JUL , Betlehem, du vesle by, stilt under stjernetjeld sv smborn inn med hand mot kinn i denne seine

kveld. Men uti mrke gater skin ljos fr stallen trong og p ditt torg all von og sorg skal lysast ut i song. morgenstjerner tindrande, forkynn hans fdselsstund. I bjarte skrud ber fram for Gud vr takk fr hjartegrunn. Hans mor er my Maria, ein krubbekarm hans seng og englevakt har kring han lagt s vernande sin veng. Stilt kjem Guds Son til kvar og ein, og spakt om rom han spr og veg han finn, stig til deg inn, om du let opp di dr. Han rettar sine hender mot kvar ei syndarsjel og mellom oss er reist den kross som gjer ein syndar sl. Du Jesusbarn fr Betlehem, kom til oss denne kveld. Driv ut all synd, din fred forkynn til oss, Immanuel. D ser vi dine englar og himmelnders rad. Om fryd fr deg vr bror vi syng med dei vrt kvad.

JULEN SOM FORSVANT. Overskriften kan umulig g p vr norske/vestlige julefeiring, for er det noe som ikke har forsvunnet, er det vel julen! Den er jo blitt stadig mer synlig, snn fra august/september. Nr julemarsipan og jule-ditten og jule-datten dukker opp i butikkene mange mneder i forveien, kan man kanskje ikke si at julen er forsvunnet? Det mangler bare at julesanger og julemusikk begynner lyde i september/oktober. For egen del kan jeg imidlertid ikke tenke meg noe som harmonerer mindre enn kassaapparatenes klang og julesanger i uskjnn forening som nr ordene En fattig jomfru satt i lnn er hre mens man blar opp hundringser eller tusenlapper ved kassa. Jeg er ikke flink til sende julekort, men jeg mener ha registrert at det er stadig vanskeligere finne julekort med motiver fra julenattens store under. Fugler og nisser, sn og is er det derimot nok av, som om det er noe spesielt for julen. Meg bekjent str det ikke noe om snfall ved Betlehemsstallen Midt i den altfor langvarige synliggjringen av julens ytre uttrykksformer (julepynt, julemusikk m.m) sitter jeg med en flelse av en jul som forsvant. Hvordan str det til med relasjonene mellom mennesker bakenfor alle forberedelser, pengeforbruk og travelhet? Hvordan str det til med alle de ungene som m velge mellom hvilke foreldre de skal feire jul sammen med i r? Eller ungene som gruer seg til jul, for da blir mamma og/eller pappa fulle igjen? Hvordan har de det, de som kanskje savner noen feire jul sammen med, eller som savner en som ikke er der lenger? Og ikke minst: hvor ble det av barnet i krybben, ikke bare som et lite hjelpelst barn som minner oss (forhpentligvis!) om alle de lidende barn i verden som trenger vr hjelp, men som

den som bringer GUD nr oss? Til tider kan en nesten f inntrykk av at det ikke er noen sammenheng mellom barnet i krybben og den voksne Jesus, snn at barnet Jesus tar vi gjerne, mens den voksne Jesus derimot Av og til lurer jeg p (MEGET urealistisk!) om kirken burde flytte sin feiring av Jesu fdsel tilbake til ca. 6. januar og heller markere Kristi penbaringsdag, Epifania, ikke s mye som hans fdselsdag som dagen da Guds penbaring av seg selv i mennesket Jesus startet. S kunne man komme seg litt ls fra alt dette andre som den moderne vestlige/norske julefeiringen medfrer, ikke minst av forbruk! Man ville da g tilbake til den kristne del av julefeiringens opprinnelse og kanskje bedre f ivaretatt hytidens spesifikt kristne innhold, som ikke str i motsetning til, men dog er litt annet enn famliekos, god mat og drikke og gode samvr med slekt og venner. Disse tingene er viktige nok, men kunne kanskje bety enda mer om de ble spredd litt over hele ret? Og det BR vre en kilde til ubehag og kritisk tenkning at feiringen av Han som ble fdt i en stall fordi det ikke var rom for dem i herberget, til de grader er assosiert med forbruk! Og at han som kom for alle, feires ved at familier tar seg av hverandre men hva med dem som ikke har familie? Det er et paradoks at mange gruer seg til jul, ja, at for en del mennesker er julen den verste eller vanskeligste tida p ret! Da kan man i alle fall snakke om julen som forsvant! Noen kan oppfatte dette som et surt grinebiteri fra en prest som har sttt opp med det gale beinet frst. (Men n er begge mine bein like gale, s) Man vil ha seg frabedt utidig julekritikk som man har hrt s mange ganger fr. Man har da vel rett til kose seg og vre mer sammen med familie og slekt nr man ellers i ret er s travel? Ja visst har man det. Men formodentlig gr det an rette skelyset mot noe som kan vre problematisk og som man kanskje kunne endre litt p uten at man dermed mkaste barnet ut med badevannet? Kanskje kunne vi begynne med ta tilbake adventstiden som adventstid og ikke bare en forlengelse av jul? Kanskje kunne vi se litt p vrt eget forbruk, og ikke minst, se til hva vi kan gjre nrt og fjernt for at julen ikke av en del skal oppleves som en vanskelig tid og noe de gruer seg til. Det kan jo hende at det blir en mye finere julegave enn alskens ting som vi strengt tatt kanskje ikke har bruk for! Men hvem trenger ikke medmenneskelig varme, omsorg og omtanke? Fra et kristent ststed handler julen om Guds menneskevennlighet, om hans uforbeholdne kjrlighet som kommer til og gis oss gjennom frst barnet i stallen og deretter den voksne Jesus. I den grad vr julefeiring fr reflektere en slik kjrlighet bde overfor vre nrmeste og andre, da har vi skjnt det, ftt med oss noe av det viktigste og sentrale ved en kristen jul, for da blir den kjrlighet og omtanke vi viser andre, en takk til den Gud som har sendt Jesus til oss. Og da blir det kunne dele med hverandre viktigere enn forbruke. M Gud hjelpe oss til f julen tilbake! GLEDELIG JUL! Kari prest TANKER OMKRING JULEKVELDEN Nr kvelden kjem omsider med lys i mrketider og alt er reint og friskt og godt

s kvil deg, kropp og sjel s smtt. Kom og set deg hj meg her godt det er ha deg nr. No er det tid for ro og fred der alt av godt kan hyre med Godt vi har det, her i nord alt som trengs til hus og bord. Gjev at di gleda ndde deim som er forutan hus og heim. At dei fann sin fred p jord og ikkje vilt i verda for, men kom til Deg med sorg og sut s alt var reint og klrt til slutt.

JULEFEIRING I TIDLIGERE TID. Det er ingen hemmelighet at mange av vre tradisjoner knyttet til jula, har rtter tilbake til frkristen tid. Heller ikke kan det vre srlig overraskende at frkristne og kristne tradisjoner er blitt assimilert til hverandre. si om noe at det er frkristent, er ikke si at det er motkristent, alts uforenlig med kristen tro. Her skal man f et aldri s lite glimt inn i noen av julefeiringens tradisjoner her i landet i det 16. rhundre. Forberedelsene til jul skulle starte mange uker fr hytiden. Hytiden ble for vrig betraktet som innledningen til det nye r og ikke som en avslutning, slik vi kanskje gjr det. Det viktigste i forberedelsene i frste omgang var baking og brygging. P en billedalmanakk fra 1399 str det uttrykkelig at julebakingen var det viktigste arbeidet i hjemmet i desember. Tida fr jul var den farligste i hele ret, for da var mrkets makter p ferde og utgjorde en trusel mot menneskene. Den verste natten var Lucianatten 13. desember, seinere forskjvet til 22-23. desember. Lucianatten ble mange steder i Norge ansett som rets lengste natt. Da skulle avddes nder vre p farten. De kunne rive med seg alt som var, s folk holdt seg helst innendrs. Under julefesten skulle all ufred hvile. Julefreden begynte 21. desember og skulle vare i te uker. Srlig i byene var det ndvendig forsterke vakten for kunne opprettholde julefreden. I Bergen var det slik at byens borgere gikk rundt byen fulgt av vpnede tjenere og ved hver allmenning ld ropet: Vakt i ho! N var det ofte slik at vakttoget stakk innom kjentfolket p sin vei s innen vakten var slutt, kunne de nok ha blitt noe usikket til sin tjeneste! Julefreden betydde at man i hjemmet skulle gjre bare det aller mest ndvendige. All juleved f. eks mtte vre hogd opp i god tid i forveien. Julefreden gjaldt ogs dyrene ogs de fiendtlige dyr s som bjrn, ulv, rotter og mus. For sikre seg skulle man kalle disse dyrene med andre navn. Men hva gjorde man s om man hadde Muus til slektsnavn? Jo, en prest som var s uheldig ha dette slektsnavnet, ble kalt for hr. Tede s lenge jula varte!

Alt innbo skulle vaskes og pusses, og veggene skulle tjeldes. Lille julaften s det aller verst ut i huset, og den erfaringen er bevart i ordtaket om et rotete hus: Her ser det ut som p lille julaften! Julaften begynte mange steder i Norge p en mte man skal vre glad for at den ikke gjr i dag: man riste hverandre om morgenen. S ordnet man det som mtte gjenst av praktiske ting. Etter middag ble stua pyntet og halm strdd p golvet. I det 16. rhundre var det vanlig at husets folk sov sammen i halmen julenatt. De pleide ogs re opp senga med alle de sengeklr som fantes i huset. Dette sengeleiet var tiltenkt Jesus og englene, dersom de kom innom julenatt. Bde stue og uthus ble merket med kors. Buskapen ble gnidd inn med salt p tennene; da kom julehelgen til fjset. Ekstra foring fikk de ogs. Etter sigende var det et eget liv i fjset den natta. Overalt ble det satt opp kornnek, og selvsagt ble det satt ut et fat med grt og smr til nissen og ofte ogs til andre som kunne fare forbi. Gjestfrihet mot alle slags vesener var en del av livsstilen. Nr den store kirkeklokka ringte, skulle alt vre ferdig. Da ble det menneskenes tur til f vasket og pyntet seg. Flere steder i landet var badstubad noe man skulle ha om ettermiddagen julaften. Nr bading og klesskift var unnagjort, kom alle inn i stua og hilste hverandre med en fast julehilsen: Gledelig jul! Helse og sunnhet og alt som kjrt er! Nr alle var kommet inn, fyrte man p peisen med en diger kubbe. Deretter fulgte utdelingen av gaver. Dessuten ble offisielle gaver sendt til de vrighetspersoner man hadde vrt i kontakt med i lpet av ret. Det var vanlig at barna lnte en tallerken eller skl som de satte ut i det fri nr det var mrkt. S ventet de i spenning p hva Jesusbarnet ville gi. Fr mltidet som ofte bestod av trrfisk og grt, eller skinke med kl og grt, var avsluttet og bordbnnen var lest, utbrakte husfaren en skl for Kristus eller det nye ret. Mltidet varte lenge. Da det omsider var over og vertsfolket takket for maten, rakte man hverandre hnden. Julematen ble stende p bordet hele jula og bare eventuelt nye forsyninger brakt inn etter hvert. Julaften tok man ofte varsler for det nye ret, og til det brukte man bl. a julelysene p bordet. Det vanligste var at to bestemte lys var julelys. Disse to, husmorens og husfarens, bestemte husets lykke for det kommende r. Julelysene skulle brenne hele natta. Det var gammel skikk at alle skulle hilse sola juledagsmorgen, og det gjaldt at s mange som mulig kunne f hrt midnattsmessen som ble holdt p det tidspunkt man trodde at Frelseren ble fdt ved midnatt. Denne gudstjenesten kunne vare meget lenge, men ikke fr begynte dagen gry fr menigheten satte i med en salme som vi enn har i vr salmebok, Den signede dag: Den signede dag som nu vi ser med blide til oss oppkomme den lyse p himlen mer og mer oss alle til lyst og fromme Det kjennes p oss som lysets barn at natten den er nu omme! Den signede stund, den midnattstid da Frelseren lot seg fde da klarnet det opp i sterlid til deiligste morgenrde; se solen opprant, s mild og blid, som vekker oss opp av dde. Salmen er fra middelalderen.

Kristmessen julenatt ble etter hvert fortrengt av hymessen juledag. Etter juledagens gudstjeneste gikk man raskest mulig hjem til seg selv. Juledagen var en dag hvor husets folk holdt seg for seg selv og der eventuelle festligheter bare gjaldt husets folk. Det ble betraktet som upassende g p besk da. Vi kjenner vel igjen denne skikken. Jeg tviler p om det samme er tilfelle med noe som forekom 2. juledag, det som i kirkeret kalles Stefanusdagen til minne om den frste kristne martyr. Da hadde man en underlig hestefest som simpelthen bestod i et regelrett kappritt. Hva hesten har med martyren Stefanus gjre, kan en saktens lure p! Svaret er nok ingenting. Trolig har man forskt kombinere eller kristne en skikk som opprinnelig ikke hadde mye gjre med kristendom! Sammenblandingen kommer tydelig fram i flgende sang som kunne bli sunget: Sankt Stefan han rider de Foler i Vand alt ved den lyse stjerne For vist er nu profeten fd som frelse skal al Verden. Vi vet at i Telemark red man rundt husene p garden fr man red til en brnn i bygda, og man kalte det for ride om hus. Videre var det skikk at naboene tidlig om morgenen 2. juledag forskte f gjort et eller annet arbeid for hverandre uten bli oppdaget. Kari prest TENN ET LYS. Tenn lys no i mrketid Tenn lys for medmennesker p vei og sti Tenn et lys p bordet, i vinduet ute og inne Julen nrmer seg Betlehemsstjernen vil skinne. m.b.

GLIMT FRA MENIGHETSLIVET. Midt i juli arrangerte menighetenes beskstjeneste hageselskap for dem som mottar besk og for beboerne p Solsida. En kan trygt si det var god oppslutning! Sivilaamatran bidro med sang og Olav Kjernmoen med fiolin. Margrethe Bjrn hadde skrevet sang det er ikke frste gangen hun har gjort! Beskerne hadde srget godt for at ingen behvde forlate prestegardshagen sultne eller kaffetrste! Disse samvrene er trivelige, og den gode oppslutningen vi har opplevd de gangene vi har arrangert slike samvr, tyder p at tiltaket har sltt godt an. Det virker ogs som beskstjenesten er blitt mer kjent, for vi fr henvendelser utenfra angende personer som kan nske besk. P hvert av sine mter innbetaler beskerne kr. 20, hvorav halvparten gr til en ndhjelpsorganisasjon. Det blir faktisk noen hundre kroner pr. r som da kan sendes til den organisasjonen vi er blitt enige om skal ha det, for tiden Redd Barna. Den andre halvdelen av 20-kroningen gr til en kasse til bruk for blomsterhilsner til beskere som enten slutter, blir sjuk (ikke forkjlelse, alts ) eller lignende.

Setermesser har vrt avholdt ogs denne sommeren, selv om man ikke akkurat kan si at vret var p vr side! Men det kan man som kjent ikke gjre noe med! Vi vil takke vertskapene for at de ptok seg holde hus og kaffe m/ tilbehr. 1. september var det tid for 50-rskonfirmantjubileum, frst med gudstjeneste i kirken, deretter med middag og kaffe og sikkert MYE prat! 16. september var det gudstjeneste for markere Skaperverkets dag som en pminnelse om det ansvaret vi har for ta vare p Guds vakre og ressursrike skaperverk, samtidig som vi holdt hsttakkefest. Bygdekvinnelaget hadde pyntet i kirken, og de hadde brakt med seg et utvalg av markens grde som noen av rets konfirmanter bar inn og la ved alterringen. Bde Tonika og Alvdal Blandetkor deltok med nydelig sang, mens konfirmantene hadde sine innslag i det spesielt utarbeidede gudstjenesteopplegget. Her tar vi fram den trosbekjennelsen som ble brukt den dagen: Vi tror p en Gud, en kilde til alt liv, en grunnvoll for hele jorden med alt det skapte. Vi erkjenner at livet p jorden er godt, at alle skapninger har ubetinget verdi, at naturen og mennesker lever i partnerskap. Vi tror p Kristus som har gitt oss som er skapt i Guds bilde, arbeide med omsorg for jorden, ske forst dens mysterier, samarbeide til beste for jordens barn Vi tror p Guds nd som vil lede oss til nrhet med jordens liv, til en forsakende og uselvisk livsstil, der jorden og dens arv forvaltes i fred og der livet for alle dens skapninger leves i rettferdig fordeling. Slik m det vre. Amen. Etter gudstjenesten serverte Bygdekvinnelaget kirkekaffe. Vi benytter anledningen til takke dem og alle medvirkende for en meget fin kveld. Sndag 23. september var det presentasjon av rets konfirmanter ved gudstjenesten i Alvdal kirke. 21 blide og trivelige konfirmanter ble presentert og fikk hvert sitt NT i gave fra menigheten. Ved kirkekaffen etter gudstjenesten fikk de ogs overrakt som gave fra soknerdet hver sin refleksvest. Det fikk ogs soknepresten, s n br ikke den situasjonen oppst en gang til at det mens hunden har reflekshalsbnd, har matmor ingen refleks! Sndag 16. oktober var det salmemesse i kirka ved kantorene May Synnve og Oddmund vik (ja, de er i slekt henholdsvis datter og far) og Kari prest. Man hadde valgt ut salmer som enten var ordrett gjengivelse av en bibeltekst, frie gjengivelser eller omdiktninger av Bibeltekster og gav litt informasjon av salmenes funksjon m.m innimellom salmene vi fikk synge og de salmene May Synnve sang. Det kom veldig positive tilbakemeldinger p kvelden. Bilde merket nr5: Prest og kantor i forkledning p planleggingsmte! Dpsutvalget hadde ogs i r invitert 6. klassene til en skoledag p Tron Ungdomssenter, og begge skolene deltok p dagen som ble gjennomfrt i september. Utvalget har ogs hatt et mte med styrer p Tron U, Kjetil Lorentzen til gjensidig klargjring om forskjellige ting angende dagen. For vrig arbeider utvalget med anskaffe forskjellig utstyr til bruk ved gudstjenester spesielt 1. sndag i advent og julaften - som omtalt i et tidligere nr. av menighetsbladet syntes utvalget at bde Maria, Josef og hyrder fortjente klr og barnet en krybbe! Det ser i skrivende stund ut til at dette er i ferd med bli ordnet. Det er gudstjenesteutvalget som bestemmer nr vi skal ha annerledes gudstjenester i kirken, det vil si enten med egne opplegg eller med ekstra sang/musikkinnslag. Det er ogs dette

utvalget som vedtar hvem som skal motta ofringer ut fra skerliste; et ansvar delegert fra soknerdet. Utvalget har vedtatt annerledes gudstjenester og ofringer fram til begynnelsen av februar 2008 og skal n se litt p det vi fr tak av forslag til forskjellige ledd i den kommende nye hymesseordningen. Bilde merket nr4: Fra avslutning av dpsskolen vren 2007.

SOKNERDETS HJRNE Soknerdet har behandlet neste rs budsjett. Etter at kirkevergen hadde sagt sitt, s ble det forelagt soknerdet med ett underskudd p 93.000 kr. rsaken til dette er at soknerdet i likhet med de kommunale enheter fikk en ramme p + 1,5 % vekst i den kommunale overfringen, mens lnningene har kt med over 4 %. Samtidig halverer staten sin overfring til soknerdet fra 79.000 kr til ca. 40.000 kr. I 2009 skal denne overfringen fra staten visstnok bli helt borte. Ogs for i r, s er det budsjettert med ett mindre underskudd i soknerdets drift. Soknerdet har gjort en henvendelse til kommunen om f kompensert den statlige reduksjonen. Hvorvidt det vil skje, vites ikke. Kirkevergen er av den oppfatning at det fremlagte budsjett er meget forsiktig og det er basert p nvrende aktivitetsniv. Kirkevergen er videre av den oppfatning at skal dette bli nivet p inntektene til soknerdet i rene framover, s m soknerdets driftsutgifter tas ned med i hvert fall 150.000 kr pr. r. Den eneste realistiske mten gjre det p, er i reduksjoner i stillinger. Slik kirkevergen ser det, s kan noe slikt bare skje i ett samarbeid med en eller flere andre fellesrdsomrder. En stillingsreduksjon er sjlsagt ikke en nsket utvikling, men gitt rammebetingelsene kan det vre det eneste realistiske. Fortsatt er det slik at Alvdal ligger p siste plass i overfring til kirken pr. innbygger i Nord sterdal prosti. Alvdal og Tynset har knivet om denne sisteplassen, men n later det til at Alvdal definitivt har ftt hevd p den. Jeg minner ogs om at den trykksaken du n holder i hnda, gr med et underskudd hvert r. betale kontingenten for den kan i hvert fall vre ditt bidrag til at hjulene fortsatt gr rundt i den lokale kirken. SRK FENOMENALT! Den tverrkirkelige kvinneorganisasjonen Aglow hadde klart det kunststykket invitere den kjente artisten Inger Lise Rypdal sammen med sine musikere til Alvdal, og 30. september hadde hun sin forestilling Kvinnen ved brnnen i kirka. Det ble en sterk, flott opplevelse. Med unntak av en eller to setninger var all tekst sitater fra Bibelen, i hovedsak fra Lukas- og Johannesevangeliet. Framfringen av tekstene vekslet med sanginnslag, der Rypdal hadde god assistanse fra et lokalt kor satt sammen for anledningen og ledet av kantor May Synnve. De hadde tydelig gjort hjemmeleksen sin! Rypdal viste en innlevelse i tekstene og en formidlingsevne av deres innhold som noen og enhver, ikke minst prester og forkynnere, kunne lre mye av! For de tilstedevrende ble det en gripende og medrivende opplevelse. S viste det seg at inntektene av billettsalg dekket det aller, aller meste av utgiftene, og med den konomiske sttten man fikk, ser det ut til at arrangementet bar seg. Vi vil takke Aglow

og alle ellers som bidro med den organisatoriske og praktiske tilrettelegging og gjennomfring av kvelden de gjorde en solid innsats! STTTE TIL LEIRDELTAKERE P TRON UNGDOMSSENTER. Alvdal Soknerd har vedtatt gi en sttte p kr. 100 til dem som deltar p leire p Tron Ungdomssenter. Vi mener at det gjres et s godt barne- og ungdomsarbeid p Tron U at det er viktig at ikke konomi skal hindre noen barn eller ungdom fra delta der. Det er ogs ment som en mte signalisere sttte til Ungdomssentret. Det er viktig at menighetene p forskjellig vis kan sttte opp om arbeidet som drives p Tron nr vi n er s heldige ha en slik mulighet i vrt distrikt.

FELLES ERKLRING OM TROSFRIHET. 22. august 2007 presenterte Islamsk Rd Norge og Mellomkirkelig Rd for Den norske Kirke en felles erklring om trosfrihet og konvertering. Islamsk Rd Norge og Mellomkirkelig Rd for Den Norske Kirke understreker i den felles erklringen at alle fritt skal kunne velge sin tro. Det skal vre frste gang at en kirke og en representativ muslimsk nasjonal organisasjon sammen anerkjenner retten til konvertere. -Vi tar avstand fra og nsker motvirke vold, diskriminering og trakassering som flge av at mennesker nsker konvertere eller har konvertert fra en religion til en annen, enten det skjer i Norge eller i utlandet, heter det i uttalelsen. Siden 1993 har det pgtt et aktivt dialogarbeid mellom Islamsk Rd Norge og Mellomkirkelig Rd for Den Norske Kirke gjennom en egen kontaktgruppe mellom disse. Mlet er forebygge konflikter og skape et rom for forstelse mellom muslimer og kristne, ogs i forhold til storsamfunnet. Det har vrt en srlig oppgave samarbeide for ufordre fordommer og stereotypier av hverandre, samt motvirke islamofobi og diskriminering av den muslimske minoriteten i Norge. I dialogarbeidet vektlegges religionsfriheten. Religionsfrihet er en verdi som m gjenspeiles i holdninger til mennesker av en annen tro enn ens egen. Retten til skifte religis tro er en del av religionsfriheten i Norge. I Norge i dag er det ikke mange mennesker som konverterer fra kristendom til islam eller omvendt. Likevel: ingen skal vre i tvil om at religionsfriheten med retten til konvertere fullt ut er anerkjent som prinsipp, gjenspeilet i holdninger og akseptert i praksis bde av Islamsk Rd Norge og Mellomkirkelig Rd for Den Norske Kirke. Tegning merket nr.6: Rydder presten skrivebordet?

NYTT DPSMATERIELL Foreldre som dper barna sine, har i mange r ftt boka Barnet i vre hender, samt heftet Dpen i forbindelse med dpssamtalen, mens fadderne har ftt egne hefter som sier litt om faddernes oppgaver. Soknerdet har n vedtatt skifte ut noe materiell. Nr det gjenvrende materiell er oppbrukt, vil foreldrene f boka I Guds Hnd. Bde heftet Dpen og boka

Barnet i vre hender utgr. Fadderne vil f en mer moderne og hensiktsmessig brosjyre. For framtida vil dpsutvalget kunne skifte ut materiell etter behov.

Dspklubben TRIPP TRAPP vil n fleire Sidan 1999 har dpsklubben TRIPP TRAPP formidla bibelforteljingar, gode historier, gamle og nye songskattar til tusenvis av barn. No lanserer klubben ein kampanje for n end fleire. Mlet er 7002 medlemmer i 2007. Klubben har i dag cirka 6800 medlemmer. Vi trur difor det er gode sjansar for n mlet, seier Cecilie Hold, dagleg leiar i TRIPP TRAPP. Ho trur mange foreldre og besteforeldre er p jakt etter bker og materiell som kan hjelpa barna bli kjend med den kristne kulturarven. Vi fr mange positive tilbakemeldingar fr foreldre som synest produkta fr dpsklubben er ei god motvekt til mykje av det barnet mter i ulike media. Mange gjev ogs uttrykk for at dei synest produkta vre er ei hjelp til snakka med barnet om Gud og det tru. Klubben er ogs populr som faddergve, legg ho til. Cecilie Hold fortel at klubben er eit tilbod til barn i alderen 0 til 12 r, og at medlemsskap i dpsklubben TRIPP TRAPP ogs er eit fint gvetips for besteforeldre, foreldre og andre som ynskjer levandegjera den store gva barnet fr i dpen. Som medlem i klubben fr gjevaren tre gonger i ret tilbod om ein pakke til barnet. I pakken finn ein alt fr tyleikar og krabbeteppe til forteljingsbker, praktbker, CD-ar og filmar som kan vera med gje barnet kunnskap, tryggleik, leik og undring. GLIMT FRA TILSTANDSRAPPORT FOR DEN NORSKE KIRKE 2006.

I gjennomsnitt deltok 102 personer p gudstjenestene sn og helligdager. P familiegudstjenester var gjennomsnittsdeltakelsen 118 personer. 16.2% av DNK`s medlemmer deltok p julaftensgudstjenestene. Bare 20 % av soknene i DNK avholdt ekumeniske gudstjenester i 2006. Hvis man beregner dpsprosenten ut fra antall fdte der minst en av foreldrene tilhrer DNK, blir dpsprosenten ca. 90 %. Pr. 1. januar 2007 var 82.7 % av befolkningen medlemmer av DNK. Nesten alle menigheter deler ut kirkebok til 4- ringene, og ca. 60% av 4-ringene mottar den. 18 % av menighetene har dpsskole for 6- ringer og 13 % har dpsskole for andre aldersgrupper. Under halvparten av menighetene har sndagsskole eller en tilsvarende gruppe. Ca halvparten av menighetene har ordning med barnehagebesk i kirken, og 2/3 har besk av skoleklasser i kirken. I 2006 ble det arrangert 6 200 konserter, og 1000 andre kulturarrangementer i menighetene. 75 % av menighetene har misjons- solidaritets- eller vennskapsprosjekter i andre land. KONFIRMASJONSDAGEN FRA OG MED VREN 2009 Etter innspill fra enkelte konfirmantforeldre angende tidspunkt for konfirmasjonsdag har Alvdal Soknerd bestemt flgende: fra og med vren 2009 legges konfirmasjonsdagen til 1. pinsedag. I de rene pinsen kommer FR 17. mai legges konfirmasjonsdagen til siste sndag i mai. Bakgrunnen for dette er et dobbelt hensyn: mange ganger er det et betydelig antall tilreisende til konfirmasjonsfeiringen. Det kan ofte vre lange avstander og reise, og ved plassering av konfirmasjonsdagen 1. pinsedag vil tilreisende ha mulighet til bruke 2.pinsedag til reisedag. P den annen side hrer konfirmasjonsgudstjenesten hjemme p en sndag: Sndag var opprinnelig den frste dag i uka, og den frste dag i uka var den dagen Jesus stod opp fra de dde. Derfor er sndagen kirkens gudstjenstedag framfor noen. Vi mener at vi ved dette vedtaket har klart imtekomme forskjellige parters anliggende. Det br ppekes at det er umulig enkelte ganger unng kollisjon med konfirmasjonsdager i andre prestegjeld. I Nord sterdal er Alvdal det eneste prestegjeldet som bare har EN kirke med andre ord har de andre prestegjeldene MER ENN EN konfirmasjonsdag. S kollisjon med noen vil det alltid kunne bli. For vrig fastsetter det aktuelle konfirmantkulls foreldre sammen med sokneprest hvorvidt samtalegudstjenesten skal foreg lrdag eller sndag helgen FR konfirmasjonsdag. Dette er en gudstjeneste som kan komme utenp menighetens sndagsgudstjeneste (men ikke m) og kan derfor legges p en annen dag enn sndag. Dag bestemmes ved kirkekaffen etter presentasjon av konfirmanter om hsten. Vi gjr oppmerksom p at vren 2008 flger vi det som n gjelder konfirmasjonssndagen blir frste helg i juni. Men for dem som hsten 2008 melder seg p til undervisningen, vil nyordningen gjelde. FRA RETS KONFIRMANTHELG P TRON UNGDOMSSENTER. Bilde nr1: Konfirmanter p Tron ungdomssenter. Bilde nr2: Moderne konfirmantundervisning I

Bilde nr3: Moderne konfirmantundervisning II GRATULASJONER TIL NABOEN! Folldal kirke er 125 r i r, og jubileet ble behrig feiret, blant annet med jubileumsgudstjeneste i Folldal kirke 21. oktober. Biskop Solveig Fiske prekte, mens tekstlesere var i rekkeflge sokneprest Kari Holte og tidligere kallskapellan Jon Mamen. Altertjenesten ble utfrt frst av sokneprest Jon Olav Ryen og etter prekenen av tidligere sokneprest Reidar Aasgrd som var Folldals frste sokneprest. Ogs prost ystein Halling deltok p festdagen. Koret Heimklang deltok med sang, der Folldals organist gjennom 30 r, Terje Vasskog hadde komponert en av melodiene som ble framfrt. Ved gudstjenesten tok man i bruk nye kirketekstiler, antependium og prekestolklede i rdt, lagd av Myfrid Brendryen. Hun fikk med rette ros og blomster for de vakre tekstilene hun hadde lagd. Ved middagen p Rondeslottet ble det overrakt gaver og framfrt hilsener av flere. Fra Alvdal soknerd og sokneprest fikk naboen overrakt Kjell Aukrusts bilde av kardinalene med Ludvigs aftenbnn p baksiden. Kari prest sa ved gaveoverrekkelsen at i forbindelse med finne en gave til Folldal kirke, hadde man tenkt p hva man kunne trenge. Svaret ble: flere folk til gudstjeneste! S da overrakte vi to stk. kardinaler eventuelt at de egentlig forestilte enten biskop og prost eller sokneprestene i Folldal og Alvdal. I alle fall ble det to nye faste kirkegjengere! Og ble man trtt av se de samme ansiktene hele tiden, kunne man bare snu bildet og leve seg inn i Ludvigs aftenbnn! Siden 1950 da det frste menighetsbladet kom ut, og fram til 1989 hadde Alvdal og Folldal felles menighetsblad. Det er derfor bare rett og rimelig at vi gratulerer Folldal med kirkejubileet. Riktignok kommer gratulasjonene noe seint, men Folldal kirke er jo 125 r i hele r! S kan vi kanskje minne om at om 4 r, i 2011, er Alvdal kirke 150 r! Prestene som deltok i det vellykte Folldalsjubileet ble skjnt enige om at vi sees i Alvdal om fire r! MITT DIKT MIN SANG. Velkommen til livet, du lille, velkommen til menneskets jord. Velkommen til oss og de andre som lengter og hper og tror. Vi holder deg i vre hender og ber i Guds hellige navn: La livet bli godt for den lille, for barnet vi fikk i vr favn. Ukjent forfatter. Julehilsen fra Gerd Gjelten som utfordrer Margot Storstrm til neste gang.

Krisesenteret for Nord-sterdal et tilbud til deg fra din kommune. Krisesenteret for Nord-sterdal ligger p Tynset. Vi kan hjelpe ved fysisk og psykisk mishandling og ved voldtekt og annen seksuell vold. Hjelpen vi gir er rd og veiledning samt overnatting for en kortere periode. Hit kan du ta kontakt selv, du trenger ingen henvisning fra andre. Vi som jobber ved krisesenteret har taushetsplikt. Vi vet at bde kvinner og menn, unge og gamle utsettes for vold. Fortell om vrt tilbud hvis du hrer om noen som utsettes for vold, og ta kontakt om du selv har behov. Vi har telefonvakt hele dgnet og hele ret. Vrt telefonnummer er 62 48 07 32. Med vennlig hilsen Solveig sthus daglig leder DPTE: Emma Thoresen Oliver Skaret verli Joakim Ellingsen Jonatan Wevang Mna Per Kristian Steihaug Lien Markus Berget Henriksen Sivert Gjelten Sundmoen DDE: Eline Nyheim Steinar Brresen Bjrn Magne Vollan Grethe Synnve Nyhus Arne Steigen Gunnar I. Tronsmo Ingrid Strmshoved Magne Skogen Paul Gjelten DAGLIG LEDER/KIRKEVERGE: Stein Roar Kvam Tlf. 62 48 90 75 Privat: 62 48 73 85 Mail: alvdalkirke0438@yahoo.com

REDAKSJONEN NSKER ALLE BLADETS LESERE EN VELSIGNET ADVENTSTID OG JULEHYTID OG ET FREDFYLT GODT NYTT R!

JUL/VINTER 07-8 GUDSTJENESTER 2. des. 1. sn. i advent: Luk. 4. 16-22a Alvdal: Holte. Fam. gudstj. Utdeling av Barnas kirkebok og gave til 5-ringene 9. des: 2. sn. i advent: Luk. 12. 35-40 Alvdal: Holte. Kirkens freds-og menneskerettssndag 13. des (torsdag): Solsida Omsorgsheim kl. 16: Holte. Nattverd 16. des: 3. sn. i advent: Jes. 40. 1-8 Plassen skole: Holte 20. des: (torsdag): Alvdal kl. 11.30: Holte. Skolegudstj. 23. des: 4. sn. i advent: Jes. 40. 9-11 Bellingmo: Holte 24. des: Julaften: Luk. 2. 1-14 Egnund kl. 11: Holte. Fam. gudstj Solsida Omsorgsheim kl. 13. 30: Holte Alvdal kl. 15: Holte. Fam. gudstj. 25. des: Juledag: Johs. 1.1- 14 Alvdal: Holte. Hytidsgudstj. 30. des: Sn. e. jul: Johs. 1. 16-18 Ingen gudstjeneste 31. des: nyttrsaften: Johs. 14. 27 Alvdal kl. 18: Holte. Gudstjeneste ved rsskiftet 06. jan. 2008: Kristi penbaringsdag: Johs. 8. 12: Alvdal: Holte 13. jan. 2008: Vingrdssndagen: Luk. 17. 7-10 Ingen gudstjeneste 20. jan. 2008: Smannssndagen: Rom. 10. 13-17 Felleskristen gudstjeneste i anl. Bibeldagen. Om sted: se plakater. 27. jan: Kristi forklarelsesdag: Johs. 17. 1-8 Alvdal kl. 19: Holte 03. febr: sn. f. faste: Johs. 12.24-33 Strmmen: Holte

10. febr: 1. sn. i faste: Matt. 16. 21-23 Alvdal: Holte 17. febr. 2. sn. i faste: Luk. 7.36-50 Alvdal: Holte og Hland. Menighetens misjonsdag? 24. febr: 3. sn. i faste: 2. Kor. 12. 7-10 Ingen gudstjeneste 02. mars: 4. sn. i faste: Johs. 6. 24-36 Alvdal kl. 19: Holte 09. mars: Maria Budskapsdag: Luk. 1. 46-55 Allmannsstua kl. 12. Sportsandakt. Holte (M SJEKKES!) Stoff til neste menighetsblad m vre innlevert innen 15. januar 2008.