1

Musikk er noe helt fantastisk. Bare ved bruke 1 2 forskjellige toner kan vi 12 lage all den musikken som finnes (og den musikken som enda ikke er og laget!). laget!) Nr vi spiller de 1 tonene etter hverandre kalles det en kromatisk skala. 12 skal . Den ser slik ut:

P pianoet ser den slik ut:

P gitaren kan den se slik ut:

Men hvis all musikk bare lages av 12 toner, hvordan kan et flygel for eksempel ha 88 tangenter (= 88 toner)? Da er det s enkelt som at disse 12 tonene spilles 7 eller 8 ganger om igjen etter hverandre!

For hver gang en ny 12-rekke spilles, spilles de i en ny oktav.

Tonene hres lysere og lysere ut, men vi sier at de er samme tone likevel. Tonen A helt til venstre p pianoet og tonene A helt til hyre lter ganske forskjellig, men oppfattes som samme tone likevel, bare i forskjellig oktav. P gitaren skjer det samme. Her kan du finne tonen E flere steder p gripebrettet, i forskjellige oktaver. Du kan prve og hre hvordan det hres ut.

Bildene som brukes her er ofte hentet fra amerikanske nettsteder og tonene har navnene : - A (og Ab eller A#) - B (og Bb) - C (og C# - D (og Db eller D#) - E (og Eb) - F (og F#) - G (og Gb eller G#) Av litt rare grunner har tonen B ftt navnet H(!) i Tyskland, og andre land som er preget av tysk musikk (blant annet Norge!). S i Norge sier vi at tonene heter: - A - H - C - D - E - F - G eller hvis vi skal begynne p tonen C: - C - D - E - F - G - A - H som jo er det samme som vr C-durskala. (Som dere ser blir den fine koblingen mellom alfabetet (abcdefg) og tonenavnene borte for oss, nr B blir til H, dessverre)

En skala er ganske enkelt et utvalg toner, av de 12 tonene i den kromatiske skala. Det gr an lage mange slags utvalg fra de 12, men den vanligste er durskalaen. Den ser slik ut:

P pianoet ser den slik ut:

Det morsomme er at hvis vi spiller akkurat de samme tonene, men begynner og slutter p tonen A, s hres det helt forskjellig ut. Da har vi laget oss en mollskala, nrmere bestemt A-mollskala.

(Det er faktisk snn at alle durskalaer har en parallell skala i moll; du fr 2 i 1!)

Alle durskalaer oppfrer seg likt. Derfor kan det vre lurt lre seg noen uttrykk som gjr at vi kan snakke om det som er felles for alle sammen. Et snt uttrykk er skalatrinn. Det er veldig enkelt: skalatrinn. - frste tonen (C) = frste trinn - andre tonen (D) = andre trinn og s videre. S i stedet for kalle tonene med bokstavnavne ne sine, kan vi bare si bokstavnavnene tallet. Da snakker vi ikke ndvendigvis om C-durskala lengre, men om en C durskala hvilken som helst durskala. Nr vi skriver tallet til et skalaskala trinn er det vanlig bruke romertall: trinn 1 = I. trinn 2 = II. 3 = III. 4 = IV. 5= V. 6 = VI. 7 = VII.

Trinn VII. H

Trinn VI. A

Trinn V. G

Trinn IV. F

Trinn III. E

Trinn II. D

Trinn I. C

(Skala betyr forresten trapp!)

Nr vi har lrt oss skalatrinnene kan vi forklare akkorder mye enklere. Akkorder kan jo vre mye forskjellig, men de har alle sammen det samme skjelettet, den samme strukturen til begynne med. b egynne Her er prinsippet: Skjelettet til alle akkorder er en treklang. En treklang betyr bare egentlig treklang. bare at vi spiller tre toner samtidig. En akkord treklang lages av at vi tar samtidig. akkord-treklang annenhver tone i en dur- eller mollskala, alts for eksempel 1., 3. og dur5.tone. Hvis du gjr det ut fra en C -durskala har du nettopp laget deg C-durskala akkorden C. (Den akkorden som lages ut fra skalaens 1., 3. og 5. trinn fr alltid samme navn som skalaen.) Og akkurat som frste tone i skalaen var 1.trinns tonen, s har vi n ogs 1.trinnstonen tonen, laget en 1.trinnsakkord 1.trinnsakkord akkord. Hvis du setter deg ved pianoet og finner fram 1., 3. og 5. tone i C Cdurskalaen, kan du n bare flytte hver finger like lang (parallellforskyve), alts for eksempel ett trinn opp (2., 4. og 6. tone) og s har du laget en 2.trinnsakkord. Nr du lager en 2.trinnsakkord ut fra en C-durskala, heter 2.trinnsakkord. C -durskala, den D-moll. D-moll. Se om du klarer lage 7 akkorder ut fra C-durskalaen p pianoet. C -durskalaen 7.trinn H moll b (tone 7 9,11 .trinn H-moll b5 7,9 11) 6.trinn 6.trinn A-moll (tone 6,8 10) -moll 6 8,10 5.trinn G-dur (tone 5 ,9) 5.trinn G dur 5,7, ) 4.trinn F-dur (tone 4, ,8) -dur ,6, ) 4.trinn 3.trinn E-moll 3.trinn E moll (tone 3,5 7) 5,7 2.trinn D moll (tone 2 4,6 2.trinn D-moll 2,4 6) 1.trinn C dur (tone 1,3,5) C-dur

S: 1. 2. 3. 4.

Vi har 12 toner jobbe med 1 Tonene gjentas, f.eks. 7 eller 8 ganger p et flygel, men i nye oktaver flygel, Vi velger ut 7 toner for lage en dur- eller mollskala dur P hvert skalatrinn kan vi lage treklanger av sette sammen 2.hver skalatone (i alt tre toner til en akkord) akkord) 5. Av en durskala kan vi lage 7 treklanger, en trinnakord for hvert skalatrinn. skalatrinn.

Vi har brukt C-dur som eksempelskala. Men C er jo bare n av de 12 C dur 1 tonene i den kromatiske skalaen. Hver tone i den kromatiske skala kan vre utgangspunktet for en egen durskala.

C C#/Db D D#/Eb E F F#/Gb G G#/Ab A A#/Bb H

C-durskala -durskala Ciss-durskala (Kan kalles Dess-durskala) Ciss durskala (Kan Dess durskala) D-durskala D durskala Diss-durskala (Kan kalles Ess-durskala) Diss durskala Ess-durskala) E-durskala -durskala F-durskala -durskala Fiss-durskala (Kan kalles Gess-durskala) Fiss durskala Gess durskala) G-durskala G durskala Giss-durskala (Kan kales Ass-durskala) Giss durskala Ass-durskala) A-durskala -durskala Aiss-durskala (Kan kalles B-durskala) Aiss durskala B-durskala) H-durskala H durskala (Igjen; illustrasjonen er amerikansk og derfor str det B under denne noten her)

Den skalaen en melodi eller akkorder er laget ut fra bestemmer hvilken toneart en sang gr i. Det er ogs vanlig kalle tonearten for en dur. Ofte sier folk at en sang gr i D dur. Det betyr at melodien og akkordene bygger p D -durskala. D-dur. D-durskala. Hver skala bestr alts av 7 trinn. Derfor hrer det 7 akkorder (treklanger, en til hvert skalatrinn) til hver skala/toneart.

T nea /tr n Ton art/ rinn

C C# (Db) D Eb (D#) E F F# (Gb) G G# (Ab) A Bb H

I.tr .tr C C# D Eb E F F# G G# A Bb H

II.tr .tr Dm D#m Em Fm F#m Gm G#m Am A#m Hm Cm C#m

III.tr I.tr Em E#m F#m Gm G#m Am A#m Hm H#m C#m Dm D#m

IV.tr V.tr F F# G Ab A Bb H C C# D Eb E

V.tr V.tr G G# A Bb H C C# D D# E F F#

V .tr VI.tr Am A#m Hm Cm C#m Dm D#m Em E#m F#m Gm G#m

VII.tr V .tr Hm(b5) H#m(b5) C#m(b5) Dm(b5) D#m(b5) Em(b5) E#m(b5) F#m(b5) Gm(b5) G#m(b5) Am(b5) A#m(b5)

1. Hvorfor har noen toner to navn? Hvorfor kan C#-dur kan ogs hete Db dur?! Vi skal bruke pianoet til C#-dur Db-dur?! pianoet tenke ut fra her. De tonene som bare har n bokstav som navn (C, D, n E osv o uten # eller b), det er de hvite tangentene. og b, I musikken bruker vi tegnene # og b for si at vi skal g fra en hvit tangent til en svart. Vi kan bruke tonen G som eks empel h r: eksempel her Hvis vi vil opp en halv tone, legger vi til tegnet #. Tonen tone, fr da etternavnet iss, alts Giss. Hvis vi vil ned en halv tone, legger vi til tegnet b. Tonen tone, fr da etternavnet ess, alts Gess. Men hver svart tangent ligger jo mellom to hvite! Hv s vi o vis i vil at ton n G s al g opp e halv to e o for eksempel l t t nen ska g pp en ha one og t ne A sk g n d e ha v tone, vi vi h vn p samm tonen kal ned en alv on il v havne p am me s art ta gen ! sva te ang nt! A ts kan samme tone he e to f rsk ellig ting, alt et er Alt k n s mme on hete o for kje ge ng a tte om v tenker at v har gtt n d t to en, fr to en ov r om vi t nk r t vi h r gtt ned til one , ra one ver ( ra A til Ab ell r gt opp t tone fra t nen unde (fr (fr t b) ler g tt o p til to en a ton n un er ra G t G# . til #). Derf r b den kr ma isk sk ae slik De for blir en romati ke kalaen s k:

10

2. Den upraktiske VII.trinnsakkorden Du har kanskje lagt merke til at VII-trinnsakkorden fr etternavnet b5. Det er bare snn det blir nr du lager en treklang fra det 7.trinnet i skalaen. For gjre det litt enklere og mer praktisk pleier de fleste bare hoppe over denne akkorden. Ofte sier men at hver toneart har 3 durakkorder og 3 mollakkorder (og s lar man bare vre nevne den upraktiske VII-trinnsakkorden). 3.

11