Familien Mydland i

Nyhetsbrev nr 1 2011 - Thailand og Laos

Kjære familie,venner, forbedere og støttespillere
Av Atle Roger
Det er påske nå, men den store påskefølelsen er der ikke. Vi har selvfølgelig ikke snø. Kanskje omgivelsene her
minner mer om påskeevangeliet enn det snø egentlig gjør?
På fredag, etter skolen, skal vi samles i den internasjonale kirka her; det blir måltid og
fotvask, og vi vil minnes den grufulle hendelsen og samtidig den alt givende
kjærligheten som fant sted for så lenge siden. Vi har nok alle noe skitt på beina vi helst
ikke vil vise andre, og i iallefall ikke la andre vaske bort.... Men Jesus sier det tydelig,
og gir oss et bilde av en Herre som tjener sine venner; ”Hvis jeg ikke får vasket
deg, har jeg ingen del med deg”

Det er bare Han som kan vaske bort våre misgjerninger, og det gjorde han med
sin egen død. Vi kan derfor med frimodighet kjenne hans vennlige hender om
våre såre ankler og tær.

Søndag morgen kl 05.30 er det oppstandelses fest ved et svømmebasseng på

et hotell i nærheten. Da skal vi feire oppstandelsen samtidig som vi
forhåpentligvis ser sola stå opp til en ny dag.

Familien vår
Selv om vi er misjonærer, opptar nok familiesituasjonen oss minst like mye som hjemme i Norge. Jeg vet ikke om det
er varmen eller mangel på årstider, men opplevelsene synes å blir så mye sterkere. Høyere opp og lavere ned....

Gjør vi det riktige for barna, og forvalter vi våre liv på best måte?

Spørsmålene er der, men svarene er aldri så tydelige. Det største spørsmålet for oss nå er hvor lenge vi skal være her
ute. Ja, vi har allerede bestemt oss for å forlenge oppholdet med ett år, men er vi ferdige med det?

Det siste året har hatt store oppturer og også noen nedturer:
Vi flyttet til Bangkok, jentene begynte på en kristen internasjonal skole, og stortrives. Men det har også kostet mye:
alle leksene er på engelsk, i tillegg er det ganske mye av dem. Det betyr et tredje språk for dem allerede. ”så flott” sier
mange, og tenker lite på frustrasjonen som ligge bak det å være analfabet og ikke forstå mye... De har fått seg mange
nye venner, og tror nok som barn flest; at dette er den beste skolen i hele verden.

Ferie til Burma

De buddhistiske landene her feiret nylig nyttår med en stor vannfestival. Da skal en vaske og vaskes ren og forberede
seg på et nytt år. Det betyr mye vann, gjerne vann med is oppi. Selv om temperaturen her er høy, blir en fort syk hvis
en går søkkvåt en hel dag....

Nyhetsbrev nr 1 - 2011 Familien Mydland i Thailand / Laos - side 1-

 Familien Mydland i
Nyhetsbrev nr 1 2011- Thailand og Laos
Vi reiste til Burma, tenkte at
et ”lukket” land nok ikke
hadde samme ville feiringen
som Thailand. Det viste seg
å være helt feil. Disse
dagene var alt av butikker
stengte. Å få en tørrsetet
taxi, nesten umulig (få har
vinduer!!).
Vi besøkte to huskirker og
flere barnehjem. Det var en
stor opplevelse å være på leir sammen med 6 barnehjem. Jentene våre fant fort leken med de burmesiske barna, og
Astrid underviste i kakebaking i leirkrukke på gassflamme!!! Noen syntes denne nye maten var skremmende søt,
andre, som Sara på 5, elsket kakene og sto klar når nye kaker kom ut av krukka.
Vi var forberedt på at vi
sansynligvis måtte si noe,
sånn er det alltid. Og noen
tanker har vi jo.... Men
søndag formiddag, i kirka
ble det klart at jeg nok ikke
bare skulle si noe, men
tale. Det ble servert lunch til
alle i kirka: ris med bønner
i. Litt smakløst, men OK.
Så, uten opphold ble vi
sendt til neste
husmenighet. Flere fra den
første menigheten fulgte med. Og så sannelig, - preke måtte jeg der også!!! Forferdelig uvant. I norge får vi noen
steder såvidt noen minutter når vi er hjemme og skal snakke om misjonstjenesten i Thailand og Laos!

Astrid
Astrid begynte i HIV/AIDS-prosjektet til kirka, som mye går ut på
hjemmebesøk og aktiviteter samt støtteordninger for ”brukerne”.
Det er lite fokus på HIV/AIDS problemet i Thailand, men det må
uten tvil være en av de største utfordringene landet har. Kirka blir
også berørt som alle andre deler av samfunnslivet.
Fortsatt er det lite kunnskap, og vonde holdninger bandt folk. Disse
menneskene opplever å være dagens spedalske, og blir ofte utstøtt
fra skoler og institusjoner.
Men de er mennesker, elsket like høyt som deg og meg. De er
kanskje de ”minste” som Jesus ville henvendt seg igjen og igjen
til.....?

På grunn av budsjett kutt fra januar 2011, kuttet NMS hele støtten
til dette prosjektet. Kirka vurderer nå å legge det ned og overlate
arbeidet til større organisasjoner.
Med noen penger som ikke var oppbrukt i 2010, og noe fra Finsk
misjon, har avdelingen klart å fortsette arbeidet inntil videre.

Denne endringen påvirker selvfølgelig Astrid og engasjementet hennes. Samtidig ser hun mulighet for å hjelpe kirka
videre på andre områder, og tenker da spesielt på familier. Det blir spennende å se....

Nyhetsbrev nr 1 - 2011 Familien Mydland i Thailand / Laos - side 2-

 Familien Mydland i
Nyhetsbrev nr 1 2011- Thailand og Laos
Atle Roger
Jeg jobber fortsatt i Laos, dvs 1-2 uker hver måned. Ellers har jeg
hjemmekontor i Bangkok. Rent følelsesmessig er det tøft å bo i
storbyen, hvor vi har alt. Mange folk er bare søkkrike!!. Ei lita flyreise
på godt en time, eller nattoget på 12 timer.... så er verden
annerledes. Ja, vi finner nok av fattigdom og fortvilelse i Bangkok
også, men landsbygda i Laos er liksom så totalt annerledes. Folk ser
nesten like ut, har noe av den samme religionen og samme kulturen
(sett med de første norske øyne). Jeg vet ikke om det er fjellene og
landsbyene som balanserer på eggen av fjellet, de endeløse
landeveiene med stup uten føringskant og jungel, av og til noen
landsbyer der barn leker midt i veien, høner flakser og grisene hyler
av sted.... Jeg ser barn og gamle, kanskje noe skitne hvis du ser
etter, men med noen ansikter så nydelig formet! De arbeidsføre er
ofte på åkrene på dagtid, men det er litt forskjell fra landsby til
landsby. Selv om livet er hardt og mange er svært arbeidsomme,
finnes det også landsbyer hvor folk venter; venter på å bli servert,
eller på at lykken skal snu. Ofte snus lykken til det verre når en bare
venter på den, eller når en spiller for å få den.
Jeg kan nok ikke skjule min begeistring for dette folket, eller disse
folkene, for de er mer enn 50 forskjellige folkeslag og språk, med
egne kulturer, religioner og tradisjoner. Det er som å gå på en
setervoll på forsommeren hjemme i Norge: Det er ikke den ene
blomsten som gjør at enga er flott, men det fantastiske samspillet i
farger og toner. Som ingeniør blir jeg fort fascinert over de store
byggeprosjektene i Bangkok, men her er noe mer: noe ekte og enkelt,
ikke sminket og gjort fint, for det er fint allerede: et skaperverk som fortsatt mange steder framstår noe uberørt.

Vi har lett for å romantisere alt, ønske at det skal være som det alltid har vært, hos dem, men ikke hos oss. Vi vil ha
det nyeste av alt, men vil helst at de skal bruke de tradisjonelle klærne og vannbøfler til å arbeide i risåkrene.

Laos har av mange blitt betegnet som et lukket land, og tenker da helst i negativ betydning. Kirkeledelsen ber oss om
ikke å be om at landet skal ”åpnes”. Be heller om at hjertene skal åpne seg, for da blir menneskene virkelig frie.
Nabolandene viser tydelig de negative konsekvensene av ”åpne” land.

Landsbyu tvikling
Dessverre er vi avhengige av gaveinntekter. Budsjettet for i år ble halvert i forhold til tidligere. Det betyr enkelt at vi får
gjort under halvparten av det vi har kapasitet til!

Latriner under bygging

Vi gleder oss allikevel over det vi får gjort: en ny skole, drikkevann i to landsbyer og toaletter i en landsby.

Nyhetsbrev nr 1 - 2011 Familien Mydland i Thailand / Laos - side 3-

 Familien Mydland i
Nyhetsbrev nr 1 2011 - Thailand og Laos
Voksenopplæring og jordbruk har måttet vike, da dette krever forutsigbart budsjett over minst tre år.

Det er også andre organisasjoner som gjør noe av det samme som vi. Hver ny skole og hvert nytt drikkevannsystem
gir en forandring og en bedre mulighet for framtiden. Samtidig ser vi ofte at landsbyene ikke får en videre utvikling.
Jo,- de vil gjerne utvikles videre, men finner liksom ikke ut hvordan selv å utvikle seg.
Om det har med kultur,kunnskap eller religion, vet jeg ikke, men det er svært få mennesker vi møter som har planer
for sine liv eller tanker om hvordan ting vil være om 5-10 år. De har ris i dag, og det har de hatt før, så det har de nok i
morgen også....
Vi ser i de mer sentrale områder av landet, at enten tar de imot utviklingen eller så blir en overkjørt av den. Vi ønsker
at menneskene på landsbygda ikke skal bli avhengige av ytre hjelp for u tvikling, men at de skal få en start der vi går
hånd i hånd den første biten, med feks å gi voksne evnen til å lese og skrive. Det vil igjen vise dem
nødvendigheten av å gi barna (også jentene) skolegang. Nye dyrkingsformer og grønsaker gir større

Astrid.Mydland@gmail.com
avkastning og mer næring. Helse
og hygiene må læres. Det er ikke

Atle.roger@gmail.com
tilfeldigheter eller onde ånder
som styrer alt i verden. Vi, dvs
de, må ta ansvar, og når de gjør
det, ser vi at forskjellen er stor.
Noen sier at inntektene er
flerdoblet, andre sier at de nå
ikke blir syke som før, at diareen

MAIL
som herjet tidligere er borte....

Det er ofte de få gode historiene

som blir lagt mer ke til: jenter som
har fått seg arbeid i Bangkok eller

Mydlandsbloggen.blogspot.com
andre storbyer. De kommer hjem
med flotte klær og penger...

MydlandLaos.blogspot.com
Men det er også vonde historier,
og kanskje flest av dem. Men de
fortelles ikke, og kanskje forsvant
disse jentene bare ut av Feltbesøk uten for en av de nye skolene i Xiangkhoang: SMM leder Knut
historien.... Hallen , Prosjektleder Khampheng Mittpasa, rådgiver Atle Roger
Mydland, Lokal ordfører Bonsom, landsstyremedlem Tone Øygard,
Noen ganger blir disse tankene Generalsekretæri NMS Jeffry Husebø, Representant Dag Johannesen BLOGGER
overveldende. Det blir et kappløp
med tida og med den hurtige påvirkningen bla. som følger av satellittfjernsyn i hver minste avkrok.
Hvordan kan vi hjelpe? Nei, vi kan ikke hjelpe alle, men for hver av dem som får hjelp, blir livet
annerledes. Om du som mann møtte dem, ville de smilt høflig og fortelle deg hvordan de hadde det før.
Men hvis du var ei dame, ville du sannsynligvis kjent på takknemligheten i den moderlige omfavnelsen og
det strålende varme blikket du fikk! Så ville de kanskje vise deg grønsakhagen....

Astrid Veum Mydland: Sosionom, jobber med diakonale prosjekt i Thailand ut fra kirka.
Atle Roger Mydland: Ingeniør, jobber med drikkevann og landsbyutvikling i Laos.
Ida Marie : 11 år , går på internasjonal skole
Litt for varme hilsener fra Thailand: Adelin: 8 år og går på internasjonal skole

Nyhetsbrev nr 1 - 2011 Familien Mydland i Thailand / Laos - side 4-