P vei

ELISABETH ELLINGSEN KIRSTI MAC DONALD

Norsk og
samfunnskunnskap
for voksne
innvandrere

Innhold
Side
10
Uttale
Alfabetet
Vokalene
Konsonantene
Spesielle kombinasjoner

NIV 1
Side

Tekst

Domene

Funksjoner

Grammatikk

12
13
14
15
16

1 Hva heter du?

Hei, jeg heter...
Velkommen!
Hvor bor du?
Hva gjr de?

Personlig:
Om egen person

Hilse. Fortelle hva du

heter, hvor du kommer
fra, hva du gjr

Personlig
pronomen.
Verb i presens.
Sprreord.
Ordstilling

20
20
22

2 Snakker du norsk?
I klassen
Haifa snakker med
Ola.
Hvordan gr det?
Hva er de? Hva
gjr de?

Personlig:
Om egen person.
Norskkurs. Yrker

Sprre og snakke om
land og sprk. Hilse.
Si at man ikke forstr.
Be noen om gjenta
noe

Sprsml uten
sprreord.
Plassering av ikke

3 Familien Dahl
Et brev
I kiosken
God morgen!

Personlig:
Familie. Mat og
mltider. Tall

Sprre om alder, adresse. Substantiv: Entall

Skrive p konvolutt.
og flertall. Den,
Uttrykke seg i kiosken.
det og de. Tallord:
Sprre hvor ting er.
grunntall
Sprre med hvorfor og
svare med fordi

23
24

27
27
29
31

Godt vite

Mltider. Hva
man spiser til
frokost

Domene

Funksjoner

Grammatikk

Godt vite

4 En vanlig dag
Etter frokost
Jobb, skole og
barnehage
Etter middag

Personlig:
Daglige rutiner,
hjemme og ute.
Mer om mat

Fortelle om daglige
aktiviteter. Fortelle
hvor ting er i rommet

Personlig pronomen, objektsform.

Tekstbinding med
tidsadverbial:
frst - s.
Preposisjoner: sted

Matvaner. Hva
man spiser til
middag

43
43
44
46
49

5 Hva er klokka?
Klokka er ...
Fra morgen til kveld
P kaf
Litteratur:
Et eventyr

Personlig:
Tid. Jobb og fritid

Si hva klokka er. Fortelle

hva man gjr og nr.
Tid p dagen og dagene i
uka. G p kaf. Bestille.
Be om unnskyldning

Modalverb +
infinitiv.
Stedsadverbial

Klokketid og tid
p dagen. Om
vre presis

52
52

6 P kjpesenteret
P parkeringsplassen
Hos bakeren
Et godt tilbud?
Tilbake i bilen
Litteratur: en regle

Personlig:
Uttrykke seg i butikk.
Kjpe mat og klr. Sprre om pris, farge
Tallberegning
og strrelse. Uttrykke
desimaltall og
hvordan man regner

Adjektiv i ubestemt Desimaltall og

form. Pronomen:
regnefunksjoner
Denne, dette og disse.
Hvilken, hvilket og
hvilke

7 Vr og rstider
Hvordan er vret?
En dag i mars
En dag i juli
Litteratur: Tor med
hammeren.
Sanger om vr
Hvilken rstid liker
du best?
En kald morgen

Personlig/Offentlig: Snakke om vr, temperaturer, mneder og rstider.

Vr og rstider.
Klr
Hva man liker gjre.
Snakke om klr og
hva man har p seg.
Svare med ja og jo

Refleksivt
pronomen.
Imperativ.
Indirekte tale.
Derfor og fordi

Side
36
37
38
38

53
54
55
58
60
60
62
62
63
64
64
65

Tekst

Temperaturer
og nedbr

Side
71
72
72
73
74
75
8
8
82
83
84

88
89
89
9

Tekst
8 Hva gjorde du i

?
P jobb etter ferien
Nira var i Trndelag.
Kristian var i
Telemark.
Hilde var hjemme.
bestille billett

t liv
9 Et
Omar kom til
Norge.
Et travelt liv
Dugnad
Hva gjr du i
fritida?

0 Hjemme og p
arbeid
Hva har hun gjort?
Sitter du her?
John jobber p et
bilverksted.
Teresa jobber p et
sykehjem.

Domene

Funksjoner

Grammatikk

Offentlig:
Reiser og
transport. Ulike
steder i Norge.
Kart. Bibliotek
og aviser

Snakke om hva man gjorde

i ferien. Skrive postkort.
Sprre om buss- og togtider. Kjpe billett. Betale
med kort. G p bibliotek.
Uttrykke vekt og lengde

Verb: preteritum. Aviser og

Tidsuttrykk som
bibliotek
viser fortid, ntid
og frramtid.
Gjre som proverb

Personlig/
Utdanning:
Om bolig og
fritidsaktiviteter.
Norskkurs og
skolehverdag

Fortelle om egen bakgrunn og erfaringer.

Uttrykke lengsel og glede.
Uttrykke at man kjeder
seg og har det travelt. Fortelle om fritidsaktiviteter

Eiendomspronomen.
Ordenstall.
Fordi -for .
Da som adverb

Om nettstedet
Bazar

Verb: Perfektum.
Tidsuttrykk:
forsiden, i, om.
Genitiv.

Om husarbeid
og arbeid med
lnn. Om
betale regninger
i bank.

Personlig/arbeidsliv: Fortelle om daglige

rutiner og hva man har
Om helse. Om
arbeidserfaringer, gjort. Si hvor man har
vondt. Sprre og
ulike yrker og
nsker om arbeid fortelle om arbeid og
hvordan man
i Norge.
liker seg

Godt vite

NIV 2
Side
98
99
101
102

Tekst
11
 t om Norge
Norge er langt og
smalt.
Hva liker du best
der du bor?
Unnskyld! Hvor
ligger ... ?

Domene
 

Om Norge.
Geografi, tall og
klima

Funksjoner

Grammatikk

Godt vite

Fortelle om klima og
natur. Fortelle om stedet
man bor p. Uttrykke tall
og strrelser. Sprre om
veien, forklare hvor
steder ligger og hvordan
man kommer dit.

Adjektiv i bestemt
form.
'()*+
og ,-+

Antall innbyggere
i de strste byene.
Viktige nringsveier

 

 !"##$#%&

106
107
107
108
110

12   n
Marek skal p skolen.
Marek forteller.
Konferansetime
Foreldremte og
klassekontakt

Fortelle om fag, hva

man liker og ikke liker.
Samarbeid hjem - Uttrykke nsker.
skole. Skolefag
Snakke i telefon. Lese
og arbeidsmter.
meldinger og skrive
meldinger til skolen
Muligheter for
videre utdanning

Setningsstruktur i
helsetninger og
leddsetninger

Skolen i Norge.
Skolefritidsordning.
Voksenopplring

115
115
116
120

13 

e og 
v
Familiebilder
Et langt liv
Litteratur: Hodja
og dattera hans
Vise: Synes du om
meg?

Personlig:
Om familie og
familiemnster.
Om tradisjoner,
religion, skikk
og bruk.

Eiendomspronomen sin.
./
,-setninger
der som er subjekt

Dp, konfirmasjon, bryllup og

begravelse

14 
k bor vi
Jeg har ftt leilighet!
En telefon til Olga
Fordeler og ulemper
Fakta om boliger
Litteratur: Hunden
og ulven

Personlig:
Snakke om bolig og hva
Boformer og
man har i en bolig. Lese
personlig konomi og svare p annonser.
Snakke om personlig
konomi og lese diagram.
Sammenlikne bosteder
og uttrykke fordeler og
ulemper

Adjektiv i komparativ og
superlativ.
Sowz-setninger der
som er objekt

Om personlig
konomi

121

125
125
127
129
131
132

Sprre og fortelle om
familien og det leve
sammen. Uttrykke
positive og negative
flelser

012e

136
136
137
139
140

3456
t

15 789:8 r ; g <=>:128 r
Hva betyr jula for
deg?
Velkommen til
bords!
Teresas eplekake
Ut i kveld?

;K8I e

MM N
L OPQRST
Hytider og
feiring.
Kulturtilbud

H
7GIU9 ;I8r

Grammatikk

V;2t vite

Snakke om hytider og
uttrykke seg nr man
sitter til bords. Lese matoppskrift. Se p underholdningsannonser og
samtale om hva man vil
gjre

Synes og tror

Om jul, pske,
17. mai og
sankthans

Om helsestasjoner,
fastlege og
ndnumre

144
144
145
147

16 ?8@9 e
Ut p tur
Hvordan gr det?
Terje bestiller time
hos legen.

Personlig:
Kropp, helse,
kosthold og fritid

Fortelle hva man gjr

for holde seg i form.
Snakke om helsa. Uttrykke at man er syk.
Bestille time hos legen

Preposisjoner.
Sted: hos og til.
Tid: om, i og p

153
153
154
155

17 I ABC8129@1D8t
Jobben min
Borte fra jobben
Diskriminering i
arbeidslivet
Jobb og CV

Yrke/arbeidsliv:
Tidligere yrker
og yrkesnsker i
Norge.
Om arbeidsmarkedet, jobbsking og CV

Samtale om hva du har

gjort og hva du gjr n.
Fortelle at man ikke kan
komme p jobb. Gi og ta
imot beskjeder. Uttrykke
engasjement og hva man
er opptatt av

Leddsetninger om Om sykdom og
tid: Da og nr.
jobb. Arbeidstid
Da som subjunkog lnn. Om
sjon og adverb.
Aetat, nettModalverb i
adresser og CV
preteritum

156

160
160
161
162
162
165
167
170
171
172
176
184

Minigrammatikk
Setninger
Konjunksjoner og su bjunksjoner
Sprreord
Substantiv
Pronomen
Adjektiv
Preposisjoner
Adverb
Verb
E

B2@19:e

H
F@@G9:BA9 ;I8r

Forord
P vei er et begynnerverk i norsk. Verket er en
grundig revisjon av P vei fra
. Denne nye
utgaven er tilrettelagt for undervisning p Spor
2 og Spor 3 etter den nye Lreplan i norsk og
samfunnskunnskap for voksne innvandrere, niv 1
og 2.
Endringene i den nye utgaven er gjort p
grunnlag av nsker og kommentarer fra lrere
over hele landet, som resultat av en stor sprreunderskelse innenfor fagfeltet. Lreverket P
vei gir fremdeles en systematisk og trinnvis innfring i norsk vokabular og sprkstruktur, men
progresjonen er mindre bratt enn i den frste
utgaven. Antall oppgaver er kt, og lreverket
inneholder mange nye tekster og illustrasjoner.
Kapitlene i tekstboka har n en egen del med
nyttig samfunnsinformasjon. Det er lagt vekt p
at lreverket skal vre lett bruke bde for
kursdeltakere og lrere.
Emnene i tekstboka er hentet fra dagligliv,
skole og arbeid. Et utvalg nye ord, fraser og
strukturer innfres i hvert kapittel. Muntlig
bruk av sprket str sentralt, og det er mange
dialoger og forslag til samtaler. Som tilleggsstoff
inneholder boka ogs praktisk samfunnsinformasjon og korte litterre tekster som kan brukes
etter nske og behov. Kursdeltakerne skal ogs
f forstelse for de reglene som gjelder for
formulere seg noenlunde riktig. Derfor inneholder hvert kapittel aktuell grammatikk, og det
er lagt vekt p en oversiktlig struktur og en
jevn progresjon. Til slutt i kapitlene er det en
ramme med nyttige uttrykk. Bakerst i tekstboka
er det en minigrammatikk og en ordliste der

kursdeltakerne kan finne byning og uttale av

viktige ord i tekstene.
Arbeidsboka inneholder mange oppgaver
som ver inn strukturer og vokabular fra tekstene.
Deltakerne skal ogs lre skrive enkle tekster,
og det er forslag til skriftlige oppgaver etter
hvert kapittel. I tillegg er det aktivitetsoppgaver
til bruk i klasserommet. Til hvert kapittel er det
uttalevelser og flere oppgaver som trener lytteforstelse.
Lrerens bok har forslag til undervisningsopplegg, illustrasjoner til bruk i klasserommet,
tekster til lytteprvene og fasit til arbeidsboka.
For gi differensieringsmuligheter er det ogs
ekstra oppgaver. Her finner man ogs prver til
stoffet som er gjennomgtt.
P elev-cd-en er tekster i tekstboka lest inn.
Lrer-cd-ene inneholder uttale-, struktur- og
lyttevelser av ulike slag. Til lreverket hrer
det ordlister p mange sprk.
Til lreverket hrer det ogs et P vei-nettsted
med varierte og selvinstruerende interaktive
velser. Her finner man ulike oppgavetyper til
hvert kapittel som ver inn ny grammatikk,
setningsoppbygning og nytt vokabular. Her er
det ogs forslag til ekstra tekster og nyttige lenker.
Det er gratis tilgang til nettstedet, og det lanseres
hsten 2004.
Takk til fagkonsulentene som har lest gjennom
hele manuskriptet og bidratt med gode ideer og
verdifulle kommentarer til revisjonen.

Elisabeth Ellingsen

Kirsti Mac Donald

Uttale

Uttale

.
Anne:
Pablo
Anne
Pablo

Hei
g heter Anne. Hva heter du
g heter Pablo.
Hvor kommer du fra
g kommer fra La Pa i Bolivia.
o

Anne

g kommer fra

Sammendrag
Hun heter Anne og kommer fra
Han heter Pablo og er fra Bolivia.

Anne kommer fra lesund.

Hva heter han

Hva heter hun
Hvor kommer Pablo fra
Hvor kommer Anne fra
Hvor kommer du fra

Anne:
Jolanta:
Jan:
Anne:
Jolanta og Jan:

Hei og velkommen. Jeg heter Anne.

Jeg heter Jolanta.
Og jeg heter Jan.
Hvor kommer dere fra?
Vi kommer fra Polen.

Spor 7

De heter
a
og
.
De kommer fra
Polen.
Hvor kommer
a og
n fra
Hvor kommer dere fra

Pablo:

Hei

g heter Pablo. Hva heter du

. g kommer fra Polen. Hvor kommer

Spor

du fra
Pablo
g kommer fra Bolivia. Men n bor jeg i Oslo, i
Markveien.
Jolanta: Jeg bor p Sinsen. Hvor bor du, Anne?
Anne:
Jeg bor p Tsen.

Sammendrag
Pablo kommer fra Bolivia. N bor han i Markveien i
Oslo.
Jolanta kommer fra Polen. Hun bor p Sinsen.
Anne bor p Tsen.

Spor 9

N bor Pablo i Markveien.

Hvor
Hvor
Hvor
Hvor

bor Pablo n?
bor Jolanta?
bor Anne?
bor du?

r de

Jolanta og Pablo snakker sammen.

Robert skriver.

Irina og Robert drikker kaffe.

Gloria leser.

 Hva gjr de
Hva gjr du
Hva gjr dere
a og

n gr p norskkurs.

Tomas sover.

Ver
Anne.
p norskkurs
fra Bolivia.
i Bergen.
p norskkurs
sammen.
fra Polen.

heter
gr
kommer
bor
gr
snakker
kommer

Jeg
D
Han
n
i
Dere
De

Verbet slutter p -r i presens.

d
Hva heter du?
Hva gjr du?
r bor du?
r er du fra?

g
Verbet kommer p plass 2:
1

Han
De
Hun
N
Hva
Hvor

r
gr
spiser
bor
gjr
kommer

fra Bolivia.
p norskkurs.
pizza.
han
dere?
du

i Oslo.
fra?

We side

Og og men knytter sammen setninger:

Anne kommer fra lesund, men n bor hun i Oslo.
N bor Pablo i Oslo, og han gr p norskkurs.

160

a
[ \ ]^ a _` `r bcd

XYZ

hvor
kommer
norsk

i sier
va
vor
kmmer
nrsk

Vi sier ikke h foran v.

Vi sier ofte nr o str foran to konsonanter.

-Hei!

-Hei!

- Velkommen!

-Takk!

- Hva heter du?

- J e g heter Jan.

- Hvor kommer du fra?

- Jeg kommer fra Polen.

- Hvor bor du?

-I Oslo.

- Hva gjr du?

- J e g gr p norskkurs.

Kapittel

Spor 10

n
Anne:

Hvor kommer du fra,

?
: g kommer fra Kenya.
Anne: Snakker du engelsk?
: Ja, jeg snakker engelsk og
.
Anne: Snakker du ogs engelsk, Pablo?
Pablo: Nei, jeg snakker ikke engelsk.
Jeg snakker bare spansk.
: Jeg forstr ogs litt spansk. Jeg
kommer fra Filippinene og snakker
filipino og engelsk.
Anne: Og du, Haifa?

Haifa:

Jeg snakker arabik... . Unnskyld, hva

heter det p norsk?

Anne:
Haifa:
Anne:
Irina:

Arabisk.

Ja vel, jeg snakker arabisk.

Og du, Irina?
Jeg kommer fra Latvia og snakker
latvisk og tysk. Jeg forstr litt russisk ogs
Anne: Forstr du ogs russisk, Jolanta?
Jolanta: Nei. Jeg snakker polsk og litt tysk.
Anne: Og s snakker dere norsk!
Irina : Ja, men ikke s mye.

d g

f ghijjkr d l hmnojp

Her er noen sprk fra forskjellige land. Mange land har flere sprk.
Skriv gjerne inn flere sprk.

d
Afghanistan
Argentina
Australia
Bosnia-Hercegovina
Brasil
England
Eritrea
Estland
Etiopia
Filippinene
Ghana
Gambia
India
Irak
Iran
Kenya
Latvia
Litauen
Mosambik
Nigeria
Norge
Pakistan
Polen
Russland
Senegal
Somalia
Spania
Sri Lanka
Sudan
Syria
Thailand
Tyrkia
Tyskland
USA
Vietnam

Offisielt sprk

Noen andre sprk

pashto, dari
spansk
engelsk
bosnisk-kroatisk-serbisk
portugisisk
engelsk
tigrinja, arabisk
estisk
amharisk
filipino, engelsk
engelsk
engelsk
hindi, engelsk
arabisk
persisk
swahili, engelsk
latvisk
litauisk
portugisisk
engelsk
norsk, samisk
urdu
polsk
russisk
fransk
somali, arabisk
spansk
singalesisk
arabisk
arabisk
thai
tyrkisk
tysk
engelsk
vietnamesisk

baluchi

russisk
arabisk, tigrinja, tigr
spansk
akan, fanti
mandinka, wolof, fula
panjabi, urdu, bengali
kurdisk, assyrisk, armensk
kurdisk
russisk
russisk, polsk
hausa, fulfulde, joruba, edo
panjabi, sindhi, pashto

wolof
katalansk, galisisk, baskisk
tamil
nilotisk
kurdisk, armensk
kurdisk, arabisk
spansk
fransk, kinesisk

Hvilke sprk snakker Martin,

Pablo, Gloria, Haifa, Irina
og Jolanta?
Hvilke sprk snakker dere?

a
Ola:
Haifa:
Ola:
Haifa:
Ola:
Haifa:

Ola:
Haifa:
Ola:
Haifa:
Ola:
Haifa:

r med

Hei, Haifa Hyggelig se deg.

I like mte.
Hva gjr du?
Jeg drikker kaffe og leser.
Leser du norsk?
Nei, n leser jeg engelsk. Jeg
forstr ikke s mye norsk.
Men jeg forstr engelsk ganske bra.
Du er fra Iran, ikke sant?
Nei, fra Irak. Jeg snakker arabisk.
Du er ganske flink i norsk ogs.
Unnskyld, kan du gjenta?
Du er flink i norsk.
v
Jeg forstr ikke. Hva betyr q rstu

wxn drikker kaffe og leser.

Unni: Hallo, Haifa!

Haifa: Hei Unni! S hyggelig se deg.
Dette er Ola. Han kommer fra Bergen. Han er baker.
Ola: Hei! Hyggelig hilse p deg.
Unni: I like mte. Hvordan gr det, Haifa?
Haifa: Takk, bare bra. Og hvordan har du det?
Unni: Ikke s verst! Men jeg jobber mye.
Haifa: Hva gjr du n?
Unni: Jeg jobber i butikk. Og du?
Haifa: Jeg gr p norskkurs.
|
Unni: Hvordan gr yz{
Haifa: Ganske bra! Jeg lrer mye.

~
Spor }


a er baker.

Sammendrag
Haifa drikker kaffe og leser. Hun er fra Irak og snakker arabisk.
Hun forstr ogs engelsk, men Ola og Haifa snakker norsk
sammen. Unni kommer, og hun hilser p Ola. Unni har det
ganske bra, men hun jobber mye. Hun jobber i butikk. Ola er
baker. Haifa gr p norskkurs. Der lrer hun mye. De snakker
norsk sammen, og det gr fint.

Spor }

 Hva gjr dere?

Jobber du?
Hvor jobber dere?

r d

GRAMMATIKK
Verbet er nummer 1 i sprsml uten sprreord:
Sprsml

dere norsk?

Forstr du arabisk?
Kommer du fra Iran?
Snakker dere engelsk?
Forstr du norsk?
Ikke kommer etter verbet.

Svar
Ja, litt.
Ja, jeg forstr arabisk og fransk.
Nei, jeg kommer ikke fra Iran. Jeg kommer fra Irak.
Nei, vi snakker ikke engelsk.
Nei, ikke s mye.

Kapittel
Finn og Grete Dahl er gift og har to barn. Finn er
32 r og Grete er 27 r. De er glad i hverandre, men
noen ganger krangler de. De er en vanlig familie.

E bre
Finn:
Grete:
Finn:
Grete:
Finn:
Grete:
Finn:
Grete:
Finn:
Grete:
Finn:
Grete:
Finn:
Grete:
Finn:
Grete:

Hva gjr du?

Spor 1
Jeg skriver et brev til Vidar.
Hvem er det?
En gammel venn.
Hvor bor han?
I Kristiansand.
Hva gjr han?
Han er lrer. Har du et frimerke?
Nei. Hvor gammel er han?
Vidar? Han er 34 r. Hvorfor spr du s mye?
Fordi jeg er nysgjerrig.
Er du sjalu?
Nei, men n gr jeg en tur i kiosken.
Kjper du en sjokolade?
Nei.
A! Du er s dum!

Dahl

 n l

n
adresse
r

1
2
3
4
5

t
to
tre
fire
fem
seks

sju
tte

11 elleve
1 tolv

13
14
15
16
17
18
19
0
21

0
31

tretten
fjortet
femten
seksten
sytten
atten
nitten
tjue (tyve)
tjueen
tjueto
tretti
trettien

(en avis)
50 femti
(ei plse)
60 seksti
(et frimerke)
70 sytti

90 nitti
100 (ett) hundre
101 hundre og en
0 to hundre
5 tre hundre og frtifar
1000 (ett) tusen
fem tusen seks hundre og

Hvor mange aviser har du?

g r

Hvor mange plser spiser

g spiser ei.
Hvor mange frimerker har du? g r ett.

tjuetre

I
Dame:
Finn:
Dame:
Finn:
Dame:
Finn:
Dame:
Finn:
Dame:
Finn:
Dame:
Finn:

n
r s god!
VG og Aftenposten, takk.
Noe annet?
Hvor mye koster ei plse med brd?
18 kroner.
Jeg vil ha ei plse med brd og to epler.
Det blir 52 kroner.
Et yeblikk ...
Ja?
Har du frimerker?
Ja. Hvor mange vil du ha?
Ett. Og en sjokolade. En stor sjokolade.

n l

en s

et

<

Sammendrag
Finn og Grete er hjemme. Grete skriver et brev til
en gammel venn. Finn er litt sjalu og gr ut. Han gr
i kiosken, og der kjper han to aviser, to epler og ei
plse med brd. Han tenker p Grete. Hun har lyst
p sjokolade. Finn kjper et frimerke og en stor
sjokolade. Han er ikke dum og sjalu, nei!

ei e
d d

et eple

en

16
17
18
19
20
21

e
en bolle
en
en
n
ei
e
en
t
et
d
ei flaske
et
en stol
ei dame
e
d
en
k
en
n
en komfyr
ei stekepanne
en kasserolle
en vask
en oppvaskbrste
en oppvaskmaskin
et glass

d
Hanne:
Grete:
Hanne:
Grete:
Hanne:
Grete:
Hanne:
Grete:
Hanne:
Grete:
Hanne:
Grete:
Hanne:
Grete:

!
Hei, mamma!
God morgen!
Er frokosten ferdig?
Ja, den er snart ferdig.
a steker tgg og koker kakao.
Har du lyst p kakao?
Ja takk.
Hvor mange brdskiver spiser du?
To skiver. Ei skive med syltety og ei skive med salami.
Greit. Dekker du bordet?
Ja. Hvor mange kopper trenger vi?
Tre.
Og hvor mange glass?
Tre glass. Du og pappa drikker melk, og jeg drikker juice.
Jonas drikker av flaske. Den str p bordet.
Hvor er glassene? De er ikke i skapet.
Nei, de er i oppvaskmaskinen.
S, n er frokosten klar. Takk for hjelpen.

Sammendrag
Hanne er dattera til Grete og Finn. Hun spiser to skiver til frokost.
Grete skjrer brd, og Hanne dekker bordet. Hun henter tre
kopper og tre glass. Glassene er ikke i skapet. De er i oppvaskmaskinen. Broren Jonas sitter ved bordet. Han er bare ett r og
drikker melk av flaske. Finn steker egg og lager kakao. Snart er
frokosten ferdig.

Grete er
til Finn
Finn er
mannen til Grete
Hanne er sstera til Jonas
Jonas er broren til Hanne

og
og
og
og

mora
faren
dattera
snnen

til
til
til
til

Hanne og Jonas
Hanne og Jonas
Grete og Finn
Grete og Finn

GODT A

Mltider

Lunsj Middag Kveldsmat (aftens)

mellom

og

mellom 11 og 1

mellom 1 og 1

mellom 1 og 22

Grete, Finn, Hanne og Jonas er en vanlig familie. De spiser frokost,

lunsj, middag og kveldsmat. l frokost spiser de brdskiver med ost,
syltety, plse, leverpostei eller sjokoladeplegg. Hanne drikker melk.
Finn drikker kaffe, og Grete drikke juice og to kopper te. Hun liker
ikke kaffe.
Hva ser du p bildet?
Hva spiser du til frokost?
Hva har du ikke lyst p til
frokost?

GRAMMATIKK
Substantiv

n liten
n liten
kryper

s
s

t av sitt

n ser etter mat

i kopp og p fat
n liten bit

og en liten bit

Ubestemt form, entall og flertall

v fr vanligvis
r i flertall, ubestemt form.
entall
Hankjnn

flertall
en avis
en kopp

Hunkjnn

ei skive
ei

Intetkjnn

flaske

et eple
et frimerke

er nok for meg

som liten er

mange aviser
mange kopper
mange skiver
mange flasker
mange epler
mange frimerker

Intetkjnnsord med n stavelse fr ikke endelse i flertall:

et brev
et glass
et barn

Norsk barnerim

mange brev
mange glass
mange barn

Bestemt form, entall og flertall

Ord i entall, bestemt form, fr endelsen -en (hankjnn),
-a (hunkjnn) og -et (intetkjnn).
Ord i flertall, bestemt form, fr vanligvis endelsen -(e)ne:
entall

en avis
en kopp
ei skive
ei
flaske
et eple
et frimerke
et brev
et glass

flertall

bestemt

bestemt

avisen
koppen
skiva
flaska
eplet
frimerket
brevet
glasset

aviser
kopper
skiver
flasker
epler
frimerker
brev
glass

avisene
koppene
skivene
flaskene
eplene
frimerkene
brevene
glassene

t form:

t form:

n
Grete skriver et brev.
Grete og Finn har ei datter.
De trenger tre

n
er til Vidar.
Dattera heter Hanne.
e side 1 6 4
Koppene str i skapet.

den, det og de
Hankjnn:
Hunkjnn:
Intetkjnn:
Flertall:

Hvor
Hvor
Hvor
Hvor

er
er
er
er

koppen?
flaska?
glasset?
glassene?

n str p bordet.
n str p bordet.
str p bordet.
e str p bordet.

UTTRYKK
De er glad i hverandre, men de krangler
Jeg drikker mye kaffe, men noen ganger drikker jeg te.

vil du ha?
koster det?
m er det?
m skriver du til?
r bor han?
r gammel er han?
r mange frimerker vil du ha?
r
e koster det?
n gr det?
r

i
r spr du s mye?
r kjper han sjokolade?

Et eple.
Det koster 7 kroner.
Det er en gammel venn.
En venn.
I Kristiansand.
32 r.
Ett.
6 kroner.
Takk, bare bra.

i jeg er nysgjerrig.
i Grete har lyst p sjokolade.

me
Finn er mannen til Grete. Han er faren til Hanne og Jonas.
De er glad i hverandre. Grete liker sjokolade. Hun er glad i sjokolade.

Hanne liker kakao. Hun har p kakao.

Kapittel

' " "

Grete dusjer.

En vanlig dag


Hun pusser tennene.

Finn lager matpakke til Hanne.

Hun er sju r og gr p skolen.

Hun rydder bordet.

Hanne brster hret.

Grete hjelper henne.

Han gir henne skolesekken.

Etter frokost har Grete det travelt. Frst dusjer hun og pusser
tennene, og s rydder hun bordet.
Finn har det ogs travelt. Frst vasker han Jonas, og s lager han
matpakke. Den legger han i skolesekken til Hanne sammen med
et eple.
Hanne brster hret. Grete hjelper henne, og Hanne sier at det
gjr vondt. Etterp fr hun sekken av Finn. Hun gr p skolen,
og Finn gr p jobb.

Hanne gr p skolen, og
Finn gr p jobb.

,
r

e og

Finn er
r og arbeider p en skole. Grete arbeider i kantina
p en fabrikk. Der lager hun lunsj til cirka 50 mennesker. Etter
jobben drar Grete i butikken og handler. S henter hun Jonas. Han
er bare ett r og gr i barnehagen. Grete har bil, og de kjrer hjem.
Hanne og Finn kommer ogs hjem. Hanne er sulten og litt trtt.
Finn lager middag, og Grete dekker bordet. Etterp spiser de
middag og snakker sammen.

Etter middag
r

Etter middag er alle i stua. Finn og Hanne sitter i sofaen og ser

p tv. Finn drikker kaffe. Kaffekoppen str p bordet foran sofaen.
Under bordet er det et teppe. Jonas ligger p teppet og leker.
Grete sitter i lenestolen og leser. Hanne henter sekken. Hun har
lekser, og Grete hjelper henne litt. Finn henter ei bok i bokhylla,
og han og Jonas leser og ser p bilder.

en lenestol
en sofa

ei
e
en bokhylle

5 et bilde
6 et bord

UTTRYKK
g
gjr

- Er du ferdig? Er middagen ferdig?

Au! Det gjr vondt!
lager de mat.

Fr frokost dekker Hanne bordet.

spiser de.
spiser de.
Etter frokost rydder Grete bordet.

7 et teppe
8 en tv

GODT A

Fra 1 til 5 r: Barna kan g i barnehage.

Fra 6 r: Barna begynner p skole.

r
Det er vanlig ta med matpakke p skolen og p jobben. Den
spiser man til
I matpakka er det 2-5 skiver brd med
plegg, for eksempel ost, skinke, salami, egg eller leverpostei.
Mange har ogs med frukt, for eksempel et eple, en banan
eller en appelsin.


P mange arbeidsplasser er det kantine, og man kan kjpe

smrbrd, varm mat eller salat til lunsj.
I kantina kan man ogs f kaffe, te, vann eller melk.




spiser man etter jobben og skolen. Noen spiser klokka

16 eller 17, men mange spiser middag om kvelden, for eksempel
klokka 19 eller 20. Til middag er det vanlig med kjtt eller fisk
med kokte poteter og grnnsaker. Mange spiser ogs mat fra
andre land, som ris, spagetti, pizza og taco.



Hva spiser dere til lunsj og

middag?
Hva drikker dere til maten?
Har dere matpakke? Hva har
dere i den?

n
Hun
Han

liker
liker

m
meg
deg
ham
henne
den
det
oss
dere
dem

jeg
du
han
hun
den
det


dere
de

liker Peter. Peter liker meg.

Du er snill. Jeg liker deg.
n er i barnehagen. Grete henter
H u n gr p skolen. Finn lager mat til henne.
Hvor er koppen? Den er p bordet. Jeg henter den.
Hvor er glasset? Det er i skapet. Jeg henter det.
Vi bor i Fauske. Kommer du til oss?
Hrer dere ikke? Jeg snakker til dere!
De gjr lekser. Vi hjelper dem.

r
Musa er p hylla.

Musa er bak hvila.

Musa er under hylla.

Musa er mellom hyllene.

Musa er ved siden av hylla.

Musa er i skla
Musa er foran hylla

Kapittel

er klokka

Klokka er...
er

e er

Klokka er tre. Den er tre.

Klokka er fem over tre.

Den er kvart over tre.

Den er ti p halv

Den er halv fire.

Den er fem over halv fire.

Den er ti over halv fire.

Den er ti p

Den er fem p fire.

Den er kvart p

fire.

Den er ti over tre.

fire.

fire.

Den er fem p halv fire.

n til kveld

Det er morgen, og klokka er halv sju.

o str opp.

Han gr p jobb ti p tte.

Klokka sju spiser han frokost og leser avisen.

Fra halv ni til ni leser han e-posten.

Etterp skriver han svar og snakker
med kunder i telefonen.

Klokka tolv spiser han lunsj.

m tre og fire snakker han med sjefen.

Klokka halv ni ringer han til

Sara. Etterp ser han p tv.

Han drar hjem klokka halv fem.

vei hjem gr han i butikken og kjper middag

Han legger seg klokka kvart over elleve.

a er klokka

Det er lrdag, og
o har fri. Han skal mte
a
klokka elleve, men han kommer for sent. N er klokka
kvart over elleve, og Sara str og venter.
Mario: Beklager at jeg kommer for sent!
Sara:
Det er i orden, men det er s varmt, og jeg er trst.
Jeg m ha noe drikke.
Mario: Her er en kaf. Skal vi g inn her?
Sara: Ja, gjerne.

P kafeen:

: {Gjesper.) Vil dere bestille n?

Sara:
Ja, takk. En kopp te med sitron og et glass vann.
Mario:
Jeg tar en cola.
Servitren: Vil dere ha noe spise?
Sara:
Hva koster et smrbrd med egg?
Servitr:
Det koster 36 kroner.
Sara:
Jeg tar et smrbrd.
Servitren: Og du?
Mario:
Ingenting, takk.
Sara:
Er du ikke sulten?
Mario:
Nei, det er for tidlig. Dessuten har jeg vondt i ei tann.
Sara:
Har du? Da m du g til tannlegen.
Mario:
Ja, jeg skal det.
Servitren: Vr s god. En kopp te med sitron. Og et glass vann.
Sara:
Mange takk.
Servitren: Og et glass pils.
Mario:
Et glass pils? Jeg vil ha en cola.
o

Servitren: A, beklager.
Sara:
Unnskyld, men hvor er smrbrdet?
Servitren: Smrbrdet? Et yeblikk.
Servitren:
Sara:
Servitren:
Mario:
Sara:
Mario:

Her er smrbrdet med egg.

Takk.
Og her er et glass pils.
Pils? Nei, jeg vil ha ... Ok. Takk.
Drikker du pils s tidlig?
Ha, ha. Veldig morsomt. Skl!

Sara og Mario er p kaf. Sara er bde sulten og trst, og hun

bestiller te, vann og et smrbrd med egg. Mario er ikke sulten.
Han har vondt i ei tann. Han bestiller et glass cola. Servitren
er trtt. Han kommer med te og pils, men ikke med cola.

ei
g
g
g
g
g
g

a er klokka

Tid p

Et dgn:
morgen
a

formiddag
.
2

en time er det

minutter.

midt p dagen ettermiddag

.
.
8
et minutt er det

kveld
.

natt
.

sekunder.

er

morgen

kveld

I vanlig samtale:

Formelt:

fem over seks

seks null fem

ti p sju

seks femti

fem over seks

atten null fem

ti p sju

atten femti

e
Mario skal mte Sara klokka 11. Han kommer for sent.
Han er presis:
Han kommer for sent:

Han
Han
Han
Han

skal mte Sara klokka 11.

kommer klokka 11.
skal mte Sara klokka 11.
kommer 11.15.

Du skal
p norskkurs
p et mte p jobben
mte en venn i byen
g p kino
spise middag hos venner
g til legen
kjre barn til et bursdagsselskap
I hvilke situasjoner m du
vre presis?
Nr kan du komme litt for
sent eller litt for tidlig?

m skal bake og
n katt ei
Vi

s og ei

e bor sammen

r ikke mat i

m vil smake?
n

g sier

N m vi bake

t m vi sier katten
t m vi sier
m skal g etter mel?
spr
e

sier katten

sier

Da m

sier

a kommer tilbake me

mel

m skal bake kaka?

spr
e

sier katten

sier

Da m

a er

sier

og s lager

n ei kake og steker

g og ligger p

m vil spise kaka? spr

Det vil

sier katten

Det vil

sier

Nei

t vil

t folkeeventyr

"

sier

og s spiser

n opp

e kaka

GRAMMATIKK
bo

v
g
kjpe
komme

s
gr
kjper
kommer

Infinitiv er lik presens uten r: Vil dere ha noe drikke} Han har lyst p noe spise.
Etter modalverb (kan, skal, vil, m) bruker vi infinitiv uten : Jeg m g i butikken. Hun vil kjpe mat.
Kan, skal, vil o m

n kan

n skal reise
b

Hun vil ha is.

g, dra, reise

i n si
Han skal g i kiosken.
Jeg m dra til tannlegen.
Hun vil reise til USA.

Han skal i kiosken.

Jeg m til tannlegen.
Hun vil til USA.

Hun m p toalettet.

r er

Han skal
Han gr inn.
Han skal
Han vil ned.

Han er
Han er inne.
Han er
Han er nede.

Han gr hjem.
Han gr dit.
Han kommer hit.

Han er hjemme.
Han er der.
Han er her.

#$

''

&

#$ (

''

&

Han skal ut.

UTTRYKK

,
+

)(*

*.

Vr s god. Vil dere bestille?

- Hva vil dere ha?

,
+

45

)(*

- Ja takk. En kopp te.

Jeg vil gjerne ha en kopp te.
Jeg er trst. Jeg vil gjerne ha noe drikke.
- Jeg er sulten. Jeg vil gjerne ha noe spise.

2
3

:;

Hvor mye koster smrbrdet?

*.

- Det koster

kroner.

Unnskyld
Du gjr en feil.
Du kommer for sent:
Du vil ha hjelp:
Du vil vite noe:

<

sier:
! eller:

!
d at jeg kommer for sent!
.
n du hjelpe meg?
. Hva er klokka?

?
-

Nr
Nr
Nr
Nr

str du opp?
kommer du?
har du fri?
er du p jobb?

a sju.
ettermiddag.
Fra lrdag til tirsdag.
m tte og halv fem.

Han er ute.

P kjpesenteret
d

n
r
e
e

Liv:

Du kan gjerne vente i bilen. Jeg kommer

straks tilbake. Jeg skal bare kjpe et brd.
: Ok.
n du kjpe en avis ogs?
Ja, selvflgelig.

>
?

r2

Ekspeditren:
:
Ekspeditren:
:
Ekspeditren:
:
Ekspeditren:
:
Ekspeditren:
:

T A

r s god. Hva skal det vre?

Jeg vil gjerne ha et grovbrd.
Ja vel. Noe annet?
Hm. Rundstykkene ser gode ut.
Ja, de er helt ferske og veldig gode.
Jeg tar fem stykker, takk. Og s ei kake.
Hvilken? Denne er med sjokolade og denne
med ntter.
Den med ntter, takk. Hvor mye blir det?
Da blir det 89 kroner til sammen. Vil du ha en
pose?
Ja takk.

k sier vi priser
Kaka koster 3 5 kroner.
Denne koster 25,50. (Tjuefem femti, eller: tjuefem kroner
og femti re.)
Det blir 10,50.
(Det blir ti femti, eller: ti kroner og
femti re.)

2
10
5
8

+4
- 7
. 2
: 4

=
=
=
=

6
3
10
2

To pluss fire er seks.

Ti minus sju er tre.
Fem ganger to er ti.
tte delt p fire er to

:
:
Selgeren:
Liv:
Selgeren:
Liv:
Selgeren:
Liv:
Selgeren:
Liv:
Selgeren:
Denne er fin

Liv:

n jeg hjelpe deg?

r2
Ja takk, jeg vil gjerne se p en genser.
I dag har vi fine gensere p salg.
Hva koster de?
Vanlig pris er 400 kroner. N koster de bare 200!
Ja, de er fine. Og de er billige. Jeg vil gjerne prve en.
Hvilken farge?
Bl eller gr, takk.
Hvilken strrelse bruker du?
Strrelse 42.
Da passer denne. Vr s god. Prverommet er der
borte.
Takk!

t senere
Liv:
Den passer akkurat. Jeg tar den.
Selgeren: Bra! Hva med et skjerf? Her er et bltt skjerf. Det
passer veldig godt til genseren.
Liv:
Ja, det er fint. Er det ogs p tilbud?
Selgeren: Nei, dessverre. Men det er ikke s dyrt. Det koster
180 kroner.
Liv:
Det er veldig pent. Jeg tar det ogs.
Selgeren: Hva med hansker? Disse passer sammen med
genseren og skjerfet.
Liv:
ja, de er pene. Jeg tar dem. Hvor mye blir det?
Selgeren: Da blir det 525 kroner til sammen.
Liv:
A, s mye? Da m jeg betale med kort. Du er en flink
selger!

Tilbake i bilen
:
:
:

Endelig. Der er du!

r2
,
. Denne genseren koster bare
kroner.
r du den?
Ja, den er fin.
n n m vi kjre.
Jeg har lyst til dra hjem og drikke kaffe og lese
avisen.
Avisen! Hm.
, du m nok vente litt til.

Sammendrag
v og
r er p kjpesenteret. v skal kjpe et brd og en
avis. Hun skal
e rask, og
r venter i bilen.
n v liker
handle, og hun er ikke s rask. Hos bakeren har de ferske
rundstykker og gode kaker. v kjper fem rundstykker
og ei kake med ntter.
kjpesenteret har de gensere p salg.
n viser v en
fin, varm genser, og hun liker den. Den er ganske billig. butikken
har de ogs pene skjerf og hansker. v kjper bde en genser, et
skjerf og hansker, men hun glemmer kjpe avisen.

GRAMMATIKK
Den - denne
Denne koster

m banker?
m banker? sa

Det er min kone sa

a vil

Den koster

kroner.

? sa

e lk sa

en
denne
den
F

r mange? sa

to tre fire sa
e fler? sa
Det er nok sa
C

DD
E

Nr:
Borte:

O
I

GH

OO
I

GJ

GK

MNNG

denne
den

N
L

GJ

dette
det

GJ

disse
de

r
r kokk

l regle

Hvilken/hvilket/hvilke?
Hankjnn
Hunkjnn
n
Flertall

Hvilken farge vil du ha?

Hvilken jakke er p salg?
Hvilket skjerf passer til jakka?
Hvilke kaker vil du ha?

v
Hankjnn
Hunkjnn
n
Flertall

Genseren er
Jakka er
t er
Vottene er

pen
pen
pent
pene

fin
fin
fint
fine

dyr
gul
dyr
gul
dyrt gult
dyre gule

Adjektiv fr vanligvis -t i intetkjnn og -e i flertall.

Noen adjektiv byer vi p en annen mte, se side

varm
varm
varmt
varme

UTTRYKK
6
_

e
f

a
b

cd

hi

dci

kl

Hva skal det vre?

- Kan jeg hjelpe deg?

- Ei kake, takk!
- Jeg vil gjerne se p ei jakke.
- Nei takk, jeg bare ser.

- Hva kan jeg hjelpe med?

- J e g vil gjerne se litt frst.

- J e g vil gjerne prve denne.

- Vil du ha en pose?

- J a takk. / Nei takk.

_

dci

`
a
b

e
f
cd

hi

kl

Unnskyld, kan du hjelpe meg?

- Hvor mye koster denne genseren?
- Hva koster denne genseren?

- J a , hva kan jeg hjelpe med?

- Den koster 200 kroner.

- Hvor mye blir det?

- Det blir 89 kroner til sammen.

Genseren er p salg.
Det er et godt tilbud.
Denne strrelsen passer bra.
Fargen passer til genseren.

Se -ut
Kaka ser god ut. Brdet ser godt ut. Kakene ser gode ut.

Lyst til / lyst p

Han har lyst til dra hjem.
(lyst
Han har lyst til lese avisen.
Hun har lyst p en genser.
Han har lyst p kaffe.
Han har lyst p noe spise.

+ verb)

(lyst p + substantiv)

X
YZ[Z

]
\

Z^Z

Kapittel 7 Vr og rstider
n er

En dag i mars

o
p

r 29

Nils:
Huff, for et vr! Jeg fryser.
Pedro: Ja, i dag er det surt - det regner og blser.
N m det snart bli vr.
Nils:
Blir du med p kaf? Jeg er kald p fttene, og jeg m
ha noe varmt drikke!

Sammendrag
Det er mars, og det regner. Vinden er sur. Pedro hper at det
blir vr. Nils fryser. Derfor vil han p kaf. Han trenger noe
varmt drikke. Han spr om Pedro vil bli med.

En dag i
r

Pedro: For et deilig vr! S varmt og godt!

Nils:
Puh! Det er nesten for varmt. Sola skinner og skinner.
Og det er ikke noe vind.
Jeg blir s varm. Vil du bli med p kaf? N m jeg ha
noe kaldt drikke!

Det er juli. Sola skinner, og det er veldig varmt. Det er ikke noe
vind. Nils svetter, og han har lyst p noe kaldt drikke. Han
spr om Pedro vil bli med p kaf.

r me

r er en gammel germansk

n er

r er stor og sterk og

Da kaster

n en

allti

n kommer allti

r
foran

og

r over
n lager mye

for
n blir ofte sint

rp

n treffer
tilbake til

n i ei vogn me to
og a blir

q r

q r

n til

at man vil

Dette er en
Derfor m

ta april

regn g
n

e lang

n at vi kan sitte

me et smil

til

er at mai

Inne er

er p vei

e er

t blir litt

n vei

sol kom til meg

Se, her sitter jeg
og synger mens det regner.

t varmt og
t

t og

Lillebjrn Nilsen

Kanskje regnet drar forbi

vw
x

w
x

w

}
~

fornorsket tekst

hvis vi alle stemmer i:

Det snr, det snr, tiddeli bom.

S kaldt det er, tiddeli bom.

Det er det det gjr, tiddeli bom.

Jeg kjenner det her, tiddeli bom.

N snr det mye mer enn fr,

Jeg kjenner det p mine knr,

Tiddeli bom og huttemegtu!

Tiddeli bom og huttemegtu!

''

Fra A.A. Milne: Ole Brumm

d liker d best?

Vi har fire rstider her i landet. Om hsten er trrne rde og

gule, og det er pent. Men det kan ogs vre drlig vr med mye
vind og regn om hsten, og dagene blir mrke.

Om vinteren er det ofte pent, med sol p hvit sn. Mange liker
vinteren. De liker g p ski og skyter eller ake. Men vinteren
kan vre veldig lang og mrk. P veier og fortauer er det ofte
glatt og vanskelig g. Derfor venter nesten alle p at vren og
sommeren skal komme. Om vren blir det lyst igjen. Sola varmer,
og det er godt leve. I mai og juni blir det grnt. Sommeren
kan vre fin, med sol og varmt vr og lange, lyse netter. Da kan
man bade og sole seg. Men sommeren er dessverre alltid s kort.
Noen sier: Vi har bare to rstider i Norge - en hvit vinter og en
grnn vinter!

En kald morgen
Ida er 12 r og skal p skolen. Nils, faren til Ida, ser at det er
kuldegrader ute. Han sier at Ida m ta p seg varme klr.
Nils:
Ida:
Nils:
Ida:
Nils:
Ida:
Nils:
Ida:
Nils:

Det er kuldegrader ute, Ida. Du m ta p deg varme klr.

Ja da. Jeg har skjerf p meg. Og ullsokker.
Har du tykk genser ogs?
Ja da.
Og varm strmpebukse?
Det trenger jeg ikke.
Jo, og ta p deg lue!
Ingen p skolen gr med lue.
Du kan ikke g med sommersko n! Det er for kaldt. Du
m ha p deg stvler!
Ida: Alle gr med snne sko. Ha det!
Nils: Husk votter!

Sammendrag
Det er kaldt ute. Nils sier at Ida m ta p seg varme klr. Han
spr henne om hun har tykk genser p seg. Ida har genser p
seg, men ikke strmpebukse. Og hun vil ikke ha lue p seg. Hun
sier at ingen p skolen gr med lue. Nils vil at hun skal ta p seg
stvler og ikke g med tynne sko. Men Ida sier at alle gr med
sanne sko. Ingen gr med stvler, sier hun.

Hvilken rstid liker dere

best?
Hvordan er klimaet der dere
bor n?
Fortell om klimaet i andre
land.
Hva liker dere gjre om
sommeren? Om vinteren?
Hva liker dere ikke gjre?

ei

en

en

en

5
6

r
ullsokker
r

7 en

8 en bobledress
ei lue
et
votter
r

Barn kan leke ute om vinteren ogs, men det er viktig med varme klr

Det fins ikke drlig vr - nr man har gode klr!

r og rstider

GRAMMATIKK
Refleksivt

Jeg m ta p meg varme klr.

Du m ta p g varme klr.
Hun m ta p seg varme klr.
Han m ta p seg varme klr.
Vi m ta p oss varme klr.
Dere m ta p
e varme klr.
De m ta p seg varme klr.

Hun tar p

e varme klr.

Hun tar p seg varme klr.

n sier t

ro

Indirekte tale har vi nr vi forteller hva noen sier eller spr om:

Hun sier:
Han sier:

Direkte tale
- Alle har slike sko!
- Det er kaldt.

e tale
Hun sier at alle har slike
Han sier at det er

Han spr:
Hun spr:

- Er genseren varm?
- Er det kaldt?

Han spr om genseren er

Hun spr om det er

I indirekte tale m vi ofte forandre pronomen:

Nils sier til Ida:

Nils spr Ida:

Direkte tale
- Du m ta p deg varme klr.
- Har du lue p deg?

e tale
Nils sier at hun m ta seg varme
Nils spr om hun har lue p

side

165

r og

vil g p kaf.

Hvorfor vil han g p kaf?

Han vil g p kaf
Han fryser.

i han fryser.
i han fryser.
r vil han g p kaf.

Han er trst. Han vil ha noe drikke.

Hvorfor vil han ha noe drikke?
Han vil ha noe drikke
Han er trst.
Etter
Etter

i han er trst.
i han er trst.
r vil han ha noe drikke.

r kommer verbet + person.

i kommer person + verb.

Ver
Infinitiv
Du m huske votter!
Du m ikke skrive her!

Imperativ
Husk votter!
Ikke skriv her!

v = infinitiv minus -e. Vi kan bruke imperativ nr vi vil at noen skal gjre noe.

r og rstider

r og rstider

UTTRYKK
ta p seg:
ha p seg:

- Du m ta p deg varme klr!

- Jeg har tykk genser p meg.

A bli med:

- Vil du bli med p kaf?

- Blir du med p kaf?

Hvilken rstid liker du best?

- Jeg liker vren best.

Jeg liker best vren.

Det er kaldt. Jeg fryser. Jeg er kald p fttene.

Det er varmt. Jeg svetter. Jeg er varm.

o
Nr vi har ikke i sprsmlet, bruker vi jo i stedet for ja i svaret:
-

Er det kaldt der?

Skal du ut?
Er det ikke kaldt der?
Skal du ikke ut?

, det er veldig kaldt.

, jeg skal til byen.
, det er veldig kaldt.
, jeg skal til byen.

Vi kan ogs bruke jo nr vi protesterer p det noen sier:

- J e g vil ikke ha strmpebukse p meg. - Du kan ikke g med tynne sko.
-

, det m du.
, alle bruker slike sko.

n
m sommeren er det fint her. De gr p ski om
m + bestemt form: generelt, vanligvis

-Ja, gjerne.
-Jeg har dessverre ikke tid.

Kapittel 8 Hva gjorde du i ferien?

Hva ser dere p bildene?

Hvor er bildene fra, tror dere?
Hva liker dere gjre i ferien?

r ferien
Nira:

r
, jeg er s trtt. Jeg liker ikke st opp s
tidlig.
Kristian: Ikke jeg heller. Det er synd at ferien er slutt.
Hilde:
Hvor var dere i ferien?
Nira:
Jeg dro til Trndelag. Frst beskte jeg noen venner i
Trondheim, og etterp fisket jeg laks i elva Namsen.
Kristian: Jeg reiste rundt i Telemark. I begynnelsen av august
var jeg p bluesfestival p Notodden. Hva gjorde du i
sommer, Hilde?
Hilde: Jeg var hjemme.
Kristian: Hjemme?
Hilde: Ja. Jeg hadde ikke rd til reise bort, men jeg hadde
en flott ferie. Om morgenen spiste jeg frokost og leste
avisen i mange timer. Senere gikk jeg en tur i byen
eller p biblioteket. Om kvelden s jeg p tv og hrte
p musikk. Ingen vekkerklokke, ingen faste planer.
Nira:
A, s deilig!

a var i
I sommerferien var Nira i Trndelag.
Hun dro til Trondheim, og der mtte
hun gamle venner. Hun var ogs i
Nidarosdomen. Nidarosdomen er en
stor, gammel kirke. Den er 102 m lang,
50 m bred og 21 m hy.
Nira er glad i fiske laks. Derfor reiste
hun med buss til Namsos. Turen tok
nesten fire timer, og billetten kostet
320 kroner. Hun fisket i Namsen og fikk
en fin laks. Den veide over seks kilo.

Kristian var i Telemark

n reiste p bilferie. Frst kjrte han til Krager, en koselig,
liten by ved kysten. Vret var nydelig, og han badet og solte seg
hver dag. Han spilte ogs mye golf, for i Krager har de en stor
golfbane. I begynnelsen av august var han p bluesfestival p
Notodden. Kristian elsker blues, og han hrte p musikk fra
morgen til kveld.

biblioteket
e
.

Hva gjorde Hilde i ferien?

Hilde var hjemme i ferien. Om morgenen tok hun det med ro.
Hun dusjet, vasket hret, laget te og hentet avisen i postkassen.
Noen ganger inviterte hun naboen p en kopp te. Om ettermiddagen gikk hun en tur i byen eller p biblioteket. Der lnte
hun mange bker. Av og til tok hun bussen til et museum eller
et lite galleri. Hilde hadde en fin ferie, uten vekkerklokke og
uten faste planer.

bestille billett
Nira var i Trondheim. Hun ville reise til Namsos og
gikk til et reisebyr:
Nira:
:
Nira:
Ekspeditr:
Nira:
Ekspeditr:
:
Ekspeditr:
Nira:
Ekspeditr:
Nira:
:
Nira:
:
Nira:
:
Nira:
Ekspeditr:
Nira:

r 7

Jeg skal til Namsos i morgen.

n jeg ta tog dit?
Du kan ta tog til
, men der m du bytte til
buss.
Gr det buss direkte til Namsos?
Ja, det gjr det.
Nr gr bussen?
Klokka 08.00 12.00 og 14.30.
Hvor gr den fra?
Fra sentralstasjonen.
Hvor lang tid tar det til Namsos?
Det tar tre timer og tre kvarter.
Jeg vil gjerne ha en billett til bussen klokka 12 i
morgen.
n vei eller
?
n vei, takk. Hva koster billetten?
320 kroner. Skal du betale kontant eller med kort?
Med kort.
t yeblikk. N kan du sl koden.
Er det et hotell i Namsos?
Ja, det er det. Det ligger et hotell like ved bussholdeplassen. Skal jeg bestille et rom?
Ja, tusen takk. Det er snilt av deg.

ed i

ri

g i sommerferien

Trndelag
SrTrndelag

n var i

k p bilferie

Telemark

GODT

VITE

Aviser
Det kommer ut omtrent 200 aviser her i landet. Mange aviser
er sm og kommer ut bare to eller tre dager i uka. Andre har
mange lesere og kommer ut hver dag.
Her er de ti strste avisene:
Avis

By

l lesere

Oslo

Aftenposten, morgen

Oslo

Dagbladet

Oslo

Aftenposten, kveld

Oslo

Bergens Tidende

Bergen

Adresseavisen

Trondheim

Dagens Nringsliv

Oslo

Stavanger Aftenblad

Stavanger

Drammens Tidende

Drammen

Fdrelandsvennen

Kristiansand

Statistisk sentralbyr 2003

Bibliotek
P biblioteket kan du lne bker, bde norske og utenlandske.
Du kan ogs lne cd-er, videoer og lydbker. Ei lydbok er ei
bok som er lest inn p cd. Bibliotekene har ogs mange aviser.
Dem kan du lese p biblioteket. Det er gratis lne bker,
men du trenger et lnekort. Det fr du p biblioteket, men
frst m du fylle ut et lneskjema. Du kan ogs bruke pc p
biblioteket. Mange gr p biblioteket for skrive p pc eller
lete etter nyheter fra andre land.

Med tog, buss og ferje gjennom landet.

GRAMMATIKK
-

m
m

presens
e

koste
vaske
lage

koster
vasket
lager

koste
vaske
lage

e2

spise
reise
invitere

spiser
reiser
inviterer

spis e
reis e
inviter e

e3

veie
gjre

veier
gjr

vei e
gjor e

bo
ha

bor
har

bo
ha

er
drar
gr
ser

r
o
gikk
s

e verb vre
dra
g
se

Da

i gr
i forrige uke
for to r siden
i fjor
i morges (= tidlig i dag)

i dag
(i) denne uka
i kveld
i r

e
i morgen
(i) neste uke
om tre dager
om to r
i morgen tidlig

Vi bruker preteritum sammen med uttrykkene under DA:

Han dro til Trondheim i forrige uke.
Hun spiste frokost i morges.
Hun bodde i Oslo for to r siden.
Hun reiste til Bergen i fjor.

e
e

Se side 175

ed i

de er

de

r det et hotell der?

r du billett?
Ska du p ferie?

Ja, det er et hotell der.

Ja, det er det.
Ja, jeg r billett.
Ja, det r jeg.
Ja, jeg ska p ferie.
Ja, det ska jeg.

Gr det buss dit?

Liker du blues?

Ja,
Ja,
Ja,
Ja,

det gr buss dit.

det gjr det.
jeg liker blues.
det gjr jeg.

UTTRYKK
Hun er s trtt. Hun vil sove.
Hun har ikke
til reise p ferie. Hun har ikke penger.
Hun
Hun har god tid.

A reise
u kan si:
Hun reiser med tog.
e reiser med buss.
i reiser med fly.
Han
r bil.

Eller:
Hun tar tog.
e tar buss.
i tar fly.
Han
.

Hvor langt er det til Namsos?

Hvor lang tid tar det med buss?
Hva koster billetten?
jeg bytte buss?
n jeg bestille billett?

Eller:
Hun tar toget.
e tar bussen.

t er
mil.
t tar fire timer.
n koster
kroner.
Nei, den gr direkte.
. En vei eller
?

g lengde
Hvor
Hvor
Hvor
Hvor
Hvor

mye veier fisken?

er fisken?


er huset?

er huset?

 er huset?

n veier 
seks kilo.
n er  over seks kilo.
meter
meter
4 meter

Fisken veier nesten seks kilo.

Fisken veier litt over seks kilo.

Kapittel
r kom til
e
Jeg heter Omar. Jeg er
flyktning og kom til
Norge for nesten tre r
siden. 4. januar landet jeg
p
.
r var
det mrkt og kaldt og jeg
frs.
t bodde jeg i et
asylmottak langt ute p landet.
n var pen og jeg var
glad for vre i trygghet men det var noks trist og ensomt.
Jeg prvde holde meg i form. Jeg trente mye og prvde
lese.
n dagene ble lange og jeg kjedet meg ofte. Jeg spilte
kort og pratet med de andre asylskerne men jeg lengtet hele
tida etter familien og etter ha en jobb. Og jeg gledet meg til
f et sted bo.
r ett og et halvt r siden kom endelig kona mi og barna
mine ogs hit til landet og da var jeg lykkelig.
t bodde vi
p asylmottaket men i fjor flyttet vi til Arendal kommune.
15. mai var en festdag
n dagen flyttet vi inn i leiligheten
n ligger i tredje etasje i
vr. a var vi glade alle fire.
en liten blokk.
n har kjkken bad og tre rom.
a er lys
og hyggelig og s har vi et stort og et lite soverom.
r noen uker siden hadde vi dugnad her. a jobbet alle familiene i blokka sammen for gjre det pent utenfor.
n stelte
plantene noen malte - og noen kokte kaffe og stekte vafler.
t var hyggelig og n kjenner vi noen av de andre familiene
her.

38

Leiligheten vr ligger i
tredje etasje.

Vi har det ganske bra n.

a mi og jeg gr p norskkurs, og
barna vre gr p skolen. De er veldig flinke i norsk.
a mi er
ogs ganske flink. Vi m lre mye norsk fordi vi vil jobbe eller
ta utdannelse her i landet.
a mi har ikke noen utdannelse fra
hjemlandet. Hun vil gjerne g p skolen her i landet etter norskkurset. Jeg er ingenir, men jeg vet ikke om jeg kan bruke
utdannelsen her. Jeg hper det.

Et travelt liv
I gr lrte jeg et nytt ord p norskkurset: tidsklemme.
n vr,
Frode, snakker mye. Han forteller mye om Norge og nordmenn.
Han sier at det er viktig for oss lre om landet, og han har selvflgelig rett. Han har fortalt oss at vi m ha ullongs om vinteren og at vi m drikke tran! I gr snakket han om at moderne mennesker
har s mye gjre. De har det travelt med jobb og mange aktiviteter.
Barna deres spiller fotball eller driver med annen sport. De spiller
instrumenter eller synger, og foreldrene m ofte flge dem og
hente dem. P den mten fr alle drlig tid og blir stresset.


travel  e

Det er kanskje sant. I vr familie har vi det

ogs travelt. Kona mi og jeg gr p norskkurs hver dag. Der fr vi ganske mye hjemmearbeid. Kona mi jobber ogs p et hotell to
kvelder i uka, og jeg hjelper fetteren min i
kiosken hans i helgene. To ganger i uka
prver jeg trene for holde meg i form.
Barna vre er ogs aktive. Dattera vr synger
i skolekoret og spiller innebandy. Snnen vr
spiller fotball og trener mange ganger i uka.
Noen ganger drar vi p fotballkamp for se
p at han spiller. Om ettermiddagen gjr
barna hjemmelekser, og da m vi ofte hjelpe
dem litt.
- Hva liker dere gjre i fritida? spurte
lreren i dag. Det var ikke lett svare. Jeg
vil gjerne ha litt fritid, og da vil jeg ikke
gjre noe!

Dugna
Dugnad har gamle tradisjoner her i landet. Det
kan vre dugnad der man bor, i barnehagen eller
idrettslaget. Da kommer mange folk sammen for
arbeide. Noen reparerer, noen syr, noen maler.
Og noen lager mat og kaffe til alle.

Jeg syr.

Jeg svmmer.

r ui

Jeg spiller trommer.

Jeg danser.

Jeg lager mat.

Jeg spiller innebandy.

Hva gjr dere i fritida?

Hva har dere lyst til gjre?
Trener dere?
Har dere barn? Driver de
med mange aktiviteter?
M foreldrene hjelpe til?
Har dere dugnad der dere
bor eller i sportsklubben?
Jeg lfter vekter.

Jeg spiller basketball.

  t  t liv

1 av 4 nordmenn trener
aldri. 2 av 3 er aktive
minst n gang i uka,
mens 3 av 1 trener
minst tre ganger i uka.
n viser hvor
mange i ulike aldersgrupper som trener
minst tre timer i uka.

sier i
1.
2.
3.
4.
5.
.
.
8.
9.
10.

frste
andre
tredje
fjerde
femte
sjette
sjuende
ttende
niende
tiende

11.
12.
13.
14.
15.
.
.
18.
19.
20.

ellevte
tolvte
trettende
fjortende
femtende
sekstende
syttende
attende
nittende
tjuende

2 1 . tjuefrste
22. tjueandre
23. tjuetredje
24. tjuefjerde
25. tjuefemte
. trettiende
31. trettifrste
40.
rtiende
100. hundrede
1000. tusende

9. mai:
11. september:
24. desember:
r i
01.05.64
11.09.75
24.12.03

r
frste mai / frste i femte
ellevte september /
ellevte i niende
tjuefjerde desember /
tjuefjerde i tolvte
r
(= 1. mai 1964)
(= 11. september 1975)
(= 24. desember 2003)

  t  t liv

GODT A VITE
Informasjon om Norge p 14 sprk
Det nye nettstedet
r informerer om Norge p 14 sprk.
r er frst og fremst rettet mot innvandrere, flyktninger og
minoriteter. nettstedet er det informasjon om vre ny i
Norge, om arbeidsmarked og om integrering. Dessuten kan
man finne aviser og annen informasjon fra over 5 land blant
mye annet. I tillegg til norsk er informasjonen p arabisk,
, kurdisk, persisk, russisk, urdu, engelsk,
albansk, somali, spansk, tyrkisk og vietnamesisk.
r finner
du p
.

GRAMMATIKK
Eiendomspronomen
  ! "#$ # %# & !$'  ($%! %%! "#$ )* # & !$ )*$'

Hunkjnn:
Hankjnn:
Intetkjnn:
:

mora
broren
huset
vennene

i
n
e

di
din
ditt
dine

han
han
han
han

henne
henne
henne
henne

vr
vr
vrt
vre

deres
deres
deres
deres

(de)
deres
deres
deres
deres

e kan st foran substantivet. Da str substantivet i ubestemt form:

hans bror, mine venner, vrt hus, mitt liv.
e forandrer seg ikke med plasseringen i setningen:
Her er bilen min.
Her er huset mitt.

Dette er min bil.

Det er mitt hus.

n er min.
Huset er mitt.

Se side

holde seg i
kjede seg:

form:

lengte etter:
ha det travelt:
Jeg liker trene.
Jeg vil gjerne trene.
Jeg har lyst til trene.

Jeg gr p norskkurs
leddsetning
Jeg gr p norskkurs

Jeg m holde meg i form.

Vi kjeder oss p kurset.
Jeg lengter etter vennene mine.
e mennesker har det travelt.
(generelt - n)
(framtid)

,- 0
i jeg vil lre norsk. + ./ 1
,r lre norsk. + . 2 1 infinitiv

Da
De kom hit i fjor. Da var det kaldt.
Jeg s ham i gr. Da var han i godt humr.

Kapittel
a

Hun rydder.

lun stvsuger.

Hun vasker gulvene.

Hun pusser
vinduene.

Hun har ryddet og pusset vinduene. Hun har ogs

stvsuget og vasket gulvene. N er leiligheten ren.

r u
Teresa er sliten, og hun sitter i
stua og slapper av. I dag har hun
vrt flink. Hun har ryddet i hele
leiligheten, og hun har pusset
vinduene. Hun har ogs stvsuget
og vasket gulvene. I kveld vil hun
bare se p tv og kanskje lese ei
bok. John, Teresas mann, kommer
inn. Han har vrt p jobb.
John:
:
John:
:
John:
Teresa:
John:
Teresa:
John:
:
John:
Teresa:
John:
Teresa:
John:
Teresa:

Sitter du her og
slapper av?
Slapper av? Jeg har nettopp vasket og ryddet i leiligheten
Ser du ikke det?
Jo... Det ser bra ut.
Jeg har ogs vrt i banken og betalt telefonregningen.
A? Har jeg glemt betale den?
Ja. Og s har jeg vrt p postkontoret. Din mor har
fdselsdag snart, og jeg har sendt en pakke.
Tusen takk. Det har jeg ogs glemt.
Det har du. Alen du ser s blek ut. r du syk?
Jeg vet ikke. Jeg har vondt i magen.
Har du hatt vondt lenge?
e dager. Det er mye stress p jobben.
Dessuten drikker du for mye kaffe og ryker for mye.
Ja, jeg vet det. Har du noe smertestillende?
Jeg skal se. G og legg deg en liten stund, s kommer
jeg med en tablett og litt gulrotsaft.
Gulrotsaft?
Akkurat. N skal du begynne et nytt og sunt liv.

 Se p skiltene. Hva
r de
Hva kan dere gjre der
: er et postkontor.
Der kan vi sende pakker og
vi kan kjpe frimerker.

e bilverksted

John har alltid vrt interessert i motorer

og mekanikk. Han kjpte en gammel,
billig bil da han var 1 r gammel, og
den mtte han ofte reparere. Han
utdannet seg til bilmekaniker, og n har
han jobbet p det samme verkstedet i
over ti r. John trives og tjener bra,
men noen ganger fler han seg stresset.
Derfor har han tenkt begynne for seg
selv. Han vil gjerne ha et lite verksted
med to eller tre ansatte. Teresa liker
ikke ideen hans. Hun er redd for konomien og for papirarbeidet. Jeg m
passe p alle regningene her i huset,
sier hun.

Teresa

m
Teresa er sykepleier og jobber p et
alders- og sykehjem. Hun liker bde
kollegaene og arbeidet, men hun vil
gjerne ha mer tid til beboerne. Tid og
respekt er viktig, synes hun. Beboerne
er gamle og trenger mye hjelp, men hun vil
behandle dem som voksne mennesker, ikke som
barn. Klokka to er det middag p sykehjemmet.
Da deler Teresa ut medisiner og snakker med s
mange som mulig. Noen vil gjerne ha litt trst.
Andre er i godt humr og forteller mange morsomme historier om livet fr i tida. Teresa har
arbeidet p sykehjemmet i fire r, og hun vil
ikke bytte jobb med noen.

 Hva gjr de?

Hvor arbeider de?
Har de en morsom, kjedelig,
tung eller lett jobb?
r de bra eller drlig,
tror dere?

GODT

VITE
i Norge

e
r
r og 5
r
r dag
lage mat, rydde og vaske hus og klr. I dag bruker de 2 timer.
I 1970 brukte menn 1/2 time hver dag p husarbeid. I dag
bruker de 50 minutter.

me

8 ;
Teresa og John er 34567 9:3 646< De fr lnn (betaling for arbeidet) en gang i mneden.
8 8
John har fast 34567 9:7 < Han jobber fra 8.00 til 16.00 hver dag,
unntatt lrdag og sndag.
;=
8
Teresa har 9 7 :34567 < Noen dager jobber hun om morgenen
og om formiddagen, andre ganger jobber hun om ettermiddagen eller om natta.

e regninger i

Teresa gr i banken og betaler telefonregningen. Det er ganske dyrt betale regninger p denne mten. Hvis hun har
konto i banken, kan hun betale regningene over Internett eller
telefon. Det er billig, og hun kan gjre det nr som helst i
lpet av dgnet. Opplysninger om denne betalingsmten vil
hun f i banken.

d
Hva slags husarbeid gjr
kvinner i ditt land?
Hva slags husarbeid gjr menn?
Hvor lang tid bruker kvinner
og menn p husarbeidet?

d ute
Hvor lang er en vanlig arbeidsdag i ditt land?
Nr begynner man om
morgenen?
Nr slutter man om kvelden?
Nr har man pause?
r
r
betale
mottaker
forfallsdato

GRAMMATIKK
m

Ver

infinitiv

e 1

rydde
vaske

rydder
vasker

ryddet
vasket

har ryddet
har vasket

e2

betaler
glemmer
forteller
spr

betalte
glemte
fortalte
spurte

har
har
har
har

leve
prve
gjre

lever
prver
gjr

levde
prvde
gjorde

har levd
har prvd
har gj t

bo
sn
ha

bor
snr
har

bodde
sndde
hadde

har bodd
har sndd
har hatt

vre
g
si

er
gr
sier

var
gikk
sa

har vrt
har gtt
har sagt

e4

betale
glemme
fortelle
sprre

m forteller at noe skjedde i fortida, men ikke nr det skjedde.

Ofte er vi interessert i resultatet:
Hun har vasket leiligheten.
e r
t

er
)
betale den n.)

Perfektum kan ogs fortelle om noe som begynte i fortida, og som fremdeles holder p:
Hun har arbeidet p sykehjemmet i fire r. (Hun arbeider der n ogs.)
Han har alltid vrt interessert i mekanikk. (Han er interessert i det n ogs.)

betalt
glemt
fortalt
spurt

?
Hvis vi vil fortelle > @ noe skjedde, bruker vi

har
t
.
De har bodd her i mange r.

Tid

Nr gjorde hun det?

Nr kom de hit?

m (se side 79)

Hun vasket det
De kom hit

i gr.
r ti r siden.

e side 173

i om

Han var p ferie for

to uker siden.

Han skal ut og spise

om tre timer.
Han har arbeidet i sju timer.

Nr kom du hit?
Nr var de p ferie?
Hvor lenge har du jobbet i dag?
Hvor lenge har han bodd her?
Nr skal du reise?
Nr skal vi spise middag?

John er gift.
Teresa har en leilighet.

Jeg kom hit for to r siden.

De var p ferie for tre uker siden.
Jeg har jobbet i tre timer.
Han har bodd her i to r.
Jeg skal reise om en mned.
Vi spiser om en halv time.

Genitiv
Johns kone heter Teresa.
Teresas leilighet er ren.

Uttrykk med preposisjon

Kona til John heter Teresa.
Leiligheten til Teresa er ren.

DED
BC> FG Nr vi forteller at substantivet HI@ eller eier noe, fyer vi til -s.
Husk: Substantivet etter genitiv str i ubestemt form.

UTTRYKK
a

Hva gjr du? Hva arbeider du med?

s du her i ... ?
Trives du p jobben?

- Hva gjr du nr du har fri?

JK

- Jeg jobber som ...

- Jeg studerer.
- Jeg er hjemmevrende. Jeg passer barn og
steller huset.
- Ja, jeg liker meg godt her.
- Det er bra p mange mter, men ...
- Ja, veldig bra.
- Ja, ganske bra.
- Nei, ikke noe srlig.
- Jeg koser meg. Jeg slapper av.

Norge er

t og

d til r er det
Norge er langt og smalt. a
. a t til
t er det
e
r
t
, litt r r
, er det
e
t og
e reg og
.

r
ei
det

e
.
t er det
e
t og

to
ti

a
.
r

.
er det
og
.

Det er
e
,
r og l her i
, og det er

store skoger. Men vi har lite dyrket mark. Faktisk er cirka 2 5 %

av Norge skog. Bare cirka 3 % er dyrket mark.
Naturen kan vre flott, srlig p Vestlandet og i Nord-Norge,
og det kommer mange turister hit for oppleve naturen. P
Vestlandet er det mange lange fjorder og hye, bratte fjell. I
Nord-Norge kan man se midnattssola. Om sommeren er det
lyst bde natt og dag, og i pent vr kan man se sola midt p
natta.
Langs srlandskysten er det ikke s hye fjell, men massevis av
sm yer og sm fjorder. Langs kysten ligger det hvite trehus.
Det er veldig populrt ha hytte p Srlandet og vre der i
sommerferien. Mange nordmenn har ogs hytte p fjellet. Der
kan de vre i feriene bde om sommeren og om vinteren.

Hvor bor dere n?

Hvor har dere vrt?
Hvordan er naturen der dere
bor?

LL

r
dele

i
,

t og

r
e er delt

.
,

,
,

Vestlandet:

RR
Q

MNOPM

g
n og Fjordane,

e og
,
Hordaland,
d
,
r
Telemark, Vestfold,
, Hedmark,

Fylkene er delt inn i kommuner. Det er over

i landet.

RED OG

,
,

kommuner her

a liker u

r u

, Troms:
Jeg liker de lange dagene og de lyse nettene i juni og
juli. Da blir det aldri helt mrkt, og den nordnorske
naturen er fantastisk. Jeg liker ikke s godt den mrke
vinteren. Det kan vre flott her om vinteren ogs, men vinteren
er for lang, og de mrke dagene gjr meg noen ganger trist.
Ingvild, Bergen:
Bergen er en hyggelig by! De gamle husene er sjarmerende,
og det er mange koselige utesteder her. Jeg liker ogs den
flotte naturen p Vestlandet, de hye fjellene og de lange
fjordene. Det er ikke s mye sn her, men litt utenfor byen kan
jeg ofte g p ski om vinteren.

l folk se

ri

Antall beskende i 2003

Holmenkollen
i
Kristiansand dyrepark

60
1

Hadeland Glassverk
e
Flibanen
n

6
000

36 616

Flmsbanen
n
n i Fredrikstad
Gamlebyen

0 000
0

Vikingskiphuset
u
Hunderfossen
i Familiepark

Nidaros
s domkirke
m

Lysgrdbakki
Lysgrdbakkene
Hoppanlegg

7 30

Telemark Sommarland,
Sor
B

Nasjonalgalk
Nasjonalgalleriet

7 176

Nordkapphallen

0
7

Har dere vrt noen av disse

stedene?
Har dere hrt om dem?
Hvor ligger de?
STS

GODT
Noen tall
Norge har litt
U over 4,5 millioner innbyggere og er nesten
. Det r .
r r
.
er
o
d .
Berge har
Deretter
gere og
det
t5

r
d
ri

r
d litt

og
d

.
.

t
r

r i
.

r
. Litt

a
r

stlandet.

Hva lever vi av her i landet

Vi har bare ca. 3 % dyrket mark her i landet og ikke s mye
jordbruk. Vi m importere korn til mat, og vi importerer
ogs mye frukt og grnnsaker.
Fisk og tmmer har vi eksportert i mange hundre r. Fra
omtrent 1970 har olje og gass vrt veldig viktig for norsk
konomi. Vi eksporterer ogs metallprodukter.

, hvor
Salim jobber i en kiosk midt p torget i Strandby. Mange
mennesker kjper aviser og sjokolade hos ham, men mange
kommer til kiosken bare for sprre ham om veien. N o e n
synes at de m kjpe en avis eller en sjokolade fr de spr.
Turist:
Salim:

W
V2

Unnskyld, men vet du hvor museet ligger?

Det ligger cirka en kilometer utenfor byen. Du kjrer
rett fram og tar til venstre i lyskrysset. S tar du frste
vei til hyre. Der er det et skilt. Det er lett finne.

Turist:
:
Turist:
:

Turist:
:
Turist:
:

Frste vei til venstre, og s frste til hyre. Takk skal du ha.
Bare hyggelig.
Har du kart? Jeg trenger et kart over omrdet her.
Nei, dessverre, kart har jeg ikke. Du kan prve i bokhandelen. Den ligger p den andre siden av torget, ved
siden av postkontoret.
, der r g
. Takk skal du ha. Forresten, er det
en bank her?
Bare e minibank. Den ligger utenfor matbutikken, til
hyre for bokhandelen.
,
r hjelpen.
Bare
.

Turist:
lite melkesjokolade, takk.
: Vr s god.
Turist: Forresten, kanskje du kan hjelpe meg. Stopper ikke
bussen her i nrheten?
Y
X3

, de stopper utenfor apoteket, p hyre side av

rdhuset.
Turist:
e takk skal du ha.
n rsak, hyggelig kunne hjelpe deg.
e glem
Salim:
sjokoladen din.
r s god.
Turist:
, takk skal du ha.
e takk.
:

GRAMMATIKK
e

e
byer
yer
fjorder

vind
regn
pen natur

Z[ y**

\] ^_ e ` ^ab]ccdr

i bruker mange foran ord i flertall.

i bruker mye foran ord i entall. Ordene forteller om noe vi ikke teller.

r
i Nord-Norge
i Sr-Norge
i
e
i Trndelag

p Srlandet
p
t
p
t

i har en fin natur. Turister kommer for se p den fine naturen.

n
n
Ubestemt form: en stor by
ei stor elv
Bestemt form:
n
e byen
n
e elva

n
l
et stort fjell
store byer
e fjellet
e
e byene

Nr adjektivet str foran et substantiv i bestemt form, ender det p -e. Foran adjektivet fr vi en
artikkel: n i hankjnn og hunkjnn,
i intetkjnn og e i flertall.

efg

e m

, hvor ligger museet?

, kan du si meg hvor museet ligger?
, vet du hvor museet ligger?

e
- Takk for hjelpen

Bare
Ingen rsak!

g
Bussen stopper
n a apoteket.
Banken er
n a matbutikken.
Bokhandelen ligger l
e r postkontoret.
e r bokhandelen.
Postkontoret ligger l
Banken ligger
m matbutikken og bokhandelen.

Butikken ligger hyre side av gata.

Moss ligger sr for Oslo.
Trondheim ligger nord for Bergen.

g
Kjr l
e i veikrysset.
Du m ta frste vei l

105

Kapittel
Se bildene.
Hva gjr elevene p bildene?
Hvilken klasse gr de i, tror
dere?
Hvilket klasserom ser
hyggeligst ut?
Hvordan s klasserommet ut
da du gikk p skolen?
Hvor mange elever var det i
klassen?
Hvordan var lrerne? Var de
snille eller var de strenge?

ij
h

k skal p skolen
Anna:

N m du skynde deg! Hvis du ikke gr n,

kommer du for sent.
Marek:
N lper jeg. Jeg kommer for sent fordi du ikke
vekket meg tidlig nok.
Anna:
Hva? I morges vekket jeg deg tre ganger. Har du
husket matpakke?
Marek:
Ja, men har du skrevet under p lappen fra lreren?
Anna:
Hvilken lapp?
Marek:
Om konferansetime. Her er den.
Anna (leser): Til Mareks foreldre. Velkommen til konferansetime i klasserommet torsdag 21.11. klokka 18.00.
Det er allerede onsdag i dag. Hvorfor har jeg ikke
ftt beskjed fr?
Marek:
Jeg har glemt det. Lappen har ligget i sekken. Du
k
m g! Det er viktig at foreldrene kommer, sier
lreren.
Anna:
Ja, jeg skal g. Hvor er klasserommet ditt?
Marek:
Det ligger i tredje etasje.

Spor ll

k forteller
Jeg heter Marek og gr i tiende klasse. Jeg gr p skolen hver
dag, unntatt lrdag og sndag. Da har jeg fri og kan sove s
lenge jeg vil. Jeg liker skolen, men jeg liker ikke alle fagene.
Matte er vanskelig, og jeg fr alltid drlige karakterer. Mattelreren sier at jeg ikke jobber hardt nok. Han er kjempestreng.
I engelsk gjr jeg det ganske bra, men favorittfaget mitt er kroppsving eller gym, som jeg sier. Jeg vil gjerne ha gym hver dag.

Spor l

I friminuttene spiller vi fotball. Jeg spiller fotball om kvelden

ogs. Vi har trening to ganger i uka, fra kvart over seks til kvart
p tte om kvelden, og s har vi kamper i helgene. Mamma sier
at jeg er for mye ute, og at jeg gjr for lite skolearbeid. Men det
sier kanskje alle mdre?
nop

Timeplan for
Time

Mandag

2
3
4

Kropps
ving

13.35-14.2

a
Samfunnsfag

Natur og
milj
Matematikk

Matematikk

Norsk
Noa
V
V
Nm

a
a
Samfunnsfag

Musikk

Matematikk
Samfunnsfag

Prosjekt

a
Matematikk
Prosjekt
Samfunnsfag
t og
hndverk
Prosjekt
Kunst og h.

Prosjekt

fag

prosjek og
Se side
.

Se under Godt q rs uv

e
Spor w6

xy8

Lreren:
Anna:
Lreren:
Anna:
Lreren:

Du er mora til Marek, ikke sant? Velkommen!

Mange takk.
Det gr bra med Marek p skolen.
Gjr det? S fint.
Han har gode karakterer i engelsk og samfunnsfag,
men han strever litt med matematikk.
Anna:
Mm. Han liker ikke matte, sier han.
Lreren: Nei, men han m prve jobbe med matte hjemme.
Kan du hjelpe ham?
Anna:
Jeg skal forske.
Lreren: Marek er aktiv i timene, og jeg ser at han har mange
kamerater. Men han glemmer ofte gjre leksene og
ta med seg bkene.

Anna:
:
Anna:

Det har han ikke sagt til meg.

gjre leksene hver dag. Ellers kan han f
nedsatt karakter i orden og oppfrsel.
Hva? Nedsatt karakter? N skal jeg snakke alvorlig
med ham.

Sammendrag
Det er konferansetime, og mora til Marek snakker med lreren.
Lreren sier at Marek er flink p skolen, srlig i engelsk og
samfunnsfag, men han har ikke s gode karakterer i matematikk.
Marek er en aktiv elev, men han glemmer ofte gjre leksene.
Derfor kan han f nedsatt karakter i orden og oppfrsel. Mareks
mor lover at hun skal snakke med ham.

z{n | }~ ~ r gjre leksene.

109

e og klassekontakt
Telefonen ringer.

I grunnskolen skal alle

elevene lre om kristendom
og andre religioner og om
livssyn.
L
p
med religions- og livssynsorientering er et obligatorisk
fag. Alle elevene skal lre om
kristendom, men de trenger
ikke bli med p kirkebesk
hvis de eller foreldrene ikke
vil.
Foreldrene kan ske om
fritak. De skriver en melding
til skolen eller krysser av p
et skjema. Skjemaet fr de av
skolen.

Anna:
Lars:
Anna:
Lars:

Anna:
Lars:
Anna:
Lars:
Anna:

Lars:

Hallo!

Spor

Kan jeg f snakke med Anna Galetto?

Ja, det er meg.
Hei! Dette er Lars B, klassekontakten i 10B. Vi skal ha
foreldremte i neste uke og trenger noen som kan bake
ei kake. H a r du tid, tror du?
Det gr bra.
Tusen takk. Foreldrene til Emma tar ogs med seg kake.
En annen ting: Kan du ta opp en sak med lreren fr mtet?
Ja, hva da?
Marek sier at elevene skal i kirken fr jul, men jeg lurer
p om klassen kan gjre noe annet i stedet. Kan vi diskutere det p mtet?
Selvflgelig. Jeg skal gi beskjed til lreren.

Foreldrene har valgt Lars B til klassekontakt i 10B. H a n skal

hjelpe lreren med foreldremter og arrangementer for elevene.
Foreldrene kan snakke med Lars nr de har et sprsml eller et
forslag. Lars diskuterer dette med lreren.

VITE

Skolen i Norge
Obligatorisk skole
n
:
Elevene gr p barneskolen i sju r. De begynner p skolen det ret de
fyller seks r. Elevene begynner med engelsk i andre klasse. Elever som
ikke har norsk som morsml, kan f opplring i norsk som andresprk
(Noa). Dette bestemmer foreldrene sammen med lreren.
:
Attende, niende og tiende klasse kaller vi ungdomsskolen. Fra ttende
klasse har elevene tilvalgsfag. De kan velge mellom sprk som fransk,
tysk og ogs spansk p mange skoler. Noen steder kan de velge morsmlet sitt. Tilvalgsfaget kan ogs vre et praktisk arbeid, slik som
miljarbeid p skolen. Elevene har ogs prosjektarbeid. Da skal de jobbe
med ulike fagprosjekter og temaarbeid.
Det er gratis g p skolen. Elevene betaler ingenting. Bkene er ogs
gratis. Det er foreldremter to ganger i ret. Lreren mter foreldrene,
og de snakker sammen i en stor gruppe.
Det er ogs konferansetime eller foreldresamtale to ganger i ret. Da snakker
foreldrene med lreren alene. Nr elevene har blitt 12 r, kan de ogs
vre med. Det er viktig at foreldrene kommer p mtene p skolen.
Frivillig skole
e
e
Elevene gr p videregende skole i tre eller fire r. Det er gratis g
p skolen, men elevene m kjpe alle skolebkene. Nesten alle (95 )
fortsetter p videregende skole etter grunnskolen.
e
g
Etter videregende skole fortsetter mange p universiteter og hyskoler.
Hvis du har gtt p skole i et annet land, m man vurdere om utdannelsen din er p niv med videregende her i landet. Du kan f informasjon
p Samordna opptak. Adressen p nettet er
.

ni

Hvis du vil ha en generell vurdering av utdannelsen, kan du kontakte

t organ for kvalitet i
. Det kan du lese
.
mer om p

Skolefritidsordningen
P mange skoler kan barna vre p skolen fr og etter skoletid. Dette
tilbudet kaller man skolefritidsordning
. Det er alltid noen voksne
som passer p dem.
a
e e og
, gjre lekser og spise mat
der. I dag er fritidsordningen ganske dyr, men prisene varierer.
r
til
e
d
o SFO.

g
Voksne som ikke har grunnskole, har rett
til opplring. De kan f opplring i
blant annet norsk, matematikk, engelsk
og samfunnsfag.
har ansvar
for at alle fr et slikt tilbud. Det
finnes ogs videregende skoler
for voksne.

e skole

. klasse

Barneskolen

11

. klasse

GRAMMATIKK
r og

r
Helsetning:
Lreren sier at Marek er flink.
at Marek er flink
Leddsetning

Helsetning:
Lreren sier det.

g
En helsetning er en selvstendig enhet.
plass 1 kan man ha forskjellige ledd. plass 2 kommer

e del av verbet.

g
b1

s1
Han
I friminuttene
Hvorfor

har
spiller
har
Har

Subjekt
vi
jeg
du

b2

Adverb

alltid

likt seg

ikke

ftt
husket

p skolen.
fotball.
beskjed?
matpakke?

g
n leddsetning er et ledd i eller en del av en helsetning.
n begynner med en subjunksjon r eksempel: at
i .
kommer subjektet. Adverb som ikke alltid og aldri kommer foran verbene
i leddsetningen.
n kan st frst eller sist i en helsetning. Nr den str frst,
setter vi komma etter den.
g
n sier
g kommer
for sent

Subjunksjon

Subjekt

Adverb

at

han

alltid

har ftt

drlige karakterer.

fordi
Hvis

du
du

ikke
ikke

vekket
gr

meg.
n, ...

Se side

161

113

UTTRYKK
I telefonen
Telefonen ringer hos Anna.
Hun sier:

Hallo
Hallo Det er Anna.
Anna
, vr s god.

Mannen i telefonen sier:

- Hei.
- Hei.

t er
e er

.
s B.

n jeg f snakke med Marek?

Ja, et yeblikk.
Dessverre. Han er ikke hjemme.
Han
Han
Han
Han
Han
Han

k me preposisjoner
gr p skolen.
gr i tiende klasse.
er aktiv i timene.
spiller fotball i friminuttet.
har gode karakterer i engelsk.
strever med matematikk.

Hun skriver under p et papir / et skjema. Hun et papir / et skjema.

Hun vil a en sak.

Hun vil diskutere en sak.

Hun vil
om
snnen. Hun vil ikke at snnen skal vre med.

114

Kapittel 13 Familie og samliv

r

Fru Berg: Du har mange bilder. Er Spor

det besteforeldrene dine?
Johanna: Ja, det er farmor og farfar.
Farfar dde for ti r siden, men
farmor lever. Hun heter Marie og
blir 80 r snart.
Fru Berg: 80 r? Skal dere feire dagen?
Johanna: Selvflgelig. Vi skal ha en stor
fest. Hun har mange barnebarn
og oldebarn.
Fru Berg: Er det mannen din?
lohanna: Nei, det er broren min Oscar og
kona hans. De er skilt, men
broren min har en ny kjreste n.
De bor sammen.
Fru Berg: Bor de sammen? Er de ikke gift?
: Nei, de er samboere, men de skal
kanskje gifte seg til sommeren.
Fru Berg: Og her er to pene jenter. Er det
dine barn?
Johanna: Ja. De heter Liv og Helga. De er tvillinger.
Fru Berg: Det kan jeg se. De er veldig like.
Og hvem er det? Er det deg?
Johanna: Meg? Nei, det er mora mi.
.
d meg
Fru Berg:
: Det er i orden. Vi er veldig like.

e
farfar
farmor
far

e
e

morfar
mormor
mor

11

Sammendrag

n til

Johanna har ftt en ny nabo som heter fru Berg. Hun

besker Johanna og ser p familiebilder. Johanna
forteller om farmora si som blir 80 r. Hun forteller
ogs om broren sin som er skilt. Han heter Oscar. Han bor n
sammen med en ny kjreste, og de skal kanskje gifte seg til
sommeren. Johanna har to dtre som heter Helga og Liv. De
er tvillinger.

e
barn
barnebarn
oldebarn

Et langt liv

Spor !

Marie forteller:
I gr ble jeg 80 r. 80 r! Jeg kan nesten ikke tro det. Tida har
gtt s fort. Jeg giftet meg ung, bare 19 r gammel. Mannen min.
Peder, arbeidet p fabrikk. Han laget mbler. Det var vanskelig
finne et sted bo, men vi fant et lite hus til slutt.
Jeg var s glad i Peder. Han var alltid positiv og i godt humr.

t ordner seg, sa han bestandig. Han hadde rett. Alt ordnet

seg. Vi fikk fem barn, tre gutter og to jenter. Det var mye
gjre, men jeg var ung, sterk og forelsket.
N er jeg gammel og ikke s sterk lenger. Jeg savner Peder. Han
dde for ti r siden, og jeg tenker p ham hver dag.
I gr kom familien p besk, bde barn, barnebarn og oldebarn.
De laget en stor bursdagsfest med deilig mat og taler. Helga, et
av oldebarna mine, holdt en fin tale.
<<Du har alltid tid, oldemor, sa hun. Du har tid til prate med
oss og til hre p oss. Vi er glad i deg. Gratulerer med dagen!
Hun sa ogs noe annet: Jeg tror du har levd et rikt liv, oldemor. Hun har rett. Jeg fler meg rik. Jeg har hatt et langt og
godt liv. N er jeg trtt, men jeg har mange gode minner.

t er t d en g
bestemor.

Noen i familien

Vi kan sende et kort.

Vi kan gi en presang.
Vi kan be mange gjester.
Vi kan lage ei kake.

n e glad i.

n kan i feire
Vi
Vi
Vi
Vi

kan
kan
kan
kan

gratulere.
servere frokost p senga.
sende invitasjoner.
holde en tale.

Vi
Vi
Vi
Vi

kan
kan
kan
kan

si gratulerer med dagen.

holde et selskap.
lage god mat.
g p restaurant.

r og takkekort

119

Familie og samliv

Om foreldre og barn
Hodja er en kjent figur i tyrkiske eventyr og historier.
Her er en av historiene:

a og dattera hans
Spor 0
a ropte p dattera si:
- T a disse krukkene og fyll dem med vann, men kom
fort tilbake.
Dattera hans hentet krukkene, men da ga Hodja
henne en refik og sa:
- Pass godt p slik at du ikke knuser krukkene.
Dattera hans begynte grte, og folk som s dette,
snakket til Hodja:
- Hodja, det du gjr n, er veldig urettferdig. Hvorfor
slr du barnet ditt? Hun har jo ikke knust krukkene
enn?
- Det vet jeg, svarte Hodja, men det er for sent sl
henne nr krukkene er knust.
Jeg m advare henne fr det gr galt, slik at hun kan
lre seg vre forsiktig.

12

Om

s du om meg? ( synes om: like

Synes du om meg?

Kjper du ringen?

Reiser vi til presten?

Ja, det gjr jeg.

Ja, det gjr jeg.

Ja, det gjr vi.

Fr jeg komme til deg?

Setter den p fingeren?

Gifter oss forresten?

Ja, det fr du.

Ja, det gjr jeg.

Ja, det gjr vi.

Er det riktig sikkert?

Er det riktig sikkert?

Er det riktig sikkert?

Ja, det er det.

Ja, det er det.

Ja, det er det.

Hopp sudi rudi rudi rullanlei!

Hopp sudi rudi rudi rullanlei!

Hopp sudi rudi rudi rullanlei

Gammel norsk vise

VITE

p og ekteskap
Man kan gifte seg i kirken eller p et offentlig
kontor. De som gifter seg p et offentlig kontor,
gifter seg borgerlig.
Mannen kaller vi for en brudgom og kvinnen for
en De er et Etter er
mannen og kvinnen et De lever i et

Noen ektepar lever ikke sammen hele livet. De
seg. Det er mange i Norge i dag.
Noen bor sammen uten vre gift. De er

Nr to personer av samme kjnn lever sammen

i et ekteskap, kaller vi det for et

e seremonier
Dp
Etter norsk lov m alle barn f et navn fr de er seks mneder.
Foreldrene kan ha en navnefest der de inviterer familie og
venner. Mange velger dpe barna sine i kirken. I 2002 ble 77 %
av barna dpt i kirken. Foreldrene eller de som brer barnet
til dpen, forteller hva barnet heter.

Konfirmasjon
Nr barna blir dpt, lover Kirken be for dem og hjelpe dem
slik at de kan leve som kristne. Ved konfirmasjonen bekrefter
Kirken dette lftet. I 2002 ble 68 % av alle 14-ringer
konfirmert i kirken. Ca. 15 % velger en borgerlig konfirmasjon.
De gr p et kurs der de lrer om livssyn og temaer som
rasisme og toleranse. Kurset blir avsluttet med en seremoni.

Begravelse

122

a blir dpt.

De fleste dde (ca. 95 %) blir begravd p kirkegrden eller en

gravlund etter en seremoni i kirken. I mange familier har man
en liten minnestund etterp der man inviterer begravelsesgjestene p mat og kaffe.

GRAMMATIKK

Familie og samliv

Noen familieord har en spesiell byning i flertall:

ei/en datter
en bror
ei/en sster
ei/en mor
en far
et barn

dattera/datteren
broren
sstera/ssteren
mora/moren
faren
barnet

e
e
e
e

e
e
e
e
a

n
Han har en venn.
Hun har en bror.
De har en snn.

Jeg snakker med vennen

Jeg snakker med broren
Jeg snakker med snnen

Han snakker med vennen sin.

Hun snakker med broren sin.
De snakker med snnen sin.

Nr bruker vi sin istedenfor hans, hennes og

bruker vi nr subjektet og pronomenet i objektet viser til samme person.

byes i kjnn og tall:

Han er glad i
sin
Hun tenker p mannen sin

kona si
dattera si

sitt

sitt

sine
vennene sine

e side 166

Johanna har en bror. er skilt. Johanna har en bror som er skilt.

Johanna har to dtre. er like. Johanna har to dtre som er like.

Vi kan bruke som i stedet for gjenta et ledd fra setningen foran.

side

12

Familie og samliv

UTTRYKK
Om familien
Har du mange ssken?

r en bror / ei sster /

- Nei,

g er enebarn.

- Nei,

g er ugift /

e brdre / sstre.

Er du gift?
g er skilt /

g bor alene.

Har du barn?
,
Lever besteforeldrene dine?

Jeg elsker deg. Jeg elsker danse.

g er forelsket i deg.
g er glad i deg. g er glad i sn.
g liker deg. g liker spansk
.

r ei datter / en snn /

, de

. / Nei, de er dde.

e dtre / snner.

g hater deg. g hater

.
g kan ikke fordra
. g kan ikke fordra g p ski.
g liker de ikke. g liker ikke plser.
g er lei av alt. g er lei av betale dine regninger.

Kapittel
g

1
2
3
4
5
6
7
8
9

bor vi

r ftt leilighet!

en balkong
ei stue
en stol
bker
en vegg
et gulv
en benk
en komfyr
en gang

10
11
12
13
14
15
16
17
18

ei dr
et skap
en knagg
et speil
en vask
et WC
et bad
et badekar
et vindu

19
20
21
22
23

et soverom
ei seng
ei dyne
et laken
ei pute
Denne leiligheten har Olga
kjpt. Hva har hun i leiligheten, og hva trenger hun?

12

Kjre Anne Kristine

Hurra N kan du gratulere meg! Endelig har jeg ftt leilighet!
Det er en 2-roms leilighet som ligger i en gammel bygrd. Jeg tror det blir
hyggelig her nr jeg fr litt flere mbler og andre ting. Jeg har ikke mange
mbler enn, bare ei seng og en stol, - og en liten komfyr som jeg kjpte
p loppemarked i gr. Jeg fikk ogs gardiner der. Jeg tror de passer. Det var
mye fint der, og jeg har tenkt dra p loppemarked neste helg ogs.
Dessuten har jeg satt inn annonse i avisen for kjpe brukte ting. Jeg skal
ogs lese annonser i lokalavisen for se om det er noe billig finne der.
Jeg har lnt penger i banken for kjpe leiligheten, og jeg har ikke rd til
kjpe mye n.
Litt mer om leiligheten: Den ligger i femte etasje, uten heis. Men det er sunt
g i trapper, har jeg hrt! Jeg har ei stue som er cirka 20 kvadratmeter, et
soverom som er tolv, og et lite kjkken. P badet er det et lite badekar med
dusj og en do. Jeg er spesielt glad for balkongen! Der skal jeg sitte om
sommeren og se p utsikten. Jeg har utsikt til en hage med noen fine trr.

1m

1m

1
.
en

Jeg har ikke garasje, men det er helt i orden, for jeg har ikke bil! Men i
kjelleren har jeg en bod der jeg kan ha sykkelen og skiene mine. Jeg har
ogs en liten bod p loftet der jeg kan ha noen klr og kofferter og snt.
Jeg har aldri bodd i en slik grd fr, og jeg synes det er ganske mange
regler her. Vi m vaske trappa bestemte uker. Det kan jeg forst. Og det er
kanskje naturlig at det skal vre stille etter klokka ti om kvelden. Det er
ogs en regel at det skal vre stille om ettermiddagen. Jeg har ikke radio
eller tv, og jeg har ikke tenkt brke. Selv om noen av reglene kan virke
litt strenge, tar jeg det med godt humr. Jeg er veldig glad, for n har jeg
ftt leiligheten jeg drmte om! Du m komme og beske meg snart. Jeg
skal bare f tak i en stol til!
Klem fra Olga
PS: Takk for sist, forresten! Det var veldig hyggelig beske deg og familien
din. Du m hilse dem s mye fra meg. Si at de ogs m beske meg nr de
kommer til byen.

12

En telefon til Olga

Olga: Hallo! Det er Olga Hammer.
Dame: Ja, hallo. Det gjelder den amionsen i Dagsavisen i dag.
Jeg skal flytte til utlandet og skal selge mblene mine
billig. Er du fremdeles interessert?
Ja,
absolutt. Hva skal du selge?
Olga:
Dame: A, n har jeg solgt mange av tingene mine, men jeg har

bde en tv og et musikkanlegg og bord og stoler. Jeg

har ogs noen tepper. Kan du ikke komme og se selv?
Olga: Jo, det vil jeg gjerne. Nr skal jeg komme? Jeg er p
jobb til klokka fire.
Dame:
t er fint hvis du kan komme i kveld klokka sju.
Olga:
t gr bra. Hva er adressen?
Dame: Syrinveien 18. Jeg heter Siv Larsen, og bor i frste etasje.
Olga: Fint. Da kommer jeg klokka sju.
Dame: Vi ses.

t er mye fint p loppemarked.



Olga studerer ogs avisen. H u n vil gjerne se flere ting og hre

prisen fr hun bestemmer seg.

Det skal vre stille

mellom klokka 16.00
og klokka 18.00 og
etter klokka 22.00 om
kvelden.
Det er ikke tillatt ha
dyr i leilighetene.
Ikke bruk vaskeriet i
kjelleren etter klokka
22.00 og ikke p snog helligdager.
Ikke heng ut klr til
trk om sndagen.
Husk lse inngangsdra etter klokka
19.00.
Hvilke annonser tror dere
Olga er interessert i?
Lag telefonsamtaler der Olga
ringer og spr om tingene i
annonsene.
Se p reglene i Olgas bygrd.
Er dere enige i alle reglene?
Br det vre flere regler?




Ikke sett sykler eller

barnevogner i
inngangen.

r og

Steinar: Hei Aldo, lenge siden sist. Hvordan har du det?

Aldo:
Bra takk! Jeg har flyttet til Oslo. Derfor er jeg sjelden
her. N besker jeg noen gamle venner. Bor du fremdeles her i Mosjen?
Steinar: Ja, det gjr jeg, og jeg vil ikke flytte. Jeg synes det er
best bo p et sted som har sj og fjell i nrheten.
Aldo:
Ja, naturen er pen her, og menneskene er hyggelige.
Noen ganger savner jeg menneskene her.
: Hvorfor flyttet du?
Aldo:
Det er lettere for meg f en jobb som jeg liker i
Oslo. Og jeg synes det er morsommere med butikker
og restauranter enn med vind fra sjen.
: Er det ikke mye kriminalitet i Oslo?
Aldo:
Det er ikke s ille som avisene og tv forteller.
: Hva med leilighet? Jeg har hrt at det er veldig dyrt
f et sted bo.
Aldo:
Det er riktig. Det er det strste problemet. N har jeg
en ganske liten leilighet som er bde mindre og dyrere
enn den jeg hadde her.

Spor 

g
Fr bodde Aldo i Mosjen, men n har han flyttet til Oslo. Der
er det lettere for ham f en jobb som han liker.
r bor
fremdeles i Mosjen, og der trives han veldig godt. Han synes
det er bedre bo i en liten by enn i Oslo. Det viktigste for ham
er vre i nrheten av naturen. Han tror at alt er mye verre i
Oslo enn i Mosjen. Aldo synes ikke det. Det er vanskeligere
f seg et sted bo i Oslo, og boligene er dyrere. Men han synes
det er bedre med mange butikker og restauranter enn med
natur. Men noen ganger savner han menneskene i Mosjen.

12

a om boliger
r de store byene bor

Mange bor i enebolig her i landet.

de fleste i hus med hage:

r de

e boligtypene i Norge
Enebolig

319 000
29 000
39 000
000
21 000
61 000
36 000

o
k
d
r

Rekkehus
0 000
!50
000
000
38 000
4 900
0
5 000
000
14
4 000
000
10 000

s med mange

blokk

455 000
0 000
4 500

0
000
000

VITE

Olga har tatt opp ln i banken for kjpe leilighet. Da m hun

betale renter og avdrag til banken. Nordmenn bruker omtrent 25%
av lnna si for bo. Her ser vi hvor stor del av lnna vi bruker til
forskjellige ting:
   
lys 
e 

Transport  

 r og fritid 8 
  
 r  3 
 !  $
" l# 
%&  
r '( 
)
 r og sko *8 
+ , 
" l og tobakk 8 
+!!

Se p tallene i
vite.
Er det noen tall som er overraskende?
Bruker dere penger p en
annen mte?

( 

.
--

Hunden og ulven
En ulv og en

d kom i snakk med

n var s sulten og tynn.

Den kunne nesten ikke st p beina.

- Det er vanskelige tider, sa ulven til hunden. Jeg klarer nesten ikke f tak i noe spise.
- Da kan vi dele jobben min, sa hunden. - Jeg bor hos menneskene, og de kommer med
kjtt til meg og gir meg alt jeg trenger hver dag.
- Det var en fantastisk id, sa ulven, jeg kommer og bor hos deg med det samme.
S fikk den ye p noe rundt hundens hals. - Hva er det du har rundt halsen? spurte den.
- det... Det er bare halsbndet mitt, det, sa hunden. - Menneskene bruker det for
binde meg fast utenfor huset.
- Mener du at du ikke kan komme og g som du vil? spurte ulven.
- Jeg m jo holde meg i nrheten av huset nr jeg skal passe p menneskene og holde
vakt over huset, forklarte hunden.
Da lp ulven tilbake til skogen igjen, og den tenkte aldri mer p dele jobb med hunden.
Fra Esops fabler

0
/2

GRAMMATIKK
r om

Som kan st i stedet for ulike ord i setningen:

Hun har en leilighet som ligger i femte etasje.

(Leiligheten ligger i femte etasje.)

Hun har ftt leiligheten som hun drmte om.

(Hun drmte om leiligheten.)

r
I stedsuttrykk kan vi f leddsetninger med der eller hvor:
34 4 3 46
Hun har en hod der hun kan ha 12 5 1 5 (Hun kan ha skiene sine der.)
34 4 3 46
Hun har en bod hvor hun kan ha 12 5 1 5

i komparati og superlati
Vi bruker komparativ og superlativ nr vi sammenlikner.

Regelmessig byning
De fleste adjektiv fr -ere i komparativ og -est i superlativ.
Adjektiv som slutter p -som og -lig, fr -st i superlativ:

788

=>
: ;< ?@r vi

pen

penere

penest

lett

lettere

lettest

viktig

viktigere

viktigst

morsom

morsommere

morsomst

Er det penere i nord enn i sr?

Det er penest i nord, synes
.
Det er lettere f jobb i Bod enn her.
Det er lettest f jobb i byen.
For Aldo er kafeer viktigere enn naturen.
For Steinar er naturen viktigst.
Det er morsommere g p kino enn se p tv.
Det er morsomst g p tur, sier noen.

g byning
liten
stor
god
mange
ille

e
e
bedre
flere
e
v

t
t
best
flest
t

Mosjen er
e enn Oslo. Mosjen er
.
Oslo er
e enn Mosjen. Oslo er
.
Jeg leter etter en bedre leilighet.
Det bor flere mennesker i Oslo enn i Mosjen.
Trafikken er
e enn fr.

enn

Er det bedre bo p stlandet

i Nord-Norge?

v
Hvor er det best bo? Steinar synes det er best bo i Nord-Norge.
Superlativ str i ofte i bestemt form. Da ender adjektivet p -e. Og det str vanligvis artikkel foran:
De kjpte de
De kjpte det
De kjpte de

e bilen.
e huset.
e skiene.

Intetkjnn brukes generelt: Det

13

e for Aldo er finne en jobb.

Se side

UTTRYKK

Det
r l bli koselig her.
Hun kommer til dra p loppemarked.
Hun har tenkt dra p loppemarked.

telefonen
- Det gjelder annonsen som str i avisen i dag
Jeg er interessert i sofaen som du skal selge.
Er den solgt?

- Nei da, vil du komme og se p den?

- Ja, den er dessverre solgt n.

r
- Lenge siden sist!
- Takk for sist!
- Du m hilse familien din fra meg.
- Hils familien din fra meg!
- Jeg skal hilse deg fra kona mi.

- I like mte!
- Takk, det skal jeg gjre.
- Takk for det.

135

Kapittel 15 Fester og hytider

a betyr

a for deg

:
Fr jul er det mye stress og mye mas. Jeg m kjpe gaver og
skrive julekort. Men p julaften koser jeg meg. Det er kanskje
den hyggeligste dagen i hele ret. Jeg og familien gr alltid i
kirken fr vi spiser middag. Det er en fin tradisjon, og vi treffer
gamle venner og mange av naboene i kirken. Jeg gleder meg
ogs til nyttrsaften. Da skal jeg og mannen min p konsert.
Det er elever fra Musikkskolen som skal spille, og de er veldig
flinke.

John:
For meg betyr jula familiehygge og god mat. Vinteren er s lang
og mrk, og jeg synes det er bra med noen fridager i desember.
Julekvelden feirer jeg sammen med kona mi, Teresa, og snnen
vr. Han har bde onkler og tanter og fr alltid mange julegaver.
Altfor mange, synes jeg. 2. juledag pleier vi invitere venner p
middag. I r har vi invitert en utenlandsk familie. De er muslimer,
men de vil gjerne komme til oss i jula. Vi skal servere pinnekjtt,
og jeg hper at de liker det.
:
Jeg er muslim, og derfor betyr ikke jula noe spesielt for
meg. Men jeg tror at jula betyr svrt mye for folk her
i landet. Det er kanskje den viktigste hytiden. Likevel
er det mange som klager over jula, og det synes jeg er litt
merkelig. Det er for mye gjre fr jul, sier de, og de bruker
for mye penger og kjper for mange presanger. De glemmer
hvorfor de feirer jul, tror jeg. I r skal jeg og familien til en
norsk familie og spise tradisjonell julemat. Det gleder vi oss til.

13 B

Velkommen til bords

Teresa og John har invitert Omar, kona hans Fatima og begge
barna p pinnekjtt. Teresa har dekket bordet, og John har laget
maten. Det ringer p dra.
Teresa:
Omar:
Fatima:
Teresa:
Omar:
Teresa:

Velkommen!
Mange takk. Det lukter godt.
Vi har med noen blomster. Vr s god!
Tusen takk. De er nydelige.
Hvor er John?
Han str p kjkkenet og lager klrabistappe.

John:
Fatima:
John:
Teresa:
Omar:
Teresa:
Omar:
n (ler):

Maten er ferdig. Velkommen til bords.

Det ser spennende ut. Er det lammekjtt?
Ja, pinnekjtt er lammekjtt som er trket og saltet.
N m dere forsyne dere.
Takk. Mmm, dette var godt. Kan du sende potetene?
Vr s god. Vil du ha litt mer kjtt?
. Du er en flink kokk,
.
Synes du det? Det synes jeg ogs. Vil du ha litt mer,
Fatima?
Nei takk. Det smakte deilig, men n er jeg forsynt.

Fatima:

Spor C

John:

Er alle forsynt? Da lager jeg kaffe. Teresa har

bakt eplekake.
Fatima og Omar: Takk for maten. Det var kjempegodt.
Teresa og John: Vel bekomme.

F
EG

1H

M
I JKL Kr Ng hytider

Hvor str / ligger tingene

e
tallerken(en)
glass(et)
kopp(en)
skl(a/en)
asjett(en)

13 O

b
str
str
str
str
str

b
gaffel(en)
kniv(en)
skje(a/en)
teskje(a/en)

ligger
ligger
ligger
ligger

duk(en)
serviett(en)
lys(et)
vase(n)

b
ligger
ligger
str
str

15 - Fester og hytider

egg
1

dl sukker
g

n
dl

dl

l
r

Pisk eggedosis.

epler
spiseskje sukker og 1

1
l i

n g
.

l g
e

s av egg g

a i
4

Hell rren i formen.

d al

m er

.
.

Skjr eplene i tynne skiver og legg dem opp rren.

6)

Str litt sukker og kanel p eplene.

7)

Stek kaka i stekeovn i ca. 40 minutter ved 175 C.

Str sukker og kanel

p eplene.

Ml, vekt og lengde

Ml
1 liter (1) 1 desiliter
1 desiliter
centiliter
1 centiliter
milliliter

Vekt
1 kilo
1 hekto
1 gram

hekto
gram
milligram

Lengde
1 mil
kilometer
1 kilometer
meter
1 meter
centimeter

139

Ut i kveld

Ta med en avis fra stedet dere

bor p.
Hvilke filmer gr n
Er det noen konserter eller
utstillinger denne mneden
Dere vil g ut en kveld.
Hvor vil dere g Hva vil
dere gjre

a og
n skal ut 31.12.
Hva skal de hre p
Hva er Sluttspill} Hva betyr
bill.best.
Er PQR STRUVRTW en ameri
kansk film
Hvem har lov til se
Anderssons film
Hva er en auksjon
Hva gjr
l Erik Harr
X

14

GODT A VITE
Noen

e dager i lpet a

l og nyttr

Jul er en gammel midtvintersfest. N feirer vi ogs jul som en

kristen fest.
n sier at Jesus ble fdt p den tida. Om kvelden
den 24. desember fr barn og voksne gaver, og familien spiser
tradisjonell julemat. . juledag, . juledag og . nyttrsdag
er fridager. Barna har fri fra skolen fra .
. desember til
. januar.

]^_ g

. Z [\

]^_ g

1. Z [\

Z [\_`a] n

Tradisjonell julemat er ribbe v

, pinnekjtt v
,
lutefisk v torsk eller kokt, fersk torsk. nyttrsaften
spiser mange kalkun.
1. nyttrsdag

nyttrsaften

141

1b

g
glm
c def er hg ijk er

Pske
Psken kommer p forskjellige datoer i mars eller
april. Ogs psken er en kristen hytid. Man feirer
den til minne om at Jesus dde og sto opp igjen.
I pskeferien har de fleste fri fra skjrtorsdag til og
med 2. pskedag. Skoleelevene har fri fra lrdagen
fr palmesndag.

DIN BUTIKK
r i psken:
Palmesndag Stengt
Mandag
pent 9-16
Tirsdag
pent 9-16
Onsdag
pent 9-13
Skjrtorsdag Stengt
Langfredag
Stengt
Pskeaften
pent 9-13
1. pskedag
Stengt
2. pskedag
Stengt

17. mai
17. mai er nasjonaldagen i Norge. Vi feirer dagen fordi landet fikk sin
egen nopqqrst 17. mai 1814. Bde barn og voksne pynter seg p 17. mai.
Mange voksne - srlig kvinner - pynter seg i nasjonaldrakt eller bunad.
Barna spiser is og plser, og mange gr i tog 17. mai.

142

Sankthans
Har dere vrt her i landet i
jula eller p 17. mai?
Hvordan var det?
Fortell om viktige fester og
tradisjoner i andre land.

Sankthanskvelden feirer vi 23. juni. Da er det vanlig sitte ute med

litt mat og drikke. Noen steder er det lov tenne bl. Vi kaller ogs
sankthans for midtsommerfest fordi det er midt p sommeren. Hvis
vret er bra, er det godt vre ute, for p denne tida er nettene
lyse og korte.

K
Synes

Jeg uv wxu du er en flink kokk.

Hun uv wxu det er hyggelig her.

Dette er min mening. Jeg har smakt maten.

Dette mener hun. Hun er her n.

Han tror det blir regn.

Jeg tror filmen er bra.

Han er ikke sikker, men det er mange skyer.

Jeg har ikke sett den, men mange sier at den er bra.

UTTRYKK
Vi hilser
yz{

~
|}


yz{ wv

g
:
- Vr s god! Maten er ferdig!
- Velkommen til bords!
- Forsyn deg.
- Vil du ha litt mer?


yz{ ux
:
- Tusen takk!
- Det ser godt ut. Det lukter godt.
- Mange takk.
- Ja takk. Dette var nydelig.
- Nei takk. N er jeg forsynt.
- Takk for maten.

- Vel bekomme.

Ut

tur

- Jeg liker g. Det er s fint komme ut i naturen.

I forrige uke gikk jeg over to mil. Fr hadde jeg
problemer med hjertet, og jeg sov ofte drlig. N
fler jeg meg frisk og i god form, og
jeg sover godt om natta. Husk: Ut p
tur, aldri sur!
- Fr jogget jeg ofte, men det var
kjedelig. Jeg liker best trene sammen
med venner. N gr vi p treningsstudio n eller to ganger i uka. Etter
treninga er det hyggelig g ut
sammen. Ofte drar vi p en kaf i
nrheten av treningsstudioet.

- Jeg liker holde meg i form. Jeg sitter mye stille om

dagen, og jeg kjrer bil til og fra jobben hver dag.
Men to kvelder i uka spiller jeg fotball sammen med
noen venner. Vi lper mye og har det gy. Det er
godt bruke kroppen.
- Jeg orker ikke jogge eller g p ski. Etter jobben har
jeg ikke lyst til trene. Da vil jeg slappe av hjemme i
godstolen min! Men jeg liker sport p tv! Forrige
lrdag var en perfekt dag. Da s jeg tre fotballkamper
p tv!

144

av
Mosjon er viktig for helsa di,
fastslr legene. Det er ikke
ndvendig trene hardt. En
times tur hver dag er nok til
gi mye bedre helse.
Ogs kosten er svrt viktig.
Forskning viser at risikoen for
f hjertesykdommer er
mindre nr man spiser lite

n
Irina:
Terje:
Irina:
Terje:
Irina:
Terje:
Irina:
Terje:
Irina:
Terje:

Irina:
Terje:
Irina:

kjtt, mye fisk og mye frukt

og grnnsaker.
Man br spise frukt og grnnsaker hver dag.
Ekspertene anbefaler fem om
dagen; for eksempel et glass
juice og et eple til frokost,
salat til lunsj, 2-3 typer
grnnsaker til middag.

Er dere opptatt av helsa?

Tenker dere p om maten
dere spiser, er sunn?
Hvordan er formen? Trener
dere?
Hva slags sport liker dere
drive med?
Hva slags sport liker dere
se p?

Spor
Hei, Terje! Hvordan gr det?
Elendig! Jeg fler meg ikke frisk.
Huff da, hva er i veien med deg?
Jeg er kvalm og har vondt i magen. Og s har jeg vondt i
hodet og i halsen.
H a r du feber?
Det har jeg sikkert! Minst 40. Og det verker i hele kroppen.
Da m du g til legen.
Vel ... Jeg var hos legen min for noen dager siden.
Hva sa han?
Jeg fikk ikke noe medisin. H u n sa det var en liten
forkjlelse.
M e n n skal jeg bestille ny time. Jeg fr ikke sove om
natta. Jeg bare hoster og hoster. Kanskje br jeg dra til
legevakta.
Ja, ja! God bedring!
Takk. Ha det!
Ha det!

(Stille:) Puh! Neste gang sier jeg bare

g fler meg elendig.

a
Velg adjektiv og ett eller flere
av ordene under og diskuter:
Jogging er farlig/bra for ...
Kaffe er farlig/bra for ...
Vin er farlig/bra for ...
Taiji er farlig/bra for ...
Fet mat er farlig/bra for ...
Fisk er farlig/bra for ...
Mosjon er farlig/bra for ...

g er
a for ...
t glass konjakk er
a
for ...

n er
a for ...
t
e
t
n
n
e
n
e
nyrene
n
n
n
alt

14

Irina mter
e p gata og hilser p ham. Han forteller at
han ikke fler seg frisk, og at han er kvalm og har vondt i hele
kroppen. Han tror at han har 40 i feber. Han var hos legen for
noen dager siden. Men legen hans ga ham ikke noen medisin.
Hun sa at han bare var litt forkjlet. Irina synes at han klager
for mye.
n

nyrene
e

Spor
Legesekretr: Legesenteret, vr s god!
Terje:
Hallo. Dette er Terje Hansen. Jeg vil
gjerne bestille en time hos legen.
Legesekretr: Hvem er fastlegen din?
Terje:
Dahl.
Legesekretr: Ja vel. Hva er fdselsdatoen din?
Terje:
14.03.1982.
Legesekretr: Og hva gjelder det?
Terje:
Jeg fler meg s drlig. D e t verker i hele
kroppen, og jeg fr ikke sove om natta.
Legesekretr: H a r du feber?
Terje:
Ja, jeg tror det.
Legesekretr: Legen er dessverre veldig opptatt, men du kan
.
f en time klokka halv tolv fredag den
Terje:
Ikke fr?
Legesekretr:
g den 11. har vi en ledig time klokka tte
om morgenen.
Klokka tte! Da tar jeg timen p fredag.
Terje:
Legesekretr: Da sier vi det. Fredag klokka halv tolv.
Det er fint. Takk skal du ha.
Terje:

e
En underskelse fra
y of London h a r
funnet ut at damer som
bor alene, h a r best mental
helse. De single damene
har bedre helse enn damer
som er gift, eller har vrt
gift. De enslige damene har
ogs bedre helse enn sine
medsstre som er eller h a r
vrt samboere.
Men det samme gjelder
ikke for menn. Menn som
er gift eller lever i et fast
forhold, h a r mye bedre
mental helse enn menn
som lever alene.
NTB

14

16

e
i

a er

n din

n er syk.
g

n
n

.
a

n nr

han er frisk?
- Da hoster han ikke.
- ! Men forstr du
ikke!? Jeg vil bare vite
hva faren din er nr
han ikke er syk.
- Da er han selvflgelig
frisk.

475

14

r
I alle kommuner eller bydeler finnes det en helsestasjon som har kontakt med
barna p stedet. Helsesster kommer hjem til familien nr et barn er fdt.
Da fr foreldrene informasjon om det som skjer p helsestasjonen. Nr barnet
er uker, mneder, 1 r, 2 r og 5 r, kommer foreldrene vanligvis med
barnet til helsestasjonen. Da fr barna vaksiner, og legen eller sykepleieren
sjekker at barnet utvikler seg normalt.
Helsestasjonene har ogs ulike tilbud for hjelpe foreldre som trenger det.
Det er gratis bruke helsestasjonen. alle skoler er det ogs en skolehelse
tjeneste som bde barn og foreldre kan kontakte.

e
Alle innbyggere fr normalt en bestemt lege som de skal kontakte en fast

lege. For f en fastlege kan man kontakte i fylket p telefon

0 5 500.
n kan ogs f informasjon p trygdekontoret og p nettet:
. dep.no.
Fastlegen er oftest allmennpraktiker, og kan gi henvisning til spesialist nr
det er ndvendig.
n ordner ogs med innleggelse p sykehus hvis man
trenger det.
n m betale en egenandel for hvert besk hos fastlegen.
n
det er gratis ligge p sykehus. i har ogs noen private leger og klinikker.
Der koster det mer. d behov for akutt hjelp kan man kontakte i
kommunen.

14

I helt spesielle krisesituasjoner kan man ringe ndnumrene:

Brann

e
i 11

Pastlege

kr

Konsultasjon hos spesialist

kr 2 4 5 , -

Poliklinikk

kr 2 4 5 p

n
e 11

Egenandel for reiseutgifter:

kr 2 4 5 kr

0 kroner
hver vei.

K
r
s
Terje har time hos legen.
Han har vrt hos legen.
Jeg skal bo hos Terje.
person
person

Til
Han skal til legen.
Du m g til legen.
Jeg skal p besk til Terje.

hjemme hos eller p kontoret.

dra til, reise til.

Jeg begynner p jobben klokka tte om morgenen.

Han liker trene om kvelden.
Sover du godt om natta?
m

generelt - vanligvis

Skal vi g p kino i kveld?

Jeg sov drlig i natt.
den nrmeste kvelden eller natta.

Hun trener to ganger i uka.

De reiser hjem en gang i ret.
perioder.

Han har ftt time hos legen p fredag.

lrdag.
Hun kommer hit
i bruker ofte om bestemte dager.

UTTRYKK
- Er du i god form?

Ikke s veldig. Jeg r begynne

trene litt.
Jeg
r meg frisk ikke s bra.

- Hvordan fler du deg?

- Hva er i veien med deg?
- Hva feiler det deg?
- Hva gjelder det?

Jeg
Jeg
Jeg
Jeg

- Har du feber?

t har jeg sikkert.

Jeg tror det.
Jeg er sikker p at jeg har feber.

har vondt i halsen.

har feber.
har 4 i feber.
er
.

e
e
g vil gjerne bestille en time hos legen.
Hvem er fastlegen din?
Er doktor

l fastlegen din?

Nr er du

P gjensyn!
i ses!

15

u kan f en
time klokka tte.

arbeidslivet
n

d da
Tatjana kom til Norge fra
hun var 3 r. I
d var hun
journalist og skrev i en stor avis. Hun
skrev om teater og film. Da hun kom til
Norge, var det vanskelig f jobb. Derfor
mtte hun ta mange forskjellige jobber.
Hun har hatt vikariater forskjellige steder,
ofte p hoteller og restauranter. N har
hun jobb i resepsjonen p Hotell Prinsen.
Det er et internasjonalt milj p hotellet,
og hun synes jobben er ok. Men hun vil
gjerne arbeide med teater og film.
Tatjana har en snn som har begynt
studere p universitetet.
Kamal kommer fra Sri Lanka. Han var lege der, men flyttet til
Europa da det ble for vanskelig bo p Sri Lanka. Da han kom
til Norge, ville han selvflgelig gjerne jobbe som lege. Men da
mtte han lre norsk. Han gikk p mange kurs, leste aviser og
s p tv for lre norsk. S begynte han p et spesielt kurs for
leger fra utlandet. N har han ftt legejobb p sykehuset i
Stavanger. Han savner ofte Sri Lanka, for det er ikke s lett
f nye venner her. Men han trives godt i jobben, og leiligheten
er fin. Kona hans jobber hjemme, og de tre barna deres gr p
skole i Stavanger.

a
r p
.

Dere er Tatjana og Kamal.

Spr hverandre. For eksempel:
Nr kom du til Norge?
Jeg kom hit da jeg var ...
Hva gjorde du fr du kom
hit? Jeg arbeidet ...
Hva gjr du n?
Har du familie?
Hvordan liker du ... ?

153

Spor

Tatjana har vondt i ryggen og kan nesten ikke g. Hun forstr at

hun ikke kan dra p jobben og ringer for gi beskjed.
Kvinne i resepsjonen:
Hotell Prinsen, vr s god!
Tatjana: Ja, hallo. Dette er Tatjana. Jeg ringer for si at jeg er
syk. Jeg har s vondt i ryggen.
Kvinne:
, det var synd. Har du vrt hos legen?
Tatjana: Nei, men jeg hper at jeg blir bedre i lpet av et par
dager. Er Larsen inne?
Kvinne: Nei, han er ute i et mte.
Tatjana: Kan du gi beskjed til ham?
Kvinne: Det skal jeg gjre. Og god bedring!
Tatjana: Takk skal du ha.
Kvinnen i resepsjonen skriver
en beskjed til Larsen:

Larsen fr ogs to
andre beskjeder av henne.
Hva betyr de?
Lag telefonsamtalene som
kvinnen i resepsjonen hadde.

15

Nr man er syk, m man straks gi beskjed til arbeidsgiveren, ellers kan man miste
jobben. Hvis man er syk i tre dager eller mindre, kan man selv skrive melding til
arbeidsgiveren Lrdag og sndag teller ogs som sykedager.
Hvis man blir syk p en fredag, m man vre p jobb igjen p mandag hvis man vil
g
skrive egenmelding. Hvis man er syk mer enn tre dager, m man ha
fra en lege. Man kan ikke bruke egenmelding mer enn fire ganger i ret.
Nr man er syk, skal man f
Man fr like mye i sykepenger som man
vanligvis fr i lnn, og man betaler skatt p samme mte. De frste to ukene betaler
normalt arbeidsgiveren. Deretter er det trygdekontoret som betaler.

i
Et intervju med Afshan

t
, stortingsrepresentant for

- deg
e mine kommer fra Pakistan, men selv er jeg fdt og
oppvokst i
. Jeg gikk p videregende skole p Grefsen og
begynte etterp studere medisin. M e n jeg har alltid vrt
politisk engasjert, og etter hvert ble politikken en heldagsjobb.
- Du er representant for Hyre p Stortinget. Nr ble du det?
- I september 2001. Jeg var da den frste representanten med
minoritetsbakgrunn p Stortinget. Jeg trives veldig godt, og
jeg hper at jeg kan vre en rollemodell for unge mennesker.
- Hva er du spesielt opptatt av?
- Jeg er spesielt opptatt av diskriminering i arbeidslivet. Mange
personer med minoritetsbakgrunn har vanskelig for f seg
en jobb. Hvis de fr jobb, er det ofte en jobb p et lavere niv
enn det de har utdannelse til. Dette m vi gjre noe med.
Arbeidsgiverne m forst at ikke bare
e barn leker
.
De m ikke vre s redde for inkludere mennesker med
ulike ideer, kunnskaper og tanker. Intoleranse skaper avstand.
Respekt knytter oss sammen.

V
Nr du sker jobb, m du skrive en sknad. Fortell kort om deg
selv og hvorfor du passer til akkurat denne jobben. Ikke skriv
mer enn en side.
Opplysninger om utdannelse og erfaring skal st i en cv. Den
kan se slik ut:

CV

Navn, adresse, telefonnummer (e-post)

Alder
Nasjonalitet
Sivilstand (gift, ugift, samboer, skilt +
hvor mange barn)

Hvor? Nr? Hvor lenge?

Begynn med den siste utdanningen.
g

Hvor? Nr? Hvor lenge? Hva gjorde du der?

Begynn med den siste jobben.
Hvor? Nr? Hvor lenge? Hvem arrangerte
kurset?
Skriv det siste kurset frst.

156

Sprk

Skriv hvilke sprk du kan flytende, meget

godt eller godt skriftlig og muntlig.

Annet

Andre opplysninger som arbeidsgiveren kan

vre interessert i, for eksempel: Hvilke dataprogrammer behersker du? Har du frerkort?
Har du noen spesielle hobbyer?

Referanser

Navn, telefonnummer og stilling til personer

som arbeidsgiveren kan kontakte for f vite
mer om deg. Fr du skriver noen opp som
referanse, m du sprre dem om det er i orden.

T
lnn

Lnn:

Normal arbeidstid i full jobb er

5 timer per uke. Da er
matpausene ikke regnet med. Hvis man jobber mer enn
40 timer, er det overtid. Nr man m jobbe overtid, skal man
ha hyere lnn (etter avtale med arbeidsgiveren).
Noen jobber deltid. Da jobber de mindre enn 37, 5 timer per
uke.
Man fr utbetalt lnn en gang i mneden. Den setter arbeidsgiveren inn p kontoen din i banken. Man fr ikke hele lnna.
Arbeidsgiveren m trekke fra det man skal betale i skatt frst.

t
Hvis man trenger jobb, kan man kontakte arbeidskontoret
.
Der

har de oversikt over ledige jobber. Man kan ogs f hjelp til
gjennom Aetat. Kontoret gir gratis hjelp bde til nordmenn og utlendinger. De har dessuten gratis kurs av forskjellige slag.

Noen arbeidskontorer har Der kan man ske jobb som

Det vil si at man fr jobb for en kortere periode. Det er ogs
mange private byrer som gir vikarjobber. jobbe som vikar kan vre
en god mte f arbeidserfaring og praksis p.
Hvis man mister jobben, m man kontakte Aetat for f rett til
i den tida man leter etter ny jobb.

r nettet

o
Her finner du adresse og telefonnummer til ditt nrmeste arbeidskontor.
o
o og

o
r er to private vikarbyrer.

o
Her finner du adresse og telefonnummer til ditt nrmeste

o
Her kan du f opplysninger om arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.

K
r
d
d
Generelt

Det
Det
Det
Det

som skjedde en gang.

som pleide skje.
som skal skje.
som kan skje ofte.

Da han kom til Norge, ville han jobbe som lege.

r han spiste frokost, hrte han alltid p radio.
g skal gi beskjed nr han kommer tilbake.
r man er syk, skal man ha sykepenger.

Subjunksjon og adverb

Da kan
e en og st frst i en leddsetning.
Eksempel: Hun kom til
e a hun var 3 r.
Da kan ogs

e et adverb og st frst i en helsetning. Her kommer verbet p plass 2.

1
2
a
mtte han lre seg norsk.
Han ville jobbe som lege.

v
kunne
ville
mtte
skulle
burde

s
kan
vil
m
skal
br

m
kunne
ville
mtte
skulle
burde

d
Fr kunne jeg ikke sprket.
Fr ville
de flytte.
Fr
de betale kontant.

N kan jeg det.

N vilde bo her.
N m de betale med kort.

UTTRYKK
n
- Jeg kan ikke komme p jobb i dag.
- Kan du gi en beskjed?
- Selvflgelig. Hva skal jeg skrive/si?
- Er Larsen til stede?

- Nei, dessverre. Kan jeg ta imot en beskjed?

159

Minigrammatikk
r
r
En helsetning er en selvstendig setning.
Hovedmnster

 
eller
  

Pablo
I dag
Hvem



 

kommer
har
har

han

Skal

dere

 

ikke
ikke
ikke



vrt
sett
kjpe

 

i dag.
i klassen.
boka mi?
mat

Verb str p 2. plass i en fortellende helsetning og i sprsml me d sprreord.

Subjektet str foran eller etter verbet. I sprsml uten sprreord kommer verbet frst.
e mnstre
a) Nr subjektet er et substantiv og str etter verbet, kommer ikke ofte foran subjektet:
Hvorfor
I dag

vil
har

ikke
ikke

Per
lreren

komme?
vrt
her.

b) Et trykklett pronomen som objekt, str foran ikke nr verbet er et enkelt ord:
Jeg
kjenner
henne ikke.



 
 


i dag?

r
En leddsetning er en del av en annen setning.

Hovedmnster
    !

De sier
De spr
De drar
De har en bil

at
hvorfor
fordi
Da
som

Pablo
du
de
han

"#$ %

$ %

ikke
ikke
ikke

kommer
vil kjpe
liker
kom
vil starte.

aldri

 !

! #&!'#

boka
seg

i dag.
i dag.
her.
hit, var det sn.

Spesielt om som-setninger:
Som str i stedet for et ord i setningen som flger. Som kan slyfes nr det ikke er subjekt.
De har en venn som liker oss.
De har en venn (som) vi liker.

(Vennen liker oss.)

(Vi liker vennen.)

De har en venn (som) vi skal bo hos.

(Vi skal bo hos vennen.)

Nr leddsetningen knyttes til et stedsord, kan vi ha ulike muligheter:

Vi liker byen som vi bor i (

Vi liker byen der ) i *+, (

r
. 0 1 230
,
+/ / +/4

knytter sammen helsetninger:

Hun dro til Troms, og der fikk hun jobb.

Han liker seg i Oslo, men han har ikke jobb.
Hun fler seg syk, s hun vil hjem.
Hun vil hjem, for hun fler seg syk.

Vi liker byen -)+, ) i *+, (

r
51 0 1 230
,
* / +/4

innleder leddsetninger:

De flyttet fordi de ikke fikk jobb.

Hvis du vil, kan du bo hos oss.
De kjpte en bil som ikke vil starte.
De spr om dere aldri har lekser.
Hun sier a 6 hun kommer.

8
71

@
9:;:<=>??> :AA

Hva sier du?

H v e m er det?
N r kommer du?
Hvor bor du?
Hvorfor kom du ikke?
Hvordan kommer du hit?
Hvilken dag kommer du?
Hvilket stoppested er det?
Hvilke dager gr du p kurs?
Hva slags klr trenger jeg?

a
m
Nr
Hvor
Hvorfor
Hvordan
Hvilken

Hvilket
Hvilke
Hva slags

Ikke noe.
n min.
a to.
I
.
g var syk.
Med buss.
n dag
t stoppested

Hvor adjektiv og adverb: Hvor stor, hvor gammel, hvor langt, hvor lenge, hvor ofte, hvor mange og flere:
Hvor stor er byen?
Hvor stort er huset?
Hvor store er

n by
t hus

Hvor langt er det til byen?

Hvor lenge skal du vre her?
Hvor mye betalte du?

v
n

FG

FG

Substantivene har tre kjnn: hankjnn, BCDE DD og HDIJIE DDK

Substantivenes kjnn har betydning for byningen og for byning av adjektiv og pronomen.

e under.

r
NOPPQR
LM

Hankjnn
Hunkjnn
Intetkjnn
Intetkjnn med

n stavelse

Entall

QU NQVN
ST

en

bil

et
et

dr
vindu
hus

bestemt
bilen
dra/dren W
vinduet
huset

i kan velge form. Formen med en er mer skriftlig og formell.

X

16

Flertall
ubestemt
bestemt
biler
drer
vinduer
hus

bilene
drene
vinduene
husene

`
YZ[Z\]^__^ Zaa

e
en
en
et

e
baker
stvel
barn

bakeren
stvelen
barnet

bakere
stvler
barn

bakerne
sty/ene
barna

r og noen andre ord

e

e
bcd

d p bcf
(Noen intetkjnnsord skal ha ba i bestemt flertall)

n del ord (i tillegg til enstavelses intetkjnnsord) fr ikke ghi i flertall.

rs
kl
k
Det gjelder noen enstavelses han- og hunkjnnsord: en j h m en n opm en q m ei tuq vvvm
r
lk
og det gjelder mange ord for penger og ml: en nhim en thnhim en twi m en franc, en x hom
z |}}~ z |
y {
y y

en feil

toj h

feilen

kl

feilene

en dollar dollaren

fem dollar

dollarene

tillegg er det en del vanlige ord som skifter vokal og har andre uregelmessigheter:
ei datter
ei mor
ei sster
en bror
en far
en bonde

k av

dattera
mora
sstera
broren
faren
bonden

bestemt form
bilen min
vennene dine
bilen til
i
naboene til
i
u
hovedstaden i

dtre

dc

sstre

dcc
dcc

cdc

cdcc

ei bok
ei hnd
ei natt
en fot
et tre

boka
hnda
natta
foten
treet

hender
netter

hendene
nettene
fttene

cd
dd

klr

ddc

klrne

t
ubestemt form
min bil
s venner
mange uker
noen naboer
hvilken by ... ?

Vi bruker hqnhtn form foran eiendomspronomen og

oftest foran preposisjoner som uttrykker at noe hrer
til en person eller et sted.
Vi bruker uhqnhtn form etter eiendomspronomen og
etter genitiv (se under).
s
t form bruker vi ogs etter ord som o hm tx hm
l p
os o
op
h og tw h g og etter hvilken og w q w qv

t g nytt
Vi bruker ogs ubestemt form nr vi presenterer ny informasjon,
og nr vi snakker om noe generelt:

har en hyggelig lrer. Vi trenger et bord. Vi m kjpe bker. Vil du ha kaffe?

Vi bruker bestemt form nr vi snakker om noe spesifikt og noe som er kjent.

t er klart
m eller a vi snakker om:
Jeg traff lreren. Var bordet dyrt? Vi kjpte bkene. Hvordan er kaffen?

uten artikkel

d for ting som ikke kan telles,

r normalt ikke artikkel:

Vi trenger mat, frukt og kaffe.

Vi

r artikkel nr vi tenker p et eksemplar:

Jeg kjpte en gammel bil. Jeg

r ei tante i

Nr substantivet er en del av
r vi oftest ikke artikkel:
n kjrer bil.

e bor p hybel.

n skrev (en) stil.

Nr substantivet forteller
n er lrer.

, mer enn et enkelt eksemplar,

n spiller gitar.

e kan vi velge:

a en person er,

n er tante til to barn.

Nr vi forteller

n personen er,

. Jeg kjenner en lrer.

r vi ikke artikkel:

n er tyrker.
r vi artikkel:

n er hindu.

n er en god lrer.

n er et geni.

Vi beskriver ofte et substantiv ved sette et annet ord foran.

t frste ordet forteller mer om det siste:
164

n tx fotballspiller.

t siste ordet er alts

en ferie:

ferie ferie

klr:

sommerklr, vinterklr, dameklr,

bilferie, en badeferie, en familieferie

klr,ferieklr

Noen korte ord trenger en e nr de skal st foran et substantiv:

e: en barnehage, barneklr, barnesko, juleferie, julefest, gutteskole
Ord som slutter p -sjon, -ning, -het, og en del andre ord, fr en s etter seg:
s: et informasjonskontor, en kjrlighetsfilm, en sportsbil, sportsklr, arbeidsklr
Det siste ordet bestemmer kjnn og byning av det sammensatte substantivet:
en barnefilm, et bamebord, ei barnelue.
Genitiv
Vi setter en s til substantivet for uttrykke at substantivet har eller eier noe.
Substantivet etter genitiv str alltid i ubestemt form: Karis bil, lrerens bker, hovedstad.

n
subjektsform
jeg
du
han
hun
den
det
vi
dere
de

objektsform

refleksiv objektsform

meg

deg
ham/han
henne
den
det
oss
dere
dem

seg
seg
seg
seg

seg

eieform

refleksiv eieform

min
din
hans
hennes
dens
dets
vr
deres
deres

sin
sin
sin
sin

sin

bruker vi som subjekt: kommer. Ellers bruker vi objektsformen: Se p

Den bruker vi om ting som er hankjnn og hunkjnn: en bil - den, ei hytte - den

16

Det bruker vi om ting som er intetkjnn: et hus - det, et bord

det

Vi bruker ogs det mer generelt: Det var hyggelig.

bruker vi nr subjektet og objektet er samme person: Han vasker seg.

eieform bruker vi nr subjektet eier objektet: Hun vil selge bilen sin-

e ogs side

Eieformene

Min, din, sin og

n bil
i klokke
t hus

s etter substantivet

n er min
Klokka er mi
Huset er
e er mine

n er vr.
Klokka er vr.
Huset er vrt.
Bkene er vre.

n er
Klokka er
Huset er
e er

Han
Han
Han
Han

solgte
solgte
solgte
solgte

bilen sin.
klokka si.
huset sitt.
bkene sine.

Pronomenet har samme form enten det str foran eller etter substantivet, eller alene:

min - min
er

t str etter substantivet i vanlig talesprk. I mer formelt sprk kan pronomenet

st foran substantivet. Det str ofte foran nr det har trykk: Det er mi
Nr substantivet str etter pronomenet, str det i

har det
form.

form. Nr substantivet er frst,

Ppekende (demonstrative) pronomen

Nr noe er et stykke borte:

Nr noe er nrt:

Ogs uten substantiv:

Den boka vil jeg kjpe.

Den bussen er vr!
Liker du det huset?
De vottene er fine.

Denne boka er mi.

Vi tar denne bussen.
Hvem eier dette huset?
Disse vottene er varme.

Denne er mi!
Hvor gr den?
Det er
fint!
Disse er fine!

166

(ei bok)
(en buss)
(et hus)
(flertall)

og

e brukes ogs mer generelt for eksempel til introdusere

Det

v
r

Hankjnn
Hunkjnn

ubestemt form,

bestemt form

en
ei
et

den
den
det
de

Flertall

n bil
n dr
hus
e biler

e bilen
e dra
e huset
e bilene

t fr vanligvis i intetkjnn og e
i flertall. Foran substantiv i bestemt form fr
adjektivet e artikkel den, det, de.
Intetkjnnsformen brukes ogs mer generelt
Jeg liker rdt. Jeg har lyst p noe godt spise.

e
e
Uten -t i intetkjnn:
en billig bil
ei billig dr
e
g hus
billige hus

en praktisk bil
ei praktisk dr
e
k hus
praktiske hus

en tysk bil
ei tysk dr
e
k hus
tyske hus

v p g
og k
og nasjonalitetsadjektiv
fr ikke i intetkjnn.

-tt i intetkjnn:
en ny bil
ei ny kpe
e
hus
nye gardiner

en bl bil
ei bl kpe
e
t hus
hus

en moderne bil
ei moderne kpe
et moderne hus
moderne gensere

v som ender p e er ubyd.

De heter det samme i alle former.

Sammentrekning i flertall:
en pen bil
pne drer

ei diger kake
e fjell

et gammelt hus
e venner

Adjektiv som ender p -er,

og n mister en
e i flertall og i bestemt form, og to like
konsonanter forenkles.

Liten og annen har spesiell hunkjnnsform og spesiell byning:

en
ei
et

den
den
det
de

n gutt
a jente
e hus
gutter

e gutten
e jenta
e huset
guttene

en annen dag
ei anna jente
et annet sted
e mennesker

den
den
det
de

e dagen
e jenta
e stedet
e menneskene

I noen faste uttrykk byes ikke adjektivet: De er glad i hverandre. De er lei av vinteren.

Hovedmnster
 

pen

flink

komparativ

superlativ

pen e
flink

penest
flinkest

Superlativ byes i bestemt form:

e
vennlig
morsom

Adjektiv fr

e i komparativ og

t i superlativ.

Han er den peneste gutten i klassen.

Dette er det peneste huset i gata.
Vi kjpte de peneste klrne i butikken.

e
vennlig e
morsomm e

vennligst
morsomst

Adjektiv p -lig og -som fr bare

t i superlativ.


  

e
positiv

komparativ

superlativ

positiv

komparativ

superlativ

god
liten
ung
lang

bedre
mindre
yngre
lengre

best
minst
yngst
lengst

ille
stor
gammel
tung

verre
strre
eldre
tyngre

verst
strst
eldst
tyngst

Vi bruker komparativ og superlativ nr vi sammenlikner.

    
          ! "  #$ %        '

  


  

 
  &
 
) *+ ) ,-.. / /00 1.+023 /45 678 4*9 /0 :; /. ) ,-.) ,
) *+ /**/. 1.+023 /45 6
<
Er (
(
>?@
er den strste byen i Norge.
=

n ganger bruker vi %  i komparativ og %  i superlativ


!   ! %" 
% 
A er  glad i

  % C %  !  "!  F
% G C H" 
B C
   %  " " !

 DE 


 D
 

 D
D




De er %  glad i

 ! %"

!

enn i 

Vi bruker ulike ord foran substantiv som kan ha flertall,

og foran substantiv som ikke kan telles
IJKL MNM OPQ

mange biler
f biler
noen biler
ingen biler

flere
frre

Superlativ kan ha bestemt form de D

IJKL MNM OPQ

superlativ
flest
frrest

mye trafikk
lite trafikk
noe trafikk
litt trafikk
ikke noe trafikk

 
   % 
  R  & 
 

av

mer
mindre

superlativ
mest
minst

" !!  
D

TU
S

]
VWXWYZ[\\[ W^^

r
Preposisjoner str foran et substantiv eller et pronomen og viser forholdet mellom
substantivet og pronomenet og resten av setningen:
_`ab ca
_`a
lc

ff cg
j ca k _`abca ff cg `ab cg j ca k
de
e hi d
de
hi d
_`a

snakket om oss.
snakket med oss.
lc
kommer om ei uke.
kommer i neste uke.

Preposisjoner uttrykker sted:

i skuffen, p bordet, bak huset, foran bilen, over sofaen, under bordet, fra byen, til dem
(Se ogs side 42 og 105.)
Preposisjoner uttrykker tid:
om sommeren, til sommeren, i sommer, i denne uka, p fredag, om ei uke, for (ei uke) siden
Ved navn p dager bruker vi oftest p, men navn p dager uten preposisjon er ikke uvanlig:
De kommer (p) fredag.
I brukes ved perioder: De har vrt her i ei uke. De skal vre her i ei uke.
For - siden brukes om tidspunkt i fortida: De kom for ei uke siden.
Om brukes om tidspunkt i framtida: De skal dra om ei uke.
Om bruker vi ogs om noe som gjentar seg: Jeg trener om fredagen. Det er kaldt her om vinteren.
Til kan brukes om framtid: De skal flytte til vinteren.
I kan brukes om den nrmeste rstida: Det har vrt kaldt her i vinter.
(Se ogs side 79 og 151.)
Preposisjoner uttrykker tilknytning:
bilen til Kari, foreldrene til Anne, husene p stedet, innholdet i boka

e uttrykk
Mange preposisjoner er en del av et fast uttrykk:
ved siden av, i nrheten av, p grunn av, til hyre for, sammen med, i stedet for

no
m

w
pqrqstuvvu qxk

Adverbet forteller om verbet. Ofte sier adverbet

Jeg kommer

z
y

Jeg kommer

z{
y

og

~{
|}

handlingen skjer:

Mange stedsadverb har to former, n ved verb som forteller om bevegelse,

og n nr man er p et sted:
Hun gikk

inn

Hun er

inne
~{
|} y

Mange adverb som forteller

~
~

~{

ned

nede

~{

|
|

der

noe skjer, er lik intetkjnn av adjektiv:

(Adjektiv)
Adverb
(Han er pen. Huset er pent. De er pene.)
Han synger pent. De synger pent.
Adverbene byes ikke i kjnn og tall. De str vanligvis etter hele verbet
og etter objektet i en setning:
Jeg har kjrt bilen

yy

Vi skal sende barna


|

Noen adverb sier noe om hele innholdet i setningen. De str vanligvis etter frste del av verbet:
Jeg kan

komme i dag. Vi fr ~

fri. Vi har { sett Nord-Norge.

I leddsetninger str disse adverbene foran verbet.

e side

Komparativ og superlativ
Noen adverb har
Han y

v og

{ {

{ 
y
yy
y y
y }

godt - bedre - best

{ ~ z z z  { { z z z {  { z
z 

gjerne - heller
- helst
z

y }

{
y

~
|




{ ~ z

z ~
y
y } |
|
y yy | y
y } |
|
y

() spise, () lese.

e

Vi bruker infinitiv uten etter modalverb (se side 174):

Infinitiv med bruker vi etter andre verb og etter preposisjoner:

Vi

Imperativ er lik infinitiv minus -e: Spis mer frukt! Les kapittel 2! Smil!
Vi kan bruke imperativ nr vi nsker at noen skal gjre noe.
Presens
Preteritum
Perfektum
Futurum

Jeg spiser n. Jeg spiser ofte p restaurant.

Jeg spiste klokka to.
Jeg har spist. (Jeg er ikke sulten.)
Jeg skal spise om en time.

Pluskvamperfektum
Fortidsfuturum

Vi hadde spist da de kom.

Vi skulle spise da de kom.

(Ferdig fr noe annet i fortida.)

(Framtid i forhold til noe i fortida.)

Hovedmnstre
infinitiv preteritum perfektum
vaske vasket
lese
leste

har vasket De fleste med to konsonanter byes i gruppe 1.*

har lest
De fleste med n konsonant byes i gruppe 2.

leve
bo

har levd
har bodd

levde
bodde

Verb med v, g eller ei (leve, lage, pleie) kan f -de og -d.

Mange verb som slutter p andre vokaler enn e, fr -dde og -dd.

* Disse kan byes med -a i preteritum og perfektum: vaska - har vaska.

Det er ganske vanlig i muntlig sprk.

172

Mange verb har en byning som bare m lres:

be
ba(d)
har bedt
Se liste p side 174.
drikke
drakk
har drukket

eller
Preteritum bruker vi om noe som er slutt
- ofte p bestemte tider:

kom klokka

De
gr.
Hun studerte norsk i Amerika.

Perfektum bruker vi nr vi ikke sier nr.

Vi er opptatt av konsekvensen:
Hun har kommet. (Hun er her.)
De har flyttet. (De bor ikke her lenger.)
Hun har studert norsk. (Hun kan det.)

Perfektum bruker vi ogs om ntid, nr en situasjon har begynt i fortida:

Hun har studert norsk i et r. (Og gjr det n.)
De har bodd her i fem r. (Og bor her fremdeles.)
Vi har oftest preteritum i setninger med adverb/preposisjonsuttrykk som
forteller om et tidspunkt i fortida: i gr, i flor, for - siden, fr, da.

Vi bruker ofte presens nr vi snakker om framtid. Det gjelder srlig ved verb
som forteller om bevegelse eller forandring:
De kommer snart. Det blir varmere i mai.
Vi kan bruke skal med infinitiv nr vi forteller om en plan:
Vi skal flytte. Jeg skal kjpe mat.
Ellers bruker vi ofte kommer til : Det kommer til g bra. Jeg kommer til savne dere.
Vi kan ogs bruke andre modalverb enn skal: Det vil bli vanskelig. De m dra snan.

Modalverbene brukes mest i presens og preteritum:

infinitiv

( skulle
ville
mtte
burde
kunne

skal
vil
m
br
kan

preteritum
skulle
ville
mtte
burde
kunne

m kan brukes om fortid: De mtte ut.

De kunne ikke norsk. De ville ikke

m kan uttrykke hflighet og nsker:
Kunne jeg f snakke med ...?

Verbene kan brukes alene, spesielt sammen med uttrykk som forteller om bevegelse til et sted.
Ellers kommer det infinitiv uten etter modalverbene:
Jeg m hjem.
Jeg skal p ferie.
Jeg vil inn.
Jeg kan litt tysk.

Jeg m dra hjem.

Jeg skal f ytte.
Jeg ville vre her.
Jeg kan snakke tysk.
Jeg kunne ikke komme.
Dere kan ta fri.
Du burde ta tran.

t er ndvendig.
t er en plan.
t var et nske.
e jeg har lrt.
t var ikke mulig.
e fr lov.
t er bra.

e ver

infinitiv

preteritum

perfektum

ba(d)
ble
dro(g)
drakk
falt
fant
forsto (d)
fortalte

har
har
har
har
har
har
har
har
har
har
har
har
har
har
har

be
bli
dra
drikke
falle
finne
forst
fortelle
f
gi
gjre
g
hjelpe
holde
komme

fikk
ga(v)
gjorde
gikk

hjalp
holdt
kom

bedt
blitt
dratt
drukket
falt
funnet
forsttt
fortalt
ftt
gitt
gjort
gtt
hjulpet
holdt
kommet

legge
ligge
lpe
se
selge
sette
si
sitte
skrive
sove
0

sta
ta
treffe
vite
vre

la
l
lp
s
solgte
satte
sa
satt
skrev
sov
sto(d)
tok
traff
visste
var

har
har
har
har
har
har
har
har
har
har
har
har
har
har
har

lagt
ligget
lpt
sett
solgt
satt
sagt
sittet
skrevet
sovet
sttt
tatt
truffet
visst
vrt

Norsk har mange valgfrie former. Langt fra alle er tatt med her.
Dette er en minigrammatikk. For mer omfattende forklaringer vises til Kirsti Mac Donald:

grammatikk for fremmedsprklige. Cappelen.

I denne ordlista kan du finne ut om ordene i lreboktekstene er

substantiv, adjektiv eller verb, og hvordan ordene byes. Ord og
uttrykk for vrig finner du i egne ordlister, der alle ord og uttrykk
er oversatt til flere sprk.
er
opp
bil/en (hankjnn: en bil - bilen - biler - bilene)
stue /a el. -en (hunkjnn: stue - stua eller stuen - stuer - stuene)
vindu/et (intetkjnn: vindu - vinduet - vinduer - vinduene)
hus/et, - , -ene (intetkjnn: hus - huset - hus - husene)
b er
opp
snakke, -et (snakke - snakker - snakket - har snakket)
(eller: snakke - snakker - snakka - har snakka)
lese, -te (lese - leser - leste - har lest)
v er
slik:
pen, -t, -e (pen - pent - pene)
billig, -, -e (billig - billig - billige)
e
tre/et, trr, trrne
g, gikk, har gtt
tykk, tykt, -e

r skrives

I tillegg finnes det andre tillatte byningsformer som ikke er tatt med i
denne ordlista.
I ordlista finner du ogs markering av trykk med lang eller
lege - legge
Trykk og vokallengde kan variere noe i ulike deler av landet.
Tallet etter ordene viser til et kapittel der ordet er brukt.

t vokal:

A
t 1
n
ake -te
aktiv -t -e 9
n 9
/met 10
all alt, alle 4
- -e 1
annen annet, andre
n 1
ansette ansatte, har ansatt 1
to ansatte 1
- -e
t 1
-et
n 1
t 1
t 9
-e -ne 9
av g til 8
n
t
n
n 1
B
t 9
-et
t 1
-te 1
n
n 1
n 1
t 1
n
n 1
best, se god

d bedring 16
-nte 1
n 8
-et 1
-et 5
Beklager 5
n 1
se god
Hva liker du best? 7
-te 1
-te 5
besk/et, komme p besk 13
e -te 8
-te 6
-dde 2
Det betyr mye 15
t 8
n
t
n 8
- -e 6
n 1
-t, -e 10
ble, har blitt/er blitt 3
bli med 6
Det blir 52 kroner 6
a el. -en 9
n 15
bl, -tt, -/(e) 6
blse, -te 7
bo, -dde 1
bod/en 14
bok/a el. -en, bker, bkene 4
bokhylle/a el. -en 4
bord/et 3
bratt, -, -e 11
bred, -t, -e 8
bredde/n 11
brev/et 3
bror/en 3

bruke, -te 6
brukte ting 14
brd/et 3
brdskive /a el. -en 3
brke, -te 14
bursdag/en 13
buss/en 8
butikk/en 2
by/en 8
bygrd/en 14
bytte, -et 8
brste, -et 4
bde - og 5
C
cirka 4
cola/en 5
D
dag/en 4
i dag
dame /a el. -en 3
datter/a el. -en, dtre, dtrene 3
deilig, -, -e 7
dekke, -et 3
dele ut, -te 10
deprimert, - , -e 10
diskriminering/en 17
diskutere, -te 12
do/en 14
dra, dro, har dratt 4
drikke, drakk, har drukket 1
drive, drev, har drevet 9
drmme, -mte 14
dugnad/en 9
dum, -t, -mme 3
dusje, -et 4
dyr, -t, -e 6
dyrke, -et 11
d, dde, har ddd 13

177

 e

drlig,.- , -e
drlig vr 7
drlig tid 9

egg/et 3
ekspeditr/en 8
elendig, - , -e 16
elev/en 12
elske, -et 8
elv/a el. -en 8
engasjert, - , -e 17
engelsk, -, -e 2
ensom, -t, -mme 9
eple/t 3
e-post/en 5
1
er (se
etasje/n 9
ettermiddag/en 8
etterp 4




fabrikk/en 4
fag/et 12
familie/n 3
fantastisk, - , -e 11
farfar/en 13
farge/n 6
farmor/a el. -en 13
fast, -, -e 8
fastlege/n 16
favoritt/en 12
feber/en 16
feire, -et 13
ferdig, -, -e 3
ferie/n 8
fersk, - , -e 6
fest/en 13
festdag/en 9
festival/en 8

fetter/en 9
film/en 17
fin, -t, -e 2
finne, fant, har funnet 11
fiske, -et 8
fjell/et 11
fjor, i fjor 9
fjord/en 11
flaske
/a
el.
-en
flink, -t, -e 2
flott, -, -e 8
flyktning/en 9
flytte, -et 9
for - siden 9
for, konjunksjon 8
for varmt 7
For et vr! 7
foran 4
foreldremte/t 12
forelsket 13
forkjlelse/n 16
forkjlet 16
forskjellig, -, -e 17
forslag/et 12
forst, forsto, har forsttt 2
forsyne seg, -te, 15
vre forsynt 15
forske, -te 12
fortau/et 7
fortelle, -talte, - talt 9
fot/en, ftter, fttene 7
fotballkamp/en 9
fri, -tt, -e 5
ha fri 12
fridag/en 15
frimerke/t 3
friminutt/et 12
frisk, -t, -e 16
fritid /a el. -en 9
frokost/en 3

fryse, frs, har frosset 7

fdselsdag/en 10
fdselsdato/en 16
fdt, jeg er fdt i ... 17
fle seg, -te 10
flge, fulgte, har fulgt 4
f, fikk, har ftt 4
3

G
galleri/et 8
gammel, -t, gamle 3
Hvor gammel ...?
gang/en, noen ganger 3
gang/en 9
garasje/n 14
gardin/et 14
gate /a el. -en 16
gave/n 15
genser/en 6
gi, ga, har gitt 4
gift 3
gifte seg, -et 13
gjelde, gjaldt, har gjeldt 14
gjenta, -tok, har -tatt 2
gjerne, heller, helst 4
gjest/en 13
gjre, gjr, gjorde, har gjort 1
gjre vondt 4
gj re det pent 9
glad, - , -e 9
glad i 3
glass/et 3
glatt> _ > _e 7
glede seg til, -et 15
glemme, -mte, 6
god, -t, -e 3
god, bedre, best
gratulere, -te 13
grovbrd/et 6
grnn, -nt, -e 7

gr, -tt, -/(e) 6

gul, -t, -e 7
gulrotsaft/a el. -en 10
gulv/et 10
gutt/en 3
gym/men, gymnastikk/en 12
gy, ha det gy 16
g, gikk, har gtt 1
g med lue 7
g p ski 7
gr, i gr 9
grd/en 14

ha, hadde, har hatt 2

ha det travelt 9
ha fri 5
ha lyst p 3
ha lyst til 6
ha rd til 8
ha vondt 5
hage/n 14
hals/en 16
halv, -t, -e 9
handle, -et 4
hanske/n 6
hard, -t, -e 12
heis/en 14
hel, -t, -e 6
heldagsjobb/en 17
helg/a el.-en 9
heller, se gjerne
- ikke jeg heller 8
hente, -et 3
hete, het/te, har hett 1
hilse, -te 2
historie/n 10
hjelp/en 3
hjelpe, hjalp, har hjulpet 4
hjelpepleier/en 2

hjem, dra hjem 4

hjemland/et 9
hjemme, vre hjemme 3
hjemmearbeid/et 9
hjerte/t 16
hode/t 16
holde, holdt, har holdt 9
holde seg i form
hoste, -et 16
hotell/et 8
humr/et 10
hus/et 10
huske, -et 12
hver, -t 9
hverandre 3
hvilken, -ket, -ke 6
hvit, -t, -e 7
hvor 1
hvor gammel 3
hvor lang tid 8
hvor mange 3
hvor mye 6
hvordan 2
hygge/n 15
hyggelig, - , -e 2
hytte /a el. el. -en 11
hre, -te 8
hst/en 7
hy, -t, -e 8
hytid/a el. -en 15
hpe, -et 7
hr/et 4

ide/en 10
ikke s verst 2
ille, verre, verst 14
ingenir/en 9
inkludere, -te 17
innebandy/en 9

innland/et 11
instrument/et 9
interessert, - , -e 10
internasjonal, -t, -e
intoleranse/n 17
invitasjon/en 13
invitere, -te 8

jente /a el. -en

jobb/en 4
jobbe, -et 2
jogge, -et 16
journalist/en 17
juice/n 3
jul/a el. -en 15
julaften/en 15
julegave/n 15
julekort/et 15
julekveld/en 15

kaf/en 5
kaffe/n 2
kakao/en 3
kake /a el. -en 6
kald, -t, -e 7
kamerat/en 12
kamp/en 12
kan (se
kantine /a el. -en 4
karakter/en 12
kilometer/en 11
kiosk/en 3
kirke /a el. -en 8
kjede seg, -et 9
kjedelig, -, -e 16
kjeller/en 14
kjenne, -nte 9
kjreste/n 13










kjkken/et 14
kjpe, -te 3
kjpesenter/et 6
kjre, -te 4
kjtt/et 15
klage, -et 15
klar, -t, -e 3
klasse/n 2
klassekontakt/en 12
klasserom/met 12
klima/et 11
klokke /a el. -en 5
klr, klrne 1
knytte, -et 17
kode/n 8
koffert/en 14
koke, -te 3
kokk/en 15
kollega/en 10
komfyr/en 3
komme, kom, har kommet 1
kommune/n 9
konferansetime/n 12
konsert/en 15
kontant 8
kopp/en 3
kor/et 9
kort, - , -e 7
kort/et 6
kose seg 15
koselig, - , -e 8
koste, -et 3
krangle, -et 3
kriminalitet/en 14
krone /a el. -en 3
kropp/en 16
kroppsving/en 12
kryss/et 11
kuldegrad/en 7
kunde/n 5



kunne, kan, kunne, har kunnet 2

kunnskap/en 17
kvadratmeter/en 14
kvalm, -t, -e 16
kveld/en 8
kyst/en 8
klrabistappe /a el. -en 15
L
lage,-et 3
laks/en 8
lammekjtt/et 15
land/et 11
lande, -et 9
lang, -t, -e 7
lapp/en 12
lav, -t, -e 17
ledig, -, -e 16
legesenter/et 16
legevakt/a el. -en 16
legge, la, har lagt 4
legge seg 5
leilighet/en 9
leke, -te 4
lekse /a el. -en 4
lenestol/en 4
lengte etter, -et 9
lese, -te 1
lett, - , -e 9
leve, -de 7
ligge, l, har ligget 4
lik, i like mte 2
Hk, -t, -e 13
Uke, -te 6
Hten, lita, lite, sm 8
mindre, minst
litt 2
liv/et 10
loft/et 14
loppemarked/et 14

lue, /a el. -en 7

lukte, -et 15
lunsj/en 4
lykkelig, - , -e 9
lyne, -te 7
lys, - t, -e 7
lyskryss/et 11
lyst, ha lyst p 3
lyst, ha lyst til 16
lre, -te 2
lrer/en 2
lpe, lp, har lpt 12
lpet, i lpet av 17
lne, -te 8

mage/n 10
male, -te 9
mamma/en 3
mann/en, menn, mennene 3
mark/a el. -en 11
mas/et 15
massevis 11
mat/en 9
matpakke /a el. -en 4
matte/n - matematikk/en 12
medisin/en 10
mekanikk/en 10
melk/a el. -en 3
menneske/t 4
merkelig, -, -e 15
middag/en 4
midnattssol/a el. -en 11
milj/et 17
mindre, se liten 14
minne/t 13
minoritetsbakgrunn/en 17
minutt/et 12
moderne, -, - 9
mor/a el. -en, mdre, mdrene 12

%
 !"#$

i morgen 8
n
i morges 12
-mme
n 10
museum museet, museer, museene 8
n
14
n 15
mbler 13
e se mor 1
mrk
e
e 5
1
mte, i like mte 2
mtte, m, mtte, har mttet 5
N
nabo/en 8
natt/a el. -en, netter, nettene 11
natur/en 9
naturlig, -, -e 14
navn/et 3
niv/et 17
nordmann/en, -menn 9
nordnorsk, - , -e 11
normal, -t, -e 6
norskkurs/et 1
ny, -tt, -e 9
nydelig, -, -e 8
nysgjerrig, - , -e 3
nrhet/en, i nrheten 8
ntt/a el. -en 6

oldebarn/et 13
onkel/en, onkler 15
oppfrsel/en 12
oppleve, -de 11

opptatt av 17
oppvaskmaskin/en
oppvokst, vokse o
orden/en 12
i orden 5
ordne seg, -et 13
orke,-et 16
P
pakke/a el. -en
papirarbeid/et 1
pappa/en 3
parkeringsplass/en 6
passe, -et 6
pen, -t, -e 6
person/en 17
pils/en 5
pinnekjtt/et 15
n 1
n 8
pleie, -de 15
politikk/en 17
politisk. -. -e 17
populr, t. -e 11
pose/n 6
positiv, -t. -e 13
postkontor/et 10
postnummer/et 3
potet/en 15
prate, -et 9
presang/en 13
pris/en 14
problem/et 16
prve.-de. -d 6
prverom/met 6
pusse, -et 4
plse /a el. -en 3
radio/en 14

R
rask, -t, -e 6
redd, - , -e 10
regel/en, -gler 14
regn/et 7
regne, -et 7
regning/en 10
reise, -te 8
reparere, -te 10
representant/en 17
resepsjon/en 17
respekt/en 10
restaurant/en 2
rett, ha rett 13
rik, -t, -e 13
ringe, -te 5
ro/en, ta det med ro 8
rollemodell/en 17
rom/met 8
rundstykke/t 6
rydde, -et 4
rygg/en 17
ryke, -te 10
rd, ha rd til 8
S
sak/en 12
salami/en 3
salg/et, p salg 6
salte, -et 15
samboer/en 13
sammen, snakke sammen 1
sant, -, sanne 2
ikke sant?
savne, -et 13
se, s, har sett 1
sekk/en 4
selge, solgte, har solgt 14
selger/en 6

181

,
&'()*+

sen, -t, -e 8
sende, -te 15
seng/a el. -en 14
sentralstasjon/en 8
sette, satte, har satt 12
nedsatt 12
si, sier, sa, har sagt 4
sikker, -t, -kre 16
sint, -, -e 14
sitron/en 5
sitte, satt, har sittet 3
sjalu, - , - 3
sjarmerende, -, - 11
sjef/en 5
sjokolade/n 3
sj/en 14
skal, se skulk 5
skap/et 3
skape, -te 17
ski/a el. -en, -, 7
g p ski 7
skilt, vre skilt 13
skilt/et 11
skinne, -nte 7
skive /a el. -en 3
skjerf/et 6
skjre, skar, har skret 3
skog/en 11
skole/n 4
skolekor/et 9
skolesekk/en 4
skrive, skrev, har skrevet 1
skrive under 12
skulle, skal, skulle, har skullet 5
skynde seg, -dte 12
skyte /a el. -en 7
slappe av, -et 10
siken, -t, -tne 10
slutt, til slutt 13
sl, slo, har sltt 8
./
-

smrbrd/et 5
sm - se liten 11
snakke, -et 1
snill, -It, -He 8
sn, - dde, -dd 7
sn/en 7
sofa/en 4
sokk/en 7
sol/a el. -en 7
sole seg, -te 7
sommer/en 7
sommerferie/n 8
sove, sov, har sovet 1
soverom/met 9
spennende, -, - 15
spesiell, -It, -Ile 15
spille, -te
spise, -te 1
sport/en 9
sprre, spr, spurte, har spurt 3
sprsml/et 12
stasjon/en 8
sted/et 9
i stedet 12
steke, -te 3
stelle, -1te, 9
sterk, -t, -e 13
stille, -, - 14
stol/en 14
stor, -t, -e 3
stor, strre, strst
streng, -t, -e 12
stress/et 15
stresset, - , -e 9
streve, -de 12
strmpebukse /a el. -en 7
studere, -te 14
stue /a el. -en 4
stykke/t, fem stykker 6
strre, strst, se stor 14

strrelse/n 6
stvel/en, -vler, -vlene 7
stvsuge, -et 10
st, sto, har sttt 4
st opp 5
sulten, -t, -ltne 4
sunn, -nt, -e 10
sur, -t, -e 7
svar/et 5
svette, -et 7
syk, -t, -e 10
sykehj em/met 10
sykehus/et 17
sykepleier/en 10
sykkel/en 14
syltety/et 3
synd, det er synd 8
synes, syntes, har synes 14
synge, sang, har sunget 9
snn, -nt, -e 7

T
ta, tok, har tatt 5
ta det med ro 8
ta med seg 12
ta p seg 7
det tar tre timer 8
tablett/en 10
tak, f tak i 14
tale/n 13
tallerken/en 3
tanke/n 17
tann/a el. -en , tenner, tennene 4
tannlege/n 2
tante /a el. -en 15
taxisjfr/en 2
te/en 5
teater/et 17
tenke, -te 3
teppe/t 4

6
012345

n
e
e
. n
tilbud 6

time/n 8
bestille time 16
ting/en 14
tjene, -te 10
tordne, -et 7
torg/et 11
tradisjon/en 15
tradisjonell, -lt, -lle 15
tran/en 9
trapp/a el. -en 14
travel, -t, -vie, ha det travelt 4
tre/et, trr, trrne 14
treffe, traff, har truffet 15
trene, -te 9
trenge, -te 3
trening/a el. -en 12
treningsstudio/et 16
trist, -, -e 9
trives, -des 10
tro, -dde 13
trygghet/en 9
trst/en 10
trtt, - , -e 4
tur/en 3
turist/en 11
tv/en 14
tvilling/en 13
tykk, -kt, -e 7
tynn, -nt, -e 7
trke, -et 15
trr, -rt, - e l l
trst, -, e 5
tke /a el. -en 7
U
uke/a el. -en. 16

ulik, -t, -e 17
ullongs/en 9
ullsokk/en 7
ung, -t, -e 13
universitet/et 17
Unnskyld! 2
utdanne, -et 10
utdannelse/n 9
utenlandsk, -, -e 15
utested/et 11
utland/et 14
utsikt/en 14

V
vaffel/en, -fier, -flene 9
vanlig, - , -e 3
vann/et 5
vanskelig, -, -e 7
variere, -te 11
varm, -t, -e 5
varme, -et 7
vaske,-et 1
vei/en
n vei 8
sprre om veien 11
a er i veien? 16
veie, -de 8
vekke, -et 12
vekkerklokke /a el. -en 8
velge, valgte, har valgt 12
Velkommen! 1
venn/en 3
vente, -et 5
verksted/et 10
verre, verst se ille
ikke s verst 2
vet, se vite
videregende skole 17
vikariat/et 17
viktig, - , -e 9

ville, vil, ville, har villet 3

vind/en 7
vindu/et 3
vinter/en 7
virke, -et 14
vise, -te 6
vite, vet, har visst
voksen, -t,
e 10
vondt, gjre vondt 4
ha vondt 5
vr/et 7
vre, er, var, har vrt 1
Vr s god! 5
vr/en 7

konomi/en 10
y/a 11
yeblikk/et, Et yeblikk! 3
8

A
r/et, - , rene/ra 3
rstid /a el. n 7

:;
9

<

P vei er et begynnerverk i norsk. Verket er en grundig revisjon

av
vei fra 1999.
<

Lreverket bestr n av:

Tekstbok
k med lytte-cd

Ordlister
P vei nettsted med varierte og selvinstruerende interaktive
velser
Lrerens bok med ekstra oppgaver, fasit, undervisningsopplegg og forslag til prver
Lrer-cd-er med uttale-, struktur- og lyttevelser
Denne nye utgaven er tilrettelagt for undervisning p Spor 2 og
og samfunnskunnskap for voksne
3 etter den nye
innvandrere (2004), niv 1 og 2.
?@ A
B CDE

I
F EG@H

>

<

vei gir en systematisk og trinnvis innfring i norsk vokabular

og sprkstruktur og formidler nyttig samfunnsinformasjon.
Lreverket er enkelt bruke bde for kursdeltakere og lrere.

<

<

Forfatterne har ogs utgitt lreverkene Stein p stein og Her p

berget, som er beregnet for kursdeltakere med mer kjennskap til
norsk. Forfatterne underviser ved Institutt for lingvistiske fag
ved
t i Oslo.