Rollespill, Brettspill, Kortspill, Miniatyrer, Tegneserier, Boker, Filmer, Figurer

Vi ferer:

Axis & Allies, Axis & Allies:Europe, Risk, Diplomacy, Roborally, Vampire: the Masquerade, Mage: the Ascension, Hunter: the Reckoning, Deadlands, Star Trek RPG, Settlers of Catan, Seafarers of Catan, Britannia, Conspiracy X, Age of Renaissance, Samurai Swords, Shadowrun, Vampire: The Dark Ages, Star Wars Monopoly, PokEmon: Base set, Jungle, Fossil, Team Rocket, 7th Sea, Legends of the Five Rings, Fabula, Elric, Werewolf: the Apocalypse, Button Men, GURPS, Alternity, Wheel of Time ccg, Call of Cthulhu, Paranoia, Vampire: the Dark Ages, Warhammer, Mordheim,"Wheel of Time ccg, Colonial Diplomacy, Marvel Super Heroes, Titan, Junta, Doomtown, Magic: The Gathering: Revised, 4th ed, 5th ed, &th ed, Arabian Nights, Antiquities, Alliances, Weatherlight, Visions, Homelands, Ice Age, Urza's Saga, Urza's Legacy, Urza's Destiny, Tempest, Exodus, Mercadian Masques, Nemesis, Prophecy, Unglued, Fallen Empires, Rifts, Nephilim, All Flesh Must Be Eaten, Star Wars, Medieval Merchant, Samurai, Cults Across America, Rolemaster,

Babylon 5 ccg, Wraith: the Oblivion, DC Universe og mye, mye mer .

Du finner oss i 0stbanehallen ved Oslo S og i Munkegt. 58 i Trondheim Oslo tlf: 22 17 70 10

Innbold

Imagollem 26 (6/02)

4 Gnomen som bwlte. Matthijs Holter forieller litt om bladets utseende, for de av yare lesere som ikke allerede har bilclICl GIll kommentert pa det.

4 Mamma Syns. Mamma er her! Hun kommer inn i rommet! Hun begynner a snakke! Hvordan vii hun skjemme ut sin rollespillende sorui denne gangen?

4 VG in the dungeon. En "artikkel" orntrerit like lang som denne introdulesjonen. Men vi har altsa masse ting pa side 4.

5 Leserbrev. Denne gang: to lettgjennomskuelige pseudonymer uttaler seg, den ene seri ast, den andre som skamlest sidefyll.

7The navn of the spill. I mange ar har Matthijs Holter spilt engelske spill. Ns kommer han ut av skapet og proklamerer: I'm norsk and I'm proud!

8 Pa slaktebenken. Denne gang: to brettspill, hvorav det ene i bokform ... "Warchon" og "Gro" anmeldes av Matthijs Holter.

8 Jan. Vi sier her et (forelepig?) farvel til Ole Peder Gia!vers tegneserie om blinderngutten Jan og hans smapassive eskapader i spillverdenen.

1 0 T rykksverte er tykkere enn blod. Bokanmeldelser fra Johannes Berg. To variasjoner over teH fantasy-humor.

2 Nytt og unyttig. Ikke tro alt som star pa

1 trykk, ikke engang om du har fun net det pa

helt selv, sier var anonyme tabloidjournalist.

14 Lokasjon, lokasjon, lokasjon! Akademikertradisjorien fortsettes med Dag Fossmos avhandling om Det Idee lie Spillested.

16 Sex i rollespill. Ole Peder Gia!vers ariikkel lar oss hykke ordet "sex" pa forsiden - og redakteren i bar overleropp pa innsiden.

18 T ,"den~k Tom"'.

19 Fannisk Kalender. Kan alt, vet ah, ser alt:

Johannes Berg gir oss the lowdown from the hoe-down. (Hva betyr det?)

2 0 Faktor x. Hvordan kjere en god kampanje? Ole Peder Gia!ver har gjort det, sier'n, og

. opptil Here spillere er enige. Her er hans tips.

2 4 Revolusjonen ruller videre. Johannes Bergs glimt fra rollespillhistorien fodsetter pa sin vei gjennom brettspillenes storhetstid.

2 6 AS. Det finnes stadig fanziner, forteller Matthijs Holter, og nevner fire eksempler. Flere enskes - send dem inn!

7 Bifokalium. Jodda, Jan forsvinner - men her

2 er Bifokalium! med Ari! og Martha! og Here

celebre gjester! Av Ole Peder Gia!ver, seff.

2 9 Du vet hvilket blad det er. Det kom fra Ytre Enebakk ... Ole Peder Gia!ver forteller om sin oppvekst i Imagonems spalter.

3 0 Idiotene. Vi trodde han var borte, men Gilbert Kraag er til bake. Og han har ... el"sperimentert i mellomtiden.

3 2 Itras By. Martin Bull Gudmundsen gir et utdrag fra rollespillet han og Ole Peder Gia!ver holder pa a skrive.

10m Opdahl sier om forsidebildet : "Det som er j~vlig artig med det bildet der han atghaneren ser ned pa brettet - akkurat der komrnenterer dem at det er Afghanistan de slass om. [ mangel av Al Quaida far man ta det nest beste ... Bildet er tatt ca en mil utenfor Kabul, hvor de holdt pa a anlegge evtngsbase for den afghanske hseren, De som sitter der pa lasteplanet er sikringsstyrken. Det sier lut om hvor h0y trusselfaktoren var akkurat der ... "

Imagonem # 26 November 2002 (# 6/2002)

Imagonem

er et medlemsblad for spillklubben Ares i Oslo, og utgis med stette fra Kulturstyret ved Studentsamskip-naden i Oslo.

Abonnement

pa Imagonem tegnes ved a betale kr. 150,- for 6 nummer (1 ar) til konto 0534.44.82766 (Imagonem v /Herman Ellingsen, Heimdalsgata 36, 0578 Oslo). Husk a oppgi navn og adresse!

Kontakt Imagonem v/Matthijs Holter, Breigt. 21,0187 Oslo

e-post imagonem@ yahoogroups.com (leses kun av redaksjonen)

I redaksjonen Matthijs Holter, Johannes Berg,

Dag Fossmo, Herman Ellingsen, Anders Nygaard, Audun Myhra Bergwitz Deadline # 27

er 1. desember Copyright

pa aile bidrag holdes av respektive forfattere/Illustraterer Bidragsytere dette nummer

Johannes Berg

Dag Fossmo

Ole Peder Gieever Matthijs Holter Gilbert Kraag Tomas Morkrid IUustratorer dette nummer

Adam Beckett

Bjern Olav Holter Matthijs Holter Anders Nygaard Forside

.Jern Opdahl Layout

Matthijs Holter

Imagonem 4

leder

Vdl~.oPlPl8Il til at nvtt og P8Ilt IlumPl8r a" ImagoIl8Pl' Mattli)j$ llolbr iler itort idt "It811 Itcip8r d8r8 11~8r bladd'"

VI PR0VER ALLllD, VETI0. Vi prover a fa bladet bedre og bedre pa aile mater. Vi pusser og gnir forsidene til de blir blanke og skinnende rene. Sent om natten sitter vi og beyer srifrene sa de far den rette vinkelen, ligger behagelig i handa, Vi revurderer gamle standarder: Sidetall - er de nedt a begynne pa I! Trykk pa papir - kanskje vi heller skal tatovere bladet pa ryggtavlene til redaksjonen!

Men, altsa: vi prover alltid a gj¢re bladet bedre, og vart mal for hvert nummer av Imagonem er at det skal bli det beste noensinne. Spesielt arbeider vi for tiden med utseendet. Vi printer na til fil, som skrives ut direkte hos vart favoritt-kopisenter Arkan; slik slipper vi a ta kopi av middelmddige utskrifter (sorry, min Brother HL-720, men tiden har lept fra deg ... ) Skarp kritikk pa var bruk av bilder tas til etterretning; vi har rappet deler av salig Arcanes layout for a sikre oss at det blir bra. (Noen sorn husker Arcane! Stort, britisk spillblad med fullfargetrykk, kom ut litr i kjelvanncr av Magic, veldig bra, trynet etter tre ar).

Og na har vi til og med et fotografi pa forsiden! Hvem de tvilsomme laiverne fra Palestina er! Det er ikke tvilsomme laivere fra Palestina. Det er FN-soldater i Afghanistan som spiller Risk pa et lasteplan ...

Jens har alltid likt a spille roller. Da han var liten likte han a leke brannmann! 09 sa likte han a leke ballerinaprinsesse. Gjer han det na 09sa nar dere spiller sammen?

in the dungeon

Wote eksperimenterer med en topphemmelig utvidelse til AD&D: karakterklassen "Tabloid Writer". Felgende overskriftcr har blitt produsert:

Llile Grislmak [5]

HAKKET Til OBOE av ranger [12.levell

Pedo'lil alv hadde DE-SEX

med 210-ARING [0. level]

- foreilire klandrer barnehagen

Hvor mve XP bllrde DU tjeneil Imagonem tester 100 kampallier

mTDEGSElV:

Har sverdet din mer personligllet enn deg;-

2. ediUon nghter [21.levell fait 11 kilonleter

- OVERlEVDE

leserbrev

IIJ)agoIlQIJ) bar dd la~iaiprobIQIJ)d at '\I.il"e leiel"e ijddell i~l"l'\ler bre'\l - de ieIldel" bare mn al"t1~el". Mell Il.i tal" SaIJ)1'. ~ra~tl'Vl~ og Al"IliteiIl bladdl Fra IJ)aIlIleIlI

direkte til kopifirmaer, og trykker rett fra fil. Sa far vi se hvordan det gar.

Angaende a skrive

noe om kartet: Det har

lenge vzert snakk pa

no.fritid.spill.rollespill om a lage en felles verden til bruk i rollespill. Kanskje dette kunne veert det f¢rste steget? Se konkurransen i dette nummer! Skriv du ogsd! Alt er tillatt i krig og kokekunst!

- Matthijs

Kjeerc Imagonem.

Jeg har skrevet et dikt til dere. Det gar slik:

Imagonem, Imagonem, hurra! Det er jo verdens aller beste bla'! Jeg leser der og blir sa jeevlig gla'! Imagonem, Imagonem, sa schpaa!

Jeg synger h¢yt som lerken h¢yt i sky for bladet er i postkassen pa ny!

Jeg leser natten lang til morgengry Den siste linjen rimer ei pa laks

Kan dere sette en melodi til der, og synge den for meg i neste nummer?

Vennlig hilsen Arnstein

Hei, Arnstein!

Det spars om en melodi er tingen. Det er mulig majones egner seg bedre.

- Matthijs

LESERBREV mottas med takk, og trykkes med dodsforakt. Vi tar gjeroe imot positiv og negativ feedback. Send brev til Imagonem vl Matthijs Holter, Breigt. 21, 0187 Oslo, eller e-post til imagonem@yahoogroups.com.

Hei redaksjonen!

Jeg er en ivrig leser av dette bladet deres.

Mye er interessanr, noe er ikke. Kikket pa kartet til Ole Peder Girever i nummer 24, det som vant kartkonkurransen deres. Nok en gang erget det meg at kartet er gitt et sa lite format at det er umulig a se detaljene. Jeg aner at det er et bra kart, men jeg vii SE DET!

Ser at i nummeret etrerpa har dere gitt midtsiden til et kart, gjengitt i alle detaljer, med en tilherende tekst. Og dette er ingen vinner av noen konkurranse. Fy for skarn! Dere rna straks gi kartet til Ole Peder Gizever den plassen det fortjener. Samtidig rna dere fa noen til a skrive om det, gjerne den illurninerte Ole Peder selv, en spenncnde tekst som kan levendcgjerc de landene kartet skildrer.

Hvem vet; kanskje dere sitter med en karttegner som egentlig ¢nsker a fortelle historier om kjserllghet, krig og kokekunst i en fantasiverden ...

Streng hilsen Sam T. Krakevik

Hcisampa dei, Sam!

Mjah - kartet til Ole Peder ble faktisk ikke forminsket noe szerlig: originalen er pa A4-format, mens originalen til kartet i forrige nummer var pa A3- format.

Det som var problemet var vel snarere kvaliteten pa utskriften. Det har generelt vrert et problem de siste numrene - skriveren vi bruker er gam mel og har ganske lite minne (han hat faktisk begynt a utvikle alzheirner). Vi begynner fra og med dette num-

meret a levere filene

"HvelJ vet; k9NSkJe .Jere Sitter lJell eN k9rttegNer S91J egeNtrig 'Nsker 9 f9rterre hist9rier 91J kJimrUghet, krig 99 k9kekIJNst ... "

lmagonem 5

Velkommen til Hexcon!

8.-10. november arrangeres Norges eldste spill festival, Hexcon, i Trondheim. Arets tema er Deadlands/Western, og vi oppfordrer gamle og nye deltagere til a finne fram den gamle kruttlappistolen og cowboyhatten og ta turen innom!

0&0, Call of Cthulhu, Vampire, Settlers og Junta er bare noen fa av spillene som blir arrangert. I ar har vi ogsa den store eeren av a arrangere Europamesterskap i Brittannia!

Vi vii ogsa jobbe for a fa en minilaiv pa arets Hexcon.

Oeltageravgiften er 150,-, eller 125,- hvis du ikke har veert pa Hexcon fer.

Hvis du ikke melder deg pa pa forhand koster det 200,- i dora, 150,- for de som ikke har veert pa Hexcon fer.

Tilleggsprogram

I tillegg til spillprogrammet har vi ogsa de faste postene pa tilleggsprogrammet. Ogsa i ar blir det bankettmiddag pa lerdagskvelden, med sosialt samveer og nok god mat for selv den mest sultne, trette rollespiller.

Herved ansker vi aile gamle og nye deltagere velkommen til Hexcon 2002! Yihaaaal

Etter banketten offentliggjeres vinneren av kostymekonkurransen, og det blir finale i sperrekonkurransen.

For mer informasjon, sjekk http://www.hexeon.no eller send navn og adresse til

Hexeon 2002

Postboks 79

7001 TRONDHEIM

evt. pa mail til: hexeon@hexeon.no,sa sender vi brosjyre.

Evt kontakt:

Sjeef Anne Torvatn anne.torvatn@hfntnu.no I 73 52 97 50

PR: Karianne Granningseeter simira@e2i.net I 73 88 98 70

The navn 01 the spill

I ddt~ namm~rd bar M.4ttblJ9 I1olt~r d par tlng A 91 om b'Vordan tlng bIlr 9agt. Del 'V1I 91 ...

IT PAR <;ODE NORSKE UTIRYKK sesverqe: leqqe magi over noe Delldegast: spekelset etter en son fiar flyttet pa grensestelner mens ban levde nradukke. dukke sen kan ta

menneskeform og Finnskudd: trollskudd som samer sender ut mot dyra Fylgje: and Galdre: fortrolle Gand:

santsk 1I01ldom Gardvord: and sen vokter over qarden jerteqn. forvarsel om noe (ondt) som skal skje Kogle:

Iortrolle KvernknuIT: svart belst son bor i kvernhus svestelse. sar ~Iane:

Iramkalle en and

TIL A BEGYNNE MED VAR SPILLET. Og Spillet var pa Amerikansk, og Spillet var Amerikansk. Og verdens fantaster sa Spillet og sa at det var godt. Og det ble morgen og det ble kveld, og i aIle degnets timer ble Spiller forkynt.

Men sa var det Babel, da. Ikke aile var f¢dt i det forjettede Amerika, og det bed pa problemer. Ikke aile visste hva manual dexterity beted. Selv om man oversa titalls glaiveguisarrne-voulge og beslektede polearms, var det likevel nok ord man kunne tungesnuble over mens man leste h¢yt for spillerne fra en dungeon module.

Var dette et problem? Nei. Pa samme mate som de obskure, kompliserte og til tider absurde reglene bare var en kjserkommen utfordring for overaktive tendnngshjemer, var det a lese arkaisk og overblomstrende engelsk bare nok en ferdighet man skulle mestre. Det a oversette var et tegn pa manglende beherskelse av det Gygaxianske tungernal. Man skulle forsta engelsken - ikke oversette den til norsk!

Okei, at Johannes Berg og Geir Aaslid smelte ut en norsk D&D var vel taIbart - alle orntlie spillere spilte uansett AD&D. Men det ville i hvert fall ikke fait min gruppe inn a bruke «rolleark» i stedet for character sheets, pa jakt etter «erfaringspoeng» og «gullsrvkker». Det het XP og GP. EKSPE! og GEPE!

Men sa kom det som matte komme. Oppreret mot det bestaende, Vi forkastet THACOtabe lIer og character classes og det som verre var, og Gygax ble plutselig en lallende gammel klovn som samtidig var djevelen, omtrent som de fleste farsfigurer pa den tiden. Men hva med spraker ' Rollespill var stadig en engelskspraklig

"K'N ~'N k'NSkJe b're '9rkl're ,t t'lJvrek'lleN legger eN Nigr9~'NtiSk besvergerse 9ver skrjJ~tet?"

hobby, og vi kjepte stadig engelske produkter. Det a spille rollespill pa norsk var litt som a se TV -prograrnrner pa nynorsk.

Men noen prevde a lage norske spill.

Tomas Merkrid, for eksempel, som ikke hadde noen respekt for tings rette orden. Freidig lagde han eventyr og spillkonsepter pa norsk. Vi var jo flaue pa hans vegne. Men det var noe der. Og nar Raga Rockers og DeLilios kunne synge pa norsk ...

Spol framover til na. En hel generasjon spillere har vokst opp med norsk D&D og Drakar & Demoner. En ny generasjon vokser opp med Fabula. Hurra! Na liker vel aile a spille pa norsk! Og gj¢r det vilr og uhemmet!

Nei. Vi bruker stadig ukevis pa a finsnekre et nytt skadesystem til Earthdawn, men gidder ikke stadig oversette rollearket til rnorsmalet vart. Okei, greit nok, det finnes mange former for latskap. Men sa kommer det alltid en eller annen tulling med der eldgamle mantra: «Norsk er jo bare mye mer ordfattig enn engelsk».

Er dette santi Det gar ikke an a uttrykke det samme pa engelsk som pa norsk. Forsek a fa f¢lgende spillbare setning over til engelsk: «Seidrnannen min rerer ved nornenes trader for a fa jotnene til a skjelve ». Eller denne: «Mens tussen og trollkatten slass om barkebredet, klarer signekjerringen din a finne en dradukke stukket inn i laftverket ...

Norsk er ikke fattigere enn engelsk. Vi har bare andre ord, og en annen kultur. Vi har et mangfold av magiske tradisjoner, religioner og overtro som har blitt brukt gjennom tidene, szeregne magiske gjenstander og vanskapninger.

Sah - neste gang man f¢ler seg fristet til a si «wizarden kaster en necromancer-spell mot ghosten .. , kan man kanskje bare forklare at tauvrekallen legger en nigromantisk besvergelse over skrerntet? Det er stadig uforstaelig - men det er i hvert fall uforsraelig norsk.

Vi tar gjerne imot debattinnlegg og leserbrev om aktuelle spill-temaer. Send dine bid rag til Imagonem v / Matthijs Holter, Breigata 21, 0187 Oslo, eUer til imagonem@Yahoogroups.com.

Marmennll: liten bavand som kan Spa Noaide: santst sJaman Runebomme: samtsk spatromne Sannslger: spanam Seidrnann: troHmann signekjerring:

klok kone Skarpretter: b0ddel SkjiNmysler: strldlgfieter Skrubbefant: slasskjempe Syne igje: man ser I et qlass vann eller spnt for a se noe son bar skjedd i fortlden Tauvrekall: trollnana Trollblnde: fioide eller bedare noen ved bjelp av trollkunster

Irollkatt; lite rundt neste sen stjeler melk og sender troll-

skudd Tuftefolk: underJordisk foikeslaq, muligens vand0de. muligens ikke Tvedrakt: karnp Utbord: spekelset etter spebarn som bir satt ut for a d0 Volve:

spakvinne (norr0nt) vord: et menneskes and, son kan sees f0r personen ankommer, som et

vardeqer

Imagonem 7

Dette er da et PBG (Playmark Book Game), Featuring new fiction by Margaret Weis & Don Perrin, med cover av Larry Elmore. Et cover som prover sa hardt a vzere hvperinteressant at det blir rtevkjedelig, omtrent som om noen dytter en pose sjokoladechips ned halsen din mens de skrur opp lattersporet pa Seinfeld til maks volum. o., jeg er glad i a skrive sa nne setninger.

Men nok om det. leg skal ikke skrive sa f~lt mye om dette spillet enda, for jeg har ikke prevd det, bare kjept det pa en Arcon-auksjon, Og det er da noe sapass weird som et brettspill i bokform. Esken inneholder en bok og to sett

SliITE-

Warchon: Clash at SVgillis

Let yoar hooIwlar~Cj\ do tlie wallWJg ...

med bokmerker. Boka er delt opp i tre deler: En novellesnutt av de nevnte celebriteter, regler, seenarier - og locations.

For det er et to-spillers krigsspill, dette her, hvor konseptet er som f!1llger: I stedet for a flvtte brikkene sine rundt pa et brett, flytter man bokmerker rundt i en bok. Hvert sideoppslag er et eget sted, med veier til andre steder, spesialregler og spesielle hendelser. Hvert omrade har ogsa en tabell for a lage tilfeldige tall. For poenget er at man ikke skal trenge mer enn boken og bokmerkene - ikke noe underlag, og derfor heller ingen terninger!

Det virker gjen-

nomtenkt og interessant, det hele, og jeg hadde ikke hatt noe imot a prove det - men det er liksom fa situasjoner som passer. Dersom

jeg sitter ved et bord i en stue (noe som gjerne skjer med veriner), er det greiere a legge fram et brettspill med brikker og terninger. Dette spillet kunne man kanskje prevd pa en lang busstur (eller tog, eller fly), for eksempel pa vei til en con. Men til hverdagsspilling blir det ikke bryet verd - kun som kuriositet.

leg vil ikke bedernme om spillet er bra eller darlig; jeg hadde bare lyst a fortelle omtrent hva det var, i tilfelle noen har lurt pa det. Det ser helt greit ut, ikke veldig komplisert eller noe, og man kan velge spillets lengde selv (a It etter hvor store hserer man blir enige am astarte med).

(Ma bare si det: leg syns alltid det virker som om spillet heter noe med svfilis. Men det er altsa «Svgillis». Neste spill: «Kiss of Herpeese». Sa kommer «Antrackz Warrior»).

VIKTIG INFO

Bokspill

Kr.250,-

Tony Lee

Paper General (Zman Games)

"eIlIler. ta vel nnet de Cj\1Cj\1e eplCj\odeIle a'V Ole Feder GlarvetCj\ "Jan". fort'V1l1~~e derCj\om dere ttIlS~er flere Cj\erler: Allerede 1 delle Ilammer begYIlIler dell abCj\arde mda-Cj\erlell "B1fo~al1am" - av Cj\amme forfatterl

lmagonem 8

GRO: Banle lor the Petri Dish

Fer noen sper: dette handler altsd ikke om var forhenvzerende statsminister og hennes forsek pa a klatre til topps i Verdens Helseorganisasjon. Det er mye mindre aggressivt - detre spiller handler om et par bakteriekolonier som forseker a erobre en liten skal. (Gudene vet hva "Petri dish » heter pa norsk, men det er altsd en sann liten skal som forskere bruker til 11 dyrke fram bakteriekulturer). Det er et brettspill - et rollespill med samme tema hadde veert vel szert, selv om det klart hadde vekket undertegnedes interesse.

Dette er en budsjettproduksjon. Jeg betalte 55 spenn pa Outland i Stavanger, og innholdet har vel kostet rundt en tier a produsere. Det er en letter size plastpose med et -l-siders regelhefte, to (identiske) 2-siders eksempelark, et brett og to sett med brikker (rede og bla poker chips). Spiller kunne veert trykket som en artikkel i et blad, med andre ord. Det ser ikke veldig bra ut, men det er en glad

arnater som har tegnet forsiden, og det ser ut som om det kunne vserr i samme genre som «Awful Green Things from Outer Space».

Men det er der ikke. Det rninner mer om «Go» (navnelikheten er nok ikke tilfeldig, nar jeg tenker meg om), det abstrakte japanske brettspillet som kanskje er verdens beste abstrakte japanske brettspill. Man legger ut brikker pa et rutenett og forseker a omringe motstanderens brikker. Underveis kan man dele opp sine egne brikker, vokse og flytte seg rundt. Reglene er ganske sa enkle.

Spillet har ikke flavour nok til a gjere det interessant i sa mate. Selv om cover, navn og konsept er morsomt nok, ser man ikke noe til det mens man er i gang: Man sitter og legger ut kjedelige runde brikker pa et rutenett etter abstrakte regler. Med andre ord ganske misvisende markedsfering - jeg ble noe skuf-

VIKTIG INFO Et brettspill Kr.59,-

Greg Turner Interformic Games, 1999

morsomt.

Det er et spill bart lite spill; det er en del strategier man kan finne pa, og det virker som om det er more than meets the eye der inne. Men det hjelper ikke meg. Jeg trodde jeg kjepte noe annet, og etter a ha spilt spillet to-tre ganger har interessen bare minketo Sorry, folkens. Dersom noen er interessert i en krysning mellorn «Go» og datasimulasjonen «Life», er dette spiller. Dersom man ikke syns der heres ut som djevelens oldemors honningdryppende brystvorter, er det jo bare a ga og spille noe helt an net. «Awful Green Things», for eksempel.

'LA /"IE&. ¥.~'i. \mf'\f\(1'~.e .. ,lP€>J r'1(u,o,,", ,.... iNE' \AQ.~

~ ~FoR"i Pt£iel!. ,( SPiUf' VI

\

Irnagonern 9

Trvkksverte

Har du ikke lest denne boken allerede? I sa fall er det bare a begi seg til nzermeste SF-bokhandel, eller dersom man befinner seg for langt fra sivilisasjonen, ut pa Nettet. Den amerikanske utgaven har et rnorsommere cover, men tradisjonelt har den britiske versjonen vzert lettere a fa tak i, og det er dessuten originalutgaven (DWJ er engelsk). I og for seg er det irrelevant hvor man far den fra! Jeg blaser i om man sa rna bestille den fra Amazon: Denne boken rna man ha, dersom man i det hele tatt har noen interesse for fantasy-genren. Uansett om det er i form av trilogier eller rollespill.

Dette er en «klassiker» i den forstand dette forslitte, misbrukte ordet fremdeles matte inneholde noen mening. Riktignok er den ikke spesielt gammel (fern ar nar dette skrivcs), men en skjellsettende, skarpsindig og ofte ganske nadeles gjennomgang av en hel genre: Dette er en sa-a-si definerende, for ikke a si definitiv bok som tar for seg bokstavelig ralt hele fantasyflommen som har herjet i bokbransjen helt sidell. slutten av 1970-arene. Dette er en ufattelig morsom bok, men riktignok rna jeg ta forbehold mot om man tar de fleste poengene dersom man aldri har lest noe som heist av for eksempel Tolkien, Vance, de Camp, Leiber, LeGuin, Donaldson, Howard, Jordan, Moon, Duncan, Lee, Eddings, Brooks, Weis & Hickman, Salvatore

Imagonem 10

er IVkkere enn

blod

The Tough Guide 10 Fanlas,land

VIKTIG INFO

Oppslagsverk

Diana Wynne Jones

Vista 1996

223 sider

£4.99

Omslag: Splash

ISBN 0-575-60106- X

eller McKiernan (orntrent i nedadstigende kvalitetsmessig rekkefelge ... ).

Skjent selvsagt finnes det horder av andre fantasy-forfatternavn vi kunne f¢rt opp her. Det er i grunnen noe av selve poenget. The Tough Guide to Fantasyland ble sa popula-r da den f¢rste gang sa dagens lys - og er en sa ubeskrivelig morsom bok - pa grunn av at den gir aIle som har slitt seg gjennom fantasy-epos pa 700 sider pro bind - lest og lest og lest, og aldri kommet til slutten, selve «nekkelen- til hva det er som foregar. Den forklarer og skildrer masseprodusert «episk» fantasy! Mange ganger har vi aIle savnet en eller annen form for analyse, gjennomgang eller handbok som kunne gi grepet pa den mer kommerse delen av Tolkieninspirert fantasy. Fra a vzere nzermest ikke-eksisterende f¢r 1965, har fantasy som kjent «tan av» og blitt en betydelig del av bokmarkedet. Diana Wynne Jones er selv en av de som har bidratt til detre, gjennom en mengde utmerkete beker, Men hun har i alt hun tidligere har gjort stort sen ligget langt unna det «Fanrasyland- som hun skildrer i denne <kremt> faglittereere boken.

For dette er al tsa utformet som en «rurguide» - tittelen henspiller pa den kjente Rough Guide-serien med turisthandbeker, og Wynne Jones er veldig profesjonell og sysrematisk i sin gjennorngang av Fanrasylands farer, attraksjoner og tilbud. Poenget med hele betegnelsen F. er selvsagt at de ulike forfatterne i genren (i h¢yeste grad sam men med rollespillene!) pa sen og vis har bidratt til a skape et slags generisk fantasy-univers: det er et sted de aller fleste av oss vii kjcnne igjen, for vi har vrerr der

alle sammen. Der er det alltid en Ond Fyrste, som regel en inkarnert overnarurlig rnakr, som prover a hindre en eller annen gruppe tapre helter eller mer assorterte eventyrere i a gj¢re et eller annet - of test noe som til syvende og sist kan vippe OF av tronen, for ikke a snakke om a diskorporere ham, gjerne fulgt av spektakulzere spesialeffekter. Det er kort sagt «The Quest Story» i den typiske episke fantasy-historien som Diana Wynne Jones tar sikte pa her - og hun skyter med skarpt!

Hele boken er formet som et oppslagsverk, og man skal ha et veldig pompest og humerlest forhold til for eksernpel Tolkien for ikke a se hva hun tar utgangspunkt i. Poenget er selvfelgelig at The Lord of the Rings er selve originalen, som veldig mange av errerfelgerne (sterlig de som man firmer pa den «nederste» halvdelcn av min vesle lisre) ikke bare etteraper, men plagierer og forvrenger pa det groveste. Og at man sa har endt opp med det f¢r nevnte generiske eventyrterrenget, som Wynne Jones neermest beskriver som en arnerikansk «theme park», er pa mange mater leit. Fantastiske fortellinger rom mer tross alt neerrnest ubegrensede muligheter, og fantasy-rradisjonell. har et utrolig stort porensiale som bare sporadisk blir brukr,

Kort sagt skildrer denne boken nyttige tips, triks og oppslagsord som en gjeng med eventyrere kan ha bruk for pa veien gjennom Fantasyland. Forfatteren beskriver det hele sam en slags opplevelses-tur, styrt av det allmektige The Management (= Forfatteren), og personene denne guideboken er beregnet pa, er selvsagt hovedpersoncne i den episke handlingen «the Tourists»! Det eneste som skiller

seg fra offisiell status hos forfattere hun karikerer, er at disse personene gjennomgar et veldig forhandsprograrnmcrt og lite fleksibelt opplegg, der de «faste- innslagene kan behandles detaljert som ledd i en «Tour». Man skal ha en veldig innskrenket sans for humor om man ikke faller for oppslagsord som:

«Frostbite is unknown, even in the extreme frozen

north. This is convenient for Tourists, who will be compelled to suffer HARDSHIPS of cold when visiting the north, and also probably accounts for the fact that the NORTHERN BARBARIANS wear little besides a furry loincloth.

See also CHILBLAINS and HYPOTHERMIA. »

«Self-knowledge is, on rare occasions, a Quest Object. It is seldom found, and then only by

Eric Flint er en relativr ny forfatter innen sf og fantasy. Han har b!.a. gjort seg bemerket ved a skrive flere interessante parallellverdenromaner, sa som den i hvert fall krigsspill-rnessig riktig interessante Belisarius-serien sammen med David Drake, og den spennende 1632. Han har allerede vist at han har en viss sans for humor, og at han faktisk mestrer inns lag av denne vanskeligste av aIle litterzere genre i lengre, «streitefortellinger. Likevel er The Philosophical Strangler noe mer enn man kunne forvente: En bisarr, nrermest «screwball comedy»aktig fortelling, som tar urgangspunkt i mange av de mest forslitte klisjeene innen sword & sorcery og gir dem en ny, grotesk vri. I burin & grunn er nemlig hovedpersonenen i denne romanen temmelig usympatiske; Ignace, som fortellerpersonen heter, er

PRINCES. Tourists are not expected to aquire it..

Ord skrevet i KAPITELER her er altsa referanse til andre oppslagsord i verket. Og det er fullt av dem: De fleste av oss vil ikke fa nok f~r vi har lest gjennom aIle de 220+ sidene - men det kan nok av og til veere en god ide a ta et begrenset antall oppslagsord ad gangen. Ellers kan det lett bli som hvis man spiser for mye sjokolade: Det kan

kjennes deilig ut der og da, men etterpa f~ler man seg kanskje litt uve!. Har du noen du kjenner som leser for mye «trash fantasy», kan det vzere en litterzert livreddende gjerning a gi ham eller henne denne boken til ju!. Eller bursdag. Eller bare lese opp litt for vedkommende; de fleste som blir obs pa den er fullt istand til a kjepe den selv, og vil som of test gjerne. Hva venter dere pa? Lep og kjep!

The Philosophical Strangler

agenten til Greyboar, som igjen er profesjonell morder - eller altsa rettere sagt kveler. Og her sparer forfatteren ikke akkurat pa beskrivelsen av hvordan det er a ta livet av folk pa den rnaten: Greyboar er en flittig og effektiv vrkesutever - selv om han naturlig nok er etterspurt mye av folk med med behov for a ordne snikmord i diskrete former, er han en lokal kjendis, om

ikke akkurat noen helt. Sa blir han innblandet i en intrige som b!.a. involverer de lokale gudene og religionsvesenet (som er

VIKTIG INFO

Roman

Eric Flint

Baen mars 2002 432 [+viiiJ sider

$7.99

Omslag: Stephen Hickman

ISBN 0-7434-3541- 9

Du er snart en abonnent.

noe srert organisert), og sa havner han oppi storpolitikken; i det he le tatt er var venn Greyboar hevt og lavt i samfunnet sitt, stadig med et fast punkt i byen New Sfinctr, og srerlig baren The Sign of the Trough i den suspekte bydelen Flankn, med Ignace som en trofast hjelpesvenn og fortellerperson. Det ville f~re for langt a sitere noe her, men jeg kan i det minste fasrsla at Eric Flint viser et utviklet talent for humoristisk fantasy - og at hvis man vet man liker slikr, er det bare a kikke neerrnere pa denne fortellingen. Men det er kanskje ikke den beste innfallsvinklen til denne sub-genren: Vii man ha noe litt «streitere» og mindre srert, b~r man nok heller begynne med Terry Pratchett eller noe slikt,

Felelsen av forventning, av spent glede i det man venter pa det gode som skal komme, noe litt udefinerbart, men likevel klart, den f~lelsen av at na der det snart her, det er pa vei, du vil at det skal komme snart, at det skal dukke opp, kanskje i postkassen din, du leper mot postkassen, haper at det er der, se til heyre et eyeblikk, du har sjekken i handen, brevet, du poster det, sender det til Imagonem for a fa et abonnement, du har skrevet adressen pa det, kontonummeret, det er slik:

0534.44.82766

Imagonem II

Imagonem v/Herman Ellingsen, Heimdalsgata 36, 0578 Oslo

Imagonem 12

NJUog

NCEringsinnhold pro 100 ord: 45 ord tredjehc'mdsinformasjon, 27 ord overdrivelser, 18 ord ren gjetning, 10 ord ondsinnet spekulasjon. Kan inneholde spor av sannhet.

Norske rollespill star i fare for a bli virkelig streite. Sterke krefter innen rollespill-verdenen (host'Tomaslvlerkridbosthost) forsoker av aile ting a fa rollespill inn pa innkjepsordningen. Pa samme mate som diktsamlinger og annet reel, kan altsd rollespill holdes kunstig i live med ikke sugerer, men intravenest drypp rett fra statskassen. Arbeidet er stadig pa lunatic visionarv-stadiet ...

Fra sikre kilder horer vi at skapeme bak rollespillet Draug na snuser pa muligheten til a bli utgitt pa ornrli forlag. Den allestedsnservzerende Tomas Merkrid og Imagonern-redakter Matthijs Holter har diskutert saken i det vide og brede. Samtalene fant visst sted pa et sa usmakelig og gudsforlatt sted som en te-bar pa Grunerlekka. Forfatterspirer? Pweeh!

Hdkan Aldengran, svensk fanzine-anrnelder extraordinaire, utgiver av e-post-zinet ZineScene og bestyrer av www.zinescene.org, har forsvunnet langt ut i det bla. Det oppnas ikke kontakt med mobilabonnenten, rett og slett. Ingen vet hvor fyren er. Og han som var var store portal til beremmelse i Sverige ...

Og mens vi er inne pa rollespill, dere: Ole Peder Gieever og Martin Bull Gudmundsen har f¢r samarbeidet med det kritikerroste fabelprosa-fanzinet Nittennittisyv, og tar na sin urbane surrealisme et par steg videre og til siden med sitt nye prosjekt, «Itras By». Forst sa der man, og sa begynner det virkelig a skje ting. Kommer det uti Ut av hva da?

All~ gode ttng er tr~~aIlted~. a~rat $oPJ Tobl~roIl~.

Utgivelser! Utgivelser! Magnus Jakobsson (Nuron}, Tomas Merkrid (Fabula), og en herre vi ikke husker navnet pa (sorn arrangerte Werewolf: the Musical pa Arcon), er i ferd med a lage hvert sitt lille spill som skal samles i en bok for utgivelse - en gang neste ar. jakobssons «Tapte Verdener» blir en orntli lost-civilization-pulp-Fantomet-sak, mens Merkrtds «Messiasv-spill handler om en smilende, skallet mann som skal frelse spill-Norge.

Ellers forteller rvktene at unge piker som forsvinner fra bak disken pa Outland i Oslo plutselig kan observeres i hardt arbeide pa Avalon i samme by. Hva skjer? Har det blitt apnet en transdirnensjonal portal pa deres respektive bakrom? Begynner butikkansatte a klone hverandre? TJA! S[ DET!!!

«O~ay. IPJagoIl~PJ 1$ gotng to try to ta~~ O'\I~r Tb~ M.~d1a.

Wltp tp~ pdp of 'PJ'ollflc 'Yoang Wrtt~t$».

unvnig

Det matte vel skje fjllr eller siden: var faste bidrager Ole Peder Gisever har blitt kapret av en Mer Series Utgivelse, Slik kan det i hvert fall virke for de som ser hans navn under artikler i Universitas, universitetets organ for studierelaterte artikler og homsebilder. Men det er selvsagt et ledd i var plan for a Overta Systemet lnnenfra, Pa samme mate som aile programmerere er rollespillere - hvorfor tror du det heter Windows XP! Og sa snart vi har overtatt verden, skal vi iverksette vare mal: Spille masse rollespill! Og spise godteri! Hehehehekaklekakle ...

Delayed blast fIreball

Det ryktes at Al-Quaida egentlig hadde tenkt a leke «Hjelp, vi flvr» med WTC to uker tidligere enn de gjorde. Kan grunnen til utsettelsen veere at de to forfatterne av rollespillet «Terrorist» skulle fa sjansen til a fullfere sitt besek pa bygningen i ro og fred ... ! (Fjllr noen overivrige spy hunters far blod pa tann: SP0K! SP0K! IKKE SERI0ST!)

Hva i all verden har skjedd med «Acin Darnbagin», sper de hylende masser, og vi svarer:

Skaperen av disse bladene bruker allsin tid i en annen fantasiverden, fylt av arabisk deathdisco, Ellos-karalog-krigcr, chili-rnilkshake og satanistiske skjertejegere. Har tegneserien «Kollektivet» lagt heir beslag pa var egen Torbjem Lien! Slik gar det nok: Har man ett produkt som seIger i titalls med underskudd, og et annet som selger i tusentalls og gir smer pa skiva, er det mange som insisterer pa a bruke mer tid pa det siste ...

«Jeg liar jo pa meg dell Ilye Llbero-bIdeIlt»

jeg vet ikke hvorfor, men jeg fikk veldig lvst a skrive det. Sikkert fordi jeg skiftet min bleie nr, 500 i gar. Vel, vel. Pampers er forsavidt bedre, men Libero er billigere, og siden det ikke er sa mye tissing fra Peder Benjamin lenger, gar det greit, for bzesjen er ganske rerr.

La'VpaIlIlede IatlIlere og sIeS~e j~der

Akkurat nar vi trodde at D20-tillegget am Afghanistan tok premien for mest usmakelige rollespill-ide, dukker RaHoWa opp. Dette spillet (sorn ligger gratis pa intemetr) har sam full tittel «Racial Holy War». Premiss: Det er veldig fa hvite igjen pa jorden etter at de merke rasene har overtatt, og na er det pa tide a ta hevn. Level-basert system hvor man far XP for a knerte forskjellige laverestaende skapninger, som negre, latinere - hva sam helst som ikke er blatt og blondeyd, liksom. Hva skal man si! Du skukke veert rollespiller, du sku veert iddot!

Spill I Serier

Hoioi! Flere norske serieforfattere har brukt rollespill som tema for sine striper! Ikke bare har Nemi-regner Lise tydeligvis peil pa bade Tolkien, live og rollespill, men serien «Slevingene» har ogsa hatt et par tilfeller av stearinlys og spillederskjermer i sine striper ...

Det har bare gatt tre ar. Tre lange ar. Uren et nytt nummer av Algernon. (Hva skjedde med det en gang sa flotte science fiction-fanzinet! Kan det hvile en forbannelse over de blader sam refuserer Imagonem-redakterenes skriblerier!) Men: de trange arene er snart omme. For en komite skal utarbeide muligheten for a oppnevne et utvalg som kan framsette forslag am en interim-redaksjon i Algernon! Snart, kjzere leser! SNART kommer NESTE NUMMER!

Imagonem 13

lokasion, lokasion, lokasionl

I trAd Plfld '\tAr IlYfl a~adflPll$~fl rdnll}g. bar Dag FO$$IJ)O for$~d pA dfl at'\tdgd$fl$~rl1flrlflr for lIltflra~tl'\tfl Ilarratl'\tflr$ rfl~fla$joIl$lo~alflr. og Pldodl~~flIl randl $d'\tfl $dfl~$joIl$Pro$fl$$flIl.

Nar man etter en viss mengde innsats har klart a bestemme hva som skal spilles, hvem som skal spille og nar man skal spille, gjenst1ir den geografiske beslutningsprosess f¢r man kan sette seg ned for a spille et rollespill/brettspill/kortspill/miniatyrspill.

For no en er dette gitt pa forhand, mens det for andre kan vrere en seers smertelig diskusjon. Det er for de sistnevnte jeg her har f¢lt kallet til a lage en gaid, for oppslag og henvisning i denne potensielt opprivende uoverenkornmelse.

Det f¢rste man rna gj¢re er selvfelgelig a kartlegge de forskjellige alternativene. Allerede her ma man tilstrebe seg den ytterste objektiviter og ikke la noen derer forbli lukket. Det kan vrere lurt a bruke et slags visuelt hjelpemiddel her. Personlig foretrekker jeg a bruke et stort hvitt ark, hvor jeg representerer lokasjonene med firkanter, deltagerne med trekanter og argumentene med rundinger. Etterhvert som de dukker opp plasse res stikkord omkring og inne i objektene, der det matte f¢les naturlig, gjerne med forskjellige farger avhengig av argumentenes sinnsternning og tyngde. Dersom dette kartet blir tegnet riktig og med innsikt, som man nok vii inneha mot slutten av denne teksten,

vii man intuitivt kunne se hvilken lokasjon som er den rette. En full beskrivelse av metodikken og filosofien i denne frerngangsmaten kan jeg kornmeunn pa i senere tekster, na skal det f¢rst og fremst handle om de gitte faktorer i de nne konteksten. Rekkcfalgcn er naturligvis arbitrzer.

Lett tilgang pa digg, snop, godteri, fnask, slikkeri og andre absolutte kulinariske behov er erfaringsmessig szerdeles viktig for spillere. Mange gj¢r den feilen at de tror de kan gj¢re unna innkjepene pa veien til spill-Iokasjonen, og sitter da gjerne digglese halvveis ut i spillingen. D¢gnapne bensinstasjoner er en velsignelse her, seerlig for de som gjeme spiller ut i de sene nattetimer, men kan med noen organisatoriske grep (se ogsa bekvernmelighetsfaktoren) lett erstattes med mer apningstidsbegrensede etablissement.

Halvveismat faller ogsa inn under denne faktoren, men da mange hurtigmatsleveranderer ogsa leverer pa deren begrenser ikke disse valg av lokasjon i den grad, sa lenge ikke et av alternativene er en lokasjon i gokk, utenfor leveranderenes operasjonsperimeter.

Rent kroppslig tilbringes det meste av spillkvelden i sittende stilling, Det sier da seg selv at det rna stilles strenge krav til mebeltilgangen. Man rna ha nok plass til a utfolde seg, men ikke sa mye at intirniteten forsvinner. Meblene b¢r vzere ergonomiske og komfortable, men ikke for komfortable, da man kan risikere a miste deltagere til sevnens omfavning mot slutten av spillingen.

"'ers9Nli9 'tretrekker jeg 9 brlJke et st9rt bVitt 9rk, bv9r jeg represeNterer 19k9Sj9NeNe 'Jell 'irk9Nter, lIelt9gerNe 'Jell trek9Nter 99 9rglJ'JeNteNe 'Jell rIJNlliNger."

Imagonem 14

Lysmulighetene er her sentrale. Det er ikke lett a fa den rette stemningen under en rekke med sterke lysstoffr¢r, og spiller man midt pa dagen er det greit a ha noen tunge merke gardiner a dra for. Godt og lokalisert lys derimot er kjekt a ha tilgang til, seerlig nar man skal lese den lille skriften pa spillkortene eller se aile detaljene pa miniatyrene.

Minimalt med inntrykk fra omverdenen b¢r ogsa tilstrebes, og seerlig vii bl.a. barnelek, fuglesang og trafikkstey vzere plagsomt til tider. Inntrykk fra vzeret derimot kan vzere mer sternningsskapende enn noe. Hva er vel bedre enn a spille i fossende regn og brakende torden, eller ulende vind som far huset til knake og gynge litt?

Noen liker ogsa a bruke musikk og ogsd innspilte lyder til a skape den rette sternningen, og da trenger man jo gjeme tilgang pa noe som gar under den neste faktoren jeg vii bemerke, nemmelig bekvemmelighetene.

Be~"ellJllJelJ.gflet'&f a~tora1l

Tilgang pa diverse bekvemmeligheter kan i mange tilfeller veie opp for mangler pa andre omrader, Som nevnt over kan f.eks. avspillingsutstyr vsere sremningsskapcnde.

Tilgang pa ovn og kjeleskap kan langt pa vei gjere opp en svak diggfaktor, f.eks. ved at man kan varme opp en Grandis eller holde brus kald.

Tilgang pa en PC med internett og gjerne ogsa en shiver kan til tider vrere uvurderlig. Regeldiskusjoner kan loses ved enkle oppslag pa en relevant hjernrneside, og man kan ogsd finne veldig mye kjekke hjelpernidler som rolleark og navnegenrarorer samt en uternmelig mengde med eventyr/moduler, dog av varierende kval itet.

En'&omflet'&f a~toren

A spille med en masse ikke-spillende personer rundt seg er det ikke aile som liker. Spesielt gjelder dette rollespill, da den spillformen ofte krever litt mer utadvendthet og lessluppenhcr, og mange har lettere for dette i lukkede miljeer. Andre er mer eksibisjonistiske og liker seg bedre med et potensielt publikum, og da kan kafeer og spillklubber skare

h¢yt i denne kategorien. Dette er jo ogsa en bra mate a spre budskapet pa. Dersom andre ser at du har det g¢y, kanskje de ogsa far lyst til a prove, og dermed vokser den potensielle spillermengden. Kort- og brettspill har jo ogsa den fordelen at de har noe som fanger blikket, cnten det er spennende tegninger pa kortene, et fantasirikt kart pa brettet eller fargerike miniatyrer stilt opp pa rekke.

Det kan ogsa vzere lurt a unnga uteriforstaende som inviterer til forlokkende aktiviteter som pa kort sikt kan virke mer interessant enn spillingen,

Dersom man under spillingen rna ta hensyn til omgivelsene i den form av at man rna spille uten a steve for mye, kan det veere med pa a forringe kvaliteren pa spillingen. Hvordan skal man f.eks. spille en illsint barbar uten a kunne rope og skrale? Det blir jo ofte ogsa litt ekstra steyende nar flere kommer sammen om noe sa engasjerende som et spill, soerllg nar spenningen er ekstra stor eller nar det blir uoverenkomster om regler eller frarngangs mate.

TtlgjengelJ.gflet'&f a~torell

Sist, men ikke minst kommer vi til den faktoren som oftest har sterst innvirkning pa valget av spill-lokasjon. Selv om lokasjonens tilgjengelighet enten det er via buss trikk bane, tog eller bi] absolutt ikke b¢r undervurderes kan den ofte fa et litt for stort fokus.

Som en generell retningslinje kan det vzere lurt a velge en den lokasjon som er geografisk mest sentral for deltagerne, men sorrr ogsa har kort vei til trafikk-knutepunkter og ikke for langt fra allfarvei.

lmagonem 15

Sex

-

I

rollespill

Imagonem 16

My~ ftl'lr 'Valrt 9~r~'Vd om rolI~9PI1I, og m~r om 9~~ (9P~9Idt ft'V19 ml'lIl r~gn~r m~d de IlIa9tr~rh bra~9- l'lIl'V19nlng~Il~). Ole 'P~d~r GI~r gIl' ft~r tr~ tllIlalrmlng9miJ.hr for grapp8r 90m PIl9~~r iJ. 9~ldr~ 9~~ I 9PIlld.

Den infantile

"--Gygar, du legger merke til at en av barpikene smiler til deg og blunker.

-- Jeg prover ~ forfere henne (Gygars spiller triller en seduction-sjekk og Iykkes)

=Dere ser at Gygar forsvinner inn p~ rommet sitt med en av barpikene. Pilindcl, mens Gygar er borte legger du merke til at det sitter en mann med buskete ¢yenbryn p~ den andre siden av rommet. Han skuler stygt pa deg. Hva vii du gjere?''

Beskrivelse: I den infantile tilnzermingcn er rollepersonenes seksualitet noe som foregar bak lukkede doter, hvis den i det hele tau eksisterer. Forstaelsen me 110m spillerne er at man kan markere at noe foregar eller har skjedd, men at selve akten ikke skal spilles pa. Hvis den behandles i det he le tatt er det gjennom rollepersonens gjenfortelling eller ved subtile hint fra spiliederen.

Fordeler: Folk har forskjellige grenser for hva de synes det er komfortabelt ~ snakke om og spille ut. I en kongressituasjon hvor ingen av spillerne kjenner hverandre og cnkelte av dem enna ikke er myndige er dette trolig den heldigste tilnrerrningen. Man unngar ~ stete folk vekk fra spiller og a skape en ueffen stemning. [ mange kampanjer vii bade aldersog kjormssamrnensetting kunne tale for den infantile tilnzermingen.

Ulemper: Rollenes seksualitet far lite spillerom. Man sier fra seg muligheten til interessante spillsituasjoner, og til ~ fa en dypere innsikt i hvordan rollen tenker og feler. Hvordan en rolleperson ter seg mellom lakenene vil for mange va-re vel sa inreressant ~ Finne ut som hvordan han ter seg pa slagmarken.

Den pubertale

"v-Sreinar, Ping kommer hjem til deg.

Hun ser deg dypt i eynene og ber om tilgivelse for at hun har veert sa hissig i det siste. Hun smyger seg inntil deg, og begynner a stryke deg me 110m bena. Hva vii du gj¢re?

-Jes trekker ned gylfen, og ber henne om a suge meg. Siden vii jeg fa henne til a putte stussen i vaeret. Mens jeg tar henne bakfra griper jeg haret henries i min knyttede neve og tvinner det rundt armen.

-- Ping stenner av vellyst og sprer seg apen for deg. De svette sma hendene henries griper hardt i lakenet."

Beskrivelse: Den pubertale tilnaermingen er svaert eksplisitt, og pensler ut sex-scener i samme detalj som andre hendelser i spillet. Den pubertale tilnaermingen trekker ingen bestemte grenser for hva det er tillatt a snakke om i spillet, og oppseker naermest de mest ekstreme ytringsformene.

Fordeler: Rollens seksualitet kommer tydelig til syne og blir en del av spillet. Den typen eskapisme som tross alt ligger i rollespill far nok et utlep, "[ spillene kan jeg gj¢re ting jeg ikke kan gjere i det virkelige liv"-utsagnet far en helt ny betydning med den pubertale ti Inaermingen.

Ulemper: Folk har forskjellige terskler for hvor intime man kan vaere i samtaler, og mange vii bli stett av sa eksplisitte skildringer. En detaljert sexsekvens kan edelegge stemningen pa et spilltreff, og dermed virke mot sin hensikt. Det kan ogsa vaere utfordrende a tenke pa din kvisete bestevenn Buster som den sexy kinesisk-arnerikanske Ping Jefferson.

Den aristoteliske

"-Alan: Bobby fniser etter at dere endelig klarer a fa brutt dere inn pa den avdedes vaerelse. Der inne ser dere en himmelseng overdadig drapert med silke. Bobby stryker seg inntil deg.

-- Jeg letter henne opp pa nattbordet og kysser henne forsiktig.

-- Hun biter seg svakt i underleppen, og trekker sakte kjolen oppover larene sine.

-- Jeg lener meg naermere.

-- I hallen i f¢rste etasje fortsetter sam-

talen mellom Thomas og Harry. Harry mumler "For inn til en en maned siden trodde jeg at det var jeg som var Bobbys kavaler." Han stirrer ut i luften med sergmodig blikk, En svak dunkelyd nar ned til dere fra annen etasje, som om noen sitter og vipper fort pa en sto\'''

Beskrivelse: Den aristoteliske tilnaermingen baserer seg pa antydningens kunst. Forskjellen pa den aristoteliske og den pubertale tilnzerrningen er den samme som mellom erotikk og hard porno.

Fordeler: Man utforsker rollepersonenes seksualitet nok til at det gir rollene dybde, men stanser f¢r medspillere blir stett. Spillerne far anledning til a leke med sider ved rollenes liv som garantert er der, uten at pinlige situasjoner bchever a oppsta.

Ulemper: For enkelte kan selv den aristoteliske tilruermingens antydninger blir for sterk kost, Hvis man ensker det ber det vaere mulig a fa spille i helt aseksuelle kampanjer. For andre kan den aristoteliske tilnaermingen virke feig, som om man sier A uten a si B.

Imagonem 17

Ir a d em a r kl 0 ma s

Det er med stigende undring vi ser folk bruke tid, all sin tid, pa a lage interaktive spill med roller som andre mennesker ikke forstar vitsen med. Oet er med stigende undring vi ser de samme folkene sitte stille sammen og innbille seg saker. Og nar de senere uttaler seg med entusiasme om slike gjererndl blir vi stumme av undring.

Vi har derfor bestemt oss for a preve dette. For a vzere sikre pa at det blir aldeles autentisk har vi sikret oss en gruppe spillere, en gruppe som de vi kan Finne rundt ethvert bord der slike Interaktive lnnblldninger'I M foregar.

Ved enden av bordet sitter [ohansasa, som en lurvete solkonge. Til heyre sitter Matthikk, en svartkledd vulgeernisse. Til venstre for solkongen sitter Geiraa, en uflidd maurtue av et sokkekjepende monster. Like ved oss sitter den sjenerte [onve, en t¢ff helt som helst ikke vil veere med fordi kjsercsten. Pa den andre siden sitter Karrige, sa smilende at vi venter a se huggtenner snart.

Solkongen sier at dette er Rollespillet Medi™. Vi skal sine helt stille og kjenne iunbildningene komme, la dem vokse og fylle oss helt, la dem fly ut i friheten, bli ville. Vi skal hele tiden sitte med kryssede ben og handflatene inntil hverandre. Vi skal innbille oss at vi flyter sammen med dem, at vi forlater kroppen og blir ett med dem, en eneste star innbildning. Vi skal bli en stor sol, en solkonge.

Oet er akkurat her vi ikke klarer a f¢lge med lenger. Ja, vi mener det. [ohansasa sier alt vi skal gjere og han driver oss ut i innbildningen, og f¢r vi vet ordet av det har han san seg selv midt oppi den. Det takler vi ikke.

Men straks vi prover a si noe legger Solkongen en finger mot leppene og peker pa plakaten bak seg. 0verst pa plakaten star det "Rollespillet Medi™'', men det er undertittelen han peker pa: "Hvs]!"

Imagonem 18

Han legger handflatene mot hverandre igjen, og vi f¢lger hans tause eksempel. Varmen som strernrner gjennom oss er fantastisk. Oet er som denne lille aksepten av stillheten har fylt oss med uendelige muligheter. N:1 ser vi ikke bare solen og Solkongen, men vi ser rommet rundt oss, universet, slik vi aldri har sett det f¢r.

Oet fylles av flammende drager, av dampdrevne maneskip, av romedderkopper og de erende smf parabolantennene til andre interaktivister. Og vi forsrar hva meningen med det hele er. Vi er ikke her for a glemme ass selv, men for:1 se oss selv med nye evne, med sanser vi ikke ante vi hadde. Vi er her for a bli opplyst av Solkongens stralende prakt, for a se oss som de medianere TM vi innbilr er!

Na ser vi det. Derre er den tause Interaktive Innbildningen TM, der ingen forteller ass noenting, der vi ikke sier eller gj¢r noe. Vi bare er denne verdenen, var sjel og var kropp er oppslukt av den, helt og fullt. Vi er denne innbildningen. Vi er guder.

Ved enden av border sitter solguden [ohansasa, star og deilig som en supernova. Til heyre sitter nattens gud Matthikk, en underjordisk like dyp som et sort hull. Til venstre for solguden sitter kjeerlighersguden Geiraa, en uskjegget livsbejaer med nakne f¢tter og struttende pikk. Like ved oss sitter krigsguden [onve, en interaktiv kriger som omfavner og overvinner aile kjserester. Og pa den andre siden av oss sitter skjebnegudinnen Karrige, og hun vever trader sa kloke og fine at vi blir ydmyke av a vzere neer henne.

Her sitter vi, midt i dette radet av guder, rnidt i Pantheonen TM, og vi vet alt. Vi er den allvitende guden, den allesteds-nrerva-rende, den som har all rnakt i sin innbildning. Oet er vi som er den eneste sanne Gud. Vi har ingen prester, ingen kirke, ingen altere av stein. Vi har kun var egen innbildning. Innbildningen er var guddommelige hemmelighet og apenbaring! Innbildningens Gud™!

Lerdag 2/11 - sendag 3/11 [science fiction] TSP:HongCon (Helgevisning/Mikrocon 8)

(Oslo, UiO/Blindem - Sophus Lies Hus)

Fredag 1/11 - sendag 3/11 [laiv] Organisasjonen Landsbyen:

Skyggene truer

(Ser-Trendelag, Holtalen. Web: http://skyggenesdal.netgoth.orgf)

I tillegg til det som er f¢rt opp i «Kalendariet» over, finnes det ogsa en rekke spillklubber/andre grupper som har faste m¢tedager hver uke (i det minste i sernesteret):

Ares har spilldag tirsdag pa Vilhelm Bjerknes' Hus (Rf-Kjeller'n) fra 1800, og onsdag pa Felleshuset, Sarpsborggt. 7, Bjelsen, fra 1700.

Det er fonsatt et uformelt spilltreff hver mandag kveld pa Onkel Donald (Universitetsgt.), selv om dette ikke lenger er noe offisielt «Avalon-arrange-

merit»!

Det er en fast «Anirne-aften» hver fredag i semesteret pa Blindern (Ifl, Store Aud.) fra kl. 1800, drevet av den animeforeningen som har vokst frem i mediafandom. Se etter pa www.nani.no for nzerrnere opplysninger

S¢ndag 3/11 [simuleringsspill]

Oslo Miniatyrspillklubb: Spilldag (Felleshuset, Sarpsborggt. 7, Bjelscn, Oslo. Web: http://omsk.fandom.no)

Tirsdag 5/[ [ [science fiction/fandom] Fcrsre-ttrsdag-i-mdneden-treff (egenrlig ikke seerlig sf-relatert, akkurat. En generell «fangathering» ... )

Litt om for~ortd'ier. 'ipe 'iialtegn etc.:

A.E.F.: Adresse etter forespersel (snakk med arranger, eller kontakt FNL!)

laiv: levende rollespill / live roleplaying / live / laiv / lajv / LARP (s.d.s.i.p.)

(Stortorvets Gjaestgiveri - Grensen

I, Oslo - fra ca. 18.30) (NB: Ogsa brukt som treffdato en del andre steder, bl.a.i Bergen [Altonakjelleren (Strandgaten 81, www.augustin.no/altona/)] fra 19:00, og i Uppsala.)

Onsdag 6/[ 1 [simuleringsspill] Utgivelsesdato (anslatt):

IMAGONEM 26

(distribueres bl.a. via Ares og spillbutikkcne)

Fredag 8/11 - sendag 10/11 [simuler - ingsspill]

Hexagon: Spillfestivalen HexCon 2002

(Rosenborg skole - Stadsing. Dahls gt., Trondheim. Web: www.hexcon.no)

Fredag 13/12 [fantasy/Tolkien] Arthedain: [ulernete

(Oslo - a.e.f. - fra 18.00)

Onsdag [8/12 [Tolkien/filmpremiere] Peter Jacksons «The Two Towers» (Lord of the Rings-film #2) (Colosseum + andre kinoer; forsalg fra 4/11)

Fredag 27/12 - sendag 29/12 [laiv] Rekland, Kristiansen: Romjula med fyrvokteren

(Vest-Agder, Ryvingen fyr. E-post: rock@start.no)

Lerdag 28/12 [science fiction/fandom] Fan-julefest (konrakt Johannes H. Berg for nrerrnere detaljer!) (Oslo)

Tirsdag 31/12 [science fiction/fandom] TSP: Nvttarsfest

(Oslo, a.e.f.)

Sondag 17/11 [simuleringsspill] Johannes H. Berg (SSHSS): Oslo Spillforum 43

(Oslo - a.e.f.)

Fredag 22/11 [fantasy/filmpremiere] «Harry Potter and the Chamber of Secrets»

(Colosseum og andre kinoer: forsalg fra 29/1O?)

Torsdag 28/11 [fantasv/Tolkien] Arthedain: The Two Towers (Oslo, UiO/Blindern - 489 P.A. Munchs Hus,18.00)

Lerdag 30/[ [ [science fiction/fandom] Aniara: Semesteravslutningsfest (Oslo - a.e.f. - fra 18.00)

Lerdag 30/[ [ - sendag [/12 [sirnuler - ingsspill]

Oslo Miniatyrspillklubb: Spilldag (Felleshuset, Sarpsborggt. 7, Bjelsen, Oslo. Web: http://omsk.fandom.no)

Tirsdag 3/12 [science fiction/fandom] Fersre-tirsdag-i-rnaneden-treff (se tirsdag 5/11)

Lerdag 7/[2 - sendag 8/12

[science fiction]

TSP: BidCon (Helgevisning/Mikrocon 9, m/mediauksjonl )

(Oslo, UiO/Blindem - Sophus Lies Hus)

Imagonem 19

or

Noall gang itartd all ~aPlpaI)ja ioPl tryt),d dbr to ~'\tddar? Noall gaJ}g patt all ~aII ~aPlpaI)je1dc, Pl«Il Ikke "Viiit p"V0r da $k.alI« $t.'1rhr O]e "p~der Gim"V~r$ .'1rtik.k.d er rntdl i bliIl~«Il for dcg - og for .'111« $pilled«re.

Hver kampanje har sin helt unike stemning, eller "geist". Kampanjens geist, eller klangbunn, for a si det med Jakobson, bestar av tre deler: Spiller, spillerne og faktor X. Klangbunnen er den anden som radcr over hvert spilltreff Den avgjer hvordan rollcpersonene samhandler med hverandre og kampanjeverdenen, hvor mye utenomsnakk som blir tolerert, og hva slags tematikk man behandler i spillet. Denne artikkelen er et forsek pa a, etter fattig evne, finne X-faktoren.

Finn det rette spillet

Finn ut hvilket spill du har aller mest lyst til a spille for tid en. Les spillet, tenk og pust spillet. Let etter inspirasjon som kan passe nettopp for det spillet du ensker a kjere. Reklarner for spillet til de spillerne du har lyst til a ha med. Plant subliminale signaler i samtaler, e-postmcldingcr og pa fester. Det rette spillet er det du ¢nsker a spillede. Ikke det spillerne er aller mest interessert i, eller det som for tiden er det mest solgte. Veer apen for aparte og perifere srna spill.

Finn de rette spilleme

De rette spillerne er mennesker du trives sammen med. Det er mennesker som har lyst til a spille det rette spillet, etter at du har massert dem et par uker i forveien med tilfeldige hint i samtaler om hvor utrolig kult det rette spiller virker. Det er mennesker som deler, eller i det minste respekterer din motivasjon for a spille {mer om dette nedenfor). Hvilke spillere du velger kommer til a ha en veldig sterk innflytelse pa hvordan kampanjen blir. Det er rollepersonene de lager som er

hovedpersonene, og deres spillestil kommer til a ha sterk pavirkning pa kampanjens klangbunn. Velg derfor dine spillere med ornhu, Ikke si ja til noen du ikke tror vii fungere med resten av gruppen, eller som du vet ikke evner a stille opp sa ofte som du vil,

Finn rett antall spillere

Ha et bevisst forhold til hvor mange spillere du vii ha med i kampanjen. Si nei til a ta med "bare Jonas ogsa" hvis du f¢rst har bestemt deg. Mellom to og seks spillere er vanlig. Personlig synes jeg to er for lite og seks er for mange. Min preferanse gar i retning av tre spillere. Fordelen med tre spillere er trefoldig; for det f¢rste er det lettere a samle folk dess flerre spillere man er, for det andre gir det en ganske intens gruppedynamikk der aile spillerne er garantert a fa komme til orde, for det tredje blir det mulig a lage personlige biplott til samtlige rollepersoner. Flere spillere vii gi en annen gruppedynamikk. Med fire til seks spillere blir det lettere a spille pa intriger innad i gruppen. En mindre gruppe er avhengig av et tettere samhold. I en sterre gruppe vii man heller ikke vrere avhengig av at aile stiller opp til et gitt spilltreff Man har alltids nok spillere. Ulempen ved dette er at hver enkelt rolleperson far mindre tid i rampelyset. Spersmalet om antall spillere handler som sa mye ved kampanjebyggingen om smak og behag, men det er uansett avgjerende for hva slags klangbunn kampanjen vii fa.

Bestem lengden pa kampanjen Mitt inntrykk av at svzert fa har et bevisst forhold til hvor lang tid de vil at kampanjen skal Yare. Min tese er at rollespillere vii fa

sterre utbytte av sine kampanjer hvis de tar et bevisst valg i forhold til hvor lenge hver kampanje skal holde pa. A komme i land med de malene man setter seg for kampanjen vii ogsa gi en egen f¢lelse av tilfredshet.

"Det rette sPillet er lIet IItl .sNsker 9 sPillelle. Ikke lIet SPillerNe er 911er 1!!Iest iNteressert i, eller lIet s91!!1 f9r tilleN er lIet 1!!Iest strite."

lmagonem 20

Oneshot: Det selvstendige eventyret er rollespillets svar pa hurtigmat, og har blitt behandlet av undertegnede i en tidligere artikkel. Enkelteventyr har andre og mer stringente formkrav enn eventyr som er ledd i lengre kampanjer. Husk a ta med i betraktning faktorer som timing, enkelhet og futt,

Mini: Minikampanjen yarer fra to til tolv episoder. Fer man starter avgjer man hvor mange episoder den skal Yare, og planlegger utfra det. Mitt inntrykk er at de

fleste kampanjer planlegges som rnaxikarnpanjer, men ofte blir til rninikarnpanjer. En teori jeg har pus let med det siste aret, men egentlig ikke skaffet tilstrekkelig empiri pa, er f¢lgende: hvis man bestemmer seg pa forhand for at en kampanje skal ha en viss forhandsbestemt varighet vii den fa en annen dynamikk enn ellers. I rninikarnpanjen kan du for eksernpel prove ut szere konsepter som ikke vii egne seg for kampanjer med

lengre varighet, eller teste obskure spill. Minikampanjen har et tett, kompakt tempo, der hver episode er sentral for kampanjen som helhet.

Maxi: Maxikampanjen yarer fra 13-50+ episoder. I maxikampanjen vii det ofte f¢les som om karnpanjen far en selvstendig sjel, og neerrnest blir en egen rolle. Maxikarnpanjer kan koste pa seg et slapt, litt dassende tempo, hvor rollepersonene og spillverdenen far god

"F9r iNNlevelses"9lket er SJ9r~eN ved sPiliet det 9 leve seg iNN i r911eN SiN. O~ det heNder ~'fe dr9~9tisk eller 9~ de ~§ter kl§kti9 k9NstrtJerte g9ter er ~iNdre seNtr9lt eNN 9~ de bfir kJeNt ~ed SiN r911e 99 9PPfever deNS "§Ielser."

Imagonem 21

tid til a modnes og utvikle seg. Hver enkelt episode har ikke fullt sa mye a si som i minikampanjen, men er med pa a utgjere en srerre helhet.

Bestem motivasjonen for kampanjen

Rollespillere har forskjellig srnak i forhold til hva som gj¢r rollespill geyalt. Det nedenforstaende er kun en av et mer sagt uendelig antall modeller for a uttrykke denne smaksforskjellen. Jeg synes likevel at den sakalte "Threefold Model" har mye for seg, og at den bidrar til a belyse noe av det som rnedf¢rer gnisninger og irritasjon innad i spillgrupper, nemlig folks ulike innstilling til hva som er mdlet for rollespillet. De nedenforsraende motivasjonene er ikke donn eksklusive, og de fleste av oss har litt av aile i seg. Det viktige er 11 vaere seg bevisst hva som er den sentrale motivasjonen for nettopp sin kampanje, og legge forholdene til rette for den. Ulike spill vektlegger ulike typer motivasjoner.

Spill: Denne motivasjonen ser rollespiller f¢rst og fremst som et spill. Maloppnaelse og en flillelse av reelle utfordringer star sentralt. Det a kjenne reglene og flillge dem er ofte viktig. Spillederen forventes a konstruere rettferdige utfordringer for spillerne, som de siden skal mestre etter beste evne. Tradisjonellc spill og dataspill kan vaere en inspirasjonskilde for denne typen karnpanjet.

Simulering: Denne motivasjonen ser

rollespillet f¢rst og fremst som en simulering av en tenkt virkelighet. Sentralr stilr logisk sammenheng og regler som simulerer en realistisk verden. En variant av sirnulerings-rnotivasjonen kan kalles innlevelsesmotivasjonen. For innlevelsesfolket er sjarmen ved spillet det a leve seg inn i rollen sin. Om det hender mye dramatisk eller om de meter klektig konstruerte gater er mindre sentralt enn om de blir kjenr med sin rolle og opplever dens f¢lelser.

Fonelling: Forrellings-rnorivasjonen vektlegger rollespill som fortellingskunst. Her er det viktig at det kommer dramatiske situasjoner og hevdepunkrer. Under fortellingsmotivasjonen kan det vaere vikrig a gi en f¢lelse av at karnpanjen handler om noe, for eksempel en besternt tematikk eller konflikt. Denne typen kampanjer kan hente inspirasjon fra drama og litteratur.

Lag rollepersoner i god tid f¢r kampanjen starter

lkke lag rollepersonene f¢rste gang dere spiller. Ha dem gjerne klare en maneds tid f¢r kampanjestart. Pa denne maten far spillederen anledning til a Finne ut hvordan rollepersonen passer inn i kampanjen, og hva slags kampanje han skal lage.

Lag rollepersoner som fungerer sammen

sine

En vanlig tabbe er a la spillerne designe rollepersoner i vakuum. Av en eller

annen grunn finnes det £lere dysfunksjonelle grupper av rollepersoner enn det finnes grupper med en plausibel grunn til a henge sarnrnen. Spillederen og spilleme rna finne ut i fellesskap hvorfor rollepersonene jobber med hverandre. Hvorfor skal de tilbringe de neste 30+ episodene i hverandres selskap? Hvilke band er det som knytter dem til hverandre?

"AV eN eller 9NNeN grlJNN "iNNes alet ".ere aI'Is" "IJNksJ9Nelle grlJPper 9v r911epers9Ner eNN alet "iNNes grlJPper 'Jeal eN PI9IJSibe. grlJNN til 9 beNge s9'J'JeN."

Imagonem Z2

Lag rollepersoner 80m fungerer i kampanjen

Bli enige om hva slags kampanje dere ensker dere, og lag rollepersoner som passer inn i dette kampanjekonseptet. Hvis det skal vzere en hardkokt krim noir trenger dere alkoholiserte privatdetektiver og forferende femme fatales. Ikke Baltazar, den lystige dvergen.

Planlegg kampanjen ut fra rollepersonene

Aha rollepersonene klare f0r SL planlegger kampanjen i detalj er en god ide. Pa denne matcn kan du veve inn personlige sma plot og situasjoner som passer spesielt godt for nettopp disse RPene. Kampanjens klangbunn vil styrkes betraktelig dersom kampanjen passer til rollepersonene og vice versa.

Lag sentrale SLPer

Lag noen spillederpersoner som vii veere gjennomgangsfigurer i kampanjen. lkke noe puster liv i en kampanje som en fast gruppe venner, fiender og leiesvenner. Gi disse spillederpersonene egne motivasjoner og personligheter. Ikke la SLPene bli til pappfigurer. De er en av de viktigste neklcne til kampanjens klangbunn. Steder som vii sta sentralt i kampanjen kan ogsd vrere lurt a lage ferdige i forkant av kampanjestart, for eksempel rollepersonenes hjem, SLPenes hjern og lignende.

Spill jevnlig

Hvis du vii lage en bra kampanje ma du sette av tid til a spille. Nar du bestemmer hvor lang tid kampanjen skal yare kan

det vtere nyttig a ha et realistisk estimat av hvor mye tid dere har til radighet. Ndr reiser Geir til Tyskland for a studere! Hvor lenge yarer sornmerferien? Kan aile spille en gang i uka, eller ma vi holde oss

til annenhver maned? [evnlig spill bidrar til a opprettholde spillernes interesse for kampanjen.

Tanotater

Ta no tater, skriv resymeer, og send dem til spillerne. Det er sa mye ekstra jobb som du har overskudd til, men serg i det minste for it skrive et avsnitt om hver episode. Hvis du synes det er for mye ekstraarbeid kan du overlate det til en av spillerne. Notater vii tydeliggj0re kampanjens hendelser for spillerne, selv de sleveste, bidra til a styrke og opprettholde deres interesse for kampanjen selv nar det gar litt tid mellom hver episode, og vrere en utrolig verdifull kilde til ideer og informasjon nar du skal planlegge neste ukes episode.

Avslutt kampanjen pa en skikkelig mate

En god kampanje fortjener en verdig avslutning. lkke stopp midtveis, eller lag en platt slutt. Den siste episoden ma gjerne ende tragisk og ulykkelig for spillerne, men det ma vtere en skikkelig og tydelig slutt,

F~rr det handle om a eelske

Til syvende og sist tror jeg faktor X er kjrerlighet. Kjserlighet til hobbyen generelt og kampanjen spesielt. Faktor X oppstar i det vi i samarbeid klarer a skape helt unike interaktive virkeligheter. Faktor X gj0r seg gjeldende nar vi bryr oss om hvordan det gar med yare rollepersoner, og SLPene de omgas. Faktor X spirer og gror nar vi tar hobbyen var seriost. Faktor X er l0v.

"DeN siste ePis911eN ~; 9JerNe eNlle tr99isk 99 IJI'Jkkeri9 f9r sPillerNe, ~eN lIet ~; yare eN skikkeli9 99 t'Jlleri9 SllJtt."

Imagonem 23

Revolusionen ruller avgirde

I 9~rt~Il "Gllmt fr.s B.o11~9P111p19tor1~Il" p.sr 'V1IlA ~ommd tllIlamm~r 8, P'Vor JoP.s1l1l~$ n~rg d~IlIl~ g.sng fortdl~r om dd 11l1~ forl.sgd SFI $om f1~~ A'V.sloIl 11111 t11 A $~~h~ 1 bO~$~Il~.

Ca. 1970 hadde altsa simuleringsspillhobbyen mesteparten av «rarnrnebetingelsene» inne som skulle bli av betydning for rollespillenes fremvekst og utvikling:

*

Sin egen, etablerte nisje innen den kommersielle trykksakverdenen, riktignok hovedsakelig i form av det dominante forlaget Avalon Hill. Det viktige var at kornmersielle distribusjonskanaler hadde herr om «den typen» spill.

En generasjon med engasjerte spilldesignamaterer, som var vant til a lage ting for seg selv og noen fa venner.

En entusiastisk og voksende skare publikummere, sveert mange av dem ganske unge, og aile ivrige etter nye spill.

En viss tradisjon for sma, arnatarpregede «independents» som prevde a utnytte dette potensielle markedet.

En aktivistisk hobby, med klubber, kongresser og fanziner, nser beslektet med sffandom.

Spesielle, sseregne distribusjonskanaler i form av postordrefirmaer, direktesalg pa kongresser og forskjellige PBM-systemer. Mange som var vant til a forhandsbestille (og -betale!) amarerprodukter og sa vente til de kom.

*

*

*

*

*

*

Sa, i leper av 70-arene, oppsto det som mange den gang oppfarret som Den Store Revolusjonen: Avalon Hill-hegernoniet ble truet, utfordret, og til og med i en viss grad kullkastet av nye, profesjonelle spillforlag:

Ferst og fremst av Simulations Publications, Inc. (SP!), men snart etter GDW, TSP, GW og en lang rekke andre i det som fort ble til rene «betasuppen» av forbokstavforkortede firmanavn.

SPI slo seg opp via bladet sin, STRATEGY & TACTICS. Opprinnelig var altsa dette nzermest et rent spillfaglig og historisk tidsskrift, mer av et fanzine enn en kommersiell utgivelse. Faktisk mest i en profesjonell, trvkt form fordi det ble produsert av en underoffiser i den amerikanske hzer, Christopher Wagner, som var stasjonert i Japan, og der kunne benytte seg av ekstremt billige trykketjenester. Etter noen nummer var ogsa en arnbisies ung grafisk designer ved navn Redmond Simonsen involvert, og bladet begynte a se bedre ut. Det gikk sann

Imagonem 24

passelig bra - mange innen hobbyen syntes dette ble et rikrig spennende alternativ til Avalon Hills THE GENERAL (sorn hele tiden var et sveert sa eksklusivt Al-I-organ), men Wagner klarte ikke a komme seg stort over 1000 abonnenter, og det var rett og slett for fa til at det hele gikk rundt ¢konomisk. I 1969 var S& T praktisk talt konkurs.

Det var da den arnbisiese unge spilldesigneren James Dunnigan kom inn i bildet. Han hadde begynt a designe spill som ble publisert av Avalon Hill, bl.a. med 1. verdenskrigspillene Jutland og 1914. Men na ville han i gang for seg selv, og samlet noen av sine veriner fra hobbyen i noe som til a begynne med ble hetende Poultron Press. De hadde tenkt a Hi i gang det som den gang ble oppfattet sam en strom av nye spill - for det var jo ikke minst det begrensede antallet utgivelser i aret som gjorde at Avalon Hill fikk sa mange frustrerte kunder! Dunnigan & co planla a satse hardt, med minst fire - ja, kanskje sa mange som seks! - spill det f¢rste aret. Og som sitt vikrigsre markedsferingskanal hadde de altsa STRATEGY & TACTICS, som i motsetning til Avalon Hill tok imot annonser fra hvem som helst. Dermed ble det Poultron Press som kom til a ta over S& T (sorn bladet snart ble hetende blant de «innvidde») og utvikle det videre til noe helr annet enn bare et tradisjonelt 'zine eller fagtidsskrift.

Det nye forlaget og S& T markerte seg

nemlig fra bladets nr. 20 med a publisere ett komplett spill i hvert enesre nummer! Med en frekvens pa et blad annenhver maned, seks utgi velser i aret, var dette alene mer enn det AH hadde a by pa den gang. Og i tillegg kom de mer ambisiese og omfattende spillene som ble tilbudt separat for leseme: SPI solgte dem direkte pr. postordre i tillegg til at de forsekte a komme inn pa reguleere distribusjonskanaler via bokhandler etc. (Man far huske pa at mer spesialiserte bokhandler, eller t.o.m. science fiction- eller tegneseriebutikker, fantes knapr tidlig pa 70-tallet. Faktisk var det nettopp i samme periode at de f¢rste detaljistforretningene av denne typen var i ferd med a bli etablert. Ogsa direktesalg via klubber, kongresser etc. viste seg pa denne riden a kunne vaere en nyttig distribusjonsform. ja, faktisk var SPI ogsa villig til a selge spill direkte, til ferske spillinteresserte som kom oppom forlagskontoret pa pilegrimsferd. Undertegnede har selv gjort dette flere ganger i arene 1978- 81, og det lot til a vaere en temmelig kurant sak*.

SPI/PPs f¢rste spill (navnebvttet kom ganske tid lig!) var enkelt produserte, for a si det mildt, Hverken pappbrikker eller flerfargede kart var vanlig, og det var faktisk ikke f¢r etter 1975 at det ble vanlig at SPI kjerte fullt firefarvetrvkk pa det de produserte. Brikkene kunne man klistre opp pa papp og skjaere til selv, men det var verre med a fa inn flere farger pa brett/kart (selv om jeg har sett noen handkolorerte eksempler pa det motsatte ... ). Oet var nok her at Avalon Hill beholdt en viss «edge« i forhold til for eksempel profesjonelle distributerer de f¢rste arene; men merkelig nok hadde «moderforlaget» til krigsspillhobbyen aldri bemerket seg med det jeg vil kalle direkte bra grafisk design, selv om (evt. pa grunn av at) de var eid av et trykkeri! T vert imot var jo AH til dels beryktet for for eksernpel heslige brikker og temmelig kjedelige kart; i en arrekke forsekte de a klare seg med stor sett to brikkefarger pa de «enklere» krigsspillene sine, og nar det da gjeme var snakk om hhv. rosa og lysebliltt, av en eller annen merkelig grunn, kunne man fa det som man den gang bite for «The Pink Panzer Syndrome»!

Redmond Simonsens designarbeid for SPI beted at bade forlagers spill og blad var temmelig moderne i utformning, og at man

x

0·_···

.

.

fikk utnyttet de beskjedne ressursene ternmelig bra - selv om det ble eksperimentert en del med saeregne ideer som ikke slo sa godt an hos de fleste av kundene (poengbaserte, udifferensierte brikker: figursi lhuetter i stedet for NATO-symboler). Simonsen kjerte for eksempel aile de mulige brikkefarve-variasjonene som tenkes kunne med en selektiv bruk av to eller tre grunnfarver + rasterkombinasjoner. Svaert irnponerende i for eksempel f¢rsteutgaven av War in Europe (1976), der man fikk trykket aile 3600 brikkene til 2. Verdenskrigs krigferende makter i Europa uten a bruke redr! Hvilket f¢rte til en del frustrasjon blant Sovjet-spillere, men ellers var grafisk og teknisk vellykket. SPI viste seg snart a bli istand til a heve krigsspillhobbyen til virkelig nye heyder: mens det under Avalon Hills dominans bare var solgt omtrent 100000 spillsett i ;'het totalt (for aile utgivere) rundt 1968, gikk SPIs omsetning i vaeret i den grad at det i 1972 ble solgt omtrent 300 000, noe som mer enn doblet seg igjen frem til 1975.

Pa mange mater var de klassiske krigsspi llenes storhetstid i period en 1975-80. Stadig nye spillforlag kom til; den f¢r nevnte «bctasuppcn» oppsto - og i perioden kunne det komme ut sa mange dusin med spill hvert eneste ar at det den dag i dag, mer enn 20 ar senere, er vanskelig a fa den fulle og hele oversikt. Sarntidig var det altsa i akkurat den samme tidsperioden at rollespillene vokste frem som en egen genre - men altsa i naer forbindelse med, innen samme markedsplass og hobby, som der krigsspillene hadde hatt hegemoniet i et par tiar. Oet sku lie f¢re til bade den erie og den andre konflikten, internt i hobbyen og me 110m den nye og den gamle formen for simuleringsspill - noe vi skal komme tilbake til i neste del av denne artikke lserien.

• Kanskje ikke hclt i samsvar mod vanlig forlagspraksis her til lands, men for s~ vidt ogs5 noe andre forlag har drcvct rncd: Jeg husker enn~ hvcr spcnncnde dct var for en cntusiastisk Tolkicn-Ian ~ kj¢pc Silmarillion direkte fra Allen & Unwin p~ ekspcdisjonskontoret dcrcs i Museum Street i London, og Jet m~ vel ha vrcrt i 1979 eller der omkring.

Imagonem 25

15

; ;(BUDBR1NGE~~N

Deue er kanskje en fast spalte. Den handler om fanziner, de smd urgiveiser, hviskingen av ietre blader som flyr i de store magasinenes skumring. «The sleep of reason produces monsters».

Det var en gang en spalte som her «Fra Trvkkpressa». Dette er ikke den spalten. FT kommer kun tilbake til Imagonem dersom noen gir Audun Lindholm et intravcnost skudd AIFAG (en substans som reverserer GAFIA-prosessen). Inntil da: denne ufullstendige oversikt fra Matthijs Holter, et hint am den zine-floraen som finnes Der Ute.

Dette er medlemsbladet for laiv-foreningen Ravn. Det er ikke i stor grad tilgjengelig for ikke-medlemrner; vi fikk dette eksernplaret pa Ravns allting, hvor vi snakket litt om evr sarnarbeid Imagonem/Budbringeren.

Ravn er for tiden pa vei ut av en dvaleperiode (hvor de pa et tidspunkt hadde kun 12 mcdlcrnmcr). Bladet er derfor heller ikke av sam me standard som det var pa sitt beste, og er na mest ren informasjon: kontaktinfo, lovene, lovendringsforslag, info til augusttinget. I tillegg 2 sider om laivet «Enigheren» i Alesund, og en side om vertshuset «Arans Hus» i Malderia, tydeligvis fra en annen laiv. Og en star side hvor det star «side 11 » .•. Det loves mye mer til neste nummer - blant annet den obskurt rirulerte artikkelen «Spot Lillernartin».

Budbringeren kan kontaktes via Ravn, Postboks 12 Blindern, 0313 Oslo.

dukket plutselig og uanmeldt opp i min postkasse, slik som gode fanziner skal. Som det star i infoboksen: «SCHIN er et fanzine med tilknytning til science fiction-fandorn. Redakter og skribent er Per Chr. «PC» J0rgensen, Kirkcasvcicn 5B, 1178 Oslo ( ... ) SCHIN kom ut f\'lrste gang i 1992, de fleste numrene ble lager i 1993, og deretter har bladet kommet ut heller ujevnt». Vel, fanziner skal jo komme ut ujevnt ...

Dette er 6 A4-sider som i hovedsak bestar av anmeldelser (Die Transformation (Spinrad), Finity (Barnes), A Crown of Lights + Midwinter of the Spirit (Rickman), Kushiel's Dart (Carey}). I tillegg en lengre artikkel om den Moskva-baserte gratisavisen «The eXile», og om en waliser som urgir fanziner om obskure sprak.

Tydelig at [ergensen kjenner sitt felt meget godt, men ogsa gjerne beveger seg i utkantene av det. Schin anbefales. Jeg vet ikke i hvilken grad det distribueres, men det er god lesning, og skriver man til redakteren far man sikkert svar. ..

Imagonem 26

Dette er kjent for Irnagonern-lesere, selv om dere ikke vet det: det er nemlig fra Johannes Bergs FNL at vi henter fannisk kalender til hvert nummer. Dette er da ogsd hovedinnslaget i FNL, som bestar av 4 A4-sider hvorav 2 dekkes av kalender, 1 av lmagonernreklame (hurra!), og den sisre av introduksjonstekst og fokus (bruksanvisning). Berg plukker opp sporer av fannisk info hvor han enn gar, og sprer dem videre via sitt FNL, som deles flittig ut til folk med darlig fannisk immunforsvar. Utgis av Johannes H. Berg, Tuengen Aile 10,0374 Oslo.

GNIlIl I\.yIl1:qg (arb. ttttel) tI1.9

GK er Audun Lindholms lengstlevende hjertebarn: et APA-zine for litteraturentusiaster. (Er APA er en Amateur Press Association - en fin mate a si at aile lager sitt eget zine og stifter dem sarnrnen). Det er et utrolig variert blad, som har gjennomgatt en konstant metamorfose siden f\'lrste nummer; det startet ut som en slags litterarur-workshop med kommentarer og forbedringsforslag til hverandres historier, og er na et skriv-hva-du-vil for de mer highbrow.

Blandingen er salig. En star dose pretensiest visvas, en sterre dose tekster som man ber ha peil (eller stor interesse) for a lese, og en del ting som appellerer ogsa til oss som ikke kan alfabetet sa godt. Ndr man leser dette, forstar man bedre hvordan det f\'lles for ikke-garnere a overvzere en samtale om rollespill: Det er sikkert g\'ly, men hvorfor bryr de seg sa innmari? Men det er en heyst imponerende sam ling artikler og skriverier. Anbefales uhemmet for litteraturfreaks og forfatterspirer, og kan £as fra Audun lindholm, Professor Hansteens Gate 88, 5006 Bergen.

(Forevrig: Kyllingen pa forsiden av GK 19 er strikket av Monica Holter, f(llr Pedersen).

o o oa -lBS VAl( /u,(rr£tJS l'1~. vi liAR ~R1B-t.(t-.~c~

v·,tJQ. SAMN"ffJ f7{{(oN\ I'VlFl v, '. ;JJIJ

i 0 C t vu; E roR TELL i IV 1\ eR.-s T Jf'~c,,-. v; Sf'-\A~(\ ~BlUJJE, ffrJFTR-ct.tc

[..4 ~-ri4 ()~ N'1f' ffULL ...

Imagonem 27

- ~I<
I ~t4 0
~S-;7
~ ~\
L
- ~T
-z...
,.._ - ~ko(AL.i\JM I &' e.t tsf:~ Q t.

N~ "v!

[magonem 28

Do vel hvilkel blad del er.

Were yoa t{lere w{lell t{ley pahl1$erh Imagollem *Jt? Ole Feder Giarver mimrer om $'VaIllle tider.

TRE SUSPEKTE fOLK fRA ROGALAND ... 7 ntsse Ire var meget

aktlve I splilkiubben sylvan Pines. som var utqtver av de [0rste numrene av Imagonem. Sen ere

bar ntnst en av dem flyttet til Amerlka og girtet seg med en 40

ar gammel Wlccan.

MITT F0RSTE M0TE MED Imagonem var pa Arcon. Kris, Havard og Dino (tre suspekte folk fra Rogaland) tuslet rundt pa Ullevdl skole med Imagonern t-skjorter. Motivet pa skjortene var en robot som fikk bliist hodet bort i en stor blekkdusj. De viste meg Irnagonem #4, med nevnte motiv pa forsiden, og "Arcon Asylum"-scenariet inni, Dino tok koffeinoverdose og matte til legevakten, Havard fortalte at American Psycho var verdens beste bok, og jeg degnet, men det er en annen historic.

En annen jeg metre het Audun Lindholm. Han solgte et blad som het Gudenes Inngripen, og selv om han orntalte forfatteren i tredjeperson skjente jeg at han hadde laget det selv. leg ble ellevill over konseptet "lag dine egne blader". Det var noe jeg hadde drevet med siden jeg var atte aL Hvilken verden apenbarte seg ikke her!

Jeg? leg var 14 ar gammel, og bodde i Ytre Enebakk, tre mil ¢st for Oslo. leg var del av en rollespillgruppe pa orntrent fern personer, Vi var ikke s;erlig koselige mot hverandre. Jeg hadde kjent til rollespill siden jeg var ti ar gammel, og var en av de ivrigste. Vi tuslet ofte for oss selv i friminuttene og spilre improviserte rollespill som etter Columbine muligens kunne fatt oss utvist,

Vi metres ganske jevnlig i sjuende og attende klasse. Enten i kjellerstuen til Kjetil, eller pa rornrnet mitt. Der spilte vi kampanjer

som varte uhyggelig kort tid, og mobbet Lars 0yvind. Nar Daniel Andre og Dan Erlend var med mobbet vi dem ogsii,

Det siste aret hadde jeg vrert medlem av Talath Aer, studentenes Tolkienforening pa Blindern. Det var et frisred, med voksne, smarte folk som delte min lidenskap, og til og med overgikk den. Et fristed

"Vi t~sret 9,te '9r 9SS serV i 'ri~iM~tteMe 99 SPirte i~pr9viserte r9rreSPill S9~ etter

C91~~hiMe ~~ligeMS k~MMe 'itt 9SS

~tVist."

fra den temmelig isolerte og ganske trisre tilvserelsen jeg f¢rte i Enebakk, og fra mine fern venner som egentlig ikke fortjente den

benevnelsen.

I Talath Aer traff jeg Johannes Berg, Herman Ellingsen, Morten Halvorsen, Eirik Farland, Kaj Andre Apeland, med flere. Jeg ble kjent med norsk fandom, og var aktiv (spesielt i Tolkienfandom) over de neste partre arene. Berg hvisket meg i eret at det fantes noe som het Arcon, en festival der spill interesserte fra hele Norge sam let seg. Min far, som var med pa noen av Tolkienm¢tene for a forsikre seg om at Talath Aer ikke var skalkeskjul for en satanistliga, svnrcs det virket greit. Og om det var noe jeg likte bedre enn Tolkien matte det vrere rollespill.

Pa Arcon ble jeg alrsa kjent med Imagonem. Aret var 1995, jeg skulle begynne i niende, og mine foreldres separasjon var under oppseiling. Min debut i Imagonem kom senere samme ar. Matthijs og [ostein apnet Dreamlands i Oslo, og jeg var en av dem som hang omkring der og stilte dumme sporsrnal uten a kjepe noe. Pa et eller armet tidspunkt rna vi ha kommet i prat om lrnagonern, og Matthijs rna ha avslert at han var redakteren. Han pekte pa en haug back-issues under en av butikkhyllene og sa jeg kunne forsyne meg.

Jeg var solgt, Redakreren av kulheten jeg oppdaget pa Arcon stod foran meg i levende live og sa "bare forsyn deg". Fra og med nurnmer 7 bidro jeg selv til bladet, og var ganske sa kry over a se mine skriblcrier pa trykk. Et av de fa virkelig bevisste rnalene jeg har hatt var a kornrne meg vekk fra Yrre Enebakk. Resultatet var en enorm ornveltning pa det private plan. Fra omtrent attende klasse utviklet det seg et dypt enske om a komme vekk fra den begredelige lille bygda, og a flytte til hovedstaden. A vsere del av Imagonem var en av tingene som hjalp meg a holde ut til jeg endelig unnslapp,

MIMRING! MUM LING! TILBAKEBLlKK! Som de fleste sikkert har ratt med seg, er fandom en av de mest retrospektive og selvrefererende hobbyene man kan veere borti. Del a vsere fan av noe er mye viktigere enn hva man er fan avo Imagonem tar gjerne imot fortellinger om akkurat ditt ferste mote med rollcspill - eller med Imagonem!

DREAMLANDS I OSLO var Imagonems bemmelige tilboldssted I et

par ar, TIlleggsbladet Replicant ble I sin bel bet produsert. printet og koplert der.

Imagonern 29

IdioteDe

Sommeren 1999 begikk vart Iille kollektiv et eksperiment under kallenavnet "Idiotene". Det vii si, ikke hele kollektivet deltok. Det var kun meg, en herre vi kan kalle "Lasse" , og to piker vi for anledningen kaller "Gitte" og "Lisa". Navn er som kjent tilfeldige strukturer, og det som pa ett sprak heter eple kan pa et annet hete abrakadabra. For eksempel. La oss vende tilbake til den Ariadnes triid som utgjer kjemen av denne tekst. Vi fire hadde lite eller ingen ting a ta oss til nevnte sommer. Lasse var en arbeidsledig slask, jeg gjorde siviltjcneste og hadde ferie, Gitte og Lisa job bet kun tidlig pa sommeren. I leper av det foregaende aret hadde vi snakket sammen om a gj¢re et levende rollespill basert pa filmen "Idiotene" av Lars von Trier. Konseptet i filrnen er, som t¢r vzere kjent, at et kollektiv gir seg ut for a vsere psykisk utviklingshemmede og de res pleiere.

De veksler mellom disse rollene, og oppseker ulike situasjoner bade seg imellom og ute blant folk. Idette rollespillet opplever de bade omverdenens reaksjon pa dem som har "mindre handbagasje", som en av yare nasjonale storheter har uttrykt det, men ogsa den sublime fellesskapsf¢lelse ved a dele en slags forbudt hemmelighet.

Vi bestemte oss for a sette av to maneder til denne laiven. Siden vi allerede delte hus var det ikke videre problematisk a sette planen ut i liver, At de to andre av kollektivets ¢vrige beboere var bortreist gjorde det hele desto lettere. Den f¢rste uken brukte vi pa a skaffe noen enkle rekvisitter. Gittes deltidsjobb var pa et lokalt pleiehjern, og det lvktes oss a rekvirere rullestol, krykker og et par hvite frakker. I tillegg til a lane disse remediene til utferelsen av vart lille spill brukte vi megen tid pa a lzere og leve oss inn i rollene. I forkant hadde vi avgjort at vi skulle veksle mel- 10m a vzere "spassere" (sorn det heter i filmen, altsa utviklingshemmede) og pleicre. I utgangspunktet var planen a bruke en maned i hver rolle. Gitre og Lasse skulle vsere spassere den f¢rste maned en, og den neste var det min og Lisas tur. I tillegg var det oss tillatt a spasse pri vat efter

eget forgodtbefinnende. Siden vi bor pa et relativt lite sted valgte vi a ta

toget et stvkke hver gang vi skulle spille. Mens vi satt pa toget gled vi gradvis inn i rolle, og nar vi ankom Nittedal (eller Lillestrorn, eller Vevelstad ... } var vi i gang. Spillet var relativr simpelt, og rollepersonene hadde ingen bestemte egenskaper utover a vrere "spasser" eller "pleier", 0vrigvis

Imagonem 30

var vi oss seiv, aitsa ble jeg tiltalt som Gilbert, Lasse som Lasse, og sa videre.

Vi forsekte a Finne ut av hva psykisk utviklingshemmede pa institusjon fordriver tiden rned, og fant ut at det var ting som a ga pa kino, se fjernsyn, beseke parken, ga i svernmebassenget, og lignende. Interaksjonen med ornverdenen var det umiddelbart mest interessante. Reaksjonene vekslet fra darlig skjult avsky til omsorg. Det var oppsiktsvekkende a se hvor annerledes man forholder seg til psykisk utviklingshemmede. I leper av mdncdcne som gikk spilte vi ut enkelte av scenene fra filmen, blant annet beseket pa svernmehallcn, hvor Gitte viste puppene sine til noen med-badere.

Lasse ble litt vred i etterkant, da det hadde seg slik at han og Gitte hadde et forhold pa den tiden. Han gikk ut av rolle f¢rst senere samme kveld, for a gi uttrykk for dette. Den indre disiplinen i gruppa i forhold til det a holde seg i rolle var meget sterk. Det ma medgis at en av feilene vi gjorde bested i ikke a trekke opp klare retningslinjer for hvordan vi skulle spille. Nar vi var hjernme i kollektivet hendte det at man vekslet mellom a spasse, vsere pleier, og a vzere tilnecrmingsvis seg selv, Dette var i overenssternmelse med filrnen, men i etterpaklokskapens lyskjegle tror jeg godt man burde ha avtalt det nserrnere i forkant.

Eksperimentet var den f¢rste maned sveert positivt og berikende, men degenererte gradvis. Forholdet mellom Lasse og Gitte ble stadig surere, eftersom hermes eksesser gjorde seg stadig mer gjeldende mens hun spasset. Dog var det he le en interessant opplevelse av det engelske uttrykket "livet imiterer kunsten". Forholdet blant oss deltakeme ble stadig mer anspent, og kulminasjonen vaL .. Vel, dere har kanskje gjettet det. Efter a ha drukket tett og jevnt pa en hagefest var det selvsagt noen som, inspirert av filmen, foreslo, nettopp, et gruppeknald. Hvilket det blev. En ikke i seg selv ubehagelig opplevelse, men en som satte punkturn for rollespillet en halv maned f¢r det var ment a veere ferdig. Efterspillet av det hele blev at Gitte forlot kollektivet, ikke uten en viss fortvilelse. Lasse, Lisa og meg blev voerende utover hesten, men stemningen var heller trykket. Vi fortalte de hjernvendte medboere svsert lite om sornmerens utskeielser. Lisa forlot kollektivet varen 2000, efter en heller dyster hest.

Eksperimentet var, efter min mening, vellvkket. Vi fikk en dypere innsikt bade i oss selv, og ide sinnsykes situasjon. leg tror Iikevel ikke er sa ekstremt type rollespill er a anbefale for aile, og jeg tror ikke nedvendigvis at de tre andre deltakerne er enige i min evaluering.

Fortellingen har blitt anonymisert av hensyn til de bcrerte parter, men jeg har altsa valgt a dele den med Imagonems leserkrets. I sann transcendentistisk and viser min lille fortelling at man med rollespill som medium kan na utenfor og bortenfor den hverdagslige og grunne menneskelige erfaring.

(J,i"ttJ: K4R(... tAJ~5 6T. 6ER6EN: OLAV KYRr.65 ~T;,Z~

Tl.f:. ~"tLj I ~~ Jl; Tt..F. S$ ~l"'~~

t0ebSi+e...: www.AVALON.NO

Qr.umlin

r

DrnullIliflger er vandrende dremmer. Ingen vet hvem SOID dl'jlimmer demo Del: er den eneste grurnnell til atvedkol!ii.UD.ende lkke ~ar blne vekket, Draumillit1!ger kiln nemlig vsere $V~rt pl81gsommej og gj~r plan(eggingsarbeid i lUM by v3.!:lSkelig.

Der dill gj¢l nat dl.ll dremmer hat ingen koesekvens for dJeg i v;\ken tilstand, Pit ,samme moite er det med ckaum]ingene. Konseberuene av dere-s hMidlinger rekker ikke ~engel:" elm de selv kan se, Men. l den. tiden 80m g&r fra en konsekvens oppstfu" til dlen bliT l:lOrte - d81 er den virkellg, og kan sel ... ba konsekvenser, Draumlingene skaper derfor en masse §.tsabr,e~r - uten noen tiWsynelatende begynnehe.,

Sett at en draumHng kommer inn i fabrikken, Den vrir p~ en bryter.

Konsekvensenav detre er at samlebindet stopper. Sje11m, Jim, blirtasende, og gil' lngl"id; sam s'kulle passe p~ saml'ebande't, spar'ken.lngtld stjeler eli ht0d io,r'l mat. Hun kommer i feogseL Der r.effu hun en gal mann, Sammen bY,gger de opp' et dypt hat mot autoriteter, Nil.r de koramer ur mytder de en h!1lyatlende politlcer. I mellomtlden har draamlmget; for mengst fQr!a;tt fabrikken. Ingen stj,~nnet de:tfQt hvorfor Ingrid egentlig fikk sparken- samIeMndet s'toppe:t jo 311dr1. Men~lt der andre skiedde IIkevem ~ og poli~iikeren er d¢d.

Draumlinger ser ut 8'Om. van~'ige mennesker - karukje enda liet virkeUgere" men ~vnene deres er all tid lukk.et. De g:1!ir denoir all tid rued! m~rke solbrlller, Hvis de klvper deg, eller kommer i kontakt med deg pa andre mAter, vU du ikke t~le s!1ler:te.~aT vil gro, og dersom de sl!ulle komme dl & drepe en &emle!:!Jm:L1:et v.·L~enne vakne tilli'v, Mi: drllumlin,gen hOliil" gtu:.

altsA iUe dersom d!1lds~et IND~REKTE kQfiSeki/OO$ av

draJumlligg:ell$ inriblanding.,}

~~m bJ~~"'"'l!.U"'U,",I"l. er ildee ve, De hal' tngen

og ,gjl'lr det somtall~a~1it~m1Ili7e'bli_klwt. Og dec er vanllgvis absul"de innlalL

'\Jelk'smmen 1:.11 I.I:..~BI'§ lily!:

Dette er astede! f6·r ec l\Y[[. IlOfSk surrealistisk rollespill. FA ovedlaten S~:[ det ut som en bv ITa en 30'[3JLs~fUm, men bak g:ilJ~el:tl~mene lurer det mystiske skapninger. rnerkellge seeder, skumle konspirasioner og hemmellge otdener. Sptllee neermer seg sakte men silkert ui:give]se. og rnrem rnotdette vii. vi i hvert nurnraer presentere e;:

I,![dra.g fra hycn-s mangtoldige liv,