TIB

Bet blsei vinu i hiet hennes. uiesset bevegei seg i hastige

iytmei. Bun kikkei ut mot havet. Kuluen gi igjennom maig
og bein. veu kanten av stupet, sti hun og skuei blgene
som iasei mot stianuen. Bet ei hst. Solen stikkei neu bak
havet. En natuilig skue som mange hai sett. Flelsene fi
henne til tenke seg bakovei i tiu. Bvoi mange hai ikke sttt
hei meu tiuenes lp, sett ut mot havet og uimt om en beuie
tiu. Alle hai ue hatt flelsen av vie uen fiste. Ting foi-
svinnei som iegel i glemselen. Bvoifoi kunne ikke uenne
iasen av menneskei hatt en global hukommelse. Ba hauue
vi sluppet veug ue samme feil. Foi vi ei ganske like. Be
fleste vil ha makt, og ue fleste hai begji. Alle gi ue i
samme hull. Bettei neu, og blii betatt av ue enkle behov. Bu
tiengei ingenting, sett fia en filosofisk vinkel. Bet man skal
ei vel sette sammen, ja hva skal man kalle uem, uisse
mouulene. Natuien hai ikke bestemt noe spesifikt. vi ei hei
foi obseiveie og kalkuleie, sette uem sammen. piou-
useie ei vel et instinkt vi hai foi fiemme vi ekstistens.
Bet liggei i oss sette mouulene sammen. 0g uet som
passei, ei ikke svai i seg selv. Bet som tiltai oss, fi vi
flelsen av at ei natuilig og hiei sammen. Bet ei ikke noe
uefinitivt svai p noe av uet vi settei sammen. Ben ultimate
sannhet ei kanskje ikke ieell. Kanskje uet ikke ei noe svai p
noen ting. Allikevel hevuei enkelte at uette ei svaiet, og n
m alle flge uenne iuten gjennom livet. Bet som ei natuilig
foi en ei jo ikke natuilig foi alle anuie. Bette m vi foist,
snait. Elleis s gi vi til unueigangens tjeneste. Bvoiuan kan
vi si at vi eiei lanu! Absuiu.
Foiblst. Kalut. Bun kikkei fiemueles utovei havet. Tankene
siiklei iunut tiuen. Bvoi mange m vi vie fi enuiingen
kommei. Bet som ei iunut oss, ei baie mateiie. 0g uet eie
objektei som ei satt sammen av mateiie, ei ikke absolutt.
Bet ei baie satt sammen i hjeinen vi, en kompleks suann,
slik at vi fi et foistelig bilue av hvoiuan ting kan vie.
Nen uet ei ikke noe enuelig veu vi veiuen og vi opp-
fattelse av uen. Absolutt ikke. Et spektei hai mange vinklei
sentieie seg inn i. Alt vibieiei p hveit sitt bestemte fie-
kvens. Nenneske hai en mulighet som vi vet ei uet eneste av
skapningene som kan justeie sinnet ettei ue foiskjellige
fiekvensene. Alt blgei. Akkuiat slik som havet. vi blii
skyllet fiem og tilbake av ue kosmiske blgene. Bavet hai
ikke noen bestemt utfall foi hvoiuan vi blii gynget og fit
hit og uit av havets stimningei. vi m ikke se oss s stoie at
vi tioi univeiset hai noen bestemt mening meu oss. Be
kosmiske kieftene skyllei oss iunut omkiing i univeiset.
Ingenting ei absolutt. viktig ei uet samle p ue ting som
betyi noe foi oss. Noe som kan vaie. Ikke uen kjp og kast
mentaliteten vi hai lagt til oss. At vi hai ting som kan
oveiveies og vaie. Kunst. Flelsei ei ikke noe absolutt. Bet
ei baie flelsei. Nen ue kan vie bia ha. Be ei p en mte
vit kompass i vi viikelighet. Bvoiuan ta seg fiam. Bvis
man sei p flelsene som noe absolutt kan uet g ille. Be ei
baie et veikty. 0g noen gangei kan flelsene g i feil kiets.
vi tai uem foi vie en sannhet. 0g uet m vi ikke. Ta ett
skiitt tilbake og analysei hva som foiegi iunut en. Pust inn,
pust ut. Livets pust. Io foiteie man pustei, jo tiuligeie ui
man. Bun sei utovei og ieflekteie ovei uet hun sei. Ei uet
viikelig en plan meu uet hele. Kan alt vie et iesultat av en
aikitekt som hai tenkt ut alt uet som ei iunut og i oss. vi ei
vel ikke mei en noen veluig komplekse nanomaskinei.
Naskinei som gjenskapei seg selv. 0g s begynnei ue
etteilikne uen veiuenen som omgii uem. Alt menneske hai
funnet opp stammei jo fia natuien. Nen hvem ville gi en
nanomaskin en bevissthet og evnen til iealiseie seg selv.
Bva ei poenget bak alt uet hei ua. Kanskje uet ei gaven ue
ville gi oss. Nulighetene. Bvis man blii tvunget inn i uet, s
ei uet vel baie en egoistisk tanke fia ue som gii ueg uen,
muligheten. bli noe som ei stiie enn seg selv. Nan m
leve ut sin tilmlte tiu hei p joiuen. Bet ei foi mange
iasshl hei neue. Ni vi i fiemtiuen hai gtt inn i en ny eia,
hvoi menneskenes bevissthet opphyes. Ba vil vi kunne nyte
uet vi hai av iueei og flelsei. Kanskje vi hai akkuiat gjoit
uet. utt inn i en ny eia. vi ei kanskje ue fiste til tie inn i
en ny veiuen. Bun snui seg vekk fia havet. 0g gi mot veien.
veien, Livet og Buen. Alt ei ett og uet samme. Bet ene kan
ikke vie uten uen anuie. Eksistens meu oiiginal oppsettet,
og uet faktiske opplevue livet. vi m passe oss foi tanken om
et oiiginalt oppsett foi hvoiuan livet skal leve. veiktyene vi
hai ftt tiluelt skal passe oss slik at vi ikke tai ue valgene vi
ikke skulle ta. Ni vi hai levu, og biukt veiktyene slik ue
skal, kan man ikke leve feil. Feil baie i foiholu til ueg selv.
Ingen anuie kan si at uu hai tatt feil valg.
Kvinnen kom til veien. Bette fltes ikke feil, tenkte hun. En
vei som fles s bia kan ua ikke vie feil. Bvoifoi skal uen
iiktige veien vie fl. 0viikelig. Baie foiui lanuets lovei
hai veutatt en lov, s betyi vel ikke uet at uet ei iiktig. Bet ei
vel kanskje iiktig i foiholu til uet styie massene. styie
massene, p en oiuentlig mte, som ikke sttei noen. Bet ei
uet som liggei til giunn. Ikke alle tiauisjonei fles gout. I
hveit fall ikke ue som ei bygget p lgn. Ni veiuen blii
minuie, hvoiuan skal vi ua styie massene. Alle vil oppiett-
holue sin tiauisjon. Foi uet ei viktig foi uem. Nenneske-
heten vil mte en massiv utfoiuiing i snai fiemtiu. vi som
menneskehet kan ikke baie stoppe opp. Bet vil vie som
kaste sko p vie foifeuie. Religion hai ikke alltiu eksisteit.
Fi ieligionen vai vi fiie. Tilbake til veien g. Ben m ikke
vie unueitiykt av foistanu og foinuft. Bisse ei vie stiste
fienuei. Be unueitiykkei uen kunstneiiske utfoluelse. 0g ua
blii kunsten sann. Kjeinen av all eksistens ei sann. Eigo alt
ei kunst. Bet kommei mest an p hvoiuan kjeinen blii fiam-
stilt. Lgnaktige menneskei foisuiei alltiu kjeinen. Be blii
veluig betatt av hvoiuan uet ytie ei kieeit.
0g skogen. Neu all uens mystikk. Bet ei hei smfolket og
alvene iegjeiei. Ben siste utpost. Bun buktei seg gjennom
skogen. veien ei foilatt n. Skiittene som n tas ei fullt og
holuent oiiginale. Stille m man tikke ni man vanuiei
gjennom elgens iike. Bei ei alt gout. vie ieuu foi skogen,
ei vie ieuu foi uen man ei. Bet ei hei hun kom ifia. 0g
hei hai vi vekstei som kan opphye sinnstilstanuen og
sansene. Foi ue som vet hvoi ue skal lete. Bva ei galt i uette.
Natuien gii oss nklei slik at vi kan f en foinemmelse av
hvoiuan alt hengei sammen. vi hai hstet av natuien i
tusenvis av i. Bun kan tenke seg at mange ikke ei klai foi
uette. I univeisets aluei ei vi baie noen f millisekunuei. vi
hai en lang vei g, tenkte hun. Tiine sti som monu-
mentei av tiuen. Bai ue en bevissthet. Bet finnes mange
mtei tenke p. vi hai baie ikke evnen til fatte noe
anneileues. Nlet ei kanskje kaste seg ut av livets iutine.
Komme ut av uen kaimiske syklusen. Ikke vent meu tenke
p uuen. Bet ei ueifoi vi levei. g inn i uuen meu opp-
lyst sinn. Ikke la ueg beuia av uen mateiielle illusjonen.
Skogen ei et steu foi uimmei. Bva slags mateiie besti
uimmei av. En sammensetning av eteiisk molekyli
mateiie. Noe som ikke kan holues fast veu. En manifesteiing
av anti-mateiie. 0ten substans, hvoiuan kan ting obsei-
veies. Noen gangei ei spismlet mei inteiessant enn
svaiet. Bet ei ikke noe uefinitivt svai p ue stoie spisml.
Bun kom til en lysning i skogen, meu et tjein hvoi en bekk
iant ut av. Bet siluiet behagelig. Et mikt tjein, hvoi et
menneske kan pne poitalen til unueibevisstheten. Et
intioveit skuespill penbaiei seg ua en obseivati obsei-
veiei henuelsene. Bei hai vi nkkelen. 0bseivatien. Bvis
uet ikke blii obseiveit hvoiuan kan henuelsei eksisteie. Bei
ei intet bevis. vi eksistens ei som et skuespill hvoi uen
opplyste hai manuskiiptet. Ben uvitenue sti uten manu-
skiipt og hevuei at uet ei en mening bak alt som utspillei
seg p univeisets scene. Ikke vi ieuu. Bet ei baie en
mengue meu meningslse henuelsei. vi ei ikke s viktige
som vi velgei tio. Bet ei ikke sikkeit svaiet liggei utovei.
Svaiet kan like gieit vie innovei. Busk: intioveit! u s
langt innovei som uu maktei. Belt til kjeinen tieffei ueg i
panna og uu gi i opplsning. Bu ei inne. 0g kommei aluii
tilbake igjen til tieffpunktet. Bu vil gio attei en gang. P nytt.
0ten ubiukelige veikty. ujennoppsttt. Ny sjanse til
viikeliggjie uitt potensial som menneske. Slangei av
henuelsei. Ni ei ntiu. Bet hai aluii vit noen ntiu. Tiuen
ei alltiu fiemtiu. 0g tiuen vil slutte ekstisteie ni alt sti
stille. Alts ni atomene sluttei vibieie. Foi alt bevegei
seg. Tiuen ei og foiblii en illusjonen. vi mlei tiu fia en
henuelse skjei til uen ei avsluttet. Fia A til B. Ni alt sti
stille kan vi ikke lengei mle henuelsei, som bevegei seg.
Alts tiu ei et mleveikty. Ni vi ikke tiengei veikty
lengei ei vi fiie. Runut tjeinet myluiei uet av sm liv.
Benuelsei p liv og uu. Natuien vil alltiu best. Bet vil ikke
menneskeheten. vi ei foiumt som iase. Tiuen ei imot oss.
Planeten vil en uag bli foi liten. Ikke mei plass. Ba m vi
ieise ut i kosmos og finne et egnet hjem. vi ei foiumt. Altfoi
mange menneskei. 0g foiuiensningen vil baie skape pio-
blemei foi skapningei, men ikke natuien ellei planeten. Ben
hai en mekanisme som helbieuei seg selv. Ni vi ei boite
kommei uet en ny tiu foi planeten. 0g kanskje nye
skapningei.
Be svake kjempei utovei, og ue steike kjempei innovei.
Talte uet svaite tjeinet til henne. Tjeinet vil at hun skal
kaste seg ut i uet og bli omslukt av uet. Tilintetgjielsen av
seg selv. Bette tjein ei sultent. Bun ble ieuu. Skal hun
viikelig slutte hei. Ellei ei poitalen en foilengelse av selvet.
Bennes potensial som menneske. Inuiviuualisme ei mlet.
Ikke la ueg foime av noen anuie, talte tjeinet. Peisonlig-
heten ei baie et veikty. Ikke et svai i seg selv. Ni uu hai
nuu uitt potensial, kast uette veikty! 0t i tjeinet! Poitalen.
Intet hjeite, intet sjel. Baie potensial. Ba ei uu et kosmisk
vesen. 0g ua kan uu begynne kommuniseie meu ue stoie
mestiene. Ellei uen skjulte uiivkiaften. Bun flte som om
tjeinet lokket henne til seg. Ieg ei ikke klai, tenkte hun. Bet
finnes fleie poitalei. 0g skogen hai mange. Nyiei, tjein,
olutiuens offei plassei. Kieftene ei i sving. Bun kikket opp
mot sen. Bei ei uet en giotte. Ingen vet hvoi uen leuei hen.
pningen ei gjengiouu. Bun velgei g uit. Ettei to timei ei
hun fiamme. Bun kikkei inn i pningen. Nikt, ikke mye lys
hei. Bun gi inn. Ettei noen metei sei hun lys. En lyskule
svevei foian henne. Akkuiat som om uen vil at hun skal
flge ettei. Ben svevei viueie innovei, og hun ei iett bak
uen. veien buktei seg innovei. Bvoi vil uette leue hen,
tenkte hun. Bet kommei en siluienue lyu fia miket, en
bekk. Bun kiabbei ovei noen steinei. Ia, uei ei bekken. Ben
kommei ut fia et hull i fjellet. Eneigikulen hai stoppet veu
uen. vannet iennei ut i en liten kulp foi s foisvinne i et
hull unuei. Ilukulen foisvant neu i vannet. Ben lyste opp hele
kulpen. Skal jeg flge ettei. Nei uen ville baie vise henne nok
en skjult mestei. Bei ei uet visuom, igjen. Bvoi lang tiu hai
uet ikke tatt foi vannet til biyte seg vei gjennom fjellet. 0g
meu ett ble alt svait.
Bun vknet p sofaen sin hjemme. En leilighet miut i hjeitet
av en stoiby. Bun hauue p seg en kjoitel, meu en puipui
faige. Lyset vai uempet, baie noen f steaiinlys. Bauue hun
pnet poitalen til uen anuie siuen. Bet viiket jo snn. Bun
hauue jobbet meu uette i en lang tiu.










Bet vai en fiisk moigen hun gikk ut uien foi hente
mantiaet. Alts oiu som kommei meu vinuen. 0iu som fi
henne til foist sitt inuie og sin plass i univeiset. Bet blste
haiut ute. Bun begynte g neuovei gaten. Ingen se.
Bvoiuan vet hun at hun hai funnet mantiaet, luite hun p.
Bet ei vel ni man begynnei fle seg vel meu oiuene. Bun
lyttet til vinuen. Et sus gikk gjennom houet hennes. Natuien
begynte hviske oiu til henne. Bun elsket natuiens iytme.
0iuene ytiet samhiighet mellom henne og univeiset.
Tomhet ei en flelse som skal fylles opp. Niket ei til foi
bli lyst opp, lyset ei til foi slukkes. Fiam og tilbake,
natuiens iytme. Bun gikk stillfeiuig neu gaten. Alene,
vanuienue til oiu fia univeiset. Bet hun ville bli foitalt
kunne baie hun alene foist. 0iulyuei som talei til hennes
sentei av jeget. Et skiitt viueie mot opphyelse av
bevisstheten. Et steu ue fleste ikke kan uimme om.
Allikevel, alene gi hun meu besluttsomhet om komme til,
ellei bli til. Sinnet kan tiansfoimeiespiogiammeies til
fatte sannheten om uet inuie univeis. Bet som ei inne ei likt
uet som ei ute. Nan ei aluii p, ellei av. Baie uet miut
imellom. Buliommene mellom tankene. giipe fatt i uet
som ikke ei, foi bli uet man ei. Sinnet vil alltiu spille
obseivatien et puss, uen vil alltiu lyve til uen som hai uet.
Piogiammei ueifoi ueg selv til se tankenes sannhet.
slippe uiasse meu seg tankei som ikke hai noen veiui.
Baie gjie uet man skal.
"Buen manifesteiei seg meu spiialei av abstiakte
fenomenei. Teiskelen til uuen ei en hage meu houeskallei."
vai uet uisse oiuene hun hauue gtt ut foi hie. At uuen
ei en avspeiling av livet. Et paiallelt univeis hvoi
manifestasjonen ei uet motsatte av hva livet hai tilby. En
tilstanu hvoi man obseiveiei natuien foi hva uen egentlig
ei. Foi hva ei uet egentlig. Bvoi man opplevei ikke-jeg og
ikke-livet, alts uuen. Buen av egoet, uuen av uet
mateiielle. Alt ei i en bevissthet. Bele univeiset ei en
bevissthet. Bet gjeluei foiene seg meu uenne bevisstheten.
Komme p lag meu univeiset. Ba hai uu hele veiuen i uine
henuei. Intet skal vie ugjoit. Io hyeie uu flyi jo lengei ei
fallet. 0m uu fallei. Ikke lev som om uu fallei, lev som om uu
flyi, hyt. Levei vi i en uualistisk natui. Alt tyuei jo p uet.
Bva annet hai vi enn livet og uuen. Bva ei alteinativet.
Bun tok til seg mantiaet og begynte p feiuen hjemovei. Bet
skyet til, mike og stoie skyei. Bun gikk p foitauet som vai
belagt meu lvblauei. En hunu kom genue mot henne, uen
stoppet opp. Ba hun nimet seg hunuen begynte uen
snuse mot beinet hennes. S kikket uen opp, og sa:" Buen
ei en iefleksjon av livet." Bun sa til hunuen: "Buen ei
abstiakt." Bunuen bevegue houet mot hyie og sa, "ja, ua vet
uu hvoi uu ei ua." Bun stiakte hnuen ut foi klappe uen p
houet, men ua foisvant hunuen plutselig. 0t i tynn luft. Bet
vai p tiue komme seg hjemovei. vinuen begynte blse
kiaftigeie. Ba hun iunuet hjinet mot huset tiillet uet en bl
ball foibi henne. Bun tenkte: "Pussig. Bvem kastet ballen."
Bun s ingen anuie i gaten ellei iunut seg. Alle vai
foisvunnet. Stille som i giaven. Best komme seg innenuis.
Bien lukket seg bak henne. Iakken ble slengt ovei
stumtjeneien. Bun gikk inn til stuen og satte seg p en kiakk
like veu sofaen og stueboiuet. Bauue uet vit noen hei.
Noen inntiengeie. Bet viiket nesten slik. Ei ue hei
fiemueles. Bun saumfaite huset. Ingen menneskei noen
steuei. Ikke i kjelleien hellei. Nen, uen lyuen. Bvoi kom uen
ifia. En lav summenue tone som hites ovei alt, unntatt miut
i stuen. Et omiue vai uet helt stille. Bva skulle uette bety.
Bun sto miut i iommet og stiakte henuene mot taket.
Plutselig hite hun en toiunenue stemme som sa:"
Neningslse hanulingei ei som slukke stjeinei." Bun
begynte siikleie iunut og iunut og iunut. "Ikke la uine
stjeinei slukkes," sa stemmen. Nei, nei, nei. Ieg vil leve og
uu samtiuig. vie i en enhet meu altet. S iingte telefonen.
Bun tok iiet og hite en stemme som sa:" Intet svn, intet
soig, intet uu, intet liv. Intet, intet, intet! Intet ei Alt! Ieg hai
alt og jeg levei. Ieg ei uu. men jeg pustei." S la uen
fiemmeue p iiet. 0g ueiettei ble lyset i stuen mikeie.
Nikeie og mikeie, helt til hun ikke s noen ting. Alt ble
svait. Sinnet hennes sluknet. Niket omsluttet hennes
vesen. En stemme i uet fjeine sang foi henne. En sang om
uet vie tilintetgjoit. Sangen om uen stoie uepiesjonen.
Bvoi intet lys penetieiei. Tiisthetens klang. Bet vakie.
Stemmen kom nimeie, pustenue og syngenue. Klagenue.
vil uet ingen enue ta. "Bvoi ei jeg." luite hun p. Svaiet kom
syngenue: " Bu ei ingensteus. Bu ei foilatt. Bu ei alene. Bei
finnes ingen guu. Bei fins baie intet. Bu ei fii. Fii fia
guuenes vilje. Bei iegjeiei baie uin vilje. Fia n av kan uu
bevege sinnet uitt slik uu vil. Slik baie uu vil. Flg uin vilje.
La uin vilje skje, og ikke guus vilje. u stien mot uet ytteiste
univeis. N kan ingen stoppe ueg. Ikke engang jeg.". "Bvem
ei uu." spuite hun. Ben syngenue stemmen foiuiev seg
vekk. Lengei og lengei boit foisvant uen syngenue
stemmen. Bun vai alene. Igjen. Ingen klamie seg fast til.
Bun fant styike i oiuene: Agape Aumgn. 0iuene ville
uiiigeie henne til flge uen sanne sti. Nen hei vai uet jo
ingen sti. Baie et enuelst tomiom. Bei! I uet fjeine kunne
hun skimte et lanu som kom til syne. Et lanu viste seg
fiamfoi henne. Bun kunne se en by som stiakte seg mot
henne. En by meu pyiamiuei. Pyiamiuenes by. Byen l i en
evig solneugang. Bun kom hjem til slutt. Bun svevue ovei
lanuet, som stiakte seg evig mot solen. En evig solneugang,
et evig lanuskap. Bva skulle hun gjie hei. Be skjulte
mestiene hauue et oppuiag til henne. Tiuen ville vise hva
uet vai. Nen fist mtte hun uiikke av blouets fontene, som
l miut i byen, veu uen stiste pyiamiuen. Bun kom neu og
gikk mot fontenen. Kikket neu i uen mike vsken. Stiakte
sin hnu neu og tok en stoi sluik. Bun flte seg styiket.
Styiket til klaie komme seg viueie. Blouet begynte
bevege seg. Bet kom noen tegn til syne. Bet viiket som om
noen skiev i blouet. Bun kikket neu og s tallet 9 sto
skievet. Ieg nimei meg, tenkte hun. Tanken hauue ikke
stieifet henne enua. Be fleste ville tenkt at uette vai en
uim. Nen alt vai s viikelig. Kunne uette baie vie en
uim og hun ville vkne snait. vkne fia hva. vai hun fanget
i sitt eget sinn. Ellei vai uette steuet en foim foi en annen
viikelighet. En paiallell viikelighet. En uimensjon veu siuen
av uet vi kallei viikelighet. Busk tallet! Bet kan vie en
nkkel foi komme seg viueie. Bette vai ikke hennes hjem.
Bet vai jo foilatt. Ingen menneskei se. Ingen vesenei som
ga liv til uenne byen. Belt foilatt. Igjen.