Page 1 of 23

K J RLIGHET. MENNESKLIG OG GUDDOMMELIG. Av Hazrat Inayat Khan

P sin vei mot manifestasjon passerer sjelen fire stadier, "Ilm", "Ishk", "Ujud" og "Shuhud". "Ilm" er bevissthetens opprinnelige tilstand, den rene intelligens. "Ishk" er kjrlighet, intelligensens neste skritt henimot manifestasjon, derfor er intelligens og kjrlighet i sin essens det samme. Gjenstander som steiner og trr har ingen intelligens, derfor har de ingen kjrlighet, men der eksisterer en fornemmelse av kjrlighet i planteriket. Hos dyr og fugler utvikler intelligensen seg og kjrligheten begynner vise seg blant dem. "Ujud" er den objektive (sansbare) verden, hvis hensikt det er bli elsket, for kjrligheten kunne ikke manifestere seg, hvis der ikke fantes en gjenstand elske. "Shuhud" er virkeliggjrelsen av kjrlighetens erfaring i et hvilken som helst aspekt. Ordet kjrlighet (love) er avledet av Sanskrit ordet Lobh, som betyr nske, p russisk brukes det samme ord, Liubov. Kjrlighet kan med andre ord kalles nsket om bli seg kjrlighetens gjenstand bevisst. Derfor er Shuhud, kjrlighetens virkeliggjrelse, alle sjelers eneste ml. Det er kjrlighet i forskjellige aspekter som vi kjenner under navn av vilje, nske, vennlighet, gunst, o.s.v. I kjrlighet bor all kunnskap. Det er menneskenes kjrlighet og interesse for tingene som med tiden penbarer dem deres hemmelighet, og da forstr mennesket hvorledes det skal benytte dem, utvikle dem og styre dem. Ingen kan kjenne en annen, selv om han pstr at han kan, unntagen den som elsker, for nr kjrligheten ikke er tilstede, er det indre ye blindt, det ytre ye ser, men det er bare det indre yes redskap. Til hvilken nytte er redskapet, hvis synet ikke er skarpt? Det er derfor vi beundrer alle dem som vi elsker, og vi er blinde for de gode sider hos dem som vi ikke er glad i. De fortjener ikke alltid vr likegyldighet, men uten kjrlighetens hjelp ser vre yne ikke deres gode sider. De som vi elsker kan ogs ha. drlige sider, men fordi kjrligheten kun ser skjnnhet, ser vi kun skjnnhet hos dem. Intelligensen selv er kjrlighet p det neste trinn mot manifestasjon. Nr kjrlighetens lys er tent, blir hjertet gjennomsiktig s at sjelens intelligens kan gjennomskue det, men intelligensen som stadig higer etter erfare livet p overflaten, vil famle i mrke, inntil hjertet er fylt av kjrlighetens lys. Alt det skapte er skapt for elskes. Mennesket er den som best er i stand til det. Hvis du eier en sten som du er glad i, vil stenen ikke fornemme din kjrlighet i den grad som en plante kan det. Hvis du har en plante, og du passer og pleier den, vil den fle din omsorg og vil trives. Dyrene fler kjrlighet. Hvor meget hengivenhet og kjrlighet kan ikke et dyr, som vi har i huset fle, husdyrene kan med tiden bli som en av familien. Det var Josefs hund som bragte ham mat i brnnen, inntil han ble funnet av de reisende. Det fortelles at hesten til en araber, som var falt p slagmarken, holdt vakt over ham i tre dage og voktet ham mot gribber, inntil hans kamerater kom. Mennesket har ftt mest intelligens, og har derfor ogs mest kjrlighet i sin natur. Det skapte har utviklet seg fra mineral til plante, fra planteriket til dyreriket, og fra dyreriket til menneske, og det viser en gradvis utvikling av kjrlighet gjennom alle stadier. Sufiene sier, at rsaken til hele skaperverket er, at Det Fullkomne Vesen nsket kjenne seg selv, og Han gjorde det ved vekke Kjrligheten i Sin natur og ut fra den skape en gjenstand for sin kjrlighet, og det er skjnnheten. I denne forstelse hilser dervisjene hinannen ved si:

Page 2 of 23

"Ishk Allah, Mabul Allah". "Gud er kjrlighet, og Gud er den Elskede". En hindustansk dikter sier: "nsket om f se den elskede bragte meg til jorden, og det samme nske om f se den elskede tar jeg med meg til himmelen." Da kjrlighet er opprinnelsen til det skapte og alle veseners nring, vil mennesket gi alle den fde som hver sjel hungrer etter, hvis han forstr gi sine omgivelser kjrlighet, i form av sympati, av vennlighet, av tjenester. Om mennesket kjente denne livets hemmelighet, ville han uten tvil vinne den hele verden. Hos den som elsker, kan vi alltid merke kjrligheten i tanke, tale og handling, for i hele hans uttrykksmte er der en charme som viser seg som skjnnhet, mildhet, finflelse. Et hjerte som brenner med kjrlighetens ild, har en tilbyelighet til smelte alle hjerter som det kommer i berring med. Kjrlighetens magnetisme forklares av en hindustansk dikter slik: "Hvorfor skulle ikke alle hjerter smelte til drper ved den flamme som mitt hjerte har nret hele mitt liv?" Kjrligheten skaper en slik charme hos den som elsker, at mens han elsker en, elsker alle ham. "Fordi jeg hele livet har utgytt trer p grunn av kjrlighetens smerte, foretar de elskende pilegrimsferder til min triste grav." Det var for lre menneskene denne kjrlighet, at Kristus sa: "Jeg vil gjre Dere til menneskefiskere." "Alle dras til meg for bli min venn, men ingen gjetter, hva det er i mitt hjerte som tiltrekker ham." Jelal-ud-Din Rumi. Kjrlighet er alle sjelers vuggegave. Alle livets gjreml, de viktige svel som de mindre viktige, leder p en eller annen mte til Kjrlighet, derfor kan ingen i hele verden si seg vre blottet for kjrlighet. Kjrlighet er det eneste som hver sjel bringer med seg til verden, frst etter vre kommet til verden lrer mennesket ukjrlige egenskaper. Hvis det ikke var s, ville vi vre like bitre, sjalu, vrede og fulle av hat, nr vi ble fdt som vi er n. Spedbarnet kjenner ikke hat. Et lite barn som vi nettopp har irettesatt, kommer straks etterp og gir oss en klem. Det elske, tilbe, dyrke en, som vi ikke er knyttet til hverken ved fdsel, rase, tro eller andre verdslige bnd, kommer av sjelens kjrlighet. Undertiden blir folk forelsket ved frste blikk, undertiden tiltrekker et menneske oss som en magnet, undertiden mter vi et menneske og vi fler: "Jeg har kjent ham hele mitt liv." undertiden taler vi med en, mter en sdan forstelse, som om sjelene forstod hinannen, alt dette fr sin forklaring ved tanken om en sjels-felle. Et hjerte som strler av kjrlighet, er mer verdifullt enn alle juveler og edle steiner i verden. Der fins likes mange forskjellige hjerter som der fins forskjellige typer materiale i verden. Der finnes metallhjerter som trenger lang tid og mye kjrlighetsild for bli varme, og nr de frst er varme, smelter de og kan formes som du nsker det i yeblikket, men snart kjlner de igjen. Der fins vokshjerter som smelter med en gang de fler varmen, og hvis de har en idealets veke, vil de bevare sin flamme, inntil de opphrer eksistere. Der fins papirhjerter som fenger ved den minste berring med ild, og de blir til aske i et yeblikk. Kjrlighet ligner ild, dens gld er hengivenhet, dens flamme er visdom, dens rk er sympati, dens aske er likegyldighet. Flamme stiger opp fra glrne p samme mte er det med visdom som springer ut fra hengivenhet. Nr kjrlighetens ild kaster sitt skinn, opplyser den likesom en fakkel den frommes vei, og alt mrke forsvinner. Livsenergi virker i sjelen som kjrlighet, den virker i hjertet som flelse og i legemet som lidenskap. Det menneske som har mye kjrlighet, har derfor sterke flelser, og den som har sterke flelser har mye lidenskap - alt etter det plan han seg er mest bevisst. Hvis sjelen er vken, lever hans kjrlighet, hvis hjertet er vekket, er han flelsesfull, hvis han er seg legemet bevisst, er han lidenskapelig. Man kan forestille seg det som ilden, flammen og rken. Kjrlighet er ild, nr den virker i sjelen, den er flamme nr hjertet blir antent, og den er som rk, nr den gir seg tilkjenne gjennom legemet. Kjrligheten begynner med kjrlighet til selvet. Hvis et menneske er illuminert, ser det

Page 3 of 23

sin sanne fordel, det blir en helgen. Nr illuminasjon ikke har funnet sted, kan mennesket bli s egoistisk, at det blir en djevel. Den neste er kjrlighet til det annet kjnn. Hvis den bygger p kjrlighet er den himmelsk, men hvis det er for lidenskapens skyld, er den jordisk. Den kan, om den er ren, visselig fjerne tanken p selvet, men vinningen er ubetydelig og faren er stor. Den tredje slags kjrlighet er kjrligheten til barna, og den er begynnelsen til tjene Guds skapninger. Kun forbeholde den for sine barn er som beholde for seg selv det som er skjenket oss av Skaperen til forvaltning, men hvis denne kjrlighet utvides til omfatte alt som den Him melske Fader har skapt, hever det mennesket til vre blant Guds utvalgte. Foreldrenes kjrlighet til barna er langt strre enn barnas kjrlighet til dem, for mens foreldrenes tanker dreier seg om barna, tenker barna frst p seg selv. Profeten ble spurt: "Hvilken kjrlighet er strst, foreldrenes kjrlighet til bara eller barna til foreldrene?" Han svarte: "Foreldrenes kjrlighet er strst, for de foretar alt med den tanke, at barna skal vokse opp og bli lykkelige og leve etter dem, som om de ventet leve i barnaa liv etter sin dd, mens selv gode barn tenker, at en dag vil foreldrene d, og derfor gjr de for dem det lille de kan." Man spurte igjen: "Hvis kjrlighet er strst, morens eller farens ?" Profeten sa: "Morens, den strste respekt og hjelp br vises henne, for Himmelen ligger for hennes ftter." Foreldrenes kjrlighet er hyt velsignet, for den er ren og klar som en krystall. Der eksisterer en velkjent fortelling om Shirvan Bhagat som var meget glad i sine foreldre, de var gamle og hjelpelse og helt avhengige av sin eneste snn. Shirvan var dem s hengiven, at han ofret sin frihet og sine fornyelser for tjene dem. Han passet p, at de fikk hva de trengte, og han bar med tlmodighet alle de vanskeligheter som det omges de eldre frer med seg. Foreldrene sa en dag, at de fr sin dd svrt gjerne ville foreta en pilegrimsferd til Kashi, og den gode snn Shirvan sa straks ja til deres nske. Da der ikke fantes noen annen mte reise p, mtte ferden foretas til fots. Han gjorde to kurve som han anbrakte sine gamle foreldre i, lftet dem opp p ryggen og begav seg av sted p den flere tusen mil lange reise, som gikk gjennom skoger, over elver og over fjell. P denne mte vandret han i mneder, men fr de ndde mlet hente en ulykke. P foreldrenes forlangende satte Shirvan kurvene ned og gikk for hente litt vann. Da ble han truffet av en pil som Rajah Dasheratha skjt etter en hjort. Da Rajahn hrte et menneske stnne, sprang han til, og han ble meget fortvilet. Han sa: "Er det noe jeg kan gjre for deg?" Shirvan sa: "Jeg dr. Jeg har bare ett nske, at du vil bringe mine foreldre litt vann, de er trste, for solen er varm." "Er det alt" spurte Rajahn. Shirvan svarte: "Hvis du vil gjre noe mer, s ta deg av dem og srg for at de blir bret til Kashi, skjnt jeg tviler p, at de vil leve lenger, nr jeg er borte." Rajah'en brakte vannet til de gamle og gav dem det uten si et ord, da han fryktet, at de ikke ville drikke hvis de hrte en fremmed stemme. Foreldrene sa: "O gode snn, aldri i vrt liv har vi sett deg i drlig lune, det er frste gang du har gitt oss en drikk vann uten si de kjrlige ord som alltid gir oss nytt liv." Rajah Dasheratha brast i grt og fortalte dem om deres snns dd. Da de hrte det, kunne de ikke leve lenger, de levde bare p snnens kjrlighet. De utsttte begge et dypt sukk: "O, vr elskede Shirvan" og dde. Denne fortelling har siden levt p folkets lepper i India, og der finnes etterflgere som brer en kurv p skuldrene og som reiser omkring og underviser om plikten til tjene sine foreldre og vise dem hengivenhet. Nr kjrligheten gjelder en enkelt, er det kjrlighet. Nr den gjelder flere, kalles det hengivenhet. Nr den er som en tke, kalles det forblindelse. Nr kjrligheten rettes mot det gode, er det hengivelse. Og nr den rettes mot Gud, den allestedsnrvrende og allmektige, det eneste Vesen, da kalles den guddommelig kjrlighet, og den som elsker, helliges. Der fins ingen strre makt enn kjrlighet. Med kjrlighetens vekket i hjertet flger all

Page 4 of 23

styrke. Folk sier: "Han er mhjertet, han er svak." Men der er mange som ikke vet, hvilken styrke veller frem fra det hjerte som blir mt av kjrlighet. Soldaten kjemper i krigen av kjrlighet til sitt folk. Ethvert arbeide som gjres i kjrlighet, gjres med kraft og styrke. Fornuft og frykt som begrenser kraften, holder ikke stand mot kjrlighet. En fryktsom hne kan av kjrlighet til sine sm motst en lve. Der fins intet som er for sterkt eller for mektig for et elskende hjerte. Kjrlighetens makt kan oppn alt i livet, likesom den kraft som er i dynamitt, beseirer verden, men nr den eksploderer, setter den alt i brann. P samme mte er det med kjrligheten. Nr den er for sterk, forrsaker den deleggelse og skaper vanskeligheter for den som elsker. Det er dette mysterium som forklarer all den smerte og sorg som den som elsker, opplever. Men den som elsker er allikevel den vinnerne i begge tilfeller. Hvis han behersker situasjonen, er han en mester, hvis han har mistet alt, er han en helgen. Kjrligheten str over loven, og loven er den underlegen. Der er ingen sammenligning mellom dem, den ene er himmelsk, den annen jordisk. Der hvor kjrligheten dr, begynner loven. Derfor kan loven aldri finne plass for kjrlighet, og heller ikke kan kjrligheten begrense seg til loven, den ene er begrenset, den annen er. like ubegrenset som livet selv. Den som elsker, kan ikke gi noen grunn hvorfor han elsker en bestemt, der fins en grunn for alt, unntagen for kjrlighet. Tid og rom spiller ingen rolle for kjrligheten. En reise p mange mil blir ganske kort sammen med den elskede, og en avstand p noen meter blir til mil ut en ham. En dag ut en den elskede er som tusen r, og tusen r sammen med ham er kun som en dag. Om der finnes en beskyttende makt p jorden, er det kjrligheten. Motivet for beskyttelse er alltid kjrlighet, uansett under hvilke forhold vi treffer den i livet, og ingen kan stole p den beskyt telse som ikke er diktert av kjrlighet. Hvis en kjempe skremmer et barn, vil det straks si: "Jeg skal fortelle det til mor". Mannens styrke og makt er liten sammenlignet med den beskyttelse en mor yter sitt barn. Kjrligheten kan helbrede bedre enn noe annet. Der fins intet som kan sammenlignes med en mors hnd, nr barnet har det vont. Der fins ingen bedre medisin enn at den elskede er tilstede, nr en av dem er syk. Selv katter og hunder blir bra, nr man klapper dem med kjrlighet. For lese tanker, for sende og motta telepatiske meddelelser forsker folk forgjeves psykiske metoder. Om de bare visste, at alle okkulte og psykiske fenomeners hemmelighet ligger skjult i kjrlighet. Den som elsker, kjenner den elskedes tanker og forestillinger, gleder og sorger. Hverken tid eller rom er en hindring, for en telepatisk forbindelse knyttet p en naturlig mellom to elskende. Hans tanker, forestillinger, drmmer og visjoner, alt forteller ham om gjenstanden for hans kjrlighet. Konsentrasjon, som er hemmeligheten ved all oppnelse i livet og den viktigste ting ved alle sider av livet, isr p den religise og mystiske vei, den kommer naturlig med kjrlighet. Den som ikke har kjrlighet, vil streve i revis p denne vei, og det vil ikke lykkes ham konsentrere sitt sinn p en gjenstand, men kjrligheten tvinger den som elsker, idet den holder den elskedes bilde frem for hans beundrende blikk. Den som elsker, behver derfor ikke konsentrere sitt sinn, hans kjrlighet er i seg selv den konsentrasjon som gir ham herredmme over alle ting i verden. Den som elsker, nr mlet for sin kjrlighet ved konsentrasjonens makt, og hvis han ikke nr mlet, da hever han seg over det. I begge tilfeller fr den som elsker sin belnning. SHIRIN og FARHAD "Kjrligheten fristes aldri av rikdom og storhet. Shirin var datter av en fattig mann, men hun var rik i sitt ideal. Hun ble rvet og frt til Shaen

Page 5 of 23

av Faras, som straks ble forelsket i henne, og han gav store belnninger til den som hadde fanget henne. Men til sin store skuffelse fant han, at Shirin ikke gjengjeldte hans kjrlighet, hennes ideal var for stort til at hun kunne fristes av Shaens rikdom og makt. Han gjorde sitt beste for behage henne, for at hun skulle samtykke i ekte ham, men alle hans anstrengelser hadde den motsatte virkning. Da Shirin s at der ikke var noe hp om flykte fra palasset, som for henne var et fengsel, og da Shaen og hans tjeneres pgenhet til slutt hadde uttmt hennes tlmodighet samtykket hun, men p den betingelse, at der skulle graves en kanal til erindring om begivenheten. Dette var selvflgelig et pskudd for utsette bryllupet, for grave kanalen ville ta flere r. Shaen var s blendet av hennes ungdom og skjnnhet, at han gledet seg over det minste tegn p ettergivenhet, og han ga hoffets arkitekter og ingenirer ordre om begynne arbeidet uten tape et yeblikk, og det skulle fullfres uten spare utgifter eller arbeide. Tusener av arbeidere sattes inn, og arbeidet pgikk dag og natt uten opphr under kongens eget og hans tjeneres oppsyn. Jo mer arbeidet nrmet seg fullfrelsen, desto strre ble kongens hp, og full av glede ba han Shirin inspisere kanalen. Med fortvilelse i sinnet gikk hun for se p kanalen, for hun fryktet at den snart ville vre fullfrt, og hun mtte da gi etter for Shaens nsker, hvilket hun syntes var verre enn dden. Da hun gikk og betraktet arbeiderne som tusener av menn var opptatt med arbeidet dag og natt, kom en arbeider hen til henne og til hennes store forbauselse utbryter han, helt betatt av hennes skjnnhet og sjarm: O, Sharin, jeg elsker deg. Kjrligheten tar ikke hensyn til forskjellen i den sosiale stilling mellom den elskede og den han elsker, og heller ikke den hyde han m stige opp. Det var denne kjrlighetens stemme og disse varme ord Shirin hadde ventet p og som hun inntil n ikke hadde hrt. Shirin svarte: Elsker du meg? Knus da disse fjell og legg en vei gjennom dem." "Gull m prves". Farhad svarte straks: "Shirin, med glede vil jeg gjre hva som helst du nsker." "Det er intet som er for vanskelig utrette for den man elsker." Farhad begav seg av sted glad i sinn, han undret seg ikke hvorfor han skulle bygge en vei, heller ikke resonnerte han over hvorledes han skulle fullfre dette store arbeide. Han stanser ikke opp for tenke over, hvor lang tid det ville ta fr det var ferdig, og han frykter ikke at hans an strengelser skulle vre forgjeves. Farhad drar av sted til fjellene ute i rkenen, og han begynner bryte i stykker steinene med sin hakke. Han gjentar Shirins navn for hvert slag. Farhads slag utfrer et mirakel. Istedenfor et slag er det som om det var hundrede hver gang. " "Menneskets kraft er legemets styrke, men kjrlighetens kraft er Guds makt." Ikke fr var arbeidet begynt, fr det var ferdig. Det som ville behvd mange arbeidere mange r, ble utfrt i lpet av noen dager. Shirin hadde tilbakevist Shaen etter at hun hadde mtt Farhad, idet hun sa: Det er en annen som elsker meg og som gjennomgr en prve, og inntil jeg kjenner utfallet av prven, er det best vente med bryllupet. Kongens spioner hadde voktet p Farhad, og de sendte yeblikkelig melding om, at arbeidet var utfrt, fr kanalen var ferdig. Shaen ble meget urolig, for han tenkte at Farhad nu ville vinne Shirins kjrlighet, og etter alt som han hadde gjort for henne, ville Shirin allikevel ikke bli hans. Da han fortalte dette til sine fortrolige, sa en av dem: "Herre Konge, du er Konge, Farhad er en arbeider. Kan Himmelen sammenlignes med jorden? Hvis det er Deres Majestets nske vil jeg g og gjre ende p ham." "Nei, sa Shaen, Shirin vil se merkene av hans blod p meg, og vil vende seg fra meg for alltid. En av kongens tjenere sa, "Det er ikke vanskelig for meg, Herre, gjre ende p Farhad uten utgyte en drpe blod." "Det er bedre", sa Shaen. Tjeneren gr til Farhad, som nesten er ferdig med arbeidet og som hper p et blikk fra Shirin. "I den elskedes glede ligger lykken for den som elsker." Tjeneren sier: "O Farhad, alt er forgjeves. Mnens rivalinne, din elskede Shirin er plutselig dd." Farhad svarer i den strste forvirring: "Er min Shirin dd ?" "Ja Farhad, svarte tjeneren, dessverre, Shirin er dd." Farhad dro et dypt

Page 6 of 23

sukk og falt til jorden. "Shirin" var det siste ord som kom over hans lepper og banet veien for hans liv som svant bort. Shirin hrte av sine venner at Farhad hadde gjort mirakler, at han hadde hugget ut en vei gjennom fjellene, idet han gjentok ordet "Shirin" ved hvert slag. Shirins hjertestrenger var allerede blitt rrt av Farhad, og hans kjrlighet hadde gjennomtrengt hennes sjel, hun hadde ikke tlmodighet til vente et yeblikk og hun begav seg av sted til fjellene. Til sin store sorg og skuffelse fant hun Farhads lik som l ved siden av det vidunderlige arbeide han hadde utfrt for henne. Shaens spioner kom bort til henne for forsikre henne om at Farhad var dd, idet de hpet at hun nu ville feste sitt blikk p Shaens krone. De sa: "Dette er Farhad, dessverre er han dd." I vindens susen, i vannets rislen, fra steinene, fra trrne hrte Shirin Farhads stemme rope "Shirin, Shirin." Hele stedets atmosfre grep hennes sjel med den kjrlighetens magnetiske kraft som Farhad hadde skapt der. Truffet av det store tap som hennes elskende hjerte ikke kunde utholde falt hun om og ropte: "Farhad, jeg kommer ogs, for vre sammen med deg." "Elskerens skjebne er en skuffelse i verdens yne, men for de vise er den den strste tilfredsstillelse." De mennesker hvis egenskaper harmonerer, liker hinannen. Det kan vre de legemlige egenskaper som harmonerer, eller de ndelige, eller sjelens egenskaper. Den fysiske fortryllelse varer kortest, flelsenes varer lenger, og den ndelige fortryllelse varer evig. Kjrlighet som i noen grad gir seg tilkjenne, antenner et annet hjerte, gir den seg mer tilkjenne oppfyller den det, men hvis den gir seg for sterkt tilkjenne frastter den kjrlighetens gjenstand. Kontakt gjr folk til venner, men hverken kontakt mellom ddelige mennesker eller vennskap er evigvarende. Det vre sammen, spise sammen, innnde den samme luft, bringer hjertene nrmere hinannen. To stykker brennende kull som ligger nr hinannen, vil med tiden danne en ild, flammen forener dem. Nr to hender forenes, gr en elektrisk strm fra den ene hnd til den annen. Det er opprinnelsen til den skikk trykke hverandres hender, at to menneskers flamme skal mtes. Det er grunnen til at folk har tilbyelighet til folde hendene og til legge armene eller benene over kors, nr de sitter eller ligger, det gir dem et velbefinnende. Det er grunnen til den tiltrekning som eksisterer mellom to av samme nasjon eller rase. Kjrlighet har tilbyelighet til frembringe den elskedes egenskaper, ja selv en ytre likhet, hos den som elsker. Ofte kan vi se at to venner, mann og hustru, to som elsker hverandre, en Murshid og hans Murid, med tiden kommer til ligne hverandre. Portrettene av forskjellige Shaikhs for Khandani Chist ser alle ut som om de var stpt i samme form. Et menneske som reiser fra sitt eget land og bor lenge i et annet og fler seg hjemme, liker dette land og nsker undertiden ikke reise tilbake til sitt eget, fordi der ved assosiasjon er oppsttt en flelse av kjrlighet hos ham. Ved mtes tennes kjrligheten og ved skilles, flammer den opp. Likes langt som gjenstanden for kjrlighet er utenfor hans rekkevidde som elsker, likes stor en mulighet er der for kjrlighetens vekst. Derfor har kjrligheten til det uoppnelige ml alle muligheter for utvikles, mens det ofte er en bremse for kjrligheten, nr gjenstanden er innenfor rekkevidde. Hvis atskillelsen varer en kort tid, ker det kjrligheten, men hvis den varer meget lenge, dr kjrligheten. Hvis det er et kort mte, tenner det kjrligheten, men det er vanskelig holde flammen vedlike, hvis samvret varer lenge, stimuleres ikke kjrligheten s sterkt, men den fester rot for vokse og trives og vare lenge. I den elskedes fravr er hp den olje som holder kjrlighetens flamme vedlike. Avvekslende samvr og atskillelse holder kjrlighetens ild brennende. For meget samvr kveler kjrlighetens ild, og ved en for lang atskillelse dr flammen ut av mangel p olje.

Page 7 of 23

Vi kan tilbringe et r i en by og fr bekjente der, og vi liker dem kanskje godt og de liker oss, s at kjrligheten vokser, og vi kan tenke, Gid vi kunde tilbringe hele vrt liv her. Nr vi reiser, er det vanskelig forlate dem. S reiser vi og vre venner skriver til oss, og vi svarer, frst hver dag, s hver uke, s hver mned, inntil korrespondansen innskrenker seg til et Julekort eller en Nyttrshilsen, for man fjerner seg fra hinannen av den grunn, at vi har meget mindre gjre med dem og mer med dem som nu omgir oss. Hvis vi kommer tilbake til samme sted fem eller seks r senere, finner vi frst at klimaet er fremmed og s at gatene og husene ikke er hjemlige, heller ikke har vre venner den samme varme som fr. Hvis et menneske er uvitende, vil han tillegge sine venner skylden, hvis han har forstelse, vil han ogs tillegge seg selv skyld. Det er samvr som ker kjrligheten, og atskillelse har en tendens til minske den, og p samme mte forholder det seg med vre flelse av vre knyttet til et bestemt sted. YUSUF og ZULEIKHA. Av fortellingen om Yusuf og Zuleikha kan vi lre hvilken rolle skjnnheten spiller i kjrlighetens verden. Yusuf var yngste snn av Jacob, seeren, som var velsignet med profetiens gave, likesom flere av hans forfedre hadde vrt. Han ble kastet i en brnn av sine eldre brdre, for disse var sjalu p ham p grunn av hans skjnnhet og den innflytelse den vet p faren og p alle som han mtte. "Ikke bare kjrligheten, men ogs skjnnheten m betale en bot." Noen kjpmenn som reiste forbi fant Yusuf i Brnnen, drog ham opp og tok ham med og solgte ham som slave. Hans herre likte hans gode manrer og gjorde ham til an personlige ledsager. Hans hustru, Zuleikha, ble hver dag mer glad i den vakre unge mann. Hun talte med ham, spilte ham, beundret ham, og i sine yne hevet hun ham fra slave til vre konge. "De som er kronet med skjnnhet, er alltid konger, selv om de er klett i filler eller blir solgt som slaver." ("En virkelig konge er altid konge, om han har en trone eller ikke.") Zuleikhas venner og slektninger begynte tale om at hun var blitt, forelsket i Yusuf, og da det faller naturlig for mennesker interessere seg for andres feil, bragte det tilslutt Zuleikha i en vanskelig stilling. En dag inviterte hun alle sine venner og slektninger og gav hver av dem en sitron og en kniv. Hun bad at de skulle skjre over sitronene, nr hun sa fra, og s bad hun Yusuf komme. Da han var kommet, bad hun at de skulle skjre opp sitronene, men alles yne var s opptatt av Yusuf utseende, at mange, istedenfor skjre opp sitronen, skar seg selv i fingrene, og derved merket de sine egne fingre med kjrligheten til Yusuf. "Skjnnhet berver den som elsker bevisstheten om selvet." Zuleikha som var helt oppfylt av Yusuf, glemte hva var riktig og hva var galt . "Fornuften avtar, nr kjrligheten stiger. "De ble mer og mer intime, inntil en dag et anfall av lidenskap skilte dem. Da lidenskapens skygge falt p Yusuf sjel, tildekket Zuleikha det gudebilde, som stod i hennes rom. Dette forbauset Josef, og fik ham til sprre "Hva er det du gjr?" Hun svarte: "Jeg tildekker min guds yne som ser p oss fulle av vrede." Dette gav Josef et sjokk. Han s i nden sin far som pekte med fingeren mot himmelen. Josef sa: O Zuleikha, hva har du ikke minnet meg om. Din guds ye kan dekkes til med et stykke ty, men min Guds yne kan ikke dekkes. Han ser meg, hvor jeg enn er." "Han er en mann, som erindrer Gud nr han er vred, og frykter Ham nr han er opptent av lidenskap. Zuleikha som var blindet av sin voldsomme lidenskap, ville ikke trekke seg tilbake, og da Yusuf fremdeles avslo, forvandlet hennes lidenskap seg til vrede. Hun badet ham og forbannet ham og hnet ham, fordi han var slave. Han ville n forlate vrelset, men hun grep fatt i ham, og Josefs klr ble revet i stykker. Under dette kom mannen inn, og s alt. Fr han kom med noen sprsml, begynte Zuleikha, for dekke seg selv, beskylde Josef for ha lagt hnd p henne. Mannen ble selvflgelig rasende og gav straks ordet til at Josef skulle kastes i fengsel for livstid.

Page 8 of 23

"De rettferdige har flere prvelser i livet enn de urettferdige." Fengslet var som en hvile for Yusuf som hadde holdt sin fakkel brennende gjennom lidenskapens mrke, mens han vandret p kjrlighetens sti. Det varte ikke lenge fr Zuleikhas anfall var over, og s fulgte en uopphrlig melankoli, der var ingen ende p hennes sorg og anger. "Kjrligheten dr i lidenskap, og den fdes p ny av lidenskap". r gikk, og smerten i Zuleikhas hjerte uttrte hennes legeme. Hun svant hen. P den ene side stod kjrligheten til Yusuf, og p den annen den stadige pine som hennes drlige samvittighet gav henne, fordi hennes elskede for hennes skyld var blitt kastet i fengsel. Tiden som forandrer alt, forandret ogs forholdene for Yusuf. Han hadde i sitt fengsel aldri bebreidet Zuleikha hennes kjrlighet, hans tanke festet seg hver dag dypere ved henne, men han forble sine prinsipper tro, hvilket er et tegn p fromhet. Alle i fengslet likte ham og ble glad i ham, og han tydet deres drmmer. Josef forvandlet fengslet til en himmel for fangene. Zuleikhas husbond dde og hun ble deretter enda mer ulykkelig. Etter mange rs forlp hadde Farao en drm som forbauset ham og skremte ham. Blant alle sannsigere og magikere i landet var der ingen som kunne tyde den. Faraos tjenere fortalte ham da, at Yusuf hadde en merkelig evne til tyde drmme. Han sendte bud etter Yusuf som tydet drmmen og hans vise rd var til stor hjelp for Kongen. Farao gjorde ham til herre over alle sine rike skatter og gav ham re og makt, som hevet ham i verdens yne. "Sannelig, sannheten seirer tilslutt." S kom Yusuf brdre til ham, og senere hans far Jacob som hele sitt liv hadde lidt p grunn av sin kjrlighet til Yusuf. "Den som elsker unngr aldri f sin belnning." En dag da Josef var ute red med sitt flge, kom han forbi det sted hvor Zuleikha tilbrakte sine dager i fortvilelse. Ved lyden av hestehover lp mange folk til for se opptoget komme forbi, og det ble ropt: "Der er Yusuf, det er Yusuf." Da Zuleikha hrte ropet, mtte hun se ham igjen. Josef s henne, han kjente henne ikke igjen, men han stanset hesten, da han s at en kvinne nsket tale til ham. Han ble rrt over se et s elendig menneske og spurte : "Hva nsker du av meg?" Hun svarte : "Zuleikha har stadig det samme nske, O Yusuf, det vil forsette leve her og i det hinsidige. Jeg har elsket deg, og deg alene vil jeg elske. Yusuf ble overbevist om hennes trofaste kjrlighet, og han ble rrt over hennes elendige tilstand. Han tok henne i sine armer, kysset henne p pannen og ba til Gud. Profetens bnn og hennes trofaste kjrlighet pkalte Guds velsignelse, og Zuleikha fikk tilbake sin ungdom og skjnnhet. Yusuf sa," Fra i dag skal du vre min elskede dronning. De ble gift og levde videre i lykke. "Sannelig, Gud lytter oppmerksomt til ethvert ulykkelig hjertes rop." KJRLIGHETENS MORAL. Der er en moral, den kjrlighet som har sitt utspring i selvfornektelse og som gir seg utslag i barmhjertige gjerninger. De ortodokse sier, dette er riktig, det er galt, dette er godt, det er drlig, men for en Sufi har alle gode gjerninger sitt utspring i kjrlighet. Noen sier kanskje, at den er kilden til onde gjerninger ogs. Svaret er, nei det er mangelen p kjrlighet. Dyden bestr av kjrlighet, og synd skyldes mangel i n kjrlighet. Kjrlighet forvandler synd til dyd, og mangel p kjrlighet reduserer dyden til intet. Kristus sa, da en kvinne ble brakt til ham og de beskyldte henne for et syndig liv: "Hennes synder er tilgitt, for hun har elsket meget." Det er kjrlighet som gjr Himmelen vakker, livet blir et Helvete uten kjrlighet. Kjrlighet skaper i virkeligheten harmoni i vrt liv p jorden og fred i Himmelen. En Nautch-pike s engang p to begravelser fra et vindu, og hun sa til sin elsker: Den frste er en sjel som er kommet til Himmelen, den andre er gtt til Helvete, ja det er jeg sikker p. Han sa, Hvorledes kan som bare er en Nautch-pike , tro at du kan vite noe som ikke engang en helgen vet? Hun sa: Jeg vet det av den enkle grunn, at de som fulgte den frste kiste, s

Page 9 of 23

triste ut og noen grt, ingen av dem som fulgte den annen grt, men de s glade ut. Den frste viser, at han har elsket og har vunnet manges kjrlighet. S derfor har han sikkert rett til komme inn i himmelen, den annen kan ikke ha elsket noen, for ingen srget ved hans bortgang." Da denne verden er et Helvete for den som ikke eier kjrlighet, vil det samme gjre seg gjeldende i den neste verden. Hvis sjel og hjerte er ute av stand til elske, vil selv slektninger og de nrmeste venner vre fremmede, mennesket er likegyldig overfor dem, og han liker ikke deres selskap. Det er lett begynne elske, og det gjr alle mer eller mindre. Mer det er vanskelig fortsette elske, fordi kjrligheten pner hans yne som elsker, s han kan se igjennom den elskede, men den lukker hans yne for alle andre. Jo bedre elskeren kjenner sin elskede, desto bedre begynner han se feilene svel som de gode sider. Og dette vil ved kjrlighetens begynnelse styrte den elskede ned fra den pidestall som han hadde satt henne p. Dertil kommer, att ved siden av de egenskaper som trekker de to elskende til hinannen, fins der tilbyeligheter hos dem som driver dem fra hinannen. Egoet spiller alltid et puss ved. bringe to hjerter sammen og s skille dem ad. Derfor sier nesten alle her i verden: "Jeg elsker" eller "Jeg har elsket", men der fins sjeldne tilfeller, hvor kjrligheten stadig har vokst siden den begynte. For den som virkelig elsker, lyder det absurd, nr han hrer: "Jeg har te elsket henne, men n elsker jeg henne ikke lenger. Kjrligheten m vre helt fri for selviskhet, ellers skaper den ikke den virkelige illuminasjon. Hvis ilden ikke har noen flamme, lyser den ikke, men der oppstr ryk som er brysom. Sdan er den egoistiske kjrlighet. Enten den gjelder et menneske eller den gjelder Gud, er den fruktesls, for skjnt kjrligheten synes gjelde en annen eller gjelde Gud, er det i virkeligheten kjrlighet til selvet. Tanker som disse: Hvis du vil elske meg, skal jeg elske deg, men hvis du ikke elsker meg, vil ikke jeg elske deg heller. Og likes hyt som du elsker meg, vil jeg elske deg og lignende, er tegn p en uekte kjrlighet. Den rolle som elskeren m spille i livet, er meget vanskeligere enn den elskedes. At den elskede er tyrannisk, blir bret med tlmodighet og toleranse av den som elsker, som om det var en naturlig ting p kjrlighetens vei. Hafiz har et vers om resignasjon ovenfor den elskedes vilje: Jeg har knust mine nsker mot den klippe som er min elskedes vilje. Hva annet kan jeg gjre nr mitt hjerte er erobret av den stivnakkede elskede som flger sin egen vilje og skyver elskerens nske tilside. Det er elskerens erfaring etter ha studert den elskedes natur, at hun vil gjre hva hun nsker, mens elskeren lever i kjrligheten, hvis den brister betyr det elskerens dd. Da str kun resignasjonen tilbake, bde nr det gjelder en jordisk elsket og den Guddommelige Elskede. Den som elsker, kan aldri klage over noen urett som blir gjort ham, og alle den elskedes feil skjuler han under sin kappe, likesom en fattig mann vil skjule en lapp p sine klr. Elskeren er omhyggelig, s at han ikke skal stte den elskede med noe som han gjr, likes fin som denne flelse av forsiktighet er hos ham, likes fin, ja finere, er den elskedes flsomhet. Skjnt kjrlighet er lys, blir den til mrke, nr dens lov ikke forstes. Akkurat som vann som renser alt, blir til sle, nr det blandes med jord, sledes blir kjrligheten en forbannelse istedenfor lykksalighet, nr den ikke forstes riktig og tar en gal retning. Der er fem hovedsynder mot kjrligheten, som forvandler nektar til gift. Den frste er at elskeren p grunn av sin kjrlighet berver den elskede frihet og lykke mot hennes nske, den neste, at elskeren gir etter for en sjalusiens og bitterhetens nd, dernest at elskeren tviler og mistror den han elsker, og at elskeren viker tilbake for utholde alle de sorger, smerter, vanskeligheter og lidelser som fins p kjrlighetens vei, eller at den, som elsker fr sin vilje, istedenfor at han helt resignerer overfor den elskedes nske. Dette er de feil som det er naturlig for et elskende hjerte ha, likesom det er naturlig at legemet fr sykdommer. Likesom manglende helbred gjr livet vanskelig, sledes gjr mangel p kjrlighet hjertet ulykkelig. Kun

Page 10 of 23

den elsker som unngr disse feil drar fordel av kjrligheten og nr tilslutt sikkert sitt ml. elske betyr tjene. Kun det som gjres, ikke for navn og bermmelsens skyld, ikke for f anerkjennelse og takk, er kjrlighetens tjenester. Elskeren viser den elskede vennlighet og godhet. Han gjr hva han kan for den elskede, han yter hjelp, tjenester, oppofrelse, vennlighet, understttelse, og skjuler det for verden ja selv for den elskede. Hvis den elskede gjr noe for ham, setter han overdrevent pris p det, han idealiserer det og gjr et berg av en liten tue. Han tar imot gift fra den elskedes hnd som om det var nektar, og kjrlighetens lidelser i hans hjertes sr er hans eneste glede. Ved forstrre og idealisere hva den elskede gjr for ham, og ved forminske og glemme det som han selv gjr for den elskede, utvikler han frst og fremst sin egen takknemlighet, hvilket skaper all godhet i hans liv. Tlmodighet, oppofrelse, resignasjon, styrke, fasthet trenges i kjrlighet, og det som trengs aller mest er hp, inntil man forenes med den elskede. Oppofrelse er ndvendig for den som elsker, han m gi all den rikdom han besitter, legeme, hjerte og sjel, der blir intet Jeg tilbake, bare du, inntil dette du blir til Jeg. Hvor der er kjrlighet er der tlmodighet, hvor der ikke fins tlmodighet, fins der heller ingen kjrlighet. For den som elsker er hp summen av kjrlighetens religion, for hp er det eneste som holder livets flamme vedlike. Hp er for elskeren som rednings tauet ombord. Brahma samlet honning fra alle ting i livet, og det var hp." Atskillelse er ndvendig iflge naturens lov, til tross for at den er full av smerte. Nr to hjerter er forenet i kjrlighet, venter atskillelsen dem. Vi m finne oss i atskillelse. En persisk dikter sier: Hvis jeg hadde visst hvilken smerte atskillelsen skaper, nr man elsker, ville jeg aldri ha tillatt kjrlighetens lys bli tent i mitt hjerte." Gud er sjalu, som Japanerne sier, p alle andre. Det er denne Guds nd i naturen som vil skape en atskillelse fr eller senere, uansett hvem du elsker. Denne tanke er uttrykt symbolsk i en Indisk fortelling som kalles Indra Sabha. En fe, Sabspari, som var en av danserinnene ved Indras hoff, Himmelens Konge, ble inntatt i en mann her p jorden, Prins Gulfam, da hun fly. henover hans palass. P hennes nske bragte hennes tjener, den sorte Deva, Gulfam fra jorden til himmelen. Gulfam var frst helt ulykkelig p dette fremmede sted, men s ble han s opptatt av kjrligheten til Sabspari, at han levde i hennes kjrlighet. Sabspari mtte vre ved Indras hoff hver aften for danse for ham og underholde ham, og da hun p grunn av kjrligheten til Gulfam var borte noen aftener, undret alle ved hoffet seg hvorfor hun ikke kom. Men ved at hun hver aften mtte vre tilstede ved Indras hoff, fikk Gulfam mistanke om, at der var noen annen som var opptatt av Sabsparis ynde. Han spurte henne om dette mange ganger, og hun nektet alltid rpe noe, inntil han ble sttt, og Sabspari tenkte, at nu kunne hun ikke skjule det for ham lenger. Da Gulfam hadde hrt hennes forklaring, bad han henne ta ham med til Indras Hoff. Hun sa: "Intet menneske har noensinne vrt der, og intet menneske kan noensinne komme dit, og hvis Indra fr se deg vil det bety at vre dager i lykke og kjrlighet vil vre forbi. Vi kommer sikkert til bli skilt fra hinannen, og hva han vil gjre med deg, vet jeg ikke. "Gulfam sa: "Det du sier er noe som bare en kvinne kan finne p. Du er kanskje forelsket i en Deva og nsker skjule det og finner p en historie. "Hun ble helt ulykkelig over den vanskelige situasjon, og halvt forvirret av den smerte som hans skarpe ord hadde skapt i hennes hjerte, samtykket hun i bringe Gulfam med til Indras hoff, idet hun sa til seg selv: Det som skjer, det skjer." Sabspari tok ham med til hoffet, idet hun skjulte ham med vingene og med foldene av sin kjortel. Den rde Deva flte at et menneske var tilstede, han skte overalt og s at Sabspari danset foran Indra og skjulte Gulfam bak seg. Han frte Gulfam frem for Indra, Himlenes Herre, som satt p sin trone med et glass vin i hnden, (hans yne var rde av vinen) og hans hye skikkelse var full av herlighet og storhet. Da Indra s, at et menneske var blitt brakt inn i den hyeste himmel, reiste han seg i vrede og sa til Sabspari: "O

Page 11 of 23

du skamlse, hvorledes vover du bringe et menneske med til den hyeste himmel, hvor det ikke har vrt tillatt noe jordisk vesen komme?" Den rde Deva sa: "Det er hennes kjrlighet til dette jordiske skapning som har gjort henne trols mot den himmelske krone og som har ftt henne. til svikte sin plikt overfor Deres Majestets aller hyeste Hoff." Sabspari sa til Gulfam: "Ser du, min egen elskede, hva som er hendt oss p grunn av pstelighet." Indra sa: "Skill dem straks ad, s de ikke mer kan tale til hinannen. Kast ham tilbake til jordens dyp, og riv vingene av henne og hold henne i fangenskap, inntil kjrligheten til Gulfam er utslettet av hennes hjerte. Derp m den urene renses for de fem elementer. Frst da kan hun komme tilbake, hvis hun ved vr nde oppnr tilgivelse og barmhjertighet." Symbolikken i denne historie forteller oss om den sjalu Gud. Indra kommer av ordet Andar og Antar, som betyr indre, den innerste nd, som menneskene idealiserer som den allmektige Gud. Peris er de sjeler som Han skapte ut fra Sitt eget Vesen, deres dans for Ham, til Hans kunnskap, til Hans re, er det eneste Han forlanger av dem. Den sorte Deva er symbol p mrket som p sanskrit kalles Tamas, under hvilket sjelen har bygget seg et hus av jordiske elementer, det jordiske legeme. "Vi har skapt verden ut av mrket," Koranen. Sabs betyr grnn, hvilket symboliserer vann, det frste element som dannet substans eller med andre ord materie. Sabspari betyr en sjel som er tiltrukket av det materielle legemet. Nr sjelen ikles det jordiske legeme, som Gulfam betegner, blir den opptatt av jordiske erfaringer, av kjrlighet til verden, av glede p jorden. Da sjelen glemmer sin plikt, fordi den er opptatt av det jordiske, m den rde Deva, deleggelsens kraft som stadig forrsaker all forandring i naturen, atskille sjel og legeme, hvilket er dden. Sjelen, himmelens innvner, er fremdeles uten vinger p grunn av det hyeste vesens forbannelse og sker mod jorden, inntil den er befridd for de fem elementer som utgjr den lavere verden. "Hvis ikke et menneske fdes p ny av vann og nd, skal han ingenlunde komme inn i Guds kongerike. Det er kun da, at sjelen hever seg over alle jordiske innflytelser og for alle tider danser for den allerhyeste Indra, alle Herrers Herre. Flgen av kjrlighet er smerte, den kjrlighet som ikke er blandet med smerte er ikke kjrlighet. Den elsker som ikke har gjennomgtt kjrlighetens lidelser, er ingen elsker, han gjr med urette krav p kjrlighet. "Hvilken kjrlighet gir ikke smerte. Selv om man blir vanvittig av kjrlighet er det intet." Kjrlighetens smerte er en nytelse for den som elsker, den er selve livet, mangelen p smerte er dden. Amir sier i et hindustansk vers: "Du vil huske meg etterat jeg er dd, O du min kjrlighetssmerte, for i hele mitt liv har jeg gitt deg en plass i mitt mme hjerte, og jeg har Litt deg mitt kjd og blod til fde." Alle kan tale om kjrlighet og si at de elsker, men best kjrlighetens prve og bre kjrlighetens smerte er bare de sjeldne helters gjerning. Bare synet av kjrlighetssmerte fr kujonen til lpe sin vei. Ingen sjel ville ha drukket giften, hvis den ikke smakte som nektar. Den som elsker fordi kan ikke kan hjelpe for det, er kjrlighetens slave, men den som elsker, fordi det er hans eneste glede, er kjrlighetens konge. Han som for kjrlighetens skyld elsker en som ikke nr opp til hans ideal, behersker kjrligheten, og den som kan forsegle sitt hjerte, til tross all den elskedes tiltrekning, har overvunnet kjrligheten. De som i livet har unngtt kjrligheten p grunn av frykt for dens smerte, har tapt mer enn den elsker som ved tape seg selv vinner alt. De kjrlighetslse mister frst alt, inntil ogs deres selv forsvinner for dem. Varmen i atmosfren hos den som elsker, stemmens altgjennomtrengende virkning, bnnen i hans ord, alt kommer av smerten i hans hjerte, hjertet lever ikke fr det har flt smerte. Det menneske har ikke levd, som har levd og arbeidet med sitt legeme og sinn, men uten hjerte. Sjelen er bare lys, og alt mrke skyldes hjertets dd. Smerte fr det til leve. Det hjerte som engang var fult av bitterhet, vil nr det er renset ved kjrlighet, bli en kilde til godhet, alle slags gode gjerninger utspringer fra det. Maulana Rumi beskriver seks kjennetegn p den som elsker: Dype sukk, et mildt

Page 12 of 23

uttrykk, trefylte yne, han spiser lite, taler lite og sover lite, hvilket alt er tegn p kjrlighetssmerte. Hafiz sier: All lykksalighet i mitt liv er resultatet av ustanselige trer og stadige sukk gjennom nattens dyp." Elskerens sorg er vedvarende, nr den elskede er tilstede, frykter han at hun skal fjerne seg, og nr hun er borte, lenges han etter hennes nrvr. Iflge det mystiske syn er kjrlighetssmerte den dynamitt som sprenger hjertet s det pner seg, selv om det er s hrdt som en sten. Nr den hardhet som dekker det indre lys, er gjennombrudt, strmmer lykkeflelsen frem, likesom elvene springer frem fra fjellene. Kjrlighetens smerte blir med tiden selve livet for den som elsker, hans hjertes sr gir ham en glede som intet annet kan. Det brennende hjerte blir fakkelen p elskerens vei, fakkelen som opplyser veien og leder ham til hans bestemmelse. Livets gleder blinder. Det er bare kjrligheten som kan vaske rusten bort fra hjertet, sjelens speil. En slavinne som holdt p re opp sengen for en Badishah fikk lyst til prve, hvorledes det fltes hvile i den kongelige seng. Det var en meget varm dag, brisen korn inn gjennom vinduet, der var en duft av parfyme og blomster som gulvet var bestrdd med, der brant rkelse som ogs duftet, alt dette fikk henne til fle seg s behagelig til mote, at hun falt i svn, straks kun lenet seg tilbake mot putene i sengen. Hun sov s hardt som om det var selve ddens svn. Da kom Kongen og Dronningen, som ble forbauset over slavepikens frekkhet. Badishahen vekket henne med et slag av pisken. Slavinnen sprang forskrekket opp og skrek hyt, men s smilte hun. Hennes smil gjorde Kongen og Dronningen mer nysgjerrige enn de hadde vrt ergerlig over hennes forgelse. De spurte henne hvorfor hun smilte. Hun sa: "Jeg smilte ved tanken om at denne sengen var s god, at jeg fikk lyst til glede meg over den et yeblikk, til straff fikk jeg disse piskeslag. Da dere har hatt gleden av denne deilige seng hele deres liv, undrer jeg s hvor stor en bte dere m betale for det til Gud, alle Kongers Konge. Livets natur er sdan, at enhver liten glede koster en forholdsvis meget strre smerte. Den som elsker samler derfor all smerte som falder i hans lodd, og hans sti vil bli jevnere p hans reise fra jord til Himmelen. Der vil han vre rik, mens alle andre vil vise seg vre fattige. Sufi dikternes billedsprk fremstiller kjrlighetens natur, den som elsker og den elskede, p en s fullkommen mte, s rikt variert og stilistisk, s regelbundet, at deres vers gir et sant bilde av den menneskelige natur. Elskeren fremstilles alltid som et offer for den kalde og forfengelige elskede, som ikke gir akt p ham, som fester med hans rivaler og som ikke bryr seg om hans lidelser, hun hrer ikke hans bnn, og hvis hun besvarer hans kjrlighet, er det s svakt at sykdommen tiltar istedenfor bli helbredet . Elskeren tar sitt uregjerlige hjerte i sine hender og holder det frem for den elskede for at hun skal fle barmhjertighet . Han legger sitt hjerte for den elskedes ftter, kaldt trr hun p det, mens han roper: Forsiktig, elskede, forsiktig. Det er mitt hjerte, det er mitt hjerte! Elskerens hjerte grter trer av blod. Elskeren holder sitt hjerte fast, s det ikke skal lpe bort fra den elskede. Elskeren beklager seg over at hans hjerte er s trolst, at det har forlatt ham for g til den elskede. Elskeren ber den elskede om gi hjertet tilbake, hvis hun ikke har bruk for det. Hjertets bolig er i den elskedes lokker. Elskeren er hvilels, urolig og ulykkelig under atskillelsens lidelser. Netter gr, dager gr, alt forandres, unntagen elskerens smerte. Kjrlighets smerten er hans eneste ledsager gjennom atskillelsens netter. Elskeren spr atskillelsens lange natt: "Hvor vil du vre, nr jeg er dd?" Elskeren venter ddens komme fr den elskedes. Han ber den elskede, at hun skal vise seg for ham en gang, fr han dr. Han ber den elskede om beske hans grav, om ikke for kjrlighetens skyld, s for iaktta formene. Elskeren nsker bare, at den elskede skal forst ham, at hun skal vite hvor hyt han elsker og hvilke lidelser han gjennomgr. Elskeren nsker stadig at den elskede skal komme til ham eller at han skal bli kalt til henne, selv synet av kjrlighetens budbringer gjr den elskede vred. Verdens godhet eller ondskap betyr intet for elskeren. Elskeren klager over at han har mistet sin

Page 13 of 23

ro, tlmodighet og fred, at han har mistet sin moral, sin religion og Gud. Elskeren gr uordentlig klett og vennene tror at han er forrykt. I sin smerte river han sine klr itu. Hjertets sr er som en rose for elskeren, og svien er som dens blomst Han grter for dryppe salt vann i sret for at det skal gjre vondt, s han kan nyte smerten ved det. Elskeren, er sjalu over den elskedes oppmerksomhet mot hans rivaler, og nr han forteller sine venner om sin kjrlighet, grter de med ham. Han kysser jorden som hun gr p, han misunner hennes sko det privilegium de nyder. Han sprer sitt teppe foran hennes port. Den elskedes yenbryn er en Mehrab (buen i en moske). Farven i hennes kinn er den magi som penbarer ham himmelens og jordens hemmeligheter. Stvet under den elskedes ftter er som Kaabas hellige jord. Den elskedes ansikt er den pne Koranen, og i hennes trekk leser han Alif den frste bokstav i alfabetet, og den bokstav som symboliserer Allahs navn. Elskeren drikker Kousar's vin i den elskedes yne, hennes vidunderlige blikk beruser ham. Han er tilfreds om han bare kan f se den elskede i drmme, nr han ikke fr se henne i vken tilstand. Nr elskeren taler om d, tror den elskede ham ikke. Han er s uttrt at Munkir og Nakir, de to englene som skriver opp vrt regnskap, ikke kan oppspore ham i graven. Frykt for at han skal komme, fr henne til lfte slepet p kjolen, nr hun str ved hans grav, for at han ikke skal strekke frem hnden og ta fatt i den. Ved elskerens dype sukk ryster himmelen og jorden. De trer som han utgyter i tanken p den skjnne, blir til blomster, nr de berrer marken. Smerte er hans ledsager hver natt, og dden er hans flgesvenn p livets reise. Han legger planer og uttenker tusen ting som han vil si den elskede, han vil fortelle om sin lengsel, sin smerte, beundring og kjrlighet, men nr han ser den elskede blir han som fortryllet, tungen blir stum og leppene forsegles, mens ynene er opptatt av betrakte den elskede. Glede i ordets virkelige betydning er det bare elskeren som kjenner. De som ikke elsker kjenner den kun av navn, ikke i virkeligheten. Forskjellen er like stor som mellom et menneske og en stein. Mennesket vil tross alle livets kamper og vanskeligheter heller leve som menneske enn som sten uten kamp og vanskeligheter, for selv med vanskelighetene er gleden over livet umtelig. Tross all sorg og smerte som elskeren m mte, er hans glede ubeskrivelig, for kjrlighet er liv, og mangel p kjrlighet er dd. "Englene ville forlate sine boliger i Himmelen, om de kjente gleden over kjrlighetens oppvkning i ungdommen." Der er to ting som fortjener elskes: p det lavere plan mennesket, og p det hyere Gud. Alle mennesker lrer frst elske p det lavere plan. Straks spedbarnet pner ynene, elsker det, det som dets yne ser, alt som forekommer det skjnt. Senere kommer kjrligheten til det som er varig, til det som ikke skifter, hvilket leder til Guds idealet. Men da er mennesket allerede bundet i en s vanskelig stilling i livet, at der oppstr en kamp mellom disse to. Avgudsbildet tiltrekker p den ene side og idealet p den annen, O det er kun noen enkelte som hever seg over denne vanskelighet. SURDAS LIV. Dette er Surdas liv et eksempel p, han var en meget stor musiker og dikter i India. Han elsket en sangerinne meget hyt og det gledet ham overordentlig meget se henne. Hans kjrlighet vokset i den grad, at han kunde ikke leve en dag uten henne. En gang regnet det sterkt, det fortsatte i ukevis og landsbyene ble oversvmmet. Man kunde ikke g fra et sted til et annet, veiene var ufremkommelige, men intet kunne hindre Surdas fra se den elskede til den fastsatte tid. Han begav seg av sted i sregnet, men p veien var der en elv som han ikke kunne vade over. Der fantes ingen bt i nrheten. Surdas kastet seg i vannet og forskte svmme. Blgene kastet ham rundt, de hevet ham hyt opp og slynget ham s ned som i en avgrunn. Heldigvis ble han kastet mot et lik, som han klynget seg til, for han trodde det var en trestamme. Etter en lang

Page 14 of 23

kamp kom han seg over elven og ndde den elskedes hytte. Dren var lst, det var midt p natten, og sty ville vekke naboene. Derfor forskte han klyve opp og komme inn gjennom et av de vre vinduene. Han fatt i en kobra som s ut som at tau som hang der, han trodde at hans elskede kanskje hadde hengt det der for hans skyld. Da hun s ham ble hun forferdet. Hun kunne ikke forst hvordan han hadde klart komme, og det inntrykk som hans kjrlighet gjorde p henne var dypere en noen sinne. Hun ble som inspirert ved hans kjrlighet. Han ble i hennes tanker hevet fra menneske til engel, ikke minst fordi han hadde trodd at liket var en trestamme og kobraen, menneskets fiende, et sikkerhetstau. Hun s hvordan dden lider nederlag ovenfor en elsker. Hun sa til ham: Din kjrlighet er strre enn et alminnelig menneskes, om den bare kunne rettes mot Gud, hvilken lykke ville det ikke vre. Hev deg derfor over kjrligheten til form og materie, og rett din kjrlighet mot Guds nd. Han lyttet til hennes rd som et lite barn, og med tungt hjerte forlot han henne og vandret fra den dag omkring i Indias skoger. I mange r streifet han om i skogene, idet han gjentok den guddommelige Elskedes navn, og skte tilflukt i hans armer. Han beskte de hellige valfartssteder, og i et tilfelle bragte ham til bredden av en hellig elv, hvor kvinnene kom hver morgen ved soloppgang for fylle sine krukker med hellig vann. Surdas satt ved bredden fordypet i tanken p Gud, han ble sltt av den skjnnhet og sjarm som en av dem besatte. Hans hjerte som var en fakkel, ble straks tent. Han fulgte kvinnen. Da hun kom hjem, fortalte hun sin mann: n vismann s meg med elven, han fulgte etter meg og str fremdeles utenfor. Mannen gikk ut og fant den annen som hadde en vis manns ansikt og en ndelig verdighet utstrlte fra ham. Ektemannen sa: O Maharaj, hvorfor oppholder du deg her, er det noe jeg kan gjre for deg? Surdas sa: Hvem er den kvinne som gikk inn i huset? Hun er min kone, hun og jeg tjener begge vismenn. Surdas sa: Vil du be henne komme ut, s jeg kan f se henne enn en gang? Da hun kom, s han p henne enda en gang og sa: Vil du bringe meg to nler. Da hun brakte ham dem, byde han seg enda en gang for hennes sjarm og skjnnhet, s stakk han nlene i sine yne og sa: O mine yne, dere vil aldri mere se og bli fristet av jordisk skjnnhet og kaste meg ned fra himmelen til jorden.. Deretter var han blind resten av livet, hans sanger og det guddommelige ideal lever fremdeles, og de blir sunget av Gudshengivne mennesker i India, og hvis en Hindu blir blind, kaller folk ham Surdas, hvilket han tar som et tegn p respekt. Skjnt jeg bare har elsket en, er det allikevel evig. Mohi. Kjrligheten kan bare eksistere, nr den har ett ml foran seg, ikke mange, nr det er mange kan der ikke finnes noen hengivenhet. Nr der p den enes plass finnes to, er den enes eiendommelighet borte. Det er av denne grunn, at jeg ikke nsker et bilde av min elskede. Den ene er Gud, den formlse, den navnlse, den evige, som er med oss, og som vil eksistere i evighet. Kjrlighet til et menneske, om enn aldri s dyp, er begrenset. Kjrlighetens fullkommenhet ligger i at den er s omfattende. Kjrlighetens tendens er vokse, fra et lite atom til det hele univers, fra en enkel jordisk elsket til Gud. Nr kjrligheten gjelder et menneske, er den primitiv, ufullstendig, og allikevel er denne kjrlighet ndvendig til begynne med. Den som ikke har noen kjrlighet til sine medmennesker, kan ikke si; Jeg elsker Gud. Men nr kjrligheten nr sin kulminasjon i Gud, nr den fullkommenhet. Kjrligheten skaper kjrlighet hos mennesket, og i enn hyere grad hos Gud. Det er kjrlighetens natur. Hvis du elsker Gud, sender Gud deg en evig kjrlighet. Om du sker Ham ved natt, flger Han deg ved dag, hvor du enn er, hva du enn er beskjeftiget med, vil Guddommens hjelp, beskyttelse og nrvr flge deg. Kjrligheten gir seg uttrykk i taus beundring, kontemplasjon, i nsket om tjene, om gjre den elskede tilfreds, om ikke mishage ham. Disse uttrykk for elskerens kjrlighet setter den elskede pris p, og den elskedes gunst er elskerens eneste nske, intet offer og ingen pris er for stor.

Page 15 of 23

Det er skjnnhetens natur, at den er ubevisst om sitt eget verd. Det er elskerens idealisering som gjr skjnnheten verdifull, og det er elskerens oppmerksomhet som skaper likegyldighet hos den elskede, en erkjennelse av vre s opphyet, og den skaper ogs tanken: Jeg er enn mere opphyet enn jeg blir ansett for vre. Nr forfengeligheten hos en jordisk skjnnhet blir tilfredsstillet ved beundring, hvor meget mere vil ikke den himmelske Skjnnhets forfengelighet tilfredsstilles ved at Han forherliges. Han som er den virkelige Skjnnhet og som alene fortjener all pris. Det er menneskets manglende erkjennelse som fr det til glemme og se Hans skjnnhet i alt, og til betrakte hver arts skjnnhet srskilt, mennesket liker noe og det liker ikke noe annet. For seeren blir alt, fra hver liten del av skjnnhet til naturens absolutte skjnnhet, et eneste bilde av den Guddommelige Elskede. Vi leser i Koranen Allahs ord: O Muhammed, hvis vi ikke hadde skapt deg, ville vi ikke skapt hele universet. Hva betyr dette i virkeligheten? Det betyr, at den himmelske skjnnhet, det Hele Vesens skjnnhet, elsket, erkjent og virkeliggjort av den guddommelige elsker, blir beveget til en fullkommen tilfredsstillelse og sier ut fra sitt indre: Godt gjort, du har elsket Meg fullt ut. Om det ikke var for deg, O du, som beundrer mitt Hele Vesen, ville jeg ikke skapt dette univers, hvor mineskapninger elsker og beundrer en del av Mitt Vesen p overflaten, og Min Hele Skjnnhet er tilslrt for deres yne. Med andre ord, den Guddommelige Elskede sier: Jeg har ikke noen beundrer, skjnt jeg str smykket. Noen beundrer mine armbnd, noen mine ankelringer, men jeg vil gi min hnd til ham og anse det som om jeg hadde smykket meg for ham, som ville forst og prise Mitt Vesen i fulleste ml, i det ligger min tilfredsstillelse. LAILI og MAJNUN. Fortellingen om Laili og Majnun har levd i sten i tusener av r, og den har alltid hatt sin interesse, for det er ikke en alminnelig kjrlighetshistorie, men en undervisning i kjrlighet, ikke kjrlighet slik som den i alminnelighet oppfattes av menneskene, men den kjrlighet som hever seg hyere enn jord og himmel. Majnun, en ung gutt, hadde fra barndommen av lagt for dagen en natur full av kjrlighet, og han penbarte derved for seerne sitt livs tragedie. Da Majnun gikk p skolen, ble han glad i Laili. I tidens lp vokset gnisten til en flamme, og Majnun kunne ikke holde seg i ro, hvis Laili var litt for sent ute, med boken i hnden satt han og s bare mot dren, til forbauselse for alle og til moro for spotterne. Med tiden ble flammen til en lysende lue, og da tentes Lailis hjerte ved Majnuns kjrlighet. Begge s p hverandre, hun s ingen andre i klassevrelset enn Majnun, og han s ingen uten Laili. Nr Majnun leste i sin bok, leste han bare Lailis navn, nr hun skrev diktat, skrev Laili bare Majnuns navn. Alt annet forsvinner, nr tanken p den elskede opptar elskerens sinn. Alle i skolen hvisket til hverandre og pekte p dem. Lrerne var fortvilet og skrev til begges foreldre, at barna var forrykte og uendelig glade i hverandre, og der fantes ikke noe som kunne lede deres tanker bort fra denne kjrlighetsaffre som hindret all mulighet for fremskritt p skolen. Lailis foreldre tok henne straks hjem og voktet henne omhyggelig. P denne mte fjernet de nok henne fra Majnun, men hvem kunne fjerne henne fra Majnuns hjerte? Hun hadde ikke tanke for noen annen enn Majnun. Uten henne holdt Majnun i sin sorg og uro hele skolen i opprr, inntil hans foreldre tilslutt var ndt til ta ham hjem. Majnuns foreldre tilkalte leger, sannsigere, helbredere, magikere og ga dem rikelig med penger, for at de skulle fjerne tanken p Laili fra Majnuns hjerte. Men hvorledes skulle de oppn det? Selv Lukman, oldtidens store lege, hadde ingen kur mot kjrlighet. Ingen har noensinne helbredet en pasient for kjrlighetens sykdom. Venner kom, slektninger kom, vise rdgivere kom, og alle gjorde sitt beste for utslette tanken p Laili fra hans sinn, men alt var forgjeves. Man sa til ham: O Majnun, hvorfor srger du over vre skilt fra Laili, hun er ikke vakker. Vi skal vise deg tusen piker som er stere og vakrere, og du kan velge deg en make blant dem. Majnun svarte: For

Page 16 of 23

se Lailis skjnnhet, m du se Majnuns yne. Da de hadde forskt alle midler, besluttet Majnuns foreldre ske tilflukt i Kaaba som siste utvei. De tok Majnun med p en pilegrimsferd til Kaaba tUllah, Da de kom i nrheten av Kaaba samlet der seg mange mennesker for se dem. Etter tur gikk foreldrene og ba til Gud O Herre, du er barmhjertig og medflende, gjr den velgjerning ovenfor vr eneste snn, at hans hjerte m bli befridd for den smerte som kjrligheten til Laili volder ham. Alle hrte oppmerksomt p og undret seg Majnun hadde si. Foreldrene sa s til Majnun: Barn, g og be om at kjrligheten til Laili m fjernes fra ditt hjerte. Majnun svarte: Skal jeg f mte Laili, hvis jeg ber? De svarte: Be, be som du vil. Han gikk hen og ba: Jeg nsker meg min Laili. Alle de tilstedevrende sa Amen, Elskerens rop gir gjenlyd i verden. Da foreldrene p alle mter hadde forskt helbrede Majnun for hans galskap, fant de tilslutt at det var best henvende seg til Lailis foreldre, for det var deres siste hp om redde Majnuns liv. De sendte bud til Lailis foreldre som tilhrte en annen religion og sa: "Vi har gjort alt vi kan for ta bort fra Majnuns tanken p Laili, men hittil er det ikke lykkes oss, vi har et eneste hp tilbake: Vil dere samtykke i at de gifter seg med hverandre." Lailis foreldre svarte: "Skjnt det utsetter oss for andre menneskers forakt, synes Laili ikke kunne glemme Majnun et eneste yeblikk, og siden vi tok henne hjem fra skolen tres hun hen. Derfor ville vi ikke ha noe imot la Laili f gifte seg med Majnun, hvis vi bare trodde at han var normal." Da de hrte dette, ble Majnuns foreldre meget glade, og de rdet Majnun til oppfre seg fornuftig, s at Lailis foreldre ikke skulle tro, at han var sinnssyk. Majnun samtykket i gjre alt som hans foreldre nsket, hvis han bare kunne f mte Laili. Etter stens skikk gikk de i prosesjon til brudens hus hvor en spesiell plass dekket med blomster, var gjort i stand til brudgommen. I sten sies det, at gudene motarbeider de elskende, og skjebnen skulle heller ikke tilst disse fullkomne elskere den lykke vre sammen. En hund som pleide flge Laili til skolen, kom tilfeldigvis inn i vrelset hvor de var. Straks Majnun s hunden, tok hans flelser overhnd. Han lp bort til hunden og kysset potene, og han tok alle blomster girlanderne og la dem rundt hundens hals. Der var ikke det tegn p rbdighet og kjrlighet som ikke Majnun viste hunden. "Stvet ved den elskedes bolig er som Kaabas jord for den som elsker." Denne oppfrsel viste tydelig, at han var sinnsforvirret. En elskers ord er labbelensk for den som ikke elsker, og derfor trodde ogs de tilstedevrende, at Majnuns opptreden var den rene galskap. Alle ble meget skuffet, Majnun ble frt hjem, og Lailis foreldre gav ikke sitt samtykke til ekteskapet. Denne siste skuffelse fikk Majnuns foreldre til oppgi alt hp, og de sluttet passe p ham, hans liv eller dd var det samme, og det gav Majnun frihet til vandre rundt omkring i byen for lete etter Laili, han spurte alle som han mtte om Laili, og tilfeldigvis traff han en brevbrer som kunde fortelle ham, at Lailis foreldre var reist fra landet og de bodde et sted som l etthundreogseksti kilometer borte. Majnun ba brevbreren om bringe et bud til Laili. Denne svarte "med glede." Men da Majnun gav ham budet, tok det lang, lang tid, brevbreren moret seg dels over ham og dels hadde han sympati med hans alvor. Majnun som vandret sammen med ham og hans kamel, var selskap for ham p hans lange reise, men allikevel sa han av medlidenhet med Majnun: "Nu har du gtt ti mil og du har hele tiden gitt meg ditt bud, hvor lang tid vil det ta for meg avlevere det ? G n tilbake, jeg skal greie resten." Majnun snudde, men han hadde ikke gtt hundre skritt, fr han kom tilbake og sa: "O min venn, jeg har glemt si deg flere ting som du m si til Laili." Dette bud tok ogs ti mil, og brevbreren sa: "G tilbake, du har vandret lang vei, hvorledes skal jeg kunne huske alt det du har sagt, men jeg skal gjre mitt beste. G nu tilbake, du er langt hjemmefra." Majnun vendte om, men s husket han igjen noe, som han mtte si brevbreren og han gikk etter ham. P denne mte gikk hele reisen, Majnun selv kom dit hvor han mente sende sitt budskap. Brevbreren var forbauset over hans dype kjrlighet og sa til ham: "N er du allerede i det land hvor Laili bor. Bli n her i denne forfalne moske, for hvis du kommer med meg inn i byen, vil de pine deg, fr du fr se Laili. Siden du har

Page 17 of 23

gtt s langt, er det best for deg hvile her, jeg vil gi bud til Laili, s snart jeg kan." Majnun lyttet til hans rd og ble der, han ville gjerne hvile, men tanken p at han var i samme by som Laili fikk han til undres i hvilken retning han skulle strekke ut benene. Han tenkte p nord, syd, st og vest og sa til seg selv: "Hvis Laili befinner seg i denne retning, er det uforskammet av meg strekke mine ben ut mot henne. Det beste ville vre henge benene i et tau som var festet i taket. "Elskerens Kaaba er det sted hvor den elskede bor." Han var trst og han fant ikke noe annet vann enn litt regnvann som hadde samlet seg i et gammelt kar. Da brevbreren kom til huset til Lailis foreldre, traff han Laili og sa til henne: Det har vrt s vanskelig treffe deg. Majnun som elsker deg og som er en elsker som ingen annen i hele verden, har gitt meg et bud til deg, og han fortsatte tale til meg under hele reisen og gikk sammen med meg og kamelen helt hit." Hun sa: "For himmelens sky1d, stakkars Majnun, hva skal det bli av ham." Hun spurte sin gamle barnepike: Hvorledes gr det med et menneske som har gtt hundre mil uten stans. Piken sa uten tenke: Han vil d - hvis han ikke drikker litt regnvann som har sttt ett r og som slangene pleier drikke av, og s m han henges opp i fttene med hodet ned, det kan redde ham. Laili sa: ", hvor vanskelig det vil vre." Gud, som selv er kjrlighet, var Majnuns beskytter, og derfor ordnet alt seg for ham p beste mte. "Sannelig, kjrligheten helbreder selv sine sr." Neste morgen gjemte Laili sin mat og sendte den med en pike som hun hadde gjort til sin fortrolige, til Majnun sammen med et bud, at hun lengtet like meget etter se ham som han etter se henne, hun ville komme til ham, s snart der bd seg en anledning. Piken gikk til den forfalne moske og s to mennesker som satt der, den ene syntes vre fordypet i seg selv, svevende i rommet, den annen var en tykk og kraftig mann. Hun tenkte at Laili kunne umulig elske denne drmmer, som hun selv ikke ville bry seg om elske Men for sikkerhets skyld spurte hun hvem som het Majnun. Majnuns sinn var senket i dype tanker og var langt utenfor hre vidde, men den annen som ikke hadde noe arbeide, ble glad over se matkurven og sa: "Hvem ser du etter?" Hun svarte: "Jeg skal gi dette til Majnun. Er du Majnun ?" Han strakte ivrig hnden ut etter kurven og sa: "Jeg er den som du ser etter" og han spkte litt med henne, hvilket hun likte. Da piken kom tilbake spurte Laili, om hun hadde gitt ham kurven og hun svarte ja. Laili sendte n hver dag det meste av sin mat, den annen mann fikk den, og han var glad over det, for han hadde ikke noe arbeide. Laili spurte en dag piken: "Du forteller meg aldri hva han sier og om han spiser." Hun svarte: "Han sier at han takker deg for maten som han setter pris p. Det er en behagelig mann tale med. Du behver ikke vre bekymret, han blir tykkere for hver dag." Laili sa: "Men Majnun har aldri vrt tykk og han har ikke anlegg til bli tykk og han er altfor opptatt av sine tanker til si behagelige ting til noen. Han er for bedrvet til tale." Laili fikk straks mistanke om at, maten ble gitt til den urette. Hun spurte: "Er der noen annen der?" Piken svarte: "Ja der sitter ogs en annen der, men det ser ut som om han er fra seg selv. Han legger ikke merke til, hvem som kommer og gr, og han hrer ikke hva noen sier. Det er umulig at han kan vre den som du elsker." Laili sa: "Jeg tror, at han er mannen. Tenk om du hele tiden har gitt maten til den urette. For bli overbevist skal du i dag istedenfor maten ta med en kniv og si til ham som du har gitt maten til, jeg m ha noen drper blod for helbrede Laili for en sykdom." Da piken kom til moskeen, var mannen ivrig som han pleiet for f maten og han ble overrasket over se kniven. Piken forklarte, at hun trengte noen drper blod for helbrede Laili. Ha sa: Nei jeg er ikke Majnun. Der sitter Majnun, be ham om det." Dum som hun var, gikk piken bort til ham og sa: "Laili nsker noen drper av ditt blod for bli helbredet." Majnun tok villig kniven og sa: "Hvor heldig jeg er, at mitt blod kan vre til nytte for Laili. Jeg ville vre lykkelig over kunne gi alt, selv om det var mitt eget liv." "Hva elskeren enn gjr for den elskede, kan det allikevel aldri bli nok." Han skar seg i armen flere steder, men mneder av sult hadde uttrret blodet, nesten ikke en drpe kom ut. Han sa "Det er alt som er igjen, ta det." "Kjrlighet betyr

Page 18 of 23

smerte, men alene elskeren er hevet over smerte." Det ryktes snart at Majnun var kommet til byen, og da Lailis foreldre fikk hre det, tenkte de: "Laili kommer sikkert til miste sin forstanden, hvis hun fr se Majnun." De besluttet derfor reise bort fra byen en stund, for de tenkte at Majnun ville begi seg hjem igjen, nr han skjnte at Laili ikke var der mere. Fr de reiste, sendte Laili et bud til Majnun: "Vi reiser bort en tid og jeg er meget ulykkelig over at jeg ikke har ftt se deg. Den eneste mulighet for mtes er om vi kunne mtes p veien, vil du g i forveien og vente p meg i Sahra." Majnun gikk glad til Sahra i hpet om f se Laili igjen. Da karavanen kom til Sahra og stanset der, flte Lailis foreldre seg lettet, og de s at Laili ogs s gladere ut, hvilket de tilskrev forandringen, da de ikke kjente den virkelige grunn. Laili gikk ut sammen med piken for spasere, og hun s Majnun som hadde sttt lenge, lenge og stirret i den retning hun skulle komme fra. Hun sa: " Majnun, jeg er her". Majnuns tunge hadde ingen kraft tilbake til uttrykke hans glede. Han holdt hennes hender og presset dem mot brystet og sa: "Laili, n m du ikke g ifra meg mere." Hun sa: "Majnun, jeg kan bare bli et yeblikk. Hvis jeg blir lengre, vil mine slektninger ske etter meg, og ditt liv vil ikke vre trygt." Majnun sa: "Jeg bryr meg ikke om mitt liv. Du er mitt liv. Kan du ikke bli, ikke g fra meg mere." Laili sa: Majnun vr fornuftig og tro meg. Jeg skal sikkert komme tilbake." Majnun slapp hennes hender og sa: "Jeg tror deg." Laili gikk fra ham med tungt hjerte, og Majnun som s lenge hadde tret p sitt eget kjtt og blod, kunde ikke lenger st oppreist, han falt bakover mot stammen p et tre som gav ham sttte, og han ble sittende der og levde bare av hpe. r gikk, og Majnuns halvt dde legeme var utsatt for varme og kulde, regn, storm og frost. Hendene som holdt i grenene ble til grener hans legeme ble en del av treet. Laili var bare ulykkelig. p sine reiser og foreldrene mistet hpet om at hun kunne leve. Hun levde kun i det hp, at hun skulle kunne holde sitt lfte til Majnun, at hun ville komme tilbake. Hun undredes om han var levende eller dd, om han fremdeles var der eller om dyrene i Sahra hadde jaget ham bort. P tilbakeveien gjorde karavanen holdt p samme sted, og Lailis hjerte ble fylt av glede og sorg, av lystighet og tristhet, av hp og frykt. Da hun skte det sted, hvor hun hadde forlatt Majnun, mtte hun en vedhugger som sa til henne: "G ikke dit bort, der er et spkelse." Laili spurte hvorledes spkelset s ut . Han sa', "Det er et tre og samtidig en mann. Da jeg hugget i en av grenene med ksen, hrte jeg et dypt sukk, "O Laili." Laili ble ubeskrivelig beveget over hre dette. Hun gikk videre, og da hun nrmet seg treet, s hun Majnun som nesten var blitt til et tre. Kjd og blod var borte, kun skinn og ben var tilbake, og ved berringen med treet var han blitt akkurat som en av grenene. Laili ropte hyt: " Majnun ", han svarte "Laili" Hun sa: "Jeg er kommet som jeg lovet, Majnun." Han svarte: "Jeg er Laili." Hun sa: Majnun, kom til deg selv. Jeg er Laili. Se p meg. "Majnun sa: "Er du Laili. Da er jeg ikke Laili," og han dde. Da Laili s denne fullkomne kjrlighet, kunne hun ikke leve et yeblikk lenger. Hun ropte Majnuns navn og falt dd om. "Den elskede er alt i alle, elskeren er bare et slr over ham. "Den elskede er alt som lever, elskeren er en dd ting." GUDDOMMELIG KJRLIGHET Kjrlighet dirigeres av intelligensen, derfor velger hvert menneske gjenstanden for sin kjrlighet i overensstemmelse med sin utvikling. Det som er i overensstemmelse med hans utviklingstrinn, synes han er verd elske. I sten sier man: Som sjelen er, s er dens engler." Et esel foretrekker tistler for roser. Den bevissthet som barn er vekket like overfor den materielle verden, vil velge gjenstanden for sin kjrlighet blant ting av jordisk skjnnhet. Den bevissthet som er virksom i sinnets verden, finner gjenstander for sin kjrlighet blant de tankefulle. Den bevissthet som er vekket til live

Page 19 of 23

gjennom hjertet, elsker kjrlighet og de som er kjrlige. Og den bevissthet som er vken i sjelen, elsker nd og de ndelige. Den tause kjrlighet, som er den guddommelige essens i mennesket, blir virksom, levende, nr den ser det skjnne. Skjnnhet kar forklares som fullkommenhet, - fullkommenhet i alle skjnnhetens aspekter. Gud og Guds essens er ikke bare kjrlighet, ogs skjnnhet, selv i dens begrensede aspekter, viser glimt av det Fullkomne Vesen. Mineral riket utvikler seg og danner gull, slv, diamanter, rubiner, smaragder og legger her fullkommenhet for dagen. Frukter og blomster med sin sdme og duft viser fullkommenheten i planteriket. Form, skikkelse og ungdom er fullkommenheten i dyreriket, og det er personlighetens skjnnhet som er tegn p fullkommenheten blant menneskene. Der fins noen her i verden som er opptatt med skaffe seg gull, slv, edelstener og juveler, de er villig til ofre alt for skaffe seg sine nskers ml. Der fins andre som gjerne beundrer skjnne blomster, frukter, haver, kanskje har de ingen andre interesser. Noen beundrer ungdom og skjnnhet, og intet synes dem ha strre verd. Der er noen som blir helt opptatt av skjnnheten ved et annet menneskes personlighet, og de vier den de elsker hele sitt liv bde her og hisset. Enhver har et ml for sin kjrlighet som er i overensstemmelse med hans norm for skjnnhet, og samtidig elsker alle en viss side av det Guddommelige Vesens fullkommenhet. Nr seeren erkjenner dette, er ingen lenger daddelverdig i hans yne, hverken den vise eller den tpelige, hverken synderen eller den dydige. Han ser i ethvert hjerte den kompassnl som peker henimot det ene og sanne Vesen. "Gud er skjnn, og Han elsker skjnnhet." Koranen. Man er ikke i stand til elske Gud i Himmelen, nr ens flelser ikke er blitt vekket overfor jordens skjnnhet. En bondepike skulle treffe sine elskede, og hun kom p veien forbi en Mullah som holdt p be. I sin uvitenhet passerte hun foran ham, hvilket ikke er tillatt. Mullah'en ble sint, og da hun igjen kom forbi p tilbakeveien, skjente han p henne. Han sa: "Det var uriktig av deg, min pike, g like foran meg da jeg stod bad." Hun sa: "Hva menes det med be." Han svarte: "Jeg tenkte p Gud, Himmelens og Jordens Herre." Hun sa : "Dessverre har jeg enda ikke lrt om Gud eller be til Ham, men jeg skulle treffe min elskede, og fordi jeg tenkte p ham, s jeg ikke deg som bad. Det er rart at du, som var opptatt av tanken p Gud, kunde se meg" Det hun sa gjorde et snn inntrykk p Mullah'en at han sa til henne: "O kvinne, fra n av er du min lrer. Det er jeg som m lre av deg." En mann kom engang til Jami og ba om bli antatt som hans murid. Jami spurte: "Har du noensinne elsket?" Han svarte "Nei." Jami sa: G da og elsk et menneske, og kom s til meg." Det er av denne grunn, at store lrere og mestere ofte har vanskelig for vekke kjrligheten til Gud hos gjennomsnittsmennesket. Foreldre gir sitt barn en dukke, for at barnet skal lre kle p, den, vre snill mot den, passe p den, elske og beundre den, for det oppdrar barnet til bli en god mor engang i fremtiden. Uten denne velse i barndommen kan det falle vanskelig senere. For gjennomsnittsmennesket er det elske Gud likes fremmed som moderskapets plikter er for en ung pike som ikke har lekt med dukker. En murid hadde lenge vrt hos en ndelig lrer, men han kunde ikke gjre fremskritt og han ble ikke inspirert. Han gikk til lreren og sa: "Jeg har sett mange murider bli inspirert, men dessverre for meg, kan jeg ikke gjre fremskritt, og n oppgir jeg hpet og jeg vil forlate deg." Lreren rdet ham til tilbringe noen dager i et hus i nrheten av Khankah'en, han sendte ham hver dag god mat, og han sa at han skulle holde opp med sine ndelige velser og leve behagelig og hvile seg. Den siste dag sendte han muriden en kurv frukt som han lot en vakker ung pike bringe ham. Hun satte kurven fra seg og gikk igjen straks, skjnt han forskte stoppe henne. Hennes skjnnhet og sjarm var s stor, at han ble helt grepet av den, og han kunne ikke tenke p noe annet. Hver time p dagen lengtet han etter se henne igjen. Hans lengsel tiltok stadig, han glemte spise, han grt og han sukket over merke at hans hjerte nu var oppvarmet og smeltet

Page 20 of 23

av kjrlighetens ild. Noen tid etter, da lreren beskte sin disippel ble han inspirert ved et eneste blikk fra ham. Selv stl kan formes, hvis det varmes i ild" og p samme mte er det med det hjerte som smeltes i kjrlighetens ild. Det er kjrlighetens vin som kalles "Skerabi Kousar", den vin som finnes i Himmelen. Nr kjrlighetens beruselse tiltar hos et menneske, kaller man han blind av kjrlighet eller gal av kjrlighet, fordi folk som er bevisst overfor illusjonen p overflaten, mener at de selv er de eneste som er bevisst, til tross for at det er overfor en illusjon de er bevisst, ikke overfor virkeligheten. Skjnt elskeren kalles forrykt, gjr hans forrykthet overfor en gjenstand i illusjonenes verden, at han gradvis fjerner seg fra all annen illusjon rundt om. Om det lykkes ham oppn dette, gleder han seg i sin lykkedrm over foreningen med den elskede. Og da vil slret lftes fra hans yne, slret over gjenstanden for hans kjrlighet, s hans syn kan bli klart, som det sies i Koranen "Vi vil lfte slret fra dine ye, og ditt syn vil bli klart." Det er naturlig at en, som elsker, kan bli bedret av en som han beundrer, som han nsker forening med, men ingen i denne verden er fullkommen s at det elskende hjertes forventning helt kan tilfredsstilles. Det er den ansttssten som fr enhver nybegynner i kjrlighet til snuble. Den som med hell vandrer p kjrlighetens vei, er han hvis kjrlighet er s skjnn, at den skaper all den skjnnhet som idealet mangler. Ved gjre dette hever elskeren seg med tiden over den elskedes foranderlige og begrensede skjnnhet og begynner se inn i den elskedes indre vesen, med andre ord, den elskedes ytre var bare et middel til fange kjrligheten i elskerens hjerte, og kjrligheten. ledet ham fra det ytre til hans kjrlighetsidealer aller innerste vesen. Nr elskeren i idealet har erkjent det ubegrensede og fullkomne Vesen, vil han enten han elsker et menneske eller Gud i begge tilfeller vre en lykkelig elsker. Nu er reisen p idealets vei til ende, og reisen p det guddommelige idealers vei er begynt, for Gudsidealet er ndvendig for oppn livets fullkommenhet. Mennesket sker da et fullkomment ml for kjrligheten, idet han forestiller seg sitt ideal som Allah, det Eneste vesen, den Uendelige, som er hevet over all verdens lys og. skygge, over godt og ondt, som er fri for enhver begrensning, fdsel og dd, uforanderlig, uatskillelig fra oss, altgjennomtrengende, alltid tilstede for elskerens blikk. Nr kjrligheten er ekte fjerner den egoisme, for den er det eneste middel som kan vaske bort egoet. Det engelske uttrykk "to fall in love" gir oss den riktige forstelse av kjrlighetens natur. Det er virkelig et fall fra egoets pidestall til intethetens bunn, men samtidig er det et fall som frer til en stigning, og likes dypt som elskeren faller, likes hyt hever han seg tilslutt. Elskeren faller ned i kjrlighet liksom et fr kastes p marken. Begge synes g til grunne, og begge spirer med tiden frem og blomstrer og brer frukt for den stadig hungrige verden. Menneskets strste fiende i verden er hans ego, tanken p selvet. Det er den spire, fra hvilken alt ondt i mennesket kommer. Selv dyden hos den egoistiske blir til synd, og hans sm synder blir til store forbrytelser. Alle religioner og all filosofi lrer mennesket knuse egoismen, og der er intet som kan gjre det bedre enn kjrlighet. Kjrlighetens vekst betyr egoets undergang. Nr kjrligheten er fullkommen, renser den elskeren helt for selviskhet, for kjrlighet kan med andre ord kalles utslettelse. "Den frste lekse som lres i kjrlighetens skole, er ikke vre." Forening er umulig uten kjrlighet, for det er bare kjrligheten som kan forene. Ethvert uttrykk for kjrlighet tilkjennegir, at oppnelse av forening er dens hensikt, og to ting kan ikke forenes, med mindre den ene tilintetgjres. Ingen uten elskeren kjenner denne livets hemmelighet. Iraqui sier i et dikt: "Da jeg (uten ha elsket) reiste til Kaaba og banket p porten, ld en stemme: Hva har du utrettet i ditt hjem, siden du kommer uten kjrlighet ? Da jeg reiste etter tapt meg selv i kjrlighet, og banket p Kaabas port, ld stemmen: Kom, Kom O Iraqui, du tilhrer oss. Om der finnes noe som motarbeider egoets forfengelighet, er det Kjrlighet. Det er

Page 21 of 23

kjrlighetens natur overgi seg, der fins ingen i verden som ikke overgir seg. Denne forskjellighetens verden som har oppdelt livet i begrensede deler, volder at den mindre ganske naturlig gir etter for den strre. Og for hver som er stor, er der en som er strre og overfor den strre er han den mindre, og for hver som er liten er der en som er enda mindre, og sammenlignet med denne blir han den store. Og enhver sjel er iflge sin natur tvunget til overgi seg overfor fullkommenheten i alle dens avskygninger, det som har noe bety, er om det er en frivillig overgivelse eller en ufrivillig. Den frste er en flge av kjrlighet, den siste av hjelpelshet, som gjr livet ulykkelig. En Sufi blir beveget, nr han leser i Koranen, at det Fullkomne Vesen spurte den ufullkomne sjel, Gud spurte Adam: Hvem er din Herre. Adam svarte ydmykt, i bevisstheten om sin ufullkommenhet: Du er min Herre. Overgivelse er en ulykke, nr man ved kulde og av hjelpelshet er tvunget til overgi seg, og det blir den strste glede, nr det gjres med kjrlighet og av hele ens vilje. Kjrlighet er praktisere den moral som kalles Saluk, velgjerningenes vei. Elskerens glede ligger i den elskedes glede. Elskeren fler seg mett, nr den elskede har ftt mat. Elskeren er forfengelig, nr den elskede er smykket. Og tilslutt taper elskeren sitt ego av syne og kun den elskedes bilde, det bilde som han nsker se, str for alltid for hans blikk. Kjrlighet er essensen av all religion, mystisisme og filosofi, og for den som vet dette, oppfyller kjrligheten religionens, moralens og filosofiens hensikt, og elskeren heves over all forskjell i tro og oppfatning. Moses ba engang p Sinai Herren Israels Gud: O Herre, du har utmerket meg storlig ved gjre meg til Din budbringer, om der kunne finnes en strre re, mtte det vre om Du kom til min beskjedne bolig og brt brdet ved mitt bord. Svaret kom: Moses, med glede skal vi komme til ditt hus. Moses gjorde i stand et stort mltid og ventet ivrig p at Gud skulle komme. En tigger kom forbi og han sa til Moses: Moses, jeg er trett og drlig, jeg har ikke ftt mat p tre dager og jeg er dden nr. Vil du ikke gi meg et stykke brd og redde mitt liv. Moses ventet hvert yeblikk at Gud skulle komme og sa til tiggeren; Vent, du skal f mere enn et stykke, du skal f rikelig av gode retter. Jeg sitter og venter p en gjest, og nr han har gtt, skal du f alt som er igjen. Mannen gikk sin vei, og tiden gikk, men Gud kom ikke og Moses var skuffet. Han gikk neste dag til Sinai full av sorg og sa: O Herre, jeg vet at du ikke bryter ditt ord, men hvilken synd hadde jeg, Din slave, begtt, siden du ikke kom som du hadde lovet? Gud sa til Moses; Vi kom, O Moses, men dessverre, du kjente oss ikke igjen. Hvem var tiggeren? Var han noen annen enn Vi? Det er Vi som under alle skikkelser lever og beveger Oss i verden, og allikevel er Vi i vr evige Himmel. Selv om der eksisterer mange forskjellige religioner, s har de alle samme hensikt, som er kultivere og forberede det menneskelige hjerte for guddommelig kjrlighet. Frernden har undertiden ledet menneskenes oppmerksomhet der hen at de s og beundret Guds skjnnhet i firmamentet, undertiden i trr og klipper, og de gjorde dem til hellige trr, til hellige fjell og rensende floder. Til andre tider ledet den menneskets tanke, s at det s Gud blant dyr og fugler som ble erklrt hellige dyr og hellige fugler. Da mennesket erkjente, at av det skapte str ingen hyere enn han selv, opphrte han med dyrke den lavere skapning, idet han erkjente, at det Guddommelige lys er sterkest penbart i mennesket. P denne mte utviklet verden seg gradvis til se Gud i mennesket, isr i den hellige mann som er Gud-bevisst. Mennesket med sitt begrensede selv kan ikke se Gud, det Fullkomne Vesen, og om han skal forestille seg Ham, blir det i menneskelig skikkelse, for hvorledes kan man forestille seg noen som man aldri har sett? "Vi har skapt mennesket i vrt eget bilde." Krishna var for Hinduene og Buddha var for Buddhistene Gud i mennesket. Englene fremstilles aldri annerledes enn i menneskelig skikkelse. Selv de som tilber den formlse Gud, har idealisert ham og tildelt ham de menneskelige egenskaper i fullkommen form, det blir som en stige, og man nrmer seg

Page 22 of 23

trinn for trinn kjrligheten til den fullkomne Gud. Dette illustreres i en gammel fortelling. Moses kom engang forbi en bondegrd, og han hrte en gutt som stod og talt med seg selv: "O Herre, du er s snill og god, og hvis du var her hos meg skulle jeg passet godt p deg, bedre enn jeg passer p alle frene og hnsene. Nr det regnet, skulle du f vre i ly inne i min gresshytte, nr det var kaldt skulle du f mitt teppe, og nr det var varmt skulle du f bade i bekken. Du skulle f sove med hodet i mitt fang, og jeg skulle vifte deg med hatten og alltid passe deg for ulvene. Du skulle f brd og manna, og den beste melken, og jeg skulle synge og danse for deg, og spille p flyten. O Herre, om du bare ville hre hva jeg sier og komme og se, hvor jeg skulle passe deg." Moses moret seg over hre dette, og som Budbringer sa han: Hvor tpelig av deg, min gutt, begrense den Ubegrensede, Gud, hrskarenes Gud, som er hevet over form og farve og over menneskets fatteevne." Gutten ble redd for hva han hadde gjort, men til Moses kom yeblikkelig denne penbaring; Vi er ikke fornyd med dette, O Moses, for vi har sendt deg for forene de som er adskilt med oss, ikke for fjerne dem. Tal til alle enhver i overensstemmelse med hans utvikling. Livet her p jorden er fullt av behov, og det strste av alle er behovet for en venn. Der fins ingen strre ulykke enn vre vennels. Denne jord ville bli til Himmelen, om man hadde den venn man nsket seg i livet, og i himmelen med all dens lykke ville bli til helvete, hvis den venn man elsker ikke var der. En tenksom sjel sker alltid et vennskap som varer lenge. Den vise foretrekker en venn som kan vre med ham p den strste del av livets reise. Vre alminnelige reiser kan gi oss et bilde i lite format av vrt livs reise. Hvis vi skal til Sveits og vi blir venner med en som har billett bare til Berlin, fr vi flge bare s langt, og resten av reisen m vi foreta alene. Ethvert jordisk vennskap vil g s langt, og ikke lenger. Fordi vr reise gr gjennom dden, er det eneste vennskap som vil vare, vennskapet med Gud, som er uforanderlig og evig. Men om vi ikke kan se eller oppfatte Hans Vesen, blir det umulig vre venn med en vi er uvitende om. Men Allah er den eneste venn, og vennskapet med Ham det eneste vennskap som er umaken verdt. De vise sker frst vennskap med en p jorden som kan lede dem til den Guddommelige Elskede, akkurat som en elsker frst sker treffe en av familien eller blant vennene til den skjnne hvis vennskap han trakter etter. Mange Sufier nr Gudsidealet gjennom Rasoul det ideelle menneske, og dren til Rasoul nr han gjennom Shaikh, den ndelige leder, hvis sjel i hengivenhet er innstilt p Rasouls nd og dermed er preget av hans egenskaper. Denne gradvise vei blir tydelig for den som vandrer mot oppnelse av den Guddommelige Elskede. Vennskapet med Shaikh har ingen annen interesse enn ledelse undersker etter Gud. S lenge som din individualitet varer, vil det vare. S lenge som du sker Gud, vil det vare, s lenge som du trenger ledelse, vil det vare. Vennskapet med Shaikh kalles Fan-fi Shaikh, og det gr over i vennskap med Rasoul. Nr Muriden erkjenner at der eksisterer ndelige egenskaper som ligger hinsides en Mushids jordiske vesen, er tiden kommet, da han er ferdig for Fan-fi-Rasoul. Vennskapet med Shaikhen er et vennskap som har en form, og formen kan forsvinne. Et menneske kan si: Jeg hadde en far, men n er han ikke mere. Inntrykket av faren som han hadde idealisert, vedblir leve i hans sinn. P samme mte er det med hengivenheten overfor Rasoul, hans navn og egenskaper lever, skjnt den jordiske form ikke lenger finnes her p jorden. Rasoul er personifikasjonen av frerlyset som Muriden idealiserer i forhold til sin utvikling. Nr som helst en av hans hengivne tenker p ham, om det er p land eller sj eller i luften, er han hos ham. Hengivenhet for Rasoul er et stadium som man ikke kan springe over under oppnelsen av guddommelig kjrlighet. Dette stadiet kalles Fan-fi-Rasoul. Deretter kommer Fan-fIllah, nr kjrligheten til Rasoul gr over i kjrligheten til Allah. Rasoul er Mesteren som idealiseres for sine elskelige egenskaper, vennligheten, godheten, barmhjertigheten, helligheten, hans egenskaper er uforstelige, hans skikkelse kjenner man ikke,

Page 23 of 23

bare navnet som omfatter hans egenskaper, men Allah er det navn som vi gir det fullkomne ideal, hvor all begrensning opphrer, og i Allah slutter idealet. Vi mister ikke vennskapet med Pir og heller ikke med Rasoul, men vi ser Murshid i Rasoul og Rasoul i Allah. Og da sker vi ledelse og rd hos Allah alene. Det fortelles om den store Sufi Rabia, at hun engang s Muhammed i en visjon og han spurte henne: O Rabia, hvem elsker du? Hun svarte: Allah. Han sa: Ikke hans Rasoul? Hun svarte: Elskede Mester, kan noen her i verden kjenne deg og ikke elske deg? Men n er mitt hjerte s opptatt av Allah, at jeg ikke ser noen annen enn Ham, For den som ser Allah, forsvinner Rasoul og Shaikh. De ser kun Allah i Pir og Rasoul. De ser alt som Allah og ser intet annet. Ved hengivenhet overfor Murshid lrer Muriden kjrlighetens vesen, dens barnslige ydmykhet, og han ser sin Pir velsignede syn gjenspeilet i alle ansikter han mter. Nr han idealiserer Rasoul, ser han alt som er vakkert gjenspeilet i Rasouls usette ideal. Da blir han uavhengig av dyder som ogs har en motsatt pol og i virkeligheten ikke eksisterer, for det er sammenligning som fremhever en ting mere enn en annen, og han elsker kun Allah, det fullkomne ideal, som er hevet over all sammenligning og er over alle dyder og egenskaper. Og nr han har hevet seg hinsides dette ideal, da er han selv blitt kjrlighet, og kjrlighetens arbeide er fullendt. Da blir elskeren selv kjrlighetens kilde, kjrlighetens opprinnelse, og han lever Allahs liv som kalles Baki bIllah. Hans personlighet blir guddommelig. Da er hans tanke Guds tanke, hans ord Guds ord, hans handling Guds handling og han blir selv kjrligheten, elskeren og den elskede.