NYHETER

KLASSEKAMPEN

dfrer Christine Sagen Helg:

Stavanger

Mandag 26. januar 2015

Julie Nordby Egeland

ENDELIG
MANDAG

Hvem er jeg?

Chop suey Julie

Du har et godt sprkre, sa lreren min i niende

klasse, og det burde hun aldri sagt. For dette var det
ret da jeg tilbrakte mer tid i Mordor enn i kantina,
det ret hvor jeg troppet opp p skoleturer i alvekappe i stedet for i allvrsjakke. Du har et godt sprkre, sa lreren min, og med det ga hun meg ideen:
Jeg skulle lre meg alvisk.
Fordelen er at jeg n p klingende alvisk kan bye
orkehr i bde bestemt og ubestemt flertall, mens
ulempen er at det gikk p bekostning av mer allmenne sprkferdigheter i tysk og fransk.

Je suis Charlie. Det skal ikke mer fransk til fr det

blir helt gresk for meg. S da Dagbladet supplerte

med kronikken Je ne suis pas Charlie var det bare
gi opp. Det eneste jeg hadde si til den kronikken
var: La bagett? Men dette er alvorlige saker, s jeg
kunne ikke si det.
I forrige uke trodde jeg faktisk at jeg hadde ftt
taket p Ne pas, chop suey
og Charlie, fr det plutselig
dukket opp enda en kronikk
i Aftenposten: Je suis
Fotballfrue, sto det med
store bokstaver. Jeg begynte
bli andpusten. Det ble bare
verre da jeg i en annen kronikk kom over: Je suis
Thorbjrn Jagland! Jeg var n alvorlig forvirret om
hvem som var hva. Og var det egentlig Thorbjrn
Jagland eller Fotballfrue som hadde blitt nektet
servering p Peppes Pizza? Og ikke minst hvem
var jeg?
Jeg kunne ikke nok fransk til vre Charlie, og
jeg kunne i hvert fall ikke nok om krenkerett til vre
Thorbjrn Jagland, s jeg bestemte meg for vre
Fotballfrue.

Jeg kunne ikke

nok fransk til
vre Charlie

For den uka ventet jeg besk av familie utenbysfra,

Flelser p flelser
Stavanger-ordfrer Christine Sagen Helg gir ikke opp
hpet om at Stavanger kan
sls sammen med naboene.
Det er ingen tvil om at
det er mange som er skeptiske, men jeg tror det til en
viss grad skyldes at vi er tidlig i prosessen. Nr vi fr en
grundig og helhetlig utredning p plass, tror jeg vi vil
f et bedre grunnlag for
diskutere, sier hun.
sammen i fjor, sier bare 29
prosent nei i r.
Tilfellet Jren tyder imidlertid p at det er mer fristende sl seg sammen med

Det kan virke som om

flere har konkludert med at
de ikke er interessert i sammensling allerede?
Til n har det vrt mye
flelser og synsing, og enkeltmeningsmlinger
har
tatt vel stor plass. Oppgaven
det neste ret er ikke bare
overbevise politikere, men
finne ut hva folk her er tjent
med.
Selv om Helg er opptatt
mindre nabokommuner enn
bli slukt av en storebror.
Vi utelukker ingenting, og
jeg tror for eksempel Sandnes
og Gjesdal kunne egnet seg

av at Stavanger br vokse,
understreker hun at det
enn er uklart hvem som
br bli del av det nye Stavanger.
Vi har ikke konkludert
enn, og det er ikke sikkert
at hele omrdet rundt Stavanger br inn i n og samme kommune. N skal vi
bruke tida p finne ut hva
som er best for innbyggerne, sier ordfreren.
for sammensling. Men sl
sammen to strre byer gr
sjelden bra, sier Wirak.
larsv@klassekampen.no

men det var et problem: Til jul hadde jeg av tante og

onkel ftt en lyslykt, som av en eller annen grunn
hadde havnet hos broren min ute i Brum. Herregud, de kommer til se at jeg ikke har lykta og tro at
jeg ikke liker dem, tenkte jeg. Det hele var virkelig
et kjempeproblem. Men jeg var fotballfrue, og jeg
skulle f til alt. Ikke bare
skulle jeg rekke hente lykta,
jeg skulle samtidig rekke
trene.
Etter en lang dags ferd mot
vest var jeg endelig framme,
og det var ikke bare lyslykta
som sto og ventet p meg.
Svigerinnen min hadde kjpt
inn masse ny og morsom te!
Jeg stappet hele veska full av
smaksprver og takket for
meg.
Med 180 i puls kom jeg
spurtende inn p treningssenteret for rekke hy pulstimen, blid og fornyd med at
jeg hadde rukket alt jeg skulle
denne dagen. Det var bare det
at jeg plutselig kjente meg s
underlig lett. Jeg pnet
FOTBALLFRUE: Ikke meg.
treningsbagen, og der l det ti
poser med chai-te. BARE
fuckings chai-te. Jeg hadde visst aldri pakket med
meg noe treningsty, og lyslykta hadde jeg ogs
glemt. Jeg sank sammen i knestende og lot pulsen
falle.
Unnskyld, kan jeg hjelpe deg, hvem er du?
spurte plutselig en dame som jobbet p senteret.
Og det var da jeg tittet opp p henne at jeg skjnte
det. Jeg var ikke fransk, jeg var ikke Thorbjrn
Jagland. Og jeg var i hvert fall ikke Fotballfrue. Det
var p tide ta en ferie fra hele ytringsfriheten.
Jeg er bare Julie, hvisket jeg.
Julie Nordby Egeland,
student og journalist
julienordby@gmail.com

Julie Nordby Egeland, ivind Vogt, Svein Strmmen og Ingvild ye

skriver i Klassekampen mandager.