Prinsipprogram

Vedtatt p landsmtet i Stamsund, 6. til 8. mars 2009.

Miljpartiet De Grnne Prinsipprogram

Vil du vite mer om grnn politikk?

Miljpartiet De Grnne (MDG) har siden starten i 1988 vrt representert i en rekke kommunestyrer og fylkesting, og er medlem av det felleseuropeiske grnne partiet European Green Party (EGP). Det foreliggende prinsipprogrammet utfylles av et arbeidsprogram for stortingsperioden 20092013, med konkrete ml og virkemidler. Arbeidsprogrammet, siste nytt fra MDG og informasjon om partiets fylkes- og lokallag finnes p vre nettsider: www.mdg.no. Har du sprsml, kommentarer eller innspill, ta gjerne kontakt med oss p e-post sekretariat@mdg.no eller p telefon 23 10 95 43.

Innhold
1: Grnne grunnprinsipper...................................................................................................................4
1.1 kologisk brekraft.....................................................................................................................................4 1.2 Sosial brekraft............................................................................................................................................4 1.3 Demokrati og ansvar....................................................................................................................................4 1.4 Kulturelt mangfold og individuell frihet......................................................................................................4 1.5 Ikkevold........................................................................................................................................................4 1.6 Ydmykhet og samarbeid...............................................................................................................................4 2: Livsgrunnlaget.....................................................................................................................................................5 2.1 konomi.......................................................................................................................................................5 2.1.8 Et enkelt og sosialt skattesystem...............................................................................................................6 2.2 Energi og klima............................................................................................................................................6 2.3 Samferdsel....................................................................................................................................................8 2.4 Avfall............................................................................................................................................................8 2.5 Artsvern........................................................................................................................................................9 2.6 Dyrs rettigheter.............................................................................................................................................9 2.7 Landbruk....................................................................................................................................................10 2.8 Sjbruk.......................................................................................................................................................11 2.9 Genteknologi..............................................................................................................................................12 3: Mennesker imellom...........................................................................................................................................13 3.1 Folkestyre...................................................................................................................................................13 3.2 Kultur..........................................................................................................................................................14 3.3 Minoriteter..................................................................................................................................................15 3.4 Utdanning...................................................................................................................................................16 3.5 Samfunnslnn.............................................................................................................................................18 3.6 Omsorg.......................................................................................................................................................18 3.7 Helse...........................................................................................................................................................19 3.8 Kriminalitet................................................................................................................................................20 4: Verdenssamfunnet.............................................................................................................................................20 4.1 Fred og rettsorden.......................................................................................................................................20 4.2 Handel og bistand......................................................................................................................................22 5: Framtida er grnn!.............................................................................................................................................23 5.1 En ny politisk farge et parti for vr tid....................................................................................................23 5.2 Ulike impulser felles ml........................................................................................................................23

1: Grnne grunnprinsipper
Miljpartiet De Grnnes ml er et medmenneskelig samfunn i kologisk balanse. konomien skal underordnes sunne kologiske prinsipper, og fremme fred og rettferdighet bde lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert p lokale ressurser er en forutsetning for n mlet.

1.1 kologisk brekraft

Mennesket legger allerede beslag p store deler av jordens areal og naturressurser, noe som truer fred, velferd og selve eksistensen til mange medmennesker samt en rekke andre arter. kologien lren om samspillet i naturen viser at vi blir mer srbare jo flere mennesker vi er og jo strre forbruk hver og en har. Teknologiske framskritt kan i noen grad veie opp for dette, men Miljpartiet De Grnne legger fre var-prinsippet til grunn, og hevder at den eneste farbare veien er bde stabilisere folketallet, redusere forbruket og forbedre teknologien. Miljpartiet De Grnne mener ogs at mennesket, som den sterkeste parten i mte med andre dyr, er etisk forpliktet til behandle dyrene med hy respekt for deres behov og naturlige livsfrsel.

1.2 Sosial brekraft

Sosial trygghet og noenlunde jevn fordeling av goder er en forutsetning bde kologisk brekraft, livskvalitet og fredelig samkvem folk imellom. FN-konvensjonen om sosiale, konomiske og kulturelle menneskerettigheter er like viktig som de politiske menneskerettighetene. S lenge verden preges av store sosiale forskjeller, hevder vi retten til strebe etter likeverdige levekr for alle. Vi har dermed ingen rett til kreve mtehold fra verdens fattige uten selv redusere forbruket vrt nr kologiske hensyn krever det. Om byrden ved en slik reduksjon fordeles sosialt rettferdig, tror vi dette er like overkommelig som det er ndvendig, og i et sosialt rettferdig og likestilt samfunn tror vi menneskene kan vre lykkelige med et lavere materielt forbruk enn i dag.

1.3 Demokrati og ansvar

Med trygghet for mat, helse og utdanning p plass, kan folk ta styring over eget liv og formingen av samfunnet. Miljpartiet De Grnne str for et radikalt demokrati der alle individer og grupper bde er i stand til og ser nytten av engasjere seg for sin egen og felleskapets framtid. Et kologisk og sosialt brekraftig samfunn forutsetter sterkere, mer opplyst og lokal folkelig kontroll med naturressurser, kapital og teknologi. Vi mener varige grnne samfunnsendringer bare kan komme gjennom et samspill av kollektive demokratiske grep og personlige endringer av holdninger og livsstil.

1.4 Kulturelt mangfold og individuell frihet

Miljpartiet De Grnne tar avstand fra alle former for negativ diskriminering. Vi legger til grunn at ingen samfunn eller kulturer er statiske og entydige, og at alle har potensiale for positiv utvikling. Vi avviser forsk p sette alle fra et omrde eller en kultur i samme bs, og vil alltid sttte de underkulturene som deler vre idealer innen kologisk og sosial brekraft, demokrati og ikkevold. Vi setter personlig frihet hyt, men da en grnn frihet der solidaritet og medflelse setter grensene for individuell frihet ikke omvendt.

1.5 Ikkevold
Miljpartiet De Grnne legger ikkevoldsprinsippet til grunn for alle omrder av politikken. Vi mener kologisk og sosial brekraft, demokrati og respekt forebygger konflikter gjennom fjerning av strukturell vold i fredstid. Vi mener ogs at ikkevoldelig motstand og dialog kan dempe, forvandle og lse konflikter nr de oppstr.

1.6 Ydmykhet og samarbeid

Miljpartiet De Grnne innser at vi ikke sitter med fullstendige lsninger p alle de eksistensielle problemene menneskeheten str overfor, eksempelvis klima- og ressurskrisene. Vi inntar derfor en ydmyk og lyttende holdning

5 overfor fagkompetanse, forskermiljer og milj-, freds- og solidaritetsbevegelsen. Vi nsker etablere nr kontakt med slike miljer, slik at vre vedtak forankres i mest mulig kompetent og faglig analyse. P grunnlag av vre grunnprinsipper og samarbeid med kompetansemiljer vil vi skape en ny politikk som er i stand til mte utfordringene dette rhundret byr oss: En frisinnet, nytenkende og radikal politikk.

2: Livsgrunnlaget
2.1 konomi
Mten vi innretter det konomiske livet p er avgjrende for hva som er mulig f til p de fleste andre politiske omrder. konomien knytter sammen teknologi, livsstil, kultur og moral. Og ikke minst: Nr livsgrunnlaget vrt trues og blir delagt, skjer det som regel med argumenter fra konomien. nrme seg en grnn samfunnskonomi er derfor en hovedutfordring for et grnt parti.

2.1.1 Det beste fra plan og marked Grnn konomi er en blandingskonomi der kologiske, sosiale og demokratiske ml er vesentlig styrket, p bekostning av kommersielle interesser. Markedet, basert p privat eiendomsrett og konkurranse, er effektivt og uproblematisk p begrensede omrder, og har derfor en sentral rolle i grnn konomi. Kapitalismen opphoping av kapital via utbytting av arbeidskraft, eller tjene penger p ha penger er derimot et usosialt prinsipp som ofte delegger det positive ved markedet. Vi ser at de to prinsippene overlapper hverandre utfordringen er finne gode rammer for innhold, omfang og styring av begge, ikke minst hvilke omrder de m holdes unna. Her er det behov for nytenkning, men ogs ta opp igjen ordninger som er praktisert tidligere. Penger skal primrt vre et praktisk byttemiddel i realkonomien, ikke et spekulasjonsobjekt bli rik p i seg selv. 2.1.2 Redusert arbeidstid framfor kt kjpekraft Vi kan ikke lse oss til konomisk vekst som vilkr for stabilitet og velferd. I prinsippet kan vi se for oss typer av konomisk vekst som ikke drar med seg mer kologisk belastning enn i dag, men i praksis er dette knapt mulig p sikt, og det er heller ikke lenger noe vilkr for det gode liv i i-landene. Tvert imot mener vi at mer frivillig og sosial aktivitet vil gi oss en annen og rikere form for vekst. Miljpartiet De Grnne nsker derfor at kt produktivitet, som i seg selv er et gode, primrt skal omsettes i redusert arbeidstid heller enn kt kjpekraft. P denne mten kan man trinnvis innfre for eksempel 6-timersdag med full lnnskompensasjon, men ikke vekstkompensasjon det vil si at veksten tas ut som mer fritid i stedet for kt kjpekraft. 2.1.3 Felleseie og demokratisk kontroll p viktige omrder Kontroll med naturressurser, drift av infrastruktur og velferdstjenester er i hovedsak uaktuelle omrder for kommersielle interesser. Der det er tradisjon for privat virksomhet innen slike omrder, m strenge konsesjonsvilkr gjelde. Stat og kommuner br suppleres med samvirkeforetak, stiftelser og mindre lokale aksjeselskaper. I andre sektorer er regulerte markedslsninger best. Men effekten av politiske rammer avtar ofte nr selskaper vokser og tillemper seg en tilsvarende mangesidig og diffus makt, s strrelsesbegrensninger m vre en del av rammeverket. Internasjonal handel m ikke hindre demokratisk kontroll med naturressurser, eiendomsforhold, pengepolitikk, skatte- og velferdssystem, arbeids- og miljlovgivning. Verken EU eller WTO tjener grnne ml med de forml disse organisasjonene har i dag. Norsk arbeid innen slike organisasjoner m eventuelt ha et grnt samfunn som sikteml. 2.1.4 Det m lnne seg handle grnt ogs konomisk Et problem med markedet er at prisene i liten grad avspeiler sosiale og kologiske kostnader. De fleste av oss handler mer etter pris enn samvittighet, og ordninger med positiv eller negativ produktmerking virker for lite og sent. I hovedsak m vi i dag dessuten betale ekstra for etiske og miljvennlige produkter. Dette m snus, ved at samfunnet i langt sterkere grad rasjonerer eller avgiftsbelegger nyuttak av naturressurser, forbyr forurensning og stiller krav til sosialt akseptabel produksjon og handel. Slik blir de varene vi nsker skal overta markedet billigst

6 eller enerdende.

2.1.5 Miljavgifter m vre smarte og sosiale Avgifter p milj- eller helseskadelige produkter og aktiviteter skal ha som forml gjre seg selv overfldige, og kan derfor bare vre tidsbegrensede tillegg til vanlig skatt, og da remerket tilsvarende gode tiltak. De fleste slike avgifter er i dag flate, og virker usosialt ved at de i mindre grad rammer de rikeste. Avgiftene m derfor enten gjres progressive (f.eks. toprissystem p strm), erstattes helt med personkvoter, eller tilpasses ulike behov (f.eks. veiprising). Vi m ogs bort fra ordninger der vi betaler avfallsgebyr i tillegg til sluttbehandlingsavgift som en del av kjpesummen. En rekke produkter det er viktig samle inn igjen etter bruk m heller plegges pant, med satser som gir effektiv innsamling. 2.1.6 Aktiv nringspolitikk De statene vi omtaler som i-land har alle frt en bevisst og aktiv nringspolitikk, selv om dagens politiske ledere gjerne snakker som om det er det frie markedet som har drevet nasjonen framover. Ny teknologi oppstr, blir allmenn, og til slutt avleggs. Nringspolitikken m kontinuerlig sttte opp om fronten i denne lypa, i motsetning til den nyliberalistiske nringsnytraliteten der kortsiktig gevinst og langsiktig stagnasjon ofte blir resultatet. Rammen m uansett vre langsiktighet, sosial og kologisk brekraft. 2.1.7 Gjr oljefondet til et framtidsfond Miljpartiet De Grnne ser det norske oljefondet som dypt problematisk p minst tre niver: Fondet er basert p klimaskadelig produksjon, fondet investeres i menneske- og miljfiendtlig nringsliv og fondet setter opp spekulasjon i markedet som en lsning p framtidige utfordringer. Vi mener fondet br brukes p grnn teknologi, grnne arbeidsplasser, p utviklingstiltak, miljtiltak og helsearbeid, og at det br underlegges langt strengere etiske regler enn i dag. 2.1.8 Et enkelt og sosialt skattesystem
Det samlede skattenivet m dekke nsket omfang av fellestjenester. Skattekning kan derfor vre ndvendig for muliggjre velferdsreformer, men ogs for overfre arbeidskraft til offentlig sektor nr arbeidsmarkedet er stramt. I motsetning til rentejusteringer gir skatten mulighet til ta sosiale hensyn nr aktiviteten i konomien skal reguleres. Vi nsker et enkelt skattesystem der kun prosentsatsene justeres ved behov. Mange skatte- og avgiftsordninger kan avvikles, med mindre byrkrati, bedre oversikt og sosial fordeling som resultat. Merverdiavgiften er en hovedkilde til offentlig inntekt, og tungt innarbeidet i de fleste land. Likevel er den bde usosial (en regressiv skatt) og arbeidskrevende, og br p sikt erstattes av kning i de andre skattene. I frste omgang m den brukes aktivt til gjre nskede produkter billigere. Vanlig inntekts- og formueskatt m uansett bli mer progressiv enn i dag, for f til en nskelig sosial utjevning.

2.1.9 En statusheving for den uformelle konomien Den uformelle konomien omfatter arbeid som utfres p frivillig eller selvhjelpsbasis uten bruk av penger som vederlag, og som i hovedsak ikke blir registrert eller skattlagt. Dette dreier seg for eksempel om arbeid gjennom foreninger, livssynssamfunn, politiske partier, nabohjelpssentraler og bytteringer. I tillegg til den direkte nytten av arbeidet, bidrar slik virksomhet til bygging av viktige sosiale nettverk. Samfunnslnn vil bety at frivillig arbeid ikke ndvendigvis m vre fritidsarbeid (jf. 3.5 Samfunnslnn). 2.2 Energi og klima
Rapportene fra FNs klimapanel, kombinert med fre-var-prinsippet, tilsier at verdens utslipp av klimagasser br ha passert toppen i 2015, og s reduseres mot nrmere 90 % av 1990-nivet innen 2050. Norge har her et tungt ansvar: Som storeksportr av og konomisk velstende p fossile brensler, som storforbruker av energi selv, og som et land med hy teknologisk kompetanse, har Norge et stort energipolitisk ansvar. Energipolitikk dreier seg om mte klimautfordringen, om forsvarlige alternativer til den fossile energien som dominerer verden, og om makt og profittinteresser hjemme og ute.

2.2.1 Ingen energibruk kan vokse evig Omfanget av fornybar energi p jorda er teoretisk sett enormt, og ingen begrensende faktor i seg selv. Men energibruken vr kan ikke ses isolert fra de aktivitetene den legger grunnen for, og som i sin tur gir andre problemer: Materialbruk, arealkrav og forurensning. Derfor kan ingen form for energibruk vokse evig. Med fortsettelse av dagens vekstdrivende konomi vil nye energiformer kun vre en utsettelse av problemet. En viktig del av klimapolitikken vil derfor vre konomisk nyorientering. Parallelt med utslippsml for klimagasser m det settes nasjonale tak p den totale energibruken per innbygger. 2.2.2 Effektive og rettferdige tiltak Klimautfordringen er en sak for legge prinsipper til side og f i gang raske og effektive tiltak. Tiltakene m likevel ha folkelig oppslutning for lykkes. Sosial profil er derfor avgjrende bde innenlands og internasjonalt. Miljpartiet De Grnne ser personkvoter som et rettferdig og effektivt tiltak for enkelte varer og tjenester som er enkle registrere bruken av, og som det ikke finnes reelle alternativer til p kort sikt. 2.2.3 Norge kan bidra raskt og mye Uansett hvor internasjonale forhandlinger frer oss, mener Miljpartiet De Grnne at Norge m g foran med offensive tiltak: I frste rekke stans i videre nyutvinning av olje og gass, parallelt med omfattende og kontinuerlig ENK-innsats i alle sektorer. Med visse unntak regner vi det da som realistisk dekke samlet norsk stasjonr og mobil energibruk med ren energi uten nye utbygginger. Slike blir eventuelt ndvendige frst nr eksport kommer p tale, og det m da gjres en grundig drfting av hvilke energikilder og teknologier som er nskelige. 2.2.4 Energirike land m dele med seg At energiselskapene i et fritt energimarked spekulerer i eksport av strm kan ikke hindre oss i vurdere gode fellesskapslsninger over landegrensene. De rene energiressursene er svrt ulikt fordelt i verden, og vi er blant de rikeste i s mte. Miljpartiet De Grnne nsker en kraftig satsing bde p ENK og utbygging av nye energikilder, som bidrag til regional selvforsyning med klimanytral energi. Vilkret er at fossil- og kjerneenergi faktisk erstattes, og at samarbeidslandene har en offensiv strategi der egne tiltak innen ENK og fornybar energi ligger til grunn. Nyutbygginger m underlegges strenge lokale miljhensyn. 2.2.5 Ut av oljealderen Vi erkjenner at verdenssamfunnet i dag i stor grad er avhengig av de fossile energiressursene olje, gass og kull. Tilgangen p disse ressursene, iallfall olje, har mest sannsynlig passert toppen: rlige nyoppdagelser er mindre enn rlig forbruk, noe som avspeiles i prisen som ker i snitt med rene. Derfor m en ansvarlig politikk ta sikte p innfasing av andre energikilder, fr behovet blir akutt. Av hensyn til klimabidraget fra disse energikildene har vi heller ikke tid til vente p at de siste kildene gr tomme. 2.2.6 Norges strste politiske paradoks Brenning av fossil olje, gass og kull utgjr hoveddelen av menneskehetens bidrag til klimaendringene. Fortsettelse av leting og nyutvinning m ogs av den grunn raskt erstattes av innsats for grnn energi, herunder ENK. Oljepolitikken er det strste hinderet for vre ambisjoner i miljpolitikken, og utgjr Norges strste politiske paradoks. 2.2.7 Nei til kjernekraft Kjerneenergi er p samme vis som fossil energi en begrenset ressurs, men med andre typer ulemper. Ulykkesrisiko, nrhet til vpenteknologi og lagring av avfall er gode grunner til ikke satse p kjerneteknologi som lsning p klimakrisen. Miljpartiet De Grnne nsker internasjonal avvikling av kjerneenergi, og forbud mot all dumping av radioaktive emner i havet. Eventuell forskning innen kjerneteknologi m direkte sttte opp om en slik avvikling. Norge har ogs et ansvar for utvikle best mulig lagringsteknologi for eksisterende radioaktivt avfall.

2.2.8 Mye energi spare p endret kosthold Hoveddelen av verdens kjttproduksjon er svrt ressurskrevende og miljbelastende. Den samlede husdyrbestanden str blant annet for strre klimagassutslipp enn transportsektoren. Vegetabilske matvarer kommer i hovedsak bedre ut miljmessig. 2.3 Samferdsel
Miljpartiet De Grnne ser det som et gode kunne reise for se andre folk og steder. Ordinr reising i jobbsammenheng er et ndvendig onde som kan og br reduseres. Varetransport kommer i en mellomstilling, der mye er positivt og mye er overfldig. Den samlede trafikken er likevel en alvorlig trussel mot natur, liv og helse, og at den generelt ker i takt med konomien ellers utgjr en alvorlig utfordring. Grnn samferdselspolitikk handler om redusert transportbehov, ny teknologi og rettferdig fordeling av reisemuligheter.

2.3.1 Bilen trengs ikke overalt og ikke hele tida Biltrafikken er en direkte rsak til klimaendringer, skog- og fiskedd, avlingsskader og alvorlige sykdommer. I Norge er hundretusenvis alvorlig plaget av veistv, eksos og trafikksty. Trafikkulykkene koster hundrevis av menneskeliv og frer til titusenvis av personskader. Landskap, dyrkamark og bomilj vil fremdeles bli vandalisert dersom vi fortsetter samfunnsplanleggingen p bilismens premisser. Bil og drivstoff er like fullt ndvendig mange steder i Norge, og vil lenge vre det dette m samferdselspolitikken ta hensyn til. 2.3.2 Jernbane er hovedregelen Miljpartiet De Grnne mener at elektrisk bane m vre hovedpilaren bde i bytrafikken og i lengre landtransport. Godstogene m ha egne vogner for kjretyer, med svrt rimelige billettpriser for bil- og trailersjfrer. Vi vil bygge nye hyhastighetsbaner og oppgradere eksisterende jernbanestrekninger i stedet for fortsatt kapasitetskning i veinettet og flytrafikken. Vi vil likevel sttte bygging av omkjringsveier rundt tettsteder og tunneler forbi rasutsatte omrder, der kollektivtrafikk alene ikke kan lse utfordringene. 2.3.3 Skipsfart for framtida I store deler av Norge og verden er sjveien en naturlig og viktig samferdselsre. Naturinngrepene er f og ulykkesfrekvensen lav. Dagens bttrafikk er likevel sterkt forurensende. Hurtigbter kan sammenlignes med fly i s mte, og m kun brukes der de av naturlige grunner er det eneste hurtige alternativet. Ogs for skipstrafikken m det utvikles teknologi for rene energikilder og mer effektive skrog. 2.3.4 Alternativer til flytrafikk Flytrafikken har med god grunn blitt et symbol p klimabelastningen i rike land. Den er raskt kende, tekniske alternativer finnes knapt p tegnebrettet engang, og mye av flytrafikken er et luksus- og overskuddsfenomen. Miljpartiet De Grnne vil styrke alternativene til flytrafikken. 2.3.5 Til fots og p sykkel Ingen reisemte er s energisparsom, miljvennlig og tilgjengelig som gang- og sykkeltrafikken. Miljpartiet De Grnne vil fremme disse alternativene i byer og nrmilj, ved prioritere sammenhengende nett av sykkel- og gangveier. Byene br ogs ha offentlige bysykler med formlstjenlig oppstilling nr kollektivstasjoner og parkeringsplasser. 2.4 Avfall
I sppeldunken finnes resultatet av vrt systematiske feil- og overforbruk. Det meste er ressurser p feil sted, og vitner om en kultur og en samfunnskonomi langt unna det kretslpsprinsippet som naturen ellers fremviser.

2.4.1 Redusert forbruk Den langsiktige strategien i avfallspolitikken m vre redusere mengden avfall som oppstr. Her blir det

9 avgjrende hvilke grep vi greier ta for kontrollere den generelle konomiske veksten (jf. 2.1 konomi). S langt har sppelmengden per innbygger kt noks jevnt med forbruksveksten.

2.4.2 Gjenbruk og resirkulering Verken brenning eller deponering (dumping) av avfall er fornuftig disponering av materielle ressurser. Staten m legge rammene for en helhetlig organisering av avfallshndteringen, slik at ressursene finner veien tilbake i ny produksjon. En viktig faktor her er pant i stedet for avgifter. Miljavgifter ved varekjp eller/og ved levering til avfallsmottak stimulerer ikke folk til riktig og lovlig avfallshndtering. Miljpartiet De Grnne nsker forbud mot engangsemballasje som ikke er biologisk nedbrytbar, eller som p annet vis er miljskadelig. 2.4.3 Matavfall og kloakk Som hovedregel br alt matavfall og kloakk omformes til gjdsel og/eller biogass. Frivillig privat kompostering av matavfall m suppleres med offentlige kompost-/biogassanlegg. Nye teknologiske lsninger for biologisk kompostering av kloakk og avlpsvann p husholdningsniv m utvikles, som supplement til de tradisjonelle offentlige anleggene. I strre anlegg er det en viktig utfordring ta vare p og tilbakefre nringsemner til landbruket. P sikt er dette det eneste brekraftige alternativet til bruk av kunstgjdsel (jf. 2.7.2 Nok mat n og i framtida). 2.5 Artsvern
At arter oppstr og dr ut er en naturlig prosess. Vr egen art er likevel n s dominerende at vi utrydder andre arter i et tempo mange ganger det historisk normale, som heller kan sammenlignes med dramatiske hendelser tidligere i jordens historie. Naturen tler godt at en art forsvinner, mens det samlede artsmangfoldet som regel gjr kosystemene mindre srbare. kologisk sett er det da viktigst bremse den samlede utryddingstakten, men enkeltarter med srskilt symbolsk status kan ha hy verdi for menneskets opplevelse av naturen. Artsvern handler derfor bde om kologi og om kultur.

2.5.1 Artsvern krever omrdevern De fleste truede artene er planter, insekter, fugler og andre mindre dyr som vi ikke merker fr de er borte. Slike arter er helst truet p grunn av at leveomrdene deres forsvinner. Nkkelen til artsvern er derfor omrdevern, bde som ordinre verneomrder og via helhetlig forvaltning av alle naturomrder. Samfunnet m ta kostnaden ved verne langt strre og flere typer areal enn i dag, og kommuner og grunneiere m kompenseres s det monner. til grunn m det ligge konkrete nasjonale ml med tidsfrister og sektorvise planer. 2.5.2 Fokus p fisk Bde matfiskforekomster (f.eks. kysttorsk) og viktige arter lenger ned i nringskjeden (f.eks. kolmule) har usikker status. Truslene spenner fra industrielt rovfiske, bunntrling og overgjdsling til oljeaktivitet, miljgifter, sykdomssmitte og genetisk forurensning. Havtrling og oppdrett kommer spesielt drlig ut. 2.5.3 Rovdyr Rovdyrene setter vernedilemmaet p spissen: Matproduksjon kontra artsvern, lokaldemokrati kontra fellesinteresser i naturarven. Bedre tiltak for sameksistens mellom husdyr og rovdyr trengs vi kan ikke leve med dagens situasjon, enten husdyrene blir tatt av rovdyr eller mter andre skjebner i utmarka. Erstatning i etterkant er ikke holdbart, verken med hensyn til bnder, husdyr eller rovdyr. 2.6 Dyrs rettigheter
Det er naturlig at folk tar utgangspunkt i egne behov og erfaringer i mte bde med medmennesker og individer av andre arter. Uansett hvordan man rangerer artene seg imellom, vil oppving av evnen til empati med andre mennesker og med dyr vre to sider av samme sak. Dette har vi blitt stadig flinkere til, men fremdeles krenkes og mishandles dyr i stort omfang. Som hovedregel viser all ny kunnskap om dyrefysiologi at dyrene er mer like oss

10 enn vi fr har trodd. Tvil om hva et dyr kan kjenne av smerte og ubehag m derfor komme dyret til gode; dette gjelder ogs fisk og mindre tiltalende skapninger. Miljpartiet De Grnne mener uansett at dyr har egenverdi utover eventuell nytte for oss mennesker; av dette flger at dyr ogs har rettigheter som vi m respektere. Det er derfor problematisk at dyretilsynet i Norge er lagt under Mattilsynet, noe som signaliserer at dyr kun har verdi som mat for mennesker.

2.6.1 Husdyrhold Det finnes ingen fasit for hva som er gode nok leveforhold for husdyr, men mange husdyr ogs i Norge lever under forhold vi aldri ville akseptert for skalte kjledyr. Miljpartiet De Grnne er srlig skeptiske til dyretransporter, som ofte tar 8-12 timer, og fjrfeproduksjonen som m reformeres drastisk. Heller ikke de frittgende alternativene er gode nok i seg selv. kologisk landbruk er et steg i riktig retning; her er det blant annet strengere krav til rom og bevegelsesmuligheter bde inne og ute, og forbud mot burhns og pelsdyrhold. 2.6.2 Pelsdyr Norsk lov er enn ikke til hinder for de groveste brudd p dyrs rettigheter, og noen av de verste eksemplene finner vi innen pelsdyrnringen. Miljpartiet De Grnne gr imot pelsdyroppdrett, og vil arbeide for et totalforbud mot oppdrett av dyr primrt eller utelukkende for verdien av pelsen deres. 2.6.3 Forsksdyr Norge forbruker et stort antall forsksdyr i undervisning og forskning. Dyrene brukes som modeller for oss selv, men vi pfrer dem gjerne smerter vi ellers ville kalt tortur. Samtidig er dyreforsk en vitenskapelig uplitelig metode, som ofte gir usikre eller misvisende svar. Miljpartiet De Grnne tar avstand fra alle smertevoldende dyreforsk. 2.6.4 Dyr til underholdning Dyr vises fram som mer eller mindre ren underholdning, for eksempel p sirkus. Dette krever at dyrene nektes naturlig sosial atferd og milj, og m begrenses eller forbys. 2.7 Landbruk
Landbruket str i en srstilling blant nringene vre, som leverandr av mat, landskap og identitet. Srlig i globalt perspektiv er politikk og praksis i landbruket avgjrende for menneskehetens framtid.

2.7.1 En politisk nring med mange forml Norsk landbruk holdes oppe til tross for at klima og topografi, men ogs den (i konvensjonell betydning) hyt utviklede konomien vr, tilsier at maten burde vrt produsert i andre land. Landbruket handler derfor mest om beredskap og bosetning, om helse, milj- og kulturverdier, og er stort sett avhengig av tollvern og betydelige offentlige tilskudd. Mattrygghet er en menneskerett, og Miljpartiet De Grnne sttter derfor opp om det offentlige ansvaret for matproduksjonen. Om ndvendig er det like naturlig med offentlig lnn til bnder som til leger og lrere. Sttteordningene i nringen er det knapt mulig ha full oversikt over; her br mye forenkles, samtidig som den sosiale og kologiske profilen forbedres. 2.7.2 Nok mat n og i framtida Folkekning og klimaprognoser er blant flere faktorer som varsler store utfordringer for verdens mattilgang. Grnn politikk m bde redusere disse truslene og legge til rette for takle dem om de blir virkelighet. Konvensjonelt landbruk med kunstgjdsel er best nr mlet er kortsiktig hy avling per dekar. Tar vi hensyn til varig fruktbarhet i jorda, tilgangen p nok og rent vann, dyrevern, biomangfold samt lokal kontroll med ressurser og kunnskap, kommer kolandbruket bedre ut. Det er vist at Norge med kologisk landbruk kan f egen befolkning med god margin. Uansett driftsmte er vi i framtida helt avhengige av f til resirkulering av nringsstoffer ogs fra menneskekloakk, og endret kosthold i retning mindre importert kjtt, men mer lokalprodusert, kologisk mat.

11

2.7.3 Jordvern og prioritering av areal Av hensyn til naturvernet br ikke det dyrkede arealet i Norge utvides srlig, og av klimahensyn m srlig myrene f ligge i fred. Det blir da avgjrende ta vare p de arealene vi har, bde med tanke p omfang og kvalitet. I dag er den beste matjorda vr under sterkt press, srlig fra vei- og tettstedsutbygging. Vi m ogs bruke matjorda fornuftig ved prioritere menneskemat framfor dyrefor, og s favorisere de husdyrene som utnytter de gjenvrende grovforarealene mest effektivt. Storfe, sau og geit kan og br avvennes dagens hye kraftfrbruk. 2.7.4 Beitebruk Vi har rike beiteressurser, men potensialet begrenses av bde dyrevern (hensynet til beitedyra) og artsvern (hensynet til ville dyr). Typiske beitedyr som sau og rein har bde kulturell og nringsmessig betydning. Mye av norsk sauehold kommer drlig ut nr man mler klimaeffekt, areal- og forutnytting for kjttproduksjon. Men om hele dyret, ikke minst ulla, utnyttes betre enn i dag, kan sauen framst som et godt miljvalg. Flere beitedyr bruker omrder som knapt kan brukes til annen matproduksjon. Med riktig valg av raser og forbedret samlet ressursutnytting, kan derfor beitepotensialet utnyttes bedre i omrder med mindre kerjord og frre rovdyr. 2.7.5 Omsetning av grdsbruk Den omvendte flyttestrmmen fra by mot bygd hindres i dag av at svrt f grdsbruk kommer p salg. Ved driftsavvikling ender altfor mange landbrukseiendommer som fritidsboliger og leiejord. P sikt forringer dette bde bosetning og fagmilj i bygdene. Vi erkjenner at strre enheter i noen tilfeller er ndvendige for sikre bde bosetning og rasjonell drift, men dette br ogs f et motstykke i oppdeling av en og annen strre eiendom til folk som nsker smskala- og kombinasjonsbruk. 2.7.6 kologisk skogbruk P samme vis som for landbruket nsker Miljpartiet De Grnne et desentralisert og allsidig skogbruk som tar hensyn til lokale kosystemer, kultur- og naturverdier. Skogbruket er og skal vre en stor leverandr av fornybare materialer og energi. Skogen m forvaltes etter kologiske prinsipper. Bde nringen selv og naturen vil tjene p bruke et kologiregelverk etter modell fra landbruket. Skogkosystemene huser store deler av de artene som er truet i Norge. Flere store sammenhengende inngrepsfrie omrder m derfor vernes. Skogen har ogs en stor rolle i klimaregnskapet, som m avklares nrmere for norsk skogbruks del. Skogreisning og treslagsskifte som gr p bekostning av det lokale biomangfoldet er uansett ikke akseptable alternativer til klimatiltak i samfunnet for vrig. 2.7.7 Reindrift Reindrifta har bde lignende og sregne utfordringer sammenlignet med landbruket. Som urfolk m samene selv styre utviklingen av nringen innen rammene av norsk lov. Sttteordninger, tiltak og regelverk m bidra til skape balanse mellom dyreantall og beitegrunnlag, samt redusere behovet for motorisert ferdsel i utmarka. Dyrene har samme rettigheter uansett kulturelle verdier ved virksomheten for vrig. 2.8 Sjbruk
Fiskeripolitikken er lite belyst og debattert utenom i nringen selv. Dette str i sterk kontrast til at fiske, og sjbruk generelt, er vr nest strste eksportnring. Nr oljeeventyret tar slutt br sjbruk kunne bli den strste, selv med strenge krav til kologisk og sosial brekraft. Ikke minst er havet globalt en helt avgjrende matkilde, som ofte kommer i skyggen av problemstillingene i landbruket.

2.8.1 Gjenpning av fiskerialmenningen Lukking av fiskeriallmenningen, strukturering og privatisering av kvoter har vist seg mislykket: Vi ser opphoping av ressurser hos noen f eiere, kapasitetskning og press p fiskeressurser med hy verdi, men ogs underfiske p arter som kunne vrt utnyttet bedre. Vi opplever nedleggelser av landmottak, utarming av lokalsamfunn og at det har blitt vanskelig etablere seg som fisker. Miljpartiet De Grnne vil gjenpne fiskeriallmenningen.

12

2.8.2 Tilbake til kysten Vi har ftt en kapitalintensiv nring i form av fartyer der store verdier gr til finansnringen. En flge av dette er en flte som er lite robust i perioder med mindre kvoter, og som derfor presser myndighetene til tye kvotene utover det kologisk tilrdelige. En annen konsekvens er at fisken tas stadig lengre fra kysten, med negative konsekvenser for energibruk til drivstoff/frysing og utarming av mottak og industri p land som resultat. For enkelte bestander betyr det at fisken tas fr optimal alder, slik at bestanden kommer inn i en ond sirkel denne m brytes. 2.8.3 Fiskerisamvirke etter modell fra landbrukssamvirket Fiskeomsetningen p hjemmemarkedet sliter med vedvarende strukturproblemer. Innenlandssalget av fisk kunne vrt doblet med bedre kvalitet og produktspekter. Hovedhinderet for dette er sen og drlig distribusjon, som blant annet bunner i ensporet fokus p eksport innen fiskeindustrien. En strre kning i fiskekonsumet vil gi helsegevinst for bde individer og samfunn. 2.8.4 Mindre fiskeoppdrett Oppdrettsnringen slik vi kjenner den i dag har miljproblemer p alle kanter. I tillegg er eierskapet s konsentrert at hvert nytt anlegg i liten grad tilfrer lokalsamfunnene noen verdi. Noen av problemene (f.eks. overgjdsling og rmming) kan lses med landbaserte anlegg, andre (brekraftig fr og sykdomsspredning) kan det ikke. I all hovedsak kan fiskeoppdrett bli et brekraftig tilskudd til norsk sjbruk kun ved en vesentlig reduksjon i omfanget. Fiskeoppdrett utgjr ogs en utfordring nr det gjelder dyrevern. 2.8.5 Havpattedyr Norsk hvalfangst er et mrkt kapittel i historien. P grunn av tidligere norsk overfangst har vi en stor del av ansvaret for at mange hvalarter er utrydningstruet. Miljpartiet De Grnne er mot norsk hvalfangst og slutter oss til retningslinjene fra Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Selfangst som storskala kommersiell nring m avvikles, og handel med produkter fra slik fangst m forbys. 2.9 Genteknologi
Genteknologi og genmodifiserte organismer (GMO) er et stort steg bort fra de gamle tradisjonene for plante- og dyreavl som har vrt med p legge grunnen for det folketallet vi har i dag, og byr p flere alvorlige utfordringer.

2.9.1 Lokal kontroll med biomangfoldet Genteknologien krever hy og dyr teknisk kompetanse, som bare stater eller som i praksis i dag bare store kommersielle virksomheter kan etablere. Dette frer til reduksjon og privatisering av biomangfoldet knyttet til landbruket. For eksempel kan et lokalt fremavlet mangfold av sfr bli erstattet med innkjpt GMO-skorn, som er laget sterilt slik at det m kjpes p nytt hvert r. Kravet om at internasjonale patenter bare skal gjelde reelle oppfinnelser, ikke oppdagelser av naturlige gensekvenser, m innskjerpes. Norge m ikke anerkjenne patent p levende organismer. 2.9.2 Fre-var-prinsippet Blant annet fordi prosessen gr mye fortere ved utvikling av GMO-er enn ved tradisjonell avl, har vi langt kortere tid til vurdere hvordan den nye organismen fungerer utsatt i naturen. P samme mte som naturlige arter vil GMO-er alltid kunne mutere og krysse med nrstende organismer i naturen. Problemet her er at GMO i praksis betyr sette ut en ny art i et kosystem, og at de langsiktige konsekvensene av dette knapt kan forutses. 2.9.3 Dette greier vi oss uten Hovedargumentet for ta i bruk GMO er tilsynelatende nsket om mer effektiv matproduksjon. Miljpartiet De Grnne mener en kologisering av matproduksjonen, med lokal kontroll og hyt biomangfold, er veien g for sikre verden nok mat p sikt. Vi sier derfor nei til manipulasjon med dyr og planter p gen-niv. Produkter av genteknologien m ikke tillates omsatt i Norge.

13

3: Mennesker imellom
3.1 Folkestyre
Uansett hva man mener om ansvarsflelsen til flertallet per i dag, kommer man ikke utenom at all brekraftig samfunnsutvikling m ha legitimitet i folket. Folkestyre er likevel ikke bare et sprsml om matematisk fordeling av synspunkter, men om makt, vilje, mulighet til og interesse av fremme dem og slik delta i skapingen av den videre historien. For hver person som abdiserer fra den demokratiske prosessen, fylles maktrommet av andre krefter.

3.1.1 Tilbake til politikken De siste tirene har politikken og dermed demokratiet gitt fra seg makt p en rekke omrder. Rettighetslover har overfrt makt til domstolene, mens internasjonale avtaler har overfrt makt til organer som EU-domstolen og WTO (jf. 2.1.3 Demokratisk kontroll og felleseie p viktige omrder og 4.2.1 Globalisering). Det er grenser for hvor langt fra dagliglivet et vedtak kan fattes uten miste legitimitet. Selv nr det kommer til menneskerettighetene, kan det vre problematisk nr enkelte saker overlates til tolkning i internasjonale organer med diffuse retningslinjer. Men mest av alt opplever vi at kapitalkreftene har tatt seg langt inn p folkestyrets banehalvdel, under en blge av konomisk liberalisme. Samlet kan denne trenden beskrives som post-demokratiet, og dens negative betydning for folkelig engasjement og politisk deltakelse kan knapt overvurderes. 3.1.2 Mer lokaldemokrati Balansen mellom sentralt og lokalt demokrati har ingen enkle svar. Fordelen med avstandsstyring er ofte strre sjanse for langsiktige, etiske og faglig grunngitte beslutninger, noe vi ser i en del typer naturvernsprsml. I andre tilfeller str lokalbefolkningen opp mot naturinngrep som storsamfunnet ptvinger dem. Miljpartiet De Grnne mener vi m trre ansvarliggjre lokaldemokratiet mer enn i dag, selv om det frer til noe strre forskjeller kommunene imellom. Hovedformlet m vre skape strre lokalt engasjement, ved senke terskelen for pvirkning, og ved gjre det viktig og relevant bry seg. Noe av den samme balansegangen ser vi i sprsml om kommuners strrelse. Jo mindre demokratisk arena, desto strre sjanse til pvirke, men fattigere politisk milj og mindre bredde p debatten. En liten administrasjon har nrhet til innbyggerne, men dette er ogs p godt og vondt. Ikke minst er det grenser for hvor liten en administrasjon kan vre for yte et profesjonelt tjenestetilbud. Men strrelsen p kommuner og eventuelt regioner m avgjres nettopp lokalt. Miljpartiet De Grnne mener at folkeavstemninger m tas mer i bruk, og at stemmerettsalderen m senkes. 3.1.3 Demokrati i arbeidslivet Den hye graden av fagorganisering har mye av ren for et relativt sosialt og demokratisk norsk arbeidsliv. Ogs produktiviteten har tjent p dette, og Norge er i dag (konvensjonelt sett) en svrt effektiv konomi til tross for omfattende sosiale og arbeidsrettslige goder. Samtidig erkjenner vi at fagorganiserte er vanlige folk som verken er mer eller mindre kologisk bevisste enn andre. Med lnnskampen som rets hydepunkt kan fagbevegelsen derfor framst som en motspiller for et grnt parti. Miljpartiet De Grnne erkjenner og respekterer fagbevegelsens makt, og tror den kan bli en avgjrende medspiller dersom sosial og kologisk brekraft blir tatt hensyn til i en alternativ tariffpolitikk. 3.1.4 Sivil ulydighet Demokratiet er ikke en statisk tilstand, men en evig prosess uten noe perfekt sluttml. Derfor m vi akseptere at det finnes sikkerhetsventiler til bruk nr konflikter ikke kan lses i samsvar med de vanlige spillereglene. Ikkevoldelig sivil ulydighet er en metode som rett brukt ikke truer demokratiet, men tvert imot virker demokratisk fostrende. Miljpartiet De Grnne vil ikke sette denne metoden i bs med vanlige ordensforstyrrelser. Mens ikkevoldelig sivil ulydighet ikke truer demokratiet, har sivil lydighet vist seg vre en forutsetning for mange av de verste hendelsene i historien. Opplring i ikkevoldelig konflikthndtering m f en strre plass i skolen.

14

3.1.5 Kamp mot rasisme Rasisme er totalt unsket, uansett hvilken form den opptrer i. Miljpartiet De Grnne avviser likevel et forbud mot rasistiske ytringer og organisasjoner. Disse m motarbeides med romslighet og pen argumentasjon. Rasismeparagrafen har knapt vist seg brukelig i praksis, og vi har uansett andre lovparagrafer som fanger opp et bredere spekter av trusler og sjikane. 3.1.6 Religion Alle livssynssamfunn m sikres like rettigheter i det norske lovverket. Dette innebrer ogs at retten til kritisere livssyn og utving av disse m vre lik for alle. Den norske kirkes srposisjon i lovverket m avvikles fullstendig. Religise handlinger og ytringer m bare begrenses av norsk straffelov og de prinsipper som gjelder for politisk ytringsfrihet. Opplringsloven m ikke inneholde henvisninger til noe spesielt livsyn. Seremonier og forkynnende opplring m bare foreg i regi av livssynssamfunnene selv, men det offentlige m stille nytrale lokaler til rdighet, p samme mte som for andre frivillige organisasjoner. 3.1.7 Seksuelle rettigheter Vr seksualpolitikk handler ikke om skape spesielle rettigheter for ulike grupper, men i stedet avskaffe de heterofiles srskilte privilegier. Vi arbeider for at den enkelte skal ha rett til definere sin seksuelle legning og kjnnsidentitet og hvem/hvilket kjnn man vil bo og leve sammen med. 3.2 Kultur
Miljpartiet De Grnne verdsetter det mangfoldet av kulturutrykk som finnes i vrt eget land og resten av verden. Vi mener kunst, kultur og idrett har stor verdi for glede og livkvalitet, uavhengig av hvilke konomiske verdier som skapes.

3.2.1 Frihet og mangfold i kulturlivet Vi ser p det kunne uttrykke og engasjere seg i kulturlivet som en menneskerett, og mener kultur har en naturlig plass p budsjettene til stat og kommuner. Samtidig som vi mener at felleskapet aktivt skal sttte kultur og idrett, skal kulturlivet i seg selv vre fritt og uavhengig. Eventuelle statlige fringer m ta utgangspunkt i et nske om hindre ensretting, for eksempel ved redusere eierkonsentrasjonen i media og ved sttte et mangfold av aviser og tidsskrifter, forlag, film, nett-tjenester, radiokanaler osv. 3.2.2 Media: NRK og resten Dagens massemedia viser for liten kulturell bredde, og gir drlig grunnlag og insitament til opplysning, debatt og demokratisk deltakelse. Samtidig er vi lite villige til styre innholdet i media i strre grad enn i dag, og det br ikke vre konsesjonsregulering for noe medium nr tekniske begrensninger ikke lenger krever det. Unntaket er offentlige media, i hovedsak NRK, som i strre grad enn i dag m plegges ansvar for opplysning og mangfold av kultur og livssyn. 3.2.3 Digitale rettigheter Miljpartiet De Grnne ser p digitale rettigheter som alminnelige universelle borgerrettigheter overfrt til den digitale sfren. Retten til kunnskap, lring, deling, mtevirksomhet, samt ytringsfrihet, personvern og forbrukerrettigheter er rettigheter vi i Norge er vant til, og tar for gitt. Likevel er det et faktum at den digitale verden er et nytt milj, og at rettighetene her m kjempes fram p nytt. Miljpartiet De Grnne sttter initiativer for fri tilgang til digitalisert kunnskap og fri programvare. Det offentlige m bruke pne standarder, for sikre at folk ikke tvinges til bruke for eksempel et bestemt operativsystem eller en bestemt nettleser for f tilgang til offentlige nettsider. P den andre siden vil allmenngjring av den digitale sfren kreve kt fokus p personvern, ikke minst forebygging av identitetstyveri.

15

3.2.4 En moderne opphavsrettslov Miljpartiet De Grnne mener dagens opphavsrettsregler aktivt misbrukes p en slik mte at utvalget og tilgangen p kultur begrenses, og nsker endre lovverket slik at det blir enklere lovlig dele kulturprodukter ikkekommersielt. Det eneste reelle alternativet til dette er en videre oppblomstring av ulovlig fildeling, og kriminalisering av vanlige borgere. Samtidig er det viktig at et nytt lovverk sikrer opphavspersonens rettigheter. 3.2.5 Sensur Miljpartiet De Grnne nsker ingen sensur av film, spill, tekst osv, men innser at denne friheten gir de voksne i samfunnet et stort ansvar for skjerme barn fra traumatiserende uttrykk. Den sovende blasfemiparagrafen m fjernes. Disponeringen av det offentlige rommet m avgjres demokratisk p samme vis som andre samfunnssprsml, med respekt for mindretallet. 3.2.6 Kunstnerne i samfunnet Kunst og kunstnerisk arbeid er av stor verdi for samfunnet, og m integreres mer bde i nringsliv og offentlig virksomhet. Miljpartiet De Grnne vil sikre grobunn for et levedyktig kunstmilj, slik at kunstens positive samfunnspotensiale i strre grad kan utnyttes. Det er da sentralt at kunstnere sikres arbeids- og levekr p linje med andre yrkesgrupper, i pvente av at samfunnslnn kan gi alle en grunnleggende konomisk trygghet. 3.2.7 Offentlig rom Vi nsker oss det offentlige rom som et mtested som stimulerer og tilrettelegger til mangfoldig aktivitet. By- og tettstedsutforming m ikke overlates til srinteresser, og tilgjengelighet for alle m st i sentrum. Miljpartiet De Grnne nsker en dekommersialisering av det offentlige rommet, med pning for mer kunst og kreative uttrykk, bde profesjonell kunst og folkelige/uformelle kulturuttrykk. 3.2.8 Reklame Reklame er hovedsakelig et verkty for skape kunstige behov der reelle behov ikke lenger finnes, og rlig brukes milliarder av kroner til hjelpe oss videre i nedverdigende og ukologisk forbruksvekst. Miljpartiet De Grnne vil ha streng regulering og begrensning av kommersiell reklame, srlig i offentlige rom. Den som nsker tilsendt reklame skal aktivt mtte be om dette. 3.2.9 kologisk mangfold i byen Daglig kontakt med naturen m vre mulig ogs for byfolk, uten mtte reise langt. Ved byplanlegging m det settes av rom for bde naturlig vegetasjon og dyreliv, husdyrhold og hagebruk. Viltkorridorer og hagekolonier er viktige elementer i en slik strategi. 3.2.10 Sprklig likestilling Miljpartiet De Grnne ser de to offisielle norske skriftsprkene som en kulturell rikdom. Den dominerende stillingen bokmlet har p de fleste samfunnsomrder, gjr at den nynorske skriftkulturen m sikres livsrom gjennom en aktiv sprkpolitikk. Strengere tiltak m settes i verk for at offentlige organer skal flge mlloven. Retten til lremidler p nynorsk og bokml til samme tid og pris m vera reell. Opplringen i skolen m ha gode lese- og skriveferdigheter p begge sprkene som ml. 3.3 Minoriteter
Minoritetspolitikken str i skjringspunktet mellom to prinsipper: P den ene siden skal vi bygge ned skillet mellom oss og dem. Samtidig skal kulturelle srtrekk innen visse rammer tas vare p. Det store dilemmaet i mtet med minoriteter blir da hvordan man bde skal behandle dem som oss, og likevel ta srlige hensyn.

3.3.1 Flyktninger og asylskere Grnn politikk overfor mennesker i nd m baseres p absolutt respekt for menneskerettighetene.

16 Flyktningebegrepet m utvides til gjelde flukt fra alle typer brudd p menneskerettighetene. Retten til ske asyl m ikke undergraves p noe vis. Kjnnsbasert forflgelse m vre et legitimt asylgrunnlag, og kvinner m kunne ske familiegjenforening p selvstendig grunnlag. Med en pen innvandringspolitikk vil behovet for skille mellom de ulike kategoriene av folk som sker seg nytt land bli mindre.

3.3.2 Innvandring Miljpartiet De Grnne str for en pen innvandringspolitikk. Vi har et srskilt ansvar for mennesker som er forfulgt, truet eller av andre grunner har et spesielt behov for beskyttelse og hjelp. Mange har likevel andre grunner for komme til Europa og Norge, og omtales ofte som lykkejegere. Miljpartiet De Grnne mener det er en menneskerett ske lykken; derfor m det bli lettere for mennesker fra hele verden ske opphold og arbeid her i landet. 3.3.3 Integrering Staten m legge til rette for rask integrering i arbeidslivet, og opplring i norsk sprk og samfunnsliv. Opplringen m inkludere undervisning p lokaldialekten og flertallsmlformen p stedet. Alminnelige velferdsgoder, arbeiderrettigheter og samfunnsplikter er en selvsagt del av dette. Utdanning og arbeidserfaring fra andre land m godkjennes uten undige byrkratiske hindre. Ved innvilging av varig opphold og statsborgerskap er det rimelig stille krav til dokumenterte ferdigheter i norsk eller samisk sprk. Alle mennesker m ha rett til bevare eller forkaste srtrekk ved sin opprinnelige kultur, ogs bruke eget sprk. Dette m aldri tolkes som aksept for religist eller kulturelt fundert undertrykking og overgrep. 3.3.4 Samefolket Staten Norge er grunnlagt p territoriene til to folk. Bde samer og nordmenn har ut fra folkerettslige normer rett til selvbestemmelse. For samene som landets urfolk understrekes selvbestemmelsen blant annet i internasjonale avtaler som Norge har undertegnet. Sametingets innflytelse p omrder som har betydning for samiske forhold m styrkes. Den tradisjonelle reindrifta har hatt en unik posisjon som kulturbrer; denne funksjonen m revitaliseres. Foreldrenes rolle som kultur- og kunnskapsformidlere m oppvurderes. Barn og ungdom m f godkjent deltakelse i reindrifta som del av sin grunnskoleutdanning. Det er skolen som skal tilpasse seg driftsformen, ikke omvendt. 3.3.5 Minoritetssprk Gode sprkkunnskaper er avgjrende i en globalisert verden. Staten har et srskilt ansvar for sikre bde gamle og nye minoritetssprk i Norge gode vilkr. Retten til morsmlsopplring m sikrast. kt satsing p sprkopplring generelt m dra veksler p det rike sprkmangfoldet og slik bli en ressurs for alle, uansett morsml. 3.4 Utdanning
Opplringen i barnehager og skoler har en stor rolle i formingen av kommende generasjoner. Det er derfor et legitimt nske fra alle politiske leire om sette ml og rammer for opplringen. Skolen er noe alle har et forhold til, og det skorter ikke p oppgaver man gjerne vil at skolen skal ta seg av. Vi m likevel innse at skolen speiler resten av samfunnet, og at den i beste fall kan vre en del av formingen av et grnnere samfunn.

3.4.1 Mange dilemmaer oppdra og utdanne unge mennesker er et alvorlig ansvar for hele samfunet. Hovedansvaret m fremdeles ligge hos de foresatte. Miljpartiet De Grnne erkjenner at det ikke finnes noen fasit p hva som er rett opplring av enkeltindivdet. Uansett om man velger den ene eller andre lypa mot voksenlivet, risikerer man bli klandret i ettertid. Lsningen p dette problemet er verken la alle elever gjre som de vil eller tvinge alle til gjre det samme. Dagens opplringslov og lreplaner fanger i utgangspunktet opp disse hensynene, ved legge vekt p at opplringen skal vre likeverdig, men ikke lik.

17

3.4.2 Tilpasset opplring kontra felleskap Den offentlige skolen har, og vil ha, vedvarende utfordringer i finne gode lsninger p balansen mellom tilpasning og felleskap. Miljpartiet De Grnne ser viktige verdier i individuell tilpasning, men ogs i sosialt felleskap der barn med ulik bakgrunn og interesse lrer av hverandre bde faglig og menneskelig. Vi mener likevel at tilpasning og valgfrihet m opprioriteres vesentlig i forhold til i dagens skole. Dette m ogs kunne innebre opplring helt utenfor den ordinre skolen. Ved alminneliggjre strre variasjon, trenger det for eksempel ikke bli s opplagt hva som er normal- og hva som er spesialundervisning. Strre og mer dynamiske skolekretser og aldersblanding vil ke sjansen for f rimelig store elevgrupper, selv med radikal tilpasning av opplringen. I den vidaregende skolen er dette vanlig allerede. Her er hovedutfordringen gjre det enklere ta en yrkesutdanning med vesentlig mer innslag av praksis gjennom hele skolelpet enn i dag. Ved kt tilpasning fr bde foresatte og skolen et enda tyngre ansvar for rettlede elevene, uavhengig av sosial bakgrunn og andre ytre forventninger. 3.4.3 Forventninger, respons og motivasjon Nr individuell tilpasning er p plass, m det settes tydelige ml og forventninger til elevene. Dette er en forutsetning for kunne hjelpe eleven videre i egen lring, og egentlig ikke noe annet enn det som skjer i andre sosiale sammenhenger. Mten forventningene utformes p, og hvordan tilbakemeldinger gis, er en annen av opplringens hovedutfordringer. Mange elever srlig de fra mindre ressurssterke hjem viser seg tjene p klare og forutsigbare ytre rammer, med konkrete og mlbare krav. Vi ser det likevel som avgjrende at vurderingen sttter opp om motivasjon og lrelyst hos eleven. 3.4.4 Pedagogisk mangfold Som p andre omrder m vi skille mellom hva som er mulig i dag, og hva som er mulig under andre forhold. Skoler basert p alternativ pedagogikk viser at elever fungerer godt med helt andre vilkr enn dem den offentlige skolen byr p, enten det gjelder ansvar for egen lring eller vurdering. Selv om slike skoler har vrt dominert av elever fra ressurssterke hjem med hy kulturell kapital, viser det at pedagogikken kan endres i takt med mennesket. Siden dette er en tosidig dynamikk, mener Miljpartiet De Grnne det er viktig holde oppe bde for hjemmeundervisning og private skoler med alternativ pedagogikk. Religise alternativer blir overfldige den dagen opplringsloven blir reelt livssynsnytral. 3.4.5 Innsyn i skolen Uansett individuell tilpasning og alternativ pedagogikk, m opplringen skje etter offentlig godkjenning. Forming av opplringslpet for et ungt menneske kan ikke overlates til den enkelte lrer eller skole. Lrerne m som andre profesjonsutvere med stort ansvar finne seg i penhet og innsyn fra samfunnet. Ulike former for ekstern skolevurdering m viderefres til gode og ukontroversielle rutiner. 3.4.6 Hyere utdanning og forskning Sttte til forskning er en viktig nasjonal oppgave. Offentlig finansiert forskning skal ikke ta kommersielle hensyn, men rette seg mot samfunnets fellesinteresser. Institusjonene m ha romslige rammer for drive grunnforskning innen alle fag. Utover dette nsker Miljpartiet De Grnne som andre partier styre innsatsen mot de samfunnsmlene vi for vrig arbeider for. Vi vet stort sett nok om dagens kologiske og sosiale problemer til sl fast behovet for grunnleggende alternativer p alt fra teknisk til sosialt niv. Vi vil derfor satse storstilt p forskning som kan lette overgangen til et grnt samfunn, for eksempel innen alternativ konomi, grnn teknologi og ikkevoldelig konfliktlsning. Inntil studiekostnadene kan dekkes av en eventuell samfunnslnnsreform, m studiefinansieringen forbedres. For den som lever nkternt m det vre mulig studere p heltid, og ha ferie og fritid etter mnster av arbeidslivet for vrig. Sosial boligbygging er et viktig tiltak ogs for studenter. Hyere utdanning m vre pen for alle med de ndvendige forutsetningene, enten opptaket baserer seg p karakterer eller opptaksprver.

18

3.5 Samfunnslnn
Innfring av samfunnslnn vil vre en sosial reform som p en avgjrende mte legger til rette for grnn politikk p en rekke andre omrder, som for eksempel helse, kultur og demokrati.

3.5.1 Virksomhet kontra lnnsarbeid Miljpartiet De Grnne skiller mellom virksomhet og lnnsarbeid. Det er en menneskerett, og for de fleste avgjrende for et godt liv, f bruke evnene sine til hvelige og varierte aktiviteter. Lnnsarbeid er derimot knyttet til konomisk trygghet, og er ikke alltid like meningsfylt for vrig. Det vil heller aldri vre perfekt tilgang p lnnsarbeid, og det er mange som av ulike rsaker ikke kan delta for fullt i det ordinre arbeidslivet. Visjonen er selvsagt at de to variantene av arbeid faller sammen for den enkelte, men dette vil aldri bli realistisk for alle til enhver tid. Vrt svar p dette er samfunnslnn. 3.5.2 Samfunnslnn for sosial verdighet Samfunnslnn i sin enkleste form er en sammensling av sosialhjelp og noen f andre trygdeordninger. Dette er viktig frst og fremst for spare trygdemottakere for et til dels komplisert og nedverdigende forhold til ulike offentlige instanser. Samfunnslnn vil gjre sknader, dokumentasjoner og kontorbesk overfldige. P den andre siden kan et betydelig offentlig byrkrati avvikles. 3.5.3 Samfunnslnn for trygghet og pusterom Miljpartiet De Grnne tar ideen videre, og mener samfunnslnnen kan bli en universell ordning som erstatter alt fra studiesttte via sosialhjelp og etablererstipend til minstepensjon. Samfunnslnnen m utformes slik at alt lnnsarbeid svarer seg og gir reell tilleggsinntekt, i motsetning til dagens ordninger som ofte gjr det lite attraktivt for trygdede arbeide. Mange modeller kan tenkes; mlet er en ordning som uten vilkr garanterer hvert individ et trygt og forutsigbart konomisk grunnlag, samtidig som alt viktig arbeid utfres. 3.6 Omsorg
Organisert pleie og omsorg er ndvendig, men kan ikke oppveie mangler i menneskers milj og levevilkr. Miljpartiet De Grnne vil arbeide for et samfunn der gjensidig omsorg mennesker imellom i strre grad supplerer institusjonene.

3.6.1 Nrmiljets rolle Miljpartiet De Grnne gr inn for styrke de sosiale nettverkene i nrmiljene. P lengre sikt nsker vi et velferdssamfunn med mindre institusjonsplassering og mer gjensidig omsorg. Nrmiljer der folk i ulike aldersgrupper kan oppleve og vise gjensidig omsorg bygger fellesskapsflelse og sosial forankring, som igjen er viktig for trivsel og helse. Nrmiljene m omfatte ulike virksomheter som skoler, boliger, arbeidsplasser og felles fritidslokaler. I pvente av en eventuell samfunnsln, gr Miljpartiet De Grnne inn for kt bruk av omsorgslnn til de som ptar seg pleieoppgaver i familien og nrmiljet. I slike tilfeller m det ogs vre tilgang til faglig sttte og veiledning. 3.6.2 Foreldre og barn Foreldre til barn under skolealder m f reell konomisk og praktisk mulighet til velge hvordan de vil oppdra og sikre tilsyn med sine barn. Vre ml om redusert arbeidstid (jf. 2.1.2 Redusert arbeidstid framfor kt kjpekraft) og samfunnslnn (jf. 3.5 Samfunnslnn) vil her ha stor betydning. Kontantsttteordningen kan da bli overfldig. Det offentlige m srge for nok og varierte omsorgstilbud som lekeparker, kort- og heltidsbarnehager i nrmiljet. Utgangspunktet m vre at alle barn skal ha rett til vre hos sin biologiske mor i barseltida, eventuelt med assistanse. Dette gjelder ogs barn fdt av innsatte i fengsler eller andre institusjoner. 3.6.3 Barnevern og krisesenter Samfunnet har rett og plikt til hjelpe barn og voksne som utsettes for omsorgssvikt, vold eller seksuelt misbruk.

19 Innen barnevernet m stttetiltak i hjemmet prves fr omsorgsovertakelse. Krisesentre og overgrepsmottak m vre pne for bde barn og voksne, og finnes i alle fylker. Samarbeidet med psykiatrien og andre relevante instanser m styrkes. Ogs prrende m f tilbud om hjelp. Kvinner som har vrt involvert i prostitusjon m f hjelp med etablere en ny tilvrelse. For voldsutvere m det etableres tilbud av typen Alternativ til vold i alle fylker.

3.6.4 Eldreomsorg Eldre og pleietrengende skal, s langt det lar seg gjre, kunne velge hvor de vil bo og hva slags hjelp de vil ha. Samfunnet m stille til rdighet et bredt spekter av tilbud. Mange gamle mennesker har store ressurser som det m tilrettelegges for at de fr brukt. En annen stor utfordring er at mange eldre lider under mangel p normal sosial omgang. Dette br kunne lses langt p vei uten fagfolk. Besks- og stttekontaktordninger m utvikles til bli en ordinr del av eldreomsorgen, med normale lnns- og ansettelsesforhold. Mange friske eldre og andre utenfor det vanlige yrkeslivet vil selv kunne gjre godt helsearbeid p denne mten. 3.6.5 Mennesker med nedsatt funksjonsevne Det m legges til rette for at mennesker med ulike varianter av nedsatt funksjonsevne fr mest mulig like muligheter og samme rett til samfunnets goder som andre. Dette innebrer medbestemmelsesrett vedrrende boforhold, arbeid og andre stttetiltak. Det m gis mulighet til velge mellom institusjon, omsorgsbolig eller bo hos familie eller andre som mtte nske det og som fr omsorgslnn. Menneskene i nrmiljet m gis informasjon og veiledning med sikte p reell integrering der personen med nedsatt funksjonsevne ses som en ressurs snarere enn et problem. 3.7 Helse
Verdens helseorganisasjon definerer god helse som en tilstand av fullkomment fysisk, psykisk og sosialt velvre og ikke bare fravr av sykdom eller lyte. Dette er en tilstand de frreste opplever til enhver tid, uten at de trenger medisinsk behandling av den grunn. Miljpartiet De Grnne erkjenner at det er grenser for hva som kan og br behandles av fagfolk, og dette m debatteres kontinuerlig.

3.7.1 Forebygging Miljpartiet De Grnnes hovedbidrag til helsepolitikken er forebygging i videste forstand. En lang rekke helseproblemer henger sammen med usunn mat, drlig fysisk milj ute og inne, samt sosiale forskjeller. kologisk mat og mer sjmat, bilfrie byer og samfunnslnn er eksempler p grnne grep som i hyeste grad er helsepolitikk. I skolen vil bygging av selvflelse og -trygghet blant annet gjennom opplring i konfliktlsning kunne forebygge bde spiseforstyrrelser og voldsbruk. Ogs det behandlende helsevesenet m legge til grunn at mennesket er en helhetlig organisme i et fysisk og sosialt milj. Vi vil styrke samarbeidet mellom somatisk og psykiatrisk medisin, og mellom etablert og alternativ medisin. 3.7.2 Offentlig og gratis helse og tannhelse Miljpartiet De Grnne gr inn for et offentlig finansiert helsevesen som fr tilfrt de midler som trengs for hndtere de til enhver tid nskede oppgavene. Ikke-kommersielle private aktrer kan supplere dette, med offentlig finansiering p like vilkr. Helsetilbudet ogs tannhelse m vre likt tilgjengelig for alle, og derfor i hovedsak gratis. Behandlingsformer uten dokumentert effekt skal ikke stttes av det offentlige. 3.7.3 Familieplanlegging Prevensjon og seksualopplysning generelt m vre gratis og lett tilgjengelig. Gravide kvinner skal ha rett til medisinsk, etisk, sosial og konomisk veiledning. De skal vre garantert tilfredsstillende sttte dersom de velger bre barnet fram, og forsvarlige medisinske forhold samt oppflging i etterkant dersom de velger avbryte svangerskapet. Miljpartiet De Grnne vil ha reell selvbestemt abort, men vi nsker ikke utvide 12ukersgrensen. Senaborter m bare innvilges av sterke medisinske grunner, for eksempel skal ikke Downs syndrom i seg selv vre sterk nok grunn.

20

3.7.4 Rusmisbruk Miljpartiet De Grnne ser rusavhengighet primrt som et helseproblem, som m behandles som det uansett om rusmiddelet er lovlig eller ikke. Det er ikke kriminelt delegge helsa si med tobakk, alkohol, eller for den saks skyld sukker det br gjelde alle rusmidler. Kriminalisering er tvert imot ofte et hinder for fornuftig behandling av de helse- og sosialfaglige aspektene ved rusavhengighet. Opplysning og annen innsats for redusere skadevirkningene av misbruk, enten det dreier seg om tobakk, alkohol, medisin eller narkotika, m baseres p saklig informasjon og profesjonell medmenneskelig behandling. 3.8 Kriminalitet
Miljpartiet De Grnne legger medmenneskelighet, omsorg og ansvar til grunn for sin kriminalpolitikk. Ingen mennesker er bare kriminelle; de er vanlige mennesker som av vidt ulike rsaker har brutt en lov.

3.8.1 Forebygging I et samfunn og et milj der folk fler seg fremmede, rotlse og avmektige, vil aggresjon, vold og kriminalitet ha gode vekstmuligheter. Vaksine nummer n mot kriminalitet er et meningsfylt liv i et inkluderende fellesskap basert p sosial rettferdighet, likestilling og likeverd for alle grupper. Forbud og straffeforflging m rettes mot de omrdene som har strst skadevirkninger for vr felles velferd og vre omgivelser. Synlig politi er ogs viktig forebygging, og etaten m f ressurser til prioritere dette. 3.8.2 Styrket innsats mot den verste kriminaliteten All slags vold mot mennesker og dyr, trafficking, smugling av narkotika og vpen, konomisk svindel og miljkriminalitet er omrder som samfunnet ikke kan ta lett p, uansett intensjoner om forebygging. Miljpartiet De Grnne mener at politiet og rettsvesenet m f de konomiske ressurser som trengs for takle disse groveste formene for kriminalitet. Om ndvendig m riksadvokaten instruere politiet til ke innsatsen p underprioriterte omrder som f.eks. seksuelle overgrep. Juryordningen i overgrepssaker m avvikles. 3.8.3 Straff Vi nsker redusere bruken av fengselsstraff for frstegangskriminelle, til fordel for ordninger som har vist seg fungere bedre bde med hensyn til rehabilitering og forsoning. Lovbrytere skal stilles til ansvar for sine forbrytelser og gis mulighet til gjre opp for seg. Konfliktrd m vre en mulighet ogs ved svrt alvorlige lovbrudd, og vi vil ke bruken av samfunnstjeneste for vinningsforbrytelser og hrverk. Voldskriminalitet m forebygges gjennom holdningsarbeid og gode behandlingstilbud. Sinnslidende kriminelle og barn under 18 r m aldri plasseres i fengsel. Innsatte m f et forsvarlig kosthold, muligheter for fysisk trening og aktivitet, og tilbud om terapi og studier. De m ogs ha krav p regelmessig kvalitativ omgang med kjreste, familie og venner. Regler og praksis ved varetekt og bruk av glattcelle m skjerpes. 3.8.4 Ofre for kriminalitet Ofre for kriminelle handlinger m vre sikret sttte. Ofre for voldtekt eller andre voldshandlinger m f medisinsk og psykologisk hjelp. Privatpersoner som har lidd konomiske tap m som hovedregel f eventuell erstatning forskuttert av det offentlige. Alle som er rammet av kriminalitet har dessuten en selvsagt rett til medisinsk, psykiatrisk og juridisk bistand etter behov. Dette m ogs gjelde for prrende (jf. 3.6.3 Barnevern og krisesenter).

4: Verdenssamfunnet
4.1 Fred og rettsorden
I internasjonale sprsml bygger Miljpartiet De Grnne p menneskerettighetene og folkeretten. Verdenshistorien er en lang fortelling om undertrykking og utbytting mellom kjnn, sosiale og etniske grupper. Denne historien skapes fremdeles, og alt internasjonalt avtaleverk, s vel som handel, bistand og andre innsatser, m tolkes kritisk i

21 lys av dette.

4.1.1 Menneskerettighetene Vi holder menneskerettighetene av 1948 for vre universelle. Ingen samfunn er i s mte perfekte, men heller ikke statiske. Alle kulturer har potensiale for positiv utvikling, i hyeste grad ogs vr egen. Det ville vre en uakseptabel nedvurdering anta at noen kulturer er varig verneverdige p en slik mte at de trenger unntak fra de overordnede menneskerettighetene. Miljpartiet De Grnne tar likevel avstand fra vestlige supermakters selektive utnytting av menneskerettighetene og demokratibegrepet som strategi for spre en bestemt konomisk politikk og sikre egen ressurstilgang. FNs konvensjon om konomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter m f samme status i praktisk politikk som de sivile og politiske rettighetene. Overnasjonale domstoler og rettspraksis vedrrende folkeretten og menneskerettighetene m styrkes og utvides. 4.1.2 Et demokratisk FN Miljpartiet De Grnne setter hensynet til det globale fellesskapet foran nasjonenes interesser, og vil konsekvent arbeide for fremme en internasjonal rettsorden. Folkerett og sikkerhet, menneskerettigheter, biomangfold og klimapolitikk br tas hnd om av overnasjonale organer. Det samme gjelder internasjonal kriminalitet, der handel med mennesker, narkotika og vpen ofte er sammenvevd med ordinre krigshandlinger. FN er med alle sine svakheter forelpig det beste vi har bygge p i denne sammenhengen. Organisasjonen m utvikle seg til et demokratisk og effektivt organ hvor alle land og folkegrupper har reell makt og innflytelse, hvis denne rollen skal fylles. Dette betyr at enkelte lands vetorett m opphre. Finansieringen av FN m endres slik at rike land ikke kan bruke trussel om tilbakeholdelse av kontingent som pressmiddel mot organisasjonen. Norge s vel som andre land m oppgi en del av sin nasjonale suverenitet til FN. I frste omgang m polomrdene, verdenshavene og atmosfren forvaltes av verdensorganisasjonen. P samme mte som sikkerhet og fred m WTO-regimet for felles handelsregler ligge under et reformert FN. 4.1.3 Fred med fredelige midler Bruk av militre metoder for skape et fredelig og rettferdig samfunn vil ofte sl feil, fordi de militre metodene er basert p udemokratiske maktstrukturer og p voldsbruk som i seg selv er forrende og nedverdigende for alle parter i konflikten. Noen kulturer har hatt og har hyere terskel for voldsbruk enn andre ved konflikter og i andre sosiale sammenhenger. Dette overbeviser oss om at det er mulig utvikle en ikkevoldskultur der behovet for voldsmakt er redusert til et minimum, der krig betraktes som usivilisert. Vi har ingen illusjoner om at verden i dag er klar for dette, men grnn politikk for sikkerhet og konflikthndtering m vise vei. Miljpartiet De Grnne tror p ikkevold bde p grunn av menneskesynet vrt og fordi vi mener ikkevoldelige metoder ofte er mest effektive. 4.1.4 Totalforsvar En bred og kontinuerlig opplring og beredskap av befolkningen i sivile forsvarsmetoder som ikke-samarbeid og direkte ikkevoldsaksjon, kombinert med militrt heimevern, kan gjre landet nr uinntakelig, og styrke befolkningen bde mot indre og ytre fiender. Miljpartiet De Grnne vil uansett forsvarsform kreve retten til totalnekting av enhver militr deltaking p ethvert grunnlag. Denne retten m ogs gjelde i krigssituasjoner. 4.1.5 Internasjonal innsats Internasjonal innsats for forebygging og konfliktlsning i regi av FN er viktig. Militre midler m i trd med FNpakten vre siste utvei, og alltid kombineres med sivil og ikkevoldelig innsats. Militarismen som strategi og tenkemte handler om langt mer enn militre tiltak i seg selv, og m uansett erstattes av en mer allsidig tenkning rundt fred og sikkerhet. Miljpartiet De Grnne vil jobbe for totalforbud mot atomvpen, alle former for radioaktiv ammunisjon, kjemiske og bakteriologiske vpen og alle slags miner. NATOs out of area-strategi er et alvorlig anslag mot kollektiv sikkerhet og konflikthndtering, fordi den er basert p atomvpen, og fordi den er lsrevet fra FN og derfor alltid vil kunne mistenkes for bunne i egeninteresser. Deltakelse i offensivt rettede militre allianser som NATO og EUs forsvarssamarbeid er uforenlig med vre prinsipper.

22

4.2 Handel og bistand

Miljpartiet De Grnne grunngir handels- og bistandspolitikken bde med solidaritet og egen trygghet. Rike stater m stille opp for fattige p flere mter: Vi m endre handelspolitikken og ressursbruken vr, og vi m bidra med kapital og teknologi, p lokalsamfunnenes premisser og med respekt for lokal natur og kultur. Trygghet for mat, vann, helse og utdanning m st i fokus.

4.2.1 Globalisering Begrepet globalisering rommer mye ulikt. Utveksling av kunnskap og kultur, og samarbeid om felles problemer, er av det gode; men mye av det som kalles globalisering er imperialisme i ny drakt. Store ressurser kreves for manvrere i en global markedskonomi, med det resultat at private selskaper fr makt som overgr mange stater. Bde WTO, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, EU og lignende frihandelsunioner er primrt opprettet for ke spillerommet for kapitalkreftene i verden. Dette er et alvorlig anslag mot demokratisk politisk styring av samfunnsutviklingen, og kan aldri veies opp av kt produksjon og velferd p enkelte omrder (jf. 2.1.3 Felleseie og demokratisk kontroll p viktige omrder og 3.1.1 Tilbake til politikken). Miljpartiet De Grnnes svar p dette er en grnn globalisering, der solidaritet str i sentrum for vr samlede konomiske politikk. 4.2.2 Sosial fordeling og kologisk produksjon En milliard mennesker sulter, og daglig dr omkring 25 000 av sult og tilknyttede sykdommer. Hovedrsaken er ulik fordeling av ressurser og kjpekraft, ikke global mangel p mat. Vi erkjenner likevel at dyrkajord og andre matressurser er begrenset, og at sammensetningen av mat- og arealbruken m endres i mange tilfeller (jf. 2.7.3 Jordvern og prioritering av areal). Stabilisering av folketallet er ogs avgjrende, og er som all annen utvikling avhengig av at mattrygghet, helse og utdanning ligger til grunn. 4.2.3 Mat frst Nok, sunn og kulturelt akseptabel mat ble etablert som en menneskerett i FN-erklringen av 1948, og er sltt fast i flere senere konvensjoner. Mattrygghet betyr at alle mennesker til enhver tid kan regne med ha oppfylt denne retten i praksis. Mattrygghet gjelder for individer, p husholdningsniv, i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt. Lokalsamfunn og stater m vre suverene til avgjre sin egen strategi for mattrygghet. Dette m ligge til grunn for alle internasjonale handelsavtaler. Alle stater m s langt det er naturlig produsere mat til eget folk, og utfylle med import og reservelager. Handel med mat er skyld i mye lidelse, men eksport av naturlige overskudd ker verdens mattilgang og er et gode nr det skjer p riktige premisser. Det er ogs avgjrende med individuelle inntekter og et prisniv p mat som setter folk i stand til kjpe den maten de ikke selv produserer. 4.2.4 Ingen blir rike av mat alene Ingen nasjoner, uansett naturressurser og dyktighet, har blitt rike av produsere mat. Men kt jordbrukseffektivitet gir overskudd av arbeids- og hjernekraft, og er et vilkr for utvikle velferd, et bredere nringsliv, og bli det som kalles et i-land. I denne oppbyggingsfasen m alle nasjoner f styre sin egen nrings-, handels- og tollpolitikk, slik rike land selv gjorde i sin tid. Inntil dagens WTO-regime er demokratisert, m et minstekrav vre at mat og vann holdes utenfor avtaleverket. 4.2.5 Helse for alle Helse og ndvendige helsetjenester er en menneskerett som de fleste som lever i dag ikke fr oppfylt. I flere land i Afrika har gjennomsnittlig levealder falt betydelig p grunn av HIV/AIDS. Hovedrsaken til drlig helse er for vrig andre infeksjoner og underernring som henger sammen med fattigdom og urettferdig global fordeling. Miljpartiet De Grnne vil fremme en politikk med sterkere virkemidler for fattigdomsreduksjon og utjevning globalt, og med en vesentlig kraftigere satsing p fullgode helsetjenester for alle, ogs i fattige land. 4.2.6 Internasjonal finanspolitikk Det internasjonale finanssystemet, interbanksystemet, har blitt s stort og liberalisert at det tillater sterkt spekulative kapitalbevegelser som frer til deleggende svingninger i valutakurser og utlnsrenter. Dette er en

23 viktig faktor bak ulike konomiske kriser, herunder u-landenes gjeldskrise. Miljpartiet De Grnne mener sentralbankenes mulighet til nasjonale reguleringer er avgjrende for stabilisere og styrke konomien, ikke minst i u-land.

4.2.7 Rettferdig handel i hverdagen Norske offentlige virksomheter kjper varer og tjenester for flere hundre milliarder kroner i ret. Dette skjer nrmest uten bevissthet om konomiske strukturer som opprettholder utnytting av verdens fattigste gjennom miljdeleggelser, slavearbeid, barnearbeid og brudd p grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter. Staten og kommunene m ta langt strre ansvar for etikk i innkjpspolitikken.

5: Framtida er grnn!
5.1 En ny politisk farge et parti for vr tid
P dette grunnlaget tar vi ml av oss til utforme en helhetlig politikk for ntid og framtid. Alle politiske hovedretninger har vokst fram som svar p historiske forhold og motsetninger i samfunnet. De liberale tok kampen opp mot kirke- og adelsmakt, mens sosialistene tok et steg videre og krevde frigjring ogs av arbeiderklassen. Begge strmdragene har p sitt beste tatt menneskeheten langt framover, og de har fremdeles viktige roller spille. De Grnne er den yngste fargen p det politiske fargekartet, og m derfor ta med seg elementer bde fra liberalisme og sosialisme, men ta enda et ndvendig steg videre: Grnn politikk betyr solidaritet bde med natur og dyr, med undertrykte i vrt eget samfunn, med folk i andre deler av verden, og med framtidige generasjoner.

5.2 Ulike impulser felles ml

Miljpartiet De Grnne sprenger den tradisjonelle partiskalaen ved hente impulser fra flere kanter. De grnne partiene verden over har hatt nr tilknytning til miljbevegelsen, men grnn politikk er langt mer enn miljvern. Anti-autoritre strmninger, feminisme og fredsarbeid er ogs viktige deler av de grnne partienes historie. Grnn politikk bres fram av mennesker med vidt forskjellige personlige inspirasjonskilder, som religion, humanisme, kofilosofi, eller bare enkel rettferdighetssans og en ukomplisert kjrlighet til verden og livet.