vingsoppgave 1

EXPH0001
Hva er forutsetningene for det gode liv?

Hva er forutsetningene for det gode liv? I denne oppgaven skal jeg se p Platon og Aristoteles sitt p det gode liv. Platon var den frste til utarbeide et lososk system med viktige teorier i alle de fem hovedgrenene. Han mente det at det bare var mulig leve et godt liv i et godt samfunn. Han s p staten som en organisk natur, og enkelte individer og deler er primrt en del av helheten. Han hevdet alts at enkeltmennesket primrt m sees p som en del av staten. Platon mente, at siden de este mennesker ikke er i stand til f innsikt i det gode, er de este heller ikke i stand til styre livene sine snn at de lever gode liv. Derfor mtte alle mennesker styres av folk som hadde slik innsikt, alts losofene. Platon formulerte dette slik: Enten m kongene bli losofer, eller s m losofene bli konger. Siden Platon vektlegger det gode som en selvstendig eksisterende form, er det ikke vanskelig skjnne at han mente det gode liv er leve et liv som gr ut p f innsikt i idverdenen, det vil si at det gode liv er et liv i kontemplasjon, vendt bort fra denne verden. Platon mente at det fantes to verdener. De to verdenene var sanseverdenen og idverdenen. Alt i sanseverdenen stammer fra idverdenen. Alt som nnes i den sansbare verden, nnes i en fullkommen utgave i den ikke sansbare idverdenen. Platon beskriver mennesket som sjel og legeme. Legemet er matrielt, det foranderlige, sjelen er derimot uddlig og alltid identisk med seg selv. Platon hevdet at menneskets sjel oppholdt seg i idverdenen fr fdselen. S blir den tvunget til ta opphold i en jordisk kropp. Det sjelen da vil mest av alt er vende tilbake til idverdenen, som skjer nr dden inntreffer. Det jordiske liv er derfor bare en forberedelse til dden, og sanne losofer gleder seg til dden. Kanskje siden et det jordlige livet bare er en forberedelse p dden, der man returnerer til en mer virkelig verden, er et godt liv et kort liv? Jeg tror Platon mente det gode liv gikk ut p skaffe seg kunnskap og innsikt i idverdenen for s vre forberedt p dden og overgangen tilbake til idverdenen.

Alle mennesker har en naturlig lengsel etter kunnskap, slik pner Aristoteles hovedverket sitt med. (Ariansen, Per m. , 2003:25). Denne setningen viser mye av det Aristoteles stod for som tenker. Mennesket har en trang til forst virkeligheten, og til nne det gode liv. I motsetning til Platon, mente Aristoteles at forestillingene vre primrt blir til p grunnlag av sansing. Han formulerte dette som: Intet er i intellektet som ikke frst har vrt i sansene. Viten er grunnet erfaring i flge Aristoteles, han ligger bak den kunnskapsteoretiske retningen som kalles empirismen. All kunnskap og viten tar utgangspunkt i erfaring (empiri) som senere m bearbeides. Aristoteles delte sjelen opp i tre deler: - Plantesjelen, den vegative - evne til forplantning, vekst og nringsopptak. - Dyresjelen, den animalske - evne til sansning og selvstendig bevegelse. - Fornuftsjelen, den mennesklige - evne til reeksjon og tenkning. Det er alts ikke snakk om tre sjeler, men en tredelt sjel der hver del har sine funksjoner. Aristotelses hadde ikke det skarpe skille mellom kropp og sjel som Platon. I flge Aristoteles er det et nrt uopplslig bnd mellom kropp og sjel, men han s ikke for seg at sjelen forsvant med kroppen nr vi dde. Han mente at fornuftsjelen kunne splittes i to: en aktiv, og en passiv. Den aktive fornuften var som en gnist, denne lever videre nr mennesket dr. Nr Aristoteles skulle formulere hva som skal til for at mennesket skal leve rett og vre lykkelige, tok han utgangspunkt i menneskets natur. Ut i fra den tredelte sjelen han opererte med, mente han at mennesket fungerte best, og oppnr lykke, nr det i tillegg til f dekket sine fysiologiske behov, fr utvikle sine intellektuelle og flelsesmessige evner. I motsetning til Platon mente Aristoteles at det ikke nnes noe Det Gode, uavhengig av menneskelige behov. Alt godt er godt for noe, det er godt i forhold til en slags hensikt. Hensikten m da vre, i flge Aristoteles, leve et godt liv, og et godt liv er leve i overensstemmelse med sine egenskaper og evener. Denne type etikk kalles eudaimonisme. Den beste mten leve livet p vil alts vre et liv som i strst mulig grad gr ut p anvende fornuften, og Aristoteles gikk derfor inn for at man br leve et kontemplativt liv, det vil si et liv hvor man sysler med abstrakte videnskaper som astronomi, matematikk, metafysikk, alts fag som ble betraktet som ikke ha noen praktisk nytte.

Man kan se mange likhetstrekk, men ogs ulikheter mellom disse to store tenkerne. For bde Platons og Aristoteles sine teorier virker det som om det som m ligge til rette er samfunnet man bor i. Nr man har alle basisbehov dekket kan man jobbe med utvikle seg og f innsikt.