andel borettslag og
kommunale utleieboliger. Andelen
innvandrere er også høy i bydelen. Deler av
den kommunale boligmassen er rustet opp.
Solheimsgaten og Danmarksplass har godt
utvalg av forretninger, service, apotek og
kino.
Boligbebyggelsen i fjellsiden er orientert
langs gater som følger terrenget i
lengderetningen. Området er bygget ut over
tid, og hvert delområde har en arkitektur
som er typisk for sin tid. Bebyggelsen har i
hovedsak tre eller fire etasjer, ofte med
sokkel på grunn av det skrånende
terrenget.
18
Høyblokkene i Solheimsgaten og rekken
øverst mot Løvstakken fremstår som
landemerker. Ny Krohnborg skole(1-10.kl.)
fra 1924 er et annet landemerke, og skolen
er også en viktig møteplass for området.
Det er store behov for opprustning av både
bygninger og utemiljø på skolen. Området i
sin helhet har underdekning på barnehager,
lekeplasser og fritidstilbud.
Michael Krohnsgate er sterkt belastet med
gjennomkjøringstrafikk (20 000 ÅDT) bl.a.
fordi man kan kjøre gjennom uten å betale
bompenger. Statistikken viser 79
trafikkskadde personer i perioden 1994-
2002. Planer for miljøprioritert
gjennomkjøring er utarbeidet som del av
Bergensprogrammet.
Delområdet har underdekning på
parkeringsplasser. Gateparkering hindrer
fremkommelighet flere steder. Mange gater
mangler fortau eller har fortau bare på en
side. Boligsoneparkering og nye
parkeringsanlegg er nødvendig for å avbøte
problemene, jfr overordnede mål for trafikk
s. 13.

8.5. Retningslinjer
Kulturminner
De tidlige bolighusene knyttet til industriframveksten i
området representerer en viktig del av byens
historie, og har stor antikvarisk verdi. Felles for
bebyggelsen i området er variasjoner av enkle
former og uttrykk, med enkle detaljer som spiller en
vesentlig rolle for bygningsmiljøets arkitektoniske og
historiske kvaliteter. Fasadematerialet er en viktig del
av bygningenes uttrykk, med glatte, enkle
fasadevegger som er typiske for lavblokkene fra
1950-tallet. Hagebyidealet er også et viktig trekk ved
bebyggelsen i området.
Følgende bør legges til grunn for området:
- Bygningene bør søkes bevart med sitt enkle
uttrykk og hovedform. Ved tiltak bør man søke å
tilbakeføre fasadene til sitt opprinnelige utrykk i
detaljutforming og materiale. Tilbygg og påbygg
som endrer hovedformen bør ikke tillates.
- Boligene langs Damsgårdsveien bør reguleres til
spesialområde bevaring.
- Gruppen med rekkehusbebyggelse fra 1930- og
40-tallet bør få beholde sitt ensartede uttrykk.
Tiltak må vurderes i forhold til hele
bygningsrekken eller gruppen.
- Fasadematerialet må ikke endres. Utbedring og
utskiftinger bør gjøres i samsvar med byggets
opprinnelige uttrykk og materialbruk.
- Hagene må ikke utbygges.
- Arkitektoniske detaljer og særegenheter i
arkitekturen fra 1920 - 40- tallet er som regel
konsentrert ved inngangspartiet. Det er derfor
viktig at dette får beholde sin opprinnelige form,
og at tilbygg/utbygg/vindfang ikke tillates på
fasaden. Tiltak kan tillates på baksiden av
husene dersom dette ikke er synlig fra offentlig
rom eller gate, og dersom det ikke endrer
byggets hovedform og uttrykk.
Byform
Taklandskapet er en viktig del av kulturlandskapet.
Takvinduer, takterrasser og arker tillates derfor i
utgangspunktet ikke. Balkonger, takopplett og. andre
påbygninger kan generelt ikke anbefales, med
mindre de kan underordnes eksisterende volumer og
formuttrykk.
Ved ny utbygging skal man søke å ivareta utsikten til
fjorden.
Siktaksen fra St. Markuskirken til Nygårdsparken
skal ivaretas.
Parkering
Nye boligsoneparkeringsanlegg kan lokaliseres som
vist på illustrasjonskart i planrapporten s 16.
19
§ 8.5 Solheimslien-Gyldenpris
Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b
Arealbruk
Område avsatt til boligformål skal brukes til
hovedformål bolig. I de to nederste etasjene kan det
også tillates forretninger på inntil 1500 m², samt
næring og lokal service, dersom dette ikke er til
sjenanse for boligene. Boligbygg kan kun seksjoneres
dersom parkering på egen grunn kan dokumenteres.
Område avsatt til allmennyttig formål skal benyttes til
idrettsbygg/allaktivitetshus e.l.
Område avsatt til offentlige bygninger, Ny-Krohnborg
skole, kan også benyttes til idrettsbygg/allaktivitetshus
e.l.
Område avsatt til næringsformål kan benyttes til
kontor. Forretninger på inntil 1500 m² samt boligformål
kan også tillates dersom forholdene ligger til rette for
det.
Fortetting på ledige tomter tillates ikke. Etablering av
nye boenheter på bebygde eiendommer forutsetter at
krav til uteareal, parkering, bokvalitet m.v.
tilfredsstilles.
Byform
Ved på- og ombygginger skal eksisterende karakter
ivaretas når det gjelder bygningstype, takform og
materialbruk. Fjernvirkning av tiltaket skal vurderes
ved all plan- og byggesaksbehandling.
Byrom
Tverrforbindelser mellom Puddefjorden og Løvstakken
skal ivaretas og videreutvikles som offentlige
gangveier/stier. Eksisterende grønnstrukturer skal
ivaretas.
Trafikk
Ny turvei ovenfor bebyggelsen kan opparbeides med
grunnlag i reguleringsplan.
Miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) og gang- og
sykkelveg skal etableres i Michael Krohnsgate. For
gater som er egnet kan det etableres gatetun og
miljøprioritert gjennomkjøring med grunnlag i
detaljplan. I gatetun skal det ikke være
gjennomkjøringstrafikk, bilene skal kjøre på
fotgjengernes premisser og parkering skal kun skje på
oppmerkede plasser.
Parkering
Området skal ha parkeringsdekning ihht. kategorien
”Indre by” i parkeringsnormen. Boligsoneparkering
skal innføres i området gjennom egen planprosess.

OMRÅDEBESKRIVELSE
Damsgårdssundet ligger langs Puddefjordens
sørvestre side, mellom Michael Krohnsgate og
sjøen. Området ble utviklet som industriområde på
1900-tallet, delvis på fyllinger. I den senere tiden har
aktiviteten avtatt og området er kjøpt opp av
eiendomsutviklere. Bygningsmiljøet er satt sammen
av eldre industribygninger i tegl, haller, skur,
lagerlokaler og boligblokker. Byggehøyde, utnyttelse
og teknisk tilstand varierer. De tekniske kulturminner
som forteller om områdets industrihistorie bør tas
vare på som identitetsskapende elementer.
Flere omfattende private planer for transformasjon er
på gang. Reguleringsplaner for Strandlien og
Damsgårdssundet sør, som legger til rette for 6-900
nye boliger er vedtatt. Området har tidligere vært
påtenkt som næringsområde, men utvikling av
boliger i området vil i større grad enn næring gi
positive ringvirkninger for eksisterende boligområde.
Skolen har kapasitet for en befolkningsøkning i
området. Alt ligger derfor til rette for å utvikle
attraktive, bynære boliger.
Det er ønskelig at transformasjonsområdet gir rom
for funksjoner som mangler i eksisterende område;
som barnehager, felleslokaler og ulike idretts- og
fritidstilbud.
Damsgårdsveien bør utvikles som
hovedgate/gatetun i boligområdet og gi rom for
etablering av kontorer, service og lignende.
Hovedgaten vil fungere best med begrenset
biltrafikk. Næringstrafikk fra områdene nord for
Puddefjordsbroen bør ledes inn på Michael
Krohnsgate/ Kringsjåvegen.
20
Delområde 6
Damsgårdsundet
Trafikken i Michael Krohnsgate er høy, jfr nærmere
beskrivelse på s. 15. Dersom ikke
trafikkreduserende tiltak settes inn, vil veien bli en
barriere mellom ovenforliggende områder, med
skole, friområder, barnehager og friluftsområder, og
det nye utbyggingsområdet. Barrierevirkningen kan
reduseres ved å innføre bompenger på strekningen,
etablere MPG i gaten, gjøre tiltak på Danmarksplass,
vanskeliggjøre gjennomkjøring spesielt i
Løbergsveien, samt legge til rette for gode
tverrforbindelser.
En ny gang og sykkelbro over Puddefjorden, en ny
strandpromenade og plassdannelser ved fjorden på
hver side av broen vil kunne bli en attraksjon og
møteplass for lokalbefolkningen og byen. Broen vil
knytte området nærmere Bergen sentrum.
Nygårdsparken, Møhlenpris skole, Vitalitetssenteret
og fotballbane vil bli tilgjengelig for Løvstakksiden.
Motsatt vil friluftsområdet på Løvstakken bli bedre
tilgjengelig for sentrumsbeboerne. Ny bro kan i
tillegg være en attraksjon i seg selv som gjør
området attraktivt for andre publikumsrettede
funksjoner som kan trekke byens befolkning over
Puddefjorden. En bro som signalbygg sammen med
en strandpromenade langs sjøfronten vil kunne bli
en attraksjon for hele Bergen sentrum.

8.6 Retningslinjer
Kulturminner
Blant bygningene langs Damsgårdsveien er det
enkelte industribygg med viktige arkitektoniske
kvaliteter. Ved å bevare disse byggene og
integrere dem i ny bygningsmasse, kan området
få unike kvaliteter. Byggene er på plankartet vist
som områder der det skal tas spesielle hensyn til
byform og kulturminner. I slike områder skal
bevaringsverdige næringsbygg/fasader
integreres i den nye bebyggelsen for å gi
området historisk tilknytning.
Byform
Bebyggelsens nye fasade mot sjøen skal være
variert, ha høg arkitektonisk kvalitet og medvirke
til å gi området en egen identitet. Sikt og
siktakser fra bakenforliggende områder skal
ivaretas.
Viktige bygninger for lokalområdet og byen skal
fortrinnsvis lokaliseres ved Markusplassen. Det
skal stilles spesielt høye krav til arkitektonisk
utforming av bygninger ved Markusplassen.
Byrom
Markusplassen skal opparbeides med høg
kvalitet som sentral møteplass for eksisterende
og nytt boligområde. Markusplassen skal være
brohode for ny gangbro over Puddefjorden.
Siktaksen fra St. Markuskirken til Nygårdsparken
skal sikres.
Det skal legges til rette for gode
gangforbindelser fra strandpromenaden til
Løvstakken.
Miljøkvaliteter
Området nærmest Puddefjordsbroen kan ikke
benyttes til boligformål med mindre det kan
dokumenteres tilfredsstillende støy og luftkvalitet
og tilfredsstillende uteoppholdsarealer.
21
§ 8.6 Damsgårdsundet
Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b
Arealbruk
Område avsatt til boligformål skal benyttes til
hovedformål bolig. Inntil 20 % av gulvarealet, beregnet
for hele delområdet, kan benyttes til andre formål, dvs.
kontor, service, kulturformål, offentlig formål,
fritidsformål, og barnehage. Langs Damsgårdsveien
skal det legges til rette for fleksible løsninger der andre
formål kan innredes i de to nederste etasjene. 1. etg
skal derfor ha større etasjehøyde.
Områder avsatt til blandet sentrumsformål kan
benyttes til næring, offentlig formål, allmennyttig
formål, kultur og boligformål. Områdene ved
Markusplassen skal benyttes til viktige funksjoner for
lokalområdet og byen. Område avsatt til
næringsformål kan benyttes til kontor og industri.
Byform
Ny bebyggelse skal tilpasses bakenforliggende
bebyggelse når det gjelder byggehøyder og
tomteutnyttelse. Fasadelengder skal være maks.
70 m.
Utnyttingsgrad
For reguleringsplaner som ihht. § 1 gjelder foran
kommunedelplanen skal utnytting være i samsvar med
regulering. For øvrige områder gjelder følgende:
Utnyttingsgrad for boliger: maks. 280 %-BRA for hvert
planområde, inkl. parkering.
Utnyttingsgrad for næringsområder og områder for
blandet sentrumsformål: maks. 350 %-BRA, inkl.
parkering.
Maks. byggehøyde er 15 m fra ferdig planert terreng
(4 etg.). På inntil 50 % av bebyggelsens areal tillates
maks. byggehøyde 18 m over ferdig planert terreng (5
etg.). Langs sjøen regnes terrenghøyde på 2,5 m.o.h.
Unntak fra dette gjelder for område D, jfr. delkart med
områder som har plankrav, hvor det tillates at inntil 30
% av bebyggelsen i området får kotehøyde inntil kote
+29,5. Unntak gjelder også for område E på samme
delkart, hvor det tillates at inntil 30 % av bebyggelsen
får maks. kotehøyde +24,5 m. For øvrige deler av
bebyggelsen i disse delområdene gjelder at inntil 20%
kan ha byggehøyde 18 m over planert terreng, mens
resten kan ha byggehøyde inntil 15 m over planert
terreng.
Byrom og gater
Damsgårdsveien skal være hovedgate i området, og i
gaten skal bilene kjøre på fotgjengernes premisser.
Deler av gaten skal avsettes til gatetun uten
gjennomkjøringstrafikk og med parkering kun på
oppmerkede plasser.
Langs sjøfronten skal det opparbeides en
sammenhengende strandpromenade med min. 4 m
bredde. Markusplassen, ved gangbroens vestre ende,
skal benyttes som sentral møteplass.
Parkering
Området skal ha parkeringsdekning ihht. kategorien
”Indre by” i parkeringsnormen. Parkering skal skje i
innendørs anlegg.
 § 8.7 Puddefjorden
Arealbruk
Puddefjorden skal benyttes til fri ferdsel med båt, både
for yrkesbåter og fritidsbåter. Gangvei langs
Puddefjorden skal være offentlig og sammenhengende
og ha min. 4 m bredde på Damsgårdssiden og 10 m i
Solheimsviken og på Møhlenpris/Marineholmensiden.
Gangveien kan fundamenteres på påler.
Delområde 7

Puddefjorden
OMRÅDEBESKRIVELSE
Puddefjorden strekker seg fra Nordnespynten til
Strømmen. Navnet Puddefjorden er nevnt første
gang i Bergens Rimkrønike 1560 og kommer
sannsynligvis fra norrønt bodi som betyr båe
eller skjær. (Kilde Bergen byleksikon)
Puddefjordens vannspeil er et felles
identitetsskapende element i landskapsrommet
og en viktig kvalitet i planområdet.
Sammenhengen mellom Byfjorden,
Puddefjorden og Store Lungegårdsvann trer
klart frem sett fra byfjellene. Puddefjorden gir
visuell kontakt med Byfjorden. Fjordspeilet
reflekterer sollyset.
Puddefjorden har vært en viktig ferdselsåre for
tidligere skipsindustri. Den sjørelaterte
virksomheten er på veg ut. Tidligere
industrivirksomhet langs fjorden etterlater seg
betydelige mengder forurensning på
fjordbunnen, som krever omfattende tiltak.
Småbåthavn
Småbåthavn kan etableres som vist på plankartet.
Utliggere utenom området avsatt til småbåthavn tillates
ikke.
Gang- og sykkelbro
Gang- og sykkelbro over Puddefjorden skal anlegges som
vist på plankartet. Bredden på broen skal være min. 4 m.
Fri seilingsbredde skal være min. 20 m. Fri seilingshøyde
må avklares med havnemyndigheten. Broen skal også
kunne åpnes for passering av større fartøy.
Byform
Gang- og sykkelbroen skal utformes med høy teknisk og
arkitektonisk kvalitet og skal bidra til å gi denne delen av
Puddefjorden en ny identitet.
Byrom
Byrommene på begge sider ved landfestene til broen skal
opparbeides med høy arkitektonisk kvalitet og med
holdbare materialer, og gis en utforming som harmonerer
med broen. Byrommene ved broen skal være bilfrie.

Et overordnet mål er å etablere ny gang og

sykkelbro over Puddefjorden slik at kontakten
mellom sentrum og boligområdet på
Løvstakksiden, med sine attraktive
friluftsområder, kan bedres.

Vannflaten domineres i dag mer og mer av

fritidsbåter og rekreasjon. Aktiviteter på fjorden
er en attraksjon i seg selv. Det er ønskelig at
fjorden og sjøfronten får god tilgjengelighet for
allmennheten, og ikke privatiseres i for stor grad.

Puddefjordsbroen ble tatt i bruk i 1956 og

Nygårdsbroen ble som første bro åpnet i 1851.

22
KDP PUDDEFJORDEN DAMSGÅRDSUNDET

Avgrensning av delområdene

23