Ein Ster og Sven Smier

P rett

kjl

Vaagland Btbyggeri 75 r 1927-2002

Einar Ster og Svein Ster

P rett kjl
Vaagland Btbyggeri 75 r 1927-2002

Sklvikfjorden rommer mye btbyggerhistorie. I dag ligger to verft vedfjorden: Vaagland Btbyggeri (p hyre side, ved kommunesenteret Liab) og Klevset Mekaniske Verksted (p venstre side). Foto: Peder E. Vaagland

Utgitt i november 2002 av Vaagland Btbyggeri AS Layout: Sprksmia AS Produksjon: Betten Grafiske as Framsidefoto: Knut Vaagland Baksidefoto: Peder E. Vaagland

Vaagland Btbyggeri AS

Innhold
Forord Innledning Naustet som ble et verft Kunsten bygge bt Fra Bakkan til Kina De ansatte og btene de bygde side side side side side side 4 5 6

32

52

74

Forord
Det er med stor glede jeg nsker Vaagland Btbyggeri hjertelig til lykke med 75-rsjubileet. Vaagland har hatt stor betydning for Halsa kommune gjennom flere generasjoner, helt siden starten i 1927. Btbyggeriet har i mange r vrt vr strste industriarbeidsplass. I tillegg har det hatt stor betydning for utviklinga av mekanisk industri i Halsa generelt. Vi trenger slike lokomotiver som trekker andre virksomheter med seg. Skapes det et milj, fr vi ogs knoppskyting av bedrifter innenfor lignende fagomrder. 75 rs ubrutt virksomhet er en sjeldenhet i denne nringa. Vaagland Btbyggeri er ei suksesshistorie. En viktig grunn til det er at firmaet alltid har maktet se framover, og mte utfordringene etter hvert som de kommer. Ofte har btbyggeriet ligget i forkant av urviklinga. Vi s det seinest i fjor hst, da kronprinsparet pnet den unike trrdokken til Vaagland. Det kunne ligge i forkant er en uhyre viktig egenskap i denne sterkt konkurranseutsatte nringa. En annen grunn til suksessen er at Vaagland Btbyggeri har en svrt dyktig stab, og alltid har hatt det. Bde i administrasjonen, p golvet, innen konstruksjon og ellers har bedrifta hatt fagsterke, drivende medarbeidere. Kontinuitet i ledelsen har ogs vrt et fortrinn. Grunnleggeren Einar Vaagland var en sjelden begavelse innen faget. Hans arbeid ble frt videre av brdrene Henrik og Edvard, og i dag av andre generasjon. Btbygging handler ikke bare om kroner og re. Det er ogs i hyeste grad kulturbring. Her fres rhundregammel kultur videre i nye former, her skapes en moderne industrikultur med internasjonale forgreininger. Halsa kommune har rike tradisjoner innenfor btbygging. Vi nsker at det skal fortsette slik, og Vaagland er en garantist for det. Vaagland Btbyggeri er ei bedrift Halsa kommune trenger, og ikke minst: Ei bedrift vi er stolte av. Gratulerer med 75-rsjubileet, og lykke til videre!

Ivar Betten Ordfrer i Halsa kommune

Innledning
Vaagland Btbyggeri er 75 r. De 75 rene rommer ei historie som fortjener fortelles, noe vi gjr et forsk p med denne boka. Vi har lagt vekt p at boka ikke skulle vre for teknisk, men kunne leses av alle. Derfor har vi gtt lite inn p detaljer i btproduksjonen. pningskapitlet, Naustet som ble et verft, er i stor grad fortellinga om menneskene bak btbyggeriet og det de skapte. Andre kapittel, Kunsten bygge bt, tar nrmere for seg btbyggerkunsten, og hva som ble krevd i tillegg til tekniske kunnskaper for drive et verft. I tredje kapittel, Fra Bakkan til Kina, snakker ledelse, ansatte, eiere og andre om ntid og framtid. Det fjerde og siste kapitlet rommer en oversikt over alle ansatte og btene som er bygd. Leseren vil kunne se at ulike tidsepoker er ulikt behandlet, blant annet kan det virke som om btbyggeriets tidlige r er mer inngende behandlet enn de seinere rene. Vi har valgt gjre det slik fordi "trebt-tida" er en avsluttet epoke, mens den seinere utviklinga er ledd i en moderniseringsprosess som vil fortsette inn i framtida. Dette er gitt brei plass i tredje kapittel. Gjennom hele framstillinga har vi prvd la mange ulike stemmer komme til orde. Her finner du ikke bare eiere og familie, men ogs tidligere og nvrende ansatte, nye og gamle kunder, skipskontrollrer, kolleger, konkurrenter og mange andre. Til sammen har de gitt oss et rikt inntrykk av Vaaglands 75 r, og vi vil gjerne f takke dem alle for hjelpen. Mange av de utenforstende har gitt svrt rosende omtale av bedrifta, noe vi har funnet det riktig formidle videre. Dagens eiere og drivere er typiske nordmringer i den forstand at de skyr sjlskryt. Litt skryt fr de likevel tle. Dette er vr versjon av Vaagland Btbyggeris historie, ikke btbyggeriets egen.

Vgland, i september 2002 Einar Ster Svein Ster

* Kongelig pning av trrdokken hsten 2001. Kronprins Haakon Magnus klipper snora foran et tallrikt publikum.

Foto: Steinar Fugelsy

Naustet som ble et verft

* I 2002 er det 75 r
siden Einar Vaagland startet btbyggeri, og 100 r siden han ble fdt.

Tirsdag 2. oktober 2001 bruker kronprins Haakon Magnus saksa p Vaagland Btbyggeri. Sammen med kronprinsesse Mette-Marit pner han den nye, overbygde trrdokken ved verftet. Applausen runger nr snora i nasjonalfarger klippes i to. Bedrifta har tatt et nytt steg inn i framtida; trrdokken er blant de frste i sitt slag i landet. Mtte anlegget bli til gagn for Vaagland og hele lokalsamfunnet, sier kronprinsen. Det er et flelsesladd yeblikk for kronprinsparets ledsagere, daglig leder Peder Vaagland og prosjektleder Peter Kristjan Vaagland. Btbyggeriet er verket til fedrene deres. Det har gtt nesten 75 r siden Peders far, Einar Kristian Vaagland, startet btbyggeri

ved naustet i fjra p heimgarden. Einar fikk tidlig med seg broren Henrik, som var Pe-

ter Kristjans far. Det tok heller ikke mange rene fr den tredje broren, Edvard Albert, ble med. Sammen bygde de tre brdrene opp ei solid bedrift med stadig flere ansatte. Det er som det skal vre at kronprinsparet pner den siste tilveksten til Halsa kommunes strste industriarbeidsplass. En kronprins og ei kronprinsesse hrer med i eventyret om naustet som ble et verft. Men det er tre brdre som har hovedrollene, tre askeladder som gjorde eventyr til virkelighet. Og slik begynte det: Det var en gang tre brdre. Einar, den eldste, hadde slikt lag med bygge bter. Henrik, den mellomste, hadde lyst til vre med. Og Edvard, den yngste, gikk i storebrdrenes fotspor. Snart bygde de bter det gikk gjetord om langs hele kysten. De bygde bter i tre: Sterke, smekre, sjdyktige bter som gjorde jobben p sildefeltet og i Nordsjen og i fraktfart s godt at flere ville ha bt fra samme btbyggeri. S bygde de bter i stl. De bygde snurpere, trlere, linebter, lastebter, servicebter, kystfiskefarty, brnnbter, ferjer og andre fartyer. De bygde for folket langs kysten, og de bygde for fiskere i Nord-Irland, Mexico, Island og p Fryene.

* Andre generasjons
btbyggere mter det nygifte kronprinsparet. Fra venstre: Peter Kristjan
Vaagland, kronprins Haakon Magnus, kronprinsesse Mette-Marit og Peder Vaagland.
Foto: Steinar Fugelsy

Med tida falt de tre brdrene fra, men btbyggeriet levde videre. Snnene til Einar og Henrik tok over, og fortsatte arbeidet etter samme mal som fedrene. De satte kvalitet frst. De brukte ikke penger de ikke hadde. De hadde oversikt og kontroll over lager og

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

konomi. Kort sagt: De visste hva de gjorde. Det ble avgjrende i ei nring der hye topper ble avlst av dype daler. Eventyret om Vaagland Btbyggeri er ei historie vi kjenner igjen i Distrikts-Norge. Ei historie om hvordan enkeltpersoners talent, pgangsmot og seige vilje skaper noe nytt. Skaper virksomhet bygd p prinsippet om tring etter nring; bedrifter som str for en styt og ikke skylles bort av tilfeldige svingninger i konjunkturene. S fullstendig gikk brdrene Vaagland opp i arbeidet sitt at de pantsatte hus og heim nr btbyggeriet mtte lne penger til utvidelser. Nr det gikk drlig, satte de ned lnna si som var beskjeden nok fra fr. Slik grnder-idealisme kan vre risikabel, og den krever mot. Men nr den lykkes, skaper den stabile arbeidsplasser og levende lokalsamfunn. Brdrene Einar, Henrik og Edvard Vaagland lyktes. I jubileumsret har Vaagland Btbyggeri A/S omlag 35 ansatte og ei omsetning p over 70 millioner kroner.

Kvinner og menn i 75 r
* Bildet under: M/K
Moder, bygd i 1929, var byggenummer 3. Dette var en klinkbygget 29-fots fiskebt, og den frste bten med dekk fra btbyggeriet. Bten ble bygd for faren Peder m/flere, og ble brukt til fiske ved Smakt og Titran, som var sentrale felter for vinter- og vrfiske.

* Bildet under til

hyre: Btbyggeriet i Baktran, trolig i 1930 eller 31. Det er Moder som ligger for anker.

Btbyggeriet ved Sklvikfjorden p Nordmre er ei familiebedrift. Det har vrt vanlig i Mre og Romsdal, og er det til dels fremdeles akkurat som kundene, rederiene, ogs ofte er familieselskaper. Vaagland ble bygd opp av tre brdre, som hver fikk tre snner. I dag er det andre generasjon som styrer bedrifta. Aksjeselskapet eies i sin helhet av Einars og Henriks snner, og to fra hver brdrefiokk har ledende stillinger ved verftet. De tre snnene til Edvard valgte satse p andre karrierer, og denne greina av familien solgte ogs sine aksjer. Men historia om Vaagland Btbyggeri er ikke bare ei historie om menn. Riktig nok har arbeidsstokken bestandig vrt nesten totalt dominert av menn, med noen f unntak, men det er ikke mulig se for seg denne familiebedrifta uten noen til drive familien. Det tre brdrene Vaagland mistet mor si, Gjertrud, allerede i 1926 ret fr Einar startet btbyggeriet. De to yngste var da bare guttunger, og fortalte seinere ofte om hvordan sstra Marit ble som ei mor for dem. Marit og Einar sto ogs veldig nr hverandre. Marit var p den tida i tjeneste hos en dyrlegefamilie p Inderya, men vendte straks heim for hjelpe familien da mora ble sjuk. Hun var en svrt viktig medarbeider i de frste, avgjrende ra for btbyggeriet. Det skulle ogs tre andre kvinner bli; konene til btbrdrene Einar, Henrik og Ed

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

yard. Einar giftet seg med Brit Vullumsnes, Henrik med Ingrid Moen og Edvard med Karen Lyngen. Brit, Ingrid og Karen ordnet alle praktiske gjreml i heimen, de sto for det meste av barneoppdragelsen, og de serverte mat bde heime og p btbyggeriet. Brit drev i tillegg smbruket heime p Bakkan sammen med Einar. Dessuten var de tre svigerinnene hotellsjefer. Mange tilreisende kunder og arbeidere hadde behov for overnatting, men det fantes ikke noe overnattingssted p Vgland. Derfor ble heimene fylt opp med losjerende kostkarra gjennom mange r. Med opptil tre-fire losjerende om gangen ble det knapt plass til privatliv, men for btbyggeriet var denne hotelldrifta svrt viktig. Marit var ogs med p dette, sammen med flere andre i bygda. S da str vi her; med en grunnlegger, med brdrene hans, med faren deres og fire drivende kvinnfolk, med et kende antall ansatte i ei bygd der drene til private heimer sto pne nr det kneip. Sammen skapte de Vaagland Btbyggeri. 75 r er en hy alder for ei bedrift. Alderen betyr at den har eksistert i et samfunn som har forandret seg s mye at det knapt er til kjenne igjen. Vaagland Btbyggeri har ogs mttet forandre seg for overleve. Forandringene har dels skjedd som ei gradvis utvikling, med stadig flere ansatte og stadig bedre anlegg og utstyr. Men de har ogs skjedd i store sprang, nr rask utvikling var ndvendig. Ett slikt sprang var overgangen fra trebter til stlbter i 1962. Et annet var flyttinga fra trang plass i Bakkan til et romslig, moderne anlegg p Kunesset i 1968. Anlegget har blitt utbygd flere ganger siden, blant annet med en seksjonshall p over 1000 kvadratmeter i 1979. Denne ble fulgt opp med beddinghallen i 1986/87 og trrdokken i 2001. Alle disse utbyggingene ga en radikal forbedring av arbeidsforholdene, og styrket konkurransekrafta. De to sprangene kan p mange mter sees under ett. De korn i btbyggeriets tyngste tid, da framgangen ble overskygget av et uerstattelig tap: Einar Vaagland dde av blodkreft den 10. august 1963, bare 60 r gammel. Samtidig var ordrebkene tomme, og de

* Det store bildet: Far og barn i Vglandsbakkan. Bildet er tatt litt etter at Einar startet btbyggeriet. Sittende p benken (fin venstre): Edvard, Marit og Henrik.

Bak: Einar og faren Peder Alle fem var viktige for btbyggeriet. * verst til hyre: Den frste bten Einar Vaagland bygde, sammen med Martinus Gjerstad sommeren 1924. 15 fothigen str i dag p Vaagland Btbyggeri. * Bildet under: GjertudvagifmPo mor til de fire Vaglnd-ske.Huibort 1926, ret fr Einar startet btbyggeriet.

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

God p bunnen
Edvard Vaagland hadde ord pa seg for vre en uhyre effektiv arbeidskar som alltid fant noe a gjore. Det ryet ble ikke mindre etter folgende episode: En dag de holdt p nede pa kaia, falt Edvard p sjen med et kjempeplask. Da han kom opp til overflata igjen, hadde han med seg en taukveil fra bunnen! Han var produktiv ogs under vann...

fleste ansatte mtte permitteres. Broren Henrik tok over den daglige ledelsen og vervet som styreformann, og greide sammen med Edvard og de ansatte berge skuta. Ja, ikke bare det: De bygde opp ei bedrift som kunne oppfylle den nye tidas krav. I perioden 1927 til 1963 bygde Vaagland Btbyggeri 63 trebter. Fra 1963 til 2003 bygde de 70 stlbter. Et stort antall bter er ogs reparert eller ombygd ved verftet, og det er bygd mange stlskrog for andre verft. De fleste nybyggene har vrt fiskebter, men med stltida kom ogs et kende antall spesialfarty av ulike typer. Ved 75-rsjubileet str byggenummer 131 og 132 s godt som ferdige i trrdokken: Taubtene Boa Sleipner og Boa Mjlner. Byggenummer 133 er allerede levert, og skroget til nummer 134 snart p veg.

En btbygger blir til

Men la oss begynne med begynnelsen, med ideen til den unge Einar Vaagland, i bygda helst kalt na Bakk etter heimplassen. Hva var det som drev ham den gangen, tidlig p 1900-tallet? Det var knallharde krav og lyse drmmer. Kravet om livberging. Drmmen om bygge bt. Einar var tidlig med p fiske ved Smla. Det slo feil midt p 1920-tallet, og mlet om spare penger til Amerika-billett var fjernere enn noen gang. Far hans, Peder, hadde vrt over havet to ganger for legge seg opp noen kroner. Frste gangen han reiste, i 1884, var Peder bare 16 r gammel. Da var han ute i 12 r. S kom han tilbake, giftet seg og fikk sin frste snn. Einar ble fdt i 1902. Da han var et par r gammel, reiste Peder p nytt til Amerika for noen r. Han var langt fra aleine om det. Tidene var trange, og mange unge menn og kvinner seilte over det store havet for livberge seg og familien. Noen kom tilbake, andre ble. Og noen reiste aldri. Einar skrinla planene om utvandring. Isteden ville han prve bli btbygger. Den interessen hadde han hatt siden guttedagene. Han var ikke gamle karen da han bygde sin frste bt; ei trefots jakt som han krysset fjorden med nr vinden var gunstig! Lokal kultur og tradisjon bygde opp under interessen. Bter hadde vrt bygd rundt Sklvikfjorden i uminnelige tider, og flere btbyggerier hadde vrt i drift siden midten

Bildet: Hsten 1927 ble byggenummer 1 fra Einar Vaagland Btbyggeri levert til Edvard Ersnes fra Smla, her p brudebilde med kona Helle. Ersnes dde ret etter, og familien fikk ei svrt vanskelig tid.

De frste rene var det ikke mulig ta bter p land for reparasjon eller ombygging, men i 1933 ble det anskaffet speslipp med gangspill. Bildet er tatt ret etter, og viser M/K Rutt, tilhrende Ivar Nerland fra Vestsmla, som er tatt p land for forlengelse. Nybygget foran er en 25-fots pen, klinkbygget bt for Nils EidEidsrenygdevegen forbi btbyggeriet mtte legges om tre gange, frste gang i 1936.

10

av 1800-tallet. Sjlve nordmrsbten, geitbten, ble bygd av flere navngjetne btbyggere i omrdet, som Ole A. Reiten (Ola Saks) og Lars kvik. Bthistorikeren Jon B. Godal skriver at Det er vel ingen stad at btbyggarhandverket er utvikla s nr til det fullkomne som p Nordmre. Sklvikfjorden var et sentrum for dette handverket. Det er vanskelig tenke seg den seinere verftsindustrien p begge sider av fjorden uten denne historiske bakgrunnen. Vinteren 1923/24 var Einar i Bgjelen i Bfjorden. Her var det ogs et levende btmilj, og han fikk vre med p bygge en torskegarnsbt. Samme sommer var han onnakar p garden Gjerstad, ikke langt heimefra. Snnen p garden, Martinus Gjerstad, hadde begynt bygge en robt. Han lurte p om Einar ville hjelpe ham med f ferdig bten, en 15-fots tverrskotting. Svaret ga seg sjl. Hver gang det var pause i onna, stakk de to opp p skottlemmen for arbeide p bten. Da tida kom for stabelavlpning, meldte et uforutsett problem seg. Bten var for stor for luka i golvet! Dermed mtte btbyggerne fjerne noe av veggen for f den ut. Det var den frste av mange utvidelser i Einar Vaaglands liv som btbygger. Den vesle bten str i dag i lokalene til Vaagland Btbyggeri. Allerede under bygginga av denne frste bten ble det klart at Einar hadde et spesielt talent. De trengte ikke noen mal under arbeidet. Einar s hvordan det skulle gjres, har Martinus Gjerstad fortalt. Som naturbegavelser flest var Einar ogs klar over begrensningene sine. Han visste at han hadde mye lre, og i 1926 gikk han i btbygger-

Annar kgzeEggenseri fra btbyggeriet sommeren 1936. Det er dr. Johan vreviks bt som str p slippen, der den blir reparert.

11

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

lre hos Lars Brastad i Tresfjord i Vestnes. Pengene til lra mtte lnes, men Halsa Sparebank hadde ikke tro p den unge mannen og planene hans. Lnesknaden ble avsltt. Skredderen Johannes Sollid tok opp trden. Han lnte den unge slektningen sin 30 kroner. Det gjorde at Einar Vaagland kunne sette kursen mot Romsdal, og legge grunnen for et nytt liv. Han gikk i lre hos Lars Brastad et rs tid, og sugde til seg lrdom av folk som virkelig kunne faget. Brastad-familien hadde drevet btbygging i generasjoner allerede. Einar holdt kontakten med dem livet ut, som familien Brastad og Vaagland har gjort det ogs seinere.

Den frste bten

Den 8. september 1927 var Einar Vaagland Btbyggeri i gang. Starten skjedde ikke akkurat med salutt og fanfarer. Einar ruslet ned til fjra sammen med faren Peder, som skulle vre med p bygge bten. Anlegget var srdeles beskjedent. Verftet (eller vervet som det heter p dialekt) besto av naustet p heimgarden, smbruket Vglandsbakkan i dagligtale bare Bakkan. Naustet var forsvidt romslig, 7x5 meter med ei stor dobbeltdr, men for lite til romme den frste bten. Den ble trolig bygd utenfor naustveggen, mens naustet tjente som verksted. Einar sjl sa at han lg og rulla i vorrstnanj nemme nausta. Faren Peder hadde ei smie i kjelleren, og den kom godt med. Der ble alle beslag laget og alt metallarbeid utfrt til begynne med Den frste kunden var Edvard Ersnes fra gamle Brattvr kommune p Smla. Han hadde trolig truffet eller hrt om Einar under fiske utenfor Smla, og ftt tiltro til karen. Bten var en pen, klinkbygget 28-foting med mast og motorkasse. Edvard Ersnes hadde motor sjl, etter en bt som far hans hadde kondemnert. Einar hadde kjpt inn materialer i dagene fr: 5 kubikkmeter furutmmer til hud, kjl og stevner, kjpt av Tore Gjerstad for 100 kroner. Det ble ogs handlet spantetmmer, masttre og andre materialer. Skur og slep ble utfrt av Ole Klevset og M.B. Sklvik (kr. 28). I tillegg kom blant annet svensk- og tyskjern (til rorbeslag), skruer, muttere, btsm, smikull og linolje. Det meste ble kjpt inn hos handelsmann L.J. Kvande p Vgland. Etter starten arbeidet Einar og Peder nesten daglig p bten. Byggenummer 1 fra Einar Vaagland Btbyggeri sto ferdig den 9. november 1927. Byggeregnskapet viser at det

* Helt fra starten var

det orden i papirene ved Einar Vaagland Btbyggeri. Dette er oversikten over Einars og Peders forbruk av arbeidstimer til byggenummer 1, innledet med ordene Paabegynt arbeidet paa Edvard Ersnes mottorbaat.

* Bildene under:
Vaagland-btene med sine sregne linjer ble tidlig et begrep. Verftet hadde tydelig flitt et godt rykte i markedet for sine store snurpere, og strrelsen p btene kte stadig. Her sjsettes Rav i 1952. Med sine 100 fot var dette den klart strste bten fra Vaagland Btbyggeri til da. Ei sjsetting var en begivenhet, ikke bare p verftet men ogs i bygd', og det kom gjerne mye folk for se p. P bildet til venstre gjres det klart, p bildet til hyre kan publikum sl fint at Rav er
lig lyk e

sjsatt.

12

hadde gtt med til sammen 667 arbeidstimer: 365 p Einar og 302 p Peder. Prisen var 650 kroner! Det ga ikke store fortjenesten, men det viktigste for Einar var at han ga fra seg et skikkelig stykke arbeid. Han la vekt p flid og kvalitet helt fra starten. Den gamle regnskapsboka viser dessuten at han hadde fullstendig oversikt over det han drev med. Alle utgifter er sirlig notert, og arbeidstimene frt for seg. Dermed kunne han ogs gjre en etterkalkyle som tydelig viste om prosjektet hadde vrt fornuft eller galskap. Her ble han nok inspirert av faren, som var en systematiker av rang. Oppdraget falt heldig ut for Einar Vaagland Btbyggeri, som fikk godt ord p seg. Dessverre fikk ikke Edvard Ersnes glede av bten lenge. Han dde allerede ret etter, like fr jul 1928, og familien p Ersnesset fikk ei vond tid. Dattera Johanne, som gikk bort i en alder av 81 r under arbeidet med denne boka, fortalte at mora satt igjen med seks ukonfirmerte barn. Datidas manglende sosiale sikkerhetsnett frte til at huset mtte selges p tvangsauksjon. Bten ble solgt til Johan Jssy, ogs fra Vestsmla. Johanne, som ble gift Sandvik og bosatt i Kristiansund, la ikke skjul p at det var harde r. Hun mintes hvordan mora strevde for ungene. Men hun mintes ogs den store dagen da faren kom heim med ny bt. Straks vi spurte husket hun bten, hva den kostet og hvor den ble solgt, til tross for at hun bare var 6-7 r den gangen i 1927. Det forteller noe om hvor stort det var f en bt som skulle gi leveveg for familien. Byggenummer 1 fra Einar Vaagland Btbyggeri er trolig gtt over i historia for lengst. Det har ikke lyktes oss finne flere spor etter den.

* Arbeidslag, eier og
neste generasjon btbyggere p dekket av 63-fotingen Vaagland fr levering i 1946. Fremst fra venstre: Odd Moen, Peder E Ster, Peder Vaagland (3 r da, daglig leder fra 1980), broren Anders Vaagland (2 r, fast ansatt som 18-ring), Bjarne Bklepp, Edvard Vaagland. Bak fra venstre: Alf Haugnes, John Vullum. eieren Alfred Svendsen fra Neverfjord, ukjent, Einar Vaagland, Henrik Vaagland, Henry Sklvik, Gudolf Sklvik og Ole liab. Alle arbeidskarene er fra Vgland.

Billige bter i de harde 30-ra

Etter den frste bten tok Einar nesten et halvt rs pause i btbygginga. Da var han p vinter- og vrfiske p Smla. Kombinasjonsdrift var vanlig, ikke minst mellom fiske og jordbruk. Einar drev med begge deler. I tillegg hadde han btbyggeriet, som snart skulle

ta det meste av tida hans.

13

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

* Einar Vaagland
grunnla btbyggeriet i 1927, og hadde svrt god hjelp av kona Brit. Det var et hardt slag for familien og bedrifta da Einar dde den 10. august 1963, 60 r gammel
Foto: Engvig

* Henrik Vaagland hadde arbeidet ved btbyggeriet siden han var konfirmant, og tok over som daglig leder da broren Einar dde. I lpet av noen hektiske r la bedrifta om til stlskipsbygging, og flyttet til nytt anlegg. Henrik og broren Edvard pantsatte husene for f ln til den ndvendige utbygginga. Bildet er tatt noen r tidligere.

Byggenummer 2 var ogs en pen, klinkbygget bt, p 34 fot. Allerede her er den mellomste av de tre Vaagland-brdrene, Henrik, notert med de frste arbeidstimene sine. Han var da 14 r. Etter at bten var levert, kom bestillingene p nye ganske jevnt. Det skulle bli mange bter p rundt 30 fot de nrmeste ra. Den frste med dekk, M/K Moder, var byggenummer 3 og ble levert i 1928 til faren Peder m/flere, som det str i merkeregisteret. Disse m/flere var trolig guttene sjl, slik at fiskebten ble bygget til bruk for familien. Allerede i 1929 leverte btbyggeriet fem bter, som det gikk med nesten 4000 arbeidstimer p bygge. Til begynne med var det temmelig nyaktig samsvar mellom btprisen og forbruket av arbeidstimer. En bt det hadde tatt 1000 arbeidstimer bygge, kostet rundt 1000 kroner. Btbyggeriet hadde alts ei krone timen til dekke lnn og kostnader til materialer og andre innkjp, pluss transport. Litt ut i de harde 30-ra sank timeprisen helt ned til 50-60 re. Rare overskuddet kunne det ikke bli. Likevel gikk det jevnt og trutt framover med Einar Vaagland Btbyggeri. Det forteller at innehaveren visste hva han ville, og igjen: At han hadde svrt god oversikt over utgifter og inntekter helt fra starten av. Omfanget av btbygginga vokste raskt. Sjl om det gikk i rykk og napp, ble det tidlig klart at dette kom til bli mer enn ei enmannsbedrift. Rundt 1930 kjpte Einar en gammel Stover landbruksmotor p 6 HK, og den ble brukt til dra ei bandsag. I 1931 kom yngstemann blant brdrene, Edvard, med i arbeidet. Det var det ret han ble konfirmert; han fylte 15 r den sommeren. Trolig skulle Edvard erstatte broren Henrik, som gikk i Einars fotspor og var lrling i btbyggerfaget hos Lars Brastad i Tresfjord mesteparten av dette ret. Sndag 20. september 1931 har Henrik ei ledig stund, og skriver heim til faren: Det er nu 16 mann som arbeider her, og stadig nye kommer. Timesbetalingen her er 60 til 65 re etter vantheten. Jeg selv og de andre lrlingene her har omkring 40 re, s det er svidt det blir til kosten for min del, for det er ikke mer enn 8 timers dag her. Jeg har arbeidet hver eneste dag siden jeg kom hit nu, men i morgen skal jeg til Molde da det er en masse folk som reiser til Molde nu om dagen i anledning utstillingen. Av brevet gr det ogs fram at det ikke er noen bt under bygging heime i Bakkan akkurat da, men mangelen p oppdrag varte ikke lenge. Det skulle snart bli behov for flere arbeidskarer. I 1933 leverte btbyggeriet tte bter, fra 17 til 32 fot. Det var bde pne og overbygde bter, bde klinkbygde og kravellbygde. Noen smbter ble bygd p et par hundre arbeidstimer, andre krevde et rsverk etter dagens mlestokk. Dette ret bygde Einar ogs en speslipp med gangspill, slik at de kunne dra opp bter til reparasjon.

Utvidelser i krisetid I 1935 ble det gjort et stort framskritt. Da fikk btbyggeriet eget sagbruk for skjring av skipsmaterialer. Saga ble drevet av en Gideon gldehodemotor. Einar Vaagland Btbyggeri var i vekst, noe som ga et lett synlig utslag: Bygdevegen forbi verftet mtte legges om. Det skjedde frste gangen i 1936, og ytterligere to ganger ti r seinere. Ved de to siste omleggingene ble det sprengt ut en del fjell, slik at bde vegen og btbyggeriet fikk bedre plass. I siste halvdel av 1930-tallet var timelnna for vante arbeidere mellom 30 og 40 re. Disse siste ra fr 2. verdenskrig ble avgjrende. En rekke utvidelser og nyanskaffelser gjorde btbyggeriet rustet for framtida. I 1938 ble det bygd ny smie, og Peders utstyr fra smia i kjelleren i bolighuset ble flyttet dit. En brukt dreiebenk og ei borremaskin ble ogs installert i den nye smia. Opp-

14

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

legget for f kraft til smia var temmelig originalt: Stover-motoren som drev det hele sto nede p btbyggeriet, nedenfor smia, og krafta ble overfrt via en aksel som krysset bygdevegen til Vgland! Enn skulle det ta 11 r fr bedrifta fikk elektrisk kraft levert fra nettet. Det setter ogs oppbygginga av btbyggeriet i perspektiv. Her snakker vi alts om industrireising i ei bygd som ikke fikk elektrisk kraft fr etter 2. verdenskrig. Vi snakker om industrireisere som lrte lese i lyset fra ei parafinlampe, mens elektrisiteten gikk sin seiersgang ellers i landet. Tre generasjoner btbyggere var fdt heime, men ble likevel ikke heimfdinger. Utgangspunktet deres var vanskeligere enn det industrireisere hadde mange andre steder i landet, der det vi i dag kaller infrastruktur l bedre til rette. Likevel lyktes de, kanskje fordi de greide bygge p det beste i det gamle samfunnet og utnytte det i en ny sammenheng: Arbeidsmoral, lojalitet, nysomhet, respekt for handverket. Det var kvinner og menn som ikke lot seg blende av det nye, men som ogs visste ta det i bruk nr det trengtes. Flere lange steg ble tatt. I 1939 sto det nye bthuset ferdig. Det var stort nok til at man kunne bygge bter p 70 fot inne i det. Dette var en aktuell strrelse p fiskebtene p den tida, og trebtene ble gjerne utstyrt med semidieselmotorer p rundt 50 hestekrefter. Omtrent samtidig kjpte Einar ei elektrisk borremaskin, som gjorde arbeidet mye lettere. Med den kunne de blant annet borre de store hullene for trenagler som ble

Sild overalt p dekket!

Rav med storfangst p hele 2900 hektoliter. Sild,

flt p dekk til langt bak-

over i gangene. Det var tydelig at Peter He ps stolte p fartyet: Etter at de hadde losset 1000 hl.. var
det fortsatt sj p dekk!

Bildet p neste side:

Rav hver i et sildekast utenfor Flor. Det var

hektisk da bten ble levert

til Peter flepa fr jul 1952 den skulle vre ferdig til sildefiske p nyret. Det ble ofte travelt p
slutten av et nybygg; silda

ventet ikke, og fiskerne var utlmodige etter komme ur p feltet.

Foto utlnt av Kystmuseet i Sogn og Fjordane

brukt i hud og spant.

15

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

Bildet under: Det er vren 1940, og Asbjrn Selsbane er klar for ferden nordover. Dramatiske hendelser i krigsrene venter den. Btkjperne fra Grytya ved Harstad stiller p dekk for fotografering, sammen med flere fra verftet. Fra venstre: Nils B. Sklvik, Ole H. Sklvik (foran Nils), Henry Varmedal, Reidar Lorentzen, Einar Vaglnd,Herik og Johan Varmedal.
Foto utlnt av Torbjrn Varmedal

Dramatisk for Nygaardsvold-bt

S blandet Johan Nygaardsvold seg inn. Han hadde vrt statsminister siden kriseforliket mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet i 1935. Sjl om konomien var p veg oppover, var det fremdeles krise i deler av nringslivet. For skape aktivitet bde i verftsnringa og i fiskeriene gikk regjeringa inn med tilskot til bygging av fiskebter. Tiltaket var frst og fremst myntet p distrikta og Nord-Norge. To oppdrag havnet ogs hos Einar Vaagland Btbyggeri. Det skulle bli de to desidert strste btene til da. Asbjrn Selsbane og Brusholm var begge kryssere p 60 fot. P folkemunne fikk de fellesnavnet Nygaardsvold-btanj. Oppdraget frte til at flere mann mtte ansettes, og i 1939 var det 13 verftsarbeidere i Bakkan. P denne tida var Einar Vaagland allerede vidt kjent som en fremragende btbygger med kompromisslse krav til kvalitet. Materialene skulle vre de beste, arbeidet skulle utfres samvittighetsfullt, og btene skulle ta seg godt ut p vannet. Asbjrn Selsbane var ferdig vren 1940, og mtte krigen p vei heim. Den skulle til Grytya ved Harstad. Torbjrn Varmedal forteller at det var hans far Henry med sin bror Karl og deres svoger Reidar Lorentzen som fikk bygd bten. Da de var p Vgland for hente den, oppsto det diskusjon om det var trygt g heim med den. De lurte p om det var tryggest legge seg i Trondheim for se an situasjonen. Men Torbjrns bestefar Johan Varmedal, som var gammel ishavsskipper og ogs var med for hente bten, var sikker i sin sak: Vi gr til Grytya! Det gikk bra. Asbjrn Selsbane kom velberget til Grytya og ble satt rett inn i krigstjeneste. Det frste oppdraget var frakte hester for de norske styrkene fra bygda Lundenes til Harstad. Da ogs Nord-Norge var tatt av tyskerne, rekvirerte okkupantene bten til transport av utstyr og soldater til forskjellige steder i landsdelen. I sluttfasen av krigen ble den brukt til transport av flyktninger under evakueringen av Finnmark og Nord-Troms. Asbjrn Selsbane gikk fra kai i Hammerfest da byen brant vinteren 1945. Etter skt tilflukt ved Alta vendte de tilbake til bygda Forsl utenfor Hammerfest, og tok ombord 50 mennesker, som ble frt helt til Mosjen. Undervegs var det ei kvinne som fdte ombord. Det var smtt med hjelpemidler til en fdsel, men de brukte ei forsen fra ei line som hang i egnarhuset! Den nybakte mora og barnet ble satt iland i Troms.

Nederst til hyre: Historia om Asbjrn Selsbane rommer mye norsk historie: Krisetid Arbeiderpartiets epoke, verdenskrig, sildeeventyr og kvalfangst. Her er bten utrustet for kvalfangst, merk harpunkanonen og utkikkstnna. Et slikt farty hadde fortjent en bedre skjebne enn bli kondemnert og senket! Asbjrn Selsbane ble bygd med utfallende stevn og krysserhekk, noe som ble vanlig i rene fr krigen.
Foto utlnt av Torbjrn Varmedal

18

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

Den ene av Nygaardsvoldbtanj, Asbjrn Selsbane er oppspantet. Bildet er tatt forsommeren 1939, og viser en stor del av arbeidsstokken p den tida. De aller fleste er fra Vgland. Helt fremst sitter Ole H. Sklvik. Bak ham str (fra venstre): Einar Ster (3 r, en av bokas forate),PdE.Vgln Hans O. Sklvik, Einar Vaagland, John 0. Vullum, Henrik Vaagland og Nils B. Sklvik (Storsklvik). I midten (fy.): Ingvald Hvik (fra Vinternes), Henry Sklvik og Ingebrigt Sagvik (fra Nordheim). Bakerst, sittende p stillaset (fm): Edvard Vaagland, Lars Brakstad (fra Angvik) og Ole Saltr.

Asbjrn Selsbane har ei lang og begivenhetsrik historie, ogs som fiskebt. Famihen Varmedal drev fiske i Lofoten med juksa, line og not, de var p kvalfangst i Barentshavet og drev med juksa og var p loddefiske utenfor Finnmark. I tillegg ble det sildefiske med not langs den nordnorske kysten, og noen turer med kveitevad p Rstbanken. Bten ble solgt i 1964 til brdrene Alf og Gunnar Hansen i Ldingen i Nordland. Det frste brdrene gjorde etter kjpet var skifte motor; den tunge, ensylindra Wichmann-motoren ble byttet ut med en Volvo Penta lettvekter. Brdrene ringte da til den frste eieren og maskinisten, Henry Varmedal, og spurte nr trstlageret p propellakselen sist var skiftet. Henry mtte svare at det aldri hadde vrt oppe siden bten var ny. Det kunne ikke verkstedet som utfrte motorskiftet forst, fordi det ikke vistes slitasje p lageret. De var imponert over arbeidet som var gjort. Henry Varmedal skal ha sagt at det var en kar i 20-ra som monterte p Vaagland, og det var hans frste montering. Trolig var det Ole H. Sklvik, som var 28 r den gangen. De gamle motorene var forvrig digre greier, og det var ikke uten grunn at de ble kalt malmrys. Nymotoren p Asbjrn Selsbane var s mye lettere enn den gamle at det ble for lite ballast i bten! Problemet lste de med legge igjen svinghjulet fra den gamle Wichmann-motoren som ballast i maskinrommet... Asbjrn Selsbane ble et kjent navn i Nord-Norge. Bten fikk nye eiere enda en gang, far og snn Robertsen i Vard. Ved dette salget fikk den ogs nytt navn; Grtua. Punktum ble satt hsten 1987. Da ble den kondemnert, og senket ytterst i Trondheimsfjorden. En uverdig avslutning for et flott farty, som bar s mye historie i seg: Krisa i 30-ra, starten p Arbeiderpartiets store epoke, den fryktelige verdenskrigen, sildeeventyret, kvalfangsten; alt er stabbesteiner i nyere norsk historie. Asbjrn Selsbane hadde fortjent bedre.

Fotbad
Tidlig en morgen drev en flokk arbeidere og rulla tmmer p land i Bakkan. Det var hardt og tungt arbeid. Da kom Einar Vaagland forbi i finstasen, p veg til et mte i Kristiansund. Han slengte fra seg veska, gikk ned i fjra og tok et tak. Under arbeidet trdde han over rett som det var, og ble skkvt p beina - uten nevne det med et ord. Da tida for btavgang til byen nrmet seg, treiv han veska og smsprang bortover vegen - med sjvannet skvulpende i fiaskoene. Forhpentligvis fikk han skiftet

Torbjrn Varmedal har en modell av bten, men det finnes ogs en strre modell

sokker fr mtet...

19

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

Spansk skjnnhet fra Smla

I 1934 fikk btbyggeriet i oppdrag bygge ei 33-fots skyte for Olaf Stens p Vestsmla. Da det ble sprsml om navn p bten, hadde arbeiderne p btbyggeriet svaret klart. P den tida var det dans i ungdomshuset av og til. Dansemusikken srget noen musikalske jenter for, p trorgel! En av de store slagerne var sangen om den spanske skjnnheten Juanita. Arbeiderne bestemte kort og greit at Juanita skulle nybygget hete. Og slik ble det...

som stadig seiler. Den ble laget av en sveitser som fikk se Asbjrn Selsbane p Rst, og ble s begeistret for bten at han lagde en modell heime i Sveits.

Edvard blir skutt

Verdenskrigen kunne fort ha forandret historia til Vaagland Btbyggeri. Yngstemann Edvard Vaagland var i Trnderbataljonen, og l p nytralitetsvakt i Finnmark. Den 8. mars 1940 skrev han heim til faren, og var som mange andre bekymret for hva russerne ville gjre hvis de ble presset opp mot norskegrensa under vinterkrigen mot finnene. Men Edvard var sjlsagt ogs opptatt av btene heime: Jeg ser at nordlandsbten (Asbjrn Selsbane) er ferdig til sjsettes, efter som Einar skriver. Jeg gr dessverre glipp av f se den, og ingen rd med det. Brevet gir et interessant innblikk i den militre tenkemten vren 1940. Mange ledende offiserers blikk var frst og fremst rettet mot den store naboen i st, og soldatene ble ikke forberedt p at angrepet kunne komme fra Tyskland. Edvard nevnte da heller ikke tyskerne med ett ord. Kort tid etter skulle han mte dem p slagmarken i Gratangen. Tyske styrker gikk til angrep p et hus der Edvard og andre fra bataljonen hvilte ut etter en knallhard marsj. Tidlig om morgenen den 25. april smalt det fra alle kanter. Edvard, som da var 23 r, prvde ske dekning bak en brannmur. Etter kort tid blste det opp, og de norske soldatene fikk ordre om trekke seg ut i ly av snkavet. Det var om gjre komme seg fort over en bakketopp, og ske dekning bak den. Edvard var kommet et godt stykke da det klarnet opp, og tyskerne begynte skyte igjen. Han hrte kulene plystre rundt seg, og tenkte med seg sjl at dette ikke kom til g bra. Det gjorde det ikke heller: Oppe p bakkekammen ble han truffet i den hyre overarmen, og kjente beinet g av. Edvard gikk over ende, med ski, ryggsekk og et tungt maskingevr p seg. N var det snakk om berge livet. Han gjorde seg s flat som mulig, og prvde grave seg ned med den uskadde venstrehanda. Han fikk i alle fall unna nok sn til at hodet kom i dekning. Slik l han i mange timer. Da det lei mot skumringa var han bde vt og kald. Kamphandlingene hadde stilnet av og tyskerne trukket unna, men Edvard fikk ikke noe svar da han ropte p saniteten. Isteden fikk han stablet seg p beina, og kom seg ned til det samme huset som han hadde flyktet fra om morgenen. Der fikk han hjelp av to soldater fra kompaniet. Da de pnet sekken hans for f tak i to hermetikkbokser som l der, viste det seg at det var skutt hull i begge to. Etter hvert ble Edvard fraktet til sjukehus. I alt 34 nordmenn mistet livet i kampene, 65 ble sret, og det var nre p at Vaagland-familien hadde mistet et medlem. Kula i overarma mtte Edvard bre med seg resten av livet. Seinere under krigen ble det viktig for btbyggeriet unng vre til nytte for de tyske okkupantene p noen mte. Alf Haugnes, som ble ansatt i august 1942, husker godt at de var lite lystne p hjelpe tyskerne. Da jeg begynte, l det tre bter p beddingen. De halte ut tida med gjre ferdig den ene, slik at tyskerne ikke skulle ta den.

Brdrene blir partnere

Odd Moen ble ansatt ret fr Alf, i 1941. Jeg tror jeg hadde 60 re timen den frste tida. De som var vant hadde mer. I trebttida var det mye hardt arbeid, og du kunne vre dyktig sliten etter en arbeidsdag spesielt nr vi skar spant. Ett spant var skret av to tmmer, eller grove bjelker, som s
ble boltet sammen. Vi brukte jo handmakt samme hva som skulle flyttes p. Den tre-

toms hudplanken som vi kledde skipssida med var lang og brei. Plankene var utrolig

20

tunge, og mtte varmes i steam s vi kunne f byd dem p plass. Planken ble tatt ut fra steam-balen varmest mulig, s gikk vi p og fikk den p plass p spantene s raskt som rd, mens den var mjuk. Det kjentes p kroppen, men jeg var ung og tlte mye. Og trearbeidet var trivelig, forteller Odd. Familien Vaagland hadde ftt fle krigen p kroppen. Krigen fikk ogs konsekvenser for btbyggeriet. Det ble bygd relativt f bter, men etter hvert kom nye utfordringer i form av strre bter. Drotholm, bygd i 1943 for Nils Blakstad p Vestsmla, var 66 fot. ret etter kom Rsfjord p hele 80 fot, bestilt av Th. Fjrli, Rrvik. Dette var den frste lastebten som ble bygd ved verftet, og den eneste de bygde i tre. P mange mter var en ny standard satt: Fra n av var det stort sett bter p over 60 fot som skulle bygges. De siste krigsra brakte ogs en viktig omorganisering av bedrifta. Den 5. juli 1944 ble Einar Vaagland Btbyggeri omdannet til andelslag, og brdrene Henrik og Edvard gikk inn som medeiere. Navnet ble Vaagland Btbyggeri A/L. Brdrene kjpte en andel hver, og prisen ble satt til 2000 kroner. Einar ble valgt til styreformann, Henrik og Edvard styremedlemmer. Seinere p ret ble Einars sm snner Peder og Anders tildelt en andel sammen, mens tredjemann, Einar Birger (fdt 1946), kom inn noen r etter. Det omrdet i sjkanten som verftet l p ble ogs skilt ut fra gardsbruket Vglandsbakkan, fikk eget gards- og bruksnummer og navnet Btvik. Det nye navnet ble ikke brukt i dagligtalen; det var fremdeles snakk om Bakkan eller vervet. I de frste rene etter krigen vokste bedrifta jevnt og trutt. Det ble bygd stadig strre bter: Snurperen Lundstskjr i 1948 var 82 fot, og btbyggeriets strste til da. ret etter ble den like store ishavsskuta Henningsvr levert, og i 1952 kom snurperen

Bten er en eksponent for det fremragende kvalitetsarbeide som ytes ved denne bedriften, sm er blitt ganske landskjent, skrev Romsdalsposten om Eldorado i 1958. Linebtene, som l ute p havet i all slags vr store deler av ret, mtte da ogs vre solide og sjsikre. Eldorado, levert til Olai Flate!), p Voksa, var den frste av en serie p fire like bter for lineog garndrift. Alle fire fikk ord p seg for vre meget gode sjbter. Her er Eldorado p havna i lesund, og vi ser at ver!: tet har tatt i bruk Vaagland-stjerna med de tre stripene i baugen.

Rav p 100 fot. Bten ble slept til Trondheim for f lftet ombord motor, og deret-

21

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

ter slept tilbake til Vaagland. Rederen, den kjente Peter Heps fra Sandviksberget, benyttet anledningen til spandere utsettarkanne to ganger! Utsettarkanna er en tradisjon innen btbyggerfaget, akkurat som mnsskanna innen byggebransjen. Overlevering av et nybygg er ei hytidelig anledning, og da hrte en aldri s liten skjenk til arbeidsfolket med. Eller to. I dag er utsettarkanna byttet ut med et selskapelig arrangement i forbindelse med at fartyet blir dpt og overlevert til rederiet.

Team Vaagland

* Denne bten markerer en milepl for Vaagland Btbyggeri.

Lvaorwdeinfst

stlbten fra verftet. Det var en line- og garnbt p 24,1 meter, og ble en sikker og god bt _Pr fire brdre Be fra Blandet p sunnmrskysten. At den frste stlbten ble s vellykket var viktig for btbyggeriet. P bildet er Lowinda flaggsmykket i anledning jomfruturen til Kristiansund p nyret 1962.

G planken
I trebttida var det mange som gikk planken daglig. Nr btene l ved kai for utrustning var det ikke lagt ut skikkelig landgang; bare ttetoms plank uten noen form for rekkverk. Det hendte at folk datt p sjen. Og det viste seg mer enn &I gang at utsettarkanne og ttetoms plank var en usedvanlig fuktig kombinasjon...

Administrasjonen var svrt liten i mange r. Oppgaven var bygge bter, kontorarbeidet tok stort sett Einar Vaagland seg av mye av det p kveldstid og i helgene. Einar hadde flere stillinger: Han var verftsarbeider, arbeidsleder, direktr, gardbruker, styreformann og samtidig skulle han vre far til tre stakkalunga, som vi sier om guttunger. Brit og Einar hadde tre aktive gutter, som vokste opp til bli svrt flinke karer. Einar var heldig som hadde Brit; hun var srdeles dyktig og trivelig. Brit tok mye av gardsarbeidet, for ikke snakke om alle tjenestene hun ytte btbyggeriet. Det kunne ikke ha gtt like greit uten henne, verken p vervet eller i heimen, sier Alf Haugnes. Jeg har utrolig stor respekt for Einar. Han var en forferdelig dyktig kar. Jeg forstr ikke hvordan han rakk alt. Han stilte store krav til seg sjl, og dermed ogs til andre uten at han sa s mye om det. S han et talent hos noen, var han flink til utvikle det videre, til beste bde for btbyggeriet og arbeideren. Den tida jeg begynte, i 1942, var vi jo sjllrte. Du begynte rett og slett vre med, og lrte etter hvert. Det var en opplevelse ha Einar som lremester. Han hadde et fenomenalt blikk for fine linjer, og stilte ubrytelige krav til kvalitet. Hvis noe ikke var bra, fikk en vrsgod gjre det om igjen. Jeg husker en gang vi fikk en bt inn til reparasjon. Den var bygd p et annet verft, og det var lekkasjer overalt. Vi skulle som sagt reparere bten, men det ble nrmest nybygg av det. Einar mente kontrollen hadde sviktet. Han levde av bter og for bter, Einar. Og han var veldig ydmyk. Et vitnesbyrd om det siste finnes i 60-rsomtalen Einar fikk i Tidens Krav. Der sto det blant annet at Einar Vaagland har i sitt virke en feil: han er for beskjeden. Han liker ikke reklame og omtale, han mener produktet skal tale for seg sjl. Jeg husker en kar fra Skipskontrollen sa til distriktslege vrevik at Einar kunne ha spart p materialet i btene, for han unnte ham tjene litt penger. Men jeg vet jo at han ikke vil gjre det. Jeg har vrt mange steder, men Einar er den beste skipsbyggeren jeg har mtt, sa kontrollren. S Vaagland Btbyggeri fikk tidlig et kvalitetsstempel, som jeg vil pst holder den dag i dag. Jeg kjenner folk i Skipskontrollen fra tida etter at stlbtene tok over, og de sier det samme: Nr det kom tegninger fra Vaagland, kunne de trygt regne med at alt var i orden. Det er arven etter Einar, dette. Og etter brdrene Henrik og Edvard, selvflgelig. De hadde innarbeidet Vaagland-kvalitet i alle ledd, sier Alf Haugnes. Det var jo Henrik som sto i spissen for overgangen til stlbter, etter studieoppholdet p Bolsnes Verft ved Molde i 1955. Den frste stlbten, Lowinda, ble levert i 1962. Overgangen til stl var helt avgjrende for framtida til bedrifta. Det samme var flyttinga til Kunesset (Nesset), som startet med tomtekjp i 1957 og ble fullfrt i 1968. Her fikk btbyggeriet endelig den ndvendige plassen til bygge et strre og mer moderne anlegg. Henrik sto ved roret i disse avgjrende rene p 60-tallet, og hans innsats la p mange mter grunnlaget for dagens moderne btbyggeri. Alf Haugnes arbeidet ogs i mange r sammen med Edvard

Vaagland, den yngste av brdrene.

22

Edvard var en arbeidskar av de sjeldne. Da det skulle bygges kai p Nesset, mtte de bruke tida hver gang det var fjre for f gjort en del maskinarbeid. Og Edvard var p plass uansett nr p dgnet det var fjre. Han dreiv forresten p seint og tidlig uansett. Og s var han litt av en ordensmann, noe som kom godt med nr det skulle holdes orden p et stort lager med ufattelig mange deler. Dessuten var han sagmester, og hentet ny kunnskap p det omrdet under et opphold p Stors Sag og Hvleri i 1952. Det var synd de tre brdrene ikke skulle f en lenger arbeidsdag sammen. Einar, Henrik og Edvard var litt av et team, som det heter i dag, sier Alf Haugnes. Brdrene hadde ulike roller p btbyggeriet. Einar var innom alt. Henrik var mye i smia, og dreiv med dreiing og sveising. Edvard var sagmester og lagerformann. De tre utfylte hverandre godt helt fram til Einar dde den 10. august 1963, knapt 61 r gammel. Det var et sjokk for alle. Jeg s det p Einar et par r tidligere at han fikk liksom ikke til arbeide. Da han fylte 60 r var han ute av funksjon. Jeg husker at jeg gratulerte ham med dagen og spurte hvordan det var vre 60 r. Det hadde ikke vrt noen sak, hadde en ftt vre frisk, sa Einar. Han dde mindre enn et r seinere, av leukemi.

Ny tid i Bakkan: Ole H. Sklvik sveiser stlskrog. Overgangen til stlbter innebar store forandringer i arbeidsdagen.

Selvskyldner-kausjonister
Den siste tida Einar levde ble det gjort flere forandringer for legge til rette for drifta etter at grunnleggeren var borte. Den 8. juni 1963 ble det holdt ekstraordinr generalforsamling, der Henrik overtok som styreformann og daglig leder. Samtidig ble selskapet omdannet fra andelslag til aksjeselskap. Etter at Einar dde, ble hans eldste snn Peder Gudmund valgt til nytt styremedlem. Siden gikk han inn i bedrifta, og skulle mange r seinere overta som daglig leder for btbyggeriet. 1963 ble det vanskeligste ret i Vaagland Btbyggeris historie. I realiteten markerte 1963 et tidsskille: Einar gikk bort. De frste stlbtene var levert, men ordrebkene var

tomme og de frste permisjonene kom. Utbygginga p Kunesset var igang. Alt skjedde

23

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

* Bildet over: Bakkan p slutten av trebttitta, i 1959. Overgangen til stl er bare et par r unna, og utbygginga p Nesset s smtt i gang.
Drottland og en snur-

samtidig. Det la et sterkt press p alle ved bedrifta, ikke minst p de som hadde det verste ansvaret. I slutten av mars 1963, bare noen mneder fr han dde, skrev Einar Vaagland til
snnen Peder, som var under utdanning i Bergen: Med nybten gr det fremover, men det blir antakelig hardt f den ferdig til midten av mai, for her er meget arbeide igjen enda. Nogen ny kontrakt har vi ikke ftt iorden enda, men det er flere som underhandler om nybygg, s en m hpe det blir noget gjre nr Islandsbten er ferdig. (...) Har du tenkt komme heim til pske? Jeg vil gjerne at du skal komme heim s jeg fr snakke med dig, det gjelder anlegget p Kunesset og om vi skal ta de ln som vi har ftt tilsagn om, men betingelsen er at vi m stille oss som selvskyldner-kausjonister, og det er en viss risiko. Einar s alts problemene og utfordringene som var i vente. Frste halvr 1963 hadde bedrifta 25 ansatte. Andre halvr var det bare fem igjen, resten var permittert. Henrik og Edvard brukte krefter dag og natt. De gjorde det som mtte til, om det s var pantsette husa sine for skaffe ln i banken. Etter at Einar gikk bort, var det de to gjenvrende brdrene som stilte som selvskyldner-kausjonister for lneopptaket til utbygginga p Nesset. Men det gikk godt. Og etterp, da pantelnet var betalt, frte han huset over p meg..., forteller Ingrid Vaagland, Henriks kone. Brdrene satte tring etter nring? Ja, slik var det i alle r alt gikk inn i btbyggeriet. Henrik hadde hjelpearbeiderlnn da han begynte ved nyanlegget p Nesset. Han tenkte ikke p penger, men p f det til g. Du kainn ikkje ita png, sa han. Nei, men du m ha png for handel inn det ndvendige, sa jeg. Jeg husker revisoren sa at han og Edvard mtte legge p lnna si, for de ville f s lav pensjon nr de gikk av. Det var hardt for de to da Einar dde i 1963. Han var en bra kar, han na. Det ble et tungt ansvar etterp, og s var det lite gjre. Thor Vaagland, den mellomste av Ingrid og Henriks tre snner, husker godt at situasjonen gikk inn p faren. Far var veldig bekymret for hvordan dette skulle g, og vi ungene kunne ikke unng

per til av samme klasse ligger ved kaia for sommerpuss. P garden ble det bygd nytt fjs denne sommeren. Her var det i
sannhet kombinasjonsdrift'

* Bilde nr to: Utbygginga p Kunesset (Nesset) var avgjrende for framtida til btbyggeriet. Det ble ekspropriert grunn til formlet i 1957, og tomtearbeidene begynte ret etter, da dette bildet er tatt. Johannes L. Seter kjrer hjullasteren, med
Nils Betten og Einar Vaagland som interessert

publikum.

legge merke til det. Han kunne aldri legge ansvaret helt fra seg, verken natt eller dag.

24

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

Ei tid sa han at vi er ferdige. Det var ei tff tid for far, og for bedrifta. Men de kom seg gjennom det, forteller Thor, som sjl begynte ved verftet i 1968.

Vekst gjennom krise

Btbyggeriet kom fort over den verste kneika. Etter permisjonene hsten 1963 begynte hjulene rulle igjen. I 1964 hadde bedrifta 27 ansatte, to r seinere var det 40. En viktig grunn til at Vaagland Btbyggeri i lpet av f r snudde nedgangen til vekst, var det gode ryktet bedrifta hadde opparbeidet seg gjennom mer enn 35 r med kvalitetsarbeid. Hvorfor vi dro til Vaagland for bygge bt? Fordi de var kjent for bygge svrt solide, gode og fine bter, forteller Petter Yttersian, en av veteranene fra sildefisket. Han fikk overlevert snurperen Hellskjr i 1956. En god og veldig solid bt, med 3-tommers hudplank.Det var svre greier! En gang vi kom til Bergen, l vi sammen med to andre trebter fra Vaagland. En sakkyndig p kaia var ikke i tvil: Vaaglandbtene er de fineste p kysten! Lignende attester fra fiskere og andre btmiljer hadde gjort det vesle verftet p Nordmre kjent langs hele kysten. Det var helt i trd med Einar Vaaglands filosofi: Markedsfring var undvendig, kvalitet var den beste reklame. Btene skulle selge seg sjl. Og det kunne de alltids gjre, nr nybyggene fikk slik presseomtale som krysseren Eldorado i 1958. Romsdalsposten i Kristiansund skrev at bten vakte stor og berettiget oppsikt: Bten er en eksponent for det fremragende kvalitetsarbeide som ytes ved denne bedriften, som er blitt ganske landskjent. (...) Turen sretter leia vil nok bli litt av en triumfferd s flott som dette fartyet tar seg ut. Men i lengda ville det ikke vre mulig overleve p gode minner fra trebttida. De frste stlbtene mtte leve opp til det gode ryktet og det gjorde de. Lowinda og Nyvonia, levert i 1962, oppfylte kjpernes forventninger. Sistnevnte er fremdeles i full drift som brnnbt.

Bilde nr tre: Slik s det ut i 1960, etter at kaia var ferdigbygd. Den er ogs det eneste som tyder p at et skipsverft skal bygges opp fra grunnen her

* Bildet helt til hyre:

Teknologisk innebar flyttinga til Nesset en revolusjon. Her monteres den frste krana, som ble kjpt brukt fra Sverige.

I Herrens navn
Vaagland har alltid hatt stor nytte av dyktige arbeidere. Uten dem ville det ikke vrt noe btbyggeri. Petter Yttersian fikk bygd snurperen Hellskjr hos Vaagland i 1956. Nr 82-ringen i dag blir spurt om Vaagland, kommer det kjapt: - Herregud, for noen arbeidsfolk!!

Inspirerende arbeidskamerater
Overgangen til stlbter og flyttinga til Nesset frte ogs til store forandringer i arbeidsdagen.

25

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

* Bildet over: Hsten

1982 s Vaagland Btbyggeri slik ut fra lufta. Kaia er betydelig utvidet, og det er kommet opp nye kraner. Seksjonsdallen (nederst til hyre) ruver mest blant bygningene. Beddingen er fortsatt pen.
Foto: Engvig

* Bilde nr. to: I

1986/87 ble det bygd en stor hall over beddingen, og mye av arbeidet kunne flyttes innendrs. Det var solide dimensjoner p stlkonstruksjonene til beddinghallen, og det ble mange tunge lft i byggeperioden.
Foto: Peder E. Vaagland

Alt ble mye lettere da vi begynte med stlbter. Da slapp vi mye av det tyngste arbeidet, for p stlbter mtte du bruke kran til hva det skulle vre, forteller Odd Moen. Han opplevde svrt f arbeidsuhell i de 33 ra han var ved btbyggeriet, og ingen riktig alvorlige. Men det var mye sty p arbeidsplassen. Du fikk resus p arbeid. Hrselsvern fantes ikke til begynne med. Vi stakk noe bomull i rene, men det hjalp ikke noe srlig. Siden kom en slags deig til forme og ha inn i ret, og det var bedre. Men det var frst da reklokkene kom at vi fikk bukt med problemet. Det var en annen kultur fr, sier Johs (Johannes) Maalen. Han begynte i 1962, og ble i 25 r. Vi var ikke opptatt av beskytte oss p arbeidsplassen; det gjaldt f arbeidet unna. Jeg husker Ingebrigt Stolsmo, som var formann i mange r. En gang sto han til midja i sjen og slo med slegge s spruten sto, for f inn biegger til sttte opp en bt. I Bakkan ble de jo ofte vte under arbeidet, vet du. Det forandret seg p Nesset. Det var en revolusjon da det kom verneregler p 70-tallet, og da en del arbeid ble flyttet innendrs med seksjonsballen i 1979. Jeg kom rett fra keren og spurte Henrik om jobb, og det fikk jeg straks. Starten min p arbeidslivet var ikke slik som i dag. Jeg fikk beskjed om vre med p rrlegging, og var med i 14 dager for lre rrlegging! Men jeg har all mulig respekt for den mten gjre det p. Vi lrte av feil, og fikk heller ikke kritikk for feil. Det er dette som i dagens pedagogikk kalles learning by doing; lre gjennom gjre noe. Man kan si at Vaagland var langt forut for moderne prinsipper, ved bygge videre p en tradisjon som l i det gamle bygdesamfunnet. En annen Johs, Johannes Hendset, begynte litt seinere. Det var i 1967, akkurat i flyttetida til Nesset. Ikke alt var flyttet, jeg husker det sto igjen dreiebenker og en del annet i Bakkan. Arbeidsmiljet var bra. Det var temperaturen som var den store overgangen for meg. Jeg kom fra en hangar p Fornebu der det var pluss 21 og rett til snmakking. Det var en forferdelig forskjell, men jeg var innstilt p sl meg til her, og klagde ikke. Bde Johs. Maalen og Johs. Hendset framhever betydningen av at erfarne medarbeidere tar seg av nykomlinger i bedrifta. Og begge har mange godord om veteranen Ole

Nessa Ole H. Sklvik

som var ved Vaagland Btbyggeri i 40 r, fra 1939 til 1979.

26

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

* Bilde nr. tre:

VaglndBtbyeri194. Den ruvende ben dominerer blant bygedinghal ningene.
Foto: Harald M. Valderhaug

* Bilde nr. fire: Trrdokken under bygging vren 2001. Dokkgropa inne i beddinghallen begynner ta form. I bakgrunnen str to store skrogseksjoner til snurpe-

ren Lifisk, som skal sveises sammen nr dokken er ferdig.

Foto: Knut Vaagland

Han var til uvurderlig hjelp, og en fremragende lremester. Vi har mange gode minner om han. Ole tok seg stadig tid til se om oss, sjl om han var s arbeidssom, og han ga alltid skikkelige svar. Det var store ting for en nybegynner. Sjl var han ikke storvokst, men han bar 60-kilos surstofflasker opp trappa p skuldrene. Henrik L. Vaagland begynte i administrasjonen i 1965, og har mange gode minner om sin navnebror Henrik Vaagland. Jeg kom svrt godt overens med Henrik. Han var slagferdig, og kunne fortelle historier s karene sto tvikroka av latter. Arbeidet har vel forandret seg p de nesten 40 ra du har vrt her? ja, bde for meg sjl og for bedrifta. Fr var det gjerne en mer langsiktig prosess bygge bt; kundene kunne tenke seg om i revis fr det ble inngtt kontrakt. N er det full fart med en gang, og btene skal vre ferdige fortest mulig. Kort leveringstid er et konkurransefortrinn. Hvis en fiskebt ikke blir klar til sesongen kan det vre snakk om milliontap. Men det var ofte hektisk i innspurten fr ogs.

Slutten p en epoke
En rekke medarbeidere var sentrale i overgangen fra tre til stl. Det gjelder ikke minst Ingebrigt Stolsmo og Anders Vaagland, som styrte mye av den praktiske btbygginga. Ingebrigt var allerede veteran ved verftet, mens Anders, den mellomste av Einar-snnene, fremdeles var noks fersk i faget. Til gjengjeld hadde han vokst opp i larmen fra btbyggeriet i Bakkan, og hadde gtt ut og inn av verkstedet siden han var en neve stor. Han er ogs et godt eksempel p hvor langt man kan komme gjennom learning by doing. Da stltida kom, ble Ingebrigt formann i avdelinga som dreiv med skrogbygging, platearbeid og sveising. Anders fikk snart samme funksjon nr det gjaldt motor, maskineri og utrustning. Peder Vaagland, Einars eldste snn, opplevde de store omveltningene p 60-tallet p en helt spesiell mte. Han var under utdanning i Bergen da Einar gikk bort, og gikk inn i styret i farens sted. Peder var da 20 r gammel. Han gjorde tegnearbeid p flere bter i sommerferiene, fr han ble fast ansatt etter endte studier i 1966. Peder samarbeidet nrt med onklene Henrik og Edvard i mange r. Det var godt ha dem med seg. Henrik var disponent, styreformann, styrte innkjpene og var bedriftas ansikt utad. Edvard var krumtappen under oppbygginga av an-

Kunstmaleren
Nr siste hnd skal legges p et nybygg, m gjerne alle vre sjauere og gjre alt mulig. A male maskinrommet er ikke akkurat det mest populre. Det er trangt om plassen, mye pirkarbeid, tung malinglukt, og i farten kan det fort skje sm uhell. Som den gangen Johs. Maalen trkka rett oppi et 20-liters malingspann s malinga skvatt. Edvard Vaagland var vitne til uhellet, og storflirte: - E det ikkje likar ml med kost enn med fot??

27

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

...og vel s det

Dugelige arbeidsfolk er gjerne uhyre beskjedne p egne vegner. Slik var det ogs med Einar Vaagland. Sjl om han var sjefen, deltok han i all slags arbeid p btbyggeriet. En dag de sto ute i Bakkan og lempa plank, kom det en mann i fine klr bort til arbeidslaget: - Hvem av dere er det som er formann? - Ja, det e no liks e, det. Og vel s det, svarte Einar.

legget p Nesset, og dreiv p nesten dgnet rundt. Han var ogs styreformann i frste halvdel av 1970-ra. Sjl begynte jeg med skipstegning og ble etter hvert mer involvert i innkjp og tilrettelegging, og var med p mter og kontraktsforhandlinger sammen med Henrik. I siste del av 70-tallet nrmet Henrik seg pensjonsalderen, han var fdt i 1913. Det ble gjort forberedelser til at Peder skulle ta over etter han frst som styreformann i 1979, deretter som disponent i 1980. En epoke gikk mot slutten. Frste generasjon var p veg ut, andre generasjon tok over. Henrik sluttet vinteren 1980. Han dde fem r seinere, den 12. februar 1985. Edvard gikk bort frst. Han dde p arbeidsplassen den 26. februar 1983. Men arvtakerne deres var allerede p plass. Da den nye generasjonen tok over, skjedde et skifte som var strre enn generasjonsskiftet. Steget fra handverksindustri til moderne industri ble frst tatt gjennom overgangen til stlbter, men n ogs gjennom at bedrifta fikk teknisk utdannede ledere. Med Peder, og seinere Henriks yngste snn Peter Kristjan, startet p mange mter ei ny tid.

Ei evig modernisering
Gunnar Henden var en sentral medarbeider i administrasjonen i 42 r, fra 1957 til 1999. Han satt ogs i styret i mange r, fra 1979 til 2000, etter at det ble pnet for at ikke-aksjonrer kunne ha styreverv. Vaagland har alltid vrt nkterne i tall og tale. Internt har det vrt diskusjoner om dette, om man kanskje ble for forsiktig, men det er dumt si noe som du m g tilbake p i neste uke. Det handler om tillit, sier Gunnar Henden i dag. I gamle dager hendte det vel ogs at kunder var i pengeknipe? Det var mer regelen enn unntaket fr i tida! Dersom det ble gitt ln i Fiskarbanken var det i orden, men det kunne likevel g to-tre mneder fr pengene var p kontoen. Kundene var fiskere, mange av dem svrt dyktige fiskere, og interessen for konomi var ikke alltid s stor. De var opptatt av komme seg p havet, og der hadde vi ofte felles

* Trrdokken er ferdig
og fylles med vann for prvekjring av maskina p lastebten Mikal

With.
Foto: Knut Vaagland

28

interesser: Nr det sto igjen avdrag p en bt, var det bedre f den p havet s den kunne ta inn penger. Kontraktene var uhyre enkle. ja, det kunne vre noen f linjer p et ark. P 60-tallet kom det standardkontrakter, og da ble det enklere for begge parter. Dagens kontrakter er detaljerte, med klausuler for eksempel om bankgaranti og om at forandringer p bten skal betales av kunden, forteller Gunnar Henden. Han begynte med papir og blyant som arbeidsredskap. Mot slutten av den lange arbeidsperioden sin ledet han overgangen til data. Han var med i hele den lange moderniseringsepoken, men protesterer sjl mot en slik betegnelse. Vi snakker ikke om en avsluttet epoke. Et btbyggeri m moderniseres hele tida for henge med i konkurransen. Peder Vaagland er helt enig. Nringa er i konstant forandring. Den som ikke omstiller seg, vil f problemer. Noen ganger kan du tro at du er i forkant av utviklinga, men s viser det seg at konkurrentene har funnet nye veger p andre omrder. For eksempel var vi tidlig ute med f produksjonen under tak da vi bygde hallen over beddinga i 1987, men allerede da hadde konkurrentene begynt kjpe skrog fra utlandet. Vi bygde egne skrog i det lengste, men s jo at vi ble ndt til kjpe skrog, vi ogs. Svaret vrt p dette var bygge trrdokken, slik at vi kunne gjre avslutninga p btene og utfre reparasjoner og ombygginger innendrs. Verftene langs kystene har mttet leve med at gode tider har vekslet med drlige. Enten var det full fres eller vel s det, eller s var det for lite gjre, sier Gunnar Henden. Vaagland Btbyggeri har greid seg bedre enn de fleste, sjl om tomme ordrebker har frt til permisjoner noen ganger, sist i 1993. Det som skjedde da var karakteristisk for

Trrdokken er _bit med sjvann, portene pnes og ut kommer nybygget Mikal With.

Foto: Knut Vaagland

29

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

Full utrustning
Vaagland-bten Asbjrn Selsbane skulle p kvalfangst i Barentshavet p 50tallet. Like fr avgang fra ei lita havn i Finnmark kom et svensk journalistektepar bort og spurte om de fikk vre med for fotografere. Joda, det var ei ledig dobbeltkye, s det var greit. Svenskene tok gledesstrlende imot tilbudet, men ba om f proviantere frst. Litt seinere kom de ombord med all provianten: Et brd, en halv kilo margarin og litt plegg! Etter hvert forsto gjestene at et tokt kunne vare i ukesvis. Den magre provianten til tross: Turen ble en stor suksess. Bildene ble publisert i Sverige, og vant en hythengende fotopris.

nringa: Nye kontrakter frte alle de 34 permitterte tilbake i arbeid, pluss at man mtte ta inn mer folk for ei stund. Blant de vanskelige periodene for nringa var midten av 70-tallet, da flere lokale verft fikk problemer. Henrik Vaagland kom inn p dette i Skandinavisk Smskipsfart i 1977, der han ble intervjuet i anledning bedriftas 50-rsjubileum: Det er vanskelige tider innen skipsbyggingsindustrien. Er De blant pessimistene eller optimistene, og hva grunner De Deres oppfatninger p? Jeg har vel stort sett vrt for pessimistisk. Nedgangen i 1974 trodde jeg ville bli meget stor og langvarig. I 1976 gikk det imidlertid forbausende bra, og de innsprytninger industrien har ftt har jo frt til at den har kunnet arbeide p et stor-marked, internasjonalt. Hva s med fremtiden for Vaagland Btbyggeri? Det ser ikke nettopp lystelig ut, men vi m holde det gende med de midler vi har til rdighet. Vi har tradisjoner ta vare p, etter 50 r i bransjen, og da m vi ogs flge opp, med modernisering og effektivisering, for holde kvalitet og produktivitet oppe, samtidig som vi er med skape et samfunn og et nringsgrunnlag i vrt distrikt. Derfor gr vre arbeider med selve anlegget ikke ut p utvide kapasiteten, men skape et godt arbeidsmilj, bl.a. ved bringe mest mulig av produksjonen under tak og innenfor veggene. Arbeidene Henrik nevnte i intervjuet ble avsluttet i 1979, med seksjonspallen p 1080 kvadratmeter. Seinere ble utviklinga i retning bedre arbeidsmilj og sterkere konkurransekraft frt videre med beddinghallen i 1986/87 og trrdokken i 2001, og det kommer ikke til stanse der. Parallelt med utviklinga av anlegget er ogs sjlve aksjeselskapet utviklet videre. I 1988 ble selskapet delt i et eiendoms- og et driftsselskap, og det er driftsselskapet som frer navnet Vaagland Btbyggeri videre.

75 r 133 bter
Fram til 1980 hadde aktiviteten ved Vaagland Btbyggeri hele tida gtt ut p bygge nye bter, som verftet sjl hadde konstruert. Utover p 80-tallet kom stadig flere kunder med ferdige konstruksjoner. I frste halvdel av 90-tallet var det f nybygg, med unntak av sm kystfiskefarty. Da ble det isteden bygd mange skipsseksjoner og skrog, blant annet i samarbeid med Brattvg Skipsverft, Sterkoder, Fosen Mek. Verksteder, Sletta Btbyggeri og Solstrand. Fra siste halvdel av 1990-tallet har Vaagland igjen levert mange nybygg, der verftet i strre eller mindre grad har vrt med p konstruksjonen av fartyene. Noen konstruksjoner er kommet utenfra, fra skipstekniske konsulenter. P andre bter har verft og rederi sammen kommet fram til praktiske lsninger. Det gjelder for eksempel de to avanserte lastebtene With Junior (1998) og Mikal With (2002), som ble bygd for Egil Ulvan Rederi i Trondheim. With Junior er med sine 59,60 meter den strste bten Vaagland har bygd. 75 r er gtt, 133 bter er bygd. Flere tusen mennesker har vrt direkte og indirekte involvert i Vaagland Btbyggeri og btene derfra. Arbeidet ved btbyggeriet har preget ei hel bygd, og i dag har det arbeidstakere fra et strre distrikt. Det har vrt bter som Asbjrn Selsbane, den ene av Nygaardsvoldbtene, som etter den dramatiske krigstida ga gode inntekter til familien Varmedal i mange r. Det er Rav, 100-fotingen fra 1952, den strste trebten verftet bygde. Det er snurperen Stormfuglen fra 1966, som ble modell for seks seinere snurpere og linebter. Det er

30

NAUSTET SOM BLE ET VERFT

Tortugas, den sregne sardinsnurperen bygd for Mexico i 1980. Og det er mange, mange flere. Alle btene har sin historie, alle huskes av dem som bygde dem og dem som brukte dem. 133 bter. Hver sjsetting, hver overlevering har vrt en begivenhet. Slik er det fremdeles, sjl om samfunnet rundt kanskje var mer opptatt av begivenheten tidligere. Da Drotland ble overlevert oppunder jul i 1953 ble den av fylkesavisa Mre Dagblad utropt til Nordmnes nye flaggskip en prektig fiskebt. Avisa refererer begeistret: Et farty som vakte oppsikt stevnet flaggsmykket inn p havna i Kristiansund lrdag og da det la til Pieren, strmmet skuelystne til og tok det prektige farty i yesyn. Det var den 95 fot nye fiskebt Drotland, tilhrende Nils Blakstad og Snner, Vestsmla, og bten som er tegnet, konstruert og bygget ved Vaagland Btbyggeri AL, Vgland, er ogs verd stor oppmerksomhet. I jubileumsret 2002 er det ogs 100 r siden grunnleggeren Einar Vaagland ble fdt. Spranget fra naustet i flomlet til det moderne verftet er stort. Det er spranget fra sm, pne trebter til hyteknologiske spesialfarty i stl. Det er spranget fra Vgland til verden: Fra lokal produksjon til internasjonalt entreprenrskap. Likevel handler det i bunn og grunn om det samme. Om kvalitet, hndverk og yryrkesstolthetm bygge gode bter etter kundens nsker. Stjerna med tre striper i baugen p alle Vaagland-bter symboliserer arven etter Einar Vaagland, og etter brdrene

Vaagland Btbyggeri i 2001, sett fra sjsida.

foto: yvind Leren

Henrik og Edvard.

31

Kunsten bygge bt
* Bildet til hyre: Kravellbygging. Skjelettet av spant, stevner og kjl er ferdig, og hudplankene skal legges p, kant i kant. Dette er baugen p Norn I nedre kant av bildet vises gangspillet som ble brukt til fl btene opp p slippen.

Hvordan bygges en bt? I trebtbygging var det to metoder som ble brukt: Klinkbygging og kravellbygging. Klinkbygging er den eldste metoden, og kan spores helt tilbake til vikingtida. Kravellbygging ble vanlig i Norge frst rundt midten av 1800-tallet. Denne metoden ga bter som ble bde tettere og sterkere enn de klinkbygde btene, srlig nr det gjaldt strre bter. Derfor ble ogs kravellbygging den dominerende byggemetoden etter hvert. Du ser straks om en bt er klinkbygd eller kravellbygd. P en klinkbygd bt overlapper hudbordene hverandre, p en kravellbygd ligger de kant i kant (glatt hud).

Klinkbygging
Ved klinkbygging legges kjlen, og stevnene settes opp. I kjl og stevner hogges det ut spunning; anlegg for tilpasse og feste hudbordene. P kjlen settes det opp maler som viser skrogets tverrskipsform. Hudbordene bearbeides og legges p plass mot de oppsatte malene. Bordene legges i overlapp, og klinkes sammen. Nr huden er p plass tilpasses spantene, som klinkes og spikres sammen med huden. P en klinkbygget bt lages alts frst et skall av kjl, stevner og hud, som s spantene blir satt inn i. Skroget formes mot midlertidige maler av btens tverrskipsform, som fjernes nr spantene er p plass. Byggemten ga bter som var kjennetegnet av stor elastisitet. Spantene var ikke festet til kjlen. Da ville konstruksjonen bli for stiv, slik at det oppsto sprekker og brudd i overgangen mellom de stive og de fleksible delene. Opprinnelig ble hudbordene sydd sammen, ved hjelp av dyresener, skinnremser eller rtter (teger). Seinere ble de festet til hverandre med nagler av jern eller kobber, og derfra kan en regne med at dagens teknikk er utviklet. Ordene hud og btsm brukes fortsatt.

Kravellbygging
Ved kravellbygging lages frst et skjelett av kjl, stevner og spant. S blir hudborda lagt p spantene, kant i kant. Det er alts spantene som former skipet, og kravellbygging er ogs kalt bygging p spant. Bygginga utfres i grove trekk slik: Kjlen legges frst, men spantene bygges ferdige p en spanteplan eller et gulv p forhnd. Spantene bestr av to tmmer (grove planker eller bjelker) ved siden av hverandre, som er lagt i overlapp og boltes sammen med galvaniserte bolter. P den delen av spantet som gr mot kjlen festes en naturvokst rotkrok, som binder spantet sammen. Denne rotkroken hentes fra rotsystemet p store furuer. Mer solid tremateriale skal det godt gjres finne. For at spantet skal holde sin form nr det blir reist opp, alts fr dekksbjelkene blir lagt, spikres en tverrgende planke fast nesten p toppen av spantet. Spantene blir reist

opp og avstivet. Etterhvert som flere spant kommer opp, blir de innbyrdes midlertidig

32

Henry Sklvik (til ven-

* Bildet over: Arbeidslaget i Bakkan tar en pause i arbeidet med driving og beking av en bt som er inne til reparasjon. Bekinga er ferdig, gryta er satt til avkjling i flra. Steikende sol og flytende bek var en varm kombinasjon, s det var nok ekstra godt med noe leskende i pausen. Bildet er tatt i 1938 eller -39. Bak str
stre) og Henrik Va gland Foran, fra venstre: medhun og Peder E. Ster.
PedrVagln,Ev d Laika, Hans O Skl vik

forbundet. For- og akterstevn monteres. Disse festes til kjlen med tmmer, og det hele boltel sammen. I kjl og stevner blir det hugd inn spunning, alts anlegg for feste hudplankene. De oppsatte spantene danner rammen for skroget. Nr den er p plass, rettes spantene med skarvks for at det skal bli et rettest mulig underlag for hudplankene. Rekkesttter settes opp og festes til spant. Nr dekksbjelkene er kommet p plass kan de midlertidige avstivingene p spantene fjernes. Hudplankene steames, byes p og festes med skipsspiker. Etter at huden er kommet p plass, legges garnering (indre bekledning) innvendig p spantene. S gjres den endelige festing av bde hud og garnering. Da brukes gjennomgende, galvaniserte bolter som klinkes. Dessuten brukes trenagler som er gjennomgende og sls inn fra utsida, hvor de har forsenket hode. P innsiden kappes de glatt med garnering, og lses med trekile. Nr huden er ferdig p plass blir den hvlet og pusset. Huden tettes ved at det sls tjredrev inn mellom plankene. Den pningen som da blir ytterst og inn til drevet blir fylt med smeltet bek, som tidligere ble smurt p med koster av saueskinn. Kravellbygde bter har tradisjon i Norge fra 1500-1600 tallet, blant annet gjennom bygging av orlogsfarty, men ble frst vanlig et par hundre r seinere. Byggemten gir et sterkt og stivt skrog, og ble tatt i bruk srlig p strre farty hvor det var satt krav til stor styrke og sjdyktighet.

Et sentrum for btbyggerkunsten

Felles for begge byggemtene var at btbygginga var bde et handverk og en kunst. Handverk fordi en mtte arbeide sammen med et materiale som var naturgitt, og utnytte det p best mulig mte. Hele bygda husker nr vervenskarranj var p jakt etter rotkroker, uten den rette byen i rota ble det ingen spant. Kunst fordi det bare var de med srlige evner som klarte utnytte de naturgitte materialene til lage bter som ikke bare var

gode og sjdyktige, men ogs vakre. Skjnnheten l nettopp i dette mtet mellom det

34

KUNSTEN

naturgitte i materialet og funksjonaliteten til bten. Dette samspillet ble skapt som et resultat av rhundregamme) kanskje rtusengammel btbyggerkunst. Sklvikfjorden og Halsa var viktig for btbyggerkunsten p Nordmre. Den tradisjonelle geitbten er kjent som en av de mest sjdyktige av de gamle, ldinkbygde bttypene, og her bodde mesterbyggere som Ole Andersen Reiten (Ola Saks, Saksin) og Lars kvik. Sistnevnte lrte av frstnevnte. Om Lars kvik heter det at han vraka to bord for hvert han brukte, s nye var han med plukke ut det beste materialet. Resultatet ser vi den dag i dag: Det finnes geitbter fra midt p 1800-tallet i fullgod stand. Ola Saks skal ha bygd mer enn 1000 bter, den siste i 1934 det ret han dde, 87 r gammel. Da hadde Einar Vaagland Btbyggeri vrt i drift i sju r, og Einar var sikkert inspirert av den gamle mesteren. Plassen Saks l innenfor Indreiten i Halsafjorden. Ola Saks var forvrig bestefar til Ole H. Sklvik, hgt skatta Vaagland-ansatt i nesten 40 r. Ole tok opp arven etter bestefaren da han sjl ble pensjonist. Ola Saks, ogs kalt Saksin, brukte tte dager p bygge en geitbtfring og ti dager p en trerring, men da var det ogs brukt mye tid til finne de beste materialene. De gamle btbyggerne hadde s rike kunnskaper om materialer at det er nesten vanskelig forst i dag. Disse kunnskapene hadde gtt i arv og var utviklet videre fra generasjon til generasjon gjennom rhundrene. Resultatet var en enestende btbyggerkunst. Brdrene Vaagland var praktiske menn, og brukte aldri ordet kunst om arbeidet sitt. Likevel er det et faktum at btene de bygde hadde ry p seg for vre vakre. For en bt er skjnnhet ikke et sprsml om stas, men om dugelighet og kvalitet. Der var Vaaglandbtene uovertrufne. Derfor var det ogs slik at det bd dem litt imot g over til stlbter. Per Ivar Vaagland husker godt at far hans, Edvard, hadde et hjertesukk da den frste stlbten ble sjsatt i 1962: En jernbt kan aldri bli like fin som en trebt. Det skulle ta lang tid fr Per Ivar forsto det faren sa. For han s det jo ut som om man med den nye teknikken kunne forme ut en bt akkurat som man ville, og det var vel ogs tilfelle. Men

* Bildet i midten: Nygaardsvoldbtanj under bygging i 1939. str ute p beddingen, mens hekken p stikker ut av bthuset. Btene ble kravellbygd.

* Bildet til hyre: I starten p stltida var byggeprinsippet svrt likt det man hadde brukt p kravellbygde trebter. Dette er Vaaglands andre stlbt, lastebten bygd for brdrene Kristengrdfra Kortgarden, klar for sjsetting hsten 1962.

den skjnnheten som ligger i mtet mellom materialet, mennesket og funksjonen var ei

35

RAT

strre utfordring den gangen, og det er kanskje ikke s mange vakre skip i dag som fr. S kanskje Edvard fikk rett i sin bekymring. Men Vaagland Btbyggeri kunne selvflgelig ikke ha overlevd uten overgangen til stlbter, og det var nok p hy tid da det skjedde i 1961/62.

Begrepet Vaaglandbt * Fra starten til langt inn i stltida lagde Vaagland ofte en halvmodel av bten som skul e bygges, srlig nr det var snakk om en ny modell. Halvmodellen !jorde at de kunne studere skrogformen i riktige proporsjoner, og var et nyttig hjelpemiddel. Denne halvmodellen er av skroget til ringnotsnurperen
Stormfuglen.

* Svart/kvitt-fotografiet viser det ferdige resultatet av arbeidet med Shptaolrvmfugden: jomfrutur i 1966. Bten ble bygd for Peder strand fra Langyneset. Konstruksjonen var meget vellykket, og seks andre bter ble bygget over samme lest.

Hva var det som gjorde Vaaglands trebter s spesielle, s vakre, at ordet Vaaglandbt ble et begrep langs kysten? Begrepet var knyttet til utforminga av det synlige skroget, mellom vannlinja og rekketoppen. Viktige elementer var dekkslinjas forlp (springet), et forskip som hadde det riktige lftet og riktig utsving p spantene. Balansen mellom stevner, rekke og svinerygg (en forhyelse av rekka fra mast til forstevn) var ogs viktig. Forskipet er svrt viktig for helhetsinntrykket p en bt, samtidig som det m settes i sammenheng med de vrige elementene: Spring, stevner, rigg/master, overbygg. En kan skape et lutrygget farty, og en kan skape et farty med lftet hode. Vaaglandbtene hadde lftet hode. Einar Vaagland var svrt opptatt av linjer og estetikk fra frste bt, men en bts utseende m kombineres med nytteverdien. Han fant ikke oppskriften med en gang. Einar var trolig gjennom ei utvikling der han mtte finne et kompromiss mellom det estetisk vakreste og det praktisk fartymessige. Det gjald spesielt utforming av forskipene. Han startet nok med for slanke forskip, noe som frte til at btene lastet seg for mye forover. Da han fant den rette balansen, var Vaaglandbtene skapt. Bter som ble kjent og anerkjent bde for sine vakre former og for sine sjgende egenskaper. Hva er en vakker bt? Svaret er selvflgelig hyst subjektivt: Noen mener det ene, andre mener noe annet. Det finnes ikke klare kriterier. Derfor kan det vre vanskelig sette ord p hva som gjr en bt vakker. Kanskje er det best bare sl fast at det fles godt for yet se p den. Btfolk har et slikt syn, og Einar Vaagland hadde skarpere syn enn de aller fleste. Det var Einar sjl som konstruerte s si alle Vaaglandbtene i tre. Seinere er hans interesse for og kunnskaper om linjer og estetikk frt videre p btbyggeriet.

Stlskipsbygging
Det var en stor overgang fra trebter til bygge stlskip. P en trebt kunne man bruke ksa og tilpasse et spant eller andre deler, slik at det passet inn i helheten. S enkelt var det ikke ved bygging i stl. Her mtte det arbeides med strre nyaktighet i forberedelsene til produksjonen. Men dette var ogs en byggemte der tegnebordet bestemte, og handverket og den enkelte arbeiderens flelse for materialet fikk mindre si. P den tida Vaagland startet med stlskipsbygging, var likevel byggeprinsippet svrt likt bygging av kravellbygde trebter. Frst ble kjlen lagt, festet godt til underlaget. Plassering av spantene ble merket p kjlen. Spantene ble merket opp p en plan. Maler av spant, bunnstokker, skott og andre skrogdeler ble laget. Spanter, bjelker og bunnstokker ble sveiset sammen til et komplett spant. Stevner ble formet, og reist opp og sveiset sammen med kjl. Tverrskips og langskips skott ble produsert og montert p plass. Etter hvert som de

36

KUNSTEN A BYGGE BAI

* Etter hvert gikk man over til seksjonsbygging av stlbter, det vil si at skroget blir bygd i ulike seksjoner, som s blir montert sammen. Her str (fra venstre) .1,1,1e, ,
1;higlilud, Palmer

bakk og Ilan,. Blekken.

foran en baugseksjon.

enkelte skrogdeler ble montert, ble de midlertidig festet til hverandre. S ble hudplater og dekk lagt p plass, og det hele sveiset sammen til et ferdig skrog. De midlertidige avstivningene kunne fjernes. Dette var trebtmten gjre det p. Den var snart et tilbakelagt stadium. Etter flyttinga til Nesset ble det stadig gjort forandringer og forbedringer bde av metoder og av anlegget. Etter hvert som Vaagland fikk kranutstyr med strre lftekapasitet og overbygde sveiseplan, ble deler av fartyet bygget p plan. Dermed kunne strre og mindre deler av et skrog produseres ferdig under tak. Dette var en utvikling som hadde store fortrinn bde nr det gjelder produktivitet og arbeidsmilj. De helt eller delvis ferdigproduserte skrogdelene seksjonene ble deretter satt sammen p bedding til et ferdig skrog. Strrelsen av de enkelte skrogdelene ble som oftest bestemt av den krankapasiteten btbyggeriet hadde. Ved innfring av data i konstruksjon og produksjon ble Grnderen og deHenrikmeldagse malene stort sett overfldige. Skjremaskinen ble nummerilk styrt, og alt platemateriale ble skret uten maler. Enda en effektivisering, som ga frre og mindre arbeidskrevende operasjoner og strre nyaktighet i produksjonen.

Gremderen Adam
Hen , k Vaagland var kvikk i replikken. En dag kom det kjrende en budbil fra Trondheim. Adams Ekspress sto det med store bokstaver p bilsida. Ta mVaagland et gammelt firma, saHans Hik til en uforstende sjfr.

37

KUNSTEN BYGGE BT

Bygningene ble strre og bedre, krankapasiteten kte. I dag hndteres seksjonsvekter p opp til 80 tonn. Utviklingen har vrt formidabel siden starten p stlskipsbygging i Bakkan i 1961.

Gode naboer i Sklvikfjorden

Btbyggerkunsten rundt Sklvikfjorden er slett ikke bare av gammel dato. Vaagland Btbyggeri har en nabo p andre sida av fjorden, Klevset Mekaniske Verksted, som ogs er i full drift. Da dette ble skrevet hsten 2002 hadde verkstedet kontrakt p to 80-fots bter: En kombinert snurper/snurrevadbt, og en bt som i tillegg skal utrustes for kvalfangst. Verkstedet har 34 ansatte, som til sammen utfrer omlag 30 rsverk. Klevset Mek. har rtter helt tilbake til 1847, forteller daglig leder Ole Klevset. Da startet Hans Olsen fra Imarsundet bygging av bter under navnet Olsen Baatbyggeri. Min oldefar, Ola Klevset, giftet seg med Hans Olsens datter, og tok over drifta tidlig p 1900-tallet. Verkstedet fikk navnet 0. Klevset Btbyggeri, og han drev fram til 1946. Da tok min onkel Harald Klevset over, men han dde bare 38 r gammel i 1958. Hans enke sa drev verkstedet ei kort stund, fr hun solgte det til arbeiderne i 1959/60. De skiftet da navn p verftet, til Sklvikfjordens Btbyggeri A/S. Fram til slutten av Ola Klevsets tid ble det bygget mindre fiskebter i tre, fr slippen ble utvidet til kunne ta bter p inntil 90 fot. Da stlbttida kom spesialiserte man seg etter hvert p kystfiskebter fra 50 til 80 fot for kombinasjonsdrift. Sklvikfjordens Btbyggeri fikk imidlertid ikke noen lang historie. Verkstedet gikk konkurs i 1982. Drifta ble startet igjen under navnet Halsa Mek. Verksted, men det holdt bare i noen r. I 1987 startet vi det som siden har hett Klevset Mek., forteller Ole Klevset, som hele tida har vrt daglig leder i det nye selskapet.

* Til begynne med ble det brukt fl og enkle tegninger under btbygginga. 1-1 tegning av motorkutter ca. 35 fot, datert 4. mai 1931, er ganske typisk. Btbyggeren formet bten nrmest som en skulptur, og hadde ikke behov for detaljerte instruksjoner.

* Arbeidsmoral og praktiske kunnskaper preget bde btbyggerne og deres kunder. Et eksempel p det er historia til Rangy som ble levert til Knut Rangy p Averya i 1942. Under krigen var det vanskelig skaffe materialer og utstyr. Derfor ble Rangy liggende for anker i heimehavna et rs tid uten motor I mellomtida samlet de gammelt stpejern, som s kunne byttes i en 70 HK Finny gldehodemotor. I dag gr Rangy som turistskip fra Fredrikstad, ombygd til skonnert og omdpt til Valentine. Den har oppndd en fart p 11 knop under segl.

38

Klevset og Vaagland har opp gjennom rene hatt et godt samarbeid, bde ved oppdrag som bygging av skipsseksjoner og gjennom utleie av fagfolk til hverandre under arbeidstopper. Verftene har dels konkurrert om de samme oppdragene, men har likevel beholdt en god kontakt og sett felles nytte i f oppdrag til Sklvikfjorden. Jeg ser fram til utvikle det gode samarbeidet med Vaagland Btbyggeri videre, sier Ole Klevset. Tidligere var ogs et tredje verft ved Sklvikfjorden i drift. J.M. Kleivsets Btbyggeri ble formelt startet av John M. Kleivset i 1913, men drev btbygging lenge fr rhundreskiftet. Snnen hans, Martinus Kleivset, overtok i 1951. I 1974 solgte han verftet til Storvik Mek. Verksted, og bedrifta skiftet navn til Storvik-Kleivset A/S. Til begynne med ble det produsert mest halvfabrikata av en arbeidsstokk p ca. 40, men drifta ble ikke s langvarig. Verkstedet gikk konkurs i 1981. I tillegg rommet det rike btbyggermiljet rundt fjorden ogs Saltr Btbyggeri, som bygde smbter og var kjent for hy kvalitet p sine snekker. Ole Saltr sluttet med btbygging i 1987 og startet annen virksomhet.

tegning av Hellskjr,
som ble levert til Rir()

i 1956.
Tegninga er typisk fr fiskebtene p rundt 90 fot som Vaagland bygde p 50-tallet.

Modellbter
Lenge var btbygging manuelt handverk, der btbyggeren i stor grad formet bten etter

hvert som den ble til. Den klassiske btbyggeren er blitt sammenlignet med en skulptr.

39

KUNSTEN A BYGGE BAT

Humlens flukt
Johannes Blekken og Hkon Foss tilhrte den gamle garde ved Vaagland; karer som var seg sjl og hadde mye tilfre arbeidsmiljet. Det var ikke f diskusjoner de to hadde seg i mellom, ofte til stor forlystelse for de andre. En gang var temaet for diskusjonen dette: Hvis en tiur str i ei kasse i et fly og tiuren letter, vil da flyet veie det samme? Dette kunne de ikke bli enige om, og teoriene var mange og bokstavelig talt luftige. Men Hkon fant svaret. En dag vinket han Johannes bort til seg for avgjre sprsmlet en gang for alle. Hkon hadde bygd et lite bur og putta ei humle inni. S plasserte han buret med humla p ei brewekt, og noterte vekta. Deretter pirka han borti humla som letta. Og buret veide fremdeles det samme!

Ved hjelp av erfaring, kunnskaper og gode materialer skaper han sin bt sin skulptur. Denne tradisjonen var lenge levende ved Vaagland Btbyggeri. Bt-tegningene var f og enkle. Einar Vaagland brukte erfaring i langt strre grad enn han brukte detaljerte tegninger. Men det var sjlsagt en utvikling ogs p dette feltet. Tegningene ble flere og mer detaljerte. Btbyggerne begynte ogs lage modeller av bten de skulle bygge, eller rettere sagt av halve bten. Den skalte halvmodellen var en tremodell av en klyvd bt, slik at man kunne se skrogformen i riktige proporsjoner. I 1920-ra, da Einar startet opp med btbygging, var det svrt lite teoretiske kunnskaper som l til grunn for de btene som ble skapt. I dette fagmiljet rdde for det meste praktisk erfaring. De fagfolkene Einar hadde gtt i lre hos, hadde opparbeidet stor erfaring med utforme skrog av forskjellige typer og strrelser, basert p praktisk erfaring fra fartyer i bruk over lang tid. Innen trebtbygging, som i andre fag, ble erfaring overfrt fra generasjon til generasjon. Etter hvert ble halvmodellen et godt hjelpemiddel. Btbyggerne hadde en klar oppfatning av hvordan forholdet mellom lengde, bredde og dybde skulle vre, alt etter type farty og de egenskaper bten skulle ha. De tre dimensjonene var utgangspunktet, i tillegg til utforming av bunn, ender og overganger mellom bunn, sider og ender. Modellen ble satt sammen av hvlede bord av furu eller bjrk. Antallet bord (skiver) var tilfeldig valgt. Forholdet mellom lengde, bredde og dybde ble brukt nr modellens rml skulle fastsettes. S ble det laget en mlestokk som passet med den lengden som bten skulle ha. Spantene ble inntegnet p modellen, mlene ble stukket ut og overfrt p papir. Deretter ble det laget en tegning av bten. Dette ga grunnlag for igjen lage maler av blant annet spant og stevner. Var denne skrogformen velykket, kunne modellen ogs danne grunnlag for bter med strre og mindre dimensjoner, bare ved endre p mlestokken. P Vaagland har det vrt laget en mengde halvmodeller, ogs for stlskip. For stlskip ble de i stor utstrekning brukt for kunne studere hvordan bten ville se ut om det ble som tenkt, og dessuten for planlegge plategangene. I dag har btbyggerne helt andre muligheter for teste sine praktiske erfaringer med teoritiske kunstraper, og modeller kan enkelt framstilles p data.

De gjorde det umulige mulig

Det er en kunst bygge bt. Det er en enda strre kunst bygge bt og tjene penger p det. Og det er en sjelden prestasjon drive et verft gjennom 75 r. Mange begynte bygge bter i naustet. Mange bygde bter til sildefisket. Men det finnes f igjen av dem. F har greid seg s lenge og s godt. Btbyggeriet har aldri vrt i virkelig krise, sjl om det har opplevd nedgangstider. Jeg er imponert over hva de har ftt til, sier Per Ivar Vaagland, Karen og Edvards eldste snn. Han er den eneste av de tre btbrdrenes til sammen ni snner som valgte en akademisk karriere, med hovedfag i nordisk sprk og litteratur. En enkel analyse ville vist at dette ikke hadde noe for seg; at det ikke kom til g. Vaagland var en utkant i en utkant. Men slik tenkte ikke de. Det gjaldt f til noe. Og det var to grunnsteiner i verket deres: Arbeidsmoral og praktisk kunnskap. I en lang periode n har det vrt tenkt lite p slikt i norsk nringsliv, man har skt lettvinte lsninger, men trginj vinn. F btbyggerier har vrt s utsatt, f har ligget i en slik utkant og likevel greid seg s bra. Einar, Henrik og far var karer som gjorde det umulige

mulig. Men de kunne aldri gjort det uten bygda.

40

Per Ivar understreker at det fantes kvaliteter i bygda som gjorde at btbyggeriet kunne vokse opp nettopp der. P mange mter var Vgland mer sunnmrsk enn nordmrsk. Det var sme garder, og bygda hadde en sterkt dominerende arbeidsplass p godt og vondt. Man s muligheter til bygge opp bedrifta ved ta det beste fra denne smbrukerkulturen. Du skulle gjre et mannsverk, og ble vurdert ut fra hvor godt du gjorde arbeidet ditt. Det var hg arbeidsmoral; arbeidet signa mannen. Folk hadde respekt for arbeidet, og for praktisk kunnskap. Det viktigste var hva du kunne og hva du sto for, ikke hva slags utdanning du hadde. Sjl hadde Per Ivar Vaagland sommerjobb ved btbyggeriet i ungdommen, men slo tidlig inn p en annen veg. Han er i dag generalsekretr i Fondet for dansk-norsk samarbeid, som har hovedsete p Lysebu utenfor Oslo og i Kbenhavn. Som sine to brdre har han solgt aksjene i familiebedrifta til andre greiner av familien. Jeg kom tidlig bort fra btbygginga, men har likevel tenkt mye p dette spesielle miljet. Det var blant anna prega av en respekt for at det ikke fantes lettvinte lsninger. Det var bare to mter gjre ting p: Rett og feil. Og alltid skulle du prve f det helt rett, sjl om det kanskje ikke var mulig. Det betydde at du skulle ta den tida det tok, og ikke prve p snarveger. S da er vi igjen tilbake ved det gode, gamle ordet arbeidsmoral, sier Per Ivar Vaagland. Han mener ogs at det lokale eierskapet, gjennom familien, har vrt av det gode. Det finnes nok av eksempler p bobler som har sprukket i denne bransjen; p sterk vekst avlst av djupe fall. Vaagland Btbyggeri fant sin nisje, blant de sm verftene. I det ytre har bedrifta forandret seg sterkt gjennom rene, men kjernen er fremdeles lett gjenkjennelig. Dagens kontorleder, Peder Reiten, trekker fram flere viktige trekk.

* Med leveringa av
Djupaskjr til Einar
Heps i 1962 var trebt-

tida over for Vaagland, etter 35 r. Tross kummerlige forhold (og mye sn!) i Bakkan ble det ogs denne gangen skapt en fin og god bt, som den seinere fiskarlgomnehdyglav p feltet.

Eierne har vrt nkterne hele tida. Bedriftas vinning er satt foran egen vinning.

41

KUNSTEN BYGGE BT

* Tidligere var det

vanlig at kunder og andre kostkarra bodde heime hos folk p Vgland i byggeperioden, og det oppsto mange nre vennskap.
KoEdvarVge-n

1,1 , 1,1 var hotellverter i

mange r.

Det har vrt stabilitet p eiersida, og eierne og de vrige ved bedrifta har hatt store kunnskaper, ikke minst innen kalkulasjon. Det er uhyre viktig, helt avgjrende, treffe med kalkylen. Du fr tegninger av et farty, gir en pris p hva det vil koste bygge den og da str den prisen der. Kalkulerer du for lavt, taper du penger. Setter du prisen for hyt, fr du ikke kontrakten. Det er en balansegang, og Vaagland har mestret balansekunsten gjennom mange r. F nringer har s direkte og hard konkurranse som verftsnringa. Enten vinner du eller s taper du, og du kan ikke ta for mange tap p rad. Tomme ordrebker er dyster lesning i denne bransjen. Nr konkurransen om kontraktene er som hardest, blir prisene presset nedover. Harald Vaagland, eldste snn av Ingrid og Henrik, bekrefter Peder Reitens inntrykk av nkternhet. Et ord som fortjeneste hrte vi aldri heime. Det gr no rundt, sa de gjerne. Det var frst de siste rene jeg hrte far snakke om marginer, om at de hadde litt g p. Sjlsagt gikk de i pluss de aller fleste rene, men det alt vesentlige av overskuddene ble frt inn i bedrifta igjen, til nye investeringer.

Bde trivelig og slit-

somt, forteller Karen i ettertid.

Hotell heime
Skal du drive verft m du selvflgelig beherske kunsten bygge bt, men kunsten behandle mennesker er like viktig. De skal helst trives mens de er ved verftet, bde de som arbeider der og alle dem som er innom p kortere opphold. Mange yrkesgrupper og et stort antall personer utenfor verftet er direkte og indirekte involvert nr det skal bygges bter. Det er organer som Sjfartsdirektoratet og Det Norske Veritas, som skal kontrollere og godkjenne fartyet. Det er politikere og ulike departement, som bestemmer de skiftende konomiske og forvaltningsmessige rammene gjennom skipsbyggesttte og fiskekvoter. Det er meglere og skipstekniske konsulenter. Det er innleide hndverkere, underleverandrer og andre verft. Det er banken, som str for finansieringa. Og det er selvflgelig fiskere, fraktrederier, ferjeselskaper og andre som har bestilt bten. Mye av kontakten mellom verftet og alle de andre foregr via telefon, men ofte er det ndvendig mtes og gjerne over et lengre tidsrom. Fr var det vanlig at fiskere som hadde bestilt bt fulgte med p bygginga, og kunne oppholde seg p Vgland i mnedsvis. Slik er det til dels fremdeles. Kontakten mellom btbygger og bteier m vre nr og god. For noen tir siden var kommunikasjonene drlige, og det var ikke var snakk om ta en liten svipptur til verftet. Det mtte overnatter og det kunne vre bde ti og tjue tilreisende som mtte ha overnatting samtidig, gjerne over lengre tid. Men det fantes ikke noe hotell eller pensjonat verken p Vgland eller i Halsa kommune forvrig. Da trdte grenda hjelpende til. Flere naboer til btbyggeriet i Bakkan srget for kost og losji, ja gjerne vasking av klr ogs. Det var svrt rimelige hotell med svrt romslig service, sjl om det kunne bli trangt om plassen. Det er nesten vanskelig forst at de sm bosom gjerne hadde lighusa kunne romme tre-fire losjerende, i tillegg til vertsfamilien flere unger. Uten denne hjelpa hadde det knapt vrt mulig bygge opp btbyggeriet til den bedrifta det ble. Blant vertene var Anna Stolsmo, Elen og Nils B. Sklvik, Ester og Johan Stolsmo, Gunnvor og Ingebrigt Stolsmo, Ole H. Sklvik, Marie Haugnes, Elen og Tore

Ingrid Vaagland p

den tida de hadde losjerende heime. Mange av kostkarranj ble som en del av familien, sier Ingrid i dag.

Kallset, Ragnhild Brun og Marit og Peder Ster. Marit var sstra til Vaagland-brdrene,

42

som ogs hadde kostkarra heime, alle tre. Der var det naturligvis kvinnene som sto for alt det praktiske. Ofte var det riktig trivelig ha losjerende, forteller Karen Vaagland, som ble gift med Edvard og kom til bygda fra Melhus i 1948. Arbeidsfolk som hadde kost og losji her ble kalt kostkarra eller kostfolk. De arbeidet mye, ofte langt utover kvelden akkurat som mannen min. Vi hadde opptil trefire mann boende her samtidig, men for det meste var det bare en. En kommer borti litt av hvert nr en har losjerende, srlig nr det var utsettarkanne det kan du lite p. Det var uvant for meg da jeg kom hit. Det var kjle til liv! Ut av disse tette forholdene vokste det mange vennskap. ja, jeg minnes mange trivelige karer, som Arne Hannasvik fra Tustna og Kre Furset fra Kristiansund. Gikk det ikke ut over familielivet nr huset var fullt av fremmedkarer? Nei, det vil jeg ikke si. Vi var jo unge den gangen, og s litt annerledes p det. Men jeg husker Edvard mtte si fra en gang. Vi hadde noen sunnmringer her som var Jehovas Vitne. Det var greie karer, men Edvard gjorde oppmerksom p at de ikke fikk misjonere overfor ungene. Og det gjorde de heller ikke, forteller Karen. Vertskapet flte det ofte som om losjerende kostkarra hrte til i familien. Flelsen var gjensidig. bodde hjemme hos Einar og Brit. Der var vi nrmest en del av familien. VaagVi land-familien hadde jo et veldig godt rykte som dyktige btbyggere, men ogs som svrt trivelige folk. Det var godt vre der, sier Kre Sandy, som fikk bygget Orfjord i 1950.

* Sunnmringene oppdaget tidlig Vaagland. Hermann Sjong f Valra &rya fikk levert 1-);;,,,vin, i 1965, en kom-

binert trler og linebt p 19,8 meter. Dette var verftets femte fiskebt i stl.
Foto: Engvig

43

[11', 1 [

P.

* Bildene under: Sildeeventyret ga ettersprsel etter flere og strre bter. Vidgrunn var den frste av fire like snurpere p 85 fot fra Vaagland. Den Albert ble bygd for brdrene len,,
og Bjarne Dragsnes

Kostkaren som kom tilbake

Ingrid Vaagland var gift med Henrik, den mellomste av brdrene, som tok over som daglig leder da Einar dde i 1963. Ogs Ingrid var vertinne for et utall kostkarra. En av fiskerne sa at de ikke bygde bt her fordi det var billigst, men fordi de likte seg s godt. De ble som en del av familien, mange av dem. Huset var fullt. Vi hadde opptil tre kostkarra, som t alle mltid her. Det kunne bli trangt rundt middagsbordet. En del bodde her under nesten hele bygginga, det vil si et halvt rs tid. Andre kunne reise heim i helgene, helst montrer, elektrikere og andre fagfolk. Et r reiste de ikke heim til jul fr vesle julaften. De arbeidet til midnatt i lang tid for bli ferdige til jul. Det var mange harde tak ogs for dere som var vertskap? Ja, jeg var sliten mang en gang. Nr de holdt p til midnatt satte jeg fram mat til dem, fr jeg la meg nedp noen timer. S var det tidlig opp og rydde av etter dem, og sette fram nytt for de var tidlig p'n igjen. Huset var ikke blant de strste. Vi hadde soverommet vrt, og s et dobbeltrom og to enkeltrom. Men de tre guttene vre mtte jo ogs sove en plass... Ingrid har mange minner fra tida som vertinne for kostkarranj. Jeg husker godt yvind Nilsen (som seinere tok navnet Valanes) fra Troms, han var bare ungdommen da han bygde Valanes. Han kom og var s glad, fordi han hadde ftt en million kroner i ln p 21-rsdagen sin. Det var mye penger i 1967! Han satt her ved kjkkenbordet og skreiv brev til kjresten sin, husker jeg. Og det gikk da godt med bten, for de kom tilbake i 1976 og bygde en til. Joda, vi kom tilbake, og det med stor glede, sier yvind Valanes. Begge btene de bygde bar familienavnet. Den frste Valanes var den aller frste bten som ble levert fra det nye anlegget p Nesset, i 1968. Det var en linebt, mens den neste var en kombinert linebt og trler. Hvorfor kom dere til Vaagland Btbyggeri? Frste gangen var det mer tilfeldig. Vi hadde flere tilbud, men havnet til slutt p Vaagland. Andre gangen var valget i grunnen opplagt. Vi var veldig fornyd med bten, med folkene som hadde bygd den og med de som huset oss! Vaagland har et veldig

fra Dyrvik p Frya i 1951. Du verden for en sjbt det var! sier Bjarne i dag. Men bten var ingenting uten et godt mannskap, som her har tatt seg tid til fotografering. Foran fra venstre: Albert 1 (maskinist I kro, og eier), I Dragsnes, (skipper og eier), Bjarne Dragsnes (bas og eier), Arne Dragsnes (snn av Albert). I midterste rekke:

Olaf DyrHarald rvik, Theodor Rekkarvik, I hin, I Hansen, AAnton

Bakerste rekke:
)1.11 .

De var vanligvis 18

mann under fiske, p bildet mangler to.

Foto: Frya Bygdemuseums fotosamling

godt renomme i alle kretser. De er flinke, plitelige og rekjre. Begge btene vre var av topp kvalitet, og fungerte veldig godt p sjen. En annen som kom tilbake var maskinmontr Bjarne Fiksdal fra Molde. Han var ansatt ved Brunvoll Motorfabrikk, og kom til Vgland p arbeid frste gang i 1963. Jeg bodde nesten alltid hos Ingrid og Henrik, og fikk eget soverom der. Jeg kom veldig nr familien, og var sammen med dem i mange sammenhenger. Harald Svendsen er en av de mange kontrollrene som har gtt arbeidet til Vaagland Btbyggeri etter i smmene. Han begynte ved Skipskontrollen i Kristiansund i 1961. Samme ret hadde han ansvaret for kontrollere Nybakk, en av de siste trebtene fra verftet. Jeg lrte mye av Einar Vaagland, sier Harald Svendsen i dag. Han var en ener som fagmann, en hardt arbeidende leder som aldri sparte seg. Han gikk heller i smia og smidde en bok som manglet, enn ta middagspause. Dermed kunne arbeidet g uten avbrekk. I tillegg var han et flott menneske. Han var en mann du kunne samtale med. Han tok imot rd, og han ga rd. Nr han s i tillegg hadde brdrene Henrik og Edvard sttte seg til, er det klart at Vaagland hadde en stor fordel gjennom kontinuitet i ledelsen.

* Havets sle hves opp i etter et vellykket kast i 1964. Den ble levert til ,tid p Smla i 1953, og var et prektig tilskudd til en sterkt voksende snurperflte. P bildet er t iir0 , 1.1.. tilkalt for hjelpe, og kanskje ogs ta en del av lasten.

Fiskebt til fiskarformannen

Nybakk var den nest siste av trebtene fra Vaagland. Den aller siste var garn- og linebten Djupaskjr, som ble levert den 15. mai 1962. Den var kontrahert av Einar

45

KUNSTEN A BYGGE BAT

* Svrt mye arbeid str igjen etter at skroget er ferdig. Her er i gang med innredningsarbeid i styrehuset p
ikill

Heps fra Sandviksberget i Osen kommune (i Sr-Trndelag), seinere kjent som formann i Norges Fiskarlag gjennom 10 r. Det var nok anbefalingen fra sambygdingen Peter Heps som gjorde at vi valgte Vaagland. Han fikk bygd Rav der i 1952, en bt jeg likte veldig godt bde utseendet og ellers, forteller Einar Heps. Peter var ogs p Vaagland for reparasjon og service p en annen bt, og hadde et nrt forhold til Einar Vaagland. Jeg tror de var gode rdgivere for hverandre i mange sammenhenger. Einar var en veldig dyktig fagmann, det tok ikke lange tida fr han hadde det klart hvordan ting skulle gjres. Det gikk jo p trebter i Einars tid, og han var en flink tmmermann. Broren Henrik var mer av ingenirtypen, og var sentral i overgangen til stl som var under forberedelse da vi fikk bygd Djupaskjr. Henrik var kunnskapsrik og flink. I det hele tatt var det fint bygge bt p Vaagland. De var til stole p, og la sin re i at produktet skulle vre frsteklasses. Einar Heps ble godt kjent med familien i byggeperioden. Vi var mye oppi garden med Brit, kona til Einar. Og guttene deres var noen friske karer i oppveksten! Djupaskjr var en snurper p 63 fot. Den kostet svidt jeg husker rundt 310.000 kroner. Det var billig, og bten var god. Jeg hadde den til 1984. Da ble jeg formann i Fiskarlaget, og bestemte meg for selge Djupaskjr, forteller Einar Heps.

De frste stlbtene
Navnene Einar Heps og John Kre Be er knyttet til det store tidsskillet ved Vaagland Btbyggeri. Heps bestilte den siste trebten, Be den frste stlbten. Det vil si; vi var fire brdre fra Blandet p sunnmrskysten som fikk bygd Lowinda. Jeg var skipper, Arnulf var maskinist, Torbjrn kokk, og s var det yngstemann Bjarne, forteller John Kre Be. Hvorfor dro dere til Vaagland for f bt, nr det attptil var den frste stlbten de skulle bygge? Vi likte veldig godt de trebtene de hadde bygd, s vi ville at de skulle prve skape en like fin stlbt. Og det greide de. Det ble en veldig god sjbt, en god bt i det hele tatt. Vi brukte Lowinda til fiske med garn, line og juksa. Vi var to r p Grnland p juksafiske. Ellers fisket vi mye p Island og i andre havomrder. Det var mange harde tak, men bten klarte seg godt. I dag er John Kre den eneste gjenlevende av de fire brdrene som bidro til skape historie p Vaagland Btbyggeri. Lowinda fikk byggenummer 63, mens den siste trebten fra Vaagland, Djupaskjr, fikk byggenummer 64. Dermed mttes ny og gammel tid p slippen i Vglandsbakkan. Begge btene var ferdige i 1962, Lowinda tidlig p nyret. Den ble solgt til Ulsteinvik i 1970, og seinere videresolgt til Nord-Norge. John Kre Be mener den er kondemnert n, etter et havari. Den andre stlbten fra Vaagland er derimot i full drift fremdeles. Nyvonia ble levert til tre brdre Kristengrd og faren deres fra Kortgarden i Molde kommune i 1963. I motsetning til Lowinda var dette en lastebt, den lastet 180 tonn og var 26,70 meter lang. Bten ble tegnet p Vaagland slik vi nsket det. Vi hadde med et utkast fra ingenir Frimannslund ved Skipskontrollen i lesund, men det var ikke framme i det hele tatt. Det ble ikke behov for det. Vi hadde et srdeles godt samarbeid med Vaagland om

Lys i tunnellen
Det var trangt om plassen i Bakkan, der btbyggeriet holdt til de frste 40 ra. Etter store snfall gikk det med mye tid til snmakking, og av og til ble det helt hplst. Vinteren 1964 snodde det svrt mye, og takras etter takras bidro til fylle opp uteplassen. Til slutt ga de opp makke fram til lageret. Isteden ble det gravd en tunnel under snen inn til lagerdra! Bakkan-tunnellen ble faktisk stende i mnedsvis.

utforming av bten, forteller Arthur Kristengrd.

46

Arbeidet var av frsteklasses kvalitet. Jeg husker at noen som var ved verftet for underske om nybygg bemerket hvor glatt den var i huden, noe som viste at tilpassing og sveising var skikkelig gjort. Nyvonia var et gjennomtenkt prosjekt: Den ble bygd for kunne forlenges med inntil fire meter, og det ble gjort av Vaagland i 1969. Lasteevnen ble da kt til 225 tonn. Bten ble solgt til Thorleif Leren i Kristiansund i 1974. Den ble ombygd til brnnbt for transport av levende fisk, noe den fremdeles blir brukt til.

Sildeeventyret
Ser du de 75 ra til Vaagland Btbyggeri under ett, har bygging av fiskebter vrt dominerende, og verftet har hatt kontakt med mange dyktige fiskere. Einar Vaagland hadde jo sjl vrt fisker, og drevet skreifiske ut fra Hallarya om vrene sammen med sin far, og forsto veldig godt behovene deres. De ville sjlsagt ha gode, funksjonelle bter. Og de ville gjerne ut p feltet s fort som mulig for tjene penger. Ja, det stemmer det, humrer Petter Yttersian fra Sistranda p Frya. Sammen med partneren Arnulf Rabben fikk han levert Heilskjr, en 92-fots snurper, i 1956. Det var egentlig en nordlending som skulle ha bten, men han greide ikke skaffe penger. Materialene var allerede innkjpt, og vi fikk overta kontrakten. Vi hadde heller ikke s mye penger, men vi klarte det. Kontrakten var p 510.000 kroner. Nter og notbter hadde vi fra fr. Mot slutten av byggeperioden var Petter og Arnulf ivrige etter komme seg p sjen, men det oppsto et problem da hovedmotoren skulle monteres. Det var en 260 HK Hjelset, og den kom hel til verkstedet. Bten sto p beddingen, vi ville bli ferdige og komme oss i fiske. Einar Vaagland forsto oss, men de hadde jo ikke noen kran til lfte ombord den 10 tonn tunge motoren med. Da fikk Einar rigget opp noen solide tmmerstokker, og dro motoren opp med patenttaljer. Han var veldig betenkt da motordelene skulle dras inn over romluka og senkes ned, men ogs det ble lst

Tidligere kunne storsilda g nesten opp i firesteinene p kysten. Her er notbtene til 1 )rot p veg inn til havn fin- egen maskin etter et vellykket kast nr land. Flere bter bar hatt hellet med seg; det er rene konvoien av notbter. De to notbtene var sammenkoblet, med halve nota i hver. Nr sildestimen skulle ringes inn lste de btene fra hverandre, og kjrte i en stor sirkel rundt silda mens nota gikk i sjen.

47

KUNSTEN A BYGGE BA T

* Vaagland bygde to ringnotsnurpere med 35 rs mellomrom til Peter Heps Rederi p Sandviksberget. Btene hadde samme navn, og begge var topp moderne fartyer i hver sin tidsepoke. De ble levert i 1952 og 1987. Her sjsettes kai' 2. , p nattestid fra beddinghallen.
Foto: Fritjof Olsen

p en betryggende mte. I desember 1956 var bten klar. Vi gikk til Kristiansund og fikk ombord utrustning for 40.000 kroner p krita. S gikk vi rett p feltet og lasta bten med vintersild p frste kastet! Sildefisket var et eventyr i 50- og 60-ra. Ufattelige mengder sild kom inn mot kysten, og snurperne l tett i tett p feltet. Vaagland Btbyggeri ble en del av dette eventyret, og leverte en serie snurpere til sildefisket. Bjarne Dragsnes fra Dyrvik p Frya er en av veteranene fra sildeeventyret. Sammen med brdrene Albert og Jens fikk han bygd Vidgrunn i 1951. Det var den strste snurperen Vaagland hadde bygd til da, og den frste av fire 85-fotinger fra verkstedet. Du verden for en sjbt det var! Vi lasta p den 2200 hektoliter, og det var mye p en bt av denne strrelsen. Vi lasta den helt opp i Nordsjen, det var hauger av sild p dekk. Vi surra presenninger over silda, og satte kurs mot Egersund, 7-8 timers gange unna. Sjen gikk over dekk og fram til lugarnedgangen forut. Vi mtte bare gi opp ta ombord notbtene, da ble Vidgrunn for tung, s btene ble senka ned igjen og tatt p slep. Tung sj var det ogs. Da vi kom fram var det ikke ei eneste sild igjen p dekk. Sjen hadde vaska ut alt. Det var rart at vi berga. Men det var en god bt, vet du. De relativt sm trebtene kunne bare ta opp en brkdel av hva dagens moderne storsnurpere laster, og fisket var rene handverket sammenlignet med i dag. Til sammen ble likevel fangstene svrt store i strste laget, viste det seg seinere. Ja, det var tider. N sitter basen i kvitskjorte i styrhuset og styrer det hele med instrumenter, sier 85-ringen Bjarne Dragsnes med et aldri s lite sukk. Vidgrunn ble solgt i 1969, og hadde seinere enda tre eiere. Den havnet etter hvert i Egersund, hvor den til slutt ble kondemnert (senket). Det store sildeeventyret varte ikke evig. Utover p 60-tallet forandra fisket karakter, fra kystnrt fiske med trebter til havfiske med store stlbter, og det ble fisket med ringnot etter makrell i Nordsjen og lodde i Barentshavet. Seinere startet ogs fiske etter kolmule langt vest i havet. Vaagland bygde mange snurpere, bde til norske og utenlandske kunder, fram til 1980. Da gikk verftet inn i en periode med mer skrogbygging, dels til konkurrenter. Den forelpig siste strre snurperen fra btbyggeriet var Rav p 53 meter, levert i 1987.

Kunder og konkurrenter
Det var alts flere gode grunner til beske Vaagland Btbyggeri, s god forpleining som gjestene fikk. Men den viktigste var og er tross alt bygge bter. Egil Ulvan Rederi i Trondheim har de siste ra ftt bygd to moderne lastebter ved Vaagland; With Junior i 1998 og Mikal With i 2002. Frstnevnte er den strste bten som er bygd ved verftet, med sine 59,60 meter. Sistnevnte er et avansert spesialskip for transport av fiskefr. Skroget ble bygd i Kina, og transportert med lekter til Vgland. Btbygging er ikke lenger en lokal virksomhet, der skipstmmeret blir hogd like ved btbyggeriet og metalldelene blir smidd i egen smie. Hvorfor valgte du Vaagland da du skulle kontrahere bt, Egil Ulvan? Vi var et lite rederi med sm ressurser til oppflging under byggeprosessen, og mtte finne et verksted som var solid og plitelig, og som vi kunne etablere full tillit til. Det var ogs ndvendig at verkstedet kunne delta i planleggingsprosessen, og der bidro Vaagland positivt. Egil Ulvan hadde ogs erfaring med en Vaagland-bt fra fr. Det var Austborg, en 56-meters lastebt bygd i 1982, som han kjpte brukt av Petter Borgen p Haramsya.

Stoisk ro
Ensar Va,lejland hadde ei stygg ulykke i 1939, under arbeidet med Nygaardsvoldbtene, da han skar av seg flere fingrer p ei sirkelsag. Mange r seinere kom han til kappe av en finger til. Han kikka p fingeren, og s kom det tort:

- For'n na der 6g no, ja.

48

E N A ,',r

* Under til venstre: Den nyeste I. p prvetur, der bt og utstyr testes. I jubileumsret 2002 var dette fremdeles den strste fiskebten (53 meter) som er bygd ved Vaagland.
Foto: Harald M. Valderhaug

* Under til hyre: Det er et stort sprang bde i teknologi og utseende fra trebtene til dagens moderne fartyer. Dette er trleren levert til Arvid Nergrd-selskapet Senja Fiskeriselskap i 2000.
Foto: Harald M. Valderhaug

hadde tilbud p With Junior ogs fra andre verksteder, og prisene var omtrent Vi p samme niv. Da vi skulle kontrahere det skipet som ble levert i 2002, hadde ikke Vaagland den beste prisen. Det som avgjorde valget av verksted var den veldig gode erfaringa vi hadde fra gjennomfringa av det frste nybygget, og den tilliten som ble etablert mellom oss. Dessuten har Vaagland et veldig bra omdmme i markedet. Bedrifta str for kvalitet, redelighet og soliditet. Ellers m jeg si at arbeidsforholdene er utrolig bra, sammenlignet med andre bedrifter i skipsindustrien, sier Egil Ulvan. Blant de nyeste kundene til Vaagland er ogs Taubtkompaniet AS i Trondheim, som bygde en lekter i Kina og frakta skrogene til to taubter over alle hav til Nordmre. Skroget til Mikal With var med p den samme turen. Sjl om Vaagland ikke har bygd tilsvarende bter tidligere, har de bygd like avanserte bter til annet bruk. Dessuten visste vi hva Vaagland str for nr det gjelder kvalitet, og samarbeidet har vrt meget bra, sier Ole T Bjrnevik i Taubtkompaniet. De to taubtene, Boa Sleipner og Boa Mjlner, blir levert i lpet av 2002. Fornyde kunder kommer gjerne med godord. Men hva sier en konkurrent om 75rsjubilanten? Reidar s, teknisk leder ved Solstrand AS i Vestnes skryter, han ogs: Vaagland har sterk konkurransekraft takket vre sin gjennomfrte kvalitet. Vi er jo ikke bare konkurrenter, men har ogs samarbeidet om flere prosjekter fra 1980 til i dag. Samarbeidet har vrt helt topp; det er flinke folk p alle niv i bedrifta. De er veldig samvittighetsfulle, og legger sin re i yte det beste. Anlegget er ogs veldig fint og har en god beliggenhet for slik industri, uten for nrt naboskap til boligbebyggelse. Ville s gjort noe annerledes? Det er veldig vanskelig si. Med et slikt anlegg kunne det kanskje vrt mulig ta noen kalkulerte sjanser. P den andre sida har det sine fordeler kjre forsiktig. Uansett nsker jeg alt godt for Vaagland, sier Reidar s. Alfred Bech var disponent ved Storvik Mekaniske Verksted i Kristiansund i mange r, og fikk et nrt forhold til Vaagland.

Det er en stor glede for en gammel skipsbygger f hilse jubilanten! Jeg lrte Vaagland Btbyggeri kjenne i 60- og 70-ra, ved Henrik P. Vaagland og dagens leder Peder Vaagland. Det ble tidlig klart at en hadde med redelige folk gjre, og at kvalitet og punktlighet preget bedriftskulturen. Det var derfor naturlig henvende seg til Vaagland da Storvik Mek. i 70-ra hadde behov for bygge skrog til hekktrlerne. Dette frte til levering av skrogene til Rky i 1970 og til Bugyfisk i 1978. Begge leveransene ble gjennomfrt med frsteklasses fagarbeid og problemfrie oppgjr. Det er tydelig at Vaagland har en strategi som har vist sin berettigelse. Med et moderne anlegg og den fagkunnskap de disponerer, br ogs framtida by p spennende utfordringer, sier Alfred Bech.

* Skipsdpen er et stort
og hytidelig yeblikk for bde btbygger og bteier.

Her er dpen av
lykkelig gjennomfrt den I. mai 1998. Fra venstre:
1;1,1g

gudmor ( f; og Foran str venstre) og

(til
Vaag-

land, dtre av henholdsvis Thor og Peter Kris tjan.

Foto: Einar Vaagland

51

Fra Baktran til Kina

*
Bildet p hyre side: Den skal tidlig krkes... Veritsnringa nsker strre rekruttering. Kanskje denne !dengen fra Brdshaugen barnehage i Surnadal ble inspirert av besket p Vaagland?
Foto: Peder Reiten

Btbygging? Det var lyd, det var lukt, det var smak. Nye og gamle bter om hverandre i fjra uti Bakk. Den gamle Gideon-motoren som spydde hvite rykringer nr den anstrengte seg for dra tmmersaga. Lukta av bek og drev og fjre sammen; btbyggerlukta. S satt de der btbyggerne p snekkerlemmen over tmmersaga, og spant drev. Det var vante karer som Lars, Gudolf, Ingebrigt, Johan, Peder, Ingvald, og s var det noen unge som skulle lre faget. Noen ganger satt de stille, konsentrert om arbeidet. Andre ganger smalt det i salte replikker, og latteren blget utover Sklvikfjorden. Innimellom smatt smungene forbi, p jakt etter nye eventyr. Opp og ned, att og fram i denne eventyrverden av hvelspon og rotkroker, plankestabler og avanserte gjmmeplasser. Kanskje fikk de kjre med bjnnene p skinnegangen, som strakte seg fra kaia og gjennom hele tomta, bort til lagerplassen for skipsmateriale ved bygdevegen. S oppslukt var ungene av leiken, s mye krefter brukte de p den, at det hendte de sovnet fra det hele med hendene under hodet i den digre dungen av hvelspon. Lunt og godt og trygt. Midt p dagen var det en times middagspause for arbeidskarene. For de som hadde lengst arbeidsveg ble det for langt g heim. Da var det ofte ungene som kom med middagsmat til far, men det var ikke alltid maten kom velberga fram. Det var mange veger heimefra til vervet, kan hende middagen hadde sttt p hodet ogs. Etterp, da arbeidsdagen var slutt, var det ofte slitne fedre som tok beina eller sykkelen fatt p heimveg. kter med tung bordplank eller veldige spant kjentes godt i kroppen. En ting var ikke til unng: Bygde du bt, ble du sterk.

Moderne tider
Skipsbygging? Moderne skipsbygging er ei nring med hye topper og dype daler, og det er ei nring i stadig forandring. Behovet for ulike typer bter endres i takt med utviklinga i industri, fiske og annet nringsliv. Hard internasjonal konkurranse om kontraktene kan gi store utslag p kort tid. I Norge var for eksempel mange store verft bygd opp for dekke ettersprselen etter store tankskip til ojetransport over verdenshava. Mange av disse verftene forsvant da konkurransen fra lavkostland kom for fullt. Ogs mindre verft har ftt merke at skipsbygging har blitt ei global nring. Avstand er ingen hindring dersom fortjenesten er stor nok. Derfor kan et skrog eller et helt skip til norske rederier bygges i Kina, med lnnskostnader p en brkdel av de norske. P det meste sysselsatte skipsbyggingsnringa med underleverandrer 40.000 personer. I 1975 var 22.000 verftsansatte direkte knyttet til arbeid med nybygg. Ti r seinere var antallet sunket til 5000. Tankskipene forsvant fra norske verft, men nye skipstyper kom til, ikke minst offshorefarty til den sterkt voksende oljenringa.

Friskt liv
Mytene vil ha det til at sprkbruken kan bli noks frisk i verftsindustrien. En av veteranene fra Vaagland, Johs. Maalen, sier det slik: - Ingen fr skipsindustrien kjem i menighetsrdet eller

edruskapsnemnda.

52

FRA BAKKAN TIL KINA

* Skroget til Mikal With p lekter i Kina,

klar til den lange turen over verdenshavene til Vaagland Btbyggeri. Skrog av en viss strrelse til norske verft vil fremdeles i stor grad bli bygd i lavkostland, men da helst i Europa. Importen fra Kina kan ha vrt en engangsforeteelse.

Navnet skjemmer ingen

Den frste stlbten som ble bygd ved Vaagland, ble levert til fire brdre Be fra Blandet p Sunnmre i 1962. Den fikk navnet Lowinda, inspirert av Erik Byes vise Anna Lovinda. Men faren til de fire eierne var ikke fornyd med navnet. Han mente det var s mye ulykke i visa, skrev Tidens Krav. Skipper John Kre Be tok til motmle mot opphavet: Et navn skjemmer ingen, bare man ikke skjemmer det selv. Og alle navn som inneholder holmer og skjr, er jo opptatt fra fr!

Samtidig har det vrt store forandringer i strukturen i nringa. P den tida da Einar Vaagland begynte i naustet heime var det btbyggerier p hvert nes. I dag er bare noen f igjen. Vaagland Btbyggeri har ogs opplevd skiftende tider. Likevel er bedriftas historie preget av en forbausende stabilitet. Gjennom 75 r har det bare vrt permittert arbeidere noen f ganger, i korte perioder p inntil tre-fire mneder. Vaagland har holdt hjulene igang gjennom levere kvalitet, og gjennom utvikle seg: Overgang fra tre til stl, nytt og mye strre anlegg, stadige moderniseringer og forbedringer sist gjennom bygging av ny trrdokk til 10 millioner kroner i 2001. Men kravene til utvikling og modernisering blir ikke mindre i framtida. Det er daglig leder Peder Vaagland mer enn klar over. Skipsindustrien er ikke til kjenne igjen, sammenlignet med for 20-30 r siden. Fr hadde verkstedene egne folk som gjorde alt fra A til , med stl og rr og montering og innredning og alt det andre. I dag er det f eller ingen verft som utfrer alt elektrikerog snekkerarbeid sjl. N er skipsbygging i mye sterkere grad blitt entreprenrvirksomhet, der det gjelder finne de riktige underleverandrene, og legge det store puslespillet som en moderne bt er. Den store utfordringa ligger i vre best til sette sammen alle de ulike bitene. Det krever god organisering og prosjektstyring. Det er dette som er konkurransekrafta vr. De siste tjue ra har norsk skipsbygging dreid fra tonnasje til kompleksitet. Btene har ikke blitt strre, men stadig mer spesialiserte. Og det er dette som gjr at vi kan konkurrere. Ellers ville kanskje Polen og andre lavkostland tatt over all skipsbygging, de leverer jo skrogene allerede. Vi m vre i fremste rekke og utvikle nye lsninger, nye bter og nye bttyper. Og vi m levere kvalitet. Det gjelder ikke bare skrog og bter og utrustning, men hele industrien rundt btbygginga. I vrt fylke er vi jo godt stilt. Her finner vi de fleste og beste leverandrene innenfor mange felt, som gear og propellanlegg, styremaskiner, vinsjer, kraner og annet dekksmaskineri, fangsthandtering og fabrikkanlegg, skipselektronikk, mbler, redningsmateriell og mye annet. Her finnes dessuten skipsmeglere, skipskonstruktrer og konsulenter, utdanningsinstitusjoner alts det meste av infrastrukturen som er ndvendig for et godt skipsbyggingsmilj. Og ikke minst finnes det mange kunder her i fylket, om det er innenfor fiske, fraktefart eller offshorefartyer.

Hard konkurranse
I 2002 leverte Vaagland Mikal With, en avansert lastebt for frakt av fiskefr. Til denne bten ble det brukt ca. 40.000 ulike elementer. Hver minste del skal registreres. Da gjelder det ha orden i sysakene. P dette omrdet har btbyggeriet svrt gode tradisjoner. Einar Vaagland holdt nye oversikt med timeforbruk og innkjp helt fra den frste bten han bygde. Da bten var ferdig, visste han hva det hadde kostet bygge den, og om han satt igjen med noe overskudd. Systematikken er beholdt, sjl om verden har forandret seg til det ugjenkjennelige. Da Einar begynte p byggenummer 1 hsten 1927, bygde han bten av tmmer fra nromrdet. Han ville neppe trodd det dersom han fikk vite at btbyggeriet hans 75 r seinere skulle hente ferdige skrog fra Kina. Det er pengene som rr, og nr det er mange millioner kroner billigere hente et skrog fra lavkostland enn bygge det sjl, har heller ikke Vaagland noe valg. Lar de vre, fr de ikke kontrakten. Dette blir forsterket av at

54

FRA BAKKAN TIL KINA

inngelse av kontrakter ikke bare er et forhold mellom verft og kjper lenger. Et nytt ledd har meldt seg for fullt: De skipstekniske konsulentene. Dette er en bransje som har vokst sterkt de siste ra. De har alltid vrt med, men p et helt annet niv. Verkstedene bygde ned kompetansen innen tegning, konstruksjon og prosjektutvikling. De kjpte flere tjenester av konsulenter, som n har bygd seg kraftig opp. Dette er ei utvikling som har vrt mye diskutert, og mange mener det var feil at verkstedene ga slipp p denne kompetansen. N har skipstekniske konsulenter i stor grad satt norske skipsverft p sidelinja nr det gjelder markedsfring og salg. Konsulentene tegner og beregner all slags bter, har kontakter i markedet og selger sine prosjekter: Her er verdens beste bt. Vi tegner og beregner, og finner et verksted til deg som kan bygge bten til gunstigst pris. Konsulentene kan ogs ve et visst press p verftet, som jo er avhengig av r stadig nye kontrakter.

* Omstilling. Det er et
nkkelord for verftsn-

ringa. For 20 30 r si-

den hadde verftene egne folk til utfure mye av det arbeidet som n gjres av andre, for eksempel med stl og rr. Hkon
Foss, ansatt fin 1954 til 1978. var en tusenkunstner i dreiebenken og maskinverkstedet.

Nye tider nye prioriteringer

Kjp av skrog fra Latvia, Polen, Romania og andre lavkostland. Utstrakt bruk av skipstekniske konsulenter. Begge deler pvirker skipsbyggingsindustrien og konkurransen innen nringa sterkt. Men det er ogs mange andre momenter i kampen om kontraktene. Det er mange konkurrenter, og i perioder er konkurransen hardere n enn fr. Det er tilbud og ettersprsel som styrer, og nr det er stor ettersprsel er det flere som kaster seg innp. Vi s det i forbindelse med subsidiepolitikken som gjaldt fr 2001. Da ble det slutt p byggetilskuddet. Dette gjorde at det ble svrt stor aktivitet utover mot slutten av 2000.

55

* Norsk skipsbygging
har dreid fra tonnasje til kompleksitet: Hver bt har blitt et enormt puslespill, der bitene hentes verden over. ,, Mikal

With er et godt eksempel

p det. Det ble brukt ca. 40.000 ulike elementer i den avanserte lastebten. Norsk verftsnring m vre ledende inne utvikling og internasjonalt entreprenrskap for makte konkurransen fra lavkostlandene.
Foto: Harald M. Valderhaug

Hva kan Vaagland gjre for stille sterkere i konkurransen i framtida? Vi m satse mer p markedsfring og salg, p markere oss overfor de som er med og bestemmer nr det skal kjpes bter. Vi m fortsatt vre plitelige med hensyn til leveringstider og kvalitet. Vi m ha godt samarbeid med kundene, det blir bare mer og mer viktig. Vaagland Btbyggeri ble tidlig med i Vestlandske Fartybyggjarlag (VF), som ble opprettet i Bergen tidlig p 60-tallet. VF skulle formidle kontrakter mot provisjon, og pvirke myndighetene til gi nringa bedre rammebetingelser. Samtidig ga VF praktiske rd om forretningsdrift, der kunnskapen var s som s i mange av de mindre verftene. Denne sammenslutninga var nyttig for btbyggeriet. Det begynte med sm og mellomstore verft fra Flekkefjord til Nordmre. Seinere kom ogs verft lenger nord med. N har VF skifta navn, til Norske Skipsverft, og har 33 medlemsbedrifter. Utviklinga til organisasjonen viser litt av hva som har skjedd i nringa: Markedsfringa nr ikke s godt fram som fr, der har andre aktrer kommet inn. I steden er Norsk Skipsverft med og formidler skrogbygging. Det er litt rart: De som var med og trygget mye av norsk skipsbygging er i dag med og hjelper oss med sette bort halve arbeidet!

Trenger folk
Ei oppgave er uhyre viktig, sier Peder Vaagland: beholde det folket vi har, og rekruttere og lre opp nye. Prosjektleder Peter Kristjan Vaagland er helt enig. Dette med rekruttere folk er den strste utfordringa vi har, ved siden av skaffe nye oppdrag. Vi er i rute nr det gjelder anlegg, men m gjre Vaagland Btbyggeri til en mer attraktiv arbeidsplass. Vi ligger midt i Halsa kommune, og nsker rekruttere flere av vre ansatte fra bygda. Flere av de som skulle vrt grunnstammen i arbeidsstokken sluttet for at par r siden. Det drar mye kompetanse nr folk slutter, som det tar

tid bygge opp igjen.

56

Hva skal bedrifta gjre for bedre rekrutteringa og holde p de ansatte? Vi er igang med flere tiltak. Ett gjelder bedre samarbeid med skolene, fra grunnskolen til videregende. Vi nsker begynne tidligere med vekke interesse for det vi holder p med, bde her i nrmiljet og ellers. Tiltakene spenner fra invitere skoleklasser p besk, til tilby sommerjobb for elever i 9. og 10. klasse og presentere oss for studentene p yrkesfaglig studieretning ved Surnadal vidaregande skole. Vi kunne ogs prve legge til rette for dem som faller utenfor i skolen. Det er slett ikke bare Vaagland som har problemer med rekrutteringa. Mange verft og andre industribedrifter sliter med det samme. Industrien lokker ikke ungdommen. De beste ambassadrene for bedrifta er vi som arbeider her i dag. Ved fortelle om at vi har gode og interessante arbeidsplasser kan vi markedsfre verkstedet p en veldig direkte mte. Mange bedrifter satser bde penger og arbeid p ke trivselen, bde ved bedre arbeidsforholdene og gjennom sosiale tiltak. Det siste tiltaket fra Vaagland Btbyggeri er bygge smbthavn for de ansatte og deres familier. Meninga er bidra til fremme trivsel og interesse for sjlivet. En del arbeid gjenstr, men s langt er smbthavna blitt godt tatt imot. Vaagland Btbyggeri har et godt og moderne anlegg med plass til langt flere ansatte enn dagens 35. For f ansatte kan ogs gi kapasitetsproblemer, slik at man m si nei til kontrakter, sier Peter Kristjan Vaagland. Dersom man ikke klarer utnytte kapasiteten ved anlegget, har det daglige, konomiske konsekvenser. Kontorleder Peder Reiten forklarer: Vi har faste kostnader, som kan fordeles p et visst antall produktive arbeidstimer. Har vi flere ansatte fordele de faste kostnadene p, gr timeprisen ned. Det gir oss sterkere konkurransekraft. Det er ogs en grunn til at vi gjerne skulle hatt flere ansatte, selvflgelig under forutsetning av at vi har arbeid til alle. Alternativet er leie inn folk fra andre firma, og det blir mye dyrere enn ha fast ansatte.

* Innredning i opphoLdsrorn og lugarer p moderne bter holder hy boligstandard. Dette er fra messa p
With,
Foto: Knut Vaagland

57

FRA BAKKAN TIL KINA

Bek-bekre
I den frste tida ved btbyggeriet laga de bek-koster av saueskinn med ulla p. Under krigen var det vanskelig f tak i saueskinn, og Einar Vaagland lurte p om de ble ndt til sl ihjel hunden Peik for f smurt en bt med bek. Men problemet lste seg p helt annet vis. Nils Skalvik, kjent som Storsklvik, hadde en bekre gende i band utenfor huset sitt. S fikk bekren se speilbildet sitt i et kjellervindu, og det var et syn den ikke likte. Bekren tok tilsprang og stanga inn glaset, men strupte seg samtidig i bandet. Det var sjlsagt trasig, men var i det minste godt for noe: Btbyggeriet fikk kjpt et saueskinn til bek-koster.

Fra skole til verft

Hva sier ungdommen sjl om arbeide ved Vaagland Btbyggeri? Bedrifta har to lrlinger i jubileumsret: Rune Nessther og Brd Arne Vaagland. Dette er en fin plass vre p. Anlegget er fint, og vi har bra lremuligheter. Fadderordninga som skal flge oss opp fungerer kjempegodt. Sjl har jeg fagarbeider Svein Ove Bendiksen som fadder, forteller Rune Nessther. Han er p halvannet rs lrlingekontrakt, etter ha gtt grunnkurs i mekaniske fag og bde VK1 og VK2 ved Surnadal vidaregande skole. Etter lretida skal det avlegges fagprve. Det var naturlig g videre som lrling. Jeg fikk tips fra en av arbeiderne her om at det var mulig f kontrakt. Vaagland var ogs p skolen og informerte, og sa de var interessert i lrlinger. Rune synes det mest interessante arbeidet er vre med i maskina. Ellers blir det blant annet noe rrlegging, og han har vrt innom dreiing. Vil du fortsette innenfor denne nringa? Ja, det tror jeg. Jeg trives med dette arbeidet, og kan godt tenke meg fortsette her ved bedrifta. Det er en fin arbeidsplass med greie arbeidsforhold, og jeg har lyst til bo her i omrdet. Den andre lrlingen, Brd Arne Vaagland, tilhrer familien. Ja, jeg fr hre det nr noe ikke er bra! flirer Brd Arne. Faren hans, Einar Birger, er den yngste av de tre snnene til grunnleggeren Einar Vaagland, og driver Vaagland Mekaniske Verksted p samme sted som btbyggeriet tidligere l. vokste opp med maskin og mek, og har bestandig vrt interessert i skruing. Jeg Jeg liker arbeide variert. Motorer og skruing er bra, mens det kan bli i meste laget med stlarbeid, sier Brd Arne. Han har gtt linja for stlskipsbygging ved Gjermundnes vidaregande skole, og er n p torig lrlingekontrakt. Det er ikke s enkelt finne ut hva en vil bli. Jeg er interessert i bter, men vet ikke om bygge nye bter passer s godt. Da blir det mye stlarbeid, slik som sveising, montering, skjring og sliping. Jeg er mer interessert i vedlikehold, reparasjoner og utskifting av motorer. Det er artig skru sund og se hvordan det fungerer. Da fr du gjre mer som du vil; m improvisere og finne lsninger sjl. Det var artig og givende vre med nybygget Mikal With p ei ukes rundtur p jomfruturen, og se hvordan alt fungerte.

Marledsfering er svrt viktig. I gamle dager brukte man ikke mye tid og penger p slikt, men det ble gjerne en annonse i avisene i forbindelse med omtale av nybygg. Denne sto i Romsdalsposten midt p 50-tallet.

Et av vare siste nybygg

Starro2se C, VI ptar oss mye
op , ,, 1 9In x

* Den nye smbthavna for de ansatte bidrar til fremme trivselen ved Vaagland Btbyggeri.
Foto: Peter Kristian Vaagland

22

t,

x 11 .:1d

fot

bygg og repar .i",

Vaagland Btbyggeri Al

58

En god arbeidsplass

Tillitsmann Einar Lenes ser ingen grunn til at ikke rekrutteringa kan bedres. Vaagland er en stabil og god arbeidsplass. Vi 27-28 som arbeider p golvet har et flott kameratskap, og miljet p arbeidsplassen er det ikke noe si p. Ogs det fysiske arbeidsmiljet er meget bra. Trrdokken var et stort framskritt; n kan vi ta inn skrog og utruste disse innendrs. Dokken gjr ogs at vi kan ta reparasjoner og ombygginger i perioder uten nybygg, sjl om det ikke alltid er slikt arbeid som frister mest. Forholdet til ledelsen er ogs godt, etter min erfaring er det unikt sammenlignet med mange andre steder. Jeg snakker hele tida med Peder (Vaagland) om arbeidet og om ordrebkene. Samtidig er det selvflgelig ting som kan forbedres. Det gjelder blant annet kommunikasjonen internt, men det m sies at den har bedret seg atskillig de femseks rene jeg har vrt her. Blir dere tatt med p rd? Vi er litt for lite inkludert i selve diskusjonen rundt ulike prosjekter, for eksempel nr det gjelder framdrift og fornying av utstyr, men ogs det er i ferd med bli bedre.

Rekrutteringsarbeidet er hyt prioritert ved

Vaagland. Her er ungdommer ved bedrifta i
juli 2002. Fra venstre:

Ingrid Helen Vaagland, losgeir Strand 1-jelnset, Marius Bendiksen, Rune Nessther og Brd Arne Viagland. De tre frste
hadde sommerjobb, de to siste er Lerlinger. Tilbud om sommerjobb er ett av tiltakene for bedre rekrutteringa.
Foto: Asmund Frydenlund

Einar Lenes ppeker at gjennomsnittsalderen ved bedrifta er i hyeste laget; godt opp i 40-rene. Vi sliter med beholde ungdommen. Mange lrlinger forsvinner til bedre betalt

5-9

Folksomt under en skipsdp p Vaagland, der Halsa skolekorps spiller. For verftet er dpen bekreftelsen p at skipet er fidlfirt etter kontrakten.

arbeid i offshore og annet. Det er en ugunstig situasjon for bedrifta: Vi lrer opp folk som forsvinner. Ungdommen str ikke i k for komme hit. IT og kontor frister mer enn f lort p fingrene. Jeg er enig med dem som mener at vi m mer ut i skolene, og f vist hva vi egentlig holder p med. Er det lnna som skremmer ungdommen? Jeg mener vi har konkurransedyktig lnn, sammenligna med annet lokalt nringsliv. Men det m den ogs vre. Lnningene i Nordsjen kan vi aldri sl. I jubileumsret har fagarbeidere med fagbrev ei topplnn p ca. 230 000 kroner i ret, baser har 10 prosent mer. I tillegg kommer bonuser for innsparte timer ved bygging av bter. Mange arbeidere fikk for eksempel rundt ei halv mnedslnn i bonus p Mikal With, for en arbeidsperiode p rundt et halvt r. Einar Lenes er pendler, som de fleste av dagens ansatte. Han er fra Kyrksterra, og kjrer fem mil hver veg sammen med tre andre. Det er ikke noen fare kjre fem mil, sjl om vegen er kronglete. Jeg er vant til pendle, og har vrt ved flere verksteder som har ftt konomiske problemer. Da ser du verdien i en stabil arbeidsplass. Arbeidsoppgavene er varierte. Vi har ftt ei stor forandring de siste rene: Det var mer direkte platearbeid fr, da vi bygde skrogene sjl. Jeg er litt redd for at vi skal miste kompetanse p skrogbygging. De som kan det i dag vil etter hvert bli pensjonister, og da kan vi f problemer med

skaffe folk dersom det blir aktuelt bygge skrog igjen. Dette handler jo om internasjo-

60

nal konomi. Nr det psts at det blir billigere i utlandet sjl om vi arbeider gratis, hva gjr vi da? Er du redd for at hele bten skal bli flagga ut? Ikke p kort sikt. I dag blir jo mye av utstyret lagd her i landet, og vi har et solid forsprang nar det gjelder kompetanse. Men pa lang sikt kan det vre en fare. Skrog fra Kina kan ha vrt et engangstilfelle for Vaagland. I framtida vil trolig land rundt stersjen vre mer aktuelle, som Polen og de baltiske statene. har sjl vrt med p et prosjekt der deler har gtt fram og tilbake mellom land. Vi Vi bygde tre seksjonsdeler til luksusskipet The World for Fosen Mek. Verksted. Delene ble slept til Sverige p en lekter. Der ble de sveisa sammen p et verksted Fosen eier, og s slept opp til Fosen igjen. Det er slik det fungerer i denne nringa. Finnes det fordeler hente ved flytte p bter, gjr man det, om det synes aldri s ulogisk.

Kjttkakesjokket
Marit og Peder Ster tok

imot mange kostkarra, tilreisende bteiere og arbeidsfolk som bodde privat mens de arbeidet p Vaagland. En av de faste gjestene p 50tallet var en elektriker fra Kristiansund som het Bolso. Han ble godt traktert. Til begynne med syntes Bols det gikk for vidt: - Kjttkaka midt i uka! Dkker spis no vl ikkje sondagsmat p ein onsdag!?

Et reinere yrke
Slikt var ikke aktuelt i 1970, da Arne Hos fra Valsyfjord begynte ved Vaagland Btbyggeri. Nei, det er kjle tenke p at vi sleper skrog fra Kina og hit, for s begynne forandre p det! Du fr ikke den flelsen som det gir begynne p en ny bt. Det er noe helt annet bygge opp en bt nedenfra. N begynner vi med forandre p malte skrog. Det mest givende ved arbeidet har vrt se framsteget i arbeidet med btene. At

det nrmer seg slutten, f til et ferdig produkt, se fram til sjsettinga. Det var et hy-

61

FRA BAKKAN TIL KINA

Debet og kreditt
Btbygging er ei spesiell nring, p mange mter. Blant anna gr det hele tida penger ut av kassa, mens det kan g lang tid mellom hver gang det kommer noe inn. Kontorleder Peder Reiten sier det slik: - E seinne ut berre ei rekning i ret, men den e kjle stor!

Sulten kjetting
Johannes Blekken og Hkon Foss bodde p Betna, og hadde fast skyss med Hallvard Rognskog til arbeid p Vaagland. Hkon hadde plass ved den ene hjulkassa bak i bilen. Hallvard brukte kjetting nr det var glatt. En vinter slo kjettingen hull i hjulkassa, men Hkon holdt p plassen sin sjl om kjettingen stadig snappa etter skinnjakken hans. En dag var likevel begeret fullt: P vei til arbeid gjorde kjettingen et dristig kast, og tok med seg bladvottene til Hkon!

depunkt. Og det var spennende: Gr det bra? Hvordan vil bten ligge p sjen? N, med trrdokken, er fortidas stabelavlpning borte og med den noe av stemninga og spenninga. Men jeg ville ikke vrt uten trrdokken! Den er et stort framskritt for oss, og gir oss nye muligheter. Arbeider du p et verft, m du regne med bli skitten bde p overallen og p fingrene. Stv, gass og olje er en del av arbeidsdagen. En skal ikke svartmale dette yrket, tross alt. Det har blitt mye reinere. N kommer platene blanke og primet, fr var det svartplt. Fr begynte vi med ei lita kran, og det ble en del venting mens vi reiste opp bten del for del. N bygger vi i seksjoner. Det er mye raskere og mer lettvint. Har det blitt mer stress i arbeidet? Det skal leveres raskere og raskere. Tempoet er kanskje blitt jevnere. Men jeg kan ikke si jeg opplever arbeidsdagen som stressende. Og s var det en helt annen type arbeid fr. Da ble det satt sammen to mann, og s holdt de p til de var ferdige. Det tok utrolig lang tid plate opp en bt, sammenlignet med dagens seksjonsbygging. I dag har dessuten de fleste varierte oppgaver. Det synes jeg er positivt. Det er ei utstabil nring, dette? Ja, men p disse 32 rene har jeg aldri vrt redd for arbeidsplassen min. De har vrt fenomenale til f tak i arbeid. Jeg har knapt vrt permittert. Det er det ikke alle i denne bransjen som kan si. Lars Magne Settemsdal fra Bfjorden og Hans Hendrik Blekken fra sskard har samme erfaring. De har vrt ved Vaagland i henholdsvis 20 og 28 r. kom rett fra militret, stilte hos Henrik og spurte om arbeid og fikk begynne Jeg neste dag! Det var rett p sak, minnes Hans. Vaagland har vrt en sikker og solid arbeidsplass. Det har mye si nr en etablerer heim og fr unger. Lars kom fra yrkesskolen frste gangen han begynte ved bedrifta, for over 30 r siden. Han har ogs drevet heimgarden en periode, og vrt hos andre verksteder, blant an

Vaagland Btbyggeri har en kjerne av dyktige medarbeidere som har vrt med gjennom mange r. Her har to av dem, Ilen rik I.. L;I LadglandilnLa s tre)ne Hos, flitt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste gjennom 30 r. Henrik har vrt ansatt siden 1965, Arne siden 1970, og begge arbeiderfi-emdeles ved bedrifta.
-

Foto: Lars Olav Lillebo

62

dre Kleivset p andre sida av Sklvikfjorden og storbedrifta Rosenberg ved Stavanger. Det er mye lre i skipsindustrien. Vi skulle vrt mer rundt og sett hvordan de gjr det andre plasser, sier Lars. De to er enige: Det skaffe folk er ei minst like stor utfordring som skaffe arbeid. Og hvis folk slutter, er det ikke av frykt for framtida. er poteter, vi som jobber her. Det er bde en svakhet og en styrke. Vi er ikke Vi like gode p alt, men vi fr variasjon i arbeidet og gr ikke s lett lei. I mekanisk industri vil alltid faren for arbeidsulykker vre der. Lars Settemsdal og Hans Blekken har opplevd lite av slikt. Det har vrt f arbeidsulykker med sjukemelding her i vr tid, men noen nestenulykker. Sveiseblink, kortvarige synsskader under sveising, er det vanligste.

* Det har gtt lang tid

mellom hver gangVaagfrind har levert nybygg til heimbygda, men i 1986 ble dette kysskefirtyet p P 14 ,95 meter levert til Kamsvg fra Vgland. Med utgangspunkt i Kamsvp , ga btbyggeriet et godt bidrag til fornyelsen av kys tfiskeflten. Ytterligere seks bter med basis i denne modellen ble levert mellom 1989 og 1993.

Lagarbeid er avgjrende
Ulike varianter av stikkordet lagarbeid kommer fort fram nr du snakker med noen i btbyggeriet, uansett hvor i bedrifta de arbeider. Thor Vaagland sier det slik: Vi er dyktige til bygge bter, men vi m huske at dette er lagarbeid. Det har en enorm effekt f tak i gode folk som har Vaagland som frstevalg. Vi i distrikta m ha ekstra attraktive arbeidsplasser for f nye medarbeidere, mener Thor, som er snn av Henrik Vaagland. De siste 15 rene har han vrt bas i maskinavdelinga, og er opptatt av de fordeler en oppnr med god kommunikasjon og godt lagarbeid. Noen av oss har gtt p arbeidslederkurs i regi av NHO. Der har vi tatt opp temaer som kommunikasjon, motivasjon og konflikthandtering. Jeg har hatt utbytte av det.

63

FRA BAKKAN TIL KINA

Bildet til hyre:

Tungt lft., men slikt er da ogs krana p With

Junior bygdfor.
Foto: Peder E. Vaagland

Bildene under: To

ulike byggemter viser utviklinga p Vaagland og i norsk verftsnring. Det ene bildet viser skroget til
Austborg p beddingen

i 1982. Dette varfr seksjonsbygging ble vanlig p Vaagland, og i ei tid da norske verft fremdeles var konkurransedyktig p skrogbygging. I dag bygges skipene i seksjoner, som s monteres sammen. P det andre bildet ligger en akterskipsseksjon p sveiseplanet, propellerboss er satt inn.
Foto: Peder E. Vaagland

Alle tiltak som kan vre med p sikre trivselen ved arbeidsplassen er viktige. Det gjelder sjlsagt oss som er her til daglig, og det gjelder dem vi hper f inn. Folk m ha lyst til komme hit, og de m like seg s godt at de nsker bli her. Alt dette har mye si for gleden og selvflelsen i arbeidet, mener Thor. Sskenbarnet Anders Vaagland, mellomste snn av Einar, er i dag blant veteranene p btbyggeriet. Som begge onklene, Henrik og Edvard, begynte han ved btbyggeriet det ret han ble konfirmert. Anders startet arbeidet med Reinebuen i 1959, og har gjort seg mange av de samme tankene som Thor. Vi m skaffe og holde p fagfolk. Vi kunne godt vrt 50-60 mann fast i produksjon her, pluss innleide spesialister. Det positive er at vi har et godt anlegg med rom for strre prosjekter. Utfordringa er at vi trenger folk, og vi trenger beholde dem lenge nok til at de lrer faget. Einar Vaagland sa i sin tid at btene var den beste reklame for btbyggeriet. Slik er det fremdeles. Derfor er det viktig for et verft ha ulike nybygg vise til. Gr det for lang tid uten at man bygger bestemte bttyper, kan dette sl negativt ut i konkurransen om kontrakter p slike bter. Jeg mener at vi kan konkurrere p pris og kvalitet, men det er viktig ha bter vise fram. Snurpere er for eksempel avanserte bter som det er ettersprsel etter. Har du en ny snurper som kunden kan studere eller hente inn referanser p, kan det bli tunga p vektskla under ellers like vilkr. Vi er markedsledende p lastebter, supplerer Peter Kristjan Vaagland. De siste ra er det bygd tre lastebter til kystfart, to av dem av oss. Det er en klar fordel. Samtidig er det vanskelig si at vi er best p en bestemt bttype. Vi er 75 r n, og det er nesten slik at vi kunne greid oss p bygge bter for gamle kunder. Rederne selger ofte btene sine etter en 10 rs tid, for s bygge ny. bygge ny bt til en kunde du allerede har et forhold til br vre et viktig marked for oss, men vi m selvflgelig ogs ut i et strre marked. Fiskebter har vrt vr styrke, og vil vel fortsette vre det. Men det kommer nye folk. N begynner rederne bli yngre enn meg. Vr historie er ikke like viktig for dagens redergenerasjon som for de tidligere. N forlanges det at vi har nye referanser vise til.

64

FRA BAKKAN TIL KINA

Strrelse er en grense: Trrdokken tar bter p inntil 70 meters lengde. Ellers br det ikke finnes for mange faste grenser, mener Peter Kristjan. Det gjelder ikke lse seg. Det er vanskelig ha en fast strategi den dagen det dukker opp noe vi ikke skulle ha drevet med. Vi skulle egentlig ikke bygge bter ned mot 50 fot. S ble det likevel en, og siden seks til. I ei tid med f oppdrag bygde vi et par sm fiskebtskrog p spekulasjon, det vil si uten ha kjper. Etterp solgte vi disse, og utrustet dem til ferdige bter. Vi greide omstille oss, og tilpasse oss ulike situasjoner.

Fdt til btbygger?

Vaagland Btbyggeri A/S har seks eiere i jubileumsret 2002. Det er Einars tre snner; Peder, Anders og Einar Birger. Og det er Henriks tre snner Harald, Thor og Peter Kristjan. Alle vokste mer eller mindre opp p btbyggeriet. Av de seks er det bare Harald og Einar Birger som ikke arbeider i bedrifta. De fire andre har ulike funksjoner. Peder er daglig leder. Peter Kristjan er prosjektleder; bearbeider nye prosjekter, flger opp overfor kunder, kjper inn og tilrettelegger for produksjonen. Anders er produksjonsleder, og har overoppsynet med det daglige arbeidet p btene og driften av anlegget. Thor er bas i maskinavdelinga, og har dermed ansvar for tilrettelegging og arbeidsledelse i tillegg til det praktiske arbeidet han utfrer. Flte de fire btbyggerne seg presset til bre arven videre? Nei! kommer det bestemt fra alle. Peter Kristjan, fdt i 1958, er den yngste av dem Du blir selvflgelig preget av en slik oppvekst. Jeg visste hva jeg skulle bli fra jeg var knappe meteren stor. Men det var slett ikke snakk om noe press heimefra, tvert i mot: Far maste forgjeves om at jeg skulle prve noe annet fr jeg begynte bygge bter. Men jeg fulgte det rdet han ga meg om lre sprk fr videre teknisk utdanning. Det var et godt rd, da vi daglig str overfor tegninger og annet teknisk underlag p engelsk. Ikke en gang Det Norske Veritas kan levere teknisk underlag p norsk, det gjelder ogs en del norske underleverandrer. Du visste tidlig at det var btbygger du ville bli, men ble du ikke skremt av hvor mye gammelkarene arbeidet?

John Kir(' Strbo

sveiser p en skipsseksjon.

* Under til venstre: Problemslsning en sein kveldstime. Det har blitt mange slike for produksjonsleder Anders Vaagland, som i en alder av 58 har arbeidet godt over 40 r forfamiliebedrifta.
Foto: Peder E. Vaagland

Under til hyre:

Thor liaagland har

maskininnstallasjon som sitt hovedfelt.

66

Nei, slik tenkte jeg ikke. Men etter at jeg ble familisert mtte jeg sette grenser sjl. Da ei av dtrene vre var lita, sa ho: Nr e fr kjrast, ska ikkje haien f lov te byggje bt!. Det er jo et signal... Peder er den eldste av de fire sskenbarna ved Vaagland. Det er ikke mer enn 15 r mellom han og Peter Kristjan. Likevel er de p mange mter oppvokst i ulike tider. Da jeg var ung tidlig p 60-tallet var det ikke s mange muligheter nr det gjaldt utdanning. Vi mtte tidlig hjelpe til i arbeidet, enten det gjaldt nedp vervet eller p smbruket. Holdninga heime var som hos folk flest: Utdanning mtte en skaffe seg sjl. Jeg var ikke blant de noks f herifra som gikk realskole p Tingvoll, s jeg mtte g forkurs fr jeg kunne begynne p skipslinja ved Bergen tekniske skole i 1962. Var du stimulert av faren din? Det kan hende, men det var ikke noe press for fre tradisjonen videre. Planene var ikke fasttmret i ung alder, men da jeg valgte utdanning hadde jeg allerede vrt med p btbygging, og likte handverket veldig godt. Utdanninga i Bergen var ogs interessant. Etter den ble det militrtjeneste, og deretter skte jeg arbeid i Danmark. Men det

Vaagland Btbyggeris seks eiere ved 75-rsjubileet. Fra venstre: I knald,

/'edel; ihin; Einar Anders og Peler Krist jan,

alle med etternavnet Vaagland. Peder, Anders og Einar Birger er snner av grunnleggeren Einar Vaagland, Harald, Thor og Peter Kristjan av hans bror Henrik. Blant disse seks sskenbarna er Harald og Einar Birger de eneste som ikke arbeider ved verftet.
Foto: Knut Vaagland

ble til at jeg vendte heim, og kom til btbyggeriet hsten 1966.

67

FRA BAKKAN TIL KINA

P hyre side: ..Bev-

e:gg ruver i beddinghallen fr sjsettinga i 1989. Trleren p 29,9 meter ble bygd for Gudmund og Sivert Fjrtn/i fra Fjrtoft. * Under til venstre:

Blant de 133 nybyggene fra btbyggeriet er det ett som har bret navnet til heimbygda. 1juni 1944 ble det inngtt avtale med Alfred .Svendsen fra Nevernord ved Hammerfest om bygging av en fiskebt p 63 fot. Den var ferdig i november 1946, og fikk navnet 141agland. Familien Svendsen, som skiftet navn til Bergheim, solgte bten i 1965/66 etter at Alfred dde. Vaagland var en god og sikker arbeidsplass for flere eiere. N er bten ute av fiskeriregisteret og er kondemnert. * Under til hyre: Bro-

egg har gjort storfangst p Storegga. I trlposen ligger 25 tonn sei og nei; som tilsvarer ca. 500 kasser slyd fisk. Dette er en av de strste fangstene bten har gjort, og det etter bare en halvtimes trling.

Da hadde den ett r yngre broren Anders allerede vrt ved bedrifta i flere r. Har du aldri tenkt p gjre noe annet? Nei, jeg har vel ikke det, skjnt jeg hadde ogs tanker om starte p teknisk utdanning, men etter konfirmasjonen begynte jeg p vervet, og s ble jeg vrende. Siden har jeg gjort alt her. Det ble tidlig en del arbeid i maskin. Djupaskjr, som ble levert i 1962, var den frste bten jeg var med montere motor p. Etter hvert fikk jeg ansvaret for all montering og utrustning, og deltok for fullt i sjlve utfrelsen av arbeidet. I tillegg til vre produksjonsleder liker jeg godt drive med vedlikehold og service, blant annet p kraner og slikt. Etter onkelen Edvards tid har Anders vrt den frste som har kommet om morgenen, og den siste som har gtt om kvelden. Godt over 40 r i samme bedrift, med ei arbeidsuke langt utover normalen. Er du lei? Nei. Likevel er ikke tanken p slutte helt fjern. Jeg er 58 r, og har vel arbeidet ti mene mine. Verken far eller Edvard kom s langt at de fikk slutte av. Det er ikke mange kveldene i ret jeg ikke er her. Som far, s snn... Og far hadde jo bruket. Nr ferien kom, var det hyet. Det var arbeid det gikk p, det var ikke noe anna. 17. mai kunne det bli satt poteter p formiddagen, og s var det fest p ettermiddagen. Slik blir det ikke mer, i neste generasjon. Thor, mellomste snn til Henrik, starta yrkeslivet utenfor btbyggeriet. Jeg var til sjs et par r og kom inn p maskinistutdanninga, men fant ut at det var lite familievennlig vre sjmann. Samtidig begynte jeg fle tiltrekninga herifra. Jeg var pvirket av far, men han var veldig klar p at jeg mtte bestemme sjl. Samtidig sa han at det var gode muligheter for sikkert arbeid her, s det ble til at jeg begynte i 1968. Minnene fra oppveksten i et btbyggeri er bde positive og negative. P den negative sida: Det er ikke tvil om at far arbeidet under hardt press og flte et tungt ansvar. Det var p alle mter ei tung tid da Einar dde i 1963 og far tok over. P den andre sida har jeg veldig mange positive minner. Fra jeg var liten husker jeg at jeg satte pris p det gode samholdet mellom kunder og heimen vr hvor nre, personlige forhold det ble. Og de varte lenge. Noen gange ble det brevvekslet i mange r etter at bten var levert. Den siste tida fr bten ble levert bodde de heime hos oss, og var som en

68

FRA BAK KAN TIL KINA

#.7".
aur

t,'"

r\ I

41.

FRA BAKKAN TIL KINA

Bildet over: Hans H. * Blekke?, (fremst) ogihor Viagland gjr klart til sjsettingfra beddinghallen, fin- trrdokken ble bygd. * Bildet i midten:

del av familien. De var s pne og trivelige, spesielt de nordfra. De var noe for seg sjl, kjle lett prate med.

Ikke noe fjusk

Einar Birger Vaagland, den yngste snnen til Einar og Brit, er en av de to medeierne som ikke arbeider ved btbyggeriet. Til gjengjeld driver han med nrt beslektet arbeid, som eier av Vaagland Mekaniske Verksted, som holder til p det gamle verftsomrdet i Bakkan. Jeg vokste opp p btbyggeriet. Der var det mye rart finne p for en guttunge! Det var givende, fritt og fint. Noe foregikk hele tida, og mye hadde med bter gjre. Einar Birger hadde mange oppdrag for btbyggeriet allerede i oppveksten. Da jeg gikk framhaldsskolen kjrte jeg innp Brdset med lettbt og henta arbeidsfolk fr skoletida. Det var fire-fem mann som hadde fast skyss, og jeg fikk betaling pr. tur til Bakkan. Anders, den mellomste av oss brdrene, drev ogs med denne skysstjenesten. Og s fyrte jeg p steamkjelen p verftet, og mtte tidlig opp for f opp steamen til de begynte p arbeid. Han var ogs med p slepe tmmer fra rundt omkring i Sklvikfjorden. Det gikk smtt, og passa drlig for en med eventyrlyst... Allerede som 15-ring reiste Einar Birger til sjs, som notbtkjrer. Det ble Barentshavet om vinteren og Nordsjen sommer og hst. Vi tjente gode penger, men hadde nesten ikke fri, og jeg ble lei sjlivet. I 1977 kjpte jeg anlegget her i Bakkan av btbyggeriet, og startet Vaagland Mekaniske Verksted. Siden har jeg gjort noe arbeid for dem, og vi har hjulpet hverandre en del.

olEe-Kristian Nergrd

sjsettes. Den moderne hekktrleren p 37 meter ble ferdig i 2000, ret fr Vaagland bygde beddinghallen om til overbygd trrdokk. Da ble golvet i beddinghallen (i framgrunnen p bildet) gjort om til en stor flokkgrop, som fylles med vann nr btene skal inn og ut.
Foto: Peder E. Vaagland

* Det tredje bildet: En del av arbeidet p en bt blir utfrt av innleide fagfolk. Det gjelder blant

annet maling.

70

FRA Bi\ 1-

Hva har vrt styrken til Vaagland Btbyggeri? Bedrifta har vrt kvalitetsbevisst og rlig, og hatt mye dyktige folk som sto p mer enn vanlig. Det var sjlstendige arbeidskarer som visste hva de skulle gjre. Ledelsen har alltid vrt nktern; ikke noe luksus der i grden. Og far satte jo en standard med det at alt arbeid skulle vre topp, ikke noe fjusk. Jeg husker da en trebt skulle ut, og det ble oppdaget at en planke var litt bl. Straks kom det ordre om at den skulle skiftes ut. Det gikk to dager ekstra fr utsettinga. Du taper kanskje noen kroner der og da p slikt, men det lnner seg p lang sikt. Den andre medeieren som ikke deltar i den daglige drifta er Harald Vaagland, eldste snn av Ingrid og Henrik. Han arbeider i dag ved Stavanger-avdelinga til entreprenrselskapet Selmer, og pendler fra Fjellhammer utenfor Oslo. I Selmer er han leder for firmaets maskinavdeling sj, som det heter. S det er da i det minste maritimt! sier Harald, som flyttet srover i 1970 etter ha arbeidet et r ved btbyggeriet, i tillegg til tidligere engasjementer. Dette var rett etter at btbyggeriet tok i bruk nyanlegget p Nesset. Jeg trivdes i Oslo, fikk en spennende jobb med internasjonale oppdrag, og var jo familisert. Nr det s heller ikke var noe skrikende behov for meg heime, ble jeg vrende srafor. Men jeg har holdt kontakten, og synes det er interessant kunne vre med som aksjonr. Men Harald betrakter seg ikke som verftseier. Jeg tenker aldri p meg sjl som eier i btbyggeriet, og det er ikke konomiske motiver som gjr at jeg fortsatt er med. Men jeg har et godt forhold til brdrene mine,

7i) farty som representerer den gamle og den nye tid i nrsk skipsfart, fotografert ved kaia til Vaagland Btbyggeri i 1998. M/S 01,7ix.qiell ble bygd i England i 1924 som marinefirt og frte en omflakkende tilvrelse fram til den ble norsk kysraktebt. I dag er dette et av de eldste fartyene p kysten. Ved siden av seg har den sin rake motsetning: With Junior er et av de nyeste og mest moderne skipene i kystfarten.
Foto: Peder E. Vaagland

Thor og Peter Kristian, og fler at jeg er med i kulissene gjennom dem. Jeg er jo tross alt

71

FRA BAKKAN TIL KINA

oppvokst med btbygging, det var ikke annet vi hrte om s lenge vi var heime. Etter hvert som du blir eldre tenker du ogs mer p bakgrunnen din, og legger strre vekt p ta vare p det du fikk med deg gjennom oppveksten. Mitt engasjement i btbyggeriet handler nok ogs om dette. De siste rene har Harald deltatt p generalforsamlingene i bedrifta hvert r. Og det vil jeg gjerne fortsette med. Tidligere var det mer sporadisk, men jeg synes det er interessant flge med.

Andre veger
S langt snnene til Einar og Henrik. Edvard og Karen fikk ogs tre snner, men ingen av dem arbeider ved Vaagland i dag. Alle hadde feriearbeid ved btbyggeriet, men ingen av dem ble vrende. De reiste ut, og kom ikke igjen. Det var ikke noe press fra Edvard om at de skulle bli heller, tvert imot: Han ville at de skulle velge fritt, og ga vel aldri uttrykk for at han nsket noen etter seg p btbyggeriet. For mye familie og for mange dele p kan vre komplisert ogs. Jeg tror det har blitt enklere med at guttene vre har gtt ut, sier Karen i dag. Snnene Per Ivar, Rolf og Bjrn var en stund medeiere i btbyggeriet, men alle solgte aksjene sine tidlig p 90-tallet. Noe av tankegangen da jeg solgte var at det p mange vis er enklere at de som driver bedrifta ogs er eiere, og at jeg ikke hadde s mye bidra med i det daglige, sier Bjrn Vaagland. Brdrene Rolf og Per Ivar er enige. Alle tre hadde interesser som gikk i ei anna retning enn btbygging. Bjrn er elektroingenir ved Hydro-selskapet Hycast p Sunndalsra. Jeg var tidlig klar p at jeg nsket ta ei elektro-utdanning, og btbyggeriet har jo ikke egen elektro-avdeling, men baserer seg p innleide firma. Rolf er den som p sett og vis holder kontakt med farsverftet gjennom jobben: Han er maskinist p With Junior, den strste bten som er bygd ved Vaagland. Det er litt spesielt vre p en Vaagland-bt. With Junior er en bt som bde mannskap og reder er godt fornyd med, s slik sett er det bare en glede, sier Rolf, som er bosatt i Merker. Han stikker innom btbyggeriet nr han er p hjemlige trakter, og det var faktisk slik han fikk jobben p With Junior. Jeg hadde jobb p land p den tida. Da jeg var og kikka p With Junior sa jeg til Peter Kristjan at det kunne vrt artig vre til sjs igjen. S ble de opprdd for en maskinist, og dermed var det gjort. Brdrene Per Ivar, Rolf og Bjrn Vaagland har tilbragt mye tid p Nesset og i Bakkan. Vi var ofte med far til Nesset. Det var jo btbygging det gikk p for han; noen hobbyer var det ikke plass for. Likevel merka vi aldri noe press om at vi skulle ta over etter han, sier de. Eldstemann Per Ivar satte tidlig kursen for Universitetet i Oslo. Slik sett var jeg den som kom tidlig bort fra det i oppveksten, men ogs jeg hadde sommerarbeid der. Jeg husker en gang jeg sto hele dagen i solsteiken og malte, med vassblemmer i hendene. S kom han far forbi, og sa: Sj her no, Per Ivar, s ska e syn de. Og s tok han noen raske strk for vise hvordan det skulle gjres. Slikt kan vre temmelig irriterende, ikke minst for en tenringssnn, men nr du kjenner arbeidet s godt har du rett til si slikt. Sjl om jeg i dag arbeider med helt andre ting, lrte btbyggeriet

* Knut Laagland er

tredje generasjon i Vaagland Btbyggeri.

Sovende til suksess

Brdrene Vaagland hadde flere talenter enn bygge bter. Henrik og Einar var blant annet amatrskuespillere, og Edvard hadde en fin sangstemme. I 1947 var det Nordmrsstemne i Noregs Ungdomslag p Vgland, med mange hundre stemnedeltakere. Under stemnet ble teaterstykket Brdrene Ostermanns huskors satt opp, med Henrik og Einar i brende roller. Det ble stor suksess, sjl om Einar var s sliten etter arbeidet at han hadde sovnet p flere vinger...

72

FRA BAKKAN TIL KINA

meg arbeidsmoral og ikke minst respekt for kunnskap. Kunnskap er mange ting, men for mange tar det lang tid forst at den ikke kan vinnes p lettvinte mter. Dessverre eser dette ut, slik at det er stadig flere som aldri innser det. Da blir det de fikse og lettvinte lsningene som rr. Btbyggeriet har sttt seg p at det aldri har gjort det lettvint for seg. Det har vrt nok av fristelser i norsk nringsliv de siste tirene.

* Tredje bildet fra

venstre: Flaggskiftet hrer til blant de faste seremoniene under en skipsdp. S langt har fartyet midlertidig vrt eid av verftet. N fires verftets flagg, og rederiets flagg heises til topps i masta. Dette er fra dpen av Arvid NeTrd.

Tredje generasjon
I jubileumsret er det andre generasjon som eier og leder Vaagland Btbyggeri, og tredje generasjon er p veg inn. To av dem arbeider i btbyggeriet i skrivende stund. Lrlingen Brd Arne er som nevnt Einar Birger Vaaglands snn. Knut, som arbeider som konstruktr og tilrettelegger for produksjonen, er snn av Peder. Knut er utdannet sivilingenir innen maskinteknikk, og arbeidet i vel fire r i Hydralift i Kristiansand fr han la kursen heimover igjen i 2000. Ogs han har vrt innom bedrifta gjennom mange r. Frst som vasker, og seinere i sommerjobber mens han var under utdanning. Det har alltid ligget i bakhodet at det var aktuelt komme tilbake. Jeg trivdes godt i jobben i Kristiansand ogs, men da det ble behov for min type fagfolk p btbyggeriet kom muligheten for vende tilbake til heimbygda. Vi fant ut at vi ville prve. Ser du for deg at tredje generasjon skal fre Vaagland Btbyggeri videre? Ja, det fr en hpe. Det blir i s fall en tff og vanskelig oppgave erstatte andre generasjon; de har utrolig mye erfaring. I dag sitter vi yngre i bakgrunnen, og det er mer komfortabelt. Den dagen vi eventuelt skal drive btbyggeriet videre vil ansvaret sjlsagt bli mye strre. Fler du tradisjonen som ei tvangstrye; at du m inn i familiebedrifta? Nei, slik har jeg ikke tenkt p det. Det er heller slik at vi har ftt en spesiell mulighet innenfor ei svrt interessant nring, sier Knut Vaagland.

* Bildet over: Det ble

mye btliv for de tre snnene til Edvard Vaagbild i oppveksten, men

ingen av dem valgte flge etter faren i btbyggeriet. Her er Edvard p rotur med yngstemann
Bjor?, som passasjer.

73

74

DE ANSATTE OG BAIENE DE BYGDE

De ansatte og btene de bygde

Menneskene Gjennom 75 r har Vaagland Btbyggeri hatt et stort antall ansatte. Bortimot 300 mennesker har arbeidet ved btbyggeriet i kortere eller lengre tid. Denne lista er et forsk p samle dem alle. Men det har gtt lang tid, og vi m ta forbehold om at noen kan mangle, og at enkelte rstall kan vre unyaktige. Mange av de ansatte arbeidet svrt lenge ved Vaagland, noen var bare engasjert i en kort periode, og en del har hatt sommerjobber fr fast ansettelse. Andre har hatt sommerjobber eller andre kortvarige engasjementer gjennom flere r. Denne oversikten skiller ikke mellom slike ulike typer arbeidstakere. Noen har arbeidet i flere perioder ved bedrifta. De er da som regel frt opp flere ganger, med utgangspunkt i startret for hver periode. Lista er i grove trekk kronologisk satt opp, med noen unntak. I tillegg til de fast ansatte kommer et betydelig antall innleide fagarbeidere, som ikke er tatt med her. Navn Einar Vaagland, grunnlegger Peder E. Vaagland Henrik P. Vaagland Hans 0. Sklvik Edvard Vaagland Gudolf Sklvik Peder E. Ster Lars Karlsen Ole H. Sklvik Ole farli John Wullum Henry Sklvik Ingvald Hvik Ole Birkelund Olav A.. Todalshaug Peder Rsand John Vullum Lars Brakstad Johan Stolsmo Ingebrigt Stolsmo Ola B. Sklvik Nils B. Sklvik Ingebrigt Sagvik Ola 0. Saltr Martinus Solli Ole Gerhard Liab
Bosted Ansatt / engasjert

* Bildet p venstre side: Full fart forover for trleren Brom, levert fra Vaagland i 1989.
Foto: Harald M. Valderhaug

Vgland Vgland Vgland Vgland Vgland Vgland Vgland Vgland Vgland Vgland Vgland Vgland Tustna Brdset Todalen Bremsnes Vgland Angvik Vgland Vgland Vgland Vgland Tustna Vgland Vgland Vgland

Ingebrigt M. Brun

Vgland

1927 63 1927 41 1930 80 1929 43 1931 83 1934 81 1935 65 1935 1938 79 1938 1938 43 1935 46 1938 58 1945 1938 41 1939 42 1938 46 1938 41 1937 58 1940 89 1941 59 1939 46 1938 41 1939 41 1940 41 1941 48 1943 44

Hkon den ttende og niende

Vaagland Btbyggeri holdt til i Bakkan de frste 40 ra. Etter hvert ble det trangt om plassen og tette forhold p alle mter, og det ble s en trkka litt p hverandre fra tid til anna. Men i maskinhallen var det ingen tvil om hvem som herska. Det var Hakon Foss. Da anlegget p Nesset var ferdig i 1968, flytta Hkon inn i den nye maskinhallen der, som selvflgelig fikk navnet Hkonshallen. N er Hkon borte, men Hkonshallen lever videre. l Det har til og med kommet til enda en H Den store byggehalfen over trrdokken, pnet av kronprins Haakon Magnus den 2. oktober 2001.

75

DE ANSATTE OG BATENE DE BYGDE

* To skyssbter ftw hver si tid. -livbten ble bygd for OlafRokkum p Rakkum i 1938, da det var behov for personskyss over fjordene. Ferjestrekninga Kvanne-Rakkum pnet for vrig i privat regi samme r som Einar 1,aagland startet btbyggeri, i 1927. Det andre bildet viser da ogs ei ferje, den frste Vaagland bygde: O ster, levert til Indre Nordhordland Dampbtlag i 1971.

Navn Alf Haugnes Bersvend Hnsvik Margit Stolsmo Peder Saltr Hans Saltr Odd Moen Sverre Vals Einar Botten Sverre Aunan Martinus Brun Magnus Sletten Sigvart Vullum Arne Henden Ingebrigt Brun Ragnar Foss Aksel Sandvik Johan M. Glmen Ragnar Foss Augustinus Hnsvik Lars Sandnes Sigurd Edvardsen Martin Vikene Hjalmar Birkelund Peder Rognskog Johannes Glmen Arne Hansasvik

Bosted
Vgland Vgland Vgland Vgland Vgland Vgland Vgland Vgland Fosen Vgland Vgland Vgland Valsyfjord Vgland Betna Vgland Vgland Betna Vgland Brdset Hitra Bremsnes Brdset Betna Vgland Tmmervg

Ansatt / engasjert
1942 89 1943 1945 1941 1941 1941 69 1942 1943 46 1944 47 1945 46 1945 46 1945 46 1946 1945 1946 48 1946 48 1946 47 1947 50 1947 75 1947 80 1948 49 1948 1949 60 1959 60 1949 1950 60

76

DE ANSATTE OG BATENE DE BYGDE

Navn

Bosted Vgland Vgland Vgland Vgland Bruhagen Betna Betna Vgland Valsyfjord Betna Tustna

Ansatt / engasjert 1950 56 1950 51 1950 52 1950 93 1951 55 1951 54 1951 62 1952 94 1952 91 1952 55 1954 58 1954 60 1954 63 1954 60 1954 78 1955 60 1955 58 1957 1957 1958 1958 1958 1958 1958 1958 1958

Jens Haugnes John H. Vaagland Einar Ster Bersvend N. Sklvik Ansgard Kjnny Idar Betten Halvard Rognskog Odd Liab yvind Henden Nils Hakstad Nils Sandvik Johan Melkild Meisingset Bersvend Krokli Olav Sklvik Hkon Foss Egil Skaalvik Anton Rokset Johan Nyvoll Edgar Henden Henning Nordvik Peder Dnnheim Per Reiten Per Hnsvik Lars Hnsvik Einar Glrem Linus Kalvik

Vgland Vgland Vgland Betna Vgland Kristiansund Vgland Bremsnes Tustna Brdset Halsanausten Brdset Brdset Surnadal Aure

* Under sildefisket ble snurperne lastet til ripa, og btene mtte vre gode p sjen. Her er Henningsvr p veg inn med .fimgst. Den het frst Glomma 4, men bten ble delagt under bombing i Finnmark under krigen. Leif Olufien fin Henningsvr kjpte vraket, som ble slept til Vaagland og hygd opp fra grunnen i den grad at det ble et nybygg I rene etter krigen var det vanskelig f tillatelse til nybm, s dette kunne vre en mte ,&-e det p. Henningsvr var f?rdig i 1949, og var bde sildesnurper, ishavsskute, kvalfanger og banklinebt.

77

DE ANSATTE OG BATENE DE BYGDE

* De ansatte ved Vaggland Btbyggeri AS i juli 2002. Bakerste rekke fia venstre: Arild Helle, Lars Magne Settemsdal, Telje Gjengst, Odd Arnfinn Stivold, Arne Johan Hos, Rune Nessther, Eilif Vassli, Atle Ness, Svein Ove Bendiksen, Martin Strand, Steinar Rv og Torgeir Strand Fjelnset. Midterste rekke fra venstre: Ingrid Helen Vaagland, Peder Holten Reiten, Thor Vaagland, Jon Grimsmo, Olav Skogseth, Einar Lenes, Olav Einar Skruen, Marius Bendiksen, Ragnvald Myrhaug, Palmer Haltbakk, Peter Kri*n Vaagland og Knut Vaagland. Fremste rekke fra venstre: Peder E. Vaagland, Henrik Vaagland, Anders Vaagland, Lars Ornes, Einar Hos, Tore Christian Johnsen, Arnt Ketil Be, Arvid Lvik, Hans Hendrik Blekken, Torbjrn Belsvik og Brd Arne Vaagland. Eirik Gunnar Baatvik var ikke tilstede da bildet ble tatt.
Foto: Asmund Frydenlund

78

DE ANSATTE OG BATENE DE BYGDE

Tfr- V .11~.

DE ANSATTE OG BATENE DE BYGDE

Under til venstre:

Navn Edvin Krokbekk Gunnar Henden Leif Foss Tore Kallset Peder E. Vaagland Anders Vaagland Ingebrigt Moen Magnar Brun Hans Korsnes Harald Sletta Johan Sandvik Arne Liab Ragnvald Vaagland Oskar Gillebo Edmund Stivold Torbjrn Hendset Ola Blekken Harald Vaagland Ottar Landstad Johannes Maalen Einar Ster Einar Snekvik Stig Nilson Henry Sdal ystein Nilsen Svein Helge Henden Harald Foss Ivar Betten Erling Hammer

Bosted

Ansatt / engasjert

Hendel' var kontorsjef ved Vaagland fra 1957 til 1999. I mange r var han s si alene om drive kontor og administrasjon, og var den som alltid hadde oversikten. * Under i midten: Det

var festivitas, mye folk og stort presseoppbud under den offisielle pninga av trrdokken 2. oktober 2001. Fra venstre Peder Vaagland, Peter Kristian Vaagland, kronprins Haakon Magnus og kronprinsesse
Mette-Aldri'. Foto: Kjell A. Arset

Under til hyre:

Kontorleder Peder Reiten (t.h.) og lageransvarli g Henrik Vaagland har viktige funksjoner, og mye snakke om.

Brdset Valsyfjord Betna Vgland Vgland Vgland Surnadal Betna Brdset Vgos Vgland Vgland Vgland Valsyfjord Betna Valsyfjord Betna Vgland Betna Valsyfjord Vgland Brdset Surnadal Valsyfjord Vgland Valsyfjord Betna Betna Betna

1958 59 1957 99 1958 61 1958 60 1958 1959 1959 60 1959 60 1959 60 1959 60 1960 1959 1958 60 1961 79 1961 00 1961 70 1961 62 1962 65 / 1969 70 1962 94 1962 87 1962 65 1963 1964 72 1964 89 1965 66 1965 67 1965 66 1965 80 1965 98

80

DE ANSATTE OG BITENE DE BYGDE

Navn Lars T Halse Per A. Kroknes John Magnussen Henrik L. Vaagland Lars Hendset

Bosted Vgland

Ansatt / engasjert 1965 82

Einar Berg Svein Olaf Bendiksen Kollbjrn Betten Per Ivar Vaagland Tormod Ellingsen Asbjrn Ingar Engtr Kre Stamnes Ole E. Vaagsand Lars K. Hendset Gjermund vrevik Einar Birger Vaagland Anders Langholm Johs. A. Hendset

Valsyfjord Betna Vgland Valsyfjord Valsyfjord Valsyfjord Betna Vgland Vgland Valsyfjord Valsyfjord Valsyfjord Valsyfjord Vgland Vgland Tustna Valsyfjord

Sverre Betten

Valsyfjord

1965 73 1965 91 1965 1966 80 1966 70 1965 1966 1966 / 68 1966 80 1966 67 1966 70 1966 73 1966 80 1966 73 1967 69 1967 1967 79 1968

* Btbygger og kunde, Peder Vaagland og Ivar tilval', i styrehuset til Mikal With i siste fise av arbeidet.
Foto: Svein Ster

81

DE ANSATTE OG BATENE DE BYGDE

Navn
Thor Vaagland Ottar Kroknes Halvor Vinje Olav Vaagsand Bjrn Wuttudal Oskar Laksberg Erling Sigfred Fjrli Lars Birger Bergfall Arne Johan Hos Sigrid farli Helge Kroknes Tormod Aasgrd Lars Magne Settemsdal Toralf Brun Arild Vinje Kre Dahl Sigurd Sterb Svein Ove Bendiksen Harald Andersen Runar Gillebo Knut Birger Garte Knut Hjeldnes Kristian Moe Ole P. Saltr Sverre Solheim Palmer Haltbakk Kjell Inge Berge Kjell Olav Gravvold Erling Sigfred Fjrli Einar Aunebakk Inge Fjrli Terje Kvande Dagfinn Eidsli Svein Ove Bendiksen Hans Hendrik Blekken Egil Enge Bastian Bverfjord Magnus Bvre Per Jostein Hamnes Guttorm Nybrott Egil Henden Ktistoffer Bendiksen Bjrn Fjelnset Per Marius Henden

Bosted
Vgland Valsyfjord Valsyfjord Valsyfjord Valsyfjord Kristiansund Valsyfjord Valsyfjord Valsyfjord Vgland Valsyfjord Bverfjord Bverfjord Vgland Valsyfjord Valsyfjord Valsyfjord Valsyfjord Betna Valsyfjord Surnadal Valsyfjord Surnadal Vgland Surnadal Valsyfjord Bverfjord Bverfjord Valsyfjord Surnadal Valsyfjord Surnadal Surnadal Valsyfjord Bverfjord Valsyfjord Surnadal Bverfjord Surnadal Surnadal Valsyfjord Valsyfjord Valsyfjord Valsyfjord

Ansatt / engasjert
1968 1969 73 1969 78 1970 73 1970 71 1970 71 1970 1970 74 1970 1970 80 1971 73 1971 75 1971 75 1971 1971 72 1971 73 1971 86 1972 1973 76 1973 75 1973 75 1973 74 1973 1973 1973 91 1973 75 1973 74 1974 78 1974 75 1974 75 1974 1974 1974 75 1974 1974 1974 77 1974 80 1974 75 1975 1976 78 1976 97 1977 1977 80 1977 87 1977 80

IIT.1111111Pr.

* Snurperen Smaragd, ble levert til Per og Reidar Smdal i

Fosnavgen i 1978.

Full utsettarkanne
Det er hytid hver gang et nybygg skal sjsettes. Hytid og fest, og noen ganger absolutt mest av det siste. Utsettarkanne hrer med, og en gang i 1952 ble den i strste laget. Det var snurperen Rav som var ferdig, og serveringa var uhyre enkel: 96 prosent sprit blanda ut i ei rustfri mjlkebtte, som ble satt ut p plassen med auser oppi. Det dampa friskt av btta, sia det var brukt varmt vatn til blandinga. Det skulle jo vre toddy... Det ble i meste laget med toddy for enkelte. Likevel stilte alle p arbeid dagen etter, men de var uvanlig forsiktige med redskapen. Ingen brutal hamring den

dagen...

Bjrn Atle Skar

Foldfjorden

82

DE ANSATTE OG BAIENE DE BYGDE

arell1111~

* Bt og tegning. Snurperen Lundstoskjr (hildet) p 82 fot ble bygd i 1948 etter denne linjetegninga, som definerer skrogets utseende p utsiden av spant. Den viser ogs hvor huden blir festet til kjl og stevner; kalt spurning eller spunningslinjen, og videre springet (dekkslinjen) og formen p spanter p kjl. Vannlinjenes form framgr i planet med fasong alt etter hvor hyt vannlinjen ligger over kjlen. Alle spantene er merket inn. Det er dessuten inntegnet flere forskjellige mlestokker. Lundstskjr var den larste av de store snurperne. For de fleste av de etterflgende ble denne tegninga basisen. Mlestokken ble forandret for passe til bter med andre hovedml. Dessuten ser en forandringer som ble gjort p skroget, ut fra er faringer med tidligere bter.

Navn Ola Holten Leidulf Glomstad Peter Kristjan Vaagland Tormod sgrd Arnfinn Skei Ivar Maalen

Bosted Bverfjord

Ansatt / engasjert

Valsyfjord Vgland Bverfjord

Surnadal

Per Gjestad Leif Husby

Odd Sverre Aarset

Terje Gjengst
Kollbjrn Snekvik

Hermann Blekken

Valsyfjord Valsyfjord Betna Brdset Bverfjord Bverfjord Bverfjord

1977 92 1977 79 1977 / 80 1978 1978 82 1978 79 1978 82 1978 1978 92 / 1996-97 1979 88 1979 1979

83

DE ANSATTE OG BATENE DE BYGDE

Navn
Einar P. Vaagland Randi Vaagland Knut Vaagland Per Arne Gjengst Jo Henrik Vaagland Kjell Magne Henden Rolf Vaagland Bjrn Vaagland Arild Ersvik Svein Jostein Solem Palmer Haltbakk Odd Arnfinn Stivoll Isak Sterb Tove Elven ge Haugen Lars I. Engdal Bjarte Fjrli John Sterb Jon Bjrnar Lervik ivind Reiten Arne Gunnar Stolsmo Lars Magne Settemsdal Peter Kristjan Vaagland Per Gjestad Karl Idar Gjestad Svein Vullum Knut Vaagland Aslak Botten Hvard Heggem Hkon Seppola Harald Foss Bjarte Fjrli Kre Kvisvik Inge Sveli Terje Lund Lars Solem Ove Sterb Arne Kvande Reinton Asbjrn Gjengst Terje Gjengst Atle Ness Magne Lervik Johannes Lervik Hans Georg Snekvik Olav Leon Fjrli

Bosted
Vgland Vgland Vgland Bverfjord Vgland Valsyfjord Vgland Vgland Surnadal Bverfjord Valsyfjord Betna Bverfjord Bverfjord Valsyfjord Valsyfjord Betna Bverfjord Halsanaustan Vgland Bverfjord Bverfjord Vgland Vgland Vgland Halsanaustan Vaagland Valsyfjord Surnadal Betna Vgland Betna Halsanaustan Rissa Kyrkseterra Bverfjord Bverfjord Surnadal Surnadal Bverfjord Valsyfjord Valsyfjord Valsyfjord Bverfjord Valsyfjord

Ansatt / engasjert
1980 92 1980 92 1980 92 1980 1980 1980 86 1980 1980 1980 91 1980 92 1980 1980 1981 88 1981 87 1981 85 1981 90 1981 82 1982 01 1982 1982 / 84 / 86 1982 83 1982 1983 1984 85 1984 89 1985 1985 1986 91 1986 95 1986 87 1986 97 1986 88 1987 88 1987 88 1987 96 1987 99 1987 1987 92 1988 1989 1989 1989 99 1989 98 1991 92 1991 98

* Edmund Stivold var

ansatt i nesten 40 r, fra 1961 til 2000, og er en av dem som er belnnet med Norges Veis medalje. Han gikk bort i 2002.
411";

* Ottar Latid_+.tad med

Norges Vels medalje. Han var ansatt fra 1962 til 1994.

84

DE ANSATTE OG BTENE DE BYGDE

Navn

Bosted

Ansatt / engasjert

Ulf Hendseth Einar Kristian Hos Olav I. Romfo Tor Fjrli Ole Fjrli Emil Fiske Jim Sandnes Mandal Torbjrn Belsvik Olav Skogseth Arild Helle Geir Betten Erlend By Arvid Haltbakk Einar Lenes Eilif Sigurd Vassli Atle Ronald Kruse Trond Wiggo Bvre Bjarte M. Ren Eirik Gunnar Baatvik Arnt Ketil Be Odd E. Bjerkan

Valsyfjord Bverfjord Vgland Valsyfjord Valsyfjord Surnadal Valsyfjord Kyrksterra Kyrksterra Foldfjorden Vgland Brsa Valsyfjord Kyrksterra Kyrksterra Vestsmla Surnadal Surnadal Bverfjord Bverfjord Kyrksterra

1991 98 1992 1994 98 1994 01 1998 95 1995 99 1996 98 1996 1996 1996 1997 01 1997 01 1997 99 1997 1997 1997 1997 00 1997 00 1997 1998 1998

* I midten under: Et helt knippe dyktige Vaagland-veteraner fikk Norges Veis medalje for lang og tro tjeneste i desember 1989. Fra venstre: Daglig leder Peder 141,1gland, lngebrigt Stolsmo (bak), (;udolfSklvik, yvind Henden, Lars Sandnes, Gunnar tienden (sittende), Odd Liab, Bergsrein N. Skillvik og ordfrer Erling /lamme,: Sistnevnte var sjl ansatt ved Vaagland, og fikk Norges Veis medalje i 1998.

85

DE ANSATTE OG BTENE DE BYGDE

* Bildet p hyre side: Fr dataalderen var det tegnebord tusjtegninger og skalastokk som gjaldt. Einar Ster var ansatt som nykonfirmert ei tid fia 1950, og kom tilbake en periode som konstruktr etter skipsteknisk utdannelse tidlig i 60-rene. Han konstruerte da de Torste stlfartyene som ble bygd ved Vaagland.

Navn

Bosted
Bverfjord Lkken Kyrksterra Vinjera lesund Vgland Vgland Surnadal Bverfjord Bverfjord Valsyfjord Surnadal Bverfjord Bverfjord Vgland Surnadal Bverfjord Bverfjord Vgland Surnadal Vgland Valsyfjord Vgland Vgland Bverfjord Valsyfjord Surnadal Vgland Vgland Valsyfjord Valsyfjord

Ansatt / engasjert
1998 1998 1998 1998 1998 1998 1998 1998 1998 1998 99 1998 99 1998 1999 1998 00 1998 02 1999 00 1999 00 1999 00 2000 2001 2001 2001 2001 2001 2001 2001 2002 2002 2002 2002 2002

Geir Christian Be Roger Bye Arnt Erik Kvikne Lars Engdal Vegard Hakstad Olav Einar Skruen Erna Engen Peder Holten Reiten Tore Christian Johnsen Stig Ove Rossvoll Ulf Hendseth Ragnvald Myrhaug Vidar Helg Hans Snekvik Arnstein Dyrset Brge Brske Robert Berss Ove Gran Holten Knut Vaagland Jon Grimsmo Arvid Lvik Lars Otnes Martin Strand Brd Arne Vaagland Rune Sttem Nessther Egil Henden Steinar Rv Magne Landstad Ingrid Helen Vaagland Torgeir Strand Fjelnset Marius Bendiksen

86

DE ANSATTE OG BATENE DE BYGDE

87

DE ANSATTE OG BATENE DE BYGDE

* Under til venstre: Vaagland har bygd flere bter for utlandet. Den mest spesielle var olimugas", en sardintrler levert til Mexico i 1980. Kontrakten var en del av et prosjekt finansiert av NORAD og Garantiinstituttet for eksport. * Under til hyre: Et historisk yeblikk: Lifisk blir den frste bten ut av trrdokken, den 30.

Btene
Vaagland Btbyggeri leverer i jubileumsret sitt nybygg nummer 133. Ser en p listene over bter fra starten i 1927 og fram til 2003, viser det seg at den rommer langt flere enn 133 bter. Forklaringen er at btlista fram til 1942 rommer en del bter som ikke er nybygg, men reparasjoner og forlengelser. Disse frste rene hadde btbyggeriet en veldig blandet ordresammensetning. Her var det nybygg som spente fra 17-fots robter til motorkryssere p 60 fot, i tillegg til reparasjoner. Hvert oppdrag fikk sitt nummer, uavhengig av hvilket oppdrag det var. I 1942/43 gikk man over til registrere reine byggenummer, og da bare p nybygg. Da ser det ut til at de vurderte det slik at bare 29 av de 71 frste numrene fortjente status som nybygg. Derfor begynte man p byggenummer 30 med Argus i 1943. Samtidig gikk verftet inn i ei utvikling der btene ble stadig strre. Kanskje foruts de dette, slik at ogs dette pvirket fastsettelsen av antall nybygg i 1942/43 ved at de minste btene ikke ble tatt med.

juli 2001.
Foto: Peder E. Vaagland

Oversikt over nybygg og strre reparasjoner fra starten i 1927 og fram til 1942
Byggenummer og ordrenummer i denne perioden har ikke sammenheng med byggenumrene fra 1943.
Nr. Bygger
1927 2 1928

Navn
Nybygg
Heim

Rederi / Kjper Edvard Ersnes, Ersnes p Smla Ole J. Korsnes, Lvik i Sklvikfjorden Peder E. Vaagland m / flere, Vgland Tore Henden, Valsyfjord Albert verland, Leira p Nordmre Olaf Ellingsy, Bremsnes Kristian Hals, Indrester

Lengde

Type Fiskebt / pen klinkbygget

32'

Fiskebt / pen klinkbygget Fiskebt / klinket dekksbt

Fiskebt / pen klinkbygget

3 4
5 6

1929 1929 1929

1929

Moder Nybygg Heim

Nybygg

29' 27' 28'

29' 30'

Fiskebt / klinket dekksbt Fiskebt / pen klinkbygget Fiskebt / pen klinkbygget

1930

Havdur

88

Nr.
8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Bygger
1929 1930 1930 1930 1930 1931 1932 1931 1931 1931 1932 1932 1932 1932

Navn
Bjrgvin Blgen Nybygg Fiskeren Nybygg Fremad Nordlys Nybygg Nybygg Nybygg Nordlys Odd Nybygg Prven

Rederi / Kjper
Daniel B. Srstrand, Vestsmla Theodor A. Nergrd, Sveggesundet Knut Kuly, Edy Hans Holmen, ksenvgen Ole Tran, Hallary lngebrigt Arny, Rosvoll Olaf Klaven, Fuglvg. Olaf 0. Tran, Smla. Hermann Reitan, Smla. Einar Sandvr, Smla. Olaf Klaven, Fuglvg. Arne Liab, Vgland. Egil Aspen, Kristiansund. Bernhard Svensvik, Kristiansund

Lengde
30' 32' 22' 40' 23' 20' 27' 25' 25' 30' 30' 30' 23'
29'

Type
Fiskebt / pen klinkbygget Fiskebt / klinkbygget dekksbt Fiskebt / pen klinkbygget Fiskebt / kravellbygget dekksbt Fiskebt / pen klinkbygget Fiskebt / pen klinkbygget Fiskebt / pen klinkbygget Fiskebt / pen klinkbygget Fiskebt / pen klinkb./ tverrhekk Fiskebt / klinkbygget dekksbt Fiskebt / pen klinkbygget Fiskebt / pen klinkbygget Fiskebt / pen klinkbygget
Fiskebt / pen klinkbygget

* Flere Vaagland-bter har vrt p kvalfangst. En av dem er . Yngvar, en 70 fating bygdfor Brynjulf Dahl i Vard i 1949. Her har det blitt vgekval p ((Yngvar, som forvrig vant hedersprisen slvsilda som beste drivgarnsbt (blant 830) under sildefisket i 1960.
Foto fra boka Fra fembring til stortrler av Eivind H. Kristiansen

89

DE ANSATTE OG BATENE DE BYGDE

Tidlig krkes
Flere generasjoner Vaagland har vokst opp med btbygging, og var gjerne ikke gamle karene fr det begynte kl i fingrene. Dagens prosjektleder, Peter Kristjan, hadde knapt passert meteren da han begynte mte p arbeid. En av karene p verftet spkte litt med guttungen, og antydet at han var i yngste laget. Svaret kom kontant: - N nei du, Lars Hendset, fr no e e fir' r!

Nr.
22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 36 37 38 39

Bygger
193 1933 1933 1933 1933 1933 1933 1933 1933 1934 1934 1934 1934 1934 1934 1935 1935 1935 1935 1935

Navn
Nybygg Nybygg Nybygg Nybygg Svel Fisk Snorre Sleipner Reparasjon Nybygg Juanita Ragnhild Nybygg Rutt Rep. Nybygg Reparasjon Reparasjon Reparasjon Reparasjon Nybygg Nybygg Nybygg Reparasjon Reparasjon Nybygg Ula II Suholmen Nybygg Lommen Ternen Dag Einar Nybygg Nybygg Ingeborg Nybygg Sortna (Leverjo)

Rederi / Kjper
Johan Pedersen, Hemnskjel Emil Hoem, Tingvoll Ivar Olsen, Roksvg Ole Jrgensen, degrd Anders Tallers, Brattvr John Lien, Sveggesundet Iver Stens, Odden p Nordmre Thorvald Hoem, Innsmla Ole B. Sklvik, Vgland L. A. Lossius, Kristiansund P.O.Stensy m/flere, Odden p Nordmre Karle Lyngvr, Hallary. Nils Eidsren, Kristiansund Ivar Nerland, Vestsmla A.G.Sverdrup, Reine i Lofoten P.M.Tangen, Ona. Ole Ellingvg, Sveggesundet Erling ksenvg, Sveggesundet Ole Srvik, Sveggesundet Dr. Meyer. Jakob Kristiansen, Kristiansund Ole Kristiansen, Kristiansund Emil Stensnes, Vestsmla Olaf Stens, Vestsmla Rena Bruk, Rensvik Anders Jonassen m/flere, Vestsmla Edin Kjnnhaug, Nordsmla Jakob Rosvold, Innsmla.

Lengde
17' 30' 17' 17' 21' 26' 30' 19' 37' 27' 32' 23' 25'

Type
Robt med fire rer Skyssbt / kravellbygget Robt med fire rer Robt med fire rer Fiskebt / pen klinkbygget Fiskebt / pen klinkbygget Fiskebt / pen kravellbygget Fiskebt / pen klinkbygget Fiskebt / forhyelse og nytt dekk Skyssbt med overbygg Fiskebt/ kravellbygget dekksbt Fiskebt / klinkbygget hekkbt pen klinkbygget hekkbt Forlengelse

40' 48' 34' 38' 32' 25' 33' 38' 59' 39' 46' 34' 44' 25' 20' 20' 22' 20' 39' 41' 29' 27' 43'

Fiskebt / kravellbygget hekkbt Forlengelse og forhyelse Forhuing Forhuing Forhuing Raserbt. Fiskebt / kravellbygget hekkbt Reisendebt Forlengelse og forhyelse Forlengelse Fraktebt - kravellbygget Fiskebt / kravellbygget hekkbt Fiskebt / kravellbygget hekkbt Fiskebt / pen klinkbygget. Fiskebt / pen klinkbygget. Fiskebt / pen klinkbygget. Fiskebt / pen klinkbygget. Fiskebt / pen klinkbygget. Fiskebt / kravellbygget hekkbt. Passasjerbt. Fiskebt / pen klinkbygget Skyssbt / overbygg - kravellb. Transportbt / krysserbygget

40 41 42

1936 1936 1936 1936

43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55

1937 1937 1937 1937 1937 1937 1937 1937 1937 1938 1938 1938 1938

Olaf R. Rosvold, Innsmla. Trygve Rosvold, Smla. Daniel Dyrnes,Vestsmla. M. Hsteng, Vestsmla. Sren Aakenes, Harstad. Nils Moe, Kristiansund. Gunnerius og Gerhard Enge, Tusna Olaf Rkkum, Rkkum Edv. Johnsen, Langy

90

Nr. 56 57
58 59

Bygger
1938

Navn Nybygg Nybygg Brusholm Asbjrn Selsbane Nybygg Reparasjon

Arna

Rederi / Kjoper Odin Berge, Nordfrya Johs. Abrahamsen, Vestsmla P.A.Th. Dyrnes m / flere, Vestsmla Reidar Lorentsen, Varmedal p Grytya Olaf Rkkum, Rkkum Einar Mindnes, Meisingset Anskar Sbstad, Bremsnes Ingar Iversen, Nordsmla Kristian Lys,
Hassel

Lengde
38' 23' 60' 60'

Type
Fiskebt / kravellbygget hekkbt Fiskebt / pen klinkbygget
Fiskebt / krysserbygget

Trrdokken i flink-

1939 1939
1939

sjon. Det er ,.:1 likill 14.'itl, ,, som str inne i dokken.

Fiskebt / krysserbygget Skyssbt Ny bunn

Fiskebt / krysser

60 61
62

1939 1940 1940 1940

1940

24' 40'
50'

63
64

Sulafjord
Brilliant

45'
45'

Forlengelse til 52'

Forlengelse 9'

65
67 68

1941 1941
1942

Nordlys Rep. Stella

(Storstella) Hein II

Paul Grntveit, Krkvg Lorentz A. Lossius,

Kristiansund Hagbart Gjelset

45' 34'
70'

Forhielse Skyssbt / krysserbygget

Forlengelse

Rep. 69
70 71

1942 1942
1942

Rangy Bergtora Rep.

Mringen

Knut Rangy, Kornstad. Joh. Svendsvik,

Tmmervg. Einar Vaaglands Btbyggeri Til eget bruk.

58'
100' 28'

Fiskebt / kravellbygget hekkbt Fraktebt i tre / forlengelse.

Arbeids/ slepebt. Kravellbygget.

91

DE ANSATTE OG BTENE DE BYGDE

Rekordsprint
Alf Haugnes, med nrmere 50 ars Vaagland-erfaring p baken, var litt av en sprinter i unge ar. Han gjorde unna 100-meteren pa 11,0, og var blant de f norske sprinterne med potensiale til a komme ned pa 10-tallet. En dag kom farten hans godt med for batbyggeriet. Det begynte brenne i en bt. Som et lyn var Alf p land og stormet mot vannkrana. Rundt et hushjerne kom en intetanende Einar Birger Vaagland, og dermed smalt det. Einar Birger fly gjennom lufta og smalt i bakken, men Alf holdt kursen og farten mot krana. Der tappa han ei btte full, sprinta ned til bten igjen, hoppa ombord - og fikk slokka ilden for den fikk skikkelig tak! yenvitner mener Alf sprengte 11,0-grensa med god margin den dagen.

Nybyggingsoversikt for trebter fra 1943 til 1962

Nr.
30
31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 64

Bygger
1943
1943 1943 1944 1945 1945 1946 1946 1947 1948 1949 1949 1950 1951 1952 1952 1953 1954 1954 1955 1955 1956 1956 1957 1957 1958 1958 1959 1959 1959 1960 1961 1961 1961 1962

Navn
Argus Nybygg Drotholm Rsfjord Anna Stens Asbjrn Langnes Vaagland Fugelsnes Nordheim Sanky Lundstskjr Yngvar Henningsvr Orfjord Vidgrunn Weiding Rav Drotland Gryty Nyvarden Ole Ervik Mercator Anna Lovise Hellskjr Ruma Eldborg Mybuen Eldorado Jacob Jenssen Reinebuen Rowenta Fosnabuen rabuen Peder Holt Nybakk Djupaskjr

Rederi
Anders Jonasen, Smla. Nikolay Fjellingsdal, Tustna Nils Blakstad, Vestsmla Th. Fjrli, Rrvik. Petter 0. Stens, Odden p N. Einar Kristiansen, Troms. Alfred Svendsen, Neverfjord Kre Fugelsnes, Andreas Rokstad, Veidholmen G. og S. kery, Sandnessjen Brynjulf Dahl, Vard Leif Olufsen, Henningsvr Kre Sand, Store Sandy Jens Dragsnes, Dyrvik Martin Breksted, Bruhagen Peter Heps. Sandviksberget Nils Blakstad, Vestsmla Gryty-Harstad Fergeselskap, Lundenes Asbjrn Kjerringvg, Dolmy Oskar Ervik, Dyrvik Kristian Sand, Bessaker Nils Snekvik, Hellandsjen Petter Yttersian, Sistranda. Gunnar Sandy, Sandy i Romsdal Hans Voldstad, Ellingsy Johan Melkersen, Mausundvr Olai Flaty, Voksa Sverre Jenssen, Srreisa Gunnbjrn A. Tennes, Reine i Lofoten Oskar Sth, Kjrstad. Torfinn Terning,Hognsand. Peter Garte, Surnadal. Axel Axelsen, Kjllefjord. Jacob Nybakk, Raudeberg. Einar Heps, Sandviksberget

Lengde
47' 30' 66' 80' 48' 60' 63' 27' 63' 82' 70' 82' 55' 85' 46' 100' 95' 70' 85' 85' 90' 90' 92' 85' 82' 67' 83' 83' 71' 83' 72' 28' 59' 83' 63'

Type
Fiskebt / krysser. pen motorbt Fiskebt / krysser Fraktebt / krysser Fiskebt Fiskebt Fiskebt Fiskebt Fiskebt / hekkbt Snurper Fiskebt / hekkbt. Snurper / fangstfarty Line / garnbt-hekkbt Snurper Fiskebt / hekkbt Snurper Snurper Rutebt / krysser Snurper Snurper Snurper Snurper Snurper Snurper / linebt Line / garnbt Line / garnbt Line / garnbt Line / garnbt Line / garnbt Line / garnbt Garnbt Arbeidsbt Legeskyssbt. Line / garnbt Snurper / garnbt

92

DE ANSATTE OG BTENE DE BYGDE

Nybyggingsoversikt for stlskip fra 1962

..';uigland har kkwet skroget Nr.
63 65 66
67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85

Bygger
1962 1962 1963
1964 1964 1965 1965 1966 1966 1967 1967 1968 1968 1969 1969 1970 1970 1971 1971 1972 1973 1973

Navn
Lowinda Nyvonia Framnes
Nyorbit Lepsy Taknes Frimann Veidar I Stormfuglen

Rederi
Brdr. Be, Blandet Arthur Kristengrd, Talset Kaupelag Dyrfirdinga, Island
Partsrederiet Orbit, lesund Severin Kjerstad og Snner, Kjerstad Sverre Taknes, Kristiansund Hermann Sjong, Valdery Brdr. Strand, Fevg Peder Strand, Langyneset

Lengde(m)
24,10 26,70
29,00 24,10 25,90 25,90 19,80 27,50 33,53 30,48 33,53 30,48 21,90 31,00 32,25 35,08 36,48 46,45 36,80 38,62 41,50 41,76

Type
Trler/linebt Lastebt
Snurper Trler/linebt Trler/linebt Brnnbt Trler/linebt Snurper Snurper Linebt Snurper Linebt Snurper/trler Trler/linebt Lastebt Linebt Snurper

* Bildet til venstre: Swind-, bygd i 1938, var- den frste bten med krysserhekk og den strste bten (43 firt) til da. Den ble levert til Edtwril lobnsen p Langya. Bten er fremdeles p sjen, og kalles sjern 01 everjo,

* Bildet til hyre: Ringnotsnurperne vokste stadig i strrelse. Gunnar Langva, levert til
Bjarne G. Longva i lesund i 1974, var p 48,5 Mele?:

Vestkapp Glomfjord
Valanes Vingholm Harysund Wiger Vestfangst Nybo

smund Nybakk m/fl., Raudeberg Henry Kristensen m/fl., Glomfjord

yvind Nilsen, Vannavalen Karl Leite, Avery Kre Hauks m/fl., Harysund William Grimstad m/fl., fjord Johannes Berentsen, Indry Arnet K. Nygrd, Midsund AS Storvik Mek. Verksted,

Hky*
Oster Quo Vadis Yrjar Vikheim*

Trler
Bilferge Snurper Laste-/passasjerb. Trler

Kristiansund
Indre Nordhordland Dampbtlag LL, Bergen R. Donnen & F. McAlinden, Nord-lreland Fosen Trafikklag AS, Trondheim Smedvik Mek. Verksted AS, Tjrvg

93

DE ANSATTE OG BATENE DE BYGDE

* Bildet til hyre: Ved jubileet hosten 2002 leverer Vaagland to firty: Slepebtene Boa Sleip-

Nr.
86

Byggear
1974

Navn Gotunes Sjongtrl Valanes Farne* Smaragd Coaster Florry* Halsa Edelfisk Bugyfisk* Quo Vadis Remifisk Madalia* Maveric* Tortugas Holmeset jr. * Broa Austborg Gunn Jon* Leif Roald*

Rederi P/R Ennid, Gta, Fryene L. A. Sjong & Co, Mly yvind Valanes, Tromsdalen Langsten Slip og Btbyggeri AS, Tomrefjord Per og Reidar Smdal, Fosnavg Maritime Sveiseindustri AS, Gurskebotn Halsa Edelfisk AS, Vgland AS Storvik Mek. Verksted, Kristiansund Frank and Donal McAlinden, Nord-lreland Jacob Solstad og Per Lorentzen, Krvikhamn Aas Mek. Verksted AS, Vestnes Aas Mek. Verksted AS, Vestnes Pesquera Zapata, Mexico Solstrand Slip og Btbyggeri AS, Tomrefjord Brdr. Opstad, Midsund Petter Borgen, Haram Solstrand Slip og Btbyggeri AS, Tomrefjord Aas Mek. Verksted AS, Vestnes Solstrand Slip og Btbyggeri AS, Tomrefjord

Lengde(m)
39,62

Type Snurper Snurper Trler Linebt/trler Trler Snurper Lastebt Oppdrettsanlegg Trler Snurper/trler Linebt/trler Trler Trler Snurper Linebt Lastebt Lastebt Linebt Linebt/trler Linebt Snurper Brnnbt Servicefarty Servicefarty Kystfiskefarty Kystfiskefarty Snurper/trler Trler Kystfiskefarty Kystfiskefarty Trler Kystfiskefarty Kystfiskefarty Brnnbt Kystfiskefarty Brnnbt

87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107

1974 1975 1976 1977 1978 1977 1980 1978 1979 1979 1979 1979 1980 1980 1981 1982 1981 1983 1982 1985 1983 1984 1985 1986 1986 1987 1988 1989 1988 1989 1990 1991 1995 1991 1996

Gunnar Longva Bjarne G. Longva, lesund

48,50 36,62 36,00 49,00 43,50 45,50 18,00 46,45 27,35 32,80 23,80 23,80 32,92 31,20 42,70 56,00 34,20 22,00 26,00 24,45 32,00 31,00 31,00 14,95 19,30 53,00 47,60 14,99 14,95 29,90 14,99 15,01 36,20 14,99 23,95

ner.. og ,,Boa Aljhzer.

Her er de under arbeid i tarrdokken.
Foto: Knut Vaagland

Ragnvald Senior* Gunnar Junior Vestfjord Ona Kamsvg ragutt Rav Snfell* Mybuen Stlis Broegg Tony Andre Solrand Caroline* Tommy Junior Ny Oddegutt*

Sletta Btbyggeri AS, Mjosundet KS Levendefisktransport A/S, Kristiansund Kystverket, Oslo Kystverket, Oslo Jan Kamsvg, Vgland Per Hallvard Hansen, Lenangsra Peter Heps Rederi AS, Sandviksberget Sigbjrn Iversen Mek. Verksted, Flekkefjord Harald Berge, Mausundvr Harald Lilleberg, Kfjord i Troms Gudmund og Sivert Fjrtoft, Fjrtoft Tor M. Karlsen, Vads Bjrnar Leinan og Alf Hansen, Mehamn Sletta Btbyggeri AS, Mjosundet Jostein Srgrd, Mausundvr Sletta Btbyggeri AS, Mjosundet

Alt under kontroll

Nar en bat nrmer seg ferdiggjoring, blir det alltid gjort ulike kontroller. Verftet utforer blant annet trykkprover for a se om de ulike skottene (skilleveggene) er helt tette. I dag blir dette gjort ved hjelp av trykkluft, men tidligere fylte man opp rommene med vann. Da matte man ha lufting, slik at vannet kunne renne over. I 1963 ble det gjort trykkprover pa denne maten pa snurperen Framnes, men lufterorene var tette. Dermed bygde det seg opp et voldsomt trykk, slik at det ble en kraftig bul i et skott. Pa andre sida av skottet holdt Peder Ster pa med noe arbeid. Da han fikk se stalbulen vokse mot seg, sa han rolig: - Nei, no te e og gar opp.

108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121

94

DE ANSATTE OG BTENE DE BYGDE

* Vaagland Btbyggeri og,Sklvikfiorden fikk stjernebesok fra Hollywood ; jubileumsret. Spekkhoggeren Keiko" fm Free Willy-filmene trakk skuelystne fra halve landet og mediafolk fra hele verden.
Foto: Lars Olav Lillebo

Nr.
122

Bygger
1993 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2002 2002 2002 2001

Navn
Vgavring Camilla Christine* Leinefisk* Roaldnes With Junior Arvid Nergrd Ole-Kristian Nergrd Mikal With Boa Sleipner Boa Mjlner Lifisk

Rederi
Einar Johansen, Hasvik Sletta Btbyggeri AS, Mjosundet Solstrand Slip og Btbyggeri AS, Tomrefjord AS Roaldnes, 6050 Valdery Egil Ulvan Rederi AS, 7010 Trondheim AS Nordfangst, 9372 Gibostad Senja Fiskeriselskap AS, 9386 Senjahopen Egil Ulvan Rederi AS, 7010 Trondheim Taubtkompaniet AS, 7010 Trondheim Taubtkompaniet AS, 7010 Trondheim PR Thore Ingolf DA, 5353 Straume

Lengde(m)
14,99 36,20 43,20 34,00 59,60 33,85 37,00 56,00 23,99 23,99 21,30

Type
Kystfiskefarty Brnnbt Linebt Trler Lastebt Trler Trler Lastebt Slepebt Slepebt Surper

124 125 126 127 128

Frpensjonering
For arbeiderne kom under tak, ble det mang en hustrig arbeidsdag utendrs. En iskald vinterdag kom bussen fra Valsoyfjord med flere arbeidere ombord. Veteranen blant dem skulle snart pensjoneres. Han gikk av bussen, snuste pa den bitende kulda - og gikk pa bussen igjen!

129 130 131 132 133

96

Hsten 2002 fyller Vaagland Btbyggeri 75 r. Det begynte med et naust i flra, og ble tel et moderne skipsverft. 1 1927 kjpte grunnleggeren Einar Vaagland alle materialer til btene av lokale skogeiere og handelsmenn_ I 2002 er skipsbygging blitt internasjonalt entreprenrskap, der deler og skrog hentes fra hele verden. Til en av de siste btene fra Vaagland ble det brukt 40 000 ulike elementer. Spranget fra naustet i flra til hyteknologisk industri er stort. Det er spranget fra Vgland til verden. Likevel handler det i bunn og grunn om det samme. Om kvalitet, hndverk og yrkesstolthet. Om fornyelse, og om tradisjon. Det er ikke tilfeldig at verftet ved Sklvikfjorden ligger i et omrde med en rik og gammel btbyggerkultur. P rett kjl er historia om Vaaglands 75 r og menneskene som gjorde det mulig.

Om forfatterne
Einar Ster (f. 1936) vokste opp i Brunsvika p Vgland, og er bosatt i Kristiansund. Han er sskenbarn av dagens eiere av vervet, og eldstemann i den generasjonen. Einar ble sjl btbygger. Han tok skipstekniSk utdannelse, og arbeidet i 35 r i skipsindustrien og maritim virksomhet flere steder i landet, som konstruktr og i ledende stillinger.

1960) er forfatter og frilansSvein Ster journalist, bosatt i Stangvika i Surnadal kommune. Dette er hans tiende bok,. De fleste bkene har hatt tema fra historie eller friluftsliv, sist Seterliv (Det Norske Samlaget 2001). Han har skrevet bker om s ulike karer som Hans Hyldbakk (Samlaget 1998) og polfareren Rune Gjeldnes (Gyldendal 2000).,