SolidWorks Resirkulerbart Skateboard

TMM4125, Industriell IKT Intro

Av Rolf Byhrens, 26.11.09

Innledning
I introduksjon til industriell IKT fikk vi en innfring i CAE(Computer Aided Engineering). Dette gjorde vi med programmet SolidWorks, som er et 3D modellering- og simuleringsprogram brukt mye blant ingenirer og produktutviklere. Fordi kurset bare skulle gi en introduksjon til programmet, fikk vi en forenklet oppgave med noen begrensninger. Det ble foresltt lage et resirkulerbart skateboard - noe jeg valgte gjre. Jeg har videre valgt begrense modelleringen av skateboardet til hovedsakelig synlige deler som spiller en direkte rolle p styrkeberegningene. Dette gjelder delene: Brett, aksling og hjul(Deck, Truck og Wheel). Modellen kunne ogs inkludert kulelagre, men det hadde blitt litt undvendig da vi bare skulle gjre analyse av brettet mens det var i ro. Materialvalget i SolidWorks viste seg ogs vre begrenset fordi det ikke inneholdt noen komposittmaterialer i det hele tatt. Brettet i et skateboard er laget av finr(plywood), som er laget av en lagvis blanding av trefiber og lim. Dette har helt andre egenskaper enn bare tremateriale, og pgrunn av forskjellen ble vi anbefalt heller bruke aluminium i analysen.

Fremgangsmte
Brettet
Brettet ble laget ved frst tegne en Straight Slot i horisontalplanet. Denne ligner ganske mye p omrisset av et skateboard, s det var et naturlig verkty starte med. Deretter brukte jeg extrude og ga brettet en tykkelse p 1cm. Et skateboard har avbyde kanter foran og bak, og for gjre det brukte jeg funksjonen Flex. Brettet har litt avrundede kanter, og fr denne effekten brukte jeg fillet. N lignet modellen p et skateboard, men jeg ville ogs forsterke brettet litt der akslingsfestet skulle skrus fast. Det gjorde jeg ved legge til en liten ekstra flate ved hver aksling med en liten tykkelse, for s lage skruehull der akslingen skulle festes.

Aksling
Akslingen bestr av to deler. En som er festet til hjulene og en som er festet til brettet. Den som er festet til brettet har en skr flate slik at vektendringer p brettet gjres om til vridning av hjulakslen. Dette er prinsippet som gjr at styringen p et skateboard fungerer. Akslingsfestet er laget av et rektangel som er extrudet. Deretter er det tegnet en ny, litt mindre form p toppen og extrudet denne ogs. P den mindre boksen er det tegnet en ny form p profilen, og brukt extrude cut slik at den fikk to skr flater som vist p illustrasjonen. P den lengste flaten tegnet jeg en sirkel og brukte extrude-cut, slik at jeg fikk et hull halvveis gjennom figuren. Derfra lagde jeg en strre sirkel, som gikk videre gjennom figuren. Dette for f plass til bolthodet. Tilslutt brukte jeg fillet for f nsket form, og lagde skruehull med samme ml som de p brettet.

Selve akslingen ble laget ved hjelp av samme loftteknikk som vi lrte da vi lagde hammeren, dvs. flere sirkler med ulik omkrets p forskjellige profilplan, som ble loftet sammen til en fast figur. Dette var ganske fort gjort og lignet p en aksling. Den manglet bare en del slik at akslingen kunne festes til bolten fra akslingsfestet. Dette ble lst ved hjelp av en Boundary Boss/Base mellom en sylinder i horisontalplanet og et rektangel i frontplanet. Jeg prvde med de andre *Boss/Base ogs, men det var den som ga meg det nskede resultatet. Da det var gjort brukte jeg en extrude cut av en sirkel for lage rom til mutteren. Se illustrasjon. Tilslutt brukte jeg Fillet for avrunde kantene.

Dette ga to forskjellige figurer, som mtte settes sammen til en. Dette ble gjort ved hjelp av funksjonen Combine. Da legger den sammen de to figurene og fjerner det de har til felles. Det viste seg at akslingen ble ganske tung siden den var laget i solid stl. Dette lste jeg delvis ved hule den ut. Uthulingen ble gjort ved tegne en sirkel i det midtre profilplanet og bruke extrudecut i begge retninger.

Hjul
Hjulene ble laget ved tegne en sirkel p profilplanet og gi den tykkelse. Deretter ble det laget en mindre sirkel p begge sidene av hjulet og brukt extrude-cut med en 0.5cm p yttersiden av hjulet, og 2cm p innsiden. Deretter ble det tegnet enda en sirkel p yttersiden, men p denne brukte jeg extrude-cut gjennom hele figuren, for lage et hull til feste hjulet p akslen. Tilslutt brukte jeg fillet p ytterkantene av hjulet, og Chamfer med en liten radius p innsiden av hjulet.

Monteringen
Da delene var laget ble skateboardet satt sammen som en assembly. Delene var laget med ml basert p tall fra virkeligheten, og p grunn av at alle delene dermed hadde nyaktige ml gikk monteringen derfor smertefritt. For sette sammen delene brukte jeg funksjonen mate. Jeg startet med sette sammen akslingsfestet og akslingen. Deretter hentet jeg inn modellen av hjulet, og festet den til akslingen. Det samme gjorde jeg med det andre hjulet, men det mtte roteres fr det ble festet til den andre siden. Da det var gjort lagret jeg filen som inneholdt den fullstendige akslingen, og importerte den to ganger i en ny montering. I den nye monteringen festet jeg de to akslingene til brettet ved hjelp av skruehullene.

Arbeidstegninger:

Analyse
Den andre delen av oppgaven var kjre styrkeanalyse av skateboardet. For kunne kjre slike analyser m delene vre tilegnet et materiale. Ulike materialer har flere ulike fysiske egenskaper, og SolidWorks har en database med mange av de vanlige materialene. Likevel viste det seg at trematerialer var drlig representert, og i alle fall den typen som blir brukt i skateboard. Jeg prvde finne noen tall for finr laget av lnn fra materialdatabaser p internett, men det viste seg at finr bde er av flere kvalitetstyper i tillegg til at det er mange ulike standardenheter p materialegenskapene. Det ble veldig vanskelig, s jeg endte alts opp med bare bruke Aluminium i analysen. Brett: Aluminium(5052-H38) Aksling: Stl(AISI 1045) Hjul: Gummi

Styrkeanalyse
Kriteriene for analysen var: Brettet skal tle en kraft p 3000N (102kg * 3G) En FOS(Factor Of Safety) verdi hyere enn 2

Analysen ble kjrt p hele skateboardet som en assembly. Dette ble gjort i SolidWorks Simulation. Der valgte jeg frst hvilke deler som var lst til en posisjon(fixtures). I dette tilfellet var det hjulene. Deretter valgte jeg overflaten av brettet og satt p en kraft p 3000N. Dette ga flgende resultat: FOS-Analyse

Her er Factor Of Safety illustrert som en skala fra rd til grnn der rd er lavest og bl er hyest. Det at noen punkter er rde har veldig liten betydning da FOS er skalert etter laveste verdi. Det illustrasjonen viser derimot, er forholdet I FOS-verdi mellom de ulike delene. For eksempel kommer det fram at brettet kunne ha vrt litt tynnere (eller laget av et svakere og billigere aluminium) fordi den laveste FOS-verdi er ganske hy i forhold til andre deler av skateboardet. P den mten kan man spare materialkostnader og vekt. Det var p bakgrunn av FOS analysen at jeg s at jeg kunne fjerne masse fra akslingen. (I illustrasjonen vist over er akslingen hul, og har faktisk en generell lavere FOSverdi enn brettet) Den laveste factor of safety p skateboardet er 3.4 Alts langt over minimumskravet, som er 2.

Displacement-Analyse I tillegg til Factor of safety, kan SolidWorks kjre flere andre analyser. En annen litt spennende er Displacement. Den viser forskyvningen i brettet basert p hvor lasten er, og hvor hy Yield Strength materialet har. Displacement kan alts gi en liten pekepinn p om det er sprett i brettet. I dette tilfellet er det maksimalt 1.47cm avbyning p det meste ved en kraft p 3000N.

Frekvensanalyse
For kunne hoppe bra p et skateboard er det helt ndvendig at brettet ikke er altfor stivt. Det m alts svikte litt, men ikke for mye. For eksempel br det ikke svikte av vekten av at en person str p det. En mte lse dette problemet p er kjre en frekvensanalyse, og prve tilpasse egenfrekvensen slik at den er i omrdet til frekvensen man hopper med. Tiden man bruker p ta sats er ikke stor, s vi regner med at frekvensen er mellom 1/5 til 1/10.

Mlet med frekvensanalysen er dermed finne ut hvilken tykkelse og hvilket materiale som gir en egenfrekvens nrmest dette. Dessverre viste det seg at aluminium er veldig stivt og har egenfrekvenser langt hyere enn det nskede omrdet. Det var litt vanskelig tyde resultatene, i tillegg til at jeg fikk lite tid til testing og optimalisering. Jeg kan derfor ikke fastsl at det ikke er mulig finne en tilnrmet lik egenfrekvens ved ytterligere testing.

Den grnne strategien

Et annet kriterie for oppgaven var at skateboardet skulle vre resirkulerbart. Jeg har tatt meg friheten til late som om skateboardet er laget av finr, selv om jeg har kjrt analysene med aluminium. Gitt at det er laget av finer, br det ikke vre altfor vanskelig bryte ned s lenge limet ikke er giftig. Uansett er det begrenset hvor miljvennlig et skateboard kan gjres. Akslingen m tle en stor belastning, og stl eller aluminium er derfor en ndvendighet. Stl og aluminium er en litt mer begrenset ressurs. Derfor br et program iverksettes for spare miljet. I dette tilfellet vil jeg innfre en slags pant. Litt inspirert av USAs Cash for Clunkers-program. Panten gis i form av rabatt ved at man bytter inn sine gamle akslinger og hjul (av samme merke), og fr nye ting billigere. Utgiftene ved rabatten hentes selvflgelig inn igjen ved at prisene generelt er litt hyere for de som ikke panter(Evt litt statssttte siden vi bor i Norge), og hele priskningen skjules ved at produktes hypes opp som et kult miljprodukt!

Konklusjon:
Mlet med denne oppgaven var bli kjent med SolidWorks, og oppdage hvilke fordeler det gir bruke datamaskiner til produkttesting istedenfor bygge fysiske modeller. Oppgaven med lage et skateboard var derfor et passende sted starte. Den var ikke for kompleks pgrunn av det begrensede antall deler, men likevel grunnleggende nok til at vi fikk kjrt flere analyser som ga mening. Vi fikk testet ulike materialers egenskaper til hndtere krefter, i tillegg til se hvordan de forskjellige materialene hadde innvirkning p skateboardets vekt. Dette ble gjort ved hjelp av styrkeanalysen, og ga veldig forstelige resultater. Jeg fant ut at 1cm tykkelse p brettet var mer enn nok ved bruk av aluminium, og at jeg kunne hule ut akslingene for begrense vekten. Dette ville vrt Frekvensanalysen viste seg gi lite brukbare resultater, men det kunne kanskje ha vrt lst med mer arbeid. Det optimale ville vrt legge flere lag med tre, da hvert av disse lagene senker egenfrekvensen til produktet. En slik funksjon var ikke helt lett finne i SolidWorks, og egenfrekvensen ble dermed ganske hy. Likevel vet vi at dette produktet basert p analysene vil kunne virke i praksis. Beregningene garanterer at brettet minst vil tle et trykk p 3000N, noe som holder for den jevne bruker. Dette gjr at brettet kan bygges og selges uten mye videre testing. I det hele tatt er det veldig lett forst at datamodellert testing er populrt i produktutvikling og testing, da slike programmer, hvis brukt riktig, kan gi et veldig godt innblikk i et produkts svakheter.