LAA215 Konstruksjonsdesign

Registrering og analyse av plass p Majorstua

Hvor er vi?
Plassen ligger sentralt p Majorstua, midt i Osloamfiet. For mange markerer Majorstua porten til Oslo sentrum fra nordvest. Og det er et trafikalt knutepunkt. Srkedalsveien binder sammen Ring 3 og Ring 2 fra smestadskrysset til majorstua.

Utskrift

http://www.norgeibilder.no/GUI/print/PrintMap.a

krift

Mlestokk 1:15607

Norge i Bilder
Bredde: Hyde: 4193 meter 2664 meter

P majorstua blir alle T-banelinjene fyet sammen for sentrumsstrekningen. Det er endestasjon for trikkelinjene 11, 19 og 12. Og busslinjene 22,25,42,45 og 46 stopper her. i Bilder Norge http://www.norgeibilder.no/GUI/print/PrintMap.aspx?MalType=a4ligg&range=15607&x1=1&y1=66... Mlestokk 1:2302 Majorstua er et viktig bolig-, forretnings-, og kontorstrk i bydel Bredde: 618 meter Hyde: 393 meter Frogner.

S
Ring 3
Srk edal svei en

rk

ed

als

ve

ien

Frid

jof n

anse

Ring 2

ns v

ei

en dr

op sg

at

Es s

Ki rk

ev

eie

Kinokrysset
Colluseum kino pnet 14.jan. 1928, men ble totalskadet i en brann 15. feb 1963 og ble gjenpnet 1964. I 1998 ble bygget rehabilitert og fikk nytt inngangsparti. Der det 18 etasjer hye KPMG bygget str i dag der det stod et bygg kjent som Philipsbygget. Dette var et 15 etasjer hyt kontorbygg. Bygget ble oppfrt i 1958 og ble som frste bygg i Norge revet ved sprengning 30. april 2000. Den lave bygningen i krysset mellom srkedalsveien og Fridtjof Nansensvei, var et filmtempel oppfrt i 1924. Bygget het Kino paleet og ble revet i 1964 for gi plass til flere parkeringsplasser. Det er uklart hva det andre bygget p den nverende plassen var. Dette har en tilhrende frodig hage p tomten. Som et ledd i gi plassen tilbake til fotjengerene, ble det for noen r siden gjennomfrt et stunt som gikk ut p frese opp asfalten, og plante sommerblomster. Bde bilene og sommerblomstene er n borte.

Omrdets bygningsstruktur, og grntarealer

Mlestokk

1:2000

Byggningsvolumene i omrdet. Nord er opp.

Rommet slik det trer fram mot fasadene. Nord er opp.

Over: Flyfoto mot sr over plassen, trikkestasjonen og et sirkus? Til hyre: Den noks kaotiske opplevelsen p plassen. Flelsen av at det er et stort sentralhull, som har slukt et bygg er skildret som en spiral. Rytnen i rommet er mer kaotisk, enn bilduren som er konstant. Bilene minner litt om fossin fra vann. Nord er ned?

Fasadene

Byggene er hyst forskjellige, og er med p gjre intrykket av plassen uensartet. Funkisrekka mot T-banen, har en rytme i mellomrommet, hvor vi kan se himmel. Ogs KML bygget driver assosiasjonene mot himmel; den speiler seg i glassfasaden, s volumet i bygget maskeres. Skolebygget igjen, med sin sarte farge, fremtrer visuelt sett vel s tydelig. Colosseum som en del av rommet tar vi for oss seinere. Colosseum park, har en hvit, markert vegg mot plassen, og det rde mursteinsbygget. Estetisk sett er det denne fasaden som oppleves mest rotete og minst flaterende.

A
Vest for plassen ligger Colusseum, over et problematisk kryss mellom Fridtjof Nasens vei og Essendropsgate ender i krysset foran colusseum. Dette krysset er svrt trafikkert av fotgjengere, og fungerer ogs som midlertidig endestasjon for beltebussen som kjrer til kolss. Bussen str her i et kvarter fr den kjrer over til bussholdeplassen i srkedalsveien. I denne perioden gjr den sikten drlig mot fortau og plass, for trafikanter i krysset. A. Det er vanskelige skter i mtet mellom fint skifergulv og andre belegg. B. P skiferplattingen foran Essendropsgate 9, er det en hinderlype av objekter: Et avlukk med en sittegruppe og parasoll, for uteservering, er oppfrt i glass og stl. Dette er etablert rett innenfor de opprinnelige granittpullertene som er ment stenge plattingen for bilister. Disse pullertene har ftt selskap av en malplassert granitt statuett. Nedover fortauet i Essendropsgate str det flere slike. D. Fotgjengere ledes opp rampen, eller langs fortauet.

B A. B. C. D. E. F.

F D B A

C E

A
Fremfor teglsteinsbygget i sr-vest er det en snuplass. Det er et behov for sitteplasser her. A. En malplassert resiruleringsstasjon, str i enden av snuplassen. Det er en godt opptrkket sti i snen. B. G. En lang snu- og henteplass, med midtrabatt beplantet med trr. C. En kaf har satt ut to sittegrupper, p hver sin side av asfaltrampen. D. Kantsteinen har rast ned her.

G F B A C E G D

A.

Fra Sr kommer det en gangvei fra grdsplassen i Colusseum park, et kompleks denne fres videre langs plassen med gjerder p begge sider. Mellom murstumpen p bildet rett ovenfor og den lille bl boden er det mulig g inn p plassen. Men er er det plantet et tre, og det er veldig trangt, A. SFO har et smalt uteareale langs fasaden p Majorstua skole. Et stlgjerde er hva som skiller lekeplassen fra gangveien. B. Det er trangt og kjedelig p gangveien. C. En murstomp avgrenser plattingen foran teglsteinsbygget i sr, og fungerer som samlingspunkt for ungdommer.

D, E, F

D. Gangveien er en lang akse som i sr ender i hovedbygningen til Colusseum park. E. I nordenden av gangveien er det en bussholdeplass. F. Mot srkedalsveien avgrenses lekeplassen av en mur.

A.

B, C

Plassen er avgrenset av Fridtjof Nansens vei mot nordvest, og Srkedalsveien mot nordst. Det gr et smalt fortau rundt plassen, akompanjert av et smijernsgjerde og hekk. Disse komponentene skaper en barrire som hindrer den flyt plassen fortjener.

C B D G C E, F B A

A. Smijernsgjerdet brukes som sykkelstativ, men er ikke helt tyverisikkert. B Et kjedelig og undvendig smalt fortau. C. Plassen blir ikke benyttet i sin helhet. D. Det mangler fotgjengerfelt i det uoversiktelige Y-krysset. E. Drlig drenering og trang gjennomfartsre. F. Disharmonisk drikkefontene G. Hyppige bussavganger, og smale fortau.

Vegetasjon p plassen, mm

Venstre: De orange feltene i skissa til venstre viser linjre barirer, slik de oppleves p plassen. Muren ved skolegrden, og hekkene er det som skaper dette. Det arealet som inkluderer veien er er av mange flte arealer i sentrum av rommet.

Vegetasjon 1:500

Lys grnn er markeringen for trrne Skarpgrnn er hekker i form av alperips Omrdets gress, er delt opp av asfaltstriper, og ser ikke ut til ha opptimale forhold. Bildet viser ogs skyggeomrde en sommerdag rundt kl 12.

Traffikk
Plassen er rett ved t-banen, og Majorstuakrysset. Det er 4 felts bilvei i Srkedalsveien, med stor traffik. De mindre veiene er brukt til parkere i. Det er busstopp to steder p omrdert. Det er inngang til en parkeringskjeller under Colosseum park, godt inne p plassen. De gendes areal er preget av plassens oppbygging i dag med gjerder. Fotjengerene har spesielt mot busstoppene lite plass, noe som frer til svrt stor trengsel nr det er rush. Det er endel omrder som preges av at bde biler og fotjengere bruker dem. For de som er skrpelig til beins er det en ndvendighet f skyss helt frem til inngansonene p bygget som har fasade ut mot plassen. Kjreareal Byggningsvolumene og gjrder og murer, og sppelkonteineren i forlengelsen av gjerdet Bil og busstrafikk, inntegnete bilder markerer omrder hvor det blir parkert.

Sentralareal, ulikt bruk for fotjengere. Frontplass forran Colosseum, og fortauskaffe Colosseum park. Skolegrdareal G-korridor Fortausarealer 1.gradskontaktpunkter mellom fotjengere ob ilister Mulig 1.gradskontakt mellom fotjengere og bilister 2.Grafskontakt mellom biler og fotjengere, fortau Plass og arealavgrensninger for fotjengere. Gjerdene deffinerer arealene. Denne skissa prver syneliggjre hvordan enkelte omrder har flere trafikale brukere, og hvor en har biler passerende rett ved en som fotjenger.

Ganglinjene markeri i bltt i omrdet. Den rde sirkelen markerer et kryss i gangtrafikken hvor det i dag er hindringer, samt lite plass.

Siktlinjene i omrdet. De store markerer fra eller mot bilvei, og de sm er p plassen selv.

Colosseum

Over: Det gule feltet markerer det arealet hvor en kan se mer enn halvparten av Colosseums kuppel, avgreset av hushjrnene mot plassens strste rom. Handskissa viser ettappevis beskuing av HELE kuppelen til Colosseum. Hyre: Hvordan det kunne vrt: Sirkus Colosseum ;Arne Sdal med flere - tegnet i januar 2000 i forbinnelse med rivinga av Philipsbygget. Under: Dette panoramaet er mot sr, og viser byggningsmassene, og hvordan Colosseum trer frem som en del av plassens helhet.

Konklusjon

Plassen trenger srt oppgradering og grep som tar tak i en mengde av de mange sm tingene som har forbedringspotensiale. Det mangler f. eks benker. Det er lyktestolper der, men plasen er ikke visuelt lesbar i mrket. Det er en mengde overganger og barirer som i dag virker skjemmende. Inngangen til gangveien langs skolegrden er ikke tatt p alvor i dag, og er lite lesbar. Traffikkmengden av gende tilsir at gressarealer br trekkes vekk fra gangsoner, eventuelt, heves fra bakkeplan. Plassens forminnhold er i dag sprikende. Funksjonsmessig vil den kunne ha verdi bde som mest hart dekke, og som et vegetsjonsrikt torg. Arealene mot veiene kan omdisponeres slik at de har plass til folk, og diagonalene kan styres som promenade. Mblement br formes bedre til plassen, enn hva tilfellet er i dag. Omrdets navn vidre innover er Colosseum torg, og selve plassen ser ut til mangle navn og egen identitet. Blir disse to satt i sammenheng med utforminga, vil stedet fremtre som et naturlig mtepunkt i omrdet.