Tilpasset og differensiert opplæring

Hvis vi behandler alle elevene likt, skaper vi større ulikhet (St.meld. nr. 30
(2003-2004).
Alle elever har rett til en personlig tilpasning. I den grad slik personlig
tilpasning skjer, kan vi snakke om en IUP-plan, en individuell
undervisningsplan. Hvis en førsteklassing for eksempel kan lese fra før, blir
det kjedelig å følge en systematisk bokstavopplæring og arbeid for å
avdekke lesekoden. Da trengs en IUP-plan. En slik IUP-plan vil gjelde for
bare avgrensede sider ved elevens totale opplæring. Generelt sett må
læreren forholde seg til samlet elevgruppe, men han/hun må tilpasse mest
mulig innenfor denne rammen. Hvor stor grad av tilpasning som kan skje
innen en slik samlet ramme, avhenger i stor grad av hvilke
undervisningsformer som brukes. Noen undervisningsformer åpner for
større grad av selvstendig og aktiv læring enn andre undervisningsformer,
og dermed mer fleksibel tilpasning.

En IOP-plan (individuell opplæringsplan) krever særskilte ressurser og

langt større grad av alternativ undervisning. Det er ikke meningen at en
IOP-plan skal tilpasses innen årstrinnets rammer og ressurser på samme
måte som en IUP-plan.

Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også

alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte
klasse (Læreplanverket for kunnskapsløftet, s. 10).

Tilpasningen kan gjelde: - lærestoffets tilpassede vanskegrad

(differensiering)
- tilpasset metodebruk (at elevene mestrer de
kravene som metodebruken stiller til dem.
Ansvar for egen læring må tilpasses elevens
forutsetninger for å ta slikt ansvar)
- tilpasning til lokalmiljøets og skolens ressurser
(bruke lokalmiljøet for å anskueliggjøre og gi
erfaringer, utnytte skolens muligheter til
samarbeid på tvers av alderstrinn, etc.)
- tilpasning til elevenes interesser og ting som
har aktualitet (gi elever mulighet til å stå fram
med noe de har interesse i, kjennskap til og
mestrer, utnytte engasjementet som kan ligge i
at et emne har aktualitet hvis mulig)
- tilpasning til elevers varierte læringsstil (variere
metodebruk, gi muligheter for valg av
arbeidsform, stimulere til utnytting av egne
læringspreferanser/egen styrke)
 God undervisning skal gi elevene erfaringer i å lykkes i sitt arbeid, gi
tro på egne evner og utvikle ansvar for egen læring (Læreplanverket
for kunnskapsløftet, s. 10).

Varierte måter å differensiere på: breddedifferensiering (at en

gjennomgår for eksempel nytt stoff i
matematikk samlet, men differensierer
vanskegraden de oppgavene for de enkelte
elevene innen dette emnet – en
nivådifferensisering innen emnet). Dette er
en vanlig differensieringsform i samlet
elevgruppe. Dette gjøres på flere måter:
a) elevene velger A-, B- eller C-plan og
veiledes av læreren til å velge en tilpasset
plan. Tilknyttet dette kan elevene selv
definere mål og evaluere egen
måloppnåelse.
b) læreren nivådifferensierer oppgavene i
ukeplanen – og elevene får beskjed om å
for eksempel først og fremst gjøre de
letteste oppgavene eller om at de kan
sløyfe de letteste oppgavene.
c) Det skjer en nivådifferensiering underveis
gjennom at det er laget oppgavesystemer
 som elevene følger når de er ferdige med
de oppgavene alle skal gjøre.
d) Lekbetonte spill, slik som løko og lesekort
brukes for variasjon og differensiering.
tempodifferensiering (å arbeide ut fra
forskjellig tempo og dermed med forskjellige
ting). Denne differensieringsformen gjelder
som oftest enkeltelever. Når mange elever er
samlet, mester ikke læreren å veilede alle ut
fra en tempodifferensiering.

Et helhetsperspektiv på arbeidet med utvikling av tilpasset opplæring:

Det er den enkelte elevens læreprosess som må settes i sentrum.
Lærerens
undervisningsprosess blir da en indirekte sak for å nå målsetningene.
Arbeidsprosessen kan
deles inn i fire faser:

1. målet for eleven

2. elevens ståsted
3. tilretteleggingen for at eleven skal nærme seg målet
4. evalueringen av elevens utviklings- og læringsprosess mot målet her
vil det også være en styrke om en klarer å utvikle en læringskultur
der eleven selv er med og definerer mål og evaluerer måloppnåelse.
En slik læringskultur kan bl.a. styrkes gjennom elevsamtale, eller
utviklingssamtale som noen kaller det. Siktemålet må være å også
skape en evalueringsordning som er tilpasset eleven og som tjener
læreprosessen.

Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært
og hva de må lære for å nå målene. Hvilke læringsstrategier elevene
bruker for individuell læring og læring sammen med andre, vil
avhenge av deres forutsetninger og den aktuelle læringssituasjonen.
Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av egen
innsats og om bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier
(Læreplanverket for kunnskapsløftet, s. 33).

Tilpasset opplæring og spesialundervisning:

Elever som får opplæring etter en IOP-plan kan også være svært
forskjellige og kreve svært forskjellig utgangspunkt for tilpasning. En elev
med forholdsvis alvorlig psykisk utviklingshemning vil for eksempel kreve
en tilpasning i forhold til styrke, behov, forståelse, problemer. Det sentrale
målet blir da å mestre dagliglivets aktiviteter, få ADL-trening (Activity for
Daily Living). En elev med lett psykisk utviklingshemning/generelle
lærevansker, eller med spesifikke vansker i enkelte fag, vil kreve en
tilpasning i forhold til fag – og dermed større muligheter til å delta i felles
læringsprosesser på trinnet. Alle har imidlertid rett til å kunne delta i noen
felles aktiviteter.
Tilpasset opplæring og planlegging:
Planlegging er avgjørende for å få til tilpasset opplæring. Det må utvikles
organiseringsmåter som åpner for tilpasning, og det må eksistere klare
strukturer for hvordan tilpasningen skal foregå. Planlegging på årsplan-
eller halvårsplannivå gir muligheter for at elever som har IOP-plan
(individuell opplæringsplan) kan få undervisning sammen med de andre
elevene i bestemte sammenhenger. Gjennom at slik samordning er
grundig planlagt, kan alle ha utbytte av læringen i fellesskapet. Å få noe
undervisning i fellesskap skaper tilhørighet og fellesskapsfølelse. Alle
elever har krav på å høre til i et undervisningsfellesskap.

Spørsmål til drøfting i basisgruppa (wiki):

1) På hvilke måter tilpasser du undervisningen? Skriv ned eksempler.
Alle i basisgruppa skriver ned eksempler på hvordan de har tilpasset
undervisning. De andre kommenterer.

2) Skisser konkrete undervisningssituasjoner du har opplevd. Hva

trengs gjøres for å få en best mulig tilpasning i disse
undervisningssituasjonene?
Alle i basisgruppa bidrar med kommentarer slike at det som skrives
samlet kan utfylle erfaringsgrunnlaget og refleksjonene.