ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2010 KR.

79

NØDHJELP
COLOMBIA

Indianere
fordrives

I VERDENS PAKISTAN

De usynlige

FARLIGSTE kvinnene
MIDTØSTEN

LAND
Bulldosere
mot
palestinske
bønder
Mens norske soldater med skuddsikre
vester og skarpladde våpen bygger
skoler i land som Afghanistan, er norske
hjelpearbeidere kun beskyttet av sin
egen nøytralitet.

ISSN 1891-2230 R ETU R

U0KE
2 48
02

7 0 90023
090023 291007
291007
Vi vil gjøre en forskjell
Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere
i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres
globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.

Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår

virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet
er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot
hva samfunnet trenger.

På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer

tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial —
både på kort og lang sikt.

Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og
rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget
på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder
og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no
Innhold 0310
PERSPEKTIV – ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

06 KRONIKK
Statsminister Jens Stoltenberg
mener at både nødhjelpsinn-
satsen og respekten for huma-
nitær rett må styrkes.

24 PAKISTAN
I Pakistan kjemper de usynlige
kvinnene en daglig kamp for å
overleve blant menn.

32 PROFILEN:
BARBARA HENDRICKS
Ambassadør for verdens flykt-
ninger i 20 år.

36 MIDTØSTEN
Israelske soldater bruker bull-
dosere i fordrivelsen av pales-
tinske beduiner på Vestbred-
den.

40 COLOMBIA
Krigshandlinger og kampen
om koka og gull fordriver In-
dianere og minoriteter.

52 TV-AKSJONEN
FOTO: Scanpix

24. oktober går startskuddet

for verdens største dugnad.

60 FNS KVINNESATSING 12 VERDENS FARLIGSTE LAND

Under ekstreme sikkerhetsforhold forsøker hjelpearbeidere å nå fram med
FN har satset ti år på kvinner,
men lite er oppnådd. nødhjelp i verdens farligste land.

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 3
Leder
Når hjelpen trues
n Internasjonale hjelpeorganisasjoner slår
alarm, fordi blant annet krighandlinger,
politisering av hjelpen og byråkratiske hin-
der stadig gjør det vanskeligere å nå fram
med hjelp til de som trenger den mest.
Det humanitære rommet skrumper inn. I
Afghanistan har hjelpeorganisasjonene nå
kun tilgang til mindre enn halvparten av
landet. Dette er uakseptabelt i et land hvor
ett av fem barn dør før de fyller fem år.
n En solfylt og varm augustdag i år kjø-
rer en kolonne med hjelpearbeidere fra
den amerikanske hjelpeorganisasjonen
International Assistance Mission (IAM) på
landeveien i Badakhshan-provinsen i det
nordlige Afghanistan. De er på vei til nok
en landsby som mangler helsetilbud.
De aner ingenting om at de er under
oppsyn av væpnede Taliban-opprørere.
Ifølge magasinet Bistandsaktuelt, som
har snakket med en talsmann for Tali-
ban, ignorerer IAM-bilene oppfordringen
om å stoppe. De væpnede opprørerne
åpner så ild.
n Når lyden fra maskingeværene har stil-
net, ligger ti blodige lik inne i de hvite bi-
lene. Seks amerikanere, to afghanere, en
tysker og en brite. Taliban-legger til at de
fant bibler i bilene. Noe som ifølge Tali-
ban viser at de ikke var hjelpearbeidere,
men misjonærer.
n Ti nye drepte hjelpearbeidere føyer
seg inn i en lang rekke drap og utgjør en
dyster statistikk. I 2008 ble 122 hjelpear-
beidere drept på jobb i Afghanistan. I fjor
var tallet 102. For Flyktninghjelpen og hjel-
peorganisasjonene er tallene lang mer enn
statistikk. Dette er blitt hverdagen til alle
de mange tusen hjelpearbeiderne, som
hver dag forsøker å nå fram med hjelp og
skape positiv utvikling i det krigsherjede
landet.
4 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
Perspektiv er et utenriks-
magasin fra Flykninghjelpen.
Flyktninghjelpen ble stiftet i
1946 og er i dag Norges største
humanitære organisasjon med
2600 ansatte i over 20 land.
Utgiver
Flyktninghjelpen
Postboks 6758 St. Olavs
Plass
0130 Oslo
n En rekke forhold har vært med å gjøre www.flyktninghjelpen.no
hverdagen farligere for de som driver Ansvarlig redaktør
nødhjelp i et av verdens farligste land: Erik Giercksky
Hjelpen politiseres og hjelpearbeidere
oppfattes i større grad som en part i kon- Redaktør
flikten. Dette skyldes i stor grad at nød- Roald Høvring
hjelp og bistand i større grad utføres av roald.hovring@nrc.no
militære for å vinne hearts and minds. Redaksjonssjef
Når amerikanske og norske soldater gir Erik Tresse
nødhjelp foretar de en livsfarlig sammen- Redaksjon
blanding av militær og humanitær inn- Eirik Christophersen
sats. Således blir det vanskelig både for Richard Skretteberg
lokalbefolkningen og opprørsgrupper å Harriet Rudd
skille mellom nøytral humanitær hjelper Olaf Gunnar Alteren
og militære fiender eller okkupanter. Rolf A. Vestvik
Gunhild Forselv
Kaja Haldorsen
n I tillegg til å forverre sikkerhetssituasjo-
nen for hjelpearbeidere er norske styr- Distribusjonsansvarlig:
kers humanitære innsats både feilaktig, Naweed Ahmed
dyr og bidrar til korrupsjon. Hadde Ola naweed.ahmed@nrc.no
og Kari visst at norske soldater distribu- Annonsesalg
erte TV-apparater til afghanske landsbyle- MediaTeam
dere for å skaffe seg lojalitet, ville norske Tlf. 22 09 69 19
skattebetalere krevd at pengene ble brukt
Design
langt mer effektivt.
Teft Design as
n Hjelpeorganisasjonene må stadig gjenta Trykk
advarslene om at de internasjonale styrke- Gamlebyen Grafiske
nes strategi hindrer hjelpearbeidere med å Opplag
nå fram med effektiv hjelp til de som tren- 45 000
ger det mest. Men også hjelpeorganisa-
For spørsmål om Flyktning-
sjonene må ta sin del av ansvaret. De må i
hjelpens arbeid, kontakt
langt større grad tilstrebe nøytralitet og kommunikasjonssjef Rolf A.
opptre på en måte som gir dem respekt Vestvik rolf.vestvik@nrc.no
og tillit hos lokalbefolkningen.
Perspektiv er trykket på G-
Print, som står på listen over
■ ■  miljømerket papir og er EMAS-
godkjent. Det benyttes natur-
Hjelpen politiseres og gass i produksjonen, og oppla-
gene fraktes i container på tog.
hjelpearbeidere opp- Trykkeriet er Svanemerket.
fattes i større grad som
en part i konflikten.
 FOTO: ESPEN RASMUSSEN/VG/PANOS PICTURES©
DU KAN
HJELPE
43 mill. mennesker er på flukt fra krig.
Millioner får ikke hjelp.
Pengene fra TV-aksjonen
skal gå til å hjelpe dem.
Støtt TV-aksjonen NRK 24. oktober
“På flukt fra krig”.

BLI BØSSEBÆRER
RING 02025
WWW.TVAKSJONEN.NO
Kronikk
For å hjelpe mennesker i nød må vi ha systemer som sikrer
at hjelpen når raskt frem til de som trenger den mest.
Forsvar det humanitære rom
Viljen til å hjelpe mennesker i nød stikker
dypt hos det norske folk. Det er den årlige
TV-aksjonen et klart tegn på. Solidarite-
ten er stor, også når mennesker lider som
følge av naturkatastrofer eller konflikter.
Det er bred politisk enighet om å opprett-
holde et høyt nivå på utviklingshjelpen
og humanitær bistand. Det er jeg glad for.
Men bare å gi penger er ikke nok.
MED LIVET SOM INNSATS
Dessverre ser vi at det ofte legges hindrin-
ger i veien for nødhjelp. I Somalia er det
nå så risikabelt å oppholde seg, at mange
humanitære organisasjoner har måttet
trekke seg ut. De frivillige organisasjo-
nene og FN har store utfordringer knyt-
tet til tilgang til de mest utsatte gruppene
og områder i Sudan, ikke minst i Darfur.
Myndighetenes beslutning om å kaste
ut 13 frivillige organisasjoner, herunder
Flyktninghjelpen, i 2009, fikk umiddel-
bare konsekvenser for det humanitære
arbeidet i Sudan. I mange land vil noen –
enten det er myndighetene eller væpne-
de grupper - prøve å utnytte bistanden til
egne politiske mål. Noen tyr til og med til
vold for å stoppe den. Statistikken over
antall drap, overfall og bortføringer
av humanitære medarbeidere forteller
oss at situasjonen er blitt verre. Mange,
også nordmenn, opptrer med livet som
innsats.
DET HUMANITÆRE ROM
Tilgangen til de som rammes av kriser
forutsetter det vi kaller respekt for det
humanitære rom og de humanitære prin-
sipper. I forsvaret for det humanitære
rom jobber vi langs mange spor.
6 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
Beskyttelse av sivile i konflikt er ett
viktig spor. Dessverre ser vi at skillet
mellom sivile og stridende utviskes og
at sivile blir ofre for krigføring eller kon-
flikter mellom væpnede grupper. Også
her er statistikken foruroligende, en-
ten det gjelder drepte i Afghanistan el-
ler voldtatte kvinner i DR Kongo. Vold-
tekt og mishandling er en egen form for
krigføring som later til å tilta. Derfor er
ansvarliggjøring og strafferettslig for-
følging av overgripere ett av flere mål
for norsk humanitært diplomati. Hjelp
til kvinner som har vært utsatt for slike
brutale overgrep og arbeid for å øke
kvinners deltakelse og innflytelse, er et
annet.
Barn er i en særstilling når det gjelder
sårbarhet. Derfor har regjeringen vært
en pådriver for sikkerhetsrådsresolusjo-
ner som vektlegger beskyttelse av barn i
konflikt. Av samme grunn støtter Norge
UNICEF i oppgaven med å påse at resolu-
sjonene etterleves.
INTERNASJONALT ANSVAR
Et annet spor er kravet om respekt for
humanitærretten blant stater og ikke-
statlige aktører. Krigens folkerett, flykt-
ningkonvensjonen og menneskerettig-
hetskonvensjonene gir i dag et godt vern
mot overgrep. Problemene oppstår når
de ikke overholdes, eller mistolkes be-
visst. Det er det viktig å påtale, og det gjør
vi. De færreste land er ufølsomme for in-
ternasjonalt press.
Inntil nylig var humanitær bistand i
stor grad å forstå som hjelp i etterkant av
naturkatastrofer og konflikter. Norge har
vært en pådriver i det internasjonale ar-
STATSMINISTER
JENS STOLTENBERG
beidet for å forebygge humanitære lidel-
ser. Regjeringen har jobbet for og lykkes
med å få på plass et forbud mot klasevå-
pen – en våpentype som rammer blindt
og har helt uakseptable humanitære kon-
sekvenser. Sammen med minekonven-
sjonen, vil klasevåpenforbudet spare tu-
senvis av uskyldige menneskers liv – ikke
minst barn. Dette arbeidet vil bli videre-
ført som ledd i arbeidet med humanitær
nedrustning. Også Norges internasjonale
innsats for bedre mødrehelse og reduk-
sjon i barnedødeligheten er en investe-
ring i forebygging.
UUNNVÆRLIG PARTNER
Det humanitære rom må forsvares på
mange fronter. For regjeringen er dette
et tema når vi representerer Norge i FN,
i politiske samtaler med ledere fra andre
land, og når vi deltar i andre internasjo-
nale organisasjoner. Men for å lykkes er
vi avhengig av den innsatsen de frivillige
organisasjonene legger ned. Her er en
organisasjon som Flyktninghjelpen en
uunnværlig partner. Med sine mange og
gode samarbeidsrelasjoner til FN øver
Flyktninghjelpen stor innflytelse. Med
høy troverdighet kan Flyktninghjelpen
drive talsmannsarbeid for en stor og sår-
bar gruppe, nemlig mennesker på flukt.
Og gjennom solid og kompetent program-
virksomhet i de fleste konfliktområder
kan Flyktninghjelpen dra nytte av den
store tillit man har opparbeidet seg – til
beste for flyktninger og internt fordrev-
ne. Jeg føler meg trygg på at bidragene til
årets TV-aksjon er i gode hender og når
frem til de som er på flukt fra krig og kon-
flikt. n
PERSPEKTIV
NR. 03.2010 7
 Brennpunkt 2 3
4
Mosambik:
1 Opprør mot høyere priser på brød og bensin.
Irak: Uro etter USAs tilbaketrekking.
2
1
Kashmir: Portforbud innført etter anti-indiske protester.
3
Pakistan: Bølge av selvmordsangrep utført av pakistanske Taliban.
4

MOSAMBIK
OPPRØR
Et titalls mennesker er drept og flere
hundre såret etter at det brøt ut opp-
tøyer i hovedstaden Maputo i slutten
av august. Folk protesterer blant an-
net mot de økte prisene på brød og
bensin. Flere butikker er blitt plyn-
dret og politiet har åpnet ild med
skarp ammunisjon for å roe gemyt-
tene. Myndighetene frykter at uroen
kan spre seg til andre byer.
Prisøkningen på brød har vært på
over 30 prosent. Dette skyldes i stor
grad tørke og Russlands avgjørelse om
å stoppe eksporten av hvete på grunn
av sommerens omfattende branner.
Til tross for at Mosambik har en av
Afrikas hurtigst voksende økonomier,

FOTO: Scanpix
har ikke landet klart å reise seg etter
borgerkrigen som endte i 1992. Fattig-
dom er utbredt og skillet mellom de
rike og fattige øker.
IRAK
EXIT USA
19. august, nesten to uker før
fristen president Barack Oba-
ma hadde satt, hadde de siste
amerikanske kampstyrkene
forlatt Irak. I kjølvannet av det
som skulle markere slutten på
krigen i Irak fulgte en rekke
selvmordsangrep i ulike de-
ler av landet. Bare de tre siste
ukene etter tilbaketrekkingen
av de amerikanske styrkene
ble over 100 sivile drept i ulike
selvmordsaksjoner.
Mange mener at volden nå vil
øke i Irak og mange, inkludert
FOTO: Scanpix

seks av ti irakere, mener at den

amerikanske tilbaketrekningen
kommer for tidlig.

8 PERSPEKTIV
NR. 02.2010
1 250
SIVILE DRAP I AFGHANISTAN:
1 250 sivile ble drept og nærmere 2000 såret
første halvår i år. Dette er en økning på mer 30%
enn 30 prosent drepte fra året før. FLERE DREPTE
SIVILE 1. HALVÅR
KILDE: FN (UNAMA)

2006 2007 2008 2009

929 1523 2118 2412

KASHMIR
PORTFORBUD
Det er innført portforbud i Srinagar,
hovedstaden i den indisk administrer-
te delen av Kashmir, etter voldsomme
opptøyer med flere drepte. De tre siste
månedene er mer enn 70 sivile drept.
De aller fleste er blitt skutt eller slått
i hjel av politiet eller indiske parami-
litære grupper. Portforbudet gjelder
også for tre andre byer. De anti-indiske
protestene har pågått siden midten av
juni, da en 17 år gammel gutt ble skutt
av politiet.
Kashmir er delt mellom India og Pa-
kistan. 60 prosent av befolkningen i
indisk Kashmir er muslimer. Her har
muslimske separatister siden 1989 økt
sin motstand mot det indiske styret. En-
kelte kjemper for uavhengighet, mens
andre ønsker å bli en del av Pakistan.
India anklager Pakistan for å støtte sepa-
ratistene med våpen. Over 47 000 men-
nesker har mistet livet i den 20 år lange
konflikten i indisk Kashmir.

FOTO: Scanpix
PAKISTAN
TALIBAN-TERROR
Pakistan har de første åtte månedene av 2010 opplevd en bølge
av selvmordsangrep, hovedsakelig utført av pakistansk Taliban
(Tehrik-e-Taliban Pakistan). Fram til 9. september er 757, de fles-
te sivile, drept i slike angrep.
I januar annonserte den pakistanske hæren at den ikke ville
innlede noen nye offensiver mot Taliban. Opprørsbevegelsen
utalte etter de første ukene av flomkatastrofen at de ville avstå
fra angrep i de flomrammede områdene. Nå ser det imidlertid
ut til at Taliban er back in business.
FOTO: Scanpix

Den første uken av september ble over 100 mennesker drept

i ulike selvmordsangrep. 6. september tok Taliban på seg ansva-
ret for et selvmordsangrep på en politistasjon nordvest i landet.

PERSPEKTIV
NR. 02.2010 9
■  INTERVJU  Ine Eriksen Søreide
– Det er ikke selve størrelsen på Norges bistandsbudsjett som er det avgjørende,
men hvordan den enkelte kronen brukes, sier Ine Eriksen Søreide.
Større fokus
på bistand
TEKST: Kaja Haldorsen
– Vi må simpelthen ha en debatt om hvor-
dan vi skal legge utviklingshjelpen vår til
rette, slik at den kommer best til nytte,
sier 34-åringen, som leder Stortingets ut-
videde utenriks- og forsvarskomité.
Høyrepolitikeren stod overfor en bratt
læringskurve da hun etter fire år som le-
der i Kirke-, utdannings- og forskningsko-
mitéen overtok utenriks- og forsvarsko-
mitéen i fjor.
– Den ene dagen innvier du et nytt Her-
cules-fly, dagen etterpå fører du sam-
taler med humanitære organisasjoner
i Kabul eller Oslo. Fagfeltet er bredt og
man møter ekstremt varierte spørsmål
og problemer. Hva som kanskje skiller
vår komité fra de andre, er det nære sam-
arbeidet vi har både med regjeringen og
departementene. Det skyldes jo at det er
svært viktig at man er enig om de lange
linjene i utenrikspolitikken, ikke minst
for et lite land som vårt. Det er bare slik
vi kan skaffe oss det handlingsrommet vi
trenger, sier Eriksen Søreide.
10 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
MÅ PRIORITERE
Det er imidlertid ikke bare arbeidsformen
som skiller de to komiteene. Mens hun
var en ivrig pådriver for å øke forsknings-
budsjettet, er hun ikke fullt så opptatt av
den nøyaktige prosentandelen bistands-
n n Noe så enkelt
som å bygge en
skole kan være en
politisk handling i
et land som Afghan-
istan.
budsjettet utgjør av bruttonasjonalinn-
tekten.
– En fordomsfri debatt om hvordan vi
innretter utviklingshjelpen må bygge på
den faktiske effekten den har, og det be-
tyr at vi må evaluere hvor virksom den
delen av u-hjelpen som går gjennom FN
og multilaterale organer egentlig er. Vi
må ha kunnskap om hvilke organisasjo-
ner som fungerer som de skal og som kan
få økt sine bidrag – og hvilke vi eventuelt
bare bør kutte bidrag til. Det betyr selv-
sagt også at slike evalueringer må utføres
jevnlig. Vi må prioritere, og vi må priori-
tere riktig.
– Siden Norge jevnt har ligget høyt med
hensyn til hvor mye penger vi bruker på
bistand, er det ikke avgjørende å kjempe
for et bestemt prosentmål. Det er hva og
hvordan vi bruker pengene som er avgjø-
rende. I tillegg til at vi som sagt ser nøye
på hvordan midlene våre blir brukt av de
internasjonale organisasjonene, må vi kut-
te drastisk i hvor mange land vi gir bistand
til. I 2010 gikk bistandsmidlene våre til
110 land! Det er alt for mange. Vi må foku-
sere hjelpen. Og det må vi gjøre ved å yte
der vi har kompetansen, det er bare slik
bistanden vår kan bli mest mulig effek-
REALIST: - Norge må ha et realistisk og nøkternt syn på hvilken rolle vi kan spille i internasjonale spørsmål, sier Ine Eriksen Søreide. 
tiv. Vi må være villige til å redusere antall
mottakerland, og heller bruke mer penger
der behovet er størst. Det er altså mulig å
bruke akkurat like mye penger som i dag,
men fordelt på langt færre land.
VÆRE REALISTISKE
– I tillegg må vi selvsagt ha et realistisk og
nøkternt syn på hvilken rolle vi kan spille
i internasjonale spørsmål. For å si det slik,
kan det være at det er lettere å fremstille
Norge som en viktig internasjonal aktør
overfor norsk offentlighet enn på de in-
ternasjonale arenaer. Når norske medier
begynner å spekulere i om Jonas Gahr
Støres besøk i Midtøsten er begynnel-
sen på fredsforhandlinger bak kulissene,
er det en litt «norsk» innfallsvinkel. Ikke
bare fordi en slik kanal ikke ville bli opp-
rettet med et pressekorps tilstede, men
også fordi Norge nå har en helt annen rol-
le i prosessen, i og med at vi leder giver-
landsgruppen. Det kommer til å være vår
viktigste rolle i regionen i årene fremover.
Det er jo også helt nye aktører og forutset-
ninger i dagens Midtøsten.
– Men det at vi kanskje spiller en noe
mer begrenset rolle enn vi egentlig inn-
ser, betyr på ingen måte at våre egne
standpunkter og holdninger blir mindre
viktige. Noe for oss så enkelt som å bygge
en skole kan være en politisk handling i
et land som Afghanistan – det ser vi jo når
vi bygger jenteskoler i landet. Det er ikke
til å unngå at vi griper inn i andres kultu-
rer. Langsiktig utvikling er politisk i
sin natur, fordi den har som mål å en-
dre samfunnsstrukturer. Vi setter fot-
avtrykk. Se bare på Pakistan nå, der hu-
manitær hjelp kan bli helt avgjørende for
at ikke landet – og dermed hele regionen
– skal bli destabilisert.
BÅSER OPP OG SKJULER
Eriksen Søreide er ikke begeistret for at
flere milliarder kroner av bistandsbudsjet-
tet brukes på tiltak for asylsøkere i Norge.
– Selv om noen av disse midlene kan set-
Foto: Scanpix.
tes i sammenheng med faktisk bistand,
er det en utvikling jeg ikke kan gå god for.
Regjeringen har fått rettmessig kritikk
for å gjøre det primært for å «blåse opp»
bistandsposten. Det er jo et paradoks at
regjering og departementer på den ene
siden krever stadig mer åpenhet og regis-
trering fra organisasjoner som formid-
ler bistandsmidler, mens regjeringen selv
overfører bistandsmidler til stadig flere
sekkeposter. Dermed blir det adskillig
vanskeligere for Stortinget og offentlig-
heten å vurdere hva pengene går til.
Imidlertid er det ikke bare politiske
spørsmål omkring bistand som opptar
Høyre-representanten.
– I Norge er TV-aksjonen et godt og vik-
tig eksempel på hvor godt forankret giver-
gleden i samfunnet er. Det er ikke bare
slik at man samler inn penger til prosjek-
tet som hjelper våre medmennesker, men
det så flott å se hvilken kreativitet som
åpenbarer seg blant nordmenn når vi set-
ter i gang med vår årlige dugnad! n
PERSPEKTIV
NR. 03.2010 11
■  TEMA  Nødhjelp i verdens farligste land

NØDHJELP I VERDEN
27 millioner men- nesker er på flukt i eget land. Mange
forsøker despe- rat å krysse grensen til naboland.
Andre befinner seg i kryssilden mellom stridende
parter. Enkelte ender opp i kummerlige leirer, mens an-
dre forsvinner i storbyens jungel. I mange tilfeller blir FN
og internasjonale hjelpeorganisasjoner sett på som fien-
der og utsettes for dødelige angrep.
TEKST: Marianne Alfsen

12 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
 FARLIG BLANDING: Amerikanske soldater deler ut mat for å vinne hearts and minds.  Foto: Scanpix

NS FARLIGSTE LAND
1 AFGHANISTAN
4
1
2 SUDAN
3 SOMALIA 5 2
3

4 DE PALESTINSKE OMRÅDENE
5 COLOMBIA
PERSPEKTIV
NR. 03.2010 13
■  TEMA  Nødhjelp i verdens farligste land
H
jelpearbeidere
  må forsere stadig
høyere hinder for å nå fram med
hjelpen. Krigshandlinger, byrå-
kratiske barrierer og mistillit er en del av
hverdagen og fører til at stadig flere som
fordrives ikke får hjelp.
– Hjelpearbeid drives i kompliserte og
til dels farlige områder som det kan være
vanskelig å operere i. Siden 1990-tallet
har hjelpeorganisasjoner dessuten økt
sine aktiviteter i krigssoner, noe som na-
turlig nok har ført til at utfordringene
med å nå frem har økt. Det nye er en mar-
kant og tiltagende forverring, særlig det
siste tiåret, sier generalsekretær Elisabeth
Rasmusson i Flyktninghjelpen.
ENDRET KONFLIKTBILDE
Årsakene til den manglende tilgangen er
mange og komplekse. Tidligere var for
eksempel konflikter i større grad mel-
lomstatlige, mens de i dag som oftest er
interne. Før måtte hjelpeorganisasjone-
ne forhandle med statlige myndigheter
for å slippe til. I de interne konfliktene
er det ofte en broket gruppe aktører, der
mange er ikke-statlige grupper, som det
er mer komplisert å forholde seg til. Kri-
gens folkerett, de internasjonale reglene
som regulerer staters krigføring og krever
at partene sikrer et humanitært rom, blir
i mindre grad tatt hensyn til av ikke-stat-
lige grupper og utfordres også av mange
stater. I mange land nekter myndighete-
ne det internasjonale samfunnet adgang
til sivilbefolkningen i visse områder, be-
nekter behovene eller legger byråkratiske
hindre i veien – som å stoppe nødhjelps-
sendinger i tollen eller forsinke penge­
overføringer.
– I konflikter der etnisk rensing av hele
folkegrupper er et prominent krigsmål,
slik som for eksempel i Bosnia og Darfur,
blir humanitær assistanse til disse folke-
gruppene nødvendigvis en høyst politisk
aktivitet som innvirker direkte på krigsdy-
namikken. Nøytral og objektiv humani-
tær assistanse blir da umulig, sier Anne
Hammerstad, førsteamanuensis i inter-
nasjonal politikk ved Universitetet i Kent.
– Det humanitære rommet begrenses
av at hjelpeorganisasjoner i mindre grad
enn før oppfattes som nøytrale, upartiske
og uavhengige, påpeker Rasmusson.
Den nye krigføringen, med mange
aktører og fronter, skaper også et mer
uoversiktlig konfliktbilde der sikkerhets-
situasjonen raskt og uforutsigbart kan bli
endret til det uholdbare.
14 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
ANTALL DREPTE HJELPEARBEIDERE I VERDEN
120
90
87
60
56 54
30
0
2003 2004 2005
2008 var et rekordår, da 122 hjelpearbeidere ble drept på jobb. I fjor var dødstallet sunket til
102. Men trenden er negativ: På ti år, fra 1998 til 2008, er antallet drap på hjelpearbeidere
firedoblet. Noen av de farligste landene er Afghanistan, Somalia og Sudan.
Kilde: Aid Worker Security Database
UAVHENGIGHETEN UTFORDRES
Hjelpeorganisasjonene har det siste tiå-
ret – i kjølvannet av krigen mot terror – i
stadig større grad blitt oppfattet som en
del av et vestlig politisk prosjekt. Særlig i
muslimske land som Afghanistan, Sudan,
Somalia og Irak, men også i land som Sri
Lanka.
–De humanitære hjelpeorganisasjonene
arbeider ut fra de humanitære prinsip-
pene om ikke å ta stilling i en konflikt, yte
hjelp til alle, uavhengig av deres opprin-
nelse, kjønn, politiske eller religiøse til-
hørighet og at hjelpearbeidet skal være
tydelig adskilt fra politiske og militære in-
teresser. Likevel er det ikke nødvendigvis
slik de oppfattes av myndighetene i et
land. Eller av deler av befolkningen, for
den saks skyld, sier Rasmusson.
Det er lett å identifisere årsaker til at
tvilen om bakenforliggende agendaer
oppstår. En rekke land og grupper frem-
stiller bevisst organisasjoner som andre
lands forlengede utenrikspolitiske arm.
Eller som å ha andre agendaer enn rent
humanitære. I august 2010 ble for ek-
sempel tre kristne hjelpeorganisasjoner
kastet ut av Al Shabaab-opprørerne, som
kontrollerer store deler av Sentral- og Sør-
122
102
86 79
2006 2007 2008 2009
Somalia, fordi Al Shabaab mente de mi-
sjonerte. Kirkens Nødhjelp er også blitt
anklaget for misjonering i Afghanistan.
Å VINNE HJERTER OG HJERNER
Samtidig er det for eksempel i et land
som Afghanistan ikke lett for folk å se
at det er forskjell på det mange oppfat-
ter som vestlige okkupasjonsstyrker og
de vestlige hjelpearbeiderne. Dette stil-
ler humanitære organisasjoner, og deres
evne til å operere i tråd med de humani-
tære prinsippene, under betydelig press.
Hjelpeorganisasjonene opererer ikke
alene i det humanitære rommet. For USA
og deres allierte, deriblant Norge, er det
en uttalt militær strategi «å vinne hjerter
og hjerner» i Afghanistan. Det søker de
å oppnå gjennom å la militære offensi-
ver og humanitære hjelpetiltak gå hånd
i hånd.
– De bringer altså militær strategi inn i
det humanitære rommet, og leverer hu-
manitær bistand der det finnes humani-
tære aktører til å gjøre det, påpeker Ras-
musson.
De militære uttrykker også ofte ønske
om at humanitære aktører skal underleg-
ges militær koordinering. Det har ført til
 AFGHANISTAN

Samrøre til besvær

Siden 2005 har antallet sivile ofre i Afgha-
nistan økt, samtidig som det humanitære
rommet er blitt innskrenket. De huma-
nitære behovene er enorme, men i store
deler av landet er det vanskelig å nå
frem med bistand – på grunn av
manglende sikkerhet.
Et betydelig problem er sam-
menblandingen mellom sivile og militæ-
re aktører, som forårsaker sikkerhetspro-
blemer for både givere og mottakere av
bistanden.
– Tradisjonelt har militære og sivile ak-
tører hatt hver sin rolle. De militære skul-
le oppnå stabilitet og vinne konflikten,
mens de sivile skulle levere humanitær
bistand og utviklingshjelp. I Afghanistan
ser vi at denne skillelinjen er blitt mer
uklar, forteller Ingrid Macdonald, som
er ansvarlig for Flyktninghjelpens tals-
mannsarbeid og har jobbet to år for orga-
nisasjonen i Afghanistan.
USA spesielt, og den internasjonale
ISAF-styrken Norge er en del av generelt,
lar sivil bistand og militære operasjoner
gå hånd i hånd.
DÅRLIG BISTANDSPOLITIKK
– For det først er dette dårlig bistandspoli-
tikk, understreker Macdonald, og forkla-
rer at den sivile bistanden levert av de mi-
litære i Afghanistan generelt er basert på
hvor den kan bidra til å støtte opp under
militære og politiske strategier. Ikke hvor
den vil komme mest til nytte for afgha-
nere i nød. Det gavner ikke nødvendigvis
lokalbefolkningen.
De deltagende myndighetenes finan-
siering av sivile humanitære prosjekter
følger også grensene for hvor det enkelte
land har sine tropper plassert.
– Resultatet er at nødhjelp manipuleres
for militære og politiske formål, sier Mac-
donald, og legger til at enkelte steder har
sivile humanitære aktører måttet trekke
seg ut da deres sikkerhet ikke lenger ga-
ranteres av de militære – fordi landene
som har tropper der selv driver humani-
tære prosjekter i området.
kan gjøre mest humanitær nytte. I tillegg
svekkes de sivile humanitære aktørenes 33 DREPT  et ble drept 33 hjel-
D
pearbeidere i Afgha-
nistan i 2008. 7. august i år drepte Taliban ti
tilgang og sikkerhet betydelig av samrøret.
hjelpearbeidere i International Assistance Mis-
– Hvordan skal lokalsamfunnet klare å sion (IAM). Den pågående krigen, sammen-
skille mellom sivile aktører med en ren hu- blanding av humanitær og militær innsats, po-
manitær agenda og militære aktører med litisering av hjelpen og lovløse tilstander gjør
Afghanistan til et av verdens farligste land for
en tilleggsagenda? spør Macdonald reto-
hjelpearbeidere. Kun halvparten av landet er
risk, og understreker at aksept og tillit tar tilgjengelig for hjelpearbeidere. Taliban tillater
lang tid å bygge, men kort tid å bryte ned. nå i større grad at internasjonale hjelpeorga-
Hun beskriver eksempler på at enkelte nisasjoner opererer i områder de kontrollerer.
300 000 er på flukt i eget land.
militære aktører har sendt ut pressemel-
dinger om at de har distribuert humanitær PERSPEKTIV FAKTA
bistand til spesifikke lokalsamfunn i bytte
for etterretningsopplysninger. Andre kjø-
rer rundt i hvite, umerkede biler – som er
det tradisjonelle «varemerket» for uavhen-
gige humanitære aktører verden over.
– Samrøret setter mottakerne av bistand
KINA
i fare, fordi de risikerer å bli beskyldt for
å støtte fienden ved å ta imot hjelp, un- ≠ Kabul
derstreker Ingrid Macdonald. Hun mener AFGHANISTAN
norske skattebetalere bør engasjere seg,
spørre seg selv om det er akseptabelt at
bistandsmidler blir brukt ineffektivt for å
nå militære og politiske mål.
– Til syvende og sist burde dette dreie PAKISTAN
seg om hva som er best for afghanerne,
avslutter Macdonald. n
INDIA

FARLIG SAMMENBLANDING
En ting er at de humanitære prinsippe-
ne om uavhenginghet og nøytralitet ut-
fordres, og hjelpen ikke dirigeres dit den FARLIG BLANDING: Amerikanske soldater deler ut mat for å vinne hearts and minds.  Foto: Scanpix.

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 15
 ■  TEMA  Nødhjelp i verdens farligste land
knallhard kritikk fra hjelpeorganisasjone-
ne. Foruten å vanne ut prinsippet om at
humanitær assistanse skal gis på grunn-
lag av behov alene, og ikke styres av hvor
man øyner en mulighet til å oppnå poli-
tiske eller militære mål, mener hjelpeor-
ganisasjonene at sammenblandingen gjør
jobben både farligere og vanskeligere for
dem. Og enda viktigere, den setter mot-
takerne av hjelp i fare – fordi det å ta i mot
hjelp kan oppfattes som å støtte fienden.
NY TALIBAN-STRATEGI
Fram til drapene på ti hjelpearbeidere i
august så det ut som om Taliban hadde
endret sin strategi overfor internasjo-
nale hjelpeorganisasjoner. Ifølge bladet
Bistandsaktuelt var det første halvår 47
ulike sikkerhetshendelser som involverte
hjelpearbeidere i Afghanistan. Dette er en
nedgang fra totalt 75 for samme periode
i fjor. Tallene er hentet fra organisasjo-
nen The Afghanistan NGO Safety Office
(ANSO) som analyserer sikkerhetssitua-
sjonen til hjelpeorganisasjonene i landet.
– På et strategisk nivå oppfører de væp-
nede opprørerne seg nå mer og mer som
en skyggeregjering. De har derfor en in-
teresse av at hjelpen fra humanitære or-
ganisasjoner opprettholdes, uttalte AN-
SOs direktør Nic Lee til nyhetsbyrået IDN
i juli.
En talsmann for Taliban uttalte i sep-
tember til Bistandsaktuelt at Taliban nå
ønsker at hjelpeorganisasjonene også skal
jobbe i de områdene som er kontrollert
av opprørsgruppen. Han understreket
imidlertid at organisasjonene først må be
Foto: Scanpic
16 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
om tillatelse. I følge den samme talsman-
nen har Taliban opprettet et eget råd som
skal ta seg av saker som har med hjelpeor-
ganisasjonene å gjøre.
KOMMERSIELLE AKTØRER
Krigs- og kriseområder tiltrekker seg sta-
dig flere kommersielle aktører. ANSO vi-
ser til en klar økning i antallet angrep på
det organisasjonen kaller kommersielle
hjelpeorganisasjoner. Dette dreier seg i
stor grad om private selskaper som driver
utviklingsarbeid i regi av USAID, arbeid
som er tett integrert i de amerikanske
styrkenes innsats for å vinne hearts and
minds.
Over 30 personer som har jobbet for
slike kommersielle aktører er drept i lø-
pet av første halvår 2010. I følge ANSO
skiller Taliban og væpnede grupper mel-
lom disse aktørene og hjelpeorganisa-
sjonene, som i større grad oppfattes som
uavhengige.
FNs mange hatter bidrar også til å vis-
ke ut linjene. – FN som organisasjon har
ofte, i henhold til sitt mandat, både poli-
tiske, militære og humanitære oppgaver i
ett og samme land. FNs humanitære arm
ønsker å bli sett på som uavhenging, nøy-
tral og objektiv, men de væpnede grup-
pene i stridsområdene der de opererer
ser dem rett og slett som nok en interna-
sjonal aktør som blander seg inn i kon-
fliktdynamikken, poengterer Anne Ham-
merstad.
Å SKAPE ROM
I arbeidet med å utvide det humanitære
rommet har særlig sikkerhetsutfordringe-
ne hatt høy prioritet de siste årene.
– Det har aldri vært trygt å være hjelpe-
arbeider. Men der hjelpearbeidere tidlige-
re i større grad ble tilfeldige ofre for krig
og konflikt, er de i dag oftere et direkte
angrepsmål, sier Anne Hammerstad.
Hjelpeorganisasjonene har tatt mange
grep, og til dels lykkes, med å øke sikker-
heten – og dermed kunnet yte fort-
satt hjelp til mennesker i nød, selv
i land der sikkerhetsutfordringene
er store.
Sikkerhetsutfordringene representerer
én av de mange ytre faktorene som påvir-
ker den humanitære tilgangen, og som
hjelpeorganisasjonene har liten makt til
å endre på. Nå mener stadig flere i det
humanitære miljøet at organisasjonene
må rette blikket mot seg selv, mot de in-
dre faktorene. Det humanitære rommet
er ikke noe som er der, lagt til rette for
dem som skal hjelpe. Det er noe som i
stor grad skapes, også av hjelpeorganisa-
sjonene.
– Hjelpeorganisasjonene sitter selv med
en av de viktigste nøklene til en vesent-
lig utvidelse av det humanitære rommet i
mange land. Nøkkelen heter aksept, me-
ner Rasmusson.
INNSIKT OG AKSEPT
For hvordan hjelpeorganisasjonene opp-
fattes på bakken, er ikke utelukkende styrt
av ytre forhold. Det har mye å si hvordan
organisasjonene opererer i felt. Måten
man jobber og ter seg på, holdninger og
tilnærming er viktige faktorer. Det er en
n n Norske militære
hadde delt ut tv-
apparater og para­
bolantenner til
landsbyledere.
NORGES TIDLIGERE BISTANDSRÅDGIVER i Afg-
hanistan Hans Dieset beskriver hvordan
norske styrker med ansvar for gjenoppbyg-
ging (PRT) hadde forsøkt å vinne hjerter og
hjerner i Kohistandistriktet (Bistandsaktuelt
6/2010)
 n n De forsøkte å
stikke av, derfor
åpnet vi ild.
TALIBAN: Talsmann for Taliban kommen-
terer drapene på 10 hjelpearbeidere i
Afghanistan i Bistandsaktuelt no. 12
september i år.
tøff, men nødvendig øvelse å ta tak i selve
den humanitære organismen. En øvelse
som inngår i den større og pågående dis-
kusjonen om behovet for å reformere det
internasjonale humanitære systemet.
Hvordan oppnår man så aksept på bak-
ken?
– Først og fremst må hjelpen som tilbys
være relevant, av god kvalitet og til rett
tid – og selvsagt tilbudt på rent humani-
tært grunnlag. Det er grunnfjellet. Bedre
behovsanalyser kan derfor bidra til økt til-
gang, sier Rasmusson.
Forøvrig mener han organisasjonene
kan jobbe langs en rekke spor.
– Det er for eksempel et dilemma at sik-
kerhetstiltakene bidrar til å innsnevre det
humanitære rommet de er ment å øke.
Sikkerhetstiltak er selvsagt tvingende
nødvendige i mange situasjoner, men til-
takene må gjennomføres på bakgrunn
av en grunnleggende forståelse av mulig
negativ effekt. Når hjelpearbeidere kjører
rundt med væpnet eskorte i pansrede bi-
ler og omgir seg med høye murer og over-
våkningskameraer, øker avstanden til
samfunnene man jobber i, understreker
Rasmusson.
LOKALT ANSATTE
Hvite, vestlige hjelpearbeidere, som bor i
fine hus, kjører dyre biler og bidrar til en
dollarøkonomi, stiller i utgangspunktet
med et handikap.
– Flyktninghjelpen har en bevisst strate-
gi om å bruke lokalt ansatte i så stor grad
som mulig, også i lederposisjoner, for å
øke lokal aksept og organisasjonens evne
til å forstå konteksten, forteller Rasmus-
son, og legger til:
– For organisasjoner med mange in-
ternasjonalt ansatte, som blir trukket ut
av sikkerhetsgrunner, kan det imidler-
tid bli problematisk å la lokalt ansatte
steppe inn. Det kan oppfattes som util-
børlig overføring av risiko og forringe ak-
septen. Fjernstyring av hjelpeoperasjo-
ner slik som i Somalia, der brorparten av
hjelpeinnsatsen koordineres fra Kenyas
hovedstad Nairobi, kan være fremmed-
gjørende.
I sin FN-rapport «Creating humanita-
rian space: A case study of Somalia» på-
peker forskeren Erik Abild dessuten at
risikooverføring fra internasjonalt til na-
sjonalt ansatte ofte bygger på en feilslått
idé om at de som selv kommer fra et land
er tryggere enn utlendinger. – Statistisk
blir imidlertid omlag syv nasjonalt ansat-
te drept for hver internasjonal, påpeker
Abild.
ALLIANSER OG DIALOG
En årsak til at hjelpearbeidet opple-
ves som del av et vestlig prosjekt, kan
være at donorene i stor grad også er
vestlige – og ofte statlige.
– Det finnes en rekke mulige samar-
beidspartnere utenfor det etablerte hu-
manitære systemet, i blant annet Gulf-
statene og Sørøst-Asia, som kan åpne nye
dører og skape humanitære allianser på
tvers av kontinenter, mener Rasmusson.
Dialog er en annen, viktig akseptstra-
tegi. Flyktninghjelpen var for eksempel
tidligere forhindret fra å bistå urbefolk-
Foto: Scanpic
ningen i Colombia, fordi gruppens ledere
ikke følte seg sikre på organisasjonens
motiver og plass i det særdeles kompli-
serte konfliktbildet. Etter hvert, gjennom
dialog og tillitsbygging, kunne organi-
sasjonen innlede samarbeid med et ut-
valg urfolkorganisasjoner og bidra med
rådgivning og støtte til utdannings- og fri
rettshjelpsprosjekter rettet mot denne
gruppen internt fordrevne.
Å gå i partnerskap med lokale organi-
sasjoner, som nyter folkelig respekt og
aksept, er også en mulig akseptstrategi i
enkelte land.
– Dilemmaet blir da at man som opera-
sjonell humanitær organisasjon blir redu-
sert til en pengedonor med en begrenset
nytteverdi. På sikt kan man utspille sin
operasjonelle rolle fullstendig, påpeker
Rasmusson.
Flyktninghjelpen vurderer fortløpende
muligheten for å drive humanitær virk-
somhet i alle områder i Afghanistan, også i
Talibankontrollerte områder.
– Flyktninghjelpen legger stor vekt på
å ivareta en nøytral rolle i alle land
hvor vi jobber. En direkte konsekvens
av dette er at vi er villig til å ha dialog
med alle parter, inkludert Taliban, for å
kunne yte humanitær bistand til sivilbe-
folkningen som befinner seg i områder
hvor den afghanske regjeringen ikke har
kontroll. Et absolutt krav er imidlertid at
det kun er humanitære hensyn som skal
avgjøre hvem som får hjelp og hvilken
type hjelp som skal ytes, og at sikkerhe-
ten til hjelpearbeiderne kan garanteres,
sier Rasmusson. n
PERSPEKTIV
NR. 03.2010 17
■  TEMA  Nødhjelp i verdens farligste land
EXIT DARFUR: Kontoret til den britiske hjeleorganisasjonen Oxfam ble plyndret da organisasjonen ble kastet ut av Nord-Sudan i 2009. 
SUDAN
Fikk bli da andre ble utvist
I 2009 ble 13 internasjonale humanitæ-
re organisasjoner utvist fra Nord-Sudan.
Samtidig ble tre nasjonale organisasjoner
forbudt. Utvisningen kom som en reak-
sjon på at Den internasjonale straffedom-
stolen (ICC) utstedte arrestordre mot
president Al-Bashir for krigsforbrytel-
ser. Utvisningen av de humanitære or-
ganisasjonene svekket muligheten for
nå fram med bistand til hundretusener
av sivile, blant annet i Darfur. Flyktning-
hjelpen, Leger uten grenser og Care Inter-
national var blant dem som ble kastet ut.
Men ikke Kirkens Nødhjelp. Hvorfor ikke?
– Vi tror det er tre årsaker til at vi fikk bli.
For det første har vi vært tilstede i Sudan
siden 70-tallet. Vi var den andre internasjo-
nale organisasjonen som etablerte seg i lan-
det, så myndighetene i Karthoum kjenner
18 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
oss godt, og vi har i flere tiår arbeidet på
begge sider av konfliktlinjene og med full
åpenhet i forhold til regjeringen i Kartho-
um, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt.
– For det andre har vi registrert at orga-
nisasjoner med religiøs forankring i ho-
vedsak ikke ble kastet ut. Sist men ikke
minst: Vi har som uttrykt politikk å
jobbe gjennom lokale, sudanesiske or-
ganisasjoner, fortsetter Sommerfeldt.
Organisasjonene som ble kastet ut job-
ber tettere med internasjonale aktører
som FN i Sudan enn det KN gjør.
– Da blir man mer sårbar for politiske
prosesser, mener Sommerfeldt, og viser
til at utkastelsen nettopp var et resultat
av at ICC tok ut tiltale mot Sudans pre-
sident. Flere av organisasjonene ble be-
skyldt for å «spionere» for ICC.
Foto: Scanpix
– Dette er et faglig spørsmål der ulike
organisasjoner har valgt ulik strategi, un-
derstreker Sommerfeldt, og legger til:
– Sudan er svært krevende og kom-
plekst å jobbe i. Humanitære organisasjo-
ner må hele tiden balansere forholdet til
myndighetene i nord og i sør. n
19 DREPT I 2008 ble 19 hjelpear-
beidere drept i Sudan.
I 2009 ble 13 internasjonale humanitære or-
ganisasjoner utvist fra Nord-Sudan, blant dem
Flyktninghjelpen. Før det ble Flyktninghjelpen og
flere andre hjelpeorganisasjoner forhindret fra å
arbeide i den krigsherjede Darfur-provinsen. 4,9
millioner er på flukt i eget land.
PERSPEKTIV FAKTA
MOGADISHU: Opprørere fra al-Shabab brenner matsekker fra amerikanske USAID i august I år. 
SOMALIA
Dyktig stab er avg jørende
Flyktninghjelpen er i dag en av svært få
internasjonale humanitære organisasjo-
ner med direkte tilstedeværelse i hoved-
staden Mogadishu. De fleste fjernstyrer
sin humanitære innsats i Somalia fra Ken-
SUDAN ≠ Khartoum ya, på grunn av den særdeles dårlige og
stadig skiftende sikkerhetssituasjonen.
Én av nøklene til Flyktninghjelpens
SOMALIA unike tilgang i Somalia, er en bevisst sat-
ETIOPIA sing på en dyktig og kompetent stab, der
de nasjonalt ansatte spiller en sentral rol-
le. 50 av organisasjonens 53 kjerneansat-
≠ Mogadishu te i Mogadishu er rekruttert lokalt.
– Nasjonalt ansatte spiller en viktig rol-
le for å bevare og øke tilgang til nødstilte
i Somalia. De forstår den komplekse og
vanskelige situasjonen på bakken, sier
Flyktninghjelpens landdirektør i Soma-
lia, Hassan Khaire.
AKSEPT
Han påpeker at det er svært viktig at de
nasjonalt ansatte blir rekruttert fra alle
45 DREPT Somalia er verdens farlig-
ste land å drive nødhjelp
i. I 2008 ble 45 hjelpearbeidere drept. Fremde-
klaner og at rekrutteringsprosessen er
åpen og gjennomsiktig – for å sikre aksept
les blir humanitære organisasjoners ansatte og og dermed tilgang lokalt. Somalia er et
eiendom utsatt for direkte angrep. I fjor forlangte klan-basert samfunn og en ryggmargsfor-
opprørsgruppen Al-Shabaab at tre FN-organisa-
sjoner skulle slutte å arbeide i områder under de- ståelse av, og respekt for, klanenes plass
res kontroll. 1,5 millioner er på flukt i eget land. og funksjon er svært vikitig.
– Satsningen på nasjonalt ansatte fra alle
PERSPEKTIV FAKTA klaner har gjort det mulig for Flyktning-
Foto: Scanpix
hjelpen å få tilgang til alle Mogadishus 16
distrikter, som den eneste internasjonale
humanitære organisasjonen. Det er områ-
der der bare Flyktninghjelpen har sluppet
til for å hjelpe, påpeker Khaire.
Flyktninghjelpen har utviklet et eget le-
dertreningsprogram myntet nettopp på
å øke antallet nasjonalt ansatte på alle ni-
våer – også i øvrige programland.
Flyktninghjelpen har også internasjo-
nalt ansatte permanent til stede i Moga-
dishu. Det mener Khaire bidrar til å moti-
vere de nasjonalt ansatte.
NORSK-SOMALIERE
Selv er han norsk-somalier. Det er ikke til-
feldig. Som første organisasjon har Flykt-
ninghjelpen aktivt rekruttert også høyt
kvalifiserte internasjonalt ansatte fra
den somaliske befolkningen i Skandi-
navia – en strategi som nå kopieres av
andre organisasjoner.
– Vår evne til å reagere raskt med nød-
hjelp når krisen oppstår har gitt Flyktning-
hjelpen betydelig aksept i lokalsamfunnet.
I de tre og et halvt årene vi har operert i
sørlige og sentrale deler av landet, har vi
bygget opp tillit og blir nå sett på som en
ressurs. Å være tilstede, men ikke evne å
levere humanitær bistand, er et sikkerhets-
problem i seg selv, avslutter Khaire. n
PERSPEKTIV
NR. 03.2010 19
 ■  TEMA  Nødhjelp i verdens farligste land
DE PALESTINSKE OMRÅDENE
Tilgang er politikk
Norsk Folkehjelp har drevet humanitært
bistands- og utviklingsarbeid i De pales-
tinske områdene siden 1987, og opplevd
hvordan folkets tilgang til omverdenen
gradvis er blitt forverret gjennom to tiår
med restriksjoner. Størst har utfordrin-
gen vært med å få inn byggematerialer og
nødhjelp til Gaza.
– Vi støtter bare lokale organisasjoner
og tar ikke en rolle for å bringe varer inn
og ut av Gaza. Våre partnere benytter seg
av det de får tilgang til lokalt, forklarer
Martin Holter, rådgiver i Norsk Folke-
hjelp, om hvorfor de har kunnet fortsette
arbeidet der andre organisasjoner står i
stampe på grensen uten å slippe inn med
nødvendige forsyninger.
UREDD TALSMANN
Holter mener det er viktig at situasjonen
på Gazastripen ikke utelukkende blir
VENEZUELA
≠ Bogota
COLUMBIA
EQUADOR
BRASIL
PERU
FIENDER Geriljagrupper defi-
nerer hjelpeorgani-
sasjoner som underlegger seg regjeringens
strategi som fiender. Ingen av partene i kon-
flikten anerkjenner uavhengigheten til de
humanitære organisasjonene. Regjeringens
sammenblanding av militære og humanitæ-
re aktiviteter setter både sivilbefolkningen
og hjelpearbeidere i livsfare. Hjelpearbeide-
re risikerer også å bli kidnappet. I områder
kontrollert av geriljaen er det praktisk talt
kun Røde Kors som opererer. Nær fem mil-
lioner er trolig internt forevet.
PERSPEKTIV FAKTA
20 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
vurdert som et humanitært problem.
– Det er nødvendig å lempe på nøden,
men samtidig mener vi det er viktig å
heve blikket og fokusere på den politiske
situasjonen som ligger til grunn. Avhen-
gigheten av humanitær innførsel til Ga-
zastripen er politisk skapt, av tiår med
ødeleggelse, stengninger og blokade, un-
derstreker Holter.
Norsk Folkehjelp har derfor valgt å
opptre som uredd talsmann, selv om det
kan få konsekvenser for deres humanitæ-
re spillerom.
– Dette er et av dilemmaene knyttet til å
være en humanitær aktør. Men vi mener
dette er en situasjon hvor man ikke kan
forholde seg nøytral. Spørsmålet om til-
gang er politisk. Den må påtales politisk.
Israel holder en hel befolkning som gis-
ler, poengterer Holter. n
COLOMBIA
Erkjenner ikke konflikten
Myndighetene i Colombia anerkjenner
ikke at landet er i væpnet konflikt. De
vurderer geriljaen og andre væpnede
grupper som kriminelle og terrorister, og
prioriterer å bekjempe dem med militær
makt. Dermed legger de heller ikke til
rette for et nøytralt humanitært rom, slik
Folkeretten krever i områder der væpnet
konflikt pågår.
– Myndighetene i Colombia ser ikke be-
hovet for å skille det humanitære arbei-
det fra det politiske og militære. Isteden
inviterer de organisasjonene inn i en
egen humanitær strategi, som samkjø-
res med den militære og den politiske.
Strategien bærer navnet «Det strategiske
spranget», forklarer Atle Solberg, landdi-
rektør for Flyktninghjelpen i Colombia.
INGEN RESPEKT
– Det er et stort problem for den huma-
nitære tilgangen at det humanitære rom-
met ikke respekteres – av noen parter,
legger Solberg til.
Geriljaen har blant annet uttalt at alle
BLOKKADE Den israelske
hæren hindrer
nødhjelp og bistand til De palestinske om-
rådene. De tre siste årene har den israelske
blokaden av Gaza gjort det svært vanskelig
å få inn matvarer og nødhjelp, og umulig å
få inn materiell og utstyr til gjenopp-
bygging. I mai i år ble ni tyrkiske
menneskerettighetsaktivister drept
og 30 skadd, da israelske kom-
mandosoldater bordet ett av seks
skip som var på vei med humanitær hjelp til
Gaza. 80 prosent av befolkningen i Gaza er
avhengig av matvarehjelp utenfra. Mellom
150 000 og 420 000 er fordrevet internt i
Israel og De palestinske områdene.
PERSPEKTIV FAKTA
SYRIA
IRAK
≠ Jerusalem - ISRAEL
≠ Gaza
EGYPT
JORDAN
deltagere i «Det strategiske spranget» er
legitime militære mål. Også eventuelle
humanitære organisasjoner. Geriljaen
har ofte ikke interesse av at befolknin-
gen får humanitær bistand og bryter sta-
dig Folkeretten. I områder kontrollert av
geriljaen, kan det derfor være livsfarlig å
operere.
– Sammenblandingen av humanitært
og militært arbeid setter også sivilbefolk-
ningen i livsfare når og hvis myndighete-
ne ikke klarer å opprettholde fullstendig
territoriell kontroll, forteller Solberg.
I MOTBAKKE
Han understreker at Flyktninghjelpen
ikke deltar i «Det strategiske spranget».
– Selv om vi arbeider tett med myndig-
hetene på mange områder, samarbeider
ikke Flyktninghjelpen med myndighete-
nes humanitære arm, Acción Social, i felt
– der myndighetene arbeider for å gjen-
opprette territoriell kontroll med å sam-
kjøre sivile, politiske og militære tiltak,
sier Solberg. n
 Angelina Jolie  UNHCR  ■

En av de som har engasjert seg sterkest i kampen om å nå fram med

hjelp i krigsområder er Hollywood-stjernen Angelina Jolie.

Hollywood-stjerne
slår alarm
Som goodwill-ambassadør for FNs høy-
kommissær for flyktninger (UNHCR) har
hun besøkt noen av de mest krigsramme-
de områdene i verden for å rette søkely-
set på de sivile ofrene. Nå slår hun alarm:
– Vi kan ikke se på alle angrepene på hu-
manitære hjelpearbeidere som enkeltepi-
soder. Dette er en del av en svært alvorlig
utvikling, sier Jolie til Perspektiv.
– Det mest verdifulle for FNs høykom-
missær for flyktninger (UNHCR) er dens
engasjerte og dedikerte stab. Jeg har sett
dem jobbe utretterlig under svært van-
skelige forhold, men alt for mange har
betalt den høyeste prisen for sitt arbeid,
å gi sitt liv for saken de brenner for, sier
Jolie.

ALVORLIG UTVIKLING
Hun peker på at verden forandrer seg
raskt, noe som setter UNHCRs stab og de-
res kollegaer i andre humanitære organi-
sasjoner i et stort dilemma.
– Hvordan fortsette arbeidet på vegne
av mennesker i nød, samtidig som man
sørger for at de som hjelper har den sik- ANGELINA JOLIE: Holywood-stjernen deltar gjerne i filmer spekket med volds-scener, men hun slår
alarm om sikkerhetssituajonen til hjelpearbeidere, som utsettes for kidnappinger og drap.
kerheten de trenger for å kunne utføre
 Foto: Scanpix.
arbeide sitt? Hvordan finne en balanse
mellom sikkerheten til hjelpearbeiderne
og viktigheten av å gi humanitær hjelp
for å redde liv, og gi håp for en bedre Guterres, har ved flere anledninger lagt en seksmåneders periode. - Konfliktni-
fremtid? Spør Hollywood-stjernen. vekt på at det humanitære rommet, mu- våene forandrer seg med et utall militære
Hun er sjokkert over de økte angre- ligheten til å fortsette å jobbe der mennes- grupper der noen av dem ser på humani-
pene på humanitære hjelpearbeidere og ker lever under svært vanskelige forhold, tære arbeidere, ikke bare som et legitimt
mener at det ikke finnes noen unnskyld- må opprettholdes, understreker hun. mål, men også et nødvendig mål.
ning for å angripe humanitære hjelpear- – Humanitære arbeidere som jobber
beidere. TRE DRAP I FJOR fra Afghanistan til Afrikas horn fortset-
– UNHCR jobber intenst med å komme Likevel er virkeligheten den at det er et ter å leve i utsatte forhold og møter dag-
frem til et akseptabelt risikonivå som er økende trusselnivå mot FN og humani- lig på farer som truer sikkerheten deres
forsvarlig for sine medarbeidere. FNs tære arbeidere. UNHCR mistet i fjor tre bare fordi de ønsker å hjelpe mennesker
høykommisær for flyktninger, Antonino medarbeidere i like mange angrep over i nød. n

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 21
■  VERDEN I DAG

n n  Kampanjen er en provokasjon
og statsrasisme.

Marie-Lan Nguyen
FOTO: Wikimedia/
Slik beskriver EVA JOLY president Nicolas Sarkozys vedtak om å utvise 700 romfolk
fra landet, i følge den franske avisen Paris Match.

IRAK

NGO-flukt
Mer enn 85 prosent av de frivil-
lige organisasjonene i Irak har
stoppet virksomheten i de sene-
re år. Finanskrise, korrupsjon,
vold og synkende giverinteresse
er årsaken.

Ledere fra det sivile samfunn frykter at

fremtiden er usikker for de organisasjone-
ne som fremdeles er aktive.
I følge bladet Bistandsaktuelt er det
manglende finansiering som har vært den
viktigste årsaken til at organisasjonene
legges ned, mener eksperter på området,
som viser til den globale finanskrisen,
høye driftskostnader i Irak og mangel på
statlig og lokal støtte når de skal forklare
denne utviklingen. Andre peker på pro-
blemer som korrupsjon, vold og synken-
de interesse fra internasjonale givere.
Ifølge Barwen Muhammad Amin, en
overordnet tjenestemann i den irakiske
regjeringen med ansvar for frivillige or-
ganisasjoner, fantes det omkring 6600
registrerte frivillige organisasjoner i Irak
året etter den USA-ledede invasjonen. I
dag er det bare omkring 500.
Bortsett fra i den kurdiske regionen, der
flere enn 1000 frivillige organisasjoner har
vært aktive siden 1990-årene, fantes det in-
gen frivillige organisasjoner i Irak før 2003. IRAK: Antallet frivillige hjelpeorganisasjoner er kraftig redusert i Irak.  Foto: Scanpix.

PAKISTAN
Barn utnyttes
Barn som er fordrevet i Pakis-
tan står i fare for å miste skole-
gang og bli utnyttet, ifølge rap-
porten «Still at risk – Internt
fordrevne barns rettigheter
nordvest i Pakistan». Rappor-
ten er utarbeidet av Flyktning-
hjelpens senter for internt for-
drevne i Genève (IDMC).
Siden august 2008 har mer
enn to millioner barn blitt
tvunget fra sine hjem i de
nordvestre regionene i landet
på grunn av krig mellom re-
gjeringsstyrker og pakistansk
Taliban. Over én million har
returnert hjem, men de står
overfor store utfordringer.
AFGHANISTAN
1000 barn drept i 2009
Over 1000 barn ble drept av
krigs- og voldshandlinger i
Afghanistan i 2009, i følge en
ny rapport fra Watchlist on
Children and Armed Conflict.
Internasjonale styrker i Afg-
hanistan har drept 153 barn i
luftangrep og nattlige militæ-
re offensiver, mens 128 barn
ble drept av væpnede afghan-
ske opposisjonsgrupper via
henrettelser, selvmordsbom-
ber og andre angrep, i følge
FN i Afghanistan (UNAMA).
Landminer og udetonerte
eksplosiver har i tillegg tatt li-
vet av flere hundre barn.

22 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
926
MILLIONER MENNESKER VIL LIDE AV KRONISK LAND MED MEST

9,6 %
POSITIV UTVIKLING:
SULT I ÅR. DETTE ER EN NEDGANG PÅ 9,6 FRA
I FJOR, DA ANTALLET VAR 1,023 MILLIARDER, BRASIL
NOE SOM VAR DET HØYESTE PÅ 40 ÅR. LIKE- KINA
FÆRRE GHANA
VEL DØR ETT BARN HVERT SJETTE SEKUND. SULTER MALAWI
KILDE: FAO og WFP VIETNAM

MELLOM-AMERIKA

Endelig
minefritt
Den internasjonale kampanjen
mot landminer (ICBL) har erklært
Mellom-Amerika for verdens før-
ste landminefrie sone.

- Endelig kan lokalsamfunnene gjenopp-

bygges uten at befolkningen risikerer liv
og lemmer, forteller ICBLs representant i
Nicaragua, Yassir Chavarria Gutierrez.
Det har tatt et tiår å fjerne alle minene,
men arbeidet har gjort at landene i re-
gionen har utviklet tillit til hverandre i
prosessen. Landene har blitt enige om en
traktat som forbyr miner.
Landene som nå står sammen for en
minefri fremtid er: Guatemala, Hondu-
ras, El Salvador, Nicaragua og Costa Rica,
i tillegg til Belize og Panama. Men det
gjenstår ennå mye før situasjonen er helt
trygg. Det kan fortsatt ligge miner i vå-
penlagre eller gjemt bort på steder som
ennå ikke er avdekket.
–Nå som jobben er gjort i Mellom-Ame-
rika, burde colombianske myndigheter
legge forholdene til rette for å avslutte in-
ternkonflikten, slik at en kan rydde miner
i et land som er et av de verst rammede
landene i verden, sier Per Nergaard, leder
MULIG: Å fjerne miner er ressurskrevende, men ikke umulig.  Foto: ICBL i mineavdelingen i Norsk Folkehjelp.

AFGHANISTAN
Størst på hasj
I tillegg til å være verdens stør-
ste produsent av opium top-
per Afghanistan nå produksjo-
nen av hasj. Grunnen til dette
er den usedvanlige effektive
produksjonen i forhold til an-
dre land som er store produ-
senter av cannabis.
– I Marokko produseres det
rundt 40 kg per hektar, mens
det i Afghanistan produseres
145 kg per hektar. Dette gir en
årlig produksjon på mellom
1500 – 3500 kg, opplyser UNO-
DOC, som er FNs organisasjon
mot narkotika og kriminalitet.
Det er første gang UNODOC
har utarbeidet en slik rapport.
IRAK
Ber USA bli
Et flertall av irakerne mener at
den amerikanske tilbaketrek-
ningen kommer for tidlig, vi-
ser en meningsmåling. I følge
et privat rakisk institutt mener
6 av 10 irakere at det er for
tidlig for USA å trekke ut sine
kampstyrker.
Mer enn halvparten sier de
er uenig i president Barack
Obamas beslutning om å av-
slutte kampoperasjonene 31.
august, noe som resulterte i at
de siste kampstyrkene nå er
trukket ut av landet. De fryk-
ter at tilbaketrekkingen får en
negativ effekt. Kun 1 av 4 tror
tilbaketrekkingen blir positiv.

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 23
■  PAKISTAN  Usynlige kvinner
Kvinner i Pakistan går glipp av livsviktig nødhjelp – fordi de må leve i skjul.
Hjelpen blir gitt av menn, til menn.
Millioner av kvinner
får ikke hjelp
TEKST: Astrid Sehl og Siri Elverland
FAKTA
Flommen i Pakistan er en av de
største humanitære katastrofene vi
har sett i moderne historie:
■■ 21 millioner mennesker er
rammet av flommen
■■ 8 millioner mennesker trenger
akutt humanitær assistanse
■■ 3,5 millioner barn står i fare for
å utvikle diaré, kolera og dysenteri
■■ Over 1,8 millioner hus er helt
eller delvis ødelagt
■■ 1 750 er meldt omkommet, flere
er savnet
24 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
PAKISTAN: Menn, menn, menn. Det er
stort sett bare menn å se langs veier og
ødelagte hus i kaoset som preger de flom-
rammede områdene nordvest i Pakistan.
I den svært konservative provinsen Khy-
ber Pakhtunkhwa (KP) byr hjelpearbeidet
på en ekstra utfordring: Hvordan nå frem
til kvinnene som ikke skal synes?
USYNLIGE
– Vi kan ikke snakke med menn om alle
våre behov, forteller kvinnene Flyktning-
hjelpen møter i de flomrammede områ-
dene. - Vi vet best selv hva vi trenger.
– I den pashtunske kulturen som pre-
ger denne provinsen, lever kvinner svært
privat og skjermes fra det offentlige rom.
Det er ansett som uakseptabelt at de snak-
ker med fremmede menn, inkludert inter-
nasjonale hjelpearbeidere. Hjelpen som
har kommet frem er i stor grad blitt gitt av
menn, til menn, sier Vibeke Risa.
Hun er rådgiver i kjønnspørsmål ved
Flyktninghjelpens hovedkontor i Oslo.
Da flommen rammet, dro hun til Pa-
kistan for å bidra til at hjelpen i større
grad når frem til kvinnene. Mellom 75 og
85 prosent av de rammede er kvinner og
barn, deriblant minst en halv million gra-
vide kvinner.
Afghanske flyktninger var dårlig stilt
i utgangspunktet og ble desto hardere
rammet av flommen. I flyktningleiren
Azakhel – som i over 30 år hadde utviklet
seg til en liten by – ble absolutt alt knust
til pinneved av det voldsomme regnskyl-
let, etterfulgt av en halvannen meter høy
flombølge. Titusener av flyktninger måtte
flykte på nytt. Men denne gangen fikk de
ingenting med seg.
MANGLER ALT
Et stykke unna den raserte flyktningleiren
har 43 familier laget seg en kummerlig
teltleir. De mangler alt: vann, mat, tepper
og skikkelige telt.
Foreløpig har ingen hatt kapasitet til å
grave latriner i den provisoriske teltlei-
ren. Dermed må kvinnene vente til det er
blitt mørkt, før de kan gå et stykke unna
leiren for å gjøre sitt fornødne i skjul. Det
gjør dem utsatt for både overgrep og tra-
fikken langs hovedveien.
Risa peker på at menn på mange måter
er bedre stilt enn kvinner. For eksempel
kan de gå til moskeene for å vaske seg,
mens kvinnene ikke har tilgang til rent
vann.
– Vi går tilbake til den ødelagte flyktnin-
gleiren hver dag for å grave etter eiende-
lene våre i gjørma. Men vi har ikke rent
vann eller noe sted å vaske oss om kvel-
den, forteller kvinnene.
– Om dagen skjuler vi ansiktene våre
når vi går utenfor teltene, men vi har ikke
noe ordentlig privatliv her, forteller de
to enkene Meena og Bibi. De påpeker at
det ikke skal mer til enn et telt og en pre-
senning til å sette opp som et plastgjerde
rundt det, for å gi en familie litt mer pri-
vatliv.
– En veldig enkel ting i Pakistan, er å in-
MISTET ALT: Enkene Meena (til venstre) og Bibi er blant de mest sårbare etter flommen i Pakistan. De afghanske kvinnene holder til i en kummerlig teltleir
etter at flyktningleiren hvor de bodde i flere tiår ble ødelagt. 
kludere sjal til kvinnene og presenninger
i nødhjelpspakkene, bekrefter Risa.
KAMP OM HJELPEN
Kvinnene er ikke bare opptatt av hvilken
type hjelp de har behov for, de påpeker
også hva som må gjøres for at de skal ha
tilgang til den. Noen organisasjoner kom-
mer i lastebiler og laster av nødhjelpspak-
ker i veikanten. Da oppstår det lett kaos og
desperat kamp om den knappe hjelpen.
– Nødhjelpen bør deles ut individuelt
til hver enkelt familie, sier Meena og Bibi.
- Vi kvinner kan ikke gå til et distribu-
sjonspunkt sammen med store flokker av
menn, derfor er vi avhengige av mannlige
familiemedlemmer.
Meena, som mistet mannen og sin 18
år gamle datter i flommen, har ingen søn-
ner som kan hjelpe henne med å skaffe
hjelp. Hun overlever på at andre familier
deler det lille de har.
– I hovedsak er det menn som drar
rundt og spør menn om hva de trenger
og menn som tar imot hjelpen. Kvinnene
fortsetter å være usynlige. Spesielt
gjelder det enker og familier med bare
døtre, sier Risa.
KVINNER I FOKUS
Flyktninghjelpens kvinnelige ansatte sam-
ler fokusgrupper med kvinner, der de kan
forklare sine behov.
– Dermed kan vi sørge for at de får den
ekstra hjelpen de trenger, slik at vi for ek-
sempel ikke bare deler ut telt, men også
sørger for at teltet blir transportert og
satt opp der det skal. Videre jobber vi ak-
Foto: Siri Elverland
tivt med å ansette flere kvinner til feltar-
beidet, slik at vi kan ha større mulighet til
å nå ut til kvinner gjennom blant annet
dør til dør besøk, sier Risa.
Hun minner om at såkalt «gender»-ar-
beid ikke bare handler om voksne kvin-
ner, men også om menn, gutter og jen-
ters ulike behov.
– En ting vi er oppmerksomme på i
KP nå, er at unge menn på sikt kan være
ekstra utsatte for å bli rekruttert til mili-
tante grupper. Mange er bønder som har
mistet livsgrunnlaget sitt og som er de-
sperate etter å få en inntekt for å kunne
forsørge familien. Videre har barn som
har mistet foreldrene sine høyere risiko
for å bli utsatt for vold og seksuelle over-
grep. Det er mange hensyn å ta i nød-
hjelpsarbeidet, understreker Risa. n
PERSPEKTIV
NR. 03.2010 25
■  FOTODOKUMENTAR  Pakistan

FLOMMEN
Midnatt 31. juli 2010: Da myndighetene måtte
åpne alle slusene til den gigantiske Warsak-
demningen av frykt for at den skulle briste,
var det ingen lenger som kunne hindre at
flomvannet tok med seg alt på sin vei nedover
Peshawar-dalen.
FOTO: Rune Eraker

REDDET: Flomvannet begravde alt på sin vei nedover Peshawar-dalen. Da vannstanden sank, var alt dekket av et halvmeter tykt lag

26 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
med gjørme. En overlevende forsøker å redde noen av de mest verdifulle eiendelene sine etter flommens ødeleggelser.

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 27
■  FOTODOKUMENTAR  Pakistan

DRAR HJEM: Mange av de afghanske flyktningene i Azakhel-leiren gir opp flyktningtilværelsen

i Pakistan og setter kursen mot Afghanistan. Der venter en høyst usikker framtid.

28 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
FLYKTNINGER: Blant de største enkeltøde­
leggelsene er den totale utraderingen av
den afghanske flyktningleiren Azakhel i
Charsadda. 5 700 familier og 28 000 men-
nesker mistet hus og alt de eide. Det er de
offisielle tallene. Lokalbefolkningen hevder
at den huset så mange som 60 000.

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 29
■  FOTODOKUMENTAR  Pakistan

NØDHAVN: Disse familiene har søkt nødhavn på en midtrabatt på

motorveien mellom Peshawar og hovedstaden Islamabad. Hvert telt huser
ti personer. De er helt avhengig av almisser og hjelp utenfra for å overleve.

30 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
 FLYKTNINGHJELPEN: Også Flyktninghjelpens la-
gerskur ble rammet av flommen. Nå jobber de
ansatte på spreng med å reparere skadene og
distribuere telt og nødhjelp.

ISLAMISTER: Flere søsterorganisasjoner

til radikale islamister distribuerer mat og
nødhjelpsartikler. Mange frykter nå at
radikale islamister skal få økt oppslutning i
de flomrammede områdene.

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 31
■  PROFILEN Barbara Hendricks
Den verdenskjente sopranen Barbara Hendricks
har talt flyktningenes sak i over 20 år.
En stemme i brann
TEKST: Hanne M. Mathisen  FOTO: Paul Hansen
Som æresambassadør for livet for FNs høykommissær for flykt-
ninger (UNHCR) har Barbara Hendricks møtt internt fordrevne,
nødhjelpsarbeidere og politiske ledere over hele verden. Hen-
nes rolle gjør at hun kan snakke fritt, noe hun også gjør! Som da
jeg spurte henne om hvilken musikalsk term som passer best til
å beskrive hennes humanitære stemme i verden. Først svarte
hun med latter, etterfulgt av; «allegro con fuego» – en stemme
i brann.
Hva ser du på som den største trusselen for
flyktningenes trygghet og verdighet?
– Den største trusselen er mangelen på kunn-
n n Jeg tror
skap om det som skjer i verden. Da jeg for 23 år
siden startet arbeidet for FNs høykommissær
jeg heller ville
for flyktninger (UNHCR) prøvde jeg å skrelle ha kjempet for
vekk min egen ignoranse og på den måten for-
søke å forandre måten folk tenker om flykt- friheten i hjem-
ninger på, som; folk som lever på almisser,
flytter inn i nabolaget, tar jobben din og gifter landet mitt enn
seg med datteren din. Vi må stadig minne oss
selv på at flyktninger er anstendige, modige
å leve på kanten­
mennesker som ønsker å dra hjem. Når
har kunnskap finner vi løsninger som
vii et merkelig
faktisk kan hjelpe - i stedet for løs- land.
ninger som bare får oss til å føle oss
bedre.
– Sverige er et godt eksempel. Landet har mange gode inten-
sjoner, som har ført til integreringsproblemer på grunn av en
romantisk ide om å hjelpe andre. Når flyktninger flytter inn i
vårt nabolag, er det sjelden noen som forteller menneskene
som allerede bor der bakgrunnshistorien til flyktningene, hvor
de kommer fra eller får beboerne til å bli kjent med hverandre.
I stedet er det all denne overdrevne og påtatte vennligheten,
som ender med at folk klapper hverandre på skuldrene og om
hvor snille de har vært mot de «stakkars» flyktningene. Mens i
32 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
realiteten har de ikke gjort noe for å forberede flyktningene på
et liv i verdighet i et helt nytt land.
– Jeg tror jeg heller ville ha kjempet for friheten i hjemlandet mitt
enn å leve på kanten i et merkelig land.
Hva er de største utfordringene knyttet til verdens flyktninger?
– Ettersom problemer relatert til flyktninger er politiske, er
også løsningene politiske og disse løsningene krever politisk
vilje. Det kan være mangel på politisk vilje i landene folk flyk-
ter fra. Underskudd på politisk vilje finner man
også i Vesten. I land som Sverige eller USA har
ikke flyktninger noen annen stemme enn de
som faktisk jobber for flyktningenes ve og vel.
Ted Kennedy var en slik stemme. Jeg hadde
hørt om hans arbeid for rettferdighet og solida-
ritet, men det var ikke før jeg deltok på utde-
lingen av Nansenprisen i fjor, at jeg virkelig for-
stod hva han har gjort for verdens flyktninger.
At hans arbeid er så lite kjent er en del av pro-
blemet. Problemet med å få ut informasjon. I
de fleste demokratier blir flyktningers situasjon
enten ignorert eller omtalt negativt.
Så hvordan vil du beskrive dagens asyldebatt?
– Politikere begynner å vende nesa mer og mer
til høyre i stedet for å stå opp og si: Det er ikke et slikt samfunn vi
vil ha! Politikerne prøver å tilfredsstille velgerne og sikre seg valg-
stemmer. Om du ønsker å lede, så må du lede og ikke bare følge
valgbarometeret. De gangene vi har gjort store politiske framsteg
er når politikere har stått opp for folket; for meg er det politikere
som Nelson Mandela, Vaclav Havel og kanskje også Barack Oba-
ma. Jeg føler at den politiske kretsen er plaget av media og at de
er konstant lei av media, som ikke tar ansvaret med å lete etter el-
ler gi riktig informasjon. Media har hjernevasket folket og stappet
oss fulle av Melodi Grand Prix, søppel, kjendiser og ingenting…
PERSPEKTIV
NR. 03.2010 33
■  PROFILEN Barbara Hendricks
ZAMBIA: Barbara Hendricks besøker en transittleir med flyktninger fra
Namibia i 1989.  Foto: UNHCR.
UNHCR fyller 60 år i år – har organisasjonen forandret seg i lø-
pet av den tiden?
– Da UNHCR fikk sitt nåværende mandat omhandlet det euro-
peiske flyktninger, som blant annet rømte fra
kommunismen og passet inn i Den kalde kri-
gens epoke. Da begrepet «flyktning» endret seg
og flyktningene ble mørkere i huden og kom fra n n Å bli kjent
andre kontinent, ble også holdningene til orga-
nisasjonen annerledes. Med nye utfordringer,
med UNHCR
konfliktmønstre og flere på flukt i eget land, har
UNHCR forøkt å endre seg med tiden,
sine ansatte har
men mandatet er fortsatt det samme. også gjort meg
– I Europa ser vi at stadig flere asylsø- rikere. De er så
kere sendes hjem med tvang – i mange tilfeller
stikk i strid med UNHCRs anbefalinger. Hvor engasjerte.
sterkt står organisasjonen i dag?
– Det er klart at ignoreringen av UNHCR fører til at organisasjo-
nen blir stående svakere i det internasjonale samfunnet. UNHCR
har et krevende mandat. I mange tilfeller er UNHCR brann­bilen
som ankommer når ilden er i ferd med å dø ut. En brann har
startet i et hus, huset brenner ned og vi prøver å gjøre noe med
asken. Det er i realiteten hva vi gjør. Vi gir ikke opplæring i hva
vi bør gjøre for å hindre slike branner.
34 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
DARFUR: Barbara Hendricks deltar på en konsert i Royal Albert Hall i
desember 2004 til inntekt for internflyktningene i Darfur.  Foto: UNHCR.
Hva har det gitt deg å være æresambassadør for UNHCR?
– Det har gitt meg mye mer enn hva jeg har kunnet gi. Det har
gitt meg muligheten til å jobbe med noe jeg har tro på. Å møte
flyktninger har endret hvordan jeg ser på ver-
den og politikken. Det har lært meg å være
ydmyk. Jeg husker et tilfelle, hvor jeg satt
sammen med en gruppe kvinner i Rwanda
kort tid etter folkemordet, for å snakke om
tilgivelse og forsoning. Da de fortalte meg
sine historier, tenkte jeg at jeg burde holde
kjeft, fordi jeg innså at det var altfor tidlig til
å snakke om tilgivelse.
– Å bli kjent med UNHCR sine ansatte har
også gjort meg rikere. De er så engasjerte. De
ofrer livet sitt, inkludert sitt privatliv. Du må
leve med et kaotisk privatliv om du skal job-
be ute i felt. Jeg tror du må være litt gal; men
for en vakker galskap! Det er godt å vite at det eksisterer ste-
der hvor troen på å fremme menneskerettigheter faktisk fører
til noe. Det er mange suksesshistorier i FN, som ikke kommer
i media. Et av mine første oppdrag var å møtet flyktninger
som vendte hjem til Namibia. Det gikk mye bedre enn fryktet.
Det gikk bra, dermed ble det ikke dekket av media.
– Ønsket om å jobbe med nødhjelp må komme fra hjertet
 8 RASKE SPØRSMÅL
1. SVEITSISK OST ELLER SVENSKE
KJØTTBOLLER?
Mine egne, hjemmelagde,
svenske kjøttboller.
2. FACEBOOK ELLER POSTKORT?
Telefon
3. BBC ELLER CNN?
BBC
4. DRIVE I HAGEN ELLER PÅ
KJØKKENET?
Begge deler, jeg bruker
grønnsaker fra min egen
hage.
5. YOGA ELLER JOGGING?
Yoga
6. CLINTON ELLER BLAIR?
Mandela
7. MONTREUX ELLER LA SCALA?
Montreux
8. EN KVINNES BESTE ÅR,
30-ÅRENE ELLER 60-ÅRENE?
60-årene

MALAYSIA: Barbara Hendriks besøker en skole med vietnamesiske lyktningbarn i 1988. 

 Foto: UNHCR.

og man må være ydmyk og troverdig. Jeg har sett viktige men-
nesker innen vår humanitære verden snakke til sine koner
på en måte du aldri bør snakke til noen på. Da tror jeg ikke
på det de sier om rettferdighet. Du kan ikke
snakke om menneskerettigheter i en politisk
setting om du ikke lever etter dem selv. Om
du behandler sekretæren din som en idiot er n n Ønsket
du en bedrager.
om å jobbe
Hvordan endte du opp i Sverige - med svensk
statsborgerskap?
med nødhjelp
– Jeg har et sterkt bånd til Sverige, via kjærlighe-må komme fra
ten, musikken og naturen. Jeg kom til Sverige
for første gang på grunn av en musikkopptre- hjertet og man
den og det var via musikken jeg traff min første
og andre ektemann. Begge er svenske. Og min må være ydmyk
musikalske familie er svensk, ettersom jeg først
og fremst jobber sammen med svenske musi-
og troverdig.
kere. Jeg har forsatt et hus i Sveits, fordi barna
mine bor der, men jeg tilbringer det meste av
tiden sammen med mannen min hjemme i Stockholms skjær-
gård. Jeg elsker å være der, spesielt om vinteren, langt unna brå-
ket i resten av verden.
– Det har vært litt av en reise fra å være en prestedatter fra
Stephens, Arkansas til å ha verden som sin scene?
– Da jeg rundet 50 år, så jeg tilbake i livet og oppdaget at jeg hadde
kommet langt og hadde mange erfaringer. Ja, det
har vært en litt av en reise! Nå er jeg opptatt med
å skrive min biografi, som kommer ut i høst. Her
om dagen sa mannen min: Du virker litt lei deg.
Ved å tenke tilbake ... vel jeg er et positivt men-
neske, så negative opplevelser, som når men-
nesker har vært ufine mot meg, streifet gjennom
hodet mitt da. Jeg husker for eksempel til-
bake på tiden, da jeg som 23-åring lette
etter en leilighet som ny student ved
Juilliard universitetet. Da ble jeg kon-
frontert med en form for rasisme, som jeg var
vant med å takle i sør, men som jeg ikke forven-
tet i New York. Det gjorde meg fryktelig trist. I
løpet av de årene jeg bodde i New York unngikk
jeg denne blokka i 75. gate. Det var smertefullt.
Var det da brannen startet? For første gang i lø-
pet av intervjuet blir samtalen roligere og en dystrere stemme trer
til. Andante doloroso. n
Oversatt av: Ingrid Christine Sandnæs

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 35
■  VESTBREDDEN  Palestinere fordrives
Palestinske bønder kjemper en innbitt kamp mot den israelske
overmakten for sikre seg retten til land og vann.
Desperat kamp
om land og vann
TEKST: Gunhild Forselv
Mandag 19. juli, klokken 06.00 kjører
flere israelske militœrjeeper og to bull-
dosere inn i den palestinske landsbyen
al-Farisiye. De river 26 boliger, 24 dy-
reinhegninger, åtte gamle underjordiske
ovner, 12 uthus og vanntanker. To uker
senere, klokken 06.20 returnerer bulldo-
serfølget. 10 nye bygninger rives i tillegg
til 30 nødhjelpstelt distribuert av den in-
ternasjonale Røde Kors komiteen til fami-
liene som fikk sine hus revet bare to uker
tidligere. I løpet av to uker er al-Farisiye
jevnet med jorden. 135 mennesker er for-
drevet. Vi befinner oss i Jordandalen, i
sauebøndenes land, nordøst på Vestbred-
den i de israelskkontrollerte C-områdene.
24 TIMER FRIST
Adnan Dababat var ikke hjemme den sis-
te torsdagen i juni i år, da israelske myn-
digheter banket på like før soloppgang
for å overlevere rivingssordren. Den 63 år
gamle mannen fant papirene festet på
husveggen, da han kom hjem fra byen
Toubas. Familien hans fikk 24 timer på
å pakke sakene sine og evakuere hjem-
met sitt i landsbyen, der han har tilbragt
de siste 40 årene av sitt liv. 12 andre fami-
lier mottok rivingsordrer den morgenen.
Hverken Adnan eller noen av de andre
i landsbyen hadde råd til å hyre advokat-
hjelp. Heller ikke hadde de tillatelse til å
entre Israel, der det sivile rettsappratet
de måtte forholde seg til er. Kontaktper-
sonen i området for den sivile israel-
36 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
ske administrasjonen er vanskelig å få
tak i og vil ikke kunne bistå de rettslig.
Landsbyen bestemte seg derfor for å be
representanter for de palestinske myn-
dighetene i Toubas om hjelp. Byen og
distriktssenteret Toubas ligger en og en
halv mil unna, i et av de palestinskkon-
trollerte A-områdene på Vestbredden.
Der gjorde de en avtale med de palestin-
ske myndighetene, som kontaktet Jeru-
salem senter for juridisk hjelp ( JLAC), en
organisasjon som yter fri rettshjelp og
somhar lang erfaring med denne typen
saker. Bare noen få dager senere ruller de
israelske bulldoserne inn i landsbyen og
al-Farisiye jevnes med jorden.
– Jeg har bodd her i over 40 år og nå
har de ødelagt hjemmet mitt, ovnen vår
og drikkevannstanken, forteller Adnan
Dababat. - Til og med sukker- og hvete-
lagrene mine er ødelagt. Adnan tråkker
over restene av boligen sin. Uansett hvor
han snur seg ligger det hauger av bull-
doserte hus. Adnan hadde 11 byggverk
på eiendommen sin i al-Farisiye. Alle
bygningene ble ødelagt, inkludert boli-
gen, dyreinnhegningene, utedoen, og
vanntanken, rapporterer OCHA.
LOVEN OVER LOVENE
Ansatte ved JLAC forteller at de satte
igang de rettslige forberedelsene straks
de ble kontaktet av myndighetene i Tou-
bas. Likevel, innen de ble informert om
evakueringordren, var fristen for å be
høyesterett om et rettslig påbud gått ut.
Dette er ikke uvanlig.
– Jeg har aldri selv kommet over en sak
der palestinske beboere i Jordandalen
har klart å anke en rivingsordre og vinne,
sier Wa’el Qut, advokat i JLAC. Årsakene
til dette er i følge Qut flere: Palestinerne
som bor i C-områdene har dårlig tilgang
til israelske myndigheter og lite informa-
sjon om sine rettigheter og om hva de
bør gjøre når de har mottat en rivingsor-
dre. I motsetning til de israelske boset-
terne som er underlagt ordinœr israelsk
sivil lovgivning, forholder palestinerne i
samme område seg til et militœrt apparat
i en delvis sivil forkledning.
– Palestinerne som er underlagt det
israelske militœrets kontroll står helt
uten beskyttelse, sier Sarah Leah Whit-
son, direktør for Human Rights Watch i
Midtøsten. Etter seksdagerskrigen i 1967
erklœrte Israels davœrende militœre
komandant unntakstilstand i alle de pa-
lestinskbebodde områdene og utstedte
militœrordre nummer 2 av 1967, som sier
at alle eksisterende lover i de okkuperte
palestinske områdene kan annulleres,
dersom de kommer i konflikt med en is-
raelsk militœr ordre. I dag, 43 år senere,
benytter Israelske kommandanter seg
fortsatt av unntakstilstandsordren. Ifølge
Human Rights Watch er det siden 1967
blitt utstedt nœrmere 2500 militœre or-
dre, som på ulike måter har styrt palesti-
neres liv.
RETTEN TIL LAND OG VANN: De palestinske saue-
bøndene I al-Farisiye ble først fratatt vannet. Nå er de
også blitt frarøvet jorda de lever av. Foto: Scanpix.

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 37
BULLDOSERE ØDELA ALT: De palestinske sauebøndene var forsvarsløse mot israelske bulldosere. 
BOR I MILITŒRE SONER
Opptakten til rivingen av al-Farisiye fant
sted i fjor sommer da en israelsk militœr-
jeep stoppet ved inngangen til landsbyen.
Dørene gikk opp og ut kom soldater med
et skilt som ble hengt opp ved inngangen
til landsbyen. Skiltet erklœrte al-Farisiye
en del av et lukket militœrt treningsfelt,
der det ville kunne skytes med skarp am-
munisjon.
Over 33 prosent av Vestbreddens C-
områder har av ulike årsaker fått beteg-
nelsen lukkede militœre soner. 59 pales-
tinske samfunn har havnet innenfor
disse områdene, hvorav de aller fleste
har bodd i flere generasjoner. De er
svœrt sårbare, både i forhold til husød-
eleggelser, konfiskering av land og eien-
dom, trakassering fra omkringliggende
israelske bosettere, tilgang til primœre
tjenester samt muligheten til å opprett-
holde et levebrød.
ØKT ANTALL HUSRIVINGER
Husødeleggelsene i al-Farisiye er imidler-
tid ikke de eneste av sitt slag. Samme dag
38 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
som bulldoserne kjørte inn i al-Farisiye
rapporterte avisen Ha’aretz at det israel-
ske forsvarsdepartementet hadde bedt de
sivile myndighetene i C-områdene om å
trappe opp rivingen av ulovlig reiste pales-
tinske hus. I sommer opplevde palestinske
sauebønder og beduiner i Jordandalen på
Vestbredden en kraftig økning i antall hus-
ødeleggelser, tvangsutvisninger samt inn-
dragelser av tilgang til vann og jordbruks-
arealer, selve livsgrunnlaget deres. Bare i
løpet av juli måned rev israelske myndig-
heter 141 palstinske bygninger. Ikke siden
2005 har så mange bygninger blitt revet
i løpet av en måned. Rivingene fortsatte
inn i august.
Til sammenlikning opplyser den israel-
ske organisasjonen Peace Now om at det
mellom januar og mars i år, en periode da
all utbygging av bosettinger skulle vœrt fro-
set, ble ferdigstilt 415 bosetterenheter. I til-
legg var 2361 nye enheter under oppføring.
Ifølge det israelske forsvarsdepartementet
har Israel idag godt over 3 000 utestående
rivingsordre på palestinske bygninger i om-
råde C og hele 15 000 i Øst-Jerusalem.
Foto: Scanpix.
FRATATT TILGANG TIL VANN
I flere generasjoner har den stramme luk-
ten av timian, tørket yoghurt og solstekte
saueekskrementer i beduinlandsbyen al-
Farisiye blitt jevnet ut med en het bris av
sandstein, dadler, salter og mineraler fra
dødehavet i sørøst, og av friskere vinder
av bartrœr, mandler og oliven fra nord-
vest. Når våren kommer hender det at
landsbyen blir gul av khamsinen, den tør-
re sandete vinden fra Sahara. Al-Farisiy-
es beboere har levd av sauehold og jord-
bruk så lenge de kan huske. Problemene
begynte for mange år siden da israelske
myndigheter nektet Al-Farisiye tilgang
vann. De nœrliggende brønnene som har
forsørget palestinske sauebønder og be-
duiner i generasjoner drives nå av det is-
raelske vannfirmaet Mekorot og er gjort
utilgjengelige for palestinerne.
Mangelen på tilgang til vann ble
prekœrt for al-Farisiyes beboere. For en
periode kjøpte de vann på tank. Dette
ble imidlertid veldig kostbart og helt
uholdbart i lengden. Landsbyen inves-
terte derfor i et eget provisorisk vann-

VESTBREDDEN
JERUSALEM
GAZA
forsyningssystem med vannpumper og
noen rør til en bekk som lå i nœrheten,
en løsning som varte i flere år og som
gjorde det mulig å leve der. Så begynte
det igjen å skje ting. Skiltet som erklœr-
te området en lukket militœrsone kom
opp i fjor sommer. Deretter, 15. april i år
ødela israelske myndigheter landsbyens
provisoriske vannforsyningssystem. Det-
te førte til at flere av al-Farisiyes beboere
for en periode ikke kunne bo i landsby-
en. Mangel på tilgang til vann er en av de
store og gjennomgående utfordringene
for de palestinske samfunnene i Jordan-
dalen.
I følge FN er mangelen på tilgang til
vann alvorlig for 52 000 palestinere i de
israelskkontrollerte områdene av Vest-
bredden. Dette utgjør omkring 1/3 av
den totale palestinske befolkningen i
dette område. Ifølge FNs kontor for hu-
manitœr koordinering (OCHA) har kun
ett av 14 vann- og sanitetsprosjekter latt
seg gjennomføre siden januar 2010. Hjel-
peorganisasjonene har fått skriftelig til-
latelse til å sette i gang med fire vann-
VESTBREDDEN
GEOGRAFI: Vestbredden er et landområde i land-
skapet Palestina, vest for elven Jordan. Området
avgrenses av Israel i nord, vest og sør, og av Jor-
dan i øst. Vestbredden er litt større enn Oslo og
Akershus til sammen.
BEFOLKNING: 2,5 millioner palestinere, 300 000
israelske bosetter (ekskludert 200 000 i Jeru-
salem) fordelt på 120 offisielle bosetninger og
100 utposter. Bosettingene anses for å være i
strid med folkeretten, ettersom de er opprettet
på okkupert territorium.
HISTORISK: Området består av de historiske re-
gionene Judea og Samaria, og var fra 1920 til
1948 del av det britiske mandatområdet Pales-
tina. Denne delen av Palestina ble okkupert av
kongeriket Jordan etter den israelske uavhen-
gighetskrigen og deretter annektert av jorda-
nerne i 1950.
OKKUPERT: Etter seksdagerskrigen i 1967 har
Vestbredden vært okkupert av Israel. Med reso-
lusjon 242 av november 1967 krevde FNs sik-
kerhetsråd at Israel måtte trekke seg tilbake fra
territorier okkupert i løpet av krigen.
DELT OMRÅDE: Oslo-avtalen fra 1993 førte til at
Vestbredden ble inndelt i enkelte områder med
begrenset palestinsk selvstyre, områder med
delt kontroll og områder under fortsatt israelsk
kontroll.
prosjekter og muntlig tilllatelse for tre
prosjekter. De resterende prosjektsøkna-
dene har ikke israelske myndigheter gitt
noen som helst respons på.
MANGLER TILGANG TIL MAT
I landsbyen Skaka i Nablus, også lokalisert
i område C driver det lokale jordbruksla-
get et prosjekt som tar sikte på å rehabili-
tere land kombinert med sysselsetting av
arbeidsledige. For to uker siden fikk JLACs
advokat Wa’el Qut melding fra jordbruks-
laget om at de har mottatt ordre fra de is-
raelske sivile myndighetene om å eva-
kuere jordbruksarealene sine.
Konfiskering av palestinsk land i C-
områdene har også fått alvorlige konse-
kvenser for de palestinske sauebøndenes
tilgang til mat. En undersøkelse av de pa-
lestinske gjetersamfunnene i C-område-
ne viser, i følge OCHA, at urovekkende
79 prosent av denne befolkningsgruppen
ikke har tilstrekkelig tilgang til mat. Ho-
vedårsaken er mangel på tilgang til vann
og jordbruksarealer, som har utgjort
kjernen i livsgrunnlaget.
A-områdene (17% Vestbredden) kom inn under
palestinske myndigheters kontroll. I B-områdene
(22% av Vestbredden) fikk de palestinske myn-
dighetene ansvar for den sivile administrasjonen,
mens Israel fikk ansvar for sikkerhet. C-område-
ne (60% av Vestbredden) skulle administreres
fullt og helt av israelske myndigheter.
KAMP OM VANN OG LAND
C-områdene sitter på Vestbreddens viktigste
vannkilder. I de palestinske områdene er grunn-
vann den primære vannkilden. De palestinske
territoriene er antatt å ha den høyeste forekom-
sten av grunnvannsreserver i hele regionen. Is-
raelerne kontrollerer i dag om lag 80 prosent av
vannkildene.
Områdene bebos av rundt 150 000 palestinere
og 350 000 israelske bosettere. Palestinerne i
dette området er underlagt en militær adminis-
trasjon mens de israelske bosetterne forholder
seg til ordinære israelske lover og regler.
Israelske myndigheter har gitt israelske boset-
tere kontroll over rundt 70 prosent av Vestbred-
dens C-områder og åpner for ekspansjon. Mens
palestinerne er gitt kun én prosent av de samme
områdene for utbygging.
Siden 1987 har israelske myndigheter revet over
4 360 palestinske hus på Vestbredden og i Je-
rusalem samt flere hundre andre bygninger.
BOSETTERE PRIORITERT
– Samtidig som israelske myndigheter
river flere og flere palestinske hus, sub-
sidierer de nœrliggende israelske boset-
tinger, sier Sarah Leah Whitson, direk-
tør for Human Rights Watch i Midtøsten.
Side om side med al-Farisiye ligger de
fire israelske bosettingene Mehola, Sde-
mot Mehola, Nahal Rotem og Nahal Mas-
kiyyot som har vokst opp mange tiår etter
at al-Farisiye ble etablert. De er alle godt
forsynt med både vann fra brønnene i
området samt elektrisitet. Jordandalen
har lenge vœrt definert som et israelsk
nasjonalt satsingsområde, men pla-
nene er forbeholdt israelske bosettere.
Bosetterne i Jordandalen subsidieres be-
tydelig,, både i forhold til kjøp av land,
og utvikling av jordbruk, turisme og ut-
danning. Al-Farisiye ligger, i følge Human
Rights Watch, på landområder som Israel
allerede skal ha gjort tilgjengelig for bo-
settere. n
Kilder: OCHA, Human Rights Watch, Ha’aretz,
Ma’an, JLAC
PERSPEKTIV
NR. 03.2010 39
■  COLOMBIA Minoriteter fordrives

I brakkebyen «California» har Andres Felipe (9) og resten av familien

Ortiz søkt tilflukt etter å ha blitt tvunget på flukt av geriljaen.

Dragebyggeren
i «California»
TEKST OG FOTO: Erik Tresse

40 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
Jeg møter ham tidlig om morgenen, før
varmen fra solen og luftfuktigheten fra
stillehavet slår inn. Han sitter utenfor
huset med en lang trepinne i hånden som
han balanserer mot en stein, og med
kontrollerte bevegelser høvler han ned
lag etter lag med en stor kniv.

ÉN AV TI PÅ FLUKT
Andres Felipe er en av over tre millio-
ner mennesker som er drevet på flukt i
Colombia, i følge offisielle tall. Trolig er
antallet nærmere fem millioner – eller ti
prosent av befolkningen. De aller fleste,
over 90 prosent, har søkt tilflukt i de stør-
re byene. Her blir de ofte usynlige for hu-
manitære aktører, og mange er ikke regis-
trert i offentlige registre.
Området hvor Andres Felipe og fami-
lien har søkt tilflukt kalles «California»,
men her i kystbyen Tumaco, i Narino-
provinsen helt sør i Colombia, er det ikke
mye som minner om den amerikanske
delstaten. Husene ligner mer på hytter,
er bygget på påler for å gå klar av tide-
vannet, og de fleste mangler toalett og
rent vann.

SÅ KOM GERILJAEN
For bare litt over ett år siden bodde famili-
en i Chimbusa, en liten by i nabokommu-
nen. Huset deres lå ved en elv, jorda var
fruktbar, de dyrket bananer og frukt og
var stort sett selvhjulpne. Så en dag kom
geriljaen, væpnede menn i uniform. His-
torien er like grusom som den er typisk.
Moren, Maria del Carmen Ortiz, forteller:
– En dag kom tre menn med gevær. De
var fra FARC-geriljaen. De hadde hørt
at mannen min Francisco, eide en båt,
og ville at han skulle frakte dem over el-
ven. Akkurat da var gutten vår på fire år
syk med feber, så Francisco sa han ikke
kunne hjelpe dem. Det godtok de ikke,
de gikk ned til båten, løftet av motoren,
bar den opp til huset og kastet den ned
på bakken foran ham. - Nå har vi mo-
toren, hva skal vi gjøre med mannen i
huset? sa de. Deretter slo de ham etter
tur, med geværkolbene. De holdt på len-
ge, helt til han lå stille. Så gikk de.

DRAP OG FORSVINNINGER
Hun forteller alt i en sammenhengende,
nøktern tone, uten å se opp. Historien er
dessverre ikke enestående. Offisielle tall
fra politiet og rettsmedisinsk institutt vi-
ser at det ble drept mellom 15 000 og 18
000 mennesker i Colombia i 2009. Anta-

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 41
■  COLOMBIA Minoriteter fordrives

gelig er tallet langt høyere; det er mange

uløste «forsvinninger».
Francisco var en av dem som overlev-
de. Han fikk førstehjelp av Maria, men de
forstod at geriljaen ville komme tilbake,
og at han ikke kunne bli hjemme. Samme
natt, i elendig forfatning, rømte han.
– Geriljaen kom tilbake hver dag, fort-
setter Maria, hver dag kom de og spurte
etter ham. De tåler ikke at folk har det
bra, eller at noen opponerer mot dem.
Til slutt truet de med å kidnappe den eld-
ste sønnen min, så drepte de en av gri-
sene våre.
Etter det flyktet hele familien. Fran-
cisco, som da hadde kommet frem til Tu-
maco i live, hadde heldigvis fått tak i et
sted å bo. I dag bor familien i et hus Fran-
cisco har bygget. Andres Felipe viser oss
FAMILIEN: Fra venstre: Francisco, Victor (5 år), Maria, Carmen Daniela (1 år), Jeferson (11 år) Andres
inn. Huset har ett soverom og ett felles Felipe (9 år), Glady Caterine (7 år)
oppholdsrom med kjøkken. Det har ikke
toalett, bad eller dusj. Andres Felipe de-
ler det ene soverommet med fire søsken,
mor og stefar.
– Jeg husker at vi bygget huset, sier han.
Men jeg savner det gamle stedet vårt.
Det var bedre der. Og jeg savner vennene
mine.

FIKK MED SEG TV

Hele tiden mens vi prater, sitter Andres
Felipe på gulvet og jobber med hendene.
Han spikker flere tynne trepinner, med
imponerende nøyaktighet, så binder han
dem sammen i kryss med en tynn tråd.
Det skal bli skjellettet til en drage. Etterpå
skal han kle det med plast, slik at vinden
kan få tak.
Han virker høflig og litt reservert, men
åpen. Familien har holdt sammen. Stem-
ningen i huset er kjærlig. Han forteller
om hvor han henter ved, om skolen han REDDET TV-EN: Andres Felipe liker å se på tegneserier og nyheter. Her ser han på tegnefilmen Ben10.
går på og viser oss hvor han sover.
– Når mamma ikke er hjemme, lager
jeg også mat noen ganger. Jeg steker egg
og grønne bananer eller koker ris, sier SKJULT KONFLIKT
han stolt. n n Jeg husker at I følge FNs kontor for sikkerhet (UNDSS) i
Det er midt på dagen, men TVn står
på. De fleste husholdninger, uansett vi bygget huset, sier Bogota, har trusselnivået mot sivilbefolk-
ningen, og da særlig mot minoritetsgrup-
hvor fattige de er, har en TV, og såpeope-
raene fyller hverdagene for mange. Akku-
han. Men jeg savner per, ikke blitt mindre.
Fra 2002 til 2008, ble FARC gradvis
rat nå går tegnefilmen BEN10, like popu-
lær blant barn her som i Norge antagelig.
det gamle stedet svekket og de paramilitære gruppene of-
fisielt demobilisert. Både geriljaen og de
– Jeg pleier å se tegneserier. Og så ser vårt. Det var bedre væpnede gruppene fortsetter imidlertid
jeg på nyheter før jeg legger meg, sier sine herjinger, men konfliktene har tatt
han uoppfordret. der. Og jeg savner en annen form. Den har blitt mer skjult
– Det eneste vi fikk med oss da vi flyktet
var TV’n, legger mor Maria til.
vennene mine. med utstrakt bruk av forfølgelse, trusler
og enkeltangrep, mer for å vinne sosial
ANDRES FELIPE kontroll enn for å ta landområder.

42 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
 – Vi er ikke optimistiske for fremtiden
og volden her i landet, sier en represen-
tant for UNDSS i Bogota.
Andres Felipe og familien har over-
levd, og blitt en del av den store statistik-
ken om internflyktninger. Her i Tumaco
lever de sammen med tusenvis av andre
internt fordrevne på et eksistensmini-
mum, med et håp om en gang å kunne
dra hjem igjen.
På veien derfra kan jeg ikke
unngå å tenke på sangen til The
Eagles;
Welcome to Hotel California….You can
check out any time you like, but you can
never leave. Men så tenker jeg på dragen.
Den er ennå ikke ferdig. Kanskje den flyr
en dag.n

VELSIGNET: President Santos velsignes av indianerne i Sierrra Nevada.  Foto: Scanpix.

Colombias nye president Juan Manuel Santos ba

om indianernes velsignelse.

FRIDDE TIL
COLUMBIA
FOLKETALL: 45,7 MILLIONER
AREAL:1 138 910 Km2
FLYKTNINGER: 454 088 flyktet fra lan-
INDIANERNE
TEKST: Richard Skretteberg

det
INTERNT FORDREVNE: Over 3,3 millioner
COLOMBIA er i ferd med å ta igjen Su-
dan når det gjelder å ha flest internt
fordrevne i verden – mellom 3,3 og 4,9
millioner ved inngangen til 2010. For-
drivelse av mennesker er det klareste
uttrykket for den humanitære krisen.
Sammenstøtene mellom hæren og
FARC-geriljanen har økt det siste året
og reorganiserte paramilitære grupper
har dukket opp igjen. Sivilbefolkningen i
Colombia utsettes blant annet for drap,
forsvinninger, kidnappinger, vilkårlige
arrestasjoner og seksuelle overgrep av
alle de væpnede aktørene – inkludert
de militære. Militær opptrapping har ført
til at flere sivile er blitt trukket direkte
inn i konflikten.
Kilde: Flyktningregnskapet 2010
Dagen før innsettelsen 7. august dro
den nyvalgte presidenten Santos med
alle TV kanalene på slep til Sierra Neva-
da for å få åndelig velsignelse og veiled-
ning av indianerne. Chimila-indianeren
Carlos Garcia spør seg om den nye
presidenten vil øke beskyttelsen
og sørge for sikkerhetsgarantier,
slik at de mange tusen fordrevne
indianerne kan vende hjem. Carlos for-
teller sin historie til Perspektiv:
En grytidlig morgen ankommer pa-
ramilitære styrker Sabanas de San An-
gel sør for Santa Marta på den colombi-
anske atlanterhavskysten. Alle lederne
for Chimila-indianerne som bor i lands-
byen blir, med geværmunninger pe-
kende mot seg, tvunget på flukt. Huse-
ne blir brent og husdyrene drept. Byen
Santa Marta blir neste stopp.
Flyktninggrupper som trekker inn til
byene er et globalt fenomen, men for
urfolk er det ofte ensbetydende med
kulturell utslettelse og tidlig død. Car-
los Garcia var en av dem som ble truet
på livet i Sabanas de San Angel, men
i møtet med storsamfunnet i Santa
Marta følte han seg som en fullstendig
fremmed. Mistenksomhet, språkpro-
blemer og et levesett der alt dreide seg
om penger skapte en følelse av å falle
uten å lande.
– Jeg måtte vekk hvis jeg ikke skulle
gjøre gatebarn av mine egne unger, sier
Carlos. Nå bor han og 23 andre internt
fordrevne familier i Naara Kajmanta
nordvest for Santa Marta. Området fikk
de tildelt av lokale myndigheter. Elven,

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 43
■  COLOMBIA Minoriteter fordrives
jorda og skogen har gitt dem livsgleden
tilbake. Men hjem tør de ikke dra.
– Vi ble beskyldt for å støtte geriljaen,
men vi har alltid villet være nøytrale, sier
Carlos. Da de paramilitære kom med lis-
ter over folk som skulle drepes, fikk vi et
stempel der bare tanken på å vende hjem
gjør meg livredd.
YAAO
I dag er han åndelige leder for Chimilaene
i Naara Kajmanta i kraft av sine kunnska-
per om naturen og Yaao (Gud). Som an-
dre urfolk er Chimilanene sterkt knyttet
til jorda og i Naara Kajmanta kan de leve
etter prinsippet om at det de tar fra jorda,
skal de også gi tilbake. En umulig levemå-
te i en storby. For Carlos er elven en vei
gitt av Yaao og drømmene er ikke kompli-
serte mekanismer i en menneskelig hjer-
ne, men en direkte formidling fra Yaao.
Chimilaene har bygd opp det meste
selv. Bortsett fra jordflekken har de ikke
mottatt hjelp fra myndighetene. De har
ventet i fem år på å få lærer, helsetilbud
finnes ikke og de mangler verktøy og
hjelpemidler til å frakte stein og grus fra
elva som de kan bruke som fundament til
husene. Men det viktigste er manglen-
de beskyttelse og deltakelse i prosesser
i saker som angår dem selv. De vet hvem
som stod bak drapene og fordrivelsen
i 1998, men sikkerhetsgarantiene er så
dårlige at de rett og slett ikke tør å for-
telle sannheten. De paramilitære er frem-
deles aktive i Colombia og lokalt har de
mange steder fremdeles kontroll.
Den væpnede konflikten har trengt seg
inn i landets mest isolerte områder, og
har derfor i stadig økende grad rammet
urfolk. Jeg var selv i Bogota da den første
studien av menneskerettighetene til indi-
anerbefolkningen i Amazonas-regionen
i Colombia ble offentliggjort i november
2003. Da hadde konflikten allerede på-
gått i 40 år. Det var svært alarmerende
funn som ble lagt frem. Den indianske
befolkningen, som utgjør vel 98 000
individer i provinsene Putumayo, Ca-
quetá, Guaviare, Vaupés og Amazonas,
ble utsatt for drap, overgrep, fordrivelser
og bortføringer fra paramilitære grupper
og gerilja. Flere av indianerstammene
består av under 1000 personer, noen un-
der 100, og er følgelig svært sårbare.
TILFLUKT I FJELLENE
Men mens urfolk i Amazonas i stor grad
har levd i isolasjon, kom indianerne i
44 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
Sierra Nevada fjellene ved Santa Marta
tidlig i kontakt med de spanske erobrer-
ne. Slaveri og sykdommer europeerne
førte med seg gjorde at befolkningen ble
dramatisk redusert og allerede i 1556 ble
de første slavene fra Afrika hentet inn.
Enkelte grupper av indianere klarte å re-
organisere seg og søkte tilflukt i Sierra Ne-
vada fjellene. Andre ble enten utryddet
eller blandet med spanjolene. Alle kon-
fliktene i Colombia på 1800-tallet gjorde
at grupper med internt fordrevne slo seg
ned i Sierra Nevada.
I 1886 fikk misjonærene politisk og ån-
delig kontroll over indianerterritoriene.
Indianerbarn ble tatt fra foreldrene for å
omskoleres. Forfedrenes tradisjoner, de-
res språk, seremonielle bruk av koka og
klesdrakter ble forbudt. Kaffedyrking og
kvegdrift ble introdusert og store skogs-
områder ble hogd ned. Flere indianer-
grupper dro til isolerte områder enda
høyere oppe i fjellene, langt vekk fra «si-
vilisasjonen.»
Men det skulle bli verre. Fra 1952 til 1966
ble antallet kolonister tredoblet – fra 4000
til 12 000 familier. På ny var det konflik-
tene i Colombia som var hovedårsaken.
Desperate mennesker på flukt fra La Vio-
lencia (1948-57), den blodigste konflikten i
Colombias historie, tok seg inn i indianske
områder der de livnærte seg blant annet
ved å tømme indianernes gravplasser for
verdisaker. De dannet til og med en foren-
ing for guaqueras (gravrøvere).
KOKA OG GULL
På 1970-tallet ble store skogsområder
hogd ned for å dekke den store etterspør- 12 HENRETTET: Indianerkvinner fra Awa-stammen sør i Colombi
selen etter marihuana. Områdene rundt de nekter å ta parti i striden mellom regjeringshæren og FARC
Santa Marta var sentrum for de lukrative
smuglerrutene til USA. Noen år senere
overtok kokain markedet, og kampen
om jord for å dyrke kokabusken skulle bli
katastrofal for både urfolk, naturen og ningen har måttet flykte. Etter at Embera
Colombia. Med kokainen fulgte den væp- katio-folket nordøst i landet ble drevet på
nede konflikten etter. 70 prosent av flukt i 2000, delte det colombianske geo-
skogen i fjellene ble hogget ned. Store logi- og bergverksinstituttet ut ni lete- og
områder ble sprøytet og i tillegg kom utvinningskonsesjoner til det amerikan-
forurensingen fra kokain-laboratoriene. ske Muriel Mining Corp. uten å rådføre seg
Indianerne ble på nytt frarøvet områder med lokalsamfunnene, slik loven krever.
og miljøødeleggelsene var enorme. I dag Men 29. mars i år dømte landets grunn-
er bare 15 prosent av den opprinnelige lovsdomstol i favør av den indianske og
skogen tilbake, vannforsyningen er for- afro-colombianske befolkningen i områ-
styrret og planter og dyr har forsvunnet. det og anerkjente disse samfunnenes spe-
Verdifulle råvarer har mange steder i sifikke og grunnlovsmessige rettigheter.
verden vært en forbannelse for urfolk, så Overraskende og svært gledelig. Det er
også i Colombia. Jordeiere og multinasjo- sjelden David slår Goliat i en colombi-
nale selskaper har sett sitt snitt, når befolk- ansk rettssal. Men økte priser på gull har
 FORDRIVES: Bønder fordrives av paramilitære styrker i San Carlos, 370 km nørdøst for
hovedstaden Bogota.  Foto: Scanpix.

FAKTA
 ierra Nevada de Santa Marta. Byen Santa
S fremmarsj var å dra høyere opp i Sierra
Marta ble grunnlagt av spanjolene allerede
i 1525. Ulike indianerstammer, som gikk
under navnet Tayrona-samfunnene, drev
aktiv motstandskamp og ble ikke slått ned
før i 1599. Skriftlige kilder fra den tiden
forteller om grusomme overgrep, tortur
og fordrivelser fra spanjolenes side. Sult
og selvmord var utbredt blant indianerne.
Deres retrettmulighet under kolonistenes
Nevada- et isolert fjellområde adskilt fra
Andesfjellene som skjærer gjennom store
deler av Colombia. De høyeste toppene ra-
ger 5 700 meter over havet og ligger bare
42 kilometer fra kysten. Mange steder stu-
per irrgrønne jungelkledde fjellsider rett
ned i havet. De viktigste indianerstammene
er Arhuacos, Kogi, Wiwas, Chimila og Kan-
kuamos.

ia sørger over 12 stammemedlemmer som ble henrettet i august i fjor, fordi

C-geriljaen. Fire av de drepte var barn.  Foto: Scanpix.

ført til gullfeber i Colombia. I tillegg har
landet også platina, uran og sjeldne me-
taller som molybden og tantal. Fra 2006
til 2009 ble gullutvinningen tredoblet og
gruveindustrien som sådan hadde den
største veksten i landets økonomi i 2009,
da den nådde 1,5 prosent av BNP. Målet er
å nå seks prosent i løpet av ti år.
Den nyvalgte presidenten, Juan Manuel
Santos, har lovet å gjøre alt for å stimule-
re til sterkest mulig vekst i gruvesektoren.
Han følger i fotsporene til tidligere presi-
dent Uribe, som gjorde det lettere å få le-
tekonsesjoner, utvidet deres varighet og
reduserte skatteleggingen av selskapene.
PAPIR-RETTIGHETER
Mens de humanitære aktørene i Colom-
bia har gitt uttrykk for skepsis til den
økende militariseringen av konflikten,
som i stadig større grad har trukket si-
vilbefolkningen inn i konflikten, har re-
gjeringens sikkerhetspolitikk blitt lovprist
av de store jordeierne og de multinasjo-
nale selskapene. Grunnlovsdomstolen
reddet Embera katio-folket, men miljø og
urfolkenes rettigheter kommer stadig til å
bli utfordret i årene som kommer.
Det er viktig å understreke at urfolks
rettigheter i Colombia i prinsippet garan-
teres av grunnloven av 1991. Imidlertid
er det et stort gap mellom hva som står
på papiret og hva som skjer i virkelighe-
ten. Nye lovforslag, som legger til rette
for utnytting av naturressurser som
vannkraft og skogbruk i urfolkenes om-
råder, undergraver deres grunnlovfes-
tede rett til selvbestemmelse på eget ter-
ritorium.
Vi får håpe at Yaao visket den nye pre-
sidenten noen visdomsord i øret, som for
eksempel at Chimila-indianerne i Naara
Kajmanta får sikkerhetsgarantier, slik at
de kan vende hjem, eller at Carlos Garcia
og de andre foreldrene i det minste kan
få en lærer til ungene sine. n

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 45
■  HONDURAS  Etter kuppet
Frykt, vold og forfølgelse preger Honduras over
ett år etter kuppet som splittet landet i to.
Usikker framtid
TEKST OG FOTO : Richard Skretteberg
HONDURAS: Kuppet i juni i fjor har skapt frykt
og lovløse tilstander forteller Bertha Oliva, som
leder menneskerettighetsorganisasjonen
Cofadeh i hovedstaden Tegucigalpa.
 svunnet. Utenfor står ingen vakter og Ber-
HISTORIE
2005: Kandidaten til det liberale partiet
Manuel Zelaya vinner presidentvalget i
desember.
2007: Zelaya besøker Cuba som første
honduranske president på 46 år.
2008: Honduras slutter seg til den regi-
onale samarbeidsorganisasjonen ALBA,
en allianse ledet av president Hugo
Chavez.
2009: De militære gjennomfører et kupp
28. juni og tvinger president Zelaya i ek-
sil. Store demonstrasjoner mot kuppet
ble brutalt slått ned. I september klarer
tidligere president Zelaya overraskende
å komme tilbake til Honduras og søker
tilflukt i Brasils ambassade. Det blir av-
holdt valg 29. november til tross for at
landet var preget av politisk vold. Porfirio
”Pepe” Lobo Sosa fra det konservative
nasjonalistpartiet vinner valget.
2010: Tidligere president Manuel Zelaya
reiser i januar i eksil til Den dominikan-
ske republikk.
46 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
Perspektiv møter lederen av menneske-
rettighetsorganisasjonen Cofadeh (Comité
de Familiares de Detenidos Desapareci-
dos en Honduras), Bertha Oliva, i hoved-
staden Tegucigalpa. Hun forteller at man-
ge nå lever i skjul av frykt for sine liv.
– Paramilitære grupper vokser frem og
folk forsvinner eller blir drept. Når jeg
likevel har håp for fremtiden er det fordi
det nå er etablert en ny uavhengig alter-
nativ sannhetskommisjon. Folk fortjener
å få vite sannheten. Det er en menneske-
rett, sier Bertha Oliva.
SANNHETSKOMMISJON
Kontoret til Cofadeh ligger i en smal trafik-
kert gate ti minutter fra sentrum. Når du
kommer inn i lokalene, møter du en vegg
med bilder av folk som er drept eller for-
tha innrømmer at hun er redd. Men hun
insisterer på å stå løpet ut og understre-
ker at hun ikke har tiltro til den regjerings-
oppnevnte sannhetskommisjonen.
– Den er styrt av de som har begått
ugjerningene og slik sett gransker de seg
selv, sier Oliva. Blant de ti medlemmene
i den alternative kommisjonen som ble
lansert 28. juni i år, er Adolfo Pérez Es-
quivel, tidligere fredsprisvinner fra Ar-
gentina.
– Det er viktig at kommisjonens ar-
beid får oppmerksomhet og løftes opp
på et internasjonalt nivå, og dette er
noe også Norge bør kunne bidra til, sier
Bertha.
«MILITÆRDIKTATUR»
Hun sammenlikner bruddene på men-
neskerettighetene nå med tiden under
militærdiktaturet. Nesten enhver sosial
protest blir kriminalisert.
– Den største konflikten gjelder kampen
om jord og vi ser at både militæret, politi-
et og rettsvesenet går godseiernes ærend.
Hvis dette ikke er nok, settes paramili-
tære grupper til å gjøre jobben. De reiser
rundt på motorsykler uten skilt og provo-
serer og skremmer folk, uten å behøve å
bekymre seg for å bli rettsforfulgt. I tillegg
til alle som forsvinner og blir drept, blir
mange utsatt for voldtekt og mishandling.
Oliva forteller at enkelte grupper blir
særlig forfulgt, for eksempel kritiske jour-
nalister og lærere. Uønskede lærere får
plutselig mindre lønn, sies opp eller blir
truet på livet.
– Vi har eksempler lærere som har blitt
drept, mens de har stått foran kateteret
og undervist, sier Oliva.
Antallet drap økte i fjor med 25 prosent
i Honduras, da det ble registrert 7 235
drap. Hittil i år er 10 journalister drept i
Honduras, noe som gjør landet til et av
verdens farligste for journalister.
MED FREDELIGE MIDLER
– Vi kjemper for menneskerettigheter,
fred og rettferdighet. Verken vi eller den
politiske opposisjonen vil la oss provo-
sere til å ty til vold. Den dagen den statlig
initierte terroren får oss til å svare med
samme mynt, har vi tapt. Da vil regje-
ringen henge seg på køen av regjeringer
som i dag sier de bekjemper terrorisme
og raskt få internasjonalt gjennomslag for
det, avslutter Oliva.
Over ett år etter statskuppet og åtte
måneder etter innsettelsen av Porfirio
«Pepe» Lobo som president, er situasjo-
nen i Honduras fortsatt svært polarisert
og spent. Befolkningen er splittet mellom
de som ønsker tidligere president Zelaya
gjeninnsatt og en ny grunnlov og de som
støtter den «grunnlovsgitte» maktoverta-
kelsen. Den nye regjeringen er fremdeles
svak og mangler legitimitet i store deler
av befolkningen. n
■  FOTOGRAFEN

MORTEN HVAAL har fotografert konflikter og humanitære katastrofer for internasjonale media i mer enn 20 år.
Arbeidene hans er publisert i en rekke bøker, og har vært stilt ut i mange land. Han holder også workshops og
foredrag, blant annet om flyktninger og integrering. Morten Hvaal representeres i Norge av Felix Features. 
 Foto: Jessie Bolan.

KHYBER-PASSET, AFGHANISTAN 2002

«PÅ FLUKT»
Afghanske flyktninger på vei gjennom det notorisk farlige Khy-
ber-passet. Fotografiet er fra 2002, men kunne vært tatt når som
helst mellom 1979 og i dag. I over 30 år har krigen drevet millio-
ner av afghanere fra sine hjem. Mange har flyktet flere ganger.
Som denne familien som har tatt med seg alt som kan flyttes og
tilbrakt dager, uker og måneder på lastebiler eller til fots. Under-
veis er de ekstremt sårbare for kriminalitet, korrupsjon, helse-
problemer og kamphandlinger. Hva gjør en familie på flukt når
lastebilsjåføren stanser og forlanger mer enn avtalt pris for å
kjøre videre? ■

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 47
■  NORGE I VERDEN 

n n  Vi har politikere som sier de rette tingene,

men som bare lar være å følge opp i handling.
FRODE FANEBUST kritiserer norske politikere i sin nye bok «Selvbedraget. Norge og klimakrisen» på Pax forlag.

NORSKE SKIPSVRAK

Dumpes i u-land
Skipene som har gjort norske re-
dere til milliardærer, hugges nå
opp ved verstingverft i Bangla-
desh og India. Halvparten av vra-
kene ender sine dager på de ube-
skyttede tidevannstrendene langs
Det indiske hav.
– Rederiene tjener opptil en million mer
per skip som de selger til land med dår-
lig standard. Hvis de hadde solgt skipet til
et grønt verft i Kina ville inntektene blitt
mindre, forteller journalist Erik Hagen i
Norwatch, nyhetstjenesten til Fremtiden i
våre hender.
Norske myndigheter har de siste ti åre-
ne jobbet for å få vedtatt en konvensjon
for forsvarlig opphugging av skip. Kon-
vensjonen ble vedtatt i fjor, men vil først
tre i kraft om fem år.
– Kritikken mot konvensjonen er at inn-
holdet er for svakt. Den legger et stort
ansvar på landene som tar mot skipene.
Spørsmålet er om myndighetene i Ban-
gladesh er beredt til å ha det ansvaret.
Det burde vært mer ansvar på rederiene
og flaggstaten, forteller Hagen.
Ikke alle rederiene som er like ille.
– Noen rederier er åpne om hva de gjør BANGLADESH: Flere norske skip ender opp på strendene i Bangaladesh.
og fortjener ros, avslutter Hagen.  Foto: Inge Martin Guttormsen.


FLYKTNINGHJELPEN
Starter hjelpearbeid i Irak
Flyktninghjelpen etablerer seg
nå i Bagdad. Hovedoppgavene
blir å støtte FNs høykommis-
sær for flyktninger (UNHCR)
og hjelpe internt fordrevne.
I følge UNHCRs estimater er
det 156 bosetninger for internt
fordrevne rundt Bagdad, som
huser nærmere 260 000 men-
nesker. Her skal Flyktninghjel-
pen støtte UNHCR med koordi-
nering og leirdrift, blant annet
gjen- nom opplæring
av UNHCR-perso-
nell. Det sentrale i leirdrif-
ten blir å vise mulighetene for
de som bor der til å klare seg
selv. Flyktninghjelpen håper å
kunne gjøre dette uten å bruke
væpnede vakter. Det blir der-
for viktig for Flyktninghjelpen
å bygge tillit, noe som igjen kan
gi den sikkerheten som trengs
for å kunne operere ideelt.
UD
Nytt sikkerhetspolitisk utvalg
Norsk UD har nedsatt et nytt
utvalg for sikkerhetspolitikk,
nedrustning og internasjonale
utfordringer mot norsk sikker-
het. Det nye utvalget har færre
medlemmer og skal bidra til
større åpenhet i den offentlige
debatten.
NUPI-direktør Jan Egeland
skal lede utvalget. Blant de øv-
rige 12 medlemmene finner vi
blant andre: professor i stats-
vitenskap Janne Haaland Mat-
lary, tidligere stortingsrepre-
sentant for SV, Stein Ørnhøi
og kommunikasjonssjef Rolf
A. Vestvik i Flyktninghjelpen.
I følge UD skal utvalget
spesielt diskutere nordområ-
dene, terror, Irans atompro-
gram, NATO, Afghanistan,
norsk internasjonal militær
deltakelse og global geo- og
energipolitisk utvikling.

48 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
49 %
MOT NORSKE SOLDATER I KVINNEMOTSTAND
AFGHANISTAN
EN UNDERSØKELSE UTFØRT AV IN FACT
14%
FLERE MOT MOTSTANDEN MOT
PÅ OPPDRAG AV VG I AUGUST VISER AT NORSKE NORSKE SOLDATER I
49 PROSENT AV DE SOM HAR BESTEMT SOLDATER I AFGHANISTAN ER STØRST
AFGHANISTAN
SEG MENER AT NORGE NÅ BØR TREKKE SIDEN JUNI BLANT KVINNER. HELE
UT SINE SOLDATER I AFGHANISTAN. 55 % ER MOT.

UGANDA

Norge kutter
bistand
Norge og flere andre giverland
kutter nå i bistanden til Uganda
og sender et signal til myndighe-
tene om at de må ta problemene
med korrupsjon på alvor.
Budsjettstøtten fra Norge reduseres
med tre millioner kroner, fra 65 til 62
millioner.
– Beløpet er ikke så veldig stort, det er
heller ikke hensikten. Viktigst for oss har
det vært at givermiljøet har klart å samle
seg om en utvetydig melding til myndighe-
tene, og at vi nå reagerer i tråd med denne
– handling har fulgt ord, sier Vegard Peder-
sen, landøkonom ved den norske ambassa-
den i Kampala, til Bistandsaktuelt.
Kuttet har blitt tatt i mot med blandede
reaksjoner. Den regjeringsvennlige avisen
New Vision kaller det «klassisk symbol-
politikk», som giverne kommer med hver
gang det nærmer seg valg. Og skriver blant
annet: Donorer trenger Uganda mer enn
Uganda trenger dem. Ugandere bør for-
holde seg til truslene om kutt med forakt
og overse det. Snart vil bistanden bli gjen-
BISTANDSKUTT: Norge håper at bistandskutt skal bidra til at myndighetene gjør mer for å redusere innført og det vil være «business as usual»,
korrupsjonen i landet.  Foto: Roald høvring heter det i avisen.

IRAN NORSKE HOPPJENTER

Diplomat-asyl
Nok en iransk diplomat har
søkt asyl i Norge. Dette er den
tredje iranske diplomaten i
Europa som hopper av i løpet
av kort tid. I midten av februar
ble Mohammed Reza Heydari,
som jobbet som konsul ved
den iranske ambassaden i Nor-
ge, innvilget politisk asyl i Nor-
ge for seg og sin ektefelle og
parets to sønner. Han sa opp
stillingen sin i januar i protest
mot brudd på menneskeret-
tigheter og undertrykkelse i
Iran og har siden åpent kriti-
sert iranske myndigheter. Det
er Brussel-ambassadens pres-
seattaché, Farzad Farhangian,
som nå søker asyl i Norge.
Det diplomatiske forholdet
mellom Norge og Iran ble an-
spent etter at Heydari hoppet
av i februar. 574 iranere søkte
om asyl i Norge i fjor.
Reklamerer for våpenindustrien
De norske hopp-
jentenes nye ho-
vedsponsor Nammo Gruppen
produserer ammunisjon som
brukes i Afghanistan og Irak.
Nammo solgte våpen for nær-
mere 3,5 milliarder kroner i
fjor. Røde Kors har stemplet
ammunisjonen til Nammo som
folkerettstridig og Nammos dat-
terselskap i USA produserer
panservernraketter som selges
til Israel. Sportssjef Clas Brede
Bråthen mener at selskapets
forskere vil hjelpe jentene med
å finne den perfekte hoppkur-
ven, og landslagssjef Mika Ko-
jonkoski sier at det er stort å få
en partner som kjenner aero-
dynamikken så detaljert. Erling
Borgen sier i en kommentar i
Dagsavisen at det skammelig og
uverdig at norske skijenter må
reklamere for dødens industri.

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 49
■  BARNEDØDELIGHET
Det helsebyråkratiske kompleks krangler om hvor mange barn som dør
av fattigdom og sykdommer. Men alle er enige om at barnedødeligheten
er kraftig redusert.
Færre fattige barn dør
TEKST: Grete Gaulin
I sommer ble det lagt fram tall som viser
at det dør langt færre barn under fem år
enn hva man har trodd til nå. Rapporten
ble først publisert i det medisinske tids-
skriftet Lancet, og deretter presentert for
mange hundre eksperter i Washington. Så
skulle man vel tro at verdens humanitære
organisasjoner, helsebyråkrater og FN vil-
le ta imot de nye tallene med stormende
jubel og en følelse av etterlengtet suksess?
Det skjedde ikke. I stedet ble rappor-
ten, utarbeidet av forskere ved Institute
for Health Metrics and Evaluation (IHME)
møtt av så mange forbitrede reaksjoner
at Lancet måtte sette av en hel seksjon til
motsvarene.
PILENE PEKER NEDOVER
Verdens helsebyråkrater strides om tall.
På den ene siden står det gamle appara-
tet med UNICEF i spissen. På den andre
siden står en generasjon av nye forskere
som bruker alternative metoder for å fin-
ne de rette tallene.
I vektskålen ligger nesten én million barn
som enten har dødd eller overlevd, avhen-
gig av hvilken kilde man fester lit til. Denne
striden om absolutte tall vever seg så inn i
en krangel om hvor raskt dødeligheten fal-
ler i de enkelte regionene fra år til år.
Rapporten fra det Bill og Melinda
Gates-finansierte IHME viser at antall
barn som dør i løpet av de fem første le-
veårene har falt fra 11,9 millioner i 1990
til åtte millioner i 2008 og anslagsvis 7,7
millioner i år. Det innebærer en reduk-
sjon på om lag to prosent hvert eneste år,
og gjelder også landene sør for Sahara.
Åtte millioner døde barn er fortsatt
altfor mye, selvfølgelig. Men det er like-
vel 800 000 færre enn det FN opererer
med. Så seint som i fjor la UNICEF fram
50 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
NEDADGÅENDE: Barnedødligheten blant
barn under 5 år går ned.
1970 75 80 85 90 95 2000 05
  UN Population   Murray et al,
Division, 2009 2007
  UNICEF, 2009   Siste undersøkelse
KILDE: The Economist/ Rajaratnam, Lancet, MAy 24th 2010
tall som viser at barnedødeligheten har
sunket fra 12,5 millioner i 1990 til 8,8 mil-
lioner i 2008.
Begge grupper er altså enige om at bar-
nedødeligheten har sunket betraktelig.
Det skyldes dels at verden har blitt rike-
re, med færre fattige mennesker enn før.
Men det har også sin årsak i noen spekta-
kulære suksesser det siste tiåret.
MESLINGER NESTEN UTRYDDET
I perioden 2000 til 2006 ble meslinger
nesten utryddet som dødelig sykdom
i Afrika – fra 396 000 døde til «bare»
36 000. Målet om å redusere dødeligheten
av meslinger med 90 prosent ble dermed
nådd hele fire år før tiden, takket være et
globalt initiativ finansiert av GAVI Alliance
og Bill and Melinda Gates Foundation.
Samme vei har det gått med polio, der
antall barn som døde av denne sykdom-
men falt fra 350 000 i 1988 til bare 1300 i
2004 – en innsats som også ble finansiert
av ekteparet Gates.
Pilene peker altså i riktig retning, og
har en bratt fallvinkel mange steder:
I de tre indiske delstatene Tamil Nadu,
18
Vest-Bengal og Maharashtra har barne-
16 dødeligheten sunket med mellom 33 og
14 42 prosent, ifølge Transnational Foun-
12 dation for Peace and Future Research,
10
(TFF). Samme positive trend ser man i
land som Vietnam og Marokko, der døde-
8
ligheten har falt med om lag en tredel.
6 I rapporten fra IHME heter det at en-
10 kelte land i Latin-Amerika, Nord-Afrika
og Midtøsten opplever en årlig reduksjon
på opp mot seks prosent i barnedødelig-
heten, og at noen stater sør for Sahara
ligger på over tre prosents reduksjon.
MIKRONUTRIENTER
Det betyr at FNs tusenårsmål om to tre-
dels kutt i barnedødeligheten innen 2015
kan være innenfor rekkevidde, mener
TFF. Ikke alle er så euforiske, og en ny
rapport fra Redd Barna viser at man har
et stykke igjen ennå.
Bare 40 prosent av to tredelsmålet er
nådd, ifølge denne rapporten. Og enda
verre: selv i de landene som har sett en
synkende barnedødelighet, viser tall at
bedringen bare gjelder den rikeste delen
av befolkningen.
Det betyr at interne sosiale forskjel-
ler teller like mye som generell heving av
velstandsnivået, påpeker Redd Barna. Og
det betyr igjen at den fattigste femdelen
enten ikke har sett noe til fallende bar-
nedødelighet eller endog har opplevd at
den øker.
Mye av denne barnedødeligheten kun-
ne vært eliminert med ganske enkle mid-
ler og for en billig penge: det koster under
en dollar å vaksinere et barn mot meslin-
ger, og mindre enn en penny å forsterke
ZIMBABWE 2009: En mor fra Zimbabwe mater barnet sitt etter et kolerautbrudd i fjor. Epidemien tok livet av mer enn 4000 mennesker, de fleste barn.
 Foto: REUTERS/Philimon Bulawayo/AlertNet.org
matvarer med mineraler og vitaminer
som jern, sink, vitamin A og jod. Barn dør
nemlig ikke alltid fordi de mangler mat,
men fordi kroppen ikke har tilstrekkeli-
ge byggesteiner til å bekjempe bakterier,
virus og parasitter som forårsaker diaré,
malaria, lungebetennelse og meslinger.
Ikke uventet har tenketanken Copen-
hagen Consensus plassert tilskudd av
mineraler og vitaminer øverst i hierar-
kiet over den mest kostnadseffektive
formen for uhjelp – med malariabekjem-
pelse på en 12. plass og mikrolån helt
nede på en 22. plass. Dårlig ernæring lig-
ger bak alt fra en tredel til halvparten av
barnedødeligheten i verden, ifølge den
amerikanske organisasjonen Helen Kel-
ler International.
KAMP OM SANNHETEN
Man kan lure på hvorfor verdens hjelpe-
apparat bruker så mye tid på en strid om
tall når det fortsatt er så mange proble-
mer der ute. Svaret er både en kamp om
hvem som eier sannheten, og frykten for
at rike land skal gi mindre til fattigdoms-
bekjempelse.
I bunn og grunn er det hele en strid
om statistiske metoder og noe som heter
Gaussian process regression. Mange ek-
sperter utenfor hjelpemiljøet mener den-
ne er mer pålitelig enn de gamle model-
lene fordi den testes mot allerede kjente
tall. Men både Verdensbanken og FN
avviser at «statistiske heksekunster»
er veien å gå for å få bedre data på det-
te feltet.
Den dårlige nyheten oppi alt dette er
selvfølgelig at 800 000 teoretiske barn
ikke har noen relevans for dem under
fem år som dør av fattigdom og sykdom.
Ikke desto mindre er hjelpeorganisasjo-
nene inne i et kappløp om hvem som re-
duserer den faktiske barnedødeligheten
mest effektivt, og det kan bare tjene ver-
dens fattige barn. n
FAKTA
Tall fra IHME viser at antall døde barn
under fem år har sunket fra 11, 9 mil-
lioner i 1990 til anslagsvis 7,7 millioner
i år. Tallene fordeler seg slik:
■■ Barn som dør i løpet av de første 28
dagene (neonatal død): 3,1 millioner.
■■ Barn som dør mellom 28 dager og
11 måneder etter fødsel (postneonatal
død): 2,3 millioner.
■■ Barn som dør mellom 11 måneder
og 4 år: 2,3 millioner.
■■ 33 prosent av alle barn under fem
år som dør hører hjemme i Sør-Asia,
og 49,6 prosent i Afrika sør for Sahara.
Bare én prosent av dødsfallene skjer i
høyinntektsland.
■■ Den globale nedgangen i perioden
1990-2010 utgjorde 2,1 prosent pr. år
for neonatal død, 2,3 prosent pr. år for
postneonatal barnedødelighet og 2,2
prosent pr. år for 1- 4 år.
Kilde: Institute for Health Metrics and
Evaluation
PERSPEKTIV
NR. 03.2010 51
■  TV-AKSJONEN  På flukt fra krig
24. oktober er det tid for nok en TV-aksjon
– den 36. i rekken
VERDENS
STØRSTE
DUGNAD
TEKST: Roald Høvring og Olaf Gunnar Alteren
Like årviss som cupfinalen på Ullevaall Sta-
dion hver høst er NRKs TV-aksjon. 24. okto-
ber vil 100 000 bøssebærere besøke 2 mil-
lioner norske hustander landet over. Dette
er verdens største dugnad målt i innsamle-
de midler per hode og antall deltakere.
TV-aksjonen er en unik nasjonal dug-
nad hvor alle deltar: NRK, kongehuset,
regjeringen, fylkeskommuner, kommu-
ner, næringsliv, skoler, menigheter og et
utall foreninger og lag.
MENINGSFULL MORRO
I år som i fjor er det Dan Børge Akerø og
Haddy N’jie som skal være programlede-
re for årets TV-aksjon. Og arbeidet Flykt-
ninghjelpen gjør har gjort dypt inntrykk
på dem begge. Akerø har blant annet be-
søkt Gaza og Colombia.
For Akerø er det først og fremst stør-
relsen på flyktningproblemet som har
gjort inntrykk.
– Jeg var ikke klar over at det var så
mange som 43 millioner mennesker som
var flyktninger eller internt fordrevne i
verden i dag, sier han. Vi må passe på at
ikke de må leve i skyggen av de katastro-
fene som får medieoppmerksomhet, sier
han.
Det er fjerde gangen den profilerte
programlederen har ansvar for å presen-
tere aksjonen på tv. – Det er utrolig gøy å
være med på denne dugnaden. Å møte
52 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
alle ildsjelene på grasrøta er moro. Samti-
dig gjør det sterk inntrykk å møte alle de
TV-aksjonen tar sikte på å hjelpe, enten
det er de krigstraumatiserte barna i Gaza
eller HIV-smittede mødre i Uganda.
Akerø mener at TV-aksjonen er langt
mer enn en sikkerhetsventil for oppdem-
met dårlig samvittighet. – Pengene vi
samler inn er avgjørende, og jeg håper
at finanskrisen ikke legger en demper på
viljen og evnen til å gi. Men nesten vel så
viktig er det å opplyse og skape et enga-
sjement, sier den engasjerte programle-
deren, som gleder seg til selve innsam-
lingsdagen 24. oktober.
ILDSJELER
TV-aksjonen mobiliserer mer enn 7 000
frivillige aksjonister. Kirsten Koht er er en
av disse og er aksjonsleder for aksjonsko-
miteen i Bærum. I år er det niende året
hun er med på Norges største dugnad.
– Det starte med ordføreren spurte
om jeg ville bli med i 2002 og etter det
har det bare blitt sånn. Jeg synes det er
inspirerende. Jeg lærer mye og møter
mange nye mennesker, forteller Koht.
Samarbeidet med kollegene blir mer
som relasjonene i en liten familie. Selv
om det er et alvor i sakens kjerne tar de
ikke ting så alvorlig.
– Vi har en løssluppen tone i møtene,
og en arbeidsmodell som fungerer og en PROGRAMLEDER: Haddy N’jie skal sammen med Dan Børge
 TV-AKSJONEN
■■ TV-aksjonen, årlig innsamlingsaksjon
arrangert av NRK, gjennomført årlig siden
1974. Aksjonen avholdes en søndag i okto-
ber, og NRK stiller det meste av sendetiden
denne dagen til rådighet for innsamlingen
■■ TV-aksjonen er en unik nasjonal dugnad
hvor alle deltar: NRK, kongehuset, regjerin-
gen, fylkeskommuner, kommuner, nærings-
liv, skoler, menigheter og et utall foreninger
og lag
■■ Verdens største innsamlingsaksjon målt
i innsamlede midler per hode og antall del-
takere: 100 000 tusen frivillige bøssebærer
besøker landets 1.8 millioner husstander
■■ Tildeling av TV-aksjonen skjer etter søk-
nad til NRKs innsamlingsråd, som også
følger opp aksjonene og mottar rapporter
og regnskap for bruken av de innsamlede
midlene
■■ Flyktninghjelpen er representert flest
ganger, med fire: 1974, 1979, 1988, 1998
og 2010

TV-AKSJONEN 2011 TIL

NORSK FOLKEHJELP
Under slagordet «Fra frykt til trygghet» skal
de innsamlede midlene gå til arbeidet med
å rydde miner og klasevåpen i Afrika, Asia,
Europa og Midt-Østen.
Norsk Folkehjelp er en av verdens største
humanitære organisasjoner innenfor mine-
rydding.
– Hver dag drepes og lemlestes uskyldige
mennesker av miner og klasebomber som
ligger igjen etter krig og konflikt. TV-ak-
sjonen gir oss en fantastisk mulighet til å
samle støtte i hele Norges befolkning for
dette viktige arbeidet, sier generalsekretær
i Norsk Folkehjelp Petter Eide.

FLYKTNINGHJELPEN
■■ Stiftet 1946
■■ Hjelper mennesker på flukt
■■ Bistår med leirdrift, husbygging, juridisk
hjelp, distribusjon av nødhjelp og
utdanning
■■ Har i dag aktiviteter i rundt 20 land
■■ Har tidligere hatt TV-aksjonen i 1974,
1979, 1988 og 1998
■■ Tidligere navn: Europahjelpen,
Flyktninge­rådet
Akerø være programledere for årets TV-aksjon.  Foto: NRK

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 53
■  TV-AKSJONEN  På flukt fra krig
FLYKTNINGHJELPEN: Generalsekretær Elisasbeth Rasmusson i Flyktning-
hjelpen mener TV-aksjonen er med på å gi et stort løft i arbeidet for ver-
dens 43 millioner flyktninger.  Foto: Astrid Sehl/Flyktninghjelpen.
klar rollefordeling. Og det er ingenting
som heter nei hos oss, forteller hun.
Det å se at det nytter, at ting skjer og at
man får resultater er det som gir ekstra
energi.
– Det er en drømmesituasjon å få bidra
med å hjelpe andre mennesker på denne
måten, forteller hun. Hun skryter hem-
ningsløst av alle som er med og trekker
fram lederen for tv-aksjonen for Akers-
hus, Vicky Olafsen.
– Hun gjør en kjempejobb og er utrolig
flink og inspirerende.
Koth legger ikke skjul på at det er et
konkurranseinstinkt bildet også.
– Vi har et mål om å slå Asker, og i år
har vi troen på at det skal vi klare, fortel-
ler hun. Det å engasjere seg for tv-aksjo-
nen er noe hun mener alle kan gjøre.
KRITIKK
De siste årene har flere kritiske røster
kommet fram. Blant de fremste kritikerne
finner vi blant andre professor Terje
Tvedt ved Universitetet i Bergen, som
blant annet hevder at TV-aksjonen har
utspilt sin rolle og at NRK bidrar til for-
dummende stereotypier av verden.
Kritiske røster finner vi også i bistands-
miljøet. Arnfinn Nygaard er daglig leder
for RORG, som representerer 42 organi-
sasjoner som driver opplysningsarbeid
om Nord/Sør- og utviklingsspørsmål i
Norge. Han mener tv-aksjonen fordum-
mer og skummer overflaten av det som
er kjernen i problemstillingene.
54 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
HAUGESUND: Her er det kommet 1000 spann med sild fra Haugesund som
skal selges til inntekt for Flyktninghjelpen under NRKs innsamling i 1959.
 Foto: Scanpix
– Verdens miljø- og utviklingsproblemer
er komplekse og krever innsikt, politisk
engasjement og handling. NRK svikter sin
rolle som folkeopplyser, tilslører årsakene
til verdens nød og urettferdighet og vide-
refører og befester veldedighet og giver-
glede som det eneste handlingsalternati-
vet som tilbys folk flest, sier Nygaard.
Men han svartmaler ikke situasjonen
helt, og mener tv-aksjonen viser at nord-
menn bryr seg om andre og verden uten-
for. Men han advarer:
- Det kan oppleves som en ubehagelig
feiring av egen godhet, der smuler fra de
rikes bord blir avlat for å slippe å gå inn i
vanskelig og kanskje ubehagelige politis-
ke spørsmål og valg, forteller han.
GJØR EN FORSKJELL
– Over 43 millioner mennesker er på flukt
i dag. Vi når fram til flere enn tre mil-
lioner av disse. Pengene fra norske gi-
vere gjør det mulig for oss å hjelpe enda
flere, til å reagere raskere og til å nå
fram med effektiv hjelp der behovet er
størst, sier generalsekretær Elisabeth
Rasmusson i Flyktninghjelpen.
Som nødhjelpsorganisasjon ønsker
Flyktninghjelpen spesielt å øke innsatsen
for de mange internt fordrevne som det
er vanskelig å nå fram til med hjelp, som
for eksempel de som befinner seg i de
krigsherjede områdene i Somalia og Afg-
hanistan.
– TV-aksjonen er også med på å åpne
folks øyne for noen av de største huma-
nitære utfordringene verden står overfor
i dag, som for eksempel i DR Kongo, der
særlig kvinner og barn utsettes for voldtekt
og overgrep, understreker Rasmusson.
– For det tredje er TV-aksjonen med på
å gjøre Flyktninghjelpen mer kjent blant
Norges befolkning. Det er få her hjemme
som vet at Flyktninghjelpen er en privat
humanitær organisasjon som i mer enn
60 år har ytt hjelp til mennesker på flukt
verden over.
– For oss som jobber med dette til dag-
lig og alle de som vi yter hjelp til er det
også viktig å vite at vi har flere millioner
nordmenn som støtter oss i arbeidet, av-
slutter Rasmusson, som ser fram til selve
innsamlingsdagen.
SLIK BEGYNTE DET
TV-aksjonen, slik vi kjenner den i dag, har
vært gjennomført hver høst siden 1974,
men NRKs årlige innsamlingsaksjon er
derimot mye eldre. Den aller første gan-
gen NRK stilte seg til rådighet for et vel-
dedig formål var i februar 1946, for ak-
sjonen «Nasjonalhjelpen for krigens ofre
og de falnes etterlatte». Kong Haakon var
innsamlingsaksjonens høye beskytter, og
aksjonens motto var «Du må ofre noe –
mange ofret alt». Flyvåpenet sendte et Ca-
talina-fly og folk fra Nasjonalhjelpen reiste
landet rundt for å mobilisere folket til å gi.
NRK fulgte opp i 1959, da FN prokla-
merte året som verdens flyktningår, og
ulike innsamlingsaksjoner ble gjennom-
ført verden over. n
Slugger’n
Journalister og menneskerettighetsforkjempere betaler prisen
for Norges oljeeventyr i Aserbajdsjan.
Fangen fra Aserbajdsjan
De siste månedene har jeg arbeidet med dokumen-
tarfilmen, «Fangen fra Aserbajdsjan». Den vil ha
premiere senere i høst. Filmen handler om den
modige redaktøren, Eynulla Fatullayev, som sitter i
fengsel fordi han har brukt sin journalistikk til å av-
sløre korrupsjon, grove menneskerettighetsbrudd
og annen urett i sitt hjemland, som er oljelandet
Aserbajdsjan.
I 2007 laget jeg dokumentarfilmen, «I skyggen
av Statoil». Filmens problemstilling var om det går
noen slags nedre grense for hvilke regimer Norge
kan drive business med. Filmen skildret hvordan
Aserbajdsjan er blitt et gjennomkorrupt land uten
respekt for internasjonal lov og rett. I Aserbajd-
sjan blir opposisjonelle drept og fengslet. Presse-
friheten er avskaffet. I filmen skildret jeg blant an-
net historien om den myrdede redaktøren Elmar
Huseinov. Hustruen til den myrdede redaktøren
lever forøvrig som flyktning i Norge.
34 GANGER I RETTEN
Jeg tok den gangen med hans kollega Eynullah
Fatullayev til oppgangen der mordet fant sted.
Fatullayev ledet da Aserbajdsjans største oppo-
sisjonsavis. Han hadde brukt mye tid på å finne
drapsmennene. Fatullyev har måttet møte i retten
34 ganger på grunn av sin journalistikk. Han har
mottatt trusler og blitt banket opp på åpen gate.
Foreldrene hans ble sparket fra jobbene sine på
grunn av sønnens artikler. Faren, Emin, ble kid-
nappet på åpen gate. På telefonen truet kidnap-
perne med å drepe ham, dersom ikke avisen ble
stengt øyeblikkelig. Eynullah Fatullayev stengte
avisen neste morgen, og faren ble sluppet fri.
Statoil har investert 20 milliarder kroner i dette
landet. Det er Statoils største utenlandsinveste-
ring. Dette er sikkert til glede for norske pensjo-
ner. I Aserbajdsjan har oljerikdommene bare vært
til glede for noen få. Presidentfamilien og famili-
ens venner oppfører seg som om landets statskas-
se tilhører dem. Presidentens barn eier for
ERLING BORGEN er filmskaper,
journalist og forfatter og har
vunnet flere internasjonale
og nasjonale mediapriser.
eksempel luksusvillaer for en halv milliard kro-
ner i Dubai. Presidentens 21 år gamle datter, Arzu,
som kan sees på CNN i en reklamefilm for turisme
i Aserbajdsjan, eier nå et flyselskap, et cateringsel-
skap, flyplassens taxi-virksomhet og en bank.
■ ■ 
President­
STRASBOURG KREVER LØSLATELSE
Tre måneder etter at jeg gjorde opptakene i 2007,
familien
ble Eynullah arrestert av sikkerhetspolitiet. I to oppfører
ulike rettssaker fikk han til sammen åtte og et halvt seg som
års fengsel for avisartikler, der han kritiserte regi-
met. I mars i år kom saken hans opp i menneske- om landets
rettighetsdomstolen i Strasbourg. Han ble blankt statskasse
frifunnet, og Aserbajdsjan ble bedt om å løslate re-
daktøren øyeblikkelig og betale erstatning til ham.
tilhører
Siden Aserbajdsjan har undertegnet den europeis- dem.
ke menneskerettighetskonvensjonen, er avgjørel-
sen bindende for landet. Men slikt bryr ikke Stat-
oils oljepartner seg om.
Da det ble klart at Strasbourg-domstolen ville
ta opp saken, diktet myndighetene opp en ny for-
brytelse. De fant plutselig 0,23 gram heroin inne
i skotuppen til Eynulla Fatullayev. Jeg var til stede
under «narkosaken» mot journalisten i mai. Mens
jeg var der, ble fengselets direktør spurt om hvor-
dan det kunne ha seg at det kunne komme heroin
inn i en konsentrasjonsleir? Selv rettens vakter
begynte å le da fengselsdirektø- ren sa at noen
måtte ha kastet heroinen over en fem
meter høy mur. Fatullayev ble funnet
skyldig og ble i juli dømt til yt- terligere to
og et halvt års fengsel.
Da min fotograf og jeg skulle reise ut av Aserba-
jdsjan med våre opptak i mai i år, ble vi omringet
av seks sikkerhetsagenter på flyplassen. De kon-
fiskerte en harddisk med alle våre råopptak. De
tok ellers fotografier, dokumenter og mange DVD-
er med utdrag fra mine dokumentarer. Doku-
mentarfilmens råopptak ble likevel reddet, fordi
vi hadde tatt kopier av alt og fått det til Norge på
annet vis. n
PERSPEKTIV
NR. 03.2010 55
Folkestad & Co 08

Helt Opplagt® på jobben

Lunsj
Fra 5 - 150
personer.
Fra ca kr 20,- per
Tid er penger, pers/dag.
la oss servere lunsjen
til ditt spiserom hver dag før kl. 11.00

Prøv oss i to uker og få den første dagen gratis!

Ring 0 23 46

Kronikk
10. oktober avholdes parlamentsvalg i Kirgisistan. Gjennomføringen og
resultatet kan avgjøre om landet stabiliseres eller kastes ut i langvarig kaos.
Usikker framtid
Ettersom det sittende regimet ennå ikke
har gjenvunnet full kontroll i de sørlige
deler av landet, ligger det an til strid om
plassene i parlamentet forut for og under
det forestående valget. Kirgisistan har en
spennende tid foran seg, og mitt håp er at
valget blir gjennomført på en måte som
kan vise omverdenen at det sittende regi-
met har klart å starte den lange prosessen
mot utviklingen av et levedyktig demo-
krati. Den unge nasjonen har en broket
tid bak seg.
Kirgisistan ble selvstendig ved Sovjetu-
nionens oppløsning i 1991. Fysikkpro-
fessor ved universitetet i St. Petersburg,
Askar Akajev, ble bedt om å ta på seg
oppgaven som landets president. I årene
som fulgte ble Kirgisistan i internasjonale
medier betegnet som en demokratisk øy i
et diktatorisk nabolag.
Akajev var i starten av sin regjerings-
tid vel ansett i befolkningen. Mot slutten
av 90-tallet så det ut som om makten mer
og mer ble tatt for gitt og korrupsjonen
blant Akajev og hans støttespillere økte.
MISNØYEN MED REGIMET fortsatte utover
2000-tallet og etter parlamentsvalget vå-
ren 2005, som ble gjennomført med mye
juks, måtte presidenten forlate Kirgisis-
tan etter massive demonstrasjoner i Bisj-
kek. Ingen ble drept i opptøyene.
Etter noe diskusjon rundt potensielle
kandidater ble Kurmanbek Bakiev valgt
til president i juli 2005. Han fikk 89 pro-
sent av stemmene i et valg som ble gjen-
nomført uten store problemer. Helt frem
til 2005 hadde folk fra de nordlige om-
råder av landet vært overrepresentert i
sentrale maktposisjoner, noe folk fra sør
var misfornøyde med. Ved innsettelsen
av Bakiev fikk disse en mann fra sine om-
sosialantropolog og arbeider i
Flyktninghjelpen. Han har besøkt
Kirgisistan en rekke ganger også
som valgobservatør for OSSE.
råder i presidentstolen. Felix Kulov fra
Nord-Kirgisistan ble statsminister og det
ble enighet om en parlamentarisk makt-
fordeling. Den karismatiske Kulov gikk av
i desember 2006, etter press fra Bakievs
støttespillere.
HØSTEN 2007 ble det enighet om ny valg-
lov og parlamentet, som hadde sittet si-
den våren 2005, ble oppløst. Valgloven
hadde noen gode sider, men hadde flere
kritikkverdige punkter. Spesielt proble-
matisk var vedtaket om at det i tillegg til
en nasjonal sperregrense på 5 prosent
ble vedtatt at alle partier som skulle få
plasser i parlamentet måtte få minst 0,5
prosent av stemmene i alle landets fyl-
ker. Dette kunne medføre at partier med
bred støtte i nord ikke ville få plass i par-
lamentet fordi de ikke fikk nok stemmer
i sør. Valg til nytt parlament ble avholdt i
desember 2007. Valget ble en farse hvor
alle tenkelige midler ble benyttet for å få
det ønskede resultatet. Bakiev fikk nå full
kontroll over parlamentet.
Bakiev innsatte flere av sine egne folk
fra Sør-Kirgisistan i sentrale posisjoner
og misnøyen med regimet økte, spesielt
i de nordlige deler av landet. Regimet ble
mer diktatorisk, pressefriheten be-
grenset og brudd på menneskerettig-
hetene økte. Samtidig med dette økte
prisene på mat, bensin, gass og strøm
kraftig.
I TIDEN FØR 7. APRIL i år var det demonstra-
sjoner i flere deler av landet. På samme
måte som for fem år siden toppet dette
seg med opptøyene i sentrum av Bisjkek
som ledet til at presidenten måtte flykte
fra landet. Til forskjell fra sist ble skarp
ammunisjon benyttet både av demon-
ERLEND HVOSLEF er
stranter og sikkerhetsstyrker, noe som
resulterte i nær 100 drepte.
Interimregimets president, Roza Otun-
baeva, besluttet at det i slutten av juni
skulle avholdes referendum om ny par-
lamentarisk grunnlov. Dette likte støtte-
spillere og slektninger av den avsatte pre-
sidenten dårlig. Undersøkelser tyder på
at disse, gjennom å utnytte den latente
striden mellom landeiende usbekere og
jordløse kirgisere i Osj-området, i midten
av juni fikk satt i gang en voldsspiral som
skulle få deler av bykjernen i Osj ned-
brent. Flere hundre mennesker drept og
375 000 usbekere drevet på flukt. Sen-
tralmakten klarte ikke å stoppe blodba-
det, fordi de ikke hadde den politiske og
sikkerhetsmessige kontroll i dette områ-
det av landet.
REFERENDUMET BLE GJENNOMFØRT og den
nye grunnloven fikk bred støtte. Folk er
imidlertid utålmodige etter mange års
vanstyre. Statsmakten har ikke evnet
å bygge ut strukturer som ivaretar be-
folkningen, noe som har resultert i at
folk har sett seg nødt til å bygge opp til-
litsforhold til egne slektninger og ven-
ner i stedet for til en statsmakt som ikke
er tilstede når det trengs. Dette har
igjen ledet til at korrupsjonsliknende
tilstander har etablert seg i alle sam-
funnslag. Forståelsen av hva demokrati
er og hva et demokrati krever av infra-
struktur, medietilgang, lovverk etc. er
svak i den kirgisiske befolkningen, noe
som gjør det vanskelig for enhver som
sitter med makten å bygge opp demokra-
tiske strukturer. For mange kirgisere kan
et autoritært regime som tar grep for
å løse samfunnsproblemer møte vel så
stor forståelse. n
PERSPEKTIV
NR. 03.2010 57
■  ETTERSPILLET  Kambodsja
DØMT: Duch, eller Kaing BAKGRUNN: Av 17 000 fanger i perioden
Guek Eav som er hans 1975-1979 var det kun 12 som slapp ut i
live. Jeg husker Tuol Sleng, eller Sikker-
egentlige navn, ble i juli hetssenter 21 som det også ble kalt, som
dømt til 35 års fengsel en slitt, uanseelig bygning der murpus-
for forbrytelser mot sen flasset av. Innenfor lå cellene tett side
menneskeheten. Tankene om side. Inne i de nakne rommene var
en sengebrisk der lenker til hender og
mine går tankene føtter var fastmontert. Tusenvis av bil-
tilbake til 1997, da jeg der av ofrene, alt fra små barn til gam-
selv besøkte Tuol Sleng- le, stod i store glassmontre i enden av
korridorene og rett ved lå stablene med
fengslet der Duch var sjef hodeskaller.
under Røde Khmer-styret
på 1970-tallet. ETTERSPILLET: Flere har stilt spørsmål om
hvorfor rettssakene mot tidligere Røde
Khmer ledere har trukket ut i langdrag.
Det skyldes neppe kun manglende finan-
siering og dårlig organisering, slik det
offisielt heter. Manglende bevilgninger
er et klart signal om liten politisk vilje.
58 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
Graver man for dypt i det som skjedde i
Kambodsja, kan det ramme mektige kref-
ter: Kina som gav Pol Pot våpen, USA som
gjennom bombing og medvirkning til
statskupp i 1970 la grunnlagt for at Røde
Khmer gikk fra å være en isolert gerilja-
hær til statsmakt i løpet av fem år (1970-
75), Vesten som fortsatte å støtte Røde
Khmers plass i FN i en årrekke etter at
regimet var avsatt og til nåværende stats-
minister i Kambodsja, Hun Sen, tidligere
Røde Khmer kader, som flyktet til Viet-
nam i 1979.
Neste år stilles fire nye tidligere Røde
Khmer ledere for retten. En av dem er
Nuon Chea, Røde Khmers sjefsideolog,
en gang kalt bror nummer to. 1,7 millio-
ner mennesker mistet livet i Kambodsja i
perioden 1975-79. Pol Pot døde i 1998. n
TEKST: Richard Skretteberg

Foto: Alixsandra Fazzina
Flyktningpris til
fotojournalist
TEKST: Gunhild Forselv
Den britiske fotografen Alixandra Fazzina er tildelt
Nansenprisen 2010.
Hun får prisen for sin årelange innsats for
å dokumentere situasjonen for flyktnin-
ger verden over. Med sine karakteristiske
og sterke fotoreportasjer har Fazzina i en
årrekke dedikert sitt arbeid til å synliggjø-
re de ofte forsømte menneskelige konse-
kvensene av krig.
– Årets prisvinner er en viktig og verdig
bidragsyter i innsatsen for folk på flukt.
Fotografer og journalister som dekker
flyktningkriser gjør en svært viktig jobb.
43 millioner mennesker er på flukt i ver-
den i dag og deres situasjon fortjener
massiv offentlig oppmerksomhet, sier ge-
neralsekretær i Flyktninghjelpen, Elisa-
beth Rasmusson.
Selv sier Alixandra Fazzina at hun er
overveldet og glad for prisen, som deles
ut i samarbeid med FNs Høykommissær
for flyktninger og Flyktninghjelpen.
– Det å måtte gi opp sitt hjem etterfulgt
NANSENPRISEN 2010  ■
av kampen for å gjenoppbygge det, er
en av de tøffeste utfordringene du noen-
sinne kan bli stilt overfor. Hvert år opple-
ver millioner av mennesker at de ikke har
noe annet valg enn akkurat dette, sier
Alixandra Fazzina.
Alixandra Fazzina begynte sin karri-
ere som fotojournalist under Bosnia-kri-
gen. Siden har hun flyttet linsen til
flyktningkriser verden over for å do-
kumentere de menneskelige lidelsene
medført av krig. Arbeidet har blant annet
resultert i boken ‘A Million Shillings, Esca-
pe from Somalia’.
– Hennes unike talent, engasjement
og empati samt hennes utrolige evne til
å komme til bunns i sakene hun jobber
med, gjør henne til en forbilledlig skil-
drer av verdens mest utsatte mennesker,
sier FNs høykommissær for flyktninger,
António Guterres. n
ALIXSANDRA FAZZINA
NORSKE PRISVINNERE
Fire ganger har en nordmann
fått Nansenprisen
■■ Kong Olav fikk prisen i 1961
for sitt lederskap i Norges arbeid
for å finne løsninger på flykt-
ningproblemer. Prisen var også
en anerkjennelse av den norske
regjeringen og det norske folks
vedvarende støtte til flyktninger.
■■ I 1976 fikk misjonæren Olav
Hodne prisen for sitt mangeårige
arbeid for flyktninger på gren-
sen mellom Pakistan og dagens
Bangladesh.
■■ I 1982 fikk daværende kron-
prinsesse Sonja prisen for å ha
satt fokus på flyktninger situa-
sjon i Norge og for sine besøk til
flyktningleire i kriserammende
områder. Prisen var også en an-
erkjennelse av arbeidet til Norsk
Flyktninghjelp.
■■ I 2001 reddet kaptein Arne F.
Rinnan og mannskapet hans på
containerskipet Tampa 438 båt-
flyktninger på det indiske hav.
PERSPEKTIV
NR. 03.2010 59
■  FNs KVINNERESOLUSJON 10 ÅR

Resolusjon 1325 skulle beskytte kvinner mot voldtekt

i krig, og fremme kvinners innflytelse i fredsprosesser.
Ti år etter vedtaket har lite skjedd, mener kritikere.

Lite å feire
TEKST: Agnete Moland Klevstrand  FOTO: REUTERS/Finbarr O’ Reilly/AlertNet.org

Oktober, 2000: FNs sikkerhetsråd er sam- n I juli 2010 kom nyheten om at

let for å vedta en ny resolusjon. Kvinners FNs fire kvinnerettighetsorga-
rettigheter og sikkerhet har til nå vært ner DAW, UNIFEM, INSTRAW
to adskilte arbeidsområder. Men de siste og OSAGI skal slås sammen
årenes kriger på Balkan og Rwanda har til ett organ: UN Women.
involvert langt flere kvinner enn man Formålet er at arbeidet for
tidligere har sett i konflikter. Hundretu- kvinners rettigheter skal
sener av kvinner er blitt voldtatt, som et skje mer effektivt, og ha en
strategisk virkemiddel i krigføringen. Men klarere struktur.
svært få av historiene blir hørt. I demo-
kratiske forsamlinger er kvinner oftest HØYERE STATUS
fraværende, og når samfunn bygges opp – Man har fått en helt
igjen, er det menn som sitter ved for- annen oppmerksom-
handlingsbordene. het om verdien av å
FNs kvinnekonvensjon har allerede ek- beskytte kvinner i
sistert i flere tiår, men den gjelder sosiale krig, særlig hos FN
og politiske rettigheter – ikke kvinners og NATO. Men på
rett til spesiell beskyttelse i krig, eller rett bakken er det van-
til å delta i fredsoppbygging. I 2000 var skelig å dokumen-
derfor første gang FN tok stilling til kvin- tere noen endrin-
ner som et sikkerhetspolitisk tema. ger overhodet.
Det sier Patri-
TI ÅR SENERE cia Kaatee, råd-
– Mange var entusiastiske og ambisiøse et- giver i Amnesty.
ter at resolusjonen kom i 2000. Men de Hun forteller at
første årene fikk man ikke til særlig mye, Amnesty ikke
sier Torunn L. Tryggestad, forsker og leder har opplevd at
av prosjektet «Kjønn, konflikt og freds- antall voldtekter
bygging» ved Fredsforskningsinstituttet har sunket – tvert i
i Oslo (PRIO). – Som på så mange områ- mot mottar Amnesty
der i FN: Ting tar tid, sier hun og legger til: flere rapporter og dokumenter
om overgrep nå enn for ti år siden.
n Den første statlige handlingsplanen – Det kan også bety at overgrepene
kom først i 2005. er mer synlige nå, og at de står høyere
på den politiske dagsorden, sier Kaatee.
n I 2008 og 2009 fulgte FN opp resolu- Det er PRIO-forsker Torunn L. Trygge-
sjon 1325 med tre nye resolusjoner, som stad enig i:
utdypet målene om kvinners deltakelse – Det er helt tydelig at statusen til arbei-
i fredsbygging og kvinners behov for be- det for kvinners rettigheter og likestilling
skyttelse i krig. har blitt hevet i FN, sier Tryggestad.

60 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
n n  Man har fått en helt annen
opp­merksomhet om verdien av å
beskytte kvinner i krig, særlig hos
FN og NATO. Men på bakken er
det vanskelig å dokumentere noen
endringer overhodet.
PATRICIA KAATEE, rådgiver i Amnesty International
– Men fokuset de siste årene har vært
på bekjempelse av seksualisert vold mot
kvinner, og det er jo noe man lett kan
enes om på tvers av landegrenser. Det
er veldig mye mer kontroversielt og van-
skelig å arbeide for kvinners deltakelse i
viktige demokratiske fora og ved bordet
i fredsforhandlinger. Vi er tilbake til der
vi var før resolusjonen; når vi diskuterte
kvinner og konflikter, ble de fort fram-
stilt som ofre.
PÅ STEDET HVIL
Tryggestad mener kvinners deltakel-
se nærmest har stått på stedet hvil si-
den resolusjon 1325 ble vedtatt:
– For øyeblikket har FN 18 fredso-
perasjoner. Bare to er ledet av kvin-
ner. Og slik har det vært de siste ti årene,
forteller Tryggestad.
– Hvorfor er det så viktig at
kvinner deltar i fredsforhand-
linger?
– Ved forhandlingsbordet
etter en konflikt ser man
gjerne at kvinner og menn
fremmer ulike verdier og
interesser. Menn har ofte
vært opptatt av fordeling
av makt og midler, mens
kvinner ofte er opptatt
av å bedre helsetilbudet,
utdanningstilbudet og å
oppnå forsoning mellom
partene – altså er kvin-
nenes ønsker veldig ofte
i tråd med det vi i Europa
mener er viktig i sam-
funnsbygging, sier Tryg-
gestad.
– Vil det gjøre noen forskjell om flere
kvinner deltar i disse prosessene?
– Det vet vi ikke. Vi har jo ikke mange
eksempler å vise til. Men når man ser
på hvor mange ganger fredsoperasjoner
og fredsforhandlinger har feilet, må vi i
hvert fall prøve de alternativene vi har.
USYNLIG
Torunn Wimpelmann Chaudary forsker
på vold mot kvinner ved Christian Michel-
sens institutt (CMI) i Bergen. På feltarbeid
i Afghanistan merker hun lite til FNs kvin-
neresolusjon:
– Jeg tror at man snakker mye mer om
resolusjon 1325 i Norge enn de fleste an-
dre steder. Når jeg er her glemmer jeg
hele resolusjonen - fordi jeg aldri hører
afghanere snakke om den. Mens i Vesten,
i allefall i Norge, har man nærmest en
1325-industri, sier Chaudhary på telefon
fra Kabul.
Hun forteller at mange er opptatt av
spørsmål rundt kvinners rettigheter, men
ikke i sammenheng med FN-resolusjo-
nen.
– Det har vært flere høyprofilerte vold-
tektssaker i media den siste tiden, og
man har en kvote for kvinnelige par-
lamentarikere. Men resolusjon 1325 i
seg selv er ikke synlig. En grunn til det
kan være at aktivister vegrer seg for å ta i
bruk en FN-resolusjon, fordi man kan bli
anklaget for å være for vestliggjort. For
aktivister kan det rett og slett virke mot
sin hensikt å bruke resolusjon 1325. n
RESOLUSJON 1325
■■ Ble vedtatt 31. oktober 2000 av
FNs Sikkerhetsråd.
■■ Resolusjonen gjelder alle FNs
medlemsland, men er ikke juridisk
bindende.
■■ Rundt 20 land har laget hand-
lingsplaner for å gjennomføre reso-
lusjonen, og flere land planlegger
det samme.
■■ FN har siden 2000 vedtatt flere
resolusjoner om kvinner, fred og
sikkerhet: Resolusjon 1889 om
kvinners deltakelse i fredsbygging,
og resolusjon 1820 og 1888 om
seksualisert vold i konflikter.
■■ Ber alle parter i væpnede kon-
flikter om å iverksette særlige tiltak
for å beskytte kvinner mot voldtekt
og annet misbruk.
■■ Vektlegger at seksualisert vold i
krig skal straffeforfølges av statene.
■■ Anmoder statene om å sikre økt
deltakelse fra kvinner i nasjonale og
internasjonale institusjoner og kon-
fliktløsningstiltak.
■■ Ber FNs generalsekretær om å
utnevne flere kvinner som spesial-
rådgivere og utsendinger.
■■ Anmoder FNs sikkerhetsråds
delegasjoner om å konsultere loka-
le og internasjonale kvinnegrupper.
PERSPEKTIV
NR. 03.2010 61
20 SPØRSMÅL
1000
DREPTE JOURNALISTER
Over 1000 journalister og
medhjelpere har måttet bøte
med livet på grunn av sitt yrke
det siste tiåret, ifølge en fersk
rapport utarbeidet av Interna-
tional News Safety Institute.

VERDEN I DAG:Hvor gammel er Cubas legendariske leder Fidel Castro?

 Foto: Wikimedia

VERDEN I DAG
1.  Hva heter Australias nyvalgte statsminister?
2.  Hvor mange av irakerne mener det var for tidlig å trekke ut de
amerikanske kampstyrkene? UTVIKLINGSHUSET: Plassert i de gamle lokalene til Vestbanen i
3.  Hvor mange amerikanere mener president Obama gjør en Oslo sentrum.  Foto: Utviklingshuset
dårlig jobb?
4.  Hvor gammel er Cubas legendariske leder Fidel Castro?
LÆRING
5.  Hva er Al-Shabab?
Rollespill mot fattigdom
GEOGRAFI Utviklingshuset i Oslo tilbyr i om internasjonal utviklings-
6.  Hva heter hovedstaden i Kasakhstan? disse dager to ulike pedago- politikk og dilemmaer knyttet
7.  Hva heter Afrikas største innsjø?
8.  Hvem er president i Aserbajdsjan? giske opplegg for 10. trinn, til fattigdomsbekjempelse. I
9.  Hvor har romanifolket (sigøynere) sitt opphav? videregående og student- tillegg har de UtviklingsLøypa
10.  Hvor ligger hovedkvarteret til Den afrikanske union (AU) grupper. Utviklingslab er et der elevene bruker installasjo-
interaktivt rollespill som tar nenes tekster, bilder, filmer
HISTORIE
11.  Når fikk Somalia sin selvstendighet? dem med inn i utviklingssam- og spill aktivt for å løse oppga-
12.  Når ble den baskiske separatistorganisasjonen ETA dannet? arbeid og samfunnsbygging. ver og lære om utviklingssam-
13.  Hvem var FNs første generalsekretær? Deltakerne blir bevisstgjort arbeid.
14.  Når kom Robert Mugabe til makten i Zimbabwe?
15.  Hvor lenge satt Røde Khmer med makten i Kambodsja?

NORGE I VERDEN
16.  Hvem er de grønne partiene sin presidentkandidat til valget BOK
i Frankrike i 2012?
17.  Hvor mange somaliere fikk norsk pass fjor?? «Farvel til et våpen»
18.  Hvem leder Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité?
19.  Hvor stor er Pakistans gjeld til Norge? Et lite land kan utrette mye. Norge har
20. Hvor stor er Norges budsjettstøtte til Uganda i 2010? NRKs Dagsrevy-journalist Tor- mye av æren
mod Strand gir oss i boken for at arbei-
Farvel til et våpen et innblikk det med et
i prosessen rundt forbudet forbud lyk-
mot klasevåpen. Intriger, tes. Hvor-
maktspill og norsk dobbelt- dan var
moral. Boken forteller om det mulig
200 millioner kroner 20. 62 millioner kroner hvordan norske embetsmenn å oppnå
motarbeidet forsøket på å få et forbud
NORGE I VERDEN: 16. Norsk-franske Eva Joly 17. 1740 18. Ine Eriksen Søreide 19.
15. 1975 - 1979
12. Høsten 1959 13. Svensken Dag Hjalmar Agne Carl Hammarskjöld 14. 1980 til et forbud, og om hvordan mot denne
HISTORIE: 11. 1960. Sammenslåing av britisk og italiensk Somaliland USA prøvde å stoppe arbei- type våpen i løpet av 15
8. lham Aliyev 9. India 10. I Etiopias hovedstad Addes Abeba
GEOGRAFI: 6. Astana 7. Victoriasjøen, med hele 68.635 km2 overflate det. Boken gir et godt inn- måneder? Og hvorfor var det
4. 84 år i august 5. Islamistisk opprørsbevegelse i Somalia blikk i hvordan internasjonal Norge landet som satte det
politikk blir til i vår tid. hele i gang?
VERDEN I DAG: 1. Julia Gillard 2. 59,8 % (Iflg. et privat irakisk institutt) 3. 52 %

62 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
 KULTUR OG MEDIA  ■

n n  I Danmark snakker vi ikke om det som skjer i Helmand-­

regionen som et fredsbevarende oppdrag. Våre styrker skal
sørge for sikkerhet, og der betyr det å drepe fienden.
JANUS METZ, regissøren av den danske krigsdokumentaren ARMADILLO kommenterer innsatsen til
de danske soldatene i Afghanistan.

BOKTIPSET

«The Big Short »

Forfatter: Michael Lewis
Utgivelsessår: 2010
Forlag: Penguin

PAKISTAN: Sivile på flukt fra krigen i Sør-Waziristan i fjor høst. Få har beskre-
 Foto: REUTERS/Akhtar Soomro/AlertNet.org vet galskapen
på Wall Street
LAILA BOKHARI bedre enn for-

Hellig vrede
Laila Bokhari jobber i dag ved den
norske ambassaden i Pakistan.
Hun er denne høsten aktuell med
boken «Hellig Vrede». Boken tar
for seg hva terrorisme gjør med et
land og hvorfor unge mennesker
går inn i denne virksomheten.
Ideen til boken fikk hun etter at hun had-
de jobbet som forsker på terrorisme en
rekke år. Nå ønsket hun å møte de hun
forsket på. Ansikt til ansikt.
– Jeg savnet å møte folk. De vi leser og
snakker om. Ufordringen var om jeg klar-
te å komme inn i ulike miljøer.
Men hun hadde også en personlig mot-
ivasjon med boken.
– Å reise i min fars land, og prøve å for-
stå hva det er som har skjedd med landet
han kom fra.
Og det er dette som er utgangspunktet
for historien.
– Det er en nydelig historie der pappa
forteller meg hvordan han som tiåring i
1947 løp rundt med det nye pakistanske
flagget. 60 år senere reiser jeg med pap-
pa tilbake, og spørsmålet som sitter igjen
hos meg er: Hva skjedde egentlig med
landet som hadde så stort potensial?
I «Hellig Vrede» får du være med på
reisen Bokhari har gjort. Møtet med tid-
ligere terrorister, mødre og søstre av
martyrer, religiøse ledere og personer
som rekrutterer til terrorisme. Spørs-
målene hun ville ha besvart var: Hva får
unge mennesker til å gi sine liv for en sak.
Hva får folk til å legitimere vold? Og hva
får folk til å gå inn i radikale bevegelser?
– Det er kanskje ikke så mange svar i bo-
ken, men mange portretter. De er mennes-
ker, med drømmer, håp og noen overbevis-
ninger som er riv ruskende gale, sier hun.
Boken er utgitt på Gyldendal forlag.
fatteren Michael
Lewis i boken
«The Big Short».
LARS SIGURD SUNNANÅ
er NRKs nye
Boken følger en
Afrika-korrespondent. håndfull inves-
torer som etter
hvert blir søkkrike på at boligmarkedet
i USA kollapser og drar verden med
seg inn i den kraftigste økonomiske
nedturen siden 1930-tallet.
– Når man tenker på virkningene av fi-
nanskrisen så gir denne boken en høyst
opplysende innsikt i hvordan det kunne
skje og hvordan de guttene har operert,
forteller Lars Sigurd Sunnanå, NRKs nye
Afrika-korrespondent.
Hvordan kunne en kameratgjeng med
700 000 kroner i sparepenger tjene 870
millioner kroner på finanskrisen? Og
hvorfor endte det amerikanske bankve-
senet opp med å gi fem boliglån til en
stripper i Las Vegas?
– Det er vel verdt å bruke noen timer
på å få et inntrykk av hvordan det kun-
ne gå så galt som det gjorde, forteller
Sunnanå.

PERSPEKTIV
NR. 03.2010 63
SKRÅBLIKK
MED KOMIKER DAG SØRÅS
Speilet som ikke flatterer
Stakkars George Orwell. Mannen er kjent for å
måtte snu seg i graven, og Obamas tale i forbindel-
se med tilbaketrekningen av «aktive kampstyrker»
fra Irak ga heller ingen hvile for den legendariske
forfatteren.
OBAMAS TALE 31.AUGUST var forutsigbar til det kjedsommelige,
der han fokuserte på de gode intensjonene bak angrepskrigen,
og hvor mye USA har ofret seg for Irak. Små detaljer som at inva-
sjonen var et massivt brudd på internasjonal lov og et imperia-
listisk massemord av uante dimensjoner gjør seg ikke når man
skal hylle en ærefull tilbaketrekning fra et land i ruiner. Obama
skal derimot ha ære for at han ga et historisk overblikk over en
krig uten å nevne utgangspunktet for konflikten: Iraks masseø-
deleggelsesvåpen. Obama nøyde seg med å påpeke at Bush an-
grep Irak for å «avvæpne en stat», tydeligvis av den oppfatning
at det var overflødig å påpeke at det ikke var noe å avvæpne i
utgangspunktet. De viktigste tingene overlates som alltid til Or-
wells minnehull.
OBAMA KUNNE derimot informere oss om at «USA har betalt en
enorm pris for å legge Iraks fremtid i hendene til dets folk». Re-
sonnementet ser ut til å være at amerikanske myndigheter ødela
irakernes nåtid for å sikre deres fremtid. Og alt ble selvsagt gjort
med de beste intensjoner. Den vestlige propagandalinjen fortel-
ler oss at USA ville frigjøre millioner av irakere fra et lukket re-
gime, på samme måte som NOKAS-ranerne skulle frigjøre mil-
lioner av kroner fra et lukket hvelv i Stavanger. Kun plassmangel
gjør at jeg ikke drar rans-analogien lengre. Det var en grunn til
at Pentagon måtte skifte navnet på krigen til «Operation Iraqi
Freedom», fra det orginalt tiltenkte «Operation Iraqi Liberation»
(OIL). Freud fikk også snudd seg i graven under denne krigen.
OG KRIGEN og okkupasjonen er ikke over. Antallet private mili-
tære kontraktører er 100 000 og stigende, og det er fortsatt 50
000 amerikanske styrker igjen i Irak. Dette utgjør en tredjedel
av det totale styrkebidraget. Om du ble an-
grepet av en galning som knivstakk deg i
brystet, hvor seriøst ville du tatt hans ar-
gument for at angrepet var over straks to
tredjedeler av bladet var trukket ut? Det
viktigste er uansett at alt ble gjort med de
beste intensjoner. n
KOMIKER DAG SØRÅS har skråblikk på verdenog bidrar til nye perspektiver.
64 PERSPEKTIV
NR. 03.2010
URIX FOR DUMMIES
– SAKER DU LURER PÅ, MEN IKKE TØR SPØRRE OM
CLUSTER (klynge) er i nødhjelpssammenheng en koordine-
ringsmekanisme for å samordne nødhjelpsinnsatsen i for-
bindelse med en katastrofe. I alt finnes det 11 ulike clusters,
som bl.a. husly, ernæring og utdanning. Ordningen omfat-
ter både FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner. En
av de mest erfarne aktørene velges ut til å lede koordine-
ringsarbeidet innen hvert tematiske område (cluster lead).
SIKKERHETSRÅDET er det organet i FN med mest reell
makt. Sikkerhetsrådet kan bl.a. vedta sanksjoner eller mi-
litær intervensjon mot land som truer internasjonal fred.
USA, Russland, Frankrike, Storbritannia og Kina er faste
medlemmer av Sikkerhetsrådet og har vetorett mot alle av-
gjørelser.
HUMANITÆR TILGANG refererer til humanitære organisa-
sjoners mulighet til å nå fram med humanitær hjelp til dem
som har behov for slik hjelp. Humanitær tilgang er i dag
begrenset i en lang rekke tilfeller pga. politiske, sikkerhets-
messige, byråkratiske og fysiske hindre.
IPCC er FNs klimapanel. IPCC driver ikke egen forskning,
men overvåker all tilgjengelig forskning på klimaspørsmål
og kommer med prognoser for framtidig utvikling og gir
anbefalinger om tiltak. IPCC fikk Nobels fredspris sammen
med Al Gore i 2007.
NANSENPRISEN er en hedersbevisning som årlig deles ut
til enkeltpersoner eller organisasjoner for fremragende inn-
sats for flyktningsaken. Prisen deles ut av FNs høykommis-
sær for flyktninger i samarbeid med Flyktninghjelpen, og er
oppkalt etter Fridtjof Nansen som var Folkeforbundets før-
ste høykommissær for flyktninger.
OPERATION ENDURING FREEDOM (OEF) er den USA-le-
dede militæraksjonen som ble iverksatt i etterkant av ter-
rorbombingene av World Trade Center i 2001. Den mest
omtalte delen av OEF er krigen i Afghanistan som førte til
Taliban-regimets fall, og den påfølgende kampen mot Tali-
ban-styrker og al-Qaida-sympatisører. Norge bidro i OED fra
2001 til 2006, da Den rødgrønne regjeringen valgte å kon-
sentrere Norges innsats i Afghanistan om NATOs ISAF-styr-
ke. OED omfatter imidlertid også kampen mot terror i andre
deler av verden, som bl.a. Filippinene og på Afrikas horn.
PINHEIRO-PRINSIPPENE omhandler flyktningers og in-
ternt fordrevnes rettigheter til å få tilbake land, hus og eien-
dom som har gått tapt på grunn av fluktsituasjonen.
RØDE HALVMÅNE tilsvarer Røde Kors i muslimske land og
alle de nasjonale foreningene utgjør til sammen Det interna-
sjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforenin-
ger, også kalt Røde Kors-føderasjonen.

Stemmen utenfra
Pakistan er et mannsdominert samfunn. Det merker kvinnene
enda sterkere på kroppen når flommen rammer.
I bakerste rekke
I dagene etter flommen var huset mitt fylt opp av
25 slektninger. Tett i tett sov de på madrasser på
gulvet. De hadde mistet alt, men hadde reddet li-
vet. Rundt middagsbordet om kvelden sirklet pra-
ten omkrig det som hadde skjedd: Ingen hadde
opplevd så mye regn, så mye vann. Hva hadde
skjedd med huset de hadde forlatt, eller bilen de
måtte la stå igjen, fordi vannstanden var for høy el-
ler deler av vegen var borte?
USYNLIGE KVINNER
Selv var jeg utslitt etter å ha tilbrakt hele dagen ute
blant de flomrammede. Vi hadde distribuert det vi
hadde av mat, nødhjelpsartikler og telt, men det
var langt fra nok til alle. Kvinnene er de som står
sist i køen, når hjelpen blir fordelt. Skjult bak høye
vegger eller under presenninger og telt blir de re-
dusert til passive tilskuere i kampen om livsnød-
vendighetene. Aller verst stilt er de mange afghan-
ske flyktningkvinnene. Noen er enker, andre er
midlertidig forlatt av sine menn, som har søkt ar-
beid andre steder i landet.
Jeg besøkte flyktningleiren Azakhel etter at
flommen hadde herjet. Her bodde det 30 000 afg-
hanske flyktninger. Kun moskeen står. Alt er øde-
lagt og dekket av en halv meter leire. Her traff jeg
16 år gamle Nazeer. Hun er født som flyktning i
Pakistan.
– Vi har mistet alt i flommen. Viss ingen kommer
oss til unnsetning, blir vi tvunget til å reise tilbake
til Afghanistan. Vi har heller ingenting å vende til-
bake til. Jeg vil trolig ende opp som tigger i en av
Kabuls gater, fortalte hun med gråten i halsen.
MISTET ALT
Mange mistet alt i flommen. Det betyr at de står
uten ID-kort eller andre papirer som kan doku-
mentere retten til land og eiendom og retten til å
motta 20 000 rupies, noe som tilsvarer om lag tu-
sen norske kroner, i erstatning fra staten. Mange av
de kvinnene som nå står alene på bar bakke hadde
aldri skaffet seg eget ID-kort. De var aldri registrert
ZARTASHA KAHN er
jurist og arbeider
som rådgiver for
Flyktninghjelpen i
Pakistan.
i offentlige registre. Det var mannen i familien som
ordnet opp i slike forhold. Analfabetismen blant
kvinner på landsbygda i Pakistan er stor.
Barna er også utsatt. Mange har mistet sine for-
eldre og foresatte. Noen vil ende opp som tiggere, ■ ■ 
mens andre vil bli utnyttet som billig arbeidskraft.
Det skulle ha vært skolestart i Peshawar nå i sep- Kvinnene er
tember, men de fleste skolene er enten ødelagt el-
ler tatt i bruk som husvære for de som mistet alt i
de som står
flommen. sist i køen,
Vannet har nå trukket seg tilbake. Mine 25 slekt-
ninger har reist hjem. Nå skal folk forsøke å nor- når hjelpen
malisere hverdagen sin. Men det er ikke lett. Irri-
gasjonssystemene er ødelagt og det er vanskelig å blir fordelt.
komme i gang med nytt jordbruk. Leiren gjør det
også vanskelig å dyrke noe. Hjelpen fra myndighe-
tene og hjelpeorganisasjonene er kun en dråpe i
havet, eller for å si det på en annen måte: et hvete-
korn i et tomt matfat.
USIKKER FRAMTID
De som bor i provinsen Khyber Pakhtunkhwa
nordvest i Pakistan er en hard prøvet befolkning.
Sårene etter jordskjelvet som drepte hundretuse-
ner er ennå ikke leget. Politisk ustabilitet har også
ført til at om lag én million mennesker fortsatt er
forhindret fra å vende hjem til sine landsbyer. I dis-
se områdene ødelegger Taliban jenteskoler og si-
vilbefolkningen risikerer å havne i kryssilden mel-
lom Taliban og regjeringssoldater.
Vi er nå avhengig av fred for at vi skal overleve.
Det som har skjedd og det som vil skje de neste
månedene vil være bestemmende for den skjeb-
nen som venter den oppvoksende generasjonen i
Pakistan. I dag er skoler og universiteter bevoktet
av regjeringssoldater og sikkerhetsstyker. Hvilke
framtidige samfunnsbyggere og ledere er det vi vil
fostre? n
PERSPEKTIV
NR. 03.2010 65
 Utdanningsforbundet
Norsk Sykepleierforbund
Forskerforbundet
Politiets Fellesforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
UHF
Presteforeningen
Diakonforbundet
Skatterevisorenes Forening

Internasjonalt arbeid og solidaritet

Unios mål er å videreutvikle og styrke det internasjonale
arbeidet. Arbeidslivsspørsmål samt samfunnspolitiske
spørsmål som velferd, utdanning og likestilling er viktige
arbeidsområder for de internasjonale organisasjonene
Unio er medlem av.
Globaliseringen har stor innflytelse på Unios
kjerneområder. Transnasjonale beslutningsprosesser
utenfor Norge påvirker oss, og derfor er det nødvendig
å integrere det internasjonale perspektivet bedre i
det løpende arbeidet, både på sekretariatsnivå og på
forbundsnivå, og at gjensidig informasjonsutveksling og
koordinering mellom Unio-sekretariatet og forbundene
vektlegges. Dette gjelder også i relasjon til Trade Union
Advisory Committee (TUAC) og påvirkningsarbeidet
overfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og
utvikling (OECD).
Unio er medlem i den norske ILO-komiteen,
deltar på International Labour Organizations
(ILOs) årlige arbeidskonferanse og i det nordiske
arbeidstakersamarbeidet. ILO og ITUC arbeider for en
rettferdig globalisering hvor sysselsetting, grunnleggende
arbeidstakerrettigheter, sosial trygghet og sosial
dialog står sentralt (”Decent Work Agenda”). ”Decent
Work Agenda” er blant annet en strategi for å bekjempe
fattigdom. Unio må styrke innsatsen på dette området.
Det årlige arbeidet med norsk rapportering på ILO-
konvensjoner er omfattende og krever kompetanse på
stadig nye områder for Unio, og det må legges til rette for
å bedre informasjonen til og øke involveringen fra Unios
medlemsforbund.

Unios internasjonale organisasjoner, særlig The Unio og Flyktninghjelpen er samarbeidspartnere.

International Trade Union Confederaion (ITUC), legger
relativt stor vekt på bistand og solidaritetsarbeid.
Medlemskap i de internasjonale organisasjonene
forplikter til aktiv deltakelse og gir økt mulighet for
innflytelse i organisasjonene. Solidaritetsperspektivet må
bli mer vektlagt i Unios internasjonale arbeid. På bakgrunn
av prosjekterfaring i 2008 vil Unio jobbe videre med
utvikling av organisasjonens solidaritetsarbeid.

Unio vil arbeid for

• at våre internasjonale organisasjoner særlig ivaretar områdene arbeidsliv, velferd, utdanning, likestilling og miljø
• å styrke sammenhengene mellom nasjonale og internasjonale prosesser og utviklingstendenser
• at solidaritetsperspektivet blir vektlagt i Unios internasjonale arbeid
• å videreutvikle samarbeidet om internasjonale saker med de andre hovedorganisasjonene
• å videreutvikle Unios arbeid knyttet til ILO, herunder arbeidet med et anstendig arbeidsliv (decent work)
 Jentesoldater i Uganda  TEMA  ■

SELVAAG GRUPPEN GIR 34 000 KRONER

TIL FLYKTNINGHJELPENS ARBEID FOR DE
FLOMRAMMEDE I PAKISTAN.

Landsorganisasjonen
i Norge støtter
Kristiansund kommune
Flyktninghjelpens arbeid
Kvinnherad kommune

BLI SETT. BRUK REFLEKS!

Lyser opp
TV-aksjonen
Årets TV-aksjon skal gå trygt for
seg. Derfor utstyrer vi alle
bøssebærere med refleks.
God tur og lykke til ønskes av
Trygg Trafikk og SpareBank 1 Forsikring

Bank. Forsikring. Og deg.

8192_0 Inhouse NO

Vi ønsker Flyktninghjelpen
lykke til med årets TV-aksjon!
90 % av en TV-aksjons inntekter kommer fra bøssebærerne. Derfor har vi oppfordret alle våre ansatte til å bruke noen
timer på en søndag for å gjøre en liten forskjell. Og vi benytter gjerne anledningen til å oppfordre deg også.

Det burde være viktig for alle forsikringsselskaper å hjelpe når ulykken rammer. Det er i hvert fall viktig for oss i If.
Derfor stiller vi opp søndag 24. oktober, og håper at du gjør det samme.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Ivar Martinsen
konserndirektør

Vi bryr oss. Derfor er det naturlig for oss å

støtte Flyktninghjelpen under årets TV-aksjon.
Mer informasjon finner du på www.blimed.no Rolig, vi hjelper deg.